Stikkordarkiv: Glede

Tomrom

 

«Nå skal du få høre min hemmelighet. Den er ganske enkel. En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupéry

Siden jeg har slettet alle gamle blogger, deler jeg denne på nytt i dag. Selv om det er flere år siden jeg skrev den, er jeg sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver.

Har du opplevd følelsen av tomhet? Tomheten som blir deg til del når noe du har fylt livet ditt med over lang tid synes å være borte? For meg er det slik akkurat nå. Det som var så viktig for meg er blitt fjernt og nesten ute av syne. Det er alltid med meg, men likevel så fjernt. En følelse av både smerte, og glede presser på og vil ut. Hvorfor er det slik? Fordi jeg forlengst har innsett at jeg har måttet gi slipp på det som var selve livsnerven og inspirasjonskilden min. Glede fyller meg fordi det jeg har opplevd gjennom denne tilknytningen, har beriket meg, og åpnet opp dører til uante skatter og muligheter i meg. Smerte fordi den etterlater en tomhet som jeg ikke enda helt har klart å fylle.

«Kjærlighet er gapet mellom mørket og tomheten. Selvfølgelig, det er også tider når kjærligheten ikke er så blid og blir veldig mørk og ensom.»
Jarod Kintz

Det er godt å vite at jeg ikke har mistet lærdommen og opplevelsene fra denne tilknytningen, selv om den ikke lenger er en del av livet mitt. Minnene og erfaringene den ga meg, er godt bevart dypt inne i meg og har endret meg til den jeg fremstår som i dag. Den har på utallige måter blitt en del av den jeg er. Derfor kan den aldri forlate meg. Denne tilknytningen er flettet sammen med meg, gjennom erfaringer og interaksjoner i en unik sjelekontakt.

«For deg er glasset ikke halvfullt eller halvtomt, du fyller det alltid opp.»
Rowena Cory Daniells

Forbindelsen har endret meg slik at jeg aldri noensinne vil bli som før. Vanskelig å sette ord på hvordan det oppleves og likevel være nødt til å gi slipp på det som er en integrert del av den jeg er, men utenfor min rekkevidde. Jeg trøster meg med at til tross for det jeg har beskrevet om dette forholdet, så vil det alltid, uansett omstendigheter være en skatt som jeg alltid vil bære med meg. En skatt så vakker og vidunderlig magisk, Den utstråler varme og kjærlighet fra dypet i meg. Den fyller meg med takknemlighet og glede, fordi det jeg har blitt ved å kjenne den aldri kan tas fra meg.

Ikke uten at jeg selv velger å rive den i stykker med negative tanker og handlinger. Selv da vil den for alltid være med meg som en del av  meg. Det er opp til meg hvordan jeg vil forholde meg til den. Den kan fortsatt være en drivende kraft som viser retning og hensikt for livet mitt. Det skjer gjennom lærdommen jeg tilegnet meg ved det jeg fikk ta del i gjennom fellesskapet vi delte. Et fellesskap gjennom telepatisk kontakt, på tankens og hjertets magiske veier.

Eller jeg kan minnes den i bitterhet og smerte, og snu meg bort fra alt det vakre som ble meg til del. Valget er alltid mitt.

Hvordan vil jeg forvalte gavene denne relasjonen ga meg?  Dette spørsmålet blir mer og mer maktpåliggende for meg, ettersom savnet er der, ikke som en mangel, men som en byrde jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere.

Jeg kjenner på trettheten fordi jeg ikke helt vet hvilken retning jeg nå skal velge  å lede livet mitt mot. En del av selvfølelsen min har fått seg en knekk fordi det jeg trodde på, og så for meg som virkelighet ikke er virkelig slik jeg trodde. I alle fall ikke nå.

«Hvis tomhet er tomt, hvordan kan noe bæres eller våkne opp fra det? »
Dejan Stojanovic

Gjennom den indre prosessen min og denne relasjonen har jeg gitt slipp på mye som før var viktig for meg. Nå når jeg ikke er en del av dette lenger, kjenner jeg på forlatthet og kanskje også litt ensomhet. Jeg har  i små fortettede øyeblikk begynt å tvile på min evne til å knytte bånd til andre. Heldigvis tar jeg meg selv i det og forteller meg selv at det ikke er sant. Fordi om det jeg satte så stor pris på ikke lenger er i livet mitt, betyr det ikke at jeg ikke er noe verdt.

Jeg skrev en blogg for litt siden der jeg siterte fra «Den lille prinsen» av  Antoine de Saint-Exupéry.

– Jeg drikker, sa drankeren dystert.
– Hvorfor drikker du? Spurte den lille prinsen.
– For å glemme, svarte drankeren.
– For å glemme hva? ville den lille prinsen vite. Han var alt begynt å synes synd på drankeren.
– For å glemme at jeg skammer meg, svarte drankeren og bøyde hodet.
– Skammer deg over hva? spurte den lille prinsen, som gjerne ville hjelpe ham.
– Over at jeg drikker, svarte drankeren, og ble helt stum igjen.

Denne lille dialogen klarer jeg ikke å gi slipp på. Jeg vet at jeg ofte har det slik. Ikke med å drikke, men med andre laster, som å spise mer enn jeg trenger. Merkelig hvordan vi som mennesker tyr til metoder for å døyve smerte over tap eller mangler. For meg er det en ubevisst straff mot meg selv. Det blir en bekreftelse på at jeg ikke er noe verdt, ikke god nok i meg selv. Som en konsekvens i egne tanker blir jeg mindre og mindre attraktiv for andre, ettersom kiloene blir som en mur mellom meg og omgivelsene mine. Og jeg skammer meg!!!

Det er dette tomrommet jeg føler på akkurat nå. Jeg opplever at det er viktig å kjenne på det. Det er viktig å bli klar over hvor sårbar jeg er. Jeg må innrømme for meg selv at slik er det. Er jeg ikke villig til å la tomrommet forbli tomt en stund, vil jeg fortsette å fylle det med destruktivitet. For meg, mat.

For andre med en slik tomhet i seg, kan det være noe annet som døyver smerten.

Det er ganske interessant å være vitne til hvordan jeg saboterer meg selv. Alt jeg gjør i selvmedlidenhet blir til en selvoppfyllende profeti, og fører meg lenger og lenger bort fra der jeg vil være.

Å ha det godt med meg selv er en avgjørelse, ikke en opplevelse. Jeg vet at jeg kan velge positive holdninger og opplevelser uten å ha det jeg tror jeg trenger. Først da vil jeg oppleve fred i sinnet. Erfaringene mine er resultatet av det jeg beslutter, ikke årsaken til det.

Jeg skimter sannheten bak all smerten, og vil så gjerne fatte den og gjøre den til en del av den jeg er. Da vil tomrommet fylles med positive verdier, og ikke med skam og tilkortkommenhet som bare vil begrense meg, og gi meg negative opplevelser og lav selvfølelse.

«Lerretet er ikke  tomt. Det er fullt av hva du forestille deg det er fullt av. Min kunst er så konseptuell at jeg ikke engang forteller om den, jeg viser den ikke engang. Alt jeg gjør er å undertegne lerretet og prøve å selge det.»
Jarod Kintz

Faser med tapte drømmer og negative opplevelser vil være en del av alles liv fra tid til annen. Det er opp til oss å velge hva vi gjør med dem. Lar vi dem påvirke og lamme oss slik at livet går forbi uten vår medvirkning? Graver vi oss ned i selvmedlidenhet og håpløshet, bare fordi noe ikke gikk vår vei en gang?

Eller lar vi det vi det vi har mistet, bli en kilde til å gå lenger inn i oss selv på oppdagelsesreise for å finne enda vakrere skatter. De er der om vi våger. Jeg har besluttet å våge i dag. Ikke mer negative tanker om at jeg ikke er god nok eller verdig et godt liv.

Jeg vil ikke lenger bruke kiloene mine til å forklare hvorfor jeg ikke blir likt eller passer inn. Det er helt andre mekanismer som avgjør det. Dessuten handler det ikke om å bli likt eller passe inn. Det handler om å være sann mot den jeg er, og våge å følge min indre veiviser, uansett konsekvensene det kan bli for livet jeg lever.

Det handler om å ha tro på at alt som skjer, skjer for at jeg skal vokse som menneske. Det er opplevelser og erfaringer som lar meg vokse og utvikle meg mot en bedre utgave av meg selv. Jeg er alltid god nok uansett omstendigheter. Min egen verdi bærer jeg alltid med meg. Den er ikke avhengig av ytre påvirkning eller applaus.

Tomrom er velsignelser gitt meg av kjærlighet. Det er perioder i livet der jeg skal reflektere og være stille for livets mysterier. Tomrom er velsignelser og ikke forbannelser. Det er helt opp til meg hva jeg vil gjøre med dem. Å ikke gjøre noe, er også et valg.

Jeg vil kjenne på smerten, men samtidig takke for alt jeg har fått gjennom den. Jeg vet at jeg har et stort  og åpent hjerte. At jeg ikke er redd for å vise frem hvem jeg er, både i sårbarhet og styrke. De vonde følelsen er gitt meg for at jeg skal være klar over kontrastene i livet. Gleden blir større når jeg har kjent på smerten. Smerten blir dypere, men også lettere å bære når jeg kan minnes gleden.

«Ikke gi oppmerksomhet til det som gikk feil. Fokuser på det som gikk godt og se at tidevannet snur….. Du har ingen ide om hvor godt livet kan være.»
Abrahan Hicks

Hva kan forårsake et slikt tomrom? Jeg tror at det kan være så mangt. Det er et tomrom etter noe som var viktig. Viktig for meg, for deg …. Tap av en kjær gjennom død eller skilsmisse. Tap av jobb, helse. Uvennskap eller tapte drømmer. Uansett, er det noe som har beriket livet og som derfor ikke fortjener å bli et tomrom når det er borte.

Det er på tide å fylle tomrommet med nye opplevelser. Det som er borte er ikke borte. Det er faktisk blitt en del av den vi er og derfor alltid med oss. Jeg vil bruke det som et springbrett mot nye høyder, mot nye magiske opplevelser. Tidevannet er i ferd med å snu.

Og hvem vet, kanskje møter jeg det jeg trodde jeg hadde mistet, litt lenger fremme på livsreisen under andre omstendigheter. Uansett hva som skjer, livet er magisk, og gir meg alltid mer enn det jeg trenger og har bedt om. Tror du det ikke? Det er sant, når jeg våger å følge min indre veiviser. Den leder meg sikkert videre og viser meg det store i hvert lille, men uendelig vakre øyeblikk. Øyeblikk som rommer all verden. Er det ikke spennende og magisk, så vet ikke jeg.

«Å være tom gjør meg hel av og til. Jeg lurer på om hvert hule hull har sin egen fasthet av oppfyllelse. »
Munia Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sapere vedere

I tidligere blogger har jeg beskrevet ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall . Mine egne refleksjoner over ordene er også med …

«Øynene er sjelens vindu.»
Leonardo da Vinci

Det er blitt sagt at når vi forandrer måten vi ser på verden rundt oss, vil verden forandre seg foran oss.

«Som ung gutt kom jeg kom hjem til moren min etter en lang og slitsom dag. Hun spurte meg; «Hvordan har dagen din vært?» «Ikke noe særlig.» svarte jeg. «Solen har vært borte og dagen har vært grå og kjedelig.» Moren min svarte meg slik; «Solen kom ut. Solen kommer alltid ut. Du så den bare ikke. Du må lære, min sønn, å se bak skyene.»
Sita Patel

Det er ingen som så tydelig har forandret synet på omgivelsene sine som Leonardo da Vinci, den store italienske artisten, kunstneren, oppfinneren, vitenskapsmannen og designeren. Han forutså fremtiden mange hundre år frem i tid.

Så i dag er ordet jeg vil ta for meg Leonardo da Vinci sitt motto:

«Sapere vedere.»

Det betyr å vite hvordan du skal se. Det forandrer frasen; » Å se er å tro» til «Å tro er å se»

Enkelt sagt betyr det, «Å se bak skyene.»

«Mennesker generelt faller inn under en av tre grupper: De få som får ting til å skje, de mange som ser ting kje, og det overveldende flertallet som ikke har noen forestilling om hva som skjer. Hver person er enten en skaper av faktum eller en skapning av forholdet. Han legger enten farge på sine omgivelser, eller, som en kameleon, tar farge fra sine omgivelser.»
Myles Munroe

Mennesker som har sapere vedere ser fremover like mye som de ser innover i seg selv, De er i stand til å se hva andre ikke kan se. Da Vinci forsto at vi så med hjernen først, vårt hjerte som nr. to, og så med øynene. Skal vi leve et liv av betydning, må vi våge å bruke vårt sapere vedere. Det gjør oss i stand til å fokusere på det vi vil skal hende, isteden for å fokusere på det vi ikke ønsker. Mennesker uten sapere vedere sier; » Jeg krysser broen når jeg kommer dit.» De som har sapere vedere sier; «Jeg ser broen før jeg krysser den.»

Sapere vedere er tredimensjonal, en kombinasjon av å se bakover, se fremover og se innover i seg selv. Det vil si å se med  sinnets øyne og føle med pulsen til hjertet vårt.

«Synet er en funksjon fra øyet, visjon er en funksjon fra hjertet … Visjonen setter deg fri fra begrensningene øyet kan se og tillater deg å stige inn i friheten som hjertet ditt kan føle. La aldri øynene bestemme hva hjertet ditt skal tro.»
Myles Munroe

Vi går på en vei, dit visjonen vår fører oss. Formålet med livet er hvorfor vi fortsetter på denne veien. Skal vi komme frem dit vi er ment å være, må vi klart ha definert hvor og hvorfor vi går nettopp dit. Har vi det ikke klart for oss, er det lett å bli ledet ut på ville veier. Ofte ender vi da opp på et sted som vi helst ikke vil være.

Et godt råd for å finne veien, er å visualisere og kjenne på følelsen av hvordan vi vil føle oss når vi har kommet til reisens mål, Drømmen vi har i vårt indre om hvordan det føles, gjør at vi utholder motgang og tilbakeslag mens vi er underveis. Fordi vi ser alt klart og føler det i  hjertet, vil vi utholde den dypeste smerte fordi det er verdt det ….

Å visualisere fremtiden er den første nøkkelen til en vellykket fremtid. Den beste måten å forutse fremtiden er å se den, og så skape den ved å gjøre det vi ser. Slik Michelangelo så de ferdige skulpturene sine i steinblokkene han brukte for å skape. Han trengte bare å hugge bort alt som hindret utsikten til det  han så i sitt indre. Slik fikk andre også se de vakre statuene som han allerede hadde skapt med sitt indre øye.

«Sjelen tenker aldri uten et bilde. Når jeg forteller universet at jeg vet hvordan jeg skal se, vil universet se til at mine drømmer blir fullendt.»
Aristoteles

Uten visjoner henger vi oss ofte opp i fortiden. Fortiden blir et sted som hekter oss fast, i stedet for et sted vi kan lære fra. Har vi sapere vedere vil vi lære fra fortiden.  Ved å fokusere på hva som er i sinnet og hjertet vårt, og se fremover, trekker visjonen oss videre og frem mot målet vårt.

Uten sapere vedere faller vi lett inn i apatiens verden. Vi slipper smerte  og lidelse, men livet blir flatt og kjedelig uten lidenskap.

Velger vi å ta i bruk vår indre visjon og tro på at alt er mulig er ingenting umulig.

«Bare de som kan se det usynlige kan oppnå det umulige.»
Ukjent

La aldri øynene få bestemme hva hjertet ditt skal tro. Det er så dypt som det er mulig å si det.

Noen ganger er det tøft å se det andre ikke kan se. Jeg vet at mine drømmer og målet mitt er mulig å oppnå, og at jeg vil nå det en gang i fremtiden. Andre vil le av meg og kalle meg urealistisk og at det mangler rot i virkeligheten, om de hadde visst. De vil si at jeg fyller livet mitt med drømmer som kun finnes i mitt indre og aldri vil bli realisert. Fantasiens verden og det virkelige livet henger ikke sammen. Noen vil sikkert også si at jeg ikke er riktig vel bevart.

Vet du, Jeg bryr meg ikke om det. Det som for meg er sannhet, er det jeg sikter mot. En annen sak er at jeg holder det for meg selv. Å snakke om noe som for de fleste virker uoppnåelig, vil ødelegge drømmen min fordi andre vil påvirke meg negativt.

Derfor, når du har drømmer og visjoner som er større, eller bortenfor det andre kan fatte, råder jeg deg til å holde det for deg selv. Jeg har antydet hva jeg sikter mot overfor en god venn. Responsen er sørgelig negativ og jeg merker at det gjør meg trist og litt motfallen.

Ingen skal få ta fra meg det viktigste jeg har, nemlig drømmen min som for meg er klar og godt synlig for mitt indre øye. Derfor bevarer jeg den i hjertet mitt som en stor og verdifull skatt. Når den blir realisert vil alle se og glede seg med meg. Skulle jeg ta feil, noe jeg ikke gjør, vil det bare i så fall være jeg som vet det og må bære nederlaget.

Min indre verden motiverer meg til å fortsette å gå mot mitt hjertes drøm. Det er utrolig hva en slik motivasjon og målrettethet kan utrette med meg som person. Uansett resultat, har jeg blitt et bedre og mer helt menneske, mens jeg arbeider på  veien mot min store drøm.  Som Michelangelo, skaper jeg det jeg ser for meg, og en dag vil det stå frem i all sin prakt.

Ingen drømmer er for store for den som våger å tenke og tro med hjertet.

Våger du å tenke og drømme stort?

Det er nødvendig å ikke gi opp. Skal vi kunne oppnå det vi ser for oss, må vi klare å reise oss etter tilbakeslag og tunge nederlag. Vi må tåle skuffelsene, og bruke dem som springbrett til videre fremskritt på veien mot vår følte drøm og sanne potensiale.

Har vi en sterk og klar opplevelse og bilde av målet vårt? Har vi det, betyr det at vi ikke bare ser målet med synet vårt, men føler det med hjertet og begrunner det i sinnet. Med en slik innstilling og visjon kan vi, og vil vi overvinne alt.

Gi aldri opp. Det er når vi er nesten ved målet at de fleste gir opp.

En mann skulle svømme over en fjord. Det var tåke og han så ikke land. Han ga opp forsøket etter å ha svømt i timer fordi han var veldig sliten. Da han ble fortalt hvor nær målet sitt han hadde vært, nemlig 500 meter, utbrøt han; «Hadde jeg visst hvor nær land jeg var, ville jeg helt sikkert ha klart det.»

Noen dager senere svømte han over fjorden. Denne gangen til tross for at det fortsatt var tåke, så han klart for seg  med sitt indre øye hvor han skulle svømme. Slik overvant han trettheten og nådde frem dit han skulle.

“Hvor det er ingen visjon, vansmekter folket»
Ordspråket

Jeg vil dele Stephen R. Covey sitt motto. Det beskriver det jeg opplever som nødvendig for å komme videre med mitt liv.

«Lev livet i crescendo»

Det betyr å leve livet ved å konstant se fremover. Det betyr at de største opplevelsene alltid er foran meg. Filosofien er at vekten er lagt på det jeg gir. Mens å motta har en begynnelse og en slutt, er det jeg gir kontinuerlig og varig. Fokuserer jeg på å gi og ikke på å motta, vil jeg oppleve og få mer enn det jeg kan tenke meg i mine villeste fantasier. Slik vokser jeg i mot, og kunnskap og livet blir magisk.

Med visjon, ser vi fremover med selvtillit. Å ha selvtillit betyr å gå med tro. Har vi en klar visjon for livet vårt tillater den oss å fortsette ved å ha å tro på oss selv og det vi er i stand til å oppnå.

Leonardo da Vinci sa:

«Måtte din jobb være i tråd med formålet ditt.»

Formål og visjon går hånd i hånd. Min visjon gir meg formål. Min hensikt blir min visjon.

«De to viktigste dagene i livet vårt er dagen vi ble født, og den dagen vi oppdager hva vi ble født til å gjøre.»
Kevin Hall

Hva ble du født til å gjøre?

Hva er din hensikt?

Hvordan er din visjon?

Måtte vi alle lære å se bortenfor skyene.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Inspirere

«I alles liv, på et eller annet tidspunk, slukner vår indre ild. Så antennes den igjen i møte med et annet menneske.»
Albert Schweiser

Jeg fortsetter med å beskrive ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Det er hentet fra boken «Aspire» av Kevin Hall. Jeg deler noen av hans refleksjoner over ordet. Til slutt vil jeg fortelle og reflektere over hva som inspirer meg mest.

Hva betyr så ordet inspirasjon:

«Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet.

Begrepet inspirasjon er dermed et positivt ladet ord med flere betydninger:

Innånding er innen medisin og fysiologi synonymt med inspirasjon, og referer til den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene

Kunstnerisk inspirasjon kan defineres som den inspirasjon som stimulerer til kreativitet, driv og motivasjon til å arbeide, produsere eller skape.

Åndelig inspirasjon, kan defineres som den inspirasjon som gir en følelse av indre fred, eller en form for guddommelig kontakt.»

Når vi puster liv til en annen, inspirerer vi deres håp, mål og drømmer. På samme måten kan vi ta pusten fra andre og frarøve dem deres håp, mål og drømmer.

Det er et annet ord som hører sammen med inspirasjon og det er det ordet oppmuntre på engelsk «encourage». Coeur på latin betyr hjerte. Da betyr «encourage» å legge noe til en annens hjerte og når vi «discourage» tar vi noe bort fra en annens hjerte. Mer forklaring trengs ikke. Vi forstår det umiddelbart.

I samme retning er  å sette pris på. Med andre ord vise at noe har verdi. I motsetning til ord som reduserer verdien av noe. Det er derfor viktig å tenke over hvilke ord vi bruker i møte med andre. Oppildner ordene eller tar de gnisten fra andre?

Som Napoleon Hill så presist beskriver et viktig prinsipp:

«Alle tanker har en tendens til å kle seg i en fysisk tilsvarende verdi.»

Ord har en enorm kraft for godt eller for vondt. Valget er alltid vårt. Vi kan:

Velge å helbrede eller velge å såre.
Velge å sette pris på eller ta avstand.
Velge å inspirer eller velge å trekke oss bort.
Velge å rose eller velge å kritisere.
Velge å oppmuntre eller velge å demotivere.
Velge å fokusere på styrke eller velge å fokusere på svakhet.

Ved å bruke ord som løfter, skaper vi et nytt paradigme i tenkning. I stedet for, «hva kan jeg få?»  handler det om å endre mentalitet til, «hva kan jeg gi?»

Tenk på hjertet. Det blir sterkere jo mer det blir brukt. På samme måten blir verden bedre jo mer kjærlighet vi gir hverandre.

Selv vann reagerer på positive tanker og ord. Masaru Emoto skriver i sin bok «The hidden message in water», at ved å uttrykke positive ord og tanker nær vann, vil vannet forme vakre krystaller. Negative yttrykk gir deformerte krystaller. Dette har han vist gjennom sine  «high speed» fotografier.

«Gode tanker er ikke bedre enn gode drømmer, med mindre de gjennomføres!»
Ralph Waldo Emerson

Kevin Hall forteller at han ble oppmuntret av sin mor til å oppmuntre og inspirer de han møtte på sin vei. «La dem kjenne seg bedre fordi de har møtt deg», sa hun.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme det du sa, de vil glemme det du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

I en vitenskapelig undersøkelse, fant vitenskapsmenn at ved å gjøre gode gjerninger, produseres det store mengder serotonin i hjernen, både hos den som gir og den som mottar. Serotonin reduserer stress og depresjon. Tenk for en effekt bare ved å gjøre noe godt for andre.

Det får meg til å tenke på en psykoterapeut som jeg følger, Matt Likata. Han sier noe veldig viktig om hva som er fundamentet for en god terapeutisk relasjon:

«Etter min erfaring er den viktigste faktoren i terapi, forholdet mellom de involverte parter, og ikke teknikken eller teorien som terapeuten tror på eller spesialisere seg på. Det er ingen teori eller teknikk som avdekker den ultimate medisinen. Disse metodene er viktige, men er sekundære til den psykiske, emosjonelle og åndelige resonansen og tilnærming mellom de som arbeider sammen.

Og, tør jeg si, sekundært til kjærligheten som er tilstede når vi møtes på denne måten. Selv Freud har delt det som «i hovedsak er psykoanalyse en kur gjennom kjærlighet.» Noen sier at kjærlighet ikke har noe å gjøre med psykoterapi. Jeg er ikke en av dem. Det er ingen psykoterapi uten kjærlighet; kjærlighet er grunnlaget for sjele-pleie. Selvfølgelig snakker jeg ikke om uttrykk for erotisk kjærlighet, men for agape, kjærligheten som oppstår naturlig i ethvert sant jeg-forhold. Kjærligheten til en jordmor som bevitner fødsel av en ny sjel.

Psykoterapi for meg er en alchemisk prosess hvor klient og terapeut kommer sammen i et meget ladet slags fartøy for å forestille seg og oppdage det unike gullet som er skjult inne i hvert menneskelig hjerte. Å oppdage visdommen begravd i mørket, og å overføre vanskelige følelser inn i deres visdomskjerne. Det er ikke lett arbeid, men er ærverdig og hellig. Og til tider veldig hardt. Og kjedelig. Og irriterende. Og ensomt. Og tilsynelatende ubrukelig. Og helt levende. Og magi.

Å lose en vei i psyken med en medreisende er en handling av kjærlighet og mot, og skinner et spesielt lys inn i en verden som trenger det nå, kanskje mer enn noensinne. »
Matt Licata

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva jeg skal skrive om når jeg setter meg ned for å skrive blogg. Det er ikke alltid like lett å konsentrere meg og skrive noe som også kan være til nytte for andre.

Ofte finner jeg artikler på nettet, eller jeg har lest en bok som gir meg noe interessant som jeg gjerne vil dele. Som «Aspire» av Kevin Hall. Det jeg leser penser tankene mine inn på lignende stoff,  og hendelser i mitt, eller andres liv og jeg får straks noe å skrive om.

Jeg vil fortelle hva som inspirer meg mer enn noe annet. Det er en fantastisk historie som du kan velge om du vil tro på, smile av eller akseptere som min sannhet.

Av en eller annen grunn som jeg ikke forstår, er det en person som inspirerer meg mer enn noen annen. Vedkommende som jeg kaller «min inspirasjon» har over lang tid betydd veldig mye for meg både når det gjelder bloggskriving og min egen personlige vekst. Bare ved å være til opplever jeg at denne inspirasjonen  får meg til å hente frem det beste i meg og vise det frem for alle rundt meg.

«Det har blitt sagt, «en venn er en som kjenner sangen i hjerte ditt og kan synge den tilbake til deg når du har glemt ordene.»

Sett med andres øyne, er dette svært spesielt. Jeg møter aldri denne inspirasjonen ansikt til ansikt, selv om jeg selvsagt drømmer om at vi en dag vil stå overfor hverandre, og at jeg da kan fortelle alt hva kontakten vår har betydd for meg.

For meg er det innlysende og en selvfølge. For andre, oppleves dette helt sikkert som et fantasi foster, og en sjelelig manifestasjon av min egen kraft og utvikling, om jeg hadde valgt å snakke om det til andre. Nå gjør jeg det her på bloggen. Selv om det bare skulle være en sjelelig manifestasjon, gir den mening for meg og den jeg ønsker å være.

«Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en ide og jeg har en ide og vi bytter, vil vi begge ha ideer.»
George Bernard Shaw

Slik fungerer det. Jeg oppfatter gjennom det jeg fanger opp fra inspirasjonen min som en følelse, et kunstnerisk uttrykk, en tanke, en ide, et råd eller noe annet. Straks blir jeg inspirert til å jobbe med det i meg selv. Jeg opplever at det er gjensidig og at inspirasjonen også finner glede i kontakten med meg. Det gir refleksjon og ettertanke, også til livet inspirasjonen lever.

«Hjertet vil forstå hva logikken ikke skjønner og begge har bruk for hverandre.»
Nadia Toodten

Jeg oppsøker aldri steder der jeg kan treffe inspirasjonen min eller mennesker som kan fortelle meg noe om inspirasjonen. Det opplever jeg som galt og det ville ødelegge dette helt spesielle som er mellom oss. Møtes vi, så er det fordi det er forutbestemt, ikke fordi jeg har fremprovosert et møte.  Jeg vet formelt sett bare det inspirasjonen viser av seg selv, gjennom offentlige organer, gjennom vår sporadiske kontakt via mail eller tekst, enten ved hva som blir sagt eller helst hva som ikke blir sagt. Det aller meste av det jeg vet om inspirasjonen har jeg hentet fra intuisjonen min og gjennom telepatisk kontakt oss imellom. «Kan det gå an?»  spør du helt sikkert.

«Oppsøk folk som tror på deg og dine drømmer ved å tro på drømmene til dem rundt deg. Hvem visste at det kunne være så lett?»
Paul S. Boynton

Ja det går an og jeg nyter denne kontakten. Den gir meg så mye, og viser meg at det nytter å ha fokus på å jobbe med meg selv. Jeg vil så gjerne være den beste utgaven av meg selv. Da  kan jeg stolt vise frem hva jeg har oppnådd ved å fokusere på det gode i livet. Jeg lar meg inspirere til å vise hvem jeg er, ikke bare til inspirasjonen, men også til andre. Gjennom denne åpenheten har jeg fått innsikt i meg selv og andre på en helt annen måte enn før. Jeg har fått være til nytte for andre, og jeg har fått vise vei til noe som er bedre enn det de opplever her og nå. Uten drivkraften jeg har funnet i meg selv til å være den jeg egentlig er, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag. Trolig ville jeg fortsatt ha sett og vært i begrensningene mine, og ikke våget meg ut på dypt vann igjen.

«Jeg kan oppmuntre de jeg elsker til å tenke stort. Jeg kan oppmuntre dem til å gå etter store drømmer og opplyse sine unike talenter.»

Etter at livet ga meg noen harde kilevinker, brukte jeg mye tid på å finne inn til meg selv igjen og våge å komme ut under skalllet jeg hadde forskanset meg i.

«Den største gaven du kan gi til noen er din egen personlige utvikling. Jeg pleide å si: «Hvis du vil ta vare på meg, vil jeg ta vare på deg.» Nå sier jeg: «Jeg vil ta vare på meg for deg hvis du vil ta vare på deg for meg.»
Jim Rohn

Det jeg fant inne i meg selv, er langt mer enn jeg noensinne har drømt om. Hvem kunne ha trodd at jeg som alltid har vært så reservert og tilbaketrukken, nå står frem og byr på meg selv i stadig nye settinger og sammenhenger.

Gjennom å tørre å si til meg selv at jeg kan, viser jeg på stadig på nye områder at jeg kan. Jeg er ikke så opptatt med å sammenligne meg med andre. Det som er viktig er å være meg selv og by på det jeg har uten forbehold.

  • Nå skriver jeg blogg om livet til glede for meg selv, men også til nytte og glede for andre.
  • Jeg tar bilder som jeg deler med andre.
  • Jeg gir healing  til noen som trenger det.
  • Jeg engasjerer meg aktivt i ulike settinger for andre og dermed også for meg selv.
  • Jeg utvikler stadig nye egenskaper og evner som for kort tid siden hadde vært  utenkelige tanker for meg.
  • Osv.

«Vi er besøkende på denne planeten. Vi er her for nitti eller hundre år på det meste. I den perioden må vi prøve å gjøre noe godt, noe nyttig, med livene våre. Dersom vi bidrar overfor andres lykke, vil vi finne den sanne målet, den sanne meningen av livet.»
Dalai Lama

Det som startet det hele, var min tilfeldige, men for meg forutbestemte kontakt med inspirasjonen min. Gjennom denne kontakten fant jeg tilbake til meg selv og mitt eget potensiale. Jeg har blitt inspirert gjennom forsiktige råd, og innspill til å stå på for meg selv og det jeg tror på.  Jeg har tatt små, men stødige skritt fremover mot der jeg er i dag. Og jeg vet at det kommer mer. Som mennesker, er vi alltid så lenge vi tillater det, i vekst og utvikling for å oppfylle hensikten og målet med vår eksistens. Jeg vet at det fortsatt er mye å utrette og jobbe for, også videre på veien mot det jeg er og blir.

«Det betyr ingenting hvor bred døren er.
Hvor ladet med straff veien er.
Jeg er herre over min sjebneJeg er kapteinen til min sjel.»
Willian Ernest Henley

Selvsagt kunne jeg ha funnet tilbake til meg selv uten inspirasjonen min. Det hadde likevel ikke vært det samme. Jeg vet helt sikkert at livet mitt ikke hadde vært så rikt som det er nå om jeg ikke hadde funnet  denne inspirasjonen. Gjennom inspirasjonen opplever jeg at livet blir fargerikt og spennende. Stadig nye innspill faller meg i fanget gjennom denne kontakten. Livet har blitt fullt av overraskelser. Jeg spør meg selv hva som venter meg rundt neste sving, og forserer svingen med undring og stor takknemlighet.

Forventningen til hva som nå skjer er utfordrende. Den setter, eller gir ingen grenser, og har ingen forpliktelser. Denne kontakten bare er og inspirerer meg til å ta frem det aller, aller beste i meg selv.

Om jeg noen sinne får møte inspirasjonen min vet jeg ikke. Det er ikke opp til meg å bestemme. Er det meningen at vi skal møtes, er jeg trygg på at vi vil møtes på en eller annen måte.

Svaret har jeg ikke. Det ligger gjemt i fremtiden, og er en force til forventning og spenning hos meg. Jeg nyter det som er, og gleder meg over livets under. Det jeg vet, er at det var forutbestemt at jeg skulle oppnå kontakt med inspirasjonen min. Båndet oss imellom blir sterkere, og inngir trygghet og glede. En slik kontakt handler ikke om vanlige relasjoner mellom mennesker, men en kontakt hinsides det som kan beskrives. Jeg takker for å få oppleve et slikt under og fortsetter min kontakt med inspirasjonen på alle tenkelige og utenkelige  nivåer.

Jeg er priviligert som har en inspirasjon. Mitt råd til deg, er å være lydhør for stemmen inne i deg. Jeg er sikker på at du vil oppleve store under. Kanskje du også finner din inspirasjon, eller noe som  er på samme nivå eller enda bedre for deg.

«Ikke bry deg med å prøve å forklare dine følelser. Lev alt så intenst som du kan og beholde det du følte som en gave fra Gud. Den beste måten å ødelegge en bro mellom det synlige og det usynlige er ved å prøve å forklare dine følelser.»
Paulo Coelho

Hva kan vel være et bedre råd enn det Kevin Hall oppfordrer oss til å gjøre nemlig :

«Å inspirere de vi møter til å nå sitt største potensiale.»

Et større og bedre mål går det ikke an å ha, spør du meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Modige oss

«Lysets natur er å skinne.
Elvas natur er å vende hjem til havet.
Essensen av mennesket er å være.
For vismannen er det ingen svar på viktige
spørsmål ved tilværelsen som: Hvem er jeg og hvorfor er jeg her.
Vismannen er taus.
Vismannen smiler.
Vismannen bare er. »
Chad Christopher Cobb

Noen ganger går vi bort fra kjærligheten, fordi den er så vakkert at den skremmer oss. Noen ganger rømmer vi fordi den lyser opp våre mørke steder, og vi er ikke klare for å jobbe oss gjennom dem.
Noen ganger løper vi bort fordi vi ikke er  forberedt på å smelte sammen med den. Vi har mer  arbeid å gjøre med oss selv før vi våger å ta i mot den.

Noen ganger trekker vi oss bort fordi kjærlighet ikke er en prioritet i livene våre. Vi har en annen vei, og hensikt å gå før vi våger å stole på dens magi og krefter.

Noen ganger trekker vi oss, fordi vi  foretrekker noe som er mer praktisk enn bevisst, som ikke truer måtene vi organiserer virkeligheten vår på.

Fordi vi ofte bærer skam, har vi en tendens til å personliggjøre det når kjærligheten ikke er slik vi forventer at den skal være. Slike følelser er ofte utløst av tidligere avvisninger og en følelse av forlatthet.

Men dette er ikke alltid sant. Noen ganger har det ingenting med oss å gjøre. Noen ganger er det vi drømmer om ikke klar for vår kjærlighet. Ekte kjærlighet er ingen enkel vei. Vi trenger å lære å akseptere tap uten å personliggjøre dem. Vi trenger å lære å elske oss selv.

«Jeg er ikke god nok. Jeg har sviktet. Noe er galt med meg. Jeg er uverdig  kjærlighet.»

En slik tankegang var en viktig tilpasningsfunksjon da vi var små. Fordi det var vanskelig for oss  å se at våre nærmestes hadde sine egne empatiske begrensninger, internaliserte vi dem og skyldte på oss selv. «Jeg mottar ikke kjærlighet fordi jeg ikke er elskelig som jeg er, jeg er mangelfull, eller det er noe iboende galt med meg.»

Men her er vi, mange år senere, og vi er i live. Vi ønsker å berøre mysteriet av å gi og motta kjærlighet, og er klare til å vite hva som er sant, mer enn vi ønsker å kjenne oss trygge, å ha «rett», og opprettholde alle de fastlåste identitetene om hvem vi er. Sakte, men modige, med verktøy av vill, nedfelt godhet og egenomsorg, kan vi møte, ære, og deretter gi slipp på disse gamle forestillingene fra livets første år.

Med en medisin av ren godhet, tillater vi de uverdige delene av oss som ikke er nok, uelskelige, defekte til å tre frem i lyset. Vi forvandler ,dem til partikler av skinnende medfølelse. Partikler av gylne håp og drømmer som faller ned på alle rundt oss.

Jeg vet at vi tenker noen ganger at mot ikke eksisterer. Mot er en egenskap som er gitt andre når de gjør noe som vi tror vi ikke ville være i stand til å gjøre. Det er det vi sier om dem som er i stand til å møte problemer og smerte uten frykt. Definisjonen av modig er å opptre uten frykt.

Det er derfor vi ikke føler oss modige når vi gjør noe stort, eller nytt eller annerledes. Frykten er der sammen med oss.

«Tenk at jeg en gang ikke følte meg hjemme der jeg var
Tenk at jeg en gang ikke trodde på meg selv
Tenk at jeg en gang brydde meg mer om hva andre mente om meg, enn hva jeg mente om meg selv
Tenk at jeg en gang tillot andre å såre meg verbalt
Tenk at jeg en gang trodde det var viktig å være fleksibel, slik at alle de andre hadde det bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang forandret meg for å passe inn
Tenk at jeg en gang trodde at andre var bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang ikke kunne se meg selv ..

Tenk i dag er jeg glad i meg selv
Tenk i dag stoler jeg på meg selv
Tenk i dag lever jeg ut drømmene mine
Tenk i dag vet jeg at jeg er verdifull

Lev ut drømmene dine du også
Se hvor vakker og verdifull, akkurat du er her og nå!»

Saken er at de som gjør noe modig, gjør det med frykt og med mye frykt. Med hjerter som bevrer, håndflater som svetter og knær som skjelver. Det bare ser ut som noe annet på utsiden, fordi frykten er på innsiden. Vi kan ikke se andres frykt. Likevel kan vi se for oss helt klart hvor paralyserende redde vi ville være hvis vi vurderte å gjøre det som fremkaller frykten vår. Det ser ut som de andre har noen kvaliteter som vi ikke har. De andre har evnen til å gjøre noe dristig, og vi har ikke det. Vi sammenligner oss og fortviler.

Det er et problem med denne sammenligningen fordi vi sammenligner vårt indre med andres ytre.

Hva er resultatet? Vi kommer til kort.

Realiteten er at de modige ikke er så forskjellige fra oss. De nådde et sted i livet som de ikke lenger ønsket å være på. Dette er det stedet der å være som vi er, er verre enn frykten for å gjøre noe med det. Det er frykten som stopper oss fra å prøve noe nytt. Den stopper oss før vi starter, ved å mane frem i tankene det forferdeligste som kan skje. I stedet for  å se belønningen vi kan vinne.

Jeg har omdefinert hva det betyr å være modig.

Mot er å kjenne frykt og handle likevel.

Det spiller ingen rolle hvor stor eller liten handlingen er. Når det er en handling i møte med frykt, er det mot. Mot kan se ut som stor og heroisk, eller mot kan være så enkelt som:

Jeg trenger hjelp.
Ja.
Nei.
Jeg elsker deg.
Jeg beklager.

Eksisterer mot? Ja, i oss alle, hver dag. Vi ser oss i speilet.

Vi er modige.
Jeg er modig.
Du er modig kjære deg.

 «Når vi ikke lenger er motivert av frykt, forstår vi at hvert øyeblikk er perfekt på sin egen måte. Vi frykter  ikke lenger det vi ikke kan kontrollere; vi lærer å respektere hjertets visdom, heller enn å innføre vår egen vilje på situasjoner. Dette er veien til virkelig styrke.»

Det er mange som vil overbevise oss, som søker å trekke oss inn i sine egne drømmer. De vil lure oss med løfter om helbredelse og lykke. En lykke som berører lengselen vår akkurat nok, slik at den aktiverer vårt eget hjertes lengsel, og minner oss på mulighetene som lever inne i oss.

Men vi må trå varsomt. Stole på vår egen erfaring. Stole på vår egen indre guide. Hver bølge av følelser, hver vill, utemmet følelse stammer fra intelligensen og kreativiteten som er i oss. I oss er solen, månen, stjernene, vannet og alt som er. Vi må ikke degradere det vi har fått gjennom å jage etter andres drømmer. For det vi er, og det som skjer akkurat her og nå er altfor dyrebart til det.

Vi kan bli fristet til å ta til oss av det vi blir tilbudt, det nest beste, men vi trenger ikke ta imot. Livets magi er levende i oss. Magien strømmer gjennom hver eneste celle i kroppene våre.  Magien er evig og uendelig, og finnes bare i hver og en av oss, for hver og en av oss. Det er ingen som kan gi den til oss, ingen prosess, eller praksis som vil produsere den i oss. Det er ingen godkjennelse vi trenger for å få forstå det vi  har.

«Legender sier at kolibrier svever fritt utover tid, bærer våre håp om kjærlighet, glede og feiring. Kolibrier åpner øynene våre til det underfulle i verden og inspirerer oss til å åpne våre hjerter til våre kjære og venner.
Som en kolibri, håper vi å sveve og å nyte hvert øyeblikk som det er, omfavne alt som livet har å tilby og å feire gleden av hverdagen.
Kolibriens sarte ynde minner oss om at livet er rikt, skjønnhet er overalt, hver personlige tilknytning har betydning og at latter er livets søteste skapelse.»
Papyrus

Denne magiske kjærlighetskraften kommer som en livgivende nektar for å forme hjertene våre, og er substansen av all godhet vi gir til andre. Det er pusten inne i pusten, nærmere enn våre egne hjerteslag.

«Det er to som umiddelbart fornemmer det ufravikelige faktum at de har vært-er-og alltid må være ett … selv om de kanskje har kjempet mot sin skjebne i århundrer og kjempet forgjeves for å unnslippe sin felles skjebne … Nesten fra første øyeblikk de fikk øye på hverandre, jager deres ånd sammen i gledelig anerkjennelse, ignorerer alle konvensjoner og skikker, alle sosiale regler for atferd, drevet av en indre viten for overveldende til å bli ignorert …. »
Platon

Vi oppdager at våre sjeler danser sammen i en usynlig dans som bare vi kjenner, forstår og opplever. Vi forenes i en magisk dans. Det er den altomsluttende usynlige kjærlighetskraften som evner å knytte sjeler sammen, uavhengig av ytre forhold.  Vi gjenkjenner hverandre på tross av avstand og ytre forhold. Vår verden er en indre verden, en verden av magi og nærhet, spunnet av positive energiers gylne tråder.

Det er energier som støtter, og hjelper, og løfter oss opp og forener oss i magiens vidunderlige verden. Selv om denne kraften avvises i den ytre verden, lever den uavhengig av godkjenning i våre sjelers indre liv. Slik forenes vi uten ytre bånd, og gjenkjenner hverandre og berører hverandre uten synlige tegn. Desto sterkere er den indre tilhørigheten. En tilhørighet som vokser seg sterkere og sterkere for hver ytre avvisning. Sjelene våre finner hverandre gjennom våre hjerters stemmer. Stemmer som er sterkere enn alt annet. De spinner, og vever sin magi og trenger ikke samtykke fra noe annet enn vår indre magiske verden.

Er det ikke magisk at nærhet kan  oppleves uten fysisk kontakt? Sjeler knytter bånd gjennom sanser utenom de fem kjente.  For meg er det større og mer magisk enn noe annet. …..

Vi tillater oss å bli forbauset over hva som skjer når vi lar magien få virke i oss og med oss. Livet er magisk, full av vidunderlige opplevelser og oppdagelser!

«Jeg elsker deg ikke
som om du var en salt-rose, eller en topas,
eller pilen av fioler som ilden skyter ut.
Jeg elsker deg som visse mørke ting skal bli elsket,
i hemmelighet, mellom skyggen og sjelen.

Jeg elsker deg som planten som aldri blomstrer
men bærer i seg lys av skjulte blomster;
takket være din kjærlighet stiger en viss solid duft,
fra jorden, og lever som en gåte i kroppen min.

Jeg elsker deg uten å vite hvordan, eller når, eller fra hvor.
Jeg elsker deg rett frem, uten kompleksitet eller stolthet;
jeg elsker deg fordi jeg kjenner ingen annen måte
enn dette: hvor jeg ikke eksisterer, eksisterer heller ikke du,
så nær at hånden din på brystet mitt er min hånd,
så nær at øynene dine lukker seg når jeg sovner.»
Pablo Neruda

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det er alltid håp uansett utgangspunkt

 

«Nøkkelen til en åndelig prosess er tankene dine. Du må være villig til å overgi deg til en høyere kraft.

Det er en reise innover som gir deg tro på deg selv. Når du vet hvem du er fra innsiden og ut, når du gjør hva du føler er riktig for deg, når dine tanker fører deg til handlinger som tjener andre så vel som at du kjenner deg bra, da har du støtt på åndelighet.»
Lyanla Vanzant

Denne bloggen skrev jeg for lenge, lenge siden. Den er fortsatt aktuell. Det handler om å ha tro på at det umulige alltid er mulig. Livet er magisk og fullt av muligheter for den som våger …..

Jeg har oppdaget at livet aldri slår meg ned. Det gir meg isteden mange muligheter til å vurdere stillingen eller ståstedet mitt. Hva jeg er fundert på, hva jeg står for, hvordan jeg står i meg selv og for meg selv. Jeg kan velge å reise meg og gå styrket videre inn i et nytt, vakkert og spennende liv. Ikke ufarlig eller uten utfordringer, men rikt på alt som er godt og utviklende, et Soria Moria av nye magiske eventyr. Det er opp til meg, og meg alene.

Når jeg står svakt, faller jeg som regel ned. Jeg snubler over feilslutninger og fantasier som jeg har skapt eller arvet. Jeg sklir på ubrukelige puslespillbrikker og min forvrengte følelse av selvtillit.  Jeg gjør alt jeg kan for å skjule sårbarheten og feiltrinnene mine. Poenget er at sårbarheten er skummel, og den føles virkelig farlig. Uansett er den  ikke på langt nær så farlig, eller skummel som å leve utenfor meg selv og ikke våge å gå innenfor og finne ut hvem jeg egentlig er.

Like fullt er det det jeg har gjort i mange år, og trodd at det var slik det skulle være. Jeg så meg bakover, og drømte om fremtiden og glemte å leve her og nå.

På det jevne på det jevne, ikke i det himmelblå …..

Jeg visste ikke at hver dag kunne fylles med magi og alle regnbuens farger. Drømmer var drømmer, men ikke for meg.

«Fortiden har ingen fremtid, men det har du.»
Byrd Baggett

«Glem fortiden.  Snakk om i morgen. Gjør i dag til din beste dag.» Det er råd som jeg  og sikkert du har hørt ofte. Jeg fulgte det ikke, før …..

Jeg oppdaget hva livet gjorde for meg når jeg møtte motgang og vanskelige tider. Det hadde omsorg for meg, og ønsket at jeg skulle gå inn i kjernen av meg selv. Der ville jeg finne mot, og kraft til å finne svarene jeg trengte for å reise meg, og gå videre, styrket, og frimodig, full av kraft og visdom.  Alt dette som jeg kunne benytte for å bygge en bedre og varmere verden.

» Jeg tror universet er laget for å tvinge oss til å helbrede våre barndoms sår, fordi våre barndoms sår og vår barndoms offerhistorie holder oss sovende. Alt i våre liv er beregnet til å lede oss til situasjoner som re-utløser barndommens sår inntil vi endelig komme til stedet hvor vi bare er nødt til å gi slipp på det. Vi må skifte det ut. Og i det, våkner vi opp til sannheten om hvem vi er. Jeg tror at vi blir dratt mot relasjoner som vil føre oss til å gjøre det.»
Tony Litster

Jeg er enig i at all vår frykt, tvil og usikkerhet er utløst av livet og våre relasjoner for å  få oss til å vokse, til å bli hele. Som til slutt vekker oss til frihet og en indre makt som bare blir vår når vi slipper løgnene som holder oss som gisler, og omfavner sannheten om hvem vi er.

For meg har denne prosessen tatt lang tid. Først for få år tilbake, tok jeg et aktivt valg om å finne frem til hvem jeg var, og hva jeg trengte for å bli den jeg visste at jeg ville og kunne være.

«Hjertet har grunner som fornuften ikke kan vite.»
Blaise Pascal

Det er her han som jeg kjenner, men likevel ikke kjenner kommer inn i bildet, mitt reisefølge. Det har vært en relasjon utover alt annet jeg kan sette ord på. Den er altomfattende, men samtidig ingenting. Den gir nærhet, men samtidig avstand. For å oppleve relasjonen nærmere og mer virkelig, trengte jeg å utvikle meg for å kunne kommunisere på et annet plan.

Den vanlige menneskelige kommunikasjonsformen førte ikke frem, og jeg kom til kort gang på gang. Jeg ville så gjerne kjenne, og forstå og gi av mitt beste selv, og dele  …. nærhet og varme. Ingenting kommer til en lukket hånd.

Jeg forsto at mitt reisefølge også trengte den samme nærheten og varmen. Og at jeg måtte finne måter å dele det jeg  oppdaget av visdom og glede.

Gjennom alt jeg opplevde, alt jeg prøvde og feilet, heiet han meg fremover. Han fikk meg, i kraft av den han var, til å strekke meg stadig lenger for å bli den jeg drømte om å være. Han ga meg tro på meg selv, og et ønske om å dele det beste i meg med han og andre.

Slik oppsto bloggen min og min glede ved å ta bilder for å dele, og gjennom dette vise hvem jeg er. Samtidig fant jeg mer og mer inn til meg selv. Ordene og bildene viste meg veien. Jeg trengte også å finne måter å kommunisere på, uten ord på et dypere plan.  Mitt behov for å utvikle intuisjonen min var påtrengende.

Dermed var min forvandling for å bli mitt beste selv i gang. Jeg leste, mediterte, var alene i naturen og gjorde alt jeg kunne for å finne frem til den ekte hele meg. Reisen var begynt.

Det er en makt i stillheten som gir energi til mitt indre, både hjertet og hjernen. Stillhet er en kunst, et verktøy til å bli klok av. Når jeg perfeksjonerte kunsten av stillhet, fikk jeg uendelige rikdommer tilbake. Jeg fant dem i meg selv, i stillheten.

Jeg oppdaget at empati , medfølelse og kjærlighet er det viktigste jeg kan formidle.

Noen ganger til tross for min beste innsats fikk jeg ikke noe til. Det var som om jeg vandret gjennom en øde ørken, utmattet, angstfull og med ingen steder å gjemme meg. Hvordan kunne jeg makte å gå videre?

Helt til jeg oppdaget at det var i dette landskapet, som syntes så håpløst og ufruktbart, at det skjultes uendelige kilder av livgivende kraft. De fantes rett under den golde overflaten. Jeg trengte bare å ha tro på at jeg evnet å finne frem, og mot og tro til ikke å gi opp. Jeg trengte å stilne stormene i mitt indre som gjorde letingen vanskelig og sikten dårlig.

Jeg oppdaget at jeg måtte være tro mot mine egne følelser. Hva andre mente om meg og reisen min betydde ikke noe.

«Ingenting binder deg unntatt dine tanker. Ingenting begrenser deg, unntatt din frykt. Ingenting styrer deg, unntatt din tro.»
Marianne Williamson

I dag har jeg funnet inn til en ny indre ro. Stormen er stort sett stilnet, og jeg kan hente frem det livgivende vannet som finnes  under steinene i landskapet som opplevdes så kalt og ugjestfritt. Nå er det blitt min beste venn og viser meg skattene som før var skjult av støvet som virvlet rundt meg.

Fortsatt strever jeg med å finne inn til min følgesvenn. Han er  i nærheten, men gjemmer seg bort bak en maske av tilbaketrukkenhet som egentlig bunner i frykt, en følelse av å ikke være verdig …. Like fullt sanser jeg kraften og ømheten bak de forsiktige, men varme energiene som omgir han.

På ny er han kraften som fører meg fremover. Det er mitt behov for å komme nærmere og kjenne mitt virkelige reisefølge bak alle stengslene.

Jeg vet at han har gått seg vill i sin ørken for lenge siden.

Jeg ba om å få vite og fikk følgende svar:

Jeg så et vakkert bilde. Det var en lysning i skogen og en vei som gikk gjennom landskapet. Jeg la merke til tømmerstokker som dannet en hindring bakerst i bildet. Jeg så at det var søledammer i veien som solen speilet seg i. Bildet var kjent, men jeg klarte ikke helt å plassere det.

Så, så jeg at jeg fikk bildet på mail. Jeg fikk det en kveld, bare bildet og uten underskrift fra den som sendte det. Jeg fornemmet at den som sendte det ønsket å skrive mye i tillegg, men klarte ikke. Angsten skyllet inn over meg og jeg gispet etter luft og et fast holdepunkt. Først tok jeg det som min egen angst for å ha blitt avvist, for at reisefølget mitt hadde forlatt meg.

Jeg forsto ikke, og ba om mer forklaring. Den kom ved et nærbilde av veien. Den var fylt av en stor søledam, og dermed vanskelig å gå på uten å bli tilsølt. Langt borte skimtet jeg solen som  trenge seg forsiktig gjennom skyer og tåkedis. Den klarte med sine sterke stråler å legge et svakt, men vakkert lys som en speiling i den grumsete gjørma. Dette bildet så jeg om igjen og om igjen.

Det gikk opp for meg at mailen med det vakre bildet ikke var en avvisning, men en utstrakt hånd. Et vakkert bilde om gode ønsker og håp. Nærbildet beskrev hvordan den som sendte det hadde det. Det var denne smerten jeg så sterkt fornemmet,  og som lot meg forstå hvor vanskelig mitt reisefølge syntes det er å vise meg tankene og  drømmene sine. Det svake skinnet fra sola som så vidt viste seg gjennom skyene og disen, vitnet om håp og uoppfylte drømmer.

Jeg ville så gjerne vite mer og ba om det. Da kom et vakkert skogs-landskap til syne under meg. Jeg svevde høyt som en ørn på sterke vinger over jorden. Innsjøer omkranset av frodig skog dekket synsfeltet mitt. Solen med sine livgivende stråler lyste opp alt på sin vei.

Jeg kunne se hvordan den forgyllet tretoppene som rent gull, til tross for at alt jeg så var i sort hvitt. Det var så vakkert og fredfylt. Bildet ga meg en stor indre ro som fylte hver fiber i kroppen min.  Det fortalte meg at reisen mot helhet var begynt og at drømmene som både jeg og reisefølget mitt så sterkt bar på, ville bli virkelig om enn ikke enda.

Hvorfor så jeg et skogs-landskap. For meg hadde det vært mer naturlig med fjell eller hav. Så forsto jeg. De store nordiske skogene er fulle av livgivende kraft gjennom sine rike lager av det livsnødvendige karbonet. Bildet visste at under alle lagene vi bærer med oss av sorg, savn og frykt finnes alt som et godt og rikt liv trenger. Det var derfor jeg så et landskap med vann, skog og lys.

Hva mer har jeg sett i min søken etter svar?

Jeg befant meg utenfor hjemmet mitt. Inne hadde noen brutt seg inn og overtatt det som jeg kjente som mitt. De skremte meg og jeg la på sprang bort fra inntrengerne. Jeg løp på en stor åker med et elveleie dypt under meg på den ene siden. Jeg tenkte at jeg ville prøve å finne veien over elven for å komme lengst mulig bort fra de som hadde inntatt hjemmet mitt.

Jeg kunne ha ringt etter hjelp, men noe holdt meg tilbake. I stedet klatret jeg ned over den bratte skråningen mot elven. Det var vanskelig og jeg forserte en avsats med jord, grus, og gamle forvridde trær og røtter. Og under bare avgrunnen.  Så kom jeg ned på fjellet og steinene som omkranset elvebunnen. Der ble jeg sittende fast. Ikke kom jeg meg opp, og ikke klarte jeg å klatre helt ned til elven. Den skremte meg med sine frådene vannmasser.

Kunne jeg ringe å be om hjelp nå? Det var vanskelig ,og ydmykende og noe inne i meg holdt meg tilbake fra å forsøke. Slik ble jeg sittende fast, og kom meg verken opp, eller ned i min ubesluttsomhet og frykt for det jeg da ville måtte møte.

Det var mitt reisefølge sine sko jeg befant meg i da jeg flyktet fra huset. Opplevelsen av å være forvist og en fremmed i eget hjem, i eget indre, opplevdes angstfylt og ubarmhjertig. Avgrunnen var nær, men også redningen. Valget er alltid vårt, om vi vil forbli på fjellhyllen og kanskje finne en vei opp alene, eller om vi vil be om hjelp, og bli dratt opp og ut i lyset igjen.

Hjelpen finnes i kraft av å grave dypere inn i alt som bor inne i oss. Svarene og løsningen finnes der. Det er som å finne frem til et telefonnummer og taste det for at hjelpen skal komme. Vi må selv velge å taste det riktige nummeret inn i eget indre. Andre kan kun støtte og oppmuntre. De kan lyse opp veien vår, slik at vi ikke mister retningen.

Uten mitt reisefølge, som har gått ved siden av meg og støttet meg, er jeg redd for at jeg ville ha gitt opp, at jeg ville ha  forblitt på min lille fjellhylle. Vi trenger alle noe som motiverer og drar oss videre mot en verden som er fylt av det vi ønsker oss mest av alt.

Jeg har funnet min motivator og reisefølge. Jeg vet at vi sammen har satt ut på en reise for å bli renset, og klare for et nytt og magisk liv.

Hvordan vet jeg ikke. Reisen har startet, og livet kjennes fullt av magi og håp for fremtiden. Jeg gleder meg, og vet at reisen blir krevende og utfordrende. Å grave dypt i  eget indre, krever at hindringer som et sterkt ego, frykt og liten tro på egne evner må forseres.

Det jeg har sett styrker meg i troen på at alt er mulig, at vi vil finne frem til reisens mål.  Vår indre kraft, men også vår sårbarhet, smerten og sårene vi bærer med oss, leder oss fremover.

Vi vil finne frem til foten av regnbuen. Der kan vi fremsi våre ønsker og de vil gå i oppfyllelse.

PS.

Jeg så også en vakker strand. For meg er det symbolet for fred og innhenting av kraft. Finn din kilde, som gir deg mot til å finne frem til ditt innerste indre. Til sorgen og savnet du bærer på. La det alt sammen bli vasket og renset i lyset du lar skinne på det. Eller som når den store  bølgen fra havets uendelighet slår inn over land, og tar med seg alt som ikke er fast, tilbake til det dypeste dype, og aldri vil bli funnet igjen.

Nattens tårer
«Det er et skrik
det skjer om natten
som ikke kommer
mens lyset er med oss.
Det er ting som ikke kan
bli unngått
når solen går ned.
Små nattdyr
med skarpe hvite tenner
som stille gnager på kantene av
magen og hjertet
når mørket senker seg
og tomrommet inni
blir større.

Det kan splitte deg åpen.

Og beinet
i midten av brystet
smerter
som et sprukket ønske bein
fra kalkunbryst.

Og hvis vi er sterke nok
til å være svake nok
får vi et sår
som aldri leges.

Det er en gave
som holder hjertet åpent.»

Oriah Mountain Dreamer 1995

Besøk siden min på FB , Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg var her

 

«Havet er følelser inkarnert, kjærlighet, hat og gråt. Det trosser alle forsøk på å fange det med ord og avviser alle lenker. Uansett hva du sier om det, det er alltid det du ikke kan.»
Christopher Paolin

For over tre år siden skrev jeg denne bloggen. Deler den igjen fordi den minnet meg på hvor mye glede naturen gir meg, en kilde til uendelig glede, ro og visdom. Lytt, så vil du forstå ….

I går var jeg ute ved kysten, på strendene og på svabergene. Vinden lekte med meg, og ga meg kjærtegn med en intensitet, en kraft og en styrke som truet med å rive meg overende. Sjøen gikk hvit. Bølgene laget en herlig hvisken, og av og til noen skarpe drønn når de traff land eller andre hindringer på sin endeløse ferd.

Solen hadde gjemt seg bak et tett skydekke. Månen som nettopp hadde stått opp var skjult bak skyene. Skyene som levde tilsynelatende sitt eget liv. Noen steder var de mørke og truende, fulle av regn. Andre steder lyse og skinnende, der solen nesten klarte å trenge seg vei gjennom alle lagene av fortettet tåkeregn. Vinden gjorde dem levende og førte dem frem og tilbake alt etter sine egne lyster.

Ingen tvil om at det var vinden som var herskeren over elementene i går kveld.

Og der var jeg mutters alene med et slikt mektig panorama. Jeg undret meg over at ikke flere oppsøkte stedet på en slik kveld. Uansett, det får være deres tap. Jeg vandret rundt i timesvis, grepet av skjønnheten og de mektige naturkreftene.

«Måtte denne dagen inspirere deg til å ønske det aller beste for deg selv.
Du fortjener ikke noe annet enn det du ønsker og begjærer.
Østersen er din verden, nå voks til en perle.
Tidens evige hvisken venter. »
Gigi Galluzzo

Jeg jublet, jeg sang og stoppet opp i undring over hvor vakkert alt var selv på en uværsdag som denne.

Hva er vel bedre for sjelen enn å meditere og nyte alt dette magiske vakre. Ja for hele turen var en eneste lang meditasjon. Jeg kjente naturkreftenes mektige tilstedeværelse og var intens, nært og ekstatisk i live.

Jeg tenkte over livets realiteter. Hvor priviligert jeg er fordi jeg har fått oppleve både det gode og det mindre gode.

Jeg kan strekke meg ut i den uendelige verden og se for meg alt som er, og drømme meg bort til et eventyrland. Alt innenfor min egen verden er fylt av drømmer, fantasi og virkelighet. Jeg kjenner så sterkt at jeg er underveis. Noe vet jeg, og mye er skjult for meg. Jeg vet at jeg vil se og forstå litt mer for hver dag jeg er villig til å se med åpne øyne på livet.

Det handler om å være villig til å gripe erfaringene og det som møter meg. Og å gjøre alt sammen levende gjennom å våge å leve det ut, kjenne på eller erfare det.  Ikke kaste det fra meg fordi jeg er redd, eller fordi det ikke passer seg.

Passer seg for hvem?……

Det er jeg som velger hva jeg ønsker skal bli, eller bli igjen bak meg, kun som et minne, en erfaring eller et kunne ha vært. Jeg vet hva jeg velger. Jeg velger kjærlighet.

Er det ikke magisk og vakkert å være underveis.

Alt dette reflekterte jeg over mens jeg trasket i vei i sanden og vinden. Da jeg snudde meg så jeg fotsporene mine som stødige avtrykk i sanden. Hvor lang tid vil det ta før de er borte, undret jeg? Vil jeg også snart være glemt akkurat som fotsporene mine blir borte?

«Jeg var her»

Jeg vil sette mine fotspor på tidens sand
Vite at det var noe som betydde noe jeg lot bli igjen
Når jeg forlater denne verden, vil jeg ikke etterlate anger
Jeg vil forlate noe som kan minnes, slik at de ikke vil glemme

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil setter mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg ønsker å si at jeg levde hver dag, helt til jeg døde
Og vite at jeg betydde noe i, noens liv
Hjertene jeg har berørt, vil være beviset jeg forlater
At jeg har gjort en forskjell, og denne verden vil se

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil satte mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg vil bare at de skal vite
At jeg ga mitt alt, gjorde mitt beste
Gitt noen litt lykke
Forlatt denne verden litt bedre bare fordi

Jeg var her

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde det, jeg har gjort

Jeg var her»

For litt siden kom jeg over en kort liten video av Alan Watts som jeg synes passer til refleksjonene jeg gjorde meg mens jeg trasket rundt ute i går.

Tenk om dette livet og tilværelsen bare er en drøm? Spennende å utforske denne ideen, å la den danse rundt inne i meg.

Tenk om jeg fant meg en ny drøm? Tenk om jeg kunne drømme og leve ut hvilke drømmer jeg ville? Vil jeg da velge en ny virkelighet? Vil jeg bli statsminister, en riking, eller en veiviser? Eller, vil jeg være akkurat her hvor jeg er akkurat nå?

Alan Watts beskriver på sin vakre måte de mulighetene som ligger i oss gjennom et ubegrenset kreativt potensiale. Når tid bare eksisterer nå, akkurat nå, så er det ubegrenset tid til å oppleve alt jeg kan tenke meg, akkurat nå.

Og så ender jeg  opp der jeg er, akkurat her – og er den jeg er – meg selv -og er lykkelig for det.

Jeg vil gjøre det beste ut av øyeblikket og leve det beste jeg kan. Fordi jeg er kjærlighet.

Og livet er godt, vidunderlig og magisk fordi det skjuler både gode og mindre gode opplevelser. Det er dualiteten i det mystiske og magiske livet.

Jeg lever og jeg vil kunne si at jeg var her.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Trøst og mot

 

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når vi ikke klarer å bære smerten, tapet, eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på, ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

«Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke på noen måte er slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.»

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning, og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom, selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet, og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige, selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »
Gary Zukav

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

«Det handler  i stor grad om å finne inn til det i oss som kan gi oss visdom og trøst.»

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som fører oss, når sinnet ikke kan bære det, til bølgene som slår på stranda. Eller når hjertet ikke kan klare mer, til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig, slik kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la meg flyte med livets elv, til der strømmen fører meg.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr. For meg er det en vakker metafor på selve livets magi.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget denne magien. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg ikke kan knytte meg til noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk.

«Sannheten er at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.»

Vet du, når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg, uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til drømmene mine i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre? Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar drømmene fritt få finne sine egne veier. Ikke de veiene som jeg mener er de beste. Men de veiene drømmene  er tiltenkt å gå når de lar seg føre dit strømmen leder dem. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livene våre. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet, og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmen for å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er greit at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart å gråte og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløstes tårene. Det var som en demning brast i meg, og alt det såre og vonde flommet ut. Det var som en indre renselse. En renselse som ga rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fylte meg og livet begynte på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår, som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker kjernen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss til både liv og død som en likeverdig rett.

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi aldri fikk, at vi opplever at vi ikke strekker til, eller er i stand til å gi det vi  ønsker, eller det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig, og delta i en feiring av det vakre som kommer og går.  Tankene mine farer til turen min i går, da jeg så så mye vakkert i naturen. Det var den beste trøst jeg kunne få.

Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.

Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

Endelig vil du oppleve at du er hel, og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke, som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, og kroppene våre og relasjonene til andre, rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det i årene som kommer? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset, og slik ga deg uante muligheter og valg.

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Trøst er bevegelse

 

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være  nær dem.»
Veronica Roth

Jeg er ikke i nærheten av deg fysisk, men i hjertet er jeg rundt deg. Jeg vil så gjerne trøste deg. Derfor skriver jeg blogger til deg om trøst. Jeg skriver dem fordi jeg bryr meg om deg. ……  Jeg skriver dem fordi jeg ønsker så sterkt å vise deg en vei ut av det du sliter så med. ….. Gi deg håp, mot og trøst til å møte dagen din.

Å trøste er en kunst. I dag vet jeg at du trenger mye trøst. Du trenger trøst fordi hjertet ditt ikke kan bære mer smerte, tap og lidelse . Smerten er over alt i og rundt deg. Den berører hele livet ditt og alt du ønsker og strever etter. Lengslene dine synes urealiserbare på hvilken som helst måte innenfor det du kan fatte. Mennesker du kjenner og elsker forsvinner. Håpet ditt svinner hen, og du håper ikke lenger på noe stort …. Du opplever at du ikke har noe glederikt å se frem til.

Jeg kan forsøke å gi deg trøst. Det lindrer kanskje noen øyeblikk før smerten og håpløsheten igjen fyller alt du er.

Du må finne trøst i deg selv.

Du finner den i ditt eget vakre og fantasifulle hjerte. Der kan du forvandle skuffelser og sorg gjennom ren alkymi til noe vakkert, ekspansivt og glederikt. Når livet ikke på noen måte er slik du håpet, har du ingen annen mulighet enn å finne frem til den delen av deg som aldri har ønsket et enkelt og harmonisk liv….

Du må ikke må trekke deg bort og inn i deg selv. Trøst er ikke en kur for smerten  du kjenner, eller en sinnstilstand du ønsker deg.

Trøst er å se virkeligheten  og delta i den.

Trøst er en feiring av det vakre som kommer og går som du alltid er en del av. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse og samtidig skjønnheten rundt deg.  Fornuften din kan ikke forstå eller få det til å passe inn …

Å lete etter trøst er å lære å stille spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, kroppen og relasjonene dine. Når du er i tapet ditt, og ikke lar deg overvelde av det, blir du hjelpsom og sjenerøs og medfølende og en enda bedre støtte for andre og deg selv. Trøst spør direkte og kraftfulle spørsmål. For det første, hvordan vil du bære tapene som alltid kommer?  Og fremfor alt, hvordan vil du forme et nytt liv som er like så vakkert og så forbløffende som den verden som skapte deg?

Du forstår at jeg ikke har svaret du leter etter. Trøsten jeg kan gi deg er at du vet alt inne i hjertet ditt. Du må lete frem styrken og fantasien din, og leve det beste du kan. Kraften du eier vil finne den rette veien ut i lyset. Jeg, eller andre kan støtte deg og heie deg fremover, men det er bare du som kan finne trøsten du trenger og gå den veien som får hjertet ditt til å synge igjen.

Noen råd vil jeg likevel gi deg.

Lev ut fantasien din, ikke historien din.

Fantasien forhåndsviser deg fremtiden din. Bruk fantasien til å skape den fremtiden du ønsker, og forlat smerten og tapet ditt mens du skaper noe nytt.

Du kan ikke vinne om du ser ut av bakspeilet til livet.  Bruk fantasien for å se fremover.

Se på fremtiden som et lys. Hvis du kan se det og tro det, kan du få det til.

«Enten du tror du kan, eller du tror du ikke kan. Du har rett.»
Henry Ford

Din  karakter er ikke konstant. Den er i utgangspunktet en sammensetning av vanene dine. Fordi de er konsekvente, ofte ubevisste mønstre, er de med deg hele tiden, hver dag, og uttrykker den personligheten du har dyrket frem. Karakteren din er grunnlaget for livet ditt, så hvis du ønsker å endre på noe, må du først endre karakter.

Sjekk derfor vanene dine. Har du lagt deg til vaner som trekker deg bort fra det gode i livet. Graver du deg ned i offerrollen og ikke finner frem til lyset i hjertet ditt?  Du er ikke et produkt av det som har skjedd med deg i fortiden. Du har valgets rett.

«Vi er den kreative kraften i våre liv, og gjennom våre egne beslutninger i stedet for våre omstendigheter, hvis vi nøye lærer å gjøre visse ting, kan vi oppnå disse målene.»
Covey

Beslutningene du tar, vil til syvende og sist bestemmer hvor du går. Du er ikke begrenset av foreldrene eller omgivelsene dine. Du kan oppnå det du tror du kan oppnå, og du kan gjøre det du tror du kan gjøre. Er ikke det en trøst å vite at alt er opp til deg. Du er ikke avhengig av andres forgodtbefinnende.

Åpne sinnet og hjertet ditt for nye mulighetene. På et sekund, kan alt endre seg i livet ditt. Hold døren åpen slik at mirakler kan få rom til å utfolde seg rundt deg.

Nøkkelen er å være i bevegelse … uansett hva som skjer.

Ikke se til høyre eller til venstre. Se fremover. Mye kommer til å skje som vil fange deg  og gjøre deg blind.  Særlig om du ser bakover og glemmer å holde rattet i et fast grep. Overvinn det alt sammen ved å bruke kraften din, og vær i bevegelse. Ikke grav deg ned i alt det som har tynget deg frem til i dag.

Du  stoler kanskje ikke på venner og bekjente.  Gi slipp på dem. Stopp å klage. Hold deg i bevegelse! Du må møte livet med livet. Det gir energi. Bruk fantasien din, ferdighetene og talentene dine. Vær ressurssterk ved å bruke alt i deg, så du overkommer alt som hindrer deg.

Ingen andre vil se verden på samme måte som du gjør.

Ingen andre vet hva som er riktig for deg.

Det er derfor  du trenger å sette dine egne prioriteringer. Det er altfor lett å følge andres prioriteringer og sette deg selv bakerst i rekken. Jeg vet at du i lang tid har gjort akkurat det. Du er lei og sliten, og verden kjennes håpløs urettferdig.

Ta deg tid til å finne ut hva som er viktig for deg. Sett andres behov til side og følg hjertet ditt. Du svikter ikke andre for det. Unnlater du å følge hjertet ditt, er det deg selv du svikter.

Ta deg tid til å vise kjærlighet, le, oppleve glede, være begeistret og glad for å være i live. Vær villig til å erkjenne at du ikke er her for alltid, og tid er en verdifull vare som du aldri får tilbake når du har kastet den bort.

Prioriter tiden din. Dine behov betyr noe. Ikke bare andres.

Det er flott at du er snill. Å være generøs er en stor ressurs, men det betyr ikke at du skal glemme å være snill mot deg selv. Ikke la din snille og sjenerøse natur bli en forpliktelse. Du kan ikke si ja til alt andre ber deg om. Selv ikke om det er dine nærmeste kjære. Det er bare ved å si nei at du kan konsentrere deg om det som er virkelig viktig for deg.

Lær å si nei uten å ha dårlig samvittighet. Å sette grenser er sunt også for deg. Du er ikke et supermenneske, selv om du noen ganger later som. Gi deg selv tillatelse til å si nei til opplevelser og mennesker som tapper deg, eller krever mer enn du ønsker å gi i øyeblikket.

«Drøm store drømmer, og som du drømmer, så skal du bli. Din visjon er løftet om hva du en dag skal bli; dit ideal er profetien om hva du endelig skal avsløre.»
James Allen

Du har lov  til å være liten og sårbar. Du trenger ikke alltid å vise frem en sterk og urokkelig side av deg selv. Vær ekte. Vær deg selv gjennom å eksponere det det vakreste du har, din sårbarhet.

Sårbarheten er  en styrke og et symbol på hvem og hva du virkelig er.

Det handler om å gi andre et nært og personlig innblikk i hjertet og sjelen din, og dermed gi oss den største gaven du kan gi, et blikk inn i den du er bak all påtatt personlighet.

Våg å vise andre alle de vonde følelsene dine, det de fleste er redd for å vise frem, og enda mindre dele. Din vilje til å være sårbar, gir alle rundt deg tillatelse til å være ekte og virkelige.. også.

Våger du?

Ikke vent til desperasjonen setter inn før du bestemmer deg for å finne de svarene du så sårt trenger. Hør på  hviskingen fra hjertet ditt og antenn ønskene som nesten har sluknet. Det finnes fortsatt glør du kan antenne.

Uansett hvor sørgelig og tungt alt er akkurat nå, bestem deg for at du fortjener å leve hvert øyeblikk helt og fullt. La hjertet ditt bli inspirert til å handle.

Det du gjør er hvem du er.

Det du sier du skal gjøre er bare ord. Minn deg selv  konstant på at du kan gjøre det du drømmer om. Og så gå og gjør det. Og skulle du gå deg vill på veien, vær rolig og vit at du alltid kan følge hjertet. Det vet alltid veien.

«Ønsk ikke mindre problemer, ønsk mer kompetanse. Ikke ønsk mindre utfordringer, ønsk mer visdom.»
Jim Rohn

Livet går ikke alltid etter planen, men du trenger ikke å gjøre det vanskelig for deg selv. Konsentrer deg om en ting om gangen.

Det er du som  bestemmer hva du skal konsentrere deg om. Ikke la andres ønsker lede deg bort fra dit du vil være.  Det er ikke ditt ansvar å være kleshenger for andres unnfallenheter. All fremgang og sjansen til å leve det livet du velger, avhenger av din evne til å styre oppmerksomheten bort fra alt som appelerer til din «samvittighet» og trekker deg i gal retning. På den veien finnes bare ørken og ulykkelighet. Stå opp for deg selv og det du drømmer om.

Du vil garantert gå deg vill, men bruk hjertets kompass og du vil alltid bli ledet inn på rett spor.

Et enkelt triks: Velg fem tanker å fokusere på hver dag. Tanker som: Jeg opplever kjærlighet. Min dag er god og magisk. Jeg er takknemlig for alt jeg har oppnådd. Det er godt å kjenne meg så frisk. Gode ideer kommer alltid til meg.

Finn frem til tanker som appellerer til deg, og gi dem så mye oppmerksomhet i løpet av dagen som mulig, og du vil gi dem en sjanse til å spinne  magi rundt deg.

«Det er ikke noe å fri deg fra.
Det er bare dette øyeblikket,
denne bevegelsen av livet,
ikke noe meg delt fra det,
ingen destinasjon, ingen motsats.
Frihet er her,
i hvert åndedrag.»
Jeff Foster

For at all endring du ønsker skal skje, må du  forandre innstillingen du har inntatt. Da vil du merke at hjertet ditt våkner til liv og skaper magi rundt deg. Du kan aldri oppleve nye ting, mens du fortsatt har den samme tankegangen som produserte det du ikke lenger ønsker.

Det er viljen du tar i bruk for til å skape nye tenkemåter som produserer mer lykke, mer glede, bedre helse, og lar deg nå målene dine.

Den eneste måten å alltid være fri på, alltid bevege deg inn i rikere og mer vellykkede erfaringer er gjennom en fornyelse av hvordan du tenker, gjennom en fornyelse som skaper gjenklang i hjertet ditt.

Lytt til intuisjonen, til hjertet ditt.

Når den ber deg om å gjøre noe som andre mener er idiotisk, eller vil komplisere livet ditt, eller virke umulig, ignorer alt, og alle som roper nei og lytt til den stille indre stemmen som hvisker, ja, dette er veien. Følg hjertet ditt og omfavn den nye virkeligheten. Vit at du er altfor verdifull til å slå deg til ro med noe mindre enn et rikt, godt liv.

Minn deg selv på at det finnes så enormt mye å være takknemlig for. Det er både det lille og det store du opplever. Ingen ting skjer så lenge du peker mot andre som en årsak til at du er der du er. Snu pekefingeren mot meg selv og spør: «Hva kan jeg gjøre med dette?»

Noen ganger, trenger du helt sikkert noen å snakke med. Få luftet de opphengte problemene dine, høre andres løsninger eller meninger. Noen ganger bare for å få det ut.  For å bli lykkelig, må du forløse det ulykkelige. Alt har en balanse, og det er opp til deg hvilket resultat du får, om vektskålen skal peke opp eller ned.

Du har et valg. Du kan velge livet. Det er trøsten jeg kan gi deg i dag.

Alt er opp til deg!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En alvorsprat

 

DSCN6987.jpg

Dette er hva jeg har fått i oppdrag å formidle til deg i dag. Kjenner du deg igjen i budskapet er det til deg. Egentlig burde det ikke ha vært unødvendig å skrive dette, men noen ganger trenger vi alle et ekstra dytt for å komme oss videre. Denne gangen er det du som trenger dette dyttet.

Jeg vet at du er enig. Det er bare det at du ikke orker å ta tak. Du lar den ene dagen ta den andre. Alt kjennes så meningsløst og tomt, ja fargeløst liksom.

Jeg vet at du tviler på at du er god nok. Du holder deg tilbake av frykt for ikke å strekke til. Denne tvilen har blitt en bremsekloss for livet ditt. Livet har havnet på sparebluss. Det holder deg tilbake fra alt som er godt.

Noen typer tvil er ok. Det kan være greit å tvile før du bestemmer deg for noe, veie for og imot og tenke på alt som kan inntreffe. Men ikke slik at det lammer deg og hindrer deg fra å gå ut i dagen. For det er nettopp det som skjer. Du har stengt deg inne, og beveger deg stort sett kun fra godstolen, og en sjelden gang rundt huset eller ut på terrassen. Du orker ikke. Du har mistet alt initiativ. Bare det aller nødvendigste gjør du. Det som hindrer andre i å se hvordan det står til med deg.

Du har hatt det slik lenge, men ingen vet …. Bare du.

Troen på deg selv formes mye gjennom speiling. Derfor er det naturlig å spørre: Hvordan var din oppvekst? Hadde du støtte rundt deg? Ble du sett? Fikk du mye ros? Og hvordan er det nå? Hvilke tilbakemeldinger får du i dag?

Jeg vet at du kan gi mange vonde svar på spørsmålene mine. Svar som forteller meg at du har blitt oversett, blitt tatt som en selvfølge og blitt stilt urimelig krav til. Og du har innfridd, innfrid …..Helt til du ikke orket mer. Det eneste du har fått merke, fra de som burde visst bedre, er kun misbilligelse. De har tatt deg som en selvfølge … alltid. Men nå orker du ikke mer.

Du trenger noen som ser deg, og du trenger tilbakemeldinger du kan stole på. Jeg vet at du er redd for  å betro deg til noen om hvordan du har det. Det har som regel vært negativ respons du har fått, når du har tatt motet til deg og åpnet deg opp for en annen. I alle fall fra de som burde ha sett deg og støttet deg, uansett …. forhold.

Men nå er du eldre og klokere. Du vil ikke gjøre samme feilen en gang til om du følger magefølelsen din. Men du må våge ….

Du kan gjøre feil. Men du er ikke feil. Tro på at det finnes muligheter. Ikke tvil på deg selv. Det kommer ikke noe positivt ut av det. Tør å ta sjanser. Tør å ta initativ. Jeg vet at du er redd for å bli avvist igjen. For å bli latterliggjort. Du er da voksen og burde takle å høre andres tilbakemeldinger. Men du orker ikke. Orker ikke. Orker ikke.

Budskapet til deg er krystallklart. Nå er det nok. Nå er det nok selvbebreiding. Nå er det nok tanker om hvor ille du har det. Nok tanker om hvor sliten du er. Det er nok, nok og atter nok. Kom deg ut av hulen din og møt dagen. Ikke dvel lenger ved det som har vært. Det er fortid og den får du aldri tilbake. Heldigvis!

Konsentrer deg om dagen i dag. Om hvor vakker den er til tross for at det regner ute. Det gjør bare at naturen vaskes rein, og møter deg forfrisket, skinnende og frodig, full av håp og nye muligheter. Kjære, kjære deg, grip det som tilbys deg. Ta imot det med begge hender og omfavn det. Jeg vet at det vil gjøre deg godt. At du vil finne det du lengter etter. Og hva er det? …. Fred i hjertet, og en å dele både sorger og gleder med. Jeg vet, jeg vet. Du har gitt det opp. Det er ikke for deg.  Tull sier jeg. Ikke vær så defensiv. Egentlig er du jo det motsatte, en som tar initiativ og våger. Har du glemt det?

I fare for å bli kalt frekk og belærende, våger jeg likevel å gi deg et spark bak i dag. Du trenger det. Altfor lenge har du latt dagene gå i sin ensformige form. Ingenting betyr noe lenger. Du har gitt opp, til tross for at du vet hva som må til. Det er bare det at du ikke har noen forhåpninger lenger. Du tror ikke at livet har noe godt i ermet for deg. Skulle du la deg friste, vet du at det bare vil føre til enda et nederlag. For ingenting varer i din verden. Det er i alle fall det du sier til deg selv.

Men nå er det på tide å slutte å sørge.

Du nøyer deg med å sitte i godstolen og drømme. Drømme farlige, livaktige drømmer om det som hadde vært mulig, om du bare ….

«En dag vil det komme en inn i livet ditt og helle kjærlighet over deg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du gir i retur, bare fordi du er for dette mennesket den viktigste personen i verden  og fordi det er slik sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet er.»
Daniel Nielsen

Hvor er det blitt av livsgleden, av optimismen som har vært kjennemerket ditt? Det du har vært så stolt over å eie. Nå har du begrav det og kjenner bare et enda større tomrom, fordi alt du drømmer om synes så langt utenfor din rekkevidde.

Er det så vanskelig å strekke ut hånden. Ta det første forsiktige skrittet ut i lyset. Det trenger ikke være et stort skritt, men det første som kan endre alt for deg og sette deg fri.

Om det kjennes for tungt å  ta initiativ til menneskelig k0ntakt akkurat nå, så kom deg i alle fall ut i naturen. Jeg vet hvor glad du er i den, og hvor mye glede og energi du har funnet der. Så hvorfor gjør du det ikke? Det koster ikke annet enn litt tiltakslyst. Ja da, jeg vet, jeg vet, men …..  Ta deg sammen, sett deg i bilen og kjør til ynglingstedet ditt. Det stedet som har gitt deg så mye glede før. Gleden kan du finne igjen. Jeg lover. Husker du ikke hvor herlig det var å sitte på et varmt svaberg, se ut over sjøen og nyte freden og nærværet til alt som er. Skynd deg ut. Finn det igjen.

«det er steder
steder på denne jord
som er så magiske
at ingen ord kan
håpe å beskrive dem

hvor din sjel
tom og tappet
finner tilbake til seg selv

hvor hvisken fra engler
skimrer gjennom trærne
som en tåke

perfekt
og fredelig

forsiktig flytende
på en sommermorgen bris

drivende  fremover
faller fra oven
fyller meg med nåde.»

dikt «From Above» av Michael Traveler

Du er klar nå, i alle fall nesten klar. Dersom du utsetter til du mener selv at du er klar, vil det aldri skje. Det handler om å ta styringen og initiere fremtiden med dine egne handlinger. Ikke vente til en gang, langt, langt der fremme i fremtiden. Hva tror du vil skje dersom du ikke gjør noe? Hva tror du vil skje med deg om du ikke tar initiativ og rydder opp i ditt eget indre? Det er på tide at du tar deg sammen.

«Det handler ikke om å være klar eller ha en følelse av å være forberedt hele tiden; noen ganger er du bare nødt til å gjøre det du vet du har å gjøre. Og når du gjør  det- vil du alltid se at du er mer klar og mer forberedt enn du innser. Aldri tvil på deg selv, ellers vil du aldri gjøre noe av betydning. »
AJ Darkholme

Slutter med å synes synd på deg selv. Du er ikke alene om å ha det tøft og vanskelig. Du er ikke alene om å ha tatt feile valg. Du er ikke alene om å kjenne anger og frykt for å gjøre de samme feilene en gang til. Men hva er alternativet? Jeg bare spør. Er det særlig hyggelig å sitte å gnukke i godstolen. Den er snart moden for utskiftning uansett.

«det er der jeg ønsker å være
der himmelen er blå
og luften er ren

hvor fjellene
berører kanten av himmelen
og en kjølig skarp vind
som en fjellbekk
flyter over meg

det er der jeg ønsker å være
jeg føler det roper på meg

hver topp
hver bekk
hvert tre
overalt

forsiktig  omfavner meg
regner ned fra oven
skjønnhet for mitt strev

hver frykt
hver tåre

bare tørkes bort
fordi du min Herre
gjorde denne dagen»

diktet «Out of the Clear Blue Sky» av Michael Traveler

Synes du at jeg er streng med deg? Synes du at jeg slår under beltestedet? Kanskje jeg gjør det, men du trenger en slik oppstrammer i dag. Du vet det godt med deg selv. Det er bare det at ……du mangler initiativ og tro. Velg, og våg å tro på deg selv og din egen storhet. Vit at det er mange som savner deg og ønsker at du ble mer synlig. De ønsker å se det vakre smilet ditt og bli smittet av den uovertrufne humoren din. Skynd deg. Du har ingen tid å miste.

Jeg vet at du vil få all den hjelpen og støtten du trenger når du  tar dine første famlende skritt tilbake til livet igjen. Det er bare å svelge stoltheten, og frykten for å bli avvist og spørre. Sann mine ord, du vil bli godt mottatt.

Kjenner du at disse ordene treffer deg innerst i hjerteroten, så er de til deg. Ta imot dem, ikke som kritikk, men som et velment spart bak fra en som vil deg bare vel.

Hvordan jeg kan vite alt dette? Jeg bare vet uten å egentlig vite. Likevel vet jeg sterkere enn om jeg visste. Det kalles magi.

DSCN6711.jpg

Bersøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det er en mening

 

DSCN7387.jpg

«Og likevel stiger vannet.
En budbringer forserer dypet,
bringer løftet
om at nytt liv skal utfolde seg.
Å gamle dager,
måtte skjønnheten i deres intensjon
vises i ansiktene deres.»

Jeg tror at alt skjer når det er ment å skje, enten jeg forstår det eller ei. Det være seg er et forhold, en jobb, situasjoner som byr seg, eller en endring i omstendigheter. De skjer alltid i rett tid. Vi  har alle ønsker som ikke er blitt virkelighet og vi spør oss  hvorfor. Når jeg tenker på hvorfor, slår det meg at jeg sannsynligvis ikke er helt klar for disse hendelsene, relasjonene eller omstendighetene. Jeg har oppnådd så mye klarhet som jeg har modenhet til å forstå. Jeg vet at noe av dette er skapt averfaringene mine. De gir meg muligheten til å se lenger enn det som ligger rett foran meg. Jeg vet at hensikten med livet mitt, blir klar når jeg er ment å forstå den.

«Ikke hast gjennom livet og  håp på den  neste erfaringen, det neste forholdet, det nest beste. Nyt det du har nå, og vit at der du er, er akkurat der du er ment å være. Klarhet i hensikten  med livet ditt vil komme når tiden er moden.»

Debra Wilson

Det er en mening med det som skjer. For meg er dette utsagnet blitt mer og mer tydelig og sant. Om jeg ikke klarer å se meningen bak det som møter meg med en gang, kan jeg skape mening ut av det, eller jeg vil finne meningen når jeg ser tilbake på det som skjedde. Selv det som er mest smertefullt i livet kan gi meg mening. Det handler om hvordan jeg velger å forholde meg til det.

Det har skjedd så mye som i første omgang kan oppleves tungt og vanskelig og uforståelig. I etterkant ser jeg at det brakte meg nærmere mitt egentlige jeg. Det brakte meg tilbake til den jeg en gang var, men som i mange år har vært gjemt for alle. Faktisk også for meg. Jeg trodde at den delen av meg var borte for lengst…..

Gamle venner sier at nå kjenner de meg endelig igjen. Jeg er den gamle meg som de ikke har sett på mange år. Nye venner fra de siste årene forstår ikke at det er meg. Trodde ikke at hun kunne være så ”gal” og vågal. De har helt sikkert tenkt at jeg var en grå mus. Det er i alle fall slik jeg har følt meg i årevis.

Livet setter sine spor på oss og for meg var det nødveig å beskytte meg for påvirkning som kunne føre til personlig engasjement. Å engasjere meg i andre var langt utenfor min komfortsone, og jeg var tydelig på at jeg hadde mer enn nok med meg selv og de menneskene som var rundt meg. Jeg kjennte et stort ansvar for å ivareta disse relasjonene. Noe utover det var ikke aktuelt. Jeg signaliserte dette så sterkt med både ord og kroppsspråk at ingen våget seg innenfor murene mine. Mulig at noen forsøkte, men det la jeg i så fall ikke merke til. Mine forsvarsverker var betydelige, og slapp ikke noe eller noen igjennom.

Livet mitt endret seg. Plutselig var jeg uten jobb med god tid til meg selv. Ansvaret jeg hadde for andre var borte.  I alle fall et slikt ansvar som jeg hadde tidligere, et ansvar på liv og død…. Nå hadde  jeg bare meg selv å ta hensyn til.

Likevel, jeg hadde blitt vant til denne tilbaketrukne måten å leve på, og jeg så ikke noen grunn til å endre på det. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å engasjere meg og oppleve alt stresset det innebar. Dessuten trodde jeg ikke at noen ville bry seg med meg lenger, uansett….

Detalj av usynlig novemberlandskap

«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.
Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.»
Inger Hagerup.

Etter mange år med et liv levd på knivseggen, både jobbmessig, økonomisk og i forhold til min nære familie, trengte jeg å finne tilbake til meg, til den virkelige Synna.

Det første som skjedde var at jeg ble syk, fikk MS. I dag takker jeg Gud for den diagnosen. Jeg måtte slutte i den krevende jobben jeg hadde. Mens jeg jobbet var livet fylt av jobb, og intet annet enn jobb, utenom ansvaret jeg tok for nære relasjoner i familien. Mer klarte jeg ikke. Etter som jeg ble mer og mer sliten, ble også tid til refleksjon og hvile, mindre og mindre. Jeg var på vei mot stupet.Tror at hadde jeg ikke fått MS, ville jeg ha jobbet og holdt det gående på ren viljestyrke til jeg stupte. I dag lever jeg godt med MS. Nye medisiner gjør at sykdommen ikke er så skummel som den fortonte seg for bare få år tilbake. Nå har jeg overskudd til å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det.

Så døde yngste sønnen min, og jeg sto plutselig der uten det store og tunge ansvaret han representerte for meg, med sin angst og sitt tidvise rusproblem. Selvsagt var det dypt tragisk og veldig, veldig unødvendig. Men det var hans valg og jeg måtte respektere det. For han ble livet for tungt å bære og han valgte døden.

Jeg kan ikke se at det finnes noen overordnet grunn for at han skulle dø. Det var bare dypt tragisk. Likefullt har jeg lært mye gjennom det vi har vært igjennom, han og jeg, sammen og hver for oss. Min sønns død preger meg som menneske og vil alltid følge meg. Uansett, var det mitt valg å bruke sorgen og det som førte til hans død konstruktivt, ikke grave meg ned i selvbebreidelser og  en mørk hverdag.

Jeg forpliktet meg til livet og hver ny dag. Dagene som var ubrukte med uendelige muligheter. Tenk at jeg skullel få fylle dem med innhold og mening. Det var for meg  ren magi.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som hindrer deg i å vokse. Du får velge. «
Wayne W. Dyer

Jeg jobbet med min egen tilstedeværelse. Jeg trengte å finne tilbake til roen og freden i meg selv, finne veien inn til min egen sjel, min egen kjerne. Det gikk langsomt. Et liv gjennom flere år i ekstremt stress og sorg,  hadde helt fjernet meg fra kontakten med min egentlige identitet. Det tok tid å skrelle av alle beskyttelseslagene jeg hadde ikledd meg, gjennom alle årene, uten å ta omsorg for meg selv.

Jeg var i startfasen på en prosess og jeg begynte å kjenne meg levende igjen.

«Jeg kan ikke fortelle deg en åndelig sannhet som du ikke innerst inne allerede vet. Alt jeg kan gjøre er å minne deg om hva du har glemt.»
Eckhart Tolle

Etter at jeg fikk muligheten til å flytte tilbake til Sandefjord, opplever jeg at jeg har funnet meg selv igjen. Jeg har bokstavelig talt fått begynne på nytt. For meg er det stor symbol verdi i dette. Leiligheten min er lys og trivelig. Den slipper lyset inn. Det er ingen ting jeg behøver å skjule. Jeg lever i ”lyset” og står åpent frem med den jeg er. Kjenner at jeg utvikler meg som menneske og vokser som det for hver dag. Lysten til å uttrykke meg skriftlig har fulgt meg helt fra jeg var ganske ung.  Gjennom bloggen min har jeg funnet en ny kanal.

«Det er øyeblikk når problemer kommer inn i våre liv, og vi kan ikke gjøre noe for å unngå dem. Men de er der av en grunn. Først når vi har overvunnet dem, vil vi forstå hvorfor de var der.»
Paulo Coelho

Mye har skjedd på kort tid. Jeg har tatt styringen i livet mitt og har satt meg mål for hva jeg ønsker meg for fremtiden. Menneskelig nærhet er for meg vesentlig for å leve et godt liv. Nærhet kan være så mangt. Jeg får det gjennom mitt engasjement for andre, gjennom gode vennskap, et tilfeldig møte med en fremmed, et blikk, en berøring og mye mer….

«For de som elsker deg, er du vakker allerede.
Dette er ikke fordi de er blinde for dine mangler,
men fordi de så tydelig ser din sjel. »
Elena Diadenko

Det er utrolig spennende å være til.

Å kunne se mønsteret, meningen bak tilsynelatende tilfeldige hendelser styrker meg i troen på at jeg er underveis. Jeg er i gang med å lære en lekse. Jeg er på vei til å finne meg selv igjen. Gud leder meg på veien på sin forunderlige måte. Så lenge jeg er tilstede i eget liv, kan jeg ikke bli ledet på vilspor. Noen ganger trenger jeg bare en omvei for å lære leksa mi. Det har ført meg til steder der jeg aldri hadde trodd at jeg ville gå.

Jeg skriver  i dyp takknemlighet.

DSCN7384.jpg

Det er noen år siden jeg skrev dette.

Alt gjelder fortsatt. Kanskje enda mer. Livet ble ikke alltid slik jeg helst ville at det skulle være. Til tross for dette, eier jeg en fred, og en positv holdning til livet og alt som møter meg. For meg handler det om at jeg har alt jeg trenger inne i meg. Uansett omstendigheter, finner jeg det jeg søker der, så lenge jeg er villig til å lytte til hjertets stemme. Den hører jeg best når jeg omgir meg med stillhet, enten i dyp meditasjon eller ute  i naturen på tur med kameraet mitt. Det gjør meg i stand til å se en mening bak det som skjer.

Det betyr at jeg har lært å  bruke det som møter meg til noe som gir mening. Det er ikke alltid lett, men våger jeg, finner jeg alltid skatter bak, selv den dypeste smerte. Og gleden blir desto rikere. Det er magi det.

For det er jeg uendelig takknemlig.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Refleksjoner

«Det finnes ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd, for å unngå å møte sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg figurer av lys, men ved å gjøre mørket bevisst.»
C.G. Jung

Av og til når jeg går alene, på en av turene mine, og det er sent, går jeg meg vill i  de merkeligste tanker. Det kan være i drømmer om fortid og fremtid. Noen ganger i gårdsdagens tap eller morgendagens ikke enda opplevde hendelser.  Av av til av valg som skal gjøres eller ikke gjøres, eller av ord som skal sies eller forbli usagte. Det kan være ganske forvirrende, og tar av og til fra meg gleden over turen og alt jeg kunne ha lagt merke til. For kvelden er uansett hvordan jeg føler meg,  vakker og fylt av magiens kjærligste gaver.

Opplevelsen av klarsyn føles uendelig langt unna, og klarheten som jeg trodde jeg hadde, blekner når jeg forviller meg inn i destruktive tankerekker.  Jeg sanser bare lyden av fottrinn på en kald vei, rasling av mørke trær, det matte skinnet fra månen og stjernene og en dyp melankoli som brenner inne i meg.

Er jeg den eneste som har det slik? tenker jeg.  Kanskje dette er prisen jeg  betaler for all sjelegranskingen min, for iveren min etter å åpne hjertet mitt til alt, og gi opp hvert eneste referansepunkt jeg har. Jeg har nesten glemt at det er mange andre som også er ute på sin ensomme vandring, bare et annet sted, men  under den samme månen og stjerners matte skinn.

På slike kvelder kan en følelse av ensomhet snike seg inn. Jeg lurer til og med på om den noen gang vil gå bort. Jeg har en slik dyp lengselen etter samhørighet og fellesskap med noen som går samme vei som jeg. Hvorfor har alt arbeidet med meg selv, ennå ikke klart å gjøre noe med denne lengselen undrer jeg.  Er alt bare en illusjon og jeg lurer meg selv. Følelsen av ensomhet er en påminnelse om at jeg er utenfor, og den  ødelegger mange gode opplevelser fordi jeg ikke har noen å dele dem med.

«Innenfor hver enkelt av oss er et lys, våkent, kodet i fibrene til vår eksistens. Guddommelig ekstase er totaliteten av denne fantastiske skapelsen opplevd i hjertene til menneskeheten.»
Tony Samara

På den andre siden, reflekterer jeg, kan det å være alene, faktisk være en grensesprengende opplevelse, og vise vei inn til noe magisk og sprell levende. Uansett fellesskap med andre eller ei, foretar jeg hjertets reise alene. Ingen kan oppleve livet for meg, elske og bli elsket for meg, omfavne og føle det ømme hjertet mitt for meg, eller dø for meg. På samme måte kan ikke jeg oppleve hjertes reise for andre.

Og jeg forplikter meg til en slik hjertets reise, fordi jeg vet at ved å knytte virkeligheten min rundt kjærlighet, vil jeg utløse opplevelser av sårbarhet og en grensesprengende, forvandlende bevissthet. Å leve i dette intense, levende området er så åpent, så ukjent, og så uendelig sårbart. Det er alltid usikkert og er uten fotfeste eller referansepunkter.

«Vi har vært på månen, vi har kartlagt dypet av havet og hjertet av atomet, men vi har en frykt for å se innover mot oss selv fordi vi føler det er der alle motsetninger flyter sammen.»
Terence McKenna

Jeg oppdager at jeg aldri vil finne den jeg er i det som er kjent. Jeg må være villig til å gå inn i det ukjente for å finne hvem jeg virkelig er, og for å finne kjærlighetens vesen. For kjærligheten er den ukjente, uendelig kreative kraften som omgir meg med en mektig kraftfull utstråling.  Den er som et vell av stjernedryss rundt meg.

Å være alene virker rensende. Gamle drømmer faller bort, det jeg trodde jeg visste oppløser seg foran øynene mine, og uunngåelig møter jeg dype og sterke følelser.

Fordi jeg har forplikter meg til hjertets vei, forstår jeg at jeg må være villig til å la alt som er skjult og ubearbeidet inne i meg, komme til overflaten når jeg velger å knytte tette bånd til andre. Det er fordi hjertet søker helhet og tilhørighet.

Jeg vet at ved å åpne meg opp på denne måten, vil jeg ikke lenger være i stand til å unngå frykten for nærhet, usikkerheten ved å vise meg frem som jeg er. Men opplevelsen av å være helt og holdent i live kjennes vidunderlig og magisk.

Jeg higer etter å finne veien til det fantastiske kjærlighetsfylte magiske livet. Denne lengselen gjør meg villig til å kjenne på smerten i ømhet, til å kjenne på lidelse, til å trenge gjennom melankoli, til å gå inn i mørket  og inn i total sårbarhet. Det ukjente som jeg så lenge fryktet, er blitt min venn og viser vei sammen med den uendelige kjærligheten. Det er ikke lett å leve på en slik åpen og  ubeskyttet måte, men her er jeg. Jeg har kommet så langt for å gi hjertet mitt til andre og til verden.

Opplevelsen av ensomhet  er ofte en motstand mot erfaringene jeg har gjort meg,​​ følelser av sorg, tristhet, smerte, sårbarhet og skam. Noen følelser er rett og slett farlige å berøre, holde og uttrykke. De hører ingen steder hjemme. Jeg har lenge valgt å fjerne meg fra dem. Slik ble det lettere å forholde meg til mennesker som hadde gitt meg grunn til å føle som jeg gjorde.  Det var en sunn, kortsiktig strategi for meg som barn, men i dag som voksen, trenger jeg å kjenne på alle følelsene og slippe kjærlighetens mysterium inn i livet mitt.

«Sann filosofi må starte fra det mest umiddelbare og omfattende faktum av bevissthet: Jeg er livet som ønsker å leve, midt i livet som ønsker å leve»
Albert Schweitzer

Jeg vet at om jeg ikke er villig til å møte disse følelsene, kjenne på dem og akseptere at de finnes, vil jeg føle meg avskåret fra livet, ensom, og uten virkelig kontakt med andre. Jeg trenger å løse opp sårene og flokene fra fortiden. Slik er veien jeg må gå for å åpne hjertet mitt på nytt. Den eneste veien ut er gjennom, og den eneste måten gjennom er kjærlighet.

Det er så bittersøtt. Å ha et åpent hjerte,  er å ha et hjerte som ligger i ruiner, men samtidig er helt og skjørt. Et paradoks, men slik er det.  Mine gamle følgesvenner som tristhet, sorg, sjalusi, håpløshet, og rå sårbarhet har listet seg ut bakdøren fra hjertet mitt  og gjemt seg et sted i nærheten. Det er ikke godt for meg. Jeg ønsker dem derfor velkommen tilbake. Jeg vil ha dem i nærheten. Jeg vil holde døren åpen for dem,  og øyeblikk for øyeblikk lage et varmt hjem og en trygg tilflukt for helheten av den jeg er, også det som er vondt og frastøtende. Bare slik kan jeg vokse som menneske og leve med et åpent og modig hjerte. Alt det vonde vil gradvis stilne og falle til ro, fordi jeg har omfavnet det i kjærlighet. For en vidunderlig oppdagelse.

For når jeg gjør det, vil veien fra ensomhet til å være alene bli fylt av lys  og jeg vil være i stand til å  være bærer av de uendelige, kreative uttrykkene for kjærlighetens magi.

Det gjør godt å reflektere over livet slik jeg gjør på mange av turene mine. Uansett grunn, tenker jeg på erfaringene mine. Jeg holder dem tett inntil meg. Jeg fokuserer på det jeg har, ikke det jeg har mistet, det jeg ser, ikke det jeg kanskje aldri ser igjen.

«Ikke søk kjærligheten eksternt, den er flyktig. Gå utover egoet og vekk kjærligheten som eksisterer allerede inne i deg; den vil omfatte alle, og alt i livet ditt; den vil gjennomsyre hele ditt vesen.»
Danielle Pierre

Det er greit å føle meg litt nedbrutt av livet. Det er greit å kjenne på dypet i meg selv. Det er greit å glemme og å huske. Det er greit å huske og å glemme.

Kveldens bris på kinnene er et kjærtegn, et kyss, ikke en mur mot en tenkt fremtid. Det er greit å føle slik jeg føler. Månen er enig og nikker samtykkende mens den trenger seg vei frem fra bak en sky. Til og med noen stjerner blinker bekreftende. Er det ikke magisk.

Det er noe rørende i den rå sårbarheten min på en slik kveld, slik jeg blir beveget av alt, følsomheten min for selv de minste bevegelser av bevissthet og hjertet mitt som ikke kan lukkes.

Jeg lover å aldri miste kjærligheten til slike kvelder. De har gitt meg så mye.

Tilstedeværelse i kjærlighet er ikke et mål, det er grunnen.

«Der du
er nå,
trenger du ikke bekymre deg
om ord
og forstå begreper.
For det er et annet språk
du forholder deg til.
Hold deg nær
til dette språket.
Det er overføringer
skrevet på veggen inne i hjertet ditt
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.
De er kjærlighetsbrev,
skrevet til deg fra sjelen din.
Hold deg nær
til din iboende sårbarhet
og hvordan disse brevene
utfolder seg i deg.»
M. Licata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg nyter reisen

«Man må omfavne livet som det er».
Kari Hilde French

I dag er som en merkedag for meg. Det er 6 år siden jeg flyttet tilbake til Sandefjord. Ytre sett har det ikke skjedd så mye annet enn at jeg har lagt på meg noen kilo.

Den store forandringen handler om hvordan jeg forholder meg til livet og min egen situasjon. Du som kjenner meg ser kanskje ikke så stor forskjell. Jeg har alltid fremstått som positiv og villig til å møte hva det skal være, uansett omkostninger.

Det er på det indre planet forandringen har skjedd. Jeg er blitt mer åpen om både gleder og nederlang. Jeg aksepterer, og er ikke så redd for å vise at jeg har både styrker og svakheter.  Jeg har lært å sette pris på hvem jeg er og jeg våger å være meg selv, selv om det i mange tilfeller ikke er slik mange i omgivelsene mine mener jeg burde være.

Disse årene har jeg brukt på å åpne opp for visdommen som finnes i hjertet mitt. Jeg har funnet at kjærligheten er den beste ledestjerne. Følger jeg dit den leder meg, kan jeg aldri gå meg vill. Den vil meg bare vel og lærer meg stadig noe nytt om meg selv og relasjonene mine til andre.

Fortidens feilgrep plager meg ikke så mye lenger. For meg har det vært viktig å akseptere, lære av feilene for så å gå videre. Heldigvis har jeg også mange gode opplevelser i minneboken. De tar jeg vare på som kostbare skatter.

Det vanskeligste har vært å gi slipp på fremtiden. Det er så mye jeg ønsker og drømmer om. Og så skjer det ikke, uansett hvor mye jeg strever for å få det til å skje. For meg som er et handlingens menneske har dette vært uendelig tøft å akseptere.

Mer og mer forstår jeg hvor viktig det er å leve mindfullt i  her og nå. Det er her fortid og fremtiden møtes og danner grunnlaget for all vekst og utvikling, all glede og sorg. Ja for alt som er. Jeg erfarer at her og nå eier et uendelig potensiale, et potensiale uten andre begrensninger enn de jeg setter selv. Det er vanskelig å fatte når jeg så gjerne skulle oppleve drømmen min nå. Faktisk eier jeg drømmen. Den skapes i tankene, følelsene og handlingene mine akkurat nå.

Alt handler om den energien jeg omgir meg med. Den er som et kraftfelt rundt meg og utstråler essensen i det mitt indre er opptatt av. Så lenge jeg lever her og nå, gjør det ingen ting om det jeg vil oppnå lar vente på seg. Det er jo her og nå det skapes, ikke en gang i fremtiden.

«Omfavn de delene av deg selv som du dyktig har unngått til nå. Det er ditt sanne eventyr.»
Gina Greenlee

Det er opp til meg om energien jeg omgir meg med skal være positiv eller negativ.

Motstanden mot livet slik det er, har ofte tappet meg og fått meg ut av balanse.

Ny innsikt gjennom refleksjon og faktainnhenting hjelper meg til å forstå  hvorfor og lar meg lettere akseptere det som er. Det gjør at energien strømmer fra meg, full av posive vibrasjoner og støtter meg i alle hverdagens unike øyeblikk. Den løfter meg opp og lar meg sveve i kraftfeltet som omgir meg. Jeg kjenner meg hel og sterk, omsluttet i kjærlig positiv energi. Det mest trivielle kjennes magisk og jeg glemmer alt som skulle ha vært…..

Jeg kan faktisk fritt uttrykke tankene og følelsene mine med kjærlighet. Feiler jeg, er det jo bare å reise meg igjen og fortsette på livets magiske reise. Det gjelder også hver gang jeg faller for fristelsen og spiser noe jeg vet jeg ikke burde. Det viktigste er å være ærlig, og akseptere det jeg føler uten skam eller en indre pekefinger. Slik tenkning skaper bare negative energier og hindrer meg i å sveve fritt i den posive energiens oppstrømmer. Den som så gjerne vil gi meg det jeg aller mest trenger, nemlig selvaksept, håp og glede over det som er.

Hvert trinn på veien handler om  å hjelpe meg til å forstå hva livet virkelig er. Som Joe Cocker synger:

«Det er godt å jobbe … jobbe hardt og blomstre
Så lenge du tar deg tid til å finne
De enkle tingene
De kommer uten pris
De enkle tingene
Som lykke, glede og kjærlighet i mitt liv … «

Jeg trenger ikke føle meg fanget av livsbetingelsene mine. Det er jeg som har vært den eneste fangevokteren som noen gang vil finnes i livet mitt. En ganske spennende tanke!

Jeg har kraften til å være fri gjennom de posive energiene jeg skaper. Når jeg innser det, følger frihet umiddelbart. Alt jeg gjør i livet er basert på valg, og jeg er fri til å velge igjen og igjen akkurat her jeg er i dette øyeblikket. For jeg kan alltid velge de posive energiene. Er det ikke magisk. For meg er det uendelig stort og godt å kjenne på og vite at det er sant.

«Hvor ofte har jeg ikke gått glipp av det som er nær og er akkurat det jeg trenger? Slik har jeg mistet mange sjanser til å finne det jeg søker.»

Det handler i stor grad om å gå ut av mitt eget fengsel.

Problemet med livet mitt var at jeg trodde det var så vanskelig. Jeg ville så gjerne vite…... Sannheten er at livet er ekstremt enkelt, når jeg lærer å håndtere det på den riktige måten. Det handler som jeg har vært inne på tidligere om:

Lytte til mitt indre hjertes stemme.
Gi slipp på indre motstand.
Og mest av alt stole på reisen.

Jeg som har så stort potensiale. Hvorfor i all verden har jeg vært så redd for å stole på at livet er på min side? Hvorfor var jeg så redd for å fly? Jeg måtte bli kvitt det som begrenset visjonen min og hva som distraherte meg fra å se de virkelige mulighetene. Ta av fra  fortiden og prøve å se alt med nye øyne. Rett og slett gjøre fortiden til verktøykassen min, ikke til den onde mesteren min.

«Når jeg gjør det jeg alltid har gjort får jeg det jeg alltid har fått.»

Tenk så spennende å kunne leve her og nå, se på alt som om det er første gang jeg ser det. Bruke intuisjonen og intellektet mitt til å ta de avgjørelsene som tillater meg å frigjøre kraften min. Slik kan jeg ta krystallklare beslutninger og gjøre det riktige uten å merke det. Ikke tenke på hvordan det skal gjøres, men bare føle det.



Det er frykt skjult bak enhver beslutning. Det er viktig å kunne identifisere denne frykten som jeg så hardt har prøvd å skjule. Kommer den til overflaten, ja da mister den sin kraft.

Frykt for feil / suksess
Frykt for ikke å være god nok
Frykt for det ukjente
Frykt for å bli dømt
Frykt for å ta feil vei
Frykt for å angre


Jeg vil aldri angre på en viktig beslutning dersom jeg ikke lar frykt drive handlingene mine. Hvert viktig skritt på min personlige vekst og vei til personlig frihet ble bygget av risikofylte handlinger.

Derfor blir det som et mantra:

«Frykt skal ikke få begrense meg fra å leve, for jeg velger kjærligheten under alle forhold.»

Det er en uendelig og usynlig kraft rundt meg som jeg ikke engang kan prøve å forestille meg. Tenk at du og jeg flyter gjennom rommet på en gigantisk 3 milliarder år gammel stein. Vi aner ikke hva som skjer, vi aner ikke hvordan ting fungerer. Vi bare er.

«Slik jeg ser det, er vårt naturlige menneskelige instinkt å kjempe eller flykte fra det som vi oppfatter å være farlig. Selv om denne mekanismen utviklet seg for å beskytte oss, er den også den største begrensingsprosessen til vår vekst. For å sette denne prosessen i perspektiv og ikke la den styre livet mitt, 
forventer jeg det uventede;
gjør det som er fremmed kjent;
gjør det ukjente kjent;
gjør det ubehagelig behagelig;
tror det utrolige. »
Charles F. Glassman

Jeg vil bruke tankene mine til å skape visjoner, ha tro og få dem til å gå i oppfyllelse gjennom handlinger. Alt jeg kan forestille meg, kan oppnås.  Jeg er arkitekten til mitt eget liv. Jeg må bare bli mer tålmodig.

Alt trenger ikke skje akkurat i dag.  Kanskje det trenger å modnes for å utvikle seg til noe som er langt bedre enn jeg pr. i dag kan forestille meg. Hvem vet. I dag inneholder mer enn nok gleder og utfordringer, selv om drømmen lar vente på seg.

Det er ingenting jeg ikke kan gjøre, bare jeg har tro og dedikasjon. Jeg stoler på at de positive energier flyter perfekt rundt meg.

 Jeg  må våge å ta store «risikoer» og bevege meg ut av komfortsonen min. For hva er det verste som kan skje? Jeg bare spør?

Å være beviss på den indre stemmen min er nøkkelen til alt. Uten bevissthet, vil jeg bli styrt av krefter som ikke vil meg vel, slik de har gjort så ofte før. Uten nok  bevissthet blir ubevisste valg normen. Ubevisste valg fører ofte til noe jeg egentlig ikke ønsker meg. Noe som kan ta lang tid å bli kvitt.  Mange slike ubevisste valg finnes i bagasjen min, dessverre.

«Lykke er ikke noe du kan forfølge, det er en måte å bli født på gjennom verdsetting»
Rasheed Ogunlaru

Det er dette jeg har bevisstgjort meg på de siste årene:

Vite hvem jeg er, vite hva jeg liker, oppleve noe nytt. Lære om meg selv, vokse, lese, utforske, samhandle, elske, mislykkes, feile, skade meg selv og prøve igjen.

Den eneste måten å leve på er å følge min egen vei. Ved å omfavne min unikhet tar jeg tilbake kraften min. Det jeg skriver her er lettere sagt enn gjort. Jeg har kjent på skuldertrekningene, latteren, hånfliret fordi jeg har valgt en annen vei enn de fleste. Men, «som dagen er skal min styrke være». Det er en sannhet, jeg vet stemmer. Den er ikke bare et billig munnhell.

«Sårbarhet er kjernen i romantikk. Det er kunsten å ikke være beregnende , villigheten til å se tåpelig ut, motet til å si: «Dette er meg, og jeg er interessert i deg nok til å vise deg mine feil med håp om at du kan omfavne meg for alt jeg er, men viktigere, alt det jeg ikke er. «
Ashton Kutcher

Hvet du, jeg har bestemt meg for og det kjennes herlig:

Jeg vil elske til fulle. Le daglig. Dumme meg ut. Omfavne drømmene mine! Føle takknemlighet for de minste gleder. Nyte skjønnheten i stillheten. Tilbringe stille tid alene hver dag. Leve fra hjertet mitt, ikke hodet. Skinne lyset mitt slik at andre kan finne sin vei.

Jeg vil være mer – gjøre mindre. Frigjøre frykt. Tillate meg å motta livets velsignelser. For å leve et lykkelig liv er et valg. Da må jeg også gi slipp på vanen med å dømmel meg selv.

Jeg vil gå utenfor komfortsonen min. Tro på sannheten om at alt er virkelig mulig, fordi det er! Se de stadig nye dybdene av visdommen inne i meg! Samtidig være forberedt på livets stormer og huske å ha på vindtøy og slagstøvler med.

Jeg er ikke fortiden eller feilene mine, men har evnen til å lære av det jeg har vært igjennom og jeg vet at jeg kan omskrive historien min, når som helst om jeg vil. 

«Det tar mye mot å frigjøre det kjente og tilsynelatende sikre, for å omfavne det nye. Men det er ingen reell sikkerhet i det som ikke lenger er meningsfull. Det er mer sikkerhet i det eventyrlystne og spennende, for i bevegelse er det liv, og i forandring er det kraft. «
Alan Cohen

Jeg vil leve mitt liv  – ikke det livet andre mener er best for meg, men være en åndelig kriger! Omfavne hjertets kraft og koble meg daglig til dets kilde. Jeg vil leve et lykkelig og lidenskapelig liv. Mine lidenskaper er min guide til min innerste hensikt og jeg følger dem. Jeg vil strekke meg ut og støtte drømmene til andre – være en venn.

Jeg vil se på hver livserfaring som et verktøy for å koble meg sterkere til alt som tenner livsgnisten i meg. Opprettholde balanse gjennom meditasjon. Være min egen beste venn. Omfavne forandring.

Og viktigst av alt, jeg vil elske meg selv! Jeg er perfekt akkurat som jeg er! 

Jeg er underveis og jeg nyter reisen.

«I dag velger jeg livet. Hver morgen når jeg våkner, kan jeg velge glede, lykke, negativitet, smerte … Å føle friheten som kommer fra å kunne fortsette å gjøre feil og valg – i dag velger jeg å føle livet, ikke å benekte min menneskelighet, men omfavne den.»
Kevyn Aucoin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Fastlåst

«Overgivelse er tro på at kjærlighetens kraft kan utrette alt, selv når du ikke kan se utfallet.»
Deepak Chopra

 Denne vakre sangen kom jeg over en dag da jeg trengte den som mest. Den fikk meg til å stoppe opp og reflektere over hvorfor jeg var så trist til sinns og hvorfor jeg ikke mestret det jeg  aller mest ønsket å mestre. Jeg kjente meg rett og slett fastlåst, verdiløs og forvirret, som om jeg satt fast i en hengemyr som jeg ikke kom meg ut av, uansett hvor  mye jeg prøvde.

«Måtte solen alltid skinne over deg. All kjærlighet omgi deg,
Og det rene lyset i deg, veilede deg videre.»

 

«Det er måten vi reagerer på omstendigheter som bestemmer våre følelser.»
Dale Carnegie
 .
Det fikk meg til å kjenne meg så liten og fylt av frykt for fremtiden.

Men hva om det å bli sittende fast ikke er problemet, men hvordan jeg oppfatter det?

Jeg sitter fast når jeg tror jeg burde være noe jeg ikke er. Når jeg tror at livet skal være annerledes enn det er. Jeg vet at jeg prøver å tvinge meg til å gjøre noe når ord som «skal», «må», og «burde» gjennomsøker tankene mine.
Hodet mitt ønsker å lede an, kontrollere og manipulere. Det  er slik min egen usikkerhet viser seg. Jeg vil være trygg, bli elsket, og være bemerkelsesverdig. Og så er jeg ingenting i egne øyne.

Jeg tenkte at hvis jeg bare kunne kontrollere livet, ville alt være bra.

«Fall fra hverandre helt
Skap et rot
Gjør alt galt
Åpne opp for din strålende inkonsekvens
Omfavn perfeksjonen av din fabelaktige ufullkommenhet
Og du vil være i stand til å si:
Jeg var der!
Jeg var i live!
Jeg var villig!»
Jeff Foster

 For meg kjentes det ut som jeg var havnet i dødens dal. En trang og trøstesløs dal så dyp at solen ikke kunne nå ned til  meg. Jeg ble handlingslammet og apatisk, orket ikke meditere, hengitt til overspising og dårlige tv-serier.

«Handlingene mine er mine egne barn. De lever videre, uavhengig av om jeg vil det eller ikke.  En god gjerning er sin egen belønning. Det er  i den magien finnes. Den viser meg at jeg, ved å overvinne  frykten min, også kan beseire, selv den mektigste fiende.
Jeg har forstått fra mitt dypeste indre at selv om det er bra å tenke gode tanker, er det først i handling at ekte godhet oppstår.»
 .
.
Men hvordan komme meg opp fra denne dalen, eller hengemyren. Det høres så enkelt ut når andre snakker om det. Det er jo bare å endre meg og gjøre det jeg vet jeg burde gjøre ….. sier de.
Jeg er opptatt av integritet, av å være sann og ekte …hel. Som Brene Brovn skriver i sin siste bok, «Braving the wildernesss»: Kunne stå alene i ødemarken og være meg selv helt og holdent. Være meg selv uansett omkostninger, men samtidig vise godhet mot andre, selv om de står for det motsatte av det jeg står for. Det betyr å stå fjellstødt i min egen indre overbevisning,  og samtidig kunne lytte til mine «fiender» og vise dem et åpent kjærlig hjerte. For uansett, kan de ha gullkorn som jeg trenger i min egen utvikling og for  å kunne bygge gode fellesskap rundt oss.
 .
«Du er bare fri når du skjønner at du ikke hører til noe sted – du tilhører hvert sted – ingen steder i det hele tatt. Prisen er høy. Belønningen er stor.»
Maya Angelou
 .

.

Jeg forstår at det handler om kjærlighet til andre, men mest av alt til meg selv.

Jeg ble gradvis klar over at jeg har lov til å ha medfølelse med meg selv. Jeg gjennkjente ikke de undertrykte følelsene mine før jeg våget å åpne opp for dem.

Da jeg endelig tillot den undertrykte smerten å vise seg og utfolde seg fritt, var det som en plutselig fødsel av den reneste form for kjærlig godhet. Denne nye ømheten åpnet opp hjertet mitt og  trøstet de glemte restene av sårheten jeg bar på. Det er slik medfølelse er. Og nå kan jeg elske meg selv fullt ut, opprettholde balansen mellom meg selv og andre. Jeg kunne lese om det, og jeg kunne stille spørsmål, men inntil jeg opplevde det for meg selv, var det ingen måte å eie den dybe takknemligheten for en slik medfølelse.

«Ditt sår er ikke ment
å bli en kappe av stille elendighet.
Det ble kvalt i mange år
og kan snakke fritt nå,
for det er ingen forståelse
av smerte hvis den ignoreres.
Og det er liten plass for kjærlighet
til å flyte fritt når angsten
av tidligere skade ikke har vært
vurdert og anerkjent.»
Susan Frybort

Roten til fastlåsthet er bevissthet som forlater nåtiden og knytter seg til fortiden eller fremtiden. Men å være tilstede her og nå er aldri fastlåst eller begrenset – den strømmer uanstrengt i «nå». For å frigjøre blokkeringene og frustrasjonen som oppstår når oppmerksomheten min er knyttet til fortid eller fremtid, må jeg lære å gjennkjenne nærværet av mitt sanne jeg i hvert nåtidspunkt.

«Ikke lev i fortiden, ikke drøm om fremtiden, la tankene forbli i det nåværende øyeblikk.»
Buddha

Jeg tror at smerten og fortvilelsen over livet mitt, er en måte å vekke meg opp på. For å se dypere inn i meg selv, for å justere retningen av livet mitt. Den er så mild som mulig. Bare om jeg ignorerer budskapet, blir smerten sterkere. Jeg har ignorert den indre stemmen min for lenge. Derfor kjenner jeg slik smerte og opplever at jeg er i dødens dal.

«Den som ikke kan tilgi, bryter broen over som han selv må passere.»
George Herbert

Men heldigvis oppdaget jeg at jeg uten å forstå hadde  forlatt her og nå. Jeg hadde  levd  i fremtiden og gremmet meg over alt som jeg kunne ha gjort annerledes i fortiden.

Alt endret seg da jeg begynte å være tilstede i meg selv – her og nå.

«Stormene gjør at eikene slår dypere røtter.»
George Herbert

Når jeg slapper av og overgir meg  til her og nå, kjenner jeg at fastlåstheten gradvis løser seg opp og jeg er igjen på vei. Jeg ser at jeg ikke kan kontrollere livet. Jeg kan bare ta i mot det livet gir meg.

«Hvert eneste sekund er en mulighet til å forandre livet ditt, for i hvert øyeblikk kan du endre måten du føler.»
Rhonda Byrne

 

«Oktober hadde enorme muligheter. Sommerens intense varme var et fjernt minne, og de gyldne bladene lovte en verden full av flotte opplevelser. De fikk meg til å tro på mirakler. «
Sarah Guillory

Det handler om å være stille. Lytte til den magiske og mystiske stillheten. Jeg opplever slik stillhet ute i naturen. Jeg kan vandre rundt i timevis og bare er …. Tar inn over meg alle undrene som åpenbarer seg for meg i et vakkert tre, en stein, en blomst eller hvordan solen lager mønster på bakken gjennom bladenes gylne høstfarger.

Jeg tror at jo mer jeg fordyper deg i verdens skjønnhet, fordyper verdens skjønnhet seg i meg. Jo mer jeg ser skjønnhet, jo vakrere blir jeg. Er det ikke magisk.

Stillhet
«Det er ingen ord for det som er dypest. Ord blir svake når mysteriet besøker oss og bønn beveger seg til stillhet. I postmoderne kultur drepes den ustanselige av larmen fra indre og ytre snakk. Derfor er vi stresset og engstelige. Stillhet er en fascinerende tilstedeværelse. Stillhet er sky; den er tålmodig og drar aldri oppmerksomheten mot seg selv. Uten nærvær av stillhet, kunne ikke noe ord bli sagt eller hørt. Våre tanker finner stadig nye ord. Vi blir så opptatt med ord at vi knapt merker stillheten, men stillheten er alltid der. De beste ordene er født i fruktbar stillheten som bryr seg om mysteriet.»
John O’Donohue

 

 «Lette byrder, lenge båret, blir tunge.»
George Herbert

For meg handler det også om å gi meg lov til å kjenne på at jeg har satt meg fast. Jeg overgir meg til å det, og legger merke til tankene, og følelsene i meg som sier at jeg sitter fast og at noe er galt.

Hvis jeg blir hel i dette øyeblikket, sitter jeg ikke  fast lenger. Det er en beskrivelse av en situasjon – en beskrivelse  som jeg har oppfunnet basert på hvordan jeg tror livet mitt skal se ut.

Når jeg merker at dette skjer, puster jeg ut med et dypt sukk av lettelse. Men det betyr ikke at følelsene går bort. Jeg kan fortsatt føle meg elendig, men det har ikke et dødsgrep på meg lenger. Jeg kan se tankespillet. Jeg kan overgi meg til det som kommer.

«Du er ikke feil.
Du har gått inn i utallige
ildstormer i livet som ville få
selv en mester til å skjelve i knærne
rystet ved selve synet.
……..
Du nådde en gang bunnen av en mørk grop
bare for å klatre ut for å hilse på
lyset av den neste soloppgangen.

Du behøvde ikke nerver av stål
eller be for overmenneskelig styrke,
men stole på et bestemt hjerte fylt med kjærlighet
for å leve livet ditt
for noe stort.»
Susan Frybort

Og jeg faller stadig tilbake, men jeg blir bedre ved å la livet være som det er. Jeg blir bedre og liker å bli sittende fast. Det morsomme er at når jeg liker å bli sittende fast, sitter jeg ikke fast lenger, fordi det var bare i hodet mitt jeg ble sittende fast.

«De falne bladene i skogen syntes å gi selve bakken glød og skinne med lys»
Malcolm Lowry

Til tider når jeg føler meg virkelig fastlåst, skriver jeg. Jeg har ikke et system eller en struktur. Ingen sensurering. Jeg lar alt komme ut, spesielt det vonde.

Jo mer jeg gjør dette, jo mer merker jeg gjentatte mønstre. Jeg ser hvordan jeg vil endre det som er. Jo mer bevisst jeg blir, desto mer faller det vonde bort. Når jeg virkelig blir klar over hva som skjer på innsiden av hodet mitt, begynner jeg å gi slipp fordi jeg ser hvordan jeg skaper min egen lidelse.

Når jeg motstår det som er, lider jeg. Det er sant for alt i livet. Når jeg prøver å forandre det som er, forgifter jeg meg selv fra innsiden ut. Jeg kan bare gjøre mitt beste med det jeg har. Resten er det ute av hendene mine.

Det er ingen krefter som trengs. Livet leves gjennom meg, fordi jeg er livet. Jeg er ikke skilt fra noe eller noen. Jeg er denne planeten. Jeg er stjernene. Jeg er meg.

   «Det er ikke stjernene som holder vår skjebne. Den finnes i oss selv.»
William Shakespeare

Jeg har ofte trodd  at livet skal se annerledes ut enn det gjør.  Jeg har håpet så mye, drømt så mye. Men det faktum at livet ikke er det jeg  trodde det skulle være, viser at jeg har feil. I alle fall for øyeblikket.  Endelig har jeg lært den tunge veien at jeg må  gjøre beste jeg kan med det jeg har. Fremtiden vil ta hånd om seg selv. For meg er det en magisk sannhet og oppdagelse.

Det er de mørkeste perioder i livet som har lært meg mest om meg selv. Jeg har lært at livet ikke handler om å fullføre noe. Noen ganger handler det om å hvile og la det være. Disse perioder er ikke annerledes enn årstidene. Det er sol. Det er snø. Det er lys, og det er mørke.

Når jeg lar livet være slik det er, endres alt  fordi oppfatningen min endres.

Selv en stein snakke til meg når jeg vandrer blant naturens uendelige uttrykk. Ved å være stille og lytte, er det som jeg går over i en annen verden. En verden der  jeg merker Guds signatur i alt som fanger min oppmerksomhet. Det som før var usynlig viser seg for meg. Det er det jeg uttrykker i forbindelsen som er opprettet mellom hjertet mitt og håndens flukt over tastaturet mens jeg skriver.

Jeg er ute av apatiens grep og kjenner at jeg lever igjen.  Jeg har funnet meg selv igjen i  «her og nå» og er takknemlig for motgangen livet har gitt meg. Det har vist meg de dypeste hemmeligheter. Magien lenge leve!!!

«Når noe går galt, som det noen ganger vil,
Når veien du trasker alltid virker oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du vil smile, men du må sukke,
Når forsiktighet presser deg ned litt,
Hvil, hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
Som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mange mislykkes i,
Da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut;
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte –
Du kan lykkes med et annet slag.

Ofte er målet nærmere enn,
det virker for en svak og vaklende mann,
Ofte har kjemperen gitt opp,
når han kanskje hadde fanget seierens beger,
Og han lærte for sent da natten fallt på,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er nederlag snudd opp ned
Sølvfarge i skyer fulle av tvil
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker så langt.
Så hold deg fast når du er hardest rammet.
Det er når noe virker verst at du ikke må slutte »
John Greenleaf Whittier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mestre endring

I dag skriver jeg litt om endring og hva som skjer inne i meg underveis.

Livet har ikke gått slik jeg tenkte meg da jeg var ung. Jeg har støtt på ulike hindringer, både selvforskylte og andre som jeg ikke har kunnet forutsi. De viktigste egenskapene for mestring finnes heldigvis i mitt eget indre.

Det handler om å være fleksibel, lære av det som skjer, ha et tilgivende sinn, ikke være bitter og se muligheter, selv i det som synes umulig. Med andre ord være tilstede med hele meg, med et åpent hjerte, akkurat her jeg er nå. Når jeg klarer det, selv bare i små korte øyeblikk, blir livet både godt og magisk, uansett omstendigheter. Det er i alle fall min erfaring.

Akkurat når jeg kjenner at jeg har roet meg
med en betryggende rutine,
har livet en måte å endre retning på.
Endring trenger seg på
og vekker meg i min begynnende selvtilfredshet.

Når jeg utvikler meg og velger bevisst kurs,
kan jeg lære å takle
bittersøt forandring.

Og når jeg sier farvel
til det som var,
som tok plass,
kan jeg se velsignelsen
i hver progresjon eller tilbakefall,
som ikke er noe annet enn forkledde velsignelser
som kommer
for å ta det som en gang var sin plass.

Mange har skrevet om mål i livet, og det er ingen tvil om at å ha mål  er viktig. Men jo mer jeg reflekterer over temaet, og jo mer jeg trekker fra min egen erfaring og opplevelser fra andre, jo mer overbevist er jeg om at  å streve mot mål, ikke alltid er et middel til en god slutt. Jeg blir mer og mer overbevist om at den sunneste måten å leve livet på er å la underveis, bli et et mål i seg selv på lik linje med selve målet.

Distanserer jeg meg fra livet  i forventning om å oppnå et etterlengtet mål, gjør  jeg meg selv en alvorlig bjørnetjeneste. Ofte er det ikke engang et bestemt mål jeg søker. I stedet  luller jeg meg inn i en drøm om fremtiden  som et udefinert forgjettet land langt der fremme. Forgjettede land er imidlertid  ganske vanskelige å finne.

«Den virkelig effektive arbeideren vil ikke bli funnet ved å ha fylt dagen sin med arbeid, men vil rusle til sin oppgave omgitt av en  stor glorie glede og nytelse.»
Henry David Thoreau

Det er en fantasi – en ren fantasi – fordi virkeligheten er at det ikke er noe forgjettet land langt der framme. Det eksisterer ikke. For meg blir det mer og mer sant at det forgjettede landet finnes bare her og nå i livet mitt, slik jeg velger å leve det, ut fra de forutsetningene som til enhver tid gis meg. Så det viktigste er å nyte turen underveis og se mulighetene og skjønnheten som omgir meg.

Sannheten er at det perfekte øyeblikket aldri kommer. Det er alltid  noe mer som må gjøres, enda et mål å oppnå, en fjell å klatre opp. Derfor er det klokt å leve i nåtiden. Den beste dagen er virkelig i dag. Dessuten trenger jeg å være åpen for at mål kan endres. Det jeg håpet på i går, trenger ikke være det jeg drømmer om i dag.

Hvordan det kan gå til? Det er fordi jeg vokser og utvikler meg som menneske dersom jeg er villig til å lytte til min indre stemme.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: frykt for fiasko.»
Paulo Coelho

Jeg har begynt å lytte innover, også når jeg kjenner meg trist. Jeg har lært at når noe tar slutt er det bare en annen form for forandring. Å ønske velkommen endring, betyr å ønske velkommen tristhet. Så mye som det som tar slutt smerter meg, skaper det styrke i meg og gir plass til nye muligheter. På samme måte, når tristhet har strømmet gjennom meg, er det en følelse av yrhet, lettelse eller til og med lykke som bobler opp inne i meg. Det er alkymiens magiske grunnleggende lov.

«Å beskytte ens helse på bekostning av en for streng diett er faktisk en kjedelig sykdom.»
François, Duc de La Rochefoucauld

Vel å merke gjelder dette når jeg lever for streng i forhold til det å leve med hensikt og et åpent tilgivende sinn. Noen ganger må jeg skjerpe meg for å få det bedre. Det gjelder mange områder, ikke bare kosthold.

Å unnlate å leve og tro at jeg derfor beskytter meg selv for smerte er en villfarelse.  Smerte vil komme uansett i en eller annen form. Det er bedre å se på smerte som en måte å komme meg gjennom hindringer.  Smerten er for meg drivstoffet som gir fremdrift og mot til å gå videre ut i lyset.

«Livet er det som skjer med meg ​​mens jeg har andre planer».

Så jeg kan ikke være avhengig av målet, men må ganske enkelt nyte alle  øyeblikkene, selv de som er en omvei eller utsetter måloppnåelsen min. Jeg prøver å holde fast ved øyeblikk så mye som mulig – meditasjon daglig hjelper – ikke å være så opptatt av  å ha mer, å gjøre mer.

Å fokusere på en bedre fremtid kan være ganske forlokkende, spesielt hvis nåtiden ikke er  så god. Da er det viktig å huske på at det er her og nå fremtiden skapes, ikke en gang langt der fremme.

En del av å mestre livet, er å lære at her og nå, er den eneste gangen som noe kan skje, så hvis fokuset mitt er på fortiden eller fremtiden, mister jeg lett evnen til å skape her og nå. Å ha et mål er en god måte å bevege meg i en bestemt retning, men det er viktig å nyte hele prosessen, og ikke bare være interessert i å sjekke ut på en oppnådd liste.

Voltaire ga et klokt råd da han sa:

«Ikke vent med forventning på det som ennå ikke er kommet. Ikke forgjeves angre på det som allerede er fortid. «

Kay Lyons sa det mye enklere:

» I går er en tilbaketrukket sjekk; i morgen er et gjeldsbrev; I dag er de eneste kontantene du har, så bruk dem klokt. «


Selv om det er sant at i dag er den første dagen i resten av livet mitt, så er jeg altfor klar over at i dag kan være den siste dagen min i levende live.

Så vidt jeg vet, sa ingen på dødsleiet sitt, «Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid på å tenke på fremtiden.» Fremtiden trenger ikke min oppmerksomhet. Den har en irriterende vane med å ankomme før planen – uten hjelp.

«Hvis din suksess ikke er på dine egne vilkår, hvis den ser bra ut for verden, men føles ikke bra i hjertet ditt, har du ikke lykkes i det hele tatt.»
Anna Quindlan

Uansett hvor beundringsverdig og spennende målene mine kan være, vil det daglige livet miste sin betydning hvis hovedgrunnen til å leve bare er å se frem til dagen da målene oppnås. Når jeg når toppen av fjellet, vil jeg ikke spørre meg selv:

«Er dette alt det er?»

Det er  selvsagt mulig å oppnå alle målene mine, men likevel gå glipp av livets glede i prosessen. Bedre å leve her og nå, ikke for nåtiden, men i nåtiden, ved å finne mening og hensikt i det daglige livet mitt. Oppnåelsen av mål gir lykke til livet, men det er reisen som gir størst glede.

Ingen tvil om at jeg har gjort et utall
av feil i livet,
men min indre iboende godhet
fra et åpent hjerte er et stort univers,
som har flere stjerner enn jeg kan telle.

Hvor mange ganger har jeg møtt morgenen
med en bestemt hensikt, fullt klar over
at dagen vil gi meg sin del av motgang?

Hvor ofte oppløftet jeg uten å vite det
noen som var uten håp sitt mot,
for at de kunne fornye sin tillit til livet
fra skinnet av smilet mitt?

Jeg kan telle måtene jeg har endret
utfallet av motgang på livsveien min.
Det skjer bare ved å vise meg kledd i
upretensiøs og stille menneskelighet,
med en positiv, ekte og strålende glød?

Jeg lykkes ikke alltid ved første forsøk,
men min iboende optimisme og
åpne hjerte, viser meg vei
til nye, enda uoppdagede muligheter.

Jeg  har minst like mange feil
og har tatt flere feilslåtte valg enn de fleste.
Likevel vet jeg at jeg ved min indre glød
er en utsending fra verdens lys:
Min sol, plassert blant andre,
har ingen skjulte motiv, annet enn å gi
hver stråle instinktivt
uten å be om mer i retur.

Og all godhet jeg legger inn fra mitt åpne hjerte
lyser uendelig,
tilbyr helbredelse og kjærlighet til natten.

Det er sant at jeg ikke kan endre det uunngåelige, men jeg kan endre holdningen til i dag. Være oppmerksom på øyeblikket ved å konsentrere meg om det jeg tenker og gjør hvert sekund av dagen.

«Noen ganger er det viktig å jobbe for gullet som glitrer. Men andre ganger er det viktig å ta seg fri for å sikre at den viktigste avgjørelsen bare består i å velge hvilken farge du skal la gli ned på regnbuen. »
Douglas Pagels

♥♥♥

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Kloke ord

 

I fortsetten av forrige blogg som jeg lovet:

https://synnasverden.net/2017/09/04/i-hjertet-av-hjertet/

 

Ja, jeg er knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
som livet selv.

Og du vender deg mot det sårede stedet.
Og du dynker det med oppmerksomhet,
som er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid gå med smerte.
Men nå holder du det. Det holder deg ikke.
Du er holderen, ikke dens innholdt.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er dynket i bevissthet nå.
Dynket i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumenes hellige kjerne.
Den som alltid er til stede.
Den som kan bære
selv de mest intense følelsestilstandene.
Og overleve.

Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraffulle ene.
Du.

Traumet i seg selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til sikkerheten til deg selv.

Og du vil gråte ut i glede,
og du vil gråte ut i tristhet,
og du vil gråte ut i lettelse,
og du vil gråte ut i åpenbaring,

«Ja, jeg er knust,
men jeg er hel! «

Jeff Foster

Portalen til ikke å vite

Når du ikke vet,
er det en sprekk i villfarelsen av sinnet.
Og du kan bli penetrert
av et helt univers.

Ikke å vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er avslapning fra det separate «jeg»,
Og tilstedeværelsen av stor medfølelse.

Når du ikke vet kan du bli invadert
av en trøtt sol som eksploderer i rødt og orange,
av en gul måne og en trillion fjerne stjerner,
så langt borte, likevel så nært,
så fjernt, men så her.

Kunnskap vil ikke bringe deg til det.
Jeg kan ikke forstå det.
Ikke å vite er dens inngangsport.

Overgi deg til månen.

Jeff Foster

Det er ikke noe monster inne i deg

Bli forelsket i mørket.
I pisset og dritten fra livet.
Skyggene, de skjulte delene.
Delene vi skjuler i skam.

Bli forelsket i uskylden.
Vår barndoms frykt for mørket.
Av å bli eksponert. Av å vise oss frem,
blir sett, komme inn i lyset.

Tvilen, den hemmelige smerten,
våre underlige fantasier, følelser vi
bare ikke vet  hva vi skal gjøre med.
Nattens frykt.
Raseri som bobler like under overflaten.
Frykten for at vi ikke er elskbare.

Følelsene og tankene vi skjuler
for å opprettholde bildet av «meg».
Å være god, å være hyggelig, å være åndelig.
Å være «den som kan holde alt sammen».

Bli forelsket i denne hemmelige menneskeheten.
Vite at mørket ikke er mørke,
bare redde fragmenter som ønsker å komme inn i lyset,
vesener som vil ha kjærlighet og oppmerksomhet,
og inkludering i et større bilde av selvet.

Ikke søk lyset, venn.
Bare vær lyset. Vær hva du er.
Livets lys.
Og ha mot til å skinne fullt ut
på de såre stedene, de ømme stedene.

Opplys. Utstrål.
Gjør det trygt for de små monstrene
å komme ut av gjemmestedene sine.
Gi dem beskjed om at de er vakre.
Og verdige.
Og ikke monstre i det hele tatt.

Jeff Foster

 

Kjærlighets formørkelse

I begynnelsen var du kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det var din natur.
Du behøvde ikke prøve. Du elsket bare.
Du kunne ikke hjelpe det.
Det er hvordan du ble bygget.

Så kom «jeg».
Den opprinnelige synden.

Du identifiserte deg som et  separat «meg».

Som et «meg» var du elskelig eller uelskelig.
Du kan elske eller holde tilbake kjærlighet.
«Jeg elsker. Jeg elsker ikke.
Jeg er elsket. Jeg er ikke elsket. »
Og så begynte krigen.
Kampen for kjærlighet.

Å vinne kjærligheten. Å fortjene den. Å klamre seg til den.
«Jeg» brakte ti tusen sorger.
Ditt strålende lys var formørket.

Hva er oppvåkning?
Det er minnet om naturen din.
Før «jeg». Før formørkelsen.
En retur til kjærligheten.
Før den som elsker.

Lyset du alltid var.

I begynnelsen, som er nå,
du er kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det er din natur.
Du trenger ikke å prøve. Du elsker bare.
Du kan ikke hjelpe det.
Det er hvordan du er bygget.

Formørkelsen er over. Du er fri.

Jeff Foster

Bryte syklusen av forlatthet

Du kan føle deg forlatt, ja.
Du kan føle deg ensom, langt fra kjærlighet og liv og varme.

Andre kan utløse kraftige følelser i deg, ja.

Men ta bort ordet, konseptet, historien,
og gå tilbake til virkeligheten til den levende kroppen.

Hvordan føles den, denne forlattheten?
Hvordan vet du at du har blitt forlatt?

Legg  merke til følelsene som strømmer nå i magen, brystet, halsen.

Føl de flagrende, pulserende, stikkende følelsene.
La dem vokse i intensitet, eller spre seg og flytte.
Dynk dem med nysgjerrig, kjærlig oppmerksomhet.
Gi dem plass; myk opp rundt dem.

Du må puste inn i deg selv, venn,
for ingen er her for å puste inn i deg,
og de kan ikke gjøre det uansett.

Drømmen om kjærlighet er død;
Du våkner opp til kjærlighetens virkelighet.

Kjærlighet kommer ikke utenfra. Det gjorde den aldri.
Den var alltid inne i deg. Den var din kraft.

Det var alltid din jobb, du skjønner, å elske deg selv,
å ikke be om kjærlighet, eller søke den eksternt,
eller vente på den, eller prøve å holde fast på den,
men å dynke deg selv med den, øyeblikk av dyrebare øyeblikk.

Ikke forlat deg selv når du føler deg forlatt,
for det er en smerte verre enn å bli forlatt:
Oppgivelsen av selvet, flukten fra nærvær.

Skyld fungerer ikke her.
Fokus på «den som forlot deg», og du er maktesløs.

Bryt syklusen av forlatthet, så.
Fokuser på «den forlatte ene», dette dyrebare barnet inne i deg.
Be om kjærlig oppmerksomhet dypt inne i magen, hjertet, hodet.
Pust inn jorden. Føl din egen tilstedeværelse.

Du har ikke blitt forlatt. Livet er her.
Kjærligheten er her. Du er her.
Og her vokser et nytt liv.

Og som du lærer å ikke forlate deg selv,
vil du med tiden tiltrekke andre
som heller ikke forlater seg selv
andre som ikke vil forlate deg.

For nå kan du ikke bli forlatt:
Du nekter å forlate deg selv.
Overgivelse er et gammelt ord for deg nå.
For dramatisk for kroppen din.

Ingen kan forlate deg:
de kan bare flytte
til et annet sted,
med smerte.

Overgivelse er historien om tapt kjærlighet,
en gammel historie, for kjærlighet kan ikke gå tapt,
bare gjenoppdages dypt inne i deg.

Du er modig nok til å være til stede nå.
Du har brutt avhengigheten av et helt liv:
Du har oppdaget den dype gleden
Å være alene.

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

I hjertet av hjertet

I dag vil jeg at du skal legge merke til all skjønnheten som finnes rundt deg.

Se solen stå opp, se krusningene på vannet, lytte til fuglesangen, kjenne pusten fra vinden, nyte fargene i solnedgangen, føle magien fra månen. Og ikke minst kjenne hvordan regnet renser og lindrer sårheten inne i deg. Dette er bare noe av alt det vakre som omgir deg når du tar deg tid til å se etter.

Livet er uendelig magisk og vakkert.

 

Det er umulig å unngå smerte  i løpet av et liv, men jeg tror at smerte har en større betydning og hensikt. Forfatteren Ernest Hemingway og musikeren Leonard Cohen var begge enige om at vi som mennesker har sår. De uttrylte det som sprekker. Det er gjennom sårene, sprekkene våre at lyset kommer inn. Lyset kommer inn i oss gjennom våre sprukne hjerter.

«Det kommer en tid når egoet fyller deg, og du ikke klarer å få bakkekontakten tilbake på lang tid. Disse tidene, når du absolutt ikke klarer å samle deg, er de mest rike og kraftfulle stundene i våre liv.»
Pema Chodron

 

Midt i ensomhet, midt i frykt, omgitt av følelsen av å være misforstått og avvist, hører jeg hjerteslag …

… det ekte hjertet mitt som åpner seg og åpenbarer skatten  i dets indre.

Akkurat som en juvel som er blitt begravet i jorden i millioner av år, er ikke hjertets skatter misfarget eller skadet. Hjertet påvirkes ikke  av alle mine nederlag og forsvarsstrategier. Juvelen  i dets indre kan når som helst føres ut i lyset, og den vil lyse så strålende som om ingenting hadde skjedd.

Er det ikke magisk at det er gjennom lidelse og motgang at hjertet slår sprekker og viser sitt sanne vakre jeg. Den skinnende juvelen som gir varme og nærhet til alt det møter.

Uansett hvor fylt av negative tanker, uvennlighet, egoisme eller grådighet jeg er, kan  et bevisst hjerte ikke gå seg vill. Det er tilstede i alt som lever. Selv om det har en uendelighet av sår og sprekker er det vakkert og helt. Fordi det som er  på innsiden, juvelen kan aldri  være annet en hel.

Jeg har trodd at ved å beskytte meg mot lidelse, er jeg god mot meg selv. Sannheten er at jeg bare ble mer redd, mer herdet og mer fremmedgjort. Jeg opplevde meg selv som å være adskilt fra andre. Jeg var ensom. Denne adskiltheten ble som et fengsel, et fengsel som begrenset meg til egne personlige håp, og frykt og til bare å ha omsorg for meg selv.

 Jeg vil være nær smerten og det jeg føler. Ikke skamme meg over kjærligheten og sorgen som vekkes i meg. Ikke være redd for smerte. Det er bare slik jeg kan åpne opp og finne juvelen innenfor og slik forandre livet mitt. For å finne veien inn trenger jeg å ta i mot smerte, for så å sende ut glede.

Når jeg møter smerte hos meg selv eller andre, puste jeg den inn med et ønske om at alle kan være fri for smerte. Når jeg møter lykke, puster jeg den ut, sender den ut med ønske om at alle kan føle glede.

 

 «Elsk, ja, elsk ditt kall,
for den hellige og sjenerøse kjærligheten
vil gi deg styrke
slik at du kan overvinne alle
hindringer

St. Mary Euphrasia Pelletier

Til min overraskelse, der jeg trodde jeg ville finne «elendighet» fant jeg bare ren godhet.

Ved å kjenne på smerten inne i meg, som kan sammenlignes med et svart hull, oppdager jeg et lys som er uforgjengelig, lyset av mitt sanne selv, det er rent, det er sant, uskyldig, friskt og usynlig. Dette er lyset av å være.

Det vil ikke skade meg.

Når jeg er klar, reparerer psyken seg selv ved å gjennoppleve de vonde følelsene som  overveldet  meg og som jeg undertrykte fordi de smertet mer enn jeg kunne bære. Litt etter litt oppdaget jeg at jeg er i stand til å elske meg selv akkurat slik jeg er  i all min ufullkommenhet. Fordi jeg vet at det er gjennom min ufullkommenhet at hjertet slår sprekker og viser meg hvor vakker jeg er. Viser meg at jeg er hel, samme hvor usannsynlig det lyder.

Ingenting er helt før det er elsket.

Det  er fordi min sanne natur  … er kjærlighet.

Jeg ransakerhjertet mitt. Eller rettere sagt det ransaker meg, for falske overbevisninger, for korthus bygget på hovmot, for minner om utallige forsøk på anerkjennelse, for fortidens krampaktige forsøk på å bli en suksess. Det ligger i ruiner alt sammen.
Jeg er tilbake ved begynnelsen, tilbage til det tidspunktet der det var mest smertefullt.

Jeg leges. Jeg er. Jeg er hel.

Jeg merker innpusten mot toppen av ganen og utpustens varme luft i neseborene.

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei men det betyr ikke noe for akkurat nå er jeg her. Jeg hviler i mitt eget hjerte.

Jeg står ikke stille i min utvikling. I hvert øyeblikk utforsker jeg energien som flyter gjennom meg.

Når jeg har et åpent hjerte og tillater meg å være kjærlighet, får jeg nye erfaringer. Jeg ser verden på en annen måte, også meg selv. Jeg får erfaringer hvor jeg føler meg ivaretatt og trygg, uansett hvilke utfordringer jeg står overfor.  Alt dett fordi hjertet mitt har slått sprekker og åpnet seg og visst meg hvordan jeg skal  utforske kjærlighetaenergien som flyter gjennom meg.

Jeg kan legge fortiden bak meg og starte et nytt liv, en ny start i dette øyeblikket, hvor jeg kan velge å puste kjærlighet inn i livet mitt.

Jeg er ett med alt som er.  Jeg føler hva det vil si å være meg, være i kroppen min og i  mitt eget liv. Jeg omfavner meg selv med dyp kjærlighet. Jeg ser at jeg er elsket, akkurat som jeg er. Føler at jeg er trygg og at jeg kan stole på at jeg alltid vil bli tatt vare på. Føler tryggheten i stillheten. Min naturlige natur er kjærlighet.

Jeg kan ikke lære kjærlighet ved å gjøre, kun ved å være. Jeg utforsker kjærligheten, ikke gjennom ord eller tanker, men gjennom å føle den. Jeg føler kjærlighetskraften flyte gjennom meg.

Jeg er kjærlighet.

I hjertet av hjertet, er du også kjærlighet.

Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen med kjærlighetens høysang.

Kapittel 13 i Paulus’ første brev til korinterne i Det nye testamente.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,

kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,

skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,

forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,

da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

PS.

I neste blogg vil jeg  oversette noe som Jeff Foster har skrevet om det samme temaet. Han setter ord på det bedre enn de fleste.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Den magiske reisen

«Det er ok hvis vingene dine vokser på vei ned.»
Robert Bly

Ved en tilfeldighet ble jeg oppmerksom på Joseph Campbell og hans bøker. «Helten med tusen ansikter», er en av hans mange bøker og er en spennende bok hvor forfatteren diskuterer sin teori om den arketypiske heltens reise som kan gjenfinnes i verdens mytologier.

Den beskriver det typiske eventyret av arketypen kjent som helten, som går ut og oppnår store ting til beste for seg selv og gruppen sin eller for samfunnet generelt.

En slik reise kan sammenklignes med vår reise inn i oss selv for å finne hensikten med livet vårt og å mestre det. På reisen møter vi både hindringer og hjelpere. Hjelperne beskriver Camphell som arketyper. Vi møter arketyper som vil veilede og hjelpe oss videre på veien.

Hver og en har sin spesielle reise. Din reise kan være svært forskjellig fra min. Hensikten er å finne tilbake til vårt livs formål. Faktisk kan vi foreta mange slike reiser gjennom livet fordi livet utfordrer oss med stadig nye utfordringer.

Joseph Campbell ble en gang spurt om han noen gang hadde følelsen av … å bli hjulpet av skjulte hender?

Han svarte:

«Hele tiden.
Det er mirakuløst. Jeg har til og med en tro som har vokst i meg som følge av usynlige hender som kommer hele tiden – nemlig at hvis du følger ditt bliss, setter du deg på en slags spor som har vært der hele tiden og ventet på deg,
Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i ditt bliss område, og de åpner dører for deg.
Jeg sier, følg ditt bliss og vær ikke redd, og dørene vil åpnes der du ikke visste at de skulle være».

Joseph Campbell var en livslang student og lærer av menneskets ånd og mytologi – ikke bare kulturenes mytologi for lenge siden, men av levende myter, slik de  gjør seg kjent i arbeidet til moderne kunstnere og filosofer – personer som søker i seg selv og samfunnet rundt dem for å identifisere sitt lidenskapelige behov.
Han kalte dette brennende behovet, å forsøke å oppfylle sitt bliss.

Det er viktig å merke seg at å følge mitt bliss, som Campbell så det, handler ikke bare om å gjøre det jeg vil, og absolutt ikke bare som jeg blir fortalt. Det er et spørsmål om å identifisere det som tenner lidenskapen i meg og forsøke å gi meg helt til det. På den måten finner jeg mitt fulle potensiale og gir samfunnet det jeg er i stand til.

For meg blir å finne mitt bliss en reise inn i mitt indre, der jeg er min egen helt. Jeg tror også at livet består av flere slike reiser. Omstendighetene forandrer seg og jeg trenger å utvikle meg og finne inn til stadig nye indre sannheter. Jeg kaller det mine magiske reiser.

Det som er mer enn spennende er at da jeg ble oppmerksom på Campbells beskrivelse av «heltens reise», fant jeg henvisninger til den på de mest forunderlige måter.
Her er noen av dem:

eller denne som er helt magisk:

 

Selv det som er tungt og vanskelig kan bli til noe magisk.

Hva skjer når du følger ditt bliss?
Joseph Campbell: Du blir lykkelig.

Det jeg får når jeg følger mitt bliss er økt lykke i livet. En dyp tilfredsstillelse og oppfyllelse som ikke kan oppnås på noen annen måte.

Bliss er det dype behovet som gjør meg hel, som alltid er tilstede i mitt indre. Det som er det sanne «meg».  Mitt bliss er mitt livs hensikt. Mitt bliss gir mitt ellers så meningsløse liv betydning.

Forbindelsen mellom bliss og lykke er dette: Bliss er veien til lykke. Lykke er en sinnstilstand. Å følge mitt bliss er hvordan jeg kommer dit.

Lykke er når livet mitt oppfyller behovene mine.

Å følge mitt bliss hjelper meg med å oppfylle disse behovene. 

 Grunnleggende behov for lykke:

Velvære – kroppsforbindelse
Omgivelser- klima, skjønnhet, mitt indre «rom»
Nytelse – glede, moro, sex, positive følelser
Relasjoner – foreldre, ektefeller, venner, osv.
Holdning
– selvkontroll, eventyrlyst, optimisme
Mening – årsak, mål, formål, bevissthet
Engasjement – handling, utfordring, kreativitet, flyt
Suksess – læring, prestasjon, verdi
Fleksibilitet – elastisitet til å møte uunngåelige problemer

 Siden lykke er en sinnstilstand og bliss er hvordan jeg kommer dit, er å følge mitt bliss direkte knyttet til lykke.

«Å følge» er handlingen jeg tar, «mitt bliss» er det jeg vil følge.

Å følge mitt bliss er en aktivitet, ikke bare en ide.

Bare å vite hva mitt bliss er tilfredsstiller mine behov for mening. Mitt bliss gir meg en følelse av hensikt, tilhørighet, klare mål og dyp selvbevissthet.

Ved å følge mitt bliss møter jeg mine behov for engasjenment. For å være glad må jeg gjøre noe ….

Å kjenne mitt bliss er ikke nok. Lykke kommer fra å handle, fra aktiviteten med å følge mitt bliss.

«Latskap er en herlig men plagsom tilstand; Vi må gjøre noe for å være lykkelige.»
Mahatma Gandhi

 
Som Joseph Campbell sier:

«Dørene vil åpne seg hvor du ikke ville trodd at det ville være dører; Og hvor det ikke vil være en dør for noen andre. «

 Hver gang jeg går utenfor komfortsonen min og finner døråpningene, vil jeg forbedre   fleksibiliteten min, min evne til å reise meg fra frykt og feil.

Når jeg følger mitt bliss, er det mindre og mindre grunn til å føle meg misunnelig eller sjalu på andre. Færre grunner til å være deprimert og flere grunner til å se fremover, og legge fortidens tap bak meg.

Mitt aktive engasjement i å følge mitt bliss vil føre meg til nye, mer tilfredsstillende forhold. 

Mitt bliss: Mine drømmer. Mine ønsker. Mine behov.

Når jeg aktivt følger mitt bliss, justerer jeg livet mitt slik at det oppfyller mine behov.

For å finne ut hva som er mitt bliss, er det nødvendig med en prosess med oppdagelse, introspeksjon og ikke så lite mot.

Mot?

Ja, mot.   Faren er at jeg ikke følger det.

«Mot er ikke fraværet av frykt, men snarere synspunktet om at noe annet er viktigere enn frykt.»
Ambrose Redmoon

«Livet krymper eller utvides i forhold til ens mot.»
Anais Nin

Har jeg motet til å følge mitt bliss, vil jeg følge det med en gang jeg kjenner det.

Livet, som lykke, handler om å leve. Det er reisen, ikke målet.

Som Buddha  sier:

«Det er bedre å reise godt enn å ankomme.»

 Vi bærer i oss de underverkene vi søker utenfor oss.
Eric Butterworth

 Hvor skal du begynne, spør du gjerne?

Uansett hvor du er i livet, er det første du må gjøre, å innse at …

Det er aldri for sent …

 Det er aldri for sent å finne ut hva du elsker å gjøre og skape et liv rundt å leve ut drømmene dine. 

Hvis du vil finne ditt bliss, må du oppdage det selv.

Svaret på hvem du er og hva du elsker er ikke inneholdet i en bok. I stedet finner du svarene på hva som får hjertet ditt til å slå raskere, inne i deg. 

For å finne det, må du gå på en indre reise med selvoppdagelser.

Og du må fortsette til du finner det du leter etter. Det betyr at du kanskje må opprette nye vaner, for eksempel …

Snu uvirksomme dagdrømmer til en aktiv forestilling om fremtiden.

Vi har alle dagdrømmer. Men ofte, er de inaktive dagdrømmer som du ikke har noen ide om hvordan de kan bli virkelige.

Disse dagdrømmene er faktisk frø av muligheter som trenger å bli næret. Ved å aktivt forestille deg mulighetene for fremtiden, begynner du å utforske ledetrådene i fantasien din  med hva du elsker å gjøre.

Stol på at du kan finne det ut

«Det er ikke vår jobb å forbli hele.
Vi kom for å miste bladene våre
Som trærne, og bli født på nytt,
å vokse opp fra de store røttene. »
Robert Bly

Mange tror at de en dag vil snuble over sitt bliss. Men å finne ut potensialet ditt er ikke undervist på skoler. Og få vet hvordan de skal hjelpe deg.

Ingen andre kan vite hva som får hjertet ditt til å vibrere av fryd, som kan holde deg opptatt til sent på kvelden, eller dra deg til seg som en magnet. Du må sette deg i førersetet og ta kontroll over søket etter ditt bliss.

Fortsett  å minne deg selv på at det er aldri for sent.

Hele livet ditt er foran deg uansett hvor gammel du er.  Det er på tide å begynne å forbedre livet ditt. Så hvorfor ikke ta noen babysteg og se hva du kan finne?

Omsett ideer til handling.

Å finne ditt bliss er som å lære å kjøre eller sykle – mye lettere hvis noen andre kan vise deg hvordan. Men når du har funnet ut hva ditt bliss er, må du omgjøre ideene fra papir til handling. Det er det som bringer din lykke til livet. 

Langs veien …

I tillegg til å skape nye vaner, må du kanskje også overvinne  hindringer som har holdt deg tilbake. Disse inkluderer skjult frykt og falsk tro.

 Det kan forvandle alt fra hvordan du ser deg selv og måten du ser på verden til det du tror er mulig for deg.

Den slags forandring kan gi mye frykt for å miste venner og fremmedgjøre de som er nær deg, de som er mer komfortable med den gamle deg. Du kan også frykte at du risikerer en trygg jobb og en sikker lønnsslipp for en drøm. Skjulte hindringer som har holdt deg tilbake kan også dukke opp fra skyggene og  blokkere fremgangen din.

«Det er så enkelt å gi opp
Jeg har tenkt på mannen som gir opp.
Har du hørt om ham? I denne historien
møter en tjueåtte fots furu en liten vind
og furuen bøyer seg helt til bakken.
Jeg ble overtalt, sier furuen. «Det var overbevisende.»
En mus besøker en katt, og katten er enig
i å drukne alle barna hennes. «Hva kunne jeg gjøre?»
sa katten. «Musen trengte det.»
Det er rart. Jeg har hørt at noen mennesker konspirerer
I sin egen ødeleggelse. En dåre sier: «Du
fortjener ikke å leve. «Mannen sier,» Jeg vil legge dette tauet
over denne grenen, kanskje du finner en boks. »
Den store med sitt halsbånd av hodeskaller sier,
Jeg trenger tjue tusen lik. » «Skal jeg fortell deg noe,»
Generelt sier: «Vi har en ekstra bataljon
der oppe på åsen. Vi trenger ikke alle disse mennene. »
Robert Bly

 For å finne ditt bliss, må du vite hvordan du gjenkjenner det. Her er noen av tegnene, symptomene og følelsene du kan oppleve når du finner og følger ditt bliss …

  • Du er ett med verden, som om alt er i sitt rettmessige sted og alt er bundet sammen.
  • Du føler deg helt levende, som om kroppen din resonerer med litt høyere frekvens.
  • Øynene dine lyser opp og du føler at du kan tilbringe timer med å snakke om emnene du elsker.
  • Du ser ting tydeligere som om en tåke har lettet  og du ser tydeligere eller forstår på et dypere nivå.
  • Du føler deg helt hjemme i kroppen din og så behagelig i deg selv at ideen om hvem du er ikke betyr noe.
  • Tiden slutter å eksistere når du følger ditt blis.
  • Du føler deg omringet av venner og finner andre mennesker som er lidenskapelige om det samme som deg.
  • Du har dype, innsiktsfulle diskusjoner med personer du har kjent bare noen få minutter
  • Du opplever sprang av innsikt, og den dype forståelsen av begreper og ideer som går utover ord.
  • Du finner deg selv i å skape på et ekstraordinært nivå langt utover dine normale evner.
  • En verden av ideer og kunnskap som du aldri visste, eksisterte åpnes for deg.
  • Verden blir et sted hvor synkroniteter begynner å gi mening og danne en subtil vei som peker på ting du trenger å oppdage.
  • Du finner ofte (mange ganger uvitende)  en  samling ressurser bygget rundt ditt bliss.
  • Du føler deg løftet av usynlige hender som leder deg.
  • Du føler at et lys dypt inne i deg har blitt slått på.
  • Dager du følger ditt bliss begynner å føles litt som julaften, noe som gjør at du vil hoppe ut av sengen og se hva dagen gir deg.
  • Du overraske deg selv av det du sier og gjør. Det gjør at du virker  smartere og mer begavet enn du vanligvis tror du er.

Så, vit at når du har ideer om hvordan det føles å ha funnet blisset ditt, er du klar til å finne det?

 Hva venter du på?

Å skape et liv etter ditt bliss begynner med å ta deg tid til å oppdage hva bliss er, og så begynne å endre det slik at livet ditt begynner å gjennspeile det. Du har med andre ord begitt deg ut på din «helts» indre reise.

Kanskje det er slik du vet at du følger ditt bliss – når  du opplever øyeblikk av panikk, når du begynner å bekymre deg for at du kan ta feil og sliter med de vanskelige følelsene dine. De er dine mentale stemmer, som er påminnelser om lidenskapen du føler. Og så, på en eller annen måte, i en stil som er ganske er ukjent for venstrehjernen din, skifter du til en tillitstilstand. Du stoler på at du vet hva du skal gjøre, du vet hvordan du skal gjøre det og at alt vil fungere.

Tvilen ovenfor kan føre til at du tror at du bare har et bliss, at det på en eller annen måte er en ting du er forpliktet til å gjøre eller være, og du må gjette og håpe at du gjør det riktig, ellers vil du bli blissløs for alltid.

Det er ikke sant.  Fordi tilsynelatende blissløs er ikke engang er et ord, i følge ordboken. Derfor tenker jeg at det er umulig å leve et liv uten bliss.

«Negative mennesker
En mann fortalte meg en gang at alle de negative menneskene
var nødvendige. Kanskje ikke alle, men du trenger neglene dine;
De er virkelig klør, og vi kjenner
klør. Haiene – hva med dem?
De får andre fisker til å svømme raskere. De hardt konfronterende mennene
i svarte frakker som jager deg i flere timer
i drømmer. Det er den eneste måten å få deg ut
til kysten. Noen ganger er det de harde kvinnene
som forlater deg som får deg til å si, «Du.»
En lat del av oss er som en tørketrommel.
Den beveger seg ikke av seg selv. Noen ganger tar det
mye depresjon for å få beveget tørketromler.
Så blåser de over tre eller fire stater.
Denne mannen fortalte meg at ting fungerer sammen.
Dårlig håndskrift fører noen ganger til nye ideer;
og en skjødesløs gud – som nekter å la folk
spise fra kunnskapens tre, kan føre
til bøker, og til slutt til oss. Vi skriver
dikt med løgner i dem, men de hjelper litt. »
Robert Bly

Jeg tror ikke jeg tilbrakte 66 år uten bliss, og så endelig oppdaget det jeg var «ment å gjøre» for  kort tid siden. Jeg tror at det var hvisket til meg gjennom hele livet mitt, som Steven Spielberg beskriver nedenfor, om det som  berører hjertet mitt  ….

Bliss er en svingete vei. Det er biproduktet av et godt levd liv.

Det er ikke noe jeg bare er gitt; Det er noe jeg skaper, igjen og igjen.

Etter mitt bliss er en sti full av hvisken og fornemmelser av de forskjellige måtene jeg har tjent andre på, måter som oppfyller meg og varmer hjertet mitt. Så jeg lytter … og når jeg kommer til et veiskille, finnes det faktisk  mange muligheter som kan være mitt bliss. Jeg trenger bare å bli stille: tune ut støyen fra trafikken, slik at jeg kan høre signalene.

Jeg trenger å lytte til hviskingen.

Ha tillit til meg selv, min innsats, min forpliktelse, mine evner og min indre viten.

Det er ikke risikabelt, men det betyr ikke at det ikke er skummelt.

Det er ikke alltid godt, men det betyr ikke at det ikke er gledelig.

Fordi når jeg følger mitt bliss,

vil jeg komme til bliss.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot

«Mot betyr ikke alltid at du blir og kjemper. Noen ganger krever  det mot å gå bort. Noen ganger betyr mot at du ikke har noe mot igjen, men tar, for deg, det sanne steget likevel, det som skuffer alle rundt deg, men får deg til å føle deg så levende.»

Jeff Foster

Har du hatt det slik noen gang? At du ikke ser noen vei ut, men våger spranget likevel?  …. Og du skuffer de som trodde på deg?

Et slikt mot er ikke lett, men kan være nødvendig dersom det er noe som er viktig nok for deg, forat du skal kjenne deg hel og ekte som den du er. Det handler om å lytte til hjertets stemme og følge den, våge spranget.

Kanskje noen vil le av deg. Kanskje noen vil si at du er blitt riv ruskende gal. Kanskje noen som betyr mye for deg, vil vende deg ryggen. Kanskje, kanskje ….

Det kan til og med hende at du blir utstøtt fra det gode selskap …. At du svikter i noens øyne. Noen som du  har satt pris på og gjerne fortsatt vil ha i livet ditt. Men du har valgt å være tro mot den du er, mot hjertets stemme. Og det er ikke forenlig med slik du har levd.

Kanskje du må leve i alenehet. Kanskje du må oppsøke andre miljøer for å finne likesinnede. Men hva betyr det, så lenge du kjenner deg tvers igjennom levende og ekte, er sann mot det som betyr mest for deg.

Jeg har tatt noen slike valg opp gjennom årene på ulike livsområder. Har jeg angret? Av og til undrer jeg på hvordan livet mitt hadde vært om jeg hadde valgt annerledes. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg aldri hadde kommet opp en en slik situasjon, en situasjon som krevde stillingstaking – handling. Å ikke handle eller ta stilling,  er også et valg, som kan være vel så krevende som det som krever handling, enten for eller mot.

Livet mitt hadde garantert vært lettere uten disse tøffe valgene, men det ville samtidig ha drept noe i meg – noe livgivende, livsgnisten og livsviljen min. Jeg ville ha druknet i selvmedlidenhet og kjedsomhet, for ikke å snakke om anger for hva som kunne ha vært.

Samtidig ser jeg ikke bort fra at jeg ville ha funnet mening i det jeg valgte, eller oftest ikke tok stilling til, med andre ord opprettholdt det jeg alltid hadde gjort. Jeg har tatt slike valg også. Livet ble ok, men jeg manglet den siste livsbejaende gnisten og følelsen av at jeg levde med stor L.

«Dersom jeg gjør det jeg alltid har gjort, vil jeg få det jeg alltid har fått,»

lyder et velkjent visdomsord. Det er virkelig sant. All endring krever nye handlinger. Og ofte et mot som jeg ikke tror at jeg er i besittelse av. I slike situasjoner er det noe i mitt indre som krever handlig, uansett omkostninger. Jeg bare må handle.

Det handler rett og slett om å ha tillit til livet, og akseptere og følge hjertes stemme.

Noen ganger har jeg tatt feil og måttet ta konsekvensen av det. Jeg har rett og slett trodd at det var hjertes stemme som talte til meg. I stedet var det egoet som prøvde å lure meg.  For meg handler det om å ta meg tid og lytte godt innover, ikke til det jeg aller helst vil høre.  Med tiden har jeg lært å forstå hva som snakker til meg.  Jeg puster dypt med magen og er stille. Svaret som  da kommer er alltid rett. Det er når jeg har hastverk og handler uten å tenke meg om at   … konsekvensene kan bli store og negative.

Det har vært tøft å ta feil. Samtidig har  det gitt meg stor innsikt og forståelse for  områder av livet som jeg ikke hadde hatt kjennskap til uten mine feilslåtte valg. Så jeg har angret, ja jeg har angret ofte. Likevel har det gitt meg  erfaringer, ofte dyrekjøpte, som jeg ikke ville vært foruten. De har vist meg nye veier og gitt meg nye evner til å takle situasjoner som jeg før aldri ville ha kunnet rå med.

Uansett hva som skjer, vil jeg fortsette å følge hjertets stemme. Hvem vet om det ikke dukker opp en prins langt der ute. Eller kanskje er han nærmere enn jeg aner. Uansett for å finne han må jeg våge å kysse frosken …… . Er ikke det tro og tillit, så vet ikke jeg!

I mellomtiden dukker det garantert opp små og store valg. Valg som kan være vanskelige, ja nesten umulig å forholde meg til. Jeg går frimodig ut i dagen fordi jeg vet at så lenge jeg følger hjertets stemme er jeg godt ivaretatt.

Det kaller jeg magi det!

Er det en frosk i din nærhet som du må å kysse for å finne din prins? Om ikke bør du  gå og finne en.

Hva er en prins for deg? Tenk etter. Det kan være så mangt. Hjertet ditt vet svaret.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillit til livet

Jeg  nyter livet, det å kunne være meg selv uten å skjemmes, uten å kjenne meg mindreverdig eller feilslått. Det har ikke alltid vært slik. For meg har det tatt mange år å kunne kjenne slik indre fred. Det handler om å ha et åpent hjerte og være lydhør og villig til å følge det hjertet viser meg. Jeg må være lydhør overfor mitt hjertes stemme, akkurat som du må lytte til ditt hjerte.

Følsomhet er et tegn på livet.
Det er bedre å være såret enn hard.
Jeg gleder meg over å kunne holde hjertet
åpent når jeg har det vanskelig, jeg
nekter å beholde rustningen på
lenger
enn jeg
må,
jeg vil vise
mot
midt i
min dypeste sårbarhet.

Det er jeg, slik jeg vil være
med et åpent hjertet.

Jeg har forstått at det er ingen andre enn meg som kan redde meg fra de indre demonene mine, fra angsten og utryggheten min. Du kan være sammen med meg, tilby din trygghet, din ro og din fred. Du kan til og med dele veien med meg, gi meg ditt perspektiv. Men du kan ikke ta bort smerten min. Du kan ikke gå veien for meg. Du kan ikke gi svar som passer for meg, eller til og med svar som jeg kunne trenge akkurat nå. Jeg må finne mine egne svar, stille mine egne spørsmål, bli venner med min egen usikkerhet. Jeg må gjøre mine egne feil, føle mine egne sorger, lære mine egne lekser. Ønsker jeg virkelig å ha fred, må jeg stole på helbredelsesveien, som et åpent hjerte viser meg. Ofte ikke så raskt som jeg skulle ønske, men det vil lede meg på rett vei. Det er det det har gjort og jeg kjenner dyp indre fred.

Jeg kan ikke helbrede deg.  Jeg kan ikke fjerne frykten din, sinnet eller følelsene dine av maktesløshet. Jeg kan ikke redde deg, eller gjøre noe riktig for deg. Hvis jeg presser for hardt, kan du miste din egen unike vei. Min vei trenger ikke være din vei. Jeg vil så gjerne, men jeg kan ikke …. men vi kan støtte og hjelpe hverandre, bare vi ikke fratar hverandre ansvaret for eget liv.

For meg er det vakreste
i varig kjærlighet
hvordan vi lærer
å tro på hverandre.
Vi vet at det aldri handler om å prøve
å gjøre den andre lykkelig.
Vi forstår at det ikke handler om å trenge
å være attraktiv ut fra en kulturell standard.
Og vi skjønner at det aldri
handler om å bli forført av tilfeldigheter.
Slike omstendigheter vil uunngåelig visne bort.

Jeg skapte ikke  smerten din. Jeg har kanskje gjort eller ikke gjort noe, sagt eller ikke sagt noe, utløst smerten som allerede var inne i deg. Men jeg skapte den ikke, og jeg er ikke skyldig, selv om du noen ganger mener det. Jeg kan ta ansvar for mine ord og gjerninger, ja, jeg kan sørge over  fortiden, men jeg kan ikke slette eller endre det som skjedde, og jeg kan ikke kontrollere fremtiden. Jeg kan bare møte deg her og nå, det eneste stedet for makt og sameksistens. Jeg er ikke ansvarlig for din lykke, og du er ikke ansvarlige for min. Slik kan vi møtes som likeverdige, uansett ståsted.

Min lykke kommer aldri utenfra. Hvis den gjør det, er det en avhengig lykke, en skjør lykke som fort vil bli til sorg. Og da vil jeg bli fanget opp i et nett av skyld og skam, anger og forfølgelse. Min lykke er direkte relatert til min egen tilstedeværelse, min forbindelse med pusten min, kroppen min, jorden. Min lykke er ikke liten, og kan ikke fjernes av frykt, eller sinne, eller den mest intense skam. Min lykke er ikke en tilstand, eller en flyktig opplevelse, eller til og med en følelse som du gir meg. Min lykke er enorm, alltid tilstede, hvor glede og sorg, kjedsomhet, sikkerhet og tvil, ensomhet og  tilknytning, selv frykt og lengsel, kan bevege seg som regnet og solskinnet, alt holdt av kjærlighetens magiske tilstedeværelse i mitt åpne hjerte.

Jeg vil minne deg på at du også kan finne inn til din indre fred og lykke.

Vi vokser oss sammen,
deler opplevelser,
tar i mot ærlighet og oppriktighet

som stråler fra øyne
som ser hverandre uten stengsler.
Slik avdekker vi hverandres sannhet.
Vi utforsker hverandre med åpne hjerter
for å komme til et sted med
lysende tro og tillit,
som om vi for lenge siden bandt sjelene våre sammen
i dedikasjon til å leve i ekthet
og kjærlighet, og ble viet
til å oppdage magien av hverandres sannhet.
Vi er knyttet sammen.

Jeg kan ikke redde deg, og du kan ikke bli reddet hvis du ønsker å bli reddet. Det er ikke noe å redde, ingenting å miste, ingenting å forsvare, ikke noe å gjøre perfekt eller helt lykkelig. Gi slipp på alt umulig ideal. Du er vakker i din ufullkommenhet, helt perfekt i din tvil, elskbar selv i dine følelser av å være uelsket. Alt er gitt deg, alt er deler av det hele, og du var aldri mindre enn hel. Det er sannheten jeg har funnet. Jeg håper du også kan gjøre den til din sannhet.

Du puster. Du vet at du er i live. Du har rett til å eksistere, føle det du føler, tenke det du tenker. Du har rett til gleden og rett til sorgen du føler. Du har også rett til å tvile. Du har rett til å gå din vei. Du har rett til å ha rett og rett til å ta feil, en rett til lykken som du kjente en gang …. Du puster, og du er uadskillelig fra livskraften som skapte alle ting, som kjenner  deg og ser deg hvert eneste øyeblikk.

Er det ikke magisk.

Vår egenverdi er ikke knyttet til hva andre tenker om oss. Den er bundet til månen og solen,  tidens uendelighet og kjærlighetens grenseløshet og en uendelig takknemlighet for hver ny morgen som gis oss.

Vi er fri.

Det vil fortsatt være stormer,
Men vi kan ri dem av
til morgengryet bryter lyset,
fordi vi virkelig har lært
å tro på hverandre.
– Vi tror. –

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsreisen

Jeg vet at du i perioder har sett tilbake på livsreisen din mens du stilte deg selv spørsmålet, hvorfor …… ?
Ja, livet påførte deg mye uventet smerte og du har ikke alltid hatt overskudd eller evne til å takle det som kom din vei.
Smerten i hjertet føltes som et blylodd som tynget deg ned og hindret deg i å leve ut drømmene dine.

Så var det dager da du lærte på den harde måten.

Du følte også et snev av anger en gang eller to, selv om du ikke har brydd deg med å innrømme det.

Til tross for alt du har opplevd, verdsett hver triumferende seier
og lekent husk de skinnende gode stundene.
Du har kjent både på det som løfter deg opp og på uutholdelige skuffelser.
Du har gått gjennom ild og danset av ekstase.

Og selv om du har snublet flere ganger enn du kan telle, holdt motet og troen oppe.
Alltid med et fryktløst og tålmodig hjerte, gå fremover, mens du holder alt du noensinne har elsket fast i hjertet ditt.

Jeg garanterer deg at takknemlighet vil spre seg som blomstrende vildblomster ved siden av flommende bekker av glede.

Selv når det gjør vondt hold ut, og la lyset ditt brenne sterkt og klart.
Det vil ikke være forgjeves, og til slutt, vil du omfavne alt du har opplevd
og kysse livet i det du erklærer det endelige svaret:

Jeg har levd og lever fortsatt. Alt har betydning.
Ja, hvert eneste øyeblikk!

Gå frimodig fremover.
Magi og glede venter deg.

Du vil fortsatt møte motgang og kjenne stormer fare gjennom deg.
Fortvil ikke.
De lar deg finne dybdene i deg selv, så vær takknemlig og sett pris på livets goder når de oppsøker deg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Varme vinder

«I dag.
I dag kan du føle deg som
den mest misforståtte
personen i verden.
En som drukner i følelser av skyld,
utilstrekkelighet, angst eller overveldelse-
Alle truer med å presse deg for langt.
Den gode nyheten er, på en
dag som i dag,
Kjærligheten kaster ut en livlinje.
Du må kanskje løfte hodet
litt høyere bare for å se den.
Eller åpne opp hjertet ditt  litt lenger
for å strekke deg etter den. Du må kanskje
gå en kort vei forbi tåken
for å tro det …
Men kjærligheten er her for deg
i duggdråpene fra hver ny
morgen. I smilet fra den ene
forbipasserende. I den svært dyrebare
luften du puster inn.
Ja, kjærligheten er her og nå og
tilbyr alltid sin friske nåde for å omfavne deg.

I dag. Rett hvor du er.»
Susan Frybort

Livet er ikke alltid rett frem. Ofte snirkler det seg frem på de mest ufremkommelige veiene. Stadig er det noe nytt jeg skal lære. Jeg har forlengst oppdaget at det jeg trodde var sannhet i går ikke stemmer i dag. Jeg trodde at jeg var åpen for forandring, åpen for livet og alt som kommer min vei. Så oppdager jeg at jeg reagerer med motstand, frykt og vegring på det som møter meg. Følelsen tar over og flommer i strie strømmer i og rundt meg. Hvordan skal jeg klare å håndtere det alt sammen?

Hvordan forholder jeg meg til en lege som overkjører meg og bortforklarer i stedet for å orientere? Hvordan håndterer jeg det, når legen i neste øyeblikk forteller meg at det som plager meg mest, må jeg leve med, slik er det bare? Han sier at han ikke kan garantere meg noe, for så å vise meg døren? Med et enkelt ord overlater han medisinering og oppfølging til  noen andre? Hva har vi spesialister til? Hvor er empatien? Hvor er forståelsen og likeverdigheten? Jeg står tilbake redd og full av spørsmål, uten å klare å få frem noe av det jeg lurer på.

Hvordan skal jeg klare å gå videre med oppreist hode?

Hvordan skal jeg møte de som forteller meg at det som feiler meg, skjer fordi jeg ikke har mestret livet mitt og ikke levd med stor nok positiv innstilling? «For den som tror kan helbrede seg selv», sier de.

Jeg trodde at jeg var positiv. Jeg trodde at jeg mestret livet mitt. Kanskje ikke før, men nå …. Så hvorfor kjenner jeg meg så elendig og ute av balanse?

Så kommer jeg på noe jeg skrev i bloggen min for noen dager siden:

«Jeg trenger å bli venn med de uønskede følelsene mine … tillate dem å  guide meg inn til mitt innerste indre. Det er så altfor lett å leve på overflaten og trekke meg bort fra det som smerter ….»

Synnøve

Jeg husker på hvor viktig det er å konfrontere det ubevisste i meg  for å realisere meg selv. Alle de vonde og tunge følelsene som får meg til å kjenne meg fortapt kommer ikke som fiender, men som sanne, trofaste folgesvenner. De søker bare et øyeblikk av min tilstedeværelse, lydhørhet og oppmerksomhet. 

Jeg trodde at når jeg var hel og ekte ville jeg føle mindre av negative følelser. Jeg ville kjenne bare de trygge  og gode følelsene. De lykkelige, de som er avklart. Men jeg føler mer, kjenne på hele spekteret av følelser jo mer jeg åpner opp for den jeg er.

Jeg trodde at når hjertet mitt åpnet seg, ville sårbarheten reduseres, utrygghet ville falle bort, ømheten ville gi meg …  alt jeg trengte og mer til. Sannheten er at jeg er mer rå i følelsene nå enn noen gang før.

Jeg trodde at jeg ville være mer løsrevet, uberørt, ikke bry meg så mye om andre og dermed være tilskuer til det som skjer rundt meg. Men nå, på en eller annen måte snakker alt og alle mer enn noensinne, på spontane, uventede måter til meg. Fordi jeg er åpen, fornemmer og  hører jeg alt som blir sagt både verbalt og nonverbalt. Egentlig er det helt magisk og noe å være takknemlig for. Så derfor kjenner jeg på de vonde følelsene, omfavner dem og lar dem være til de selv velger å gå ….

Gjennom  de ulike følelsene oppdager jeg en dyp sannhet: 

Hvis jeg ikke har gitt ly for det som ikke er møtt  i meg, hvordan kan jeg da noen gang eie, og forstå helheten i hvem jeg er og kjenne trygghet sammen med andre.

Jeg kjenner på smerten, på avvisningen og kjenner en dyp ro. Det er lov å  føle meg fortapt, avvist og fornedret. Det er lov å eie følelsene mine. Bare ved å eie dem, kan jeg gi slipp på dem og oppleve fred.

Utfordringen er i utøvingen av å være. Her. Nå. Merkelig – virkelig nesten utrolig – Jeg oppdager at jeg er takknemlig for sjansen til å se hvor raskt jeg ubevisst kan bli trukket bort fra det å være av små og store påkjenninger, og samtidig hvordan jeg raskt, men ømt kan trekke oppmerksomheten tilbake til pusten min og nåtidet ..

Og i dette øyeblikket er jeg takknemlig for å være til, takknemlig for lyden av vinden som uler rundt husnovene og fuglene som synger utenfor vinduet mitt. Takknemlig for å være her, nå.

«Akkurat da jeg trodde jeg hadde lyktes
i  det som var ønsket av meg. Akkurat da
jeg trodde jeg lyktes i mitt forsøk på å
oppnå, fikk jeg et uunngåelig tilbakefalt.
Hvert håp jeg hadde gått gjennom; hver
intensjon, full av frø.
Og akkurat
da jeg var på randen av å være overbevist.
Disse plagsomme øyeblikkene vil tappe meg
helt, der jeg står med
tomme hender midt i
transformasjonen. Alt mens dette
forferdelige som fikk meg til å føle meg
ganske hjelpeløs, holdt frøene på alt som
kunne opprettholde meg. Ja, selv i
transformasjonens rot, under
den skyfulle himmelen, skjedde noe
dypt inne i meg som en klar og ulastelig plan.
Mine røtter var festet til hver nærende
partikkel av jord som passerte forbi meg. Solen
fortsatte å skinne varmt i meg.
Vannet fortsatte å flyte jevnt gjennom
meg – så alt jeg er og alt jeg noensinne streber
etter å være, vil blomstre frem i sin rettmessige
tid og puste fornyet luft fritt gjennom meg.
Og selv om du ikke kan se det nå
fordi det ser ut og føles som styggt;
er det noe smertelig vakkert
arbeid  på gang i hjertet av metamorfose.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Eiketrær og sommerfugler

«Hvis det eneste mennesker lærte,
var å ikke være redd for erfaringene sine,
ville det alene forandre verden.»
Sydney Banks

Livet er vakkert. Det handler bare om å se det på den måten.

Åpne sinnet ditt, la følelsene du har bli uttrykt, bli presset ut, og hjertet ditt vil hverken knuses eller briste, men være en fritt flytende kanal for livsenergien fra sjelen din.

Siden det ikke finnes noen spesiell måte å finne lykke på, hvorfor ikke finne den måten som appellerer mest til deg? Hvorfor ikke følge lidenskapen i hjertet ditt, selv om andre forteller deg at du er gal som prøver.

Ingen gjør noe de ikke vil gjøre. Du har alltid en grunn, og vanligvis, en ganske god en, for å gjøre det du gjør og velge det du velger. Vær forsiktig så du ikke overbeviser deg selv om at du gjør noe mot din egen vilje. Det er umulig. Tenk etter, så vet du at det er sant.

Når du ser på det som er rundt deg – en del av naturen, et eller annet aspekt av livet – som du opplever atskilt fra deg, bare se på det dypt. Se på det. Sann separasjon, fra noen eller noe, er rett og slett ikke mulig.

Er ikke det magisk?

En soloppgang, et tre, en ukjent lengsel som vises seg tidlig på morgenen. Månen, en rev, vannet, skyene … strømmen av følelser i deg. Mens de kan fortone seg som vanlige besøkende, på en vanlig dag, på en vanlig stjerne … se igjen. Lytt. Føl. Smak. Ta på dem. Når følelsene kjennes som de er en del av deg, vil du oppleve noe uendelig magisk. Forbauses du over det som skjer inne i deg? Det er alt annet enn vanlig inne i ditt hjertes smeltedigel.

Aristoteles mente at universet er i en tilstand av konstant bevegelse – alltid i endring, alltid i utvikling.

Samtidig, er det noe som alltid forblir en konstant i alt – det Aristoteles kalte «entelechy». Han definerte det som «unikheten i ditt høyeste potensiale.»

Han sa at alt har sin egen «entelechy»,  eller som han forklarte det, «har evnen til å vokse inn i sitt høyeste potensiale som er lagret i han.» «Entelechy» er en vital kraft som motiverer og leder en organisme mot sitt høyeste selvrealisering.

 «Ingen kan gi bort visdom. En lærer kan bare lede deg til den via ord, i håp om at du vil ha mot til å se innover i deg selv og finne den i din egen bevissthet …bak ordene»
Sydney Banks

Se for deg  en haug med blader og jord. I midten er et dyrebart frø. Et frø som kan bli til et stort eiketre. Det eier all den livskraften som et stort tre trenger. Det trenger bare gode gro- og vokseforhold. Det får den i jorden, inne i sin kokong, sin beskyttende  «hinne». Før eller senere må den ut og frem for å bli et eiketre. Selvfølgelig har frøet gått gjennom visse endringer og stadier av utvikling for å nå sitt fulle potensiale. Men potensialet er en konstant: å bli et eiketre. Du vil aldri se en eikenøtt bli til en rose.

Når du fjerner alt som ikke tjener deg lenger, blir du forvandlet. Du gjennomgår en metamorfose. Når du blir fri fra kokongen din, skjønner du at det som er rundt deg, ikke er noe å være redd for. Du lærer å ikke konstruere barrierer rundt tristhet, ubehag og sårbarhet, fordi å være våken for alle slags opplevelser er en skatt i seg selv. Du trenger ikke å kaste bort energi på avvisning og fordømming. Du er frigjort og åpen for en langt større opplevelse. Dette er resultatet av å ha et åpent og modig hjerte.

Aristoteles hevder at det alltid er en grunn for det som skjer. Erfaringene dine er designet for å forme deg, definere og forhåpentligvis, vokse deg inn i det beste du som er mulig.

 Når en storm treffer eiketreet, er det ment å vokse til en enda større eik. Det er derfor eika intuitivt bøyer seg for å tåle de stormfulle vindene – og dermed få sterkere stammer og sterkere grener.

Stormen er faktisk i det lange løp det beste som kan skje en eik – fordi det hjelper den til å vokse til sitt høyest mulige potensiale.

Du kan også bruke motgang til å vokse inn i ditt beste selv.

Hvordan?

Du kan  bruke det Aristoteles kalte «nous poetikos» – som grovt oversettes som «bevisst innsikt»,  som hvis du velger å bevisst benytte deg av denne innsikten, vil den styrke deg til å vokse inn i ditt beste selv.

I utgangspunktet, med «bevisst innsikt»  finner du at du er i stand til å se hvorfor og hvordan å bøye deg med stormfulle vinder, i stedet for sint å motsette deg det som livet blåser på deg!


For eksempel…

Du kan velge å kjærlig endre navn på opplevelsen du opplever. «Bruddet  som førte til sammenbrudd, som førte til gjennombrudd!»

Med andre ord, det som først virket frustrerende eller smertefullt kan oppleves med bevisst innsikt som en styrket vekstmulighet og et gjennombrudd.

Ifølge Aristoteles, er det en grunn for alt som skjer med deg på reisen. Disse hendelsene tilbyr deg en spesiell mirakel-voksende-innsikt for å hjelpe deg til å vokse deg sterkere og høyere mot ditt beste selv.

Du er på vei til et lykkeligere liv hvis du konsekvent velger å benytte deg av «bevisst innsikt» – hvorfor og hvordan – som er å koble deg til ditt  «entelechy» – og bli ditt høyeste potensiale.

Selvfølgelig, når noe går dårlig, er det alltid fristende å stenge av og klandre deg selv, gi deg og gi opp, å bli bitter, ergerlig, sint, ondskapsfull, deprimert, selvdestruktiv og antisosial. Med andre ord du trekker deg tilbake til kokongen din.

«Vær som et tre og la de døde bladene falle.»
Rumi

Negativte hendelser og dårlige mennesker skjer med alle.
Du kan ikke kontrollere mye av det som skjer i livet. Livet er et sammensurium av fri vilje fusjonert med skjebne.
Fri vilje gir deg valget mellom å benytte deg av innsikt og bli ditt beste selv. Med det, kan du velge å forvandle all din smerte til gevinst og gjøre plageånder til mentorer. Da snur du alle dine kamper til verdifull lærdom som hjelper deg til å vokse deg sterk.

Ren magi, spør du meg.

Så når tidene blir tøffe, tenk på Aristoteles. «Å være tilstede i øyeblikket » er den mektigste mirakel- vekst-formelen. Du må gi næring til ditt indre frø for ditt høyeste potensiales vekst. Tro på din indre «entelechy», og tro på din sjels unike vei og du vil oppleve at du vokser inn i ditt beste, mest imponerende selv!

«Og dagen kom da risikoen for å forbli sammenpresset i en knopp var mer smertefull enn risikoen ved å blomstre.»
Anais Nin

 

Det er en fantastisk følelse å innse at vi har alt vi trenger for å utvikle oss og vokse som mennesker. Du har det alt sammen inne i deg om du er villig til å hente det frem. Det er nødvendig å kjenne på at alt som skjer. Det skjer for en grunn. En grunn som vil deg bare vel.

Det kan være skremmende å forlate det som fortoner seg som tryggt og godt til fordel for noe som er ukjent og usikkert. 

Det er som når en sommerfugl bryter seg vei ut av kokongen. Den går fra å være en ganske unnselig åme til en vakker sommerfugl. Forvandlingen er magisk og fortoner seg både umulig og uforståelig. Likevel har egenskapen til å bli en vakker sommerfugl vært en del av åmens identitet hele tiden, selv om ingen kunne se det. Ikke en gang sommerfuglen selv.

 

«Vi er alle født med glede, indre fred, mental helse og harmoni; vi har bare glemt dette på veien.»

 

Det er det samme som skjer med deg når du begrenser deg selv og ikke våger deg  ut i livet. Kokongen din er et symbol på alt som gjør at du føler deg liten, begrenset og fastlåst. Det er tankene som fanger deg i en syklus av frykt – ønsket om å gå tilbake for å sove i stedet for å våkne opp for å møte lyset. Men husk at for en tid er det nødvendig å bli i kokongen for å utvikle deg til den du er ment å være. Bare ikke bli der for lenge ….

Utenfor kokonen  er en verden med modenhet og mulighet for ekspansjon, kjærlighet og fred. Kokongen er simpelthen illusjonen av alt ovenfor, for i tilbaketrukkenhet er det ingen ekte fred, bare den stillestående skyggen av det som kan bli.

 “Vi ser ikke verden som den er,
vi ser den som vi er.»
Anais Nin

 

For å frigjøre deg fra kokongen din, må du innse hva den er og hvorfor den eksisterer. Jeg vil minne deg på at det ikke er noe galt med å ha en kokong. Uansett historien din eller hvem du  tror at du er, finnes det et utall verdifulle juveler inne i deg. Din kokong er bare et hinder som hindrer deg i å innse hvor perfekt du er i din egen kjerne.

Å leve i kokonen din er som å bli pakket inn i begrensninger. Enkelt sagt, det er ditt ego. Men vi vet alle at egoet er veldig lunefullt. Kokongen av begrensninger er et tegn på hvor avhengig du er av å kjenne deg trygg. Det er den falske følelsen av sikkerhet som det kjente tilbyr. Drivstoffet er frykt: frykt for intimitet, sårbarhet, tristhet, fordømming og alt som er fremmed. Tankemønstre og forhold som holder deg tilbake  fra drømmene dine, alt for å beskytte sikkerheten til egoet ditt.

«De av oss som har forlatt kokongen og sluttet seg til krigernes verden, behandler alltid slike krigere forsiktig. Vi respekterer dem, men på den annen side lar vi dem ikke bare ligge i kokongene sine for alltid. Vi tar dem forsiktig  ut av kokongene sine, og vi plasserer dem, i stedet, i vuggen av kjærlig vennlighet.»
Chogyam Trungpa

 Når du åpner deg for livets muligheter, åpner du deg selv for andre. Du deler lyset ditt med verden. Skulle du miste fokuset ditt, kan du enkelt gjennskape kokongen din. Men selv om du gjør det, vet du hvordan du kan komme tilbake til lyset igjen.

«Vi lever i følelsen av våre
tanker, ikke i følelsen av våre
omgivelser!
Omgivelsene dine genererer
ikke dine følelser, det er tanken om dem.
Når tanken endres, endrer også
følelsen. De er to sider av
samme mynt.
Våre følelser er som en GPS. Jo
sterkere følelsen er,  jo mindre
kan vi tro på våre tanker.
Vi lever i en tankegenerert verden. Vi kan kun ha en opplevelse av våre egne tanker.
Et stille sinn er et klart sinn, og
i det ligger tilgangen til vår
visdom og nye tanker.»
Marianne Kronkvist

Alt du tror du trenger er allerede inne i deg. Magisk, ikke sant.

Men hvordan skal du klare å leve deg gjennom alt det som smerter?

Jeg har funnet at mye handler om å være bevisst mitt eget uendelige potensiale. Samtidig  hjelper det meg å  vite at tanker er bare tanker. Du trenger ikke kjempe mot dem, men akseptere dem og la dem få bli. Det er da det magiske skjer, metamorfosen. De negative tankene forsvinner  mer og mer, og ditt magiske selv kommer til syne.

«Det er langt mer kreativt å jobbe med ideen om mindfulness enn med ideen om vilje. For ofte prøver mennesker å forandre sine liv ved å bruke viljen som en slags hammer for å slå sitt liv i riktig form. Intellektet identifiserer målet for programmet, og viljen styrker følgelig livet til den formen. Denne måten å nærme seg helligheten til ens egen nærvær er eksternistisk og voldelig. Det bringer deg feilaktig utenfor deg selv, og du kan tilbringe år fortapt i villmarken av dine egne mekaniske, åndelige programmer. Du kan omkomme i en hungersnød av din egen gjøren.

Hvis du jobber med en annen rytme, kommer du enkelt og naturlig hjem til deg selv. Din sjel kjenner din skjebnes geografi. Din sjel alene har et kart over fremtiden, derfor kan du stole på denne indirekte, skrå side av deg selv. Hvis du gjør det, vil den ta deg der du trenger å gå, men enda viktigere, den vil lære deg en god rytme på reisen din.»

John O’Donohue
Utdrag fra ANAM CARA

Tankenes natur, er slik at de kommer  og går som skyer på himmelen. Og slik været kan skifte, skifter også tankene, helt av seg selv om du lar dem være i fred. Se for deg at du våkner til en regnværsdag, du blir ikke redd for aldri å se solen igjen. Det er fordi du har en forståelse for været.

Når du på samme måte får en forståelse for tankenes natur, får du også en forståelse for at det ikke er noe du trenger gjøre for at de skal endre seg. Det er som når du har et sår et sted på kroppen, du vet at det vil gro om du lar det være i fred. Men, du kan pille på det og det tar lenger tid før det gror.  Gro vil det gjøre til slutt uansett.

«Lær å komme i kontakt med stillheten inne i deg og vit at alt i dette livet har en hensikt.»
Elisabeth Kubler-Ross

Når du forstår hvordan tankene virker, vil tankestøy bli mindre i fokus og du får et stillere sinn uten å fokusere på det. Når sinnet ditt stilner, får du også tilgang på nye tanker og med nye tanker kommer nye opplevelser.
Alt blir mindre komplisert og mindre begrenset av omgivelser og ytre
omstendigheter. Dermed klarer du lettere å sprenge grensene du har satt for deg selv og våge deg ut i lyset. For meg er det ren magi. Kjenner du det slik også?

«Hvor lenge har du vært i fengsel for det?
Hvor mange ganger har du spilt det på repetisjon,
sunget  sammen med hjertesorgen som er levende inne i  konsekvensen av en tidligere handling?
Og hvor ofte har du hørt, «bare gi slipp på det»,
eller «kom over det»?
Hvis det var så enkelt, ville flere ikke være
fengslet av anger.

Få ville tillate seg å forbli
som fanger av anger i så lang tid.
Å gi slipp er ofte en prosess over tid, det
vil variere individuelt. For noen har det tatt
år å forsone seg med en enkelt beslutning
de tok en gang, mens andre forblir innelåst
i en eksistens av selvpåført straff.

Men det er ikke livsbekreftende atferd.
Fordi livet handler ikke om å dele ut
en uendelig straff på brød og vann
med en rutinemessig straff av selvlidelse.
Livet har en større plan som ber deg om å huske –
Hadde du et bedre, klarere alternativ tilgjengelig på det tidspunktet,
Du ville ha nådd det med letthet.

Nå inviterer livet deg til å utvikle deg.
Til å undersøke situasjonen.
Til å se nærmere på hva «det» er,
og å lære og vokse fra det du kaller en feil.
Så smertefullt som det føles, er vekst viktig
for ethvert levende vesen for å gå videre.
Og feil er en del av prosessen.
Så … ta alt inn, prøv igjen.
Gå gjennom døren – tilgi deg selv,
Til slutt, og gi slipp …»

*

*

*
Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Alkymi

11032645_797766683637570_4427577560363635657_o

På fredag var jeg på kino med barnebarn. Vi så Richard Storken

Spurven Richard vokser opp hos en storkefamilie og tror han er som dem …

Den foreldreløse spurven Richard vokser opp i en storkefamilie, og tror derfor at han er en av dem. Han så aldri de virkelige foreldrene sine. De ble drept før han ble født. Derfor var storkemor den første han så da han hakket seg vei ut av egget.

Når storkene trekker sørover til Afrika om høsten, må de forlate Richard.

Storkefar mener at liten spurv ikke vil klare den lange reisen. Men Richard er en modig fyr, og bestemmer seg for å følge etter. Han vil overbevise «foreldrene» om at han er en stork, bare litt annerledes. Livet til spurver kjenner han ikke. Livet slik spurvene lever, fortoner seg både annerledes og kjedelig, for han er vant til å leve som en stork.

Han allierer seg med ugla Olga (og hennes usynlige venn). Olga støtter og hjelper han når alle andre avviser han og redder livet hans flere ganger. De hjelper den discosyngende kanarifuglen Kiki bort fra fangenskap, et liv i bur. Sammen haiker de gjennom Europa med båt, buss og tog, på jakt etter Richards familie.  Tre fugler som ikke blir akseptert i det gode selskap, med hver sin historie som forteller om annerledeshet, isolasjon og utstøting. De finner familien, men da er «storkebroren» forsvunnet ned i et grevlinghi. Ingen av storkene kan følge etter og redde han. De er for store til å komme seg gjennom åpningen til grevlinghiet.

DSCN0835 – Kopi

Filmen slutter med at Richard og hans to venner Olga og Kiki redder «storkebroren» fra den sikre død med fare for sine egne liv. Richard blir akseptert som et fullverdig medlem av storkefamilien, og de to vennene Olga og Kiki høster stor annerkjennelse for at de støttet og hjalp Richard.

En ganske banal og enkel film, men med et sterkt budskap. For meg ble den en viktig påminnelse om at uansett hvor vi kommer fra, hvordan vi ser ut, så har vi noe å bidra med til fellesskapet. Filmen forteller hvor viktig kjærlighet og inkludering er, og hvor vanskelig livet blir om vi ikke blir forstått og annerkjent for den vi er.

«Hvis noen ikke er hva andre vil at de skal være, blir de andre sinte. Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes eget. «
Paulo Coelho

 

Olga ble utstøtt som liten fordi hun var større enn de andre i uglefamilien. Alltid ble hun gjort narr av og kalt annerledes. Det fikk henne til å miste troen på at hun var verd noe i seg selv.

Kiki hadde levd i fangenskap,  og levd på en livsløgn om at han var bedre, og flinkere enn andre til å synge og spille teater. Å oppdage sannheten er ikke like lett. Særlig, fordi han hadde holdt de to andre for narr og ført dem på avveie for å oppnå sin store drøm. En drøm, en livsløgn som falt i grus da han oppdaget at han kun var middelmådig og ikke en stor stjerne, slik han hadde sett for seg.

Han oppdaget, gjennom å vise mot, da det trengtes som mest at han kunne fly. Han måtte redde de to vennene sine som hadde blitt fanget i en storm. I  buret som  hadde holdt han fanget hele livet, hadde han aldri fått prøvd vingene sine. Sammen berget de seg gjennom stormen ved å holde fast til hverandre og skape oppdrift.

Jo mer jeg tenker på filmen, jo flere viktige budskap oppdager jeg. Det handler om relasjoner og hvordan vi forholder oss til hverandre. Storkefar ville ikke inkludere spurven, men ble overtalt av sønnen og storkemor. Hvordan inkluderer vi dem som er annerledes rundt oss? Er vi villige til å ta dem med i vårt fellesskap? Er vi villige til å la dem påvirke oss, og dermed kanskje måtte endre på hvordan vi lever og ser på livet?

Det finnes mange i vårt samfunn som er utstøtt fordi de ikke er som flertallet. De trenger ikke være dårlige mennesker for det. Bare annerledes. I gitte situasjoner trenger vi alle hverandre. Vi har hver våre ferdigheter, og styrker som kan bidra til å løfte oss opp og føre oss fremover sammen. Motarbeider vi hverandre, hva skjer?  Jeg er overbevist om at vi da får et kaldt samfunn, som før eller siden, rakner og fører oss alle ut i elendighet. Sammen er vi sterke. Vi trenger hverandre, til tross for ulikhetene våre.

«Du vil aldri kunne flykte fra ditt hjerte. Så det er bedre å lytte til hva det har å si.”
Paulo Coelho

 

Jeg har lest Alkymisten av  Paulo Coelho mange ganger. Det er en bok som inneholder mye livsvisdom. 

Du synes kanskje det er rart at jeg omtaler en barnefilm og en av litteraturens mest omtalte bøker samtidig. Hvorfor ikke, de har begge noe viktig å si oss. Faktisk er det på mange måter det samme budskapet.

Følg drømmene dine.

Vi er alle alkymister med makt til å bygge våre ideelle liv. Var det ikke det spurven Richard gjorde.

Alkymi betyr å forvandle eller skape noe gjennom en tilsynelatende magisk prosess. Skape vårt eget liv fra grunnen av. I forhold til det som bare var et mentalt bilde først, er det intet mindre enn magisk. Hvor mange mennesker har  gjort det? Altfor få. Det er likevel en muligheten som ligger foran hver eneste en av oss. Det er viktig at vi griper den.

 

Noen ganger er alt vi søker akkurat der vi startet.

Ofte langs reisen mot drømmene våre, innser vi at alt vi ønsket og trengte var der vi startet. Vi søker noe utenfor oss selv for å bli lykkelige, eller for å oppfylle oss, men det er unødvendig fordi vi har alt vi trenger inne i oss. Dette søket manifesterer seg i jakten på penger, berømmelse, og nivåer av suksess.

Det ironiske er  at vi allerede er vellykkede om vi forplikter oss til å forsøke å bli bedre, til vekst. Før vi starter en hvilken som helst reise, er det viktig å erkjenner at vi har verktøyene inne i oss for å lykkes, evnen til å lære og kan utvikle en ubrytelig tenkemåte.

«Når vi elsker, forsøker vi alltid å bli bedre enn vi er. Når vi streber etter å bli bedre enn vi, blir alt rundt oss også bedre. «
Paulo Coelho

 

 Våre oppdrag er det viktigste aspektet av livene våre.

Alle trenger et oppdrag, og dette er en del av det som gir oss fremdrift og formål. Når vi kjenner vårt hvorfor, er vi mer opptatt av å utvikle ferdigheter, forbedre oss og vår klarhet over fremtiden øker.

Relasjoner til familie, venner og romantikk forbedres drastisk fordi vi autentisk lever for vårt virkelige formål. Vi oppfyller det hver dag, noe som gir mer lidenskap til hvert av områdene. Økonomien bedres fordi vi gir den  verdi, og fritiden blir bedre fordi vi har skapt oss det ideelle livet ut fra våre lidenskaper. Å avklare oppdraget gjør alt annet enklere.

Kjærlighetslivet blir bedre, fordi hjertene er vidåpne, vi gir alt til verden slik vi ser den. Det gir valuta for generasjoner som kommer etter oss.

Det er en anekdote i historien når hovedpersonen Santiago står overfor et valg mellom sin kjærlighet til Fatima og hans oppdrag.

“Ikke tenk på hva du har forlatt,» sa han til gutten da de begynte å ri over sanden i ørkenen. «Hvis det du finner er laget av ren materie, vil det aldri ødelegges. Og du kan alltid komme tilbake. Hvis det du hadde funnet var bare et øyeblikk av lys, vil du ikke finne noe når du kommer tilbake, som en stjernes eksplosjon.»
Paulo Coelho

Han går til en spåmann som forteller ham at han kan velge henne først, og han vil være fornøyd, for en tid. Etter noen år, vil lansbyen han bor i bli  ødelagt fordi han ikke gir verden sin fulle gave. Til slutt valgte han å forlate henne for å forfølge sin drøm og formål. Det gjorde at han var i stand til å gjenvinne kjærligheten og forholdet etter at han hadde oppfylte sitt viktige formål.

Det er slik for oss også. Hvis vi ikke er villige til å gi fra oss et gode for et større gode, og vår høyeste bevissthet, vil det ikke ende godt.

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv. Og at intet hjerte noen gang har lidd når det går på jakt etter sine drømmer, fordi hvert sekund av søket er et sekunds møte med Gud og med evigheten. «
Paulo Coelho

dscn9597

Det handler om reisen mer enn målet.

Mange av oss, meg selv inkludert, blir lett fanget opp i streben etter en destinasjon. «Hvis jeg bare kunne få …» «Hvis jeg bare kunne gjøre nok til …» «Hvis jeg bare kan nå…» Denne tenkningen er meningsløst fordi alt vi noensinne har er det nåværende øyeblikket.

Det dette egentlig betyr er at vi alltid må være akkurat her, akkurat nå. Hvis vi er misfornøyde akkurat her og akkurat nå, lurer vi oss selv. Vi utsetter tilfredstillelse til et tidspunkt som kanskje aldri kommer. Det er kraftfullt å strekke oss og jobbe mot mål daglig og nå dem.

Det som ikke er nyttig for oss, er om vi ikke tillater oss å være lykkelige på reisen. Vi kan og bør være stolte av det vi har gjort, ha et klart mål for fremtiden, og alltid vokse som mennesker. Ikke straffe oss selv for ikke å være der vi ønsker å være enda. Det vil komme når vi er klar for det. Akkurat nå er vi på en reise, en reise som er svært nødvendig for å nå målet vårt.

 

Det er tonnevis av tilbakeslag før vi når målet.

Før vi når frem, vil vi nødvendigvis trenge å gå gjennom mange tilbakeslag og det som ser ut som feil. Vi trenger å være takknemlige for disse mulighetene. Tenk på det på denne måten: Tilbakeslag og feil er dørene til det vi ønsker. Vi må gå gjennom dem for å komme til den andre siden, som er våre mål. Vi kan ikke lykkes uten dem. Så vi må endre sinnstilstand og være glade og takknemlige når de dukker opp, siden vi er ett skritt nærmere å lykkes.

«Livet er en serie av opplevelser, hver og en av dem gjør oss større, selv om noen ganger er det vanskelig å innse dette. For verden ble bygget for å utvikle karakter, og vi må lære at tilbakeslag og sorger som vi tåler, hjelper oss i vår marsj framover. «
Henry Ford

Det er viktig å ikke forveksle midlertidige tilbakeslag med permanente feil. Tilbakeslag er ikke feil, men å slutte er. Den eneste måten vi kan mislykkes er hvis vi slutter fordi vi tror at vi ikke kan gjøre det. Hvis vi ikke er villige til å presse gjennom alt det vi virkelig ønsker oss mest, så  fortjener vi det ikke. Verden vil teste og prøve vår vilje til å gripe det vi ønsker. Gi aldri etter for disse testene. Le mot dem og si «la dem komme».

Richard, selv om han hadde egenskapene til en spurv, var han en stork i sitt hjerte. Ikke fordi det er noe galt i å være en spurv, men fordi storkens verden var alt Richard hadde lært å kjenne. Han hadde fått storkenes verdier og klarte ikke å slå seg til ro med spurvetenkning. Likevel tror jeg at Richard ville blitt en god spurv om han hadde valgt å bli en «ekte spurv». Alt handler om hva vi identifiserer oss med og hva vi drømmer om i hjertene våre.

Han trosset alle hindringer for å nå drømmene sine. Han var heller ikke redd for å søke hjelp fra de mest utenkelige av venner. Han så verdien hver enkelt hadde i seg, uavhengig av ytre stafasje og andres meninger.

For meg henger Santiago og Richar sammen.  De var begge villige til å ofre alt for drømmene sine. Begge viste stort mot og vant …..

Vi hører ikke så mye om hva som skjedde etterpå ved veis ende for noen av dem. Likevel er jeg overbevist om at de fant glede og kjærlighet, fordi de bar den med seg i hjertene sine hele tiden. Kjærligheten var selve drivkraften bak deres utfordrende reiser. Reiser som vi får innsikt i og som gir oss stor lærdom, om vi er villige til å lytte med hjertet.

La oss legge ut på vår livs reise. Sammen kan vi hjelpe hverandre og løfte hverandre opp. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne magisk reisen. Kom så drar vi.

Uansett hva som møter oss på reisen, alt vi opplever og lærer, vil vi som Santiago og Richard finne tilbake til det vi aller mest ønsker oss. Det som er nærmest hjertet vårt. Det som alltid har vært der. Er det ikke magisk å være i en slik alkymisk prosess.  Jeg fryder meg over å være underveis.

 

Besøk siden min på FB, Synnas veden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Omsluttet av fortryllelse

IMG_1455

«Den fortryllede dagen er bare fortryllet dersom vi selv tror at alt er mulig
Mark O’Brien

 Ikke forvent forandring dersom du ikke selv kan skape den. Husk at det er helt opp til deg hvilket liv du vil leve. Er det ikke sant, sier du? Du er da ikke noe offer. Du har din frie vilje til å respondere på livets viderverdigheter, både gode og mindre gode.

Det er ikke hva som skjer … Det er hvordan du responderer på det som skjer som betyr noe.

Jeg får deg ikke ut av tankene. Smerten du bærer kjennes som min smerte. Jeg vet at du har gått gjennom en ulidelig vond tid. Det har nesten ikke vært til å bære. Du har levd fra dag til dag uten nevneverdig tro på at situasjonen rundt deg noensinne skal bedre seg. Mange ganger har du følt at livet ditt var over, at det ikke var noen vits i å fortsette. Heldigvis klamret du deg til et lite håp, et håp om at en gang ….

IMG_5908

«Når ting faller fra hverandre i livet ditt, og du føler deg som om hele verden går i oppløsning…..  Egentlig er det din fastlåste identitet som smuldrer. Og som Chögyam Trungpa pleide å fortelle oss, er det faktisk en grunn til å feire.»
Pema Chodron

Jeg vil fortelle deg en liten historie. En historie som på mange måter har hjulpet meg når livet ikke har vært på min side. Les den mens du lytter til denne vakre musikken av Tron Syversen. Den vil skape magi rundt deg,  fra mitt hjerte til ditt, og jeg tror bestemt at den vil fortrylle deg og det du leser.

Engelskmennene hadde kolonisert India, og de ønsket å lage en golfbane i Calcutta. Den største utfordringen var at i området  golfbanen ble plasert fantes det et utall aper.

Apene tok stadig ballene til golferne og kastet dem rundt i alle retninger. Selvfølgelig likte ikke golferne dette, så de prøvde å kontrollere apene. Først bygget de høye gjerder rundt banen. Men apene klatret over gjerdene og inn på banen. Løsningen fungerte ikke i det hele tatt. Det neste de prøvde var å lokke apene bort fra banen.

Jeg vet ikke hvordan de prøvde å lokke dem. Kanskje med bananer eller noe. For hver ape som tok imot bananer, kom mange flere inn på golfbanen for å bli med på moroa. I desperasjon fanget og flyttet golferne apene, men det fungerte ikke det heller. Det var for mange aper som likte å leke med golfballer!

Til slutt, ble det etablert en ny regel for denne golfbanen: Golfere i Calcutta måtte spille ballen fra uansett hvor apene droppet den.

DSCN4421

Du vil at livet skal være på en bestemt måte. Du ønsker at forholdene skal være akkurat slik du vil at de skal være, men livet samarbeider ikke alltid. Kanskje det gjør det for en stund, noe som gjør at du ønsker å holde  fast på hvordan ting er, men så endres det. Så noen ganger er det som når apene slipper ballen der du ikke vil ha den, og hva kan du gjøre med det?

Reagerer du med å skylde på … deg selv, eller andre, eller situasjonen? Du kan bli sint. Eller kanskje føler du deg utsatt, og trekker deg tilbake inn i deg selv, slik du har gjort en stund nå. Eller noen ganger lindrer du  kanskje smerten med ekstra god mat eller drikke. Men ingen av disse reaksjonene er nyttige.

«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.»
Wolfgang von Goethe

DSCN6116

Dersom du ønsker å finne fred, dersom du ønsker å finne frihet, trenger du å lære å stoppe opp og si: «Ok. Det er her apene droppet ballen. Jeg skal spille den herfra, så godt  som jeg er i stand til. «

«Uten tvil, oppfatningen av skjønnhet ligger ikke fast bestemt i en vakker ting eller person. Snarere dens formål er mye mer fortryllelse av sjelen,  for det er ingenting fysisk som ikke er laget med den hensikt å påvirke sjelen, og det er ingen sjel som ikke har til hensikt å blende alt fysisk med sine opplevelser.»
Alexander Lernet-Holenia

Så hvordan gjør du det?

Hva om du tar deg tid til å være stille en liten stund. Kan du se for deg det som ikke vil  samarbeide med deg, hvordan du ønsker at det skal være?

Uansett hvor uheldig stedet er, har apene droppet en ball i livet ditt. Ha fokuset på det. Det kan muligens være noe som skjer i forhold til en annen person, der du blir reaktiv. Eller kanskje det er noe helt annet som tynger deg. Uansett hva det er, hva vil det bety å «spille ballen» her? Hvis du kunne hente frem din dypeste visdom, din sanne medfølelse, hvordan ønsker du å svare på de vanskelige forholdene?

«Noe av det mest tragiske jeg vet om menneskets natur er at vi alle har en tendens til å utsette å leve. Vi drømmer om en magisk rosehage bortenfor horisonten, i stedet for å nyte rosene som blomstrer utenfor vinduene våre i dag.»
Dale Carnegie

IMG_5939

Husk at det spiller ingen rolle hva som skjer. Det som betyr noe er hvordan du reagerer. Hvordan du reagerer er det som bestemmer hvor mye lykke og fred i sinnet du har.

Så hvordan reagerer du med tilstedeværelse, når apekatter har droppet ballen på et, for deg, vanskelig sted?

Vet du hva jeg ønske å gjøre for deg akkurat nå? Jeg ønsker å sende deg magi, en magi som fortryller deg og lar deg se verden med nye øyne, slik at du kan gripe ballen der apene har droppet den. Den er ikke der du helst ville hatt den, så du må se mulighetene og verden fra en annen synsvinkel. Jeg er sikker på at fortryllelsesvinkelen er den beste for deg. Er du ikke enig? Ok da, jeg  vil uansett gjøre mitt beste for å sende deg en magisk strøm av fortryllelse.

«Forresten, er verden magisk.
Magi er rett og slett hva som er utenfor vår menneskelige skala … i øyeblikket. »
Vera Nazarian

IMG_3754

Fortryllelse er det som går gjennom venene dine i hvert øyeblikk. Fra smilet fra en fremmed, til vindens milde pust i ansiktet ditt. Det er som om verden tigger deg om å legge merke til dens sjarm. Det er hva du innerst inne ønsker deg, å miste bakkekontakten for et øyeblikk, å føle lidenskap og å se muligheter. Med andre ord ren fortryllelse.


«Fortryllelse ligger i hverdagslige øyeblikk hvis du er observant.»
Amy Leigh Mercree

Likevel, som oftest er du «ikke i humør» til å se det.

Du er fanget  av ensformigheten i livet ditt, og ser ikke alt det magiske som skjer rundt deg. Bare innrøm det. Du ser bare der du ønsket at golfballen din skulle ha landet. Men der er det bare tomhet …. ingen ball.

Jeg har lært noe viktig, at det er opp til hver og en av oss å bli fortryllet.

Du må våge å se etter fortryllelsen, prøve den ut, og legge merke til hvordan den kan påvirke livet ditt slik at det blir fylt av magi.

IMG_4648

Fortryllelse kommer i mange former.

Dessverre har du ofte vært for «opptatt» og reagerer på livet i stedet for å skape det.

På slutten av dagen, har du ikke ofte ligget i sengen og undret deg: «Når vil den dagen komme da jeg kan nyte livet mitt?»

Sannheten er at du ofte lever et  liv uten fortryllelse fordi du har ignorert magien  som livet kunne ha gitt deg. Du har fulgt pliktens vei i stedet. Og når du ikke fulgte den, rømte du langt bort i ingenmannsland …. Nå opplever du dommens dag. Du må betale for det du forsømte. Jeg tror heller at du betaler for andres skyld, på alt som andre har lagt på deg, for selv å gå fri.

Du venter og venter, men ingenting skjer. Ballen kommer ikke fordi du ser etter den på feil sted. Apene har tatt den med seg og plassert den, hvor…..?

Du klarer ikke å rette blikkket der ballen er. Derfor vil jeg sende deg noen fortryllende råd….

«Kjærlighet og magi har mye til felles. De berike sjelen, gir glede i hjertet. Og de krever begge øvelse.»
Ukjent

DSCN3093

Jeg håper at du blir fasinert av det jeg sender deg.  Kjenn hvordan det kretser rundt deg og løfter deg opp. Det er som  en varm og trøstende favn, en av mine hemmelige veier til fortryllelse. Slik fungerer det: I stedet for å dømme, bli frustrert eller bli overveldet over en bestemt situasjon som bare holder  deg fast i det du ikke vil, velg å være fasinert av det som skjer. Når du er fortryllet, kan du se mer tydelig hva som skjer og finne løsninger på problemer som ellers ville holdt deg fast. Du blir magiker i ditt eget liv.

«En fortryllet dag er bare fortryllet hvis vi selv tror at alt er mulig.»
Mark Donnelly

Omgi deg med friske blomster. Monet erklærte: «Jeg må ha blomster, alltid, alltid!» Å se en vakker blomst kan forandre energiene dine fra negativt til positivt.

«Uansett hva du tror du kan gjøre, gjør det. Handling har magi, nåde og kraft i seg.»
Johann Wolfgang

DSCN2676

Ta en tur i skogen. Fortryllelse trenger ikke koste noe. Det er rett utenfor døren din. Å gå i naturen renser sjelen din. Er det ikke magisk hvordan trærne bøyer seg for deg og hvisker ømt varme, kjærlig ord mens du passerer. Hører du hvordan bekken ler til deg? Eller hvordan fuglene kvitrer om vår i sin iver etter å synge for deg.

Tenn lys, og se hvordan den brennende flammen fyller deg med lidenskap og varme. Glem sorgene dine i  det milde lyset og kjenn hvordan det trenger inn gjennom døren som står på gløtt inn til hjertet ditt. Å, hvor jeg skulle ønske at du åpnet hjertedøren helt opp, og lot alt det gode få strømme fritt, både til deg og fra deg. Magi, ikke sant?

Se på alt med undring og ærefrykt. Det vil gi en dybde av magi til livet ditt. Livet er en forunderlig affære! Akkurat slik denne vakre musikke vil berøre sjelen din. Lytt mens du leser resten av det jeg deler med deg i dag.

Lek deg med melodier. Jeg tror et av de beste verktøyene for å lage fortryllelse i livet ditt er musikk. En sang kan henrykke deg og føre tankene til vakre steder. Musikk kan brukes til å fremkalle en bestemt stemning eller følelse. Hvordan vil du føle? Tillat musikken å føre deg dit. 

Rett blikket mot stjernene og månen om natten og ønsk deg det du ikke engang våger å tenke kan bli ditt. Netter, åpen himmel, måneskinn og skinnende stjerner er en invitasjon til å tenke med undring på livet. Minst en gang i uken, gå ut, stirr opp på stjernene og foreta et ønske. Jeg har gjort det, og mange av  ønskene mine har gått i oppfyllelse. Magien flyter rundt deg. Kjenn godt etter, så vet du at den er der.

IMG_6415

Bruk humoren din. Den kan fortrylle og skape magi hvor du enn vandrer. Humor jager tungsinnet og mørket ut. Den tar brodden av det som smerter med latter og smil. Litt selvironi løser opp spenninger. Prøv da vell ….

For å leve et fortryllet liv kreves det at du fokuserer på drømmene, ønskene og mulighetene som alltid finnes i deg og rundt deg.  Du kan skape fortryllese i tilsynelatende negative omgivelser. Det gjelder også når livet ditt kjennes tomt og uten mening. Det er magi, det! Vit at du er elsket. Du vet at det er sant, selv om du prøver alt du kan å benekte det. Du ser ikke der ballen er droppet. Har du spurt deg selv om hvorfor?

«Det er ingen overraskelse mer magisk enn overraskelsen av å være elsket: Det er Guds finger på mannens skulder.»
Charles Morgan

Det starter innenfra – ved å se skjønnheten og mysteriet i livet – og alt som er i den fysiske verden – fra hva du omgir deg med til hvordan du kommuniserer med omgivelsene dine. Fortryllelse er ikke så mye om hva du gjør. Det er hvordan du responderer på det som skjer.

Velg fortryllelse som en livsstil. Det er ingen fantasiverden selv om mange tror det.

Jeg tror og vet at det handler om å gripe ballen der den er med en følelse av undring for å se hva du kan skape. Det handler om å se med hjertet og ikke med viljen.

Ikke prøv å endre livet ditt ved hjelp av viljen som en slags hammer som kan slå livet ditt på plass slik du mener det skal være.  Det har John O’Donohue fortalt meg. Da vil du garantert mislykkes fordi apene har flyttet ballen din bort fra viljens rekkevidde. Det er derfor du er så ulykkelig. Du slår og slår uten å komme noen vei. Kjenner du deg ikke fortapt i villmarken av dine egne villfarne tanker?

Du holder på å omkomme i en hungersnød som du har skapt selv. Du ser ikke alt livet kan by deg av gleder og muligheter. Du ser bare nederlagene og fortvilelsen over et feilslått liv. Rett blikket der ballen er droppet og du vil oppdage hvor rikt livet ditt er. Alt er ditt om du våger strekke deg etter det… Grip det, kjære, kjære deg.

Rett blikket innover og oppdag fortryllesen som omgir deg. Se magien rundt deg. Se hvor vakkert livet er om du våger å gripe det. Se hvordan det strekker seg mot deg og drar deg inn i sin magiske verden. Hjertet ditt vet veien. Det vet hvor ballen landet. Det ber deg om å stole på at det vet veien og aldri vil etterlate deg alene og fortapt. Det  vil alltid vise vei, selv når veien er både tornefull  og gjengrodd. Det vil lære deg tillit og vise deg at det alltid finnes en vei. Du trenger bare å følge dets anvisning og gripe mulighetene som så raust gis deg. Tror du det ikke? Du vet det, men våger du gripe det ….?

IMG_5356

Jeg vet at du våger.  For meg er det fortryllelsens magi. Kjenner du ikke hvordan den smyger seg rundt deg, omslutter og lindrer smerten din. Grip ballen og spill den fra der den er nå …..  Du ser den, ikke sant? Ikke utsett det, skynd deg. Livet og magien venter. Jeg har fortryllet deg.

«Du er aldri alene, da du går på en sti av uendelige muligheter til utfoldelse, noe som gir deg en dyp opplevelse av betingelsesløs kjærlighet, og et fortryllende følge av syngende engler.»
Fritt etter Karen A. Dahlman

Månen utenfor vinduet mitt, vinker til meg og  ber meg være budbærer av en hemmelighet. En hemmelighet som bare du skal høre, foruten meg da. Vær stille, så hører du hva den hvisket meg i øret. Magisk, ikke sant.

Nå vet du at du er elsket, du er elsket……. du er! Ballen er din!!!

Skynd deg, så maler vi dagen i alle regnbuens farver. Magi og fortryllese hånd i hånd.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Indre visdom

«Du har alt du trenger for fullstendig fred og total lykke akkurat nå.»
Wayne Dyer

Jeg elsker sitater. Derfor bruker jeg dem mye i bloggene mine. De understreker budskapet jeg ønsker å formidle og er som regel rett på sak. Samtidig utvider de forståelsen min, eller de får meg til å ta stilling til dem. Et sitat er ikke nødvendigvis sant.  Den som har skrevet det utrykker sin sannhet. Den er ikke alltid min.

I dag har jeg satt sammen en blogg ut fra noen sitater som har kommet min vei.  Det jeg skriver fortoner seg kanskje litt merkelig, men for meg har det en indre rød tråd. Kanskje du også vil legge merke til den.

«Vi blir det vi tenker hele dagen lang.»
Ralph Waldo Emerson

For meg er det en selvfølge at jeg blir det jeg fokuserer på. Fokuserer jeg på det som er negativt, blir jeg også negativ. Derfor forsøker jeg å ha et positivt fokus. Jeg vil så gjerne være en som viser vei i mørket.

Hver dag tenker jeg mer enn 60000 tanker, og de fleste er de samme som dagen før. Det er så altfor lett å velge å bruke livet til å bekymre meg om hva fremtiden bringer, å klage på det som er og på det som mangler i livet mitt. Det er den letteste sak av verden å bruke tid på å tenke på tidligere situasjoner og å leve med anger, med «hva om».


«Kjærlige mennesker lever i en kjærlig verden. Fiendtlige mennesker lever i en fiendtlig verden. Den samme verden. »
Wayne Dyer

Har jeg ikke kontroll over en situasjon, en situasjon som sansynligvis aldri vil skje, hvorfor bekymre meg? Og har jeg kontroll over den, hvorfor bekymre meg? Har jeg ikke kontroll over den, hvorfor ikke la den være, og hvis jeg har kontroll er det ingen grunn til å bekymre meg. Alt blir tatt vare på til rett tid. For meg er dette blitt en magisk sannhet. Jeg som alltid bekymret meg før…..

«Når du tror på deg selv og ser din sjel som guddommelig og verdifull, blir du automatisk omgjort til et vesen som kan skape mirakler.»
Wayne Dyer

Livet trenger ikke være vanskelig, selv om jeg har utfordringer som lar meg strekke meg lenger enn langt og som i tillegg tar meg utenfor komfortsonen min. Det ber meg om å leve det livet hjertet mitt vet at jeg er i stand til å leve. Dessverre, er det så altfor lett å slå meg til ro med livets ulike viderverdigheter, i stedet for å ta imot veksten det tilbyr meg og bli det jeg drømmer om å bli.
 

«Bekymring  tilstopper hjernen og lammer tanken. En urolig hjerne kan ikke tenke klart og krafttfullt.»
Orison Swett Marden

Det finners  lite kunnskap om hvor kraftfulle tankene er. Det er altfor lett å la meg rive med av tankene og følge dem hvor de enn går. Ofte er det til steder jeg ikke ønsker å være.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukes det feilaktig, blir det svært destruktivt. For å si det mer nøyaktig, det er ikke så mye at du bruker tankene dine feil – du bruker vanligvis ikke sinnet i det hele tatt. Det  bruker deg.»
Eckhart Tolle

Tenker jeg tilbake legger jeg merke til at jeg ofte har tenkt; «Hvorfor meg?» «Ikke la det skje med meg.» Og jeg fikk akkurat det jeg fokuserte på. Jeg fokuserte på «ikke meg» og fikk det jeg aller minst ønsket meg. Tenk om jeg hadde fokusert på noe gledelig i stedet.

«Alt vi er, er resultatet av det vi har tenkt. Sinnet er alt. Det vi tror blir vi »
Buddha.

Når alt er energi, og jeg sender ut energiene mine gjennom det jeg fokuserer på, får jeg tilbake akkurat det jeg sender ut.  For meg er det en utfordrende tanke som inneholder frykt, men mest av alt håp og forventninger.

«Når du argumenterer for dine begrensninger, er alt du får, dine begrensninger.»
Wayne Dyer

 Når jeg åpner sinnet og hjertet mitt, vil jeg tiltrekke meg mye vakkert og det jeg ønsker meg vil ikke være noe jeg må jage fordi det vil oppsøke meg. På den annen side, hvis  sinnet og hjertet mitt er fult av negativitet, vil negativitet i alle former dukke opp i livet mitt.

 «Enten du tror du kan eller ikke kan, har du rett.»
Henry Ford

For å få nye og bedre erfaringer, må jeg endre frekvensen til tankene mine .. Det er faktisk tankene  som former livet mitt. Hva ønsker jeg for meg selv? Hva er det jeg trenger i livet mitt? Hva er det jeg tror vil gjøre meg lykkelig? Jeg stiller spørsmålene og lar den indre hjertestemmen gi meg svaret.

Når jeg gjør det, har jeg ikke bare mer retning for livet enn jeg hadde før, men jeg opplever også synkroniteter som skjer rundt meg. De lar meg handle ut fra det hjertet ønsker.

For meg er det ren magi som da skjer.

Det handler ikke om å sammenligne meg med andre. Det handler om å gjøre det som får hjertet mitt til å synge.

«Hvis du har det travelt, prøver å komme foran den andre fyren, eller en annens ytelserer er det som  motiverer deg, da har denne personen  kontroll over deg.»
Wayne Dyer

Det handler om å ha et åpent sinn. Det handler om å flytte fokuset bort fra det som gjør meg ulykkelig til det som kan gi meg trygghet og lykke. For meg handler det om å bestemme meg for at jeg vil leve det livet jeg ønsker meg. Det får jeg til ved å endre tankene mine og den manglende troen jeg har hatt på at det er mulig for meg. Hele dagen, hver dag retter jeg fokus og  energi på det jeg ønsker, på det som jeg vet vil gjøre meg glad.  Utrolig nok så endrer livet mitt seg fra å vær en jammerdal, til et liv jeg er takknemlig for og gleder meg over.

Å leve fra hjertet er ofte ikke en logisk prosess, og det fungerer absolutt ikke med formler, statistikk og sjekklister. Som sådan må jeg være villig til å gjøre det som andre synes er galskap. Jeg er villig til å ta risiko, følge hjertet i stedet for hodet, og handle på inspirasjon mot logikk. Hjertet liker fart, så når jeg føler meg inspirert, tar jeg spranget, følger kraften, og stoler på at alt utfolder seg akkurat som det skal. Energien og kraften i handlingene mine er alt, så jeg stoler på dem alltid.

«Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om.»
Wayne Dyer

Jeg tror det og jeg oppnår det. Magi i praksis.

Hjertet mitt er fylt av visdom og kunnskap, og det er kraftigere enn jeg aner. Jeg får gode ideer, fantastiske tanker, og utrolig innsikt om hvordan jeg skal gå videre. For meg er det bare å stole på det som kommer til meg. I tillegg til tankene er intuisjonen det mest kraftfulle verktøyet jeg har. Jeg bruker den med omhu.

Når jeg stoler på og lytter til mitt eget hjerte og intuisjon, vil jeg alltid vite hvor jeg skal dra og hva jeg skal gjøre med livet mitt. Uansett hvor mange dører som slår igjen rett foran ansiktet mitt, vil jeg ikke gi opp. Jeg vil ta nederlaget som en  lærdom, som gjør meg sterkere og bedre, ikke bitter.


«Vær takknemlig for alle de menneskene som sa nei til deg. Det er på grunn av dem at du klarte å gjøre alt selv. »
Wayne Dyer

Dersom jeg bekrefter utsagn som: «Du gjør meg sint, denne situasjonen forstyrrer meg, jeg kan ikke tro at du behandler meg på denne måten», osv., spiller jeg offeret. Tar jeg ansvar for egne tanker, egne følelser og handlinger, og ved å gjøre det, gir jeg ikke lenger makten min bort til krefter utenfor meg selv. Hvorfor? Fordi jeg er klar over min indre styrke.


«Hvordan folk behandler deg er deres karma; Hvordan du reagerer er din.»

Wayne Dyer

Livet er en fantastisk gave som skal oppleves og nytes, og det spiller ingen rolle hva jeg har gjort eller hvor jeg har vært. Jeg har dette øyeblikket for å gjøre med livet det jeg vil, men først må jeg tillate meg å oppleve et liv som føles mindre som å overlede og mer som magi. Det samme gjelder for menneskene rundt meg. Jeg må tillate at de blomstrer ut fra sine indre behov, ikke mine.

«Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om til å være det de velger for seg selv uten å insistere på at de må tilfredsstiller deg.»
Wayne Dyer

Jeg trenger ikke gjøre noe først, for å være verdig gleden og kjærligheten jeg ønsker å oppleve. Jeg er verdig, rett og slett ved å være den jeg er, og det er ingenting jeg kan gjøre for å endre det. Faktisk, den eneste forutsetningen for å være verdig er å være i live … det er det. Ved å være sann på alle områder av livet mitt, vil det gjøre reisen min mye enklere og mye mer spennende.

«Jo større blomstene er, jo mer duft sprer de. Jo mer du åpner hjertet ditt, jo mer rører du ved andres.»
Prinsesse Martha Louise

For meg har det vært en magisk oppdagelse å forstå og erfare at jeg ikke trenger å vite hvordan det jeg drømmer om skal la seg gjøre. Min jobb er å stole på, beholde troen, og ta inspirert handling. Det handler om å stole på prosessen og min egen evne til å vite nøyaktig når jeg  skal ta affære. Når jeg gjør det, faller brikkene på plass nesten uten problemer. Denne sannheten gjelder for alt i livet og det skaper magi rundt meg hver eneste dag.

Jeg trive i eget selskap og er ikke redd for å tilbringe tid alene. Tvert i mot nyter jeg alenetid like mye som jeg gjør når jeg er omgitt av noen jeg elsker.

«Du kan ikke være ensom hvis du liker personen du er alene med.»
Wayne Dyer

Selvsagt hender det at jeg opplever at noe går galt. Det ble ikke som jeg tenkte. I slike øyeblikk er det viktig at jeg stoler på prosessen og lytte til intuisjonen. Som menneske, er det noe jeg skal lære for å bli bedre, og det er ikke alltid logikk i det, og det kan være smertefullt og uforståelig. Når dette skjer trenger jeg å finne kraft og inspirert handling fra den indre stemmen min.

«Vi er ikke våre kropper, våre eiendeler eller vår karriere. Hvem vi er, er guddommelig kjærlighet og den er uendelig. »
Wayne W. Dyer


S
øker jeg utenfor meg selv for godkjenning og validering, blir jeg aldri glad. Vi er alle forskjellige, og vi oppfatter alle livet på forskjellige måter. Ryktet mitt kan jeg ikke kontrollere. Derfor trenger jeg ikke prøve å glede alle rundt meg. Det er viktigere å ta hensyn til min egen indre stemme og følge den. Hvis jeg selv ikke er fornøyd med hvem jeg er, er sjansene store for at andre ikke vil være fornøyd med meg heller! Dermed basta, bom.

«Egenverd kan ikke verifiseres av andre. Du er verdig fordi du sier det er slik. Hvis du er avhengig av andre for din verdi, er det andres verdier du stoler på. »
Wayne Dyer

Tro det eller ikke, det er en usynlig kraft som skapte alt som er og denne kraften blir tilgjengelig i det øyeblikket jeg slutter å prøve å gjøre alt av meg selv, det øyeblikket jeg bestemmer meg for å tillate hendelser å ta sin naturlige kurs og bare følge strømmen/ flyten. De gangene jeg våger å stole på denne kraften blir livet mitt alltid magisk.

«God morgen, dette er Gud. Jeg skal håndtere alle dine problemer i dag. Jeg trenger ikke din hjelp. Så ha en mirakuløs dag. »
Wayne Dyer

I dette øyeblikket har jeg alt jeg trenger, akkurat nå og akkurat her. Jeg mangler ingenting. Når jeg tar meg tid til stillhet og lytter innover oppdager jeg at jeg har alt jeg trenger og mer til.

I slike øyeblikk er alt perfekt og jeg opplever at jeg vokser som menneske.

«Personer som bruker selvbetegnelser sier: «Jeg er et ferdig produkt på dette området, og jeg kommer aldri til å være noe annerledes.» Hvis du er et ferdig produkt som er bundet opp og lagt bort, har du stoppet å vokse.»
Wayne Dyer

Når jeg følger hjertet mitt vil jeg garantert bli lykkelig.

Dette er en kraftfull sannhet og er ikke lett å fatte og forstå. Når  jeg får livet mitt på rett spor, når jeg fokuserer på å gi det beste av meg selv, vil overflod flyte fritt inn i livet mitt, og jeg vil oppdage en lykke som jeg aldri trodde kunne bli min. Med overflod mener jeg det som gir meg glede, og hjelper meg til å vokse og uvikle meg som menneske.  Det som  hjelper meg til å se, og gripe det som tenner hjertet, og lidenskapen min og får meg til å juble av livsglede. Det som får meg til å kjenne meg omsluttet av kjærlighet, hvor jeg enn går og hva jeg enn gjør. Jordisk gods og gull betyr lite i så henseelse, selv om det selvfølgelig kan være nyttig av og til.

Jeg får akkurat det jeg trenger, alltid, når jeg trenger det. Ikke alltid det jeg vil ha, men alltid det som er best for meg.

«Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet ditt.»
Wayne Dyer

DSCN1152

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Riktig vei

«Tiden din er begrenset, så ikke kast den bort med å leve andres liv. Ikke bli fanget av dogma – som lever med resultatene av andres tenkning. Ikke la lyden av andres meninger få svekke din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Det er sjelden at det skjer så mye som akkurat nå i livet mitt. Det er mye jeg må ta stilling til. Agjørelser som vil ha betydning for resten av livet mitt.

Jeg har aldri hatt beslutningsvegring. Heller ikke nå, men jeg er klar over at jeg må ta meg tid og reflektere over beslutningene mine. Alltid er det noe som taler for en beslutning og noe annet som taler mot den samme beslutningen. Jeg roer meg ned og lytter innover. Da vet jeg at jeg vil få det svaret som er best for meg og min utvikling som menneske.

«Vær sann mot deg selv og de rette menneskene og ressursene dukker alltid opp.

Universet konspirerer alltid for at de rette møtene skal skje.

Alt utfolder seg som det skal. Det gjør det virkelig.»
Maria Erving

Jeg har lagt merke til at tallet syv stadig kommer opp i bevisstheten min. Noen ganger bare syv, andre ganger flere syvtall etter hverandre. Det har fått meg til å undersøke hva syvtallet står for og hva det kan ha for betydning for mine beslutningsprosesser.

Syv er et mystisk tall som symboliserer visdom og menneskehetens dype indre behov for å finne dybde, hensikt, mening og en åndelig forbindelse.

Syv har de samme vibrasjonene og energiene som «kollektiv bevissthet»,  indre liv, uavhengighet, individualitet, gjennomtenkt og utholdenhet i livsformål, naturlig helbredelse, indre styrke, intuisjon og indre visdom, forståelse for andre, utholdenhet, stabilitet, verdighet, psykiske evner, et oppriktig sinn, besluttsomhet, kunnskapssøkende,  ensomhetsveien, åndelig bevissthet, manifesterer ønsker og lykke.

Gjentagende syvtall forteller at jeg kan realisere ambisjoner og overvinne hindringer. Jeg burde være stolt fordi jeg  har brukt  gavene mine og talentene mine til å gå videre til tross for motgang. Det har krevd mot, lidenskap og karisma. Høres det ikke magisk ut? Jeg vet at det er sant.

Det at jeg legger merke til dette tallet så ofte, forteller meg at jeg er på riktig vei.  Egentlig trenger jeg det ikke, men det gjør meg på en måte enda tryggere på egne beslutninger og veivalg. For meg er det hjertets visom, som gjennom ytre tegn, denne gangen med syvtall, viser meg noe som er viktig for mitt liv. Andre ganger kan det være et syn, en drøm, en fornemmelse, osv. Alt handler om å være mottakelig for slike inntrykk.

«La deg stille bli dratt av det merkelige kraften fra det du virkelig elsker. Det vil ikke føre deg på avveier. »
Jalaluddin Rumi

De positive holdningene og innsatsen min gir positive resultater, selv når jeg går gjennom noe vanskelig, smertefullt eller utfordrende. Det handler om å stole på at kampen eller motgangen vil gi meg noe jeg drømmer om. Jeg er overbevist om at det er sant for mitt liv. Jeg er sikker på at om jeg fokuserer på det som er tøft og vanskelig, vil jeg få mer av det. Det samme gjelder for positive tanker og holdninger.

Det åpner opp noe i meg som jeg ikke engang visste at jeg hadde, for eksempel lidenskapen jeg har for å hjelpe deg til å finne ut hva du vil i ditt liv. Gi praktiske råd om kjærlighet, og livet generelt og få deg til å føle deg bedre når du går gjennom noe vanskelig. Alt dette gjør jeg gjennom bloggen min. For meg er det ren magi.

Betydningen av det magiske tallet syv, som stadig viser seg for meg gjør meg glad. Det er på en måte en veiviser og trøster når jeg reiser gjennom farlige farvann. Det gjør at jeg kjenner meg trygg og at jeg kan stole på intuisjonen min, uansett om andre synes jeg er på ville veier. Ler du? så le da!

Det er så altfor lett å kjenne meg låst midt i en beslutningsprosess. Hjertet mitt forteller meg en ting, mens fornuften forsøker å holde meg trygg. To helt forskjellige retninger.

Jeg har lært meg å lytte oppmerksom når hjertet forteller meg noe.

Hvordan er det med deg? Høres dine beslutninger riktige ut eller føler du at de er riktige? Ta en titt på hvor du er akkurat nå. Ditt liv kan være fylt med logiske og sikre beslutninger. Likevel er du ikke tilfreds fordi du vet innerst inne at det er noe som mangler.

Å leve i harmoni med hjertet er kanskje noe helt nytt for deg. Du har tatt dine beslutninger basert på endeløse for- og motargumenter. Det blir sjelden rom for  nye muligheter. Begrepet å leve i en «årsak og virkning» mekanisk verden gjennomsyrer tankene dine.

«Noen mennesker vil følge sine tanker uten å lytte til sine hjerter, og andre vil følge hjertet uten å høre på sinnet sitt. Det er derfor fornuft eksisterer for at det skal være balanse mellom hjertet og sinnet. Vi var ikke ment å følge tankene og ignorere hjertet. I stedet var vi ment å følge hjertet fremfor sinnet, men uten å fullstendig forlate logikken. Middelveien er den foretrukne veien, og denne veien betyr bare at du får hjertet til å lede deg, men ikke glem å balansere grunnen med samvittigheten.»
Suzy

 De fleste beslutningene dine kommer med en følelse av at du vet, men likevel overstyrer du denne følelsen fordi den ikke virker mulig. Du vil så gjerne, men så våger du ikke, fordi fornuften forteller deg alt som kan gå galt om du følger hjertets stemme.

 Beslutningen er opp til deg.

Alt du trenger å gjøre er å balansere to aspekter av ditt vesen, hjertet og sinnet.

Logisk og analytisk tenkning fyller verden, det er ingen vei rundt det. Likevel når rasjonell tenkning dominerer livet ditt, forlater du spontanitet og potensialet for fortsatt vekst.

«Følg hjertet ditt!
For ditt hjerte vil alltid vite svaret. Men hvis det fber deg å kvele kattunger eller noe, så følg det ikke lenger. Jeg mener det er bare et hjerte, ikke sant? Det er ikke Dalai Lama. »
Edward Monkton

Rasjonalitet er ikke iboende dårlig, men siden det får deg i ubalanse, spiller du livet med halvparten av sjetongene du har fått tildelt.  Vil du virkelig det?

Du kan bare forutsi livet basert på informasjonen du har i dag. Ved å leve i rasjonalitetens rike, kutter du kontakten med den dypere livskilden og de tilfeldige hendelsene som forandrer deg og historiens forløp. Naturen til en hjerte-sentrert beslutning når lengre enn innholdet i sinnet ditt kan følge.


«I det øyeblikket man oppdager ens sanne hensikt i livet, vil man aldri våge å leve sitt liv med å prøve å imponere andre eller bekymre seg for hva andre tenker.»
Edmond Mbiaka


Det er på tide å bytte kurs og begynne å navigere i dypere farvann.
Ta  i bruk den indre kraften din og vekke opp hjertet.

Ved å bruke hjertet åpner du en helt ny strøm av muligheter. Ved å ta beslutninger med et åpent hjerte, utvikler du tillitsmuskelen. Ved å gjøre dette kommer en ny kilde til egenkjærlighet og tillit fram, hvor det bare var tomhet før.

“Du vil aldri følge din egen indre stemme inntil du rydde opp i tvilen fra tankene dine.”
Roy T. Bennett

Store forandringer og skifte i livet ditt virker litt mindre skremmende når du begynner å bli kjent med usikkerheten livet kan gi. Ved å leve med den delen av deg som alltid har dine største interesser som prioritet, tar du med deg mer av det du leter etter. Dette er  en måte å se og føle,  i stedet for å dømme og analysere deg inn en boks.

«Du må aldri tvile på din evne til å oppnå noe, bli noe, overvinne noe og inspirere alt.»
Tasha Hoggatt

Når du først begynner å ta beslutninger fra den dypere delen i deg, vil du føle massiv motstand. Følelsen av usikkerhet er tankene som prøver å manipulere beslutningene dine. Mengden bevis samsvarer ikke med beslutningen du er ved å ta. Din beslutning kan gå imot de som er rundt deg, men hvis beslutningen føles riktig, så er det den du må ta.

Dette er lettere sagt enn gjort. Prosessen med å bygge din indre tillitsmuskel tar tid og kan bare blomstre gjennom handling. Akkurat som et jernsverd er smidd i varmen fra essen. Livets vei kan bare utfolde seg gjennom å komme i kontakt med livets realiteter. Når du vekker ditt hjerte til live, vekker du en brann inne i deg  som har mer makt enn all viljestyrken du noensinne kunne ha mønstret.


«Du kan ikke følge lidenskapen halvveis. Å leve ut din lidenskap betyr at du er i den. Du stoler på hjertet ditt og stoler på magefølelsen hvor den enn  tar deg. »
Joe Plumeri

Det handler om å lytte til hjertet ditt, selv om sinnet er uenig.

Et hus vil ikke vare veldig lenge uten et skikkelig fundament. Hvis du vil at den nye beslutningsprosessen skal vare lenger enn den første stormen som kastes på deg, er det på tide å begynne å jobbe.

 «Når hjertet mitt forteller meg at noe er riktig, gir det sjelden en mulighet for logikk til å gripe inn. Jeg går med mitt instinkt, og ser hvor det fører meg.»
Fennikel Hudson

Å foreta varige endringer tar tid. Det er lett å ønske at vaneendringer skal være like enkle som å slå på en lysbryter, men dessverre er dette aldri tilfelle. Hvis det var, ville du ikke verdsette det så mye.

Tenk på det, hva har mest verdi, noe håndlaget,  laget av kjærlighet, eller en masseprodusert gjenstand? Jeg overlater den dommen til deg.

Hvis du skulle starte med vektløfting, ville det være umulig å begynne å løfte tungt eller trene intensivt med en gang? Du trenger tid for varig vekst.

Sett av tid hver dag og forplikt deg til det. Du kan ikke bygge styrke ved å løfte en vekt en gang. Hver dag løfter du litt mer. De første gangene du trener hjertet ditt,  vil det føles vanskelig, så vær klar for dette.

Start prosessen ved å stille deg selv følgende spørsmål:

Hvordan føler jeg rundt denne beslutningen?

Gjør jeg dette fordi jeg føler at det er det jeg burde gjøre?

Er dette i tråd med den beste versjonen av meg selv?

Hvordan føler jeg det når jeg går fremover?

«Følg hjertet ditt; Ikke vær redd for endringer. Med kjærlighet endrer hjertet sitt innhold.»
Debasish Mridha

Snart begynner du å se mønstre og faktisk se om du lever i harmoni med ditt høyeste selv. Ved å stille spørsmålene ovenfor begynner du å la sinnet og hjertet spille på lag. Du gjør det mulig ved å stille spørsmål som er forbundet med dypere formål og følelser.

 Hvis du noen gang har prøvd å lære et fremmedspråk, vet du hvor forvirrende prosessen kan være. Eller kanskje du har opplevd å komme inn i et land hvor du ikke snakker språket. Definitivt, et synk eller svøm øyeblikk!

Tenk på denne prosessen på samme måten. Hvis du virkelig vil bli flytende, må du fordype deg så ofte som mulig. Du må kultivere fremdrift, utholdenhet og indre tillit, snart blir det lettere å flyte gjennom livet og beslutningsprosessen din.

«Du har rett til å følge hjertet ditt. Gjør det som føles riktig, for deg. »
Maria Erving

I stedet for å ta en beslutning i form av å veie for og mot, vil den komme med en følelse. Du trenger mot for å la denne dype følelsen påvirke deg direkte. Pass opp for de følelsesmessige svingningene vi alle føler. Du må overvinne disse og innse at de ikke  leder deg dit du vil gå.

Du må gå dypt.

Det er der tillitsmuskelen kommer inn. Føl den og gå med den.

Når du har en dyp følelse, vet du det, den føles som kjærlighet, lyshet, intens frykt, dyp  uvitenhet eller en nervøsitet du aldri har følt før. For alle viser den seg forskjellig. Jeg kan ikke gi deg detaljene i din indre opplevelse.

Mens du fortsetter å stille deg selv spørsmål hver dag, kan visse mønstre begynne å dukke opp. Prøv å legge merke til dem. Kanskje når du fordyper deg i å skrive, forsvinner tiden og du kjenenr deg forfrisket etter opplevelsen. Dette skjer ikke hver gang, men hvis det skjer oftere enn ikke, så er det her du må være. Slik er det i alle fall for meg.

«Ingen har, eller noen gang vil, kunne oppleve eller uttrykke sitt særegne synspunkt, derfor er det så viktig, både for deg og hele menneskeheten at du følger ditt hjerte.»
Robbie Vorhaus

Livet er et stort eksperiment uansett, så du kan like godt gjennomføre livet ditt på samme måten. Ved å lage en serie mini-eksperimenter lærer du å skille flyktige impulser fra hjerte-sentrerte varsler. I dette tilfellet er handling nøkkelen.

Du kan enten handle ut fra slike følelser eller la dem flyte bort. Valget er alltid ditt når du lar tankene dine overstyrke disse følelsene. Se du på dem som dumme, barnslige eller umulige, verdseter du ikke ditt eget medfødte potensiale og verdi som menneske.

Før du begynner å rasjonalisere hvorfor du ikke bør handle, gjør deg selv en tjeneste og ta et lite skritt. Prøv å gjenkjenne dine dypere følelser og handle fra dem. Se hva som skjer. Når du handler, vil tilliten til ditt indre vokse.

«Ikke bekymre deg for noe som du bare ikke kan vite. La det trekke seg tilbake  som skummet som skyves til side ved flankene på et skip. Legg  det bak deg og la hjertet ditt arbeide videre. »
Mark Helprin

Du kan aldri spore stegene dine fremover, bare etter at du har handlet, vil mønstre begynne å dukke opp.

Du har sikkert, akkurat som jeg hatt følelsen av å falle, gjøre ting, ikke i samsvar med hvem du egentlig er. Dette kan skje selv når du forsøker å følge hjertet, hvis du aldri sjekker inn og ser hvor langt du har kommet. Sinnet er  vanskelig og kan tillate deg å avvike fra der du virkelig ønsker å være. Alt mens du tenker at du fortsatt er på sporet.

Du må ta deg tid til å reflektere, på prosessen, i livet ditt, og på din nye læringsvei. Ved å følge prosessen med å engasjere deg med dype spørsmål, se når dype følelser oppstår,  tilpasse deg og ta notater, vil du være godt på vei for å utvikle evnen til å lytte til hjertet ditt.

 «Når du åpner opp så følg ditt hjerte, slik blir livet ditt bedre.»
Steven Redhead

Styrken av denne måten å føle gjennom livet, vil tillate deg å overstyre sinnet. Du kan lene deg på deg selv og stole på dine beslutninger, selv om  sinnet ditt sier at de er irrasjonelle. Du har lært å stole på og navigere i dypere farvann.

Reflekter over veien din så ofte som mulig. Dine beslutninger kan se ut som en samling av tilfeldige stjerner som glitrer på himmelen, men etter en stund vil du kunne bygge konstellasjoner ut av ditt eget liv. Lytter du innover, kan jeg garantere deg at det vil dukke opp tegn, og varsler som støtter og hjelper deg til å holde stø kurs. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

For meg har disse rådene ført meg dit jeg er i dag. Tro det eller ei, men jeg vil ikke være et annet sted. Snart vet jeg at du kommer meg i møte og vi går sammen videre. Magisk, ikke sant! Og ikke minst spennende.

“Jeg har ikke alltid valgt den sikreste veien. Jeg har gjort mine feil, mange av dem. Jeg hopper noen ganger for tidlig og unnlater å sette pris på konsekvensene. Men jeg har lært noe viktig underveis: Jeg har lært å ivareta mitt hjertes kall. Jeg har lært at den sikreste veien er ikke alltid den beste veien, og jeg har lært at stemmen til frykt er ikke alltid til å stole på.”
Steve Goodier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Formidle til deg

 

 

«Du kan ikke være en tanke, du kan bare kjenne en tanke, være til stede mens den oppstår, holde på den for en stund, mens den oppløser seg i din unevnelige uendelighet og forlater deg urørt, hel.
Vær romslig, udefinert!
Jeff Foster

Skrev denne bloggen for 3,5 år siden. Den er like aktuell i dag. Derfor her kommer den på nytt!

I dag skriver jeg til deg igjen. Ordene bare tvinger seg frem. De kommer til meg som perler på en snor, uten at jeg vet hvilken farge, konsistens eller innhold den neste perlen eier.

Det er magisk å være i en slik prosess. Det å skulle formidle noe til deg som er større enn det jeg kan fatte med fornuften. Noe som treffer deg i hjerteroten akkurat der du trenger det mest. For meg handler det om kjærlighetskraften som alltid omgir oss og bare vil oss vel.

Å kunne skrive til deg,  engasjerer den dypeste delen inne i meg.  Det er både gledelig og målrettet og jeg blir ikke trett av tilfredsstillelsen det gir meg  fordi jeg opplever at det tjener både meg selv og deg. Jeg gjør det jeg er ment å gjøre. Det hjertet ber meg om å gjøre.

 

Alt godt kommer gjennom hjertet. Når det er åpent, faller alt uvesentlig bort fra bevisstheten vår. Ego, ære, berømmelse, eiendeler og falske gleder.  Hjertet bryr seg ikke om noe av dette. Det holder ikke mot deg at du ikke har oppnådd målene du satte deg eller har feilet i og med livet ditt. Hjertet bryr seg ikke om hva du har tjent eller skaffet deg av status eller jordisk gods. Uansett våre tilsynelatende forskjeller, er vi alle like når hjertet åpner seg. Da møtes vi uten fordommer og i full aksept for hverandre. For kjærligheten er den store foreneren.

Det er et stille lys som skinner i både mitt og ditt hjerte. Det trekker ikke oppmerksomhet til seg. Det er gjemt inne i oss et sted. Det er det som lyser opp sinnet vårt slik at vi kan se skjønnhet, søke muligheter og elske livet. Jeg vet at du en stund, ja ganske lenge har mistet  synet av lyset ditt. I stedet er hjertet ditt fylt av sorg og ubrukte muligheter. Du opplever livet som et håpløst prosjekt for deg selv. For andre ja, men det holder ikke noe av verdi i seg for deg. Og du gruer deg til fremtiden, til det som vil skje når det du er oppe i er over.

Uten dette livgivende lyset, er dagene dine tomme og triste, og selv om du har lengsler og drømmer, avfeier du dem som ikke for deg. Likefullt er det nettopp disse «forbudte» drømmene som gir livet ditt litt farge og holder deg gående. Livet ditt er fylt av krav og forventninger fra andre. Du får nesten ikke puste fordi du kjenner på byrdene andre legger på deg.

 

Du har i altfor lang tid latt andres behov og mål komme foran dine egne drømmer. De gangene du har strukket deg ut mot drømmene dine, har de blitt slått ned på og latterliggjort. Det har vist deg om igjen og om igjen med stor tydelighet, at drømmer ikke er for deg. I en periode hadde du et fristed. Et sted du kunne dra og fri deg fra alle kravene og pliktene som omga deg. Nå er også det borte, og du kjenner deg både tom og alene.

Kjære deg, ikke tro på disse løgnene om deg selv lenger. Du eier fortsatt lyset inne i deg. Det lar seg ikke slukke så lett. Tenk etter, hva er det du drømmer om hver eneste dag? Hva er det som tenner en liten gnist inne i deg og som får deg til  å smile og kjenne at blodet fortsatt bruser i deg? Hva er det som på tross av at du vet du ikke burde, i all hemmelighet drømmer om? Jeg vet at du så gjerne vil tro på drømmen, men du våger ikke. Ikke i dag, men kanskje, kanskje en gang langt der fremme. Det er slik du dagdrømmer og holder den lille gnisten din fortsatt levende. Ok, at den er liten og trenger beskyttelse for å stå mot kreftene som krever lydighet til en tilværelse som er kastet på deg. Du har ikke selv valgt den, men ser på den som ditt lodd i livet.

 

Har du tenkt over om det er sant at du ikke har noe valg?  Jeg vil minne deg om at du alltid har et valg. Det er ikke ny kunnskap for deg. Med fornuften din vet du det. Men en arrogant og nådeløs stemme inne i deg protesterer, og sier om og om igjen at du ikke er skapt for livets gleder. Du fortjener det ikke. Du er ikke god nok.

Ikke la deg indoktrinere av dine egne tanker. Det er ikke tankene dine, eller det andre sier som skal styre livet ditt. …. Du vet det når du bare våger å tenke tanken fullt ut!

Lidenskapen for livet er alltid tilstede inne i deg, fra et sted som er forent med energiene og spenningene fra livet. Dette beskjedne, men vakre indre lyset er det som gjør deg i stand til å gjenkjenne og motta livet som en velsignelse.

Kjærligheten er din!
Større enn kanskje gleden av å være elsket,
er gleden av å elske.
Større enn kanskje dramaet av å søke kjærlighet, finne kjærlighet og å miste kjærlighet,
er å være forelsket i seg selv.
Ingenting og ingen
kan stoppe deg fra å elske, fra å gi kjærlighet,
fra å åpne hjertet bredt,
skinne så sterkt som solen selv,
belyse alt på din vei.
Kjærligheten er din, for alltid og til evig tid.
Den kan ikke tas.
Den kan ikke bli ødelagt.
For den er som du er,
før du ble navngitt.
Jeff Foster

 

I dag ber jeg deg om noe. Jeg ber deg om å finne tilbake til lyset ditt. Det vakre gylne lyset som brenner med en evig og varm glød for deg, for livet ditt. For den velsignelsen du er!

Det du strever med å forsone deg med akkurat nå  befinner seg i den kalde årstiden. Det er kaldt og tungt, og du lengter etter at det skal trekke seg bort fra deg. Husk at våren kommer snart, og vil smelte isen rundt hjertet ditt og vekke det til nytt liv. Det er ganske enkelt når du våger å tro på at det er mulig. Isen rundt hjertet ditt smelter fort når flammen fra lyset inne i deg får slippe til. Ikke forbli i isødet mye lenger. Jo lenger du oppholder deg der, jo tykkere blir islaget rundt hjertet ditt.

«Hvordan kan jeg finne frem til dette lyset?» spør du med en oppgitt hoderystning mens du river deg i håret.

 

Det handler om å finne frem til troen på deg selv. Ha tro på at du er alt du drømmer om å være. Ikke ta for god fisk alt du er blitt fortalt av andre, som sier de vil deg godt når de egentlig bare vil seg selv godt. De bruker deg som en sutteklut for egen smerte. Unnskyld språkbruken min, men det er sant, og du vet det. Våg og tro på dine egne krefter, din egen styrke, din egen sannhet og lyset vil på nytt skinne med sin vakre flamme og smelte isen som har fanget deg og holder deg fast.

Du kan begynne din egen reise og redde ditt eget liv.

Reisen
«En dag visste du endelig
hva du måtte gjøre, og begynte,
om stemmene rundt deg
ropte
deres dårlig råd …
om hele huset
begynte å skjelve
og du følte det gamle slepet
ved anklene.
‘Reparer mitt liv! »
gråt hver stemme.
Men du stoppet ikke.

Du visste hva du måtte gjøre,
det vinden ba om
med sine stive fingre
ved selve grunnlaget ….
av dens melankolskhet
var forferdelig. Det var allerede sent
nok, og en vill natt,
og veien full av falne
grener og steiner.

Men litt etter litt,
mens du forlot stemmene bak deg,
begynte stjernene å brenne
gjennom ark med skyer,
og det var en ny stemme,
som du sakte
anerkjente som din egen,
som holdt deg med selskap
mens du skred dypere og dypere
inn i verden,
fast bestemt på å gjøre
det eneste du kan gjøre ….. fast bestemt på å redde
det eneste livet du kan redde.»
Mary Oliver

 

Jeg deler gjerne øyeblikket med deg om du vil. Ved å skrive dette deler jeg av min visdom og mitt hjerte. Resten må du gjøre selv.

Jeg vet hvordan du har det. Kan hende du ikke tror meg når jeg sier det. Ved å lytte med et kjærlig og fordomsfritt hjerte til det du så ordløst formidler, vet jeg det. Du kan ikke skjule hvem du er for kjærligheten. Den vil alltid omslutte deg på alle tenkelige og utenkelige måter. Jeg vet at du vet det.

Av og til tenker du også det. Andre ganger brenner håpet om det sterkt i deg. Og atter andre ganger tilbakeviser du det som tull og vås. Vær ærlig med deg selv og åpne deg opp for kjærlighetens rike tilstedeværelse i livet ditt. Den gir deg ikke mer smerte, slik du tror. Den lindrer sorgen og alt det vonde som har tilflydt deg, og åpner opp for en ny vår i glede og fullbyrdelse av de hemmelige drømmene dine.

Du er god nok som du er og fortjener alt godt. Jeg vet at du vil finne frem til lyset ditt snart. Du trenger ikke å forandre deg. Når du gir rom for lyset, oppdager du at alt du trenger allerede er ditt, og alltid har vært det. Livet venter deg. Det som var, vil for alltid være fortid. Sett pris på det som har vært fordi det er en lærdom som har gitt, og gir deg innsikt og klokskap til å kunne støtte og hjelpe andre. Fortiden din har ikke vært forgjeves. Om det kan gi deg litt trøst, er jeg glad for å formidle det til deg.

Ønsker deg en vakker dag. Jeg har tent et lys for deg, ja flere!

 

Healere, terapeuter, venner og elskere!
Når du sitter sammen med en venn i smerte,
når hans verden ikke lenger er fornuftig;
når forvirring raser og
ingen hvile er å finne.
Bare for et øyeblikk,
vil du motstå fristelsen
til  å gjøre livet bedre,
for å berolige han,
å gi svar,
til og med  å helbrede han?
Vil du tilby din stillhet, lytt,
med ditt nærvær, og varmen
av umiddelbarhet?
Vil du holde han i ditt hjerte,
med samme ømhet
som en mor holder sitt lille barn?
Vil du omfavne han der han er,
uten at han trenger å endre eller forvandle seg
etter dine egne behov og tidsplaner?
Vil du være nær,
holde din egen utålmodighet
og ditt ubehag nær?
Vil du se han inn i øynene
og se deg selv?
Vil du leve i et inferno av healing
med han, ha tillit til oppløsningen,
vite at du bare bevitner
frafallet av  gamle sår?
Noen ganger ved å gjøre ingenting
er alt forandret,
og kjærlighet er avslørt som
den eneste sanne medisin.»
Jeff Foster og Matt Licata

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Magiske dikt

 

Jeg er svært fasinert av diktene til Susan Frybort. Hun skriver om det som finnes i hverdagen, ofte ikke synlig for øyet, men likevel så tilstede og nært. Hun ber meg åpne hjertet mitt og huske  hvem jeg er og undre meg over livets stadige skiftninger.

Enten det er i skriket fra en sørgende fugl, en jomfruelig strand eller en åker med gyldent villgress, er budskapet hun uttrykket så sterkt at jeg må  omfavne håpet hun formidler så vakkert.

Hun skriver med dyp innsikt og medfølelse. Diktene er som en magisk sang til den elskede – den elskede i hjertet av hvert pust, den elskede som roper på meg gjennom vinden, den elskede som lever på broen mellom  mitt og ditt hjerte.  Hun ser betydning, selv i det som oppfattes som lite og unnselig. Absolutt alt er den elskede. Håpet er en reisende og en hyllest til miraklet av vårt sanne væren..

Derfor deler jeg noen av hennes dikt med deg i dag. Du får bære over med min mangelfulle oversetting. Bøkene hennes er tilgjengelig på engelsk på Amazon.

Å følge kjærlighetens elv ….

En elv av kjærlighet

Når som den plutselige vinden
på havet,
fører livets tidevann meg i land
Du plukker opp bitene fra hjertet mitt blant restene,
Deretter pustet du dypt
inn i alle mine stille drømmer.

O elv av kjærlighet,
som strømmer ut fra min sjel-
Hvordan kan jeg svømme tilbake til det som var?

Susan Frybort

I tjeneste for andre.

De sier skjønnhet kommer fra en ånd som
har gjennomgått mange vanskeligheter i livet og
på en elle annen måte fortsatte med motstandskraft.
Nåde kan bli funnet i en sjel som eldes
mykt, selv midt i stormen.

Jeg tror at den vakreste, mer enn nye annet, er den ene
hvis milde hjerte bærer hundre arr
fra omsorg, men likevel finner en måte å velge
å ta opp lampen, en gang til, for å lyse opp
veien for kjærligheten.

Susan Frybort

Undring over livets viderverdigheter.

Jeg undrer

Jeg undrer som et barn,
hvor gikk vinden
etter at den passerte meg,
Hvor lenge vil en stjerne brenne
før den dør,
Hvor ventet morgenengryet
og vil det alltid være armer til å holde meg?

Mens jeg satt på bredden av midt i livet-
min ånd er enorm
som den uuttømmelige innsjøen foran meg
Jeg følte min skjebne brenne,
klar til å møte en fremtidig verden.
Og jeg lurte på, akkurat da,
vil kroppen min være nok til å holde meg?

Susan Frybort

Levd liv er vakkert!

Jeg elsker slitte overflater
og flekker. Jeg elsker riller
og skrukker og teksturer
med grove korn.
Jeg elsker den rustikke følelsen
av en vevd tekstil
eller en bordplate belagt
med dype furer og linjer.
Jeg elsker ansikter som viser at de har
vært her, med hjerter som holder
erfaringer og minner
fra livet. Jeg elsker arr som
har riper, og te søl
og knudrete furu …
Jeg elsker rynker ved siden av
øynene dine som trekker meg
til smilet ditt.

Susan Frybort

Å være tro mot mine egne følelser uansett, ….

Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seire og gleder som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg

Susan Frybort

Jeg kom over dette diktet og ble fengslet fra de første linjene. Jeg har lest det utallige ganger siden da. For meg er det et dikt som snakker til sjelen min på det dypeste nivået. 

Oppdrag

Ta meg forbi
det bevoktede stedet
i deg
Hvor forvirring
dekker seg selv
i nådeløs selvtillit
så marsjerer den fremover
i livlige skritt
Ta av fasaden
La den falle bort
Inn i ingensteds
Snu deg rundt og møt meg
Jeg søker på uendelig dybde
Hvor bakenfor alle forankringer
finner jeg din tørst om
å bli møtt
og forstått
Tristheten i beinene dine,
Behover fra dine stille rop
om å bli hørt
og være kjent-
Å holde deg innenfor disse
usynlige landskapene
er en verdifulle verden
av
drømmer
La meg berøre deg hvor
kampsårene
ligger stille og leges
Begravd under
en pansret kappe
hviler en levetid av kjærlighet
og ensomhet,
beskyldninger og seire,
ære og nederlag
Innenfor denne blandede veven
av arr og skatter,
glitrende med ærlighet,
der er du –
Jeg fant deg,
Under soldatens plettede hjerte
Så løsner jeg knutene rundt mitt eget
Ser all dets smerte blottlagt og leges
og mellom hver åpne rom
puster vi på sårbarheten
av alle tenkelig lengler du måtte ha
Ta med dine til meg
i det jeg møter deg der med mine.

Susan Frybort

Det er godt å vite at jeg har alle svarene jeg trenger inne i meg.

Hvorfor se etter en ytre påminnelse på vindens vinger, etter et blink fra et dristig lyn, eller ved å undersøke det dype og mystiske språket i universet – når de største indikatorene allerede er inne i deg? Under huden av fornuft og forbi logikklaget hviler de kloke følelsesmessige beinene av din intuisjon. Inne i det rike refleksjonsrommet veves ledetråder i dine sovende drømmer. Inne i de sjenerte flyktige og svake bølgene av følelser som stadig sveiper gjennom ditt vesen, overtales du til å stole på, oppfordres du til å lytte. Alle sa: Kom, trekk  inn i skogen av medfødt viten og følg din indre elv.

Susan Frybort

For meg er dette diktet en sterk oppfordring til å handle. Til å følge hjertets stemme, uansett hvor vanskelig det kan synes.

Fordi du ikke lenger kan ignorere det
holder du det inne i deg.
Som om det kunne forvandle deg,
eller bli transformert,
Mens det utrettelig spør, hvorfor forblir du?
Fordi du ikke lenger er villig til å være
«akkurat der du er»,
Klamrer deg til scenen
motvillig til å gå
mens du føler deg innestengt.
Takknemlig ser du,
at likevel er det ikke lenger
noe mindre eller noe mer.
Fordi under huden av det misfornøyde,
denne aksept,
og sporene av tretthet
smerter en flist,
stiltiende gjennomboret
de fleste sidene av din sjel.
Og den vil vedvarende gjøre det,
opp til det punktet når du bestemmer deg for det
Trekk den ut,
Sett den ned,
Kryss rommet
Og gå ut døren.

Susn Frybort

Er det ikke magisk at vi kan legge bort det som såret oss og fly som ørner?

Ørnen

Ørnen som ruger over sitt tomme rede
kan gå nå. Fordi å forbli og lytte
til det som gjenstår av sin falske sorg
blir mindre viktig
enn å surfe andre steder,
Puster inn ny luft
av en nærende strøm
mens hun majestetisk
svever.
Susan Frybort

Hvor fantastisk å kunne leve og bidra med akkurat den jeg er. Ikke noe mer, ikke noe mindre, men meg. Og det er mer enn nok, uansett hva andre måtte si og mene ….

Empati

I dag våknet jeg og føler min alminnelighet ved siden av meg.

Jeg har aldri skrevet et mesterverk, malt et perfekt landskap
eller spilt en etyde.
Jeg kan ikke slå den afrikanske healing trommen som en sjaman
å megle mellom rikene.
Jeg vet ikke hvordan å nå folk for å fri dem fra alle deres indre konflikter eller traumer.
Jeg så aldri inn i en krystallkule og så det guddommelige …
Jeg er ikke psykolog,
en terapeut, en rådgiver eller en helgen.
Og Das er ikke en del av navnet mitt,
navnet mitt er vanlig.
Da jeg tenkte på hvordan muligheten til å pleie et smertefull sår,
som om det var en skadet plante
eller delikat administrere beroligende salve til en annen jordisk sjel,
ikke ville være min fordi jeg ikke har de offisielle kravene.
Da følte jeg en spesiell tristhet,
som om jeg på en eller annen måte, ikke var nok.

Da plutselig husket jeg at alt er godt inne i meg.

For jeg vet at alle mine sannheter
og alle som noensinne har vært før meg
er i hellig korrespondanse.
Jeg vet om stjernene og hvordan de samles som konstellasjoner
for å lede vandreren gjennom alle tidsepoker.
Jeg vet at bambus ikke vil blomstre før mange år har gått,
og hvordan dens blomst gir sitt liv som næring og beskyttelse
slik at den lille frøplanten innenfor kan presse seg frem og vokse.
Jeg vet det finnes mysterier som ikke fullt ut er forstått.
Jeg vet at hvert liv innehar en unik vei,
som etterhvert nærmer seg slutten for alle.

Og når jeg satt ved sengen til en eldre døende kvinne,
eller på mine knær ved siden av et gammelt dyr som sliter med sitt siste åndedrag
etter en lang jordiske reise,
Det var ingen forskjell i min oppmerksomhet.
Jeg følte meg like medfølelse for begge,
Så gråt jeg de samme sørgmodige tårene.

Og jeg vet med sikkerhet at når jeg ser inn i et annet menneske,
enten de har øyne å se med eller ikke,
Kan jeg se dem.

Jeg kan se det vonde i dem og kjenne sårene i meg.
Det er en smerte som trenger seg stille inn
mens vi deler den …
Så jeg strekker meg ut for å trøste dem.
Det gir meg muligheten til å strekke meg ut
og berøre en annen sjel med alt som er i meg nå.

Og det er bra nok for meg.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Er du lykkelig der du er?

«Et åndelig liv er ikke på toppen av et fjernt fjell, og det er heller ikke skrevet inn i en bønnebok fra for lenge siden. Det er der du er i hverdagen når du har et åpent hjerte av kjærlighet.»
Susan Frybort

Hvis du lever med et lukket hjerte for lenge, kan du begynne å glemme hvordan det føles å ha det åpent. Å omgi deg med en beskyttende rustning blir ditt normale. Arbeidet du gjør for å helbrede og gjennåpne hjertet ditt er noe av det viktigste arbeidet du noensinne kan gjøre. Ikke for å si at du skal ha det åpent hele tiden – det er et sted for «bevisst beskyttelse» når det er nødvendig – men jeg vet at du trenger å dyrke evnen til å åpne det igjen. Og en del av prosessen er  å føle litt tristhet når det lukker  seg… Du vil da oppdage hvor mye du savner hjertet ditt, og det å være helt tilstede her og nå i dette øyeblikket.

«Våg å leve det livet du har drømt om for deg selv. Gå videre og få dine drømmer til gå i oppfyllelse.»
Ralph Waldo Emerson

Hva er du redd for? Når var den siste gangen du tok en sjanse og gjorde noe utenfor komfortsonen din? Er det lenge siden? I så fall er det på tide at du gjør noe med det.

«Hvorfor lever du i fortiden når nåtiden allerede har alt du trenger for å starte en ny begynnelse?»
Edmond Mbiaka

Jeg forstår helt klart at det er skummelt å ta en risiko og dykke inn i ukjent territorium. Spør deg selv selv: «Trives jeg slik jeg har det nå?» Jeg er ganske sikker på at jeg vet hva svaret ditt er, om du våger å være ærlig. Kjære deg, det du trenger å gjøre er å åpne opp hjertet ditt for livet igjen.

Jeg vet at du forstår at det er viktig  å forfølge drømmene dine med både et åpent sinn og et åpent hjerte.

«Kast dine drømmer ut i rommet som en drage, og du vet ikke hva den vil bringe tilbake, et nytt liv, en ny venn, en ny kjærlighet, et nytt land.»
Anais Nin

 Ikke vent til i morgen, neste uke eller neste måned.  Da kan alt ha forandret seg og det du drømmer om er kanskje ikke like tilgjengelig for deg lenger. Alt du trenger å huske på er drømmene dine og å våge å gå etter dem. Gjør du det, vil hjertet ditt også begynne å åpne seg mer og mer, fordi du slipper drømmene inn.

Jeg tror ikke at du skjønner hvor mye fortiden har skadet deg. Det er fordi du for ofte reflekterer over fortiden gjennom et objektiv av smerte og sorg. 

«Når vi tror vi har blitt skadet av noen i fortiden, bygger vi opp forsvar for å beskytte oss mot å bli skadet i fremtiden. Så den fryktelige fortiden forårsaker en fryktet fremtid, og fortid og fremtid blir ett. Vi kan ikke elske når vi føler frykt …. Når vi slipper den fryktfylte fortiden og tilgir både oss selv og andre, vil vi oppleve total kjærlighet og enhet med alle. »
Gerald G. Jampolsky

 

Du har bestemt at den beste måten å leve på er å straffe deg selv og klandre deg selv for det som skjedde en gang for lenge siden, men også for det som skjedde i går.

Du har lett for å bebreider andre for alt det vonde de gjorde mot deg. Hvor mye de misforsto deg, ikke hadde tåmodighet med deg — hvor lite de verdsatte deg og din innsats.

«Gjennoppleve tanker om smertefulle hendelser fra fortiden, eller forestille seg negative hendelser i fremtiden er selvmord og kan være mer destruktivt enn fysisk skade.»
Maddy Malhotra

Du tenker også  på alle grunnene til at du var et forferdelig menneske. Hvorfor egoet ditt og sinne ødela alt rundt deg. Du  spør  deg selv hvorfor du aldri lærte nok, modnet nok eller ble en bedre versjon av deg selv rask nok til å få livet ditt til å fungere.

Fordi du føler at du mislyktes og føler deg stort sett skyldig i det som skjedde, vil du lide ved å minne deg selv på skam og skyld – igjen og igjen.

Du dveler også  igjen og igjen ved de gode minnene fra den gang …. De gir deg litt glede, men samtidig vekker de en stor lengsel i deg. «Hvorfor får jeg aldri oppleve slik glede igjen», sier du ut i luften i din ensomhet. Du har en tendens til å gi svaret, et negativt svar.  Du lurer deg selv til å tro at et godt liv ikke er for deg. Så feil du tar i det. Du kan få det mest magiske og vidunderlige livet, om du bare strekker ut en hånd og åpner hjertet ditt for det.

Det spiller ingen rolle hvorfor du sliter ned godstolen fra fortiden – for å nyte den, eller for å lide mens du dveler ved den, det går ut på ett.

 «For å komme over fortiden, må du først akseptere at fortiden er over. Uansett hvor mange ganger du besøker den, analyserer den, angrer på den eller svetter over den … den er over. Den kan ikke skade deg mer.»
Mandy Hale

Du må gjøre noen endringer.

Du kan ikke lenger leve livet ditt i en tid som ikke lenger eksisterer. Du kan ikke lenger rane deg deg selv for dagens muligheter. Du kan  ikke lenger bli vekket til tristhet, smerte og tomme vinglass.

«Utsettelse er en måte å leve i fortiden i stedet for i øyeblikket.»
Debasish Mridha

Det er på tide å plukke opp restene og gå videre, men hvordan gjør du det?

Hvordan kan du leve her og nå og frigjøre deg fra fortiden? Du kan bevisst bestemme at nok er nok.  Du kan slutte å forbli på et sted som ikke lenger eksisterer.

Anerkjennelse, observasjon og overvåkning av tankene dine, er de første skrittene du trenger å ta for å få deg til å nærme deg et bedre liv. Det som lever her og nå.

«Gjort er gjort.»
Hilliard MacBeth

«Lett for deg å si, men hvordan stopper jeg? Tankene mine arbeider mot meg og prøver å sabotere meg. Jeg kan ikke stoppe tankene mine,» sier du.

Hvis du ikke kan stoppe tankene dine bare ved å observere dem, prøv dette: Inngå fred med dem.

Jeg vil at du skal se på tankene eller smerten fra fortiden du har å gjøre med. Tenk deg at det er noen som har skadet deg, som gjør det svært vanskelig for deg å slutte å tenke på fortiden.

«Vær forsiktig med hva du vanner dine drømmer med. Vann dem med bekymring og frykt, og du vil produsere frø som kveler livet i drømmen. Vann dem med optimisme og løsninger, og du vil dyrke suksess. Alltid vær på utkikk etter måter å snu et problem til en mulighet for suksess. Vær alltid på jakt etter måter å nære din drøm på. «
Lao Tzu

Prøv så hardt som mulig  å finne noe å være takknemlighet for ved situasjonen eller de som skadet deg. Hva er du takknemlig for? Hvordan har det endret eller forbedret livet ditt på en eller annen måte?

Du kan også prøve å godta omstendighetene fra fortiden og erkjenne smerten den forårsaket. Minn deg selv på det du gikk gjennom, men også på at det er trygt og helt greit å gi slipp på smerten som kullseilte livet ditt.

Si farvell til  den smertefulle opplevelsen og takk for at den var i livet ditt.

Tillat deg å kjenne fred og steng av for det som skjedde.


«Fortiden kan ikke skade deg lenger, ikke med mindre du lar den. »
Alan Moore


Rett fokuset ditt bort fra skyld, sinne eller klager til en mer myndiggjørende historie om fortiden din.

Hvis du forteller deg selv at du er ødelagt, kan du bruke mye tid på å beklage den historien. Hvis du tenker på dette som livets største tragedie, vil du sannsynligvis gjennta denne historien mange ganger i tankene dine.

«Er din livshistorie sannheten? Ja, de kronologiske hendelsene er sanne. Er det hele sannheten? Nei, du ser og dømmer den gjennom dine konditionerte øyne og sinn – ikke alle involverte – og du ser heller ikke hele oversikten. Er det ingenting annet enn sannheten? Nei, du velger, deler, sletter, forvrenger, trekker ut, antar og legger til hva du vil, trenger og velger å gjøre. »
Rasheed Ogunlaru

Du er den du er i dag fordi du led og overlevde alt det vonde som hendte deg.
Du kan finne et nytt og bedre forhold, eller skape nye og bedre omstendighet i dag fordi du gikk gjennom et helvete den gang. Du lærte hva som ikke fungerte, og nå er du åpen for det som vil fungere. Ditt oppbrudd fra fortiden lærer deg å omfavne forandring. Nå kan du omfavne det som kommer til deg.

«Du kan ikke ha en bedre i morgen hvis du tenker på i går.»
Charles Kettering

 Hvis fortiden din fortsetter å komme tilbake og hjemsøke deg, ønsk den velkommen, se den, så la den gå. Tillat den å bli litt, og til og med ønsk den velkommen, samtidig som du vet at du bevisst lar den bli. Deretter, som en god vert, fører du fortiden til døren og ønsker den alt godt. Hvis den ønsker å bli litt til, la den bli værende. Hvis du føler mye smerte og tristhet, la deg selv oppleve disse følelsene. Skriv dem ned slik at du kan behandle dem.

«Jakter du på din historie? Noen ganger gjenoppliver vi tidligere prestasjoner, feil, og eller forbudte forhold til vi er fullstendig utmattet. Når vi gjør dette, sammenligner jeg det med en hund som jager halen sin, den bare spinner rundt og rundt og kommer ingen steder. Stadig å jakte på våre egne historier har samme effekt på oss. Det etterlater oss i en tilstand av svimlende immobilitet. Når vi vikler armene våre så fort rundt vår fortid, gir vi lite rom for å omfavne vår nåværende fremtid, og det, mine venner, er en trist historie å fortelle.»
Jason Versey

Ikke nekt deg selv evnen til å sørge over fortiden. Det er ikke noe poeng i å motstå det som skjedde – opplev det, føl det og omfavn det slik at du kan lære å godta det og fortsette videre mot drømmene dine.

Vær  oppmerksom på det som er rett foran deg. Ikke snu deg bort eller betrakt det lengselsfullt i smug. Du vet det kan bli ditt. Du fortjener det.

«Fortiden var alltid der, levde inne i deg, og det bidro til å gjøre deg som du var. Men den måtte plaseres i perspektiv. Fortiden kunne ikke dominere fremtiden.»
Barbara Taylor Bradford

Når du ikke klarer å fri deg fra fortiden, finn måter å få deg tilbake til i dag på. Du kan prøve meditasjon- eller mindfulnesspraksis som lar deg være her og nå. Mindfulness er rett og slett å være til stede for det som står foran deg.

Hvis du går ut, legg merke til lydene fra fuglene. Legg merke til hvordan det føles å gå og hvordan vinden føles på huden din.

Jo mer du kan være helt til stede her og nå, jo mindre sannsynlig er det at du vil  gli tilbake til fortiden.

«Gi slipp. Hvorfor klamrer du deg til smerte? Det er ingenting du kan gjøre med feilene fra i går. Det er ikke ditt ansvar å dømme. Hvorfor holde på det som holder deg fra håp og kjærlighet? »
Leo Buscaglia

Gjør et bevisst forsøk på å være  levende med hele deg, med et åpent hjerte i  øyeblikket her og nå. Når du finner deg selv i kjærlighet, gjenopplev minnene dine og følg dem ut.

 Hvis en tidligere tanke kommer tilbake, minn deg på at du skal være tilstede her og nå. Kjenner du hvordan hjertet ditt åpner seg mer og mer? Er det ikke godt, ja rent magisk!

Du kan gå så lenge og trøble i fortidens tristhet, eller lykke, at du blir sliten av å se for deg fortiden på nytt og på nytt. Det er mye å bære med deg. Heldigvis trenge du ikke det.

«Jeg ber at tidligere avslag og dype sår ikke vil farge det jeg ser og hører nå.»
Sue Augustin

Den beste måten å gi slipp på fortiden er å skape det absolutt beste livet du kan i dag.

Lag et rikt og tilfredsstillende liv akkurat nå. Gjør akkurat det du vil gjøre.
Fyll livet ditt med så mye lidenskap og glede at du ikke har annet valg enn å leve i der du er. Jeg vet du kan. Jeg vet det er noe godt i vente for deg også ….

Gjør resten av livet ditt mer spennende og morsomt. Bruk fortiden som et springbrett til ditt beste liv. Omfavn dette øyeblikket og klem hver eneste glede ut av det. Hvis du ikke lever livet du vil, start fra grunnen og skap det livet!

«Vi faller tilbake til fortiden, vi hopper framover i fremtiden, og i dette mister vi hele livet vårt.»
Thich Nhat Hanh

Du kan velge å leve i fortiden, men da ofrer du i dag og i morgen for å gjøre det. Du har tillatelse til å fortsette. Legg til side alle følelsene og minnene litt. Omfavn og sett pris på gavene som står foran deg i dag. Dette øyeblikket.

Kom, så kan vi dele det!

«Å la i går påvirke i dag, vil bare ødelegge spenningen av i morgen.»
Michelle Cruz-Rosado

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillate meg

Jeg skriver til deg, til deg som jeg så gjerne skulle hatt i livet mitt. Kanskje finnes du, kanskje ikke. Jeg velger å tro at du er like virkelig som du er i tankene mine og det indre livet mitt. For meg skaper denne indre overbevisningen magi. Kanskje en dag …. er du her.

Jeg skriver fordi det gjør meg godt å sette ord på tankene og følelsene som jeg har akkurat nå. De er svært avslørende og du tenker kanskje,  «Hvorfor deler hun dette her?»

Jeg deler fordi det gjør meg godt, men også fordi jeg vet at det er mange som meg. Mange som sliter med de samme tankene og følelsene som jeg har.

I en periode har jeg levd i usikkerhet. Legen min foreslår å ta bort en medisin jeg har gått på med god virkning i ti år for MS.

Min andre usikkerhet er et annet valg jeg står overfor. Jeg har to alternativer. Det ene er en operasjon for å fjerne en kul (struma) på halsen. Det andre er medisinsk behandling som vil gjøre kulen mindre.

Heldigvis er ikke kulen ondartet. Det var en stor lettelse da jeg fikk et positivt svar på celleprøven i går. Må innrømme at jeg har kjent meg ganske sårbar i ukene jeg ventet på svaret, selv om jeg hele tiden har trodd og håpet at prøven ikke ville vise celleforandringer. Usikkerhet er ikke alltid like lett å takle når det gjelder noe så vesentlig. Faktisk er jeg stolt av meg selv over måten jeg har klart å forholde meg til situasjonen.

Ubehandlet vil jeg om litt kunne få problemer som er verre enn tretthet som jeg har nå, fordi kulen presser på de ulike organene i halsen.

Det er ikke mange jeg deler denne usikkerheten med. Alle har nok med sitt og trenger ikke  å høre om mine bekymringer. Likevel skulle jeg gjerne hatt deg her nå. Hatt deg som en god støtte. Hatt deg som en jeg kan drøfte de ulike alternativene med  og konsekvensene de kan ha på livet mitt.

Hvorfor har jeg fått disse sykdommene? Spørsmålet har plaget meg fordi  mange hevder ( Louise Hay) at sykdom oppstår på grunn av noe uferdig i meg selv. Med andre ord er jeg selv skyld i at jeg har fått disse lidelsene.  Ved å helbrede det som ikke fungerer i meg, vil sykdommen forsvinne hevdes det.

Hør bare:

MS kommer fra mental hardhet, hardhjertet, jernvilje, ubevegelighet og frykt.

 Problemer rundt skjoldbruskkjertelen kommer fra ydmykelse «jeg får aldri gjøre det jeg har lyst til. Når skal det bli min tur?» Hat over å bli plaget. Offer. Føler seg motarbeidet i livet. Ikke realisert seg selv. Sinne over å bli tilsidesatt. Gir opp. Føler seg håpløst nedkjørt.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen i dag. Kanskje en gang for mange år siden. Mulig jeg tenkte i slike baner da sykdommene oppsto. Det jeg vet er at jeg da levde under svært tøffe omstendigheter. Livet mitt hadde mange utfordringer som jeg måtte takle alene. Kanskje jeg måtte bli hard for å overleve. Forpliktelser hindret meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til og jeg kjente meg ofte som om jeg var i fengsel. Jeg så ikke lyst på fremtiden.

«Med de moderne sykdommene er den romantiske ideen at sykdommen uttrykker karakteren, utvilsomt utvidet til å hevde at karakteren forårsaker sykdommen – fordi den ikke har uttrykt seg. Lidenskap som beveger seg innover, slår og gir sykdom på de dypeste cellulære fordypninger.»
Susan Sontag

Denne tenkningen gjør meg sint fordi den er så destruktiv om den ikke suppleres med noe mer.

I tillegg til å vær syk, skal jeg gå med skyldfølelse for at jeg er syk? «Som man reder, så ligger man», høres så kaldt og nådeløst ut. Jeg gjorde bare det jeg måtte, fordi livet møtte meg slik det gjorde. Selvsagt hadde jeg tatt valg som førte meg dit jeg kom. Med andre valg ville livet ha vært helt annerledes. Noe kunne jeg ha forutsett, men ikke alt. Jeg gjorde det jeg følte ble krevd av meg, der og da. Ikke minst  gikk jeg dit hjertet mitt ledet meg. Eller kanskje det ikke var hjertet, men frykten som førte meg inn i  det som var så vanskelig. Noen ganger kan det være vanskelig å skjelne mellom frykten for å gå glipp av kjærlighet og anerkjennelse, og hva som er ren og ekte kjærlighet. Det er så lett å gripe det som tilbys …. fordi det er det eneste jeg kan få slik jeg er. Kjenner du en slik destruktiv tankegang? Jeg har vært der mange ganger, før …

Jeg har valgt å gi slipp på en slik tenkning. Sykdomsårsaker handler om arv, miljø, hva jeg spiser, aktivitetsnivå, stressnivå osv. Jeg betviler ikke at at Louise Hay’s årsakssammenheng er riktig, men …

«Den største sykdommen i dag er ikke spedalskhet eller tuberkulose, men heller følelsen av å være uønsket.»
Mor Teresa

For meg er det ikke vesentlig hvorfor jeg  er blitt som jeg er. Det viktige er hva jeg gjør her og nå.  Jeg vil ikke dvele ved teorier som trekker meg ned. Det skaper bare negative energier rundt meg. Livet skal ikke være et sted der jeg må streve for å være god nok, for å strekke til. Når sykdom oppstår er det ikke beviset på min mislykkethet.

Naturen er den beste kur.

Når du er stresset eller bekymret eller urolig, ta en fin lang tur i naturen, berør bakken med føttene, ta på trær med hendene, og den guddommelige naturen til livet vil strømme inn i deg for å lette din smerte.

Faktisk er sykdom blitt en kilde til glede og utvikling for meg. Da jeg ble syk måtte jeg stoppe opp, og jobbe med meg selv og verdiene mine. Hva var det som drev meg? Var det egoistiske grunner som karrierejag, behovet for å bi anerkjent og sett opp til? Måtte jeg ta på meg «all verdens byrder»?

«Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen til å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seier og glede som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg»
Susan Frybort

Selv om det ofte er vanskelig å ikke kunne delta som andre på grunn av sykdom, er jeg blitt mer og mer sikker på at uten sykdommen som rammet meg, ville jeg ha fortsatt inntil jeg ikke var mer. Jeg ville ikke ha oppdaget hvor rik jeg er på indre liv. Jeg ville ikke ha oppdaget magien livet gir så raust. Hvor mye kjærlighet som finnes. Jeg oppdaget det ikke før jeg åpnet øynene og armene mine, for å ta i mot og omfavne livet slik det er.

For å bli bedre må jeg godta meg selv og se med kjælige øyne på den jeg er. Rett og slett tillate meg å være meg, sier Louise Hay. Faktisk er det det jeg har gjort, men uten å være opptatt av hva som førte til at jeg ble syk. Hva hjelper vel det å grave meg ned i bebreidelser og selvforakt.

Jeg tror at jeg har gjort det som var intensjonen i Loise Hay’s tenkning, nemlig å fokuserer på kjærlighetskraften, og hva den skaper av positiv energi og magi i livet mitt. Dessverre er det mange som ikke får med seg dette budskapet, og fokuserer for mye på hvorfor og sin egen utilstrekkelighet. Selvpining kaller jeg det.

For noen år siden leste jeg noe som ble veldig viktig for meg. Det handler om hvor vesentlig og viktig kjærligheten er for meg som menneske. Jeg skal prøve å gjenngi det slik jeg husker det fra Jeff  Fosters tekster.

Tanker og følelser kommer for kjærlighet

Når en tanke oppstår, er den allerede ikke sann. Den kan ikke være sann, fordi den bare er en tanke, et konsept, et bilde, så mye mindre enn meg. Den eneste sannheten er det som tillater tankene å oppstå og så tillater dem å forsvinne. Den eneste sannheten er tilstedeværelse, hvem jeg egentlig er. Jeg er det store åpne rommet hvor alle tanker, lykkelige og triste, skremmende og morsomme, fryktelige og dumme, komiske og tragiske, kan komme, forbli en stund og så forsvinne. Tanker er bare forslag, meninger, perspektiver, stemmer, lyder. De er ikke evige sannheter for meg. Sannhet er levende, og tanker kommer alltid fra fortiden. Sannheten er evig, men tankene er midlertidige, som skyer på sannhetens himmel. Og selv det er ikke sant, for dette er også bare tanker. 

Når en følelse oppstår, er den ikke feil, men den er heller ikke sannheten. Følelser er bare bølger av energi som strømmer gjennom kroppen. De er verken positive eller negative, gode eller dårlige, de er bare livets bevegelser. Ingen tanker eller følelser er ufullkomne eller en straff, et avvik eller er grunnleggende patologiske. Ingen tanker eller følelser er et tegn på at jeg er langt borte fra å våkne opp, eller helbredelse eller kjærlighet. Ingen tanke eller følelse, uansett hvor intens, eller uventet, eller ubehagelig eller fantastisk den er, betyr at jeg er grunnleggende dårlig, eller ødelagt, eller skadet, eller ond, eller syndig, eller uspiselig eller ufri.

Jeg er ren tilstedeværelse, alltid uendelig og alltid fri, og enhver tanke og følelse kommer for at jeg skal omfavne, tillate og elske den. For å ønske den velkommen og så la den bevege seg gjennom meg og videre til et ukjente mål.

Å gå i krig mot tanker og følelser er å glemme min sanne natur og å  støte fra meg barnet i meg. Å lide er å forlate meg selv og stenge av for sannheten. Det er den sanne lidelsen.

Dette er min sanne kraft: Kjærlighet.

Kjærligheten som gjør alle ting nye.

For meg er det godt å tenke på at det er lov å tillate meg å kjenne på følelene, og tenke både på det som er godt og det som er dårlig. Når jeg har tenkt og følt, kan jeg bare la tankene og følelsene fare med vinden …. De åpner meg opp og viser meg hva jeg trenger. De viser meg veien inn til kjærligheten og min egen magiske, levende kjerne.

Ikke kjemp mot det du hater, fokuser bare på det du elsker !!!

Uansett hvor du retter energien din, skaper du… Noen øyeblikk tilbrakt med å bekymre deg for fremtiden eller angre på fortiden tar deg lenger vekk fra å skape det du vil akkurat nå !!!

Derfor er det så viktig å tillate meg å kjenne på følelsen min og tillate tankene å komme. De er ikke fiender. De viser meg min egen sårbarhet, og lar meg hente kraft og styrke i mitt eget kraftfulle hjerte. Hjertet som er fylt med en omsluttende kjærlighet for meg, uansett omstendigheter. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at jeg vil komme sterkere ut på den andre siden.

For første gang tenker jeg mer på hva jeg kan få, om jeg hadde vært så heldig å være i en nær relasjon og ikke så mye på hva jeg kan gi. Det er lov å tenke slik noen ganger. Det er lov å savne deg i livet mitt. Det er lov å ønske at du var tilstede slik at jeg kunne lene meg litt til deg. Det er lov å kjenne meg fortapt og litt ute av fokus. Det er lov å være meg og vise for all verden at jeg ikke er en maskin, men et levende menneske som strever med livet. Samtidig er jeg trygg på at jeg vil finne frem til de beste løsningen for meg og det livet jeg fortsatt skal leve.

«Når ingenting er fornuftig og verden synes opp ned, lytt til hjertet ditt, det vil aldri lyve om dine sanne følelser.»
Leon Brown

Jeg vet ikke hvilke valg jeg kommer til å ta. Hvilke valg jeg får lov til å ta. Noen beslutninger må jeg bare akseptere og forholde meg til. Det kjennes godt å kjenne på at legene som behandler meg er åpne og varme mennesker. Det er mennesker som vil meg vel og støtter meg når jeg skal ta valg. De gir meg all den kunnskapen og informasjonen jeg trenger for å stå stødt.

Vet du, det kjennes godt å ha skrevet dette i dag.

«Uansett hva slags dag du har, finn en grunn til å smile. Hvorfor? Fordi det er bra for deg. »
Ukjent…

Ønsker deg en fin vårdag. Jeg skal nyte den ute på terrassen. Etterpå skal jeg være sammen med barnebarn. Mamma og pappa jobber lenge i dag. Jeg er virkelig velsignet som har dem i livet mitt. De er med på å skape magi rundt meg.

Nå gjenstår det bare at du dukker opp, så vi også kan skape magi sammen. I mellomtiden får du omgi deg med det som gir deg glede og skaper magi rundt deg. Gjør du det, er jeg sikker på at du har det godt, uansett om livet kjennes tøft og går deg imot. Kjærlighetskraften kan ingen ta fra deg, fordi den er i deg, alltid. Det handler bare om at du åpner opp hjertet ditt, og dermed slipper livet inn og kjærligheten ut.

Det mest magiske er at gjør du det, vil du snart oppdage at du får langt mer kjærlighet tilbake enn du ga. Slik er det bare.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det verste som kan skje

 

«Når du er i modus for å rettferdiggjøre, er du vanligvis i en negativ modus, for du er ikke fokusert på det du ønsker.»
A. Hicks

I dag morges leste jeg et dikt som jeg ikke klarer å legge fra meg. Det grep meg og og fikk meg til å tenke over hva som er og har vært det verste som kan skje i mitt liv. Det er mye som har vært det verste som kan skje opp gjennom årene. Ulike livsfaser og hendelser genererer ulike scenarier for hva som er det absolutt verste jeg kan tenke meg skje der og da.

det verste som kan skje
«tenk over det aller verste
som kan skje
i en gitt situasjon
treng dypt inn i det
mediter over det
bring det til din midte
la det få trenge inn i ditt hjerte
i din sjel, i ryggmargen
slik at det blir en del av deg
kontempler over det
ta det inn i det aller helligste
det aller verste som du kan tenke deg
det uutholdelige og utenkelige
tapet av det menneske som står deg nærmest
den som du elsker
fra dypet av din sjel
ditt eget barn
din mor eller far
ditt eget liv
ta denne tanken inn
om bare for et lite øyeblikk
gi slipp på alle forsøk
på å undertrykke angsten
som stiger i ditt bryst
legg det fram på livets alter
vent og se hva som skjer»
Ivar Bu

 

Mye av det verste har skjedd. Det jeg trodde at jeg ikke ville klare å leve med skjedde. Merkelig nok gikk livet videre til tross for tøffe og utenkelige hendelser. Jeg har opplevd tap av sønn i selvmord, tap av ektemann i selvforskyldt død, tap av helse, tap av jobb, tap av økonomisk trygghet, tap av kjæreste, tap av støttespillere og tap av andre nære relasjoner enten i død eller i avvisning som noen av de absolutt verste tapene jeg har lidd gjennom et langt liv. Tror jeg vil føye til å mestre min egen frykt, og mindreverdighetsfølelse som noe av det som syntes mest vanskelig og tøft å takle.

Jeg lister ikke dette opp for at du skal synes synd på meg. Det er absolutt ikke synd på meg. Jeg nevner det for at du skal forstå at jeg har opplevd litt av hvert i de årene jeg har levd. Faktisk har jeg sjelden tenkt at det er synd på meg for det som skjer.

 

Jeg har ofte opplevd frykt og redsel for fremtiden ved at jeg ikke aner hvordan jeg skal håndtere hendelsene og tapene mine. Men jeg har alltid vært glad for at det er jeg som opplever det vonde og ikke du. Av en eller annen grunn har jeg tenkt at jeg kan håndtere det vanskelige bedre enn de fleste. Det er ok og ikke mer enn jeg fortjener.

Slik har jeg tenkt i mange år, og tatt skylden for alt det vonde som er så vanskelig å takle. På en måte har det hjulpet meg til å stå i det vanskelige. «Det er bare det jeg kan forvente slik jeg er.» Med andre ord jeg kan skylde på meg selv. Det handler om alle de feile valgene jeg har foretatt, enten de har vært bevisste eller ubevisste. Jeg må rett og slett betale prisen for tabbene og ubetenksomheten min.

«Noen ganger må du distansere deg for å se klart.»

Nå, i etterkant ser jeg klart at mye av det vonde selvsagt kan sies å være selvforskyldt. Uansett så handler det ikke om straff. Jeg velger å se på det som viktig lærdom. En lærdom jeg trengte for å komme videre med livet og vokse som menneske. «Kunne jeg ikke ha lært det samme uten å måtte gå gjennom alt det vonde?» spør jeg meg. Selvsagt, men jeg må også ta konsekvensen av de valgene jeg har tatt, og valgene andre har tatt for meg eller som jeg har tillatt dem å ta. De har ofte vært tunge å bære og noen ganger nesten brutt meg ned.

 

Hva har det gjort med meg? Det har vist meg styrken min. Det har vist meg kjærligheten som ligger gjemt i enhver seier, positive hendelse, motgang eller nederlag.

«De fleste mennesker vil ikke gå inn i morgendagen fordi de holder fast ved i går.»
Sadhguru

Slik er det. Jeg kunne ha ridd på en positiv bølge gjennom livet og levd et overfladisk liv i glede og velstand. I stedet har jeg ridd av mange stormer og kommet litt klokere ut av dem hver gang. Det gjør meg i stand til å forstå noe av din smerte og dine tap bedre. For det er jeg veldig takknemlig. Det skaper mening i alt det vonde.

«Kjærlighet er en vakker gave som det aldri blir for lite av selv om jeg prøver å gi bort alt.»

Disse kloke orden  sagt av Robert Clancy blir mer og mer sanne jo dypere jeg går inn i dem. Det er alltid kjærlighet igjen. Selv når jeg har satset og tilsynelatende har tapt alt sammen. Jeg står aldri tom tilbake. Det handler om å våge å holde hjertet mitt åpent. Det er bare når jeg lukker det at kjærligheten ikke får rom og plass til å vokse seg sterk igjen. Lukker jeg det, vil kjærligheten fortsatt være der, men gå i dvale inntil jeg igjen åpner hjertet mitt.

 

«Det er umulig,sa tvilen.
Det er farlig, sa redselen.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Jeg gjør det likevel, sa hjertet».

Derfor midt i sorg og vonde opplevelser holder jeg hjertedøren åpen og slipper gleden og livet inn. Uansett hvor tøft livet har fart med meg og hvor mye smerte jeg har måttet tåle, så vokser kjærlighetsgnisten inne i meg og sprenger seg vei ut i verden. Det har vært vel verd frykten og motet som krevdes, inntil jeg våget å ha tillit til hjertets kraft. Nå har jeg erfart det og er ikke redd lenger.

Det har tatt meg lang tid å fatte og forstå visdommen kjærligheten, og ikke bitterheten bærer med seg som sitt vesen. Så lenge jeg var fylt av bitterhet og angst gikk jeg glipp av det. Først da jeg våget å gi slipp, og åpne meg opp for alt det nye, og vakre som fantes både i meg og rundt meg, stilnet den indre stormen og etterlot meg med en ny indre fred. En fred som rommer hele livet, uansett hvordan det ytre sett utspiller seg.

 

Den nyvundne indre freden forblir i meg, så lenge jeg selv vil og holder hjerte døren åpen. Magisk, er det eneste ordet som kan beskrive denne tilstanden. Du vil oppleve den selv og forstå hva jeg prøver å fortelle deg, når du også velger å gå den samme veien som jeg går. Kanskje du allerede går på den, og da forstår du hva jeg mener …..  Vi kan gjerne holde følge  ….. I kjærlighet og takknemlig til livet!

«Når vi mister våre kjære lever de ikke lenger med oss, men i oss.»
Marit T. Hardeberg Svendsen

Jeg oppdager at det jeg har mistet ikke er borte, men lever i beste velgående om enn på enn litt annen måte inne i meg. Jeg som før var redd og enstelig uten tro på egne krefter har innsett at jeg eier all styrken jeg trenger. Den finnes inne i hjertet mitt. Kjærligheten som lever der, løfter meg opp, gir meg tro, krefter og selvtillit til å våge meg ut i verden. Jeg kjenner meg tilfreds og lykkelig til tross for at så mye av det verste som kunne skje har skjedd meg.

 

«Tilfredshet er ikke alltid oppfyllelsen av det jeg vil ha. Det er oppdagelsen av hvor velsignet jeg er for det jeg har.»

«Hvordan kan det gå til?» spør du kanskje. «Er hun ikke litt selvtilfreds nå?» Absolutt ikke. Det har vært en lang vei å komme dit jeg er i dag. Og for å være helt ærlig, hender det at jeg faller tilbake til slik jeg hadde det før, full av angst og redsel for alt som kan skje meg og har skjedd meg. Det er heldigvis ytters sjelden.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller håndtaket av tro.»
Henry Ward Beecher

For meg har det handlet om valg. Det er opp til meg å velge hvordan jeg skal se på livet. Jeg velger å se på det som et stort eventyr. Ikke som det verste som kan skje. Jeg tror faktisk at det er derfor jeg ikke lenger opplever så mye av «det verste». Jeg fokuserer ikke på det lenger. Jeg forholder meg til livet slik det kommer til meg hver eneste dag. Det gir meg muligheter og nye opplevelser. De gode kan jeg glede meg over. De mindre gode kan jeg lære noe av. Da blir alt, uansett valør omgjort til positive energier.

 

Og med positive energier kommer kjærligheten farende og fyller rommet rundt meg, og inngir trygghet og en følelse av å være ivaretatt og elsket, uansett hvordan jeg håndterer utfordringene og hendelsene som møter meg. Det positive vokser, sprenger alle grenser og fortrenger det vonde til en liten mørk krok. Selvsagt gjør det som sårer og smerter meg fortsatt vondt, men på en annen måte enn før. Jeg klarer å se at jeg er ivaretatt, selv i den dypeste nød og smerte. Det kommer ikke som en straff.

Det er hendelser som jeg ikke kan forklare og ofte ikke skal forstå. Bare akseptere som en del av mitt livsløp. Når jeg tenker slik, blir det også lettere å forstå, og akseptere det som smerter og gjør vondt.

Lever jeg i kjærlige energier og har tillit til livet, unngår jeg også noen av de tøffeste nederlagene. Hvorfor? Fordi jeg klarer å ta valg som tjener meg og kjærlighetskraften som omgir meg. Det betyr ikke at jeg har feilet om jeg likevel opplever tilbakeslag og motgang. Livet vil alltid forbli en gåte, og det er ikke oss mennesker gitt å forklare, langt heller forstå alt som skjer. Jeg lever i tillit til at uansett hva som skjer, så vil det tjene meg i det lange løp. Slik er det, uansett om jeg forstår det eller ikke.

 

Det som kan synest tungt og vanskelig for meg, kan være det beste som har skjedd den eller de som forlater meg. Slik er livets paradoks.

Jeg velger  å hvile i kjærlighetskraften. Den som alltid løfter meg opp og viser meg veien jeg skal fortsette på. Jeg trenger ikke starte dagen med alt som gikk feil i går. Hver dag har en ny start, en ny begynnelse. Den minner meg på at dagen i dag er den første dagen av det nye livet mitt. Magisk, ikke sant.

Jeg tror ikke lenger at jeg er mindre verdt enn andre, at jeg er en taper og at jeg ikke fortjener bedre. Jeg fortjener bare det beste. Det samme gjør du!

Tenk så magisk, livet blir ikke fylt av det verste som kan skje, men det beste som kan skje.

«I det øyeblikket du ser på noen og kaller dem «mindre enn deg» eller «mindre tilpasset» har du forlatt din egen vei.»
A. Hicks

 

For noen dager siden leste jeg et lite visdomsord av ukjent herkomst. Det sa at det var uklokt å love noe når jeg var lykkelig. Jeg har ikke klart å gi slipp på dette utsagnet. For meg henger det sammen med å se etter det verste som kan skje.

Det lyder som et dårlig råd å ikke kunne love noe når jeg er lykkelig. Det bygger lett opp under det vonde, og det som  hindrer fremgang og livsutfoldelse. Å være lykkelig er den tilstanden som vi er skapt til å eie som mennesker. Så hvorfor skal vi ikke også kunne ta avgjørelser i en slik tilstand. Jeg vil heller si at det beste er å love når jeg er lykkelig. Da vet jeg at avgjørelsene blir positive og fremmer livslyst og glede, og ikke er fylt av negative følelser og det som muligens kan gå galt.

Lykke er ikke en flyktig tilstand som gjør meg ute av stand til å ta veloverveide og kloke avgjørelser. Den er rotfestet og en integrert del av den jeg er. Den fjerner meg ikke dermed fra fornuft og å ha tenkt nøye gjennom det jeg lover.  Lykke er ikke en tilstand av  virkelighetsflukt eller impulsive handlinger. Den er et rop fra mitt innerste indre, som viser meg positive sider ved meg selv som før kan ha vært skjult. Den åpner øynene mine til det som er viktig og betyr noe, selv om den noen ganger kan oppleves flyktig og som en rus.

 

«Lykke er når det du tenker, det du sier, og det du er, er i harmoni.»
Mahatma Gandhi

Om jeg ikke alltid klarer å være lykkelig og se livets magiske sider, må jeg uansett holde lovnadene mine som ble gitt under lykkeligere omstendigheter. Lovnader som kan føre meg tilbake inn på en bedre, mer meningsfull og glederik vei. En vei som er fylt av positiv energi, full av kjærlighet og varme. Så hvordan skulle det noensinne være galt å følge lovnader gitt i lykkelige og kjærlige omstendigheter. De fører meg bare fremover mot det beste som kan skje. Løfter gikk under negative energier kan lett lede meg på villspor. Dessuten, når jeg er lykkelig mesteparten av tiden, når skal jeg da gi løfter?

Når skal jeg da svare ja til deg eller love evig troskap til det hjertet mitt brenner for?

Derimot, resten av rådene i visdomsordet kan jeg gjerne være enig i. De gikk ut på at det ikke er lurt å svare når vi er sinte eller avgjøre noe når vi er triste. Selv om det noen ganger kreves av oss at vi tar avgjørelser, også når vi er triste. I så fall må vi ta dem med et rent og åpent hjerte. Da vil avgjørelsene garantert bli slik de er ment å være.

Det handler om å ha fokus på det beste som kan skje!!!

«Din innvirkning på verden er betydelig, uavhengig av om du ønsker det eller er klar over det.»
Gary Zukav

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Leo Buscaglia’s budskap

«Du har valget. Du kan velge glede fremfor fortvilelse, lykke fremfor tårer, handling fremfor apati, vekst fremfor stagnasjon.»
Leo Buscaglia

Ved en tilfeldighet kom jeg over en video der Leo Buscaglia snakket om kjærlighet. Den fasinerte meg så mye at jeg ble nyskjerrig på hvem denne mannen var.

En mann som også kalles «Dr. Love».

«Livet er vårt største eie og kjærligheten er dets største bekreftelse.»
Leo Buscaglia

Her er litt av det jeg fant ut:

Felice Leonardo Buscaglia ble født i Los Angeles, i 1924 i en familie av italienske innvandrere. Han vokste opp med tre eldre søsken, syv fettere, en streng far som jobbet som en maître d ‘i italienske restauranter og en opera-elskende mor. «Jeg var heldig å ha en slik kjærlig, gal familie,» sier Buscaglia. «Jeg lærte å gi og dele» – selv om ikke hele familien husker det på den måten. 

  Han hadde mange ulike universitetsgrader i humanistiske fag og var en ivrig foredragsholder, helt til han døde i 1988 av hjerteinfarkt.

Etter å ha reist gjennom Orienten, hvor han utviklet filosofien sin,  begynte han å undervise ved et universitet. 

Livet endret seg i 1969, forteller han, da en «vakker, sensitiv, intelligent jente» i en av hans lærerutdanningsklasser begikk selvmord. «Jeg lurte på hva jeg kunne ha gjort for å redde henne», skrev han senere.

Leo Buscaglia var en forkjemper for livet. Han var nært knyttet til temaet kjærlighet og menneskelige relasjoner og understreker verdien av positiv menneskelig berøring, spesielt klemmer.

Han har skrevet mange bøker både for barn og voksne. Fem av dem var en gang på New York Times bestsellerliste samtidig.

 Han hadde en dynamisk talestil og hans TV-forelesninger oppnådde stor popularitet på 1980-tallet. 

Buscaglia er rask til å si at han ikke er noen guru. «Jeg har for mye respekt for mennesker til å prøve å kontrollere dem,» sier han. «Men de er fremmedgjorte fra kjærlighet, redde for å nå ut og berøre hverandre. Vi er redde for å virke sentimentale eller snakke plattheter fordi andre vil si, «For en tosk!» Det krever mot i vår kultur til å være en som elsker. «


«Jeg har alltid trodd at mennesker trenger å føle godt om seg selv, og jeg ser at min rolle er å tilby støtte til dem, for å gi litt lys underveis.»

Leo Buscaglia

For meg har det vært spennende å bli bedre kjent med denne mannen gjennom det han etterlater seg. Han tilbrakte hele sitt liv i kjærlighet. Gjennom hans nærvær, hans bøker, hans samtaler og alt hans arbeid, inspirerte han og bemyndiget mennesker fra hele verden til å elske mer. Han visste at kjærlighet er liv, og livet er kjærlighet og at jo mer kjærlighet vi ønsker velkommen i hjertene våre, jo mer liv legger vi til livet vårt. Og han ville at hele verden skulle bli nedsenket i kjærlighet. Han ville at alle skulle leve et mer tilfredsstillende liv.

Derfor vil  jeg dele med deg noen av hans vakreste og mest inspirerende sitater, men først denne magiske  boken. Jeg har bestilt den og gleder meg til å eie den.

Dette er hvordan forleggeren beskriver boken:

«The Leafs fall» berører både barn og voksne. Den illustrerer den delikate balansen mellom liv og død. «Freddie The Leafs fall» er en varm, tankevekkende historie om hvordan Freddie og hans bladvenner forandres med de forbigående årstidene og vinterens komme.«

Å fordype seg i livet er den beste måten å lære å elske.

«Det vi kaller hemmeligheten til lykke er ikke mer en hemmelighet enn vår vilje til å velge livet.»
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er ikke en komplekst, mystisk abstraksjon. Den er noe som er tilgjengelig og menneskelig som vi lærer gjennom våre hverdags opplevelser, like ofte i tider med feil som i øyeblikk av ekstase. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er livet. Og hvis du savner kjærlighet, savner du livet. »
Leo Buscaglia

Bare å leve er ikke nok.

“Det er ikke nok å ha levd. Vi bør være fast bestemt på å leve for noe. Kan jeg foreslå at det er å skape glede for andre, dele det vi har for å forbedre medmenneskelighet, gi håp til de som har gått seg vill og vise kjærligheten til den ensomme. «
Leo Buscaglia


Endring er sluttresultatet av all sann læring.

«Endring er sluttresultatet av all sann læring.»
Leo Buscaglia


Den største faren i livet er å ikke risikere noe. Dette er for meg noe av det viktigste han sier. Det er så altfor lett å trekke oss tilbake og slikke sårene våre, redd for å leve igjen.

«Den person som risikerer ingenting, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting, og blir ingenting. Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan bare ikke lære og føle og forandre seg og vokse og elske og leve. «
Leo Buscaglia


Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha feilet. Så det handler om å aldri gi opp!

«Vi synes å få visdom lettere gjennom våre feil enn gjennom våre suksesser. Vi tenker alltid på feil som det motsatte av suksess, men det er det ikke. Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha mislykkes. «
Leo Buscaglia

Bare de svake er grusomme. Godhet kan bare forventes fra den sterke.

«Bare de svake er grusomme. godhet kan bare forventes fra den sterke.»
Leo Buscaglia

Når vi klamrer oss til smerte, ender vi opp med å straffe oss selv. Derfor kjenn på smerten, fi slipp på den og lev …..

«Vi må lære å slippe taket like så lett som vi tar tak i, og vi vil finne våre hender fulle og våre tanker tomme.»
Leo Buscaglia

Du kan ikke kontrollere hva som skjer med deg, men du kan kontrollere holdningen du har til det som skjer med deg.

“Det er to store krefter i sving, ytre og indre. Vi har svært liten kontroll over ytre krefter som tornadoer, jordskjelv, flom, katastrofer, sykdom og smerte. Det som virkelig betyr noe, er den indre styrken. Hvordan svarer jeg på disse katastrofene? Over det har jeg full kontroll. «
Leo Buscaglia

«Mannen er lykkeligest når han skaper. Faktisk, den høyeste tilstanden som mennesket er i stand til å oppnå ligger i den kreative handlingen.”
Leo Buscaglia

Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om å være seg selv. Magisk, ikke sant!!!

«Et kjærlig forhold er et der den kjære er fri til å være seg selv – å le med meg, men aldri av meg; Å gråte med meg, men aldri på grunn av meg; Å elske livet, å elske seg selv, å elske å være elsket. Et slikt forhold er basert på frihet og kan aldri vokse i et sjalu hjerte. »
Leo Buscaglia

Vi mister aldri menneskene vi elsker, selv ikke til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Så sant og godt å tenke på.

«Jeg vet sikkert at vi aldri mister de menneskene vi elsker, til og med til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Deres kjærlighet etterlater et uutslettelig avtrykk i våre minner. Vi finner trøst i å vite at våre liv har blitt beriket ved å ha delt deres kjærlighet. »
Leo Buscaglia

Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste er å være det andre vil at du skal være.

«Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste å være er hva andre mennesker vil at du skal være. Ikke la dem sette deg i den posisjonen.»
Leo Buscaglia

«Vi trenger ikke være redde for å berøre, å føle, å vise følelser. Det enkleste i verden er å være det du er, hva du føler. Det vanskeligste å være er hva andre vil at du skal være. »
Leo Buscaglia

Elsk deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mye fantatastisk. Bare så du vet det!

«Elsk deg selv-aksepter deg selv-tilgi deg selv-og vær god mot deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mange fantastiske ting.»
Leo Buscaglia

Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.

«Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.»
Leo Buscaglia


Sann kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. Noe å reflektere over.

«Så snart et kjærlighetsforholdet ikke leder meg til meg, så snart jeg i et kjærlighetsforhold som ikke fører en annen person til seg selv, er denne kjærligheten, selv om det synes å være det mest sikre og ekstatiske  forholdet jeg noensinne har opplevd,er det ikke sann kjærlighet. For ekte kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. »
Leo Buscaglia

Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet.

«Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet. Kjærligheten er tillitsfull, aksepterende og tro, uten garanti. Kjærligheten er tålmodig og venter, men det er en aktiv venting, ikke en passiv. For den tilbyr seg kontinuerlig i en gjensidig åpenbaring, en gjensidig deling. Kjærligheten er spontan og  krever å utrykke seg gjennom glede, gjennom skjønnhet, gjennom sannhet, selv gjennom tårer. Elsk livet i øyeblikket. Kjærligheten er ikke fortapt i gårsdagen, heller ikke krever  den noe for i morgen. Kjærligheten er nå! «
Leo Buscaglia


Du kan bli det du ønsker å være. Så hva gjør du med deg?

«Jeg tror at du styrer din skjebne, at du kan bli hva du ønsker å være. Du kan også stoppe og si: «Nei, jeg vil ikke gjøre det, jeg vil ikke oppføre meg slik lenger. Jeg er ensom, og jeg trenger folk rundt meg, kanskje jeg må endre mine metoder for å oppføre meg, «og deretter gjør du det.»
Leo Buscaglia

Ditt talent er Guds gave til deg. Forvalter vi gavene våre godt nok?

«Ditt talent er Guds gave til deg. Hva du gjør med det er din gave tilbake til Gud. «
Leo Buscaglia

Den kjærligheten vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.

«Den kjærlighet vi har gitt, vil vi ha for alltid. Den kjærlighet vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.»
Leo Buscaglia


Uten kjærlighet, vil vi som et barn alene, slutte å vokse og utvikle oss. Sterk kost når jeg ser hvor jeg  ikke har elsket med hele mitt hjerte.

«Vi trenger andre. Vi trenger andre til å elske, og vi trenger å bli elsket av dem. Det er ingen tvil om at uten det, vil vi også, som barnet alene, slutte å vokse, slutte å utvikle oss, velge galskap og til og med død.»
Leo Buscaglia

Du elsker ikke for å bli elsket. Du elsker å elske.

«Kjærlighet er alltid gitt som en gave – fritt, villig og uten forventning. Vi elsker ikke for å bli elsket; vi elsker å elske. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er alltid åpne armer. Hvis du lukker armene for kjærlighet vil du finne at du sitter igjen og holder bare deg selv.»
Leo Buscaglia

Livet er en kontinuerlig åndelig praksis.

«Det faktum at jeg kan plante et frø og det blir en blomst, dele litt kunnskap, og det blir en annens, smiler til noen og få et smil i retur, er for meg stadige åndelige øvelser.»
Leo Buscaglia


Det motsatte av kjærlighet er ikke hat – det er apati. Her er jeg faktisk ikke enig med han. Jeg tror at kjærligheten alltid er tilstede under alt, selv om den ikke er synlig. I slike tilfeller fordi «vi» har valgt å skyve den unna av «frykt».

«Jeg har en veldig sterk følelse av at det motsatte av kjærlighet ikke er hat – det er apati. Den bryr seg ikke i det hele tatt!»
Leo Buscaglia


Gjør ingen til en helt. De vil aldri leve opp til dine forventninger. Vi må ta hjerandre som vi er, med feiol og mangler, men også med gudegitte velsignelser.

«Aldri idealisere andre. De vil aldri leve opp til dine forventninger. «
Leo Buscaglia


Livet er her og nå. Heldigvis er det håp for fremtiden. Det avhenger av deg og meg!

«Livet levd for i morgen vil alltid være bare en dag unna å bli realisert.»
Leo Buscaglia

«Ikke bruk din dyrebare tid og spør:» Hvorfor er ikke verden et bedre sted? «Det vil bare være bortkastet tid. Spørsmålet å spørre er: «Hvordan kan jeg gjøre den bedre?» Til det er det et svar. «
Leo Buscaglia

«Manifestasjonen av hvert menneske og verden vi lever i er minimumskravet til vår eksistens, dets hovedformål, det eneste håp vi har.»
Leo Buscaglia

Angrer du på at du har blitt litt bedre kjent med denne mannen? Jeg angrer så visst ikke!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhetens mirakel

“Frykt mindre, håp mer. Sutre mindre, pust mer. Snakk mindre, si mer. Hat mindre, elsk mer. Og alle gode ting er dine.”
Svenske ordtak

 Jeg tror at det er gjennom stillheten jeg finner frem til  livets mange mirakler. Mirakler som det jeg ser i en duggdråpes skjøre gjennomskinnelige skjønnhet, eller når jeg lytter til lydene fra bølgene som slår mot rullesteinene på stranden, mens vinden kysser meg mildt på kinnet. Tenk for et mirakel det er når jeg  ser mitt eget speilbilde i dine vakre øyne. Og ikke minst når jeg får et glimt av den uendelige visdommen og innsikten som skjuler seg inne i hver og en av oss.

«Stillhet er en kilde til stor styrke.»
Lao Tzu

Stillhet er ikke noe som blir satt pris på i alle kretser. Mange kan ikke bevege seg ute uten lyder fra ulike duppeditter. Stillhet gjør dem forlegne og rastløse. Faktisk tror jeg mange er redde for hva de kan oppdage dersom stillheten smyger seg rundt dem og tvinger dem til å «høre» sin egen indre stemme.

Det meste rundt meg handler om faktabasert informasjon og kommunikasjon. Jeg er opplært til å bruke logikk og analyser for å ta beslutninger. Tro det eller ei, men jeg har faktisk gått på reallingen på gymnaset.  Det er ikke noe galt i det. Tvert i mot er jeg stolt av det, men uten å ta hensyn til egne verdier og det intuisjonen forteller meg, hjelper all verdens faktabaserte kunnskap lite.

Jeg går glipp av noe vesentlig om jeg ikke tar meg tid til stillhet og ro. Det er i stillhetens rom at jeg  avdekker hvem jeg er og hva som er de viktigste verdiene for livet mitt.

Det er først når jeg er i kontakt med meg selv på et dypere nivå, at jeg kan finne fram til det som virkelig motiverer meg og gir meg glede.

“Guds eneste stemme er stillhet.”
Herman Melville

Stillhet og ro er også avgjørende for indre balanse og likevekt. Min egen sinnsstemning har en direkte sammenheng med hvordan jeg kommuniserer med menneskene rundt meg og hvordan jeg tilpasser meg omgivelsene mine.

Det er mange måter å oppnå stillhet på. For meg er turer ved sjøen, og i skog og mark, det som gir mest til både sinn og kropp, men også gjennom mindfulness og meditasjon kan jeg finne fred.

Danah Zohar og Ian Marshall  introduserte begrepet spirituell intelligens (SQ) i 2001. SQ er vår ultimate intelligens, og den nødvendige forutsetningen for at både IQ og EQ ( emosjonell intelligens) skal virke effektivt sier de.

«Spirituell intelligens er den intelligensen vi bruker til å sette våre liv og handlinger inn i en større, rikere og mer meningsgivende sammenheng – hvor vi opplever visjoner og ser de grunnleggende verdier i livet.»

For meg har denne forskningen legitimert det jeg har tenkt og forsøkt å praktisere gjennom mange år.

For å nå inn til denne indre kilden av intelligens trenger jeg stillhet.

Det er så mye jeg møter i hverdagen, som jeg ikke kan forklare, som jeg ikke forstår. Årsaken er at jeg har fjernet meg for langt unna en høyere kunnskapskilde – den bedre delen av meg, den edlere, evige delen, som jeg bare finner i stillheten.

Så mye av hvordan jeg tenker om meg selv, om andre og verden er skapt gjennom ord og samtaler. Det er en verdi i seg selv. Likevel, når jeg tar  meg tid for stillhet og undring, avdekker jeg en enda rikere verden,  både i meg og rundt meg. …

Tenk å kunne være stille sammen med et annet menneske og likevel forstå og sette pris på hverandres selskap. For meg er det den ultimate kontakt mellom mennesker. Hvorfor? Fordi vi kommuniserer på en annen bølgelende, der hjerter kommuniserer, der magi skapes.

«Den kommer i stillheten
En ordløs kjennskap
Av alt
Og er et vakkert intet»

Stillhet er en verdifull gave. I rommet mellom alle ordene, er stillhet. Når sinnet er rolig, når det ikke er noen tanker og ingen ord å si, kan jeg høre mitt egen hjerte snakke med meg. Jeg kan høre min egen sjel og min egen intuisjon. Det er da jeg opplever min egen guddommelighet, min egen skjønnhet og perfeksjon.

Det samme kan du gjøre ved å lytte innover i deg selv. Da vil du også avdekke din indre vakre kjerne!

Etter at tankene avtar i stillheten rundt meg, oppstår det en magisk bevissthet fra dypt inne i stillheten av stillheten. Det er en bevissthet som avslører selve naturen eller «livskraften» i alt.

Det er fra dette rommet at ekte kreativitet oppstår. Alt som eksisterer, bærer livets budskap om å elske og å leve. Det er gjennom denne stillheten at jeg hører mer enn ørene oppfatter. 

“Det har blitt sagt at det er en åpning mellom stengene som holder tigre. Og det er stillheten mellom tonene som skaper musikken. Det er ut av stillhet, eller “gapet”, eller avstanden mellom våre tanker, at alt er skapt inkludert vår egen lykke.”
Wayne Dyer

Opplever du at du er omringet og bombardert av støyende, mas og uro i hverdagen, trenger du kanskje litt magisk stillhet i livet ditt. For å være effektiv i enhver magisk praksis og å være i en modus for å motta informasjon fra ditt indre, må du kunne lytte og få en forbindelse innover. 

Problemet med stillhet er at det lett fører til at du må fylle stillheten med unødvendig snakk, med TV, med musikk, med lyd av noe slag. Stilhet kan være forvirrende og kan få deg til å føle deg både ubekvem og alene. 

Tankene kommer i veien for  virkeligheten noen ganger, og du ser ikke skjønnheten rundt deg.  Min erfaring er at ved å praktisere stillhet, vil du raskt oppleve den som en velsignelse, en omsluttende nærhet og ikke som noe du helst unngår.

Hva skjer når det er stillhet?

Du fokuserer og vender oppmerksomheten din innover og får den kraften du trenger for å gjenvinne harmoni. Egoet er midlertidig slått av, eller i det minste stille for en stund, og du begynner å se den virkelige verden som den burde være, full av magi og en evig omsluttende kjærlighet.

“Stillhet er søvnen som nærer visdom.”
Francis Bacon

Her er en liten øvelse som du kan prøve:

Øvelse av magien til ytre stillhet
Å øve indre og ytre stillhet kan øke og utvikle evnen til å høre intuisjonen din bedre. Ytre stillhet er vanligvis lettere å oppnå først. Du kan gjøre dette gjennom å bruke en del av dagen, der du velger å være stille. Med andre ord en tid når du velger å ikke snakke i det hele tatt. Prøv å unngå å omgi deg med for mye støy fra andre kilder i løpet av denne tiden. For eksempel, ikke ha radio eller TV på. Du kan fortsatt jobbe med å gjøre oppgaver eller bare sitte stille, meditere eller lese en oppløftende bok. Opprettholdt stillhet gir deg mer sjanse til å aktivt lytte eller se etter meldinger fra intuisjonen din.

“Han som ikke vet hvordan han skal være stille vil ikke vite hvordan han skal snakke.”
Ausonius

Øvelse av magien til indre stillhet
Det innebærer å stilne det indre sinnet ditt. Når du går gjennom dagen, legg merke til hva slags tanker du tenker, utløst av hva du ser, og hører og hvor mange slike tankene du har. Når du merker at en tanke dukker opp, begynn å tømme tankestrømmen ved å føre oppmerksomheten din til pusten din eller en fysisk følelse som at føttene dine berører bakken mens du går. Når en tanke kommer opp mekanisk, før oppmerksomheten til den fysiske følelsen. Konsekvent bruk av denne øvelsen vil tillate deg å begynne å ta kontroll over ditt indre tankemas raskt, noe som åpner rom for at du kan lytte til din indre veiledningsstemme.

“Du snakker så høyt at jeg kan ikke høre hva du sier.”
Ralph Waldo Emerson

Når du praktiserer indre og ytre stillhet, vil du begynne å legge merke til at de påvirker hverandre. Jo mer stille du blir på utsiden, jo mer stille blir du på innsiden og omvendt. Når du slipper stillhet inn i livet ditt, lar du din indre visdom lede livet ditt og åpner deg opp for å samarbeide med den. Slik fører du all slags positiv magi inn i livet ditt.

Stillhet har en energi  som ingen annen energikilde. Den har kraft til å få deg til å tenke, og handle og den bidrar til å roe sinnet.

Når det er stillhet, er det tid for å se innover og å tillate ditt sanne selv å snakke, ikke egoet eller det bevisste sinnet, men det sanne selvet knyttet til strømmen av energi, kjærlighet og intuisjon rundt deg og i deg. Magisk, ikke sant!

«Jeg har alltid elsket ørkenen. Man setter seg ned på en ørkensanddyne, ser ingenting, hører ingenting. Likevel, gjennom stillheten, pulserer  og glirer det noe … «
Antoine de Saint-Exupéry

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Et stort og vakkert liv

Det er et stort og vakkert liv som ble skapt for deg og meg. Bli med meg ut i det.  La oss skape magi sammen.

«Lysets kriger er fast i troen. Fordi han tror på mirakler, skjer det mirakler. Fordi han er forvisset om at hans tanker kan forandre hans liv, begynner livet å forandre seg. Fordi han er sikker på å finne kjærlighet, opplever han kjærligheten.
Fra tid til annen blir han skuffet. Noen ganger blir han såret.
Og så hører han folk si. «Så naiv han er!»
Men krigeren vet at det er verdt prisen. For hvert nederlag opplever han to seire.
Alle som tror, vet dette.»
Paulo Coelho i Lysets krigere

Jeg har tenkt mye på hva det vil si å være fast i troen, og kjenne på magien rundt meg når livet kjennes tungt og  grått. Den ene dagen tar den andre i en uendelig serie av dagligdagse gjøremål og hendelser.

Ytre sett kan det være det er slik.

Jeg vet at mange trekker på skuldrene av livet mitt og tenker i sitt stille sinn at hun der har ikke store ambisjoner. Det skjer ikke noe spennende og nytt i hennes liv. Hver dag er lik, med få variasjoner uten de store opplevelsene.

Så feil de tar. Mitt liv er mer spennende enn noensinne.Ikke gjennom ytre omstendigheter, men gjennom en indre reise. En reise som tar meg til de merkeligste steder. Steder jeg aldri har vært før. «Hvor er de stedene?» tenker du kanskje. Hun beveger seg da stort sett ikke lenger enn til nabofylket. Hva er det hun snakker om?

«Noen ganger stiller vi spørsmål vi ikke ønsker svar på, men for å få en bekreftelse på noe vår sjel allerede vet. Du gjør ikke deg selv en tjeneste ved å bare høre det samme svaret fra mennesker om igjen og om igjen. Det er viktigere å akseptere sannheten, å foreta en bevisst endring og endelig gå videre til andre ting. Gi din sjel en sjanse til å utforske det livet du er ment å leve. Slutt å stille de samme spørsmålene … på et tidspunkt må du ta en beslutning.»
Dodinsky

For meg handler det om å skape et ytre sett kjedelig liv om til magi. Det handler om holdningen jeg har til det å leve. Ser jeg på det som kan trekke meg ned, blir livet både trist og kjedelig. Klarer jeg å fokusere på positivitet og det indre livet mitt, blir livet lyst og magisk.

Gjennom at det skjer lite ytre sett, blir kreativiteten min stimulert og jeg skaper det «kjedelige» livet mitt om til et magisk liv. Jeg får slik både tid og krefter til å rette blikket innover. Stor var min forundring da jeg oppdaget rikdommen  i meg selv, i mitt eget indre.

Jeg har ikke tenkt så mye over kjedsomhet før, men så leste jeg noen ord som Lill Legård har skrevet. Det er jo akkurat slik jeg tenker og opplever dagene mine:

«Kunsten å kjede seg er kunsten å overraske seg selv. Prøv dette neste gang du kjeder deg: OVERRASK DEG SELV! Bare si denne frasen: «Hva er det som overrasker meg akkurat nå?». Det som skjer da er at hjerne din begynner å jobbe i et helt nytt rom. Et lite eple på bordet kan bli dagens store overraskelse fordi du ser ikke bare et eple. Du ser fargen, formen, kan forestille deg smaken og kanskje du lar kreativiteten flyte fritt og eple blir til en ball, en katt eller ett eller annet annet. Kanskje eple får deg til å le høyt og godt?»

Alt handler om innstilling. Når jeg bestemmer meg for at hver dag er full av overraskelser og  forventer at noe spennende skal skje, så skjer det….. i små magiske øyeblikk ….. der jeg fanger et vakkert motiv med kameraet mitt, møter  barnebarnas forventningsfulle blikk, smaker på et ord som fanger min interesse…..  får en aha opplevelse  … ut fra det blå…. oppdager noe  nytt i meg selv …. Jeg kan ramse opp slike magiske øyeblikk i fleng.

Jeg kunne også fokusere negativt, og ramset opp en liste så lang som et vondt år av negative hendelser om jeg hadde villet. Det er ikke vanskelig. Bare alle hvorfor … som jeg ikke vet svaret på. Hvorfor ringer ikke hun lenger? Hvorfor måtte jeg få den sykdommen? Hvorfor orker jeg ikke like mye som før? Hvorfor er ikke du her ved min side? Hvorfor rygget jeg inn i postkassa? Hvorfor … Hvorfor …?

Jeg fikk et herlig råd en dag. Hør bare:

«Du tror kanskje at du har utfordringer, men du har også mange velsignelser. Noen ganger tar det bare et øyeblikk av bevisst innsats å gjenkjenne disse velsignelsene. Når du fokuserer på gaver i stedet for problemer, vil hele perspektivet ditt endres, og du vil se velsignelser overalt.»

Er det ikke magisk at det er slik.

Det er en enorm manifestasjonskraft  i tanker og ord. Om jeg tenker og snakker negativt om meg selv eller andre, så er det denne negativiteten som vil komme tilbake til meg. Når jeg derimot tenker og snakker positivt og uttrykker tro på livet så vil også dette komme tilbake til meg. Det er rett og slett loven om tiltrekning.

Det er viktig å holde fantasien fri for tanker som jeg ikke ønsker å realisere. Lettere sagt enn gjort, men absolutt ikke umulig med litt øvelse. I stedet  kan jeg fylle den indre kilden min med positivitet slik at den flyter over av ideer og ønsker som jeg fullt ut har til hensikt å manifestere. Det er slik jeg skaper magi i mitt liv.

Jeg kom over dette sitatet for noen dager siden, og det fylte meg med slik glede over å være til:

«Den gang da kvinner var fugler, var det en enkel forståelsen om at å synge ved daggry og i solnedgangen, var å helbrede verden gjennom glede. Fuglene husker fortsatt hva vi har glemt. At verden er ment å bli feiret.»
Terry Tempest Williams

Uansett omstendigheter kan jeg synge ved daggry og når solen går ned. Det handler om å fylle hjertet mitt med glede og snu meg bort fra det som trekker meg ned. Når jeg hører fuglesangen utenfor vinduet mitt, tenker jeg på denne visdommen og smiler …

 «Du må tro på deg selv, fordi du vil ikke gjøre noe hvis du ikke tror på deg selv fordi, hvorfor bry seg da?»
Drew Carey

Dessverre er det så lett å begynne å tvile på meg selv og min egen reise. Det er så lett å lytte til andres velmente og bedrevitende råd. Men deres vei er ikke min vei. Jeg vet hva som er best for meg. Skap deg et eget liv, var det en som sa til meg. Det er det jeg har gjort, men på min måte. Det er så lett å begynne å sammenligne liv. Han eller hun er mer vellykket. De oppnår så mye, i alle fall tilsynelatende. Men smiler de, er de lykkelige? I så fall har de funnet veien som er rett for dem. Det  gleder meg å se slike mennesker, uansett hvilken retning livet deres har.

«Ikke noe er bedre, ikke noe er verre … Bare forskjellig.»

Tenk om vi kunne huske på dette munnhellet. For meg har det vært godt å reflektere over. Alle lever vi hver våre liv. Vi har forskjellige interesser, forskjellige formål. Det viktige er om vi har glede av det og selvsagt uten å skade andre.

Det er så lett å la meg overvelde av tankene, og følelsene som flommer frem og kompliserer livet som egentlig er ganske klart. Innerst inne vet jeg at jeg er på rett vei selv om tempoet ikke er så raskt som jeg skulle ønske.

Ofte opplever jeg det som om jeg vandrer i et landskap uten veiskilt eller retningslinjer. Det får meg til å lure på om jeg har beveget meg i feil retning. Da handler det om å ikke tvile på intuisjonen min. Den viser meg alltid riktig vei. Ytre omstendigheter, eller andre menneskers innspill og meninger kan være til hjelp, men ikke avgjørende for mine valg.

Som da jeg var på tur forleden dag og kom ut på en vei. Jeg visste ikke om det var riktig vei for å komme til bilen min, eller hvilken retning jeg skulle gå for å finne frem. Telefonen min hadde skrudd seg av og ville ikke starte igjen, så jeg fikk ikke hjelp av GPS eller kart. Hva gjorde jeg? Jeg tok meg tid og lot intuisjonen vise vei. Ganske riktig bak neste sving oppdaget jeg et landemerke som jeg dro kjensel på og kunne puste lettet ut. Jeg var på rett vei ….

«Det kreves en stor innsats for å frigjøre deg fra minner, men når du lykkes, begynner du å innse at du er i stand til langt mer enn du har forestilt deg.
Besøk din sjel; Ikke besøk din fortid.»
Paulo Coelho

Noen ganger vil andre ha et ord med i laget og lede meg i feil retning. Etterpå får jeg et svære strev med å finne tilbake til min vei om jeg noensinne klarer det. Klart jeg gjør. Jeg er da et positivt menneske med intuisjon.

Det er  uansett bare jeg som vet hva som er best for meg. Det er så viktig å holde fast i beslutningene jeg har tatt og ikke la meg påvirke til å gå på tvers av intuisjonen min.  Alt er  slik det skal være, og jeg vet at uansett hvordan livet møter meg, er jeg på rett vei. Det er sant selv om veien til tider har både humper, krappe svinger og  er uoversiktlig.

«Grunnen til at mange av våre problemer er og blir uløste, er at vi frykter løsningen.»
Joao Silva

Helt fra det øyeblikket jeg ble født, ble jeg møtt av krav og forventninger. I beste hensikt ble jeg konfrontert med krav som jeg ikke kunne innfri.  Krav som fikk meg til å kjenne meg mislykket, liten, utilstrekkelig og ubetydelig.

Men jeg er langt fra mislykket eller ubetydelig. Jeg er bare annerledes enn andre. Jeg er meg, og må arbeide for å oppfylle mine egne drømmer for å kjenne meg hel og lykkelig. Det samme må du.

Akkurat som Marianne Williamson sier det så vakkert:

«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er sterkere enn noe som kan måles. Det er vårt lys, ikke vårt mørke som mest skremmer oss.  Vi spør oss selv: «Hvordan kan jeg være strålende, nydelig, talentfull og fabelaktig? Egentlig, hvem kan ikke du være? Du er et Guds barn. At du fremstår som liten tjener ikke verden. Det er ingenting opplyst om å krympe slik at andre ikke skal føle seg usikre rundt deg. Vi er alle ment å skinne, som barn gjør. Vi ble født for å åpenbare Guds herlighet som er inne i oss. Det er ikke bare i noen av oss; Det er i alle, og når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi ubevisst andre tillatelse til å gjøre det samme. Når vi befris fra vår egen frykt, frigjør vårt nærvær automatisk andre.»
Marianne Williamson

Det er så godt å bli minnet om  min egen skjønnhet og kraft. Det hjelper meg til  finne indre mot og  skape kontakt med hvem jeg er og bli alt som livet har skapt meg til å være.

For det er ingenting jeg mangler.

Det er ingenting  med meg som trenger å fikses, endres eller forbedres.

Jeg er perfekt! Og det er du også. Bare så du vet det!!!

Livet har skapt meg slik. Akkurat som det skapte deg til deg.

Min sanne natur – min essens -hvem jeg er, er allerede perfekt og helt. Og jo mer jeg prøver å endre meg, korrigere og forbedre meg fra det som allerede er helt og perfekt, jo svakere blir jeg og jo mer makt har de negative kreftene over meg.

De kommer i mange former. De tar form av frykt, forvirring, sinne, selvødeleggende tanker, skam, skyldfølelse, unnskyldninger, anger, hat, bitterhet, og begrensninger i det uendelige. Gjennom alle disse følelsene, prøver de negative kreftene  å få meg til å tro at de er sterkere enn jeg er.

Men det er de ikke!

Mitt indre lys er sterkere enn alt, om jeg ikke gir det fra meg.

«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»
John 1: 5

Jeg vet at for mange vil jeg ikke være god nok. Hvor ofte har jeg ikke prøvd å imponere og hvor har det ført meg? Det har ofte gitt meg en følelse av utilstrekkelig, uverdighet og at jeg aldri er bra nok. Jeg har rett og slett ikke strukket til fordi det ikke var min vei jeg gikk. De gangene jeg fulgte hjertets stemme ble alt annerledes. Da utstrålte jeg en kraft som ikke kunne overses. Jeg skapte resultater fordi jeg fulgte min indre overbevisning.

«Hvorfor er du så sjarmert av denne verden, da en gruve av gull ligger i deg? «
Rumi

Fra jeg var liten ble jeg programmert til å knytte verdien til et menneske med  popularitet, penger, berømmelse, suksess, fysisk utseende, popularitet … Jo mer av dette noen har, “ jo mer verdifulle blir de.”

Det er en smart måte å kontrollere og manipulere hverandre på. Tror at det er dette jeg kjenner på når noen hevder at mitt liv er kjedelig. Gammel programmereing som  ikke helt har forlatt meg.

 Jeg tror at en av grunnene til at det er så lett å bli manipulert, og lurt til å tro at min verdi som menneske kommer fra ytre forhold, ikke fra hvem jeg er inne i meg, er fordi jeg ikke har hatt en anelse om hvem jeg er. Jeg fant ikke veien inn til mitt eget skattkammer før jeg ble tvunget til det av ytre omstendigheter, som sorg, sykdom og tap.  Derfor er jeg til tross for mine tap evig takknemlig for at jeg ble møtt med en slik motgang.

Det er ikke andre som trenger å anerkjenne  min verdi, det er meg! Det er min jobb å gjenkjenne min egen verdi. Og hvis jeg ikke gjør det, vil ingen andre gjøre det.

“Det den «store» mannen søker er i seg selv; det den «lille» mannen søker er i andre.”
Confucius

Alt handler egentlig om hva jeg trenger og hva jeg vil ha ut av livet mitt. Hva er det som får hjertet mitt til å synge?

Med andre ord handler det om å fokusere på det som gir meg glede; på det som gir meg ro; på det som gjør meg hel.

 «Alt i universet er inne i deg. Spør om alt fra deg selv.»
Rumi

Noen ganger blir gleden over livet tilstoppet av tanker og følelser.  Med andre ord krav!

«Jeg må være mer vellykket»
«Jeg trenger å helbredes»
«Jeg må bli bedre til …..»
«Jeg må være best for alle rundt meg.»

Slike krav kan bli for mye. Da er det lett å bli engstelig og leve i frykt. Jeg kan for eksempel bekymre meg over at jeg ikke har lykkes med et bestemt mål jeg har satt for meg selv, og det kommer i veien for at jeg kan kjenne meg lykkelig. Slik kommer jeg inn i en evig syklus der ytre krav styrer hvor lykkelig jeg skal kjenne meg. Så feil, men så ofte virkelighetens sannhet.

Jeg har funnet en nydelig bønn som  jeg vil dele med deg. Den har hjulpet meg når veien kjennes tung å gå og livet hater meg. Jeg vet det ikke er sant, men de gangene jeg kjenner det slik, kan følelsene overvelde meg.

Det handler om å åpne hjertet mitt og se hvor rik jeg er, hvor store skattene i mitt indre beløper seg til. Det handler om å være takknemlig for det jeg har og ikke tro at regnbuens fot er et annet sted enn rett der jeg er. Magi, intet annet.

Kjære deg. Håper du har funnet litt mening i det jeg skriver. Mitt store ønske er at du også finner veien inn til ditt indre. Håper du oppdager at hjertedøren din alltid er åpen. Innenfor vil du for ditt liv, som jeg for mitt liv, oppdage hvor mange skatter det besitter. Mitt ønske for deg er at du finner magien i ditt liv. Den er der, så gi ikke opp før du finner den.

Kanskje du allerede har funnet den. I så fall er det vidunderlig!

Jeg starter som jeg begynte med en oppfordring. Kanskje vi kan møtes og skape magi sammen? Hvem vet? Uansett er det du som vet hva som fyller ditt hjerte med glede. Andre kan ha en formening om det, men bare du vet.

Her kommer bønnen:

«Helbred alle bønner
Jeg er åpen for å motta en smaragdgrønn stråle av helbredende lys,
Klar til å bli helbredet på alle nivåer av mitt vesen,
og villig til å gi slipp på alt
som står i veien for å leve livet i drømmene mine.
Hjelp meg til å frigjøre mønstre i min bevissthet
som skaper uenighet.
Støtt meg når jeg forvandler alle de begrensende overbevisningene
som holder meg i en tilstand av håpløshet.
Guide meg til å fjerne karmiske tegninger i min sjel
som fanger meg i
en kontinuerlig tilstand av disharmoni.
Gå med meg når jeg tar det første skrittet mot frigjøring
fra alt som har «feilet» meg.
Jeg fortjener å bli helbredet av all fysisk, mental, emosjonell og åndelig konflikt.
Jeg fortjener et liv fylt med glede og ro.
Jeg fortjener å bli velsignet med ubetinget kjærlighet og overflod.
Hold meg  i kjærlig omfavnelse og hjelp meg til å innse at jeg er verdig glede. Gi meg mot til å be om det jeg vil ha, og nåde til å akseptere manifestasjonen av mine mest hjertefylte ønsker. Løft byrdene og helbred sårene jeg har båret over alle dimensjoner av tid og rom. Antenn hver eneste celle i mitt vesen med en helende flammes ild. Vekk det guddommelige lyset i hjertet av hjertet mitt og magnetiser min naturlige evne til å helbredes. Jeg aksepterer at i mitt hjerte er jeg allerede helbredet. Og slik er det.»
Elizabeth Harper

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tegn og magi

“Det er spørsmål vi ikke kan svare på som lærer oss mest. De lærer oss hvordan vi skal tenke. Hvis du gir en mann et svar, er alt han får litt faktum. Men gi ham et spørsmål, og han vil se etter sine egne svar.”
Patrick Rothfuss

Jeg ser alltid etter tegn. Tegn som  kan fortelle meg noe som er viktig.

Du ler kanskje av det? Så le da vel. Det er ikke så viktig for meg hva du tror, så lenge jeg finner noe som er viktig for meg.

For meg er ikke tegn noe mystisk. Det er rett og slett et budskap som kommer til meg gjennom noe jeg opplever i naturen, for mitt indre øye eller i drømmer. Det kan også være noe jeg leser, hører, ser eller fornemmer.

Med andre ord handler det om hvor lydhør jeg er til det hjertet ønsker å vise meg. For meg er det bare ganske enkelt hvordan intuisjonen, hjertet mittt forteller om jeg er på rett vei. Noen ganger er det for at jeg skal stoppe opp og forstå noe. Som regel handler det om livsområder som er viktige for meg. Områder som jeg er opptatt av, og som jeg har fokus på eller trenger å fokusere på.

“Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.”
Johann Wolfgang von Goethe

Det er rett og slett tegn som gjør meg mer bevisst på det som er viktig akkurat nå i mitt liv. Kall det hva du vil, men jeg tror at det er et redskap Gud bruker for å vise meg veien videre, eller for å trøste meg og vise at jeg er på riktig vei.

Hadde det ikke vært viktig for meg, tror jeg heller ikke at jeg hadde lagt merke til tegnet. Jeg hadde gått rett forbi, uten å oppfattte det selv om det fortsatt var der. Det var bare ikke viktig for meg der og da.

For meg har livet blitt rikere etter at jeg begynte å legge merke til  tegn.

Jeg finner frem til betydningen av tegnet, ofte ved å lese meg opp. Noen tegn er selvforklarende. Jeg bare vet. I stor grad handler de om å bevisstgjøre meg og fokusere på noe som er viktig i livet mitt. Tegnene er gullkorn som viser retning i det magiske indre livet mitt. For meg er det en vidunderlig måte å bli ledet på.

Jeg må ofte utøve litt detektivarbeid for å forstå.  Når jeg bearbeider tegnet slik, blir det også mer tydelig og jeg husker budskapet bedre.

“Fantasi er neppe en flukt fra virkeligheten. Det er en måte å forstå virkeligheten på.”
Lloyd Alexander

Det rare er at synet av, for eksempel en svarttrost, noen ganger er et tegn. Andre ganger er det bare en vakker fugl. Hvorfor er det slik og hvordan kan jeg vite ……? Jeg bare vet. Det er noe som skjer inne i meg når jeg blir oppmerksom på den. Den forteller meg at i dag  har den et viktig budskap til meg i måten den fanger oppmerksomheten min på.

Symbolverdien for denne fuglen viser meg noe viktig akkurat der og da. En annen gang nyter jeg bare synet av den og takker for at den finnes uten å refletere over et eventuelt budskap.

 

Ofte finner jeg tegn når jeg mest trenger dem. De er svar på noe jeg lengter etter eller håper på. Noe som enda ikke er en realitet. Tegnene gir meg inspirasjon til å gå videre og til å utforske den uendelige kilden til visdom og glede som finnes inne i meg.

“Magi er bare  vitenskap som vi ikke forstår ennå.”
Arthur C. Clarke

Som da jeg så for meg tallet 77 en kveld, midt mellom våken og sovende tilstand. «Hva i all verden betyr det», tenkte jeg. Det jeg fant var spennende og svært oppmuntrende, fordi jeg kjente meg litt nedstemt og ufokusert akkurat da.

77 har fokus på indre visdom og intuisjon, fordypning og dømmekraft, forståelse av andre, indre styrke og fasthet, læring og utdanning, empatiske og synske evner, utholdenhet og besluttsomhet, åndelig opplysning, utvikling og oppvåkning.

“Tro på noe og universet er på vei til å endre seg. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer?”
Diane Duane

Det jeg ønsker og begjærer kommer til å realisere seg i livet mitt som en direkte følge av handlingene mine og den positive holdningen jeg har til livet. Tiden er inne for å høste gevinsten av flid og målrettet innsats. Jeg skal inspirere og løfte opp. Jeg skal hjelper og lære andre ved å være et positivt eksempel å følge.

Tegnet forteller meg at jeg er på rett vei og at jeg kan forvente mirakler i livet mitt.

For meg var det et viktig budskap for å holde motivasjonen oppe. I en periode full av tvil og indre gransking, trengte jeg nettopp slike oppmuntrende ord. Det ga meg inspirasjon til å fortsette fremover uten å tvile på meg selv og det jeg hadde satt meg fore.

“Hvis du ikke tror at hjerter kan blomstre seg plutselig større, ei heller at kjærlighet kan åpnes som en blomst fra selv de vanskeligste steder, så er jeg redd for at for deg vil veien være lang, og brun, og ufruktbar, og du vil ha problemer med å finne lyset.

Men hvis du tror, så vet du allerede alt om magi.”
Lauren Oliver

Tegnet gir ingen lettvint løsning, men en klar indikasjon på at jeg er underveis, og at jeg skal fortsette å utvikle meg gjennom positive holdninger og handlinger.

Trengte jeg tegn for å forstå det? Nei, egentlig ikke, men for meg, der og da, var det faktoren som ga meg nytt mot og inspirasjon til å gå enda dypere inn i meg selv for å finne flere skjulte skatter.

“Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.”
Roald Dahl

Det handler om hva som inspirerer meg. Hva som bygger meg opp og som gir livet mitt mening. For meg er ulike tegn og budskap viktige for å finne veien videre. I ungdomsårene kom et viktig budskap til meg gjennom min mor. Hun hadde bedt til Gud om få et ord som var viktig for livet mitt. «Sa eg deg ikkje at du skal få sjå Guds herlegdom», var svaret hun fikk. Ordet kan sikkert tolkes på mange måter. Uansett tolkning, for meg har det vært en ledestjerne og en drivkraft. Det har hjulpet meg i tunge stunder og har gitt meg nytt mot midt i motgang. Det har fått meg til å oppsøke det gode, fordi jeg ville så gjerne vise vei fremover mot «Guds herlegdom», slik min mor hadde sett at jeg skulle.

“Magi kommer fra det som er inne i deg. Det er en del av deg. Du kan ikke veve sammen en trylleformular som du ikke tror på.”
Jim Butcher

Mennesker blir sendt meg når jeg trenger dem. De kommer inn i livet mitt for å støtte meg og vise vei. Noen lærer meg en lekse.

Det beste som har hendt meg er inspirasjonen min. Det er et menneske som gjennom sin eksistens påvirker meg gjennom energiene sine, mentalt og telepatisk. Påvirkningen går begge veier. Den inspirerer oss og gir håp når livet er vanskelig. Den leder oss gjennom livets mange utfordringer og gleder seg når livet smiler.

“Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten drager, slik jeg ikke ønsker å leve i en verden uten magi, for det er en verden uten mysterier, og det er en verden uten tro.”
R.A. Salvatore

 

“For å bli fortryllet må vi være, fremfor alt, i stand til å se en annen person-bare å åpne øynene er ikke nok.”
José Ortega y Gasset

For meg har livet blitt rikere etter at jeg åpnet meg for tegn, budskap  og kommunikasjon mellom mennesker gjennom mer enn de fem tradisjonelle sansene våre. Livet blir mer fargerikt, mer spennende, mer magisk og mer utviklende. Det styrker samhandling, og gjør meg i stand til å forstå og akseptere andre på et dypere plan enn uten denne bevisstheten.

“Vi venter, sultne på at øyeblikk av høy magi skal inspirere oss, men livet er fullt av vanlig fortryllelse som venter på at våre alkymistiske øyne skal legge merke til dem.”
Jacob Nordby

Er det en drømmeverden? Har jeg fått en skrue løs? Jeg forstår at noen vil mene det. Ok. la dem tenke det de vil tenke. Det er de og ikke jeg som går glipp av en uendelig rikdom. Intuisjon og fantasi er gitt oss for at de skal brukes. Det gir nye vinklinger og nye løsninger på livets mange utfordringer. Når jeg bruker fantasi, ulike tegn, intuisjon, telepati og fornuft i en fargerik blanding oppstår alkymi. Hjertet tar over, og viser vei inn i en fortryllet og magisk verden. En verden der alt er mulig fordi jeg skaper den. Jeg skaper den sammen med deg.

Jeg vet at fortryllelse og magi finnes i dagligdagse øyeblikk når jeg bare er observant og innstiller meg på frekvensene de sender på. Det handler om å ha tro i hjertet. Tro  at jeg er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler. Tro flytter fjell og det magiske livet åpenbarer seg for meg, ofte når jeg minst venter det.

Hva er magiens og fortryllelsens alkymi? Det er å se etter tegn og gripe dem som en del av virkeligheten:

Se, til jeg finner gavene i vanskelighetene jeg møter.
Se, til jeg finner det gode i menneskene jeg møter.
Se, til jeg finner mot til å akseptere, og se mulighetene i omstendighetene jeg lever under her og nå.
Se, til jeg finner storheten i meg selv slik at jeg kan møte utfordringene som kommer min vei.

Alt handler om øynene som ser. Jeg løfter blikket og er takknemlig for alt som skjer meg. Ikke bare det som kjennes godt, men også det som ufordrer meg til å utforske mørket inne i meg. Det som er redd, fortapt og på villspor. Det som er sykt og trenger helbredelse, eller som trenger aksept for at det er som det er. Jeg har erfart at våger jeg å utfordre og utforske dette mørket, vil lyset opplyse det og avdekke de mest strålende gaver. Magi, intet annet.

Slik skaper jeg det jeg vil ha i livet mitt. Tenk at jeg så deg i går, i ulike tegn fra naturens side og til slutt også  i levende live. Er ikke det å bli vist veien, så vet ikke jeg.

“Fantasien er alt. Det er forhåndsvisningen av livets kommende attraksjoner.”
Albert Einstein

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 


Ubehagelige følelser

«Stillhet er noe som kommer fra hjertet, ikke fra utsiden.
Stillhet betyr ikke å la være å snakke og ikke foreta meg ting,
Stillhet betyr at jeg ikke blir forstyrret inne i meg.
Om jeg er virkelig stille, så uansett hvilken situasjon jeg befinner meg i, kan jeg nyte stillheten.»
Thich Nhat Hanh

Med øvelse og mot, kan jeg  bevege meg mot de ubehagelige følelsene jeg ikke ønsker å vedkjenne meg. Jeg må våge å kjenne på dem og utforske det de uttrykker, konsistensen, fargene og duftene. Jeg må rett og slett erstatte behovet for lindring med en flammende nysgjerrighet og lengsel etter å kjenne hele spekteret av hva det betyr å være et åpent, levende menneske.

Det er alkymi, en forvandlingsprosess som må finne sted. Med det mener jeg en indre utforskning som ikke bare er et spørsmål om klarhet eller bevissthet, men først og fremst en aktivitet som skjer i hjertet mitt. Det er en viktig utviklingsoppgave å lære å være vitne til erfaringene mine og se dem i perspektiv. Jeg trenger å se erfaringene mine med varme, godhet og medfølelse slik at alt det vonde kan løse seg opp. Bare innsikt er ikke nok. Det er kjærligheten som er den ultimate medisinen.

Det handler ikke om å få de vonde følelsene til å gå bort eller forandre seg til noe annet. Selvsagt kan det skje noen ganger, men for meg er det viktigste å forstå og kjenne sannheten. Forstå hvordan kjærligheten kommer og former øyeblikket. Følelsene mine er ikke det jeg tror de er. De er gjennomskinnelige, fleksible og ikke et fast stoff. De er der ikke for å skade meg, men som forløpere til helhet.

Jeg opplever ofte at følelsene  presser på mot meg. Det kjennes som de ønsker å sluke meg.  De er fylt med alle de personlige forbindelsene mine, kompleksene mine og en svært levende historie med et mangfoldig og fargerikt persongalleri. Klarer jeg å se forbi alt dette som er ved å ødelegge meg, oppdager jeg at midt i  disse vonde destruktive følelsene, er et stort åpent rom. Fra dette rommet strømmer det varme, medfølelse, opplysthet, og visdom. Inne i denne kjernen finner jeg en spesiell type veiledning, fylt med energi og informasjon for reisen min videre. Denne kjernen finner jeg når jeg lytter innover, når jeg lever  her og nå i øyeblikket. Denne kjernen er kjærlighetsrommet mitt.

Akkurat som hvert snøfnugg er enestående, bærer det jeg finner  innerst i min kjerne duften av min sanne natur – ren glede og kjærlighet.

Det er som når jeg nesten har glemt lyset og solen og alle mine iboende muligheter.

Så skjer det magiske: våren er her med frø som spirer …..

 Mine tanker er fulle av kjærlighet! og det fungerer! For en gave!

Det får meg til å tenke på Eckhart Tolle sin bok, «The Power of Now.»

Boken viser hvordan jeg ved å koble tankene mine til her og nå gjør slutt på uroen og smerten jeg opplevde mens jeg levde i fortiden og fremtiden.

Jeg blir mer og mer klar over at det som sliter meg ned er hvordan jeg tenker. Jeg faller så lett tilbake til negative tanker og glemmer å være stille i det som er her og nå. Ikke bare lese det, men leve det ut slik at de gamle tankemønstere kan bli slettet og bli erstattet med noe  som tjener meg bedre. Finne inn til kjærlighetsrommet.

 Det er godt  å lese sitatene fra boken om aksept og overgivelse. De minner meg på at når jeg er i tråd med det som er, kjemper jeg ikke mot det jeg ikke kan forandre. Jeg tror at det å bestemme meg for å akseptere fortiden må komme før jeg kan frigjøre meg fra det som gjør så vondt inne i meg.

Ellers kjemper jeg mot en flyktig skygge og det er virkelig en tapt kamp.

 Overgivelse kommer når jeg ikke lenger spør: «Hvorfor skjer dette med meg?» Aksept av det uakseptable er den største kilden til helbredelse i denne verden. Det er jeg ganske sikker på.

Det betyr å akseptere det jeg ikke kan akseptere. Overgi meg til det jeg ikke vil overgi meg til. Og så se hva som skjer. Egentlig høres det helt umulig ut. Men hva er alternativet? 

Det kan bare skje når jeg entrer det store åpne rommet inne i meg – finner inn til stillheten i å bare være.

«Noen ganger betyr overgivelse å gi opp å prøve å forstå og bli komfortabel med  ikke å vite.»
Eckhart Tolle

Jeg kan bruke år på å finne ut hvorfor alt det vonde skjer, likevel får jeg aldri et tilfredsstillende svar. Har du vært eller er du på leting etter dine svar? Bare gi opp. Selv om du skulle være heldig å finne noen svar, vil de ikke hjelpe deg.

Jeg har vært der og forsøkt det.

«Når du dypt aksepterer dette øyeblikket som det er, uansett hvilken form det tar, er du rolig, du har fred.»
Eckhart Tolle

Til syvende og sist, er indre fred det jeg leter etter og trenger. Det er ingen ytre frembrakt fred som vil gjøre det. Jeg kan befinne meg i de mest naturskjønne omgivelsene, for eksempel en vakker solnedgang, eller en vakker skog og oppleve en slags fred, men tilbake i min «virkelige verden» er fred langt fra i hjertet mitt.

Ulike aktiviteter, uansett hvor hyggelige og nyttige de kan synes, kan aldri erstatte det som aksept og overgivelse oppnår. De gir bare midlertidige og flyktige gleder. Noen aktiviteter er ren virkelighetsflukt. For meg er det i stor grad å fylle munnen med noe som der og da kjennes godt, men som får meg til å angre dagen etter når jeg står på vekta …  Smerter er fortsatt til stede. Til og med sterkere enn før fordi jeg med mitt selvbedrag og  jakt etter øyeblikkelig lindring, har kastet bensin på bålet. Og hva er resultatet annet enn mer selvforakt og håpløshet over at jeg aldri lærer.

«Hvis du kan lære å akseptere og til og med ønske velkommen avslutninger i livet ditt, kan du oppleve at følelsen av tomhet som i utgangspunktet føltes ubehagelig blir til en følelse av indre romslighet som er dypt fredelig.»
Eckhart Tolle

Når jeg er i denne ekspansive tilstanden som Tolle snakker om, kan jeg begynne å arbeidet med å  gjøre slutt på smerten jeg kjenner så sterkt på.

«Lidelse begynner når du mentalt kaller en situasjon dårlig. Det fører til en emosjonell bli mindre prosess. Når du lar situasjonen være, uten å navngi den, er enorm makt tilgjengelig for deg. Bli mindre prosesser skjærer deg av fra den makten, kraften i selve livet. «
Eckhart Tolle

Dette sitatet har hjulpet meg enormt. Jeg setter ikke merkelapper på hendelser lenger, jeg bare tillate dem å være nøytrale. Når jeg tillater det, er jeg ikke lenger en slave av fortiden. Det er da jeg opplever at freden senker seg i det indre rommet mitt.

«Er lidelse virkelig nødvendig? Ja og nei. Hvis du ikke hadde lidd som du hadde, ville det ikke være noen dybde i deg, ingen ydmykhet, ingen medfølelse. «
Eckhart Tolle

Jeg er takknemlig for medfølelsen og dybden  i følelsene mine. De finnes i hjertet mitt som et resultat av erfaringene mine. Likevel trenger jeg ikke å velte meg i smerte over disse opplevelsene. Gjør jeg det, overlater jeg makten til de som såret meg. Og hvorfor skal jeg tillate dem å fortsette å skade meg i år etter det som skjedde?

Hvis jeg gjør det, har jeg gitt mat til egoet mitt. Og hvordan kan det være godt for meg å klamre meg til gammel smerte? Det såret meg en gang. Hvis jeg ikke går videre, godtar jeg å skade meg selv. Og jeg vil aldri finne inn til den magiske kjernen i meg, som så gjerne vil fylle hele meg med sin stråleglans og kraft.

 «Hvis du har for vane å skape lidelse for deg selv, har du sannsynligvis skapt lidelse for andre også.»
Eckhart Tolle

Jeg  har brukt langt tid på å tenke på dette sitatet før jeg forsto hvorfor egoet mitt ble så sint på det. Jeg har trodd at min lidelse ikke påvirker andre, men selvfølgelig gjør den det, og til slutt, er det mitt ansvar å avslutte galskapen. Tenk etter, så er jeg sikker på at også du kjenner til det, også i ditt liv.

«Sann frihet er å leve som om du helt og holdent har valgt det du føler eller erfarer i dette øyeblikket. Denne indre tilpasningen til nå er slutten på lidelse.»
Eckhart Tolle

Det krever øvelse som alt annet. Etter en stund er dette standardmodus, akkurat som smerte og lidelse var standard før. Magisk, ikke sant!

«Det er en forbindelse mellom alt: buddhister har alltid visst det, fysikere bekrefter det. Ingenting som skjer er en isolert hendelse. Jo mer vi setter merkelapp på noe, jo mer isolerer vi den. Helheten av livet blir fragmentert gjennom vår tenkning. «
Eckhart Tolle

Jeg er enig i at det er tankene mine om hva som skjer som gjør meg mest vondt, ikke det som skjer.

For å finne sann fred, overgivelse og ekte glede, må jeg forstå sammenhengen mellom tanker og lidelse. Tankene skiller meg fra det som er kjernen i meg og fyller meg med ekkoet fra følelsene (smerten) livet har påført meg.

Jeg vet at løsningen er å  få hull på skallet og finne veien inn til gleden og magien i kjærlighetskraften som flommer i mitt indre. Veien inn går gjennom stillhet og aksept av her og nå. Slik vil kjærlighetskraften kunne bane seg vei fra mitt hjerte til ditt og flomme fritt….. Magi …magi ….magi.

Det er ingenting som påvirker meg som ikke påvirker andre. Energien min sprer seg som krusninger på vannet. Jeg vil spre kjærlighetskraft og ikke lidelseskraft.

Når jeg endrer meg, endres verden litt også.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Takknemlighet

“I dag er en ny dag. Det er en dag du aldri har sett før og aldri vil se igjen. Grip det underfulle og unike som dagen i dag gir deg! Innse at på hele denne vakre dagen, har du utrolig mange muligheter til å bevege livet ditt i den retningen du vil at det skal gå.”
Steve Maraboli

Takknemlighet handler om å telle våre velsignelser, legge merke til enkle gleder, og sette pris på alt vi har. Det betyr å lære å leve som om alt var et mirakel, og være bevisst på  hvor mye vi har fått. Takknemlighet skifter fokuset bort fra det vi mangler til all overfloden som allerede er tilstede i livene våre.

I det siste har forskere begynt å rette oppmerksomhet mot hva som kjennetegner takknemlige mennesker. De har funnet ut at å være takknemlig har en mengde fordeler.

Her er noen av dem:

Sterkere immunsystem og lavere blodtrykk;
Høyere nivåer av positive emosjoner;
Mer glede, optimisme og lykke;
Handler med mer raushet og medfølelse;
Føler seg mindre ensom og isolert.

“Å si at vi føler takknemlig er ikke å si at alt i livene våre nødvendigvis er godt. Det betyr bare at vi er klar over velsignelsene.”
Robert Emmons

Setter vi pris på livet slik det er, eller ser vi mest det vi mangler?

Hva velger vi å ha fokus på, det negative eller det positive?

Gjør en pakt med deg selv i dag til å ikke bli definert av  fortiden. Noen ganger er det største som kommer ut av alt det harde arbeidet, ikke det du får ut av det, men det du blir av det. Snu opp ned på noe i dag! Vær deg … Vær fri … Del.”
Steve Maraboli

Takknemlighet handler ikke om vårt neste kjøp, hvor vellykkede vi er i andres øyne, hvor populære vi er, eller hvor god helse vi har. Takknemlighet er tilgjengelig i hjertene våre akkurat nå, uansett ytre og/ eller indre omstendigheter. Det handler om daglig øvelse, om å være oss bevisst hvor mye som er godt både i oss og rundt oss. Ingen blir mester ved første forsøk, så det handler om å ikke gi opp. Til slutt blir det en del av hvem vi er.

“Vi tar ofte for gitt nettopp det som mest fortjener vår takknemlighet.”
Cynthia Ozick

Uansett, vil vi aldri finne takknemlighet før vi bevisst bestemmer oss for å velge den.

Mirakelet er ikke å gå på vannet. Mirakelet er å gå på den grønne jord, dvele dypt i øyeblikket og føle seg virkelig levende.”
Thich Nhat Hanh

Det handler om å telle våre velsignelser. En ny dag, en varm seng, en unik personlighet, et spesielt talent … Når vi begynner å sette ord på velsignelsene våre blir listen etter hvert lenger enn lang. Det er så mye godt livet har å by på. Takknemligheten vokser raskt når vi setter av tid hver dag til å huske på alt vi er takknemlige for. Denne praksisen alene har potensiale til å fylle hvert et mitt og dermed også livet med et utall magiske opplevelser.

«Ekte magi krever ikke pompøsitet som i en Hollywood-film. Når den kommer, kan jeg alltid spore måten den skjedde på i den fysiske verden. Et mirakel er alltid en tilfeldighet, der Gud velger å være anonym. Magi er kjærlighet.

Vi slutter rett og slett å fokusere på det vi ikke har. Bruker vi for mye av den mentale energien vår på å fokusere på det vi ikke har, vil vi ikke oppleve takknemlighet. Livet kan da lett bli fylt av misnøye, misunnelse og nederlag. 

Takknemlighet fører til et vidt åpent hjerte. Du kan ikke motta noe stort i livet med et lukket hjerte. Vær takknemlig og høst fordelene!
Assegid Habtewold

Ydmykhet er en viktig ingrediens i takknemlighet. En ydmyk hjerte finner tilfredsstillelse i gaver det allerede har, og krever mindre fra andre og livet. Derfor er det viktig  å minne hverandre på at uansett hva vi gjør, inneholder livene våre ikke større verdi enn andres… Det gjelder også om vi skulle ha mindre enn andre.

“Hvis den eneste bønnen du sier i ditt liv er «takk», er det nok.”
Meister Eckhart

Se på alle de som er mindre heldige enn det vi er.  Nesten halvparten av verden, lever på mindre enn 20 kr per dag. 1,1 milliarder mennesker har utilstrekkelig tilgang til rent vann, og 2,6 milliarder mangler grunnleggende sanitære forhold. Kan vi dele noe av vår rikdom med dem?

“La oss stå opp og være takknemlige, for hvis vi ikke lærTe mye i dag, i det minste lærte vi litt, og hvis vi ikke lærte litt, i det minste ble vi ikke syke, og hvis vi ble syke, i det minste døde vi ikke.»
Buddha

Det er lett å være takknemlig når alt går bra. Det kan være vanskeligere når vi møter død, sykdom, avvisning, eller fiasko. Sannheten er at ingen er unntatt fra livets prøvelser, men noe godt finnes alltid selv i de tøffeste situasjoner. Ved å omfavner takknemlighet, selv under de vanskeligste forhold blir vi hjulpet gjennom dem. 

“Det er en vane av sinnet som mestere har, som er denne: de skanner sitt sosiale miljø for noe de kan sette pris på og si takk for. De bygger denne kulturen av respekt og anerkjennelse svært målrettet. Taperne skanner det sosiale miljøet for andres feil.
Godhet betyr ikke at vi ikke uttrykker vårt sinne, men godhet forteller hvordan vi velger å uttrykke sinnet vårt. Du kan kaste spyd på andre. Eller du kan forklare hvorfor du er såret og sint, og det er den beste måten.”
Gotman

“Hvis vi aldri opplever kulden i en mørk vinter, er det svært usannsynlig at vi noen gang vil sette prisvarmen av en lys sommerdag. Ingenting stimulerer vår appetitt for de enkle gledene i livet mer enn sult forårsaket av tristhet eller desperasjon. For å fullføre vårt fantastiske livs reise vellykket, er det viktig at vi forvandler hver eneste mørk tåre til en perle av visdom, og finner velsignelse i hver forbannelse.
Anthon St. Maarten

For når livet ikke går vår vei, husk på at alle problemer bærer i seg kimen til en lik eller større nytte. I møte med motgang spør: “Hva er bra med dette?”

“Når du er takknemlig, forsvinner frykt og overflod vises.”
Anthony Robbins

“Hva kan vi lære av det?” Og “Hvordan kan vi dra nytte av det?”


“En takknemlig tanke er en solstråle. Hundre slike tanker maler en soloppgang. Tusen skal rivalisere den blendende himmelen ved høylys dag for takknemlighet er lys mot mørket.
Richelle E. Goodrich

Det er ikke lykke som gjør oss takknemlige, men takknemlighet som gjør oss glade. 

“Takknemlighet er en vaksine, en motgift, og er antiseptisk.”
John Henry Jowet

Hvor ofte stopper  vi opp for å se og verdsette skjønnheten som omgir oss? Hvor ofte  lukter vi på rosene og uttrykker takknemlighet for skjønnheten og magien som finnes rundt oss?

“Lykke ganske enkelt formes som en regnbue i de snilleste og mest takknemlige hjerter.”
Richelle E. Goodrich

“Takknemlighet endrer ikke naturen. Den bare vasker rent glasset du ser gjennom, slik at du kan se tydelig fargene.”
Richelle E. Goodrich

“Jeg har lært over en periode å være nesten ubevisst takknemlig – som barn er – for en solrik dag, blått vann, blomster i en vase, et tre som farges i rødt. Jeg har lært å være glad ved daggry og når himmelen er mørk. Bare barn og noen åndelig utviklede mennesker er født til å føle takknemlighet like naturlig som de puster, uten å tenke. De fleste av oss kommer til det gjennom smertefulle steg for steg, for til slutt å oppdage at takknemlighet er en form for aksept.
Faith Baldwin

Når  vi blir opptatt av å lete etter noe å være takknemlige for, oppdager vi at vi begynner å sette pris på enkle gleder og det vi tidligere tok for gitt. Takknemlighet er ikke bare en reaksjon på å fått det vi vil ha, men en hele tiden takknemlighet,  der vi legger merke til det store i det lille,  og hvor vi hele tiden ser etter det gode, selv i ubehagelige situasjoner.

“Veien til lykke starter med et dypt åndedrag og en bevissthet om de mange velsignelsene som er knyttet til dette ene åndedraget.
Richelle E. Goodrich

Hver dag, trenger vi å begynne dagen med å tilføre takknemlighet til erfaringene vi har gjort oss, i stedet for å vente på en positiv erfaring for å føle takknemlig. Slik er vi på vei mot å bli mestere i takknemlighet.


«
Våg å være
Når en ny dag begynner, våg å smile takknemlig.
Når det er mørkt, våg å være den første til å tenne et lys.
Når det er urettferdighet, våg å være den første til å fordømme den.
Når noe virker er vanskelig, våg å gjøre det likevel.
Når livet ser ut til å slå deg ned, våg å kjempe tilbake.
Når det synes ikke å være noe håp, våg å finne ett.
Når du føler deg sliten, våg å holde det gående.
Når tidene er tøffe, våg å være tøffere.
Når kjærligheten sårer deg, våg å elske igjen.
Når noen sårer deg, våg å hjelpe dem til å leges.
Når noen har gått seg vill, våg å hjelpe dem til å finne veien.
Når en venn faller, våg å være den første til å strekke ut en hånd.
Når du krysser stier med en annen, våg å få dem til å smile.
Når du føler deg vell, våg å hjelpe noen andre til å føle seg vell også.
Når dagen er slutt, våg å føle at du har gjort ditt beste.
Våg å være det beste du kan –
Til alle tider, Våg å være!”
Steve Maraboli

«ta deg tid
til å løpe i en eng av blomster

ta deg tid
til å plaske i en dam
blåse noen bobler

elske overgivent

til å lene deg tilbake under et tre
og drømmen

ta deg tid
til å være ung av sinn og fri»
Michael Traveler

Se denne inspirerende TED Talk videoen med Louie Schwartzberg. Han viser hvordan vi kan begynne å uttrykke takknemlighet, sette pris på og leve livet til det fulle ved ganske enkelt å verdsette og nyte det hver dag har å tilby.

Uten tvil en av de vakreste og mest dyptgripende videoene som finnes. Den vil garantert berøre hjertene våre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Positive vibber

“Kjærlighet er stemmen under all stillhet, håpet som ikke har en motsats i frykt; styrke så sterk at ren kraft er svakhet: sannheten mer først enn sol, mer sist enn stjerne …”
E. E. Cummings

For mange vil livet mitt fortone seg både monotont og kjedelig. Ytre sett skjer det ikke stort.  Jeg skriver, leser, går tur, tar bilder og omgås barnebarn. Det er det hele. Så hvordan kan jeg som gjennom et langt liv har levd med utallige inntrykk og utfordringer, både privat og i arbeidslivet, slå med til ro meg et liv så fjernt fra det jeg levde før?

Hvorfor gjør du ikke det eller det? Listen over forslag er uendelig. Når jeg bare rister på hodet og fortsetter som før, får jeg de merkeligste reaksjoner.

Jeg er blitt satt, sier eller tenker mange. De til og med hoverer over hvor mye bedre liv de lever enn det jeg gjør, og så ramser de opp alle stedene de har vært og alle aktivitetene de har vært med på. Hun der, som  frykter forandring, nye utfordringer og nye steder kommer seg ingen vei, sier de med en skuldertrekning. Med andre ord er jeg blitt en kjedelig, ja til og med en fryktfull person som ikke er villig til å gå utenfor komfortsona si. Det både sier og tenker de.

“Livet er fylt med ubesvarte spørsmål, men det er motet til å søke svarene som fortsetter å gi mening til livet. Du kan bruke livet ditt til å  vasse i fortvilelse, lure på hvorfor du var den som ble ført mot veien som er strødd med smerte, eller du kan være takknemlig for at du er sterk nok til å overleve det.”
J. D. Stroube

For meg er ikke dette viktig lenger. Selvsagt kan det tenkes at jeg en dag når jeg føler for det, kan gjøre både det ene og det andre av de som noen hevder jeg ikke tør. Det handler ikke om at jeg ikke har lyst til å se og oppleve noe av dette. Klart jeg har, men ikke nå. Tiden er ikke rett for å utfolde meg på disse områdene. Det handler ikke om frykt, men om mine egne bevisste valg.

Jeg har valgt det enkle, naturen og mitt eget indre liv som arena. Og ikke minst kontakten og nærheten jeg har fått til barnebarna mine. Jeg vet at det betyr mye både for dem og foreldrene, ja oss alle.

For meg handler det om de små øyeblikkene. Øyeblikkene der jeg blir ett med alt. Der jeg kan se storheten i det minste lille inntrykk. For meg er det å leve et ekstraordinært liv, et liv fullt av mening. Det handler om å gjøre det alminnelige til noe magisk. Det handler om å være tilstede helt og full, og nyte det jeg  gjør og opplever. Selvsagt kan det oppleves også i det andre mener jeg burde gjøre.

Det er ingen kritikk av andres valg i det jeg gjør. Jeg lever slik jeg gjør, fordi det er viktig for meg. Så velger andre det som er viktig for dem.

Ok, sier noen, men i fremtiden kan du  vel….  som en slags devaluering av livet mitt her og nå. Jeg tenker ikke slik. Nå lever jeg slik jeg vil leve. Ferdig snakka. Hva som skjer i fremtiden blir i fremtiden, enn så lenge. Det er ikke et tema jeg vil forholde meg til nå.

Akkurat nå lever jeg i et slags intet. Et intet som er fullt av innhold med et uendelig potensiale. Jeg merker det når jeg er stille og lytter innover. Det er  som et nullpunkt som initierer nye begynnelser. Begynnelser som jeg enda ikke vet hva er.

“Livet er ikke alltid perfekt. Som en vei, har det mange svinger, oppturer og nedturer, men det er også dets skjønnhet.”
Amit Ray

Det er som en mørk natt der  månen og stjernene er skjult bak mørke skyer. Det er ikke dermed sagt at stjernene og månen ikke er der. Jeg ser dem bare ikke. De vil vise seg igjen og peke retning for livet mitt, og når dagen gryr, vil solen varme meg med sitt kraftfulle lys og varme.

Eller som årstidenes gang. Jeg ser det ekstra tydelig nå om våren. Hvordan lyset og varmen lokker frem nytt liv. Den spede grønne stengelen som presser seg frem og opp gjennom mørket for å møte lyset, varmen fra sola og den milde brisen som kjærtegner den på sin ferd opp og ut. Og hva skjer, den lille forknytte knoppen den bærer i seg, folder seg ut og fremstår i de vakreste farger, oppmuntret av velkomsten den får.

Eller som den vakre sommerfuglen som møtte meg her om dagen og hadde sitt eget show for meg, der den svevde rundt, lokket frem fra dvalen av solens varme kyss. Magisk, intet mindre.

“Livet er egentlig veldig enkelt. I hvert øyeblikk, har vi muligheten til å velge mellom å si “ja” eller “nei”, å lytte til intuisjonen vår, å lytte til den sanne indre stemmen vår, den eksistensielle stemmen i oss selv. Når vi sier “ja”, har vi kontakt med eksistensen og vi får næring, kjærlighet, glede, støtte og inspirasjon. Når vi sier “nei”, skaper vi en separasjon fra livet og begynner å skape drømmer og forventninger til hvordan det skal være. Vi begynner å leve i minnene fra fortiden og i fantasier om fremtiden – som om en annen tid enn her og nå kan gjøre oss glade og fornøyde.
Swami dhyan Giten

Det er i dette intet jeg beveger meg. Jeg kjenner på at nytt liv er ved å trenge seg fram fra mitt dypeste og mest autentiske indre. Lytter jeg til stillheten, oppdager jeg at under denne stillheten, dette intet finnes en enorm kraft. Det er kjærlighetskraften.

Det har ikke vært lett å finne den. Hvorfor? Fordi jeg har overdøvet den med støy i form av negative tanker. Tanker av frykt, anger, status, forbigående gleder osv. i det uendelige.

Jeg har vært nødt til å finne veien forbi alt dette.
Bruce Lipton  er molekylærbiolog. Han har fått meg til å forstå mekanismene som har hindret meg i å oppleve alt det gode som er tilstede rundt meg og i meg. Alt det jeg ikke har sett.

Tankene mine er ikke lagret inne i hodet mitt, sier han. Når jeg har en negativ tanke, er det ikke bare en negativ tanke som farer rundt i hodet mitt. Det er en sending. I en verden av kvantefysikk, er det en impuls som vil gi tilbake en lignende respons. Hva betyr det? Det kan være ti personer rundt meg. Ni har en positiv sinnstilstand, en har en negativ.

Når jeg sende ut en negativ tanke, hvem plukker den opp? Ikke de ni positive menneskene . De er ikke innstilt på denne frekvensen. Det er den negativ personen som plukker den opp. Hva skjer om jeg aktivere en negativ person med den negative tanken min? Jeg fører han/henne inn i livet mitt.

Da jeg ble klar over dette, innså jeg at jeg hadde et valg. For å tiltrekke meg positive mennesker måtte jeg selv velge positive tanker. Lett å forstå, men ikke så lett  å praktisere.

De fleste av tankene mine kommer fra tankemønstre som slår inn når det bevisste sinnet mitt forlater øyeblikket.

Forskning viser at i 95% av livet tenker jeg slik jeg har vært programmert til. Det er dessverre for det meste umyndiggjørende, selvsaboterende, begrensende programmer som jeg fikk i løpet av de første syv årene av livet mitt.

 “Negative erfaringer senker våre personlige vibrasjoner og vi kjenner oss dårlige. Denne tilstanden tiltrekker seg flere negative erfaringer som fører til negative vibrasjoner. Lavere vibber er dårlig for helsen til sjelen.”
Hina Hashm

Stadig tilbakevendende tanker forteller meg at jeg spiller et tankemønster om og om igjen. I det øyeblikket jeg innser det, kan jeg stoppe tankerekken og ta makten tilbake. Jeg kan velge å tenke noe annet. Gjør jeg ikke noe i det øyeblikket for å ta tilbake makten, vil jeg bare fortsette som før og det blir ikke bedre.

Gjennom Bruce Lipton fikk jeg vite en magisk sannhet. Han viste meg hvilken kraft hjertet besitter, ikke bare som en muskel, men som et sanseorgan. Det fungerer som et avansert informasjons-, kodings- og behandlingssenter som gjør det mulig å lære, huske og ta gode beslutninger …

Hjertet har det største elektromagnetiske feltet i kroppen, om lag 60 ganger større i rekkeviddde enn hjernen.

Med Bruce Liptons ord:

“Det som er annerledes med hjertet er at hjertet ikke foretar beregninger. Hjertet leser energi. Og det er et språk som er tilgjengelig for alle.»

Det første språket for kommunikasjon er energi. Vibrasjon. Det finnes mange typer energi vi som mennesker føler, men i hovedsak er det to typer vibber. Det er gode vibber og dårlige vibber. Dårlige vibber tar bort energien min og gode vibber forbedrer energien. Vibbene forteller meg ikke ordene, de forteller meg ikke detaljene eller en rasjonell tanke. De bare fortelle meg om energien er bra eller dårlig for meg. Livet er basert på energi. Jeg har energi og jeg får liv. Jeg mister energi og jeg mister livet.

«Hjertet ditt har en kraftig liten antenne og dets vibrasjoner kan føles i hele universet.”
Suzy Kassem

Det aller beste er å holde både sinnet og energien i øyeblikket, i stedet for å tenke tanker slik jeg er så vant til å gjøre. Tankene vil umiddelbart trekker meg ut av øyeblikket og tilbake til gamle tankemønstre. Når jeg er i øyeblikket, er jeg i hjertet. Det betyr ikke at alt nødvendigvis fungerer perfekt, men det betyr at jeg ikke terrorisere meg selv, fordi det er fra tankene de virkelige problemene kommer.

Selv om det kanskje ikke alltid synes fornuftig i øyeblikket, er hjerteveien den mest direkte veien, fordi hjertet alltid vil fortelle meg hvor energien er.

“Du kan tenke på det alt du vil, men når du kommer ned til det endelige valget, legg det i ditt hjerte og still spørsmålet. Hva føles best? Det som føles best i hjertet ditt har allerede fortalt deg svaret. Gå for det.”
Bruce Lipton

Når jeg følger hjertets stemme eier jeg min egen kraft. I det øyeblikket jeg begynner å tenke går jeg på autopilot, og da har jeg ikke lenger styringen, fordi de innøvde tankemønstrene tar over.

 “Vibrer høyt og magien rundt deg vil utfolde seg.”
Akilnathan Logeswaran

Jeg kan føle det i hjerte. Når jeg er på et godt sted, og er i harmoni og er lykkelig kan jeg føle hvor fantastisk livet er.

Men i det øyeblikket jeg begynner å tvile, har mistro og frykt begynner jeg å føle at kjærlighet og glede forsvinner fra hjertet mitt. Jeg kan føle det. Det føles annerledes. Lever jeg dagen min i en urolig sinnstilstand betyr det at jeg egentlig bare følger et innlært program. Gjør jeg det ikke, er jeg  fylt av øyeblikket og derfor livsglede?

“Følelsen du føler handler alltid om vibrasjonsavviket mellom der du ønsker å være og hvor du er. Hvis du er ute av balanse, er det bare to måter å justere deg på. Enten øke dine forventninger for å matche ditt ønske – eller reduser ditt ønske for å matche dine forventninger”
Abraham Hicks

Jeg trenger ikke å prøve å bekjempe den gamle historien min om hva som ikke fungerer rundt meg. Jeg trenger bare å gå forbi den gamle historien og skape en ny historie. Når jeg endrer min egen historie, endrer jeg vibrasjonsmiljøet inne i meg.

Det kjennes godt å være i dette intet. Jeg er bare tilstede og tar innover meg kraften kjærligheten utstråler. Den smitter over på meg, gjør meg i stand til å slappe av og frigjøre meg fra noen av de gamle tankemønstrene mine. Jeg oppdager at selv i tunge stunder, der følelser av avmakt, tvil, anger, mismot eller andre uønskede følelser presser på, merker jeg kjærlighetens milde stemme og varme omsorg. Kjærligheten omslutter meg med en inderlig godhet, og gir meg håp og mot til å ha tro på at livet er på min side. Den viser meg at alt er mulig om jeg våger å stole på dens tilstedeværelse, uansett hvordan jeg føler meg. Følelsene er gitt meg for at jeg lettere skal kunne forstå og rette blikket mot det som er viktig, nemlig glede og livsutfoldelse. Det er bare å lytte til og følge de gode energienes positive vibrasjoner.

Jeg nyter det «kjedelige» livet mitt fordi det gir meg positive vibrasjoner. Det forteller meg at jeg skal følge intuisjonen min.

“Intuisjon kommer i flere former:
Plutselig glimt av innsikt, visuelt eller auditivt
en forutsigende drøm
en indre skjelving av gjennkjennelse i det noe skjer eller blir fortalt til meg
– en følelse av å allerede vite noe
en følelse av deja vu
et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller hendelse
kunnskap, perspektiv eller forståelse oppdaget fra verktøy som reagerer på det underbevisste
Sylvia Clare

I naturen opplever jeg hvor mange nyanser det finnes av alt som er. Små detaljer av skjønnhet og særegenheter. Magien utfolder seg rundt meg, mens jeg retter kameralinsen min mot disse øyeblikkene fulle av magi.

Jeg trenger ikke gå langt for å finne fred og harmoni, fordi det finnes alt sammen i mitt eget mottakelig hjerte. Alt jeg trenger  å gjøre er å legge bort de gamle negative tankerekkene mine og erstatte dem med nye som er positive.  Det er bare å oppleve hva som skjer og ta i mot i takknemlighet.

“Å føle skyld dimmer vårt lys. I stedet for å dimme vårt lys for å få andre til å føle seg mer komfortable, kan vi bare fortsette å skinne og fremme fremveksten av vibrasjoner fra de rundt oss.

Å være lykkelig og kjenne seg vell, betyr ikke at du ikke har medfølelse med elendigheten til de rundt deg. Det betyr ganske enkelt at du ikke dimmer lyset ditt for at de skal føle seg komfortable – i stedet, hjelper du med å lyse opp veien.

I begynnelsen kan du lett bli litt for lys for andre, og det kan skade øynene deres, men det er langt bedre å skinne i stedet for å skjule lyset ditt. Når du skjuler lyset for lenge, slukner det og du sklir rett tilbake i mørket … ikke i stand til å finne veien før noen «som skinner» kommer  for å lyse opp din vei og hjelpe deg til å finne lyset du fortsatt har inne i deg, din sjels storhet .”
Alaric Hutchinson

Håper du finner ditt lys der du er.

Jeg er fortsatt i dette intet. Dette intet som er så fylt av potensiale. Jeg er der i stillhet, mens jeg lytter innover og fanger opp vibrasjoene fra hjertet mitt. Noe er annerledes. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg bare vet at snart er jeg klar for å komme ut av dette «intet» og møte livet  på en ny måte. Uansett lever jeg  i undring over livets mange mysterier og hvordan jeg blir vist veien videre, steg for steg. Alt handler om min villighet til å lever her og nå, mens jeg stoler på livet. Jeg lever i kjærlighetskraften som omslutter meg og holder meg oppe, uansett omstendigheter.

“Kreativitet er den mest suverene form for kjærlighet. Når den renner fra et hjerte oversvømmet av sannhet og lys, kan den endre alle som møter dens forførende vibrasjoner.”
Suzy Kassem

Selvsagt er jeg ikke ufeilbarlig. Jeg faller, mislykkes, reiser meg opp igjen og går snublende videre. Uansett hindringer,  fester jeg alltid blikket innover  mot kjærlighetskraften. Da vil jeg alltid bli løftet opp og ført videre dit jeg er ment å gå.

“Akkurat som tanker, sender ut vibrasjoner som en kreativ og attraktiv kraft, stimulerer takknemlighet området av den eteriske energien som omgir deg på et subtilt nivå for å bringe inn i livet ditt mer av det som gir deg glede.”
Genevieve Gerard

Jeg er underveis på en vidunderlig magisk vei.

Av en eller annen grunn kjennes veien ut som en elv, en elv som er ved  å renne ut i havet, ved dens veis ende. Den er bred og mektig der den slynger seg i landskapet.  På sin vei mot havet har den forsert mange farer, den har banet seg vei gjennom bratte stup, trange daler og frodige landskap.  Den har vokst seg stor ved å ta i mot de små sideelvene, som villig har slått seg sammen med den.

Jeg er på denne elven og lar meg lede med strømmen.  I begynnelsen kjempet jeg mot og skadet meg ofte hardt i mine forsøk på å overvinne elvens uendelige krefter. Helt til jeg forsto at den var en venn som ville meg bare vel. Akkurat som kjærlighetskraften. Noen steder har elven dannet små holmer, der jeg kan hvile meg og kanskje fange opp ny lærdom. Andre ganger har jeg latt meg lede inn i bakevjer som jeg har måttet streve hardt for å komme meg ut av.

“Når du i deg selv, finner veien, vil den rette veien åpne seg”.
Dejan Stojanovic

Tror bestemt at vi møtes et sted på denne elven. Vi er begge underveis, selv om reisene våre ikke har vært like. Vi kommer fra ulike sideelver, men er snart der vi er ment å være, sammen på det store uendelige havet.

Det merkelige er, at alt sammen skjer med utgangspunkt i her og nå. Det magiske, potente vibrerende øyeblikket. Det rommer alt som er, har vært og som skal bli. Magi, ikke sant! Og magi er et annet ord for kjærlighet!

“Hvert sekund vibrerer  i øyeblikket, vårt nå. I en brøkdel av et sekund av bevissthet, kan vi skape et liv fullt av lys, glede og kjærlighet.”
Jacqueline Ripstei

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mølen

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden.

For meg symboliserer Mølen stillhet, ro og refleksjon og nærhet til skaperverket.

Tunge opplevelser som lett kan tynge meg ned forsvinner sammen med vinden og bølgene.

Jeg opplever stor ro og fred uansett ytre forhold.

For meg vil Mølen alltid være det stedet der jeg henter meg inn igjen for å kunne møte livet med nye friske krefter.

Denne mektige istidsgrunn, fylt av uendelige masser av grov, rundslitt sten, danner en strand ut mot havet, og det ender i en tange, det er likesom et lite kontinent som slutter. Bredt og mektig vokser det ut av knausene til en mektig strand hvor åpne havet står på. Og høieste randen krones av de store gamle røiser som majestetisk og fast tegner sig i profil mot luften.»

A.W. Brøgger, 1938.

Mølen rommer et gravfelt med minst 230 gravrøyser og steinlegninger og er en del av UNESCOS geoparker. Det finnes minst 100 ulike bergartstyper blant rullesteinene. Steinene kommer fra store deler av Sørøst-Norge, fraktet til Mølen via smelteelver etter siste istid.

Stedet er magisk og har alltid fasinert meg.

Hver vår må jeg dra dit. Det gir meg en befriende følelse. Vinteren viker for sol og varme, og slipper våren frem tidligere der ute. Synet av de mektige rullesteinene og havet som slår inn over land mens vinden gjør alt den kan for å blåse meg overende, er livsbejaende. Det kjennes som om alt som er tungt og vanskelig forsvinner med vinden langt, langt ut over havet.

Det kjennes som å være på hellig grunn. I mange år har gravene etter forhistoriens mektige menn og kvinner ligget begravet i de store stein røysene på området. Hvilke problemer hadde de? Hva gjorde dem lykkelig mon tro? jeg ser for meg at de som oss, strevde med det å være menneske. Uansett, de måtte forholde seg til verden omkring seg og gjøre sitt beste. Som meg fant de sikkert fred i de mektige naturkreftene havet representerer. Hvorfor skulle de ellers plassere sine døde der. I alle fall er det godt å tenke slik.

Havet har alltid vært min form for terapi når livet prøver å kvele meg. Hva betyr vel et «lite» problem jeg måtte ha mot naturkreftene havet synliggjør. Det viser til fulle hvor mektig Guds skaperverk er. Da skulle vel Gud kunne bistå meg med mine små problemer også! Så enkelt tenker jeg om den saken, og det har funket til dags dato.

Da ungene var små, var tur til Mølen obligatorisk. Vi koste oss i vannkanten. Ungene samlet drivved og tente bål for grilling av pølser. Det var lov den gang. Ofte var beboerne fra institusjonen der jeg jobbet med oss. Eller det kunne være en god venninne og hennes barn som var med. Det var et sted for glede og hyggelig samvær.

I dag mange år senere har jeg barnebarn. Jeg håper det blir et like magisk sted for dem som for meg når de kjenner vinden og duften fra salt sjø og hav.

En sjelden gang kan det være helt vindstille der ute. Det er også magisk.

Det minner meg om historien der nordavinden og sønnavinden konkurrerte om hvem som fikk mannen til å ta av seg frakken sin.

Nordavinden blåste som bare det, men mannen kneppet igjen frakken og vinden klarte ikke, selv hvor mye den blåste å få frakken av mannen. Sønnavinden blåste varme milde vinder og mannen ble varm, og tok med glede av seg frakken.

Jeg tenker ofte på hvor viktig det er å ta vare på hverandre med mildhet og varme. da blomstrer vi og viser hvem vi er for de som er rundt oss. Når vi blir møtt med kritikk og harde ord knepper vi igjen og trekker oss bort fra den som sårer oss.

Mølen vil alltid være et sted for ettertanke og undring for meg.

Ta en tur du og. Kanskje møtes vi der en vårdag.

Min sjel er som havet

Min sjel er som havet

når speilblank det ligger ved solnedgang,

lysende, skinnende speilende av

en himmel av gull høyt over.

Men mest av alt er min sjel som havet

når stormværs bygene farer over

og pisker til opprør med jettekrefter

og vekker strømdrag som ellers sover,

når dypt i ødet det skjer forlis.

Min sjel er som havet.

Det bruser der inne så vilt

når lykke og fred er av sorg begravet.

Det nynner der inne så mildt,

når trøst er funnet og alt er stilt,

som havet en solskinnsdag

når snehvite måker i kretsende jag

vugger om mast og rar,

når sakte for solgangsvinden det bar

til havs med de hvite seil.

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Positive vibrasjoner

 

«Den stygge andungen er en misforstått universell myte. Det handler ikke om å forvandles til en blond Barbie dukke eller bli det du drømmer om å være; det handler om å avsløre hvem du er, bli den du er.»
Baz Luhrmann

Den stygge andungen av Hans C. Anderson er en fortelling som griper meg sterkt. Den handler om andungen som ikke følte seg hjemme blant ender. Han var den stygge andungen. Han var ikke som de andre.  Men tenk hvor fantastisk å plutselig oppdage sin egen skjønnhet, sin egen identitet. At han var en vakker svane og ikke en annerledes stygg liten andunge.

 

 Det er så lett å kjenne meg annerledes, at jeg ikke passer inn. Så trekker jeg meg tilbake i ensomhet, eller jeg handler mot min egen integritet fordi jeg så gjerne vil passe inn.  Andre ganger gjemmer jeg meg bort slik at andre ikke skal se hvor mislykket jeg er. Livet blir en evig løgn fordi jeg ikke helt vet hvem jeg er og ikke klarer å finne frem til min egen sannhet, min egen storhet. Løgnen overtar livet  og det blir både utrygt og mislykket fordi jeg aldri kan leve opp til en» and’s» storhet, når jeg er en «svane».

For meg har denne historien stor betydning. I mange år har jeg levd akkurat som den stygge andungen. Jeg har trodd at jeg var på rett vei. Jeg har trodd at … i det uendelige. Livet mitt var fullt av begrensninger og selvpålagte regler. Jeg forsto ikke at jeg ikke trengte å streve for å leve opp til egne og andres forventninger. Hvorfor? Fordi jeg er god nok som jeg er.

«Universet verken straffer deg eller velsigner deg. Universet reagerer på vibrasjonen i holdningen du sender ut. »
Abraham Hicks

 

Både interesser og måten jeg lever på har endret seg mye fra hvordan jeg levde før. Jeg har funnet en indre trygghet som gjør at jeg ikke er avhengig av andres bekreftelse lenger. Jeg vet hva som er rett for meg og lever deretter. For meg er rolige dager en velsignelse. Dager som er fulle av magi fordi jeg lever i pakt med mitt eget indre. Stadig oppdager jeg små velsignelser. Velsignelser som jeg før ikke var så oppmerksom på. Det kan være et tre’s spesielle silhuet, et vakkert mønster i sanden, en god prat med en fremmed eller øyekontakten med en baby på mors fang. Små trivialiteter som for meg viser hvor magisk livet er.

Stadig blir jeg møtt med andres vurderinger. Du er kjedelig, du er …  fordi jeg ikke vil være med på det jeg var med på før ….

«Skip synker ikke på grunn av vannet rundt dem. Skip synker på grunn av vannet som kommer inn i dem. Ikke la det som skjer rundt deg få tynge deg ned.»

 

Det er så mange som  plasserer meg inn i sitt eget mønster. Men jeg gjør det som gir meg glede, uten å hige etter for meg tomme verdier. Årene da jeg levde på et minimun fordi jeg måtte, har lært meg hva som er viktige verdier. Det handler ikke om det som kan kjøpes for penger. Det handler om det som får hjertet mitt til å synge.

«Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?»
Hans Olav Mørk

Jeg har akseptert at helsa mi ikke tillater det samme som før. Jeg må ta hensyn til form og egne krefter. For meg er det enkelt og plager meg ikke lenger. Alt handler om å tilpasse meg livet slik det er og være tilfreds med det.

Jeg lever ikke et satt og kjedelig liv, selv om jeg ikke farter rundt i verden for å oppleve….  slik så mange andre gjør. Selvsagt kunne det ha vært spennende under de rette forholdene, men inntil videre … nyter jeg livet i all enkelhet.

 

Har jeg sluttet å bryte grenser? Har jeg stagnert som menneske, undrer du kanskje? Så absolutt ikke. Mine utfordringer er annerledes enn de var før. Nå handler de ikke så mye om det som synes utenpå, men om det indre livet mitt. Det handler om å leve i kjærlighet til meg selv og andre. Det som gir fred, og glede og gjør hver dag til en fortryllet opplevelse. Med andre ord, magi i praksis.

«Jeg prøver å vise at det å bygge helse omfatter mer enn kosthold og trening. Dessuten handler det om å velge gleden, finne rytmen og bearbeide bitterhet.»
Audum Myskja

 Jeg  elsker livet mitt. Å elske er å skape energi som jeg henter direkte fra den indre magiske kilden min. Ikke minst, er kjærligheten til den jeg er avgjørende. Bare når jeg gir meg selv kjærligheten kan jeg elske resten av verden. All kjærlighetsenergi  kommer innenfra, og jeg trenger bare å sørge for at kilden er overfylt.

Å elske er rett og slett å skape kjærlighetsenergi. Derfor trenger jeg å fokusere på det positive. Enten skaper jeg positiv eller negativ energi.  Jo mer jeg  fokuserer på positive kjærlige tanker, ord og handlinger, jo bedre blir livet mitt.

 

Naturen er et fristed for meg, overfylt med den dyrebare kjærlighetsenergien. Jeg stopper opp og lytter til hva den vil si meg, gjennom dens mange magiske uttrykk. Alltid gir den svaret jeg trenger. Tunge tanker forsvinner og jeg finner tilbake til et positivt tankesett. 

«Jeg kjeder meg» er nytteløst å si. Jeg mener, du lever i en fantastisk, stor, enorm verden som du har sett null prosent av. Selv innsiden av ditt eget sinn er uendelig, det fortsetter for alltid, innvendig, forstår du? Det faktum at du er i live er fantastisk, så du får ikke  si  «jeg kjeder meg.»
Louis C.K.

Jo mer i harmoni jeg er med følelsene mine, jo mer blir jeg i stand til å leve ut kjærlighetsenergiene. De er høye vibrasjoner som kan tilskrives en ting alene, og det er at det føles godt. Følelser som føles bra, mennesker som føles bra å være rundt, valg som føles bedre i kroppen, er alle indikasjoner på at de er kjærlighetsvibrasjoner og derfor i min beste interesse.

Dessverre kan det være vanskelig å dekode om den gode følelsen kommer fra mitt høyere selv eller mitt eget ego. Jeg må rett og slett lære hva som er riktig for meg.

 

Jo dypere jeg går inn i meg selv, og jo mer jeg utvikler meg og modnes, jo raskere er jeg i stand til å se at det som føles godt i øyeblikket ikke alltid er til det beste. Heldigvis når kjærlighetsvibrasjonene mine stiger, så vil evnen til å ta kloke og mer kjærlige beslutninger også øke. 

Jeg vet jeg er på riktig vei fordi:

«Alt forandrer seg når du begynner å sende ut din egen frekvens i stedet for å absorbere frekvensene rundt deg, når du begynner å prege omgivelsene dine, heller enn å motta et avtrykk fra andre.»
Barbara Marciniak

Jeg begynner  å legge merke til at vibrasjonene jeg sender ut påvirker andre til det bedre oftere enn før. Det kjennes magisk.

 

«Hvor tanker går, går energi. Det er ingenting annet her i tillegg til energi. Tanker skaper form. Moderer dine tanker fordi de påvirker hele energifeltet ditt. Når vi er på et høyt nivå av vibrasjoner, tiltrekker vi naturlig  erfaringer med et tilsvarende høyt vibrasjonsnivå og vice versa. Erfaringer er en direkte refleksjon av dine tanker.»
Ukjent

Det som en gang kan ha vært kritikk, fordømming eller sinne mot andre, eller til og med mot meg selv, endrer seg til medfølelse, empati og takknemlighet når jeg begynner å vokse i kjærlighetsenergi.

«Jeg tror folk som vibrerer på samme frekvens vibrerer mot hverandre. Vitenskapen kaller det sympatiske vibrasjoner.»
Erykah Badhu

Det som ikke tjener mitt høyeste gode, og derfor ikke er nødvendig for reisen min videre, inkludert mennesker og steder blir borte. Forhold og relasjoner som ikke lenger tjener min indre veskt blir borte. Det som ikke lenger gjør meg glad tar slutt og jeg blir ledet gjennom ukontrollerbare ytre omstendigheter. Når dette skjer  stoler jeg på at alle avslutninger åpner dører til nye begynnelser. Nye begynnelser som på magisk vis dukker opp. De er alle tilknyttet de nye kjærlighetsenergiene som stråler fra mitt til ditt hjerte.

 

Det finnes tusenvis av måter å elske på.
Jeg åpner øynene mine i nattens magiske mørke.
Jeg lytter til vinden som kjærtegner alt den møter.
Jeg elsker å være der sammen med drømmene mine …..
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for en varm dusj,
varm kaffe og en skive brød.

Det finnes tusenvis av måter å elske på.
Når jeg vil lytte til sangen av ditt hjerte
holder jeg deg i øm oppmerksomhet.
Tilgir meg selv for alle øyeblikkene jeg har oversett
i mitt hastverk etter å nå frem til et sted jeg ikke vet hva er.
Innser  at det er ingen steder å gå, at kjærlighet allerede er her.

På gode morgener,
morgener når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
Hvordan vil jeg elske med livet i dag?


Lik energi vil tiltrekke seg lik energi. Det er grunnen til at når jeg føler meg vel, begynner jeg å tiltrekke meg andre vesener som er forankret i den samme vbrasjonen. Jeg merker veldig godt at jeg tiltrekker meg dyr, barn og de som er  åpne for livets magi. For meg er det en vidunderlig oppdagelse. Jeg har funnet frem til min egen storhet. Jeg er en vakker svane.

Ikke gi opp. Du er underveis. Snart innser du at du også er en vakker svane. Eller kanskje du allerede vet det?

«Et tilbakeslag betyr at den veien du tok ikke fungerte. Det betyr ikke at alle veier er stengt mot dine drømmer, og heller ikke ugyldiggjør innsatsen din. En vakker eksistens blomstrer fra utholdenhen og kjærlig oppmerksomhet.»
Dodinsky

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En rød tråd

 

«Jeg legger meg på morgengryets alter:
Pustens stille lojalitet,
tankenes telt der jeg har ly,
ønskenes bølger hvor jeg har havn
og all skjønnhet dratt mot øyet.

Kan mitt sinn bli levende i dag
til den usynlige geografien
som inviterer meg til nye grenser.
Til å bryte det døde skallet av gårsdager,
til å risikere å bli forstyrret og endret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve det livet jeg vil elske,
til å ikke utsette drømmen min lenger.
Men endelig gjøre det jeg kom hit for
og ikke kaste bort hjertet mitt på frykt mer.»

John O’Donohue

I dag er det «valentinsdag» eller «alle hjerters dag», om du foretrekker den betegnelsen. Hvert år har jeg på denne tiden skrevet om magiene som skjer mellom mennesker som er bundet sammen med hjertets usynlige bånd. Jeg har skrevet om sjelevenner og tvillingsjeler, men mest av alt om kjærlighet.

Det er spennende og magisk å drømme meg bort i kjærlighetens mange uttrykk og vidunderlige omfavnelser.

 

Ved en tilfeldighet kom jeg over en vakker legende om kjærlighetens bånd mellom mennesker.

«En usynlig rød tråd kobler de som er forutbestemt til å møtes, bli elskere, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Denne magiske tråden kan strekkes eller flokes til, men aldri brytes. »

Sjebnens røde tråd stammer fra kinesisk tro og legende. Den er også brukt i en japansk legende om en magisk forbindelse mellom to mennesker som er av gudene, bundet sammen med en usynlig rød tråd, og er forutbestemt til å utvikle et godt vennskap, bli forelsket, og hjelpe hverandre på en eller annen måte. Myten er lik det vestlige konseptet med en sjelevenn eller en tvillingsjel.

Denne troen er en påminnelse om at relasjoner mellom mennesker endres kontinuerlig, faller fra hverandre, utvikler seg og forbedres, og det er greit. Vi er koblet sammen, uansett.

IMG_3754 IMG_5939 IMG_6415

Vi er knyttet sammen med en rød tråd mellom lillefingrene eller anklene våre. Tråden på min finger strekker seg hele veien til din lillefinger, til deg som jeg er ment å være sammen med, uansett hvor du er, uavhengig av tid og rom. Legenden sier at tråden kan bli veldig flokete men den vil aldri brytes.

Guddommen som har ansvaret for «den røde tråden» antas å være Yue Xia Lǎo, guden som  er ansvarlig for kjærlighetsrelasjoner.

Han har bundet meg til «deg» og min skjebne er satt, uansett hva vi måtte mene om det. Ingenting kan ødelegge den usynlige tråden mellom oss som er ment å være sammen. Det fokuseres mer på  å være «bundet» sammen, heller enn å finne vår andre halvdel.

Hvorfor er tråden rød? Fargen rød er sterkt knyttet til tiltrekning og begjær. Det er også fargen på skjebnetråden som binder sammen to sjelefrender.

«Alle våre historier, like mye som de handler om noe, handler de om tap. Og, kanskje, handler de om hva som kunne ha vært. Jeg ønsket meg  lykkelige, kjærlige foreldre som danset vals i stuen. Jeg ønsket å ha mine egne barn, desperat.  Vi ønsker alle forhold som er sunne og forløste, og noen ganger  skjer det bare ikke. Men det fine med livet er at inni disse skuffelser er skjult de  mest mirakuløse velsignelser. Det vi taper og det som kunne ha vært blekner mot det vi har. »
Laura Schroff

 

Legenden bygger på en historie:

Det sies at da en gutt gikk hjem en kveld, så han en gammel mann som satt og leste i en bok. Gutten spurte mannen hva han leste. Den gamle mannen sa at det var en bok om ekteskap.  «Jeg trenger bare bruke en av de røde trådene i denne posen for å knytte to mennesker sammen, og de vil bli dømt til å være gift.»  Han viste frem en pose med en lang rød tråd. Så fortalte han gutten at han var skjebnebestemt til å gifte seg med en jente. 

Gutten trodde han ikke, så den gamle mannen tok gutten med til  landsbyen og pekte ut jenta som var bestemt til å bli hans kone.

Gutten likte ikke ideen fordi han ville ikke gifte seg. Han kastet en stein på jenta og løp av gårde så fort han kunne. År senere ble det arrangert et ekteskap mellom gutten og en av de vakreste jentene i landsbyen etter initiativ fra begges foreldre.

På bryllupsnatten løftet han nervøst sløret som dekker hans nye kones ansikt. Han var glad for å se at hun var en av de vakreste kvinnene i landsbyen. Men han la også merke til at hun var uvanlig  sminket på øyenbrynene og spurte henne nysgjerrig om det.

Oppskjørtet,  fjernet hun sminken og avslørte et arr. Hun forklarte at  da hun var veldig ung, kastet en gutt en stein på henne. Den traff  henne i ansiktet rett over øyet …

Kvinnen var faktisk den samme jenta som var koblet til gutten med den røde tråden, vist ham av Yue Xia Lao tilbake i barndommen. De var koblet sammen med den røde  skjebnetråden.

DSCN5761

Hva skjer når tråden blir strukker til det ytterste og floker seg til? Det viktigste og kjernen i denne legenden er å overgi seg til høyere makter. Sjebnen vil gå sin gang, og med tiden vil alt falle på plass. Det er viktig å ikke slåss mot og prøve å bryte den røde tråden.

Selv om jeg finner deg i den andre enden av den skjebnebestemte røde tråden, betyr det ikke at livet vil være lett. Legenden er ment å inngi lojalitet, hengivenhet og medfølelse. Tråden er også der for å sørge for at vi forblir trofaste mot hverandre.

Uansett hvor nær eller langt du er fra meg forblir tråden der. Det vil være ganger når du mentalt eller fysisk, føler deg fjernt fra meg, men det påvirker ikke tråden som binder oss sammen.

«Straks jeg hørte min første kjærlighetshistorie begynte jeg å se etter deg, uten å vite hvor blind jeg var. Elskere møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden. «
Rumi

 

I japansk kultur er det sagt at den røde tråden er  knyttet rundt lillefingeren. Derav uttrykket «lillefinger løfte.» Opprinnelig indikerte det at om jeg bryter løftet mitt må jeg skjære av meg lillefingeren!

Hvis jeg hekter lillefingrene mine i hverandre er det i arabiske land et tegn på «vennskap». I det fingrene rykkes fra hverandre uttrykker jeg «fiendskap». Holder jeg oppe tommel, pekefinger, og lillefinger ser jeg bokstaven ILY: «I love you», og det er magisk.

«De røde trådene snor seg ikke rundt anklene våre mens vi går, berører oss ikke i det vi farer forbi. Kineserne tror at de utgår fra oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi kom inn i verden. I det vi blir eldre, med hvert år som går, blir trådene strammere, og fører oss nærmere mennesker hvis liv er forutbestemt å føye seg sammen med oss på en eller annen måte.»
Caroline Highland

Det vidunderlige er at jeg har funnet deg som er knyttet sammen med meg gjennom denne magiske energifylte røde tråden.

Mange ganger har jeg trodd at jeg hadde funnet deg, men så var det bare falsk alarm. Jeg ville så gjerne at det jeg opplevde skulle være en forbindelse til deg, men nei …. Til slutt ga jeg opp å søke og overga alt til skjebnen. Det var da du kom inn i livet mitt første gangen. Jeg visste uten et snev av tvil at det var du som var i den andre enden av den røde tråden min.

Dessverre var det ofte mye slakk og krøll på tråden mellom oss og vi ble borte for hverandre. Det var rett og slett støy på linjen.  Vi var ikke klare for det vi begge innerst inne ønsket. Begge hadde vi mye vi måtte rydde opp i, av både indre og ytre forhold.

Det handler om hvor bevisste vi er og hvordan vi bearbeider de ulike erfaringene livet kaster på oss. Og ikke minst hvordan vi bearbeider valgene våre, noen kloke andre mindre gode. Men mest av alt, hvordan vi tar ansvar for livet slik det utfoldet seg og griper mulighetene som gis oss. For mulighetene er der, bare vi ser etter med et åpent hjerte. Det handler uansett om å finne inn til kjernen av vårt vesen, den vi er. Våge å elske den vi er, ikke den vi helst så at vi var.

 

Bare sporadisk fikk vi øye på hverandre. Kommunikasjonen mellom oss kunne være kort, men alltid meningsfull med et skjult budskap. Et budskap som verken du eller jeg helt forsto, i alle fall ikke med fornuften.

På det intuitive planet derimot, møtes vi daglig og holder hverandre oppe gjennom de varme energiene som flommer i strie strømmer mellom oss. Det er både frigjørende, utviklende og oppløftende. Men mest av alt magisk.

Ler du? Gjør gjerne det, men husk at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forstå med fornuften. Med hjertet derimot ….. Det indre livet vi alle er utstyrt med, er en uendelig kilde til glede og nærhet.

Bruk intuisjonen din og styrk den ved å lytte til den, alltid.  Når du gjør det blir ingenting umulig, ikke så lenge du handler ut fra det du vet er sant i kjærlighet. Sant for deg. Våg å være sann mot den du er, uansett hva andre måtte tenke om deg. Det er verdt det, ja mer en verdt det….

Caroline Highland tolker den røde tråden som frigjørende.

«Hvor mye lettere føles det ikke å slenge oss ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livene våre, vel vitende om de røde trådene er der, vikler seg ut i fremtiden som de alltid har gjort, holder på sjeler som  venter på å fange oss, lære oss, berøre oss, forandre oss.»

 Livet er ikke forutsigbart. Ofte skjer det noe som jeg aldri forventet. Noen ganger gir det tilbakeslag og jeg blir dratt tilbake i gamle «synder». Andre ganger løftes jeg opp og griper det som skjer meg med åpne armer. Takknemlighet fyller meg og jeg gleder meg over hvor magisk livet er.

Faktisk er det som gjør mest vondt, ofte det beste som hender. Det får meg til å fokusere og bruke alt jeg har fått av kløkt, utholdenhet og innsikt til å finne veien videre. Er jeg ydmyk med et åpent og kjærlig hjerte,  kan jeg aldri gå meg vill.

Ditt liv har heller ikke vært lett. Heldigvis kjenner jeg at du er på riktig vei og at tåken som har hindret deg fra å finne frem er ved å lette. Den røde tråden mellom oss er en trygghet som holder oss oppe, og gir nytt håp og mot til å fortsette, uansett hva som skjer.
Kjærligheten, slik den blir beskrevet av de som har sett alderdommen.
Den kommer som en sommerfugl dekket med gull.
Flagrer og flyr på solfylte himler.
Omfavner og vever sin magi rundt hjerter som en gang var kalde.»
Algernon Swinburne

Tråden mellom oss er blitt strammere og alt tyder på at vi er nærmere hverandre nå, enn vi noen gang har vært. Magisk, snart er vi   …. ved siden av hverandre.

En dag finner vi det vi letter etter.
Eller kanskje vi ikke finner det.
Kanskje vi finner noe som er langt bedre en det.

Uansett vil den røde tråden forene oss, alltid.

 

Å møtes ansikt til ansikt i klokskap og kjærlighet ved enden av den røde tråden, er ikke en gudelignende tilstand som bare de spesielle eller privilegert opplever. Det er en mulighet som finnes i både deg og meg. Det første steget er å tro på at det er mulig og leve deretter. Tro at det er sannheten, full av magi og glede.

Jeg spør meg selv om jeg er tilfreds med live? Om jeg har noe som enda er ugjort? Hva svarer jeg? Uten skygge av tvil handler det om den røde tråden. Om å møte deg, mens den røde tråden omslutter oss med glede og nærhet.

Jeg for min del er villig til å vente uten å forhaste meg til de to endene av den røde tråden finner hverandre. Slike prosesser må finne sin egen vei og vil aldri fullføres før tiden er moden. Det nytter ikke å prøve å fremskynde noe. Det har jeg erfart mer enn en gang.

Underveis finner jeg fred i hjertets klokskap.  Jo mer jeg åpner meg, og undrer meg over kjærlighetens uendelige veier, og lytter til dens vakre stemme,  jo flere tegn gir den meg og leder meg, alltid tryggt videre på veien.

Jeg mister aldri håpet om at en dag …..

Har du det også slik? Det velger jeg å tro at du har.

For meg er den beste gaven på «alle hjerters dag»,  at jeg fant den røde tråden. En tråd som binder oss sammen og skaper magi bare ved sin tilstedeværelse.

«Likevel trodde jeg da, og jeg tror det nå at det er noe i universet som bringer mennesker som trenger hverandre sammen. Det er noe som hjelper to helt ulike mennesker til å smi et bånd som knytter dem sammen. Kanskje det er nettopp det som hjemsøker oss mest, som får oss til å strekke oss ut til andre, som vi tror kan gi oss litt trøst.»
Laura Schroff

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Fred og sorg

 

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at den skal deles på nytt i dag:

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket. »
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

 

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

 

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

 

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Storkens flukt …..

 

«Hvorfor ikke sammenligne problemer med vaskemaskiner. De vrir seg, de snurrer rundt og de rister oss kraftig. Men til slutt kommer vi ut renere, klarere og bedre enn før.»

I natt så jeg for meg noen merkelige bilder. Jeg så et sterkt lys på himmelen langt ute i synsranden mot høyre, mot sør. Et lys som jeg tolket til å være sterkt sollys. Da jeg studerte synet nærmere oppdaget jeg en stor fugl, en stork som bar et gyllent bur i nebbet. Det var noe i buret, men jeg kom ikke nær nok til å se hva eller hvem det var. Likevel har jeg en følelse av at det kan ha vært meg som var inne i buret, eller kanskje det var deg eller begge to.

Siden så jeg solen stige opp over et fjellandskap. Forgrunnen av bildet var utflytende.  Det sterke og blendende sollyset tok all oppmerksomheten min. Bildet var så vakkert og jeg fikk en følelse av glede og undring.

Hver gang jeg får slike syner er det noe jeg skal forstå. Noe som er viktig for min egen og kanskje også din utvikling som menneske. Denne gangen kjente jeg at bildene var vanskelige å tolke. Derfor  la jeg dem bort og  konsentrerte meg om noe annet.

Likevel, bildene kom stadig tilbake i bevisstheten min. De ville ikke slippe taket og jeg begynte igjen å gruble over hva de kunne bety.

 

Som alltid når jeg er i villrede lukket jeg øynene og lot intuisjonen ta over.

«For å komme til ditt sanne selv, må du kanskje undersøke drømmer  du har glemt, frykt som holder deg tilbake, eller tro som ikke er din egen.»

Det demret for meg at storken har stor betydning. Den symboliserer nytt liv, lykke og gode relasjoner.

Et interessant trekk ved storken er at den ikke har noe «rop», ingen sang, ingen hjelp av vokal kommunikasjon. Den slår med vingene og  utrykker seg gjennom gester og dans i stedet.

Intuisjon  kommuniserer ved hjelp av symboler, ikke ord. Hver drøm er symbolsk, hver visjon er symbolsk. Om det er ord, brukes de kun som symboler. Symbolikken er veldig samsvarende med det som faktisk skjer.  Derfor kan jeg se på storken som min indre stemme – min egen intuisjonen.

Storken symboliserer nye begynnelser som er i ferd med å utfolde seg, enten fysisk eller åndelig.

 

Navnet stork er i gresk opprinnelse et uttrykk for «morskjærlighet» I tillegg til fødsel, morskap og beskyttelse, representerer den trofasthet, forsyning, utholdenhet og kreativitet.

Storken er en trekkfugl som returnerer hjem når våren kommer. Det er en tid for fornyelse, og gjenfødelse i naturen og for alle livsformer.

Storken hjelper meg til å komme i kontakt med og forstå  følelsene mine. Den oppfordrer meg til å undersøke relasjonene mine, spesielt de jeg har kjær. Har jeg mistet kontakten med røttene mine og latt grunnleggende forhold forvitre? Da minner den meg om å  aldri ta en relasjon for gitt.

«Gå foran med hjertet ditt. Energien din introduserer deg, selv før du har sagt et ord.»
Ukjent

St0rken er et tegn på at det er tid for handling. Den lærer meg hvordan jeg kan aktivere en følelse av balanse. Om jeg tillater det, kan den gi meg  ro og fred som styrker meg på mange områder. Den minner meg om å være forsiktig med ord og holdninger, og forbli rolig og samlet i møte med motgang. Når jeg klarer det, vil jeg oppleve fred.

 

Men hva i all verden betyr buret storken bar på?

Bur kan enten være et svært negativt eller et ekstremt positivt tegn. Er jeg fanget eller føler meg innestengt, kan det være et signal om at jeg kjenner meg frakoblet resten av verden. Har jeg en mulighet for flukt, kan det være et svært positivt tegn. Bur kommuniserer både frykt og angst, og måten jeg undertrykker følelsene mine på.

Hvis jeg er i buret selv, og  ikke har behov for å unnslippe, kan det bety flere ting. Jeg kan lyve for meg selv eller andre, eller ikke helt klare å kommunisere følelser. Jeg kan være redd for noen eller noe, slik at jeg gjemmer meg for omverdenen. Dersom jeg ikke gikk inn i buret frivillig kan det være noe jeg holder tett om for mennesker nær meg? Er det en hemmelighet fra fortiden som fyller meg?

Er det en sjanse for flukt fra buret, tyder det på at jeg er ved å gi slipp på følelsene som holder meg tilbake. Jeg kan gi slipp på gammelt nag eller anger, eller tilgi meg selv for noe som skjedde for lenge siden.

Er jeg i stand til å flykte og jeg flykter, kan jeg ha problemer med å konfrontere problemene mine. 

 

Det handler om…

Kommunikasjon med andre.
Fronte mine egne demoner.
Finne meg selv.
Å få det jeg ønsker ut av livet.

Følelser jeg kan oppleve i forbindelse med buret …

Være frakoblet, fanget, myndiggjort, fanget, aggressiv, distansert. emosjonell og ufølsom.

 

Storken fløy over himmelen i et vakkert gyllent sollys.

Solen er et symbol på makt, vekst, helse, lidenskap og livssykluser.   Den skaper liv og får alt levende til å vokse og utfolde seg. Noen mener den representerer vårt høyere selv.

Jeg forsto av bildet at det var sommer og midt på dagen. Storken  var på vei fra sør mot vest og solnedgangen.

 

Jeg så storken foran meg  i sørlig retning, Sør har  med elementet ild  å gjøre. Det  symboliserer livsgnist og sommer. Jorden blomstrer i overflod og vekst, og alt liv har en mulighet for en bekymringsløs og leken tilværelse. Sør symboliserer også en del av barndommen, som ideelt sett er utforskning, lek, uskyld, være levende og i fysisk vekst.  Opphold i sør gir enkel styrke og selvtillit, er involvert i livet og får meg til å elske det jeg gjør uten å bekymre meg for utfallet.

«Vinden er et kraftig rensemiddel. Den blåser bort gamle stillestående energier.»

En av dørene ut fra sør går gjennom følelser av sinne. Sinne kan bli sett på som livskraft som har blitt blokkert og undertrykt, bundet opp i bitterheten mot andre og / eller mot meg selv i form av kritiske angrep og fordømming. Ved å arbeide meg  gjennom sinne, frigjøres  energien som har blitt undertrykt eller rettet mot meg selv/ andre, og dermed styrke og forbedre livet mitt.

 

Vest symboliserer ungdom som er en tid med  transformasjon, se innover, mystikk, smerte, forvirring, og søken.  Det er i vest jeg må gå for å møte den emosjonelle smerten min, tap og sorg som jeg har opparbeidet. Det er her jeg er i kontakt med den delen av meg som er døende, utslitt og ikke lenger tjener meg.  I  livet, vil jeg med jevne mellomrom bli kalt til vest for å føle, sørge, kjenne smerte, overgi meg, og bli helbredet. Når jeg setter pris på livet og det å være ekte i det, trenger jeg ikke frykte vest og lidelsen den bringer.

Lidelsene i vest kalles edel lidelse.

Hjertet mitt har en enorm evne til å helbredes, hvis jeg lar  følelser få flyte usensurert og uten å fordømme dem. Jeg vil  oppleve medfølelse eller barmhjertighet sammen med objektiv forståelse.   Jeg kjenner en følelse av lettelse, og hjertet mitt vokser, utdyper og forstår meg selv og livet på en ny måte.

 

Nord med sin jording og solide, manifesterte kvaliteter symboliserer vinteren.  I vest, skjer healing og innvielse som gir en følelse av selvtillit. I nord blir jeg utfordret til å svare på livet med all min kapasitet og å  gjøre mitt beste. Når jeg gjør mitt beste, støttes det fra mitt innerste vesen og når jeg gjør mindre enn mitt beste er det ingen støtte å få. Da er jeg på egen hånd. Det er en vanskelig sannhet, men dette er vinteren. Det er voksenlivet med ansvar og ekte moden handling.

En dør inn  mot nord er en gransking av viljen og  kapasiteten min. Ofte har viljen blitt forvrengt eller kastrert gjennom tidlige barndomserfaringer som såret meg. Jeg hadde en følelse av utrygghet og ser derfor lett alle mine begrensninger.  Nord ber  meg vite hva jeg kan og ikke kan gjøre, ikke mer og ikke mindre!  Poeten Goethe snakker om dette når han sier:

«Når jeg enengasjerer meg fullt ut, skjer alle slags ting  som ellers ikke ville ha skjedd. Forsynet beveger seg med meg og slik frimodighet har magi, makt og geni i seg».  

Jeg ser tydelig  mine begrensninger og verdsette dem, og dermed demper jeg min personlighet med ydmykhet.

IMG_1121

Øst er i luften og er det på grunn av luftens gjennomsiktighet. Den kan ikke fanges  for det er fritt å gå hvor vinden blåser. Fugler, er ofte forbundet med denne retningen.  Ansvar avtar, noe som gir  tid for ettertanke og høsting av  livsvisdom. Øst kommer gjerne etter en periode med hardt arbeid, når jeg har gjort  mitt beste, og  det er på tide å gi slipp og slappe av. Det er å la  fred og ro senke seg, og dermed frigjøre sinnet og la tankene fly. Enhver uferdighet vil hindre freden.

Øst er også symbolet for vår og fødsel, fordi i livet, er store sannheter alltid en kombinasjon av motsetninger. Døden er bare en side og den andre siden er fødsel. Med våren kommer friskhet, letthet og nytt potensiale, og dermed  ny inspirasjon, drømmer og en lengsel etter å komme tilbake til sommeren i sør.

Døråpningen inn til øst er gjennom å utforske min tilknytning til mennesker, ting, situasjoner og livet generelt. Når jeg tenker at jeg blir nødt til å gi slipp på alt en dag, er det mulig å begynne å leve livet på livets vilkår. Jeg opplever  at alt er i siste instans godt og akkurat som det burde være. Det er et  paradoks: jo mer komfortabel jeg er med at livet er forgjengelig, jo mindre er jeg knyttet til livet og er friere  til å leve og elske betingelsesløst.

DSCN0835 – Kopi

Det kan oppstå nevroser om jeg setter meg fast i en bestemt retning eller fase av livet. I sør er det det evige barnet, den voksne som nekter å vokse opp og bare ønsker å leke. Livet er orientert mot nytelse og å unngå smerte med liten interesse i å bidra til større fellesskap.

Nord  er tilgjengelig gjennom en reise inn i vest og en konfrontasjon med  smerte.

«Hva må bli frigjort i livet ditt? Slutt å holde på det som ikke fungerer. La det gå.»

Å sitte fast i vest og dens smerte gir symptomer på depresjon.  Veien til øst går gjennom nord og krever at en deprimert sjel engasjerer seg i livet og  begynner å tjene andre. For depresjon er selvsentrert, mens tjeneste tar meg ut av min egen selvsentrerte vei og inn i andres liv.

Å sitte fast i nord er  eksemplifisert ved en arbeidsnarkoman, eller en som gir altfor mye uten sunne grenser.

DSCN0910 – Kopi – Kopi

Det er mange følelser og tanker bildet av storken og dens ferd over himmelen vekker til live i meg. Jeg reflekstere over dem.

For meg gir det mening å forsøke å plassere meg i forhold til det jeg har beskrevet overfor. Jeg finner lærdommen jeg kan trekke ut av det. Det som appelerer til hjertet mitt og viser meg hva som er best for mitt liv akkurat nå.

Jeg tenker meg at du kan ha en annen tolkning, fordi din livsituasjon er annerledes enn min. Likevel er jeg sikker på at du kan finne noe som  er viktig lærdom for deg også.

 

Men hva betyr det siste bildet, en vakker sol som stiger over horisonten? Forgrunnen i bildet er uklart, trolig fordi solen fanger all min oppmerksomhet. For meg er det en påminnelse om at solen  er senteret for alt liv. Den trekker meg inn i varmen og lar meg glemme alt som ikke lenger har betydning, uansett hvor smertefullt det er og har vært.

Soloppganger representerer skjønnhet og godhet i verden. De kan også  symbolisere begynnelsen på en ny fase, et prosjekt, et forhold, eller noe annet som har en livssyklus.

Jeg er sikker  på at det siste bildet handler om en ny start og en ny begynnelse i livet. Jeg forstår at det har en sammenheng med storken og dens budskap. Buret og de fire himmelretningen representere det jeg  trenger  å jobbe meg, hvor jeg er og har vært i min egen syklus. Samtidig forklarer de hvorfor jeg har det som jeg har det.

«Du er farlig,» sier han.»Hvorfor?»»Fordi du får meg til å tro på det umulige.»
Simone Eikeles

Jeg  som har vært både sliten og nedtrykt i det siste, får ny giv av budskapet jeg har avdekket. Det at jeg må lete frem betydninger av det jeg ser, ansporer meg og gir meg stor glede. Fordi jeg undersøker temaene i bildene, får jeg ny kunnskap og innsikt. En innsikt som lettere blir en del av meg, fordi jeg har brukt tid på å finne ut av det.

IMG_1452

Hva skjedde  med storken med buret. Den var ikke synlig i det siste bildet mitt. Jeg tror bestemt at den landet i skyggene på bakken selv om den ikke var synlig. Den landet  i det solen stiger over fjellet og lyser opp alt rundt meg.

Jeg kan se for meg at jeg venter i spenning på at storken  skal lande og sette meg og buret fra seg.  For jeg er i buret.

Jeg ser også at jeg åpner døren som et fritt menneske og går ut i sollyset.  For et vakkert skue og for en herlig fred som fyller meg. Denne reisen har vært  en reise i mitt eget indre, på vei mot en ny start, en ny begynnelse.

Kansje var det du som var sammen med meg i buret? Har du funnet ut hva reisen betydde for deg?

Jeg tenker meg at den symboliser en reise gjennom de fire himmelretningene. En reise som starter i sør og ender i øst.Temaet er storkens budskap, og buret symboliserer hvor vanskelig livet kan være iblant, hvor mye som avgrenser  og holder oss borte fra det som er godt.  Fra buret som er  både åpent og luftig har vi utsikt i alle retninger. Det gir god oversikt over de ulike valgene vi må foreta og foretar!

Vi har fått en ny  start. Alt handler om hvordan vi  klarer å utnytte den til vårt høyeste gode.

«Men det er en begynnelse i en ende, vet du? Det er sant at du ikke kan få tilbake det du hadde, men du kan sperre det inne bak deg. Begynne på nytt.»
Alexandra Bracken

Magi, ikke sant? Intet mindre!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Budskap

 

2017 er et år for nye begynnelser. I dette året setter vi grunnlagetde neste ni årene i følge numerologisk kunnskap.

I 2017 blir jeg rik.

Med det mener jeg:
Rik på kunnskap.
Rik på opplevelser.
Rik på lattter.
Rik på gode relasjoner.
Rik på god helse.
Rik på kjærlighet.

Med andre ord blir det et magisk år.

 

Den siste tiden har jeg reflektert mye. Jeg stiller spørsmål ved alt jeg tror på og hvordan jeg lever. Er jeg på rett vei? Er det jeg tror på sant? Livet har ikke vært særlig grei med meg i det siste, og alt som skjer,  både i meg og rundt meg, gjør meg usikker på om jeg har valgt riktig vei.

På mine mange turer rundt omkring, både ved sjøen, i skogen eller hvor jeg måtte bli ledet til å gå, finner jeg den roen jeg trenger for ikke å miste motet. Jeg er sikker på at alt som skjer tjener en hensikt, og at jeg vil forstå før eller senere. Det er i alle fall slik det har fungert for meg inntil nå. De tøffeste stundene har gitt meg den beste lærdommen for fremtiden, og vist vei mot et bedre og mer innsiktsfullt liv.

 

Jeg har oppdaget hvor viktig gleden er, og å kunne møte alt som skjer med et åpent og kjærlig hjerte. Det er ikke alltid lett, men jeg har innsett at det handler om hva jeg velger å ha fokus på. Har jeg fokus på det som er tungt og vanskelig, blir livet grått og trist. Derimot har jeg fokus på mulighetene og gleder meg over selv det mest unnselige positive uttrykk, skaper jeg positive vibrasjoner og livet blir magisk.

Jeg stoler ikke på ord, jeg stoler vibrasjoner.
Mennesker kan fortelle meg noe, men en vibrasjon  forteller meg alt.

Jeg er alltid på jakt etter tegn når jeg er ute på tur. Teng som kan fortelle meg noe viktig. Det gjør turene spennende og skaper magi uansett utgangspunt. Jeg har oppdaget at naturen er full av verdifulle tegn. Det handler rett og slett om å være årvåken og åpen for dem.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

I går gikk jeg en lang tur. Jeg trengte å klarne tankene og finne ro. Det ble en fin tur med mange vakre opplevelser både i møte med naturen,  mennesker og dyr. Særlig var det to opplevelser som  festet seg og som fikk meg til å undre meg. Intuitivt forsto jeg at det var noe de ville si meg. Men hva?

Først så jeg et tre formet som en elg. Litt senere støtte jeg på en svarttrost som løp rundt på bakken. Den formelig ba om oppmerksomhet og fantes ikke redd for meg.

 

Jeg er overbevist om at tegnene jeg finner er der for at jeg skal forstå og lære noe. Uten at jeg trengte budskapet de formidler, ville jeg sannsynligvis gått forbi uten å tenke over det. Kanskje jeg ville ha tenkt at det var vakkert eller snodig, men ikke at det hadde et underliggende viktig budskap.

I går forsto jeg det umiddlbart. Ikke nok med det, jeg fikk kommentarer under bildene jeg hadde tatt og lagt ut på FB siden min. For meg ble det enda en påminnelse om at det var noe jeg ikke måtte overse.

 

Her er budskapet, slik jeg oppfatter bildet av det som for meg ser ut som en symbolsk elg:

Det er bare jeg som har myndighet til å ta mine valg i livet. Jeg trenger ikke å føle skam eller kjenne meg presset av andre fordi jeg velger som jeg gjør. Jeg står sterk og stolt og eier hvem jeg er. Individualiteten min  er også min styrke.

Elgen symboliserer gleden ved å lykkes. Ikke fordi den ønsker anerkjennelse, men fordi den vet hvor smittende glede er. Elgen er også et symbol på å være sta, leve lenge, visdom, selvtsikker, god selvfølelse, primal feminin energi og standhaftighet.

«Vet du hva som sårer veldig mye? Det er kjærlighet. Kjærligheten er den sterkeste kraften i verden, og når den er blokkert  betyr det smerte. Det er to