Stikkordarkiv: Glede

Lengte mot

«Følg din glede og universet vil åpne dører hvor det før bare var vegger.»

Joseph Campbell

I dag leste jeg noe som Matt Licata har skrevet. Det handlet om våre innerste lengsler.  Her er essensen av det han formidlet:

Det er en lengsel inne i oss som handler om å bli sett og kjent av en annen, på den dypeste og mest dyptgripende måten akkurat som vi er. Som små ble vi kjent med oss selv gjennom relasjoner, og det er ved hjelp av relasjoner at kjærlighetens sår kan helbredes. Når våre subjektive erfaringer blir sett på med empati, lagt merke til og får lov til å blomstre, skaper vi et naturlig sted for hvile, harmoni og ro. Vi er i stand til å slutte å late som, slutte å slåss  for å være noe annet enn det vi er. Vi kan ta et pusterom fra den  utmattede kampen, der vi  ikke lenger har behov for å opprettholder det som er falskt.

Fra dette perspektivet, når vi elsker noen, lar vi dem få være det de er. Vi trenger ikke at de blir annerledes for å holde om og elsker dem.

De er ikke lenger bare et objekt i vår egen bevissthet, i stand til å møte våre «behov» eller ikke, eller regulere våre emosjonelle verdener for oss, men selve hovedpersonen i sin egen rett.

De er et mirakel i vår egen tilstedeværelse. Når vi ser dette, er vi i stand til å ta risikoen det er å elske og å bry oss om andres personlighet, og hvordan de organiserer sin virkelighet og skaper mening av sine  erfaringer. Det er da vi blir førere av kjærlighet i praksis.

«Vi elsker dem vi elsker for det de er.»
Robert Frost

I tillegg til å møte andre på denne måten, trenger vi å være i et miljø som tillater oss å være det vi er, i henhold til den unike skissen som ble laget av oss i stjernene. Dermed åpner vi  opp for å skape en selvopplevelse gjennom kjærlighet. Det gir oss frihet og energi til å dele våre hjerter med andre. Til å engasjere oss klokt i denne verden, guidet av en mektig godhet og uendelig medfølelse. På et intuitivt nivå, vet vi at i den grad vi tillater og elsker oss selv, er i hvor mye vi tillater å elske andre, spesielt det vi finner urovekkende, skammelig og ellers mindre enn ideelt. Da er vi villige til å gå inn i mørket, inn i skyggen, inn i hjertet, psyken, og kroppen for å finne kjærligheten og alle stedene hvor den gjemmer seg for oss.

«Kjærligheten er som vinden, du kan ikke se den, men du kan føle den.»
Nicholas Sparks

Mange har en undertone av aggresjon, selvhat, uutforsket skam, mangel på aksept, etterlengtet tilgivelse og fravær av godhet for egne erfaringer. I stedet fra et sted med kjærlighet la oss visualisere at vi gir oss selv tillatelse til å oppnå nær kontakt med våre sårbarheter, med våre ubevoktede og ubeskyttede hjerter, med våre ubearbeidede utfordringer fra fortiden, og med våre ikke vekkede tanker, følelser og atferd.

«Hver lille ting er et mirakel.
Mirakler kommer ikke med sterke lys og flotte fremtoninger. Det hører hjemme i et trylleshow. Hvis du vil ha et mirakel, kan du se det overalt – i duggdråper, i bølger, og selvfølgelig i deg selv.»
Ukjent

La oss være villige til ikke lenger å forlate oss selv, gjemme oss i våre historier, uvennlige fordommer og i stedet se med kjærlige øyne på  de gamle fordommene om at det er noe fundamentalt galt med oss​​. Så, på et øyeblikk, kan vi se flyten av forståelse som strømmer gjennom øynene til alle vi møter, inkludert den ukjente, som vi ser når vi ser i speilet. Og alt som er igjen er en urokkelig tro på kjærlighetens fullkommenhet.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat:. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Er det ikke et fantastisk flott budskap. Tenk at kjærligheten er så stor. Den dekker over alt som er vondt og ufullkomment. Den gir magi og lys til det som før var ubetydelig. Den gir ny begynnelse og håp til fremtiden. Den er evig og allestedsværende.

Det er ikke rart at jeg  har en slik lengsel etter den fullkomne kjærligheten. Budskapet er klart og tydelig. Jeg trenger ikke lengte etter den. Den er min allerede. Og jeg kan være den jeg er på samme måte som du kan være den du er. Vi er fullkomne som vi er med alle våre feil og mangler. Kjærligheten dekker over en mengde feil og mangler og skaper alt sammen  om til ren magi i kjærlighetens varme og  nærværende lys.

Når jeg fatter med hele meg en slik sannhet, er jeg ikke redd lenger for det som møter meg i felleskapet med deg og alle andre jeg møter. Vi kan hvile trygt i vissheten om at uansett hva fortiden har gitt oss, så er vi verdige og gode nok for fullkommen kjærlighet.

«En dag vil komme da du vil bli rørt av uventede hendelser. En del av deg vil dø, og du vil begynne å søke etter en eliksir for å bringe denne delen av deg tilbake til livet.
Du vil søke denne eliksiren i venner, kjærester, fiender, bøker, religioner, fremmede land, helter, sanger, ritualer, og arbeidsplasser. Men uansett hvor du ser, vil skatten unndra deg.
Alt vil synes tapt. Du vil miste alt håp om at denne magiske trylledrikken  eksisterer. Det vil være de mørkeste netter, og løftet om den visse død vil lede deg til avgrunnen av fortvilelse.
Men, når du stirrer inn i denne avgrunnen, vil du begynne å se det svake lyset fra din egen opplyste sjel. Din utstråling vil forvandle avgrunnen ​​til det flyktige livets eliksir. Og for første gang vil du innse at hele tiden. . . var det ditt eget lys du søkte etter. »
Mastin Kipp

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengte

“Vi har mest hjemlengsel til de stedene vi aldri har kjent.”
Carson McCullers

Vi har alle kjent på lenselen. Lengselen etter noe mer. Lengselen etter noe vi ikke helt vet hva er. Kanskje kjenner vi den uten å kunne sette eksakte ord på den, den bare er ….

Det fasinerer meg og jeg vil bruke noen blogger til å synliggjøre for meg selv, og kanskje også deg hva den er eller kan være.

«Uendelig kjærlighet»

Jeg synes å ha elsket deg i tallløse former, tallløse ganger …
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.
Mitt trollbundne hjerte har laget og gjengitt tjedet av sanger,
som du tar som en gave, bærer det  rundt halsen i dine mange former,
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.

Når jeg hører gamle krøniker om kjærlighet, bærer de gammel smerte,
en gammel historie om å være fra hverandre eller sammen.
Når jeg stirrer på og inn i fortiden, til slutt kommer du frem,
kledd i lys fra en polstjerne, bryter gjennom mørkets tid.
Du blir et bilde på hva som er husket for alltid.

Du og jeg har fløtt her på elven som kommer fra kilden.
I hjertet av tid, i kjærlighet for hverandre.

Vi har lekt ved siden av millioner av elskere,
Delt den samme sjenerte sødmen fra møtet, de  fortvilte tårer av farvel,
Gammel kjærlighet, men i former som fornyer og fornyer seg for alltid.
Rabindranath Tagore

Når noe skjer, trigger det meg og vekker minner. Det oppstår usikkerhet, og jeg har valget mellom å trekke meg bort eller bli værende med hele meg.

Assosiasjoner til det som har vært kan være begrensende, ja til tider direkte lammende. Det kan gi meg fysiske og mentale opplevelser som er fullstendig irrelevant for dagens omstendigheter. Kort sagt, de skiller meg fra nåtiden og kastet meg inn i en smertefull fortid.

Uansett hva triggeren kan være, så var det da. Det som er nå, innser jeg, trenger jeg ikke å se gjennom fortiden smerte.  Med denne forståelsen, kan jeg omgruppere og samle tankene mine. Jeg bearbeider min indre monolog fra «dette er et problem» til «dette var et problem.  Når jeg innse det, kan jeg gå videre.

«Hvis du går deg vill i en utløser som kaster deg inn i en smertefull hendelse, ta et dypt åndedrag og husk: vi kan ikke endre at vi har blitt såret før, men vi kan velge ikke å lide nå.»
Tiny Buddha

Speilet lyver aldri. Jeg ser meg i speilet, rolig, og sier høyt eller inni meg i fullt alvor: «Hei, hva kan jeg gjøre for deg i dag?» jeg blir alltid overrasket over hvor dønn ærlige svar jeg får. Denne øvelsen  har endret livet mitt til det bedre fordi jeg tar svaret jeg får på alvor. Prøv det du også.

Fortiden  inneholder mye livsvisdom. Tidligere usikkerhet er en påminnelse om å lære og vokse og endre meg. Tidligere erfaringer, så foruroligende de enn kan være, kan bidra til å forme hvem jeg er når jeg ser dem i et positivt lys.

Når  jeg konfronterer et gammelt sår, er jeg snill mot meg selv. Jeg bytter ut nedgraderinger av den jeg er med kjærlighet og tilgivelse. Jeg tilgir den yngre og ukloke meg.

Spøkelser fra fortiden kan dukke opp igjen og plage meg når jeg minst venter det. Når disse øyeblikkene går over, har jeg muligheten til å skape en bedre og mer moden reaksjon. Bevisstheten min skiller fortid fra nåtid. Jeg trenger ikke å tillate fortidens smerte å infiltrere nåtiden.

«Fortiden er over. Det som  skjedde, skjedde. I dag er en ny dag  og friheten kommer fra å se dagen med nye øyne. Den kommer fra å gjenkjenne hva som skjer i sinnet, og deretter velge å frigjøre tankene og følelsene våre. Vi  fortjener alle å ha fred, men ingen andre kan gjøre det for oss.»
Deschene

Å være menneske er å søke. Jeg har en brennende lengsel etter noe som kan fylle meg med noe udefinert, noe jeg lengter etter i mitt innerste vesen, noe jeg ikke kan sette ord på. Jeg leter og leter i bøker,  hos kloke hoder, i relasjoner, i å eie og alt jeg kan tenke meg inneholde noe av det jeg søker … Bare for å finne ut at svaret ikke helt var svaret. Det jeg trodde jeg trengte, var ikke det jeg trengte.

Denne delen inne i meg som alltid har det den trenger i tankene kan ikke gi meg svar fordi jeg søker på feile steder. Snarere viser den seg å være grunnlaget for misnøye. Og jeg trekker meg skuffet tilbake og forventer ingenting lenger. Det er en tilstand av  å ikke erkjenne hvem jeg er og hvor rikdommen jeg søker finnes.

Jeg tenker at du har det slik akkurat nå!

«Du vet at du er på riktig spor når du ikke lenger er interessert i å se deg tilbake.»
Ukjent

Det er enkelt å bruke unnskyldninger for å gjemme meg for livet, for intimitet, for følelser, for følsom sårbarhet, for uløste sår rundt kjærlighet, og for erfaringene som utspiller seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det er så lett å nekte, stenge ute, undertrykke, og forlate ekte følelser av smerte, sinne, skuffelse og sjalusi fordi de synes  uakseptable, eller er et uønsket bevis på min egen uverdighet.

Andre ganger har jeg uttrykt følelsene mine ved å hengi meg, identifisere meg med og smelte meg sammen med dem i dem tro at jeg skaper kontakt, mens jeg unnviker de ødeleggende energiene som syder under overflaten.

Jeg innser mer og mer at jeg ikke finner fred, tilfredshet, glede, styrke, eller fryktløshet, alt som jeg med hjertet  ønsket jeg hadde, utenfor meg. Det er bare ikke der. Jeg har gått gjennom tusenvis av vonde opplevelser, og forstått at det  er noe i meg som ikke vet hva det ser etter, selv om det sier det vet det!

Det er bare mitt innerste vesen i kjærlighet som fører meg mot det livet jeg drømmer om. Jeg må jobbe med mitt selvverd. Jeg må jobbe med troen på meg selv.  For at jeg skal være rakrygget, være karismatisk, vise trygghet og være stolt av den jeg er, må jeg finne inn til dypet av meg selv. Jeg gir slipp på alle lag av frykt, ego og gamle mønstre som hindrer selvverdet  å vokse. Det er ikke  omstendighetene rundt meg som har skylden for livets mange tunge stunder. Det er jeg som har ansvar for å bli min egen beste venn.  Jeg gir slipp på alle oppfatningene jeg har av meg selv som liten, uverdig eller mindre enn andre.

Sårbarheten som oppsto  i oppveksten min, er en del av hvordan jeg forholder meg til andre. Det var visse følelser som ikke var trygt å vise frem. De utløste angst hos dem jeg var glad i, eller på annen måte førte til at de trakk tilbake kjærlighet, hengivenhet og tilpasning til meg. Som lite barn, var det en handling av godhet og kreativitet å unnvike og koble meg fra det jeg ikke var i stand til å fordøye. Vi er skapt til å gjøre alt som er mulig for å opprettholde bånd til våre omsorgspersoner, selv om et slikt bånd kan være mistilpasset eller ikke tar hensyn til den vi  er, eller til et felleskap til andre utenfor den nærmeste kretsen som tross alt inngir en viss form for trygghet.

Hva er det du forteller deg selv hver eneste dag som hindrer deg i å vokse  og gi støtte til de positive kreftene som bor i deg? Hvilke negative tanker tillater du deg å tenke?

Jeg er nødt til å be deg reflektere over disse spørsmålen. Du trenger, akkurat som jeg, sårt til å finne svaret. Svaret har du inne i deg om du våger å åpne opp inn til hjertet ditt.

Fred i sinnet og med meg selv finner jeg bare inne i hjertet mitt. Hjertet eier freden som stilner lengselen jeg har kjent på og ikke forstått. Det viser meg at jeg eier det alt sammen allerede. Dette udefinerbare som jeg søkte er kjærlighet. Og jeg eier kjærligheten. Den er en del av det jeg er. Akkurat som det er en del av deg.

«Ikke la la andre menneskers meninger forvrenge din virkelighet. Vær tro mot deg selv. Vær modig nok til å forfølge dine drømmer. Vær deg uten unnskyldninger!»
Dr. Steve Maraboli

Jeg trodde det var sikkerhet jeg var ute etter, for å få bekreftelse, slik at sårbarheten ville brenne ut. Men jeg innser at jeg er en lysende, enorm og  uendelighet av kjærlighet. Der kan lengselen finne en trygg vei inn.

Lenge, helt frem til i dag har jeg brukt strategier av fornektelse for å unnlate å finne inn til hjertets stemme. Det har skapt aggresjon og en følelse av forlatthet, og en følelse av å ikke kjenne meg levende, tilkoblet, og virkelig  i stand til å åpne opp og knytte meg til andre. Ingenting var slik jeg lengter etter. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke følte meg verdig kjærlighet, hvorfor jeg ikke visste innerst inne at jeg var elsket og elskelig akkurat som jeg er.

«Din kamp er din styrke. Hvis du kan motstå å bli negativ, bitter eller kjenne på håpløshet, vil til slutt, dine kamper gi deg alt.»
Bryant McGill

Det er bare i intim og direkte kontakt med min sårbarhet, i alle dens former, at jeg  kan forstå denne livgivende kraften og sannheten, slik at jeg kan være i stand til virkelig å ta sjansen på å leve ut ekte kjærlighet. Så lenge jeg brukte bortforklaringer for å unngå intimitet og kontakt med dypet i  mitt eget væren, så lenge det var en måte jeg kunne unngå å leve livet slik det er ment å leves, opplevde jeg en ensomhet dypest inne, frakoblet, og skilt ut fra kjærligheten.

Selv om det ikke er lett, forstår jeg at det er gjennom sårbarhet, følsomhet, og total åpenhet at kjærligheten er i stand til å gjøre bruk av kroppen min, psyken min og ømheten min. Jeg ærer lengselens brann som raser i meg, for den er en link til utfoldelse av ren bevissthet og kjærlighet.

Derfor vil jeg aldri gi slipp på kjærligheten. Jeg gir ikke slipp på å sende deg varme og gode energier. Jeg vet at det gir deg styrke, håp og en livsbejaende lengsel etter kjærligheten som også brenner i deg. Du trenger ikke lete lenger  eller trekke deg unna. Den er rett der du er, inne i hjertet ditt. Det er bare å si at du er villig, og hjertet åpner seg opp i all sin magiske og blendene fullkommenhet. Og slipper kjærligheten frem.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ulykkelig

 

Til en misantrop

av Arnulf Øverland

Den som har stengt sig inne i sitt bur
fornærmet over menneskets natur,
og der begraver sig i visdomsbøker
og mener det er sannheten han søker,

og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøines blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.

Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øie.

Og du vil se at hvad din flid har skapt
med tanke på dig selv, er spilt og tapt,
og med din rikdom vil du selv bedra dig;
men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.

En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen;
et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.

Men også om du ingen frukt skal se
og enda hegner om det tørre tre,
vil drømmene og håpet la det grønnes
og la ditt ubetalte strev belønnes.

Ditt hus vil bli et hjem for dig påny,
om nogen kommer dit og ber om ly;
og hun som søker vern i dine arme,
vil gi dig mere makt og mere varme.

En mann er fattig som er uten sorg.
Men rik er den som tar sitt brød på borg
og enda deler det med dem som trenger.
Fattig er den som teller sine penger.

Går du i brodden for en alvorssak,
kan ingen tvil få gjort dig sen og svak;
men tankene på dem som kommer efter,
vil gi dig kallets tro og troens krefter.

Om du en aften segner mot en sten,
så husk at du ikke er bare en.
I mørket høres gråt fra alle sider,
og det er mennekenes barn som lider.

Søk ikke sorgen; la den komme selv!
Men bær den, hvis du kan det, uten sprell!
Og pynt dig ikke med en tornekrone!
Allverdens synd skal ikke du forsone!

Mon du alene harmes over svik?
Tenk om den usle var dig selv så lik,
at på den annens plass stod du til skamme!
Du eller han – det blir for oss det samme.

Og vil du nære dig av taus forakt
mot undermåler eller overmakt,
da har du funnet dig en billig føde,
og du kan rolig ete deg til døde.

Det er vår streben, smertefødt og sund,
å eie livet til den siste stund
og kjenne hjertet slå og blodet brenne,
fordi vi venter noget som skal hende.

Ja barn, du venter ved en alfarvei
og håper noget som skal hende dig;
men kan du kjenne slektens som ditt eget,
da har du livet, og der hender meget!

Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!

Jeg  forstår at du er mer redd for lykke enn å være ulykkelig. Jeg tenker at det kanskje er fordi ulykkelighet og martyrdom har en iboende sikkerhet i seg.  Da er du ikke spesielt sårbar eller i fare for  å bli skuffet. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte å ruste deg mot dype følelser.

Lykke har en tilsvarende iboende risikabel kvalitet. Når du åpner hjertet ditt til livet, er du alltid utsatt for tap, for å bli knust, for å bryte sammen. Men husk at hjertet kan også vokse og bli dypere, i det glede gjennomtrenger hver eneste del av livet ditt.

Jeg  fornemmer at du har gjort ulykkelighet til ditt skjold, din for alltid livsstil. Og det gjør meg trist. Fordi å stenge deg inne i en negativ tenkemåte, er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Fordi bare gjennom å risikere noe, kan du finne et nytt perspektiv. Og mest viktig, fordi rytmen  og tidevannene i livet ditt virkelig kan skifte på et øyeblikk. Alt som trengs, er en god dag, og alt kan endre seg.

Fordi du er så redd for å involvere deg går du glipp av nærhet og menneskelig varme. En nærhet som mange ønsker å dele med deg.

 Det blir enda mer tydelig for meg  da jeg kom over en forskningsrapport fra University of Colorado om hvor viktig berøring og nærhet er.

 Når jeg tar deg i hånden, ikke bare vil pusten og hjertefrekvensen min synkronisere seg med deg, hjernebølgemønstrene våre vil også koble seg sammen.

Jo mer empati jeg føler for deg, jo mer blir våre hjernebølger synkronisert. Og jo mer disse hjernenbølgene synkroniseres, jo mer går smerten du  eller jeg kjenner på bort.

Å være i hverandres nærhet, med eller uten berøring, er forbundet med noe hjernebølge-synkronisitet.  Holder vi  hender, øker koblingen mest.

«Det ser ut til at smerte forstyrrer den mellommenneskelige synkroniseringen  og berøring bringer den tilbake.»
Goldstein.

Jo mer empatisk jeg er for din smerte,  jo mer blir vår hjerneaktivitet synkronisert. Jo mer synkronisert, jo mer blir smerten redusert.

«Du kan uttrykke empati for en annens smerte, men uten berøring kan den ikke bli fullt kommunisert.»
Goldstein

Det er godt å vite at gjennom telepatisk kontakt kan kontakten mellom oss bli som en berøring og dermed også være i stand til å lindre hverandres smerte selv på avstand. Jeg vet at det er slik, fordi jeg erfarer det. Men nærhet rent fysisk er alltid det beste. Det er derfor så synd at du vegrer deg og går glipp av så mye godhet.

Husk at det er du som er ansvarlig for din egen lykke. Du  kan ikke legge skylden på andre for din ulykkelighet. Slutt å tenke på hva andre har gjort mot deg, hvor vondt det var og hvor lite du klarte å forholde deg til det. Dermed trakk du deg unna for å slikke dine sår.  Du til og med forandret deg for å imøtekommen en annens krav. Men det var ikke godt nok! Trolig er det derfor tilbaketrekning er blitt  et stadig tilbakenvendende mønster for deg.

Du tenker hva burde du ha eller kunne ha gjort annerledes. De samme tankene fortsetter å gå gjennom hodet ditt, du spoler tilbake, og gjenntar dem igjen og igjen?

Eller kanskje, det ikke handler om andre. Det handler om hva du fikk eller ikke fikk, det du trenger, men ikke har. Det som ikke er riktig i livet ditt. Det er likevel andre involvert som du føler fortjener skylden for det som er galt.

Dette er negativ tenkning. Du vet at denne typen grubling er både følelsesmessig og fysisk skadelig for deg.

Faktisk viser studier at et grublende sinn er et ulykkelig og usunt sinn. Når sinnet er ulykkelig er det fylt med gjenntagende  argumentasjon, feil eller tap. Da skapes en kaskade av skadelige inflammatoriske stresskjemikalier og hormoner, knyttet til nesten alle sykdommer. Stresskjemikaliene som hentes inn er langt verre for deg enn det som forårsaket dem i første omgang.

Tankene dine påvirker kroppen din. Det er så viktig å være oppmerksom på  tanker.

Dessuten virker negativ tenkning bare ikke bra. Det er som å bli fanget på en  karusell som er morsom i noen runder, men så får det deg bare  til å føle deg syk.

Du vil  av. Men det kan du ikke.

Jeg ønsker så sterkt for deg at du skal finne inn til gleden i deg. Den finnes inne i deg som en livgivende sprudlende kilde. Det er bare det at du har låst veien inn og nøkkelen for å åpne døren, er du ikke sikker på hvor er.

Jeg har funnet noe som fungerer for meg og som gjør meg mer glad og åpen for andre. Det har låst opp døren til min glede. Mye er basert på lærdom fra  mindfulness psykologi og meditasjon. Kanskje noe av dette gir gjennklang hos deg også:

Si mindre.
Dette er mitt eget personlige motto. Å si mindre og la mer tid gå når  jeg møter vanskelige, reaktive mennesker  er nesten alltid et smart trekk. Det gir meg mulighet til å få avstand, gi slipp, og ta en annen vei. Ofte, med tanke på noe  jeg er irritert over, faller det bare bort.

Bare vente og se hva som skjer.
Det er ofte jeg føler behov for å svare og reagere på vanskelige mennesker eller situasjoner med en gang. Det er derfor jeg strever med hva jeg skal si eller gjøre. Ofte havner jeg i situasjoner som jeg så absolutt ikke ønsker å være i. Psykolog, Sylvia Boorstein, mener at jeg i stedet skal  gi meg selv tillatelse til å vente og se hva som skjer.

Gå bort fra  noen å skylde på spillet.
Å plukke fra hverandre hendelser fra fortiden og forsøke å overføre skylden, inkludert å skylde på meg selv er sjelden produktivt. Negative situasjoner og misforståelser skjer oftest gjennom en rekke hendelser som en dominoeffekt. Vanligvis er ingen å klandre helt  for sluttresultatet. Det er heller ikke særlig smart. Sylvia Boorstein har et ordtak som bidrar til å minne meg på denne sannheten:

«Først skjedde dette, så skjedde det, så skjedde det. Og det er slik det som skjedde skjedde.»

Prøve å ikke å overta andres sinnstilstand.
Det er igjen et klokt råd fra Sylvia Boorstein.

Ta hånd om det største problem først.
Meditasjonslærer, Norman Fischer, antyder at uansett hva som skjedde, er det største problemet jeg står overfor, mitt egen sinne. Sinnet mitt skaper en følelsesvoll som holder meg fra å svare på en overbevisende, produktiv måte. På den måten er det å være sint mitt største problem. Jeg trenger å  ordne opp i meg selv gjennom å meditere, trene, ta en lang tur, si mindre og gi det mer tid, uansett hva det tar – før jeg tar kontakt med andre.

 Når jeg er sint, gir det sinnet rynker.
Denne Sylvia Boorstein- lærdommen er på samme linje. Jeg kan ikke tenke klart eller være kreativ eller gjennomtenkt om hvordan jeg skal håndtere enhver situasjon når jeg er sint » Sinne rynker sinnet,» sier hun. Når jeg vil tenke klart, » kan jeg ikke være sur på noe eller noen.»

Ikke prøv å  bli klok på andre.
Dette er en annen av Norman Fischers visdom. Jeg spør meg selv om andre prøver å finne ut hva jeg tenker, eller hva motivasjonene mine er.  De vil sannsynligvis ikke ha en anelse om hva som virkelig går gjennom tankene mine. Så hvorfor skal jeg prøve å finne ut hva andre tenker? Sjansen er, at jeg vil ta feil, noe som betyr at all grublingen, vil være en enorm sløsing med tid.

Selvrefleksjon, og atter selvrefleksjon hjelper meg til å forstå meg selv og håndtere de største problemene mine.

Mine tanker er ikke fakta.
Derfor er det viktig å ikke behandle dem som om de er. Med andre ord, ikke tro alt jeg tenker. Jeg opplever følelser – angst, spenning, frykt og stress – skarpt i kroppen min.

Følelser er fysiske. Det er lett å ta dette som et tegn på at  tankene mine må være fakta. Hvordan kan jeg kjenne meg så elendig hvis følelsene ikke er sanne?  Tsokyni Rinpoche, sier at når jeg er følelsesmessig fanget av bekymringer, anger, frykt, angst og sinne, trenger jeg å minne meg selv på at den følelsesmessige og fysiske tilstanden jeg opplever er «ekte men ikke sann».

Hvordan kan jeg vokse fra dette?
Meditasjonslærer og psykolog, Tara Brach, antyder at når vi er opphengt i sinne og blir  fornærmet over noe som er sagt eller gjort, fordømmer eller klandrer andre for  hvordan jeg ble behandlet, legger jeg bare til mitt eget reservoar av lidelse. En hendelse + min reaksjon = lidelse.

Når jeg er i stand til å være til stede med følelsene mine og spørre hvorfor jeg opplever en så sterk reaksjon, og hva  følelsene forteller meg om meg selv, blir det en læringsmulighet. En hendelse + granskning + tilstedeværelse = vekst. Det handler om å sentrene tankene mine på vekst. 

Jeg må aldri og da mener jeg aldri ta noen bort fra hjertet mitt, ikke engang meg selv.
Et Tara Brach-utsagn som taler for seg selv.
Hjertet lengter, mens tankene brenner. Det handler om å ikke tro alt jeg tenker, ​​og holde alle i hjertet mitt.

Jeg kan ikke trylle med tid.
Når jeg grunner over tidligere hendelser, søker jeg lett etter hvordan jeg kunne ha gjort noe annerledes for å forhindre et beklagelig utfall. Men det som skjedde i går, er så mye fortid som det som skjedde for tusen  år siden. Jeg kan ikke forandre hva som skjedde  da, akkurat som jeg ikke kan endre det som skjedde for en uke siden.

Tilgi, for min egen skyld.
Psykolog og lærer Jack Cornfield sier:

«Det er ikke nødvendig å være lojal mot lidelsen din.»

Jeg kan være så lojal mot  lidelsen min og fokuserer på traumet av det som skjedde med meg.  Ja, det skjedde. Ja, det var fryktelig. Men er det det som definerer meg? «Tilgivelse er ikke noe jeg bare gjør for  andre. Jeg tilgir slik at jeg kan leve fri for den akutte lidelsen som kommer med å holde på fortiden. Kornfield lærer med andre ord å tilgi for meg selv.

Innta et annet sted i sinnet.
Mindfulness  og stress reduksjon-lærer og psykolog, Trish Magyari, lærer bort meditasjon, ledsaget av et kraftfullt bildespråk. Studier viser også at bilder hjelper med å stoppe betente, stressende tanker. Her er ett bilde som virker for meg hver gang: Jeg tenker meg at jeg er på bunnen av det dype blå havet og ser alt svømme forbi. Ser at alle  tankene mine  forsvinner også.

«Tenk deg at du er det dype, rolige, blå havet.»

Jeg slapper alltid av med dette.

Å se tankene mine svømme forbi  ved å visualisere meg selv i rolige omgivelser hjelper meg til å frigjøre meg fra stressende tanker.

Send dem kjærlig vennlighet.
Intuitiv healer, Wanda Lasseter-Lundy, foreslår at når jeg  ikke kan slutte å tenke på noen som har skadet meg eller som gjør meg «gal», så ….

«Tenk deg at du sender  dem en vakker boble med hvitt lys. Plasser dem i den lysboblen. Omgi dem med det, hold det hvite lyset rundt dem, til ditt sinne falmer. «

Prøv det, det virker virkelig.

Ta en 90-sekunders timeout.
For å frigjøre tankene mine må jeg først bryte tankemønsteret mitt. Neuropsykiater, Dan Siegel, sier at «Etter 90 sekunder vil en følelse oppstå og falle som en bølge mot kysten.» Det tar bare nitti sekunder å skifte ut av en sinnstilstand, inkludert sinne. Gir jeg meg selv nitti sekunder – ca 15 dype inn og ut pust – for ikke å tenke på den personen eller situasjonen, vil jeg oppdage at jeg har brutt den tankesyklusen, og makten  tankene mine hadde på meg.

Menneskelig interaksjon er ufullkommen. Vi har hver vår egen tro, vaner, manerer, triggere og usikkerhet, så det er uunngåelig at andre vil ta opp følelser fra meg, selv om de ikke har tenkt å gjøre det. Akkurat som jeg tar opp følelser fra andre. Men ved å bruke disse metodene for å arbeide meg gjennom vanskelige tanker og følelser, kan jeg befri meg fra den ubarmhjertige ødelagte delen  som sinnet mitt har tatt opp, og i stedet styrke forholdet til meg selv, så vel som de som er rundt meg.

 «Kunsten å ikke ta det personlig
er å vite at det handler ikke om deg,
heller er det mest sannsynlig om dem
og deres problemer,
som imidlertid kan forstyrre
når det formidles med en sint påstand.

Det krever øvelse å plassere
din egen følelsesmessige reaktivitet
bak deg
i det du fokuserer på det som ønsker
å bli hørt og møtt,
men er i stedet forvirret av
frykten for å være sårbar.

Å være rolig er nøkkelen
når en opphisset ordveksling
har tatt kontroll over ord med smerte,
og når lengsler holdes fanget som lidelse
inne i et såret hjerte.

Du må lære å være til stede
og klar til ikke å falle inn i fellene
som disse hendelsene
kan prøve å trekke deg inn i.

Og hvis de vedvarer,
og begynner å koste
din personlige fred,
er den store visdommen  å gjenkjenne når
du skal trekke deg bort med medfølelse
og gi slipp.

Du kan ikke trøste vrede
eller aggresjon.
Og du vil snart innse at du er
mer enn ok
med å kjenne at en annens
emosjonelle opprør
tilhører dem … og ikke vil ødelegge deg.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En krukke full av glede

For meg er det viktig å kunne rette fokus mot noe som er positivt og som kjennes godt. Særlig når media er fylt av negative overskrifter og vonde opplevelser. Det er lett å resignere og tenke at det ikke nytter å gjøre noe med det.

Men det kan vi. Vi kan alle gjøre noe der vi er. Ved å forsterke det som er positivt og rette blikket mot det gode vil livet kjennes bedre. Det ikke bare kjennes bedre, det blir bedre. Det blir bedre for deg, for meg og menneskene vi møter. Det er en av universets lover. Det vi fokuserer på får vi mer av. Fokuserer vi på vonde opplevelser, tap og nederlag vil vi garantert få mer av dem.

Møter vi andre med kjærlighet, vil vi kanskje ikke alltid få kjærlighet tilbake. Men vi har gitt ut nærhet og varme og det er aldri forgjeves eller uten virkning. Tenk hva som ville ha skjedd om vi møtte de samme menneskene med hat og avsky eller likegyldighet.

«For å stoppe terrorisme, stopp det som avler den: Barn som vokser opp uten kjærlighet. Elsk din neste, elsk deg selv.»
Nicolas Pujol

Uansett handler det om å strekke ut en hånd …… til forsoning, til å se hverandre og slik innvitere til en ny begynnelse. Nye begynnelser.

Det handler om å se hverandre.

Ikke nødvendigvis akseptere det andre gjør med livet sitt og hvordan de utagerer det.  Mange handlinger som møter meg er i strid med det jeg står for. Det er jeg i min fulle rett til å ta avstand fra. Men jeg har ikke rett til å avvise mennesket som står bak handlingen. Vi er alle likeverdige gjennom menneskeverdet.

Ikke alle har fått et livsgrunnlag som  bygger opp rundt positive verdier. Noen har måttet kjempe seg vei gjennom ondskap, og ofte svært destruktive opplevelser. Ikke rart at noen av oss ikke mestrer livet og tar valg som ødelegger både seg selv og menneskene rundt seg.

«Selv om verden er full av lidelse, er den også full av at vi overkommer den.»
Helen Keller

Det er umulig å alltid være positiv og se mulighetene i enhver anledning.  Men det hjelper  å ha fokus på det. Det blir heldigvis enklere med litt øvelse. Jeg har øvd meg mye. Noen ganger faller jeg tilbake til gamle synder med å bebreide enten meg selv, andre eller oss alle. Hva godt kommer ut av det. Svært lite.

For noen år siden leste jeg om krukken som fylles med glede.

Det er lett å skaffe seg en slik. Jeg henter frem en krukke, en boks eller lignende. Hver dag, på slutten av dagen, tar jeg en lapp og skriver ned det lykkeligste øyeblikket jeg har hatt den dagen. I tillegg skriver jeg ned den beste opplevelsen jeg har hatt sammen med et annet mennesker eller mennesker den dagen. Det trenger ikke alltid være ansikt til ansikt. Det kan være gjennom mail, sosiale medier, telepati eller hva som helst.

Selv på dager der alt synes å gå meg imot, gjør jeg dette. Fordi selv på slike dager, er  det noen øyeblikk som er bedre, eller i det minste, noen som er litt bedre enn de andre.

Så legger jeg lappen med det jeg har skrevet i glasset.

I løpet av året vil krukken fylles opp med gode positive opplevelser.

På dårlige dager, kan jeg stikke neven ned i krukken og trekke opp en håndfull store øyeblikk som jeg helt sikkert ville ha glemt, hadde jeg ikke dokumentert dem.

Jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg elsker det alledere. Og jeg vet at jeg vil fortsette med det……

Det er mye lærdom i å gjøre dette.  Det bevisstgjør meg på  det som betyr noe. Det bevisstgjør meg på hvordan jeg samhandler med andre. Det bevisstgjør meg på hva som gir gode opplevelser og gode øyeblikk.

Det som forundrer meg igjen og igjen, er det som ender opp på den daglige papirlappen min. Ikke store tilstelninger, ikke store prestasjoner, men som regel bare noe lite, lite, et øyeblikk av bevissthet…. Det øyeblikket da solen treffer ansiktet mitt etter dager med regn i det jeg åpner utgangsdøren, og plutselig føler jeg meg full av takknemlighet bare for å være i live, og jeg tenker: «Livet er magisk»

Eller når blikket mitt møter en annens blikk et aldri så lite øyeblikk, to ukjente som smiler til hverandre og går videre hver sin vei.  Jeg kjenner en samhørighet med den andre, en tilstedeværelse som er ren bevissthet, og er en gjennkjennelse og et blikk inn i den andres sjel.

Det er noen opplevelser som er små – og noe som er store. Alle har de til felles at de er positive og gir meg en følelse av glede, av lykke.

Ofte vil det lykkeligste øyeblikket mitt sammenfalle med den beste opplevelsen jeg har hatt sammen med et eller flere mennesker. Men langt fra alltid.

Denne praksisen har visst meg at den gode følelsen kommer innenfra. Den skapes gjennom forholdet jeg har til meg selv og hvordan jeg møter livet.  Glede handler om persepsjon, om det jeg klarer å trekke frem fra mitt indre. Det som gir gjennklang i sjelen og som jeg finner igjen i omgivelsene rundt meg.

Er jeg nedfor og velger å gå med hodet bøyd, vil jeg gå glipp av soloppgangen, månens skinn, et varmt smil fra en forbipasserende eller en utstrakt hånd. Da ser jeg kun elendighet hvor jeg enn retter blikket.

Løfter jeg blikket, kan jeg få alt dette og mye, mye mer. Fordi jeg åpner meg opp for livet.

Det blir lettere med litt øvelse. Praksisen med lappen i krukken gir oppmerksomhet til det som er godt. Slik kan det vonde bli mindre tilstede i sinnet mitt og fortrenges av alt som gir glede. På dager der jeg strever med å finne glade, positive øyeblikk  og relasjoner, trekker jeg opp en tilfeldig lapp fra krukken for å minne meg på hvor mye glede jeg har opplevd. Og det er en glede nok i seg selv.

Denne praksisen hjelper meg til å ha en positiv holdning til livet uansett hva som skjer. Det er magi i praktisk anvendelse.

«Ikke bekymre deg om du lager bølger ganske enkelt ved å være deg selv. Månen gjør det hele tiden.»
Scott Stabile

Har du en slik lykkekrukke? Hvis ikke anbefaler jeg deg å skaffe deg en straks.

PS.

Det har gått noen år siden jeg skrev dette. Jeg har ikke lenger en fysisk lykkekrukke. Det jeg  nå erfarer er at praksisen med  en slik krukke har fått meg til å samle på lykkelige opplevelser. Nå er hjertet mitt fullt av dem. Og jeg kan hente dem frem  derfra når som helst.  Øvelsen  med lykkekrukken har blitt til en integrert del av meg.  Med andre ord, hjertet mitt er min lykkekrukke. Magi, magi.

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er ingen vei tilbake.

Selv om jeg ikke kan reise tilbake
for å fastslå nøyaktig hva som utløste det som skjedde
og gjøre alt annerledes,
er
jeg ikke bundet til å gå
de samme gamle, slagne sporene på nytt.

Og jeg trenger ikke å straffe meg selv
for det jeg gjorde den gang.

Jeg trenger ikke å søke febrisk
for at de rette omstendighetenene skal dukke opp igjen.

For det er en åpning som skiller meg
fra det som var
og det som skal være

Det er et tilbud gitt til meg
ved ethvert øyeblikk, kalt nå.

Nå er når og hvor begynnelsen
av et nytt liv kan begynne.

Nå er der mitt forvirrede og skremte selv
kan reise seg og gå med sikre skritt.

Nå viser meg at jeg kan ta
et steg lenger frem i tenkningen min
i det jeg åpner for å se omgivelsene mine
med en mye klarere og forsterkende linse.

En linse skapt av kjærlighet og håp.

Jeg kan gjøre det bedre nå.

Fordi nå er opprinnelsen til min forvandling,
stedet hvor alle de sanne stedene i meg
skinner klarere enn noen gang før
og fortsetter å ekspandere i meg
enda mer.

Jeg starter akkurat nå.

Det høres så enkelt ut når jeg uttrykker det slik. Så hvorfor får  jeg det ikke til  slik jeg så gjerne vil? Hvorfor faller jeg så ofte tilbake  i anger over fortiden, eller et ønske om å være tilbake der alt syntes  perfekt? For ikke å snakke om et ønske om en enda ikke opplevd fremtid der alt  er rosenrødt og perfekt?

Så våkner jeg opp til dagens virkelighet. En grå dag, intensjoner jeg ikke klarer å holde, et liv som fortoner seg alt annet enn gledelig.

Jeg våkner opp og tenker på alt jeg burde gjøre, men ikke gjør. Enten fordi jeg ikke får det til, eller fordi jeg ikke vil akkurat nå. Kanskje en annen dag når forholdene er bedre lagt til rette. Jeg utsetter!

Erfaringsmessig kommer ikke den dagen noensinne. Så hva gjør jeg?

Jeg vet at jeg vil oppleve glede, fred og kjærlighet. Jeg vil gi det og motta det.

Alt dette negative er bare tanker og følelser. Tanker og føelser som ikke trenger å ha makt over meg. Det handler om min egen forståelse av at det jeg tenker og føler bare er tanker og følelser i meg, ikke virkeligheten. Med andre ord handler det om bevissthet.

«Alle følelser kommer ut og blir levende, enten negative eller positive, fra tankens kraft.»
Sydney Banks

Leste en god metafor på dette av Marianne Kronkvist.  Her er essensen:

Det er som om jeg sender et brev med mange stygge ord til meg selv. Fordi jeg vet at det er jeg som har skrevet det, reagerer jeg på en måte på brevet. Derimot ville jeg ha reagert annerledes om brevet var skrevet av en annen. Alle tanker kommer til meg via evnen til å tenke, ingen andre, situasjoner eller omgivelser kan utføre tenkning for meg. Så når jeg blir overveldet, stresset, sint, lei meg osv., så er det som om jeg tar brevet jeg sendte meg selv, personlig. Jeg glemmer at jeg er avsenderen, det vil si at jeg er tenkeren.

Det er gjennom tankens kraft at jeg skaper den psykologiske opplevelsen min. Og jeg kan ikke skille følelse fra tanke.

For meg har det hjulpet å tenke slik. Det gjør det lettere å forstå min egen sinnstilstand. Forståelse gjør det enklere å forholde meg til det. Det gjør at jeg ikke trenger å gjøre noe. Bare forstå. Det gir ro.

Det merkelige er at denne forståelsen gjør alt lettere og livet er ikke lenger så vanskelig og trist. Det gir rom for her og nå. Alt det andre er bare tanker og følelser i meg.

Magisk, ikke sant.

Jeg vil selvsagt ikke slutte å tenke. Det er som å  slutte å puste. Det er bare det at når jeg forstår tankens natur, begynner jeg  helt naturlig å gi slipp på  min egen tilknytning til min egen tenkning. Det er jo bare tanker som skaper føelser. Slik kan jeg åpne opp for en dypere klarhet og visdom.

«Dine tanker er som kunstnerens pensel. De skaper et personlig bilde av virkeligheten du bor i.»
Sydney Banks

Det er ikke feil å kjenne meg stresset. Jeg trenger bare å forstå. Jeg må ikke endre tankene mine. Bare forstå dem. Jeg trenger ikke å kontrollere hvordan jeg føler, med andre ord sinnstilstanden min. Bare forstå hvordan det virker. Det er ikke farlig at jeg noen ganger gir skylden for det jeg føler på noe utenfor meg selv. Jeg trenger bare forstå at det er slik tanken virker.

For meg har det gitt en helt annen forståelse for livet. Negative tanker og følelser er bare tanker og føelser. De er ikke meg. Jeg kan smile av dem. Jeg trenger ikke ta dem så alvorlig lenger.

Det gir rom for en dyp fred og en dypere  innsikt i meg selv. Under all tankestøyen finnes en dyp naturlig stillhet. En stillhet jeg eier. Det jeg opplever av tankestøy og følelser er bare krusninger på overflaten. I dypet er det stille og fred.

Mag, magi …

Nå titter solen frem. Dagen er ikke grå lenger. Sinnet har roet seg og jeg opplever fred.

Magi, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sjalusi og misunnelse

 

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

Har du kjent på sjalusi? Det er ingen god følelse. Det er en følelse der du er redd for å miste det du har til andre. Du er redd for at noen tar det fra deg. Dermed blir du stående tilbake helt alene uten det du så gjerne skulle ha hatt. Eller du begjærer noe andre har, så sterkt at du er villig til å gjøre hva du kan for å få det, selv om det er på bekostning av andre. For du mener eller ønsker at det jo egentlig skulle ha vært du som hadde det i utgangspunktet. Det er en destruktiv følelse som bygger på alt annet enn kjærlighet.

Sjalusi som de fleste andre følelser kommer innenfra.

En stor del av problemet ligger i deg og ikke i den du er sjalu på. Mulige bakenforliggende årsaker til sjalusi kan være:

Mangel på selvtillit

Den viktigste årsaken til følelser av sjalusi, er tvil om dine evner eller ferdigheter. Hvis du var ett hundre prosent sikker på deg selv, ville du aldri kjent på følelser av sjalusi.

Dårlig selvbilde

Å ha et dårlig selvbilde er en annen årsak til sjalusi. Hvis du mener at du ser stygg ut, eller at andre er flinkere, mer verdt,  eller mer populære enn deg, er sjansene for at du kommer til å oppleve følelsen av sjalusi når du møter noen som har det du mener du ikke har.

Frykt

En av de grunnleggende årsakene bak sjalusi er frykt. Denne frykten kan være en frykt for å havne alene, frykt for å bli avvist eller en frykt for å miste kjærligheten til en du elsker.

Utrygghet

Følelser av utrygghet er et resultat av de to tidligere nevnte årsaker. Et dårlig selvbilde og mangel på selvtillit kan resultere i at du føler deg usikker på en relasjon, og dette kan være en sterk grunn som kan gjøre deg sjalu.

Intensiteten av sjalusi varierer i forhold til situasjonen.

Hvis du misliker noen, så er det mer  sannsynlig  at du vil føle deg mer sjalu dersom vedkommende lykkes i å oppnå noe som du ikke har klart. Mindre hat, mindre sjalusi. Dersom en som du virkelig liker, oppnår noe du selv ønsker deg, så vil du mest sansynlig ikke føle sjalusi overfor vedkommende i det hele tatt.

Sjalusi fører ofte til at den som er sjalu prøver å innvadere private rom for å kontrollere og hindre at andre slipper til.  Du kontrollerer en venn, en kjæreste fordi du er redd for å bli sviktet. Du ser at andre kan ta noe fra deg og dermed følger du med på alt som skjer. Det alene kan føre til at du blir forlatt. Ingen liker å oppleve manglende tillit eller å bli kontrollert. Det eneste sjalusi er i stand til å gjøre, er å gjøre at du føler deg elendig, ødelegge relasjoner eller bare fylle hjertet ditt med hat.

Om du skulle kjenne på sjalusi, ikke gå og før kamper med andre og skyld på ytre faktorer. I stedet løs problemene og følelsene av sjalusi vil forsvinne. Det handler i stor grad om å være ærlig med seg selv og ta opp det som plager deg med den det gjelder. Da vil som oftest de vonde følelsene forsvinne av seg selv.

Misunnelse er en annen følelse som ofte overlapper følelsen sjalusi. Men den kan være noe annerledes.

Både sjalusi og misunnelse har et agg til noen i seg, og begge innehar et ønske om å ha eller eie noe(n). Faktisk ser den katolske kirke på misunnelse som en av de syv dødssyndene. Fordi det er en destruktiv og negativ følelse som fjerner oss fra kjærlighetens grunnleggende kjerne, nemlig å ville hverandre bare godt.

I noen sammenhenger kan de likevel ikke brukes om hverandre.

Å være sjalu  er «å ville ha noe for seg selv», mens å være misunnelig er «å ikke unne en annen noe» eller «å ville ha noe som en annen har». Av og til er det derfor mulig å bruke både sjalu og misunnelig i samme betydning. Men dersom det er snakk om å verne nidkjært om noe(n) en selv alt har, eller føler et slags eierskap til, kan vi bare bruke ordet sjalu.

Dersom jeg gir noe til et av barna mine, kan de andre barna bli misunnelige. De vil ha det samme selv. Dersom også det personlige forholdet mellom søsken blir trukket inn, er det også mulig å bruke sjalu i en slik sammenheng.

Begge begrepene er negative. Likevel tenker jeg at misunnelse også kan brukes, i alle fall delvis positivt. Sjalusi kan derimot aldri være positiv, fordi den er utelukkende negativ og destruktiv.  Når jeg opplever at andre er flinkere enn meg, kan jeg bli misunnelig på en positiv måte. Hvorfor? Fordi det ansporer meg til å prøve å bli like flink, eller jeg rådfører meg med den som har oppnådd det jeg ønsker meg for å lære.  Da unner jeg den andre suksessen, og gjør mitt beste for å bli like flink, eller oppnå det samme eller noe annet.

Det beste er å glede seg over andres suksess. Ofte blir det en motivasjonsfaktor for meg og min egen innsats for å nå mine mål. Når andre kan, kan jeg også …….

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre hva du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke du kan gjøre noe galt.»
Ella Fitzgerald

Før var jeg mange ganger misunnelig på andres suksess. Jeg følte at jeg aldri kunne få det samme eller bli like flink. Det ga meg en mindreverdighetsfølelse.

Sjalu kan jeg derimot ikke huske at jeg har vær siden jeg var liten jente. Det fortelles at jeg dyttet barnevogna med min babybror utfor en bratt bakke. Angivelig var det fordi jeg var sjalu på han og ønsket han bort, fordi han tok oppmerksomheten som jeg mente rettmessig var min. En slik følelse kan jeg forstå. Selv om jeg ikke husker episoden, kan jeg levende forestille meg  beveggrunnene mine. Ansvaret legger jeg helt og holdent på de voksne. De hadde så klart ikke evnet å ta vare på meg slik jeg trengte, da jeg måtte vike plassen for en lillebror. Jeg var tross alt ikke mer enn  litt over to år. I min verden hadde han tatt fra meg noe som betydde alt for meg.
Jeg forstår at min egen utrygghet i barndommen og som ung kan skyldes at jeg var fratatt noe som jeg mente var uerstattelig, nemlig å bli sett av de voksne som omga meg. De evnet ikke se meg slik jeg trengte og stilte for store krav til meg. Det fikk meg til å trekke meg bort fra andre og inn i meg selv. Det førte til at jeg ble værende på utsiden av et felleskap og misunnelse overfor det jeg ikke klarte å oppnå fylte meg.

«Et menneske som ikke kjenner sitt eget verd eller har indre sikkerhet har liten kontakt med sin egen kjerne. Hun kan være som et egg. Skallet er hardt og slipper verken noe inn eller ut. Hun mener at skallet beskytter henne, men når hun faller, knuses skallet og alt renner ut.

Et menneske som kjenner seg verdifull og har en indre sikkerhet har en solid kjerne, som en fersken. Huden hennes er myk og innbydende, og når hun faller, får hun sikkert merker i skallet, men kjernen vil forbli hel.»

Heldigvis har jeg bearbeidet disse følelsene og pr. dags dato kjenner jeg verken sjalusi eller misunnelse lenger. Det er fordi jeg har funnet inn til min egen sannhet og lært å elske meg selv. Det har ført til at jeg kan glede meg over andres seire og heie dem videre fremover. Det ansporer meg  også til å gjøre en ekstra innsats for å  kunne oppnå det samme, eller noe annet som jeg ønsker meg.

Noen ganger har jeg kjent på savnet av å ikke ha nære bånd til et annet menneske, til en kjæreste. Jeg har kjent på smerten når en jeg drømmer om eller har en relasjon til, ikke vil ha meg eller finner seg en annen. Jeg kjenner på min egen mislykkethet. Til tross for slike følelser som er smertefulle, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gleder meg over den andres lykke.  Når jeg elsker en annen, er mitt høyeste ønske at vedkommende skal være lykkelig. Er det med en annne enn meg, er det trist for meg, men for den det gjelder er det selvsagt godt. Derfor må jeg glede meg over den andres lykke. Ekte kjærlighet  handler om å se hva den andre trenger og kunne trekke meg tilbake om det ikke er meg som får den ønskede oppmerksomheten. Slik er det bare. Det er ikke å være martyr. Det er sann kjærlighet. Kjærlighet kan bare gis, den krever ikke kjærlighet tilbake.

 «Ikke forhast deg: Det som egentlig er viktig finner alltid en måte å avsløre seg selv på.»
Paulo Coelho

Du må ha tro. Uansett hvor dyp avgrunn eller hvor kraftige stormer du står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, et øyeblikk eller umiddelbart. Det handler om å holde ut og vite  fra dypet av hjertet at  situasjonen slik den er vil gå over.

Jeg tenker at det er viktig å tenke over noen leveregler for å ikke falle i fellen til sjalusi og misunnelse.

Det handler om å omgi seg med posive mennesker så langt mulig. Dette kan høres ut som en selvfølge, men det er likevel viktig å merke seg. Vi er direkte påvirket av miljøet rundt oss, og det inkluderer menneskene rundt oss. Hvis du er i godt selskap, er følelsene dine det også. Så enkelt er det.
Men det er også viktig å være god støtte for andre. Det skaper en trygg følelse for alle parter. Det handler om å glede seg over andres suksess i livet.

«En annens suksess betyr ikke at du har sviktet.»
Richard Smith, Ph.D

Når vi er sikre på hvem vi er, ønsker vi ikke andres liv. Vi ønsker å leve vårt eget.

Hvis du har en takknemlig holdning, kommer du til å være mindre fokusert på hva andre har og det er mindre sannsynlighet for at du vil være ulykkelig på grunn av misunnelse.»
Richard Smith

Takknemlighet

Takknemlig er en følelse som hindrer oss i å se på det andre har. Det er nok å se på det en har og være takknemlig for det. Hva hjelper det å misunne andre? Det gir bare vonde følelser. Takknemlighet derimot beriker livet, og skaper glede og mot til å fortsette livsferden.

Når vi søker misunnelse, er vi fanget i den samme syklusen som  avhengighet er. Vi søker noe utenfor oss selv og glemmer å se innover. Jeg tror noen ganger at ugjennomtekte ambisjoner er drevet av usikkerhet. Å sammenligne seg med andre skaper ofte negativitet, og misunnelse og sjalusi.

«Sammenligning stjeler glede.»
Theodore Roosevel

Hvis du stadig sammenligner livet ditt mot andres, er sjansen stor for at du vil finne noe å henge deg opp i. I stedet, bare fokuser på det positive i ditt liv og i andres liv.

Det vil alltid  være noe som er bedre enn det du har. Misunnelse er egentlig persepsjon. Ingenting som du har, får deg til å føle deg bra hvis du stadig tenker at det er noe annet som er bedre. Ikke fokuser på sammenligninger.

«Vi vil ikke slutte å leke fordi vi blir gamle, vi blir gamle fordi vi slutter å leke.»
George Bernard Shaw

Jeg vil nyte livet og glede meg over alt det gir meg, uansett hva det måtte være. Livet er for verdifullt til å brukes på å misunne andre eller være sjalu på dem.  Alt jeg trenger finnes i mitt eget hjerte. Det renner over av takknemlighet og glede over å være til. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at alt er vell i min verden.

Selv på dager da jeg opplever motgang og det jeg drømmer om er langt borte, vet jeg at jeg må leve mitt liv. Et liv som jeg ikke vil bytte bort mot noe.

«Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet, hos naboen.»

Det jeg trenger kommer til meg med et åpent hjerte. Det nytter ikke å begjære noe som ikke er mitt eller ikke vil være mitt lenger. Det må komme til meg eller gis  meg frivillig.

«Jeg vet at alt jeg trenger, kommer til meg til rett tid og på rett sted.«

Selvsagt skal jeg ikke sette meg ned med hendene i fanget og vente på at det jeg ønsker meg skal falle ned  i fanget på meg. Jeg må gjøre en innsats på en rettskaffen måte for å oppnå det. Med hard arbeid og tålmodighet vil jeg høste i forhold til det jeg sådde. Slik er det bare. Misunnelse og sjalusi ødelegger for både min egen og andres livsprosess. Og slik vil ikke jeg ha det.

Jeg vil leve mitt liv og ta mine valg. Du lever ditt liv og tar dine valg.  Misunnelse og sjalusi hører ikke hjemme mellom oss. Sammen kan vi støtte hverandre og bygge hverandre opp i tillitt og omsorg for hverandre. Først da blir livet positivt og rikt. Det handler om gjensidig respekt for hverandres særegenheter som selvstendige og frie mennesker. Der hører ikke sjalusi og misunnelse hjemme.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Å dyrke frem lykke

 

«Du vil aldri bli lykkelig hvis du fortsetter å søke etter hva lykke består av. Du vil aldri leve hvis du jakter på meningen med livet.»
Albert Camus

I dag har jeg oversatt en artikkel om lykke som amerikaneren Paul Nelson, Coach og psykolog har skrevet. Ta deg tid til å lese den. Du kan få mange gode tips om hvordan du kan dyrke frem lykke i livet ditt.

«Du ble født til å være lykkelig. Faktisk har alle en dypt plantet impuls om å blomstre og bli et  strålende, glad, ekstatisk menneske.

Så hvorfor alle de dystre ansiktene?

Lykken har hatt vår oppmerksomhet i tusenvis av år, men først nylig har  positivitet fått fokus fra forskere. Vi begynner å se dypere inn i de grunnleggende årsakene til glede og forstå vitenskapen om ekte lykke. Hvordan den utvikler seg, hvorfor den går tapt, og hva som kan gjøres for å gjenvinne og opprettholde den.

Studier fra nevrovitenskap viser at lykke er kablet inne i hjernen vår. Som en eikenøtt holder løftet om en gigantisk eik, er barnets hjerne fullpakket med lykke potensiale, klar til å vokse inn i et liv med oppbyggende latter, glede og lykke. Men som alle hjernefunksjoner, hvis vi ikke stimulerer vårt lykke potensiale tidlig og ofte, risikerer vi å miste kapasitet. Hvis vårt latente potensiale for glede blir oversett eller bare marginalt fremkalt, kan vi aldri vite hva det vil si å føle oss virkelig glad, dypt forbundet, lidenskapelig forelsket, eller vilt euforisk.

Men her er den gode nyheten. Forskning viser også at hjernen vår har en bemerkelsesverdig evne til å skape nye nevrale nettverk. Gitt den rette typen oppmerksomhet og berikende miljø, kan vår hjerne bli » koblet om «, slik at spesifikke funksjoner som bestemmer hvordan vi tenker, føler og ler kan gjenvinnes og bli forbedret.

For at lykke skal blomstre, må den være velholdt fra en skjør trang, gjennom trygg uavhengighet, til den ultimate blomstring av sitt fulle potensiale. Men hvordan kan vi føle glede hvis den aldri har vært næret i livet vårt? Hvordan kan vi øke vår lykkefølelse uten å bruke vanedannende legemidler, medisiner fulle av bivirkninger, eller risikabell spennings søking? Og hva skal til for å nå høyden av nytelse, ekstase, som har vært inspirasjon for utallige diktere, mystikere og elskere over hele verden?

Tips for hagearbeidet.

Om det fantes en enkel veiledning om hagearbeid tips for dyrking av lykke, må du lese om den grunnleggende kunsten og vitenskapen om et gledefylt liv. Du vil lære hvordan spesifikke metoder for å fremme glede er spredt mellom ulike disipliner og tradisjoner rundt om i verden, noen dateres tilbake hundrevis av år. Du vil se hvordan noen helt naturlige metoder for å oppnå topp opplevelser av lykke og glede ofte er gjemt i ukjente begreper eller konsepter som du kanskje trenger litt hjelp til å oversette og tid til å mestre. Denne lille lomme guiden vil illustrere noen  grunnleggende teknikker for å dyrke og opprettholde lykke:

  • Dyrk grøden

Først, hvis du forventer å høste gevinsten av en glad natur, må du delta i den fysiske kroppen med den samme grad av kunnskap , omsorg og oppmerksomhet som en gartner bruker til å dyrke vakre blomster eller deilige frukter. Du kan begynne med »å dyrke grøden «, det vil si å lære å understøtte og forbedre fysiske tilstander i kroppen din som skaper et fruktbart miljø for dyrking av positive fysiske, emosjonelle og mentale tilstander.

Som alle levende skapninger, trenger du tilstrekkelig eksponering for sollys, tilstrekkelig oksygen og fuktighet, og rette mengder av vitaminer, mineraler, aminosyrer, fett og andre næringsstoffer for å leve et sunt og lykkelig liv. I tillegg til å spise riktig og målrettet, kan bruk av  kosttilskudd bidra med næring til kroppen mens det stimulerer hormoner og peptider i hjernen som gjør at du kjenner deg bra.

Ved å sørge for at kroppen din er utstyrt med den rette typen næring, vil du maksimere det interne forsvaret mot sykdom, holde kroppen gående, forbedre kognitive evner, øke humøret, og forbedre din optimisme. Lykke vil langt mer sannsynlig slå rot og blomstre i denne typen pleiet miljø.

  • Dyrk din positivitet

Akkurat som å dyrke en hage med et rikt utvalg av utsøkte blomster, kan du engasjere deg i aktiviteter som kontinuerlig fyller din indre hage med et bredt spekter av positivitet, fra optimisme til ren glede. For eksempel er fysisk trening en utmerket måte å fremme en økt følelse av vitalitet og tilfredshet i livet ditt. Når du svømmer, jogger eller spille tennis holder du ikke bare kroppen frisk, men du stimulere også hjernens belønnings senter, og vekker til live din følelse av glede.

Når du fordyper deg i ekspressiv kunst som poesi, dans, musikk, øker du ikke bare «feel- good» hormoner, men ofte fortaper du  deg i øyeblikket og åpner for opplevelsen av «flyt».  Humor og lekenhet spiller også en viktig rolle i å realisere glede og lykke. Ved å dyrke din positivitet, vil du føle deg mer våken, mer levende og mer entusiastisk. Men hvis du ignorerer din glade natur, og behandler den  med sårede følelser og negative tanker som ugress i en forsømt hage, kan de raskt kvele din evne til å føle deg munter, glad og frodig.

  • Mat din bevissthet

Lykken har en sterk impuls til å vokse spontant og det er behov for frihet til å slippe den frem. Men når vi klamrer oss til begrensede oppfatninger av oss selv og verden i et forsøk på å finne mening i det hele tatt, skaper vi psykologiske og følelsesmessige barrierer som ofte hindrer oss fra å blomstre. For å vokse, må du gi slipp. Men for å gi slipp, må du først se hva du henger fast i! Det er derfor dyrking av «tilstedeværelse» blir kritisk for å pleie en mer glad natur. Ved å fore din bevissthet med tilstedeværelse praksis, oppnår du flere viktige mål :

Først må du lære å slappe av, slappe helt av. Med tiden kan du ta en herlig ferie når og hvor du vil.

Dernest betyr tilstedeværelse at du utvikler evnen til å gjenkjenne øyeblikk til øyeblikk kaskader av tanker, følelser og begjær som holder deg avledet.  Ofte begraver de deg i en hengemyr av bekymring, nød og uro. Ved å fore din bevissthet, skaper du deg en viktig ferdighet som gjør at du kan lettere identifisere og gi slipp på det som ødelegger din oppmerksomhet, kveler din vekst, og hindrer deg fra å leve mer strålende.

For det tredje spiller tilstedeværelse en sentral rolle i å åpne deg opp for «flyt» , slik at din sanne natur kan blomstre.

  • Følg lyset

Akkurat som plantene viser en naturlig, oppadgående vekst mot solen er kilden til vitalitet og liv,  har mennesker også en medfødt tendens til å søke ut og følge positive, livsbejaende ideer og bilder. Disse tar mange former som drømmer, karrieremål, kulturelle og politiske helter, eventyr med en lykkelig slutt, og episke mytologier som kaller oss til et høyere formål.

Å visualisere din  best mulig fremtid kan hjelpe til med å fore og nære positive bilder av deg selv som et helhet, sunt, strålende og vakkert menneske. Å visualisere på denne måten kan bidra til nye forbindelser i hjernen, noe som skaper nye nevrale nettverk som støtter atferdsendringer, nødvendig for å leve et sunnere og lykkeligere liv. Å se for deg et strålende bilde av deg selv, et bilde beriket med daglige affirmasjoner, takknemlighets praksis, og andre positivitet øvelser, kan også tjene som et kraftig fyrtårn og veilede deg langs veien til et godt liv. Det kan varme hjertet ditt og gi deg håp, uansett hvor kaldt og mørkt livet kan virke.

  • Øk din sensualitet

Våre sinn / kropp har utviklet seg til et utsøkt utvalg av sanseorganer og raffinerte former for bevissthet. Vi både føler og vet at vi føler. Som en sjelden orkidé , er dette høyeste orden, det mest distinkte uttrykk for vår arts unikhet og skjønnhet Den gir oss den noble evnen til å oppfatte slike raffinerte følelser som empati, medfølelse og kjærlighet. Ved å leve i kontakt med kroppen din, lekent stimulere sansene og engasjere deg i verden på måter som naturlig stimulerer din nytelse, kan du sikre at din orden fortsetter å trives. Massasje, for eksempel, er en perfekt måte å pirre sansene dine og skru på hjernen med glede.

Et virtuelt mirakel for å høyne sensualitet, massasje eller en form for kjærlig berøring kan umiddelbart øke nivået av oksytocin i blodet. Det er et kraftig hormon som gjør oss nærmere hverandre og mer kjærlige. Andre aktiviteter som fremmer sensualitet kan være å bruke røkelse og blomster dufter i hjemmet, lytte til avslappende musikk, og nyte god mat. Med økt sensualitet, begynner du å oppleve deg selv som en frodig hage med erotiske herligheter, snarere enn en mekanisk innretning bygget bare for praktisk bruk. Du kan også myke opp grensene for «deg selv» og «andre» , som fører til mer intimitet i dine relasjoner og en dypere forening med elskeren din, som fører til enda mer ekstatiske tilstander av kjærlighetsakten.

  • Føl lykken

Men blomstring av lykke inn i ekstase, som er det fulle uttrykk for en glad natur, krever mer enn en stimulerende massasje. Du må åpne opp for å flyte. Tilstanden flyt oppstår med en målbevisst innlevelse i øyeblikket så intens at du mister din faste følelse av deg selv og fusjonerer med en uendelig følelse av enhet. Denne sammenslåingen genererer en dyp følelse av fred, overveldende glede, en rus. Munker og mystikere bruker begrepet «ekstatisk union»  for å beskrive denne økte tilstanden av tilstedeværelse (ekstase betyr» å stå utenfor det vanlige selvet».) Dette er grunnlaget for kontemplativ praksis som sentrer oss i øyeblikket, slik som meditasjon, bønn, yoga m.m., spiller en så viktig rolle i de fleste åndelige tradisjoner.

Men strømmen er ikke begrenset innenfor murene til ashrams og klostre. Flyt kan forekomme i alle typer sammenhenger der vi lidenskapelig engasjerer oss i øyeblikket som gjennom kunst, i idrett, med fotturer i skogen, og i ulike aktiviteter på jobb, hjemme og i lek. Konseptet med flyten ble utviklet av forskere ved University of Chicago da de begynte å studere kunstnere som ofte blir så oppslukt i øyeblikket at de ser bort fra sitt behov for mat, vann og til og med søvn. Noen historikere mener at Michelangelo malte taket i det sixtinske kapell i en flyt tilstand. I sport, passer begrepet «å være i sonen » Under en atletisk ytelse er flyten erfaring. Mange musikere og dansere, spesielt improvisatoriske solister, opptrer i en slik ekstatisk tilstand. Og flyt er absolutt den opplevelsen som elskere kjenner så godt og poeter dveler så ømt ved :

«Som elva overgir seg til havet, det som er inni meg beveger seg inni deg.»
Kabir

Jo mer bevisstheten er åpnet for øyeblikket og du har den dypere forbindelsen med kilden til naturen selv, jo mer sannsynlig er det at du vil blomstre som det lykksalige vesen du er ment å være.

  • Utstrål din skjønnhet

Hver blomst har sin egen unike sett av funksjoner som uttrykker dens skjønnhet. Noen avgir en delikat duft. Andre utstråler en strålende farge. Når du dyrker en glad natur, vil karakterstyrker som sympati, nestekjærlighet, og vennlighet naturlig blomstre inne i deg, slik at du kan uttrykke en rik duft av ubetinget kjærlighet, glede og lykke. Folk som utstråler en slik skjønnhet er ofte sagt å ha hjertet med seg fordi de gjør verden til et mer medfølende, fredelig og inspirerende sted å leve. Men så begynner noe enda mer ekstraordinært å skje. Når du uselvisk deler dine gaver med andre, er du naturligvis fylt med en spesiell glede eller oppstemthet. Den typen som bare kommer med den dype erkjennelsen av at, til tross for våre forskjeller, er vi alle deler et felles bånd. Jesus oppfordret denne lykksalig utveksling med  sine ord:

«Det er saligere å gi enn å få.«

Og velvillig glede er en av de fire grunnleggende dyder undervist av Buddha.

Vår fragmenterte, fartsfylt kultur gjør det vanskelig å utvikle og vedlikeholde ekte lykke. Men hvis du bruker en opplyst tilnærming til å dyrke din gledelige natur, kan du nyte fruktene av ditt arbeid ved å leve et liv fullt av optimisme, glede og nytelse. Ved å nøye pleie din indre hage og  øke ekstasen, kan du også komme til å kjenne det fulle uttrykket for deg selv som et ekstatisk menneske og fritt oppleve sødmen som livet har å by på her og nå.

  • Avdekk dine naturlige gaver

Hvis du er som folk flest, har du sannsynligvis fokusert nesten all din oppmerksomhet på hva som er galt med deg selv, dine problemer, kamper, og stressfaktorer, og mistet av syne hva som er edelt og godt hos deg selv. På en måte, har du latt ugresset få lov til å ta over den nydelige hagen som du har inne i deg!

Når du retter fokus på hva som er best for deg som menneske og skifter fokus fra hva som er galt til hva som er dine styrker, vil ditt liv nesten umiddelbart snu seg til det bedre . En god måte å starte å heve ekstasen på, er å identifisere de karakter- styrker som allerede er en viktig del av din natur. Dette er dine «naturlige gaver «, de noen ganger skjulte kreftene i deg som til slutt gir livet mening og mål for å din lykke. Når du har funnet dem, kan du bruke disse styrkene mer proaktivt i livet ditt – for å hjelpe både deg selv og andre.»

Håper du. som jeg har hatt glede av å lese denne artikkelen. For meg gir den rom for ettertanke.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Avslutning og forsoning

 

Til deg som er i sorgens forgård. Som kjenner lettelse, men også et uendelig tap.

Jeg skriver til deg her, selv om ikke alle opplever det samme. For meg må budskapet ut. Jeg tror at andre enn deg vil oppleve det jeg skriver som sant. Det handler om hvor viktig det er å ha et avklart forhold til livet. Et forhold som bør avklares jo før jo heller. Ingen vet dagen…..

Et liv er snart over.

Et liv fullt av håp og drømmer.
Drømmer som ikke ble innfridd.
Et liv i bitterhet.
Et liv som tilsynelatende ikke tok noe inn over seg.
Et liv som prøvde å gjøre deg og andre til syndebukker.

Et liv som har gitt deg sorg.
Et liv byggget på livsløgn.
Løgner som holdt hodet løftet uten ydmykhet.

Nå er det for sent å skjønne det.
Det er for sent å forstå.
Det er for sent å be om forsoning.
Det er for sent, og alle rundt vet det.
Et liv godt ment, men levd uten trygghet og nærhet.
Et liv som krevde noe tilbake for å gi.
Et liv som mislyktes fordi døren til kjærlighet og raushet var stengt og forseglet av brutte drømmer, og frykt for ikke å være god nok.

Et liv i angst og skjult sårbarhet.
Et liv med en maske av arroganse og selvsikkerhet.
Men også et liv som gjorde sitt beste ut fra kortene det hadde fått utdelt.
Et liv som ikke klarte å finne formelen for nærhet og lykke.

Et liv med indre uro og savn.
Et liv levd uten å finne veien inn til dypet av sjelen.
Et liv uten å være forankret i kjærlighet, men i en opplevelse av krav og forventninger som ikke ble innfridd verken av seg selv eller andre.

Heldigvis – et liv ikke levd fullstendig uten glede.
Men dessverre et liv med betinget nærhet og kjærlighet.

Hvorfor skriver jeg dette? Det er fordi jeg opplever så sterkt at du kjenner en som har det slik. En som ikke har hatt et godt liv. Ikke har utnyttet mulighetene sine til å leve i kjærlighet. Det har vært så mye som har holdt vedkommende tilbake fra å utfolde seg. Jeg vil at du skal forstå at det ikke er vond vilje, men manglende innsikt og forståelse for livets mysterier som er årsaken, og har gjort deg så vondt. Det har vært ubearbeidede hendelser fra et langt liv som stengte for sannheten. Det gjorde vedkommende bitter og uimottakelig for nærhetens vare og milde omfavnelse.

«Helbredelse er ikke gjort over natten, det er en daglig rensing av smerte, det er en daglig healing av livet ditt.»
Leon Brown

Avstand ble inntatt for å beskytte seg selv, ikke for å holde deg unna. Krav ble løsningen for å kunne holde deg nær. Kjærlighet skjult bak en maske og mur av fordømming og krav. Slik ble du holdt fanget i et grep sterkere enn du kunne klare å frigjøre deg fra. Vit at du var elsket. Vit at det var ukjent territorium, og for vanskelig å uttrykke overfor deg.

Vit at kjærligheten alltid har vært der. Riktignok ikke en uselvisk kjærlighet. Vit at det var kun på denne måten at vedkommende var i stand til å vise deg sitt varme hjerte. Dere har alltid vært knyttet sammen. Mer enn du syntes om. Det har vært ditt lodd å dekke de tapte drømmene og håpet om et godt liv. En altfor stor byrde på dine skuldre.

«Å være den «beste du kan være» er egentlig bare mulig når du er dypt koblet til en annen. Ærefull isolasjon er for planeter, ikke mennesker.»
Sue Johnson

Vit at du har gjort en god jobb. Selv om du er trett og sliten og nesten ikke orker mer, har du vært der og lindret og gjort en annnens endeligt til noe godt og vakkert.

Ikke bebreid deg selv. Ingen kunne gjort det bedre enn deg. Du har gjort ditt beste og det er mer enn godt nok.Forstår du det? Ta det til deg, og hvil i vissheten om at du har vært tilstede ikke bare nå, men gjennom tunge dager og år.

«Gud hører det som ikke er sagt og forstår det som ikke er forklart, for hans kjærlighet virker ikke fra leppene eller fra tankene, men fra hjertet»

Tiden som kommer kan bli tung om du ikke legger fra deg alle bebreidelsene og anklagene. Anklagene du har funnet deg i å få slengt mot deg. «Hva annet kunne jeg ha gjort», har du tenkt så ofte. Vit at du kunne ha gått din vei. Latt vedkommende seile sin egen sjø. Vedkommende som har gjort deg så mye vondt uten selv å forstå det helt ut.

Våg å kjenne på lettelsen. Det er lov og svært forståelig etter alt du har vært gjennom. Tillat deg å kjenne på sorgen, på en tapt drøm, ikke bare for deg, men også for livet som er i ferd med å ebbe ut.

Tillat deg å kjenne på gleden over livet. Gleden over at du ikke har båret hat i hjertet ditt, men et ærlig og oppriktig ønske om å være til hjelp og støtte. Det har du klart, og gjort den siste tiden så god som overhode mulig både for deg, den det gjelder og alle andre som er i nærheten.

«Du kan ikke utvikle deg med mindre du er villig til å endre deg. Du vil aldri forbedre deg, hvis du alltid klamrer deg til det som var.»
Leon Brown

Hvil deg litt.

Så kan du våge deg ut i livet igjen. Gled deg over livet magiske muligheter som står klar for deg.Takk for at du har fått være en så sterk og tydelig omsorgsperson for en du bryr deg om. Du har med overmål bevist hvor store omsorgsevner du har. Jeg vet at mange har lagt merke til det. Mange beundrer deg for det.

Jeg vet også at selv om du er trett, ville du ikke ha vært det foruten. Du har vokst som menneske, og funnet inn til mange sannheter om deg selv som du før ikke så, eller ikke tillot deg å se. Din indre opprydding gjennom denne vanskelige tiden har båret frukter. Sårbarheten som du var så redd noen skulle se, viser du frem oftere enn før.

Du er i ferd med å finne din sannhet, og våge å vise den frem mer og mer. Det gjør deg godt. Du kjenner at du vokser i kraft og innsikt.

Ditt hjertes skjulte skatter kommer frem fra sine lønnkamre og forgyller dagen din. Og mest av alt, oppdager du at det ikke er farlig å være den du er. Du er mer enn god nok som deg selv.

«Kjærlighet er en konstant prosess av tilpasning, koble til, gå glipp av og feiltolke signaler, frakobling, reparasjon, og finne en dypere forbindelse.
Det er en dans av møter og avskjeder og å finne hverandre igjen. Minutt for minutt og dag for dag.»
SueJohnson

Livet er en dans, en dans i stadig endring. Med prøving og feilig, og prøving og feiling igjen. En dans som blir bedre og mer fullendt med øvelse. En dans som ekspanderer og blir magisk når du har tillit til livet.

Du holder på å avslutte et tema i dansen som har fulgt deg lenge, altfor lenge. Et nytt tema fyller dansen. Et tema fylt av tillit til livet og kjærligheten. Jeg vet det. For jeg ser det.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

To sjeler – en tanke

 

«Hold stødig kurs, kjære deg!
Ikke røm fra øyeblikket.
Alt som har skjedd
og alle du har møtt
har ført frem til akkurat her
og akkurat nå.
Kjenn nærværet av den magiske kjærlighetskraften.
Kroppen, sansene, mer enn de fem ….
er fantastiske underverk.
Miraklene av denne verden.
Ren magi.
Slipp det dypt inn i hjertet ditt
og hold det tett
til deg på denne magiske nye dagen.
Det finnes utallige muligheter
milliarder av stjerner.
Alt er skapt av magien fra
vår kjærlighet.»

Det er lenge siden jeg skrev denne bloggen. Synes dens budskap er så vakkert så derfor deler jeg den med deg  på nytt i dag.

Jeg har sagt det før. Du betyr veldig mye for meg. Gjennom din tilstedeværelse har jeg funnet frem til det beste i meg. Du har inspirert meg og fått meg til å ta frem evner og krefter som jeg ikke en gang hadde en anelse om fantes.

Jeg er da ikke tilstede, sier du. Jeg ser det for meg hvordan du rister på hodet i benekting, men samtidig i undring, og er du helt ærlig, ganske mye glede. Det forstår jeg godt for det er nesten helt umulig å fatte det som skjer. Jeg hadde aldri drømt om at noe slikt kunne være mulig.

«Å utnytte den uendelig kraften i tilfeldigheter skape mirakler.
Det er to symptomer på opplysning, to indikasjoner på at en transformasjon finner sted inne i deg mot en høyere bevissthet. Det første symptomet er at du slutter å bekymre deg. Det som plaget deg før, plager deg ikke lenger. Du blir munter og full av glede. Det andre symptomet er at du møter flere og mer meningsfulle tilfeldigheter i livet ditt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor du faktisk opplever det mirakuløse.»
Deepak Chopra

Men det er det. Du er alltid med meg. Ikke i egen fysiske person, men i tankene og gjennom energiene som flyter mellom oss. Det er ikke sikkert at du en gang vil være enig med meg i dette. Det er vanskelig å fatte, og krever at du aksepterer det som ikke er synlig, men likefullt tilstede. Det er både skremmende og vidunderlig magisk, alt på en gang. Hvordan kan et annet menneske kjennes så nær, samtidig som den fysiske kontakten er fraværende, faktisk ikke eksisterende?

Hva intuisjon er:

«Det er svar som stammer fra glede. Intuisjon kan også bety en umiddelbar anerkjennelse av en sannhet, sensing at du gjør det rette i å ta et valg eller en beslutning, selv om det ikke er det umiddelbare åpenbare alternativet, eller en opplevelse av å kjenne det sannsynlige utfallet akkurat i det det er i ferd med å utfolde seg. Ordboka definerer det som en umiddelbar ubegrunnet oppfatning. »
Sylvia Clare

Det spiller ingen rolle. Alt til sin tid. Akkurat nå skal kontakten være slik den er. Den lærer meg å stole på det som  ikke synes, men som likevel lever i beste velgående. Daglig får jeg bevis på at det er sant.

Jeg ser en guddommelige hånd i alt dette. Jeg velger å se det magiske og miraklene som spiller seg ut mellom oss uten anstrengelse. Det er alt i perspektivet  og oppfatningen jeg velger å innta, og  viljen  til å se utover grensene for de fem sansene og all logikk.

«Det finnes ikke noe slikt som en tilfeldighet. Alt skjer som et resultat av årsak og virkning; det du gjør nå vil skape din egen fremtid. »
Sylvia Clare

Jeg kan ikke vite utfallet av handlingene jeg blir kalt til å ta før jeg utfører dem. Det er som å forville meg inn i tett tåke for en tid, risikere alt for å komme til magien. Den opplæringen jeg blir gitt gjennom denne forbindelsen med deg, krever tro på det jeg ikke kan oppleve med de fem sansene mine. Men avhengigheten jeg utvikler til den sjette sansen, intuisjonen, gir  hjelp  inn i det ukjente. Er det verdt risikoen, eller ….  Ja så absolutt.

«Intuisjon er å se med sjelen.»
Dean Koontz

Jeg har bedt om veiledning og tegn. Det har jeg fått i rikt mon  på tenkelige og utenkelige måter.

Uten motivasjonen du gir meg, tror jeg sikkert at jeg ikke hadde våget. At det ble oss to som ble utpekt til å oppleve en slik magi og kontakt er ikke tilfeldig. Vi ble ført sammen av krefter langt utover vår fatteevne. Det var for en grunn. Meningen med forbindelsen ser jeg klart. Vi skal enn så lenge, på hvert vårt sted, utvikle oss til den vi er ment  å være. Siden vil vi  i fellesskap skape magi rundt oss. Det gleder jeg meg til. For meg er det en motivasjon som gir meg nye krefter hver gang jeg tenker at dette er utenfor all forstand, og at jeg må gi det opp.

Hvorfor har jeg fått stadig nye evner og egenskaper? Jo, det er et ledd i kontakten vår. Et ledd i vår egen spesielle utvikling. Gjennom disse evnene kan jeg være til hjelp for din utvikling. Det kan gjøre din tøffe hverdag litt lettere. Det vet jeg, for budskapene jeg formidler handler alle om å styrke deg og finne tilbake til den du egentlig er. Over en tid har du glemt det fordi livet har gitt deg for mange tøffe slag.

«Åpne dine tanker til sannsynligheten av at du er mer intuitiv enn du innser.»
Sylvia Clare

Det magiske er at jeg samtidig formidler det samme budskapet til mange andre som også trenger den samme oppmuntringen. Jeg forbauses stadig over treffsikkerheten og rekkevidden til det som kommer til meg. Det jeg skal formidle!

Så lenge det trengs vil jeg fortsette å sende deg budskap og positive energier. Jeg vet at du trenger det. Jeg kjenner nærværet ditt. Det er alltid med meg, og jeg vet at du sender meg positive energier også. Akkurat som jeg alltid er med deg.  Jeg kjenner det, særlig på dager da jeg trenger det som mest. Takk kjære deg!

«Intuisjon kommer i flere former:
Et plutselig glimt av innsikt, visuell eller auditiv.
En prediktiv drøm.
En fornemmelse av gjenkjennelse mens noe foregår eller blir fortalt til deg.
En følelse av å vite noe allerede.
En følelse av déjà vu.
Et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller hendelse.
Kunnskap, perspektiv eller forståelse antatt fra verktøy som påvirkes av det underbevisste. »
Sylvia Clare

Jeg er så glad for at jeg forstå mer og mer av dette som skjer. Den vidunderlige kjærlighetskraften i  intuisjonen som ledet meg til deg. Tenk hva vi kan utrette sammen! I begynnelsen var jeg redd og våget ikke fortelle, eller vise frem den nye innsikten min. Nå er jeg glad for å kunne dele det hele med andre.  Med deg også. Det gjør opplevelsen enda større og rikere. Det kjennes magisk, vidunderlig og ekte.

Hvorfor skriver jeg dette nå? Fordi jeg tror du trenger å få høre det. For å gi deg fred.

«Dette livet er så dyrebart, kjære deg
og vil snart ta slutt.
Vær snill å åpne hjertet ditt.
Kjenn essensen av kjærligheten,
og åpne det enda mer
og  hjelp meg til å gjøre det samme,
akkurat slik bare du kan.
Bli med solen, stjernene og månen,
som henrykt er tilskuere til
hjertet du møter.
Det er en tydelig åpenbaring,
en skinnende refleksjon av den hemmelige utstrålingen
mellom deg og meg.
Nyt denne hemningsløse utfoldelsen
i en verden full av kjærlighet.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Legg bort frykten

 

» Noe av det mest verdifulle en av mine kunstlærerne sa til meg var: «Ikke bli opprørt av kritikk. Verdsett det faktum at i det minste har noen lagt merke til det du gjorde.»
Chris Ware

I dag kjenner jeg meg litt i villrede. Jeg vet at det er mye jeg må legge bort. Jeg vet at det  mest av alt er frykten som har styrt livet mitt og som jeg må fri meg fra.

Ram Dass her skrevet mye om frykt og jeg oppsummerer noe av det han legger i frykt. Han sier hva den betyr og hvorfor vi opplever den så sterkt i livene våre.

Frykt er et resultat av å bli fanget i midten. Det er ofte et resultat av uvitenhet. Og uvitenhet er som da vi var spedbarn og hadde en udifferensiert bevissthet. Vi ble lært hvem vi skulle være. Det kalles ego, og er en svært skjør struktur. Det virker tøft, men det er faktisk skjørt. Egoet er  skapt i sinnet, i lærde nevrale mønstre.

«Vær så god at de ikke kan ignorere deg.»
Steve Martin

For å være redde, må vi ha et selvbilde. Og når vi reagerer instinktivt på noe, er hver forandring bare et nytt øyeblikk som vi reagerer på. Det er svært vanskelig  å tolke noe, fordi vi har en tendens til å tolke i forhold til der vi er, og hvordan vi oppfatter verden i og rundt oss.

Vi kan  på den en siden, se de ekstremt kraftige impulsene i oss som vi er redde for. Og på den andre siden, er det de enorme kreftene utenfor oss som vi er redde for. Og vi føler oss veldig skjøre. Så roten til frykt er adskilthet. Roten til frykt er den modellen vi har av oss selv. Det er der frykten begynner.

Slik vil vi behandle alt fra innsiden eller utsiden, og det forsterker følelsen av sårbarhet. Det er fordi det er utrolig sterke krefter både utenfor oss og inne i oss.

Forandringsprosessen er å finne tilbake til uskylden vår ved å gå bak det som gjorde oss til  noe skjørt lite noe. Da får vi kraft til å legge frykten bak oss.

«Kritikk, bør som regnet, være skånsomt nok til å fremme en manns vekst uten å ødelegge hans røtter.»
Frank A. Clark

Jeg tror at frykten ofte strømmer av seg selv, og vi er redde for frykten. Frykten er kilden, snarere enn det vi er redde for. Vi er bare redde. Vi bare føler oss veldig sårbare.

«Du må fri deg i din nåværende tilværelse, fri deg fra søppelet fra din fortid. Når du ligger i senga og prøver å slappe av, hvor mange stemmer og mennesker er det sammen med deg? Når du tenker på å gjøre et trekk fremover i livet ditt som du burde ha gjort for år siden, hvilke skumle minner eller frykt begynner å trekke deg ned? Du trenger kanskje ikke en eksorsist, men de negative stemmene trenger å forsvinne. Tøm ut all tvilen og frykten din. La fortiden være fortid. Det er på tide. Du trenger litt pusterom til å tenke. Ta deg god tid og så vil du vite nøyaktig hva du skal gjøre.»
Bryant McGill

Når jeg føler meg engstelig, anspent, bekymret eller har problemer, husker jeg på  at jeg har vært her før og at jeg  alltid har jobbet meg gjennom det. Jeg er så mye sterkere, og så mye mer kapabel enn jeg tror. Det er bare å se på alt som jeg allerede har gjennomgått. Slik minner jeg meg selv på at jeg fortsatt er her. Det er ganske fantastisk å tenke på.

Det er ikke farlig å feile. Gjennom feilene lærer jeg, og jeg kan reise meg igjen, klokere og sterkere enn før. Det er verre ved livets slutt å angre på det jeg ikke turde å gjøre.  Angre på alt jeg kunne ha hatt og vært.

Jeg velger i stedet å kjenne på frykten for å mislykkes, for å ta feil. Jeg vet at smerten går over, og den vil setter meg i stand til å komme sterkt tilbake, klokere og enda mer ivrig etter å oppleve magien i å kaste meg utfor …. og oppleve at jeg flyr.

«Den raskeste måten å lykkes på er å doble frekvensen av fiasko.»
Thomas Watson

Jeg har vinger. Jeg har lært å bruke dem til å fly. Jeg ble født med et potensiale. Jeg ble født med godhet og tillit.

Jeg fant JEG ER
«Jeg så under hver stein.
Jeg så i hver blomst.
Jeg så mellom sekunder.
Jeg så i hver time.

Jeg så i hver skygge.
Jeg så på hver stjerne.
Jeg så i hver eng,
På ting som var, og er.

Jeg fant hvert mørke,
Jeg fant hver herlighet.
Jeg fant alle valg,
I hver enkelt historie.

Jeg fant at jeg ER forskjellen,
Mine tanker er fri til å være.
Jeg fant at det er ikke hva det ser ut til-
Jeg fant, det er bare meg.»
Bryant McGill

Jeg kjenner meg utrolig vel og dypt takknemlig i dag. Jeg kjenner hvor heldig jeg er fordi jeg har hatt varme, omsorgsfulle, forståelsesfulle mennesker rundt meg som har styrket meg til å kunne stole på vingene mine og tillatt meg å være meg selv.

Ofte er det jeg selv som er min største kritiker, og  som setter begrensninger rundt min egen utfoldelse. Frykten jeg har kjent på, har ofte vingeklippet meg og fått meg til å velge trygghet fremfor det jeg vet er rett for meg.

«Vi betaler en høy pris for vår frykt for å mislykkes. Det er et kraftig hinder for vekst. Det sikrer den progressive innsnevring av personlighet og hindrer leting og eksperimentering. Det er ingen læring uten noen problemer og famling. Hvis du ønsker å fortsette å lære, må du fortsette å risikere fiasko – hele livet. «
John W. Gardner

Den største gaven jeg kan gi til meg selv er tillatelse og vilje til å være den jeg er.  Jeg vet at jeg er i utvikling. Andre menneskers oppfatning av meg har ikke makt over meg. Det betyr ikke at jeg ikke bør være åpen for andres ideer, bare at jeg må ta avgjørelsene mine basert på min egen sannhet og vilje til å utvikle meg videre som menneske.

«Våre ønsker foregriper kapasiteten i oss. De er bud om hva vi skal bli i stand til å utrette. Hva vi kan gjøre og ønsker å gjøre er anslått i vår fantasi, helt utenfor oss selv, og inn i fremtiden. Vi er tiltrukket av det som allerede er vår i hemmelighet. Denne lidenskapelige forventningen forvandler det som faktisk er mulig fra drømt om til virkelighet.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg har sluttet å lyve for meg selv. Jeg ser meg selv i speilet og sier … «Jeg flykter ikke lenger … fra mine drømmer eller det livet som jeg fortjener.» Jeg kan leve mer, elske mer, gjøre mer, og oppnå langt utover det jeg har gjort så langt i livet.  Jeg handler som om jeg ikke har noe å tape og alt å vinne. Jeg fortjener et godt liv, og jeg sikter mot det beste livet, det livet jeg drømmer om. Det er et magisk liv fylt av kjærlighet og glede..

Kom å bli med meg da vel. Legg av deg frykten og lev slik du er ment å leve!

«Slutt med å definere deg selv – til deg selv eller til andre. Du vil ikke dø. Du vil komme til liv. Og ikke vær opptatt av hvordan andre definerer deg. Når de definerer deg,  begrenser de seg selv, så det er deres problem. Når du samhandler med andre, ikke vær der først og fremst gjennom  en funksjon eller en rolle, men som bevisst tilstedeværelse.»
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Godhetens og takknemlighetens vei

«Dyrk og plei takknemlighet for alt det gode som kommer til deg, og takk kontinuerlig. Husk at i dagliglivet må vi se at det er ikke lykke som gjør oss takknemlige, men takknemlighet som gjør oss lykkelige.»
Angie Karan

En stemme  sier: «Gi meg en garanti.» Den forteller meg, «Ikke vis frem så mye; beskytt deg selv. Ikke kjøp dette.» Jeg hører ikke  mer på denne stemmen og  oppdager mens jeg går inn i min egen stillhet, en naturlig glede og tilfredshet. Jeg innser hvor mye disse negative energiene har vært tilstede i livet mitt og gjort meg blind for sannheten om hvem jeg egentlig er. De prøver å skjule helheten av den jeg er fra sinnet mitt.

«Jeg gjenoppdager, gjennom direkte anerkjennelse og erfaring, det virkelige meg.»

Kan jeg forpliktelse meg til å tilby et sant støttende miljø, for meg selv, de jeg er glad i, og alle andre? Det betyr å praktisere en ekte og kompromissløs godhet når jeg går kjærlighetens vei sammen med andre? For det er en vanskelig vei som vil kreve alt fra meg … og enda mye mer enn det. Likevel, hvis jeg tillater det, kommer det til å bære frukter utover min villeste fantasi.

Det tar ofte tid og gjentatte forsøk før det blir naturlig. Når vil det hele ende? Sinnet vil prøve å lokke meg med falske løfter og gaver, men mitt innerste indre vil også gi meg ledetråder og tegn.  Tegn av nærhet og varme fra hjertets stemme og en følelse av tilhørighet med andre og mitt eget sanne vesen. Jeg må forstå og ha tillit. Når jeg til slutt velger hva som er sant, vil all makt i universet kommer for å støtte meg.

«I øyeblikk av overraskelse fange vi i det minste et glimt av glede som takknemlighet åpner døren til.»
David Steindl-Rast

Det er ingen selvfølge og hjertet mitt fylles med takknemlighet.

Takknemlighet er ikke en passiv reaksjon på det jeg har fått. Takknemlighet kommer fra å gi oppmerksomhet, fra å være våken i nærvær av alt som lever inne i  og omkring meg. Takknemlighet er ikke nødvendigvis noe som vises etter en hendelse, det er den dype, tilstanden av oppmerksomhet som viser at jeg  forstår og er en del av livet.

Takknemlighet er forståelsen av at ulike hendelser kommer sammen, lever sammen, blander seg sammen og puster sammen for at jeg kan ta enda et pust. Det er livets gave ved å kunne  leve, ved å ha rett til å delta som menneske, ved å forstå at jeg er et mirakel, en del av noe, snarere enn ingenting. Selv om noe er smertefullt eller fortvilende, er jeg i en levende verden, med virkelige ansikter, virkelige stemmer, latter, grønne enger, trekken fra en kald vind, eller de myke nyansene i et vinterlandskap.

«Å se mirakelet i naturen er å være takknemlig uten å si ordet takk. Å se skjønnheten omkring meg  er å være takknemlig uten å måtte søke noe utenfor meg for å takke.»

Å oppleve daggry alene eller være blant venner og fremmede, høre mange stemmer, merkelige meninger og sense det indre livet under overflaten, å være i mange verdener på en gang, å være en blant andre, og kunne foreta en samtale uten å si et ord, er å utdype følelsen av tilstedeværelse. Tilstedeværelse er den naturlig følelse av takknemlighet for alt det merkelige, det som skjer både med meg ​​og uten meg. Det at jeg er en deltaker og et vitne på samme tid.

«Takknemlighet maler et lite smilefjes på alt den berører.»
Richelle E. Goodrich

Takknemlighet er sjenerøs tilstedeværelse, både gjennom deltakelse og bare ved  å være tilstede. Jeg møter daggryet alene, eller jeg møter andre som en del av en helhet, eller en annens verden, samtidig som min egen verden ikke krever at noe er tilstede. Det er det som er spesielt, det er essensen av takknemlighet og er hjertets privilegium.

«Takknemlighet skjer når følelsen av tilstedeværelse oppfyller all annen tilstedeværelse.»

Å være utakknemlig kan bety at jeg rett og slett ikke gir noe oppmerksomhet, eller at jeg ikke bryr meg.

Det å kjenne at ein lever
«Det å kjenne at ein lever,
det å røyne ein er til,
er som venger når ein svever
og som lodd i sorg og tvil.
Mange kjære er så fjerne,
men så nære i mitt sinn,
liksom stjerne etter stjerne
kjem i himmelhugen inn.

Det som stundom berre stråla
kjem til vemod attom slør.
Ja, å leva må ein tola
om det lagar seg til bør.
Men å ana noko etter:
Det å vita vona her,
er som draumegode netter
og som venting på ein kjær.

Når med levetid det lakkar,
minna nynnar på ein song,
og med blenk i tåre takkar
for kvar lukkegode gong.
Alle elska i ein tonar,
tankesett til melodi.
Lever enn i kva ein vonar
som om inkje er forbi.

Mange kjære er så fjerne,
men så nære i mitt sinn.
Liksom stjerne etter stjerne
kjem i himmelhugen inn.»
Knut Buen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Min egen sannhet

 

«Edel og stor. Modig og bestemt. Trofast og uredd. Det er hvem du er og hvem du alltid har vært. Å forstå det kan forandre livet ditt, fordi denne kunnskapen bærer en trygghet som ikke kan forsterkes på annen måte. »

Sheri L. Dew

Jeg drømmer om  å eie en selvtillit som ingen situasjoner eller forhold kan rokke ved. Hva måtte jeg gjøre annerledes for å oppnå en slik selvtillit? Det er så mye jeg gjerne vil oppnå, men troen på meg selv holder meg noen ganger tilbake.

Denne type tillit til kommer fra et positivt selvbilde, og det er noe jeg proaktivt kan skape. Det skjer ikke mens jeg sitter passivt og venter på at det skal skje. Når jeg lar det være opp til ytre faktorer, bygger jeg selvtillit på et falskt grunnlag, på sandgrunn. Det jeg trenger er et bunnsolid fundament, og det kommer bare fra at jeg skaper det innenfra.

Mye er skrevet om å bygge selvtillit – å lage en plan, sette mål, finne den rette mentoren, osv.  I tillegg er det en rekke faktorer som jeg trenger å være klar over for å oppnå og finne frem til tryggheten i meg selv.

I det øyeblikket jeg tviler på om jeg kan gjøre noe, slutter jeg å være i stand til å gjøre det. Det er ikke farlig å kjenne ubehag. Det er ikke farlig å å se urolig eller redd ut. Det er heller ikke farlig å se litt dum ut foran andre.

«Jeg ler av meg selv.Jeg tar ikke meg selv helt alvorlig. Jeg tror det er en kvalitet som vi må å holde på … du må le, spesielt av deg selv. »

Madonna

Å løpe rundt uten klær er ikke løsningen jeg snakker om her, selv om jeg er sikker på at det ville kjennes  ubehagelig og se ganske dumt ut. Jeg snakker om å utvikle min egen indre styrke og bygge opp selvtilliten min. Dette gjøres  ved  å sette meg i situasjoner der jeg blir tvunget til å overvinne nye og ukjente hindringer og situasjoner.

Det handler om mitt engasjement for læring, tilpasning og vekst. Visjonene og målene mine er viktigere enn de  begrensningerne jeg har pålagt meg. Jeg trenger å våge å prøve, å gå utenfor komfortsona mi. Når jeg tror at jeg kan, er jeg halvveis der.

Jeg må møte mange nederlag for å lære å ikke tape.  Å feile er en prosess for læring. Det hjelper meg til å vokse og vite hvem jeg er. Jeg må erkjenne at jeg kan reise meg fra alt og finne ut hvordan jeg kan reise meg etter at jeg har falt.  Det er denne prosessen som gradvis vil øke selvtilliten min.

Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes, eller hvor sakte jeg går, så lenge jeg ikke slutter å ta skritt fremover. Til slutt, er det alle dem som ikke bryr seg om å tabbe seg ut, som oftest oppnår suksess.

«Det er hva ekte kjærlighet utgjør – la et menneske være hva det egentlig er. De fleste mennesker elsker deg for den du later til å være. For å holde på deres kjærlighet,  later du som – opptrer.  Du begynner å elske dine påskudd. Det er sant, vi er låst i et bilde, en handling – og det triste er, mennesker blir så vant til sitt bilde, de vokser knyttet til sine masker. De elsker sine lenker. De glemmer alt om hvem de egentlig er. Og hvis du prøver å minne dem på det, hater de deg for det, de føler at du prøver å stjele deres mest dyrebare besittelse. »

Jim Morrison

Jeg trenger ikke å alltid å ha rett,  Jeg må bare ikke være så reddt for å ta feil.

Det å ha feil fra tid til annen er uunngåelig. Mennesker  som mener at de alltid har rett, er ikke trygge på seg selv,  de er usikre. De tror de vet alt, og de vil at jeg skal vite og tro det også. Ironisk nok, deres behov for alltid  «å ha rett,» hindrer dem fra å kunne lære av sine feil.

For å  bygge sann selvtillit, må jeg ikke være redd for  å ta feil. Jeg må ta et standpunkt, og deretter innrømme det hvis og når jeg innser at det jeg står for er feil. Det er en prosess med prøving og feiling som hjelper meg til å finne ut hva som er rett. Og finne ut hva som er riktig er mye viktigere enn alltid å ha rett.

«Når du er annerledes, noen ganger  ser du ikke de millioner av mennesker som støtter deg for hva du er. Alt du legger merke til er den personen som ikke gjør det. »

Jodi Picoult

Når jeg tar feil, innrømmer jeg det og er sikker nok til å trekke meg forsiktig tilbake og fortsette videre uten å synes synd på meg selv.

Den beste delen av livet er ikke bare å overleve, men å trives i lidenskap, medfølelse, humor, raushet og vennlighet og bruke disse verktøyene til å gjøre verden til et lykkeligere sted.

Når jeg tenker negativt om meg selv,  overfører jeg disse følelsene videre til andre i form av fornærmelser, sladder og tilfeldige negative kommentarer.  For å bryte denne sirkelen av negativitet, trenger jeg å utvikle vanen med å rose andre mennesker. Når noen ser fine ut fortelle jeg det til dem. Når noen gjør en god jobb, applauderer jeg  dem. Jeg nekter å engasjere meg i baksnakking og sladder.  Jeg gjør heller en innsats for å rose menneskene jeg møter. I prosessen, vil jeg hjelpe dem til å kjenne seg vel og smile. Det vil igjen hjelpe meg til å kjenne og oppleve meg selv som positiv.

Ved å se etter det beste i andre, fremkaller jeg indirekte det beste i meg selv.

«Du kan søke i hele universet for noen som fortjener din kjærlighet og hengivenhet mer enn du gjør selv, og den personen er ikke å finne noe sted. Du selv like mye som hvem som helst i hele universet, fortjener din kjærlighet og hengivenhet.»

Gautama Buddha

Den beste medisinen jeg kan ta i bruk, er en sterk dose av latter og gi slipp på det som er vanskelig og tynger meg ned. Når noe ikke går som planlagt, er å le eller gråte ofte de eneste alternativene jeg har.  De er begge instinktive menneskelige reaksjoner på frustrasjon. Begge er OK, men å le  kjennes som regel best.

Noen ganger er litt selvpålagt humor alt jeg trenger for å heve humøret og se lyst på veien videre. Selv i mine mørkeste stunder, strever jeg for å se den lyse siden av en situasjon og  så fremkalle et smil. Gjør jeg det, vet jeg at det vil hjelpe meg til å tenke positivt og vekke til live håpet og troen på alle mulighetene som fortsatt er tilstede for meg, om jeg er villig til å se etter og stole på livsprosessen min..

Hvordan ville livet mitt ha vært annerledes dersom jeg nektet andre  som ikke betyr noe å få forgifte sinnet mitt med sine meninger?

Har jeg mange Facebook-venner og Twitter følgere? Bra for meg. Har jeg et faglig og personlig sosialt nettverk med mange mennesker rundt meg? Det er flott. Bare jeg ikke glemmer at dette nettverket av bekjente blekner i forhold til viktigheten av å tjene og bevare tillit og respekt fra de få menneskene i livet mitt som faktisk betyr noe – mine nære og virkelige venner. Når jeg fortjener  tillit og respekt fra dem, uansett hvor jeg drar eller hva jeg prøver å gjøre, vil jeg gjøre det med en følelse av trygghet, fordi jeg vet at menneskene som betyr noe støtter meg.

«Fordi en tror på seg selv, trenger en ikke prøve å overbevise andre. Fordi en er fornøyd med seg selv, trenger en ikke andres godkjenning. Fordi en aksepterer seg selv, godtar hele verden ham eller henne. »

Lao Tzu

I dag står jeg sterkt i lyset av min egen sannhet, uten å søke unødvendig ytre vurdering eller godkjenning. Jeg godtar ingen annen definisjon på livet mitt enn min egen definisjon og søker godkjenning bare fra mennesker som virkelig betyr noe i livet mitt.

Å vegre meg i begynnelsen er alltid det enkleste valget og det eneste valget som garanterer at jeg aldri vil komme til det sluttresultatet jeg ønsker meg.

Altfor ofte blir jeg offer for min egen vegring. Jeg føler at jeg må vente på akkurat riktig øyeblikk: Å bli forfremmet, å bli utpekt, å være klar, til å bli på en eller annen måte valgt av krefter over meg, som om det plutselig vil komme et øyeblikk der alt gir mening og veien til mine drømmer er uten hindringer.

Men sannheten er, det er som regel bare et spørsmål om å tenke: «Hvorfor ikke meg? Hvorfor ikke nå?»

Akkurat nå, har jeg tilgang til alt jeg trenger.  Jeg kan bygge mine egne relasjoner og nettverk. Jeg kan designe og lage nøyaktig det jeg ønsker meg.  Jeg kan velge min egen vei. Jeg kan velge å følge hvilken kurs jeg ønsker.

Akkurat nå, uten å tilkalle oppmerksomhet for meg selv, kan jeg begynne å la alt skje. Jeg kan ta et lite skritt fremover, og deretter et annet, og bli mer trygg og i stand til det jeg har satt meg fore for hvert nytt skritt jeg tar.

«Jeg tror ikke på å ta den riktige avgjørelsen, jeg tar en avgjørelse og gjør den riktig.»

Muhammad Ali Jinnah

Hva har hjulpet deg til å  komme dit du vil?

Er du klar for å kreve din storhet?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Å våkne takknemlig

I dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Enkelte dager er det slik. Hodet mitt er fylt av så mange ting. Det  jeg velger å ha fokus på vil være med på å forme resten av dagen min. For litt siden skrev jeg om å lytte. Å lytte er ikke alltid like lett når iveren tar overhånd. Det er derfor viktig å bli minnet på hvor viktig det er å lytte til hverandre……

Jeg forbereder som oftest bloggen for neste dag i løpet av dagen før jeg legger den ut. Da kan jeg få litt avstand til det jeg skriver og har mulighet til å gjøre forbedringer.

Ofte mediterer jeg litt over hva jeg skal skrive om. Det har jeg gjort i dag også. Valget ble derfor enkelt. Jeg må skrive om takknemlighet.

Jeg tenker at når jeg viser takknemlighet må jeg rette oppmerksomheten på små og store hendelser i livet mitt. Jeg må være til stede, kjenne etter og legge merke til hva som faktisk er viktig for meg. Etterhvert vil stadig flere aspekter ved livet, det jeg kanskje har tatt for gitt, hendelser som skjer meg,  få min oppmerksomhet og takknemlighet. Livet blir fyllt av små hendelser som gir meg glede. Og jo flere slike hendelser, jo mer glede har jeg å gi til andre. Og så er den gode spiralen igang.

Jeg har så mye å være takknemlig for. Hjertet mitt renner over av glede og takk til livet. Det er på ingen måte en selvfølge at jeg skal kunne våkne opp hver morgen og kjenne meg glad og tilfreds. Det er et under over alle under. Slik kjennes det. Hva venter meg i dag mon tro? Dagen er ubrukt og ligger foran meg med alle sine muligheter. Har jeg et åpent sinn, er jeg sikker på at det vil skje store ting i og rundt meg.

Jeg har forlengst funnet ut at dagen blir som oftest slik vi forventer. Derfor forventer jeg meg noe stort. Med det mener jeg nødvendigvis ikke noe som andre vil oppleve som stort. Det store er for meg min evne til å gripe øyeblikket, og kjenne hvor godt det er å kunne være en del av alt som er rundt meg og i meg. Når jeg klarer det, oppleves også motgang og nederlag som stort, som noe som gir meg en mulighet til utvikling og bevissthet rundt min egen fremtreden. Derfor, enten dagen gir gleder eller sorger så mottas den med takk.

Likevel, ikke alle dager er like forlokkende. Dagen i dag kommer til å bli god. Det kjenner jeg på meg. Hvorfor det?  Hovedsakelig fordi jeg har lagt bak meg dagen i går og  dagene før i går. Jeg  kjenner meg klar for alt nytt  uten et slep av forgangne sorger og mistak. Evnen og viljen til å gå videre uansett hva som har hindret meg før, er en av mine styrker som jeg må takke for. Og jeg takker hver dag. Uten denne egenskapen hadde jeg ikke klart å holde hodet høyt eller sett positivt på livet.

«Som dagen er skal din styrke være»

For meg er dette utsagnet blitt et mantra som jeg lever med og som fungerer …. alltid. Da må jeg være takknemlig. Hvor mange er det ikke som ikke takler utfordringene livet gir, som kjenner seg ensomme eller opplever svik fra sine nærmeste. Bitterheten fyller dem, og gjør livet enda mer trist og fargeløst. Hvordan skal jeg kunne formidle noe av min livslyst og det positive i enhver situasjon. Hvordan evne å se eller ta imot livets under?  Jeg tror det handler mest om å se hverandre. Være tilstede for hverandre. Skape håp i et trist indre og kanskje triste omgivelser i tillegg.

Forskere innen positiv psykologi  har funnet ut litt om hva takknemlighet gjør med oss. Resultater viser at de som regelmessig uttrykker takknemlighet, har bedre helse, føler seg bedre og oppnår målene sine lettere.

«Hver gang du sier takk til en annen person, føler de seg bedre, og det samme gjør du.»

Det anbefales at vi uttrykker takknemlighet direkte til en annen person så ofte som mulig. Det kan være gjennom et takk til kassadama som hjalp oss  med å finne frem til et bestemt produkt, en takk for turen til busssjåføren, en takk til medarbeiderne i barnehagen som trøstet barnet vårt og mye, mye mer.

I tillegg mener forskerne at takknemlighet påvirker vår tilfredshet. Bare se her:

  • Takknemlighet påvirker vår tilfredshet gjennom å nyte positive livsopplevelser.
  • Å uttrykke takknemlighet påvirker selvtillit og egenverdi.
  • Takknemlighet hjelper oss å takle stress og vanskeligheter.
  • Å yttrykke takknemlighet oppmuntrer til moralsk atferd.
  • Takknemlighet kan bidra til dannelse av sosiale bånd.
  • Å uttrykke takknemlighet kan forhindre negativ sammenligning med andre.
  • Å praktisere takknemlighet forhindrer opplevelsen av negative emosjoner, og kan minske følelsen av sinne, bitterhet og grådighet.

Prøv følgende øvelse i takknemlighet:

Før du legger deg om kvelden skriver du ned noe du er takknemlig for.  Øverst på arket kan du skrive: «I dag er jeg takknemlig for…».

Her er noe av hva jeg er takknemlig for i dag:

  • Å våkne uthvilt uten spor etter  trettheten fra i går.
  • Gleden ved å bruke kroppen. Ingen selvfølge for meg.
  • Den gode samtalen med en venninne i går kveld.
  • Alle de positve menneskene jeg møtte i går.
  • Familien min og at jeg får delta i barnebarnas liv.
  • Uventa penger som jeg trengte.
  • Gleden ved å skrive blogg.
  • Jeg har tatt av et kilo de siste dagene.
  • Bevissthet rundt mine personlige utfordringer.
  • Min daglige meditasjon.
  • Fuglesangen utenfor vinduet mitt.
  • «Kaffekoppen,» min nødvendige last…..
  • Å ha avklart  for meg selv en vanskelig sak uavhengig av respons.
  • At jeg kan leve åpent uten noe som må skjules.
  • Være helt og fullt meg selv.
  • Spenningen ved å forvente under.
  • Mest av alt, at jeg igjen kjenner at jeg får bruke hele meg i tjeneste for andre. Det er stort og jeg fylles av takknemlighet for livet som på nytt har gitt meg denne muligheten.

Jeg er sikker på at du etter få dager vil finne mange ting som du er takknemlig for. Det viktigste er å ha fokus på det som gjør deg glad og takknemlig.

Med en slik holdning til livet vil du å føle deg bedre, oppnå målene dine lettere, få bedre helse og være mer tilfreds.

Bare prøv så vil du se at det virker!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forandring

 

“Utrolig forandring skjer i livet ditt når du bestemmer deg for å ta kontroll over det du har makt over i stedet for å kreve kontroll over det du ikke kan kontrollere.”
Steve Maraboli

I en tid nå har jeg skjønt at jeg  må gripe fatt i livet mitt igjen. Det går ikke an å leve på fordums storhet og seire. Jeg har også skjønt at jeg hver dag må skape det livet jeg ønsker. Det er umulig å leve etter gårdsdagens sannhet. Jeg kan ikke slå meg til ro med å leve  dagen i dag som et venterom for fremtiden. Gjør jeg det blir dagen i dag bare en trist stasjon på veien til noe jeg ikke er sikker på vil skje. Håpet er tilstede fortsatt. Det vil jeg aldri gi slipp på. Nå handler det om å skape  et liv som jeg kan være stolt av,  som gir meg energi  og glede i dag.

I det siste har jeg sett mange slike triste stasjoner. De har gjort meg desillusjonert og trist. Jeg merker at  det har gjort meg likegyldig med meg selv, og gitt meg en følelse av tomhet og mismot. Det jeg trodde så sterkt på skjer ikke, og hva er vitsen da, er tanker som fyller meg oftere og oftere?

«Et år fra nå vil du ønske at du hadde startet i dag.»
Karen Lamb

Da jeg stilte meg selv spørsmålene nedenfor, måtte jeg dessverre innrømme at noen av svarene ikke er særlig flatterende for meg lenger.

Lever jeg ut min hensikt, eller har jeg blitt stående på stedet hvil? Kanskje jeg til  og med har falt tilbake i gamle synder? Er jeg  fortsatt sann mot meg selv og mine verdier?  Går jeg modig etter det livet jeg ønsker og gjør det som er viktige for meg nå? Står jeg tryggt når jeg møter de mørke fryktbaserte sidene i meg? Skaper jeg en vinnende tro på livet som tjener meg? Lever jeg opp til mitt fulle potensiale? Er jeg glad  for å  våkne til en ny dag?

 «En dag vil jeg se tilbake på livet mitt. Jeg må sørge for at det er verdt tilbakeblikket. »

 For meg er slike erkjennelser både tunge og vanskelige  å innrømme. Lenge har jeg vist et smilende ytre mens mitt indre gråter. Faktisk tror jeg at jeg ved å forestille meg og late som om alt er ok, har gjort det enda vanskeligere å innrømme at jeg lever i et vakuum uten formål. Et sted på veien forsvant  ….grunnen under meg.

Jeg vet veldig godt hvorfor det  skjedde.

 Jeg har satset for mye på  å følge en drøm. Når drømmen lar vente på seg, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal leve.  Drømmen er det ikke noe galt med, men jeg har satset alt på et kort. Jeg glemte å leve hvert øyeblikk og nyte det.

Klarer jeg  å leve hver dag med alt jeg er, blir det ikke så farlig om drømmen lar vente på seg.  Jeg vet med meg selv at jeg har gjort alt som er i min makt og enda litt til for å virkeliggjøre den. Nå er alt opp til universet. Så hvorfor klarer jeg ikke å slå meg til ro med det?

«Slangen som ikke kan kaste sitt skinn, må dø. I tillegg vil sinn  som forhindres i å endre sine meninger, slutter å være sinn. «
Friedrich Nietzsche

Sannheten er at jeg må endre meg, igjen …

 Endring er nødvendig når livet tar en ny retning. Behovet kan komme sterk som en tidevannsbølge, eller smelte frem som fra en isbre. Behov for endring kan komme i form av en ødeleggende tragedie, vanskelige valg,  sykdom, ødelagte relasjoner, eller til og med med nye muligheter.

Mange ganger er den eneste måten å forbedre livet mitt på, å tvinge meg til å gjennomgå vanskelige forandringer. Det er en slik situasjon jeg er oppe i nå.

Det at drømmen min lar vente på seg, gir meg en ny mulighet forkledd som en utfordring. Denne muligheten kan, om jeg griper den føre til en positiv forandring.

«Du må ta personlig ansvar.
Du kan ikke endre omstendighetene, årstidene eller vinden, men du kan forandre deg selv.
Det er noe du har ansvar for. »
Jim Rohn

Et spørsmål som er viktig å stille er:  Vil jeg virkelig forandring?

Jeg har altfor lenge ikke villet. Hvorfor? Fordi jeg  ikke har vært ærlig mot meg selv og livet mitt slik det er. Jeg har tviholdt på en drøm og ikke sett andre muligheter, selv når nye muligheter ble lagt rett foran meg.

Jeg spør meg selv i dag:

Er det  slik jeg vil leve livet mitt?
Er det slik jeg vil bruke tiden min?
Hvordan ser fremtiden ut uten endring?

Jeg  spør også:

Kan jeg foreta endringer som fører til noe bedre?

Har jeg muligheten til å gjøre endringer?
Har jeg de nødvendige verktøyene for å gjøre endringer?
Har jeg tid til å gjøre  endringer?
Har jeg den støtten jeg trenger for å gjøre  endringer?

 «Det spiller ingen rolle hvor du er, du er ingen steder i forhold til hvor du kan gå.»
Bob Proctor

Svarer jeg nei, graver jeg meg bare dypere ned i mørket. Da handler det om å finne triggerne som viser meg vei ut i lyset, slik at jeg kan se mulighetene.

Hvorfor tror jeg ikke at jeg kan forandre meg?
Kan jeg endre situasjonen slik at jeg kan oppnå et mer meningsfylt liv?
Hvem kan hjelpe meg?
Hvilke offer kan jeg gjøre, og hvilke forpliktelser kan jeg bryte for å gjøre det gjennomførbart?

Det er viktig for meg å tro at jeg kan. Hvis svaret er ja, må jeg da vurdere: Vil jeg endring?

Dette spørsmålet høres ut som det  jeg stilte ovenfor, men jeg tenker på det som et spørsmål om min personlige vilje:

Er jeg villig til å foreta de ofrene som trengs for å  skape forandring?
Er jeg villig til å jobbe uten oppmuntring  for forandring?
Er jeg villig til å tåle motgang lenge nok til å se resultater?

Hvis jeg har personlig vilje til å  endre meg,  må jeg vurdere: Når?

AKKURAT NÅ

Forandring  er noe jeg vil ha, noe jeg kan gjøre, og noe jeg vil gjøre – så da er det bare å sette i gang. Det er ikke noe poeng å utsette  til i morgen – jeg må ta skritt i dag.

 «Bare jeg kan forandre livet mitt. Ingen kan gjøre det for meg.»
Carol Burnett

 Virkelig forandring må begynne innenfra. Det må være noe som fører til noe bedre på lang sikt. Viljen og evnen til å  fortsette med å forandre livet mitt er det som vil føre til et bedre liv – og langsiktig lykke. Derfor er det nødvendig  å minne meg på at jeg  ikke kan forandre livet mitt og få det bedre før jeg endrer meg selv.


Jeg kan ikke forandre livet mitt før jeg endrer meg selv.

Så hva er viktig for meg for  å starte prosessen med å foreta endringene jeg innerst inne vet at jeg må?

Oppdage hvem jeg er nå.

Hva tenner meg? Hva er mine styrker? Hva gjør meg unik? Hva er   interessene mine? Hvilke  nye interesser kan jeg oppdage?

Være administrerende direktør i livet mitt.

Ikke vente  på noen eller noe som kanskje ikke kommer. Jeg er ansvarlig for livet mitt, som betyr at bare jeg har muligheten til å endre det. Være min egen helt.


Kartlegge livssyn og verdier

 Det jeg trenger er å være krystallklar på verdier og  finne en visjon for hvordan jeg vil at  livet mitt skal se ut på daglig basis. Ellers vil jeg ende opp  der jeg er nå til slutt.


Tilpasse meg  mål som er viktige for meg.

Den viktigste grunnen  til at jeg ikke oppnår målene mine, er at jeg sier hvor jeg vil, men når jeg snakker om det, er språket mitt direkte motstand mot de samme målene.

Jeg sier:

«Det er vanskelig. Jeg vet ikke hvordan. Jeg er ikke bra nok. Hva om jeg mislykkes? «

Selvfølgelig kan jeg ikke lykkes  når jeg tenker slik. Alle disse utsagnene programmerer det underbevisste sinnet mitt og lar meg bli på stedet hvil.

Det handler om å begynne å justere målene mine med språket  og tankene mine. Begynne å si: «Kanskje jeg kan gjøre dette. Kanskje det blir morsomt. Jeg er villig til å gi det et forsøk. Jeg tror på meg selv. Jeg vet at jeg er i stand til alt jeg setter meg fore. «

«Verden som vi har skapt den er en prosess av vår tenkning. Den kan ikke endres uten å endre vår tenkning. «
Albert Einstein


Gi slipp på hva andre tenker om meg.

Om jeg tar hva andre mennesker tenker om meg personlig, vil jeg bli fornærmet for resten av livet. Så lenge jeg puster, vil noen dømme meg. Det sårer meg og gjør meg rådvill.

Det må jeg akseptere. Det er bedre å bli dømt for å være tro mot det jeg står for og gå etter  drømmene mine, enn å  være ulykkelig. Jeg kan til og med inspirere andre om jeg våger være helt ekte meg selv!


Oppgradere vanene mine.

Tid og energi er to av mine viktigste eiendeler.

Det handler om å ikke bruke energi på tilfeldighet, for mye tid på sosiale medier, bekymrer meg for det andre tenker, klage  og se  på fjernsyn. Gjør jeg for mye av dette, har jeg ikke tid og energi til å gjøre det som virkelig betyr noe for meg.

Øke min egen verdighet.

Kjenner jeg meg  selv god? Eller unnviker jeg ros, nekter tilbud om hjelp og føler meg generelt uengasjert?

Sannheten er at jeg er verdifull. Jeg er skapt for å oppleve lykke, kjærlighet, overflod og mirakler. Men jeg må føle meg verdig dem for å oppleve dem.


Gi slipp på komfortsonen.

Jeg har rett og slett innsett at det er langt mer smertefullt å holde fast på  livet mitt slik det er, enn å håndtere smerte eller frykt mens jeg setter ut på en reise med selvoppdagelse. Det er langt bedre å ta små steg mot drømmene mine, selv om det  noen ganger kjennes  både farlig  og ukomfortabelt.


Ta små skritt om gangen.

Hvordan spiser jeg en elefant? Bit for bitt. Hvordan beveger jeg et fjell? Stein for stein. Hvordan ble  Marit Bjørgen Marit Bjørgen? Steg for steg.

Hvordan vil jeg kunne endre livet mitt til det bedre? Steg for steg. Dag for dag. En liten handling om gangen. Jeg kan gjøre dette. Bare jeg bryter det ned til håndterbare biter. Og aldri gi opp målet jeg har satt meg.

«Det spiller ingen rolle hvor du er, du er ingen steder i forhold til hvor du kan gå.»
Bob Proctor


Lar universet hjelpe meg.

Mange av velsignelsene i livet mitt  kom som følge av synkronisering og hjelp fra universet. Denne kraften er alltid tilgjengelig. Alltid!

Jeg trenger bare å lære å jobbe med kraften som skaper liv og la den støtte meg mer. Da vet jeg at jeg blir jeg guidet mot alt som er godt.

Alt dette gjør meg klar for endring. Jeg venter ikke, men begynner akkurat nå.  Det handler om å lytte til stemmen som kommer fra hjertet og våge å følge dens anvisning.

Selvsagt vil jeg få både gode  og mindre gode dager. Da handler det om å ikke gi meg, men våge å se, og gripe gnisten og magien som alltid omgir meg.

Det er ren magi det!

«Uansett hvem du er, uansett hva du gjorde, uansett hvor du kommer fra, kan du alltid endre deg, bli en bedre versjon av deg selv.»
Madonna


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lærdom på tur

 

«Krigsskipet pløyer bølgene, men ingen hånd griper roret, ingen ror en åre. Å sjømann, overgi deg til mysteriet. Alt annet følger.»
Ehwaz

I går gikk jeg en lang og herlig tur i skogen. Jeg forvillet meg inn på en liten vei omgitt av hytter. Lengs borte i området, inntil et steingjerde sto en vakker stor råbukk. Den sto så stille, at jeg trodde en av hytteeierne hadde fått skjært den ut i tre, som et totem for eiendommen sin. Dessverre ble jeg så fasinert av synet  av den vakre bukken at jeg glemte å ta bilder.

Jeg vet ikke helt hva det er som fasinerte meg slik med dette møtet. For meg var det en opplevelse som rørte ved noe i meg, noe jeg ikke helt forstår. Noe jeg vet skal opp i dagen. Bukken var slik et vakkert dyr med sine majestetiske horn og sin kraftige kropp. Den så så vakker og trygg ut der den sto og iaktok meg. Jeg la merke til at hornene enda ikke var helt ferdig utvokst. Basthuden satt fortsatt på hornene. Pelsen var i ferd med å innta sommerfargen som er mer rødbrun enn grå.

Det hersket en stor stillhet mellom oss. Begge sto vi urørlige og iaktok hverandre. Det var som et usynlig bånd ble knyttet mellom oss. Da jeg forsiktig kom nærmere, snudde den seg stille bort fra meg og forsvant uten en lyd. Jeg sto besviken tilbake. Det kjentes som om jeg hadde gått glipp av noe som kunne ha vært. Det var noe jeg ikke forsto i bukkens tause blikk. Var jeg for utålmodig og ventet for mye tillit da jeg nærmet meg den? Jeg undres.

Mens jeg fortsatte min vandring var tankene opptatt av dette møtet, dette mystiske møtet med en av skogens herskere. Jeg forsto at det ikke var stier jeg hadde fulgt mens jeg vandret rundt i skogen, men tråkk fra rådyr. Møtet var ikke tilfeldig. Råbukken kom med et budskap til meg. Nå er det opp til meg å tolke og forstå.

Jeg har sovet på det. Jeg har meditert på det og brukt intuisjonen min for å gripe kjernen i budskapet. Helt fra det første glimtet da råbukken dukket opp i synsfeltet mitt, opplevde jeg en kontakt og  noe udefinerbart mellom oss. Det var et helt spesielt øyeblikkene i livet mitt ….

«Mens jeg framelsker min egen natur, vil alt annet følge ….»

Ved å se etter hva ulike urfolk har tillagt råbukken av egenskaper, blir jeg litt klokere. Det sies at råbukken er svært følsom og har en sterk intuisjon. Den er årvåken, beveger seg raskt, og stoler på sine instinkter når det gjelder å avklare de vanskeligste situasjoner.

Den har en mild natur, samtidig som den klarer å gå gjennom livet og det livet setter opp av hindringer på en verdig måte. Den har kontakt med sitt indre barn, uskylden sin. Den har en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier og  hjerteenergi.

Den minner  meg på å være forsiktig med meg selv, med andre og leve fra hjertet. Men å være forsiktig betyr ikke at den er forsvarsløs. Den er sterk og bestemt, men skånsom på samme tid.

Lytter jeg innover vil råbukken gi meg  et nytt perspektiv på gamle problemer. Den minner meg på at det er viktig  å revidere og reversere tankemønstre, eller atferd som ikke lenger tjener meg. Noen ganger er den altfor forsiktig og jeg kan dra nytte av å vurdere hvilke deler av livet mitt, som holder meg tilbake, eller der det tar lang tid før jeg føler meg trygg.

Den oppfordrer meg til å stole på magefølelsen min. Samtidig ber den meg om å ta litt tid for meg selv i et rolig miljø for å hvile, eller tilbringe tid i naturen. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet. En stillhet der jeg kan utforske mine  indre skatter. I meditasjon eller dagdrøm, kan  jeg gå på en åndelig tur sammen med råbukken. Gå i skogen sammen. Den fører meg inn i det fantastiske dypet i hjertet min. Hvert trinn jeg og råbukken tar, vil føre meg dypere inn i åndelig viten, og til de ubegrensede skattene som finnes der. Den beste tiden for en slik åndelig reise er ved morgengry, eller når månen er oppe.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere, er å si at bare når jeg beveger meg gjennom livet med en holdning fylt av kjærlighet, kan jeg smelte de barrierene som skiller meg fra andre, og fra det vakre mysteriet som er min egen magiske og åndelig gave.

Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene overfor livets motgang. Når jeg  føler negative følelser som sinne, trenger jeg å gi slipp på dem. En mildere og mer kjærlig tilnærming kan helt sikkert løse problemet like godt. Det kan være nødvendig å si sannheten, men med vennlighet og fra hjertet, vil det som regel gi et bedre resultat.

Fordi råbukken er i harmoni med naturen og alt den omfatter, er den en evig bærer av fred, og viser med sin adferd hvordan jeg skal åpne hjertet mitt og elske betingelsesløst.

Råbukken viste seg for meg for å minne meg på å gå kjærlighetens vei med full bevissthet. At kjærlighet noen ganger krever omsorg og beskyttelse, ikke bare i hvordan jeg elsker andre, men også i hvordan jeg elsker meg selv. Den vil lærer meg å være forsiktig når jeg rører ved hjertene og sinnene til andres sårbare sjeler. Ikke presse noen til å endre seg, heller skubbe dem i riktig retning, med den kjærligheten som råbukken viser meg med sin tilnærming til livet. Elske og akseptere andre som de er. Slik kan de oppnå balansen som kommer fra en ren strøm av kjærlighet og medfølelse.

«Og fremdeles,
Etter all denne tiden,
solen sier aldri til jorden,
«Du skylder meg.»

Se hva som skjer med
En kjærlighet som den,
Den opplyser hele himmelen.»
Hafiz

Dette diktet rører ved meg. Det henger sammen med budskapet jeg er i ferd med  å tolke fra råbukken. Det er levende og kraftfulle energier. Du kjenner det. Jeg kjenner det. Vi har begge hjerter som råbukken, fulle av ømhet og kjærlighet. Men også med sår lik det forsvarsløse barnet og en frykt for  å våge oss ut i åpent lende.

Jeg kjenner meg godt igjen i en slik beskrivelse. I årevis  var jeg tilbaketrukken og våget ikke å vise frem det sårbare hjertet mitt. Jeg fryktet, at det som da ble åpenbart, ville fremkalle latter, likegyldighet og avstandstaking. På mange måter levde jeg med et hard ytre, mens jeg på innsiden var som en dissende geleklump. Det har endret seg heldigvis. For meg krevde det både mot og tid å gå inn i meg selv og hente frem kjærlighetskraften. I dag kan jeg åpent  og med stolthet vise frem det vakre sårbare hjertet mitt. Jeg vet at det er unikt og at det finnes ingen kopi. Akkurat som ditt hjerte er unikt og uten sidestykke.

«Selv om ingen kan gå tilbake og foreta en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og skape en helt ny slutt.»
Carl Bard

Kjære, kjære deg, da jeg satt og mediterte, fikk jeg tydelige tegn på at budskapet er universelt. Det er til meg, til deg, til oss alle. Likevel så jeg særlig for meg en situasjon, nemlig din.  Med deg mener jeg deg som sliter, som har trukket deg tilbake fra verden for å samle sammen den raknede veven din. Den som gikk i stykker da livet møtte deg med tøffe krav, forlatthet og med vond vilje. Du som har lagt vinn på å lindre andres nød og brukt deg selv uten  tanke for omkostningene. Alt du har fått i retur, er å bli misforstått og tillagt egenskaper som du aldri trodde at du eide.

Alt dette har fått deg ut av balanse. Lenge døyvet du smerten ved å jobbe dag og natt. Ikke særlig produktivt, men uansett fikk du de vonde tankene litt på avstand. Eller du oppsøkte fjerne himmelstrøk for å komme bort en liten stakket stund. Du  fikk smertelig oppdage at nissen flyttet med på lasset, uansett hvor du befant deg. Som en såret råbukk ble du tilskuer til livet og trakk deg stille bort. Det er som om du ikke eksisterer lenger, så langt har du gått i selvutslettelse. Der du skulle strålt med ditt vakre smil og underfundige humor, fantes det lenge ikke annet enn tomhet.

Få eller ingen forstår hvordan du har det. Til det er du for stolt. Du som vet hvordan å  hjelpe andre, visste ikke hvordan du skulle hjelpe deg selv. Du har hatt det så tøft og kjent deg så alene. Men du har ikke våget å strekke ut en hånd. …. Ikke til noen.

«Noe kommer til å komme ut av dette. Noe nytt. Dette kan få deg til ende opp på et helt nytt sted, et bedre sted, et mye mer åpent rom.»
Pema Chodron

Lenge har du forsøkt å finne inn til din egen kjerne, der det vakre hjertet ditt fortsatt banker, og er fylt av visdom og klokskap.  Langsomt har du klart å løse opp noen av flokene i veven din, og begynt en langsom og smertefull vei ut i lyset igjen. Du har oppdaget hvor intuitiv råbukken i deg er, og hvor du kan finne trøst og støtte på reisen i ditt eget indre. For deg har det vært en lang og smertefull oppvåkningsprosess og vei. En vei som du ikke helt vet hvor fører deg. Likevel går du den intuitivt med tillit og tro på at du vil finne frem dit du er ment å gå til slutt.

Solen stiger på himmelen og opplyser veien din. Jeg føler så sterkt for å råde deg til å vende ansiktet mot solen og bevege deg ut i lyset. Helbredelsesprosessen din har tatt tid. Den har stagnert over tid, for så å ta seg opp igjen. Særlig har mørketiden tynget deg og sinket healingen av hjertet ditt.  Du som elsker naturen, har nesten ikke beveget deg utenfor døren. Ikke rart at du kjenner deg så elendig og nedfor.

Gi slipp på alt dette vonde som har såret deg så dypt. Husk at de som såret deg ikke forstår konsekvensene av hva de har gjort mot deg. De har øst over deg sin egen frustrasjon. De har avdekket, og vist deg  hvor lite årvåkne, og modige de er og har vært i sin livsprosess. Ta det ikke inn over deg. Det er deres problem og utfordring, ikke din.

«Vi tenker så ofte at vi er hjelpeløse , men vi er ikke det. Vi har alltid kraften i våre sinn … Gjør krav på og bevisst bruk den kraften.»
Louise L. Hay

Jeg ser at du har gått i ring. Jeg ser at du tenker og tenker uten å finne noe svar. Vet du jeg er overbevist om at dersom du setter deg ned og mediterer sammen med råbukken, vil du finne svaret. Den vil vise deg hvor du skal gå . Hvem du skal åpne deg opp for. Jeg vet at den vil ta deg med ut i naturen og vise deg noen av sine hemmeligheter. Lytt innover og du vil finne de vakreste skatter.

Om ikke lenge, våger du til og med å ta med deg den hjertet ditt drømmer om. Sammen går dere ut på tur i råbukkens rike. Sann mine ord. Det blir en magisk og grensesprengende opplevelse. Ikke hold deg tilbake i skyggene lenger. Våg deg ut i det fri og vis for en staselig «råbukk» du er.

Du har ingen ting å skamme deg over. Det finnes stor rikdom og klokskap i ditt hjertes visdom. Du vet at jeg ikke mener det vondt. Jeg skubber deg bare i riktig retning og heier deg frem. Jeg vet hvor viktig det er å vite at det er noen som tror på meg. Vit at jeg, og mange andre tror på deg og heier deg frem, om du lar oss.

«Uansett hva du gjør, eller drømmer om at du kan gjøre, begynn med det. Dristighet har geni og kraft og magi i seg«.
Johann Wolfgang von Goethe

Kjenner du hvor godt det gjør når de gamle byrdene faller fra skuldrene dine. Når både sinnet, kroppen og hjertet ditt kjennes lysere, at livet ditt blir  fylt av nye muligheter. Legger du merke til at veien blir til mens du går? Magi fyller deg, fordi du våger ….

«Sol og måne og ditt eget hjerte snakke alltid om det som venter deg. I ensomhet og stillhet vit at reisen begynner og slutter med deg selv.»
Mannaz

Merker du at  jo mer du frigjør deg fra begrensningene fra gamle vaner og selvkritikk, blir humøret ditt lysere og du begynner å kjenne på et snev av trygghet, ja sågar glede? Magisk, ikke sant? Det gir deg stadig oftere en følelse av å kunne oppnå dine innerste drømmer, påny eie fred i hjertet. De gjør deg i stand til å bruke alle dine kreative evner til å skape det livet du drømmer om. Kreftene du altfor lenge har brukt til å opprettholde et negativt og gledeløst liv i isolasjon, bruker du nå stadig mer positivt og med opptimisme. Du har innsett at å utsette, bare vil forlenge smerten og mørket. Forholdene ligger aldri mer til rette enn nå.  Du eier alt du trenger for å ta det første skrittet. Mens du går, vil alt du trenger komme til deg, så lenge du går med et åpent og kjærlig hjerte. Råbukken vil ikke vike fra siden din, mens den loser deg tryggt forbi både farer og fristelser.

Jeg heier deg fremover. Er det ikke magisk hva den vakre råbukken kunne fortelle meg.   Den sa enda mer, men det vil jeg fortelle en annen gang …..

«Ikke vent til forholdene er perfekte for å begynne. Å begynne gjør forholdene perfekte.»
Alan Cohen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Åpne opp

 

“Tro på deg selv. Du er modigere enn du tror, mer talentfull enn du vet og i stand til mer enn du forestiller deg.”
Roy T. Bennett

I dag vil jeg skrive til deg som føler at livet har mistet både glede og håp. Til deg som kjenner at det jeg skriver er til deg. Alt kjennes grått, mørkt og uten farger i din verden akkurat nå. Du har mistet livsgnisten og gruer deg til dagen som ligger foran deg. Du har isolert deg i ditt «lune» hi. Alt du drømte om synes så fjernt og uoppnåelig. Det er ikke for deg, tenker du og nikker bekreftende.

«Hvorfor skulle det ikke være noe for deg?» spør jeg. Du som har så mange muligheter og evner, om du bare ville erkjenne at de er der. Jeg vet at alt sammen fortsatt finnes inne i deg, selv om du ikke kan se og føle det i dag. Du prøver, men får det ikke til. Det er så langt borte og uvirkelig, det livet du ønsket deg. Akkurat nå våger du ikke engang tenke på det.

Heldigvis klarer du ikke holde deg lenge borte fra de, for deg, forbudte tankene. I drømmene dine finnes det alt sammen. Drømmer som gir deg glede der og da, men som etterlater deg full av håpløshet. Skal du være helt ærlig finnes et aldri så lite håp fortsatt, et bitte lite, unnselig håp om at kanskje en dag … Hvorfor griper du det ikke, dette håpet og gjør noe håndfast med det. Handler på det. Strekker deg etter det livet som tilbys deg. Tror du ikke på det, sier du? Prøver du å gripe det, vil det unnvike deg. Slik forsvarer du at du trekker deg bort fra det du kunne ha hatt. Du vil ikke se mulighetene. Faktisk har du inntatt offerrollen og gnir den inn dag etter dag.

Jeg skulle ønske at du ville prøve, strekke ut en hånd og møte livets muligheter med et åpent sinn. Hva er det verste som kan skje? At du mislykkes enda en gang, at du blir avvist når du har blottlagt det vareste og innerste i deg. For det vil uvegerlig skje. Det er du sikker på, fordi det er det som alltid skjer når du åpner deg og viser ditt sanne jeg. Og det klarer du ikke, sier du.

Hvem har sagt at det vil skje igjen? Du er ikke slik du var, og menneskene som kan gi deg noe i dag, er annerledes enn de du knyttet deg til den gang. Har du tenkt på det? Er ikke et liv i fellesskap med andre verdt forsøket. Verdt at du strekker ut en prøvende hånd og ser hva som skjer. Litt og litt om gangen. Du trenger ikke gi hele hånden, langt mindre hele deg i første omgang. Prøv og se hva som skjer.

Om det verste skulle skje, ville du ha det verre enn du har det nå? Vet du, det tror jeg ikke at du ville, fordi livet slik du lever det nå, gir deg en tomhetsfølelse som tapper deg for all energi. En energi som du sårt trenger.

«Hvis vi tror at i morgen vil bli bedre, kan vi bære en motgang i dag.»
Thich Nat Hanh

Jeg vet at du har hatt et tøft liv. Jeg vet at barndommen kunne ha vært bedre. Likevel vil jeg minne deg på din barndoms skog. Den var et skattkammer av fantasi og glede. Du møtte livet med et åpent, undrende og utforskende sinn. Du gledet deg over alt det magiske du fant og opplevde. Luktene, fargene på bladene om høsten, rimet på bakken før kulden satte inn osv. i de uendelige. Du grep livet med begge hender og nøt opplevelsen av alle «første gang». Nå har du fjernet deg fra det du opplevde. Du hadde nesten glemt det helt til jeg minnet deg på det nå. Du er blitt for vant til de «trøstesløse» omgivelsene dine.

All magien som før var en del av deg. Du ser den ikke lenger. Skogen fra barndommen er der drømmene, fantasien og forestillingene dine først ble sådd. Så mye har skjedd med deg siden den gang. ​​Nå ser du mest skyggene.

Minnene fra barndommens magiske skog finnes fortsatt i deg om du graver dypt. Hent dem frem og gled deg over hvor levende du var. Vet du, du er like levende i dag. Du kan fortsatt leve et slikt liv, om du våger å åpne deg opp for magien som omgir deg. Den er der og vil ta i mot deg med åpne armer om du griper muligheten. Ta deg en tur og se på omgivelsene gjennom et barnslig øye. Prøv å se alt som om det var første gang. Ser du magien? Har du grepet den igjen? Den er din.

«Tro er uunnværlig for den utholdenheten som kreves for å bryte gjennom frykten for «virkeligheten» du kjenner til som en ennå ukjent virkelighet.»
Whitall N. Perry

Våg å tro på at alt er mulig for deg. Når du føler deg engstelig og usikker, betyr det bare at du fortsatt ikke har full tillit til deg selv. Hvordan kan det ha seg at så mange ser deg som både dyktig, god og vennlig, mens du ikke kan se noen av disse egenskapene. I alle fall ikke når du graver deg ned i selvmedlidenhet, slik du gjør akkurat nå. Det gjør meg trist å se deg slik. Om jeg hadde fått lov ville jeg ha dratt deg opp fra godstolen og stilt deg foran speilet og spurt deg hva du ser. Ser du som jeg, et  menneske med gode og varme øyne? Ser du noe negativt eller frastøtende i speilet? Nei! Prøv å se bak fasaden. Kan du se ondskap eller negative energier? Nei! Ser du noe annet, handler det om hva du tror du ser.

«Tro er sannheten som holdes i tankene; tillitsfull tro er en brann i hjertet.»
Joseph Fort Newton

Tro kan brukes som noe du ønsker deg eller har blitt fortalt er sant. Du ønsker at det vil skje, eller blir fortalt av andre, eller deg selv at det vil skje, og du handle ut fra en slik tro, uansett om det er sant eller ikke. En slik tro vil åpne sinnet ditt til sannheten på betingelse av at den passer inn med dine forutinntatte ideer og ønsker.

For meg virker det som at du klamrer deg til noe som ikke er sant, annet enn i din egen forutinntatte fantasi.

Tillitsfull tro, derimot, er en uforbeholden åpning av sinnet til sannheten, hva den enn kan vise seg å være. Den har ingen forestillinger; den er et  dykk inn i det ukjente. Tro klynger, men tillitsfull tro gir slipp, slik at du kan overgi deg til det som måtte komme i tillit.

Kjære deg, ikke hold deg til en falsk oppfatning og tro om deg selv. Du er mer enn god nok. Du er perfekt akkurat slik du er.

«Tvil er en smerte for ensom til å vite at tillitsfull tro er hans tvillingbror.»
Kahlil Gibran

Ta deg tid til å sette deg ned en liten stund. Vær stille og rett oppmerksomheten mot pusten din. Pust dypt og rolig. Lytt til stillheten og få kontakt med det som lever inne i deg. Ser du alt det negative som har forhindret deg i å se ditt eget vakre hjerte? Et hjerte som er fylt av kjærlighet til deg selv og verden. Kjenn hvor godt det er å eie en slik bevissthet. Da vil du også oppdage at du eier et lys som aldri blekner. Du har makt til å forandre verden inne i deg. Ved å åpne deg opp for kjærlighetens helbredende kraft, vil du oppleve en indre fred og ro som du ikke har kjent før. Når du blir vant til å tenke, snakke og handle ut fra den du er, uten alle skyggene som hindrer deg fra å se deg selv som du er, bygger du deg et ekte, dynamisk, og kjærlig selv.

«Tillitsfull tro er å tro det du ikke ser; belønningen for denne tillitsfulle troen er å se det du tror.»
Saint Augustine

Gjennom å våge å tro, i tillit til at du er god nok i deg selv, utvider du bevisstheten din og finner litt etter litt tilbake til mulighetene dine. Det handle ikke om noe som du blir fortalt av andre, eller tanker du har som er ego skapt. Det handler om det du erfarer selv, gjennom direkte opplevelser av impulser fra ditt eget hjerte.  Disse erfaringene er hvem du er. De er din helhet. De er kilden du eier til glede, sannhet, skjønnhet og med et uendelig potensiale. Når du lever slik fra hjertet, er du umiddelbart koblet til og støttet av gode energier. Du helbreder og blir helbredet i retur. Er det ikke magisk. Prøv, det virker.

«Vær trofast i små ting fordi det er i dem at din styrke ligger.»
Mor Teresa

Jeg vet at du har brukt mye tid på andre. Du har stilt opp uten å få noe tilbake. Ikke annet enn gleden over at du har vært tilstede for de du er glad i og for et hardt prøvet menneske. Du har levd ut det du tror på med et åpent hjerte, uten tanke på  at du skulle få noe igjen. Jeg vet at det har gitt deg både skuffelser og svik, men også glede og nærhet.  Ikke steng hjertet ditt nå. Det er bare gjennom kjærligheten at du kan gjøre en forskjell både for deg selv og for andre. Jeg vet at det er det du aller mest vil, men våger du…. Hvorfor ikke begynne med å ta det første lille skrittet  i dag, akkurat nå ……  Du våger og du vil. Derfor handler du i tillit til at livet er på din side.

“Det eneste mennesket som kan trekke meg ned er meg selv og jeg er ikke villig til å la meg trekke meg selv ned lenger.”
C. JoyBell C.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg finner trøst

IMG_6415

«Han fant trøst i det han skrev. Det var et forsøk på å finne ut hvem han var i øyeblikket. »
 Brian Krans

Trøst er kunsten å stille de rette spørsmålene, til meg selv og til verden rundt meg , ofte i de mest tunge og vanskelige øyeblikkene. Trøst er det jeg må se etter når sinnet ikke kan bære smerten, tapet eller lidelsen som berører hele tilværelsen min, uansett hvor mye jeg stritter imot. Det er når lengselen synes umulig å realisere, i alle fall i en gjennkjennelig form. Det kan være når menneskene jeg kjenner og elsker forsvinner, når det dyrebare håpet som jeg har satt min lit til, må ta en annen form enn den jeg hadde tenkt meg.

Jeg blir mer og mer klar over at i spørsmålene finnes svarene og dermed også trøsten.  At jeg ikke kan finne et svar er også et svar. Å måtte aksepteredet som det endelige svaret, i alle fall for nå, kan kjennes som den største utfordringen og det aller mest vanskelige å finne trøst i.

Trøst er det enorme stedet inne i meg der fantasien lever. Der jeg ønsker skuffelsen velkommen for så å skape den om til noe nytt og magisk. Når livet på ingen måte legger seg til rette, er det kun et sted jeg kan snu meg og det er  mot mitt eget indre. Der styrken og motet lever. Der jeg aldri har sett for meg et A4 liv, men et liv fullt av utfordringer og ikke minst med nye muligheter.

«I sannhet mistenker jeg at bare å bremse ned ikke er et veldig tilfredsstillende svar. Det jeg trenger har mindre å gjøre med mitt tempo enn om jeg har fred med livet. I alle hastigheter, begjærer jeg en dyp og varig indre fred. Og hvis det er trøst jeg er ute etter, trenger jeg ikke et tempo i meg selv som en skilpadde, skifte jobb eller sette opp hus på en rolig øy. Det er vanligvis et frenetisk levesett, ikke høy energi, som frarøver meg fred i sinnet. »
Steve Goodier

Jeg finner trøst når jeg henter frem og lar hjertets uendelige visdom få komme i forgrunnen. Livet møter meg ikke alltid med glede og gode opplevelser slik jeg hadde sett for meg. Det påfører meg sorg, og savn, og sinnet mitt klarer ikke alltid å bære alt det ser eller hører.

Det er da jeg blir ledet til fuglesangen i treet jeg søker hvile under,  til den vakreste solnedgangen eller havets rolige dønninger. Det gir meg en fred og et budskap om at livet går videre uten å vite hvorfor eller hvordan. På  en, eller annen måte, kan jeg se hva jeg har mistet, og glede meg over det som var og er. Akkurat slik en solnedgang bærer bud om en ny soloppgang.

«Så lenge du er i live …
… kan du ikke sette livet på vent som du kan med et spill-så det er derfor …
… de korte pusterommene …
… når du kan glemme all bitterhet og smerte …
l
ar deg ta en pust …
… og roe ditt hjerte.

Hvis du ikke gir deg selv den slags tid …
… blir å leve på den måten, altfor ofte  for smertefullt. »
Hotaru Odagiri

Å bli trøstet er å finne inn til kjernen i smerten over  tapet mitt, for så å bli vist skjønnheten i livet. Der finner jeg stemmen som ikke beroliger meg på falskt grunnlag, men berører smerten, selve essensen av det jeg har mistet, for så å gi meg styrke til å møte livet beriket av det jeg har opplevd, til tross for tapet mitt.

Trøst er ikke å unndra meg,  heller ikke en kur for lidelse, og aldri en konstant sinnstilstand. Trøst er  å kunne se og delta i livet. For meg handler det om å glede meg over det vakre som kommer og går. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, som lar meg gå gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten og gledene i verden. Det er noe sinnet mitt ikke kan forstå. Det er hjertet mitt som eier en slik viten. Det er fra hjertet jeg får kraft til å gå videre og finne trøst.

Å lete etter trøst er å lære å stille konsentrerte og avdekkende spørsmål, spørsmål som omskaper meg og min relasjon til livet og til andre.

«I halvsøvne og halvt våken, mistet jeg meg selv i et dypt spenn av min versjon av en perfekt verden. Et sted jeg så gjerne ville nå, men aldri ville finne, bortsett fra i katakombene i mitt eget sinn.
Et sted hvor solen steg opp  i vest og gikk ned i øst, der fjellene bøyde seg for vinden som trær, og regnet stenket seg opp fra bakken under og opp på skyene over.
Et sted hvor ingen var skadet eller fortapt, eller følte noe snev av desperasjon.
Et sted hvor hjerteslag var de eneste ordene som trengtes, og musikken flyter på vinden som støv.
Et sted hvor ingen plass var hjemme. Hvor en enkelt person kan være den eneste næring nødvendig for å overleve.
Et sted hvor det var ingen gårsdag eller i dag, morgendager bare. Et sted for meg å finne trøst, en flukt fra den virkelige verden jeg ble tvunget til å leve i. »
Katlyn Charlesworth

Når jeg lar hjertet mitt håndtere tapet, lar tårene komme med sin lindring av smerte, og ikke lar meg overveldes eller skjemmes av det, da blir jeg et nyttig, sjenerøst og medfølende reisefølge, både for meg selv og andre. Da først vil jeg kjenne trøsten dypt i hjertet mitt. Fordi jeg har renset bort utilstrekkelige, mindreverdige følelser, og frigjort meg fra bitterhet, nag og hat. Det som lå som en tung, og ugjennomtrengelig hinne rundt det sårbare hjertet mitt er borte, og erstattet med en åpen kanal inn til mine innerste, dypeste og vakreste skatter ……. nemlig skjønnheten i min egen væren.

Men trøst stiller meg også veldig direkte og kraftfulle spørsmål. For det første, hvordan vil jeg bære tapene her, og nå og tapene som vil komme? Og hvordan vil jeg tåle å leve med dem? Og fremfor alt, hvordan vil jeg forme livet mitt slik at det blir vakker og forbløffende?  Hvordan kan jeg leve  i lyset fra hjertet, og møte det som kommer med et åpent og takknemlig sinn?

«… I stillheten har jeg lær den søte trøsten som hengivenhet forvalter for sorg
Louisa May Alcott

Det er så altfor lett å tro at jeg lever i en verden som er avvisende og fiendtlig innstilt til meg. Jeg skiller mellom det jeg drømmer om og det virkelige livet. Med andre ord ser jeg på begrensninger som en selvfølge. Ikke rart at jeg ser etter trøst, alle andre steder enn der jeg kan finne den. Jeg ser ikke min egen storhet. Jeg ser ikke alle mulighetene som ligger foran meg og dermed lar jeg være å gripe dem. Drømmen min og virkeligheten kan ikke skilles ad, for de er bare to sider av samme sak … mitt liv.

«Vær din egen trøst»
Malak El Halabi

Stakkars meg. Ingenting går min vei. Slik kan jeg tenke om jeg ikke retter blikket mot det som finnes i hvert øyeblikk. For øyeblikket rommer et hav av muligheter. Det handler om å åpne øynene og bli meg det bevisst. Da vil jeg lettere klare å håndtere utfordringene som ofte står i kø rundt meg. Hvorfor? Fordi svarene bærer jeg med meg i mitt eget hjerte. Er det ikke magisk? Det er da jeg vil se sannheten, og mulighetene som var tildekket av min egen tvil og min egen manglende tro på egne muligheter.  Altfor lenge søkte jeg utover etter trøst. En trøst andre selvsagt kunne vise meg, men aldri gi meg uten at mitt indre var med på laget.

For meg har det vært som en åpenbaring. Tenk jeg er nok i meg selv, og i meg finnes all styrken, trøsten og gleden jeg trenger. Jeg er et dynamisk, kraftfullt menneske, full av liv og iboend muligheter. Det har satt meg fri og fått meg til å stråle av glede, til tross for alle nederlagene og skuffelsene livet har påført meg. I dem ligger kimen til nytt liv. Et liv som formes av alt jeg har vært gjennom om jeg er villig til å lære av det. I det finnes den største trøst. Jeg tar den til meg og gjemmer den dypt i mitt hjerte. Livet kjennes igjen magisk og fullt av nye muligheter.

«I vår vår
Det er ikke noe bedre,
Det er ikke noe verre.

grener
bugnende av håp.

Noen er lange,
noen er korte.

Hold deg oppreist.
Vær i livet. »
Cyril Pedrosa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Til deg som er utslitt

Dette vakre diktet er til deg. Til deg som strever med å ha krefter nok til det du så gjerne vil. Over år har du drevet rovdrift på overskuddet ditt. Nå orker du ikke mer. Du har trukket deg tilbake inn i et trist og håpløst mørke.

Ikke gi opp. Oppdag livets små mirakler, gjennom stillheten og roen du finner i naturen. Mirakler som ikke krever annet av deg, enn at du er tilstede og lar dem fylle deg.

Om litt vil du igjen kjenne hvordan  glede og livsgnist fyller deg. Magisk, ikke sant.

Til en som er utslitt

«Når rytmen i hjertet blir hektisk,
tar tiden på seg belastningen til den bryter sammen.
Deretter faller alt uovervåket stress inn
i tankene som en endeløs, økende vekt.

Lyset i sinnet blir svakt.
Ting du kunne ta på strak arm før
blir nå arbeidsmessige begivenheter av vilje.

Tretthet invaderer din ånd.
Tyngdekraften begynner å  gjøre sin virkning på deg,
trekker ned hvert bein.

Tidevannet du aldri har verdsatt har trukket seg tilbake.
Og du blir liggende værfast på usikker grunn.
Noe i deg har stengt seg av;
og du kan ikke presse deg tilbake til livet.

Du har blitt tvunget til å gå inn i tom tid.
Begjæret som drev deg har gitt opp.
Det er ikke noe annet å gjøre nå, enn hvile
og lære tålmodig å motta selvet
som du forlot i  dagenes hastverk.

I begynnelsen vil din tenkning bli mørkere
og tristhet tar over som dovent vær
Strømmen av ubrukte tårer vil skremme deg.

Du har reist for fort over falsk grunn;
nå har sjelen din kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i dine sanser, åpne opp
til alle de små miraklene du hastet gjennom.

Bli vant til å se på regnets måte
når det faller sakte og fritt.

Imiter vanen til  skumring,
som tar seg  tid til å åpne vellet av farger
som fostret dagens lys.

Hold deg sammen med steinens stillhet
inntil dens ro kan nå deg.
Vær overdrevent forsiktig med deg selv …»

John O’Donohue

Det inspirerer meg til å utdype og reflektere litt mer …..

«Det er tider da de eksakte ordene
jeg vil si for å uttrykke mitt hjertes dypeste mening
plutselig blir umulig å finne.
I beste fall kan de komme til meg i siste liten,
mens jeg stotrer frem bare halvparten av det jeg virkelig føler,
eller de kan komme ut feil og ikke bli forstått.

Men når jeg endelig kobler
meg med deg, den sjeldne
som jeg er velsignet med å kunne kalle likesinnet,
blir det våre hjerter som ender opp
med å foreta det meste av snakkingen.

Varme energier, som bare kan føles,
flyter i stillhet
som et gyllent bånd mellom oss.

Og det er gjennom stillheten som omslutter oss
at vi kan høre
det som er skjult
inne i våre hjerer.

Kjenner du hvordan gleden vender tilbake!
Er det ikke magisk!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forglemmegei

«Mennesker vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

For noen netter siden lå jeg og døste, og tenkte over livet mitt og de valgene jeg har tatt. Plutselig så jeg et uendelig mørke. Midt i dette mørket var en eneste fargeklatt. Det var en stor tue med forglemmegei som lyste klart blått midt i mørket. Et utrolig vakkert og minneverdig syn. Et syn som jeg ikke klarer å slippe taket i. Mon tro hva det betyr. For en mening er jeg sikker på at det har.

Jeg blir mer og mer sikker på at det er et budskap til meg. Selve navnet blomsten bærer er et budskap i seg selv. I så fall hva eller hvem er det jeg ikke skal glemme. Og hvorfor dette store mørket? I mitt innerste indre var jeg ganske sikker på hva det betydde, men våget jeg å stole på den indre stemmen når budskapet var så spesielt?

Jeg vet at jeg for noen år siden sendte en mail med en forglemmegei til en som jeg setter stor pris på. Da var meldingen ganske tydelig: «Ikke glem meg.» Ellers har jeg ikke noe forhold til den blomsten.

Det første jeg gjorde var å slå opp og se om betydningen av blomsten kunne gi meg et spor.

Der fant jeg: «De som er født i september har forglemmegei som sin fødselsblomst. Betydningen av  blomsten forglemmegei er fintfølende, trofast og tålmodig. Og selvsagt, ikke glem meg.

Budskapet ble om mulig enda klarere. Midt i alt som er både mørkt og trist, står den vakre blomsten og skinner og gir meg en påminnelse. Uansett hvor håpløst og lite trolig drømmer kan synes å være skal vi ikke gi opp. Drømmen min er omgitt av mørke, men også av et stort og lysende håp. Den sender ut beskjeden om at jeg ikke må gi den opp. Snart er den klar og vil komme til meg ut av mørket den skjuler seg i.

Jeg så at det var en robust og kraftig blomst, så jeg vet at den klarer seg gjennom de tøffeste tider. Noe den kan trenge. Omgivelsene så ikke særlig gjestfrie ut. For meg så det mest ut som en steinørken uten annet tegn enn den ensomme forglemmegeien til å bryte ensformigheten. Til gjengjeld gjorde den inntrykk mot alt det mørke og triste.

Jeg forsto at den var på vei ut av mørket. Den strakk seg mot lyset og solens varme stråler som skinte på den med et varmt og gyllent lys. Den nøt det og hentet krefter gjennom energiene som strømmet mot den. Røttene strakk seg dypt ned under overflaten og sugde til seg næring fra jordens nektar og visdom. Jorden som raust deler av sin rike kilde. Kilden som strømmer over av livgivende krefter og kjærlig omsorg. Ikke rart at den vakre blomsten åpnet seg opp, og viste stolt frem sitt sårbare hjerte etter mange golde år i totalt mørke.

Den strekker seg mot solen og lyset og roper ut, «ikke glem meg».

Er det ikke vidunderlig å få et slikt budskap. Og det bare gjennom et kort flash av en vakker blomst mot en mørk bakgrunn. Jeg er sikker på at vi alle får slike budskap gjennom ulike kanaler. Det handler om å være mottakelig og stole på det som kommer til oss. Våger vi, vil vi forstå når noe vi møter taler til oss på en spesiell måte. Det er magisk å ha en slik kontakt. Livet blir et vakkert eventyr, som snakker til oss på sine mange underfundige og ofte magiske måter.  Det handler om å være innstilt på den rette kanalen og ha tiltro til budskapet.  At det ofte må tolkes, gjør det enda mer spennende. Det er som å være på skattejakt.

Vær lydhør. Kanskje det er et vidunderlig budskap til deg også et sted i dag.

«Det er noe inspirerende og sublimt over den lille forglemmegei blomsten. Jeg håper det vil være et symbol på de små tingene som gjør livet ditt lykkelig og godt.»
Dieter F. Uchtdorf

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Sorg, fordømming og kjærlighet

 

«Vekst og forandring oppstår ikke ved å endre hvem vi er, men i det vi finner mot til å være hvem vi er.»
Katrina Kenison

Jeg mottar beskjeder gjennom følelser, drømmer, visjoner og den indre stemmen min. Ofte kommer ordene og det jeg skal skrive til meg uten at jeg på noen måte har planlagt det. Jeg vet at det er noe jeg skal formidle. Ofte til en spesiell person. Det merkeliger er at det som formidles til denne ene, også oppleves som et budskap til mange andre. Det får meg til å tenke at vi alle er forbundet som mennesker og har de samme behovene, lengslene og drømmene. De kan nok være utformet forskjellig, men til syvende og sist er det kun ett som teller, og det er fellesskapet til hverandre i kjærlighet.

Det er dette jeg forsøker å formidle gjennom bloggen min. Det gir meg en visshet om at jeg er en del av en langt større helhet. Jeg lytter til og stoler på disse beskjedene.

I dag vil jeg knytte samme det  å dømme med kjærlighetens stemme og hvor viktig det er å slippe følelsene ut når vi sørger over noe eller noen.

«Noen mennesker tror at å holde fast ved og forbli der, er tegn på stor styrke. Men det er tider da det kreves mye mer styrke å vite når du skal slippe taket, og deretter gjøre det.»
Ann Landers

Tankene mine dømmer så ofte både meg selv og andre. Slik dømming  kommer delvis fra min egen frykt. Jeg dømmer andre mennesker fordi jeg ikke er komfortabel med slik jeg er. Ved å dømme andre setter jeg meg over dem.  Ved å dømme meg selv gjør jeg meg mindre enn jeg er. Å ha et sinn som stadig dømmer er svært vondt og negativt. Det skiller meg fra andre. Og verst av alt, det lukker hjertet mitt. Når jeg lukker hjertet mitt for andre, opprettholder jeg både min og andres  smerte.

For meg er det viktig  å klare å bevege meg bort fra den dømmende tankegangen og lære å sette pris på hvordan jeg har det, og se andres situasjon med et åpent hjerte i stedet for å dømme. Da tillater jeg både meg selv  og andre  å bare være til slik vi er.

Det handler om  å kunne ta med meg både oppturene og nedturene i livet mitt. Hver gang jeg dytter noe bort, er det der fortsatt. Alle mine nedturer er faktisk mer interessante enn når jeg er på topp, fordi de viser meg hvor jeg ikke er, hvor jeg har arbeid å gjøre.

Derfor sier jeg: «Takk for at jeg ble gjort oppmerksom på akkurat dette.» Jeg trenger ikke å dømme andre. Jeg må bare jobbe mer med meg selv.

«Evnen til å observere uten å vurdere er den høyeste form for intelligens.»
Jiddu Krishnamurti

Noen ganger provoserer noe meg så mye at jeg blir sint.  Grunnen til at jeg blir sint er som regel at jeg har gjort meg opp en mening om hvordan noe er ment å være. Jeg fornekter hvordan det er. Jeg oppdager at det er forventningene hos meg selv som skaper mitt eget sinne. Når jeg blir frustrert fordi noe ikke er slik jeg trodde det ville være, trenger jeg  å undersøke den måten jeg tenker på, ikke bare det som frustrerer meg. Mye av den emosjonelle smerten jeg opplever er skapt av hvordan jeg tror alt skal være, og den manglende evnen min til å la det være som det er.

«Livet handler ikke om å finne deg selv. Livet handler om å skape deg selv.»
George Bernard Shaw

Det som kommer fra hjertet består av energi. Det er energi i form av en positiv bevegelse og flyt som utfolder seg i et likeverdig samspill fra den ene til den andre. Denne energien er ikke begrenset til verbal kommunikasjon, men skjer gjennom handlinger, tanker og følelser.

Det skjer når jeg ønsker å se glede i en annen. Det skjer når jeg virkelig bryr meg om, og virkelig ønsker å se en annen bli løftet høyt opp.

Hvorfor og hvordan jeg skal leve fra hjertet er ikke alltid lett. Når jeg får det til, ser jeg verden på en helt ny måte. Den blir magisk!

For virkelig å si noe fra hjertet, må jeg våge å vise frem sårbarheten min. Det er å våge å tro at andre ikke vil dømme meg fordi jeg viser hvem jeg er. Det er som en bevisst meditasjon eller kanalisering, der jeg lar de sanne følelsene mine få strømme gjennom meg uten frykt for å bli i tvilt på. Det er ren kjærlighetskraft.

«Fremfor alt, ikke lyv for deg selv. Mannen som lyver for seg selv og lytter til sin egen løgn kommer til et punkt der han ikke kan skille sannheten i seg, eller rundt seg, og så mister han all respekt for seg selv og for andre. Og når han ikke har respekt slutter han å elske. »
Fjodor Dostojevskij

Når de jeg deler sannheten min med virkelig føler sannheten min, vil de også kunne klare å fortelle sin sannhet tilbake. Det kan åpne så mange dører, og gi trøst og styrke til relasjoner når jeg våger å bryte ned disse barrierene.

Det er å stole på at alle er mest mulig seg selv. En slik tillit presser seg forbi det store egoet mitt, fjerner forsvaret og virkelig lar meg lytte til det andre sier.

Når jeg er i en slik tilstand forsvinner den redde følelsen jeg har båret på av å bli dømt.

Andre kan dømme meg alt de vil, men når jeg handler ut fra kjærlighet, er det eneste andre dømmer, det de mangler i seg selv.

«Ha  en urokkelig forpliktelse til stien du har valgt. Gi slipp på alle dine bekymringer og tvil.»
Alberto Villoldo

Når andre ser at jeg handler ut fra kjærlighet, vil de virkelig føle det, og vil ønske å gjøre det samme. Hvis noen gjør noe hyggelig for meg, og jeg vet at det ikke bare var for at de kunne ha det godt med seg selv, men det var for at jeg skulle kjenne meg vel, ønsker jeg som regel å gjøre det samme tilbake.

Flyten av energi på en ekte måte er en inspirasjon for andre. Det er den underliggende lidenskapen som tenner relasjoner. Det er trangen til å skape lykke i andre. Jeg blir da en inspirasjon for andre, men enda viktigere for meg selv.

«Begynnelsen av kjærlighet er viljen til å la dem du er glad være helt seg selv, beslutningen om å ikke tvinge dem til å passe inn i ditt eget bilde. Hvis du ved å elske dem ikke liker det de er, men bare deres potensielle likhet med deg selv, så elsker du dem ikke. Du bare elsker refleksjonen av deg selv som du finner i dem. »
Thomas Merton

Når jeg ser verdien i å sette andre først, setter jeg samtidig meg selv først.  I det øyeblikket jeg ser at andre blir glade, vil denne energien løfte meg opp også, og det blir en strøm av positiv energi mellom oss.

I en kultur som vektlegger ro og gå ustanselig fremover, hvor tiden er ansett som «kjernen», og det er liten forståelse for langsomhet, gå inn i oss selv eller kjenne på melankoli, er sorg  en sunn og nødvendig del av livet som altfor ofte blir oversett. Bare ved å lære hvordan jeg kan sørge kan jeg legge fortiden bak meg og gå inn i øyeblikket nå. Øyeblikket der kjærligheten råder.

«Stå ikke ved min grav og gråt.
Jeg er ikke der. Jeg sover ikke.
Jeg er tusen vinder som blåser.
Jeg er diamanters skinn på snø.
Jeg er sollys på modnet korn.
Jeg er det milde høstregn.
Når du våkner i morgenens hysj
Er jeg det raskt oppløftende rushet
Av rolige fugler som flyr i sirkler.
Jeg er de myke stjerner som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav og gråt;
Jeg er ikke der. Jeg døde ikke. »
Mary Elizabeth Frye

Jo eldre jeg blir, jo mer mister jeg.  Det er loven om forgjengelighet. Jeg mister kjære, drømmer, fysisk styrke, arbeid og relasjoner. Ofte virker det som en endeløs rekke av tap etter tap. Alle disse tapene gir mye sorg som jeg må være forberedt på å omfavne helt, om jeg skal leve med et åpent hjerte.

Det er nødvendig for meg å overgi meg til opplevelsen av det som gjør vondt. For å motvirke det naturlige behovet for å snu ryggen til smerte, åpner jeg opp til den så fullstendig som mulig, og lar hjertet mitt gå i tusen biter.

Jeg må ta meg tid til å dvele ved tapene mine. Det kan være venner eller kjære som har gått bort, håp eller drømmer som svinner, tap av eiendeler, karriere eller helse som jeg kanskje aldri vil få tilbake. Snarere enn å knytte meg til sorgen, hjelper det å innse at jeg bare sørger over det jeg elsker. Og på en mirakuløs måte, blir hjerte mitt helt igjen.

«Jeg ønsker å holde fast på  alt og alle jeg elsker, og på samme tid, ser jeg på en måte jeg aldri har sett før, at å leve på denne jorden, bli eldre, og vokse opp i sann forstand av ordet, egentlig dreier seg om lære å gi slipp.»
Katrina Kenison

I å tillate meg å sørge, lærer jeg at det er viktig. Det er som en spiral som fører meg  til et sted for frigjøring, som avtar etter en stund, og deretter fortsetter på et dypere nivå. Ofte, når jeg tror at sørgingen er over, finner jeg meg feid bort av en annen bølge av intense følelser. Derfor er det viktig å være tålmodig med prosessen, og ikke ha hast med å legge sorgen bak meg.

«Ikke sørg. Alt du mister kommer tilbake i en annen form.»
Rumi

Sorg kan også oppleves på en annen måte.

Da sønnen min døde i 2010, antok jeg at på grunn av hvor mye han betydde for meg, og den kjærligheten jeg følte for ham, ville jeg bli nedtynget av sorg. Overraskende, var jeg ikke det. Etter hvert forsto jeg hvorfor. Han og jeg var så godt forent i kjærlighet at han fortsatt er tilstede i livet mitt med uforminsket styrke gjennom kjærligheten som binder oss sammen. Jeg vet at han har fått fred.

Livet hans var ingen dans på roser. Han hadde et liv som han ikke mestret, som ga han nederlag etter nederlag. Jeg forstår hvorfor han valgte å forlate oss, og bebreider han ikke for det. Det som gjør meg trist og gir meg sorg, er at han ikke klarte å be andre om hjelp og vise sitt sanne jeg. Til det var han for stolt. Uansett holder vi forbindelsen gjennom kjærlighetens sterke energier.

«… Når du dør, den energien som holdt deg i live filtreres inn i menneskene du elsket. Visste du det? Det er som en brann du har holdt liv i hele livet, og gnistene er alle spredt for vinden …. Det er derfor vi overlever så lenge som vi gjør, fordi mennesker som elsket oss holdt oss i gang. »
Kevin Brock

Krisestadiet av sorg har sin egen tidsregning. Hvert menneskes sorg har sin egen timeplan. Dype følelser forsvinner ikke helt. Men til syvende og sist kommer vi alle til sannheten i visdomsordet;

«Kjærligheten er sterkere enn døden.»

I perioder kan sorgen lamme oss totalt. Hva om vi kan se på sorgen som en opplæring i visdom. For meg har en slik tanke gitt mening. Jeg må finne sjeleforbindelsen.

Energien fra sinnet er essensen av livet.»
Aristoteles

Når jeg er åpen med hvordan jeg føler meg og virkelig tillater kjærlige energier å flyte gjennom meg, vil jeg ikke kunne tvile på meg selv. Det er ingen grunn til å være redd for fordømmelse eller ikke å være likt når jeg vet at jeg handler ut fra godhet.

Når jeg føler at jeg gjør mitt beste for å få andre til å kjenne  seg vel og trygge, vet jeg  at responsen fra andre ikke kan påvirke meg negativt. Når jeg er redd for å si noe i en samtale, trenger jeg å være ekte i  følelsene mine og la dem flyte gjennom meg.

Når følelsene mine kommer fra et sted av å ville at andre skal kjenne  seg vel, er det ingen grunn til å tvile på det jeg sier, eller være redd for å motta et negativt svar. Jeg vil aldri bli dømt av noen som bryr seg om meg når jeg er sann mot den jeg virkelig er.

«Jeg bryr meg ikke om hvor intelligent eller attraktiv han er, hvis han stjeler energien min, er han ikke for meg. Sann kjemi er mer enn intellektuell kompatibilitet. Utover det som er på overflaten, må jeg være intuitivt i fred. »
Judith Orloff

Når jeg kommer fra dette stedet, vet jeg at jeg kommer fra et sted fylt med omsorg. Fordømmelse eller andres meninger er bare utenforliggende tanker som jeg ikke trenger å la påvirke meg.

Det er  klart for meg at andres reaksjoner har mindre å gjøre med meg, og mer å gjøre med dem. Vi er alle refleksjoner av hverandre. Når jeg henter ut kjærligheten i meg, henter jeg også kjærligheten ut i alle andre.

«Den viktigste formen for frihet er å være den du egentlig er. Du bytter din virkelighet for en rolle. Du bytte din fornuft for en handling. Du gir opp din evne til å føle, og i bytte, setter du på en maske. Det kan ikke være en stor revolusjonen inntil det er en personlig revolusjon, på individ nivå. Det er nødt til å skje innenfra først. »
Jim Morrison

Jeg oppdager mer og mer hvor viktig de er å tillate mitt sanne selv i å komme til syne. Det strålende, kraftfulle, suksessfulle og intelligente meg. Jeg må våge å la det bli synlig for andre, for slik kan jeg løfte dem opp og inspirere dem.  Jo mer ekte jeg blir, jo mer fargerik og orginal bli jeg. Det er en herlig følelse og kjenne kraften som kommer fra å våge å være den jeg er, og våge å åpne hjertet mitt for andre og livets mysterier.

Jeg vet at jeg er ivaretatt, og at alt som møter meg i livet er til mitt eget beste. Jeg lærer visdom og ydmykhet gjennom nederlag, motgang og prøvelser. Jeg lærer å  være tålmodig og å stole på at det finnes en kjærlig kraft bak alt rundt meg. Jeg vil aldri bli ført mot noe som er skadelig for meg selv eller andre! Fordi jeg gir rom for mitt sanne selv, opplever jeg en ny dimensjon av indre fred i livet mitt.

Hver dag er som en magisk reise mot noe jeg ikke helt vet hva er, men som jeg gleder meg til å møte.

«Magi er ikke noe jeg må gå på jakt etter; det er her, i meg, hele tiden. Når hjertene er åpne, når kjærligheten  flyter, skjer magi. »
Katrina Kenison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Et utfordrende valg

«Hvis du står overfor et fjell, har du flere alternativer.
Du kan klatre opp og krysse til den andre siden.
Du kan gå rundt det.
Du kan grave deg vei under det.
Du kan fly over det.
Du kan sprenge det.
Du kan ignorere det og late som om det ikke er der.
Du kan snu deg og gå tilbake slik du kom.
Eller du kan bli på fjellet og gjøre det til ditt hjem.»
Vera Nazarian

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive noe.  Slik blir det ikke. Jeg må rett og slett ta «pennen» fatt. Det kjennes som det haster å få ut budskapet som sprenger på for å nå deg.

Faktisk tror jeg at det er flere enn deg som  kan ha nytte av det jeg ønsker å si.

Hvorfor det haster slik er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror det handler om et valg du står overfor. Dette valget handler om en mulighet som er gitt deg. En mulighet du oppfatter som er en anerkjennelse av det du står for og er. Derfor føler du så sterkt at du ikke kan la den gå fra deg. Men er du klar for den?

«Det er viktigere å gå sakte og få lærdommen du trenger langs reisen, enn å forsere prosessen og komme til reisemålet ditt tomhendt.»
Germany Kent

Det er veldig rart å sitte her å skrive det jeg gjør nå. Som regel skriver jeg om å gripe mulighetene som  kommer vår vei og ikke la noe holde oss tilbake. Slik er det ikke i dette tilfellet.  Hvorfor? Egentlig trenger jeg ikke å fortelle deg det. Du vet innerst inne at du ikke er klar for det som blir tilbudt deg.

Jeg kjenner og ser hvordan alt velter seg i deg, hvordan du knytter deg og kjenner den vonde magefølelsen som et knyttneveslag, rett der du er mest sårbar. Du vil så gjerne, men kjenner deg på ingen måte klar. Det er bare det at du ikke har noe valg. I alle fall er det det du sier til deg selv. Du vil aldri få en slik mulighet igjen. Kan du la også denne muligheten gå fra deg? Du har utsatt så mye. Du har levd lenge i ditt eget mørke og nå ser du en mulighet til å begynne på nytt ute i lyset.

«Å sitte ned betyr å roe seg uten rush og oppstyr, stoppe og reflektere, analysere alle fordeler og ulemper, telle alle mulige fordeler og feil»
Sunday Adelaja

Kjære, kjære deg, tenk deg om enda en gang. Lytt til magefølelsen din. Lytt til stemmen som forteller deg at det ikke er verdens undergang om du takker nei. Noen ganger kan det å begynne for tidlig føre til store nederlag. Det vet du, men ……..

Du har vært i skyggenes dal lenge. For lenge til å kunne mestre det du blir tilbudt. Mørket fyller fortsatt det meste av dagen din. Dette mørket har vært som en sur jord og hindret deg i å være tilstede der du burde ha vært for å kunne prestere godt.  Det har fått deg til å sakke akterut i så mye. Mørket, som fortsatt delvis omgir deg har holdt deg tilbake fra livets impulser. Du er ikke godt nok oppdatert på det du burde for å henge med.

  «Det er ikke det vi forventer fra livet, men heller hva livet forventer av oss.»
Dr. Viktor Frankl

Du forventer visse ting fra livet, alt det burde ha vært.  Livet er ikke slik du forventer akkurat nå. Still deg derfor spørsmålet: «Hva er det livet forventer fra meg her, i denne situasjonen? »

Jeg kan se at de som ga deg muligheten begynner å trekke seg bort fra deg. De ser mer, og mer at du ikke har fått med deg endringene og de nye impulsene som du burde ha vært en del av. Utviklingen har rast forbi deg og du har ikke klart, fra mørket som omgir deg, å få  med deg alt det nye. Derfor gir du ikke svarene de vil ha. Jeg kan se at du ikke er tilstrekkelig klar over det. Du er vant til å ha de beste løsningene og de beste svarene. Nå oppleves du litt akterutseilt og til tider påståelig der du burde vært ydmyk. Og du forstår det ikke eller heller vil ikke forstå det.

«Rush ikke for å dømme noen,  med mindre hans / hennes frukt avslører sannheten. Men ikke glem; for det meste er det ikke treets skyld at det produserer bitter frukt. Noen ganger bestemmer jorda det; klandre kilden! Gjør noe med jorda! Ikke med treet!  ……… »
Israelmore Ayivor

Det er ikke din skyld. Du kan ikke noe for at mørket kom og la seg som et slør mellom deg og verden.  Du har levd for lenge i dårlig jord uten næring. Nå betaler du prisen for det.

Du trenger ikke mer motivasjon. Du trenger ikke å bli inspirert til handling. Du trenger ikke å tenke at du ikke gjør nok. Du trenger ikke tillatelse til å være der du er akkurat nå.

Du er ikke en robot. Du kan ikke bare fremkalle motivasjon når du ikke har det. Du lever i mørket og ser ikke klart. Livet har skjedd deg. Livet! Husk livet? Det gir deg både gleder og motgang. Som nå, når du blir møtt med et utrolig tøft og vanskelig valg.

 Du kan ikke kontrollere alt. Du kan våkne opp klokken 5 hver morgen til du er sliten og ødelagt, men hvis ordene eller ideene ikke vil komme, hjelper det ikke. Du kan stå opp hver dag til dine beste intensjoner, men hvis du ikke  er klar, er det rett og slett feil tidspunkt. Du må gi deg selv tillatelse til å være et menneske. Gi deg selv tid.

 «Hvis det ikke er rett tid, er det bare ikke rett tid. Du må gi deg selv tillatelse til å være et menneske. «

Historien er ikke klar til å bli skrevet fordi du ennå ikke har den inspirasjonen du trenger. Du trenger mer tid før du kan  gi noe til andre mennesker. Du har trukket deg bort fra verden fordi det du trenger å vite om deg selv, bare kan oppnås  gjennom ensomhet. Tristhet omslutter deg, men snart  vil det være den du bygger livet ditt på. Ikke ødelegg for deg selv med å gå for fort frem.

«Jeg har ingen hast: Solen og månen har heller ikke.
Ingen går raskere enn beina de har.
Dersom hvor jeg vil gå er langt unna, er jeg ikke der på et øyeblikk.»
Alberto Caeiro

 Det du trenger kan ta tid. Du prøver så hardt å manipulere og kontrollere. Det fører til at du behandler kreativitet som et spill om å vinne,  du forsøker å ta snarveien til suksess fordi  du tror at du må, og du behandler følelser og usikkerhet som om de er en lineære reise.

Du kan ikke  kontrollere alt og unngå usikkerhet og uforutsigbarhet.  Grunnlaget for nærvær, er å være der du er i dette øyeblikket og la det være nok.

«Rett timing er det eneste vi ofte glemmer å overgi  oss til.»

 Det meste av din ulykkelighet stammer fra troen på at livet skal være annerledes enn det er. Du tror at du har kontroll. Selvforakt og selvhat kommer fra tanken om at du skal være rikere, eller varmere, eller bedre eller lykkeligere enn du er.  Å ta ansvar er bemyndigelse, men det  har også gitt deg sinne og bitterhet, fordi du ikke mestrer slik du vil og krever av deg selv.

Du trenger å gi deg selv tillatelse til å la livet skje slik det skjer, og ikke føle deg så direkte og sårbart knyttet til resultatene.

Muligheter åpner seg ikke for deg slik de gjorde før. Det er dermed ikke sagt at du ikke vil oppleve nye muligheter, selv om du gir slipp på denne som du føler du må gripe. Kanskje  de beste mulighetene kommer til deg på andre områder enn de gjorde før? Tenk over det. Livet kan ikke leves baklengst, selv ikke du kan det.

En bevisst holdning  kan hjelpe deg med å takle og overleve  motgangen du nå opplever. Du kan  leve på tross av utfordringene dine.

«Mennets indre styrke kan heve ham over sin ytre skjebne.»
Dr. Viktor Frankl

Du trenger ikke mer motivasjon eller inspirasjon for å skape det livet du vil ha. Du trenger mindre skam rundt ideen om at du ikke gjør ditt beste. Du må slutte å lytte til de som  forteller deg at du  ikke gjør eller er nok.  Du må se lærdom, der du ser barrierer. Du må forstå at det som er akkurat nå, blir til inspirasjon senere. 

«Den som har et hvorfor å leve for, kan bære nesten et hvilket som helst hvordan.»
Nietzsche

En følelse av hensikt kan gi deg muligheten til å leve videre gjennom  vanskelighetene / tapene / motgangen du opplever. I sin enkleste versjon må du ha en grunn til å komme deg ut av sengen om morgenen. Du trenger den drivende kraften for å holde deg i gang, så du kan bære og takle motgang. Husk bare på at du kan ikke forsere noe som enda ikke er klart i deg.  Du må ta tiden til hjelp for å  utvikle deg til det du så gjerne vil.

«Noen ganger setter det negativesom skjer i våre liv oss direkte på veien til det beste som noen gang vil skje med oss.»

Du kan ikke alltid forutsi hvordan hendelser vil påvirke fremtiden, men husk at det vanskeligste som skjer deg forbereder deg på en ny begynnelse. Stol på prosessen. Når du har kommet deg  gjennom stormen, vil en regnbue vente på deg. Jeg er sikker på at det er noe annet og bedre som skal komme din vei.

Hva med å ta det mer rolig? Kanskje motivasjon ikke er problemet, men at du fortsetter å dytte en «Sisifos» stein oppover bakken som bare vokser i størrelse jo mer du presser på. Du må la den være og ta et  steg tilbake et øyeblikk, la livet utfolde seg. En dag vil dette øyeblikket gi mening. Stol på det. Gi deg selv tillatelse til å stole på det.

Du må jobbe med deg selv. Hvordan kan du reagere annerledes? Kan du se det som skjer gjennom en annen linse eller endre den? Kan du finne noen muligheter i utfordringen?

«Når vi ikke lenger kan endre en situasjon, blir vi utfordret til å forandre oss selv.»
Dr. Viktor Frank

Hvordan du reagerer er opp til deg. Det er et valg. Ofte er svaret ditt, det eneste du har kontroll over. Det er innenfor din makt å være reaksjonær eller responsiv. Ikke nødvendigvis lett, men når du godtar det, er det opp til deg og gjennomførbart. 

«Jeg kan ikke hjelpe for hvordan jeg svarer, fordi du la svaret i munnen min,» er et svar som ikke tjener deg. Det gjør deg til et offer, i det du gir ansvaret over til andre. Jeg kan se at det er andres forventninger du nå er i ferd med å tilfredstille. Ikke gå i fellen og bli et offer. Du fortjener så mye mer. Faktisk er det mye som står på spill her, men motsatt av det du har lagt opp til. Jeg kan se at nederlaget blirt stort om du takker ja til det du har blitt tilbudt akkurat nå.

«Alt kan tas fra en mann, men en ting: den siste av de menneskelige frihetene tas aldri fra han – å velge sin holdning i et gitt sett av omstendigheter, å velge sin egen vei.»
Dr. Viktor Frankl

Til tross for de tøffe omstendighene, må du uansett fortsette. De indre ressursene dine vil bære deg forbi det som utfordrer deg. Du vil igjen se lyset. En lekse i forandring og holdning er svaret.

«Jeg brøt nakken min; det knuste meg ikke. «
Jerry Long

Du trenger ikke å ha svar på alt akkurat nå. Bare pust, nyt reisen, og ikke ta livet så alvorlig. Husk  at situasjonen du er i ikke er ditt endelige reisemål. Det beste har enda ikke skjedd. Det er jeg sikker på. Alt handler om å gripe de riktige mulighetene. Våg å gi slipp på det du tror du må, og vent til noe annet og bedre viser seg for deg.

Du står overfor et valg og du føler deg mentalt lammet, mens du  tenker på ditt neste trekk. Fortsetter du med det du tror du må, i  frykt for å ikke lykkes?  Du kontrollerer livet ditt, så du bestemmer hvordan det skal  utfolde seg. Men pass på at du alltid lytter til hjertet ditt. Er den muligheten som gis deg nå, det du drømmer om eller er det halmstrået du føler at du må gripe? Eller er det forfengeligheten som tar overhånd? Du vil så gjerne  ha anerkjennelse for det du får til og er. 

«Mellom stimulus og respons er det et rom. I det rommet er vår makt til å velge vårt svar. I vårt svar ligger vår vekst og frihet.»
Dr. Viktor Frankl

Kjære deg ikke kast deg ut i dette uten at du er sikker på at det er det du vil, ikke fordi  du føler du må.

«Du kan ikke starte neste kapittel hvis du fortsetter å lese om det som var.»

Se deg tilbake for å se hvor langt du har kommet, ikke for å ønske at du kunne skru tiden tilbake.  Er det ikke det du gjør om du takker ja? Når du føler deg fortapt, husk på det du har lært av fortiden din,  av tiden du tilbrakte i mørket. Hold  øynene dine fokusert fremover og ha tro på at du vil oppleve mye godt også i fremtiden.

«Hvis det ikke åpnes, er det ikke døren din.»

 Det er mange veier å ta, og du må være på utkikk etter den rette for deg. Ta deg tid, og ikke forhast deg. Kanskje tiden er over for det du drev med  før? Kanskje du nå skal lene deg tilbake og la livet komme deg i møte? Ta i mot det med åpne armer.

«Noen ganger må du gå utenfor, få litt luft, og minne deg på hvem du er og hvor du vil være.»

 En tur i naturen eller til og med en kort tur unna byens kjas og mas kan gi klarheten du har søkt. Ta hensyn til det du hører i stillheten. Ro din indre verden, og du finner akkurat det du trenger. Noen ganger må du slutte å tenke så mye og bare gå hvor hjertet ditt tar deg.

For å finne veien din, følg intuisjonen og gi aldri opp. Ikke la negativ tenkning trekke deg ned.  Følg hjertet og  ikke vent på at det perfekte svaret skal vise seg. Så enkelt! Jeg kan se at du vet svaret. Våg å gå etter det.

«Aldri slutt å tro fordi mirakler skjer hver dag.»

Fremfor alt, behold troen på deg selv. Lidelse skjer bare når du trenger å lære noe. Livet har en tendens til å herde deg, og få deg til å føle deg kynisk og avstengt … som det du opplevde i mørket.  For deg var mørket nødvendig, slik at du kan se og sette pris på lyset. Du finner veien – bare fortsett og ikke la negative tanker hindre deg. Magi venter deg, sann mine ord.

«Ikke hast for å få ting gjort tidlig. Vær forberedt før du går avsted. Det er regelen. Dette betyr imidlertid ikke at du skal fortsette med å utsette tiden for begynnelse. Du må begynne for all del! Gå, bli forberedt! »
Israelmore Ayivor

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

En langsommere vei

Når en sti åpner seg opp foran oss som vi ikke vet hvor fører, ikke vær redd for å følge den. Våre liv er ment å være magiske reiser, og utfolde seg et steg om gangen. Ofte følger vi en vei slitt av de mange, og dermed mister vi vår ekthet, vår individualitet, vårt eget unike uttrykk. Ikke vær redd for å miste veien. Ut av kaos, vil klarhet etter hvert stige. Ut av å ikke vite, vil noe nytt og ukjent til slutt komme. Ikke forvent ting for raskt. Vent og miraklet vil dukke opp.

Ann Mortifee

Dette lille visdomsordet har stor verdi for meg. Det gir trøst når jeg ikke forstår hvorfor veien jeg følger skal være så tornefull. Hvorfor livet ikke smiler til meg slik jeg så for meg i ungdommen. Det er så mange hvorfor, så mye jeg ikke forstår.

Jeg er ikke lenger en av dem som løper fortest og får gjort mest, er best på det meste og overbevist om at jeg er sterkere enn de fleste og klarer hva det skal være.

Rammene for livet mitt, slik jeg bygde det opp igjen etter at det falt sammen for snart ti år tilbake, holder ikke lenger. Jeg som trodde at stormene var over og at jeg kunne kruse inn på smulere farvann og nyte alt jeg hadde oppnådd. I stedet har alt det trygge som jeg så omhyggelig har bygd opp slått sprekker. Jeg er igjen ute på havet i full storm. Denne gangen har jeg ikke de samme uovervinnelige kreftene og er ved å kullseile.

«La kjærligheten stille opp for deg, spesielt når du føler deg avstengt fordi du tror du ga bort for mye. La kjærligheten trenge inn til stedene i deg, der dine ønsker og sår har sine egne lengsler om å avsløre hvor verdig og atråverdig du virkelig er i denne verden.»

Jeg er så uendelig sliten …… og jeg orker ikke kjempe mot lenger.

Hva er det som har skjedd, undrer du kanskje?

Det er rett og slett livets gang, intet mer, intet mindre. Jeg har fått enda en ny utfordring som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.

Jeg orker ikke kjempe lenger. Mer og mer forstår jeg at alt handler om aksept. Jeg vet at jeg må slippe taket i det som var og det jeg så gjerne skulle sett skje en gang i fremtiden. Det handler om å gi slipp på frykten for det som kanskje kommer og akseptere livet slik det er, ikke slik jeg så gjerne vil at det skal være.

«La kjærligheten flyte. Gå nærmere din menneskelighet og omfavn det uperfekte i dine levde erfaringer, engasjement og forhold. Se på dem som oppdagelser som brenner nye spor i tidligere ukjent territorium og fører deg til mer fullendte relasjoner.»

Alt går langsommere nå. Jeg får ikke til, det jeg før fikk til. Derfor blir valg så viktig. Hva jeg prioriterer inn i livet mitt. Hva jeg må velge bort.

Det som finnes i meg, potensialet som bor i meg, det forlater meg ikke, det omfavner meg og utsetter meg ikke for fare. Det ønsker meg bare det beste, det aller, aller beste, når jeg våger å tro på det. Når jeg tenker på det blir jeg sterk igjen, ikke uovervinnelig, men som et  sårbart menneske med et åpent og varmt hjerte.

Selv om jeg ikke makter det samme som før og må prioritere mer enn jeg noengang har måttet prioritere, er jeg ved godt mot. Det hjelper å kunne akseptere  livet som det er.

Faktisk er det noe av det vanskeligste jeg har gjort, kjenner jeg.  Det merkelige er at tidligere erfaringer hjelper meg. De setter livet i perspektiv og viser meg at det alltid, ja alltid er en posisitv mening bak det som kan synes både urettferdig og tungt å håndtere.

«La kjærligheten flyte. La den møte deg i tilbakeslag, og når dyp anger fyller deg og du spør om du gjorde nok av det som er rett. Elsk ditt sørgende hjerte og ro ned fortidens lengsel.  Støtt varmt andre som på sine egne måter søker etter seg selv, men ikke helt er klare til å åpne seg og bli sett.»

Jeg som var så sikker på at livet ville omslutte meg med kjærlighet. Gi meg  den nærheten jeg så sårt trenger. I stedet har det tatt fra meg de fleste gode relasjonene mine. Samtidig har kreftene til å skape nye relasjoner, i alle fall på samme måte som før, blitt sterkt redusert.

Gjør det meg bitter?

Nei, forunderlig nok gjør det ikke det. Jeg kjenner bare en uendelig takknemlighet for de relasjonen jeg har fått oppleve. Både de som var utfordrende, de som ga meg nærhet og varme, og de som ga meg sorg og smerte. Selv om de er borte, enten det er ved død eller at de av ulike årsaker ikke er i livet mitt lenger, lever de inne i meg i beste velgående. Jeg smiler over noe vi opplevde sammen, eller jeg takker for lærdommen, konfliktene vi hadde. Selv likegyldighet og avvisning kan jeg nå se, har gitt meg evne til å se bak fasaden og fortå  og akseptere hvorfor et annet menneske handler som det gjør.

Derfor kjenner jeg meg ikke alene. Jeg gleder meg over det jeg har hatt og tar det med meg inn i hverdagen.  Fortiden min, relasjonene mine, erfaringene mine, livet mitt slik det var, har gitt meg det som gjør meg til den jeg er i dag.

«Livet går ikke fra deg.
Livet inviterer deg inn.

Inviterer deg til det enkle
og plutselige øyeblikket
av stille, men likevel forfriskende lykke
som svever på vinden
og inn i din stilnede kropp,
sender ilinger gjennom din ånd.

Livet går ikke fra deg.
Livet trekker deg nært.

Trekker deg inn
og kaller deg mot
en oppvåknende gnist
som vil antenne den reneste
av fantasifull tenkning
og visjon til å være.

Livet overser deg ikke,
undervurderer deg,
eller bare passerer gjennom deg.
Livet er subtilt forlangende
du tar alt du har holdt trygt
og gir det rom å bli født
inn i et kreativt uttrykk.

Nei, livet har ikke hjerteløst gitt deg opp.
Livet står deg nådig bi.»

Susan Frybort

Det nytter ikke å ønske at alt er annerledes.  I dag, er slik den er. Den gir meg en mulighet til å omfavne den og nyte det den bringer med seg. Jeg er overbevist om at det handler om å akseptere virkeligheten og se magien i det lille unnselige, som egentlig er et stort under.

«Verden er full av magi, som tålmodig venter på at våre sanser skal bli skarpere.»

W.B. Yeats

Å  oppdage hverdagsmagi, med det mener jeg  se de små undrene som omgir meg, at de skaper glede og takknemlighet. Det å kunne glede meg over fargespillet som skapes når solen treffer en islagt flate, eller rimet som dekker trærne en kald vinterdag, gir meg uendelig glede. Akkurat som  et barn får meg til å føle, når det frydefullt følger såpeboblens flukt mot himmelen. Det handler for meg om å kjenne nærhet til livet slik det er.

Jeg er rett og slett forelsket i livet.

«Det er tusenvis av måter å bli forelsket på.
Om natten åpner jeg øynene mine i det innbydende mørket,
og hører på regnet som hvisker til bladene
og jeg blir forelsket i å være her.
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for varme dusjer,
søt te og kanelbakte epler.

Det er tusenvis av måter å være forelsket på.
Å lytte til sangen fra andres hjerte
å holde dem med øm oppmerksomhet
å tilgi oss selv for alle øyeblikkene vi har savnet
i hastverket av å komme et sted,
ikke klar over at det er ingen steder å gå, kjærligheten er allerede her.

På gode morgener,
morgener når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
hvordan skal jeg elske livet i dag?

Oriah «Mountain Dreamer»

 Jeg har fortsatt drømmer om  nærhet til deg jeg har kjær. En nærhet av energi  fra mitt til ditt hjerte. Energien svever mellom oss som et vakket lysende bånd, fullt av glitrende stener og stjernestøv i  de skjønneste farver. Hvordan kan jeg kjenne meg alene når jeg hver dag er omgitt av slik magi.

Tull, sier du. Slikt finnes ikke. Hvordan kan du vite det? Det er langt mer mellom himmel og jord enn vi noensinne vil forstå. Bare det er ren magi, spør du meg.

«Du  forstår
ut fra det nivået dine erfaringer er på,
er det livet handler om … ERFARING.

Livet ditt er «skapt» av ditt eget design,
selv når du tenker og føler at det ikke er det.
Ditt sinn føler at  situasjoner fra både fortid og nåtid,  absolutt ikke er ditt design.
Likevel er de
i den aller dypeste forstand
del av din vekst.

Du lærer,
godtar og inkorporerer kontinuerlig
KJÆRLIGHET.

KJÆRLIGHET følger deg gjennom livet,
lærer og tillater deg
den dypeste egenkjærlighet
og omsorg og medfølelse.

Du våkner
og husker …
at du er KJÆRLIGHET!

Jeg lever livet langsomt nå. Kreften strekker ikke til, til alt jeg helst vil gjøre.

«Jeg opplever at mye er mindre og lite er mer.»

Fordi jeg ikke klarer å få med meg alt jeg før tok som en selvfølge, blir opplevelsene jeg har større og dypere, fordi de går i et saktere tempo og er færre en før. Faktisk, inneholder en opplevelse, mange opplevelser med ulike nyanser og valører. Jeg får med meg  situasjoner, dufter og synsinntrykk som jeg før gikk forbi i hastverk. Nå kan jeg nyte det alt sammen.

Kanskje det er derfor smerten også kjennes bedre nå enn før.

Uansett må  jeg velge og prioriter hver dag. For det meste velger jeg turer ute i naturen i selskap med kameraet mitt. Det gir meg ro i sinnet, og forebygger fysisk  og psykisk  forfall. For meg har det blitt en livsnødvendighet. Uten slike turer kjenner jeg at likevekten og livsgleden blir mindre.

Det blir ikke så mange blogger som før. Kreftene strekker ikke til. Uansett handler det om å nyte det jeg gjør og kunne formidle det som skal formidles. Jeg er sikker på at det skjer og for meg er det mer enn nok.

Noen dager fylles med barnebarnas herlige latter. Ikke så ofte som før, men nok til at vi opprettholder den gode kontakten. Senere i dag skal vi på kino og kanskje vanker det en overraskelse etterpå …… hvem vet.

Jeg har fortsatt tro på livet og  selv om det noen dager er vanskelig, både å akseptere og forstå, nyter jeg det som er. Noe vet jeg at jeg må leve med. Noe kan jeg håpe på vil endre seg. Andre fysiske skavanker, vet jeg vil bli bedre når jeg får den behandlingen jeg venter på.

I mellomtiden  gleder jeg meg over det som er, uten bitterhet. Det er ikke vanskelig når jeg kan se med takknemlighet på alt jeg har. Listen blir lang når jeg ramser opp alle gledene livet gir meg. Livet er på min side, det erfarer jeg om igjen og om igjen. Ren magi, spør du meg.

Det nytter ikke å ønske at jeg var et annet sted.  I så fall handler det om å gjøre noe med det, slik at jeg kan komme dit. Jeg for min del lever godt med å akseptere livet her jeg er akkurat nå. Aksept betyr ikke stillstand, men  å eie her og nå, virkeligheten slik den er. Først da kan jeg nå frem til neste steg på veien. Dette steget omsluttes av aksept og takknemlighet over det som er her og nå. Det rommer alt jeg var og er. Samtidig er det spiren til det jeg blir.

Jeg har alltid funnet svaret på det jeg søker, når jeg i stillhet lytter innover, til det som er i øyeblikkets dynamiske, omsluttende virkelighet. Det ekspanderer og sprenger seg vei ut mot  …. det ukjente som snart blir kjent. Jeg vet med sikkerhet, at det omfavner meg og tar i mot meg med glede. Jeg kjenner det på energiene som flyter fra deg til meg akkurat nå.

Hvem sier at det ikke finnes magi i hverdagen? I alle fall ikke jeg. Jeg vet at den finnes. Vet ikke du også det?

«Alle fortjener en dag borte fra steder der problemer blir konfrontert og løsninger søkt etter.»

Maya Angelou

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Flo og fjære i livet

 

«Det er et flo og fjære i dette livet.

Stol på denne fredelige rytmen. Dersom det var konstant flo, ville vi drukne i intensitet. Fjære er like nødvendig som flo.»

Ukjent

Det er så lett å sabotere lykken som ligger rett foran meg.

For en stund siden leste jeg en artikkel skrevet av Karen Salmansohn. Den handlet om hva som ofte hindrer mennesker fra å være lykkelige. Den ga meg noen aha opplevelser.

Hva hun skrev om?

Masochistisk likevelt. Intet mindre. Det sjokkerte meg og fikk meg til å reflektere over min måte å overleve på gjennom mange og tøffe år.

Jeg brukte å underholde alle som ville lytte til meg om alt det negative som hadde hendt meg opp gjennom årene. Jeg nøt å bli midtpunktet ved å fortelle mine hjerteskjærende historier. Slik kunne jeg bruke det som  var uutholdelig til noe jeg fant meningsfylt. Jeg tenkte at andre samtidig kunne lære noe av mine tåredryppende historier.

Etter å ha lest mer om denne teorien, kommer jeg ikke til å bruke fortiden min som historie mer. Det vekker for mange minner og hindrer meg fra å komme videre med livet mitt. Fortidens svøpe har nådd meg enda en gang.

«Ikke sabotere dine nye relasjoner med fortidens relasjoners gift.»

Steve Maraboli

Da jeg først leste disse ordene, lurte  jeg umiddelbart  på hva de betydde. Jeg fant ut at de representerer en  viktig psykologisk teori – en som tydelig forklarer hvordan og hvorfor komfortsonen min noen ganger er å leve i ubehag og faktisk nyte det.

Som barn lærte vi vaner om kjærlighet og lykke fra våre foreldre. Dersom vi lærte at kjærligheten kommer med roping og fornærmelser, så kan det å være i  relasjoner med  fred og  komplimenter faktisk lede til  angst. Å kjenne stor glede kan også føre til at vi  saboterer  denne lykken for å kunne opprettholde en  masochistisk likevekt. Den som vi lærte i barndommen. Eller vi kan rett og slett velge senariene som gir oss lavere nivåer av kjærlighet og lykke.

Jeg kjenner flere som trekker seg fra kjærligheten når den begynner å bli seriøs. De vet ikke hvordan den skal håndteres. Slik velger de bevist å pine seg selv gjennom å velge bort det som kunne gitt dem stor glede og lykke.

«Velstand er den utadrettede framstilling av substansen i vårt levesett. Alt i universet er for oss. Ingenting er mot oss. Livet gir stadig av seg selv. Vi må motta, utnytte og øke gaven. Suksess og velstand er åndelige egenskaper som tilhører alle mennesker, men som ikke nødvendigvis brukes av alle. »

Ernest Holmes

I utgangspunktet, vokste vi opp  og lærte å kjenne oss komfortable med bare et visst nivå av lykke. Kanskje vi  ble vant til åtti prosent lykke. Eller bare syttifem prosent. Eller sytten prosent. Når dette snur – selv om det er oppover – vil vi ofte begynne å kjenne oss uvel, fordi denne nye tilstanden oppleves så ukjent. Som et resultat ønsker vi instinktivt å sabotere oss selv, slik at vi kan flytte lykke konsentrasjon vår ned, ned, ned, ned, ned til vårt velkjente nivå – til vår masochistiske likevekt.  Eller, som nevnt ovenfor, kan vi bare velge situasjoner  som gir oss en kjent grad av smerte, slik som å matche  den masochistiske likevekten som vi vokste opp med.

Hvordan kan jeg bryte fri fra lenkene med masochistisk likevekt? Det er et spørsmål som opptok meg etter å ha lest om denne for meg ukjente tilstanden.

Det viktige er å fullt ut aksepterer at vi gjør mye idiotisk på grunn av negativ hjernevask fra barndommen. Det som mange  kaller hjerne-forurensning.  Det er fordi synet mot verden blir tilsmusset med negative holdninger som vi trenger å vaske bort. Da, og bare da, kan vi tydelig se nye veier for å få det livet vi ønsker og fortjener.

En av de beste måtene å fjerne det på, er å lete etter alternative positive lærdommer fra fortiden smerte. Slik kan vi se problemene fra fortiden med et nytt og bredere positivt perspektiv.

Hvordan?

  • Slapp av i tankene. Pust dypt. Gå inn i en meditativ tilstand.
  •  Våg å tenke på de mest smertefulle hendelsene.
  • Svar på følgende: Hva er en positiv måte å lære av fortiden og dermed oppnå noen gevinster fra smerten jeg føler? List opp fem positive lærdommer – for å begynne å tilgi fortiden og gå videre i en mer positiv retning.

«Hvis du ønsker å leve ditt lykkeligste liv, må du bryte fri fra lenkene av masochistisk likevekt.»
Karen Salmansohn

Etter at vi har gitt mye kritikk til fortiden vår for den smerten vi kjenner nå, må vi også godta litt ansvar. Tross alt, har vi vært en voksen lenge. Selv om vår sårbare underbevissthet har fått oss  inn i smertefulle relasjoner og utfordrende situasjoner, er tiden kommet for å vise hvem som er sjefen og slutte å tillate alle de smertefulle uhellene.

Hvordan?

  • Når vi er fristet til å bli værende i et mønster av smerte, gjenta følgende mantra : «Jeg er ikke min tidligere oppførsel. Jeg er ikke mine tidligere feil. Jeg er ikke hvordan andre gang på gang har behandlet meg. Jeg er bare den jeg tror jeg er akkurat nå i dette øyeblikket. Jeg er bare hva jeg gjør akkurat nå i dette øyeblikket.»
  • Finn frem til eksempler på glade, og kjærlige par og virkelig lykkelige mennesker.  Bruk  så mye tid som mulig med dem for å begynne å skifte trosystem til det som er normal kjærlighet og normal lykke. Over tid vil vi begynne å se svært positive situasjoner som eksempler for den nye normalen. Jo mer vi er vitne til positive eksempler på kjærlighet og glede, jo flere muligheter har vi til å endre tro systemene våre om livet – og dermed begynne å endre den masochistiske likevekten vår.
  • Det vil gjøre godt å snakke med noen som vi føler at vi kan være åpne med. Jo mer ærlige vi er om undertrykte følelser og deler dem, jo mindre plager  underbevisstheten oss.
  • Vi har triggere som minner om fortidens smerte. De kan skape en nedadgående spiral av negativ tenkning og atferd  i oss. Derfor trenger vi å fjerne disse deprimerende triggerne. For eksempel kan det være lurt å fjerne elementer  som minner om noe negativt. I stedet finne frem til noe som trigger positive opplevelser og minner oss om  lykkelige relasjoner og opplevelser.

Det er en grunn til at smertefulle mønstre dannes:  Carl Jung mente at våre liv trenger mening og hensikt. Hvis vi ikke har mening og hensikt, fremkaller vi en dårlig vane for å skape drama og spenning. Slik føler vi at det er noe interessant og underholdende som skjer i livet vårt, selv om det er en negativ spennende opplevelse eller situasjon. Jungs navn for disse mønstrene av smertefulle situasjoner var lavt nivå av åndelige oppdrag.

» Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet ditt.»

Wayne Dyer

Vi kan dumpe negative mønstre av det lave nivået av åndelige oppdrag  ved å utvikle et høyt nivå av åndelige oppdrag. Vi vil  oppleve det som  en positiv kraft  som driver oss fremover. For eksempel, er det lettere å dumpe negative mønstre fra kjærlighet som har gitt oss drama og smertefulle historier å fortelle, dersom vi klarer å utvikler en spennende hobby eller lidenskap.  Det kan tjene som et høyt nivå av åndelig oppdrag, som deretter gir oss spenning og glade underholdende historier å fortelle.

Personlig oppdaget jeg at å lese  bøker av ulikt innhold, skrive blogg, gå turer i naturen med kameraet mitt,  fylte livet mitt  med langt mer underholdende opplevelser. Det minsket behovet  for det som var smertefullt.

For deg kan det være helt andre opplevelser som gir et høyt nivå av åndelig oppdrag.

Jeg har allerede mange gode historier å fortelle. De finnes rundt meg om jeg bare er villig til å rette blikket i riktig retning.

Ikke lytt til mennesker som forteller deg hva du skal gjøre. Lytt til mennesker som oppmuntrer deg til å gjøre det du vet i hjertet ditt er rett. Dette er blitt den aller viktigste for meg.

Jeg kaster av meg alle fordommene og de negative opplevelsene fra livet jeg levde i så mange år. Et liv med negativt fortegn. Jeg trodde jeg levde det med et åpent og positivt sinn. Å store selvbedrag.

Jeg har endelig lært meg til å leve i øyeblikket her og nå. Jeg har lært meg til å lytte til hjertet mitt. Jeg har lært at for å finne inn til det som teller  og betyr noe for meg, trenger jeg å være i stillheten her og nå.

På overflaten kan det virke som det å leve i øyeblikket her og nå bare er et av mange, mange øyeblikk . Hver dag i livet mitt synes å bestå av tusenvis av slike øyeblikk hvor utrolig mye forskjellig skjer.

Er ikke livet alltid dette øyeblikket?

Dette ene øyeblikket – nå – er det eneste jeg aldri kan rømme fra, en konstant faktor i livet mitt. Uansett hva som skjer, uansett hvor store endringene i livet mitt er, er dette sikkert: Det er alltid nå.

Etter at jeg ble venner med det å være og leve her og nå, føler jeg meg hjemme uansett hvor jeg er. Føler jeg meg ikke hjemme i  nået,  vil jeg bære uro med meg. Nå kjenner jeg fred fylle hjertet mitt,  og jeg  utstråler denne indre freden til alt og alle jeg møter.

Siden det ikke finnes noen fluktmulighet fra nå, trenger jeg å ønske det velkommen, bli venner med det? Jeg har blitt venner med det!

Når jeg sier ja til det som er, blir jeg forent med kraften og intelligensen av selve livet. Bare da kan jeg bli en agent for positiv forandring, og gi slipp på både masochistisk likevekt og lavt nivå av åndelig oppdrag.

«Jeg er ikke mine tanker, følelser, sanseoppfatninger og erfaringer. Jeg er ikke innholdet i livet mitt. Jeg er livet. Jeg er stedet hvor alt skjer. Jeg er bevissthet. Jeg er nå. Jeg er.

En enkel, men radikal åndelig praksis er å akseptere det som oppstår  nå – innvendig og utvendig.»

Eckhart Tolle

Jeg vil avrunde denne bloggen om flo og fjære i livet  med fem kraftige mantraer som kan bidra til å bringe  oppmerksomheten vår til det som er akkurat nå. Det er her og nå livet leves. Ikke i fremtiden og absolutt ikke i fortiden. Det er i øyeblikket at vi finner fred, kjærlighet og mening med tilværelsen.

Mantraene er alle kloke ord fra Eckhart Tolles bøker:

«Den primære årsaken til ulykkelighet er aldri situasjonen, men mine tanker om den.

Fortiden har ingen makt over øyeblikket nå.

På det dypeste nivå av å være, er jeg ett med alt som er.

Alt som virkelig betyr noe – skjønnhet, kjærlighet, kreativitet, glede, indre fred – oppstår innenfra.

Når jeg dypt aksepterer dette øyeblikket som det er – uansett hvilken form det har – er jeg rolig, jeg er i fred.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Farger

Denne bloggen skrev jeg på en herlig fargerik høstdag. Akkurat nå går det meste i hvite nyanser. Vakkert det og. Hver på sin måte.

«Hvem bryr seg om hvilken farge håret ditt har eller hvilken form figuren din har? Hvem bryr seg om hvilken religion du tilhører eller hvilket språk du snakker? Hva er fargen på hjertet ditt? Det er alt som teller! »
Mehmet Murat ildan

Farger betyr mer enn jeg har forstått. Det er fordi farger setter preg på alt jeg er og gjør. Farger beskrive meg, de viser vei inn til mitt eget indre.

Og de viser meg hvem du er. De er som en sti av spor som viser noe av betydning, noe som kan få hjertet mitt til å slå litt fortere av begeistring, og undring over fargenes vidunderlige kulør og dybde.  De lokker meg til seg, og fortryller meg med sin klare eller diffuse ekthet.

«Farger er livet.»
Chuma Nwokolo

Eller de får meg til å se en annen vei fordi de bringer frem i bevisstheten tanker og følelser som jeg helst ikke vil eie. Sporene er farger, som når jeg blir oppmerksom på dem, enten tiltaler eller frastøter meg. Merkelig for de samme fargene kan virke helt motsatt under andre omstendigheter og forhold.

Noen oppleves som nøytrale og får meg til å grave dypere for å finne frem til fargene som ligger under. Når jeg finner dem, kan jeg velge om jeg vil fortsette å utforske dem eller følge et annet spor.

Når jeg skriver bruker jeg farger. Med ord fargelegger jeg følelsene og tankene mine mens fingrene farer over tastaturet. Det er som jeg skriver på et maleri og legger til farge, dybde og detaljer slik at jeg får frem nyansene i  det jeg ønsker å formidle. Fargene hjertet mitt er fylt av, vil smitte over på det jeg skriver. Det er derfor det er så viktig å være meg bevisst hva jeg ønsker å formidle og hvem jeg er.

«Hver person har sin egen farge.»
Haruki Murakami

Mange ganger har jeg blitt forbauset over fargene som kommer frem. Jeg var ikke klar over før bildet var ferdig at jeg hadde formidlet farger, som jeg trodde jeg hadde forlatt eller ikke eide. Fargene hjelper meg til å se det som før var skjult for meg. På samme måten kan jeg se fargene andre prøver å skjule, eller ikke er klar over at de eier. I alle fall ikke  akkurat den nyansen.

«Vi var alltid beruset av farger, av ord som snakker om farger og av solen som gjør fargene levende.»
Andre Derain

Farger har en direkte innflytelse på hjertene våre. De er som et tastatur. Sansene mine er som et piano med mange tangenter. Når jeg skriver er jeg hånden som spiller, og berører en tangent med hensikt, eller av vanvare, og forårsaker vibrasjoner i ditt og mitt hjerte. Derfor er bevissthet om hvilke tangenter jeg berører og hva de betyr, viktig å forstå. Jeg vil berøre tangenter som fremkaller undring, kjærlighet og glede. Noen ganger må jeg berøre tangenter som fremkaller sorg og smerte, både hos meg og deg for at vi begge skal komme oss videre i livet. Ofte er det nødvendig  for å nå inn til hjertet, slik at det kan åpne seg og vise frem våre sanne farger. Ikke de vi har skjult oss bak så lenge.

«I vårt liv er det en farge, som på en kunstners palett, som gir meningen med livet og kunsten. Det er fargen av kjærlighet.»
Marc Chagall

Jeg er ofte ute på vandring med kameraet mitt. Det er en nødvendighet og en viktig del av meg… Da opplever jeg naturens mange ytringer, og oppdager et spill av fargenyanser, avhengig av min egen sinnstemning, årstid, temperatur, tid på dagen, skydekke, tåke, regn, snø eller solens, stjernenes og månens plassering på himmelen.

Jeg har høstens forventninger klart i sinnet nå, rett før den vakkert omfavner naturen med sine klare varme nyanser. Høstens farger gir glede. De er så lyse og intense og vakre. Det er som om naturen prøver å fylle meg med farger, for å mette meg slik at jeg kan lagre dem før vinteren gjør alt dempet og mer enstonig.

For ikke å utelate vindens påvirkning på alt som er. Den tar høstens fullmodne blader, etter at trærne har sluppet dem fri og ikke lenger vil kjennes ved dem. Vinden fører dem mot mot meg som et hav av intense flygende nyanser av farger. Eller den virvler opp sand eller snø, slik at alt rundt meg falmer, blir utydelig fra sandkorn, eller små snøkrystallers dansende glede, eller kan det være angst rundt meg. Alt jeg ser er ulike nyanser av grått og hvitt.

Jeg glemmer heller ikke havets ustanselige dønninger som kastes mot land i et skum av smerte. Noen ganger fanges de opp av solens gylne stråler og speiler sitt vakre lys mot meg i intense klare toner av blåhvit harme, eller kanskje det er i pur livsutfoldelse og glede. Hva vet vel jeg, annet enn at mine egne følelser preger opplevelsen og bestemmer hvilke farger jeg ser.

«Farger forandrer seg: i morgen lys, utstråler rødt  noe som er lyst og klart og blå flettes inn i dens omgivelser og  smelter inn i det grønne. Men om kvelden mister det røde intensiteten, omfavner en roligere tone og skifter mot det blå i regnbuen. Gule blomster forblir lyse, og hvite blir lysende. De skinner som spøkelsesaktige figurer mot en mørkere grønn bakgrunn.»
Rosemary Verey

Lyset spiller en stor rolle for hvordan jeg oppfatter farger. Lyset fyller hver pore i alt det treffer, og speiler hav, og himmel og jord i sitt blendende, eller matte lys. Det avdekker alt som ikke er dekket til av skygger fra truende eller beskyttende materiale. Lys eller skygger er en del av livets tildragelser. Det er umulig å unngå. Men jeg kan være forberedt når jeg går inn i skyggenes rike og akseptere at lyset når det treffer, vil avdekke alle mine hemmeligheter.

«I naturen, danner lys farge. På bildet, skaper farger lyset.»
Hans Hofmann

Tenk at jeg kan skape bilder som fanger lyset gjennom fargene jeg velger å bruke. Det handler om å bruke dem med nensom hånd og forstå hva som skaper skygge og lys.

«Hvorfor plages du over hva som kan skje i morgen? Hvorfor er du tynget av redsel for alt som kan gå galt?
Og hyller  ditt hjerte i sorg, et plagg som er altfor dystert til å gå med?
Tro har en lysere farge, hjem har en regnbue over seg.
Og tillit knytter dem begge sammen på en bakgrunn av himmelsk blå.
Du kan veve disse herlige fargene i et plagg så lett.
Det vil trenge gjennom hver skygge og skinne gjennom den mørkeste natt.»
Beverly Enderby Kimzey

Lenge har jeg lengtet og blitt beveget av blånende blåner så lang borte som det er mulig å se og enda litt lenger. Fargene på horisonten av avsidesliggende fjell er forlokkende, et soria moria langt, langt borte. Fargene som skiller meg fra det jeg ser langt der  bortenfor, er fylt av fargene til ulike følelser. De er preget av farger av ensomhet og lengsler, av det som kan sees fra der jeg er, av det jeg tror jeg ser og  av hvor jeg drømmer om å nå, men kanskje aldri kan gå.

Det handler om å være meg selv og vise fargene mine. Være stolt over den jeg er og  det jeg står for, uansett hvilke farger som er mine. Jeg ser for meg at fargene skifter etter som jeg vokser i visdom og trygghet. Uansett kommer de fra hjertet og viser deg hvem jeg er uten blygsel.

Hvorfor skulle jeg ha behov for å gjemme meg for deg. Du har dine farger som er unike for deg og den du er. Sammen kan vi blande og mikse og skape de vakreste mønster. Kanskje også en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Skatten er det vi oppdager i hverandres hjerte. De vakreste brennende farger av nærhet og varme.

Det handler om å tro på drømmene våre, og se på fremtiden med optimisme, spenning og tillit, fylt av de skjønneste farger, utstrålt fra bankende, varme, tillitsfulle og levende hjerter. De utfordrende tidene er tilbakelagt, og lysere dager lokker oss videre mot det vi ikke våget å tro at vi kunne nå, vårt soria moria.

Og slik er vårt soria moria!

Forventningene vi har skapt er sådd i fruktbar nypløyet, svart jord. Når vi våger å ha tillit til, og følge hjertets stemme, vet jeg at vi havner midt i lysets kilde, der alt er mulig fordi det er omgitt av ren kjærlighet. Hvilke farger er det? Det er alle mulige farger, satt sammen til et bånd av evig troskap. Noe vakrere finnes ikke.

Hver dag er ny, om vi lar den være det. Det som var, er ikke lenger. Motsetningene som har skapt uklare farger er borte. Vi har funnet kilden i hjertet ved hjelp av et fokus som er større enn oss selv, og har fjernet motstanden som hindret oss, både i den indre og den ytre verden. Valgene vi har tatt, har startet en ny, spennende prosess, fylt av en lidenskap som feier alle hindringer av veien, og fortærer dem i sin varme, altoppslukende, rene og hvite flamme. Tiden er moden, fylt av purpur og fiolette stråler med islett av gyllent lys. Vi er klare til å motta gaven vår. Den er et liv fylt av magiens fortryllende farger. Ikke engang fantasien kan beskrive slike vakre farver. De kan bare erfares ved å leve dem ut.

Er det ikke vidunderlig magisk?

«Jeg hører spørsmålet på leppene dine: Hva betyr det å være en farge?

Farger er trykket på øyet, musikk for de døve, et ord ut av mørket. Fordi jeg har lyttet til sjelers hvisken – som suset fra vinden – fra bok til bok, og objekt til objekt i titalls eller tusenvis av år, la meg si at min berøring ligner berøring fra engler. En del av meg, den alvorlige halvdelen, roper til det du ser, mens den muntre halvdelen svever gjennom luften mot blikket ditt.

Jeg er så heldig å være rød! Jeg er heftig. Jeg er sterk.

Jeg skjuler ikke meg selv: For meg, manifesteres jeg verken i svakhet eller i subtilitet, men gjennom besluttsomhet og vilje. Så trekker jeg oppmerksomhet til meg. Jeg er ikke redd for andre farger, skygger, folkemengder eller  ensomhet. Hvor fantastisk det er å dekke en overflate som venter meg med mitt eget seirende vesen! Uansett hvor jeg er, ser jeg øyne skinne, lidenskap øke, øyenbryn løfte seg og hjerteslag slå kraftigere. Se hvor flott det er å leve! Se hvor flott det er å se. Jeg er overalt. Livet begynner med og returnerer til meg. Ha tro på det jeg sier.»
Orhan Pamuk

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Klager jeg ….?

 

Hvor ofte klager jeg?

Har jeg for vane å fortelle andre hva jeg ikke har gjort eller ikke har  hatt tid til i dag? Deler jeg med andre når dagen ikke gikk slik jeg ville at den skulle ende?

Når noe negativt eller opprørende skjer, må jeg løpe og fortelle det til noen eller ta opp telefonen for å «lette mitt hjerte»? Det  er  å klage ……..

Å klage er en vane og det er vanedannende. Det er som et rusmiddel, og jo mer jeg gjør det, jo mer trenger jeg å  gjøre det. Klager bokstavelig talt tapper meg for  energi. Jeg har noen ganger lagt merke til at når jeg  klager over lengre tid, blir jeg sint?

Det er som jo mer jeg  klager, jo  sintere blir jeg. Så hvorfor klage? Hva er hensikten min med å bli sint? Hvorfor fokusere på hva jeg ikke vil ha?

  • Jeg legger merke til om jeg klager.
  • Jeg legger merke til hvordan jeg reagerer når noen spør hvordan jeg har det.
  • Jeg legger merke til om andre rundt meg klager og hvordan jeg føler meg når jeg hører dem klage.
  • Jeg er  oppmerksom på hvordan, hvem, og hvor lenge jeg  snakker med andre som klager.
  • Jeg legger merke til om jeg  snakker om hva jeg vil eller hva jeg ikke vil ha.

Livet er et speilbilde av hva jeg tenker og tror. Det er ingen tilfeldigheter i hva som skjer eller ikke skjer. Men jeg vet at om jeg  klager vil det jeg ønsker ta lengre tid. Da vil jeg lide mer og livet vil bli mer og mer utfordrende.

«Det er ingenting «der ute» som holder deg nede – du begrenser deg selv bare med din egen fantasi. Og dine største begrensninger er ikke engang dine «kan ikke» og «burde ikke», men de stedene hvor fantasien din ennå ikke har vært i det hele tatt. Det har aldri vært en bedre tid for deg til å åpne øynene dine, la fantasien sveve og se hva mer som er mulig.»

Ulkjent

Optimister ser: Et glass som er halvfullt.

Pessimistene ser: Et glass som er halvtomt.

Jeg for min del tar imot det jeg får og reflekterer ikke så mye over om det halvfullt eller halvtomt. Egentlig spiller det ingen rolle. Vi må alltid gjøre det beste ut av det vi har. Så da er jeg gjerne en optimist da.

Men så har vi de som alltid klager. Det er selvsagt verken du eller jeg. Likefullt er jeg sikker på at vi alle har møtt en som alltid skal klage. Er vi helt ærlige med oss selv, må vi innrømme at vi har hatt et snev av klageren i oss til tider. Det er derfor viktig å tenke over det jeg siterer nedenfor. Da kan vi kanskje være til hjelp og støtte for en som klager. Og sågar finne frem til en bedre oppførsel i oss selv, når klageren trer frem fra hjemmestedet sitt i vårt indre.

«Kanskje reiser ikke kan hindre fordommer, men ved å vise at alle folk gråter, ler, spiser, bekymrer seg og dør, kan det introdusere ideen om at hvis vi prøve å forstå hverandre, kan vi til og med bli venner.»

Maya Angelou

Her er hva Guy Winch skriver om kroniske klagere.

  • Forstå tenkesettet til kroniske klagere.

Kroniske klagere ser: Et glass som er litt slitt  og inneholder vann som ikke er kaldt nok, sannsynligvis fordi det er vann fra springen når jeg ba om flaskevann og vent, det er en flekk på kanten, også, noe som betyr at glasset ikke ble rengjort skikkelig og nå vil jeg sannsynligvis ende opp med en form for virus . Hvorfor skjer disse tingene alltid med meg?!

Den konstante negativiteten som kommer fra kroniske klagere presenterer en stor utfordring for alle som er rundt dem.  Og ingenting gjør kroniske klagere lykkeligere enn å være mer elendig enn sine venner. Prøv å være positiv, motivert og produktiv midt i en konstant strøm av klager. Denne misnøyen kan prøve noen hver sin  tålmodighet.

Til tross for hvor vanskelig deres klager er for de rundt dem, ser kroniske klagere vanligvis ikke på seg selv som negative mennesker. Snarere oppfatter de seg selv til å alltid å være på den tapende siden, som å trekke det korteste strået daglig. Derfor ser de verden som  negativ og seg selv som en som bare reagerer hensiktsmessig på irriterende, skjerpende eller uheldige omstendigheter.

Selv de kroniske klagerne som gjenkjenner sin uhyrlige klaging, tror virkelig at deres uheldige  situasjoner i livet mer enn rettferdiggjør at de uttrykker sin misnøye til de rundt seg . Tross alt, er det de som har blitt belemrer med flere problemer og ulykker enn de fleste.

Ikke prøv å overbevise en kronisk klager om  at det » ikke er så ille » som de tror det er eller foreslå for dem at de «overreagerer » på hendelser og situasjoner. Dette vil bare tvinge ham eller henne til å finne 10 flere klager eller misnøyer som vi ennå ikke har hørt om, som kan gi oss en bedre forståelse av hvor forferdelig livet faktisk er.

«Ikke la andres oppførsel ødelegge din indre fred .»

Tenzin Gyatso , 14th Dalai Lama

  •  Forstå hva kroniske klagere ønsker.

Kroniske klagere klager til de rundt seg fordi de søker sympati og emosjonell anerkjennelse. Med andre ord, de vil ha deg til å anerkjenne erfaringene sine. De vil ha deg til å bekrefte at deres glass faktisk var sprukket, at, de fikk vann fra springen fremfor flaskevann og at, de trenger en god natts søvn, slik at de kan avverge uansett hvilke bakterier som  var på den flekken på kanten.

Den raskeste måten å trekke deg fra en klagende monolog eller forkorte klagingen, er å anerkjenne deres følelser, uttrykke ekte sympati, og deretter omdirigere klageren til oppgaver som venter.

  • Forstå hva kroniske klagere ikke vil.

De fleste kroniske klagere ser livet som det er full av motgang og utfordringer. Noen menneskers liv er fullt av motgang eller tragedier. Her viser jeg til mennesker hvis liv ikke er uvanlig i den forbindelse. Kroniske klagere oppfatter sine vanskeligheter som dypt forankret i deres personlighet og identitet. Derfor, selv om de forteller andre om sine problemer hele tiden, er de egentlig ikke ute etter råd eller løsninger.

Selv når ditt råd faktisk vil løse et problem for dem, vil kronisk klagere ikke være spesielt glad for å høre det: Alt som tar bort anerkjennelse fra deres » motgang» vil oppleves som truende for deres identitet og til og med deres oppfatning av seg selv. Derfor, har de ofte svaret på gode råd, enten ved å forklare hvorfor forslagene ikke vil fungere, eller ved faktisk å bli opprørt over at den som tilbyr rådet ikke forstår hvor uløselig deres problem egentlig er.

I de fleste situasjoner, bør du unngå å tilby råd eller løsninger, og holde deg til sympati og emosjonell anerkjennelse. Men selv kroniske klagere støter noen ganger på autentiske problemer og har legitime klager. I slike tilfeller, når nød er berettiget, tilby sympati fulgt av et kort, men klart råd, og det vil trolig bli akseptert og verdsatt.

Her er en øvelse jeg har prøvd.  ………..:

  • Ingen  sladder inkludert  magasiner, TV sladre kanaler, online, osv.
  • Ingen klager til andre eller meg selv
  • Ikke være en drittsekk
  • Ingen kritisering av andre eller meg selv.
  • Ikke noe  negativt språk mentalt eller høyt
  • Ingen sarkasme

Jeg implementerer dette inn i mine daglige rutiner. Jeg legger merke til at det er vanskelig. Hvis jeg feiler og gir opp, begynne jeg på nytt. Det blir lettere. Jeg har erfart det! Og det vil også gi meg en stor innsikt i hvorfor noe  ikke går så bra som det kunne ha gått.

Jeg gir slipp på å klage. Jeg lar positive tanker få fylle meg. Jeg fukuserer på at jeg lykkes i dag og at  jeg skal  få det til i fremtiden.  Jeg snakker om mine intensjoner og hva jeg jobber med nå, og lar alt annet gå.

Jeg starter en ny vane  med å være smilende og takke selv for mine største feilskjær. Jeg  trengte hver eneste erfaring jeg har hatt for å nå frem til der jeg er i dag og dit jeg ønsker meg. Jeg smiler. Jeg har nådd helt frem hit og det er ikke verst!

Jeg fokuserer, tar ansvar og tar av …..

Jeg vil klage mindre og gi mer!!!

«Når det dukker opp problemer, noe av det beste  du kan gjøre er å si disse positive affirmasjoner:

~ Alt er vel.

Alt skjer for mitt høyeste gode.

Ut av denne erfaringen vil det bare  komme noe godt.

Jeg er trygg. ~

Når du gjentar dem om og om igjen, vil det stille hjernen din inn lenge nok til at universet finner en løsning for det såkalte problemet. Hvis du sier det nok ganger, vil det bli slik.

Livet vil finne mirakuløse måter å hente goder til deg.

Jeg elsker deg!»

Louise Hay

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillit til kjærligheten

 

«Engasjement er grunnlaget for åndelig vekst. Uten det flyter du på tanker, ønsker, begjær, og ujordet ambisjoner i beste fall. I verste fall blir du blåst rundt av skremte deler i din personlighet som regndråper i en storm.»

Gary Zukav

Det kan hende noen ganger at jeg som et følsomt og sårbart menneske, opplever å ikke bli møtt som den jeg er og alt kjennes håpløst.  Jeg har en fornemmelse av at det jeg er, ikke er godt nok. Blandede følelser av tristhet, glede, ensomhet, og lykke skyller inn over meg som dønninger fra åpent hav.  Jeg er ikke sikker på om det er godt eller dårlig.

Andre ser meg ikke som jeg er. Omgivelsene, verken holder eller støtter meg. Alle de gamle drømmene mine om kjærlighet, om intimitet, om «livsoppgaven min», faller bort, og oppløser seg i de store, tunge bølgene som om de aldri har eksistert.

Det jeg opplever er som en  dundrende stillhet i hjertet mitt. Jeg forstår at jeg må foreta vanskelige valg for å bevare det. Vil jeg skape et hjem for tristhet?  Skape et fristed for forvirring? Gå i kompaniskap med usikkerheten?

Jeg vet bare at jeg ikke kan gjøre noe av dette. For da forlater jeg det sårbare hjertet mitt og sender det bort som et uønsket barn ut i en ensom ørken.

Stoler jeg på hjertet med livet mitt?

Jeg  har et ansvar for å ikke stadig minne meg på hvor såret og knust jeg er … Men å overgi meg dypt og uten forbehold til hjertets stemme, slik at det kan fylle meg meg magi og takknemlighet igjen. Og gjøre det med hele meg, med alt jeg er!

Jeg kan snakke hele dagen, og analysere sårene mine og alle hvorfor. … Men det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å slippe hjertet til og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn.

Hjertet er med meg overalt. Det har aldri forlatt meg, og vil aldri gjøre det. Det vil fortsette å fremstå som veien, i kjærlige, voldsomme, fredelige, og stormfulle former inntil alt i meg er satt i brann.

Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre … Andres reaksjon spiller ingen rolle …. Hjertet guider meg til der jeg trenger å være og når. Det krever at jeg ikke  forholder meg  passiv, og venter på bedre tider eller følger råd fra andre på en måte som ikke helt er på linje med min  sannhet.

«Dagen beveger seg herlig fremover!
Ikke benekt din storhet i dag
Vær sterk og målrettet
Ha skjønnhet i fokus
Gjøre godt vil tiltrekke det samme
Fall inn i øyeblikkene og nyt. »

Gigi Galluzzo

I slike stunder er det godt  å minne meg på noen viktige sannheter:

Jeg er akkurat her jeg er for å lære og jeg vet at jeg er ivaretatt.
Jeg er akkurat her for å lære andre noe og jeg vet at jeg er ett med alt som er.
Jeg lærer av andre  og jeg vet at det handler om å hjelpe hverandre.
Jeg er unik, og jeg vet at jeg har en livskraft som er større og sterkere enn jeg noen gang kan klare å forestille meg.

Kroppen min kan heales, og jeg vet at ved å tenke positivt vil jeg komme lenger enn jeg aner.

Psyken og tankene mine kan spille meg et puss, men til syvende og sist er det hjertet som styrer livet mitt.
Miraklene er nær meg bare jeg er åpen og villig til å ta imot.
Livsviljen min kan føre meg til nye høyder, bare jeg våger å slippe den helt fri.

«Overgi deg helt til kjærligheten»

Kute Blackson

Det er som å se inn i solnedgangen på en klar ettermiddag om høsten, og vite at jeg når som helst kan oppleve kjærlighetens magi på de utenkeligste måter, eller jeg kan bli møtt med dype bølger av ømme følelser og opplevelser.

Uten en gang å være bevisst hva som skjer, har jeg inngått et løfte om å inngå fellesskap med alt som er. Det er et øyeblikk av ren velsignelse.

Jeg setter til side den gamle, vante tenkningen om å endre, forandre, bytte, ut eller «helbrede» det som er. I stedet inngår jeg en ubetinget forpliktelse til  godhet og åpner hjertet mitt slik at det kan bli fylt av lys.

Det handler ikke om å overgå meg selv. Det er ikke løsrivelse eller tilknytning. Det handler ikke om forlate kroppen min. Det er ikke å forkaster skyggen min. Det er ikke å hamre løs på historien min. Det er ikke påtatt positivitet.

Det handler om inkludering. Det er å være forbundet. Det er skygge og lys. Det er hjertevarm tilstedeværelse. Og tilstedeværelse finnes ikke om jeg unngår den jeg er. Å være nærværende akkurat her og nå, er det som betyr noe.

Jeg har kjent mange som skylder på andre for alt vondt som hender med og mot dem. Jeg har selv til tider vært full av beskyldninger mot andre for hvorfor livet mitt er slik det er.  Når jeg skylder på andre,  tar jeg ut humørsvingninger, frustrasjoner og vanskeligheter, uten hensyn til hvordan det kan oppleves. Faktisk, nyter jeg  effekten av å velge å dumpe det vonde jeg opplever, i en falsk tro på at det  vil forbedre min egen følelsesmessige tilstand. For et bedrag.

Det virker selvsagt ikke. Den andre ytterligheten handler om å skylde alt på meg selv, å bære alt inne i meg og holde det der, full av selvbebreidelser. Må innrømme at jeg til tider har vært der også.

Det skaper lidelse.

En sunnere tilnærming er sunn emosjonell frigjøring. Det skjer når jeg kan lærer å eie og uttrykke følelsene mine på en ekte og hensiktsmessig måte, uten å føle skam eller unngå dem. Først da slutter jeg  å skade andre og meg selv.  Å skylde på, eller å føle skam er å undertrykke en viktig del av meg selv. Undertrykkelse kan bare føre til enda større lidelse.

Det beste er å invitere skyggene i meg helt frem i lyset hvor jeg kan eie og ære dem. Det er nødvendig å gi slipp på de emosjonelle bindingene mine. Det er ingen skam i det.

Jeg har ingen rett til å ønske meg mer, til jeg fullt ut forstår hva jeg allerede har. Det er ikke mengden som teller, men de velsignelsene jeg er i stand til å motta fra det jeg har.

«Et stykke gammelt brød gir mer til tiggeren, enn et nytt hus til de som er rike.»

Alt jeg har, har uendelige velsignelser for meg skjult inne i seg. Jeg trenger å lære å motta dem.

Det er nødvendig å kommunisere dypt og åpent det som er meningsfullt for meg. Det handler om å åpne hjertet mitt. Dele dybden av hvem jeg er, min frykt, min sårbarhet, det jeg har av forventninger og hemmeligheter, det som tenner meg og det som inspirerer meg. Når jeg åpner hjertet mitt, skaper jeg kjærlighet på den reneste måten.

Å være ekte meg, er den største åpneren for hjertet. Kjærlighet er den største åpneren for sjelen.

Å se dypt inn i en annens øyne, er å se uendeligheten smile til meg. Da erkjenner jeg at et menneske er full av sårbarhet, ømhet, frykt, mot og skjønnhet, Det oppleves  som et under og et privilegium å få et glimt inn i en annens hjerte.

Ved å feste oppmerksomheten bort fra meg selv, kjenner jeg  kjærlighetens sjel.

«Ingen lover.
Bare kjærlighet.
Kjærlighet er grunnlaget for alt.
Jeg er kjærlighet.
Når jeg ønsker å ha mer ut av livet mitt ..
…. Overgir jeg meg fullt ut til å elske.
Nå»

Jeg er vitne til magi og hvordan den vises forskjellig i min verden når jeg tar 100% ansvar for de måtene jeg forholder meg til det jeg ser i andre. Når jeg slutter å ville endre, helbrede, eller fikse dem, gir det meg mer rom og muligheter oppstår som ren magi.

Vi har så mange muligheter til å vokse, og bli større enn «våre» sår. Det kreves at jeg ikke venter på at andre skal endre seg før jeg våger å åpne hjertet mitt for dem. Eller at jeg selv skal endre meg før jeg våger å åpne meg. Det handler om å være den vi er sammen.

«Fred er ikke fravær av konflikt, men tilstedeværelse av kreative alternativer for å svare på konflikten.»

Dorothy Thompson

Mennesker jeg engasjere meg i har vist meg min dypeste sårbarhet.

Jeg har et ansvar for ikke å minne andre på hvor såret og knust de er … men å overgi meg  til det som er akkurat her og nå mellom oss.
Jeg kan snakke hele dagen, og analysere det som har gått galt og alle hvorfor. Men det hjelper ikke  det grann.

Det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å åpne hjertet og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn. Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva andre gjør eller ikke gjør. Andres reaksjon spiller ingen rolle. Hjertet guider meg der jeg trenger å være og når. Det handler om å være tro mot min egen sannhet og ingen andres.

En del av min opprinnelse som menneske handler om konkurranse og tilpasning. Noe  i meg sier at jeg må være forsiktig med å eksponere meg. Jeg kan ikke la hjertet være for åpent, for da vil jeg bli skadet. Alle blir vi skadet. Den ekstreme reaksjonen på å være skadet er å lukke hjertet. Når jeg gjør meg usårbar mister jeg noe veldig verdifullt. Jeg setter meg selv utenfor rommet med risiko, der muligheter og vekst lever.

Å risikere gjør vondt, skuffer meg til tider og lar meg trå feil. Likevel gir det meg en viktig åpning for å endre meg og komme frem til sannheten.

Jeg har sluttet med å se sårbarhet som noe jeg trenger å skjule eller komme over. Det langsomme og vanskelige arbeidet med å leve ut sårbarheten holder meg midt i livets bølge.

Det er nødvendig å lære å se sårbarhet som en døråpner til velsignelse.  Sårbarheten viser vei inn i min indre verden, til hjertet mitt.  Når jeg  gir kjærlighet, er jeg mest menneskelig og mest sårbar.

Derfor går jeg ut i livet og lever med alt jeg er.  Dette er livet. Jeg skal lære, og lære bort til andre. Jeg skal vokse, erfare og føle.

Jeg griper dagen, og gjør akkurat det jeg ønsker å gjøre. Ikke det jeg tror andre forventer av meg. Ikke det jeg tror jeg må gjøre. Det er min kraft, mitt ansvar og mitt valg. Jeg er meg selv. Jeg er ekte. Jeg er bra nok akkurat som jeg er. Jeg er unik og kraftfull.

Jeg gjør det i kjærlighet til meg selv og livet.

«Ingen andre kan velge din holdning for deg. Perspektiv og valg av holdning gir deg muligheten til å være i kontroll. »

Irene Dunlap

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hindringer i veien

 

 

«Hvis jeg kan se smerte i øynene dine, så del tårene dine med meg. Hvis jeg kan se glede i øynene dine, så del med meg smilet ditt. »
Santosh Kalwar

Denne bloggen skrev jeg for noen år siden. Den må jeg bare dele på nytt i dag.

Jeg kjenner meg så uendelig takknemlig for livet. Hjertet mitt fylles med en enorm glede over å være til. Jeg vet ikke hva dagen bringer, men jeg vet at  det som skjer det skjer fordi jeg trenger at det skjer. Det er både et løfte og en trygghet i det.

«Mange sier at det vi alle søker er meningen med livet. Jeg tror ikke det er det vi egentlig søker. Jeg tror at det vi søker er en opplevelse av å være i live, slik at våre livserfaringer på det rent fysiske planet vil ha resonanser med vårt eget innerste vesen og virkelighet, slik at vi faktisk føler henrykkelsen av å være i live. »
Joseph Campbell

I går var jeg sliten etter dagen før og hadde rigget meg til foran pcen for å skrive litt, meditere og ellers gjøre ingenting. Slik ble det ikke. Telefonen ringte og det var barnebarnet Stefan på 4 år som sa at han ville bli med bestemor på tur. Og da, selvfølgelig ble planene endret sporenstraks. Jeg fikk på meg turskoene og  hentet  den unge mannen. Jeg handlet på invitasjonen.

Og selvsagt hadde vi det supert. Vi fant fine steiner, artige pinner, store steiner å klatre på, en gul båt som het Ole  og bratte trapper å gå i. Bakken var dekt av  et hvitt teppe av hvitveis. Stefan syntes ikke det gikk ann å stråkke på dem, så han var forsiktig med å gå utenfor stien. Hva var det alle fuglene sang om, mon tro? Kanskje de bare ville si hei …. Knirking fra trær som svaiet i vinden, var litt skummelt. Han godtok forklaringen min og da var det bare moro.  Tenk på stranden var det kastevinder som blåste capsene av hodene våre. Heldigvis fanget vi dem før de blåste på sjøen. Noen ganger løp han foran, andre ganger tuslet han bak meg, ofte tok han hånden min og vi gikk sammen ….

Han ble litt engstelig da jeg et øyeblikk ikke fant det blå merket som fortalte oss hvor vi skulle gå. Ville han få se pappa igjen, undret han. Klart du får, sa jeg. Vi finner en vei. Forsikringen min beroliget han og vi fant en sti som førte opp fra stranda vi gikk på. Den hadde over hundre trappetrinn minst. Han nærmest løp oppover, så moro var det. Vel oppe ville han ned igjen for enda en trappetur.

Så så vi en stor gravemaskin. Den var flott syntes Stefan. En slik ville han gjerne ha når han ble stor.  De siste hundre meterne kom vi inn igjen på stien vi startet fra. Der hadde Stefan gjemt to fine steiner som han måtte ha med seg hjem. Tenk vi fant dem igjen under samme busken han la dem fra seg og de ble behørlig fraktet til bilen. 6,2 spennende kilometre uten et negativt ord. Bare moro.  Turen ble avsluttet med is selvfølgelig.

Det er herlig å oppleve naturen og livet med et barns øyne. Alt blir spennende, og gir en påminnelse om at alt handler om hvordan jeg ser på livet og det som skjer rundt meg.

Det handler om å ta imot livet slik det er. Se på både medgang og motgang som en del av det som former meg og gjør meg til den jeg er. Uansett hva som skjer, kan jeg bruke det til å lære noe nytt om livet og om meg selv. Når jeg møter hindringer blir jeg tvunget til å stoppe opp og finne nye løsninger. Kanskje det akkurat i det som synes så tungt finnes gull, noe som kan endre måten jeg ser på livet og det som hender rundt meg. Jeg får ny innsikt som kan gi meg et rikere og mer meningsfylt liv. Med andre ord, jeg vokser som menneske.

Som da jeg gikk på tur for noen dager siden. Jeg snublet i en trerot og falt hodestup fremover. Et øyeblikk undret jeg på om jeg var like hel fordi det gjorde så vondt. Så ble alt glemt. Jeg hadde rett og slett snublet rett foran en åpen tredør inn til en liten fjellhule. Hulen var magisk. Jeg fikk tatt et utall av bilder  både utenfor og inne i hulen som i mine øyne var både spennende og vakre. Hadde jeg ikke falt hadde jeg bare gått intetanende forbi og  gått glipp av all magien.

For meg ble det en påminnelse om hvordan selv de mest smertefulle opplevelser, kan gi noe positivt. Jeg tror at det ofte handler om å stoppe opp og stille meg selv spørsmålet: «Hva kan jeg lære av dette? Hva trenger jeg å Lære?»

Vi går så ofte i våre nedfelte mønstere uten å løfte blikket. Det er så mye vi forteller oss selv som kanskje ikke er sant. Skyer skygger for solen og vi ser ikke tydelig lenger. Vi henger oss opp i de gamle historiene om hvor lite elskelige vi er, hvor uverdige vi er osv.  Skyene over oss fyller sinnet vårt med negative tanker som snubletråder, eller røtter  som feller oss og lar oss bli liggende nede for telling.  Det er da det gjelder å se seg rundt. Fra bakkenivå får vi et annet perspektiv som kan hjelpe oss med å finne nye veier.

Det har sjedd i mitt liv ofte.

«Når jeg er aller lengst nede, da bær det mot morgengry»

Det handler om å se på mulighetene foran deg. Glem det som var, glem frykten for fremtiden og se livet som det er. Lev livet  her og nå. Ikke lev etter gamle regler eller slik noen forventer at du skal leve.

Jeg farget håret mitt turkis. Ok da, jeg angrer på det, men jeg gjorde det. Heldigvis kan jeg når jeg vil endre på fargen. Slik er  det med livet også. Det som ikke fungerer kan vi endre på ved å akseptere det som det er og defra foreta de riktige endringstiltakene.

Vær nyskjerrig på hvorfor og hvordan du opplever … livet. Hvorfor tenker jeg slik når det skjer?  Hvordan kan det ha seg … osv.  Spør deg selv om hva  den som elsker seg selv ville gjøre? For ofte er det nettopp manglede kjærlighet til oss selv som fører oss ut i det mest turbulente farvannet.

«Freden og gleden du lengter etter er alltid med deg, og har alltid vært – akkurat her inne i deg»
Mary O’Malley

Tenk over:

Hva ville livet ditt ha vært  …
… Om du virkelig stolte på deg selv og ditt liv – alt sammen?
… Om dine utfordringer, snarere enn å være endeløse problemer som må løses, ble døråpninger inn i healingen du lengter etter?
… Om du oppdaget at freden du lengter etter alltid er med deg akkurat her, akkurat nå?
… Om du våknet opp hver morgen med en glede over hvor eventyret kommer til å ta deg i dag?
Det er helt opp til deg hvordan du velger å se på det alt sammen. Tror du det ikke, se en gang til. For du er da ikke et offer, eller …..?

… Glede og indre fred er din fødselsrett, og å møte din egen frykt og selvfordømming med nysgjerrighet og medfølelse er døråpningen.

…. Trangen du har til å oppføre deg på en bestemt måte, spesielt stikk i strid med det du ønsker, er ikke en indikasjon på at noe er galt.  Det viser deg bare noe du trenger å jobbe med i deg selv og i relasjoner til andre mennesker. De er døråpninger til gleden over å være fullt levende hvert eneste øyeblikk.

De lover ikke bare gode dager, men et liv levd fra hjertet. Et liv som pulserer med deg, og mot deg og viser deg de mest magiske skatter fordi du våger gripe dem. Ved å lære å svare i stedet for å reagere, kan du finne alle de skjulte gavene. Herlig ….ikke sant?

«Det er et gigantisk sprang i din oppvåkning når du innser at din lidelse ikke kommer fra det som skjer i livet ditt. Lidelse kommer fra historiene dine om det som skjer. »
Mary O’Malley

«Men hvordan skal jeg svare?» spør du gjerne. «Jeg våger ikke handle annerledes.» Tenk på konsekvensene ….

Det handler om å lytte så dypt at du forstår hvorfor du handler som du gjør og løper bort fra gleden over livet. Ved å kjenne på de vonde følelsene dine kan du gå deg vill i dem. Derfor er det viktig å møte dem ved å forholde deg til dem, gi dem oppmerksomhet. De er der for å vise deg hva du trenger å arbeide med, slik at de kan forvandle seg tilbake til frittflytende energi, og skape fremgang og glede til livet ditt.

Å bli klar over hva den fordømmen stemmen inne i deg gjør, vil gi deg mot til å åpne hjertet ditt. Da vil hjertet utfordre deg til å svare med inkludering, heller enn å svare med sinnets sammenlignende og fordømmende stemme.

«Når du kjenner at du strammer deg, signaliserer det at du trenger å bli nysgjerrig på hva du opplever. Når du strammer deg, er det en garanti for at det er noe du gir motstand.»
Mary O’Malley

Hva er motstanden i ditt liv? Hva er det i deg som du ikke vil møte, erkjenne?

Jeg er overbevist om at klarer vi å se på livet, og  den vi er med et åpent og kjærlig sinn, vil alt forandre seg. Med andre ord handler det om å se med hjertet og ikke med sinnet.

Jeg vil gi deg et eksempel hentet fra  en bok skrevet av Mary O’Malley, «What’s in the way is the way – a practical guide for waking up to life.»

Forestill deg at foran deg sitter en du elsker dypt. Husk da hjertet ditt var fullstendig åpent for  han/henne og tillat hele deg å føle denne kjærligheten. Om du observerer nøye, vil du føle at energien i brystet ditt forandrer seg. Brystet vil utvide seg, åpne seg opp og til og med gløde. Om du forblir i denne tilstanden lenge nok, vil du oppleve at hele kroppen din gløder.

Så kan du forestille deg  en gang du strakk deg etter en du elsker, kansje du var redd for å miste hans/hennes kjærlighet, eller du var sint for noe han/hun hadde gjort. Legg merke til at bare ved å forestille deg en slik begivenhet lukkes åpningen i brystet, og resten av kroppen din trekker seg også sammen i det sinnet ditt blir tett og restriktivt. Det er dette som skjer når hjertet ditt lukker seg.»

Når du frir hjertet ditt for skyene og mørket, det du av gammel vane forteller det, vil det åpne seg og gløde mot livet. Da har du forlatt tilstander fulle av frykt, fordømming, motstand, tvil, forvirring, skam og vaner med å kontrollere alt du gjør for å slippe å bli såret enda en gang.

Det er som trerota jeg snublet over. Den gir meg muligheten til å reorientere meg og se fra en annen innfallsvinkel, med et barns naturlige nyskjerrighet og undring over livet, på det som syntes så «farlig» eller kjedelig.

«Den eneste måten å få det du egentlig ønsker er å vite hva du virkelig ønsker.
Den eneste måten å vite hva du egentlig ønsker er å kjenne deg selv.
Den eneste måten å kjenne deg selv er å være deg selv.
Og den eneste måten å være deg selv, er å lytte til hjertet ditt.
Jeg gjør.»
Ukjent

Er det ikke magisk, vi har alle svarene vi trenger i hjertet vårt. Det handler rett og slett om å åpne det opp og lytte til hva det forteller oss.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Magi i hverdagen

«En dag bestemte hun seg for å tilgi seg selv. Og hun tilga alle andre også. Det var på tide å gi slipp på det som aldri kan endres og la  hjertet  åpne seg for enda mer kjærlighet.

Så begynte hun å synge sanger fra sjelen sin. Verden ble stille og himmelen slått gyllen. Hun tillot seg selv å gå inn  i sin skjebne og strø og skinne sine gaver over jorden.

Et sted smilte englene. Hun var vekket til sitt livs mirakel. Alt var i ferd med å bli virkelig, virkelig godt.»

Har du noen sinne kjent det slik at livet kommer til deg med uendelig godhet og muligheter langt utover det du har kunnet forestille deg. Slik opplever jeg livet for tiden.

Det handler om å gi slipp på fortiden, på mine begrensninger, mitt trosystem,  mine sår, mine tilkortkommenheter, mine forventninger.  Ja alt. I stedet la livet utfolde seg i ren kjærlighet til alt jeg møter. Og vet du, da møter jeg den samme  kjærligheten igjen og igjen. Miraklene åpenbarer seg for meg på de  utroligste måter, og langt utover det jeg noensinne kunne ha drømt om. Er det ikke fantastisk!

Det handler om å gå inn i mitt livs magi. Å være villig til å ta imot det som kommer min vei og gi tilbake av mitt hjertes kjærlighet. Uansett hvor mye jeg gir, blir hjertet aldri tomt. Det vokser seg større og sterkere for hver gang. Slik  kan kjærligheten flyte fritt ut mot alle som trenger den. Og vet du, den som får mest er jeg selv. Sannheten i det gamle ordtaket står  så absolutt ved lag:

» Den største gleda du kan ha, det er å gjera andre glad.»

Jeg er omgitt av varme positive energier hvor jeg enn går. Energier som løfter meg opp og omslutter meg med kjærlighet under alle forhold. De smyger seg rund meg og kiler meg i nakken som en sval sommervind. Det er for at jeg ikke skal glemme hvor ivaretatt jeg er. Slike påminnelser trenger jeg. Det er så lett å se på alt som ikke er slik jeg helst skulle ønske at det var. Det er så lett å grave meg ned i fortvilelse over alt jeg ikke har.

Jeg vil ikke kaste bort livet mitt med å prøve å se bedre ut eller sammenligne meg med andre. Det er å sløse bort livet mitt, fordi jeg aldri vil kjenne mitt fulle potensiale om jeg er opptatt av å sammenligne meg med andre. Det handler om å være meg selv og gjøre det beste jeg kan der jeg er.

«Når du elsker alt i livet ditt – forvandler du den vanlige personen du er om til et ekstraordinært vesen. Når du er takknemlig for alt – forvandler du din verdslige virkelighet om til fantastiske øyeblikk. Når du feirer uansett hva skjebnen din er – forandrer du retningen  til skjebnen din om  til en levende drøm «.

Jeff Mullan

Jeg har det best når jeg gir oppmerksomhet til mellomrommene, stillheten, pausene i det som skjer eller ikke skjer. Roen som holder det vonde uforutsigbare kaoset sammen. Opplevelsen av å ikke ha kontroll og overgi meg til livets mysterier. Lytte til det usagte i det som sies.

Jeg ser hvor vakker solnedgangen er når himlen farges gyllen, rød og fiolett, eller når månen stiger fullkommen hel og rød  opp av havet, og sender sitt milde lys på alt som er. Hvor spennende liver er når jeg strever med noe uforklarlig og plutselig forstår sammenhengen, eller blir konfrontert med noe som er uforklarlig og uløst. Når jeg leter etter ord for å fylle tomrommet på siden, og så plutselig kommer ordene som perler på en snor og fyller siden med magi.

«Du kan enten leve logisk eller magisk. Det er ditt valg.»
Sadhguru

Magien finnes i å være underveis og ikke vite resultatet av reisen. Å bli overrasket og finne gull der jeg aller minst ventet å finne noe av verdi. Å nyte stillheten alene etter dager med vellykket fellesskap. Listen er utømmelig som en sareptas krukke. Den fyller meg med takknemlighet for hvor godt livet tar vare på meg, uansett omstendigheter.

Dessverre glemmer jeg ofte det livet har gitt meg og hvor velsignet jeg er. Jeg glemmer at motgangen jeg har møtt har formet meg, gitt meg styrke og utholdenhet. Jeg glemmer at gjennom motgang har jeg også lært tålmodighet. Og ikke minst har jeg lært av feilene og det som ikke gikk min vei.

Dette blir jeg minnet på gjennom utallige magiske hendelser.

Det handler om å åpne meg opp og være lydhør. Åpne meg opp og undre meg. Åpne meg opp og se det store i det små. Det er da jeg kjenner varmen fra de kjærlige energiene. De hvisker til meg og danser rundt meg i pur livsglede.

«Jeg er som en bølge av forandringer
original, ustoppelig meg selv.
Skapt nå i dette øyeblikket.
Er helt og holdent meg selv.

Befinner meg akkurat her nå,
Som skaperen av min egen verden,
Jeg har en signatur skrevet i sand,
tatt av havet og spredt
ved en annen bølges form.
Forsvinner ikke, bare gjort vakrere.
av dagens tidevann.

Min stemme kan blande seg med din.
Jeg lengter etter fjære sjø,
for å gå på den myke sanden.
Jeg vil lære av dine spor,
vel vitende om at havet,
sletter sporene våre.

Gir oss nye muligheter hver dag…»

I dag har jeg kjent disse positive energiene opp til flere ganger. Ikke ved noe storslått eller banebrytende. Bare ved små fornemmelser og glimt av nærhet fra mennesker jeg møter.

For at du skal forstå vil jeg dele noe av det med deg her:

Da jeg skrev på bloggen min i dag morges kjente jeg en uendelig varme og nærhet. En nærhet til deg jeg har veldig kjær. Det var et bud om magiske møter og snarlig fellesskap.  Jeg måtte stoppe opp og bare nyte følelsen. Den fylte meg til randen av glede og takknemlighet.

Jeg ble venn med et vakkert menneske fullt av livsvisdom i dag.  Dette mennesket minnet meg på hvor viktig det er å tro på at livet alltid overrasker oss og gir nye muligheter og skjønnhet. Jeg fikk se noen vakre bilder der nærhet og fellesskap var i fokus. Det berørte sjelen min.

Det som opptar meg har funnet frem til meg gjennom flere andres skriverier i dag. Hvor magisk er ikke det. Jeg undres og tar til meg det sterke budskapet, omringet av kjærlige påminnelser, hvor jeg enn snur meg. Livet er virkelig magisk.

Fordi jeg kjente så sterkt på disse varme energiene,  legger jeg ut et  bilde  av meg selv.  Det er meg, mange kg. overvektig, men full av livsglede og optimisme. De ekstra kiloene har lenge hemmet meg fordi jeg har lagt for stor vekt på fysisk skjønnhet. Men skjønnhet er så mye mer. Det er energier som utstråler nærhet og tilstedeværelse.

Bildet ble tatt  mens jeg er sammen med mine herlige barnebarn. Vi gikk oss en tur og nøt gleden av å være sammen og oppleve naturen, ulike dyr som hester, sauer og katter mens vinden kjærtegnet oss med sin påtrengende nærhet. Vi var herlig levende i felles opplevelser og nærhet.

Jeg har endelig forstått at ingen bryr seg om overvekt i en sådan stund. Det viser så tydelig at livet er langt mer enn et tall på vekta. Det handler om gode og minneverdige opplevelser. Opplevelser som fyller hjerter og skaper nærhet, varme og kjærlighet. Opplevelser fylt av kjærlighetens mektige og magiske energier. Jeg er så takknemlig …. og glad.

Faktisk er jeg overbevist om at når du ser på  bildet av meg, er det ikke kiloene mine som fanger din oppmerksomhet. Det er livsgleden min du ser,  og de varme energiene som omgir meg. Du ser at jeg nyter livet og at jeg våger å vise meg frem som den jeg virkelig er. Jeg viser deg litt av sjelen min.

Og sist men ikke minst falt blikket mitt på dette vakre diktet av en av mine favoritt forfattere. Det understreker hvor viktig det er å være tilstede og lytte og kjenne naturens stillhet og budskap. Jeg er omsluttet av gode, positive og varme kjærlighetsfylte energier.

Kjenner du deres milde hvisken når jeg sender dem din vei ……

Innpakket i kontinuerlig bønn

«Keltisk visdom var sterkt klar over at naturen eide en tanke og ånd i seg selv. Fjellene har store sjeler fulle av minner. Et fjell våker over et landskap og lokker dens sinn mot horisonten. Bekker og elver hviler aldri; de er nådeløse nomader som tar hevd i verken form eller sted. Steiner og enger eier en Zen-aktig stillhet og synes immun mot all lyst. Naturen er alltid pakket inn i kontinuerlig bønn. I motsetning til oss, lider ikke naturen av separasjon eller avstand som tanken bringer. Naturen synes aldri avskåret fra sin egen tilstedeværelse. Hun lever hele tiden i omfavnelse av sin egen enhet. Kanskje ukjent for oss, sympatiserer hun med vår nådeløse fremmedgjøring og distraksjoner. Hun vet sikkert hvordan å roe våre turbulente sinn når vi overgir oss til stillheten og roen i hennes omfavnelse. Ute i naturen husker vi  på visdommen i vår egen indre natur.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Ensomhet / Alenehet

Å være alene (solitude) er ikke en tomhet eller en følelse av å være ensom,. Det er å fylle opp og er et påfyll for sjelen.»
Mary Anne Byrne

Å være i stand til å være alene med våre egne tanker er en stor ferdighet som mange kan trenge litt mer av.

 Ordboken definerer ensomhet (loneliness) som «tristhet fordi en ikke har venner eller fellesskap med andre». Det er «kvaliteten ved å være tilbaketrukket, fjern og isolert. «Ensomhet er en mangel, en følelse av at noe mangler, en smerte, en depresjon, et behov, en ufullkommenhet, et fravær av meningsfull forbindelse med andre.

Alenehet (aloneness) betyr «skille, fra hverandre eller isolere fra andre», og er « utelukkelse fra alle andre eller alt annet», og «unikt, enestående, ubemerket.» Alenehet kan være levende, et søk etter mening og en forbindelse til seg selv.

I motsetning til ensomhet (loneliness) betyr alenehet (aloneness) å ha tatt et bevisst valg til å oppsøke stille alenehet (solitude), og bærer ikke med seg de negative følelsesmessige forholdene forbundet med ensomhet. Alenehet har også blitt referert til som «å gjøre ingenting» og en tid for personlig refleksjon.

Både «loneliness», «aloneness» og «solitude» er i ordboken oversatt til  ensomhet.  Finner ikke et bedre ord på norsk på den «positive ensomheten», enn alenehet. Det dekker de to siste ordene.  De er for  meg positive og dynamiske, mens det første, loneliness/ ensomhet er negativt og  mer passivt.

Derfor når jeg skriver om alenehet henviser jeg til både «aloneness» og «solitude». Det er for vanskelig å skille disse to.

Forskning tyder på at ensomhet dramatisk kan øke risikoen for død hos enkeltpersoner. Det kan til og med være en større forutsetning for tidlig død enn fedme. I en studie  ble det vist at «Det er solide bevis på at sosial isolasjon og ensomhet øker risikoen for tidlig dødelighet betydelig. Risikoen er større enn mange ledende helseindikatorer, «ifølge forsker Holt-Lunstad.

Det er også kjent at kronisk ensomhet kan forårsake en rekke helseproblemer. John Cacioppo rapporterer at det kan føre til: «Økte nivåer av kortisol, et stresshormon, samt høyere vaskulær motstand, som kan øke blodtrykket og redusere blodstrømmen til vitale organer. Han rapporterer også at faresignalene aktivert i hjernen ved ensomhet påvirker produksjonen av hvite blodlegemer. Dette kan forringe immunforsvarets evne til å bekjempe infeksjoner.»

Aristoteles, hevdet for to tusen år siden at vennskap var et krav til et godt liv.   Tanken om at vi er biologisk avhengige av å ha et visst nivå av sosial samhandling,  betyr at vi har en stor forpliktelse til  å støtte hverandre i hvordan vi kan skape gode relasjoner.

Samtidig klager mange på mangel på tid til seg selv, og studier viser at vi er lykkeligst når vi er i stand til å kjøpe mer tid enn ting.

Hannah Arendt påstod at manglende evne til å sitte alene og tenke var en viktig årsak til at Eichmann ble et redskap i Holocaust. For henne var evnen til å sitte og tenke selv, en del av det å være alene, et verktøy for frihet. Uten det ville flertallets tyranni, eller til og med fullstendig totalitarisme, følge. Evnen til å være alene er nøkkelen til individualitet, for Arendt.

Schopenhauer, den alltid depressive filosofen,  gikk lenger, og hevdet at alenehet var bra for oss. Han argumenterte med at de beste av oss faktisk vil  velge isolasjon.  Disse påstod han, var de virkelig lykkelige menneskene. 

Det er et merkelig paradoks at vi lider både av ensomhet og manglende evne til å ha tid til oss selv.   Vi må lære ikke bare å være forbundet, men også å være alene. Et paradoks når vi befinner oss i den moderne, ultratilkoblede tidsalderen.

Her er et stort sitat av Hannah Arendt om forskjellen mellom ensomhet (loneliness) og alenehet (solitude):

«Den ensomme mannen befinner seg omgitt av andre med hvem han ikke kan etablere kontakt eller til hvis fiendtlighet han er utsatt for.

Mannen som lever ut sin alenehet er alene og kan derfor være sammen med seg selv. I alenehet, med andre ord, er jeg «med meg selv», sammen med meg selv, og derfor to-i-ett, mens jeg i ensomhet egentlig er en, som er forlatt av alle andre.

All tenkning, strengt tatt, er gjort i alenehet og er en dialog av tanken.

Ensomhet

  • Ensomhet er en smertefull, negativ tilstand.
  • Det er der vi føler oss alene, og avskåret og fremmedgjort fra andre mennesker. Dermed kan vi føle  som om vi er utelatt, uønsket, uviktige eller  ikke lagt merke til.
  • Vi kan være omgitt av mennesker vi kjenner og elsker og opplever fortsatt følelser av intens ensomhet.
  • Ensomhet føles som straff eller avvisning. Den er forankret i en følelse av mangel eller utilstrekkelighet.
  • Den er noe som tømmer oss, og pålegges oss.
  • Ensomhet kan føre til selvavvisning, og til og med til selvforakt og fortvilelse.

Alenehet

  • Alenehet er en positiv tilstand.
  • Det er der vi er helt glade for å være alene, og setter pris på og nyter vårt eget selskap.
  • Alenehet kan hjelpe oss med å komme i kontakt med eller engasjere oss i vårt sanne selv. Det tillater oss å reflektere over oss selv, andre, vårt liv og vår fremtid.
  • Ofte er alenehet et springbrett til større selvbevissthet, større kreativitet, ny innsikt og ny vekst.
  • Alenehet er noe vi velger. Det er noe som gjenoppretter og bygger oss opp.
  • Alenehet jorder oss i hvem vi er – og det gjør at vi kan nå ut og gi til andre.

Hvis du er ensom, når du er alene, så er du i dårlig selskap. «

Dette sitatet forteller perfekt hvordan det er å være ensom og er forskjellig fra å være alene.

Når vi kan se at å være alene er en mulighet, en gave, kan vi forvandle øyeblikk av ensomhet til øyeblikk av bevissthet. Plutselig blir den mørke tomheten i ensomhet omdannet til et lys som lærer oss at vi faktisk er forbundet med hverandre, alltid. Vi er aldri helt alene.

«Føler du noen ensomhet som er så dyp at brystet ditt har vondt, og du kan være i et rom fullt av folk, men fortsatt føler den forferdelige smerten?»

Ensomhet er ikke forårsaket av alenehet. Tvert imot kan alenehet være terapeutisk. Vi kan være omgitt av mennesker, men likevel føle oss alene.  Det tar så mye mer å fylle opp hullene i våre hjerter, forårsaket av ensomhet.

  Mange lengter etter at noen faktisk får dem til å føle at de ikke er alene og befri dem fra torturen ved å være igjen med egne tanker som langsomt forbruker den.

Alenehet derimot, kan faktisk sette oss fri. Det er skjønnheten i den. Den tillater oss å stenge oss ute fra verden og fokusere på oss selv og jeg mener, bare oss selv. Det er avslappende for sinnet og la våre tanker løpe fritt, slik at de løses opp. Alenehet kan komme i mange former, enten det er å lese en bok, å lytte til  musikk eller gå en tur ut i naturen alene.

Ensomhet er en negativ sinnstilstand, ledsaget av følelsen av tomhet eller isolasjon. Den er subjektiv. Noen kan leve et liv i ensomhet eller heller, sosialt oppfattet isolasjon og ikke føle seg ensomme, mens andre med et stort samfunnsliv og konstant  samvær med andre kan føle seg ensomme.

Ensomhet skaper negativitet i sinnet og i  livene våre, påvirker tanker og senere holdningen til livet. Ensomhet er innebygd i en følelse av utilstrekkelighet, den øker følelsen av fjernhet til de som er rundt oss.

Alenehet, på den annen side er en positiv sinnstilstand. Det er et valg, og i motsetning til ensomhet kan den få oss til å føle oss forfrisket. Det er det første trinnet i å koble oss til  vårt indre selv og en skritt mot større selvbevissthet. Uansett hvor ekstroverte vi er, eller hvor mye  oppmerksomhet vi trenger, krever vi alle alene tid, eller heller, alenehet. Dessuten kan det meget vel være nøkkelen til å «jorde oss «. Å jorde oss, gjør at vi kan ta et skritt tilbake fra ulykke, elendighet eller utmattelse.

Skjønnheten i alenehet er at den gjenoppretter oss, mens ensomhet utmatter oss.

Ensomhet uttrykker smerten av å være alene og alenehet uttrykker ærligheten av å være alene.
Paul Tillich

De som ikke har blitt komfortable med ensomhet og oppnådd uavhengighet, gjør vanligvis et poeng av å vise seg modne, intelligente og profesjonelle. De ønsker å føle seg og være   uavhengige, men det er en illusjon. De kjeder seg ofte og er ensomme.

De som ikke har mestret selvstendighet, er ofte ulykkelige i forholdet sitt når nyheten i forholdet er borte. De vil skylde på  partneren for sin egen ulykke. På jobben skylder de på sine kolleger for sin mislykkethet.

Det er en konstant syklus av ulykkelighet å sammenligne seg med andre og deres relasjoner. Det har vanligvis kortsiktige perspektiver, grunne eller flyktige interesser,  og utvikler eller utdanner ikke standard for moralske eller etiske forhold.

Andre mennesker fyller slike mennesker. Hele deres vesen er avhengig av behovet for andre,  på en eller annen måte. Noen å «være med», noen til å vise dem hvordan, noen til å ha det gøy med, noen til å klandre. Denne oppførselen gjør dem ikke utadvendte. Det gjør dem litt som vampyrer. Når noe går galt, er det feilen til de som er rundt dem. Deretter angriper de ofte omgivelsene sine.

For å komme løs, trenger de å gjøre mye arbeid i å mestre seg selv gjennom å praktisere alenehet.

Jeg må være alene veldig ofte. Jeg ville være ganske glad hvis jeg tilbrakte fra lørdag kveld til mandag morgen alene i leiligheten min. Det er slik jeg fyller meg opp igjen.
Audrey Hepburn

 Hjernen og nervesystemet vårt har mulighet til å dekomprimere og lade seg  opp igjen. En UCLA-undersøkelse  viste at  tid avsatt for å frigjøre, sitte i stillhet og psykisk hvile, forbedrer hjernen og øker vår evne til å behandle informasjon.

En studie publisert gjennom National Library of Medicine fant at eksponering for langvarig stillhet faktisk kan få hjernen til å produsere nye celler. Ifølge studiet,  vil å bli utsatt for en viss grad av stillhet per dag, fremme celleutvikling i hippocampus, hjerneområdet relatert til dannelse av minne og involvere sansene.

Nedenfor gjengir jeg litt av hva denne  og andre studier fant.

For meg er det jeg har funnet frem til  om temaet veldig opplysende. Det setter ord på hva ensomhet  og alenehet er og hvordan  forholde meg til begge opplevelsene.

Det nytter ikke å skylde på andre om jeg kjenner meg ensom.

Svaret ligger hjemt inne i hver og en av oss. Selvvsagt kan det hjelpe å være tilstede for hverandre, men til syvende og sist må vi ta ansvar for våre egne opplevelser, uansett om vi velger ( for det er et valg) ensomhet, felleskap, alenehet eller begge deler.

Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap.
Jean-Paul Sartre

Selvforståelse øker
I stillhet kan vi bli mer bevisst på våre følelser og tanker og engasjere oss i mer frittliggende refleksjon av dem. Pause fra eksterne stimuli kan sette oss i harmoni med våre indre stemmer. Denne økte bevisstheten kan føre til større selvkontroll. Stilhet bringer vår bevissthet tilbake til nåtiden. Emosjonell intelligens (EQ) er vår evne til å gjenkjenne og forstå følelser i  oss og andre og vår evne til å bruke denne bevisstheten til å håndtere  oppførsel og relasjoner. Selvbevissthet er grunnlaget for emosjonell intelligens, og vi kan ikke øke vår EQ uten den.

«Hvor mye bedre er stillhet; kaffekoppen, bordet. Hvor mye bedre å sitte med meg selv som den ene  sjøfuglen som åpner sine vinger på staken. La meg sitte her for alltid med bare ting, denne kaffekoppen, denne kniven, denne gaffelen, ting i seg selv, meg selv værende meg selv. »
Virginia Woolf

Minne forbedres
Å kombinere alenehet med en tur i naturen forårsaker hjernevekst i hippocampusområdet, noe som resulterer i bedre minne. Evolusjonister forklarer at det å være i naturen antenner vårt romlige minne som det gjorde da våre forfedre gikk på jakt – å huske hvor maten og rovdyrene var, var avgjørende for overlevelse. Å ta en tur alene gir hjernen uavbrutt fokus og hjelper med minnekonsolidering.

«All  elendighet,» skrev den franske matematikeren Blaise Pascal, «stammer fra å ikke kunne sitte i et stille rom alene».

Problemløsing forbedres
Hjernene våre trenger å hvile og lade opp for å fungere så godt som vi vil ha dem til. Så selv om vi ikke er en introverte, er alenetid fortsatt viktig for behandling og refleksjon.

«Fortsatt å være» på «gir ikke hjernen en sjanse til å hvile og fylle seg selv,»  skrev Sherrie Bourg Carter, Psy.D.  i psykologi i dag.

«Å være deg selv uten forstyrrelser gir deg sjansen til å rydde ditt sinn, fokusere og tenke tydeligere. Det er en mulighet til å gjenopplive ditt sinn og kropp samtidig. «

Og det er fasinerende forskning  å finne kraften i å la tankene  vandre. Det tyder på at dagdrømmer kan hjelpe til «å konsolidere minner og skape ulike ideer og planer, noe som gir en større følelse av identitet og personlig mening», sier Scott Barry Kaufman. Å gjøre ingenting eller ha ingenting å gjøre, er verdifulle muligheter for å stimulere ubevisste tankeprosesser. Ubevisste tanker utmerker seg ved å integrere og assosiere informasjon, ved ubevisst å gjennomføre ulike søk i hele vår brede kunnskapsdatabase. I denne delen av sinnet er vi mindre begrenset av konvensjonelle lølsninger og det er  mer sannsynlig at vi klarer å generere nye ideer enn når vi bevisst fokuserer på problemløsing.

Utfallet av disse prosessene kommer ikke alltid inn i vår bevissthet umiddelbart. De kan trenge tid til å vokse frem. Lærdommen her er at så vel som å være det beste for vår psykiske helse, gjøre ingenting – eller slappe av – viser seg å være den beste måten å løse komplekse problemer. En god problemløser fortsetter å jobbe ubevisst på et problem etter å ha forlatt det bevisste arbeidet. Kreative løsninger kan bli funnet ved å jobbe periodisk på problemet mens du deltar i andre aktiviteter, for eksempel å gå en tur, kjøre, lese eller leke med barn.

«Alenehet er bra, men du trenger noen til å fortelle at alenehet er bra.»
Honoré de Balzac

Kreativitet er forbedret
Den kreative prosessen inkluderer et viktig stadium, hvor alle ideene vi har blitt utsatt for møtes, blandes, marineres- for så å produsere et eureka eller «a-ha» øyeblikk.

Hemmeligheten er å gjøre ingenting. Det som vanligvis sies å være ubrukelig dagdrømmering, blir nå sett på som en viktig opplevelse. Professor Jonathan Schooler fra UC Santa Barbara sier at «Dagdrømming og kjedsomhet ser ut til å være en kilde til utvikling  og kreativitet  i hjernen.» Når vi ikke fokuserer på noe spesielt, og  i stedet, lar tankene vandre eller dykke inn i vårt dype lager av minner, ideer og følelser, er hjernens standardmodus nettverk aktivert. Mange av våre mest originale innsikter stammer fra aktiviteten til dette nettverket.

«Når du utvikler seg til ditt høyere selv, virker veien ensom. Men du kvitter deg bare med energier som ikke lenger samsvarer med din skjebnes frekvens. «
Ukjent

Produktivitet forbedres
Når vi har en klart definert oppgave som krever fokusert oppmerksomhet, er å være alene den beste måten å oppnå målene  på. Produktivitet er direkte samsvarende med vår evne til å fokusere vår oppmerksomhet. Både meditasjon og alene- refleksjonstid bidrar til å øke vår fokuserte oppmerksomhet, noe som igjen kan resultere i større produktivitet i samarbeid med andre. Gruppearbeid, så verdsatt og fremmet og praktisert, har begrensninger når det gjelder kreativ produktivitet. For eksempel har forskere fra Texas A & M funnet at gruppen brainstorming hindrer produktiviteten på grunn av «kognitiv fiksering.» Kognitiv fiksering er tendensen for at de som jobber i grupper, setter seg fast i andres ideer, reduserer sine evner til å komme opp med noe nytt og jo større gruppen, jo mer fikserte blir alle.

«Jo kraftigere og originalt et sinn, desto mer vil det  holde seg mot alenehetens religion.»
Aldous Huxley

Forhold forbedres
Alenehet beriker også våre forbindelser med andre ved å gi perspektiv, som forbedrer intimitet og fremmer empati. Vi tenker mer kritisk på hvilken rolle vi spiller i andres liv og hvilken rolle de spiller i vårt. Og når vi bruker tid med noen andre, er vi opplagte nok til å virkelig  gi dem vår oppmerksomhet. Etter en rolig, fredelig tid på egen hånd, gjøre ingenting,  kan vi finne ting og mennesker som irriterer oss,  dramatisk redusert fordi  vi  er avslappet og tolerante. For eksempel fant en studie i 1997 at alenetid var viktig for tenåringer. «Ungdommer … som brukte noe tid alene var bedre tilpasset enn de som brukte lite eller mye tid alene,» forklarte studien, forfattet av emosjonell utviklingsekspert Reed W. Larson.

«Jeg var en mann som trivdes alene; uten det var jeg som en annen mann uten mat eller vann. Hver dag uten alenehet svekket meg. Jeg tok ingen stolthet i aleneheten min; men jeg var avhengig av den. Mørket i rommet var som sollys for meg. »
Charles Bukowski

Mindfulness praksis forbedrer og styrker
Elementer av oppmerksomhet som å være tilstede, fokusere oppmerksomheten vår, følelsesmessig regulering og aksept kan styrkes i alenehet. Der er vi  fri for distraksjoner og ytre stimuli. Det er derfor viktig å ha balanse  mellom «å gjøre», som er dominerende i vår kultur, og «vesen» og  fokusere på stille refleksjon. I tillegg kan styrking av vår oppmerksomme praksis med forsettlig reaksjon i stedet for å reagere på «autopilot» ytterligere forbedres. Vår kamp / fluktmekanisme får oss til å flykte, ikke bare fra fysiske vanskeligheter, men også følelsesmessige vanskeligheter. Når vi ignorerer og begraver negative følelser,  manifesterer de seg i stress, angst, sinne og søvnløshet.

Strategier for å frigjøre følelsesmessig turbulens inkluderer å sitte i stillhet og tenke i detalj på hva som utløste den negative følelsen. Nøkkelen er å gjøre det som en observatør-å gå utenfor seg selv som om vi rapporterer til en avis. Det er en visualiseringsteknikk som brukes av psykoterapeuter til å frigjøre en person fra sine følelser, noe som gjør det mulig å behandle en opplevelse objektivt og rasjonelt.

«Alenehet er uavhengighet. Det har vært mitt ønske og med årene har jeg oppnådd det. Det var kaldt. Oh, kald nok! Men det var også stille, fantastisk stille og stort som den kalde stillheten i rommet hvor stjernene dreier seg. »
Hermann Hesse

Håper du har hatt like stor nytte av det jeg skriver som jeg har hatt av å skrive det. Det er alltid lærerikt, og spennende, og utforske ulike ord og deres betydning for livene vi lever.

«Språk … har skapt ordet «ensomhet/ loneliness» for å uttrykke smerten av å være alene. Og det har skapt ordet «alenehet/ solitude» for å uttrykke magien i å være alene.»
Paul Johannes Tillich

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ubalanse

Jeg har tenkt mye på ordet makt og hva det kan gjøre med oss mennesker. Særlig når makten ikke er symmetrisk eller i balanse.

Derfor har jeg lest meg opp på hva makt betyr for hvordan vi handler i ulike situasjoner, og hva det er som styrer ubalanse eller asymmetri i våre relasjoner.

Symmetri er et viktig prinsipp som gjentas i naturen, inkludert i sosiale samhandlinger. Ordet er avledet fra  gresk symmetria som betyr “felles mål”.  Det omfatte harmoni, balanse, behagelige proporsjoner, rytme, harmoni og likevekt. Symmetri er ofte relatert til skjønnhet, sannhet og goder som representerer positive verdier i henholdsvis kunst, vitenskap og etikk. Ulike følelser og sosiale samhandlinger er forsøk på å oppnå, eller gjenopprette symmetri eller dens motsatte, asymmetri.

«Når makt fører mennesket mot arroganse, minner poesi han om hans begrensninger. Når makt begrenser området for menneskets bekymring, minner poesi om eksistensens rikdom og mangfold. Når makt ødelegger, renser poesien.»
John F. Kennedy

Symmetri og balanse inkluderer gjensidighet, empati, unnskyldning, dialog, respekt, rettferdighet og hevn. Symmetriske handlinger sender meldingen «Vi er alle like» mens de som er asymmetriske  sender meldingen «Jeg er spesiell, bedre enn deg eller dårligere enn deg». Likesinnede relasjoner er basert på symmetri/ balanse. Makt relasjoner er basert på asymmetri.

 «Makt har en tendens til å korruptere og absolutt makt korrupterer helt. Store menn ( også kvinner) er nesten alltid dårlige menn, selv når de utøver innflytelse og ikke autoritet. Enda mer når du overstyrer tendensen eller overbevisningen om korrupsjon med autoritet».
Lord Acton

«Det sies at makt ødelegger, men faktisk er det mer sant at makt tiltrekker seg det korrupte. Den tilregnelige er vanligvis tiltrukket av andre ting enn makt.»
David Brin

Gjensidig  og rettferdig likeverdighet er basert på symmetri. Det er å ta hensyn til nyttige og sårbare handlinger, inkludert egne og andres. Det handeler om å vurdere balansen. En enkel test for symmetri er å spørre: «Ville du være villig til å bytte plass.» Hvis byttet er symmetrisk, er det en god avtale, sett fra hver side.

Når vi setter pris på andres situasjon og synspunkter, gjenkjenner vi likhetene vi har som mennesker.

 Den gylne regelen:  «Behandle andre som du vil bli behandlet» er en direkte appell til symmetri i relasjoner. Den uttrykker betydningen av gjensidighet og empati.

Empati skaper gjensidige forhold hvor hver handling gir noe til alle i forholdet.

Unnskyldning  aksepteres når et konkret tap ikke kan endres. En usymmetrisk balanse er etablert der  den som gjorde «feilen»   kompenserer for tapet til den skadede. Det kan også være nødvendig med reparasjoner for å få en bedre balanse.

Dialog  er den symmetriske utvekslingen av ideer mellom likesinnede. Andre former for kommunikasjon er asymmetrisk.

Når vi behandler andre som vi ønsker å bli behandlet, skaper vi et symmetrisk forhold. Respekt er å anerkjenne balansen i denne menneskelige forbindelsen.

En rettferdig behandling anerkjenner balansen mellom rettferdig fordeling og målet om likeverdig behandling.  Makt, definert av asymmetri, skaper urettferdighet.

 Uærlighet, ubalanse og urettferdig behandling utløser ofte sinne fordi sinne er en presserende bønn om rettferdighet og handling.

Hevn er et forsøk på å  gjenopprette balanse. Hevn er den ødeleggende siden av gjensidighet. «Å slå tilbake på samme nivå, likeverdighet» – kampens hevn – er et middel til å forårsake symmetrisk skade eller tap.

 Asymmetri  er ubalansert, ujevnt, skjevt, ulikt eller ensidig. Det er tydelig i hierarkier og danner grunnlag for makt og nærer hat. Den grunnleggende asymmetrien fra  den sterkestes synspunkt, bidrar til ydmykelse, misunnelse, sjalusi og ubesvart kjærlighet.

Hierarkier er fundamentalt asymmetriske. Sjefen bestemmer, læreren har størst kunnskap, og legens venterom er fylt med pasienter. Hierarkier etablerer og distribuerer makt.

Asymmetri er egenskapen til makt. Den med makt forventes å vise sinne, bestemme og ta mest hensyn til sine egne interesser. Den eller de andre forventes å underkaste seg, adlyde og undertrykke sitt uttrykk.

Å se noe fra sitt eget synspunkt er alltid lettere, og egne opplevelser virker mer virkelige, enn å forstå andres synspunkter. Denne  egenopplevelsen skaper en dyp asymmetri som bidrar til mange andre skjevheter. Den bidrar også til asymmetrien i egoisme, narsissisme, grådighet og maktforskjeller. Vårt eget synspunkt, slik vi ser det, er unikt. Vi har et stort behov for selvretferdiggjøring. Den gylne regelen og vår empati strever med å overvinne denne grunnleggende ubalansen.

Hat er basert på å understreke og overdrive forskjellene mellom fiender. Vi er ikke som den onde andre, og må derfor eliminere eller ødelegge han. Partiskhet refererer til ubalanserte oppfatninger som fører til hat.

Fornedring er den asymmetriske meldingen: «Du er ikke så god som meg». Våre størrelser  er ikke symmetriske. Det avhenger av det som er tilstede av urettferdighet, respektløshet og forskjeller i styrke.

Misunnelse er et forsøk på å oppnå likhet, eller etablere en asymmetri med seg selv på toppen.

Sjalusi er bekymringen for at «du elsker noen andre, like mye som du elsker meg». Det er klagen over at kjærligheten din ikke er asymmetrisk nok. «Jeg er ikke spesiell nok for deg.» Kjærlighet må være tydelig asymmetrisk for å unngå sjalusi. «Du elsker meg ikke så mye som jeg elsker deg» uttrykker asymmetrien som definerer ubesvart kjærlighet.

Virkeligheten er her og nå. Fremtiden er abstrakt, fjern  og spekulativt. Umiddelbar tilfredstillelse virker mer verdifull enn løftet om fremtidig tilfredshet. Evaluering av umiddelbar gevinst mot en fremtidig fordel er iboende asymmetrisk. Bare en sterk advokat for fremtidige gevinster kan overvinne denne asymmetrien.

Jeg tror at det er derfor så mange lar være å varsle om misbrukt makt. De er redde for å miste sin egen posisjon og makt.

«Det har ofte blitt sagt at makt ødelegger. Men det er kanskje like viktig å innse at svakhet også korrumperer. Makt korrumperer de få, mens svakhet korrumperer de mange. Hat, ondskap, uhøflighet, intoleranse og mistanke er svakhetens feil. Den svakes vrede kommer ikke fra  urettferdighet som er gjort mot dem, men av deres følelse av utilstrekkelighet og impotens. Vi kan ikke vinne de svake ved å dele vår rikdom med dem. De føler vår generøsitet som undertrykkelse.»
Eric Hoffer

Er det også en beskrivelse av netttroll?

«Det er likheter mellom absolutt makt og absolutt tro: En etterspørsel etter absolutt lydighet, en vilje til å forsøke det umulige, en  higen etter enkle løsninger for å kutte knuten i stedet for å løse den opp og å se på kompromiss som overgivelse. Både absolutt makt og absolutt tro er dehumaniseringsinstrumenter. Derfor forstyrrer absolutt tro, like mye som absolutt makt.»
Eric Hoffer

Asymmetri er essensen i hykleri. Den definerer styrkeforskjeller og avviser empati. Å behandle andre slik du nekter å bli behandlet, spotter den gylne regelen. Det finnes mange andre eksempler, inkludert: «Gjør det jeg sier, ikke det jeg gjør» og de mange tilfellene der «det som er godt nok for deg,  ikke er godt nok for meg».

«Egne synspunkt er menneskets grunnleggende asymmetri.»
Leland R. Beaumont

Det er ikke vanskelig å forstå  asymmetrien i  «Metoo» varslene som vi  leser og hører om.  De har ulik valør, men for alle gjelder det at det er en som misbruker makt. Misbrukerne har ikke innebygd, eller de døyver mekanismene som gjør at de stopper før de følger «lystene» sine. Empati og evnen til å se den andres smerte  er fraværende eller undertrykt. De følger så absolutt ikke den gylne regel. I noen tilfeller tror jeg faktisk at de er så fulle av selvopphøyende narsissistiske tanker,  at de mener oppriktig at andre skal kjenne seg beæret, uansett hva de føler for å gjøre eller si.

«Fordi makt korrupter, øker samfunnets krav til moralsk autoritet og karakter like mye som betydningen av stillingen øker.»
John Adams

Det er denne etiske og moralske bevisstheten som har manglet hos mange som har makt.

«Vi lærer Lord Acton’s aksiom: all makt korrumperer, absolutt makt ødelegger absolutt. Jeg  tror ikke det alltid er sant lenger. Makt korrumperer ikke alltid. Makt kan rense. Det jeg tror alltid er sant om makt, er at makt alltid avslører.»
Robert Caro

Demninger har bristet og stadig flere står frem og avdekker det som har skjedd i det skjulte. Det som i noen tilfeller har blitt sett på som  noe som er uungåelig og umulig å stoppe. Mange har snudd seg bort fordi de har vært redde for hevn, tap av egen makt og redsel for å miste den dyktige maktpersonen  ved sin side, som de er så avhengige av. Defor lar de være å avsløre  maktmisbruket. Egeninteressen kommer først, dessverre.

Selv har jeg sett dette på mange arbeidsplasser. Det være seg seksuell makt, definisjonsmakt eller annen makt utøvelse. Det er like ødeleggende uansett form.

«Det er ikke makt som korrupter men frykt. Frykt for å miste makt korrumperer de som har den og frykt  for maktens plage korrumperer de som er utsatt for den.»
Aung San Suu Kyi

Med alt dette i hodet våknet jeg i dag morges og så deg. Vi satt i dyp samtale i en bil. Bilen hadde stoppet ved et utsiktspunkt og vi kunne se ut over det vakre landskapet om vi løftet blikket.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas

Jeg forsto at du så gjerne ville fortelle meg noe, men du klarte det ikke. En varm og nær stillhet fylte rommet mellom oss.  Vi bare satt der, mens varme energier omsluttet oss. Omsider snudde du deg mot meg og sa ….»Jeg hadde en storebror som døde da han var teenåring. Han døde i en ulykke. Han var mitt store forbilde og beskytter. Da det skjedde var jeg bare 11 år.»

Over år hadde han tatt i mot utilbørlig oppførsel fra en som sto dere nær.  Heldigvis ikke så nær som mor eller far. Da broren din døde ble det svært vanskelig for deg. Du savnet han, samtidig som du fikk kjenne vreden fra en som burde visst bedre, selv om du slapp unna de verste overgrepene som broren din hadde måttet tåle.

Du hadde aldri snakket om dette til noen før og nå fosset ordene ut. Du fortalte om hvor vondt det  hadde vært, ja fortsatt er, selv om den som gjorde dere vondt ikke lenger var i live. Hvordan voksne hadde sett en annen vei eller ikke villet se.

Jeg lyttet. Ord var ikke nødvendige. Behovet ditt for å sette ord på alt det vonde var eksistensielt.  For meg kjentes det som en stor tillit at det var nettopp jeg som fikk høre historien din.  Hånden din fant min utstrakte  og vi satt der, lenge ….. . Det var en stillhet mellom oss som var fylt med varme og løfter om en ny begynnelse. En begynnelse som før var umulig fordi det som skilte oss  var en avgrunn med  destruktive energier. En fremtid  som før var udefinert, ble der i stillheten staket ut for oss  med ærlighetens, respektens, empatiens og åpenhetens stemme. Den skapte balanse og symmetri mellom oss. Magi, spør du meg.

Det var det hele. Så var synet borte, men jeg forsto at det jeg så var viktig og måtte belyses. Det er det jeg har forsøkt å gjøre nå.

Å vera i livet

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

For meg viser det med all tydelighet hvor viktig det er å ta avstand fra maktovergrep. Hvor viktig det er å  være forankret i gode verdier og handle deretter.  Samtidig forstå hvor viktig det er å si fra, slik at  maktutøvelsen kan ta slutt før konsekvensene blir for store.

Arnulf Øverland sine ord kommer til meg mens jeg sitter her.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, «

Hvor ofte er det ikke den letteste utveien å se en annen vei. Omkostningene ved å si fra er for store, er tanker som er lett å ty til. Derfor ties det ……

Det får meg til å tenke på det vakre diktet om treet skrevet av Haldis Moren Vesaas. Til tross for  at mange opplever uendelig motgang og maktovergrep, kan vi som treet reise oss og bli til staselige mennesker, fulle av innsikt og empati for andre.

Treet er et godt symbol på oss mennesker. Et lite, sart tre, plantet i kjærlighet, som forsiktig roter seg. Suger til seg næring og solskinn. Bøyer seg for stormen, og reiser seg igjen. Sterkere for hver gang.

Noen trær vokser opp under karrige forhold, mens andre utfolder seg i jordsmonn som gjør dem sterke og trygge. Noen blir frarøvet næring av andre trær som bruker røttene sine til å stjele fra andre. Andre står tett sammen, og søker ly hos hverandre. Beskytter hverandre når vinden rusker tak, og vet at de har støtte. Det finnes trær som står alene. Til tross for at vi kan undre oss over hvor de henter næringen fra, så kneiser de stolt mot himmelen. Noen er vindskjeive, men står der likevel. De lar seg ikke knekke, til tross for ubalansen i omgivelsene og viser stolt frem hvem de har blitt.

Du er et slikt tre.

Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.

Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.

For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart – –
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.

Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.

Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vere det, enno ein morgon.

Halldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

 

Den lyse siden av livet

«For det er ikke nok å snakke om fred. Man må tro på det. Og det er ikke nok til å tro på det. Man må jobbe for det.»

Eleanor Roosevelt

Det er vitenskapelig bevist at optimister lever lengre, sunnere liv enn pessimistene. Hvorfor er det da så mange som velger å se på livet med et negativt blikk? Det må da være bedre å være positiv enn negativ en, å være en optimist fremfor en pessimist.

Jeg opplever meg selv som positiv og som regel finner jeg noe å glede meg over. Uansett hva som skjer i livet mitt, er det alltid noe som gjør meg takknemlig og glad over at jeg lever og har så mange goder og gleder rundt meg.

Jo mer jeg ser etter det positive, jo mer positivt dukker opp rundt meg. Hver eneste dag er det noe jeg gleder meg over og opplever som små mirakler. Når jeg møter mennesker med en positiv innstilling, blir jeg møtt på samme positive måte av de fleste. Et smil blir gjengjeldt. En liten oppmerksomhet fører til en annen oppmerksomhet osv…. De gode opplevelsene vokser og sprer et nett av andre gode opplevelser og lykke rundt meg. Dette skjer automatisk  etter som jeg mer og mer klarer å fokusere på livets lyse, gode sider.

«Dine tanker og meninger i fortiden har skapt dette øyeblikket, og alle øyeblikkene opp til dette øyeblikket. Hva du velger  å tro og tenke og si vil skape det neste øyeblikket, neste dag og neste måned og neste år. »

Louise Hay

Selvsagt deler jeg også det som er tøft og vanskelig med menneskene rundt meg. Det går ikke å undertrykke følelser som er vonde og vanskelige. Det er likevel klokt å ikke fokusere på følelsene som vil gjøre situasjonen enda verre. Jeg har oppdaget at klarer jeg å begrense snakket mitt om det jeg opplever som negativt og vanskelig rundt meg, så får jeg det langt, langt bedre med meg selv. Om jeg velger å kreve eierskap over det negative og fortelle til andre hvordan jeg sliter, vil det negative garantert bli hos meg.

«Vanen med å se på den lyse siden av det som møter meg  og skjer er verdt mer enn all verdens rikdom. Det beriker min sjel.»

Jeg opplever at å dele det positive får det negative til å blekne i bevisstheten min. Det som jeg så på som noe uoverkommelig, svinner hen og synes mer og mer bagatellmessig. Det handler om fokus. Det handler om hva jeg velger å feste oppmerksomheten min på, det negative eller det positive.

«Det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket.»

Confucius

Når jeg klager over vanskelighetene jeg møter skaper jeg stress i livet mitt, og påvirker meg selv og alle rundt meg med negativ energi. Jeg forstår ikke at negativ energi er smittsom, og vil infiltrere alt og alle som en sykdom.  Hver gang jeg velger å dele med andre hvordan en enkelt hendelse har påvirket meg negativt, identifiserer jeg meg med det som er negativt og lar det  definere hvem jeg er. Slik tillater jeg det negative å forme meg og bestemme hvordan livet mitt skal utfolde seg.

Les den lille historien nedenfor. Den forteller alt.

«Det er en historie som blir fortalt om to hunder.

Begge gikk inn i det samme rommet, men ikke samtidig. Den ene kom ut igjen med logrende hale, mens den andre knurret da han kom ut. En dame som så dette gikk inn i rommet, for om mulig å finne ut hvorfor den ene hunden kom ut glad, mens den andre var sint. Til sin forbauselse fant hun et rom fylt med speil. Den glade hunden fant et rom med tusen glade andre hunder som så tilbake på han, mens den sinte hunden fant et rom fullt av sinte hunder som knurret tilbake til han.

Det du ser i verden rundt deg, er en refleksjon av hvem du er.»

Ukjent

Negativ tenkning kan ruinere livet mitt. Tanker har makt og er en skapende kraft. Det er opp til meg å velge de gode eller de dårlige tankene.

«Akkurat som bilen går mer jevnt og krever mindre energi til å gå raskere og lenger når hjulene er perfekt justert, utfører du bedre når dine tanker, følelser, emosjoner, mål og verdier er i balanse.»

Brian Tracy

Når jeg  lærer å leve og velge å se på den lyse siden av alt som møter meg, da vet jeg at ved å gjøre det, alltid vil  leve et rikt og magisk liv.

«Vi er alle like uansett hva vi har og hva vi eier. Men det er holdningen vi har til livet, medfølelsen vi har til andre som gjør en forskjell. Det er om vi har kjærlighet eller ikke i våre hjerter, som skiller oss fra hverandre.»

Besøk siden min på FB

https://www.facebook.com/Synnasverden

Antagelser og håp

 

«Det er ikke hva andre sier, tenker og mener om meg som betyr noe. Det er hva jeg sier, tenker og mener om meg selv som er avgjørende for min utvikling og vekst. Jeg og ingen andre. Jeg er best på å være meg og jeg er unik.»

Temaet i bloggen i dag vil aldri bli utdatert. Derfor deler jeg noe jeg skrev for år tilbake. Fortsatt har jeg eierskap til det jeg skrev den gangen:

Jeg velger å dele tanker i dag om min mest sårbare side fordi jeg tror at det jeg skriver er ganske representativt for flere enn meg. Kanskje det kan hjelpe deg som strever med din selvfølelse til å finne frem til din styrke, slik jeg har funnet frem til min. Derfor deler jeg med deg noe av min prosess for å finne fred og styrke i meg selv …

Jeg trodde at jeg endelig har jobbet meg frem til å kunne si at jeg har en god selvfølelse, men der tok jeg feil «gitt ….»

I går var en av de dagene da jeg trakk alt jeg har jobbet frem og endelig har begynt å tro på i tvil. Jeg syntes ikke synd på meg selv. Likevel mistrodde  jeg min egen verdi og mine evner til å kunne fange andres oppmerksomhet.  For å være ærlig, så syntes jeg bitte lite grann synd på meg selv også. Heldigvis er det ytters sjelden jeg har slike dager.

Grunnen til at jeg opplevde alt så vanskelig i går, kommer av at jeg i det siste har fått flere negative tilbakemeldinger på meg selv og min person. Noe fra andre, og noe i form av selverkjennelse etter å ha opplevd min egen feilbarlighet og utilstrekkelighet i ulike situasjoner. Jeg ble smertelig klar over sider ved meg selv som jeg ikke er stolt over.

Jeg er opptatt av hvordan andre mennesker har det, og det jeg ønsker  fremfor noe annet, er å gi og dele av meg selv. Jeg ser hvor verdifulle andre mennesker er, og jeg ønsker av hele mitt hjerte å være der for dem og kunne bringe glede og kjærlighet inn i livene deres.

«Måtte du finne ro og stillhet.»
Hugs Lee

I går tenkte jeg på hva andre ser i meg. Hva er det å like hos meg? Jeg som strever så med mine egne indre krefter og alt jeg ikke er. Jeg opplever meg selv som annerledes og utenfor den vanlige normen av hvordan et menneske skal være.

Jeg ser andre og deres store iboende egenverdi. I min iver  glemmer jeg å ta med i betraktningen hva de får når de velger å være sammen med meg. Kan det jeg representerer og er, være nok til at jeg klarer å fange deres interesse over tid, også i medgang,  eller vil jeg for alltid være hun som stiller opp i vanskelige tider og det er det …

  • Jeg som er full av skjulte hemninger og begrensninger som  noen ganger ødelegger det jeg aller helst vil gjøre og være. Hvordan kan noen tenke seg å være sammen med en slik person om de visste hva jeg ikke våger å delta .
  • Jeg som i ren impulsisivitet skyver andre mennesker bort fra meg fordi jeg ikke klarer  å legge bånd på min iver og mitt engasjement.
  • Jeg som har altfor dårlig  impulskontroll og tålmodighet.
  • Jeg som er altfor åpenhjertig og skremmer mennesker bort fra meg fordi de ikke klarer å forholde seg til min ærlighet.
  • Jeg som er redd for å vise mine aller mest sårbare sider fordi jeg da ikke tror at noen vil oppfatte meg som en person de vil ha rundt seg.
  • Jeg som setter mine verdier foran behov og ikke firer en tomme uansett.
  • Jeg som har negative sider som få eller ingen vet om.
  • Jeg som sjelden får oppmerksomhet utover det å være hjelperen, og den sterke som kan brukes som hoggestabbe.
  • Jeg som …. listen fortsetter ….. .

«Motsetninger er det som får  kjærligheten til å  vokse. Konflikter tillate kjærligheten å forbli ved vår side.»
Paulo Coelho

Gjennom mange år har jeg hatt liten tro på meg selv, og ikke opplevd meg selv som et menneske med like stor verdi som andre. Jeg har brukt ulike metoder for å skjule min usikkerhet, og jeg har lurt de fleste. Det er i alle fall det jeg tror er tilfelle.

Fordi jeg ikke ville ha det slik, har jeg brukt tid og krefter på å jobbe med meg selv og finne frem til min egen verdi. Som regel opplever jeg at jeg har lykkes. Jeg finner stor glede  både i mitt eget selskap og å være sammen med andre. Opplevelsen av at jeg har funnet inn til kjernen av meg selv, og at  jeg kjenner meg selv, får meg til å være trygg og sikker i de fleste situasjoner.

«Beklag aldri at du er sensitiv eller følelsesmessig. La dette være et tegn på at du har et stort hjerte og ikke er redd for å la andre se det. Å vise dine følelser er et tegn på styrke.»
Birgitte Nicole

I går raknet dette bildet jeg har laget av meg selv sønder og sammen en liten stund. Heldigvis for det. Jeg kjente på følelsen av forlatthet og alenehet. «Hvem bryr seg vel om jeg lever eller dør,» tenkte jeg. «Jeg er dømt til å for alltid å være utenfor det gode selskap og kun bli verdsatt for det andre kan dra nytte av og bruke meg til, ikke som  den jeg er som menneske og kvinne.»

Følesene overveldet meg og jeg hadde mest lyst til å forsvinne langt bort og aldri komme tilbake.

«Den mest effektive måten å forberede et møte med meg selv på, er å møte uten annen agenda enn å ha rom for uendelig med  medfølelse og forståelse.»

Heldigvis har jeg lært meg teknikker som er gode å ha når dagen møter meg, slik den gjorde i går, med en rett venstre som traff meg på mitt mest sårbare punkt. Faktisk kjentes det som en fulltreffer, et riktig «knock out» på selvfølelsen min.

De siste dagene har jeg vært opptatt av å styre tanker og det å kunne begynne på nytt med blanke ark. Flere av bloggene mine  handler om nettopp det. Likefult er det ganske annerledes å skrive om det, enn å være midt ute i stormen og kjenne på min egen utilstrekkelighet. Det er i slike stunder at jeg får prøvd ut om det jeg så kjekt skriver om fungerer når livet virkelig bryter imot og alt synes å rotte seg sammen mot meg

Når jeg opplever dagen slik jeg gjorde i går, så tenker jeg at uansett hvor ille denne dagen har vært, er alternativet  som er å ikke være en del av den, så mye verre. Det får meg alltid litt mer rolig. Om kvelden når jeg går til sengs takker jeg for at denne nitriste dagen er over. og for det den har lært meg.  Så sover jeg godt og våkner opp klar for en annen dag og en ny begynnelse.

Jeg kan med hånden på hjertet fortelle deg at det virket. I dag kjenner jeg meg mye bedre. Etter en god natts søvn uten drømmer, våknet jeg opp til mitt vanlige selv, full av glede og takknemlighet. Det er bare noen få områder som jeg kjenner at jeg må jobbe mer med for å riste av meg opplevelsen av å være mindreverdig.

Følelsene er fortsatt i meg, men nå som et svakt ekko langt borte fra. Det er det jeg ikke mestrer som jeg vet at jeg burde ha mestret som stikker meg, samt min verdi som menneske utover det å være til nytte.

Jeg snakker til meg selv som en venn og forteller hva jeg ville ha rådet andre som opplever det samme som meg til. «Greit nok det,»  tenker jeg. «Men for meg er det annerledes bare så du vet det. Mine hemninger er så dumme og lite atraktive at ingen vil synes at jeg er interessant og spennende og være sammen med om de visste.»

Så sier jeg det som tynger meg høyt og det hjelper. Da hører jeg selv hvor dumt det lyder og hvor latterlig det er at noen ikke vil like meg på grunn av det jeg har kvinnet meg opp til å si høyt. Jeg vil  uten tvil sette like stor pris på et menneske, selv om det har noen begrensninger. Hvem har ikke det. Jeg kjenner faktisk ingen som ikke sliter med noe.

La gå da at jeg aldri vil bli en selskapsløve eller en som er midtpunkt i selskaper.  Det betyr da ingenting så lenge jeg kan få sitte i en krok sammen med en som ønsker en fortrolig samtale og utveksle erfaringer om livet og det som møter oss på veien. Jeg er ingen sofistikert person, men en helt alminnelig livsglad kvinne som trives best når jeg kan dele og øse av mine livserfaringer med andre. Det være seg på den fineste restaurant, i selskap eller på tur ute i naturen.

Resultatet er for meg det samme. Deling av det som er verdt å leve for. Det er gleden og meningen med livet. Litt humor skader heller ikke. Den setter farge på tilværelsen og hjelper meg til å se det positive og komiske i enhver situasjon. La gå da at jeg ikke svinger meg på dansegulvet, kaster meg utfor slalombakker, svømmer på dypet eller har penger på bok.

Etter mange år har jeg funnet ut at jeg må velge mine slag og hva som utfordrer meg. Jeg kan ikke jobbe med alle sider ved meg som ikke er perfekt.  I alle fall ikke på en gang. Å være perfekt er heller ikke et mål i seg selv. Det må ha en mening og en hensikt – å bli en bedre, tryggere og mer autentisk utgave av meg selv. Når jeg klarer å sette ord på det som er vanskelig  for meg, så ufarliggjør jeg det. Slik får jeg bukt med angsten og frykten for å være annerledes, for ikke å strekke til i møte med andre, for ikke å være kvinne nok.

«Uvisshet skaper kaos, mens å vite gir sinnsro.»
Tomas G

For  å kunne skrive alt dette om meg selv, må jeg være ganske trygg. Jeg tror at vi alle når vi opplever noe som blir tungt og overveldende, for en stund, faller tilbake til noe vi ikke fullt ut mestrer i livene våre. Vi forstørrer det, og setter merkelapp på alt det vi  tror eller vet at vi ikke helt får til. Denne merkelappen definerer vi som den vi er. Alt det andre som er positivt og bra har vi fullstendig vendt ryggen til. Det gjelds ikke lenger i det øyeblikket vi opplever tapet av noe vi gjerne skulle eid eller vært.

«Fremtiden avhenger av hva vi gjør akkurat nå.»
Mahatma Gandhi

Ved å skrive dette har jeg fått enda mer avstand til de negative følelsene mine. Jeg kjenner at selvfølelsen igjen stiger. Jeg kan le av min  nedvurdering av meg selv. Tankene mine går til alle de positive tilbakemeldingen jeg har fått som menneske den siste tiden. Jeg vet med meg selv at det som av og til dukker opp i tankene mine som selvfordømming, kun er flyktige gjenferder fra langt tilbake. De viser seg alltid når de finner en mulighet til å skremme meg.

I dag har jeg lyst til å skremme tilbak og si «BØØØØ – æda, bæda, dere skremmer ikke meg lenger!»

«Ikke alle som vandrer er fortapt.»
R.R. Tolkien

Noe jeg har lagt merke til, er hvor lett det er for hjernen min å legge negative tanker til negative tanker. Tanken lager ofte et drama som feller og begrenser meg. Ved å styre tankene min inn i positive tankemønste og positivt selvsnakk finner jeg tilbake til den jeg er. Jeg velger min egen vei og styrer tankene i samme retning.

«Uansett hva vi planter i underbevisstheten vår og gir næring gjennom repetisjoner og følelser, vil en dag bli en realitet.»
Earl Nightingale

Skal jeg skape endring i livet mitt og oppleve at jeg er like god som andre, krever det at jeg er villig til å tenke annerledes og nærme meg livet på en annen måte  enn jeg har gjort før. Det handler om gjenntatte forsøk og ikke å gi opp. Målet har jeg klart foran meg som en motivator. Jeg forserer hindre, og går  fremover med glede og stor innsats. Skal jeg lykkes, handler det om å finne lidenskapen i målet, og velge handlinger som er full av nettopp denne lidenskapen. Da er jeg overbevist om at jeg kan beseire hva det skulle være. Det handler også om å være lydhør for min indre guide og ikke ta valg før jeg er sikker på at det kjennes rett for meg.

Om jeg noen ganger tar feil retning, og faller tilbake til å nedvurdere meg selv og den jeg er, så er det bare å reise meg opp igjen. Jeg børster skitten og støvet av meg og sier lystig; «På an igjen,» som den bergenseren jeg er.

«Hvis du vil ha noe ut av livet som du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort. Mange mennesker er skyldige i å bli begeistret over et prosjekt i startfasen, og deretter la sin iver blekne fordi de ikke ser umiddelbare resultater. Andre er inkonsekvente i sin tilnærming og er aldri belønnet fordi de ikke er flittige.»
Ukjent

Nå tar jeg på meg turskoene og kaster av meg alt tungsinnet ute i den vakre, befriende naturen. Den gir stillhet og ro. I naturen finner jeg tilbake til den indre balansen, jeg trenger for å leve et rikt og godt liv.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Solens magi

 

Veier
«Det er uendelig mange veier å velge,
Og jeg har valgt mange.
Jeg har styrt inn i blindveier.
Presset meg gjennom trange passasjer som endte med tap.
Fulgt andres veier og  til slutt innsett at de ikke var mine.
Til og med våget å begi meg ut i det store ukjente.
Der å finne en ny måte,
var den eneste måten.
Men av alle de utallige veiene jeg vandret,
tilfeldige retninger jeg utforsket,
og ubegrensede muligheter jeg kunne ha tatt,
er det en ting jeg har lært:
Uansett hva som omgir meg,
ligger foran eller bak meg,
eller som er ved siden av meg.
Det er det som skjer i meg,
som vil skinne som en ledestjerne,
som en sol og erobre reisen.
Lande meg seirende uansett hvor jeg har vært.
Fordi perfeksjon kommer,
ikke når jeg ser gylne solnedganger over paradis,
men når jeg har vokst,
uten å la meg knekke,
og ha fred,
inne i meg.»

Jeg har alltid vært opptatt av solen. For meg symboliserer den selve livet og livsgnisten som antenner alt liv.  Kanskje er jeg blitt ekstra bevisst på solen og dens kraft, fordi navnet mitt betyr solgave. Navnet har gitt meg en forpliktelse, en forpliktelse til å leve opp til betydningen. I all ydmykhet gjør jeg mitt beste.

Jeg elsker å fotografere soloppganger, og solnedganger. De er for meg forbundet med livets magiske syklus. Det gir meg en opplevelse av nærhet, av hvor kreativ universet er. Hvor gjerne det vil gi oss mennesker gode opplevelser som kan fremme kreativitet og ikke minst undring over livets mysterier.  Den gir oss livet i gave. Og det er opp til hver enkelt å forvalte det til glede for oss selv og andre. Hva nytte har vi av å skinne kun for oss selv. Det er først når vi kan dele sollyset med andre at det gir mening.

Solen behandler alle likt. Den bryr seg ikke om status, om vi er rike, fattige, flyktninger eller andre som av mange er plassert nederst på rangstigen. Den skinner like mye i fenselets luftegård som i den mest praktfulle have. Når solen kan dele så raust av seg selv til alle, uansett hvem vi er, hvorfor kan ikke vi også se på hverandre som likeverdige?

Hvem har vel sagt at verdiene som vi forvalter bare er for noen få utvalgte? De er ment å bli delt likt mellom alle som bebor jorden. Det er i alle fall jeg overbevist om. Solen bryr seg ikke om landegrenser. Den skinner på alle uansett rase, religion, verdig eller uverdig. Så det borger for at vi burde være mer rause overfor de som trenger vår hjelp, enten det er flyktninger, rusavhengige, barn, eldre, eller hvem som helst.

Det er opp til oss å forvalte verdiene den så raust gir oss, på en god og rettferdig måte.

Selv om det ikke alltid er sol ute, så vet jeg at bak skyene, bak uværet så er himmelen alltid blå.  Solen venter bare på å trenge gjennom skydekket for å gi av sine vakre, livgivende stråler.

«Nonstop solfylte dager ville være kjedelig. Vi trenger mørket for å markere høydepunktene.«
Jarod Kintz

Det er spennende å utforske hvordan ulike kulturer gjennom tidene har sett på solen.

Den anses av de fleste folkeslag som en kosmisk kraft. Ikke overraskende ser vi sol symbol nedfelt på utallige gjenstander og skrifter.

Den gamle kinesiske kulturen  ser på solen som det store mannlige prinsippet – den ultimate Yang.   Men i et keltisk perspektiv er  kraften i solens stråler feminine. Også eldgammel afrikansk, japansk, germansk, og noen indianerstammer holder alle solen som en feminin energi.

«Solen, – den lyse sol, som bringer tilbake, ikke lys alene, men nytt liv og håp, og friskhet til mannen – kommer brått tilsyne i den overfylte byen i sin klare og strålende prakt. Gjennom kostbart farget glass og papir lappet vindu, gjennom katedralens kuppel og råtne sprekker, dens stråler faller likt.»
Charles Dickens

Alkemisk, er solen et esoterisk symbolsk for sinnet eller intellektet. Gull anses som materialet i solen.

Det astrologiske tegnet på solen, en sirkel med en prikk i midten. Det er også et alkymistisk symbol som betegner ferdigstillelse av det store arbeidet. Videre representerer dette solsymbolet selvet i sin relasjon til kosmisk helhet.

«De kan være som solen, ord.
De kan gjøre for hjertet hva lyset kan for en åker. «
Juan dela Cruz

Sirkelen representerer det åndelige prinsippet som er fullkomment og evigvarende. Som en syklus eller lukket kretsløp er den selvforsynt og har evne til selvopprettholdelse. Sirkelen er et kontunuerlig hele, representerer en tråd av uavbrutt bevissthet. Den forespeiler det guddommelige, den virkelige og absolutte sannhet. Dens omsluttende krets viser fellsskap og enhetlig samling. Ved å plassere ting på en og samme horisont omfavner den og trekker sammen symbolske begripelser.

Prikken symboliserer inspirasjon og livsgnist. Den er senteret og fokalpunktet; kilden, opphavet, frøet, spiren. Sirkelen med prikken representerer et evigvarende senter av pulserende vitalitet. Hos mennesket representerer den vårt sanne selv og senter.

Ditt soltegn er dyrekretsen hvorpå solen skinte på tidspunktet for fødselen din. Bare utforsk det, så vil du forstå …..

I kristendommen var solen huset til erkeengelen Michael, og er også et symbol på Kristus, eller Kristus-lignende egenskaper.

I oldtidens Egypt er solen er forbundet med Horus, Ra og Osiris. Horus representerer den stigende solen, Osiris solnedgangen, og Ra representerer solens zenith.

Vi kan se sol symbolikk i forbindelse med øyne eller syn slik solen er øyet til  Zevs i gresk mytologi.

På samme måte i hinduistisk mytologi er solen øyet til Varuna, og er også ansett som den «guddommelige fornyeren.»

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … «
Hanako Ishii

Soloppgang er symbolet for en ny begynnelse. Soloppgangen er begynnelsen av en ny dag og hver dag tilbyr en sjanse til å starte på nytt.

Solnedgangen symboliserer ferdigstillelse av en dags arbeid, og viser tidens gang. Solnedgang er symbolet for at det nærmer seg slutten. Når solen går ned, er det på tide å avslutte dagen og ta en pause. Dens utrolige skjønnhet er også symbolsk for skjønnheten og mystikken i selve livet. Solen er naturens måte å minne menneskeheten om kreftene godt og ondt. Når solen går ned, forsvinner lyset, som er symbolsk for mørkets krefter.

Våre forfedre betraktet solen som sentrum for menneskehetens eksistens. Vi moderne mennesker har en tendens til å overse denne prioriteringen, og kanskje ta for gitt den livsbejaende essensen solen er et eksempel på.

På mange måter symboliserer solen makt, herlighet, lys, livskraft og vitalitet. Den er kilden til liv på jorden. En viktig del av mytologi, kunst og litteratur, viser solen som et psykologisk prinsipp som overgår tid og sted.

Vi kan si at solen er symbolsk for vår evne til å lede vår vilje og å ha en følelse av formål.

Solen kan betraktes som vår indre konge, den som gir reglene og  vurderer tiltak. Når vi ser på vår egen sols natur, forteller den oss at det er en god ide å stille noen spørsmål. Tror vi på en guddommelig plan eller hensikt? Er vi styrt av et sett verdier eller prinsipper? Er vi i balanse? For mye sol kan bety at egoet løper amok. Det er nok å minne oss på myten om Ikaros som fløy med sine store vinger av voks litt for nær solen.

«Solen vilstå opp og gå ned uansett. Hva vi velger å gjøre med lyset mens det er her er opp til oss. Reis klokt. «
Alexandra Elle

Når vi leser myter, ser vi at solguden eller gudinnen ofte er koblet sammen med en annen gud, som månen, jorden, eller stormen. Den greske solguden Apollo har en tvillingsøster, Artemis, månens gudinne. I historien om Amaterasu, er solen sammen med Storm. I disse parene, må det rasjonelle intellektet bli balansert av irrasjonelle følelser; lys av forståelse og handling med makt, lidenskap, og latent kreativitet av det ubevisste sinnet. Vi er mer helhet når alle «guder» er tatt hensyn til.

«Jeg pleide å dekke mine vinduer med tunge gardiner, aldri trukket fra. Nå danset jeg i sollyset på mine tregulv.«
Kimberly Novosel

Vi kan innlemme solenergi i våre liv på mange måter. Å utforske den symbolske betydningen av solen gir oss unik visdom. Betydningen kan også forbedre våre erfaringer og gi klarhet, håp og glede til livet. Vi oppfordres til å innvitere solfylte kvaliteter til overflaten i livet.

Solens symbolske betydning :
Glede, liv, håp, tro, fokus, varme, syn, vekst, fornyelse, klarhet, healing, vitaliet, overlevelse, lys.

Når jeg jager etter det jeg tror jeg vil,
er mine dager en smeltedigel av stress og angst;
Hvis jeg sitter på min egen plass i tålmodighet,
strømmer det jeg trenger  til meg, og uten smerter.
Av dette forstår jeg at
det jeg ønsker også ønsker meg,
ser etter meg og tiltrekker meg.
Det er en stor hemmelighet her
for alle som kan gripe den.
Rumi

Sol meditasjon

Samle deg selv forsiktig. Samle opp all din vandrende bevissthet og begynn å lede den inn i en strøm av fokus. Vit nå at du forbereder deg for en forening med en praktfull kraftig stjerne.

Når du er i en posisjon av fysisk, mentalt, følelsesmessig, åndelig,  full avslapning og fokus, begynn å tenke på utstrålingen fra solen.

Tenk myke gylne stråler som mykt trenger gjennom noen skyer av forvirring som du kan ha i dine tanker eller følelser. Visualiser varmen fra solen innhylle deg i kjærlighet.

Begynn å slå deg til ro ved å vite at mørket kan svelges av lyset, og det skimrende lyset fra solen kan være en katalysator for klarhet.

Føl at hele auraen din er opplyst av de myke bølgene fra sollyset. Føl at solen trenger inn i deg. Og mens du gjør det, snakk sakte til hjertet ditt om symbolikken du opplever gjennom solen. Si kjærlige ytringer som: healing, kjærlighet, utstråling, lys, utvidelse og så videre.

Stille si ytringene som kommer frem i din bevissthet. Gjør du det vil du stimulere og aktivere den transformative kraften til solen i livet ditt.

Når du er klar, flyt fredelig opp gjennom solstrålene og nå overflaten til et nivå av bevissthet, egnet for å fortsette dine daglige aktiviteter.

Mens du gjennomfører dine daglige aktiviteter i dag – vær oppmerksom på denne meditative erfaringen, og føl det gylne lyset fra solen hvile forsiktig i solar plexus.

Vit at den kraftige energien er der for deg, for å holde liv i deg og at nærende energi er tilgjengelig på din befaling, hvert øyeblikk av livet ditt.

Bare denne lille øvelsen, som kan være så kort som 5 minutter, eller så lenge du vil, kan flytte fjell i ditt fysiske landskapet. Hvis du opplever dysterhet, forvirring eller generell lav energi, prøv denne praksisen ut og se resultatene jobbe for deg!

«Til og med
etter
hele denne tiden
sier solen aldri til jorden,

«Du skylder meg noe.»

Se
hva som skjer
med en kjærlighet som det,
den opplyser hele himmelen.«
Hafiz

Se denne vakre filmen om sola vår på denne linken:

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Bare lys kan

 

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat… Bare kjærlighet kan gjøre det»
Dr. Martin Luther King, Jr.

Har du noen gang følt at du fortjener noe bedre? Så hvorfor nøye deg med noe mindre enn det du drømmer om? Du kan bestemme fra nå av at du ikke vil tolerere negativ oppførsel fra andre og det som er negativt i livet ditt. Du møter mennesker som prøver å trekke deg ned, for så å forlate deg mens du føler deg elendig. Gi slipp på dem.

Om du vil endre hvordan andre behandler deg må du være villig til å gjøre noe med det.

Livet er fullt av utfordringer, oppturer og nedturer og ikke minst skuffelser. Skuffelsene er ofte ledsaget av overveldende følelser som spenner fra generell frustrasjon, til de mest fryktelige følelser av å ha feilet og et ønske om å forlate det hele for godt.

«Å leve gjennom ditt hjerte er inngangsporten til ditt egentlige formål.»

Jeg for min del har tenkt at ikke noe skal få knekke meg. Jeg vil og skal leve et godt liv. Det betyr at å gi opp ikke er et alternativ, uansett hvor tøft og vanskelig livet måtte være. Slik er det kanskje for deg også? I alle fall er det slik du ønsker at det skal være. Bare det at noen ganger, kjenner du deg så alene og overmakten kjennes for stor.

«Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre hjertet ditt i dag.»

Det som  ofte former følelsen av å gi opp hos oss, er troen på at problemene våre, med våre helt spesielle omstendigheter, synes umulig å forandre på. Det kan være tilfelle, om vi ikke gjør noe annerledes enn det vi har gjort før. For at livet skal endres, må vi forandre på det. Det kreves at vi foretar endringer i vanene våre med tanker, holdninger og atferd. Endringene trenger ikke nødvendigvis å være drastiske for at livet skal endre seg.

«Dersom du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Minn deg selv på at du er koblet til alle de gode kreftene i universet. De er ubegrensede, så det betyr at du også er ubegrenset. Det kan ta litt tid å finne ut av det som plager deg og oppdage nye måter å komme forbi alle hindringene du møter. Ikke bli utålmodig, eller gi opp fordi du ikke synes å komme av flekken. Noen ganger trenger du litt hjelp og andre ganger trenger du bare en ny måte å tenke på.

«Lytt til følelsene dine. De er din indre GPS.»
Ann Kristin Helgetun

Finn noen å snakke med.

Vi lever i en verden hvor problemer faktisk kan føre oss nærmere sammen. Det kan være en styrke som kan hjelpe deg videre på veien. Åpner du deg opp, og er villig til å dele sårbarheten din med noen du stoler på, kan livet ditt bli lettere å bære, og du kan få  nyttige råd og hjelp til å komme deg videre.

Ikke være redd for å ta kontakt med en du stoler på. Jeg er sikker på at det finnes en eller flere som gladelig gir deg all den støtten du trenger. Det er bare å ta initiativet, så vet jeg at du vil få positiv respons. Ikke nøl med å hente inn den støtten du trenger.  Jeg vet at noen ganger kan det være for vanskelig, særlig for deg som er vant til å ordne opp i alt selv.

«Hver stor motgang i livet ditt, er med på å gjøre deg sterkere. Når du blir sterkere blir livet lettere.»
Mor Teresa

Når du hører noen prøve å starte en samtale med deg ved hjelp av negativitet som en katalysator, minn deg selv på at du ikke trenger mer drama i livet ditt. Velg et positivt liv fremfor andres negative prat. Velg å leve i en  «positivitets boble»,  heller enn ufruktbar energi fra andre som vil bruke deg som søppelbøtte.

Å gi oppmerksomhet til det andre sier og gjør, vil definitivt hjelpe deg til å se hvem de ærlige menneskene i livet ditt er. Hvis du blir fanget i en felle av løgner en gang, er det et tegn på at du må være mer forsiktig neste gang du kommuniserer med vedkommende. Og husk handlinger taler høyere enn ord.

«Lengselen etter kjærlighet i livet ditt er i ferd med å ende på den mest fantastiske måten. Det er umulig å lengte etter det som du allerede har, og du er i ferd med å se og innse at all den kjærligheten du måtte ønske kommer til deg nå. Åpne ditt hjerte, og du vil se den rett foran deg.»
Neale Donald Walsch

Mobbing er ikke et problem som finnes bare blant barn og tenåringer. Det er et veldig vanlig problem for voksne, også. Mange anerkjenner ikke at det er slik, fordi mobbing vanligvis er forkledd som verbal aggresjon eller andre typer intolerant atferd. Mobbing er ikke noe som skal aksepteres. Ingen har rett til å få deg til å føle dårlig om hvem du er. Dessverre, vil det alltid være noen som prøver å trykke deg ned ved å si noe stygt om deg.

«La godhet vekke din sjel til å bli soloppgangen i alles hjerte.»
Robert Clancy

De vil gjøre sitt beste for å ødelegge deg, men det er ditt ansvar å ikke la det skje.  Vær klar over at det alltid vil være noen  som prøver å få deg til å kjenne deg mindreverdig. Vær oppmerksom på at mobbing kan komme fra de mest uventede mennesker, for eksempel, dine venner eller familie. Vær på vakt for hvordan andre behandler deg og når det er nødvendig, konfronter dem.

Du er arkitekten av din egen verden. Hvorfor skulle du la noen andre bestemme hvordan du skal håndtere livet ditt? Selvfølgelig er det menneskelig å føle at du har mistet kontrollen, og be noen om å hjelpe deg med å finne veien tilbake på sporet, men ikke la dem ta over ansvaret for det livet du lever.

«Stol på at ditt hjerte fører deg til en dyp fred i sinnet.»

Har du noensinne opplevd fysisk mishandling eller vært hoggestabbe mellom en overgriper, og noen som var nær deg? Hvis du prøvde å tilgi og gå videre med livet ditt, er du  mer enn modig. De fleste vet at fysisk vold er en alvorlig sak som aldri bør bli ignorert, og du må aldri tolerere slik oppførsel verken mot deg selv eller andre. Dessverre vet jeg at det er mange familier og relasjoner som opplever noe så vondt.

Kanskje det er sant at du har blitt revet i stykker, mishandlet, løyet til, født inn i fattigdom, eller påført en mengde problemer. Det du kanskje ikke vet er at du bærer med deg, hver dag, denne historien, hovedsakelig i måten du ser verden på. Hver tanke, hver handling er preget av disse hendelsene. Det er på tide å gi slipp på dem.

Skriv ned på et stykke papir alle mennesker og omstendigheter du mener kan klandres for situasjonen din. Deretter riv det i stykker. Gjenta: «Jeg klandrer ikke noen for mine feil eller mine seire.» Ta papirbitene og sett fyr på dem. Spyl asken ned i toalettet.

«Bli ved sentrum av din væren, for jo mer du forlater det, jo mindre lærer du. Søk etter ditt hjerte – måten å gjøre det på er å være.»
Lao Tsu

Vi lærer av fortiden. Likefullt er det ofte stedet som stadig minner deg om din utilstrekkelighet.

Det kan kjennes litt lettere om du visualiserer at du holder armene dine rundt fremtiden med ryggen mot fortiden.

Det er ingenting du kan gjøre for å endre på det som har vært. Å tenke att noen burde ha, skulle ha osv. er nok til å lamme deg slik at du gir opp.

«Mens solen går ned, reflekter over velsignelsene denne dagen har gitt deg.»
Terri Lynn

I mange år har du sikkert hørt ord om takknemlighet fra alle rundt deg. Så mye, at du kanskje har droppet tanken på noe slikt. Saken er at om du har gitt opp, så er ikke det å dyrke en holdning av takknemlighet, en av dine daglige vaner. Om du erkjenner at også du, har noe i livet ditt som du kan og bør være takknemlig for, eier du en stor og motiverende kraft. Bruk den!

Skriv ned minst en ting som du er takknemlig for hver eneste dag.  Fokuser bare på dette ene.

Det er ikke å være altfor Pollyanna aktig.

Å være takknemlig for det du har og ikke bitter for det du ikke har, vil åpne øynene dine til et bedre perspektiv, og bidra til å legge til rette for endring i og rundt deg.

«Kraften til å skape en bedre fremtid finnes i det nåværende øyeblikk: Du skaper en god fremtid ved å skape en god dag.»
Eckhart Tolle

Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan oppnå noe du ønsker. Vær tro mot deg selv og drømmene dine. Ikke gi dem opp bare fordi noen tenker annerledes enn deg. Det viktige er at du skal tro på potensialet ditt. Du er sterk nok til å forfølge dine ambisjoner.

«Gjennom ditt hjerte, åpner verden seg for deg.»

Du er summen av dine livsvalg, så velg med omhu hva slags atferd mot deg selv du skal tåle. Da mener jeg adferd både fra andre  og  deg selv. Husk at du er ansvarlig for livet ditt og at du er sterkere enn du tror. Lev med hele deg, og ikke slå deg til ro med noe mindre enn du ønsker.

Snart vil  du begynne å se lysere på livet igjen. Farene og skuffelsene i livet er aldri så ille at det ikke kan gjøres noe for å få det bedre … Kanskje du bare ikke har oppdaget det ennå, eller rett og slett mistet det av synet en liten stund.

«Det er en måte å gi opp håpet,
uten å gi avkall på muligheten.
Det er en måte å være til stede
som ikke benekter fortiden.
Det er en måte å omfavne uten å klamre seg,
elske uten behov,
se uten at du trenger å finne.
Det er en måte å holde øyeblikket
så tett, så ømt, med en slik stillhet,
at det varer evig,
og er sin egen belønning.»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

5 historier om hvordan vi behandler andre

 

Jeg vil dele noe med deg som jeg snublet over  for en stund siden. Du har sikkert ikke  lest det før.

Det kalles «5 historier om hvordan vi behandler andre.» Forfatteren er ukjent, men visdommen er tidløs …

Jeg har gjort mitt beste med å oversette fra engelsk.

Første viktige lærdom – Rengjøringsdamen

I min andre måned på college, ga  professoren vår  oss en pop quiz. Jeg var en samvittighetsfull student og hadde kommet meg lett  gjennom spørsmålene før jeg leste det siste:
«Hva er fornavnet  på kvinnen som vasker på skolen?»
Dette var sikkert en slags spøk. Jeg hadde sett vaskekonen flere ganger. Hun var høy, mørkhåret og i  50-årene, men hvordan skulle jeg vite navnet hennes?
Jeg måtte la det siste spørsmålet  være blank. Like før timen var over, spurte en student om det siste spørsmålet skulle telle med når vi fikk  quiz karakteren.
«Absolutt,» sa professoren. «I din karrierer, vil du møte mange mennesker. Alle er spesielle. De fortjener oppmerksomheten din  og  omsorgen din, selv om alt du gjør er å smile og si «hei …»
Jeg har aldri glemt denne oppgaven som professoren så klokt ga oss. Jeg lærte også navnet hennes, det var Dorothy.

Andre viktige lærdom – Haiking i regn

En natt, kl 23:30, står en  eldre afroamerikansk kvinne i veikanten  på en Alabama riksvei. Hun prøver å klare seg gjennom en kraftig regnstorm. Bilen hennes hadde brutt sammen, og hun trengte desperat at noen stoppet og hjalp henne.
Søkkvåt, bestemte hun seg for å prøve å haike med neste bil. En ung hvit mann stoppet for å hjelpe henne. Vanligvis var det  uhørt i de konflikt-fylte 1960-årene. Mannen tok henne i sikkerhet, og hjalp henne inn  i  en drosje.

Hun syntes å ha det svært travelt, men skrev ned adressen hans og takket ham. Sju dager gikk og så banket det  på døren hjemme hos mannen. Til hans store overraskelse, ble en gigantisk konsoll farge-TV levert til han. En spesiell merknad var vedlagt.
Det sto:
«Takk så mye for at du hjalp meg på motorveien for noen dager siden. Regnet  gjorde meg ikke bare gjennomvåt , men gjorde meg i tillegg svært lei meg. Så kom du. På grunn av deg, var jeg  i stand til å  nå frem til  min døende manns seng  like før han gikk bort … Gud velsigne deg for at du hjalp meg, og  så uselvisk tjente en annen. »
Vennlig hilsen
Fru Nat King Cole.

Tredje viktige lærdom – Alltid husk på dem som tjener …

I de dager da en softis kostet mye mindre enn i dag, gikk en 10 år gammel gutt  inn på en  kaffebar og satte seg ved et bord. En servitrise sette et glass vann foran ham.
«Hvor mye koster en softis?» spurte han.
«50 cent,» svarte servitrisen.
Den lille gutten trakk hånden ut av lommen og studerte myntene i den.
«Vel, hvor mye er en vanlig iskrem?» spurte han.
Mange mennesker ventet ved et  annet bord og servitrisen ble utålmodig.
«35 cent,» sa hun bryskt.
Den lille gutten telte igjen sine mynter. «Jeg skal ha vanlig iskrem», sa han.
Serveringsdamen brakte han  iskremen, satte regningen på bordet og gikk. Gutten spiste ferdig iskremen, betalte i kassen og forlot kafeen. Da servitrisen kom tilbake, begynte hun å gråte mens hun tørket av bordet.
For der pent plassert ved siden av det tomme fatet, var 15 cent..
Du skjønner, han hadde ikke råd til softis, fordi han måtte ha nok igjen til å gi henne tips.

Fjerde viktige lærdom. – Problemene i vår vei

I antikken plasserte en konge en kampestein på en vei. Så gjemte han seg og overvåket  stedet for å se om noen ville fjerne den enorme steinen. Noen av kongens rikeste kjøpmenn og hoffmenn kom og bare gikk rundt den. Mange kritiserte kongen  høylydt  for at han ikke å holdt veien klar for hindringer, men ingen gjorde noe for å få steinen ut av veien.
Så kom det en bonde langs veien. Han fraktet en last med grønnsaker. Når han nærmet seg steinen, la bonden ned lasten sin og prøvde å flytte steinen til siden av veien. Etter mye dytting og anstrengelser,  lyktes han endelig.
Etter at bonden  hadde plukket opp lasten sin  med grønnsaker, la han merke til en håndveske som lå i veien der steinen hadde vært. Vesken inneholdt mange gullmynter og et notat fra Kongen om at gullet var for den personen som fjernet steinen fra veibanen. Bonden lærte hva mange av oss aldri forstår!
Hver hindring vi møter gir oss en mulighet til å forbedre situasjon vår.

Femte viktige lærdom – Gi alt du har når det er nødvendig …

For mange år siden, da jeg jobbet som frivillig på et sykehus, fikk jeg vite om en  liten jente som het Liz. Hun led av en sjelden og alvorlig sykdom. Hennes eneste sjanse for bedring syntes å være en blodoverføring fra hennes fem år gamle bror. Mirakuløst hadde han overlevd den samme sykdommen, og hadde utviklet antistoffer for å bekjempe sykdommen. Legen forklarte situasjonen til hennes lille bror, og spurte den lille gutten om han ville være villig til å gi blodet sitt  til søsteren.
Jeg så ham nøle et lite øyeblikk før han tok et dypt pust og sa: «Ja jeg gjør det hvis det vil hjelpe henne.» Som transfusjonen skred fram, lå han i sengen ved siden av søsteren sin og smilte, slik vi alle gjorde. Vi så henne få fargen tilbake i kinnene sine.
Da bleknet  ansiktet hans og  smilet hans falmet. Han så opp på legen og spurte med  skjelvende stemme: «Vil jeg begynner å dø med en gang».
Ung som han var, den lille gutten  hadde misforstått legen. Han trodde at han var nødt til å gi sin søster alt blodet  sitt for å redde henne.

«Mennesker vil glemme hva du sa,  de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem  til å føle.»

Maya Angelou

Håper du også likte visdommen i de små fortellingene.

Da jeg våknet i dag morges var den første tanken som kom til meg at vi mennesker har så lett for å glemme slike små leveregler som historiene over forteller oss. Hvor ofte glemmer vi ikke å se andres sorg eller behov for et oppmuntrende ord, en håndstrekning eller noe annet de trenger i livet sitt. Å bli minnet på hvor viktig det er å være villig til å se et annet menneske, og gjøre det jeg kan for å være der for den som trenger meg, ble stort for meg. Et egoistisk liv fører ikke noe godt med seg. I alle fall ikke på lang sikt.

All glede blir større ved å dele  den med andre.

Ha en god dag  i dag….  Her ser det ut som dagen vil  bli overskyet. Uansett vær, er jeg sikker på at det vil bli en magisk dag.  Jeg skal ut å fange de små øyeblikkene. Skal du?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skogen

«Dette livet er ditt. Ta tilbake makten til å velge hva du vil gjøre og gjør det bra. Ta tilbake makten til å elske det du vil ha i livet og elsk det ærlig. Ta tilbake makten til å gå i skogen og vær en del av naturen. Ta tilbake makten til å kontrollere ditt eget liv. Ingen andre kan gjøre det for deg. Ta tilbake  makten til å gjøre livet ditt lykkelig.»
Susan Polis Schutz

Det hender ar jeg ser. Med det mener jeg at jeg ser noe for mitt indre øye som en film. Den kan være satt sammen av bilder eller som en sammenhengende hendelse.  Faktisk kan det være en blanding av dissse to også. Ikke alt fortoner seg  normalt. Likevel vet jeg med hele meg at det jeg ser har et viktig budskap til meg.

Som da jeg opplevde meg selv gående i en skog. Det var verken sommer eller vinter. Alt rundt meg hadde et rikt utvalg av brunlige nyanser. Ikke trist, men uten prangende innslag.

Jeg gikk på en sti mellom høye trær. Stien var dekket av  brune, visne  blader. Det slo meg hvor rike de var på næring og livgivende krefter for livet i skogen.  Alt syntes rolig og normalt.

Så ble jeg oppmerksom på  et menneske som svingte seg mellom trærne. Det så ut som en riktig turner med akrobatiske ferdigheter. Han svingte seg fra gren til gren, fra tre til tre. Jeg forsto at det var deg jeg så.  Du var som en Tarzan, der du svinget deg mellom trærne. Hvordan jeg visste det? Jeg bare visste. Du var utydelig og fremsto som en mørk,  dansende skygge, blant alle de brunlige, jordbundne fargene som ellers omga meg.

Det hele så ganske merkelig ut. Likevel ble jeg glad og lettet over at du endelig var kommet deg opp fra godstolen. Hele bildet eller «synet» innga aktivitet og livsglede. Ordene glede, utvikling, mot og vekst kom til meg mens jeg studerte deg.

Du hadde endelig våget deg ut fra mørket som  du så lenge hadde skjult deg i. Nå var du i ferd med å leve ut drømmene dine og  mestre det du så gjerne har villet gjøre, men ikke våget …

Hva så om du levde ut noe som ikke alle drømmer om. Det var dine drømmer, ikke alle andres du levde ut. Og du nøt det. Fortsatt var du reservert og holdt deg for deg selv, men du hadde forlatt apatien og grepet livet med begge hender.

«Ensomhet er jorda der geni er plantet, kreativitet vokser og legender blomstrer. Troen på deg selv er regnet som får en helt til  å utholde stormen, og bærer opprinnelsen til en ny verden og en ny skog. »
Mike Norton

Der inne i skogen møtte jeg deg. Alt kjentes godt og naturlig. Som om det var helt dagligdags  og vanlig å møte deg, svingende fra tre til tre. Gleden fylte meg.

Så var synet borte. Det var bare et glimt, men likevel så virkelig. Som om jeg hadde  vært i skogen sammen med deg, lenge.

Nå var jeg ikke lenger i skogen, og dens magiske stillhet og ro. Jeg savnet den allerede!

Og du? Du ble med meg  ut av skogen …. tror jeg …

Alt dette fikk meg til å utforske symbolverdien  i det jeg så. Jeg vet at budskapet ligger gjemt i det, det symboliserer.

Les det jeg har funnet ut. Ta til deg det som passer for deg. Resten er kanskje et budskap til meg eller en annen. Hvem vet?

Skogen er et mystisk sted. I legender og eventyr er den vanligvis bebodd av mystiske skapninger, symboler på alle farene som  mennesker må kjempe mot for å bli hele. Det er et rike, et rike som holder naturens hemmeligheter.  Hemmeligheter som vi trenge for å finne mening. Noe må dø for at noe nytt skal oppstå.  I analytisk psykologi representerer skogen femininitet i en manns øyne, et uutforsket rike som er fullt av det ukjente. Den står for det ubevisste og dets mysterium.

Skogen er et sted hvor livet trives. Den kan ses som en kontrast til byen og komforten i hjemmet, «skogen har alle slags farer og demoner, fiender og sykdommer»  Siden den  er vil og vokser naturlig, symboliserer den ofte noe som er utenfor fornuft og intellekt.

Skogen er et sted for magi, magi som kan være farlig, men også et sted for mulighet og forandring.  Men det er viktig å være på vakt, for det går an å miste seg selv i skogen, gå seg vill.

De som mister veien i den ukjente skogen, mister sin vei i livet, mister kontakten med sitts bevisste selv og reiser inn i underbevisstheten dystre mørke.

Skogen kan være et gjemmested, en helligdom. Skogen gir tilflukt for store helter som etter en periode i eksil, igjen kommer inn i verden for å kjempe for rettferdighet. Deres tid i skogen kan tolkes som en periode med personlig utvikling. Det føltes som det kan stemme på det du gjorde i skogen.

«Det virket som om han hadde gått gjennom et høyt vindu som åpnet opp mot en forsvunnet verden. Det var et lys på landskapet utenfor vinduet som hans språk ikke hadde noe navn for. Alt som han så var velskapt, men figurene virket samtidig entydige, som om de først hadde vært unnfanget og tegnet for å avdekkes foran han, men samtidig var de gamle, som om de hadde vært der for alltid. Han så ingen farger, annet enn de han kjente, gull, og hvitt, og blått og grønt, men de var friske og gripende som om han i det øyeblikket først hadde opplevd dem, og gitt dem nye og herlige navn. Om vinteren kunne ikke noe hjerte lengte etter sommeren eller våren. Det kunne ikke sees noe ulempe eller sykdom eller deformitet i alt som vokste på jorden. I landet Lórien, var alt fullkomment. »
Tolkien, Ringenes herre

Ifølge Swedenborg eksisterer det samsvar mellom den åndelig og naturlige delen av sinnet, mellom Gud og den verden han skapte, mellom kropp og ånd, og mellom handling og intensjon. Diktet nedenfor viser veldig  godt hva skogen kan korrespondere med i symbolenes åndelige rike.

«Naturen er et tempel der levende søyler
noen ganger gir stemme til forvirrede ord.
Mennesket går gjennom skoger med symboler
som ser på ham med forstående øyne.

Som langvarige ekkoer mingler i det fjerne
i en dyp og  mørk enhet.
Stort som nattens mørke og som dagens lys,
samsvarende
parfymer, lyder og farger.

Det er parfymer så kule som barns hud,
søte som oboer, grønne som enger
– og andre er korrupte og rike, triumferende,

Med kraft til å vokse  i det uendelige,
som rav og røkelse, musk, benzoin,
synges det  ekstase fra sjelen og sansene. «

I sin ordbok om symboler skriver Cirlot om skogen:

«Skogen er stedet der vegetabilsk liv trives og nyter seg selv, uten kontroll eller dyrking. Og siden løvverkene tilslører sollyset, betraktes det derfor som en motsetning til solens kraft og som et symbol på jorden. I Druid-mytologi ble skogen gitt til solen i ekteskap. Siden kvinnelige prinsippet er identifisert med det ubevisste i mennesket, følger det at skogen også er et symbol på det ubevisste. Det er av denne grunn at Jung fastholder at skogsterreng, symboliserer de ubevisste farlige aspektene, det vil si en tendens til å fortære eller skjule årsaker.

Zimmer understreker at i motsetning til byen, huset og dyrket land, som alle er trygge områder, har skogen alle slags farer og demoner, fiender og sykdommer.  Dette var grunnen til at skogene var blant de første stedene i naturen som ble dedikert til guder, og hvorfor offer ble gitt fra trær (treet tilsvarer en offerpost).»

Skogen ses ofte som et symbol på det ubevisste. Det brukes som en metafor for å komme inn i det ukjente:

«Midt i livsvandringen fant jeg meg selv i en mørk skog, for den rette veien var gått tapt».
Dante, den guddommelige komedie

Skogen er ikke et generelt symbol for møter med det ukjente selvet. Selv om du går inn i skogen i den virkelige verden, møter du ikke nødvendigvis ditt eget ubevisste. Nei. Det er forskjellige historier  og kanskje en annen sannhet for deg.

Det er faktisk litt narsisistisk hvis vi tolker noe i den ytre verden som en del av vår egen indre psyke. Hva om skogen har sitt eget liv? Skogen kan ha en slags dypere mening, men det er ikke nødvendigvis knyttet til mennesket.

Skogen  er noen ganger sagt å være en arketype.

Det er utrolig vanskelig å komme opp med en ordentlig definisjon for arketyper, et begrep som ofte brukes, men kan bety veldig forskjellige ting.

Det er et interessant aspekt her, når vi ikke bare tenker på arketyper som noe som lever  i den menneskelige psyke. Det er en tolkning av arketypen som ligner på Platons ide om de evige «former» Denne tolkningen  fenger meg:

«Noe som ikke kan sees i seg selv, men uttrykkes i mange variasjoner.»

Med andre ord finnes arketyper eller former i en annen verden. Vår verden er en forfalskning av den virkelige verden. Det vi ser er skygger av det som er virkelig.

Vi kan si at det finnes endeløse skogvarianter, men det er bare en ideell skog, som ikke er en del av vår egen verden. Vi kan ikke se den i seg selv, men vi kan utvikle en følsomhet for «former». Vi kan føle dem og kunstnere kan lage bilder av deres ulike aspekter. Vi lengter etter det ideelle bildet. Kanskje den opplyste skogen i Avatar, på en eller annen måte var et kunstnerisk uttrykk for våre dypeste ønsker.

Det er ikke alltid rett å tolke ideen om skogen som et symbol på det ubevisste: Hvis du er dypt inne i en mørk skog  og du ikke kan se mye fordi det er en måneløs natt, er reaksjonen din vanligvis ikke en reise til det indre selvet. I stedet blir sansene dine skarpere. Overlevelsesinstinkt våkner. Du vil vite hvem andre som er der når du hører de mange lydene mellom trærne. Du beregner hvor langt du er borte fra sivilisasjonen, og du spør om du har gått deg vill.

«Siden gamle dager er den nært ugjennomtrengelige skogen der vi går oss bort, symbolet på den mørke, skjulte, nær ugjennomtrengelige verden av vårt ubevisste. Hvis vi har mistet rammen som ga strukturen til vårt tidligere liv, og må finne veien for å bli oss selv, og har kommet inn i denne villmarken med en ennå uutviklet personlighet, da, når vi lykkes med å finne veien ut, vil vi komme ut med en høyere utviklet menneskelighet.»
Bruno Bettelheim

Det er kanskje det viktige aspektet her: Skogen er også et symbol eller en arketype med  både positive og negative aspekter. For vi finner skjønnhet,  og noen ganger noe å spise, men også sider der vi ikke vet hva som egentlig foregår.

Kanskje dette er det viktigste aspektet av arketypen – skogen. Den er stedet der vi kan gå oss vill, men ikke bare i dybden av egen psyke, men på en slik måte at vi blir klar over at vi ikke vet mye, at vår ide  om virkeligheten kan bli knust når som helst. Vi ser ikke skogen for bare trær. Imidlertid, i stedet for å bli undertrykt, eller til og med deprimert, gjør skogen, som arketype oss aktive på en slik måte, at vi blir våkne.  Til slutt lærer vi at vi må utforske skogen om vi vil overleve.

På en eller annen måte kan det sees omvendt: Skogen er ikke så mye en del av vår indre psyke, men den kan være noe som kommer inn i livet fra utsiden. Ved å gå gjennom skogene i vår verden, kommer vi i kontakt fra tid til annen med noe som eksisterer i et annet rike. Det utstråler sine energier fra sin verden til vår egen, selv inn i vårt dypeste selv. Vi blir oppmerksomme på kreasjoner som tilhører et annet eksistensplan og plutselig forstår vi det som før var skjult for oss. Noen ganger betyr det å se situasjonen vi er i,  klart og tydelig.

Som Dante , er det øyeblikk i livet der vi befinner oss i en labyrint og mistet retning. Det kan være et resultat av våre egne beslutninger, men ikke nødvendigvis.

«Men jeg skal fortelle deg hva eremitter innser. Hvis du går ut i en fjerntliggende, stor skog og blir veldig stille, kommer du til å forstå at du er forbundet med alt.»
Alan Watts

Hvis det er noen der ute som kjenner vårt dypeste selv, hva om han kunne skape disse møtene med det ubevisste? Et møte med skogen i vårt eget sinn.

«Og inn i skogen jeg går, for å miste mitt sinn og finne min sjel.»
John Muir

Jeg er så glad for at jeg møtte deg der i skogen. Det lover godt for fortsettelsen …..

«Jeg er alltid overrasket av en skog. Den får meg til å innse at fantasien til naturen er mye større enn min egen fantasi. Jeg har fortsatt noe å lære.»
Gunter Grass

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

Alkymisten

Alkymisten, en bok av Paulo Coelho er en bok som rører meg dypt. Det er historien om Santiago, hyrde gutten som er på en reise for å realisere sin «Personal Legend».

Jeg vil dele tanker fra boken og  det den betyr for meg, i det jeg skriver i dag.

 En «Personal legend» er mitt livs åndelige formål, «det jeg alltid har ønsket å oppnå. Å se lyset».
Det er et åndelig kall som vekker et dypt ønske og en lidenskap for å leve med en følelse av hensikt for noe større enn meg selv. Noen kaller det et oppdrag eller en visjon, men det er mer en kombinasjon av de to.

Jeg klarer ikke å finne et dekkende ord for det på norsk. I den oversatte versjonen av Alkymisten til norsk heter det å oppfylle sin egen historie. Bruker denne begnelsen heretter.

 «Verdens sjel næres av menneskers lykke. Og også av ulykke, misunnelse og sjalusi. For å realisere ens formål er en persons eneste virkelige forpliktelse. Alle ting er ett »

Det finnes mange krefter som vil hindre meg i å realisere min personlige historie. For meg har det blitt svært viktig å være meg bevisst dette. Det er så lett å vippe meg av pinnen og trekke meg bort fra veien jeg skal og vil gå.

Min personlige reise blir realisert når  jeg endrer meg til noe bedre enn jeg var før. I alkymi, for eksempel, blir bly forvandlet til gull. Bly gjør en komplett transformasjon fra sitt vanlige selv til noe bedre. Min personlige reise hjelper meg til å bli det beste jeg kan være fordi jeg oppnår mitt største potensiale. Universet støtter meg for det vil,  at alle skal oppdage sin egen personlige reise fordi verdens sjel vil oppnå sitt formål i prosessen.

 En personlig reise krever at jeg er åpen for å tolke «omen» og handle på dem på en måte som fremmer  jakten på drømmene / målene mine.  Uansett hvordan «reisen» kommer til meg, er det viktig at jeg anerkjenner den og gjør noe for å gjøre drømmene til virkelighet. Tross alt, «når jeg virkelig vil ha noe, konspirerer universet alltid til min fordel».

«Hvert søk begynner med nybegynnerflaks. Og hvert søk slutter med at seieren blir sterkt testet. Gutten husket et gammelt ordsprog fra sitt land. Det sa at den mørkeste timen av natten kom like før daggry. «

 Det er ikke et behov for å skaffe meg noen spesielle ferdigheter eller talenter. I stedet må jeg være villig til å tilpasse  evnene mine til der livet leder meg.  Erfaringene jeg gjør meg underveis er en del av det jeg trenger for å realisere den personlige reisen min. Med andre ord kommer oppdagelsen som en del av søket. Den er resultatet som kommer fra reisen og ikke målet.

«Jeg må alltid vite hva det er jeg vil».  Derfor trenger jeg å lage et klart mål, slik at jeg vil innse når jeg har fullført reisen. Uten å vite nøyaktig hva det er jeg vil, er det umulig å oppnå det.

«Når jeg virkelig har søkt etter min skatt, har jeg oppdaget ting som jeg aldri ville ha sett, hadde jeg ikke hatt mot til å prøve nye ting …»

Det er så lett å leve et liv der «alt jeg tenker på, er kun det daglige». Mens dette er viktig, er det så mye mer til livet enn bare nødvendighetene. Penger og grådighet korrumperer altfor lett og får tankene over på hvordan  få mer. Det er så lett å bli opptatt  av livet fra  dag til dag, at jeg glemmer å stoppe og lukte på rosene.

Santiago vet at hans gamle liv alltid venter på ham, men hvis han ikke følger sin personlige vei nå, kan han aldri følge den igjen.  For meg er det en sannhet til ettertanke.

«Hvis du alltid kan konsentrere deg om nåtiden, blir du en lykkelig mann». «Hemmeligheten er her i dag. Hvis du legger merke til nåtiden, kan du forbedre den. Og hvis du forbedrer nåtiden, kommer det som kommer senere også til å bli bedre … Hver dag, i seg selv, bringer  med seg en evighet «.

Det handler om å gripe dagen, og ikke bli distrahert av fortid eller fremtid.

Siden jeg har definert et mål, bør jeg  kunne innse når jeg har fullført den personlige reisen min. Etter dette kan jeg oppdage at jeg  vil legge ut på  en ny reise, og enda en. Uansett hva jeg gjør, om jeg er tilfreds der jeg er, eller jeg strever etter mer, er det viktig å ikke glemme det jeg lærte på reisen.  Tross alt er det ikke nødvendigvis målene som er viktigst. Deter nødvendig å nyte tiden det tar for å komme dit!

«Når du vil ha noe med hele ditt hjerte, da er du nærmest verdens sjel.»

«Mange er redde for å forfølge sine viktigste drømmer fordi de føler at de ikke fortjener dem, eller at de ikke klarer å oppnå dem.»

For mange forskjellige grunner er mange  drømmer, bare det –  drømmer – for hele livet. Hvorfor forfølger jeg dem ikke? Fortjener jeg dem ikke?

«Vi er i stand til, når som helst i  livet, å gjøre det vi drømmer om.»

Tviler jeg på meg selv og mine evner, eller tviler jeg på egenverdet mitt? Jeg har bare ett liv og en sjanse til å leve akkurat slik jeg ønsker. Jeg må tro på meg selv og drømmne mine, at alt er mulig  og at jeg kan få dem til å skje.

Skal jeg tro på noe i dette livet, så  er det å tro  på meg selv.

«På et bestemt tidspunkt i våre liv, mister vi kontroll over hva som skjer med oss, og våre liv blir kontrollert av skjebnen. Det er verdens største løgn.»

Jeg har kontroll over mitt eget liv. Jeg velger hvilke veier å ta, hvor jeg skal hen og med hvem jeg  bruker tiden min. Jo før jeg blir klar over dette – kraften jeg har over  egen skjebne – jo raskere kan jeg begynne å forme det livet jeg ønsker.

Det er aldri for sent å ta kontroll over  livet, være klar over hvor jeg kan ta valg  og bygge veiene jeg vil ta. Kraften til å gjøre det ligger i meg.

«Aldri slutt å drømme.»

Fremfor alt, er det nødvendig å aldri slutte å drømme. Det er muligheten for at en drøm blir til virkelighet som gjør livet interessan, å tro at alt er mulig.

«Kjærlighet holder aldri en mann fra å forfølge sin skjebne.»

Sann kjærlighet vil aldri sette en blokkering mellom meg og  drømmene mine.  Dersom menneskene som omgir meg, ikke støtter, oppfordrer eller oppmuntrer meg  i retning av mitt formål, er de ikke  de beste menneskene å  være rundt.

«Hver velsignelse ignorert blir en forbannelse.»

Jeg er et produkt av  omgivelsene mine. Derfor er det så viktig å velge dem nøye, å omgi meg med gjørere, de  som tror, drømmere og tenkere. Bare de vil løfte meg høyere.

«Frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv … intet hjerte har noen gang lidd når det går på jakt etter sine drømmer.»

Frykt kan holde  meg tilbake i livet. Frykten for å feile, for avvisning og andres meninger kan påvirke meg  så sterkt at jeg svikter meg selv ved min egen passivitet.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: Frykten for å mislykkes.»

Jeg har hørt det mange ganger før. Tanken på noe er ofte verre enn selve saken. Det er ikke annerledes enn å frykte fiasko når jeg forfølger drømmene mine. Derfor er det så viktig å ikke undervurdere min  egen motstandsevne.

 Det er ikke sant at jeg er for gammel eller for ung når det gjelder å forfølge en drøm. Det er ikke noe slikt som en riktig tid eller en feil tid heller. Det er bare et spørsmål om å bestemme meg for det jeg vil gjøre og ta de nødvendige skrittene for å komme dit.

«Mot er kvaliteten som er viktigst for å forstå verdens språk.»

Uansett hvor jeg er i verden, og uansett  hvilke omstendigheter jeg er i, kan jeg   bestemme meg for å ta troens sprang og gjøre drømmene mine virkelige.

«Når du vil ha noe, samler hele universet seg for å hjelpe deg med å oppnå det.»

Det jeg tenker på, skjer. Hvis jeg legger alt fokus, energi og positive tanker på det jeg vil, vil jeg bli overrasket over hvilke muligheter som kommer til å banke på.

Uansett hva det er, hvordan det skjer, hvis jeg vil ha noe nok, er det som om stjernene tennes på nytt og er villige til å gi meg det mitt hjerte ønsker. Kall  det skjebne, tilfeldighet, nybegynnerflaks eller det som måtte passe bedre, men når jeg setter  tid  og energi inn i noe med alt jeg har, vil jeg manifestere det i livet ditt.

«Livets hemmelighet er imidlertid å falle syv ganger og å stå opp åtte.»

Vellykkede mennesker over hele verden har svoret at suksess i livet ikke kan komme uten store feil. Uansett hvor mange ganger jeg blir slått tilbake, avvist eller snudd ryggen til, enten personlig eller profesjonelt, er nøkkelen aldri å akseptere nederlag.

Det handler om å fortsette  og aldri slutte å lære. Se mine feil som verdifulle lekser på veien til suksess, lære av dem, vokse med dem og aldri gi opp drømmene mine. Det er intet mindre enn magisk.

«Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes eget.»

Jeg vil møte mange som vil si sin mening om livet mitt, enten jeg spør eller ikke. Noen vil være enige med meg, noen vil ikke. C’est la vie! Jeg  vil aldri, noensinne, tilfredstille alle sammen.

På slutten av dagen, er den eneste jeg trenger å sammenligne meg med, den jeg var i går. Så lenge jeg arbeider mot min egen lykke og ikke lar andres meninger avlede meg, spesielt de fra mennesker som ennå ikke har funnet sine egne veier i livet.

Jeg er  unik, det jeg bestemmer meg for å gjøre med  tiden min er helt opp til meg.  Jeg lytter til hjertet mitt og svarer bare til meg selv.

«Husk at hvor hjertet ditt er, vil du finne din skatt.»

Den største rikdommen jeg noensinne kan håpe å ha, er den som gjør meg virkelig glad. Hvor finner jeg min lykke, mitt bliss? Til hvor lengter mitt hjerte?

Frykt er et større hinder enn selve hindringen

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv. Og at intet hjerte noen gang har lidd når det forfølger sine drømmer, fordi hvert sekund av søket er et annet møte med Gud og med evigheten.»

Enhver ny forfølgelse krever å komme inn i ukjent territorium – det er skummelt. Men med stor risiko kommer stor belønning. Erfaringene jeg får i å forfølge drømmen min, vil gjøre alt verdt det.

Det som er «sant» vil alltid holde ut

«Hvis det man finner er rent stoff, vil det aldri ødelegges. Og man kan alltid komme tilbake. Hvis det du hadde funnet, var bare et øyeblikk av lys, som en stjernes eksplosjon, fant du ingenting når du kom tilbake. «

Sannheten kan ikke bli tilslørt av røyk og speil – det vil alltid stå fast. Når jeg søker etter «riktig» avgjørelse, vil det være den som tåler tidstester og å bli gransket.

Bryte kjedsomheten

«Når hver dag er den samme som den neste, er det fordi folk ikke klarer å gjenkjenne de gode tingene som skjer i deres liv hver dag som solen står opp.»

Takknemlighet er praksis for å finne det gode i hver dag. Livet kan lett bli stagnerende, verdslig og monotont, men det endres avhengig av hva jeg velger å se. Det er alltid en «silverlining», om jeg ser etter den.

Omfavne dagen i dag

«Fordi jeg ikke bor i enten min fortid eller min fremtid. Jeg er bare interessert i nåtiden. Hvis du alltid kan konsentrere deg om nåtiden, blir du en lykkelig mann. «

Det er ikke noen vits å leve i fortiden, og la den definere meg, heller ikke gå meg vill og være engstelig for fremtiden. Men i øyeblikket er jeg innenfor mulighetsområdet – hvordan  jeg engasjerer meg i    øyeblikk, vil styre livet mitt.

Suksessen min  har en krusningseffekt

«Det er det alkymister gjør. De viser at når vi streber etter å bli bedre enn vi er, blir alt rundt oss også bedre. «

Vekst, forandring og evolusjon er vevet inn i virkeligheten. Å bli en bedre versjon av meg selv, skaper en krusningseffekt som sprer seg til alt rundt meg: livsstilen,  familien, vennene og samfunnet rundt meg.

Ta avgjørelsen

«Når noen tar en beslutning, dykker han virkelig inn i en sterk strøm som vil bære ham til steder han aldri har drømt om da han først tok avgjørelsen.»

Det er lett å bli overveldet av ukjente og  detaljer om drømmene mine. Handlinger vil strømme ut av å ha tillit til beslutningen jeg har foretatt. Å sitte på gjerdet får meg ingen steder.

Være urealistisk

«Jeg ser verden slik jeg vil at den skal sees, ikke hvordan den egentlig er.»

Noen av de største oppfinnelsene ville ikke ha skjedd hvis folk valgte å godta verden som den er. Store prestasjoner og innovasjoner begynner med en tankegang som ignorerer det umulige.

Fortsette med å reise meg opp igjen

«Livets hemmelighet er imidlertid å falle syv ganger og å stå opp åtte ganger.»

Fordi den åttende kunne være mitt gjennombrudd. Noen av de største romanene i historien ble publisert etter å ha mottatt hundrevis av avslag. Heldigvis ga forfatterne aldri opp.

Fokusere på min egen reise

«Hvis noen ikke er hva andre vil at de skal være, blir de andre sinte. Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes egen. «

Det er lett å bli påvirket av andre, men jeg vil ha det dårlig om jeg ender med å leve andres liv. Det er ikke noe galt med å ta i mot råd og lære fra andre, men det er viktig å sørge for at det stemmer overens med mine egne ønsker og lidenskaper.

 Alltid ta affære

«Det er bare en måte å lære. Det er gjennom handling. «

Jeg kan studere, lese og høre til jeg blir blå i ansiktet, men hele erfaringen kommer når jeg tar handling. Det betyr at når jeg er ferdig med å sikte, trekker jeg på avtrekkeren.

Men uansett hva det gjelder  lytter jeg til hjertet mitt.

«Lytt til hjertet ditt. Det vet alle ting, fordi det kom fra verdens sjel, og det kommer en dag tilbake dit.»

Det er ikke bare Coelho som har skrevet om  dette temaet. Jeg tar med litt av dette nedenfor om du vil lese mer.

Joseph Campbell,  vitenskapsmann og forfatter til «Mytens Kraft» skapte uttrykket «Follow your Bliss»,  som tilsvarer Coelhos «Personal Legend».

Alan Cohen, en terapeut som bor i Hawaii,  har skapt et system med å hjelpe oss til å gjenoppdage vårt «bliss»:

Fortell deg selv sannheten: Tegn to kolonner på et ark og i venstre kolonne skriv ned hva du gjerne vil gjøre. Deretter skriver du ned på den andre siden alt du gjør uten entusiasme. Skriv som om ingen noen gang skulle lese hva som er der, ikke sensurer eller døm svarene dine.

«Det er muligheten for å få en drøm til virkelighet som gjør livet interessant.»

Start sakte, men start:  Se etter noe som passer ditt budsjett; kjøp boken du har lyst til å kjøpe. Vær sjenerøs med deg selv, og du vil se at selv disse små trinnene får deg til å føle deg mer levende.

Stopp sakte, men stopp: Noe bruker hele din energi. Trenger du virkelig å gå på møtet? Trenger du å hjelpe  de som ikke vil bli hjulpet? Når du slutter å gjøre det du ikke er interessert i, vil du innse at du stiller flere krav til deg selv enn andre spurte deg om.

Oppdag dine små talenter: Hva forteller vennene dine at du gjør bra?   Disse små talentene er skjulte meldinger om dine store okkulte talenter.

 Begynn å velge: Hvis noe gir deg nytelse, ikke nøl. Hvis du er i tvil, lukk øynene dine, forestill deg at du har tatt beslutning A og se alt den vil gi deg. Gjør det samme med beslutning B. Beslutningen som gjør at du føler deg mer knyttet til livet, er den rette – selv om den ikke er enklest.

Følg din intuisjon: Det mest interessante arbeidet er det der du lar deg selv være kreativ. Einstein sa: «Jeg nådde ikke min forståelse av universet ved hjelp av bare matematikk.» Descartes, logikkens far, utviklet sin metode basert på en drøm han hadde.

«Når vi streber etter å bli bedre enn vi er, blir alt rundt oss også bedre.»

Ikke vær redd for å forandre deg: Hvis du legger en beslutning til side, og det plager deg, tenk igjen på det du valgte. Ikke kjemp mot det som gir deg glede.

Lær hvordan du hviler: En dag i uken uten å tenke på arbeid, kan det underbevisste hjelpe deg, og mange problemer (men ikke alle) løses uten en grunn.

La livet vise deg en lykkeligere sti: Hvis du sliter for mye for noe, uten at noen resultater oppstår, vær mer fleksibel og følg stiene som livet tilbyr. Dette betyr ikke å gi opp kampen, være lat eller etterlate det  i andres hender – det betyr å forstå at arbeid med kjærlighet bringer styrke, aldri fortvilelse.

 Les tegnene: Det  er et individuelt språk som er knyttet til intuisjonen som vises seg i de rette øyeblikkene. Selv om skiltene peker i motsatt retning fra det du planla, følg dem. Noen ganger kan det gå feil, men dette er den beste måten å lære dette nye språket på.

«Aldri slutt å drømme og følge tegnene.»

Endelig ikke vær redd for å ta en risiko! Mennene som har forandret verden, har satt ut på  sine reiser gjennom handling er av tro. Tro på dine drømers kraft. Gud er rettferdig, Han vil  ikke sette etønske i ditt hjerte  som ikke kan gå i oppfyllelse.

PS:
Alle sitatene er hentet fra «Alkymisten» av Coelho.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Når alt er annerledes

«Så, jeg elsker deg, fordi hele universet konspirerte for å hjelpe meg til å finne deg.»
Paulo Coehlo

Greit nok at jeg har funnet deg, men du vil ikke bli funnet. I alle fall sier du det til deg selv. En gang i fremtiden når alt ligger til rette, sier du og trekker deg tilbake inn bak lukkede dører. Du utsetter og utsetter.  Ja, du rett og slett vegrer deg for å komme til syne, ikke bare for meg, men for alle andre også.

Lengselen har du fortsatt og håpet om at en dag, når alt er annerledes …..

Du som brukte å ha både pågangsmot, opptimisme og livsglede har glemt  alt dette. I stedet har du mistet livsgnisten og troen på at det finnes noe godt i vente for deg. Livet har gitt deg bare slag i trynet i flere år nå og du tenker at nok er nok.

Resignasjon er ordet som kommer meg i hu når jeg tenker på deg.

Dessverre er du ikke villig til å se hvor vakker du er, hvor  mye du fortsatt har å gi.  Du ser heller ikke hvor savnet du er. Hvordan kan du det når du har stengt verden ute og satt livet ditt på vent.

Noen ganger tenker jeg at du trenger en riktig orkan som kan ruske opp i  tilværelsen din. Du er blitt satt og  redd for  …. ja hva … det vet ikke jeg, men du vet ….

Du utsetter og utsetter alt du innerst inne vet at du  burde gjøre. Lysten er der, men apatien og oppgittheten styrer deg, i alle fall inntil  i dag.

Det du trenger er en motsats til alt du utsetter. Så hva er det motsatt av å utsette?

Jeg har funnet frem til en rekke ord som kan dekke, i alle fall noe av  det motsatte av å utsette. Hør bare:

Handling, pågangsmot, fokus, motivasjon, initiativ, inspirert handling, forventning, overbevisende hensikt, akselerasjon, initiativ, aggressivitet, oppfinnsomhet, mot, vilje, guts, finne mening og glede, fellesskap, proaktivitet, momentum, gjennomføringsevne, gå gjennom motgang, ambisjon, kjærlighet, vite og akseptere at du er elsket, følge hjertet.

 Er det ikke spennende og utfordrende ord? For meg skaper de optimisme og en form for magi.

Jeg har en bønn til deg i dag. Jeg ber deg av hele mitt hjerte at du smaker på ordene. Tenk over hva som kan få deg til å  leve ut disse ordene. Hva er det som kan få deg til å kjenne deg levende igjen? Hva er det som kan få hjertet ditt til å åpne seg og omfavne livet? Hva er det som antenner deg, som finner lidenskapen din og lar den utfolde seg i deg og rundt deg?

Det er bare du som kan gi svarene som er rett for deg. Andre, deriblant jeg  kan bare peke på veien og  vise deg retning mens vi heier deg frem. Uansett, er det bare du som vet hva som kjennes rett for deg og som  kan gjøre slutt på at du utsetter livet ditt lenger. Bare du vet hvilken retning som er den riktige for deg å gå  for å  kjenne livsgnisten fylle deg igjen.

Lov meg å smake på ordene jeg har listet opp for deg og kjenn hvilke ord som gir gjennklang i ditt indre.

«Det hjelper ikke stort» sier du. «Jeg trenger ikke noe. Det er bra slik det er. Det finnes ikke noe magisk liv for meg. Jeg må nøye meg med det som er.»

Dersom du ikke vil eller tør ta i mot innvitasjonen fra livet, har jeg et dårlig utgangspunkt for å lykkes med å overtale deg.

«Til tider går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver av oss har grunn til å tenke med dyp takknemlighet på de som har tent flammen på nytt i oss.»
Albert Schweitzer

Det er derfor jeg vil fokusere på  psykologien  i hvordan  vi som  mennesker tar beslutninger, og hvordan jeg kan påvirke at du tar  beslutningen som du  ikke hadde tenkt å ta, nemlig  det å  åpne opp for livets magiske virkelig. Jeg vil så gjerne vise deg hvor mye du går glipp av ved å bli der du er.

«Noen ganger, når du ikke har gnist,  må noen på trenerbenken skape noe.»
Pete Rose

Det er derfor jeg har listet opp alle orden som er det motsatte av å utsette. Jeg vet at du har både evner og innsikt til å resonnere deg frem til hva de betyr for deg og ditt liv.

Det hjelper ikke meg å være skråsikker på hva som er riktig for deg. Argumenten mine vil falle til jorden. Hvorfor? Fordi beslutningstaking ikke er logisk, det er emosjonelt, i henhold til de nyeste funnene i nevrovitenskapen.

På beslutningsstedet er følelser veldig viktige for å velge. Faktisk, selv med det vi tror er logiske beslutninger, er selve valget uten tvil alltid basert på følelser.

 Jeg kan ikke  forteller deg hva du skal tenke eller hva som er best for deg.  Men jeg kan hjelper deg med å oppdage for deg selv hva som føles riktig, og best og mest fordelaktig for deg. Din endelige beslutning er basert på egeninteresse. Den er emosjonell. Jeg vil ha dette. Dette er bra for meg og mitt liv.

 Jeg vil så gjerne at du åpne deg opp og forteller om det du strever med, problemene dine, smerten og de uoppnådde målene dine. Når du klarer å sette ord på det, vil det også bli lettere for deg å finne svaret som kjennes riktig for deg. Det vil helt sikkert ikke være basert på logikk og fakta, men  på det som dypest sett i deg, gir gjensvar når du kjenner etter.

Med andre ord handler det om å stole på instinktene dine.

Det er som Henry Brighton sier:

 «Hele ideen om å bruke logikk til å ta avgjørelser er for meg ganske merkelig, gitt at vi lever i en verden med høy usikkerhet. Det er under slike usikre forhold at logikk  ikke er den rette rammen å ta beslutninger i .”

I tillegg trenger du å stole på magefølelsen din.

«Ikke snakk deg selv inn i å bli forelsket i noen. Enten, er du  forelsket, eller du er det ikke. Sann kjærlighet er ikke et valg. Det er noe du vet i hjertet ditt når all skyld, tvil og frykt blir fjernet.
Tro krever at du følger kraften i en hvisken. »
Shannon L. Alder

Du trenger også å ta varme, følelsesmessige beslutninger

 Du kan bare velge hvilken kurs du skal ta hvis du vet hva som vil gjøre deg lykkelig.

«Du kan veldig godt vite at verden kommer til å ende i morgen, men hvis du ikke har lyst til å leve eller gjøre noe, så bør du ikke bry deg om det. Fakta i seg selv sier deg ikke noe. Det er bare paret med preferanser, ønsker Det som gir deg lyst eller smerte, er det som kan lede din oppførsel. Selv om du kjente fakta perfekt, forteller det fortsatt ikke noe om hva du bør gjøre.»
Mercier

Selv om følelsene dine kan inneholde rasjonelle tanker, er det anledninger hvor overdreven rasjonell tenkning vil være svært lite hensiktsmessig. Som når du skal velge en partner. Det hjelper lite å lytte til andres velmente råd. Du må følge hjertet ditt.

Og selv når følelsene dine trosser fakta, kan det være en god ide å følge følelsene. Tross alt kan verden være et helt forferdelig sted, og fra et strengt logisk perspektiv er optimisme noe irrasjonelt. Men optimisme er fortsatt nyttig.

«Det kan være fordelaktig å ikke løpe rundt i verden og være deprimert hele tiden.»
Gigerenzer

Det samme gjelder for mot. Modige handlinger og tro forsøker ofte å overvinne store og tilsynelatende uoverstigelige utfordringer.  Det ville ikke kreve mye mot hvis det var lett å gjøre.  Motet kan være irrasjonelt eller arrogant, men uten mot vil ikke noe  nytt skje og alt ville forbli som det alltid har vært. Så derfor finn frem motet ditt og gjør noe …

Husk også at avgjørelser tas ikke isolert fra omverdenen. Du trenger å lytte til andre.

Det er god fornuft  i  når instinktene  dine oppfordrer deg  til å komme til samme konklusjon som de rundt deg. Det er ikke en regel som er absolutt, men ta den med i vurderingen din når du skal velge retning.

«Å stole på vårt samfunn av kunnskap er helt kritisk for å fungere. Vi kan ikke gjøre noe alene.  Etter hvert som verden blir mer kompleks, er det i økende grad tilfelle at ingen enkeltpersoner er en mester i alle deler av livet.»
Philip Fernbach, kognitiv forsker ved University of Colorado.

Tross alt, å nekte å stole på andres begrunnelse, og ikke vurdere hvordan det du sier vil bli mottatt, vil trolig etterlate deg  isolert og  ikke i stand til å få mye gjort. Kanskje det nettopp er det som skjer med deg og er grunnen til at du er så alene.

Så derfor tenk over ordene jeg listet opp til deg. Vurder dem. Hva sier hjertet ditt? Kanskje du  finner frem til andre ord som er bedre for deg, som får deg til å  slutte å utsette? Uansett hva du gjør, gjør noe. Ikke fortsett med å utsette det du vet at hjertet ditt vil at du skal gjøre.

 «Livet er for kort til å bli satt på vent!»

Men uansett hvilket ord du finner som er viktige for deg, vet jeg med sikkerhet at:

Du trenger å følge hjertet ditt.

Jeg forstår at det kan være vanskelig for deg å følge hjertet. Du er vanligvis ganske logisk og rasjonell. Likevel vet jeg at du også kan handle ganske irrasjonelt og med følelsene dine. Du kan bare innrømme det. Jeg vet det. Med andre ord:

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men bare å søke og finne alle barrierer i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi

Jeg pleide å tro at kjærligheten var den mektigste kraften  som finnes, men det jeg ikke hadde forstått, er at den ikke bare er en kraft. Kjærlighet er alt som er og det er viktig at du forstår det. Uten å forstå det, vil det være vanskelig for deg å gripe mulighetene som gis deg og slutte med å sette livet ditt på vent. For kjærlighet er katalysatoren for det livet du drømmer om å ha. Det du ikke tror at du kan ha.

Kjærlighet kan uttrykkes på mange måter, den er formløs, ubegrenset og du kan ikke  gi en enkel  definisjon fordi å definere den betyr å definere uendelighet og uendelighet kan aldri defineres.

Kjærligheten må alltid  først og fremst være rettet innover mot deg selv. Kansje det er her du sliter mest fordi du finner det vanskelig å elske deg selv. 

«Som over, så under, som inni , så utenfor, som universet, så sjelen …»
Hermes Trismegistus 

Med andre ord er den indre virkeligheten, også kjent som bevissthet, en direkte refleksjon av den ytre virkeligheten. Ytre virkelighet er et speil av din indre virkelighet, det er en symmetrisk linje.

Og derfor kan kjærlighet ikke eksistere utad om den ikke eksisterer innad. Det vil være umulig for deg å fullstendig, betingelsesløst uttrykke   kjærlighet til et annet menneske før ditt indre er fylt med egenkjærlighet.

Det betyr at du godtar hvem du er i dette øyeblikket, uten intensjoner om å forandre deg på noen måte eller form.

Full aksept  av deg selv betyr å forstå hvordan du tenker, hvordan du føler,  og fullt ut aksepterer det. Dette betyr også de «negative eller dårlige» tankene du har. Og når du ser at du fordømmer deg selv  eller straffer deg selv, ikke ignorere det, aksepter at det for øyeblikket er slik du føler deg.

Snarere enn å fordømme deg selv,  vær oppmerksom på det du føler og bare opplev det med et nøytralt sinn. Det rene nærværet som oppstår, vil være kjærlighet.

 Kjærlighet har ikke et sett av regler. Husk at den er uendelig og i uendelighet er det ingen regler. Akkurat som du gir deg selv tillatelsen til å akseptere deg selv ubetinget i dette øyeblikk, kan du også gi samme kjærlighet til de du kommer i kontakt med.

Vi har alle forskjellige tanker, ulike nivåer av tenkning og ulike dimensjoner av bevissthet. Det jeg prøver å si deg er at alle behandler informasjon forskjellig, men kjærligheten er konstant uansett hva du eller jeg gjør eller tenker.

 Noen ganger i kjærlighet er mindre mer. Ikke mindre kjærlighet, men i form av å gi den du elsker vinger. Med det mener jeg gi plass – rom og frihet for den du elsker til å  være seg selv. Det betyr, også at du ser den du elsker som han/ hun er på et hvilket som helst tidspunkt og du elsker uten betingelser.

Humor er en måte å  ikke ta livet for alvorlig. En av de beste måtene du kan vise noen at det faktisk er mer til livet enn stress og bekymring, er å vise dem en lysere side. Latter og smil er en fin måte å frigjøre endorfiner, som i alminnelige termer er kjemikaliene i kroppen som forårsaker stress. Humor er en av dine sterkeste sider, så bruk den ofte!

Livet er ikke ment å bli tatt så alvorlig  at du lider og konstant er  bekymret. Vær som et barn og le  hele veien på vei til et kjærlighetsfylt liv. Er det ikke magisk!

Glede skjer når du fullt ut forstår at det bare er en bærbar måte i dette livet, og det er din indre virkelighet. Glede er når du ikke ser på verden utenfor deg for frihet og for lykke. Det er din indre glede som er den eneste signifikante virkeligheten. Når du opplever en slik glede og fred, vil du  heller ikke ha problemer med  å  leve det livet du ønsker deg. Da trenger du aldri mer sette  livet ditt på vent.

«Jeg har drømt mye. Jeg er sliten nå fra å drømme, men ikke lei av å drømme. Ingen blir lei av å drømme, fordi å drømmer er å glemme, og å glemme tynger oss ikke, det er en drømmeløs søvn der vi forblir våkne. I drømmer har jeg oppnådd alt. «
Fernando Pessoa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg enda en gang

 

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne

Har fått det for meg at jeg skal dele enda en blogg jeg skrev for en tid tilbake som er til deg. Merkelig egentlig, men intuisjonen sier meg at jeg skal, så da gjør jeg det.

Her kommer bloggen:

I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

Det er som da jeg undret meg over hvordan turen min hjem ville arte seg etter et besøk hos en venninne på Vestlandet. Jeg fikk et  bilde for mitt indre øye.  Det ga et rolig inntrykk og jeg slo meg til ro med at alt ville gå greit.

Det gjorde det.

Jeg valgte den korteste veien, og lot være å kjøre kystveien som jeg egentlig hadde tenkt. Faktisk var jeg inne på tanken om å snu, og kjøre langs kysten til tross for at jeg hadde passert veikrysset der jeg  da skulle ha svingt av. Men så så jeg det samme landskapet som på bildet jeg fikk dagen før. Om jeg hadde kjørt kystveien ville jeg ikke ha sett det. Jeg stoppet, nøt utsikten og takket for at jeg hadde blitt vist hvilken vei som var best.

Vel hjemme var jeg glad for at jeg ikke hadde kjørt den lengste veien. Jeg var skikkelig sliten og ukonsentrert, selv etter å ha kjørt den veien som var kortest. Tror ikke jeg ville ha orket noe mer kjøring den dagen. Igjen takket jeg for å ha blitt vist  veien som var best for meg. Er det ikke fantastisk hvordan vi blir ledet på de mest forunderlige måter?

«Ingen port er bredere enn selvfrelsen.
Ingen er trangere enn selverkjennelsen.»
Peter Halldorf

Å be om råd og selverkjennelse går hånd i hånd. Det betyr at jeg må være ærlig. Hva er det som  opptar meg? Hvor er tankene mine? Hvilke fordommer har jeg? Er jeg sint på høyere makter? På meg selv? På noen andre? Hvilke spørsmål har jeg? Er det noe jeg ikke tør å snakke og be om?

Jeg blir mer og mer klar over at jeg er elsket. Elsket av en kraft som ser alt jeg er, alt jeg kunne vært, og alt jeg ikke er. Det samme vil du forstå og oppdage. Kanskje ikke akkurat i dag, men ….snart.

I åndelig forstand er det ingen avstand mellom oss, selv om du er langt borte. En tanke når deg like raskt som om du var rett ved siden av meg. Tanken bærer ropet fra hjertet rent og umiddelbart over store avstander. Den blir båret fra mitt til ditt hjerte på en stjernebro. En stjernebro som  på himmelen blir til et morgengry malt gjennom et magisk, vakker, fargesprakende lys.  Tenk deg at himmelen er  pakket godt rundt oss og holder oss tett inntil seg, mens solens varme stråler tiner isen rundt hjertene våre.

«Bare når vi erkjenner vår tilknytning til naturen kan reell endring begynne.»

Thich Nhat Hanh

Jeg opplever en følelse av dyp beundring og kjærlighet når jeg ser hvor harmonisk, elegant og vakkert det er i naturen. En enkel gren med epeblomster, et sneglehus, en vakker og spesielt utformet stein,  eller vingene til en sommerfugl vitner om naturens  utrolige kreativitet.

Når jeg virkelig ser og forstår naturen, fødes kjærligheten i hjertet mitt. Jeg føler meg  tilkoblet. Det er hva kjærlighet handler om,  å være ett, å kunne samhandle og nyte.

Jeg vet at du føler deg isolert og ensom. Du arbeider for hardt, er for opptatt, er rastløs og distrahert, og mister deg selv i bekymring og konflikter med dine nærmeste. Men naturen er alltid der, gir alt du trenger,  livgivende frø og næring, forfriskende elver og bekker, vakre skoger, majestetiske snødekte fjelltopper, gledefylt fuglesang ved daggry og mye, mye mer.

Den holder deg tett inntil hjertet sitt.

Jeg tar det jeg så om situasjonen din alvorlig. Jeg vet at det har betydning og jeg vil så gjerne gi deg noen lindrende ord som kan hjelpe deg i situasjonen du er oppe i.

Jeg tror at en  sterk tilknytning til et annet menneske  har avdekket uløste emosjonelle sider i deg. Et sterkt lys skinner på de mørke stedene inne i deg akkurat nå. Dette lyset kan fremme  og gi grobunn til den  sjelelige utviklingen din om du velger å bruke det som en oppvekker. Tiknytningen har lenge vært en giftig forbindelse maskert som noe positivt. Den har etterlatt deg på en destruktiv slagmark med liten mulighet for utvikling og gitt deg mange problemer. Er det ikke slik det er, eller ….?

Du trenger å gå der hvor du kan vokse …

Du har kledd deg i rustning fordi du er redd for hjertet ditt, du er redd for å styrke det feminine i deg, du er redd for å overgi ditt egoskjold til noe dypere, sannere, mer dyptfølt. Det du ikke vet er at det mannlige og feminine er uløselig knyttet sammen, så knyttet sammen at når du benekter noe av dette så fengsler og rakker du ned på din egen bevissthet.

Det er tid for et nytt paradigme i livet ditt, et som ærer visdommen av både det feminine og det maskuline, et som feirer en modig vilje til å forbli mottakelig for å skape gode kjærlige relasjoner og medfølelse med andre.

«Gjenskap livet ditt, alltid, alltid. Fjern steinene, plant rosebusker og lag søtsaker. Begynn på nytt.»
Cora Coraline

Du har alltid et valg og nye muligheter. Det er alltid en dør du kan åpne. Nye muligheter finnes …. alltid. Åpne deg opp. Gå videre. Lukk igjen. Jeg tror at du trenger en liten vekker på at du alltid har muligheten til å åpne en dør, lukke en annen. Og gå videre. Uansett hva, så har du et valg. Og det tror jeg at du har glemt akkurat nå. Det er du som har valget og som må ta ansvaret ut fra det livet du lever. Du kunne ønsket deg et annet sted kanskje, at alt var annerledes. Valgene må uansett tas fra det stedet du er på nå.

Jeg vet at du har hengt deg opp i de stengte dørene. Det som ikke fungerer, det som ikke går som du har tenkt og trodd. Og da ser du ikke de dørene som åpner seg og gir nye muligheter. Noen ganger trenger du hjelp fra andre til å se mulighetene som faktisk er der. Jeg vet at de finnes og at du kjenner mennesker som mer enn noe annet vil støtte og hjelpe deg om du strekker ut en hånd ……

Det krever mot, jeg vet det. Jeg vet også at du har mot. Ta det første skrittet og strekk ut en hånd. Du vil ikke angre på det.

«En stjerne faller fra himmelen og inn i hendene dine. Så siver den gjennom årene dine og svømmer inni  blodet ditt og blir en del av deg. Og så må du plassere den tilbake på himmelen. Og det er det mest smertefulle du noensinne har måttet gjøre og som du noensinne har gjort. Men det som er ditt er ditt. Enten den er oppe i himmelen eller her i dine hender. Og en dag, vil den falle ned fra himmelen og treffer deg i hodet virkelig hardt og da, vil du ikke trenge å plassere den tilbake på himmelen igjen.»
C. JoyBell C

Du opplever  de  tristeste, blå dager akkurat nå.  Livets byrder har hopet seg opp rundt deg og du er oppbrukt fra å håndtere en krise som tilsynelatende aldri går over.

Gjør noe bare en liten smule annerledes, en liten smule mer selvelskende, en liten smule med mer omsorg for deg selv. Ta noen ekstra minutter i en varm dusj. Ta en tur ut midt i arbeidsdagen din. Lag deg en kopp te. Kjøp deg en bukett med roser eller forglemmegei. Bruk noen minutter på å lese en bok som bygger deg opp eller ring en venn.

Ta noen dype åndedrag og innse at ingenting noensinne forblir det samme. Du ønsker at det gode i livet skal vare evig, og at det vonde skal gå bort  eller ikke skje i det hele tatt. Den eneste virkelige garantien er at alt er i endring rundt deg.

Nå ut til noen andre.  Å vise medfølelse overfor andre er en fantastisk måte for å løfte din egen stemning. Jeg har ingen anelse om hvorfor dette fungerer, men det gjør det.

Gjør noe annerledes. Bryt din egen rutine. Hvorfor dette fungerer er fasinerende. Når du bryter rutinene dine, blir sporene i hjernen din ristet litt opp. De får litt panikk, som «Hei! Hva skjer her? «Og dette skiftet i fokus kan være akkurat nok til at du bokstavelig talt glemmer at du føler deg blå.

Ta et ark,  ekte papir, ikke på datamaskinen. Ved hjelp av motsatt hånd,  – den du ikke skriver med,  skriv ned 5 ting i livet ditt som du er takknemlig for. Du får ikke ekstra poeng for skrivekunst på dette, så ikke bekymre deg. Bare skriv ned fem ting som du er mest fornøyd med akkurat nå. Selv om det er enkle ting. Luft, vann, mat, solskinn, venner, familie, en jobb, et hjem, en bil. Spiller ingen rolle. Gjør dem til noe du virkelig kan være fornøyd med, selv for et mikrosekund. Dette fungerer ved at du rister opp i nervebanene dine. Det er viktig at du gjør det med den andre hånden, ellers vil det ikke fungere.

«Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke kan si noe.
Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke dømmer noen.»
Natsuki Takaya

Livet er ofte vanskelig.

Fortvilelse. Problemer uten  enkle svar. Hjerteskjærende tap.

Jeg vet hvordan det er å føle seg hjelpeløs i møte med katastrofale problemer, ødeleggende sykdom, uventede avskjeder eller uutholdelige tap.

Det er ikke alltid lett å ta deg sammen når du føler deg knust og fortapt eller når det føles som du ikke orker å ta beslutningen som du vet du trenger, men som du ikke føler at du makter å ta.

Og uansett hvor sterk du normalt er, kan uventede utfordringer, og tøffe tider gjøre deg usikker, hjelpeløs, lammet.

Husk alltid …

De gangene du har vært redd og engstelig før. De gangene du var så overveldet at det var vanskelig å komme deg ut av sengen, men du gjorde det likevel.

Livet vil gå videre. Livet stopper ikke og er uavhengig av hva som skjer med deg.

Stol på at du vil overleve dette også.

Ha dette i tankene … du vil klare det. Hvis du ikke kan tro dette akkurat nå. Tro på min tro.

Innrøm at du lider.

Du trenger ikke å fortelle noen at du lider når du er fylt med sorg over tapet av en kjær. Det er klart for alle.

Det som er mindre klart for andre er at du lider fordi du satte ditt hjerte og sjel inn i noe, og det gikk rett vest. Du har følt deg syk, deprimert, og arbeidet med å håndtere det vanskelige  som nær har revet deg i filler.

Du trenger andre.

Du trenger en hånd å holde i, spesielt i mørket. Du trenger å vite at du ikke er alene. Det er sannhet i det gamle ordtaket at:

«Et problem delt er en bekymring halvert.»

Når du strekker deg ut, har andre en tendens til å strekke seg mot deg også.  Prøv det. Du vil bli overrasket over nivået på støtten som kommer din vei.

Å presse deg gjennom motgangen du opplever er ikke svaret. Du har presser deg selv så altfor lenge. Presset for å komme over det vonde, presset for å komme gjennom det vonde, presset deg selv til et punkt av fysisk, følelsesmessig og åndelig utmattelse.

Du har brukt opp livskraften og energien din uten å bli fornyet eller fått ny kraft.

«Jeg liker natten. Uten mørket, ville vi aldri se stjernene.«
Stephenie Meyer

Hver tanke, hver følelse du hadde i håndteringen av utfordringene dine, har en energi og en effekt på deg. Om du fortsetter å presse på, skaper du mer stress, og gjør kampen enda verre.

Det trenger du ikke.

Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv tid til å oppdatere og fornye livskraften og energien din.

Bruk naturen. Den har en livgivende kraft og energi som vil gjøre deg godt. Ta deg tid til stille stunder for deg selv.

Uansett  problemet ditt, behold troen. Dine mest vanskelige stunder kan føre til dine beste opplevelser. Jeg vet at det høres klisjeaktig ut, men det er sant uansett. Jeg har opplevd det mange ganger i mitt liv.

Du er inne i en vanskelig tid. Vær tålmodig og medfølende med deg selv.

Snart er du klar til å plukke opp bitene, og klar til å si: «Uansett hvor vanskelig dette er, kommer jeg til å gå videre.»

Og du vil gå videre.

«Det er på tide å lytte til dem som tror på deg når du ikke tror på deg selv. Noen ganger ser du i speilet, og det er tåkelagt. Du får tilbake et uskarpt bilde, men de  som kjenner deg og elsker deg ser den virkelige deg. Noen ganger må du stole på dem som er der for deg i dine mørkeste stunder for å finne ut hvor mye lys som finnes i deg.»
Lee Goff

Nøkkelen til fremdrift er en dag av gangen. Gjennom et øyeblikk av gangen kan du bygge deg opp igjen. Gjør det som må gjøres i dag, ikke fokuser på i morgen eller neste uke.

Fremtiden vil ikke kommer på en gang, men stadig en dag om gangen. Og for nå, bare å komme gjennom dagen er alt du trenger å fokusere på.

Sannheten er at ingenting varer evig, inkludert smerte.

Selv dine mørkeste øyeblikk varer ikke for evig. Det er viktig at du ikke bruker all din energi på å fokusere på fortiden. Ikke mist håpet som sier at du vil klare deg gjennom dette også.

Det er vanskelig å tro på noe bedre. Det er vanskelig å tro at livet vil bli enklere fordi du ser  verden gjennom det du mangler, gjennom tapet ditt, gjennom begrensningene dine og naturligvis fra det perspektivet, virker det umulig.

Men du er mer enn et fysisk vesen, du er et åndelig vesen også.

Hemmeligheten er å fjerne oppmerksomheten fra din nåværende virkelighet.

Hvordan?

Hver dag rett oppmerksomheten din fra den ytre verdens virkelighet, og ved hjelp av kraften i fantasien din, se deg selv oppleve det du mest av alt ønsker å oppleve.

Pust dypt. Pust inn frisk livgivende energi.

For en liten stund er du og ditt ideal ett. For en liten stund, vet  du at du har noe som er uendelig mer kraftfullt enn noe problem eller hjertesorg.

Våg å tro, og du vil bli en magnet for mirakler, for en ny sinnstilstand som, akkurat nå, eksisterer bare i fantasien din.

«Jeg har blitt dolket i ryggen av dem jeg trengte mest. Jeg har blitt løyet til av dem jeg er glad i. Og jeg har følt meg alene når jeg ikke hadde råd til å være. Men på slutten av dagen, hadde jeg lært å være min egen beste venn, fordi det kommer til å være dager der ingen kommer til å være der for meg annet enn meg selv. »
Ukjent

Det er å begynne på nytt et steg om gangen, og til slutt, når du ser deg tilbake, vil du se at du har klatret  opp og over et fjell.

Du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen når det er fred i hjertet ditt. Når du har sluttet å lytte til det andre sier at du bør gjøre. Når du lytter til ditt eget hjerte. Det er bare noen få mennesker i denne verden som er helt sanne overfor deg, og du vil være en av dem. Du vil lytte til din egen stemme, din egen sjel, og ikke lytte til formanende råd fra andre. Innerst inne, vet du hva du vil, og du lar ingen andre bestemme det for deg.

Jeg vet at du vil bevege deg ut på stjernebroen snart. Jeg vet at du vil oppleve livets magi igjen. Jeg vet at himmelen hvelver seg over deg og gir deg trøst og støtte. Gjennom sitt fargesprakende fyrverkeri når solen stiger opp, eller går ned i horisonten, bekrefter den sin omsorg for deg. Er ikke livet magisk og vakkert? Jeg har sett det alt sammen . Og det samme vil du.

«Magi eksisterer. Hvem kan tvile på det, når det er regnbuer og ville blomster, musikk av vinden og stillheten fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever.«
Nora Roberts

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvordan elske?

 

«Forskjellen mellom mørke og farge er rett og slett et lite lys.»
Sue Krebs

Kjærligheten er essensen av alt som er, den jeg er og den du er.

Hvordan skal jeg elske andre? Og hva betyr det? Slike spørsmål opptar meg fordi uten kjærlighet blir livet meningsløst og tomt.

Thich Nhat Hanh skrev en artikkel om dette som fanget min oppmerksomhet. Jeg deler tankene og refleksjonen han satte i gang hos meg gjennom det han skrev.

Jeg har skrevet mange blogger om kjærlighet. Denne har en litt annen innfallsvinkel. For meg ble det nyttig å reflektere over noen litt annerledes problemstillinger og innfallsvinkler.

Jeg tror at for å finne ut av hva kjærlighet betyr, må jeg våge å spørre hvordan de jeg elsker ønsker å bli elsket.

Jeg kan spørre en kjæreste eller en potensiell kjæreste, eller venninne, eller bror eller hvem som helst, hva det er de ser etter i en relasjon, eller hva søker de fra et annet menneske generelt? Det høres enkelt ut, men det er ganske modig å faktisk våge å gjøre det. Det kjennes skremmende å ha en slik direkte samtale fordi jeg kan risikere å stå ansikt til ansikt med det som skiller meg fra den andre.

Et slikt spørsmål får rask slutt på forestillinger og antagelser som kan ødelegge et godt forhold. Det er ganske vanlig å forvente, og tro at den andre ønsker og liker det samme som jeg gjør. Det er som oftest ikke tilfelle. Ulikhet oppfatter jeg mer og mer som spennende og som en styrke for en god relasjon. Men selvsagt en ulikhet i aksept og forståelse for den andres unike selv.

«All endring er forandring til det bedre. Det finnes ikke noe slikt som «endring til det verre.» Endring er prosessen med livet selv, og prosessen kan bli kalt ved navnet «evolusjon». Og utviklingen går bare i en retning, fremover, og mot forbedring. Derfor, når endring besøker livet ditt, kan du være sikker på at det vil snu seg til det bedre. Det ser kanskje ikke slik ut i det øyeblikket endringen kommer, men hvis du vil vente en stund og har tro på prosessen, vil du se at det er sant.»
Neale Donald Walsch

Ved å snakke med den andre, finner jeg ut fra hans egne ord hvordan han ønsker å bli elsket, snarere enn fra mine egne spekulasjoner. Slike spekulasjoner stammer oftest fra hvordan jeg selv ønsker å bli elsket. Jeg må være villig til å elske på tross av ulikhetene våre, ja kanskje nettopp på grunn av ulikhetene. Det viktigste er bevisstheten om hvem den andre er, og hva det er i det den andre er som gjør meg så fasinert.

Dersom jeg ikke umiddelbart får respons og et ærlig svar, vil jeg likefullt forstå mye gjennom de indirekte svarene jeg får.

Kjærlighet kan være komplisert av mange grunner.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Behovene endrer seg og de beste delene av kjærlighet formidles ikke gjennom ord. Ikke minst vises kjærligheten, når jeg ikke uttrykker med ord det jeg ønsker og den andre likevel umiddelbart forstår det jeg trenger. Det er en slik kjærlighet jeg drømmer om å oppleve. En indre sjelelig kontakt som forstår den andre uten ord, fordi forbindelsen er mer enn de fem sansene.

Når du er borte

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
dette kaller eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldene fylte
av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Det er viktig at jeg ikke glemmer  å elske til fordel for alt annet jeg må gjøre.

Av og til kan den andre oppføre seg som om jeg ikke eksisterer. Det har som oftest ikke noe å gjøre med meg.

De beste forhold kommer fra mennesker som allerede er helt seg selv. Det betyr at noen ganger, har den andre mye å gjøre, og bruker energien sin på det som skal gjøres eller utvikles. Det betyr ikke at den andre er mer interessert i å jobbe med noe, enn i å vise meg oppmerksomhet. Livet består av ansvar, og en som er ansvarlig for alle områder av livet sitt, vil garantert ta ansvar for å gi hjertet mitt det det trenger. Om ikke alltid når jeg ønsker det. Faktisk handler det i stor grad om å kunne utsette behov og om å være i stand til å vente på min tur …

«Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal. Livet går fremover.»

Så enkelt og så forferdelig vanskelig …

Romantikk skjer når jeg legger merke til hva den andre liker og ønsker, og er nøye med å vise at jeg har lagt merke til det. På toppen av det hele, innebærer det også å merke meg den andres innfall og særegenheter uten å dømme.

Å elske betyr at jeg aksepterer den andre akkurat som han er.

Dersom jeg ikke er villige til å akseptere de mindre gode sidene ved han, så fortjener jeg ikke å dra nytte av de gode. Mye av det som er spesielt med kjærlighet er å forstå en annen så godt at jeg ser de spesielle sidene, og  samtidig godtar og forstår dem.

Det spiller ingen rolle hvor mange gaver jeg gir og kjøper, dersom jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med han. Kjærlighet kan ikke eksistere uten å bli kjent.

Uansett, kan jeg ikke tvinge en annen til å åpne seg opp for meg.

Men jeg kan velge å dele av meg selv.

Når jeg ønsker å være i stand til å elske noen, så må jeg elske meg selv først. Det kan være skremmende å tenke på når jeg sliter meg gjennom perioder med lav selvfølelse.

Tenk så godt at jeg fortsatt kan elske meg selv nok til å forstå den jeg er, og forsøke å akseptere feilene mine, og det enda før jeg faktisk har aksepterer dem eller forandret dem.

Med andre ord, gjenkjenne hva som gjør meg til meg.

«Vi dør inne i oss når vi demper våre rettmessige uttrykks arv. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for dom skjule vår viten. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unnviker våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en sti som ikke er vår. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, kodet i oss fra begynnelsen. Jeg er så lei av de små dødsfall av selvforringelse. Bedre å leve sant.»
Jeff Brown

Når jeg finner ut hvem jeg er, ser jeg også potensialet til å like meg selv, så ufullkommen som jeg er sammenlignet med en tenkt standard av perfeksjon. Når jeg har gravd dypt nok til å se meg selv tydelig, uavhengig av vurderinger, får jeg lyst til å dele alt jeg har lært med andre mennesker og er klar til å lære om dem i retur.

For å elske noen, handler også om å elske meg selv.

«Det spiller ingen rolle hva andre mener. Det som teller er at du kan se i speilet, og elske den du ser.»
B. Dave Walters

Jeg er ikke hvem som helst. Jeg er en som ønsker å gi og motta kjærlighet.

Er ikke det fantastisk og magisk?

Selvfølgelig har jeg klær som må vaskes og ulike aktiviteter å delta på, men gjennom det hele, og igjen og igjen, ønsker jeg, mer enn noe annet, å dele kjærligheten med en annen sjel.

Jeg er en kreasjoner av kjærlighet.

Jeg kan være negativ fra tid til annen. Jeg kan være destruktiv. Jeg kan være ufullkommen, men noe som ikke forandrer seg er den medfødte tørsten jeg har etter kjærlighet.

«Kjærlighet gjenkjenner ingen barrierer. Den løper over hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme frem til sitt bestemmelsessted full av håp.»
Maya Angelou

Noen sier at jeg er født alene og at jeg dør alene, men en stor del av meg er uenig. Jeg er fysisk atskilt fra andre gjennom kroppen min, men jeg er sammenbundet med andre av noe mye mer solid enn en jordisk kropp.

Kjærlighet er måten hjerteslagene mine øker sin rytme når du går forbi.

Kjærlighet er sommerfuglene i magen når du berører huden min.

Hør bare hvor magisk kjærligheten blir beskrevet nedenfor. For meg er det ren magi og sant. Det er sant fordi jeg opplever det hver eneste dag. Gjør ikke du!

«Kjærlighet er berøring, ja, men det er også den usynlige tråden som binder hjerter, uansett hvor mange mil eller daglige gjøremål som eksisterer mellom dem. Kjærlighet er følelsen av at føttene er forankret enda mer fast til bakken fordi, gjennom andres øyne, har vi lært å se våre vinger.»
Thich Nhat Hanh

Jeg oppdager at det jeg har oppfattet som svakheter kan være skjulte styrker.

Jeg er alltid åpen for kjærlighet i stedet for herding fra smerte, og jeg forstår at alle andre også prøver å gå gjennom livet sitt. Jeg erfarer at kjærligheten hjelper oss til å nyte prosessen så mye mer.

«Den mest verdifulle gaven vi kan gi noen er vår oppmerksomhet. Når et slikt oppmerksomt nærvær omfavner dem vi er glad i, vil de blomstre som blomster.»
Thich Nhat Hanh

Det jeg har skrevet om kjærlighet er relevant for platonisk og vennskapelig kjærlighet også, selv om utgangspunktet mitt er kjærligheten mellom to elskende. Det handler om respekt og aksept av hvem vi innerst inne er. Det handler om å kunne tilgi hverandre. Uten en slik forståelse og respekt kommer et forhold lett ut av kurs, og den andre blir brukt for å dekke våre mer eller mindre uttalte behov. Vi bruker med andre ord den andre for å dekke over vår egen utrygghet og sårbarhet.

«Du kan ikke tilgi uten å elske. Og jeg mener ikke sentimentalitet. Jeg mener ikke utydelighet. Jeg mener å ha nok mot til å stå opp og si:» Jeg tilgir. Jeg er ferdig med det.»
Maya Angelou

Jeg vet at for meg er det viktig å være ærlig, å møte andre som den jeg er. Våger jeg det tror jeg at vennskap og kjærlighet kan bygges til tross for at verken jeg eller den andre er perfekte. Ja, nettopp fordi vi ikke er perfekte og våger å vise det. På samme måten som en mor elsker sitt barn uten forbehold fordi de er knyttet sammen med bånd, bygget på tilhørighet og kjærlighet.

«Du er summen av alt du noensinne har sett, hørt, spist, luktet, blitt fortalt, glemt – alt er der. Alt påvirker hver enkelt av oss, og på grunn av det prøver jeg å sørge for at mine erfaringer er positive..»
Maya Angelou

Spennende, ikke sant. Og ikke minst utviklende. Tenk å vokse og utvikle seg sammen i et forhold basert på åpenhet, tro, tillit og tilgivelse i kjærlighet.

Det er magisk og hjertet mitt renner over av takknemlighet til livet som lar meg få kjenne på slike sterke følelser og opplevelser.

«Elsk alt Guds skaperverk, både det som er helt og hvert eneste sandkorn. Elsk hvert blad, hver stråle av lys. Elsk dyr, elsk planter, elsk hver enkelt ting. Hvis du elsker hver ting vil du oppfatte Guds mysterium i alt, og når du oppfatter dette, vil du derfra vokse hver dag til en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen. Inntil du til sist elsker hele verden med en kjærlighet som da vil være altomfattende og universell. »
Fjodor Dostojevskij

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Være i bevegelse

 

 

«Tro på deg selv! Ha tro på dine evner! Uten en ydmyk, men rimelig tillit til dine egne krefter, kan du ikke være vellykket eller lykkelig.»
Norman Vincent Peale

Noen ganger kjennes det som om alt  er i mot meg. Ingenting lykkes og jeg kjenner meg som en levende fiasko. Feilene fra i går plager meg og oppsøker meg når jeg minst trenger det.

Det kjennes som jeg har bitt over mer enn jeg kan tygge. Et hav av overveldende vonde føleser skyller inn over meg som en monsterbølge i orkan styrke. Jeg kjenner meg så mislykket. Selv om jeg vet at det ikke er helt sant, kjennes det som om hele livet mitt rakner og jeg står igjen ribbet til skinnet. Alt forsvinner, venner, tryggheten i meg selv, muligheter, livsgrunnlag og mest av alt håpet og troen på at jeg noensinne vil oppnå, selv bare litt av det jeg drømmer om. Med andre ord er jeg nede for telling.

«Ikke klamre deg til ditt selvbilde, bare fordi din vilje krever det. Krev at miljøet rundt deg tilpasser seg så mye som mulig og endre det du må om deg selv når den ytre verden ikke kan endres. Psykisk helse handler om mental flyt, mental sykdom stammer fra rigiditet.»
Oli Anderson

Hvorfor i all verden har jeg det slik nå? Jeg som trodde at slike følelser forlengst tilhørte fortiden. Og så kommer de tilbake, til og med enda sterkere enn før. Jeg som trodde at jeg hadde jobbet meg gjennom dem og lagt dem bak meg for alltid. Det kjennes urettferdig og totalt demotiverende.

Har det vært forgjeves all sjelegranskingen og timene med refleksjon og stillhet? Hvor er den blitt av gleden og kjærligheten til  livet. I dag synes alt både håpløst og tomt. Alt jeg har satt min lit til, synes så langt borte. Tankene mine er kaotiske og jeg kjenner meg lurt og bedratt av alt det jeg har trodd på, kjærlighetskraften og et liv som vil meg vel.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir resultatet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fabelaktige ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale

Jeg kjenner at jeg har stagnert og ikke kommer videre med livet mitt. Det er som en propp  har satt seg, som stenger for all fremdrift, og hindrer bevegelse og ekspansjon. Her jeg er, er alt stillestående og jeg kjenner hvordan kulden brer seg og legger seg som et voksende lag av is rundt hjertet mitt. Uten bevelge vil  alt, lik vann når temperaturen synker under null, fryse til is rundt meg. Det gjør så vondt, men jeg kommer  meg ikke løs. Til det er alt for stille og livløst her bak proppen. Jeg har bare meg selv å takke for at det er slik akkurat nå. Det er min egen frykt som stenger, min egen frykt for å ikke være god nok, enten det gjelder å være et medmennekse, venn, mor, intellektuelt eller utseendemessig. Alt mulig annet for den sakens skyld.

«Fri deg fra byrden av å føle behovet for å holde på noe. Gi slipp … du er en del av alt. »
Steve Maraboli

Om jeg synes synd på meg selv? Nei, men jeg er sinna på meg selv fordi jeg forstår at det er kun meg selv jeg har å takke for at jeg har det slik jeg har det akkurat nå. Jeg vet at det haster. Snast vil hele hjertet mitt være omgitt av et lag med ugjennomtrengelig is. Og det er lenge, lenge til våren, til varmen kommer og kan smelte isen. Redningen er å  få tatt bort proppen slik at det igjen blir bevelgelse rundt hjertet mitt. Da vil ikke isen kunne legge seg og knuse meg med sin tyngende kalde glatthet. I alle fall vil det kreve en langvarig kuldeperiode for å holde meg fanget slik jeg kjenner meg i dag.

Men hvordan skal jeg klare å fjerne proppen. Den sitter fast og jeg klarer ikke å rikke den.  Tror den har kilt seg ordentlig fast. Skulle ønske jeg hadde hatt noen som deg til å hjelpe meg å dra den opp. Det eneste som trolig hjelper for å løsne den, er å bore  med et redskap med mothaker for så å trekke proppen ut. Jeg vet at det vil gjøre vondt. Men vondt skal vondt fordrives, heter det. Jeg må bare manne meg opp til å tåle smerten.

Eller kanskje det kan hjelpe å smøre den med olje slik at den kan gli lettere når jeg prøver å løsne den. Da trenger jeg å bruke en olje sammensatt av mot, tillit og  vilje til å gi slipp. Jeg må gi slipp på frykten som har demmet opp for all bevelge og livsutfoldelse. Jeg må våge å tro på at livet er på min side, uansett hvordan det kan synes akkurat nå.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hva betyr det å gi slipp?

Det er et ganske vanlig råd jeg ofte hører fra andre, eller forteller meg selv: «Gi slipp på det.» Enten det er bitterhet, anger, et menneske, eiendeler, eller erfaringer, holder jeg altfor ofte fast på noe jeg ikke lenger trenger, eller noe som vil ødelegge livet mitt. Jeg vet ofte at å gi slipp  kan være det beste jeg kan gjøre, men jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. Jeg skyver det unna eller  går rundt det, i stedet for virkelig å gi slipp.

Noen ganger kjennes det som et nederlag å skulle gi slipp, så jeg klamrer meg til det jeg har i frykt for å miste også det. Det er dette som i stor grad fører til proppdannelser og et stillestående liv uten bevelgelse og utvikling.

«Å gi slipp er aldri et tegn på feil, gi slipp er å vite hvilke kamper å kjempe, og hvilke kamper  å» gi slipp» på. Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg lenger, det handler bare om å styre dine falske håp til noe mer verdig dine følelser, energi og tid .. Å gi slipp er rett og slett å ta ansvar og kontroll over deg selv i stedet for å kjempe mot vindmøller som en moderne Don Quixote … »
Zena Abou Alnaser

Ofte hender det at når jeg prøver å gi slipp, ender jeg opp med å skyve det bort eller lar det være, samtidig som jeg viser motvilje mot det Det er litt motstridende, men å gi slipp betyr ikke å skyve noe unna, ignorere, eller ha et ønske om at noe skal være borte. Når jeg gjør det, ender jeg opp i en aversjon mot det jeg trenger å slippe taket i. Det er en av de viktigste årsakene til at jeg ikke har det godt akkurat nå og fylles med frykt for fremtiden. Aversjon er en mental tilstand der jeg ønsker å kvitte meg med en ubehagelig opplevelse og  dermed forsøker å  skyve den bort. Dessverre manifesterer den seg ofte i form av fornektelse, hat, sinne, eller noe  jeg ikke liker å føle.

Når jeg arbeider med å gi slipp på noe, kan det være nyttig å legge merke til når motviljen mot det oppstår. Når en ubehagelig tanke oppstår, prøver sinnet mitt å skyve den unna, og jeg dømmer, prøve å fokusere oppmerksomheten min andre steder, eller jeg fyller tankene mine med hvor gjerne jeg ønsker å gi slipp på det. Når sinnet faller inn i denne tilstanden full av motvilje, har jeg ikke sluppet taket. Jeg går da ofte inn i en runddans av tanker.  Paradoksalt nok, motstanden jeg skaper rundt noe holder meg knyttet til det.

Jeg kan bruke bevisstheten min til å legge merke til når jeg fylles med aversjon. Når tanker eller følelser oppstår som jeg ønsker å gi slipp på, hva er da reaksjonen min? Legger jeg forsiktig merke til dem, eller har jeg en tendensen til å stramme til rundt dem? Jeg kjenner på responsen min. Legger merke til hvordan det føles i kroppen, hvordan tankemønstrene mine ser ut, og hvordan det føles.

Når jeg gjør meg kjent med aversjonen, vil jeg være i stand til å legge merke til den enklere når den oppstår i fremtiden. Det jeg gjør i denne situasjonen vil diktere det som skjer neste gang. Ved å legge merke til aversjonen og la opplevelsen være der, kan jeg la ubehaget være uten å skyve det bort. Så rart som det kan virke, presser jeg noe bort, blir det vanskelig å gi slipp I stedet kan jeg tillate det å bevege seg gjennom meg.

«Les det med sorg og du vil føle hat og savn.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrighet.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle beundring.
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten fordommer og du vil føle fred.
Ikke les det i hele tatt, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder

I tillegg til å legge merke til tankene som er fylt av aversjon, kan jeg legge merke  endringene av erfaringen jeg prøver å gi slipp på. Selv om det kan føles som noe ikke er i endring, er alt i endring. En tanke eller følelse kommer og går. Den forandres i kvalitet. Selv når den føles konstant, kan jeg se at den forandrer seg når jeg ser nøye etter.

Jeg forsøker å gjøre det til en vane å fokusere på endring. Når det jeg jobber med å gi slipp på oppstår, tar jeg hensyn til det. Kjenner jeg aversjon, kan jeg rette oppmerksomheten mot den også. Jeg kan bruke pusten min for å få det til. Å puste, leder oppmerksomhet til kroppen.  Når jeg puster ut, legger jeg merke til hva som er til stede i forhold til det jeg ønsker å gi slipp på. Det kan være en tanke, et fysisk trykk, eller en følelse og jeg  gir det et navn. Navnet kan være noe sånt som: anger, angst, planlegging, spenning, osv.

«Ikke tving det, hvis det ikke er i flyt, la det gå.»
Nikki Rowe

Jeg trenger å være ærlig mot meg selv. Legge merke til hvordan det faktisk føles, ikke å dømme. Mens jeg puster inn og ut igjen, legger jeg merke til det som er til stede nå. Fra øyeblikk til øyeblikk, finner jeg ofte at erfaringen min er i endring.

Denne praksisen med å legge merke til endringer kan hjelpe meg med å analysere erfaringene mine og se dem mer tydelig. Når jeg ta hensyn til endringens natur i erfaring, er jeg lettere i stand til å gi slipp, og ikke identifisere meg med den. Å gi slipp betyr ikke skyve bort i avsky.

For å gi slipp på noe, må jeg gjøre det forsiktig. Jeg dømmer ikke erfaringene mine, men ser dem som de faktisk er. Når aversjon oppstår, legger jeg bare merke til den. Når jeg mister av syne endringene i opplevelser, kan jeg gå tilbake til denne øvelsen og legge merke til hvordan den er i endring.

Å gi slipp er ikke et umiddelbart fenomen. Det er en prosess. Å kreve at jeg skal slippe taket og tro at jeg vil være fornøyd når jeg gir slipp er ikke slik det fungerer. I alle fall ikke for meg. Jeg må la det skje. Ta med bevisstheten min til opplevelsen av aversjon og endring. Ta med bevisstheten min til trangen for å bli kvitt den. Å gi slipp er en praksis som  krever øvelse og erfaring.

«Det er ikke noe åndelig liv uten denne prosessen med å slippe taket. Nøyaktig på det punktet hvor vi nekter, stopper veksten. Hvis vi holder fast i noe gitt til oss, uvillig etil å gi slipp på det når det er tid til å slippe det eller vi er uvillige til å la det bli brukt som giveren mente at det skulle brukes, stopper vi veksten til sjelen. Det er lett å gjøre en feil her: «Hvis Gud ga det til meg,» sier vi, «er det mitt. Jeg kan gjøre hva jeg vil med det» Nei. Sannheten er at vi skal takke, og tilby noe tilbake, gi avkall på noe, miste noe, gi slipp på noe. – Det er om vi ønsker å finne vårt sanne selv, om vi ønsker det virkelige livet, om våre hjerter er rettet mot glede og magi .»
Elisabeth Elliot

Selvfølgelig vet jeg at jeg som alle andre får min andel av gleder og  sorger. Hjernen har lett for å feste seg ved frykt og sorger mer enn gleder. Slik får jeg en opplevelse av at det negative dominerer livet mitt. Klarer jeg å snu denne innstillingen mot det som er godt og glederikt, vil det bli mye lettere å gi slipp på det som ikke tjener meg også.

Hun ga slipp

Hun ga slipp. Uten en tanke eller et ord, hun ga slipp.
Hun gi slipp på frykten.
Hun ga slitt på å dømme.
Hun ga slipp på alle meningene som svermende rundt hodet hennes.
Hun ga slipp på komiteen av ubesluttsomhet i henne.
Hun ga slipp på av alle de «riktige» grunnene.
Helt og fullt, uten å nøle eller bekymring,
ga hun bare slipp.
Hun ba ingen om råd.
Hun har ikke lest en bok om hvordan å slippe taket.
Hun gransket ikke skriftene.
Hun bare ga slipp.
Hun ga slipp på alle minnene som holdt henne tilbake.
Hun ga slipp på all angst som holdt henne fra å bevege seg fremover.
Hun ga slipp på planlegging og alle beregningene
om hvordan noe skal gjøres.
Hun ville ikke love å slippe taket.
Hun førte ikke notater om det.
Hun skrev ikke den projiserte datoen i almanakken.
Hun foretok ingen offentlig kunngjøring og satte ingen annonse i avisen.
Hun ville ikke sjekke værmeldingen eller lese sitt daglige horoskop.
Hun bare ga slipp.
Hun foretok ingen analysere av om hun burde gi slipp.
Hun ville ikke ringe vennene sine for å diskutere saken.
Hun foretok ikke en fem-trinns sjele behandling.
Hun ville ikke ringe bønnetelefonen.
Hun sa ikke ett ord.
Hun bare ga slipp.
Ingen var rundt henne da det skjedde.
Det var ingen applaus eller gratulasjoner.
Ingen takket henne eller roste henne.
Ingen la merke til det.
Som et blad som faller fra et tre, ga hun bare slipp.
Det var ingen innsats.
Det var ingen kamp.
Det var ikke bra, og det var ikke dårlig.
Det var hva det var, og det er nettopp det.
I rommet av å gi slipp, lot hun det hele være.
Et lite smil kom over ansiktet hennes.
En lett bris blåste gjennom henne.
Og solen og månen skinte
i all evighet …

Safire Rose

Det er en magisk følelese når jeg merker at proppen løsner, eller løser seg opp og livet igjen er i bevegelse. Den magiske følelsen av kjærlighetskraftens vidunderlige ømhet, og nærhet, er igjen tilstede både i meg og rundt meg. Ved å våge å kjenne på smerten og akseptere dagen i dag akkurat som den er, blir det lettere å kunne gi slipp og igjen være i flyt med livets strømmer. Det er så spennende hvor livet vil føre meg.

Det handler om å overgi meg i tillit til å jeg vil bli ledet dit jeg er ment å være. Alltid til mitt og andres høyeste gode. Da, når jeg har en slik innstilling til livet, fylt av kjærlighet, mot og håp, heller enn avsky og frykt, skaper jeg magi. Det er alkymi i utfoldelse. Selv den tyngste og tøffeste dag blir til den vakreste, mest fullkomne, fordi jeg  ser den gjennom  kjærlighetens øyne og ikke gjennom øyne fulle av frykt.

«Alkymi er en slags filosofi: En type tenkning som fører til en måte å forstå»
Marcel Duchamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sinnsro

 

«Gud gi meg sinnsro
til å godta det jeg ikke kan forandre;
mot til å forandre det jeg kan;
og visdom til å forstå forskjellen.

Mot til å leve en dag om gangen;
til å nyte ett øyeblikk om gangen;
til å akseptere vanskeligheter som veien til fred;
til å ta verden som den er, ikke som jeg vil ha den;
til å stole på at alt blir riktig
hvis jeg overgir meg til livet i kjærlighet.»
Fritt etter Reinhold Niebuhr

Det er så store kontraster i livet mitt akkurat nå. Noen dager kjenner jeg en indre glede og fred. Alt kjennes riktig og jeg vet at jeg er på rett vei. For så å bli fylt av tvil og håpløshet. Tenk om alt jeg har satt min lit til bare er oppspinn? I så fall er jeg virkelig på ville veier. Alt jeg tror på settes under lupen og jeg finner den ene bristen etter den andre i det jeg har valgt. Det er så vanskelig å stole på intuisjonen min og fortsette i tillit til at den leder meg dit jeg skal. Jeg ber om tegn og jeg får tegn i hopetall. Men kan jeg stole på at det ikke bar er tilfeldigheter jeg ser. Fantasien kan lede meg langt ut i intet ….

I neste øyeblikk jubler jeg av glede over livets store mysterier og at jeg får være en del av noe som er større enn jeg kan fatte. Det som jeg ikke kan finne et bedre ord for enn livets magi! Magi som utfolder seg i kjærlighet, alltid kjærlighet. Jeg forstår ikke alltid hvor den leder meg, men alltid fører den meg til et sted der jeg skal lære noe, hjelpe noen, utvikle meg og vokse i tillit og kjærlighet.

Ikke
«Du er ikke din alder,
Heller ikke størrelsen på klærne du har på deg,
Du er ikke en vekt,
Eller fargen på håret ditt.
Du er ikke navnet ditt,
Eller gropene i kinnene,
Du er alle bøkene du leser,
Og alle ordene du snakker,
Du er den hese morgen stemmen din,
Og smilene du prøver å skjule,
Du er sødmen i latteren din,
Og hver tåre du har grått,
Du er sangene du synger så høyt,
Når du vet at du er helt alene,
Du er stedene du har vært på,
Og det du kaller hjem,
Du er det du tror på,
Og menneskene du elsker,
Du er bildene på soverommet ditt,
Og fremtiden du drømmer om,
Du er laget av så mye skjønnhet,
Men det virker som du har glemt det,
Da du bestemte at du ble definert,
Av alt du ikke er. »
Erin Hanson

Jeg jobber med å finne den indre roen. En indre ro som er med meg uansett hvor tøft og uforutsigbart livet kan synes. Det er en indre viten som forsikrer meg om at jeg alltid er ivaretatt.  Selv om jeg logisk sett ikke kan begripe hvordan en utfordring kan løses, betyr fred i sinnet at det alltid finnes en mirakuløs løsning. Denne typen tro er alltid garantert fordi tro er en viktig komponent i å oppleve slike mirakler. Det er denne troen som er så vanskelig å eie når livet viser meg vrangsiden, eller når det jeg håper på lar vente på seg.

Heldigvis er fred i sinnet inne i meg. Jeg kan føle meg trygg, selv midt i en stor uro. Det er ikke nødvendig å vente til livet er problemfritt før jeg kan være lykkelig og eie indre fred. Det motsatte er faktisk tilfelle. Når jeg jobber mot å kjenne indre fred, vil livsutfordringene mine minske og forsvinne. Det er fordi indre fred er en naturlig tilstand.

For ikke lenge siden var en slik dag da alt kjentes kaotisk. Jeg var som en trykkkoker der sikkerhetsventilen ikke fungerte. Jeg ville så gjerne eie fred i hjertet og ha tillit til at på en eller annen måte ville alt jeg bekymret meg over ordne seg.

Jeg vet at jeg har all grunn til å føle meg heldig, selv om jeg i de siste ukene har hatt mine tvil. Hva det handler om? At jeg tviler på meg selv og mine egne evner. Det er som jeg lever i et vakuum der alt står stille. Noe jeg ikke helt ut forstår er ved å skje, men jeg klarer ikke å fatte det. Hva er det som finnes under alle lagene av usikkerhet og utydelighet. Jeg fornemmer at det er noe som holder på å sprenge seg vei ut. Det er tilstede, men ikke helt synlig enda. Det er helt sikkert derfor jeg har følt meg så usikker. Våger jeg å tro at det er sant, eller skal jeg trekke meg tilbake og velge en annen retning for livet mitt? Innerst inne vet jeg at jeg ikke har noe alternativ. Den indre drivkraften er altfor stor. Jeg må følge hjertets stemme uansett omkostninger.

«Sann lykke handler aldri om de store tingene i livet ditt, det handler om de små tingene som gjør en stor forskjell i alles liv.»
Robert Clancy

Når jeg har det slik er alltid naturen førstevalget. Der finner jeg freden jeg søker. Der legger jeg bort all tvil og bare er. Jeg fikk virkelig oppleve hvor mektig og storslått skaperverket er for litt siden. Jeg ble vitne til at himmelen forvandlet seg fra nyanser i grått. Hele himmelen glødet i gull, som litt etter litt ble til røde brennende flammer. For så å trekke seg sakte tilbake til grå nyanser igjen, i det solens brennende stråler skjulte seg under horisonten. Den tok med seg de ulike farvenyansene i rødt og gull. En blåsvart himmel med klare skinnende stjerner kom til syne. Magisk … og mektig!

«Jeg elsker stjernene altfor mye til å være redd for mørket.»
Sara Williams

Hver dag vil jeg kunne oppleve et nytt eventyr på himmelen i det solen går ned, eller står opp. Alltid forskjellig, men vakkert på sin særegne måte. Noen ganger rolig og nesten ubemerket. Andre ganger som i går, med stor bravur og med et mektig farvespill. For meg er det en lekse og en visdom jeg trenger å bevisstgjøre meg på. Livet er omskiftelig. Det eneste jeg vet at jeg gis nye muligheter. Noe ser jeg tydelig. Andre ganger kreves det av meg at jeg er oppmerksom og bevisst for å kunne se. Uansett er det alltid noe jeg kan glede meg over. Noe som viser meg kjærligheten jeg er omgitt av.

Når jeg gir overdreven oppmerksomhet til det jeg ikke kan forandre, bruker jeg fysisk, følelsesmessig og mental energi som kunne vært rettet andre steder. Jeg trenger å gi slipp, og ha tro på at utfallet alltid blir til mitt eget beste.

En av livets største utfordringer er å forestille meg hvordan livet kan være annerledes enn det er nå. Ofte er ubevisste inngrodde vaner min verste fiende. Ved å oppdage dem, og forstå hva de gjør med meg er halve kampen gjort. «Er det slik jeg egentlig ønsker å leve? spør jeg meg selv.» Jeg henter frem»mot» til å gå inn i meg selv og se på hvordan jeg har skapt min egen virkelighet. Det er så mye jeg skammer meg over, som får meg til å bøye hodet i fortvilelse. Heldigvis finner jeg også det motsatte, store seirer der jeg har overvunnet de negative kreftene fra egoet mitt.

 «Hvis du ønsket å gjøre verden bedre, hvem bør du begynne med:? Deg selv eller andre?»
Alexander Solzjenitsyn

Jeg må godta «vanskeligheter som veien til fred.» Fortsatt vil jeg garantert møte  mange hindringer i løpet av livet. Hindringer som kjenners som frustrasjoner eller direkte feilslåtte valg. Da er det viktig å huske på at de faktisk er store muligheter for vekst og læring. De kan forandre alt rundt meg til noe bedre. Jeg blir mer og mer klar over at motgang er en del av livets magi.

Ordet «overgivelse» har stort sett negative assosiasjoner. Jeg kan lett forbinde det med resignasjon, feil og svakhet. Klokskapen ligger i å gi slipp på et liv i endeløs «dersom, viss, såfremt, i fall» for et liv i tillit til kjærlige krefter utenfor meg selv.

Det handler om å leve en dag om gangen og nyte ett øyeblikk om gangen. Så lett, men likevel så vanskelig.

Et av livets største gaver er det faktum at livet er vanskelig. Ved å håndtere livets vanskeligheter, bygger jeg uvurderlig styrke. Denne styrken gjør at jeg kan lykkes med å oppfylle mine dypeste, mest meningsfulle drømmer. Det er nettopp fordi livet er vanskelig at jeg er i stand til å gjøre det bra og i stand til å heve meg over vanskelighetene. Jeg er i stand til å gjøre en forskjell, og jeg er i stand til virkelig å bety noe. Men bare gjennom kjærlighet!

Så jeg husker på at…

Når tidene er tøffe, må jeg være klokere og stole på intuisjonen min. Ikke be om et enkelt liv, men be om styrke til å tåle det som måtte komme. Et liv jeg skaper i tillit med kjærligheten som mitt beste våpen og reisefølge.

«Gode tanker og handlinger gir alltid gode resultater, noen ganger på uvanlige måter. Jeg bare fokuserer på å gjøre det jeg kan, og la resultatene være opp til Gud.»

Jeg jobber for å balansere det som er ubalansert i meg for å få et mer harmonisk og sannere liv. Energilekkasjer  har lenge tappet meg for krefter. Det er disse jeg må finne, og reparere for å gjenvinne kreftene mine og komme meg videre på livsveien. For meg er det beste limet for å reparere livets nederlag, og frykt for fremtiden, freden, og  roen jeg finner gjennom meditasjon og naturens mange magiske øyeblikk.

Jeg kan føle meg engstelig for de nye kreftene jeg kjenner er aktivert i meg og  rundt meg. Tilliten til at jeg er beskyttet av noe som er høyere enn meg selv, er avgjørende for at jeg skal komme meg videre og våge å tro på at jeg er på rett vei. Det på tross av at jeg ikke alltid er i stand til å se, eller forstå livet viderverdigheter fra der jeg står nå. At klarhet og opplysning vil komme er jeg ikke i tvil om. Hendelser som gjør meg mer, og mer i stand til å reise meg i egen kraft og forstå rollen jeg spiller i livets magiske spill, viser vei. Det er bare å stille meg åpen og se hva som skjer, heldige meg.

«Fred er ikke et forhold for nasjoner. Det er en tilstand i sinnet forårsaket av ro i sjelen. Fred er ikke bare fravær av krig. Det er også en sinnstilstand. Varig fred kan bare komme til fredelige mennesker.»
Jawaharlal Nehru

Dessverre er jeg ofte mer opptatt av å holde fast i en livsform som jeg så inderlig ønsker skal være rett for meg, heller enn å la hjertet få velge formen. Resultatet blir gjerne at jeg står fast i livet og møter den samme vanskelig tematikken gang på gang ved å gå på tvers av sannheten som finnes inne i meg. Dveler jeg, om så et øyeblikk, er faren stor for at frykten vil ta overhånd og forlede meg til å holde fast i noe som for lengst er utlevd. Om jeg ikke gir slipp på det som må gå, vil frigjøringsprosessen min bli mye vanskeligere. Jeg vet bare at jeg ikke kan gå tilbake til det som var.

Midt i vanskelige tider, er det altfor lett å se meg rundt og se alle som ser ut til å ha det helt fint. Men det er ikke sant. Vi sliter alle på vår egen måte. Om vi er modige nok til å åpne opp for en slik erkjennelse, og snakke med hverandre om det, vil vi oppdage at vi ikke er alene i følelsen av å være fortapt og alene.

Så mange av oss kjemper nøyaktig samme slaget. Vi er sammen om dette. Så uansett hvor flau eller patetisk du føler at din egen situasjon er, er det andre som opplever de samme følelsene. Når du sier: «Jeg er helt alene,» er det bare ditt bekymrede sinn som prøver å selge deg en løgn. Det er alltid noen som kan forholde seg til deg. Kanskje du ikke umiddelbart kan snakke med dem, men de er der ute.

Hvis du føler deg desperat akkurat nå, hør på meg: Jeg føler, tenker og sliter ofte like mye som du gjør. Jeg bryr meg om mye av det du bryr deg om, bare på min egen måte. Og selv om noen mennesker ikke forstår oss, forstår vi hverandre. Du er ikke alene!

«Sannhet har et liv på egen hånd. Det vil komme en tid når lengsler blir så sterke og mektige at du ikke vil ha noe annet valg enn å la dem bli virkelighet.
«Noen ganger må vi komme til skade for å vokse.
Noen ganger må vi mislykkes for å forstå og vite.
Noen ganger må vi miste for å få.
Fordi noen erfaringer i livet er best lært gjennom smerte.»
Dale C. Bronner

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Usynlige bånd

 

«Ikke nøl

Hvis du plutselig og uventet føler glede,
ikke nøl. Gi etter for den. Det er nok
av liv, og hele byer som er ødelagt eller holder på å bli det.
Vi er ikke kloke, og ikke veldig ofte snille. Og mye kan aldri bli forløst.
Likevel har livet noen mulighet igjen. Kanskje dette
er dets måte å slå tilbake, at noen ganger
skjer noe som er bedre enn alle rikdommene
eller makten i verden. Det kan være hva som helst,
men svært sannsynlig ser du det i det øyeblikket
kjærligheten begynner. Uansett, det er ofte slik det er.
Uansett hva det er, ikke vær redd
for dets overflod. Glede er ikke laget for å være smuler.»

Fra boken «Swan: Poems and Prose Poems» av Mary Oliver

I dag ble jeg minnet på denne bloggen som jeg skrev for lenge siden. Den setter ord på en lengsel som jeg tror mange har, nemlig nærhet og tilhørighet til et annet menneske. Derfor deler jeg den på nytt, fordi jeg er overbevisst om at du, ja nettopp du trenger å høre disse ordene. Om du vegrer deg for nærhet, ikke nøl lenger. Grip muligheten  og lev. Tro det eller ei, faktisk handler det mest av alt om kjærlighet til deg selv.

Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den  komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærligheten er for stor til å være fanget i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kan du gå inn i den eller forlate den,
eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og ende,
og du vil lengte etter dens  tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du måtte klamre deg til den for ditt bare liv.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt kommer til syne.
Hver tanke, hver emosjon
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
med gleden og kjedsomheten av å være til,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og feiling,
med søking og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i»eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Hjertens utålmodige kall.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

Jeff Foster

 

Her er det jeg skrev:

Noen ganger undrer jeg på hvorfor jeg ikke klarer å gi slipp på deg. Men du er som en del av meg og er alltid med meg. Slik er det bare, og jeg har forlengst innsett og akseptert det. Faktisk gir det stor glede og trygghet. Du er ikke alltid like bevisst tilstede i livet mitt, men du er der, enten du fyller alt i meg med din tilstedeværelse eller du er som et svakt ekko av hjertets lengsel.

For meg er det magi,  denne nærheten jeg deler med deg. En nærhet som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse.  Du er i mitt hjerte og jeg i ditt. Hvordan jeg vet det. Jeg bare vet.

Det har ingenting med forelskelse å gjøre. Det er en sjeleforbindelse fra mitt til ditt hjerte.  Det fasinerer meg og jeg fylles med undring. Hvordan kan en slik nærhet eksistere uten synlige bevis.
Nærast er du når du er borte ….

Jeg har virkelig prøvd å rasjonalisere det jeg opplever, og føler, hvordan jeg kjenner det overfor deg. Det er nytteløst. Hver gang jeg tror at du er borte og ute av livet mitt, kommer du sterkt tilbake. Jeg kjenner deg i hele meg, lengselen, drømmene, håpet ditt ….. og mitt.

Jeg dyrker kjærligheten, og hver dag  nyter jeg tilstedeværelsen din. Den som kommer til meg på en bølge av ren, flytende energi. Hva skal jeg gjøre med denne svært reelle, smertefulle, og samtidig omsluttende varme følelsen som opptar sinnet, kroppen og hjertet mitt så ofte?

Jeg har bestemt meg for å nyte det.

«Jorden har musikk for de som lytter.»

George Santayana

Jeg oppdager at å elske meg selv henger sammen med hvor dyp kjærligheten min til deg er. Det minner meg om hvor mye jeg trenger å være tilstede for meg selv. Egenkjærlighet er en nødvendighet for å kunne leve sant og ekte fra hjertet. Det gir en tilstedeværelse, tilfredestillelse, og oppfyllelse av de dypeste sannhetene i meg og er grunnlaget for hvor dypt jeg kan føle for deg.

Du utsetter å finne din sannhet. Jeg vet det, men forstår ikke helt hvorfor.
Du  utsetter å ta handling.  Det er en frakobling mellom intensjon og gjennomføring i deg. For du vil så gjerrne, men det passer ikke akkurat nå, sier du til deg selv. Du er ikke klar.  Å omsette ønsket ditt til handling får hjernen din til å analyserer  en enorm mengde informasjon, fra tidligere erfaringer og hvordan du føler deg akkurat nå. Det lover ikke godt, i forhold til om du kommer nærmere meg med det første.

Du har rett og slett ingen tro på at en kontakt mellom oss i virkeligheten, kan bli til virkelighet, ikke på lenge i alle fall. Du har ikke tro på at du vil klare en nær relasjon. Du vet fra før at alle dine feil og mangler blir eksponert når du nærmer deg et annet menneske. Det som da avdekkes gjør at du igjen vil stå alene, tror du. Derfor utsetter du all videre handling mens hjernen din går i hvilemodus.  Men hjertet ditt fortsetter å ta kontakt på de underligste måter. Det klarer du ikke å styre, heldigvis.

Du vet bare ikke hvordan du skal endre deg for å komme nærmere. Derfor forblir du  på stedet hvil,  og graver deg dypere, og dypere ned i selvbebreidelser og tungsinn.

«I det øyeblikket  mellom hva du en gang var, og hvem du nå er blitt, er hvor dansen av livet egentlig foregår»

Barbara de Angelis

Jeg vet alt om hvordan du har det. Jeg har vært der selv mange ganger. Kjære deg. Du trenger ikke forandre deg. Du er perfekt akkurat som du er.

Til tross for den energimessige kontakten vi har, ønsker og trenger vi begge noe mer. Være fysisk nær hverandre og dele … Heldigvis, selv om vi er fysisk lang fra hverandre, er vi tilstede for hverandre. Jeg kjenner de varme omsluttende energiene fra deg og du kjenner mine. Våre liv flettes sammen og er samtidig adskilt for så mange uforklarlige grunner.

For hvor lenge? Jeg vet ikke. Uansett har vi denne sjel til sjel kontakten som gjør det umulig å glemme hverandre. Den er som en gyllen ring av varme og nærhet rundt oss, uansett hvor vi er og hva vi gjør. Den omslutter oss med den dypeste kjærlighet. Ikke glem det når du står overfor et vanskelig valg, eller blir bombardert av livets små og store utfordringer. Kjenn hvordan energiene flyter mellom oss, og gir oss kraft og styrke. Ikke noe mindre enn magisk.

«Når ord blir uklare, skal jeg fokusere med fotografier. Når bilder blir utilstrekkelige, skal jeg være fornøyd med stillhet.»

Ansel Adams

Jeg vet at en dag vil du komme inn i livet mitt og helle kjærlighet over meg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du får i retur, bare fordi jeg er viktig for deg og fordi det er det sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet gjør. Akkurat slik vil jeg komme inn i ditt liv. Er det ikke magisk. Faktisk er vi i hverandres liv på denne måten allerede. Det merkes gjennom de kjærlige og intense energiene som flyter mellom oss.

Jeg hvisker ut mot vinden hvor glad jeg er i deg. Jeg hører den hvisker tilbake …..

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»

Wumen Huikai

Fordi jeg bryr meg, for grunner som ikke kan forklares. Fordi jeg er glad i deg, også av grunner som ikke kan forklares. Det er den styrende kraften i alt som er, så hvorfor ikke la kjærlighetskraften lede oss til der vi er ment å være? Huk at kjærligheten overvinner alle hindringer. Den er sterkere enn alt annet.
Hva betyr det?

Det betyr at jeg har fått  mulighet til å elske deg som rører sjelen min fra dypt inne i meg. Jeg har funnet  en mening i å elske deg, mens du lærer å akseptere deg selv, så du får mot til å komme meg i møte. Min sårbarhet kommer til overflaten og møter din sårbarhet. Det  er legedom i en slik kjærlighet. Du vet det og et lite håp tennes i ditt hjerte.

«Håpet er fjærlett
Det fester seg på sjelen
Og synger melodier uten ord
Og tar aldri slutt.»

Emily Dickinson

Jeg gjenkjenner deg for hvem du virkelig er, og jeg elsker dine feil som om de var perfeksjon i hvert øyeblikk. Hvorfor skulle jeg ikke det? Du gjør det samme mot meg.

Hver dag åpner jeg mitt hjerte til deg, fordi det er der hjertets kompassnål peker. Når det gjør vondt, vet jeg at den eneste virkelige, verdifull tjenesten jeg kan tilby deg er at jeg arbeider på meg selv og er så sann og ekte som jeg kan være. Det betyr å leve mitt eget liv i all sin ufullkomne prakt.

Det er smerte inne i meg som jeg vet du også føler, og på et eller annet vis er vi her for å hjelpe hverandre til å helbrede sårene livet har påført oss. Å holde hverandre ømt  gjennom gylne energibånd.  Det er en tilstedeværelse som merkes dypt i både ditt og mitt hjerte.

I dag har jeg innsett at uansett hva, livet skjer akkurat her og nå rundt meg, rundt deg. Livet er her, rett foran oss. Jeg kan forestille meg et liv fysisk med deg, men  jeg  må også jorde meg her i min nåværende virkelighet. Jeg kan ikke vakle fra min egen reise. Den reisen som jeg har begitt meg ut på. Akkurat som du må følge din reise i ditt eget tempo. Jeg kan støtte deg, og heie deg frem, men du må selv gjøre arbeidet og følge den veien som kreves i ditt liv.

Fordi våre veier er ment å treffe hverandre, vil de en gang møtes. Men når og hvor, er ikke for meg å forutsi.  Inntil da, trenger vi å verne om det som er blitt gitt oss, at to hjerter snakker flytende til hverandre i prosa, og ballader under nattehimmelen og morgensolen.

Det som for meg er så magisk er at jeg simpelthen kan elske deg, akseptere hvor du er i ditt liv, og at alt er perfekt allerede som det er.

For dette, er jeg evig takknemlig.

«Fortryllelse

du hvisker mykt til meg
i den milde kveldsvinden
som feier lett
gjennom trærne

du hvisker mykt til meg
når sollyset skimrer
gjennom bladene

du hvisker mykt til meg
i det reflekterende vannet
naturens skjønnhet
roper som et ekko
ut til meg

treffer hjertet
treffer kroppen
treffer sjelen

jeg hører deg synge
mykt til meg

du hvisker mykt til meg
i drømmene mine
flyter mot meg og strekker deg etter meg
du roper på meg fra et sted

bortenfor …

snart står du ved siden av meg
ansikt til ansikt
mens du hvisker mykt til meg»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Positive vibrasjoner og energier

 

Jeg kan ikke befri verden for det som gjør vondt, men jeg kan velge å leve i glede.

Det vonde er med meg, ikke fordi jeg er dårlig på å stoppe det, men rett og slett fordi det er en del av det å være menneske. Det som teller er ikke om noe godt eller dårlig skjer. Det vil det, men mitt forhold til det som skjer betyr alt. Når jeg tenker tilbake på den siste tiden, hva  kunne jeg ha tatt på en annen måte?

Noen ganger forsterker jeg det negative som skjer. Jeg graver meg ned i selvmedlidenhet og ser med misunnelse på alle andre som lever tilsynelatende, i alle fall for meg  i glede og «velstand». Alt lykkes for dem, mens jeg går på den ene smellen etter den andre.

Heldigvis er det sjelden at jeg ser slik på livet. Stort sett møter jeg både sorger og gleder med et positivt sinn og prøver å lære av motgang og glede meg over det andre. Klarer jeg å være takknemlig for det jeg har, vil litt motgang ikke skape storm i sinnet mitt, eller en følelse av at jeg er forlatt av alle gode makter.

Det er når jeg ikke greier å se, at bakenfor motgang, er det alltid en positiv lærdom som jeg trenger for å vokse som menneske. Livet kan ofte synes urettferdig og negativt med vrangsiden ut. Noen ganger skjer det ofte. Andre ganger går det lang tid imellom. Det er nettopp da jeg trenger å se lærdommen som ligger skjult i det negative som skjer.

Jeg har tenkt over dette fenomenet. Det som slår meg, er at min negative tilnærming skjer ofte når jeg går fra et trinn i min personlige utvikling til det neste trinnet. Det er som om jeg skal kjenne på og bli hånt av suksessen til andre som ligger foran meg, eller har oppnådd noe av det jeg strekker meg mot. Eller når jeg presser for hard for å oppnå noe som enda ikke er modent for meg.

«Hvorfor?» spør jeg meg selv. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil glede meg over å være på vei. Jeg vil glede meg over andres hell og dyktighet. Å være misunnelig eller kjenne at jeg nedvurderer det andre har oppnådd, eller ikke oppnådd er følelser som jeg ikke vil ha. Jeg vil glede meg over det som kommer til meg uten at jeg behøver å presse meg på.

Det er slike negative følelser som jeg skammer meg over å vedkjenne meg.

Men jeg har disse negative følelsene. Jeg vet at de ikke tjener meg. Fordi det disse menneskene gjør, ligger rett utenfor min rekkevidde og mine evner, trigger de meg. For kort tid siden så jeg kun opp til dem og lærte av det de kunne vise meg. Så er de plutselig blitt mine «indre» konkurrenter. Konkurranse kan være positivt, men ikke når den styres av det negative i meg.

Eller jeg bruker all energien min på å presse mine synspunkter på andre som ikke er klar for dem. Jeg river ned i stedet for å bygge opp. Vi har alle våre ulike indre prosesser som ikke kan påskyndes av andre. All endring må komme innenfra.

I slike situasjoner stagnerer jeg og opplever motgang. Det er selvsagt fordi jeg kjemper mot de positive energistrømmene rundt meg. Jeg rir ikke bølgen. Jeg kaver og går under, jeg spytter vann og er nær ved å drukne. Bare fordi jeg lar meg bli styrt av negative følelser, i stedet for det som får meg til å oppleve flyt og spenning ved å være på randen til nye opplevelser. Det er frykten som har tatt over livet mitt uten at jeg forstår at det er den som er tilstede. Jeg plasserer alt negativt på de som har oppnådd det jeg strever for å nå eller på noen som fortsatt kjemper for å overleve.

Det må ta en slutt. Å være meg bevisst hva som skjer er første skritt  mot en ny måte å møte slike situasjoner på.

Jeg slutter å prøve å styre utviklingen. Jeg sluttet å presse min energi frem og tråkke på andres. Men enda viktigere, slutter jeg å gi bort min egen energi. Klarer jeg ikke det, gir jeg bort min egen makt ved å bekymre meg, prøve å finne ut hva, hvorfor og hvordan, eller kontakter andre ut fra min egen frykt. Jeg slutter å prøve å utilsiktet kontrollere en situasjon som er utenfor min kontroll.

Jeg slutter å spre energien min. Jeg tar den tilbake til meg og bruker den produktivt i stedet.

Når jeg gir for mye energi til noe som er negativt for meg, gir jeg ikke plass for energien til å transformere seg. Og energi må bevege seg… den må flyte. Den må puste, akkurat som jeg må. Ingenting er statisk. Det er alltid i endring og utvikling. min energi er ikke annerledes.

Jeg har funnet frem til noe som jeg bevisst må  innlemme i livet mitt, som en del av min utvikling som menneske. Uten det, vil jeg fortsette med de negative tankene og hindre energien min i å flyte fritt.

Jeg tar ansvar.

Jeg slutter meg til det beste i meg og frir meg fra det negative  akkurat nok til å være vitne til mine mest negative ubevisste mønstre.  Jeg minnes  hvordan jeg håndterte følelsesmessige situasjoner som førte frykt og usikkerhet til overflaten i fortiden min. Hva gjorde jeg? Hvordan følte jeg meg etter det? Hva slags konsekvenser har det resultert i ?

Jeg oppdager hvilken rolle jeg vanligvis spiller i en slik energidans.

I det min underbevissthets atferdsmønstre dukker opp, ledet jeg an eller tvang min energi frem for å tvinge noe til å fungere. Andre ganger trakk jeg meg tilbake, og trakk energien min inn og stengte meg selv av. Uansett handlet det om å prøve å ta ledelsen. …. Jeg prøvde å kontrollere situasjonen. Det ironiske var at det ikke ga meg kontroll, bare en illusjon av det. Hva som skjedde var at jeg mistet tyngdepunkt mitt, og faktisk gjorde meg selv mer maktesløs i prosessen.

Jeg forandrer perspektivet mitt.

Når jeg kan begynne å virkelig se meg selv som en energivibrasjon i stedet for bare en person i en kropp, vil jeg ha gjort et bevisst skifte i bevisstheten som påvirker vibrasjonen min.

Nå som jeg kan se hva jeg har gjort i fortiden, er det på tide å forandre perspektivet mitt. Når jeg før brukte å tenke på en negativ måte, skifter jeg til en mer positiv tilnærming. Vi er alle knyttet til gamle vaner og inntil jeg bevisst gjør en innsats for å endre tankemønstrene mine, vil jeg fortsette å gjøre det samme som før, alltid. Akkurat som en datamaskin, er jeg programmert til å reagere på en bestemt måte. Det krever innsats fra min side å heve meg over det, og endre mønstrene mine.

Der jeg normalt kjemper tilbake, uttrykker jeg meg annerledes. Der jeg vanligvis stenger av, åpner jeg opp. Der jeg vanligvis er påståelig eller vrang, stopper jeg opp og roer ned sinnet. Der jeg normalt rømmer fra situasjonen, er det på tide å ta joggeskoene av.

Det jeg gjorde i fortiden, virker ikke, så jeg forplikter meg til å gjøre noe annerledes. Jeg er forpliktet overfor meg selv til å forvandle mine gamle mønstre. Jeg stopper opp, puster, overgir meg, og stoler på prosessen.

Jeg slutter å leve ut mine gamle historier.

«Det er ingen tid som i dag. Begynn å bevege deg fremover nå. Se igjen på en ide som du har sluttet å utvikle. Du vil ikke  lenger sitte fast eller være parkert. Uansett er det på tide å ta skritt mot å nå målene dine. Ikke komme med unnskyldninger. Er du usikker på hvordan du går frem, still spørsmål.  Samarbeid er ofte nøkkelen til fremgang.

Store muligheter banker ikke på, du må gripe dem. Så slutt å vente og begynn å bygge. Du har storhet i deg!

Les Brown

Hver handling jeg tar eller ikke tar er basert på filteret som jeg ser verden gjennom. Som årene går, blir filteret, akkurat som skorsteinen i et hus , skittent, gammelt, tett og slår sprekker. Det er på tide å renovere.

Jeg forstår at jeg reagerer som jeg gjør på grunn av tidligere forhold, og situasjoner og at scenen spilles om igjen og om igjen. Det er fordi jeg sitter fast i den forvrengte virkeligheten av det gamle filteret mitt.

Jeg må slutte å tro på disse gamle historiene. For eksempel, dersom jeg gjentatte ganger mislykkes med mine nære relasjoner, kan jeg fortsette å si til meg selv at jeg ikke er god nok til å at noen kan like og elske meg. Det er ikke sant. Det er bare min begrensede tro, og det er når jeg spille inn mitt forvrengte perspektiv som ser ut til å være min virkelighet. Jeg er så knyttet til det, at jeg tror på det med  all min kraft.

Men, jeg gir slipp på slike forestillinger, tømmer dem ut, og erstatter dem med  uttalelser som er sanne. For eksempel : «Jeg er god og jeg er verd å elske for den fantastiske personen jeg er.»

Jeg slutter å tro på de gamle historiene når jeg kommer i en emosjonell situasjon som trigger meg. Når jeg klarer det, frigjør jeg meg selv fra det som har vært og styrker energien min.

Ved å fjerne de gamle mønstrene fra bevisstheten min, de som egoet mitt prøvde så hardt å overbevise meg om var ekte, vil den situasjonen som jeg ønsker, enten inntreffe, eller jeg vil få noe som er enda bedre. I mellomtiden, før jeg viser gjennom vibrasjonene mine, og ikke bare ordene mine, at jeg virkelig er klar for det, vil jeg fortsette å reflektere tilbake til meg den samme frekvensen som jeg gjorde før.

Jeg gir slipp på behovet for å være, handle og tenke så smått og simpelt om andre og meg selv. Jeg er en magisk ubegrenset gnist av guddommelig lys med tilgang til flere tidsroms dimensjoner, med  evne til å forvandle energiene min og vibrasjonene mine. Jeg er virkelig en magiker. Jeg skaper magi for både meg og andre!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg – igjen

 

Kjære deg. I dag er en av de dagene da jeg må skrive til deg.

Slutt!

Slutt å plante frø av fortvilelse.

Enten håper du  eller så fortviler du. Det er spørsmålet, og hvilke av disse frøene som vil blomstre er helt avhengig av  hvilke frø du velger å plante og pleie.

Jeg fikk ikke fred i går kveld. Jeg var så urolig. Det endte med at jeg gikk og la meg tidlig. Det hjalp heller ikke. Jeg lå og vred meg lenge inntil jeg sto opp igjen og åpnet pcen for å surfe litt. Det ga heller ingen ro.

Så lyttet jeg til en liten meditasjon som jeg fant på nettet.

Vet du, straks jeg åpnet øynene fra meditasjonen, plinget det  en email. Det var en melding om en ny blogg som jeg er så heldig å få lese. Den var som en åpenbaring. For jeg visste dypt fra sjelen min at den pekte på noe av budskapet som du trenger. Noen svar fant jeg blant annet hos forfatteren Guy Finley. Atter andre svar, bare finnes inne i meg. Merkelig, men slik opplever jeg det.

I dag er jeg uthvilt og klar for å skrive det jeg vet du trenger i dag.

Av og til vet du i hjertet ditt at du må holde det gående, men kroppen din får bare ikke meldingen. Du strever og sliter deg ut uten glede, og du kjenner deg mer, og mer sliten og utenfor deg selv.

Når du har det slik, kan en bedre selvforståelse åpne opp og bære deg gjennom dører som instruksjonene du gir til kroppen din ikke klarer å mestre. Nøkkelen er å gi fra deg din selvlagde, og selvbegrensende verden til en vilje om å holde det gående, selv når det «føles» som alt er negativt rundt deg eller at du opplever deg «på stedet hvil». Tanken på å slutte eller å slå tilbake er et alternativ som oppstår bare når du har en mangelfull  forståelse av situasjonen din. Derfor er selvinnsikt så viktig for din  indre fremgang.

Hver innsats du gjør over tid for å vokse og hjelpe frem en  endring i bevisstheten din, tvinger  også frem i deg en rekke negative tanker ,og følelser som ikke kan vente med å påpeke det negative i hvorfor alt er som det er og at du like godt kan gi deg over.

Jeg vet at du som jeg, ofte har hørt slike negative stemmer som forteller deg at «det går ikke an». De roper, «gi deg», «hvorfor prøve?» «det er for tøft», om igjen og om igjen som en evig runddans av repetisjoner. I første omgang opplever du kanskje at disse indre stemmene har dine beste interesser i tankene. Men de lyver. Å se sannheten i dette bedraget er viktig. Det er viktig når du ønsker å vinne over alt det du opplever som negativt i deg, det du ikke klarer å få bukt med.

Du trenger bare å fortsette med ditt ønske om å våkne opp, gi slipp og kjenne sannheten som er tilstede, på tross av dine sterke protester.

«Du vil oppdage at alt det negative som du tenkte og følte om deg selv, bare er klagende stemmer av frykt. Det  har de alltid vært! De er ikke vennene dine. Faktisk er deres eneste  oppgave å se til at du slår tilbake. Disse voldsomme, men falske demonene utføre sin oppgave ved  at de får deg til å  oppdage at du ikke kan gå videre når de blokkerer veien.»

Gay Finley

Her er den magiske og hemmelige måten  selvinnsikt «redder» deg  når du oppdager den. Du trenger ikke å «gjøre» noe annet. Din del i prosessen er ferdig. Alt du trenger å gjøre er å lytte til stemmen til sannheten  i deg, og gjøre det den ber deg om å gjøre. Du trenger ikke å gjøre noe med det som forsøker å forstyrre deg. Du er trygg i ditt bevisste forhold til  frykten din. Du vet  bedre enn å løpe fra den ene skremmende tvilen og rett i armene på en annen.

Øv deg på å praktisere tålmodighet nå når du opplever tøffe øyeblikk i livet. Husk at indre fremgang ikke blir målt etter hva du gjør med alle de skremmende tankene eller følelsene dine, men etter hvor godt du forstår at det er ingenting som må gjøres med den vanskelige og mørke situasjonen du er inne i, foruten å holde deg våken og på vakt. Uansett vil det som prøver å skremme deg eller gjøre deg fortvilet, etter hvert forsvinne ut i intet fra der det kom fra. La verden inne i deg fortsette å leve. Alt du trenger å gjøre, er å handle fra det du kan se er sant. Så, akkurat som sollys, kommer seieren til deg.

Jeg vet at du gjenopplever utryggheten fra barndommen din. Jeg vet at du følte deg forlatt og alene. De som skulle ha vært der for deg, hadde mer enn nok med seg selv. De glemte at du trang nærhet og varme. De var selv på leting etter den samme tryggheten.

Så ble også den lille tryggheten du tross alt hadde, borte. Den eneste tryggheten du følte du hadde ble tatt fra deg. Det kjentes som et stort svik. Hvordan kunne du forstå livets gåter, sykluser og hendelser når du bare var et lite barn.

Du løste alt med å bli en som ga, en som ga til andre. Alltid satte du deg selv i siste rekke. Du fortjente ikke noe annet, var din konklusjon. Ved å gi, kunne du stilne noe av din egen smerte og frykt for å bli etterlatt alene. Samtidig, ga det å gi  stor glede, og livet kjentes meningsfylt i og rundt deg.

Det fungerte, men bare til en viss grad. Om igjen og om igjen ble du latt alene på ulike nivåer og i ulike situasjoner. Den indre ensomheten din vokste seg stor og ble som en mørk sky som omga deg. Den ble en selvoppfyllende profeti.

Heldigvis fant du en indre styrke som bar deg gjennom livets mange nederlag, og også en god del seire. Glem ikke det, kjære deg.

Nå holder du igjen på å miste det som lenge har vært både tryggheten og akilleshælen din. Du står ved et veiskille. En epoke er ugjenkallelig over. Du kan velge hvilken retning du vil fortsette på. Friheten lokker, men våger du?

Se innover i deg selv. Se at du har alt du trenger der inne. Du er god nok som du er. Ikke la deg skremme av de negative stemmene og følelsene som vil begrense deg. Gleden er der lang bak all smerten du kjenner på. Kjærligheten du bærer i hjertet ditt vil gi deg svaret. Grip den. Jeg vet at når du har valgt, vil livet ditt bli magisk. En ny verden åpner seg for deg uten de gamle begrensningene som har holdt deg tilbake fra å glede deg over livet.

«Begrensninger i deg selv vil begrense mulighetene dine. Se inn i den indre dialogen din, og om nødvendig, endre den.»

Alle de vonde minnene og stemmene som har holdt deg tilbake fra å leve et liv uten frykt, blir som ved et trylleslag dekket av tåke. Ut fra tåken ser du at de faller til jorden, omgjort til magisk glitrende stjernestøv. Det er solen som sender sine gylne stråler, og forgyller og opplyser dem. Tåken letner og lar deg stå trygg og vakker i lyset, omgitt av solens magiske og  gylne stråler.

Det som har vært din svakhet, er omgjort til visdom og styrke. Livet er ditt. Du eier det. Grip det og del det av hele ditt herte med verden rundt deg.

Sorgen legger seg snart. Da ser du stjernestøvet som glitrer rundt deg i solskinnet. Du er ivaretatt. Tro det, alltid.

Jeg ønsker deg en flott dag. Bruk den gjerne til litt meditasjon og gode tanker.

Ikke la noe vippe deg av pinnen. Lytt til deg selv i stillhet. Se din innvendige skjønnhet og fortsett med det du holder på med.

Namaste!

Lytt til denne vakre vokalen Adiemus og se alle de vakre bildene.

Adiemus betyr:

«Vi vil holde oss nær, vi vil nærme oss»eller» vi vil ta i besittelse. »

Det passer godt til budskapet mitt:

»Jeg ser deg og jeg bryr meg om deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å bli hel ….

DSCN0154

Du kom ikke hit for å kjempe med livet. Du kom ikke engang hit for å vinne i livet. Du kom absolutt ikke hit for å mislykkes med livet. Du er her for å bli fylt og dele av livets goder. Slik kan livets goder strømme til deg.

«Når du fokuserer på skjønnheten i livet føler  du deg inspirert til å forandre det som ennå ikke matcher denne skjønnheten. Denne kontrasten gir deg innflytelse til å gjøre noe godt der det er en mangel på det. La skjønnheten i livet vise deg veien videre.»
Dr. Jeff Mullan

Ordene jeg bruker vil  hjelpe andre, dersom jeg praktiserer det jeg sier …. .

Det jeg tenker på, fokuserer på, og omgir meg med vil til slutt forme hvem jeg er og blir. Jeg velger å leve med takknemlighet og fylle hjertet mitt med  kjærlighet. Jeg kjenner på freden som bor i meg og jeg lytter til stemmen fylt av håp som hvisker: «Alt er mulig.» Akkurat nå, stopp opp for et øyeblikk og gjenta: » Det jeg tenker på og takker for, vil jeg bringe inn i livet mitt.»

«Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la lyden av andres meninger overdøve din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Å gi av meg selv uforbeholdent, er det beste jeg kan gjøre for meg selv og andre. det kan gjøres på  uendelig mange måter. Det er kun fantasien som setter begrensningene. Kilden min blir aldri tom. Den fyller seg igjen hver gang jeg bruker den. Den renner over av takknemlighet for alt jeg har, og kan gi og glede andre med. Et godt forhold til andre mennesker er tuftet på evnen og viljen til å gi. Å kreve noe  før jeg er villig til å gi, fører kun til uvennskap. Et kjærlighetsforhold der begge parter er mest opptatt av å gi, er å skape en oase av glede og fred, et  himmelrik på jord.

”Den er rik som takker den som tar imot”
Canetti.

Ved å bruke tid, press og tålmodighet, endrer universet gradvis sommerfugllarver til sommerfugler, sand til perler, og kull til diamanter. Jeg  jobber med meg selv, samtidig som livet selv jobber med og for meg. Jeg må lære meg å vente, lære å ikke ha hastverk og påskynde de naturlige prosessene som ofte tar tid for at alkymien skal virke. Bare fordi noe ikke skjer for meg akkurat nå, betyr ikke det at det aldri vil skje.

Jeg fortelle deg ikke at det kommer til å bli lett. Jeg sier deg at det kommer til å være verdt det!

«Det er noe sakralt i tårer. De er ikke merket av svakhet, men av kraft. De snakker mer veltalende enn ti tusen tunger. De er budbringere av overveldende sorg og ubeskrivelig kjærlighet. De vasker bort smerten vår, og fyller våre liv med gledestårer.»
Rob Whalley

Det er umulig å leve uten å gjøre feil, med mindre jeg er så forsiktig at jeg ikke virkelig lever i det hele tatt – jeg bare eksisterer. Jeg kan ikke alltid vente på det perfekte tidspunktet, noen ganger må jeg våge å hoppe. Noen ganger er alt jeg trenger tjue sekunder av galskap og mot – bare bokstavelig  talt tjue sekunder av ubehagelig mot – og jeg vet at  noe stort vil komme ut av det.

«Du må ta sjanser. Vi vil bare forstå livets mirakel fullt ut når vi lar det uventede skje.»
Paulo Coelho

Når kjærligheten er min ledestjerne, kan jeg bryte gjennom barrierer for å gi kjærlighet til andre. Å ha mot og selvtillit til å stå opp for det jeg tror på er ikke alltid lett, men jeg kan klare det. Jeg fokusere på det som gjør meg mest MEG – som bringer ut det beste i meg, som gjør meg bedre enn jeg var i går, og som tillater meg å skinne for alle som er rundt deg.

«Lev ditt liv fra hjertet. Del fra hjertet. Og din historie vil berøre og helbrede andres sjeler.»
Melodie Beattie

Jeg forteller sannheten, ellers vil noen fortelle den til meg. Å leve et liv i ærlighet, skaper trygghet og fred i sinnet og er uvurderlig.

«Mengden stress i livet ditt, bestemmes av hvor mye energi du bruker på å motsette deg livet ditt.»
Gary Zukav

Jeg kritiser ikke andre for deres feil dersom jeg ikke er villig til å innrømme mine egne. Uansett hva jeg nekter å  innrømme om meg selv, har det en tendens til å komme tilsyne når jeg minst venter det.

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.»
Matteus. 7,1-5

Noen ganger kan jeg ende opp med å lure andre og meg selv, rett og slett fordi jeg gir mer oppmerksomhet til det jeg mangler enn det jeg har. I stedet for å tenke på det jeg mangler, tenker jeg på det jeg har som mange andre mangler.

«Vi møter ikke mennesker ved et uhell, er de ment å krysse vår vei av en grunn.»

I enhver situasjon jeg har vært i, positiv eller negativ, er den røde tråden meg. Ansvar betyr å anerkjenne at uansett hva som har skjedd til nå i livet mitt, er jeg i stand til å gjøre valg for å endre situasjonen, eller å endre måten jeg tenker  om den på.

«Når du går gjennom noe hardt og lurer på hvor Gud er, husk at læreren alltid er stille under testen.»

Jeg kan velge å la min fortid definere meg og begrense meg, eller jeg kan velge å lære, vokse, og legge den bak meg. Akkurat som årstidene, har jeg muligheten til å endre meg. På mange måter har jeg allerede endret meg.

«Bare å leve er ikke nok … Man må ha solskinn, frihet og en liten blomst.»
Hans Christian Andersen

Alle ting er vanskelig før de blir enkle. Det handler ikke om å falle, det handler om å reise meg opp igjen. Suksess er ikke en ferdighet. Det er en vedvarende holdning.

«De som får til noe i denne verden er  de som står frem og ser etter det de ønsker seg, og hvis de ikke kan finne det, skaper de det.»
George Bernard Shaw

Når du kommer til en vegg, kan du enten bestige den, eller du kan gå rundt til du finner en dør. Ikke gjør livet så vanskelig, – Se etter dørene!

«Noen ganger kommer noe vakkert inn i våre liv ut av ingenting. Vi kan ikke alltid forstår dem, men vi må stole på dem … Noen ganger lønner det seg å bare ha litt tro. »
Lauren Kate

For meg gjør det godt å minne meg selv på  hvor viktig det er å være positiv og se fremover.

«Jeg forteller deg ikke at det kommer til å bli enkelt,
Jeg forteller deg at det kommer til å være verdt det!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Kjenne meg sterk

 

DSCN2619.jpg

 

«Jeg trenger ikke gå noe sted for å finne meningen med livet. Jeg må selv skape mening til livet mitt.
Meningen er ikke noe jeg skal oppdage. Meningen med livet er det jeg tilfører det – skjønnhet eller heslighet, lykke eller sorg. Det er helt mitt valg fordi jeg har fått en fri vilje.»

Hver av oss kommer inn i denne verden som et helt, integrert menneske. Vi er født med medfødte personlighetstrekk, naturlige styrker og evner, og et enormt potensiale. Når vi vokser opp, reagerer vi på forholdene ved å innta faste roller, holdninger og atferd som ofte svekker oss. Disse mønstrene følger oss inn i voksenlivet, og de former følelsene vi har om oss selv, det  personlige livet, relasjonene og  karrierene våre.

Oppfatningen, bevisstheten og meningen min om mangler, feil beslutninger, og problemer i livet, vil enten gjøre meg lykkelig og glad eller deprimert og sint. Hvordan jeg tenker, føler og mener, avgjør om jeg har en sunn eller en usunn livs-opplevelse.

Problemene i livet mitt, definerer meg ikke. I stedet vil svarene mine på livets utfordringer bestemme hvem jeg er, og hvem jeg blir i dag, i morgen, og for resten av livet mitt.

Når jeg kjenner meg verdiløs, stammer det som regel fra tidlige barneår.  Jeg tror det kommer fra at jeg ofte opplevde kritikk. Kritikk som var rettet mot det jeg gjorde og den jeg var. Samtidig var jeg sammen med voksne som var kritiske til seg selv. Slik lærte jeg å gjøre det samme mot meg selv.

Ofte lengtet jeg etter å være en annen enn den jeg var. Jeg snakket ondskapsfulle ord til meg selv. I mange år unngikk jeg å reflektere over slike negative følelser fordi det gjorde for vondt.

Heldigvis går det an å skape et positivt egenverd. Hjernen min og hvordan jeg tenker er svært fleksibel.

Jeg minner meg ofte på noen sannheter som er altfor lett å glemme. Jeg som før ikke hadde stor tro på at jeg kunne prestere noe som helst.

«Du er utrolig bare fordi du er et menneske, bare fordi du tilhører denne arten som er i stand til språk, latter, kreativitet og kjærlighet.  Og hjernen din er universets største oppfinnelse.»

For å skjule sårbarheten min, var jeg nøye på hva jeg tillot andre å se og vite om meg. Derfor skjulte jeg meg ofte bak en maske. Det ble ganske tomt etter hvert. Fordi jeg brukte for mye tid til å konsentrere meg om alle andres oppfatninger, eller om det jeg trodde andre ville at jeg skulle være, glemte jeg nesten hvem jeg egentlig var. Langsomt klarte jeg å slutte å være redd for andres mening og hva de syntes om meg. Jeg visste i hjertet hvem jeg var og hva som var sant for meg. Jeg trengte ikke å være perfekt for å imponere og inspirere andre. Jeg lot dem heller bli imponert og inspirert av hvordan jeg håndterte feilene mine.

Det høres så enkelt ut, men det var det på ingen måte. Og det er vanskelig fortsatt. For meg ligger mye av de vonde følelsene i vekten min. Når jeg legger på meg, kjenner jeg meg uverdig og lite elskelig. «Hvem kan vel elske en bomse som meg», er et utsagn jeg har sagt og tenkt altfor ofte når jeg har mistet kontrollen over vekten.

Jeg forstår at det handler om den grunnleggende oppfatningen om meg selv som verdig. En verdighet som kommer fra den jeg er og ikke hvordan jeg ser ut. Selvsagt handler et vektproblem om å miste kontroll, å trøste seg selv. Eller kanskje det handler om å forsøke å gjennvinne kontrollen, så merkelig det enn kan høres ut. Det handler, tror jeg i stor grad om å skjule meg bak et polstret ytre fordi verden er for tøff. Jeg vet at dypt inne handler mitt lille spiseproblem om nettopp dette.

«Ikke lev livet ved å gjemmer deg bak fortiden, lev for akkurat nå.»

Nichole William

Den største utfordringen i livet er å oppdage hvem jeg er. Den nest største er å være fornøyd med det jeg finner. En stor del av dette handler om å være tro mot egne mål og drømmer. Det er altfor lett å la meg påvirke av andres meninger om hva som passer seg. Jeg har over år latt meg styre av det konforme, slik god takt og tone har krevd av meg. Og ikke minst av slik jeg er oppdratt. Med andre ord rammene, innholdet og verdiene oppdragelsen har gitt livet mitt. Det har ikke vært lett å gå min egen vei.

Redselen for hva andre måtte mene om meg, holdt meg lenge borte fra å utvikle sider ved meg selv. Det betyr lite eller ingenting for meg i dag. Når jeg lever slik hjertet mitt forteller meg, og jeg tar meg selv i å bli så oppslukt av det jeg gjør, at tid og sted ikke betyr noe, da vet jeg at jeg gjør det som er riktig for meg. Så for andre fordømme  eller aplaudere. Det er ikke viktig lenger.

«Verden er et fantastisk sted, og alle bør holde kjeft og nyte det en gang i blant. «

Sarah, 12 år

Jeg har alltid et valg, men ingen forpliktelse overfor andre er en sannhet som ikke alltid har vært tydelig i mitt liv. Etter at jeg forsto det, har det åpnet meg opp. Det gjør at jeg lettere kan vise medfølelse i stedet for sinne, raushet i stedet for grådighet og tålmodighet i stedet for frustrasjon. Før opplevde jeg alt som en plikt og uten glede. Nå er livet fylt med magi, og gleden finnes overalt uten tvang og forpliktelser.

Et liv fylt med kjærlige gjerninger er det beste livet jeg kan leve. De jeg inspirerer og deler kjærligheten til livet med vil huske hvordan det føltes. Jeg håper at det også vil inspirere dem til positiv endring i sine liv.

«Altfor mange mennesker undervurderer hvem de er og overvurderer hvem de ikke er.»

Ukjent

Det er viktig å ikke bli motløs eller gi opp, selv om livet butter imot. Det som er viktig, er å lære av det og gå videre. Det er ikke alltid lett når alt jeg gjør kjennes feil.  Nederlagsfølelsen fyller meg med mismot og manglende tro på at jeg noensinne vil lykkes. I slike situasjoner minner jeg meg på at øvelse gjør mester. At det som jeg gråt for en gang kan bli min største seier.

«Stedet å være lykkelig er her. Tid til å være lykkelig er NÅ.»

Robert Ingersoll

Jeg har brukt altfor lang tid på å komme i gang med å leve det livet jeg ønsker. Men bedre sent enn aldri. En liste med unnskyldninger for hvorfor jeg ikke har kommet lenger er det siste jeg ønsker å se. Derfor er det så viktig å se mulighetene rundt meg.

I mulighetenes verden er alt mulig, så lenge jeg tar tiden til hjelp og arbeider flittig mot målet. Å ha en slik lærings- og vekst tilnærming  gir meg muligheter som jeg før ikke så. Jeg oppdager at det gir selvtillit å fokusere på, at uansett hva som utfordrer meg kan jeg lære av det og vokse på det. Til slutt vil jeg klare å håndtere det på en slik måte at det gjør meg sterkere.

Noen ganger må jeg la livet skje uten å konsentrere meg om alt som kan gå galt. Jeg trenger å gi slipp før jeg dreper både lyst og livsglede, både i meg og rundt meg.

Alt i livet er i sin skjønneste orden, enten jeg forstår det eller ikke. Det tar bare litt tid å koble sammen alle bitene. Så enkelt å si, men så vanskelig å leve etter for en utålmodig sjel som min.

«Den beste bruken av livet er kjærlighet. Det beste uttrykk for kjærlighet er tid. Den beste tiden å elske er nå.»

Rick Warren

Det kan til tider være vanskelig å gi slipp på det som er. Noen ganger må jeg synke til bunns for å kunne reise meg igjen. Mange  erfaringer er dyrekjøpte, og har kostet meg mye smerte, sorg og ensomhet. Jeg tok det som skjedde meg som personlige nederlag, og bevis på egen utilstrekkelighet og manglende verdighet. Med andre ord som en straff.

Det tok meg lang tid å se at livet straffer ikke slik. Det ga meg innsikt og kunnskap om hvor sårbare vi er som mennesker. Kunnskap som jeg kan bruke for å hjelpe og støtte andre gjennom noen av deres livskriser. I dag fylle jeg med takknemlighet for alt jeg har lært og forstått, gjennom å ha vandret på smertens og nederlagets vei. Men heldigvis også en vei med seier og masse glede.

«En dag vil du våkne opp og det vil ikke være noe mer tid til å gjøre de tingene du alltid har ønsket. Gjør det nå.»

Paul Coelho

For meg er det viktig  å finne frem til den delen av meg som er stolt over å være meg. Det har gitt meg en følelse av formål og forbindelse til andre.

Jeg øver meg på å vise takknemlighet.  Ved å fokusere på de positive sidene ved dagen, fokuserer jeg på noe verdifullt. Hver dag finner jeg frem til noe jeg kan være takknemlig for. Jo mer spesifikt jo bedre.

Samtidig trenger jeg å anerkjenne meg selv, og det jeg gjør og presterer.  Hjernen endrer seg sakte, men sikkert og skifter fokus fra en» jeg er verdiløs» opplevelse til «jeg har verdi.»

Måten jeg gjør dette på er å finne frem til noe som er verdifullt for meg, noe jeg kan glede meg over, noe jeg er god på.

Jeg øver hele tiden på å ha en positive selvfølelse.

Det er ikke alltid så lett fordi jeg i perioder ikke fant noe som var positivt ved meg selv. Derfor begynte jeg å finne frem til inspirerende sitater som kunne inspirere meg .

«Inspirer. . . deg selv til å heve deg over problemene og smålighetene i livet til et sted med klarhet.
Drøm. . . fantastiske løsninger som lar deg skape den virkeligheten du ønsker å leve.
Tro. . . det er nok kraft i universet til å få det til å skje i din verden. «

Dr Jeff Mullan

I dag er det godt å tenke tilbake på  livet mitt med kjærlighet og takknemlighet.

Da jeg var ung, var det en forestilling om perfeksjon som var viktig. Men, som jeg ble eldre, er det menneskeligheten min som opptar meg, med min historie om å overkomme hindringer, den dypfølte sårbarheten og kampene for å vokse som menneske. Jeg har møtt de skiftende omstendighetene gjennom år av levd liv. Hvor før sårene slo meg ut, ser jeg nå på dem som et bevis på vekst. Der jeg en gang så ufullkomne arr, ser jeg nå bevis på et liv levd fullt og helt. Er det ikke magisk å leve.

Det er ikke tid for å dagdrømme. Handling må til. Derfor må jeg, og jeg alene ta fullt ansvar for livet mitt – ta kontroll. Jeg kan ikke vente til det passer bedre, eller at noen kommer og hjelper meg. Det er bare å sette i gang å jobbe med meg selv og bli den beste utgaven av den jeg kan være. Jeg trenger det. Verden trenger det.

«Nyt livet nå. Dette er ikke en øvelse.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Å utsette avgjørelser

DSCN2336.jpg

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Det er viktig å minne meg på det jeg skrev. Det er så altfor lett å gå tilbake til det som var før …..

«Dersom jeg ønsker å fly, og gå videre til noe bedre, må jeg gi opp det som trekker meg ned.»

Det er ikke alltid så opplagt og enkelt som det høres ut.

Mange ganger bruker jeg et hav av tid på å komme i gang med det jeg vet er mitt formål. Det er så mye som holder meg tilbake. Så mange negative tanker og unnskyldninger for å gå i gang, brette opp armene og begynne reisen. Jeg blir motløs og ender opp med å tenke: «Det er for sent. Jeg får det ikke til»

Det motsatte av denne tilnærmingen er å forberede meg litt og så gå modige inn i oppgaven.  Jeg hopper ut i den strie strømmen, og er klar til å følge med og justere retning mens jeg er underveis. Det er effektivt og  energigivende og jeg  minner meg på  å slappe av, stole på livet og gi slipp på alle hvordan.

«Jeg har aldri startet en viktig virksomhet, der jeg følte meg tilstrekkelig forberedt».
Doreen Virtue

For meg er det et godt råd. Gjenntatte ganger oppdager jeg at våger jeg å kaste meg ut i det jeg frykter, så skjer det noe magisk. Jeg får styrke underveis. Jeg utfører oppgaven med en innsikt og kraft som jeg ikke trodde at jeg eide. Tillit til livet skaper denne kraften. Den henter frem mine skjulte evner og muligheter mens jeg er på vei. Forblir jeg  der jeg alltid har vært, i min trygge stue, vil jeg ikke oppleve alt det magiske som reisen gir.  Jeg vil ikke få noe annet igjen enn det jeg alltid har fått.

Derfor har jeg gitt opp :

Å la andres meninger styre livet mitt.

Andre vet hvem jeg har vært og hva jeg har gjort tidligere. De vet ikke hvem jeg er nå. Dette forhåndsdømmer meg. Jeg hører stadig at det ikke passer seg for meg som ….. Så  jeg tar meningene deres med en klype salt . Det er ikke det andre mener, men det jeg tenker om meg selv som teller. Noen ganger må jeg gjøre akkurat det som er best for meg og mitt liv , ikke det som er best for alle andre.

Kjenne skam over tidligere feilgrep.

Jeg vil mislykkes noen ganger, og det er greit. Jo raskere jeg godtar en slik sannhet, jo raskere kan jeg komme videre med å være den jeg er ment å være, nemlig strålende. Fortiden min er ikke lik fremtiden min. Bare fordi jeg ikke klarte det i går, eller i dag, eller for et øyeblikk siden, eller de siste seks månedene, eller de siste 21 årene, har ikke det noen innvirkning på dettte øyeblikket.  Alt som betyr noe er det jeg gjør akkurat nå.

Det kjennes godt  å ha kommet til denne konklusjonen. Så altfor ofte har jeg latt fortiden styre dagen i dag og valgene jeg tar for fremtiden. Det har gitt meg mange vonde opplevelser, og en følelse av å sitte fast i gammel møkk, feilslåtte drømmer og beslutninger. Negative erfaringer får ikke lenger styre det jeg velger  å få ut av livet i dag.

Å være ubesluttsom på det jeg vil.

Det handler om å finne og forfølge lidenskapen min. Neglisjerer jeg lidenskapen blokkerer jeg den kreative flyten i livet. Når jeg er lidenskapelig, er jeg full av energi. Likeledes når jeg mangler lidenskap, er energien min lav og uproduktiv . Energi er alt når det handler om å lykkes. Jeg har tatt en beslutning om hva jeg ønsker å få ut av livet, og deretter forfølger jeg det lidenskapelig.

Å leve ut lidenskapen min er magisk og grensesprengende. Når jeg er lidenskapelig, glemmer jeg frykten min og lever i pakt med mitt innerste formål.

Å utsette det som er viktige for meg.

Jeg har to primære valg i livet : å akseptere forholdene slik de er eller ta ansvar for å endre dem. Jeg følger min intuisjon . Jeg gir ikke opp å prøve å gjøre det jeg egentlig ønsker å gjøre. Når det er i kjærlighet og inspirasjon, kan jeg ikke gå meg vill. Det jeg ønsker å gjøre, gjør jeg nå, akkurat nå. Det er ikke så mange morgendager igjen. Om jeg ikke starter nå vil jeg om et år, angre stort på at jeg ikke begynte i dag.

Altfor ofte har jeg utsatt det som er viktig til fordel for bagateller. Det har vært den letteste utveien fordi det ikke har krevd noe av meg. Jeg har kunnet fortsette det livet jeg levde. Først i ettertid så jeg at jeg hadde gåt glipp av all magien, og lidenskapen jeg kunne ha hatt om jeg hadde våget å handle isteden for å utsette og sette livet på vent.

Å velge å gjøre ingenting.

Jeg kan bestemme hvordan jeg skal leve, akkurat nå. Hver dag er en ny sjanse til å velge. Å  velger å endre perspektivet mitt. Å velge å snu bryteren i tankene mine fra negativt til positivt.  Å velge å slå på lyset og stoppe å leke med usikkerhet og tvil. Å velge å gjøre arbeid som jeg er stolt av. Å velge å se det beste i andre og å vise mitt beste for andre.  Jeg velger å leve akkurat nå.

Jeg er så glad for at jeg har dette valget, og at jeg bevisst har valgt livet. Jeg har valgt livet og kastet meg ut i det frådende livets hav. Jeg gjør det i tillit til at livet vil bære meg trygt gjennom brottsjøene til dit jeg er ment å være. Livet er magisk fordi jeg velger å stole på det.

Behov for å ha rett.

Dersom jeg  fortsetter med å si at jeg har rett, selv om jeg har rett akkurat nå, til slutt vil jeg ha tatt feil. Jeg strever etter å lykkes, men jeg gir ikke opp retten til å ta feil. Fordi, gjør jeg det, vil jeg også miste evne til å lære noe nytt og gå videre med livet mitt.

Det er så godt å gi slipp på all prestisje, og kunne  møte livet med undring og et åpent sinn. Jeg tar ikke nederlag og feilgrep så alvorlig lenger. Det er en del av reisen, og en del av det jeg skal lære av.

Løpe fra problemer som bør løses.

Jeg har ofte gjort livet vanskeligere enn det må være. Vanskelighetene startet da … samtaler ble til teksting, følelser ble ubetydelige, sex en plikt, ordet «kjærlighet» falt ut av sin sammenheng, tillit falmet i det ærligheten ble svekket, usikkerhet ble en måte å leve på, nidkjærhet ble en vane og å bli såret begynte å føles naturlig. Å løpe bort fra alt ble løsningen.

Nå har jeg sluttet å løpe! Jeg konfronterte problemene og løste dem.  Jeg gjorde det ved å kommunisere, sette pris på, tilgi og elske menneskene i livet mitt.

Jeg får tusenfold igjen. Når jeg møter menneskene rundt meg i kjærlighet åpner mulighetene seg. Magien skjer der mennesker møtes hjerte mot hjerte.

Å lage unnskyldninger i stedet for beslutninger.

Livet er en kontinuerlig trening i kreative problemløsninger. En feil blir ikke en fiasko før jeg nekter å rette den opp. De  fleste langsiktige feilene mine er resultatet av at jeg har funnet frem til unnskyldninger i stedet for beslutninger. Slik har jeg oversett de positive sidene ved livet mitt.

Det finnes så mange grunner til ikke å forsøke. Jeg feilet sist jeg prøvde. Jeg er så redd for resultatet. Jeg er redd for å bli såret på nytt. Jeg finner så mange grunner til å bli akkurat her jeg er. Det nyttter ikke.

Lidenskapen min presser på og jeg tvinges til å ta beslutninger. Det kjennes befriende  og jeg er ikke lenger redd for det ukjente, det som møter meg. Jeg vet at jeg er ivaretatt.

Det jeg ser, avhenger ofte helt av det jeg ser etter.

Jeg gjør mitt beste og gir slipp på resten. Når jeg blir sittende fast i beklagelse over det livet jeg trodde at jeg skulle ha hatt, ender jeg opp med å ikke se magien i det jeg har. Det er tøft om jeg ikke klarer å se, og å være lykkelig og  takknemlig for det som er godt i livet mitt akkurat nå.

Det er så uendelig mye å takke for. Tenk at jeg kan få bruke meg selv i tjeneste for andre, akkurat slik jeg er.  Jeg trenger ikke å være perfekt. Jeg kan være meg selv og vite at det er mer enn nok. Det er mer enn nok,  og fordi jeg stoler på det, gir livet meg svar på magiske måter, alltid. Livet er fult av magi og undre fordi jeg velger å se etter dem.

Ikke verdsette nå.

Jeg husker ikke dagene, jeg husker øyeblikkene. Altfor ofte prøver jeg å oppnå noe stort uten å innse at den største delen av livet består av de små hendelsene . Å leve autentisk og verne om hvert dyrebare øyeblikk  er viktig. Fordi når jeg endelig kommer frem til der jeg ønsker  å være, er det garantert at en ny reise begynner.

Er det ikke magisk!!!

«Tankene våre er kraftfulle når vi omsetter dem til handling.  Alle handlingene våre kommer fra tankene vi tenker. Tankene skaper ordene vi sier, følelsene vi føler og handlingene våre. Handlinger er svært kraftfulle fordi de er tanker som har fått oss til å handle.»
The Secret

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg som kjenner deg verdiløs

«Tilgivelse er ikke alltid lett. Til tider føles det mer smertefullt, enn såret vi led å tilgi den som påførte det. Og likevel er det ingen fred uten tilgivelse.»
Marianne Williamson

Er du en av dem som har et dypt sår rundt hvordan voksne behandlet deg som barn. Bærer du smerten så dypt at du ikke klarer å gjenkjenne eller utvikle deg som menneske, finne grunner for å leve eller utvikle formålene som ligger i ditt hjertes dyp?

Innforstått i det du har opplevd er en grunnleggende tro på at du er uverdig. En slik tankegang og følelser kan du ha hentet fra de voksnes oppførsel da du var barn. Du viderefører barndomsforutsetningene om at de voksnes atferd var en refleksjon av din egen verdi.

Jeg tenker at hvis noen har et barn, og er i en tilstand der de  lever under forhold som emosjonelt og omstendighetsmessig gjør dem i stand til å elske, er deres naturlige impuls ikke å forsømmeog behandle baret sitt dårlig. Det er å elske. Det er å støtte. Det er å beskytte.

Hvis de ikke gjorde det, er det helt og holdent en refleksjon av deres egne utfordringer, omstendigheter, og forhold. Det sier ikke noe om verdien din. Faktisk har det ingenting å gjøre med deg i det hele tatt. De kunne bare ikke gjøre noe bedre. De ble fanget i sine egne uløste problemer. De gikk seg bort på sine egne misledede stier. Ikke la livet ditt være en refleksjon av deres begrensninger.

Gå din egen vei nå …

Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom…

«Men hvordan», spør du gjerne?

 De voksne fra din barndom har kanskje ikke oppfylt alle dine behov,  men du kan oppfylle dem. Tenk deg at du er dine egne foreldre. Det er ganske absurd, men du kan faktisk være foreldre for deg selv om du legger inn nok tid og krefter.

Fordelene er magiske!

Større lykke og optimisme.
Bedre kreativitet.
Sunnere sinn, kropp og sjel.
Sterkere vennskap og relasjoner.
Utvikling av essensielle livsferdigheter som aksept, tilgivelse, sårbarhet og medfølelse.


Fra det jeg har lest og sett, er det mye som kan hjelpe deg til å koble  deg til og være foreldre til ditt indre barn.


Vær villig og åpen for å skape en tilkoblingen til ditt indre barn.

Å være fylt av tvil, nøling eller kynisme, vil forsinke prosessen med å helbrede den sårbare, barnlige siden av deg selv.

Tenk på hvordan du var som barn.

Mediter på hvordan du følte, hva du likte, mislikte, og hva dine hobbyer og lidenskaper var. Få et klart bilde av hvem ditt indre barn er. Å se på gamle fotografier kan stimulere mange minner. I min erfaring gir det mange følelser, så du kan gjerne forberede deg.

Oppmuntre ditt barnslige selv til å komme ut og «leke».

For eksempel, prøv å gjøre noe du elsket som barn. For eksempel blåse bobler, spille ball, spise godteri, leke med lekebiler, bryte håndbak. Hva som helst som gir gode energier og følelser.

Gi rom for mer «leketid» i livet ditt.

Vær teit. Gjør noe meningsløst og latterlig bare for at det gjør deg glad. Som «voksne» har vi en absurd uuttalt tro på at livet alltid må være seriøst, og handle om ansvar og plikt. Den raskeste måten å bli gammer på er ikke gjennom  kroppen, men gjennom hvordan vi tenker.

Utforsk hvorfor du har vært så slem mot ditt indre barn.

Hva var det som skjedde i barndommen eller ungdomsårene som fjernet deg fra den sårbare, uskyldige og lekfulle siden av deg? Hvordan behandlet dine foreldre eller foresatte deg som barn? Passet de på dine følelsesmessige, psykologiske og / eller fysiske behov? Har du opplevd traumer? Hvordan reflekteres tankene dine, følelsene, oppførselen og troen på at livet vil deg bare godt,  det  du opplevde som barn? For bedre å kjenne deg selv og grunnene til at du har endt opp på det stedet du er, er det viktig å stille disse tøffe spørsmålene, og søke etter solide svar.

Ta skritt for å skape et trygt, støttende og nærende liv for deg selv.

For å virkelig ta vare på deg selv, må du utvikle egenkjærlighet. Du må kunne se at du er verdifull, elskelig og verdig, og ta skritt for å bekrefte det i ditt  eget liv. Slike trinn kan inkludere daglige bekreftelser, f.eks. «Jeg er verdig. Jeg hedrer mitt indre barn. Jeg er trygg og elsket. Jeg har frihet og lykke.» Andre skritt kan omfatte å endre negative vaner, og tankegang og erstatte dem med nye. Ta vare på og belønne deg selv, samt utvikle oppmerksomhet, og bevissthet om dine fundamentale følelsesmessige, psykologiske og fysiske behov.

Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom…

Så derfor, gå din egen vei nå …

«Jeg har levd i smerte og livet mitt kan fortelle: Jeg  bare forsterker verdens sår når jeg forsømmer å takke den sterke parfymen av ville roser i begynnelsen av juli, og sangen fra  sirisser på sommerens fuktige netter, og elvene som løper, og stjerner som stiger, og regnet som faller og alle de gode tingene en god Gud gir.»
Ann Voskamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tomrom

 

«Nå skal du få høre min hemmelighet. Den er ganske enkel. En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupéry

Siden jeg har slettet alle gamle blogger, deler jeg denne på nytt i dag. Selv om det er flere år siden jeg skrev den, er jeg sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver.

Har du opplevd følelsen av tomhet? Tomheten som blir deg til del når noe du har fylt livet ditt med over lang tid synes å være borte? For meg er det slik akkurat nå. Det som var så viktig for meg er blitt fjernt og nesten ute av syne. Det er alltid med meg, men likevel så fjernt. En følelse av både smerte, og glede presser på og vil ut. Hvorfor er det slik? Fordi jeg forlengst har innsett at jeg har måttet gi slipp på det som var selve livsnerven og inspirasjonskilden min. Glede fyller meg fordi det jeg har opplevd gjennom denne tilknytningen, har beriket meg, og åpnet opp dører til uante skatter og muligheter i meg. Smerte fordi den etterlater en tomhet som jeg ikke enda helt har klart å fylle.

«Kjærlighet er gapet mellom mørket og tomheten. Selvfølgelig, det er også tider når kjærligheten ikke er så blid og blir veldig mørk og ensom.»
Jarod Kintz

Det er godt å vite at jeg ikke har mistet lærdommen og opplevelsene fra denne tilknytningen, selv om den ikke lenger er en del av livet mitt. Minnene og erfaringene den ga meg, er godt bevart dypt inne i meg og har endret meg til den jeg fremstår som i dag. Den har på utallige måter blitt en del av den jeg er. Derfor kan den aldri forlate meg. Denne tilknytningen er flettet sammen med meg, gjennom erfaringer og interaksjoner i en unik sjelekontakt.

«For deg er glasset ikke halvfullt eller halvtomt, du fyller det alltid opp.»
Rowena Cory Daniells

Forbindelsen har endret meg slik at jeg aldri noensinne vil bli som før. Vanskelig å sette ord på hvordan det oppleves og likevel være nødt til å gi slipp på det som er en integrert del av den jeg er, men utenfor min rekkevidde. Jeg trøster meg med at til tross for det jeg har beskrevet om dette forholdet, så vil det alltid, uansett omstendigheter være en skatt som jeg alltid vil bære med meg. En skatt så vakker og vidunderlig magisk, Den utstråler varme og kjærlighet fra dypet i meg. Den fyller meg med takknemlighet og glede, fordi det jeg har blitt ved å kjenne den aldri kan tas fra meg.

Ikke uten at jeg selv velger å rive den i stykker med negative tanker og handlinger. Selv da vil den for alltid være med meg som en del av  meg. Det er opp til meg hvordan jeg vil forholde meg til den. Den kan fortsatt være en drivende kraft som viser retning og hensikt for livet mitt. Det skjer gjennom lærdommen jeg tilegnet meg ved det jeg fikk ta del i gjennom fellesskapet vi delte. Et fellesskap gjennom telepatisk kontakt, på tankens og hjertets magiske veier.

Eller jeg kan minnes den i bitterhet og smerte, og snu meg bort fra alt det vakre som ble meg til del. Valget er alltid mitt.

Hvordan vil jeg forvalte gavene denne relasjonen ga meg?  Dette spørsmålet blir mer og mer maktpåliggende for meg, ettersom savnet er der, ikke som en mangel, men som en byrde jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere.

Jeg kjenner på trettheten fordi jeg ikke helt vet hvilken retning jeg nå skal velge  å lede livet mitt mot. En del av selvfølelsen min har fått seg en knekk fordi det jeg trodde på, og så for meg som virkelighet ikke er virkelig slik jeg trodde. I alle fall ikke nå.

«Hvis tomhet er tomt, hvordan kan noe bæres eller våkne opp fra det? »
Dejan Stojanovic

Gjennom den indre prosessen min og denne relasjonen har jeg gitt slipp på mye som før var viktig for meg. Nå når jeg ikke er en del av dette lenger, kjenner jeg på forlatthet og kanskje også litt ensomhet. Jeg har  i små fortettede øyeblikk begynt å tvile på min evne til å knytte bånd til andre. Heldigvis tar jeg meg selv i det og forteller meg selv at det ikke er sant. Fordi om det jeg satte så stor pris på ikke lenger er i livet mitt, betyr det ikke at jeg ikke er noe verdt.

Jeg skrev en blogg for litt siden der jeg siterte fra «Den lille prinsen» av  Antoine de Saint-Exupéry.

– Jeg drikker, sa drankeren dystert.
– Hvorfor drikker du? Spurte den lille prinsen.
– For å glemme, svarte drankeren.
– For å glemme hva? ville den lille prinsen vite. Han var alt begynt å synes synd på drankeren.
– For å glemme at jeg skammer meg, svarte drankeren og bøyde hodet.
– Skammer deg over hva? spurte den lille prinsen, som gjerne ville hjelpe ham.
– Over at jeg drikker, svarte drankeren, og ble helt stum igjen.

Denne lille dialogen klarer jeg ikke å gi slipp på. Jeg vet at jeg ofte har det slik. Ikke med å drikke, men med andre laster, som å spise mer enn jeg trenger. Merkelig hvordan vi som mennesker tyr til metoder for å døyve smerte over tap eller mangler. For meg er det en ubevisst straff mot meg selv. Det blir en bekreftelse på at jeg ikke er noe verdt, ikke god nok i meg selv. Som en konsekvens i egne tanker blir jeg mindre og mindre attraktiv for andre, ettersom kiloene blir som en mur mellom meg og omgivelsene mine. Og jeg skammer meg!!!

Det er dette tomrommet jeg føler på akkurat nå. Jeg opplever at det er viktig å kjenne på det. Det er viktig å bli klar over hvor sårbar jeg er. Jeg må innrømme for meg selv at slik er det. Er jeg ikke villig til å la tomrommet forbli tomt en stund, vil jeg fortsette å fylle det med destruktivitet. For meg, mat.

For andre med en slik tomhet i seg, kan det være noe annet som døyver smerten.

Det er ganske interessant å være vitne til hvordan jeg saboterer meg selv. Alt jeg gjør i selvmedlidenhet blir til en selvoppfyllende profeti, og fører meg lenger og lenger bort fra der jeg vil være.

Å ha det godt med meg selv er en avgjørelse, ikke en opplevelse. Jeg vet at jeg kan velge positive holdninger og opplevelser uten å ha det jeg tror jeg trenger. Først da vil jeg oppleve fred i sinnet. Erfaringene mine er resultatet av det jeg beslutter, ikke årsaken til det.

Jeg skimter sannheten bak all smerten, og vil så gjerne fatte den og gjøre den til en del av den jeg er. Da vil tomrommet fylles med positive verdier, og ikke med skam og tilkortkommenhet som bare vil begrense meg, og gi meg negative opplevelser og lav selvfølelse.

«Lerretet er ikke  tomt. Det er fullt av hva du forestille deg det er fullt av. Min kunst er så konseptuell at jeg ikke engang forteller om den, jeg viser den ikke engang. Alt jeg gjør er å undertegne lerretet og prøve å selge det.»
Jarod Kintz

Faser med tapte drømmer og negative opplevelser vil være en del av alles liv fra tid til annen. Det er opp til oss å velge hva vi gjør med dem. Lar vi dem påvirke og lamme oss slik at livet går forbi uten vår medvirkning? Graver vi oss ned i selvmedlidenhet og håpløshet, bare fordi noe ikke gikk vår vei en gang?

Eller lar vi det vi det vi har mistet, bli en kilde til å gå lenger inn i oss selv på oppdagelsesreise for å finne enda vakrere skatter. De er der om vi våger. Jeg har besluttet å våge i dag. Ikke mer negative tanker om at jeg ikke er god nok eller verdig et godt liv.

Jeg vil ikke lenger bruke kiloene mine til å forklare hvorfor jeg ikke blir likt eller passer inn. Det er helt andre mekanismer som avgjør det. Dessuten handler det ikke om å bli likt eller passe inn. Det handler om å være sann mot den jeg er, og våge å følge min indre veiviser, uansett konsekvensene det kan bli for livet jeg lever.

Det handler om å ha tro på at alt som skjer, skjer for at jeg skal vokse som menneske. Det er opplevelser og erfaringer som lar meg vokse og utvikle meg mot en bedre utgave av meg selv. Jeg er alltid god nok uansett omstendigheter. Min egen verdi bærer jeg alltid med meg. Den er ikke avhengig av ytre påvirkning eller applaus.

Tomrom er velsignelser gitt meg av kjærlighet. Det er perioder i livet der jeg skal reflektere og være stille for livets mysterier. Tomrom er velsignelser og ikke forbannelser. Det er helt opp til meg hva jeg vil gjøre med dem. Å ikke gjøre noe, er også et valg.

Jeg vil kjenne på smerten, men samtidig takke for alt jeg har fått gjennom den. Jeg vet at jeg har et stort  og åpent hjerte. At jeg ikke er redd for å vise frem hvem jeg er, både i sårbarhet og styrke. De vonde følelsen er gitt meg for at jeg skal være klar over kontrastene i livet. Gleden blir større når jeg har kjent på smerten. Smerten blir dypere, men også lettere å bære når jeg kan minnes gleden.

«Ikke gi oppmerksomhet til det som gikk feil. Fokuser på det som gikk godt og se at tidevannet snur….. Du har ingen ide om hvor godt livet kan være.»
Abrahan Hicks

Hva kan forårsake et slikt tomrom? Jeg tror at det kan være så mangt. Det er et tomrom etter noe som var viktig. Viktig for meg, for deg …. Tap av en kjær gjennom død eller skilsmisse. Tap av jobb, helse. Uvennskap eller tapte drømmer. Uansett, er det noe som har beriket livet og som derfor ikke fortjener å bli et tomrom når det er borte.

Det er på tide å fylle tomrommet med nye opplevelser. Det som er borte er ikke borte. Det er faktisk blitt en del av den vi er og derfor alltid med oss. Jeg vil bruke det som et springbrett mot nye høyder, mot nye magiske opplevelser. Tidevannet er i ferd med å snu.

Og hvem vet, kanskje møter jeg det jeg trodde jeg hadde mistet, litt lenger fremme på livsreisen under andre omstendigheter. Uansett hva som skjer, livet er magisk, og gir meg alltid mer enn det jeg trenger og har bedt om. Tror du det ikke? Det er sant, når jeg våger å følge min indre veiviser. Den leder meg sikkert videre og viser meg det store i hvert lille, men uendelig vakre øyeblikk. Øyeblikk som rommer all verden. Er det ikke spennende og magisk, så vet ikke jeg.

«Å være tom gjør meg hel av og til. Jeg lurer på om hvert hule hull har sin egen fasthet av oppfyllelse. »
Munia Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden