Stikkordarkiv: Glede

En langsommere vei

Når en sti åpner seg opp foran oss som vi ikke vet hvor fører, ikke vær redd for å følge den. Våre liv er ment å være magiske reiser, og utfolde seg et steg om gangen. Ofte følger vi en vei slitt av de mange, og dermed mister vi vår ekthet, vår individualitet, vårt eget unike uttrykk. Ikke vær redd for å miste veien. Ut av kaos, vil klarhet etter hvert stige. Ut av å ikke vite, vil noe nytt og ukjent til slutt komme. Ikke forvent ting for raskt. Vent og miraklet vil dukke opp.

Ann Mortifee

Dette lille visdomsordet har stor verdi for meg. Det gir trøst når jeg ikke forstår hvorfor veien jeg følger skal være så tornefull. Hvorfor livet ikke smiler til meg slik jeg så for meg i ungdommen. Det er så mange hvorfor, så mye jeg ikke forstår.

Jeg er ikke lenger en av dem som løper fortest og får gjort mest, er best på det meste og overbevist om at jeg er sterkere enn de fleste og klarer hva det skal være.

Rammene for livet mitt, slik jeg bygde det opp igjen etter at det falt sammen for snart ti år tilbake, holder ikke lenger. Jeg som trodde at stormene var over og at jeg kunne kruse inn på smulere farvann og nyte alt jeg hadde oppnådd. I stedet har alt det trygge som jeg så omhyggelig har bygd opp slått sprekker. Jeg er igjen ute på havet i full storm. Denne gangen har jeg ikke de samme uovervinnelige kreftene og er ved å kullseile.

«La kjærligheten stille opp for deg, spesielt når du føler deg avstengt fordi du tror du ga bort for mye. La kjærligheten trenge inn til stedene i deg, der dine ønsker og sår har sine egne lengsler om å avsløre hvor verdig og atråverdig du virkelig er i denne verden.»

Jeg er så uendelig sliten …… og jeg orker ikke kjempe mot lenger.

Hva er det som har skjedd, undrer du kanskje?

Det er rett og slett livets gang, intet mer, intet mindre. Jeg har fått enda en ny utfordring som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.

Jeg orker ikke kjempe lenger. Mer og mer forstår jeg at alt handler om aksept. Jeg vet at jeg må slippe taket i det som var og det jeg så gjerne skulle sett skje en gang i fremtiden. Det handler om å gi slipp på frykten for det som kanskje kommer og akseptere livet slik det er, ikke slik jeg så gjerne vil at det skal være.

«La kjærligheten flyte. Gå nærmere din menneskelighet og omfavn det uperfekte i dine levde erfaringer, engasjement og forhold. Se på dem som oppdagelser som brenner nye spor i tidligere ukjent territorium og fører deg til mer fullendte relasjoner.»

Alt går langsommere nå. Jeg får ikke til, det jeg før fikk til. Derfor blir valg så viktig. Hva jeg prioriterer inn i livet mitt. Hva jeg må velge bort.

Det som finnes i meg, potensialet som bor i meg, det forlater meg ikke, det omfavner meg og utsetter meg ikke for fare. Det ønsker meg bare det beste, det aller, aller beste, når jeg våger å tro på det. Når jeg tenker på det blir jeg sterk igjen, ikke uovervinnelig, men som et  sårbart menneske med et åpent og varmt hjerte.

Selv om jeg ikke makter det samme som før og må prioritere mer enn jeg noengang har måttet prioritere, er jeg ved godt mot. Det hjelper å kunne akseptere  livet som det er.

Faktisk er det noe av det vanskeligste jeg har gjort, kjenner jeg.  Det merkelige er at tidligere erfaringer hjelper meg. De setter livet i perspektiv og viser meg at det alltid, ja alltid er en posisitv mening bak det som kan synes både urettferdig og tungt å håndtere.

«La kjærligheten flyte. La den møte deg i tilbakeslag, og når dyp anger fyller deg og du spør om du gjorde nok av det som er rett. Elsk ditt sørgende hjerte og ro ned fortidens lengsel.  Støtt varmt andre som på sine egne måter søker etter seg selv, men ikke helt er klare til å åpne seg og bli sett.»

Jeg som var så sikker på at livet ville omslutte meg med kjærlighet. Gi meg  den nærheten jeg så sårt trenger. I stedet har det tatt fra meg de fleste gode relasjonene mine. Samtidig har kreftene til å skape nye relasjoner, i alle fall på samme måte som før, blitt sterkt redusert.

Gjør det meg bitter?

Nei, forunderlig nok gjør det ikke det. Jeg kjenner bare en uendelig takknemlighet for de relasjonen jeg har fått oppleve. Både de som var utfordrende, de som ga meg nærhet og varme, og de som ga meg sorg og smerte. Selv om de er borte, enten det er ved død eller at de av ulike årsaker ikke er i livet mitt lenger, lever de inne i meg i beste velgående. Jeg smiler over noe vi opplevde sammen, eller jeg takker for lærdommen, konfliktene vi hadde. Selv likegyldighet og avvisning kan jeg nå se, har gitt meg evne til å se bak fasaden og fortå  og akseptere hvorfor et annet menneske handler som det gjør.

Derfor kjenner jeg meg ikke alene. Jeg gleder meg over det jeg har hatt og tar det med meg inn i hverdagen.  Fortiden min, relasjonene mine, erfaringene mine, livet mitt slik det var, har gitt meg det som gjør meg til den jeg er i dag.

«Livet går ikke fra deg.
Livet inviterer deg inn.

Inviterer deg til det enkle
og plutselige øyeblikket
av stille, men likevel forfriskende lykke
som svever på vinden
og inn i din stilnede kropp,
sender ilinger gjennom din ånd.

Livet går ikke fra deg.
Livet trekker deg nært.

Trekker deg inn
og kaller deg mot
en oppvåknende gnist
som vil antenne den reneste
av fantasifull tenkning
og visjon til å være.

Livet overser deg ikke,
undervurderer deg,
eller bare passerer gjennom deg.
Livet er subtilt forlangende
du tar alt du har holdt trygt
og gir det rom å bli født
inn i et kreativt uttrykk.

Nei, livet har ikke hjerteløst gitt deg opp.
Livet står deg nådig bi.»

Susan Frybort

Det nytter ikke å ønske at alt er annerledes.  I dag, er slik den er. Den gir meg en mulighet til å omfavne den og nyte det den bringer med seg. Jeg er overbevist om at det handler om å akseptere virkeligheten og se magien i det lille unnselige, som egentlig er et stort under.

«Verden er full av magi, som tålmodig venter på at våre sanser skal bli skarpere.»

W.B. Yeats

Å  oppdage hverdagsmagi, med det mener jeg  se de små undrene som omgir meg, at de skaper glede og takknemlighet. Det å kunne glede meg over fargespillet som skapes når solen treffer en islagt flate, eller rimet som dekker trærne en kald vinterdag, gir meg uendelig glede. Akkurat som  et barn får meg til å føle, når det frydefullt følger såpeboblens flukt mot himmelen. Det handler for meg om å kjenne nærhet til livet slik det er.

Jeg er rett og slett forelsket i livet.

«Det er tusenvis av måter å bli forelsket på.
Om natten åpner jeg øynene mine i det innbydende mørket,
og hører på regnet som hvisker til bladene
og jeg blir forelsket i å være her.
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for varme dusjer,
søt te og kanelbakte epler.

Det er tusenvis av måter å være forelsket på.
Å lytte til sangen fra andres hjerte
å holde dem med øm oppmerksomhet
å tilgi oss selv for alle øyeblikkene vi har savnet
i hastverket av å komme et sted,
ikke klar over at det er ingen steder å gå, kjærligheten er allerede her.

På gode morgener,
morgener når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
hvordan skal jeg elske livet i dag?

Oriah «Mountain Dreamer»

 Jeg har fortsatt drømmer om  nærhet til deg jeg har kjær. En nærhet av energi  fra mitt til ditt hjerte. Energien svever mellom oss som et vakket lysende bånd, fullt av glitrende stener og stjernestøv i  de skjønneste farver. Hvordan kan jeg kjenne meg alene når jeg hver dag er omgitt av slik magi.

Tull, sier du. Slikt finnes ikke. Hvordan kan du vite det? Det er langt mer mellom himmel og jord enn vi noensinne vil forstå. Bare det er ren magi, spør du meg.

«Du  forstår
ut fra det nivået dine erfaringer er på,
er det livet handler om … ERFARING.

Livet ditt er «skapt» av ditt eget design,
selv når du tenker og føler at det ikke er det.
Ditt sinn føler at  situasjoner fra både fortid og nåtid,  absolutt ikke er ditt design.
Likevel er de
i den aller dypeste forstand
del av din vekst.

Du lærer,
godtar og inkorporerer kontinuerlig
KJÆRLIGHET.

KJÆRLIGHET følger deg gjennom livet,
lærer og tillater deg
den dypeste egenkjærlighet
og omsorg og medfølelse.

Du våkner
og husker …
at du er KJÆRLIGHET!

Jeg lever livet langsomt nå. Kreften strekker ikke til, til alt jeg helst vil gjøre.

«Jeg opplever at mye er mindre og lite er mer.»

Fordi jeg ikke klarer å få med meg alt jeg før tok som en selvfølge, blir opplevelsene jeg har større og dypere, fordi de går i et saktere tempo og er færre en før. Faktisk, inneholder en opplevelse, mange opplevelser med ulike nyanser og valører. Jeg får med meg  situasjoner, dufter og synsinntrykk som jeg før gikk forbi i hastverk. Nå kan jeg nyte det alt sammen.

Kanskje det er derfor smerten også kjennes bedre nå enn før.

Uansett må  jeg velge og prioriter hver dag. For det meste velger jeg turer ute i naturen i selskap med kameraet mitt. Det gir meg ro i sinnet, og forebygger fysisk  og psykisk  forfall. For meg har det blitt en livsnødvendighet. Uten slike turer kjenner jeg at likevekten og livsgleden blir mindre.

Det blir ikke så mange blogger som før. Kreftene strekker ikke til. Uansett handler det om å nyte det jeg gjør og kunne formidle det som skal formidles. Jeg er sikker på at det skjer og for meg er det mer enn nok.

Noen dager fylles med barnebarnas herlige latter. Ikke så ofte som før, men nok til at vi opprettholder den gode kontakten. Senere i dag skal vi på kino og kanskje vanker det en overraskelse etterpå …… hvem vet.

Jeg har fortsatt tro på livet og  selv om det noen dager er vanskelig, både å akseptere og forstå, nyter jeg det som er. Noe vet jeg at jeg må leve med. Noe kan jeg håpe på vil endre seg. Andre fysiske skavanker, vet jeg vil bli bedre når jeg får den behandlingen jeg venter på.

I mellomtiden  gleder jeg meg over det som er, uten bitterhet. Det er ikke vanskelig når jeg kan se med takknemlighet på alt jeg har. Listen blir lang når jeg ramser opp alle gledene livet gir meg. Livet er på min side, det erfarer jeg om igjen og om igjen. Ren magi, spør du meg.

Det nytter ikke å ønske at jeg var et annet sted.  I så fall handler det om å gjøre noe med det, slik at jeg kan komme dit. Jeg for min del lever godt med å akseptere livet her jeg er akkurat nå. Aksept betyr ikke stillstand, men  å eie her og nå, virkeligheten slik den er. Først da kan jeg nå frem til neste steg på veien. Dette steget omsluttes av aksept og takknemlighet over det som er her og nå. Det rommer alt jeg var og er. Samtidig er det spiren til det jeg blir.

Jeg har alltid funnet svaret på det jeg søker, når jeg i stillhet lytter innover, til det som er i øyeblikkets dynamiske, omsluttende virkelighet. Det ekspanderer og sprenger seg vei ut mot  …. det ukjente som snart blir kjent. Jeg vet med sikkerhet, at det omfavner meg og tar i mot meg med glede. Jeg kjenner det på energiene som flyter fra deg til meg akkurat nå.

Hvem sier at det ikke finnes magi i hverdagen? I alle fall ikke jeg. Jeg vet at den finnes. Vet ikke du også det?

«Alle fortjener en dag borte fra steder der problemer blir konfrontert og løsninger søkt etter.»

Maya Angelou

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Flo og fjære i livet

 

«Det er et flo og fjære i dette livet.

Stol på denne fredelige rytmen. Dersom det var konstant flo, ville vi drukne i intensitet. Fjære er like nødvendig som flo.»

Ukjent

Det er så lett å sabotere lykken som ligger rett foran meg.

For en stund siden leste jeg en artikkel skrevet av Karen Salmansohn. Den handlet om hva som ofte hindrer mennesker fra å være lykkelige. Den ga meg noen aha opplevelser.

Hva hun skrev om?

Masochistisk likevelt. Intet mindre. Det sjokkerte meg og fikk meg til å reflektere over min måte å overleve på gjennom mange og tøffe år.

Jeg brukte å underholde alle som ville lytte til meg om alt det negative som hadde hendt meg opp gjennom årene. Jeg nøt å bli midtpunktet ved å fortelle mine hjerteskjærende historier. Slik kunne jeg bruke det som  var uutholdelig til noe jeg fant meningsfylt. Jeg tenkte at andre samtidig kunne lære noe av mine tåredryppende historier.

Etter å ha lest mer om denne teorien, kommer jeg ikke til å bruke fortiden min som historie mer. Det vekker for mange minner og hindrer meg fra å komme videre med livet mitt. Fortidens svøpe har nådd meg enda en gang.

«Ikke sabotere dine nye relasjoner med fortidens relasjoners gift.»

Steve Maraboli

Da jeg først leste disse ordene, lurte  jeg umiddelbart  på hva de betydde. Jeg fant ut at de representerer en  viktig psykologisk teori – en som tydelig forklarer hvordan og hvorfor komfortsonen min noen ganger er å leve i ubehag og faktisk nyte det.

Som barn lærte vi vaner om kjærlighet og lykke fra våre foreldre. Dersom vi lærte at kjærligheten kommer med roping og fornærmelser, så kan det å være i  relasjoner med  fred og  komplimenter faktisk lede til  angst. Å kjenne stor glede kan også føre til at vi  saboterer  denne lykken for å kunne opprettholde en  masochistisk likevekt. Den som vi lærte i barndommen. Eller vi kan rett og slett velge senariene som gir oss lavere nivåer av kjærlighet og lykke.

Jeg kjenner flere som trekker seg fra kjærligheten når den begynner å bli seriøs. De vet ikke hvordan den skal håndteres. Slik velger de bevist å pine seg selv gjennom å velge bort det som kunne gitt dem stor glede og lykke.

«Velstand er den utadrettede framstilling av substansen i vårt levesett. Alt i universet er for oss. Ingenting er mot oss. Livet gir stadig av seg selv. Vi må motta, utnytte og øke gaven. Suksess og velstand er åndelige egenskaper som tilhører alle mennesker, men som ikke nødvendigvis brukes av alle. »

Ernest Holmes

I utgangspunktet, vokste vi opp  og lærte å kjenne oss komfortable med bare et visst nivå av lykke. Kanskje vi  ble vant til åtti prosent lykke. Eller bare syttifem prosent. Eller sytten prosent. Når dette snur – selv om det er oppover – vil vi ofte begynne å kjenne oss uvel, fordi denne nye tilstanden oppleves så ukjent. Som et resultat ønsker vi instinktivt å sabotere oss selv, slik at vi kan flytte lykke konsentrasjon vår ned, ned, ned, ned, ned til vårt velkjente nivå – til vår masochistiske likevekt.  Eller, som nevnt ovenfor, kan vi bare velge situasjoner  som gir oss en kjent grad av smerte, slik som å matche  den masochistiske likevekten som vi vokste opp med.

Hvordan kan jeg bryte fri fra lenkene med masochistisk likevekt? Det er et spørsmål som opptok meg etter å ha lest om denne for meg ukjente tilstanden.

Det viktige er å fullt ut aksepterer at vi gjør mye idiotisk på grunn av negativ hjernevask fra barndommen. Det som mange  kaller hjerne-forurensning.  Det er fordi synet mot verden blir tilsmusset med negative holdninger som vi trenger å vaske bort. Da, og bare da, kan vi tydelig se nye veier for å få det livet vi ønsker og fortjener.

En av de beste måtene å fjerne det på, er å lete etter alternative positive lærdommer fra fortiden smerte. Slik kan vi se problemene fra fortiden med et nytt og bredere positivt perspektiv.

Hvordan?

  • Slapp av i tankene. Pust dypt. Gå inn i en meditativ tilstand.
  •  Våg å tenke på de mest smertefulle hendelsene.
  • Svar på følgende: Hva er en positiv måte å lære av fortiden og dermed oppnå noen gevinster fra smerten jeg føler? List opp fem positive lærdommer – for å begynne å tilgi fortiden og gå videre i en mer positiv retning.

«Hvis du ønsker å leve ditt lykkeligste liv, må du bryte fri fra lenkene av masochistisk likevekt.»
Karen Salmansohn

Etter at vi har gitt mye kritikk til fortiden vår for den smerten vi kjenner nå, må vi også godta litt ansvar. Tross alt, har vi vært en voksen lenge. Selv om vår sårbare underbevissthet har fått oss  inn i smertefulle relasjoner og utfordrende situasjoner, er tiden kommet for å vise hvem som er sjefen og slutte å tillate alle de smertefulle uhellene.

Hvordan?

  • Når vi er fristet til å bli værende i et mønster av smerte, gjenta følgende mantra : «Jeg er ikke min tidligere oppførsel. Jeg er ikke mine tidligere feil. Jeg er ikke hvordan andre gang på gang har behandlet meg. Jeg er bare den jeg tror jeg er akkurat nå i dette øyeblikket. Jeg er bare hva jeg gjør akkurat nå i dette øyeblikket.»
  • Finn frem til eksempler på glade, og kjærlige par og virkelig lykkelige mennesker.  Bruk  så mye tid som mulig med dem for å begynne å skifte trosystem til det som er normal kjærlighet og normal lykke. Over tid vil vi begynne å se svært positive situasjoner som eksempler for den nye normalen. Jo mer vi er vitne til positive eksempler på kjærlighet og glede, jo flere muligheter har vi til å endre tro systemene våre om livet – og dermed begynne å endre den masochistiske likevekten vår.
  • Det vil gjøre godt å snakke med noen som vi føler at vi kan være åpne med. Jo mer ærlige vi er om undertrykte følelser og deler dem, jo mindre plager  underbevisstheten oss.
  • Vi har triggere som minner om fortidens smerte. De kan skape en nedadgående spiral av negativ tenkning og atferd  i oss. Derfor trenger vi å fjerne disse deprimerende triggerne. For eksempel kan det være lurt å fjerne elementer  som minner om noe negativt. I stedet finne frem til noe som trigger positive opplevelser og minner oss om  lykkelige relasjoner og opplevelser.

Det er en grunn til at smertefulle mønstre dannes:  Carl Jung mente at våre liv trenger mening og hensikt. Hvis vi ikke har mening og hensikt, fremkaller vi en dårlig vane for å skape drama og spenning. Slik føler vi at det er noe interessant og underholdende som skjer i livet vårt, selv om det er en negativ spennende opplevelse eller situasjon. Jungs navn for disse mønstrene av smertefulle situasjoner var lavt nivå av åndelige oppdrag.

» Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet ditt.»

Wayne Dyer

Vi kan dumpe negative mønstre av det lave nivået av åndelige oppdrag  ved å utvikle et høyt nivå av åndelige oppdrag. Vi vil  oppleve det som  en positiv kraft  som driver oss fremover. For eksempel, er det lettere å dumpe negative mønstre fra kjærlighet som har gitt oss drama og smertefulle historier å fortelle, dersom vi klarer å utvikler en spennende hobby eller lidenskap.  Det kan tjene som et høyt nivå av åndelig oppdrag, som deretter gir oss spenning og glade underholdende historier å fortelle.

Personlig oppdaget jeg at å lese  bøker av ulikt innhold, skrive blogg, gå turer i naturen med kameraet mitt,  fylte livet mitt  med langt mer underholdende opplevelser. Det minsket behovet  for det som var smertefullt.

For deg kan det være helt andre opplevelser som gir et høyt nivå av åndelig oppdrag.

Jeg har allerede mange gode historier å fortelle. De finnes rundt meg om jeg bare er villig til å rette blikket i riktig retning.

Ikke lytt til mennesker som forteller deg hva du skal gjøre. Lytt til mennesker som oppmuntrer deg til å gjøre det du vet i hjertet ditt er rett. Dette er blitt den aller viktigste for meg.

Jeg kaster av meg alle fordommene og de negative opplevelsene fra livet jeg levde i så mange år. Et liv med negativt fortegn. Jeg trodde jeg levde det med et åpent og positivt sinn. Å store selvbedrag.

Jeg har endelig lært meg til å leve i øyeblikket her og nå. Jeg har lært meg til å lytte til hjertet mitt. Jeg har lært at for å finne inn til det som teller  og betyr noe for meg, trenger jeg å være i stillheten her og nå.

På overflaten kan det virke som det å leve i øyeblikket her og nå bare er et av mange, mange øyeblikk . Hver dag i livet mitt synes å bestå av tusenvis av slike øyeblikk hvor utrolig mye forskjellig skjer.

Er ikke livet alltid dette øyeblikket?

Dette ene øyeblikket – nå – er det eneste jeg aldri kan rømme fra, en konstant faktor i livet mitt. Uansett hva som skjer, uansett hvor store endringene i livet mitt er, er dette sikkert: Det er alltid nå.

Etter at jeg ble venner med det å være og leve her og nå, føler jeg meg hjemme uansett hvor jeg er. Føler jeg meg ikke hjemme i  nået,  vil jeg bære uro med meg. Nå kjenner jeg fred fylle hjertet mitt,  og jeg  utstråler denne indre freden til alt og alle jeg møter.

Siden det ikke finnes noen fluktmulighet fra nå, trenger jeg å ønske det velkommen, bli venner med det? Jeg har blitt venner med det!

Når jeg sier ja til det som er, blir jeg forent med kraften og intelligensen av selve livet. Bare da kan jeg bli en agent for positiv forandring, og gi slipp på både masochistisk likevekt og lavt nivå av åndelig oppdrag.

«Jeg er ikke mine tanker, følelser, sanseoppfatninger og erfaringer. Jeg er ikke innholdet i livet mitt. Jeg er livet. Jeg er stedet hvor alt skjer. Jeg er bevissthet. Jeg er nå. Jeg er.

En enkel, men radikal åndelig praksis er å akseptere det som oppstår  nå – innvendig og utvendig.»

Eckhart Tolle

Jeg vil avrunde denne bloggen om flo og fjære i livet  med fem kraftige mantraer som kan bidra til å bringe  oppmerksomheten vår til det som er akkurat nå. Det er her og nå livet leves. Ikke i fremtiden og absolutt ikke i fortiden. Det er i øyeblikket at vi finner fred, kjærlighet og mening med tilværelsen.

Mantraene er alle kloke ord fra Eckhart Tolles bøker:

«Den primære årsaken til ulykkelighet er aldri situasjonen, men mine tanker om den.

Fortiden har ingen makt over øyeblikket nå.

På det dypeste nivå av å være, er jeg ett med alt som er.

Alt som virkelig betyr noe – skjønnhet, kjærlighet, kreativitet, glede, indre fred – oppstår innenfra.

Når jeg dypt aksepterer dette øyeblikket som det er – uansett hvilken form det har – er jeg rolig, jeg er i fred.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Farger

Denne bloggen skrev jeg på en herlig fargerik høstdag. Akkurat nå går det meste i hvite nyanser. Vakkert det og. Hver på sin måte.

«Hvem bryr seg om hvilken farge håret ditt har eller hvilken form figuren din har? Hvem bryr seg om hvilken religion du tilhører eller hvilket språk du snakker? Hva er fargen på hjertet ditt? Det er alt som teller! »
Mehmet Murat ildan

Farger betyr mer enn jeg har forstått. Det er fordi farger setter preg på alt jeg er og gjør. Farger beskrive meg, de viser vei inn til mitt eget indre.

Og de viser meg hvem du er. De er som en sti av spor som viser noe av betydning, noe som kan få hjertet mitt til å slå litt fortere av begeistring, og undring over fargenes vidunderlige kulør og dybde.  De lokker meg til seg, og fortryller meg med sin klare eller diffuse ekthet.

«Farger er livet.»
Chuma Nwokolo

Eller de får meg til å se en annen vei fordi de bringer frem i bevisstheten tanker og følelser som jeg helst ikke vil eie. Sporene er farger, som når jeg blir oppmerksom på dem, enten tiltaler eller frastøter meg. Merkelig for de samme fargene kan virke helt motsatt under andre omstendigheter og forhold.

Noen oppleves som nøytrale og får meg til å grave dypere for å finne frem til fargene som ligger under. Når jeg finner dem, kan jeg velge om jeg vil fortsette å utforske dem eller følge et annet spor.

Når jeg skriver bruker jeg farger. Med ord fargelegger jeg følelsene og tankene mine mens fingrene farer over tastaturet. Det er som jeg skriver på et maleri og legger til farge, dybde og detaljer slik at jeg får frem nyansene i  det jeg ønsker å formidle. Fargene hjertet mitt er fylt av, vil smitte over på det jeg skriver. Det er derfor det er så viktig å være meg bevisst hva jeg ønsker å formidle og hvem jeg er.

«Hver person har sin egen farge.»
Haruki Murakami

Mange ganger har jeg blitt forbauset over fargene som kommer frem. Jeg var ikke klar over før bildet var ferdig at jeg hadde formidlet farger, som jeg trodde jeg hadde forlatt eller ikke eide. Fargene hjelper meg til å se det som før var skjult for meg. På samme måten kan jeg se fargene andre prøver å skjule, eller ikke er klar over at de eier. I alle fall ikke  akkurat den nyansen.

«Vi var alltid beruset av farger, av ord som snakker om farger og av solen som gjør fargene levende.»
Andre Derain

Farger har en direkte innflytelse på hjertene våre. De er som et tastatur. Sansene mine er som et piano med mange tangenter. Når jeg skriver er jeg hånden som spiller, og berører en tangent med hensikt, eller av vanvare, og forårsaker vibrasjoner i ditt og mitt hjerte. Derfor er bevissthet om hvilke tangenter jeg berører og hva de betyr, viktig å forstå. Jeg vil berøre tangenter som fremkaller undring, kjærlighet og glede. Noen ganger må jeg berøre tangenter som fremkaller sorg og smerte, både hos meg og deg for at vi begge skal komme oss videre i livet. Ofte er det nødvendig  for å nå inn til hjertet, slik at det kan åpne seg og vise frem våre sanne farger. Ikke de vi har skjult oss bak så lenge.

«I vårt liv er det en farge, som på en kunstners palett, som gir meningen med livet og kunsten. Det er fargen av kjærlighet.»
Marc Chagall

Jeg er ofte ute på vandring med kameraet mitt. Det er en nødvendighet og en viktig del av meg… Da opplever jeg naturens mange ytringer, og oppdager et spill av fargenyanser, avhengig av min egen sinnstemning, årstid, temperatur, tid på dagen, skydekke, tåke, regn, snø eller solens, stjernenes og månens plassering på himmelen.

Jeg har høstens forventninger klart i sinnet nå, rett før den vakkert omfavner naturen med sine klare varme nyanser. Høstens farger gir glede. De er så lyse og intense og vakre. Det er som om naturen prøver å fylle meg med farger, for å mette meg slik at jeg kan lagre dem før vinteren gjør alt dempet og mer enstonig.

For ikke å utelate vindens påvirkning på alt som er. Den tar høstens fullmodne blader, etter at trærne har sluppet dem fri og ikke lenger vil kjennes ved dem. Vinden fører dem mot mot meg som et hav av intense flygende nyanser av farger. Eller den virvler opp sand eller snø, slik at alt rundt meg falmer, blir utydelig fra sandkorn, eller små snøkrystallers dansende glede, eller kan det være angst rundt meg. Alt jeg ser er ulike nyanser av grått og hvitt.

Jeg glemmer heller ikke havets ustanselige dønninger som kastes mot land i et skum av smerte. Noen ganger fanges de opp av solens gylne stråler og speiler sitt vakre lys mot meg i intense klare toner av blåhvit harme, eller kanskje det er i pur livsutfoldelse og glede. Hva vet vel jeg, annet enn at mine egne følelser preger opplevelsen og bestemmer hvilke farger jeg ser.

«Farger forandrer seg: i morgen lys, utstråler rødt  noe som er lyst og klart og blå flettes inn i dens omgivelser og  smelter inn i det grønne. Men om kvelden mister det røde intensiteten, omfavner en roligere tone og skifter mot det blå i regnbuen. Gule blomster forblir lyse, og hvite blir lysende. De skinner som spøkelsesaktige figurer mot en mørkere grønn bakgrunn.»
Rosemary Verey

Lyset spiller en stor rolle for hvordan jeg oppfatter farger. Lyset fyller hver pore i alt det treffer, og speiler hav, og himmel og jord i sitt blendende, eller matte lys. Det avdekker alt som ikke er dekket til av skygger fra truende eller beskyttende materiale. Lys eller skygger er en del av livets tildragelser. Det er umulig å unngå. Men jeg kan være forberedt når jeg går inn i skyggenes rike og akseptere at lyset når det treffer, vil avdekke alle mine hemmeligheter.

«I naturen, danner lys farge. På bildet, skaper farger lyset.»
Hans Hofmann

Tenk at jeg kan skape bilder som fanger lyset gjennom fargene jeg velger å bruke. Det handler om å bruke dem med nensom hånd og forstå hva som skaper skygge og lys.

«Hvorfor plages du over hva som kan skje i morgen? Hvorfor er du tynget av redsel for alt som kan gå galt?
Og hyller  ditt hjerte i sorg, et plagg som er altfor dystert til å gå med?
Tro har en lysere farge, hjem har en regnbue over seg.
Og tillit knytter dem begge sammen på en bakgrunn av himmelsk blå.
Du kan veve disse herlige fargene i et plagg så lett.
Det vil trenge gjennom hver skygge og skinne gjennom den mørkeste natt.»
Beverly Enderby Kimzey

Lenge har jeg lengtet og blitt beveget av blånende blåner så lang borte som det er mulig å se og enda litt lenger. Fargene på horisonten av avsidesliggende fjell er forlokkende, et soria moria langt, langt borte. Fargene som skiller meg fra det jeg ser langt der  bortenfor, er fylt av fargene til ulike følelser. De er preget av farger av ensomhet og lengsler, av det som kan sees fra der jeg er, av det jeg tror jeg ser og  av hvor jeg drømmer om å nå, men kanskje aldri kan gå.

Det handler om å være meg selv og vise fargene mine. Være stolt over den jeg er og  det jeg står for, uansett hvilke farger som er mine. Jeg ser for meg at fargene skifter etter som jeg vokser i visdom og trygghet. Uansett kommer de fra hjertet og viser deg hvem jeg er uten blygsel.

Hvorfor skulle jeg ha behov for å gjemme meg for deg. Du har dine farger som er unike for deg og den du er. Sammen kan vi blande og mikse og skape de vakreste mønster. Kanskje også en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Skatten er det vi oppdager i hverandres hjerte. De vakreste brennende farger av nærhet og varme.

Det handler om å tro på drømmene våre, og se på fremtiden med optimisme, spenning og tillit, fylt av de skjønneste farger, utstrålt fra bankende, varme, tillitsfulle og levende hjerter. De utfordrende tidene er tilbakelagt, og lysere dager lokker oss videre mot det vi ikke våget å tro at vi kunne nå, vårt soria moria.

Og slik er vårt soria moria!

Forventningene vi har skapt er sådd i fruktbar nypløyet, svart jord. Når vi våger å ha tillit til, og følge hjertets stemme, vet jeg at vi havner midt i lysets kilde, der alt er mulig fordi det er omgitt av ren kjærlighet. Hvilke farger er det? Det er alle mulige farger, satt sammen til et bånd av evig troskap. Noe vakrere finnes ikke.

Hver dag er ny, om vi lar den være det. Det som var, er ikke lenger. Motsetningene som har skapt uklare farger er borte. Vi har funnet kilden i hjertet ved hjelp av et fokus som er større enn oss selv, og har fjernet motstanden som hindret oss, både i den indre og den ytre verden. Valgene vi har tatt, har startet en ny, spennende prosess, fylt av en lidenskap som feier alle hindringer av veien, og fortærer dem i sin varme, altoppslukende, rene og hvite flamme. Tiden er moden, fylt av purpur og fiolette stråler med islett av gyllent lys. Vi er klare til å motta gaven vår. Den er et liv fylt av magiens fortryllende farger. Ikke engang fantasien kan beskrive slike vakre farver. De kan bare erfares ved å leve dem ut.

Er det ikke vidunderlig magisk?

«Jeg hører spørsmålet på leppene dine: Hva betyr det å være en farge?

Farger er trykket på øyet, musikk for de døve, et ord ut av mørket. Fordi jeg har lyttet til sjelers hvisken – som suset fra vinden – fra bok til bok, og objekt til objekt i titalls eller tusenvis av år, la meg si at min berøring ligner berøring fra engler. En del av meg, den alvorlige halvdelen, roper til det du ser, mens den muntre halvdelen svever gjennom luften mot blikket ditt.

Jeg er så heldig å være rød! Jeg er heftig. Jeg er sterk.

Jeg skjuler ikke meg selv: For meg, manifesteres jeg verken i svakhet eller i subtilitet, men gjennom besluttsomhet og vilje. Så trekker jeg oppmerksomhet til meg. Jeg er ikke redd for andre farger, skygger, folkemengder eller  ensomhet. Hvor fantastisk det er å dekke en overflate som venter meg med mitt eget seirende vesen! Uansett hvor jeg er, ser jeg øyne skinne, lidenskap øke, øyenbryn løfte seg og hjerteslag slå kraftigere. Se hvor flott det er å leve! Se hvor flott det er å se. Jeg er overalt. Livet begynner med og returnerer til meg. Ha tro på det jeg sier.»
Orhan Pamuk

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Klager jeg ….?

 

Hvor ofte klager jeg?

Har jeg for vane å fortelle andre hva jeg ikke har gjort eller ikke har  hatt tid til i dag? Deler jeg med andre når dagen ikke gikk slik jeg ville at den skulle ende?

Når noe negativt eller opprørende skjer, må jeg løpe og fortelle det til noen eller ta opp telefonen for å «lette mitt hjerte»? Det  er  å klage ……..

Å klage er en vane og det er vanedannende. Det er som et rusmiddel, og jo mer jeg gjør det, jo mer trenger jeg å  gjøre det. Klager bokstavelig talt tapper meg for  energi. Jeg har noen ganger lagt merke til at når jeg  klager over lengre tid, blir jeg sint?

Det er som jo mer jeg  klager, jo  sintere blir jeg. Så hvorfor klage? Hva er hensikten min med å bli sint? Hvorfor fokusere på hva jeg ikke vil ha?

  • Jeg legger merke til om jeg klager.
  • Jeg legger merke til hvordan jeg reagerer når noen spør hvordan jeg har det.
  • Jeg legger merke til om andre rundt meg klager og hvordan jeg føler meg når jeg hører dem klage.
  • Jeg er  oppmerksom på hvordan, hvem, og hvor lenge jeg  snakker med andre som klager.
  • Jeg legger merke til om jeg  snakker om hva jeg vil eller hva jeg ikke vil ha.

Livet er et speilbilde av hva jeg tenker og tror. Det er ingen tilfeldigheter i hva som skjer eller ikke skjer. Men jeg vet at om jeg  klager vil det jeg ønsker ta lengre tid. Da vil jeg lide mer og livet vil bli mer og mer utfordrende.

«Det er ingenting «der ute» som holder deg nede – du begrenser deg selv bare med din egen fantasi. Og dine største begrensninger er ikke engang dine «kan ikke» og «burde ikke», men de stedene hvor fantasien din ennå ikke har vært i det hele tatt. Det har aldri vært en bedre tid for deg til å åpne øynene dine, la fantasien sveve og se hva mer som er mulig.»

Ulkjent

Optimister ser: Et glass som er halvfullt.

Pessimistene ser: Et glass som er halvtomt.

Jeg for min del tar imot det jeg får og reflekterer ikke så mye over om det halvfullt eller halvtomt. Egentlig spiller det ingen rolle. Vi må alltid gjøre det beste ut av det vi har. Så da er jeg gjerne en optimist da.

Men så har vi de som alltid klager. Det er selvsagt verken du eller jeg. Likefullt er jeg sikker på at vi alle har møtt en som alltid skal klage. Er vi helt ærlige med oss selv, må vi innrømme at vi har hatt et snev av klageren i oss til tider. Det er derfor viktig å tenke over det jeg siterer nedenfor. Da kan vi kanskje være til hjelp og støtte for en som klager. Og sågar finne frem til en bedre oppførsel i oss selv, når klageren trer frem fra hjemmestedet sitt i vårt indre.

«Kanskje reiser ikke kan hindre fordommer, men ved å vise at alle folk gråter, ler, spiser, bekymrer seg og dør, kan det introdusere ideen om at hvis vi prøve å forstå hverandre, kan vi til og med bli venner.»

Maya Angelou

Her er hva Guy Winch skriver om kroniske klagere.

  • Forstå tenkesettet til kroniske klagere.

Kroniske klagere ser: Et glass som er litt slitt  og inneholder vann som ikke er kaldt nok, sannsynligvis fordi det er vann fra springen når jeg ba om flaskevann og vent, det er en flekk på kanten, også, noe som betyr at glasset ikke ble rengjort skikkelig og nå vil jeg sannsynligvis ende opp med en form for virus . Hvorfor skjer disse tingene alltid med meg?!

Den konstante negativiteten som kommer fra kroniske klagere presenterer en stor utfordring for alle som er rundt dem.  Og ingenting gjør kroniske klagere lykkeligere enn å være mer elendig enn sine venner. Prøv å være positiv, motivert og produktiv midt i en konstant strøm av klager. Denne misnøyen kan prøve noen hver sin  tålmodighet.

Til tross for hvor vanskelig deres klager er for de rundt dem, ser kroniske klagere vanligvis ikke på seg selv som negative mennesker. Snarere oppfatter de seg selv til å alltid å være på den tapende siden, som å trekke det korteste strået daglig. Derfor ser de verden som  negativ og seg selv som en som bare reagerer hensiktsmessig på irriterende, skjerpende eller uheldige omstendigheter.

Selv de kroniske klagerne som gjenkjenner sin uhyrlige klaging, tror virkelig at deres uheldige  situasjoner i livet mer enn rettferdiggjør at de uttrykker sin misnøye til de rundt seg . Tross alt, er det de som har blitt belemrer med flere problemer og ulykker enn de fleste.

Ikke prøv å overbevise en kronisk klager om  at det » ikke er så ille » som de tror det er eller foreslå for dem at de «overreagerer » på hendelser og situasjoner. Dette vil bare tvinge ham eller henne til å finne 10 flere klager eller misnøyer som vi ennå ikke har hørt om, som kan gi oss en bedre forståelse av hvor forferdelig livet faktisk er.

«Ikke la andres oppførsel ødelegge din indre fred .»

Tenzin Gyatso , 14th Dalai Lama

  •  Forstå hva kroniske klagere ønsker.

Kroniske klagere klager til de rundt seg fordi de søker sympati og emosjonell anerkjennelse. Med andre ord, de vil ha deg til å anerkjenne erfaringene sine. De vil ha deg til å bekrefte at deres glass faktisk var sprukket, at, de fikk vann fra springen fremfor flaskevann og at, de trenger en god natts søvn, slik at de kan avverge uansett hvilke bakterier som  var på den flekken på kanten.

Den raskeste måten å trekke deg fra en klagende monolog eller forkorte klagingen, er å anerkjenne deres følelser, uttrykke ekte sympati, og deretter omdirigere klageren til oppgaver som venter.

  • Forstå hva kroniske klagere ikke vil.

De fleste kroniske klagere ser livet som det er full av motgang og utfordringer. Noen menneskers liv er fullt av motgang eller tragedier. Her viser jeg til mennesker hvis liv ikke er uvanlig i den forbindelse. Kroniske klagere oppfatter sine vanskeligheter som dypt forankret i deres personlighet og identitet. Derfor, selv om de forteller andre om sine problemer hele tiden, er de egentlig ikke ute etter råd eller løsninger.

Selv når ditt råd faktisk vil løse et problem for dem, vil kronisk klagere ikke være spesielt glad for å høre det: Alt som tar bort anerkjennelse fra deres » motgang» vil oppleves som truende for deres identitet og til og med deres oppfatning av seg selv. Derfor, har de ofte svaret på gode råd, enten ved å forklare hvorfor forslagene ikke vil fungere, eller ved faktisk å bli opprørt over at den som tilbyr rådet ikke forstår hvor uløselig deres problem egentlig er.

I de fleste situasjoner, bør du unngå å tilby råd eller løsninger, og holde deg til sympati og emosjonell anerkjennelse. Men selv kroniske klagere støter noen ganger på autentiske problemer og har legitime klager. I slike tilfeller, når nød er berettiget, tilby sympati fulgt av et kort, men klart råd, og det vil trolig bli akseptert og verdsatt.

Her er en øvelse jeg har prøvd.  ………..:

  • Ingen  sladder inkludert  magasiner, TV sladre kanaler, online, osv.
  • Ingen klager til andre eller meg selv
  • Ikke være en drittsekk
  • Ingen kritisering av andre eller meg selv.
  • Ikke noe  negativt språk mentalt eller høyt
  • Ingen sarkasme

Jeg implementerer dette inn i mine daglige rutiner. Jeg legger merke til at det er vanskelig. Hvis jeg feiler og gir opp, begynne jeg på nytt. Det blir lettere. Jeg har erfart det! Og det vil også gi meg en stor innsikt i hvorfor noe  ikke går så bra som det kunne ha gått.

Jeg gir slipp på å klage. Jeg lar positive tanker få fylle meg. Jeg fukuserer på at jeg lykkes i dag og at  jeg skal  få det til i fremtiden.  Jeg snakker om mine intensjoner og hva jeg jobber med nå, og lar alt annet gå.

Jeg starter en ny vane  med å være smilende og takke selv for mine største feilskjær. Jeg  trengte hver eneste erfaring jeg har hatt for å nå frem til der jeg er i dag og dit jeg ønsker meg. Jeg smiler. Jeg har nådd helt frem hit og det er ikke verst!

Jeg fokuserer, tar ansvar og tar av …..

Jeg vil klage mindre og gi mer!!!

«Når det dukker opp problemer, noe av det beste  du kan gjøre er å si disse positive affirmasjoner:

~ Alt er vel.

Alt skjer for mitt høyeste gode.

Ut av denne erfaringen vil det bare  komme noe godt.

Jeg er trygg. ~

Når du gjentar dem om og om igjen, vil det stille hjernen din inn lenge nok til at universet finner en løsning for det såkalte problemet. Hvis du sier det nok ganger, vil det bli slik.

Livet vil finne mirakuløse måter å hente goder til deg.

Jeg elsker deg!»

Louise Hay

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillit til kjærligheten

 

«Engasjement er grunnlaget for åndelig vekst. Uten det flyter du på tanker, ønsker, begjær, og ujordet ambisjoner i beste fall. I verste fall blir du blåst rundt av skremte deler i din personlighet som regndråper i en storm.»

Gary Zukav

Det kan hende noen ganger at jeg som et følsomt og sårbart menneske, opplever å ikke bli møtt som den jeg er og alt kjennes håpløst.  Jeg har en fornemmelse av at det jeg er, ikke er godt nok. Blandede følelser av tristhet, glede, ensomhet, og lykke skyller inn over meg som dønninger fra åpent hav.  Jeg er ikke sikker på om det er godt eller dårlig.

Andre ser meg ikke som jeg er. Omgivelsene, verken holder eller støtter meg. Alle de gamle drømmene mine om kjærlighet, om intimitet, om «livsoppgaven min», faller bort, og oppløser seg i de store, tunge bølgene som om de aldri har eksistert.

Det jeg opplever er som en  dundrende stillhet i hjertet mitt. Jeg forstår at jeg må foreta vanskelige valg for å bevare det. Vil jeg skape et hjem for tristhet?  Skape et fristed for forvirring? Gå i kompaniskap med usikkerheten?

Jeg vet bare at jeg ikke kan gjøre noe av dette. For da forlater jeg det sårbare hjertet mitt og sender det bort som et uønsket barn ut i en ensom ørken.

Stoler jeg på hjertet med livet mitt?

Jeg  har et ansvar for å ikke stadig minne meg på hvor såret og knust jeg er … Men å overgi meg dypt og uten forbehold til hjertets stemme, slik at det kan fylle meg meg magi og takknemlighet igjen. Og gjøre det med hele meg, med alt jeg er!

Jeg kan snakke hele dagen, og analysere sårene mine og alle hvorfor. … Men det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å slippe hjertet til og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn.

Hjertet er med meg overalt. Det har aldri forlatt meg, og vil aldri gjøre det. Det vil fortsette å fremstå som veien, i kjærlige, voldsomme, fredelige, og stormfulle former inntil alt i meg er satt i brann.

Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre … Andres reaksjon spiller ingen rolle …. Hjertet guider meg til der jeg trenger å være og når. Det krever at jeg ikke  forholder meg  passiv, og venter på bedre tider eller følger råd fra andre på en måte som ikke helt er på linje med min  sannhet.

«Dagen beveger seg herlig fremover!
Ikke benekt din storhet i dag
Vær sterk og målrettet
Ha skjønnhet i fokus
Gjøre godt vil tiltrekke det samme
Fall inn i øyeblikkene og nyt. »

Gigi Galluzzo

I slike stunder er det godt  å minne meg på noen viktige sannheter:

Jeg er akkurat her jeg er for å lære og jeg vet at jeg er ivaretatt.
Jeg er akkurat her for å lære andre noe og jeg vet at jeg er ett med alt som er.
Jeg lærer av andre  og jeg vet at det handler om å hjelpe hverandre.
Jeg er unik, og jeg vet at jeg har en livskraft som er større og sterkere enn jeg noen gang kan klare å forestille meg.

Kroppen min kan heales, og jeg vet at ved å tenke positivt vil jeg komme lenger enn jeg aner.

Psyken og tankene mine kan spille meg et puss, men til syvende og sist er det hjertet som styrer livet mitt.
Miraklene er nær meg bare jeg er åpen og villig til å ta imot.
Livsviljen min kan føre meg til nye høyder, bare jeg våger å slippe den helt fri.

«Overgi deg helt til kjærligheten»

Kute Blackson

Det er som å se inn i solnedgangen på en klar ettermiddag om høsten, og vite at jeg når som helst kan oppleve kjærlighetens magi på de utenkeligste måter, eller jeg kan bli møtt med dype bølger av ømme følelser og opplevelser.

Uten en gang å være bevisst hva som skjer, har jeg inngått et løfte om å inngå fellesskap med alt som er. Det er et øyeblikk av ren velsignelse.

Jeg setter til side den gamle, vante tenkningen om å endre, forandre, bytte, ut eller «helbrede» det som er. I stedet inngår jeg en ubetinget forpliktelse til  godhet og åpner hjertet mitt slik at det kan bli fylt av lys.

Det handler ikke om å overgå meg selv. Det er ikke løsrivelse eller tilknytning. Det handler ikke om forlate kroppen min. Det er ikke å forkaster skyggen min. Det er ikke å hamre løs på historien min. Det er ikke påtatt positivitet.

Det handler om inkludering. Det er å være forbundet. Det er skygge og lys. Det er hjertevarm tilstedeværelse. Og tilstedeværelse finnes ikke om jeg unngår den jeg er. Å være nærværende akkurat her og nå, er det som betyr noe.

Jeg har kjent mange som skylder på andre for alt vondt som hender med og mot dem. Jeg har selv til tider vært full av beskyldninger mot andre for hvorfor livet mitt er slik det er.  Når jeg skylder på andre,  tar jeg ut humørsvingninger, frustrasjoner og vanskeligheter, uten hensyn til hvordan det kan oppleves. Faktisk, nyter jeg  effekten av å velge å dumpe det vonde jeg opplever, i en falsk tro på at det  vil forbedre min egen følelsesmessige tilstand. For et bedrag.

Det virker selvsagt ikke. Den andre ytterligheten handler om å skylde alt på meg selv, å bære alt inne i meg og holde det der, full av selvbebreidelser. Må innrømme at jeg til tider har vært der også.

Det skaper lidelse.

En sunnere tilnærming er sunn emosjonell frigjøring. Det skjer når jeg kan lærer å eie og uttrykke følelsene mine på en ekte og hensiktsmessig måte, uten å føle skam eller unngå dem. Først da slutter jeg  å skade andre og meg selv.  Å skylde på, eller å føle skam er å undertrykke en viktig del av meg selv. Undertrykkelse kan bare føre til enda større lidelse.

Det beste er å invitere skyggene i meg helt frem i lyset hvor jeg kan eie og ære dem. Det er nødvendig å gi slipp på de emosjonelle bindingene mine. Det er ingen skam i det.

Jeg har ingen rett til å ønske meg mer, til jeg fullt ut forstår hva jeg allerede har. Det er ikke mengden som teller, men de velsignelsene jeg er i stand til å motta fra det jeg har.

«Et stykke gammelt brød gir mer til tiggeren, enn et nytt hus til de som er rike.»

Alt jeg har, har uendelige velsignelser for meg skjult inne i seg. Jeg trenger å lære å motta dem.

Det er nødvendig å kommunisere dypt og åpent det som er meningsfullt for meg. Det handler om å åpne hjertet mitt. Dele dybden av hvem jeg er, min frykt, min sårbarhet, det jeg har av forventninger og hemmeligheter, det som tenner meg og det som inspirerer meg. Når jeg åpner hjertet mitt, skaper jeg kjærlighet på den reneste måten.

Å være ekte meg, er den største åpneren for hjertet. Kjærlighet er den største åpneren for sjelen.

Å se dypt inn i en annens øyne, er å se uendeligheten smile til meg. Da erkjenner jeg at et menneske er full av sårbarhet, ømhet, frykt, mot og skjønnhet, Det oppleves  som et under og et privilegium å få et glimt inn i en annens hjerte.

Ved å feste oppmerksomheten bort fra meg selv, kjenner jeg  kjærlighetens sjel.

«Ingen lover.
Bare kjærlighet.
Kjærlighet er grunnlaget for alt.
Jeg er kjærlighet.
Når jeg ønsker å ha mer ut av livet mitt ..
…. Overgir jeg meg fullt ut til å elske.
Nå»

Jeg er vitne til magi og hvordan den vises forskjellig i min verden når jeg tar 100% ansvar for de måtene jeg forholder meg til det jeg ser i andre. Når jeg slutter å ville endre, helbrede, eller fikse dem, gir det meg mer rom og muligheter oppstår som ren magi.

Vi har så mange muligheter til å vokse, og bli større enn «våre» sår. Det kreves at jeg ikke venter på at andre skal endre seg før jeg våger å åpne hjertet mitt for dem. Eller at jeg selv skal endre meg før jeg våger å åpne meg. Det handler om å være den vi er sammen.

«Fred er ikke fravær av konflikt, men tilstedeværelse av kreative alternativer for å svare på konflikten.»

Dorothy Thompson

Mennesker jeg engasjere meg i har vist meg min dypeste sårbarhet.

Jeg har et ansvar for ikke å minne andre på hvor såret og knust de er … men å overgi meg  til det som er akkurat her og nå mellom oss.
Jeg kan snakke hele dagen, og analysere det som har gått galt og alle hvorfor. Men det hjelper ikke  det grann.

Det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å åpne hjertet og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn. Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva andre gjør eller ikke gjør. Andres reaksjon spiller ingen rolle. Hjertet guider meg der jeg trenger å være og når. Det handler om å være tro mot min egen sannhet og ingen andres.

En del av min opprinnelse som menneske handler om konkurranse og tilpasning. Noe  i meg sier at jeg må være forsiktig med å eksponere meg. Jeg kan ikke la hjertet være for åpent, for da vil jeg bli skadet. Alle blir vi skadet. Den ekstreme reaksjonen på å være skadet er å lukke hjertet. Når jeg gjør meg usårbar mister jeg noe veldig verdifullt. Jeg setter meg selv utenfor rommet med risiko, der muligheter og vekst lever.

Å risikere gjør vondt, skuffer meg til tider og lar meg trå feil. Likevel gir det meg en viktig åpning for å endre meg og komme frem til sannheten.

Jeg har sluttet med å se sårbarhet som noe jeg trenger å skjule eller komme over. Det langsomme og vanskelige arbeidet med å leve ut sårbarheten holder meg midt i livets bølge.

Det er nødvendig å lære å se sårbarhet som en døråpner til velsignelse.  Sårbarheten viser vei inn i min indre verden, til hjertet mitt.  Når jeg  gir kjærlighet, er jeg mest menneskelig og mest sårbar.

Derfor går jeg ut i livet og lever med alt jeg er.  Dette er livet. Jeg skal lære, og lære bort til andre. Jeg skal vokse, erfare og føle.

Jeg griper dagen, og gjør akkurat det jeg ønsker å gjøre. Ikke det jeg tror andre forventer av meg. Ikke det jeg tror jeg må gjøre. Det er min kraft, mitt ansvar og mitt valg. Jeg er meg selv. Jeg er ekte. Jeg er bra nok akkurat som jeg er. Jeg er unik og kraftfull.

Jeg gjør det i kjærlighet til meg selv og livet.

«Ingen andre kan velge din holdning for deg. Perspektiv og valg av holdning gir deg muligheten til å være i kontroll. »

Irene Dunlap

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hindringer i veien

 

 

«Hvis jeg kan se smerte i øynene dine, så del tårene dine med meg. Hvis jeg kan se glede i øynene dine, så del med meg smilet ditt. »
Santosh Kalwar

Denne bloggen skrev jeg for noen år siden. Den må jeg bare dele på nytt i dag.

Jeg kjenner meg så uendelig takknemlig for livet. Hjertet mitt fylles med en enorm glede over å være til. Jeg vet ikke hva dagen bringer, men jeg vet at  det som skjer det skjer fordi jeg trenger at det skjer. Det er både et løfte og en trygghet i det.

«Mange sier at det vi alle søker er meningen med livet. Jeg tror ikke det er det vi egentlig søker. Jeg tror at det vi søker er en opplevelse av å være i live, slik at våre livserfaringer på det rent fysiske planet vil ha resonanser med vårt eget innerste vesen og virkelighet, slik at vi faktisk føler henrykkelsen av å være i live. »
Joseph Campbell

I går var jeg sliten etter dagen før og hadde rigget meg til foran pcen for å skrive litt, meditere og ellers gjøre ingenting. Slik ble det ikke. Telefonen ringte og det var barnebarnet Stefan på 4 år som sa at han ville bli med bestemor på tur. Og da, selvfølgelig ble planene endret sporenstraks. Jeg fikk på meg turskoene og  hentet  den unge mannen. Jeg handlet på invitasjonen.

Og selvsagt hadde vi det supert. Vi fant fine steiner, artige pinner, store steiner å klatre på, en gul båt som het Ole  og bratte trapper å gå i. Bakken var dekt av  et hvitt teppe av hvitveis. Stefan syntes ikke det gikk ann å stråkke på dem, så han var forsiktig med å gå utenfor stien. Hva var det alle fuglene sang om, mon tro? Kanskje de bare ville si hei …. Knirking fra trær som svaiet i vinden, var litt skummelt. Han godtok forklaringen min og da var det bare moro.  Tenk på stranden var det kastevinder som blåste capsene av hodene våre. Heldigvis fanget vi dem før de blåste på sjøen. Noen ganger løp han foran, andre ganger tuslet han bak meg, ofte tok han hånden min og vi gikk sammen ….

Han ble litt engstelig da jeg et øyeblikk ikke fant det blå merket som fortalte oss hvor vi skulle gå. Ville han få se pappa igjen, undret han. Klart du får, sa jeg. Vi finner en vei. Forsikringen min beroliget han og vi fant en sti som førte opp fra stranda vi gikk på. Den hadde over hundre trappetrinn minst. Han nærmest løp oppover, så moro var det. Vel oppe ville han ned igjen for enda en trappetur.

Så så vi en stor gravemaskin. Den var flott syntes Stefan. En slik ville han gjerne ha når han ble stor.  De siste hundre meterne kom vi inn igjen på stien vi startet fra. Der hadde Stefan gjemt to fine steiner som han måtte ha med seg hjem. Tenk vi fant dem igjen under samme busken han la dem fra seg og de ble behørlig fraktet til bilen. 6,2 spennende kilometre uten et negativt ord. Bare moro.  Turen ble avsluttet med is selvfølgelig.

Det er herlig å oppleve naturen og livet med et barns øyne. Alt blir spennende, og gir en påminnelse om at alt handler om hvordan jeg ser på livet og det som skjer rundt meg.

Det handler om å ta imot livet slik det er. Se på både medgang og motgang som en del av det som former meg og gjør meg til den jeg er. Uansett hva som skjer, kan jeg bruke det til å lære noe nytt om livet og om meg selv. Når jeg møter hindringer blir jeg tvunget til å stoppe opp og finne nye løsninger. Kanskje det akkurat i det som synes så tungt finnes gull, noe som kan endre måten jeg ser på livet og det som hender rundt meg. Jeg får ny innsikt som kan gi meg et rikere og mer meningsfylt liv. Med andre ord, jeg vokser som menneske.

Som da jeg gikk på tur for noen dager siden. Jeg snublet i en trerot og falt hodestup fremover. Et øyeblikk undret jeg på om jeg var like hel fordi det gjorde så vondt. Så ble alt glemt. Jeg hadde rett og slett snublet rett foran en åpen tredør inn til en liten fjellhule. Hulen var magisk. Jeg fikk tatt et utall av bilder  både utenfor og inne i hulen som i mine øyne var både spennende og vakre. Hadde jeg ikke falt hadde jeg bare gått intetanende forbi og  gått glipp av all magien.

For meg ble det en påminnelse om hvordan selv de mest smertefulle opplevelser, kan gi noe positivt. Jeg tror at det ofte handler om å stoppe opp og stille meg selv spørsmålet: «Hva kan jeg lære av dette? Hva trenger jeg å Lære?»

Vi går så ofte i våre nedfelte mønstere uten å løfte blikket. Det er så mye vi forteller oss selv som kanskje ikke er sant. Skyer skygger for solen og vi ser ikke tydelig lenger. Vi henger oss opp i de gamle historiene om hvor lite elskelige vi er, hvor uverdige vi er osv.  Skyene over oss fyller sinnet vårt med negative tanker som snubletråder, eller røtter  som feller oss og lar oss bli liggende nede for telling.  Det er da det gjelder å se seg rundt. Fra bakkenivå får vi et annet perspektiv som kan hjelpe oss med å finne nye veier.

Det har sjedd i mitt liv ofte.

«Når jeg er aller lengst nede, da bær det mot morgengry»

Det handler om å se på mulighetene foran deg. Glem det som var, glem frykten for fremtiden og se livet som det er. Lev livet  her og nå. Ikke lev etter gamle regler eller slik noen forventer at du skal leve.

Jeg farget håret mitt turkis. Ok da, jeg angrer på det, men jeg gjorde det. Heldigvis kan jeg når jeg vil endre på fargen. Slik er  det med livet også. Det som ikke fungerer kan vi endre på ved å akseptere det som det er og defra foreta de riktige endringstiltakene.

Vær nyskjerrig på hvorfor og hvordan du opplever … livet. Hvorfor tenker jeg slik når det skjer?  Hvordan kan det ha seg … osv.  Spør deg selv om hva  den som elsker seg selv ville gjøre? For ofte er det nettopp manglede kjærlighet til oss selv som fører oss ut i det mest turbulente farvannet.

«Freden og gleden du lengter etter er alltid med deg, og har alltid vært – akkurat her inne i deg»
Mary O’Malley

Tenk over:

Hva ville livet ditt ha vært  …
… Om du virkelig stolte på deg selv og ditt liv – alt sammen?
… Om dine utfordringer, snarere enn å være endeløse problemer som må løses, ble døråpninger inn i healingen du lengter etter?
… Om du oppdaget at freden du lengter etter alltid er med deg akkurat her, akkurat nå?
… Om du våknet opp hver morgen med en glede over hvor eventyret kommer til å ta deg i dag?
Det er helt opp til deg hvordan du velger å se på det alt sammen. Tror du det ikke, se en gang til. For du er da ikke et offer, eller …..?

… Glede og indre fred er din fødselsrett, og å møte din egen frykt og selvfordømming med nysgjerrighet og medfølelse er døråpningen.

…. Trangen du har til å oppføre deg på en bestemt måte, spesielt stikk i strid med det du ønsker, er ikke en indikasjon på at noe er galt.  Det viser deg bare noe du trenger å jobbe med i deg selv og i relasjoner til andre mennesker. De er døråpninger til gleden over å være fullt levende hvert eneste øyeblikk.

De lover ikke bare gode dager, men et liv levd fra hjertet. Et liv som pulserer med deg, og mot deg og viser deg de mest magiske skatter fordi du våger gripe dem. Ved å lære å svare i stedet for å reagere, kan du finne alle de skjulte gavene. Herlig ….ikke sant?

«Det er et gigantisk sprang i din oppvåkning når du innser at din lidelse ikke kommer fra det som skjer i livet ditt. Lidelse kommer fra historiene dine om det som skjer. »
Mary O’Malley

«Men hvordan skal jeg svare?» spør du gjerne. «Jeg våger ikke handle annerledes.» Tenk på konsekvensene ….

Det handler om å lytte så dypt at du forstår hvorfor du handler som du gjør og løper bort fra gleden over livet. Ved å kjenne på de vonde følelsene dine kan du gå deg vill i dem. Derfor er det viktig å møte dem ved å forholde deg til dem, gi dem oppmerksomhet. De er der for å vise deg hva du trenger å arbeide med, slik at de kan forvandle seg tilbake til frittflytende energi, og skape fremgang og glede til livet ditt.

Å bli klar over hva den fordømmen stemmen inne i deg gjør, vil gi deg mot til å åpne hjertet ditt. Da vil hjertet utfordre deg til å svare med inkludering, heller enn å svare med sinnets sammenlignende og fordømmende stemme.

«Når du kjenner at du strammer deg, signaliserer det at du trenger å bli nysgjerrig på hva du opplever. Når du strammer deg, er det en garanti for at det er noe du gir motstand.»
Mary O’Malley

Hva er motstanden i ditt liv? Hva er det i deg som du ikke vil møte, erkjenne?

Jeg er overbevist om at klarer vi å se på livet, og  den vi er med et åpent og kjærlig sinn, vil alt forandre seg. Med andre ord handler det om å se med hjertet og ikke med sinnet.

Jeg vil gi deg et eksempel hentet fra  en bok skrevet av Mary O’Malley, «What’s in the way is the way – a practical guide for waking up to life.»

Forestill deg at foran deg sitter en du elsker dypt. Husk da hjertet ditt var fullstendig åpent for  han/henne og tillat hele deg å føle denne kjærligheten. Om du observerer nøye, vil du føle at energien i brystet ditt forandrer seg. Brystet vil utvide seg, åpne seg opp og til og med gløde. Om du forblir i denne tilstanden lenge nok, vil du oppleve at hele kroppen din gløder.

Så kan du forestille deg  en gang du strakk deg etter en du elsker, kansje du var redd for å miste hans/hennes kjærlighet, eller du var sint for noe han/hun hadde gjort. Legg merke til at bare ved å forestille deg en slik begivenhet lukkes åpningen i brystet, og resten av kroppen din trekker seg også sammen i det sinnet ditt blir tett og restriktivt. Det er dette som skjer når hjertet ditt lukker seg.»

Når du frir hjertet ditt for skyene og mørket, det du av gammel vane forteller det, vil det åpne seg og gløde mot livet. Da har du forlatt tilstander fulle av frykt, fordømming, motstand, tvil, forvirring, skam og vaner med å kontrollere alt du gjør for å slippe å bli såret enda en gang.

Det er som trerota jeg snublet over. Den gir meg muligheten til å reorientere meg og se fra en annen innfallsvinkel, med et barns naturlige nyskjerrighet og undring over livet, på det som syntes så «farlig» eller kjedelig.

«Den eneste måten å få det du egentlig ønsker er å vite hva du virkelig ønsker.
Den eneste måten å vite hva du egentlig ønsker er å kjenne deg selv.
Den eneste måten å kjenne deg selv er å være deg selv.
Og den eneste måten å være deg selv, er å lytte til hjertet ditt.
Jeg gjør.»
Ukjent

Er det ikke magisk, vi har alle svarene vi trenger i hjertet vårt. Det handler rett og slett om å åpne det opp og lytte til hva det forteller oss.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Magi i hverdagen

«En dag bestemte hun seg for å tilgi seg selv. Og hun tilga alle andre også. Det var på tide å gi slipp på det som aldri kan endres og la  hjertet  åpne seg for enda mer kjærlighet.

Så begynte hun å synge sanger fra sjelen sin. Verden ble stille og himmelen slått gyllen. Hun tillot seg selv å gå inn  i sin skjebne og strø og skinne sine gaver over jorden.

Et sted smilte englene. Hun var vekket til sitt livs mirakel. Alt var i ferd med å bli virkelig, virkelig godt.»

Har du noen sinne kjent det slik at livet kommer til deg med uendelig godhet og muligheter langt utover det du har kunnet forestille deg. Slik opplever jeg livet for tiden.

Det handler om å gi slipp på fortiden, på mine begrensninger, mitt trosystem,  mine sår, mine tilkortkommenheter, mine forventninger.  Ja alt. I stedet la livet utfolde seg i ren kjærlighet til alt jeg møter. Og vet du, da møter jeg den samme  kjærligheten igjen og igjen. Miraklene åpenbarer seg for meg på de  utroligste måter, og langt utover det jeg noensinne kunne ha drømt om. Er det ikke fantastisk!

Det handler om å gå inn i mitt livs magi. Å være villig til å ta imot det som kommer min vei og gi tilbake av mitt hjertes kjærlighet. Uansett hvor mye jeg gir, blir hjertet aldri tomt. Det vokser seg større og sterkere for hver gang. Slik  kan kjærligheten flyte fritt ut mot alle som trenger den. Og vet du, den som får mest er jeg selv. Sannheten i det gamle ordtaket står  så absolutt ved lag:

» Den største gleda du kan ha, det er å gjera andre glad.»

Jeg er omgitt av varme positive energier hvor jeg enn går. Energier som løfter meg opp og omslutter meg med kjærlighet under alle forhold. De smyger seg rund meg og kiler meg i nakken som en sval sommervind. Det er for at jeg ikke skal glemme hvor ivaretatt jeg er. Slike påminnelser trenger jeg. Det er så lett å se på alt som ikke er slik jeg helst skulle ønske at det var. Det er så lett å grave meg ned i fortvilelse over alt jeg ikke har.

Jeg vil ikke kaste bort livet mitt med å prøve å se bedre ut eller sammenligne meg med andre. Det er å sløse bort livet mitt, fordi jeg aldri vil kjenne mitt fulle potensiale om jeg er opptatt av å sammenligne meg med andre. Det handler om å være meg selv og gjøre det beste jeg kan der jeg er.

«Når du elsker alt i livet ditt – forvandler du den vanlige personen du er om til et ekstraordinært vesen. Når du er takknemlig for alt – forvandler du din verdslige virkelighet om til fantastiske øyeblikk. Når du feirer uansett hva skjebnen din er – forandrer du retningen  til skjebnen din om  til en levende drøm «.

Jeff Mullan

Jeg har det best når jeg gir oppmerksomhet til mellomrommene, stillheten, pausene i det som skjer eller ikke skjer. Roen som holder det vonde uforutsigbare kaoset sammen. Opplevelsen av å ikke ha kontroll og overgi meg til livets mysterier. Lytte til det usagte i det som sies.

Jeg ser hvor vakker solnedgangen er når himlen farges gyllen, rød og fiolett, eller når månen stiger fullkommen hel og rød  opp av havet, og sender sitt milde lys på alt som er. Hvor spennende liver er når jeg strever med noe uforklarlig og plutselig forstår sammenhengen, eller blir konfrontert med noe som er uforklarlig og uløst. Når jeg leter etter ord for å fylle tomrommet på siden, og så plutselig kommer ordene som perler på en snor og fyller siden med magi.

«Du kan enten leve logisk eller magisk. Det er ditt valg.»
Sadhguru

Magien finnes i å være underveis og ikke vite resultatet av reisen. Å bli overrasket og finne gull der jeg aller minst ventet å finne noe av verdi. Å nyte stillheten alene etter dager med vellykket fellesskap. Listen er utømmelig som en sareptas krukke. Den fyller meg med takknemlighet for hvor godt livet tar vare på meg, uansett omstendigheter.

Dessverre glemmer jeg ofte det livet har gitt meg og hvor velsignet jeg er. Jeg glemmer at motgangen jeg har møtt har formet meg, gitt meg styrke og utholdenhet. Jeg glemmer at gjennom motgang har jeg også lært tålmodighet. Og ikke minst har jeg lært av feilene og det som ikke gikk min vei.

Dette blir jeg minnet på gjennom utallige magiske hendelser.

Det handler om å åpne meg opp og være lydhør. Åpne meg opp og undre meg. Åpne meg opp og se det store i det små. Det er da jeg kjenner varmen fra de kjærlige energiene. De hvisker til meg og danser rundt meg i pur livsglede.

«Jeg er som en bølge av forandringer
original, ustoppelig meg selv.
Skapt nå i dette øyeblikket.
Er helt og holdent meg selv.

Befinner meg akkurat her nå,
Som skaperen av min egen verden,
Jeg har en signatur skrevet i sand,
tatt av havet og spredt
ved en annen bølges form.
Forsvinner ikke, bare gjort vakrere.
av dagens tidevann.

Min stemme kan blande seg med din.
Jeg lengter etter fjære sjø,
for å gå på den myke sanden.
Jeg vil lære av dine spor,
vel vitende om at havet,
sletter sporene våre.

Gir oss nye muligheter hver dag…»

I dag har jeg kjent disse positive energiene opp til flere ganger. Ikke ved noe storslått eller banebrytende. Bare ved små fornemmelser og glimt av nærhet fra mennesker jeg møter.

For at du skal forstå vil jeg dele noe av det med deg her:

Da jeg skrev på bloggen min i dag morges kjente jeg en uendelig varme og nærhet. En nærhet til deg jeg har veldig kjær. Det var et bud om magiske møter og snarlig fellesskap.  Jeg måtte stoppe opp og bare nyte følelsen. Den fylte meg til randen av glede og takknemlighet.

Jeg ble venn med et vakkert menneske fullt av livsvisdom i dag.  Dette mennesket minnet meg på hvor viktig det er å tro på at livet alltid overrasker oss og gir nye muligheter og skjønnhet. Jeg fikk se noen vakre bilder der nærhet og fellesskap var i fokus. Det berørte sjelen min.

Det som opptar meg har funnet frem til meg gjennom flere andres skriverier i dag. Hvor magisk er ikke det. Jeg undres og tar til meg det sterke budskapet, omringet av kjærlige påminnelser, hvor jeg enn snur meg. Livet er virkelig magisk.

Fordi jeg kjente så sterkt på disse varme energiene,  legger jeg ut et  bilde  av meg selv.  Det er meg, mange kg. overvektig, men full av livsglede og optimisme. De ekstra kiloene har lenge hemmet meg fordi jeg har lagt for stor vekt på fysisk skjønnhet. Men skjønnhet er så mye mer. Det er energier som utstråler nærhet og tilstedeværelse.

Bildet ble tatt  mens jeg er sammen med mine herlige barnebarn. Vi gikk oss en tur og nøt gleden av å være sammen og oppleve naturen, ulike dyr som hester, sauer og katter mens vinden kjærtegnet oss med sin påtrengende nærhet. Vi var herlig levende i felles opplevelser og nærhet.

Jeg har endelig forstått at ingen bryr seg om overvekt i en sådan stund. Det viser så tydelig at livet er langt mer enn et tall på vekta. Det handler om gode og minneverdige opplevelser. Opplevelser som fyller hjerter og skaper nærhet, varme og kjærlighet. Opplevelser fylt av kjærlighetens mektige og magiske energier. Jeg er så takknemlig …. og glad.

Faktisk er jeg overbevist om at når du ser på  bildet av meg, er det ikke kiloene mine som fanger din oppmerksomhet. Det er livsgleden min du ser,  og de varme energiene som omgir meg. Du ser at jeg nyter livet og at jeg våger å vise meg frem som den jeg virkelig er. Jeg viser deg litt av sjelen min.

Og sist men ikke minst falt blikket mitt på dette vakre diktet av en av mine favoritt forfattere. Det understreker hvor viktig det er å være tilstede og lytte og kjenne naturens stillhet og budskap. Jeg er omsluttet av gode, positive og varme kjærlighetsfylte energier.

Kjenner du deres milde hvisken når jeg sender dem din vei ……

Innpakket i kontinuerlig bønn

«Keltisk visdom var sterkt klar over at naturen eide en tanke og ånd i seg selv. Fjellene har store sjeler fulle av minner. Et fjell våker over et landskap og lokker dens sinn mot horisonten. Bekker og elver hviler aldri; de er nådeløse nomader som tar hevd i verken form eller sted. Steiner og enger eier en Zen-aktig stillhet og synes immun mot all lyst. Naturen er alltid pakket inn i kontinuerlig bønn. I motsetning til oss, lider ikke naturen av separasjon eller avstand som tanken bringer. Naturen synes aldri avskåret fra sin egen tilstedeværelse. Hun lever hele tiden i omfavnelse av sin egen enhet. Kanskje ukjent for oss, sympatiserer hun med vår nådeløse fremmedgjøring og distraksjoner. Hun vet sikkert hvordan å roe våre turbulente sinn når vi overgir oss til stillheten og roen i hennes omfavnelse. Ute i naturen husker vi  på visdommen i vår egen indre natur.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Ensomhet / Alenehet

Å være alene (solitude) er ikke en tomhet eller en følelse av å være ensom,. Det er å fylle opp og er et påfyll for sjelen.»
Mary Anne Byrne

Å være i stand til å være alene med våre egne tanker er en stor ferdighet som mange kan trenge litt mer av.

 Ordboken definerer ensomhet (loneliness) som «tristhet fordi en ikke har venner eller fellesskap med andre». Det er «kvaliteten ved å være tilbaketrukket, fjern og isolert. «Ensomhet er en mangel, en følelse av at noe mangler, en smerte, en depresjon, et behov, en ufullkommenhet, et fravær av meningsfull forbindelse med andre.

Alenehet (aloneness) betyr «skille, fra hverandre eller isolere fra andre», og er « utelukkelse fra alle andre eller alt annet», og «unikt, enestående, ubemerket.» Alenehet kan være levende, et søk etter mening og en forbindelse til seg selv.

I motsetning til ensomhet (loneliness) betyr alenehet (aloneness) å ha tatt et bevisst valg til å oppsøke stille alenehet (solitude), og bærer ikke med seg de negative følelsesmessige forholdene forbundet med ensomhet. Alenehet har også blitt referert til som «å gjøre ingenting» og en tid for personlig refleksjon.

Både «loneliness», «aloneness» og «solitude» er i ordboken oversatt til  ensomhet.  Finner ikke et bedre ord på norsk på den «positive ensomheten», enn alenehet. Det dekker de to siste ordene.  De er for  meg positive og dynamiske, mens det første, loneliness/ ensomhet er negativt og  mer passivt.

Derfor når jeg skriver om alenehet henviser jeg til både «aloneness» og «solitude». Det er for vanskelig å skille disse to.

Forskning tyder på at ensomhet dramatisk kan øke risikoen for død hos enkeltpersoner. Det kan til og med være en større forutsetning for tidlig død enn fedme. I en studie  ble det vist at «Det er solide bevis på at sosial isolasjon og ensomhet øker risikoen for tidlig dødelighet betydelig. Risikoen er større enn mange ledende helseindikatorer, «ifølge forsker Holt-Lunstad.

Det er også kjent at kronisk ensomhet kan forårsake en rekke helseproblemer. John Cacioppo rapporterer at det kan føre til: «Økte nivåer av kortisol, et stresshormon, samt høyere vaskulær motstand, som kan øke blodtrykket og redusere blodstrømmen til vitale organer. Han rapporterer også at faresignalene aktivert i hjernen ved ensomhet påvirker produksjonen av hvite blodlegemer. Dette kan forringe immunforsvarets evne til å bekjempe infeksjoner.»

Aristoteles, hevdet for to tusen år siden at vennskap var et krav til et godt liv.   Tanken om at vi er biologisk avhengige av å ha et visst nivå av sosial samhandling,  betyr at vi har en stor forpliktelse til  å støtte hverandre i hvordan vi kan skape gode relasjoner.

Samtidig klager mange på mangel på tid til seg selv, og studier viser at vi er lykkeligst når vi er i stand til å kjøpe mer tid enn ting.

Hannah Arendt påstod at manglende evne til å sitte alene og tenke var en viktig årsak til at Eichmann ble et redskap i Holocaust. For henne var evnen til å sitte og tenke selv, en del av det å være alene, et verktøy for frihet. Uten det ville flertallets tyranni, eller til og med fullstendig totalitarisme, følge. Evnen til å være alene er nøkkelen til individualitet, for Arendt.

Schopenhauer, den alltid depressive filosofen,  gikk lenger, og hevdet at alenehet var bra for oss. Han argumenterte med at de beste av oss faktisk vil  velge isolasjon.  Disse påstod han, var de virkelig lykkelige menneskene. 

Det er et merkelig paradoks at vi lider både av ensomhet og manglende evne til å ha tid til oss selv.   Vi må lære ikke bare å være forbundet, men også å være alene. Et paradoks når vi befinner oss i den moderne, ultratilkoblede tidsalderen.

Her er et stort sitat av Hannah Arendt om forskjellen mellom ensomhet (loneliness) og alenehet (solitude):

«Den ensomme mannen befinner seg omgitt av andre med hvem han ikke kan etablere kontakt eller til hvis fiendtlighet han er utsatt for.

Mannen som lever ut sin alenehet er alene og kan derfor være sammen med seg selv. I alenehet, med andre ord, er jeg «med meg selv», sammen med meg selv, og derfor to-i-ett, mens jeg i ensomhet egentlig er en, som er forlatt av alle andre.

All tenkning, strengt tatt, er gjort i alenehet og er en dialog av tanken.

Ensomhet

  • Ensomhet er en smertefull, negativ tilstand.
  • Det er der vi føler oss alene, og avskåret og fremmedgjort fra andre mennesker. Dermed kan vi føle  som om vi er utelatt, uønsket, uviktige eller  ikke lagt merke til.
  • Vi kan være omgitt av mennesker vi kjenner og elsker og opplever fortsatt følelser av intens ensomhet.
  • Ensomhet føles som straff eller avvisning. Den er forankret i en følelse av mangel eller utilstrekkelighet.
  • Den er noe som tømmer oss, og pålegges oss.
  • Ensomhet kan føre til selvavvisning, og til og med til selvforakt og fortvilelse.

Alenehet

  • Alenehet er en positiv tilstand.
  • Det er der vi er helt glade for å være alene, og setter pris på og nyter vårt eget selskap.
  • Alenehet kan hjelpe oss med å komme i kontakt med eller engasjere oss i vårt sanne selv. Det tillater oss å reflektere over oss selv, andre, vårt liv og vår fremtid.
  • Ofte er alenehet et springbrett til større selvbevissthet, større kreativitet, ny innsikt og ny vekst.
  • Alenehet er noe vi velger. Det er noe som gjenoppretter og bygger oss opp.
  • Alenehet jorder oss i hvem vi er – og det gjør at vi kan nå ut og gi til andre.

Hvis du er ensom, når du er alene, så er du i dårlig selskap. «

Dette sitatet forteller perfekt hvordan det er å være ensom og er forskjellig fra å være alene.

Når vi kan se at å være alene er en mulighet, en gave, kan vi forvandle øyeblikk av ensomhet til øyeblikk av bevissthet. Plutselig blir den mørke tomheten i ensomhet omdannet til et lys som lærer oss at vi faktisk er forbundet med hverandre, alltid. Vi er aldri helt alene.

«Føler du noen ensomhet som er så dyp at brystet ditt har vondt, og du kan være i et rom fullt av folk, men fortsatt føler den forferdelige smerten?»

Ensomhet er ikke forårsaket av alenehet. Tvert imot kan alenehet være terapeutisk. Vi kan være omgitt av mennesker, men likevel føle oss alene.  Det tar så mye mer å fylle opp hullene i våre hjerter, forårsaket av ensomhet.

  Mange lengter etter at noen faktisk får dem til å føle at de ikke er alene og befri dem fra torturen ved å være igjen med egne tanker som langsomt forbruker den.

Alenehet derimot, kan faktisk sette oss fri. Det er skjønnheten i den. Den tillater oss å stenge oss ute fra verden og fokusere på oss selv og jeg mener, bare oss selv. Det er avslappende for sinnet og la våre tanker løpe fritt, slik at de løses opp. Alenehet kan komme i mange former, enten det er å lese en bok, å lytte til  musikk eller gå en tur ut i naturen alene.

Ensomhet er en negativ sinnstilstand, ledsaget av følelsen av tomhet eller isolasjon. Den er subjektiv. Noen kan leve et liv i ensomhet eller heller, sosialt oppfattet isolasjon og ikke føle seg ensomme, mens andre med et stort samfunnsliv og konstant  samvær med andre kan føle seg ensomme.

Ensomhet skaper negativitet i sinnet og i  livene våre, påvirker tanker og senere holdningen til livet. Ensomhet er innebygd i en følelse av utilstrekkelighet, den øker følelsen av fjernhet til de som er rundt oss.

Alenehet, på den annen side er en positiv sinnstilstand. Det er et valg, og i motsetning til ensomhet kan den få oss til å føle oss forfrisket. Det er det første trinnet i å koble oss til  vårt indre selv og en skritt mot større selvbevissthet. Uansett hvor ekstroverte vi er, eller hvor mye  oppmerksomhet vi trenger, krever vi alle alene tid, eller heller, alenehet. Dessuten kan det meget vel være nøkkelen til å «jorde oss «. Å jorde oss, gjør at vi kan ta et skritt tilbake fra ulykke, elendighet eller utmattelse.

Skjønnheten i alenehet er at den gjenoppretter oss, mens ensomhet utmatter oss.

Ensomhet uttrykker smerten av å være alene og alenehet uttrykker ærligheten av å være alene.
Paul Tillich

De som ikke har blitt komfortable med ensomhet og oppnådd uavhengighet, gjør vanligvis et poeng av å vise seg modne, intelligente og profesjonelle. De ønsker å føle seg og være   uavhengige, men det er en illusjon. De kjeder seg ofte og er ensomme.

De som ikke har mestret selvstendighet, er ofte ulykkelige i forholdet sitt når nyheten i forholdet er borte. De vil skylde på  partneren for sin egen ulykke. På jobben skylder de på sine kolleger for sin mislykkethet.

Det er en konstant syklus av ulykkelighet å sammenligne seg med andre og deres relasjoner. Det har vanligvis kortsiktige perspektiver, grunne eller flyktige interesser,  og utvikler eller utdanner ikke standard for moralske eller etiske forhold.

Andre mennesker fyller slike mennesker. Hele deres vesen er avhengig av behovet for andre,  på en eller annen måte. Noen å «være med», noen til å vise dem hvordan, noen til å ha det gøy med, noen til å klandre. Denne oppførselen gjør dem ikke utadvendte. Det gjør dem litt som vampyrer. Når noe går galt, er det feilen til de som er rundt dem. Deretter angriper de ofte omgivelsene sine.

For å komme løs, trenger de å gjøre mye arbeid i å mestre seg selv gjennom å praktisere alenehet.

Jeg må være alene veldig ofte. Jeg ville være ganske glad hvis jeg tilbrakte fra lørdag kveld til mandag morgen alene i leiligheten min. Det er slik jeg fyller meg opp igjen.
Audrey Hepburn

 Hjernen og nervesystemet vårt har mulighet til å dekomprimere og lade seg  opp igjen. En UCLA-undersøkelse  viste at  tid avsatt for å frigjøre, sitte i stillhet og psykisk hvile, forbedrer hjernen og øker vår evne til å behandle informasjon.

En studie publisert gjennom National Library of Medicine fant at eksponering for langvarig stillhet faktisk kan få hjernen til å produsere nye celler. Ifølge studiet,  vil å bli utsatt for en viss grad av stillhet per dag, fremme celleutvikling i hippocampus, hjerneområdet relatert til dannelse av minne og involvere sansene.

Nedenfor gjengir jeg litt av hva denne  og andre studier fant.

For meg er det jeg har funnet frem til  om temaet veldig opplysende. Det setter ord på hva ensomhet  og alenehet er og hvordan  forholde meg til begge opplevelsene.

Det nytter ikke å skylde på andre om jeg kjenner meg ensom.

Svaret ligger hjemt inne i hver og en av oss. Selvvsagt kan det hjelpe å være tilstede for hverandre, men til syvende og sist må vi ta ansvar for våre egne opplevelser, uansett om vi velger ( for det er et valg) ensomhet, felleskap, alenehet eller begge deler.

Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap.
Jean-Paul Sartre

Selvforståelse øker
I stillhet kan vi bli mer bevisst på våre følelser og tanker og engasjere oss i mer frittliggende refleksjon av dem. Pause fra eksterne stimuli kan sette oss i harmoni med våre indre stemmer. Denne økte bevisstheten kan føre til større selvkontroll. Stilhet bringer vår bevissthet tilbake til nåtiden. Emosjonell intelligens (EQ) er vår evne til å gjenkjenne og forstå følelser i  oss og andre og vår evne til å bruke denne bevisstheten til å håndtere  oppførsel og relasjoner. Selvbevissthet er grunnlaget for emosjonell intelligens, og vi kan ikke øke vår EQ uten den.

«Hvor mye bedre er stillhet; kaffekoppen, bordet. Hvor mye bedre å sitte med meg selv som den ene  sjøfuglen som åpner sine vinger på staken. La meg sitte her for alltid med bare ting, denne kaffekoppen, denne kniven, denne gaffelen, ting i seg selv, meg selv værende meg selv. »
Virginia Woolf

Minne forbedres
Å kombinere alenehet med en tur i naturen forårsaker hjernevekst i hippocampusområdet, noe som resulterer i bedre minne. Evolusjonister forklarer at det å være i naturen antenner vårt romlige minne som det gjorde da våre forfedre gikk på jakt – å huske hvor maten og rovdyrene var, var avgjørende for overlevelse. Å ta en tur alene gir hjernen uavbrutt fokus og hjelper med minnekonsolidering.

«All  elendighet,» skrev den franske matematikeren Blaise Pascal, «stammer fra å ikke kunne sitte i et stille rom alene».

Problemløsing forbedres
Hjernene våre trenger å hvile og lade opp for å fungere så godt som vi vil ha dem til. Så selv om vi ikke er en introverte, er alenetid fortsatt viktig for behandling og refleksjon.

«Fortsatt å være» på «gir ikke hjernen en sjanse til å hvile og fylle seg selv,»  skrev Sherrie Bourg Carter, Psy.D.  i psykologi i dag.

«Å være deg selv uten forstyrrelser gir deg sjansen til å rydde ditt sinn, fokusere og tenke tydeligere. Det er en mulighet til å gjenopplive ditt sinn og kropp samtidig. «

Og det er fasinerende forskning  å finne kraften i å la tankene  vandre. Det tyder på at dagdrømmer kan hjelpe til «å konsolidere minner og skape ulike ideer og planer, noe som gir en større følelse av identitet og personlig mening», sier Scott Barry Kaufman. Å gjøre ingenting eller ha ingenting å gjøre, er verdifulle muligheter for å stimulere ubevisste tankeprosesser. Ubevisste tanker utmerker seg ved å integrere og assosiere informasjon, ved ubevisst å gjennomføre ulike søk i hele vår brede kunnskapsdatabase. I denne delen av sinnet er vi mindre begrenset av konvensjonelle lølsninger og det er  mer sannsynlig at vi klarer å generere nye ideer enn når vi bevisst fokuserer på problemløsing.

Utfallet av disse prosessene kommer ikke alltid inn i vår bevissthet umiddelbart. De kan trenge tid til å vokse frem. Lærdommen her er at så vel som å være det beste for vår psykiske helse, gjøre ingenting – eller slappe av – viser seg å være den beste måten å løse komplekse problemer. En god problemløser fortsetter å jobbe ubevisst på et problem etter å ha forlatt det bevisste arbeidet. Kreative løsninger kan bli funnet ved å jobbe periodisk på problemet mens du deltar i andre aktiviteter, for eksempel å gå en tur, kjøre, lese eller leke med barn.

«Alenehet er bra, men du trenger noen til å fortelle at alenehet er bra.»
Honoré de Balzac

Kreativitet er forbedret
Den kreative prosessen inkluderer et viktig stadium, hvor alle ideene vi har blitt utsatt for møtes, blandes, marineres- for så å produsere et eureka eller «a-ha» øyeblikk.

Hemmeligheten er å gjøre ingenting. Det som vanligvis sies å være ubrukelig dagdrømmering, blir nå sett på som en viktig opplevelse. Professor Jonathan Schooler fra UC Santa Barbara sier at «Dagdrømming og kjedsomhet ser ut til å være en kilde til utvikling  og kreativitet  i hjernen.» Når vi ikke fokuserer på noe spesielt, og  i stedet, lar tankene vandre eller dykke inn i vårt dype lager av minner, ideer og følelser, er hjernens standardmodus nettverk aktivert. Mange av våre mest originale innsikter stammer fra aktiviteten til dette nettverket.

«Når du utvikler seg til ditt høyere selv, virker veien ensom. Men du kvitter deg bare med energier som ikke lenger samsvarer med din skjebnes frekvens. «
Ukjent

Produktivitet forbedres
Når vi har en klart definert oppgave som krever fokusert oppmerksomhet, er å være alene den beste måten å oppnå målene  på. Produktivitet er direkte samsvarende med vår evne til å fokusere vår oppmerksomhet. Både meditasjon og alene- refleksjonstid bidrar til å øke vår fokuserte oppmerksomhet, noe som igjen kan resultere i større produktivitet i samarbeid med andre. Gruppearbeid, så verdsatt og fremmet og praktisert, har begrensninger når det gjelder kreativ produktivitet. For eksempel har forskere fra Texas A & M funnet at gruppen brainstorming hindrer produktiviteten på grunn av «kognitiv fiksering.» Kognitiv fiksering er tendensen for at de som jobber i grupper, setter seg fast i andres ideer, reduserer sine evner til å komme opp med noe nytt og jo større gruppen, jo mer fikserte blir alle.

«Jo kraftigere og originalt et sinn, desto mer vil det  holde seg mot alenehetens religion.»
Aldous Huxley

Forhold forbedres
Alenehet beriker også våre forbindelser med andre ved å gi perspektiv, som forbedrer intimitet og fremmer empati. Vi tenker mer kritisk på hvilken rolle vi spiller i andres liv og hvilken rolle de spiller i vårt. Og når vi bruker tid med noen andre, er vi opplagte nok til å virkelig  gi dem vår oppmerksomhet. Etter en rolig, fredelig tid på egen hånd, gjøre ingenting,  kan vi finne ting og mennesker som irriterer oss,  dramatisk redusert fordi  vi  er avslappet og tolerante. For eksempel fant en studie i 1997 at alenetid var viktig for tenåringer. «Ungdommer … som brukte noe tid alene var bedre tilpasset enn de som brukte lite eller mye tid alene,» forklarte studien, forfattet av emosjonell utviklingsekspert Reed W. Larson.

«Jeg var en mann som trivdes alene; uten det var jeg som en annen mann uten mat eller vann. Hver dag uten alenehet svekket meg. Jeg tok ingen stolthet i aleneheten min; men jeg var avhengig av den. Mørket i rommet var som sollys for meg. »
Charles Bukowski

Mindfulness praksis forbedrer og styrker
Elementer av oppmerksomhet som å være tilstede, fokusere oppmerksomheten vår, følelsesmessig regulering og aksept kan styrkes i alenehet. Der er vi  fri for distraksjoner og ytre stimuli. Det er derfor viktig å ha balanse  mellom «å gjøre», som er dominerende i vår kultur, og «vesen» og  fokusere på stille refleksjon. I tillegg kan styrking av vår oppmerksomme praksis med forsettlig reaksjon i stedet for å reagere på «autopilot» ytterligere forbedres. Vår kamp / fluktmekanisme får oss til å flykte, ikke bare fra fysiske vanskeligheter, men også følelsesmessige vanskeligheter. Når vi ignorerer og begraver negative følelser,  manifesterer de seg i stress, angst, sinne og søvnløshet.

Strategier for å frigjøre følelsesmessig turbulens inkluderer å sitte i stillhet og tenke i detalj på hva som utløste den negative følelsen. Nøkkelen er å gjøre det som en observatør-å gå utenfor seg selv som om vi rapporterer til en avis. Det er en visualiseringsteknikk som brukes av psykoterapeuter til å frigjøre en person fra sine følelser, noe som gjør det mulig å behandle en opplevelse objektivt og rasjonelt.

«Alenehet er uavhengighet. Det har vært mitt ønske og med årene har jeg oppnådd det. Det var kaldt. Oh, kald nok! Men det var også stille, fantastisk stille og stort som den kalde stillheten i rommet hvor stjernene dreier seg. »
Hermann Hesse

Håper du har hatt like stor nytte av det jeg skriver som jeg har hatt av å skrive det. Det er alltid lærerikt, og spennende, og utforske ulike ord og deres betydning for livene vi lever.

«Språk … har skapt ordet «ensomhet/ loneliness» for å uttrykke smerten av å være alene. Og det har skapt ordet «alenehet/ solitude» for å uttrykke magien i å være alene.»
Paul Johannes Tillich

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ubalanse

Jeg har tenkt mye på ordet makt og hva det kan gjøre med oss mennesker. Særlig når makten ikke er symmetrisk eller i balanse.

Derfor har jeg lest meg opp på hva makt betyr for hvordan vi handler i ulike situasjoner, og hva det er som styrer ubalanse eller asymmetri i våre relasjoner.

Symmetri er et viktig prinsipp som gjentas i naturen, inkludert i sosiale samhandlinger. Ordet er avledet fra  gresk symmetria som betyr “felles mål”.  Det omfatte harmoni, balanse, behagelige proporsjoner, rytme, harmoni og likevekt. Symmetri er ofte relatert til skjønnhet, sannhet og goder som representerer positive verdier i henholdsvis kunst, vitenskap og etikk. Ulike følelser og sosiale samhandlinger er forsøk på å oppnå, eller gjenopprette symmetri eller dens motsatte, asymmetri.

«Når makt fører mennesket mot arroganse, minner poesi han om hans begrensninger. Når makt begrenser området for menneskets bekymring, minner poesi om eksistensens rikdom og mangfold. Når makt ødelegger, renser poesien.»
John F. Kennedy

Symmetri og balanse inkluderer gjensidighet, empati, unnskyldning, dialog, respekt, rettferdighet og hevn. Symmetriske handlinger sender meldingen «Vi er alle like» mens de som er asymmetriske  sender meldingen «Jeg er spesiell, bedre enn deg eller dårligere enn deg». Likesinnede relasjoner er basert på symmetri/ balanse. Makt relasjoner er basert på asymmetri.

 «Makt har en tendens til å korruptere og absolutt makt korrupterer helt. Store menn ( også kvinner) er nesten alltid dårlige menn, selv når de utøver innflytelse og ikke autoritet. Enda mer når du overstyrer tendensen eller overbevisningen om korrupsjon med autoritet».
Lord Acton

«Det sies at makt ødelegger, men faktisk er det mer sant at makt tiltrekker seg det korrupte. Den tilregnelige er vanligvis tiltrukket av andre ting enn makt.»
David Brin

Gjensidig  og rettferdig likeverdighet er basert på symmetri. Det er å ta hensyn til nyttige og sårbare handlinger, inkludert egne og andres. Det handeler om å vurdere balansen. En enkel test for symmetri er å spørre: «Ville du være villig til å bytte plass.» Hvis byttet er symmetrisk, er det en god avtale, sett fra hver side.

Når vi setter pris på andres situasjon og synspunkter, gjenkjenner vi likhetene vi har som mennesker.

 Den gylne regelen:  «Behandle andre som du vil bli behandlet» er en direkte appell til symmetri i relasjoner. Den uttrykker betydningen av gjensidighet og empati.

Empati skaper gjensidige forhold hvor hver handling gir noe til alle i forholdet.

Unnskyldning  aksepteres når et konkret tap ikke kan endres. En usymmetrisk balanse er etablert der  den som gjorde «feilen»   kompenserer for tapet til den skadede. Det kan også være nødvendig med reparasjoner for å få en bedre balanse.

Dialog  er den symmetriske utvekslingen av ideer mellom likesinnede. Andre former for kommunikasjon er asymmetrisk.

Når vi behandler andre som vi ønsker å bli behandlet, skaper vi et symmetrisk forhold. Respekt er å anerkjenne balansen i denne menneskelige forbindelsen.

En rettferdig behandling anerkjenner balansen mellom rettferdig fordeling og målet om likeverdig behandling.  Makt, definert av asymmetri, skaper urettferdighet.

 Uærlighet, ubalanse og urettferdig behandling utløser ofte sinne fordi sinne er en presserende bønn om rettferdighet og handling.

Hevn er et forsøk på å  gjenopprette balanse. Hevn er den ødeleggende siden av gjensidighet. «Å slå tilbake på samme nivå, likeverdighet» – kampens hevn – er et middel til å forårsake symmetrisk skade eller tap.

 Asymmetri  er ubalansert, ujevnt, skjevt, ulikt eller ensidig. Det er tydelig i hierarkier og danner grunnlag for makt og nærer hat. Den grunnleggende asymmetrien fra  den sterkestes synspunkt, bidrar til ydmykelse, misunnelse, sjalusi og ubesvart kjærlighet.

Hierarkier er fundamentalt asymmetriske. Sjefen bestemmer, læreren har størst kunnskap, og legens venterom er fylt med pasienter. Hierarkier etablerer og distribuerer makt.

Asymmetri er egenskapen til makt. Den med makt forventes å vise sinne, bestemme og ta mest hensyn til sine egne interesser. Den eller de andre forventes å underkaste seg, adlyde og undertrykke sitt uttrykk.

Å se noe fra sitt eget synspunkt er alltid lettere, og egne opplevelser virker mer virkelige, enn å forstå andres synspunkter. Denne  egenopplevelsen skaper en dyp asymmetri som bidrar til mange andre skjevheter. Den bidrar også til asymmetrien i egoisme, narsissisme, grådighet og maktforskjeller. Vårt eget synspunkt, slik vi ser det, er unikt. Vi har et stort behov for selvretferdiggjøring. Den gylne regelen og vår empati strever med å overvinne denne grunnleggende ubalansen.

Hat er basert på å understreke og overdrive forskjellene mellom fiender. Vi er ikke som den onde andre, og må derfor eliminere eller ødelegge han. Partiskhet refererer til ubalanserte oppfatninger som fører til hat.

Fornedring er den asymmetriske meldingen: «Du er ikke så god som meg». Våre størrelser  er ikke symmetriske. Det avhenger av det som er tilstede av urettferdighet, respektløshet og forskjeller i styrke.

Misunnelse er et forsøk på å oppnå likhet, eller etablere en asymmetri med seg selv på toppen.

Sjalusi er bekymringen for at «du elsker noen andre, like mye som du elsker meg». Det er klagen over at kjærligheten din ikke er asymmetrisk nok. «Jeg er ikke spesiell nok for deg.» Kjærlighet må være tydelig asymmetrisk for å unngå sjalusi. «Du elsker meg ikke så mye som jeg elsker deg» uttrykker asymmetrien som definerer ubesvart kjærlighet.

Virkeligheten er her og nå. Fremtiden er abstrakt, fjern  og spekulativt. Umiddelbar tilfredstillelse virker mer verdifull enn løftet om fremtidig tilfredshet. Evaluering av umiddelbar gevinst mot en fremtidig fordel er iboende asymmetrisk. Bare en sterk advokat for fremtidige gevinster kan overvinne denne asymmetrien.

Jeg tror at det er derfor så mange lar være å varsle om misbrukt makt. De er redde for å miste sin egen posisjon og makt.

«Det har ofte blitt sagt at makt ødelegger. Men det er kanskje like viktig å innse at svakhet også korrumperer. Makt korrumperer de få, mens svakhet korrumperer de mange. Hat, ondskap, uhøflighet, intoleranse og mistanke er svakhetens feil. Den svakes vrede kommer ikke fra  urettferdighet som er gjort mot dem, men av deres følelse av utilstrekkelighet og impotens. Vi kan ikke vinne de svake ved å dele vår rikdom med dem. De føler vår generøsitet som undertrykkelse.»
Eric Hoffer

Er det også en beskrivelse av netttroll?

«Det er likheter mellom absolutt makt og absolutt tro: En etterspørsel etter absolutt lydighet, en vilje til å forsøke det umulige, en  higen etter enkle løsninger for å kutte knuten i stedet for å løse den opp og å se på kompromiss som overgivelse. Både absolutt makt og absolutt tro er dehumaniseringsinstrumenter. Derfor forstyrrer absolutt tro, like mye som absolutt makt.»
Eric Hoffer

Asymmetri er essensen i hykleri. Den definerer styrkeforskjeller og avviser empati. Å behandle andre slik du nekter å bli behandlet, spotter den gylne regelen. Det finnes mange andre eksempler, inkludert: «Gjør det jeg sier, ikke det jeg gjør» og de mange tilfellene der «det som er godt nok for deg,  ikke er godt nok for meg».

«Egne synspunkt er menneskets grunnleggende asymmetri.»
Leland R. Beaumont

Det er ikke vanskelig å forstå  asymmetrien i  «Metoo» varslene som vi  leser og hører om.  De har ulik valør, men for alle gjelder det at det er en som misbruker makt. Misbrukerne har ikke innebygd, eller de døyver mekanismene som gjør at de stopper før de følger «lystene» sine. Empati og evnen til å se den andres smerte  er fraværende eller undertrykt. De følger så absolutt ikke den gylne regel. I noen tilfeller tror jeg faktisk at de er så fulle av selvopphøyende narsissistiske tanker,  at de mener oppriktig at andre skal kjenne seg beæret, uansett hva de føler for å gjøre eller si.

«Fordi makt korrupter, øker samfunnets krav til moralsk autoritet og karakter like mye som betydningen av stillingen øker.»
John Adams

Det er denne etiske og moralske bevisstheten som har manglet hos mange som har makt.

«Vi lærer Lord Acton’s aksiom: all makt korrumperer, absolutt makt ødelegger absolutt. Jeg  tror ikke det alltid er sant lenger. Makt korrumperer ikke alltid. Makt kan rense. Det jeg tror alltid er sant om makt, er at makt alltid avslører.»
Robert Caro

Demninger har bristet og stadig flere står frem og avdekker det som har skjedd i det skjulte. Det som i noen tilfeller har blitt sett på som  noe som er uungåelig og umulig å stoppe. Mange har snudd seg bort fordi de har vært redde for hevn, tap av egen makt og redsel for å miste den dyktige maktpersonen  ved sin side, som de er så avhengige av. Defor lar de være å avsløre  maktmisbruket. Egeninteressen kommer først, dessverre.

Selv har jeg sett dette på mange arbeidsplasser. Det være seg seksuell makt, definisjonsmakt eller annen makt utøvelse. Det er like ødeleggende uansett form.

«Det er ikke makt som korrupter men frykt. Frykt for å miste makt korrumperer de som har den og frykt  for maktens plage korrumperer de som er utsatt for den.»
Aung San Suu Kyi

Med alt dette i hodet våknet jeg i dag morges og så deg. Vi satt i dyp samtale i en bil. Bilen hadde stoppet ved et utsiktspunkt og vi kunne se ut over det vakre landskapet om vi løftet blikket.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas

Jeg forsto at du så gjerne ville fortelle meg noe, men du klarte det ikke. En varm og nær stillhet fylte rommet mellom oss.  Vi bare satt der, mens varme energier omsluttet oss. Omsider snudde du deg mot meg og sa ….»Jeg hadde en storebror som døde da han var teenåring. Han døde i en ulykke. Han var mitt store forbilde og beskytter. Da det skjedde var jeg bare 11 år.»

Over år hadde han tatt i mot utilbørlig oppførsel fra en som sto dere nær.  Heldigvis ikke så nær som mor eller far. Da broren din døde ble det svært vanskelig for deg. Du savnet han, samtidig som du fikk kjenne vreden fra en som burde visst bedre, selv om du slapp unna de verste overgrepene som broren din hadde måttet tåle.

Du hadde aldri snakket om dette til noen før og nå fosset ordene ut. Du fortalte om hvor vondt det  hadde vært, ja fortsatt er, selv om den som gjorde dere vondt ikke lenger var i live. Hvordan voksne hadde sett en annen vei eller ikke villet se.

Jeg lyttet. Ord var ikke nødvendige. Behovet ditt for å sette ord på alt det vonde var eksistensielt.  For meg kjentes det som en stor tillit at det var nettopp jeg som fikk høre historien din.  Hånden din fant min utstrakte  og vi satt der, lenge ….. . Det var en stillhet mellom oss som var fylt med varme og løfter om en ny begynnelse. En begynnelse som før var umulig fordi det som skilte oss  var en avgrunn med  destruktive energier. En fremtid  som før var udefinert, ble der i stillheten staket ut for oss  med ærlighetens, respektens, empatiens og åpenhetens stemme. Den skapte balanse og symmetri mellom oss. Magi, spør du meg.

Det var det hele. Så var synet borte, men jeg forsto at det jeg så var viktig og måtte belyses. Det er det jeg har forsøkt å gjøre nå.

Å vera i livet

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

For meg viser det med all tydelighet hvor viktig det er å ta avstand fra maktovergrep. Hvor viktig det er å  være forankret i gode verdier og handle deretter.  Samtidig forstå hvor viktig det er å si fra, slik at  maktutøvelsen kan ta slutt før konsekvensene blir for store.

Arnulf Øverland sine ord kommer til meg mens jeg sitter her.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, «

Hvor ofte er det ikke den letteste utveien å se en annen vei. Omkostningene ved å si fra er for store, er tanker som er lett å ty til. Derfor ties det ……

Det får meg til å tenke på det vakre diktet om treet skrevet av Haldis Moren Vesaas. Til tross for  at mange opplever uendelig motgang og maktovergrep, kan vi som treet reise oss og bli til staselige mennesker, fulle av innsikt og empati for andre.

Treet er et godt symbol på oss mennesker. Et lite, sart tre, plantet i kjærlighet, som forsiktig roter seg. Suger til seg næring og solskinn. Bøyer seg for stormen, og reiser seg igjen. Sterkere for hver gang.

Noen trær vokser opp under karrige forhold, mens andre utfolder seg i jordsmonn som gjør dem sterke og trygge. Noen blir frarøvet næring av andre trær som bruker røttene sine til å stjele fra andre. Andre står tett sammen, og søker ly hos hverandre. Beskytter hverandre når vinden rusker tak, og vet at de har støtte. Det finnes trær som står alene. Til tross for at vi kan undre oss over hvor de henter næringen fra, så kneiser de stolt mot himmelen. Noen er vindskjeive, men står der likevel. De lar seg ikke knekke, til tross for ubalansen i omgivelsene og viser stolt frem hvem de har blitt.

Du er et slikt tre.

Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.

Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.

For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart – –
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.

Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.

Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vere det, enno ein morgon.

Halldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

 

Den lyse siden av livet

«For det er ikke nok å snakke om fred. Man må tro på det. Og det er ikke nok til å tro på det. Man må jobbe for det.»

Eleanor Roosevelt

Det er vitenskapelig bevist at optimister lever lengre, sunnere liv enn pessimistene. Hvorfor er det da så mange som velger å se på livet med et negativt blikk? Det må da være bedre å være positiv enn negativ en, å være en optimist fremfor en pessimist.

Jeg opplever meg selv som positiv og som regel finner jeg noe å glede meg over. Uansett hva som skjer i livet mitt, er det alltid noe som gjør meg takknemlig og glad over at jeg lever og har så mange goder og gleder rundt meg.

Jo mer jeg ser etter det positive, jo mer positivt dukker opp rundt meg. Hver eneste dag er det noe jeg gleder meg over og opplever som små mirakler. Når jeg møter mennesker med en positiv innstilling, blir jeg møtt på samme positive måte av de fleste. Et smil blir gjengjeldt. En liten oppmerksomhet fører til en annen oppmerksomhet osv…. De gode opplevelsene vokser og sprer et nett av andre gode opplevelser og lykke rundt meg. Dette skjer automatisk  etter som jeg mer og mer klarer å fokusere på livets lyse, gode sider.

«Dine tanker og meninger i fortiden har skapt dette øyeblikket, og alle øyeblikkene opp til dette øyeblikket. Hva du velger  å tro og tenke og si vil skape det neste øyeblikket, neste dag og neste måned og neste år. »

Louise Hay

Selvsagt deler jeg også det som er tøft og vanskelig med menneskene rundt meg. Det går ikke å undertrykke følelser som er vonde og vanskelige. Det er likevel klokt å ikke fokusere på følelsene som vil gjøre situasjonen enda verre. Jeg har oppdaget at klarer jeg å begrense snakket mitt om det jeg opplever som negativt og vanskelig rundt meg, så får jeg det langt, langt bedre med meg selv. Om jeg velger å kreve eierskap over det negative og fortelle til andre hvordan jeg sliter, vil det negative garantert bli hos meg.

«Vanen med å se på den lyse siden av det som møter meg  og skjer er verdt mer enn all verdens rikdom. Det beriker min sjel.»

Jeg opplever at å dele det positive får det negative til å blekne i bevisstheten min. Det som jeg så på som noe uoverkommelig, svinner hen og synes mer og mer bagatellmessig. Det handler om fokus. Det handler om hva jeg velger å feste oppmerksomheten min på, det negative eller det positive.

«Det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket.»

Confucius

Når jeg klager over vanskelighetene jeg møter skaper jeg stress i livet mitt, og påvirker meg selv og alle rundt meg med negativ energi. Jeg forstår ikke at negativ energi er smittsom, og vil infiltrere alt og alle som en sykdom.  Hver gang jeg velger å dele med andre hvordan en enkelt hendelse har påvirket meg negativt, identifiserer jeg meg med det som er negativt og lar det  definere hvem jeg er. Slik tillater jeg det negative å forme meg og bestemme hvordan livet mitt skal utfolde seg.

Les den lille historien nedenfor. Den forteller alt.

«Det er en historie som blir fortalt om to hunder.

Begge gikk inn i det samme rommet, men ikke samtidig. Den ene kom ut igjen med logrende hale, mens den andre knurret da han kom ut. En dame som så dette gikk inn i rommet, for om mulig å finne ut hvorfor den ene hunden kom ut glad, mens den andre var sint. Til sin forbauselse fant hun et rom fylt med speil. Den glade hunden fant et rom med tusen glade andre hunder som så tilbake på han, mens den sinte hunden fant et rom fullt av sinte hunder som knurret tilbake til han.

Det du ser i verden rundt deg, er en refleksjon av hvem du er.»

Ukjent

Negativ tenkning kan ruinere livet mitt. Tanker har makt og er en skapende kraft. Det er opp til meg å velge de gode eller de dårlige tankene.

«Akkurat som bilen går mer jevnt og krever mindre energi til å gå raskere og lenger når hjulene er perfekt justert, utfører du bedre når dine tanker, følelser, emosjoner, mål og verdier er i balanse.»

Brian Tracy

Når jeg  lærer å leve og velge å se på den lyse siden av alt som møter meg, da vet jeg at ved å gjøre det, alltid vil  leve et rikt og magisk liv.

«Vi er alle like uansett hva vi har og hva vi eier. Men det er holdningen vi har til livet, medfølelsen vi har til andre som gjør en forskjell. Det er om vi har kjærlighet eller ikke i våre hjerter, som skiller oss fra hverandre.»

Besøk siden min på FB

https://www.facebook.com/Synnasverden

Antagelser og håp

 

«Det er ikke hva andre sier, tenker og mener om meg som betyr noe. Det er hva jeg sier, tenker og mener om meg selv som er avgjørende for min utvikling og vekst. Jeg og ingen andre. Jeg er best på å være meg og jeg er unik.»

Temaet i bloggen i dag vil aldri bli utdatert. Derfor deler jeg noe jeg skrev for år tilbake. Fortsatt har jeg eierskap til det jeg skrev den gangen:

Jeg velger å dele tanker i dag om min mest sårbare side fordi jeg tror at det jeg skriver er ganske representativt for flere enn meg. Kanskje det kan hjelpe deg som strever med din selvfølelse til å finne frem til din styrke, slik jeg har funnet frem til min. Derfor deler jeg med deg noe av min prosess for å finne fred og styrke i meg selv …

Jeg trodde at jeg endelig har jobbet meg frem til å kunne si at jeg har en god selvfølelse, men der tok jeg feil «gitt ….»

I går var en av de dagene da jeg trakk alt jeg har jobbet frem og endelig har begynt å tro på i tvil. Jeg syntes ikke synd på meg selv. Likevel mistrodde  jeg min egen verdi og mine evner til å kunne fange andres oppmerksomhet.  For å være ærlig, så syntes jeg bitte lite grann synd på meg selv også. Heldigvis er det ytters sjelden jeg har slike dager.

Grunnen til at jeg opplevde alt så vanskelig i går, kommer av at jeg i det siste har fått flere negative tilbakemeldinger på meg selv og min person. Noe fra andre, og noe i form av selverkjennelse etter å ha opplevd min egen feilbarlighet og utilstrekkelighet i ulike situasjoner. Jeg ble smertelig klar over sider ved meg selv som jeg ikke er stolt over.

Jeg er opptatt av hvordan andre mennesker har det, og det jeg ønsker  fremfor noe annet, er å gi og dele av meg selv. Jeg ser hvor verdifulle andre mennesker er, og jeg ønsker av hele mitt hjerte å være der for dem og kunne bringe glede og kjærlighet inn i livene deres.

«Måtte du finne ro og stillhet.»
Hugs Lee

I går tenkte jeg på hva andre ser i meg. Hva er det å like hos meg? Jeg som strever så med mine egne indre krefter og alt jeg ikke er. Jeg opplever meg selv som annerledes og utenfor den vanlige normen av hvordan et menneske skal være.

Jeg ser andre og deres store iboende egenverdi. I min iver  glemmer jeg å ta med i betraktningen hva de får når de velger å være sammen med meg. Kan det jeg representerer og er, være nok til at jeg klarer å fange deres interesse over tid, også i medgang,  eller vil jeg for alltid være hun som stiller opp i vanskelige tider og det er det …

  • Jeg som er full av skjulte hemninger og begrensninger som  noen ganger ødelegger det jeg aller helst vil gjøre og være. Hvordan kan noen tenke seg å være sammen med en slik person om de visste hva jeg ikke våger å delta .
  • Jeg som i ren impulsisivitet skyver andre mennesker bort fra meg fordi jeg ikke klarer  å legge bånd på min iver og mitt engasjement.
  • Jeg som har altfor dårlig  impulskontroll og tålmodighet.
  • Jeg som er altfor åpenhjertig og skremmer mennesker bort fra meg fordi de ikke klarer å forholde seg til min ærlighet.
  • Jeg som er redd for å vise mine aller mest sårbare sider fordi jeg da ikke tror at noen vil oppfatte meg som en person de vil ha rundt seg.
  • Jeg som setter mine verdier foran behov og ikke firer en tomme uansett.
  • Jeg som har negative sider som få eller ingen vet om.
  • Jeg som sjelden får oppmerksomhet utover det å være hjelperen, og den sterke som kan brukes som hoggestabbe.
  • Jeg som …. listen fortsetter ….. .

«Motsetninger er det som får  kjærligheten til å  vokse. Konflikter tillate kjærligheten å forbli ved vår side.»
Paulo Coelho

Gjennom mange år har jeg hatt liten tro på meg selv, og ikke opplevd meg selv som et menneske med like stor verdi som andre. Jeg har brukt ulike metoder for å skjule min usikkerhet, og jeg har lurt de fleste. Det er i alle fall det jeg tror er tilfelle.

Fordi jeg ikke ville ha det slik, har jeg brukt tid og krefter på å jobbe med meg selv og finne frem til min egen verdi. Som regel opplever jeg at jeg har lykkes. Jeg finner stor glede  både i mitt eget selskap og å være sammen med andre. Opplevelsen av at jeg har funnet inn til kjernen av meg selv, og at  jeg kjenner meg selv, får meg til å være trygg og sikker i de fleste situasjoner.

«Beklag aldri at du er sensitiv eller følelsesmessig. La dette være et tegn på at du har et stort hjerte og ikke er redd for å la andre se det. Å vise dine følelser er et tegn på styrke.»
Birgitte Nicole

I går raknet dette bildet jeg har laget av meg selv sønder og sammen en liten stund. Heldigvis for det. Jeg kjente på følelsen av forlatthet og alenehet. «Hvem bryr seg vel om jeg lever eller dør,» tenkte jeg. «Jeg er dømt til å for alltid å være utenfor det gode selskap og kun bli verdsatt for det andre kan dra nytte av og bruke meg til, ikke som  den jeg er som menneske og kvinne.»

Følesene overveldet meg og jeg hadde mest lyst til å forsvinne langt bort og aldri komme tilbake.

«Den mest effektive måten å forberede et møte med meg selv på, er å møte uten annen agenda enn å ha rom for uendelig med  medfølelse og forståelse.»

Heldigvis har jeg lært meg teknikker som er gode å ha når dagen møter meg, slik den gjorde i går, med en rett venstre som traff meg på mitt mest sårbare punkt. Faktisk kjentes det som en fulltreffer, et riktig «knock out» på selvfølelsen min.

De siste dagene har jeg vært opptatt av å styre tanker og det å kunne begynne på nytt med blanke ark. Flere av bloggene mine  handler om nettopp det. Likefult er det ganske annerledes å skrive om det, enn å være midt ute i stormen og kjenne på min egen utilstrekkelighet. Det er i slike stunder at jeg får prøvd ut om det jeg så kjekt skriver om fungerer når livet virkelig bryter imot og alt synes å rotte seg sammen mot meg

Når jeg opplever dagen slik jeg gjorde i går, så tenker jeg at uansett hvor ille denne dagen har vært, er alternativet  som er å ikke være en del av den, så mye verre. Det får meg alltid litt mer rolig. Om kvelden når jeg går til sengs takker jeg for at denne nitriste dagen er over. og for det den har lært meg.  Så sover jeg godt og våkner opp klar for en annen dag og en ny begynnelse.

Jeg kan med hånden på hjertet fortelle deg at det virket. I dag kjenner jeg meg mye bedre. Etter en god natts søvn uten drømmer, våknet jeg opp til mitt vanlige selv, full av glede og takknemlighet. Det er bare noen få områder som jeg kjenner at jeg må jobbe mer med for å riste av meg opplevelsen av å være mindreverdig.

Følelsene er fortsatt i meg, men nå som et svakt ekko langt borte fra. Det er det jeg ikke mestrer som jeg vet at jeg burde ha mestret som stikker meg, samt min verdi som menneske utover det å være til nytte.

Jeg snakker til meg selv som en venn og forteller hva jeg ville ha rådet andre som opplever det samme som meg til. «Greit nok det,»  tenker jeg. «Men for meg er det annerledes bare så du vet det. Mine hemninger er så dumme og lite atraktive at ingen vil synes at jeg er interessant og spennende og være sammen med om de visste.»

Så sier jeg det som tynger meg høyt og det hjelper. Da hører jeg selv hvor dumt det lyder og hvor latterlig det er at noen ikke vil like meg på grunn av det jeg har kvinnet meg opp til å si høyt. Jeg vil  uten tvil sette like stor pris på et menneske, selv om det har noen begrensninger. Hvem har ikke det. Jeg kjenner faktisk ingen som ikke sliter med noe.

La gå da at jeg aldri vil bli en selskapsløve eller en som er midtpunkt i selskaper.  Det betyr da ingenting så lenge jeg kan få sitte i en krok sammen med en som ønsker en fortrolig samtale og utveksle erfaringer om livet og det som møter oss på veien. Jeg er ingen sofistikert person, men en helt alminnelig livsglad kvinne som trives best når jeg kan dele og øse av mine livserfaringer med andre. Det være seg på den fineste restaurant, i selskap eller på tur ute i naturen.

Resultatet er for meg det samme. Deling av det som er verdt å leve for. Det er gleden og meningen med livet. Litt humor skader heller ikke. Den setter farge på tilværelsen og hjelper meg til å se det positive og komiske i enhver situasjon. La gå da at jeg ikke svinger meg på dansegulvet, kaster meg utfor slalombakker, svømmer på dypet eller har penger på bok.

Etter mange år har jeg funnet ut at jeg må velge mine slag og hva som utfordrer meg. Jeg kan ikke jobbe med alle sider ved meg som ikke er perfekt.  I alle fall ikke på en gang. Å være perfekt er heller ikke et mål i seg selv. Det må ha en mening og en hensikt – å bli en bedre, tryggere og mer autentisk utgave av meg selv. Når jeg klarer å sette ord på det som er vanskelig  for meg, så ufarliggjør jeg det. Slik får jeg bukt med angsten og frykten for å være annerledes, for ikke å strekke til i møte med andre, for ikke å være kvinne nok.

«Uvisshet skaper kaos, mens å vite gir sinnsro.»
Tomas G

For  å kunne skrive alt dette om meg selv, må jeg være ganske trygg. Jeg tror at vi alle når vi opplever noe som blir tungt og overveldende, for en stund, faller tilbake til noe vi ikke fullt ut mestrer i livene våre. Vi forstørrer det, og setter merkelapp på alt det vi  tror eller vet at vi ikke helt får til. Denne merkelappen definerer vi som den vi er. Alt det andre som er positivt og bra har vi fullstendig vendt ryggen til. Det gjelds ikke lenger i det øyeblikket vi opplever tapet av noe vi gjerne skulle eid eller vært.

«Fremtiden avhenger av hva vi gjør akkurat nå.»
Mahatma Gandhi

Ved å skrive dette har jeg fått enda mer avstand til de negative følelsene mine. Jeg kjenner at selvfølelsen igjen stiger. Jeg kan le av min  nedvurdering av meg selv. Tankene mine går til alle de positive tilbakemeldingen jeg har fått som menneske den siste tiden. Jeg vet med meg selv at det som av og til dukker opp i tankene mine som selvfordømming, kun er flyktige gjenferder fra langt tilbake. De viser seg alltid når de finner en mulighet til å skremme meg.

I dag har jeg lyst til å skremme tilbak og si «BØØØØ – æda, bæda, dere skremmer ikke meg lenger!»

«Ikke alle som vandrer er fortapt.»
R.R. Tolkien

Noe jeg har lagt merke til, er hvor lett det er for hjernen min å legge negative tanker til negative tanker. Tanken lager ofte et drama som feller og begrenser meg. Ved å styre tankene min inn i positive tankemønste og positivt selvsnakk finner jeg tilbake til den jeg er. Jeg velger min egen vei og styrer tankene i samme retning.

«Uansett hva vi planter i underbevisstheten vår og gir næring gjennom repetisjoner og følelser, vil en dag bli en realitet.»
Earl Nightingale

Skal jeg skape endring i livet mitt og oppleve at jeg er like god som andre, krever det at jeg er villig til å tenke annerledes og nærme meg livet på en annen måte  enn jeg har gjort før. Det handler om gjenntatte forsøk og ikke å gi opp. Målet har jeg klart foran meg som en motivator. Jeg forserer hindre, og går  fremover med glede og stor innsats. Skal jeg lykkes, handler det om å finne lidenskapen i målet, og velge handlinger som er full av nettopp denne lidenskapen. Da er jeg overbevist om at jeg kan beseire hva det skulle være. Det handler også om å være lydhør for min indre guide og ikke ta valg før jeg er sikker på at det kjennes rett for meg.

Om jeg noen ganger tar feil retning, og faller tilbake til å nedvurdere meg selv og den jeg er, så er det bare å reise meg opp igjen. Jeg børster skitten og støvet av meg og sier lystig; «På an igjen,» som den bergenseren jeg er.

«Hvis du vil ha noe ut av livet som du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort. Mange mennesker er skyldige i å bli begeistret over et prosjekt i startfasen, og deretter la sin iver blekne fordi de ikke ser umiddelbare resultater. Andre er inkonsekvente i sin tilnærming og er aldri belønnet fordi de ikke er flittige.»
Ukjent

Nå tar jeg på meg turskoene og kaster av meg alt tungsinnet ute i den vakre, befriende naturen. Den gir stillhet og ro. I naturen finner jeg tilbake til den indre balansen, jeg trenger for å leve et rikt og godt liv.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Solens magi

 

Veier
«Det er uendelig mange veier å velge,
Og jeg har valgt mange.
Jeg har styrt inn i blindveier.
Presset meg gjennom trange passasjer som endte med tap.
Fulgt andres veier og  til slutt innsett at de ikke var mine.
Til og med våget å begi meg ut i det store ukjente.
Der å finne en ny måte,
var den eneste måten.
Men av alle de utallige veiene jeg vandret,
tilfeldige retninger jeg utforsket,
og ubegrensede muligheter jeg kunne ha tatt,
er det en ting jeg har lært:
Uansett hva som omgir meg,
ligger foran eller bak meg,
eller som er ved siden av meg.
Det er det som skjer i meg,
som vil skinne som en ledestjerne,
som en sol og erobre reisen.
Lande meg seirende uansett hvor jeg har vært.
Fordi perfeksjon kommer,
ikke når jeg ser gylne solnedganger over paradis,
men når jeg har vokst,
uten å la meg knekke,
og ha fred,
inne i meg.»

Jeg har alltid vært opptatt av solen. For meg symboliserer den selve livet og livsgnisten som antenner alt liv.  Kanskje er jeg blitt ekstra bevisst på solen og dens kraft, fordi navnet mitt betyr solgave. Navnet har gitt meg en forpliktelse, en forpliktelse til å leve opp til betydningen. I all ydmykhet gjør jeg mitt beste.

Jeg elsker å fotografere soloppganger, og solnedganger. De er for meg forbundet med livets magiske syklus. Det gir meg en opplevelse av nærhet, av hvor kreativ universet er. Hvor gjerne det vil gi oss mennesker gode opplevelser som kan fremme kreativitet og ikke minst undring over livets mysterier.  Den gir oss livet i gave. Og det er opp til hver enkelt å forvalte det til glede for oss selv og andre. Hva nytte har vi av å skinne kun for oss selv. Det er først når vi kan dele sollyset med andre at det gir mening.

Solen behandler alle likt. Den bryr seg ikke om status, om vi er rike, fattige, flyktninger eller andre som av mange er plassert nederst på rangstigen. Den skinner like mye i fenselets luftegård som i den mest praktfulle have. Når solen kan dele så raust av seg selv til alle, uansett hvem vi er, hvorfor kan ikke vi også se på hverandre som likeverdige?

Hvem har vel sagt at verdiene som vi forvalter bare er for noen få utvalgte? De er ment å bli delt likt mellom alle som bebor jorden. Det er i alle fall jeg overbevist om. Solen bryr seg ikke om landegrenser. Den skinner på alle uansett rase, religion, verdig eller uverdig. Så det borger for at vi burde være mer rause overfor de som trenger vår hjelp, enten det er flyktninger, rusavhengige, barn, eldre, eller hvem som helst.

Det er opp til oss å forvalte verdiene den så raust gir oss, på en god og rettferdig måte.

Selv om det ikke alltid er sol ute, så vet jeg at bak skyene, bak uværet så er himmelen alltid blå.  Solen venter bare på å trenge gjennom skydekket for å gi av sine vakre, livgivende stråler.

«Nonstop solfylte dager ville være kjedelig. Vi trenger mørket for å markere høydepunktene.«
Jarod Kintz

Det er spennende å utforske hvordan ulike kulturer gjennom tidene har sett på solen.

Den anses av de fleste folkeslag som en kosmisk kraft. Ikke overraskende ser vi sol symbol nedfelt på utallige gjenstander og skrifter.

Den gamle kinesiske kulturen  ser på solen som det store mannlige prinsippet – den ultimate Yang.   Men i et keltisk perspektiv er  kraften i solens stråler feminine. Også eldgammel afrikansk, japansk, germansk, og noen indianerstammer holder alle solen som en feminin energi.

«Solen, – den lyse sol, som bringer tilbake, ikke lys alene, men nytt liv og håp, og friskhet til mannen – kommer brått tilsyne i den overfylte byen i sin klare og strålende prakt. Gjennom kostbart farget glass og papir lappet vindu, gjennom katedralens kuppel og råtne sprekker, dens stråler faller likt.»
Charles Dickens

Alkemisk, er solen et esoterisk symbolsk for sinnet eller intellektet. Gull anses som materialet i solen.

Det astrologiske tegnet på solen, en sirkel med en prikk i midten. Det er også et alkymistisk symbol som betegner ferdigstillelse av det store arbeidet. Videre representerer dette solsymbolet selvet i sin relasjon til kosmisk helhet.

«De kan være som solen, ord.
De kan gjøre for hjertet hva lyset kan for en åker. «
Juan dela Cruz

Sirkelen representerer det åndelige prinsippet som er fullkomment og evigvarende. Som en syklus eller lukket kretsløp er den selvforsynt og har evne til selvopprettholdelse. Sirkelen er et kontunuerlig hele, representerer en tråd av uavbrutt bevissthet. Den forespeiler det guddommelige, den virkelige og absolutte sannhet. Dens omsluttende krets viser fellsskap og enhetlig samling. Ved å plassere ting på en og samme horisont omfavner den og trekker sammen symbolske begripelser.

Prikken symboliserer inspirasjon og livsgnist. Den er senteret og fokalpunktet; kilden, opphavet, frøet, spiren. Sirkelen med prikken representerer et evigvarende senter av pulserende vitalitet. Hos mennesket representerer den vårt sanne selv og senter.

Ditt soltegn er dyrekretsen hvorpå solen skinte på tidspunktet for fødselen din. Bare utforsk det, så vil du forstå …..

I kristendommen var solen huset til erkeengelen Michael, og er også et symbol på Kristus, eller Kristus-lignende egenskaper.

I oldtidens Egypt er solen er forbundet med Horus, Ra og Osiris. Horus representerer den stigende solen, Osiris solnedgangen, og Ra representerer solens zenith.

Vi kan se sol symbolikk i forbindelse med øyne eller syn slik solen er øyet til  Zevs i gresk mytologi.

På samme måte i hinduistisk mytologi er solen øyet til Varuna, og er også ansett som den «guddommelige fornyeren.»

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … «
Hanako Ishii

Soloppgang er symbolet for en ny begynnelse. Soloppgangen er begynnelsen av en ny dag og hver dag tilbyr en sjanse til å starte på nytt.

Solnedgangen symboliserer ferdigstillelse av en dags arbeid, og viser tidens gang. Solnedgang er symbolet for at det nærmer seg slutten. Når solen går ned, er det på tide å avslutte dagen og ta en pause. Dens utrolige skjønnhet er også symbolsk for skjønnheten og mystikken i selve livet. Solen er naturens måte å minne menneskeheten om kreftene godt og ondt. Når solen går ned, forsvinner lyset, som er symbolsk for mørkets krefter.

Våre forfedre betraktet solen som sentrum for menneskehetens eksistens. Vi moderne mennesker har en tendens til å overse denne prioriteringen, og kanskje ta for gitt den livsbejaende essensen solen er et eksempel på.

På mange måter symboliserer solen makt, herlighet, lys, livskraft og vitalitet. Den er kilden til liv på jorden. En viktig del av mytologi, kunst og litteratur, viser solen som et psykologisk prinsipp som overgår tid og sted.

Vi kan si at solen er symbolsk for vår evne til å lede vår vilje og å ha en følelse av formål.

Solen kan betraktes som vår indre konge, den som gir reglene og  vurderer tiltak. Når vi ser på vår egen sols natur, forteller den oss at det er en god ide å stille noen spørsmål. Tror vi på en guddommelig plan eller hensikt? Er vi styrt av et sett verdier eller prinsipper? Er vi i balanse? For mye sol kan bety at egoet løper amok. Det er nok å minne oss på myten om Ikaros som fløy med sine store vinger av voks litt for nær solen.

«Solen vilstå opp og gå ned uansett. Hva vi velger å gjøre med lyset mens det er her er opp til oss. Reis klokt. «
Alexandra Elle

Når vi leser myter, ser vi at solguden eller gudinnen ofte er koblet sammen med en annen gud, som månen, jorden, eller stormen. Den greske solguden Apollo har en tvillingsøster, Artemis, månens gudinne. I historien om Amaterasu, er solen sammen med Storm. I disse parene, må det rasjonelle intellektet bli balansert av irrasjonelle følelser; lys av forståelse og handling med makt, lidenskap, og latent kreativitet av det ubevisste sinnet. Vi er mer helhet når alle «guder» er tatt hensyn til.

«Jeg pleide å dekke mine vinduer med tunge gardiner, aldri trukket fra. Nå danset jeg i sollyset på mine tregulv.«
Kimberly Novosel

Vi kan innlemme solenergi i våre liv på mange måter. Å utforske den symbolske betydningen av solen gir oss unik visdom. Betydningen kan også forbedre våre erfaringer og gi klarhet, håp og glede til livet. Vi oppfordres til å innvitere solfylte kvaliteter til overflaten i livet.

Solens symbolske betydning :
Glede, liv, håp, tro, fokus, varme, syn, vekst, fornyelse, klarhet, healing, vitaliet, overlevelse, lys.

Når jeg jager etter det jeg tror jeg vil,
er mine dager en smeltedigel av stress og angst;
Hvis jeg sitter på min egen plass i tålmodighet,
strømmer det jeg trenger  til meg, og uten smerter.
Av dette forstår jeg at
det jeg ønsker også ønsker meg,
ser etter meg og tiltrekker meg.
Det er en stor hemmelighet her
for alle som kan gripe den.
Rumi

Sol meditasjon

Samle deg selv forsiktig. Samle opp all din vandrende bevissthet og begynn å lede den inn i en strøm av fokus. Vit nå at du forbereder deg for en forening med en praktfull kraftig stjerne.

Når du er i en posisjon av fysisk, mentalt, følelsesmessig, åndelig,  full avslapning og fokus, begynn å tenke på utstrålingen fra solen.

Tenk myke gylne stråler som mykt trenger gjennom noen skyer av forvirring som du kan ha i dine tanker eller følelser. Visualiser varmen fra solen innhylle deg i kjærlighet.

Begynn å slå deg til ro ved å vite at mørket kan svelges av lyset, og det skimrende lyset fra solen kan være en katalysator for klarhet.

Føl at hele auraen din er opplyst av de myke bølgene fra sollyset. Føl at solen trenger inn i deg. Og mens du gjør det, snakk sakte til hjertet ditt om symbolikken du opplever gjennom solen. Si kjærlige ytringer som: healing, kjærlighet, utstråling, lys, utvidelse og så videre.

Stille si ytringene som kommer frem i din bevissthet. Gjør du det vil du stimulere og aktivere den transformative kraften til solen i livet ditt.

Når du er klar, flyt fredelig opp gjennom solstrålene og nå overflaten til et nivå av bevissthet, egnet for å fortsette dine daglige aktiviteter.

Mens du gjennomfører dine daglige aktiviteter i dag – vær oppmerksom på denne meditative erfaringen, og føl det gylne lyset fra solen hvile forsiktig i solar plexus.

Vit at den kraftige energien er der for deg, for å holde liv i deg og at nærende energi er tilgjengelig på din befaling, hvert øyeblikk av livet ditt.

Bare denne lille øvelsen, som kan være så kort som 5 minutter, eller så lenge du vil, kan flytte fjell i ditt fysiske landskapet. Hvis du opplever dysterhet, forvirring eller generell lav energi, prøv denne praksisen ut og se resultatene jobbe for deg!

«Til og med
etter
hele denne tiden
sier solen aldri til jorden,

«Du skylder meg noe.»

Se
hva som skjer
med en kjærlighet som det,
den opplyser hele himmelen.«
Hafiz

Se denne vakre filmen om sola vår på denne linken:

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Bare lys kan

 

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat… Bare kjærlighet kan gjøre det»
Dr. Martin Luther King, Jr.

Har du noen gang følt at du fortjener noe bedre? Så hvorfor nøye deg med noe mindre enn det du drømmer om? Du kan bestemme fra nå av at du ikke vil tolerere negativ oppførsel fra andre og det som er negativt i livet ditt. Du møter mennesker som prøver å trekke deg ned, for så å forlate deg mens du føler deg elendig. Gi slipp på dem.

Om du vil endre hvordan andre behandler deg må du være villig til å gjøre noe med det.

Livet er fullt av utfordringer, oppturer og nedturer og ikke minst skuffelser. Skuffelsene er ofte ledsaget av overveldende følelser som spenner fra generell frustrasjon, til de mest fryktelige følelser av å ha feilet og et ønske om å forlate det hele for godt.

«Å leve gjennom ditt hjerte er inngangsporten til ditt egentlige formål.»

Jeg for min del har tenkt at ikke noe skal få knekke meg. Jeg vil og skal leve et godt liv. Det betyr at å gi opp ikke er et alternativ, uansett hvor tøft og vanskelig livet måtte være. Slik er det kanskje for deg også? I alle fall er det slik du ønsker at det skal være. Bare det at noen ganger, kjenner du deg så alene og overmakten kjennes for stor.

«Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre hjertet ditt i dag.»

Det som  ofte former følelsen av å gi opp hos oss, er troen på at problemene våre, med våre helt spesielle omstendigheter, synes umulig å forandre på. Det kan være tilfelle, om vi ikke gjør noe annerledes enn det vi har gjort før. For at livet skal endres, må vi forandre på det. Det kreves at vi foretar endringer i vanene våre med tanker, holdninger og atferd. Endringene trenger ikke nødvendigvis å være drastiske for at livet skal endre seg.

«Dersom du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Minn deg selv på at du er koblet til alle de gode kreftene i universet. De er ubegrensede, så det betyr at du også er ubegrenset. Det kan ta litt tid å finne ut av det som plager deg og oppdage nye måter å komme forbi alle hindringene du møter. Ikke bli utålmodig, eller gi opp fordi du ikke synes å komme av flekken. Noen ganger trenger du litt hjelp og andre ganger trenger du bare en ny måte å tenke på.

«Lytt til følelsene dine. De er din indre GPS.»
Ann Kristin Helgetun

Finn noen å snakke med.

Vi lever i en verden hvor problemer faktisk kan føre oss nærmere sammen. Det kan være en styrke som kan hjelpe deg videre på veien. Åpner du deg opp, og er villig til å dele sårbarheten din med noen du stoler på, kan livet ditt bli lettere å bære, og du kan få  nyttige råd og hjelp til å komme deg videre.

Ikke være redd for å ta kontakt med en du stoler på. Jeg er sikker på at det finnes en eller flere som gladelig gir deg all den støtten du trenger. Det er bare å ta initiativet, så vet jeg at du vil få positiv respons. Ikke nøl med å hente inn den støtten du trenger.  Jeg vet at noen ganger kan det være for vanskelig, særlig for deg som er vant til å ordne opp i alt selv.

«Hver stor motgang i livet ditt, er med på å gjøre deg sterkere. Når du blir sterkere blir livet lettere.»
Mor Teresa

Når du hører noen prøve å starte en samtale med deg ved hjelp av negativitet som en katalysator, minn deg selv på at du ikke trenger mer drama i livet ditt. Velg et positivt liv fremfor andres negative prat. Velg å leve i en  «positivitets boble»,  heller enn ufruktbar energi fra andre som vil bruke deg som søppelbøtte.

Å gi oppmerksomhet til det andre sier og gjør, vil definitivt hjelpe deg til å se hvem de ærlige menneskene i livet ditt er. Hvis du blir fanget i en felle av løgner en gang, er det et tegn på at du må være mer forsiktig neste gang du kommuniserer med vedkommende. Og husk handlinger taler høyere enn ord.

«Lengselen etter kjærlighet i livet ditt er i ferd med å ende på den mest fantastiske måten. Det er umulig å lengte etter det som du allerede har, og du er i ferd med å se og innse at all den kjærligheten du måtte ønske kommer til deg nå. Åpne ditt hjerte, og du vil se den rett foran deg.»
Neale Donald Walsch

Mobbing er ikke et problem som finnes bare blant barn og tenåringer. Det er et veldig vanlig problem for voksne, også. Mange anerkjenner ikke at det er slik, fordi mobbing vanligvis er forkledd som verbal aggresjon eller andre typer intolerant atferd. Mobbing er ikke noe som skal aksepteres. Ingen har rett til å få deg til å føle dårlig om hvem du er. Dessverre, vil det alltid være noen som prøver å trykke deg ned ved å si noe stygt om deg.

«La godhet vekke din sjel til å bli soloppgangen i alles hjerte.»
Robert Clancy

De vil gjøre sitt beste for å ødelegge deg, men det er ditt ansvar å ikke la det skje.  Vær klar over at det alltid vil være noen  som prøver å få deg til å kjenne deg mindreverdig. Vær oppmerksom på at mobbing kan komme fra de mest uventede mennesker, for eksempel, dine venner eller familie. Vær på vakt for hvordan andre behandler deg og når det er nødvendig, konfronter dem.

Du er arkitekten av din egen verden. Hvorfor skulle du la noen andre bestemme hvordan du skal håndtere livet ditt? Selvfølgelig er det menneskelig å føle at du har mistet kontrollen, og be noen om å hjelpe deg med å finne veien tilbake på sporet, men ikke la dem ta over ansvaret for det livet du lever.

«Stol på at ditt hjerte fører deg til en dyp fred i sinnet.»

Har du noensinne opplevd fysisk mishandling eller vært hoggestabbe mellom en overgriper, og noen som var nær deg? Hvis du prøvde å tilgi og gå videre med livet ditt, er du  mer enn modig. De fleste vet at fysisk vold er en alvorlig sak som aldri bør bli ignorert, og du må aldri tolerere slik oppførsel verken mot deg selv eller andre. Dessverre vet jeg at det er mange familier og relasjoner som opplever noe så vondt.

Kanskje det er sant at du har blitt revet i stykker, mishandlet, løyet til, født inn i fattigdom, eller påført en mengde problemer. Det du kanskje ikke vet er at du bærer med deg, hver dag, denne historien, hovedsakelig i måten du ser verden på. Hver tanke, hver handling er preget av disse hendelsene. Det er på tide å gi slipp på dem.

Skriv ned på et stykke papir alle mennesker og omstendigheter du mener kan klandres for situasjonen din. Deretter riv det i stykker. Gjenta: «Jeg klandrer ikke noen for mine feil eller mine seire.» Ta papirbitene og sett fyr på dem. Spyl asken ned i toalettet.

«Bli ved sentrum av din væren, for jo mer du forlater det, jo mindre lærer du. Søk etter ditt hjerte – måten å gjøre det på er å være.»
Lao Tsu

Vi lærer av fortiden. Likefullt er det ofte stedet som stadig minner deg om din utilstrekkelighet.

Det kan kjennes litt lettere om du visualiserer at du holder armene dine rundt fremtiden med ryggen mot fortiden.

Det er ingenting du kan gjøre for å endre på det som har vært. Å tenke att noen burde ha, skulle ha osv. er nok til å lamme deg slik at du gir opp.

«Mens solen går ned, reflekter over velsignelsene denne dagen har gitt deg.»
Terri Lynn

I mange år har du sikkert hørt ord om takknemlighet fra alle rundt deg. Så mye, at du kanskje har droppet tanken på noe slikt. Saken er at om du har gitt opp, så er ikke det å dyrke en holdning av takknemlighet, en av dine daglige vaner. Om du erkjenner at også du, har noe i livet ditt som du kan og bør være takknemlig for, eier du en stor og motiverende kraft. Bruk den!

Skriv ned minst en ting som du er takknemlig for hver eneste dag.  Fokuser bare på dette ene.

Det er ikke å være altfor Pollyanna aktig.

Å være takknemlig for det du har og ikke bitter for det du ikke har, vil åpne øynene dine til et bedre perspektiv, og bidra til å legge til rette for endring i og rundt deg.

«Kraften til å skape en bedre fremtid finnes i det nåværende øyeblikk: Du skaper en god fremtid ved å skape en god dag.»
Eckhart Tolle

Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan oppnå noe du ønsker. Vær tro mot deg selv og drømmene dine. Ikke gi dem opp bare fordi noen tenker annerledes enn deg. Det viktige er at du skal tro på potensialet ditt. Du er sterk nok til å forfølge dine ambisjoner.

«Gjennom ditt hjerte, åpner verden seg for deg.»

Du er summen av dine livsvalg, så velg med omhu hva slags atferd mot deg selv du skal tåle. Da mener jeg adferd både fra andre  og  deg selv. Husk at du er ansvarlig for livet ditt og at du er sterkere enn du tror. Lev med hele deg, og ikke slå deg til ro med noe mindre enn du ønsker.

Snart vil  du begynne å se lysere på livet igjen. Farene og skuffelsene i livet er aldri så ille at det ikke kan gjøres noe for å få det bedre … Kanskje du bare ikke har oppdaget det ennå, eller rett og slett mistet det av synet en liten stund.

«Det er en måte å gi opp håpet,
uten å gi avkall på muligheten.
Det er en måte å være til stede
som ikke benekter fortiden.
Det er en måte å omfavne uten å klamre seg,
elske uten behov,
se uten at du trenger å finne.
Det er en måte å holde øyeblikket
så tett, så ømt, med en slik stillhet,
at det varer evig,
og er sin egen belønning.»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

5 historier om hvordan vi behandler andre

 

Jeg vil dele noe med deg som jeg snublet over  for en stund siden. Du har sikkert ikke  lest det før.

Det kalles «5 historier om hvordan vi behandler andre.» Forfatteren er ukjent, men visdommen er tidløs …

Jeg har gjort mitt beste med å oversette fra engelsk.

Første viktige lærdom – Rengjøringsdamen

I min andre måned på college, ga  professoren vår  oss en pop quiz. Jeg var en samvittighetsfull student og hadde kommet meg lett  gjennom spørsmålene før jeg leste det siste:
«Hva er fornavnet  på kvinnen som vasker på skolen?»
Dette var sikkert en slags spøk. Jeg hadde sett vaskekonen flere ganger. Hun var høy, mørkhåret og i  50-årene, men hvordan skulle jeg vite navnet hennes?
Jeg måtte la det siste spørsmålet  være blank. Like før timen var over, spurte en student om det siste spørsmålet skulle telle med når vi fikk  quiz karakteren.
«Absolutt,» sa professoren. «I din karrierer, vil du møte mange mennesker. Alle er spesielle. De fortjener oppmerksomheten din  og  omsorgen din, selv om alt du gjør er å smile og si «hei …»
Jeg har aldri glemt denne oppgaven som professoren så klokt ga oss. Jeg lærte også navnet hennes, det var Dorothy.

Andre viktige lærdom – Haiking i regn

En natt, kl 23:30, står en  eldre afroamerikansk kvinne i veikanten  på en Alabama riksvei. Hun prøver å klare seg gjennom en kraftig regnstorm. Bilen hennes hadde brutt sammen, og hun trengte desperat at noen stoppet og hjalp henne.
Søkkvåt, bestemte hun seg for å prøve å haike med neste bil. En ung hvit mann stoppet for å hjelpe henne. Vanligvis var det  uhørt i de konflikt-fylte 1960-årene. Mannen tok henne i sikkerhet, og hjalp henne inn  i  en drosje.

Hun syntes å ha det svært travelt, men skrev ned adressen hans og takket ham. Sju dager gikk og så banket det  på døren hjemme hos mannen. Til hans store overraskelse, ble en gigantisk konsoll farge-TV levert til han. En spesiell merknad var vedlagt.
Det sto:
«Takk så mye for at du hjalp meg på motorveien for noen dager siden. Regnet  gjorde meg ikke bare gjennomvåt , men gjorde meg i tillegg svært lei meg. Så kom du. På grunn av deg, var jeg  i stand til å  nå frem til  min døende manns seng  like før han gikk bort … Gud velsigne deg for at du hjalp meg, og  så uselvisk tjente en annen. »
Vennlig hilsen
Fru Nat King Cole.

Tredje viktige lærdom – Alltid husk på dem som tjener …

I de dager da en softis kostet mye mindre enn i dag, gikk en 10 år gammel gutt  inn på en  kaffebar og satte seg ved et bord. En servitrise sette et glass vann foran ham.
«Hvor mye koster en softis?» spurte han.
«50 cent,» svarte servitrisen.
Den lille gutten trakk hånden ut av lommen og studerte myntene i den.
«Vel, hvor mye er en vanlig iskrem?» spurte han.
Mange mennesker ventet ved et  annet bord og servitrisen ble utålmodig.
«35 cent,» sa hun bryskt.
Den lille gutten telte igjen sine mynter. «Jeg skal ha vanlig iskrem», sa han.
Serveringsdamen brakte han  iskremen, satte regningen på bordet og gikk. Gutten spiste ferdig iskremen, betalte i kassen og forlot kafeen. Da servitrisen kom tilbake, begynte hun å gråte mens hun tørket av bordet.
For der pent plassert ved siden av det tomme fatet, var 15 cent..
Du skjønner, han hadde ikke råd til softis, fordi han måtte ha nok igjen til å gi henne tips.

Fjerde viktige lærdom. – Problemene i vår vei

I antikken plasserte en konge en kampestein på en vei. Så gjemte han seg og overvåket  stedet for å se om noen ville fjerne den enorme steinen. Noen av kongens rikeste kjøpmenn og hoffmenn kom og bare gikk rundt den. Mange kritiserte kongen  høylydt  for at han ikke å holdt veien klar for hindringer, men ingen gjorde noe for å få steinen ut av veien.
Så kom det en bonde langs veien. Han fraktet en last med grønnsaker. Når han nærmet seg steinen, la bonden ned lasten sin og prøvde å flytte steinen til siden av veien. Etter mye dytting og anstrengelser,  lyktes han endelig.
Etter at bonden  hadde plukket opp lasten sin  med grønnsaker, la han merke til en håndveske som lå i veien der steinen hadde vært. Vesken inneholdt mange gullmynter og et notat fra Kongen om at gullet var for den personen som fjernet steinen fra veibanen. Bonden lærte hva mange av oss aldri forstår!
Hver hindring vi møter gir oss en mulighet til å forbedre situasjon vår.

Femte viktige lærdom – Gi alt du har når det er nødvendig …

For mange år siden, da jeg jobbet som frivillig på et sykehus, fikk jeg vite om en  liten jente som het Liz. Hun led av en sjelden og alvorlig sykdom. Hennes eneste sjanse for bedring syntes å være en blodoverføring fra hennes fem år gamle bror. Mirakuløst hadde han overlevd den samme sykdommen, og hadde utviklet antistoffer for å bekjempe sykdommen. Legen forklarte situasjonen til hennes lille bror, og spurte den lille gutten om han ville være villig til å gi blodet sitt  til søsteren.
Jeg så ham nøle et lite øyeblikk før han tok et dypt pust og sa: «Ja jeg gjør det hvis det vil hjelpe henne.» Som transfusjonen skred fram, lå han i sengen ved siden av søsteren sin og smilte, slik vi alle gjorde. Vi så henne få fargen tilbake i kinnene sine.
Da bleknet  ansiktet hans og  smilet hans falmet. Han så opp på legen og spurte med  skjelvende stemme: «Vil jeg begynner å dø med en gang».
Ung som han var, den lille gutten  hadde misforstått legen. Han trodde at han var nødt til å gi sin søster alt blodet  sitt for å redde henne.

«Mennesker vil glemme hva du sa,  de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem  til å føle.»

Maya Angelou

Håper du også likte visdommen i de små fortellingene.

Da jeg våknet i dag morges var den første tanken som kom til meg at vi mennesker har så lett for å glemme slike små leveregler som historiene over forteller oss. Hvor ofte glemmer vi ikke å se andres sorg eller behov for et oppmuntrende ord, en håndstrekning eller noe annet de trenger i livet sitt. Å bli minnet på hvor viktig det er å være villig til å se et annet menneske, og gjøre det jeg kan for å være der for den som trenger meg, ble stort for meg. Et egoistisk liv fører ikke noe godt med seg. I alle fall ikke på lang sikt.

All glede blir større ved å dele  den med andre.

Ha en god dag  i dag….  Her ser det ut som dagen vil  bli overskyet. Uansett vær, er jeg sikker på at det vil bli en magisk dag.  Jeg skal ut å fange de små øyeblikkene. Skal du?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skogen

«Dette livet er ditt. Ta tilbake makten til å velge hva du vil gjøre og gjør det bra. Ta tilbake makten til å elske det du vil ha i livet og elsk det ærlig. Ta tilbake makten til å gå i skogen og vær en del av naturen. Ta tilbake makten til å kontrollere ditt eget liv. Ingen andre kan gjøre det for deg. Ta tilbake  makten til å gjøre livet ditt lykkelig.»
Susan Polis Schutz

Det hender ar jeg ser. Med det mener jeg at jeg ser noe for mitt indre øye som en film. Den kan være satt sammen av bilder eller som en sammenhengende hendelse.  Faktisk kan det være en blanding av dissse to også. Ikke alt fortoner seg  normalt. Likevel vet jeg med hele meg at det jeg ser har et viktig budskap til meg.

Som da jeg opplevde meg selv gående i en skog. Det var verken sommer eller vinter. Alt rundt meg hadde et rikt utvalg av brunlige nyanser. Ikke trist, men uten prangende innslag.

Jeg gikk på en sti mellom høye trær. Stien var dekket av  brune, visne  blader. Det slo meg hvor rike de var på næring og livgivende krefter for livet i skogen.  Alt syntes rolig og normalt.

Så ble jeg oppmerksom på  et menneske som svingte seg mellom trærne. Det så ut som en riktig turner med akrobatiske ferdigheter. Han svingte seg fra gren til gren, fra tre til tre. Jeg forsto at det var deg jeg så.  Du var som en Tarzan, der du svinget deg mellom trærne. Hvordan jeg visste det? Jeg bare visste. Du var utydelig og fremsto som en mørk,  dansende skygge, blant alle de brunlige, jordbundne fargene som ellers omga meg.

Det hele så ganske merkelig ut. Likevel ble jeg glad og lettet over at du endelig var kommet deg opp fra godstolen. Hele bildet eller «synet» innga aktivitet og livsglede. Ordene glede, utvikling, mot og vekst kom til meg mens jeg studerte deg.

Du hadde endelig våget deg ut fra mørket som  du så lenge hadde skjult deg i. Nå var du i ferd med å leve ut drømmene dine og  mestre det du så gjerne har villet gjøre, men ikke våget …

Hva så om du levde ut noe som ikke alle drømmer om. Det var dine drømmer, ikke alle andres du levde ut. Og du nøt det. Fortsatt var du reservert og holdt deg for deg selv, men du hadde forlatt apatien og grepet livet med begge hender.

«Ensomhet er jorda der geni er plantet, kreativitet vokser og legender blomstrer. Troen på deg selv er regnet som får en helt til  å utholde stormen, og bærer opprinnelsen til en ny verden og en ny skog. »
Mike Norton

Der inne i skogen møtte jeg deg. Alt kjentes godt og naturlig. Som om det var helt dagligdags  og vanlig å møte deg, svingende fra tre til tre. Gleden fylte meg.

Så var synet borte. Det var bare et glimt, men likevel så virkelig. Som om jeg hadde  vært i skogen sammen med deg, lenge.

Nå var jeg ikke lenger i skogen, og dens magiske stillhet og ro. Jeg savnet den allerede!

Og du? Du ble med meg  ut av skogen …. tror jeg …

Alt dette fikk meg til å utforske symbolverdien  i det jeg så. Jeg vet at budskapet ligger gjemt i det, det symboliserer.

Les det jeg har funnet ut. Ta til deg det som passer for deg. Resten er kanskje et budskap til meg eller en annen. Hvem vet?

Skogen er et mystisk sted. I legender og eventyr er den vanligvis bebodd av mystiske skapninger, symboler på alle farene som  mennesker må kjempe mot for å bli hele. Det er et rike, et rike som holder naturens hemmeligheter.  Hemmeligheter som vi trenge for å finne mening. Noe må dø for at noe nytt skal oppstå.  I analytisk psykologi representerer skogen femininitet i en manns øyne, et uutforsket rike som er fullt av det ukjente. Den står for det ubevisste og dets mysterium.

Skogen er et sted hvor livet trives. Den kan ses som en kontrast til byen og komforten i hjemmet, «skogen har alle slags farer og demoner, fiender og sykdommer»  Siden den  er vil og vokser naturlig, symboliserer den ofte noe som er utenfor fornuft og intellekt.

Skogen er et sted for magi, magi som kan være farlig, men også et sted for mulighet og forandring.  Men det er viktig å være på vakt, for det går an å miste seg selv i skogen, gå seg vill.

De som mister veien i den ukjente skogen, mister sin vei i livet, mister kontakten med sitts bevisste selv og reiser inn i underbevisstheten dystre mørke.

Skogen kan være et gjemmested, en helligdom. Skogen gir tilflukt for store helter som etter en periode i eksil, igjen kommer inn i verden for å kjempe for rettferdighet. Deres tid i skogen kan tolkes som en periode med personlig utvikling. Det føltes som det kan stemme på det du gjorde i skogen.

«Det virket som om han hadde gått gjennom et høyt vindu som åpnet opp mot en forsvunnet verden. Det var et lys på landskapet utenfor vinduet som hans språk ikke hadde noe navn for. Alt som han så var velskapt, men figurene virket samtidig entydige, som om de først hadde vært unnfanget og tegnet for å avdekkes foran han, men samtidig var de gamle, som om de hadde vært der for alltid. Han så ingen farger, annet enn de han kjente, gull, og hvitt, og blått og grønt, men de var friske og gripende som om han i det øyeblikket først hadde opplevd dem, og gitt dem nye og herlige navn. Om vinteren kunne ikke noe hjerte lengte etter sommeren eller våren. Det kunne ikke sees noe ulempe eller sykdom eller deformitet i alt som vokste på jorden. I landet Lórien, var alt fullkomment. »
Tolkien, Ringenes herre

Ifølge Swedenborg eksisterer det samsvar mellom den åndelig og naturlige delen av sinnet, mellom Gud og den verden han skapte, mellom kropp og ånd, og mellom handling og intensjon. Diktet nedenfor viser veldig  godt hva skogen kan korrespondere med i symbolenes åndelige rike.

«Naturen er et tempel der levende søyler
noen ganger gir stemme til forvirrede ord.
Mennesket går gjennom skoger med symboler
som ser på ham med forstående øyne.

Som langvarige ekkoer mingler i det fjerne
i en dyp og  mørk enhet.
Stort som nattens mørke og som dagens lys,
samsvarende
parfymer, lyder og farger.

Det er parfymer så kule som barns hud,
søte som oboer, grønne som enger
– og andre er korrupte og rike, triumferende,

Med kraft til å vokse  i det uendelige,
som rav og røkelse, musk, benzoin,
synges det  ekstase fra sjelen og sansene. «

I sin ordbok om symboler skriver Cirlot om skogen:

«Skogen er stedet der vegetabilsk liv trives og nyter seg selv, uten kontroll eller dyrking. Og siden løvverkene tilslører sollyset, betraktes det derfor som en motsetning til solens kraft og som et symbol på jorden. I Druid-mytologi ble skogen gitt til solen i ekteskap. Siden kvinnelige prinsippet er identifisert med det ubevisste i mennesket, følger det at skogen også er et symbol på det ubevisste. Det er av denne grunn at Jung fastholder at skogsterreng, symboliserer de ubevisste farlige aspektene, det vil si en tendens til å fortære eller skjule årsaker.

Zimmer understreker at i motsetning til byen, huset og dyrket land, som alle er trygge områder, har skogen alle slags farer og demoner, fiender og sykdommer.  Dette var grunnen til at skogene var blant de første stedene i naturen som ble dedikert til guder, og hvorfor offer ble gitt fra trær (treet tilsvarer en offerpost).»

Skogen ses ofte som et symbol på det ubevisste. Det brukes som en metafor for å komme inn i det ukjente:

«Midt i livsvandringen fant jeg meg selv i en mørk skog, for den rette veien var gått tapt».
Dante, den guddommelige komedie

Skogen er ikke et generelt symbol for møter med det ukjente selvet. Selv om du går inn i skogen i den virkelige verden, møter du ikke nødvendigvis ditt eget ubevisste. Nei. Det er forskjellige historier  og kanskje en annen sannhet for deg.

Det er faktisk litt narsisistisk hvis vi tolker noe i den ytre verden som en del av vår egen indre psyke. Hva om skogen har sitt eget liv? Skogen kan ha en slags dypere mening, men det er ikke nødvendigvis knyttet til mennesket.

Skogen  er noen ganger sagt å være en arketype.

Det er utrolig vanskelig å komme opp med en ordentlig definisjon for arketyper, et begrep som ofte brukes, men kan bety veldig forskjellige ting.

Det er et interessant aspekt her, når vi ikke bare tenker på arketyper som noe som lever  i den menneskelige psyke. Det er en tolkning av arketypen som ligner på Platons ide om de evige «former» Denne tolkningen  fenger meg:

«Noe som ikke kan sees i seg selv, men uttrykkes i mange variasjoner.»

Med andre ord finnes arketyper eller former i en annen verden. Vår verden er en forfalskning av den virkelige verden. Det vi ser er skygger av det som er virkelig.

Vi kan si at det finnes endeløse skogvarianter, men det er bare en ideell skog, som ikke er en del av vår egen verden. Vi kan ikke se den i seg selv, men vi kan utvikle en følsomhet for «former». Vi kan føle dem og kunstnere kan lage bilder av deres ulike aspekter. Vi lengter etter det ideelle bildet. Kanskje den opplyste skogen i Avatar, på en eller annen måte var et kunstnerisk uttrykk for våre dypeste ønsker.

Det er ikke alltid rett å tolke ideen om skogen som et symbol på det ubevisste: Hvis du er dypt inne i en mørk skog  og du ikke kan se mye fordi det er en måneløs natt, er reaksjonen din vanligvis ikke en reise til det indre selvet. I stedet blir sansene dine skarpere. Overlevelsesinstinkt våkner. Du vil vite hvem andre som er der når du hører de mange lydene mellom trærne. Du beregner hvor langt du er borte fra sivilisasjonen, og du spør om du har gått deg vill.

«Siden gamle dager er den nært ugjennomtrengelige skogen der vi går oss bort, symbolet på den mørke, skjulte, nær ugjennomtrengelige verden av vårt ubevisste. Hvis vi har mistet rammen som ga strukturen til vårt tidligere liv, og må finne veien for å bli oss selv, og har kommet inn i denne villmarken med en ennå uutviklet personlighet, da, når vi lykkes med å finne veien ut, vil vi komme ut med en høyere utviklet menneskelighet.»
Bruno Bettelheim

Det er kanskje det viktige aspektet her: Skogen er også et symbol eller en arketype med  både positive og negative aspekter. For vi finner skjønnhet,  og noen ganger noe å spise, men også sider der vi ikke vet hva som egentlig foregår.

Kanskje dette er det viktigste aspektet av arketypen – skogen. Den er stedet der vi kan gå oss vill, men ikke bare i dybden av egen psyke, men på en slik måte at vi blir klar over at vi ikke vet mye, at vår ide  om virkeligheten kan bli knust når som helst. Vi ser ikke skogen for bare trær. Imidlertid, i stedet for å bli undertrykt, eller til og med deprimert, gjør skogen, som arketype oss aktive på en slik måte, at vi blir våkne.  Til slutt lærer vi at vi må utforske skogen om vi vil overleve.

På en eller annen måte kan det sees omvendt: Skogen er ikke så mye en del av vår indre psyke, men den kan være noe som kommer inn i livet fra utsiden. Ved å gå gjennom skogene i vår verden, kommer vi i kontakt fra tid til annen med noe som eksisterer i et annet rike. Det utstråler sine energier fra sin verden til vår egen, selv inn i vårt dypeste selv. Vi blir oppmerksomme på kreasjoner som tilhører et annet eksistensplan og plutselig forstår vi det som før var skjult for oss. Noen ganger betyr det å se situasjonen vi er i,  klart og tydelig.

Som Dante , er det øyeblikk i livet der vi befinner oss i en labyrint og mistet retning. Det kan være et resultat av våre egne beslutninger, men ikke nødvendigvis.

«Men jeg skal fortelle deg hva eremitter innser. Hvis du går ut i en fjerntliggende, stor skog og blir veldig stille, kommer du til å forstå at du er forbundet med alt.»
Alan Watts

Hvis det er noen der ute som kjenner vårt dypeste selv, hva om han kunne skape disse møtene med det ubevisste? Et møte med skogen i vårt eget sinn.

«Og inn i skogen jeg går, for å miste mitt sinn og finne min sjel.»
John Muir

Jeg er så glad for at jeg møtte deg der i skogen. Det lover godt for fortsettelsen …..

«Jeg er alltid overrasket av en skog. Den får meg til å innse at fantasien til naturen er mye større enn min egen fantasi. Jeg har fortsatt noe å lære.»
Gunter Grass

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

Alkymisten

Alkymisten, en bok av Paulo Coelho er en bok som rører meg dypt. Det er historien om Santiago, hyrde gutten som er på en reise for å realisere sin «Personal Legend».

Jeg vil dele tanker fra boken og  det den betyr for meg, i det jeg skriver i dag.

 En «Personal legend» er mitt livs åndelige formål, «det jeg alltid har ønsket å oppnå. Å se lyset».
Det er et åndelig kall som vekker et dypt ønske og en lidenskap for å leve med en følelse av hensikt for noe større enn meg selv. Noen kaller det et oppdrag eller en visjon, men det er mer en kombinasjon av de to.

Jeg klarer ikke å finne et dekkende ord for det på norsk. I den oversatte versjonen av Alkymisten til norsk heter det å oppfylle sin egen historie. Bruker denne begnelsen heretter.

 «Verdens sjel næres av menneskers lykke. Og også av ulykke, misunnelse og sjalusi. For å realisere ens formål er en persons eneste virkelige forpliktelse. Alle ting er ett »

Det finnes mange krefter som vil hindre meg i å realisere min personlige historie. For meg har det blitt svært viktig å være meg bevisst dette. Det er så lett å vippe meg av pinnen og trekke meg bort fra veien jeg skal og vil gå.

Min personlige reise blir realisert når  jeg endrer meg til noe bedre enn jeg var før. I alkymi, for eksempel, blir bly forvandlet til gull. Bly gjør en komplett transformasjon fra sitt vanlige selv til noe bedre. Min personlige reise hjelper meg til å bli det beste jeg kan være fordi jeg oppnår mitt største potensiale. Universet støtter meg for det vil,  at alle skal oppdage sin egen personlige reise fordi verdens sjel vil oppnå sitt formål i prosessen.

 En personlig reise krever at jeg er åpen for å tolke «omen» og handle på dem på en måte som fremmer  jakten på drømmene / målene mine.  Uansett hvordan «reisen» kommer til meg, er det viktig at jeg anerkjenner den og gjør noe for å gjøre drømmene til virkelighet. Tross alt, «når jeg virkelig vil ha noe, konspirerer universet alltid til min fordel».

«Hvert søk begynner med nybegynnerflaks. Og hvert søk slutter med at seieren blir sterkt testet. Gutten husket et gammelt ordsprog fra sitt land. Det sa at den mørkeste timen av natten kom like før daggry. «

 Det er ikke et behov for å skaffe meg noen spesielle ferdigheter eller talenter. I stedet må jeg være villig til å tilpasse  evnene mine til der livet leder meg.  Erfaringene jeg gjør meg underveis er en del av det jeg trenger for å realisere den personlige reisen min. Med andre ord kommer oppdagelsen som en del av søket. Den er resultatet som kommer fra reisen og ikke målet.

«Jeg må alltid vite hva det er jeg vil».  Derfor trenger jeg å lage et klart mål, slik at jeg vil innse når jeg har fullført reisen. Uten å vite nøyaktig hva det er jeg vil, er det umulig å oppnå det.

«Når jeg virkelig har søkt etter min skatt, har jeg oppdaget ting som jeg aldri ville ha sett, hadde jeg ikke hatt mot til å prøve nye ting …»

Det er så lett å leve et liv der «alt jeg tenker på, er kun det daglige». Mens dette er viktig, er det så mye mer til livet enn bare nødvendighetene. Penger og grådighet korrumperer altfor lett og får tankene over på hvordan  få mer. Det er så lett å bli opptatt  av livet fra  dag til dag, at jeg glemmer å stoppe og lukte på rosene.

Santiago vet at hans gamle liv alltid venter på ham, men hvis han ikke følger sin personlige vei nå, kan han aldri følge den igjen.  For meg er det en sannhet til ettertanke.

«Hvis du alltid kan konsentrere deg om nåtiden, blir du en lykkelig mann». «Hemmeligheten er her i dag. Hvis du legger merke til nåtiden, kan du forbedre den. Og hvis du forbedrer nåtiden, kommer det som kommer senere også til å bli bedre … Hver dag, i seg selv, bringer  med seg en evighet «.

Det handler om å gripe dagen, og ikke bli distrahert av fortid eller fremtid.

Siden jeg har definert et mål, bør jeg  kunne innse når jeg har fullført den personlige reisen min. Etter dette kan jeg oppdage at jeg  vil legge ut på  en ny reise, og enda en. Uansett hva jeg gjør, om jeg er tilfreds der jeg er, eller jeg strever etter mer, er det viktig å ikke glemme det jeg lærte på reisen.  Tross alt er det ikke nødvendigvis målene som er viktigst. Deter nødvendig å nyte tiden det tar for å komme dit!

«Når du vil ha noe med hele ditt hjerte, da er du nærmest verdens sjel.»

«Mange er redde for å forfølge sine viktigste drømmer fordi de føler at de ikke fortjener dem, eller at de ikke klarer å oppnå dem.»

For mange forskjellige grunner er mange  drømmer, bare det –  drømmer – for hele livet. Hvorfor forfølger jeg dem ikke? Fortjener jeg dem ikke?

«Vi er i stand til, når som helst i  livet, å gjøre det vi drømmer om.»

Tviler jeg på meg selv og mine evner, eller tviler jeg på egenverdet mitt? Jeg har bare ett liv og en sjanse til å leve akkurat slik jeg ønsker. Jeg må tro på meg selv og drømmne mine, at alt er mulig  og at jeg kan få dem til å skje.

Skal jeg tro på noe i dette livet, så  er det å tro  på meg selv.

«På et bestemt tidspunkt i våre liv, mister vi kontroll over hva som skjer med oss, og våre liv blir kontrollert av skjebnen. Det er verdens største løgn.»

Jeg har kontroll over mitt eget liv. Jeg velger hvilke veier å ta, hvor jeg skal hen og med hvem jeg  bruker tiden min. Jo før jeg blir klar over dette – kraften jeg har over  egen skjebne – jo raskere kan jeg begynne å forme det livet jeg ønsker.

Det er aldri for sent å ta kontroll over  livet, være klar over hvor jeg kan ta valg  og bygge veiene jeg vil ta. Kraften til å gjøre det ligger i meg.

«Aldri slutt å drømme.»

Fremfor alt, er det nødvendig å aldri slutte å drømme. Det er muligheten for at en drøm blir til virkelighet som gjør livet interessan, å tro at alt er mulig.

«Kjærlighet holder aldri en mann fra å forfølge sin skjebne.»

Sann kjærlighet vil aldri sette en blokkering mellom meg og  drømmene mine.  Dersom menneskene som omgir meg, ikke støtter, oppfordrer eller oppmuntrer meg  i retning av mitt formål, er de ikke  de beste menneskene å  være rundt.

«Hver velsignelse ignorert blir en forbannelse.»

Jeg er et produkt av  omgivelsene mine. Derfor er det så viktig å velge dem nøye, å omgi meg med gjørere, de  som tror, drømmere og tenkere. Bare de vil løfte meg høyere.

«Frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv … intet hjerte har noen gang lidd når det går på jakt etter sine drømmer.»

Frykt kan holde  meg tilbake i livet. Frykten for å feile, for avvisning og andres meninger kan påvirke meg  så sterkt at jeg svikter meg selv ved min egen passivitet.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: Frykten for å mislykkes.»

Jeg har hørt det mange ganger før. Tanken på noe er ofte verre enn selve saken. Det er ikke annerledes enn å frykte fiasko når jeg forfølger drømmene mine. Derfor er det så viktig å ikke undervurdere min  egen motstandsevne.

 Det er ikke sant at jeg er for gammel eller for ung når det gjelder å forfølge en drøm. Det er ikke noe slikt som en riktig tid eller en feil tid heller. Det er bare et spørsmål om å bestemme meg for det jeg vil gjøre og ta de nødvendige skrittene for å komme dit.

«Mot er kvaliteten som er viktigst for å forstå verdens språk.»

Uansett hvor jeg er i verden, og uansett  hvilke omstendigheter jeg er i, kan jeg   bestemme meg for å ta troens sprang og gjøre drømmene mine virkelige.

«Når du vil ha noe, samler hele universet seg for å hjelpe deg med å oppnå det.»

Det jeg tenker på, skjer. Hvis jeg legger alt fokus, energi og positive tanker på det jeg vil, vil jeg bli overrasket over hvilke muligheter som kommer til å banke på.

Uansett hva det er, hvordan det skjer, hvis jeg vil ha noe nok, er det som om stjernene tennes på nytt og er villige til å gi meg det mitt hjerte ønsker. Kall  det skjebne, tilfeldighet, nybegynnerflaks eller det som måtte passe bedre, men når jeg setter  tid  og energi inn i noe med alt jeg har, vil jeg manifestere det i livet ditt.

«Livets hemmelighet er imidlertid å falle syv ganger og å stå opp åtte.»

Vellykkede mennesker over hele verden har svoret at suksess i livet ikke kan komme uten store feil. Uansett hvor mange ganger jeg blir slått tilbake, avvist eller snudd ryggen til, enten personlig eller profesjonelt, er nøkkelen aldri å akseptere nederlag.

Det handler om å fortsette  og aldri slutte å lære. Se mine feil som verdifulle lekser på veien til suksess, lære av dem, vokse med dem og aldri gi opp drømmene mine. Det er intet mindre enn magisk.

«Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes eget.»

Jeg vil møte mange som vil si sin mening om livet mitt, enten jeg spør eller ikke. Noen vil være enige med meg, noen vil ikke. C’est la vie! Jeg  vil aldri, noensinne, tilfredstille alle sammen.

På slutten av dagen, er den eneste jeg trenger å sammenligne meg med, den jeg var i går. Så lenge jeg arbeider mot min egen lykke og ikke lar andres meninger avlede meg, spesielt de fra mennesker som ennå ikke har funnet sine egne veier i livet.

Jeg er  unik, det jeg bestemmer meg for å gjøre med  tiden min er helt opp til meg.  Jeg lytter til hjertet mitt og svarer bare til meg selv.

«Husk at hvor hjertet ditt er, vil du finne din skatt.»

Den største rikdommen jeg noensinne kan håpe å ha, er den som gjør meg virkelig glad. Hvor finner jeg min lykke, mitt bliss? Til hvor lengter mitt hjerte?

Frykt er et større hinder enn selve hindringen

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv. Og at intet hjerte noen gang har lidd når det forfølger sine drømmer, fordi hvert sekund av søket er et annet møte med Gud og med evigheten.»

Enhver ny forfølgelse krever å komme inn i ukjent territorium – det er skummelt. Men med stor risiko kommer stor belønning. Erfaringene jeg får i å forfølge drømmen min, vil gjøre alt verdt det.

Det som er «sant» vil alltid holde ut

«Hvis det man finner er rent stoff, vil det aldri ødelegges. Og man kan alltid komme tilbake. Hvis det du hadde funnet, var bare et øyeblikk av lys, som en stjernes eksplosjon, fant du ingenting når du kom tilbake. «

Sannheten kan ikke bli tilslørt av røyk og speil – det vil alltid stå fast. Når jeg søker etter «riktig» avgjørelse, vil det være den som tåler tidstester og å bli gransket.

Bryte kjedsomheten

«Når hver dag er den samme som den neste, er det fordi folk ikke klarer å gjenkjenne de gode tingene som skjer i deres liv hver dag som solen står opp.»

Takknemlighet er praksis for å finne det gode i hver dag. Livet kan lett bli stagnerende, verdslig og monotont, men det endres avhengig av hva jeg velger å se. Det er alltid en «silverlining», om jeg ser etter den.

Omfavne dagen i dag

«Fordi jeg ikke bor i enten min fortid eller min fremtid. Jeg er bare interessert i nåtiden. Hvis du alltid kan konsentrere deg om nåtiden, blir du en lykkelig mann. «

Det er ikke noen vits å leve i fortiden, og la den definere meg, heller ikke gå meg vill og være engstelig for fremtiden. Men i øyeblikket er jeg innenfor mulighetsområdet – hvordan  jeg engasjerer meg i    øyeblikk, vil styre livet mitt.

Suksessen min  har en krusningseffekt

«Det er det alkymister gjør. De viser at når vi streber etter å bli bedre enn vi er, blir alt rundt oss også bedre. «

Vekst, forandring og evolusjon er vevet inn i virkeligheten. Å bli en bedre versjon av meg selv, skaper en krusningseffekt som sprer seg til alt rundt meg: livsstilen,  familien, vennene og samfunnet rundt meg.

Ta avgjørelsen

«Når noen tar en beslutning, dykker han virkelig inn i en sterk strøm som vil bære ham til steder han aldri har drømt om da han først tok avgjørelsen.»

Det er lett å bli overveldet av ukjente og  detaljer om drømmene mine. Handlinger vil strømme ut av å ha tillit til beslutningen jeg har foretatt. Å sitte på gjerdet får meg ingen steder.

Være urealistisk

«Jeg ser verden slik jeg vil at den skal sees, ikke hvordan den egentlig er.»

Noen av de største oppfinnelsene ville ikke ha skjedd hvis folk valgte å godta verden som den er. Store prestasjoner og innovasjoner begynner med en tankegang som ignorerer det umulige.

Fortsette med å reise meg opp igjen

«Livets hemmelighet er imidlertid å falle syv ganger og å stå opp åtte ganger.»

Fordi den åttende kunne være mitt gjennombrudd. Noen av de største romanene i historien ble publisert etter å ha mottatt hundrevis av avslag. Heldigvis ga forfatterne aldri opp.

Fokusere på min egen reise

«Hvis noen ikke er hva andre vil at de skal være, blir de andre sinte. Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes egen. «

Det er lett å bli påvirket av andre, men jeg vil ha det dårlig om jeg ender med å leve andres liv. Det er ikke noe galt med å ta i mot råd og lære fra andre, men det er viktig å sørge for at det stemmer overens med mine egne ønsker og lidenskaper.

 Alltid ta affære

«Det er bare en måte å lære. Det er gjennom handling. «

Jeg kan studere, lese og høre til jeg blir blå i ansiktet, men hele erfaringen kommer når jeg tar handling. Det betyr at når jeg er ferdig med å sikte, trekker jeg på avtrekkeren.

Men uansett hva det gjelder  lytter jeg til hjertet mitt.

«Lytt til hjertet ditt. Det vet alle ting, fordi det kom fra verdens sjel, og det kommer en dag tilbake dit.»

Det er ikke bare Coelho som har skrevet om  dette temaet. Jeg tar med litt av dette nedenfor om du vil lese mer.

Joseph Campbell,  vitenskapsmann og forfatter til «Mytens Kraft» skapte uttrykket «Follow your Bliss»,  som tilsvarer Coelhos «Personal Legend».

Alan Cohen, en terapeut som bor i Hawaii,  har skapt et system med å hjelpe oss til å gjenoppdage vårt «bliss»:

Fortell deg selv sannheten: Tegn to kolonner på et ark og i venstre kolonne skriv ned hva du gjerne vil gjøre. Deretter skriver du ned på den andre siden alt du gjør uten entusiasme. Skriv som om ingen noen gang skulle lese hva som er der, ikke sensurer eller døm svarene dine.

«Det er muligheten for å få en drøm til virkelighet som gjør livet interessant.»

Start sakte, men start:  Se etter noe som passer ditt budsjett; kjøp boken du har lyst til å kjøpe. Vær sjenerøs med deg selv, og du vil se at selv disse små trinnene får deg til å føle deg mer levende.

Stopp sakte, men stopp: Noe bruker hele din energi. Trenger du virkelig å gå på møtet? Trenger du å hjelpe  de som ikke vil bli hjulpet? Når du slutter å gjøre det du ikke er interessert i, vil du innse at du stiller flere krav til deg selv enn andre spurte deg om.

Oppdag dine små talenter: Hva forteller vennene dine at du gjør bra?   Disse små talentene er skjulte meldinger om dine store okkulte talenter.

 Begynn å velge: Hvis noe gir deg nytelse, ikke nøl. Hvis du er i tvil, lukk øynene dine, forestill deg at du har tatt beslutning A og se alt den vil gi deg. Gjør det samme med beslutning B. Beslutningen som gjør at du føler deg mer knyttet til livet, er den rette – selv om den ikke er enklest.

Følg din intuisjon: Det mest interessante arbeidet er det der du lar deg selv være kreativ. Einstein sa: «Jeg nådde ikke min forståelse av universet ved hjelp av bare matematikk.» Descartes, logikkens far, utviklet sin metode basert på en drøm han hadde.

«Når vi streber etter å bli bedre enn vi er, blir alt rundt oss også bedre.»

Ikke vær redd for å forandre deg: Hvis du legger en beslutning til side, og det plager deg, tenk igjen på det du valgte. Ikke kjemp mot det som gir deg glede.

Lær hvordan du hviler: En dag i uken uten å tenke på arbeid, kan det underbevisste hjelpe deg, og mange problemer (men ikke alle) løses uten en grunn.

La livet vise deg en lykkeligere sti: Hvis du sliter for mye for noe, uten at noen resultater oppstår, vær mer fleksibel og følg stiene som livet tilbyr. Dette betyr ikke å gi opp kampen, være lat eller etterlate det  i andres hender – det betyr å forstå at arbeid med kjærlighet bringer styrke, aldri fortvilelse.

 Les tegnene: Det  er et individuelt språk som er knyttet til intuisjonen som vises seg i de rette øyeblikkene. Selv om skiltene peker i motsatt retning fra det du planla, følg dem. Noen ganger kan det gå feil, men dette er den beste måten å lære dette nye språket på.

«Aldri slutt å drømme og følge tegnene.»

Endelig ikke vær redd for å ta en risiko! Mennene som har forandret verden, har satt ut på  sine reiser gjennom handling er av tro. Tro på dine drømers kraft. Gud er rettferdig, Han vil  ikke sette etønske i ditt hjerte  som ikke kan gå i oppfyllelse.

PS:
Alle sitatene er hentet fra «Alkymisten» av Coelho.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Når alt er annerledes

«Så, jeg elsker deg, fordi hele universet konspirerte for å hjelpe meg til å finne deg.»
Paulo Coehlo

Greit nok at jeg har funnet deg, men du vil ikke bli funnet. I alle fall sier du det til deg selv. En gang i fremtiden når alt ligger til rette, sier du og trekker deg tilbake inn bak lukkede dører. Du utsetter og utsetter.  Ja, du rett og slett vegrer deg for å komme til syne, ikke bare for meg, men for alle andre også.

Lengselen har du fortsatt og håpet om at en dag, når alt er annerledes …..

Du som brukte å ha både pågangsmot, opptimisme og livsglede har glemt  alt dette. I stedet har du mistet livsgnisten og troen på at det finnes noe godt i vente for deg. Livet har gitt deg bare slag i trynet i flere år nå og du tenker at nok er nok.

Resignasjon er ordet som kommer meg i hu når jeg tenker på deg.

Dessverre er du ikke villig til å se hvor vakker du er, hvor  mye du fortsatt har å gi.  Du ser heller ikke hvor savnet du er. Hvordan kan du det når du har stengt verden ute og satt livet ditt på vent.

Noen ganger tenker jeg at du trenger en riktig orkan som kan ruske opp i  tilværelsen din. Du er blitt satt og  redd for  …. ja hva … det vet ikke jeg, men du vet ….

Du utsetter og utsetter alt du innerst inne vet at du  burde gjøre. Lysten er der, men apatien og oppgittheten styrer deg, i alle fall inntil  i dag.

Det du trenger er en motsats til alt du utsetter. Så hva er det motsatt av å utsette?

Jeg har funnet frem til en rekke ord som kan dekke, i alle fall noe av  det motsatte av å utsette. Hør bare:

Handling, pågangsmot, fokus, motivasjon, initiativ, inspirert handling, forventning, overbevisende hensikt, akselerasjon, initiativ, aggressivitet, oppfinnsomhet, mot, vilje, guts, finne mening og glede, fellesskap, proaktivitet, momentum, gjennomføringsevne, gå gjennom motgang, ambisjon, kjærlighet, vite og akseptere at du er elsket, følge hjertet.

 Er det ikke spennende og utfordrende ord? For meg skaper de optimisme og en form for magi.

Jeg har en bønn til deg i dag. Jeg ber deg av hele mitt hjerte at du smaker på ordene. Tenk over hva som kan få deg til å  leve ut disse ordene. Hva er det som kan få deg til å kjenne deg levende igjen? Hva er det som kan få hjertet ditt til å åpne seg og omfavne livet? Hva er det som antenner deg, som finner lidenskapen din og lar den utfolde seg i deg og rundt deg?

Det er bare du som kan gi svarene som er rett for deg. Andre, deriblant jeg  kan bare peke på veien og  vise deg retning mens vi heier deg frem. Uansett, er det bare du som vet hva som kjennes rett for deg og som  kan gjøre slutt på at du utsetter livet ditt lenger. Bare du vet hvilken retning som er den riktige for deg å gå  for å  kjenne livsgnisten fylle deg igjen.

Lov meg å smake på ordene jeg har listet opp for deg og kjenn hvilke ord som gir gjennklang i ditt indre.

«Det hjelper ikke stort» sier du. «Jeg trenger ikke noe. Det er bra slik det er. Det finnes ikke noe magisk liv for meg. Jeg må nøye meg med det som er.»

Dersom du ikke vil eller tør ta i mot innvitasjonen fra livet, har jeg et dårlig utgangspunkt for å lykkes med å overtale deg.

«Til tider går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver av oss har grunn til å tenke med dyp takknemlighet på de som har tent flammen på nytt i oss.»
Albert Schweitzer

Det er derfor jeg vil fokusere på  psykologien  i hvordan  vi som  mennesker tar beslutninger, og hvordan jeg kan påvirke at du tar  beslutningen som du  ikke hadde tenkt å ta, nemlig  det å  åpne opp for livets magiske virkelig. Jeg vil så gjerne vise deg hvor mye du går glipp av ved å bli der du er.

«Noen ganger, når du ikke har gnist,  må noen på trenerbenken skape noe.»
Pete Rose

Det er derfor jeg har listet opp alle orden som er det motsatte av å utsette. Jeg vet at du har både evner og innsikt til å resonnere deg frem til hva de betyr for deg og ditt liv.

Det hjelper ikke meg å være skråsikker på hva som er riktig for deg. Argumenten mine vil falle til jorden. Hvorfor? Fordi beslutningstaking ikke er logisk, det er emosjonelt, i henhold til de nyeste funnene i nevrovitenskapen.

På beslutningsstedet er følelser veldig viktige for å velge. Faktisk, selv med det vi tror er logiske beslutninger, er selve valget uten tvil alltid basert på følelser.

 Jeg kan ikke  forteller deg hva du skal tenke eller hva som er best for deg.  Men jeg kan hjelper deg med å oppdage for deg selv hva som føles riktig, og best og mest fordelaktig for deg. Din endelige beslutning er basert på egeninteresse. Den er emosjonell. Jeg vil ha dette. Dette er bra for meg og mitt liv.

 Jeg vil så gjerne at du åpne deg opp og forteller om det du strever med, problemene dine, smerten og de uoppnådde målene dine. Når du klarer å sette ord på det, vil det også bli lettere for deg å finne svaret som kjennes riktig for deg. Det vil helt sikkert ikke være basert på logikk og fakta, men  på det som dypest sett i deg, gir gjensvar når du kjenner etter.

Med andre ord handler det om å stole på instinktene dine.

Det er som Henry Brighton sier:

 «Hele ideen om å bruke logikk til å ta avgjørelser er for meg ganske merkelig, gitt at vi lever i en verden med høy usikkerhet. Det er under slike usikre forhold at logikk  ikke er den rette rammen å ta beslutninger i .”

I tillegg trenger du å stole på magefølelsen din.

«Ikke snakk deg selv inn i å bli forelsket i noen. Enten, er du  forelsket, eller du er det ikke. Sann kjærlighet er ikke et valg. Det er noe du vet i hjertet ditt når all skyld, tvil og frykt blir fjernet.
Tro krever at du følger kraften i en hvisken. »
Shannon L. Alder

Du trenger også å ta varme, følelsesmessige beslutninger

 Du kan bare velge hvilken kurs du skal ta hvis du vet hva som vil gjøre deg lykkelig.

«Du kan veldig godt vite at verden kommer til å ende i morgen, men hvis du ikke har lyst til å leve eller gjøre noe, så bør du ikke bry deg om det. Fakta i seg selv sier deg ikke noe. Det er bare paret med preferanser, ønsker Det som gir deg lyst eller smerte, er det som kan lede din oppførsel. Selv om du kjente fakta perfekt, forteller det fortsatt ikke noe om hva du bør gjøre.»
Mercier

Selv om følelsene dine kan inneholde rasjonelle tanker, er det anledninger hvor overdreven rasjonell tenkning vil være svært lite hensiktsmessig. Som når du skal velge en partner. Det hjelper lite å lytte til andres velmente råd. Du må følge hjertet ditt.

Og selv når følelsene dine trosser fakta, kan det være en god ide å følge følelsene. Tross alt kan verden være et helt forferdelig sted, og fra et strengt logisk perspektiv er optimisme noe irrasjonelt. Men optimisme er fortsatt nyttig.

«Det kan være fordelaktig å ikke løpe rundt i verden og være deprimert hele tiden.»
Gigerenzer

Det samme gjelder for mot. Modige handlinger og tro forsøker ofte å overvinne store og tilsynelatende uoverstigelige utfordringer.  Det ville ikke kreve mye mot hvis det var lett å gjøre.  Motet kan være irrasjonelt eller arrogant, men uten mot vil ikke noe  nytt skje og alt ville forbli som det alltid har vært. Så derfor finn frem motet ditt og gjør noe …

Husk også at avgjørelser tas ikke isolert fra omverdenen. Du trenger å lytte til andre.

Det er god fornuft  i  når instinktene  dine oppfordrer deg  til å komme til samme konklusjon som de rundt deg. Det er ikke en regel som er absolutt, men ta den med i vurderingen din når du skal velge retning.

«Å stole på vårt samfunn av kunnskap er helt kritisk for å fungere. Vi kan ikke gjøre noe alene.  Etter hvert som verden blir mer kompleks, er det i økende grad tilfelle at ingen enkeltpersoner er en mester i alle deler av livet.»
Philip Fernbach, kognitiv forsker ved University of Colorado.

Tross alt, å nekte å stole på andres begrunnelse, og ikke vurdere hvordan det du sier vil bli mottatt, vil trolig etterlate deg  isolert og  ikke i stand til å få mye gjort. Kanskje det nettopp er det som skjer med deg og er grunnen til at du er så alene.

Så derfor tenk over ordene jeg listet opp til deg. Vurder dem. Hva sier hjertet ditt? Kanskje du  finner frem til andre ord som er bedre for deg, som får deg til å  slutte å utsette? Uansett hva du gjør, gjør noe. Ikke fortsett med å utsette det du vet at hjertet ditt vil at du skal gjøre.

 «Livet er for kort til å bli satt på vent!»

Men uansett hvilket ord du finner som er viktige for deg, vet jeg med sikkerhet at:

Du trenger å følge hjertet ditt.

Jeg forstår at det kan være vanskelig for deg å følge hjertet. Du er vanligvis ganske logisk og rasjonell. Likevel vet jeg at du også kan handle ganske irrasjonelt og med følelsene dine. Du kan bare innrømme det. Jeg vet det. Med andre ord:

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men bare å søke og finne alle barrierer i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi

Jeg pleide å tro at kjærligheten var den mektigste kraften  som finnes, men det jeg ikke hadde forstått, er at den ikke bare er en kraft. Kjærlighet er alt som er og det er viktig at du forstår det. Uten å forstå det, vil det være vanskelig for deg å gripe mulighetene som gis deg og slutte med å sette livet ditt på vent. For kjærlighet er katalysatoren for det livet du drømmer om å ha. Det du ikke tror at du kan ha.

Kjærlighet kan uttrykkes på mange måter, den er formløs, ubegrenset og du kan ikke  gi en enkel  definisjon fordi å definere den betyr å definere uendelighet og uendelighet kan aldri defineres.

Kjærligheten må alltid  først og fremst være rettet innover mot deg selv. Kansje det er her du sliter mest fordi du finner det vanskelig å elske deg selv. 

«Som over, så under, som inni , så utenfor, som universet, så sjelen …»
Hermes Trismegistus 

Med andre ord er den indre virkeligheten, også kjent som bevissthet, en direkte refleksjon av den ytre virkeligheten. Ytre virkelighet er et speil av din indre virkelighet, det er en symmetrisk linje.

Og derfor kan kjærlighet ikke eksistere utad om den ikke eksisterer innad. Det vil være umulig for deg å fullstendig, betingelsesløst uttrykke   kjærlighet til et annet menneske før ditt indre er fylt med egenkjærlighet.

Det betyr at du godtar hvem du er i dette øyeblikket, uten intensjoner om å forandre deg på noen måte eller form.

Full aksept  av deg selv betyr å forstå hvordan du tenker, hvordan du føler,  og fullt ut aksepterer det. Dette betyr også de «negative eller dårlige» tankene du har. Og når du ser at du fordømmer deg selv  eller straffer deg selv, ikke ignorere det, aksepter at det for øyeblikket er slik du føler deg.

Snarere enn å fordømme deg selv,  vær oppmerksom på det du føler og bare opplev det med et nøytralt sinn. Det rene nærværet som oppstår, vil være kjærlighet.

 Kjærlighet har ikke et sett av regler. Husk at den er uendelig og i uendelighet er det ingen regler. Akkurat som du gir deg selv tillatelsen til å akseptere deg selv ubetinget i dette øyeblikk, kan du også gi samme kjærlighet til de du kommer i kontakt med.

Vi har alle forskjellige tanker, ulike nivåer av tenkning og ulike dimensjoner av bevissthet. Det jeg prøver å si deg er at alle behandler informasjon forskjellig, men kjærligheten er konstant uansett hva du eller jeg gjør eller tenker.

 Noen ganger i kjærlighet er mindre mer. Ikke mindre kjærlighet, men i form av å gi den du elsker vinger. Med det mener jeg gi plass – rom og frihet for den du elsker til å  være seg selv. Det betyr, også at du ser den du elsker som han/ hun er på et hvilket som helst tidspunkt og du elsker uten betingelser.

Humor er en måte å  ikke ta livet for alvorlig. En av de beste måtene du kan vise noen at det faktisk er mer til livet enn stress og bekymring, er å vise dem en lysere side. Latter og smil er en fin måte å frigjøre endorfiner, som i alminnelige termer er kjemikaliene i kroppen som forårsaker stress. Humor er en av dine sterkeste sider, så bruk den ofte!

Livet er ikke ment å bli tatt så alvorlig  at du lider og konstant er  bekymret. Vær som et barn og le  hele veien på vei til et kjærlighetsfylt liv. Er det ikke magisk!

Glede skjer når du fullt ut forstår at det bare er en bærbar måte i dette livet, og det er din indre virkelighet. Glede er når du ikke ser på verden utenfor deg for frihet og for lykke. Det er din indre glede som er den eneste signifikante virkeligheten. Når du opplever en slik glede og fred, vil du  heller ikke ha problemer med  å  leve det livet du ønsker deg. Da trenger du aldri mer sette  livet ditt på vent.

«Jeg har drømt mye. Jeg er sliten nå fra å drømme, men ikke lei av å drømme. Ingen blir lei av å drømme, fordi å drømmer er å glemme, og å glemme tynger oss ikke, det er en drømmeløs søvn der vi forblir våkne. I drømmer har jeg oppnådd alt. «
Fernando Pessoa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg enda en gang

 

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne

Har fått det for meg at jeg skal dele enda en blogg jeg skrev for en tid tilbake som er til deg. Merkelig egentlig, men intuisjonen sier meg at jeg skal, så da gjør jeg det.

Her kommer bloggen:

I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

Det er som da jeg undret meg over hvordan turen min hjem ville arte seg etter et besøk hos en venninne på Vestlandet. Jeg fikk et  bilde for mitt indre øye.  Det ga et rolig inntrykk og jeg slo meg til ro med at alt ville gå greit.

Det gjorde det.

Jeg valgte den korteste veien, og lot være å kjøre kystveien som jeg egentlig hadde tenkt. Faktisk var jeg inne på tanken om å snu, og kjøre langs kysten til tross for at jeg hadde passert veikrysset der jeg  da skulle ha svingt av. Men så så jeg det samme landskapet som på bildet jeg fikk dagen før. Om jeg hadde kjørt kystveien ville jeg ikke ha sett det. Jeg stoppet, nøt utsikten og takket for at jeg hadde blitt vist hvilken vei som var best.

Vel hjemme var jeg glad for at jeg ikke hadde kjørt den lengste veien. Jeg var skikkelig sliten og ukonsentrert, selv etter å ha kjørt den veien som var kortest. Tror ikke jeg ville ha orket noe mer kjøring den dagen. Igjen takket jeg for å ha blitt vist  veien som var best for meg. Er det ikke fantastisk hvordan vi blir ledet på de mest forunderlige måter?

«Ingen port er bredere enn selvfrelsen.
Ingen er trangere enn selverkjennelsen.»
Peter Halldorf

Å be om råd og selverkjennelse går hånd i hånd. Det betyr at jeg må være ærlig. Hva er det som  opptar meg? Hvor er tankene mine? Hvilke fordommer har jeg? Er jeg sint på høyere makter? På meg selv? På noen andre? Hvilke spørsmål har jeg? Er det noe jeg ikke tør å snakke og be om?

Jeg blir mer og mer klar over at jeg er elsket. Elsket av en kraft som ser alt jeg er, alt jeg kunne vært, og alt jeg ikke er. Det samme vil du forstå og oppdage. Kanskje ikke akkurat i dag, men ….snart.

I åndelig forstand er det ingen avstand mellom oss, selv om du er langt borte. En tanke når deg like raskt som om du var rett ved siden av meg. Tanken bærer ropet fra hjertet rent og umiddelbart over store avstander. Den blir båret fra mitt til ditt hjerte på en stjernebro. En stjernebro som  på himmelen blir til et morgengry malt gjennom et magisk, vakker, fargesprakende lys.  Tenk deg at himmelen er  pakket godt rundt oss og holder oss tett inntil seg, mens solens varme stråler tiner isen rundt hjertene våre.

«Bare når vi erkjenner vår tilknytning til naturen kan reell endring begynne.»

Thich Nhat Hanh

Jeg opplever en følelse av dyp beundring og kjærlighet når jeg ser hvor harmonisk, elegant og vakkert det er i naturen. En enkel gren med epeblomster, et sneglehus, en vakker og spesielt utformet stein,  eller vingene til en sommerfugl vitner om naturens  utrolige kreativitet.

Når jeg virkelig ser og forstår naturen, fødes kjærligheten i hjertet mitt. Jeg føler meg  tilkoblet. Det er hva kjærlighet handler om,  å være ett, å kunne samhandle og nyte.

Jeg vet at du føler deg isolert og ensom. Du arbeider for hardt, er for opptatt, er rastløs og distrahert, og mister deg selv i bekymring og konflikter med dine nærmeste. Men naturen er alltid der, gir alt du trenger,  livgivende frø og næring, forfriskende elver og bekker, vakre skoger, majestetiske snødekte fjelltopper, gledefylt fuglesang ved daggry og mye, mye mer.

Den holder deg tett inntil hjertet sitt.

Jeg tar det jeg så om situasjonen din alvorlig. Jeg vet at det har betydning og jeg vil så gjerne gi deg noen lindrende ord som kan hjelpe deg i situasjonen du er oppe i.

Jeg tror at en  sterk tilknytning til et annet menneske  har avdekket uløste emosjonelle sider i deg. Et sterkt lys skinner på de mørke stedene inne i deg akkurat nå. Dette lyset kan fremme  og gi grobunn til den  sjelelige utviklingen din om du velger å bruke det som en oppvekker. Tiknytningen har lenge vært en giftig forbindelse maskert som noe positivt. Den har etterlatt deg på en destruktiv slagmark med liten mulighet for utvikling og gitt deg mange problemer. Er det ikke slik det er, eller ….?

Du trenger å gå der hvor du kan vokse …

Du har kledd deg i rustning fordi du er redd for hjertet ditt, du er redd for å styrke det feminine i deg, du er redd for å overgi ditt egoskjold til noe dypere, sannere, mer dyptfølt. Det du ikke vet er at det mannlige og feminine er uløselig knyttet sammen, så knyttet sammen at når du benekter noe av dette så fengsler og rakker du ned på din egen bevissthet.

Det er tid for et nytt paradigme i livet ditt, et som ærer visdommen av både det feminine og det maskuline, et som feirer en modig vilje til å forbli mottakelig for å skape gode kjærlige relasjoner og medfølelse med andre.

«Gjenskap livet ditt, alltid, alltid. Fjern steinene, plant rosebusker og lag søtsaker. Begynn på nytt.»
Cora Coraline

Du har alltid et valg og nye muligheter. Det er alltid en dør du kan åpne. Nye muligheter finnes …. alltid. Åpne deg opp. Gå videre. Lukk igjen. Jeg tror at du trenger en liten vekker på at du alltid har muligheten til å åpne en dør, lukke en annen. Og gå videre. Uansett hva, så har du et valg. Og det tror jeg at du har glemt akkurat nå. Det er du som har valget og som må ta ansvaret ut fra det livet du lever. Du kunne ønsket deg et annet sted kanskje, at alt var annerledes. Valgene må uansett tas fra det stedet du er på nå.

Jeg vet at du har hengt deg opp i de stengte dørene. Det som ikke fungerer, det som ikke går som du har tenkt og trodd. Og da ser du ikke de dørene som åpner seg og gir nye muligheter. Noen ganger trenger du hjelp fra andre til å se mulighetene som faktisk er der. Jeg vet at de finnes og at du kjenner mennesker som mer enn noe annet vil støtte og hjelpe deg om du strekker ut en hånd ……

Det krever mot, jeg vet det. Jeg vet også at du har mot. Ta det første skrittet og strekk ut en hånd. Du vil ikke angre på det.

«En stjerne faller fra himmelen og inn i hendene dine. Så siver den gjennom årene dine og svømmer inni  blodet ditt og blir en del av deg. Og så må du plassere den tilbake på himmelen. Og det er det mest smertefulle du noensinne har måttet gjøre og som du noensinne har gjort. Men det som er ditt er ditt. Enten den er oppe i himmelen eller her i dine hender. Og en dag, vil den falle ned fra himmelen og treffer deg i hodet virkelig hardt og da, vil du ikke trenge å plassere den tilbake på himmelen igjen.»
C. JoyBell C

Du opplever  de  tristeste, blå dager akkurat nå.  Livets byrder har hopet seg opp rundt deg og du er oppbrukt fra å håndtere en krise som tilsynelatende aldri går over.

Gjør noe bare en liten smule annerledes, en liten smule mer selvelskende, en liten smule med mer omsorg for deg selv. Ta noen ekstra minutter i en varm dusj. Ta en tur ut midt i arbeidsdagen din. Lag deg en kopp te. Kjøp deg en bukett med roser eller forglemmegei. Bruk noen minutter på å lese en bok som bygger deg opp eller ring en venn.

Ta noen dype åndedrag og innse at ingenting noensinne forblir det samme. Du ønsker at det gode i livet skal vare evig, og at det vonde skal gå bort  eller ikke skje i det hele tatt. Den eneste virkelige garantien er at alt er i endring rundt deg.

Nå ut til noen andre.  Å vise medfølelse overfor andre er en fantastisk måte for å løfte din egen stemning. Jeg har ingen anelse om hvorfor dette fungerer, men det gjør det.

Gjør noe annerledes. Bryt din egen rutine. Hvorfor dette fungerer er fasinerende. Når du bryter rutinene dine, blir sporene i hjernen din ristet litt opp. De får litt panikk, som «Hei! Hva skjer her? «Og dette skiftet i fokus kan være akkurat nok til at du bokstavelig talt glemmer at du føler deg blå.

Ta et ark,  ekte papir, ikke på datamaskinen. Ved hjelp av motsatt hånd,  – den du ikke skriver med,  skriv ned 5 ting i livet ditt som du er takknemlig for. Du får ikke ekstra poeng for skrivekunst på dette, så ikke bekymre deg. Bare skriv ned fem ting som du er mest fornøyd med akkurat nå. Selv om det er enkle ting. Luft, vann, mat, solskinn, venner, familie, en jobb, et hjem, en bil. Spiller ingen rolle. Gjør dem til noe du virkelig kan være fornøyd med, selv for et mikrosekund. Dette fungerer ved at du rister opp i nervebanene dine. Det er viktig at du gjør det med den andre hånden, ellers vil det ikke fungere.

«Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke kan si noe.
Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke dømmer noen.»
Natsuki Takaya

Livet er ofte vanskelig.

Fortvilelse. Problemer uten  enkle svar. Hjerteskjærende tap.

Jeg vet hvordan det er å føle seg hjelpeløs i møte med katastrofale problemer, ødeleggende sykdom, uventede avskjeder eller uutholdelige tap.

Det er ikke alltid lett å ta deg sammen når du føler deg knust og fortapt eller når det føles som du ikke orker å ta beslutningen som du vet du trenger, men som du ikke føler at du makter å ta.

Og uansett hvor sterk du normalt er, kan uventede utfordringer, og tøffe tider gjøre deg usikker, hjelpeløs, lammet.

Husk alltid …

De gangene du har vært redd og engstelig før. De gangene du var så overveldet at det var vanskelig å komme deg ut av sengen, men du gjorde det likevel.

Livet vil gå videre. Livet stopper ikke og er uavhengig av hva som skjer med deg.

Stol på at du vil overleve dette også.

Ha dette i tankene … du vil klare det. Hvis du ikke kan tro dette akkurat nå. Tro på min tro.

Innrøm at du lider.

Du trenger ikke å fortelle noen at du lider når du er fylt med sorg over tapet av en kjær. Det er klart for alle.

Det som er mindre klart for andre er at du lider fordi du satte ditt hjerte og sjel inn i noe, og det gikk rett vest. Du har følt deg syk, deprimert, og arbeidet med å håndtere det vanskelige  som nær har revet deg i filler.

Du trenger andre.

Du trenger en hånd å holde i, spesielt i mørket. Du trenger å vite at du ikke er alene. Det er sannhet i det gamle ordtaket at:

«Et problem delt er en bekymring halvert.»

Når du strekker deg ut, har andre en tendens til å strekke seg mot deg også.  Prøv det. Du vil bli overrasket over nivået på støtten som kommer din vei.

Å presse deg gjennom motgangen du opplever er ikke svaret. Du har presser deg selv så altfor lenge. Presset for å komme over det vonde, presset for å komme gjennom det vonde, presset deg selv til et punkt av fysisk, følelsesmessig og åndelig utmattelse.

Du har brukt opp livskraften og energien din uten å bli fornyet eller fått ny kraft.

«Jeg liker natten. Uten mørket, ville vi aldri se stjernene.«
Stephenie Meyer

Hver tanke, hver følelse du hadde i håndteringen av utfordringene dine, har en energi og en effekt på deg. Om du fortsetter å presse på, skaper du mer stress, og gjør kampen enda verre.

Det trenger du ikke.

Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv tid til å oppdatere og fornye livskraften og energien din.

Bruk naturen. Den har en livgivende kraft og energi som vil gjøre deg godt. Ta deg tid til stille stunder for deg selv.

Uansett  problemet ditt, behold troen. Dine mest vanskelige stunder kan føre til dine beste opplevelser. Jeg vet at det høres klisjeaktig ut, men det er sant uansett. Jeg har opplevd det mange ganger i mitt liv.

Du er inne i en vanskelig tid. Vær tålmodig og medfølende med deg selv.

Snart er du klar til å plukke opp bitene, og klar til å si: «Uansett hvor vanskelig dette er, kommer jeg til å gå videre.»

Og du vil gå videre.

«Det er på tide å lytte til dem som tror på deg når du ikke tror på deg selv. Noen ganger ser du i speilet, og det er tåkelagt. Du får tilbake et uskarpt bilde, men de  som kjenner deg og elsker deg ser den virkelige deg. Noen ganger må du stole på dem som er der for deg i dine mørkeste stunder for å finne ut hvor mye lys som finnes i deg.»
Lee Goff

Nøkkelen til fremdrift er en dag av gangen. Gjennom et øyeblikk av gangen kan du bygge deg opp igjen. Gjør det som må gjøres i dag, ikke fokuser på i morgen eller neste uke.

Fremtiden vil ikke kommer på en gang, men stadig en dag om gangen. Og for nå, bare å komme gjennom dagen er alt du trenger å fokusere på.

Sannheten er at ingenting varer evig, inkludert smerte.

Selv dine mørkeste øyeblikk varer ikke for evig. Det er viktig at du ikke bruker all din energi på å fokusere på fortiden. Ikke mist håpet som sier at du vil klare deg gjennom dette også.

Det er vanskelig å tro på noe bedre. Det er vanskelig å tro at livet vil bli enklere fordi du ser  verden gjennom det du mangler, gjennom tapet ditt, gjennom begrensningene dine og naturligvis fra det perspektivet, virker det umulig.

Men du er mer enn et fysisk vesen, du er et åndelig vesen også.

Hemmeligheten er å fjerne oppmerksomheten fra din nåværende virkelighet.

Hvordan?

Hver dag rett oppmerksomheten din fra den ytre verdens virkelighet, og ved hjelp av kraften i fantasien din, se deg selv oppleve det du mest av alt ønsker å oppleve.

Pust dypt. Pust inn frisk livgivende energi.

For en liten stund er du og ditt ideal ett. For en liten stund, vet  du at du har noe som er uendelig mer kraftfullt enn noe problem eller hjertesorg.

Våg å tro, og du vil bli en magnet for mirakler, for en ny sinnstilstand som, akkurat nå, eksisterer bare i fantasien din.

«Jeg har blitt dolket i ryggen av dem jeg trengte mest. Jeg har blitt løyet til av dem jeg er glad i. Og jeg har følt meg alene når jeg ikke hadde råd til å være. Men på slutten av dagen, hadde jeg lært å være min egen beste venn, fordi det kommer til å være dager der ingen kommer til å være der for meg annet enn meg selv. »
Ukjent

Det er å begynne på nytt et steg om gangen, og til slutt, når du ser deg tilbake, vil du se at du har klatret  opp og over et fjell.

Du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen når det er fred i hjertet ditt. Når du har sluttet å lytte til det andre sier at du bør gjøre. Når du lytter til ditt eget hjerte. Det er bare noen få mennesker i denne verden som er helt sanne overfor deg, og du vil være en av dem. Du vil lytte til din egen stemme, din egen sjel, og ikke lytte til formanende råd fra andre. Innerst inne, vet du hva du vil, og du lar ingen andre bestemme det for deg.

Jeg vet at du vil bevege deg ut på stjernebroen snart. Jeg vet at du vil oppleve livets magi igjen. Jeg vet at himmelen hvelver seg over deg og gir deg trøst og støtte. Gjennom sitt fargesprakende fyrverkeri når solen stiger opp, eller går ned i horisonten, bekrefter den sin omsorg for deg. Er ikke livet magisk og vakkert? Jeg har sett det alt sammen . Og det samme vil du.

«Magi eksisterer. Hvem kan tvile på det, når det er regnbuer og ville blomster, musikk av vinden og stillheten fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever.«
Nora Roberts

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvordan elske?

 

«Forskjellen mellom mørke og farge er rett og slett et lite lys.»
Sue Krebs

Kjærligheten er essensen av alt som er, den jeg er og den du er.

Hvordan skal jeg elske andre? Og hva betyr det? Slike spørsmål opptar meg fordi uten kjærlighet blir livet meningsløst og tomt.

Thich Nhat Hanh skrev en artikkel om dette som fanget min oppmerksomhet. Jeg deler tankene og refleksjonen han satte i gang hos meg gjennom det han skrev.

Jeg har skrevet mange blogger om kjærlighet. Denne har en litt annen innfallsvinkel. For meg ble det nyttig å reflektere over noen litt annerledes problemstillinger og innfallsvinkler.

Jeg tror at for å finne ut av hva kjærlighet betyr, må jeg våge å spørre hvordan de jeg elsker ønsker å bli elsket.

Jeg kan spørre en kjæreste eller en potensiell kjæreste, eller venninne, eller bror eller hvem som helst, hva det er de ser etter i en relasjon, eller hva søker de fra et annet menneske generelt? Det høres enkelt ut, men det er ganske modig å faktisk våge å gjøre det. Det kjennes skremmende å ha en slik direkte samtale fordi jeg kan risikere å stå ansikt til ansikt med det som skiller meg fra den andre.

Et slikt spørsmål får rask slutt på forestillinger og antagelser som kan ødelegge et godt forhold. Det er ganske vanlig å forvente, og tro at den andre ønsker og liker det samme som jeg gjør. Det er som oftest ikke tilfelle. Ulikhet oppfatter jeg mer og mer som spennende og som en styrke for en god relasjon. Men selvsagt en ulikhet i aksept og forståelse for den andres unike selv.

«All endring er forandring til det bedre. Det finnes ikke noe slikt som «endring til det verre.» Endring er prosessen med livet selv, og prosessen kan bli kalt ved navnet «evolusjon». Og utviklingen går bare i en retning, fremover, og mot forbedring. Derfor, når endring besøker livet ditt, kan du være sikker på at det vil snu seg til det bedre. Det ser kanskje ikke slik ut i det øyeblikket endringen kommer, men hvis du vil vente en stund og har tro på prosessen, vil du se at det er sant.»
Neale Donald Walsch

Ved å snakke med den andre, finner jeg ut fra hans egne ord hvordan han ønsker å bli elsket, snarere enn fra mine egne spekulasjoner. Slike spekulasjoner stammer oftest fra hvordan jeg selv ønsker å bli elsket. Jeg må være villig til å elske på tross av ulikhetene våre, ja kanskje nettopp på grunn av ulikhetene. Det viktigste er bevisstheten om hvem den andre er, og hva det er i det den andre er som gjør meg så fasinert.

Dersom jeg ikke umiddelbart får respons og et ærlig svar, vil jeg likefullt forstå mye gjennom de indirekte svarene jeg får.

Kjærlighet kan være komplisert av mange grunner.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Behovene endrer seg og de beste delene av kjærlighet formidles ikke gjennom ord. Ikke minst vises kjærligheten, når jeg ikke uttrykker med ord det jeg ønsker og den andre likevel umiddelbart forstår det jeg trenger. Det er en slik kjærlighet jeg drømmer om å oppleve. En indre sjelelig kontakt som forstår den andre uten ord, fordi forbindelsen er mer enn de fem sansene.

Når du er borte

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
dette kaller eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldene fylte
av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Det er viktig at jeg ikke glemmer  å elske til fordel for alt annet jeg må gjøre.

Av og til kan den andre oppføre seg som om jeg ikke eksisterer. Det har som oftest ikke noe å gjøre med meg.

De beste forhold kommer fra mennesker som allerede er helt seg selv. Det betyr at noen ganger, har den andre mye å gjøre, og bruker energien sin på det som skal gjøres eller utvikles. Det betyr ikke at den andre er mer interessert i å jobbe med noe, enn i å vise meg oppmerksomhet. Livet består av ansvar, og en som er ansvarlig for alle områder av livet sitt, vil garantert ta ansvar for å gi hjertet mitt det det trenger. Om ikke alltid når jeg ønsker det. Faktisk handler det i stor grad om å kunne utsette behov og om å være i stand til å vente på min tur …

«Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal. Livet går fremover.»

Så enkelt og så forferdelig vanskelig …

Romantikk skjer når jeg legger merke til hva den andre liker og ønsker, og er nøye med å vise at jeg har lagt merke til det. På toppen av det hele, innebærer det også å merke meg den andres innfall og særegenheter uten å dømme.

Å elske betyr at jeg aksepterer den andre akkurat som han er.

Dersom jeg ikke er villige til å akseptere de mindre gode sidene ved han, så fortjener jeg ikke å dra nytte av de gode. Mye av det som er spesielt med kjærlighet er å forstå en annen så godt at jeg ser de spesielle sidene, og  samtidig godtar og forstår dem.

Det spiller ingen rolle hvor mange gaver jeg gir og kjøper, dersom jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med han. Kjærlighet kan ikke eksistere uten å bli kjent.

Uansett, kan jeg ikke tvinge en annen til å åpne seg opp for meg.

Men jeg kan velge å dele av meg selv.

Når jeg ønsker å være i stand til å elske noen, så må jeg elske meg selv først. Det kan være skremmende å tenke på når jeg sliter meg gjennom perioder med lav selvfølelse.

Tenk så godt at jeg fortsatt kan elske meg selv nok til å forstå den jeg er, og forsøke å akseptere feilene mine, og det enda før jeg faktisk har aksepterer dem eller forandret dem.

Med andre ord, gjenkjenne hva som gjør meg til meg.

«Vi dør inne i oss når vi demper våre rettmessige uttrykks arv. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for dom skjule vår viten. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unnviker våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en sti som ikke er vår. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, kodet i oss fra begynnelsen. Jeg er så lei av de små dødsfall av selvforringelse. Bedre å leve sant.»
Jeff Brown

Når jeg finner ut hvem jeg er, ser jeg også potensialet til å like meg selv, så ufullkommen som jeg er sammenlignet med en tenkt standard av perfeksjon. Når jeg har gravd dypt nok til å se meg selv tydelig, uavhengig av vurderinger, får jeg lyst til å dele alt jeg har lært med andre mennesker og er klar til å lære om dem i retur.

For å elske noen, handler også om å elske meg selv.

«Det spiller ingen rolle hva andre mener. Det som teller er at du kan se i speilet, og elske den du ser.»
B. Dave Walters

Jeg er ikke hvem som helst. Jeg er en som ønsker å gi og motta kjærlighet.

Er ikke det fantastisk og magisk?

Selvfølgelig har jeg klær som må vaskes og ulike aktiviteter å delta på, men gjennom det hele, og igjen og igjen, ønsker jeg, mer enn noe annet, å dele kjærligheten med en annen sjel.

Jeg er en kreasjoner av kjærlighet.

Jeg kan være negativ fra tid til annen. Jeg kan være destruktiv. Jeg kan være ufullkommen, men noe som ikke forandrer seg er den medfødte tørsten jeg har etter kjærlighet.

«Kjærlighet gjenkjenner ingen barrierer. Den løper over hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme frem til sitt bestemmelsessted full av håp.»
Maya Angelou

Noen sier at jeg er født alene og at jeg dør alene, men en stor del av meg er uenig. Jeg er fysisk atskilt fra andre gjennom kroppen min, men jeg er sammenbundet med andre av noe mye mer solid enn en jordisk kropp.

Kjærlighet er måten hjerteslagene mine øker sin rytme når du går forbi.

Kjærlighet er sommerfuglene i magen når du berører huden min.

Hør bare hvor magisk kjærligheten blir beskrevet nedenfor. For meg er det ren magi og sant. Det er sant fordi jeg opplever det hver eneste dag. Gjør ikke du!

«Kjærlighet er berøring, ja, men det er også den usynlige tråden som binder hjerter, uansett hvor mange mil eller daglige gjøremål som eksisterer mellom dem. Kjærlighet er følelsen av at føttene er forankret enda mer fast til bakken fordi, gjennom andres øyne, har vi lært å se våre vinger.»
Thich Nhat Hanh

Jeg oppdager at det jeg har oppfattet som svakheter kan være skjulte styrker.

Jeg er alltid åpen for kjærlighet i stedet for herding fra smerte, og jeg forstår at alle andre også prøver å gå gjennom livet sitt. Jeg erfarer at kjærligheten hjelper oss til å nyte prosessen så mye mer.

«Den mest verdifulle gaven vi kan gi noen er vår oppmerksomhet. Når et slikt oppmerksomt nærvær omfavner dem vi er glad i, vil de blomstre som blomster.»
Thich Nhat Hanh

Det jeg har skrevet om kjærlighet er relevant for platonisk og vennskapelig kjærlighet også, selv om utgangspunktet mitt er kjærligheten mellom to elskende. Det handler om respekt og aksept av hvem vi innerst inne er. Det handler om å kunne tilgi hverandre. Uten en slik forståelse og respekt kommer et forhold lett ut av kurs, og den andre blir brukt for å dekke våre mer eller mindre uttalte behov. Vi bruker med andre ord den andre for å dekke over vår egen utrygghet og sårbarhet.

«Du kan ikke tilgi uten å elske. Og jeg mener ikke sentimentalitet. Jeg mener ikke utydelighet. Jeg mener å ha nok mot til å stå opp og si:» Jeg tilgir. Jeg er ferdig med det.»
Maya Angelou

Jeg vet at for meg er det viktig å være ærlig, å møte andre som den jeg er. Våger jeg det tror jeg at vennskap og kjærlighet kan bygges til tross for at verken jeg eller den andre er perfekte. Ja, nettopp fordi vi ikke er perfekte og våger å vise det. På samme måten som en mor elsker sitt barn uten forbehold fordi de er knyttet sammen med bånd, bygget på tilhørighet og kjærlighet.

«Du er summen av alt du noensinne har sett, hørt, spist, luktet, blitt fortalt, glemt – alt er der. Alt påvirker hver enkelt av oss, og på grunn av det prøver jeg å sørge for at mine erfaringer er positive..»
Maya Angelou

Spennende, ikke sant. Og ikke minst utviklende. Tenk å vokse og utvikle seg sammen i et forhold basert på åpenhet, tro, tillit og tilgivelse i kjærlighet.

Det er magisk og hjertet mitt renner over av takknemlighet til livet som lar meg få kjenne på slike sterke følelser og opplevelser.

«Elsk alt Guds skaperverk, både det som er helt og hvert eneste sandkorn. Elsk hvert blad, hver stråle av lys. Elsk dyr, elsk planter, elsk hver enkelt ting. Hvis du elsker hver ting vil du oppfatte Guds mysterium i alt, og når du oppfatter dette, vil du derfra vokse hver dag til en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen. Inntil du til sist elsker hele verden med en kjærlighet som da vil være altomfattende og universell. »
Fjodor Dostojevskij

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Være i bevegelse

 

 

«Tro på deg selv! Ha tro på dine evner! Uten en ydmyk, men rimelig tillit til dine egne krefter, kan du ikke være vellykket eller lykkelig.»
Norman Vincent Peale

Noen ganger kjennes det som om alt  er i mot meg. Ingenting lykkes og jeg kjenner meg som en levende fiasko. Feilene fra i går plager meg og oppsøker meg når jeg minst trenger det.

Det kjennes som jeg har bitt over mer enn jeg kan tygge. Et hav av overveldende vonde føleser skyller inn over meg som en monsterbølge i orkan styrke. Jeg kjenner meg så mislykket. Selv om jeg vet at det ikke er helt sant, kjennes det som om hele livet mitt rakner og jeg står igjen ribbet til skinnet. Alt forsvinner, venner, tryggheten i meg selv, muligheter, livsgrunnlag og mest av alt håpet og troen på at jeg noensinne vil oppnå, selv bare litt av det jeg drømmer om. Med andre ord er jeg nede for telling.

«Ikke klamre deg til ditt selvbilde, bare fordi din vilje krever det. Krev at miljøet rundt deg tilpasser seg så mye som mulig og endre det du må om deg selv når den ytre verden ikke kan endres. Psykisk helse handler om mental flyt, mental sykdom stammer fra rigiditet.»
Oli Anderson

Hvorfor i all verden har jeg det slik nå? Jeg som trodde at slike følelser forlengst tilhørte fortiden. Og så kommer de tilbake, til og med enda sterkere enn før. Jeg som trodde at jeg hadde jobbet meg gjennom dem og lagt dem bak meg for alltid. Det kjennes urettferdig og totalt demotiverende.

Har det vært forgjeves all sjelegranskingen og timene med refleksjon og stillhet? Hvor er den blitt av gleden og kjærligheten til  livet. I dag synes alt både håpløst og tomt. Alt jeg har satt min lit til, synes så langt borte. Tankene mine er kaotiske og jeg kjenner meg lurt og bedratt av alt det jeg har trodd på, kjærlighetskraften og et liv som vil meg vel.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir resultatet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fabelaktige ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale

Jeg kjenner at jeg har stagnert og ikke kommer videre med livet mitt. Det er som en propp  har satt seg, som stenger for all fremdrift, og hindrer bevegelse og ekspansjon. Her jeg er, er alt stillestående og jeg kjenner hvordan kulden brer seg og legger seg som et voksende lag av is rundt hjertet mitt. Uten bevelge vil  alt, lik vann når temperaturen synker under null, fryse til is rundt meg. Det gjør så vondt, men jeg kommer  meg ikke løs. Til det er alt for stille og livløst her bak proppen. Jeg har bare meg selv å takke for at det er slik akkurat nå. Det er min egen frykt som stenger, min egen frykt for å ikke være god nok, enten det gjelder å være et medmennekse, venn, mor, intellektuelt eller utseendemessig. Alt mulig annet for den sakens skyld.

«Fri deg fra byrden av å føle behovet for å holde på noe. Gi slipp … du er en del av alt. »
Steve Maraboli

Om jeg synes synd på meg selv? Nei, men jeg er sinna på meg selv fordi jeg forstår at det er kun meg selv jeg har å takke for at jeg har det slik jeg har det akkurat nå. Jeg vet at det haster. Snast vil hele hjertet mitt være omgitt av et lag med ugjennomtrengelig is. Og det er lenge, lenge til våren, til varmen kommer og kan smelte isen. Redningen er å  få tatt bort proppen slik at det igjen blir bevelgelse rundt hjertet mitt. Da vil ikke isen kunne legge seg og knuse meg med sin tyngende kalde glatthet. I alle fall vil det kreve en langvarig kuldeperiode for å holde meg fanget slik jeg kjenner meg i dag.

Men hvordan skal jeg klare å fjerne proppen. Den sitter fast og jeg klarer ikke å rikke den.  Tror den har kilt seg ordentlig fast. Skulle ønske jeg hadde hatt noen som deg til å hjelpe meg å dra den opp. Det eneste som trolig hjelper for å løsne den, er å bore  med et redskap med mothaker for så å trekke proppen ut. Jeg vet at det vil gjøre vondt. Men vondt skal vondt fordrives, heter det. Jeg må bare manne meg opp til å tåle smerten.

Eller kanskje det kan hjelpe å smøre den med olje slik at den kan gli lettere når jeg prøver å løsne den. Da trenger jeg å bruke en olje sammensatt av mot, tillit og  vilje til å gi slipp. Jeg må gi slipp på frykten som har demmet opp for all bevelge og livsutfoldelse. Jeg må våge å tro på at livet er på min side, uansett hvordan det kan synes akkurat nå.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hva betyr det å gi slipp?

Det er et ganske vanlig råd jeg ofte hører fra andre, eller forteller meg selv: «Gi slipp på det.» Enten det er bitterhet, anger, et menneske, eiendeler, eller erfaringer, holder jeg altfor ofte fast på noe jeg ikke lenger trenger, eller noe som vil ødelegge livet mitt. Jeg vet ofte at å gi slipp  kan være det beste jeg kan gjøre, men jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. Jeg skyver det unna eller  går rundt det, i stedet for virkelig å gi slipp.

Noen ganger kjennes det som et nederlag å skulle gi slipp, så jeg klamrer meg til det jeg har i frykt for å miste også det. Det er dette som i stor grad fører til proppdannelser og et stillestående liv uten bevelgelse og utvikling.

«Å gi slipp er aldri et tegn på feil, gi slipp er å vite hvilke kamper å kjempe, og hvilke kamper  å» gi slipp» på. Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg lenger, det handler bare om å styre dine falske håp til noe mer verdig dine følelser, energi og tid .. Å gi slipp er rett og slett å ta ansvar og kontroll over deg selv i stedet for å kjempe mot vindmøller som en moderne Don Quixote … »
Zena Abou Alnaser

Ofte hender det at når jeg prøver å gi slipp, ender jeg opp med å skyve det bort eller lar det være, samtidig som jeg viser motvilje mot det Det er litt motstridende, men å gi slipp betyr ikke å skyve noe unna, ignorere, eller ha et ønske om at noe skal være borte. Når jeg gjør det, ender jeg opp i en aversjon mot det jeg trenger å slippe taket i. Det er en av de viktigste årsakene til at jeg ikke har det godt akkurat nå og fylles med frykt for fremtiden. Aversjon er en mental tilstand der jeg ønsker å kvitte meg med en ubehagelig opplevelse og  dermed forsøker å  skyve den bort. Dessverre manifesterer den seg ofte i form av fornektelse, hat, sinne, eller noe  jeg ikke liker å føle.

Når jeg arbeider med å gi slipp på noe, kan det være nyttig å legge merke til når motviljen mot det oppstår. Når en ubehagelig tanke oppstår, prøver sinnet mitt å skyve den unna, og jeg dømmer, prøve å fokusere oppmerksomheten min andre steder, eller jeg fyller tankene mine med hvor gjerne jeg ønsker å gi slipp på det. Når sinnet faller inn i denne tilstanden full av motvilje, har jeg ikke sluppet taket. Jeg går da ofte inn i en runddans av tanker.  Paradoksalt nok, motstanden jeg skaper rundt noe holder meg knyttet til det.

Jeg kan bruke bevisstheten min til å legge merke til når jeg fylles med aversjon. Når tanker eller følelser oppstår som jeg ønsker å gi slipp på, hva er da reaksjonen min? Legger jeg forsiktig merke til dem, eller har jeg en tendensen til å stramme til rundt dem? Jeg kjenner på responsen min. Legger merke til hvordan det føles i kroppen, hvordan tankemønstrene mine ser ut, og hvordan det føles.

Når jeg gjør meg kjent med aversjonen, vil jeg være i stand til å legge merke til den enklere når den oppstår i fremtiden. Det jeg gjør i denne situasjonen vil diktere det som skjer neste gang. Ved å legge merke til aversjonen og la opplevelsen være der, kan jeg la ubehaget være uten å skyve det bort. Så rart som det kan virke, presser jeg noe bort, blir det vanskelig å gi slipp I stedet kan jeg tillate det å bevege seg gjennom meg.

«Les det med sorg og du vil føle hat og savn.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrighet.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle beundring.
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten fordommer og du vil føle fred.
Ikke les det i hele tatt, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder

I tillegg til å legge merke til tankene som er fylt av aversjon, kan jeg legge merke  endringene av erfaringen jeg prøver å gi slipp på. Selv om det kan føles som noe ikke er i endring, er alt i endring. En tanke eller følelse kommer og går. Den forandres i kvalitet. Selv når den føles konstant, kan jeg se at den forandrer seg når jeg ser nøye etter.

Jeg forsøker å gjøre det til en vane å fokusere på endring. Når det jeg jobber med å gi slipp på oppstår, tar jeg hensyn til det. Kjenner jeg aversjon, kan jeg rette oppmerksomheten mot den også. Jeg kan bruke pusten min for å få det til. Å puste, leder oppmerksomhet til kroppen.  Når jeg puster ut, legger jeg merke til hva som er til stede i forhold til det jeg ønsker å gi slipp på. Det kan være en tanke, et fysisk trykk, eller en følelse og jeg  gir det et navn. Navnet kan være noe sånt som: anger, angst, planlegging, spenning, osv.

«Ikke tving det, hvis det ikke er i flyt, la det gå.»
Nikki Rowe

Jeg trenger å være ærlig mot meg selv. Legge merke til hvordan det faktisk føles, ikke å dømme. Mens jeg puster inn og ut igjen, legger jeg merke til det som er til stede nå. Fra øyeblikk til øyeblikk, finner jeg ofte at erfaringen min er i endring.

Denne praksisen med å legge merke til endringer kan hjelpe meg med å analysere erfaringene mine og se dem mer tydelig. Når jeg ta hensyn til endringens natur i erfaring, er jeg lettere i stand til å gi slipp, og ikke identifisere meg med den. Å gi slipp betyr ikke skyve bort i avsky.

For å gi slipp på noe, må jeg gjøre det forsiktig. Jeg dømmer ikke erfaringene mine, men ser dem som de faktisk er. Når aversjon oppstår, legger jeg bare merke til den. Når jeg mister av syne endringene i opplevelser, kan jeg gå tilbake til denne øvelsen og legge merke til hvordan den er i endring.

Å gi slipp er ikke et umiddelbart fenomen. Det er en prosess. Å kreve at jeg skal slippe taket og tro at jeg vil være fornøyd når jeg gir slipp er ikke slik det fungerer. I alle fall ikke for meg. Jeg må la det skje. Ta med bevisstheten min til opplevelsen av aversjon og endring. Ta med bevisstheten min til trangen for å bli kvitt den. Å gi slipp er en praksis som  krever øvelse og erfaring.

«Det er ikke noe åndelig liv uten denne prosessen med å slippe taket. Nøyaktig på det punktet hvor vi nekter, stopper veksten. Hvis vi holder fast i noe gitt til oss, uvillig etil å gi slipp på det når det er tid til å slippe det eller vi er uvillige til å la det bli brukt som giveren mente at det skulle brukes, stopper vi veksten til sjelen. Det er lett å gjøre en feil her: «Hvis Gud ga det til meg,» sier vi, «er det mitt. Jeg kan gjøre hva jeg vil med det» Nei. Sannheten er at vi skal takke, og tilby noe tilbake, gi avkall på noe, miste noe, gi slipp på noe. – Det er om vi ønsker å finne vårt sanne selv, om vi ønsker det virkelige livet, om våre hjerter er rettet mot glede og magi .»
Elisabeth Elliot

Selvfølgelig vet jeg at jeg som alle andre får min andel av gleder og  sorger. Hjernen har lett for å feste seg ved frykt og sorger mer enn gleder. Slik får jeg en opplevelse av at det negative dominerer livet mitt. Klarer jeg å snu denne innstillingen mot det som er godt og glederikt, vil det bli mye lettere å gi slipp på det som ikke tjener meg også.

Hun ga slipp

Hun ga slipp. Uten en tanke eller et ord, hun ga slipp.
Hun gi slipp på frykten.
Hun ga slitt på å dømme.
Hun ga slipp på alle meningene som svermende rundt hodet hennes.
Hun ga slipp på komiteen av ubesluttsomhet i henne.
Hun ga slipp på av alle de «riktige» grunnene.
Helt og fullt, uten å nøle eller bekymring,
ga hun bare slipp.
Hun ba ingen om råd.
Hun har ikke lest en bok om hvordan å slippe taket.
Hun gransket ikke skriftene.
Hun bare ga slipp.
Hun ga slipp på alle minnene som holdt henne tilbake.
Hun ga slipp på all angst som holdt henne fra å bevege seg fremover.
Hun ga slipp på planlegging og alle beregningene
om hvordan noe skal gjøres.
Hun ville ikke love å slippe taket.
Hun førte ikke notater om det.
Hun skrev ikke den projiserte datoen i almanakken.
Hun foretok ingen offentlig kunngjøring og satte ingen annonse i avisen.
Hun ville ikke sjekke værmeldingen eller lese sitt daglige horoskop.
Hun bare ga slipp.
Hun foretok ingen analysere av om hun burde gi slipp.
Hun ville ikke ringe vennene sine for å diskutere saken.
Hun foretok ikke en fem-trinns sjele behandling.
Hun ville ikke ringe bønnetelefonen.
Hun sa ikke ett ord.
Hun bare ga slipp.
Ingen var rundt henne da det skjedde.
Det var ingen applaus eller gratulasjoner.
Ingen takket henne eller roste henne.
Ingen la merke til det.
Som et blad som faller fra et tre, ga hun bare slipp.
Det var ingen innsats.
Det var ingen kamp.
Det var ikke bra, og det var ikke dårlig.
Det var hva det var, og det er nettopp det.
I rommet av å gi slipp, lot hun det hele være.
Et lite smil kom over ansiktet hennes.
En lett bris blåste gjennom henne.
Og solen og månen skinte
i all evighet …

Safire Rose

Det er en magisk følelese når jeg merker at proppen løsner, eller løser seg opp og livet igjen er i bevegelse. Den magiske følelsen av kjærlighetskraftens vidunderlige ømhet, og nærhet, er igjen tilstede både i meg og rundt meg. Ved å våge å kjenne på smerten og akseptere dagen i dag akkurat som den er, blir det lettere å kunne gi slipp og igjen være i flyt med livets strømmer. Det er så spennende hvor livet vil føre meg.

Det handler om å overgi meg i tillit til å jeg vil bli ledet dit jeg er ment å være. Alltid til mitt og andres høyeste gode. Da, når jeg har en slik innstilling til livet, fylt av kjærlighet, mot og håp, heller enn avsky og frykt, skaper jeg magi. Det er alkymi i utfoldelse. Selv den tyngste og tøffeste dag blir til den vakreste, mest fullkomne, fordi jeg  ser den gjennom  kjærlighetens øyne og ikke gjennom øyne fulle av frykt.

«Alkymi er en slags filosofi: En type tenkning som fører til en måte å forstå»
Marcel Duchamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sinnsro

 

«Gud gi meg sinnsro
til å godta det jeg ikke kan forandre;
mot til å forandre det jeg kan;
og visdom til å forstå forskjellen.

Mot til å leve en dag om gangen;
til å nyte ett øyeblikk om gangen;
til å akseptere vanskeligheter som veien til fred;
til å ta verden som den er, ikke som jeg vil ha den;
til å stole på at alt blir riktig
hvis jeg overgir meg til livet i kjærlighet.»
Fritt etter Reinhold Niebuhr

Det er så store kontraster i livet mitt akkurat nå. Noen dager kjenner jeg en indre glede og fred. Alt kjennes riktig og jeg vet at jeg er på rett vei. For så å bli fylt av tvil og håpløshet. Tenk om alt jeg har satt min lit til bare er oppspinn? I så fall er jeg virkelig på ville veier. Alt jeg tror på settes under lupen og jeg finner den ene bristen etter den andre i det jeg har valgt. Det er så vanskelig å stole på intuisjonen min og fortsette i tillit til at den leder meg dit jeg skal. Jeg ber om tegn og jeg får tegn i hopetall. Men kan jeg stole på at det ikke bar er tilfeldigheter jeg ser. Fantasien kan lede meg langt ut i intet ….

I neste øyeblikk jubler jeg av glede over livets store mysterier og at jeg får være en del av noe som er større enn jeg kan fatte. Det som jeg ikke kan finne et bedre ord for enn livets magi! Magi som utfolder seg i kjærlighet, alltid kjærlighet. Jeg forstår ikke alltid hvor den leder meg, men alltid fører den meg til et sted der jeg skal lære noe, hjelpe noen, utvikle meg og vokse i tillit og kjærlighet.

Ikke
«Du er ikke din alder,
Heller ikke størrelsen på klærne du har på deg,
Du er ikke en vekt,
Eller fargen på håret ditt.
Du er ikke navnet ditt,
Eller gropene i kinnene,
Du er alle bøkene du leser,
Og alle ordene du snakker,
Du er den hese morgen stemmen din,
Og smilene du prøver å skjule,
Du er sødmen i latteren din,
Og hver tåre du har grått,
Du er sangene du synger så høyt,
Når du vet at du er helt alene,
Du er stedene du har vært på,
Og det du kaller hjem,
Du er det du tror på,
Og menneskene du elsker,
Du er bildene på soverommet ditt,
Og fremtiden du drømmer om,
Du er laget av så mye skjønnhet,
Men det virker som du har glemt det,
Da du bestemte at du ble definert,
Av alt du ikke er. »
Erin Hanson

Jeg jobber med å finne den indre roen. En indre ro som er med meg uansett hvor tøft og uforutsigbart livet kan synes. Det er en indre viten som forsikrer meg om at jeg alltid er ivaretatt.  Selv om jeg logisk sett ikke kan begripe hvordan en utfordring kan løses, betyr fred i sinnet at det alltid finnes en mirakuløs løsning. Denne typen tro er alltid garantert fordi tro er en viktig komponent i å oppleve slike mirakler. Det er denne troen som er så vanskelig å eie når livet viser meg vrangsiden, eller når det jeg håper på lar vente på seg.

Heldigvis er fred i sinnet inne i meg. Jeg kan føle meg trygg, selv midt i en stor uro. Det er ikke nødvendig å vente til livet er problemfritt før jeg kan være lykkelig og eie indre fred. Det motsatte er faktisk tilfelle. Når jeg jobber mot å kjenne indre fred, vil livsutfordringene mine minske og forsvinne. Det er fordi indre fred er en naturlig tilstand.

For ikke lenge siden var en slik dag da alt kjentes kaotisk. Jeg var som en trykkkoker der sikkerhetsventilen ikke fungerte. Jeg ville så gjerne eie fred i hjertet og ha tillit til at på en eller annen måte ville alt jeg bekymret meg over ordne seg.

Jeg vet at jeg har all grunn til å føle meg heldig, selv om jeg i de siste ukene har hatt mine tvil. Hva det handler om? At jeg tviler på meg selv og mine egne evner. Det er som jeg lever i et vakuum der alt står stille. Noe jeg ikke helt ut forstår er ved å skje, men jeg klarer ikke å fatte det. Hva er det som finnes under alle lagene av usikkerhet og utydelighet. Jeg fornemmer at det er noe som holder på å sprenge seg vei ut. Det er tilstede, men ikke helt synlig enda. Det er helt sikkert derfor jeg har følt meg så usikker. Våger jeg å tro at det er sant, eller skal jeg trekke meg tilbake og velge en annen retning for livet mitt? Innerst inne vet jeg at jeg ikke har noe alternativ. Den indre drivkraften er altfor stor. Jeg må følge hjertets stemme uansett omkostninger.

«Sann lykke handler aldri om de store tingene i livet ditt, det handler om de små tingene som gjør en stor forskjell i alles liv.»
Robert Clancy

Når jeg har det slik er alltid naturen førstevalget. Der finner jeg freden jeg søker. Der legger jeg bort all tvil og bare er. Jeg fikk virkelig oppleve hvor mektig og storslått skaperverket er for litt siden. Jeg ble vitne til at himmelen forvandlet seg fra nyanser i grått. Hele himmelen glødet i gull, som litt etter litt ble til røde brennende flammer. For så å trekke seg sakte tilbake til grå nyanser igjen, i det solens brennende stråler skjulte seg under horisonten. Den tok med seg de ulike farvenyansene i rødt og gull. En blåsvart himmel med klare skinnende stjerner kom til syne. Magisk … og mektig!

«Jeg elsker stjernene altfor mye til å være redd for mørket.»
Sara Williams

Hver dag vil jeg kunne oppleve et nytt eventyr på himmelen i det solen går ned, eller står opp. Alltid forskjellig, men vakkert på sin særegne måte. Noen ganger rolig og nesten ubemerket. Andre ganger som i går, med stor bravur og med et mektig farvespill. For meg er det en lekse og en visdom jeg trenger å bevisstgjøre meg på. Livet er omskiftelig. Det eneste jeg vet at jeg gis nye muligheter. Noe ser jeg tydelig. Andre ganger kreves det av meg at jeg er oppmerksom og bevisst for å kunne se. Uansett er det alltid noe jeg kan glede meg over. Noe som viser meg kjærligheten jeg er omgitt av.

Når jeg gir overdreven oppmerksomhet til det jeg ikke kan forandre, bruker jeg fysisk, følelsesmessig og mental energi som kunne vært rettet andre steder. Jeg trenger å gi slipp, og ha tro på at utfallet alltid blir til mitt eget beste.

En av livets største utfordringer er å forestille meg hvordan livet kan være annerledes enn det er nå. Ofte er ubevisste inngrodde vaner min verste fiende. Ved å oppdage dem, og forstå hva de gjør med meg er halve kampen gjort. «Er det slik jeg egentlig ønsker å leve? spør jeg meg selv.» Jeg henter frem»mot» til å gå inn i meg selv og se på hvordan jeg har skapt min egen virkelighet. Det er så mye jeg skammer meg over, som får meg til å bøye hodet i fortvilelse. Heldigvis finner jeg også det motsatte, store seirer der jeg har overvunnet de negative kreftene fra egoet mitt.

 «Hvis du ønsket å gjøre verden bedre, hvem bør du begynne med:? Deg selv eller andre?»
Alexander Solzjenitsyn

Jeg må godta «vanskeligheter som veien til fred.» Fortsatt vil jeg garantert møte  mange hindringer i løpet av livet. Hindringer som kjenners som frustrasjoner eller direkte feilslåtte valg. Da er det viktig å huske på at de faktisk er store muligheter for vekst og læring. De kan forandre alt rundt meg til noe bedre. Jeg blir mer og mer klar over at motgang er en del av livets magi.

Ordet «overgivelse» har stort sett negative assosiasjoner. Jeg kan lett forbinde det med resignasjon, feil og svakhet. Klokskapen ligger i å gi slipp på et liv i endeløs «dersom, viss, såfremt, i fall» for et liv i tillit til kjærlige krefter utenfor meg selv.

Det handler om å leve en dag om gangen og nyte ett øyeblikk om gangen. Så lett, men likevel så vanskelig.

Et av livets største gaver er det faktum at livet er vanskelig. Ved å håndtere livets vanskeligheter, bygger jeg uvurderlig styrke. Denne styrken gjør at jeg kan lykkes med å oppfylle mine dypeste, mest meningsfulle drømmer. Det er nettopp fordi livet er vanskelig at jeg er i stand til å gjøre det bra og i stand til å heve meg over vanskelighetene. Jeg er i stand til å gjøre en forskjell, og jeg er i stand til virkelig å bety noe. Men bare gjennom kjærlighet!

Så jeg husker på at…

Når tidene er tøffe, må jeg være klokere og stole på intuisjonen min. Ikke be om et enkelt liv, men be om styrke til å tåle det som måtte komme. Et liv jeg skaper i tillit med kjærligheten som mitt beste våpen og reisefølge.

«Gode tanker og handlinger gir alltid gode resultater, noen ganger på uvanlige måter. Jeg bare fokuserer på å gjøre det jeg kan, og la resultatene være opp til Gud.»

Jeg jobber for å balansere det som er ubalansert i meg for å få et mer harmonisk og sannere liv. Energilekkasjer  har lenge tappet meg for krefter. Det er disse jeg må finne, og reparere for å gjenvinne kreftene mine og komme meg videre på livsveien. For meg er det beste limet for å reparere livets nederlag, og frykt for fremtiden, freden, og  roen jeg finner gjennom meditasjon og naturens mange magiske øyeblikk.

Jeg kan føle meg engstelig for de nye kreftene jeg kjenner er aktivert i meg og  rundt meg. Tilliten til at jeg er beskyttet av noe som er høyere enn meg selv, er avgjørende for at jeg skal komme meg videre og våge å tro på at jeg er på rett vei. Det på tross av at jeg ikke alltid er i stand til å se, eller forstå livet viderverdigheter fra der jeg står nå. At klarhet og opplysning vil komme er jeg ikke i tvil om. Hendelser som gjør meg mer, og mer i stand til å reise meg i egen kraft og forstå rollen jeg spiller i livets magiske spill, viser vei. Det er bare å stille meg åpen og se hva som skjer, heldige meg.

«Fred er ikke et forhold for nasjoner. Det er en tilstand i sinnet forårsaket av ro i sjelen. Fred er ikke bare fravær av krig. Det er også en sinnstilstand. Varig fred kan bare komme til fredelige mennesker.»
Jawaharlal Nehru

Dessverre er jeg ofte mer opptatt av å holde fast i en livsform som jeg så inderlig ønsker skal være rett for meg, heller enn å la hjertet få velge formen. Resultatet blir gjerne at jeg står fast i livet og møter den samme vanskelig tematikken gang på gang ved å gå på tvers av sannheten som finnes inne i meg. Dveler jeg, om så et øyeblikk, er faren stor for at frykten vil ta overhånd og forlede meg til å holde fast i noe som for lengst er utlevd. Om jeg ikke gir slipp på det som må gå, vil frigjøringsprosessen min bli mye vanskeligere. Jeg vet bare at jeg ikke kan gå tilbake til det som var.

Midt i vanskelige tider, er det altfor lett å se meg rundt og se alle som ser ut til å ha det helt fint. Men det er ikke sant. Vi sliter alle på vår egen måte. Om vi er modige nok til å åpne opp for en slik erkjennelse, og snakke med hverandre om det, vil vi oppdage at vi ikke er alene i følelsen av å være fortapt og alene.

Så mange av oss kjemper nøyaktig samme slaget. Vi er sammen om dette. Så uansett hvor flau eller patetisk du føler at din egen situasjon er, er det andre som opplever de samme følelsene. Når du sier: «Jeg er helt alene,» er det bare ditt bekymrede sinn som prøver å selge deg en løgn. Det er alltid noen som kan forholde seg til deg. Kanskje du ikke umiddelbart kan snakke med dem, men de er der ute.

Hvis du føler deg desperat akkurat nå, hør på meg: Jeg føler, tenker og sliter ofte like mye som du gjør. Jeg bryr meg om mye av det du bryr deg om, bare på min egen måte. Og selv om noen mennesker ikke forstår oss, forstår vi hverandre. Du er ikke alene!

«Sannhet har et liv på egen hånd. Det vil komme en tid når lengsler blir så sterke og mektige at du ikke vil ha noe annet valg enn å la dem bli virkelighet.
«Noen ganger må vi komme til skade for å vokse.
Noen ganger må vi mislykkes for å forstå og vite.
Noen ganger må vi miste for å få.
Fordi noen erfaringer i livet er best lært gjennom smerte.»
Dale C. Bronner

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Usynlige bånd

 

«Ikke nøl

Hvis du plutselig og uventet føler glede,
ikke nøl. Gi etter for den. Det er nok
av liv, og hele byer som er ødelagt eller holder på å bli det.
Vi er ikke kloke, og ikke veldig ofte snille. Og mye kan aldri bli forløst.
Likevel har livet noen mulighet igjen. Kanskje dette
er dets måte å slå tilbake, at noen ganger
skjer noe som er bedre enn alle rikdommene
eller makten i verden. Det kan være hva som helst,
men svært sannsynlig ser du det i det øyeblikket
kjærligheten begynner. Uansett, det er ofte slik det er.
Uansett hva det er, ikke vær redd
for dets overflod. Glede er ikke laget for å være smuler.»

Fra boken «Swan: Poems and Prose Poems» av Mary Oliver

I dag ble jeg minnet på denne bloggen som jeg skrev for lenge siden. Den setter ord på en lengsel som jeg tror mange har, nemlig nærhet og tilhørighet til et annet menneske. Derfor deler jeg den på nytt, fordi jeg er overbevisst om at du, ja nettopp du trenger å høre disse ordene. Om du vegrer deg for nærhet, ikke nøl lenger. Grip muligheten  og lev. Tro det eller ei, faktisk handler det mest av alt om kjærlighet til deg selv.

Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den  komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærligheten er for stor til å være fanget i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kan du gå inn i den eller forlate den,
eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og ende,
og du vil lengte etter dens  tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du måtte klamre deg til den for ditt bare liv.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt kommer til syne.
Hver tanke, hver emosjon
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
med gleden og kjedsomheten av å være til,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og feiling,
med søking og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i»eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Hjertens utålmodige kall.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

Jeff Foster

 

Her er det jeg skrev:

Noen ganger undrer jeg på hvorfor jeg ikke klarer å gi slipp på deg. Men du er som en del av meg og er alltid med meg. Slik er det bare, og jeg har forlengst innsett og akseptert det. Faktisk gir det stor glede og trygghet. Du er ikke alltid like bevisst tilstede i livet mitt, men du er der, enten du fyller alt i meg med din tilstedeværelse eller du er som et svakt ekko av hjertets lengsel.

For meg er det magi,  denne nærheten jeg deler med deg. En nærhet som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse.  Du er i mitt hjerte og jeg i ditt. Hvordan jeg vet det. Jeg bare vet.

Det har ingenting med forelskelse å gjøre. Det er en sjeleforbindelse fra mitt til ditt hjerte.  Det fasinerer meg og jeg fylles med undring. Hvordan kan en slik nærhet eksistere uten synlige bevis.
Nærast er du når du er borte ….

Jeg har virkelig prøvd å rasjonalisere det jeg opplever, og føler, hvordan jeg kjenner det overfor deg. Det er nytteløst. Hver gang jeg tror at du er borte og ute av livet mitt, kommer du sterkt tilbake. Jeg kjenner deg i hele meg, lengselen, drømmene, håpet ditt ….. og mitt.

Jeg dyrker kjærligheten, og hver dag  nyter jeg tilstedeværelsen din. Den som kommer til meg på en bølge av ren, flytende energi. Hva skal jeg gjøre med denne svært reelle, smertefulle, og samtidig omsluttende varme følelsen som opptar sinnet, kroppen og hjertet mitt så ofte?

Jeg har bestemt meg for å nyte det.

«Jorden har musikk for de som lytter.»

George Santayana

Jeg oppdager at å elske meg selv henger sammen med hvor dyp kjærligheten min til deg er. Det minner meg om hvor mye jeg trenger å være tilstede for meg selv. Egenkjærlighet er en nødvendighet for å kunne leve sant og ekte fra hjertet. Det gir en tilstedeværelse, tilfredestillelse, og oppfyllelse av de dypeste sannhetene i meg og er grunnlaget for hvor dypt jeg kan føle for deg.

Du utsetter å finne din sannhet. Jeg vet det, men forstår ikke helt hvorfor.
Du  utsetter å ta handling.  Det er en frakobling mellom intensjon og gjennomføring i deg. For du vil så gjerrne, men det passer ikke akkurat nå, sier du til deg selv. Du er ikke klar.  Å omsette ønsket ditt til handling får hjernen din til å analyserer  en enorm mengde informasjon, fra tidligere erfaringer og hvordan du føler deg akkurat nå. Det lover ikke godt, i forhold til om du kommer nærmere meg med det første.

Du har rett og slett ingen tro på at en kontakt mellom oss i virkeligheten, kan bli til virkelighet, ikke på lenge i alle fall. Du har ikke tro på at du vil klare en nær relasjon. Du vet fra før at alle dine feil og mangler blir eksponert når du nærmer deg et annet menneske. Det som da avdekkes gjør at du igjen vil stå alene, tror du. Derfor utsetter du all videre handling mens hjernen din går i hvilemodus.  Men hjertet ditt fortsetter å ta kontakt på de underligste måter. Det klarer du ikke å styre, heldigvis.

Du vet bare ikke hvordan du skal endre deg for å komme nærmere. Derfor forblir du  på stedet hvil,  og graver deg dypere, og dypere ned i selvbebreidelser og tungsinn.

«I det øyeblikket  mellom hva du en gang var, og hvem du nå er blitt, er hvor dansen av livet egentlig foregår»

Barbara de Angelis

Jeg vet alt om hvordan du har det. Jeg har vært der selv mange ganger. Kjære deg. Du trenger ikke forandre deg. Du er perfekt akkurat som du er.

Til tross for den energimessige kontakten vi har, ønsker og trenger vi begge noe mer. Være fysisk nær hverandre og dele … Heldigvis, selv om vi er fysisk lang fra hverandre, er vi tilstede for hverandre. Jeg kjenner de varme omsluttende energiene fra deg og du kjenner mine. Våre liv flettes sammen og er samtidig adskilt for så mange uforklarlige grunner.

For hvor lenge? Jeg vet ikke. Uansett har vi denne sjel til sjel kontakten som gjør det umulig å glemme hverandre. Den er som en gyllen ring av varme og nærhet rundt oss, uansett hvor vi er og hva vi gjør. Den omslutter oss med den dypeste kjærlighet. Ikke glem det når du står overfor et vanskelig valg, eller blir bombardert av livets små og store utfordringer. Kjenn hvordan energiene flyter mellom oss, og gir oss kraft og styrke. Ikke noe mindre enn magisk.

«Når ord blir uklare, skal jeg fokusere med fotografier. Når bilder blir utilstrekkelige, skal jeg være fornøyd med stillhet.»

Ansel Adams

Jeg vet at en dag vil du komme inn i livet mitt og helle kjærlighet over meg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du får i retur, bare fordi jeg er viktig for deg og fordi det er det sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet gjør. Akkurat slik vil jeg komme inn i ditt liv. Er det ikke magisk. Faktisk er vi i hverandres liv på denne måten allerede. Det merkes gjennom de kjærlige og intense energiene som flyter mellom oss.

Jeg hvisker ut mot vinden hvor glad jeg er i deg. Jeg hører den hvisker tilbake …..

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»

Wumen Huikai

Fordi jeg bryr meg, for grunner som ikke kan forklares. Fordi jeg er glad i deg, også av grunner som ikke kan forklares. Det er den styrende kraften i alt som er, så hvorfor ikke la kjærlighetskraften lede oss til der vi er ment å være? Huk at kjærligheten overvinner alle hindringer. Den er sterkere enn alt annet.
Hva betyr det?

Det betyr at jeg har fått  mulighet til å elske deg som rører sjelen min fra dypt inne i meg. Jeg har funnet  en mening i å elske deg, mens du lærer å akseptere deg selv, så du får mot til å komme meg i møte. Min sårbarhet kommer til overflaten og møter din sårbarhet. Det  er legedom i en slik kjærlighet. Du vet det og et lite håp tennes i ditt hjerte.

«Håpet er fjærlett
Det fester seg på sjelen
Og synger melodier uten ord
Og tar aldri slutt.»

Emily Dickinson

Jeg gjenkjenner deg for hvem du virkelig er, og jeg elsker dine feil som om de var perfeksjon i hvert øyeblikk. Hvorfor skulle jeg ikke det? Du gjør det samme mot meg.

Hver dag åpner jeg mitt hjerte til deg, fordi det er der hjertets kompassnål peker. Når det gjør vondt, vet jeg at den eneste virkelige, verdifull tjenesten jeg kan tilby deg er at jeg arbeider på meg selv og er så sann og ekte som jeg kan være. Det betyr å leve mitt eget liv i all sin ufullkomne prakt.

Det er smerte inne i meg som jeg vet du også føler, og på et eller annet vis er vi her for å hjelpe hverandre til å helbrede sårene livet har påført oss. Å holde hverandre ømt  gjennom gylne energibånd.  Det er en tilstedeværelse som merkes dypt i både ditt og mitt hjerte.

I dag har jeg innsett at uansett hva, livet skjer akkurat her og nå rundt meg, rundt deg. Livet er her, rett foran oss. Jeg kan forestille meg et liv fysisk med deg, men  jeg  må også jorde meg her i min nåværende virkelighet. Jeg kan ikke vakle fra min egen reise. Den reisen som jeg har begitt meg ut på. Akkurat som du må følge din reise i ditt eget tempo. Jeg kan støtte deg, og heie deg frem, men du må selv gjøre arbeidet og følge den veien som kreves i ditt liv.

Fordi våre veier er ment å treffe hverandre, vil de en gang møtes. Men når og hvor, er ikke for meg å forutsi.  Inntil da, trenger vi å verne om det som er blitt gitt oss, at to hjerter snakker flytende til hverandre i prosa, og ballader under nattehimmelen og morgensolen.

Det som for meg er så magisk er at jeg simpelthen kan elske deg, akseptere hvor du er i ditt liv, og at alt er perfekt allerede som det er.

For dette, er jeg evig takknemlig.

«Fortryllelse

du hvisker mykt til meg
i den milde kveldsvinden
som feier lett
gjennom trærne

du hvisker mykt til meg
når sollyset skimrer
gjennom bladene

du hvisker mykt til meg
i det reflekterende vannet
naturens skjønnhet
roper som et ekko
ut til meg

treffer hjertet
treffer kroppen
treffer sjelen

jeg hører deg synge
mykt til meg

du hvisker mykt til meg
i drømmene mine
flyter mot meg og strekker deg etter meg
du roper på meg fra et sted

bortenfor …

snart står du ved siden av meg
ansikt til ansikt
mens du hvisker mykt til meg»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Positive vibrasjoner og energier

 

Jeg kan ikke befri verden for det som gjør vondt, men jeg kan velge å leve i glede.

Det vonde er med meg, ikke fordi jeg er dårlig på å stoppe det, men rett og slett fordi det er en del av det å være menneske. Det som teller er ikke om noe godt eller dårlig skjer. Det vil det, men mitt forhold til det som skjer betyr alt. Når jeg tenker tilbake på den siste tiden, hva  kunne jeg ha tatt på en annen måte?

Noen ganger forsterker jeg det negative som skjer. Jeg graver meg ned i selvmedlidenhet og ser med misunnelse på alle andre som lever tilsynelatende, i alle fall for meg  i glede og «velstand». Alt lykkes for dem, mens jeg går på den ene smellen etter den andre.

Heldigvis er det sjelden at jeg ser slik på livet. Stort sett møter jeg både sorger og gleder med et positivt sinn og prøver å lære av motgang og glede meg over det andre. Klarer jeg å være takknemlig for det jeg har, vil litt motgang ikke skape storm i sinnet mitt, eller en følelse av at jeg er forlatt av alle gode makter.

Det er når jeg ikke greier å se, at bakenfor motgang, er det alltid en positiv lærdom som jeg trenger for å vokse som menneske. Livet kan ofte synes urettferdig og negativt med vrangsiden ut. Noen ganger skjer det ofte. Andre ganger går det lang tid imellom. Det er nettopp da jeg trenger å se lærdommen som ligger skjult i det negative som skjer.

Jeg har tenkt over dette fenomenet. Det som slår meg, er at min negative tilnærming skjer ofte når jeg går fra et trinn i min personlige utvikling til det neste trinnet. Det er som om jeg skal kjenne på og bli hånt av suksessen til andre som ligger foran meg, eller har oppnådd noe av det jeg strekker meg mot. Eller når jeg presser for hard for å oppnå noe som enda ikke er modent for meg.

«Hvorfor?» spør jeg meg selv. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil glede meg over å være på vei. Jeg vil glede meg over andres hell og dyktighet. Å være misunnelig eller kjenne at jeg nedvurderer det andre har oppnådd, eller ikke oppnådd er følelser som jeg ikke vil ha. Jeg vil glede meg over det som kommer til meg uten at jeg behøver å presse meg på.

Det er slike negative følelser som jeg skammer meg over å vedkjenne meg.

Men jeg har disse negative følelsene. Jeg vet at de ikke tjener meg. Fordi det disse menneskene gjør, ligger rett utenfor min rekkevidde og mine evner, trigger de meg. For kort tid siden så jeg kun opp til dem og lærte av det de kunne vise meg. Så er de plutselig blitt mine «indre» konkurrenter. Konkurranse kan være positivt, men ikke når den styres av det negative i meg.

Eller jeg bruker all energien min på å presse mine synspunkter på andre som ikke er klar for dem. Jeg river ned i stedet for å bygge opp. Vi har alle våre ulike indre prosesser som ikke kan påskyndes av andre. All endring må komme innenfra.

I slike situasjoner stagnerer jeg og opplever motgang. Det er selvsagt fordi jeg kjemper mot de positive energistrømmene rundt meg. Jeg rir ikke bølgen. Jeg kaver og går under, jeg spytter vann og er nær ved å drukne. Bare fordi jeg lar meg bli styrt av negative følelser, i stedet for det som får meg til å oppleve flyt og spenning ved å være på randen til nye opplevelser. Det er frykten som har tatt over livet mitt uten at jeg forstår at det er den som er tilstede. Jeg plasserer alt negativt på de som har oppnådd det jeg strever for å nå eller på noen som fortsatt kjemper for å overleve.

Det må ta en slutt. Å være meg bevisst hva som skjer er første skritt  mot en ny måte å møte slike situasjoner på.

Jeg slutter å prøve å styre utviklingen. Jeg sluttet å presse min energi frem og tråkke på andres. Men enda viktigere, slutter jeg å gi bort min egen energi. Klarer jeg ikke det, gir jeg bort min egen makt ved å bekymre meg, prøve å finne ut hva, hvorfor og hvordan, eller kontakter andre ut fra min egen frykt. Jeg slutter å prøve å utilsiktet kontrollere en situasjon som er utenfor min kontroll.

Jeg slutter å spre energien min. Jeg tar den tilbake til meg og bruker den produktivt i stedet.

Når jeg gir for mye energi til noe som er negativt for meg, gir jeg ikke plass for energien til å transformere seg. Og energi må bevege seg… den må flyte. Den må puste, akkurat som jeg må. Ingenting er statisk. Det er alltid i endring og utvikling. min energi er ikke annerledes.

Jeg har funnet frem til noe som jeg bevisst må  innlemme i livet mitt, som en del av min utvikling som menneske. Uten det, vil jeg fortsette med de negative tankene og hindre energien min i å flyte fritt.

Jeg tar ansvar.

Jeg slutter meg til det beste i meg og frir meg fra det negative  akkurat nok til å være vitne til mine mest negative ubevisste mønstre.  Jeg minnes  hvordan jeg håndterte følelsesmessige situasjoner som førte frykt og usikkerhet til overflaten i fortiden min. Hva gjorde jeg? Hvordan følte jeg meg etter det? Hva slags konsekvenser har det resultert i ?

Jeg oppdager hvilken rolle jeg vanligvis spiller i en slik energidans.

I det min underbevissthets atferdsmønstre dukker opp, ledet jeg an eller tvang min energi frem for å tvinge noe til å fungere. Andre ganger trakk jeg meg tilbake, og trakk energien min inn og stengte meg selv av. Uansett handlet det om å prøve å ta ledelsen. …. Jeg prøvde å kontrollere situasjonen. Det ironiske var at det ikke ga meg kontroll, bare en illusjon av det. Hva som skjedde var at jeg mistet tyngdepunkt mitt, og faktisk gjorde meg selv mer maktesløs i prosessen.

Jeg forandrer perspektivet mitt.

Når jeg kan begynne å virkelig se meg selv som en energivibrasjon i stedet for bare en person i en kropp, vil jeg ha gjort et bevisst skifte i bevisstheten som påvirker vibrasjonen min.

Nå som jeg kan se hva jeg har gjort i fortiden, er det på tide å forandre perspektivet mitt. Når jeg før brukte å tenke på en negativ måte, skifter jeg til en mer positiv tilnærming. Vi er alle knyttet til gamle vaner og inntil jeg bevisst gjør en innsats for å endre tankemønstrene mine, vil jeg fortsette å gjøre det samme som før, alltid. Akkurat som en datamaskin, er jeg programmert til å reagere på en bestemt måte. Det krever innsats fra min side å heve meg over det, og endre mønstrene mine.

Der jeg normalt kjemper tilbake, uttrykker jeg meg annerledes. Der jeg vanligvis stenger av, åpner jeg opp. Der jeg vanligvis er påståelig eller vrang, stopper jeg opp og roer ned sinnet. Der jeg normalt rømmer fra situasjonen, er det på tide å ta joggeskoene av.

Det jeg gjorde i fortiden, virker ikke, så jeg forplikter meg til å gjøre noe annerledes. Jeg er forpliktet overfor meg selv til å forvandle mine gamle mønstre. Jeg stopper opp, puster, overgir meg, og stoler på prosessen.

Jeg slutter å leve ut mine gamle historier.

«Det er ingen tid som i dag. Begynn å bevege deg fremover nå. Se igjen på en ide som du har sluttet å utvikle. Du vil ikke  lenger sitte fast eller være parkert. Uansett er det på tide å ta skritt mot å nå målene dine. Ikke komme med unnskyldninger. Er du usikker på hvordan du går frem, still spørsmål.  Samarbeid er ofte nøkkelen til fremgang.

Store muligheter banker ikke på, du må gripe dem. Så slutt å vente og begynn å bygge. Du har storhet i deg!

Les Brown

Hver handling jeg tar eller ikke tar er basert på filteret som jeg ser verden gjennom. Som årene går, blir filteret, akkurat som skorsteinen i et hus , skittent, gammelt, tett og slår sprekker. Det er på tide å renovere.

Jeg forstår at jeg reagerer som jeg gjør på grunn av tidligere forhold, og situasjoner og at scenen spilles om igjen og om igjen. Det er fordi jeg sitter fast i den forvrengte virkeligheten av det gamle filteret mitt.

Jeg må slutte å tro på disse gamle historiene. For eksempel, dersom jeg gjentatte ganger mislykkes med mine nære relasjoner, kan jeg fortsette å si til meg selv at jeg ikke er god nok til å at noen kan like og elske meg. Det er ikke sant. Det er bare min begrensede tro, og det er når jeg spille inn mitt forvrengte perspektiv som ser ut til å være min virkelighet. Jeg er så knyttet til det, at jeg tror på det med  all min kraft.

Men, jeg gir slipp på slike forestillinger, tømmer dem ut, og erstatter dem med  uttalelser som er sanne. For eksempel : «Jeg er god og jeg er verd å elske for den fantastiske personen jeg er.»

Jeg slutter å tro på de gamle historiene når jeg kommer i en emosjonell situasjon som trigger meg. Når jeg klarer det, frigjør jeg meg selv fra det som har vært og styrker energien min.

Ved å fjerne de gamle mønstrene fra bevisstheten min, de som egoet mitt prøvde så hardt å overbevise meg om var ekte, vil den situasjonen som jeg ønsker, enten inntreffe, eller jeg vil få noe som er enda bedre. I mellomtiden, før jeg viser gjennom vibrasjonene mine, og ikke bare ordene mine, at jeg virkelig er klar for det, vil jeg fortsette å reflektere tilbake til meg den samme frekvensen som jeg gjorde før.

Jeg gir slipp på behovet for å være, handle og tenke så smått og simpelt om andre og meg selv. Jeg er en magisk ubegrenset gnist av guddommelig lys med tilgang til flere tidsroms dimensjoner, med  evne til å forvandle energiene min og vibrasjonene mine. Jeg er virkelig en magiker. Jeg skaper magi for både meg og andre!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg – igjen

 

Kjære deg. I dag er en av de dagene da jeg må skrive til deg.

Slutt!

Slutt å plante frø av fortvilelse.

Enten håper du  eller så fortviler du. Det er spørsmålet, og hvilke av disse frøene som vil blomstre er helt avhengig av  hvilke frø du velger å plante og pleie.

Jeg fikk ikke fred i går kveld. Jeg var så urolig. Det endte med at jeg gikk og la meg tidlig. Det hjalp heller ikke. Jeg lå og vred meg lenge inntil jeg sto opp igjen og åpnet pcen for å surfe litt. Det ga heller ingen ro.

Så lyttet jeg til en liten meditasjon som jeg fant på nettet.

Vet du, straks jeg åpnet øynene fra meditasjonen, plinget det  en email. Det var en melding om en ny blogg som jeg er så heldig å få lese. Den var som en åpenbaring. For jeg visste dypt fra sjelen min at den pekte på noe av budskapet som du trenger. Noen svar fant jeg blant annet hos forfatteren Guy Finley. Atter andre svar, bare finnes inne i meg. Merkelig, men slik opplever jeg det.

I dag er jeg uthvilt og klar for å skrive det jeg vet du trenger i dag.

Av og til vet du i hjertet ditt at du må holde det gående, men kroppen din får bare ikke meldingen. Du strever og sliter deg ut uten glede, og du kjenner deg mer, og mer sliten og utenfor deg selv.

Når du har det slik, kan en bedre selvforståelse åpne opp og bære deg gjennom dører som instruksjonene du gir til kroppen din ikke klarer å mestre. Nøkkelen er å gi fra deg din selvlagde, og selvbegrensende verden til en vilje om å holde det gående, selv når det «føles» som alt er negativt rundt deg eller at du opplever deg «på stedet hvil». Tanken på å slutte eller å slå tilbake er et alternativ som oppstår bare når du har en mangelfull  forståelse av situasjonen din. Derfor er selvinnsikt så viktig for din  indre fremgang.

Hver innsats du gjør over tid for å vokse og hjelpe frem en  endring i bevisstheten din, tvinger  også frem i deg en rekke negative tanker ,og følelser som ikke kan vente med å påpeke det negative i hvorfor alt er som det er og at du like godt kan gi deg over.

Jeg vet at du som jeg, ofte har hørt slike negative stemmer som forteller deg at «det går ikke an». De roper, «gi deg», «hvorfor prøve?» «det er for tøft», om igjen og om igjen som en evig runddans av repetisjoner. I første omgang opplever du kanskje at disse indre stemmene har dine beste interesser i tankene. Men de lyver. Å se sannheten i dette bedraget er viktig. Det er viktig når du ønsker å vinne over alt det du opplever som negativt i deg, det du ikke klarer å få bukt med.

Du trenger bare å fortsette med ditt ønske om å våkne opp, gi slipp og kjenne sannheten som er tilstede, på tross av dine sterke protester.

«Du vil oppdage at alt det negative som du tenkte og følte om deg selv, bare er klagende stemmer av frykt. Det  har de alltid vært! De er ikke vennene dine. Faktisk er deres eneste  oppgave å se til at du slår tilbake. Disse voldsomme, men falske demonene utføre sin oppgave ved  at de får deg til å  oppdage at du ikke kan gå videre når de blokkerer veien.»

Gay Finley

Her er den magiske og hemmelige måten  selvinnsikt «redder» deg  når du oppdager den. Du trenger ikke å «gjøre» noe annet. Din del i prosessen er ferdig. Alt du trenger å gjøre er å lytte til stemmen til sannheten  i deg, og gjøre det den ber deg om å gjøre. Du trenger ikke å gjøre noe med det som forsøker å forstyrre deg. Du er trygg i ditt bevisste forhold til  frykten din. Du vet  bedre enn å løpe fra den ene skremmende tvilen og rett i armene på en annen.

Øv deg på å praktisere tålmodighet nå når du opplever tøffe øyeblikk i livet. Husk at indre fremgang ikke blir målt etter hva du gjør med alle de skremmende tankene eller følelsene dine, men etter hvor godt du forstår at det er ingenting som må gjøres med den vanskelige og mørke situasjonen du er inne i, foruten å holde deg våken og på vakt. Uansett vil det som prøver å skremme deg eller gjøre deg fortvilet, etter hvert forsvinne ut i intet fra der det kom fra. La verden inne i deg fortsette å leve. Alt du trenger å gjøre, er å handle fra det du kan se er sant. Så, akkurat som sollys, kommer seieren til deg.

Jeg vet at du gjenopplever utryggheten fra barndommen din. Jeg vet at du følte deg forlatt og alene. De som skulle ha vært der for deg, hadde mer enn nok med seg selv. De glemte at du trang nærhet og varme. De var selv på leting etter den samme tryggheten.

Så ble også den lille tryggheten du tross alt hadde, borte. Den eneste tryggheten du følte du hadde ble tatt fra deg. Det kjentes som et stort svik. Hvordan kunne du forstå livets gåter, sykluser og hendelser når du bare var et lite barn.

Du løste alt med å bli en som ga, en som ga til andre. Alltid satte du deg selv i siste rekke. Du fortjente ikke noe annet, var din konklusjon. Ved å gi, kunne du stilne noe av din egen smerte og frykt for å bli etterlatt alene. Samtidig, ga det å gi  stor glede, og livet kjentes meningsfylt i og rundt deg.

Det fungerte, men bare til en viss grad. Om igjen og om igjen ble du latt alene på ulike nivåer og i ulike situasjoner. Den indre ensomheten din vokste seg stor og ble som en mørk sky som omga deg. Den ble en selvoppfyllende profeti.

Heldigvis fant du en indre styrke som bar deg gjennom livets mange nederlag, og også en god del seire. Glem ikke det, kjære deg.

Nå holder du igjen på å miste det som lenge har vært både tryggheten og akilleshælen din. Du står ved et veiskille. En epoke er ugjenkallelig over. Du kan velge hvilken retning du vil fortsette på. Friheten lokker, men våger du?

Se innover i deg selv. Se at du har alt du trenger der inne. Du er god nok som du er. Ikke la deg skremme av de negative stemmene og følelsene som vil begrense deg. Gleden er der lang bak all smerten du kjenner på. Kjærligheten du bærer i hjertet ditt vil gi deg svaret. Grip den. Jeg vet at når du har valgt, vil livet ditt bli magisk. En ny verden åpner seg for deg uten de gamle begrensningene som har holdt deg tilbake fra å glede deg over livet.

«Begrensninger i deg selv vil begrense mulighetene dine. Se inn i den indre dialogen din, og om nødvendig, endre den.»

Alle de vonde minnene og stemmene som har holdt deg tilbake fra å leve et liv uten frykt, blir som ved et trylleslag dekket av tåke. Ut fra tåken ser du at de faller til jorden, omgjort til magisk glitrende stjernestøv. Det er solen som sender sine gylne stråler, og forgyller og opplyser dem. Tåken letner og lar deg stå trygg og vakker i lyset, omgitt av solens magiske og  gylne stråler.

Det som har vært din svakhet, er omgjort til visdom og styrke. Livet er ditt. Du eier det. Grip det og del det av hele ditt herte med verden rundt deg.

Sorgen legger seg snart. Da ser du stjernestøvet som glitrer rundt deg i solskinnet. Du er ivaretatt. Tro det, alltid.

Jeg ønsker deg en flott dag. Bruk den gjerne til litt meditasjon og gode tanker.

Ikke la noe vippe deg av pinnen. Lytt til deg selv i stillhet. Se din innvendige skjønnhet og fortsett med det du holder på med.

Namaste!

Lytt til denne vakre vokalen Adiemus og se alle de vakre bildene.

Adiemus betyr:

«Vi vil holde oss nær, vi vil nærme oss»eller» vi vil ta i besittelse. »

Det passer godt til budskapet mitt:

»Jeg ser deg og jeg bryr meg om deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å bli hel ….

DSCN0154

Du kom ikke hit for å kjempe med livet. Du kom ikke engang hit for å vinne i livet. Du kom absolutt ikke hit for å mislykkes med livet. Du er her for å bli fylt og dele av livets goder. Slik kan livets goder strømme til deg.

«Når du fokuserer på skjønnheten i livet føler  du deg inspirert til å forandre det som ennå ikke matcher denne skjønnheten. Denne kontrasten gir deg innflytelse til å gjøre noe godt der det er en mangel på det. La skjønnheten i livet vise deg veien videre.»
Dr. Jeff Mullan

Ordene jeg bruker vil  hjelpe andre, dersom jeg praktiserer det jeg sier …. .

Det jeg tenker på, fokuserer på, og omgir meg med vil til slutt forme hvem jeg er og blir. Jeg velger å leve med takknemlighet og fylle hjertet mitt med  kjærlighet. Jeg kjenner på freden som bor i meg og jeg lytter til stemmen fylt av håp som hvisker: «Alt er mulig.» Akkurat nå, stopp opp for et øyeblikk og gjenta: » Det jeg tenker på og takker for, vil jeg bringe inn i livet mitt.»

«Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la lyden av andres meninger overdøve din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Å gi av meg selv uforbeholdent, er det beste jeg kan gjøre for meg selv og andre. det kan gjøres på  uendelig mange måter. Det er kun fantasien som setter begrensningene. Kilden min blir aldri tom. Den fyller seg igjen hver gang jeg bruker den. Den renner over av takknemlighet for alt jeg har, og kan gi og glede andre med. Et godt forhold til andre mennesker er tuftet på evnen og viljen til å gi. Å kreve noe  før jeg er villig til å gi, fører kun til uvennskap. Et kjærlighetsforhold der begge parter er mest opptatt av å gi, er å skape en oase av glede og fred, et  himmelrik på jord.

”Den er rik som takker den som tar imot”
Canetti.

Ved å bruke tid, press og tålmodighet, endrer universet gradvis sommerfugllarver til sommerfugler, sand til perler, og kull til diamanter. Jeg  jobber med meg selv, samtidig som livet selv jobber med og for meg. Jeg må lære meg å vente, lære å ikke ha hastverk og påskynde de naturlige prosessene som ofte tar tid for at alkymien skal virke. Bare fordi noe ikke skjer for meg akkurat nå, betyr ikke det at det aldri vil skje.

Jeg fortelle deg ikke at det kommer til å bli lett. Jeg sier deg at det kommer til å være verdt det!

«Det er noe sakralt i tårer. De er ikke merket av svakhet, men av kraft. De snakker mer veltalende enn ti tusen tunger. De er budbringere av overveldende sorg og ubeskrivelig kjærlighet. De vasker bort smerten vår, og fyller våre liv med gledestårer.»
Rob Whalley

Det er umulig å leve uten å gjøre feil, med mindre jeg er så forsiktig at jeg ikke virkelig lever i det hele tatt – jeg bare eksisterer. Jeg kan ikke alltid vente på det perfekte tidspunktet, noen ganger må jeg våge å hoppe. Noen ganger er alt jeg trenger tjue sekunder av galskap og mot – bare bokstavelig  talt tjue sekunder av ubehagelig mot – og jeg vet at  noe stort vil komme ut av det.

«Du må ta sjanser. Vi vil bare forstå livets mirakel fullt ut når vi lar det uventede skje.»
Paulo Coelho

Når kjærligheten er min ledestjerne, kan jeg bryte gjennom barrierer for å gi kjærlighet til andre. Å ha mot og selvtillit til å stå opp for det jeg tror på er ikke alltid lett, men jeg kan klare det. Jeg fokusere på det som gjør meg mest MEG – som bringer ut det beste i meg, som gjør meg bedre enn jeg var i går, og som tillater meg å skinne for alle som er rundt deg.

«Lev ditt liv fra hjertet. Del fra hjertet. Og din historie vil berøre og helbrede andres sjeler.»
Melodie Beattie

Jeg forteller sannheten, ellers vil noen fortelle den til meg. Å leve et liv i ærlighet, skaper trygghet og fred i sinnet og er uvurderlig.

«Mengden stress i livet ditt, bestemmes av hvor mye energi du bruker på å motsette deg livet ditt.»
Gary Zukav

Jeg kritiser ikke andre for deres feil dersom jeg ikke er villig til å innrømme mine egne. Uansett hva jeg nekter å  innrømme om meg selv, har det en tendens til å komme tilsyne når jeg minst venter det.

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.»
Matteus. 7,1-5

Noen ganger kan jeg ende opp med å lure andre og meg selv, rett og slett fordi jeg gir mer oppmerksomhet til det jeg mangler enn det jeg har. I stedet for å tenke på det jeg mangler, tenker jeg på det jeg har som mange andre mangler.

«Vi møter ikke mennesker ved et uhell, er de ment å krysse vår vei av en grunn.»

I enhver situasjon jeg har vært i, positiv eller negativ, er den røde tråden meg. Ansvar betyr å anerkjenne at uansett hva som har skjedd til nå i livet mitt, er jeg i stand til å gjøre valg for å endre situasjonen, eller å endre måten jeg tenker  om den på.

«Når du går gjennom noe hardt og lurer på hvor Gud er, husk at læreren alltid er stille under testen.»

Jeg kan velge å la min fortid definere meg og begrense meg, eller jeg kan velge å lære, vokse, og legge den bak meg. Akkurat som årstidene, har jeg muligheten til å endre meg. På mange måter har jeg allerede endret meg.

«Bare å leve er ikke nok … Man må ha solskinn, frihet og en liten blomst.»
Hans Christian Andersen

Alle ting er vanskelig før de blir enkle. Det handler ikke om å falle, det handler om å reise meg opp igjen. Suksess er ikke en ferdighet. Det er en vedvarende holdning.

«De som får til noe i denne verden er  de som står frem og ser etter det de ønsker seg, og hvis de ikke kan finne det, skaper de det.»
George Bernard Shaw

Når du kommer til en vegg, kan du enten bestige den, eller du kan gå rundt til du finner en dør. Ikke gjør livet så vanskelig, – Se etter dørene!

«Noen ganger kommer noe vakkert inn i våre liv ut av ingenting. Vi kan ikke alltid forstår dem, men vi må stole på dem … Noen ganger lønner det seg å bare ha litt tro. »
Lauren Kate

For meg gjør det godt å minne meg selv på  hvor viktig det er å være positiv og se fremover.

«Jeg forteller deg ikke at det kommer til å bli enkelt,
Jeg forteller deg at det kommer til å være verdt det!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Kjenne meg sterk

 

DSCN2619.jpg

 

«Jeg trenger ikke gå noe sted for å finne meningen med livet. Jeg må selv skape mening til livet mitt.
Meningen er ikke noe jeg skal oppdage. Meningen med livet er det jeg tilfører det – skjønnhet eller heslighet, lykke eller sorg. Det er helt mitt valg fordi jeg har fått en fri vilje.»

Hver av oss kommer inn i denne verden som et helt, integrert menneske. Vi er født med medfødte personlighetstrekk, naturlige styrker og evner, og et enormt potensiale. Når vi vokser opp, reagerer vi på forholdene ved å innta faste roller, holdninger og atferd som ofte svekker oss. Disse mønstrene følger oss inn i voksenlivet, og de former følelsene vi har om oss selv, det  personlige livet, relasjonene og  karrierene våre.

Oppfatningen, bevisstheten og meningen min om mangler, feil beslutninger, og problemer i livet, vil enten gjøre meg lykkelig og glad eller deprimert og sint. Hvordan jeg tenker, føler og mener, avgjør om jeg har en sunn eller en usunn livs-opplevelse.

Problemene i livet mitt, definerer meg ikke. I stedet vil svarene mine på livets utfordringer bestemme hvem jeg er, og hvem jeg blir i dag, i morgen, og for resten av livet mitt.

Når jeg kjenner meg verdiløs, stammer det som regel fra tidlige barneår.  Jeg tror det kommer fra at jeg ofte opplevde kritikk. Kritikk som var rettet mot det jeg gjorde og den jeg var. Samtidig var jeg sammen med voksne som var kritiske til seg selv. Slik lærte jeg å gjøre det samme mot meg selv.

Ofte lengtet jeg etter å være en annen enn den jeg var. Jeg snakket ondskapsfulle ord til meg selv. I mange år unngikk jeg å reflektere over slike negative følelser fordi det gjorde for vondt.

Heldigvis går det an å skape et positivt egenverd. Hjernen min og hvordan jeg tenker er svært fleksibel.

Jeg minner meg ofte på noen sannheter som er altfor lett å glemme. Jeg som før ikke hadde stor tro på at jeg kunne prestere noe som helst.

«Du er utrolig bare fordi du er et menneske, bare fordi du tilhører denne arten som er i stand til språk, latter, kreativitet og kjærlighet.  Og hjernen din er universets største oppfinnelse.»

For å skjule sårbarheten min, var jeg nøye på hva jeg tillot andre å se og vite om meg. Derfor skjulte jeg meg ofte bak en maske. Det ble ganske tomt etter hvert. Fordi jeg brukte for mye tid til å konsentrere meg om alle andres oppfatninger, eller om det jeg trodde andre ville at jeg skulle være, glemte jeg nesten hvem jeg egentlig var. Langsomt klarte jeg å slutte å være redd for andres mening og hva de syntes om meg. Jeg visste i hjertet hvem jeg var og hva som var sant for meg. Jeg trengte ikke å være perfekt for å imponere og inspirere andre. Jeg lot dem heller bli imponert og inspirert av hvordan jeg håndterte feilene mine.

Det høres så enkelt ut, men det var det på ingen måte. Og det er vanskelig fortsatt. For meg ligger mye av de vonde følelsene i vekten min. Når jeg legger på meg, kjenner jeg meg uverdig og lite elskelig. «Hvem kan vel elske en bomse som meg», er et utsagn jeg har sagt og tenkt altfor ofte når jeg har mistet kontrollen over vekten.

Jeg forstår at det handler om den grunnleggende oppfatningen om meg selv som verdig. En verdighet som kommer fra den jeg er og ikke hvordan jeg ser ut. Selvsagt handler et vektproblem om å miste kontroll, å trøste seg selv. Eller kanskje det handler om å forsøke å gjennvinne kontrollen, så merkelig det enn kan høres ut. Det handler, tror jeg i stor grad om å skjule meg bak et polstret ytre fordi verden er for tøff. Jeg vet at dypt inne handler mitt lille spiseproblem om nettopp dette.

«Ikke lev livet ved å gjemmer deg bak fortiden, lev for akkurat nå.»

Nichole William

Den største utfordringen i livet er å oppdage hvem jeg er. Den nest største er å være fornøyd med det jeg finner. En stor del av dette handler om å være tro mot egne mål og drømmer. Det er altfor lett å la meg påvirke av andres meninger om hva som passer seg. Jeg har over år latt meg styre av det konforme, slik god takt og tone har krevd av meg. Og ikke minst av slik jeg er oppdratt. Med andre ord rammene, innholdet og verdiene oppdragelsen har gitt livet mitt. Det har ikke vært lett å gå min egen vei.

Redselen for hva andre måtte mene om meg, holdt meg lenge borte fra å utvikle sider ved meg selv. Det betyr lite eller ingenting for meg i dag. Når jeg lever slik hjertet mitt forteller meg, og jeg tar meg selv i å bli så oppslukt av det jeg gjør, at tid og sted ikke betyr noe, da vet jeg at jeg gjør det som er riktig for meg. Så for andre fordømme  eller aplaudere. Det er ikke viktig lenger.

«Verden er et fantastisk sted, og alle bør holde kjeft og nyte det en gang i blant. «

Sarah, 12 år

Jeg har alltid et valg, men ingen forpliktelse overfor andre er en sannhet som ikke alltid har vært tydelig i mitt liv. Etter at jeg forsto det, har det åpnet meg opp. Det gjør at jeg lettere kan vise medfølelse i stedet for sinne, raushet i stedet for grådighet og tålmodighet i stedet for frustrasjon. Før opplevde jeg alt som en plikt og uten glede. Nå er livet fylt med magi, og gleden finnes overalt uten tvang og forpliktelser.

Et liv fylt med kjærlige gjerninger er det beste livet jeg kan leve. De jeg inspirerer og deler kjærligheten til livet med vil huske hvordan det føltes. Jeg håper at det også vil inspirere dem til positiv endring i sine liv.

«Altfor mange mennesker undervurderer hvem de er og overvurderer hvem de ikke er.»

Ukjent

Det er viktig å ikke bli motløs eller gi opp, selv om livet butter imot. Det som er viktig, er å lære av det og gå videre. Det er ikke alltid lett når alt jeg gjør kjennes feil.  Nederlagsfølelsen fyller meg med mismot og manglende tro på at jeg noensinne vil lykkes. I slike situasjoner minner jeg meg på at øvelse gjør mester. At det som jeg gråt for en gang kan bli min største seier.

«Stedet å være lykkelig er her. Tid til å være lykkelig er NÅ.»

Robert Ingersoll

Jeg har brukt altfor lang tid på å komme i gang med å leve det livet jeg ønsker. Men bedre sent enn aldri. En liste med unnskyldninger for hvorfor jeg ikke har kommet lenger er det siste jeg ønsker å se. Derfor er det så viktig å se mulighetene rundt meg.

I mulighetenes verden er alt mulig, så lenge jeg tar tiden til hjelp og arbeider flittig mot målet. Å ha en slik lærings- og vekst tilnærming  gir meg muligheter som jeg før ikke så. Jeg oppdager at det gir selvtillit å fokusere på, at uansett hva som utfordrer meg kan jeg lære av det og vokse på det. Til slutt vil jeg klare å håndtere det på en slik måte at det gjør meg sterkere.

Noen ganger må jeg la livet skje uten å konsentrere meg om alt som kan gå galt. Jeg trenger å gi slipp før jeg dreper både lyst og livsglede, både i meg og rundt meg.

Alt i livet er i sin skjønneste orden, enten jeg forstår det eller ikke. Det tar bare litt tid å koble sammen alle bitene. Så enkelt å si, men så vanskelig å leve etter for en utålmodig sjel som min.

«Den beste bruken av livet er kjærlighet. Det beste uttrykk for kjærlighet er tid. Den beste tiden å elske er nå.»

Rick Warren

Det kan til tider være vanskelig å gi slipp på det som er. Noen ganger må jeg synke til bunns for å kunne reise meg igjen. Mange  erfaringer er dyrekjøpte, og har kostet meg mye smerte, sorg og ensomhet. Jeg tok det som skjedde meg som personlige nederlag, og bevis på egen utilstrekkelighet og manglende verdighet. Med andre ord som en straff.

Det tok meg lang tid å se at livet straffer ikke slik. Det ga meg innsikt og kunnskap om hvor sårbare vi er som mennesker. Kunnskap som jeg kan bruke for å hjelpe og støtte andre gjennom noen av deres livskriser. I dag fylle jeg med takknemlighet for alt jeg har lært og forstått, gjennom å ha vandret på smertens og nederlagets vei. Men heldigvis også en vei med seier og masse glede.

«En dag vil du våkne opp og det vil ikke være noe mer tid til å gjøre de tingene du alltid har ønsket. Gjør det nå.»

Paul Coelho

For meg er det viktig  å finne frem til den delen av meg som er stolt over å være meg. Det har gitt meg en følelse av formål og forbindelse til andre.

Jeg øver meg på å vise takknemlighet.  Ved å fokusere på de positive sidene ved dagen, fokuserer jeg på noe verdifullt. Hver dag finner jeg frem til noe jeg kan være takknemlig for. Jo mer spesifikt jo bedre.

Samtidig trenger jeg å anerkjenne meg selv, og det jeg gjør og presterer.  Hjernen endrer seg sakte, men sikkert og skifter fokus fra en» jeg er verdiløs» opplevelse til «jeg har verdi.»

Måten jeg gjør dette på er å finne frem til noe som er verdifullt for meg, noe jeg kan glede meg over, noe jeg er god på.

Jeg øver hele tiden på å ha en positive selvfølelse.

Det er ikke alltid så lett fordi jeg i perioder ikke fant noe som var positivt ved meg selv. Derfor begynte jeg å finne frem til inspirerende sitater som kunne inspirere meg .

«Inspirer. . . deg selv til å heve deg over problemene og smålighetene i livet til et sted med klarhet.
Drøm. . . fantastiske løsninger som lar deg skape den virkeligheten du ønsker å leve.
Tro. . . det er nok kraft i universet til å få det til å skje i din verden. «

Dr Jeff Mullan

I dag er det godt å tenke tilbake på  livet mitt med kjærlighet og takknemlighet.

Da jeg var ung, var det en forestilling om perfeksjon som var viktig. Men, som jeg ble eldre, er det menneskeligheten min som opptar meg, med min historie om å overkomme hindringer, den dypfølte sårbarheten og kampene for å vokse som menneske. Jeg har møtt de skiftende omstendighetene gjennom år av levd liv. Hvor før sårene slo meg ut, ser jeg nå på dem som et bevis på vekst. Der jeg en gang så ufullkomne arr, ser jeg nå bevis på et liv levd fullt og helt. Er det ikke magisk å leve.

Det er ikke tid for å dagdrømme. Handling må til. Derfor må jeg, og jeg alene ta fullt ansvar for livet mitt – ta kontroll. Jeg kan ikke vente til det passer bedre, eller at noen kommer og hjelper meg. Det er bare å sette i gang å jobbe med meg selv og bli den beste utgaven av den jeg kan være. Jeg trenger det. Verden trenger det.

«Nyt livet nå. Dette er ikke en øvelse.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Å utsette avgjørelser

DSCN2336.jpg

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Det er viktig å minne meg på det jeg skrev. Det er så altfor lett å gå tilbake til det som var før …..

«Dersom jeg ønsker å fly, og gå videre til noe bedre, må jeg gi opp det som trekker meg ned.»

Det er ikke alltid så opplagt og enkelt som det høres ut.

Mange ganger bruker jeg et hav av tid på å komme i gang med det jeg vet er mitt formål. Det er så mye som holder meg tilbake. Så mange negative tanker og unnskyldninger for å gå i gang, brette opp armene og begynne reisen. Jeg blir motløs og ender opp med å tenke: «Det er for sent. Jeg får det ikke til»

Det motsatte av denne tilnærmingen er å forberede meg litt og så gå modige inn i oppgaven.  Jeg hopper ut i den strie strømmen, og er klar til å følge med og justere retning mens jeg er underveis. Det er effektivt og  energigivende og jeg  minner meg på  å slappe av, stole på livet og gi slipp på alle hvordan.

«Jeg har aldri startet en viktig virksomhet, der jeg følte meg tilstrekkelig forberedt».
Doreen Virtue

For meg er det et godt råd. Gjenntatte ganger oppdager jeg at våger jeg å kaste meg ut i det jeg frykter, så skjer det noe magisk. Jeg får styrke underveis. Jeg utfører oppgaven med en innsikt og kraft som jeg ikke trodde at jeg eide. Tillit til livet skaper denne kraften. Den henter frem mine skjulte evner og muligheter mens jeg er på vei. Forblir jeg  der jeg alltid har vært, i min trygge stue, vil jeg ikke oppleve alt det magiske som reisen gir.  Jeg vil ikke få noe annet igjen enn det jeg alltid har fått.

Derfor har jeg gitt opp :

Å la andres meninger styre livet mitt.

Andre vet hvem jeg har vært og hva jeg har gjort tidligere. De vet ikke hvem jeg er nå. Dette forhåndsdømmer meg. Jeg hører stadig at det ikke passer seg for meg som ….. Så  jeg tar meningene deres med en klype salt . Det er ikke det andre mener, men det jeg tenker om meg selv som teller. Noen ganger må jeg gjøre akkurat det som er best for meg og mitt liv , ikke det som er best for alle andre.

Kjenne skam over tidligere feilgrep.

Jeg vil mislykkes noen ganger, og det er greit. Jo raskere jeg godtar en slik sannhet, jo raskere kan jeg komme videre med å være den jeg er ment å være, nemlig strålende. Fortiden min er ikke lik fremtiden min. Bare fordi jeg ikke klarte det i går, eller i dag, eller for et øyeblikk siden, eller de siste seks månedene, eller de siste 21 årene, har ikke det noen innvirkning på dettte øyeblikket.  Alt som betyr noe er det jeg gjør akkurat nå.

Det kjennes godt  å ha kommet til denne konklusjonen. Så altfor ofte har jeg latt fortiden styre dagen i dag og valgene jeg tar for fremtiden. Det har gitt meg mange vonde opplevelser, og en følelse av å sitte fast i gammel møkk, feilslåtte drømmer og beslutninger. Negative erfaringer får ikke lenger styre det jeg velger  å få ut av livet i dag.

Å være ubesluttsom på det jeg vil.

Det handler om å finne og forfølge lidenskapen min. Neglisjerer jeg lidenskapen blokkerer jeg den kreative flyten i livet. Når jeg er lidenskapelig, er jeg full av energi. Likeledes når jeg mangler lidenskap, er energien min lav og uproduktiv . Energi er alt når det handler om å lykkes. Jeg har tatt en beslutning om hva jeg ønsker å få ut av livet, og deretter forfølger jeg det lidenskapelig.

Å leve ut lidenskapen min er magisk og grensesprengende. Når jeg er lidenskapelig, glemmer jeg frykten min og lever i pakt med mitt innerste formål.

Å utsette det som er viktige for meg.

Jeg har to primære valg i livet : å akseptere forholdene slik de er eller ta ansvar for å endre dem. Jeg følger min intuisjon . Jeg gir ikke opp å prøve å gjøre det jeg egentlig ønsker å gjøre. Når det er i kjærlighet og inspirasjon, kan jeg ikke gå meg vill. Det jeg ønsker å gjøre, gjør jeg nå, akkurat nå. Det er ikke så mange morgendager igjen. Om jeg ikke starter nå vil jeg om et år, angre stort på at jeg ikke begynte i dag.

Altfor ofte har jeg utsatt det som er viktig til fordel for bagateller. Det har vært den letteste utveien fordi det ikke har krevd noe av meg. Jeg har kunnet fortsette det livet jeg levde. Først i ettertid så jeg at jeg hadde gåt glipp av all magien, og lidenskapen jeg kunne ha hatt om jeg hadde våget å handle isteden for å utsette og sette livet på vent.

Å velge å gjøre ingenting.

Jeg kan bestemme hvordan jeg skal leve, akkurat nå. Hver dag er en ny sjanse til å velge. Å  velger å endre perspektivet mitt. Å velge å snu bryteren i tankene mine fra negativt til positivt.  Å velge å slå på lyset og stoppe å leke med usikkerhet og tvil. Å velge å gjøre arbeid som jeg er stolt av. Å velge å se det beste i andre og å vise mitt beste for andre.  Jeg velger å leve akkurat nå.

Jeg er så glad for at jeg har dette valget, og at jeg bevisst har valgt livet. Jeg har valgt livet og kastet meg ut i det frådende livets hav. Jeg gjør det i tillit til at livet vil bære meg trygt gjennom brottsjøene til dit jeg er ment å være. Livet er magisk fordi jeg velger å stole på det.

Behov for å ha rett.

Dersom jeg  fortsetter med å si at jeg har rett, selv om jeg har rett akkurat nå, til slutt vil jeg ha tatt feil. Jeg strever etter å lykkes, men jeg gir ikke opp retten til å ta feil. Fordi, gjør jeg det, vil jeg også miste evne til å lære noe nytt og gå videre med livet mitt.

Det er så godt å gi slipp på all prestisje, og kunne  møte livet med undring og et åpent sinn. Jeg tar ikke nederlag og feilgrep så alvorlig lenger. Det er en del av reisen, og en del av det jeg skal lære av.

Løpe fra problemer som bør løses.

Jeg har ofte gjort livet vanskeligere enn det må være. Vanskelighetene startet da … samtaler ble til teksting, følelser ble ubetydelige, sex en plikt, ordet «kjærlighet» falt ut av sin sammenheng, tillit falmet i det ærligheten ble svekket, usikkerhet ble en måte å leve på, nidkjærhet ble en vane og å bli såret begynte å føles naturlig. Å løpe bort fra alt ble løsningen.

Nå har jeg sluttet å løpe! Jeg konfronterte problemene og løste dem.  Jeg gjorde det ved å kommunisere, sette pris på, tilgi og elske menneskene i livet mitt.

Jeg får tusenfold igjen. Når jeg møter menneskene rundt meg i kjærlighet åpner mulighetene seg. Magien skjer der mennesker møtes hjerte mot hjerte.

Å lage unnskyldninger i stedet for beslutninger.

Livet er en kontinuerlig trening i kreative problemløsninger. En feil blir ikke en fiasko før jeg nekter å rette den opp. De  fleste langsiktige feilene mine er resultatet av at jeg har funnet frem til unnskyldninger i stedet for beslutninger. Slik har jeg oversett de positive sidene ved livet mitt.

Det finnes så mange grunner til ikke å forsøke. Jeg feilet sist jeg prøvde. Jeg er så redd for resultatet. Jeg er redd for å bli såret på nytt. Jeg finner så mange grunner til å bli akkurat her jeg er. Det nyttter ikke.

Lidenskapen min presser på og jeg tvinges til å ta beslutninger. Det kjennes befriende  og jeg er ikke lenger redd for det ukjente, det som møter meg. Jeg vet at jeg er ivaretatt.

Det jeg ser, avhenger ofte helt av det jeg ser etter.

Jeg gjør mitt beste og gir slipp på resten. Når jeg blir sittende fast i beklagelse over det livet jeg trodde at jeg skulle ha hatt, ender jeg opp med å ikke se magien i det jeg har. Det er tøft om jeg ikke klarer å se, og å være lykkelig og  takknemlig for det som er godt i livet mitt akkurat nå.

Det er så uendelig mye å takke for. Tenk at jeg kan få bruke meg selv i tjeneste for andre, akkurat slik jeg er.  Jeg trenger ikke å være perfekt. Jeg kan være meg selv og vite at det er mer enn nok. Det er mer enn nok,  og fordi jeg stoler på det, gir livet meg svar på magiske måter, alltid. Livet er fult av magi og undre fordi jeg velger å se etter dem.

Ikke verdsette nå.

Jeg husker ikke dagene, jeg husker øyeblikkene. Altfor ofte prøver jeg å oppnå noe stort uten å innse at den største delen av livet består av de små hendelsene . Å leve autentisk og verne om hvert dyrebare øyeblikk  er viktig. Fordi når jeg endelig kommer frem til der jeg ønsker  å være, er det garantert at en ny reise begynner.

Er det ikke magisk!!!

«Tankene våre er kraftfulle når vi omsetter dem til handling.  Alle handlingene våre kommer fra tankene vi tenker. Tankene skaper ordene vi sier, følelsene vi føler og handlingene våre. Handlinger er svært kraftfulle fordi de er tanker som har fått oss til å handle.»
The Secret

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg som kjenner deg verdiløs

«Tilgivelse er ikke alltid lett. Til tider føles det mer smertefullt, enn såret vi led å tilgi den som påførte det. Og likevel er det ingen fred uten tilgivelse.»
Marianne Williamson

Er du en av dem som har et dypt sår rundt hvordan voksne behandlet deg som barn. Bærer du smerten så dypt at du ikke klarer å gjenkjenne eller utvikle deg som menneske, finne grunner for å leve eller utvikle formålene som ligger i ditt hjertes dyp?

Innforstått i det du har opplevd er en grunnleggende tro på at du er uverdig. En slik tankegang og følelser kan du ha hentet fra de voksnes oppførsel da du var barn. Du viderefører barndomsforutsetningene om at de voksnes atferd var en refleksjon av din egen verdi.

Jeg tenker at hvis noen har et barn, og er i en tilstand der de  lever under forhold som emosjonelt og omstendighetsmessig gjør dem i stand til å elske, er deres naturlige impuls ikke å forsømmeog behandle baret sitt dårlig. Det er å elske. Det er å støtte. Det er å beskytte.

Hvis de ikke gjorde det, er det helt og holdent en refleksjon av deres egne utfordringer, omstendigheter, og forhold. Det sier ikke noe om verdien din. Faktisk har det ingenting å gjøre med deg i det hele tatt. De kunne bare ikke gjøre noe bedre. De ble fanget i sine egne uløste problemer. De gikk seg bort på sine egne misledede stier. Ikke la livet ditt være en refleksjon av deres begrensninger.

Gå din egen vei nå …

Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom…

«Men hvordan», spør du gjerne?

 De voksne fra din barndom har kanskje ikke oppfylt alle dine behov,  men du kan oppfylle dem. Tenk deg at du er dine egne foreldre. Det er ganske absurd, men du kan faktisk være foreldre for deg selv om du legger inn nok tid og krefter.

Fordelene er magiske!

Større lykke og optimisme.
Bedre kreativitet.
Sunnere sinn, kropp og sjel.
Sterkere vennskap og relasjoner.
Utvikling av essensielle livsferdigheter som aksept, tilgivelse, sårbarhet og medfølelse.


Fra det jeg har lest og sett, er det mye som kan hjelpe deg til å koble  deg til og være foreldre til ditt indre barn.


Vær villig og åpen for å skape en tilkoblingen til ditt indre barn.

Å være fylt av tvil, nøling eller kynisme, vil forsinke prosessen med å helbrede den sårbare, barnlige siden av deg selv.

Tenk på hvordan du var som barn.

Mediter på hvordan du følte, hva du likte, mislikte, og hva dine hobbyer og lidenskaper var. Få et klart bilde av hvem ditt indre barn er. Å se på gamle fotografier kan stimulere mange minner. I min erfaring gir det mange følelser, så du kan gjerne forberede deg.

Oppmuntre ditt barnslige selv til å komme ut og «leke».

For eksempel, prøv å gjøre noe du elsket som barn. For eksempel blåse bobler, spille ball, spise godteri, leke med lekebiler, bryte håndbak. Hva som helst som gir gode energier og følelser.

Gi rom for mer «leketid» i livet ditt.

Vær teit. Gjør noe meningsløst og latterlig bare for at det gjør deg glad. Som «voksne» har vi en absurd uuttalt tro på at livet alltid må være seriøst, og handle om ansvar og plikt. Den raskeste måten å bli gammer på er ikke gjennom  kroppen, men gjennom hvordan vi tenker.

Utforsk hvorfor du har vært så slem mot ditt indre barn.

Hva var det som skjedde i barndommen eller ungdomsårene som fjernet deg fra den sårbare, uskyldige og lekfulle siden av deg? Hvordan behandlet dine foreldre eller foresatte deg som barn? Passet de på dine følelsesmessige, psykologiske og / eller fysiske behov? Har du opplevd traumer? Hvordan reflekteres tankene dine, følelsene, oppførselen og troen på at livet vil deg bare godt,  det  du opplevde som barn? For bedre å kjenne deg selv og grunnene til at du har endt opp på det stedet du er, er det viktig å stille disse tøffe spørsmålene, og søke etter solide svar.

Ta skritt for å skape et trygt, støttende og nærende liv for deg selv.

For å virkelig ta vare på deg selv, må du utvikle egenkjærlighet. Du må kunne se at du er verdifull, elskelig og verdig, og ta skritt for å bekrefte det i ditt  eget liv. Slike trinn kan inkludere daglige bekreftelser, f.eks. «Jeg er verdig. Jeg hedrer mitt indre barn. Jeg er trygg og elsket. Jeg har frihet og lykke.» Andre skritt kan omfatte å endre negative vaner, og tankegang og erstatte dem med nye. Ta vare på og belønne deg selv, samt utvikle oppmerksomhet, og bevissthet om dine fundamentale følelsesmessige, psykologiske og fysiske behov.

Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom…

Så derfor, gå din egen vei nå …

«Jeg har levd i smerte og livet mitt kan fortelle: Jeg  bare forsterker verdens sår når jeg forsømmer å takke den sterke parfymen av ville roser i begynnelsen av juli, og sangen fra  sirisser på sommerens fuktige netter, og elvene som løper, og stjerner som stiger, og regnet som faller og alle de gode tingene en god Gud gir.»
Ann Voskamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tomrom

 

«Nå skal du få høre min hemmelighet. Den er ganske enkel. En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupéry

Siden jeg har slettet alle gamle blogger, deler jeg denne på nytt i dag. Selv om det er flere år siden jeg skrev den, er jeg sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver.

Har du opplevd følelsen av tomhet? Tomheten som blir deg til del når noe du har fylt livet ditt med over lang tid synes å være borte? For meg er det slik akkurat nå. Det som var så viktig for meg er blitt fjernt og nesten ute av syne. Det er alltid med meg, men likevel så fjernt. En følelse av både smerte, og glede presser på og vil ut. Hvorfor er det slik? Fordi jeg forlengst har innsett at jeg har måttet gi slipp på det som var selve livsnerven og inspirasjonskilden min. Glede fyller meg fordi det jeg har opplevd gjennom denne tilknytningen, har beriket meg, og åpnet opp dører til uante skatter og muligheter i meg. Smerte fordi den etterlater en tomhet som jeg ikke enda helt har klart å fylle.

«Kjærlighet er gapet mellom mørket og tomheten. Selvfølgelig, det er også tider når kjærligheten ikke er så blid og blir veldig mørk og ensom.»
Jarod Kintz

Det er godt å vite at jeg ikke har mistet lærdommen og opplevelsene fra denne tilknytningen, selv om den ikke lenger er en del av livet mitt. Minnene og erfaringene den ga meg, er godt bevart dypt inne i meg og har endret meg til den jeg fremstår som i dag. Den har på utallige måter blitt en del av den jeg er. Derfor kan den aldri forlate meg. Denne tilknytningen er flettet sammen med meg, gjennom erfaringer og interaksjoner i en unik sjelekontakt.

«For deg er glasset ikke halvfullt eller halvtomt, du fyller det alltid opp.»
Rowena Cory Daniells

Forbindelsen har endret meg slik at jeg aldri noensinne vil bli som før. Vanskelig å sette ord på hvordan det oppleves og likevel være nødt til å gi slipp på det som er en integrert del av den jeg er, men utenfor min rekkevidde. Jeg trøster meg med at til tross for det jeg har beskrevet om dette forholdet, så vil det alltid, uansett omstendigheter være en skatt som jeg alltid vil bære med meg. En skatt så vakker og vidunderlig magisk, Den utstråler varme og kjærlighet fra dypet i meg. Den fyller meg med takknemlighet og glede, fordi det jeg har blitt ved å kjenne den aldri kan tas fra meg.

Ikke uten at jeg selv velger å rive den i stykker med negative tanker og handlinger. Selv da vil den for alltid være med meg som en del av  meg. Det er opp til meg hvordan jeg vil forholde meg til den. Den kan fortsatt være en drivende kraft som viser retning og hensikt for livet mitt. Det skjer gjennom lærdommen jeg tilegnet meg ved det jeg fikk ta del i gjennom fellesskapet vi delte. Et fellesskap gjennom telepatisk kontakt, på tankens og hjertets magiske veier.

Eller jeg kan minnes den i bitterhet og smerte, og snu meg bort fra alt det vakre som ble meg til del. Valget er alltid mitt.

Hvordan vil jeg forvalte gavene denne relasjonen ga meg?  Dette spørsmålet blir mer og mer maktpåliggende for meg, ettersom savnet er der, ikke som en mangel, men som en byrde jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere.

Jeg kjenner på trettheten fordi jeg ikke helt vet hvilken retning jeg nå skal velge  å lede livet mitt mot. En del av selvfølelsen min har fått seg en knekk fordi det jeg trodde på, og så for meg som virkelighet ikke er virkelig slik jeg trodde. I alle fall ikke nå.

«Hvis tomhet er tomt, hvordan kan noe bæres eller våkne opp fra det? »
Dejan Stojanovic

Gjennom den indre prosessen min og denne relasjonen har jeg gitt slipp på mye som før var viktig for meg. Nå når jeg ikke er en del av dette lenger, kjenner jeg på forlatthet og kanskje også litt ensomhet. Jeg har  i små fortettede øyeblikk begynt å tvile på min evne til å knytte bånd til andre. Heldigvis tar jeg meg selv i det og forteller meg selv at det ikke er sant. Fordi om det jeg satte så stor pris på ikke lenger er i livet mitt, betyr det ikke at jeg ikke er noe verdt.

Jeg skrev en blogg for litt siden der jeg siterte fra «Den lille prinsen» av  Antoine de Saint-Exupéry.

– Jeg drikker, sa drankeren dystert.
– Hvorfor drikker du? Spurte den lille prinsen.
– For å glemme, svarte drankeren.
– For å glemme hva? ville den lille prinsen vite. Han var alt begynt å synes synd på drankeren.
– For å glemme at jeg skammer meg, svarte drankeren og bøyde hodet.
– Skammer deg over hva? spurte den lille prinsen, som gjerne ville hjelpe ham.
– Over at jeg drikker, svarte drankeren, og ble helt stum igjen.

Denne lille dialogen klarer jeg ikke å gi slipp på. Jeg vet at jeg ofte har det slik. Ikke med å drikke, men med andre laster, som å spise mer enn jeg trenger. Merkelig hvordan vi som mennesker tyr til metoder for å døyve smerte over tap eller mangler. For meg er det en ubevisst straff mot meg selv. Det blir en bekreftelse på at jeg ikke er noe verdt, ikke god nok i meg selv. Som en konsekvens i egne tanker blir jeg mindre og mindre attraktiv for andre, ettersom kiloene blir som en mur mellom meg og omgivelsene mine. Og jeg skammer meg!!!

Det er dette tomrommet jeg føler på akkurat nå. Jeg opplever at det er viktig å kjenne på det. Det er viktig å bli klar over hvor sårbar jeg er. Jeg må innrømme for meg selv at slik er det. Er jeg ikke villig til å la tomrommet forbli tomt en stund, vil jeg fortsette å fylle det med destruktivitet. For meg, mat.

For andre med en slik tomhet i seg, kan det være noe annet som døyver smerten.

Det er ganske interessant å være vitne til hvordan jeg saboterer meg selv. Alt jeg gjør i selvmedlidenhet blir til en selvoppfyllende profeti, og fører meg lenger og lenger bort fra der jeg vil være.

Å ha det godt med meg selv er en avgjørelse, ikke en opplevelse. Jeg vet at jeg kan velge positive holdninger og opplevelser uten å ha det jeg tror jeg trenger. Først da vil jeg oppleve fred i sinnet. Erfaringene mine er resultatet av det jeg beslutter, ikke årsaken til det.

Jeg skimter sannheten bak all smerten, og vil så gjerne fatte den og gjøre den til en del av den jeg er. Da vil tomrommet fylles med positive verdier, og ikke med skam og tilkortkommenhet som bare vil begrense meg, og gi meg negative opplevelser og lav selvfølelse.

«Lerretet er ikke  tomt. Det er fullt av hva du forestille deg det er fullt av. Min kunst er så konseptuell at jeg ikke engang forteller om den, jeg viser den ikke engang. Alt jeg gjør er å undertegne lerretet og prøve å selge det.»
Jarod Kintz

Faser med tapte drømmer og negative opplevelser vil være en del av alles liv fra tid til annen. Det er opp til oss å velge hva vi gjør med dem. Lar vi dem påvirke og lamme oss slik at livet går forbi uten vår medvirkning? Graver vi oss ned i selvmedlidenhet og håpløshet, bare fordi noe ikke gikk vår vei en gang?

Eller lar vi det vi det vi har mistet, bli en kilde til å gå lenger inn i oss selv på oppdagelsesreise for å finne enda vakrere skatter. De er der om vi våger. Jeg har besluttet å våge i dag. Ikke mer negative tanker om at jeg ikke er god nok eller verdig et godt liv.

Jeg vil ikke lenger bruke kiloene mine til å forklare hvorfor jeg ikke blir likt eller passer inn. Det er helt andre mekanismer som avgjør det. Dessuten handler det ikke om å bli likt eller passe inn. Det handler om å være sann mot den jeg er, og våge å følge min indre veiviser, uansett konsekvensene det kan bli for livet jeg lever.

Det handler om å ha tro på at alt som skjer, skjer for at jeg skal vokse som menneske. Det er opplevelser og erfaringer som lar meg vokse og utvikle meg mot en bedre utgave av meg selv. Jeg er alltid god nok uansett omstendigheter. Min egen verdi bærer jeg alltid med meg. Den er ikke avhengig av ytre påvirkning eller applaus.

Tomrom er velsignelser gitt meg av kjærlighet. Det er perioder i livet der jeg skal reflektere og være stille for livets mysterier. Tomrom er velsignelser og ikke forbannelser. Det er helt opp til meg hva jeg vil gjøre med dem. Å ikke gjøre noe, er også et valg.

Jeg vil kjenne på smerten, men samtidig takke for alt jeg har fått gjennom den. Jeg vet at jeg har et stort  og åpent hjerte. At jeg ikke er redd for å vise frem hvem jeg er, både i sårbarhet og styrke. De vonde følelsen er gitt meg for at jeg skal være klar over kontrastene i livet. Gleden blir større når jeg har kjent på smerten. Smerten blir dypere, men også lettere å bære når jeg kan minnes gleden.

«Ikke gi oppmerksomhet til det som gikk feil. Fokuser på det som gikk godt og se at tidevannet snur….. Du har ingen ide om hvor godt livet kan være.»
Abrahan Hicks

Hva kan forårsake et slikt tomrom? Jeg tror at det kan være så mangt. Det er et tomrom etter noe som var viktig. Viktig for meg, for deg …. Tap av en kjær gjennom død eller skilsmisse. Tap av jobb, helse. Uvennskap eller tapte drømmer. Uansett, er det noe som har beriket livet og som derfor ikke fortjener å bli et tomrom når det er borte.

Det er på tide å fylle tomrommet med nye opplevelser. Det som er borte er ikke borte. Det er faktisk blitt en del av den vi er og derfor alltid med oss. Jeg vil bruke det som et springbrett mot nye høyder, mot nye magiske opplevelser. Tidevannet er i ferd med å snu.

Og hvem vet, kanskje møter jeg det jeg trodde jeg hadde mistet, litt lenger fremme på livsreisen under andre omstendigheter. Uansett hva som skjer, livet er magisk, og gir meg alltid mer enn det jeg trenger og har bedt om. Tror du det ikke? Det er sant, når jeg våger å følge min indre veiviser. Den leder meg sikkert videre og viser meg det store i hvert lille, men uendelig vakre øyeblikk. Øyeblikk som rommer all verden. Er det ikke spennende og magisk, så vet ikke jeg.

«Å være tom gjør meg hel av og til. Jeg lurer på om hvert hule hull har sin egen fasthet av oppfyllelse. »
Munia Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sapere vedere

I tidligere blogger har jeg beskrevet ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall . Mine egne refleksjoner over ordene er også med …

«Øynene er sjelens vindu.»
Leonardo da Vinci

Det er blitt sagt at når vi forandrer måten vi ser på verden rundt oss, vil verden forandre seg foran oss.

«Som ung gutt kom jeg kom hjem til moren min etter en lang og slitsom dag. Hun spurte meg; «Hvordan har dagen din vært?» «Ikke noe særlig.» svarte jeg. «Solen har vært borte og dagen har vært grå og kjedelig.» Moren min svarte meg slik; «Solen kom ut. Solen kommer alltid ut. Du så den bare ikke. Du må lære, min sønn, å se bak skyene.»
Sita Patel

Det er ingen som så tydelig har forandret synet på omgivelsene sine som Leonardo da Vinci, den store italienske artisten, kunstneren, oppfinneren, vitenskapsmannen og designeren. Han forutså fremtiden mange hundre år frem i tid.

Så i dag er ordet jeg vil ta for meg Leonardo da Vinci sitt motto:

«Sapere vedere.»

Det betyr å vite hvordan du skal se. Det forandrer frasen; » Å se er å tro» til «Å tro er å se»

Enkelt sagt betyr det, «Å se bak skyene.»

«Mennesker generelt faller inn under en av tre grupper: De få som får ting til å skje, de mange som ser ting kje, og det overveldende flertallet som ikke har noen forestilling om hva som skjer. Hver person er enten en skaper av faktum eller en skapning av forholdet. Han legger enten farge på sine omgivelser, eller, som en kameleon, tar farge fra sine omgivelser.»
Myles Munroe

Mennesker som har sapere vedere ser fremover like mye som de ser innover i seg selv, De er i stand til å se hva andre ikke kan se. Da Vinci forsto at vi så med hjernen først, vårt hjerte som nr. to, og så med øynene. Skal vi leve et liv av betydning, må vi våge å bruke vårt sapere vedere. Det gjør oss i stand til å fokusere på det vi vil skal hende, isteden for å fokusere på det vi ikke ønsker. Mennesker uten sapere vedere sier; » Jeg krysser broen når jeg kommer dit.» De som har sapere vedere sier; «Jeg ser broen før jeg krysser den.»

Sapere vedere er tredimensjonal, en kombinasjon av å se bakover, se fremover og se innover i seg selv. Det vil si å se med  sinnets øyne og føle med pulsen til hjertet vårt.

«Synet er en funksjon fra øyet, visjon er en funksjon fra hjertet … Visjonen setter deg fri fra begrensningene øyet kan se og tillater deg å stige inn i friheten som hjertet ditt kan føle. La aldri øynene bestemme hva hjertet ditt skal tro.»
Myles Munroe

Vi går på en vei, dit visjonen vår fører oss. Formålet med livet er hvorfor vi fortsetter på denne veien. Skal vi komme frem dit vi er ment å være, må vi klart ha definert hvor og hvorfor vi går nettopp dit. Har vi det ikke klart for oss, er det lett å bli ledet ut på ville veier. Ofte ender vi da opp på et sted som vi helst ikke vil være.

Et godt råd for å finne veien, er å visualisere og kjenne på følelsen av hvordan vi vil føle oss når vi har kommet til reisens mål, Drømmen vi har i vårt indre om hvordan det føles, gjør at vi utholder motgang og tilbakeslag mens vi er underveis. Fordi vi ser alt klart og føler det i  hjertet, vil vi utholde den dypeste smerte fordi det er verdt det ….

Å visualisere fremtiden er den første nøkkelen til en vellykket fremtid. Den beste måten å forutse fremtiden er å se den, og så skape den ved å gjøre det vi ser. Slik Michelangelo så de ferdige skulpturene sine i steinblokkene han brukte for å skape. Han trengte bare å hugge bort alt som hindret utsikten til det  han så i sitt indre. Slik fikk andre også se de vakre statuene som han allerede hadde skapt med sitt indre øye.

«Sjelen tenker aldri uten et bilde. Når jeg forteller universet at jeg vet hvordan jeg skal se, vil universet se til at mine drømmer blir fullendt.»
Aristoteles

Uten visjoner henger vi oss ofte opp i fortiden. Fortiden blir et sted som hekter oss fast, i stedet for et sted vi kan lære fra. Har vi sapere vedere vil vi lære fra fortiden.  Ved å fokusere på hva som er i sinnet og hjertet vårt, og se fremover, trekker visjonen oss videre og frem mot målet vårt.

Uten sapere vedere faller vi lett inn i apatiens verden. Vi slipper smerte  og lidelse, men livet blir flatt og kjedelig uten lidenskap.

Velger vi å ta i bruk vår indre visjon og tro på at alt er mulig er ingenting umulig.

«Bare de som kan se det usynlige kan oppnå det umulige.»
Ukjent

La aldri øynene få bestemme hva hjertet ditt skal tro. Det er så dypt som det er mulig å si det.

Noen ganger er det tøft å se det andre ikke kan se. Jeg vet at mine drømmer og målet mitt er mulig å oppnå, og at jeg vil nå det en gang i fremtiden. Andre vil le av meg og kalle meg urealistisk og at det mangler rot i virkeligheten, om de hadde visst. De vil si at jeg fyller livet mitt med drømmer som kun finnes i mitt indre og aldri vil bli realisert. Fantasiens verden og det virkelige livet henger ikke sammen. Noen vil sikkert også si at jeg ikke er riktig vel bevart.

Vet du, Jeg bryr meg ikke om det. Det som for meg er sannhet, er det jeg sikter mot. En annen sak er at jeg holder det for meg selv. Å snakke om noe som for de fleste virker uoppnåelig, vil ødelegge drømmen min fordi andre vil påvirke meg negativt.

Derfor, når du har drømmer og visjoner som er større, eller bortenfor det andre kan fatte, råder jeg deg til å holde det for deg selv. Jeg har antydet hva jeg sikter mot overfor en god venn. Responsen er sørgelig negativ og jeg merker at det gjør meg trist og litt motfallen.

Ingen skal få ta fra meg det viktigste jeg har, nemlig drømmen min som for meg er klar og godt synlig for mitt indre øye. Derfor bevarer jeg den i hjertet mitt som en stor og verdifull skatt. Når den blir realisert vil alle se og glede seg med meg. Skulle jeg ta feil, noe jeg ikke gjør, vil det bare i så fall være jeg som vet det og må bære nederlaget.

Min indre verden motiverer meg til å fortsette å gå mot mitt hjertes drøm. Det er utrolig hva en slik motivasjon og målrettethet kan utrette med meg som person. Uansett resultat, har jeg blitt et bedre og mer helt menneske, mens jeg arbeider på  veien mot min store drøm.  Som Michelangelo, skaper jeg det jeg ser for meg, og en dag vil det stå frem i all sin prakt.

Ingen drømmer er for store for den som våger å tenke og tro med hjertet.

Våger du å tenke og drømme stort?

Det er nødvendig å ikke gi opp. Skal vi kunne oppnå det vi ser for oss, må vi klare å reise oss etter tilbakeslag og tunge nederlag. Vi må tåle skuffelsene, og bruke dem som springbrett til videre fremskritt på veien mot vår følte drøm og sanne potensiale.

Har vi en sterk og klar opplevelse og bilde av målet vårt? Har vi det, betyr det at vi ikke bare ser målet med synet vårt, men føler det med hjertet og begrunner det i sinnet. Med en slik innstilling og visjon kan vi, og vil vi overvinne alt.

Gi aldri opp. Det er når vi er nesten ved målet at de fleste gir opp.

En mann skulle svømme over en fjord. Det var tåke og han så ikke land. Han ga opp forsøket etter å ha svømt i timer fordi han var veldig sliten. Da han ble fortalt hvor nær målet sitt han hadde vært, nemlig 500 meter, utbrøt han; «Hadde jeg visst hvor nær land jeg var, ville jeg helt sikkert ha klart det.»

Noen dager senere svømte han over fjorden. Denne gangen til tross for at det fortsatt var tåke, så han klart for seg  med sitt indre øye hvor han skulle svømme. Slik overvant han trettheten og nådde frem dit han skulle.

“Hvor det er ingen visjon, vansmekter folket»
Ordspråket

Jeg vil dele Stephen R. Covey sitt motto. Det beskriver det jeg opplever som nødvendig for å komme videre med mitt liv.

«Lev livet i crescendo»

Det betyr å leve livet ved å konstant se fremover. Det betyr at de største opplevelsene alltid er foran meg. Filosofien er at vekten er lagt på det jeg gir. Mens å motta har en begynnelse og en slutt, er det jeg gir kontinuerlig og varig. Fokuserer jeg på å gi og ikke på å motta, vil jeg oppleve og få mer enn det jeg kan tenke meg i mine villeste fantasier. Slik vokser jeg i mot, og kunnskap og livet blir magisk.

Med visjon, ser vi fremover med selvtillit. Å ha selvtillit betyr å gå med tro. Har vi en klar visjon for livet vårt tillater den oss å fortsette ved å ha å tro på oss selv og det vi er i stand til å oppnå.

Leonardo da Vinci sa:

«Måtte din jobb være i tråd med formålet ditt.»

Formål og visjon går hånd i hånd. Min visjon gir meg formål. Min hensikt blir min visjon.

«De to viktigste dagene i livet vårt er dagen vi ble født, og den dagen vi oppdager hva vi ble født til å gjøre.»
Kevin Hall

Hva ble du født til å gjøre?

Hva er din hensikt?

Hvordan er din visjon?

Måtte vi alle lære å se bortenfor skyene.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Inspirere

«I alles liv, på et eller annet tidspunk, slukner vår indre ild. Så antennes den igjen i møte med et annet menneske.»
Albert Schweiser

Jeg fortsetter med å beskrive ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Det er hentet fra boken «Aspire» av Kevin Hall. Jeg deler noen av hans refleksjoner over ordet. Til slutt vil jeg fortelle og reflektere over hva som inspirer meg mest.

Hva betyr så ordet inspirasjon:

«Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet.

Begrepet inspirasjon er dermed et positivt ladet ord med flere betydninger:

Innånding er innen medisin og fysiologi synonymt med inspirasjon, og referer til den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene

Kunstnerisk inspirasjon kan defineres som den inspirasjon som stimulerer til kreativitet, driv og motivasjon til å arbeide, produsere eller skape.

Åndelig inspirasjon, kan defineres som den inspirasjon som gir en følelse av indre fred, eller en form for guddommelig kontakt.»

Når vi puster liv til en annen, inspirerer vi deres håp, mål og drømmer. På samme måten kan vi ta pusten fra andre og frarøve dem deres håp, mål og drømmer.

Det er et annet ord som hører sammen med inspirasjon og det er det ordet oppmuntre på engelsk «encourage». Coeur på latin betyr hjerte. Da betyr «encourage» å legge noe til en annens hjerte og når vi «discourage» tar vi noe bort fra en annens hjerte. Mer forklaring trengs ikke. Vi forstår det umiddelbart.

I samme retning er  å sette pris på. Med andre ord vise at noe har verdi. I motsetning til ord som reduserer verdien av noe. Det er derfor viktig å tenke over hvilke ord vi bruker i møte med andre. Oppildner ordene eller tar de gnisten fra andre?

Som Napoleon Hill så presist beskriver et viktig prinsipp:

«Alle tanker har en tendens til å kle seg i en fysisk tilsvarende verdi.»

Ord har en enorm kraft for godt eller for vondt. Valget er alltid vårt. Vi kan:

Velge å helbrede eller velge å såre.
Velge å sette pris på eller ta avstand.
Velge å inspirer eller velge å trekke oss bort.
Velge å rose eller velge å kritisere.
Velge å oppmuntre eller velge å demotivere.
Velge å fokusere på styrke eller velge å fokusere på svakhet.

Ved å bruke ord som løfter, skaper vi et nytt paradigme i tenkning. I stedet for, «hva kan jeg få?»  handler det om å endre mentalitet til, «hva kan jeg gi?»

Tenk på hjertet. Det blir sterkere jo mer det blir brukt. På samme måten blir verden bedre jo mer kjærlighet vi gir hverandre.

Selv vann reagerer på positive tanker og ord. Masaru Emoto skriver i sin bok «The hidden message in water», at ved å uttrykke positive ord og tanker nær vann, vil vannet forme vakre krystaller. Negative yttrykk gir deformerte krystaller. Dette har han vist gjennom sine  «high speed» fotografier.

«Gode tanker er ikke bedre enn gode drømmer, med mindre de gjennomføres!»
Ralph Waldo Emerson

Kevin Hall forteller at han ble oppmuntret av sin mor til å oppmuntre og inspirer de han møtte på sin vei. «La dem kjenne seg bedre fordi de har møtt deg», sa hun.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme det du sa, de vil glemme det du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

I en vitenskapelig undersøkelse, fant vitenskapsmenn at ved å gjøre gode gjerninger, produseres det store mengder serotonin i hjernen, både hos den som gir og den som mottar. Serotonin reduserer stress og depresjon. Tenk for en effekt bare ved å gjøre noe godt for andre.

Det får meg til å tenke på en psykoterapeut som jeg følger, Matt Likata. Han sier noe veldig viktig om hva som er fundamentet for en god terapeutisk relasjon:

«Etter min erfaring er den viktigste faktoren i terapi, forholdet mellom de involverte parter, og ikke teknikken eller teorien som terapeuten tror på eller spesialisere seg på. Det er ingen teori eller teknikk som avdekker den ultimate medisinen. Disse metodene er viktige, men er sekundære til den psykiske, emosjonelle og åndelige resonansen og tilnærming mellom de som arbeider sammen.

Og, tør jeg si, sekundært til kjærligheten som er tilstede når vi møtes på denne måten. Selv Freud har delt det som «i hovedsak er psykoanalyse en kur gjennom kjærlighet.» Noen sier at kjærlighet ikke har noe å gjøre med psykoterapi. Jeg er ikke en av dem. Det er ingen psykoterapi uten kjærlighet; kjærlighet er grunnlaget for sjele-pleie. Selvfølgelig snakker jeg ikke om uttrykk for erotisk kjærlighet, men for agape, kjærligheten som oppstår naturlig i ethvert sant jeg-forhold. Kjærligheten til en jordmor som bevitner fødsel av en ny sjel.

Psykoterapi for meg er en alchemisk prosess hvor klient og terapeut kommer sammen i et meget ladet slags fartøy for å forestille seg og oppdage det unike gullet som er skjult inne i hvert menneskelig hjerte. Å oppdage visdommen begravd i mørket, og å overføre vanskelige følelser inn i deres visdomskjerne. Det er ikke lett arbeid, men er ærverdig og hellig. Og til tider veldig hardt. Og kjedelig. Og irriterende. Og ensomt. Og tilsynelatende ubrukelig. Og helt levende. Og magi.

Å lose en vei i psyken med en medreisende er en handling av kjærlighet og mot, og skinner et spesielt lys inn i en verden som trenger det nå, kanskje mer enn noensinne. »
Matt Licata

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva jeg skal skrive om når jeg setter meg ned for å skrive blogg. Det er ikke alltid like lett å konsentrere meg og skrive noe som også kan være til nytte for andre.

Ofte finner jeg artikler på nettet, eller jeg har lest en bok som gir meg noe interessant som jeg gjerne vil dele. Som «Aspire» av Kevin Hall. Det jeg leser penser tankene mine inn på lignende stoff,  og hendelser i mitt, eller andres liv og jeg får straks noe å skrive om.

Jeg vil fortelle hva som inspirer meg mer enn noe annet. Det er en fantastisk historie som du kan velge om du vil tro på, smile av eller akseptere som min sannhet.

Av en eller annen grunn som jeg ikke forstår, er det en person som inspirerer meg mer enn noen annen. Vedkommende som jeg kaller «min inspirasjon» har over lang tid betydd veldig mye for meg både når det gjelder bloggskriving og min egen personlige vekst. Bare ved å være til opplever jeg at denne inspirasjonen  får meg til å hente frem det beste i meg og vise det frem for alle rundt meg.

«Det har blitt sagt, «en venn er en som kjenner sangen i hjerte ditt og kan synge den tilbake til deg når du har glemt ordene.»

Sett med andres øyne, er dette svært spesielt. Jeg møter aldri denne inspirasjonen ansikt til ansikt, selv om jeg selvsagt drømmer om at vi en dag vil stå overfor hverandre, og at jeg da kan fortelle alt hva kontakten vår har betydd for meg.

For meg er det innlysende og en selvfølge. For andre, oppleves dette helt sikkert som et fantasi foster, og en sjelelig manifestasjon av min egen kraft og utvikling, om jeg hadde valgt å snakke om det til andre. Nå gjør jeg det her på bloggen. Selv om det bare skulle være en sjelelig manifestasjon, gir den mening for meg og den jeg ønsker å være.

«Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en ide og jeg har en ide og vi bytter, vil vi begge ha ideer.»
George Bernard Shaw

Slik fungerer det. Jeg oppfatter gjennom det jeg fanger opp fra inspirasjonen min som en følelse, et kunstnerisk uttrykk, en tanke, en ide, et råd eller noe annet. Straks blir jeg inspirert til å jobbe med det i meg selv. Jeg opplever at det er gjensidig og at inspirasjonen også finner glede i kontakten med meg. Det gir refleksjon og ettertanke, også til livet inspirasjonen lever.

«Hjertet vil forstå hva logikken ikke skjønner og begge har bruk for hverandre.»
Nadia Toodten

Jeg oppsøker aldri steder der jeg kan treffe inspirasjonen min eller mennesker som kan fortelle meg noe om inspirasjonen. Det opplever jeg som galt og det ville ødelegge dette helt spesielle som er mellom oss. Møtes vi, så er det fordi det er forutbestemt, ikke fordi jeg har fremprovosert et møte.  Jeg vet formelt sett bare det inspirasjonen viser av seg selv, gjennom offentlige organer, gjennom vår sporadiske kontakt via mail eller tekst, enten ved hva som blir sagt eller helst hva som ikke blir sagt. Det aller meste av det jeg vet om inspirasjonen har jeg hentet fra intuisjonen min og gjennom telepatisk kontakt oss imellom. «Kan det gå an?»  spør du helt sikkert.

«Oppsøk folk som tror på deg og dine drømmer ved å tro på drømmene til dem rundt deg. Hvem visste at det kunne være så lett?»
Paul S. Boynton

Ja det går an og jeg nyter denne kontakten. Den gir meg så mye, og viser meg at det nytter å ha fokus på å jobbe med meg selv. Jeg vil så gjerne være den beste utgaven av meg selv. Da  kan jeg stolt vise frem hva jeg har oppnådd ved å fokusere på det gode i livet. Jeg lar meg inspirere til å vise hvem jeg er, ikke bare til inspirasjonen, men også til andre. Gjennom denne åpenheten har jeg fått innsikt i meg selv og andre på en helt annen måte enn før. Jeg har fått være til nytte for andre, og jeg har fått vise vei til noe som er bedre enn det de opplever her og nå. Uten drivkraften jeg har funnet i meg selv til å være den jeg egentlig er, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag. Trolig ville jeg fortsatt ha sett og vært i begrensningene mine, og ikke våget meg ut på dypt vann igjen.

«Jeg kan oppmuntre de jeg elsker til å tenke stort. Jeg kan oppmuntre dem til å gå etter store drømmer og opplyse sine unike talenter.»

Etter at livet ga meg noen harde kilevinker, brukte jeg mye tid på å finne inn til meg selv igjen og våge å komme ut under skalllet jeg hadde forskanset meg i.

«Den største gaven du kan gi til noen er din egen personlige utvikling. Jeg pleide å si: «Hvis du vil ta vare på meg, vil jeg ta vare på deg.» Nå sier jeg: «Jeg vil ta vare på meg for deg hvis du vil ta vare på deg for meg.»
Jim Rohn

Det jeg fant inne i meg selv, er langt mer enn jeg noensinne har drømt om. Hvem kunne ha trodd at jeg som alltid har vært så reservert og tilbaketrukken, nå står frem og byr på meg selv i stadig nye settinger og sammenhenger.

Gjennom å tørre å si til meg selv at jeg kan, viser jeg på stadig på nye områder at jeg kan. Jeg er ikke så opptatt med å sammenligne meg med andre. Det som er viktig er å være meg selv og by på det jeg har uten forbehold.

  • Nå skriver jeg blogg om livet til glede for meg selv, men også til nytte og glede for andre.
  • Jeg tar bilder som jeg deler med andre.
  • Jeg gir healing  til noen som trenger det.
  • Jeg engasjerer meg aktivt i ulike settinger for andre og dermed også for meg selv.
  • Jeg utvikler stadig nye egenskaper og evner som for kort tid siden hadde vært  utenkelige tanker for meg.
  • Osv.

«Vi er besøkende på denne planeten. Vi er her for nitti eller hundre år på det meste. I den perioden må vi prøve å gjøre noe godt, noe nyttig, med livene våre. Dersom vi bidrar overfor andres lykke, vil vi finne den sanne målet, den sanne meningen av livet.»
Dalai Lama

Det som startet det hele, var min tilfeldige, men for meg forutbestemte kontakt med inspirasjonen min. Gjennom denne kontakten fant jeg tilbake til meg selv og mitt eget potensiale. Jeg har blitt inspirert gjennom forsiktige råd, og innspill til å stå på for meg selv og det jeg tror på.  Jeg har tatt små, men stødige skritt fremover mot der jeg er i dag. Og jeg vet at det kommer mer. Som mennesker, er vi alltid så lenge vi tillater det, i vekst og utvikling for å oppfylle hensikten og målet med vår eksistens. Jeg vet at det fortsatt er mye å utrette og jobbe for, også videre på veien mot det jeg er og blir.

«Det betyr ingenting hvor bred døren er.
Hvor ladet med straff veien er.
Jeg er herre over min sjebneJeg er kapteinen til min sjel.»
Willian Ernest Henley

Selvsagt kunne jeg ha funnet tilbake til meg selv uten inspirasjonen min. Det hadde likevel ikke vært det samme. Jeg vet helt sikkert at livet mitt ikke hadde vært så rikt som det er nå om jeg ikke hadde funnet  denne inspirasjonen. Gjennom inspirasjonen opplever jeg at livet blir fargerikt og spennende. Stadig nye innspill faller meg i fanget gjennom denne kontakten. Livet har blitt fullt av overraskelser. Jeg spør meg selv hva som venter meg rundt neste sving, og forserer svingen med undring og stor takknemlighet.

Forventningen til hva som nå skjer er utfordrende. Den setter, eller gir ingen grenser, og har ingen forpliktelser. Denne kontakten bare er og inspirerer meg til å ta frem det aller, aller beste i meg selv.

Om jeg noen sinne får møte inspirasjonen min vet jeg ikke. Det er ikke opp til meg å bestemme. Er det meningen at vi skal møtes, er jeg trygg på at vi vil møtes på en eller annen måte.

Svaret har jeg ikke. Det ligger gjemt i fremtiden, og er en force til forventning og spenning hos meg. Jeg nyter det som er, og gleder meg over livets under. Det jeg vet, er at det var forutbestemt at jeg skulle oppnå kontakt med inspirasjonen min. Båndet oss imellom blir sterkere, og inngir trygghet og glede. En slik kontakt handler ikke om vanlige relasjoner mellom mennesker, men en kontakt hinsides det som kan beskrives. Jeg takker for å få oppleve et slikt under og fortsetter min kontakt med inspirasjonen på alle tenkelige og utenkelige  nivåer.

Jeg er priviligert som har en inspirasjon. Mitt råd til deg, er å være lydhør for stemmen inne i deg. Jeg er sikker på at du vil oppleve store under. Kanskje du også finner din inspirasjon, eller noe som  er på samme nivå eller enda bedre for deg.

«Ikke bry deg med å prøve å forklare dine følelser. Lev alt så intenst som du kan og beholde det du følte som en gave fra Gud. Den beste måten å ødelegge en bro mellom det synlige og det usynlige er ved å prøve å forklare dine følelser.»
Paulo Coelho

Hva kan vel være et bedre råd enn det Kevin Hall oppfordrer oss til å gjøre nemlig :

«Å inspirere de vi møter til å nå sitt største potensiale.»

Et større og bedre mål går det ikke an å ha, spør du meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Modige oss

«Lysets natur er å skinne.
Elvas natur er å vende hjem til havet.
Essensen av mennesket er å være.
For vismannen er det ingen svar på viktige
spørsmål ved tilværelsen som: Hvem er jeg og hvorfor er jeg her.
Vismannen er taus.
Vismannen smiler.
Vismannen bare er. »
Chad Christopher Cobb

Noen ganger går vi bort fra kjærligheten, fordi den er så vakkert at den skremmer oss. Noen ganger rømmer vi fordi den lyser opp våre mørke steder, og vi er ikke klare for å jobbe oss gjennom dem.
Noen ganger løper vi bort fordi vi ikke er  forberedt på å smelte sammen med den. Vi har mer  arbeid å gjøre med oss selv før vi våger å ta i mot den.

Noen ganger trekker vi oss bort fordi kjærlighet ikke er en prioritet i livene våre. Vi har en annen vei, og hensikt å gå før vi våger å stole på dens magi og krefter.

Noen ganger trekker vi oss, fordi vi  foretrekker noe som er mer praktisk enn bevisst, som ikke truer måtene vi organiserer virkeligheten vår på.

Fordi vi ofte bærer skam, har vi en tendens til å personliggjøre det når kjærligheten ikke er slik vi forventer at den skal være. Slike følelser er ofte utløst av tidligere avvisninger og en følelse av forlatthet.

Men dette er ikke alltid sant. Noen ganger har det ingenting med oss å gjøre. Noen ganger er det vi drømmer om ikke klar for vår kjærlighet. Ekte kjærlighet er ingen enkel vei. Vi trenger å lære å akseptere tap uten å personliggjøre dem. Vi trenger å lære å elske oss selv.

«Jeg er ikke god nok. Jeg har sviktet. Noe er galt med meg. Jeg er uverdig  kjærlighet.»

En slik tankegang var en viktig tilpasningsfunksjon da vi var små. Fordi det var vanskelig for oss  å se at våre nærmestes hadde sine egne empatiske begrensninger, internaliserte vi dem og skyldte på oss selv. «Jeg mottar ikke kjærlighet fordi jeg ikke er elskelig som jeg er, jeg er mangelfull, eller det er noe iboende galt med meg.»

Men her er vi, mange år senere, og vi er i live. Vi ønsker å berøre mysteriet av å gi og motta kjærlighet, og er klare til å vite hva som er sant, mer enn vi ønsker å kjenne oss trygge, å ha «rett», og opprettholde alle de fastlåste identitetene om hvem vi er. Sakte, men modige, med verktøy av vill, nedfelt godhet og egenomsorg, kan vi møte, ære, og deretter gi slipp på disse gamle forestillingene fra livets første år.

Med en medisin av ren godhet, tillater vi de uverdige delene av oss som ikke er nok, uelskelige, defekte til å tre frem i lyset. Vi forvandler ,dem til partikler av skinnende medfølelse. Partikler av gylne håp og drømmer som faller ned på alle rundt oss.

Jeg vet at vi tenker noen ganger at mot ikke eksisterer. Mot er en egenskap som er gitt andre når de gjør noe som vi tror vi ikke ville være i stand til å gjøre. Det er det vi sier om dem som er i stand til å møte problemer og smerte uten frykt. Definisjonen av modig er å opptre uten frykt.

Det er derfor vi ikke føler oss modige når vi gjør noe stort, eller nytt eller annerledes. Frykten er der sammen med oss.

«Tenk at jeg en gang ikke følte meg hjemme der jeg var
Tenk at jeg en gang ikke trodde på meg selv
Tenk at jeg en gang brydde meg mer om hva andre mente om meg, enn hva jeg mente om meg selv
Tenk at jeg en gang tillot andre å såre meg verbalt
Tenk at jeg en gang trodde det var viktig å være fleksibel, slik at alle de andre hadde det bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang forandret meg for å passe inn
Tenk at jeg en gang trodde at andre var bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang ikke kunne se meg selv ..

Tenk i dag er jeg glad i meg selv
Tenk i dag stoler jeg på meg selv
Tenk i dag lever jeg ut drømmene mine
Tenk i dag vet jeg at jeg er verdifull

Lev ut drømmene dine du også
Se hvor vakker og verdifull, akkurat du er her og nå!»

Saken er at de som gjør noe modig, gjør det med frykt og med mye frykt. Med hjerter som bevrer, håndflater som svetter og knær som skjelver. Det bare ser ut som noe annet på utsiden, fordi frykten er på innsiden. Vi kan ikke se andres frykt. Likevel kan vi se for oss helt klart hvor paralyserende redde vi ville være hvis vi vurderte å gjøre det som fremkaller frykten vår. Det ser ut som de andre har noen kvaliteter som vi ikke har. De andre har evnen til å gjøre noe dristig, og vi har ikke det. Vi sammenligner oss og fortviler.

Det er et problem med denne sammenligningen fordi vi sammenligner vårt indre med andres ytre.

Hva er resultatet? Vi kommer til kort.

Realiteten er at de modige ikke er så forskjellige fra oss. De nådde et sted i livet som de ikke lenger ønsket å være på. Dette er det stedet der å være som vi er, er verre enn frykten for å gjøre noe med det. Det er frykten som stopper oss fra å prøve noe nytt. Den stopper oss før vi starter, ved å mane frem i tankene det forferdeligste som kan skje. I stedet for  å se belønningen vi kan vinne.

Jeg har omdefinert hva det betyr å være modig.

Mot er å kjenne frykt og handle likevel.

Det spiller ingen rolle hvor stor eller liten handlingen er. Når det er en handling i møte med frykt, er det mot. Mot kan se ut som stor og heroisk, eller mot kan være så enkelt som:

Jeg trenger hjelp.
Ja.
Nei.
Jeg elsker deg.
Jeg beklager.

Eksisterer mot? Ja, i oss alle, hver dag. Vi ser oss i speilet.

Vi er modige.
Jeg er modig.
Du er modig kjære deg.

 «Når vi ikke lenger er motivert av frykt, forstår vi at hvert øyeblikk er perfekt på sin egen måte. Vi frykter  ikke lenger det vi ikke kan kontrollere; vi lærer å respektere hjertets visdom, heller enn å innføre vår egen vilje på situasjoner. Dette er veien til virkelig styrke.»

Det er mange som vil overbevise oss, som søker å trekke oss inn i sine egne drømmer. De vil lure oss med løfter om helbredelse og lykke. En lykke som berører lengselen vår akkurat nok, slik at den aktiverer vårt eget hjertes lengsel, og minner oss på mulighetene som lever inne i oss.

Men vi må trå varsomt. Stole på vår egen erfaring. Stole på vår egen indre guide. Hver bølge av følelser, hver vill, utemmet følelse stammer fra intelligensen og kreativiteten som er i oss. I oss er solen, månen, stjernene, vannet og alt som er. Vi må ikke degradere det vi har fått gjennom å jage etter andres drømmer. For det vi er, og det som skjer akkurat her og nå er altfor dyrebart til det.

Vi kan bli fristet til å ta til oss av det vi blir tilbudt, det nest beste, men vi trenger ikke ta imot. Livets magi er levende i oss. Magien strømmer gjennom hver eneste celle i kroppene våre.  Magien er evig og uendelig, og finnes bare i hver og en av oss, for hver og en av oss. Det er ingen som kan gi den til oss, ingen prosess, eller praksis som vil produsere den i oss. Det er ingen godkjennelse vi trenger for å få forstå det vi  har.

«Legender sier at kolibrier svever fritt utover tid, bærer våre håp om kjærlighet, glede og feiring. Kolibrier åpner øynene våre til det underfulle i verden og inspirerer oss til å åpne våre hjerter til våre kjære og venner.
Som en kolibri, håper vi å sveve og å nyte hvert øyeblikk som det er, omfavne alt som livet har å tilby og å feire gleden av hverdagen.
Kolibriens sarte ynde minner oss om at livet er rikt, skjønnhet er overalt, hver personlige tilknytning har betydning og at latter er livets søteste skapelse.»
Papyrus

Denne magiske kjærlighetskraften kommer som en livgivende nektar for å forme hjertene våre, og er substansen av all godhet vi gir til andre. Det er pusten inne i pusten, nærmere enn våre egne hjerteslag.

«Det er to som umiddelbart fornemmer det ufravikelige faktum at de har vært-er-og alltid må være ett … selv om de kanskje har kjempet mot sin skjebne i århundrer og kjempet forgjeves for å unnslippe sin felles skjebne … Nesten fra første øyeblikk de fikk øye på hverandre, jager deres ånd sammen i gledelig anerkjennelse, ignorerer alle konvensjoner og skikker, alle sosiale regler for atferd, drevet av en indre viten for overveldende til å bli ignorert …. »
Platon

Vi oppdager at våre sjeler danser sammen i en usynlig dans som bare vi kjenner, forstår og opplever. Vi forenes i en magisk dans. Det er den altomsluttende usynlige kjærlighetskraften som evner å knytte sjeler sammen, uavhengig av ytre forhold.  Vi gjenkjenner hverandre på tross av avstand og ytre forhold. Vår verden er en indre verden, en verden av magi og nærhet, spunnet av positive energiers gylne tråder.

Det er energier som støtter, og hjelper, og løfter oss opp og forener oss i magiens vidunderlige verden. Selv om denne kraften avvises i den ytre verden, lever den uavhengig av godkjenning i våre sjelers indre liv. Slik forenes vi uten ytre bånd, og gjenkjenner hverandre og berører hverandre uten synlige tegn. Desto sterkere er den indre tilhørigheten. En tilhørighet som vokser seg sterkere og sterkere for hver ytre avvisning. Sjelene våre finner hverandre gjennom våre hjerters stemmer. Stemmer som er sterkere enn alt annet. De spinner, og vever sin magi og trenger ikke samtykke fra noe annet enn vår indre magiske verden.

Er det ikke magisk at nærhet kan  oppleves uten fysisk kontakt? Sjeler knytter bånd gjennom sanser utenom de fem kjente.  For meg er det større og mer magisk enn noe annet. …..

Vi tillater oss å bli forbauset over hva som skjer når vi lar magien få virke i oss og med oss. Livet er magisk, full av vidunderlige opplevelser og oppdagelser!

«Jeg elsker deg ikke
som om du var en salt-rose, eller en topas,
eller pilen av fioler som ilden skyter ut.
Jeg elsker deg som visse mørke ting skal bli elsket,
i hemmelighet, mellom skyggen og sjelen.

Jeg elsker deg som planten som aldri blomstrer
men bærer i seg lys av skjulte blomster;
takket være din kjærlighet stiger en viss solid duft,
fra jorden, og lever som en gåte i kroppen min.

Jeg elsker deg uten å vite hvordan, eller når, eller fra hvor.
Jeg elsker deg rett frem, uten kompleksitet eller stolthet;
jeg elsker deg fordi jeg kjenner ingen annen måte
enn dette: hvor jeg ikke eksisterer, eksisterer heller ikke du,
så nær at hånden din på brystet mitt er min hånd,
så nær at øynene dine lukker seg når jeg sovner.»
Pablo Neruda

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det er alltid håp uansett utgangspunkt

 

«Nøkkelen til en åndelig prosess er tankene dine. Du må være villig til å overgi deg til en høyere kraft.

Det er en reise innover som gir deg tro på deg selv. Når du vet hvem du er fra innsiden og ut, når du gjør hva du føler er riktig for deg, når dine tanker fører deg til handlinger som tjener andre så vel som at du kjenner deg bra, da har du støtt på åndelighet.»
Lyanla Vanzant

Denne bloggen skrev jeg for lenge, lenge siden. Den er fortsatt aktuell. Det handler om å ha tro på at det umulige alltid er mulig. Livet er magisk og fullt av muligheter for den som våger …..

Jeg har oppdaget at livet aldri slår meg ned. Det gir meg isteden mange muligheter til å vurdere stillingen eller ståstedet mitt. Hva jeg er fundert på, hva jeg står for, hvordan jeg står i meg selv og for meg selv. Jeg kan velge å reise meg og gå styrket videre inn i et nytt, vakkert og spennende liv. Ikke ufarlig eller uten utfordringer, men rikt på alt som er godt og utviklende, et Soria Moria av nye magiske eventyr. Det er opp til meg, og meg alene.

Når jeg står svakt, faller jeg som regel ned. Jeg snubler over feilslutninger og fantasier som jeg har skapt eller arvet. Jeg sklir på ubrukelige puslespillbrikker og min forvrengte følelse av selvtillit.  Jeg gjør alt jeg kan for å skjule sårbarheten og feiltrinnene mine. Poenget er at sårbarheten er skummel, og den føles virkelig farlig. Uansett er den  ikke på langt nær så farlig, eller skummel som å leve utenfor meg selv og ikke våge å gå innenfor og finne ut hvem jeg egentlig er.

Like fullt er det det jeg har gjort i mange år, og trodd at det var slik det skulle være. Jeg så meg bakover, og drømte om fremtiden og glemte å leve her og nå.

På det jevne på det jevne, ikke i det himmelblå …..

Jeg visste ikke at hver dag kunne fylles med magi og alle regnbuens farger. Drømmer var drømmer, men ikke for meg.

«Fortiden har ingen fremtid, men det har du.»
Byrd Baggett

«Glem fortiden.  Snakk om i morgen. Gjør i dag til din beste dag.» Det er råd som jeg  og sikkert du har hørt ofte. Jeg fulgte det ikke, før …..

Jeg oppdaget hva livet gjorde for meg når jeg møtte motgang og vanskelige tider. Det hadde omsorg for meg, og ønsket at jeg skulle gå inn i kjernen av meg selv. Der ville jeg finne mot, og kraft til å finne svarene jeg trengte for å reise meg, og gå videre, styrket, og frimodig, full av kraft og visdom.  Alt dette som jeg kunne benytte for å bygge en bedre og varmere verden.

» Jeg tror universet er laget for å tvinge oss til å helbrede våre barndoms sår, fordi våre barndoms sår og vår barndoms offerhistorie holder oss sovende. Alt i våre liv er beregnet til å lede oss til situasjoner som re-utløser barndommens sår inntil vi endelig komme til stedet hvor vi bare er nødt til å gi slipp på det. Vi må skifte det ut. Og i det, våkner vi opp til sannheten om hvem vi er. Jeg tror at vi blir dratt mot relasjoner som vil føre oss til å gjøre det.»
Tony Litster

Jeg er enig i at all vår frykt, tvil og usikkerhet er utløst av livet og våre relasjoner for å  få oss til å vokse, til å bli hele. Som til slutt vekker oss til frihet og en indre makt som bare blir vår når vi slipper løgnene som holder oss som gisler, og omfavner sannheten om hvem vi er.

For meg har denne prosessen tatt lang tid. Først for få år tilbake, tok jeg et aktivt valg om å finne frem til hvem jeg var, og hva jeg trengte for å bli den jeg visste at jeg ville og kunne være.

«Hjertet har grunner som fornuften ikke kan vite.»
Blaise Pascal

Det er her han som jeg kjenner, men likevel ikke kjenner kommer inn i bildet, mitt reisefølge. Det har vært en relasjon utover alt annet jeg kan sette ord på. Den er altomfattende, men samtidig ingenting. Den gir nærhet, men samtidig avstand. For å oppleve relasjonen nærmere og mer virkelig, trengte jeg å utvikle meg for å kunne kommunisere på et annet plan.

Den vanlige menneskelige kommunikasjonsformen førte ikke frem, og jeg kom til kort gang på gang. Jeg ville så gjerne kjenne, og forstå og gi av mitt beste selv, og dele  …. nærhet og varme. Ingenting kommer til en lukket hånd.

Jeg forsto at mitt reisefølge også trengte den samme nærheten og varmen. Og at jeg måtte finne måter å dele det jeg  oppdaget av visdom og glede.

Gjennom alt jeg opplevde, alt jeg prøvde og feilet, heiet han meg fremover. Han fikk meg, i kraft av den han var, til å strekke meg stadig lenger for å bli den jeg drømte om å være. Han ga meg tro på meg selv, og et ønske om å dele det beste i meg med han og andre.

Slik oppsto bloggen min og min glede ved å ta bilder for å dele, og gjennom dette vise hvem jeg er. Samtidig fant jeg mer og mer inn til meg selv. Ordene og bildene viste meg veien. Jeg trengte også å finne måter å kommunisere på, uten ord på et dypere plan.  Mitt behov for å utvikle intuisjonen min var påtrengende.

Dermed var min forvandling for å bli mitt beste selv i gang. Jeg leste, mediterte, var alene i naturen og gjorde alt jeg kunne for å finne frem til den ekte hele meg. Reisen var begynt.

Det er en makt i stillheten som gir energi til mitt indre, både hjertet og hjernen. Stillhet er en kunst, et verktøy til å bli klok av. Når jeg perfeksjonerte kunsten av stillhet, fikk jeg uendelige rikdommer tilbake. Jeg fant dem i meg selv, i stillheten.

Jeg oppdaget at empati , medfølelse og kjærlighet er det viktigste jeg kan formidle.

Noen ganger til tross for min beste innsats fikk jeg ikke noe til. Det var som om jeg vandret gjennom en øde ørken, utmattet, angstfull og med ingen steder å gjemme meg. Hvordan kunne jeg makte å gå videre?

Helt til jeg oppdaget at det var i dette landskapet, som syntes så håpløst og ufruktbart, at det skjultes uendelige kilder av livgivende kraft. De fantes rett under den golde overflaten. Jeg trengte bare å ha tro på at jeg evnet å finne frem, og mot og tro til ikke å gi opp. Jeg trengte å stilne stormene i mitt indre som gjorde letingen vanskelig og sikten dårlig.

Jeg oppdaget at jeg måtte være tro mot mine egne følelser. Hva andre mente om meg og reisen min betydde ikke noe.

«Ingenting binder deg unntatt dine tanker. Ingenting begrenser deg, unntatt din frykt. Ingenting styrer deg, unntatt din tro.»
Marianne Williamson

I dag har jeg funnet inn til en ny indre ro. Stormen er stort sett stilnet, og jeg kan hente frem det livgivende vannet som finnes  under steinene i landskapet som opplevdes så kalt og ugjestfritt. Nå er det blitt min beste venn og viser meg skattene som før var skjult av støvet som virvlet rundt meg.

Fortsatt strever jeg med å finne inn til min følgesvenn. Han er  i nærheten, men gjemmer seg bort bak en maske av tilbaketrukkenhet som egentlig bunner i frykt, en følelse av å ikke være verdig …. Like fullt sanser jeg kraften og ømheten bak de forsiktige, men varme energiene som omgir han.

På ny er han kraften som fører meg fremover. Det er mitt behov for å komme nærmere og kjenne mitt virkelige reisefølge bak alle stengslene.

Jeg vet at han har gått seg vill i sin ørken for lenge siden.

Jeg ba om å få vite og fikk følgende svar:

Jeg så et vakkert bilde. Det var en lysning i skogen og en vei som gikk gjennom landskapet. Jeg la merke til tømmerstokker som dannet en hindring bakerst i bildet. Jeg så at det var søledammer i veien som solen speilet seg i. Bildet var kjent, men jeg klarte ikke helt å plassere det.

Så, så jeg at jeg fikk bildet på mail. Jeg fikk det en kveld, bare bildet og uten underskrift fra den som sendte det. Jeg fornemmet at den som sendte det ønsket å skrive mye i tillegg, men klarte ikke. Angsten skyllet inn over meg og jeg gispet etter luft og et fast holdepunkt. Først tok jeg det som min egen angst for å ha blitt avvist, for at reisefølget mitt hadde forlatt meg.

Jeg forsto ikke, og ba om mer forklaring. Den kom ved et nærbilde av veien. Den var fylt av en stor søledam, og dermed vanskelig å gå på uten å bli tilsølt. Langt borte skimtet jeg solen som  trenge seg forsiktig gjennom skyer og tåkedis. Den klarte med sine sterke stråler å legge et svakt, men vakkert lys som en speiling i den grumsete gjørma. Dette bildet så jeg om igjen og om igjen.

Det gikk opp for meg at mailen med det vakre bildet ikke var en avvisning, men en utstrakt hånd. Et vakkert bilde om gode ønsker og håp. Nærbildet beskrev hvordan den som sendte det hadde det. Det var denne smerten jeg så sterkt fornemmet,  og som lot meg forstå hvor vanskelig mitt reisefølge syntes det er å vise meg tankene og  drømmene sine. Det svake skinnet fra sola som så vidt viste seg gjennom skyene og disen, vitnet om håp og uoppfylte drømmer.

Jeg ville så gjerne vite mer og ba om det. Da kom et vakkert skogs-landskap til syne under meg. Jeg svevde høyt som en ørn på sterke vinger over jorden. Innsjøer omkranset av frodig skog dekket synsfeltet mitt. Solen med sine livgivende stråler lyste opp alt på sin vei.

Jeg kunne se hvordan den forgyllet tretoppene som rent gull, til tross for at alt jeg så var i sort hvitt. Det var så vakkert og fredfylt. Bildet ga meg en stor indre ro som fylte hver fiber i kroppen min.  Det fortalte meg at reisen mot helhet var begynt og at drømmene som både jeg og reisefølget mitt så sterkt bar på, ville bli virkelig om enn ikke enda.

Hvorfor så jeg et skogs-landskap. For meg hadde det vært mer naturlig med fjell eller hav. Så forsto jeg. De store nordiske skogene er fulle av livgivende kraft gjennom sine rike lager av det livsnødvendige karbonet. Bildet visste at under alle lagene vi bærer med oss av sorg, savn og frykt finnes alt som et godt og rikt liv trenger. Det var derfor jeg så et landskap med vann, skog og lys.

Hva mer har jeg sett i min søken etter svar?

Jeg befant meg utenfor hjemmet mitt. Inne hadde noen brutt seg inn og overtatt det som jeg kjente som mitt. De skremte meg og jeg la på sprang bort fra inntrengerne. Jeg løp på en stor åker med et elveleie dypt under meg på den ene siden. Jeg tenkte at jeg ville prøve å finne veien over elven for å komme lengst mulig bort fra de som hadde inntatt hjemmet mitt.

Jeg kunne ha ringt etter hjelp, men noe holdt meg tilbake. I stedet klatret jeg ned over den bratte skråningen mot elven. Det var vanskelig og jeg forserte en avsats med jord, grus, og gamle forvridde trær og røtter. Og under bare avgrunnen.  Så kom jeg ned på fjellet og steinene som omkranset elvebunnen. Der ble jeg sittende fast. Ikke kom jeg meg opp, og ikke klarte jeg å klatre helt ned til elven. Den skremte meg med sine frådene vannmasser.

Kunne jeg ringe å be om hjelp nå? Det var vanskelig ,og ydmykende og noe inne i meg holdt meg tilbake fra å forsøke. Slik ble jeg sittende fast, og kom meg verken opp, eller ned i min ubesluttsomhet og frykt for det jeg da ville måtte møte.

Det var mitt reisefølge sine sko jeg befant meg i da jeg flyktet fra huset. Opplevelsen av å være forvist og en fremmed i eget hjem, i eget indre, opplevdes angstfylt og ubarmhjertig. Avgrunnen var nær, men også redningen. Valget er alltid vårt, om vi vil forbli på fjellhyllen og kanskje finne en vei opp alene, eller om vi vil be om hjelp, og bli dratt opp og ut i lyset igjen.

Hjelpen finnes i kraft av å grave dypere inn i alt som bor inne i oss. Svarene og løsningen finnes der. Det er som å finne frem til et telefonnummer og taste det for at hjelpen skal komme. Vi må selv velge å taste det riktige nummeret inn i eget indre. Andre kan kun støtte og oppmuntre. De kan lyse opp veien vår, slik at vi ikke mister retningen.

Uten mitt reisefølge, som har gått ved siden av meg og støttet meg, er jeg redd for at jeg ville ha gitt opp, at jeg ville ha  forblitt på min lille fjellhylle. Vi trenger alle noe som motiverer og drar oss videre mot en verden som er fylt av det vi ønsker oss mest av alt.

Jeg har funnet min motivator og reisefølge. Jeg vet at vi sammen har satt ut på en reise for å bli renset, og klare for et nytt og magisk liv.

Hvordan vet jeg ikke. Reisen har startet, og livet kjennes fullt av magi og håp for fremtiden. Jeg gleder meg, og vet at reisen blir krevende og utfordrende. Å grave dypt i  eget indre, krever at hindringer som et sterkt ego, frykt og liten tro på egne evner må forseres.

Det jeg har sett styrker meg i troen på at alt er mulig, at vi vil finne frem til reisens mål.  Vår indre kraft, men også vår sårbarhet, smerten og sårene vi bærer med oss, leder oss fremover.

Vi vil finne frem til foten av regnbuen. Der kan vi fremsi våre ønsker og de vil gå i oppfyllelse.

PS.

Jeg så også en vakker strand. For meg er det symbolet for fred og innhenting av kraft. Finn din kilde, som gir deg mot til å finne frem til ditt innerste indre. Til sorgen og savnet du bærer på. La det alt sammen bli vasket og renset i lyset du lar skinne på det. Eller som når den store  bølgen fra havets uendelighet slår inn over land, og tar med seg alt som ikke er fast, tilbake til det dypeste dype, og aldri vil bli funnet igjen.

Nattens tårer
«Det er et skrik
det skjer om natten
som ikke kommer
mens lyset er med oss.
Det er ting som ikke kan
bli unngått
når solen går ned.
Små nattdyr
med skarpe hvite tenner
som stille gnager på kantene av
magen og hjertet
når mørket senker seg
og tomrommet inni
blir større.

Det kan splitte deg åpen.

Og beinet
i midten av brystet
smerter
som et sprukket ønske bein
fra kalkunbryst.

Og hvis vi er sterke nok
til å være svake nok
får vi et sår
som aldri leges.

Det er en gave
som holder hjertet åpent.»

Oriah Mountain Dreamer 1995

Besøk siden min på FB , Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg var her

 

«Havet er følelser inkarnert, kjærlighet, hat og gråt. Det trosser alle forsøk på å fange det med ord og avviser alle lenker. Uansett hva du sier om det, det er alltid det du ikke kan.»
Christopher Paolin

For over tre år siden skrev jeg denne bloggen. Deler den igjen fordi den minnet meg på hvor mye glede naturen gir meg, en kilde til uendelig glede, ro og visdom. Lytt, så vil du forstå ….

I går var jeg ute ved kysten, på strendene og på svabergene. Vinden lekte med meg, og ga meg kjærtegn med en intensitet, en kraft og en styrke som truet med å rive meg overende. Sjøen gikk hvit. Bølgene laget en herlig hvisken, og av og til noen skarpe drønn når de traff land eller andre hindringer på sin endeløse ferd.

Solen hadde gjemt seg bak et tett skydekke. Månen som nettopp hadde stått opp var skjult bak skyene. Skyene som levde tilsynelatende sitt eget liv. Noen steder var de mørke og truende, fulle av regn. Andre steder lyse og skinnende, der solen nesten klarte å trenge seg vei gjennom alle lagene av fortettet tåkeregn. Vinden gjorde dem levende og førte dem frem og tilbake alt etter sine egne lyster.

Ingen tvil om at det var vinden som var herskeren over elementene i går kveld.

Og der var jeg mutters alene med et slikt mektig panorama. Jeg undret meg over at ikke flere oppsøkte stedet på en slik kveld. Uansett, det får være deres tap. Jeg vandret rundt i timesvis, grepet av skjønnheten og de mektige naturkreftene.

«Måtte denne dagen inspirere deg til å ønske det aller beste for deg selv.
Du fortjener ikke noe annet enn det du ønsker og begjærer.
Østersen er din verden, nå voks til en perle.
Tidens evige hvisken venter. »
Gigi Galluzzo

Jeg jublet, jeg sang og stoppet opp i undring over hvor vakkert alt var selv på en uværsdag som denne.

Hva er vel bedre for sjelen enn å meditere og nyte alt dette magiske vakre. Ja for hele turen var en eneste lang meditasjon. Jeg kjente naturkreftenes mektige tilstedeværelse og var intens, nært og ekstatisk i live.

Jeg tenkte over livets realiteter. Hvor priviligert jeg er fordi jeg har fått oppleve både det gode og det mindre gode.

Jeg kan strekke meg ut i den uendelige verden og se for meg alt som er, og drømme meg bort til et eventyrland. Alt innenfor min egen verden er fylt av drømmer, fantasi og virkelighet. Jeg kjenner så sterkt at jeg er underveis. Noe vet jeg, og mye er skjult for meg. Jeg vet at jeg vil se og forstå litt mer for hver dag jeg er villig til å se med åpne øyne på livet.

Det handler om å være villig til å gripe erfaringene og det som møter meg. Og å gjøre alt sammen levende gjennom å våge å leve det ut, kjenne på eller erfare det.  Ikke kaste det fra meg fordi jeg er redd, eller fordi det ikke passer seg.

Passer seg for hvem?……

Det er jeg som velger hva jeg ønsker skal bli, eller bli igjen bak meg, kun som et minne, en erfaring eller et kunne ha vært. Jeg vet hva jeg velger. Jeg velger kjærlighet.

Er det ikke magisk og vakkert å være underveis.

Alt dette reflekterte jeg over mens jeg trasket i vei i sanden og vinden. Da jeg snudde meg så jeg fotsporene mine som stødige avtrykk i sanden. Hvor lang tid vil det ta før de er borte, undret jeg? Vil jeg også snart være glemt akkurat som fotsporene mine blir borte?

«Jeg var her»

Jeg vil sette mine fotspor på tidens sand
Vite at det var noe som betydde noe jeg lot bli igjen
Når jeg forlater denne verden, vil jeg ikke etterlate anger
Jeg vil forlate noe som kan minnes, slik at de ikke vil glemme

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil setter mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg ønsker å si at jeg levde hver dag, helt til jeg døde
Og vite at jeg betydde noe i, noens liv
Hjertene jeg har berørt, vil være beviset jeg forlater
At jeg har gjort en forskjell, og denne verden vil se

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil satte mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg vil bare at de skal vite
At jeg ga mitt alt, gjorde mitt beste
Gitt noen litt lykke
Forlatt denne verden litt bedre bare fordi

Jeg var her

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde det, jeg har gjort

Jeg var her»

For litt siden kom jeg over en kort liten video av Alan Watts som jeg synes passer til refleksjonene jeg gjorde meg mens jeg trasket rundt ute i går.

Tenk om dette livet og tilværelsen bare er en drøm? Spennende å utforske denne ideen, å la den danse rundt inne i meg.

Tenk om jeg fant meg en ny drøm? Tenk om jeg kunne drømme og leve ut hvilke drømmer jeg ville? Vil jeg da velge en ny virkelighet? Vil jeg bli statsminister, en riking, eller en veiviser? Eller, vil jeg være akkurat her hvor jeg er akkurat nå?

Alan Watts beskriver på sin vakre måte de mulighetene som ligger i oss gjennom et ubegrenset kreativt potensiale. Når tid bare eksisterer nå, akkurat nå, så er det ubegrenset tid til å oppleve alt jeg kan tenke meg, akkurat nå.

Og så ender jeg  opp der jeg er, akkurat her – og er den jeg er – meg selv -og er lykkelig for det.

Jeg vil gjøre det beste ut av øyeblikket og leve det beste jeg kan. Fordi jeg er kjærlighet.

Og livet er godt, vidunderlig og magisk fordi det skjuler både gode og mindre gode opplevelser. Det er dualiteten i det mystiske og magiske livet.

Jeg lever og jeg vil kunne si at jeg var her.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Trøst og mot

 

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når vi ikke klarer å bære smerten, tapet, eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på, ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

«Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke på noen måte er slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.»

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning, og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom, selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet, og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige, selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »
Gary Zukav

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

«Det handler  i stor grad om å finne inn til det i oss som kan gi oss visdom og trøst.»

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som fører oss, når sinnet ikke kan bære det, til bølgene som slår på stranda. Eller når hjertet ikke kan klare mer, til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig, slik kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la meg flyte med livets elv, til der strømmen fører meg.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr. For meg er det en vakker metafor på selve livets magi.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget denne magien. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg ikke kan knytte meg til noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk.

«Sannheten er at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.»

Vet du, når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg, uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til drømmene mine i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre? Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar drømmene fritt få finne sine egne veier. Ikke de veiene som jeg mener er de beste. Men de veiene drømmene  er tiltenkt å gå når de lar seg føre dit strømmen leder dem. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livene våre. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet, og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmen for å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er greit at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart å gråte og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløstes tårene. Det var som en demning brast i meg, og alt det såre og vonde flommet ut. Det var som en indre renselse. En renselse som ga rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fylte meg og livet begynte på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår, som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker kjernen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss til både liv og død som en likeverdig rett.

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi aldri fikk, at vi opplever at vi ikke strekker til, eller er i stand til å gi det vi  ønsker, eller det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig, og delta i en feiring av det vakre som kommer og går.  Tankene mine farer til turen min i går, da jeg så så mye vakkert i naturen. Det var den beste trøst jeg kunne få.

Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.

Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

Endelig vil du oppleve at du er hel, og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke, som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, og kroppene våre og relasjonene til andre, rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det i årene som kommer? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset, og slik ga deg uante muligheter og valg.

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Trøst er bevegelse

 

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være  nær dem.»
Veronica Roth

Jeg er ikke i nærheten av deg fysisk, men i hjertet er jeg rundt deg. Jeg vil så gjerne trøste deg. Derfor skriver jeg blogger til deg om trøst. Jeg skriver dem fordi jeg bryr meg om deg. ……  Jeg skriver dem fordi jeg ønsker så sterkt å vise deg en vei ut av det du sliter så med. ….. Gi deg håp, mot og trøst til å møte dagen din.

Å trøste er en kunst. I dag vet jeg at du trenger mye trøst. Du trenger trøst fordi hjertet ditt ikke kan bære mer smerte, tap og lidelse . Smerten er over alt i og rundt deg. Den berører hele livet ditt og alt du ønsker og strever etter. Lengslene dine synes urealiserbare på hvilken som helst måte innenfor det du kan fatte. Mennesker du kjenner og elsker forsvinner. Håpet ditt svinner hen, og du håper ikke lenger på noe stort …. Du opplever at du ikke har noe glederikt å se frem til.

Jeg kan forsøke å gi deg trøst. Det lindrer kanskje noen øyeblikk før smerten og håpløsheten igjen fyller alt du er.

Du må finne trøst i deg selv.

Du finner den i ditt eget vakre og fantasifulle hjerte. Der kan du forvandle skuffelser og sorg gjennom ren alkymi til noe vakkert, ekspansivt og glederikt. Når livet ikke på noen måte er slik du håpet, har du ingen annen mulighet enn å finne frem til den delen av deg som aldri har ønsket et enkelt og harmonisk liv….

Du må ikke må trekke deg bort og inn i deg selv. Trøst er ikke en kur for smerten  du kjenner, eller en sinnstilstand du ønsker deg.

Trøst er å se virkeligheten  og delta i den.

Trøst er en feiring av det vakre som kommer og går som du alltid er en del av. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse og samtidig skjønnheten rundt deg.  Fornuften din kan ikke forstå eller få det til å passe inn …

Å lete etter trøst er å lære å stille spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, kroppen og relasjonene dine. Når du er i tapet ditt, og ikke lar deg overvelde av det, blir du hjelpsom og sjenerøs og medfølende og en enda bedre støtte for andre og deg selv. Trøst spør direkte og kraftfulle spørsmål. For det første, hvordan vil du bære tapene som alltid kommer?  Og fremfor alt, hvordan vil du forme et nytt liv som er like så vakkert og så forbløffende som den verden som skapte deg?

Du forstår at jeg ikke har svaret du leter etter. Trøsten jeg kan gi deg er at du vet alt inne i hjertet ditt. Du må lete frem styrken og fantasien din, og leve det beste du kan. Kraften du eier vil finne den rette veien ut i lyset. Jeg, eller andre kan støtte deg og heie deg fremover, men det er bare du som kan finne trøsten du trenger og gå den veien som får hjertet ditt til å synge igjen.

Noen råd vil jeg likevel gi deg.

Lev ut fantasien din, ikke historien din.

Fantasien forhåndsviser deg fremtiden din. Bruk fantasien til å skape den fremtiden du ønsker, og forlat smerten og tapet ditt mens du skaper noe nytt.

Du kan ikke vinne om du ser ut av bakspeilet til livet.  Bruk fantasien for å se fremover.

Se på fremtiden som et lys. Hvis du kan se det og tro det, kan du få det til.

«Enten du tror du kan, eller du tror du ikke kan. Du har rett.»
Henry Ford

Din  karakter er ikke konstant. Den er i utgangspunktet en sammensetning av vanene dine. Fordi de er konsekvente, ofte ubevisste mønstre, er de med deg hele tiden, hver dag, og uttrykker den personligheten du har dyrket frem. Karakteren din er grunnlaget for livet ditt, så hvis du ønsker å endre på noe, må du først endre karakter.

Sjekk derfor vanene dine. Har du lagt deg til vaner som trekker deg bort fra det gode i livet. Graver du deg ned i offerrollen og ikke finner frem til lyset i hjertet ditt?  Du er ikke et produkt av det som har skjedd med deg i fortiden. Du har valgets rett.

«Vi er den kreative kraften i våre liv, og gjennom våre egne beslutninger i stedet for våre omstendigheter, hvis vi nøye lærer å gjøre visse ting, kan vi oppnå disse målene.»
Covey

Beslutningene du tar, vil til syvende og sist bestemmer hvor du går. Du er ikke begrenset av foreldrene eller omgivelsene dine. Du kan oppnå det du tror du kan oppnå, og du kan gjøre det du tror du kan gjøre. Er ikke det en trøst å vite at alt er opp til deg. Du er ikke avhengig av andres forgodtbefinnende.

Åpne sinnet og hjertet ditt for nye mulighetene. På et sekund, kan alt endre seg i livet ditt. Hold døren åpen slik at mirakler kan få rom til å utfolde seg rundt deg.

Nøkkelen er å være i bevegelse … uansett hva som skjer.

Ikke se til høyre eller til venstre. Se fremover. Mye kommer til å skje som vil fange deg  og gjøre deg blind.  Særlig om du ser bakover og glemmer å holde rattet i et fast grep. Overvinn det alt sammen ved å bruke kraften din, og vær i bevegelse. Ikke grav deg ned i alt det som har tynget deg frem til i dag.

Du  stoler kanskje ikke på venner og bekjente.  Gi slipp på dem. Stopp å klage. Hold deg i bevegelse! Du må møte livet med livet. Det gir energi. Bruk fantasien din, ferdighetene og talentene dine. Vær ressurssterk ved å bruke alt i deg, så du overkommer alt som hindrer deg.

Ingen andre vil se verden på samme måte som du gjør.

Ingen andre vet hva som er riktig for deg.

Det er derfor  du trenger å sette dine egne prioriteringer. Det er altfor lett å følge andres prioriteringer og sette deg selv bakerst i rekken. Jeg vet at du i lang tid har gjort akkurat det. Du er lei og sliten, og verden kjennes håpløs urettferdig.

Ta deg tid til å finne ut hva som er viktig for deg. Sett andres behov til side og følg hjertet ditt. Du svikter ikke andre for det. Unnlater du å følge hjertet ditt, er det deg selv du svikter.

Ta deg tid til å vise kjærlighet, le, oppleve glede, være begeistret og glad for å være i live. Vær villig til å erkjenne at du ikke er her for alltid, og tid er en verdifull vare som du aldri får tilbake når du har kastet den bort.

Prioriter tiden din. Dine behov betyr noe. Ikke bare andres.

Det er flott at du er snill. Å være generøs er en stor ressurs, men det betyr ikke at du skal glemme å være snill mot deg selv. Ikke la din snille og sjenerøse natur bli en forpliktelse. Du kan ikke si ja til alt andre ber deg om. Selv ikke om det er dine nærmeste kjære. Det er bare ved å si nei at du kan konsentrere deg om det som er virkelig viktig for deg.

Lær å si nei uten å ha dårlig samvittighet. Å sette grenser er sunt også for deg. Du er ikke et supermenneske, selv om du noen ganger later som. Gi deg selv tillatelse til å si nei til opplevelser og mennesker som tapper deg, eller krever mer enn du ønsker å gi i øyeblikket.

«Drøm store drømmer, og som du drømmer, så skal du bli. Din visjon er løftet om hva du en dag skal bli; dit ideal er profetien om hva du endelig skal avsløre.»
James Allen

Du har lov  til å være liten og sårbar. Du trenger ikke alltid å vise frem en sterk og urokkelig side av deg selv. Vær ekte. Vær deg selv gjennom å eksponere det det vakreste du har, din sårbarhet.

Sårbarheten er  en styrke og et symbol på hvem og hva du virkelig er.

Det handler om å gi andre et nært og personlig innblikk i hjertet og sjelen din, og dermed gi oss den største gaven du kan gi, et blikk inn i den du er bak all påtatt personlighet.

Våg å vise andre alle de vonde følelsene dine, det de fleste er redd for å vise frem, og enda mindre dele. Din vilje til å være sårbar, gir alle rundt deg tillatelse til å være ekte og virkelige.. også.

Våger du?

Ikke vent til desperasjonen setter inn før du bestemmer deg for å finne de svarene du så sårt trenger. Hør på  hviskingen fra hjertet ditt og antenn ønskene som nesten har sluknet. Det finnes fortsatt glør du kan antenne.

Uansett hvor sørgelig og tungt alt er akkurat nå, bestem deg for at du fortjener å leve hvert øyeblikk helt og fullt. La hjertet ditt bli inspirert til å handle.

Det du gjør er hvem du er.

Det du sier du skal gjøre er bare ord. Minn deg selv  konstant på at du kan gjøre det du drømmer om. Og så gå og gjør det. Og skulle du gå deg vill på veien, vær rolig og vit at du alltid kan følge hjertet. Det vet alltid veien.

«Ønsk ikke mindre problemer, ønsk mer kompetanse. Ikke ønsk mindre utfordringer, ønsk mer visdom.»
Jim Rohn

Livet går ikke alltid etter planen, men du trenger ikke å gjøre det vanskelig for deg selv. Konsentrer deg om en ting om gangen.

Det er du som  bestemmer hva du skal konsentrere deg om. Ikke la andres ønsker lede deg bort fra dit du vil være.  Det er ikke ditt ansvar å være kleshenger for andres unnfallenheter. All fremgang og sjansen til å leve det livet du velger, avhenger av din evne til å styre oppmerksomheten bort fra alt som appelerer til din «samvittighet» og trekker deg i gal retning. På den veien finnes bare ørken og ulykkelighet. Stå opp for deg selv og det du drømmer om.

Du vil garantert gå deg vill, men bruk hjertets kompass og du vil alltid bli ledet inn på rett spor.

Et enkelt triks: Velg fem tanker å fokusere på hver dag. Tanker som: Jeg opplever kjærlighet. Min dag er god og magisk. Jeg er takknemlig for alt jeg har oppnådd. Det er godt å kjenne meg så frisk. Gode ideer kommer alltid til meg.

Finn frem til tanker som appellerer til deg, og gi dem så mye oppmerksomhet i løpet av dagen som mulig, og du vil gi dem en sjanse til å spinne  magi rundt deg.

«Det er ikke noe å fri deg fra.
Det er bare dette øyeblikket,
denne bevegelsen av livet,
ikke noe meg delt fra det,
ingen destinasjon, ingen motsats.
Frihet er her,
i hvert åndedrag.»
Jeff Foster

For at all endring du ønsker skal skje, må du  forandre innstillingen du har inntatt. Da vil du merke at hjertet ditt våkner til liv og skaper magi rundt deg. Du kan aldri oppleve nye ting, mens du fortsatt har den samme tankegangen som produserte det du ikke lenger ønsker.

Det er viljen du tar i bruk for til å skape nye tenkemåter som produserer mer lykke, mer glede, bedre helse, og lar deg nå målene dine.

Den eneste måten å alltid være fri på, alltid bevege deg inn i rikere og mer vellykkede erfaringer er gjennom en fornyelse av hvordan du tenker, gjennom en fornyelse som skaper gjenklang i hjertet ditt.

Lytt til intuisjonen, til hjertet ditt.

Når den ber deg om å gjøre noe som andre mener er idiotisk, eller vil komplisere livet ditt, eller virke umulig, ignorer alt, og alle som roper nei og lytt til den stille indre stemmen som hvisker, ja, dette er veien. Følg hjertet ditt og omfavn den nye virkeligheten. Vit at du er altfor verdifull til å slå deg til ro med noe mindre enn et rikt, godt liv.

Minn deg selv på at det finnes så enormt mye å være takknemlig for. Det er både det lille og det store du opplever. Ingen ting skjer så lenge du peker mot andre som en årsak til at du er der du er. Snu pekefingeren mot meg selv og spør: «Hva kan jeg gjøre med dette?»

Noen ganger, trenger du helt sikkert noen å snakke med. Få luftet de opphengte problemene dine, høre andres løsninger eller meninger. Noen ganger bare for å få det ut.  For å bli lykkelig, må du forløse det ulykkelige. Alt har en balanse, og det er opp til deg hvilket resultat du får, om vektskålen skal peke opp eller ned.

Du har et valg. Du kan velge livet. Det er trøsten jeg kan gi deg i dag.

Alt er opp til deg!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En alvorsprat

 

DSCN6987.jpg

Dette er hva jeg har fått i oppdrag å formidle til deg i dag. Kjenner du deg igjen i budskapet er det til deg. Egentlig burde det ikke ha vært unødvendig å skrive dette, men noen ganger trenger vi alle et ekstra dytt for å komme oss videre. Denne gangen er det du som trenger dette dyttet.

Jeg vet at du er enig. Det er bare det at du ikke orker å ta tak. Du lar den ene dagen ta den andre. Alt kjennes så meningsløst og tomt, ja fargeløst liksom.

Jeg vet at du tviler på at du er god nok. Du holder deg tilbake av frykt for ikke å strekke til. Denne tvilen har blitt en bremsekloss for livet ditt. Livet har havnet på sparebluss. Det holder deg tilbake fra alt som er godt.

Noen typer tvil er ok. Det kan være greit å tvile før du bestemmer deg for noe, veie for og imot og tenke på alt som kan inntreffe. Men ikke slik at det lammer deg og hindrer deg fra å gå ut i dagen. For det er nettopp det som skjer. Du har stengt deg inne, og beveger deg stort sett kun fra godstolen, og en sjelden gang rundt huset eller ut på terrassen. Du orker ikke. Du har mistet alt initiativ. Bare det aller nødvendigste gjør du. Det som hindrer andre i å se hvordan det står til med deg.

Du har hatt det slik lenge, men ingen vet …. Bare du.

Troen på deg selv formes mye gjennom speiling. Derfor er det naturlig å spørre: Hvordan var din oppvekst? Hadde du støtte rundt deg? Ble du sett? Fikk du mye ros? Og hvordan er det nå? Hvilke tilbakemeldinger får du i dag?

Jeg vet at du kan gi mange vonde svar på spørsmålene mine. Svar som forteller meg at du har blitt oversett, blitt tatt som en selvfølge og blitt stilt urimelig krav til. Og du har innfridd, innfrid …..Helt til du ikke orket mer. Det eneste du har fått merke, fra de som burde visst bedre, er kun misbilligelse. De har tatt deg som en selvfølge … alltid. Men nå orker du ikke mer.

Du trenger noen som ser deg, og du trenger tilbakemeldinger du kan stole på. Jeg vet at du er redd for  å betro deg til noen om hvordan du har det. Det har som regel vært negativ respons du har fått, når du har tatt motet til deg og åpnet deg opp for en annen. I alle fall fra de som burde ha sett deg og støttet deg, uansett …. forhold.

Men nå er du eldre og klokere. Du vil ikke gjøre samme feilen en gang til om du følger magefølelsen din. Men du må våge ….

Du kan gjøre feil. Men du er ikke feil. Tro på at det finnes muligheter. Ikke tvil på deg selv. Det kommer ikke noe positivt ut av det. Tør å ta sjanser. Tør å ta initativ. Jeg vet at du er redd for å bli avvist igjen. For å bli latterliggjort. Du er da voksen og burde takle å høre andres tilbakemeldinger. Men du orker ikke. Orker ikke. Orker ikke.

Budskapet til deg er krystallklart. Nå er det nok. Nå er det nok selvbebreiding. Nå er det nok tanker om hvor ille du har det. Nok tanker om hvor sliten du er. Det er nok, nok og atter nok. Kom deg ut av hulen din og møt dagen. Ikke dvel lenger ved det som har vært. Det er fortid og den får du aldri tilbake. Heldigvis!

Konsentrer deg om dagen i dag. Om hvor vakker den er til tross for at det regner ute. Det gjør bare at naturen vaskes rein, og møter deg forfrisket, skinnende og frodig, full av håp og nye muligheter. Kjære, kjære deg, grip det som tilbys deg. Ta imot det med begge hender og omfavn det. Jeg vet at det vil gjøre deg godt. At du vil finne det du lengter etter. Og hva er det? …. Fred i hjertet, og en å dele både sorger og gleder med. Jeg vet, jeg vet. Du har gitt det opp. Det er ikke for deg.  Tull sier jeg. Ikke vær så defensiv. Egentlig er du jo det motsatte, en som tar initiativ og våger. Har du glemt det?

I fare for å bli kalt frekk og belærende, våger jeg likevel å gi deg et spark bak i dag. Du trenger det. Altfor lenge har du latt dagene gå i sin ensformige form. Ingenting betyr noe lenger. Du har gitt opp, til tross for at du vet hva som må til. Det er bare det at du ikke har noen forhåpninger lenger. Du tror ikke at livet har noe godt i ermet for deg. Skulle du la deg friste, vet du at det bare vil føre til enda et nederlag. For ingenting varer i din verden. Det er i alle fall det du sier til deg selv.

Men nå er det på tide å slutte å sørge.

Du nøyer deg med å sitte i godstolen og drømme. Drømme farlige, livaktige drømmer om det som hadde vært mulig, om du bare ….

«En dag vil det komme en inn i livet ditt og helle kjærlighet over deg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du gir i retur, bare fordi du er for dette mennesket den viktigste personen i verden  og fordi det er slik sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet er.»
Daniel Nielsen

Hvor er det blitt av livsgleden, av optimismen som har vært kjennemerket ditt? Det du har vært så stolt over å eie. Nå har du begrav det og kjenner bare et enda større tomrom, fordi alt du drømmer om synes så langt utenfor din rekkevidde.

Er det så vanskelig å strekke ut hånden. Ta det første forsiktige skrittet ut i lyset. Det trenger ikke være et stort skritt, men det første som kan endre alt for deg og sette deg fri.

Om det kjennes for tungt å  ta initiativ til menneskelig k0ntakt akkurat nå, så kom deg i alle fall ut i naturen. Jeg vet hvor glad du er i den, og hvor mye glede og energi du har funnet der. Så hvorfor gjør du det ikke? Det koster ikke annet enn litt tiltakslyst. Ja da, jeg vet, jeg vet, men …..  Ta deg sammen, sett deg i bilen og kjør til ynglingstedet ditt. Det stedet som har gitt deg så mye glede før. Gleden kan du finne igjen. Jeg lover. Husker du ikke hvor herlig det var å sitte på et varmt svaberg, se ut over sjøen og nyte freden og nærværet til alt som er. Skynd deg ut. Finn det igjen.

«det er steder
steder på denne jord
som er så magiske
at ingen ord kan
håpe å beskrive dem

hvor din sjel
tom og tappet
finner tilbake til seg selv

hvor hvisken fra engler
skimrer gjennom trærne
som en tåke

perfekt
og fredelig

forsiktig flytende
på en sommermorgen bris

drivende  fremover
faller fra oven
fyller meg med nåde.»

dikt «From Above» av Michael Traveler

Du er klar nå, i alle fall nesten klar. Dersom du utsetter til du mener selv at du er klar, vil det aldri skje. Det handler om å ta styringen og initiere fremtiden med dine egne handlinger. Ikke vente til en gang, langt, langt der fremme i fremtiden. Hva tror du vil skje dersom du ikke gjør noe? Hva tror du vil skje med deg om du ikke tar initiativ og rydder opp i ditt eget indre? Det er på tide at du tar deg sammen.

«Det handler ikke om å være klar eller ha en følelse av å være forberedt hele tiden; noen ganger er du bare nødt til å gjøre det du vet du har å gjøre. Og når du gjør  det- vil du alltid se at du er mer klar og mer forberedt enn du innser. Aldri tvil på deg selv, ellers vil du aldri gjøre noe av betydning. »
AJ Darkholme

Slutter med å synes synd på deg selv. Du er ikke alene om å ha det tøft og vanskelig. Du er ikke alene om å ha tatt feile valg. Du er ikke alene om å kjenne anger og frykt for å gjøre de samme feilene en gang til. Men hva er alternativet? Jeg bare spør. Er det særlig hyggelig å sitte å gnukke i godstolen. Den er snart moden for utskiftning uansett.

«det er der jeg ønsker å være
der himmelen er blå
og luften er ren

hvor fjellene
berører kanten av himmelen
og en kjølig skarp vind
som en fjellbekk
flyter over meg

det er der jeg ønsker å være
jeg føler det roper på meg

hver topp
hver bekk
hvert tre
overalt

forsiktig  omfavner meg
regner ned fra oven
skjønnhet for mitt strev

hver frykt
hver tåre

bare tørkes bort
fordi du min Herre
gjorde denne dagen»

diktet «Out of the Clear Blue Sky» av Michael Traveler

Synes du at jeg er streng med deg? Synes du at jeg slår under beltestedet? Kanskje jeg gjør det, men du trenger en slik oppstrammer i dag. Du vet det godt med deg selv. Det er bare det at ……du mangler initiativ og tro. Velg, og våg å tro på deg selv og din egen storhet. Vit at det er mange som savner deg og ønsker at du ble mer synlig. De ønsker å se det vakre smilet ditt og bli smittet av den uovertrufne humoren din. Skynd deg. Du har ingen tid å miste.

Jeg vet at du vil få all den hjelpen og støtten du trenger når du  tar dine første famlende skritt tilbake til livet igjen. Det er bare å svelge stoltheten, og frykten for å bli avvist og spørre. Sann mine ord, du vil bli godt mottatt.

Kjenner du at disse ordene treffer deg innerst i hjerteroten, så er de til deg. Ta imot dem, ikke som kritikk, men som et velment spart bak fra en som vil deg bare vel.

Hvordan jeg kan vite alt dette? Jeg bare vet uten å egentlig vite. Likevel vet jeg sterkere enn om jeg visste. Det kalles magi.

DSCN6711.jpg

Bersøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det er en mening

 

DSCN7387.jpg

«Og likevel stiger vannet.
En budbringer forserer dypet,
bringer løftet
om at nytt liv skal utfolde seg.
Å gamle dager,
måtte skjønnheten i deres intensjon
vises i ansiktene deres.»

Jeg tror at alt skjer når det er ment å skje, enten jeg forstår det eller ei. Det være seg er et forhold, en jobb, situasjoner som byr seg, eller en endring i omstendigheter. De skjer alltid i rett tid. Vi  har alle ønsker som ikke er blitt virkelighet og vi spør oss  hvorfor. Når jeg tenker på hvorfor, slår det meg at jeg sannsynligvis ikke er helt klar for disse hendelsene, relasjonene eller omstendighetene. Jeg har oppnådd så mye klarhet som jeg har modenhet til å forstå. Jeg vet at noe av dette er skapt averfaringene mine. De gir meg muligheten til å se lenger enn det som ligger rett foran meg. Jeg vet at hensikten med livet mitt, blir klar når jeg er ment å forstå den.

«Ikke hast gjennom livet og  håp på den  neste erfaringen, det neste forholdet, det nest beste. Nyt det du har nå, og vit at der du er, er akkurat der du er ment å være. Klarhet i hensikten  med livet ditt vil komme når tiden er moden.»

Debra Wilson

Det er en mening med det som skjer. For meg er dette utsagnet blitt mer og mer tydelig og sant. Om jeg ikke klarer å se meningen bak det som møter meg med en gang, kan jeg skape mening ut av det, eller jeg vil finne meningen når jeg ser tilbake på det som skjedde. Selv det som er mest smertefullt i livet kan gi meg mening. Det handler om hvordan jeg velger å forholde meg til det.

Det har skjedd så mye som i første omgang kan oppleves tungt og vanskelig og uforståelig. I etterkant ser jeg at det brakte meg nærmere mitt egentlige jeg. Det brakte meg tilbake til den jeg en gang var, men som i mange år har vært gjemt for alle. Faktisk også for meg. Jeg trodde at den delen av meg var borte for lengst…..

Gamle venner sier at nå kjenner de meg endelig igjen. Jeg er den gamle meg som de ikke har sett på mange år. Nye venner fra de siste årene forstår ikke at det er meg. Trodde ikke at hun kunne være så ”gal” og vågal. De har helt sikkert tenkt at jeg var en grå mus. Det er i alle fall slik jeg har følt meg i årevis.

Livet setter sine spor på oss og for meg var det nødveig å beskytte meg for påvirkning som kunne føre til personlig engasjement. Å engasjere meg i andre var langt utenfor min komfortsone, og jeg var tydelig på at jeg hadde mer enn nok med meg selv og de menneskene som var rundt meg. Jeg kjennte et stort ansvar for å ivareta disse relasjonene. Noe utover det var ikke aktuelt. Jeg signaliserte dette så sterkt med både ord og kroppsspråk at ingen våget seg innenfor murene mine. Mulig at noen forsøkte, men det la jeg i så fall ikke merke til. Mine forsvarsverker var betydelige, og slapp ikke noe eller noen igjennom.

Livet mitt endret seg. Plutselig var jeg uten jobb med god tid til meg selv. Ansvaret jeg hadde for andre var borte.  I alle fall et slikt ansvar som jeg hadde tidligere, et ansvar på liv og død…. Nå hadde  jeg bare meg selv å ta hensyn til.

Likevel, jeg hadde blitt vant til denne tilbaketrukne måten å leve på, og jeg så ikke noen grunn til å endre på det. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å engasjere meg og oppleve alt stresset det innebar. Dessuten trodde jeg ikke at noen ville bry seg med meg lenger, uansett….

Detalj av usynlig novemberlandskap

«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.
Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.»
Inger Hagerup.

Etter mange år med et liv levd på knivseggen, både jobbmessig, økonomisk og i forhold til min nære familie, trengte jeg å finne tilbake til meg, til den virkelige Synna.

Det første som skjedde var at jeg ble syk, fikk MS. I dag takker jeg Gud for den diagnosen. Jeg måtte slutte i den krevende jobben jeg hadde. Mens jeg jobbet var livet fylt av jobb, og intet annet enn jobb, utenom ansvaret jeg tok for nære relasjoner i familien. Mer klarte jeg ikke. Etter som jeg ble mer og mer sliten, ble også tid til refleksjon og hvile, mindre og mindre. Jeg var på vei mot stupet.Tror at hadde jeg ikke fått MS, ville jeg ha jobbet og holdt det gående på ren viljestyrke til jeg stupte. I dag lever jeg godt med MS. Nye medisiner gjør at sykdommen ikke er så skummel som den fortonte seg for bare få år tilbake. Nå har jeg overskudd til å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det.

Så døde yngste sønnen min, og jeg sto plutselig der uten det store og tunge ansvaret han representerte for meg, med sin angst og sitt tidvise rusproblem. Selvsagt var det dypt tragisk og veldig, veldig unødvendig. Men det var hans valg og jeg måtte respektere det. For han ble livet for tungt å bære og han valgte døden.

Jeg kan ikke se at det finnes noen overordnet grunn for at han skulle dø. Det var bare dypt tragisk. Likefullt har jeg lært mye gjennom det vi har vært igjennom, han og jeg, sammen og hver for oss. Min sønns død preger meg som menneske og vil alltid følge meg. Uansett, var det mitt valg å bruke sorgen og det som førte til hans død konstruktivt, ikke grave meg ned i selvbebreidelser og  en mørk hverdag.

Jeg forpliktet meg til livet og hver ny dag. Dagene som var ubrukte med uendelige muligheter. Tenk at jeg skullel få fylle dem med innhold og mening. Det var for meg  ren magi.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som hindrer deg i å vokse. Du får velge. «
Wayne W. Dyer

Jeg jobbet med min egen tilstedeværelse. Jeg trengte å finne tilbake til roen og freden i meg selv, finne veien inn til min egen sjel, min egen kjerne. Det gikk langsomt. Et liv gjennom flere år i ekstremt stress og sorg,  hadde helt fjernet meg fra kontakten med min egentlige identitet. Det tok tid å skrelle av alle beskyttelseslagene jeg hadde ikledd meg, gjennom alle årene, uten å ta omsorg for meg selv.

Jeg var i startfasen på en prosess og jeg begynte å kjenne meg levende igjen.

«Jeg kan ikke fortelle deg en åndelig sannhet som du ikke innerst inne allerede vet. Alt jeg kan gjøre er å minne deg om hva du har glemt.»
Eckhart Tolle

Etter at jeg fikk muligheten til å flytte tilbake til Sandefjord, opplever jeg at jeg har funnet meg selv igjen. Jeg har bokstavelig talt fått begynne på nytt. For meg er det stor symbol verdi i dette. Leiligheten min er lys og trivelig. Den slipper lyset inn. Det er ingen ting jeg behøver å skjule. Jeg lever i ”lyset” og står åpent frem med den jeg er. Kjenner at jeg utvikler meg som menneske og vokser som det for hver dag. Lysten til å uttrykke meg skriftlig har fulgt meg helt fra jeg var ganske ung.  Gjennom bloggen min har jeg funnet en ny kanal.

«Det er øyeblikk når problemer kommer inn i våre liv, og vi kan ikke gjøre noe for å unngå dem. Men de er der av en grunn. Først når vi har overvunnet dem, vil vi forstå hvorfor de var der.»
Paulo Coelho

Mye har skjedd på kort tid. Jeg har tatt styringen i livet mitt og har satt meg mål for hva jeg ønsker meg for fremtiden. Menneskelig nærhet er for meg vesentlig for å leve et godt liv. Nærhet kan være så mangt. Jeg får det gjennom mitt engasjement for andre, gjennom gode vennskap, et tilfeldig møte med en fremmed, et blikk, en berøring og mye mer….

«For de som elsker deg, er du vakker allerede.
Dette er ikke fordi de er blinde for dine mangler,
men fordi de så tydelig ser din sjel. »
Elena Diadenko

Det er utrolig spennende å være til.

Å kunne se mønsteret, meningen bak tilsynelatende tilfeldige hendelser styrker meg i troen på at jeg er underveis. Jeg er i gang med å lære en lekse. Jeg er på vei til å finne meg selv igjen. Gud leder meg på veien på sin forunderlige måte. Så lenge jeg er tilstede i eget liv, kan jeg ikke bli ledet på vilspor. Noen ganger trenger jeg bare en omvei for å lære leksa mi. Det har ført meg til steder der jeg aldri hadde trodd at jeg ville gå.

Jeg skriver  i dyp takknemlighet.

DSCN7384.jpg

Det er noen år siden jeg skrev dette.

Alt gjelder fortsatt. Kanskje enda mer. Livet ble ikke alltid slik jeg helst ville at det skulle være. Til tross for dette, eier jeg en fred, og en positv holdning til livet og alt som møter meg. For meg handler det om at jeg har alt jeg trenger inne i meg. Uansett omstendigheter, finner jeg det jeg søker der, så lenge jeg er villig til å lytte til hjertets stemme. Den hører jeg best når jeg omgir meg med stillhet, enten i dyp meditasjon eller ute  i naturen på tur med kameraet mitt. Det gjør meg i stand til å se en mening bak det som skjer.

Det betyr at jeg har lært å  bruke det som møter meg til noe som gir mening. Det er ikke alltid lett, men våger jeg, finner jeg alltid skatter bak, selv den dypeste smerte. Og gleden blir desto rikere. Det er magi det.

For det er jeg uendelig takknemlig.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Refleksjoner

«Det finnes ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd, for å unngå å møte sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg figurer av lys, men ved å gjøre mørket bevisst.»
C.G. Jung

Av og til når jeg går alene, på en av turene mine, og det er sent, går jeg meg vill i  de merkeligste tanker. Det kan være i drømmer om fortid og fremtid. Noen ganger i gårdsdagens tap eller morgendagens ikke enda opplevde hendelser.  Av av til av valg som skal gjøres eller ikke gjøres, eller av ord som skal sies eller forbli usagte. Det kan være ganske forvirrende, og tar av og til fra meg gleden over turen og alt jeg kunne ha lagt merke til. For kvelden er uansett hvordan jeg føler meg,  vakker og fylt av magiens kjærligste gaver.

Opplevelsen av klarsyn føles uendelig langt unna, og klarheten som jeg trodde jeg hadde, blekner når jeg forviller meg inn i destruktive tankerekker.  Jeg sanser bare lyden av fottrinn på en kald vei, rasling av mørke trær, det matte skinnet fra månen og stjernene og en dyp melankoli som brenner inne i meg.

Er jeg den eneste som har det slik? tenker jeg.  Kanskje dette er prisen jeg  betaler for all sjelegranskingen min, for iveren min etter å åpne hjertet mitt til alt, og gi opp hvert eneste referansepunkt jeg har. Jeg har nesten glemt at det er mange andre som også er ute på sin ensomme vandring, bare et annet sted, men  under den samme månen og stjerners matte skinn.

På slike kvelder kan en følelse av ensomhet snike seg inn. Jeg lurer til og med på om den noen gang vil gå bort. Jeg har en slik dyp lengselen etter samhørighet og fellesskap med noen som går samme vei som jeg. Hvorfor har alt arbeidet med meg selv, ennå ikke klart å gjøre noe med denne lengselen undrer jeg.  Er alt bare en illusjon og jeg lurer meg selv. Følelsen av ensomhet er en påminnelse om at jeg er utenfor, og den  ødelegger mange gode opplevelser fordi jeg ikke har noen å dele dem med.

«Innenfor hver enkelt av oss er et lys, våkent, kodet i fibrene til vår eksistens. Guddommelig ekstase er totaliteten av denne fantastiske skapelsen opplevd i hjertene til menneskeheten.»
Tony Samara

På den andre siden, reflekterer jeg, kan det å være alene, faktisk være en grensesprengende opplevelse, og vise vei inn til noe magisk og sprell levende. Uansett fellesskap med andre eller ei, foretar jeg hjertets reise alene. Ingen kan oppleve livet for meg, elske og bli elsket for meg, omfavne og føle det ømme hjertet mitt for meg, eller dø for meg. På samme måte kan ikke jeg oppleve hjertes reise for andre.

Og jeg forplikter meg til en slik hjertets reise, fordi jeg vet at ved å knytte virkeligheten min rundt kjærlighet, vil jeg utløse opplevelser av sårbarhet og en grensesprengende, forvandlende bevissthet. Å leve i dette intense, levende området er så åpent, så ukjent, og så uendelig sårbart. Det er alltid usikkert og er uten fotfeste eller referansepunkter.

«Vi har vært på månen, vi har kartlagt dypet av havet og hjertet av atomet, men vi har en frykt for å se innover mot oss selv fordi vi føler det er der alle motsetninger flyter sammen.»
Terence McKenna

Jeg oppdager at jeg aldri vil finne den jeg er i det som er kjent. Jeg må være villig til å gå inn i det ukjente for å finne hvem jeg virkelig er, og for å finne kjærlighetens vesen. For kjærligheten er den ukjente, uendelig kreative kraften som omgir meg med en mektig kraftfull utstråling.  Den er som et vell av stjernedryss rundt meg.

Å være alene virker rensende. Gamle drømmer faller bort, det jeg trodde jeg visste oppløser seg foran øynene mine, og uunngåelig møter jeg dype og sterke følelser.

Fordi jeg har forplikter meg til hjertets vei, forstår jeg at jeg må være villig til å la alt som er skjult og ubearbeidet inne i meg, komme til overflaten når jeg velger å knytte tette bånd til andre. Det er fordi hjertet søker helhet og tilhørighet.

Jeg vet at ved å åpne meg opp på denne måten, vil jeg ikke lenger være i stand til å unngå frykten for nærhet, usikkerheten ved å vise meg frem som jeg er. Men opplevelsen av å være helt og holdent i live kjennes vidunderlig og magisk.

Jeg higer etter å finne veien til det fantastiske kjærlighetsfylte magiske livet. Denne lengselen gjør meg villig til å kjenne på smerten i ømhet, til å kjenne på lidelse, til å trenge gjennom melankoli, til å gå inn i mørket  og inn i total sårbarhet. Det ukjente som jeg så lenge fryktet, er blitt min venn og viser vei sammen med den uendelige kjærligheten. Det er ikke lett å leve på en slik åpen og  ubeskyttet måte, men her er jeg. Jeg har kommet så langt for å gi hjertet mitt til andre og til verden.

Opplevelsen av ensomhet  er ofte en motstand mot erfaringene jeg har gjort meg,​​ følelser av sorg, tristhet, smerte, sårbarhet og skam. Noen følelser er rett og slett farlige å berøre, holde og uttrykke. De hører ingen steder hjemme. Jeg har lenge valgt å fjerne meg fra dem. Slik ble det lettere å forholde meg til mennesker som hadde gitt meg grunn til å føle som jeg gjorde.  Det var en sunn, kortsiktig strategi for meg som barn, men i dag som voksen, trenger jeg å kjenne på alle følelsene og slippe kjærlighetens mysterium inn i livet mitt.

«Sann filosofi må starte fra det mest umiddelbare og omfattende faktum av bevissthet: Jeg er livet som ønsker å leve, midt i livet som ønsker å leve»
Albert Schweitzer

Jeg vet at om jeg ikke er villig til å møte disse følelsene, kjenne på dem og akseptere at de finnes, vil jeg føle meg avskåret fra livet, ensom, og uten virkelig kontakt med andre. Jeg trenger å løse opp sårene og flokene fra fortiden. Slik er veien jeg må gå for å åpne hjertet mitt på nytt. Den eneste veien ut er gjennom, og den eneste måten gjennom er kjærlighet.

Det er så bittersøtt. Å ha et åpent hjerte,  er å ha et hjerte som ligger i ruiner, men samtidig er helt og skjørt. Et paradoks, men slik er det.  Mine gamle følgesvenner som tristhet, sorg, sjalusi, håpløshet, og rå sårbarhet har listet seg ut bakdøren fra hjertet mitt  og gjemt seg et sted i nærheten. Det er ikke godt for meg. Jeg ønsker dem derfor velkommen tilbake. Jeg vil ha dem i nærheten. Jeg vil holde døren åpen for dem,  og øyeblikk for øyeblikk lage et varmt hjem og en trygg tilflukt for helheten av den jeg er, også det som er vondt og frastøtende. Bare slik kan jeg vokse som menneske og leve med et åpent og modig hjerte. Alt det vonde vil gradvis stilne og falle til ro, fordi jeg har omfavnet det i kjærlighet. For en vidunderlig oppdagelse.

For når jeg gjør det, vil veien fra ensomhet til å være alene bli fylt av lys  og jeg vil være i stand til å  være bærer av de uendelige, kreative uttrykkene for kjærlighetens magi.

Det gjør godt å reflektere over livet slik jeg gjør på mange av turene mine. Uansett grunn, tenker jeg på erfaringene mine. Jeg holder dem tett inntil meg. Jeg fokuserer på det jeg har, ikke det jeg har mistet, det jeg ser, ikke det jeg kanskje aldri ser igjen.

«Ikke søk kjærligheten eksternt, den er flyktig. Gå utover egoet og vekk kjærligheten som eksisterer allerede inne i deg; den vil omfatte alle, og alt i livet ditt; den vil gjennomsyre hele ditt vesen.»
Danielle Pierre

Det er greit å føle meg litt nedbrutt av livet. Det er greit å kjenne på dypet i meg selv. Det er greit å glemme og å huske. Det er greit å huske og å glemme.

Kveldens bris på kinnene er et kjærtegn, et kyss, ikke en mur mot en tenkt fremtid. Det er greit å føle slik jeg føler. Månen er enig og nikker samtykkende mens den trenger seg vei frem fra bak en sky. Til og med noen stjerner blinker bekreftende. Er det ikke magisk.

Det er noe rørende i den rå sårbarheten min på en slik kveld, slik jeg blir beveget av alt, følsomheten min for selv de minste bevegelser av bevissthet og hjertet mitt som ikke kan lukkes.

Jeg lover å aldri miste kjærligheten til slike kvelder. De har gitt meg så mye.

Tilstedeværelse i kjærlighet er ikke et mål, det er grunnen.

«Der du
er nå,
trenger du ikke bekymre deg
om ord
og forstå begreper.
For det er et annet språk
du forholder deg til.
Hold deg nær
til dette språket.
Det er overføringer
skrevet på veggen inne i hjertet ditt
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.
De er kjærlighetsbrev,
skrevet til deg fra sjelen din.
Hold deg nær
til din iboende sårbarhet
og hvordan disse brevene
utfolder seg i deg.»
M. Licata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg nyter reisen

«Man må omfavne livet som det er».
Kari Hilde French

I dag er som en merkedag for meg. Det er 6 år siden jeg flyttet tilbake til Sandefjord. Ytre sett har det ikke skjedd så mye annet enn at jeg har lagt på meg noen kilo.

Den store forandringen handler om hvordan jeg forholder meg til livet og min egen situasjon. Du som kjenner meg ser kanskje ikke så stor forskjell. Jeg har alltid fremstått som positiv og villig til å møte hva det skal være, uansett omkostninger.

Det er på det indre planet forandringen har skjedd. Jeg er blitt mer åpen om både gleder og nederlang. Jeg aksepterer, og er ikke så redd for å vise at jeg har både styrker og svakheter.  Jeg har lært å sette pris på hvem jeg er og jeg våger å være meg selv, selv om det i mange tilfeller ikke er slik mange i omgivelsene mine mener jeg burde være.

Disse årene har jeg brukt på å åpne opp for visdommen som finnes i hjertet mitt. Jeg har funnet at kjærligheten er den beste ledestjerne. Følger jeg dit den leder meg, kan jeg aldri gå meg vill. Den vil meg bare vel og lærer meg stadig noe nytt om meg selv og relasjonene mine til andre.

Fortidens feilgrep plager meg ikke så mye lenger. For meg har det vært viktig å akseptere, lære av feilene for så å gå videre. Heldigvis har jeg også mange gode opplevelser i minneboken. De tar jeg vare på som kostbare skatter.

Det vanskeligste har vært å gi slipp på fremtiden. Det er så mye jeg ønsker og drømmer om. Og så skjer det ikke, uansett hvor mye jeg strever for å få det til å skje. For meg som er et handlingens menneske har dette vært uendelig tøft å akseptere.

Mer og mer forstår jeg hvor viktig det er å leve mindfullt i  her og nå. Det er her fortid og fremtiden møtes og danner grunnlaget for all vekst og utvikling, all glede og sorg. Ja for alt som er. Jeg erfarer at her og nå eier et uendelig potensiale, et potensiale uten andre begrensninger enn de jeg setter selv. Det er vanskelig å fatte når jeg så gjerne skulle oppleve drømmen min nå. Faktisk eier jeg drømmen. Den skapes i tankene, følelsene og handlingene mine akkurat nå.

Alt handler om den energien jeg omgir meg med. Den er som et kraftfelt rundt meg og utstråler essensen i det mitt indre er opptatt av. Så lenge jeg lever her og nå, gjør det ingen ting om det jeg vil oppnå lar vente på seg. Det er jo her og nå det skapes, ikke en gang i fremtiden.

«Omfavn de delene av deg selv som du dyktig har unngått til nå. Det er ditt sanne eventyr.»
Gina Greenlee

Det er opp til meg om energien jeg omgir meg med skal være positiv eller negativ.

Motstanden mot livet slik det er, har ofte tappet meg og fått meg ut av balanse.

Ny innsikt gjennom refleksjon og faktainnhenting hjelper meg til å forstå  hvorfor og lar meg lettere akseptere det som er. Det gjør at energien strømmer fra meg, full av posive vibrasjoner og støtter meg i alle hverdagens unike øyeblikk. Den løfter meg opp og lar meg sveve i kraftfeltet som omgir meg. Jeg kjenner meg hel og sterk, omsluttet i kjærlig positiv energi. Det mest trivielle kjennes magisk og jeg glemmer alt som skulle ha vært…..

Jeg kan faktisk fritt uttrykke tankene og følelsene mine med kjærlighet. Feiler jeg, er det jo bare å reise meg igjen og fortsette på livets magiske reise. Det gjelder også hver gang jeg faller for fristelsen og spiser noe jeg vet jeg ikke burde. Det viktigste er å være ærlig, og akseptere det jeg føler uten skam eller en indre pekefinger. Slik tenkning skaper bare negative energier og hindrer meg i å sveve fritt i den posive energiens oppstrømmer. Den som så gjerne vil gi meg det jeg aller mest trenger, nemlig selvaksept, håp og glede over det som er.

Hvert trinn på veien handler om  å hjelpe meg til å forstå hva livet virkelig er. Som Joe Cocker synger:

«Det er godt å jobbe … jobbe hardt og blomstre
Så lenge du tar deg tid til å finne
De enkle tingene
De kommer uten pris
De enkle tingene
Som lykke, glede og kjærlighet i mitt liv … «

Jeg trenger ikke føle meg fanget av livsbetingelsene mine. Det er jeg som har vært den eneste fangevokteren som noen gang vil finnes i livet mitt. En ganske spennende tanke!

Jeg har kraften til å være fri gjennom de posive energiene jeg skaper. Når jeg innser det, følger frihet umiddelbart. Alt jeg gjør i livet er basert på valg, og jeg er fri til å velge igjen og igjen akkurat her jeg er i dette øyeblikket. For jeg kan alltid velge de posive energiene. Er det ikke magisk. For meg er det uendelig stort og godt å kjenne på og vite at det er sant.

«Hvor ofte har jeg ikke gått glipp av det som er nær og er akkurat det jeg trenger? Slik har jeg mistet mange sjanser til å finne det jeg søker.»

Det handler i stor grad om å gå ut av mitt eget fengsel.

Problemet med livet mitt var at jeg trodde det var så vanskelig. Jeg ville så gjerne vite…... Sannheten er at livet er ekstremt enkelt, når jeg lærer å håndtere det på den riktige måten. Det handler som jeg har vært inne på tidligere om:

Lytte til mitt indre hjertes stemme.
Gi slipp på indre motstand.
Og mest av alt stole på reisen.

Jeg som har så stort potensiale. Hvorfor i all verden har jeg vært så redd for å stole på at livet er på min side? Hvorfor var jeg så redd for å fly? Jeg måtte bli kvitt det som begrenset visjonen min og hva som distraherte meg fra å se de virkelige mulighetene. Ta av fra  fortiden og prøve å se alt med nye øyne. Rett og slett gjøre fortiden til verktøykassen min, ikke til den onde mesteren min.

«Når jeg gjør det jeg alltid har gjort får jeg det jeg alltid har fått.»

Tenk så spennende å kunne leve her og nå, se på alt som om det er første gang jeg ser det. Bruke intuisjonen og intellektet mitt til å ta de avgjørelsene som tillater meg å frigjøre kraften min. Slik kan jeg ta krystallklare beslutninger og gjøre det riktige uten å merke det. Ikke tenke på hvordan det skal gjøres, men bare føle det.



Det er frykt skjult bak enhver beslutning. Det er viktig å kunne identifisere denne frykten som jeg så hardt har prøvd å skjule. Kommer den til overflaten, ja da mister den sin kraft.

Frykt for feil / suksess
Frykt for ikke å være god nok
Frykt for det ukjente
Frykt for å bli dømt
Frykt for å ta feil vei
Frykt for å angre


Jeg vil aldri angre på en viktig beslutning dersom jeg ikke lar frykt drive handlingene mine. Hvert viktig skritt på min personlige vekst og vei til personlig frihet ble bygget av risikofylte handlinger.

Derfor blir det som et mantra:

«Frykt skal ikke få begrense meg fra å leve, for jeg velger kjærligheten under alle forhold.»

Det er en uendelig og usynlig kraft rundt meg som jeg ikke engang kan prøve å forestille meg. Tenk at du og jeg flyter gjennom rommet på en gigantisk 3 milliarder år gammel stein. Vi aner ikke hva som skjer, vi aner ikke hvordan ting fungerer. Vi bare er.

«Slik jeg ser det, er vårt naturlige menneskelige instinkt å kjempe eller flykte fra det som vi oppfatter å være farlig. Selv om denne mekanismen utviklet seg for å beskytte oss, er den også den største begrensingsprosessen til vår vekst. For å sette denne prosessen i perspektiv og ikke la den styre livet mitt, 
forventer jeg det uventede;
gjør det som er fremmed kjent;
gjør det ukjente kjent;
gjør det ubehagelig behagelig;
tror det utrolige. »
Charles F. Glassman

Jeg vil bruke tankene mine til å skape visjoner, ha tro og få dem til å gå i oppfyllelse gjennom handlinger. Alt jeg kan forestille meg, kan oppnås.  Jeg er arkitekten til mitt eget liv. Jeg må bare bli mer tålmodig.

Alt trenger ikke skje akkurat i dag.  Kanskje det trenger å modnes for å utvikle seg til noe som er langt bedre enn jeg pr. i dag kan forestille meg. Hvem vet. I dag inneholder mer enn nok gleder og utfordringer, selv om drømmen lar vente på seg.

Det er ingenting jeg ikke kan gjøre, bare jeg har tro og dedikasjon. Jeg stoler på at de positive energier flyter perfekt rundt meg.

 Jeg  må våge å ta store «risikoer» og bevege meg ut av komfortsonen min. For hva er det verste som kan skje? Jeg bare spør?

Å være beviss på den indre stemmen min er nøkkelen til alt. Uten bevissthet, vil jeg bli styrt av krefter som ikke vil meg vel, slik de har gjort så ofte før. Uten nok  bevissthet blir ubevisste valg normen. Ubevisste valg fører ofte til noe jeg egentlig ikke ønsker meg. Noe som kan ta lang tid å bli kvitt.  Mange slike ubevisste valg finnes i bagasjen min, dessverre.

«Lykke er ikke noe du kan forfølge, det er en måte å bli født på gjennom verdsetting»
Rasheed Ogunlaru

Det er dette jeg har bevisstgjort meg på de siste årene:

Vite hvem jeg er, vite hva jeg liker, oppleve noe nytt. Lære om meg selv, vokse, lese, utforske, samhandle, elske, mislykkes, feile, skade meg selv og prøve igjen.

Den eneste måten å leve på er å følge min egen vei. Ved å omfavne min unikhet tar jeg tilbake kraften min. Det jeg skriver her er lettere sagt enn gjort. Jeg har kjent på skuldertrekningene, latteren, hånfliret fordi jeg har valgt en annen vei enn de fleste. Men, «som dagen er skal min styrke være». Det er en sannhet, jeg vet stemmer. Den er ikke bare et billig munnhell.

«Sårbarhet er kjernen i romantikk. Det er kunsten å ikke være beregnende , villigheten til å se tåpelig ut, motet til å si: «Dette er meg, og jeg er interessert i deg nok til å vise deg mine feil med håp om at du kan omfavne meg for alt jeg er, men viktigere, alt det jeg ikke er. «
Ashton Kutcher

Hvet du, jeg har bestemt meg for og det kjennes herlig:

Jeg vil elske til fulle. Le daglig. Dumme meg ut. Omfavne drømmene mine! Føle takknemlighet for de minste gleder. Nyte skjønnheten i stillheten. Tilbringe stille tid alene hver dag. Leve fra hjertet mitt, ikke hodet. Skinne lyset mitt slik at andre kan finne sin vei.

Jeg vil være mer – gjøre mindre. Frigjøre frykt. Tillate meg å motta livets velsignelser. For å leve et lykkelig liv er et valg. Da må jeg også gi slipp på vanen med å dømmel meg selv.

Jeg vil gå utenfor komfortsonen min. Tro på sannheten om at alt er virkelig mulig, fordi det er! Se de stadig nye dybdene av visdommen inne i meg! Samtidig være forberedt på livets stormer og huske å ha på vindtøy og slagstøvler med.

Jeg er ikke fortiden eller feilene mine, men har evnen til å lære av det jeg har vært igjennom og jeg vet at jeg kan omskrive historien min, når som helst om jeg vil. 

«Det tar mye mot å frigjøre det kjente og tilsynelatende sikre, for å omfavne det nye. Men det er ingen reell sikkerhet i det som ikke lenger er meningsfull. Det er mer sikkerhet i det eventyrlystne og spennende, for i bevegelse er det liv, og i forandring er det kraft. «
Alan Cohen

Jeg vil leve mitt liv  – ikke det livet andre mener er best for meg, men være en åndelig kriger! Omfavne hjertets kraft og koble meg daglig til dets kilde. Jeg vil leve et lykkelig og lidenskapelig liv. Mine lidenskaper er min guide til min innerste hensikt og jeg følger dem. Jeg vil strekke meg ut og støtte drømmene til andre – være en venn.

Jeg vil se på hver livserfaring som et verktøy for å koble meg sterkere til alt som tenner livsgnisten i meg. Opprettholde balanse gjennom meditasjon. Være min egen beste venn. Omfavne forandring.

Og viktigst av alt, jeg vil elske meg selv! Jeg er perfekt akkurat som jeg er! 

Jeg er underveis og jeg nyter reisen.

«I dag velger jeg livet. Hver morgen når jeg våkner, kan jeg velge glede, lykke, negativitet, smerte … Å føle friheten som kommer fra å kunne fortsette å gjøre feil og valg – i dag velger jeg å føle livet, ikke å benekte min menneskelighet, men omfavne den.»
Kevyn Aucoin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Fastlåst

«Overgivelse er tro på at kjærlighetens kraft kan utrette alt, selv når du ikke kan se utfallet.»
Deepak Chopra

 Denne vakre sangen kom jeg over en dag da jeg trengte den som mest. Den fikk meg til å stoppe opp og reflektere over hvorfor jeg var så trist til sinns og hvorfor jeg ikke mestret det jeg  aller mest ønsket å mestre. Jeg kjente meg rett og slett fastlåst, verdiløs og forvirret, som om jeg satt fast i en hengemyr som jeg ikke kom meg ut av, uansett hvor  mye jeg prøvde.

«Måtte solen alltid skinne over deg. All kjærlighet omgi deg,
Og det rene lyset i deg, veilede deg videre.»

 

«Det er måten vi reagerer på omstendigheter som bestemmer våre følelser.»
Dale Carnegie
 .
Det fikk meg til å kjenne meg så liten og fylt av frykt for fremtiden.

Men hva om det å bli sittende fast ikke er problemet, men hvordan jeg oppfatter det?

Jeg sitter fast når jeg tror jeg burde være noe jeg ikke er. Når jeg tror at livet skal være annerledes enn det er. Jeg vet at jeg prøver å tvinge meg til å gjøre noe når ord som «skal», «må», og «burde» gjennomsøker tankene mine.
Hodet mitt ønsker å lede an, kontrollere og manipulere. Det  er slik min egen usikkerhet viser seg. Jeg vil være trygg, bli elsket, og være bemerkelsesverdig. Og så er jeg ingenting i egne øyne.

Jeg tenkte at hvis jeg bare kunne kontrollere livet, ville alt være bra.

«Fall fra hverandre helt
Skap et rot
Gjør alt galt
Åpne opp for din strålende inkonsekvens
Omfavn perfeksjonen av din fabelaktige ufullkommenhet
Og du vil være i stand til å si:
Jeg var der!
Jeg var i live!
Jeg var villig!»
Jeff Foster

 For meg kjentes det ut som jeg var havnet i dødens dal. En trang og trøstesløs dal så dyp at solen ikke kunne nå ned til  meg. Jeg ble handlingslammet og apatisk, orket ikke meditere, hengitt til overspising og dårlige tv-serier.

«Handlingene mine er mine egne barn. De lever videre, uavhengig av om jeg vil det eller ikke.  En god gjerning er sin egen belønning. Det er  i den magien finnes. Den viser meg at jeg, ved å overvinne  frykten min, også kan beseire, selv den mektigste fiende.
Jeg har forstått fra mitt dypeste indre at selv om det er bra å tenke gode tanker, er det først i handling at ekte godhet oppstår.»
 .
.
Men hvordan komme meg opp fra denne dalen, eller hengemyren. Det høres så enkelt ut når andre snakker om det. Det er jo bare å endre meg og gjøre det jeg vet jeg burde gjøre ….. sier de.
Jeg er opptatt av integritet, av å være sann og ekte …hel. Som Brene Brovn skriver i sin siste bok, «Braving the wildernesss»: Kunne stå alene i ødemarken og være meg selv helt og holdent. Være meg selv uansett omkostninger, men samtidig vise godhet mot andre, selv om de står for det motsatte av det jeg står for. Det betyr å stå fjellstødt i min egen indre overbevisning,  og samtidig kunne lytte til mine «fiender» og vise dem et åpent kjærlig hjerte. For uansett, kan de ha gullkorn som jeg trenger i min egen utvikling og for  å kunne bygge gode fellesskap rundt oss.
 .
«Du er bare fri når du skjønner at du ikke hører til noe sted – du tilhører hvert sted – ingen steder i det hele tatt. Prisen er høy. Belønningen er stor.»
Maya Angelou
 .

.

Jeg forstår at det handler om kjærlighet til andre, men mest av alt til meg selv.

Jeg ble gradvis klar over at jeg har lov til å ha medfølelse med meg selv. Jeg gjennkjente ikke de undertrykte følelsene mine før jeg våget å åpne opp for dem.

Da jeg endelig tillot den undertrykte smerten å vise seg og utfolde seg fritt, var det som en plutselig fødsel av den reneste form for kjærlig godhet. Denne nye ømheten åpnet opp hjertet mitt og  trøstet de glemte restene av sårheten jeg bar på. Det er slik medfølelse er. Og nå kan jeg elske meg selv fullt ut, opprettholde balansen mellom meg selv og andre. Jeg kunne lese om det, og jeg kunne stille spørsmål, men inntil jeg opplevde det for meg selv, var det ingen måte å eie den dybe takknemligheten for en slik medfølelse.

«Ditt sår er ikke ment
å bli en kappe av stille elendighet.
Det ble kvalt i mange år
og kan snakke fritt nå,
for det er ingen forståelse
av smerte hvis den ignoreres.
Og det er liten plass for kjærlighet
til å flyte fritt når angsten
av tidligere skade ikke har vært
vurdert og anerkjent.»
Susan Frybort

Roten til fastlåsthet er bevissthet som forlater nåtiden og knytter seg til fortiden eller fremtiden. Men å være tilstede her og nå er aldri fastlåst eller begrenset – den strømmer uanstrengt i «nå». For å frigjøre blokkeringene og frustrasjonen som oppstår når oppmerksomheten min er knyttet til fortid eller fremtid, må jeg lære å gjennkjenne nærværet av mitt sanne jeg i hvert nåtidspunkt.

«Ikke lev i fortiden, ikke drøm om fremtiden, la tankene forbli i det nåværende øyeblikk.»
Buddha

Jeg tror at smerten og fortvilelsen over livet mitt, er en måte å vekke meg opp på. For å se dypere inn i meg selv, for å justere retningen av livet mitt. Den er så mild som mulig. Bare om jeg ignorerer budskapet, blir smerten sterkere. Jeg har ignorert den indre stemmen min for lenge. Derfor kjenner jeg slik smerte og opplever at jeg er i dødens dal.

«Den som ikke kan tilgi, bryter broen over som han selv må passere.»
George Herbert

Men heldigvis oppdaget jeg at jeg uten å forstå hadde  forlatt her og nå. Jeg hadde  levd  i fremtiden og gremmet meg over alt som jeg kunne ha gjort annerledes i fortiden.

Alt endret seg da jeg begynte å være tilstede i meg selv – her og nå.

«Stormene gjør at eikene slår dypere røtter.»
George Herbert

Når jeg slapper av og overgir meg  til her og nå, kjenner jeg at fastlåstheten gradvis løser seg opp og jeg er igjen på vei. Jeg ser at jeg ikke kan kontrollere livet. Jeg kan bare ta i mot det livet gir meg.

«Hvert eneste sekund er en mulighet til å forandre livet ditt, for i hvert øyeblikk kan du endre måten du føler.»
Rhonda Byrne

 

«Oktober hadde enorme muligheter. Sommerens intense varme var et fjernt minne, og de gyldne bladene lovte en verden full av flotte opplevelser. De fikk meg til å tro på mirakler. «
Sarah Guillory

Det handler om å være stille. Lytte til den magiske og mystiske stillheten. Jeg opplever slik stillhet ute i naturen. Jeg kan vandre rundt i timevis og bare er …. Tar inn over meg alle undrene som åpenbarer seg for meg i et vakkert tre, en stein, en blomst eller hvordan solen lager mønster på bakken gjennom bladenes gylne høstfarger.

Jeg tror at jo mer jeg fordyper deg i verdens skjønnhet, fordyper verdens skjønnhet seg i meg. Jo mer jeg ser skjønnhet, jo vakrere blir jeg. Er det ikke magisk.

Stillhet
«Det er ingen ord for det som er dypest. Ord blir svake når mysteriet besøker oss og bønn beveger seg til stillhet. I postmoderne kultur drepes den ustanselige av larmen fra indre og ytre snakk. Derfor er vi stresset og engstelige. Stillhet er en fascinerende tilstedeværelse. Stillhet er sky; den er tålmodig og drar aldri oppmerksomheten mot seg selv. Uten nærvær av stillhet, kunne ikke noe ord bli sagt eller hørt. Våre tanker finner stadig nye ord. Vi blir så opptatt med ord at vi knapt merker stillheten, men stillheten er alltid der. De beste ordene er født i fruktbar stillheten som bryr seg om mysteriet.»
John O’Donohue

 

 «Lette byrder, lenge båret, blir tunge.»
George Herbert

For meg handler det også om å gi meg lov til å kjenne på at jeg har satt meg fast. Jeg overgir meg til å det, og legger merke til tankene, og følelsene i meg som sier at jeg sitter fast og at noe er galt.

Hvis jeg blir hel i dette øyeblikket, sitter jeg ikke  fast lenger. Det er en beskrivelse av en situasjon – en beskrivelse  som jeg har oppfunnet basert på hvordan jeg tror livet mitt skal se ut.

Når jeg merker at dette skjer, puster jeg ut med et dypt sukk av lettelse. Men det betyr ikke at følelsene går bort. Jeg kan fortsatt føle meg elendig, men det har ikke et dødsgrep på meg lenger. Jeg kan se tankespillet. Jeg kan overgi meg til det som kommer.

«Du er ikke feil.
Du har gått inn i utallige
ildstormer i livet som ville få
selv en mester til å skjelve i knærne
rystet ved selve synet.
……..
Du nådde en gang bunnen av en mørk grop
bare for å klatre ut for å hilse på
lyset av den neste soloppgangen.

Du behøvde ikke nerver av stål
eller be for overmenneskelig styrke,
men stole på et bestemt hjerte fylt med kjærlighet
for å leve livet ditt
for noe stort.»
Susan Frybort

Og jeg faller stadig tilbake, men jeg blir bedre ved å la livet være som det er. Jeg blir bedre og liker å bli sittende fast. Det morsomme er at når jeg liker å bli sittende fast, sitter jeg ikke fast lenger, fordi det var bare i hodet mitt jeg ble sittende fast.

«De falne bladene i skogen syntes å gi selve bakken glød og skinne med lys»
Malcolm Lowry

Til tider når jeg føler meg virkelig fastlåst, skriver jeg. Jeg har ikke et system eller en struktur. Ingen sensurering. Jeg lar alt komme ut, spesielt det vonde.

Jo mer jeg gjør dette, jo mer merker jeg gjentatte mønstre. Jeg ser hvordan jeg vil endre det som er. Jo mer bevisst jeg blir, desto mer faller det vonde bort. Når jeg virkelig blir klar over hva som skjer på innsiden av hodet mitt, begynner jeg å gi slipp fordi jeg ser hvordan jeg skaper min egen lidelse.

Når jeg motstår det som er, lider jeg. Det er sant for alt i livet. Når jeg prøver å forandre det som er, forgifter jeg meg selv fra innsiden ut. Jeg kan bare gjøre mitt beste med det jeg har. Resten er det ute av hendene mine.

Det er ingen krefter som trengs. Livet leves gjennom meg, fordi jeg er livet. Jeg er ikke skilt fra noe eller noen. Jeg er denne planeten. Jeg er stjernene. Jeg er meg.

   «Det er ikke stjernene som holder vår skjebne. Den finnes i oss selv.»
William Shakespeare

Jeg har ofte trodd  at livet skal se annerledes ut enn det gjør.  Jeg har håpet så mye, drømt så mye. Men det faktum at livet ikke er det jeg  trodde det skulle være, viser at jeg har feil. I alle fall for øyeblikket.  Endelig har jeg lært den tunge veien at jeg må  gjøre beste jeg kan med det jeg har. Fremtiden vil ta hånd om seg selv. For meg er det en magisk sannhet og oppdagelse.

Det er de mørkeste perioder i livet som har lært meg mest om meg selv. Jeg har lært at livet ikke handler om å fullføre noe. Noen ganger handler det om å hvile og la det være. Disse perioder er ikke annerledes enn årstidene. Det er sol. Det er snø. Det er lys, og det er mørke.

Når jeg lar livet være slik det er, endres alt  fordi oppfatningen min endres.

Selv en stein snakke til meg når jeg vandrer blant naturens uendelige uttrykk. Ved å være stille og lytte, er det som jeg går over i en annen verden. En verden der  jeg merker Guds signatur i alt som fanger min oppmerksomhet. Det som før var usynlig viser seg for meg. Det er det jeg uttrykker i forbindelsen som er opprettet mellom hjertet mitt og håndens flukt over tastaturet mens jeg skriver.

Jeg er ute av apatiens grep og kjenner at jeg lever igjen.  Jeg har funnet meg selv igjen i  «her og nå» og er takknemlig for motgangen livet har gitt meg. Det har vist meg de dypeste hemmeligheter. Magien lenge leve!!!

«Når noe går galt, som det noen ganger vil,
Når veien du trasker alltid virker oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du vil smile, men du må sukke,
Når forsiktighet presser deg ned litt,
Hvil, hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
Som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mange mislykkes i,
Da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut;
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte –
Du kan lykkes med et annet slag.

Ofte er målet nærmere enn,
det virker for en svak og vaklende mann,
Ofte har kjemperen gitt opp,
når han kanskje hadde fanget seierens beger,
Og han lærte for sent da natten fallt på,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er nederlag snudd opp ned
Sølvfarge i skyer fulle av tvil
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker så langt.
Så hold deg fast når du er hardest rammet.
Det er når noe virker verst at du ikke må slutte »
John Greenleaf Whittier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mestre endring

I dag skriver jeg litt om endring og hva som skjer inne i meg underveis.

Livet har ikke gått slik jeg tenkte meg da jeg var ung. Jeg har støtt på ulike hindringer, både selvforskylte og andre som jeg ikke har kunnet forutsi. De viktigste egenskapene for mestring finnes heldigvis i mitt eget indre.

Det handler om å være fleksibel, lære av det som skjer, ha et tilgivende sinn, ikke være bitter og se muligheter, selv i det som synes umulig. Med andre ord være tilstede med hele meg, med et åpent hjerte, akkurat her jeg er nå. Når jeg klarer det, selv bare i små korte øyeblikk, blir livet både godt og magisk, uansett omstendigheter. Det er i alle fall min erfaring.

Akkurat når jeg kjenner at jeg har roet meg
med en betryggende rutine,
har livet en måte å endre retning på.
Endring trenger seg på
og vekker meg i min begynnende selvtilfredshet.

Når jeg utvikler meg og velger bevisst kurs,
kan jeg lære å takle
bittersøt forandring.

Og når jeg sier farvel
til det som var,
som tok plass,
kan jeg se velsignelsen
i hver progresjon eller tilbakefall,
som ikke er noe annet enn forkledde velsignelser
som kommer
for å ta det som en gang var sin plass.

Mange har skrevet om mål i livet, og det er ingen tvil om at å ha mål  er viktig. Men jo mer jeg reflekterer over temaet, og jo mer jeg trekker fra min egen erfaring og opplevelser fra andre, jo mer overbevist er jeg om at  å streve mot mål, ikke alltid er et middel til en god slutt. Jeg blir mer og mer overbevist om at den sunneste måten å leve livet på er å la underveis, bli et et mål i seg selv på lik linje med selve målet.

Distanserer jeg meg fra livet  i forventning om å oppnå et etterlengtet mål, gjør  jeg meg selv en alvorlig bjørnetjeneste. Ofte er det ikke engang et bestemt mål jeg søker. I stedet  luller jeg meg inn i en drøm om fremtiden  som et udefinert forgjettet land langt der fremme. Forgjettede land er imidlertid  ganske vanskelige å finne.

«Den virkelig effektive arbeideren vil ikke bli funnet ved å ha fylt dagen sin med arbeid, men vil rusle til sin oppgave omgitt av en  stor glorie glede og nytelse.»
Henry David Thoreau

Det er en fantasi – en ren fantasi – fordi virkeligheten er at det ikke er noe forgjettet land langt der framme. Det eksisterer ikke. For meg blir det mer og mer sant at det forgjettede landet finnes bare her og nå i livet mitt, slik jeg velger å leve det, ut fra de forutsetningene som til enhver tid gis meg. Så det viktigste er å nyte turen underveis og se mulighetene og skjønnheten som omgir meg.

Sannheten er at det perfekte øyeblikket aldri kommer. Det er alltid  noe mer som må gjøres, enda et mål å oppnå, en fjell å klatre opp. Derfor er det klokt å leve i nåtiden. Den beste dagen er virkelig i dag. Dessuten trenger jeg å være åpen for at mål kan endres. Det jeg håpet på i går, trenger ikke være det jeg drømmer om i dag.

Hvordan det kan gå til? Det er fordi jeg vokser og utvikler meg som menneske dersom jeg er villig til å lytte til min indre stemme.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: frykt for fiasko.»
Paulo Coelho

Jeg har begynt å lytte innover, også når jeg kjenner meg trist. Jeg har lært at når noe tar slutt er det bare en annen form for forandring. Å ønske velkommen endring, betyr å ønske velkommen tristhet. Så mye som det som tar slutt smerter meg, skaper det styrke i meg og gir plass til nye muligheter. På samme måte, når tristhet har strømmet gjennom meg, er det en følelse av yrhet, lettelse eller til og med lykke som bobler opp inne i meg. Det er alkymiens magiske grunnleggende lov.

«Å beskytte ens helse på bekostning av en for streng diett er faktisk en kjedelig sykdom.»
François, Duc de La Rochefoucauld

Vel å merke gjelder dette når jeg lever for streng i forhold til det å leve med hensikt og et åpent tilgivende sinn. Noen ganger må jeg skjerpe meg for å få det bedre. Det gjelder mange områder, ikke bare kosthold.

Å unnlate å leve og tro at jeg derfor beskytter meg selv for smerte er en villfarelse.  Smerte vil komme uansett i en eller annen form. Det er bedre å se på smerte som en måte å komme meg gjennom hindringer.  Smerten er for meg drivstoffet som gir fremdrift og mot til å gå videre ut i lyset.

«Livet er det som skjer med meg ​​mens jeg har andre planer».

Så jeg kan ikke være avhengig av målet, men må ganske enkelt nyte alle  øyeblikkene, selv de som er en omvei eller utsetter måloppnåelsen min. Jeg prøver å holde fast ved øyeblikk så mye som mulig – meditasjon daglig hjelper – ikke å være så opptatt av  å ha mer, å gjøre mer.

Å fokusere på en bedre fremtid kan være ganske forlokkende, spesielt hvis nåtiden ikke er  så god. Da er det viktig å huske på at det er her og nå fremtiden skapes, ikke en gang langt der fremme.

En del av å mestre livet, er å lære at her og nå, er den eneste gangen som noe kan skje, så hvis fokuset mitt er på fortiden eller fremtiden, mister jeg lett evnen til å skape her og nå. Å ha et mål er en god måte å bevege meg i en bestemt retning, men det er viktig å nyte hele prosessen, og ikke bare være interessert i å sjekke ut på en oppnådd liste.

Voltaire ga et klokt råd da han sa:

«Ikke vent med forventning på det som ennå ikke er kommet. Ikke forgjeves angre på det som allerede er fortid. «

Kay Lyons sa det mye enklere:

» I går er en tilbaketrukket sjekk; i morgen er et gjeldsbrev; I dag er de eneste kontantene du har, så bruk dem klokt. «


Selv om det er sant at i dag er den første dagen i resten av livet mitt, så er jeg altfor klar over at i dag kan være den siste dagen min i levende live.

Så vidt jeg vet, sa ingen på dødsleiet sitt, «Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid på å tenke på fremtiden.» Fremtiden trenger ikke min oppmerksomhet. Den har en irriterende vane med å ankomme før planen – uten hjelp.

«Hvis din suksess ikke er på dine egne vilkår, hvis den ser bra ut for verden, men føles ikke bra i hjertet ditt, har du ikke lykkes i det hele tatt.»
Anna Quindlan

Uansett hvor beundringsverdig og spennende målene mine kan være, vil det daglige livet miste sin betydning hvis hovedgrunnen til å leve bare er å se frem til dagen da målene oppnås. Når jeg når toppen av fjellet, vil jeg ikke spørre meg selv:

«Er dette alt det er?»

Det er  selvsagt mulig å oppnå alle målene mine, men likevel gå glipp av livets glede i prosessen. Bedre å leve her og nå, ikke for nåtiden, men i nåtiden, ved å finne mening og hensikt i det daglige livet mitt. Oppnåelsen av mål gir lykke til livet, men det er reisen som gir størst glede.

Ingen tvil om at jeg har gjort et utall
av feil i livet,
men min indre iboende godhet
fra et åpent hjerte er et stort univers,
som har flere stjerner enn jeg kan telle.

Hvor mange ganger har jeg møtt morgenen
med en bestemt hensikt, fullt klar over
at dagen vil gi meg sin del av motgang?

Hvor ofte oppløftet jeg uten å vite det
noen som var uten håp sitt mot,
for at de kunne fornye sin tillit til livet
fra skinnet av smilet mitt?

Jeg kan telle måtene jeg har endret
utfallet av motgang på livsveien min.
Det skjer bare ved å vise meg kledd i
upretensiøs og stille menneskelighet,
med en positiv, ekte og strålende glød?

Jeg lykkes ikke alltid ved første forsøk,
men min iboende optimisme og
åpne hjerte, viser meg vei
til nye, enda uoppdagede muligheter.

Jeg  har minst like mange feil
og har tatt flere feilslåtte valg enn de fleste.
Likevel vet jeg at jeg ved min indre glød
er en utsending fra verdens lys:
Min sol, plassert blant andre,
har ingen skjulte motiv, annet enn å gi
hver stråle instinktivt
uten å be om mer i retur.

Og all godhet jeg legger inn fra mitt åpne hjerte
lyser uendelig,
tilbyr helbredelse og kjærlighet til natten.

Det er sant at jeg ikke kan endre det uunngåelige, men jeg kan endre holdningen til i dag. Være oppmerksom på øyeblikket ved å konsentrere meg om det jeg tenker og gjør hvert sekund av dagen.

«Noen ganger er det viktig å jobbe for gullet som glitrer. Men andre ganger er det viktig å ta seg fri for å sikre at den viktigste avgjørelsen bare består i å velge hvilken farge du skal la gli ned på regnbuen. »
Douglas Pagels

♥♥♥

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Kloke ord

 

I fortsetten av forrige blogg som jeg lovet:

https://synnasverden.net/2017/09/04/i-hjertet-av-hjertet/

 

Ja, jeg er knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
som livet selv.

Og du vender deg mot det sårede stedet.
Og du dynker det med oppmerksomhet,
som er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid gå med smerte.
Men nå holder du det. Det holder deg ikke.
Du er holderen, ikke dens innholdt.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er dynket i bevissthet nå.
Dynket i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumenes hellige kjerne.
Den som alltid er til stede.
Den som kan bære
selv de mest intense følelsestilstandene.
Og overleve.

Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraffulle ene.
Du.

Traumet i seg selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til sikkerheten til deg selv.

Og du vil gråte ut i glede,
og du vil gråte ut i tristhet,
og du vil gråte ut i lettelse,
og du vil gråte ut i åpenbaring,

«Ja, jeg er knust,
men jeg er hel! «

Jeff Foster

Portalen til ikke å vite

Når du ikke vet,
er det en sprekk i villfarelsen av sinnet.
Og du kan bli penetrert
av et helt univers.

Ikke å vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er avslapning fra det separate «jeg»,
Og tilstedeværelsen av stor medfølelse.

Når du ikke vet kan du bli invadert
av en trøtt sol som eksploderer i rødt og orange,
av en gul måne og en trillion fjerne stjerner,
så langt borte, likevel så nært,
så fjernt, men så her.

Kunnskap vil ikke bringe deg til det.
Jeg kan ikke forstå det.
Ikke å vite er dens inngangsport.

Overgi deg til månen.

Jeff Foster

Det er ikke noe monster inne i deg

Bli forelsket i mørket.
I pisset og dritten fra livet.
Skyggene, de skjulte delene.
Delene vi skjuler i skam.

Bli forelsket i uskylden.
Vår barndoms frykt for mørket.
Av å bli eksponert. Av å vise oss frem,
blir sett, komme inn i lyset.

Tvilen, den hemmelige smerten,
våre underlige fantasier, følelser vi
bare ikke vet  hva vi skal gjøre med.
Nattens frykt.
Raseri som bobler like under overflaten.
Frykten for at vi ikke er elskbare.

Følelsene og tankene vi skjuler
for å opprettholde bildet av «meg».
Å være god, å være hyggelig, å være åndelig.
Å være «den som kan holde alt sammen».

Bli forelsket i denne hemmelige menneskeheten.
Vite at mørket ikke er mørke,
bare redde fragmenter som ønsker å komme inn i lyset,
vesener som vil ha kjærlighet og oppmerksomhet,
og inkludering i et større bilde av selvet.

Ikke søk lyset, venn.
Bare vær lyset. Vær hva du er.
Livets lys.
Og ha mot til å skinne fullt ut
på de såre stedene, de ømme stedene.

Opplys. Utstrål.
Gjør det trygt for de små monstrene
å komme ut av gjemmestedene sine.
Gi dem beskjed om at de er vakre.
Og verdige.
Og ikke monstre i det hele tatt.

Jeff Foster

 

Kjærlighets formørkelse

I begynnelsen var du kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det var din natur.
Du behøvde ikke prøve. Du elsket bare.
Du kunne ikke hjelpe det.
Det er hvordan du ble bygget.

Så kom «jeg».
Den opprinnelige synden.

Du identifiserte deg som et  separat «meg».

Som et «meg» var du elskelig eller uelskelig.
Du kan elske eller holde tilbake kjærlighet.
«Jeg elsker. Jeg elsker ikke.
Jeg er elsket. Jeg er ikke elsket. »
Og så begynte krigen.
Kampen for kjærlighet.

Å vinne kjærligheten. Å fortjene den. Å klamre seg til den.
«Jeg» brakte ti tusen sorger.
Ditt strålende lys var formørket.

Hva er oppvåkning?
Det er minnet om naturen din.
Før «jeg». Før formørkelsen.
En retur til kjærligheten.
Før den som elsker.

Lyset du alltid var.

I begynnelsen, som er nå,
du er kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det er din natur.
Du trenger ikke å prøve. Du elsker bare.
Du kan ikke hjelpe det.
Det er hvordan du er bygget.

Formørkelsen er over. Du er fri.

Jeff Foster

Bryte syklusen av forlatthet

Du kan føle deg forlatt, ja.
Du kan føle deg ensom, langt fra kjærlighet og liv og varme.

Andre kan utløse kraftige følelser i deg, ja.

Men ta bort ordet, konseptet, historien,
og gå tilbake til virkeligheten til den levende kroppen.

Hvordan føles den, denne forlattheten?
Hvordan vet du at du har blitt forlatt?

Legg  merke til følelsene som strømmer nå i magen, brystet, halsen.

Føl de flagrende, pulserende, stikkende følelsene.
La dem vokse i intensitet, eller spre seg og flytte.
Dynk dem med nysgjerrig, kjærlig oppmerksomhet.
Gi dem plass; myk opp rundt dem.

Du må puste inn i deg selv, venn,
for ingen er her for å puste inn i deg,
og de kan ikke gjøre det uansett.

Drømmen om kjærlighet er død;
Du våkner opp til kjærlighetens virkelighet.

Kjærlighet kommer ikke utenfra. Det gjorde den aldri.
Den var alltid inne i deg. Den var din kraft.

Det var alltid din jobb, du skjønner, å elske deg selv,
å ikke be om kjærlighet, eller søke den eksternt,
eller vente på den, eller prøve å holde fast på den,
men å dynke deg selv med den, øyeblikk av dyrebare øyeblikk.

Ikke forlat deg selv når du føler deg forlatt,
for det er en smerte verre enn å bli forlatt:
Oppgivelsen av selvet, flukten fra nærvær.

Skyld fungerer ikke her.
Fokus på «den som forlot deg», og du er maktesløs.

Bryt syklusen av forlatthet, så.
Fokuser på «den forlatte ene», dette dyrebare barnet inne i deg.
Be om kjærlig oppmerksomhet dypt inne i magen, hjertet, hodet.
Pust inn jorden. Føl din egen tilstedeværelse.

Du har ikke blitt forlatt. Livet er her.
Kjærligheten er her. Du er her.
Og her vokser et nytt liv.

Og som du lærer å ikke forlate deg selv,
vil du med tiden tiltrekke andre
som heller ikke forlater seg selv
andre som ikke vil forlate deg.

For nå kan du ikke bli forlatt:
Du nekter å forlate deg selv.
Overgivelse er et gammelt ord for deg nå.
For dramatisk for kroppen din.

Ingen kan forlate deg:
de kan bare flytte
til et annet sted,
med smerte.

Overgivelse er historien om tapt kjærlighet,
en gammel historie, for kjærlighet kan ikke gå tapt,
bare gjenoppdages dypt inne i deg.

Du er modig nok til å være til stede nå.
Du har brutt avhengigheten av et helt liv:
Du har oppdaget den dype gleden
Å være alene.

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

I hjertet av hjertet

I dag vil jeg at du skal legge merke til all skjønnheten som finnes rundt deg.

Se solen stå opp, se krusningene på vannet, lytte til fuglesangen, kjenne pusten fra vinden, nyte fargene i solnedgangen, føle magien fra månen. Og ikke minst kjenne hvordan regnet renser og lindrer sårheten inne i deg. Dette er bare noe av alt det vakre som omgir deg når du tar deg tid til å se etter.

Livet er uendelig magisk og vakkert.

 

Det er umulig å unngå smerte  i løpet av et liv, men jeg tror at smerte har en større betydning og hensikt. Forfatteren Ernest Hemingway og musikeren Leonard Cohen var begge enige om at vi som mennesker har sår. De uttrylte det som sprekker. Det er gjennom sårene, sprekkene våre at lyset kommer inn. Lyset kommer inn i oss gjennom våre sprukne hjerter.

«Det kommer en tid når egoet fyller deg, og du ikke klarer å få bakkekontakten tilbake på lang tid. Disse tidene, når du absolutt ikke klarer å samle deg, er de mest rike og kraftfulle stundene i våre liv.»
Pema Chodron

 

Midt i ensomhet, midt i frykt, omgitt av følelsen av å være misforstått og avvist, hører jeg hjerteslag …

… det ekte hjertet mitt som åpner seg og åpenbarer skatten  i dets indre.

Akkurat som en juvel som er blitt begravet i jorden i millioner av år, er ikke hjertets skatter misfarget eller skadet. Hjertet påvirkes ikke  av alle mine nederlag og forsvarsstrategier. Juvelen  i dets indre kan når som helst føres ut i lyset, og den vil lyse så strålende som om ingenting hadde skjedd.

Er det ikke magisk at det er gjennom lidelse og motgang at hjertet slår sprekker og viser sitt sanne vakre jeg. Den skinnende juvelen som gir varme og nærhet til alt det møter.

Uansett hvor fylt av negative tanker, uvennlighet, egoisme eller grådighet jeg er, kan  et bevisst hjerte ikke gå seg vill. Det er tilstede i alt som lever. Selv om det har en uendelighet av sår og sprekker er det vakkert og helt. Fordi det som er  på innsiden, juvelen kan aldri  være annet en hel.

Jeg har trodd at ved å beskytte meg mot lidelse, er jeg god mot meg selv. Sannheten er at jeg bare ble mer redd, mer herdet og mer fremmedgjort. Jeg opplevde meg selv som å være adskilt fra andre. Jeg var ensom. Denne adskiltheten ble som et fengsel, et fengsel som begrenset meg til egne personlige håp, og frykt og til bare å ha omsorg for meg selv.

 Jeg vil være nær smerten og det jeg føler. Ikke skamme meg over kjærligheten og sorgen som vekkes i meg. Ikke være redd for smerte. Det er bare slik jeg kan åpne opp og finne juvelen innenfor og slik forandre livet mitt. For å finne veien inn trenger jeg å ta i mot smerte, for så å sende ut glede.

Når jeg møter smerte hos meg selv eller andre, puste jeg den inn med et ønske om at alle kan være fri for smerte. Når jeg møter lykke, puster jeg den ut, sender den ut med ønske om at alle kan føle glede.

 

 «Elsk, ja, elsk ditt kall,
for den hellige og sjenerøse kjærligheten
vil gi deg styrke
slik at du kan overvinne alle
hindringer

St. Mary Euphrasia Pelletier

Til min overraskelse, der jeg trodde jeg ville finne «elendighet» fant jeg bare ren godhet.

Ved å kjenne på smerten inne i meg, som kan sammenlignes med et svart hull, oppdager jeg et lys som er uforgjengelig, lyset av mitt sanne selv, det er rent, det er sant, uskyldig, friskt og usynlig. Dette er lyset av å være.

Det vil ikke skade meg.

Når jeg er klar, reparerer psyken seg selv ved å gjennoppleve de vonde følelsene som  overveldet  meg og som jeg undertrykte fordi de smertet mer enn jeg kunne bære. Litt etter litt oppdaget jeg at jeg er i stand til å elske meg selv akkurat slik jeg er  i all min ufullkommenhet. Fordi jeg vet at det er gjennom min ufullkommenhet at hjertet slår sprekker og viser meg hvor vakker jeg er. Viser meg at jeg er hel, samme hvor usannsynlig det lyder.

Ingenting er helt før det er elsket.

Det  er fordi min sanne natur  … er kjærlighet.

Jeg ransakerhjertet mitt. Eller rettere sagt det ransaker meg, for falske overbevisninger, for korthus bygget på hovmot, for minner om utallige forsøk på anerkjennelse, for fortidens krampaktige forsøk på å bli en suksess. Det ligger i ruiner alt sammen.
Jeg er tilbake ved begynnelsen, tilbage til det tidspunktet der det var mest smertefullt.

Jeg leges. Jeg er. Jeg er hel.

Jeg merker innpusten mot toppen av ganen og utpustens varme luft i neseborene.

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei men det betyr ikke noe for akkurat nå er jeg her. Jeg hviler i mitt eget hjerte.

Jeg står ikke stille i min utvikling. I hvert øyeblikk utforsker jeg energien som flyter gjennom meg.

Når jeg har et åpent hjerte og tillater meg å være kjærlighet, får jeg nye erfaringer. Jeg ser verden på en annen måte, også meg selv. Jeg får erfaringer hvor jeg føler meg ivaretatt og trygg, uansett hvilke utfordringer jeg står overfor.  Alt dett fordi hjertet mitt har slått sprekker og åpnet seg og visst meg hvordan jeg skal  utforske kjærlighetaenergien som flyter gjennom meg.

Jeg kan legge fortiden bak meg og starte et nytt liv, en ny start i dette øyeblikket, hvor jeg kan velge å puste kjærlighet inn i livet mitt.

Jeg er ett med alt som er.  Jeg føler hva det vil si å være meg, være i kroppen min og i  mitt eget liv. Jeg omfavner meg selv med dyp kjærlighet. Jeg ser at jeg er elsket, akkurat som jeg er. Føler at jeg er trygg og at jeg kan stole på at jeg alltid vil bli tatt vare på. Føler tryggheten i stillheten. Min naturlige natur er kjærlighet.

Jeg kan ikke lære kjærlighet ved å gjøre, kun ved å være. Jeg utforsker kjærligheten, ikke gjennom ord eller tanker, men gjennom å føle den. Jeg føler kjærlighetskraften flyte gjennom meg.

Jeg er kjærlighet.

I hjertet av hjertet, er du også kjærlighet.

Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen med kjærlighetens høysang.

Kapittel 13 i Paulus’ første brev til korinterne i Det nye testamente.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,

kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,

skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,

forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,

da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

PS.

I neste blogg vil jeg  oversette noe som Jeff Foster har skrevet om det samme temaet. Han setter ord på det bedre enn de fleste.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Den magiske reisen

«Det er ok hvis vingene dine vokser på vei ned.»
Robert Bly

Ved en tilfeldighet ble jeg oppmerksom på Joseph Campbell og hans bøker. «Helten med tusen ansikter», er en av hans mange bøker og er en spennende bok hvor forfatteren diskuterer sin teori om den arketypiske heltens reise som kan gjenfinnes i verdens mytologier.

Den beskriver det typiske eventyret av arketypen kjent som helten, som går ut og oppnår store ting til beste for seg selv og gruppen sin eller for samfunnet generelt.

En slik reise kan sammenklignes med vår reise inn i oss selv for å finne hensikten med livet vårt og å mestre det. På reisen møter vi både hindringer og hjelpere. Hjelperne beskriver Camphell som arketyper. Vi møter arketyper som vil veilede og hjelpe oss videre på veien.

Hver og en har sin spesielle reise. Din reise kan være svært forskjellig fra min. Hensikten er å finne tilbake til vårt livs formål. Faktisk kan vi foreta mange slike reiser gjennom livet fordi livet utfordrer oss med stadig nye utfordringer.

Joseph Campbell ble en gang spurt om han noen gang hadde følelsen av … å bli hjulpet av skjulte hender?

Han svarte:

«Hele tiden.
Det er mirakuløst. Jeg har til og med en tro som har vokst i meg som følge av usynlige hender som kommer hele tiden – nemlig at hvis du følger ditt bliss, setter du deg på en slags spor som har vært der hele tiden og ventet på deg,
Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i ditt bliss område, og de åpner dører for deg.
Jeg sier, følg ditt bliss og vær ikke redd, og dørene vil åpnes der du ikke visste at de skulle være».

Joseph Campbell var en livslang student og lærer av menneskets ånd og mytologi – ikke bare kulturenes mytologi for lenge siden, men av levende myter, slik de  gjør seg kjent i arbeidet til moderne kunstnere og filosofer – personer som søker i seg selv og samfunnet rundt dem for å identifisere sitt lidenskapelige behov.
Han kalte dette brennende behovet, å forsøke å oppfylle sitt bliss.

Det er viktig å merke seg at å følge mitt bliss, som Campbell så det, handler ikke bare om å gjøre det jeg vil, og absolutt ikke bare som jeg blir fortalt. Det er et spørsmål om å identifisere det som tenner lidenskapen i meg og forsøke å gi meg helt til det. På den måten finner jeg mitt fulle potensiale og gir samfunnet det jeg er i stand til.

For meg blir å finne mitt bliss en reise inn i mitt indre, der jeg er min egen helt. Jeg tror også at livet består av flere slike reiser. Omstendighetene forandrer seg og jeg trenger å utvikle meg og finne inn til stadig nye indre sannheter. Jeg kaller det mine magiske reiser.

Det som er mer enn spennende er at da jeg ble oppmerksom på Campbells beskrivelse av «heltens reise», fant jeg henvisninger til den på de mest forunderlige måter.
Her er noen av dem:

eller denne som er helt magisk:

 

Selv det som er tungt og vanskelig kan bli til noe magisk.

Hva skjer når du følger ditt bliss?
Joseph Campbell: Du blir lykkelig.

Det jeg får når jeg følger mitt bliss er økt lykke i livet. En dyp tilfredsstillelse og oppfyllelse som ikke kan oppnås på noen annen måte.

Bliss er det dype behovet som gjør meg hel, som alltid er tilstede i mitt indre. Det som er det sanne «meg».  Mitt bliss er mitt livs hensikt. Mitt bliss gir mitt ellers så meningsløse liv betydning.

Forbindelsen mellom bliss og lykke er dette: Bliss er veien til lykke. Lykke er en sinnstilstand. Å følge mitt bliss er hvordan jeg kommer dit.

Lykke er når livet mitt oppfyller behovene mine.

Å følge mitt bliss hjelper meg med å oppfylle disse behovene. 

 Grunnleggende behov for lykke:

Velvære – kroppsforbindelse
Omgivelser- klima, skjønnhet, mitt indre «rom»
Nytelse – glede, moro, sex, positive følelser
Relasjoner – foreldre, ektefeller, venner, osv.
Holdning
– selvkontroll, eventyrlyst, optimisme
Mening – årsak, mål, formål, bevissthet
Engasjement – handling, utfordring, kreativitet, flyt
Suksess – læring, prestasjon, verdi
Fleksibilitet – elastisitet til å møte uunngåelige problemer

 Siden lykke er en sinnstilstand og bliss er hvordan jeg kommer dit, er å følge mitt bliss direkte knyttet til lykke.

«Å følge» er handlingen jeg tar, «mitt bliss» er det jeg vil følge.

Å følge mitt bliss er en aktivitet, ikke bare en ide.

Bare å vite hva mitt bliss er tilfredsstiller mine behov for mening. Mitt bliss gir meg en følelse av hensikt, tilhørighet, klare mål og dyp selvbevissthet.

Ved å følge mitt bliss møter jeg mine behov for engasjenment. For å være glad må jeg gjøre noe ….

Å kjenne mitt bliss er ikke nok. Lykke kommer fra å handle, fra aktiviteten med å følge mitt bliss.

«Latskap er en herlig men plagsom tilstand; Vi må gjøre noe for å være lykkelige.»
Mahatma Gandhi

 
Som Joseph Campbell sier:

«Dørene vil åpne seg hvor du ikke ville trodd at det ville være dører; Og hvor det ikke vil være en dør for noen andre. «

 Hver gang jeg går utenfor komfortsonen min og finner døråpningene, vil jeg forbedre   fleksibiliteten min, min evne til å reise meg fra frykt og feil.

Når jeg følger mitt bliss, er det mindre og mindre grunn til å føle meg misunnelig eller sjalu på andre. Færre grunner til å være deprimert og flere grunner til å se fremover, og legge fortidens tap bak meg.

Mitt aktive engasjement i å følge mitt bliss vil føre meg til nye, mer tilfredsstillende forhold. 

Mitt bliss: Mine drømmer. Mine ønsker. Mine behov.

Når jeg aktivt følger mitt bliss, justerer jeg livet mitt slik at det oppfyller mine behov.

For å finne ut hva som er mitt bliss, er det nødvendig med en prosess med oppdagelse, introspeksjon og ikke så lite mot.

Mot?

Ja, mot.   Faren er at jeg ikke følger det.

«Mot er ikke fraværet av frykt, men snarere synspunktet om at noe annet er viktigere enn frykt.»
Ambrose Redmoon

«Livet krymper eller utvides i forhold til ens mot.»
Anais Nin

Har jeg motet til å følge mitt bliss, vil jeg følge det med en gang jeg kjenner det.

Livet, som lykke, handler om å leve. Det er reisen, ikke målet.

Som Buddha  sier:

«Det er bedre å reise godt enn å ankomme.»

 Vi bærer i oss de underverkene vi søker utenfor oss.
Eric Butterworth

 Hvor skal du begynne, spør du gjerne?

Uansett hvor du er i livet, er det første du må gjøre, å innse at …

Det er aldri for sent …

 Det er aldri for sent å finne ut hva du elsker å gjøre og skape et liv rundt å leve ut drømmene dine. 

Hvis du vil finne ditt bliss, må du oppdage det selv.

Svaret på hvem du er og hva du elsker er ikke inneholdet i en bok. I stedet finner du svarene på hva som får hjertet ditt til å slå raskere, inne i deg. 

For å finne det, må du gå på en indre reise med selvoppdagelser.

Og du må fortsette til du finner det du leter etter. Det betyr at du kanskje må opprette nye vaner, for eksempel …

Snu uvirksomme dagdrømmer til en aktiv forestilling om fremtiden.

Vi har alle dagdrømmer. Men ofte, er de inaktive dagdrømmer som du ikke har noen ide om hvordan de kan bli virkelige.

Disse dagdrømmene er faktisk frø av muligheter som trenger å bli næret. Ved å aktivt forestille deg mulighetene for fremtiden, begynner du å utforske ledetrådene i fantasien din  med hva du elsker å gjøre.

Stol på at du kan finne det ut

«Det er ikke vår jobb å forbli hele.
Vi kom for å miste bladene våre
Som trærne, og bli født på nytt,
å vokse opp fra de store røttene. »
Robert Bly

Mange tror at de en dag vil snuble over sitt bliss. Men å finne ut potensialet ditt er ikke undervist på skoler. Og få vet hvordan de skal hjelpe deg.

Ingen andre kan vite hva som får hjertet ditt til å vibrere av fryd, som kan holde deg opptatt til sent på kvelden, eller dra deg til seg som en magnet. Du må sette deg i førersetet og ta kontroll over søket etter ditt bliss.

Fortsett  å minne deg selv på at det er aldri for sent.

Hele livet ditt er foran deg uansett hvor gammel du er.  Det er på tide å begynne å forbedre livet ditt. Så hvorfor ikke ta noen babysteg og se hva du kan finne?

Omsett ideer til handling.

Å finne ditt bliss er som å lære å kjøre eller sykle – mye lettere hvis noen andre kan vise deg hvordan. Men når du har funnet ut hva ditt bliss er, må du omgjøre ideene fra papir til handling. Det er det som bringer din lykke til livet. 

Langs veien …

I tillegg til å skape nye vaner, må du kanskje også overvinne  hindringer som har holdt deg tilbake. Disse inkluderer skjult frykt og falsk tro.

 Det kan forvandle alt fra hvordan du ser deg selv og måten du ser på verden til det du tror er mulig for deg.

Den slags forandring kan gi mye frykt for å miste venner og fremmedgjøre de som er nær deg, de som er mer komfortable med den gamle deg. Du kan også frykte at du risikerer en trygg jobb og en sikker lønnsslipp for en drøm. Skjulte hindringer som har holdt deg tilbake kan også dukke opp fra skyggene og  blokkere fremgangen din.

«Det er så enkelt å gi opp
Jeg har tenkt på mannen som gir opp.
Har du hørt om ham? I denne historien
møter en tjueåtte fots furu en liten vind
og furuen bøyer seg helt til bakken.
Jeg ble overtalt, sier furuen. «Det var overbevisende.»
En mus besøker en katt, og katten er enig
i å drukne alle barna hennes. «Hva kunne jeg gjøre?»
sa katten. «Musen trengte det.»
Det er rart. Jeg har hørt at noen mennesker konspirerer
I sin egen ødeleggelse. En dåre sier: «Du
fortjener ikke å leve. «Mannen sier,» Jeg vil legge dette tauet
over denne grenen, kanskje du finner en boks. »
Den store med sitt halsbånd av hodeskaller sier,
Jeg trenger tjue tusen lik. » «Skal jeg fortell deg noe,»
Generelt sier: «Vi har en ekstra bataljon
der oppe på åsen. Vi trenger ikke alle disse mennene. »
Robert Bly

 For å finne ditt bliss, må du vite hvordan du gjenkjenner det. Her er noen av tegnene, symptomene og følelsene du kan oppleve når du finner og følger ditt bliss …

  • Du er ett med verden, som om alt er i sitt rettmessige sted og alt er bundet sammen.
  • Du føler deg helt levende, som om kroppen din resonerer med litt høyere frekvens.
  • Øynene dine lyser opp og du føler at du kan tilbringe timer med å snakke om emnene du elsker.
  • Du ser ting tydeligere som om en tåke har lettet  og du ser tydeligere eller forstår på et dypere nivå.
  • Du føler deg helt hjemme i kroppen din og så behagelig i deg selv at ideen om hvem du er ikke betyr noe.
  • Tiden slutter å eksistere når du følger ditt blis.
  • Du føler deg omringet av venner og finner andre mennesker som er lidenskapelige om det samme som deg.
  • Du har dype, innsiktsfulle diskusjoner med personer du har kjent bare noen få minutter
  • Du opplever sprang av innsikt, og den dype forståelsen av begreper og ideer som går utover ord.
  • Du finner deg selv i å skape på et ekstraordinært nivå langt utover dine normale evner.
  • En verden av ideer og kunnskap som du aldri visste, eksisterte åpnes for deg.
  • Verden blir et sted hvor synkroniteter begynner å gi mening og danne en subtil vei som peker på ting du trenger å oppdage.
  • Du finner ofte (mange ganger uvitende)  en  samling ressurser bygget rundt ditt bliss.
  • Du føler deg løftet av usynlige hender som leder deg.
  • Du føler at et lys dypt inne i deg har blitt slått på.
  • Dager du følger ditt bliss begynner å føles litt som julaften, noe som gjør at du vil hoppe ut av sengen og se hva dagen gir deg.
  • Du overraske deg selv av det du sier og gjør. Det gjør at du virker  smartere og mer begavet enn du vanligvis tror du er.

Så, vit at når du har ideer om hvordan det føles å ha funnet blisset ditt, er du klar til å finne det?

 Hva venter du på?

Å skape et liv etter ditt bliss begynner med å ta deg tid til å oppdage hva bliss er, og så begynne å endre det slik at livet ditt begynner å gjennspeile det. Du har med andre ord begitt deg ut på din «helts» indre reise.

Kanskje det er slik du vet at du følger ditt bliss – når  du opplever øyeblikk av panikk, når du begynner å bekymre deg for at du kan ta feil og sliter med de vanskelige følelsene dine. De er dine mentale stemmer, som er påminnelser om lidenskapen du føler. Og så, på en eller annen måte, i en stil som er ganske er ukjent for venstrehjernen din, skifter du til en tillitstilstand. Du stoler på at du vet hva du skal gjøre, du vet hvordan du skal gjøre det og at alt vil fungere.

Tvilen ovenfor kan føre til at du tror at du bare har et bliss, at det på en eller annen måte er en ting du er forpliktet til å gjøre eller være, og du må gjette og håpe at du gjør det riktig, ellers vil du bli blissløs for alltid.

Det er ikke sant.  Fordi tilsynelatende blissløs er ikke engang er et ord, i følge ordboken. Derfor tenker jeg at det er umulig å leve et liv uten bliss.

«Negative mennesker
En mann fortalte meg en gang at alle de negative menneskene
var nødvendige. Kanskje ikke alle, men du trenger neglene dine;
De er virkelig klør, og vi kjenner
klør. Haiene – hva med dem?
De får andre fisker til å svømme raskere. De hardt konfronterende mennene
i svarte frakker som jager deg i flere timer
i drømmer. Det er den eneste måten å få deg ut
til kysten. Noen ganger er det de harde kvinnene
som forlater deg som får deg til å si, «Du.»
En lat del av oss er som en tørketrommel.
Den beveger seg ikke av seg selv. Noen ganger tar det
mye depresjon for å få beveget tørketromler.
Så blåser de over tre eller fire stater.
Denne mannen fortalte meg at ting fungerer sammen.
Dårlig håndskrift fører noen ganger til nye ideer;
og en skjødesløs gud – som nekter å la folk
spise fra kunnskapens tre, kan føre
til bøker, og til slutt til oss. Vi skriver
dikt med løgner i dem, men de hjelper litt. »
Robert Bly

Jeg tror ikke jeg tilbrakte 66 år uten bliss, og så endelig oppdaget det jeg var «ment å gjøre» for  kort tid siden. Jeg tror at det var hvisket til meg gjennom hele livet mitt, som Steven Spielberg beskriver nedenfor, om det som  berører hjertet mitt  ….

Bliss er en svingete vei. Det er biproduktet av et godt levd liv.

Det er ikke noe jeg bare er gitt; Det er noe jeg skaper, igjen og igjen.

Etter mitt bliss er en sti full av hvisken og fornemmelser av de forskjellige måtene jeg har tjent andre på, måter som oppfyller meg og varmer hjertet mitt. Så jeg lytter … og når jeg kommer til et veiskille, finnes det faktisk  mange muligheter som kan være mitt bliss. Jeg trenger bare å bli stille: tune ut støyen fra trafikken, slik at jeg kan høre signalene.

Jeg trenger å lytte til hviskingen.

Ha tillit til meg selv, min innsats, min forpliktelse, mine evner og min indre viten.

Det er ikke risikabelt, men det betyr ikke at det ikke er skummelt.

Det er ikke alltid godt, men det betyr ikke at det ikke er gledelig.

Fordi når jeg følger mitt bliss,

vil jeg komme til bliss.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot

«Mot betyr ikke alltid at du blir og kjemper. Noen ganger krever  det mot å gå bort. Noen ganger betyr mot at du ikke har noe mot igjen, men tar, for deg, det sanne steget likevel, det som skuffer alle rundt deg, men får deg til å føle deg så levende.»

Jeff Foster

Har du hatt det slik noen gang? At du ikke ser noen vei ut, men våger spranget likevel?  …. Og du skuffer de som trodde på deg?

Et slikt mot er ikke lett, men kan være nødvendig dersom det er noe som er viktig nok for deg, forat du skal kjenne deg hel og ekte som den du er. Det handler om å lytte til hjertets stemme og følge den, våge spranget.

Kanskje noen vil le av deg. Kanskje noen vil si at du er blitt riv ruskende gal. Kanskje noen som betyr mye for deg, vil vende deg ryggen. Kanskje, kanskje ….

Det kan til og med hende at du blir utstøtt fra det gode selskap …. At du svikter i noens øyne. Noen som du  har satt pris på og gjerne fortsatt vil ha i livet ditt. Men du har valgt å være tro mot den du er, mot hjertets stemme. Og det er ikke forenlig med slik du har levd.

Kanskje du må leve i alenehet. Kanskje du må oppsøke andre miljøer for å finne likesinnede. Men hva betyr det, så lenge du kjenner deg tvers igjennom levende og ekte, er sann mot det som betyr mest for deg.

Jeg har tatt noen slike valg opp gjennom årene på ulike livsområder. Har jeg angret? Av og til undrer jeg på hvordan livet mitt hadde vært om jeg hadde valgt annerledes. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg aldri hadde kommet opp en en slik situasjon, en situasjon som krevde stillingstaking – handling. Å ikke handle eller ta stilling,  er også et valg, som kan være vel så krevende som det som krever handling, enten for eller mot.

Livet mitt hadde garantert vært lettere uten disse tøffe valgene, men det ville samtidig ha drept noe i meg – noe livgivende, livsgnisten og livsviljen min. Jeg ville ha druknet i selvmedlidenhet og kjedsomhet, for ikke å snakke om anger for hva som kunne ha vært.

Samtidig ser jeg ikke bort fra at jeg ville ha funnet mening i det jeg valgte, eller oftest ikke tok stilling til, med andre ord opprettholdt det jeg alltid hadde gjort. Jeg har tatt slike valg også. Livet ble ok, men jeg manglet den siste livsbejaende gnisten og følelsen av at jeg levde med stor L.

«Dersom jeg gjør det jeg alltid har gjort, vil jeg få det jeg alltid har fått,»

lyder et velkjent visdomsord. Det er virkelig sant. All endring krever nye handlinger. Og ofte et mot som jeg ikke tror at jeg er i besittelse av. I slike situasjoner er det noe i mitt indre som krever handlig, uansett omkostninger. Jeg bare må handle.

Det handler rett og slett om å ha tillit til livet, og akseptere og følge hjertes stemme.

Noen ganger har jeg tatt feil og måttet ta konsekvensen av det. Jeg har rett og slett trodd at det var hjertes stemme som talte til meg. I stedet var det egoet som prøvde å lure meg.  For meg handler det om å ta meg tid og lytte godt innover, ikke til det jeg aller helst vil høre.  Med tiden har jeg lært å forstå hva som snakker til meg.  Jeg puster dypt med magen og er stille. Svaret som  da kommer er alltid rett. Det er når jeg har hastverk og handler uten å tenke meg om at   … konsekvensene kan bli store og negative.

Det har vært tøft å ta feil. Samtidig har  det gitt meg stor innsikt og forståelse for  områder av livet som jeg ikke hadde hatt kjennskap til uten mine feilslåtte valg. Så jeg har angret, ja jeg har angret ofte. Likevel har det gitt meg  erfaringer, ofte dyrekjøpte, som jeg ikke ville vært foruten. De har vist meg nye veier og gitt meg nye evner til å takle situasjoner som jeg før aldri ville ha kunnet rå med.

Uansett hva som skjer, vil jeg fortsette å følge hjertets stemme. Hvem vet om det ikke dukker opp en prins langt der ute. Eller kanskje er han nærmere enn jeg aner. Uansett for å finne han må jeg våge å kysse frosken …… . Er ikke det tro og tillit, så vet ikke jeg!

I mellomtiden dukker det garantert opp små og store valg. Valg som kan være vanskelige, ja nesten umulig å forholde meg til. Jeg går frimodig ut i dagen fordi jeg vet at så lenge jeg følger hjertets stemme er jeg godt ivaretatt.

Det kaller jeg magi det!

Er det en frosk i din nærhet som du må å kysse for å finne din prins? Om ikke bør du  gå og finne en.

Hva er en prins for deg? Tenk etter. Det kan være så mangt. Hjertet ditt vet svaret.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillit til livet

Jeg  nyter livet, det å kunne være meg selv uten å skjemmes, uten å kjenne meg mindreverdig eller feilslått. Det har ikke alltid vært slik. For meg har det tatt mange år å kunne kjenne slik indre fred. Det handler om å ha et åpent hjerte og være lydhør og villig til å følge det hjertet viser meg. Jeg må være lydhør overfor mitt hjertes stemme, akkurat som du må lytte til ditt hjerte.

Følsomhet er et tegn på livet.
Det er bedre å være såret enn hard.
Jeg gleder meg over å kunne holde hjertet
åpent når jeg har det vanskelig, jeg
nekter å beholde rustningen på
lenger
enn jeg
må,
jeg vil vise
mot
midt i
min dypeste sårbarhet.

Det er jeg, slik jeg vil være
med et åpent hjertet.

Jeg har forstått at det er ingen andre enn meg som kan redde meg fra de indre demonene mine, fra angsten og utryggheten min. Du kan være sammen med meg, tilby din trygghet, din ro og din fred. Du kan til og med dele veien med meg, gi meg ditt perspektiv. Men du kan ikke ta bort smerten min. Du kan ikke gå veien for meg. Du kan ikke gi svar som passer for meg, eller til og med svar som jeg kunne trenge akkurat nå. Jeg må finne mine egne svar, stille mine egne spørsmål, bli venner med min egen usikkerhet. Jeg må gjøre mine egne feil, føle mine egne sorger, lære mine egne lekser. Ønsker jeg virkelig å ha fred, må jeg stole på helbredelsesveien, som et åpent hjerte viser meg. Ofte ikke så raskt som jeg skulle ønske, men det vil lede meg på rett vei. Det er det det har gjort og jeg kjenner dyp indre fred.

Jeg kan ikke helbrede deg.  Jeg kan ikke fjerne frykten din, sinnet eller følelsene dine av maktesløshet. Jeg kan ikke redde deg, eller gjøre noe riktig for deg. Hvis jeg presser for hardt, kan du miste din egen unike vei. Min vei trenger ikke være din vei. Jeg vil så gjerne, men jeg kan ikke …. men vi kan støtte og hjelpe hverandre, bare vi ikke fratar hverandre ansvaret for eget liv.

For meg er det vakreste
i varig kjærlighet
hvordan vi lærer
å tro på hverandre.
Vi vet at det aldri handler om å prøve
å gjøre den andre lykkelig.
Vi forstår at det ikke handler om å trenge
å være attraktiv ut fra en kulturell standard.
Og vi skjønner at det aldri
handler om å bli forført av tilfeldigheter.
Slike omstendigheter vil uunngåelig visne bort.

Jeg skapte ikke  smerten din. Jeg har kanskje gjort eller ikke gjort noe, sagt eller ikke sagt noe, utløst smerten som allerede var inne i deg. Men jeg skapte den ikke, og jeg er ikke skyldig, selv om du noen ganger mener det. Jeg kan ta ansvar for mine ord og gjerninger, ja, jeg kan sørge over  fortiden, men jeg kan ikke slette eller endre det som skjedde, og jeg kan ikke kontrollere fremtiden. Jeg kan bare møte deg her og nå, det eneste stedet for makt og sameksistens. Jeg er ikke ansvarlig for din lykke, og du er ikke ansvarlige for min. Slik kan vi møtes som likeverdige, uansett ståsted.

Min lykke kommer aldri utenfra. Hvis den gjør det, er det en avhengig lykke, en skjør lykke som fort vil bli til sorg. Og da vil jeg bli fanget opp i et nett av skyld og skam, anger og forfølgelse. Min lykke er direkte relatert til min egen tilstedeværelse, min forbindelse med pusten min, kroppen min, jorden. Min lykke er ikke liten, og kan ikke fjernes av frykt, eller sinne, eller den mest intense skam. Min lykke er ikke en tilstand, eller en flyktig opplevelse, eller til og med en følelse som du gir meg. Min lykke er enorm, alltid tilstede, hvor glede og sorg, kjedsomhet, sikkerhet og tvil, ensomhet og  tilknytning, selv frykt og lengsel, kan bevege seg som regnet og solskinnet, alt holdt av kjærlighetens magiske tilstedeværelse i mitt åpne hjerte.

Jeg vil minne deg på at du også kan finne inn til din indre fred og lykke.

Vi vokser oss sammen,
deler opplevelser,
tar i mot ærlighet og oppriktighet

som stråler fra øyne
som ser hverandre uten stengsler.
Slik avdekker vi hverandres sannhet.
Vi utforsker hverandre med åpne hjerter
for å komme til et sted med
lysende tro og tillit,
som om vi for lenge siden bandt sjelene våre sammen
i dedikasjon til å leve i ekthet
og kjærlighet, og ble viet
til å oppdage magien av hverandres sannhet.
Vi er knyttet sammen.

Jeg kan ikke redde deg, og du kan ikke bli reddet hvis du ønsker å bli reddet. Det er ikke noe å redde, ingenting å miste, ingenting å forsvare, ikke noe å gjøre perfekt eller helt lykkelig. Gi slipp på alt umulig ideal. Du er vakker i din ufullkommenhet, helt perfekt i din tvil, elskbar selv i dine følelser av å være uelsket. Alt er gitt deg, alt er deler av det hele, og du var aldri mindre enn hel. Det er sannheten jeg har funnet. Jeg håper du også kan gjøre den til din sannhet.

Du puster. Du vet at du er i live. Du har rett til å eksistere, føle det du føler, tenke det du tenker. Du har rett til gleden og rett til sorgen du føler. Du har også rett til å tvile. Du har rett til å gå din vei. Du har rett til å ha rett og rett til å ta feil, en rett til lykken som du kjente en gang …. Du puster, og du er uadskillelig fra livskraften som skapte alle ting, som kjenner  deg og ser deg hvert eneste øyeblikk.

Er det ikke magisk.

Vår egenverdi er ikke knyttet til hva andre tenker om oss. Den er bundet til månen og solen,  tidens uendelighet og kjærlighetens grenseløshet og en uendelig takknemlighet for hver ny morgen som gis oss.

Vi er fri.

Det vil fortsatt være stormer,
Men vi kan ri dem av
til morgengryet bryter lyset,
fordi vi virkelig har lært
å tro på hverandre.
– Vi tror. –

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsreisen

Jeg vet at du i perioder har sett tilbake på livsreisen din mens du stilte deg selv spørsmålet, hvorfor …… ?
Ja, livet påførte deg mye uventet smerte og du har ikke alltid hatt overskudd eller evne til å takle det som kom din vei.
Smerten i hjertet føltes som et blylodd som tynget deg ned og hindret deg i å leve ut drømmene dine.

Så var det dager da du lærte på den harde måten.

Du følte også et snev av anger en gang eller to, selv om du ikke har brydd deg med å innrømme det.

Til tross for alt du har opplevd, verdsett hver triumferende seier
og lekent husk de skinnende gode stundene.
Du har kjent både på det som løfter deg opp og på uutholdelige skuffelser.
Du har gått gjennom ild og danset av ekstase.

Og selv om du har snublet flere ganger enn du kan telle, holdt motet og troen oppe.
Alltid med et fryktløst og tålmodig hjerte, gå fremover, mens du holder alt du noensinne har elsket fast i hjertet ditt.

Jeg garanterer deg at takknemlighet vil spre seg som blomstrende vildblomster ved siden av flommende bekker av glede.

Selv når det gjør vondt hold ut, og la lyset ditt brenne sterkt og klart.
Det vil ikke være forgjeves, og til slutt, vil du omfavne alt du har opplevd
og kysse livet i det du erklærer det endelige svaret:

Jeg har levd og lever fortsatt. Alt har betydning.
Ja, hvert eneste øyeblikk!

Gå frimodig fremover.
Magi og glede venter deg.

Du vil fortsatt møte motgang og kjenne stormer fare gjennom deg.
Fortvil ikke.
De lar deg finne dybdene i deg selv, så vær takknemlig og sett pris på livets goder når de oppsøker deg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Varme vinder

«I dag.
I dag kan du føle deg som
den mest misforståtte
personen i verden.
En som drukner i følelser av skyld,
utilstrekkelighet, angst eller overveldelse-
Alle truer med å presse deg for langt.
Den gode nyheten er, på en
dag som i dag,
Kjærligheten kaster ut en livlinje.
Du må kanskje løfte hodet
litt høyere bare for å se den.
Eller åpne opp hjertet ditt  litt lenger
for å strekke deg etter den. Du må kanskje
gå en kort vei forbi tåken
for å tro det …
Men kjærligheten er her for deg
i duggdråpene fra hver ny
morgen. I smilet fra den ene
forbipasserende. I den svært dyrebare
luften du puster inn.
Ja, kjærligheten er her og nå og
tilbyr alltid sin friske nåde for å omfavne deg.

I dag. Rett hvor du er.»
Susan Frybort

Livet er ikke alltid rett frem. Ofte snirkler det seg frem på de mest ufremkommelige veiene. Stadig er det noe nytt jeg skal lære. Jeg har forlengst oppdaget at det jeg trodde var sannhet i går ikke stemmer i dag. Jeg trodde at jeg var åpen for forandring, åpen for livet og alt som kommer min vei. Så oppdager jeg at jeg reagerer med motstand, frykt og vegring på det som møter meg. Følelsen tar over og flommer i strie strømmer i og rundt meg. Hvordan skal jeg klare å håndtere det alt sammen?

Hvordan forholder jeg meg til en lege som overkjører meg og bortforklarer i stedet for å orientere? Hvordan håndterer jeg det, når legen i neste øyeblikk forteller meg at det som plager meg mest, må jeg leve med, slik er det bare? Han sier at han ikke kan garantere meg noe, for så å vise meg døren? Med et enkelt ord overlater han medisinering og oppfølging til  noen andre? Hva har vi spesialister til? Hvor er empatien? Hvor er forståelsen og likeverdigheten? Jeg står tilbake redd og full av spørsmål, uten å klare å få frem noe av det jeg lurer på.

Hvordan skal jeg klare å gå videre med oppreist hode?

Hvordan skal jeg møte de som forteller meg at det som feiler meg, skjer fordi jeg ikke har mestret livet mitt og ikke levd med stor nok positiv innstilling? «For den som tror kan helbrede seg selv», sier de.

Jeg trodde at jeg var positiv. Jeg trodde at jeg mestret livet mitt. Kanskje ikke før, men nå …. Så hvorfor kjenner jeg meg så elendig og ute av balanse?

Så kommer jeg på noe jeg skrev i bloggen min for noen dager siden:

«Jeg trenger å bli venn med de uønskede følelsene mine … tillate dem å  guide meg inn til mitt innerste indre. Det er så altfor lett å leve på overflaten og trekke meg bort fra det som smerter ….»

Synnøve

Jeg husker på hvor viktig det er å konfrontere det ubevisste i meg  for å realisere meg selv. Alle de vonde og tunge følelsene som får meg til å kjenne meg fortapt kommer ikke som fiender, men som sanne, trofaste folgesvenner. De søker bare et øyeblikk av min tilstedeværelse, lydhørhet og oppmerksomhet. 

Jeg trodde at når jeg var hel og ekte ville jeg føle mindre av negative følelser. Jeg ville kjenne bare de trygge  og gode følelsene. De lykkelige, de som er avklart. Men jeg føler mer, kjenne på hele spekteret av følelser jo mer jeg åpner opp for den jeg er.

Jeg trodde at når hjertet mitt åpnet seg, ville sårbarheten reduseres, utrygghet ville falle bort, ømheten ville gi meg …  alt jeg trengte og mer til. Sannheten er at jeg er mer rå i følelsene nå enn noen gang før.

Jeg trodde at jeg ville være mer løsrevet, uberørt, ikke bry meg så mye om andre og dermed være tilskuer til det som skjer rundt meg. Men nå, på en eller annen måte snakker alt og alle mer enn noensinne, på spontane, uventede måter til meg. Fordi jeg er åpen, fornemmer og  hører jeg alt som blir sagt både verbalt og nonverbalt. Egentlig er det helt magisk og noe å være takknemlig for. Så derfor kjenner jeg på de vonde følelsene, omfavner dem og lar dem være til de selv velger å gå ….

Gjennom  de ulike følelsene oppdager jeg en dyp sannhet: 

Hvis jeg ikke har gitt ly for det som ikke er møtt  i meg, hvordan kan jeg da noen gang eie, og forstå helheten i hvem jeg er og kjenne trygghet sammen med andre.

Jeg kjenner på smerten, på avvisningen og kjenner en dyp ro. Det er lov å  føle meg fortapt, avvist og fornedret. Det er lov å eie følelsene mine. Bare ved å eie dem, kan jeg gi slipp på dem og oppleve fred.

Utfordringen er i utøvingen av å være. Her. Nå. Merkelig – virkelig nesten utrolig – Jeg oppdager at jeg er takknemlig for sjansen til å se hvor raskt jeg ubevisst kan bli trukket bort fra det å være av små og store påkjenninger, og samtidig hvordan jeg raskt, men ømt kan trekke oppmerksomheten tilbake til pusten min og nåtidet ..

Og i dette øyeblikket er jeg takknemlig for å være til, takknemlig for lyden av vinden som uler rundt husnovene og fuglene som synger utenfor vinduet mitt. Takknemlig for å være her, nå.

«Akkurat da jeg trodde jeg hadde lyktes
i  det som var ønsket av meg. Akkurat da
jeg trodde jeg lyktes i mitt forsøk på å
oppnå, fikk jeg et uunngåelig tilbakefalt.
Hvert håp jeg hadde gått gjennom; hver
intensjon, full av frø.
Og akkurat
da jeg var på randen av å være overbevist.
Disse plagsomme øyeblikkene vil tappe meg
helt, der jeg står med
tomme hender midt i
transformasjonen. Alt mens dette
forferdelige som fikk meg til å føle meg
ganske hjelpeløs, holdt frøene på alt som
kunne opprettholde meg. Ja, selv i
transformasjonens rot, under
den skyfulle himmelen, skjedde noe
dypt inne i meg som en klar og ulastelig plan.
Mine røtter var festet til hver nærende
partikkel av jord som passerte forbi meg. Solen
fortsatte å skinne varmt i meg.
Vannet fortsatte å flyte jevnt gjennom
meg – så alt jeg er og alt jeg noensinne streber
etter å være, vil blomstre frem i sin rettmessige
tid og puste fornyet luft fritt gjennom meg.
Og selv om du ikke kan se det nå
fordi det ser ut og føles som styggt;
er det noe smertelig vakkert
arbeid  på gang i hjertet av metamorfose.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Eiketrær og sommerfugler

«Hvis det eneste mennesker lærte,
var å ikke være redd for erfaringene sine,
ville det alene forandre verden.»
Sydney Banks

Livet er vakkert. Det handler bare om å se det på den måten.

Åpne sinnet ditt, la følelsene du har bli uttrykt, bli presset ut, og hjertet ditt vil hverken knuses eller briste, men være en fritt flytende kanal for livsenergien fra sjelen din.

Siden det ikke finnes noen spesiell måte å finne lykke på, hvorfor ikke finne den måten som appellerer mest til deg? Hvorfor ikke følge lidenskapen i hjertet ditt, selv om andre forteller deg at du er gal som prøver.

Ingen gjør noe de ikke vil gjøre. Du har alltid en grunn, og vanligvis, en ganske god en, for å gjøre det du gjør og velge det du velger. Vær forsiktig så du ikke overbeviser deg selv om at du gjør noe mot din egen vilje. Det er umulig. Tenk etter, så vet du at det er sant.

Når du ser på det som er rundt deg – en del av naturen, et eller annet aspekt av livet – som du opplever atskilt fra deg, bare se på det dypt. Se på det. Sann separasjon, fra noen eller noe, er rett og slett ikke mulig.

Er ikke det magisk?

En soloppgang, et tre, en ukjent lengsel som vises seg tidlig på morgenen. Månen, en rev, vannet, skyene … strømmen av følelser i deg. Mens de kan fortone seg som vanlige besøkende, på en vanlig dag, på en vanlig stjerne … se igjen. Lytt. Føl. Smak. Ta på dem. Når følelsene kjennes som de er en del av deg, vil du oppleve noe uendelig magisk. Forbauses du over det som skjer inne i deg? Det er alt annet enn vanlig inne i ditt hjertes smeltedigel.

Aristoteles mente at universet er i en tilstand av konstant bevegelse – alltid i endring, alltid i utvikling.

Samtidig, er det noe som alltid forblir en konstant i alt – det Aristoteles kalte «entelechy». Han definerte det som «unikheten i ditt høyeste potensiale.»

Han sa at alt har sin egen «entelechy»,  eller som han forklarte det, «har evnen til å vokse inn i sitt høyeste potensiale som er lagret i han.» «Entelechy» er en vital kraft som motiverer og leder en organisme mot sitt høyeste selvrealisering.

 «Ingen kan gi bort visdom. En lærer kan bare lede deg til den via ord, i håp om at du vil ha mot til å se innover i deg selv og finne den i din egen bevissthet …bak ordene»
Sydney Banks

Se for deg  en haug med blader og jord. I midten er et dyrebart frø. Et frø som kan bli til et stort eiketre. Det eier all den livskraften som et stort tre trenger. Det trenger bare gode gro- og vokseforhold. Det får den i jorden, inne i sin kokong, sin beskyttende  «hinne». Før eller senere må den ut og frem for å bli et eiketre. Selvfølgelig har frøet gått gjennom visse endringer og stadier av utvikling for å nå sitt fulle potensiale. Men potensialet er en konstant: å bli et eiketre. Du vil aldri se en eikenøtt bli til en rose.

Når du fjerner alt som ikke tjener deg lenger, blir du forvandlet. Du gjennomgår en metamorfose. Når du blir fri fra kokongen din, skjønner du at det som er rundt deg, ikke er noe å være redd for. Du lærer å ikke konstruere barrierer rundt tristhet, ubehag og sårbarhet, fordi å være våken for alle slags opplevelser er en skatt i seg selv. Du trenger ikke å kaste bort energi på avvisning og fordømming. Du er frigjort og åpen for en langt større opplevelse. Dette er resultatet av å ha et åpent og modig hjerte.

Aristoteles hevder at det alltid er en grunn for det som skjer. Erfaringene dine er designet for å forme deg, definere og forhåpentligvis, vokse deg inn i det beste du som er mulig.

 Når en storm treffer eiketreet, er det ment å vokse til en enda større eik. Det er derfor eika intuitivt bøyer seg for å tåle de stormfulle vindene – og dermed få sterkere stammer og sterkere grener.

Stormen er faktisk i det lange løp det beste som kan skje en eik – fordi det hjelper den til å vokse til sitt høyest mulige potensiale.

Du kan også bruke motgang til å vokse inn i ditt beste selv.

Hvordan?

Du kan  bruke det Aristoteles kalte «nous poetikos» – som grovt oversettes som «bevisst innsikt»,  som hvis du velger å bevisst benytte deg av denne innsikten, vil den styrke deg til å vokse inn i ditt beste selv.

I utgangspunktet, med «bevisst innsikt»  finner du at du er i stand til å se hvorfor og hvordan å bøye deg med stormfulle vinder, i stedet for sint å motsette deg det som livet blåser på deg!


For eksempel…

Du kan velge å kjærlig endre navn på opplevelsen du opplever. «Bruddet  som førte til sammenbrudd, som førte til gjennombrudd!»

Med andre ord, det som først virket frustrerende eller smertefullt kan oppleves med bevisst innsikt som en styrket vekstmulighet og et gjennombrudd.

Ifølge Aristoteles, er det en grunn for alt som skjer med deg på reisen. Disse hendelsene tilbyr deg en spesiell mirakel-voksende-innsikt for å hjelpe deg til å vokse deg sterkere og høyere mot ditt beste selv.

Du er på vei til et lykkeligere liv hvis du konsekvent velger å benytte deg av «bevisst innsikt» – hvorfor og hvordan – som er å koble deg til ditt  «entelechy» – og bli ditt høyeste potensiale.

Selvfølgelig, når noe går dårlig, er det alltid fristende å stenge av og klandre deg selv, gi deg og gi opp, å bli bitter, ergerlig, sint, ondskapsfull, deprimert, selvdestruktiv og antisosial. Med andre ord du trekker deg tilbake til kokongen din.

«Vær som et tre og la de døde bladene falle.»
Rumi

Negativte hendelser og dårlige mennesker skjer med alle.
Du kan ikke kontrollere mye av det som skjer i livet. Livet er et sammensurium av fri vilje fusjonert med skjebne.
Fri vilje gir deg valget mellom å benytte deg av innsikt og bli ditt beste selv. Med det, kan du velge å forvandle all din smerte til gevinst og gjøre plageånder til mentorer. Da snur du alle dine kamper til verdifull lærdom som hjelper deg til å vokse deg sterk.

Ren magi, spør du meg.

Så når tidene blir tøffe, tenk på Aristoteles. «Å være tilstede i øyeblikket » er den mektigste mirakel- vekst-formelen. Du må gi næring til ditt indre frø for ditt høyeste potensiales vekst. Tro på din indre «entelechy», og tro på din sjels unike vei og du vil oppleve at du vokser inn i ditt beste, mest imponerende selv!

«Og dagen kom da risikoen for å forbli sammenpresset i en knopp var mer smertefull enn risikoen ved å blomstre.»
Anais Nin

 

Det er en fantastisk følelse å innse at vi har alt vi trenger for å utvikle oss og vokse som mennesker. Du har det alt sammen inne i deg om du er villig til å hente det frem. Det er nødvendig å kjenne på at alt som skjer. Det skjer for en grunn. En grunn som vil deg bare vel.

Det kan være skremmende å forlate det som fortoner seg som tryggt og godt til fordel for noe som er ukjent og usikkert. 

Det er som når en sommerfugl bryter seg vei ut av kokongen. Den går fra å være en ganske unnselig åme til en vakker sommerfugl. Forvandlingen er magisk og fortoner seg både umulig og uforståelig. Likevel har egenskapen til å bli en vakker sommerfugl vært en del av åmens identitet hele tiden, selv om ingen kunne se det. Ikke en gang sommerfuglen selv.

 

«Vi er alle født med glede, indre fred, mental helse og harmoni; vi har bare glemt dette på veien.»

 

Det er det samme som skjer med deg når du begrenser deg selv og ikke våger deg  ut i livet. Kokongen din er et symbol på alt som gjør at du føler deg liten, begrenset og fastlåst. Det er tankene som fanger deg i en syklus av frykt – ønsket om å gå tilbake for å sove i stedet for å våkne opp for å møte lyset. Men husk at for en tid er det nødvendig å bli i kokongen for å utvikle deg til den du er ment å være. Bare ikke bli der for lenge ….

Utenfor kokonen  er en verden med modenhet og mulighet for ekspansjon, kjærlighet og fred. Kokongen er simpelthen illusjonen av alt ovenfor, for i tilbaketrukkenhet er det ingen ekte fred, bare den stillestående skyggen av det som kan bli.

 “Vi ser ikke verden som den er,
vi ser den som vi er.»
Anais Nin

 

For å frigjøre deg fra kokongen din, må du innse hva den er og hvorfor den eksisterer. Jeg vil minne deg på at det ikke er noe galt med å ha en kokong. Uansett historien din eller hvem du  tror at du er, finnes det et utall verdifulle juveler inne i deg. Din kokong er bare et hinder som hindrer deg i å innse hvor perfekt du er i din egen kjerne.

Å leve i kokonen din er som å bli pakket inn i begrensninger. Enkelt sagt, det er ditt ego. Men vi vet alle at egoet er veldig lunefullt. Kokongen av begrensninger er et tegn på hvor avhengig du er av å kjenne deg trygg. Det er den falske følelsen av sikkerhet som det kjente tilbyr. Drivstoffet er frykt: frykt for intimitet, sårbarhet, tristhet, fordømming og alt som er fremmed. Tankemønstre og forhold som holder deg tilbake  fra drømmene dine, alt for å beskytte sikkerheten til egoet ditt.

«De av oss som har forlatt kokongen og sluttet seg til krigernes verden, behandler alltid slike krigere forsiktig. Vi respekterer dem, men på den annen side lar vi dem ikke bare ligge i kokongene sine for alltid. Vi tar dem forsiktig  ut av kokongene sine, og vi plasserer dem, i stedet, i vuggen av kjærlig vennlighet.»
Chogyam Trungpa

 Når du åpner deg for livets muligheter, åpner du deg selv for andre. Du deler lyset ditt med verden. Skulle du miste fokuset ditt, kan du enkelt gjennskape kokongen din. Men selv om du gjør det, vet du hvordan du kan komme tilbake til lyset igjen.

«Vi lever i følelsen av våre
tanker, ikke i følelsen av våre
omgivelser!
Omgivelsene dine genererer
ikke dine følelser, det er tanken om dem.
Når tanken endres, endrer også
følelsen. De er to sider av
samme mynt.
Våre følelser er som en GPS. Jo
sterkere følelsen er,  jo mindre
kan vi tro på våre tanker.
Vi lever i en tankegenerert verden. Vi kan kun ha en opplevelse av våre egne tanker.
Et stille sinn er et klart sinn, og
i det ligger tilgangen til vår
visdom og nye tanker.»
Marianne Kronkvist

Alt du tror du trenger er allerede inne i deg. Magisk, ikke sant.

Men hvordan skal du klare å leve deg gjennom alt det som smerter?

Jeg har funnet at mye handler om å være bevisst mitt eget uendelige potensiale. Samtidig  hjelper det meg å  vite at tanker er bare tanker. Du trenger ikke kjempe mot dem, men akseptere dem og la dem få bli. Det er da det magiske skjer, metamorfosen. De negative tankene forsvinner  mer og mer, og ditt magiske selv kommer til syne.

«Det er langt mer kreativt å jobbe med ideen om mindfulness enn med ideen om vilje. For ofte prøver mennesker å forandre sine liv ved å bruke viljen som en slags hammer for å slå sitt liv i riktig form. Intellektet identifiserer målet for programmet, og viljen styrker følgelig livet til den formen. Denne måten å nærme seg helligheten til ens egen nærvær er eksternistisk og voldelig. Det bringer deg feilaktig utenfor deg selv, og du kan tilbringe år fortapt i villmarken av dine egne mekaniske, åndelige programmer. Du kan omkomme i en hungersnød av din egen gjøren.

Hvis du jobber med en annen rytme, kommer du enkelt og naturlig hjem til deg selv. Din sjel kjenner din skjebnes geografi. Din sjel alene har et kart over fremtiden, derfor kan du stole på denne indirekte, skrå side av deg selv. Hvis du gjør det, vil den ta deg der du trenger å gå, men enda viktigere, den vil lære deg en god rytme på reisen din.»

John O’Donohue
Utdrag fra ANAM CARA

Tankenes natur, er slik at de kommer  og går som skyer på himmelen. Og slik været kan skifte, skifter også tankene, helt av seg selv om du lar dem være i fred. Se for deg at du våkner til en regnværsdag, du blir ikke redd for aldri å se solen igjen. Det er fordi du har en forståelse for været.

Når du på samme måte får en forståelse for tankenes natur, får du også en forståelse for at det ikke er noe du trenger gjøre for at de skal endre seg. Det er som når du har et sår et sted på kroppen, du vet at det vil gro om du lar det være i fred. Men, du kan pille på det og det tar lenger tid før det gror.  Gro vil det gjøre til slutt uansett.

«Lær å komme i kontakt med stillheten inne i deg og vit at alt i dette livet har en hensikt.»
Elisabeth Kubler-Ross

Når du forstår hvordan tankene virker, vil tankestøy bli mindre i fokus og du får et stillere sinn uten å fokusere på det. Når sinnet ditt stilner, får du også tilgang på nye tanker og med nye tanker kommer nye opplevelser.
Alt blir mindre komplisert og mindre begrenset av omgivelser og ytre
omstendigheter. Dermed klarer du lettere å sprenge grensene du har satt for deg selv og våge deg ut i lyset. For meg er det ren magi. Kjenner du det slik også?

«Hvor lenge har du vært i fengsel for det?
Hvor mange ganger har du spilt det på repetisjon,
sunget  sammen med hjertesorgen som er levende inne i  konsekvensen av en tidligere handling?
Og hvor ofte har du hørt, «bare gi slipp på det»,
eller «kom over det»?
Hvis det var så enkelt, ville flere ikke være
fengslet av anger.

Få ville tillate seg å forbli
som fanger av anger i så lang tid.
Å gi slipp er ofte en prosess over tid, det
vil variere individuelt. For noen har det tatt
år å forsone seg med en enkelt beslutning
de tok en gang, mens andre forblir innelåst
i en eksistens av selvpåført straff.

Men det er ikke livsbekreftende atferd.
Fordi livet handler ikke om å dele ut
en uendelig straff på brød og vann
med en rutinemessig straff av selvlidelse.
Livet har en større plan som ber deg om å huske –
Hadde du et bedre, klarere alternativ tilgjengelig på det tidspunktet,
Du ville ha nådd det med letthet.

Nå inviterer livet deg til å utvikle deg.
Til å undersøke situasjonen.
Til å se nærmere på hva «det» er,
og å lære og vokse fra det du kaller en feil.
Så smertefullt som det føles, er vekst viktig
for ethvert levende vesen for å gå videre.
Og feil er en del av prosessen.
Så … ta alt inn, prøv igjen.
Gå gjennom døren – tilgi deg selv,
Til slutt, og gi slipp …»

*

*

*
Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden