Stikkordarkiv: tanker

 

Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er ingen vei tilbake.

Selv om jeg ikke kan reise tilbake
for å fastslå nøyaktig hva som utløste det som skjedde
og gjøre alt annerledes,
er
jeg ikke bundet til å gå
de samme gamle, slagne sporene på nytt.

Og jeg trenger ikke å straffe meg selv
for det jeg gjorde den gang.

Jeg trenger ikke å søke febrisk
for at de rette omstendighetenene skal dukke opp igjen.

For det er en åpning som skiller meg
fra det som var
og det som skal være

Det er et tilbud gitt til meg
ved ethvert øyeblikk, kalt nå.

Nå er når og hvor begynnelsen
av et nytt liv kan begynne.

Nå er der mitt forvirrede og skremte selv
kan reise seg og gå med sikre skritt.

Nå viser meg at jeg kan ta
et steg lenger frem i tenkningen min
i det jeg åpner for å se omgivelsene mine
med en mye klarere og forsterkende linse.

En linse skapt av kjærlighet og håp.

Jeg kan gjøre det bedre nå.

Fordi nå er opprinnelsen til min forvandling,
stedet hvor alle de sanne stedene i meg
skinner klarere enn noen gang før
og fortsetter å ekspandere i meg
enda mer.

Jeg starter akkurat nå.

Det høres så enkelt ut når jeg uttrykker det slik. Så hvorfor får  jeg det ikke til  slik jeg så gjerne vil? Hvorfor faller jeg så ofte tilbake  i anger over fortiden, eller et ønske om å være tilbake der alt syntes  perfekt? For ikke å snakke om et ønske om en enda ikke opplevd fremtid der alt  er rosenrødt og perfekt?

Så våkner jeg opp til dagens virkelighet. En grå dag, intensjoner jeg ikke klarer å holde, et liv som fortoner seg alt annet enn gledelig.

Jeg våkner opp og tenker på alt jeg burde gjøre, men ikke gjør. Enten fordi jeg ikke får det til, eller fordi jeg ikke vil akkurat nå. Kanskje en annen dag når forholdene er bedre lagt til rette. Jeg utsetter!

Erfaringsmessig kommer ikke den dagen noensinne. Så hva gjør jeg?

Jeg vet at jeg vil oppleve glede, fred og kjærlighet. Jeg vil gi det og motta det.

Alt dette negative er bare tanker og følelser. Tanker og føelser som ikke trenger å ha makt over meg. Det handler om min egen forståelse av at det jeg tenker og føler bare er tanker og følelser i meg, ikke virkeligheten. Med andre ord handler det om bevissthet.

«Alle følelser kommer ut og blir levende, enten negative eller positive, fra tankens kraft.»
Sydney Banks

Leste en god metafor på dette av Marianne Kronkvist.  Her er essensen:

Det er som om jeg sender et brev med mange stygge ord til meg selv. Fordi jeg vet at det er jeg som har skrevet det, reagerer jeg på en måte på brevet. Derimot ville jeg ha reagert annerledes om brevet var skrevet av en annen. Alle tanker kommer til meg via evnen til å tenke, ingen andre, situasjoner eller omgivelser kan utføre tenkning for meg. Så når jeg blir overveldet, stresset, sint, lei meg osv., så er det som om jeg tar brevet jeg sendte meg selv, personlig. Jeg glemmer at jeg er avsenderen, det vil si at jeg er tenkeren.

Det er gjennom tankens kraft at jeg skaper den psykologiske opplevelsen min. Og jeg kan ikke skille følelse fra tanke.

For meg har det hjulpet å tenke slik. Det gjør det lettere å forstå min egen sinnstilstand. Forståelse gjør det enklere å forholde meg til det. Det gjør at jeg ikke trenger å gjøre noe. Bare forstå. Det gir ro.

Det merkelige er at denne forståelsen gjør alt lettere og livet er ikke lenger så vanskelig og trist. Det gir rom for her og nå. Alt det andre er bare tanker og følelser i meg.

Magisk, ikke sant.

Jeg vil selvsagt ikke slutte å tenke. Det er som å  slutte å puste. Det er bare det at når jeg forstår tankens natur, begynner jeg  helt naturlig å gi slipp på  min egen tilknytning til min egen tenkning. Det er jo bare tanker som skaper føelser. Slik kan jeg åpne opp for en dypere klarhet og visdom.

«Dine tanker er som kunstnerens pensel. De skaper et personlig bilde av virkeligheten du bor i.»
Sydney Banks

Det er ikke feil å kjenne meg stresset. Jeg trenger bare å forstå. Jeg må ikke endre tankene mine. Bare forstå dem. Jeg trenger ikke å kontrollere hvordan jeg føler, med andre ord sinnstilstanden min. Bare forstå hvordan det virker. Det er ikke farlig at jeg noen ganger gir skylden for det jeg føler på noe utenfor meg selv. Jeg trenger bare forstå at det er slik tanken virker.

For meg har det gitt en helt annen forståelse for livet. Negative tanker og følelser er bare tanker og føelser. De er ikke meg. Jeg kan smile av dem. Jeg trenger ikke ta dem så alvorlig lenger.

Det gir rom for en dyp fred og en dypere  innsikt i meg selv. Under all tankestøyen finnes en dyp naturlig stillhet. En stillhet jeg eier. Det jeg opplever av tankestøy og følelser er bare krusninger på overflaten. I dypet er det stille og fred.

Mag, magi …

Nå titter solen frem. Dagen er ikke grå lenger. Sinnet har roet seg og jeg opplever fred.

Magi, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Antagelser og håp

 

«Det er ikke hva andre sier, tenker og mener om meg som betyr noe. Det er hva jeg sier, tenker og mener om meg selv som er avgjørende for min utvikling og vekst. Jeg og ingen andre. Jeg er best på å være meg og jeg er unik.»

Temaet i bloggen i dag vil aldri bli utdatert. Derfor deler jeg noe jeg skrev for år tilbake. Fortsatt har jeg eierskap til det jeg skrev den gangen:

Jeg velger å dele tanker i dag om min mest sårbare side fordi jeg tror at det jeg skriver er ganske representativt for flere enn meg. Kanskje det kan hjelpe deg som strever med din selvfølelse til å finne frem til din styrke, slik jeg har funnet frem til min. Derfor deler jeg med deg noe av min prosess for å finne fred og styrke i meg selv …

Jeg trodde at jeg endelig har jobbet meg frem til å kunne si at jeg har en god selvfølelse, men der tok jeg feil «gitt ….»

I går var en av de dagene da jeg trakk alt jeg har jobbet frem og endelig har begynt å tro på i tvil. Jeg syntes ikke synd på meg selv. Likevel mistrodde  jeg min egen verdi og mine evner til å kunne fange andres oppmerksomhet.  For å være ærlig, så syntes jeg bitte lite grann synd på meg selv også. Heldigvis er det ytters sjelden jeg har slike dager.

Grunnen til at jeg opplevde alt så vanskelig i går, kommer av at jeg i det siste har fått flere negative tilbakemeldinger på meg selv og min person. Noe fra andre, og noe i form av selverkjennelse etter å ha opplevd min egen feilbarlighet og utilstrekkelighet i ulike situasjoner. Jeg ble smertelig klar over sider ved meg selv som jeg ikke er stolt over.

Jeg er opptatt av hvordan andre mennesker har det, og det jeg ønsker  fremfor noe annet, er å gi og dele av meg selv. Jeg ser hvor verdifulle andre mennesker er, og jeg ønsker av hele mitt hjerte å være der for dem og kunne bringe glede og kjærlighet inn i livene deres.

«Måtte du finne ro og stillhet.»
Hugs Lee

I går tenkte jeg på hva andre ser i meg. Hva er det å like hos meg? Jeg som strever så med mine egne indre krefter og alt jeg ikke er. Jeg opplever meg selv som annerledes og utenfor den vanlige normen av hvordan et menneske skal være.

Jeg ser andre og deres store iboende egenverdi. I min iver  glemmer jeg å ta med i betraktningen hva de får når de velger å være sammen med meg. Kan det jeg representerer og er, være nok til at jeg klarer å fange deres interesse over tid, også i medgang,  eller vil jeg for alltid være hun som stiller opp i vanskelige tider og det er det …

  • Jeg som er full av skjulte hemninger og begrensninger som  noen ganger ødelegger det jeg aller helst vil gjøre og være. Hvordan kan noen tenke seg å være sammen med en slik person om de visste hva jeg ikke våger å delta .
  • Jeg som i ren impulsisivitet skyver andre mennesker bort fra meg fordi jeg ikke klarer  å legge bånd på min iver og mitt engasjement.
  • Jeg som har altfor dårlig  impulskontroll og tålmodighet.
  • Jeg som er altfor åpenhjertig og skremmer mennesker bort fra meg fordi de ikke klarer å forholde seg til min ærlighet.
  • Jeg som er redd for å vise mine aller mest sårbare sider fordi jeg da ikke tror at noen vil oppfatte meg som en person de vil ha rundt seg.
  • Jeg som setter mine verdier foran behov og ikke firer en tomme uansett.
  • Jeg som har negative sider som få eller ingen vet om.
  • Jeg som sjelden får oppmerksomhet utover det å være hjelperen, og den sterke som kan brukes som hoggestabbe.
  • Jeg som …. listen fortsetter ….. .

«Motsetninger er det som får  kjærligheten til å  vokse. Konflikter tillate kjærligheten å forbli ved vår side.»
Paulo Coelho

Gjennom mange år har jeg hatt liten tro på meg selv, og ikke opplevd meg selv som et menneske med like stor verdi som andre. Jeg har brukt ulike metoder for å skjule min usikkerhet, og jeg har lurt de fleste. Det er i alle fall det jeg tror er tilfelle.

Fordi jeg ikke ville ha det slik, har jeg brukt tid og krefter på å jobbe med meg selv og finne frem til min egen verdi. Som regel opplever jeg at jeg har lykkes. Jeg finner stor glede  både i mitt eget selskap og å være sammen med andre. Opplevelsen av at jeg har funnet inn til kjernen av meg selv, og at  jeg kjenner meg selv, får meg til å være trygg og sikker i de fleste situasjoner.

«Beklag aldri at du er sensitiv eller følelsesmessig. La dette være et tegn på at du har et stort hjerte og ikke er redd for å la andre se det. Å vise dine følelser er et tegn på styrke.»
Birgitte Nicole

I går raknet dette bildet jeg har laget av meg selv sønder og sammen en liten stund. Heldigvis for det. Jeg kjente på følelsen av forlatthet og alenehet. «Hvem bryr seg vel om jeg lever eller dør,» tenkte jeg. «Jeg er dømt til å for alltid å være utenfor det gode selskap og kun bli verdsatt for det andre kan dra nytte av og bruke meg til, ikke som  den jeg er som menneske og kvinne.»

Følesene overveldet meg og jeg hadde mest lyst til å forsvinne langt bort og aldri komme tilbake.

«Den mest effektive måten å forberede et møte med meg selv på, er å møte uten annen agenda enn å ha rom for uendelig med  medfølelse og forståelse.»

Heldigvis har jeg lært meg teknikker som er gode å ha når dagen møter meg, slik den gjorde i går, med en rett venstre som traff meg på mitt mest sårbare punkt. Faktisk kjentes det som en fulltreffer, et riktig «knock out» på selvfølelsen min.

De siste dagene har jeg vært opptatt av å styre tanker og det å kunne begynne på nytt med blanke ark. Flere av bloggene mine  handler om nettopp det. Likefult er det ganske annerledes å skrive om det, enn å være midt ute i stormen og kjenne på min egen utilstrekkelighet. Det er i slike stunder at jeg får prøvd ut om det jeg så kjekt skriver om fungerer når livet virkelig bryter imot og alt synes å rotte seg sammen mot meg

Når jeg opplever dagen slik jeg gjorde i går, så tenker jeg at uansett hvor ille denne dagen har vært, er alternativet  som er å ikke være en del av den, så mye verre. Det får meg alltid litt mer rolig. Om kvelden når jeg går til sengs takker jeg for at denne nitriste dagen er over. og for det den har lært meg.  Så sover jeg godt og våkner opp klar for en annen dag og en ny begynnelse.

Jeg kan med hånden på hjertet fortelle deg at det virket. I dag kjenner jeg meg mye bedre. Etter en god natts søvn uten drømmer, våknet jeg opp til mitt vanlige selv, full av glede og takknemlighet. Det er bare noen få områder som jeg kjenner at jeg må jobbe mer med for å riste av meg opplevelsen av å være mindreverdig.

Følelsene er fortsatt i meg, men nå som et svakt ekko langt borte fra. Det er det jeg ikke mestrer som jeg vet at jeg burde ha mestret som stikker meg, samt min verdi som menneske utover det å være til nytte.

Jeg snakker til meg selv som en venn og forteller hva jeg ville ha rådet andre som opplever det samme som meg til. «Greit nok det,»  tenker jeg. «Men for meg er det annerledes bare så du vet det. Mine hemninger er så dumme og lite atraktive at ingen vil synes at jeg er interessant og spennende og være sammen med om de visste.»

Så sier jeg det som tynger meg høyt og det hjelper. Da hører jeg selv hvor dumt det lyder og hvor latterlig det er at noen ikke vil like meg på grunn av det jeg har kvinnet meg opp til å si høyt. Jeg vil  uten tvil sette like stor pris på et menneske, selv om det har noen begrensninger. Hvem har ikke det. Jeg kjenner faktisk ingen som ikke sliter med noe.

La gå da at jeg aldri vil bli en selskapsløve eller en som er midtpunkt i selskaper.  Det betyr da ingenting så lenge jeg kan få sitte i en krok sammen med en som ønsker en fortrolig samtale og utveksle erfaringer om livet og det som møter oss på veien. Jeg er ingen sofistikert person, men en helt alminnelig livsglad kvinne som trives best når jeg kan dele og øse av mine livserfaringer med andre. Det være seg på den fineste restaurant, i selskap eller på tur ute i naturen.

Resultatet er for meg det samme. Deling av det som er verdt å leve for. Det er gleden og meningen med livet. Litt humor skader heller ikke. Den setter farge på tilværelsen og hjelper meg til å se det positive og komiske i enhver situasjon. La gå da at jeg ikke svinger meg på dansegulvet, kaster meg utfor slalombakker, svømmer på dypet eller har penger på bok.

Etter mange år har jeg funnet ut at jeg må velge mine slag og hva som utfordrer meg. Jeg kan ikke jobbe med alle sider ved meg som ikke er perfekt.  I alle fall ikke på en gang. Å være perfekt er heller ikke et mål i seg selv. Det må ha en mening og en hensikt – å bli en bedre, tryggere og mer autentisk utgave av meg selv. Når jeg klarer å sette ord på det som er vanskelig  for meg, så ufarliggjør jeg det. Slik får jeg bukt med angsten og frykten for å være annerledes, for ikke å strekke til i møte med andre, for ikke å være kvinne nok.

«Uvisshet skaper kaos, mens å vite gir sinnsro.»
Tomas G

For  å kunne skrive alt dette om meg selv, må jeg være ganske trygg. Jeg tror at vi alle når vi opplever noe som blir tungt og overveldende, for en stund, faller tilbake til noe vi ikke fullt ut mestrer i livene våre. Vi forstørrer det, og setter merkelapp på alt det vi  tror eller vet at vi ikke helt får til. Denne merkelappen definerer vi som den vi er. Alt det andre som er positivt og bra har vi fullstendig vendt ryggen til. Det gjelds ikke lenger i det øyeblikket vi opplever tapet av noe vi gjerne skulle eid eller vært.

«Fremtiden avhenger av hva vi gjør akkurat nå.»
Mahatma Gandhi

Ved å skrive dette har jeg fått enda mer avstand til de negative følelsene mine. Jeg kjenner at selvfølelsen igjen stiger. Jeg kan le av min  nedvurdering av meg selv. Tankene mine går til alle de positive tilbakemeldingen jeg har fått som menneske den siste tiden. Jeg vet med meg selv at det som av og til dukker opp i tankene mine som selvfordømming, kun er flyktige gjenferder fra langt tilbake. De viser seg alltid når de finner en mulighet til å skremme meg.

I dag har jeg lyst til å skremme tilbak og si «BØØØØ – æda, bæda, dere skremmer ikke meg lenger!»

«Ikke alle som vandrer er fortapt.»
R.R. Tolkien

Noe jeg har lagt merke til, er hvor lett det er for hjernen min å legge negative tanker til negative tanker. Tanken lager ofte et drama som feller og begrenser meg. Ved å styre tankene min inn i positive tankemønste og positivt selvsnakk finner jeg tilbake til den jeg er. Jeg velger min egen vei og styrer tankene i samme retning.

«Uansett hva vi planter i underbevisstheten vår og gir næring gjennom repetisjoner og følelser, vil en dag bli en realitet.»
Earl Nightingale

Skal jeg skape endring i livet mitt og oppleve at jeg er like god som andre, krever det at jeg er villig til å tenke annerledes og nærme meg livet på en annen måte  enn jeg har gjort før. Det handler om gjenntatte forsøk og ikke å gi opp. Målet har jeg klart foran meg som en motivator. Jeg forserer hindre, og går  fremover med glede og stor innsats. Skal jeg lykkes, handler det om å finne lidenskapen i målet, og velge handlinger som er full av nettopp denne lidenskapen. Da er jeg overbevist om at jeg kan beseire hva det skulle være. Det handler også om å være lydhør for min indre guide og ikke ta valg før jeg er sikker på at det kjennes rett for meg.

Om jeg noen ganger tar feil retning, og faller tilbake til å nedvurdere meg selv og den jeg er, så er det bare å reise meg opp igjen. Jeg børster skitten og støvet av meg og sier lystig; «På an igjen,» som den bergenseren jeg er.

«Hvis du vil ha noe ut av livet som du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort. Mange mennesker er skyldige i å bli begeistret over et prosjekt i startfasen, og deretter la sin iver blekne fordi de ikke ser umiddelbare resultater. Andre er inkonsekvente i sin tilnærming og er aldri belønnet fordi de ikke er flittige.»
Ukjent

Nå tar jeg på meg turskoene og kaster av meg alt tungsinnet ute i den vakre, befriende naturen. Den gir stillhet og ro. I naturen finner jeg tilbake til den indre balansen, jeg trenger for å leve et rikt og godt liv.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mening

«Lykke er ikke det samme som en følelse av mening. Hvordan finner vi et meningsfylt liv, ikke bare et lykkelig?»

Roy F. Baumeister

Roy F Baumeister er professor i psykologi. Han har blant annet skrevet en spennende bok «Willpower» som jeg har bestilt og gleder meg til å lese. Han  har også skrevet om meningen med livet i flere artikler. Det han skriver fasinerer meg og jeg vil dele litt av det her.

Foreldre sier ofte: «Jeg vil bare at barna mine skal være lykkelige.» Det er  ganske uvanlig å høre: «Jeg vil bare at barnas liv skal være meningsfylt,» Likevel ønsker de fleste å leve et meningsfylt liv. Når vi mister mening, blir vi lett deprimerte. Hva er så mening, og hvorfor trenger vi det så sårt? Ganske meningsfylt og spennende å tenke over.

Lykke overlappes ofte med mening. Er en grad av mening en forutsetning for lykke, en nødvendig, men samtidigen en utilstrekkelig tilstand? Hvis det var tilfelle, kan vi rett og slett forfølge mening, som et skritt på veien mot lykke. Men  er det en grunn til å ha mening for sin egen skyld? Og hvis det ikke er det, hvorfor velger noen liv som er mer meningsfylte enn lykkelige?

Baumeister fant store forskjeller mellom lykke og mening, områder hvor ulike versjoner av det gode livet skilte lag. I en undersøkels ble flere spurt om de var lykkelige og i hvilken grad de trodde at de levde meningsfulle liv. Det han fant gir mening for meg, i alle fall en større forståelse av hva ordet mening betyr i mitt liv.

Den første han fant hadde å gjøre med å få det vi vil ha og trenger. Ikke overraskende var tilfredsstillelse av begjær en pålitelig kilde til lykke. Men det hadde ingenting – kanskje enda mindre enn ingenting – med en følelse av mening å gjøre. Vi er lykkeligere i den utstrekning vi finner livet enkelt, heller enn vanskelig. Lykkelige mennesker sier at de har nok penger til å kjøpe det de vil ha og det de trenger. God helse er en faktor som bidrar til lykke, men ikke til mening. Sunne mennesker er lykkeligere enn syke mennesker, men livene til syke mennesker mangler ikke mening. Jo oftere vi  føler oss bra – en følelse som kan oppstå ved å få det vi ønsker eller trenger – jo lykkeligere er vi. Jo sjeldnere vi føler oss dårlige, jo lykkeligere er vi. Men frekvensen av gode og dårlige følelser viser seg å være irrelevant for mening. Mening kan blomstre selv i svært vanskelige forhold.

Det andre han fant handler om tidsramme. Betydning og lykke er tilsynelatende opplevd ganske annerledes i tid. Lykke handler om nåtiden; ikke om fremtiden, eller mer presist om å knytte fortid, nåtid og fremtid sammen. Jo mer tid menesker tilbrakte med å tenke på fremtiden eller fortiden, jo mer meningsfylt og mindre lykkelig, var livet deres. Tid brukt til å forestille seg fremtiden var spesielt knyttet til høyere mening og lavere lykke (som var bekymring). Omvendt, jo mer tid de tilbrakte med å tenke på her og nå, desto lykkeligere var de. Elendighet er ofte fokusert på nåtiden, men vi er lykkeligere oftere enn vi kjenner oss elendige. Skal vi maksimere lykke, er et godt råd å fokusere på nåtiden, spesielt hvis behovene våre er oppnådd. Mening synes derimot å komme fra å samle fortiden, nåtiden og fremtiden til en slags sammenhengende historie.

Jeg kjenner meg godt igjen her. Lykken jeg opplever finner jeg alltid her og nå. Det er det som gjør akkurat nå til et så magisk sted å være. Tenk om vi kunne være mer tilstede der vi er, uten å devaluere det mot fortiden eller fremtiden.

 Kanskje mening er å få lykke til å vare. Lykke virker presentasjonsfokusert og flyktig, mens mening strekker seg inn i fremtiden og fortiden og ser ganske stabil ut. Av den grunn kan vi tro at å søke et meningsfylt liv hjelper oss til å bli lykkelige i det lange løp. De kan til og med være riktig, men i empirisk sannhet er lykke ofte ganske konsistent over tid. De av oss som er lykkelige i dag, er også sannsynligvis lykkelige år fra nå, og de som er ulykkelige over noe i dag, viser seg ofte å være ulykkelige over andre ting i  fjern fremtid. Det føles som om lykke kommer fra utsiden, men alt tyder på at en stor del av den kommer fra innsiden. Til tross for disse realitetene opplever mennesker lykke som noe som føltes her og nå, og at vi ikke kan regne med at den varer. I motsetning er mening ansett som varig, og  kan få oss til å tro at vi kan etablere grunnlag for en mer varig slags lykke ved å dyrke mening.

Hvorfor ikke gjøre begge deler!!!

Forbindelser til andre mennesker er viktige både for mening og for lykke. Å være alene i verden er knyttet til lave nivåer av lykke og mening. Likevel er det de sosiale forbindelserne våre som bestemmer hvilken tilstand forbindelsene er med å skape. Enkelt sagt, mening  kommer fra å bidra til andre mennesker, mens lykke kommer fra det vi bidrar til oss selv. Dette er i motsetning til  konvensjonell visdom: Det er allment antatt at det å hjelpe andre mennesker gjør deg glad. I den utstrekning det gjør det, er effekten helt avhengig av overlapp mellom mening og lykke. Å hjelpe andre har et stort positivt bidrag til mening uavhengig av lykke, men det er ingen tegn på at det øker lykken uavhengig av mening.  Effekten er i motsatt retning: Når vi korrigerer for økt mening, kan å hjelpe andre faktisk forringe vår egen lykke.

I undersøkelsen rangerte noen  seg som «giver» andre som «en som tar».  Givere hadde mer meningsfylte liv, men mindre lykke. Effektene fra å være «en som tar» var svakere, muligens fordi de var motvillige til å innrømme at de var «en som tar». Likevel var det ganske klart at det å være «en som tar» økte lykke, men reduserte mening.

Dybden av sosiale bånd kan også gjøre en forskjell i hvordan sisialt liv bidrar til lykke og mening.  Å tilbringe tid med venner er knyttet til høyere lykke, men det er irrelevant for mening.  Til sammenligning er å bruke mer tid med sine kjære knyttet til høyere mening og er irrelevant for lykke. Forskjellen er antagelig i dybden av samkvemet. Tid med venner er ofte viet til enkle gleder, uten mye på spill, så det kan fremme gode følelser, mens det gjør lite for å øke meningen.  Tid med kjære er ikke alltid hyggelig. Noen ganger må vi betale regninger, håndtere sykdommer eller  gjøre andre utilfredsstillende oppgaver. Og selvfølgelig kan kjære være vanskelige, i så fall må vi generelt jobbe med forholdet.  Men det gir som oftest mening.

«Hvis lykke handler om å få det du vil, ser det ut til at mening handler om å gjøre noe som uttrykker deg selv.»

Roy F. Baumeister

Så handler det om forskjeller som har med kamp, ​​problemer, stress og lignende. Generelt gir disse  lavere lykke og høyere mening. Mye godt som skjer ser ut til å være nyttig for både mening og lykke. Ingen overraskelse der. Men det negative er en annen historie. Meningsfylte liv støter på mange negative hendelser, som selvsagt reduserer lykke. Faktisk er stress og negative livshendelser to kraftige slag mot lykke, til tross for deres signifikante positive tilknytning til et meningsfylt liv. Jeg får en følelse av hva det lykkelige, men ikke veldig meningsfulle livet vil  være. Stress, problemer, bekymring, argumenter, reflektere over utfordringer og kamp – alt dette er spesielt lavt eller fraværende fra livet til rent lykkelige mennesker, men de synes å være en del av et svært meningsfylt liv. 

Kan jeg ikke være lykkelig selv om jeg opplever tøffe forhold? Jeg bare spør. Mitt svar er ja, så lenge det  finnes mening for meg bak det som er vanskelig.

Må vi se etter stress for å legge mening til livet? Det er mer annsynlig at vi søker mening ved å forfølge prosjekter som er vanskelige og usikre. Vi forsøker å oppnå noe: Dette gir både oppturer og nedturer, slik at netto gevinsten til lykke kan være liten, men prosessen bidrar til mening. 

Til sist har forskjeller å gjøre med selvet og personlig identitet. Aktiviteter som uttrykker selvet, er en viktig kilde til mening, men er for det meste irrelevante for lykke. Av  37  aktiviteter (som å jobbe, trene eller meditere) ga hele 25 positive sammenhenger med et meningsfylt liv og ingen var negative. Bare to av de 37  (sosialisering og fester uten alkohol) var positivt knyttet til lykke, og noen hadde til og med en betydelig negativ relasjon til lykke. Det verste var bekymring: Hvis du tenker på deg selv med bekymring, ser det ut til å være ganske  nedslående.

Hvis lykke handler om å få det du vil, ser det ut til at mening  handler om å gjøre noe som uttrykker deg selv.   Bare å reflektere over problemer med personlig identitet og selvdefinisjon, var forbundet med mer mening, selv om det var irrelevant, om ikke helt uheldig, i forhold til lykke. Dette kan virke nesten paradoksalt: Lykke er egoistisk, i den forstand at den handler om å få det du vil ha, og å få andre mennesker til å gjøre noe du liker, og likevel er selvet mer knyttet til mening enn lykke. Å uttrykke deg selv, definere deg selv, bygge godt omdømme og andre selv-orienterte aktiviteter handler mer om mening enn lykke.

Forteller alt dette virkelig noe om meningen med livet? Et «ja» svar er avhengig av noen diskutable antagelser, ikke minst ideen om at vi vil fortelle sannheten om hvorvidt livet vårt er meningsfylt. En annen antagelse er at vi selv er i stand til å gi et sant svar. Kan vi vite om våre liv er meningsfylte?I så fall, ille vi ikke da være i stand til å si nøyaktig hva den meningen er? 

Først av alt, hva er livet? 

«Liv: En konstellasjon av vitale fenomener – organisasjon, irritabilitet, bevegelse, vekst, reproduksjon, tilpasning.» Definisjonen er hentet fra en russisk medisinsordbok.

Jeg legger  til at vi nå vet at det er en spesiell type fysisk prosess: Ikke atomer eller kjemikalier i seg selv, men den høyt organiserte dansen de utfører. Kjemikaliene i en kropp er stort sett det samme fra øyeblikket før døden til øyeblikket etter. Døden endrer ikke dette eller det aktuelle stoffet selv om hele systemets dynamiske tilstand endres. Likevel er livet en ren fysisk realitet. Spennende og etterlater meg med mange refleksjoner……

Betydningen av «mening» er mer komplisert. Ord og setninger har betydning, akkurat som livet. Er det det samme i begge tilfeller? I en forstand kan «meningen» med «livet» være en enkel ordboksdefinisjon. Men det er ikke det jeg vil ha når jeg spør om meningen med livet. En viktig forskjell mellom språklig mening og det jeg kaller mening  i et menneskelig liv, er at det andre synes å innebære en verdibedømmelse eller en klynge av dem, noe som igjen innebærer en viss form for følelser.

Spørsmål om meningen med livet handler egentlig om meningsfylthet. Vi vil ikke bare vite ordboksdefinisjonen av våre liv, hvis de har en slik mening. Vi vil at våre liv skal ha verdi, for å passe inn i en forståelig sammenheng. Likevel synes disse eksistensielle bekymringene å berøre bare den språklige forstanden til ordet «mening» fordi de påberoper seg forståelse og mental forening. Hvis vi ønsker å forstå meningen med livet, virker det som om vi må gripe  betydningen av mening i en mindre opphøyet forstand. Vi  må søke innover i oss selv.

«En bjørn kan gå ned bakken og drikke i elven, det kan et menneske også, men bare et menneske tenker ordene «Jeg skal gå ned til elven for å drikke»

Roy F. Baumeister

Menneskets sinn har utviklet seg til å bruke mening for å forstå. Dette er en del av den menneskelige måten å være sosial på: Vi snakker om hva vi gjør og opplever. Det meste av det vi kjenner lærer vi fra andre, ikke fra direkte erfaring. Vår overlevelse avhenger av å lære språk, samarbeide med andre, følge moralske og juridiske regler og så videre. Språk er verktøyet som mennesker manipulerer mening med. Selv om språket som helhet er universelt,  finnes ulike språk: de varierer etter kultur. Betydningen er universell, men vi oppdager det ikke. 

En stor del av formålet med å tenke er å hjelpe oss til å snakke med andre mennesker. Tanker gjør feil, men når vi snakker om dem, kan andre mennesker oppdage feilene og rette dem. I stor grad nærmer menneskeheten seg sannheten kollektivt, ved å diskutere og argumentere, snarere enn å tenke  alene. Som et eksempel kan jeg nevne demokratiet og hvordan det er oppbygd.

Mange forfattere, spesielt de med erfaring med meditasjon og Zen, bemerker hvordan menneskets sinn ser ut til å forvirres hele dagen. Når du prøver å meditere, overtar tankene dine deg, noen ganger kalt «indre monolog». Hvorfor gjør de dette?  Å sette våre tanker inn i ord er imidlertid viktig forberedelse for å formidle tankene til andre mennesker. Å snakke er viktig: Det er hvordan menneskeheten knytter seg til sin gruppe og deltar i den – og det er hvordan vi løser de evige biologiske problemene for overlevelse og reproduksjon. Snakke  krever at vi tar det vi gjør og formidler det med ord.  Faktisk kan mennesket ikke bare tenke på disse ordene, men si  dem høyt, og så kan andre bli med – eller kanskje gi en advarsel om ikke å gå, fordi noen så en bjørn ved vannkanten. Ved å snakke deler mennesket informasjon og forbinder  seg med andre, noe som vi som en art handler om.

 Å undre oss over meningen med livet indikerer at vi har klatret langt oppover utviklingsstigen. For å forstå betydningen av et nylig oppdaget element, kan vi spørre hvorfor det ble laget, hvordan det kom dit eller hva det var nyttig for. Når de kommer til spørsmålet om livets mening, oppstår lignende spørsmål: Hvorfor eller for hvilken hensikt ble livet skapt? Hvordan kom dette livet til? Hva er riktig eller best mulig måte å benytte seg av det? Det er naturlig å forvente og anta at disse spørsmålene har svar. Et barn lærer hva en banan er: Den kommer fra butikken og før det, fra et tre. Den er god  å spise, når du (veldig viktig) først  fjerner det ytre skallet for å komme til den myke, søte innsiden. Det er naturlig å anta at livet kan forstås på samme måte. Bare finne ut (eller lære av andre) hva det handler om og hva du skal gjøre med det. Gå til skolen, få jobb, gifte deg, ha barn? Sikkert. Det er dessuten en god grunn til å ønske /gjøre alt dette riktig. Hvis du hadde en banan og ikke klarte å forstå det, kan du ikke dra nytte av å spise den. På samme måten, hvis livet ditt hadde en hensikt, og du ikke visste det, kan du ende opp med å kaste det bort. Hvor trist å savne meningen med livet, hvis det finnes en slik mening.

Jeg begynner å se hvordan begrepet mening i livet setter livet ganske forskjellig sammen. Livet er en fysisk og kjemisk prosess. Betydningen er en ikke-fysisk forbindelse, noe som eksisterer i nettverk av symboler og sammenhenger. Fordi det ikke er rent fysisk, kan det hoppe over store avstander for å kobles gjennom rom og tid. Husk  på de forskjellige tidsrammene av lykke og mening. Lykke kan være nær fysisk virkelighet, fordi det skjer her i nåtiden. I en viktig forstand kan dyr sannsynligvis være lykkelige uten mye mening. Betydning, derimot, kobler forbi, nåtid og fremtid på måter som går utover fysisk forbindelse. Koblingen fra fortiden til nåtiden er ikke en fysisk, måte en rekke dominobrikker faller på, men snarere en mental forbindelse som varer over århundrene.

«Nærast er du når du er borte. Noko vert borte når du er nær. Dette kallar eg kjærleik. Eg veit ikkje kva det er.»

Tor Jonsson

Spørsmål om livets betydning er forårsaket av mer enn bare redsel eller frykt for å gå glipp av det. Mening er et kraftig verktøy i menneskelivet. For å forstå hva det verktøyet brukes til, hjelper det å sette pris på  livet som en prosess med kontinuerlig forandring. Det som er levende er alltid i forandring,  men livet kan ikke ha fred med uendelig forandring. Det lengter etter stabilitet, og søker å etablere harmoniske forhold med omgivelsene rundt seg. Det vil vite hvordan få mat, vann, ly og lignende. Det finner eller lager steder der det kan hvile og være trygg. Det kan ha det samme hjemmet i mange år. Livet, med andre ord, er forandring ledsaget av et konstant forsøk på å bremse eller stoppe forandringsprosessen, noe som til slutt fører til døden. Hvis bare forandring kunne stoppe, spesielt på et perfekt punkt: Det var temaet for den dype historien om Fausts dialog med djevelen. Faust mistet sin sjel fordi han ikke kunne motstå ønsket om at et fantastisk øyeblikk ville vare evig. Slike drømmer er ubrukelige. Livet kan ikke slutte å endre seg før det slutter. Men det som er levende jobber hardt for å oppnå en viss grad av stabilitet, og redusere kaoset av konstant forandring til en noe stabil status quo.

I motsetning er meningen stort sett  knyttet til noe. Språk er bare mulig forutsatt at ord har samme betydning for alle, og samme betydning i morgen som i dag. Mening presenterer seg derfor som et viktig verktøy for å finne stabilitet. Ved å gjenkjenne årets syklus, kan vi planlegge for fremtidige år.

Hovedsakelig arbeider mennesket med andre for å fastsette sin mening. Språk må deles, for private språk er ikke ekte språk. Ved å kommunisere og arbeide sammen, skaper vi en forutsigbar, pålitelig  verden. En verden hvor du kan ta bussen eller flyet for å komme et sted, stole på at mat kan kjøpes neste tirsdag, vite at du ikke trenger å sove ute i regn eller snø, kan stole på en varm, tørr seng og så videre.

Den østerrikske psykoanalytiske tenkeren Viktor Frankl, forsøkte å oppdatere Freudiansk teori ved å legge til et universelt ønske om meningsfylthet. Han understreket en følelse av hensikt, noe som utvilsomt er et aspekt, men kanskje ikke hele historien. Baumeisters innsats for å forstå hvordan andre finner mening i livet, ender i  en liste over fire behov for mening.

Poenget med denne listen er at du vil finne livet meningsfullt i den grad du har noe som adresserer hvert av disse fire behovene. Omvendt vil de som ikke tilfredsstiller et eller flere av disse behovene sannsynligvis finne livet mindre enn tilstrekkelig meningsfylt. Endringer med hensyn til noen av disse behovene bør også påvirke hvor meningsfylt du finner livet ditt.

Det første behovet er et for formål. Frankl hadde rett: Uten formål mangler livet mening. Et formål er en fremtidig begivenhet eller tilstand som gir struktur til nåtiden, og dermed forbinder forskjellige tider med en enkelt historie. Formålene kan sorteres i to kategorier. Vi kan streve mot et bestemt mål (å vinne et mesterskap, bli visepresident eller oppdra sunne barn) eller mot en betingelse for oppfyllelse (lykke, åndelig frelse, økonomisk sikkerhet, visdom).

» Vi spør hva meningen med livet er, som om det er et enkelt svar.»

Roy F. Baumeister

Livsmålene kommer fra tre kilder, så på en måte har hvert menneskeliv tre grunnleggende formålskilder. Den ene er naturen. Den skapte deg for et bestemt formål, som er å opprettholde livet ved å overleve og reprodusere. Naturen bryr seg ikke om du er lykkelig, uansett hvor mye du ønsker å være lykkelig. Vi  stammer fra mennesker som var gode til å reprodusere og overleve lenge nok til å gjøre det. Naturens formål for deg er ikke altomfattende. Den bryr seg ikke om hva du gjør på en søndag ettermiddag så lenge du klarer å overleve, og til slutt reproduserer.

Den andre kilden til formålet er kultur. Kultur forteller deg hva som er verdifullt og viktig. Noen kulturer forteller deg nøyaktig hva du skal gjøre: De  peiler deg inn på et bestemt spor (bonde, soldat, mor osv). Andre lar deg velge mellom et mye bredere spekter av alternativer og legger mindre press på deg til å adoptere en bestemt retning, selv om de sikkert belønner noen valg mer enn andre.

Det fører oss til den tredje målkilden: Dine egne valg. I moderne vestlige land spesielt, presenterer samfunnet deg med et bredt spekter av veier og du bestemmer hvilken du skal ta. Uansett grunn – tilbøyelighet, talent, høy lønn, gode fordeler – du velger et sett med mål for deg selv (ditt yrke, for eksempel). Du skaper meningen med livet ditt, stake ut skissen som er natur- og kulturgitt.  Likevel motstår mange og gjør opprør mot det deres kultur har valgt for dem.

Det andre behov for mening er verdi. Dette betyr å ha grunnlag for å vite hva som er riktig og galt, bra og dårlig. «Bra» og «dårlig» er blant de første ordene barna lærer. De er noen av de tidligste og mest kulturelt universelle konseptene, og blant de få ordene som husdyr noen ganger erverver. Når det gjelder hjernereaksjoner, kommer følelsen av at noe er bra eller dårlig, veldig raskt, nesten umiddelbart etter at du har forstått hva det er. Skapninger dømmer godt og dårlig ut fra hvordan de føler seg ved å møte noe (belønner det dem eller straffer dem?). Mennesker, som sosiale vesener, kan forstå godt og dårlig på høyere måter, som deres moralske kvalitet.

I praksis, når det gjelder å gjøre livet meningsfylt, må vi finne verdier som  leder livet til noe positivt, rettferdiggjøre hvem vi er og hva vi gjør. Begrunnelse er i siste instans gjenstand for sosial, konsensuell vurdering, så vi må ha forklaringer som vil tilfredsstille andre mennesker i samfunnet (spesielt de som håndhever lovene). Igjen, naturen skaper noen verdier, og kultur legger til et lass med flere. Det er ikke klart om vi kan oppfinne våre egne verdier, men noen kommer fra innsiden av oss selv og blir utdypet. Vi har sterke indre begjær som former våre reaksjoner. Mange vil hevde at det er vårt egent hjerte, vår sjel som styrer verdiene våre. Det skal jeg ikke utdype her.

Det tredje behovet er for effektivitet. Det er ikke veldig tilfredsstillende å ha mål og verdier hvis du ikke kan gjøre noe med dem. Vi liker å føle at vi kan gjøre en forskjell. Våre verdier må finne uttrykk i  liv og arbeid. Eller for å se på det omvendt, vi må være i stand til å styre hendelser mot positive resultater  og bort fra negative.

Det siste behovet er for egenverd. Mennesker med meningsfylte liv har vanligvis grunnlag for å tenke at de er gode mennesker, kanskje enda litt bedre enn visse andre mennesker. I det minste vil andre tro at de er bedre enn de kunne ha vært hvis de i stedet hadde valgt å oppførte seg dårlig. De har tjent en viss grad av respekt.

Det meningsfylte livet har da fire egenskaper. Det har formål som styrer handlinger fra nåtid og fortid inn i fremtiden, låner det retning. Det har verdier som gjør oss i stand til å bedømme hva som er bra og dårlig; og spesielt tillater oss å rettferdiggjøre våre handlinger og strev som godt. Det er preget av effekt, hvor våre handlinger bidrar positivt til å realisere våre mål og verdier. Og det gir grunnlag for å betrakte oss selv i et positivt lys, like gode og verdige mennesker.

Mange spør hva meningen med livet er, som om det er et enkelt svar. Det er ingen svar: Det er tusenvis av forskjellige svar. Et liv vil være meningsfylt hvis det finner svar på de fire spørsmålene om formål, verdi, effekt og egenverd. Det er disse spørsmålene, ikke svarene, som utholder og forener.

For meg har det vært nyttig å reflektere over det Baumeister forteller.  Jeg ønsker å leve et liv med mening, men samtidig et liv i kjærlighet, med et indre styrt formål og med mest mulig lykke. Jeg for min del har funnet løsningen for meg. Det handler blant annet om å leve sant fra hjertet, være tilstede her og nå,  gjøre godt for andre, være villig til endring, ikke være redd for indre smerte, og slippe andre inn i livet mitt.

Mestring av hverdagens indre, og ytre egendefinerte krav, gir for meg mening og faktisk også lykke. Magisk ikke sant. Og heldigvis er det lov å forsøke/ starte på nytt om jeg skulle feile.

Har du funnet ditt svar? Kanskje noe av det Baumeister forteller fra sin søken, kan lede deg frem mot din sannhet, din mening.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den uendelige sirkelen

Negative følelser er nøkkelen til trivsel vil jeg påstå.

«Å føle seg trist, sint, kritisk eller forferdelig er faktisk avgjørende for mental helse.»
Tori Rodrigues

«Jeg beklager at jeg er så negativ.»

Har du tenkt eller sagt et slikt utsagn? Jeg har gjort det ofte. I alle fall før.

Slike reaksjoner  på egne  negative følelser stammer  fra vår kulturs «krav» om positiv tenkning. Selv om positive følelser er verdt å dyrke, oppstår problemer når vi begynner å tro at vi må være optimistiske hele tiden. Det er faktisk lov å ha negative vonde følelser. For meg ga det stor lettelse da jeg innså at jeg faktisk har lov til å se negativt på livet iblant.

Sinne og tristhet er en viktig del av livet, og ny forskning viser at å oppleve og akseptere slike følelser er avgjørende for vår mentale helse. Forsøk på å undertrykke tanker kan slå tilbake og til og med redusere følelsen av tilfredshet.

«Å anerkjenne livets kompleksitet er en god vei til psykologisk velvære.»
Psykolog Jonathan M. Adler

Det er jo bare en tanke hører jeg ofte. Slutt å tenke den og tenk på noe positivt. Det er så enkelt. Du klarer det. For meg ble det krav og atter krav. Det beviste at jeg ikke var god nok fordi jeg ikke fikk til å være positiv alltid. Tren mer ble jeg fortalt da ….

«Tanker er skyggene av våre følelser – alltid mørkere, tommere og enklere.»
Friedrich Nietzsche

Positive tanker og følelser er selvsagt bra. Noen teorier definerer velvære som tilstedeværelse av positive følelser, for det meste fravær av negative følelser og en følelse av livstilfredshet.

Andre vitenskapelige tilnærminger vektlegger en følelse av mening, personlig vekst og forståelse av egne mål som krever at vi konfronterer livets motganger. Ubehagelige følelser er like viktige som de hyggelige. De hjelper oss med å fornemme livets oppturer og nedturer.

«Husk, en av de viktigste grunnene til at vi har følelser i utgangspunktet er å hjelpe oss med å evaluere våre erfaringer.»
Adler

Takk Adler!

Negative følelser er mest sannsynlig et hjelpemiddel for å overleve. Vonde følelser kan være avgjørende indikasjoner på at et helseproblem, et forhold eller  at noe annet viktig trenger oppmerksomhet, påpeker Adler. Overlevelsesverdien av negative tanker og følelser kan bidra til å forklare hvorfor undertrykking av dem er så ubrukelig.

Forskere ga i en studie pasienter i behandling for alkoholmisbruk og avhengighet  et spørreskjema som vurderte deres drikkerelaterte trang, samt eventuelle forsøk på å undertrykke tanker relatert til sprit i løpet av de foregående 24 timene. De fant at de som ofte kjempet mot påtrengende alkoholrelaterte tanker, faktisk hadde flere av dem. Liknende funn fra en studie i 2010 antydet at det å undertrykke negative følelser kunne gi mer følelsesmessig overspising enn bare å gjenkjenne at du var, si, opprørt, agitert eller lei deg.

«Ikke la noen få deg til å føle at du ikke fortjener det du ønsker deg.»
Ukjent

Selv om vi med hell unngår å tenke på et emne, kan underbevisstheten fortsatt dvele ved  det. I en studie ba forskere noen deltakere, men ikke andre, i å undertrykke en uønsket tanke før søvn. De som prøvde å dempe tanken rapporterte at de drømte om den mer.

Undertrykkelse av tanker og følelser kan til og med være skadelig. Forskere har målt en stressrespons basert på hjertefrekvens hos voksne i behandling av alkoholavhengighet, mens de utsatte dem for alkoholrelaterte tegn. De fant at de som undertrykte tanker oftere, hadde sterkere stressresponser på signalene enn de som undertrykte tankene sine sjeldnere.

«Lev fra innsiden og ut, ikke fra utsiden og inn.»

Det er et  godt råd, men ofte vanskelig. Det er vanskelig fordi vi blir påvirket fra mange hold daglig.  I tillegg har vi ofte lært fra barnsben hvordan vi skal reagere på ulike påvirkninger fra omgivelsene. Det kan være vanskelig å fri oss fra slik ytre påvirkning fordi de er forbundet med ubearbeidede følelser.

Det er lett å kjenne seg sårbar, og misforstått og dermed reagere med negative tanker som igjen trigger ulike vonde følelser. Og vi faller inn i et handlingsmønster forutbestemt av negative tanker og følelser. Det er helt klart ikke noe utenfor oss som trigger følelser, selv om  mange tror det. Følelsene trigges av tankene vi har rundt opplevelsen. Som igjen trigger oppførselen vår under hendelsen. Som igen trigger tankene våre … Om igjen og om igjen fortsetter dette, dersom vi ikke stopper runddansen. Men hvordan gjør vi det? Det er det jeg vil forsøke å belyse her.

Noen ganger føles livet veldig tungt, andre ganger mindre vondt, noen ganger nøytralt og enkelte ganger kan vi til og med se positivt på livet.

«Vi lærer noe av dette.»

Igjen så varierer det med hvordan vi forholder oss til tankene våre i øyeblikket, basert på  sinnstilstanden vår som kan ha noe med hvordan vi tenkte i går …..

«Smerten begynte for år siden, men jeg hadde levd med den så lenge at jeg hadde akseptert det som en uunngåelig del av meg.»
Ashley D. Wallis

Det er ikke noe galt i å bekymre seg, grue seg eller være usikker, men det kan være ubehagelig. Derfor gjør  vi ofte det meste for å kvitte oss med følelsen. Strategien er som oftest flukt, «bare bli ferdig med det» eller å benytte teknikker, metoder og verktøy for å skape en ny bedre opplevelse.

«En følelse er ikke lenger den samme når den kommer andre gang. Den dør gjennom  vår bevissthet om dens tilbakekomst. Vi blir slitne og trette av våre følelser når de kommer for ofte og varer for lenge.»
Pascal Mercier


I stedet for å gå bort fra negative følelser, godta dem. Bekreft hvordan vi føler oss uten å prøve å endre den følelsesmessige tilstanden vår. Mange synes det er nyttig å puste sakte og dypt mens de lærer å tolerere sterke følelser eller å forestille seg følelsene som flytende skyer, som en påminnelse om at de vil passere. For en tanke er bare en tanke og en følelse er bare en følelse, ingenting mer.

Hvis følelsen er overveldende, kan det være lurt å skrive  det vi føler ned.  Øvelsen kan forandre  perspektivet og gi oss en følelse av avslutning. Hvis ubehaget fortsetter, vurderes  tiltak. For eksempel fortelle en venn at hennes kommentar var skadelig eller ta skritt for å forlate jobben som gjør oss frustrerte.

Oppmerksomhetsøvelser  kan være nyttige for å hjelpe oss til å bli klar over vår nåværende opplevelse uten å dømme den. En måte å trene seg selv til å være tilstede her og nå, er å fokusere på pusten mens vi mediterer og bare anerkjenner noen flyktige tanker eller følelser. Denne praksisen kan gjøre det lettere å akseptere ubehagelige tanker.  Blant personer med en historie med traumer som også var i behandling for rusmiddelavhengighet, var det mer naturlig for noen å være tilstede her og nå. De klarte bedre å hanskes med straumer og ønsket rusmidler mindre. På samme måte viste en terapi som inkluderte mindfulness trening, at den hjalp for å overvinne angstlidelser. Det fungerte ikke ved å minimere antall negative følelser, men ved å trene seg til å akseptere disse følelsene.

«Det er umulig å unngå negative følelser helt, fordi å leve er å oppleve tilbakeslag og konflikter.»
Sauer-Zavala

Å lære å håndtere disse følelsene er nøkkelen, legger hun til. Faktisk, når vi aksepterer tanker og følelser, rystet av skam og skyld, så vil vi se våre problemer med større klarhet og fortsette vår vandring mot  å ha det bedre.

Forskjellige mennesker opplever samme sitasjon forskjellig. Ut av samme situasjon oppstår det ulike reaksjoner. Hvis noen sier noe så kan en bli sur, en lei seg, en forbanna og en totalt likegyldig, osv. Reaksjonene handler  om hvordan ulike mennesker forholder seg til tanken om den aktuelle situasjonen som oppstår.

En dag kan vi bli veldig lei oss hvis noen sier noe til oss, en annen dag kanske bare litt lei, en tredje dag forholder vi oss nøytralt til det som ble sagt. Dette gjelder alle opplevelser vi møter. Sinnstilstand  kan variere fra sekund til sekund.  Den vonde følelsen vi får prøver å fortelle oss at dette skal vi ikke tro på. Møter vi den og aksepterer at den er tilstede uten at den forteller sannheten om oss, vil vi bli guidet automatisk til en høyere sinnstilstand. Det som da skjer er som regel  at det som så ut som et problem, ikke er et problem lenger, eller vi ser løsningen.

«På samme måte som barn, føler følelser seg når de blir hørt og validert.»
Jill Bolte Taylor

Livet består kun av øyeblikk, det eneste vi noen gang har opplevd i  livet er øyeblikk. Hvorfor er det da slik at noen øyeblikk oppleves vanskeligere enn andre? Hovedgrunnen til det er at vi da befinner oss i en ikke-eksisterende virkelighet. Vi har forlatt øyeblikket, og nået, og er tilstede i gamle erfaringer eller frykter fremtiden.

«Midt i min stillhet var et bankende hjerte.»
Shannon A. Thompson

 

Jeg vil problematisere det litt mer.  Hvor kommer de vonde og negative tankene fra, som i og for seg er nøytrale. De er bare tanker. Det er først når de trigger negative og vonde følelser at de blir negative. De kommer blant annet fra situasjoner vi har vært i, er blitt opplært til å tenke, eller opplever her og nå. Ofte stammer de helt fra barndommen av. Tankene trigger følser, som igjen fører til avferd. Denne adferden fører oss ut i ulike situasjoner, som igjen gir oss tanker.  Vonde tanker har en tendens til å vokse i intensitet om de blir dvelt ved og får mye pleie. Slik fortsetter sirkelen …. i det uendelige.

Det som kan bryte dette mønsteret er å stoppe opp og kjenne på følsene våre, istedet for bare å reagere på dem. Ofte reagerer vi ubevisst som vi alltid har gjort. Da vil de miste sin makt over oss selv om de ikke blir helt borte. Det betyr at vi går fa innsiden og ut og ikke som før fra utsiden og inn.

«Vi trenger ikke gjøre noen verdens ting, annet enn å  forstå  hvor følelser kommer fra. Forstå oppgaven en følelse har. Den viser oss ømme punkter som trenger oppmerksomhet, det være seg bearbeiding, aksept eller omsorg. Først da vil vi kunne tenke annerledes tanker. Tanker som er positive, uten blant annet skyld og skam.»

Målet er ikke å aldri å kjenne på en vond følelse, men vite hvor den kommer fra. Den kommer  fra tankene  i øyeblikket. Når vi ikke blir redde for, eller prøver å unngå vonde følelser, eller kjemper for å komme ut av dem når de dukker opp, da er sannsynligheten for at den vonde følelsen ikke dukker opp igjen mye større. Skulle den dukke opp vil vi klare å komme mye fortere ut av den fordi vi vet at det er ufarlig å konfrontere den, kjenne på den og akseptere at den finnes. Det er slutt på at vi flykter inn i  all slags bortforklaring og ulike typer misbruk, eller avhengighet for å slippe å kjenne på følelene våre. I stedet kan vi takke  for at de viser oss områder i livene våre som trenger oppmerksomhet.

«Noe er for stort til å bli sett; Noen følelser er for store til å bli følt. »
Neil Gaiman

Selv om jeg har visst dette lenge, er det som noe er forløst i meg. Hvorfor? Fordi jeg nå forstår ikke bare med fornuften, men også med hjertet det følelsene formidler så villig til meg. Det gjør at jeg  møter, de før så hersens følelsene mine i stor takknemlighet.  De er en skattkiste som inneholder lagret visdom fra et langt liv. Visdom som  hjelper meg til å bli mer ekte, og raus mot både meg selv og andre. Hvorfor? Fordi jeg har blitt venn med budskapet følelsene kommer med.

Nå forstår jeg ikke at jeg kunne lure meg unna dem så lenge. Jeg som trodde at jeg var så tøff, har i stedet skjult meg bak en maske og vist et tøft ytre, mens jeg kanaliserte de vonde følelsene inn i overspising, overarbeiding og til dels shopping. Uten å forstå det fortrenge jeg på denne måten hvor uendelig sårbar jeg var.

«For å kunne fortsette må du forstå hvorfor du følte det du gjorde og hvorfor du ikke lenger trenger å føle det.»
Mitch Albom

Vi kan samle informasjon om hva som motiverer de som er rundt oss, og lære noe om deres intensjoner og omstendigheter. Med ny informasjon kan vi lære å tenke annerledes om det som skjer. Hvorfor tror vi at søsteren vår var irriterende? Kanskje følte hun seg ensom og ønsket at vi skulle leke med henne. Ved å lede tankegangen vår slik, kan vi utvide perspektivet og skape mulighet til å forstå andre.

Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi føler …  Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi tenker. Vi kan og vil bli holdt ansvarlig for det vi gjør. Våre handlinger styres av sosiale og samfunnsmessige normer. Vår oppførsel … vår ytelse … kan måles og danner grunnlag for hvordan andre vil evaluere oss.

«Noen  mennesker bruker sin egen smerte som en unnskyldning for å skade andre.»
Roland Merullo

Ved å tenke på problemer annerledes åpner vi et helt nytt utvalg av mulige alternativer.  Kanskje vi kan forsiktig forklare til søsteren vår at vi vil leke med henne om noen få minutter, eller kanskje vi kan inkludere henne i leken vår? Å ha flere alternativer tilgjengelig gir oss flere muligheter til å oppføre oss i samsvar med verdiene og prinsippene våre.

Når vi gir slipp på følelsene  som springer ut fra det vi tenker, åpner vi en bredere palett av mulige utfall … utfall som ikke er preget av følelser, men basert på hvem vi velger å være som mennesker.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, ​​kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet og en dypt kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare.»
Elisabeth Kubler-Ross

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden