Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Det er viktig å minne meg på det jeg skrev. Det er så altfor lett å gå tilbake til det som var før …..
«Dersom jeg ønsker å fly, og gå videre til noe bedre, må jeg gi opp det som trekker meg ned.»
Det er ikke alltid så opplagt og enkelt som det høres ut.
Mange ganger bruker jeg et hav av tid på å komme i gang med det jeg vet er mitt formål. Det er så mye som holder meg tilbake. Så mange negative tanker og unnskyldninger for å gå i gang, brette opp armene og begynne reisen. Jeg blir motløs og ender opp med å tenke: «Det er for sent. Jeg får det ikke til»
Det motsatte av denne tilnærmingen er å forberede meg litt og så gå modige inn i oppgaven. Jeg hopper ut i den strie strømmen, og er klar til å følge med og justere retning mens jeg er underveis. Det er effektivt og energigivende og jeg minner meg på å slappe av, stole på livet og gi slipp på alle hvordan.
«Jeg har aldri startet en viktig virksomhet, der jeg følte meg tilstrekkelig forberedt».
Doreen Virtue
For meg er det et godt råd. Gjenntatte ganger oppdager jeg at våger jeg å kaste meg ut i det jeg frykter, så skjer det noe magisk. Jeg får styrke underveis. Jeg utfører oppgaven med en innsikt og kraft som jeg ikke trodde at jeg eide. Tillit til livet skaper denne kraften. Den henter frem mine skjulte evner og muligheter mens jeg er på vei. Forblir jeg der jeg alltid har vært, i min trygge stue, vil jeg ikke oppleve alt det magiske som reisen gir. Jeg vil ikke få noe annet igjen enn det jeg alltid har fått.
Derfor har jeg gitt opp :
Å la andres meninger styre livet mitt.
Andre vet hvem jeg har vært og hva jeg har gjort tidligere. De vet ikke hvem jeg er nå. Dette forhåndsdømmer meg. Jeg hører stadig at det ikke passer seg for meg som ….. Så jeg tar meningene deres med en klype salt . Det er ikke det andre mener, men det jeg tenker om meg selv som teller. Noen ganger må jeg gjøre akkurat det som er best for meg og mitt liv , ikke det som er best for alle andre.
Kjenne skam over tidligere feilgrep.
Jeg vil mislykkes noen ganger, og det er greit. Jo raskere jeg godtar en slik sannhet, jo raskere kan jeg komme videre med å være den jeg er ment å være, nemlig strålende. Fortiden min er ikke lik fremtiden min. Bare fordi jeg ikke klarte det i går, eller i dag, eller for et øyeblikk siden, eller de siste seks månedene, eller de siste 21 årene, har ikke det noen innvirkning på dettte øyeblikket. Alt som betyr noe er det jeg gjør akkurat nå.
Det kjennes godt å ha kommet til denne konklusjonen. Så altfor ofte har jeg latt fortiden styre dagen i dag og valgene jeg tar for fremtiden. Det har gitt meg mange vonde opplevelser, og en følelse av å sitte fast i gammel møkk, feilslåtte drømmer og beslutninger. Negative erfaringer får ikke lenger styre det jeg velger å få ut av livet i dag.
Å være ubesluttsom på det jeg vil.
Det handler om å finne og forfølge lidenskapen min. Neglisjerer jeg lidenskapen blokkerer jeg den kreative flyten i livet. Når jeg er lidenskapelig, er jeg full av energi. Likeledes når jeg mangler lidenskap, er energien min lav og uproduktiv . Energi er alt når det handler om å lykkes. Jeg har tatt en beslutning om hva jeg ønsker å få ut av livet, og deretter forfølger jeg det lidenskapelig.
Å leve ut lidenskapen min er magisk og grensesprengende. Når jeg er lidenskapelig, glemmer jeg frykten min og lever i pakt med mitt innerste formål.
Å utsette det som er viktige for meg.
Jeg har to primære valg i livet : å akseptere forholdene slik de er eller ta ansvar for å endre dem. Jeg følger min intuisjon . Jeg gir ikke opp å prøve å gjøre det jeg egentlig ønsker å gjøre. Når det er i kjærlighet og inspirasjon, kan jeg ikke gå meg vill. Det jeg ønsker å gjøre, gjør jeg nå, akkurat nå. Det er ikke så mange morgendager igjen. Om jeg ikke starter nå vil jeg om et år, angre stort på at jeg ikke begynte i dag.
Altfor ofte har jeg utsatt det som er viktig til fordel for bagateller. Det har vært den letteste utveien fordi det ikke har krevd noe av meg. Jeg har kunnet fortsette det livet jeg levde. Først i ettertid så jeg at jeg hadde gåt glipp av all magien, og lidenskapen jeg kunne ha hatt om jeg hadde våget å handle isteden for å utsette og sette livet på vent.
Å velge å gjøre ingenting.
Jeg kan bestemme hvordan jeg skal leve, akkurat nå. Hver dag er en ny sjanse til å velge. Å velger å endre perspektivet mitt. Å velge å snu bryteren i tankene mine fra negativt til positivt. Å velge å slå på lyset og stoppe å leke med usikkerhet og tvil. Å velge å gjøre arbeid som jeg er stolt av. Å velge å se det beste i andre og å vise mitt beste for andre. Jeg velger å leve akkurat nå.
Jeg er så glad for at jeg har dette valget, og at jeg bevisst har valgt livet. Jeg har valgt livet og kastet meg ut i det frådende livets hav. Jeg gjør det i tillit til at livet vil bære meg trygt gjennom brottsjøene til dit jeg er ment å være. Livet er magisk fordi jeg velger å stole på det.
Behov for å ha rett.
Dersom jeg fortsetter med å si at jeg har rett, selv om jeg har rett akkurat nå, til slutt vil jeg ha tatt feil. Jeg strever etter å lykkes, men jeg gir ikke opp retten til å ta feil. Fordi, gjør jeg det, vil jeg også miste evne til å lære noe nytt og gå videre med livet mitt.
Det er så godt å gi slipp på all prestisje, og kunne møte livet med undring og et åpent sinn. Jeg tar ikke nederlag og feilgrep så alvorlig lenger. Det er en del av reisen, og en del av det jeg skal lære av.
Løpe fra problemer som bør løses.
Jeg har ofte gjort livet vanskeligere enn det må være. Vanskelighetene startet da … samtaler ble til teksting, følelser ble ubetydelige, sex en plikt, ordet «kjærlighet» falt ut av sin sammenheng, tillit falmet i det ærligheten ble svekket, usikkerhet ble en måte å leve på, nidkjærhet ble en vane og å bli såret begynte å føles naturlig. Å løpe bort fra alt ble løsningen.
Nå har jeg sluttet å løpe! Jeg konfronterte problemene og løste dem. Jeg gjorde det ved å kommunisere, sette pris på, tilgi og elske menneskene i livet mitt.
Jeg får tusenfold igjen. Når jeg møter menneskene rundt meg i kjærlighet åpner mulighetene seg. Magien skjer der mennesker møtes hjerte mot hjerte.
Å lage unnskyldninger i stedet for beslutninger.
Livet er en kontinuerlig trening i kreative problemløsninger. En feil blir ikke en fiasko før jeg nekter å rette den opp. De fleste langsiktige feilene mine er resultatet av at jeg har funnet frem til unnskyldninger i stedet for beslutninger. Slik har jeg oversett de positive sidene ved livet mitt.
Det finnes så mange grunner til ikke å forsøke. Jeg feilet sist jeg prøvde. Jeg er så redd for resultatet. Jeg er redd for å bli såret på nytt. Jeg finner så mange grunner til å bli akkurat her jeg er. Det nyttter ikke.
Lidenskapen min presser på og jeg tvinges til å ta beslutninger. Det kjennes befriende og jeg er ikke lenger redd for det ukjente, det som møter meg. Jeg vet at jeg er ivaretatt.
Det jeg ser, avhenger ofte helt av det jeg ser etter.
Jeg gjør mitt beste og gir slipp på resten. Når jeg blir sittende fast i beklagelse over det livet jeg trodde at jeg skulle ha hatt, ender jeg opp med å ikke se magien i det jeg har. Det er tøft om jeg ikke klarer å se, og å være lykkelig og takknemlig for det som er godt i livet mitt akkurat nå.
Det er så uendelig mye å takke for. Tenk at jeg kan få bruke meg selv i tjeneste for andre, akkurat slik jeg er. Jeg trenger ikke å være perfekt. Jeg kan være meg selv og vite at det er mer enn nok. Det er mer enn nok, og fordi jeg stoler på det, gir livet meg svar på magiske måter, alltid. Livet er fult av magi og undre fordi jeg velger å se etter dem.
Ikke verdsette nå.
Jeg husker ikke dagene, jeg husker øyeblikkene. Altfor ofte prøver jeg å oppnå noe stort uten å innse at den største delen av livet består av de små hendelsene . Å leve autentisk og verne om hvert dyrebare øyeblikk er viktig. Fordi når jeg endelig kommer frem til der jeg ønsker å være, er det garantert at en ny reise begynner.
Er det ikke magisk!!!
«Tankene våre er kraftfulle når vi omsetter dem til handling. Alle handlingene våre kommer fra tankene vi tenker. Tankene skaper ordene vi sier, følelsene vi føler og handlingene våre. Handlinger er svært kraftfulle fordi de er tanker som har fått oss til å handle.»
The Secret
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 