Stikkordarkiv: tap

Livsvisdom

Endring skapt av tap og sorg

Legg igjen en kommentar

 

«Stråler av lykke, som de av lys, er fargeløse når de er ubrutt.»
Henry W. Longfellow

I dag har jeg denne følelsen igjen. At det er noe jeg skal skrive. Det presser seg frem uten at jeg helt vet hvorfor. Det kjennes bare så sterkt og jeg vet at det må være fordi du trenger å bli minnet på det.

Det handler om å stå i endring. Endring skapt av tap og sorg. Det kan være en du er glad i som går bort. Det kan være en skilsmisse, tap av jobb osv. Noe du bryr deg om eller faktisk også noe negativt  for deg eller noen andre som du lenge har lengtet etter skulle skje. Og så når det skjer blir du fylt av anger og vonde følelser fordi du opplever at du på en måte har framprovosert dette negative, men samtidig ønskelige for deg.

Jeg tror at det er viktig å forstå det som skjer inne i deg når du går gjennom slike prøvelser. Å vite hva som skjer stopper ikke hendelsene, men det kan holde deg jordet og hjelpe deg til å føle deg sikker på at du vil komme deg gjennom det.

Ingen storm varer evig. Ikke bare fordi livet forandrer seg. Det er en selvfølge, men også fordi  vi endrer oss med endringer. Mennesker er utrolig tilpasningsdyktige og robuste, og gitt nok tid vil vi fremstå hele og helbredet.

«Jeg kan velge enten å være et offer for verden eller en eventyrer på jakt etter skatten. Alt er et spørsmål om hvordan jeg ser på livet mitt.»
Paulo Coelho

Før eller senere mister vi noe eller noen vi bryr oss om. Heldigvis, det som virkelig betyr noe kan vi aldri miste. Det har inne i oss, dypt i hjertet vårt. Vi behøver ikke å sørge når vi forstår denne sannheten. Tvert imot kan det bidra til at vi enda mer setter pris på alle de vidunderlige opplevelsene og hendelsene som livet gir oss. Om livet er en skole, er ”tapene” våre i mange henseende en stor del av ”lærerplanen”.

Vi opplever tap på vår egen måte og vi følger vår egen tidsregning. Å kunne fornekte er en velsignelse som er forunt oss. Vi kommer til å oppleve følelsene våre når det er dags for det. Til da venter de i trygghet på at vi skal bli modne for dem. Vi kan ikke flykte fra vår egen historie.  Sorgene som finnes venter ofte til vi er klar for å møte dem. I blant kan nye tap utløse følelser fra gamle sår som vi trodde vi var ferdige med. Så dukker de opp som troll av eske for å gjøre narr av oss.

Slik tror jeg at du har det akkurat nå. Alt det vonde fra fortiden plager deg og gir deg ikke fred. Sorgen over det som skjer akkurat nå, overskygges av alle de vonde minnene. Og du som trodde at du hadde lagt dem bak deg. Men nei, de er høyst levende. Det kjenner du mer enn tydelig. Kanskje de dukker opp for at du skal oppdage at de ikke kan gjøre deg vondt lenger. At du er stor nå og kan håndtere minnene på en annen og bedre måte, slik at du kan kvitte deg med den nagende smerten og sårene den har påført deg. Jeg vet du kan.

Jeg har erfart dette gjennom ulike opplevelser av tap. Da jeg mistet mann og sønn. Da jeg ble syk og mistet jobben eller da jeg fikk økonomiske problemer. Disse hendelsene gjorde meg i stand til å sette ekstra pris på livet og finne frem til det som betyr noe, nemlig samhørighet med andre og  oppdagelsen av at lykke avhenger ikke av hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det. Det handler om å finne frem til magien i de små dagligdagse hendelsene og den evige gleden  som bor inne i meg.

Den eneste veien ut av smerten går gjennom smerten, også dette oppdaget jeg, når jeg var klar for det. Mange ganger tar det år, ikke dager eller måneder før tapet blir begripelig.

“Den kjærlighet du har kjent og den kjærlighet du har gitt kan aldri gå tapt.”

Tidligere ble det  hevdet at sorg eller tap foregikk i faser, og at det var viktig og nødvendig å gjennomgå alle fasene. Nå sier flere forskere snarere det motsatte: Det hjelper å tenke positivt og leve aktivt. Tiden arbeider for oss og mildner sorgen i alle fall. Følelser kan være selvforsterkende; jo mer vi tenker på de triste og vanskelige, desto mer bedrøvet blir vi, og jo mer vi gjør noe hyggelig og positivt, desto bedre takler vi smerten.

Uansett, er hvordan vi møter ulike faser i livet høyest individuelt. Det som passer for deg passer ganske sikkert ikke for meg eller en annen. Jeg har tillit til at hver og en av oss finner vår vei.

Få ikke dårlig samvittighet om du ikke kjenner sorg eller er lei deg over tap og nederlag.  Det er ganske normalt. Forskning sier at ca 1/4 av oss har det slik. Det er verre når andre prøver å plassere deg i et mønster der du liksom skal ha det slik eller slik.

Det er en nokså fasttømret oppfatning at vi må snakke om det som har skjedd, det som er vanskelig, enten det er et dødsfall eller en annen traumatisk hendelse. Nyere forskning omkring viktigheten av å sette ord på opplevelsen nyanserer dette.  Med det samme hendelsen skjer, kan de fleste oppleve det godt å snakke om det som hender, men ikke nødvendigvis. De som fortsetter å snakke om det, har ofte flere plager enn andre, kanskje nettopp fordi de i tankene fortsetter å være fylt med det som er vanskelig.   Dette betyr ikke at det å snakke er negativt, men at behovet for å snakke reflekterer at du trenger det og at du enda ikke er ferdig med å sørge over tapet, og at du ikke har funnet måten som kan forløse deg fra hendelsen.

«Se ikke vemodig på fortiden, den kommer ikke tilbake igjen. Klokt forbedre i dag, den er din. Gå ut for å møte skyggene i fremtiden uten frykt og med et mandig hjerte.»
Henry Wadsworth Longfellow

Når du forstår veikartet for endring og tap, styrk deg selv ved å koble deg fra alle trinnene i en slik sørge prosess.  Koble deg fra prosessen som  mange vi fortelle deg at du må og skal gå igjennom. Observer og erkjenn følelsene dine, og vit at du ikke er hva du føler.

Følelsene dine  er under endring som været, de vil komme og gå, og mens du kan være helt overveldet  av dem, vit at du ikke er dem. Når stormene endelig passerer, vil solen skinne, og du vil bli fornyet.

Jeg vet at du vil komme styrket ut på den andre siden. Jeg vet at det du går gjennom nå kan vise deg veien inn til ditt innerste indre. Der inne finner du styrke, mot, empati, tro, glede og kjærlighet. Der inne finner du tilbake til deg selv, til magien ved å leve.

«Tider med stor ulykke og forvirring har vært produktive for de største tenkerne. Den reneste malm er produsert fra den varmeste ovnen, og det klareste lynet er fremkalt fra den mørkeste stormen»

Charles Caleb Colton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

Utfordringer

Legg igjen en kommentar

«Hvis vi kunne endre oss selv, ville forholdene i verden også endre seg. Slik en mann endrer sin egen natur, slik endrer verden sin holdning mot ham. … Vi trenger ikke vente for å se hva andre gjør. »
Gandhi

Ingen er fritatt fra utfordringer. Utfordringer som etterlater oss med følelser av å være redde, sårbare, alene eller å ha tapt.

Det kommer en tid når livet kaster på oss noe som er vanskelig å håndtere. Hjertesorg, dårlig helse, uventede tap.

Uavhengig av hvor sterk du tror du er, hvor trygg du har følt deg, kommer det tider da det er vanskelig å forbli smilende, forbli positiv og holde det gående.

Selv om du føler deg helt maktesløs … er du heldigvis ikke det.

Hvis du bruker riktig tilnærming kan du endre på forholdene …

Du kan bedre livet ditt.

Ingen kan leve et liv uten smerte. Men elendighet … , det er et valg.

«Ikke søk lyset. Se det.
Ikke let etter skjønnheten. Vær den.
Ikke søk etter selvet. Kjenn det.
La fuglesangen lære deg.
La soloppgangen åpne opp hjertet ditt.
La hver pust minne deg om plutselige mirakler ..»
Jeff Foster

Vi har aldri fått et løfte om at livet skal være smertefritt eller fritt  for utfordringer. Inne i hver og en av oss finnes makt til å utvikle meningsfulle måter å håndtere livet når alt går galt.

Noen av det mest smertefulle i mitt liv har vært de mest utrolige mulighetene jeg har fått for vekst. Ikke la sår og smerte få ødelegge deg. Ikke la problemer kontrollere deg, og heller ikke la andre bestemme hvordan du skal forholde deg til det som er vanskelig.

Bestem deg for å ikke å overgi deg, eller gjøre deg selv liten og hjelpeløs, men til å seire over alt som kommer din vei.

Bestem deg for å komme ut på den andre siden sterkere og klokere.

Tro på at du har store muligheter, og i den grad du tror, blir det din sannhet.

«Ikke forvent noe, så vil du ikke bli skuffet», er en forferdelig filosofi.

Hva er så galt med å bli skuffet? Skuffelse, som sinne er nyttige følelser. Ubehagelige følelser motiverer oss til å finne ut av det som ikke kjennes bra. Egentlig burde vi takke for det som kjennes vondt, fordi det gir oss et dytt til å strekke oss mot det som er bedre.

Skuffelse, sammen med nederlag kan være lys som viser oss en ny måte.

Tro på makten du har til  å manifestere det livet du ønsker. Det gjør suksess og lykke mye lettere å oppnå.

Hvordan skal du klare å få mer mot og besluttsomhet til å gå for drømmene dine. Med andre ord å vise karakterstyrke når alt går i mot deg?

Bevis for deg selv at du kan gjøre det.

Forvent at noe godt vil vise seg og gi deg muligheter. Ingenting er for bra for deg. Bestem deg for å ikke tillate at skuffelser får komme i veien.

Forvent noe fantastisk. Tro at du kan få det, ha tillit til prosessen, og om ikke så altfor lenge vil du begynne å oppleve bevis for at det er slik.

Det er magi i praksis.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Jeg oppnår, ved å miste

Legg igjen en kommentar

«Det har blitt sagt at for alt vi får,
mister vi noe annet.
Jeg vet ikke om det er helt sant,
men jeg vet med sikkehet at vi aldri
få tilbake alt.
Og så, den mest rørende delen
av vår historie
er hvordan vi villig tar den risikoen
når vi bestemmer oss for å leve
og velger å elske.»
Susan Frybort

Dette lille diktet fikk meg til å reflektere over om det virkelig er sant, at jeg kan vinne noe ved å fjerne meg fra tapet jeg har lidd og velge livet. Ved å gjøre det finner jeg noe verdifult, ja kanskje til og med noe bedre enn det jeg mistet.

Det er ikke lett å miste noe, samme hva det er. Jeg tror at de fleste av oss bestreber oss på  å beholde det vi har og gjerne vinne en seier eller to i tillegg. Det er også en sannhet at de fleste av oss klamrer oss fast ved det vi elsker og gir lettere slipp på noe som ikke betyr så mye for oss.

Forskjellen, er hvordan  vi hånterer det å miste noe vi setter pris på, noe vi elsker. Det jeg med sikkerhet kan si, er at vi alle kommer til å miste noe i løpet av livet. Det være seg jobb, eiendeler, den vakre figuren vår, omdømme, prestisje eller noen vi er glade i.

«Aksept skaper en  fantastisk grobunn for endringens frø.»
Steve Maraboli

 Vi håndterer tap eller det å miste ganske forskjellig. Noen av oss sørger og kaver rundt i noe som virker som en evighet, før vi kommer oss så pass at vi kan fungere som før igjen. Om ikke helt som før, så nesten.  Andre trekker seg tilbake og sverger at de aldri skal prøve igjen, at livet aldri blir godt igjen. Så er det de som tillater seg å sørge en liten stund, før de rister tapet av seg og forbereder seg på å forsøke igjen. Uansett hva som er tilfelle, måten vi håndterer nederlag, sier mye om oss, og bestemmer hvordan vi lykkes og har det med oss selv fremover.

«Himmelen er dette øyeblikket.
Helvete er det brennende ønsket
om at øyeblikket skal være annerledes.
Det er så enkelt.»
Jeff Foster

Det kan virke som en selvmotsigelse for de fleste, men det er virkelig noe å vinne i det å miste. Livet gir oss ikke alltid det vi vil ha. Det betyr ofte at vi vinner noe og mister noe annet! Vårt tap kan være en annens  gevinst, like mye som en annens tap noen ganger er vår gevinst. 

Årsaken til at de fleste av oss ikke har det bra med å miste, er fordi vi tror at tapet vårt er en refleksjon av hvem vi er. Vi bruker derfor mye av tiden vår til å straffe oss selv over tapet. Det er  fordi vi ser på oss selv som feil  eller at vi har tatt feil, noe vi opplever som en skam. Eller vi konkluderer med at vi ikke er gode nok og derfor årsaken til tapene våre. Det som  er så vanskelig å innse, er at det er mye å vinne fra å miste, om vi omfavner  tapene med et åpent sinn og tillater oss å se lærdommen de representerer.

Jeg har reflektert mye over dette og  innser mer og mer at det stemmer. Det er gjennom nederlag, tap og motgang at jeg vokser som menneske. Det vil si dersom jeg tillater meg selv å oppfatte livet slik.  Det er en forutsetning for at jeg skal lære av det som skjer rundt meg og i meg.

«Båter synker ikke på grunn av vannet rundt dem. Båter synker på grunn av vannet som kommer inn i dem. Ikke la det som skjer rundt deg, få komme inn i deg og tynge deg ned.»

 Vi mister ofte fordi vi ikke var så godt forberedt som vi trodde vi var. Vi må være ærlige med oss ​​selv for å omfavne denne sannheten. Vi mistet mest sannsynlig  fordi vi ikke studerte nok, forberedte oss ikke hardt nok, ga det ikke nok oppmerksomhet og definitivt tok vi ikke det beste vi hadde frem i lyset.

Å miste gir oss muligheten til å se tilbake og reflektere over hvordan vi kunne ha vært bedre forberedt. Samtidig gir det oss bedre mulighet til å sørge for at livet går videre i en ny retning, mer forberedt. Å miste er noen ganger det vi trenger for å våkne, og sikre at vi ikke tar noe for gitt eller tillater oss å bli selvtilfredse.

Tap gjør at vi kan evaluer tapet og hvem vi er. Vinner vi hele tiden blir vi lett overmodige. Da er det lett å  være uforsiktige og gjøre feil som et resultat.

Å miste har en nyskapende og ydmyk effekt, ved at den gir oss muligheten til å reflektere, gå tilbake og bestemme hvor det gikk galt, hva vi kunne ha gjort annerledes eller hva vi savnet underveis. Slik kan vi  tette hullene som finnes og unngå å gjøre lignende feil i fortsettelsen.

Selvevaluering hjelper oss til å foreta de riktige grepene neste gang  og dermed ha  større mulighet til å lykkes. Vi ikke bare vet hva vi kan forvente og er mer årvåkne, men det utfordrer oss samtidig til alltid å  gjøre vårt beste, uansett hvor sikkert vi er på å lykkes.

«Det er noe å oppnå, ved å miste.»
Yvonne Kariba

Tapet etterlater et rent bord. Enten vi vil innrømme det eller ikke, har livet forandret seg utrolig gjennom at vi mistet det verdifulle….. Vi  har fått muligheten til selv å  bestemme hva vi vil erstatter tapet med. Kynisk? Nei, bare livsbejaende.

Våre tap viser oss hva vi egentlig er laget av. Å tape gjør at vi må grave dypt for å finne den indre styrken vår,som er nødvendig for å reise oss fra nederlag og gå videre etter tapene våre. Vi knytter noen ganger så mye prestisje i å holde på det vi har, at vi blir både utarmet og demoralisert etter tap, og i neste omgang mister synet av hvem vi egentlig er.

Å kunne komme tilbake fra nederlag, demonstrerer  vår  styrke og viser oss hva vi egentlig er laget av. Å kunne heve oss over tapene gjør det mulig for  oss å innse at det som ikke «dreper» har evnen til å gjøre oss sterkere.  Det lærer oss å ri på livets bølge, og prøve igjen når vi innser at det er i vår beste interesse å gjøre det.

Å miste er ikke verdens ende i livets spill. Det som virkelig betyr noe, er hvordan vi velger å håndtere tapene våre. Enten vi velger å bruke dem til å drive oss fremover eller holde oss nede, gjør det hele forskjellen i å fastsette om vi er  vinnere eller tapere til slutt.

Et stort tap eller nederlag kan skape noe helt nytt.  Bare se hvor mange som skriver vakker poesi, sanger  og bøker etter et stort tap. De skriver om umøtt eller tapt kjærlighet, om sine kjære og skyld, anger, fortvilelse og endelig innsikten og freden som følger.

«Korsfestelse før oppstandelse.»

For meg blir dette en metafor for at for å få noe, må vi samtidig miste noe.  Det sier med all tydelighet at det å miste er nødvendig for å vinne og dermed få noe som er bedre. Et tap kan kjennes ut som et nederlag, men kan ende opp med å bli vår største velsignelse.

«Noen ganger må vi miste noe verdifullt for å kunne vinne noe uvurderlig. «

Hva vi kan få?

Oppdagelsen over hvor sterke vi er, hvor kreative vi er, hvor tilpasningsdyktige vi er, hvor sårbare vi er, hvor avhengige vi er av hverandre, hvor mye vi har å lære, hvor mye vi ikke vet, osv. i det uendelige.

Tap gir oss en dypere forståelse av hvilke interessante og intrikate måter livet kommer oss i møte på. Det fører oss til et bedre sted, selv når det minst virker som det er tilfelle. 

Det er ikke mye som er mer ødeleggende enn et «vanskelig» oppbrudd eller å miste en vi elsker. Det fyller oss med sorg, og savn og negativ energi. Å prøve å kanaliser det, endre det og bruke det til vår fordel kan hjelpe oss videre ut av sorgen over den vi har mistet. Ikke lett, men nødvendig for å få tilbake livet.

«Tap viser oss hvor mye vi setter pris på menneskene i livet vårt, som er mest merkbart når det er et gapende hull.»

Noen oppdager ikke alt dette. De graver seg ned i savnet etter det de har mistet. De blir fulle av bitterhet, ja sågar hat til livets lunefulle grep. De tror at de aldri vil bli glade igjen. Til det er tapet for stort.

Jeg forstår en slik reaksjon. Likefullt, er min oppfordring, at de etter en passende tid til å sørge, til å slikke sine sår, snur seg mot lyset og henter frem styrke fra sitt indre. De trenger en slik styrke for å bygge opp, ikke for å bygge ned. For lenge i tapets dal, gir ingen glede, bare enda større tapsfølelse. Ikke dvel ved tappet. Erkjenn det, sørg over det en stund, men så kjære, kjære deg gå videre. Ta med deg det positive av det som var, som et verdifullt minne. Lær av det som skjedde, men gå videre. Ikke bli værerende der nede på bunnen.

 «Vi må gi slipp på livet vi har planlagt, for å akseptere det som venter på oss.»
Joseph Campbell

Jeg våger å si det, fordi jeg også har befunnet med nederst i denne mørke dalen. Jeg vet med all tydelighet hvor gledesløst og mørkt det er der. Detfor kom opp i lyset. Vi kan støtte og hjelpe hverandre videre fremover på livsveien. Vi trenger hverandre.

Tap er aldri hele historien. For hvor det er tap, var det en gang noe vi hadde. Og hvor det var noe vi hadde, må det på et tidspunkt og på en eller annen måte være tap. Tenk etter for deg, hvor mange tap har blitt erstattet med noe nytt og bedre? Har det du har vunnet, påført andre tap?

Fordi det er alt vi kan gjøre, takle det som har skjedd. Ingenting kan gjøres om eller repareres. Men i tapet kan noe nytt bygges opp og ofte blir noe stort oppnådd.

Hvorfor finner jeg det så bemerkelsesverdig at menneskets natur er i stand til å finne det gode som kan komme fra et stort tap?  Det er fordi jeg får sjansen til å se på den vidunderlige siden av menneskets natur, nemlig den å kunne reise seg og gå videre styrket og mer vis.

«For alt du har mistet, har du fått noe annet, og for alt du får, mister du noe annet.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg for min del, bearbeider tapene mine ute i naturen. Naturen har en egen ro over seg som lindrer sorg og smerte over min egen mislykkethet. Den snur negative tanker til positive tanker. Den viser meg at selv det mest unnselige og sårbare, kan vokse seg stor, og sterk og vakker.

Hvor finner du en slik ro? Gjennom musikk, sammen med andre, i kirken, alene i din egen stue, i naturen, eller ….. ?

«Det er øyeblikk når all angst og uttalt slit roes ned i den uendelige hvile og ro i naturen.»
Henry David Thoreau

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden