Stikkordarkiv: alene

Alltid nye muligheter når jeg er villig til å se dem

5. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Se dypt inn i naturen, og da vil du forstå alt bedre.»
Albert Einstein

Vet ikke helt hvorfor, men jeg har slik fred og ro i sjela av å vandre rundt i naturen med kameraet mitt. Det er ofte noen å slå av en liten prat med, Det er alltid noe å undre meg over, noe å ta bilder av. Jeg oppdager så mye vakkert og så mange særegne figurer og landskapsdetaljer når jeg vandrer rundt med kameraet i hånden.

Som regel glemmer jeg tida og bare er tilstede i øyeblikket, og nyter inntrykkene som kommer til meg, og fyller meg med både glede og takknemlighet. Ikke et øyeblikk opplever jeg det å være alene som noe ensomt. Faktisk setter jeg pris på turene mine alene med kameraet som reisefølge. Jeg kan stoppe når jeg ser noe som fanger interessen. Jeg kan kravle og klatre i urer, trær og ulendt terreng utenfor stien uten å måtte ta hensyn til andres ønsker og behov. Jeg kan hoppe fra stein til stein på strada og plumpe uti uten at noen bryr seg. Det er kun meg, kameraet og naturen. Det gir meg en enorm frihetsfølelse som jeg tidligere aldri har opplevd.

Det henger helt sikkert sammen med at jeg for noen år siden ikke kunne gå mer enn noen få meter uten at det gjorde vondt. Jeg måtte bruke stokk for å støtte meg. Jeg var svimmel og var redd for å falle hele tiden mens jeg gikk. Nå, takket være medisinens underverk, kan jeg bevege meg nesten like godt som før. Faktisk har jeg blitt så bra at medisiner ikke lenger er nødvendig. Ingen som ser meg i dag vil tro at jeg har hatt problemer med motorikken. At jeg holder meg i bevegelse og presser kroppen, og sinnet hele tiden litt mer, og litt mer, hjelper meg til å holde meg ung i kropp og sinn.

«Det er naturens språk som vi må lytte til.»
Vincent van Gogh

Jeg blir som barn igjen der jeg løper og kravler rundt med kameraet, mens jeg ler og synger høyt for meg selv. Mange vil sikkert kalle meg barnslig og klin gal. Helt i orden for meg. Jeg nyter livet og opplever at livet mitt gir mening og er fylt av et reelt innhold som styrker meg, og gir meg overskudd til alt annet av utfordringer og hendelser som skjer meg, eller møter meg. Jeg kjenner meg hel og i live med hele meg. Intuisjonen og evnen min til å oppfange nyanser i farger, lukt, konsistens, former, og abstrakter blir stadig mer utviklet og jeg kjenner at jeg vokser som menneske gjennom opplevelsene naturen gir meg.

«Naturen lærer mer enn hun forkynner. Det er ingen prekener i steiner. Det er lettere å få en gnist ut av en stein enn en moral.»
John Burroughs

Det forundrer meg hver dag at etter at jeg måtte legge inn årene når det gjaldt yrkeskarriere, så har jeg vokst og funnet frem til helt andre sider ved meg selv. Sider som jeg for få år siden ikke trodde at jeg kunne inneha eller utvikle. Det var bare noe jeg drømte om og lengtet etter å være. At jeg skulle kunne utvikle meg på helt nye områder, slik jeg har gjort, både på det spirituelle og det kreative området trodde jeg ikke var mulig.

Nå er jeg ikke redd for å eksponere meg, og det jeg tror på og kjenner er rett for meg. Tull og fantasier kan du si. Nei det er det ikke. Det er min sannhet som er viktig for meg, og som jeg har fått i oppdrag å formidle videre. Hvorfor og i hvilken hensikt vet jeg ikke alltid. Jeg vet bare at det er sant for meg, og at det har en mening og en hensikt at jeg er akkurat der jeg er. Naturen viser meg stadig at jeg er på riktig vei gjennom tegnene og bildene som jeg fanger opp, mer og mer av.

Magefølelsen er som et kompass. Så lenge den sier ja, er det helt ok for meg. Jeg er ikke lenger redd for å eksponere meg gjennom det jeg opplever som riktig.

Det er ganske merkelig. Jeg som før var så redd for nettopp å vise frem min innerste kjerne. Den har jeg voktet på som en stor skatt.

Jeg så ikke at det først ble en skatt når jeg våget å ta den frem og la solen og lyset skinne på den. Lot regnet vaske bort all skitten og støvet som hadde lagt seg som en grå hinne over den. Nå kan jeg vise den fram i all sin prakt til glede for alt, og alle som vil ta imot det den skjuler av rikdom og visdom.

«Naturen maler for oss hver dag, bilder av uendelig skjønnhet hvis vi bare har øynene til å se dem.»
John Ruskin

Jeg er ikke i tvil om at naturen er en stor inspirasjonskilde for meg. Den bærer meg fremover når jeg ellers helt sikkert ville ha gitt opp. Nå gleder jeg meg over alt som skjer, og undrer meg over når jeg vil få vite hensikten med det uforståelige som jeg opplever og det jeg formidler videre.

Livet er rikt og spennende. Kall meg gjerne gal. Det er fordi du ikke ser livet fra min synsvinkel. Kanskje du en dag vil se det dersom det er en del av ditt oppdrag.

Livet er som en løk, lag på lag, på lag. Når er jeg helt innerst ved kjernen, tro?

Den som lever får se ……..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Alene, men ikke ensom

2. februar 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Dansen
«Vi har aldri øvd på dette
Vi er et rot
Vi skjelver og svetter
Vi tråkker på hverandres tær
Noen ganger går vi ut av takt
Og glemmer replikkene våre
Men i det minste er dette ekte
I det minste er vi ikke halv i live
Begravd under vekten av en forestilling
Vi aldri har trodd på uansett
Jeg vil alltid ta denne ufullkomne dansen
Over ingen dans i det hele tatt.»
Jeff Foster

I dag morges våknet jeg av at jeg forsto noe jeg har grunnet på lenge. Det sto helt klart for meg at slik er det. Jeg forsto uten skygge av tvil hvorfor enkelte situasjoner var som de var. Situasjoner i forhold til spesielle mennesker. Jeg kjente meg så hjelpeløs. For hva kunne jeg gjøre med denne viten. Det sto ikke i min makt å endre på situasjonen på noen som helst måte. Bare forstå og akseptere. Eller blir det riktig å akseptere noe som er destruktiv og ødelegger for dem det gjelder? ……

Jeg kan bare hjelpe om den som trenger hjelp, innser det og er villig til å ta imot det jeg kan tilby. Faktisk, i noen tilfeller er det andre enn jeg som kan være den som åpner dører. I all min velvilje og ønske om å være til hjelp, må jeg innse det.

Det handler om ensomhet og avvisning. Ofte beror ensomhet i hvordan vi oppfattes av andre. Har vi tenkt nok over vår egen rolle og hvordan vi fremstår? Er vi for opptatt av oss selv og vårt eget, slik at vi glemmer menneskene vi står overfor.

«Enkelte bidrar til sin egen ensomhet ut fra sin væremåte, ofte uten å forstå det selv. De har rett og slett et gedigent sosialt handikap som ingen tør å opplyse dem om. Jeg snakker om mennesker som er ensidig monologiske og kun snakker om seg selv. De har aldri lært «turtaking», for å si det med spedbarnsforskerne. Disse ensomme menneskene kommer i ulike utgaver: Noen er belærende, andre forteller morsomme historier eller repeterer bitre erfaringer i det uendelige. Men de har det til felles at de ikke er interesserte i andres synspunkter, erfaringer eller opplevelser. Forsøker man å få inn en setning sidelengs, blir den enten ignorert eller tryllet om til noe som kan knyttes til den andre: «Ja, akkurat sånn er det for meg også, nå skal du høre…» Tomheten jeg sitter igjen med etter slike møter, er sannsynligvis gjenkjennbar for mange.»
Psykolog Kirsti MacDonald Jareg

Å ha et slikt handicap må være tøft. Ofte forsterker ensomheten denne litt navlebeskuende egenskapen. Når vi ikke får delt det som opptar oss mer enn en sjelden gang, faller vi lett i fellen av å snakke for mye. Ordene renner bare ut, helt ukritisk. Ofte går det bedre etter å få tømt seg. Jeg tror det er viktig å forstå dette. Bærer vi litt over med den vi står overfor, vil det oftest rette seg etter kort tid. Det er i alle fall min erfaring.

«Et råd mot ensomhet er å forstå at dette kan være en subjektiv følelse i ditt eget hode som også kan bli en selvoppfyllende profeti. Når folk føler seg ensomme, går hjernen inn i en overlevelsesmodus, ifølge John Cacioppi. Man blir selvfokusert og opptatt av hvordan man har det selv, og glemmer å fokusere på hvordan andre rundt en har det. Utad kan man derfor framstå som fjern, kald og sosialt klumsete. Ved å vite at ensomheten er i ens eget hode, kan man endre følelsen. I intervensjoner rettet mot å redusere ensomhet så Cacioppi at det å dele positive erfaringer med andre hadde en overraskende effekt, og var et mer effektivt tiltak enn å øke sosiale ferdigheter, øke sosial støtte eller øke muligheter for sosial kontakt.
Psykolog Kirsti MacDonald Jareg

Ensomhetsfølelsen er ofte en helt personlig opplevelse. Vi kjenner oss mindreverdige, ikke godtatt eller utstøtt. Det gjør vondt å ha det slik. Noen ganger kan det føre til at vi trekker oss helt bort fra andre. Det er ingen vits. «De bryr seg ikke om vi er der eller ikke,» tenker vi.

Jeg vet at noen velger ensomhet. Ikke fordi de mangler muligheter til kontakt med andre. De orker bare ikke by på seg selv. Det blir for avslørende og vondt å dele sitt indre med noen. Derfor lukker de seg inne og går villig inn i sitt selvlagede bur. Jeg skulle så inderlig ønske at du som har det slik åpner burdøren og kommer ut, eller i det minste innviterer andre inn på besøk.

«Den mest forferdelige fattigdom er ensomhet og følelsen av å ikke bli elsket.»
Mor Teresa

Ofte er det bare ubetenksomhet eller at de vi føler oss avstengt fra, ikke tenker over sin egen oppførsel. De regner med at vi kjenner oss inkludert. Mens vi bare føler oss akseptert som en som er der, men ikke en, det er verd å bruke tid på.

Jeg vet hva jeg snakker om. Sammen med noen mennesker jeg for lenge siden kjente, følte jeg meg ikke inkludert. Jeg var tilstede, men likevel ikke tilstede for dem. Faktisk tror jeg at de ikke tenkte over hvordan deres oppførsel virker inn på meg. De hadde mer enn nok med sitt, og regnet sannsynligvis med at jeg klarte meg. Jeg kunne konversere og delta i fellesskapet når jeg hadde behov for det, eller jeg kunne bare være der i taushet. Dermed lot de meg gjøre som jeg ville. Jeg kom når jeg ville, og gikk når jeg ville uten at noen la merke til det.

«Du kan ikke kontrollere det som skjer med deg, men du kan styre holdningen din til det som skjer med deg, og i det, vil du mestre forandringen snarere enn å la den få mestre deg.»
Sri Ram

Det var ikke vondt ment når de overså meg, men det var ubetenksomt. Hadde jeg vært nærtakende, ville jeg ha avsluttet kontakten med dem. Den var så ensidig og kun på deres premisser. Det var greit at jeg var der og trådde støttende til, men det var alt, tilsynelatende. Det var som å være innenfor, men samtidig være holdt utenfor.

«I natt er kanskje ikke natten for svar, men for å åpne hjertet ditt for storheten i spørsmålet.»
Matt Lucata

Vet du, jeg tror ikke at det var med vilje jeg ble holdt utenfor. Det var rett og slett manglende oppmerksomhet og empati for andres situasjon. De levde i en virkelighet som var avflatet, med følelser og nærhet som mangelvare, fordi de ikke maktet å gripe fatt i alt som hindret positive følelser å strømme ut. Det var det jeg opplevde så sterkt når jeg stakk innom. De hadde barn som heller ikke så meg. Hvorfor? Fordi foreldrene med sitt eksempel, ga dem måten å møte meg på. På tomannshånd hadde jeg et helt annet og bedre forhold til barna enn sammen med foreldrene. Tenk hva de lærte av sine foreldres eksempel!

For meg viser det med all tydelighet at ensomhet kan være så mangt.

Jeg kunne og hadde all grunn til å føle meg ensom sammen med disse menneskene, men gjorde det ikke. Hvorfor? Fordi jeg forsto hvorfor det var som det var. Faktisk viste de en ensomhet seg imellom, og ut mot andre som var både smertefull og ødeleggende. De var som forbipasserende om natten, kun skygger av seg selv. Kan det finnes en større ensomhet?

«Hvor er folket?» Sa den lille prinsen til slutt. «Det er litt ensomt i ørkenen …» «Det er ensomt når du er blant folk, også,» sa slangen.»
Antoine de Saint-Exupéry

Hvor mange er det ikke som er stengt inne i seg selv. De våger ikke vise frem hvem de er. Hvorfor? Fordi de tror at toner de flagg, vil ingen like dem eller elske dem. Da er det bedre å trekke seg tilbake og pleie ensomheten. De vet tross alt hva de har, men ikke hva de får. Avvisningen de er sikker på vil komme om de strekker seg mot andre, er for vond å svelge. Derfor lever de tilbaketrukket bak tunge gardiner og slipper ingen inn på seg. Det er som om de skulle ha forskanset seg bak et usynlig strømgjerde. Kommer vi bort i det, brenner vi oss og forter oss bort derfra.

Jeg ber deg, om du omgir deg med et slikt gjerde. Skru av strømmen og slipp de som banker på inn. Du vil ikke andre. En åpen, utstrakt hånd vil alltid motta mer enn en som er lukket og tilbakeholdt. «Den som intet våger, intet vinner,» sier ordtaket. Og det stemmer.

”Den er rik som takker den som tar imot”
Canetti.

Noen er alene, og ensomme fordi de er fulle av angst, eller sky og beskjedne. I slike tilfeller trenger de å bli sett, og møtt, ikke ledd av eller bli møtt med et skuldertrekk. Å bry seg, handler om å strekke ut en hånd til de som trenger en hånd å støtte seg til, inntil de våger å gi slipp på den. En hånd å støtte seg til, men ikke å klamre seg til.

«Jeg er lei av å leve ute av stand til å elske noen. Jeg har ikke en eneste venn – ikke én. Og verst av alt, jeg kan ikke engang like meg selv. Hvorfor det? Hvorfor kan jeg ikke elsker meg selv? Det er fordi jeg ikke kan elske noen andre. En person lærer å elske seg selv gjennom enkle handlinger av å elske og bli elsket av noen andre. Forstår du hva jeg sier? En person som er ute av stand til å elske en annen kan ikke riktig elske seg selv. »
Haruki Murakami

Om det ikke skulle lykkes deg å skape kontakt med det samme, ikke gi opp. Det kan ta tid å skape felleskap og nærhet. Derfor kan det ofte være lettere å bli kjent med andre gjennom felles interesser, enten det er på nettet eller i en sosial sammenheng. Bruk tid og ikke gi opp etter første forsøk. Hva vet vel vi om de vi møter sitt indre liv, om deres utrygghet og redsel for avvisning. Det kan være langt verre enn våre egne demoner.

«Venner er et merkelig, flyktig, motstridende, men et fast fenomen. De er skapt, formet, støpt av fokusert innsats og hensikt. Og likevel, ekte vennskap, når det er anerkjent, er i sin essens uanstrengt.

Bestevenner er dannet over tid.

Alle er noens venn, selv når de tror de er alene.

Hvis vennskapet ikke fungerer, vil ditt hjerte vite det. Det er når du begynner å bli mindre enn helt ærlig i din omgang. Og det er da det dere gjør sammen ikke lenger føles riktig.

Men noen ganger trengs det mer innsats for å få det til.

Vær lenge nok til å bli noens beste venn.»
Vera Nazarian

Mange sliter med lav selvfølelse og er derfor tilbakeholdne når det gjelder å ta sosial kontakt. Dette kan være særlig vanskelig når de av en eller annen grunn skifter miljø, eller mister gamle venner. Det er da evnen til å skape nye kontakter blir satt på prøve. I slike tilfeller kjennes det ekstra godt når noen strekker ut en hånd for å bli kjent med dem. Da er det også lettere å våge spranget, og åpne opp for nye kontakter og forhold.

Vær en slik døråpner. Se deg rundt og legg merke til de som holder seg i periferien og aldri våger seg inn i fellesskapet. Kanskje ditt initiativ kan skape nye muligheter for den det gjelder. For deg også. «Den hjelper seg selv, som hjelper andre,» er en godt utprøvd sannhet.

«Hva var galt med meg? Jeg hadde et anstendig liv. Jeg var sunn. Jeg var ikke sulten eller lemlestet av en landmine eller foreldreløs. Men liksom, det var ikke nok. Jeg hadde et hull i meg, og alt jeg tok for gitt gled gjennom det som sand.

Jeg følte at jeg hadde svelget gjær, som uansett hvilket onde som ble betent inni meg hadde doblet seg i størrelse. »
Jodi Picoult

Noen ganger faller livet sammen rundt oss. Vi mister noen vi har kjær, eller på andre måter opplever livets nederlag og sorger. Jeg har vært der og kjent på hvor ensomt det kan være. Alt syntes håpløst og jeg så ingen løsning på hvordan jeg skulle komme meg gjennom motgangen. Hvor godt var det ikke i en slik stund å få kjenne styrken, omsorgen og den utstrakte hånden fra andre. Ofte fra dem jeg minst ventet meg noe fra.

Vær en slik venn!!!

«Det mest ensomme øyeblikk i noens liv er når de ser hele deres verden faller fra hverandre, og alt de kan gjøre er å stirre tomt.»
F. Scott Fitzgerald

Det kan være tøft å møte andres ensomhet. Jeg har ofte kjent meg hjelpeløs da. Hva har vel jeg å bidra med. Hvordan skal jeg vise at jeg bryr meg? Mange slike tanker kan lett få meg til å trekke meg bort. Det blir på en måte å møte mine egne savn og rippe opp i gamle, nesten glemte sår. Men noe drar meg mot den som trenger støtte. Jeg får styrke og visdom, fra uante kilder til å være tilstede for den som jeg vet trenger min tilstedeværelse.

«Vi er mest alene når vi omfavner andres ensomhet.»
Mitch Albom

Jeg tror at ensomhet mest av alt handler om vår egen indre utrygghet. Selvsagt kan ensomhet være situasjonsbestemt fordi vi ikke av ulike årsaker kan komme oss ut for å møte andre. Det kan være et handicap, alder, språkproblemer eller noe så banalt som økonomi. Det er da vi trenger noen som ser oss, oppsøker oss og ikke bryr seg om at vi ikke har de samme mulighetene som andre. Det finnes mye vi kan dele med hverandre uten at det behøver koste all verden. For det aller viktigste, er det hjertet deler med et annet hjerte, og det er gratis.

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske»
Jens Meinich

Indre utrygghet trenger at vi er villige til å erkjenne at det er utrygge vi er. Vi trenger mot til å gå inn i oss selv og finne frem til styrken som bor i oss. Vi trenger å finne alle de positive grunnene til at vi er verd å elske. Slik blir det lettere å elske den vi er, og våge å tro at også andre kan se vår indre skjønnhet og finne glede i å være sammen med oss. Gjennom å elske oss selv, vil vi lettere klare å møte andre med positive uttrykk. Ikke som før, med en negativ forventning om at alt vil skjære seg, slik det alltid har gjort. Ikke med bebreidelser eller klamring, som lett blir resultatet, når vi i vår utrygghet forsøker bevisst eller ubevisst å knytte oss til andre.

«Ensomhet er selvets fattigdom ; å være alene er selvets rikdom.»
May Sarton

Vår nye trygghet vil bli lagt merke til, og det blir adskillig lettere å knytte bånd til oss. Slik blir ikke behovet for å ha noen rundt oss så påtrengende. Gjennom vår avslappethet på dette området, vil nye kontakter og venner dukke opp som troll av eske. I alle fall langt enklere enn før. Det handler mye om vår egen utstråling, og innstilling til både oss selv og andre.

Uansett er det hver og en av oss sitt ansvar å komme oss ut av ensomheten. Andre kan være til hjelp og støtte, men det er ingen andre enn den det gjelder som kan bestemme seg for at «slik vil jeg ikke ha det lenger». Og så foreta valg og handlinger deretter. Ingen enkel beslutning eller jobb, men fullt mulig for alle ….

«… Jeg tror også at innadvendthet er min største styrke. Jeg har et så sterk indre liv at jeg er aldri lei, og bare av og til ensom. Uansett hvor kaotisk det er rundt meg, vet jeg at jeg alltid kan vende meg innover.»
Susan Cain

For meg er det å være alene en velsignelse. Det er der jeg får nye krefter, finner inn til mine sannheter og er helt og holdent tilstede i øyeblikket. Å være alene ute i naturen er magisk og gir lindring til alt som ikke kjennes godt i livet mitt. Der ser jeg verden i et annet perspektiv. Jeg lærer hvor uendelig stort universet er, og at jeg er en liten, men vesentlig del av det som er.

Det er gjennom alenehetens stille refleksjon, og fordypning i livets mange små og store spørsmål at jeg våger å åpne meg opp for storheten rundt meg. Det er der jeg har lært å elske meg selv. Det er der jeg har lær å strekke meg ut mot andre, uten å være redd for å bli avvist. Avvisning betyr ikke at jeg er mindre verdt. Det betyr bare at den som avviser meg, ikke ser meg som sin forbundsfelle eller ikke er klar for å ha kontakt med meg akkurat der og da. Jeg er meg uansett … Neste gang vil den som avviste meg, eller en annen ta imot den utstrakte hånden min.

Jeg nyter alenehet og gleder meg over livets mange vidunderlige opplevelser.

Likevel det jeg kan savne noen ganger, i de tilfellene jeg ikke har noen rundt meg, er noen å dele disse opplevelsene med. Det hjelper å dele dem her på bloggen. For å dele, gir dobbel glede. Slik er det bare.

«Du er aldri alene. Du er evig forbundet med alle.»
Amit Ray

Som ved et trylleslag opplever jeg nærhet til alt og alle. For en magi. Alt avhenger av meg og min egen innstilling, enten jeg er den som tar kontakt eller den som kontaktes.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Nyttårsaften – gledens eller sorgens dag?

27. desember 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Lev livet ditt fra hjerte. Del fra hjertet. Og historien din vil berøre og helbrede menneskers sjeler. «
Melodie Beattie

Snart er det nyttårsaften.

For noen er det en tung dag. Den minner om alt som kunne ha vært, om alle tapene og nedelagene vi har påført oss selv eller fått fra livet.

Uansett om du feirer den alene, selvvalg eller fordi du ikke har noen å være sammen med eller ikke har råd til å feire, om du er sammen med venner, om du er på byen, om du feirer i en menighetssammenheng, på sykehus, i omsorg for andre, på jobb, med familien eller sammen med din hjertens kjær, så er det helt opp til deg hvordan dagen skal bli. Den blir hva du gjør den til. Husk at freden og gleden kommer innenifra. Du har et valg uansett hvordan livssituasjonen din måtte være.

Jeg har ikke alltid sett slik på det. Nyttårsaften var for meg en av de verste og tyngste dagene i året. Jeg kjente meg som mislykket mens jeg så på alle rundt meg som feiret sammen med andre glade mennesker. Det var dagen da jeg slikket mine sår, og sørget over at livet hadde lurt meg, og snytt meg for glede og samvær med andre.

Slik tenkte jeg i årene etter at mannen min tok sitt eget liv. Han døde 1. nyttårsdag da yngste sønnen min var 10 mnd. Derfor ble nyttårsaften ekstra tung for meg. Jeg kjente på både sorg, sinne, skam og tilkortkommenhet. Det hjalp ikke om jeg var sammen med venner eller familie. Ensomheten lå der gjemt langt inne i hjertet mitt, og stengte for gleden ved samværet med mine barn, venner og familie. Jeg fokuserte på alt jeg ikke hadde og så ikke rikdommen som allerede omga meg. Jeg fortjente jo ikke bedre som hadde ordnet meg slik, tenkte jeg full av selvmedlidenhet.

Jeg ble ikke invitert til nyttårsfeiring til venner som tidligere hadde sett på meg og mannen min som selvskrevne gjester. Nå var jeg alene, og ikke vet jeg om jeg opplevdes som en fare for etablerte forhold. I så fall var dette helt ubegrunnet. Jeg ville aldri og da mener jeg aldri se på en mann som var opptatt. Om du har venner som nettopp har blitt alene, husk på dem også når du byr inn til fest. Det betyr uendelig mye å ikke være glemt, eller hjemt bort og holdt utenfor.

Bortsett fra noen få år etter at mannen min gikk bort, har jeg opplevd gode nyttårsfeiringer. Jeg har vært sammen med barna mine, med venner, med kjæreste, med familie, på jobb eller deltatt i tilstelninger for og med andre. De har alle vært spesielle, hver på sin måte.

Jeg minnes min første jul og nyttår hjemmefra som ung. Jeg hadde fått jobb som nursing auxiliary på et sykehjem i Eastbourne, England. Nyttårsaften feiret jeg på nattevakt. Det var en helt spesiell opplevelse. Nattsøster gikk fra avdeling til avdeling. På hvert sted ble hun servert alkohol. Så gjett om hun var bedugget etter å ha blitt servert med stor iver på alle avdelingene hun var innom. De pårørende til beboerne hadde raust forsynt oss med gaver. Vi hadde et helt bord fylt med ulike alkoholholdige flasker og sjokolade. Det kunne vi bare forsyne oss av gjennom natten. Klokken 01 og 02 var det full middag for alle ansate som vanlig på alle nattevakter. Det var spesielt å spise festmiddag så sent. Ikke mye rom for ettertanke og refleksjon en slik natt.

Feiringene sammen med venner og familie har vært stille og rolig med god mat og mye latter. Og ikke minst fyrverkeri for barna. Slike kvelder har det heldigvis vært flest av.

Jeg kan likevel huske noen der inntaket av alkohol fra en eller flere har vært for stort, og ødelagt gleden og hyggen for i alle fall meg. Disse helgene har så absolutt vært de verste og vanskeligste av alle nyttårsaftene jeg har opplevd. Det er vondt å se mennesker jeg er glad i forandre personlighet, og holdning på grunn av at alkoholen overtar, og legger en demper på alt og alle. Hadde det vært mennesker som ikke betydde noe for meg, ville jeg sikkert ikke brydd meg, og trolig bare ledd av vedkommende eller trukket meg unna.

Noen nyttårsaftener har vært brukt som sjåfør for barna mine. Glemmer ikke en nyttårsaften jeg hentet sønnen min fra jobb klokken 23. Han hadde en liten jobb på en bensinstasjon. Jeg hadde lovet å kjøre han til noen venner som bodde i nabobyen. Det ble et mareritt. Vi rakk akkurat frem til klokken slo 12. Strekningen var fra Sandefjord til Tønsberg. Motorveien var dekt av et tykt islag og bilen iset ned på grunn av underkjølt regn. Flere ganger måtte vi ut og skrape is. Det var ikke få biler som skled av veien og havnet i grøfta. Jeg var hjemme klokken 02 og min bror som satt og ventet på meg for å ønske meg godt nyttår var ikke lite engstelig. Den gang hadde jeg ikke mobiltelefon.

Andre ganger har jeg vandret hvileløst frem og tilbake og bekymret meg over hva min yngste sønn kunne finne på i fylla. Nyttårsaften var på ingen måte festlig. En mors bekymring tok all oppmerksomhet. Gleden var alltid stor når han ringte, og ønsket meg godt nyttår og det gjorde han alltid.

En nyttårsaften skulle jeg hente han klokken 02. Jeg møtte opp til avtalt sted, men ingen sønn var å se. Jeg ruslet rundt bilen, men så han ikke. Jeg prøvde å ringe, men han svarte ikke. Jeg tok en liten runde bort fra bilen og ringte han igjen. Da hørte jeg en telefon som ringte inne i et portrom. Da jeg så etter satt min sønn og sov snyden full i 15 kuldegrader på trappen til huset der han tidligere hadde vært gjest. Han hadde blitt kastet ut fordi han ble så full. Jeg fikk han inn i bilen med store vansker. Ikke lett å buksere en døddrukken kar inn i en bil. På veien hjem kjørte jeg for fort og fikk bot. Ingen ulykker kommer alene fikk jeg erfare. Da vi kom hjem fikk jeg han ikke ut av bilen og måtte la han forbli i bilen for å sove rusen ut. Jeg hentet en dyne og bredde over han inntil han våknet langt ut på formiddagen, Det var den nyttårsaftenen. Livet hans skulle ikke ta slutt den natten, men det var like før om jeg ikke hadde gått ut av bilen og ringt han ….

Noen år senere valgte han å ta sitt eget liv. Begravelsen var i desember og nyttårsaften kom derfor kort etter det som skjedde. Jeg hadde tilbragt julen sammen med min eldste sønn og hans familie. I tillegg var ekssamboeren og datteren til sønnen min som døde sammen med oss. Det ble en fin julehelg for oss alle, der vi snakket mye om de gode minne fra årene vi hadde hatt sammen med han.

Nyttårsaften valgte jeg å tilbringe alene i refleksjon og ettertanke. Det ble en fin kveld for meg, der gode minner og håp for fremtiden fylte meg med forventning, men også med stille savn. Men mest av alt kjente jeg fred, og takknemlighet for livet og at jeg var istand til å se alt det positive rundt meg. Det var jo nettopp det jeg hadde strevet så hart for å se for mange år siden da mannen min døde.

Siden har jeg valgt å tilbringe nyttårsaften stille og rolig alene. For meg har kvelden blitt symbolet på ny begynnelse og håp. Slik skal det også bli for meg i morgen. Jeg gleder meg til kvelden og jobben jeg skal gjøre for og med meg selv.

Jeg vil sikkert igjen glede meg til å feire nyttår sammen med andre og oppleve gleden og lykken ved fellesskap og nærhet til andre. Inntil det skjer nyter jeg kvelden alene, men ikke som ensom. Jeg kjenner slik tilknytting til livet og alle jeg bryr meg om, og det har jeg alltid med meg enten jeg er alene eller sammen med andre. Min indre reise har gjort meg tryggere og i stand til å møte motgang og nederlag uten at det rokker ved min styrke. Jeg vet nå at lykken handler ikke om ytre omstendigheter, men hvordan jeg har det med meg selv og det jeg skaper gjennom min indre ledestjerne.

Om du må feire nyttår alene uansett av hvilken grunn, så nyt kvelden og bruk den på din egen utvikling og fremtid. Savner du fellesskap så hvem vet, en dag vil du oppleve det. Det er helt opp til deg og det du bestemmer deg for.

PS.
Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. I år skal jeg feire nyttår sammen med mennesker som betyr noe for meg. Det blir helt sikkert en fin kveld.

Legger ved en blogg jeg skrev for en stund siden. «Å bli hel.»

Å bli hel ….

Du kom ikke hit for å kjempe med livet. Du kom ikke engang hit for å vinne i livet. Du kom absolutt ikke hit for å mislykkes med livet. Du er her for å bli fylt og dele av livets goder. Slik kan livets goder strømme til deg.

«Når du fokuserer på skjønnheten i livet føler du deg inspirert til å forandre det som ennå ikke matcher denne skjønnheten. Denne kontrasten gir deg innflytelse til å gjøre noe godt der det er en mangel på det. La skjønnheten i livet vise deg veien videre.»
Dr. Jeff Mullan

Ordene jeg bruker vil hjelpe andre, dersom jeg praktiserer det jeg sier …. .

Det jeg tenker på, fokuserer på, og omgir meg med vil til slutt forme hvem jeg er og blir. Jeg velger å leve med takknemlighet og fylle hjertet mitt med kjærlighet. Jeg kjenner på freden som bor i meg og jeg lytter til stemmen fylt av håp som hvisker: «Alt er mulig.» Akkurat nå, stopp opp for et øyeblikk og gjenta: » Det jeg tenker på og takker for, vil jeg bringe inn i livet mitt.»

«Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la lyden av andres meninger overdøve din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Å gi av meg selv uforbeholdent, er det beste jeg kan gjøre for meg selv og andre. det kan gjøres på uendelig mange måter. Det er kun fantasien som setter begrensningene. Kilden min blir aldri tom. Den fyller seg igjen hver gang jeg bruker den. Den renner over av takknemlighet for alt jeg har, og kan gi og glede andre med. Et godt forhold til andre mennesker er tuftet på evnen og viljen til å gi. Å kreve noe før jeg er villig til å gi, fører kun til uvennskap. Et kjærlighetsforhold der begge parter er mest opptatt av å gi, er å skape en oase av glede og fred, et himmelrik på jord.

”Den er rik som takker den som tar imot”
Canetti.

Ved å bruke tid, press og tålmodighet, endrer universet gradvis sommerfugllarver til sommerfugler, sand til perler, og kull til diamanter. Jeg jobber med meg selv, samtidig som livet selv jobber med og for meg. Jeg må lære meg å vente, lære å ikke ha hastverk og påskynde de naturlige prosessene som ofte tar tid for at alkymien skal virke. Bare fordi noe ikke skjer for meg akkurat nå, betyr ikke det at det aldri vil skje.

Jeg fortelle deg ikke at det kommer til å bli lett. Jeg sier deg at det kommer til å være verdt det!

«Det er noe sakralt i tårer. De er ikke merket av svakhet, men av kraft. De snakker mer veltalende enn ti tusen tunger. De er budbringere av overveldende sorg og ubeskrivelig kjærlighet. De vasker bort smerten vår, og fyller våre liv med gledestårer.»
Rob Whalley

Det er umulig å leve uten å gjøre feil, med mindre jeg er så forsiktig at jeg ikke virkelig lever i det hele tatt – jeg bare eksisterer. Jeg kan ikke alltid vente på det perfekte tidspunktet, noen ganger må jeg våge å hoppe. Noen ganger er alt jeg trenger tjue sekunder av galskap og mot – bare bokstavelig talt tjue sekunder av ubehagelig mot – og jeg vet at noe stort vil komme ut av det.

«Du må ta sjanser. Vi vil bare forstå livets mirakel fullt ut når vi lar det uventede skje.»
Paulo Coelho

Når kjærligheten er min ledestjerne, kan jeg bryte gjennom barrierer for å gi kjærlighet til andre. Å ha mot og selvtillit til å stå opp for det jeg tror på er ikke alltid lett, men jeg kan klare det. Jeg fokusere på det som gjør meg mest MEG – som bringer ut det beste i meg, som gjør meg bedre enn jeg var i går, og som tillater meg å skinne for alle som er rundt deg.

«Lev ditt liv fra hjertet. Del fra hjertet. Og din historie vil berøre og helbrede andres sjeler.»
Melodie Beattie

Jeg forteller sannheten, ellers vil noen fortelle den til meg. Å leve et liv i ærlighet, skaper trygghet og fred i sinnet og er uvurderlig.

«Mengden stress i livet ditt, bestemmes av hvor mye energi du bruker på å motsette deg livet ditt.»
Gary Zukav

Jeg kritiser ikke andre for deres feil dersom jeg ikke er villig til å innrømme mine egne. Uansett hva jeg nekter å innrømme om meg selv, har det en tendens til å komme tilsyne når jeg minst venter det.

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.»
Matteus. 7,1-5

Noen ganger kan jeg ende opp med å lure andre og meg selv, rett og slett fordi jeg gir mer oppmerksomhet til det jeg mangler enn det jeg har. I stedet for å tenke på det jeg mangler, tenker jeg på det jeg har som mange andre mangler.

«Vi møter ikke mennesker ved et uhell, er de ment å krysse vår vei av en grunn.»

I enhver situasjon jeg har vært i, positiv eller negativ, er den røde tråden meg. Ansvar betyr å anerkjenne at uansett hva som har skjedd til nå i livet mitt, er jeg i stand til å gjøre valg for å endre situasjonen, eller å endre måten jeg tenker om den på.

«Når du går gjennom noe hardt og lurer på hvor Gud er, husk at læreren alltid er stille under testen.»

Jeg kan velge å la min fortid definere meg og begrense meg, eller jeg kan velge å lære, vokse, og legge den bak meg. Akkurat som årstidene, har jeg muligheten til å endre meg. På mange måter har jeg allerede endret meg.

«Bare å leve er ikke nok … Man må ha solskinn, frihet og en liten blomst.»
Hans Christian Andersen

Alle ting er vanskelig før de blir enkle. Det handler ikke om å falle, det handler om å reise meg opp igjen. Suksess er ikke en ferdighet. Det er en vedvarende holdning.

«De som får til noe i denne verden er de som står frem og ser etter det de ønsker seg, og hvis de ikke kan finne det, skaper de det.»
George Bernard Shaw

Når du kommer til en vegg, kan du enten bestige den, eller du kan gå rundt til du finner en dør. Ikke gjør livet så vanskelig, – Se etter dørene!

«Noen ganger kommer noe vakkert inn i våre liv ut av ingenting. Vi kan ikke alltid forstår dem, men vi må stole på dem … Noen ganger lønner det seg å bare ha litt tro. »
Lauren Kate

For meg gjorde det godt å minne meg selv på hvor viktig det er å være positiv og se fremover.

«Jeg forteller deg ikke at det kommer til å bli enkelt,
Jeg forteller deg at det kommer til å være verdt det!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Refleksjoner

17. november 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Det finnes ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd, for å unngå å møte sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg figurer av lys, men ved å gjøre mørket bevisst.»
C.G. Jung

Av og til når jeg går alene, på en av turene mine, og det er sent, går jeg meg vill i de merkeligste tanker. Det kan være i drømmer om fortid og fremtid. Noen ganger i gårdsdagens tap eller morgendagens ikke enda opplevde hendelser. Av av til av valg som skal gjøres eller ikke gjøres, eller av ord som skal sies eller forbli usagte. Det kan være ganske forvirrende, og tar av og til fra meg gleden over turen og alt jeg kunne ha lagt merke til. For kvelden er uansett hvordan jeg føler meg, vakker og fylt av magiens kjærligste gaver.

Opplevelsen av klarsyn føles uendelig langt unna, og klarheten som jeg trodde jeg hadde, blekner når jeg forviller meg inn i destruktive tankerekker. Jeg sanser bare lyden av fottrinn på en kald vei, rasling av mørke trær, det matte skinnet fra månen og stjernene og en dyp melankoli som brenner inne i meg.

Er jeg den eneste som har det slik? tenker jeg. Kanskje dette er prisen jeg betaler for all sjelegranskingen min, for iveren min etter å åpne hjertet mitt til alt, og gi opp hvert eneste referansepunkt jeg har. Jeg har nesten glemt at det er mange andre som også er ute på sin ensomme vandring, bare et annet sted, men under den samme månen og stjerners matte skinn.

På slike kvelder kan en følelse av ensomhet snike seg inn. Jeg lurer til og med på om den noen gang vil gå bort. Jeg har en slik dyp lengselen etter samhørighet og fellesskap med noen som går samme vei som jeg. Hvorfor har alt arbeidet med meg selv, ennå ikke klart å gjøre noe med denne lengselen undrer jeg. Er alt bare en illusjon og jeg lurer meg selv. Følelsen av ensomhet er en påminnelse om at jeg er utenfor, og den ødelegger mange gode opplevelser fordi jeg ikke har noen å dele dem med.

«Innenfor hver enkelt av oss er et lys, våkent, kodet i fibrene til vår eksistens. Guddommelig ekstase er totaliteten av denne fantastiske skapelsen opplevd i hjertene til menneskeheten.»
Tony Samara

På den andre siden, reflekterer jeg, kan det å være alene, faktisk være en grensesprengende opplevelse, og vise vei inn til noe magisk og sprell levende. Uansett fellesskap med andre eller ei, foretar jeg hjertets reise alene. Ingen kan oppleve livet for meg, elske og bli elsket for meg, omfavne og føle det ømme hjertet mitt for meg, eller dø for meg. På samme måte kan ikke jeg oppleve hjertes reise for andre.

Og jeg forplikter meg til en slik hjertets reise, fordi jeg vet at ved å knytte virkeligheten min rundt kjærlighet, vil jeg utløse opplevelser av sårbarhet og en grensesprengende, forvandlende bevissthet. Å leve i dette intense, levende området er så åpent, så ukjent, og så uendelig sårbart. Det er alltid usikkert og er uten fotfeste eller referansepunkter.

«Vi har vært på månen, vi har kartlagt dypet av havet og hjertet av atomet, men vi har en frykt for å se innover mot oss selv fordi vi føler det er der alle motsetninger flyter sammen.»
Terence McKenna

Jeg oppdager at jeg aldri vil finne den jeg er i det som er kjent. Jeg må være villig til å gå inn i det ukjente for å finne hvem jeg virkelig er, og for å finne kjærlighetens vesen. For kjærligheten er den ukjente, uendelig kreative kraften som omgir meg med en mektig kraftfull utstråling. Den er som et vell av stjernedryss rundt meg.

Å være alene virker rensende. Gamle drømmer faller bort, det jeg trodde jeg visste oppløser seg foran øynene mine, og uunngåelig møter jeg dype og sterke følelser.

Fordi jeg har forplikter meg til hjertets vei, forstår jeg at jeg må være villig til å la alt som er skjult og ubearbeidet inne i meg, komme til overflaten når jeg velger å knytte tette bånd til andre. Det er fordi hjertet søker helhet og tilhørighet.

Jeg vet at ved å åpne meg opp på denne måten, vil jeg ikke lenger være i stand til å unngå frykten for nærhet, usikkerheten ved å vise meg frem som jeg er. Men opplevelsen av å være helt og holdent i live kjennes vidunderlig og magisk.

Jeg higer etter å finne veien til det fantastiske kjærlighetsfylte magiske livet. Denne lengselen gjør meg villig til å kjenne på smerten i ømhet, til å kjenne på lidelse, til å trenge gjennom melankoli, til å gå inn i mørket og inn i total sårbarhet. Det ukjente som jeg så lenge fryktet, er blitt min venn og viser vei sammen med den uendelige kjærligheten. Det er ikke lett å leve på en slik åpen og ubeskyttet måte, men her er jeg. Jeg har kommet så langt for å gi hjertet mitt til andre og til verden.

Opplevelsen av ensomhet er ofte en motstand mot erfaringene jeg har gjort meg, følelser av sorg, tristhet, smerte, sårbarhet og skam. Noen følelser er rett og slett farlige å berøre, holde og uttrykke. De hører ingen steder hjemme. Jeg har lenge valgt å fjerne meg fra dem. Slik ble det lettere å forholde meg til mennesker som hadde gitt meg grunn til å føle som jeg gjorde. Det var en sunn, kortsiktig strategi for meg som barn, men i dag som voksen, trenger jeg å kjenne på alle følelsene og slippe kjærlighetens mysterium inn i livet mitt.

«Sann filosofi må starte fra det mest umiddelbare og omfattende faktum av bevissthet: Jeg er livet som ønsker å leve, midt i livet som ønsker å leve»
Albert Schweitzer

Jeg vet at om jeg ikke er villig til å møte disse følelsene, kjenne på dem og akseptere at de finnes, vil jeg føle meg avskåret fra livet, ensom, og uten virkelig kontakt med andre. Jeg trenger å løse opp sårene og flokene fra fortiden. Slik er veien jeg må gå for å åpne hjertet mitt på nytt. Den eneste veien ut er gjennom, og den eneste måten gjennom er kjærlighet.

Det er så bittersøtt. Å ha et åpent hjerte, er å ha et hjerte som ligger i ruiner, men samtidig er helt og skjørt. Et paradoks, men slik er det. Mine gamle følgesvenner som tristhet, sorg, sjalusi, håpløshet, og rå sårbarhet har listet seg ut bakdøren fra hjertet mitt og gjemt seg et sted i nærheten. Det er ikke godt for meg. Jeg ønsker dem derfor velkommen tilbake. Jeg vil ha dem i nærheten. Jeg vil holde døren åpen for dem, og øyeblikk for øyeblikk lage et varmt hjem og en trygg tilflukt for helheten av den jeg er, også det som er vondt og frastøtende. Bare slik kan jeg vokse som menneske og leve med et åpent og modig hjerte. Alt det vonde vil gradvis stilne og falle til ro, fordi jeg har omfavnet det i kjærlighet. For en vidunderlig oppdagelse.

For når jeg gjør det, vil veien fra ensomhet til å være alene bli fylt av lys og jeg vil være i stand til å være bærer av de uendelige, kreative uttrykkene for kjærlighetens magi.

Det gjør godt å reflektere over livet slik jeg gjør på mange av turene mine. Uansett grunn, tenker jeg på erfaringene mine. Jeg holder dem tett inntil meg. Jeg fokuserer på det jeg har, ikke det jeg har mistet, det jeg ser, ikke det jeg kanskje aldri ser igjen.

«Ikke søk kjærligheten eksternt, den er flyktig. Gå utover egoet og vekk kjærligheten som eksisterer allerede inne i deg; den vil omfatte alle, og alt i livet ditt; den vil gjennomsyre hele ditt vesen.»
Danielle Pierre

Det er greit å føle meg litt nedbrutt av livet. Det er greit å kjenne på dypet i meg selv. Det er greit å glemme og å huske. Det er greit å huske og å glemme.

Kveldens bris på kinnene er et kjærtegn, et kyss, ikke en mur mot en tenkt fremtid. Det er greit å føle slik jeg føler. Månen er enig og nikker samtykkende mens den trenger seg vei frem fra bak en sky. Til og med noen stjerner blinker bekreftende. Er det ikke magisk.

Det er noe rørende i den rå sårbarheten min på en slik kveld, slik jeg blir beveget av alt, følsomheten min for selv de minste bevegelser av bevissthet og hjertet mitt som ikke kan lukkes.

Jeg lover å aldri miste kjærligheten til slike kvelder. De har gitt meg så mye.

Tilstedeværelse i kjærlighet er ikke et mål, det er grunnen.

«Der du
er nå,
trenger du ikke bekymre deg
om ord
og forstå begreper.
For det er et annet språk
du forholder deg til.
Hold deg nær
til dette språket.
Det er overføringer
skrevet på veggen inne i hjertet ditt
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.
De er kjærlighetsbrev,
skrevet til deg fra sjelen din.
Hold deg nær
til din iboende sårbarhet
og hvordan disse brevene
utfolder seg i deg.»
M. Licata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trøste og holde rundt

7. november 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 2 kommentarer

I dag våknet jeg tidlig og bare visste at jeg skulle skrive til deg. Jeg skulle skrive til deg som kjenner deg alene, som kjenner at livet er tungt. Jeg vet at du strever og opplever livet som en slitsom oppoverbakke.

Jeg vet at du drømmer om nærhet og godhet sammen med andre og en spesiell en…. Jeg vet at du må gjennom denne perioden. Jeg vet at du kommer healet ut på den andre siden. Jeg vet at du vil få oppleve livets gleder langt bedre og rikere enn du noensinne har drømt om.

«Om du kan finne en vei uten hindringer, går den sannsynligvis ingen steder.»
Frank A. Clark

Det er faktisk ditt valg. Muligheten ligger foran deg. Det er bare å gripe den når du er klar. Når du har kjempet deg gjennom dette tunge. Når det er over. For det vil gå over. Sann mine ord. Du har styrke til det. Styrken som bor i deg og som har ledet deg dit du er i dag, den vil føre deg trygt gjennom den tunge tiden.

Alt du har opplevd før, er guider som viser deg vei gjennom dette også. Tenk på hvordan du kom deg over hindringene som møtte deg da, den gang ….. Tenk på de gode menneskene som var der for deg. Vit at slike mennesker finnes også i dag om du ser etter. Du kan bruke erfaringene dine fra det vonde fra fortiden til å dyrke frem nye og enda bedre opplevelser. De erfaringene du skaffet deg så dyrekjøpt.

» I hver skog, på hver gård, i hver frukthage på jorden, er det det som er under bakken som skaper det som er over bakken. Derfor å plassere din oppmerksomhet på fruktene som du allerede har dyrket er fåfengt. Du kan ikke endre fruktene som allerede henger på treet. Du kan imidlertid endre morgendagens frukter. Men for å gjøre det, må du grave under bakken og styrke røttene.»
Harv Eker

Jeg føler så sterkt for å holde rundt deg. Jeg vil så gjerne gi noe av mine krefter og overskudd til deg. Kjenn at jeg sender deg varme positive energier. De smyger seg rundt deg og gir deg trøst og styrke. Ta vare på deg selv. Ikke bruk alle kreftene dine på «pliktene» du kjenner du har. All verdens byrder er ikke lagt alene på deg. Du har også et liv, et liv som trenger deg. Et liv som skal leves og vokse seg stort og godt.

Hjertet ditt ønsker frihet til å synge, danse og vise kjærlighet. Akkurat som kroppen din trenger næring som mat, drikke og søvn, så trenger hjertet ditt næring, å synge, danse og få kjærlighet. Livet er ikke bare arbeid, arbeid er ikke alltid hardt slit. Styrk hjertet ditt med mat som er riktig for det, for det er alteret til ditt eget indre tempel.

Vi snakker ikke om hjertet så mye. Det er så mye lettere å skrive en avhandling enn å forme et hjerte. Men en avhandling er en kald komfort på en vinterkveld, eller når du er trist, når du sørger, eller er blakk, eller ensom, eller når du har fått tilbake røntgen bildene, og det ser ikke så bra ut, eller når legen skriver at «prognosen er dårlig for en du har kjær.»

Skap deg et liv hvor du merker lukten av saltvann som presser seg selv mot vinden over svabergene, et liv der du stopper opp og ser hvordan en hønsehauk sirkler over en dam og et skogholt med bjørketrær. Skap et liv der du tar hensyn til barnet i deg. Barnet som strever med konsentrasjonen når det prøver å plukke opp en puslespill brikke med tommelen og pekefingeren.

Slå av telefonen din. Vær stille. Vær til stede. Lytt til stillheten og roen den gir deg så du kan synge med hjertet sammen med denne stillheten.

«Vær oppmerksom på underverkene når de skjer rundt deg.
Ikke krev dem. Føl artisteriet bevege seg gjennom deg og vær stille. «
Kahlil Gibran

Skap deg et liv der du ikke er alene. Finn mennesker du elsker, og som elsker deg. Og husk at kjærlighet ikke er fritid, det er arbeid også. Husk at i det svarteste mørke finnes det nærhet og varme i kjærligheten du har til en du er glad i og i han/hennes kjærlighet til deg. Ta imot kjærligheten og opplev styrken og kraften i det å være sammen i smerten.

«Før og etter for meg, var ikke lik før min mors sykdom og etter hennes død . Det var skillet mellom å se verden i svart og hvitt, og i technicolor. Lysene kom på, for den mørkeste mulige årsak.»
Anna Quindlen

Om en stund går du tilbake til livet. Du kikker deg rundt og ser på alle du kjenner som opplever livet som et ork og som ikke er sikker på om de virkelig ønsker å leve det. De som tror at livet er en nedtur. Det samme som du så ofte har tenkt. Da vil du oppdage at du har gjennomgått en merkbar forandring. Fordi du heretter alltid vil se på livet som en stor gave.

«La deg lydløst bli trukket mot det underlige draget av det du virkelig elsker. Det vil ikke lede deg på villspor.»
Rumi

Se på liljene på marken. Se på lyset i barnets øyne. Opplev solens varme når dens stråler treffer deg midt i ansiktet. Lær å vær lykkelig. Og tenk på livet som et magisk sted. Fordi når du gjør det, vil du leve det med glede og lidenskap, som det skal leves.

«Vi vokser ikke når livet er enkelt: vi vokser når vi møter utfordringer.»
Tom Ziglar

Skap deg et liv der du er raus. Se deg rundt på alle knoppene som brister om våren. Se på fullmånen som henger i sølv på en svart sky på en kald natt. Se at livet er herlig, og at du ikke har noen grunn for å ta det for gitt. Bry deg så dypt om dets godhet at du ønsker å spre den rundt til andre.

Alle av oss ønsker å gjøre det godt. Men hvis vi ikke har det godt også, da vil å gjøre det godt aldri være nok.

«Det er på tide å bry seg, det er på tide å ta ansvar, det er på tide å lede, det er på tide med en forandring, det er på tide å være tro mot vårt beste selv, det er på tide å slutte å skylde på andre.»
Steve Maraboli

Det er så lett å kaste bort livene våre: Våre dager, våre timer, våre minutter. Det er så lett å ta for gitt varselet om at våren kommer, gjenskinnet av solen på klart vann, fargen i våre barns øyne, måten melodien i en symfoni stiger og faller og forsvinner, og stiger igjen. Det er så lett å eksistere i stedet for å være levende.

«Alle skulle være stille ved en liten bekk og lytte.»
Ruth Krauss

Alt kjennes så tungt og sorgfylt Jeg vet du har det slik akkurat nå. Vit at gleden ligger gjemt i den tyngste børen og vil piple frem fra lagene av stivnet liv når du løsner grepet og slipper det frem.

«Dette livet er for kjærlig, deling, læring, latter, omsorgsfullhet, tilgivelse, smil, klemmer, hjelp, dans, undring, healing, og enda mer kjærlighet. Jeg velger å leve livet på denne måten. Jeg ønsker å leve mitt liv på en slik måte at når jeg går ut av sengen om morgenen, sier djevelen, «å shit, er han oppe!»
Steve Maraboli

Jeg vet at du vil møte vidunderlige mennesker som gjensidig vil inspirere, støtte, forstå og utfylle deg. Gjennom den du er, vil omgivelsene dine glede seg over rikdommen og gleden som veller frem fra ditt indre. Du vil være en velsignelse for alle som møter deg enda mer enn du er i dag. Erfaringene dine renner som en elv gjennom livet og møter andres elver. Sammen med andre vil du være en inspirator for de som strever.

Livets tøffe håndtering har gitt deg innsikt og evner som andre trenger. Bruk det du har inne i deg til andres beste, og du vil bli rikt velsignet. I dag holder jeg rundt deg og gir deg den støtten og kraften et varmt bankende hjerte kan gi til deg. Det synes kanskje ikke så mye der du er, men vit at kjærlighets kreftene er de sterkeste som er. De vil gi deg alt du trenger for å overkomme dagen og det som møter deg.

«Kjærlighet koster ikke noe. Vennlige ord og gjerninger koster ikke noe. Den virkelige skjønnheten i verden er lik for alle til å se. Den ble gitt av Gud likt for alle, uten restriksjoner.

Alle, fikk et vakker kjøretøy for å uttrykke kjærlighet til andre. Følelser er fri til å uttrykkes og gi til oss selv og hverandre gjennom vår vilje til å gi og bry oss om hverandre.

Hva er komplisert med dette … Hvorfor har vi fått andre til å føle at de må klatre i fjell og svømme i havene for å gjøre en forskjell.

Alle trenger vi å forstå mine venner, at menneskeliv ble gitt like mye til oss alle, ikke delvis, men til helheten.

Solen ble gitt til alle. Den skinner ikke på de få. Så likegyldig er naturen til vår posisjon eller situasjon. Vi trenger å vite at vi alle er like. Vi må fokusere på det som er konstant og ikke plassere våre verdier på det som kan bli blåst vekk med den neste, store, stormen.

Verdsett livet uansett i hvilket hus det bor i. For når det kommer tider der vi alle er strippet til skinnet foran det guddommelige og overfor evigheten, vil vi forstå at den eneste loven vi var ment å følge, var å elske oss selv og hverandre. Ingenting mer … intet mindre.»
Carla Jo Masterson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Kloke ord

4. september 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

I fortsetten av forrige blogg som jeg lovet:

https://synnasverden.net/2017/09/04/i-hjertet-av-hjertet/

Ja, jeg er knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
som livet selv.

Og du vender deg mot det sårede stedet.
Og du dynker det med oppmerksomhet,
som er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid gå med smerte.
Men nå holder du det. Det holder deg ikke.
Du er holderen, ikke dens innholdt.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er dynket i bevissthet nå.
Dynket i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumenes hellige kjerne.
Den som alltid er til stede.
Den som kan bære
selv de mest intense følelsestilstandene.
Og overleve.

Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraffulle ene.
Du.

Traumet i seg selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til sikkerheten til deg selv.

Og du vil gråte ut i glede,
og du vil gråte ut i tristhet,
og du vil gråte ut i lettelse,
og du vil gråte ut i åpenbaring,

«Ja, jeg er knust,
men jeg er hel! «

Jeff Foster

Portalen til ikke å vite

Når du ikke vet,
er det en sprekk i villfarelsen av sinnet.
Og du kan bli penetrert
av et helt univers.

Ikke å vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er avslapning fra det separate «jeg»,
Og tilstedeværelsen av stor medfølelse.

Når du ikke vet kan du bli invadert
av en trøtt sol som eksploderer i rødt og orange,
av en gul måne og en trillion fjerne stjerner,
så langt borte, likevel så nært,
så fjernt, men så her.

Kunnskap vil ikke bringe deg til det.
Jeg kan ikke forstå det.
Ikke å vite er dens inngangsport.

Overgi deg til månen.

Jeff Foster

Det er ikke noe monster inne i deg

Bli forelsket i mørket.
I pisset og dritten fra livet.
Skyggene, de skjulte delene.
Delene vi skjuler i skam.

Bli forelsket i uskylden.
Vår barndoms frykt for mørket.
Av å bli eksponert. Av å vise oss frem,
blir sett, komme inn i lyset.

Tvilen, den hemmelige smerten,
våre underlige fantasier, følelser vi
bare ikke vet hva vi skal gjøre med.
Nattens frykt.
Raseri som bobler like under overflaten.
Frykten for at vi ikke er elskbare.

Følelsene og tankene vi skjuler
for å opprettholde bildet av «meg».
Å være god, å være hyggelig, å være åndelig.
Å være «den som kan holde alt sammen».

Bli forelsket i denne hemmelige menneskeheten.
Vite at mørket ikke er mørke,
bare redde fragmenter som ønsker å komme inn i lyset,
vesener som vil ha kjærlighet og oppmerksomhet,
og inkludering i et større bilde av selvet.

Ikke søk lyset, venn.
Bare vær lyset. Vær hva du er.
Livets lys.
Og ha mot til å skinne fullt ut
på de såre stedene, de ømme stedene.

Opplys. Utstrål.
Gjør det trygt for de små monstrene
å komme ut av gjemmestedene sine.
Gi dem beskjed om at de er vakre.
Og verdige.
Og ikke monstre i det hele tatt.

Jeff Foster

Kjærlighets formørkelse

I begynnelsen var du kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det var din natur.
Du behøvde ikke prøve. Du elsket bare.
Du kunne ikke hjelpe det.
Det er hvordan du ble bygget.

Så kom «jeg».
Den opprinnelige synden.

Du identifiserte deg som et separat «meg».

Som et «meg» var du elskelig eller uelskelig.
Du kan elske eller holde tilbake kjærlighet.
«Jeg elsker. Jeg elsker ikke.
Jeg er elsket. Jeg er ikke elsket. »
Og så begynte krigen.
Kampen for kjærlighet.

Å vinne kjærligheten. Å fortjene den. Å klamre seg til den.
«Jeg» brakte ti tusen sorger.
Ditt strålende lys var formørket.

Hva er oppvåkning?
Det er minnet om naturen din.
Før «jeg». Før formørkelsen.
En retur til kjærligheten.
Før den som elsker.

Lyset du alltid var.

I begynnelsen, som er nå,
du er kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det er din natur.
Du trenger ikke å prøve. Du elsker bare.
Du kan ikke hjelpe det.
Det er hvordan du er bygget.

Formørkelsen er over. Du er fri.

Jeff Foster

Bryte syklusen av forlatthet

Du kan føle deg forlatt, ja.
Du kan føle deg ensom, langt fra kjærlighet og liv og varme.

Andre kan utløse kraftige følelser i deg, ja.

Men ta bort ordet, konseptet, historien,
og gå tilbake til virkeligheten til den levende kroppen.

Hvordan føles den, denne forlattheten?
Hvordan vet du at du har blitt forlatt?

Legg merke til følelsene som strømmer nå i magen, brystet, halsen.

Føl de flagrende, pulserende, stikkende følelsene.
La dem vokse i intensitet, eller spre seg og flytte.
Dynk dem med nysgjerrig, kjærlig oppmerksomhet.
Gi dem plass; myk opp rundt dem.

Du må puste inn i deg selv, venn,
for ingen er her for å puste inn i deg,
og de kan ikke gjøre det uansett.

Drømmen om kjærlighet er død;
Du våkner opp til kjærlighetens virkelighet.

Kjærlighet kommer ikke utenfra. Det gjorde den aldri.
Den var alltid inne i deg. Den var din kraft.

Det var alltid din jobb, du skjønner, å elske deg selv,
å ikke be om kjærlighet, eller søke den eksternt,
eller vente på den, eller prøve å holde fast på den,
men å dynke deg selv med den, øyeblikk av dyrebare øyeblikk.

Ikke forlat deg selv når du føler deg forlatt,
for det er en smerte verre enn å bli forlatt:
Oppgivelsen av selvet, flukten fra nærvær.

Skyld fungerer ikke her.
Fokus på «den som forlot deg», og du er maktesløs.

Bryt syklusen av forlatthet, så.
Fokuser på «den forlatte ene», dette dyrebare barnet inne i deg.
Be om kjærlig oppmerksomhet dypt inne i magen, hjertet, hodet.
Pust inn jorden. Føl din egen tilstedeværelse.

Du har ikke blitt forlatt. Livet er her.
Kjærligheten er her. Du er her.
Og her vokser et nytt liv.

Og som du lærer å ikke forlate deg selv,
vil du med tiden tiltrekke andre
som heller ikke forlater seg selv
andre som ikke vil forlate deg.

For nå kan du ikke bli forlatt:
Du nekter å forlate deg selv.
Overgivelse er et gammelt ord for deg nå.
For dramatisk for kroppen din.

Ingen kan forlate deg:
de kan bare flytte
til et annet sted,
med smerte.

Overgivelse er historien om tapt kjærlighet,
en gammel historie, for kjærlighet kan ikke gå tapt,
bare gjenoppdages dypt inne i deg.

Du er modig nok til å være til stede nå.
Du har brutt avhengigheten av et helt liv:
Du har oppdaget den dype gleden
Å være alene.

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trær

21. januar 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Kjærlighet er som et tre, den vokser av seg selv og setter dype røtter i hele vårt vesen.«
Victor Hugo

Det er noe med trær. De fasinerer meg med sin stille tilstedeværelse. Hvert eneste tre har sin egen personlighet, sin egen form. Noen er rette, noen er små og krokete, andre brer seg utover, mens andre vokser i høyden. Noen er eviggrønne, mens andre har blader som får de mest spektakulære varme fargene jeg kan tenke meg om høsten. Jeg forstår instinktivt hvorfor de er som de er. Jeg forstår at noen ikke har fått lys nok, har hatt for magert livsgrunnlag, eller har vært utsatt for for mange stormer. Det er deres måte å fortelle meg hvordan og hvorfor de er som de er.

«Jeg tror at jeg aldri skal se
et dikt herlig som et tre.
Et tre som har en sulten munn som er presset
mot jordens søte rennende bryst;
Et tre som ser på Gud hele dagen
og løfter sine bladarmer for å be;
Et tre som om sommeren kan bære
et fuglereir i håret;
Ved hvis favn snøen har ligget;
Som lever nært med regn.
Dikt er laget av idioter som meg,
Men bare Gud kan lage et tre. »
Joyce Kilmer

Noen står samlet i klynger eller store skoger. De støtter hverandre og holder hverandre oppe gjennom sine skjulte underjordiske røtter. Ofte når jeg kommer inn på et hogstfelt, der noen har felt trær, finner jeg store rotvelter, eller trær som ligger nede med brukket rygg. Den fine balansen trærne har skapt seg i mellom, er blitt endret av ytre krefter og de klarer ikke lenger å opprettholde livet slik det var. Særlig er det trærne i ytterkantene som må betale prisen når det rokkes ved den hårfine balansen trærne har utviklet for å holde hverandre oppe og sikre livsgrunnlag for hver enkelt tre. Det tar tid å gjennopprette balansen og skape et rotsystem som ivaretar fellesskapet igjen.

Når et tre er hugget ned og slik avdekker sitt indre gjennom kuttflatene, kan jeg lese hele dets historie i mønsteret snittflaten danner. I åringene ser jeg hvor gammelt det er, jeg ser arrene, hele kampen for tilværelsen, all lidelsen, all sykdommen, all lykken og velstanden ser jeg der også. Jeg ser de vanskelige årene, og de gode årene da treet motsto alle angrep og utholdt stormer. Det hardeste og edleste treet har de smaleste årringene. Det har tilbrakt livet sitt under de mest farefulle omstendighetene som finnes, og slik blitt nesten uforgjengelig og sterkt.

«For i virkeligheten, hvis vi med rette vurderer, er ethvert grønt tre langt mer strålende enn om det var laget av gull og sølv.»
Martin Luther

Noe av det vakreste jeg vet er et tre som står alene. Ikke fordi det ikke kan stå sammen med andre, men fordi de trenger rom og frihet for å utvikle sitt beste potensiale. De har ikke mistet seg selv, men bruker all sin kraft på å oppfylle seg selv etter sine egne lover. Det bygger sin egen form, det representere seg selv. Det har lært å elske seg selv. Kun da kan det tilby noe for andre, ly, skygge, eller vern mot farer. Ingenting kommer opp mot et vakker, sterkt tre. Selv i døden gir det av sitt store hjerte. Det gir varme og lys når det blir antent, og materialer til ulike verdige eller uverdige formål. Hvem andre gir så villig av sitt store hjerte.

«Som menneske har jeg mye å lære fra trær. Vi mennesker dømmer og kritiserer. Jeg øver meg på å se på mennesker som trær. Det betyr å verdsette dem akkurat slik de er.»

Trær lærer meg å lytte. De forteller meg om livet. De forteller meg om livets gang. De forteller så mange magiske historier, så jeg lytter i fasinasjon ….. og undring.

Treet sier til bladet når det faller fra treet om høsten: «Ikke føl deg beseiret av kulden. Dette er livets syklus. Selv om du tror du skal dø, er du ennå en del av meg. Takket være deg lever jeg, og har kunnet gi skygge til slitne vandrere. Sevjen din flyter i min, vi er ett og det samme.

«Ser du ikke? Du skapte denne skogen! Det er din fantasi som har gitt disse trærne vannet for å vokse. Det er ditt håp som har banet vei gjennom den. Det er drømmene dine som gir den magi. Alt dette ble skapt fra inne i deg! »
Michael Delaware

Kjenner du deg beseiret når du kommer til foten av fjellet du har tenkt å bestige og oppdager at naturen har pakket det inn i uværskyer? Nei, for du vet at om litt letter uværet og da kan du bestige dets topp. Inntil da kan det stå der og vente ….

Når du bli avvist i kjærlighet, erklærer du da at kjærligheten ikke finnes? Ikke gjør det, for en dag kommer du til å treffe en som kan forstå hva du føler og du lever lykkelig resten av livet! Kanskje, hvem vet.

«Elsk trærne før bladene faller av, og deretter oppmuntre dem til å prøve igjen neste år.»
Chad Sugg

Det jeg vet er at det finnes verken seier eller nederlag i naturens syklus. Alt som finnes er bevegelse.

Vinteren kjemper for å herske alene, men må til slutt godta at våren kommer og overtar, full av blomster og glede. Sommeren vil trekke ut sine varme dager i det uendelige, overbevist om at varmen gjør jorden godt, men etter hvert må den godta at høsten kommer og lar jorden hvile. Naturen veksler mellom de forskjellige årstidene, fra lys til mørke, fra dag til natt, fra frodig til bart, mellom flo og fjære.

Det handler ikke om hvem som er sterkest, men om hvordan naturen viser oss livets syklus og det vi kan lære fra den.

Og i denne syklusen finnes verken vinnere eller tapere, bare etapper som må fullføres. Jeg har perioder i livet mitt hvor jeg er utadvendt, og søker ut mot omgivelsene, og jeg har andre perioder hvor jeg er mer innadvendt, og søker innover til stillhet og ro.

«Frittstående trær er ikke ensomme; de har sine evige selskaper: Sanger fra fugler; skygger fra skyene; lys fra månen; hvisking fra vinden … Frittstående trær er ikke ensomme! »
Mehmet Murat ildan

Jeg veksler i min egen individuelle syklus. Avhengig av hva livet viser meg, vil jeg alltid veksle mellom motsetninger i meg selv eller omgivelsene mine for å forsøke å skape balanse. Jeg merker denne endringen ved å lytte til følelsene mine og ta hensyn til hva de sier. Ved å aldri vike fra min egen side, blir jeg klar over de ulike nyansene i det som skjer og klarer å skape noe nytt i livet mitt.

Jeg kan være stille, være utadvendt, rolig, avventende, sprudle av livslyst og kreativitet. Når jeg blir overveldet av noe livet viser meg kan jeg sette grenser. På den måten skaper jeg balanse i eget liv.

«Eiketrær kommer fra eikenøtter, uansett hvor usannsynlig det virker. En eikenøtt er bare et tres vei tilbake til bakken. For et annet forsøk. En annen vei gjennom. Ett liv for et annet. »
Shirley Ann Grau

Det blir ofte krevd at jeg skal være fremadrettet, progressiv, produktiv og pågående. Det gir lite rom for tenketid og hvile. Men jeg trenger å bruke tid på å tenke. Slik kan jeg lagre ideer og la dem vokse inne i meg til de er klare for å komme frem i dagen. Når tankene og ideene er modne, er de klare for å settes ut i livet. Veksten settes ut i handling, og jeg blir produktiv og virksom. Jeg skaper magi.

For å oppleve balanse og ro, trenger jeg å veksler mellom ro og aktivitet. Jeg må lytte til min egen kropp, følelser og grenser.

«Den beste tiden å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå.»
Kinesisk ordtak

Naturen er i endring. Det er godt å tenke på. For når jeg ser på det store treet utenfor vinduet mitt, ser jeg at det står avkledd og rankt uten blader. Jeg vet at vinteren, hviletiden er på hell. En fase er over og noe nytt vil komme. Treet skyter nye skudd når sevjen stiger fra dets røtter og snart vil det igjen være ikledd sommerdraktens frodige kledning. Magisk, ikke sant?

Noen ganger skjer det noe som gjør at jeg føler at jeg ikke orker mer. Det er da treet snakker til meg. Det sier: «Vær stille! Vær stille! Se på meg! Livet er ikke lett, livet er ikke vanskelig. Slipp hjertets stemme frem i deg, og dine tanker vil vokse i stillhet og bli sterke. Du er engstelig fordi din sti fører deg bort fra det du kjenner og er trygg på. Men hvert skritt og hver dag leder deg nærmere ditt eget kjærlige hjerte. Det er i deg alltid og vil lede deg dit du er ment å gå.»

Det forteller meg at kjernen i mitt indre, hjertet er skjult i meg. Det vil antenne en gnist, en følelse, en tanke og vise meg at jeg er en del av alt liv. Jeg er unik akkurat som treet er unikt. Det viser seg frem i sin lekenhet, med blafrende blader fra vindens kjærlige myke pust. Det viser sitt sanne jeg når det innviterer fuglene til å synger fra grenene sine, eller når det gir ly for slitne turgåere. Vi ble begge skapt for å vise evighetens magi gjennom de vi er.

«Alene med meg selv
Trærne bøyer seg og kjærtegner meg
Skyggen klemmer mitt hjerte »
Candy Polgar

Treets styrke er tillit. Det vet ingenting om sin historie. Det lever ut sin hemmelighet til siste slutt, og det bryr seg ikke om noe annet. Hvert år skaper det nye trær for fremtiden. Det stoler på at kjærlighetskraften finnes i sevjen som stiger opp fra røttene og renner gjennom dets sterke stamme, grener og blader. Dets arbeid tjener kjærlighetens hensikt. Ut fra denne tilliten lever det.

«Det vi gjør for skogene i verden er bare et speilbilde av det vi gjør for oss selv og hverandre.»
Mahatma Gandh

Jeg blir grepet av metaforene som knytter seg til trær. Et av dem er betegnelsen livets tre.

Hva er så livets tre for noe? Livets tre brukes innenfor ulike filosofiske, spirituelle og religiøse retninger. I kabbalistisk sammenheng er det et redskap til bruk, når en skal studere den spirituelle verden. Kabbala er som et vitenskapelig verktøy, som fanger opp det sansene våre ikke oppfatter, det som er skjult for oss. Denne visdommen knytter til seg livets tre som et viktig begrep.

«Dannelsen av tusen skoger er i en eikenøtt«
Ralph Waldo Emerson

Livets tre består av flere komponenter, flere lag og flere nivåer. Absolutt alt på livets tre henger sammen og påvirker hverandre. Det er nødvendig å vite hvor jeg står, hva som er selve utgangspunktet. Hvis jeg ikke kjenner det, hvordan kan jeg da være sikker på at jeg går fremover?

«Du vil finne noe mer i skogen enn i bøker. Trær og steiner vil lære deg det som du aldri kan lære av mestere. »
St. Bernard

Alle bestanddeler av livets tre er viktige, for hver og en av dem har sin plass, og alle skal utfolde seg, som en del av et hele. Det er nesten som en rosebusk, der hver blomst har sin plass og der nye knopper stadig viser sin tilsynekomst ut av ingen ting, og så åpner de seg opp og blomstrer. Akkurat slik er det med livets tre også, lag for lag, vil det utfolde seg, for den som søker. Jeg undrer ofte over hva jeg egentlig opplever og hvor de ulike brikkene i livet mitt hører hjemme. I livets puslespill, vil hver brikke finne sin plass. Ofte må jeg la noen brikker ligge inntil jeg ser det store bildet, først da vil også disse kunne finne sin plass.

«I en skog av hundre tusen trær, er ikke to blader like. Og ikke to reiser langs den samme veien er like. «
Paulo Coelho

Jeg kan ikke forsere noe. Jeg kan ikke ta snarveier, for da bærer det tilbake til utgangspunktet. Hver og en av livets små og store mysterier vil avdekke seg når jeg er rede. Noe vil jeg alltid finne. Det viktigste er å undre meg underveis: «Hva er dette? Er det ekte eller er det en illusjon?» Livets tre vil snakke til meg i et språk jeg kan forstå, for det kommuniserer med det indre språket, det universelle språket, energienes språk. Det viser meg meningen eller tankene bak ordene.

«Æret av tiden, vakre, høytidelige og kloke.
Noble, hellige og gamle
Trær når de høyeste himler og trenger inn i de dypeste hemmeligheter på jorden.
Trær er de største levende vesener på denne planeten.
Trær er i fellesskap med det åndelige og det materielle.
Trær beskytte skogene og helliggjorte steder som ikke må bli bortskjemt.
Trær våker over oss og gi oss det vi trenger for å leve på denne planeten.
Trær gir et samlingspunkt for meditasjon, opplysning, veiledning og inspirasjon.
Trær har en sjel og en ånd. »
Tre Magick av Lavenderwater

Livets tre er som en syntese, som vil kunne endre seg over tid, alt etter dens bestanddeler og utviklingen i dets eget arbeid. Det materialet jeg mottar, sporer til videre studier. Det er som å skrelle en løk, lag på lag arbeider jeg meg innover eller oppover, alt etter som. Det leder ofte til sprudlende og kreative arbeider. Det gir meg noe verdifullt, magi, og fortryllelse, mens jeg vokser i visdom og kjærlighet.

«Selv om jeg visste at i morgen ville verden gå i stykker, ville jeg fortsatt plantet mitt epletre.»
Martin Luther

Når jeg tenker slik blir trær både magiske og hemmelighetsfulle. Ofte går jeg nær inntil en trestamme og lytter i stillhet. Ofte får jeg svaret jeg trenger, akkurt som tankene bak livets tre illustrerer. Andre ganger må jeg vente før svaret kommer. Men jeg vil alltid få svar, om jeg er tålmodig og lytter med et åpent hjerte. Og mer enn noe kjenner jeg alltid, den healende kraften i treets energier.

Trær gir meg så mye. De er like nødvendige for å overleve som luft, rent vann og mat. De gir meg også håp, innsikt og mot til å fortsette, selv under de tøffeste forhold. Trær og måten de samhandler innenfor sitt økosystem lærer meg også mye. De inspirerer meg til å sveve til de største høyder. Jeg flyr!!!

«Fordi de er opprinnelige, fordi de overlever oss, fordi de er faste, synes trær å inngi en følelse av varighet. Og selv forankret i jorden, synes de å berøre himmelen. Av disse grunner er det naturlig å føle at vi kan lære visdom fra dem. Å hjemsøke dem med ideen om at hvis vi bare kunne lese deres tause gåte rett kan vi lære noen avgjørende hemmeligheter for våre egne liv; eller enda mer spesifikt, noen avgjørende hemmeligheter avgjørende for vår ekte, vår varige og åndelige eksistens. »
Kim Taplin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."