Stikkordarkiv: frykt

Alle mine rom

Rom av mitt sinn
«I våre sinn har vi private rom, stille steder,
for våre mest levende minner, fantasier og drømmer.

Sinnet er limet som holder våre verdener sammen,
hvor godt vi kjenner veien til disse gåtefulle indre stedene,
vi går dit når vi har minner å holde i live.

Disse rommene inne i oss er komplekse, rike, givende,
meningsfulle lag med minner vi alltid vil tilbake til.
Mellom fødsel og død sanker vi intuisjoner av et blikk,
vi lagrer glemte drømmer, som venter på å bli re-drømt.

Sinnet er piloten som navigerer oss gjennom vår mentale himmel,
besøker Deja vu steder og gir oss grunner til å drømme.»

Dr. Hugo Heyrman

Jeg er på en reise, en reise innover i meg selv. I starten hadde jeg med meg mye bagasje, koffert på koffert. Jeg så ikke det meningsløse,  i alt jeg trodde at jeg måtte ha med meg. Jeg forsto ikke at alt jeg trenger finnes rundt meg allerede. Og det passer bedre enn noe av det jeg hadde i bagasjen. Farger, passform, alt stemmer og er i harmoni med omgivelsene mine. Jeg finner til og med det jeg trenger for å provosere både meg selv og andre ,når det er det jeg vil eller trenger.

Derfor drar jeg ikke på så mye bagasje lenger. I stedet nyter jeg reisen, uten å måtte holde et øye med det jeg ikke trenger.

Reisen går innover i meg selv, på vei mot nye oppdagelser, nye innsikter, nye muligheter og nye oppgaver. De indre rommene mine er som skattkamre fulle av kostbarheter.  Der har jeg alt jeg trenger for å ta det neste skrittet, ta det neste valget. Der inne finnes svarene, jeg  har lett så lenge etter å finne, alt jeg har lengtet mot.

I mange blogger snakker jeg om å finne frem til den jeg egentlig er, den jeg vil være. Det er som en løk som avdekker lag på lag, før jeg endelig finner veien inn til kjernen av hvem jeg er. For meg har det vært en god metafor og beskrivelse av hvordan jeg opplever den personlige utviklingen min.

For en tid tilbake hørte jeg at mange terapeuter bruker metaforen om sinnets mange rom som en behandlingsform, og en måte å forklare sinnets, og menneskets mangfold og sammensatthet på. Det handler om å åpne og lukke dører. Det handler om å utforske og bearbeide det som finnes bak lukkede dører i sinnet.

Noen ganger klarer vi ikke å forholde oss til det som er innenfor dørene til enkelte rom, og velger å lukke dørene og låse etter oss. Ja sågar kaste nøkkelen. Uansett, når vi har vært inne på et rom vil vi aldri glemme det som er i rommet, selv om vi stenger veien inn. Vi vet! Selvsagt kan vi fortrenge sannheten, men den ligger i underbevisstheten vår, og vil alltid følge oss, selv om døren er både lukket og låst.

Det er interessant å reflektere litt over denne metaforen om åpne og lukkede dører. Sammen med metaforen om å avdekke lag på lag gir det et godt bilde av menneskelig utvikling, bevissthet og forandring.

For meg er målet å åpne opp de stengte dørene i meg selv. Ha færrest mulig lukkede rom. Min hensikt er å rive ned veggene mellom rommene, slik at mitt indre blir en stor åpen plass, fylt av kjærlighet og lys. Det er kun bæreveggene som ikke kan rives. Fjerner jeg dem, vil alt falle sammen og gå i oppløsning. Livet mitt faller fra hverandre og blir en ruinhaug, full av sammenraste drømmer. Det kan lett skje, om jeg blir for ivrig og kaster meg ut i renoveringen med en iver som ikke er i pakt med sannheten.

Bæreveggene er kjærlighetskraften som alltid må være tilstede. Det er den som gjør meg istand til å våge meg inn til det som befinner seg bak de tyngste og mest hemmelige dørene mine. Uten kjærlighetskraften er huset mitt som et korthus. Med det minste vindpust faller det sammen. Alt som tyter ut fra de mange åpne dørene, lammer meg og fyller meg med følelser som jeg ikke kan håndtere uten kjærlighetskraften. Det er derfor det er så viktig å ikke fjerne bærevegger, når jeg begynner å rive ned for å åpne opp.

Jeg har åpnet mange dører mens jeg skriver blogg. Både hos meg selv, og kanskje også påvirket deg til å våge å åpne opp noen av dine stengte dører.

Når jeg våger å åpne dører og åpent kjenne på det som befinner seg innenfor, kan jeg forsone meg med det, og slik endre innstilling til det. Ufarliggjøre det. Det kan gi meg verdifull visdom til den videre reisen min, eller bedre forståelse for menneskene jeg møter.

 «Jeg er trukket av åndene
av for lengs reiste sjeler
til trappeoppganger som slynger seg
gjennom klaustrofobiske hull
En labyrint av passasjer
i konstant vind
og snor seg gjennom luften
som rom i mitt sinn.
Barnslig, vandrer jeg
gjennom skogkledde vidder
mens myriader av skygger
som utfører sin natt dans
ser formidable vinduer
kledd med gull
tett innpakket
i sine usagte hemmeligheter.
Så mange groper
og steder jeg finner,
mystiske, majestetiske
store rom i mitt sinn.
Duftende med lavendel
vinker jeg til
usette krefter
I kveld, når jeg sover
håper jeg på nytt å finne
mystiske, fantastiske
gamle rom i sinnet mitt.»
Jane Solanrobertson

Jeg har satt opp mange vegger for å skille ulike sider av den jeg er. Noen dører er malt i vakre farger og lokker meg til seg med sitt innbydende ytre. Andre er små og lite tiltalende, fulle av skader fra et hardt liv. Det er dørene jeg helst unngår.

Jeg har mange rom som jeg beveger meg mellom, avhengig av hvilken setting jeg befinner meg i og hvem jeg er sammen med.

Jeg har i det siste oppdage stadig nye rom inne i meg.

Det får meg til å kjenne både ærefrykt, inspirasjon, begeistring og ikke minst undring over hva som bor i meg.

Noen rom får meg til å kjenne meg nervøs, og engstelig og usikker på om jeg skal våge meg inn. Der kan jeg bli stående på dørterskelen, og noen ganger rett og slett beslutte at jeg ikke ønsker å vite, og bestemmer meg for å låse døren og holde rommet skjult som en hemmelighet.

Tross alt, tror jeg  at jeg kjenner meg selv ganske godt, så å plutselig snuble over nye  sider, kan ta litt tid å bli vant til. Når jeg reagerer på nye rom med frykt, og låser døren eller bestemmer meg for å holde rommet hemmelig, er det ofte fordi jeg har en følelse av skam eller en bekymring for at jeg ikke kan la andre se den virkelige meg. Da opplever jeg  meg stresset og frustrert, fordi det er en viktig del av livet jeg holder hemmelig. Når jeg ikke klarer å integrere alle aspektene av livet og personligheten min, kan jeg til og med bli syk av det.  Det har hendt og gitt meg store plager gjennom år, inntil jeg våget meg inn i rommet som skjuler årsakene til plagene mine. Uansett, er det nødvendig  å finne en måte jeg kan uttrykke meg gjennom, og samtidig leve tro mot den jeg er.

Jeg har oppdaget at jeg har et større potensiale enn jeg trodde. Jeg finner rom som er en forlengelse av meg selv. Jeg går inn i dem og finner at jeg mestrer, at jeg kan, at jeg våger.

Ved å slå på lyset i et mørkt rom oppdager jeg  deler av livet som jeg har oversett eller neglisjert frem til nå.

Om jeg ikke i første omgang klarer å rive ned vegger, kan jeg holde dører og vinduer åpne. Åpne slik at frisk luft kan komme inn med nytt mot og  nye ideer.

Hjernen min er ganske spesiell. Noen ganger er det lett å gå fra rom til rom, men når jeg ønsker å gå tilbake så klarer jeg det ikke.

Jeg snakker om det aktive minnet mitt. Den slags minne som inneholder rom for tilstander som humør, vaner, og andre lærte atferdsmønstre.

For eksempel,  ta en som virkelig irriterer meg. Når jeg  samhandler med han, går jeg lett inn på irritasjonsrommet. I det rommet er alle mine små  forbannelser om å måtte forholde meg til han. Måten jeg ruller med øynene når han går, og måten jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe annet, etter at han er borte er en del av reaksjonen min.

Og kanskje, i dette irritasjonsrommet, er det utgang bare i taket, og jeg må først banke på veggen på tre forskjellige steder før taklemmen åpnes. Så, når jeg ender opp i irritasjonsrommet, kan det ta meg halve dagen før jeg kan komme ut, og tilbake til et produktivt og kreativt rom igjen.

Hvorfor er det slik. Det er ganske enkelt, egentlig.

Tenk på en tom hjerne som en blank tavle.
Over tid, lærer den å svare på spesielle omstendigheter. Når jeg vil koble visse innganger, med visse ønskelige utganger. Så får jeg vite at når jeg sier A betyr det at jeg bør gi svar B, og når jeg sier C  betyr det at jeg bør gi svar D.

I mellomtiden, grupperer og sammenligner erfaringene mine seg, på jakt etter fellestrekk basert på forskjellige fysiske og følelsesmessige tilstander. Som eksempel å bli irritert. Eller kreativ. Eller trist. Eller ensom.

Og disse tilstandene blir til rom i det mentale huset mitt.

Om jeg skulle designe et hus, ville jeg gjøre det veldig enkelt å komme meg fra et rom til et annet. Det er fordi jeg tror at rommene er til for at jeg skal  bruke dem som jeg  ønsker.

Men hjernen har et annet perspektiv!
Hjernen lagrer alt slik at jeg kan svare på ytre henvendelser. Hjernen vet egentlig ikke hva jeg ønsker.

Den bryr seg ikke om jeg kan gå fra et rom til et annet rom når jeg vil. Det er ikke planen dens i det hele tatt.

«Mengden av stress du opplever er bestemt av hvor mye energi du kaster bort ved å motsette deg livet.»
Gary Zukav og Linda Francis

Så, hvis en irriterende person plager meg, ønsker hjernen  å gå til irritasjonsrommet. Og inntil noe annet skjer som setter meg i et annet rom, bryr den seg ikke om at jeg forblir der, i irritasjonsrommet.

Hjernen  ønsker at alle rom i huset har en dør som bare kan åpnes fra utsiden!

Jeg har funnet ut at når jeg gjentatte ganger flytter fra ett rom til et annet, bestemmer hjernen seg for at det er bedre å bare slå et hull i veggen, slik at jeg kan komme dit raskt.

Så, når jeg setter meg ned for å konsentrere meg om noe, dukker irritasjonen  over noe opp i tankene mine, og ganske snart vil jeg ha et nytt hull i den mental muren mellom konsentrasjons- og bli irritert rommene mine.

Og dessverre, dette er et enveis hull, som en lem. Når jeg kommer fra konsentrasjonsrommet til irritasjonsrommet, er det ingen vei tilbake den veien jeg kom, med mindre jeg billedlig talt: Forlater huset og går tilbake inn.

Alle rom i mitt mentale hus har en dør utenfra. Disse dørene er sansene mine. Uansett hva jeg opplever som kommer inn fra omverdenen, har de makt til å løfte meg ut av ett rom og transportere meg til et annet.

Og, hvis jeg kan gjøre dette raskt nok, ofte nok, vil jeg lage en ny døråpning og etter hvert kunne rive ned veggene som omgir rommet.

En ny vei fra der jeg er, til der jeg ønsker å være.

Så hvordan gjør jeg det?

Det første og viktigste er å forstå at ideer ikke er nok. Ord er ikke nok. Jeg  må bruke sansene mine.

Med andre ord, er det ikke nok å si eller høre navnet på det jeg ønsker. Jeg må se det for meg. Høre lyden av det jeg ønsker. Føle følelsene av det jeg ønsker.

Men selv dette er ikke nok. I tillegg til å sanse det jeg vil, må jeg også være i stand til å sense hvor jeg er.

For eksempel krever det at jeg fornemmer den fysiske spenningen i kroppen som definerer følelsen jeg ønsker å bli kvitt. Med mindre jeg kan godta og føle den følelsen, vil jeg ikke være i stand til å bli kvitt den. På en måte er det som om jeg stikker hodet inn i et rom i huset, mens jeg holder kroppen et annet sted. Det er kroppen som bestemmer hvilket rom jeg  virkelig er i.

Følelsene mine tjener en hensikt. De forteller meg det som virkelig teller! Når jeg føler meg trist, forteller følelsen meg at jeg har mistet noe viktig. Når jeg føler meg sint, forteller følelsen meg at jeg må iverksette tiltak for å endre noe. Når jeg føler meg  redd, forteller følelsen meg  at noe viktig for meg kan være i fare.

Mens jeg vokste opp, lærte jeg å ignorere og undertrykke disse følelsene. Ikke ved å faktisk uttrykke eller fjerne dem, men ved å legge til ekstra muskelspenninger. Med andre ord ta på meg en rustning.

Denne rustningen tynger meg ned og tapper meg for krefter. Den hindrer pust og blodsirkulasjon, mens jeg bruker opp energi som jeg sårt trenger til noe positivt.

Når jeg fjerner følelsen, føles det som å miste femti kilo dødvekt, over natten.

Det jeg gjør er dette: Jeg ser for meg det jeg vil ha, så detaljert og klart som jeg kan. Så holder jeg ut hånden min, later som jeg har det i hånden, og føler at jeg holder det. Jeg får følelsen av å gripe det i hånden , og kan gå til stedet hvor det er og bare plukke det opp.

Først, tenker jeg meg, ser og hører, og deretter føler. Følelser er broen til kroppen min, hvor alle handlingene finner sted.

Så uansett hvilket mentalt rom jeg er i, kan jeg faktisk flytte meg til alle andre rom, så lenge jeg bruker dette mønsteret:

Først bestemmer jeg hvor jeg ønsker å være. Noe bestemt, heller enn å tenke: «Jeg vil føle noe annet enn dette.»

For det andre, tenker jeg at jeg allerede er der. Ser og hører meg selv som rolig, eller energisk, eller kreativ, eller trygg, eller hva det er jeg ønsker å være. Ser og hører meg selv med en slik klarhet at jeg opplever at kroppen min reagerer på det jeg forestiller meg.

For det tredje, føler jeg at jeg allerede er det. Jeg overlapper det forestilte meg med kroppen min, uansett hvor jeg er, og lar kroppen forme seg deretter. Jeg legger merke til hvordan pust, kroppsholdning, og muskeltonus endrer seg i respons.

Jo oftere jeg øver på dette, jo lettere blir det.

I mange år var alt jeg drømte om en uoppnåelig drøm.  Men så plutselig en dag falt det på plass da jeg klarte å omfavne mine egne drømmer og inkludere dem i meg selv. Jeg oppdaget at jeg allerede har alt jeg lengter etter. Drømmene viser meg veien. De viser meg rom fulle av fred. Der jeg kan være til stede her og nå.  Jeg trenger ikke haste noe sted, trenger ikke kunne, ikke prestere. Der kan jeg elske og akseptere meg selv. Hele meg. Der har empatien og medfølelsen sitt utspring. Der er jeg ett med kjærlighetskraften.

Jeg har åpnet opp og fjernet mange vegger i sinnet i det siste. Det gir meg en uendelig frihetsfølelse og en opplevelse av uendelige muligheter. Muligheter som jeg før ikke trodde var for meg.

Har du åpnet dører og fjernet vegger i sinnet ditt?

Jeg anbefaler deg å forsøke. Men husk å ta med deg kjærlighetskraften. Den er den beste døråpner jeg vet om. Den er ren magi og viser deg steg for steg hva du trenger å gjøre. Gjennom kjærlighetskraften får du mot og krefter til å våge det som før syntes umulig.

Magisk og spennende. Livet er en utrolig  og mangfoldig reise.

Mitt innerste rom

«Kjenner du meg?
Et skall av smil og latter,

ideer og tanker.
Jeg deler gjerne
med dem som banker.

Men innerst i sjelen har jeg et rom,
fylt av sannhet, varme men også tårer
Der gjemmer jeg mitt jeg, mitt alt,
og ord som sårer.

Det er mitt innerste rom….»
Lille Bessa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livets mysterium

«Utseendet til det jeg ser på endrer seg i henhold til følelsene mine. Dermed ser jeg ofte magi og skjønnhet i det. Det magiske er at magien og skjønnheten, faktisk  i virkeligheten er inne i hjertet mitt. Det er derfor jeg elsker deg og du elsker meg. Vi ser vårt eget kjærlighetsbilde, speilet i hverandre.»

Jeg minnes et lite evighetsøyeblikk og hvordan det spinner som lysende stjerner i sinnet mitt.

Det handler om et møte mellom to sjeler, et sted bortenfor all logikk. Stedet er rommet som oppstår når sjeler sender på samme frekvens, og energiene møtes, slår gnister og skaper dette rommet av ren energi og lys. Lyset omslutter dem med sine varme, kjærlige og rene stråler. I dette rommet er hjertenes dypeste hemmeligheter avdekket. For når kjærlighetens lys skinner på dem, finnes det ingen frykt eller behov for å skjule seg. Forståelse, aksept og takknemlighet fyller rommet. Det lindrer smerte og savn. Det viser vei til kilder av levende, glitrende kjærlighetsenergier. Energier som spinner sine gylne tråder rundt dem.

Rommet er fylt med fred og en uforklarlig, ubeskrivelig ro omgir dem. Ingenting er skjult lenger. Ingenting sies, likevel fornemmer de hverandres dypeste lengsler og dypeste frykt. Noe skjer, der i dette rommet utenfor tidens begrensende rammer. De bare er. Varme og kjærlighet omslutter dem.

Noe brister. Åpner seg opp. Ut renner alle nederlagene, frykten, alt savnet, all tilkortkommenhet, alt som ikke er ren kjærlighet. Det svinner hen og blir borte.

Hva er det som har skjedd?

De har funnet styrken i kjærlighetens fellesskap, der i rommet bortenfor all logikk. I kjærlighetens rensende ild kan de puste inn livets mysterier og fortsette sammen ut i lyset. Ikke lenger redd for å åpne hjertets dør, ikke lenger redd for å ha noe å skjule, noe som ikke er godt nok.

Merkelig egentlig at jeg så alt dette. Det var jo ingenting som hendte. Bare en kort melding mellom to sjeler. Likevel skjedde det. Kontakten som lenge hadde vært frakoblet, ble gjenopprettet. De sender på samme kanal igjen.

Hvor er portalen til dette magiske rommet? Hvor finnes den. Svaret kom umiddelbart, da jeg spurte. Finn lyset. Søk ly i naturen. Den er portalen til kjærlighetens energifrekvens. Den viser vei til stedet bortenfor all logikk.

Der, i dette rommet, finner de sammen og vokser seg sterke. Som en urkraft sprer de sine kjærlighetsenergier til all verden. For et magisk syn. For et magisk øyeblikk jeg fikk bivåne.

«Livet har ført dem sammen
og de står foran hverandre
i den sterke virkeligheten av alt de har blitt.
for modige og modne til å gjemme seg.

Bit for bit
fjerner de lagene av livet.
Kvitter seg med det som ikke lenger tjener dem
inntil de oppdager et sted dypt inne,
utover bedømming, forventning,
eller hva noen andre tror

Der finner de bare rent kjærlighetsfylt lys.

Smilende, kjenner de instinktivt
at de har alt de trenger
for resten av reisen.


med hverandre ved sin side
kan de se lyset i hverandres øyne.
Det påminner dem
om hvem de egentlig er.
Tilgivelse har aldri vært så lett
og å elske så ekte.

Istedenfor å løpe,
tar de pause og puster.
Holder hverandres blikk,
føler hverandres energi
og åpner hjertene til livets mysterium.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Modige oss

«Lysets natur er å skinne.
Elvas natur er å vende hjem til havet.
Essensen av mennesket er å være.
For vismannen er det ingen svar på viktige
spørsmål ved tilværelsen som: Hvem er jeg og hvorfor er jeg her.
Vismannen er taus.
Vismannen smiler.
Vismannen bare er. »
Chad Christopher Cobb

Noen ganger går vi bort fra kjærligheten, fordi den er så vakkert at den skremmer oss. Noen ganger rømmer vi fordi den lyser opp våre mørke steder, og vi er ikke klare for å jobbe oss gjennom dem.
Noen ganger løper vi bort fordi vi ikke er  forberedt på å smelte sammen med den. Vi har mer  arbeid å gjøre med oss selv før vi våger å ta i mot den.

Noen ganger trekker vi oss bort fordi kjærlighet ikke er en prioritet i livene våre. Vi har en annen vei, og hensikt å gå før vi våger å stole på dens magi og krefter.

Noen ganger trekker vi oss, fordi vi  foretrekker noe som er mer praktisk enn bevisst, som ikke truer måtene vi organiserer virkeligheten vår på.

Fordi vi ofte bærer skam, har vi en tendens til å personliggjøre det når kjærligheten ikke er slik vi forventer at den skal være. Slike følelser er ofte utløst av tidligere avvisninger og en følelse av forlatthet.

Men dette er ikke alltid sant. Noen ganger har det ingenting med oss å gjøre. Noen ganger er det vi drømmer om ikke klar for vår kjærlighet. Ekte kjærlighet er ingen enkel vei. Vi trenger å lære å akseptere tap uten å personliggjøre dem. Vi trenger å lære å elske oss selv.

«Jeg er ikke god nok. Jeg har sviktet. Noe er galt med meg. Jeg er uverdig  kjærlighet.»

En slik tankegang var en viktig tilpasningsfunksjon da vi var små. Fordi det var vanskelig for oss  å se at våre nærmestes hadde sine egne empatiske begrensninger, internaliserte vi dem og skyldte på oss selv. «Jeg mottar ikke kjærlighet fordi jeg ikke er elskelig som jeg er, jeg er mangelfull, eller det er noe iboende galt med meg.»

Men her er vi, mange år senere, og vi er i live. Vi ønsker å berøre mysteriet av å gi og motta kjærlighet, og er klare til å vite hva som er sant, mer enn vi ønsker å kjenne oss trygge, å ha «rett», og opprettholde alle de fastlåste identitetene om hvem vi er. Sakte, men modige, med verktøy av vill, nedfelt godhet og egenomsorg, kan vi møte, ære, og deretter gi slipp på disse gamle forestillingene fra livets første år.

Med en medisin av ren godhet, tillater vi de uverdige delene av oss som ikke er nok, uelskelige, defekte til å tre frem i lyset. Vi forvandler ,dem til partikler av skinnende medfølelse. Partikler av gylne håp og drømmer som faller ned på alle rundt oss.

Jeg vet at vi tenker noen ganger at mot ikke eksisterer. Mot er en egenskap som er gitt andre når de gjør noe som vi tror vi ikke ville være i stand til å gjøre. Det er det vi sier om dem som er i stand til å møte problemer og smerte uten frykt. Definisjonen av modig er å opptre uten frykt.

Det er derfor vi ikke føler oss modige når vi gjør noe stort, eller nytt eller annerledes. Frykten er der sammen med oss.

«Tenk at jeg en gang ikke følte meg hjemme der jeg var
Tenk at jeg en gang ikke trodde på meg selv
Tenk at jeg en gang brydde meg mer om hva andre mente om meg, enn hva jeg mente om meg selv
Tenk at jeg en gang tillot andre å såre meg verbalt
Tenk at jeg en gang trodde det var viktig å være fleksibel, slik at alle de andre hadde det bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang forandret meg for å passe inn
Tenk at jeg en gang trodde at andre var bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang ikke kunne se meg selv ..

Tenk i dag er jeg glad i meg selv
Tenk i dag stoler jeg på meg selv
Tenk i dag lever jeg ut drømmene mine
Tenk i dag vet jeg at jeg er verdifull

Lev ut drømmene dine du også
Se hvor vakker og verdifull, akkurat du er her og nå!»

Saken er at de som gjør noe modig, gjør det med frykt og med mye frykt. Med hjerter som bevrer, håndflater som svetter og knær som skjelver. Det bare ser ut som noe annet på utsiden, fordi frykten er på innsiden. Vi kan ikke se andres frykt. Likevel kan vi se for oss helt klart hvor paralyserende redde vi ville være hvis vi vurderte å gjøre det som fremkaller frykten vår. Det ser ut som de andre har noen kvaliteter som vi ikke har. De andre har evnen til å gjøre noe dristig, og vi har ikke det. Vi sammenligner oss og fortviler.

Det er et problem med denne sammenligningen fordi vi sammenligner vårt indre med andres ytre.

Hva er resultatet? Vi kommer til kort.

Realiteten er at de modige ikke er så forskjellige fra oss. De nådde et sted i livet som de ikke lenger ønsket å være på. Dette er det stedet der å være som vi er, er verre enn frykten for å gjøre noe med det. Det er frykten som stopper oss fra å prøve noe nytt. Den stopper oss før vi starter, ved å mane frem i tankene det forferdeligste som kan skje. I stedet for  å se belønningen vi kan vinne.

Jeg har omdefinert hva det betyr å være modig.

Mot er å kjenne frykt og handle likevel.

Det spiller ingen rolle hvor stor eller liten handlingen er. Når det er en handling i møte med frykt, er det mot. Mot kan se ut som stor og heroisk, eller mot kan være så enkelt som:

Jeg trenger hjelp.
Ja.
Nei.
Jeg elsker deg.
Jeg beklager.

Eksisterer mot? Ja, i oss alle, hver dag. Vi ser oss i speilet.

Vi er modige.
Jeg er modig.
Du er modig kjære deg.

 «Når vi ikke lenger er motivert av frykt, forstår vi at hvert øyeblikk er perfekt på sin egen måte. Vi frykter  ikke lenger det vi ikke kan kontrollere; vi lærer å respektere hjertets visdom, heller enn å innføre vår egen vilje på situasjoner. Dette er veien til virkelig styrke.»

Det er mange som vil overbevise oss, som søker å trekke oss inn i sine egne drømmer. De vil lure oss med løfter om helbredelse og lykke. En lykke som berører lengselen vår akkurat nok, slik at den aktiverer vårt eget hjertes lengsel, og minner oss på mulighetene som lever inne i oss.

Men vi må trå varsomt. Stole på vår egen erfaring. Stole på vår egen indre guide. Hver bølge av følelser, hver vill, utemmet følelse stammer fra intelligensen og kreativiteten som er i oss. I oss er solen, månen, stjernene, vannet og alt som er. Vi må ikke degradere det vi har fått gjennom å jage etter andres drømmer. For det vi er, og det som skjer akkurat her og nå er altfor dyrebart til det.

Vi kan bli fristet til å ta til oss av det vi blir tilbudt, det nest beste, men vi trenger ikke ta imot. Livets magi er levende i oss. Magien strømmer gjennom hver eneste celle i kroppene våre.  Magien er evig og uendelig, og finnes bare i hver og en av oss, for hver og en av oss. Det er ingen som kan gi den til oss, ingen prosess, eller praksis som vil produsere den i oss. Det er ingen godkjennelse vi trenger for å få forstå det vi  har.

«Legender sier at kolibrier svever fritt utover tid, bærer våre håp om kjærlighet, glede og feiring. Kolibrier åpner øynene våre til det underfulle i verden og inspirerer oss til å åpne våre hjerter til våre kjære og venner.
Som en kolibri, håper vi å sveve og å nyte hvert øyeblikk som det er, omfavne alt som livet har å tilby og å feire gleden av hverdagen.
Kolibriens sarte ynde minner oss om at livet er rikt, skjønnhet er overalt, hver personlige tilknytning har betydning og at latter er livets søteste skapelse.»
Papyrus

Denne magiske kjærlighetskraften kommer som en livgivende nektar for å forme hjertene våre, og er substansen av all godhet vi gir til andre. Det er pusten inne i pusten, nærmere enn våre egne hjerteslag.

«Det er to som umiddelbart fornemmer det ufravikelige faktum at de har vært-er-og alltid må være ett … selv om de kanskje har kjempet mot sin skjebne i århundrer og kjempet forgjeves for å unnslippe sin felles skjebne … Nesten fra første øyeblikk de fikk øye på hverandre, jager deres ånd sammen i gledelig anerkjennelse, ignorerer alle konvensjoner og skikker, alle sosiale regler for atferd, drevet av en indre viten for overveldende til å bli ignorert …. »
Platon

Vi oppdager at våre sjeler danser sammen i en usynlig dans som bare vi kjenner, forstår og opplever. Vi forenes i en magisk dans. Det er den altomsluttende usynlige kjærlighetskraften som evner å knytte sjeler sammen, uavhengig av ytre forhold.  Vi gjenkjenner hverandre på tross av avstand og ytre forhold. Vår verden er en indre verden, en verden av magi og nærhet, spunnet av positive energiers gylne tråder.

Det er energier som støtter, og hjelper, og løfter oss opp og forener oss i magiens vidunderlige verden. Selv om denne kraften avvises i den ytre verden, lever den uavhengig av godkjenning i våre sjelers indre liv. Slik forenes vi uten ytre bånd, og gjenkjenner hverandre og berører hverandre uten synlige tegn. Desto sterkere er den indre tilhørigheten. En tilhørighet som vokser seg sterkere og sterkere for hver ytre avvisning. Sjelene våre finner hverandre gjennom våre hjerters stemmer. Stemmer som er sterkere enn alt annet. De spinner, og vever sin magi og trenger ikke samtykke fra noe annet enn vår indre magiske verden.

Er det ikke magisk at nærhet kan  oppleves uten fysisk kontakt? Sjeler knytter bånd gjennom sanser utenom de fem kjente.  For meg er det større og mer magisk enn noe annet. …..

Vi tillater oss å bli forbauset over hva som skjer når vi lar magien få virke i oss og med oss. Livet er magisk, full av vidunderlige opplevelser og oppdagelser!

«Jeg elsker deg ikke
som om du var en salt-rose, eller en topas,
eller pilen av fioler som ilden skyter ut.
Jeg elsker deg som visse mørke ting skal bli elsket,
i hemmelighet, mellom skyggen og sjelen.

Jeg elsker deg som planten som aldri blomstrer
men bærer i seg lys av skjulte blomster;
takket være din kjærlighet stiger en viss solid duft,
fra jorden, og lever som en gåte i kroppen min.

Jeg elsker deg uten å vite hvordan, eller når, eller fra hvor.
Jeg elsker deg rett frem, uten kompleksitet eller stolthet;
jeg elsker deg fordi jeg kjenner ingen annen måte
enn dette: hvor jeg ikke eksisterer, eksisterer heller ikke du,
så nær at hånden din på brystet mitt er min hånd,
så nær at øynene dine lukker seg når jeg sovner.»
Pablo Neruda

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Valg

«Ikke spør hva verden trenger, spør hva som får meg til å føle meg levende!» – For det verden trenger, er flere mennesker som føler seg levende!»
Howard Thurman

De siste dagene har jeg tenkt mye på valgene jeg tar. Hvorfor velger jeg akkurat det jeg velger? Et annet valg kunne ha vært så mye enklere og spart meg for både frykt og usikkerhet. Noen av valgene mine, virker sikkert både eksentriske og spesielle på andre. I alle fall på mennesker som er opptatt av å gjøre det «korrekte». Likevel velger jeg som jeg gjør. Jeg velger fra hjertet, ut fra de verdiene som er viktige for meg. Verdiene som får hele meg til å vibrere med glede og lidenskap.  Jeg velger dem uten tanke på hva det vil koste meg, både av omdømme, status, trygghet, komfort eller hva det nå måtte være.  For meg er det viktig å være sann mot den jeg er.

I alt for mange år har jeg fulgt pliktens vei og handlet slik jeg mente var de rette valgene. Eller jeg har foretatt valg uten å tenke over hva de kunne bety for meg. Hva glede ga det? Ingen. Bare problemer, både for meg selv og for andre som på en eller annen måte måtte forholde seg til mine valg. Jeg vet nå at jeg valgte feil, fordi det jeg valgte ikke ga gjennklang i mitt innerste indre. Fordi jeg levde usant, tok jeg enda flere valg, som førte meg lenger og lenger bort fra den jeg  trengte å være. Jeg levde på en løgn, både innover og utover. Slik narret og bedro  jeg det beste i meg. Følgene var prisen jeg måtte betale. Den var høy både for meg og de som var rundt meg.

Av nysgjerrighet fant jeg frem til ulik forskning på det å ta valg. Resultatene samsvarer med det jeg har erfart, når jeg har foretatt mine valg.

Ruth Chang, en filosofi – professsor på Rutgers, har studert og underviser om verdien av valg. Hun hevder at selv tøffe valg,  ikke er vanskelige, når vi har vurdert alle de viktige aspektene som må vurderes  innen vi tar dem.

Altfor ofte behandles store valg som et spørsmål om beregning når det ikke er tilfelle, sier Chang. Med andre ord, da vurderer jeg  for og i mot, for så og velge det som gir minst ulemper. Men det er noe helt annet jeg trenger, uavhengig av om utfallet kan synes logisk negativt.

Jeg bør velge ut fra fakta  om hvilket alternativ som har mest verdi for meg. Fakta, som når de er enkle å oppdage, vil  gjøre  beslutningsprosessen relativt enkel.

Hvis alternativene mine er på samme nivå, kan jeg ikke gjøre feil samme hva jeg velger. Det er fordi  alternativene er like gode.  Livet mitt vil bare ta forskjellig retning ut fra det alternativet jeg velger.

Men selv om alternativene tilsynelatende er like, er de ikke nødvendigvis like gode for meg. Verdien, bestemmes  i stor grad inne i meg, ikke utenfor meg. 

Vanskelige valg er ofte vanskelige, fordi alternativene har samme verdi. Noen valg som er ekstra vanskelige, om vi ikke reflekterer over dem, har forskjellig, men lik verdi. Det er hva Chang kaller at «valgene er  på linje».

Når alternativene er på linje, når ingen ting utenfor meg antyder hva som er riktig å gjøre, betyr det ikke at verdiargumentet ikke gjelder. I stedet for å se utover for å finne verdien som bestemmer hva jeg skal gjøre, må jeg se innover til hva jeg kan stå bak å forplikte meg til å gjøre.  Ved å forplikte meg til et alternativ kan jeg gi det verdi.

Ved å velge, skaper jeg verdi, og handlingen skaper meg,

 Det er ingen feil her, bare forskjellige  løsninger som skaper forskjellige typer mennesker.

 I utgangspunktet er valget derfor det «riktige» valget, fordi jeg gjorde det.

Men så er spørsmålet hva er riktig for meg? Hvordan kan jeg vite det?

Jeg ser for meg at jeg må analysere  ulike utfall av valget jeg står overfor.

Hva er det sannsynlige resultatet av dette valget?
Hvilke utfall er svært usannsynlig?

Hva er det sannsynlige resultatet av å ikke velge det?
Hva ville være utfallet av å gjøre det motsatte?

Hva er det beste som kan skje og hvordan blir det i så fall?

Hva er det verste som kan skje og hvordan kan jeg forholde meg til det om det skulle skje?

Å tenke på langsiktige resultater – og utvide tankene mine med å inkludere negative resultater, kan hjelpe meg med å finne klarhet og retning mens jeg står overfor valget.

Noen ganger vil hvor engasjert jeg er avgjøre hva jeg skal velge. Er det noe jeg brenner for? Er det noe som kanskje vil bety noe for meg i fremtiden. Er det noe som kan gi meg større frihet og handlingsrom. Er det mulighet for det, er det ofte lurt å prøve det ut før jeg tar et endelig valg. Det går ikke med alle typer valg, men dersom det lar seg gjøre, vil det være trygghetsskapende og ikke minst avklarende.

Jeg kom over en spennene teknikk:
Spør hvorfor – fem ganger.

Det er en problemløsende teknikk oppfunnet av Sakichi Toyoda, grunnleggeren av Toyota. Når noe går galt, spør jeg «hvorfor?» Fem ganger. Ved å spørre hvorfor noe feilet, om og om igjen, kommer jeg til slutt til grunnårsaken.

Denne teknikken kan jeg  også bruke til å avgjøre om et valg jeg vurderer er i tråd med kjerneverdiene mine. Jeg spør meg selv: «Hvorfor skal jeg velge dette?»

Det handler i stor grad om å følge intuisjonen min.

Kjenner jeg meg oppløftet over valget jeg er i ferd med å ta? Eller kjenner jeg meg nedtrykt? Det burde ikke være vanskelig å velge ut fra slike følelser. Men kanskje jeg lar andre hensyn råde? Det kan være hensyn til andre, til økonomi, til trygghet osv.

Vårt ubevisste sinn er  mye bedre til å sjonglere og arbeide seg gjennom komplekse problemer enn det bevisste. Når jeg følger magefølelsen,  stoler jeg  på det arbeidet det ubevisste sinnnet mitt allerede har gjort, i stedet for å gjette og stole på det bevisste sinnets mye mer begrensede evne til å håndtere komplekse situasjoner.

Valget er alltid mitt.

Min erfaring er at når jeg velger ut fra intuisjonen, fra hjertet, kan selv et valg som tilsynelatende vil skape store problemer for meg, vise seg å være til velsignelse og glede.

«Det beste jeg gjorde, var å velge de beste heltene.»
Warren Buffett

Forfatteren Hal Elrod, sier at vi tror feilaktig  at hvert valg vi tar, og hver enkelt handling vi gjør, påvirker bare det aktuelle øyeblikket eller forholdet.

Men det er det ikke. Treningen jeg hopper over. Prosjektet jeg utsetter. Telefonen eller mailen jeg utsetter til en annen dag. Meditasjonen jeg hopper over. De er alle marginale tap, men i det lange løp kan de bety en stor forskjell.

Valget handler da ofte om å si ja til det komfortable, og ufarlige og nei til å strekke meg selv mot stjernene. Det påvirker mer enn en hendelse og blir en grunn til å fortsette uønsket atferd, igjen og igjen.

Til slutt har jeg et valg mellom … det enkle og det rette.

«Hver gang jeg velger å gjøre det enkle, i stedet for det rette, endrer jeg  litt av identiteten min», sier Elrod, «jeg blir den typen person som gjør det som er lett, snarere enn det som er riktig».

Om jeg vil bevege meg mot hvor jeg vil være, må jeg gjøre det som er riktig. Dette er hvordan selvdisiplin skapes. Over tid legger jeg en stein om gangen på byggverket mitt, selv om jeg ikke føler det.

Jeg assosierer med en gang når jeg skriver dette, min egen vegring for å endre spisevanene mine og dermed mulighetene for å oppnå idealvekten min. Jeg velger ikke alltid det jeg burde, men den letteste veien.

Det som er rett for meg er selvsagt ikke nødvendigvis det som er rett for deg. Det er derfor viktig å ikke tro, at det rette er det som andre forteller meg,  eller det en indre, tillært stemme  vil ha meg til å velge. Jeg  trenger å velge fra hjertet.

For å slutte å isolere hendelser fra helheten, må jeg se utover umiddelbar tilfredsstillelse og se det store bildet.

«Alt  jeg gjør i dag påvirker hvem jeg blir i morgen.»

Marshall Goldsmith anbefaler å bytte ut en tradisjonell «å gjøre» liste med en «å slutte med» -liste. Jeg identifiser hvilken oppførsel jeg vil slutte med og forplikter meg til å gjøre det rette  i stedet.

Jeg må bestemme hvilken type person jeg vil være. Vil jeg være den  som setter og oppnår mål? Bygger  disiplin? Sier nei til det uunnværlige? Er kjærlig og omsorgsfull?

Når jeg vet hvilken type jeg vil vil bli, tar jeg  ikke lett på isolerte hendelser. Jeg føler meg fortsatt fristet til å spise, surfe på nettet og bite neglene mine, men jeg gjør det ikke. Det er ikke en slik type jeg vil være.

Så hvordan finner jeg min vei?

Noen ganger er jeg redd for å ta feil valg, fordi de virker så viktige. Men virkeligheten er at ingenting jeg gjør kan rokke ved universets storhet. Skulle valget vise seg å være feil, kan jeg rett og slett  velge noe annet som gir bedre gjennklang i hjertet mitt. For meg gir det litt trygghet når jeg er i ferd med å foreta et valg som jeg ikke helt vet følgene av.

 

Jeff Goins, som er forfatter råder meg til  å forme min verdensbilde -erklæring.

Min verdensbilde- erklæring er:

  «Alle mennesker bygger et liv rundt sine naturlige talenter og styrker i kjærlighet.»

En slik erklæring hjelper meg til å dele bloggen min om personlig utvikling. Den kan hjelpe både meg og de som leser den til et bedre og mer kjærlighetsfylt liv. Det er i alle fall intensjonen min.

Jeg  vet at meditasjon er viktig når jeg skal ta valg. Faktisk fikk jeg en påminnelse om det i dag fra en venn. For meg er det godt å begynne dagen med stillhet. Svarene kommer alltid lettere til et rolig sinn.

Ofte hjelper det også å gå meg en tur og bare være alene sammen med naturens uendelige skjønnhet og visdom. Det gir meg en indre ro og viser meg hvor uendelig vakkert universet er.

Bill Gates går på en to ukers retrett hvert år bare for å tenke. Så hvorfor skal ikke jeg ta meg tid til stille refleksjon. Være alene med  tankene mine og arbeide meg gjennom valgene jeg trenger å ta.

Jeg kan bruke anger til å avgjøre om jeg burde ha gått i en bestemt retning. Jeg ser for meg slutten av livet mitt. Hvis jeg ikke forfølger det jeg tenker på, vil jeg til slutt angre på det når  alt er sagt og gjort? Igjen, ser jeg til slutten av livet mitt. Hvis jeg prøvde og det ikke funket, ville jeg føle fred med å vite at jeg ga det jeg hadde? Kan jeg svare ja på begge spørsmålene, er jeg sannsynligvis på rett spor.

Pat Flynn, en amerikans blogger og entreprenør har et godt råd å gi.  Slik fungerer det:
Jeg tenker meg at det er fem år fra nå og jeg møter en gammel venn. Vennen spør meg hvordan det går med meg. Gitt at jeg har brukt de siste 5 årene på å bygge mitt drømmeliv, hva ville svaret ha vært? Eller må jeg med sorg i hjertet si at jeg har somlet bort år av livet mitt?

Hvis jeg forfølger noe som ikke skremmer meg, er det ikke verdt tiden min. Jo mer jeg føler meg utilstrekkelig, desto mer jeg føler meg skremt, og jo mer jeg tviler på meg selv, jo mer sannsynlig er jeg på rett spor. Det kan høres selvmotsigende, men det er faktisk noe i det.

Jeg trenger ikke å erobre frykten min. Jeg kan bygge et symbiotisk forhold med den. Fykten vil gjøre meg vondt. Slik er den bare. Handlingene jeg tar, vil skape enda større utfordringer i fremtiden. Handlinger  som vil skape enda mer frykt i meg. Syklusen vil fortsette, men over tid vil jeg og frykten  bli venner.

Det er fordi jeg har forstått at vi  trenger hverandre. Frykten er der for å minne meg på å våge mer. Den ber meg fordype meg i spenningen ved usikkerhet. Det vil få meg til å  kjenne meg mer levende.

Det har slått meg at jeg er fryktens sparringspartner. Det er herlig å tenke på at jeg prøver å sparke den dit pepperen gror hver gang jeg får muligheten. Jeg har fått inn ganske mange fulltreffere i årenes løp. Når sant skal sies, har frykten fått  mange fulltreffere på meg også.

Å være komfortabel, stabil, sikker og «kjedelig», kan kjennes bra en stund. Men på et bestemt tidspunkt kommer en gigantisk bølge av anger til å fylle meg, om jeg ikke velger det hjertet vil at jeg skal velge. Jeg vil drukne i den og synke dypere for hver dag til jeg  ikke klarer å  finne veien tilbake til overflaten.

Jeg har vært der, så jeg vet hva jeg snakker om. Har du det slik, eller er  nesten ved å ha det slik? Det finnes en redning. Velg hjertets vei.

«Når vi møder mørket i oss selv, frygten, smerten, skyggerne, må vi løfte bevidsthedens lys højt. Og omfavne selv vores største frygt med kærlighed og nænsomhed, svøbe den i vores nærvær. »
Eva Andrea

Bruk gjerne noen av teknikkene jeg har beskrevet ovenfor. De kan hjelpe deg til å sortere, og gjøre det enklere for deg å vite hva du virkelig ønsker å velge. De viser deg  både mulighetene, utfordringene, konsekvensene og hindringene som ligger i det du velger.

Men til syvende og sist la hjertet bestemme. Det tar aldri feil. Lytt til den indre stemmen din, intuisjonens stemme eller englenes stemme om du foretrekker det. Våg spranget og jeg vet med sikkerhet at du ikke vil angre. Ikke la  frykten få hindre deg i å ta valgene som hjertet ditt lengter etter. Det er dine valg. Dine alene. Sørg bare for at du ikke andrer på at du ikke benyttet muligheten, den gangen du hadde sjangsen.

Det kan synes umulig å velge hjertes vei. Du kan ikke, du våger ikke. Husk da på at hjertet vil bare ditt aller beste, så velg i tillit til at følgene av valget ditt vil bli til velsignelse, til vekst og utvikling. Ikke nødvendigvis en lett, men en meningsfyll fortsettelse …

«Når du gjør det rette, får du følelsen av fred og ro i forbindelse med det. Gjør det igjen og igjen. «
Roy T. Bennett

 For meg har det vært en spesiell reise å samle stoff til denne bloggen. Jeg har funnet innspill til hva jeg skal skrive som en rød tråd de siste dagene. På en måte har den skapt seg selv. Det er fordi jeg har vært åpen for tegnene og budskapet  som har kommet til meg på så mange forskjellige måter. Jeg har valgt å følge det intuisjonen vil at jeg skal gjøre. Derfor er jeg sikker på at du der ute, trenger, akkurat som jeg gjør, påminnelsen denne bloggen gir. Magisk, ikke sant.

 “Hvis ikke noe annet i dette lange og korte livet, la meg være tro mot min samvittighet, mot verdigheten til mitt eget hjerte. La meg opptre på en måte som sier, at jeg har æret min ånd like mye som jeg har hedret andres. La meg stå høyt og forankret som et fjell, ansikt til ansikt med en rystende verden.”
Jennifer DeLucy

Uten å være sann mot meg selv, kan jeg ikke eie fred i hjertet. For å finne denne sannheten, må jeg ta de riktige valgene. Valgene som hjertet mitt viser meg. Magisk, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?

 

Magi, magi, magi

 

«Jeg forstår ikke i det hele tatt nådens mysterium, bare at den møter oss hvor vi er, men ikke forlater oss hvor den fant oss.»
Anne Lamott

Det er ikke alltid like lett å ha tro på at livet er på min side. Tvilen sniker seg inn og gjør meg usikker og noen ganger mismodig. I slike stunder har jeg lært meg til å rette blikket mot det jeg har, det jeg er takknemlig for og da snur alt. For det er uendelig mye jeg har å takke for.  Det som da sjer, gang etter gang er at gleden veller frem, og det som er tungt og vanskelig svinner hen fra bevisstheten min.

Akkurat nå sitter jeg og kjenner på stillheten. Den omslutter meg med  ro og varme. Smerten kjennes bare som et lite sug, men bare om jeg kjennner ette. Så blir den borte. Med smerte mener jeg det som møter meg av motgang og tilbakeslag. Det jeg ikke har, men så gjerne skulle hatt i livet mitt. Også det svinner hen, i det jeg går dypere inn i stillheten. Igjen fyller takknemlighet hele meg. Jeg kjenner at jeg er takknemlig for alt, ja selv smerten. Smerten viser meg at jeg er i live og at jeg har evne til å føle sterkt for noe utenfor meg selv. På en måte er det en del av meg, den jeg er.

«Ikke la meg be om å være beskyttet mot farer,
men å være fryktløs i møte med dem.

La meg ikke be om å dempe smerten jeg føler, men
for hjertet til å erobre den. «
Rabindranath Tagore

Det er så lett å bekymre meg for andre og deres liv. Jeg vil så gjerne omslutte dem og støtte dem. Jeg ser at de sliter, men er ikke i posisjon til å hjelpe dem. De vil ikke ha min hjelp. Likefullt kan jeg gi meg til kjenne, vise at jeg bryr meg og gjerne gå veien sammen med dem, om de tillater det. Jeg er overbevist om at trøsten jeg kan gi ved å bry meg, er viktigere enn den ofte kan synes.

«Hva er kjærlighet?»
«Det er totalt fravær av frykt,» sa mesteren.
«Hva er det vi frykter?»
«Kjærlighet,» sa mesteren.
Anthony de Mello

Samtidig vet jeg jo at vi alle må finne vår vei. Den kan ofte være både tornefull, og mørk og lang. Men min tilstedeværelse er viktig, fordi jeg kan være symbolet på stjernene som viser vei gjennom natten eller månen som lyser opp en farefull vei. Om jeg ikke direkte viser vei,  kan det være en betryggelse at jeg tilkjennegir min tilstedeværelse, som en viktig støtte. Ofte er det nok til at motet holder hele veien frem til bestemmelsesstedet.

Hvorfor er dette så viktig for meg å formidle i dag? Det er fordi jeg flere ganger i det siste har blitt minnet på hvordan jeg blir ledet til noe som er viktig. Viktig for både meg og andre.

Som da jeg ringte feil og kom til en gammel venn som snart skal forlate denne verden.  Jeg visste det ikke før han fortalte det. Slik  fikk jeg uttrykke min sympati og omsorg, midt i det triste. For meg var det så absolutt ingen feilringing, men en ledelse fra en kraft som vet bedre enn meg.

Eller når jeg rent tilfeldig leser navnet til en jeg bryr meg om i avisa. Hvorfor skulle navnet stå der. Jeg forstår det ikke. Det er ikke vanlig å oppgi navn ved en slik hendelse som fanget min oppmerksomhet. For meg var det viktig, fordi jeg kunne kontakte vedkommende og vise at jeg bryr meg. Jeg er overbevist om at  min omsorg betyr noe. Så var det tilfeldig? Nei og atter nei.

I natt drømte jeg flere merkelige drømmer. Hvorfor jeg drømte så mye i natt, er jeg sikker på henger sammen med at jeg er veldig engasjert i en spesiell situsjon.

Drømmene hang ikke sammen, men når jeg går inn og ser på dem i ettertid, oppdager jeg at de inneholder et viktig budskap til meg som henger veldig godt sammen. Faktisk forklarer de noe som jeg lenge har vært opptatt av og hvordan det vil utvikle seg.

De forteller meg jeg skal fatte mot. Det jeg drømmer om vil bli virkelighet, om enn steg for steg. Det handler om at det må modnes og våge seg frem i lyset litt etter litt.

Jeg så at du så gjerne vil ut i lyset og at du ble heiet frem av ivrige tilskuere. Så ble forsøket ikke helt vellykket, og dermed ble det med dette ene forsøket og alt ble tilsynelatende som før igjen. Mismot og mindreverdighetsfølelen tok overhånd. Det lyktes ikke dette heller, var tankene som kvernet rundt i hodet ditt og du trodde at det hele ble feilslått. Det som skulle bli så perfekt.

Hvorfor skulle det være feil, undret jeg? Det som var så perfekt. Ok da at det ikke ble den store uttellingen, men magien var der og nærheten. Er det ikke det som betyr noe. Det andre vil komme litt etter litt. Slik følte jeg det i drømmen. Jeg våknet trist og kjente på et stort tap over å ha mistet det som var mitt, selv om det bare var mitt for en liten stund.

«Slutt fred med fortiden, så den ikke ødeleger dagen i dag.»

Det er viktig å ikke la gamle erfaringer få ødelegge for det som skjer her og nå. Det er lov å være menneske. Der lov å kjenne på utilstrekkelighet, på å ville så mye mer enn vi får til. Vi er ikke mindre verdt for det. Tvert om, så er sårbarheten vi våger å vise en tillitserklæring og inngir til større åpenhet mellom mennesker. Slik kan vi vokse som mennesker, mens vi støtter og hjelper hverandre, fremfor å streve hver på vår kant.

Neste gang jeg våknet var det langt på dag. Den første drømmen hadde gjort meg urolig og jeg fant ikke fred. Den rev opp gamle sår og viste meg hvor lite villige, vi som mennesker er til å dele det som er vanskelig med hverandre. Klarer vi det, kan vi flytte fjell sammen. Så hvorfor skal det være så vanskelig …

«Lykke kan ikke reises til, eies, være opptjent, utslitt eller forbrukes. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, i tillit og takknemlighet.»
Denis Waitley

Omsider falt jeg i søvn og hadde en ny drøm som var svært levende. Da jeg våknet føltes det som at jeg bare kunne ta et skritt frem og være midt i drømmen. Ganske rart, egentlig.

Jeg var ute i en hage, formodentlig var den min.  Det føltes i alle fall som om den hadde med meg å gjøre. Flere bekjente holdt på å klippe hekken mellom der jeg var og naboeiendommen.  Tror det var de samme som var tilstede i den første drømmen. Det viste seg at det var du som boddde på den andre siden. Det hadde jeg ikke oppfattet, fordi hekken mellom oss var så tykk og høy. Tror ikke at du helle visste at det var jeg som holdt til på den andre siden.

I ettertid undres jeg over hvorfor noen som ikke hørte til der skulle drive å klippe hekken. Det hadde de da ingen ting med. Likefullt gikk de løs på den, med stor entusiasme og glede. Helt og holdent som en selvfølge. De fryktet ikke at noen skulle motsette seg at hekken ble smalere og gjort lavere.

Kanskje assosierte jeg drømmen til noe som skjer i virkeligheten. Elverket ringte på døren min forleden dag, og fortalte at de måtte  gjøre hekken mellom huset jeg bor i og nabohust lavere. Når det stormet og snødde som verst i kombinasjon med kaldere vær, la det seg så mye snø og is på ledningene, at det førte til kortslutning og fare for brann når de kom bort i grenene i hekken. Ikke helt ufarlig med andre ord.

Vi møttes der ved gjerdet. Du ble forundret da du så meg. Ingen av oss hadde sett for oss at vi skulle møtes igjen på denne måten. I alle fall ikke du, tror jeg.  Egentlig hadde du vegret deg for å se meg igjen etter fiaskoen forrige gang.

At det var andre tilstede rundt oss, gjorde situasjonen mellom oss midre anspent og du tødde opp. Faktisk gikk du så langt at du viste takknemlighet for at noen ville gjøre noe med den gjennstridige hekken. Og du viste sann og ekte glede over at det var jeg som holdt til på den andre siden. Vi tok hverandre i hendene, og lovet å holde kontakten og være gode naboer for hverandre.

Jeg våknet fra drømmen uthvilt og glad. Jeg kjennte på håp og nye muligheter.  Noen ganger må noe utenfor oss selv skje, for at disse mulighetene viser seg. I drømmen var det hekken som så mirakuløst ble klippet og avdekket veien fra deg til meg.  Noen steder var hekken fortsatt høy, men den  hadde samtidig åpninger slik at vi med letthet kunne  se fra meg til deg og omvendt. Det fantes også åpninger som innbød til å krysse grensen mellom oss.  Magisk, ikke sant.

Uten en slik intervensjon fra ytre krefter ville hekken fortsatt ha vokst. Den ville holdt på hemmelighetene våre og hindret fri passasje mellom oss. Faktisk tror jeg at historien vår kunne blitt en sørgelig slutt, en katasrofe. Akkurat som strømledningen som ville ha kortsluttet all varme rundt seg. Med andre ord mellom oss.

Hvor magisk at vi kan stole på at det som skal skje, det skjer på de mest forunderlige måter.

Jeg er sikker på at en slik «åpning/ fri passasje» ble laget for kort tid siden mellom oss på en helt usannsynlig måte. Det er nesten ikke til å tro. Likevel våger jeg å hevde at det var for en grunn. Kanskje det til og med finnes flere grunner, om vi ser nøye etter. Jeg er sikker på at jeg kan finne flere.

Seier!

«Du trenger ikke å være best.
Du må bare være deg selv.

Du må bare være ekte.
Og snakke fra hjertet.
Og vite at du har rett
til å se hvordan du ser,
og tenke hvordan du tenker,
og føle det du føler,
og ønske det du ønsker.

Du trenger ikke å være en suksess
i verdens øyne
og du trenger ikke å være ekspert.

Du må bare tilby det du tilbyr,
puste hvordan du puster,
gjøre feil og ødeleggwe for deg selv og
lære å elske din snubling og
si feiel ting og stoppe
å bekymre deg så mye om
å imponerer noen,
fordi til slutt må du
bare leve med deg selv,
og glede er ikke gitt, men funnet
i de dypeste fordypningene i ditt vesen,
så det kan være glede i å falle
og glede i å gjøre feil
og glede i å gjøre narr av deg selv
og glede i å glemme glede
og så holde deg selv i det du smuldrer
til bakken og gråter ut
de gamle drømmene.

Glede er nærhet
med den du elsker:
Deg.

Du trenger ikke å være best.
Du trenger ikke å vinne.

Du må bare huske
denne intimiteten med
himmelen, nærheten av
fjell og føle varmen
av sola på ansiktet ditt
og vite at du er i live,
og at du er en suksess,
og seirende,
uten å måtte bevise
en jævla
ting.»

Jeff Foster

 

Jeg kjenner meg så glad, så oppstemt i dag. Livet er forunderlig, uforutsigbart og samtidig fortryller det meg, som om det er stjernestøv fra magiens tryllestav. Jeg kjenner at jeg akkurat har fått en skikkelig dusj med slikt støv. Det er som en enorm vitamininnsprøytning. Magi, magi, magi! Kan du også kjenne det?

Snart møtes vi midt ute på den magiske regnbuen. Magisk, ikke sant.

«Takknemlighet er hjertets hukommelse.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stranden

«Det handler ikke om at noen stjeler vårt hjerte. Det handler om å gjenopprette hjertets opplevelse av å være levende. Det handler om å myke opp rustningen det omgir seg med. Det handler om å fylle det opp med lys. Når ekte kjærlighet kommer inn, tar det ikke noe fra oss. Den gir oss alt.»
Jeff Brown

Dette er en blogg som jeg skrev for snart 5 år siden. Uansett er den like aktuell i dag. Derfor, her kommer den igjen…..

 «Det er en jungel der ute.» «Hver mann for seg selv.»

Jeg har hørt disse ordene så mange ganger at det er så altfor lett å innlemme dem i virkeligheten min.  Men hva hvis den darwinistiske filosofien om konkurranseinstinktet i livet er helt feil?   Mange hevder det, og jeg støtter dem helhjertet.

Hva om samarbeid og deling er grunnlaget for all vår utvikling? Hva om overlevelse er avhengig av hvor godt vi kommuniserer med hverandre, og hvor raskt vi deler og bearbeider informasjonen vi gir til hverandre?
Og hva om det er en  tilstand som er mye bedre enn ren overlevelse?
Hva om det også er en tilstand av trivsel og kjærlighet?

Tenk for et magisk liv det ville være!

«Fordi tilfredstillelse av et ønske, fører til midlertidig lindring av sinnet og en opplevelse av det fredelige, glade selvet, er det ikke rart at vi blir hektet på å tenke at lykke kommer fra tilfredsstillelse av begjær. Vi glemmer at gleden  ikke finnes  i ting og ytre omstendigheter, den er inne i oss.»
Ukjent

Hva vil det si å leve et kjærlig og  inkluderende liv? Jeg har tenkt over spørsmålet og kommet frem til noe som lyder sant for meg. Det er på ingen måte utfyllende.

Å være kjærlig er kunstnerisk, elegant, velformulert, underfundig, effektivt, men samtidig litt vanskelig å forstå. Det får noe til å skje, og bringer lys og varme til verden. Å være kjærlig betyr ikke  å være usynlig, gjemme meg, være redd eller etter boka. I å være kjærlig, inkluderes absolutt ikke intoleranse, å lekse opp, eller å mobbe. Når jeg er kjærlig får jeg noe gjort, men gjør det på en måte som gjør meg  glad, slik at jeg ønsker å oppleve og gjøre det igjen. Kjærligheten hever standarden til alle som er i nærheten, og stimulerer alle til å gå mot toppen, ikke bunnen. Kjærligheten fremmer empati og ydmykhet.

Jeg kan ikke leve uten kjærligheten, den som gjør slik en forskjell.  Jeg vil at den skal være krumtappen i livet mitt.

Overalt hvor jeg snur meg, ser jeg noen som gir kjærlighet til familien, omgivelsene og arbeidet sitt. Saken er, at vi alle er født kjærlige.  Men det er et valg å ta kjærligheten i bruk. Hver dag  får jeg en sjanse til å gi andre fordelen av tvil, å gi støtte, trygghet og tillit. Og likevel, de fleste dagene nøler jeg. Det er så mye på agendaen min, så mange mennesker som ønsker en bit av meg, så mye å gjøre, så mange forpliktelser. Men, det er jo bare unnskyldninger……

«Stress er forårsaket av å være her, og å ønske å være der.»
Eckhart Tolle

Selvsagt er det fristende å bare sette i gang, uten å ta hensyn til andre og glemme at kjærligheten finnes.  Ingen snarveier skaper effektene som jeg er i stand til å skape gjennom kjærlighet, og ingen  tilnærming vil føre meg nærmere andre. Tenk så vidunderlig om den industrielle tidsalderen hadde tatt slutt, og åpnet opp for en ny og bedre. En som produserer magi i stedet for ting og belønner alt som skjer i kjærlighetens magiske lys.

«Hvis du vil ha sannheten,
skal jeg fortelle deg sannheten :
Lytt til den hemmelige lyden, den ekte lyden, som er inne i deg.»
Kabir

Livets utfordringer kan føles helt overveldende når jeg møter dem alene. Jeg trenger å gjenkjenne de som elsker meg og vite at de støtter meg. Kjærligheten fra slike mennesker betyr uendelig mye, og  de er i stand til å bistå meg på det som virker umulig for meg når jeg er alene.

Jeg omfavner denne kraften og lar den bære meg gjennom det som er tungt og vanskelig. Uansett hva som har skjedd, hvilke feil jeg har gjort, så elsker kjærligheten meg.

«Når du tar risikoer vil du vite at det er situasjoner hvor du lykkes, og det er situasjoner hvor du vil mislykkes, og begge er like viktige.»
Ellen DeGeneres

I en verden av motsetning, av polaritet, av yin og yang , overgår kjærligheten alt. Det motsatte er frykt, men i motsetning til andre motsetningsfylte partnere, hersker alltid kjærligheten. Frykt har ikke en sjanse.

I dag, henter jeg kjærligheten inn i livet mitt.  Jeg vet at den alltid svarer meg. Ingenting annet enn min egen motstand kan holde den borte fra meg.
I dag, overgir jeg  meg til kjærligheten og lar den ta over livet mitt.

«Å gjøre feil er så viktig. Vi snakker om suksess hele tiden. Det er evnen til å motstå feil eller bruke feil som ofte fører til større suksess. Jeg har møtt mennesker som ikke ønsker å prøve i frykt for å mislykkes.»
J.K. Rowling

I natt da jeg tenkte på hvor viktig kjærligheten er for meg og for alle andre mennesker, så jeg for meg en strand. Stranden så jeg i et fugleperspektiv, sett fra land høyt oppe. Jeg så holmer og skjær og havet langt ute. Alt omkranset av svaberg og skog. Det så på mange måter ut som en lang bukt som åpnet seg opp ut mot havet, bare brutt av et utall små holmer. Det var mørkt, men det glitret trolsk, men varmt i den stille sjøen. Jeg tror at det var skinnet fra månen som glitret i det klare vannet. Det ga en magisk, fredelig stemning. Jeg ønsket at jeg kunne ha vært der og oppleve magien.

Så skiftet bildet og jeg så igjen en strand. Det så ikke ut som det var direkte en sandstrand. Jeg oppleve at det heller var småstein og tang fra vinterens stormer som fylte stranden over sanden.

Hvorfor i all verden skulle jeg se dette når jeg tenkte på kjærlighet. Selvsagt kan en slik strand lett gi assosiasjoner til et elskende par. Ok, da. Selvsagt skulle jeg gjerne vært der med min hjertens kjær. Men det var andre spørsmål som festet seg, mens blikket mitt gled over landskapet som en ørn i glideflukt.

Jeg vet at du var der for å reflektere over livet. Jeg vet at du har det tøft og vanskelig og at du opplever at noe av tryggheten i livet ditt holder på å rakne. Jeg vil så gjerne fortelle deg at du ikke har noe å frykte. Du vil finne alt du trenger inne i deg selv. Tryggheten bor inne i deg, og du er ikke avhengig av ytre forhold for å kunne leve et godt liv. Du har alt du trenger og mye, mye mer å gi og øse av, fra det store varme hjertet ditt. Sann mine ord. Når du har kommet deg gjennom denne tøffe tiden, vil du stå fram som en fugl Fønix fra asken og skinne i all din prakt.

 «Fugl Fønix må brenne for å fremstå.»
Janet Fitc

Det kjennes godt å kunne gi deg dette budskapet. Kjærligheten overvinner alt, også stor indre smerte. Se deg rundt og ta imot all kjærligheten som gis deg fra ulike hold. Våg å gripe den. Du eier den jo allerede for den finnes der inne i hjertet ditt. Det vet du da …. Du fortjener kjærligheten, og alt godt som er innenfor din rekkevidde om du bare løfter blikket. Når du griper den, vil den forvandle livet ditt, fra en øde steinstrand til en varm  og magisk sandstrand.

De strevsomme rullesteinene og all uhumskheten som drev inn på stranden, gjennom den lange vinteren,  har du ryddet bort ved å åpne deg opp for kjærligheten.  Alt er endret, gjennom kjærlighetens lys. Stranden er igjen full av små gylne sandkorn som glitrer i lyset fra den varme solen, Du åpner deg opp for alt som er godt med beina godt plantet i den varme, men så faste sanden.

Jeg så det, så jeg vet det ….. kjære deg!

«Det er bare to personer som kan fortelle deg sannheten om deg selv. En fiende som har mistet besinnelsen og en venn som elsker deg dypt»
Antisthenes

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Undring

 

«Det er ikke før du har mot til å ta del i mellommenneskelige forhold at du vokser som menneske.»
Gary Zukav

Jeg leser en nydelig bok om å bli kjent med  følelsene mine og hva de forsøker å formidle til meg. Det er spennende og utfordrende lesning. Boken er skrevet av Gary Zukav og Linda Francis og heter «Sjelens hjerte.»

Spesielt fordi jeg samtidig forsøker å anvende innholdet på meg selv. Ganske lærerrikt må jeg si. Essensen er å ikke bli styrt av følelsene mine, men bruke dem til å forstå meg selv bedre og etter hvert kvitte meg med de negative følelsene som styrer meg i gal retning. Da vil jeg finne frem til min autentiske kraft som er mine menneskelige erfaringer uten fryktens, tvilens og selvhatets begrensninger. Jeg vil leve i harmoni, samarbeid, fellesskap og med ærefrykt for livet som en sterk og selvstendig sjel.

Energi strømmer hele tiden gjennom meg. De negative følelsene skaper negativ energi som trekker meg ned, mens de gode følelsene gir meg positiv energi som leder meg fremover og gir meg gode opplevelser.

Det blir viktig for meg å kjenne nærhet. Det vil si at jeg må vågr å være sårbar. Det forutsetter at jeg selv er i stand til å føle min egen utrygghet. Uten å føle min egen utrygghet, vil jeg heller ikke være i stand til å se andres utrygghet og kunne verdsette denne egenskapen hos andre. Nærhet skaper følsomhet. Når jeg føler nærhet, blir jeg sensitiv overfor både meg selv og andre.

Nærhet og søken etter ytre makt henger ikke sammen. Der det ene eksisterer finnes det ikke livsgrunnlag for det andre. Nærhet er å stole på at jeg vil få det jeg trenger, når jeg trenger det, og på den måten som er riktig for meg. Det handler alltid om meg. Ikke om hvordan jeg skal forandre andre, bare meg selv.

«Når jeg velger nærhet, da:
Blir jeg en venn for verden, og verden blir en venn for meg. Da tar jeg med takk imot alt som skjer, i stedet for å motsette meg det. Når energien strømmer ut av energisystemet mitt i kjærlighet og tillit, da vet jeg å sette pris på meg selv og andre.»
Gary Zukav

Hva velger jeg å lytte til, det fornuften sier meg eller det hjertet sier? Uten tvil velger jeg hjertet. Jeg vet at mange vil le av meg på dette området. Kan hun virkelig være så naiv å stole på hjertet og intuisjonen sin når alle odds peker mot det.

Har hun ikke lært. Hvor mange ganger skal hun brenne seg før hun lærer?

Vet du, jeg vil heller brenne meg 100 ganger enn å se bort fra det hjertet forteller meg.

I følge Marianne Williamson beveger vi oss i en av to retningerMot frykt eller mot kjærlighet!

For meg er det en fasinerende tanke som gir mening. Mange av mine valg gjennom livet har vært basert på frykt. Fornuftige valg på mange av livets områder, men du så kjedelige. Og jeg forsto ikke at jeg tok dem på grunn av frykt.

For hver av disse finnes et alternativ. Det som får hjertet til å gløde og blomstre, som gir varme og mening, som får sjelen til å synge og gir fred, som tar meg til et nytt sted,  som trosser frykten som vil irettesette eller så tvil.

Når jeg tar de fornuftige valgene er de altfor ofte basert på frykt. Frykt for alt som kan gå galt om jeg velger etter hjertet. Frykt for hva det  å velge etter hjertet egentlig betyr, og hva det fører med seg. Jeg har valgt fornuftig mange, mange ganger i mitt liv. Jeg valgte  å ikke trosse grensene og utforsket ikke det som sto på andre siden av frykten. Jeg lot meg heller ramme inn av den. Den og fornuften.

Heldigvis har jeg tatt mange valg utenfor denne rammen også. Når hjertet bobler over og nærmest roper «Velg meg! Velg denne følelsen du kjenner dypt der inne! Åpne opp! Ta en sjanse!» Disse gangene velger jeg bort frykten og tar et skritt inn i uvisshet. Til dags dato har det også alltid vært et skritt inn i kjærlighet.

Denne kampen har jeg nesten hver dag. Valgmulighetene. Frykten som lurer i meg – bestandig. «Kanskje det ville vært lurere?» «Tenkt hvis det går til helvete!» og mest av alt «Tenk om jeg ikke er god nok, tenk om jeg ikke får det til!» Støtt og stadig lar jeg meg stoppe av frykten. Jeg utsetter mye på grunn av den også. Men, så hørte jeg disse ordene «Du beveger deg mot enten frykt eller kjærlighet!» 

For hva skjer hvis jeg bare hopper ut i utfordringene? Jeg vil kjenne fred  og energien i meg vil flyte, selv om frykten prøver å stoppe meg alt den kan. Noen ganger klarer den det og jeg faller tilbake til det jeg ikke ønsker. Heldigvis er det ikke farlig å feile. Jeg kan bare prøve en gang til. Denne gangen går det bedre, fordi jeg har lært av erfaringene mine den første gangen. Slik vil kjærligheten i meg flyte så lenge jeg ikke gir opp.

Hva er det som har stoppet denne flyten?  Det er frykten som jeg har gitt etter for. Og hva er det jeg frykter? Kanskje er det kjærligheten. Denne strømmende gode følelsen som skyller gjennom meg når jeg trosser frykten og tør å bare VÆRE.

Frykt eller kjærlighet? Verden, følelser og utfordringer kan beskrives så mye mer nyansert og komplisert enn det. Men for meg har det en absolutt verdi å gjøre det enkelt. For jeg undrer meg om ikke stegene fremover i livet vil lede meg en helt annen vei, når jeg ved hvert veiskille spør meg selv «Velger du frykt, eller velger du kjærlighet?»

Livskraften er  en ren og stor energi som er i og rundt oss alle. Energien som holder verden og universet gående. Wayne Dyer skildrer denne kraften som en gnist vi alle kjenner i oss. Den herlige følelsen, der vi våkner til live og kjenner en ild eller et lite fyrverkeri som tennes. I magen, i hjertet, eller kanskje er det hele kroppen som våkner til liv.

Han sier det er som en liten kopp av havet. Hvordan havets kraft og den gode følelsen i og rundt det vil forsvinne etterhvert som koppen bare blir en kopp med saltvann og mister kontakt med sin kilde. Likevel vil vannet fordampe, bæres mot havet av skyene og igjen regne ned til sin kilde. Det finner naturlig veien tilbake. Slik mener han det er med gnisten i mennesker også. En liten flik av den universelle kraften som vil svekkes fort om den kommer bort fra sin kilde, men som kan styrkes og bli noe uendelig stort om vi bare hengir oss til den. Hva er så min lille kopp med saltvann. Når jeg møter mennesker og er hundre prosent tilstede, eller selv skaper noe – da er jeg ett med kilden. Jeg har funnet tilbake til havet.

Tross alt er vi alle ulike og gnistrer også av ulik påvirkning. Tenk over hva som får deg til å kjenne på denne lille eller store gnisten som tennes i deg av og til. Når skjer det? Hva skjer det i møte med? Hva sier det deg, og hvordan kan du få det til å vare?

Selv har jeg  fått denne gnisten når jeg gir noe til andre. Det er min kilde – der min energi blir større og gir mening. Eller jeg kjenner den på min vandring i naturen sammen med kameraet mitt. Da kjenner jeg meg inspirert og i harmoni med alt som er.

Jeg tror at om jeg ble kjent med alle mine  gnistertok dem på alvor, dyrket dem til å bli noe mer og til å vare lenger, da ville verden blitt et bedre sted å være. Det gjelder å finne inn til meg selv og tørre å dyrke det som for meg gir  mening. Det er da det blir mulig å bare være. Det er da jeg  finner fred… Tror du ikke at det gjelder for deg også ?

«Når hjertet har talt, er det upassende av fornuften å komme med innvendinger.
— År ut og år inn har du site bøygd yver bøkene
– Du har samla deg meir kunnskap enn du treng til ni liv
– Når det kjem til stykke er det so lite som skal til, og det vesle har hjarta alltid visst
– I Egypt hadde guden for lærdom hovud som ei ape.»
Olav H. Hauge

Er jeg åpen for at det kan finnes flere alternativer, må skråsikkerheten vike. Undring kan bli en kreativ kraft til å finne nye og bedre løsninger på  utfordringer jeg møter. Undring er å åpne opp for dialog og inkludering. Å løfte blikket og ha en liten takluke åpen; betyr uendelig mye.

Vår kultur dyrker fornuften, mens det er følelsene som hjertet formidler, som gir meg  identitet og integritet.  Det er modig og krevende å følge hjertet mitt. En god regel er å gi større rom for mine positive, sterke sider, og forsøke å unngå å kritisere meg selv for det jeg tror jeg  ikke mestrer. Jeg må tørrre å hente fram urkreftene som finnes innerst i hjertet mitt, ofte tynnslitte, begravde under et tykt lag av sivilisasjon og gamle vaner.

Jeg  har et stort uutnyttet potensiale for kreativitet, utfoldelse og innsikt. Det går mye tid og energi til å uroe meg for  hva jeg  burde føle, burde gjøre og ikke minst til frykten for hva andre synes om meg. Min egen visdom og evne til å utnytte kraften til å påvirke, venter på meg om jeg bare er villig til å hente den frem.

Hvor blir det av mangfoldet, empatien, bruken av min innlevelse, oppmerksomhet og tilstedeværelse?  Hvor blir det av oss – enkeltmenneskene i møter mellom mennesker?

Det er en god start å begynne med meg selv. Som med hjernegymnastikk, kan hjertet mitt øves og stimuleres til å bli brukt i alt jeg foretar meg. Vær glad, vær positiv, vær begeistret – fungerer dårlig som oppfordring. Lysten tvinges ikke fram, den vekkes og må komme innenfra.

Om jeg møter verden som den jeg er, her og nå, verken mer eller mindre – er jeg til stede og nær meg selv, og dermed nær andre. Rastløsheten kan føre til at jeg blir redd i møte med stillheten. En dose stillhet hver dag er god medisin. En øvelse er å skru av alt som støyer og forstyrrer noen minutter, åpne opp hjertet og lytte til den levende stillheten i meg.

Ved å erfare ro og indre oversikt, er det enklere å løse opp og få kontakt med den ekte friheten. Med stolthet kan jeg by på meg selv, gi rom for hele min skapende kraft og snakke poesiens språk flytende! Det er ikke nok å si at jeg vil, jeg må gjøre det også. Det er ved å praktisere omsorg jeg blir omsorgsfull. Det er ved å praktisere rettferdige handlinger jeg blir rettferdig.

Fortellingen om duen og musa sier noe viktig:

«Hvor mye veier et snøfnugg? spurte musa. Nesten ingen ting, svarte duen.
Da må jeg fortelle deg en fantastisk historie, sa musa. En dag satt jeg på den nederste greina i et grantre. Det begynte å snø, lette snøfnugg nesten som i en drøm. Siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, begynte jeg å telle snøfnuggene som la seg på den greina der jeg satt. Da snøfnugg nummer 3 741 953 falt ned – det som du sa veide «nesten ingenting» – da brakk greina.»

«Det er så lite som skal til for å skape den store forandringen. Mange års røynsle med pil og boge. Det er den svarte prikken midt i skiva du skal treffa, nett den, der skal pili stå og dirra! Men nett der treff du ikkje. Du er nær, nærare, nei ikkje nær nok. So lyt du gå og plukka upp pilene, gå tilbake, prøva på nytt. Den svarte prikken tergar deg. Til du forstår pili som stend der og dirrar: Her er òg eit midtpunkt.»
Olav H. Hauge

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Kjærlighet er

«Kjærlighet er det eneste lyset
som virkelig kan lese
den hemmelig signaturen
av den andre personens
individualitet og sjel

Kjærlighet alene er kyndig
fra verdens opprinnelse;
den kan tyde
identitet og skjebne »
John O’Donohue

Drømmene mine gjør at jeg føler meg levende.

Håpene, drømmene, ønskene og intensjonene mine er de kreftene som tilskynder vekst og bevegelse fremover. Drømmene mine er ikke bare grunnleggende for hverdagen, de er viktige for hvordan jeg utvikler meg som menneske. Det er gjennom slike drømmer at jeg skaper mer kjærlighet, glede og vitalitet. Jeg vil gå inn i dette «rommet» av drømmer – kilden til tanker, dypt inne i bevisstheten min. Drømmene mine vokser ut fra dette «rommet». De tiltrekker seg ikke alltid det jeg tror jeg vil ha, men alltid det jeg trenger.

«Du er hva ditt dype, drivende begjær er. Som ditt begjær er, så er din vilje. Som din vilje er, så er din gjerning.»
Brihadaranyaka Upanishad

Mange som selv aldri har opplevd hva kjærlighet er, går rundt og hevder og utgir seg for å vite alt hva kjærlighet egentlig handler om. De gir kjærligheten et dårlig rykte, fordi de hevder og bekrefter at kjærligheten gjør vondt og at kjærlighet fører til smerte. Slike synspunkter på kjærlighet gjør meg trist, og bekrefter for meg at de som uttaler seg slik, aldri har funnet inn til sitt indre «rom» der kjærligheten bor omgitt av et magisk lys.

«Kjærlighet frigjør. Den holder ikke bare fast ved -det er ego. Kjærlighet frigjør. Den fester seg ikke. Kjærlighet sier: «Jeg elsker deg. Jeg elsker deg hvis du er i Kina. Jeg elsker deg hvis du er på den andre siden av byen. Jeg elsker deg hvis du er i Harlem. Jeg elsker deg. Jeg ønsker å være i nærheten av deg.

Jeg vil gjerne ha dine armer rundt meg. Jeg vil gjerne høre stemmen din i øret mitt. Men det er ikke mulig nå, så jeg elsker deg. Gå. Inntil en dag …..»
Dr. Maya Angelou

Går jeg inn i en relasjon og forventer at en annen skal være slik eller slik, vil jeg garantert oppleve skuffelse og smerte.  Men smerten min vil aldri komme fra kjærligheten, snarere fra mitt eget behov for hvordan alt skal være, og min forestilling om hvordan den andre er.

«Det er en fantastisk ting å forstå at det som et menneske drømmer og forestiller seg kan realiseres.»
Vanna Bonta

Det er så viktig å forstå at livet er mitt og mitt alene. Og akkurat som jeg er en separat enhet som ønsker å være og kjenne meg fri, så er alle andre det samme.  Andre skylder meg  ikke noe, akkurat som jeg ikke skylder noen noe.

«Jeg vil alltid lytte dypt til deg, men jeg vil aldri prøve å fikse deg, reparere deg, stoppe deg med å føle hva du føler eller gi deg andre hånds, innøvde svar. Jeg vil aldri late som jeg er «den som vet «, den opplyste eller en misjonær for en konseptuell sannhet så fjernt fra akkurat nå, den umiddelbare, førstehånds tilstede opplevelsen.

Jeg vil ikke gå inn i et dramaspill med deg, jeg vil ikke hengi meg til, og mate dine historier, og mentale konklusjoner og frykt. Jeg vil ikke ta feil om hvem du er ut fra min historie om deg, min drøm om hvem du er.
Men venn, jeg vil møte deg i helvetes ild, jeg vil holde hånden din der, jeg vil gå med deg så langt du må gå, og ikke snu meg bort, for du er meg selv, og i de dypeste avkrokene av vår erfaring er vi nær hverandre, og vi kan ikke late som noe annet … »
Jeff Foster

Om jeg prøver å fange, og  klynge meg til et annet menneske, enten det er en kjæreste, en venn, eller et forelder eller et barn, vil hjertene våre gjøre opprør mot det, og de vil gjøre sitt beste for å flykte fra fangenskapet de er i. Og jo mer jeg klynger meg fast, jo mer smerte vil jeg oppleve.

«Livet har mørke øyeblikk og det er ut av vårt mørke at vi ofte finner våre største skjønnheter og sterke sider.»
Bryant McGill

Kjærlighet handler ikke om å holde på den som er ved min side. Kjærlighet handler om å frigjøre den jeg elsker, slik at han kan være, gjøre og gå hvor hans hjerte trenger at han skal gå.

«Det er et rolig lys som skinner i hvert hjerte. Det trekker ingen oppmerksomhet til seg selv om det alltid er hemmelig tilstede der. Det er det som lyser opp våre sinn til å se skjønnhet, vårt ønske om å søke muligheter og våre hjerter til å elske livet.

Uten denne subtile livgjørende kraften ville våre dager være tomme og trettende, og ingenting på horisonten ville vekke vår lengsel. Vår lidenskap for livet er rolig vedvarende fra et sted i oss som er gift med energien og spenningen livet gir.

Dette sky indre lyset er det som gjør oss i stand til å gjenkjenne og motta vår tilstedeværelse her som velsignelser.»
John O’Donohue

Så, det er ikke kjærligheten jeg bør gi opp. Men heller tilknytningen  til de mange negative tankene som kan få meg til å tenke at kjærligheten kan skade meg.

Jeg vet at kjærligheten aldri kan skade meg, for kjærligheten vet bare hvordan den skal elske. Det er alt kjærlighet er. Kjærlighet er skapt for å elske og aldri å skade eller forårsake smerte til noen. Så jeg går inn i mitt indre «rom». Der finner jeg mot og styrke til å elske både meg selv og dem jeg kommer i kontakt med. Ikke nødvendig fordi de fortjener det, men fordi jeg fortjener det.

Jeg gir aldri noensinne opp på kjærligheten og kjærligheten vil ikke gi opp meg. Kjærlighet er det som gjør at verden går rundt, den er limet som holder oss sammen. Et liv uten kjærlighet er et liv tomt for mening.

 «Opplevelsen av skjønnhet har for det meste en bestemt kraft. Den omslutter og overvinner oss. Likevel er det noen ganger at skjønnheten åpenbarer seg sakte.

Det er tider når skjønnheten er sky og nøler før den kan stole på om den som ser er verdig. Den menneskelige natur synes å bygge sine templer av mening på feile steder, i glorete markeder av forbigående moter og offentlige bilder. Skjønnhet har en tendens til å unngå sirenens kall i det åpenbare.

Borte fra det travle sentrum, foretrekker den de forsømte ytterpunktene. Borte fra trafikken av stirrende blikk,  venter skjønnheten og er tålmodig til den finner dybden av et blikk, raffinert nok til å engasjere og oppdage den. I en slik forstand er skjønnhet ikke en ytre kvalitet i noe.

Den finnes på terskelen der ærbødighet i sinnet engasjerer det subtile nærværet av den andre personen, stedet eller objektet. Dens skjulte hjerte av skjønnhet byr seg bare frem når den er kontaktet i en rytme som er verdig dens tillit og tilstedeværelse.»
John O’Donohue

Dette skjulte hjertet finnes inne i «rommet» som jeg har blitt så glad i. Det er et sted der jeg kan hente krefter, finne ro og stillhet og kjenne meg ett med kjærlighetens livgivende kraft.

I tunge stunder, når livet ikke kjennes  som det er på min side, henter jeg energi og mening fra dette «rommet». Uansett hva som omgir meg, finner jeg veien videre gjennom  lidenskapen og kjærligheten som fyller «rommet» i mitt indre med et kjærlig varmt lys.  Dette lyset viser meg veien jeg skal gå.

Selv gjennom sorg og savn er kjærlighetens lys med meg og gir meg nytt håp for en bedre fremtid, og aksept for at det som skal skje,  skjer og har skjedd.

Det er alltid noe annet utover tapet jeg opplever som er på spill. Jeg lytter og henter krefter i  kjærlighets -«rommet». Da oppdager jeg alltid at livet har gitt meg nye muligheter.

Det jeg sørger så sterkt over, er ikke mitt ansvar, om det noensinne har vært det….  Jeg kan legge det bort i kjærlighet. For på evighetens manuskript er det skrevet den beste fortsettelsen for det jeg har mistet.

Tap av en kjær

Som du klynger deg rundt opprevet stillhet,
hver av denne ensomme gjernings eksil
til en ensom sjel.
Måtte noen små gnister fra det som har gått tapt
komme tilbake som godhet fra levende lys.

Som øynene anstrenger seg for å skimte
denne plutselige vegg av mørke
og ingen kan si hvorfor
på en slik forlatt, hemmelig vei,
dette tapet ble sendt for …
Må en av de gode timers
ninner vende tilbake
som et sted med ro
blant disse grusbelagte dager.

Måtte visdommens engel
komme inn i denne ruinen av fravær
og veilede ditt sinn
til å motta dette bitre beger
slik at du ikke skader deg selv
ved å delta bare ved det sultne alteret
av anger og sinne og skyldfølelse.

Må du bli gitt en anelser om
at det kan være noe annet på spill
og at det som for deg nå synes
mørkt, destruktivt og forlatt,
kan være en skjebne som ser annerledes ut
fra innsiden av det evige manuskriptet.

Må en slik innsikt gis til deg
for å se dette med øynene til forsynet,
da kan tapet bli en helligdom
hvor ny tilstedeværelse vil dvele
for å avgrense og berike
resten av livet ditt
med mot og medfølelse.

Og kanskje din tapte kjære
skrider inn i skjønnhetens evige ro,
på det stedet hvor det ikke er mer sorg
eller separasjon, smerte eller tårer.»
John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sårbart å elske

«Å frykte kjærlighet er å frykte livet, og de som frykter livet, er allerede tre deler døde.»
Bertrand Russel

Det er vanskelig å forstå at du kan snu deg bort fra kjærligheten. Men du er  ikke klar til å holde hjerteporten åpen for andre mennesker. Du kan ikke takle sårbarhetene og risikoen. Du erstatter derfor  kjærlighet med  noe annet. Eller du trekker deg tilbake inn i ensomhet.

Særlig menn har lett for å trekke seg tilbake og slikke sine sår. ( Jeg vet ikke hvor stor sannhetsgehalt det er i dette utsagnet, men det er i alle fall hva mange terapeuter uttrykker.) De er redde for å engasjere seg på nytt etter nederlag i kjærlighet. De tviler på sin kjærlighetsevne og frykter å bli såret enda en gang. Hva er det som gjør at menn er så redde for følelser, at de heller vil leve i ensomhet, enn å våge spranget ut i den vidunderlige lidenskapen og kjærligheten.  Jeg tror ikke det handler om manglende mot, eller at de ikke ønsker å oppleve kjærlighet.

Det handler, tror jeg, ofte om at de ikke vet hvordan de skal møte følelsene som oppstår når de blir avvist. Og de tror at de vil bli avvist til slutt. Det har de erfart. Kjærlighet blir for sårbart for dem.

Kan det ha noe med  mannsrollen å gjøre? Menn  skal være maskuline og ikke vise svakhet. Med en slik innstilling blir de ekstra sårbare. Mange har heller ikke lært å vise følelser eller kjenne  på dem. Langt mindre bearbeide de hersens følelsene.

Kjære deg mann, har du det slik? Ikke hold tilbake følelsene dine. De er en del av deg, så slipp dem ut av fengselet. Det gjelder selvsagt om du er kvinne også. Kjenn hvor godt det gjør. Du er enda mer atraktiv, om du tillater deg å vise hvor sårbar du er. Bare slik kan vi møtes som likeverdige, i vår felles sårbarhet.

«Ikke vær redd for å være den personen som elsker mest»
Seth Adam Smith

Kanskje du finner det sikrere å kanalisere kjærligheten mot noe som aldri virkelig kan skade deg, til noe som aldri vil utløse minner om menneskelige skuffelser, til en jobb som vil tilfredsstille deg økonomisk uten at den berører hjertet ditt. Det er så mange erstatningskompetanser, de fleste av dem dekker over den dype lengselen du har etter å knytte deg til andre.

«Alt det mennesker gjør for å vise at de ikke trenger noen … i mellomtiden, alt de virkelig vil gjøre er å si,» hold meg. » Vi ønsker alle å bli holdt. Problemet er at vi er for redde til å la noen få vite om det. Hva er dette skjøre i våre hjerter som har så mye frykt for å bli ødelagt? »
C. JoyBell C.

Når jeg er klar til å elske, må jeg knytte meg til noen som kan møte meg på samme kanal. Eller jeg må vente til den jeg elsker har funnet sin vei til kjærlighet. Slik er det bare. Ingen kan tvinge kjærligheten.

«Vi satte våre egne grenser for kjærlighet. Noen av oss binder våre hjerter som kinesiske kvinner binder føttene sine. Bindingen er smertefull i begynnelsen, men til slutt blir du vant til det og smerten går bort. Den sørgeligste delen av alt er at ved å knytte deg til de valgene du gjør, glemmer du at det var en annen måte å leve på. »
Kate McGahan

Noen ganger kan kjærligheten være skummel. Den er noe ukjent som skaper frykt. Den skaper bekymring for alt om kan gå galt. Hva om hjertet ditt blir knust, hva om det ikke fungerer, hva om …?  Slik kan du fortsette med alle dine hva om ….. Men kjærligheten er verdt å kjempe for. 

«Mot er ikke fraværet av frykt, men heller vurderingen av at noe annet er viktigere enn frykt.»
Ambrose Redmoon

Kjærlighetsarr kan få deg til å unngå kjærlighet helt, av frykt for å bli skadet igjen.

Har du en frykt for å elske eller bli elsket, er det flere måter du kan håndtere frykten på. Du kan identifisere kildene til frykten og imøtegå negative tanker.

Det første trinnet i å håndtere problemene dine, er å identifisere frykten som holder deg tilbake. Kjenn etter hva du føler og prøv å finne ut hva din største bekymring er. Hva kan skje hvis du tillater deg å elske eller bli elsket?

Kjærlighet kan koste mye, men ikke å elske, koster alltid mer, og de som frykter å elske, finner ofte at behovet forkjærlighet som de ikke har er en tomhet som berøver glede fra livet.
Merle Shain

Tenk på dine tidligere relasjoner. Tenk over problemene som oppstod og hvordan du bidro til dem. Hva slet du med i forholdet? Hva har du kjempet med? Hvis du brøt opp, hva var årsaken til dette bruddet? På hvilke måter bidro du til problemer? Hvilke tanker førte til at du reagerte slik du gjorde?

Barndomsopplevelser har kanskje hindret deg fra  å elske og bli elsket. Følelsene derfra bærer du med deg  til dine voksne relasjoner? Tenk over det som skjedde med deg eller rundt deg som barn, og hvordan det kan  ha påvirket deg som voksen. Husk at det var den gang og ikke nå.

«Hvis de som sa at de elsket deg, misbrukte eller forsømte deg, kan det føles skremmende å elske igjen … Forpliktelse eller kjærlighet kan være skremmende fremdeles. Barnet i deg forbinder fremdeles forpliktelse med å være låst i en situasjon der det ikke er noen flukt. Så når du kommer nærmere, kan du bli lammet av alle dine gamle forsvar og minner. »
Ellen Bass

Var det mye krangel hjemmet da du var barn? Følte du deg avvist eller negativt behandlet av en eller flere av foreldrene dine? Hvordan har disse opplevelsene fått deg til å føle deg?

Jeg er så redd for å miste noe jeg elsker, at jeg nekter å elske noe.»
Jonathan Safran Foer

Hvis du har blitt skadet i tidligere relasjoner, vet du hvor vondt det er og vil kanskje beskytte deg mot å føle det samme igjen. Som et resultat prøver du å ikke elske noen, for å unngå å måtte føle de smertefulle følelsene igjen.

Kanskje du har skadet noen i tidligere relasjoner, og det fikk deg til å føle deg skyldig. Som et resultat unngår du å etablere nye forhold og forårsake den samme smerten til noen andre som du bryr deg om. Husk bare at du har lært av det som skjedde og at du ikke er den samme nå som da.

Vi er redd for å bry oss for mye, i frykt for at den andre personen ikke bryr seg i det hele tatt.»
Eleanor Roosevelt

Er ideen om å forplikte deg til et annet menneske, skremmende, slik at du ikke tillater deg å bli engasjert. Tror du at å elske betyr at du må gi opp visse deler av identiteten din, forandre deg. I så fall er det ikke kjærlighet du møter. Kjærlighet aksepterer og elsker deg slik du er. Slik er det bare.

Anser du deg ikke verdig til å bli elsket. Denne troen er ofte et resultat av barndomsforsømmelse, avvisning eller andre opplevelser som førte til at du følte deg uverdig i å bli elsket.

Frykt er den store fienden av intimitet. Frykt gjør at vi løper vekk fra hverandre, eller klamrer oss til hverandre, men skaper ikke ekte intimitet.»
Henri Nouwen

Tillat deg selv å være sårbar. Sårbarhet er en risiko og usikkerhet, som følger med emosjonell eksponering. For å overvinne frykten, må du legge ned  forsvarsverkene dine og tillate deg å være sårbar. Det kan høres skremmende, men det er et viktig skritt for å bli mer komfortabel med kjærlighet.

Det er så lett å trekke deg tilbake til en fantasiverden eller presentere deg selv på en mindre enn ideell måte. Hva er dine forsvar? Hvordan kan du senke dem og begynne å tillate deg å være mer sårbar? .. og dermed slippe kjærligheten inn.

Husk at den som intet våger, intet vinner. Jeg vet med sikkerhet at du er verd å elske. Det kan jeg se med all tydelighet.

Hvis vi avslår kjærlighet som er gitt til oss, hvis vi avslår å gi kjærlighet fordi vi frykter smerte eller tap, så blir våre liv tomme, vårt tap større.»
Ukjent

Du kan aldri være sikker, men stol på magien som oppstår …….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Styre tankene …..

Å ha kontroll over hva jeg tenker er ganske viktig, men for meg ganske vanskelig. Særlig når det skjer noe utfordrende og kanskje litt skremmende i livet mitt, utfordres jeg spesielt. Det er så altfor lett å falle tilbake til negative tanker. Derfor har jeg funnet tilbake til noen blogger som jeg skrev med års mellomrom. Vil dele dem på nytt i dagene fremover. De er vinklet forskjellig og dermed belyser de utfordringen godt samlet.

Jeg snakker til meg selv hele dagen i form av tanker. Dessverre,  er det ofte  negative tanker. De kan være fulle av skyldfølelse fra  fortiden, eller angst for fremtid. Denne negativiteten kan ødelegge ethvert lite håp om at jeg kanskje kan oppnå det jeg drømmer om.

Handlingene  mine er inspirert av  tankene mine. Når jeg  endrer måten jeg tenker, kan jeg så smått begynne å endre på handlinger mine også. Jeg  higer etter personlig vekst på de  fleste områder. Det være seg økonomisk, følelsesmessig, fysisk eller åndelig vekst.  Å trene på  å ha positive tanker  hjelper meg  til sette i gang tiltak som vil føre meg nærmere målene mine.

Faren er når den indre dialogen tar en negativ vending, særlig når den er knyttet til deltagelse i samfunnet eller hvordan jeg er eller ser ut.  “Jeg er ikke flink nok, jeg er ubrukelig, jeg gjør alltid noe galt, jeg får aldri drømmekroppen, jeg klarer aldri å få en sunnere livsstil, så jeg gidder ikke engang prøve” osv. Det er helt sikkert flere enn jeg som kjenner seg igjen i disse utsagnene.  Når jeg stadig har en negativ strøm av tanker og selvsnakk begynner jeg til slutt å tro på det.

Den indre dialogen min kan påvirke hvordan jeg oppfører meg i situasjoner, hvordan jeg presenterer meg selv. Tanker som «jeg vil ikke, jeg klarer ikke, jeg får ikke til” osv. kan begrense evnene mine, fordi underbevisstheten har en tendens til å tro det den hører. Negative tanker vil derfor begrense meg og det vil jeg så klart ikke?

Jeg har tenk over den indre dialogen min og hvordan den virker inn på livet. Jeg skrev ned noen av ordene jeg sa til meg selv. Så tenke jeg over hvordan disse ordene virker. Dessverre var det som regel negativt. Noen ganger var de oppmuntrende, men oftest nedtrykkende. Mye av det jeg sier til meg selv, ville jeg ikke en gang ha tenkt på å si til en venn eller et familiemedlem. Så hvorfor sier jeg det til meg selv? Det viktigste forholdet jeg har i livet er jo forholdet til meg selv!

Jeg har funnet frem til noen virkningsfulle måter å redusere mengden av negative tanker. Ved å følge disse, har jeg kunnet erstatte de negative tankemønstrene med styrkende tanker.

Det vil være vanskelig å gjøre en endring i positiv tenkning  uten å være bevisst på tankene som går gjennom hodet mitt. Ofte forbauser det meg  hvor sterke følelsene mine kan være overfor negative tanker jeg  har hatt for få minutter siden. Uten å være det  bevisst, ville jeg ha tatt med meg,  det vonde og sinnet det skapte, inni meg  videre gjennom livet. Å være bevisst det som skjedde, hjalp meg  til å få følelsene ut, slik at jeg kunne håndtere dem og tankene som fulgte med.

Utvilsomt vil det ikke være lett å skru av de negative tankene på områder der jeg har en lang historie med negative tanker. Tankene blir negative  på grunn av ulike faktorer som påvirker meg. Når læreren min på folkeskolen gjentatte ganger sa  at jeg var «dum» fordi jeg hadde dysleksi, så trodde jeg det var tilfelle. Jeg tenkte  ofte tanker som «jeg er så treg», og «det er så vanskelig å lære». Når jeg stadig forteller meg selv slike negative historier, vil handlingene  mine gjenspeile den lave selvfølelsen min. Det vil være vanskelig for meg å komme videre med livet, så lenge jeg alltid nedvurderer meg selv.

En vanlig negativ tanke  innebærer at jeg fortelle meg selv; «jeg kan ikke». Når jeg sier «jeg kan ikke» eller; «det er for vanskelig», skaper jeg motstand. Å ha en slik mental sperre vil hindre meg fra å oppnå målet, jeg ellers kunne ha lykkes med.

Hver gang jeg tar meg selv i å  si, «jeg kan ikke …»,  utfordrer jeg min egen påstand med,«hvorfor kan ikke jeg?» Forskning viser at de fleste genier ble den de er, blant annet  på grunn av det arbeidet de nedla for å bli bedre. Så fordi jeg ønsker å være vellykket, må jeg begynne å si, «jeg kan» mye mer.

En god metode som jeg har funnet nyttig er å si «stopp» hver gang jeg tar meg selv i å si noe negativt, enten jeg  tenker det eller sier det høyt. Metoden fungerer når jeg oppriktig har til hensikt å bli en positiv tenker.

Affirmasjoner er positive uttalelser om et ønsket resultat eller mål. De er vanligvis korte, troverdige og fokuserte. Ved å gjenta dem om og om igjen, påvirker jeg  underbevisstheten min, og jeg åpner opp muligheten for et nytt sett av tanker.

Jeg  trenger å lese affirmasjonene mine høyt med følelse. Bare lesing av ordene gir ingen konsekvens med mindre jeg legger følelser bak dem. Et vesentlig faktum er at min underbevissthet  tar ordrer i fullkommen lydighet etter gjentatte  påminnelser. Derfor er min daglige praksis med å gjenta affirmasjoner viktig.

I starten  var jeg skeptisk til at det nytter. Men da jeg fulgte disse enkle instruksjonene, vek skepsisen snart for et nytt sett av forestillinger og deretter til absolutt tro.

Jeg stiller meg opp framfor speilet og sier minst 3 positive ting om utseendet mitt og deretter 3 positive ting om egenskapene mine og dagen idag. Det kan om så bare være “i dag er en kjempeflott dag”. Jeg gjentar disse ordene dagen igjennom.

«Uansett hva vi planter i vår
underbevissthet og nærer
med gjentakelse og følelser, vil
en dag blir en realitet.»
Earl Nightingale

Noe jeg har lagt merke til er hvor lett det er for hjernen å legge negativ tanker til negative tanker. Tanken  lager ofte et drama som feller og begrenser meg.

Jeg forteller meg selv hva jeg ønsker. Jeg krever det som om jeg allerede har det. Da programmerer jeg underbevisstheten til å jobbe for at det jeg ønsker skal skje. Jeg går ikke i detalj, men lar hvordan og når det skal skje være åpent. Jeg sier også at det som er best for meg må skje. Kanskje det er noe enda bedre enn det jeg ba om.

Jeg gjør denne øvelsen hver dag:  Visualiser  en historie om hvordan jeg vil ha det når målet mitt er nådd. Jo bedre jeg kan fortelle denne historien  med følelse og innlevelse til meg selv jo bedre. Når jeg gjør dette, begynner jeg å internalisere  målet og drømmene mine, som om det er noe som jeg allerede har oppnådd.

Helsespørsmål er også viktige å ha posive tanker rundt, uansett hvordan situasjonen er i dag. Ved å tenke positivt kan jeg endre den negative spiralen og helsen min blir på magisk vis bedre.

Jeg har tro på og tillit til at jeg vil nå målet mitt.

Eller jeg:

  • Beskriver en situasjon der jeg har en tedens til å snakke negativt til meg selv.
  • Identifiser det negative jeg sier til meg selv.
  • Finner ord eller tanker jeg kan bruke som kan hjelpe meg med å snu de negative tankene.
  • Lister opp positive påstander jeg kan bruke til å bekjempe de negative tankene.

Grunnen til at jeg må gi positive instruksjoner til hjernen er at den egentlig ikke forstår negative instruksjoner. Feks: når jeg sier at jeg  ikke skal tenke på fargen sort. Hva tenker jeg på da? Så klart den ene fargen jeg sa jeg ikke skulle tenke på.

Når jeg bruker prinsippet om positiv pregning – og sier det jeg vil istedet for det jeg ikke vil – har det en kraftfull virkning på hjernen. Desverre har jeg altfor ofte fokusert på hva jeg ikke vil ha. Jeg minner meg selv på  boka eller filmen“The secret.” Jeg tiltrekker meg det jeg fokuserer på.

Ordenes makt er kraftfulle. Jeg tenker på noen inspirerende taler jeg har hørt. “I have a dream” er det første jeg tenker på, men det kan også være de inspirerende ordene treneren sier til spillerne før en kamp. Det er kansje ikke rart at lag med mer positiv kommunikasjon og væremåte sammarbeider og gjør det bedre enn lag med negativ kommunikasjon og væremåte? Jeg tenker på håndball -jentene.

Det er viktig at jeg identifiserer  negative faktorer i livet mitt som kan holde tankene mine som gissel. For eksempel kan den mentale tilstanden min bli forgiftet av å være sammen med venner som er negative. Om jeg ikke er årvåken nok, vil jeg begynne å adoptere deres tanker som mine egne. Derfor, er jeg oppmerksom på hva de negative påvirkningene er. Jeg begrenser samværet med dem så mye jeg kan. Jeg har sluttet å diskutere planene mine med mennesker som ikke vil støtte drømmene og målene mine.

I stedet omgir jeg meg med tanker og handlinger fra mennesker som styrker meg.
Fra å være uinspirert og demotivert, begynner jeg å føle meg  oppløftet og får større selvtillit og vekst. Den positive energien som menneskene rundt meg har, påvirker også  mine egne tanker.

For meg har mitt møte med «inspirasjonen» min, hjulpet meg til å ha fokus og fortsette arbeidet med å utvikle meg til den personen jeg ønsker å være. Jeg er blitt oppmuntret, og ført videre med positiv oppmuntring og ord som: «jeg kan» og «jeg er god nok som jeg er.»

Jeg finner meg selv ofte forfulgt av alt jeg trenger å gjøre for å nå målene mine. Det virker  overveldende å oppnå den suksessen som jeg i all hemmelighet drømmer om. Jeg blir fanget  i en endeløs strøm av bekymringer.

Det kan være nyttig er å konsentrere meg om tiltak jeg kan gjøre i dag. Når jeg av og til blir sittende fast, stopper jeg opp og sier: «hva kan jeg gjøre akkurat nå?» Jeg flytter min indre dialog fra angst for fremtidige hendelser til den mer overkommelige dagen i dag. Jeg kan ikke kontrollere hva som vil skje i fremtiden, men jeg kan ta de nødvendige skritt i dag som vil bygge en bedre morgendag. Å ta de nødvendige skrittene krever at jeg fokuserer  tankene mine på NÅ.

Frykt er ofte det som holder meg tilbake fra å nå målene mine. Jeg blir  redd for å ta sjanser, fordi jeg frykter å miste sikkerheten  i det livet jeg tross alt har nå. Jeg prøver å overbevise meg selv  om at jeg er glad i min nåværende situasjon selv om jeg ikke er det. Tankene høres ofte positive ut  i mitt forsøk på å lyve for meg selv. Innerst inne vet jeg at jeg trenger å endre meg selv.

Jeg spør meg  hva jeg er redd for. Hva kan være det verste som kan skje? Jeg tar et steg-for-steg tilnærming for å bryte ned frykten min, og  for å finne ut om det er en mulighet for at jeg kan se mer positivt på situasjonen. Når jeg konfronterer  frykten min, vil jeg ofte innse at» worst case scenarioet» ikke  er så ille som jeg tror. Faktisk er fordelene med endringen verdt risikoen. Min indre samtale begynner  straks å endre seg.

Det er mye lettere å ha en positiv holdning når jeg fokuserer på det som er positivt  i livet snarere enn det vanskelige. Det vil nødvendigvis være utfordringer.  Livet består av både oppturer og nedturer, og de gode opplevelsene er ofte skapt  gjennom negative opplevelser.

Så jeg velger å fylle tankene mine med positive bilder og tanker. Jeg gjør det til en bevisst vane. Jeg henter tankene tilbake hver gang de går seg vill i negative tankebaner. Når jeg er takknemlig for hva jeg har i dag, vil tankene mine endre seg til å være i tråd med dette, og bli fylt av glede. En tilstand av takknemlighet gjør underverker for  psyken min.

 Å forandre tanker fra negative til  mer positive skjer ikke over natten. Hjernen min har inngrodde vaner i å tenke negativt,  så det krever  arbeid og tid. Da jeg fant ut at jeg ofte slet, ute av stand til å oppnå  målene jeg hadde satt meg og snakket negativt om meg selv, så prøvde jeg ut rådene jeg har beskrevet ovenfor.

Ved å følge disse rådene, opplever jeg en forbedring i kvaliteten på livet mitt. Belønningen er  større lykke, fred og glede. Best av alt, jeg kjenner meg bemyndiget. Og med de positive endringene i energien min, er det  stor  sannsynlighet for at jeg når målene.

Jeg venter ikke. Da jeg ble klar over mitt eget negative tankemønster begynte jeg straks å øve meg på  å tenke positive tanker!

Jeg lover deg at du raskt vil oppleve store positive endringer i livet ditt om du også velger å tenke positivt om livet ditt.

En del av tankene i denne bloggen er hentet fra Evelyn Lims  bok: «Attraction Mind Map.»

Her er link til de andre bloggene om tanker:

https://synnasverden.net/2017/11/19/tanker/

https://synnasverden.net/2017/11/19/flere-tanker/

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg nyter reisen

«Man må omfavne livet som det er».
Kari Hilde French

I dag er som en merkedag for meg. Det er 6 år siden jeg flyttet tilbake til Sandefjord. Ytre sett har det ikke skjedd så mye annet enn at jeg har lagt på meg noen kilo.

Den store forandringen handler om hvordan jeg forholder meg til livet og min egen situasjon. Du som kjenner meg ser kanskje ikke så stor forskjell. Jeg har alltid fremstått som positiv og villig til å møte hva det skal være, uansett omkostninger.

Det er på det indre planet forandringen har skjedd. Jeg er blitt mer åpen om både gleder og nederlang. Jeg aksepterer, og er ikke så redd for å vise at jeg har både styrker og svakheter.  Jeg har lært å sette pris på hvem jeg er og jeg våger å være meg selv, selv om det i mange tilfeller ikke er slik mange i omgivelsene mine mener jeg burde være.

Disse årene har jeg brukt på å åpne opp for visdommen som finnes i hjertet mitt. Jeg har funnet at kjærligheten er den beste ledestjerne. Følger jeg dit den leder meg, kan jeg aldri gå meg vill. Den vil meg bare vel og lærer meg stadig noe nytt om meg selv og relasjonene mine til andre.

Fortidens feilgrep plager meg ikke så mye lenger. For meg har det vært viktig å akseptere, lære av feilene for så å gå videre. Heldigvis har jeg også mange gode opplevelser i minneboken. De tar jeg vare på som kostbare skatter.

Det vanskeligste har vært å gi slipp på fremtiden. Det er så mye jeg ønsker og drømmer om. Og så skjer det ikke, uansett hvor mye jeg strever for å få det til å skje. For meg som er et handlingens menneske har dette vært uendelig tøft å akseptere.

Mer og mer forstår jeg hvor viktig det er å leve mindfullt i  her og nå. Det er her fortid og fremtiden møtes og danner grunnlaget for all vekst og utvikling, all glede og sorg. Ja for alt som er. Jeg erfarer at her og nå eier et uendelig potensiale, et potensiale uten andre begrensninger enn de jeg setter selv. Det er vanskelig å fatte når jeg så gjerne skulle oppleve drømmen min nå. Faktisk eier jeg drømmen. Den skapes i tankene, følelsene og handlingene mine akkurat nå.

Alt handler om den energien jeg omgir meg med. Den er som et kraftfelt rundt meg og utstråler essensen i det mitt indre er opptatt av. Så lenge jeg lever her og nå, gjør det ingen ting om det jeg vil oppnå lar vente på seg. Det er jo her og nå det skapes, ikke en gang i fremtiden.

«Omfavn de delene av deg selv som du dyktig har unngått til nå. Det er ditt sanne eventyr.»
Gina Greenlee

Det er opp til meg om energien jeg omgir meg med skal være positiv eller negativ.

Motstanden mot livet slik det er, har ofte tappet meg og fått meg ut av balanse.

Ny innsikt gjennom refleksjon og faktainnhenting hjelper meg til å forstå  hvorfor og lar meg lettere akseptere det som er. Det gjør at energien strømmer fra meg, full av posive vibrasjoner og støtter meg i alle hverdagens unike øyeblikk. Den løfter meg opp og lar meg sveve i kraftfeltet som omgir meg. Jeg kjenner meg hel og sterk, omsluttet i kjærlig positiv energi. Det mest trivielle kjennes magisk og jeg glemmer alt som skulle ha vært…..

Jeg kan faktisk fritt uttrykke tankene og følelsene mine med kjærlighet. Feiler jeg, er det jo bare å reise meg igjen og fortsette på livets magiske reise. Det gjelder også hver gang jeg faller for fristelsen og spiser noe jeg vet jeg ikke burde. Det viktigste er å være ærlig, og akseptere det jeg føler uten skam eller en indre pekefinger. Slik tenkning skaper bare negative energier og hindrer meg i å sveve fritt i den posive energiens oppstrømmer. Den som så gjerne vil gi meg det jeg aller mest trenger, nemlig selvaksept, håp og glede over det som er.

Hvert trinn på veien handler om  å hjelpe meg til å forstå hva livet virkelig er. Som Joe Cocker synger:

«Det er godt å jobbe … jobbe hardt og blomstre
Så lenge du tar deg tid til å finne
De enkle tingene
De kommer uten pris
De enkle tingene
Som lykke, glede og kjærlighet i mitt liv … «

Jeg trenger ikke føle meg fanget av livsbetingelsene mine. Det er jeg som har vært den eneste fangevokteren som noen gang vil finnes i livet mitt. En ganske spennende tanke!

Jeg har kraften til å være fri gjennom de posive energiene jeg skaper. Når jeg innser det, følger frihet umiddelbart. Alt jeg gjør i livet er basert på valg, og jeg er fri til å velge igjen og igjen akkurat her jeg er i dette øyeblikket. For jeg kan alltid velge de posive energiene. Er det ikke magisk. For meg er det uendelig stort og godt å kjenne på og vite at det er sant.

«Hvor ofte har jeg ikke gått glipp av det som er nær og er akkurat det jeg trenger? Slik har jeg mistet mange sjanser til å finne det jeg søker.»

Det handler i stor grad om å gå ut av mitt eget fengsel.

Problemet med livet mitt var at jeg trodde det var så vanskelig. Jeg ville så gjerne vite…... Sannheten er at livet er ekstremt enkelt, når jeg lærer å håndtere det på den riktige måten. Det handler som jeg har vært inne på tidligere om:

Lytte til mitt indre hjertes stemme.
Gi slipp på indre motstand.
Og mest av alt stole på reisen.

Jeg som har så stort potensiale. Hvorfor i all verden har jeg vært så redd for å stole på at livet er på min side? Hvorfor var jeg så redd for å fly? Jeg måtte bli kvitt det som begrenset visjonen min og hva som distraherte meg fra å se de virkelige mulighetene. Ta av fra  fortiden og prøve å se alt med nye øyne. Rett og slett gjøre fortiden til verktøykassen min, ikke til den onde mesteren min.

«Når jeg gjør det jeg alltid har gjort får jeg det jeg alltid har fått.»

Tenk så spennende å kunne leve her og nå, se på alt som om det er første gang jeg ser det. Bruke intuisjonen og intellektet mitt til å ta de avgjørelsene som tillater meg å frigjøre kraften min. Slik kan jeg ta krystallklare beslutninger og gjøre det riktige uten å merke det. Ikke tenke på hvordan det skal gjøres, men bare føle det.



Det er frykt skjult bak enhver beslutning. Det er viktig å kunne identifisere denne frykten som jeg så hardt har prøvd å skjule. Kommer den til overflaten, ja da mister den sin kraft.

Frykt for feil / suksess
Frykt for ikke å være god nok
Frykt for det ukjente
Frykt for å bli dømt
Frykt for å ta feil vei
Frykt for å angre


Jeg vil aldri angre på en viktig beslutning dersom jeg ikke lar frykt drive handlingene mine. Hvert viktig skritt på min personlige vekst og vei til personlig frihet ble bygget av risikofylte handlinger.

Derfor blir det som et mantra:

«Frykt skal ikke få begrense meg fra å leve, for jeg velger kjærligheten under alle forhold.»

Det er en uendelig og usynlig kraft rundt meg som jeg ikke engang kan prøve å forestille meg. Tenk at du og jeg flyter gjennom rommet på en gigantisk 3 milliarder år gammel stein. Vi aner ikke hva som skjer, vi aner ikke hvordan ting fungerer. Vi bare er.

«Slik jeg ser det, er vårt naturlige menneskelige instinkt å kjempe eller flykte fra det som vi oppfatter å være farlig. Selv om denne mekanismen utviklet seg for å beskytte oss, er den også den største begrensingsprosessen til vår vekst. For å sette denne prosessen i perspektiv og ikke la den styre livet mitt, 
forventer jeg det uventede;
gjør det som er fremmed kjent;
gjør det ukjente kjent;
gjør det ubehagelig behagelig;
tror det utrolige. »
Charles F. Glassman

Jeg vil bruke tankene mine til å skape visjoner, ha tro og få dem til å gå i oppfyllelse gjennom handlinger. Alt jeg kan forestille meg, kan oppnås.  Jeg er arkitekten til mitt eget liv. Jeg må bare bli mer tålmodig.

Alt trenger ikke skje akkurat i dag.  Kanskje det trenger å modnes for å utvikle seg til noe som er langt bedre enn jeg pr. i dag kan forestille meg. Hvem vet. I dag inneholder mer enn nok gleder og utfordringer, selv om drømmen lar vente på seg.

Det er ingenting jeg ikke kan gjøre, bare jeg har tro og dedikasjon. Jeg stoler på at de positive energier flyter perfekt rundt meg.

 Jeg  må våge å ta store «risikoer» og bevege meg ut av komfortsonen min. For hva er det verste som kan skje? Jeg bare spør?

Å være beviss på den indre stemmen min er nøkkelen til alt. Uten bevissthet, vil jeg bli styrt av krefter som ikke vil meg vel, slik de har gjort så ofte før. Uten nok  bevissthet blir ubevisste valg normen. Ubevisste valg fører ofte til noe jeg egentlig ikke ønsker meg. Noe som kan ta lang tid å bli kvitt.  Mange slike ubevisste valg finnes i bagasjen min, dessverre.

«Lykke er ikke noe du kan forfølge, det er en måte å bli født på gjennom verdsetting»
Rasheed Ogunlaru

Det er dette jeg har bevisstgjort meg på de siste årene:

Vite hvem jeg er, vite hva jeg liker, oppleve noe nytt. Lære om meg selv, vokse, lese, utforske, samhandle, elske, mislykkes, feile, skade meg selv og prøve igjen.

Den eneste måten å leve på er å følge min egen vei. Ved å omfavne min unikhet tar jeg tilbake kraften min. Det jeg skriver her er lettere sagt enn gjort. Jeg har kjent på skuldertrekningene, latteren, hånfliret fordi jeg har valgt en annen vei enn de fleste. Men, «som dagen er skal min styrke være». Det er en sannhet, jeg vet stemmer. Den er ikke bare et billig munnhell.

«Sårbarhet er kjernen i romantikk. Det er kunsten å ikke være beregnende , villigheten til å se tåpelig ut, motet til å si: «Dette er meg, og jeg er interessert i deg nok til å vise deg mine feil med håp om at du kan omfavne meg for alt jeg er, men viktigere, alt det jeg ikke er. «
Ashton Kutcher

Hvet du, jeg har bestemt meg for og det kjennes herlig:

Jeg vil elske til fulle. Le daglig. Dumme meg ut. Omfavne drømmene mine! Føle takknemlighet for de minste gleder. Nyte skjønnheten i stillheten. Tilbringe stille tid alene hver dag. Leve fra hjertet mitt, ikke hodet. Skinne lyset mitt slik at andre kan finne sin vei.

Jeg vil være mer – gjøre mindre. Frigjøre frykt. Tillate meg å motta livets velsignelser. For å leve et lykkelig liv er et valg. Da må jeg også gi slipp på vanen med å dømmel meg selv.

Jeg vil gå utenfor komfortsonen min. Tro på sannheten om at alt er virkelig mulig, fordi det er! Se de stadig nye dybdene av visdommen inne i meg! Samtidig være forberedt på livets stormer og huske å ha på vindtøy og slagstøvler med.

Jeg er ikke fortiden eller feilene mine, men har evnen til å lære av det jeg har vært igjennom og jeg vet at jeg kan omskrive historien min, når som helst om jeg vil. 

«Det tar mye mot å frigjøre det kjente og tilsynelatende sikre, for å omfavne det nye. Men det er ingen reell sikkerhet i det som ikke lenger er meningsfull. Det er mer sikkerhet i det eventyrlystne og spennende, for i bevegelse er det liv, og i forandring er det kraft. «
Alan Cohen

Jeg vil leve mitt liv  – ikke det livet andre mener er best for meg, men være en åndelig kriger! Omfavne hjertets kraft og koble meg daglig til dets kilde. Jeg vil leve et lykkelig og lidenskapelig liv. Mine lidenskaper er min guide til min innerste hensikt og jeg følger dem. Jeg vil strekke meg ut og støtte drømmene til andre – være en venn.

Jeg vil se på hver livserfaring som et verktøy for å koble meg sterkere til alt som tenner livsgnisten i meg. Opprettholde balanse gjennom meditasjon. Være min egen beste venn. Omfavne forandring.

Og viktigst av alt, jeg vil elske meg selv! Jeg er perfekt akkurat som jeg er! 

Jeg er underveis og jeg nyter reisen.

«I dag velger jeg livet. Hver morgen når jeg våkner, kan jeg velge glede, lykke, negativitet, smerte … Å føle friheten som kommer fra å kunne fortsette å gjøre feil og valg – i dag velger jeg å føle livet, ikke å benekte min menneskelighet, men omfavne den.»
Kevyn Aucoin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den magiske reisen

«Det er ok hvis vingene dine vokser på vei ned.»
Robert Bly

Ved en tilfeldighet ble jeg oppmerksom på Joseph Campbell og hans bøker. «Helten med tusen ansikter», er en av hans mange bøker og er en spennende bok hvor forfatteren diskuterer sin teori om den arketypiske heltens reise som kan gjenfinnes i verdens mytologier.

Den beskriver det typiske eventyret av arketypen kjent som helten, som går ut og oppnår store ting til beste for seg selv og gruppen sin eller for samfunnet generelt.

En slik reise kan sammenklignes med vår reise inn i oss selv for å finne hensikten med livet vårt og å mestre det. På reisen møter vi både hindringer og hjelpere. Hjelperne beskriver Camphell som arketyper. Vi møter arketyper som vil veilede og hjelpe oss videre på veien.

Hver og en har sin spesielle reise. Din reise kan være svært forskjellig fra min. Hensikten er å finne tilbake til vårt livs formål. Faktisk kan vi foreta mange slike reiser gjennom livet fordi livet utfordrer oss med stadig nye utfordringer.

Joseph Campbell ble en gang spurt om han noen gang hadde følelsen av … å bli hjulpet av skjulte hender?

Han svarte:

«Hele tiden.
Det er mirakuløst. Jeg har til og med en tro som har vokst i meg som følge av usynlige hender som kommer hele tiden – nemlig at hvis du følger ditt bliss, setter du deg på en slags spor som har vært der hele tiden og ventet på deg,
Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i ditt bliss område, og de åpner dører for deg.
Jeg sier, følg ditt bliss og vær ikke redd, og dørene vil åpnes der du ikke visste at de skulle være».

Joseph Campbell var en livslang student og lærer av menneskets ånd og mytologi – ikke bare kulturenes mytologi for lenge siden, men av levende myter, slik de  gjør seg kjent i arbeidet til moderne kunstnere og filosofer – personer som søker i seg selv og samfunnet rundt dem for å identifisere sitt lidenskapelige behov.
Han kalte dette brennende behovet, å forsøke å oppfylle sitt bliss.

Det er viktig å merke seg at å følge mitt bliss, som Campbell så det, handler ikke bare om å gjøre det jeg vil, og absolutt ikke bare som jeg blir fortalt. Det er et spørsmål om å identifisere det som tenner lidenskapen i meg og forsøke å gi meg helt til det. På den måten finner jeg mitt fulle potensiale og gir samfunnet det jeg er i stand til.

For meg blir å finne mitt bliss en reise inn i mitt indre, der jeg er min egen helt. Jeg tror også at livet består av flere slike reiser. Omstendighetene forandrer seg og jeg trenger å utvikle meg og finne inn til stadig nye indre sannheter. Jeg kaller det mine magiske reiser.

Det som er mer enn spennende er at da jeg ble oppmerksom på Campbells beskrivelse av «heltens reise», fant jeg henvisninger til den på de mest forunderlige måter.
Her er noen av dem:

eller denne som er helt magisk:

 

Selv det som er tungt og vanskelig kan bli til noe magisk.

Hva skjer når du følger ditt bliss?
Joseph Campbell: Du blir lykkelig.

Det jeg får når jeg følger mitt bliss er økt lykke i livet. En dyp tilfredsstillelse og oppfyllelse som ikke kan oppnås på noen annen måte.

Bliss er det dype behovet som gjør meg hel, som alltid er tilstede i mitt indre. Det som er det sanne «meg».  Mitt bliss er mitt livs hensikt. Mitt bliss gir mitt ellers så meningsløse liv betydning.

Forbindelsen mellom bliss og lykke er dette: Bliss er veien til lykke. Lykke er en sinnstilstand. Å følge mitt bliss er hvordan jeg kommer dit.

Lykke er når livet mitt oppfyller behovene mine.

Å følge mitt bliss hjelper meg med å oppfylle disse behovene. 

 Grunnleggende behov for lykke:

Velvære – kroppsforbindelse
Omgivelser- klima, skjønnhet, mitt indre «rom»
Nytelse – glede, moro, sex, positive følelser
Relasjoner – foreldre, ektefeller, venner, osv.
Holdning
– selvkontroll, eventyrlyst, optimisme
Mening – årsak, mål, formål, bevissthet
Engasjement – handling, utfordring, kreativitet, flyt
Suksess – læring, prestasjon, verdi
Fleksibilitet – elastisitet til å møte uunngåelige problemer

 Siden lykke er en sinnstilstand og bliss er hvordan jeg kommer dit, er å følge mitt bliss direkte knyttet til lykke.

«Å følge» er handlingen jeg tar, «mitt bliss» er det jeg vil følge.

Å følge mitt bliss er en aktivitet, ikke bare en ide.

Bare å vite hva mitt bliss er tilfredsstiller mine behov for mening. Mitt bliss gir meg en følelse av hensikt, tilhørighet, klare mål og dyp selvbevissthet.

Ved å følge mitt bliss møter jeg mine behov for engasjenment. For å være glad må jeg gjøre noe ….

Å kjenne mitt bliss er ikke nok. Lykke kommer fra å handle, fra aktiviteten med å følge mitt bliss.

«Latskap er en herlig men plagsom tilstand; Vi må gjøre noe for å være lykkelige.»
Mahatma Gandhi

 
Som Joseph Campbell sier:

«Dørene vil åpne seg hvor du ikke ville trodd at det ville være dører; Og hvor det ikke vil være en dør for noen andre. «

 Hver gang jeg går utenfor komfortsonen min og finner døråpningene, vil jeg forbedre   fleksibiliteten min, min evne til å reise meg fra frykt og feil.

Når jeg følger mitt bliss, er det mindre og mindre grunn til å føle meg misunnelig eller sjalu på andre. Færre grunner til å være deprimert og flere grunner til å se fremover, og legge fortidens tap bak meg.

Mitt aktive engasjement i å følge mitt bliss vil føre meg til nye, mer tilfredsstillende forhold. 

Mitt bliss: Mine drømmer. Mine ønsker. Mine behov.

Når jeg aktivt følger mitt bliss, justerer jeg livet mitt slik at det oppfyller mine behov.

For å finne ut hva som er mitt bliss, er det nødvendig med en prosess med oppdagelse, introspeksjon og ikke så lite mot.

Mot?

Ja, mot.   Faren er at jeg ikke følger det.

«Mot er ikke fraværet av frykt, men snarere synspunktet om at noe annet er viktigere enn frykt.»
Ambrose Redmoon

«Livet krymper eller utvides i forhold til ens mot.»
Anais Nin

Har jeg motet til å følge mitt bliss, vil jeg følge det med en gang jeg kjenner det.

Livet, som lykke, handler om å leve. Det er reisen, ikke målet.

Som Buddha  sier:

«Det er bedre å reise godt enn å ankomme.»

 Vi bærer i oss de underverkene vi søker utenfor oss.
Eric Butterworth

 Hvor skal du begynne, spør du gjerne?

Uansett hvor du er i livet, er det første du må gjøre, å innse at …

Det er aldri for sent …

 Det er aldri for sent å finne ut hva du elsker å gjøre og skape et liv rundt å leve ut drømmene dine. 

Hvis du vil finne ditt bliss, må du oppdage det selv.

Svaret på hvem du er og hva du elsker er ikke inneholdet i en bok. I stedet finner du svarene på hva som får hjertet ditt til å slå raskere, inne i deg. 

For å finne det, må du gå på en indre reise med selvoppdagelser.

Og du må fortsette til du finner det du leter etter. Det betyr at du kanskje må opprette nye vaner, for eksempel …

Snu uvirksomme dagdrømmer til en aktiv forestilling om fremtiden.

Vi har alle dagdrømmer. Men ofte, er de inaktive dagdrømmer som du ikke har noen ide om hvordan de kan bli virkelige.

Disse dagdrømmene er faktisk frø av muligheter som trenger å bli næret. Ved å aktivt forestille deg mulighetene for fremtiden, begynner du å utforske ledetrådene i fantasien din  med hva du elsker å gjøre.

Stol på at du kan finne det ut

«Det er ikke vår jobb å forbli hele.
Vi kom for å miste bladene våre
Som trærne, og bli født på nytt,
å vokse opp fra de store røttene. »
Robert Bly

Mange tror at de en dag vil snuble over sitt bliss. Men å finne ut potensialet ditt er ikke undervist på skoler. Og få vet hvordan de skal hjelpe deg.

Ingen andre kan vite hva som får hjertet ditt til å vibrere av fryd, som kan holde deg opptatt til sent på kvelden, eller dra deg til seg som en magnet. Du må sette deg i førersetet og ta kontroll over søket etter ditt bliss.

Fortsett  å minne deg selv på at det er aldri for sent.

Hele livet ditt er foran deg uansett hvor gammel du er.  Det er på tide å begynne å forbedre livet ditt. Så hvorfor ikke ta noen babysteg og se hva du kan finne?

Omsett ideer til handling.

Å finne ditt bliss er som å lære å kjøre eller sykle – mye lettere hvis noen andre kan vise deg hvordan. Men når du har funnet ut hva ditt bliss er, må du omgjøre ideene fra papir til handling. Det er det som bringer din lykke til livet. 

Langs veien …

I tillegg til å skape nye vaner, må du kanskje også overvinne  hindringer som har holdt deg tilbake. Disse inkluderer skjult frykt og falsk tro.

 Det kan forvandle alt fra hvordan du ser deg selv og måten du ser på verden til det du tror er mulig for deg.

Den slags forandring kan gi mye frykt for å miste venner og fremmedgjøre de som er nær deg, de som er mer komfortable med den gamle deg. Du kan også frykte at du risikerer en trygg jobb og en sikker lønnsslipp for en drøm. Skjulte hindringer som har holdt deg tilbake kan også dukke opp fra skyggene og  blokkere fremgangen din.

«Det er så enkelt å gi opp
Jeg har tenkt på mannen som gir opp.
Har du hørt om ham? I denne historien
møter en tjueåtte fots furu en liten vind
og furuen bøyer seg helt til bakken.
Jeg ble overtalt, sier furuen. «Det var overbevisende.»
En mus besøker en katt, og katten er enig
i å drukne alle barna hennes. «Hva kunne jeg gjøre?»
sa katten. «Musen trengte det.»
Det er rart. Jeg har hørt at noen mennesker konspirerer
I sin egen ødeleggelse. En dåre sier: «Du
fortjener ikke å leve. «Mannen sier,» Jeg vil legge dette tauet
over denne grenen, kanskje du finner en boks. »
Den store med sitt halsbånd av hodeskaller sier,
Jeg trenger tjue tusen lik. » «Skal jeg fortell deg noe,»
Generelt sier: «Vi har en ekstra bataljon
der oppe på åsen. Vi trenger ikke alle disse mennene. »
Robert Bly

 For å finne ditt bliss, må du vite hvordan du gjenkjenner det. Her er noen av tegnene, symptomene og følelsene du kan oppleve når du finner og følger ditt bliss …

  • Du er ett med verden, som om alt er i sitt rettmessige sted og alt er bundet sammen.
  • Du føler deg helt levende, som om kroppen din resonerer med litt høyere frekvens.
  • Øynene dine lyser opp og du føler at du kan tilbringe timer med å snakke om emnene du elsker.
  • Du ser ting tydeligere som om en tåke har lettet  og du ser tydeligere eller forstår på et dypere nivå.
  • Du føler deg helt hjemme i kroppen din og så behagelig i deg selv at ideen om hvem du er ikke betyr noe.
  • Tiden slutter å eksistere når du følger ditt blis.
  • Du føler deg omringet av venner og finner andre mennesker som er lidenskapelige om det samme som deg.
  • Du har dype, innsiktsfulle diskusjoner med personer du har kjent bare noen få minutter
  • Du opplever sprang av innsikt, og den dype forståelsen av begreper og ideer som går utover ord.
  • Du finner deg selv i å skape på et ekstraordinært nivå langt utover dine normale evner.
  • En verden av ideer og kunnskap som du aldri visste, eksisterte åpnes for deg.
  • Verden blir et sted hvor synkroniteter begynner å gi mening og danne en subtil vei som peker på ting du trenger å oppdage.
  • Du finner ofte (mange ganger uvitende)  en  samling ressurser bygget rundt ditt bliss.
  • Du føler deg løftet av usynlige hender som leder deg.
  • Du føler at et lys dypt inne i deg har blitt slått på.
  • Dager du følger ditt bliss begynner å føles litt som julaften, noe som gjør at du vil hoppe ut av sengen og se hva dagen gir deg.
  • Du overraske deg selv av det du sier og gjør. Det gjør at du virker  smartere og mer begavet enn du vanligvis tror du er.

Så, vit at når du har ideer om hvordan det føles å ha funnet blisset ditt, er du klar til å finne det?

 Hva venter du på?

Å skape et liv etter ditt bliss begynner med å ta deg tid til å oppdage hva bliss er, og så begynne å endre det slik at livet ditt begynner å gjennspeile det. Du har med andre ord begitt deg ut på din «helts» indre reise.

Kanskje det er slik du vet at du følger ditt bliss – når  du opplever øyeblikk av panikk, når du begynner å bekymre deg for at du kan ta feil og sliter med de vanskelige følelsene dine. De er dine mentale stemmer, som er påminnelser om lidenskapen du føler. Og så, på en eller annen måte, i en stil som er ganske er ukjent for venstrehjernen din, skifter du til en tillitstilstand. Du stoler på at du vet hva du skal gjøre, du vet hvordan du skal gjøre det og at alt vil fungere.

Tvilen ovenfor kan føre til at du tror at du bare har et bliss, at det på en eller annen måte er en ting du er forpliktet til å gjøre eller være, og du må gjette og håpe at du gjør det riktig, ellers vil du bli blissløs for alltid.

Det er ikke sant.  Fordi tilsynelatende blissløs er ikke engang er et ord, i følge ordboken. Derfor tenker jeg at det er umulig å leve et liv uten bliss.

«Negative mennesker
En mann fortalte meg en gang at alle de negative menneskene
var nødvendige. Kanskje ikke alle, men du trenger neglene dine;
De er virkelig klør, og vi kjenner
klør. Haiene – hva med dem?
De får andre fisker til å svømme raskere. De hardt konfronterende mennene
i svarte frakker som jager deg i flere timer
i drømmer. Det er den eneste måten å få deg ut
til kysten. Noen ganger er det de harde kvinnene
som forlater deg som får deg til å si, «Du.»
En lat del av oss er som en tørketrommel.
Den beveger seg ikke av seg selv. Noen ganger tar det
mye depresjon for å få beveget tørketromler.
Så blåser de over tre eller fire stater.
Denne mannen fortalte meg at ting fungerer sammen.
Dårlig håndskrift fører noen ganger til nye ideer;
og en skjødesløs gud – som nekter å la folk
spise fra kunnskapens tre, kan føre
til bøker, og til slutt til oss. Vi skriver
dikt med løgner i dem, men de hjelper litt. »
Robert Bly

Jeg tror ikke jeg tilbrakte 66 år uten bliss, og så endelig oppdaget det jeg var «ment å gjøre» for  kort tid siden. Jeg tror at det var hvisket til meg gjennom hele livet mitt, som Steven Spielberg beskriver nedenfor, om det som  berører hjertet mitt  ….

Bliss er en svingete vei. Det er biproduktet av et godt levd liv.

Det er ikke noe jeg bare er gitt; Det er noe jeg skaper, igjen og igjen.

Etter mitt bliss er en sti full av hvisken og fornemmelser av de forskjellige måtene jeg har tjent andre på, måter som oppfyller meg og varmer hjertet mitt. Så jeg lytter … og når jeg kommer til et veiskille, finnes det faktisk  mange muligheter som kan være mitt bliss. Jeg trenger bare å bli stille: tune ut støyen fra trafikken, slik at jeg kan høre signalene.

Jeg trenger å lytte til hviskingen.

Ha tillit til meg selv, min innsats, min forpliktelse, mine evner og min indre viten.

Det er ikke risikabelt, men det betyr ikke at det ikke er skummelt.

Det er ikke alltid godt, men det betyr ikke at det ikke er gledelig.

Fordi når jeg følger mitt bliss,

vil jeg komme til bliss.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sammenligne

Det er så lett å sammenligne seg med andre.

Kanskje du tenker at det andre gjør er bedre enn det du gjør? Kanskje du tro at du ikke har det i deg? Kanskje du tror at du ikke er tøff nok? Kanskje du tror at du er dømt til å tape?

Kanskje, kanskje …..?

Husk bare at du har det i deg. Husk at du er like god som andre. Husk at alt som skal til er at du bestemmer deg for å satse på det du drømmer om å oppnå.

Det kan godt være at andre er bedre enn deg. Det kan godt være at andre lykkes oftere enn deg. Det kan godt være at andre har lettere for det enn deg.

Det kan godt være….

Husk bare at du konkurrerer ikke med andre. Det handler om å være tro mot deg selv. Det handler om å ta skrittet ut i det ukjente. Det handler om å gi slipp på angsten for at du ikke …..  med andre ord at du ikke holder noe tilbake fordi du er redd for å mislykkes.

Jeg vet at du klarer det. Jeg vet at du våger.

Kanskje du taper denne gangen også, eller kanskje du oppnår drømmen din? Det vet du ikke før du har forsøkt. Hva har du å tape? Hva er egentlig det verste som kan skje? Er det verre enn å leve slik du gjør uten håp fordi ….

Ikke bry deg om andre. Våg å leve ut drømmen din.  Som Søren Kirkegård sier:

«Å tørre er å miste fotfeste for et øyeblikk. Å ikke tørre er å miste kontakten med livet.»

Det handler om å ha tro på kjærlighetens uendelige skaperkraft. Fyll hjertet ditt med kjærlighet – ikke med frykt.

Våg deg ut i lyset – ut i kjærlighetens varme vinder og magiske lys. Ikke gjem deg bort i mørket. Et mørke som er som en grå omsluttende tåke, uten verken seire eller nederlag.


Kom bli med ut i det varme solskinnet som er fylt med håp og uendelige muligheter.

Det er fylt av fortryllende magi!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Si fra

 

«Å forstå og gå ut i troen
at livet har mer på lager utover
gjengjeldelses plager
pålagt av en selv.

 Det som drukner i en ubarmhjertig
malstrøm av sinne, angst
og selvhat
var ikke ment å bli
den daglige kampen som
omslutter deg.

Ved ikke å akseptere det som er sant,
holder du tilbake
neste fase ved å
tvile elle koble deg fra.

Og gjennom prosessen med
bekreftelse og frigjøring,
inviterer du helbredelse til å gå
inn, å så mye nærmere.

Tenk ikke på det som er umulig.
Tenk ikke på å løpe fra smerte.
Tenk på hvor mye du fortjener
av kjærlighet og anerkjennelse. Tenk på det …»

Susan Frybort

 

Har du vanskelig med å si fra til andre om noe som du opplever feil. Jeg har hatt det slik lenge overfor en som jeg er glad i. Fordi jeg er glad i henne er det vanskelig å si det jeg føler er rett. Det er vanskelig fordi jeg ikke vil såre eller legge sten til byrde. Og strengt tatt er det ikke min sak.

Det er bare det at når jeg bryr meg om noen, så blir det min sak. Ikke fordi jeg kan kreve forandring. Ikke fordi jeg vil slutte å være glad i henne om det ikke skjer forandringer. Jeg kan kjenne på min egen kropp hvordan hun lider. Det er heller ikke derfor jeg må si fra. Jeg sier fra fordi jeg ikke kan leve med å se på det som skjer uten at jeg har sagt klart, og tydelig fra om hva jeg føler og tenker om det. Jeg må si fra for min egen del. For sier jeg ikke fra, aksepterer jeg hennes lidelse og min egen deltagelse i den som noe som ikke kan endres. Jeg må si fra i kjærlighet.

«Å elske uten å vite hvordan å elske sårer den vi elsker.»
Thich Nhat Hanh

For hva er kjærlighet?

Er det en følelse? Et tiltak? Eller er det noe som ikke lar seg definere?

For meg er det rett og slett en måte å være på.

Sannheten slik jeg ser den, er at kjærlighetsveien er en kompleks, men givende menneskelige erfaring.

«Forståelse er kjærlighetens andre navn».

Med andre ord, å elske en annen er å forstå hans eller hennes lidelse fullt ut. Forståelse er jo det vi alle trenger.

Ofte kan det være vanskelig å forstå.

«Hvis du fyller en håndfull salt i en kopp vann, blir vannet ubrukelig. Men hvis du heller saltet i en elv, kan vi fortsette å bruke vannet til å lage mat, vaske og drikke. Elven er enorm, og den har kapasitet til å motta, omfavne og forvandle. Når våre hjerter er små, er vår forståelse og medfølelse begrenset, og vi lider. Vi kan ikke akseptere eller tolerere andre og deres mangler, og vi krever at de endres. Men når våre hjerter utvides får vi forståelse og medfølelse og kan omfavne andre. Vi aksepterer andre som de er, slik at de kan forandre seg av egen fri vilje.»

Thich Nhat Hanh

Å forstå en annens lidelse er den beste gaven jeg kan gi. Forståelse er kjærlighetens andre navn. Om jeg ikke forstår, kan jeg ikke elske. Likevel, noen ganger må jeg kaste en håndfull salt i den store elven. Men aldri  i den lille koppen. Da gjør jeg alt bare verre, og blir en som overkjører og knuser …

Spørsmålet er: Hvordan kan  jeg forplikte meg til å forstå en annens lidelse?

Alt starter med min egen lykke.

Når jeg pleier og støtter min egen lykke, nærer jeg evnen min til å elske. For å elske betyr å lære kunsten å nære egen lykke.

Det handler i stor grad om hvordan jeg ser på meg selv. Hvordan jeg behandler meg selv. Å utslette meg selv for en annen er ikke kjærlighet. Kjærlighet er å ta vare på meg selv. Uten det har jeg heller ikke noe å gi til andre.

Ved å si fra tar jeg vare på min egen integritet. Jeg er ekte og sann mot meg selv. Bare slik får jeg overskudd og evne til å gi til andre.

Kjærlighetskilden inne i meg blir aldri tom, men tar jeg ikke vare på meg selv vil den bli vanskeligere å nå inn til. Jeg får ikke fatt i kraften i dens kjerne, misoppfatter lett, lar meg rive med av negative, egoistiske, fryktbaserte, vage eller sterke følelser som samler seg ved inngangen til kilden. Først når jeg erkjenner og forstår at egenomsorg og egenkjærlighet er redskapet jeg  må ha for å komme til  kilden, vil jeg kunne gi og øse fritt fra kjærlighetes magiske kilde, uten å bli forledet av de mange stemmene som så gjerne vil lede meg vill. Stemmer som: jeg er ikke god nok, jeg kan klare meg med mindre, jeg fortjener det ikke, jeg finner meg ikke i, jeg er ikke …… osv. i det uendelige.

Derfor har jeg sagt fra i kjærlighet. Sagt fra med en kjærlighet som forstår og omfavner. Jeg er tilstede og støtter og heier henne fremover om hun lar meg få lov. Men, og dette er viktig, uten å bli en del av alt det som er ved å ødelegge henne.

«Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er umulig å gå tilbake.
Selv om du ikke kan reise baklengst
f
or å fastslå nøyaktig begynnelsen
o
g gjøre alt annerledes,
er du heller ikke tvunget til å gå
d
e samme gamle slagne sporene.
Og du trenger ikke å slite deg ut
i arbeidet med å gjøre et smertefullt comeback.
Du trenger ikke å søke febrilsk
f
or at akkurat den rette innstillingen skal dukke opp igjen.
For det er en åpning som skiller deg
f
ra ~ det som var ~ og ~det som kommer ~.
Det er et tilbud gitt til deg
v
ed hvert nåtidspunkt, kalt nå.
Nå er når og hvor begynnelsen
av din autentiske oppvåkning kan begynne.
Nå er der ditt forvirrede og skremte selv
kan stige til å gå med bestemte skritt.
Nå er når du kan ta
e
t steg høyere opp i tenkningen din
i det du åpner for å se omgivelsene dine
m
ed en mye klarere og forsterkende linse.
Du kan gjøre det bedre nå.
Fordi nå er opprinnelsen til din forvandling,
topppunktet hvor alle de sannferdige stedene i deg
s
kinner lysere enn noen gang før
o
g fortsetter å vokse inne i deg
enda mer.
Starter akkurat nå.»

Susan Frybort

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg er hel

 

Ja, jeg er  knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
s
om livet selv.

Og du snur deg mot det sårede stedet.
Og du overøser det med oppmerksomhet,
s
om er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid ha det vonde med deg.
Men nå holder du det. Det holder ikke deg.
Du er beholderen, ikke innholdet.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er skyllet i bevissthet nå.
Skyllet i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumets hellige kjerne.
Det som alltid er til stede.
Det som kan bære
s
elv de mest intense følelsestilstander
o
g overleve.
Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraftfulle.
Du.

Traumet selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til tryggheten i deg selv.

Og du vil rope ut i glede,
Og du vil rope ut med tristhet,
Og du vil rope ut i lettelse,
Og du vil rope ut i forvisning,
«Ja, jeg er knust,
m
en jeg er hel! «

Jeff Foster

 

Det går mer og mer opp for meg at sinnet jeg føler for andre i virkeligheten er et dypere sinne mot meg selv.

For å eie indre frihet er det nødvendig, og frigjørende å ta ansvar for mine egne følelser og slik ta tilbake evnen til å være lykkelig.

Jeg tillater meg et øyeblikk av rettferdig vrede og lar den vise meg en større sannhet. Det er viktig å starte med å være ekte. Når noe oppstår, bekrefter jeg følelsene mine. Eier dem, men så endrer jeg dem til det jeg vil. For eksempel:

«Jeg er opprørt fordi du kjører som en gal. Jeg vil være trygg.» «Jeg er opprørt fordi du løy om meg. Jeg vil vite hvem jeg egentlig er.»

Jeg får tanken. Kjenner på opprøret inne i meg, så skifter jeg raskt mot den ønskede virkeligheten   … uten å be andre om å endre seg.

Ditt hjerte er ditt kompass.
Sett kursen i den retningen hjertet ditt befaler, og det vil lede veien.
Følg det, og du vil alltid være på riktig vei i livet.

 

Klarer jeg å bli venn med de uønskede følelsene mine … tillate dem å  guide meg inn til mitt innerste indre. Det er så lett å leve på overflaten og trekke meg bort fra alt som smerter ….

Jeg lengter etter et dypt forhold til deg. Deg som jeg kan utforske mysteriene i nærhet med.  Deg som jeg kan gå inn i de ukjente krokene i hjertet med. Jeg er usikker på hvor reisen vil lede oss, men jeg blir dratt mot lengselen etter å være sammen med deg. Det er et ganske almengyldig ønske, ikke sant!

«Jeg vil dele en slik ild med deg,» sier jeg høyt! Ømhet, glede og å kjenne meg levendel er viktig for meg.  Å ikke holde noe tilbake, å gi alt og fjerne det som skiller oss og ikke utsette det jeg vet er mulig. Denne lengselen er ren, og jeg ærer den for sin ekthet og sin kraft.

 

Lengselen etter det
som du ikke kunne ha,
Lengsel etter steder
som du ikke var bestemt til å ankomme.
V
emodige minner om det som
aldri var ment å være.
Beklager at du ikke er den
du trodde du ville bli.
Disse hallusinasjonene til sjelen
er foruroligende fanger
som må bli tilgitt og  sluppet fri.
Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.
Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
ved å være her med nærvær
og tilfredshet for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.
Susan Frybort

Som svar på dette ønsket mitt … «å være sammen med deg» kommer tristhet inn på scenen: «Men når vil du praktisere nærhet med meg sier den?» Ensomhet er den neste og ber om et øyeblikk av min oppmerksomhet. Vrede, fortvilelse, sorg, selvforakt, sjalusi, frykt og skam: «Vi også! Vennligst ikke forlat oss, og snu deg bort for en du tror du kan elske! Vi er her og lengter etter å dele vår essens. Din bønn om ekte nærhet er blitt besvart!»

Dette er ikke det jeg forventet. Svaret samsvarer ikke med fantasiene mine om måten jeg trodde det ville være. Hvor er sjelevennen? Tvillingsjelen? Du? Den «gode du» som kommer for å fjerne den eksistensielle flatheten, den uutholdelige ensomheten, den gjennomtrengende tomheten for å bekrefte hvem jeg tror at jeg er.

 

På den oppriktige lengselen min vil de gamle indre følgesvennene mine alltid svare.

Jeg forstår at kun en forankret konfrontasjon med det ubevisste i meg er nødvendig for å realisere et felleskap med deg. Delene av hjertet mitt som jeg har mistet kommer ikke som fiender, men som sanne, trofaste elskere. De søker bare et øyeblikk av min tilstedeværelse, lydhørhet og oppmerksomhet. Selv om de husker at de ble avvist i fortiden, kommer de likevel aldri til å miste troen på  hvem jeg virkelig er.

 Når jeg går dypere, vil jeg møte en dyp sannhet: Jeg vil aldri være i stand til å være mer nær deg enn jeg er med de uønskede elskerne inne i meg. Hvis jeg ikke har gitt ly for det som ikke er møtt  i meg, hvordan kan jeg da noen gang eie, og forstå helheten i hvem jeg er og elske deg med hele mitt hjerte?

Jeg kan..

Jeg kan noe om kjærlighet, om nærhet og om ærlighet.
Jeg kan noe om følelser og smerte, om det som rører ved ens hjerte.

Jeg kan noe om nederlag, om tap og konkurranse-jag.
Jeg kan noe om sorg og tårer, om ord og blikk som sårer.

Jeg kan noe om vennskap som består, om bånd som blir sterkere år for år.
Jeg kan noe om hva som er viktig, å følge sitt hjerte er alltid riktig.

Jeg kan noe om å tilgi, trøste og forstå, jeg kan noe om livet og hvor jeg skal gå.
Selv om jeg kan noe – har jeg mye og lære, men vet at som din dag er skal din styrke være.

Unngå bruk av følgende uttrykk, enten i ord eller i en tanke:

Jeg kan ikke …
Mitt problem er …
Det er umulig….
Ja, men det virker ikke for meg …

For ingenting er umulig!

Noen ganger trenger jeg å sette sunne grenser i forhold til andre. Jeg har ikke alltid vært meg bevisst hvor forpliktelsene mine ligger, til min egen indre stemme eller til ytre krav for å bli akseptert og elsket. Heldigvis har jeg blitt mer og mer bevisst på hva som gjelder og betyr noe for mitt liv.

Jeg har ansvar for meg og du for deg. Enkelt, men ikke alltid like lett å håndheve uten å være meg det bevisst!

Jeg må bestemme meg for hva jeg kan tillate og kommuniser det tydelig  overfor andre. Og så må jeg selvsagt håndheve det.

 Jeg har en «tre stegs regel». Jeg kommuniserer vennlig først, tydelig som nr. to, og hvis  grensene mine fortsatt ikke respekteres, bruker jeg stillhet eller klar tale for å håndheve dem.

Hvis noen snakker uvennlig, må jeg kanskje si, «Jeg bryr meg om hva du sier, men vi venter med på å snakke til du kan gjøre det på enn vennlig måte,» og så går jeg bort eller er stille. Jeg styrker grensene mine med atferd, snarere enn ved å insistere på at andre skal endre seg. Handlinger snakker høyere enn ord og stillhet taler høyere enn handlinger.

«Uvitenhet er kilden til hat. Og måten å bli kvitt hat er erkjennelse.»
Dalai Lama

 

Jeg måtte fortelle en nær venn at jeg ikke lenger kunne fortsette å støtte oppførselen hans fordi han handlet urimelig, og jeg kunne ikke støtte den kaotiske og ubalanserte virkelighet han levde i. Han trengte profesjonell hjelp. Jeg fortalte hvordan jeg oppleve situasjonen og ba han gjøre noe med problemet sitt. Da han ignorerte det, gjenntok jeg det tydelig for andre gang. Den tredje gangen fjernet jeg meg fra han. Det var forferdelig hardt og føltes merkeligt, men riktig. Jeg kan ikke være en sovepute for et problem han ikke vil ta inn over seg.

«Når jeg er frigjort av stillhet, når jeg ikke lenger er involvert i å måle livet, men i å leve det …

Hele mitt liv blir en bønn, hele min stillhet er full av bønn …
Hvor alt jeg berører blir til en bønn … hvor himmelen er min bønn, fuglene er min bønn, vinden i trærne er min bønn,

For Gud er alt i alt.

Thomas Merton

Når noen oppfører seg dårlig rundt meg, eller ødelegger for seg selv sier jeg til han eller henne (ofte telepatisk):

«Jeg beklager at du har det vondt, men jeg tar ikke på meg eller danser med din smerte.»

 

Dette fjerner umiddelbart sinnet mitt mot den andre. Det vekker medfølelsen min og jeg kjenner sannheten i mitt  eget kjærlige hjerte. Det gir meg også tillatelse til å ikke  «bli i den galne dansen» av å engasjere meg i andres sinte eller sårede tilstand.

Det er ikke noe å skamme seg over
å rive bort alt skinnet
som ikke lenger gjelder.
Det er ingen skam å tillate
hele spekteret av følelser
å komme til syne.
Sjelen kan ikke opprettholde syntetiske følelser.
Beinene har ingen interesse i å støtte
noe påtatt
eller usant.
Susan Frybort

Jeg hjelper en som ærlig søker å forbedre seg, men jeg tillater ikke lenger andre å legge sin uvennlighet og dysfunksjon på meg. Det er en verden av forskjell mellom å hjelpe noen som vil ha hjelp og å være en puncheball for noen som bare vil lindre sin egen smerte.

 

«La lyset ditt eie mørket.»


Hvorfor lar jeg andres mørke eie mitt lys?  Det er bedre å tillate at mitt lys eier deres mørke.

Nå når andre prøver seg med  noe ubehagelig mot meg – sinne, dårlig vilje, manipulerende energi osv. forestiller jeg meg bare at mitt lys fyller kroppen min og hopper inn i min aura og brenner opp alt mørke, akkurat som en fluesnapper!

Denne teknikken virker for å redusere ukjent eller usunn energi som er rettet mot meg, enten det er sinne, dårlig vilje, osv.

Selv om jeg ikke er perfekt på disse teknikkene ennå, jo mer jeg trener på dem, desto mer tillater jeg meg selv å være den kjærlige, glade meg jeg virkelig er. I en slik virkelighet kan jeg gjøre langt mer godt i verden og hjelpe de som er villige til å motta. 

Og ikke minst har jeg noe å gi deg: Et åpent og ekte hjerte. Et hjerte som er  helt og fullt levende.

 

 Kjærlighet styrker forpliktelse

La oss ikke forplikte oss til en fremtid sammen. Fremtiden er så ukjent, og vi er så flytende, og lei av å late som vi vet.

Våre tanker og følelser er stadig skiftende, ukontrollerbare, som et vilt hav av kjærlighet.

Våre ønsker vokser og avtar; Våre drømmer blir født og dør i hvert øyeblikk.

La oss ikke forplikte oss til en form for kjærlighet. Forholdene skifter alltid, som tidevannet.

Vi trenger ikke sikkerhet her. Vi søker ikke trøst, men sannhet.

La oss gjøre et dypere engasjement; Et som ikke kan bli ødelagt eller tapt.

Tilstedeværelse. Å møtes her og nå.

Å bføre oss alle sammen. Å vite, og la oss bli kjent.

Å fortelle sannheten, i dag; Å vite at vår sannhet kan forandre seg i morgen.

Å bøye seg for hverandre, selv om våre hjerter er knuste og ømme.

Ingen løfter, ingen garantier.

Kjærlighet krever mot! Ja!

For kjærlighet er et område, ikke et skjema. La oss forplikte oss til området, huske på det i hvert øyeblikk av våre dyrebare dager på denne jorden.

Om ti år kan vi fortsatt være sammen. Vi kan ha barn. Vi kan leve sammen, eller leve fra hverandre.

Vi ser hverandre  kanskje aldri igjen. Dette kan være vår siste dag.

Hvis vi er ærlige, vet vi egentlig ikke; Ikke å vite er vårt hjem.

Vi kan være venner, eller elskere, eller fremmede, eller familie, eller vi kan forbli udefinerte, utover fortellingen, vår kjærlighet kan ikke bli tatt med ord.

Her på kanten av det kjente, på linjen som en gang delte sunnhet fra galskap, og tvil med sikkerhet, leker vi, danser vi, vi drikker te, vi berører hverandre, vi gråter, vi ler, vi møtes.

Vi ofrer komfort og forutsigbarhet. Men det vi får er forbløffende: Denne enorme følelsen av å være i live. Ikke lenger lammet av kjærlighets mysterier, kroppens mysterier.

Litt rå, kanskje. Litt rystet. Kanskje litt disoriented, men kanskje dette er prisen for å være helt fri.

Kanskje en gammel del av oss fortsatt søker mamma eller pappa, den magiske personen som aldri vil gå, alltid være der, tar bort ensomheten undertrykt i vårt indre. Elsker den skremte delen også; Bøyer seg til den delen også, men blir ikke lenger kontrollert av den.

Og de vil spørre:
Hva med din fremtid?
Hva skjer hvis du har barn?
Hvordan i helvete definerer dere dere selv?
Hvorfor er du redd for engasjement?
Hvorfor løper du fra sikkerhet? Komfort? Framtid?

De vil si at du er gal, eller at du ikke forstår kjærlighet, eller at du er fortapt, eller du du er ukjærlig og egoistisk, og du vil smile og forstå deres frykt, for deres frykt var en gang din, og du kan ikke forlate din vei nå.

Og ingen må gå med deg. Noen gang.

På et tidspunkt vil bare sannhet tilfredsstille. En levende sannhet, fornyer seg hvert eneste øyeblikk, den ville sannhet for det åpne hjerte.

Når kjærlighet og sannhet er ett, når engasjementet er dypt forankret i pusten, kan vi endelig møte hverandre uten motvilje og eksplodere inn i de mest melankolske solnedgangene, holdt i den mest dype glede.

Går alene, sammen, alene.

Jeff Foster

dscn9657

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Indre visdom

«Du har alt du trenger for fullstendig fred og total lykke akkurat nå.»
Wayne Dyer

Jeg elsker sitater. Derfor bruker jeg dem mye i bloggene mine. De understreker budskapet jeg ønsker å formidle og er som regel rett på sak. Samtidig utvider de forståelsen min, eller de får meg til å ta stilling til dem. Et sitat er ikke nødvendigvis sant.  Den som har skrevet det utrykker sin sannhet. Den er ikke alltid min.

I dag har jeg satt sammen en blogg ut fra noen sitater som har kommet min vei.  Det jeg skriver fortoner seg kanskje litt merkelig, men for meg har det en indre rød tråd. Kanskje du også vil legge merke til den.

«Vi blir det vi tenker hele dagen lang.»
Ralph Waldo Emerson

For meg er det en selvfølge at jeg blir det jeg fokuserer på. Fokuserer jeg på det som er negativt, blir jeg også negativ. Derfor forsøker jeg å ha et positivt fokus. Jeg vil så gjerne være en som viser vei i mørket.

Hver dag tenker jeg mer enn 60000 tanker, og de fleste er de samme som dagen før. Det er så altfor lett å velge å bruke livet til å bekymre meg om hva fremtiden bringer, å klage på det som er og på det som mangler i livet mitt. Det er den letteste sak av verden å bruke tid på å tenke på tidligere situasjoner og å leve med anger, med «hva om».


«Kjærlige mennesker lever i en kjærlig verden. Fiendtlige mennesker lever i en fiendtlig verden. Den samme verden. »
Wayne Dyer

Har jeg ikke kontroll over en situasjon, en situasjon som sansynligvis aldri vil skje, hvorfor bekymre meg? Og har jeg kontroll over den, hvorfor bekymre meg? Har jeg ikke kontroll over den, hvorfor ikke la den være, og hvis jeg har kontroll er det ingen grunn til å bekymre meg. Alt blir tatt vare på til rett tid. For meg er dette blitt en magisk sannhet. Jeg som alltid bekymret meg før…..

«Når du tror på deg selv og ser din sjel som guddommelig og verdifull, blir du automatisk omgjort til et vesen som kan skape mirakler.»
Wayne Dyer

Livet trenger ikke være vanskelig, selv om jeg har utfordringer som lar meg strekke meg lenger enn langt og som i tillegg tar meg utenfor komfortsonen min. Det ber meg om å leve det livet hjertet mitt vet at jeg er i stand til å leve. Dessverre, er det så altfor lett å slå meg til ro med livets ulike viderverdigheter, i stedet for å ta imot veksten det tilbyr meg og bli det jeg drømmer om å bli.
 

«Bekymring  tilstopper hjernen og lammer tanken. En urolig hjerne kan ikke tenke klart og krafttfullt.»
Orison Swett Marden

Det finners  lite kunnskap om hvor kraftfulle tankene er. Det er altfor lett å la meg rive med av tankene og følge dem hvor de enn går. Ofte er det til steder jeg ikke ønsker å være.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukes det feilaktig, blir det svært destruktivt. For å si det mer nøyaktig, det er ikke så mye at du bruker tankene dine feil – du bruker vanligvis ikke sinnet i det hele tatt. Det  bruker deg.»
Eckhart Tolle

Tenker jeg tilbake legger jeg merke til at jeg ofte har tenkt; «Hvorfor meg?» «Ikke la det skje med meg.» Og jeg fikk akkurat det jeg fokuserte på. Jeg fokuserte på «ikke meg» og fikk det jeg aller minst ønsket meg. Tenk om jeg hadde fokusert på noe gledelig i stedet.

«Alt vi er, er resultatet av det vi har tenkt. Sinnet er alt. Det vi tror blir vi »
Buddha.

Når alt er energi, og jeg sender ut energiene mine gjennom det jeg fokuserer på, får jeg tilbake akkurat det jeg sender ut.  For meg er det en utfordrende tanke som inneholder frykt, men mest av alt håp og forventninger.

«Når du argumenterer for dine begrensninger, er alt du får, dine begrensninger.»
Wayne Dyer

 Når jeg åpner sinnet og hjertet mitt, vil jeg tiltrekke meg mye vakkert og det jeg ønsker meg vil ikke være noe jeg må jage fordi det vil oppsøke meg. På den annen side, hvis  sinnet og hjertet mitt er fult av negativitet, vil negativitet i alle former dukke opp i livet mitt.

 «Enten du tror du kan eller ikke kan, har du rett.»
Henry Ford

For å få nye og bedre erfaringer, må jeg endre frekvensen til tankene mine .. Det er faktisk tankene  som former livet mitt. Hva ønsker jeg for meg selv? Hva er det jeg trenger i livet mitt? Hva er det jeg tror vil gjøre meg lykkelig? Jeg stiller spørsmålene og lar den indre hjertestemmen gi meg svaret.

Når jeg gjør det, har jeg ikke bare mer retning for livet enn jeg hadde før, men jeg opplever også synkroniteter som skjer rundt meg. De lar meg handle ut fra det hjertet ønsker.

For meg er det ren magi som da skjer.

Det handler ikke om å sammenligne meg med andre. Det handler om å gjøre det som får hjertet mitt til å synge.

«Hvis du har det travelt, prøver å komme foran den andre fyren, eller en annens ytelserer er det som  motiverer deg, da har denne personen  kontroll over deg.»
Wayne Dyer

Det handler om å ha et åpent sinn. Det handler om å flytte fokuset bort fra det som gjør meg ulykkelig til det som kan gi meg trygghet og lykke. For meg handler det om å bestemme meg for at jeg vil leve det livet jeg ønsker meg. Det får jeg til ved å endre tankene mine og den manglende troen jeg har hatt på at det er mulig for meg. Hele dagen, hver dag retter jeg fokus og  energi på det jeg ønsker, på det som jeg vet vil gjøre meg glad.  Utrolig nok så endrer livet mitt seg fra å vær en jammerdal, til et liv jeg er takknemlig for og gleder meg over.

Å leve fra hjertet er ofte ikke en logisk prosess, og det fungerer absolutt ikke med formler, statistikk og sjekklister. Som sådan må jeg være villig til å gjøre det som andre synes er galskap. Jeg er villig til å ta risiko, følge hjertet i stedet for hodet, og handle på inspirasjon mot logikk. Hjertet liker fart, så når jeg føler meg inspirert, tar jeg spranget, følger kraften, og stoler på at alt utfolder seg akkurat som det skal. Energien og kraften i handlingene mine er alt, så jeg stoler på dem alltid.

«Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om.»
Wayne Dyer

Jeg tror det og jeg oppnår det. Magi i praksis.

Hjertet mitt er fylt av visdom og kunnskap, og det er kraftigere enn jeg aner. Jeg får gode ideer, fantastiske tanker, og utrolig innsikt om hvordan jeg skal gå videre. For meg er det bare å stole på det som kommer til meg. I tillegg til tankene er intuisjonen det mest kraftfulle verktøyet jeg har. Jeg bruker den med omhu.

Når jeg stoler på og lytter til mitt eget hjerte og intuisjon, vil jeg alltid vite hvor jeg skal dra og hva jeg skal gjøre med livet mitt. Uansett hvor mange dører som slår igjen rett foran ansiktet mitt, vil jeg ikke gi opp. Jeg vil ta nederlaget som en  lærdom, som gjør meg sterkere og bedre, ikke bitter.


«Vær takknemlig for alle de menneskene som sa nei til deg. Det er på grunn av dem at du klarte å gjøre alt selv. »
Wayne Dyer

Dersom jeg bekrefter utsagn som: «Du gjør meg sint, denne situasjonen forstyrrer meg, jeg kan ikke tro at du behandler meg på denne måten», osv., spiller jeg offeret. Tar jeg ansvar for egne tanker, egne følelser og handlinger, og ved å gjøre det, gir jeg ikke lenger makten min bort til krefter utenfor meg selv. Hvorfor? Fordi jeg er klar over min indre styrke.


«Hvordan folk behandler deg er deres karma; Hvordan du reagerer er din.»

Wayne Dyer

Livet er en fantastisk gave som skal oppleves og nytes, og det spiller ingen rolle hva jeg har gjort eller hvor jeg har vært. Jeg har dette øyeblikket for å gjøre med livet det jeg vil, men først må jeg tillate meg å oppleve et liv som føles mindre som å overlede og mer som magi. Det samme gjelder for menneskene rundt meg. Jeg må tillate at de blomstrer ut fra sine indre behov, ikke mine.

«Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om til å være det de velger for seg selv uten å insistere på at de må tilfredsstiller deg.»
Wayne Dyer

Jeg trenger ikke gjøre noe først, for å være verdig gleden og kjærligheten jeg ønsker å oppleve. Jeg er verdig, rett og slett ved å være den jeg er, og det er ingenting jeg kan gjøre for å endre det. Faktisk, den eneste forutsetningen for å være verdig er å være i live … det er det. Ved å være sann på alle områder av livet mitt, vil det gjøre reisen min mye enklere og mye mer spennende.

«Jo større blomstene er, jo mer duft sprer de. Jo mer du åpner hjertet ditt, jo mer rører du ved andres.»
Prinsesse Martha Louise

For meg har det vært en magisk oppdagelse å forstå og erfare at jeg ikke trenger å vite hvordan det jeg drømmer om skal la seg gjøre. Min jobb er å stole på, beholde troen, og ta inspirert handling. Det handler om å stole på prosessen og min egen evne til å vite nøyaktig når jeg  skal ta affære. Når jeg gjør det, faller brikkene på plass nesten uten problemer. Denne sannheten gjelder for alt i livet og det skaper magi rundt meg hver eneste dag.

Jeg trive i eget selskap og er ikke redd for å tilbringe tid alene. Tvert i mot nyter jeg alenetid like mye som jeg gjør når jeg er omgitt av noen jeg elsker.

«Du kan ikke være ensom hvis du liker personen du er alene med.»
Wayne Dyer

Selvsagt hender det at jeg opplever at noe går galt. Det ble ikke som jeg tenkte. I slike øyeblikk er det viktig at jeg stoler på prosessen og lytte til intuisjonen. Som menneske, er det noe jeg skal lære for å bli bedre, og det er ikke alltid logikk i det, og det kan være smertefullt og uforståelig. Når dette skjer trenger jeg å finne kraft og inspirert handling fra den indre stemmen min.

«Vi er ikke våre kropper, våre eiendeler eller vår karriere. Hvem vi er, er guddommelig kjærlighet og den er uendelig. »
Wayne W. Dyer


S
øker jeg utenfor meg selv for godkjenning og validering, blir jeg aldri glad. Vi er alle forskjellige, og vi oppfatter alle livet på forskjellige måter. Ryktet mitt kan jeg ikke kontrollere. Derfor trenger jeg ikke prøve å glede alle rundt meg. Det er viktigere å ta hensyn til min egen indre stemme og følge den. Hvis jeg selv ikke er fornøyd med hvem jeg er, er sjansene store for at andre ikke vil være fornøyd med meg heller! Dermed basta, bom.

«Egenverd kan ikke verifiseres av andre. Du er verdig fordi du sier det er slik. Hvis du er avhengig av andre for din verdi, er det andres verdier du stoler på. »
Wayne Dyer

Tro det eller ikke, det er en usynlig kraft som skapte alt som er og denne kraften blir tilgjengelig i det øyeblikket jeg slutter å prøve å gjøre alt av meg selv, det øyeblikket jeg bestemmer meg for å tillate hendelser å ta sin naturlige kurs og bare følge strømmen/ flyten. De gangene jeg våger å stole på denne kraften blir livet mitt alltid magisk.

«God morgen, dette er Gud. Jeg skal håndtere alle dine problemer i dag. Jeg trenger ikke din hjelp. Så ha en mirakuløs dag. »
Wayne Dyer

I dette øyeblikket har jeg alt jeg trenger, akkurat nå og akkurat her. Jeg mangler ingenting. Når jeg tar meg tid til stillhet og lytter innover oppdager jeg at jeg har alt jeg trenger og mer til.

I slike øyeblikk er alt perfekt og jeg opplever at jeg vokser som menneske.

«Personer som bruker selvbetegnelser sier: «Jeg er et ferdig produkt på dette området, og jeg kommer aldri til å være noe annerledes.» Hvis du er et ferdig produkt som er bundet opp og lagt bort, har du stoppet å vokse.»
Wayne Dyer

Når jeg følger hjertet mitt vil jeg garantert bli lykkelig.

Dette er en kraftfull sannhet og er ikke lett å fatte og forstå. Når  jeg får livet mitt på rett spor, når jeg fokuserer på å gi det beste av meg selv, vil overflod flyte fritt inn i livet mitt, og jeg vil oppdage en lykke som jeg aldri trodde kunne bli min. Med overflod mener jeg det som gir meg glede, og hjelper meg til å vokse og uvikle meg som menneske.  Det som  hjelper meg til å se, og gripe det som tenner hjertet, og lidenskapen min og får meg til å juble av livsglede. Det som får meg til å kjenne meg omsluttet av kjærlighet, hvor jeg enn går og hva jeg enn gjør. Jordisk gods og gull betyr lite i så henseelse, selv om det selvfølgelig kan være nyttig av og til.

Jeg får akkurat det jeg trenger, alltid, når jeg trenger det. Ikke alltid det jeg vil ha, men alltid det som er best for meg.

«Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet ditt.»
Wayne Dyer

DSCN1152

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillate meg

Jeg skriver til deg, til deg som jeg så gjerne skulle hatt i livet mitt. Kanskje finnes du, kanskje ikke. Jeg velger å tro at du er like virkelig som du er i tankene mine og det indre livet mitt. For meg skaper denne indre overbevisningen magi. Kanskje en dag …. er du her.

Jeg skriver fordi det gjør meg godt å sette ord på tankene og følelsene som jeg har akkurat nå. De er svært avslørende og du tenker kanskje,  «Hvorfor deler hun dette her?»

Jeg deler fordi det gjør meg godt, men også fordi jeg vet at det er mange som meg. Mange som sliter med de samme tankene og følelsene som jeg har.

I en periode har jeg levd i usikkerhet. Legen min foreslår å ta bort en medisin jeg har gått på med god virkning i ti år for MS.

Min andre usikkerhet er et annet valg jeg står overfor. Jeg har to alternativer. Det ene er en operasjon for å fjerne en kul (struma) på halsen. Det andre er medisinsk behandling som vil gjøre kulen mindre.

Heldigvis er ikke kulen ondartet. Det var en stor lettelse da jeg fikk et positivt svar på celleprøven i går. Må innrømme at jeg har kjent meg ganske sårbar i ukene jeg ventet på svaret, selv om jeg hele tiden har trodd og håpet at prøven ikke ville vise celleforandringer. Usikkerhet er ikke alltid like lett å takle når det gjelder noe så vesentlig. Faktisk er jeg stolt av meg selv over måten jeg har klart å forholde meg til situasjonen.

Ubehandlet vil jeg om litt kunne få problemer som er verre enn tretthet som jeg har nå, fordi kulen presser på de ulike organene i halsen.

Det er ikke mange jeg deler denne usikkerheten med. Alle har nok med sitt og trenger ikke  å høre om mine bekymringer. Likevel skulle jeg gjerne hatt deg her nå. Hatt deg som en god støtte. Hatt deg som en jeg kan drøfte de ulike alternativene med  og konsekvensene de kan ha på livet mitt.

Hvorfor har jeg fått disse sykdommene? Spørsmålet har plaget meg fordi  mange hevder ( Louise Hay) at sykdom oppstår på grunn av noe uferdig i meg selv. Med andre ord er jeg selv skyld i at jeg har fått disse lidelsene.  Ved å helbrede det som ikke fungerer i meg, vil sykdommen forsvinne hevdes det.

Hør bare:

MS kommer fra mental hardhet, hardhjertet, jernvilje, ubevegelighet og frykt.

 Problemer rundt skjoldbruskkjertelen kommer fra ydmykelse «jeg får aldri gjøre det jeg har lyst til. Når skal det bli min tur?» Hat over å bli plaget. Offer. Føler seg motarbeidet i livet. Ikke realisert seg selv. Sinne over å bli tilsidesatt. Gir opp. Føler seg håpløst nedkjørt.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen i dag. Kanskje en gang for mange år siden. Mulig jeg tenkte i slike baner da sykdommene oppsto. Det jeg vet er at jeg da levde under svært tøffe omstendigheter. Livet mitt hadde mange utfordringer som jeg måtte takle alene. Kanskje jeg måtte bli hard for å overleve. Forpliktelser hindret meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til og jeg kjente meg ofte som om jeg var i fengsel. Jeg så ikke lyst på fremtiden.

«Med de moderne sykdommene er den romantiske ideen at sykdommen uttrykker karakteren, utvilsomt utvidet til å hevde at karakteren forårsaker sykdommen – fordi den ikke har uttrykt seg. Lidenskap som beveger seg innover, slår og gir sykdom på de dypeste cellulære fordypninger.»
Susan Sontag

Denne tenkningen gjør meg sint fordi den er så destruktiv om den ikke suppleres med noe mer.

I tillegg til å vær syk, skal jeg gå med skyldfølelse for at jeg er syk? «Som man reder, så ligger man», høres så kaldt og nådeløst ut. Jeg gjorde bare det jeg måtte, fordi livet møtte meg slik det gjorde. Selvsagt hadde jeg tatt valg som førte meg dit jeg kom. Med andre valg ville livet ha vært helt annerledes. Noe kunne jeg ha forutsett, men ikke alt. Jeg gjorde det jeg følte ble krevd av meg, der og da. Ikke minst  gikk jeg dit hjertet mitt ledet meg. Eller kanskje det ikke var hjertet, men frykten som førte meg inn i  det som var så vanskelig. Noen ganger kan det være vanskelig å skjelne mellom frykten for å gå glipp av kjærlighet og anerkjennelse, og hva som er ren og ekte kjærlighet. Det er så lett å gripe det som tilbys …. fordi det er det eneste jeg kan få slik jeg er. Kjenner du en slik destruktiv tankegang? Jeg har vært der mange ganger, før …

Jeg har valgt å gi slipp på en slik tenkning. Sykdomsårsaker handler om arv, miljø, hva jeg spiser, aktivitetsnivå, stressnivå osv. Jeg betviler ikke at at Louise Hay’s årsakssammenheng er riktig, men …

«Den største sykdommen i dag er ikke spedalskhet eller tuberkulose, men heller følelsen av å være uønsket.»
Mor Teresa

For meg er det ikke vesentlig hvorfor jeg  er blitt som jeg er. Det viktige er hva jeg gjør her og nå.  Jeg vil ikke dvele ved teorier som trekker meg ned. Det skaper bare negative energier rundt meg. Livet skal ikke være et sted der jeg må streve for å være god nok, for å strekke til. Når sykdom oppstår er det ikke beviset på min mislykkethet.

Naturen er den beste kur.

Når du er stresset eller bekymret eller urolig, ta en fin lang tur i naturen, berør bakken med føttene, ta på trær med hendene, og den guddommelige naturen til livet vil strømme inn i deg for å lette din smerte.

Faktisk er sykdom blitt en kilde til glede og utvikling for meg. Da jeg ble syk måtte jeg stoppe opp, og jobbe med meg selv og verdiene mine. Hva var det som drev meg? Var det egoistiske grunner som karrierejag, behovet for å bi anerkjent og sett opp til? Måtte jeg ta på meg «all verdens byrder»?

«Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen til å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seier og glede som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg»
Susan Frybort

Selv om det ofte er vanskelig å ikke kunne delta som andre på grunn av sykdom, er jeg blitt mer og mer sikker på at uten sykdommen som rammet meg, ville jeg ha fortsatt inntil jeg ikke var mer. Jeg ville ikke ha oppdaget hvor rik jeg er på indre liv. Jeg ville ikke ha oppdaget magien livet gir så raust. Hvor mye kjærlighet som finnes. Jeg oppdaget det ikke før jeg åpnet øynene og armene mine, for å ta i mot og omfavne livet slik det er.

For å bli bedre må jeg godta meg selv og se med kjælige øyne på den jeg er. Rett og slett tillate meg å være meg, sier Louise Hay. Faktisk er det det jeg har gjort, men uten å være opptatt av hva som førte til at jeg ble syk. Hva hjelper vel det å grave meg ned i bebreidelser og selvforakt.

Jeg tror at jeg har gjort det som var intensjonen i Loise Hay’s tenkning, nemlig å fokuserer på kjærlighetskraften, og hva den skaper av positiv energi og magi i livet mitt. Dessverre er det mange som ikke får med seg dette budskapet, og fokuserer for mye på hvorfor og sin egen utilstrekkelighet. Selvpining kaller jeg det.

For noen år siden leste jeg noe som ble veldig viktig for meg. Det handler om hvor vesentlig og viktig kjærligheten er for meg som menneske. Jeg skal prøve å gjenngi det slik jeg husker det fra Jeff  Fosters tekster.

Tanker og følelser kommer for kjærlighet

Når en tanke oppstår, er den allerede ikke sann. Den kan ikke være sann, fordi den bare er en tanke, et konsept, et bilde, så mye mindre enn meg. Den eneste sannheten er det som tillater tankene å oppstå og så tillater dem å forsvinne. Den eneste sannheten er tilstedeværelse, hvem jeg egentlig er. Jeg er det store åpne rommet hvor alle tanker, lykkelige og triste, skremmende og morsomme, fryktelige og dumme, komiske og tragiske, kan komme, forbli en stund og så forsvinne. Tanker er bare forslag, meninger, perspektiver, stemmer, lyder. De er ikke evige sannheter for meg. Sannhet er levende, og tanker kommer alltid fra fortiden. Sannheten er evig, men tankene er midlertidige, som skyer på sannhetens himmel. Og selv det er ikke sant, for dette er også bare tanker. 

Når en følelse oppstår, er den ikke feil, men den er heller ikke sannheten. Følelser er bare bølger av energi som strømmer gjennom kroppen. De er verken positive eller negative, gode eller dårlige, de er bare livets bevegelser. Ingen tanker eller følelser er ufullkomne eller en straff, et avvik eller er grunnleggende patologiske. Ingen tanker eller følelser er et tegn på at jeg er langt borte fra å våkne opp, eller helbredelse eller kjærlighet. Ingen tanke eller følelse, uansett hvor intens, eller uventet, eller ubehagelig eller fantastisk den er, betyr at jeg er grunnleggende dårlig, eller ødelagt, eller skadet, eller ond, eller syndig, eller uspiselig eller ufri.

Jeg er ren tilstedeværelse, alltid uendelig og alltid fri, og enhver tanke og følelse kommer for at jeg skal omfavne, tillate og elske den. For å ønske den velkommen og så la den bevege seg gjennom meg og videre til et ukjente mål.

Å gå i krig mot tanker og følelser er å glemme min sanne natur og å  støte fra meg barnet i meg. Å lide er å forlate meg selv og stenge av for sannheten. Det er den sanne lidelsen.

Dette er min sanne kraft: Kjærlighet.

Kjærligheten som gjør alle ting nye.

For meg er det godt å tenke på at det er lov å tillate meg å kjenne på følelene, og tenke både på det som er godt og det som er dårlig. Når jeg har tenkt og følt, kan jeg bare la tankene og følelsene fare med vinden …. De åpner meg opp og viser meg hva jeg trenger. De viser meg veien inn til kjærligheten og min egen magiske, levende kjerne.

Ikke kjemp mot det du hater, fokuser bare på det du elsker !!!

Uansett hvor du retter energien din, skaper du… Noen øyeblikk tilbrakt med å bekymre deg for fremtiden eller angre på fortiden tar deg lenger vekk fra å skape det du vil akkurat nå !!!

Derfor er det så viktig å tillate meg å kjenne på følelsen min og tillate tankene å komme. De er ikke fiender. De viser meg min egen sårbarhet, og lar meg hente kraft og styrke i mitt eget kraftfulle hjerte. Hjertet som er fylt med en omsluttende kjærlighet for meg, uansett omstendigheter. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at jeg vil komme sterkere ut på den andre siden.

For første gang tenker jeg mer på hva jeg kan få, om jeg hadde vært så heldig å være i en nær relasjon og ikke så mye på hva jeg kan gi. Det er lov å tenke slik noen ganger. Det er lov å savne deg i livet mitt. Det er lov å ønske at du var tilstede slik at jeg kunne lene meg litt til deg. Det er lov å kjenne meg fortapt og litt ute av fokus. Det er lov å være meg og vise for all verden at jeg ikke er en maskin, men et levende menneske som strever med livet. Samtidig er jeg trygg på at jeg vil finne frem til de beste løsningen for meg og det livet jeg fortsatt skal leve.

«Når ingenting er fornuftig og verden synes opp ned, lytt til hjertet ditt, det vil aldri lyve om dine sanne følelser.»
Leon Brown

Jeg vet ikke hvilke valg jeg kommer til å ta. Hvilke valg jeg får lov til å ta. Noen beslutninger må jeg bare akseptere og forholde meg til. Det kjennes godt å kjenne på at legene som behandler meg er åpne og varme mennesker. Det er mennesker som vil meg vel og støtter meg når jeg skal ta valg. De gir meg all den kunnskapen og informasjonen jeg trenger for å stå stødt.

Vet du, det kjennes godt å ha skrevet dette i dag.

«Uansett hva slags dag du har, finn en grunn til å smile. Hvorfor? Fordi det er bra for deg. »
Ukjent…

Ønsker deg en fin vårdag. Jeg skal nyte den ute på terrassen. Etterpå skal jeg være sammen med barnebarn. Mamma og pappa jobber lenge i dag. Jeg er virkelig velsignet som har dem i livet mitt. De er med på å skape magi rundt meg.

Nå gjenstår det bare at du dukker opp, så vi også kan skape magi sammen. I mellomtiden får du omgi deg med det som gir deg glede og skaper magi rundt deg. Gjør du det, er jeg sikker på at du har det godt, uansett om livet kjennes tøft og går deg imot. Kjærlighetskraften kan ingen ta fra deg, fordi den er i deg, alltid. Det handler bare om at du åpner opp hjertet ditt, og dermed slipper livet inn og kjærligheten ut.

Det mest magiske er at gjør du det, vil du snart oppdage at du får langt mer kjærlighet tilbake enn du ga. Slik er det bare.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det verste som kan skje

 

«Når du er i modus for å rettferdiggjøre, er du vanligvis i en negativ modus, for du er ikke fokusert på det du ønsker.»
A. Hicks

I dag morges leste jeg et dikt som jeg ikke klarer å legge fra meg. Det grep meg og og fikk meg til å tenke over hva som er og har vært det verste som kan skje i mitt liv. Det er mye som har vært det verste som kan skje opp gjennom årene. Ulike livsfaser og hendelser genererer ulike scenarier for hva som er det absolutt verste jeg kan tenke meg skje der og da.

det verste som kan skje
«tenk over det aller verste
som kan skje
i en gitt situasjon
treng dypt inn i det
mediter over det
bring det til din midte
la det få trenge inn i ditt hjerte
i din sjel, i ryggmargen
slik at det blir en del av deg
kontempler over det
ta det inn i det aller helligste
det aller verste som du kan tenke deg
det uutholdelige og utenkelige
tapet av det menneske som står deg nærmest
den som du elsker
fra dypet av din sjel
ditt eget barn
din mor eller far
ditt eget liv
ta denne tanken inn
om bare for et lite øyeblikk
gi slipp på alle forsøk
på å undertrykke angsten
som stiger i ditt bryst
legg det fram på livets alter
vent og se hva som skjer»
Ivar Bu

 

Mye av det verste har skjedd. Det jeg trodde at jeg ikke ville klare å leve med skjedde. Merkelig nok gikk livet videre til tross for tøffe og utenkelige hendelser. Jeg har opplevd tap av sønn i selvmord, tap av ektemann i selvforskyldt død, tap av helse, tap av jobb, tap av økonomisk trygghet, tap av kjæreste, tap av støttespillere og tap av andre nære relasjoner enten i død eller i avvisning som noen av de absolutt verste tapene jeg har lidd gjennom et langt liv. Tror jeg vil føye til å mestre min egen frykt, og mindreverdighetsfølelse som noe av det som syntes mest vanskelig og tøft å takle.

Jeg lister ikke dette opp for at du skal synes synd på meg. Det er absolutt ikke synd på meg. Jeg nevner det for at du skal forstå at jeg har opplevd litt av hvert i de årene jeg har levd. Faktisk har jeg sjelden tenkt at det er synd på meg for det som skjer.

 

Jeg har ofte opplevd frykt og redsel for fremtiden ved at jeg ikke aner hvordan jeg skal håndtere hendelsene og tapene mine. Men jeg har alltid vært glad for at det er jeg som opplever det vonde og ikke du. Av en eller annen grunn har jeg tenkt at jeg kan håndtere det vanskelige bedre enn de fleste. Det er ok og ikke mer enn jeg fortjener.

Slik har jeg tenkt i mange år, og tatt skylden for alt det vonde som er så vanskelig å takle. På en måte har det hjulpet meg til å stå i det vanskelige. «Det er bare det jeg kan forvente slik jeg er.» Med andre ord jeg kan skylde på meg selv. Det handler om alle de feile valgene jeg har foretatt, enten de har vært bevisste eller ubevisste. Jeg må rett og slett betale prisen for tabbene og ubetenksomheten min.

«Noen ganger må du distansere deg for å se klart.»

Nå, i etterkant ser jeg klart at mye av det vonde selvsagt kan sies å være selvforskyldt. Uansett så handler det ikke om straff. Jeg velger å se på det som viktig lærdom. En lærdom jeg trengte for å komme videre med livet og vokse som menneske. «Kunne jeg ikke ha lært det samme uten å måtte gå gjennom alt det vonde?» spør jeg meg. Selvsagt, men jeg må også ta konsekvensen av de valgene jeg har tatt, og valgene andre har tatt for meg eller som jeg har tillatt dem å ta. De har ofte vært tunge å bære og noen ganger nesten brutt meg ned.

 

Hva har det gjort med meg? Det har vist meg styrken min. Det har vist meg kjærligheten som ligger gjemt i enhver seier, positive hendelse, motgang eller nederlag.

«De fleste mennesker vil ikke gå inn i morgendagen fordi de holder fast ved i går.»
Sadhguru

Slik er det. Jeg kunne ha ridd på en positiv bølge gjennom livet og levd et overfladisk liv i glede og velstand. I stedet har jeg ridd av mange stormer og kommet litt klokere ut av dem hver gang. Det gjør meg i stand til å forstå noe av din smerte og dine tap bedre. For det er jeg veldig takknemlig. Det skaper mening i alt det vonde.

«Kjærlighet er en vakker gave som det aldri blir for lite av selv om jeg prøver å gi bort alt.»

Disse kloke orden  sagt av Robert Clancy blir mer og mer sanne jo dypere jeg går inn i dem. Det er alltid kjærlighet igjen. Selv når jeg har satset og tilsynelatende har tapt alt sammen. Jeg står aldri tom tilbake. Det handler om å våge å holde hjertet mitt åpent. Det er bare når jeg lukker det at kjærligheten ikke får rom og plass til å vokse seg sterk igjen. Lukker jeg det, vil kjærligheten fortsatt være der, men gå i dvale inntil jeg igjen åpner hjertet mitt.

 

«Det er umulig,sa tvilen.
Det er farlig, sa redselen.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Jeg gjør det likevel, sa hjertet».

Derfor midt i sorg og vonde opplevelser holder jeg hjertedøren åpen og slipper gleden og livet inn. Uansett hvor tøft livet har fart med meg og hvor mye smerte jeg har måttet tåle, så vokser kjærlighetsgnisten inne i meg og sprenger seg vei ut i verden. Det har vært vel verd frykten og motet som krevdes, inntil jeg våget å ha tillit til hjertets kraft. Nå har jeg erfart det og er ikke redd lenger.

Det har tatt meg lang tid å fatte og forstå visdommen kjærligheten, og ikke bitterheten bærer med seg som sitt vesen. Så lenge jeg var fylt av bitterhet og angst gikk jeg glipp av det. Først da jeg våget å gi slipp, og åpne meg opp for alt det nye, og vakre som fantes både i meg og rundt meg, stilnet den indre stormen og etterlot meg med en ny indre fred. En fred som rommer hele livet, uansett hvordan det ytre sett utspiller seg.

 

Den nyvundne indre freden forblir i meg, så lenge jeg selv vil og holder hjerte døren åpen. Magisk, er det eneste ordet som kan beskrive denne tilstanden. Du vil oppleve den selv og forstå hva jeg prøver å fortelle deg, når du også velger å gå den samme veien som jeg går. Kanskje du allerede går på den, og da forstår du hva jeg mener …..  Vi kan gjerne holde følge  ….. I kjærlighet og takknemlig til livet!

«Når vi mister våre kjære lever de ikke lenger med oss, men i oss.»
Marit T. Hardeberg Svendsen

Jeg oppdager at det jeg har mistet ikke er borte, men lever i beste velgående om enn på enn litt annen måte inne i meg. Jeg som før var redd og enstelig uten tro på egne krefter har innsett at jeg eier all styrken jeg trenger. Den finnes inne i hjertet mitt. Kjærligheten som lever der, løfter meg opp, gir meg tro, krefter og selvtillit til å våge meg ut i verden. Jeg kjenner meg tilfreds og lykkelig til tross for at så mye av det verste som kunne skje har skjedd meg.

 

«Tilfredshet er ikke alltid oppfyllelsen av det jeg vil ha. Det er oppdagelsen av hvor velsignet jeg er for det jeg har.»

«Hvordan kan det gå til?» spør du kanskje. «Er hun ikke litt selvtilfreds nå?» Absolutt ikke. Det har vært en lang vei å komme dit jeg er i dag. Og for å være helt ærlig, hender det at jeg faller tilbake til slik jeg hadde det før, full av angst og redsel for alt som kan skje meg og har skjedd meg. Det er heldigvis ytters sjelden.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller håndtaket av tro.»
Henry Ward Beecher

For meg har det handlet om valg. Det er opp til meg å velge hvordan jeg skal se på livet. Jeg velger å se på det som et stort eventyr. Ikke som det verste som kan skje. Jeg tror faktisk at det er derfor jeg ikke lenger opplever så mye av «det verste». Jeg fokuserer ikke på det lenger. Jeg forholder meg til livet slik det kommer til meg hver eneste dag. Det gir meg muligheter og nye opplevelser. De gode kan jeg glede meg over. De mindre gode kan jeg lære noe av. Da blir alt, uansett valør omgjort til positive energier.

 

Og med positive energier kommer kjærligheten farende og fyller rommet rundt meg, og inngir trygghet og en følelse av å være ivaretatt og elsket, uansett hvordan jeg håndterer utfordringene og hendelsene som møter meg. Det positive vokser, sprenger alle grenser og fortrenger det vonde til en liten mørk krok. Selvsagt gjør det som sårer og smerter meg fortsatt vondt, men på en annen måte enn før. Jeg klarer å se at jeg er ivaretatt, selv i den dypeste nød og smerte. Det kommer ikke som en straff.

Det er hendelser som jeg ikke kan forklare og ofte ikke skal forstå. Bare akseptere som en del av mitt livsløp. Når jeg tenker slik, blir det også lettere å forstå, og akseptere det som smerter og gjør vondt.

Lever jeg i kjærlige energier og har tillit til livet, unngår jeg også noen av de tøffeste nederlagene. Hvorfor? Fordi jeg klarer å ta valg som tjener meg og kjærlighetskraften som omgir meg. Det betyr ikke at jeg har feilet om jeg likevel opplever tilbakeslag og motgang. Livet vil alltid forbli en gåte, og det er ikke oss mennesker gitt å forklare, langt heller forstå alt som skjer. Jeg lever i tillit til at uansett hva som skjer, så vil det tjene meg i det lange løp. Slik er det, uansett om jeg forstår det eller ikke.

 

Det som kan synest tungt og vanskelig for meg, kan være det beste som har skjedd den eller de som forlater meg. Slik er livets paradoks.

Jeg velger  å hvile i kjærlighetskraften. Den som alltid løfter meg opp og viser meg veien jeg skal fortsette på. Jeg trenger ikke starte dagen med alt som gikk feil i går. Hver dag har en ny start, en ny begynnelse. Den minner meg på at dagen i dag er den første dagen av det nye livet mitt. Magisk, ikke sant.

Jeg tror ikke lenger at jeg er mindre verdt enn andre, at jeg er en taper og at jeg ikke fortjener bedre. Jeg fortjener bare det beste. Det samme gjør du!

Tenk så magisk, livet blir ikke fylt av det verste som kan skje, men det beste som kan skje.

«I det øyeblikket du ser på noen og kaller dem «mindre enn deg» eller «mindre tilpasset» har du forlatt din egen vei.»
A. Hicks

 

For noen dager siden leste jeg et lite visdomsord av ukjent herkomst. Det sa at det var uklokt å love noe når jeg var lykkelig. Jeg har ikke klart å gi slipp på dette utsagnet. For meg henger det sammen med å se etter det verste som kan skje.

Det lyder som et dårlig råd å ikke kunne love noe når jeg er lykkelig. Det bygger lett opp under det vonde, og det som  hindrer fremgang og livsutfoldelse. Å være lykkelig er den tilstanden som vi er skapt til å eie som mennesker. Så hvorfor skal vi ikke også kunne ta avgjørelser i en slik tilstand. Jeg vil heller si at det beste er å love når jeg er lykkelig. Da vet jeg at avgjørelsene blir positive og fremmer livslyst og glede, og ikke er fylt av negative følelser og det som muligens kan gå galt.

Lykke er ikke en flyktig tilstand som gjør meg ute av stand til å ta veloverveide og kloke avgjørelser. Den er rotfestet og en integrert del av den jeg er. Den fjerner meg ikke dermed fra fornuft og å ha tenkt nøye gjennom det jeg lover.  Lykke er ikke en tilstand av  virkelighetsflukt eller impulsive handlinger. Den er et rop fra mitt innerste indre, som viser meg positive sider ved meg selv som før kan ha vært skjult. Den åpner øynene mine til det som er viktig og betyr noe, selv om den noen ganger kan oppleves flyktig og som en rus.

 

«Lykke er når det du tenker, det du sier, og det du er, er i harmoni.»
Mahatma Gandhi

Om jeg ikke alltid klarer å være lykkelig og se livets magiske sider, må jeg uansett holde lovnadene mine som ble gitt under lykkeligere omstendigheter. Lovnader som kan føre meg tilbake inn på en bedre, mer meningsfull og glederik vei. En vei som er fylt av positiv energi, full av kjærlighet og varme. Så hvordan skulle det noensinne være galt å følge lovnader gitt i lykkelige og kjærlige omstendigheter. De fører meg bare fremover mot det beste som kan skje. Løfter gikk under negative energier kan lett lede meg på villspor. Dessuten, når jeg er lykkelig mesteparten av tiden, når skal jeg da gi løfter?

Når skal jeg da svare ja til deg eller love evig troskap til det hjertet mitt brenner for?

Derimot, resten av rådene i visdomsordet kan jeg gjerne være enig i. De gikk ut på at det ikke er lurt å svare når vi er sinte eller avgjøre noe når vi er triste. Selv om det noen ganger kreves av oss at vi tar avgjørelser, også når vi er triste. I så fall må vi ta dem med et rent og åpent hjerte. Da vil avgjørelsene garantert bli slik de er ment å være.

Det handler om å ha fokus på det beste som kan skje!!!

«Din innvirkning på verden er betydelig, uavhengig av om du ønsker det eller er klar over det.»
Gary Zukav

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Leo Buscaglia’s budskap

«Du har valget. Du kan velge glede fremfor fortvilelse, lykke fremfor tårer, handling fremfor apati, vekst fremfor stagnasjon.»
Leo Buscaglia

Ved en tilfeldighet kom jeg over en video der Leo Buscaglia snakket om kjærlighet. Den fasinerte meg så mye at jeg ble nyskjerrig på hvem denne mannen var.

En mann som også kalles «Dr. Love».

«Livet er vårt største eie og kjærligheten er dets største bekreftelse.»
Leo Buscaglia

Her er litt av det jeg fant ut:

Felice Leonardo Buscaglia ble født i Los Angeles, i 1924 i en familie av italienske innvandrere. Han vokste opp med tre eldre søsken, syv fettere, en streng far som jobbet som en maître d ‘i italienske restauranter og en opera-elskende mor. «Jeg var heldig å ha en slik kjærlig, gal familie,» sier Buscaglia. «Jeg lærte å gi og dele» – selv om ikke hele familien husker det på den måten. 

  Han hadde mange ulike universitetsgrader i humanistiske fag og var en ivrig foredragsholder, helt til han døde i 1988 av hjerteinfarkt.

Etter å ha reist gjennom Orienten, hvor han utviklet filosofien sin,  begynte han å undervise ved et universitet. 

Livet endret seg i 1969, forteller han, da en «vakker, sensitiv, intelligent jente» i en av hans lærerutdanningsklasser begikk selvmord. «Jeg lurte på hva jeg kunne ha gjort for å redde henne», skrev han senere.

Leo Buscaglia var en forkjemper for livet. Han var nært knyttet til temaet kjærlighet og menneskelige relasjoner og understreker verdien av positiv menneskelig berøring, spesielt klemmer.

Han har skrevet mange bøker både for barn og voksne. Fem av dem var en gang på New York Times bestsellerliste samtidig.

 Han hadde en dynamisk talestil og hans TV-forelesninger oppnådde stor popularitet på 1980-tallet. 

Buscaglia er rask til å si at han ikke er noen guru. «Jeg har for mye respekt for mennesker til å prøve å kontrollere dem,» sier han. «Men de er fremmedgjorte fra kjærlighet, redde for å nå ut og berøre hverandre. Vi er redde for å virke sentimentale eller snakke plattheter fordi andre vil si, «For en tosk!» Det krever mot i vår kultur til å være en som elsker. «


«Jeg har alltid trodd at mennesker trenger å føle godt om seg selv, og jeg ser at min rolle er å tilby støtte til dem, for å gi litt lys underveis.»

Leo Buscaglia

For meg har det vært spennende å bli bedre kjent med denne mannen gjennom det han etterlater seg. Han tilbrakte hele sitt liv i kjærlighet. Gjennom hans nærvær, hans bøker, hans samtaler og alt hans arbeid, inspirerte han og bemyndiget mennesker fra hele verden til å elske mer. Han visste at kjærlighet er liv, og livet er kjærlighet og at jo mer kjærlighet vi ønsker velkommen i hjertene våre, jo mer liv legger vi til livet vårt. Og han ville at hele verden skulle bli nedsenket i kjærlighet. Han ville at alle skulle leve et mer tilfredsstillende liv.

Derfor vil  jeg dele med deg noen av hans vakreste og mest inspirerende sitater, men først denne magiske  boken. Jeg har bestilt den og gleder meg til å eie den.

Dette er hvordan forleggeren beskriver boken:

«The Leafs fall» berører både barn og voksne. Den illustrerer den delikate balansen mellom liv og død. «Freddie The Leafs fall» er en varm, tankevekkende historie om hvordan Freddie og hans bladvenner forandres med de forbigående årstidene og vinterens komme.«

Å fordype seg i livet er den beste måten å lære å elske.

«Det vi kaller hemmeligheten til lykke er ikke mer en hemmelighet enn vår vilje til å velge livet.»
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er ikke en komplekst, mystisk abstraksjon. Den er noe som er tilgjengelig og menneskelig som vi lærer gjennom våre hverdags opplevelser, like ofte i tider med feil som i øyeblikk av ekstase. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er livet. Og hvis du savner kjærlighet, savner du livet. »
Leo Buscaglia

Bare å leve er ikke nok.

“Det er ikke nok å ha levd. Vi bør være fast bestemt på å leve for noe. Kan jeg foreslå at det er å skape glede for andre, dele det vi har for å forbedre medmenneskelighet, gi håp til de som har gått seg vill og vise kjærligheten til den ensomme. «
Leo Buscaglia


Endring er sluttresultatet av all sann læring.

«Endring er sluttresultatet av all sann læring.»
Leo Buscaglia


Den største faren i livet er å ikke risikere noe. Dette er for meg noe av det viktigste han sier. Det er så altfor lett å trekke oss tilbake og slikke sårene våre, redd for å leve igjen.

«Den person som risikerer ingenting, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting, og blir ingenting. Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan bare ikke lære og føle og forandre seg og vokse og elske og leve. «
Leo Buscaglia


Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha feilet. Så det handler om å aldri gi opp!

«Vi synes å få visdom lettere gjennom våre feil enn gjennom våre suksesser. Vi tenker alltid på feil som det motsatte av suksess, men det er det ikke. Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha mislykkes. «
Leo Buscaglia

Bare de svake er grusomme. Godhet kan bare forventes fra den sterke.

«Bare de svake er grusomme. godhet kan bare forventes fra den sterke.»
Leo Buscaglia

Når vi klamrer oss til smerte, ender vi opp med å straffe oss selv. Derfor kjenn på smerten, fi slipp på den og lev …..

«Vi må lære å slippe taket like så lett som vi tar tak i, og vi vil finne våre hender fulle og våre tanker tomme.»
Leo Buscaglia

Du kan ikke kontrollere hva som skjer med deg, men du kan kontrollere holdningen du har til det som skjer med deg.

“Det er to store krefter i sving, ytre og indre. Vi har svært liten kontroll over ytre krefter som tornadoer, jordskjelv, flom, katastrofer, sykdom og smerte. Det som virkelig betyr noe, er den indre styrken. Hvordan svarer jeg på disse katastrofene? Over det har jeg full kontroll. «
Leo Buscaglia

«Mannen er lykkeligest når han skaper. Faktisk, den høyeste tilstanden som mennesket er i stand til å oppnå ligger i den kreative handlingen.”
Leo Buscaglia

Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om å være seg selv. Magisk, ikke sant!!!

«Et kjærlig forhold er et der den kjære er fri til å være seg selv – å le med meg, men aldri av meg; Å gråte med meg, men aldri på grunn av meg; Å elske livet, å elske seg selv, å elske å være elsket. Et slikt forhold er basert på frihet og kan aldri vokse i et sjalu hjerte. »
Leo Buscaglia

Vi mister aldri menneskene vi elsker, selv ikke til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Så sant og godt å tenke på.

«Jeg vet sikkert at vi aldri mister de menneskene vi elsker, til og med til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Deres kjærlighet etterlater et uutslettelig avtrykk i våre minner. Vi finner trøst i å vite at våre liv har blitt beriket ved å ha delt deres kjærlighet. »
Leo Buscaglia

Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste er å være det andre vil at du skal være.

«Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste å være er hva andre mennesker vil at du skal være. Ikke la dem sette deg i den posisjonen.»
Leo Buscaglia

«Vi trenger ikke være redde for å berøre, å føle, å vise følelser. Det enkleste i verden er å være det du er, hva du føler. Det vanskeligste å være er hva andre vil at du skal være. »
Leo Buscaglia

Elsk deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mye fantatastisk. Bare så du vet det!

«Elsk deg selv-aksepter deg selv-tilgi deg selv-og vær god mot deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mange fantastiske ting.»
Leo Buscaglia

Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.

«Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.»
Leo Buscaglia


Sann kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. Noe å reflektere over.

«Så snart et kjærlighetsforholdet ikke leder meg til meg, så snart jeg i et kjærlighetsforhold som ikke fører en annen person til seg selv, er denne kjærligheten, selv om det synes å være det mest sikre og ekstatiske  forholdet jeg noensinne har opplevd,er det ikke sann kjærlighet. For ekte kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. »
Leo Buscaglia

Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet.

«Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet. Kjærligheten er tillitsfull, aksepterende og tro, uten garanti. Kjærligheten er tålmodig og venter, men det er en aktiv venting, ikke en passiv. For den tilbyr seg kontinuerlig i en gjensidig åpenbaring, en gjensidig deling. Kjærligheten er spontan og  krever å utrykke seg gjennom glede, gjennom skjønnhet, gjennom sannhet, selv gjennom tårer. Elsk livet i øyeblikket. Kjærligheten er ikke fortapt i gårsdagen, heller ikke krever  den noe for i morgen. Kjærligheten er nå! «
Leo Buscaglia


Du kan bli det du ønsker å være. Så hva gjør du med deg?

«Jeg tror at du styrer din skjebne, at du kan bli hva du ønsker å være. Du kan også stoppe og si: «Nei, jeg vil ikke gjøre det, jeg vil ikke oppføre meg slik lenger. Jeg er ensom, og jeg trenger folk rundt meg, kanskje jeg må endre mine metoder for å oppføre meg, «og deretter gjør du det.»
Leo Buscaglia

Ditt talent er Guds gave til deg. Forvalter vi gavene våre godt nok?

«Ditt talent er Guds gave til deg. Hva du gjør med det er din gave tilbake til Gud. «
Leo Buscaglia

Den kjærligheten vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.

«Den kjærlighet vi har gitt, vil vi ha for alltid. Den kjærlighet vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.»
Leo Buscaglia


Uten kjærlighet, vil vi som et barn alene, slutte å vokse og utvikle oss. Sterk kost når jeg ser hvor jeg  ikke har elsket med hele mitt hjerte.

«Vi trenger andre. Vi trenger andre til å elske, og vi trenger å bli elsket av dem. Det er ingen tvil om at uten det, vil vi også, som barnet alene, slutte å vokse, slutte å utvikle oss, velge galskap og til og med død.»
Leo Buscaglia

Du elsker ikke for å bli elsket. Du elsker å elske.

«Kjærlighet er alltid gitt som en gave – fritt, villig og uten forventning. Vi elsker ikke for å bli elsket; vi elsker å elske. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er alltid åpne armer. Hvis du lukker armene for kjærlighet vil du finne at du sitter igjen og holder bare deg selv.»
Leo Buscaglia

Livet er en kontinuerlig åndelig praksis.

«Det faktum at jeg kan plante et frø og det blir en blomst, dele litt kunnskap, og det blir en annens, smiler til noen og få et smil i retur, er for meg stadige åndelige øvelser.»
Leo Buscaglia


Det motsatte av kjærlighet er ikke hat – det er apati. Her er jeg faktisk ikke enig med han. Jeg tror at kjærligheten alltid er tilstede under alt, selv om den ikke er synlig. I slike tilfeller fordi «vi» har valgt å skyve den unna av «frykt».

«Jeg har en veldig sterk følelse av at det motsatte av kjærlighet ikke er hat – det er apati. Den bryr seg ikke i det hele tatt!»
Leo Buscaglia


Gjør ingen til en helt. De vil aldri leve opp til dine forventninger. Vi må ta hjerandre som vi er, med feiol og mangler, men også med gudegitte velsignelser.

«Aldri idealisere andre. De vil aldri leve opp til dine forventninger. «
Leo Buscaglia


Livet er her og nå. Heldigvis er det håp for fremtiden. Det avhenger av deg og meg!

«Livet levd for i morgen vil alltid være bare en dag unna å bli realisert.»
Leo Buscaglia

«Ikke bruk din dyrebare tid og spør:» Hvorfor er ikke verden et bedre sted? «Det vil bare være bortkastet tid. Spørsmålet å spørre er: «Hvordan kan jeg gjøre den bedre?» Til det er det et svar. «
Leo Buscaglia

«Manifestasjonen av hvert menneske og verden vi lever i er minimumskravet til vår eksistens, dets hovedformål, det eneste håp vi har.»
Leo Buscaglia

Angrer du på at du har blitt litt bedre kjent med denne mannen? Jeg angrer så visst ikke!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhetens mirakel

“Frykt mindre, håp mer. Sutre mindre, pust mer. Snakk mindre, si mer. Hat mindre, elsk mer. Og alle gode ting er dine.”
Svenske ordtak

 Jeg tror at det er gjennom stillheten jeg finner frem til  livets mange mirakler. Mirakler som det jeg ser i en duggdråpes skjøre gjennomskinnelige skjønnhet, eller når jeg lytter til lydene fra bølgene som slår mot rullesteinene på stranden, mens vinden kysser meg mildt på kinnet. Tenk for et mirakel det er når jeg  ser mitt eget speilbilde i dine vakre øyne. Og ikke minst når jeg får et glimt av den uendelige visdommen og innsikten som skjuler seg inne i hver og en av oss.

«Stillhet er en kilde til stor styrke.»
Lao Tzu

Stillhet er ikke noe som blir satt pris på i alle kretser. Mange kan ikke bevege seg ute uten lyder fra ulike duppeditter. Stillhet gjør dem forlegne og rastløse. Faktisk tror jeg mange er redde for hva de kan oppdage dersom stillheten smyger seg rundt dem og tvinger dem til å «høre» sin egen indre stemme.

Det meste rundt meg handler om faktabasert informasjon og kommunikasjon. Jeg er opplært til å bruke logikk og analyser for å ta beslutninger. Tro det eller ei, men jeg har faktisk gått på reallingen på gymnaset.  Det er ikke noe galt i det. Tvert i mot er jeg stolt av det, men uten å ta hensyn til egne verdier og det intuisjonen forteller meg, hjelper all verdens faktabaserte kunnskap lite.

Jeg går glipp av noe vesentlig om jeg ikke tar meg tid til stillhet og ro. Det er i stillhetens rom at jeg  avdekker hvem jeg er og hva som er de viktigste verdiene for livet mitt.

Det er først når jeg er i kontakt med meg selv på et dypere nivå, at jeg kan finne fram til det som virkelig motiverer meg og gir meg glede.

“Guds eneste stemme er stillhet.”
Herman Melville

Stillhet og ro er også avgjørende for indre balanse og likevekt. Min egen sinnsstemning har en direkte sammenheng med hvordan jeg kommuniserer med menneskene rundt meg og hvordan jeg tilpasser meg omgivelsene mine.

Det er mange måter å oppnå stillhet på. For meg er turer ved sjøen, og i skog og mark, det som gir mest til både sinn og kropp, men også gjennom mindfulness og meditasjon kan jeg finne fred.

Danah Zohar og Ian Marshall  introduserte begrepet spirituell intelligens (SQ) i 2001. SQ er vår ultimate intelligens, og den nødvendige forutsetningen for at både IQ og EQ ( emosjonell intelligens) skal virke effektivt sier de.

«Spirituell intelligens er den intelligensen vi bruker til å sette våre liv og handlinger inn i en større, rikere og mer meningsgivende sammenheng – hvor vi opplever visjoner og ser de grunnleggende verdier i livet.»

For meg har denne forskningen legitimert det jeg har tenkt og forsøkt å praktisere gjennom mange år.

For å nå inn til denne indre kilden av intelligens trenger jeg stillhet.

Det er så mye jeg møter i hverdagen, som jeg ikke kan forklare, som jeg ikke forstår. Årsaken er at jeg har fjernet meg for langt unna en høyere kunnskapskilde – den bedre delen av meg, den edlere, evige delen, som jeg bare finner i stillheten.

Så mye av hvordan jeg tenker om meg selv, om andre og verden er skapt gjennom ord og samtaler. Det er en verdi i seg selv. Likevel, når jeg tar  meg tid for stillhet og undring, avdekker jeg en enda rikere verden,  både i meg og rundt meg. …

Tenk å kunne være stille sammen med et annet menneske og likevel forstå og sette pris på hverandres selskap. For meg er det den ultimate kontakt mellom mennesker. Hvorfor? Fordi vi kommuniserer på en annen bølgelende, der hjerter kommuniserer, der magi skapes.

«Den kommer i stillheten
En ordløs kjennskap
Av alt
Og er et vakkert intet»

Stillhet er en verdifull gave. I rommet mellom alle ordene, er stillhet. Når sinnet er rolig, når det ikke er noen tanker og ingen ord å si, kan jeg høre mitt egen hjerte snakke med meg. Jeg kan høre min egen sjel og min egen intuisjon. Det er da jeg opplever min egen guddommelighet, min egen skjønnhet og perfeksjon.

Det samme kan du gjøre ved å lytte innover i deg selv. Da vil du også avdekke din indre vakre kjerne!

Etter at tankene avtar i stillheten rundt meg, oppstår det en magisk bevissthet fra dypt inne i stillheten av stillheten. Det er en bevissthet som avslører selve naturen eller «livskraften» i alt.

Det er fra dette rommet at ekte kreativitet oppstår. Alt som eksisterer, bærer livets budskap om å elske og å leve. Det er gjennom denne stillheten at jeg hører mer enn ørene oppfatter. 

“Det har blitt sagt at det er en åpning mellom stengene som holder tigre. Og det er stillheten mellom tonene som skaper musikken. Det er ut av stillhet, eller “gapet”, eller avstanden mellom våre tanker, at alt er skapt inkludert vår egen lykke.”
Wayne Dyer

Opplever du at du er omringet og bombardert av støyende, mas og uro i hverdagen, trenger du kanskje litt magisk stillhet i livet ditt. For å være effektiv i enhver magisk praksis og å være i en modus for å motta informasjon fra ditt indre, må du kunne lytte og få en forbindelse innover. 

Problemet med stillhet er at det lett fører til at du må fylle stillheten med unødvendig snakk, med TV, med musikk, med lyd av noe slag. Stilhet kan være forvirrende og kan få deg til å føle deg både ubekvem og alene. 

Tankene kommer i veien for  virkeligheten noen ganger, og du ser ikke skjønnheten rundt deg.  Min erfaring er at ved å praktisere stillhet, vil du raskt oppleve den som en velsignelse, en omsluttende nærhet og ikke som noe du helst unngår.

Hva skjer når det er stillhet?

Du fokuserer og vender oppmerksomheten din innover og får den kraften du trenger for å gjenvinne harmoni. Egoet er midlertidig slått av, eller i det minste stille for en stund, og du begynner å se den virkelige verden som den burde være, full av magi og en evig omsluttende kjærlighet.

“Stillhet er søvnen som nærer visdom.”
Francis Bacon

Her er en liten øvelse som du kan prøve:

Øvelse av magien til ytre stillhet
Å øve indre og ytre stillhet kan øke og utvikle evnen til å høre intuisjonen din bedre. Ytre stillhet er vanligvis lettere å oppnå først. Du kan gjøre dette gjennom å bruke en del av dagen, der du velger å være stille. Med andre ord en tid når du velger å ikke snakke i det hele tatt. Prøv å unngå å omgi deg med for mye støy fra andre kilder i løpet av denne tiden. For eksempel, ikke ha radio eller TV på. Du kan fortsatt jobbe med å gjøre oppgaver eller bare sitte stille, meditere eller lese en oppløftende bok. Opprettholdt stillhet gir deg mer sjanse til å aktivt lytte eller se etter meldinger fra intuisjonen din.

“Han som ikke vet hvordan han skal være stille vil ikke vite hvordan han skal snakke.”
Ausonius

Øvelse av magien til indre stillhet
Det innebærer å stilne det indre sinnet ditt. Når du går gjennom dagen, legg merke til hva slags tanker du tenker, utløst av hva du ser, og hører og hvor mange slike tankene du har. Når du merker at en tanke dukker opp, begynn å tømme tankestrømmen ved å føre oppmerksomheten din til pusten din eller en fysisk følelse som at føttene dine berører bakken mens du går. Når en tanke kommer opp mekanisk, før oppmerksomheten til den fysiske følelsen. Konsekvent bruk av denne øvelsen vil tillate deg å begynne å ta kontroll over ditt indre tankemas raskt, noe som åpner rom for at du kan lytte til din indre veiledningsstemme.

“Du snakker så høyt at jeg kan ikke høre hva du sier.”
Ralph Waldo Emerson

Når du praktiserer indre og ytre stillhet, vil du begynne å legge merke til at de påvirker hverandre. Jo mer stille du blir på utsiden, jo mer stille blir du på innsiden og omvendt. Når du slipper stillhet inn i livet ditt, lar du din indre visdom lede livet ditt og åpner deg opp for å samarbeide med den. Slik fører du all slags positiv magi inn i livet ditt.

Stillhet har en energi  som ingen annen energikilde. Den har kraft til å få deg til å tenke, og handle og den bidrar til å roe sinnet.

Når det er stillhet, er det tid for å se innover og å tillate ditt sanne selv å snakke, ikke egoet eller det bevisste sinnet, men det sanne selvet knyttet til strømmen av energi, kjærlighet og intuisjon rundt deg og i deg. Magisk, ikke sant!

«Jeg har alltid elsket ørkenen. Man setter seg ned på en ørkensanddyne, ser ingenting, hører ingenting. Likevel, gjennom stillheten, pulserer  og glirer det noe … «
Antoine de Saint-Exupéry

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Håpets røst

«Håpets kraft på menneskelig anstrengelse og lykke er fantastisk.»
Abraham Lincoln

Over en periode nå har jeg blitt utfordret på det jeg tror på og står for. Livet har på mange måter ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har følt det, selv om jeg innerst inne hele tiden har visst at det ikke stemmer. Livet er alltid på min side, selv om jeg ikke alltid ser eller forstår det.

For meg har det vært viktig å finne noe som kan gi mening, holde meg oppe uansett hvordan jeg ytre sett har det.

Håp er er min kilde til styrke.

Usikkerheten over om jeg noensinne vil få oppfylt drømmene mine har preget meg og fått meg til å tvile på meg selv. I tillegg har sykdom og negative hendelser fått for mye fokus.

Til tross for dette har jeg ved å fokusere inn i meg selv funnet et ekte håp i kjernen av  hvem jeg er. Det har gitt meg styrke, klarhet og et formål å navigere mot.

Usikkerhet er ikke en fiende. Når jeg omfavner usikkerheten i kjærlighet, kan jeg utnytte dens kreative potensiale.  For kjærligheten er essensen av alt som er. Den forteller meg at uansett hva som skjer, så vil den alltid ta vare på meg. Den ber meg se forbi alt det vonde, misforståelsene, feilene og se livet gjennom kjærlighetens blendende lys. For under enhver situasjon finnes kjærligheten om jeg slipper den til. Den vil gi healing og forståelse til situasjonen jeg er i. Slik kan jeg finne en mening og en viktig lærdom i selv de vanskeligste forhold. For meg gjør det livet letter å leve og forstå.

Jeg har hatt stor glede av å lytte til en serie meditasjoner, «Hope in unsertain times,» fra Oprah & Deepak. Det har gitt meg større innsikt i hvor viktig håpet er for meg og mitt liv.

Jeg har hentet stoff og inspirasjon fra denne serien i det jeg skriver videre:

Håpet er alltid tilgjengelig.

 

Håpet er en vesentlig del av hvem jeg er, sammen med kjærlighet og medfølelse. For å gjøre dette håpet til en ekte og sterk kraft må jeg aktivere det. Det handler om hvordan jeg reagerer på det som skjer, med frykt eller med forventning. Det handler om å lytte innover og lytte til den indre visdommen som alltid er tilgjengelig for meg. Visdommen tenner et ekte håp fordi den er fylt av kjærlighet. Den forvandler virkeligheten og utrydder frykt og usikkerhet. For meg er det ren magi og den virker.

Har du også erfart det?

I så fall vet du hva jeg forsøker å si. Det handler om å velge de positive kreftene fremfor de negative som alltid ønsker å trekke meg ned. Velger jeg å lytte til frykt og usikkerhet er det det jeg vil få ….

«Håpet er i stand til å se at det er lys til tross for alt mørket.»
Desmond Tutu

Liten tro på egne krefter og frykt i møte med usikkerhet kan lamme og gjøre meg blind for de gode alternativene som er tilgjengelige. Selv i tvil og usikkerhet har jeg alltid inne i meg den kreative kapasiteten til å møte, og benytte den til egen personlig utvikling og vekst. Det er ikke så lett å forstå og gripe alltid, men uansett hvordan jeg føler meg er  håpet alltid der for å vise meg vei gjennom mørket.

«Det var aldri en natt eller et problem som kunne beseire soloppgangen eller håpet.»
Bernard Williams

Håpet blir så altfor ofte undergravd av frykt og angst. Får tidligere skuffelser dominere bevisstheten min, vil de lamme meg og føre meg inn i enda flere negative opplevelser. De får meg til å se for meg både dagens og fremtidige skuffelser.  Som i går da jeg kjente meg forlatt og ensom fordi ingen brydde seg om  det som var viktig for meg. I alle fall var det det jeg trodde. Jeg gravde meg ned i selvmedlidenhet og  minnet meg selv på min egen uverdighet og manglende evne til å skape kontakt med andre. Det var kanskje sant for mange år siden, kanskje ikke en gang da. Liten tro på egne krefter har en tendens til å farge situasjoner langt verre enn de faktisk er. Det vet jeg  selvsagt både av erfaring og gjennom kunnskap fått fra bøker. 

Så hvorfor fortonte alt seg så mørkt i går? Det var fordi jeg forble i mørket. Jeg tok ikke steget ut i lyset. Hadde jeg gjort det ville jeg ha oppdaget at det jeg opplevede inne i mørket var et selvbedrag. Det hadde ikke rot i virkeligheten.

Heldigvis forble jeg ikke lenge i mørket. Ved å lytte innover oppdaget jeg kjærlighetskraften. Den opplyste situasjonen og viste meg en annen sannhet. Den ga meg håp. Alt det som stengte meg ute, borte fra andre var en illusjon, skapt i mitt eget hode. Da jeg tok kontakt ble jeg godt mottatt. All min frykt ble gjort til skamme.

Har du hatt det slik noen ganger? Du ser tilbake på vonde opplevelser og trekker deg bort fra alt som kan føre deg inn i lignende situasjoner? Det du har glemt, er at du ikke er den samme som den gang og at situasjone ikke er helt den samme heller. Snu deg mot håpet og våg deg ut i lyset. Det er mitt råd til deg.

Håp gjør meg sterk og sikker.

For når du innser at  frykt og angst er basert på illusjoner, blir du fri, håpefull og fryktløs. For hva er egentlig det verste som kan skje? Som regel er det ikke verre enn situasjonen du befinner deg i. Den som er full av tvil, frykt og håpløshet.

Magisk hva håpet gjør meg oss, ikke sant.


«Håp i møte med vanskeligheter. Håp i møte med usikkerhet. Frekkheten i håp! »
Barack Obama


Å være full av håp er ofte ansett som upraktisk og naivt. Men den slags håp jeg snakker om her, er ekte og realistisk fordi det er forankret i hvem jeg er. Bevisstheten er et område med uendelige muligheter, en kilde til ubegrenset kreativitet. Når håpet kommer fra dette stedet fyllt av grenseløs energi og intelligens, da er det kraftig og ekte.

Når jeg er ekte, har jeg uendelig håp.

Men hvordan kan jeg finne denne kilden av uendelig håp og muligheter?  Hvordan kan jeg bli effektiv og målbevisst i en usikker og kaotisk verden? Jeg tror det er viktig å tenke at det ukjente ikke er en fiende. Det er en venn. Det handler om å våge meg litt lenger enn komfortsona mi. Det handler også om å se på meg selv som en som kan lever her og nå, ikke i fortiden eller i fremtiden. Alt handler om det som er her og mulighetene i øyeblikket. De er uendelige om jeg våger å se etter dem.

Det handler også om å legge merke til når jeg trekker meg tilbake til gamle synspunter og handlingsmønstre. Med andre ord handler det om å ha et åpent og bevisst sinn. Jeg kan bare forandre det jeg er oppmerksom på, så det handler om å lytte, lytte innover og la meg trigge av det jeg oppdager.

Det går ikke an å kontrollere håpet. Jeg kan ikke kreve at det jeg drømmer om skal bli sant. Jeg får det jeg trenger, ikke det egoet mitt krever. Håpet er åpent og ikke forbundet med  noe spesifikt. Det er større en meg. Det er kjærlighetskraften i aksjon.

«Håp … er maktens følgesvenn og mor til suksess; For den som håper, har i seg miraklenes gave. »
Samuel Smiles

Håpet er ikke effektivt  dersom jeg ikke tror på meg selv eller har indre tillit. Å bygge et liv fundert på håp betyr at jeg baserer det på et fundament basert på selvforståelse. Denne kjernen i meg selv er hvor ekte tillit må komme fra.

Jeg stoler på kraften i hvert øyeblikk.

Det handler om  hvordan jeg ser på livet. Opplever jeg det som urettferdig, at det motarbeider meg og vil meg vondt? Eller ser jeg på det som en forbundsfelle som vil meg bare godt? Jeg har erfart at det er viktig å finne frem til det stille stedet i mitt indre, der jeg bare kan være tilstede slik jeg er. Legge bort de gamle synspunktene og begrensende erfaringene som så lenge har formet tilværelsen min. Det er nok å bare være meg slik jeg er. I denne stillheten finner jeg tilbake til sannheten om hvem jeg er og hva som er mulig for meg.

Alt er mulig om jeg bare våger spranget i tillit til at livet vil meg bare godt.

«Kjærlighet anerkjenner ingen barrierer. Den forserer hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme fram til destinasjonen som er full av håp. »
Maya Angelou

Det handler om å innse at når jeg lytter innover, vil jeg gå fra et sted der jeg  bare ser problemer til et sted der jeg kan se løsninger. Når oppmerksomheten min er konsentrert om kjærlighetskraften, finner jeg alltid en måte å komme meg gjennom utfordringer og vanskeligheter. 

Jeg finner en grunn til å håpe i alle situasjoner. Min ubegrensede bevissthet overvinner alle hindringer.

Det magiske er at lytter jeg til mitt eget indre, vil jeg oppdage en kilde som aldri blir tom. Den viser meg at det alltid finnes håp, uansett hvor ille situasjonen og omstedighetene fortoner seg rundt meg.

«Hold deg positiv og glad. Arbeid hardt og ikke gi opp håpet. Vær åpen for kritikk og fortsett å lære. Omgi deg med glade, varme og ekte mennesker.»
Tena Desae

Når jeg forstår at jeg kan skape mitt eget liv ut fra det jeg tenker og tror blir alt mulig. Jeg oppdager håpets essens og begynner å forme det livet jeg ønsker. Det høres så enkelt ut, men for meg tok det år før jeg forsto budskapet fra mitt eget indre.

«Fyll livet ditt med handling. Ikke vent på at det skal skje. Skap din egen fremtid. Skap ditt eget håp. Skap din egen kjærlighet. «
Bradley Whitford

Det skjer gradvis ved at håpets forandrende kraft begynner å gjøre seg gjeldene i mine daglige tanker, følelser og handlinger. Livet blir lettere, mer sammenhengende og morsommere.

Jeg stoler på livet fordi jeg stoler på meg selv.

For meg handler det om en dypere forståelse av ordet «tillit.» Vanligvis er tillit noe jeg har i andre mennesker eller situasjoner. Men en slik tillit kan lett bli brutt ved en uventet hendelse. En hendelse som kan forandre alt. Men det er det uforanderlige, stabile nærværet av min egen bevissthet, mitt sanne selv som skaper en varig tillit. Når jeg er trygg på meg selv og  stoler på at jeg er nok slik jeg er, kan jeg aldri miste den indre tilliten, uansett hva andre sier eller gjør.

«Håpets tillit er mer enn livet, det er helse, styrke … og skjønnhet.»
John Charles Ryle

Til tross for hva moderne kulturell tro forteller, handler ikke ekte personlig styrke om makt, innflytelse eller dominans. Virkelig styrke kommer fra en følelse av indre sikkerhet, fred og tilfredshet.

Å være i fred er min største styrke.

Det finnes ingen styrke uten at jeg møter motgang, fordi det er gjennom motgang at jeg oppdager at jeg innehar stor styrke. Den må brukes for å vokse seg sterk. Først når jeg oppdager denne sannheten kan jeg leve i fred med meg selv. Dessverre er det lett å bygge murer rundt meg for å unngå å møte krav fra andre og ikke minst meg selv. Det er lett å klamre meg til det jeg kjenner i redsel for alt som er annerledes, og dermed støte fra meg det som er ukjent eller virker skremmende på meg. 

«Håpet er solen. Det er lys. Det er lidenskap. Det er den grunnleggende kraften for livets blomstring.»
Daisaku Ikeda

Medfølelse er basert på sannheten om at jeg som deg har et egenverd og at vi deler ambisjoner, frykt og motgang. Når vi føler medfølelse for hverandre, ærer vi og respekterer denne sannheten. 

Anger

En eldre munk hadde brukt livet sitt til å håndkopiere gamle tekster. En dag bestemte han seg for å undersøke noen av klosterets originale dokumenter. Dager senere, fant de andre munkene ham i kjelleren, gråtende over et krøllete manuskript. «Det står feire, ikke sølibat!«

Hva hjalp det den eldre munken med etterpåklokskap. Han hadde levd livet sitt etter  regler som ikke hadde rot i virkeligheten.

Jeg for min del angrer ofte. Det kan være når jeg har spist litt for mye is for å slippe unna noe jeg vet jeg burde. Eller når jeg har falt for fristelsen til å si noe jeg innerst inne visste at jeg ikke burde ha sagt fordi  …..  Alle de usaklige kommentarene og de mørke stemningene.  For ikke å nevne alle feilvurderingene mine når det gjelder å tro og stole på andre mennesker. Mennesker som jeg stolte på, men som svek meg så det sved langt inn i hjertet. At jeg kunne vært så dum at …. Men mest av alt angrer  jeg på at jeg ikke var en bedre mor, at jeg ikke forsto …. hva jeg gjorde mot barna mine.

All angeren forandret meg til å bli både hardere, mer nærtakende, men også mer omsorgsfull. 

Det er opp til meg om hardheten skal bli til bitterhet eller fleksibilitet. Om min nærtakenhet skal bli et rått sårbart, aldri healende sår, eller en godhet så dyp at den helbreder alle sår den berører. Anger kan være min verste fiende eller min beste venn. Det er helt opp til meg.

Hvordan er det med deg? Jeg vet, jeg vet ….

I dag skriver jeg til deg som ikke har klart å  legge bak deg alt det vonde, alt du angrer på. Du prøvde, du elsket, du visste omsorg …. og så skar det seg. Noe var din skyld, men ikke alt. Og du angrer og angrer og kjenner et intenst sinne mot verden som har behandlet deg så dårlig.  Dine selvoppoftrende handlinger har blitt misbrukt og du kjenner deg sviktet og forlatt.

Du angrer på at du har blottstilt deg, lagt all din sårbarhet åpent frem. Du fikk den slengt tilbake midt i fleisen. Så nå har du trukket deg tilbake, inn i deg selv. Er du bitter? Ja, men mest av alt er du skuffet og disillusjonert. Du tror ikke lenger på dine evner i nære relasjoner. Det våger ikke være åpen og gi nærhet. Ikke fordi du ikke kan, men fordi du er redd for å bli sårer mer enn du kan klare å bære. Det har skjedd før og du vil ikke la det skje en gang til.

Du angrer og angrer, samtidig som du lengter og lengter. Det er ved å slite deg i stykker. Du vet at om du bare  ….. våget å strekke ut en hånd kunne du fått det du drømmer om. men avgrunnen er for stor. Konsekvensene er for store om du har tatt feil også denne gangen. Erfaringene fra fortiden holder deg tilbake. Du sier til deg selv at du har lært av dine feil.

Har du virkelig lært? At brent barn skyr ilden, har du lært. Men har du lært  å bruke de negative erfaringene dine til å utvikle deg selv? Har du tenkt over at all skyld ikke kan legges på deg alene? At du ikke der og da var i stand til å gi det som ble krevd av deg? Hadde du blitt møtt med kjærlig tålmodighet, kunne du ha våget å hente frem dine skjulte skatter, men klimaet var ikke tilstede for en slik prosess. Din umodenhet i nære relasjoner stengte for intimitet og nærhet. Du hadde ikke kunnskap og erfaring nok til å mestre det livet krevde av deg. Timingen var ikke riktig fordi dine behov, håp og lengsler passet ikke sammen med den/de andres forventninger der og da.  Du kunne ikke innfri. Det kunne heller ikke den/de andre.

Det er ikke dermed sagt at det samme vil skje igjen og igjen …. Du er ikke den samme i dag som den gang. Drømmene din er heller ikke den samme.

Det er der du har gått deg vill. Du angrer på at du involverte deg. Du angrer på alt. Det gjelder ikke bare en, men mange ulike relasjoner. Har du glemt alt det positive dere hadde sammen? Før du kan se tilbake på det som skjedde med forståelse og tilgivelse, både overfor deg selv og den/de andre, vil du ikke klare å gå videre. Du sitter fast i angeren, bitterheten og kjenner deg bare dessillusjonert.

Du trenger å heale fortiden din, men også fremtiden. Det handler om du er villig til å  omskape angeren din til noe positivt fremfor noe destruktivt.

Det kan være lurt å starte med å endre fortiden. Hvis du tror at det ikke kan ikke gjøres, tro om igjen. Bokstavelig talt. Fortiden eksisterer ikke unntatt som et minne, en mental historie, og selv om tidligere hendelser ikke kan forandres, kan du forandre historiene du forteller deg selv om dem. 

Så lenge du tenker: «Det skulle ikke ha skjedd, eller jeg burde ikke ha gjort det,» er du låst i en kamp mot virkeligheten. I årevis bruker du energi til nytteløse, «jeg skulle ikke ha, eller  … hun/han skulle ikke ha gjort». Hva hjelper det å snakke om mennesker som forlot deg, dine egne feilvurderinger eller dine foreldres tilkortkommenhet. 

Det er trist å høre på når du snakker om det som kunne ha vært, om du bare hadde …. Det er rett og slett uproduktiv anger når du bruker den for å unngå noe som skremmer deg eller å ta en vanskelig beslutning.

Jeg vet at du bruker angeren for å motstå det du aller helst ønsker deg!

I stedet for å fortelle historien om fortiden på en nyttig måte, bruker du den som en unnskyldning for å forbli der du er og ha det elendig.

Alle er enig med deg når du uttrykker en slik anger. Det burde ikke ha skjedd, men det skjedde. Hvor fører det deg hen ? Liker du å være ulykkelig? Selvfølgelig ikke. Likevel klarer du ikke å la være å tenke på, og uttrykke «om jeg bare ikke hadde, eller om han/hun bare ikke hadde», alt for ofte. Det er langt bedre for din egen mentale tilstand at du fjerner slike uttrykk fra tankene, og vokabularet ditt og går videre …

Anger er en blanding av emosjonene tristhet og sinne. Uansett proporsjoner, noen ganger kjennes anger som tristhet, men du motstår å kjenne på sinne. Andre ganger kjennes det som sinne, men ikke sorg. Om du benekter det du føler vil du bli værende i bitterhet og uproduktiv anger.

Jeg har lært en nyttig teknikk av  Tara Brach:

 Akkurat nå, tenk på noe du angrer på. Med det i tankene, avslutt denne setningen: «Jeg er trist fordi ……….» Gjenta til du ikke finner flere triste ting relatert til den aktuelle angeren.  Så kan du gjøre det samme med det du er sint for.

Når du har jort ferdig listen, kan du gå videre  og jobbe med tristheten og sinnet ditt for å forvandle uproduktiv anger  til noe  produktivt. Dette er ganske nyttig, men også veldig ubehagelig fordi den eneste veien ut av smertefulle følelser er gjennom dem.

Det er viktig å sørge over det som er ugjenkallelig tapt.

Sorg er en naturlig reaksjon på å miste noe vesentlig, en relasjon, en drøm, en eiendom, en mulighet. Produktiv sorg går gjennom deg i bølger, som føles forferdelig, men som stadig svekker sorgen. Det knusende fjellet av sorg blir til slutt en kampestein på ryggen, deretter en stein i lommen, og deretter en stein i skoen, så kanskje ingenting i det hele tatt, ikke fordi forholdene endrer seg, men fordi du blir sterk nok til å håndtere virkeligheten med letthet.

For meg har det vært vanskelig å  omgjøre angeren min i forhold til alt jeg ikke gjorde for å unngå at min sønn tok sitt eget liv, men jeg er underveis.

Du er ferdig med å sørge når du ser noen få det du angrer at du mistet og føler bare glede for dem. Ja noen ganger også  takknemlighet mot  omstendighetene som tvang deg til å forsterke din egen kapasitet for glede. Som gleden over å mestre å leve med en sykdom.  Hvis sorgen ikke avtar, kan  sorg rett og slett ikke være nok. Anger ber deg oppsøke en del av det du har mistet.

Du kan ikke endre det faktum at du sluttet å trene, gikk opp i vekt, eller mistet et «vinner  lodd», eller tilbrakte tiår i sølibat. Men du kan gjenvinne de grunnleggende erfaringene du savnet ved å elske din egen sunne kropp, nyte overflod, gjennoppta lidenskapen. I dette øyeblikket, bestem deg for at du vil finne måter å gjenvinne essensen av noe du ikke kan slutte å sørge over.

Jeg vet av egen erfaring at hvis du bestemmer deg for å gjenvinne essensen av noe du angrer på at du mistet, finner du det, ofte raskere enn du tror, på måter du aldri ville ha forventet eller trodd var mulig.

Sinne komponenten i anger er like viktig og nyttig som tristhet. Hvis du gir sinnet ditt oppmerksomhet, vil du høre at det brøler ut nyttige instruksjoner om hvordan du bør styre fremtiden din. Frykt det ikke, løp fra det, berolig det, prøv å ta knekken på det. Våger du å møte sinnet ditt, vil det gi deg   informasjon om  hva som må endres  her og nå, men også i fremtiden.

Da det gikk opp for meg at kjærlighet ikke har noen motsats i følelser, men er konstant, endret det mye i livet mitt. Jeg fikk et annet perspektiv. Tenk at uansett hva som hender, hvordan jeg føler meg så har kjærligheten aldri forlatt meg. Den omslutter meg ømt i alle livets situasjoner. Tenk etter, så kanskje du  også har lagt merke til det?

Som i dag da jeg gikk meg en tur for å utforske en fjellside. Jeg fant ikke hulen jeg lette etter og gikk skuffet derfra. Men til min forundring kom en sommerfugl og satte seg ned rett ved siden av meg og jeg fikk nyte det vakre synet. Magisk.

Noen sier at motsatsen til kjærlighet er frykt, andre sier at det er likegyldighet.  Det gjør godt å vite at selv midt i frykten, midlt i likegyldigheten, så er kjærligheten der som en sikker venn.

Noen ganger lar den meg gå gjennom prøvelser. Jeg tror at det er for at jeg skal lære og forstå hva som er viktig i livet. Så derfor takker jeg selv for de tøffeste omdtendigheter. De er der for å vise meg vei i kjærlighet.

Denne verselinjen er virkelig sann:

«Jeg kan ikke angre på på det jeg gjorde i kjærlighet.»


J
eg gjorde et liten tankeeksperiment. Av alt jeg hadde angret på gjennom livet, fant jeg ut at ingen av dem fulgte et valg, basert utelukkende på kjærlighet. Alle var konsekvenser av frykt-baserte beslutninger. I de tilfellene der motivasjonen min var en blanding av kjærlighet og frykt, var det alltid den frykt-baserte komponenten som etterlot meg klagende og full av anger.

For eksempel, har jeg tilbrakt kvelder med å spise sjokolade som en reaksjon på noe jeg mangler i livet mitt. Det rett og slett avslørte frykten min. Og neste morgen angret jeg på det. Jeg har brukt mange, mange søvnløse netter i frykt for noe, og det kom ikke noe godt ut av det. 

Men jeg har også mistet mye søvn for kjærligheten. Jeg har vært lenge oppe og kommunisert med venner, tatt meg av syke babyer, hatt gode stunder i relasjoner. Jeg kan virkelig ikke angre et valg som ga meg et øyeblikk av kjærlighet. Gjør ditt eget tankeeksperiment, og jeg mistenker at du kommer til en lignende konklusjon. 

Så den ultimate lærdommen sinne gir oss, er at det vil hjelpe oss til en rik og tilfredsstillende fremtid. Hver gang livet fører deg til et veiskille, fra de minste til de som kan endre alt, gå mot kjærligheten, ikke bort fra frykt. Tenk på alle valg i form av «Hva ville fortrylle og glede meg?» I stedet for «Hva vil holde frykten min, hendelser, personer eller noe jeg frykter i sjakk?»

 Noen ganger vil valget være helt klart. Kjærligheten styrer deg fremover, og ingen frykt oppstår. Men ofte  virker det komplisert. Veien mot det du elsker kan være preget av uro, angst, regelrett terror. Du blir dratt mot det du elsker i ditt hjerte, men bekymringer over hva som kan skje, vil skyve bort de første gnistene av kjærlighet. Du vil lengte etter suksess, men gruer deg for risikoen. Men vit at ønsket ditt om å mestre kjærligheten kan konkurrere med panikken for din egen skjulte sorg, heldigvis.

Det er da du kan henvende deg til angeren din, ikke som er en byrde som du fortsetter å bære, men som en motivator, en kraftig påminnelse om å ikke foreta valg som vil føles forferdelige i ettertid. Hvis du har sørget over tap, gjenvunnet drømmene dine, og utrykt din vrede, har anger gjort deg både  tøff og modig med et mykt hjerte. Du er overbevist gjennom erfaring at ingenting som er basert på frykt, men alt som er basert på kjærlighet er verdt å gjøre. Å leve på denne måten garanterer ikke et lett liv. Faktisk, vil det trolig ta deg med på en vidunderlig vill reise. Men jeg lover, du vil ikke angre.

Kom så reiser vi sammen.

Besøk siden min på FB,Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhetens uendelig rom … er uten stengsler

Styrke bruker frykt, kraft bruker kjærlighet. Har du tenkt over det?

Når jeg ser noen bruke fryktbaserte metoder for å manipulere eller kontrollere andre, er det et sikkert tegn på at de ikke lever i sin egen kraft. De som er sterke trenger ikke å skremme andre for å fortjene respekt. De vet at det ikke finnes krefter som er sterkere enn kjærligheten. Det er fordi de har funnet denne kraften i  stillheten, i det å lytte innover. De har funnet sitt eget selv, kjærlighetskraften som finnes inne i hjertene deres.

 «Makt over andre er svakhet kamuflert som styrke. Sann kraft er inne i deg, og er tilgjengelig for deg .«
Eckhart Tolle

Jeg tror ikke at formålet med livet mitt er å bli lykkelig eller løse alle problemene mine. Jeg  har oppdaget at motgang, og negative hendelser lærer meg mye om det å leve og forstå den mektige kraften som finnes i meg. Det gir meg et større perspektiv og viser meg dybdene og helheten i hvem jeg er. Jeg trenger ikke lenger fortrenge  det som tilsynelatende gjør meg vondt. Det viser meg jo bare selve livet, min egen sårbarhet og mitt eget åpne lengtende hjerte. Og det er ikke noe å skamme meg over. Det gjør meg heller takknemlig og ydmyk over at jeg kan ha så mange fornemmelser og opplevelser i meg over det som skjer. Det er magi i å ikke vite annet enn at jeg lever her og nå. Resten er et mysterium!

«Slutt å lete etter svarene fra fremmede. Svarene på livet ditt er i deg. Bare du vet hva som får ditt hjerte til å føle seg hjemme. Bare du kan høre din indre stemme. Nøkkelen ligger i å stille de riktige spørsmålene.»
C. Nordyke

I livet, vil noen ganger problemene mine bli løst, noen ganger vil symptomene forsvinne, mens andre ganger vil følelsene jeg liker bli erstattet av noen som jeg ville ha foretrukket ble forvist inn i en mørk krok. Men jeg er ikke lenger så opptatt av å fjerne dette vonde. Det er altfor vilt, enestående, og kreativt for det. Som et uttrykk for kjærlighet til sannheten, viser det meg den virkelige sannheten bak det som gjør vondt. For lengselen min vil aldri være fornøyd med noe som ikke er ekte.

Kjærligheten har ført meg hit, her jeg er nå, og den fortsetter reisen sammen med meg, for å vise meg hvem jeg er ved hjelp av det jeg oppfatter av følelsene og fantasien min. Og ikke minst gjennom tegn og symboler som jeg oppdager mens jeg er underveis. Ikke for at jeg skal kunne fikse noe som er ødelagt i meg, eller til og med «helbrede» det, men slik at jeg kan koble meg mer dypt til lengselen min.

Da blir jeg i stand til  høre den indre dialogen som utfolder seg med kjærligheten i hjertet mitt, og slik bli mer og mer mottakelig for alt det gode som finnes langs veien jeg går. Det handler om å se med et åpent og kjærlig fordomsfritt hjerte. Det betyr å være fullt og helt rilstede, og levende, og delta med hele meg i mysteriet som utspiller seg i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant!

«Vinden er ikke alltid bak oss.

Vinden er ikke alltid bak oss,
himmelen er ikke alltid blå.
Noen ganger ønsker vi det vi mangler
og vet ikke hva vi skal gjøre.

Noen ganger er livet en bratt oppoverbakke,
med fjell må vi klatre.
Til tider er elvene dype og brede
og overfarten tar litt tid.

Ingen sa at livet er lett
det finnes ingen garantier.
Så stol alltid på stillhetens stemme i deg
på rolige eller stormfulle hav.

Utfordringene vi står overfor i dag
forbereder oss til i morgen.
For tro i kjærlighet og stillhet, tar frykten bort
og fred erstatter sorg.»
Fritt etter Clay Harrison

Jeg er ikke lenger så opptatt av hvordan jeg kommer meg fra «her til der», men er  fasinert av hvordan kjærligheten fyller her og nå, med sin gode og varme energi, om jeg er villig til å lytte innover.

Jeg går på er uendelig vei. Jeg er uendelig. Hjertet mitt er uendelig. Og kjærligheten vil fortsette å avsløre dette uendelige til meg, på måter som til tider er fredelige, vennlige og fyllt med ren glede. Andre ganger, som sinne, forstyrrelser, og fylt av ulike former for mørke. Når jeg vet at det er slik, blir ikke det vonde som skjer så vanskelig å leve med lenger. Det er gitt meg for at jeg skal forstå dybdene i meg og hvor stor kjærlighetskraften er.

Det er alt sammen uendelige døråpninger til hvem og hva jeg er. Og til det som skal komme.

IMG_1729

«Den ydmyke er den største. Den beste lytteren er den mest kraftfulle personen i rommet. Den mest uselviske vinner alltid (selv om det ser ut som de ikke gjør det).»
Robin Sharma

 Mer og mer blir jeg klar over at det er i stillheten jeg kan finne svarene jeg er ute etter. Det er der jeg oppdager  hvor  mye kraft det er i kjærligheten. Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å starte sorteringen av det som tilhører meg og kvitte meg med all unødvendig bagasje.

Stillheten viser meg et åpent rom uten stengsler. For meg er dette en sannhet større enn  alt …… Det er i denne stillheten at jeg vokser og utvikler meg til det jeg vil være – et menneske med et raust og åpent, kjærlig hjerte.

Stillhet er ikke fravær, stillhet er nærvær av kjærlighet.

Stillhet har mer energi enn alle andre energikilder. Den har makt til å få meg til å tenke og handle, den får meg til å roe sinnet mitt. Den er med andre ord en mektig alliert som hjelper meg til å leve et sant liv i kjærlighet.

«Over tid blir man vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inni deg vokser når du våger stillheten, og du vil kanskje oppdage storhet i deg som du ikke ante fantes.»
Hans Eskil Vigdel

Det merkelig er at når jeg mest av alt trenger stillhet, gjør jeg nesten hva det skal være for å unngå den. Det er som jeg gruer meg til å kjenne sannheten. Men det er ingenting å være redd for, å grue meg til. For hva møter meg der inne i stillheten? Det er der jeg finner skattene mine. Stillheten gir meg mulighet til å lytte – til å høre det jeg ellers ikke hører. Til å lytte innover, mot dypet av meg selv.

Der finner jeg et mystisk nærvær om jeg våger å oppsøke den. I stillheten får mitt indre næring, og jeg kommer i kontakt med meg selv.

Jeg finner mønstre som jeg trenger å gi slipp på. Men mest av alt finner jeg spirer av frø som har blitt lutret i det brennende hjertet mitt og gir løfter om nytt liv.

«Hjertet tordner fremdeles, ilden brenner fremdeles.
Det brenner fra innsiden og ut, hetetokt  etter hetetokt, år etter år,
brenner bort alt det vi ikke lenger trenger.»
Sharon Blackie

Jeg gir slipp og puster dypt, jeg puster inn våren og kjenner at en ny vitalitet og energi vokser i meg. Noen ganger brøler stormer i meg og skaper et inferno av høye bølger, villskap og kaos. For så å gi plass for det voksende lyset som skaper grobunn for alt som jeg vet skal komme. Det som jeg er en del av i stillheten.

«Lengsel etter kjærlighet 

Den tid vil komme
når, med oppstemthet
du vil hilse deg selv ankomme
din egen dør, i ditt eget speil
og hver enkelt vil smile til den andres velkomst,

og si, sitt her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg helt og holdent.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhyllen.

fotografier, de desperate notatene,
fjern ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Fordyp deg i livet ditt.»
Derek Walcott

«Velsignelse

På dager der
byrder tynger
ned skuldrene dine
Og du snubler.
Måtte jorden danse
for å balansere deg.

Og når øynene dine
fryser bak
det grå vindu
Og spøkelser av tap
farer inn i deg,
Måtte en flokk med farger,
indigo, rød, grønn
og asurblå,
komme å vekke i deg
i en eng av glede.

Når veggene revner
I din tankes båt
Og en flekk av havet
sortner under deg,
Måtte det komme over vannet
en sti av gult måneskinn
for å bringe deg trygt hjem.

Måtte næring fra jorden være din,
Måtte lysets klarhet være ditt,
Måtte flyten fra havet være din,
Måtte beskyttelse fra forfedrene være din.

Og måtte en svak
vind føre disse ordene
av kjærlighet rundt deg,
En usynlig kappe
som bryr seg om livet ditt
John O’Donohue

Jeg er stille når jeg skriver slik jeg gjør nå. Jeg henter frem ordene fra et overskudd av tanker og følelser, som fyller hele kroppen min med alle slags fornemmelser. Jeg skriver ord som trenger seg frem fra det indre stille rommet mitt. Ordene skapes av kjærlighetskilden i hjertet mitt. De blir hentet frem fra det dypeste dype i meg, gjennom en stillhet mettet av noe jeg ikke vet hva er. Likevel fornemmer jeg en tilstedeværelse av en kraft som er større enn noe jeg kjenner.

Det er denne kraften jeg finner i stillheten og den reduseres ikke ved å bli delt. En god kjærlig stillhet, vel å merke:

«Tusen lys kan tennes fra et enkelt stearinlys, og livet til lyset vil ikke bli forkortet. Lykke reduseres aldri ved å bli delt.»
Buddha

Pusten hjelper meg, den er mitt faste holdepunkt og lar meg  hente frem stillheten. Jeg tror at jeg har en iboende motstand mot stillhet. Ofte når jeg prøver å være helt stille, flyr tankene hit og dit. Men så …. kjenner jeg at jeg faller til ro og ordene kjennes som de triller ut under fingrene mine. Hvordan  kan det gå til? Det er fordi stillheten kjærlig tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne det som tilhører meg.

«Aldri beklag deg over hva du føler.
Det er greit å være sensitiv. Det er greit å være “emosjonell”
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det tar stort mot å være i stand til å forstå;
Akseptere og erkjenne hva du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for
hva andre vil “tenke” om deg.
Du kan velge å ta positive valg.
Og endre dine “reaksjoner” på dine følelser.
Og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft.
Hinsides alt du noen gang har forestilt deg.
Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden (stillheten) inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»
Kiran Shaikh

Stillheten rommer mitt indre på en måte ord ikke klarer. Ordene kommer haltende etter. Det oppstår en spenning i rommet der stillheten råder, mellom den jeg tror jeg er og den jeg er skapt til å være.

Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne mitt virkelige, kraftfulle og kjærlige selv. Dybdene i både lys og mørke, i det jeg møter kan være stor. Av erfaring har jeg lært at stillheten omslutter meg med kraftige kjærlige energier. Derfor er jeg ikke redd … uansett …

Bli med inn i stillhetens rom. Det kan være uvant og  ganske akremmende i begynnelsen. Uansett gir dette rommet oss mulighet til å kjenne etter, til å bli kjent med hvem vi er og livene våre. Det er ikke sikkert vi liker det vi finner. Det kan være vanskelig å akseptere. Allikevel vil stillheten frigjøre oss. Livet blir rikere og vi blir tryggere. Sammen tar vi de første famlende skrittene på en vei der stillheten er vår beste venn.

«Sannheten gjør at du kan leve med integritet. Alt du gjør og sier viser verden hvem du egentlig er. La det være sannheten .«
Oprah Winfrey

Vi trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme oss for å være stille – den gjør oss garantert godt.

Over tid har jeg blitt vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inne i meg vokser fordi jeg våger å møte stillheten, og jeg oppdaget storhet i meg som jeg ikke ante fantes.

Mitt indre kreative rom er blitt større, lik  det uendelige som befinner seg mellom meg og en stjerneklar himmel. Refleksjonene mine gir gjennklang ut i dette uendelige rommet, med god plass til meg og alle opplevelsene, tankene og følelsene mine. Jeg trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme meg for å være stille – den gjør meg alltid godt. Den leder meg inn i en ny dimensjon. En dimensjon der alle stengsler er brutt og alt er mulig i kjærlighet.

«Uttrykk deg på din egen spesielle måte. Åpent uttrykk din kjærlighet. Livet er ikke noe annet en en drøm, og hvis du skaper livet ditt med kjærlighet, blir din drøm et kunstens mesterverk.»
Miguel Ruiz

Magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Slippe det ut

Det er så merkelig hva som skjer når jeg sitter og skriver. Det er som om en hærskare av hjelpere står rundt meg og heier meg frem. De kommer fordi jeg påkaller dem mens jeg skriver, eller mens jeg nyter stillhetens potente og magiske verden. De gir meg de mest fantastiske budskap, og ber meg formidle dem i ord og bilder.

Ofte får jeg øye på noe jeg har fortrengt eller ikke villet vedkjenne meg når jeg søker etter ord. Det er som et magisk dør åpner seg for meg. Innenfor finner jeg en kilde som aldri blir tom.  Jeg kjenner på følelsene, duftene og sanser dette magiske med et hjerte fylt av takknemlighet. Jeg våkner opp til fred.

Det er en mystisk kraft som jeg, gjennom skrivingen skaper en forbindelse til. Den skapes gjennom ordene som flyter gjennom fingrene mine, og gjør meg oppmerksom på hvem jeg er, og hva jeg savner i livet mitt for å være hel og ekte. Og ikke minst viser den meg hva jeg har av skatter, både inne i meg og rundt meg.

Jeg kjenner slik forbindelse til alt som er, til jorden, til kraften som utgår fra  dønningene fra havets dyp, så mektig som det største fjell, så vill som en brølende løve, og så mystisk og med en uimotståelig dragning som selve månelyset.

Så skinnende som solen når den tittet inn gjennom vinduet mitt. En hellig kraft, som jeg ofte har undertryket fordi jeg var redd for hva den kunne gjøre med meg. Jeg var redd for at jeg ikke var modig nok til å ta imot det som så raust ble gitt meg.

Men lengselen som dukker opp er sterkere enn frykten og jeg våger spranget.  Jeg åpner meg opp for de uendelige sterke kreftene inne i meg og lar hendene følge det hjertet befaler meg å skrive. For å få det til, trenger jeg stillhet, og et liv i ettertenksomhet og undring. Ingenting er umulig i en slik verden. Ordene fyller meg og gir mening mens jeg skaper setninger av dem foran meg.

Det finnes veiledning rundt meg og inne i meg:  andre mennesker, solen, månen, dyr, og stjernene. Trær, himmel,  følelsene mine, og intuisjonen som utgår fra et åpent og lyttende hjerte.

Jeg blir bedt om å fortrylle verden, og skape en ny hverdag og dermed fremtid gjennom det som skapes så villig gjennom ordenes flyt. For meg kjennes det som om jeg skaper noe nytt og magisk, noe som vokser seg stort og sterkt gjennom min egen kjærlige omfavnelse.

Hvorfor kommer da frykten snikende som et rødt punktum og hindrer meg i skrivingen. Noen har sagt at  frykt og likegyldighet er det motsatte av kjærlighet. Heldigvis er det ikke sant.

For kjærligheten har ingen motsats, den er hel og udelelig. Kjærligheten er det området i meg der alle inntrykk kommer og går, også den midlertidige, havdønning lignende frykten. Kjærligheten er det uendelige, myke stedet hvor alle emosjoner, følelser og fysiske opplevelser oppstår, utspiller seg i lys og mørke, og så oppløser seg til et intet. Til et intet, likevel så fylt av potent levende magisk lys. Fortryllende, ikke sant.

Akkurat som forbigående skyer aldri ødelegger himmelens renhet, kan den midlertidige boringen fra frykt aldri skitne til storheten av hvem jeg er.

 Jeg vil gå inn i frykten og øve på nærhet med emosjonene, følelsene, og den myke, verkende opplevelsen som oppstår når de smelter sammen. Det er noe veldig rent som lengter etter å bli berørt, holdt for så å bli frigjort. Når jeg møter frykten helt og holdent, skapes en viten og fred i hjertet. I denne viten avslører frykten seg, som alle andre former er den bare kjærlighet i forkledning.

Det er et magisk liv som løper gjennom meg. Det tar hvilken som helst form det må for å åpne meg for livets mysterium. Selv frykt, når jeg ikke lenger frykter den, viser den seg  som den er, som en portal inn til lyset. For en vidunderlig viten.

Når jeg er i stand til å elske frykten, endres livet seg og jeg griper etter ordene som har vært fanget inne i fryktens kjerne.

Heldigvis, jeg trenger ikke å frykte frykten. Frykt er ikke det motsatte av kjærlighet, for kjærlighet har ingen motsatte.

«Den usynlige verden

Når du går inn i verden, kommer du til å leve på terskelen mellom det synlige og det usynlige. Du tar med deg en følelse av tilhørighet til det usynlige som du aldri kan miste eller avbryte. Det er alltid en magnet som trekker øynene til horisonten eller inviterer deg til å utforske bakenfor det du ser og oppsøke de skjulte dybder. Du vet at den virkelige naturen er gjemt dypt inne i disse dybdene.

Når du blir klar over det usynlige som en levende bakgrunn, legger du merke til hvordan din egen kropp er vevet rundt din usynlige sjel, hvordan de usynlige livene bak ansiktene til de du er glad i, alltid er der. Det usynlige er en av de mest kraftfulle former for det ukjente. Det åpner hver bevegelse. Det er området vi utgår fra, og det vi er bestemt for, men vi ser det aldri.»

John O’Donohue

 Det Jon O’Donohue får meg til å se er det jeg ikke kan se med øynene. Jeg ser med hjertet i stedet og oppdager hvor vakkert det usynlige riket inne i meg er. Det fortryller meg gjennom det jeg fornemmer, det jeg føler og det omfavner meg med ren kjærlighet. Det er i dette usynlige, men likevel så synlige riket at ordene fra  hjertet oppstår. De renner i strie strømmer fra hånden min når jeg lyttet innover til de skjulte skattene som som bare hjertet kan åpenbare.

Jeg trenger ikke frykte virkningen av ordene som strømmer fra hånden. De er gylne gullkorn, gitt meg for å deles. Jeg forstår at frykten er en venn som skjerper oppmerksomheten min og lar meg bli fullt tilstede, lyttende innover for å motta et viktig budskap.

Naturens mange inntrykk blir for meg en katalysator som stillner støyen rundt meg og i meg. Den viser meg hvilke ord jeg skal bruke. Derfor er naturen min beste kilde til fred, til nærhet, til magi. Nå om våren, ser jeg det i den spede blomsten som presser seg frem og ut gjennom jordens mørke beskyttelse. Den strekker seg mot lyset og åpner seg villig mot solens varme stråler, og fortryller meg med sin vakre unike form og farger. Eller fuglene som så flittige samler byggematerialer til redene sine utenfor vinduet mitt. Til tross for travelheten, har de tid til å velsigne meg med den vakre sangen sin.

Eller som akkurat nå, solen varsler sin ankomst. Jeg ser hvordan lyset fyller himmelen, og gir skyene en spesiell glans og vakre farger. I glad forventning retter jeg blikket opp og bevitner enda en ny morgen. En morgen som snart blir til dag. Jeg tar i mot den i takknemlighet og undrer meg over hva den vil åpenbare av hemmeligheter idag. Uansett spinner den sin magi rundt meg.

Kan du kjenne det også. Denne lengselen, denne forventningen om at i dag kan alt skje. Jeg fornemmer det usynlige båndet som er knyttet mellom oss. Det forener oss gjennom en uforpliktende sti av indre lys. Et ubrytelig bånd som er skapt av levende drømmer og ekte kjærlighet. Det skaper en vei fra mitt til ditt hjerte.

Livet er herlig. Det er herlig fordi jeg velger å se mulighetene i selv de mest nedrige tilbakeslag. Kom og bli med meg ut i livet.

Jeg vet at vi sammen kan skape noe nytt ut fra intet. Det store uendelige intet som vokser inne i oss og blir til alt i kjærlighet.

Hvordan?

Fordi det er ut fra stillheten i dette intet, at alt liv oppstår. Det har en kraft og en skaperglede i seg som gjør alt mulig.

Så i dag kan vi gjøre det umulige mulig.

Bli med meg, da vel! Jeg skal i alle fall ….  åpne mitt indre og slippe det ut. Magi er det, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Følge hjertet

dscn5049

«Din verden dreier seg ikke om å bli enig med andre:
din verden dreier seg om å  bli enig med deg selv.»
Abraham

Alt handler om å kjenne meg selv godt nok til å vite hva som er mitt dypeste sanne jeg. Det er så altfor lett å  leve uten å ha reflektert over hva  jeg vil dypest sett.  Ofte lever jeg slik jeg er blitt opplært til, eller slik andre forventer at jeg skal leve, uten å tenke over om det er slik jeg vil ha det.

Det er først når det skjer noe uforutsett, når livet ikke går på skinner lenger og jeg blir tvunget til å ta et veivalg, at jeg begynner å reflektere over livet og det jeg får ut av det. Er det slik jeg vil ha det? Kjenner jeg glede over  å være til? Setter jeg pris på det jeg har, eller lengter jeg etter noe jeg ikke har? Spørsmålene er mange og kan fylle mange sider.

«Noen ganger må du bli kjent med noen virkelig godt, for å innse at dere virkelig er fremmede.»
Mary Tyler Moore

Jeg har hatt mange slike veikryss i løpet av årene jeg har levd. Det har skjedd noe som har tvunget meg til å foreta valg. Noen valg har vært enkle å ta. Andre  har vært langt vanskeligere og påført meg mange våkenetter og dyp smerte. Særlig har det vært vanskelig å ta en beslutning når valgene mine berører andre. De kan såre, skuffe eller skape problemer for noen jeg setter pris på.  I slike tilfeller  kan det være vanskelig å følge det jeg dypest sett vet er rett for meg.

dscn5076

Noen ganger trenger jeg en pause. En pause på et vakkert sted. Alene. For å finne ut av det som synes så vanskelig.

Jeg minner meg selv på å bremse ned, å fokusere på dette øyeblikket. Å fokusere på hva hjertet mitt forteller meg. Lytter jeg innover vil jeg få svar på det som kan kjennes så vanskelig. Jeg vil så gjerne følge hjertets stemme.

Å følge hjertet er et vakkert ideal som taler til kjernen av hva det vil si å være menneske.

Det er lett å snakke om å følge hjertet uten virkelig å dyrke det som trengst for at det skal være mulig. Gjør jeg ikke det kan det føre til større smerte og lidelse, i stedet for sann vekst og et liv levd i sannhet.

Det har skjedd med meg og jeg vet at du også har opplevd det. Vi har så lett for å se på erfaringer som begrensninger og ikke som utfordringer. Ikke rart at vi med en slik mentalitet trekker oss tilbake og stenger verden ute.  Eller vi kan gå ut i verden for å endre den, uten å ha forankret det vi vil oppnå i noe som er sant og ekte. Uansett vil det dypest sett føre til fiasko.

I meg er det mye som bidrar til det jeg opplever. Jeg har en fysisk, emosjonell, mental, åndelig og relasjonell side som jeg ofte gir oppmerksomhet.  Alle delene kan føles ekte, og jeg føler at det de står for er «sant i hjertet mitt.»

dscn5258

«Å ha en drøm er det som holder deg i live. Å takle utfordringene gjør livet verdt å leve.»
Mary Tyler Moore

Over tid har jeg innsett at disse sidene ofte endres. Hvordan det jeg føler det ene øyeblikket, kan endres til det motsatte i det neste. Når jeg velger å følge det jeg føler i et gitt øyeblikk, uansett hvilken av de ulike sidene i meg det kommer fra, mister jeg lett integritet og kan skape flere problemer for meg  selv og for menneskene rundt meg.

Det kan kjennes som jeg er styrt av en  uforutsigbar virvelvind av følelser, ego, lidelse og utrygghet. Det er lett å miste både ekthet og integritet. Det skjer fordi jeg har mistet forbindelsen til det dypeste i meg, og ubevisst blir styrt av sider i meg som til og med kan være  i konflikt med hverandre.

«Fortsett å gå,»
sa hun sakte.
Og det skal jeg.
Og det skal jeg
Karla Boyd

Det har mange ganger vært behagelig å bedømme ordene eller handlingene mine ved å bruke begreper som «ekte», eller ved å si at jeg lytter til meg selv. Det trumfer alle andre synspunkter eller hensyn. Ved å hevde at noe er ekte, betyr det ikke nødvendigvis at det er slik. Faktisk, når jeg tror at følelser eller tanker er «ekte», kan dette  hindre muligheten min til å ha meningsfulle interaksjoner og erfaringer.

dscn5322

Har jeg ikke gjort det indre arbeidet og innsett at tanker og følelser ikke alltid er ekte kan det være lett å ukritisk lytte til dem, og tro at jeg følger hjertet og er tro mot meg selv.

«Ta sjansen, gjør feil. Det er slik du vokser. Smerte nærer mot. Du må mislykkes for å praktisere mot.»
Mary Tyler Moore

Når jeg kobler fra tanker og følelser, og skaper plass rundt dem, skaper jeg en plass av ikke-reaksjon, hvor jeg verken skyver følelsene bort eller uttrykker dem på en reaktiv måte, og dermed tillater jeg dem å være akkurat som de er. Når jeg sitter slik sammen med dem, blir det lettere å se hvilke tanker og følelser som kommer fra frykt, usikkerhet, eller begjær  og hvilke som stammer fra det dypeste i meg.

Gjennom denne aktive stillheten finner jeg frem til det som er både sant og nyttig i øyeblikket. Men selv her må jeg være forsiktig, da det kan være lett å falle i fortreffelighetsfellen. Å tro, at  fordi jeg praktiserer stillhet,  er det jeg føler mer sant og ekte, kan være en stor illusjon. Faktisk kan det i starten føre til at frykt og usikkerhet forsterkes enda mer.

«Det er en mørk side. Jeg pleier ikke å være så optimistisk som Mary Richards. Jeg har et sinne i meg som jeg bære fra min barndoms erfaringer. Jeg forventer mye av meg selv, og jeg er ikke så snill mot meg selv.»
Mary Tyler Moore

dscn5310

Under alle kreftene og sidene av bevissthet som stadig kjemper om oppmerksomheten min, er det en dypere side som både ligger under og overskrider de enkelte sidene. I det jeg vokser, og utvikler tålmodighet med meg selv, blir det lettere å se hvorfor enkelte sider er  slik de er. Hvordan og hvorfor de er påvirket av oppvekst, samfunn, kultur, usikkerhet, og ulike forhold. Det er gjennom å utvikle en plass, for aksept av alle sidene ved meg selv, og samtidig nekte dem frie tøyler til å bestemme  ordene og handlingene mine, at jeg kan utvikle evnen til å handle fra et sted som gir ekte gjennklang i hjertet mitt.

En slik indre renselse gjør det mulig å følge hjertet i hvert øyeblikk, fra et sted med full frihet. Frihet fordi jeg er fullstendig koblet til meg selv og til verden rundt meg, uten å bli styrt av en enkel side, frykt eller omstendighet. Magisk, ikke sant!

«Du kan ikke være modig hvis det bare har skjedd fantastiske ting med deg.»
Mary Tyler Moore

Jeg tror ikke at alt vil bli magisk med en gang, selv om det noen ganger  funker det på den måten. Oftere  finner jeg en sti av brødsmuler , som leder meg et skritt nærmere dit jeg er ment å være.

dscn5388

«Jeg er ikke en skuespiller som kan skape en karakter. Jeg spiller meg.»
Mary Tyler Moore

Noen ganger vil tempoet være frustrerende tregt.

Men det må være en aktiv prosess.

Det er så lett å vente på at forandring skal skje heller enn å ta ansvar for å skape den. Jeg elsker det når mulighetene slippes i fanget mitt, også. Men hvis det er den eneste kilden til magi i livet, kan omstendighetene få meg til å føler meg ganske hjelpeløs.

Det som får meg til å lykkes er å være villig til å eie den kraften jeg allerede har og ikke være redd for å bruke den. Det handler om å lytte innover i stillhet. Da kan jeg være sikker på at det er hjertets stemme jeg hører. Og magi vil skje!

«Når du finner fred i deg selv, blir du en som kan leve i fred  med andre.»
Anne Frank

dscn5578

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjenne kjærlighet til livet

 

I dag har vært en merkelig dag. Jeg har kjent så sterkt på hvor takknemlig jeg er over å være til. Mange vil nok si at livet mitt er både kjedelig og monotont uten særlig variasjon. Faktisk har jeg fått mange slike kommentarer fra venner og bekjente i det siste. De kan ikke forstå at jeg trives med et slikt liv.

De er på farten både her og der. De reiser mye og har et rikt sosialt liv med mange mennesker rundt seg. De forstår ikke hvorfor jeg ikke  bruker tid på  å utforske verden sammen med dem, nå som jeg er pensjonist.  Jeg forstår at de tenker slik. Jeg som alltid har satt pris på å oppleve noe nytt og se andre måter å leve på. Det er bare ikke rom for dette nå. Jeg har ett, for meg, viktig arbeid å gjøre i meg selv, som krever stillhet og ro. Fokuset mitt er på det indre livet. Alt det ytre vet jeg bestemt kommer siden ….

Det har vært et langt og nødvendig indre arbeid for å finne ut hvem jeg egentlig er. Mange mennesker rundt meg distraherer meg bare og får meg til å miste fokuset på det som foregår inne i meg. Det er det viktigste akkurat nå i mitt liv.

 

Motargumentet jeg hører ofte er at jeg kan da gjøre det samme på steder som Bali eller Italia også. Sikkert, men hvorfor det? Jeg trives her jeg er. Dessuten har jeg en sønn og barnebarn i nærheten som beriker livet mitt uendelig. Hva fremtiden vil bringe, er en helt annen sak …

«Vi er her bare en gang. Vi kan enten gå på tå hev gjennom livet, og håpe at vi kommer til døden uten å være for mye kvestet, eller vi kan leve et fullverdig, komplett liv, nå våre mål og realisere våre villeste drømmer.»
Bob Proctor

Jeg tenker at det er her våre veier ofte skilles, fordi vi har forskjellige mål og drømmer for livene våre. For noen er det vanskelig å fatte at vi ikke liker og drømmer om det samme innerst inne. Kanskje vi gjør det, men det gir seg uttrykk på svært forskjellig vis. For drømmer handler som regel om å tilfredstille noen av våre dypeste menneskelige behov.

Du må utfordre frykten din og bevege deg utenfor komfortsonen din blir jeg fortalt, ofte litt nedlatende. Men hva er komfortsonen min? For meg er det ikke å reise til fremmede steder, selv om det sikkert ville ha vært utfordrende nok om jeg reiste alene.

 

Frykt er naturlig. Når jeg beveger meg fremover på reisen fra der jeg er til dit jeg ønsker å være, er jeg nødt til å konfrontere frykten min. Det handler om å ikke la frykten få stoppe meg, fra å ta de nødvendige skrittene for å oppnå det jeg vil ha.

Jeg har sett mange som sier at de utfordrer frykten sin når de drar ut i verden. Så oppnår de bare en dyp rotløshet og indre uro. De glemmer å bruke tid på sin egen indre verden og kjenner på skuffelsen over at «eventyret» ikke ble som forventet. Det trengte ikke være slik om de var bevisst hva de egentlig søkte. Frigjøring kommer innenfra og er ikke avhengig av ytre omstendigheter. Er du ufri der du er, vil jeg med stor sikkerhet si at du vil være like ufri et annet sted. Selvsagt kan et skifte av omgivelser virke frigjørende og løsrivende fra andres og egne forventninger til hvordan vi bør være. Det er lettere å bryte gamle mønstre når det ikke stilles forventninger til oss fra mennesker som står oss nær. Men hvordan vil det bli å komme tilbake? Klarer vi da å leve ut vårt «nye selv».

«Ikke sammenlign deg med noen i denne verden … hvis du gjør det, fornærmer du deg selv.»?
Bill Gates

 

Med andre ord handler det om hvorfor vi gjør det vi gjør. Er vi oss det bevisst? For eksempel, kan det å reise være fantastisk, dersom det er det som er vår store drøm. Men noen ganger blir reisen en virkelighetsflukt bort fra de virkelige problemene våre. Å bryte opp og begi seg ut i verden, gir anerkjennelse og litt misunnelse fra noen som selv ikke våger eller har anledning, og vi soler oss i vårt mot og dristighet, mens vi gråter innvendig.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på andres drømmer. Jeg har også en drøm om å reise, bare ikke nå. Det handler om hvilke prioriteringer jeg foretar. Hva er viktigst for meg akkurat nå? Eksempelet om å reise er bare et av mange jeg kunne ha brukt for å belyse det jeg prøver å formidle. Hva er det i meg som gjør at jeg ikke trives med det som er her og nå? Hva er det i mitt indre som lengter etter frigjøring? Med andre ord handler det om å finne den dypere sannheten bak vår lengsel.

I forhold til reisedrømmen behøver den ikke være noe annet enn at vi ønsker å se andre kulturer og oppleve noe eksotisk. Eller vi vil reise for å overvinne vår egen frykt for å reise. Det kan være at vi vil dra ut i verden for å avhjelpe andres nød, osv. Men det kan like så godt være vår egen drøm om å finne et felleskap med andre, noen som kan dele vårt syn på livet. Eller kanskje vi ikke finner fotfeste der vi er, og det som er langt borte lokker oss og innbyr til utforskning.

Det jeg sier er at før vi setter oss mål eller drømmer om noe, bør vi tenke grundig gjennom hva det er som er så forlokkende med det, og om det er dette vi virkelig vil, både indre og ytre sett. Gjør vi et slikt arbeid på forhånd, vil vi garantert kunne bli spart for mange tunge stunder senere.

«Nissen blir med på lasset, uansett hvor jeg drar om jeg ikke gjør nødvendige endringer i det indre livet mitt.»

 

Faktisk er livet mitt både fargerikt og spennende. Kanskje ikke ytre sett, men for meg er det det indre livet mitt en stor utfordring. Jeg vil så gjerne bli virkelig kjent med meg selv og hva som driver meg. Hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør? Hvorfor noe holder meg tilbake fra å gå etter noe jeg vil ha, osv.? Jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å gjøre dette arbeidet. På mange måter har jeg trukket meg tilbake fra verden for å gå inn i meg selv og utforske det som bor i meg. Bloggen min er en del av dette arbeidet, samtidig som jeg så gjerne vil formidle min livsvisdom til andre. Det krever faktisk ganske mye mot å innrømme, både mine sterke og svake sider overfor meg selv. Men også å si det høyt til andre.

Turene mine, som regel alene, bare i følge med kameraet, gir meg både inspirasjon og styrker evnen min til å se og forstå. Jeg leter etter tegn som kan vise meg nye sannheter, eller åpne meg for en dypere forståelse og kjærlighet til livet. Noen  turer er ren magi. Jeg blir ledet til de utroligste steder, og finner flere bevis på livets forunderlige og uendelige omsluttende kjærlighet, enn jeg noen sinne har drømt om fantes.

Jeg opplever livets magi når jeg går slik og rusler for meg selv. Mer og mer går det opp for meg at lykken kommer innenfra. Det handler om å glede seg over å være til og nyte det jeg har. Hvorfor skal jeg strebe etter noe som er utenfor meg. Mitt indre rommer en kilde som aldri blir tom.

 

Jeg vet at jeg alltid har et valg. Derfor spør jeg ofte om det er dette jeg virkelig vil? Inntil jeg får et annet svar nyter jeg livet slik det er. I stor grad handler det om hvordan jeg velger å tenke. Fokuserer jeg på alt jeg mangler, forsterker jeg det og livet mitt blir begredelig.

«Den som aldri har gjort en feil har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Det er utrolig spennende  å utforske mine innerste hemmeligheter. Finne ut hva som har begrenset meg, og hvordan jeg løser opp fastlåste tankemønstre, slik at jeg kan åpne opp for en ny og magisk verden. I stor grad handler det om å se med kjærlige øyne på meg selv. Ikke være så fordømmende og selvkritisk som jeg alltid har vært. Jeg ser mer og mer at jeg eier en indre fred som kommer fra et varmt og omsluttende hjerte. Et hjerte som bare vil meg vel. Det hjelper meg til å se min egen storhet og glede meg over alt jeg blir vist.

Det lærer meg til å lytte og ta i bruk alle sansene mine, fange opp energier, se tegn, tolke drømmer og syn, samt oppfatte betydningen av kroppens ulike fornemmelser. Jeg blir som et finstemt instrument som reagerer på alt rundt seg. Jeg lærer å bruke energien min til å heale både meg selv og andre.  Ren magi, spør du meg.

 

Etter at jeg lærte å lytte til hjertets stemme forstår jeg  mer og mer hvor viktig kjærlighet er.  Jeg klarer mer og mer å gi slipp på sinnet mitt, som jeg har lært å kjenne som et av mine forsvarsmekanismer. Det er så lett å reagere med sinne når jeg egentlig blir såret eller kjenner meg maktesløs.

Tenk om jeg heller kunne reagere med kjærlighet.  Noen ganger kan sinnet mitt få meg til å se detaljene i noe som jeg ikke har sett før. Jeg forstår at jeg må gi slipp på sinnet for å komme videre og vokse som menneske. Det betyr at jeg må jobbe med det som utløste sinnet mitt.

«Å frigjøre sinne vil sponse vekst av kjærlighet.»

Det skal så lite til for å kjenne på gleden og undre meg over livets mysterier. Som når jeg lytter til sangen «Himlen i min favn». En sang som griper meg og får meg til å juble ut i glede. Faktisk har jeg sunget den for meg selv i hele dag. Både tekst og melodi er så vakker. Her er  noen strofer som særlig treffer meg ….

Hvem har tent en stjerne
Som speiles i ditt øye
Hvem tok mørket bort

Rundt oss danser skygger
Nå er engelen borte
Han sa så mye vakkert
Mye mer enn jeg forstår

Er du jordens største skatt
Jeg beskytter nå i natt
Er det selve himlen
Som jeg gynger i min favn

Gi at dine dager
Får bli til andres glede
Gi at alle møter deg
med kjærlighet og tro
Aldri skal jeg glemme
De ordene jeg hørte
Hva som enn oss hender
Vil de gi oss kraft og mot

Hvem har tent den stjernen
som speiles i ditt øye
Himmeldiamanten
over byen Betlehem

Her er selve sangen:

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet. Det motsatte av kunst er ikke stygghet, det er likegyldighet. Det motsatte av tro er ikke kjetteri, det er likegyldighet. Og det motsatte av liv er ikke død, det er likegyldighet.«
Elie Wiese

Jeg vet at jeg er underveis og går i riktig retning. Inntil jeg er klar for noe annet, nyter jeg min selvpålagte alenehet. Jeg kjenner meg aldri ensom, fordi jeg vet at jeg uansett hvor jeg er, og hva som skjer er omsluttet av kjærlighetens magi og nærhet.

Jeg kjenner en varm intens glede ….. aldri likegyldighet.


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot og visdom fra hjertet

 

«Hjertet som  er ment å elske deg vil kjempe for deg når du ønsker å gi opp, løfte deg opp når du føler deg trist, og vil gi deg sitt smil når det er vanskelig for deg å finne ditt. Det vil aldri få styrke fra å se deg svak, få krefter fra å se deg ha det vondt, eller glede fra å se deg gråte. Hjertet som er ment å elske deg ønsker å se det beste i deg, ikke skade deg! Glem aldri det.»
Trent Shelton

Å være sterk er å være kraftfull. Bruken av denne kraften  kan bli effektiv, eller virkningsfull i en bestemt retning, bare hvis den er kombinert med mot og visdom styrt fra hjertet.

Styrke bærer mange egenskaper som:

Fysisk makt, avledet fra muskelkraft.
Fasthet, noe som betyr makt til å utøve, motstå og tåle.
Seighet, noe som tyder på stor uthodenhet og fleksibilitet.
Karakter dvs. moralsk, åndelig og intellektuell kraft.

«Ikke be for et lett liv. Be om å bli sterkere. Ikke be om oppgaver som tilsvarer kreftene dine. Be for krefter som tilsvarer oppgavene dine. Da vil ikke arbeidet ditt være noe mirakel, men du skal være mirakelet. »
Phillips Brooks

Det er med andre ord mange egenskaper og ressurser  som kan gjøre deg god eller bedre på en bestemt måte. Men du kan ikke være sterk og kraftfull hele tiden, og jeg er sikker på at du er klar over en slik sannhet.

 

Jeg tror det er mye å hente ved  å være ærlig, ikke bare på det du er god på, men også på dine svakheter og tilkortkommenheter. Om ikke annet vil du i det minste vite hvor det er rom for forbedring, spesielt der noe uforutsatt oppstår og du opplever krise.

Problemer kan oppstå på grunn av situasjoner som er utenfor din eller noen annens kontroll. f.eks. ulykker eller miljøkatastrofer. Det må du bare  akseptere og gå videre. Du kan bare be om styrke til å komme over det raskt.  Jeg vet og forstår at det kan være vanskelig å akseptere, særlig dersom det er i forhold til noe eller noen du har kjær.  Glem aldri at Gud alltid gjør opp til slutt. Han har sin helt spesielle  måter å gi deg en «erstatning» på.  Det stemmer i alle fall for mitt liv, selv om det ikke alltid er lett å legge det som har vært bak meg og se  med glede på de nye mulighetene som legges foran meg.

«Og da kan det skje at du takket for det som du gråt for en gang.»


Det er aldri lett å se seg i speilet og innrømme for deg selv at kanskje det er mer for deg enn det som skjedde i fortiden, og at du på ny kan oppleve og gjøre noe vakkert, inspirerende og meningsfullt.

Mot er ikke å overvinne frykt, men heller å stå tryggt på bakken, til tross for frykten. Det kan være vanskelig å  heve seg over frykten. Husk da at ingen har noen gang mislyktes fordi han var redd. Han bare mislykkes i livet, fordi han ikke gjorde noe med frykten sin og ikke viste mot. Frykt oppstår fra mangel på kunnskap og avdekker din egen usikkerhet. Kunnskap og trygghet er viktig fordi de hjelper deg til å finne mot og ha besluttsomhet. Men du må legge et dypt engasjement og overbevisning til kunnskap og forståelse, for å overvinne frykten og balansere den til et positivt resultat.

dscn5850

Det er ikke lett å innrømme at alt du har fortalt deg selv om hva som er mulig og hva som er umulig, egentlig ikke er sannheter, men heller begrensende forestillinger om hva du er  i stand til. Det være seg din egen overbevisning eller andres negative påvirkning over tid. Ikke la noe eller noen få trekke deg ned. Du er mer enn kapabel til å overvinne hva det skal være.

«Jeg vil puste. Jeg vil tenke på løsninger, jeg vil ikke la min bekymring kontrollere meg. Jeg vil ikke la mitt stressnivå knekke meg. Jeg vil rett og slett puste. Og det vil være i orden. Fordi jeg ikke gir opp.
Shayne McClendon

Mot må kombineres med tillit. Du må være kunnskapsrik og entusiastisk for å ha mot, men du må gjennomføre og erfare for å få tillit. Du lykkes når du sier:

«Jeg kan, fordi, jeg vet at jeg kan».

Men du skal ha karakter, selvdisiplin og visdom til å tåle suksess. Tilliten vokser naturlig med de vellykkede erfaringene dine. Derfor er det så viktig å ikke la frykten eller nederlaget få dominenere når du feiler eller taper. Reis deg og gå videre. Neste gang lykkes du. Er det egentlig så farlig at du noen ganger ikke komme til målet?  Det kan faktisk være godt  å slå deg til ro med det du har og være takknemlig for det.

 

Ofte kan problemene dine være skapt av andre menneskers smålighet, f.eks. sjalusi. Slike problemer må du håndtere frimodig og kraftfullt. Du trenger å samle alt ditt mot for å løse situasjonen mer positivt til din fordel. Mot kjenner ingen grenser. Det kan være vanskelig, men er som regel gjennomførbart.

«Ikke alle fortjener ditt vennskap, eller omsorg, eller ditt hjerte eller din kjærlighet. Og noen trenger ikke engang å fortjene ordene som forklarer hvorfor du tar det tilbake. Selv om de fortjente ditt hjerte og din respekt før, betyr det ikke at de har rett til det for alltid. Noen ganger må du justere atferden din basert på en annens, selv om du var villig til å gi han/henne betingelsesløs kjærlighet før.»
Ukjent

Det er ikke lett å gi opp alt som har holdt deg tilbake i livet og forplikte deg til at uansett hvor lang tid det vil ta deg, og uansett hvor utfordrende det kan være, vil du  gjenoppbygge livet ditt fra bunnen av. Og du vil skape et liv som er verdt å leve.

«Aldri si at du ikke kan gjøre noe, eller at noe er virker umulig, eller at noe ikke kan gjøres, uansett hvor nedslående eller opprivende det kan være; mennesker er bare begrenset av hva vi tillater oss å være begrenset av: vårt eget sinn. Vi er alle mestere i vår egen virkelighet; når vi blir selvbevisst på dette: er absolutt alt i verden mulig. Mestre selv, og bli kongen av verden rundt deg. La ingen odds, straff, eksil, tvil, frykt, eller noen mental mester hindre deg fra å nå dine drømmer. Aldri vær et offer for livet; vær dets erobrer.»
Mike Norton

 

Når du står overfor problemer må du legge både visdom og mot til handlingene dine for å oppnå det du ønsker deg.

Husk at de som har oppnådd sine drømmers mål opp gjennom historien var vanlige mennesker som deg og meg. De var fullt bevisste sine styrker og de klarte å gjøre sitt beste, fordi de viste mot og hadde tro  på at de ville lykkes, selv når det sto på som verst.

Det er ikke lett å innrømme at du har et forbedringspotensiale og handle ut fra det. Men hvis du gjør det, vil du få et bedre liv og du vil også kunne inspirere andre til å gjøre det samme. Slik kan du leve livet ditt på en sannferdig, ærlig og ekte måte.

Det er ingen grenser i livet, bare de du velger å pålegge deg selv. Og uansett hvor hardt du prøver å rettferdiggjøre  overfor deg selv hvorfor du ikke lever det livet du innerst inne vet at du er ment å leve, vil du måtte erkjenne at alle historiene du forteller deg selv, er bare det, historier …

«… og Gud sa, «elsk din fiende», og jeg adlyde ham og elsket meg selv»
Kahlil Gibran

Mesteparten av tiden er de problemene du står overfor skapt av deg selv. De fleste  kan håndteres og løses både effektivt og raskt, forutsatt at du finner årsakene og tar  tak i dem. Du vil bli positivt overrasket over hvor enkelt alt ble løst om du bruker  kunnskapen din,  for å finne en løsning til de selvskapte problemene dine. Det  krever bare selvdisiplin.

 

«Du er unik til tross for at du ofte tror at du er ganske vanlig.
Det har aldri vært noen akkurat som deg, eller vil være noen med dine gaver og evner i fremtiden. Stå oppreist, smil og del din unikhet med verden i dag

Problemene dine må ikke få lov til å dempe  beslutningene dine og ryste tilliten til deg selv. Lar du de få lov til det, er veien kort til sevdestruksjon og negative følelser.

Kjenn din styrke, finn mot og oppdag din indre visdom.  Drømmer er realisert, ikke bare ved ønsketenkning, men ved å forfølge ambisjonene dine med alle kreftene du har og kan mønstre.

«Det er flott å tro på drømmen mens vi står i ungdommen under stjernehimmelen; men større  er det å kjempe gjennom livet og si på slutten, at drømmen er oppfylt!»
Edwin Markham

 


Husk at fred kommer innenfra, ikke når de ytre forholdene endrer seg for å imøtekomme behovet ditt for fred. Velg opplevelsen. Velg å lytte til hjertets stemme. Velg medfølelse og et snev av tilgivelse, overfor både deg selv og andre, for så å gi det videre. Dette er oppskriften på fred. Magisk, ikke sant?

La ordene nedenfor bli sanne for deg. Da vil det å være i ditt nærvær og samtale om livets reise, etterlate et varig inntrykk av at alle burde se verden med håpefulle hjerter og store øyne. Energien din vil garantert virke balanserende på alt rundt deg. Slik blir du en solstråle som gleder seg over de fantastiske menneskene du møter og de vil gjøre det samme i retur. Ikke glem at din innsikt og dype oppfattelse av å leve livet sant og ekte fra hjertet ikke går ubemerket hen. Magisk, ikke sant?

Dette er mitt mantra:

Jeg lever ekte og sant etter hjertet med mot og tillit til at livet er på min side, selv om det ikke alltid synes slik.

.Jeg har en sterk og kraftfull energiutstråling. Jeg er fylt med en visdom, som aldri mangler positivisme. Jeg forstår og gir varme og kjærlighet til omgivelsene mine, selv om jeg ikke alltid får noe i retur.

Tilgivelse, takknemlig og kjærlighet rettet både innover og utover er mine nærmeste «venner».

Det er dette jeg kaller den beste versjonen av meg selv.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lys og mørke

dscn6234-kopi

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord er det enten eller.

dscn6543

Dette blir også kalt svart-hvitt tenkning eller alt-eller-ingenting tenkning. Det er  en tenkning med å føre sammen motsetningen av både positive og negative kvaliteter til en sammenhengende, realistisk helhet. Det er en forsvarsmekanisme som brukes av mange mennesker.  De har en tendens til å tenke i ytterpunktene. Det betyr at de ser en persons handlinger og motivasjoner som gode, eller bare dårlige med ingen mellomting.

På mine ferder ute i naturen med kamera i hånden, har jeg oppdaget hvor store kontraster som finnes. Kontrast i følge leksikon betyr mosetning eller motstykke. Samtidig ser jeg hvordan min oppfatning av omgivelsene endrer seg, etter hvor  jeg er plassert i forhold til lyskilder som sol eller måne. Sågar en lyktestolpe, eller annet lys, et hinder av noe slag mellom meg og lyskilden, eller mangel på lys har innvirkning. Også tidspunkt, årstider, værforhold, og ikke minst min egen sinnsstemning betyr mye for hvordan jeg oppfatter det som er rundt meg. Det er spennende og lærerikt å være oppmerksom på dette. Det har gitt meg en filosofisk tilnærming til det jeg opplever.For meg er det tegn på endring, på livets magi.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

dscn6763

Hver eneste tur jeg tar er forskjellig fra de andre på grunn av slike forhold. Selvsagt vil hvor jeg går være viktig for opplevelsen jeg får. Liker jeg omgivelsene, naturen, fargene som treffer øyet mitt gjennom vekster og naturfenomener, eller synes jeg det er kjedelig og goldt. Ofte legger jeg merke til at min egen oppfatning, endres ut fra hvordan jeg føler meg. Selv  det som er «kjedelig» og «goldt»  har sine lyspunkter, om jeg ser etter med et positivt sinn. Hvor ofte har jeg ikke gått hjemmefra med tunge tanker, og vendt tilbake glad og lykkelig. Alle inntrykkene, og det å bevege meg ute, skaper andre vibrasjoner i hjertet mitt. Det gjør at det som tynget meg eller synes langt borte, får mindre betydning.

Turfølget mitt spiller også en viktig rolle. Distraherer han eller hun meg bort fra omgivelsene eller blir omgivelsene en forsterkning av det vi opplever sammen.  Hvor har vi fokuset vårt? På omgivelsene, hverandre eller begge deler? Omgivelsene kan være en forsterker eller avleder, enten det handler om fjernhet eller nærhet. Med andre ord nærhet eller avstand, konflikt eller harmoni, oppmerksomhet eller fjernhet.

Trenger jeg ro og ettertenksomhet, eller bearbeiding av følelser, tar jeg som regel ikke med meg turfølge. Da gjør det godt å oppleve naturens nyanser alene.

«Dansen mellom mørke og lys vil alltid forbli . Stjernene og månen vil alltid trenge mørket for å bli sett, mørket vil bare ikke være verdt å ha uten månen og stjernene.»
C. JoyBell C.

dscn6737

Jeg kan ikke tenke meg at noe er enten eller. Det blir så firkantet og nyanseløst. I alle fall lite reflektert. Når du sier: «Jeg feilet den gang, ja kanskje flere ganger og dermed er jeg dømt til nederlag på det området….. for alltid.» Hvordan kan du si det? Kanskje omstendighetene ikke var riktige? Kanskje stedet ikke var rett, eller kanskje det var innstillingen som ikke passet til forholdene? Hva vet jeg. Det jeg vet er at alt endrer seg. Til og med du endrer deg, selv om du ikke alltid innser det. Det handler om å bruke den riktige innstillingen og se nyansene, ikke bare kontrastene.

Med andre ord, ta mot til deg og gå inn i mørket, og oppdag stjernenes og månens vakre lys- og fargespill. Natten som smyger seg rundt deg, og gir deg trøst og hvile med sitt magiske hemmelighetsfulle uttrykk. Den fyller deg med drømmer og fører deg langt avsted til landet der alt er mulig.

Eller la deg bli eksponert av den lyse dagen og få avdekket skyggene som uvegerlig er der. Ikke la deg blende av lyset, men bruk det. Se hvor vakkert alt blir når det får solens varme stråler på seg. Kjenner du ikke varmen? Det du ser er gaven solen ønsker å gi deg. Så varm og nært, omslutter den deg med evigvarende kjærlighet.

dscn6660-kopi

Selv kulden innbyr til nærhet med sin skjønnhet. Den får deg til å pakke deg godt inn med beskyttende varme klær. Den viser deg isrosens vakre prakt og pusten din som sender en sky av damp ut i den blåfrosne luften. Hva er vel mer magisk en frostrøyken over vannet, i det solen bleke skinn, løfter seg sakte over horisonten en tidlig morgenstund.

Varme derimot, smelter det forfrosne hjertet ditt og  åpner deg opp for alt som er godt.  Jeg kjenner allerede duften av markblomster og ville jordbær. Magisk, intet mindre.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringer våre liv med  å løpe fra den. Å omfavne  vår sårbarhet er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet og tilhørighet og glede – erfaringer som gjør oss mest sårbare. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket vil vi oppdage den uendelige kraften av våre lys.»
Brene Brown

Kontrastene og nyansene som du oppdager i alt som er, lærer deg og gir deg visdom til å forstå det som finnes bak den ytre fasaden. De lærer deg og gir deg visdom til å skille det som tjener deg fra det som vil skade deg, så lenge du ser med et åpent hjerte. Med det mener jeg et hjerte som våger å satse uten å gardere seg,  selv om det ble såret en gang for lenge siden. Hvorfor våger det å satse enda en gang? Fordi det kjenner kraften fra ekte kjærlighet. Den kjærligheten som ikke er basert på egne behov, men på evnen, og viljen til å gi og dermed paradoksalt nok mottar mer enn noensinne.

dscn5983

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk det kan virke, ikke gå inn i området av fortvilelse. Selv når alle dører synes å forbli lukket, vil Gud åpne opp en sti ment kun for deg. Vær takknemlig!«

Elif Shafak

Jeg forstår at det er mange årsaker til at du velger å se livet i svart – hvitt. Du orker ikke mer. Livet har så langt, for det meste påført deg smerte og skuffelse. «Det har ingen hensikt», tenker du så ofte. Faktisk kjenner du deg mer eller mindre apatisk. Den ene dagen tar den andre. Bare lengselen og drømmene har du ikke gitt fra deg. Det er bare det at det er så langt fra drøm til virkelighet.

«Det er først når vi stilner den forvirrende lyden av vår daglige eksistens at vi endelig kan høre hviskingen av sannhet som livet åpenbarer for oss, når det står og  banker på terskelen til våre hjerter.»
K.T. Jong

Du tar ikke noe initiativ for ytre endring, selv om du lenge har jobbet med dine egne demoner. Du har fått dem litt mer på avstand og kjenner deg bedre, men samtidig  vet du ikke hvordan du skal orke å gå videre. Hvordan du skal klare å leve livet igjen. Nå slumrer du i ditt eget mørke. Bare av og til løfter du hodet, og finner glede i noe du ser eller fornemmer.

dscn5993

«Og dagen kom da risikoen ved å bli værende stramt i en knopp var mer smertefull enn risikoen han trengte for å blomstre
Anaïs Nin

Kjære deg. Husk at livet ikke er enten svart eller hvitt. Det er satt sammen av en mengde nyanser. Det er disse nyansene som gjør det spennende og utfordrende å leve. Men det er også de samme nyansene som gir glede og nærhet, samtidig som de kan støte oss fra seg og påføre oss uendelig smerte.

Jeg vet det. Livet er satt sammen av et utall nyanser. Jeg har erfart det ofte, gjennom det livet har påført meg, både av smerte og glede. Og jeg ser det hver dag gjennom kameraet mitt. Magisk. Ofte skjer det noe uforutsett, som gir ekstra farge til tilværelsen. Som da jeg oppdaget deg og det vi har felles. Magi i praksis. Det er du garantert enig i.

«Folk har vanskelig med å gi slipp på sin lidelse. Ut av en frykt for det ukjente, foretrekker de lidelsen som er kjent. »
Thich Nhat Hanh

dscn6579-kopi

Men, min venn, kan du med hånden på hjertet, si med sikkerhet, at du ikke kjenner smerte der du er. Kjenner du ikke smerten og håpløsheten, som du har pålagt deg selv ved å forbli i mørket? Jeg vet du gjør.  Kom ut i  livet og opplev alt det vakre som de ulike nyansene tilbyr deg. Jeg er sikker på at du ikke vil bli skuffet. Husk at det er mange nyanser selv i frykt og kjærlighet. Det er lov å famle seg fram, full av frykt, med et hjerte som hungrer etter å dele sin kjærlighet gjennom å gi og få.

Det er slik du lærer å elske deg selv. Du oppdager at de ulike nyansene du bærer med deg, blir uendelig vakre i samspill med andre. Og ikke minst oppdager du at det er lov å feile, reise deg opp igjen, prøve på nytt og så endelig lykkes. Jeg vet at du garantert vil ha glede av reisen.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi er elsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. ….. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet. »
John Lennon

dscn6275

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Issmelting

dscn5817

Denne bloggen har jeg delt før. For meg  representrer den en sannhet som stadig forundrer meg. Å leve med et åpent og kjærlig hjerte er ikke lett.  Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og synes at jeg ikke fortjener å få og gi kjærlighet. Når slike tanker kommer til meg, minner jeg meg på  et visdomsord som jeg hørte for lenge siden og erfaringen jeg gjorde meg som bekrefter hvor viktig det er å anerkjenne andre.

«Når du ser noe vakkert i noen, fortell dem det. Det kan ta et sekund å si, men for dem  kan det vare en levetid.«

Jeg var en stille og beskjeden ung jente. En dag gikk jeg hjem fra skolen sammen med en av de mest populære jentene. Hun  vendte seg til meg og sa. «Du er så lett og snakke med. Jeg kan snakke med deg om alt.» Vet du, for henne betydde det sikkert ikke all verden, men for meg dannet det grunnlag for en større tro på meg selv. Hver gang jeg tenkte negative tanker om meg selv, husket jeg på hva hun hadde sagt til meg. Det hjalp meg til å tro at også jeg var  en som kunne bidra med noe positivt overfor andre. Til tross for at jeg over mange år lot hjertet mitt fryse til is og trakk meg bort fra all menneskelig nærhet.

Så her kommer bloggen som jeg skrev på vårparten et år:

 

IMG_4636

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg for kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig og tillater en strøm av kjærlighet å hele tiden få strømme gjennom deg.

Vi er et fartøy for kjærligheten. Dette fartøyet er koblet til alle ting. Kjærligheten er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter alltid.

Hvis det blir gjort et forsøk på å fange denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde av sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten at du prøver å eie den, gir den alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg.

Kjærligheten er ment å flyte. Omfavn flyten. Den vil alltid komme gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærligheten knytter oss alle sammen. Alt er kjærligheten selv, så den inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Micheal Ratliff

Over år har hjertet mitt vært frosset til is. Det var følelsesmessig og åndelig frosset. Jeg trakk meg unna eller unngikk hengivenhet. Jeg gjorde alt jeg trodde var nødvendig for å være en god person, men jeg var tom og  død innvendig.

IMG_4605

Jeg var fordømmende  og ofte kald, men så på meg selv som hyggelig. Jeg følte meg overlegen. Jeg trodde at jeg gjorde akkurat slik det er ment å skulle gjøres. Jeg var fanget inne i meg selv; forkrøplet. Og jeg forsto det ikke. Bare et sammenbrudd i fysisk helse klarte å vekke meg. Det åpnet vei for ny innsikt.

For  å smelte isen trengte jeg mot, tillit og tro.  Jeg oppdaget et lys som fjernet all tvil, og viste meg  min egen storhet gjennom kjærlighetens forvandlende kraft. Jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å ta imot. Det skapte en trang i meg til å gi videre all innsikten og visdommen jeg fikk som den mest dyrebare skatt.

For å våge å tro og ta imot, måtte jeg bruke motet mitt, slik at lyset kunne jage mørket bort og smelte bort isen. Alt  var så langt bortenfor fornuft og forstand. Kun tillit til at jeg var verdig en slik stor gave, og mot til å ta i mot kunne smelte isen som hadde lagt seg som  et tykt lag rundt åpningen til hjertet mitt.

«Jeg nevne deg i dag, hjertefrykt. Jeg er liten, men du er mindre. Du vil ikke stoppe meg. Du har en stemme, frykt, og jeg må lytte, men så skal jeg åpne mitt hjerte. Jeg vil elske deg rett til døden. »
Anna White

IMG_3908

Isen rundt hjertet var i ferd med å smelte. Det gikk ikke fort, men lag på lag  rant bort  som i en vårløsning.

Selv det jeg ikke engang våget å si til meg selv, ble ført bort av flommen som issmeltingen skapte. Jeg hadde holdt meg selv tilbake så lenge, fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne våge og makte å åpne hjertet mitt. Det hadde blitt fjernt og utilgjengelig over år av isens forbannelse. En snikende hardhet uten at jeg forsto og merket noe.

Har du også hatt det slik, eller har det litt slik enda? Jeg har en følelse av at hjertet ditt er i ferd med å tine. Du klarer endelig å tilgi både andre og deg selv for livets mange påkjenninger, svik  og skuffelser.

Det er vår både i sinnet, hjertet og ute i naturen. Livets vidunderlige alkymi er begynt i deg, i meg og rundt oss. Elvene er store, fulle av smeltet is på veien mot havet. Der alt det vidunderlige venter, om ikke før.  Kanskje det dukker opp en regnbue som bygger bro mellom oss.

«Det er kjærlighet i alt, og når vi virkelig lever og ser livet med et åpent hjerte og lever i vår sannhet, opplyser lyset veien.»
Kasi Kaye Iliopoulos

IMG_3857

Jeg oppdaget plutselig, som ved et trylleslag at hjertet mitt sto i full blomst. Det varmende livgivende lyset, fikk slippe til å lege alt som var skjult og fortrengt.

Jeg ble som et stort tre med røttene godt forankret i den næringsrike smelteisen fra hjertet mitt, som blandet seg med den fruktbare jorden. Jorden  som omfavner røttene mine. Det ga meg liv sammen med sollyset, og  lot meg vokse og skyte nye skudd. Snart sto jeg kledd i de vakreste knopper.  Solen åpnet meg opp, og lot meg vise frem de farge- og duftrike blomstene mine. Jeg jublet, fylt av takknemlighet til livet som ga meg slike vakre gaver. Jeg følte meg priviligert, og  inderlig heldig som  ble stoppet før hele hjertet mitt ble omdannet til et isøde. Nå oppdaget jeg at  inne i meg fantes de rikeste og vakreste skatter. Tenk at jeg får  muligheten til å dele dem med deg.

Hvordan kan jeg begynne å uttrykke all denne kjærligheten jeg føler i hjertet mitt, for livet, for deg, for tilværelsen selv? Det er så nytt for meg. Det overrasker meg, og gjør meg ydmyk og takknemlig. Hjertet mitt føles for lite til å inneholde all denne kjærligheten. Ofte føler jeg at jeg kommer til å sprekke … Så oppdager jeg at hjertet er uendelig tøyelig, og strekker seg helt inn i magiens og alkymiens verden. Det utvider seg og vokser ut over all fatteevne.

«Når hjertet åpner seg,  glemmer vi oss selv og verden strømmer inn. Denne verden, og også den usynlige verden av mening, som opprettholder alt som var og alltid skal være»
Roger Housden

IMG_5774

Kjærlighet kan ikke bli fanget. Jeg trenger ikke å forsøke en gang. Den er vulkansk av natur, ikke logisk, ikke en masse som kan bli holdt fanget. Den strømmer ut fra hjertet mitt og strekker seg mot deg for å trøste og støtte deg når du trenger den som mest. Akkurat som kjærligheten fra ditt hjerte gjør det samme mot meg.

Jeg er allerede et uttrykk for denne kjærligheten som jeg føler meg ute av stand til å uttrykke. Den har tatt bolig i det enorme tøyelige hjertet mitt og bare er.

Det er ikke dermed sagt at jeg aldri vil oppleve sorg og det som er negativt. Fordi hjertet kan gjøre alt om til gull ved sine alkymiske ferdigheter, blir alt jeg møter både på godt og vondt, til erfaringer som fører meg lenger og lenger inn i kjærlighetens rike. Jeg blir ikke bitter, men glad for erfaringene som lettere lar meg forstå, også din smerte og sårhet. Ved å være sårbar åpner jeg opp for uendelige velsignelser.

Isen er helt borte og  veien inn til kjærlighetens lys  er prydet med glede, takknemlighet og ydmykhet. Jeg har endelig våget å vise min sårbarhet, og dermed bli i stand til å forstå din .

«Når du beskytte deg mot smerte, vær sikker på at du ikke beskytter deg mot kjærlighet.»
Alan Cohen

IMG_1828

Jeg kjenner meg så årvåken, bevisst, glad, sentrert, flytende, kjærlig, oppmerksom uten noen spesiell grunn. Livet er herlig og jeg forstår at jeg kan slå meg til ro. Alt som kommer min vei, kan jeg håndtere gjennom kjærlighetens forvandlende og alkymiske egenskaper.

Jeg kan sette meg i skyggen under mine egne vakre grener, og nyte brisens kjølende hvisken. Jeg sitter stille i min egen ro. Alt uten å prøve å gjøre noe annerledes. Jeg kjenner at roen er livets essens. Den viser meg inn til mitt innerste indre, og derfra til handlingene jeg er ment å utføre. Ment å utføre i kjærlighet og omsorg for deg.

«Den sterke liker vi, men det er den sårbare vi er glad i.»
Nicholas M. Bugden

IMG_2481

Fossen  fra isen som har smeltet i hjertet mitt, blander seg med fossen fra ditt hjerte. Tusenvis av vakre vanndråper flyter i luften i pur glede rundt oss. Solen treffer dem og danner en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Der på regnbuen møtes vi, og skaper ren magi sammen. Det er ikke noe hastverk. Tiden er på vår side. Alt skjer når tiden er moden og det er ment å skulle skje. Det gir en herlig ro, og indre fred å vite at kjærligheten alltid vet best og vil oss kun det beste.

Frykten og bekymringen for morgendagen renner bort  og gir enda mer rom for dagen i dag som er akkurat nå. Den er vidunderlig vakker. Har du også lagt merke til det. I så fall er vi litt nærmere hverandre på vår vei over regnbuens uendelige skatter. Nyt forventningen til det vi har i vente…… Det gjør jeg.

Isen smelter. Det er vår.

«Jeg har bært hjertet mitt i hånden fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.

Når jeg bærer det i hånden, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.

Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si, eller gjøre noe som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg. Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i sitt lille bur, hvor det ikke vet noe annet enn rytmen av min kropp og mitt ego.

Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego. Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen.»
C.C. Campbell

IMG_2491

Ser du regnbuen utenfor…….?!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Nye begynnelser

dscn4026

«Beslutninger er en måte å definere oss selv på. De lar oss sette ord på livet og på våre meninger og drømmer. De hjelper oss med å gjøre det vi er, til det vi vil være»

Bambaren i «Den drømmende delfinen»

Noen ganger har livet møtt meg på en slik måte at jeg trenger å starte helt på nytt og gjenoppbygge livet fra bunnen av.

Jeg har oppdaget at det viktigste når jeg ligger nede, er å behandle meg selv med kjærlighet, medfølelse og forståelse. Da først, kan jeg lære av det som har hendt, og bruke det som et springbrett mot et nytt og bedre liv. Det er ingen enkel sak, fordi jeg ofte kjenner både selvforakt og mindreverdighet i slike tilfeller. Nederlaget over å ikke mestre blir ofte altoverskyggende og lammer meg fra å finne løsninger, slik at jeg kan komme meg videre med livet mitt.

Så hvordan skal jeg klare å behandle meg selv på en positiv måte, når jeg helst vil grave meg ned, synes synd på meg selv eller bebreide meg selv for å være en taper? Det krever at jeg tar i bruk den indre styrken min, men også henter frem mot, utholdenhet, tro og tillit.

«Nei, dette er ikke begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt; Dette er begynnelsen på en ny bok! Den første boken er allerede lukket, avsluttet, og kastet på havet. Den nye boken er nylig åpnet, har nettopp begynt! Se, det er den første siden! Og det er en vakker en »

C. JoyBell C.

dscn4005

I stedet for å få panikk og oppleve det som har skjedd som et nederlag, en straff og la frykten ta over, trenger jeg å se det som en ny sjanse. Som en mulighet  til å bygge livet på et sterkere og sunnere fundament. Jeg har rett og slett fått en ny sjanse til å være lykkelig.  Dette er ikke tomme ord, men en selvopplevd sannhet som jeg har erfart mer enn en gang. Når alt synes tapt og jeg er slått til bakken av livet, stiger jeg som fugl Phønix opp fra asken og skaper et nytt liv på ruinene av det jeg har mistet.

For jeg vet bestemt at hver dag er en gave gitt meg av selve livet. Hver dag er en ny begynnelse, en ny sjanse og en ny mulighet til å skape noe bedre, noe nytt. Til å avdekke mer av meg selv. Det som før var skjult, selv for meg selv. Hver dag er et nytt liv, hvert øyeblikk er en dyrebar gave. Så  jeg gjør det beste ut av hver dag. Gjør det beste ut av hvert øyeblikk. For meg er det ren magi.

Jeg er ikke et ferdig produkt. Jeg har oppdaget at livet er en kontinuerlig prosess. Jeg går gjennom livet for å finne den beste utgaven av meg selv, for å bli mer hel. Gjennom alt jeg gjør og tenker, gjennom hvert ord jeg sier og gjennom hver handling jeg tar,  oppdager jeg noe nytt om meg selv. Det jeg oppdager kan være på positivt og negativt. Uansett handler det om den indre reisen min. Den veien jeg må gå for å finne mål og mening for livet mitt.

dscn4409

Livet er i stadig endring, stadig utvikling og det fornyer seg stadig. Derfor trenger jeg hele tiden å omfavne endringene, og  hele tiden fornye meg. Bare slik kan jeg kjenne meg helt og fullt levende. Det er så enkelt, med også det mest vanskelige jeg vet om.

Jeg ser tydelig at når jeg går på en smell, et nederlag, kommer det ofte av at jeg har latt frykt og stagnasjon ta styring i livet mitt. Det er ikke jeg som er et offer, jeg har bare tatt offerrollen. Først når jeg tar styringen og sakte, men sikkert begynner på gjennoppbyggingen, har jeg igjen tatt over styringen av eget liv.

Jeg må rett og slett overgi meg til det som er. Og uansett hvor hardt og vanskelig det kan være, må jeg godta situasjonen jeg er i, som om jeg har valgt den selv. Jeg må omfavne virkeligheten som den er. Skape fred med øyeblikket slik det er her og nå. Bare slik kan jeg  kjenne fred, uansett omstendigheter.

«Aksepter -så handle. Uansett hva øyeblikket inneholder, godta det som om du hadde valgt det … Dette vil mirakuløst forandre hele livet. »

Eckhart Tolle

IMG_9735

Det hjelper å følge med på hvordan jeg puster. Med hvert dype åndedrag jeg tar, fordyper jeg meg enda dypere inn i øyeblikket.

Jeg ber Gud om å veilede og hjelpe meg.  Jeg vet at jeg alltid er ivaretatt, uansett hva som hender rundt meg. Det gir meg trygghet og jeg kjenner meg uendelig takknemlig.

«Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; »

Filippenserne 4: 6

Jeg har forstått at det er viktig å fylle hjertet med kjærlighet, takknemlighet og anerkjennelse, og uttrykke ekte takknemlighet for alt livet har gitt meg og for alt det fortsatt vil gi meg.  Det er helt og holdent opp til meg, hvilke tanker  og holdninger jeg vil dyrke.

«Vær takknemlig for det du har; da vil du ende opp med å ha mer. Hvis du konsentrerer deg om hva du ikke har, vil du aldri, noensinne ha nok. »

Oprah Winfrey

IMG_7274

Jeg har funnet at det er lurt å spørre meg selv:

«Hva slags liv ønsker jeg å skape for meg selv?»

Og så, ta i bruk fantasien min, reise i tid og se for mitt indre øye hvordan jeg ønsker at sluttresultatet skal se ut og føles som. Slik kan jeg bygge livet mitt med det vakre bildet i tankene.

Mange ganger har jeg opplevd at livet ikke synes å bry seg om det jeg ønsker og det jeg har forventer å få fra det. I stedet gir det meg det jeg trenger.  Akkurat det kan være både tøft og vanskelig å innse, fordi jeg ikke vil se mitt eget beste. Jeg lar meg rive med av begjær og ytre stafasje, og glemmer det vakre hjertet mitt og dets behov.

154

Det er ikke lett å løsrive meg fra utfallet. I stedet for å holde fast på  mentale bilder, ideer og forventninger om hvordan livet skal utfolde seg, trenger jeg å slippe taket og ikke kontrollere alt som skjer underveis. Rett og slett gi slipp på de mange begrensende oppfatningene, unnskyldningene, ideene og forventningene om hvordan hele livet skal utfolde seg. Jeg trenger å ta i mot det som kommer. Lære å være myk og fleksibel. Ikke stiv og ubevegelig. Gå med strømmen av livet og ikke mot den.

«Hvis du ønsker å bli hel, tillat degå bli ukomplett. Hvis du ønsker å bli rett, tillat deg å bli skjev. Hvis du ønsker å bli full, tillat deg å bli tom. Hvis du ønsker å bli gjenfødt, ltilat deg å dø. Hvis du ønsker å bli gitt alt, gi opp alt.»

Lao Tzu, Tao Te Ching

Det handler om å våge å sette tvil til side og stole på visdommen livet gir. Sette skjebnen min i livets hender, og la livet få veilede meg. For at det skal ta meg, ikke der jeg  tror jeg bør gå, men der jeg er ment å gå. Stole på livets visdom, fordi livet vet mye mer om meg og det jeg trenger, enn jeg gjør selv.

IMG_5939

Det er viktig at jeg daglig tar meg tid til å lytte til den indre stemmen min. Den guider meg, styrker meg og vise meg den veien jeg er ment å gå. Gjør jeg det vil jeg oppdage visdommen som finnes  i mitt indre og leve livet fra et sted av sannhet, kjærlighet og ekthet, ikke fra et sted av frykt, knapphet og tvil.

«Da jeg jaget etter penger, hadde jeg aldri nok. Da jeg levde et liv med hensikt og fokuserte på å gi av meg selv og alt som kom inn i mitt liv, da var jeg rik. »

Wayne Dyer

Det går mer og mer opp for meg at livet er en reise og ikke et mål. Derfor er det så viktig å nyte det som kommer min vei. Se det som er positivt, selv i det som kan synes meningsløst og bortkastet.

Med andre ord å omfavne livet jeg lever nå, og slutte å vente på at det «virkelige» livet skal begynne. Lære å nyte hvert øyeblikk av reisen, fordi denne reisen er mitt liv! Det er vanskelig, men du så magisk når jeg klarer det. Det handler veldig mye om innstilling, og tro på at livet ikke er mot meg, men med meg.

IMG_0692

Det er viktig å ikke leve andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støy fra andres oppfatninger overdøve min egen indre stemme.

«Stol på deg selv. Du vet mer enn du tror du gjør. »

Benjamin Spock

Da jeg våget å lytte til den indre stemmen min, fant jeg fred, ro og glede, uansett hvordan livet behandlet meg. Slik blir ethvert nederlag til seier fordi det inneholder en visdom jeg trenger. Selvsagt kan det være vanskelig å se det positive når jeg ligger nede, og føler at alt og alle er i mot meg.

Det er i slike stunder jeg trenger å være stille, lytte innover og følge rådene fra min indre veileder. Jeg har oppdaget at når jeg følger hjertets stemme, blir jeg aldri ledet vill. Det er faktisk egoets stemme som har ført meg ut i de største uførene. Derfor, når jeg trenger en ny start, blir jeg stille, puster dypt ut og inn. Lytter innover og venter til jeg blir ledet videre. Denne prosessen gjør livet magisk. Den er både utfordrende og spennende, men aldri uoverkommelig. Hvorfor? Fordi jeg vet at jeg er kjærlig ivaretatt, akkurat slik du er ivaretatt. Så jeg takker for livet og starter på på nytt, i det jeg tar fatt på nye reiser, på nye eventyr.

Magisk, bare magisk.

Denne bloggen er inspirert av tankene til  L. Saviuc. Jeg leste noe som fikk meg til å reflektere. Hvorfor? Fordi det grep meg og sa meg noe jeg trengte å forstå.

IMG_3170

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhet og fred

 DSCN4550

«Mange av oss har blitt oppdratt til å tenke på vår hensikt i forhold til det vi kan få og samle. Sannheten er at en viktig del av vårt formål og lykke er å bidra.… Med andre ord handler det om det vi kan gi.»
Elyse Santilli

Å finne fred  i hjertet, er langt mer viktig enn å prøve å finne svar på hvorfor livet mitt er slik det er. Hvorfor akkurat jeg må gjennomgå så mange prøvelser og nederlag. Hvor urettferdig det kan kjennes. Hvorfor, hvorfor ……. fyller meg bare med uro og en følelse av å ha kommet til kort. Denne uroen kan være følelser som angst, ensomhet, frykt, sinne, bitterhet eller bekymring.

Utfordringen er å finne den sårt etterlengtede freden, med andre ord oppleve og finne frem til stillheten i mitt eget indre, mitt eget hjerte.

«Når vi ser den elskede i hver person, er det som å gå gjennom en hage, se blomstene blomstre rundt oss.»
Ram Dass

Fred er en av de viktigste erfaringene og opplevelsene jeg som menneske kan ha. Om jeg ikke har fred, så er jeg heller ikke i stand til å sette pris på noe av det jeg har. Jeg vil ikke engang være  i stand til å gjenkjenne det som er godt i livet mitt, om jeg ikke har anerkjent det gode i meg selv først. 

DSCN4498

«Aldri vær i hast; gjør alt stille og med en rolig ånd. Ikke mist indre fred for noe som helst, selv om hele verden synes opprørt. »
St. Francis de Sales

Det kan være lett å døyve uroen med noe å putte i munnen, så som mat, eller stimulerende midler, som alkohol og annet i samme kategori.  Faktisk kan et forsøk på å døyve en slik uro gi seg utslag i mange slags avhengigheter. Jeg kan nevne gambling og handlemani som noen, blant mange. Men hva hjelper vel det. Det bare utsetter smerten et lite øyeblikk, for så å komme tilbake enda sterkere enn før.

«Livet handler ikke om å vente på at stormen skal passere, det handler om å lære å danse i regnet.»
Vivian Greene

Fred er ikke å  kjenne meg nummen. Det er det motsatte. Det er en tilstand av  å kjenne meg helt og holdent levende, av å være helt bevisst. Dette krever bevissthet om hva slags tanker som vanligvis går gjennom hodet mitt.

DSCN4421

Fred erå være  immun mot livets oppturer og nedturer. Derfor er fred så viktig. Ingen går gjennom livet uten å møte erfaringer som er inspirerende eller opprørende.  Jeg har hatt og har min andel av begge deler.

Men trenger jeg  å føle den dypeste fortvilelse når noe ikke går min vei?

Når jeg er i fred og koblet til det dypeste nivået i meg, forekommer ikke slike emosjonelle ytterpunkter. Jeg vil ha en ro som ikke er berørt av det som skjer rundt meg.

Livet til indre fred, å være harmonisk og uten stress, er den enkleste form for eksistens. »
Norman Vincent Peale 

Fred handler med andre ord om å finne stillheten i meg selv.

Stillhet er et magisk, vakker fenomen med makt til å forvandle meg. Den berører meg inn til selve kjernen av den jeg er. Dette er den delen av meg som er koblet til virkeligheten, eksistensen av den jeg er. Stillhet er foryngelse. Den tillater meg å være meg selv, til å slappe av i meg selv og finne indre fred. Stillhet vil få meg i harmoni med hvem  jeg er. Jeg trenger bare å ha mot til å se på, og stadig utforske, og gå dypere og dypere inn i mitt eget hjerte. 

«Jo stillere du er, desto mer hører du.»
Baba Ram Dass

DSCN4391

Å være ute i naturen er for meg magisk, og gir en indre fred som får meg til å kjenne meg intenst levende. Jeg er ett med øyeblikket, med det å være. Jeg opplever å være  på et tidløst sted og denne følelsen er vidunderlig. Uten tanke på hvor jeg skal gå, uten ambisjoner, uten angst, mens her og nå er mer enn nok.

Hvordan jeg opplever tid er et spennende fenomen. Hvordan jeg oppfatter tidsaspektet er avhenger av tankeprosessene jeg er midt oppe i. Jo færre tanker jeg har, jo mer gir det en følelse av tidløshet. Flere tanker tilsvarer følelser som er mer oppjagede, mer angstfylte.

«Den som lever i harmoni med seg selv lever i harmoni med universet.»
Marcus Aurelius«

Alt  jeg trenger å gjøre er å observere tankene mine. Da vil jeg automatisk lage plass og begynne å flyte inn i gapet mellom de ulike tankene.  Jo mer jeg lærer å observere tankene på en passiv måte, uten trang til å kontrollere, eller undertrykke dem,  har jeg oppdaget at tankene blir færre. Jeg har tillatt stillheten å fylle meg.

IMG_4985 – Kopi – Kopi

Ved å ikke prøve å kontrollere tankene,  merker jeg at jeg blir mer våken, mer bevisst. Jeg får et sinn som er i stand til ikke å identifisere seg med hukommelsen min.  Jeg lærer å bruke minnene mine, men minnene kan ikke lenger kontrollere meg.

Jeg trenger ikke reagere, men heller svare på livet. Reagerer  jeg, svarer jeg  ubevisst fra minnet, fra fortiden. Å svare hjelper meg til å handle med bevissthet, med det som trengs i øyeblikket. Jeg tar inspirerte handlinger som ikke er hindret av verken  fortid eller fremtid. Først da ser jeg hvor stor energi jeg kastet bort i kontroll og undertrykkelse.

Besittelse av materiell rikdom, uten indre fred, er som å dø av tørst mens du bader i en innsjø.»
Paramahansa Yogananda

Det er et faktum at livet er stadig nytt og dynamisk. Når  stillhet er integrert i  livsstilen min, er jeg i endring automatisk, fordi jeg er i harmoni med livet, jeg beveger meg med flyten av det.

IMG_5702

Når jeg er årvåken,  er jeg i stand til å bevitne endringene som skjer, og har tilsvarende energi til å svare på livet på en måte som tjener meg best. Mindre slit og mer samarbeid med livet blir resultatet.

«Forenkling av livet er en av trinnene til indre fred. En vedvarende forenkling vil skape en indre og ytre velvære som plasserer harmoni i ens liv.»
Pilgrim

Å handle enklere har gitt stor indre fred til livet mitt. 

Når jeg godtar det som er, har jeg sluttet å mate energiene som motsetter seg det som er. Jeg trenger ikke lage et problem tøffere og større i tankene mine. I stedet, skjer  noe intuitivt når jeg godtar det som er.  Da mister problemet mye av sin negative makt over meg. Det bare er.

«Aksept av andre, sitt utseende, sin atferd, deres tro, gir deg en indre fred og ro – i stedet for sinne og bitterhet.»
Ukjent

DSCN3136

Og jeg føler stillheten inne i meg, freden.

Å akseptere det som er, betyr ikke å gi opp. Det betyr bare at jeg  setter meg selv i en bedre posisjon  til å kunne iverksette tiltakene som eventuelt er nødvendige. Alt fordi jeg kan se mer tydelig, og dermed fokusere energiene mine mot det jeg ønsker og slik kunne foreta det som trengst for å endre det jeg står overfor.

«Indre fred kan nås bare når vi praktiserer tilgivelse. Tilgivelse er å gi slipp på fortiden, og er derfor midler for å korrigere våre misoppfatninger. »
Gerald Jampolsky

Ved å akseptere det som er, er det mye lettere å gi slipp, og å tilgi det som har skjedd.

Tilgivelse er viktig fordi så lenge jeg ikke tilgir, er jeg knyttet til den eller det jeg ikke vil tilgi. Tankene mine vil gå tilbake til det som forurettet meg, og det som ble påført meg om og om igjen. Den følelsesmessige tilknytningen kan være sterk og ha påført meg mye lidelse. Det er dette som gir indre uro.

«Ingen vinter varer evig
Ingen vår hopper over sin tur»
Hal Borland

DSCN2844

Når jeg tilgir slipper jeg ikke bare en annen fri. Jeg setter meg selv fri også.

Det handler ikke bare om å tilgi andre, men også tilgi meg selv. Når jeg klarer å tilgi meg selv, blir det å tilgi andre mye lettere.

Også, når jeg tror at spørsmålet handler om å tilgi andre, oppdager jeg noen ganger, over tid, ofte med indre kamp, at det handler like mye, om ikke mer, om å tilgi meg selv i stedet for å tilgi andre. En slik oppdagelse var ikke lett å akseptere, men den har satt meg fri …. Jeg har tatt ansvar for meg selv og  mitt eget liv. Vips, så derfor er jeg omgitt av langt mindre uro.

«Aldri fortsett i en jobb du ikke liker. Hvis du er glad i hva du gjør, og du liker deg selv, vil du ha indre fred. Og hvis du har det, sammen med fysisk helse, vil du ha mer suksess enn du kunne ha forestilt seg.»
Roger Caras

DSCN2640

Når jeg gjør det jeg  liker, det som gir gjenklang i mitt indre, oppstår det en naturlig fred inne i meg. Jeg er i pakt med verden rundt meg. Dette fører også til mer suksess enn når jeg er fylt av indre uro og egentlig ikke bryr meg så mye om det jeg gjør. Derfor er det viktig finne frem til lidenskapen som tenner meg. Det er først da at jeg kan handle ut fra et rent og rolig hjerte, uten stemmer som distraherer meg og forteller meg at dette er ikke for deg, dette klarer du ikke, osv. i det uendelige.

«Når jeg lever fullstendig i pakt med den jeg er og følger hjertets stemme,  eier jeg en fred  og en ro som overgår alt annet.»

Jeg startet dagen full av indre uro. Om hva, vet jeg ikke, bare uro og en opplevelse av at noe manglet. Slik uro er ikke ofte jeg opplever, men fra tid til annen innhenter fortiden, eller fremtiden meg og jeg blir fylt av alt annet enn fred.

Derfor satte jeg meg ned for å skrive det av meg.  Samtidig, i løpet av dagen ble jeg på merkelig vis minnet på hvor viktig det er å finne inn til min egen stillhet og slik skape fred i hjertet.

Hvordan, ikke så viktig. Alt handlet om å tillate mitt indre, intuisjonen min å vise meg det jeg trengte. Alt er mulig sett fra et åpent hjerte.

For meg er stille meditasjon nødvendig for å stilne de urolige tankene mine og skape det magiske rommet …. Rommet der alt kan skje fordi jeg har fred.

Så falt øynene mine på dette vakre diktet av Jeff Foster. Det oppsummerer alt som trengs for å finne det som betyr noe, nemlig kjærligheten i mitt eget hjerte.

IMG_5939

Vær min valentin verden

«Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærlighet var en følelse,
ville den komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærlighet er for stor til å bli fanget i tanker.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærlighet var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem skulle tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærlighet var en tilstand,
kunne du gå inn i den eller forlate den.
Eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærlighet var en opplevelse,
ville den begynne og slutte,
og du ville lengte etter dens tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærlighet var noe du fant,
kan du miste den også,
så du må klamre deg til den for harde livet.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastig, mer til stede.
Kjærlighet er den plassen der alt vises.
Hver tanke, hver følelse,
hver følelse, behagelige og smertefulle,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alt er holdt i kjærlighetens enorme omfavnelse.

Ja, du er det stedet for alt,
romslig intim med hvert åndedrag,
forelsket i hvert hjerteslag,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Føler du deg som du er forelsket
eller føler du ikke at du er forelsket,
Uansett, er du forelsket
med lykken og kjedsomheten av eksistens,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og fiasko,
med søkende og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverden.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten forblir. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe som du har,
i
kke noe som du er «i» eller «ut» av,
i
kke noe som du får fra andre,
(Til tross for de romantiske mytene vi blir fortalt),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navnt,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den ene du alltid har søkt.

Den  samtalen som ikke lar seg stilne fra hjertet.
Ropet fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg igjen.

Vær min valentin verden.»

Jeff Foster

IMG_6415Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hvorfor?

DSCN4484 – Kopi

«Det heiter ikkje: EG no lenger.
Heretter heiter det: VI.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.
Alt det som bror din kan ta imot av lykka di,
må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at DU er varm!»

Halldis Moren Vesaas.

I dag er det både morsdag og valentinsdag. Det kan bli litt i meste laget for en som meg.

Jeg kjenner på aleneheten. Jeg kjenner på  alle nederlagene. Jeg kjenner på hvor lite jeg er inkludert i et fellesskap med menneskene jeg holder av. Hvorfor får jeg respons fra de som er mest perifere i livet mitt, men de som skulle ha vært nærmest er fraværende. I alle fall har de vanskelig for å gi meg respons på  mine små gester av kjærlighet. På mange måter kjenner jeg meg som en ensom ulv.

DSCN4474

Slik kan jeg fortsette å tenke og grave meg ned i et hav av mørke og vonde følelser. Men er det slik jeg vil ha det? Nei og atter nei. Faktisk er jeg sikker på at de som ikke gir noen respons, setter minst like mye pris på min åpenhet som de som gir meg positive tilbakemeldinger. Det kjenner jeg på energiene rundt meg.

«Når du gir deg selv tillatelse til å kommunisere hva som betyr noe for deg i enhver situasjon, vil du ha fred til tross for avvisning eller misbilligelse. Å sette en stemme til sjelen din hjelper deg til å gi slipp på den negative energien av frykt og anger. «
Shannon L. Alder

Det er ikke vanlig i alle kretser å eksponere varme følelser overfor andre. Vi er ofte redde for å eksponere oss for sterkt. Jeg snakker ikke da bare om romantisk kjærlighet, men nærhet mellom mennesker generelt. Tenk om vi blir avvist. Tenk om de synes jeg er dum, osv. i det uendelige. Slik går vi glipp av nærheten som kunne ha vært vår. Men vi våger ikke.

DSCN4630

«Når du følger din indre stemme, har dører en tendens til slutt å åpne seg for deg, selv om de stort sett smeller igjen først.»
Kelly Cutrone

Det er langt flere enn meg som har opplevd eller opplever harde tider. Hva vet vel jeg om hvorfor andre ikke våger å vise meg sitt sanne selv. Kanskje de kjenner på uoppgjorte føleser og svik fra langt tilbake. Jeg kan ha sviktet dem. Andre kan ha sviktet dem. Eller kanskje de bare kjenner på likegyldighet og derfor ikke bryr seg. Tier de, kan de kanskje unngå flere slike varme uønskede budskap. Dermed blir de redde for å eksponere seg selv og det de virkelig føler. Det kan også være en måte å straffe meg på. Jeg forstår og aksepterer det. Likevel, et lite takk fordi jeg bryr meg, kunne ha gitt meg all den bekreftelsen jeg ønsker meg. Tror faktisk ikke alle tenker over hva  det enkle ordet takk kan bety for andre, ikke av ond vilje, men av ubetenksomhet.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil våge. Jeg vil ikke bry meg om manglende respons eller en kald skulder.  Selvsagt kan det gjøre vondt å bli avvist. Da er det godt å kjenne at uansett hvordan jeg blir møtt, gir det  meg en følelse av å være i live, av å leve med hele meg. Det skjer bare når jeg er ekte og gir av meg selv.

«Ekte anger er å vite at du gikk glipp av din eneste mulighet til å være ganske enkelt en god venn for noen som var akkurat som deg.»
Shannon L. Alder

IMG_5939

Derfor åpner jeg hjertet mitt og byr på meg selv. Det kjennes magisk og de vonde følelsene er borte som ved et trylleslag. De blir tatt av vinden fra et åpent, varmt og levende hjerte. Et hjerte som banker for deg og alle jeg har kjær.

«Jag drømmene dine til du fanger dem … og da drøm, fang, og drøm igjen!«
Dee Marie

Et hjerte som  våger seg ut i det fri. Et hjerte som ikke er redd lenger. Et hjerte som lover å være tilstede for de som trenger det, uansett hvordan det blir møtt.  Kjærlighet kan ikke eies, bare gis fra et åpent, sårbart hjerte. I mange år våget jeg ikke vise det frem. Jeg trodde at det ikke var bra nok, ikke klokt nok, ikke ……

Nå vet jeg at hjertets stemme eier sannheten. Det denne stemmen sier, kan åpne opp, og dekke over en uendelighet av grumsete mindreverdighet og tapte håp. For kjærligheten viser vei ut i lyset. Hva har vel jeg da å frykte på en dag som denne? Valentinsdag eller morsdag er underordnet. Jeg er mer enn god nok, uansett hvor mange tilbakemeldinger eller kjærlighetsærklæringer jeg får. Hjertet mitt vet at det eier hemmeligheten. Det eier kjærligheten. Denne kjærligheten kan jeg ikke gjøre meg fortjent til, for den er det jeg er. Jeg er kjærlighet.

DSCN6116

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg etter kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig slik at den kan tillate at en strøm av kjærlighet stadig går gjennom deg. Vi er bare et rent fartøy av kjærlighet. Dette skipet er koblet til alle ting. Kjærlighet er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter stadig. Hvis det blir gjort et forsøk på å eie denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten å prøve å eie den,  gir den deg alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg. Kjærlighet er ment å flyte. Omfavn flyten. Den kommer alltid gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærlighet knytter oss alle sammen. Alt sammen er kjærligheten selv, så det inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Michael Ratliff

Det er aldri feil å vise gode følelser eller gi noe godt til andre eller gi noe videre av det vi har rikelig av. Misunnelse eller tilbakeholdenhet er ikke lenger et alternativ. Jeg gir med åpen hånd og forventer ingenting tilbake. Hva tror du skjer? Jeg får mer enn jeg ga tilbake. Kanskje ikke i den formen jeg drømte om, men den kommer … Prøv det du også. Kjærligheten er som en boomerang. Det du sender ut får du alltid tilbake.

DSCN3314

«Jeg har båret hjertet mitt på ermet mitt, fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.
Når jeg bære det på ermet mitt, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.
Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si eller gjøre ting som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg.
Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i det lille buret der det ikke kjenner noe  annet, enn rytmen i min kropp og mitt ego.
Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego.
Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen».
C.C. Campbell


Å reflektere slik jeg har gjort nå, har fått meg til å føle stor takknemlighet. Det er ingen selvfølge at jeg  har noen å være glad i, noe jeg kan være meg selv sammen med. Noen som er annerledes enn meg, men samtidig lik. Lik fordi vi deler noe sammen og det vi deler er kjærligheten til hverandre. En kjærlighet som kan deles på mange måter. Jeg har oppdaget at hjertespråket har mange uttrykk. Det handler om å fange opp de små signalene som forteller meg det jeg trenger å vite. Ord kan ikke alltid gi meg svaret. Det kan bare flyten av energier som flyter mellom oss. De sier mer enn tusen ord. Magisk, ikke sant?

«Takknemlighet fører til et vidt åpent hjerte. Du kan ikke motta noe stort i livet med et lukket hjerte. Vær takknemlig og høst fordelene! »
Assegid Habtewold

DSCN2950PS.

Jeg gikk meg en tur. En venninne ringte for en prat mens jeg sto over en bekk for å ta bilder av isformasjonene som dekket den. Jeg fikk fatt i telefonen uten å falle i bekken, selv om den ble tatt av strømmen og ført under isen. Og det beste av alt, den virket etter en stund, etter at jeg fikk tørket den. For meg er det et tegn på at selv om vi ikke får respons og alt synes dødt og uten liv, så er der alltid et håp. Det er liv om vi velger å ha tro og pleier håpet. Magisk og vidunderlig. For et tegn.

DSCN5322

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

På akkord med deg selv

DSCN4630

«For et fryktelig bortkastet liv det er, å alltid ta den enkleste veien, å aldri vite hva det er å risikere alt for det du elsker.»
Beau Taplin

Er du en av dem som går på akkord med deg selv og den du er? I stedet knytter du deg til et system, en rolle, et bilde, eller til en forhåndsbestemt identitet som andre  har  avgjort for deg. Denne identiteten kan være helt i strid med de kraftfulle og vakre energiene som  som presser på for å komme ut fra ditt innerste indre.  Men du våger ikke slippe dem fri og inngår kompromiss. Du  slutter deg til noe som er trygt, snarere enn å engasjere legselen og villskapen som er i ditt eget hjerte.

Alt fordi du ikke våger å elske deg selv slik du er.

Resultatet  av et slikt unnvikende liv er at du går glipp av alt det vakre som hjerteenergiene dine ønsker å uttrykke. Du unndrar deg uendeligheten som er inne i deg og påfører deg selv mer skade enn du i din søken etter tilhørighet er klar over. En dag vil du våkne opp og forstå hva du har gjort mot deg selv. Da er det opp til deg hva du velger. Velger du fortsatt lammende trygghet eller våger du å åpne opp hjertet ditt og være sann mot energiene som strømmer ut, kjærlighetsenergiene.

Lysning
«Ikke prøv å redde hele verden, eller gjør noe stort.
Lag i stedet en lysning i den tette skogen av livet ditt
og vent der tålmodig,
til sangen som er ditt liv
faller inn dine egne åpne hender
og du gjenkjenner og hilse det.
Bare da vil du vite hvordan du kan gi deg selv
til denne verden
så verdig redning.»
Martha Postlewaite

DSCN4388Du kan ikke komme til der du ønsker å være fra et sted du ikke ønsker å være når du egentlig ikke ønsker å være der du er. Hvorfor ikke, tenker du kanskje. Det er fordi når du er et sted du ikke ønsker å være og hele tiden fyller tankene dine med alt negativt fra der du er, vil alt i deg feste seg mer til der du er. I stedet for å tenke på hvor du er, tenk heller på hvor du ønsker å være. Jeg er sikker på at det vil bli lettere for deg om du  slutter fred med der du er. Når du ikke lenger slåss  med hvor du er, gir du slipp på motstand og du kan flyte med livet. Følelsen av at du må prøve hardere, fører deg som regel  mot strømmen og der du helst ikke vil være.

«Hvert menneske tanke, ord eller gjerning er basert på enten frykt eller kjærlighet. Og du har fritt valg hvilken av disse du skal velge.»
Neale Donald Walsch

Det som kan hindre deg fra å flyte med livet kan være så mangt. Det fyller deg ofte med uendelig sorg.

Noen ganger kjenner både kroppen og følelsene dine sinne, urettferdighet, meningsløshet og maktesløshet. Hele fundamentet og tryggheten din kjennes som den er revet bort.

Det kan være at du har mistet deg selv gradvis over tid, du har blitt usynlig for deg selv og andre. Det kan blant annet handle om at du er en del av en «villfaren» familie, er offer for mobbing, har fått en kronisk sykdom.  Du mister den du er ment å være, og du klarer ikke å nå inn til den du kunne og burde være. Maktesløshet fyller deg, fordi du sitter fast i et mønster som har utviklet seg over tid, og har blitt til ditt karaktertrekk og din skjebne, tror du.

IMG_5762

«Prøv  å forbli sannferdig. Kraften i sannhet avtar aldri. Makt og vold kan være effektivt på kort sikt, men i det lange løp det er sannhet som råder. Å være ærlig og sannferdig fremmer tillit, og tillit fører til vennskap og et godt omdømme. Fordi vi alle trenger venner. Ærlighet og åpenhet er en grunnleggende del av menneskets natur.»
Dalai Lama

Om du blir møtt med tomhet, atskillelse, avvisning, negativ kommunikasjon og frykt, og gjenntar det i ditt indre om og om igjen, vil det usunne mønsteret fortsette. Du får bekreftet at du ikke er verdig, at du ikke fortjener å få det bedre og mønsteret blir  selvprofeterende. Med uhåndterlige følelser og livsmønstre fortsetter du  å bygge opp forsvarsmurer det ikke er mulig å trenge igjennom, og maktesløsheten forblir et faktum.

Det handler om å finne tilbake til deg og dine opprinnelige ressurser. Det handler om at du er verdig å bli elsket for akkurat den du er, uten noen betingelser.

«Det viktigste aspektet av kjærlighet er ikke i å gi eller motta: det er i å være. Når jeg trenger kjærlighet fra andre, eller trenger å gi kjærlighet til andre, er jeg fanget i en ustabil situasjon. Å være kjærlighet, heller enn å gi eller ta kjærlighet, er det eneste som gir stabilitet
Ram Dass

DSCN4405Gi aldri opp håpet om at det er mulig å komme deg videre og ut av mønstrene du så lenge har slitt med.

Når du bygger en forsvarsmur og bruker dagene på å overleve, blir livet selvdestruktivt i det du stenger så mange gode muligheter ute. Muligheter for å være tilstede, lære og utvikle de indre ressursene og bevisstheten  som er gjemt et sted inne i deg.

Øv deg på å jobbe med det ubevisste, oppdag på nytt glemte tanker, og følelser og sett ord på dem. Velg å være åpen, vis hva du tenker på, velg deg selv, og del det du oppdager om mulig med en du stoler på. Slik kan du kan utvikle trygghet, respekt og verdighet.

Det krever tid og tålmodighet å bryte ned mønstre som har vært en del av deg. Men det er alltid mulig så lenge du har et håp. Så ikke gi opp. Du kan gi slipp på det gamle mønsteret gradvis, med en dag av gangen.

Det handler om at  du tar litt hensyn til deg selv hver dag, og lar tilliten og kjærligheten få plass til å vokse, slik at du kan kjenne på glede og takknemlighet.

Selv om du ikke har lært, fått beviser nok, bekreftelser fra andre eller fra ditt indre, så vil kjærligheten alltid være tilstede. Hvorfor? Fordi du er kjærlighet og du bærer den alltid med deg. Er det ikke vidunderlig?

«Intuisjon er en følelse av å vite hvordan du skal opptre spontant, uten å vite hvorfor.»
Sylvia Clare

DSCN4421Sorgen og sårene  som livet har påført deg, vil alltid være en del av deg og vil kunne bli trigget i ulike sammenhenger. Uansett omstendigheter er kjærligheten likefullt i hjertet ditt, selv om du ikke ser eller forstår det. For sorg og glede er frukt på samme tre. Du kan ikke sloss mot vindmøller hele tiden, og du vokser når du opplever tap. Det er viktig å øve deg på å forsone deg med livet slik det er, følelsene og historien din. Tilgivelse eller forsoning handle om at du skal få det bedre. Legg bort ønsket om å vinne eller få rett. Du kan aldri vinne alle slag. Du kan bare vinne gjennom kjærlighet.

«Sorg er kjærlighet som har blitt hjemløs»
Kristoffer Schau

Det å ha tro, håp og tillit til livet, er når du ser lyset gjennom hjertet, selv om alt øynene ser er mørket…

«Vår tvil er forrædere, og får oss til å miste det gode vi ofte kunne ha vunnet fordi vi fryktet forsøket»
William Shakespeare

Frykten finnes, både på et bevisst og ubevisst plan.  Frykten vil alltid være med deg. Derfor er det viktig  å lære å hanskes med den. Du trenger å erkjenne frykten, akseptere og gjenkjenne den, for så å kunne gi slipp på den.

Frykt kan helt klart også være nødvendig og sunn, som en forsvarsmekanisme, beredskap til kamp eller for å flykte. Det er ikke dens slags frykt jeg snakker om her.

«Frykt er en naturlig reaksjon på at du nærmer deg sannheten.»

DSCN4461Du kan være redd for å elske, for ensomhet eller det å bli forlatt, møte drømmene dine, ikke bli sett, hørt eller forstått, skuffe eller bli skuffet, snuble og falle, sykdom eller annen styggedom. Listen er uendelig.

Frykt kan stoppe utvikling og lærdom som du trenger for å føle deg levende. Når du sier  noe negativt til deg selv, har det en en tendens til å bli til en selvoppfyllende profeti.
Våg å lære deg å bli venn med frykten. Da vil du bli i stand til å oppdage, erkjenne, bearbeide og mestre den. Det du frykter i tankene dine, er som oftest det du lengter mest etter å gjøre. Du skal videre til håpet, mestringen, målene og drømmene dine. Der det utvikles tillit og kjærlighet er det ikke frykt og sinne. Ikke forbli i det du ikke vil ha. Forson deg med det og flyt med livet.

«Hver morgen når vi våkner, har vi tjuefire splitter nye timer å leve. En uvurderlig gave»
Thich Naht Hanh

DSCN4550Så mye smerte er forårsaket ved å unngå smerte. Hele tiden å være på leting etter noe som kan lindre den med en gang. Eller unngå den ved å bære den rundt og fortelle historier om den uten å virkelig føle den.  Husk at smerte er vondt med en hensikt, den trenger å bli følt og det er en ære å føle den. Den er som en overgangsrite for å bevege deg til neste sted.

Du har like mye rett til å føle på smerte som glede. Begge er dører til samme vakre sentrum. Så når det gjør vondt, og det er behov for å kjenne smerte, la det gjøre vondt. Det er kuren. Alle følelser ønsker et sant øyeblikk med deg. I det ligger kimen til helbredelse og et godt liv.

«Skipet av livet mitt kan seile  på både rolig og elskverdig hav. De utfordrende dagene i livet mitt kan eller ikke være lyse og lovende. Stormfulle eller solfylte dager, strålende eller ensomme netter, så opprettholde jeg en holdning av takknemlighet. Hvis jeg insisterer på å være pessimistisk, er det alltid i morgen. I dag er jeg velsignet. »
Maya Angelou

DSCN6116

Det vil være blindsoner, ubevisste prosesser eller frykt i deg der du kommer til kort. Kanskje ønsker du ikke å lære, fordi du sitter fast i en løgn eller har en falsk forhåpning om at alt vil falle på plass, og du ønsker mer enn noe annet at det vonde skal fikse seg selv. Men som oftest gjør det ikke det. Derfor er det viktig å se innover, og samtidig våge å bevege deg utenfor komfortsonen din. Sannheten kan være både vond og vanskelig å håndtere, men den kan også føre til en dypere forståelse av deg selv og din kjærlighetsevne.

«Kjærligheten forlater deg aldri. Det er en illusjon om du tror den forlater deg, eller at du ikke føler deg verdig. Den ubetingede kjærligheten er alltid der for deg, du må bare finne veien inn til hjertet ditt for å forstå den, føle den og være den. Denne type kjærlighet er nøkkelen til å lykkes i alt du gjør.»
Din helhet

Når du er glad i deg selv og andre, tør å kjenne på det du frykter, på tilgivelse, og det å være ærlig og sann med alle, da er du i kontakt med hjertet ditt. Når respekten for deg selv og andre er på plass, skapes tillit og slik utvikles følelser av tilhørighet, i ubetinget forstand. Det er en plass til deg, og den er allerede gitt og fortjent. Du må ikke bevise, gjøre spesielle handlinger eller sloss for den.

IMG_5939

Når alt kommer til alt, handler det om at du blir det du tenker, sier og gjør, så tenk over hva du sier til deg selv.

«Jeg er alt jeg ønsker, og trenger å være – jeg er kjærlighet»

Tro på at du vil klare det, selv om det ser håpløst ut. Uansett hvor ille situasjonen kan være, har du et valg, og det finnes alltid en løsning. Ingen mennesker er perfekte, alle gjør feil. Du kan velge å lære av  feilene dine  ved å være bevisst, og endre reaksjonsmønstrene dine når det gjelder både tanker, ord og handlinger.

«Når kraften i  kjærlighet overvinner kjærlighet til makt, vil verden kjenne fred».
Jimi Hendrix

IMG_4648

«Mamma, hva er normal?» «Det er bare en innstilling på  hårføneren, kjære»

Det kan virke som din største frykt er at du ikke er elsket. Å  ta dette helt inn krever en åpning inn til hjertesorgen du har skjult så godt.

Når du tillaterdeg  å erkjenne sannheten, at du er helt og holdent elsket akkurat som du er, da vil verden, slik du har lært den å kjenne, endre seg totalt. Når sløret av å være uelsket faller bort, vil ingenting noen gang bli det samme igjen.

Du vil ikke lenger være i stand til å holde deg på sidelinja, trygg fra risikoen som kjærligheten krever. Du vil aldri igjen kunne stole på fortellingen om uverdighet for å skjerme deg fra nærhet til andre som skjer i og rundt deg.

Du vil ikke lenger være i stand til å holde noe tilbake. Du vil ikke lenger være i stand til å vente til alt har falt på plass og fordtiden er lagt bak deg slik at du kan manifestere alt du tror at du ønsker deg. Du vil heller ikke lenger har muligheten til å vise bare en liten del av følelsene dine og den uendelige, men vakre sårbarheten som er i deg. Det eneste alternativet for deg er å være en vandrende utsending av helhet, et lysende kar som alle kjærlighetens kvaliteter kan finne trygg passasje gjennom.

IMG_3908Se  hvordan trolldommen av å utsette livet er brutt. Synk ned i den fruktbare jorden og se opp mot månen og ut på stjernene. Føl den bankende varmen i hjertet ditt. Føl hvordan det mykner. Vær samstemt med sansene mens de åpner seg for å motta. Fortellingen av uverdighet er filtrert bort til evig tid, og etterlater seg et magisk rom fykt av kjærlighet.

Når det er umulig å kreve, om enn bare for et øyeblikk, at du er uverdig den ville, utemmede kjærligheten som er din fødselsrett, vil din oppfatning bli renset, og  du vil se den nye verden som allerede er her. Herlig fortryllende. Kjærligheten er evig.

«De som har mislyktes i å arbeide mot sannheten, har gått glipp av hensikten med å leve «
Buddha

PS:

Noe av stoffet til denne bloggen er hentet fra http://www.dinhelhet.no

DSCN3136

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Undring

DSCN2134

«Nesten hele verden er i hvilemodus . De som er våkne lever i konstant undring.«
Tom Hanks

I dag leste jeg en herlig tankerekke på veggen til Elisabeths dikt og tekster.

Du kan lese hele teksten der. Her et lite utdrag:

«Men jeg kan undre meg. Og det føles godt.

For heller enn å vite, vil jeg åpne armene og invitere miraklene inn i livet mitt. Jeg ønsker de velkommen i hopetall. Det finnes mange av dem, av forskjellige slag, og hva om det virkelig finnes mye som ikke kan forklares på menneskelig vis? Det forunderlige i det jeg selv har opplevd er som det fineste gull i livet mitt. Noe som alltid står klart for meg i minnet. Ja, jeg har mine egne opplevelser som jeg godt kunne ønske å dele med andre, men ikke for å prøve å overbevise om at noen tar feil og jeg har rett.

…………………..

……  Jeg vil undre meg, for jeg synes det er herlig å undre meg. Og om jeg tror på den gode Snåsamannens helbredende evner, eller det forunderlige i egne opplevelser, så gjør det meg vel ikke dum? Jeg bare lar miraklene få sjansen til å slippe inn i de åpne armene mine og det åpne hjertet mitt og det synes jeg er fantastisk. ………  Men det å undre meg over det grenseløse, gir meg håp.»

 

For meg er livet fylt av motsetninger. Det gir både oppturer og nedturer. Jeg fylles med uendelig glede og forventning, for så å kjenne ulidelig sorg og skuffelse. Hver dag er forskjellig, med uante muligheter både på godt og vondt. Spennende, ikke sant? En dag kan være forutsigbar og kjedelig for så å frembringe store forandringer som lyn fra klar himmel.

Som mennesker har  vi i alle tider undret oss over livets store spørsmål. Spørsmål om hva som er meningen med livet, hvem er jeg, hva er rett og galt,  er tid lineær, hva skjer etter døden, har jeg en fri vilje,  er alt forutbestemt, finnes det en Gud, finnes det en 6. sans, hva er intuisjon, henger jeg sammen med deg, er vi  energi i ulik form og frekvens,  finnes det negative krefter og gode krefter, osv……

DSCN2426 – Kopi

«No better, no worse. Just different.»

Filosofien i dette utsagnet har mye refleksjon i seg. Kan det stemme? Selvsagt ikke. Det kommer helt ann på hva vi setter opp mot hverandre og i hvilken sammenheng det blir brukt. Jeg tar ikke mål av meg til å gi deg noe rett svar. Faktisk er jeg overbevisst om at det finnes mange svar på de fleste spørsmål. Svar som kan være situasjonsbestemt og variere ut fra ulike livssituasjoner. Det er derfor undring er så viktig.

Kan jeg påvirke mitt eget liv, eller er det forutbestemt? Spennende spørsmål som i alle fall ikke jeg kan svare på med sikkerhet. Det er her tro kommer inn. For jeg kan selv velge hva jeg vil tro på? Eller kan jeg ikke det heller? Er det jeg tror på forutbestemt ut fra hviken kultur, hvilke verdier og familiær bakgrunn jeg er vokst opp i, eller ……..?

Det kan synest som alt virker inn på alt. Det er virkelig noe å undre seg over.

Uansett velger jeg å tro at jeg har en fri vilje. I alle fall innenfor min egen fatteevne. Selvsagt er det jeg velger påvirket av mange faktorer slik jeg har vært inne på. Men innenfor mine rammer,  noen ganger ganske begrensede har jeg muligheten til å ta egne valg. Å ikke ta valg er også et valg. Selvsagt vil de valgene jeg foretar ha konsekvenser for hvilken  retning livet mitt tar. Valgene tatt i dag vil påvirke senere valg og handlefrihet. Komplisert og ganske utfordrende. Ja skremmende til tider om jeg graver med ned i tankerekka. Det er virkelig til å undre seg over. Jeg tror at alle valg handler om jeg våger  å være tro mot egne verdier. Verdier som er nedfelt i meg, enten ved bevisst valg eller ubevisst påvirkning fra omgivelsene mine.

Jeg har funnet at mye handler om hvordan jeg har det med meg selv. Er jeg trygg på den jeg er? Vet jeg hvor jeg vil og er jeg villig til å gå etter det …. uansett omkostninger?

IMG_5626

«Aldri slutt å vandre med undring.»
«La oss feire glede og sorg, medgang  eller plutselig motgang, Undringen og mystikken i alt vi ser, slik at vi kan leve og lære slik vi var ment til. De sier at vi er dannet av stjernestøv, at havet flyter gjennom våre årer, og våre tanker er av quantum partikler satt sammen av tynne tråder av ladde ioner. Derfor henger alle ting sammen, alle ting har ånd, du, meg, dyr, planter, steiner, havene, planeter, stjerner og hele universet. Disse quantum partiklerne danner et nett av bevissthet, fokusert på senteret der det kollektive ubevisste av alle som noensinne vil eksistere lever. »
Andrew James Pritchard

Livet er som en sirkel. Uansett hva jeg gjør vil det komme meg i møte. Konsekvensene av egne handlinge kan jeg aldri fri meg fra. Selv om det ikke alltid synes rettferdig.  Det er i seg selv til å undre seg over. Ingen tvil, livet er en uvanlig opplevelse, der jeg ikke engang vet hva som kommer til å skje med meg neste sekund.

Livet er en «erfaring». Det finnes millioner av mennesker som lever på jorden. Hver har sitt eget liv som er ganske forskjellige fra andres. Ingen mennesker har samme liv, selv om det kan være mange likheter. Noen har et godt liv, med for det meste gode opplevelser og erfaringer. På den andre siden kan andre ha liv der nederlag, smerte og tap er toneangivende. Til tross for dette kan de oppleve livet som meningsfylt og positivt. Selv om jeg går gjennom livet uten motgang, kan jeg oppleve det som tomt og kjedelig. Det handler om hva som driver meg, hva som gir mening og hensikt for meg.  Med andre ord handler det om egne forutsetninger og hvordan jeg er i stand til å åpne meg opp for livets mange spørsmål og magi. Og ikke minst hvor villig jeg er til å se det store i det små. Hvordan jeg forholder meg til  selve undringen i seg selv.

IMG_5939

«Vi er alle vakre instrumenter av Gud. Han skapte mange noter i musikk, slik at vi ikke ville bli sittende fast i å spille den samme sangen. Spør musikken alltid. Fortsett å endre nøklene, toner, trykket, og volumet av hver av sangene du skaper langs reisen du spiller på. Ingen vil noen gang finne den ultimate perfeksjon i dette livet, men å prøve å  oppnå det er en fulltidsjobb. Begynn nå og ikke stopp. Gjør ditt livs  bok til  en musikal. Aldri forlat forpliktelser, men ha det gøy ved å etterlate deg en fargerik arv. Aldri tillat noen å være komponisten av din egen skjebne. Ta kontroll over livet ditt, og aldri tillat begrensninger skapt av samfunnet, fortelle  deg hvordan musikken din er ment å lyde -.. eller hvordan kroppen din er ment å være understreket. »
Suzy Kassem

Livet er vakkert. Takknemlighet for at jeg kan ta på, se, høre, lukte miljøet rundt meg er en stor gave. Jeg er overbevist om at noen mennesker mistet det magiske livet de kunne ha hatt. Hvorfor? Fordi de bare ser livet med objektive øyne og glemmer å ta på seg de magiske brillene. De er opptatt av å tjene penger eller gjøre karriære og så glemmer de det som står dem nær. Relasjonene som  kunne ha gjort dem lykkelige. De tror at lykken ligger i det materielle.

Jeg tror heller at livet er synonymt med lykke. Det handler om å ta valg og leve så sant og ekte ut fra eget indre som mulig. Da først finner jeg livet og opplever magien i hverdagen – hverdagslykken! Hver dag er langt mer enn jeg kan drømme om. Den gir meg overraskelser på godt og vondt som jeg kan lære og utvikle meg gjennom. Mest av alt gir den meg  svar som er langt utenfor min fatteevne. Magien finnes rett foran meg – alltid. Fordi jeg undrer og er åpen for overraskelser …..

«Jeg så havet når det er rasende og vilt. Jeg har sett havet når det er rolig og føyelig. Jeg har sett havet når det er mørkt og omskiftelig. Havet, dets uendelige verden av kjærlighet. Jeg trenger bare å være i stand til å høre på dets hjerteslag, til skiftningene av dets pust.
Og, gjennom alle havets humørsvingninger, har jeg  lært å lese selv. Livet er en drøm å leve ved havet. Lykkelige dager.»

DSCN3495

For å se skjønnheten i livet trenger jeg  å ha håp og tro på at livet gir mening. Det handler om å kunne være tilfredshet med det som er og samtidig arbeide for at det jeg drømmer om skal skje. Kanskje akkurat nå, er det noe som ikke går bra i livet. Men jeg kan aldri slippe håpet om bedre tider. Solen kommer tilbake når regnet er over. Gode tider kommer så snart dårlige tidene er over. Hvis alt går etter min egen vilje, da vil jeg ikke være i stand til å sette like mye pris på det som er godt, fordi jeg vil ta det som en selvfølge, og livet vil lett virke forutsigbart og tomt.

For meg er det viktig å ha et mål for livet mitt. Målet kan endre seg ut fra forutsetninger og livssituasjon, men en rettesnor for retning og innhold  er viktig for at jeg skal oppleve det meningsfullt.  Hver eneste erfaring kommer til å lære meg noe. Er det ikke magisk?

“Undring er begynnelsen på visdom.”
Socrates

Ved å bli eldre, har jeg mye å se tilbake på. Når jeg tar meg tid til å reflektere over hvordan jeg har kommet til der jeg er nå, overrasker det meg over hvor mange ganger «skjebnen» grep inn. Samtidig undres jeg over hvor jeg tok motet fra til å ta store beslutninger som førte meg dit jeg er nå. Og det merkelig er at jeg ikke vil være noe annet sted. Hvilken plan som må stå bak. Det har i alle fall ikke alltid vært mine bevisste valg som har ledet meg som en rød tråd akkurat hit. Det gjør meg både takknemlig og ydmyk. For meg er det Guds ledelse. For deg kanskje noe annet …. Jeg undres ….

DSCN2920

Jeg tror på kreativitet og hjertets intuisjon som viktige faktorer for et liv levd med mening og intensjon. Det handler om å skape et liv i tråd med min eget indre stemme, mitt eget hjerte som er kjærlighet. Ikke gjennom frykt og logikk.  For meg er kjærligheten den største skaperkraften som er. Den dekker over et hav av vonde gjerninger og klarer å snu alt til det beste, for både meg og menneskene rundt meg. Jeg undres over hvordan det kan gå til…

Tilgivelse er en kraft så stor. Den gir fred til harde hjerter og åpner oss opp til livets magi – til et liv fylt av kjærlighet. Og den jager frykten på dør. For jeg er sikker på at mørkets fyrste er frykt. Kjærligheten er lysets kilde. Fortryllelse er et ord som renner meg i hu når jeg undrer meg over hvor stor kraft kjærligheten har.

Så lenge jeg kan undre meg over livets mysterier, fyller livsgnisten meg med glede og tro på livet. Snart skal jeg ut å fange naturens magi gjennom kameraet mitt. Solen skinner og alt er vell. Jeg undres …….

Jeg fortsetter undringen der ute…… Tro hva som møter meg. Jeg undres …..

Denne vakre videoen fant jeg på  bloggen  «Lillasjel» i dag.

http://lillasjel.blogg.no/1455010319_09022016.html

Var det fordi jeg skulle dele den og bloggen hennes med deg her? Jeg undres….

«Barnet opplever verden gjennom undring
med forbauselse, ærefrykt og nysgjerrighet.

Det er undringen som trollbinder barnet. Ærefrykt som åpner
barnet, og nysgjerrigheten som trekker barnet videre inn i en
stadig fasinerende verden.

Undringsevne er det første skrittet til læring.
Undringsfylt utdanning inspirerer kreativ tenkning,
Engasjerer hjertet og gir ånden liv. «
Sieglinde De Francesca

DSCN2950

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livet kan gi sår

«Noen ganger står jeg i den klare, kalde natte luften og stirrer på månen. Ber det evige feminine om å komme inn i livene og drømmene våre, slik at vi behandler jorden med ømhet og helbreder menneskenes hjerter.»
Oriah Mountain Dreamer

For  omtrent ett år siden skrev jeg denne bloggen. I dag kjenner jeg så sterkt at den skal deles på nytt. Kanskje akkurat du trenger ordene mine i dag. Selv om livet kan påføre oss tunge slag, så er det alltid et håp. Et håp som  lever i hver enkelt av oss.

Ta frem lyset ditt og følg veien det viser deg. Da vil du garantert nå frem til regnbuens fot der alt er mulig. Du er verdt det. Livet ditt fortjener det. Du vil garantert finne gleden som skjuler seg bak frykt og tvil. Kjærligheten viser deg vei gjennom sin klare, rene  og uslukkelige flamme. Den kan nok synes langt borte og bare skinne med en svak, blafrende flamme fra tid til annen, men den vil aldri svikte deg. Stol på det. Fatt mot. Kjærligheten er uovervinnelig.

DSCN3093

Her er det jeg skrev:

Noen ganger står det klart for meg hva jeg skal skrive. Det er som en indre stemme tvinger det frem. I dag er en slik dag. Dagen er ikke valgt tilfeldig. Jeg vet at det handler om noe som endelig snart er over og som trenger å bli satt ord på.

Jeg har både skrevet  om det og sett det før. Dette som nå er her. Det jeg ikke så var tidsaspektet. Nå forstår jeg at tid og rom er uendelig og at det derfor er vanskelig å angi tid for det jeg opplever med den 6. sansen min. Ofte har et budskap dobbel bunn, ja flerfoldig bunn. Det er derfor  jeg får tilbakemelding fra flere som kjenner at budskapet er rettet direkte mot dem.

Enda merkeligere er det at et budskap som jeg tolket på en måte for en tid tilbake, synes å ha forandret karakter. Sett med andre indre bilder, opplever jeg nå budskapet som tydelig og klart med et noe annet hovedbudskap. Det første budskapet var ikke dermed feil. Det var slik det skulle tolkes den gang.

Jeg ser farger og symboler og blir oppfordret til å finne frem til symbolverdiene av det jeg ser. Det er spennende arbeid og jeg blir alltid ydmyk over nøyaktigheten av  budskap som ofte bare er små korte glimt. De er fulle av symboler og betydninger. Tilsammen gir det mening og et tydelig budskap. Et budskap som jeg vet er rettet mot en spesiell situasjon, men som samtidig passer inn i mange andres opplevelser.

Selv om du ikke tror på bakgrunnen for det jeg skriver….. Du tror ikke på at jeg får budskap som skal formidles fra noe vi ikke helt forstår hva er. For meg er det helt ok at du ser slik på det. Du kan rett og slett bare lese det jeg skriver som en refleksjon rundt et tema. Det gir faktisk mening da også.

De siste nettene har jeg sovet dårlig. Jeg har våknet opp med en følelse av frittflytende angst. Det er som jeg står på en avgrunn som trekker med lenger og lenger ut på stupet. En følelse av avmakt og uendelig redsel fyller meg. Halsen snører seg sammen og jeg skriker ut i angst og smerte. Et skrik som blir sittende fast, mens jeg svelger og svelger. Det slår seg til ro i magen og jeg nesten sprenges av en uendelig overmakt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg fri og bort fra den sugende avgrunnen. Jeg faller på kne og ber om å bli satt fri fra denne ulidelige og allestedsværende smerten.

Det er ikke min smerte, men jeg kjenner den som om den skulle ha vært min. Jeg kan huske opplevelsen fra den gang jeg var liten jente og våknet opp fra et forferdelig mareritt. Jeg hadde drømt at jeg falt, falt og falt ned i en endeløs svart avgrunn. Jeg kan enda i dag, mange år etter huske  og fornemme den altoppslukende følelsen av å ikke ha kontroll. Sengen var våt og jeg skammet meg over at jeg ikke kunne klare noe så enkelt som å holde sengen tørr. Og jeg var så  redd, så redd……..

Da var det godt å kunne krype ned i sengen mellom mor og far. Tryggheten, trøsten og varmen de utstrålte ga meg en god og varm følelse av nærhet og aksept. Selv om de ikke forsto hvordan jeg hadde det, og ikke alltid gjorde det de burde gjøre for en redd og utrygg jente, så ga de meg alltid kjærlighet. En kjærlighet som har båret meg gjennom livet og gjort meg til den jeg er i dag. For det er jeg evig takknemlig.

Jeg vet at den jeg ser for meg i mitt indre ikke hadde en lett barndom. For meg står vedkommende foran meg som en liten redd fugl. En fugl som så gjerne ville være kjærlig, men som gjennom et liv fylt av prøvelser, hadde inntatt en maske som viste frem en sterk og farlig rovfugl. For å overleve i en tøff verden ble det slik. Den hadde ingen trygg og varm seng med kjærlige hender å krype inn til når livet ble vanskelig. Heller avvisning og vonde ord.

Det var ikke lett for den lille redde fuglen å vokse opp. Særlig ikke etter at omverdenen stemplet den som en forrærder, og trakk seg bort og etterlot den enda mer redd og forvillet. Den hadde ikke gjort noe som kunne føre til slike kraftige reaksjoner. I alle fall ikke med vitende og vilje. På mange måter ble den et mobbeoffer. Et mobbeoffer som tok igjen med samme mynt når det vokste til.

«Man blir villedet både av sympati og kulde, av ros og av beskyldninger.»
Johann Wolfgang von Goethe

Slik er livets hakkelov. Jeg har sett denne loven i fri utfoldelse når ingen griper inn og tar over styringen. Da blir det den sterkestes rett. En rett som ikke blir styrt fra et varmt hjerte, men fra et såret, engstelig og hevngjerrig sinn. Det er en maktutøvelse som gir en ellers fortapt sjel, makt og myndighet over i alle fall noe som kan kontrolleres. For meg er det et tydelig uttrykk for avmakt.

Denne lille fuglen har ikke hatt et lett liv. Det har heller ikke vært lett for dem som så gjerne ville gi av seg selv og var villige til å tilby all sin kjærlighet for noen varme ord fra fuglen. I stedet ble de trukket inn i et maktspill og en hersketeknikk som gjorde verden kald og øde rundt alle som prøvde.

Særlig du måtte ofre nær sagt alt annet for å være nær og tilstede for fuglen. Et offer som ble tatt som en selvfølge, og som bare førte til nye krav og behov fra fuglen. Fuglen som hadde begravd hjertet sitt ett eller annet sted i barndommen.

Kun i små korte glimt fant den inn til varmen og gnisten som var skjult under årtier med smerte og vonde opplevelser. Da bruste fuglen med fjærene sine og viste seg frem i all sin vakre prakt. Den var så vakker der den skinte i lyset fra sitt eget indre lys. Et lys som var uendelig vakkert, men skjørt. Det sloknet så altfor lett fordi omverdens vinder var for sterke og ugjestmilde mot det.  De få som hadde sett dette lyset, glemte det aldri. Det skinte med slike vakre stråler og trollbant alle som fikk oppleve det.

Jeg så sortkledde mennesker som vandret  på rekke og rad inn i en sump av mørke. De balanserte på en sti laget av planker lagt over en synkemyr. Jeg kjenner på frykten igjen. Denne gangen fra alle de sortkledde som ikke forsto hvor veien bar. De fortsatt ut av synet og inn i mørket.

Jeg vet at du står igjen og ser dem gå. Du er ikke en av dem som velger å gå den farlig mørke veien, og ikke lytte til hjertet og livet lenger. Du lar ikke kampen om det som er igjen etter den lille fuglen ødelegge livet ditt. Du er ikke grådig og krever din rett. For meg er det et tegn på at du endelig har funnet frem til det som betyr noe for deg. Det som kan sette ditt hjerte i brann.  Det er kjærlighet og ikke nag, frykt og hat.

 

De som går den mørke veien er fortapte sjeler som velger å vise sitt savn slik den lille fuglen gjorde. De krever sin rett gjennom ytre forhold. Hvorfor? Fordi de ikke fikk noe som kunne opplyse hjertet og vise vei gjennom livets mange labyrinter. De handler ut fra frykt, og savn og ikke ut fra kjærlighetens helbredende og uendelige omsluttende lys. De er på vei mot avgrunnen. Jeg håper de klarer å stoppe i tide før sumpen trekker dem under.

Kanskje er det du som må hente dem ut. Det er du som har lyset og kan vise vei. Tar du utfordringen?

Jeg visste hvordan det ville gå med den lille fuglen for lenge siden. Hvorfor. Fordi jeg så det. Jeg så en grav med et flagg over, og jeg ble bedt om å skrive om sorg og savn. Nå forstår jeg at det var for å forberede deg, slik at du kunne være forberedt på det som uvegerlig nærmet seg.

Jeg tolket flagget som at det jeg så ville skje i mai. Det var fordi jeg forbandt flagget med 17. mai. I tillegg oppfattet jeg at det handlet om en sann patriot, noe jeg fortsatt vet er sant. Da det jeg så for meg ikke skjedde i mai, begynte jeg å tvile på budskapene jeg fikk. Var alt sammen bare innbildning og et behov for å oppleve nærhet til noe jeg egentlig ikke kunne vite, og kjenne og forstå. Det skapte en tvil i meg som var vanskelig å forholde meg til.

Tvilen ble en følgesvenn.

Heldigvis vant den ikke over meg, og i dag er jeg tryggere på meg selv og evnene mine enn noen gang før. Nå ser jeg at det var en del av det jeg skulle lære for å stole på budskapene jeg får. De har alltid en mening. Ja flere meninger i ett og samme budskap.

Jeg vet fortsatt at flagget betyr noe. Det har mange betydninger og gir et vakkert budskap som jeg vil forsøke å gi videre til deg. På en eller annen måte vil jeg få bekreftelse i morgen.

Det vet jeg bare.

I morgen er samefolkets dag som også, lik 17. mai er en viktig dag der flagget står sentralt. Flagget symbolisere avskjed, men enda ikke en avskjed som er begravet. Det er et åpent sår, kun dekket av flaggets varme.  Det viser vei mot frihet og glede. Flagget er en hedersbevisning gitt til en plaget sjel som gjorde sitt beste ut fra sine forutsetninger. Aldri glem det.

Det er svært viktig å formidle hvorfor budskapet rundt flagget står så sentralt. Det formidler noe som jeg vet er viktig for deg å vite og forstå. Noe du har grublet på og som ikke har gitt deg fred.

Symboler spiller en mye større rolle gjennom livet enn vi forstår og oppfatter. Hver eneste dag opplever vi symbolske handlinger og vi er omgitt av symbolske bilder.  Det er merkelig at et tøystykke, som et flagg vitterlig er, kan sette så mange følelser i sving. Det samme flagget kan få frem både glede, sorg, bitterhet og ærbødighet, alt etter hvilken sammenheng det presenteres i. Det representerer noe ut over seg selv. Det er en del av en større sammenheng.

Rødt, hvitt og blått er våre farger. De er frihetens farger og korset er vår form.

Det viser meg at den lille fuglen endelig har funnet fred.  Det arrete, men samtidig så vakre hjertet har funnet veien hjem.

Dette er noe av det viktigste av det jeg formidler til deg. Vit at freden hersker der den lille fuglen har tatt veien. Der er ingen plager mer, der er ingen smerte, der er ingen konflikter, der er ingen anklager …… kun fred og kjærlighet.

Det står i sterk motsetning til hvordan alt fortoner seg for det den har forlatt. Konflikter, åpen krig og vonde følelser veller ut fra dype avgrunner. Avgrunner som før har vært holdt skjult og vært kontrollert av det som sømmer seg. Nå når demningene brister, fosser alt ut, all sorgen, alt savnet, alt ulevd liv, alle brutte forhåpninger, alt som ikke kan settes ord på.  Alt kanaliseres inn i konflikten rundt det den lille redde fuglen har etterlatt seg. «Uverdig og  forkastelig», tenker du kanskje.
 Men dessverre ikke så merkelig. Slik blir det når ubearbeidede følelser slipper ut i det fri. Du som  ser det, men har klart å trekke deg ut fra det før du ble en del av det, prøv å forstå. Prøv å forstå at det er en del av en sorgreaksjon. Det er et tegn på alt som har gått galt. Alt som ikke har blitt satt ord på eller ryddet opp i før. Fortielser og stikk av bitre ord har i årevis vært dagens orden. Det har slitt alle ut, og gjort samvær og hygge nesten umulig. I alle fall har du opplevd det falskt og lite givende.
«Hvis vi tar oppfatningen til eksperter på dette feltet, og følger hans råd er det stor sjanse for å utføre dette arbeidet enkelt og uten store problemer. Derfor bør vi følge en slik vei som fører til lykke, der det ikke er frykt for å gå seg vill.»
Yajur Veda
 Avgrunner skilte dere. Dere som kunne ha hatt så nære og varme relasjoner. For hver og en eier et varmt og bankende hjerte. Et hjerte som så gjerne vil, men som ikke får det til sammen. Til det er fortidens skygger altfor levende. Skyggene som oppleves totalt forskjellig for hver og en, og gir grubunn for tolkninger fordi øynene som ser oppfatter forskjellig. Alltid forskjellig og ikke i samsvar med det som er, bare det som føles, og oppleves der og da.
Evnen til refleksjon og bearbeiding er tilstede, men langt fra utnyttet. Merkelig egentlig, fordi hver og en er rikt utstyrt med slike evner. Men ikke sammen….. Ikke i fellsskap. Flokken tar over og setter all fornuft til side. Det er derfor de er på vei ut i sumpen og mørket.
Vær så snill, gå og hent dem tilbake med lyset ditt!
 Fargene i flagget har stor betydning. Det ble understreket for meg hvor viktige det er beskrive den lille fuglen og alt den er og var for ettertiden. Det lar seg enklest gjøre ved å ta for meg fargenes betydning og hva de kan fortelle om den lille fuglens sjel.

Men først vil jeg si litt om korsets betydning i den lille fuglens liv.

Korset har vært et strafferedskap av særlig vanærende karakter. Det ble blant annet brukt til avstraffelse av de som ikke var verdt noe i samfunnet. Slik har den lille fuglen oppfattet seg selv. Som en som trengte å bli straffet. Og straffet ble den. Mest av seg selv, og de negative tankene, og det sårbare og skjøre selvbildet sitt.

Men korset symboliserer også noe helt annet. Det symboliserer at livet og kjærligheten har seiret over døden og mørket. Vit at det er slik det er. Til slutt har livet og kjærligheten også seiret i den lille fuglens liv. Du har kanskje ikke oppfattet det, men hva som skjuler seg og foregår i et hårdt prøvet sinn er ikke alltid like lett å tolke for øynene som ser. Jeg vet at kjærligheten vant, og at den lille fuglen hviler trygt og godt på en seng av fred. Tenker du nøye etter vil du forstå at slik er det.

 

Så til fargene og hva de kan fortelle meg.
Rødt er revolusjonens, kjærlighetens, blodets, og kongenes farge. Tenker du etter vil du lett se at det kan være et godt kjennetegn på fuglen. Selv om den kunne virke hard og ufølsom, finner du lidenskapen og kjærligheten gjemt i alle sakene den kjempet for. Den tok alltid de svakestes parti og sto opp for urett. Lederegenskaper hadde den, selv om de ikke alltid ble brukt med hjertets kløkt. Lidenskapen var alltid tilstede i alt den gjorde, både gjennom det positive og det negative: kjærlighet, pasjon, hat og aggressivitet.

Det er ikke vanskelig å følge den røde tråden gjennom fuglens liv. Et liv fullt av sinne og hat, men også av glede og kjærlighet når den klarte å løsrive seg fra de vonde tankene som fikk den til å se rødt. Så altfor ofte følte den at den ble satt til side og ble utestengt fra det gode selskap. Den fikk så altfor ofte det «røde kortet.» Den ble holdt utenfor fordi den ikke klarte å innordne seg. Det ble dens lodd i livet.

Blått er himmelens farge og har en kjølig og alvorlig karakter. En dyp blå farge symboliserer også Gud. Slik kan vi også beskrive fuglen. Den hadde et alvorspreget uttrykk og distanserte seg fra andre mennesker med en mur av avstand. Gjennom denne avstanden kunne den opphøye seg selv, og innta en distansert og belærende holdning til verden. Det var ikke lett å vise nærhet til en slik skapning. På mange måter oppførte den seg som om den var Gud i egen person.
.
Blått symboliserer på den annen side også fred, sannhet og samarbeid. Innerst inne var det dette den aller mest ønsket å formidle. All bagasjen den bar på hindret den altfor ofte å vise frem disse evnene sine.  Den strevde etter fred i sinnet og sannhet var for den aller viktigst. Gjennom et hardt prøvet liv hadde den fått kjenne på hvordan usannheter kunne tilintetgjøre og ødelegge så mye av det den omga seg med. Fremtiden syntes alltid å være i det blå for fuglen. Den drømte om den, men fant  skjelden frem til freden den søkte.

For meg som ser på fra avstand, kan livet til fuglen ofte fortone seg som en tur ut i det blå. Den visste ikke hvor den skulle. Den visste bare at den ønsket noe den ikke hadde. Derfor ble det også så vanskelig å finne. Kun av og til  kom den inn på stier som førte mot små oaser. Oaser med fred og glede. Alt det den søkte, men som var så forgjengelig. Kanskje den var litt blåøyd, og derfor lot seg lede inn i forhold, og situasjoner som den ikke mestret og forsto omfanget av. Egentlig var den ganske konform og konservativ. Eller kanskje det var fordi den var redd for å slå seg løs og nyte livets gleder.

 

Hvitt er renhetens, uskyldens, rettferdighetens, lysets og gledens farge. «Hvordan kan det gå til,» spør du. Slik var da ikke livet til fuglen. Det var så ofte det motsatta av renhet, fred, lys og glede. Rettferdighet kanskje. For fuglen syntes selv at den fortjente alt det vonde. Den straffet seg selv for alle feigrepene, alle de tankeløse handlingene og alt den hadde gjort i god tro, men som i ettertid så tydelig var det motsatte av det den hadde sett for seg. Uskylden som pregent den i dens spede barndom ble fort erstattet med hardhet og en kynisme som ikke kledde den noe særlig.
Livet ble en løgn, en løgn som skulle dekke over alle de sårende sannhetene. Men løgnene som i og for seg var hvite løgner, ble fort erstattet med en hvitkalket grav, full av edder og galle. Slik kan de gå når sannheten skjules for lenge. Den vokser som en surdeig og overtar mer og mer av det indre livet og forgifter alt rundt seg. Bare fordi den ikke fikk komme fri, og slik avdekke de skjulte sårene og all smerten som nesten ikke var til å holde ut.
Hvitt er også paradisets, det høyeste lyset, og englenes farge og symboliserer fred. Jeg vet at den lille fuglen viftet med det hvite flagget til sist og overga seg. Den overga seg til renhetens rike. Den fant endelig frem til sine inneste dybder, og sluttet fred med alle demonene som så lenge hadde hersket over den. Et fredfylt sukk hørtes da det skjedde.
Kan du huske det?

 

Endelig fikk den vakre, men plagede fuglen fred og kunne hvile i sitt uendelig vakre hjerte. Hjertet som hadde vært skjult bak så mange stengsler.
«Kjærlighet er det viktigste.
Det handler ikke om hvor mye du har, hvor mye du vet, eller hvor mye du gjør. Det handler om hvor godt du elsker. Kjærlighet er det som teller mest. «
 .
Dette er en fortelling om den lille fuglens harde kamp for et godt liv. Et liv som ikke ga den det den søkte. Ikke la dens erfaringer bli ført videre gjennom deg. Eller gjennom de sortkledde.
.
Vær så snill, kjære deg. Løp og hent tilbake de mørkkledde som er på vei ut i samme uføre som fanget den lille fuglen. Du har funnet svaret som den lille fuglen ikke klarte å finne før på det siste. Du har funnet kjærlighetskraften som brenner så vakkert inne i deg. Bruk den og redd de andre som ikke har funnet den enda.
.

Kanskje de ikke vil snu og lytte til det du har å si. Uansett så er det deres valg. Men for deg, kan det være godt å vite at du gjorde ditt beste for å forhindre at historien skulle gjenta seg.

.
«Det kreves et nederlag for å vite hvor vi virkelig står, komme på avveie å finne ut hvor vi hører hjemme, å miste et gode for å lede oss til noe bedre.»
Ukjent
Besøk siden min på FB, Synnas verden