Si fra

 

«Å forstå og gå ut i troen
at livet har mer på lager utover
gjengjeldelses plager
pålagt av en selv.

 Det som drukner i en ubarmhjertig
malstrøm av sinne, angst
og selvhat
var ikke ment å bli
den daglige kampen som
omslutter deg.

Ved ikke å akseptere det som er sant,
holder du tilbake
neste fase ved å
tvile elle koble deg fra.

Og gjennom prosessen med
bekreftelse og frigjøring,
inviterer du helbredelse til å gå
inn, å så mye nærmere.

Tenk ikke på det som er umulig.
Tenk ikke på å løpe fra smerte.
Tenk på hvor mye du fortjener
av kjærlighet og anerkjennelse. Tenk på det …»

Susan Frybort

 

Har du vanskelig med å si fra til andre om noe som du opplever feil. Jeg har hatt det slik lenge overfor en som jeg er glad i. Fordi jeg er glad i henne er det vanskelig å si det jeg føler er rett. Det er vanskelig fordi jeg ikke vil såre eller legge sten til byrde. Og strengt tatt er det ikke min sak.

Det er bare det at når jeg bryr meg om noen, så blir det min sak. Ikke fordi jeg kan kreve forandring. Ikke fordi jeg vil slutte å være glad i henne om det ikke skjer forandringer. Jeg kan kjenne på min egen kropp hvordan hun lider. Det er heller ikke derfor jeg må si fra. Jeg sier fra fordi jeg ikke kan leve med å se på det som skjer uten at jeg har sagt klart, og tydelig fra om hva jeg føler og tenker om det. Jeg må si fra for min egen del. For sier jeg ikke fra, aksepterer jeg hennes lidelse og min egen deltagelse i den som noe som ikke kan endres. Jeg må si fra i kjærlighet.

«Å elske uten å vite hvordan å elske sårer den vi elsker.»
Thich Nhat Hanh

For hva er kjærlighet?

Er det en følelse? Et tiltak? Eller er det noe som ikke lar seg definere?

For meg er det rett og slett en måte å være på.

Sannheten slik jeg ser den, er at kjærlighetsveien er en kompleks, men givende menneskelige erfaring.

«Forståelse er kjærlighetens andre navn».

Med andre ord, å elske en annen er å forstå hans eller hennes lidelse fullt ut. Forståelse er jo det vi alle trenger.

Ofte kan det være vanskelig å forstå.

«Hvis du fyller en håndfull salt i en kopp vann, blir vannet ubrukelig. Men hvis du heller saltet i en elv, kan vi fortsette å bruke vannet til å lage mat, vaske og drikke. Elven er enorm, og den har kapasitet til å motta, omfavne og forvandle. Når våre hjerter er små, er vår forståelse og medfølelse begrenset, og vi lider. Vi kan ikke akseptere eller tolerere andre og deres mangler, og vi krever at de endres. Men når våre hjerter utvides får vi forståelse og medfølelse og kan omfavne andre. Vi aksepterer andre som de er, slik at de kan forandre seg av egen fri vilje.»

Thich Nhat Hanh

Å forstå en annens lidelse er den beste gaven jeg kan gi. Forståelse er kjærlighetens andre navn. Om jeg ikke forstår, kan jeg ikke elske. Likevel, noen ganger må jeg kaste en håndfull salt i den store elven. Men aldri  i den lille koppen. Da gjør jeg alt bare verre, og blir en som overkjører og knuser …

Spørsmålet er: Hvordan kan  jeg forplikte meg til å forstå en annens lidelse?

Alt starter med min egen lykke.

Når jeg pleier og støtter min egen lykke, nærer jeg evnen min til å elske. For å elske betyr å lære kunsten å nære egen lykke.

Det handler i stor grad om hvordan jeg ser på meg selv. Hvordan jeg behandler meg selv. Å utslette meg selv for en annen er ikke kjærlighet. Kjærlighet er å ta vare på meg selv. Uten det har jeg heller ikke noe å gi til andre.

Ved å si fra tar jeg vare på min egen integritet. Jeg er ekte og sann mot meg selv. Bare slik får jeg overskudd og evne til å gi til andre.

Kjærlighetskilden inne i meg blir aldri tom, men tar jeg ikke vare på meg selv vil den bli vanskeligere å nå inn til. Jeg får ikke fatt i kraften i dens kjerne, misoppfatter lett, lar meg rive med av negative, egoistiske, fryktbaserte, vage eller sterke følelser som samler seg ved inngangen til kilden. Først når jeg erkjenner og forstår at egenomsorg og egenkjærlighet er redskapet jeg  må ha for å komme til  kilden, vil jeg kunne gi og øse fritt fra kjærlighetes magiske kilde, uten å bli forledet av de mange stemmene som så gjerne vil lede meg vill. Stemmer som: jeg er ikke god nok, jeg kan klare meg med mindre, jeg fortjener det ikke, jeg finner meg ikke i, jeg er ikke …… osv. i det uendelige.

Derfor har jeg sagt fra i kjærlighet. Sagt fra med en kjærlighet som forstår og omfavner. Jeg er tilstede og støtter og heier henne fremover om hun lar meg få lov. Men, og dette er viktig, uten å bli en del av alt det som er ved å ødelegge henne.

«Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er umulig å gå tilbake.
Selv om du ikke kan reise baklengst
f
or å fastslå nøyaktig begynnelsen
o
g gjøre alt annerledes,
er du heller ikke tvunget til å gå
d
e samme gamle slagne sporene.
Og du trenger ikke å slite deg ut
i arbeidet med å gjøre et smertefullt comeback.
Du trenger ikke å søke febrilsk
f
or at akkurat den rette innstillingen skal dukke opp igjen.
For det er en åpning som skiller deg
f
ra ~ det som var ~ og ~det som kommer ~.
Det er et tilbud gitt til deg
v
ed hvert nåtidspunkt, kalt nå.
Nå er når og hvor begynnelsen
av din autentiske oppvåkning kan begynne.
Nå er der ditt forvirrede og skremte selv
kan stige til å gå med bestemte skritt.
Nå er når du kan ta
e
t steg høyere opp i tenkningen din
i det du åpner for å se omgivelsene dine
m
ed en mye klarere og forsterkende linse.
Du kan gjøre det bedre nå.
Fordi nå er opprinnelsen til din forvandling,
topppunktet hvor alle de sannferdige stedene i deg
s
kinner lysere enn noen gang før
o
g fortsetter å vokse inne i deg
enda mer.
Starter akkurat nå.»

Susan Frybort

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En ny epoke

Dette blir en kort blogg, men likevel viktig og nødvendig å skrive for meg.

Det kjennes som en epoke er over og en ny begynner. Hva det nye vil bestå av er jeg ikke helt klar over. Jeg vet bare at det vil vise seg når tiden er inne og at det er godt og meningsfyllt.

I lang tid har fokuset mitt vært på å utforske hjertet mitt og formidle det jeg finner. Det har vært en spennende og lærerik reise. En reise som har gjort meg trygg på hvem jeg er.

Jeg har oppdaget hvor magisk livet er. Alt handler om jeg er villig til å sanse, og føle varmen, og nærheten til alt som er godt  i meg og rundt meg. Jeg  er underveis på livets  magiske fortryllede reise. En reise med både medgang og motgang, men aldri mer enn jeg kan tåle….

Bloggene mine har vært viktige bidragsytere for å bevisstgjøre meg …. og vise kjærlighetskraften som bor inne i meg.

Jeg har hatt fokus på deg og meg.

Det jeg skrev har i stor grad vært for å hjelpe og støtte deg i din reise inn til din kjerne, til hjertet ditt. Jeg vet at du på reisen din har møtt mye motgang og ofte vært ved å gi opp.

Nå er det ikke slik lenger. Du er på vei ut i sollyset. Du trenger ikke min støtte på samme måten lenger. Du har blitt tryggere på hvem du er. Du erkjenner endelig  at det du ønsker deg aller mest, er ditt om du våger å ta det siste lille steget ut i det forlokkende ukjente ….   Det vet jeg at du våger. Du er rede til å leve med hele deg …… ikke skjule, eller hjemme deg bort  lenger.

Ofte er det som skjer umulig å forstå der og da. Først i ettertid forsto jeg hva livet ville lære meg.  For meg har det vært mange tøffe lekser å lære i det siste. Det vet jeg at du også har hatt.

Da har det vært godt å  huske på at som dagen er vil min styrke være. Det gjelder for deg også. Ikke glem det.

 

«Jeg tror at alt skjer for en grunn. Mennesker endres slik at jeg kan lære å gi slipp, noe går galt, så jeg kan sette pris på det når det er rett, jeg tror på løgner, slik at jeg etter hvert lærer å ikke stole på noen andre enn meg selv, og noen ganger faller gode  ting fra hverandre så bedre ting  kan skje.»
Marilyn Monroe

Jeg lever i undring, mens jeg forbereder meg til neste epoke. Hjertet mitt er åpent  og rede …  Noe vet jeg allerede …

Svarene kommer til meg på de forunderligste måter. Ofte mens jeg er ute på tur i naturen. En vakker blomst, en stein, et tre fanger oppmerksomheten min og gir meg svar. Slik er det for meg. Eller jeg  får svar ved å lytte til  musikk. Som sangen under.

 

 

«Adagio»

I don’t know where to find you
I don’t know how to reach you
I hear your voice in the wind
I feel you under my skin
Within my heart and my soul
I wait for you
Adagio
All of these nights without you
All of my dreams surround you
I see and I touch your face
I fall into your embrace
When the time is right I know
You’ll be in my arms
Adagio
I close my eyes and I find a way
No need for me to pray
I’ve walked so far
I’ve fought so hard
Nothing more to explain
I know all that remains
Is a piano that plays
If you know where to find me
If you know how to reach me
Before this light fades away
Before I run out of faith
Be the only man to say
That you’ll hear my heart
That you’ll give your life
Forever you’ll stay
Don’t let this light fade away
Don’t let me run out of faith
Be the only man to say
That you believe, make me believe
You won’t let go
Adagio
Jeg tror faktisk at jeg har klart å fange oppmerksomheten din. For meg er det ren magi.
Besøk siden min på FB, Synnas verden

Få overskudd

«Hjerteflow betyr å lytte til intuisjonen og magefølelsen din og følge hjertet ditt. Hvordan kan du la hjertet ditt lede deg i dag?»
Amy Leigh Mercree

Jeg kommer ikke til å skrive mye på bloggen min fremover. Jeg har valgt å fokusere på å få overskudd.
Det får jeg best ved å være ute, gå turer og ta bilder.

Derfor har jeg redusert anntall blogger som ligger ute og det vil ikke komme mange nye. Bare om det er noen som tvinger seg frem. …. Eller jeg bytter ut en med en som jeg har skrevet tidligere.

«Du vil aldri følge din egen indre stemme til du fjerner tvilen i tankene dine.»
Roy T. Bennett

Har ikke lenger proff versjonen av bloggverktøyet, men en fri versjon som ikke gir meg så mye lagring. Når jeg føler for det vil jeg gå tilbake til det opprinnelige.

Ønsker deg en fin helg og en herlig forsommer. Varme klemnmer fra Synnøve ♥

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Varme vinder

«I dag.
I dag kan du føle deg som
den mest misforståtte
personen i verden.
En som drukner i følelser av skyld,
utilstrekkelighet, angst eller overveldelse-
Alle truer med å presse deg for langt.
Den gode nyheten er, på en
dag som i dag,
Kjærligheten kaster ut en livlinje.
Du må kanskje løfte hodet
litt høyere bare for å se den.
Eller åpne opp hjertet ditt  litt lenger
for å strekke deg etter den. Du må kanskje
gå en kort vei forbi tåken
for å tro det …
Men kjærligheten er her for deg
i duggdråpene fra hver ny
morgen. I smilet fra den ene
forbipasserende. I den svært dyrebare
luften du puster inn.
Ja, kjærligheten er her og nå og
tilbyr alltid sin friske nåde for å omfavne deg.

I dag. Rett hvor du er.»
Susan Frybort

Livet er ikke alltid rett frem. Ofte snirkler det seg frem på de mest ufremkommelige veiene. Stadig er det noe nytt jeg skal lære. Jeg har forlengst oppdaget at det jeg trodde var sannhet i går ikke stemmer i dag. Jeg trodde at jeg var åpen for forandring, åpen for livet og alt som kommer min vei. Så oppdager jeg at jeg reagerer med motstand, frykt og vegring på det som møter meg. Følelsen tar over og flommer i strie strømmer i og rundt meg. Hvordan skal jeg klare å håndtere det alt sammen?

Hvordan forholder jeg meg til en lege som overkjører meg og bortforklarer i stedet for å orientere? Hvordan håndterer jeg det, når legen i neste øyeblikk forteller meg at det som plager meg mest, må jeg leve med, slik er det bare? Han sier at han ikke kan garantere meg noe, for så å vise meg døren? Med et enkelt ord overlater han medisinering og oppfølging til  noen andre? Hva har vi spesialister til? Hvor er empatien? Hvor er forståelsen og likeverdigheten? Jeg står tilbake redd og full av spørsmål, uten å klare å få frem noe av det jeg lurer på.

Hvordan skal jeg klare å gå videre med oppreist hode?

Hvordan skal jeg møte de som forteller meg at det som feiler meg, skjer fordi jeg ikke har mestret livet mitt og ikke levd med stor nok positiv innstilling? «For den som tror kan helbrede seg selv», sier de.

Jeg trodde at jeg var positiv. Jeg trodde at jeg mestret livet mitt. Kanskje ikke før, men nå …. Så hvorfor kjenner jeg meg så elendig og ute av balanse?

Så kommer jeg på noe jeg skrev i bloggen min for noen dager siden:

«Jeg trenger å bli venn med de uønskede følelsene mine … tillate dem å  guide meg inn til mitt innerste indre. Det er så altfor lett å leve på overflaten og trekke meg bort fra det som smerter ….»

Synnøve

Jeg husker på hvor viktig det er å konfrontere det ubevisste i meg  for å realisere meg selv. Alle de vonde og tunge følelsene som får meg til å kjenne meg fortapt kommer ikke som fiender, men som sanne, trofaste folgesvenner. De søker bare et øyeblikk av min tilstedeværelse, lydhørhet og oppmerksomhet. 

Jeg trodde at når jeg var hel og ekte ville jeg føle mindre av negative følelser. Jeg ville kjenne bare de trygge  og gode følelsene. De lykkelige, de som er avklart. Men jeg føler mer, kjenne på hele spekteret av følelser jo mer jeg åpner opp for den jeg er.

Jeg trodde at når hjertet mitt åpnet seg, ville sårbarheten reduseres, utrygghet ville falle bort, ømheten ville gi meg …  alt jeg trengte og mer til. Sannheten er at jeg er mer rå i følelsene nå enn noen gang før.

Jeg trodde at jeg ville være mer løsrevet, uberørt, ikke bry meg så mye om andre og dermed være tilskuer til det som skjer rundt meg. Men nå, på en eller annen måte snakker alt og alle mer enn noensinne, på spontane, uventede måter til meg. Fordi jeg er åpen, fornemmer og  hører jeg alt som blir sagt både verbalt og nonverbalt. Egentlig er det helt magisk og noe å være takknemlig for. Så derfor kjenner jeg på de vonde følelsene, omfavner dem og lar dem være til de selv velger å gå ….

Gjennom  de ulike følelsene oppdager jeg en dyp sannhet: 

Hvis jeg ikke har gitt ly for det som ikke er møtt  i meg, hvordan kan jeg da noen gang eie, og forstå helheten i hvem jeg er og kjenne trygghet sammen med andre.

Jeg kjenner på smerten, på avvisningen og kjenner en dyp ro. Det er lov å  føle meg fortapt, avvist og fornedret. Det er lov å eie følelsene mine. Bare ved å eie dem, kan jeg gi slipp på dem og oppleve fred.

Utfordringen er i utøvingen av å være. Her. Nå. Merkelig – virkelig nesten utrolig – Jeg oppdager at jeg er takknemlig for sjansen til å se hvor raskt jeg ubevisst kan bli trukket bort fra det å være av små og store påkjenninger, og samtidig hvordan jeg raskt, men ømt kan trekke oppmerksomheten tilbake til pusten min og nåtidet ..

Og i dette øyeblikket er jeg takknemlig for å være til, takknemlig for lyden av vinden som uler rundt husnovene og fuglene som synger utenfor vinduet mitt. Takknemlig for å være her, nå.

«Akkurat da jeg trodde jeg hadde lyktes
i  det som var ønsket av meg. Akkurat da
jeg trodde jeg lyktes i mitt forsøk på å
oppnå, fikk jeg et uunngåelig tilbakefalt.
Hvert håp jeg hadde gått gjennom; hver
intensjon, full av frø.
Og akkurat
da jeg var på randen av å være overbevist.
Disse plagsomme øyeblikkene vil tappe meg
helt, der jeg står med
tomme hender midt i
transformasjonen. Alt mens dette
forferdelige som fikk meg til å føle meg
ganske hjelpeløs, holdt frøene på alt som
kunne opprettholde meg. Ja, selv i
transformasjonens rot, under
den skyfulle himmelen, skjedde noe
dypt inne i meg som en klar og ulastelig plan.
Mine røtter var festet til hver nærende
partikkel av jord som passerte forbi meg. Solen
fortsatte å skinne varmt i meg.
Vannet fortsatte å flyte jevnt gjennom
meg – så alt jeg er og alt jeg noensinne streber
etter å være, vil blomstre frem i sin rettmessige
tid og puste fornyet luft fritt gjennom meg.
Og selv om du ikke kan se det nå
fordi det ser ut og føles som styggt;
er det noe smertelig vakkert
arbeid  på gang i hjertet av metamorfose.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ingen vegring lenger

IMG_1322

«Et liv brukt til å gjøre feil er ikke bare mer hederlig, men mer nyttig enn et liv brukt til å gjøre ingenting.»

George Bernard Shaw

Nå er det slutt på all vegring. Jeg har altfor lenge utsatt å gripe fatt i det som ikke er slik jeg vil ha det……………..

Det er den letteste sak av verden å finne unnskyldninger  og fortsette slik jeg har gjort så lenge nå.

Jeg bruker ord som hvis bare, snart, jeg klarer det ikke, og mange andre ord som jeg vet kun er en unnskyldning for ikke å vise at jeg har viljestyrke og tro på at jeg kan lykkes med det jeg vil skal skje.

 

Jeg utsetter til i morgen fordi i dag er litt annerledes, og jeg fortjener å kunne gjøre nettopp det jeg ikke burde i dag. I  morgen passer bedre til å begynne med det jeg forestiller meg er så tøft og vanskelig.

Jeg vet at det egentlig er ganske lett. Det handler om å ta en beslutning og gå for den. Faktisk så vet jeg at jeg ikke har villet ta denne beslutningen. Jeg vil ha det slik jeg har det ,og få det ønskede resultatet uten å måtte anstrenge meg. Slik er ikke livet. Er det noe jeg ønsker meg, må jeg være villig til å gå for det. Jeg må være villig til å gi fra meg noe av det jeg helst ønsker å fortsette med. Med andre ord må jeg slutte med noe som gir meg en form for tilfredsstillelse.

 

Kunsten er å finne tilfredsstillelse på en annen måte. Jeg må erstatte det jeg tar bort med noe som gir like stor glede. Faktisk når jeg skal være helt ærlig, gir det jeg vet at jeg burde  gi avkall på ikke glede, men trøst. Jeg må rett og slett trøste meg på annen måte.

Det er jeg som skaper livet jeg lever. Det er jeg som kan gjøre noe med det og bare jeg. Jeg må leve gjennom et annet perspektiv, skape nye opplevelser som erstatter de som ikke tjener meg lenger. Jeg kan ikke bare la livet skje, som det alltid har gjort. Det er jeg som bestemmer hvordan det skal leves.

Jeg ønsker ikke å være en som ser tilbake på livet, og innser at det ikke var noe i veien, ingen holdt meg tilbake … bare jeg Jeg hadde valgt  å trøste meg med uhensiktsmessige handlinger i stedet for  å leve fullt og helt som bare jeg kan.

 

«Når du tar en avgjørelse, inngår du forbund med universet for å få det til å skje.»

Ralph Waldo Emerson

Det er ingenting i verden som kan stoppe meg fra å oppnå det jeg ønsker dersom jeg er helt overbevist om at det er ment at jeg skal få det til. Det kreves bare at jeg kaster meg helhjertet inn i det jeg  ønsker å oppnå, og ikke stoppe før jeg lykkes. Jeg minner meg selv hver eneste dag på at jeg er  forutbestemt for å mestre det jeg så gjerne ønsker meg og slutter med å gi oppmerksomhet til det jeg gjorde i går. Det er ikke på langt nær så viktig som å vite at jeg er på vei i riktig retning. Og så absolutt langt mer motiverende.

Tro, tro, og atter tro på at jeg kan, at jeg kan flytte fjell. er en naturkraft. Kraften og styrken bak denne overbevisningen vil gjøre meg uovervinnelig. Er det ikke fantastisk, og jeg kan allerede se for meg resultatet.

Dersom jeg  virkelig tror på egne evnet til å lykkes, ja da blir jeg ustoppelig.

 

«Å vite er ikke nok; vi må anvende det. Villig er ikke nok; vi må gjøre det.»

Johann Wolfgang von Goethe

Det verste jeg kan gjøre, er ikke å forsøke. Å være bevisst på hvordan jeg vil ha det og aldri vite om jeg kunne ha klart det fordi jeg aldri prøvde, er bortkastet tid og sløsing med livet mitt.  Det er da ikke så farlig om jeg mislykkes. Jeg må bare godta og innse at før jeg får det til, vil jeg kanskje måtte gjennomgå flere feilgrep og fiaskoer. Det finnes ingen annen måte å lykkes på enn å kaste meg uti deg og gjøre mitt beste. Omsider vil jeg klare det jeg har satt meg fore. Det vet jeg med hele meg.

Jeg vet at jeg er spesiell. Jeg er unik med en kombinasjon av talenter og evner som ingen andre har. Tenk alt jeg går glipp av om jeg ikke forsøker å oppnå det jeg drømmer om med e spesielle evnene jeg har.

Jeg gleder meg til den nye dagen begynne. Den gir meg nye muligheter til å oppnå det jeg ønsker, en ny start full av magiske muligheter.  Jo mer villig jeg er til å prøve,  jo mer sannsynlig er det at jeg vil oppnå det jeg drømmer om. Jeg vet at jeg fortjener det, og at livet gir meg det jeg fortjener når jeg er villig til å endre meg.

 

 

«Vi er kalt til å være arkitekter for fremtiden, ikke dens ofre.»

R. Buckminster Fuller

Jeg godtar ikke at jeg er et offer for omstendighetene. Ingenting kunne være lenger fra sannheten. Jeg vet at jeg  har makt til å designe det livet jeg ønsker.

Jeg bryr meg ikke om hva andre mener om det jeg har satt meg fore.  Det er jeg som har kontrollen over hva og hvordan jeg tenker, og lar meg ikke bli påvirket av andres synspunkter uten at jeg selv velger det.

Jeg har endelig bestemt meg for å holde ut ytre påvirkninger som ikke er i tråd med den personen som jeg ønsker å være eller det jeg ønsker. Det vil føre til store og fantastiske endringer rundt meg når jeg endelig har tatt tilbake makten over livet mitt.

 

«Ved å velge sunt i stedet for mager, velger du egenkjærlighet fremfor  selvfordømming. Du er vakker.»

Steve Mariboli

Jeg er ofte så  lei av å se meg  i speilet, bare for å se at jeg ikke er perfekt. Jeg vet at det er på tide å slutte å kjenne meg så  fysisk utilstrekkelig. I stedet trener jeg på å like kroppen min og vise den at jeg setter pris på den.

Jeg lover å være snillere, mildere, mer raus med meg selv og gjøre det samme for andre.

Jeg har bestemt meg for å gjøre noe godt for kroppen hver dag, fordi jeg  liker det.  Det kan være å bevege meg litt til musikk, gå litt,  spise sunne måltider osv..  Og ikke minst være takknemlig for helsen min, akkurat som den er i dag.  Alt som jeg  gjør hver dag for å indikere at jeg liker meg selv, er det første skrittet mot å forandre opplevelse av meg i verden.

Jeg gjør det med intensjon og kjenner kjærlighet for den fantastiske kroppen  min. Den har vært trofast mot meg og vært med meg gjennom et langt liv , og støttet meg når jeg har trengt støtte. Den fortjener så absolutt at jeg tar vare på den.

 

«Når du legge skylden på andre, gir du opp din makt til å endre deg.»

Robert Anthony

Jeg velger å slutte helt med å skylde på andre for det som skjer i livet mitt, Det er bortkastet tid. Uansett hvor mye feil jeg kan  se i en annen, kommer det aldri til å endre noe.

Jeg vet at det er jeg som tenkte tankene, følte følelsene, tok valgene, foretok handlingene som fikk meg der jeg er. Det er jeg og bare jeg som bestemte og valgte for meg.

Fra nå av vil jeg velge bevisst og ikke la meg presse av alt livet kaster mot meg. Jeg tar meg tid til å kjenne etter og velge med hjertet. Da vil jeg aldri gå meg bort, men leve i pakt med min dypeste intensjon.

 

Når jeg tar kontrollen og slutter å skylde på andre, blir jeg fri. Jeg fortjener å ha suksess, å kjenne glede, skape gode relasjoner og mest av alt, kjenne at jeg har en egen verdi som menneske. Jeg vet at jeg kan oppnå det jeg ønsker, så lenge jeg velger å leve sant og ikke trekke meg tilbake, inn i meg selv, eller kjenne meg misforstått og som et offer for  de mange ulike  omstendighetene jeg møter.

Jeg,  og jeg alene styrer livet mitt, og det er en magisk følelse. Selvsagt lever jeg i en verden der jeg ofte trenger støtte og hjelp. Det som er annerledes nå enn før, er at det er jeg som legger premissene for det jeg vil lytte til og slippe inn i livet mitt.

Styrer du livet ditt? Kjenner du hvor magisk det er når du følger hjertet ditt, og gjør alt det du drømmer om å gjøre?

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden