Stikkordarkiv: sannhet

Hjertets stemme

6. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Vær aldri redd for stillheten. Det er den som viser deg hvem du er.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler sorg. Det er da du kan bli fri fra sorgen.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler sinne. Det er da du kan se bakenfor sinnet, og se hva som trigger frem sinnet i deg.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler deg som et offer. Det er da du kan bli fri fra offeret, og finne kraften din bak din følelse.

Vær ikke redd for stillheten, for den vil gjerne snakke høyt til deg i form av følelser, ord og bilder. Det er da du blir fri, og går mot å være den du er ment å være.

Tillat at du søker inn mot stillheten når du opplever tøffe ting i livet ditt, for det er da du kan komme gjennom perioden med en følelse av trygghet og vekst.

Tillat at du søker inn mot stillheten når du føler rastløshet og uro, for det er da kroppen din trenger å bli sett og hørt.

Tillat at du lytter til din indre dialog, for det er da sjelen din får vise deg visdommen som du alltid har bært på i skjul.

La stillheten vise deg veien mot den du er ment å være.

La stillheten vise deg veien inn mot kraften som du har gjemt godt under dine lag av offer, sinne, fortvilelse, frykt og sorg.

Vær den som elsker stillheten, og gjør deg klar til å åpne for nye dimensjoner av det å se, føle og vite.

Vær den som elsker stillheten, og gjør deg klar til å elske sannheten som lyser mot deg.

Vær den som våger å la stillheten og sannheten omsvøpe deg, og la livet ditt stadig vise deg ny visdom og kjærlighet.

Ta neste steg i din utvikling, og la stillheten og sannheten ta plass i livet ditt. Gjør det i kjærlighet til deg selv og livet.»

Sissel Rønnestad

Det smarteste og klokeste jeg kan gjøre i livet både for meg selv og andre er å være tro mot meg selv. Å være tro mot hvem jeg er innerst inne, den indre stemmen min, hjertet mitt og intuisjonen min. Hvis jeg ignorere hva hjertet prøver å formidle til meg, vil jeg erfare en masse trøbbel.

«Hjertet har årsaker som fornuft ikke forstår.»

Jacques Bénigne Bossuel

Å følge hjertet mitt er ofte noe av det vanskeligste jeg kan gjøre. Det hadde vært så mye lettere å følge fornuften. Ofte viser hjertet vei mot steder jeg aldri ellers ville ha gått. Det er ikke den letteste veien, så vist ikke. Det krever både mot og styrke å være villig til å følge hjertets stemme. Mange ganger har jeg blitt ledd av, ristet på hodet av eller bare snudd ryggen til fordi jeg valgte hjertet mitt. Ytre sett har det ført meg på avveier. Livet har blitt tungt og vanskelig i perioder fordi jeg valgte hjertet og ikke den brede fornuftens vei. I ettertid er jeg glad for at jeg har hatt styrke til å velge det som for meg kjentes rett uansett omkostninger. Alltid, alltid har det vært verdt det.

«Et liv levd etter å ha tatt valg er et liv i bevisst handling. Et liv levd ved en tilfeldighet er et liv i ubevisst reaksjon.»

Neale Donald Walsch

For å være hel som menneske må jeg følge det som dypest sett gir gjennklang i mitt innerste. Det jeg vet er rett for meg. Selvfølgelig går ikke alt min vei selv om jeg følger hjertet mitt. Jeg møter både smerte, motgang, stillstand og gleder på veien hjertet leder meg på. Uansett det har vært verdt det. Følger jeg hjertet vil jeg få oppleve spennvidden og dypet av hva mitt indre kan gi meg, mine følelsers repertoar.

«Når fremtiden henger seg på de neste ordene som blir sagt, ikke la logikken forstyrre, stol på ditt hjerte i stedet.»

Philip Robison

Det kan handle om veivalg, noe jeg brenner for. Jeg har til tross for motgang og hoderystninger fra andre klart å oppnå det hjertet mitt har sagt er mulig. Det har vært gjennom store personlige omkostninger, men alltid til beste for de jeg var satt til å tjene.

Det kan være troen på og viljen til å stille opp for de jeg bryr meg om til tross for at det tilsynelatende ikke nytter. Det nytter alltid, selv om resultatet ikke blir slik jeg innerst inne ønsket.

Det kan være å elske en annen til tross for at den andre ikke viser at han bryr seg på samme måte. Kjærlighet fra hjertet gis alltid betingelsesløst. Den er ikke avhengig av mottakerens evne eller vilje til å ta imot. Den er uselvisk og ønsker kun den andres beste. Det er sant at det er ved å gi at vi får.

«Lykke er når det du mener,
det du sier,
og det du gjør
er i harmoni.»

Mahatma Gandhi

Det kan også være å finne fred med mitt eget indre til tross for all ytre motstand og forhold. Hjertet er ikke avhengig av prestisje eller ytre status. Det finner veien inn til kjernen i det som er viktig for oss alle, nemlig vårt eget autentiske selv

«Uansett hva som fyller ditt hjerte med glede er en god ting.
La deg bli fylt. Det er mye glede og skjønnhet i verden hvis du bare åpner deg for det.»

Det kan handle om å gi slipp på det vi trodde vi trengte når hjertet sier at det er på tide å gå videre mot nye horisonter. Det er ofte nesten umulig, men når jeg har tatt valget faller jeg alltid til ro.

«Noen ganger i livet er det disse øyeblikkene av ubeskrivelig oppfyllelse som ikke kan helt forklares med symbolene som kalles ord. Deres betydninger kan bare være formulert av det uhørbare hjertets språk.!

Martin Luther King, Jr

Det vil være noen ganger når mulighetene jeg bli tilbudt er noe fornuften ønsker, men ikke hva hjertet trenger.

Det er så viktig å lytte til min egen indre stemme og å stadig gjøre hva jeg vet innerst inne er best for meg uten frykt for å bli dømt eller stemplet som et eller annet ….. Hvis menneskene rundt meg virkelig bryr seg om meg, vil de forstå, og de vil tillate meg å gjøre det jeg vet er best for meg.

«I livet, når du får problemer, ikke bli nervøs. Bare lukk øynene og lytt til hjertet ditt. Fordi hjertet kan være på venstre side… men det har alltid rett.»

Ukjent

Å ha et hjerte som er samstemt med hjernen vil gi en helhjertet kommunikasjon. Tenk om vi klarte det når vi møter hverandre.

Det er å lytte like mye inni meg som til den jeg snakker med, om å anerkjenne det som er her og nå uten å dømme eller vurdere, og om å møte den andre hjerte til hjerte. Det skaper nærhet, tillit og vekst hos oss begge i kommunikasjonen. På den måten frigjøres også energiblokkeringer og spenninger oss imellom, og kreativitet og nye løsninger får utfolde seg.

«Du har i deg mer kjærlighet enn du noensinne kan forstå.»

Rumi

Her er noen forslag for å opplever mer glede og kjærlighet:

Begynn med å rette oppmerksomheten mot pusten – ofte.
Finn din form for meditasjon (praksis for å være oppmerksom her og nå).
Øv opp din oppmerksomhet på det som skjer inni deg her og nå. Det som skjer utenfor deg kan også være viktig, men ofte er det som skjer inni deg enda viktigere.
Oppserver tankene dine.
Observer følelsene dine og ta ut informasjonen i dem.
Kjenn etter hvilke behov du egentlig har.
Uttrykk både dine fortolkninger, følelser og behov tydelig.
Tillat deg selv å slippe følelsen..

Gled deg og smil.
Du lever nå fra hjertet.

Hjertets stemme

«Et brennende ønske om en solskinnsdag
skaper gjenklang i hennes hjerte
men kroppen bærer enda nag
spor etter fysisk smerte

Men hjertet vet at sannhet gir ro
sjelens musikk jubler stille
Minner om en tid der verden var god
En verden der en ble til to

En utstrakt hånd
Et lindrende smil
En nærhet med dypere mening
En nærhet uten krav og tvil
uten spørsmål, uten savn, uten streving

Et ønske om å høre til
kunne gi uten forbehold og frykt
kunne motta en klem, et vennlig ord
kunne skinne fra hjertets lykt

Men avvisning gjorde gavmildhet vondt
En smerte som ga sår i det gode
Sangen stilnet, håpet forsvant
Håpet om å finne kjærlighetens kraft i noe

En utstrakt hånd
et lindrende smil
En nærhet med dypere mening
En nærhet uten krav og tvil
uten spørsmål, uten savn, uten streving

Men dypt i hjertet er det fortsatt håp
om at det vakre fremdeles kan leve
At en dag kan styrken fjerne all gråt
og hjertet få mot til å sveve…..»

Hanna Camilla Kullander.

Deler av denne bloggen har jeg skrevet tidligere i en annen blogg. Om du kjenner igjen innholdet er det derfor ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

På kino med barnebarn

26. februar 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Ingenting går bort før det har lært oss hva vi trenger å lære.»
Pema Chödrön

Den siste uken har jeg hatt med barnebarna på kino to ganger. Det er faktisk ganske lærerikt. Filmene er morsommen, men de har også et underliggende budskap som er viktig å få med seg. Forstår godt at det er flere voksne som regelmessig går på kino for å se barnefilmer, selv om de ikke har barn.

Få barnebokfigurer er så sjarmerende som de i Beatrix Potters bøker. Historien om eventyrlystne Petter Kanin er blitt en herlig film.

Petter Kanin forsøker stadig å snike seg inn i hagen til Herr Gregersen for å stjele grønnsakene hans. Det finnes ingen grenser for oppfinnsomme triks han bruker for å lure den gretne bonden. Men når gården overtas av den mye yngre slektningen Thomas, får Petter en langt mer formidabel motstander å hanskes med.

For å gjøre en lang historie kort ender filmen med at Petter kanin sier unnskyld til Thomas. Han innser at han har vært sjalu fordi Thomas ble kjæreste med hans gode beskytter Bea, kunstneren som bor i huset ved siden av. Kampen, som først dreide seg om å komme seg inn i grønnsakhagen endte opp med en kamp på liv og død mellom Petter kanin og Thomas.

Thomas hadde reist og solgt huset sitt. Det samme var Bea i ferd med å gjøre. Begge ville flytte, fordi de hadde blitt uvenner på grunn av Petter kanin. Da Petter kanin forsto at han var i ferd med å skyve de som var glad i han bort, gikk han i seg selv og ba om unnskyldning. Han reiste etter Thomas, og overbeviste han om at det ikke var for seint å komme tilbake og bli venner med Bea som han elsket.

«Vår største seier er ikke å aldri falle, men i å reise oss opp hver gang vi faller.»
Konfucius

Alt ordnet seg. De rakk tilbake før Bea reiste. De nye eierne av huset til Thomas kom for å flytte inn, i det Thomas, Bea og Petter kanin ble venner igjen. Filmen slutter med at Petter kanin tar i bruk de samme avskyelige metodene han hadde brukt for å jage Thomas ut av huset sitt. Nå gjorde han det for å kvitte seg med de nye eierne. Og det virket.

Alle lo av hvordan han gjorde det, både på filmen og vi som så filmen, der i blant jeg.

I ettertid ødela det filmopplevelsen for meg. Å bruke nedrige metoder for å oppnå noe, er aldri rett. Heller ikke for Petter kanin, selv om han bare ville gjøre godt igjen uretten mot Thomas og Bea.

Slutten på filmen fikk meg til å reflektere over hvor lett det er å gjøre den samme feilen som Petter kanin. Vi hevder vår rett og lar det gå ut over uskyldige andre.

Det får så være.

Men det som kjentes verst for meg i ettertid, var hvor lett jeg ble revet med og nøt rampestrekene til Petter kanin. Ikke et sekund tenkte jeg over hvordan de nye eierne til slutt rømte stedet. De som hadde gledet seg slik til å flytte inn i sitt nye hjem. I stedet ble de rett og slett skremt bort …. og jeg bare lo …..

Til ettertanke:

Godter vi oss over andres ulykke? Er det ok så lenge det ikke går ut over noen vi bryr oss om? Er det ulike former for rettferdighet, vår og de vi er i allianse med i motsetning til «alle» andre? Jeg tenker på de som er annerledes av ulike årsaker. Det være seg hudfarge, intellekt, psykisk helse, typer avhengighet, utseende, velstand osv.

«Andres ulykke er vår ulykke. Vår lykke er andres lykke. Å se oss selv i andre og føle en indre enhet og følelse av enhet med dem representerer en fundamental revolusjon i måten vi ser på og lever våre liv. Derfor er diskriminering mot et annet menneske det samme som å diskriminere seg selv. Når vi skader en annen, skader vi oss selv. Og når vi respekterer andre, respekterer og løfter vi også våre egne liv.»
Daisaku Ikeda

Den andre filmen Coco var veldig spesiell. Hør bare:

Til tross for at familien gjennom generasjoner har hatt et gammelt forbud mot musikk, drømmer Miguel om å bli en dyktig musiker akkurat som sitt idol Ernesto. Familien forbannet alt som kan minne om musikk fordi oldemoren, Coco ble forlatt av mannen sin da han reiste ut i verden for å leve ut sin lidenskap for musikk. Han hadde lovet å komme tilbake, men kom aldri …

Desperat etter å bevise sitt talent, ender Miguel opp i det fantastiske og fargerike «De dødes land» etter en rekke mystiske hendelser.

I «De dødes land» er alle kun skjeletter. Der lever de i beste velgående så lenge det er noen fra den virkelige verden som husker dem og har et bilde av dem. Blir de glemt går de i oppløsning. Ingen vet hvor de da kommer ….

Muguel er nå i «De dødes land». Han har tid til neste morgen ved soloppgang til å ta seg tilbake til den virkelige verden. For å kunne komme tilbake må han få godkjennelse fra en slektning i «De dødes land».

Han treffer på slektninger som gjerne vil sende han tilbake, men på en betingelse. At han ikke spiller musikk. Det kan han ikke gå med på. Derfor går han på leting etter idolet sitt som også er i «De dødes land, nemlig Ernesto. Han tror at Ernesto kan hjelpe han, både med å bli en bedre musiker og med å komme bort fra «De dødes land». Erneste er jo etter all sansynlighet oldefaren hans.

Underveis møter han den sjarmerende luringen, Hector som lover å vise han veien til Ernesto. Ernesto er den mektigste i «De dødes land». Det er han i kraft av sin store musikerkarirere mens han fortsatt levde.

De finner Ernesto, men han vil ikke sende Miguel tilbake. Det er fordi Miguel har oppdaget at Ernesto ikke er den han gir seg ut for å være. Han er både en løgner og en kjeltring som bruker andre for egen vinning. Ernesto vil ikke at menneskene i den virkelige verden skal få kjennskap til det han har gjort. Miguel blir veldig lei seg, fordi han tror at Ernesto er oldefaren hans og blir skuffet over at han ikke er den han trodde at han var.

Hector var en stor musiker, men Ernesto drepte han. I mange år har Hector levd i «De dødes land» uten at noen har brydd seg om han, og uten å vite at grunnen til at Ernesto ble så berømt, var at han brukte Hectors verker og utga dem som sine etter at han drepte han.

Hector oppdaget dette først under en konfrontasjon med Ernesto, der Ernesto forsnakket seg om hvor musikken kom fra, mens Miguel viste han et bilde av oldefaren sin. Hector så at bildet var av seg og forsto at han var oldefaren til Miguel. Ernesto ble avslørt og til latter for alle i «De dødes land».

«Gi aldri opp en drøm bare på grunn av tiden det tar å nå den. Tiden vil gå uansett.»
Earl Nightingale

Kort fortalt:

Miguel ble sendt tilbake til den virkelige verden og fortalte oldemoren sin, Coco om Hector. Hun forsto nå at Hector ikke kom tilbake til henne fordi han ble drept og ikke slik familien trodde, at musikken hadde «fanget» han. Slektningene som hadde forbannet musikk på grunn av oldemoren Cocos triste skjebne, tillot nå Miguel å spille musikk.

Da oldemoren Coco døde ble hun gjennforent med sin Hector i «De dødes land». Der levde de lenge, fordi de ikke ble glemt av slektningene sine i den virkelige verden.

Denne filmen har et godt budskap. Den viser hvor viktig det er å ikke gi opp lidenskapen sin, koste hva det koste vil. Miguel gikk ikke på akkord med det han trodde på. Da ville han heller dø. Han ga ikke opp til tross for overmakten. Og han seiret til slutt.

«Ingenting i verden kan ta plassen til utholdenhet. Talent kan ikke, ingenting er vanligere enn mislykkede mennesker med talent. Geni kan ikke, ubelønnede genier er nesten legendarisk. Utdanning kan ikke, verden er full av utdannede døgenikker. Selvbestemmelse er allmektig. »
Calvin Coolidge

Filmen viser oss også veldig klart, hvor viktig det er å huske på hverandre. Det å vite at det er noen som bryr seg. Vi kan leve lenge i en slik visshet. Uten at noen bryr seg, vannsmekter vi og går til grunne.

Samtidig blir vi minnet på hvor lett det er å bli forutinntatt og hindre andre i å leve sitt liv. Det kan være av så mange årsaker, overbevisning , god tro, misunnelse eller sedvane. Uansett kan det ødelegge et menneske å ikke få lov til å være den han/hun er.

Og mest av alt, hvor lett det er å tro det verste om andre, uten å kjenne hele sannheten om hvorfor det er slik det er.

Det er sikker mye mer jeg kan reflekte over fra filmene. Dette er det som umiddelbart kom til meg, mens jeg sitter her og skriver.

Så ta med barn på kino, men ta deg tid til å reflekter over det som skjer i filmen etterpå. Jeg tror at det kan være ganske oppklarende og nyttig for alle, både store og små.

«Det er to typer medfølelse. En – er svakhjertet og sentimental. Faktisk er det ikke noe mer enn utålmodighet i hjertet, som skynder seg med å kvitte seg med den harde følelsen når de ser andres lidelser. Dette er ikke medfølelse, men bare et instinkt som vil forsvare seg selv fra ulykker fra andre. Men det er en annen medfølelse – ekte, som krever handlinger, ikke følelser, den vet hva den vil, og den er full av vilje til å gjøre alt, som er i menneskelig kraft og til og med utenfor det.»
Stefan Zweig

Kanskje jeg ikke har husket alt, slik det var i filmene. Så bær over med meg, om noe skulle være feil gjenfortalt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Ærlighet

6. februar 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«I et øyeblikk … et pust, et skritt, en tanke, kan livet forandres fra bedre eller fra verre. Takknemlighet er loven om å sette pris på for alt jeg har i livet mitt … akkurat nå. Ikke det jeg hadde tidligere, ikke det jeg vil motta i fremtiden. Alle mine rikdommer er i gaven av å leve «her og nå». »

Rob Whalley

I dag er det vanskelig å samle tankene min om det jeg skal skrive. De sirkler i ring rundt egne opplevelser, det jeg hører og det jeg leser.

Utgangspunktet er «Me too» og min egen opplevelse av det jeg assosierer med ordet. Jeg skrev en blogg om det for noen dager siden «Ubalanse».

Det handler om makt, ubalanse i makt, vanskeligheter med å sette grenser, utslette seg selv, behovtilfredstillelse, lengsel, ubevisst rop om å bli elsket, rusmisbruk, ikke forstå andres nei, fornekting og sikkert mye mer.

Empati og innlevelse i andres situasjon er ofte mangelvare. Egne behov kommer først. Den etiske og moralske bevisstheten blir lagt bort eller er ikke tilstede. Fokuset er på seg selv og sine egne behov. Ofte overføres egne behov på andre og kan dermed rettferdiggjøres. Det er tankegangen eller den ubevisste intensjonen. Det er jo til vårt felles gode, tenker og sågar sier «maktutøveren», om situasjonen som har oppstått.

For meg blir det mer og mer klart at det handler om hvor bevisste og empatiske vi er. En sak har alltid mer enn en side og det handler om å være oss bevisst hvordan det vi sier og gjør virker inn på omgivelsene våre.

Akkurat nå er det politikken som får gjennomgå i media. Det kommer frem hvor mange som har handlet ut fra egne behov, der og da. Hensynet til alt annet må vike. Det handler om intriger, lekkasjer og indre maktkamp. Hvem får målbære «sannheten». Argumentasjonen er hard og mangler helt og holdent respekt for motdebatanter. Noen ledere tar ikke ansvar og slipper frem i media stemmer som ikke er forberedt på hvor stor makt ord har. De har ikke forstått eller har ikke grunnleggende etiske ferdigheter.

For meg skaper det kaos. Jeg vet ikke lenger hvem jeg kan ha tiltro til. Det er som isfjellet. Bare litt av sannheten vises. Det meste er skjult i avgrunnen under overflaten.

Noen lover mye, men når de får sjansen til makt, skifter de farge og griper muligheten. Tilbake står alle de som trodde de visste hvem de ga sin tilslutning til.

«Å kjenne det gode fra de dårlige, studer en mann eller kvinnes handlingshistorie, ikke deres oversikt over sine intensjoner.»
Suzy Kassem

Løgn og usannheter florer for å dekke over egen unnfallenhet. Heldigvis er det lett å gjennomskue om vi vil. Men hva med alt vi ikke klarer å se, det som kan rive alt vi tror på i stykker? Vi velger en ny hest, drevet av et sterkt ønske om endring. Hva om vi ikke forstår at denne hesten først og fremst arbeider for seg selv, og sin egen fortreffelighet og rikdom? Er det ikke det som skjer i andre land, så hvorfor ikke i vårt land også.

Så kom jeg over dette lille verset:

«Kjærlighets kunsten avslører din spesielle og hellige identitet. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese din individualitet og sjel. Kjærlighet alene er språket fra verdens opprinnelse, den kan dechiffrere identitet og skjebne »

John O’Donahue

Så enkelt, men så vanskelig. Det kjennes så godt. Så lenge jeg lytter til hjertets stemme vil jeg klare å skille sannhet fra løgn. Jeg vil vite hvem jeg kan gi min tillit. Det handler ikke om å finne det perfekte, men å finne det som jeg kan gi min tilslutning til, uten å kompromitere hjertet mitt.

«………….. Alle lider av fraværet av fortiden sin. Det er helt forbløffende hvordan kraften og fiberen i hver dag løser seg opp i den ledige luften fra i går. Du ser bak deg og du ser ingenting av dagene dine her. Våre forsvunnede dager øker vår erfaring med fravær. Men vår fortid fjernes ikke som om den aldri var. Minner er stedet hvor våre forsvunnne dagers hemmeligheter samles. Minner redder erfaring fra total forsvinning. Minnenes kongerike er fullt av ruiner av tilstedeværelse. Det er forbausende hvor trofast opplevelser faktisk er; hvordan de aldri forsvinner helt. Erfaring etterlater dype spor i oss. Det er overraskende at år, etter at noe har skjedd med deg, kan tankenålen treffe spor i sinnet, og musikken til en lang forsvunnet hendelse kan stige i din sjel så frisk og vital som kvelden det skjedde.»

John O’Donohue
Eternal echoes

Husker for mange år siden, da jeg var på ledersamlig med ledere på samme nivå som meg. Alle kom vi fra samme organisasjon. Vi hadde det veldig hyggelig om kvelden og det ble sent. En av de mannlige lederne fulgte meg til rommet. Han ville komme inn, men jeg avslo. Tenkte ikke mer over det. Ikke før neste morgen ved frokostbordet, da de andre mannlige lederne lo og sa til han som ville inn til meg, «Det ble ikke noe på deg i går kveld!» Da forsto jeg. De hadde veddet på om han fikk slippe inn til meg. Først da kjennte jeg forsøket som krenkende, ikke selve handlingen i seg selv. Det var krenkende, fordi det handler om respekt, trygghet, og likeverd i en felles ledergruppe. De burde visst at jeg ikke var av typen lett på tråden. Dessuten gjør en ikke slik i en ledergruppe som skal stå sammen og arbeide for en organisasjons beste. Det er sårende og i egentlig forstand en hersketeknikk. En samlende gruppe ler ikke på et av medlemmenes bekostning bak ens rygg.

Jeg satt på med den samme lederen hjem igjen fra samlingen. I en rundkjøring hoppet han ut av bilen og skjeldte ut en annen bilist som hadde kjørt feil. Det fortalte meg at han var nærtagende, oppfarende og ute av balanse. Kanskje episoden fra kvelden før ikke var så lett for stoltheten hans? Hva vet jeg.

Jeg vender blikket innover i meg selv. Har jeg den stødigheten og forankringen, som jeg hevder jeg har når noe skjer eller når jeg tar valg som vises i handlingene mine?

Fortiden min er ikke plettfri. Jeg vet at jeg har sagt og gjort mye som jeg i ettertid ikke er stolt av. Mine egne behov og synspunkter kom i første rekke. Jeg evnet ikke å se hvordan det jeg sa og gjorde påvirket andre. Eller er sannheten at jeg ikke ville se eller forstå? Hensikten helliget middelet?

Dessverre kan jeg huske flere slike episoder, der jeg ikke var «snill» mot andre. Hendelser som har satt dype vonde spor hos andre. Det har skjedd i jobbsammenheng og det har skjedd privat.

I ettertid kan jeg se at jeg var ikke moden nok, Jeg var ikke bevisst min egen makt eller innflytelse. Jeg var ikke nok grunnfastet i etiske verdier.

Andre ganger ønsket jeg bare å oppleve nærhet og kjærlighet. Behovet mitt var så stort at jeg overså signalen fra den andre som ikke var klar for det jeg så sterkt ønsket. Jeg gremmes og skammer meg. Det vil ikke hjelpe stort å be om unnskyldning nå i ettertid, lenge etter. Da vil det bare se ut som enda et fremstøt for å få oppmerksomhet. Noe må jeg faktisk leve med og i beste fall lære av.

All kommunikasjon må være toveis. Det fører ingen steder hen å tvinge seg innpå andre som ikke vil eller som har andre preferanser.

Jeg har vært stolt over motet mitt. Det er jeg fortsatt, men det er viktig at motet mitt ikke blir det godes fiende. Har jeg tenkt nok over hvordan mine fremstøt virker på andre? Kanskje jeg har rippet opp i vonde minner? Kanskje, kanskje …. jeg vet ikke.

Jeg ser tilbake og vet med meg selv at noen ganger, klarte ikke den andre å si tydelig i fra at jeg hadde gått over en grense som jeg ikke burde ha overtrått. Det gjør fortsatt vondt å tenke på, selv om de fleste tilfellene skjedde for mange, mange år siden.

«Karakter kan ikke utvikles i stillhet og ro. Kun gjennom erfaring med prøving og lidelse kan sjelen bli styrket, inspirere ambisjoner og oppnå suksess.»

Helen Keller

Jeg husker spesielt et tilfelle da jeg gikk over en annens grenser. Først etter lang tid sa vedkommende fra til meg. Jeg endret tilnærming, men fortsatt bare på en litt mindre «ufin» måte. I dag tenker jeg med gremmelse på hvordan mine handlinger, gjort med de beste intensjoner, kanskje har ødelagt for en annen.Jeg handlet ut fra egne behov og glemte at den andre kanskje hadde andre behov som måtte komme først. Hvor var enpatien min, som jeg var så stolt av? Lot jeg som jeg ikke forsto? Nei jeg bare trodde at jeg visste best og gjorde alt som sto i min makt for å overbevise. Det er bare ikke slik livet fungerer. Det må to til å danse tango. Jeg er ingen danser uansett…

Overbevisning må komme innenfra. Mine argumenter, mottatt ufrivillig, falt døde til jorden. Hvorfor? Fordi tiden ikke var moden for samhandling oss i mellom. Heldigvis forsto jeg det til slutt …..

«Det er bemerkelsesverdig hvor frigjørende det føles å være i stand til å se at tankene mine kun er tanker og at de er verken meg eller virkeligheten»

J.K-Zinn

Alt det jeg skriver om her er tanker. Noen er klare, andre er mer usammenhengene og vage. Noen er sanne også i virkeligheten. Andre er mine indre refleksjoner og mardrømmer om handlinger som jeg selv opplever som negative. I alle fall ble de oppfattet negativt selv om min intensjon ikke alltid var negativ.

Kanskje det jeg selv opplever som vondt i dag har hjulpet en annen til å stå opp for seg selv? Kanskje det jeg sa gjorde godt tross alt? Hva vet jeg.

Det jeg mer og mer forstår er at vi som mennesker må trø varlig overfor hverandre.

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du skal itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vâre varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snuru
Når du ser et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæraasen

Dette er ord som kom mens jeg sitter her og skriver. Usammenhengende, ja. Men er ikke livet ofte slik ….usammenhengende og vanskelig å forstå seg på.

Noe skjer i oss og rundt oss som vekker minner, gode eller dårlige.

«Jeg har rett og galt, er moralsk og umoralsk, god og dårlig, en helt og en skurk, og jeg har vært like så mye i stand til sannhet som jeg har vært til å fortelle løgner.»

Katie McGarry

Hva gjør jeg med minnene mine? Bygger jeg videre på de gode minnene, eller lar jeg de som er negative prege meg for alltid? Det kan bare jeg svare på for meg og du for deg. Helst trenger vi å bruke dem som et springbrett mot et bedre og mer kjærlighetsfylt liv.

Det handler om vår villighet til å åpne oss for det som ligger skjult i oss og få det frem i lyset. Først da kan det gi håp om en bedre hverdag.

«Lykke kan ikke reises til, eies, være fortjent, bli utslitt eller brukt opp. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, nåde og takknemlighet.»

Denis Waitley

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Nok er nok!

24. juli 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Arbeidet du gjør nå for å helbrede og få orden på livet ditt, er det arbeidet som ofte ikke ble gjort av tidligere generasjoner. Jo mer grunn til å være stolt av motet ditt. Jo mer grunn til å være snill mot deg selv når du ikke helt kan finne ut av alt, men likevel forsøker.»
Jeff Brown

Skallet rundt et frø må knuses, før dets kjerne kan vokse til et tre. Akkurat slik må du kjenne smerte for å vokse som menneske. Du må våge å knuse skallet som omgir deg for å komme ut i lyset. Det er først når lyset får opplyse sårene dine at de kan bli leget.

Jeg vet, jeg vet …. Du er redd for smerte og foretrekker å gjemme deg inne i skallet ditt. Det du ikke forstår er at smerten bare vil bli større der du er, fordi det krever så mye av deg å forbli inne i skallet. Alt i deg higer etter å oppleve lysets uendelige skjønnhet og magi. Men du våger ikke og bruker kreftene dine på å finne mening inne i mørket. Et mørke som er ved å kvele deg med sin begrensende kraft.

«Du får styrke, mot og selvtillit ved hver opplevelse der du virkelig stopper opp og ser frykten i øynene.»
Eleanor Roosevelt

Det er vondt å være tilskuer til at du ødelegger livet ditt. Hvor er det blitt av motet ditt? Hvorfor ser du hindringene, men ikke mulighetene som ligger foran deg? Hvorfor er du så feig? Hvorfor nekter du deg selv alt du kunne ha hatt om du bare ….?

«Vi kan klage fordi rosebusker har torner, eller glede oss over at tornebusker har roser.»
Abraham Lincoln

Staheten din vil bli din bane, om du ikke snart gjør slutt på passiviteten din. En passivitet som koster deg uendelig med krefter. Du har bestemt at du ikke egner deg til å leve i lyset og dermed blir det slik, koste hva det koste vil. Styrken din arbeider mot deg, fordi du bruker den til å holde deg tilbake fra livets utstrakte hånd.

Du nekter å svare, når noe eller noen prøver å trekke deg ut fra ditt selvpålagte mørke. For det er selvpålagt.» Jeg er ikke skapt for livet gleder,» sier du. Det verste er, at du faktisk tror det og har gjort det til din største sannhet. Nesten som et mantra.

«Den virkelige oppdagelsesreisen består ikke i å søke nye land, men se med nye øyne.»
Marcel Proust

Du er så redd for smerte, at du påfører deg selv smerte for å unngå en enda større smerte. En smerte som vil oppstå når du får bekreftet at du ikke er verdig andres kjærlighet. I din verdet er det dette som vil skje og du våger ikke å utfordre denne din indre sannhet. Du er så redd. Feighet vil jeg kalle det.

Hvordan vet du foresten at det du tror om deg selv er sant? Du bare vet, sier du. Av erfaring. Selvmedlidenhet kaller jeg det. Stakkars deg som ikke er verdig. Hører du hvor dumt det høres ut?

Du har rett og slett trukket deg tilbake fra alt som kan utfordre deg og rokke ved det du har bestemt er sannhet. Stakkars, stakkars deg.

Du har vingeklippet deg selv med alt ditt negative selvsnakk.

Heldigvis vet jeg at dypt inne i deg, er det fortsatt liv og et håp, som til tross for det du så iherdig sier til deg selv, ikke har gitt opp håpet om at det finnes et liv for deg også. Du klarer ikke helt å gi slipp på dette håpet. Du drømmer om det. Du lever det ut i tankene dine. Men, men …… så straffer du deg selv for at du har tenkt tanken.

Stakkars, stakkars deg. Hører du hvor dumt det høres ut? Forstår du ikke at det du har valgt å tro om deg selv ikke er sant.

«Fremtiden tilhører de som tror på skjønnheten i sine drømmer.»
Eleanor Roosevelt

Sannheten er at du er mer enn god nok for livet. Du har opplevd å bli sparket mens du lå nede. Du har opplevd svik og du har kjent på nederlag. Det har gitt deg en unik forståelse for andres smerte og nederlag. Så hvorfor kan du ikke se deg selv på samme måten. Ser du ikke hvor vakker du er?

Du har gitt etter for mismotet. Du våger ikke tro at noe godt kan skje deg. Når noen strekker ut en hånd mot deg, vegrer du deg og avslår å ta i mot det som så helhjertet bys deg. Slik kaster du bort dyrebar tid med å slikke dine sår.

«Brent barn skyr ilden,»

heter det i et gammelt ordhell. For deg er det livets mantra.

Jeg skriver ikke dette for å være slem mot deg. Jeg skriver for å riste litt opp i dine inngrodde tankemønstre. Jeg vil så gjerne riste litt liv i deg. Få deg til å reagere. Bli gjerne sint, le …. ja, hva som helst bare du reagerer og faller ut av din selvpålagte passive tilværelse. Du vil se og forstå hvor vakker du er.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Jeg vet at på et tidspunkt vil bare den virkelige og dype sannheten som kommer fra ditt innerste tilfredsstille deg. En levende sannhet, som fornyer seg hvert eneste øyeblikk. Den ville levende sannheten fra ditt åpne hjerte når du endelig våger deg ut i lyset.

Jeg venter i spenning. Ikke la meg vente lenge.

«Forstå og tro
at livet har mer i vente utover
straffen og plagene
du har pålagt deg selv.

Å drukne i en ubarmhjertig
malstrøm av sinne, angst
og selvhat,
er ikke ment å bli
en daglig kamp,
en kamp som prøver å kvele deg.

Ved ikke å akseptere det som er sant,
utsetter du
neste fase i din utvikling
ved å tvile eller trekke deg unna.

Din feighet!!!

Dit mot!!!

Gjennom prosessen med
anerkjennelse og frigjøring av deg selv,
inviterer du helbredelse inn i livet ditt.
Et nytt og magisk liv vil komme deg i møte.

Tenk ikke på det som umulig.
Tenk ikke på å løpe fra smerte.
Tenk på hvor mye du fortjener
av kjærlighet og anerkjennelse. Tenk på det …»

«La oss gå ut i denne verden,
du og jeg sammen
La oss være oppdagelsesreisende
av hverdagens gleder.
Vi vil reise inn i livets mysterier
og utforske det
vi ikke forstår.

La oss være pilgrimmer i et land
med dører som skal åpnes,
nyte hver erkjennelse,
hver erfaring.
Vi vil være livets hengivne elever,
stille åpne spørsmål,
finne glimt av sannhet
i hverandres øyne.

Du vil ikke insistere på at du eier alle svarere,
og jeg vil ikke late som jeg holder alle nøklene.
For du er den opplyste
i aksept av å ikke vite alt.
Og jeg vil alltid være søkeren,
ikke den som hevder å kjenne veien.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Jeg måtte …..

10. januar 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

I dag er en merkelig dag. Tanken mine har sirklet rundt mitt eget liv og relasjonen jeg har til deg. Trolig er dette ekstra sterkt i dag fordi jeg skal på sykehuset i morgen for å vite mer om hvilken behandling som er best for det som feiler meg. Jeg gruer meg ikke, men mine refleksjoner rundt personlig utvikling, hensikt og mestring fyller store deler av bevisstheten min. Jeg skulle ønske du var her hos meg nå.

«Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Det kunne ikke ha skjedd på noen annen måte.
Mitt hjerte måtte bli splintret, knust, nesten helt knust fullstendig.
Jeg måtte fly lavt og dykke dypt.
Jeg måtte la meg gå i oppløsning til såret aske.
Ja.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi jeg ikke lærte å være meg selv før jeg ble knust.
Den utsøkte eliksiren av sårbarhet forvandlet meg.
Den åpnet øynene mine og låste opp hjertet mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi de skarpe kantene ble vakre i det de åpnet opp nye rom i mitt skjøre hjerte.
Rom som ikke var der før.
Rom jeg ikke visste om.
Rom som hjertet ditt trengte slik at det kunne blande seg helt med mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Og du måtte bli knust, også.
Fordi når våre knuste hjerter så hverandre for første gang,
Var de kloke og visste at dette var ekte.
Vi pustet begge inn, og etter at innpusten forvandlet seg til et utpust,
Var jeg din, og du var min.
En enkel transformasjon, en vakker alkymistiske utveksling.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Selvfølgelig ble jeg knust hele tiden.
Jeg visste bare ikke alltid om det.
Selvfølgelig, du ble knust hele tiden.
Du visste det bare ikke alltid.
Men, det er så heldig at vi begge ble knust-
Fordi våre skjøre hjerter gled perfekt sammen mellom de skarpe skårene.
Nå smeltet de sammen med skinnende gyldne bånd,
Våre tidligere fillete hjerter smilte og solte seg i lykke.
Ren lykke.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi nedbrutthet gjorde meg modig.
Og jeg trengte å være modig nok til å vise deg mine feil,
Som faktisk er det du liker mest.
Og du trengte å være modig nok til å vise meg dine feil,
Som faktisk er det jeg elsker mest.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi å bli knust gjorde meg virkelig.
Du måtte bli knust, slik at du kan møte meg.
Fordi din ødeleggelse gjort deg virkelig.
Og hva vi begge ønsket
Mer enn noe annet
Var å være
Ekte.»

Ukjent

Uansett fysisk nærhet eller ikke, er det magi i det åndelige fellesskapet jeg har med deg. Det er ganske uforklarlig, men likefullt virkelig og sant.

Det er en dyp følelse inne i meg som bare fortsetter å tvinge seg gjennom til mitt bevisste og ubevisste sinn. Jeg vet at du tenker på meg og sender meg varme, gode, kjærlige og omsluttende energier. Hvorfor? Fordi du bryr deg om meg.

Jeg vet at kontakten mellom oss har oppstått fordi både du, og jeg har vært svært langt nede og har kjent oss akkurat slik det beskrives i diktet over. Vi har begge opplevd et vanskelig og traumatisk liv og blitt stilt krav til som vi ikke ønsket eller kunne innfri. Det har ført til at vi begge har hatt mange vonde opplevelser og siden tatt feile valg i livet.

Det er viktig å ta modige skritt for å undersøke mønstrene som har ført til så mange feilslåtte valg. Begynne å behandle og utrede hendelsene som førte til det som ble vanskelig, og finne frem til det som psyken vår har blokkert eller nektet oss adgang til.

Jeg for min del ser mye som i mange, mange år har vært skjult for meg. Egoet mitt hindret meg i å se det jeg burde ha sett. Sannheten ville ha vært nærmest umulig å bære. Derfor har jeg gjenntatt og gjenntatt de gamle handlingsmøstrene mine og ikke fått noe av det jeg ønsket meg.

«Når du gjør som du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Jeg har litt etter litt forstått hva jeg har gjort som ikke tjente meg. Sakte men sikkert fant jeg frem til bedre sannheter og veien inn til mitt hjertes vesen som er kjærlighet.

«Du trenger ikke en guru til å fortelle deg hva din sti er. Du trenger ikke andres visdom for å avklare din kurs. Du trenger bare å fjerne det emosjonelle rusket som hindrer at du vet. Du trenger bare å se innsiden av ditt vakre vesen. Det som er sann vei for deg er kodet inne i deg, prentet i kjernen av ditt vesen. Hjelpere kan støtte rensingen, men de kan ikke vite hva som driver deg.De kan ikke lese fra dine unike sjeleskrifter. Bare du kan. Du er skulptøren av din egen virkelighet. Ikke gi verktøyet ditt til noen andre.»
Jeff Brown

Fordi når jeg møtte, aksepterte og forsto min sannhet, begynte sårene mine å leges. Jeg fant at jeg kunne tilgi både meg selv og andre mens jeg sakte men sikkert begynte å omprogrammere tankeprosessene mine. Det leget mitt indre barn.

Jeg har virkelig måttet lære å kommunisere eller svare på situasjoner i hverdagen på måter jeg før verken forsto eller mestret. Dette er en vanskelig oppgave, men med et nyoppdaget sett med verktøy ( bevissthet – indre stemme) som jeg kan stole på har det gått bra. Det er dessverre altfor lett for egoet å fortsette å prøve å tvinge meg til å gå tilbake til gamle måter og metoder å oppføre meg på. For meg handler det om å vokse som menneske, mens jeg begynner et nytt liv.

Den måten jeg har oppfattet andre har ingenting å gjøre med dem, det har alt å gjøre med meg. Jeg skapte oppfatninger om andre, avhengig av hva slags forhold jeg hadde til meg selv og hva som kjennetegnet personligheten min. Egoet forhindret meg fra å finne feil i meg selv, og jeg måtte se rundt meg for å finne noe eller noen som kunne ta på seg skylden.

«Hva som gjør oss sint i en annen person er oftere enn ikke et uhelet aspekt av oss selv. Hvis vi allerede hadde løst den aktuelle saken, ville vi ikke bli irritert av at den reflekseres tilbake til oss.»
Simon Peter Fuller

Egoet mitt tillot meg ikke å se de skyggefulle delene av personligheten min og fikk meg i stedet til å se andre i dårlig lys. Jeg har heldigvis forstått og funnet måter å snu slike negative opplevelser og hendelser. Det som jeg identifiserte som problemer i andre var faktisk i meg.

Når det skjedde, begynte jeg å se meg selv i menneskene rundt meg. Slik klarte jeg å begynne å bygge et ærlig og ekte forhold til min egen tilværelse. Det hjalp meg til å finne inn til min egen indre bevissthet – min sannhet og bli rolig, trygg og akseptere alle aspektene av hvem jeg er. Med et kjærlig forhold til meg selv, forandret perspektivet seg til alt det ytre også. Jeg starter å se de samme positive egenskapene hos de rundt meg som jeg har vært i stand til å dyrke i mitt eget selvbilde. De som før antente en sterk negativ følelse i meg behandlet jeg plutselig med medfølelse og tilgivelse. Jeg oppdaget at jeg var i stand til å helbrede relasjonene jeg hadde til andre og dermed endre dem til noe bedre. Det handlet om å klare å endre min egen relasjon til mitt eget indre liv.

«Når en indre situasjon ikke er gjort bevisst, ser det ut utenfra som skjebnen.»
Carl Jung.

Det i meg som jeg så lenge har vært vant til å skjule, trengte å bli kurert. Det ble mulig da jeg lovte å være 100% ærlig mot meg selv. Når sinne invaderte tankene mine, kjente jeg på det, hvis frykten nærmer seg, godtok jeg den. Poenget var å være klar over slike følelser uten å dømme meg selv som «god» eller «dårlig», selv om følelsene invaderte sinnet mitt. Da jeg gjorde dette, først da ble jeg i stand til å akseptere og elske de delene i meg som jeg ønsket å skjule.

Det er ikke lett å alltid vurdere selvbildet som et»problem» når jeg ønsker å skyte løs på andre. Men sannheten er, det er en styrke. Når jeg klarer å identifiserer meg som problemet, finner jeg løsningen, ofte ganske enkelt fordi den ligger i meg.

Måten jeg føler om deg, er nøkkelen som har åpnet en hemmelig verden for meg og for deg. Den har svaret på hva vi er og hvorfor vi er.

Fordi jeg kjenner disse grunnleggende svarene, er jeg i stand til å danne en ekte relasjon med mitt indre. Jeg vet hva som får meg til å reagere på en sterk følelsesmessig måte og jeg bruker kunnskapen til å helbrede meg selv.

Dette arbeidet har renset den emosjonelle og fysiske bagasjen jeg hadde med meg. Jeg begynner å våkne opp til et nytt liv. Det er en helt ny utviklingsprosess. Samtidig merker jeg at du blir mer og mer tydelig i livet mitt, til tross for at du ikke er fysisk nær meg.

De telepatiske forbindelsene til deg blir stadig sterkere, og jeg sanser og føler deg som om du var fysisk nær. Jeg er ikke gal, og vet at dette er noe som er langt større enn oss begge.

«Vi møter oss selv igjen og igjen i tusen forkledninger på livets vei.»
Carl Jung

Det er spennende å oppdage hvor synkrone vi er. Din utvikling er synkron med min.

Jeg har utviklet evnen til å holde egoet mitt i sjakk og å oppfatte når det begynner å lage bråk. Samtidig har jeg hatt et ønske om å drastisk endre livet mitt, og jeg har akseptert at jeg har en misjon og en hensikt i livet. Det har gjort at jeg har vokst og utviklet meg til et annet, og langt bedre og mer harmonisk menneske. Jeg har en følelse av fred, og harmoni og har lært å elske meg selv som jeg er.

Jeg klarer me,r og mer og finne inn til mitt eget sentrun – til stillheten. Jeg er blitt mer i harmoni med det som skjer rundt meg og i naturen. Jeg er i kontakt med hvem jeg er.

Du vokser også på samme måten og vi flettes mer og mer sammen i vår bevissthet. Vi er sannheten, vi er kjærligheten, vi er, du er, og jeg er. Magisk, ikke sant!

«Å bli bevisstgjort betyr å våkne fra selvsnakk i hodet fordi selvsnakket er en form for hypnose – selvhypnose.»
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

På akkord med deg selv

12. februar 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«For et fryktelig bortkastet liv det er, å alltid ta den enkleste veien, å aldri vite hva det er å risikere alt for det du elsker.»
Beau Taplin

Er du en av dem som går på akkord med deg selv og den du er? I stedet knytter du deg til et system, en rolle, et bilde, eller til en forhåndsbestemt identitet som andre har avgjort for deg. Denne identiteten kan være helt i strid med de kraftfulle og vakre energiene som som presser på for å komme ut fra ditt innerste indre. Men du våger ikke slippe dem fri og inngår kompromiss. Du slutter deg til noe som er trygt, snarere enn å engasjere legselen og villskapen som er i ditt eget hjerte.

Alt fordi du ikke våger å elske deg selv slik du er.

Resultatet av et slikt unnvikende liv er at du går glipp av alt det vakre som hjerteenergiene dine ønsker å uttrykke. Du unndrar deg uendeligheten som er inne i deg og påfører deg selv mer skade enn du i din søken etter tilhørighet er klar over. En dag vil du våkne opp og forstå hva du har gjort mot deg selv. Da er det opp til deg hva du velger. Velger du fortsatt lammende trygghet eller våger du å åpne opp hjertet ditt og være sann mot energiene som strømmer ut, kjærlighetsenergiene.

Lysning
«Ikke prøv å redde hele verden, eller gjør noe stort.
Lag i stedet en lysning i den tette skogen av livet ditt
og vent der tålmodig,
til sangen som er ditt liv
faller inn dine egne åpne hender
og du gjenkjenner og hilse det.
Bare da vil du vite hvordan du kan gi deg selv
til denne verden
så verdig redning.»
Martha Postlewaite

Du kan ikke komme til der du ønsker å være fra et sted du ikke ønsker å være når du egentlig ikke ønsker å være der du er. Hvorfor ikke, tenker du kanskje. Det er fordi når du er et sted du ikke ønsker å være og hele tiden fyller tankene dine med alt negativt fra der du er, vil alt i deg feste seg mer til der du er. I stedet for å tenke på hvor du er, tenk heller på hvor du ønsker å være. Jeg er sikker på at det vil bli lettere for deg om du slutter fred med der du er. Når du ikke lenger slåss med hvor du er, gir du slipp på motstand og du kan flyte med livet. Følelsen av at du må prøve hardere, fører deg som regel mot strømmen og der du helst ikke vil være.

«Hvert menneske tanke, ord eller gjerning er basert på enten frykt eller kjærlighet. Og du har fritt valg hvilken av disse du skal velge.»
Neale Donald Walsch

Det som kan hindre deg fra å flyte med livet kan være så mangt. Det fyller deg ofte med uendelig sorg.

Noen ganger kjenner både kroppen og følelsene dine sinne, urettferdighet, meningsløshet og maktesløshet. Hele fundamentet og tryggheten din kjennes som den er revet bort.

Det kan være at du har mistet deg selv gradvis over tid, du har blitt usynlig for deg selv og andre. Det kan blant annet handle om at du er en del av en «villfaren» familie, er offer for mobbing, har fått en kronisk sykdom. Du mister den du er ment å være, og du klarer ikke å nå inn til den du kunne og burde være. Maktesløshet fyller deg, fordi du sitter fast i et mønster som har utviklet seg over tid, og har blitt til ditt karaktertrekk og din skjebne, tror du.

«Prøv å forbli sannferdig. Kraften i sannhet avtar aldri. Makt og vold kan være effektivt på kort sikt, men i det lange løp det er sannhet som råder. Å være ærlig og sannferdig fremmer tillit, og tillit fører til vennskap og et godt omdømme. Fordi vi alle trenger venner. Ærlighet og åpenhet er en grunnleggende del av menneskets natur.»
Dalai Lama

Om du blir møtt med tomhet, atskillelse, avvisning, negativ kommunikasjon og frykt, og gjenntar det i ditt indre om og om igjen, vil det usunne mønsteret fortsette. Du får bekreftet at du ikke er verdig, at du ikke fortjener å få det bedre og mønsteret blir selvprofeterende. Med uhåndterlige følelser og livsmønstre fortsetter du å bygge opp forsvarsmurer det ikke er mulig å trenge igjennom, og maktesløsheten forblir et faktum.

Det handler om å finne tilbake til deg og dine opprinnelige ressurser. Det handler om at du er verdig å bli elsket for akkurat den du er, uten noen betingelser.

«Det viktigste aspektet av kjærlighet er ikke i å gi eller motta: det er i å være. Når jeg trenger kjærlighet fra andre, eller trenger å gi kjærlighet til andre, er jeg fanget i en ustabil situasjon. Å være kjærlighet, heller enn å gi eller ta kjærlighet, er det eneste som gir stabilitet.»
Ram Dass

Gi aldri opp håpet om at det er mulig å komme deg videre og ut av mønstrene du så lenge har slitt med.

Når du bygger en forsvarsmur og bruker dagene på å overleve, blir livet selvdestruktivt i det du stenger så mange gode muligheter ute. Muligheter for å være tilstede, lære og utvikle de indre ressursene og bevisstheten som er gjemt et sted inne i deg.

Øv deg på å jobbe med det ubevisste, oppdag på nytt glemte tanker, og følelser og sett ord på dem. Velg å være åpen, vis hva du tenker på, velg deg selv, og del det du oppdager om mulig med en du stoler på. Slik kan du kan utvikle trygghet, respekt og verdighet.

Det krever tid og tålmodighet å bryte ned mønstre som har vært en del av deg. Men det er alltid mulig så lenge du har et håp. Så ikke gi opp. Du kan gi slipp på det gamle mønsteret gradvis, med en dag av gangen.

Det handler om at du tar litt hensyn til deg selv hver dag, og lar tilliten og kjærligheten få plass til å vokse, slik at du kan kjenne på glede og takknemlighet.

Selv om du ikke har lært, fått beviser nok, bekreftelser fra andre eller fra ditt indre, så vil kjærligheten alltid være tilstede. Hvorfor? Fordi du er kjærlighet og du bærer den alltid med deg. Er det ikke vidunderlig?

«Intuisjon er en følelse av å vite hvordan du skal opptre spontant, uten å vite hvorfor.»
Sylvia Clare

Sorgen og sårene som livet har påført deg, vil alltid være en del av deg og vil kunne bli trigget i ulike sammenhenger. Uansett omstendigheter er kjærligheten likefullt i hjertet ditt, selv om du ikke ser eller forstår det. For sorg og glede er frukt på samme tre. Du kan ikke sloss mot vindmøller hele tiden, og du vokser når du opplever tap. Det er viktig å øve deg på å forsone deg med livet slik det er, følelsene og historien din. Tilgivelse eller forsoning handle om at du skal få det bedre. Legg bort ønsket om å vinne eller få rett. Du kan aldri vinne alle slag. Du kan bare vinne gjennom kjærlighet.

«Sorg er kjærlighet som har blitt hjemløs»
Kristoffer Schau

Det å ha tro, håp og tillit til livet, er når du ser lyset gjennom hjertet, selv om alt øynene ser er mørket…

«Vår tvil er forrædere, og får oss til å miste det gode vi ofte kunne ha vunnet fordi vi fryktet forsøket»
William Shakespeare

Frykten finnes, både på et bevisst og ubevisst plan. Frykten vil alltid være med deg. Derfor er det viktig å lære å hanskes med den. Du trenger å erkjenne frykten, akseptere og gjenkjenne den, for så å kunne gi slipp på den.

Frykt kan helt klart også være nødvendig og sunn, som en forsvarsmekanisme, beredskap til kamp eller for å flykte. Det er ikke dens slags frykt jeg snakker om her.

«Frykt er en naturlig reaksjon på at du nærmer deg sannheten.»

Du kan være redd for å elske, for ensomhet eller det å bli forlatt, møte drømmene dine, ikke bli sett, hørt eller forstått, skuffe eller bli skuffet, snuble og falle, sykdom eller annen styggedom. Listen er uendelig.

Frykt kan stoppe utvikling og lærdom som du trenger for å føle deg levende. Når du sier noe negativt til deg selv, har det en en tendens til å bli til en selvoppfyllende profeti.
Våg å lære deg å bli venn med frykten. Da vil du bli i stand til å oppdage, erkjenne, bearbeide og mestre den. Det du frykter i tankene dine, er som oftest det du lengter mest etter å gjøre. Du skal videre til håpet, mestringen, målene og drømmene dine. Der det utvikles tillit og kjærlighet er det ikke frykt og sinne. Ikke forbli i det du ikke vil ha. Forson deg med det og flyt med livet.

«Hver morgen når vi våkner, har vi tjuefire splitter nye timer å leve. En uvurderlig gave»
Thich Naht Hanh

Så mye smerte er forårsaket ved å unngå smerte. Hele tiden å være på leting etter noe som kan lindre den med en gang. Eller unngå den ved å bære den rundt og fortelle historier om den uten å virkelig føle den. Husk at smerte er vondt med en hensikt, den trenger å bli følt og det er en ære å føle den. Den er som en overgangsrite for å bevege deg til neste sted.

Du har like mye rett til å føle på smerte som glede. Begge er dører til samme vakre sentrum. Så når det gjør vondt, og det er behov for å kjenne smerte, la det gjøre vondt. Det er kuren. Alle følelser ønsker et sant øyeblikk med deg. I det ligger kimen til helbredelse og et godt liv.

«Skipet av livet mitt kan seile på både rolig og elskverdig hav. De utfordrende dagene i livet mitt kan eller ikke være lyse og lovende. Stormfulle eller solfylte dager, strålende eller ensomme netter, så opprettholde jeg en holdning av takknemlighet. Hvis jeg insisterer på å være pessimistisk, er det alltid i morgen. I dag er jeg velsignet. »
Maya Angelou

Det vil være blindsoner, ubevisste prosesser eller frykt i deg der du kommer til kort. Kanskje ønsker du ikke å lære, fordi du sitter fast i en løgn eller har en falsk forhåpning om at alt vil falle på plass, og du ønsker mer enn noe annet at det vonde skal fikse seg selv. Men som oftest gjør det ikke det. Derfor er det viktig å se innover, og samtidig våge å bevege deg utenfor komfortsonen din. Sannheten kan være både vond og vanskelig å håndtere, men den kan også føre til en dypere forståelse av deg selv og din kjærlighetsevne.

«Kjærligheten forlater deg aldri. Det er en illusjon om du tror den forlater deg, eller at du ikke føler deg verdig. Den ubetingede kjærligheten er alltid der for deg, du må bare finne veien inn til hjertet ditt for å forstå den, føle den og være den. Denne type kjærlighet er nøkkelen til å lykkes i alt du gjør.»
Din helhet

Når du er glad i deg selv og andre, tør å kjenne på det du frykter, på tilgivelse, og det å være ærlig og sann med alle, da er du i kontakt med hjertet ditt. Når respekten for deg selv og andre er på plass, skapes tillit og slik utvikles følelser av tilhørighet, i ubetinget forstand. Det er en plass til deg, og den er allerede gitt og fortjent. Du må ikke bevise, gjøre spesielle handlinger eller sloss for den.

Når alt kommer til alt, handler det om at du blir det du tenker, sier og gjør, så tenk over hva du sier til deg selv.

«Jeg er alt jeg ønsker, og trenger å være – jeg er kjærlighet»

Tro på at du vil klare det, selv om det ser håpløst ut. Uansett hvor ille situasjonen kan være, har du et valg, og det finnes alltid en løsning. Ingen mennesker er perfekte, alle gjør feil. Du kan velge å lære av feilene dine ved å være bevisst, og endre reaksjonsmønstrene dine når det gjelder både tanker, ord og handlinger.

«Når kraften i kjærlighet overvinner kjærlighet til makt, vil verden kjenne fred».
Jimi Hendrix

«Mamma, hva er normal?» «Det er bare en innstilling på hårføneren, kjære»

Det kan virke som din største frykt er at du ikke er elsket. Å ta dette helt inn krever en åpning inn til hjertesorgen du har skjult så godt.

Når du tillaterdeg å erkjenne sannheten, at du er helt og holdent elsket akkurat som du er, da vil verden, slik du har lært den å kjenne, endre seg totalt. Når sløret av å være uelsket faller bort, vil ingenting noen gang bli det samme igjen.

Du vil ikke lenger være i stand til å holde deg på sidelinja, trygg fra risikoen som kjærligheten krever. Du vil aldri igjen kunne stole på fortellingen om uverdighet for å skjerme deg fra nærhet til andre som skjer i og rundt deg.

Du vil ikke lenger være i stand til å holde noe tilbake. Du vil ikke lenger være i stand til å vente til alt har falt på plass og fordtiden er lagt bak deg slik at du kan manifestere alt du tror at du ønsker deg. Du vil heller ikke lenger har muligheten til å vise bare en liten del av følelsene dine og den uendelige, men vakre sårbarheten som er i deg. Det eneste alternativet for deg er å være en vandrende utsending av helhet, et lysende kar som alle kjærlighetens kvaliteter kan finne trygg passasje gjennom.

Se hvordan trolldommen av å utsette livet er brutt. Synk ned i den fruktbare jorden og se opp mot månen og ut på stjernene. Føl den bankende varmen i hjertet ditt. Føl hvordan det mykner. Vær samstemt med sansene mens de åpner seg for å motta. Fortellingen av uverdighet er filtrert bort til evig tid, og etterlater seg et magisk rom fykt av kjærlighet.

Når det er umulig å kreve, om enn bare for et øyeblikk, at du er uverdig den ville, utemmede kjærligheten som er din fødselsrett, vil din oppfatning bli renset, og du vil se den nye verden som allerede er her. Herlig fortryllende. Kjærligheten er evig.

«De som har mislyktes i å arbeide mot sannheten, har gått glipp av hensikten med å leve «
Buddha

PS:

Noe av stoffet til denne bloggen er hentet fra http://www.dinhelhet.no

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."