Du trenger ikke å være så hard mot deg selv. Du trenger ikke å kritisere utfallet av vanskelige livsvalg. Du gjorde det du fant i deg selv for øyeblikket. Du dro til de dypeste stedene inne i deg og kom opp med det beste du kunne gi for å bevare din sjelefred … trodde du.
Ikke klandre deg selv, eller fortsett å beklage for det du hadde liten kontroll over.
«Arbeidet du gjør nå for å helbrede og få orden på livet ditt, er det arbeidet som ofte ikke ble gjort av tidligere generasjoner. Jo mer grunn til å være stolt av motet ditt. Jo mer grunn til å være snill mot deg selv når du ikke helt kan finne ut av alt, men likevel forsøker.»
Jeff Brown
Skallet rundt et frø må knuses, før dets kjerne kan vokse til et tre. Akkurat slik må du kjenne smerte for å vokse som menneske. Du må våge å knuse skallet som omgir deg for å komme ut i lyset. Det er først når lyset får opplyse sårene dine at de kan bli leget.
Jeg vet, jeg vet …. Du er redd for smerte og foretrekker å gjemme deg inne i skallet ditt. Det du ikke forstår er at smerten bare vil bli større der du er, fordi det krever så mye av deg å forbli inne i skallet. Alt i deg higer etter å oppleve lysets uendelige skjønnhet og magi. Men du våger ikke og bruker kreftene dine på å finne mening inne i mørket. Et mørke som er ved å kvele deg med sin begrensende kraft.
«Du får styrke, mot og selvtillit ved hver opplevelse der du virkelig stopper opp og ser frykten i øynene.»
Eleanor Roosevelt
Det er vondt å være tilskuer til at du ødelegger livet ditt. Hvor er det blitt av motet ditt? Hvorfor ser du hindringene, men ikke mulighetene som ligger foran deg? Hvorfor er du så feig? Hvorfor nekter du deg selv alt du kunne ha hatt om du bare ….?
«Vi kan klage fordi rosebusker har torner, eller glede oss over at tornebusker har roser.»
Abraham Lincoln
Staheten din vil bli din bane, om du ikke snart gjør slutt på passiviteten din. En passivitet som koster deg uendelig med krefter. Du har bestemt at du ikke egner deg til å leve i lyset og dermed blir det slik, koste hva det koste vil. Styrken din arbeider mot deg, fordi du bruker den til å holde deg tilbake fra livets utstrakte hånd.
Du nekter å svare, når noe eller noen prøver å trekke deg ut fra ditt selvpålagte mørke. For det er selvpålagt.» Jeg er ikke skapt for livet gleder,» sier du. Det verste er, at du faktisk tror det og har gjort det til din største sannhet. Nesten som et mantra.
«Den virkelige oppdagelsesreisen består ikke i å søke nye land, men se med nye øyne.»
Marcel Proust
Du er så redd for smerte, at du påfører deg selv smerte for å unngå en enda større smerte. En smerte som vil oppstå når du får bekreftet at du ikke er verdig andres kjærlighet. I din verdet er det dette som vil skje og du våger ikke å utfordre denne din indre sannhet. Du er så redd. Feighet vil jeg kalle det.
Hvordan vet du foresten at det du tror om deg selv er sant? Du bare vet, sier du. Av erfaring. Selvmedlidenhet kaller jeg det. Stakkars deg som ikke er verdig. Hører du hvor dumt det høres ut?
Du har rett og slett trukket deg tilbake fra alt som kan utfordre deg og rokke ved det du har bestemt er sannhet. Stakkars, stakkars deg.
Du har vingeklippet deg selv med alt ditt negative selvsnakk.
Heldigvis vet jeg at dypt inne i deg, er det fortsatt liv og et håp, som til tross for det du så iherdig sier til deg selv, ikke har gitt opp håpet om at det finnes et liv for deg også. Du klarer ikke helt å gi slipp på dette håpet. Du drømmer om det. Du lever det ut i tankene dine. Men, men …… så straffer du deg selv for at du har tenkt tanken.
Stakkars, stakkars deg. Hører du hvor dumt det høres ut? Forstår du ikke at det du har valgt å tro om deg selv ikke er sant.
«Fremtiden tilhører de som tror på skjønnheten i sine drømmer.»
Eleanor Roosevelt
Sannheten er at du er mer enn god nok for livet. Du har opplevd å bli sparket mens du lå nede. Du har opplevd svik og du har kjent på nederlag. Det har gitt deg en unik forståelse for andres smerte og nederlag. Så hvorfor kan du ikke se deg selv på samme måten. Ser du ikke hvor vakker du er?
Du har gitt etter for mismotet. Du våger ikke tro at noe godt kan skje deg. Når noen strekker ut en hånd mot deg, vegrer du deg og avslår å ta i mot det som så helhjertet bys deg. Slik kaster du bort dyrebar tid med å slikke dine sår.
«Brent barn skyr ilden,»
heter det i et gammelt ordhell. For deg er det livets mantra.
Jeg skriver ikke dette for å være slem mot deg. Jeg skriver for å riste litt opp i dine inngrodde tankemønstre. Jeg vil så gjerne riste litt liv i deg. Få deg til å reagere. Bli gjerne sint, le …. ja, hva som helst bare du reagerer og faller ut av din selvpålagte passive tilværelse. Du vil se og forstå hvor vakker du er.
«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross
Jeg vet at på et tidspunkt vil bare den virkelige og dype sannheten som kommer fra ditt innerste tilfredsstille deg. En levende sannhet, som fornyer seg hvert eneste øyeblikk. Den ville levende sannheten fra ditt åpne hjerte når du endelig våger deg ut i lyset.
Jeg venter i spenning. Ikke la meg vente lenge.
«Forstå og tro
at livet har mer i vente utover
straffen og plagene
du har pålagt deg selv.Å drukne i en ubarmhjertig
malstrøm av sinne, angst
og selvhat,
er ikke ment å bli
en daglig kamp,
en kamp som prøver å kvele deg.Ved ikke å akseptere det som er sant,
utsetter du
neste fase i din utvikling
ved å tvile eller trekke deg unna.Din feighet!!!
Dit mot!!!
Gjennom prosessen med
anerkjennelse og frigjøring av deg selv,
inviterer du helbredelse inn i livet ditt.
Et nytt og magisk liv vil komme deg i møte.Tenk ikke på det som umulig.
Tenk ikke på å løpe fra smerte.
Tenk på hvor mye du fortjener
av kjærlighet og anerkjennelse. Tenk på det …»
«La oss gå ut i denne verden,
du og jeg sammen
La oss være oppdagelsesreisende
av hverdagens gleder.
Vi vil reise inn i livets mysterier
og utforske det
vi ikke forstår.
La oss være pilgrimmer i et land
med dører som skal åpnes,
nyte hver erkjennelse,
hver erfaring.
Vi vil være livets hengivne elever,
stille åpne spørsmål,
finne glimt av sannhet
i hverandres øyne.Du vil ikke insistere på at du eier alle svarere,
og jeg vil ikke late som jeg holder alle nøklene.
For du er den opplyste
i aksept av å ikke vite alt.
Og jeg vil alltid være søkeren,
ikke den som hevder å kjenne veien.»
Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden
«Jeg prøver å komme gjennom til deg
men det ser ikke lyst ut
Min utstrakte hånd blir avvist, ingenting jeg kan gjøre
selv om jeg strever så hardt for å nå degEnder opp med å føle meg avvist
Hva saken gjelder, åpne ditt hjerte,
du er for redd til å fullføre det vi startet»
Jeg tenker mye på deg og det som får deg til å gjemme deg for livet. På en måte kjennes det som du har begravet essensen av hvem du er. Jeg ser at du har gått deg vill, at du har fjernet deg fra optimisme, nærhet til andre, drømmene dine, mot til å elske, og å være lydhør overfor sjelen og kroppen din. Du har glemt alt dette i det du prøvde å håndtere livets skuffelser og utfordringer.
«Du der inne i ensomheten din
Kan du åpne ditt hjerte?
Overvinne din angst?
Kan du høre meg?
mens du trekker ned persiennene
Kan du se meg?
Ignorer du alle tegnene?
Kan du føle at jeg heier på deg?»
Samtidig vet jeg at du er ved å våkne opp, at du strever med motstridende følelser og angst for hva du vil finne bak alle de beskyttende lagene du har bygget rundt deg.
«Et liv ut av balanse er en person som ikke tror lykke kan oppnås nå, eller i fremtiden. Det er like flyktig som vinden.»
Shannon L. Alder
For den du er finnes, kanskje litt støvete, men fortsatt der inne, og venter på å bli gravd ut slik at du kan åpne deg for livet igjen.
Jeg ønsker så sterkt at det vakre som du begravde underveis, får anledning til å komme tilbake til livet. At det gjenvinner sin fulle form. At det stiger opp i bevisstheten din. At det lyser opp veien din fremover.
Du har gjemt og begravd alt det vakre du er. Jeg og mange med meg savner deg. Grav deg ut … Sann mine ord, om du våger å begi deg i kast med den utfordrende utgravingen, vil du reise deg som fugl Phønix av asken og fremstå enda vakrere enn før.
«Tvilen din kommer bakfra og innenfra
Venter du på at omgivelsene skal bli opplyst og vise deg vei?
Men det er ikke nok,
ikke før lyset du trenger kommer innenfra.Da vil du se min utstrakte hånd …..»
Jeg vet hva jeg snakker om. I mange år var jeg som levende død, før jeg våget meg ut i lyset og livet igjen. Det har vært verdt det, all sjelegranskingen. Det å åpne opp gamle sår, og våge å se med kjærlige øyne på et liv fullt av feilslåtte valg, med feige eller overfladiske avgjørelser.
«Før jeg fortsetter med denne korte historien, la meg foreta en generell observasjon – testen av en førsteklasses intelligens er evnen til å holde to motsatte ideer i sinnet samtidig, og likevel beholde evnen til å fungere.
Man bør for eksempel kunne se at ting er håpløse og likevel være fast bestemt på å forandre dem. Denne filosofien passer på mitt tidlige voksenliv, da jeg så det usannsynlige, det utrolige, ofte det «umulige», bli sant. »
F. Scott Fitzgerald
Min åpenhet har gitt meg en innsikt og forståelse for livets mysterier som jeg før ikke visste fantes. Det har ikke kommet uten omkostninger. Jeg er kommet nærmere min egen kjerne og forstår andre bedre enn før. Samtidig er det mye jeg ikke kan dele fordi det ikke vil bli forstått. Det gjør livet ensomt, men samtidig helt. Noen ganger er dette paradokset ved å slite meg i stykker. Det er ikke lett å vite uten å vite. Jeg tviler og tenket at jeg har blitt gal, for så å le av min egen tvil.
«Hvor overfladisk å anta at krig eksisterer bare i den fysiske verden. Kamper blir utført for sinn og sjel, der ting som ikke forstås blir konfrontert. «
Christopher Hawke
Livet er ofte en indre kamp. En kamp som vi bare kan vinne om vi er villige til å erkjenne sannheten. Og da mener jeg ikke løgnene vi har blitt fortalt eller tror om oss selv. Løgnene som har fortrengt sannheten om hvem vi er.
Sannheten vil ikke fri oss fra smerte, men den vil åpne hjertet vårt for livets iboende magi.
«Å vinne og miste er ikke et ytre spill. Det er en indre kamp om å fortelle sannheten, versus løgn om hvorfor du ikke har gått inn i livet du drømte om.»
Shannon L. Alder
Jeg skrivet dette i dag for å minne deg på hvor vakker du er. Jeg skriver fordi jeg vet at du trenger å høre det, at du ikke føler deg verdig for det livet du drømmer om å leve. Samtidig vil du ikke være der du er, det er altfor smertefullt. Min oppfordring til deg i dag er at du våger spranget, og rister av deg støvet og fremstår …. hel igjen.
“Ironien av det menneskelige hjerte er at det er plaget av både nærvær og fravær av dets egen sjels motstykke.”
Crystal Woods
Kanskje disse innsiktsfulle setningene skrevet av Connie Curbs kan gi deg mot til å fortsette på veien ut i lyset igjen:
«Hva med når du føler deg som om du er i en forræderisk krysning i et område av livet som ikke engang har vært på kartet til nylig. Plutselig er det rett foran deg.
Tiden mens du prøver å komme over sjokket av det og du må finne ut hva som må gjøres, føles uhyggelig. Det er et mareritt du ikke kan løpe vekk fra.Du kan kanskje huske når det skjedde som en slags personlig d-dag, som ved skade, ødeleggelse, ruinering, fordømmelse, forlatthet – kanskje en vanskelig skilsmisse, eller til og med en diagnose av en fryktet sykdom. Slike dager der hele, vakre kapitler i livet går opp i flammer. Og alt du kan gjøre er å se dem brenne. Til du føler deg som om du bare er igjen med asken av det hele. Det er i dette øyeblikket du lengter etter redning og lettelse som bare tid kan gi.
Det er på dette stedet, du må huske at på bare 365 dager – er du i det minste delvis helbredet, i det minste forandret, sannsynligvis til det bedre. Kanskje ikke altfor ulikt en larves ufattelige metamorfose.
Bedre, sterkere, klokere, tøffere, vennligere. Mer skjør, mer hel og samtidig mer fri. Du vil ha kommet deg gjennom det verste av det – på en eller annen måte. Og så vil det alt sammen være annerledes. Livet vil være annerledes. Du vil være annerledes. Det kan, eller kanskje ikke være fornuftig, men det vil være mer utholdelig enn det du syntes når du først ble kastet ut i det, uten advarsel, inn i ovnen av livet med varmen skrudd opp – eller når du ble pakket inn, uforklarlig, gjennom valg som ikke var ditt eget, i et mørkt, smertefullt innsnevrende rom.
Gå videre, minn deg selv på det som noen fortalte deg, som prøvde å få deg ut av trøbbel. Det vil til slutt gjøre deg til en bedre, sterkere person. Hvordan sa de det? Mer vakker på innsiden …
Det vil skje. Det er det magiske. Selv om du hadde foretrukket å være mindre vakker, mindre vis, mindre sterk eller ikke ha opplevd det du gjorde, så har livet, skjebnen, din nådeløse ex, eller en hensynsløs, biologisk, eller naturlig fiende angrepet deg stille, og usynlig og hatt noe uforklarlig i vente for deg. Du møter aldri mer enn det som din Gud føler at du er i stand til å tåle, mens du, i din ynkelige angst, ennå er tvilende på din egen evne til å utholde, for ikke å si overvinne det som har skjedd deg.
Jeg forsikrer deg, du vil ha glede og skjønnhet, hvor det før var bare aske. Med tiden. Kanskje enda mer enn før. Det er så vanskelig å forestille seg og tro det når det fortsatt er friskt, og så vondt. Når det gjør for vondt til å stå oppreist, tenke eller føle noe. Når du er i grepet av frykt, og du husker den gamle kjente fienden, og så endelig forstår, førstehånds, i dine bein, hva det egentlig betyr for deg.»
Magisk ikke sant!!!
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Jeg vet at du i perioder har sett tilbake på livsreisen din mens du stilte deg selv spørsmålet, hvorfor …… ?
Ja, livet påførte deg mye uventet smerte og du har ikke alltid hatt overskudd eller evne til å takle det som kom din vei.
Smerten i hjertet føltes som et blylodd som tynget deg ned og hindret deg i å leve ut drømmene dine.
Så var det dager da du lærte på den harde måten.
Du følte også et snev av anger en gang eller to, selv om du ikke har brydd deg med å innrømme det.
Til tross for alt du har opplevd, verdsett hver triumferende seier
og lekent husk de skinnende gode stundene.
Du har kjent både på det som løfter deg opp og på uutholdelige skuffelser.
Du har gått gjennom ild og danset av ekstase.
Og selv om du har snublet flere ganger enn du kan telle, holdt motet og troen oppe.
Alltid med et fryktløst og tålmodig hjerte, gå fremover, mens du holder alt du noensinne har elsket fast i hjertet ditt.
Jeg garanterer deg at takknemlighet vil spre seg som blomstrende vildblomster ved siden av flommende bekker av glede.
Selv når det gjør vondt hold ut, og la lyset ditt brenne sterkt og klart.
Det vil ikke være forgjeves, og til slutt, vil du omfavne alt du har opplevd
og kysse livet i det du erklærer det endelige svaret:
Jeg har levd og lever fortsatt. Alt har betydning.
Ja, hvert eneste øyeblikk!
Gå frimodig fremover.
Magi og glede venter deg.
Du vil fortsatt møte motgang og kjenne stormer fare gjennom deg.
Fortvil ikke.
De lar deg finne dybdene i deg selv, så vær takknemlig og sett pris på livets goder når de oppsøker deg.
Besøk siden min på FB, Synnas verden
På fredag var jeg på kino med barnebarn. Vi så Richard Storken
Spurven Richard vokser opp hos en storkefamilie og tror han er som dem …
Den foreldreløse spurven Richard vokser opp i en storkefamilie, og tror derfor at han er en av dem. Han så aldri de virkelige foreldrene sine. De ble drept før han ble født. Derfor var storkemor den første han så da han hakket seg vei ut av egget.
Når storkene trekker sørover til Afrika om høsten, må de forlate Richard.
Storkefar mener at liten spurv ikke vil klare den lange reisen. Men Richard er en modig fyr, og bestemmer seg for å følge etter. Han vil overbevise «foreldrene» om at han er en stork, bare litt annerledes. Livet til spurver kjenner han ikke. Livet slik spurvene lever, fortoner seg både annerledes og kjedelig, for han er vant til å leve som en stork.
Han allierer…
Vis opprinnelig innlegg 2 028 ord igjen
«Husk at du har kritisert deg selv i årevis, og det har ikke virket. Prøv å akseptere deg selv og se hva som skjer. »
Louise L. Hay
Smerten du bærer på er ikke noe du alltid trenger å bære på. Den oppsto for mange år siden og trenger ikke å bli holdt tilbake lenger. Du er sterk nok nå til å åpne såret. Smerten kan komme frem i lyset nå. Det er umulig å forstå og helbre smerten din så lenge du ignorerer eller fortrenger den.
«For å tilgi, må vi kanskje åpne våre tanker for en bredere utforskning av sammenhengen der hendelsene skjedde, og føle medfølelse for omstendighetene og alle involverte. Det betyr å begynne med oss selv.»
Sharon Salzberg
Det er lite rom for at kjærligheten i hjertet ditt skal få flyte fritt når angsten og smerten fra fortiden dominerer livet ditt. Den må bli anerkjent og tatt med som en del av den du er. Du er ikke mindre verdt for det, heller tvert om.
«Å gi slipp er en innside jobb, noe vi bare kan gjøre for oss selv.»
Sharon Salzberg
Det er godt at du har omsorg for andre, men uten å ta vare på deg selv hjelper det deg lite. Du trenger å ha medfølelse med deg selv, ikke bare med alle andre.
«Din hud er din hud. Bena dine er bena dine. Håret ditt er håret ditt. Ditt smil er ditt smil. Din fortid er din fortid. Du kan kaste bort livet ditt og hate disse tingene, men du kan også lære å godta dem. Begge veier er vanskelige og fulle av smerte, men med aksept vil du være glad en dag, mens med hat, vil du aldri bli glad. »
Vironika Tugaleva
Du gjenkjenner ofte ikke dine undertrykte følelser. Tenk over det jeg sier nå: Du må aksepterte at du ofte gjør det du gjør for andre fordi du selv trenger den samme oppmerksomheten og godheten som du så generøst øser over andre. Det er din måte å komme unna smerten på. Men det er ingen god eller varig løsning.
«Ingen sin anerkjennelse er nok til å gjøre opp for mangel på egen-kjærlighet, som egentlig er mangel på selvbevissthet.
Når vi føler et ønske om å bli elsket, er det ikke andres kjærlighet vi trenger. Det er vårt eget forhold til kjærlighet som vi lengter etter, vår egen bevissthet om å være sammenkoblet med andre, vår egen følelse av magien i vår egen sammenvevde eksistens.
Å søke oppfyllelsen av dette ønsket i andres godkjennelse er et tapt slag. Det vil aldri være nok. Ingen kan komplimentere deg nok til å supplere for aksepten du trenger fra deg selv, i hvert øyeblikk. Godkjennelse for kampene dine og dine talenter. Godkjennelse for din menneskelighet. Feiring av denne menneskeligheten.
Kjærlighet er en innside jobb. »
Vironika Tugaleva
Tillater du smerten du gjemmer på å komme til overflaten, vil du oppleve lettelse. Det vil kjennes som en fødsel av kjærlig godhet og ømhet mot deg selv.
«Alle endringer, selv de mest etterlengtede, har sin melankoli; For det vi legger bak oss er en del av oss selv. Vi må dø fra ett liv før vi kan gå inn i et annet »
Anatole Frankrike
Denne ømheten vil fyller deg og trøste de glemte sårene i deg. Det er slik medfølelse er. Når du kan elske deg selv fullt ut slik du er, opprettholder du balansen mellom deg selv og andre. Du trenger ikke påta deg kjærlige oppgaver for å kompensere for din egen følelse av utilstrekkelighet og uverdighet. Inntil du kjenner genuin kjærlighet og ømhet fo deg selv, vil du ikke kjenne den dype takknemligheten av å ha medfølelse også med deg selv. Medfølelse er gaven som styrker din menneskelige forståelse.
«Ha mot til å elske deg selv som du alltid ønsket at noen ville.»
Vironika Tugaleva
Besøk siden min å FB, Synnas verden
På mange måter kjennes det som jeg er i en eksistensiell krise. Det jeg har trodd på og håpet på synes ikke å bli noe av. Har jeg kastet bort år av livet på noe som aldri vil finne sted?
Nei, nei roper hjertet mitt!!!
Det har ikke gått slik jeg så for meg, men det reisen har lært meg er uvurderlig. Jeg har oppdaget så mange skatter og dype sannheter underveis.
Jeg har lært å åpne meg for det som skjer i meg og rundt meg. Jeg har lært å være åpen med et sinn ledet av nysgjerrighet og mottakelighet, og ønske velkommen det som virker ulogisk, ja til og med selvmodsigende. Jeg føler meg sårbar, men det gir meg vekst og læring. Jeg vet at å akseptere meg selv der jeg er og utvikle meg derfra er en del av livets eventyr.
«Lengter du etter noe
som du ikke kunne ha,
Lengter du etter steder
som du ikke var ment å ankomme.
dagdrømmer du om hva som aldri
var ment å være.
Beklager du at du ikke er hvem
du trodde du ville bli.
Disse hallusinasjonene av sjelen
er foruroligende fanger
De må bli tilgitt og sluppet ut.
Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.
Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
av å være her med nærvær
og tilfredshet for det som virkelig er,
et relevant
og meningsfylt liv.»
Susan Frybort
Faktisk gikk det opp for meg at jeg var ved å kaste bort denne lærdommen. Jeg var ved å synke ned i selvmedlidenhet og tapfølelse. Jeg glemte for en stakkars stund hvor vakkert livet er.
Men så dukket en uventet gjest opp. Gjesten var en måke som satte seg på gesimsen utenfor vinduet mitt. Den ville tydelig si meg noe, fordi den hakket med nebbet ufortrødent i minst ett minutt på vindusruten. Jeg var ikke i tvil om at det var noe den ville formidle til meg. Men hva? Derfor slo jeg opp på det som sies om hva en måke symboliserer.
Måken symboliserer frihet og den vet at frihet er en sinnstilstand.
I indiansk spiritualitet betraktes måker som åndelige budbringere som indikerer at en høyere kommunikasjon med åndeguidene finner sted. Fordi måker ser over situasjoner med høyere klarhet enn det jeg er i stand til, kan de lære meg at det er mange perspektiver å vurdere. De gir meg en følelse av vennskap og fellesskap, og gir meg det samarbeidet som trengs for at det jeg opplever skal bli noe positivt. De demonstrerer hvordan jeg skal ri strømmen til de mentale, emosjonelle og fysiske sidene av den jeg er.
Jeg minnes også en vakker bok som jeg leste for år tilbake. En bok som viste meg noe av den samme sannheten. Det er boken «Måken Jonathan» av Richard Bach.
Den handler ganske enkelt om måken Jonathan som bryter ut av flokken. Den handler om å vise mot ved å gå egne veier. Jonathan tror livet kan være noe mer enn å fly i flokk og bare være opptatt av det daglige matstrevet. Han blir en utstøtt. Så trener, sliter og drømmer han seg alene frem til et rikere liv med ny innsikt og større kjærlighet. Og han blir læremester for andre som tør. Men det koster. Ikke alle har mot og rygg til å stå alene, utenfor, til å erklære at de ikke behøver flokkens beskyttelse.
Denne boken er en fantastisk metaforisk fortelling om livets utfordringer. Hva er det jeg søker etter, hva er det jeg jager etter? Relativismen er også tydelig, det som er viktig for noen betyr ingenting for andre. Jeg må ta tak i det som bor inne i meg, det jeg brenner for og gjøre noe ut av det.
Blikket mitt falt på denne bloggen av «Lillasjel» samtidig som måken hakket på vindusruten min. Det var selvsagt ingen tilfeldighet. Budskapet er tydelig. Jeg blir minnet på og bedt om å fokusere mer på min egen frie vilje enn jeg har gjort i det siste. Jeg er da ikke i bur.
http://lillasjel.blogg.no/1382960961_fri_som_fuglen.html
«Du ventet på det.
Du ventet på ham og du ventet på henne
til å bestemme seg for å levere.
Du ventet på at øyeblikket skulle dukke opp
og avlaste deg fra å holde alt
på skuldrene dine. Nå er det opp til deg,
fordi å vente på at noen andre skal
få det til å skje for deg er ikke sannsynlig.Noen ganger når vi ikke lenger vil
tro på noe vi virkelig kan ha,
slutter vi å lete etter det, og i stedet
skaper vi en sone av komfort der vi
pleier tapet av det vi aldri var
gitt og vi tok aldri risikoen av å
finne ut av det for oss selv. Å hindre din egen
hva- som kunne-vært, eller forhindre ekspansjonen din
og personlig vekst ved å forbli i
et selvpålagt skjulested ut av begrensninger
og stillstand er som aldri å plante
vakre blomster fordi du er usikker
på muligheten for å se dem blomstre.Du er verdt å ta den nødvendige risikoen av å
bli virkelig og blomstrende.
Du er verdt å gjøre det for deg selv.»Susan Frybort
Jeg går en ny sti og føler fred med den naturskjønne stien og åpner meg for magien rundt meg. Tankene er lette og blir båret av sted med fuglenes lokkende rop. Jeg føler meg ikke tvunget til å finne svarene på livets spørsmål. Jeg føler ikke at noe haster å delta på for å finne min personlige sannhet. Jeg føler ikke noe behov for å søke og avdekke dyp åndelig visdom.
I stedet er jeg bare tilstede i hjertet av hvor jeg er, akkurat nå. Som en fisk som vaker i et rolig fjellvann. Jeg vet at det er tider der jeg skal søke etter mening, akkurat som det er tider der jeg skal være stille og la mening finne meg, ….. akkurat der jeg er her og nå.
Nå er det tid for å være stille og bare være …..
Jeg vil ikke fokusere på det jeg ikke har eller det jeg ikke får til ( som å gå ned i vekt), fordi jeg har så mye og jeg kan så mye annet.
Livet er herlig.
Det er helt og holdent opp til meg å skape magi rundt meg.
Det gjør jeg hver dag i alle de små, men for meg store øyeblikkene ….. når jeg lar dem fylle meg og er tilstede med hele meg i dem.
Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden
Synnas verden 