Jeg er veldig glad i forfatteren John O’Donohue. Her er et av de vakreste:

For en ny begynnelse

«I de innerste rommene i hjertet,
hvor tankene dine aldri tenker å vandre,
har denne begynnelsen stille utviklet seg,
ventet til du var klar til å komme frem.

I lang tid har den iaktatt ditt ønske,
følt av tomheten vokser inne i deg,
lagt merke til hvordan du så gjerne vil,
fortsatt ikke i stand til å forlate det du hadde vokst ut av.

Den så på at du lekte med forførelsen av sikkerhet,
og de grå løftene fra samvittighetens hvisken,
hørte bølgene av uro stige og trekke seg tilbake,
mens du undret deg over om du alltid skulle leve slik.

Så glede, da motet ditt ble vekket,
og du gikk ut på et nye områder,
dine øyne var igjen unge med energi og drømmer,
en sti av åpenhet som åpnet seg foran deg.

Selv om reisemålet ditt ennå ikke er klart
kan du stole på løftet om denne åpningen;
åpne deg opp inn i begynnelsens nåde,
det er ett med ditt livs ønske.

Vekk opp din ånd til eventyr;
hold ingenting igjen, lær å finne fred i fare;
snart vil du være trygg i en ny rytme,
for din sjel senser verden som venter på deg.»

John O’Donohue

Det fikk meg til å tenke på deg og det du strever med. Jeg vet at du så gjerne vil starte på nytt. Saken er at du ikke helt vet hvordan. Det er så mye som holder deg tilbake, og hindrer deg fra å åpne deg for en ny og magisk fremtid.

Jeg forstår hvordan du føler. . . Med en følelse av tap i forhold til det som kunne ha vært og har vært. Samtidig har du en dyp lengsel i forhold til det du drømmer om i fremtiden. Det er en ensom følelse, kanskje den ensomste, fordi du tror at livet ditt – ditt virkelige liv -er over.

Det du har sagt til deg selv, er harde ord for selvtilliten din. Kan du tenke deg å si om andre det du sier til deg selv? Det tror jeg faktisk ikke.

Jeg forstår at du er ærlig i forhold til hvordan du føler om hvor du er i livet ditt. Men slik du har uttrykt dette for deg selv er smertefullt og trist. Jeg forstår at du tenker ut fra en depresiv holdning.

Hva skal du med en ny start? Jeg mener en virkelig ny, «helt ny» start? Ikke noe som ser nytt ut fordi du forsøker å gi det en ny glans. Ikke for å ta over noe gammelt, mens du prøver å få det til å se overbevisende nytt ut. Ikke en grundig restaurering som skal slette tidsporene og gi det gamle et nytt liv. Det jeg spør om er, vil du virkelig ha en helt ny start? Hvis du gjør det, er det lurt å seriøst vurdere noe av det jeg beskriver nedenfor.

«Lykke er når det du tenker, det du sier og det du gjør er i harmoni.»

Mahatma Ghandi

Vår tendens er å ta råmaterialet fra fortiden og omarbeide det til noe som er ment å være nytt. Uansett hva vi ender opp med når omarbeidingen er ferdig, ser det ofte påfallende og overbevisende nytt ut, mens det i virkeligheten ofte ikke er noe mer enn en kreativt endret versjon av fortiden. I alt for mange tilfeller er det vi har omarbeidet, ikke noe mer enn en annen overføring av råmaterialet som vi startet med. De er ikke noe mer enn en historisk ansiktsløftning.

Det er sant at en ny begynnelse krever en risiko.

Frykten du ikke fronter, blir din begrensning.

Noen ganger ønsker vi ikke en ny begynnelse, selv om vi tror vi gjør det. Vi finner tanken forlokkende, men vi begynner å trekke oss, når vi forstår risikoen som er involvert i å utvikle en ny fremtid. Vi gjør det, hvor vi begynner å innse at vi må dra fra fortiden for å komme til fremtiden vi har planlagt.

Hvis vi virkelig ønsker en ny begynnelse, må noe ved den være nytt. «Nytt» innebærer noe som ikke har noen av elementene som vi allerede har. Noe må legges til som ikke er lagt til før. Et sted som vi aldri har vært må være et sted vi nå er villige til å gå. Noen retninger som vi enten har unngått, eller aldri tenkt å vurdere må vurderes og påbegynnes. Noen avgjørelser som vi kanskje har unngått å ta av frykt for at de kan stenge oss ute fra den verden vi kjenner, må kanskje gjøres. Vi må gi oss selv tillatelse til å gjøre akkurat det.

«Sett ditt hjerte, sinn og sjel inn i selv dine minste handlinger. Dette er hemmeligheten for suksess. «

Swami Sivananda

Å forlate noe er en ting. Det vi ofte ikke klarer er å forlate det som var og er. Vi vil gjerne stå med et bein i fortiden og et i fremtiden. Ikke rart det blir vanskelig å være her og nå da. Vi kan komme til å forskreve oss.

For når vi legger noe bak oss, vil det, naturlig nok etterlate et hull av noe slag. Hvorvidt det hullet er stort eller lite, desorienterende eller ønsket, smertefullt eller smertefritt, så gir det en ledig plass som en gang var okkupert av det vi reiste fra. Å skape et åpent rom gir et ubehag, fordi vi ikke er vant til et hull der noe annet pleide å være. På toppen av det, må vi prøve å fylle tomrommet av det enkle faktum at det er tomt. Å forlate fortiden betyr ofte å sørge over tomrommet som har oppstått.

De fleste av oss har en samle tendens. Vi ønsker å holde på minner. Imidlertid holder vi ofte på for mange minner. Til slutt ønsker vi et museum. Dette er ikke å si at vi ikke bør bevare fortiden som en verdifull del av vår reise. Men når vi satser på å skape museer, blir oppgaven så enorm at vi ender opp med å leve i museet vi har skapt. Når vi gjør det, har fremtiden blitt et sted der vi bevarer fortiden. Vi må forstå at å ære fortiden er langt annerledes enn å leve i den.

En ny fremtid er ikke et ansiktsløft.

Jeg føler at jo eldre jeg blir, jo mer lærer jeg å håndtere livet. Etter å ha vært på søken i lang tid, vet jeg at det handler om å finne seg selv.

Ringo Starr

Jeg vet at det viktigste forholdet vi har er vårt forhold til oss selv. Kjære deg, ikke glem det. Gi livet ditt en ny sjangse ved å våge spranget ut i en ny begynnelse.

«Jeg hatet hvert minutt av trening, men jeg sa: «Ikke slutt. Lær nå og lev resten av livet som en mester. «

Muhammad Ali

Det handler om å begrense negative holdninger, det vil si, slutte å dømme deg selv og andre. Når du er kritisk, stenger du deg av, når det du trenger er å åpne deg for nye ideer eller måter å se verden på. Gjør du det, bygger du en vegg mellom deg og det som kan være gode opplevelser.

Viktigst av alt, hva er det som inspirerer lidenskapen i deg? Den som du er villig til å forplikte deg til, som kan gi livet ditt, blod, svette og tårer, men mest av alt stor glede. For lidenskapen er en kilde til glede, en dyp, dyp følelse av glede.

«Ditt hjerte vil fikse seg selv. Det er ditt sinn du trenger å bekymre deg for. Ditt sinn, der du låste inne minnene. Tankene dine, der du har beholdt deler av minnene som gjorde deg vondt, som fortsatt skjærer gjennom deg som glass. Ditt sinn vil holde deg oppe om natten, få deg til å gråte, ødelegge deg igjen og igjen. Du må overbevise ditt sinn om at det må gi slipp … fordi hjertet ditt allerede vet hvordan du skal helbredes. «
Nikita Gill

Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/