Erfaringslæring



» Hele livet ditt, fra det øyeblikket du er født til det øyeblikket du dør, er en læringsprosess.

Jiddu Krishnamurti (1895-1986)



«Det er tre typer menn, de som lærer
ved å lese, noen som lærer ved observasjon, og resten av dem må tisse på det elektriske gjerdet og finner det ut selv.»

Will Rogers

Det er godt å kjenne at jeg lever, at jeg er i stand til å tilegne meg ny kunnskap og erfaring.

Jeg jobbet med  rusmisbrukere for mange år siden. De brukte å si at

” Vi lærer så lenge vi har lever.”

Det er ikke nødvendigvis slik. Ofte graver vi oss ned i sedvane og gjør det vi alltid har gjort. Vi har mistet, eller glemt å lære av livet, av de erfaringene vi gjør. Vår erfaringslæring og alder samsvarer ikke med antall år vi har levd. Det kan være så mange grunner til at vi ikke lærer.


«Hvis dere vil erverve kunnskap må dere delta i praksis for å forandre virkeligheten. Hvis dere vil vite hvordan en pære smaker, må dere forandre pæren gjennom det å spise den … All ekte kunnskap har sitt utspring i erfaringen.»

Mao Tse-Tung

Livet går på skinner og alt synes perfekt. Det er ingenting som utfordrer oss.

Vi er redd for det ukjente. Det er bra nok som det er. Alt utenfor vår egen komfortsone er fremmed og skremmende. Vi holder oss til det kjente.

Selv har jeg vært redd for det meste, og fryktet endring. Jeg har sagt til meg selv at dette klarer jeg ikke. Uten den eller den forutsetningen får jeg det ikke til, mestrer jeg ikke livet eller jobben. Likevel, det har vært så ubehagelig å ha det slik at jeg har utfordret meg selv, og til min forbauselse har det gått bra. Jeg har mestret det umulige. I alle fall det jeg opplevde som umulig.

De fleste mennesker synes at forandring er vanskelig. For noen er det verre enn for andre. Det utfordrer dem og deres trygge tilværelse, slik at de faktisk blir fysisk syke. Jeg glemmer aldri en mann som ikke kunne akseptere å flytte fra et 3 vindus kontor til et to vindus kontor. Vi hadde foretatt en organisasjonsendring og på grunn av det måtte vi omrokkere på kontorene. Han følte at hans status var truet og kjente seg derfor tilsidesatt selv om arbeidsoppgavene var de samme.

Skal vi kunne ta til oss nye erfaringer eller kunnskap er læringsmiljøet svært viktig. Det må kjennes tryggt å  bli utfordret på nye erfaringer og opplevelser, ny lærdom. Det handler i stor grad om å bli sett, å bli møtt slik som vi er, ikke slik vi burde være. Vi er gode nok som vi er. Vi besitter evner og egenskaper som er unike, som bare vi har. Blir vi gitt gode vekstvilkår vil vi kunne vokse og utvikle oss slik eikenøtta som til slutt ble et stort eiketre. Forutsentningen er at omgivelsene oppmuntrer og støtter oss.

Selvsagt kan vi utvikle oss også i vanskelige tider med lite støtte fra andre. Da er den indre drivkraften til å lære, komme oss videre i livet, større enn  å forbli der vi er. Eller det rett og slett er så ubehagelig å være der vi er, at vi må komme oss et annet sted som er bedre for oss.

Historiefortelling er vanlig i endringsprosesser. Det fortelles historier med eksempler fra vellykkede endringer om fortreffeligheten til målet som ønskes nådd. I historien inngår ofte også hvordan  og hvorfor det ble vellykket.

Vår indre motstand og utrygghet kan være stor. Hva som skremmer oss kan være så mangt. Jeg glemmer ikke en eldre dame som ikke lenger skulle jobbe på en sykehjemsavdeling. Hun skulle jobbe i hjemmetjenesten. Hennes angst var hvordan hun skulle oppføre seg hjemme hos brukerne. Måtte hun ta av seg skoene når hun kom inn til en bruker, eller….. Hun tenkte ikke på at hun skulle oppføre seg nøyaktig slik hun ville ha gjort når hun kom på besøk ellers. Hun var engstelig for alle de nye kravene hun følte ble stilt til henne. Det med skoene var det hun kunne sette ord på. Hennes komfort sone var utfordret og hun viste tydelig at hun var redd for å ikke mestre alt det nye.

For mange år siden arbeidet jeg på en institusjon med få ansatte. Alle var ansatt som assistenter og de vasket og ordnet rundt beboerne. Beboerne selv gjorde ingenting. Noen få arbeidet på et lite verksted inne på området.

Jeg vil si litt om hvordan vi endret situasjonen totalt. Beboerne tok selv ansvar for eget liv, med støtte fra de tidligere assistentene. Assistentene var blitt miljøarbeidere.

For medarbeiderne var det en vanskelig tid. Mange forsto ikke hensikten. Det var derfor nødvendig å fokusere på holdninger, menneskeverd og menneskets iboende muligheter. Sulle vi lykkes, måtte alle forstå og stille seg bak det vi ønsket å få til. Det var ikke lett. Gjennom mange år var det blitt en sedvane å ikke stille krav til beboerne. De hadde riktignok mange og til dels store handicap, men så en etter, hadde de alle mulighet til å vokse, til å bli et” eiketre.”

Hver morgen på morgenmøtet leste jeg dikt. Jeg fant frem til dikt som beskrev noe av det som hadde skjedd dagen før, eller skulle skje samme dag. Deretter samtalte vi rundt diktet og  snakket om hva det kunne lære oss i arbeidet med beboerne. Jeg tror at disse morgenstundene var svært viktig i medarbeidernes bevisstgjøring i forhold til beboernes muligheter og evner. Vi snakket også om hva som hadde skjedd dagen før, om hva vi kunne lære av det. Hvorfor en handling førte til et nettopp det resultatet, ofte uventet….før vi fikk analysert det.

Vi hadde selvsagt opplæring i miljøarbeid. Jeg tror likevel at de daglige møtene der vi samtalte rundt faktiske problemstillinger var den beste læringsarenaen.

Vi tok opp feil som var begått og viste hva feilene hadde ført til. Jeg brukte meg selv som eksempel når jeg hadde gjort noe som ikke ga den beste løsningen. Slik ble det lov å gjøre feil og snakke om dem. Langsomt endret vi oss til det vi måtte være for å gi beboerne de beste vilkårene for et godt liv.

Sakte, men sikkert, ble medarbeiderne trygg i sin nye rolle, og opplevde den som meningsfylt og utfordrende. Beboerne tok de nye oppgave forbausende lett og de vokste  for hver dag . De ble deltakere i eget liv istedet for å være en brikke i andres velgjørenhet.

Jeg så hvor viktig endring er for å skape vekst og utvikling. Hvor stort ubrukt potensiale vi alle har. Får vi muligheten kan vi nå så langt som…

” the sky is the limit.”

Jeg er ansvarlig for min egen læring og du for din. Likevel vil jeg påstå at støtter og hjelper vi hverandre , vil vi nå lengre i vår egen utvikling og læring, og samtidig lære hvor viktig  støtte og lagspill er.

«Nøkkelen er ikke hva du gjør.
Det er hvordan du gjør det som skaper forskjellen.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Naturens magi


Når du gjenvinne en følelse av at livet ditt er en oppdagelsesreise, går du tilbake til den indre rytmen din. Når du tar deg tid til å reise med dyp respekt for livet, utfolder det seg et rikere liv rundt deg. Øyeblikk av skjønnhet begynner å fylle dine dager. Når ditt sinn blir mer kjent med ærefrykt, finner du oftere lys, glede og eleganse i skjønnhet. Når målet blir glede og takknemlighet, blir reisen et eventyr av skjønnhet.

John O’Donohue

I går morges vandret jeg inn i et eventyrrike. Bare et skritt fra en trafikkert rundkjøring åpenbarte det seg, eventyrriket. En verden i lysegrønn, vårlig magi. Bakken var fuktig etter regnet dagen før. Morgensolen kjempet for å finne små åpninger i det tette grønne og ga skogen ekstra liv. Duggdråper glitret som små edelstener i gresset. Hvitveien sto med bøyd hode, som om den enda ikke hadde våknet fra nattens hvile. Snart ville den åpne seg villig mot solens kurtise og varme.

Jeg kjente den samme varmen, der jeg sto. Jeg bare var tilstede i alt dette vakre. Hjertet mitt fyltes med et vell av følelser. Mest av alt glede og takknemlighet. Tenk at jeg hadde funnet frem til denne idyllen, akkurat denne dagen.

En dag som jeg trodde ville bi begivenhetsløs og tom for energi. Mest fordi jeg kjente meg sliten og oppgitt over livets tildragelser. Men her sto jeg, mens jeg ble ladet full av energi og glede fra dette paradiset bak vegger i grønne nyanser. Et grønt paradis ispedd gylne nyanser fra solen.

Nå kunne dagen begynne. Jeg var klar for hva det skulle være.

Har du opplevd naturen slik? Har du kjent på dens livgivende energi, når den omslutter deg med skjønnhet og varme? Det vet jeg at du har.

Min oppfordring til deg i dag. Ikke forbli inne i godstolen. Gå ut og opplev det samme som jeg gjorde i går og mange andre dager. Opplev naturens magiske tiltrekning og omsluttende, kjærlige nærvær.

Du finner den overalt, når du åpner hjertet og øynene dine for dens magiske krefter.

Jeg skal ut og oppleve det på nytt et annet sted. Naturen er vakker, uansett hvor du går. Alt handler om innstilling og at du åpner deg for det den så raust tilbyr deg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Regler for livet

For lenge siden leste jeg boken, «De Fire Leveregler» skrevet av Don Miguel Ruiz.

Det er en bok full av livsvisdom. Han tar opp fire viktige leveregler som vi trenger å følge for å ha et godt liv. Det dreier seg i stor grad om hvor viktig det er å være ekte og sanne mot hvem vi er.

Her gjenngir jeg disse levereglene og noen refleksjoner rundt dem:

Den første leveregelen:
«Vær ren i ord». Snakk med integritet. Si bare det du mener. Unngå å misbruke ord til å snakke stygt om deg selv eller å sladre om andre.»

Ordene våre har stor kraft og hvordan vi bruker dem er av stor betydning. Har du noen gang vært i en situasjon hvor noen har sagt noe kritisk til deg helt uten grunn? Eller har du sagt noe du gjerne skulle ha tatt tilbake etterpå? Da har du kjent hvordan det oppleves. Da har du kjent på energien i ordene du bruker.

Du trenger ikke være enig med det andre sier, men du kan formulere deg med ord som har integritet. Formidle hvordan det føles og oppleves for deg, når noe blir sagt fra en kjærlighetsfullt synsvinkel og ikke ut fra frykt og sinne. Dette gjelder i møte med andre og  hvordan du «snakker» til deg selv. Hva sier du til deg selv? 

Bruk litt tid og bli oppmerksom på hva som skjer i slike møter og hva det gjør med deg. Når du forstår hva som skjer, har du en unik mulighet til å endre det.

Den andre leveregelen:
«Ta ikke noe personlig». Ikke noe av det andre gjør, er på grunn av deg. Det andre sier og gjør, er en projeksjon av deres egen virkelighet, deres egen drøm. Når du er immun mot andres meninger og handlinger, vil du ikke bli utsatt for unødig lidelse.»

Denne leveregelen er av stor betydning. Du ser gjennom dine ofte forutinntatte øyne, akkurat slik andre ser gjennom sine. Det vi ofte glemmer er at andre sier og dømmer ut fra sine erfaringer og de kan være helt annerledes enn erfaringene vi har.  Erfaringene kommer energimessig ut i form av det vi sier. Når du klarer å se bakenfor ordene vil du oppleve noe spesielt.

Du tar det ikke så personlig lenger, når du vet at det som blir sagt er en projeksjon fra andres smerte og frustrasjon. Det kan være mye som ligger under hvorfor andre sier det de gjør. Det trenger ikke å ha noen sammenheng med deg. De er fastlåst i sin illusjon, og du kan være  nøytral og ikke la ordene treffer deg.

Den tredje leveregelen:
«La være å forutsette ting». Våg å stille spørsmål og uttrykke det du virkelig ønsker. Kommuniser med andre så klart du kan for å unngå misforståelser. Denne ene leveregelen er nok til at du kan omskape hele livet ditt.»

Kommunikasjon er komplisert for de fleste. Vi har lett for å trekke slutninger ut i fra våre egne erfaringer. De kan være helt annerledes enn den du snakker med har. I stedet for å våge å stille spørsmål,  tenker du på hvorfor og hvordan den andre uttrykte seg. I denne filmen kommer mange scenarier opp i deg og du kan forville deg inn i et destruktivt  område.

Våg å stille spørsmål, våg å ta en realitetssjekk over det som egentlig foregår. Du vil som oftest bli forbauset over hvor liten betydning det har i forhold til det du trodde om det som skjedde eller ble sagt.

Den fjerde leveregelen:
«Gjør alltid ditt beste». Ditt beste vil forandre seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det vil være annerledes når du er frisk enn når du er syk. Gjør ditt beste under alle omstendigheter, så vil du unngå å dømme deg selv og angre.»

Hvis du følger denne fjerde leveregelen vil du oppleve noe magisk. Du blir mye kjærligere mot deg selv når du gjør så godt du kan. Vi mennesker er i utvikling hele tiden og den du var for år tilbake, er ikke den du er i dag.

Når du gjør så godt du kan er det som om du flytter en linje hele tiden, en linje av utvikling. Ville du krevd av noen i barnehagen at de skulle kunne det samme som en på ungdomsskolen? Nei, selvsagt ikke. Slik er det med oss i livets skole også, når vi forsøker å være den beste utgaven av oss selv og gjøre så godt vi kan, da er vi på en fantastisk reise.

Min opplevelse er at disse reglene er gode å ha med meg. Det er fordi det alltid vil være noe som  ønsker å dra meg tilbake til der jeg var.

Du kan velge å stoppe opp, og kjenne etter hva det er som skjer og  dermed bli i stand til å respondere annerledes.

Det starter med deg og meg. Sammen kan vi gjøre store endringer hos oss selv og i omgivelsene våre.

Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tanker i dag

Det er så mye som berører meg i dag. Så mye vondt og uforståelig som skjer. Klumpen i halsen vokser og vokser mens jeg tenker på alt det vonde rundt meg.

Jeg tenker på terror, på krig, på uvennskap, på sorg, på sykdom, på ensomhet, på ….. i det uendelige. og det gjør meg både bekymret og urolig.

Det er ingen selvfølge at jeg skal ha det godt og kjenne på gleden over livet. Burde jeg ha skyldfølelse for at jeg stort sett opplever livet som både godt og magisk?

Nei og atter nei!

For midt oppe i alt dette vonde av tap og frykt som utspiller seg rundt meg, hører jeg hjertets stemme sterkt og tydelig si:

“Lev, og gjør det beste ut av det livet du har. Ikke fokuser på det du ikke har. Fokuser på gleden over å være til. Spre glede til andre og del av det hjertet ditt er fylt av. Slik kan du være med på å gjøre verden til et litt bedre sted å være for menneskene rundt deg.»

For meg gir det mening og klumpen i halsen avtar. Det er godt å kjenne at jeg ikke er et hjelpeløst offer for verdens ondskap. Jeg kan bekjempe det vonde med å åpne hjertet mitt og by på meg selv. Mitt bidrag er ikke for lite eller ikke noe verdt, så lenge jeg deler i kjærlighet.

Kjærlighetsbudskapet vil spre seg som ringer i vannet og skape en kjærlighetsrevolusjon. Er det for optimistisk, sier du? Om jeg ikke forsøker, vil jeg i alle fall ikke lykkes, så derfor vil jeg forsøke. Det gjør i alle fall ingen skade, uansett hva andre tenker. ….

Åpne hjertet ditt og gjør det samme, så bekjemper vi det vonde sammen. Og sammen er vi sterke, sterkere enn all verdens ondskap.

Her er et godt råd jeg en gang fikk. Nå deler jeg det med deg.

«Du tror kanskje at du har problemer, men du har også mange velsignelser. Noen ganger tar det bare et øyeblikk av bevisst innsats å gjenkjenne disse velsignelsene. Når du fokuserer på gaver i stedet for problemer, vil hele perspektivet ditt endres, og du vil se velsignelser overalt.»

Er det ikke magisk at det er slik? Dagen blir det vi gjør den til. Selvsagt kan vi ikke kontrollere og påvirke alt rundt oss, men innstillingen vår former oss og påvirker hvordan vi reagerer på det som skjer, selv det som er vondt og uønsket.

Derfor har jeg allerede begynt dagen på stranden i den blå timen. Selv om ikke solen fant veien gjennom skydekket, vet jeg at den er der. Faktisk så jeg lyset fra den speile seg i vannet. Og tenk, jeg så månen.


«Fordi den blå timen kommer og den er tiden da alt blir avslørt.»
John Rechy

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvilken hest velger jeg



«Ingenting kan stoppe mannen med rett mental innstilling fra å oppnå målet sitt. Ingenting på jorden kan hjelpe mannen med feil mental innstilling.»

W. W. Ziege

Er jeg der jeg ønsker å være? Går jeg nærmere mot der jeg ønsker å være? Beveger jeg meg vekk fra der jeg ikke ønsker å være? Og nøyaktig hvor langt er jeg  fra der jeg ønsker å være?  Hvor langt borte fra der jeg  ikke ønsker å være er jeg? Det er virkelig gode spørsmål dersom jeg ikke er fornøyd med der jeg er i dag.

Og her er et annet spørsmål: Har jeg noen gang virkelig visst nøyaktig hvor langt jeg er fra der jeg ønsker å være?  Når jeg tenker at jeg fortsatt er langt unna der jeg ønsker å være, oppleves det både overveldende, skremmende og nedslående. Så jeg kan velge å tro at jeg er mye nærmere enn jeg tror at jeg er.

Jeg vil ikke være en av dem som gir opp rett før målstreken.

Jeg kan bestemme meg for akkurat nå å komme bort fra der jeg var, eller er, et sted i livet som jeg ikke ønsker å være. Og det er å  gå mentalt bort, Jo lengre, jo bedre fra der jeg pleide å være. Men hvordan skal jeg gjøre dette?

Å endre hvor jeg er fysisk kan være godt og nyttig, men å endre tankene mine er enda bedre. Å komme fysisk til der jeg ønsker å være, vil ikke gjøre meg mye godt dersom jeg fremdeles sitter fast mentalt og følelsesmessig i min uønskede fortid, eller sågar i min nåværende situasjon.

Nissen flytter som regel med på lasset om jeg ikke gjør noe for å holde han unna. Det er en erfaring og erkjennelse som smerter, men som uvegerlig er sann.

«Vær oppmerksom på budbringere. Vær oppmerksom på budskapene.
Hvem har vært dine budbringere i det siste?»

Jennifer Pastiloff

Jeg forbereder hjernen min først. Kroppen vil være mer klar til å følge når tankene går foran. Jeg kan være rett rundt hjørnet fra akkurat der jeg ønsker å være. Jeg  trenger bare å bestemme meg for å gå rundt hjørnet for å være der..

Men hvordan kan jeg vite at jeg ikke har valgt å satse på feil hest på livets reise. Hvordan kan jeg vite at jeg har satsen på den gode hesten som er sendt meg av en god konge i stedet for den onde trollmannen.

Jeg har funnet frem til noen tegn som hjelper meg til å vite om jeg er der jeg helst ikke bør være:

• Jeg har mistet kontrollen.
• Jeg er skremt av det jeg ser.
• Jeg er sint på meg selv eller en annen.
• Jeg er forvirret eller engstelig over hvor jeg  er på vei.
• Det gjør vondt å være der jeg er.
• Jeg kjenner hat eller bitterhet mot andre.
• Jeg beklager at jeg noensinne ble født.
• Jeg er misunnelig på noen.
• Jeg er desperat etter en løsning.
• Når jeg kjenner at ingenting annet teller, foruten å fikse hvordan jeg føler meg.

Kjenner jeg det slik er det på tide å endre kurs.

Det er viktig å ha en visjon for meg selv og livet mitt. Min visjon er det jeg ønsker skal skje hver dag jeg lever. Min visjon er å leve i en verden der kjærligheten råder, og at vi som mennesker kan akseptere og respektere hverandre. Det begynner med meg, at jeg klarer å leve i kjærlighet innover mot meg selv og ut mot andre.

«Hvis du ikke liker hvordan livet er, endre det! Du er ikke et tre.»

Jin Roth


Makten til å skjelne mørke hester fra riktige er min.  Å bruke denne makten er nøkkelen, det hemmelige skrittet som må tas. Jeg har en indre makt til å velge det som vil bære meg eller det som ikke vil. Den er like sterk som viljen min til å stoppe opp og ta en mental, indre pause. Å forankre meg fullt i øyeblikket, er å speile tanker og følelser i bevissthetens lys for å se dem for det de er.

Testen er ganske enkel. I det øyeblikket, handler det ikke så mye om å velge det som  «føles riktig» som det er å basere valget mitt på å se det som er virkelig for meg.


«Du vil finne når du ser tilbake på livet ditt, at de øyeblikkene når du har virkelig levd er det øyeblikkene når det du har gjort er i kjærlighetens ånd.»

Henry Drummond


Øvelsen med å ta en slik pause kan høres ut som om det er enkelt, men det krever øvelse og vedvarende innsats. Det er veldig fristende å bare la meg bli revet med. Faktisk, er det det dummeste jeg kan gjøre!  Om jeg gjør det, vil jeg måtte bruke lang tid på å prøve å rette opp de dårlige rittene jeg har tatt. Alt dette vil ikke bare stjele energi.

«I stedet for å leve livet på kanten av desperasjon og nummenhet, lev livet i sentrum av inspirasjon og levende livsenergi – ved å endre tankesett fra å fokusere på  tragedie og negativitet til å verdsette den positive fullkommenheten i dette øyeblikket.»

Dr Jeff Mullan

Så jeg tar en pause. Jeg må lære å holde meg våken. Og denne våkne tilstanden er avgjørende, fordi den onde trollmannen er smart. Han har triks som kan forvandle en negativ hest slik at den ser god ut. For eksempel, har jeg opplevd mange dårlige opplevelser gjennom min egen falske følelse av oppstemthet eller overmot. Og en følelse av triumf over nederlaget til andre kan være like straffende som en tilstand av ødeleggelse eller sinne. Med tiden har jeg lært å ikke ta en hest for utseendet. Når jeg er i tvil, prøver jeg å huske på dette postulatet:

Beviset for hesten er rittet. Hvis turen er straffende eller svingete, er jeg på feil hest.


Den eneste veien ut er for meg å velge å være lys våken. Dette bevisste valget forvandler meg fra en som er helt identifisert med den løpske hesten til en som er klar over hvor jeg er. Gjennom denne bevisstheten hopper jeg av den negative hesten og tilbake i sikkerhet, i balanse, og på solid grunn.

Å hoppe klar av min eget forvirring krever spesielle ferdigheter, men disse kommer til meg når jeg ser behovet for dem. Så, jeg er ikke motløs. Jeg holder meg unna den negative hesten!Jeg kan mislykkes mange ganger før jeg hopper av på en vellykket måte. Det er viktig å fokusere på den fremgangen jeg har gjort allerede. Jeg vet at jeg har en tendens til å velge gale hester. Det er det slutt med nå.

» De belønninger du får i dette livet, vil ikke komme til deg på grunn av ditt potensiale, men snarere på grunn av prestasjonene dine.»

Bob Proctor

Tankene og følelsene mine når jeg velger feil er ikke den jeg virkelig er. Mitt mål er å prøve å være klar og vite hva som skjer, så jeg ikke går i samme feil igjen og igjen. Når jeg leter etter en reaksjon og setter lys i vinduet mitt, vet jeg at det er en stor mulighet for at feil hest kommer. Derfor gjør jeg et forsøk på å fastslå kvaliteten på «hjelpen» som kommer, ved først å trekke meg tilbake fra mitt egen behov og hastverk etter å bli reddet.

Å stå alene på denne måten er den eneste måten å se om løsningen som kommer til meg, i øyeblikket, er sann eller usann for meg.

«Alt som skjer i livet ditt er i respons til den personen du blir.
Alle som kommer inn i livet ditt er en refleksjon av den personen du blir.
Hver hendelse minner deg om din personlige søken til å bli hvem du egentlig er.
Så bli den aller beste personen du er i stand til å være. »

Dr Jeff Mullan



Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ditt livs drama

«Noen spurte meg en gang om hvordan jeg kan holde hodet mitt så høyt etter alt jeg har vært gjennom. Jeg sa, det er fordi uansett hva, er jeg en overlevende. Ikke et offer.»
Patricia Buckley

Din store feil er å leve ut ditt livs drama som om du var alene. Som om livet var en progressiv og utspekulert kriminell handling uten vitner til de små overtredelsene du gjør i all hemmelighet. Å føle deg forlatt er å fornekte nærheten og kjærligheten fra dine omgivelser. Du har vært for opptatt med å avdekke det vonde og de skjulte fellene som du tror er lagt for deg. De som du så tankeløst har gått inn i. Du kan rett og slett ikke tilgi deg selv for en slik dumhet.

Likevel har du i det siste følt et voksende nærvær og kjærlighet til livet. Det skremmer deg fordi du er redd for å gå i den samme fella en gang til.

Du må forstå at et åpent sinn gir deg  frihet. Skrittene du har gått har vært og er dine beste læremestre. Dørene har alltid vært der for å skremme deg, og samtidig lokke og invitere deg med sine mystiske løfter.  Til nå har du ikke våget å gå gjennom dem. Du forventer ikke at noe positivt skal skje deg. Til det har du  fått for mange slag i trynet av det som syntes å være alt du ønsket deg.  Du er knyttet til den usynlige «skyggen» din uten at du helt forstår det.

Legg fra deg vekten av ensomheten som tynger deg og delta i livet igjen. Skyggen din er i ferd med å trekke seg bort fra sin arrogante tilbaketrukkethet. Den har endelig sett det gode i deg.  Alt som venter på deg i kjærlighet. Er det ikke herlig å kunne være trygg på at livet alltid er på din side?

«Nitrogenet i DNAet vårt, kalsiumet i tennene våre, jernet i blodet vårt og karbonet i eplekakene våre ble skapt av innholdet fra kolapsende stjerner. Vi er laget av stjernestøv. »
Carl Sagan

Hva betyr det at du har en  «skygge»? Hva er disse «uønskede» delene som du har brukt så mye av livet ditt til å unngå, til aldri å ha kontakt med og aldri sluppet inn i lyset av bevisst oppmerksomhet?

For meg er ordene «skygge», «uønskede» eller «forlatte», følelser og kvaliteter som vi som små barn svært intelligent fjernet oss fra. Vi distanserte oss fra dem for å opprettholde tilknytningen til omsorgspersonene våre.

Med andre ord, var det visse følelser og væremåter du uttrykte, som førte til tilbaketrekking av en anerkjennende speiling, kontakt og tilpasning fra viktige nærpersoner rundt deg. Som et resultat, ble du overveldet av noe du ikke hadde utviklings- kapasitet til å forstå.

Som svar, tok du frem ulike strategier for å forsvare deg fra følelsene dette skapte i deg. Alt i forsøket på å ta vare på deg selv. Det krevde en enorm mengde intelligens og kreativitet å fjerne deg fra de vonde opplevelsene. Strategiene du brukte gjorde det vanskelig for deg å bevare  en følese av  egenverd. Alt det vonde ble skjøvet inn i bevisstløshet, til ulike  kropslige uttrykk og omformet til  «skyggen» din.

Dette ufordøyde materialet ble på nytt utløst i de nære relasjonene dine som voksen, særlig da du tillot andre å bety noe for deg, da du slapp dem inn i hjertet ditt. Der eksponerte du sårbarheten din slik nærhet krever. Ofte  ble sårene du var påført fra tidlige år og relasjoner, aktivert og noen ganger løst.  Dessverre også forsterket i de nye nære relasjonene. Det er derfor du nå er så redd for å komme nær andre, er det ikke?

«Om du vil finne ro i dette livet
og i det kommende,
skal du ved hver handling si
«hvem er jeg»
og ikke dømme noen.»
Abba Josef

Som den «uønskede», som du innerst inne ofte betegner deg som, oppstår det ofte følelser her og nå, som utløser en slags panikk og en følelse av at det haster. Du føler deg bare ikke trygg. Som et resultat, går du tilbake til strategiene fra barndommen, og kobler ut de umiddelbare erfaringene dine gjennom en rekke unnvikende atferder, skapt for å ta deg bort fra panikken og tilbake til sikker grunn.

Utfordringen du sliter med er at ved å ikke jobbe med dette materialet, og aldri gi det en trygg vei inn i bevissten din, til en kjærlig bevissthet. I stedet fortsetter du å holde det i live, og det blir uunngåelig utløst igjen og igjen. Det er denne konstante følelsen av å gi opp deg selv, som til tider har gitt deg følelelser av angst og depresjon. Du trekker deg tilbake, og slikker dine sår, fordi i egne øyne er du uønsket og uverdig.

Se nøye inn i det du har opplevd og se hva det er som, fremfor alt annet, du ikke ønsker å føle og vil gjøre omtrent alt for å unngå.  Du får for eksempel kjeft når du vil  gi en håndstrekning, du får ikke tilbakemeldinger på prestasjonene dine, hun ser deg ikke slik du ønsker å bli sett, hun roper under en krangel, han trekker seg for å slippe å stå i en vanskelig situasjon, osv i det uendelige. Plutselig er det som om du er 4, 5 eller 6 år gammel igjen, tilbake i familien,  og haster inn i kamp, flukt eller kald respons.  Alt for å unnslippe panikk, usikkerhet og følelsen av overhengende fare.

Hvor mange elver møtes
«Alt vannet under meg kom ovenfra.
Alle skyene som lever i fjellene
ga det til elvene,
som ga det til havet, som ble deres død.
Og så flyter jeg på skyer som blir til vann,
sentralt hav omgitt av hvite fjell,
vannet  er salt, en gang friskt,
skyene faller og elvene bruser, treet roter seg og tidevannet går mot land,
leder til elvenes munning
og munningene fra elvene synger ut i havet,
historiene begravd i fjellet
gis ut i havet
og havet husker
og synger tilbake,
fra dypet,
hvor ingenting er glemt.
Hvor mange elver møtes.»
David Whyte

Løsningen har du selv. Det er å gradvis, sakte, og forsiktig invitere disse forlatte kvalitetene tilbake inn i bevisst erfaring og omsette dem med den voksne innsikten som du ikke hadde da du var et lite barn. Det er verken lett eller morsomt, og vil utløse alle slags  følelser av utrygghet og frykt i deg. Men du kan gjøre det.  Du kan leve med det som en gang ikke var mulig å fordøye, og innlemme det i storheten av den du er i dag. Det er et vanskelig arbeid å gjøre, spesielt på egen hånd. Uansett prøv, og be heller om hjelp fra en du stoler på om du ikke får det til.

Du trenger ikke forlate deg selv lenger. Du er verdig omsorg, du er verdig å bli holdt, verdig å være den du. Den som du ikke fikk lov til å være da du var liten. Du vil oppdage at «skyggen» eller det uønskede på en merkelig måte bare er kjærlighet i forkledning. Den er kommet for å reintrodusere deg til ditt eget rom, godhet og varme. Den inneholder alt du er.

Jesus sier i Khalid Gibrans drømmesyn:
”Jeg tilgir synderne legemets skrøpelighet og åndens svakhet, for deres synder er blitt dem påført av forfedrene. Men jeg tolererer ikke hykleren, for han legger selv et åk på de svake. De skrøpelige, som dere kaller syndere, er som en fjærløs fugleunge som faller fra reiret. Hykleren er gribben som venter på en sten på at byttet skal dø. De skrøpelige er som noen som har gått seg vill i en ørken, men hykleren kan veien, likevel ler han mellom sanden og vinden. Derfor kan jeg ikke ta i mot ham.”

Når du gjør dette arbeidet, er det en sterk handling av godhet, både mot deg selv og andre. For når du gjennerobrer det uønskede, trenger du ikke lenger plassere byrden av det som er ditt på andre. Når du fjerner denne byrden fra dem, er du i stand til virkelig å elske dem, og trenger dem ikke lenger til å bearbeide det ulevde livet ditt for deg. På denne måten, er kjærlighet ikke noe du søker mer av, eller noe du vil «gi» til en annen. Du blir heller aktiviteten til selve kjærligheten i samhandling med alle som er i livet ditt.

Du har sikkert oppdaget at det er en  lengsel  i deg om å bli sett, å bli følt, og at følelsesverdenen din  skal bli verdsatt av andre. Hva er kjærlighet, egentlig, annet enn å tillate fullt ut andre å være seg selv, deres opplevelse av å være seg selv og å tilby din gave av nærvær til  deres helt spesielle  tilstedeværelse. I en slik forstand, betyr:

«Jeg elsker deg = Jeg samtykker.»

Du bærer såret ditt med deg. Fordi du er så bevisst på det, er du hele tiden på vakt for å se om det er noen som vil såre deg igjen. Har du tenkt over at det ikke er noen som er ute etter deg? De har nok med å beskytte seg selv og sine sår.

Det ideelle rommet der du kan vokse og utvikle deg, trenger  kontakt og plass. Det skjer gjennom å ha kontakt med andre som de er. Når du tilbyr et åpent, varmt rom  der erfaringer kan utfolde seg og belyses, blir du  kjærlighet i aksjon.

«Jeg er ikke i konkurranse med noen. Jeg kjører mitt eget løp. Jeg har ikke noe ønske om å spille spillet for å være bedre enn noen, på noen måte. Jeg bare tar sikte på å forbedre meg, for å være bedre enn jeg var før. Det er meg, og jeg er fri. »
Jenny G. P

Samtidig, ved å tilby  et åpent rom som gave, forstyrrer du ikke utfoldelsen av andres indre prosesser. Du vil aldri sykeligjøre andres erfaringer eller kreve at de skal være annerledes, forandre seg,  eller helbredes for å elske dem. Når dine nærmeste opplever tristhet, frykt, fortvilelse, skam, depresjon, eller dyp sorg, fyller du deres indre med bekreftelse  og tilstedeværelse. Du er der for dem, men bare hvis de trenger deg. Du sluker dem ikke med projeksjoner av ditt eget ulevde liv, og du lesser ikke på dem dine egne krav og agendaer, som følge av din egen ufordøyde psyke. I stedet vil du fylle rommet mellom dere med øm plass.

Jeg vet at du er et slikt menneske!

Det er ikke lett, men i kjærlig bevissthet vil du klare å møte menneskene i livet ditt på en helt annen måte enn før. Hvorfor? Fordi du har forstått og erkjent din egen «skygge».

Du har ikke lenger noen spesiell form. Du er som  en sky, som snart kan forvandles til regn eller snø. Er det ikke magisk å være i utvikling og i forandring?!

 «Vi har 3 gaver som mennesker:
Evnen til å tenke.
Evnen til å føle.
Evnen til å ville, til å handle.»
Evelyn Underhill

Du  trenger å  gi den samme kontakten og plassen til deg selv. Din natur som bevissthet i seg selv, er det ultimate rommet du trenger. Du hviler alltid, i tilstedeværelse, og er alltid, holdt av kjærlighetskraften som er ingen ringere enn ditt eget helt unike indre.

Du forstår ikke alltid erfaringene dine. De vil kanskje aldri passe inn i ideene, håpet, drømmene og fantasiene dine om det livet du var «ment å leve», ​​men du kan stole på at de utspiller seg i henhold til en unik plan fra en usynlige kjærlig hånd. Du inviteres til å praktisere nærhet til dine egne erfaringer, være nær det ømme hjertet ditt, men ikke så nær at du smelter eller altfor sterkt identifisere deg med det. Hvil i nærheten, og bli forbauset over hva som blir skapt av det ukjente i hvert øyeblikk.

Gi slipp på undertonen av aggresjon mot deg selv, selvforakt, uutforsket skam og forlegenhet, og en svært levende, om ikke bevisst  tro på at du er feil og har mislyktes. Hver gang du faller tilbake til slike forestillinger går du bort fra det unike og kraftfulle i deg. I en slik avvisning av deg selv, holder du i live troen på at dine umiddelbare opplevelser ikke er gyldige, at de ikke er gjennomførbare, at de ikke danner vei for helbredelse, akkurat som de er.

Ta deg en pause og fra et sted med kjærlighet visualiser et rom for deg selv, hvor du gir ubetinget tillatelse til å ha nær og direkte kontakt med all din sårbarhet, med ditt sårede hjerte. Med dine ubearbeidede utfordringer fra fortiden, og med dine mindre vekkede tanker, følelser og atferd.

«Å kjempe for en ide
uten å vite hvem du  er,
er det farligste du kan gjøre.»
Susanna Tamaro

Forplikt deg til ikke lenger til å rømme fra deg selv, å rømme inn i dine historier og selvkritiske bedømmelser. Still i stedet med  kjærlighet i troen på at det ikke er noe galt med deg. Når du åpner øynene og hjertet ditt til det alltid, allerede eksisterende rommet som er din  sanne natur, ser du kjærligheten som strømmer gjennom øynene til alle du møter, herunder den ukjente, dyrebare som du ser når du ser i speilet. Da er alt en urokkelig tro på kjærlighetens fullkommenhet.

Jeg ser at fortidens dype sår er kommet til overflaten. De er ikke lenger fulle av verk og puss fra uoppgjorte historier lang tilbake i tid. De er klare og åpne for å bli helet. Du gjemmer deg ikke lenger, verken for deg selv eller andre. Du står naken, som du er frem i lyset, og lar kjærligheten fylle deg  og omslutte sårbarheten din. Slik kan du hjelpe både deg selv og andre.

«Suksess er noe du tiltrekker fra den personen du blir.»
Jim Rohn

Husk at livet alltid er som bølgen på sin vei fremover. Noen ganger høyt på topp med oversikt og blikk for alt rundt seg. Så faller den ned og ser ikke annet enn vegger fra andre bølger rundt seg. Slik er det med oss som mennesker også. Det er viktig å ri på bølgen og følge med i dens oppturer og nedturer. Ellers vil det gå riktig ille. Gi avkall på kampen. Bli som en duggdråpe på et vakkert blad, den flyter ut som en del av det uendelige, som slukes  av havet. Som en bølge som ikke har ide om å fremme seg selv.

Ikke strev så mye. Ikke bruk så mye tid på å mestre livet. Prøv heller å være totalt tilstede i alt du er og gjør. Da vil du finne inn til kjernen av hvem du er og livet blir magisk. Fylt av ro, kjærlighet og tilstedeværelse.

Ikke vær redd for å vise hvem du er. Du er mer enn god nok som du er. Legg bort all skammen og litenheten fra tidligere vonde opplevelser. Stå frem i all din sårbarhet og lev. Takk for feilene du har gjort, og hva de har lært deg om livet og om andre.


Du trenger å kunne si nei til det som ikke tjener deg. Det er faktisk mulig og nødvendig å si «nei», og samtidig holde hjertet ditt åpent. Ta et dypt åndedrag, stå støtt, og rett og slett hold plassen mens du ærer «neiet» du føler inne i deg. Ikke «berør» …. ikke tigg om noe, og forvent ingenting i retur mens du står i dette neiet. Stå støtt, og rett og slett hold plassen.


Det er der praksisen med ubetinget kjærlighet skjer …… fordi, det er vanskelig å være betingelsesløs kjærlighet når du  lar andre plage deg …. det er ikke mulig.


Ubetinget kjærlighet omfatter alle, inkludert deg. Ubetinget kjærlighet tjener alle .. .og det starter virkelig  med å si ja, til deg selv, først.

Khalid Gibran skriver så vakkert om hva livet handler om. For meg gir det gjenklang og viser meg hvor viktig det er å finne meg selv, og leve som et helt og sant menneske.  Da blir livet magisk og fullt av undring og  spennende opplevelser. Hør bare:

”Og en gammel prest sa, snakk til oss om religion. Og han sa:
Har jeg snakket om noe annet?
Er ikke religion alle handlinger og alle tanker, og noe som verken er handling eller tanke, men et under og en overraskelse som alltid bryter frem i sjelen, selv når hendene løfter sten eller passer vevstolen?
Hvem kan skille sin tro fra sine handlinger eller fra sitt arbeide?
Hvem kan spre sine timer ut foran seg og si ”Denne er for Gud og denne for meg selv; denne er for min sjel og den andre for min kropp”.
Den som bærer sin moral som han bærer sin beste drakt, burde heller gå naken.
Ditt daglige liv er ditt tempel og din religion.
Når du går inn i det, skal du ta med deg alt du har.
Ta plogen og essen og hammeren og lutten, alt du har formet for nødvendighet eller for glede.
Og hvis du vil kjenne Gud, skal du derfor ikke løse gåter.
Se deg heller omkring og du vil se Ham leke med dine barn.”

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ditt nærvær


Dette vakre diktet fant jeg på hjemmesiden til Torkild Skøld. Jeg oversatte det til norsk.

Det er så viktig å minne hverandre på hvor spesielle vi er. Tenk det finnes bare en av hver av oss …. Det er bare du  og jeg som kan gjøre det vi er satt til å  gjøre for at verden skal kunne bli litt bedre.

Så ikke glem det – «Du er spesiell»

  • Hva er din oppgave?
  • Hva er dine drømmer?

Ditt nærvær er en gave til verden.

Du er unik, og det er bare én som deg.
Ditt liv er hva du gjør det til.
Ta en dag av gangen.

Skap din lykke, ikke dine problemer.
Du kan gjøre alt. I deg er så mange svar.
Vær fornuftig, modig og sterk.
Sett ingen grenser for deg selv.

Mange drømmer venter på å bli realisert.
Avgjørelser er for viktige til å bli kompromittert.
Streb etter høydepunkter, mål og belønninger.
Ingenting tar så mye energi som bekymring.
Jo lengre vi bærer en bekymring, desto tyngre er den å bære.
Ikke ta noe for alvorlig.

Lev et fredelig liv, ikke et liv i anger.
Husk at litt kjærlighet når langt.
Husk,  mye kjærlighet varer for alltid.
Husk at vennskap er en klok investering.
Livets skatter er mennesker. . . sammen.
Forstå at det aldri er for sent.

Gjør vanlige ting på en uvanlig måte.
Kjenn deg bra, ha håp og føl glede.
Bruk din tid til å sikte mot stjernene.
Og glem aldri,
ikke for en eneste dag. . .
hvor spesiell du er!

Ukjent forfatter

Besøk siden min, Synnas verden på FB

https://www.facebook.com/Synnasverden

Se med hjertet

Når hendelser skjer som synes uforklarlige og vanskelige, er det ikke bare mulig, men svært viktig for meg å tillate meg selv å finne ro inne i meg.


Panikk tjener ingen – ikke meg, ikke de menneskene som er rundt meg, og heller ikke verden for øvrig. Jeg tillater meg å stole på at det som skjer tjener et større formål, og at det ikke er nødvendig for meg å vite hensikten med det som skjer akkurat nå. Jeg tillater meg å ha tro på at til syvende og sist, vil alt bli bra, slik det er ment å være.

I dag er det så vanskelig å skrive. Jeg klarer ikke å roe meg ned. Følelsene mine kjennes ganske kaotiske ut. Og jeg forstår ikke hvorfor. Ingenting har skjedd. I alle fall ikke på det ytre planet. Hva kan det da være.

Ofte kan jeg kjenne når mennesker som jeg er glad i har det vondt. Jeg kjenner angsten og frykten de har. Det er en vanskelig følelse fordi jeg vil så gjerne hjelpe. Og så kan jeg ikke.

Denne følelsen er annerledes. Jeg vet at den går på meg. Det er noe som jeg skal lære i dag, men hva …..

» Uten at vi klarer å se med hjertet, går vi glipp av mange viktige øyeblikk. Det er mye vi kan se med hjertet som er usynlig for øynene og fornuften vår. Så i dag vil jeg se på alt jeg møter med hjertet.»

Synnøve

Dette skrev jeg for en stund siden. Det treffer meg ekstra sterkt i dag. Jeg  kjenner at jeg ikke vil skrive det, men jeg må. Jeg har for lett for å tenke negativt og kritisk om andre. I tillegg kjenner jeg at jeg blir misunnelig på de som har oppnådd det som jeg drømmer om å oppnå. I dag har jeg faktisk flere ganger tenkt negative tanker om dem for å forherlige meg selv.

Tydeligere går det ikke å få sagt det. Om igjen og om igjen i dag, blir jeg møtt med ord om å ikke være kritisk overfor andre. Jeg leser det på blogger. Jeg leser det på FB. Det kommer meg i møte hvor jeg enn snur meg.

«Følelser er det som gjør meg menneskelig. Gjør meg virkelig. Ordet følelse står for energi i bevegelse. Jeg må være sann mot følelsene mine, og bruke tankene og følelsene til min fordel, ikke mot meg selv.»

Robert T. Kiyosaki

Alt er energi. Tankene mine starter det, følelsene forsterker dem og handlingene mine øker fremdriften Hvilke energier fyller jeg meg med. Hva avgir de og hva gjør de med meg?

«Drømmer er laget av kjærlighet. Hold dem i live.»
Paulo Coelho

Det er greit å være frustrert til tider, når jeg opplever at livet ikke går slik som jeg tenker meg det og i det tempoet som jeg skulle ønske. Det er faktisk godt å bli minnet på at forsinkelser og tilbakeslag er gaver. De signaliserer at det er noe som ennå ikke er gjort, enten av meg eller av de usynlige kreftene som arbeider på mine vegne, før jeg kan gå videre. Jeg trenger å være tålmodig, å ikke gi opp.  Jeg trenger å være stille, så jeg kan ta til meg lærdommen som så gavmildt blir gitt meg gjennom hindringene som møter meg gjennom tankene og følelsene mine. Og noen ganger gjennom situasjoner og hendelser som jeg ikke har kunnet styre.

Jeg vet at alt vil bli avslørt i rett tid slik det er ment å skje. Akkurat som i dag med uroen min. Den fikk meg til å stoppe opp og bruke intuisjonen min til å sette ord på det som plaget meg uten at jeg ytre sett var klar over det..

Faktisk er uroen borte nå når jeg har fått satt ord på det. Jeg vil ikke være slik. Og jeg er vanligvis ikke slik, men i dag har jeg tenkt slik opp til flere ganger. Jeg har da ikke eneretten på å ha rett. Vi er alle forskjellige med hvert vårt ståsted. Hvem er vel jeg til å dømme og sette meg til dommer over det andre tenker, føler og gjør.

Jeg er skapt til å føre an i livet mitt og ikke en som henger etter. Om jeg lytter til intuisjonen min og følger det den sier til meg, vil jeg alltid være på topp og aldri på bunnen slik jeg har følt meg i dag.

» Vi skaper vennskap og har mange ting å lære . »

Den lille prinsen

Jeg har lest » Den lille prinsen » av Antoine de Saint – Exupery. I denne fabelen, reiser den lille prinsen til flere planeter og samler visdom på hver av dem.

Min favoritt linje er :

«Adjø,» sa reven. «Her er min hemmelighet. Det er ganske enkelt: Man ser helt klart bare med hjertet. Noe vesentlig er usynlig for øyet.

I dag har jeg sett med hjertet – og nettopp blitt formidlet en hilsen fra mitt høyere selv. Et høyere selv som også så, som hørte mitt hjertesukk – og ga håp, gjennom alt jeg ble møtt med i dag, mennesker som har vært der jeg er… og som i dag har vært budbærere for det jeg trenger å bli minnet på….

Vi trenger å bli sett. Vi trenger støtte, oppmuntring, godhet, kjærlighet, å bli løftet opp. Vi trenger ikke fordømmelse, baktalelse, ensomhet, fortvilelse, å bli tråkket på. Vi trenger ikke at noen spytter, tråkker eller gnir det  inn.

Jeg ser rundt meg og kjenner etter med hjertet.  Det kan læres, om jeg er villig…

Jeg trenger å ikke bare se forbi eller til min egen nesetipp. Det finnes noen som trenger at jeg  ser dem i dag. Er det en der ute som jeg vet blir dømt av andre,  som jeg kan nå frem til? Er det noen jeg kan trøste? Er det noen jeg kan glede? Er det noen jeg kan rekke ut en hånd til, og si at «jeg vil gå sammen med deg!»? Kanskje er jeg den som trenger å bli sett – i dag?

Akkurat slik som jeg er!

»Som mennesker ønsker vi alle å være lykkelig og fri fra elendighet … vi har lært at nøkkelen til lykke er indre fred. De største hindringene for indre fred er urovekkende følelser som sinne, tilknytning, frykt og mistenksomhet, mens kjærlighet og medfølelse og et universelt ansvar er kildene til fred og lykke.»

Dalai Lam

Vi blir så knyttet til alt vi har og alt vi gjør. Vi blir knyttet til våre ideer, vår måte å handle på, steder, ting og å ha mange mennesker til stede rundt oss, uten å vite at alt vi knytter oss til kan gi  oss angst, sorg og lidelse.

Det vil bli så mye enklere om vi kunne sette pris på det vi har, hvis vi kunne sette pris på våre venner, vår familie  og elske dem uten å  ha behov for kontrollere dem, å eie dem.

Problemet er at de fleste av oss blir så knyttet til  alt dette. Når vi mister det, da vil hjertet vårt være knust, ødelagt, og smerten vil være så vanskelig å bære.

For meg er dette en veldig farlig tilnærming til livet.

Noen klarer ikke å håndtere all den smerten som kommer fra å miste det de har satt slik pris på og bygget livet sitt på. De kan ende opp med å bli syke, mens andre, også kan ende opp med å ta livet sitt. Dette er grunnen til at vi trenger å forstå at ingenting varer evig, at mennesker kommer og går, at ting kommer og går, og at det er dager da vi har mer og andre dager da vi har mindre. Noen dager vil vi være friske , mens andre dager er vi syke. Noen dager kan vi være trygge og noen dager er vi i fare.

Hvorfor setter vi så ofte merkelapper på andre, ting, steder eller ideer? Jeg ønsker  å styre livet mitt basert på at måten jeg behandler andre vil avgjøre hvordan andre vil behandle meg. Måten jeg behandler livet mitt vil avgjøre hvordan livet vil behandle meg. Jeg prøver å føle med andre, og jeg prøver å hjelpe så mye som jeg kan, når jeg kan. Jeg prøver å holde meg åpen og la nye mennesker, nye ideer komme inn i livet mitt, for jeg tror at de er lærerne mine.

Jeg vet at vi alle er født like, vi er alle ett. Likevel handler og oppfører vi som om dette ikke var tilfelle. Vi konkurrerer og misunner hverandre så altfor ofte. Vi prøver å være bedre enn andre, vi  prøver å tjene mer penger, ha større hus, større biler slik at vi kan skille oss  ut fra de som  ikke er så spesielle. Mer, mer, mer!


«Lik det du har. Og så gå for det du ønsker.»

Robin Sharm

Jeg jobber med å være fornøyd med den jeg er i øyeblikket, med hva jeg gjør og hva jeg har. Å bli minnet på denne sannheten slik jeg ble vekket i dag, rev meg ut av likegyldigheten og de farlige selvgode tankene som jeg ikke en gang visste at jeg hadde.

«Hvorfor ser du flisen i din bror øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?»

Bibelen

Jeg vil uttrykke takknemlighet for alt jeg har oppnådd så langt, for de fantastiske menneskene som er til stede i livet mitt og for de fantastiske menneskene som holder på å dukke opp og for at jeg er meg.

Jeg vil prøve å elske meg selv,  jeg vil prøve å elske menneskene som er til stede og ikke fullt så til stede i  livet mitt.

«Ting oppstår og hun lar dem komme, ting forsvinner og hun lar dem gå. Hun har, men besitter ikke, handler, men forventer ikke.»

Lao Tzu

Det er opp til deg å bestemme det du tror er best for deg, akkurat som jeg må bestemme det jeg tror er best for meg. Jeg er glad for at jeg kan be om råd fra deg, og er fri til å ta rådet ditt med i vurderingen min før jeg bestemmer meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Du utfordres


«Målet på hvem vi er, er hva vi gjør med det vi har.»
Vince Lombardi


Er du en av dem som frykter så mye at du løper fra det beste i livet, nemlig kjærligheten. Da vil jeg minne deg på at en sommerfugl må tillitsfullt gå gjennom flere stadier for å bli en vakker sommerfugl. Tenk på den stygge åmen som bare fremkaller vemmelse når den blir sett. Hvem skulle trodd at i den fantes så mye vakkert. Uten å ta til seg næring, og vokse seg stor har den ingen mulighet til å overleve.

Det er slik med deg også. Uten å ta til deg all kjærligheten som gis deg, og som finnes rundt deg, vil du langsomt dø innvendig. Du er skapt for store opplevelser. Ikke for å skjule deg bak mørke gardiner. Er du redd for at lyset skal  trenge inn og friste deg …. til noe du så gjerne ønsker, men ikke våger, fordi …….?

Innerst inne liker du ikke den du har blitt og du løper bort fra deg selv. Derfor føler du deg usikker på at andre vil gi deg kjærlighet. Du avviser dem, før de får anledning til å avvise deg. Din  største frykt er ikke å høre til, den er å ikke bli akseptert.


«Spre kjærlighet uansett hvor du går. La ingen noensinne kommer til deg uten å forlate deg lykkeligere.»
Mor Teresa


På dager da du ikke ønsker å gå ut av sengen og møte verden, bruk den negative energien til drivstoff for kreativitet og bryt ut av de gamle rutinene dine. Hver dag er en gave. Hvorfor bruke energi på å trekke deg selv ned når du har makt til å forbedre både ditt, og andres liv med dine ord og handlinger? Livet er for kort til å bli kastet bort med øyeblikk som ikke bringer lykke til deg eller de rundt deg.

Tror du at kjærligheten du føler er et triks for å teste deg, for å friste deg, for å se om du er egoistisk eller dum nok til å tro at du fortjener kjærlighet? Du dømmer deg selv så hardt, og er overbevist om at du vil bli straffet om  du er «egoistisk» nok til å strekke deg etter denne kjærligheten.

Du er lært opp til å holde deg tilbake. Du er overmodig og et dårlig menneske, om du går for det du ønsker deg. Å oppfylle dine egne behov er egoistisk, og er noe du har hørt ofte. Du har lært å være uselvisk, og ignorere dine egne behov for  å være snill og et godt menneske. Derfor føler du at det er egoistisk å ha alt du ønsker av kjærlighet i livet. Det virker for godt til å være sant, i en verden der du straffes for alt du har gjort galt.

Du er programmert til å tro at du ikke er god nok akkurat som du er, og at du må straffes og velge å leve i mangel for å jobbe mot å være mer akseptabel.  Du er lært opp til å se ned på deg selv og være nest best hele tiden.


«Noen ganger vil du aldri forstå verdien av et øyeblikk før det blir et minne.»
Dr. Seuss

Mange ganger glemmer du å leve i øyeblikket, spesielt i tider med stress. Men det er disse øyeblikkene  som lærer deg den mest verdifulle livsvisdommen. Den virkelige tragedien skjer når du ikke klarer å se verdien i både gode og dårlige erfaringer. Ikke gå blindt gjennom livet uten å anerkjenne, og lære av feilene og triumfene dine. Ta deg tid til å reflektere over slike situasjoner, men glem aldri å leve i øyeblikket.

Tonnevis av følelser kommer opp, både gode og vonde, fordi de delene av deg som trenger  å helbredes kommer frem og opp i lyset. Men du har ikke lært hvordan du effektivt behandler og håndterer følelsene dine. Slike intense følelser er slitsomme for deg, og derfor er den eneste måten du kan håndtere dem på å stenge dem av. Det betyr å stenge andre ute også.

Du ønsker å få et grep på følelsene dine fordi du føler deg slukt av dem, og ikke kan konsentrere deg i det hele tatt. Derfor prøver du å stenge dem helt av. Noen ganger blir de for sterke for deg, og du  ønsker å føle dem. Det er da du opptrer varmt. Men så blir det for mye for deg igjen, så du går tilbake til å være kaldt. Er det ikke slik det ofte er for deg?

Du prøver å beskytte deg, ikke tillate deg å elske for mye, fordi du føler at du ikke vil være i stand til å takle tapet av kjærligheten. Er tap som du er sikker på vil komme.


«Ikke døm meg ut fra mine suksesser, døm meg etter hvor mange ganger jeg falt ned og reiste meg  opp igjen.»
Nelson Mandela

Du vil møte utfordringer som tester din indre styrke og tro på menneskeheten. Det er disse øyeblikkene som vil definere deg. Ikke trekk deg tilbake fra dem.

Det beste rådet jeg noen gang fikk var å stole på intuisjonen min og aldri gi opp. Når det føles som arbeidet fører deg i sirkler eller det du bidrar med blir ignorert, fortsett fremover. Selv om ingen ser deg, vil du oppnå glede og tilfredshet, og det alene er verdt kampen. Tenk hva som vil skje om du alltid forsto og levde ut fra tanken om at vanskeligheter i livet, rett og slett avslører din indre styrke.

Du prøver å trekke deg og late som kjærligheten ikke betyr noe, i et forsøk på å beskytte deg selv fra smerten ved tapene, som du mener er uunngåelige. Du tenker, «Hvorfor en gang gidde å prøve, fordi det betyr å  håpe, og det vil skade meg enda mer når det ikke fungerer.»  Du ønsker bare å rømme og gå tilbake til det normale. Du tror du er ment å bekjempe kjærligheten. Den er bare en elendig fristelse.


«Å være den rikeste mannen på kirkegården spiller ingen rolle for meg. … Å gå til sengs om kvelden å kunne si vi har gjort noe fantastisk … det er det som betyr noe for meg. »
Steve Jobs

Du tror at du er tankene dine og det som skjer med deg. Du har gått deg vill i dem, og gjemmer deg, for det i deg som du ikke elsker eller kan akseptere. Du har et indre behov for å lære egenkjærlighet, men du vet ikke hvor du skal begynne, eller om du kan oppnå en slik kjærlighet, så du prøver å løpe vekk fra hele greia og leve i fornektelse for å få et «lettere» liv.

Du føler deg så alene, vel vitende om at du allerede har endret deg mye på grunn av den nye «dypere bevisstheten som kalles kjærlighet. Du frykter at hvis du følger kjærligheten vil det endre enda mer, og du vil bli avvist. Igjen er det frykten for avvisning som dominerer deg.

Du frykter at ingen forstår deg, og at du vil bli enda mer alene for alltid, dersom du tillater deg å gå med flyten og endre deg for kjærligheten.


«Den mest modige handling er fortsatt å tenke selv. Høyt. »
Coco Chanel

Det er befriende å gi uttrykk for meninger og oppfatninger. Du trenger ikke frykte uenighet med noen. Å teste og utfordre meninger og holdninger, egne og andres, viser deg nye perspektiver, både i deg og rundt deg.

Du føler at du ikke kan miste eller rote til  noe du ikke velger. Så du prøver å fornekte hvor viktig kjærligheten er. Du mener ubevisst at hvis du kan bli overbevist om at kjærlighet ikke er viktig, så vil det ikke gjøre vondt når du trekker deg bort fra den. Dette er din måte å prøve og unngå å innrømme at du har frykt.

Du er ikke engang sikker på om det du innerst inne ønsker deg, er reelt eller bare en drøm. Det betyr så mye for deg at du flykter bort for å forsøke å beskytte deg selv.  Du føler at du ikke vil være i stand til å håndtere det hvis ønsket gikk i oppfylllelse, for så å bli tatt fra deg.  Derfor flykter du før det innhenter og omslutter deg fullstendig.

Det tar tid og krever tålmodighet å skulle klare å sette alle bitene i livets puslespill sammen. Gir du opp får du aldri sett det flotte bildet, satt sammen til et kunstverk. Slik er også kjærligheten. Så gi den en sjanse. Vær tålmodig og bitene vil falle på plass. Kjærligheten vil fylle livet ditt med magiske opplevelser.


«Den eneste personen du er skjebnebestemt til å bli, er den personen du velger å være.»
Ralph Waldo Emerson

Å leve et liv med hensikt, vil motivere og oppmuntre deg til å våkne opp hver dag og møte alle de daglige hindringene. Det har en dominoeffekt. Så lenge du gjør det du elsker, vil resten falle på plass.

Det tok en stund før jeg forsto at det finnes ingen «rett tid» til å gjøre noe. Så hvorfor ikke gjøre det nå. Det er slik for deg også. Grip muligheten og strekk deg etter lykken. Den er din til odel og eie om du våger…..


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Akseptere og endre meg selv

«Det gjør ikke alltid vondt når knopper brister.
I blant bringer det bare glede over det nye som blir til.
Følg med i det som skjer uten motstand.
La deg fylle av forventning til det som kommer.»
Geir Ålien

Har du tenkt over hvor ofte du vurderer og dømmer deg selv og andre?  Jeg ble forskrekket da jeg ble oppmerksom på hvor ofte jeg hadde en negativ holdning til omgivelsene mine og ikke minst meg selv. Det er så lett å se feil, det ufullkomne. Det som er godt og positivt er vanskeliger å akseptere. Kanskje fordi vi ikke tror at vi kan få det til, men altfor ofte fordi vi  helst ikke vil at andre skal lykkes på områder vi ikke mestrer eller mener vi har et eierskap til.

Etter at jeg ble bevisst slike negative holdninger har jeg fokusert på å endre meg. Ikke være så kritisk verken til meg selv eller andre. Men se mulighetene og alt som er positivt, tross alt.

Når jeg tar meg i å kritisere meg selv, spør jeg heller om hva jeg kan lære av det som ikke var godt nok, det jeg ikke mestret, det jeg trakk meg bort fra, det jeg unnlot å gjøre eller det jeg gjorde galt. Utrolig hvor annerledes og spennende livet blir da. Jeg merker at jeg slapper mer av og møter livets utfordringer lettere uten så stor redsel for å gjøre noe galt som før. Pusten går lettere og alt kjennes mye bedre.

Det samme skjer når jeg møter andre. Jeg aksepterer dem som de er, verken mer eller mindre. Når de gjør noe som jeg kan beundre, beundrer jeg dem uten misunnelse eller en følelse av at jeg er mindreverdig fordi jeg ikke får det til like godt som dem. I stedet ansporer de meg til å lære og gjøre mitt beste. Eller de vekker stum beundring i meg og en anerkjennelse helt uten negative følelser.

«Endringen vil ikke komme hvis vi venter på en annen person, eller hvis vi venter på en annen gang. Vi er de vi har ventet på. Vi er den endringen som vi søker.»
Barack Obama


Denne holdningsendringen skjedde spontant etter at jeg aksepterte meg selv som jeg er, og at jeg er god nok, uansett hva andre klarer å gjøre mer og bedre enn meg. Jeg gjør det beste jeg kan og det er absolutt godt nok. Da blir det heller ikke viktig å kritisere andres måter å leve og møte livets utfordringer på. Jeg kan se dem i kjærlighetens lys, og om de tillater det, støtte dem videre på veien mot endring og et bedre liv.

Det har gått opp for meg at det er viktig å ha tålmodighet med meg selv og selvsagt også andre. Før tok jeg ikke tid til å kjenne etter, til å finne ut hvordan jeg hadde det, til å …. i det uendelige. Om ikke fysisk, så mentalt,  var jeg på vei til noe jeg trodde var bedre, til et annet øyeblikk … . Slik glemte jeg å være tilstede der jeg var, fordi tankene  mine allerede var et helt annet sted. Hva det førte til? Stress i bøtter og spann. Jeg hadde liten aksept for meg selv og min egen utilstrekkelighet. Helst ville jeg ha fått til alt med første forsøk, eller vært et helt annet sted enn jeg var. Når noe ikke gikk slik jeg ønsket, ble jeg ganske irritert, og utålmodig med meg selv og det som eventuelt hindret meg.

«Verden slik vi har skapt den er en prosess av vår tenkning. Den kan ikke endres uten å endre vår tenkning. »
Albert Einstein


Jeg måtte innse at jeg ikke hadde kontroll over alt. Derfor måtte jeg trene på tålmodighet. Jeg trente på å nyte reisen mens jeg var undeveis. For meg var det ganske vanskelig. Ja, er vanskelig også i dag når jeg møter følelser som er tunge og avdekker sårbarheten min

Hvorfor er det så vanskelig å bli i øyeblikket. Jeg har reflektert mye over det i det siste. Jeg merker at jeg ofte oppholder meg i fremtiden, en fremtid jeg drømmer om. Det fører til at jeg blir misfornøyd meg livet slik det er akkurat nå. Det er så vanskelig å utsette behov. Det er så altfor lett å finne måter å tilfredstille lengslene gjennom noe som der, og da synes å lette trykket og lengselen mot en ønsket fremtid. Hva det er. Det kan være alt mulig, forskjellig for hver og en av oss. Tenk etter hva det er du griper til når du er utilfreds med hverdagen. Jeg vet at for meg er det å spise litt mer enn jeg har godt av. For andre kan det være røyking, shopping, alkohol, sex, filmer osv. Mulighetene for virkelighetsflukt er uendelige.

«Hvis folk nekter å se på deg i et nytt lys, og de kan bare se deg for hva du var, bare se deg for de feilene du har gjort, hvis de ikke skjønner at du ikke er dine feil, da må de gå.»
Steve Maraboli


Det er så mye vakkert og magisk som skjer rundt meg hver eneste dag, om jeg bare er villig til å legge merke til det. Det handler rett og slett om øyet som ser og hvor mottakelig jeg er. Med andre ord, rette blikket et annet sted enn min egen utålmodighet.  Jeg kobler meg til med kropp og pust og utforsker hva som skjer inne i meg. Det er er en vidunderlig kur for tristhet og følelsen av å være lei.

Det er som vann når jeg rører i det. Det blir grumsete fordi all grumsen som ligger på bunnen virvles opp og gjør vannet uklart. Tar jeg meg tid til å vente til grumsen har sunket til bunns, vil jeg igjen kunne se det klare vannet. Etter at jeg våget å lytte til mitt eget indre, kjenne på både de gode og de vonde følelsene, merker jeg at jeg faller til ro og opplever livet på en helt annen og mer positiv måte. Det er en magisk følelse.

Det handler om å ta meg tid til å utforske situasjonen med nysgjerrighet, åpenhet og medfølelse. Jeg trenger ikke å endre noe, annet enn min egen bevissthet. Endringen kommer fra bevisstheten når jeg oppdager hva utålmodighet og kjedsomhet gjør med meg mens jeg opplever  situasjoner som er utfordrende. Det hjelper ikke å tvinge meg selv å ta det med ro. Det vil bare gi meg en opplevelse av ​​at det er noe galt med meg. Jeg lytter i stedet til kroppen og finner svaret når jeg har roet meg ned.  Alt handler om bevissthet. Magisk!

«Hvor lenge et minutt er, avhenger av hvilken side av baderomsdøren du er.»
Zalls andre lov


Tålmodighet hjelper meg med å se mer tydelig hva som skjer i hvert øyeblikk. Når jeg hele tiden er et annet sted, vil jeg gå glipp av disse øyeblikkene.  Det handler ikke om at jeg skal finne meg tilrette i situasjoner som jeg kan endre. Når noe går meg imot, må jeg ha mot til å sette sunne grenser, til å holde ut, men også til å si nei og uttrykke det jeg trenger i øyeblikket. Jeg kan ikke helt ut si ja til noe dersom jeg ikke fullt ut kan si nei til noe annet.

Alt som skjer akkurat nå er nytt. Selv om jeg har gjort noe hundre ganger, er det ikke det samme noen gang. Utfordringen er å se hver situasjon og hendelse med nye øyne … å  oppdage nye sider og muligheter. Det er viktig å bruke alle sansene mine. Sier jeg, «Hvis jeg har sett en, har jeg sett dem alle» vil jeg fort bli lei.

«Livet er en serie med naturlige og spontane forandringer. Ikke motstå dem; det skaper bare sorg. La virkeligheten være virkelighet. La ting flyte naturlig fremover på den måten de vil.»
Lao Tzu

Husker en vakker solnedgang. Jeg var helt fortryllet av synet. En mann sto ved siden av meg og så en annen vei. Da jeg gjorde han oppmerksom på hvor vakker himmelen var, kommenterte han tørt. «Jeg er her ofte og har sett den før.» Så tragisk. Tenk, hva han gikk glipp av med en slik holdning.

Når jeg våger å utforske årsakene til det som er  vanskelig med nysgjerrighet og ikke rømme unna får jeg en mulighet til å lære noe nytt om meg selv. Ofte fører det til at jeg ser meg selv med nye øyne. Jeg finne sider ved meg som jeg ikke hadde lagt så mye merke til før, som lekenhet, sårbarhet eller kanskje et sint aspekt.

En zen-mester har sagt:

«I hodet på nybegynnere er det endeløse muligheter, i sinnet til eksperten er det få.»


Det er det som skjer når jeg mediterer. Hvert øyeblikk er nytt og jeg har ikke sett det før. Ideer, synspunkter, meninger og kompetanse er ofte i veien fordi jeg vet hvordan det er, og glemmer å møte livet med et åpent sinn. Bare med et nybegynnersinn kan jeg se at hvert øyeblikk er nytt, friskt og ikke det samme som gårsdagens opplevelse.

«Det første problemet for oss alle, er ikke å lære, men å avlære. »
Gloria Steinen


Det er spennende å prøve å se menneskene jeg kjenner på en ny måte. Ha et nyskjerrig sinn på det jeg tror at jeg vet alt om. Ikke minst på meg selv.

Hvor mye tillit har jeg til meg selv? Hva er det jeg kan stole på? Kan jeg stole på tankene mine? Følelsene? Kroppen min? Skader fra barndommen kan henge lenge igjen fordi det som barn var nødvendig å utvikle forsvar for å overleve. Forsvar som ikke slipper andre mennesker inn i livet og fører til lite kontakt med kroppen og følelsene. Det kan være ubevisste programmer som sier: Jeg er ikke verdig kjærlighet, jeg kan være bare litt av den jeg er, jeg vet at jeg ikke hører hjemme i denne verden, jeg vil aldri vise meg svak.

«Veggene vi bygger rundt oss for å holde tristhet ute, holder også ute gleden.»
Jim Rohn


Jeg trenger ikke ha en fullstendig tro, men en viss tillit mens jeg trener på å få bedre kontakt med meg ​​selv. Jeg trenger å trene på å lytte til det som er hinsides intellektet. Mange ganger trodde jeg det jeg tenkte meg frem til, mer enn det kroppen fortalte meg.  Jeg måtte øve på å tillate meg å være i «ikke å vite» modus. Intellekt har mange ideer som ikke alltid er enig med det kroppen kommuniserer. Å lytte til kroppen og sette lit til den, er nødvendig for å komme videre. Det forstår jeg mer og mer. Kroppen er min viktigste kilde til informasjon om hvordan det står til med hjertet mitt

Hvor mye tillit har jeg til kroppen min? Hvor mye tillit har jeg til meg selv?  Hvor mye stoler jeg på meg selv og andre? Hvor mye stoler jeg på livet? Hvor mye stoler jeg på hva kroppen min kommuniserer? Kanskje sinnet har en ide om hva som er sant, og kroppen noe annet? Må jeg prestere for å være ok? Hva skjer om jeg gjør noe galt, hvor ok er jeg i slike situasjoner? Hvor kritisk er jeg med meg selv? 

Det handler om å lytte til kroppen min. Den vet bedre enn intellektet. Den kommuniserer fra hjertet.

Er det ikke spennende å leve å være bevisst det som påvirker og former oss? Og samtidig forstå at alt er mulig om vi tar oss tid til å lytte innover mer enn utover.

«Når vi minst venter det, gir livet oss en utfordring for å teste vårt mot og vilje til å endre oss; i et slikt øyeblikk, det er ingen vits i å late som om ingenting har skjedd, eller i å si at vi ennå ikke er klar. Utfordringen vil ikke vente. Livet ser seg ikke tilbake. En uke er mer enn nok tid for oss til å avgjøre om vi aksepterer vår skjebne eller ikke. »
Paulo Coelho

Mange av tankene i denne bloggen er hentet fra Mikael Lundahl. Hans kloke betraktninger om livet har fått meg til å reflektere rundt ulike sider av tilstedeværelse i eget liv. Han holder kurs i mindfulness.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sjele venn

Alle drømmer vi vel om hvor fantastisk det må være å ha en sjele venn.  Tenk så godt å være sammen med en som forstår meg og godtar meg som den jeg er og vice versa. Kanskje du er så heldig at du har funnet din sjele venn.

Jeg har funnet frem til bakgrunnen for begrepet «sjele venn» og hva som egentlig ligger i betegnelsen.

Sjele venn – Anam Cara

I den keltiske tradisjonen, er det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de fascinerende tankene her er ideen om  kjærlighet mellom sjeler. «anam cara» kan høres ut som en  ny fransk parfyme, men det refererer til keltisk åndelig tro  om sjelers tilkobling og tilhørighet.

Det er antatt at sjelen stråler rundt den fysiske kroppen, hva noen refererer til som en aura. Når du kobler til en annen person og bli helt åpent og tillitsfullt med hverandre,  begynner de to sjelene  å flyte sammen. Blir en slik dyp forening skapt, er det sagt at du har funnet din anam cara eller sjele venn.

Din «anam cara» aksepterer deg alltid som den du virkelig er, holder deg i skjønnhet og lys. For å sette pris på denne sammenhengen, må du først erkjenne ditt eget indre lys og skjønnhet. Dette er ikke alltid lett å gjøre. Kelterne trodde at å danne et «Anam Cara» vennskap vil hjelpe deg til å vekke din bevissthet om din egen natur og oppleve gleden ved  andre.

«Anam cara» var opprinnelig en som du fortalte, avslører de skjulte intimiteter i livet ditt med. Med «anam cara», kan du dele ditt innerste selv, ditt sinn og hjerte. Dette vennskapet var en handling av anerkjennelse og tilhørighet. Når du hadde en «anam cara», var  vennskapet ofte på tvers av alle konvensjoner, moral og kategori. Du ble forent  på en gammel og evig måte med «venn av din sjel». Den keltiske forståelse  satte ikke begrensninger av plass eller tid for sjelen.  Sjelen er et guddommelig lys som strømmer inn i deg og inn i din andre.

Å tilhøre  hverandre vekker og fostrer et dypt og spesielt fellesskap. Når du elsker, åpner du ditt liv til en annen. Alle dine barrierer er nede. Beskyttende avstander kollapser. Denne personen som du elsker er gitt absolutt tillatelse til å komme inn i din dypeste ånds tempel. Din tilstedeværelse og liv kan bli denne personens også . Det tar stort mot å la noen komme så nært. Hvor et vennskap gjenkjennes som en gave, vil det  forbli en velsignelse ….. Når du er velsignet med en «anam cara»,  tror irene, at du har kommet til det mest hellige stedet: hjemme. Denne bindingen er uoppløselig:

«Dette, sier jeg, er det som ikke under noen omstendigheter blir ødelagt, ingen tids- eller romintervall kan bryte eller ødelegge, og selv døden ikke kan skille».

Ifølge John O’Donohue, en dyktig irsk poet, filosof og katolsk prest:

«… Du deltar i en gammel og evig forening med menneskeheten som skjærer på tvers av alle barrierer  av tid, referanserammer, filosofi og definisjon. Når du er velsignet med en Anam Cara, tror de irske at du har kommet til det helligste stedet:. hjem «

«Hver vennskap reiser  gjennom den svarte dalen av fortvilelse. Dette tester alle aspekter av hengivenhet. Du mister tiltrekning og magi. Din følelse av hverandre mørkner og din tilstedeværelse er sår. Hvis du kan komme gjennom denne tiden, kan det renses med din kjærlighet, og falskhet og behov vil falle bort. Det vil bringe deg inn i nye omgivelser der hengivenhet kan vokse igjen.»

Her er noen sitater fra Jon O’Donohues bok Anam Cara:

  • «Din elskede og dine venner var en gang fremmede. På en eller annen måte på et bestemt tidspunkt, kom de inn i livet ditt. Deres ankomst virket så tilfeldig og betinget. Nå er livet ditt ufattelig uten dem. Tilsvarende er din identitet og visjon blitt en viss sammenheng av ideer og følelser som dukket opp fra dypet av avstanden i dere. Å miste disse nå ville være å miste deg selv.«
  • «Ekte vennskap eller kjærlighet er ikke produsert eller oppnådd ved en handling av vilje eller hensikt. Vennskap er alltid en handling av anerkjennelse.«
  • “Når kjærligheten våkner i livet mitt, i mitt hjertes natt, er det som daggry bryter ut inne i meg. Der det før var anonymitet, er det nå intimitet, der det før var frykt, er det nå mot, hvor det før var forlegenhet, nå er det en rytme av nåde og stille ro; der jeg før pleide å være ute av balanse, er jeg nå harmonisk og i takt med meg selv. Når kjærligheten våkner i livet mitt, er det som en gjenfødelse, en ny begynnelse.“
  • «Vi trenger ikke å gå ut og finne kjærligheten, snarere må vi være stille og la kjærligheten oppdage oss.»
  • «Kjærlighet er en forståelse av daggry, og forståelsen er dyrebar. Hvor du blir forstått, er du hjemme. Forståelse nærer tilhørighet. Når du virkelig føler deg forstått, føler du deg fri til å gå  inn i tillit og ly av den andre personens sjel.«
  • «Din noble venn vil ikke akseptere at du forestiller deg, men vil forsiktig konfrontere deg med din egen blindhet. Slikt vennskap er kreativt og kritisk, det er villig til å forhandle i vanskelig og ulendt territorium, motsigelser og sårbarhet».
  • «Det kan være et møte på gaten, eller en fest eller et foredrag, eller bare en enkel, banal introduksjon, så plutselig er det et glimt av gjenkjennelse og glør av slektskapets glød. Det er en oppvåkning mellom dere, en følelse av gammel viten.»
  • «Inspirasjon er alltid en overraskende besøkende.»
  • «Alle mulighetene for den menneskelige skjebne sover i din sjel. Du er her for å innse og respektere disse mulighetene. Når kjærligheten kommer inn i livet ditt, vil ukjente dimensjoner av din skjebne vekkes og blomstre og vokse. Muligheter er det hemmelig hjertet av tid. «Hjertet er innersiden av livet ditt. Den menneskelige reisen arbeider for å gjøre dette indre ansiktet vakkert. Det er her at kjærlighet samles i deg. Kjærlighet er helt avgjørende for et menneskeliv. For kjærlighet alene kan vekke hva som er guddommelig i dere. I kjærlighet, vokser du og komme hjem til deg selv. Når du lærer å elske og la deg bli elsket, kommer du hjem til hjertet av din egen ånd. Du er varm og lun. «Virkeligl intimitet er en hellig opplevelse. Det avslører aldri sin hemmelige tillit og tilhørighet til øyet av en neon kultur. Ekte intimitet er av sjelen, og sjelen er reservert.«
  • «Kjærlighet avslører den spesielle og hellige identiteten til den andre personen. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese den hemmelige signaturen til den andre personens individualitet og sjel. Kjærlighet alene er literate i verden av opprinnelse, den kan tyde identitet og skjebne«


«En sjelevenn er en som har låser som passer til våre nøkler, og nøkler som passer til våre låser. Når vi føler oss trygge nok til å åpne låsen, kommer vårt ekte selv ut og vi kan være helt og ærlig være hvem vi er; vi kan bli elsket for hvem vi er og ikke for hvem vi leter etter å være. Hver avdekker den beste delen av den andre. Uansett hva som går galt rundt oss, med den ene er vi trygge i vårt eget paradis. Våre sjelevenner er noen som deler våre dypeste lengsler, vår retningssans. Når vi er to ballonger, og sammen er vår retning opp, har vi trolig funnet den rette. Vår sjelevenn er den som lar livet kommer til liv. ”

Richard Bach


Besøk siden min påp FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hjertets visdom

«Det er bare mirakler … Og på en eller annen måte er de alle beroligende, skjemmer deg bort, og beriker deg. Men for å unngå å gjøre for mye på en gang, er noen kamuflert som ubehagelige overraskelser, mislykkede forhold, og merkelige bekjentskaper som sjelden kan sees for hvem eller hva de virkelig er, til pendelen har svingt helt rundt. Ja, Livet har tenkt på alt … Dukk!»
Ukjent


Jeg har alltid trodd at jeg var full av lidenskap for livet og det jeg brenner for. Men det var før jeg våget å drømme store drømmer. Gradvis har jeg forstått at lidenskapen jeg har følt, kun er overflaten av det jeg kan føle og oppleve. Ettersom jeg ble mer og mer sikker på hensikten med hvorfor jeg er her, ble hjertet mitt mer og mer levende og brennende. Jeg våget å åpne meg opp for magien som omga meg og fylle hjertet mitt med håp og forventning til livet selv. Jeg forsto endelig at jeg eide kraften til å skape  mitt eget liv ut fra hjertets brennnende tro på at alt er mulig om jeg våger følge dets anvisning.

Jeg sitter i mørket med øynene lukket mens jeg inhalerer dypt og utånder langsomt. Stillhet kombinert med ro fyller rommet mens jeg kobler meg til hjertet mitt og opplever et øyeblikk av lykke. Midt i mørket, bryter lyden av en gnist stillheten da jeg tenner et lys, og den lille flammen vokser seg kraftigere og større. Rommet er ikke lenger så mørk som himmelen om natten bak stjernene bortenfor månens lys. Jeg uttrykker takknemlighet for lyset som lever i hjertet mitt. Jeg ser at flammens flimrende glød lyser opp rommet med sin kraftfulle kjærlige energi … Alt er vel i min verden.

Hjertets visdom viser seg for meg når jeg er stille og lytter til visdommen som åpenbarer seg i stillheten. Da kan jeg tydelig høre hjertets stemme og kloke anvisning. Hele meg fylles med en grenseløs takknemlighet for det jeg endelig forstår. Det er som jeg flyter i gyllent vann og renses gjennom vannets livgivende kraft. Det skyller bort alt som har såret meg, skitnet til livet mitt, og hindret meg fra å se hvor vakker og fullkommen jeg er. Jeg bryr meg ikke om fortjeneste eller ære.

«Livet handler ikke om forventninger, håp og ønsker, det handler om å gjøre, være og bli. Det handler om de valgene du nettopp har gjort, og de du er i ferd med å ta, det handler om det du velger å si – i dag.»
Ukjent


Min egen sårbarhet, følsomhet, medfølelse for deg som har det vondt og min intuitive forståelse av hva du trenger, er i ferd med å fylle meg helt opp, og bryte skillene som har holdt oss fra hverandre så lenge. Det gylne livgivende vannet renner fra meg til deg, og lager en stille mektig elv av ren magi. En magi som fortryller oss og lar oss flyte inn i hverandre og bli ett, men samtidig beholde vårt unike jeg. En forvandlende kraft som øker vår lidenskap, og skaper bølger av glede og livsutføldelse.

Men først må vi tillate smerte, sorg og vanskeligteter, for så å aldri gi slipp på gledens magi. Erklære død over de negative vonde følelsene. Gjennom denne vandringen i mørkets rike, for så å kunne gi slipp på dem, åpnes veien mot lyset og det rike magiske livet. Det handler om å legge bort all tvil, mistro, tro, logikk og tanker, og våge oss inn i vår egen grenseløse indre magiske verden. En verden av lys og tilstedeværelse. En forandringens alkymi, fra urent metall til rent gyllent skinnende gull. Alt som før syntes umulig og skjult viser seg i all sin stråleglans gjennom vårt indre lys.

«Jeg tror ikke jeg noen gang fortalt deg at mens du  jakter på en stor og fantastisk drøm, kan du plutselig rundt en sving se for deg et enorm uutforsket fjell med høye klipper, forrevne utspring, og tilsynelatende ugjennomtrengelige vegger. Bare vurder det som et tegn på at drømmen din er vesentlig mer verdt enn du tidligere hadde trodd, og at du er akkurat der du er ment å være.»
Ukjent


Det vi opplever, vil være til hjelp for andre som fortsatt er fanget i fryktens mørke verden. Derfor takker vi for alt vi har fått oppleve både på godt og vondt. Det hjelper oss til å forstå andres smertefulle opplevelser. Å vise vei for andre blir vår oppgave og ledestjerne. Ikke for å fremme oss sev og vår fortreffelighet, men i ydmykhet fortelle vår historie og vårt budskap fra hjertet.

Det handler om å tilgi oss selv og andre.

Å tilgi er å nærme oss opprinnelsen til såret vi er påført. Når vi nærmer oss dets rå sentrum, gjennskaper vi  det vi opplevde da vi ble såret. Det kan være at den delen i oss som ble truffet og såret aldri kan tilgi, og det merkelige, er at tilgivelse aldri oppstår fra den delen av oss som faktisk ble såret. Vi blir trukket nærmere kilden i stedet, og tilgir fra sentrum av hjertet vårt.

«Det er alltid noe å være glad for. Virkelig lykkelig. Og hvis du har  frekkhet nok til å finne det og mot til å gjøre det  til ditt fokus, på tross av de utallige fristelsene til å dvele ved problemer som ikke egentlig eksisterer, vil du ha lært godt. Livet ditt vil bli forvandlet, og alt vil bli gitt deg.»
Ukjent

Det som er såret er ofte noe i oss som vi ikke er i stand til å glemme, og kanskje, faktisk ikke ment å skulle glemme. Tross alt, identiteten vår når vi tilgir, er grunnlagt på sannheten om at vi er blitt såret.

Tilgivelse er mer en handling av medfølelse, snarere enn en av å glemme. Å tilgi er å være større enn den vi var da vi ble såret. Vi modnes, og klarer å legge armene rundt den eller dem som såret oss, men også rundt minnene som brennemerket og såret oss. Vi utvikler en dypere forståelse for det som skjedde.

Tilgivelse er en ferdighet, en måte å bevare klarhet, sunn fornuft og generøsitet, en vakker måte å forme fremtiden vi ønsker for oss selv.

På slutten av livet, er ønsket om å bli tilgitt, hovedønsket til nesten hvert eneste menneske. Ved å nekte å vente, ved å tilgi andre nå, begynner vi reisen mot å bli den som vil være stor nok, kunne nok og raus nok til å motta, helt på slutten, tilgivelse. Frigjøringen fra skyld, plikt, eller straff. Det handler mest om å kunne tilgi oss selv.

«Styrke er av to typer. En er innhentet av frykt for straff og den andre ved handlinger av kjærlighet. Styrke basert på kjærlighet er tusen ganger mer effektiv og varig enn den ene avledet fra frykt for straff. »
Mahatma Gandhi


Vi lar osss ikke skremme av andres avvisning. Ofte er en slik avvisning et tegn på stor smerte og redsel for livet, for å bli enda mer såret. Klarer vi å formidle tilgivelsens forklarende sannhet vil vi lettere nå inn og lege de gamle sårene i sårede hjerter. Da kan vi bli flere som lyser opp verden, og frir den fra mistillit og vonde følelser.

Jeg vet at du har lidd, at du har hatt det vondt. Det synes lettere å synke, enn å løfte deg opp over alt som forsøker å holde deg nede. Du ønsker jo å fly, men …. så mye hindrer deg. Legg bort alt som ikke tjener deg lenger. Ser du ikke fullmånens gylne skinn. Den viser deg veien ut av det vonde mot lyset, mot solen som snart varmer ditt kalde og frosne hjerte.  Sommeren er her snart. Ikke steng verden ute. Ikke la gammel mistro og vonde opplevelser få holde deg under. Du trenger å nå overflaten til lyset. Det gylne lyset.

«Du er den rette personen, dette er rett tid, du har betalt kontingent, du tenker rett tanker, du gjør de riktige tingene, og i dette øyeblikket, er du nøyaktig hvor du er ment å være … klar for den lykkeligste tiden i livet ditt. Så hva om du ikke har det ennå? Det kommer. Du skal få det. Du kommer til å elske det. Og så skal du glemme at det noen gang var en tid da du ikke hadde det.»
Ukjent

Ta i mot lyset og kjærligheten som kan bli din om du våger å strekke deg mot redningen. Det åpne hjertet som lar deg flyte med strømmen og renser deg for alt vondt. Det handler om å legge bort de gamle tenkemønstrere, de begrensende holdningene og åpne deg opp for magi.

Ikke utsett det lenger. Det er bare her og nå du lever. I morgen kommer kanskje aldri. Du har ingen garanti for det.

Så lev nå. Åpne hjertet ditt og slipp lyset inn.

«Det som alle kjente forfattere, verdensklasse idrettsutøvere, forretningsmenn, sangere, skuespillere, og celebre utøvere på alle områder har til felles, er at de begynte sine reiser når de var ingenting av dette.

Likevel, de begynte sine reiser.»

Jeg tror at det viktigste  jeg noensinne kan dele med deg, kan summeres opp i tre ord: «Elsk deg selv.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Være til stede

«Du kan høre dine kjære uansett hvor dårlig ørene arbeider. Jeg kjenner døve mennesker som er i stand til å høre med hjertene sine. Og jeg kjenner mennesker med perfekte ører som driver familiene sine gale med sin  mangel på å høre. Jeg kjenner til dette førstehånds fordi våre barn pleide å bli opprørt når jeg leste avisen og så på TV mens de snakket med meg.

De sa: «Pappa, du lytter ikke.» Jeg gjentok alt de sa for å bevise at jeg lyttet, men de fortalte meg at det å være i stand til å gjenta  ordene de sa, ikke var det samme som å høre dem. Å høre betyr å lytte oppmerksomt til hva de har å si.

I dag når et av barna ønsker å snakke med meg, legger jeg fra meg avisen, slår av TV og lytter til hva han har å fortelle meg…. Jeg har også lært å si «mmm» på mange måter, og å slutte å prøve å løse alles problemer. De takker meg for å lytte. Det hjelper dem til å avklare og løse sine egne problemer.»
Bernie Siegel

Hvor ofte hører jeg på deg når du prøver å fortelle meg noe? Hører jeg virkelig etter, eller er jeg mer opptatt av å fortelle deg noe jeg bare må fortelle. Slik er det lett å ikke høre etter, og svare uten engasjement og innlevelse. I stedet ligger all min oppmerksomhet i det jeg  er opptatt av, det jeg brenner etter å fortelle deg.

Det handler om hvilke relasjoner jeg skaper til deg. Det er faktisk ganske mye opp til meg.

En spennende måte å bevisstgjøre meg  i forhold til deg er å tenke over ulike situasjoner, og hvordan jeg responderer på dem.  Jeg leste en artikkel  om dette temaet av Shelly Gable, professor i psykologi ved Universitetet i California. Hun har beskrevet en metode som kalles ACR. Hun sier:

«Måten vi svarer på når andre deler stolte øyeblikk eller gode nyheter, er avgjørende for relasjonene våre. Vi vil enten undergrave eller styrke dem, avhengig av om vi reagerer destruktivt eller konstruktivt.»

Alle vet at det er viktig å støtte deg når livet er tøft, men Gable fant noe som ikke er like selvsagt. Hun mener at det er like viktig å støtte deg når du har opplevd noe godt. Hun hevder at de som deler og feirer hverandres små og store seirer vil ha størst mulighet til å lykkes i relasjonen de har sammen. Slik bygges solide, robuste relasjoner.

Hvordan responderer jeg positivt på deg? Hva gjør jeg i praksis? Sett at du forteller meg at du har fått et tilbud angående noe du har ønsket deg lenge. Hva sier og gjør jeg da?

«Å lære gjennom å lytte, praktisere det naivt og aktivt. Naivt betyr at du lytter åpent, klar til å lære noe, i motsetning til å lytte defensivt, klar til å tilbakevise. Lytte aktivt betyr at du erkjenner hva du hørte og handler deretter.»
Betsy Sanders

Jeg kan snakke til deg på fire ulike måter:

Aktiv og konstruktiv respons:
«Gratulerer. Du må være skikkelig glad, du har jo hatt lyst på dette lenge. Fortell! Hva skjedde? Når skal det skje? Dette må vi feire.» Nonverbalt ser jeg på deg, smiler, gir deg kanskje en klem og spanderer en kopp kaffe.

Passiv og konstruktiv respons:
«Supert. Gratulerer!» uten å oppmuntre til å fortelle mer. Nonverbalt viser jeg få positive følelser.

Aktiv og destruktiv:
«Innebærer ikke dette at du må være mye borte? Hvordan skal du få det til?» Nonverbalt trekker jeg på skuldrene, og viser andre tegn på negative følelser.

Passiv og destruktiv:
«Hvor skal du i kveld?» Nonverbalt viser jeg at jeg overhodet ikke er interessert og skifter tema, ser kanskje en annen vei eller går ut av rommet.

Det ser lett ut å være aktiv og positiv, men jeg har erfart at det ikke alltid er like naturlig, og at jeg i stedet må øve og øve på nytt til det blir en vane. Jeg trenger å lytte nøye når du forteller om noe som har hendt deg. Men jeg trenger å gjøre mer enn å lytte og være interessert. Jeg må gi aktive, positive responser så ofte jeg kan og oppmuntrer deg til å fortelle mer. Jeg trenger også  å legge merke til  reaksjonene dine, og hvordan det å dele gledene dine påvirker relasjonen vår.

Jeg kan overdrive en positiv, aktiv respons. Du blir kanskje brydd, eller føler at jeg behandler deg nedlatende. Det må komme naturlig, Falsk eller overdreven ros gagner ingen. Poenget er å få deg til å dele, fortelle, og utdype det du er stolt av eller glad for.

«Å lytte har kvaliteten til trollmannens alkymi. Det har makt til å smelte rustninger og å produsere skjønnhet midt i hat.»
Brian Muldoon

Hvorfor er det så vanskelig å ha denne positive og aktive responsen som en naturlig reaksjon? Det kan være mange årsaker til at jeg ikke deler dine opplevelser på en aktiv og positiv måte. Kanskje jeg tar på meg rollen som djevelens advokat. Kanskje jeg er en anelse misunnelig, kanskje negative følelser har tæret på forholdet vårt. Kanskje jeg har problemer med å forstå hvorfor du er så stolt, fordi jeg har helt andre mål i livet.

Hvorfor er det så vanskelig å ha en positiv og aktiv respons som en naturlig reaksjon?

«Til tross for hva du kanskje tror, kan du skuffe andre og fortsatt være god nok. Du kan gjøre feil og fremdeles være dyktig og talentfull. Du kan svikte andre og fortsatt være verdifull og fortjene kjærlighet.

Alle har skuffet noen de bryr seg om. Alle roter det til, svikter noen, og gjør feil. Ikke fordi vi er utilstrekkelige eller fundamentalt udugelige, men fordi vi er ufullkomne og fundamentalt menneskelige. Forventer du noe annet vil denne innstillingen få deg til å feile.»
Danielle Koepke


Noen hevder at relasjoner aldri står stille. At vi enten er på vei mot hverandre eller fra hverandre. Det som er sikkert, ifølge Gable, er at interessen for gledene og seirene til de vi bryr oss om er av avgjørende betydning.

Jeg vet jeg vil få nye sjanser. Jeg skal forsøke å gripe dem så godt jeg kan. Det er som  å være på skattejakt. Noen ganger er kartet jeg følger vanskelig å lese og jeg klarer ikke å tyde sporene i kartet. Det er da jeg ofte kommer ut på ville veier. Jeg leter alle andre steder enn inne i meg etter skatten som jeg vet finnes. Min egen positive respons på deg lar vente  på seg fordi jeg er for engstelig, eller selvopptatt til å åpne opp, og hente frem de riktige ordene.

Det er så lett å overse skatten fordi jeg har pakket den inn i min egen utilstrekkelighet, og selvbebreidelser og derfor overser den. Frykten gjør meg selvopptatt, og ikke lydhør for dine behov og interesser. Frykten for å mislykkes har vunnet over troen på egne muligheter og at det jeg sier til deg har noen som helst betydning. Ikke god nok, sier jeg og gjemmer skatten min slik at jeg ikke behøver å vise den frem til deg.

Jeg har grenseløse muligheter. Akkurat som et lite frø kan bli et gigantisk eike tre, har jeg bare skrapet overflaten av mine egne muligheter.  Jeg vet at jeg har skaperen av alt som er på laget mitt, og jeg har fått ballen. Det er bare for meg å løpe med den. Ikke drible meg bort, men løpe og sette skuddet rett i mål, eller sende pasningen videre til deg, slik at du kan skåre målet. Det er bare å løpe og vite at jeg har grenseløse muligheter.

Utsikten er best på kanten av stupet. Det oppdager jeg når jeg våger å ta min egen utfordring, og gleder meg over følelsen av å våge.

Fra mitt indre som er stappfullt av positive verdier og potensiale, renner mulighetene bort hver eneste dag. Utallige ubrukte sjanser, alle mine nei som burde vært ja, og frykten som gjør at jeg gir meg på halvveien, fordi alle andre synes å ha mer å tilby. Det skulle da ikke være så vanskelig å lytte til det du har å si og gi deg en ærlig respons.

«Verden hviler om natta. Trær, fjell, åkrer og ansikter er løslatt fra fengselet av form og byrden av eksponering. Hver ting kryper tilbake til sin egen natur i ly av mørket. Mørket er den gamle livmoren. Natta er livmor-tid. Våre sjeler kommer ut for å leke. Mørket frikjenner alt; kampen for identitet og inntrykk faller bort. Vi hviler om natta.»

John O’Donohue

Denne vakre teksten rører ved noe vart og nært i meg. Tenk å kunne bruke natten som en stabilisator, til å samle krefter, til å krype tilbake til den jeg er innerst inne, bak alle maskene, frykten og det jeg later som jeg er. Hver natt kommer jeg nærmere mitt eget selv.  Da kan jeg leke og være meg selv, og samle mot og styrke til å gå ut i dagen som den jeg er.  Og om dagen vil du kunne se hvor vakker skatten min er.

Det er med det som er gjemt i meg som med den skjulte skatten.  En gjemt skatt er en dårlig løsning.

Så hvorfor saboterer jeg  min egen skattejakt? Tror det mest er fordi jeg  strever med gamle sannheter som noen ganger gjør meg til en svært dårlig kartleser. Opplevelser som har fått for stor plass underveis, og berører spørsmålene og problemstillingene jeg forholder meg til. Hvem er jeg, og hva er jeg verd? Selvfølelsen min, eller mangelen på den bestemmer svaret mitt.

Å se etter skatter hos deg er enklere enn å se meg selv i speilet. Jeg tviler ofte, både på kartet og terrenget og trenger at du heier meg frem, og utfordrer det jeg selv ikke ser og våger. Det hjelper når du  tar deg tid til å lytte til meg.

Det er det godt å tenke på at øvelse gjør mester. Skal jeg lykkes med å finne mine egne skatter eller støtte og bygge opp under deg må jeg øve. Og jeg vil garantert feile, ikke en gang, men mange, mange ganger. Og det er ok. For det er å være menneske.

Med et godt overblikk, og sikker på seg selv, med naturlig ynde, inntar sommerfuglen naturen med sine praktfulle vinger. Ikke overmodig, men ydmyk og med all verdens visdom om selve livet, svever den fra blomst til blomst, og strør om seg med kjærlighetskraftens håp og magi.

Fly du også, sier jeg til meg selv! Jeg har min egen skatt. Den er gjemt inne i meg. Men hvem kan se skatten min om jeg ikke våger å vise den frem og slik hindrer den i å skinne? Så jeg øver ……… og øver. Og jeg lytter … til deg …. til meg …..

«Du vet, jeg har begynt  å tenke at lytting er kjærlighet, det er hva det egentlig er.»
Brenda Ueland


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å ha det godt

«Å leve er å føle,
ikke å observere,
men å engasjere deg varm i det
som du tror er riktig og bra.

Å leve er å bryte fri
fra jaghetens grå kokong
og tenne din lengsel i dårlig lys
i en verden som er mørkt og trangt.

Lykken er aldri på sidelinjen
i de kalde konstanterende rekkene.
For å se på livet er ganske behagelig,
det gjør vondt å leve med seg selv.

I sirkelens midtpunkt er en tagg bevinget storm
og rolig i sin periferi.
Men lykken er aldri utenfor.
Lykken er innenfor.»

Torborg Thyselius

Jeg trenger en pause. Slutte å plage meg selv. Alle gjør feil, har tilbakeslag og nederlag. Jeg kom ikke til verden med en oppskrift på hvordan jeg kan gjøre alt rett hele tiden. Jeg vet at jeg  vil mislykkes noen ganger, ikke fordi jeg har planlagt det, men rett og slett fordi jeg er et menneske. Å gjøre feil er en del av å skape et godt liv. Selvsagt, bare dersom jeg kan lære av feilgrepene mine. Det vet jeg at jeg kan.

Derfor går jeg videre med  optimisme og en positiv forventning om at jeg vil komme gjennom det jeg står overfor, uansett hva det måtte være. Jeg ser på det som møter meg som mentorer som gjør det mulig for meg å få kunnskap om hvem jeg trenger å være for å skape den jeg kan bli.

«Alle gjør feil i livet. Men det betyr ikke at de må betale for det resten av livet. Noen ganger, gjør gode mennesker dårlige valg. Men det betyr ikke at de er dårlige. Det betyr bare at de er mennesker.

I dag morges leste jeg om «power friends» på bloggen til Kristin A. Norenberg.

«Hvem er det som støtter deg, inspirerer deg og heier på deg i motbakken?
Som har en større tro på deg enn du kanskje har selv.
Som gjør at du finner tilbake til kraften din og står støtt på egne ben.
Som gjør at du kan være deg selv, ikke slik som andre forventer.
Som du ganske enkelt får energi og overskudd av å være sammen med.»

Jeg har vært heldig og hatt mennesker rundt meg som har gitt meg tilbakemeldinger og heiet meg fremover.

» Hver morgen når jeg åpner øynene mine sier jeg til meg selv : Jeg og ikke hendelser, har makt til å gjøre meg lykkelig eller ulykkelig i dag. Jeg kan velge hvilke det skal være. I går er død, i morgen har ikke kommet ennå.  Jeg har. . . bare én dag, i dag, og jeg kommer til å være glad i den.»

Groucho Marx


Livet krever innsats fra min side …..

Jeg innser at det krever innsats å bevege meg gjennom livet.

Det krever innsats å sikre relasjonene til  menneskene jeg er glad i.

Det krever innsats å gjøre noe som er bra for meg.

Det krever enda mer innsats  å være den beste utgaven av meg selv.

Når jeg venter på at noe skal endre seg, venter på at en ny følelse skal falle på plass, eller venter på at andre mennesker skal endre seg, kan jeg oppleve at jeg venter, og venter, og venter og at ikke mye skjer.

Jeg lister opp for meg selv alle unnskyldningene for hvorfor jeg ikke kan gjøre, ha eller være det jeg ønsker. Med andre ord det som stopper meg? Så ser jeg på hver unnskyldning og spør meg selv: «Er dette virkelig sant?» Så spør jeg om jeg virkelig ønsker å gjøre det jeg sier at jeg ønsker. Det gjør jeg fordi noen ganger tror jeg at jeg vil ha noe som jeg egentlig ikke ønsker.

Jeg vet at noen ganger, er den virkelige grunnen til at jeg ikke vil ta affære, begrunnet i frykten min for å gjøre det. Jeg sjekker ut om jeg er fornøyd med å gjøre frykten til herre i livet mitt. Er jeg villig til å leve et liv som jeg egentlig ikke liker, fordi det er lettere enn å gå utover frykten?

Jeg reflekterer over hvor mye krefter jeg bruker på livet mitt i dag. Kan jeg gjøre enda litt mer innsats? Eller er jeg komfortabel med den innsatsen jeg gjør?

Det største hinderet når det gjelder innsats er de snikende negative tankene av tvil, frykt, sommel, utålmodighet osv. ..

Jeg kan gjøre endringene ved å:

Si høyt til de endringer jeg trenger å gjøre. Om jeg ikke vet svaret, roer jeg ned, tar noen dype åndedrag. Så spør jeg: «Hva om jeg visste svaret på det spørsmålet? Hva ville det være?» Så venter jeg litt og svaret kommer nesten alltid til meg.

Det er innsatsen jeg bruker som kan flytte fjell, få meg dit jeg ønsker å være, føre meg dit til rett tid, rett sted og forene meg med fantastiske mennesker.

Hvordan jeg opplever livet kommer utelukkende av hvordan jeg klarer  å forholde meg til meg selv og til andre mennesker.

Først og fremst handler det om hvordan jeg klarer å dyrke frem glede og trygghet fra mitt eget indre, min egen kilde.

Jeg fokuserer på det som finnes i  livet mitt, i stedet for alt jeg ikke har. Jeg har behov for takknemlighet, kjærlighet, andre mennesker, ærbødighet for livet og en måte å uttrykke meg kreativt. Når disse behovene blir oppfylt, har jeg alt jeg trenger.

«Det er lurt å ikke gi opp dine drømmer og ambisjoner nettopp på grunn av tiden det tar å oppnå dem. Tiden vil gå og de ​​mange utfordringene vil bli erobret eller visne mens dine ambisjoner vokser seg sterkere for hver dag. Store ting kommer til den som er tålmodig og dristig, og som er villige til urokkelig å følge sin vei. Din utholdenhet etterlater en arv som vil vare.»

Dr. Demartini

Å være positiv er det viktigste av alt, uansett hvor ille situasjonen oppleves der og da. Det er alltid noe jeg kan lære fra det som er negativt og vondt. Kanskje vil jeg senere i livet takke for akkurat denne nedturen.

» Jo lenger jeg lever, jo mer innser jeg effekten av holdningen min til livet. Holdning, for meg, er viktigere enn fakta. Det er viktigere enn fortiden, utdanning, penger, enn omstendigheter, enn feilgrep, enn suksesser, enn hva andre mennesker tror eller sier eller gjør. Det er viktigere enn utseende, talenter eller ferdigheter. Den vil skape eller ødelegge et selskap … en kirke … et hjem.

Det merkelige er at vi har et valg hver dag for hvilken holdning vi vil omfavne for den dagen. Vi kan ikke endre vår fortid. Vi kan ikke endre det faktum at mennesker vil handle på en bestemt måte. Vi kan ikke endre det uunngåelige. Det eneste vi kan gjøre er å spille på den ene strengen vi har, og det er vår holdning. Jeg er overbevist om at livet er 10 % hva som skjer med meg og 90 % av hvordan jeg reagerer på det. Og slik er det med deg  også ….. vi er ansvarlige for våre holdninger. »

Charles R Swindoll

Jeg  vet at lidenskap  ikke er noe jeg har oppfunnet. Den finnes allerede i meg. Jeg trenger bare  å slippe den fri. Det er min jobb å bringe den til overflaten slik at den kan fylle alt jeg gjør.

Jeg gjør det som får meg til å føle meg levende og koblet til verden. For meg er det å leve i kjærlighetens lys.

Å ha det godt med meg selv er i stor grad forårsaket av å ikke leve i fortiden eller fremtiden, men å være til stede i øyeblikket. Derfor prøver jeg alltid å gi min udelte oppmerksomhet til det jeg gjør og til menneskene som jeg er sammen med.

Jeg oppdager at å ha det godt, utelukkende er avhengig av meg.

Når jeg ikke forventer noe, få jeg alltid mye.Uansett hvor mye jeg får, dersom jeg forventer enda mer, vil jeg bli skuffet. Uansett hvor lite jeg får, om jeg forventer enda mindre, vil jeg være fornøyd. Med andre ord handler det om å være fornøyd med dagen som den er, uansett…..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tillit til livet

Nytt liv vokser frem.


Til deg!
Husk, at når du har det som aller verst, så bær det mot morgengry. Isen vil smelte og livets under vil på ny åpenbare se for deg. Så tap ikke motet. Det finnes alltid en løsning selv i de vanskeligste situasjoner. Vær stille – så vil du se …..

Noen ganger er det vanskelig å ha tillit til livet. Det er lett å snakke og skrive om hvor sterk jeg er i troen på at livet er på min side. Men å praktisere det daglig er en annen sak.

I det siste har jeg virkelig blitt utfordret på denne tilliten. Ingenting synes å gå min vei. Jeg opplever tilbakeslag på mange av livets områder. Lysten til å gi meg over og anklage livet for ikke å være på min side er stor.

Hvorfor skjer ikke det jeg drømmer om? Det som jeg var så sikker på ville skje? Hvorfor tar det så lang tid?

Hvorfor klarer jeg ikke å ta av noen kilo?

Hvorfor blir ikke den forstuede ankelen min bedre, slik at jeg kan gå på tur som før?

Spørsmålene er mange og nederlagene synes å stå i kø. Jeg har da kommet over langt større nederlag før. Så hvorfor tar jeg slik på vei nå?

Noe holder meg tilbake fra å fortvile. Egentlig er det bagateller jeg viser til. Livet har alltid store og små, oppturer og nederlag. Slik er det bare. Det handler i stor grad om hvordan jeg forholder meg til det som skjer. Klarer jeg å lære av det? Klarer jeg å hente frem styrken som finnes i mitt indre til å gå videre med livet mitt?

Jeg vet at jeg klarer å endre innstilling. Bare ved å skrive dette, kjenner jeg at det som smerter avtar og jeg er mitt vanlige, glade meg igjen.

For meg hjelper det å sette ord på det som gjør vondt. Når jeg har uttrykt det, kan jeg se på situasjonen fra et sted utenfor meg, og lettere forstå og se at det egentlig er bagateller i forhold til hva andre må gå gjennom. Det blir også mer tydelig hva det hele dreier seg om. Jeg klarer å se det fra avstand og ikke så følelsesmessig invalidiserende, som det blir når jeg holder det tett og ikke vil gi slipp.

Faktisk er det slik jeg har kommet meg gjennom de største og vondeste opplevelsene livet har påført meg. Jeg har klart å gå beriket bort fra det, som i første omgang syntes uoverkommelig.

Noen sier at livet er som en kommode, skuff på skuff, på skuff. Den uttalelsen provoserer meg. Slik er det på ingen måte. Opplever du det slik, bør du vurdere om det ikke er på tide å gjøre noe med livet ditt.

Tenker du at glede ikke er noe for deg? Du er ikke verdig å oppleve noe som er godt? Du synes synd på deg selv og din sjebne i livet og trekker deg tilbake for å slikke dine sår? Selv ikke det gode som bys deg, våger du å gripe? Kanskje det besitter en skjult agenda som du ikke ser? Du vet hva du har og vil ikke bli såret enda en gang? Derfor forblir du passiv? Så du velter deg i selvmedlidenhet og trekker deg tilbake til godstolen? Apatien lenge leve!!!

Jeg vet at du kan lære å stole på livet igjen og finne frem til et sted med indre fred, kjærlighet og trygghet.

Du vil kanskje ha nytte av å lese disse to bloggene jeg nettopp har skrevet. Som du forstår er jeg opptatt av temaet:

https://synnasverden.net/2019/04/07/uenighet/

https://synnasverden.net/2019/04/06/stemmene-i-hodet/

Husk at alle har vonde, negative og bekymringsfulle tanker iblant.

Det er normalt.

Forhåpentligvis er det sjeldnere enn hele tiden.

Noen sier at 60 til 80 prosent av våre tanker er negative. Og hvis det ikke var dårlig nok, er de fleste av tankene repeterende. Jeg har lest så høyt som 98 prosent. Det er mye negativitet.

Hjernen er naturlig negativ. Denne egenskapen, begynte som en evolusjonær fordel. Hjernens topprioritet er alltid din overlevelse, ikke din lykke. Den skanner kontinuerlig miljøet og ser etter tegn på fare, klar til å aktivere reflekser og utsette hormoner og nevrokjemikalier som forbereder deg til å kjempe eller flykte. Hjernen din lærer av, og holder på hva som helst som den anser for fare, eller tap med mye mer iver enn det som er nøytralt eller behagelig. Dårlige minner blir enda til lagret annerledes.

Problemet er ikke at du har negative tanker. Problemet er at du tror på dem.


Så, hvordan stopper du den konstante negative snakket og finner litt fred og lykke, når selv hjernen din jobber mot deg? Du må bevisst bli oppmerksom på og jobbe med tankene dine.

Du kan ikke kontrollere de tilfeldige tankene som dukker opp i hodet. Det er umulig. Du har imidlertid kontroll over hvordan du svarer på disse tankene. I stedet for ubevisst å gå hvor ditt sinn ønsker å ta deg, vanligvis ned i det mørkeste mørke, kan du bevisst ta kontroll over og lede tankene dine i en annen retning.

Det er mange måter du kan gjøre det på. Jeg vil vise deg noen:


Byron Katie har en metode som jeg bruker ofte. Hun har beskrevet den i boken sin, «The Work»


Metoden hjelper deg til å avbryte og analysere tankene dine. Den består av fire spørsmål og en snuoperasjon. Spørsmålene er:

Er det sant?
Kan du absolutt vite at det er sant?
Hvordan reagerer du, hva skjer når du tror på tanken?
Hvem ville du være uten tanken?

Etter at du har analysert en situasjon med de fire spørsmålene, snur du spørsmålene på hodet. Det gir en mulighet for å vurdere og oppleve det motsatte av det opprinnelige utsagnet. For meg har det blitt en resept for lykke. Det gir alltid lettelse og hjelper meg til å forstå hvordan «misforståelser og feil» i tenkning forårsaker smerte


«Bare la det være» er en teknikk som Debbie Hampton beskriver i sin bok: «Beat Depression And Anxiety By Changing Your Brain: With Simple Practices That Will Improve Your Life.»

Du trenger ikke å kjempe med tankene dine, for å få dem til å gå bort, eller gjøre noe med dem i det hele tatt hvis du ikke vil. En strategi for å effektivt jobbe med dem, er bare å la dem være. Godta dem, og gi dem ikke mer oppmerksomhet enn nødvendig.

Å godta tankene er ikke det samme som å godta eller tro på dem. Å akseptere dem betyr bare at du lar dem eksistere uten å investere mening eller betydning i dem, eller dømme dem eller deg selv for å ha tankene. Observer nøye tankene og innse at de egentlig ikke har noe å gjøre med hvem du er. De er bare tanker, noen elektriske impulser i hjernen din. De har bare så mye kraft som du gir dem.

Når du prøver å gi slipp på tankene, snur du oppmerksomheten og energien til det som irriterer deg. I hjernen din, på grunn av nevroloplasticitet, vil det som du gjenntatt fokuserer på, endre hjernen din og forårsaker at nye nevronbaner dannes og styrkes. Jo sterkere forbindelsene er i hjernen din, jo mer engasjerer du deg i tankene du prøver å «gi slipp på.» Og jo mer du engasjerer deg i tankemønsteret, jo mer blir tankene meislet inn i hjernen din.

Det er en tilbakemeldingsloop. Med andre ord:

Ved å fokusere på tanker for å prøve å gi slipp på dem, så forsterker du dem i hjernen din. Eller sagt på en annen måte: Det du fokuserer på ,får du mer av.

Noen sier at for å gi slipp på tankene dine, må du aktivt gjøre noe med dem. Denne typen tenkning fører alltid til kamp og smerte. Det er det motsatte av aksept og oppriktig å jobbe med «det som er.»

Det kan forklares slik. Tenk deg at tankene er uønskede gjester som dukker opp i huset ditt en natt når du har selskap. Som enhver god vert, åpner du døren når dørklokken ringer. Du trenger ikke å være stygg, slamre døren, og lage en scene. Det ville forstyrret selskapet og humøret ditt. De er allerede der. La dem komme inn. Men du trenger ikke å bruke tid og energi med å sørge for at de har det bra. De er bare der. De er ikke interessante eller verdig din oppmerksomhet.

Jeffrey Schwartz ‘fire-trinns behandling kan endre noen tankemønstre. Han beskriver det i sin bok: «Brain Lock».

De fire trinnene, som egentlig bare er en formel for anvendt oppmerksomhet, handler om å lære å fokusere oppmerksomheten og endre tenkningen din på måter som støtter og styrker deg. Over tid og med repetisjon, forandrer prosessen hjernen din fysisk og operasjonelt gjennom nevroloplastisitet.

De fire trinnene er:

Gi nytt navn
Bli oppmerksom på og identifiser villedende meldinger fra hjernen og ubehagelige fornemmelser.
Omformuler
Endre oppfatningen av betydningen av de misvisende meldingene fra hjernen.
Endre fokus
I de to første trinnene kvitter du deg med det du har tenkt. Deretter fokuserer du oppmerksomheten i øyeblikket i retningen du vil gå og bevisstgjør noe konstruktivt.
Revurdere
Når du fullfører de tre første trinnene regelmessig, begynner det fjerde trinnet å skje nesten automatisk som følge av nye tankemønstre. Det er her du vurderer verdien av tanken.

Abraham-Hicks har en følelsesmessig veiledningsskala. Den er beskrevet i boken: » Ask and It Is Given,» av Ester og Jerry Hicks.

Ideen er å avgjøre hvor du er på den følelsesmessig skalaen i forhold til noe, og velg deretter en tanke som er høyere på skalaen, som fremmer bedre følelser og en større følelse av fred. Det hjelper ikke å prøve å gå fra bunnen og hele veien til toppen umiddelbart. Det føles ikke troverdig. Tanken er å velge noe som er troverdig, noe som gjør at du føler deg litt bedre i forhold til en situasjon, som kan ta deg noen hakk oppover skalaen. Derfra får du flere bedre tanker og følelser og fortsetter å bevege deg oppover i skalaen.

For eksempel:

Si at du føler deg motløs, som er nummer seksten på skalaen, og du tenker «Jeg ble avvvist for tre måneder siden. Jeg har ikke fått tilbakemelding fra noen av jobbene jeg har søkt på. Jeg vil aldri finne en jobb.»
Du kan finne en tanke med en følelse litt høyere oppe på skalaen: kanskje frustrasjon på nummer ti med tanken «Jeg trenger bare en, en som vil gi meg en sjanse.»
Da, etter at du har hatt den tanken for en stund, kan du oppleve en bedre følelse, for eksempel å være håpefull som er nummer seks med tanken, «Jeg trenger bare en person og en mulighet til å snu dette rundt.»


Knytt positivt med negativt. I boken «Buddha’s Brain: The Practical Neuroscience of Happiness, Love, and Wisdom,» beskriver Rick Hanson tenkningen sin.

Han viser at en annen måte å arbeide med en plagsom tanke, er å knytte en bedre følt tanke til den.

Ditt sinn er som en hage. Hvis du ikke luker hagen din regelmessig, vil ugress spire opp. Uten vedlikehold, vil ugresset overta og kvele de friske plantene og blomstene. Med regelmessig øvelse kan du lære å luke bort ugresset og plante vakre blomster i hagen i stedet.

«Stopp negative tanker ved å gradvis erstatte negative implisitte minner med positive, bare gjør de positive aspektene fremtredende og relativt intense i forgrunnen av bevisstheten din samtidig som du plasserer det negative materialet i bakgrunnen. Forestill deg at det positive innholdet av bevisstheten din synker ned i gamle sår, beroliger sårede og knuste steder som en varm gyllen salve, fyller huller, sakte erstatter negative følelser og tro med positive.»
Rick Hanson


Hanson foreslår at vi blir oppmerksomme på og kjent med de gjentatte tankene som forårsaker opprør og problemer for oss. For å fortsette med hageanalogien, må du finne roten til ugresset. Når du gjør det, må du fylle på med positivt materiale, noe som dreper ugresset på sikt. Du ønsker ikke å motstå smertefulle minner og negative tanker, fordi det fører til en egen form for kamp. Målet er å sammenbinde og til slutt erstatte det mørke materialet med mer positive minner og tenkning,

Jo mer positive tanker som blir lagret sammen med de negative, vil det for hver gang du husker et minne, endre tankemønsteret i hjernen. Over tid, vil denne øvelsen faktisk forandre hjernen din til å bygge nye veier – og vakre, sunne hager.


Jeg er sikker på at det også er viktig å la fortiden ligge i fortiden.

Jeg vet at det kan være ganske utfordrende å slutte å se tilbake på alt som skjedde den gang, da…., og alt som kunne ha skjedd. Men for at du skal gå videre, må du slutte å se tilbake.

Ta fokuset tilbake til hvor livet er, her og nå og la fortiden være i fortiden. Gi slipp og lær å stole på livet igjen.

Du, som jeg har øyeblikk når vi føler oss skuffet, forrådt og forlatt av livet. Øyeblikk når vi føler at livet ikke lenger bryr seg om oss. Men sannheten er at livet elsker oss. Og gjennom alle erfaringer og hver interaksjon det sender vår vei, uansett hvor mørkt, smertefullt og vanskelig det kjennes, vil det at vi skal finne tilbake til styrken vår. Det vil at vi skal gjennvinne vår rett til å være alt som vi ble skapt til å være.

Livet er en god venn og en sterk alliert. Når du gjør en «innsats» for å tilgi livet for alt det vonde du tror det har gjort mot deg, vil du åpne hjertet ditt for dets kjærlighet. Da vil du være i stand til ønske velkommen med et åpent hjerte, de mange gaver og velsignelser livet har å tilby deg.

Ikke motstå livet. Tilgi. Frigi. Gi slipp.

I stedet for å bære nag, velg å velsigne alle som kommer din vei, inkludert de som gir deg en vanskelig tid. Ikke hold fast ved sinne. Tilgi alle og la dem være fri. Sett deg selv fri 

«Jeg har lært stillhet fra de snakkesalige, toleranse fra intoleranse og vennlighet fra det ukjente; ennå merkeligere er at jeg er utaknemmelig for de lærerne. «
Khalil Gibran


Hvis du lærer av alt som skjer med deg, og hvis vi blir vant til å si «takk» for alle de smertefulle og ikke så smertefulle opplevelsene som livet sender deg, vil du snart innse at det ikke er noe som er feil, kun lærdom som skal læres og ferdigheter som skal mestres.

Alt i livet skjer for deg, ikke motdeg.

Kjære deg. Du har ikke gjort noe galt. Og det er på tide å tilgi deg selv og fortsette med livet ditt. Det er på tide å stole på livet igjen.

Du er menneskelig som alle andre, og så lenge du skal leve og puste, vil du falle og du vil snuble. Men, betyr det at du er en fryktelig person?

Selvfølgelig ikke!

Så slutt å vær så streng med deg selv. Begynn å behandle deg med den vennligheten, respekten, godheten og medfølelsen du trenger og fortjener.

Vær mot deg selv slik du ville behandlet en liten baby som lærer å gå. Fordi å lære å stole på livet igjen, er som å lære å gå for første gang.

For de av oss som er fiksert på hvordan livet skal utfolde seg, kan det bli ganske utfordrende til tider. Og du vet hvorfor? Fordi vi ikke vil gi slipp.

Vi er så sta og så knyttet til planer, mål, drømmer og ønsker. Vi vil ikke gi slipp på dem. Vi ønsker ikke å tro og stole på noe annet enn oss selv. Men vi må!

Hvis du vil lære å stole på livet igjen, må du lære å gi slipp. Og du må lære å overgi deg til livet, til dets ofte uforutsigelige magi … og visdom.


Vær klok nok til å lytte til ditt eget hjerte. Ikke stol utelukkende på tankene, og fornuften når du planlegger livet ditt for å få noe nytt til å skje. Overgi deg til livets visdom. Vit at:

«Med ydmykhet kommer villigheten til å slutte å prøve å kontrollere, eller forandre andre mennesker, eller livssituasjoner eller hendelser som du mener er» for deres eget beste «. For å være en engasjert åndelig søkende, er det nødvendig å avstå ønsket om å ha «rett» eller at ønsket ditt skal ha en itenkt verdi for samfunnet. Faktisk er ingens ego- eller trossystem av noe verdi for samfunnet i det hele tatt. Verden er verken god, eller dårlig eller defekt, og det har heller ikke behov for hjelp eller modifikasjon fordi hvordan den oppleves er bare en projeksjon av ditt eget sinn. Ingen slik verden eksisterer. «
David Hawkins

Fokuserer du for mye på sluttresultatet og hvordan du vil at livet ditt skal være, kan det få deg til å bli både redd og overveldet. Du ser på hvor du er, og hvor du vil være. Avstanden virker så lang og som følge vil du gi opp.

Men du må være tålmodig.

«Ha det aldri travelt; Gjør alt rolig og i en rolig atmosphære. Ikke mist din indre fred for noe overhodet, selv om hele verden virker opprørt. «
Saint Francis de Sales

Poenget med det jeg har skrevet er å gi deg noen tips om hvordan du kan jobbe med tankene dine og deretter bevisst velge hvordan du vil føle, tenke, oppføre deg og fortsette med livet ditt. Å arbeide med tankene, gir deg kontroll over livet. Du har aldri full kontroll over hva som skjer rundt deg og vil aldri få en slik kontroll, men du kan kontrollere og velge hva du sier til deg selv om det som skjer.

Over tid og med repetisjon, vil du faktisk fysisk forandre hjernen din, slik at en mer positiv tenkning, og reaksjon blir lettere og til og med standardmodus for deg. Magisk, ikke sant.

«Detaljene er komplekse, men nøkkelpunktet er enkelt: Hvordan du bruker tankene dine, forandrer hjernen din.»
Rick Hanson

Jeg ønsker deg lykke til med å forandre hjernen din. Vi er på samme vei og ingen av oss er utlært. Så derfor trenger vi et åpent sinn, der vi strekker ut en hjelpende hånd til hverandre. Takk for at du vil gå veien sammen med meg.

Må bare dele denne vakre sangen av Bjørn Eidsvåg med deg:

«Eg ser at du e trøtt
Men eg kan ikkje gå
Alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
Men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
Livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
I døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg «

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Uenighet




«Leve ut sannheten din. Uttrykk din kjærlighet. Del din entusiasme. Iverksett tiltak for å oppnå drømmene dine. Gå dit du sier du vil gå. Dans og syng til musikken din. Omfavn dine velsignelser. Gjør i dag verdt å huske.»
Steve Maraboli

Det hender ofte at jeg er uenig med andres synspunkter, enten det er noe jeg leser eller noe mennesker i min nærhet uttrykker.

Det betyr ikke at jeg ikke respekterer deres meninger eller tro. Tvert i mot er jeg glad for at de har funnet det som virker for dem i deres liv. Det er «riktig» for dem. Noe annet er «riktig» for meg.

Selvsagt er det lov å påvirke og prøve å selge våre respektive overbeisninger til andre. Jeg for min del, har både forandret syn og fått mange aha opplevelser gjennom dialog med andre. Tror til og med at noen har opplevd det samme, gjennom det jeg har meddelt i slike sammenhenger. For meg handler det om tonen i en slik dialog. Den må være tuftet på gjensidig respekt.

Kanskje jeg er naiv, men jeg er virkelig lei meg for hvor mange som ønsker å tvinge sin «rette» tro på meg. Jeg finner det trist at mange hevder at deres subjektive tro er den absolutte sannhet.

«Det jeg vet sikkert er at du føler ekte glede i direkte forhold til hvordan du er forbundet med å leve ut sannheten din.»
Oprah Winfrey

Tro er definert som: «En mer eller mindre aktiv overbevisning om at sannheten til en uttalelse eller et premiss er riktig uten å ha sikkerhet. Begrepet brukes som et uttrykk for enten overbevisning eller tillit. «

Det er svært lite som er harde, sanne, og ubestridte fakta i denne verden. Som at jorden er rundt, for eksempel. Dette er et bevislig faktum, ikke sant? Men, for år tilbake trodde alle at jorden var flat og at skipene kunne seile rett utfor jordens ende. En trodde også at hjernen etter en perioder i tidlig barndom var ferdig utviklet og at vi som mennesker ikke kunne forandre oss. Det sto til og med skrevet i medisinske lærebøker. Vi vet nå at dette ikke er tilfelle i det hele tatt og at hjernen er i stand til å forandre seg til den dagen vi dør.

Så, selv fakta kan endres. De er bare «riktige» til de ikke er «rett» lenger. Hva som er «riktig» avhenger av informasjonen som er tilgjengelig.

Informasjonen vi har tilgjengelig, på det mest grunnleggende nivået, er bare vår hjernes tolkning av noen elektriske signaler.

«Jeg kommer til å fortelle min sannhet. Jeg kommer til å søke mening og realisering. Jeg kommer til å leve fullt, vilt, ufullkomment. Derfor er jeg i live. Og alt jeg egentlig har å tilby som forfatter, er min versjon av livet. Hver eneste ting som har skjedd med meg er mitt.»
Anne Lamott

Farge er ikke mer enn celler i netthinnen som stimuleres av lysbølger innenfor en bestemt spektervidde. Fordi vi er forskjellige, er våre oppfatninger av farge forskjellig. Himmelen er blå, ikke sant? Selvfølgelig. Men det blå er forskjellig fra det blå. Kanskje selv veldig annerledes. Verken riktig eller feil. Begge er blå. Begge er «riktig». Ditt blå er like blå for deg som mitt blå er for meg. Begge er bare vår individuelle hjernes tolkning av de samme signalene.

«Ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. De vet på en eller annen måte hva du virkelig vil bli.»
Steve Jobs

På samme måte er det ikke noe annet enn hjernens individuelle tolkninger av mottatte signaler som påvirker omgivelsene våre. Når vi gir mening til disse signalene, legger hjernen til minner, tro og holdninger om oss selv, andre og verden. Det er påvirket av familie, religion, skole, kultur og livserfaringer. Hvert talespråk vi hører, hvert skriftlig ord vi leser, hver opplevelse vi har, absolutt alt, er alltid, alltid produktet av hjernens subjektive fortolkning av stimuli.

Tenk over dette og spesielt reflekter over hva som påvirket deg som barn. Du kan gjerne lese bloggen min, «Stemmene i hodet».

https://synnasverden.net/2019/04/06/stemmene-i-hodet/

Kanskje noen av dine synspunkter stammer fra påvirkning og opplevelser i barndommen.

Derfor lever vi alle i vår egen verden, som er vår individuelle hjernes unike tolkning av det den mottar. Det er ingen ensartet, enhetlig virkelighet som er konsistent blant oss alle. Virkeligheten avhenger av hva som faktisk skjer (objektiv) og hvordan hjernene våre gir mening om hva som skjer (subjektiv). Begge er nødvendige komponenter av virkeligheten, og virkeligheten er et subjektivt konsept, unikt for hver enkelt av oss. Selv om det er mange likheter i våre virkeligheter, kan virkeligheten fortone seg ganske annerledes for hver og en av oss.

Tenk bare på hvor forskjellig en som ser positivt på livet vil vurdere virkeligheten, fremfor en som er negativ og frykter forandring.

Hjerneforskning viser dette uten tvil. Hver av oss opplever verden unikt påvirket av vår fysiske hjernefunksjon, våre tidligere minner og erfaringer, samt dagens forhold. Vi ser hva vi forventer å se og husker hva vi forventer å huske på grunn av hjernens perseptuelle partiskhet.

«Å være sammen med de jeg elsker får meg til å føle seg sårbar. Å uttrykke min sannhet og så leve den ut i handling. Å forlate komfortsonen min, men vite at risikoen kommer til å skape noe vakkert. Jeg tror jeg har kommet godt overens med min sårbarhet. Jeg gleder meg over den nå, noe jeg ikke gjorde før.»
Dash Mihok

Selv om du ser noe med dine egne øyne, er det ikke nødvendigvis «sannheten.» Hvis tre forskjellige mennesker er vitne til en enkelt hendelse, vil det mest trolig være tre versjoner som blir gjenfortalt. Forskning viser at våre minner ikke er pålitelige opptak av hva som faktisk skjedde. Våre minner er ufullkomne kopier av fortiden, farget av hjernens oppfatning. Et minne er bare like nøyaktig som forrige gang det ble husket.

Kvantefysikk bekrefter ideen om at det ikke er en konsekvent realitet. Eksperimenter har funnet ut at subatomære partikler, som omfatter all materie, ikke engang er faste, stabile objekter. De er vibrerende, ubestemte energipakker som ikke kan forstås eller defineres i isolasjon. De er schizofrene, noen ganger oppfører de seg som en bølge og noen ganger som en partikkel og noen ganger oppfører de seg som begge på samme tid. De «kollapser» bare inn i en bestemt tilstand når de blir observert.

Ut fra ovenstående informasjon har jeg vanskelig for å forstå hvordan noen kan fortelle meg hva jeg skal tro eller hva som er riktig. Vi har ikke engang de samme realitetene. «Rett» er det som er riktig basert på den enkeltes unike hjerne. Selvfølgelig, for å leve i et sivilisert samfunn, har vi lover som egentlig bare er basert på flertallets tro. Derfor varierer også lovene i forskjellige kulturer.

Behovet for å ha rett betegner en ubøyelig og begrenset tenkning. Å mene at jeg har rett, viser bare at jeg tror at jeg er overlegen alle andre og dømmer andre for deres synspunkter. For at jeg skal ha rett, må andre ta feil. Å ha behov for å ha rett, er alltid en invitasjon til konflikt og misbruk av innsats, tror jeg. Energien vi bruker til å bevise vår «rett» og å «indoktrinere» andre kan bli bedre og mer positiv brukt.

«Jeg kan ikke klassifisere den andre, for den andre er, nettopp, unik, det unike bildet som mirakuløst tilsvarer mitt spesielle ønske. Den andre er figuren av min sannhet, og kan ikke bli fengslet i noen stereotypi (som er andres sannhet). «
Roland Barthes

Å gi opp behovet for å ha rett og være mer lydhør overfor andre kan føre til et lykkeligere, og mer fredelig liv, og gi mange muligheter for vekst og læring. Å ikke trenge å ha rett kan gjøre oss mer ydmyke og til bedre lyttere. En som ikke har en identitet eller verdi som er investert i å ha rett, kan leve livet, ikke være redd for å gjøre feil og kan le le av seg selv. Når jeg er trygg med en sterk følelse av egenverd, har jeg ikke behov for å ha rett, fordi et forskjellig synspunkt ikke er en trussel for meg.

«Det er ikke det du ser på som betyr noe, det er det du ser.»

Thoreau

Når som helst, kan jeg uttrykke og bestemme meg for hva som er riktig for meg i min virkelighet.

Faktisk vet jeg at noen hevder at jeg ikke lever i den «virkelige» verden fordi jeg tror noe annet enn dem. Det er utsagn jeg har hørt fra mange, de rister på hodet over min måte å se verden på.

De tror ikke at jeg kan vite uten å vite. De tror ikke at jeg kan merke andres nærvær. De tror ikke at jeg har et budskap som skal formidles til deg. Ok det. Jeg vil bare si, at min verden er like ekte for meg som deres er for dem. Verken rett eller galt – bare forskjellig.

«No better, no worse, just different.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stemmene i hodet


«Livet er ti prosent hva du opplever og nitti prosent hvordan du reagerer på det.»
Dorothy M. Neddermeyer


Når du trekker en konklusjon om deg selv, vil du sannsynligvis gjøre to ting, se etter bevis som forsterker det du tror og trekke fra alt som er i strid med det.

Utvikler du troen på at du er en fiasko, vil du se hver feil som bevis på at du ikke er god nok. Når du lykkes med noe, vil du forklare det med flaks.

Tenk for et øyeblikk at det kanskje ikke er mangel på evner, personlighet eller mangel på ferdigheter som holder deg tilbake. I stedet kan det være det du tror om deg selv som holder deg fra å oppnå det du vil ha.

Å skape et mer positivt syn kan gi deg et bedre liv. Det er ikke å si positive tanker som har magiske krefter. Men positive tanker fører til produktiv oppførsel, noe som øker sjansene for et vellykket resultat.

Du trenger å utfordre konklusjonene dine om hvem du er.

Ta en titt på merkelappene du har satt på deg selv. Kanskje du har erklært deg inkompetent. Eller kanskje du har bestemt deg for at du er en som ingen ønsker å ha i sin nærhet.

Minn deg selv om at du ikke trenger å tillate at slike tanker eller stemmer i hodet skal begrense potensialet ditt. Bare fordi du tenker på noe, er det ikke sant.

Hvor kommer disse stemmene fra som plager deg slik? Hvorfor er det så vanskelig å få dem til å være stille? Har du tenkt over at stemmene i hodet ditt er svært kritiske og har lett for å dømme deg?

Nedenfor har jeg forsøkt å vise deg hva som rører seg i sinnet ditt, når du lar negative stemmer og tanker om deg selv få styre livet ditt..

Sinnet ditt er travelt opptatt med å beskrive, sammenligne og dømme. Kanskje du ikke har lagt merke til hvor opptatt det er hele tiden? Kanskje du bare har tenkt at det er du som tenker? Din tenkning er da ikke dømmende, tenker du. Du trodde bare at dine meninger var de riktige. Du har vært komfortabel med meningene dine i lang tid, så derfor aksepterte du dem. Men så i stressede tider da stemmen i hodet ditt hold deg våken om natten, begynte du å legge merke til at ting var ute av balanse.

De fleste har denne typen tanker i varierende grad. Forskjellen er at noen identifiserer seg med tankene, og føler at det er dem. Andre innser at tankene har skapt sitt eget liv og bestemmer seg for å gjøre noe med det.

For å kunne gjøre noe med disse stemmene må du finne ut hvor de kommer fra og hvorfor de er der. Å forstå opprinnelsen til stemmene vil hjelpe deg med å gi slipp på dømmende reaksjoner under denne prosessen.

En av de første skrittene for å eliminere selvfordømmende stemmer er å innse at stemmene i hodet ditt aldri betyr noe for deg. De kan være kilden til selvkritikk og ukjente kommentarer, men det var aldri deres hensikt. Tro det eller ei, de ble opprinnelig utviklet for å hjelpe deg til å føle deg følelsesmessig trygg og glad. Dette fungerte under forutsetningen om at de prøver å beskytte deg.

Den indre stemmen til selvfordømmelse utviklet seg i det unge sinnet ditt med sammensmelting av minne og logikk. Før minne og logikk ble utviklet, levde du i nåtid hvor det bare var lyst og handling du uttrykte deg med. Hvis du ønsket å gå ut og leke, ville du løpe ut og leke. Senere ba mamma deg om å plukke opp lekene dine, og du kunne fortsatt løpe ut og leke. Men i det du utviklet minne, husket du at mor kjeftet på deg for at du ikke hadde ryddet opp etter deg.


«Hver gang vi møter vår frykt, får vi styrke, mot og tillit til i det vi gjør.»
Theodore Roosevelt

Med logikk ville tankene dine ha knyttet årsaken og den smertefulle effekten av å bli straffet. Så med en gang du løp ut for å leke ville du se lekene dine og en liten stemme i hodet ville minne deg på: «Jeg burde plukke dem opp.» Stemmen var et ekko fra minnet som forsøkte å fortelle deg hvordan du logisk kunne unngå følelsesmessig smerte fra avstraffelse.

Noen ganger etter å ha blitt straffet eller følt noe ubehagelig, blir det lagret i minnet også. Stemmene var tilstede for å minne deg om hva du skal gjøre for å være lykkelig. Minnet ditt lagret også alle forslagene fra stemmene. De ble fortalt deg som en påminning senere når du trengte dem. Du lærte å følge stemmene for å unngå å bryte andres regler, som ville ha straffet deg om du ikke lystret. Stemmene kjente ikke fremtiden, men de viste til en regel fra fortiden om hva som ville føre til smerte. På den måten lever stemmene i hodet alltid i fortiden og projiserer forutsetninger for fremtiden. Det holder deg fra å oppleve det nåværende øyeblikket.

Stemmene fortalte deg også hva du skulle gjøre for å bli belønnet med oppmerksomhet og kjærlighet, «Jeg burde … rydde på rommet mitt, spise grønnsakene mine, være stille, vent på tur og være pliktoppfyllende» Gjør dette og du blir likt, akseptert og elsket. Gjør dette og du vil bli lykkelig. Stemmene gjenngir alle de riktige reglene basert på straff og belønninger lagret i minnet.

Som lite barn så du på voksne som svært uforutsigbare, så du begynte å stole på stemmene i hodet mer enn noen andre. Kanskje ble du klandret og straffet for det søstrene dine gjorde, og dermed konkluderte du med at du ikke kunne stole på noen med sannheten. Stemmene i hodet var veiledningen til følelsesmessig sikkerhet i en verden av voksne som hadde makt til å straffe deg og ta belønninger fra deg.

Du skapte stemmene i hodet ved å bygge minner med regler. Du forholdt deg til stemmene som du trodde du kunne stole på i en usikker verden. De ble som foresatte som snakket inne i deg og fortalte deg hva du skulle gjøre. Du ga dem stor autoritet og makt over valgene dine og stolte på at det var riktig.

Stemmene vokste og lærte å se på forhold i fortiden din og ga tolkninger av hva du «burde ha gjort» og «ikke burde ha gjort.» De ga deg råd om fremtiden og hva du «burde gjøre» og «burde være. «Deres meninger ble bygget med intelligens fra din egen logikk.

De brukte hvert minne som bevis. Senere i livet lyder stemmene som om du snakker og tenker, når det bare er gjenklangen fra minnet som har blitt levende. Noen ganger stoler du på stemmene fra minnet og tror du stoler på deg selv. Du mister identitet og følger reglene fra, «bør og bør ikke» gjenklangen fra fortiden i stedet for å være i øyeblikket.


«Ikke vent til alt er helt riktig, det vil aldri være perfekt. Det vil alltid være utfordringer, hindringer og mindre enn perfekte forhold.» Så hva. Kom i gang nå. Med hvert steg du tar, vil du bli sterkere og sterkere, mer og mer dyktig, mer og mer selvsikker og mer og mer vellykket. «
Mark Victor Hansen

Når du fortsetter med denne tilnærmingen til livet, skaper du problemer etter hvert som du blir eldre. Da du var ung, var din følelsesmessige velvære basert på hvordan andre reagerte på deg. De logiske reglene du skapte var basert på belønninger og straff gitt av andre.

Ingen vil legge merke til deg for innsatsen du gjør, og ingen vil belønne deg, tenker du. Samtidig kan du føle en frykt eller nervøsitet for at noen vil «straffe» deg hvis du ikke gleder dem. Du lurer på hva andre mennesker tenker om deg og du prøver å tilfredsstille andre med dine regler om «burde» fra fortiden.

Det oppstår også problemer fordi mange regler i sinnet ditt er basert på feilaktige forutsetninger. Kanskje moren din var lei seg over noe annet i livet sitt, men tok det ut på deg når du ba om noe. Tolkningen fra stemmene vil si, «Jeg burde ikke be om det jeg vil ha.» Du antor feilaktig at du var skyldig og lagret den falske troen i minnet.

Kanskje mor var snill og ønsker å si ja, men har god forstand. Derfor ga hun deg ikke det du ønsket deg. Skuffelsen var smertefull og logikken ble forvrengt i minnet, «Å be om hva jeg vil fører bare til smerte.»


«Hvis du virkelig legger en liten verdi på deg selv, vær trygg på at verden ikke vil øke prisen.»

Sinnet tok feil ut fra at spørsmålet var årsaken. Det var ikke klar over de følelsesmessige konsekvensene, forventningene eller de praktiske aspektene ved det du ba om. Stemmene ville ikke inkludere disse forståelsene. De antok at alt handlet om deg, og la bare merke til at du spurte. Selv om stemmene gjorde det til noe annet, «Hun burde ikke være på den måten», ble det lagret i minnet ditt som styrer det du skal lystre.

Da noen knuste hjertet ditt, lagde stemmene regler slik at du ikke skulle bli såret igjen. De deklarerte, «Alle menn er …» eller «alle kvinner er de samme.» De vil avskrive et helt kjønn som en løsning for ikke å føle seg følelsesmessig skade. «Å bli forelsket fører bare til hjertesorg.» De laget erklæringer som ikke er basert i sannhet. Senere i livet gjorde reglene deg redd for å uttrykke din kjærlighet og be om det du vil ha.

Det var ingen annen del av sinnet ditt som overvåket stemmene for overdrivelser og sunn fornuft i disse øyeblikkene. Du hadde stolt på deres logikk i så mange år at du ikke hadde spørsmål om overdrivelsene eller feillogikken. Reglene ble laget uten hensyn til hvordan de kan begrense lykke og valg for resten av livet ditt.

Kanskje et annet nederlag i kjærlighet frembrakte hard kritikk som, «Jeg visste bedre, og jeg hørte ikke på meg selv.» «Jeg er en slik idiot.» Da du ble eldre lærte du å godta tøffere og tøffere kommentarer fra stemmene. Hårdheten ble akseptert under antagelsen om at kritikken kan få deg til å følge reglene slik at du ikke blir såret lenger. Er det ikke slik det er?

Du har kjøpt logikken om å følge reglene fra de straffende stemmene, som en vei til følelsesmessig sikkerhet og lykke. Noen ganger som voksen har du blitt så opptatt av å følge reglene at du aldri lurer på om de er sanne. Ingen annen del av sinnet ditt er blitt tilkalt for å begrense selvkritikk. Du fortsetter å leve i paradigmet om at stemmene i hodet ditt er der for å hjelpe deg til å være lykkelig, selv når det ikke er sant lenger.

Du investerer din personlige kraft i troen på stemmene så lenge at de fikk sitt eget liv. De repeterer gjentatte ganger selvfordømming og snakket helt adskilt fra deg. De er ikke lenger nyttig beskyttere. Fordi de i stor grad er din egen stemme programmert i minnet ditt, gjenkjenner du dem ikke som en separate enheter. Du ser vanligvis ikke på dem som egne vesener inntil du er stresset og ikke kan sove om natten på grunn av deres måte å snakke deg ned på.

Du bruker din egen energi på å forsøke å tilfredsstille reglene og merker knapt at mange av disse reglene er i motsetning til hverandre. «Du bør jobbe mer» står i konflikt med «Jeg burde bruke mer tid med mine kjære.» «Jeg vil spørre henne,» står i konflikt med frykten for at hun sier nei. Midt i dette kaoset i tankene glemmer du at alle reglene var ment for å gi deg lykke i livet ditt. Likevel har følelser som kjærlighet og glede ikke noe rom til å føle midt i stemmenens uopphørlige snakk om hva du «burde» gjøre og «ikke burde gjøre.»


«Ærlig og stor. Modig og bestemt. Trofast og fryktløs. Det er hvem du er og hvem du alltid har vært. Og forståelse for det kan forandre livet ditt, fordi denne kunnskapen gir en tillit som ikke kan dupliseres på noen annen måte.»
Sheri L. Dew


Jeg fornemmer at livskrisen din kom da du fant ut at du fulgte alle reglene i tankene dine og ikke en gang var glad for det. Livskrisen har gjort deg desillusjonert. Du strever likevel med å utfordre de falske reglene.

Reflekter over hva du nå gjør. Ikke bare lag nye regler og velg nye leker eller en ny venn i stedet.

Du trenger virkelig å akseptere at stemmene i hodet ditt ikke vet hvordan du skal være lykkelig. De vet bare hva de lagret i minnet fra fortiden om hvordan andre ville reagere. De vet hvordan du burde ha oppført deg i det siste for å få den beste reaksjonen fra mennesker fra fortiden. De har kunnskap om hva du må gjøre for å få andre til å akseptere deg, men ikke om hvordan du aksepterer deg selv. Stemmene vet ikke hvordan du skal uttrykke kjærlighet eller glede, eller å le.


«Ville det ikke være kraftifult hvis du ble forelsket i deg selv så dypt at du ville gjøre omtrent alt om du visste at det ville gjøre deg glad? Dette er nettopp hvor mye livet elsker deg og vil at du skal pleie deg selv. Jo dypere du elsker deg selv, jo mer vil universet bekrefte din verdi. Da kan du nyte en livslang kjærlighetsaffære som gir deg den rikeste oppfyllelsen fra innsiden ut. «
Alan Cohen

Du kan frigjøre deg fra den feilaktige logikken i sinnet ved å velge å ikke tro på reglene lenger. Men stemmene vil ikke gå så lett. Bare tanken på å være uten stemmene kan gi deg frykt. Du er en sterk skaper og har gjort det godt ved å tro på stemmene i mange år. Selv om du ikke synes at de viker fra deg til tider, er de ikke sterkere enn deg. De er som store tre i hagen din som har vært der i mange år og satt store og dype røtter. Du kan ikke være i stand til å trekke dem ut med hendene på en dag, men med godt redskap og tid kan du rydde dem bort. De kan virke sterkere for øyeblikket, men du har tid, hensikt og tro på din side. Alt du trenger å legge til, er redskap for å gjøre jobben.


«Å elske deg selv akkurat nå, akkurat som du er, er å gi deg himmelen. Ikke vent til du dør.» Hvis du venter, dør du nå. «Hvis du elsker, lever du nå.»
Alan Cohen

Du vil utfordre reglene når du er lei av å være ulykkelig. Du vil gi slipp på tankene når du ikke lenger godtar illusjonen av følelsesmessig sikkerhet som stemmene tilbyr. Du vil utfordre stemmene i hodet ditt når frykten for å lide under deres feilaktige logikk er større enn frykten for å være uten deres illusjon av beskyttelse. Du vil se at det er en feilaktige logikk når du innser at den er basert på frykt, og du ønsker ikke å være redd lenger. Ditt ønske om å være lykkelig er den kraften som vil drive deg til personlig frihet fra stemmene i hodet ditt.

Veien til følelsesmessig integritet og harmoni med sinnet ditt er gjennom bevissthet, aksept og tilgivelse, noe stemmen i hodet ditt ikke vet noe om. Du begynner å oppdage for første gang at lykke i livet har lite å gjøre med andres reaksjoner og mer med å uttrykke dine egne følelser av kjærlighet. Reglene som stemmen i hodet ditt følger, pleier ikke vanligvis å følge deg med hjertet og gjøre det du elsker. Heldigvis er det mye mer i deg enn bare de stemmene. Du har mange andre dimensjoner som du kan se etter for veiledning for å overvinne stemmene i hodet og skape lykke i livet ditt.


Enten du skjønner det eller ikke, har stemmene i hodet ditt gjort det aller beste de kunne for å veilede deg til å være lykkelig og vellykket. Men de har vært driftet på en utdatert måte med retningslinjer som ikke lenger gjelder. De har hatt som intensjone å gi deg lykke, men har brukt metoder som har blitt overdrevet til å bli misbrukende.

Å forstå dette er et stort skritt mot å stanse stemmene. Det vil tillate deg å gi slipp på dine klager og fordømming av deg selv. Å erkjenne at stemmene gjorde det aller beste som de kunne, vil bidra til å bryte forbannelsen du har følt overfor stemmene. Med en forståelse om at de aldri har villet påføre deg noen skade, kommer muligheten til aksept og medfølelse. Godkjennelse og medfølelse for deg selv er et viktig første skritt mot en ny måte å se livet på.


«Vi er avhengige av våre tanker. Vi kan ikke forandre noe hvis vi ikke kan endre vår tenkning. «
Santosh Kalwar


Som sagt kan du endre oppfatning og forandre livet ditt. Her er enda noen måter å utfordre stemmene dine på:

Se etter bevis for det motsatte av det stemmene sier. Legg merke til når stemmene ikke ble forsterket. Godta at unntak fra regelen vil minne deg på at stemmene ikke alltid er sanne.

Utfordre stemmene dine. Utfør eksperimenter som tester hvor sanne de er. Hvis du tror du ikke er god nok, gjør noe som hjelper deg til å føle deg verdig. Hvis du mener at du ikke er klar for å gå utenfor komfortsonen din, tving deg til å gjøre noe som føles litt ubehagelig.

Med praksis kan du trene hjernen din til å tenke annerledes og gi avkall på de fordømmende stemmene. Når du slutter å forholde deg til de selvbegrensende stemmene, er du bedre rustet til å nå ditt største potensial på alle områder av livet ditt.

Takk stemmene for at de har villet beskytte deg. Slipp dem fri og fortell dem at du nå klarer å styre livet ditt i egen kraft med kjærlighet.


«Mine tanker er mine egne – jeg vil ikke endre dem for å motta godkjennelse fra andre. Mine følelser er mine egne – jeg vil ikke stille dem for å gjøre andre komfortable. Mitt liv er mitt eget – jeg vil ikke forme det i henhold til andres forventninger. Jeg lever i harmoni med mine naturlige sykluser, dypeste visdom og sanneste selv. Og slik er det.”
Patricia Lynn Reilly

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Et åpent hjerte

Å ha et åpent hjerte er en av de lettest gjenkjennelige tegnene på indre kunnskap. Hjertet er et svært følsomt senter når det gjelder å føle og vite. Det har mange nivåer og en bemerkelsesverdig dybde. Det er mitt mest intime området som jeg ofte prøver å beskytte. Når hjertet er åpent, opplever jeg en ubeskrivelig følelse av varme, ekspansjon, nærhet og å være levende. Jeg føler meg elsket og hel. Det åpne hjertet gir meg en kunnskap som er spontan, direkte og uten bekymring for utfallet.

Viljen til ikke å vite, ikke bruke tankene som veiledning, men la oppmerksomheten hvile i hjertet, åpner en dør til en annen type kunnskap og tillit. Når jeg åpner hjertet, blir jeg mye mer aksepterende og medfølende med meg ​​selv og andre.

Når hjertet mitt begynte å åpne seg, oppdaget jeg hvorfor den opprinnelige medfødte følsomheten min stanset. Gamle følelsesmessige sår kom til overflaten og ba om oppmerksomhet. Vanskelige følelser som sorg, skam, troen på meg selv, personlige mangler, fortvilelse og frykt kom frem i dagen. De fleste av disse følelsesmessig smertefulle lagene er personlige og relasjonelle i opprinnelse, resultater av gammelt forræderi, skuffelser, overgivelser og maktbruk. Noen er eksistensielle, delt av alle mennesker, som frykt for å dø, og å være ubetydelig og usett av andre.

Å åpne opp og stole på hjertet krever at jeg viser mot, engasjement og en vilje til å være dypt sårbar. Når denne åpningen skjedde, var det helt nødvendig at jeg møtte gamle sår med forståelse og medfølelse.

«Hjertet er et annet navn for virkelighet, og det er verken innenfor eller utenfor kroppen.»
Ramana Maharshi

Det handler om å komme ut av hodet og stole på hjertet. Når oppmerksomheten naturlig hviler i hjertesenteret, kjenner jeg meg hjemme i meg selv og i verden. Jeg har lett tilgang til hjertets visdom.

Jeg har ofte blitt oppfordret til å «følge hjertet», men hva betyr dette egentlig? Hvordan kan jeg vite om jeg har hengitt meg til en illusjon og følger en følelsesmessig fantasi eller lytter til ekte indre veiledning?

Den indre kjennskapen til hjertet blir ofte skjult av frykt, begjær og begrensende tro. Hvordan går jeg frem med tillit? Det virker som om jeg må føle meg frem på veien fremover, trinnvis, ved å kontinuerlig lytte og justere retning når jeg går, og slik lære å stole på hjertet fullt ut.

Legg hånden over midten av brystet og forestill deg at du puster direkte inn i og fra dypet av ditt hjerteområde.


Å følge veien til hjertet krever dømmekraft. Kjærlighet trenger å bli avstemt av visdom. Hjertevisdom er en kombinasjon av kjærlighet og klar forståelse.

Når jeg følger og stoler på hjertets visdom og noe ikke fungere som jeg forventet, betyr det ikke nødvendigvis at jeg har gjort feil. Det kan være en viktig lekse som jeg trengte å lære. Faktisk er det ingen objektiv måte å avgjøre om jeg har gjort «riktig». Livet utfolder seg mer som slyngende elver enn motorveier. En ting er klart: Genererer jeg flere lidelser for meg selv og andre, er det viktig å bremse opp og ta et ærlig og nærgående blikk på hvordan jeg fungerer.

Jeg trenger alltid å sjekke hjertet for å føle hva som er sant for meg. På et tidspunkt må jeg stole på den indre følelse av balanse. Jeg har stolt på denne indre veiledningen med alle mine store beslutninger lenge nå. Jeg er takknemlig for at jeg har gjort det, selv om denne prosessen har ført til noen svært usannsynlige vendinger. Jeg ville aldri ha gjettet at livet mitt ville utfolde seg som det har.

Det var noen kritiske sammenhenger i mitt liv hvor hjertets visdom avslørte seg selv, og jeg bestemte meg for å handle på det. Noen ganger kom det som en stille kjennskap og tillit i hjertet, andre ganger i en visjon eller drøm. Når jeg reflekterer tilbake i livet mitt, kan jeg se at jeg vanligvis trengte å innrømme forvirringen jeg opplevde og be om veiledning før jeg var i kontakt med den indre visdommen. Ydmykhet var viktig.

Undersøk enhver tro som hindrer kjærlighet og aksept av deg selv og andre.

En av de mest inspirerende historiene om å stole på hjertet og å følge indre veiledning finnes i franske Jacques Lusseyrans selvbiografi, «Og det var lys.» Lusseyran, mistet synet i en ulykke på skolen da han var åtte år gammel. Først følte han angst og fortvilelse, men han skjønte snart at han så på sin situasjon på feil måte. Det var mer enn en enkel innsikt – det var en åpenbaring:

«På dette punktet var en instinkt – jeg er nesten i ferd med å si en hånd ble lagt på meg – fikk meg til å endre kurs. Jeg begynte å se nærmere, ikke på ting, men på en verden nærmere meg selv, sett fra et indre sted til et enda dypere inne i meg, i stedet for å klamre meg til bevegelsen av synet mot verden utenfor. Umiddelbart trakk universets substans seg sammen, omdefinerte seg og opplevde seg på nytt. Jeg var klar over en utstråling som stammer fra et sted jeg ikke visste noe om, et sted som også kunne ha vært utenfor meg, likesåvel som innenfor. Men stråling var der, eller for å si det mer presist, lys. Det var et faktum, for lys var der. Jeg følte utrolig lettelse. Tillit og takknemlighet kom som om en bønn var blitt besvart. Jeg fant lys og glede i samme øyeblikk, og jeg kan si uten å nøle at fra den tiden er lys og glede aldri blitt skilt i min erfaring. Jeg har hatt dem eller mistet dem sammen.»

Lusseyrans historie er enda mer bemerkelsesverdig. Han ble en stor leder i motstanden mot nazismen. Han organiserte en gruppe på over seks hundre unge menn for å produsere og distribuere en anti-nazistisk avis i hele Frankrike, og for å hjelpe flyktninger til å finne en trygg vei til Spania.

Lusseyran, kjent som «den blinde», kunne lese andre med stor nøyaktighet og fikk et rykte for å være ufeilbarlig. Han tok dessverre feil når det gjalt en person. Denne mannen forrådte ham. Lusseyran ble arrestert av Gestapo, forhørt, og sendt til Buchenwald. Etter nesten å dø der ble han en uformell åndelig rådgiver for mange på grunn av sin indre utstråling. Han var en av de få som overleve.

Vi er alle blinde på en måte, som Lusseyran. Det er en ting å oppdage vårt indre lys, men det er noe annet å la det lede oss i vårt daglige liv . For Lusseyran tok denne veiledningen form av stor innsikt, mot og medfølelse i de mest krevende forhold som er tenkelige. Selv om han nesten mistet livet, mistet han aldri sitt «syn», selv i nazistens helvete.

Å elske og akseptere meg selv som jeg er, tillater meg å gå bort fra den indre slagmarken min, og slappe av og slik vokse som menneske.

Koble deg til det dype stedet i hjertet som elsker og aksepterer alt akkurat som det er.

Visualisere omfavne deler av deg selv som trenger denne kjærligheten. Hold dem i hjertet ditt.

Gjør det samme for andre – velsigne dem og ønsk dem godt.

Vær sjenerøs når du uttrykker din kjærlighet i det daglige livet.

Å være selvopptatt er forskjellig fra egenomsorg. Selvopptatt gir følelsen av å være et eget selv. Når jeg blir selvopptatt, handler livet mitt om lille meg. Jeg bryr meg ikke om andre eller hele livet.

Egenomsorg betyr at jeg lytter til mine kjernebehov, setter rimelige grenser mot andre og lever i balanse. Det betyr også at jeg stiller spørsmål om alle de begrensende overbevisningene som skaper lidelse for meg og andre. Og det betyr at jeg lever i voksende integritet med en dypere sannhet om at jeg ikke er adskilt fra noen.

De grunnleggende behovene mine er ganske enkle – mat, ly, hvile, helse, menneskelig forbindelse og meningsfylt aktivitet. Om jeg ikke ivaretar grunnleggende omsorg for meg selv, kan jeg ikke hjelpe andre, i alle fall ikke for lenge. Utbrenthet – bli utmattet, syk og elendig – er meningsløst. Jeg vet det, for jeg har vært der.

Det er tider når jeg må strekke meg utover de normale grensene mine, for å være der for andre eller å møte en forpliktelse. Men på et tidspunkt må jeg imidlertid hvile og fylle på. Hjertets visdom hjelper meg med å navigere disse tilsynelatende dilemmaene av når jeg skal si ja, eller nei til forespørsler eller krav fra andre. Noen ganger vil et nei være det mest kloke og kjærlige svaret i det lange løp, selv om det midlertidig skuffer noen. Et nei til noen andre kan være et ja til min indre sannhet.

«Hjertets visdom hjelper oss med å navigere disse tilsynelatende dilemmaene når vi skal si ja eller nei til forespørsler eller krav fra andre.»


Så å elske og akseptere meg selv, kan lett begynne som mentale prinsipper som overføres til idealer som jeg dømmer meg selv for. For eksempel kan jeg tenke, «Jeg burde ha mer tillit til meg selv.» Et dømmende sinn er så vanskelig. Det vil bruke hva som helst for å påpeke hva som er galt eller mangler og dermed styrke en begrensende tro. Derfor er det noen ganger ikke så nyttig å oppmuntre andre til å akseptere seg selv. Når jeg har vanskelig for å akseptere hvordan jeg er, føler jeg meg ofte som feil.

Det kan føre til forhandlinger i tråd med «Hvis jeg aksepterer dette, kan jeg kanskje kvitte seg med det.»

Da trenger jeg heller å finne bevisstheten i hjertet som allerede elsker og aksepterer meg som jeg er.

Her er en fin øvelse som jeg bruker ofte:

Finn et stille sted, sett deg komfortabelt og lukk øynene dine. Vær oppmerksom på hjertesenteret ditt. Ta flere sakte, dype åndedrag og la oppmerksomheten slå seg til ro og innover. Spør deg selv: Er det noe i meg som elsker og aksepterer meg akkurat som jeg er? Gi slipp på spørsmålet og vær stille. Legg merke til hva som skjer i ditt hjerteområde. Hvis du kan fornemme dette stedet for egenkjærlighet og aksept, knytt deg til det og slipp det inn. Legg merke til virkningen som det gir. Tenk så at du omfavner den delen av deg som føles uakseptabel og uelsket midt i hjertet ditt. Hvil og pust. La kjærligheten fylle denne delen i flere minutter. (Hvis du ikke klarer å føle dette stedet, spør deg selv om det er en grunnleggende tro på om du er elskelig og akseptabel som du er. )

Jeg finner ubetinget aksept i hjertet. Jo dypere oppmerksomheten går, jo mer medfølelse og forståelse oppdager jeg. Det er som om det er en hemmelig vår i hjertet.

Den spanske poeten Antonio Machado skriver om dette i sitt dikt, «I går kveld da jeg sov»:

«I går kveld da jeg sov,
drømte jeg, fantastisk feil!
at en vår brøt
ut i hjertet mitt.
Jeg sa: Sammen med hvilken hemmelig akvedukt,
å vann, kommer du til meg,
vann av et nytt liv
som jeg aldri har drukket?

I går kveld da jeg sov,
drømte jeg, fantastisk feil!
at jeg hadde en bikube
her inne i hjertet mitt.
Og de gylne biene
laget hvite kammer
og søt honning
fra mine gamle feil.

I går kveld da jeg sov,
drømte jeg, fantastisk feil!
at en brennende sol gav
lys inn til hjertet mitt.
Det var brennende fordi jeg følte meg
varm som fra et ildsted,
og sol fordi det ga lys
og brakte tårer i øynene mine.

I går kveld da jeg sov,
drømte jeg, fantastisk feil!
at det var Gud jeg hadde
her inne i hjertet mitt.

Jeg er opptatt av selvbilde mitt og dets relaterte følelser av stolthet, skam og selvtillit. Det går veldig dypt, og mye av oppmerksomheten min blir vanligvis brukt til å opprettholde et bilde som er akseptabelt for meg og andre. Spørsmålene som : Ser du meg? Er jeg ok? Liker du meg? Det er naturlige ønsker og jeg trenger å bli sett og bli speilet tilbake. En viss grad av speiling er nødvendig for å bevege meg utover selvbildet og historien jeg forteller om meg selv. Å motta en slik speilings- tilbakemelding støtter troen på meg selv og evnen til å stå på egne ben.

Jeg er på en reise gjennom stadig mer dype lag i hjertet. Jeg oppdager hvorfor jeg lukket hjertet mitt og satte opp en rekke barrikader i utgangspunktet. Hver vegg var forbundet med en gammel følelsesmessig skade – en dyp skade på grunn av maktbruk eller forsømmelse som var for mye å bære på den tiden. Noen ganger oppstod disse veggene plutselig, og andre ganger oppsto de trinnvis. De oppsto ofte uten mitt bevisste vitende, spesielt når dette skjedde i tidlig barndom. Det var lettere og sikrere å stenge og ruste hjertet, enn å være åpen og føle.

«Sår i hjertet er vanligvis relasjonelle i opprinnelse, så helbredelsen vil ofte komme gjennom den kjærlige aksept og tilnærming til en annen person.

Det krever mot og sårbarhet å gjenåpne disse følsomme dybdene i hjertet. Sår i hjertet er vanligvis relasjonelle i opprinnelse, så helbredelse vil ofte komme gjennom kjærlig aksept og tilnærming til en annen, enten det er familiemedlem, venn, partner eller terapeut. Denne prosessen med helbredelse tar tid.

I det hjertet helbreder og rydder, utvikles større dybder. På et tidspunkt støter jeg på det som føles som en hellig kjerne. Det er stedet for den største relasjonelle intimitet. Her er hjertet ubemannet, uskyldig og åpent. Hvert individ tilbyr full tilgang til den andre. Det er et sted for kjærlighet, takknemlighet for livet, medfølelse, takknemlighet og glede.

Sans inn i de ulike lagene i hjertet ditt, inkludert den indre hukommelsen på baksiden av hjertet.

Sans inn i åpningen bak hjertet i det uendelige eller store hjertet.

Mye av Rumi’s poesi beskriver denne dybden av intimitet.

«Hvis du vil kjenne Gud,
så snu ansiktet mot vennen din,
Og ikke se bort.»


Jeg har opplevd at meditativ stirring inn i øynene til en venn eller partner har en tendens til å fremkalle denne sjelfulle kontakten. En dyp lengsel fra hjertet er oppfylt når dette nivået av relasjonell intimitet berøres.

Det er best å ikke ha en agenda og bare være åpen for det som utfolder seg i øyeblikket. Det er aldri den samme opplevelsen fra økt til økt. Intensjonen med denne praksisen er rett og slett å være åpen for det som utfolder seg i meg og mellom meg og den andre. S

Forplikt deg til å leve åpenhjertig. Deretter jobber du jevnt og medfølende mot å holde det.

Hvil i og som et åpent hjerte.

«Stirr inn i øynene» til en venn.

Jeg vet ikke hvordan, men jeg forstår plutselig at all smerte trenger å gå til hjertet for å begynne å helbredes. Ingenting kan være utenfor. Ikke engang det minste fragmentet kan skilles fra hjertet.

I det øyeblikket, ser jeg at det er bare ett hjerte i hele verden. Det er så opplagt, det er ingen separate hjerter noe sted. Det ene hjertet kaller hver av oss til seg. Jeg kan høre det nå, og det er magisk.

«Menneskets hjerte er et svært følsomt område og en portal til vårt dypeste selv. Hjerte visdom er en blanding av dyp følelse og forståelse. »


Jeg har funnet stoff til denne bloggen i boken: «In Touch: How to Tune In to the Inner Guidance of Your Body and Trust Yourself» av John J. Prendergast.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Gjør det umulige mulig

«Gjør det umulige mulig»

Denne setningen brukes i mange sammenhenger; ofte som et ledd i ledertrening eller personlig utvikling for å motivere den enkelte til å strekke seg mot «nye horisonter».

Jeg la merke til den gjennom en undertittel til en bok om utvelgelse av medarbeidere. En bok som jeg leste med interesse.

Setningen grep meg og jeg klarer ikke legge den bort. Tenk så fantastisk å kunne gjøre det umulige mulig. Jeg tenker på alle gangene jeg har mislyktes. Kunne jeg ha oppnådd det jeg drømte om? Hvorfor lyktes jeg ikke med det? Lot jeg meg distrahere av noe annet som syntes fint der og da, slik at det umulige som jeg ønsket meg ble borte for meg? Spørsmålene er mange.

Har jeg noen gang oppnådd noe som var umulig? Nei, eller har jeg det? Mange ganger faktisk. Jeg har overvunnet flere av mine mange begrensinger. Den lille jenta som sto i en krok i skolegården, ble mobbet og våget seg ikke ut sammen med skolekameratene. Det er den samme jenta som senere sto  foran forsamlinger og inspirert dem med sitt vidd. Hvem skulle trodd det den gang. Hvem hadde trodd at hun ville klare å skape nære relasjoner. Men hun klarte det. Og det finnes flere eksempler ……

Merkelig at jeg sitter å skriver om et slikt tema i dag. Formen er dårlig og jeg kjenner på alle skavankene mine. Jeg kunne ha gjemt meg langt under dynen og gitt opp skrivingen. …. I stedet har jeg tatt meg flere pauser enn vanlig. Ordene kommer til meg slik de skal. Jeg beviser igjen at det jeg ikke trodde var mulig, er mulig…..

«Jeg vil ikke si at noe er umulig. Jeg tror at alt er mulig så lenge du setter ditt sinn til det og setter arbeid og tid inn i den.»
Michael Phelps


For meg er Michael Phelps et godt eksempel. Han lyktes som svømmer gjennom hard disiplin og trening. Han hadde alt sitt fokus på å bli verdens beste svømmer. Og han lyktes. Så mistet han fokuset, suksessen hadde gjort han «mett», han ble rusavhengig og falt tilbake til glemselen. Men noe i hans indre drev han, og han klarte å kvitte seg med rusavhengigheten gjennom hard trening og et ønske om å være blant de beste svømmerne i verden igjen. Da VM ble arrangert på forsommeren for noen år siden, fikk han ikke delta. Han var utestengt på grunn av sitt tidligere rusbruk. Hans revansj var at han samtidig svømte bedre enn de som vant VM på flere distanser. Han var tilbake i toppen. Hvorfor, fordi han gjorde det umulige mulig gjennom hard arbeid og en vilje til å lykkes.

Det handler om å sette oss fri fra alle bindinger som holder oss tilbake, både på det indre og ytre plan.

«Alle bragder starter med viljen til å forsøke.»

Selv om vi ikke kan kontrollere hendelser som skjer i livet, kan vi kontrollere hvordan vi reagerer på dem. Det er disse valgene, som spesielt i utfordrende tider definerer oss og som får det umulige til å skje.

«Det eneste stedet hvor drømmer blir umulige er i din egen tenkning.»
Robert Schuller


I motsatt fall bruker vi tiden til å forklare hvorfor vi ikke lyktes. Det finnes uendelig mange grunner og unnskyldninger for hvorfor vi ikke lyktes, hvorfor vi ikke en gang prøvde. Et slikt ettermæle vil ikke jeg ha.

Om kjemien i all forandring beskriver Tony Robbins slik:

+ Metningsfølelse
Den første som trengs er metning. Rett og slett, du har fått nok. Nok av dine økonomiske problemer, nok av en uinspirerende karriere, nok av å kjenne deg mindreverdig, nok av å ha ekstra 20 kilo å bære rundt på, osv.

+ Utilfredshet
Den andre er misnøye. Uansett hva du gjør fungerer det ikke for deg lenger. Kanskje er det ulønnsomt, og kanskje er det ikke morsomt. Kanskje er du lei av ikke å ha den energien du vet at du trenger for å oppnå et ønsket resultat. Tilnærmingen din kan ha vært vellykket før, men du har ikke tilpasset seg dagens forhold.

+ Dørstokk
Det tredje er at du kommer til en terskel der endring blir et «må». Du står overfor et nederlag som rett og slett ikke er et alternativ, eller du har en helseutfordring.

+ Innsikt
For det fjerde, du skaffer deg en innsikt som skaper en åpning. Å skaffe en slik innsikt kan kreve hard arbeid. Det handler om å ikke gi etter for mismot. Jeg har ofte treng å arbeide med meg selv og mitt eget begrensende syn for å komme videre. Utfordrende, men spennende.

+ Åpning
Til slutt, i den femte fasen, og dette er det viktigste, går du gjennom åpningen. Du våger ……

= Gjennombrudd
Gjennombrudd er årsaken til at du lyktes og trives, uansett hva som skjer rundt deg. Så hvordan kan du skape ditt eget gjennombrudd? Det krever en viss kjemi: Alt som trengs er en innsikt, en samtale, en avgjørelse, en ide, ett steg.

«Det er en kraftig kraft inne i hvert menneske som, når den blir sluppet løs, kan skape en visjon, en drøm eller et ønske om til en realitet.»
Anthony Robbins


Jeg er overbevist om at skal jeg klare å gjøre det umulige mulig, trenger jeg å ha en positiv holdning til utfordringene mine. Jeg må være villig til å betale prisen.

Jeg må fornekte hjelpeløsheten jeg ofte føler på, og bestemt forfølge løsninger, og i prosessen, avdekke kreative løsninger andre aldri ville prøve eller tenke på å finne. Snarere enn å slite i hjelpeløshet, trenger jeg å arbeide flittig for å overvinne hindringene foran meg.

«For å oppnå det umulige, må man forsøke det absurde.»
Miguel de Cervantes


Jeg trenger å ta tyren ved hornene og jage frykten på dør.  Å gå rett til kilden inne i meg for å finne en løsning. Det er nødvendig å gjøre en innsats, som krever all min oppmerksomhet når jeg bekjemper et problem. Jeg må gjøre det uten å vente; bare setter i gang.

«Utsett deg selv for din dypeste frykt. Etter det, har frykt ingen makt; du er fri»
Jim Morrison


Jeg må rett og slett slutte å klage. Slutte  å si at det er nytteløst. Jeg må passe meg, forå  kaste bort tiden med slike aktivitet.

«Du har din måte. Jeg har min måte. Den rette måten, den riktige måten, og den eneste måten, eksisterer ikke.»
Nietzsche

Mer enn noe annet er det viktig  å pleie lidenskapen. Den gjør meg immun mot utbrenthet. Jeg har oppdaget viktigheten av å elske det jeg gjør. Jeg har lært hvordan jeg skal holde lidenskapen intakt, den som holder meg i bevegelse. Belønningen er ikke gitt til den som er den smarteste, og heller ikke til den med fordelene i ressurser og posisjon, men til den med lidenskap. Jeg bevarer min lidenskap gjennom å bruke naturen og delta i aktiviteter som gir energi. For meg er det blant annet å gå tur med kameraet mitt.

Det er viktig å gå den andre milen, å overgå forventningene både mine og andres. Mens andre ender opp med en akseptabel løsning, er jeg ikke fornøyd før jeg har oppnådd det utenkelige. Jeg setter forventningene til meg selv høyere enn de som er diktert av mennesker eller situasjoner rundt meg.


Du må ha kaos inne i deg for å føde en dansende stjerne.»
Nietzsche


Jeg må rett og slett begynne å ta affære. Mens andre ofte er fulle av bekymring, frykt og angst, henter jeg frem motet mitt. Det perfekte øyeblikket når alt er trygt og sikkert kommer kanskje aldri, så hvorfor vente på det?

Jeg går med strømmen. Jeg tilpasser meg endringer. Jeg trenger ikke å bli fanget av en uventet dump i veien. Jeg godtar overganger med et optimistisk syn. Det er jo det som gjør livet spennende og magisk.


«Det finnes ingen fakta, bare tolkninger.»
Nietzsche


Det er nødvendig å fortsette helt til slutt. Jeg kan ikke bare sette i gang, jeg må gjøre det  jeg har startet ferdig. Det handler om å være en selvstarter med kapasitet til å ferdigstille det jeg har satt meg fore.

«Hver intensjon er en trigger for transformasjon.»
Deepak Chopra

Tro er det kraftigste verktøyet jeg har. Når jeg tror at noe er umulig, vil troen bryte ned selvtilliten min og snu troen til en selvoppfyllende profeti. Hvis en  med autoritet forteller meg at jeg «ikke kan» gjøre noe, vil jeg ofte  tro det, selv om vedkommendes spådommer ikke er nøyaktige. Og når jeg tror det, vil jeg oppføre meg som om spådommen er sann, og det gjør den til virkelighet. For eksempel, hvis jeg fortalte en annen at: «Det finnes ikke håp for deg,» kan det føre til at vedkommende slutter å prøve, selv om det virkelig er håp.

«Og de som ble sett dansende ble antatt å være gale av de som ikke kunne høre musikken.»
Nietzsche


Tilsvarende positive oppfatninger er like kraftige. Når jeg tror at jeg kan og vil gjøre noe, vil jeg finne måter til å gjøre det umulige mulig.

Som bevis, se bare på historien. Alle mente at det var umulig å reise til månen. Hva om Martin Luther King Jr hadde trodd det var umulig å oppnå borgerrettigheter i USA eller om Gandhi hadde trodd det var umulig å styrte den britiske okkupasjonen av India uten vold?

«Den enkelte har alltid måtte slite for ikke bli overveldet av samfunnets syn. Hvis du prøver det, vil du være ensom ofte, og noen ganger skremt. Men ingen pris er for høy å betale for privilegiet av å eie seg selv. »
Nietzsche


Å tro at noe er mulig, er det første skrittet mot fryktløst å nå målene mine. Fryktløshet er en sinnstilstand, ikke en genetisk egenskap. Jeg kan hente den frem, og styrke den. Det gjør jeg ved å  minne meg selv på alt jeg allerede har oppnådd i livet mitt. Jeg vet at jeg allerede har gjort det umulige mulig flere ganger. Jeg minner meg selv på det hver dag.

«Vi vil gjøre mange flere ting hvis vi ikke tenker på dem som umulige.»
Vince Lombardi

Vi har alle uante krefter i oss, men ofte holder vi dem tilbake i frykt for å ta ansvar for dem og derved miste kontrollen. Vi har alle en healende kraft som kan rette opp ubalanser vi oppdager i oss og rundt oss. Vi mangler ofte tillit til at dette skjer. Vi presser det inn i såkalte etablerte systemer og glemmer vår egen kraft. Det er et dypt og inderlig potensiale i vår menneskelige natur. Et potensiale som vi bare så vidt har begynt å  forstå.

«Hver eneste dag foretar jeg et valg. Et valg som leder meg fremover mot glede og oppfyllelse av drømmer, eller tilbake inn i håpløshet og mismot.»


For meg har det umulige blitt mulig mest ved å lytte til min indre stemme, til intuisjonen min. Jeg merker at jeg blir veiledet på uante måter hver eneste dag. Når jeg våger å stole på denne indre kraften og handle på den, finner jeg alltid frem og det umulige blir mulig. Det er magisk og et løfte jeg har vent meg til å stole på. Det er en kraft gitt meg i kjærlighet. En kraft som vil meg vel, og viser meg vei gjennom de farligste forhold og den mørkeste natt.

Det er gjennom denne kraften, selv det mest umulige blir mulig. Det handler om min villighet til å følge hjertets stemme, uansett hvor umulig det kan synes…..

Jeg våger, og går fremover mot det umulige, i tillit til at kjærlighetskraften som lever i meg og rundt meg, viser meg vei. Magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lettelse- og tapsfølelse samtidig

Til deg som er i sorgens forgård. Som kjenner lettelse, men også et uendelig tap.

Denne bloggen skrev jeg for lenge siden. Kjenner at jeg skal dele den igjen  i dag. Så her er den.

Jeg skriver til deg her, selv om ikke alle opplever det samme. For meg må budskapet ut. Jeg tror at andre enn deg vil oppleve det jeg skriver som sant. Det handler om hvor viktig det er å ha et avklart forhold til livet. Et forhold som bør avklares jo før jo heller. Ingen vet dagen…..

Et liv er snart over.

Et liv fullt av håp og drømmer.
Drømmer som ikke ble innfridd.
Et liv i bitterhet.
Et liv som tilsynelatende ikke tok noe inn over seg.
Et liv som prøvde å gjøre deg og andre til syndebukker.

Et liv som har gitt deg sorg.
Et liv byggget på livsløgn.
Løgner som holdt hodet løftet uten ydmykhet.

Nå er det for sent å skjønne det.
Det er for sent å forstå.
Det er for sent å be om forsoning.
Det er for sent, og alle rundt vet det.
Et liv godt ment, men levd uten trygghet og nærhet.
Et liv som krevde noe tilbake for å gi.
Et liv som mislyktes fordi døren til kjærlighet og raushet var stengt og forseglet av brutte drømmer, og frykt for ikke å være god nok.

Et liv i angst og skjult sårbarhet.
Et liv med en maske av arroganse og selvsikkerhet.
Men også et liv som gjorde sitt beste ut fra kortene det hadde fått utdelt.
Et liv som ikke klarte å finne formelen for nærhet og lykke.

Et liv med indre uro og savn.
Et liv levd uten å finne veien inn til dypet av sjelen.
Et liv uten å være forankret i kjærlighet, men i en opplevelse av krav og forventninger som ikke ble innfridd verken av seg selv eller andre.

Heldigvis – et liv ikke levd fullstendig uten glede.
Men dessverre et liv med betinget nærhet og kjærlighet.

Hvorfor skriver jeg dette? Det er fordi jeg opplever så sterkt at du kjenner en som har det slik. En som ikke har hatt et godt liv. Ikke har utnyttet mulighetene sine til å leve i kjærlighet. Det har vært så mye som har holdt vedkommende tilbake fra å utfolde seg. Jeg vil at du skal forstå at det ikke er vond vilje, men manglende innsikt og forståelse for livets mysterier som er årsaken, og har gjort deg så vondt. Det har vært ubearbeidede hendelser fra et langt liv som stengte for sannheten. Det gjorde vedkommende bitter og uimottakelig for nærhetens vare og milde omfavnelse.

«Helbredelse er ikke gjort over natten, det er en daglig rensing av smerte, det er en daglig healing av livet ditt.»
Leon Brown


Avstand ble inntatt for å beskytte seg selv, ikke for å holde deg unna. Krav ble løsningen for å kunne holde deg nær. Kjærlighet skjult bak en maske og mur av fordømming og krav. Slik ble du holdt fanget i et grep sterkere enn du kunne klare å frigjøre deg fra. Vit at du var elsket. Vit at det var ukjent territorium, og for vanskelig å uttrykke overfor deg.

Vit at kjærligheten alltid har vært der. Riktignok ikke en uselvisk kjærlighet. Vit at det var kun på denne måten at vedkommende var i stand til å vise deg sitt varme hjerte. Dere har alltid vært knyttet sammen. Mer enn du syntes om. Det har vært ditt lodd å dekke de tapte drømmene og håpet om et godt liv. En altfor stor byrde på dine skuldre.

«Å være den «beste du kan være» er egentlig bare mulig når du er dypt koblet til en annen. Ærefull isolasjon er for planeter, ikke mennesker.»
Sue Johnson


Vit at du har gjort en god jobb. Selv om du er trett og sliten og nesten ikke orker mer, har du vært der og lindret og gjort en annnens endeligt til noe godt og vakkert.

Ikke bebreid deg selv. Ingen kunne gjort det bedre enn deg. Du har gjort ditt beste og det er mer enn godt nok.Forstår du det? Ta det til deg, og hvil i vissheten om at du har vært tilstede ikke bare nå, men gjennom tunge dager og år.

«Gud hører det som ikke er sagt og forstår det som ikke er forklart, for hans kjærlighet virker ikke fra leppene eller fra tankene, men fra hjertet»


Tiden som kommer kan bli tung om du ikke legger fra deg alle bebreidelsene og anklagene. Anklagene du har funnet deg i å få slengt mot deg. «Hva annet kunne jeg ha gjort», har du tenkt så ofte. Vit at du kunne ha gått din vei. Latt vedkommende seile sin egen sjø. Vedkommende som har gjort deg så mye vondt uten selv å forstå det helt ut.

Våg å kjenne på lettelsen. Det er lov og svært forståelig etter alt du har vært gjennom. Tillat deg å kjenne på sorgen, på en tapt drøm, ikke bare for deg, men også for livet som er i ferd med å ebbe ut.

Tillat deg å kjenne på gleden over livet. Gleden over at du ikke har båret hat i hjertet ditt, men et ærlig og oppriktig ønske om å være til hjelp og støtte. Det har du klart, og gjort den siste tiden så god som overhode mulig både for deg, den det gjelder og alle andre som er i nærheten.

«Du kan ikke utvikle deg med mindre du er villig til å endre deg. Du vil aldri forbedre deg, hvis du alltid klamrer deg til det som var.»
Leon Brown


Hvil deg litt.

Så kan du våge deg ut i livet igjen. Gled deg over livet magiske muligheter som står klar for deg.Takk for at du har fått være en så sterk og tydelig omsorgsperson for en du bryr deg om. Du har med overmål bevist hvor store omsorgsevner du har. Jeg vet at mange har lagt merke til det. Mange beundrer deg for det.

Jeg vet også at selv om du er trett, ville du ikke ha vært det foruten. Du har vokst som menneske, og funnet inn til mange sannheter om deg selv som du før ikke så, eller ikke tillot deg å se. Din indre opprydding gjennom denne vanskelige tiden har båret frukter. Sårbarheten som du var så redd noen skulle se, viser du frem oftere enn før.

Du er i ferd med å finne din sannhet, og våge å vise den frem mer og mer. Det gjør deg godt. Du kjenner at du vokser i kraft og innsikt.

Ditt hjertes skjulte skatter kommer frem fra sine lønnkamre og forgyller dagen din. Og mest av alt, oppdager du at det ikke er farlig å være den du er. Du er mer enn god nok som deg selv.

«Kjærlighet er en konstant prosess av tilpasning, koble til, gå glipp av og feiltolke signaler, frakobling, reparasjon, og finne en dypere forbindelse.
Det er en dans av møter og avskjeder og å finne hverandre igjen. Minutt for minutt og dag for dag.»
SueJohnson


Livet er en dans, en dans i stadig endring. Med prøving og feilig, og prøving og feiling igjen. En dans som blir bedre og mer fullendt med øvelse. En dans som ekspanderer og blir magisk når du har tillit til livet.

Du holder på å avslutte et tema i dansen som har fulgt deg lenge, altfor lenge. Et nytt tema fyller dansen. Et tema fylt av tillit til livet og kjærligheten. Jeg vet det. For jeg ser det.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/SynnasverdenS

Til deg igjen

Kjære deg. I dag skriver jeg til deg igjen.

Slutt!Slutt å plante fortvilelsens frø.

Enten håper du  eller så fortviler du. Det er så enkelt, og hvilke frø som vil blomstre er helt avhengig av  hvilke frø du velger å plante og pleie.

Hvordan kan jeg hjelpe deg med det jeg skriver i bloggen min, undrer jeg?

Noen svar fant jeg blant annet hos forfatteren Guy Finley. Atter andre svar, bare finnes inne i meg. Merkelig, men slik opplever jeg det.

Så nå er jeg klar for å skrive det jeg vet du trenger i dag.

Av og til vet du i hjertet ditt at du må holde det gående, men kroppen din får bare ikke meldingen. Du strever og sliter deg ut uten glede, og du kjenner deg mer og mer sliten og utenfor deg selv.

Når du har det slik, kan en bedre selvforståelse åpne opp og bære deg gjennom de lukkede dørene i sinnet ditt. Nøkkelen er å gi fra deg din selvlagde og selvbegrensende verden. Du trenger å gi deg over til en vilje om å holde det gående, selv når det «føles» som alt er negativt rundt deg eller at du opplever deg «på stedet hvil». Tanken på å trekke deg tilbake er et uheldig alternativ som oppstår bare når du har en mangelfull  forståelse av en gitt situasjon. Det er her en bedre selvinnsikt blir så viktig for din virkelige indre fremgang.

Hver innsats du gjør over tid for å vokse og hjelpe frem en reell endring i deg, tvinger frem en rekke negative tanker og følelser. Disse tankene og følelsene kan ikke vente med å påpeke hvorfor livet ditt er så negativt og vondt og at du like godt kan gi deg over.

Jeg vet at du som jeg, ofte har hørt slike negative stemmer som forteller deg at «det går ikke an». De roper, «gi deg», «hvorfor prøve?» «det er for tøft», om igjen og om igjen som en evig runddans av repetisjoner. I første omgang opplever du kanskje at disse indre stemmene har dine beste interesser i tankene. Men de lyver. Å se sannheten i dette bedraget er viktig når du ønsker å vinne over alt det du opplever som negativt i deg selv og som du ikke klarer å få bukt med.

Du trenger bare å fortsette med ditt ønske om å våkne opp, gi slipp og kjenne sannheten som er der på tross av dine sterke protester.

«Du vil oppdage at alt det negative som du tenkte og følte om deg selv, bare er klagende stemmer av frykt. Det  har de alltid vært! De er ikke vennene dine. Faktisk er deres eneste  oppgave å se til at du slår tilbake. Disse voldsomme, men falske demonene utfører sin oppgave ved  at de får deg til å  oppdage at du ikke kan gå videre når  de  blokkerer veien.»
Gay Finley

Her er den magiske og hemmelige måten bedre selvinnsikt «redder» deg  når du oppdager den. Du trenger ikke å «gjøre» noe annet. Din del i prosessen er ferdig. Alt du trenger å gjøre er å lytte til stemmen til sannheten  i deg, og gjøre det den ber deg om å gjøre. Du trenger ikke å gjøre noe med det som forsøker å forstyrre deg. Du er trygg i ditt bevisste forhold til  frykten din. Du vet  bedre enn å løpe fra den ene skremmende tvilen og rett i armene på en annen.

Øv deg på å praktisere tålmodighet nå når du opplever tøffe øyeblikk i livet. Husk at indre fremgang ikke blir målt etter hva du gjør med alle de skremmende tankene eller følelsene dine, men etter hvor godt du forstår at det er ingenting som må gjøres med den vanskelige og mørke situasjonen du er inne i, foruten å holde deg våken og på vakt. Uansett hva som prøver å skremme deg eller gjøre deg fortvilet, vil etter hvert forsvinne ut i intet fra der det kom fra. La verden inne i deg fortsette å leve. Alt du trenger å gjøre, er å handle fra det du kan se er sant. Så, akkurat som sollys, kommer seieren til deg.

Jeg vet at du gjenopplever utryggheten fra barndommen din. Jeg vet at du følte deg forlatt og alene. De som skulle ha vært der for deg, hadde mer enn nok med seg selv. De glemte at du trang nærhet og varme. De var selv på leting etter den samme tryggheten.

Så ble også den lille tryggheten du tross alt hadde, borte. Den eneste tryggheten du følte du hadde ble tatt fra deg. Det kjentes som et stort svik. Hvordan kunne du forstå livets gåter, sykluser og hendelser når du bare var et lite barn.

Du løste alt med å bli en som ga, en som ga til andre. Alltid satte du deg selv i siste rekke. Du fortjente ikke noe annet, var din konklusjon. Ved å gi, kunne du stilne noe av din egen smerte og frykt for å bli etterlatt alene. Samtidig, ga det å gi  stor glede, og livet kjentes meningsfylt i og rundt deg.

Det fungerte, men bare til en viss grad. Om igjen og om igjen ble du latt alene på ulike nivåer og i ulike situasjoner. Den indre ensomheten din vokste seg stor og ble som en mørk sky som omga deg. Den ble en selvoppfyllende profeti.

Heldigvis fant du en indre styrke som bar deg gjennom livets mange nederlag og også en god del seire. Glem ikke det, kjære deg.

Nå holder du igjen på å miste det som lenge har vært både tryggheten og akilleshælen din. Du står ved et veiskille. En epoke er ugjenkallelig over. Du kan velge hvilken retning du vil fortsette på. Friheten lokker, men våger du?

Se innover i deg selv. Se at du har alt du trenger der inne. Du er god nok som du er. Ikke la deg skremme av de negative stemmene og følelsene som vil begrense deg. Gleden er der lang bak all smerten du kjenner på. Kjærligheten du bærer i hjertet ditt vil gi deg svaret. Grip den. Jeg vet at når du har valgt, vil livet ditt bli magisk. En ny verden åpner seg for deg uten de gamle begrensningene som har holdt deg tilbake fra å glede deg over livet.

«Begrensninger i deg selv vil begrense mulighetene dine. Se inn i den indre dialogen din, og om nødvendig, endre den.»


Alle de vonde minnene og stemmene som har holdt deg tilbake fra å leve et liv uten frykt, blir som ved et trylleslag dekket av tåke. Ut fra tåken ser du at de faller til jorden, omgjort til magisk glitrende stjernestøv. Det er solen som sender sine gylne stråler, og forgyller og opplyser dem. Tåken letner og lar deg stå trygg og vakker i lyset, omgitt av solens magiske og  gylne stråler.

Det som har vært din svakhet, er omgjort til visdom og styrke. Livet er ditt. Du eier det. Grip det og del det av hele ditt herte med verden rundt deg.

Sorgen legger seg snart. Da ser du stjernestøvet som glitrer rundt deg i solskinnet. Du er ivaretatt. Tro det, alltid.

Jeg ønsker deg en flott dag. Bruk den gjerne til litt meditasjon og gode tanker.

Ikke la noe vippe deg av pinnen. Lytt til deg selv i stillhet. Se din innvendige skjønnhet og fortsett med det du holder på med.

Namaste!

Lytt til denne vakre vokalen Adiemus og se alle de vakre bildene.

Adiemus betyr:

«Vi vil holde oss nær, vi vil nærme oss»eller» vi vil ta i besittelse. »

Det passer godt til budskapet mitt:»Jeg ser deg og jeg bryr meg om deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne


I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

«Ingen port er bredere enn selvfrelsen.
Ingen er trangere enn selverkjennelsen.»
Peter Halldorf


Å be om råd og selverkjennelse går hånd i hånd. Det betyr at jeg må være ærlig. Hva er det som  opptar meg? Hvor er tankene mine? Hvilke fordommer har jeg? Er jeg sint på høyere makter? På meg selv? På noen andre? Hvilke spørsmål har jeg? Er det noe jeg ikke tør å snakke og be om?

Jeg blir mer og mer klar over at jeg er elsket. Elsket av en kraft som ser alt jeg er, alt jeg kunne vært, og alt jeg ikke er. Det samme vil du forstå og oppdage. Kanskje ikke akkurat i dag, men ….snart.

I åndelig forstand er det ingen avstand mellom oss, selv om du er langt borte. En tanke når deg like raskt som om du var rett ved siden av meg. Tanken bærer ropet fra hjertet, rent og umiddelbart over store avstander. Den blir båret fra mitt til ditt hjerte på en stjernebro. En stjernebro som  på himmelen blir til et morgengry malt gjennom et magisk, vakker, fargesprakende lys.  Tenk deg at himmelen er  pakket godt rundt oss og holder oss tett inntil seg, mens solens varme stråler tiner isen rundt hjertene våre.

«Bare når vi erkjenner vår tilknytning til naturen kan reell endring begynne.»
Thich Nhat Hanh

Jeg opplever en følelse av dyp beundring og kjærlighet når jeg ser hvor harmonisk og vakkert det er i naturen. En enkel gren med epeblomster, et sneglehus, en vakker og spesielt utformet stein,  eller vingen til en sommerfugl vitner om naturens  utrolige kreativitet.

Når jeg virkelig ser og forstår naturen, fødes kjærligheten i hjertet mitt. Jeg føler meg  tilkoblet. Det er hva kjærlighet handler om,  å være ett, å kunne samhandle og nyte.

Jeg vet at du føler deg isolert og ensom. Du har arbeidet for hardt, er rastløs og distrahert, og mister deg selv i bekymring og konflikter med dine nærmeste. Men naturen er alltid der, gir alt du trenger,  livgivende frø og næring, forfriskende elver og bekker, vakre skoger, majestetiske snødekte fjelltopper, gledefylt fuglesang ved daggry og mye, mye mer.

Den holder deg tett inntil hjertet sitt.

Jeg tar det jeg så om situasjonen din alvorlig. Jeg vet at det har betydning og jeg vil så gjerne gi deg noen lindrende ord som kan hjelpe deg i situasjonen du er oppe i.

Jeg tror at en  sterk tilknytning til et annet menneske  har avdekket uløste emosjonelle sider i deg. Et sterkt lys skinner på de mørke stedene inne i deg akkurat nå. Dette lyset kan fremme  og gi grobunn til personlig vekst om du velger å bruke det som en oppvekker. Tiknytningen har lenge vært en giftig forbindelse maskert som noe positivt. Den har etterlatt deg på en destruktiv slagmark med liten mulighet for utvikling og gitt deg mange problemer. Er det ikke slik det er, eller ….?

Du trenger å gå der hvor du kan vokse …

Du har kledd deg i rustning fordi du er redd for hjertet ditt, du er redd for å styrke det feminine i deg, du er redd for å overgi ditt egoskjold til noe dypere, sannere, mer dyptfølt. Det du ikke vet er at det mannlige og feminine er uløselig knyttet sammen, så knyttet sammen at når du benekter noe av dette så fengsler og rakker du ned på din egen bevissthet.

Det er tid for et nytt paradigme i livet ditt, et som ærer visdommen av både det feminine og det maskuline, et som feirer en modig vilje til å skape gode kjærlige relasjoner og medfølelse med andre.

«Gjenskap livet ditt, alltid, alltid. Fjern steinene, plant rosebusker og lag søtsaker. Begynn på nytt.»
Cora Coraline


Du har alltid et valg og nye muligheter. Det er alltid en dør du kan åpne. Nye muligheter finnes …. alltid. Åpne deg opp. Gå videre. Lukk igjen.

Jeg tror at du trenger en liten vekker på at du alltid har muligheten til å åpne en dør, lukke en annen. Og gå videre. Uansett hva, så har du et valg. Og det tror jeg at du har glemt akkurat nå. Det er du som har valget og som må ta ansvaret ut fra det livet du lever. Du kunne ønsket deg et annet sted kanskje, at alt var annerledes. Valgene må uansett tas fra det stedet du er på nå.

Jeg vet at du har hengt deg opp i de stengte dørene. Det som ikke fungerer, det som ikke går som du har tenkt og trodd. Og da ser du ikke de dørene som åpner seg og gir nye muligheter. Noen ganger trenger du hjelp fra andre til å se mulighetene som faktisk er der. Jeg vet at de finnes og at du kjenner mennesker, som mer enn noe annet vil støtte og hjelpe deg, om du strekker ut en hånd ……

Det krever mot, jeg vet det. Jeg vet også at du har mot. Ta det første skrittet og strekk ut en hånd. Du vil ikke angre på det.

«En stjerne faller fra himmelen og inn i hendene dine. Så siver den gjennom årene dine og svømmer inni  blodet ditt og blir en del av deg. Og så må du plassere den tilbake på himmelen. Og det er det mest smertefulle du noensinne har måttet gjøre og som du noensinne har gjort. Men det som er ditt er ditt. Enten den er oppe i himmelen eller her i dine hender. Og en dag, vil den falle ned fra himmelen og treffer deg i hodet virkelig hardt og da, vil du ikke trenge å plassere den tilbake på himmelen igjen.»
C. JoyBell C


Du opplever noen triste, blå dager akkurat nå.  Livets byrder har hopet seg opp rundt deg og du er oppbrukt fra å håndtere en krise som tilsynelatende aldri går over.

Gjør noe bare en liten smule annerledes, en liten smule mer selvelskende, en liten smule med mer omsorg for deg selv. Ta noen ekstra minutter i en varm dusj. Ta en tur ut selv om du ikke har lyst. Lag deg en kopp te. Kjøp deg en bukett med påskeliljer eller forglemmegei. Bruk noen minutter på å lese en bok som bygger deg opp, eller ring en venn.

Ta noen dype åndedrag og innse at ingenting noensinne forblir det samme. Du ønsker at det gode i livet skal vare evig, og at det vonde skal gå bort  eller ikke skje i det hele tatt. Den eneste virkelige garantien er at alt er i endring rundt deg.

Nå ut til noen andre.  Å vise medfølelse overfor andre er en fantastisk måte for å løfte din egen stemning. Jeg har ingen anelse om hvorfor dette fungerer, men det gjør det.

Gjør noe annerledes. Bryt din egen rutine. Hvorfor dette fungerer er fasinerende. Når du bryter rutinene dine, blir sporene i hjernen din ristet litt opp. De får litt panikk, som «Hei! Hva skjer her? «Og dette skiftet i fokus kan være akkurat nok til at du bokstavelig talt glemmer at du føler deg blå.

Tenk på noe du er takknemlig for i livet ditt akkurat nå. Selv om det er enkle ting. Luft, vann, mat, solskinn, et hjem, en bil. Spiller ingen rolle. Gjør dem til noe du virkelig kan være fornøyd med, selv for et mikrosekund.

«Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke kan si noe.
Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke dømmer noen.»
Natsuki Takaya


Livet er ofte vanskelig.

Fortvilelse. Problemer uten  enkle svar. Hjerteskjærende tap.

Jeg vet hvordan det er å føle seg hjelpeløs i møte med katastrofale problemer, ødeleggende sykdom, uventede avskjeder eller uutholdelige tap.

Det er ikke alltid lett å ta deg sammen når du føler deg knust og fortapt eller når det føles som du ikke orker å ta beslutningen som du vet du trenger, men som du ikke føler at du makter å ta.

Og uansett hvor sterk du normalt er, kan uventede utfordringer, og tøffe tider gjøre deg usikker, hjelpeløs, lammet.

Husk alltid …

De gangene du har vært redd og engstelig før. De gangene du var så overveldet at det var vanskelig å komme deg ut av sengen, men du gjorde det likevel.

Livet vil gå videre. Livet stopper ikke og er uavhengig av hva som skjer med deg.

Stol på at du vil overleve dette også.

Ha dette i tankene … du vil klare det. Hvis du ikke kan tro det akkurat nå. Tro på min tro.

Innrøm at du lider.

Du trenger ikke å fortelle noen at du lider når du er fylt med sorg over tapet av en kjær. Det er klart for alle.

Det som er mindre klart for andre er at du lider fordi du satte ditt hjerte og sjel inn i noe, og det gikk rett vest. Du har følt deg syk, deprimert, og arbeidet med å håndtere det vanskelige  som nær har revet deg i filler.

Du trenger andre.

Du trenger en hånd å holde i, spesielt i mørket. Du trenger å vite at du ikke er alene. Det er sannhet i det gamle ordtaket at:

«Et problem delt er en bekymring halvert.»


Når du strekker deg ut, har andre en tendens til å strekke seg mot deg også.  Prøv det. Du vil bli overrasket over nivået på støtten som kommer din vei.

Å presse deg gjennom motgangen du opplever er ikke svaret. Du har presser deg selv så altfor lenge. Presset for å komme over det vonde, presset for å komme gjennom det vonde, presset deg selv til et punkt av fysisk, følelsesmessig og åndelig utmattelse.

Du har brukt opp livskraften og energien din uten å bli fornyet eller fått ny kraft.

«Jeg liker natten. Uten mørket, ville vi aldri se stjernene.«
Stephenie Meyer


Hver tanke, hver følelse du hadde i håndteringen av utfordringene dine, har en energi og en effekt på deg. Om du fortsetter å presse på, skaper du mer stress, og gjør kampen enda verre.

Det trenger du ikke.

Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv tid til å oppdatere og fornye livskraften og energien din.

Bruk naturen. Den har en livgivende kraft og energi som vil gjøre deg godt. Ta deg tid til stille stunder for deg selv.

Uansett  problemet ditt, behold troen. Dine mest vanskelige stunder kan føre til dine beste opplevelser. Jeg vet at det høres klisjeaktig ut, men det er sant uansett. Jeg har opplevd det mange ganger i mitt liv.

Du er inne i en vanskelig tid. Vær tålmodig og medfølende med deg selv.

Snart er du klar til å plukke opp bitene, og klar til å si: «Uansett hvor vanskelig dette er, kommer jeg til å gå videre.»

Og du vil gå videre.

«Det er på tide å lytte til dem som tror på deg når du ikke tror på deg selv. Noen ganger ser du i speilet, og det er tåkelagt. Du får tilbake et uskarpt bilde, men de  som kjenner deg og elsker deg ser den virkelige deg. Noen ganger må du stole på dem som er der for deg i dine mørkeste stunder for å finne ut hvor mye lys som finnes i deg.»
Lee Goff


Nøkkelen til fremdrift er en dag av gangen. Gjennom et øyeblikk av gangen kan du bygge deg opp igjen. Gjør det som må gjøres i dag, ikke fokuser på i morgen eller neste uke.

Fremtiden vil ikke kommer på en gang, men stadig en dag om gangen. Og for nå, bare å komme gjennom dagen er alt du trenger å fokusere på.

Sannheten er at ingenting varer evig, inkludert smerte.

Selv dine mørkeste øyeblikk varer ikke for evig. Det er viktig at du ikke bruker all din energi på å fokusere på fortiden. Ikke mist håpet som sier at du vil klare deg gjennom dette også.

Det er vanskelig å tro på noe bedre. Det er vanskelig å tro at livet vil bli enklere fordi du ser  verden gjennom det du mangler, gjennom tapet ditt, gjennom begrensningene dine og naturligvis fra det perspektivet, virker det umulig.

Men du er mer enn et fysisk vesen, du er et åndelig vesen også.

Hemmeligheten er å fjerne oppmerksomheten fra din nåværende virkelighet.

Hvordan?

Hver dag rett oppmerksomheten din fra den ytre verdens virkelighet, og ved hjelp av kraften i fantasien din, se deg selv oppleve det du mest av alt ønsker å oppleve.

Pust dypt. Pust inn frisk livgivende energi.

For en liten stund er du og ditt ideal ett. For en liten stund, vet  du at du har noe som er uendelig mer kraftfullt enn noe problem eller hjertesorg.

Våg å tro, og du vil bli en magnet for mirakler, for en ny sinnstilstand som, akkurat nå, eksisterer bare i fantasien din.

Det handler om å begynne på nytt et steg om gangen, og til slutt, når du ser deg tilbake, vil du se at du har klatret  opp og over et fjell smerte og vonde minner.

Du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen når det er fred i hjertet ditt. Når du har sluttet å lytte til det andre sier at du bør gjøre. Når du lytter til ditt eget hjerte. Det er bare noen få mennesker i denne verden som er helt sanne overfor deg, og du vil være en av dem. Du vil lytte til din egen stemme, din egen sjel, og ikke lytte til formanende råd fra andre. Innerst inne, vet du hva du vil, og du lar ingen andre bestemme det for deg.

Jeg vet at du vil bevege deg ut på stjernebroen snart. Jeg vet at du vil oppleve livets magi igjen. Jeg vet at himmelen hvelver seg over deg og gir deg trøst og støtte. Gjennom sitt fargesprakende fyrverkeri når solen stiger opp, eller går ned i horisonten, bekrefter den sin omsorg for deg. Er ikke livet magisk og vakkert? Jeg har sett det alt sammen. Og det samme vil du.

«Magi eksisterer. Hvem kan tvile på det, når det er regnbuer og ville blomster, musikk av vinden og stillheten fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever.«
Nora Roberts


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Det hjertet utstråler

«Hjertet er kompasset ditt.
Sett kursen i den retningen hjertet viser deg. Det vil lede deg dit du er ment å gå.»


For meg har det vært en merkelig opplevelse å få en oversikt over det som opptok meg samme dato de foregående årene. FB gir meg en slik oppdatering hver dag. I tillegg tar jeg en titt på hvilke blogger jeg skrev. Jeg har oppdaget en slags synkronitet. Det som opptok meg for nøyaktig et år siden, to år siden osv. er det samme som opptar meg akkurat nå. Det skjer ikke hver dag, men så ofte at jeg undres.

Samtidig kan jeg se en utvikling i måten jeg tenker, og håndterer det som opptar og utfordrer meg. Jeg har ofte forstått og delvis fulgt retningen jeg trenger å gå, men løsningen og å våge å leve den ut, har kommet langsomt og utviklet seg gjennom år.  Det spesielle er at syklussene er så tydelige. Det går mer og mer opp for meg at tidsaspektet ikke er lineært. Det er som en spiral som kommer tilbake til samme sted med visse mellomrom, men på et dypere nivå. Jeg oppdager at også du, du forstår det om det er deg jeg mener,  følger tilnærmet den samme syklusen. Ikke alltid i samme spiralrunde, men alltid ganske sammenfallende. Spennende og nesten utrolig.

Jeg merker det på flere livsområder. For eksempel kan jeg få et bilde, ha en drøm, få et varsel i en eller annen form som jeg tolker. Det gir mening for meg, og jeg jobber med meg selv ut fra det jeg har fått og forstått. Så neste år, to eller tre år etter, opplever jeg det samme, men i et annet og mer utdypet perspektiv. Det jeg først så og forsto, var så langt jeg kunne forstå der og da. Nå når jeg er kommet lenger i min egen utvikling, klarer jeg å se alt i et litt annet perspektiv. For meg kan det sammenlignes med å åpne en Matrjosjkadukke. For hvert lag kommer jeg litt lenger inn. Jeg blir mer og mer spent på den innerste minste dukken, hva den vil avdekke og når vil jeg være fremme, når jeg når regnbuens fot?

«Det er ikke det som skjer med deg, men hvordan du reagerer på det som teller.»
Epiktet


Skal jeg være ærlig tror jeg at livet alltid vil være underveis. Det er slik livets magi er. Det opererer i sykluser og avdekker stadig flere, og dypere hemmeligheter, som gir trygghet og visdom i kjærlighet.

Jeg har noe å feire hver dag!

«Vår frihet ligger i å være åpne kontinuerlig, ikke bare til livets endringer, men også til det guddommelige lyset i oss og andre.»
Peter Santos


Livet blir rikere og er i stadig utvikling og endring Jeg merker at perspektivet mitt endrer seg i samme takt. Hver dag inneholder ny magi, nye muligheter, og holder meg i spenning og undring over  å være til. Jeg vil så gjerne feire at når jeg er sann mot meg selv, mottar jeg konstant kjærlighet og støtte. Jeg oppdager at denne kjernen i meg er frihet, kjærlighet og glede. Dette er den mest oppløftende sannheten jeg kan følge.

«Frykt ikke for å være eksentrisk i mening,
for hver mening som nå er akseptert, var en gang eksentrisk. »
Bertrand Russell


Nesten hver dag får jeg en uventet overraskelse eller to. Så, hvorfor er jeg stadig overrasket, når noe jeg i første omgang opplever som negativt skjer? Utrolig nok er jeg ofte like overrasket når noe positivt og magisk skjer? Merkelig

Mens jeg reflekterer over dette, faller blikket mitt på noe som Debbie Hampton har skrevet. Det passer godt inn i tankerekken min, og derfor bruker jeg noe av hennes visdom i de følgende refleksjonene sammen med mine egne erfaringer. Igjen et synkront sammentreff som forsterker, og understreker min egen tanke og utvikling.

Jeg har innsett at livet i dag, ikke alltid er slik jeg drømmer om at det skal være. Det bare er slik det er. Jeg kan lindre nesten all smerte og lidelse ved å  bevisst akseptere og åpne meg for det som utfolder seg her og nå. Mange filosofier sier, og jeg har begynt å forstå, at emosjonell smerte og lidelse kommer fra å ha en tilknytning til tanker om hva som kan skje, ikke hva som faktisk skjer. Smerter oppstår i rommet mellom tanker og virkelighet.

«Tro, ikke på mørket når lyset går ned i skumringens fang…
Alltid er det på jorden et sted . . . soloppgang.»
Andrè Bjerke

Det hjelper å minne meg selv på, at  det som skjer ikke er negativt, med mindre jeg får det til å bli negativt.

Jeg husker på å ta et dypt innpust med et påfølgende like dypt utpust, for så å ta en pause. Så endrer jeg min første antakelse og reaksjon, og lar hendelsene utfolder seg. Da er jeg åpen for muligheter og goder,  og endrer dramatisk hvordan jeg opplever omstendighetene. Bare ved å endre tenkning, kan jeg forvandle et problem til noe annet. Og det er helt opp til meg.

Uønskede ting skjer, uansett hvilken merkelapp  jeg setter på dem. Men jeg kan drastisk redusere  både smerte og stress, mens jeg går gjennom slike situasjoner, ved å jobbe med perspektivet og tankene mine i forhold til det jeg opplever.

«Problemet er å forvente noe annet og tenke at det å ha problemer er et problem.»
Theodore Isaac Rubin


For min egen sikkerhet, er hjernen stadig på utkikk etter noe som kan utgjøre en trussel. Den har også et innebygd negativt modus som sier at det er bedre å feile på grunn av forsiktighet enn å bli spist opp. Det er hjernens naturlige tendens til å reagere, heller enn å svare rolig. Den kan heldigvis trenes til å reagere annerledes.

Det er nødvendig å lære å observere tanker og bekymringer, distansere meg fra dem, og ikke la dem overvelde meg. Med andre ord snu tanker og oppfatninger rundt og se på dem objektivt fra alle vinkler. Er dette virkelig et problem, eller er det bare noe nytt og ukjent?

Når et problem oppstår, endrer jeg bevisst perspektiv ved å se etter det gode i situasjonen, undres, og ser etter mulige positive resultater, og lar være å fylle på med negative tanker eller spådommer. Jeg vet at det er vanskelig, men med øvelse går det, faktisk.

«Mirakler finnes alle steder rundt oss, tegn fra Gud viser oss veien, engler trygler om å bli hørt, men vi gir lite oppmerksomhet til dem fordi vi har lært at vi må følge visse formler og regler hvis vi ønsker å finne Gud. Vi anerkjenner ikke at Gud er overalt hvor vi tillater ham å gå inn.»
Paulo Coelho


I stedet for å la tankene løpe løpsk, konsentrerer jeg meg om her og nå. Når tankene vandrer, henter jeg dem tilbake, en praksis i mindfulness som roer hjernen. Jeg erkjenner at uansett hva som skjer, er jeg ok i dette øyeblikket

Hjernen krever kontroll, og føles gladere og roligere når den oppfatter at den har mer kontroll, selv om det bare er en illusjon. Derfor unngår jeg mest mulig å forestille meg det verst tenkelige, og gir oppmerksomhet til det jeg har kontroll over. Når jeg slutter å kaste bort energi på å bekymre meg, vil jeg føle meg bedre og dermed frigjøre energi til å se muligheter.

«Begrensninger kan bare være sanne så lenge vi tror på dem. Tro på deg selv i stedet. Utrolige ting vil skje.»
Doe Zantamata


Det er stor makt som følger med å si jeg elsker livet. Fordi i retur, elsker livet meg. Derfor er det så viktig å skape et liv jeg elsker med lidenskap, tillit og hensikt.

I stedet for å kjempe i mot, er det nødvendig å unngå å prøve å kontrollere, eller kjenne meg nedstemt over det jeg vanligvis ser på som problemer, men heller prøve å se dem som en del av livet. Når jeg slutter å tenke på dem som et problem, er de ikke et problem lenger.

Ofte opplever jeg at det jeg ser på som verdens undergang, faktisk var ganske kult, et lykketreff.

«Håp er som lyktestolper
på høstgrå veistrekninger.

Håp er som stjerneskudd
i kalde vinernetter.

Håp er som blomsterknopper – blåveisknopper
etter smeltet vårsnø.

Håp er som roseportaler
over helt vanlige hverdager.

Håp er som hvite madonnaliljer
på menneskenes krigsstier.

Håp er vår herres mektige hender
som skaper broer over stygge stup.

Håp er.»
Ragnhild Bakke Waale

Av erfaring har jeg lært, å ikke engang anta at jeg vet hva som kommer til å bli et problem … eller en mulighet. Det jeg liker, ønsker og tror at jeg trenger, kommer ikke alltid til å gi vekst, eller få meg til å komme meg videre mot målet jeg drømmer om.

Et problem er faktisk bare en del av livet. Når jeg har fått det under hunden, slutter det å være et problem. Det blir på magisk vis en mulighet.

«Jeg opplever ofte at mennesker forveksler indre fred med en følelse av følelsesløshet når noe går galt. I slike tilfeller er indre fred en tillatelse for ødeleggelse: Den urokkelige optimisten vil late som at skogen ikke brenner, enten fordi han er for lat eller for redd til å gå og slukke ilden.»
Criss Jami

I forlengelsen av refleksjonene ovenfor, ser jeg på frykt, ikke bare som en negativ følelse. Den er et verktøy jeg kan bruke for å lære mer om meg selv. Den er her for en grunn. Den er tilstede i livet mitt for at jeg skal vokse som menneske. Den er drivstoffet som fører meg stadig lenger inn til den siste dukken, der kjærlighetens klare og rene kilde finnes.

«Det virker alltid umulig før det er gjort.»
Nelson Mandela


Ved å anerkjenne frykten, redusere jeg makten den har hatt over meg. Frykt kan ikke leve der det er kjærlighet. Så ved å omfavne frykten og omfavne den med kjærlige energier, gjør jeg det umulig for den å eksistere. De kjærlige energiene i hjertet mitt gjør det mulig for meg å gå gjennom  frykten. Jeg gjør det mulig å leve det livet jeg var ment å leve, i stedet for det livet jeg lever, fordi jeg har vært redd for å leve.

«Grip mulighetene
Så du sommerfuglen?

Den danset forbi vinduet ditt,
Flagret florlett som solgangsbrisen,
Smilte litt med fargene sine,
Vippet varsomt på fredsrosen
Og virvlet videre i sommerkvelden.

Lukk opp dørene dine
Og løp ut til sommerfuglene!»
Ragnhild Bakke Waale

Følgende øvelsen har hjulpet meg til å omfavne og gi slipp på frykten jeg opplever i ulike situasjoner. Den hjelper meg til å visualisere frykt og omdanne den til kjærlighet. Slik griper jeg mulighetene som alltid finnes rundt meg.

Ta noen dype åndedrag. Inn og ut. Inn og ut. Og gjenta til du føler deg avslappet og sentrert.

Og nå, lukk øynene og forestill deg at du er i en boble som er fylt med lys – et hvitt lys som er varm og utstråler kjærlighet. Du er i sentrum, og dette lyset er rundt deg. Du flyter inni denne vakre hvite boblen,  fredelig og rolig.

Forestill deg nå at du skanner gjennom hele kroppen din, på jakt etter  frykten din. Du starter med tærne og jobber deg oppover – samler opp frykten og flytter alt til toppen av hodet. Og så forestill deg at kronen av hodet ditt åpner seg og du tillater  frykten å komme inn i boblen.

Du ser ordene som beskriver frykten flyte rundt. For eksempel, hvis du er redd for å snakke offentlig, vil du se disse ordene, osv.

Og nå tenk deg at du tillater denne boblens kjærlige energi å suge opp og omfavne denne frykten. Tenk deg at denne frykten ikke kan eksistere på en slik kjærlig plass, den er rett og slett blitt absorbert av lyset som er rundt deg.

Og du gjør dette med all frykten din, en etter en, til all frykten absorberes – til all frykt blir lys. Inntil all frykt blir kjærlighet.

Og så ta flere dype åndedrag. Og bare vær på dette kjærlige stedet litt til. Og når du er klar, åpne øynene og nyt følelsen av letthet som har kommet over deg!

Jeg gjentar denne øvelsen hver gang jeg føler at  frykten er i ferd med å ta over. Jeg omfavner den og deretter lar den oppløses i kjærlighet.

«Troen skaper håp og med håpet kommer smil, og gleden gjør det lett å la tvilen få en hvil.»
Ann-Heidrun Skår


Livet kjennes som en stor og mektig spiral. Som Matrjosjkadukken, åpner jeg meg for nye innsikter og visdom. Jeg innser at jeg må legge bort en stor drøm. Den er ikke klar for dagens lys enda. Det er ikke dermed sagt at den ikke vil bli til virkelighet, ja kanskje snart. Men tid er ikke linjeær for universet, og dermed umulig å spå om.

Jeg har kjent på en motløshet, en manglende tro på prosessen som skal lede meg frem til drømmen min og en følelse av  å ha mislykket. Jeg holdes tilbake av gamle mønstre, som får meg til å tvile på meg selv, min egen verdi og hva jeg er i stand til å utrette. Jeg vet innerst inne at jeg må gjøre de endringene som hjertet mitt krever av meg.

Jeg vil ikke bruke tankemessig energi på å grave meg ned i detaljer som hindrer meg i å se det store bildet.  Bildet som jeg trenger å se for å gjenvinne troen på meg selv og prosessen min. Jeg ønsker å være i flyt, og bli ledet i tillit til at  magi fyller livet mitt. I stedet for å se begrensningene for å nå drømmen min, gjør jeg mitt beste for å se mulighetene som kan åpne nye og konstruktive veier for meg.

Jeg trenger å ha tillit til den jeg er, hvor jeg står og prosessen min. Jeg må finne en løsning på det jeg sliter så med. Da vil jeg stå mye sterkere i egen kraft. Jeg vet at det vil bli til velsignelse, og en åpning inn til mitt eget unike skattekammer, om jeg bare har tillit og mot til å velge det jeg vet at jeg må velge.

Å ikke ha full oversikt over hvordan drømmen min kan realiseres, har tært på både humøret og kreftene mine. Jeg vet at noe må gjøres, for slik kan jeg ikke ha det lenger. Det er ikke lett å innrømme det, men slik er det dessverre. Derfor legger jeg drømmen bort, og gjemmer den dypt inne i hjertet mitt, omgitt av en vakker og gjennomskinnelig boble. Inne i boblen, vil den kjenne varmen fra hjertet mitt og merke solens varme stråler. Jeg, derimot går frimodig videre med livet mitt, inntil  drømmen er moden og boblen brister. Ganske magisk, egentlig!

Jeg er sikker på at jo mer jeg klarer å gi slipp, jo rasker vil drømmen manifestere seg. Det er slik magi fungerer. Det handler om å ha tillit og tro på at jeg alltid er ivaretatt, og at jeg kan stole på at det som skal skje, vil skje når tiden er moden, ikke et sekund før eller senere. Magisk, ikke sant!

«Ha tålmodighet med alt som ikke blir løst i ditt hjerte.
… Lev i spørsmålet. »
Rainer Maria Rilke

Fred senker seg over meg ved denne beslutningen. Livet er rikt og har uendelig mange vidunderlige gaver å by på. Jeg vil helt sikkert skrive blogger som berører drømmen min i fortsettelsen også. Blogger som er nødvendige for å vokse videre som menneske.

Jeg har fått mange innsikter som tyder på at min prosess ofte er sammenfallende med din. Du vet med deg selv, som jeg skrev lenger oppe, om det er deg jeg sikter til når jeg hevder dette. Kanskje vi ikke er i samme spiralrunde, men like nok til at det jeg formidler, gir utbytte og vekst, uansett hvor du er i ditt liv og i din prosess, mot dine drømmers mål.

«Hver og en må finne sin fred innenfra. Og fred for å klare å være ekte, må være upåvirket av ytre omstendigheter.»
Mahatma Gandhi»


Jeg vil til og med kunne jobbe med  energiene som omfatter drømmen min, uten at jeg knytter meg til noe resultat eller forhåpninger. Jeg vil rett og slett akseptere livet som det er, ikke mer, ikke mindre. Kontakten med drømmen vil ikke brytes. Den er som den er. Jeg aksepterer den, uansett form. Energiene som flyter mellom meg og drømmen  min, vil fortsatt leve som en kilde til glede og innsikt. Men uten  det samme  behovet for å styre hvordan, når eller hvor. Da klarer jeg også bedre å nyte øyeblikekt som det er. Det eneste jeg vet, er at drømmen min vil bli virkelighet en dag …..

Jeg minner meg selv på at hver dag har nok med sin egen plage. Det handler om å nyte hvert øyeblikk og la fortid være fortid og fremtid være fremtid. Det er nå jeg lever. Jeg skal  leve  her og nå med innsikt og glede i kjærlighet. Så vidunderlig å slippe å bekymre meg om  hva fremtiden bringer. Et visdomsord kommer til meg. Deler det med deg i glede og takknemlighet.

«Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. »
Matteus 6, 27 -29


Kan det være mulig? Er ikke det ren utopi? Jeg vet det er mulig om jeg klarer å formidle ren uselvisk kjærlighet. Alt avhenger av om jeg er villig, og evner å slippe taket, og styringen over utfallet og tidsperspektivet.  Ved å gå inn i mitt indre, finne inn til stillheten og kjærligheten i hjertet mitt,  og ved å bruke teknikkene jeg har beskrevet ovenfor, vil jeg helt sikkert klare det med litt øvelse.

«Du er skaperen av livet ditt og du har alltid tilgang til din indre stillhet, pust og overgi deg til stillheten.»


Om jeg skulle feile,  og glemme meg noen ganger, vil jeg raskt kunne finne veien tilbake til  der jeg ønsker å være. Øvelse gjør mester, er en evig sannhet som gir håp og trøst når jeg feiler!

For meg er det en av de største utfordringene jeg noensinne har stått overfor. Kontrollbehovet mitt har alltid vært stort, og når jeg nå skal gi slipp på det som betyr mest for meg, kjenner jeg hvordan jeg stritter i mot. Men jeg både vil og våger.

For livets magi kommer til den som overgir seg i tro og tillit. Magisk, ikke sant!

Vet du hva som kommer til meg nå? En vidunderlig ro og et hjerte som nesten renner over av takknemlighet. Tenk at jeg kan få oppleve noe så stort. Og bare fordi jeg  åpner meg opp for livets vidunderlige overraskelser og under. Jeg finner ikke ord … Magisk fortryllelse er ordene som faller meg i hu.

«Bare en påminnelse, til deg, i tilfelle du har glemt, i tilfelle du har tenkt noe annet, eller i tilfelle du ikke visste …
Det er ingenting du ikke kan ha.
Det er ingenting du ikke kan gjøre.
Det er ingenting du ikke kan være.
Greit?»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skap din egen skjebne


«Den eneste personen du er skjebnebestemt til å bli er den personen du velger å være.»
Ralph Waldo Emerson


Hver dag, skaper du din egen skjebne.

Begynn å handle som den du ønsker å bli. Hvis du noen gang føler deg fastlåst i et bestemt liv eller posisjon, husk at du har full kontroll over den du er hver dag, og kraft til å stoppe og endre retninger når som helst.

Så lenge du gjør det du elsker, sprer glede, og tar kontroll over frykten din og skjebnen din, vil du begynne å gjøre mest mulig ut av hvert øyeblikk. Du vil oppdage hva sann lykke og kjærlighet  handler om.


«Hvis du ikke liker noe, endre det. Hvis du ikke kan endre det, endre holdning til det.»
Maya Angelou


Finn en måte å endre situasjonen din på. Og hvis det ikke er mulig, lær å gjøre det beste ut av det du har. Hvis du kan oppfatte enhver uventet situasjon som en mulighet snarere enn et tilbakeslag, vil du begynne å kvitte deg med negativitet og redsel for å mislykkes. Og uten denne vekten som holder deg nede, kan du begynne å nyte livet og se potensialet og kjærligheten som omgir deg i stedet for å klage på den.


«La ingen noensinne kommer til deg uten å forlate deg lykkeligere.»
Mor Teresa


Du utfordres til å tenke  og handle slik:

Du blir respektert og verdsatt for nøyaktig hvem du er. Du trenger ikke å skjule dine sanne følelser, eller tanker av frykt for at du ikke vil bli akseptert. Du føler aldri at du må imponere  eller vinne noe, fordi du settes pris på slik du er.

Du kom inn i dette livet for å oppleve vekst og forandring. Det vil føre deg mot dine drømmer, og oppfordrer deg til å bevege deg utenfor din komfortsone for å oppnå dem. lkke hold deg tilbake, eller la deg bli selvtilfreds.


«Du har alltid hatt makt … du måtte bare lære det av deg selv.»
Glinda fra «Trollmannen fra Oz»


Det finnes ingen større kritiker enn deg, og ofte er det din egen tvil, frykt og mangel på selvtillit som holder deg tilbake. Du har så mange evner som du aldri har realisert. Bare gjennom å leve, vil du lære å finne inn til ditt sanne potensiale, og avdekke de skjulte styrkene og kjærlighetsevnen din.

Ikke lev i fortiden. Tro på deg selv. Ellers vil du gå glipp av muligheter fulle av glede, kjærlighet og magi.


«Hvis du virkelig ønsker å være fri, vil du være fri.
Frigjøring begynner med en hunger. En bestemthet, på å vite.
Å vite hva?
Ikke bare informasjon fra sinnet. Ikke bare å bli fortalt hva du er.
Å vite er en legemliggjøring av frihet.
Gjennom hele deg innenfra.
Tørste etter å vite.
utvikle sjelens hjerte.
Fra innsiden.
Hvordan?
Hvordan starte innenfra. Bare du vet.
Begynn med å stille spørsmål.
Velg å ønske å vite.
Spør.
Kommunisere med deg selv.
Delta med hele deg … Spør, og du skal få svar .. Å Kjenne din indre styrke, ditt hjerte. Ikke annet enn deg.
Integrer.
Legemliggjør.
Din sjels hjerte.
Du er evig kjærlighet.»


Du vet at du har utsatt å ta stilling til livets viktigste spørsmål. Nå er riktig tidspunktet til å ta det. Husk … hvis du opptrer som nå er all den tiden du har, vil du alltid ha all tid i verden. Er det ikke magisk? Jeg vet du velger kjærligheten.


«Fortell meg hva du vil jeg skal være… Og før du sier ordene, vet jeg at det ikke er slik.  Jeg kan bare være meg selv. La meg fortelle deg hva jeg vil du skal være… Og før jeg sier ordene, skjønner jeg at du bare kan være deg selv. Det er slik det er ment å være.  Og det er mer enn godt nok. Så vi er oss selv uten forbehold, uten å late som vi er noe annet enn det vi er i frykt for ikke å være gode nok. Kjærlighet er mer enn godt nok.»

Jeg vet at akkurat nå er en helt spesiel tid for deg. Den har så sterke følelser, stor sorg, glede, takknemlighet og minner i seg. Gi slipp på dem og kjenn at du er fri. Du er en sommerfugl nå, og kan fly bort fra de vonde tankene, og minnene som har  gjort deg så vondt og latt deg lide unødig så lenge. Tenk heller på alt som har vært godt og gitt deg gode opplevelser. Du trenger ikke å ta hensyn til alle andre lenger. Velg hjertets stemme. Det er aldri for sent å endre kurs og velge det du aller helst drømmer om. La ikke andres og dine egne vonde opplevelser få trekke deg bort fra det beste i livet … Ikke nå lenger.

Ikke forbli i de usynlige lenkene dine lenger. De har aldri vært der, annet enn i ditt eget sinn og andres tette bindinger til deg. Nå ser du det. Er det ikke herlig? Du er fri. Ha ikke dårlig samvittighet. Gled deg over livet og nyt frihetens magiske verden. Bruk vingene dine. De bærer deg dit du vil. Garantert. Og du vil alltid bli godt mottatt i kjærlighet.

I kveld, tilbring litt tid og erkjenn ethvert ønske du har om å være perfekt og elsket. Hvordan trangen etter å være perfekt  og elsket får deg til å føle deg? Hvis du venter til du blir fullkommen før du elsker deg selv og tillater å bli elsket, vil du kaste bort hele livet ditt. Streb etter å være nok, snarere enn å være perfekt. Pust rolig, og vit at du er nok akkurat her, og akkurat nå. La denne milde tanken hvile i hjertet ditt mens du sover. Og kjærligheten vil finne deg.


«Målet på hvem vi er, er hva vi gjør med det vi har.»
Vince Lombardi



Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden