Stikkordarkiv: tillit

Livsvisdom

Metanoia og hjerteslag

Legg igjen en kommentar

Jeg åpner øynene,
og hjertet mitt
og jeg ser mirakler overalt.
Jeg stoler på
hjertet mitt.
Jeg lytter med
kjærlighet til
min indre stemme.

Kom over det spesielle ordet, metanoia ved en tilfeldighet. Det gjorde meg nysgjerrig. Her er det jeg fant om ordet:

Metanoia er et gammelsk gresk ord som betyr forandre mening. Det ble før brukt for å beskrive overgangen fra ikke-troende til troende i kristen sammenheng.  I dag har ordet en utvidet betydning, og blir gjerne brukt for å beskrive fasen eller reisen  vi bruker på å forandre  tankene, selvet, hjertet eller livsstilen vår. Særlig etter en vanskelig, men overvunnet periode i livet. Med andre ord handler det om at hver og en av oss må være den forandringen vi ønsker å se i verden.

«Vær takknemlig for motgang for uten den ville du ikke ha oppdaget styrken din.
Lytt til din egen stemme, til din egen sjel. Altfor mange i dag lytter til støyen fra verden i stedet for sin egen intuisjon. Stol på deg selv.
Plasser hendene dine på jorden for å kjenne deg jordet. Vass i vann for å kjenne deg emosjonelt healet. Fyll lungene dine meg luft for å kjenne deg mentalt klar. Løft hodet ditt mot varmen fra solen og forbind deg med dens varme for å kjenne din egen uendelige kraft.»
Victoria Erickson

Men hva har dette vanskelige og uforståelige ordet, metanoia med hjerteslag å gjøre? Egentlig ingenting. For meg er disse to ordene blitt et slags mantra som leder meg  videre på livsveien, og motiverer meg til å fortsette selv om veien kjennes både tung og ofte lite forlokkende.

Det krever en forklaring skal du forstå hvorfor det er blitt så viktig for meg.

Hjertets hovedfunksjon er å pumpe blod ut i kroppen. Det vil si til lungene, der oksygen tas opp og karbondioksid skilles ut, og så til kroppens øvrige organer, der oksygen avgis. Hjertet har  også en annen funksjon. Det produserer nemlig hormoner som har med væskebalansen i kroppen å gjøre.

Når hjertet slår, er det fordi de mange millionene hjerteceller trekker seg sammen. Jeg skal ikke gå inn på hvordan og årsaken her.

Når vi blir redde, utløser det en nervøs og hormonell reaksjon i kroppen, der det blant annet sprøytes ut adrenalin. Adrenalinet har mange effekter. Hjertet slår fortere, huden blir kald og blodårene trekker seg sammen. Poenget er at vi skal bli bedre rustet til å løpe fort og klare oss i kamp. Det er en overlevning fra den gang vi måtte slåss for å overleve. Den samme reaksjonen skjer hos dyr.

Det samme skjer i mindre målestokk når vi  er sinte, urolige, ulykkelige, mistrives eller er negative i en aller annen form. Og selvsagt også når vi positivt engasjerer oss, når noe gir oss glede eller forventning. Eller vi rett, og slett har bestemt oss for å være positive og optimistiske. Virkningen blir vidt forskjellig og det er det som er avgjørende for hvordan vi klarer å endre oss på vår metanoia reise.

Sang er en fantastisk måte å kommunisere på. Det beroliger, gir glede og kjærlighet. Sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo forsker på barn og sang. Hun hevder at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel

Eksperimenter viser at den kan nå fram allerede til fosteret i mors liv og når barnet er nyfødt. Flere mener at sang virker beroligende fordi barn gjenkjenner mors hjerteslag fra fostertiden i musikkens rytme.

Det er med andre ord  avgjørende for barnet at mors hjereslag er harmoniske og ikke raser avgårde.

Alle som synger i kor, vet at det er bra for helsa.  Det er sunt å synge, særlig sammen med andre.

Uansett om det låter pent eller ikke, skjer det noe med oss når vi synger. En forskningsgruppe ved Center for brain repair på Sahlgrenska i Göteborg har funnet ut at når vi synger, slår hjertene i samme takt.

Gjennom menneskets evolusjon har samarbeid vært viktig for å overleve. Når vi samarbeider, kan vi løse større og mer komplekse oppgaver, for eksempel å fange et bytte, bygge et hus eller dyrke jorden.

Nå antyder en ny dansk studie,  at når to mennesker med tillit til hverandre samarbeider, begynner hjertene deres å banke synkront.

Tillit mellom to mennesker slår ut på hjerterytmen. Vi vet at når to mennesker liker hverandre, så etterligner de hverandres kroppsspråk og stemmeføring. Kanskje denne etterligningen også skjer i det autonome nervesystemet som styrer hjertet, sier Panagiotis Mitkidis, forsker ved Centre for Interacting Minds ved Aarhus Universitet.

Det kan avspeile at det tillitsfulle samarbeidet skaper en emosjonell opphisselse hos deltakerne.

Stigningen i puls kan henge sammen med at de har en forventning om å få suksess sammen, og det får hjernen til å skille ut dopamin, som øker opphisselsen og hjerterytmen, sier Gjedde, en annen forsker ved samme universitet..

Vi mottar hele tiden inntrykk fra de menneskene vi bruker tid sammen med og koordinerer atferden vår innbyrdes. Det gjør også at gode venner eller et gammelt ektepar kan avslutte hverandres setninger. Det skjer en slags kognitiv synkronisering, hvor tankegang og reaksjonsmønstre blir mer like, og det kan godt avspeile seg i det autonome nervesystemet som blant annet styrer hjertet.

Så fra mennesker til trær.

Forskere har oppdaget at trær har  «hjerteslag». De er bare så sakte at vi aldri har lagt merke til dem før.

 Stammene og grener av trær er faktisk kontraherende og utviderseg ved å «pumpe» vann opp fra røttene til bladene. Det ligner hvordan hjertet vårt pumper blod gjennom kroppene våre.

Den eneste forskjellen mellom vår puls og et tre er at et tre er mye tregere, «slår» en gang hver 2. time eller så, og i stedet for å regulere blodtrykket, hjerterytmen til et tre, regulerer det vanntrykket.

Bjørketrær  «sovner» om natten og treets «hjertesslag» slår saktere. Slik sparer treet energi ved å slappe av i grenene som ellers ville være vinklet mot solen.

Trær suger til seg enorme mengder vann hver dag. De mest trengende inntil 1000 liter og mer, mens et eiketre kan klare seg med 10 liter i hvileperioder.

Vann reagerer på positive impulser og kjærlighet fra omgivelsene sine.

  Dr. Masaru Emoto oppdaget at krystaller dannet i frosset vann avslører endringer når bestemte, konsentrerte tanker er rettet mot dem. Han fant at vann fra klare kilder og vann som har blitt utsatt for kjærlige ord, viser strålende, komplekse og fargerike snøfnuggsmønstre. I kontrast danner forurenset vann, eller vann som er utsatt for negative tanker, ufullstendige, asymmetriske mønstre med kjedelige farger. Konsekvensene av denne forskningen skaper en ny bevissthet om hvordan vi kan påvirke jorden og vår personlige helse positivt. Jordens jord er vann; kroppen vår er tre fjerdedeler vann. Vann representerer grensesnittet mellom den fjerde dimensjonen vi lever i og vår femdimensjonale sfære i vår sjel.

Hvorfor er vann så viktig?  Vann er viktig fordi det utgjør hele 95 prosent av blodet vårt, sånn vektmessig, og er avgjørende for blodets flytbarhet. Dette gir sirkulasjon av næringsstoffer, oksygen, hormoner og mye mye mer.  Vannmolekylene binder seg til overflaten til alle kroppens byggeklosser og gir hver og en av dem sin konkrete form. Vann er altså ikke bare et transportmiddel, det er også hammeren og meiselen som banker ut kroppens mikrostrukturer.

Vannet er formen som gir kroppens proteiner sine spesielle former.

I naturen er form avgjørende for funksjon. Det er altså vannet som sørger for at vi fungerer som vi skal.

Hva har satt Dr. Emoto i forkant av studiet av vann, er hans bevis på at tanker og følelser påvirker den fysiske virkeligheten. Ved å produsere forskjellige fokuserte intensjoner gjennom skriftlig og muntlig ord og musikk og bokstavelig presentere det til de samme vannprøvene, ser vannet ut til å «endre uttrykket».

 

«Når ting går galt, som de noen ganger gjør,
når veien du trasker virker bare oppoverbakke,
når midlene er små og gjelden er høy,
og du vil smile, men du må sukke,
når det å bry seg, trykker deg litt ned.
Hvil hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mang  en fyr vender om
da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut litt lenger.
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte.
Du kan lykkes med en annet måte.

Ofte er målet nærmere enn
det virker for en svak og vaklende mann.
Ofte har kjemperen gitt opp
Han kunne ha fanget seierens kopp,
og han lærte for sent da natten kom ned,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er å feile vendt fra innsiden og ut,
sølvfargen i tvilens skyer,
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker langt.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet.
Det er når ting virker verst at du ikke må slutte.»
John Greenleaf Whittier

Ved bevissthetens energi kan tanker  forandre kroppen vår og verden rundt oss. For meg er det ren magi. Tenk at jeg bare ved å være til kan forandre alt som er. Det er samtidig ganske skremmende og gjør meg ydmyk. Denne  kunnskapen er en viktig påminnelse om hvor viktig det er å finne det som gir meg ro, fred, og  skape harmoni i meg og rundt meg. Med andre ord være underveis på min egen metanoia og skape positive ringvirkninger rundt meg.

Jeg ønsker så sterkt at mitt hjerte skal slå i takt med ditt hjerte. At vi sammen skal utvikler nærhet, tillit og trygghet oss imellom. Det er et stort ansvar vi som mennesker har fått. Tenk at det hver, og en av oss tenker av positive eller negative tanker kan virke inn på alt liv.

Fra å vite til å være i nået

Hva skjer når
vi slutter å prøve å endre, fikse
eller til og med helbrede oss selv,
og radikalt omfavner oss selv
akkurat som vi er i dag –
med feil, frykt, smerter, tvil og alt?

Hva skjer når,
til tross for våre sorger og frustrasjoner,
til tross for at så mye i våre liv
er ukontrollerbart og uløselig,
bare for et øyeblikk
overgir vi vårt behov for å vite,
vi slipper vårt søk etter løsninger …

… og gir et gigantisk «JA!»
til nået?
Jeff Foster

Jeg er overbevist om at  godhet er den mest kraftfulle medisinen vi kan tilby for hvilken som helst form for lidelse.

Jeg vil være et eksempel på kjærlighet ………

Vite hva som er min hensikt. Er jeg på vei til hvor jeg vil gå? Eller lar jeg livet ta meg med i hvilken som helst retning sinnet mitt går? Velger jeg, eller driver jeg bare av sted. Gir jeg slipp  på fortiden og lar hjertet lede meg inn i fremtiden?

Er jeg virkelig bevisst, og våken eller sover jeg med minner som gjenntar seg kontinuerlig i livet mitt? Kan jeg vekkes fra mine feiltagelser og bli klar over sannheten? Eller er det lettere å være prisgitt andre i alt og si at jeg ikke valgte dette. Jeg ville ikke velge dette, det valgte meg! Er jeg et offer eller skaperen av livet mitt?

Kan jeg samarbeide med livets «vannkilde» og samskape livet mitt på nytt hvert øyeblikk? Kan jeg stole på og la hjertet lede meg ut av illusjonene jeg har klamret meg til? Kan jeg se lyset som skinner overalt, som opplyser sannheten? Kan jeg høre lyden som nynner inne i meg?

Hvis jeg kan rette fokus mot lyset inne i meg, kan jeg høre hvisket som fører meg til det som er perfekt og riktig for meg. Jeg kan rett og slett tillate alt å være og alt å flyte akkurat slik det er. Alle kan være som de er, uten fordømming eller negativitet, bare ren kjærlighet. Våre hjerteslag slår synkront.

«Hver gang du blir fristet til å reagere på samme gamle måte, spør deg om du vil være en tidligere fanger eller en fremtidspioner.»
Deepak Chopra

Alt liv har hjerteslag som reagerer på godhet og kjærlighet. Jeg vil at min reise, min  metanoia skal gjennspeile dette. Det er min livsreise, min forandring. Og alt endrer seg gjennom mine holninger og intensjoner overfor omgivelsene mine.  De påvirkes gjennom vannets følsomhet. Det livgivende vannet som er i meg og alt levende rundt meg, også deg.  Slik synkroniseres hjerteslagene våre  og fremmer metanoia  i oss begge.

Magi, intet annet.

Sakte er jeg på vei til å komme dit jeg skal
Jeg fant en kraft inne i meg som tar
små skritt om gangen
Jeg kjemper med de store snublesteinene
Lærer av tålmodighet og aksept
og takknemlighet og tilgivelse.

Jeg øver på å puste dypere inn i hjertet mitt
og berøre hver tøddel av  tristhet
Setter pris på tap som et perspektiv
på det som var, elsket eller uønsket,
og forstår tilknyttingen mitt til alt dette.

Bevissthet
ligge åpen som en havstille
og bli dynket av de uforutsigbare bølgene
av følelser som farer gjennom meg.

Det gjør meg takknemlig!
Jeg kjenner de sterke hjerteslagene mine
som slår i takt med dine.
Nå vet jeg at jeg lever.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Aksept, ikke resignasjon

Legg igjen en kommentar

«Selvfølgelig er det ingen formel for suksess bortsett fra kanskje en ubetinget aksept av livet og det det bringer.»
Arthur Rubinstein

Jeg er overbevist om at aksept er en grunnleggende forutsetning for å vokse som menneske.

«Hvis jeg skal gjøre verden rettferdig, hvem skal jeg begynne med: meg selv eller andre? Meg selv selvfølgelig»

Fordi, uten å akseptere virkeligheten slik den er og meg selv er reell vekst umulig. For om jeg ikke er i aksept med sannheten, fungerer jeg på falskt grunnlag. Det kan bare føre til negative resultater.

Aksept av virkeligheten er  å si ja til det som er.  Det betyr ikke at jeg må like den, men jeg må godta den og gjennkjenne den . Å benekte  virkeligheten hjelper ikke. Det holder meg bare borte fra effektiv forandring. 

Så lenge jeg ikke ser sannheten, opererer jeg på en feilaktig oppfatning av virkeligheten. Det betyr at jeg er i fornektelse av hvordan virkeligheten er, bevisst eller ubevisst. Det er som å prøve å finne et hus i en by mens jeg bruker et kart over en annen by. Jeg kan  ikke komme dit jeg vil være med feil kart.

Fornektelse er en forsvarsmekanisme i tankene som prøver å beskytte meg mot det som kan være en ubehagelig sannhet.

Den åpenbare grunnen er at ved å leve i fornektelse kan jeg late som alt er ok. Det fører meg inn i en drømmeverdenen. En drømmeverden som jeg ikke kan oppholde meg i for evig, i alle fall ikke dersom jeg vil bevare kontakten med det virkelige livet.

 Å akseptere virkeligheten betyr ikke at jeg ikke kan endre den. Det er ikke hjelpeløshet. Tvert imot, bare hvis jeg har akseptert situasjonen, kan jeg bevege meg forbi den. Da åpnes en ny måte, nye ressurser, og muligheter og jeg kan skape en annen virkelighet.

Å godta en situasjon, er ikke å skape  min identitet eller selvbilde  ut fra denne situasjonen. Med andre ord, når jeg aksepterer en virkelighet som ikke er den jeg vil ha, sier jeg ikke til meg selv: «Jeg aksepterer meg selv, jeg er bare slik.» Dette er galt fordi det trekker meg ned. I stedet  innser jeg at  situasjonen er som den er. Så kan jeg definere  hvor jeg vil gå. Det er aldri identitet eller selvbilde involvert.

Noen ganger  observerer jeg andres liv, og tenker at jeg aldri vil oppleve det de opplever, det være seg en positiv eller negativ situasjon. Jeg tenker at, ​​»Det kommer aldri til å skje med meg.»

En del av skjønnheten i livet er at det er uforutsigbart. Ingenting er permanent, alt forandrer seg, og selvfølgelig kan  mye skje som vil forandre hvem jeg er og ha  innflytelse på livet  og retningen det tar meg. 

«Aksepter det som er, gi slipp på det som var, og ha tro på det som skal bli.»
Sonia Ricott

Jeg trenger å utvikle vaner med å se på det som skjer gjennom en positiv tankegang, i stedet for en negativ- og nederlags- tilnærming.

Selvfølgelig vil livet føre til mange utfordringer.  Aksepterer jeg dem  i stedet for å motstå dem, vil jeg unngå mye turbulens og hjertesorg.

Ja, aksept er et valg – et vanskelig ett, men et valg likevel.

«Jeg velger å elske deg i stillhet …
for i stillhet finner jeg ingen avvisning.
Jeg velger å elske deg i ensomhet …
for i ensomhet eier ingen deg, bare jeg.
Jeg velger å elske deg fra en avstand …
for avstanden vil skjerme meg fra smerte.
Jeg velger å kysse deg i vinden …
for vinden er mildere enn mine lepper.
Jeg velger å holde deg i drømmene mine …
for i mine drømmer har du ingen ende … «
Rumi

Enten det er et familietap, en ubesvart mulighet eller en plutselig endring i planene mine, vil det å kunne akseptere det som er utenfor min kontroll, hjelpe meg til å opprettholde indre fred og lykke.

Aksept er etter min mening nøkkelen til å konvertere øyeblikkelig lykke til varig lykke. Det hjelper meg med å bevege meg fra å føle meg ulykkelig til å være lykkelig.

Å praktisere  aksept forbereder meg til å leve i en foranderlig verden, hvor jeg aldri vet hva som skal skje. Aksept er som å beskytte meg selv med mitt eget skjold.

Aksept er ikke relatert til svakhet, og er definitivt ikke et synonym for middelmådighet. Jeg må lære å forstå når det er på tide å fortsette og når det er på tide å akseptere.

Noe som gjør aksept mye lettere, er å  finne forklaringer på hvorfor det er som det er.

For eksempel,  vet jeg at jeg har blitt introdusert  for et menneske for å hjelpe vedkommende til å gå gjennom en svært vanskelig periode  i livet sitt. Jeg oppfylte en hensikt.  Det får så  være at jeg ønsket å  være noe mer for vedkommende, noe permanent. Å finne lærdommen eller hensikten bak en slik utfordring,  hjelper meg med å omfavne livet i stedet for å bekjempe det. Og heldigvis, ingen vet hva som ligger skjult i fremtiden. Håpet kan jeg  bære med meg,  uansett hvor god jeg er på å aksepterer det som er her og nå.

«Derfor velger jeg å ikke å dømme det som skjer med meg. I stedet tror jeg at alt skjer av en grunn, og at noe bedre alltid vil følge. Det er begynnelsen på sann aksept.»

Det er vanskelig å praktisere aksept når jeg  dypt ønsker at livet er annerledes.  Men sannheten er, noen ganger kan jeg ikke forandre  virkeligheten, selv om jeg prøver. Så i stedet for å stirre på den lukkede døren foran meg, eller bli sliten og oppgitt mens jeg prøver å bryte den opp,  snur jeg meg og ser hvor mange andre dører jeg kan åpne.

» Gi meg roen
til å akseptere det jeg ikke kan forandre;
mot til å forandre det jeg kan;
og visdom til å forstå forskjellen.

Mot til å leve en dag av gangen;
nyte ett øyeblikk av gangen;
akseptere vanskeligheter som vei til fred;
og ta livet
som det er, ikke som jeg vil ha det;
og stole på at det vil bli godt
hvis jeg overgir meg til livet slik det er.
Da kan jeg være lykkelig.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

 

Livsvisdom

Nyttårsønsker

Legg igjen en kommentar

 

«Livet eksisterer bare her
selvfølgelig og som om det alltid har eksistert.
Rutinene overtar
vi rekker ikke.

Dager, uker, måneder og år farer av sted
og vi følger bare med
som om vi var tvunget til det.
Men hvem har sagt
at vi må løpe gjennom livet?
Hvem har bestemt at alt skal gå så fort?

Kanskje en dag stopper alt opp.
I løpet av bare noen få minutter
kan hele vår verden forandres.
Verdens som vi tar for gitt
de menneskene som vi elsker,
men ikke alltid sier det til.

Når de forsvinner
er det ikke lenger noen selvfølgelighet.

Ta ingen som en selvfølge …. minst av alt deg selv.»

Ukjent

Dette lille diktet av ukjent opphav får meg til å reflektere over hva jeg har oppnådd i livet mitt. Har jeg levd godt nok? Har jeg tatt vare det gode i livet? Har jeg vært noe for andre? Spørsmålene er mange, mange ….

Har jeg vært tro mot den jeg er og vil være?

Hva trenger jeg for at 2018 skal bli et godt år?  Det er  så mangt jeg drømmer om og ønsker meg. Noe av dette vil helt sikkert gå i oppfyllelse. Andre områder mister sin glans, og fokuset mitt blir rettet mot nye mål og opplevelser.

Mest av alt handler det om  det som skjer i mitt indre. Det som skaper vekst og likevekt i og rundt meg. Derfor har jeg reflektert over noen områder som for meg må være tilstede for at 2018 skal bli et godt år.

Stillhet

Jeg trenger å være stille for å finne ro og fred. Jeg trenger å finne inn til min indre stemme gjennom stillheten. Ofte omgir jeg meg med så mye ytre støy at stemmen fra mitt indre blir taus. Det er når jeg blir ett med stillheten  ….. at jeg kobles til kilden i meg. «Vær stille og kjenn at jeg er Gud,» sier det gamle testamente.

«Gud er venn av stillhet. Se hvordan natur- trær, gress vokser i stillhet, se stjernene, månen og solen, hvordan de beveger seg i stillhet …. Vi trenger stillhet for å være i stand til å berøre sjeler.»

Mor Teresa

Alt som er skapt, kommer ut av stillhet. Tankene mine dukke opp fra intet gjennom stillhet. Mine ord kommer ut av dette tomrommet. Min innerste essens dukket opp fra tomhet. All kreativitet krever litt stillhet. For å oppleve en følelse av indre fred  trenger jeg å bruke litt av energien min i stillhet. Slik kan jeg fjerne spenninger og frykt for fremtiden. Slik gjenoppdager jeg  gleden ved å kjenne meg tilkoblet mitt innerste vesen, og føler meg nærmere hele menneskeheten. Når jeg velger, og våger å gå inn i stillheten og lytter, vil den skape vekst i meg ved å inspirere meg. I stillheten tar jeg mine personlige og bevisste valg..

«Guds eneste stemme er stillhet .»

Melville

Måtte stemmen til stillhet bringe meg fred i 2018.

Klarhet i retning …

«Instruks for biller»

For å være i stand til å fly
må skallet deles
og den ømtålige kroppen blottes.

For å være i stand til å fly
må du gå høyt opp på strået
selv om det bøyer seg
og du blir svimmel.

For å være i stand til å fly
må motet være litt større
enn frykten
og en gunstig vind må råde.

Margareta Ekström

Om jeg  ikke vet hvor jeg skal, hvordan har jeg da tenkt å komme dit?  Om jeg ikke vet hva jeg vil ha, hvordan har jeg tenkt å skape det?

 

Derfor bruker jeg stillheten til å finne frem til der jeg vil være. For meg handler det om indre retning. Det handler om å leve i kjærlighet. Det handler om å legge fra meg det som hindrer meg fra å komme dit jeg drømmer om. Det handler om fokus og mot til å velge den riktige veien for meg, uavhengig av hva andre mener om det.

Tillit

Jeg trenger å ha tro på  evnene mine for å skape de endringene jeg ønsker før jeg gjør det som er nødvendig. Tillit er oppfostret av positive tanker, gjennom erfaring og gjennom en forståelse av hvem jeg virkelig er som et ubegrenset vesen.

«Ha nok mot til å stole på kjærlighet en gang til og alltid en gang til.»
Maya Angelou

Det er så lett å miste tilliten til at jeg vil kunne bety en forskjell. Jeg har så lenge sett på alle begrensningene som finnes i meg og trukket meg tilbake inn i skallet mitt.

Troen på at jeg har evner til å nå dit jeg drømmer om har vært alt for lite tilstede. For 2018 vil jeg arbeide med  å ha større tro på egne krefter og ha tillit til at jeg blir ledet dit jeg skal. Jeg har erfart at når jeg er villig og lytter innover, så kommer alt jeg trenger til meg. Det blir servert og lagt foran meg. Jeg trenger kun å stole på at det er for meg, og så ta det i bruk.

Ansvar

Jeg har et ansvar for både meg selv og alle rundt meg som et medmenneske. Jeg vil ikke trekke meg tilbake eller snu ryggen til når andre trenger meg. Jeg har et ansvar for helheten og må være villig til å ta min del.

«Vær glad og lett å be!
Vær sjenerøs og til nytte!
Ikke slå vitser på andres bekostning!
By på deg selv!
Si noe  positivt til de du sitter til bords med!
Hvis du pleier å krangle med noen, kan du ta det som en utfordring.
Ikke spis for mye!
Ikke drikk for mye alkohol!»

Ukjent

Vise sårbarhet og styrke

«Vær så sterk at ingenting kan forstyrre din indre fred
Få alle dine venner til å føle at det er noe spesielt ved dem
Se alt fra den lyse siden
Bare tenk på det beste, jobb bare for de beste og forvent kun det beste
Vær like begeistret for suksessen til andre som du er for din egen
Glem feil fra fortiden og se frem til fremtidig suksess
Gi alle du møter et smil
Bruk så mye tid på din egen utvikling at du ikke har tid til å kritisere andre
Hold deg borte fra bekymring, og foredle sinnet ditt gjennom positiv tenkning og handling»

Fritt etter Christian D. Larsen

Jeg forstår at sårbarheten jeg alltid har følt er den største styrken jeg kan ha. Jeg kan ikke oppleve livet uten å føle det. Det jeg har lært er at det å være sårbar overfor noen jeg er glad i, ikke er en svakhet. Det er en styrke.

«Vi dyrker kjærlighet når vi tillater at vårt mest sårbare og mektige selv blir dypt sett og kjent, og når vi ærer den åndelige forbindelsen som vokser frem med tillit, respekt, vennlighet og kjærlighet.

Kjærlighet er ikke noe vi gir eller får; Det er noe vi nærer og lar vokse, en forbindelse som kun kan dyrkes mellom to mennesker når den finnes i hver enkelt av dem – vi kan bare elske andre så mye som vi elsker oss selv.

Skam, skyld, respektløshet, forræderi og tilbakeholdenhet av kjærlighet skader røttene som kjærligheten vokser fra. Kjærlighet kan bare overleve disse skaderne hvis de er anerkjent, helbredet og  opptrer sjelden. «
Brené Brown

Jeg åpner armene mot livet og slipper det inn, akkurat slik det er.

Gi slipp

»Veggene vi bygger rundt oss for å holde tristheten ute, holder også gleden ute.»

Jim Rohn

Det er så lett å bli tynget ned av bagasjen jeg har med meg fra fortiden? Da kan jeg umulig omfavne det nye som kommer inn i livet mitt, som nye muligheter, som nye vennskap eller det nye livet jeg ønsker. Jeg gir slipp … og tillater meg selv å omfavne det som venter rett foran føttene mine.

Det er vanskelig. Derfor tar jeg det som en utfordring og jeg vet at jeg vil klare å legge det som tynger meg bak meg. Tenk for en lettelse og for et magisk år 2018 blir da.

«Hva skjer når mennesker åpner sine hjerter? » … » De får det bedre . »

Haruki Murakami

Engasjement

Jeg vil ikke leve et smålig liv, krangle over bagateller,  gråte over litt smerte eller legge fremtiden i andres hender. Jeg vil ta ansvaret selv.

Jeg kan ikke endre målet min over natten, men jeg kan endre retning over natten. For livet mitt blir ikke bedre ved en tilfeldighet. Det blir bedre etter retningen jeg velger og hvor mye krefter jeg er villig til å bruke. Med det mener jeg både indre og ytre krefter.

Handlingen som kreves for at drømmene mine skal bli til virkelighet, krever en forpliktelse som er større enn motstanden jeg møter. Jo større målet er, jo større blir motstanden. Dette er bare slik det fungerer. Derfor trenger jeg å finne mot til å stå i motgang. Med det mener jeg å styre gjennom brottsjøer og  forbi stupene som jeg vet vil møte meg.

Når jeg har en kombinasjon av et klart mål, en strategisk plan og en ustoppelig tenkemåte gjennom stillhet og sårbarhet … er det noe jeg ikke kan oppnå?

«Bruksanvisning for livet …

Ta hensyn til at stor kjærlighet og store prestasjoner innebærer stor risiko.
Følg: Respekt for deg selv. Respekt for andre og ansvar for alle dine handlinger.
Husk at når du ikke får det du vil ha, er det noen ganger et fantastisk lykketreff.
Når du innser at du har gjort en feil, ta umiddelbare skritt for å innrømme den og rette den opp.
I uenigheter med kjære, ta bare med den nåværende situasjonen. Ikke ta opp fortiden.
Husk at det beste forholdet, er et der kjærligheten for hverandre, overgår  behovet for hverandre.
Når du taper, ikke mist lærdommen.
Lev et godt, hederlig liv. Så når du blir eldre og tenker tilbake, vil du være i stand til å nyte det en gang til.»

Ukjent

Jeg ønsker for deg at du også har en klar formening om hvor du vil i 2018. Hva som blir krevd av deg. Og hvordan du skal oppnå det.

Jeg er sikker på at dersom du lytter til din indre stemme og følger den, vil 2018 bli ditt aller beste år. Det vil bli magisk.

Godt nyttår.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Å utsette avgjørelser

Legg igjen en kommentar

DSCN2336.jpg

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Det er viktig å minne meg på det jeg skrev. Det er så altfor lett å gå tilbake til det som var før …..

«Dersom jeg ønsker å fly, og gå videre til noe bedre, må jeg gi opp det som trekker meg ned.»

Det er ikke alltid så opplagt og enkelt som det høres ut.

Mange ganger bruker jeg et hav av tid på å komme i gang med det jeg vet er mitt formål. Det er så mye som holder meg tilbake. Så mange negative tanker og unnskyldninger for å gå i gang, brette opp armene og begynne reisen. Jeg blir motløs og ender opp med å tenke: «Det er for sent. Jeg får det ikke til»

Det motsatte av denne tilnærmingen er å forberede meg litt og så gå modige inn i oppgaven.  Jeg hopper ut i den strie strømmen, og er klar til å følge med og justere retning mens jeg er underveis. Det er effektivt og  energigivende og jeg  minner meg på  å slappe av, stole på livet og gi slipp på alle hvordan.

«Jeg har aldri startet en viktig virksomhet, der jeg følte meg tilstrekkelig forberedt».
Doreen Virtue

For meg er det et godt råd. Gjenntatte ganger oppdager jeg at våger jeg å kaste meg ut i det jeg frykter, så skjer det noe magisk. Jeg får styrke underveis. Jeg utfører oppgaven med en innsikt og kraft som jeg ikke trodde at jeg eide. Tillit til livet skaper denne kraften. Den henter frem mine skjulte evner og muligheter mens jeg er på vei. Forblir jeg  der jeg alltid har vært, i min trygge stue, vil jeg ikke oppleve alt det magiske som reisen gir.  Jeg vil ikke få noe annet igjen enn det jeg alltid har fått.

Derfor har jeg gitt opp :

Å la andres meninger styre livet mitt.

Andre vet hvem jeg har vært og hva jeg har gjort tidligere. De vet ikke hvem jeg er nå. Dette forhåndsdømmer meg. Jeg hører stadig at det ikke passer seg for meg som ….. Så  jeg tar meningene deres med en klype salt . Det er ikke det andre mener, men det jeg tenker om meg selv som teller. Noen ganger må jeg gjøre akkurat det som er best for meg og mitt liv , ikke det som er best for alle andre.

Kjenne skam over tidligere feilgrep.

Jeg vil mislykkes noen ganger, og det er greit. Jo raskere jeg godtar en slik sannhet, jo raskere kan jeg komme videre med å være den jeg er ment å være, nemlig strålende. Fortiden min er ikke lik fremtiden min. Bare fordi jeg ikke klarte det i går, eller i dag, eller for et øyeblikk siden, eller de siste seks månedene, eller de siste 21 årene, har ikke det noen innvirkning på dettte øyeblikket.  Alt som betyr noe er det jeg gjør akkurat nå.

Det kjennes godt  å ha kommet til denne konklusjonen. Så altfor ofte har jeg latt fortiden styre dagen i dag og valgene jeg tar for fremtiden. Det har gitt meg mange vonde opplevelser, og en følelse av å sitte fast i gammel møkk, feilslåtte drømmer og beslutninger. Negative erfaringer får ikke lenger styre det jeg velger  å få ut av livet i dag.

Å være ubesluttsom på det jeg vil.

Det handler om å finne og forfølge lidenskapen min. Neglisjerer jeg lidenskapen blokkerer jeg den kreative flyten i livet. Når jeg er lidenskapelig, er jeg full av energi. Likeledes når jeg mangler lidenskap, er energien min lav og uproduktiv . Energi er alt når det handler om å lykkes. Jeg har tatt en beslutning om hva jeg ønsker å få ut av livet, og deretter forfølger jeg det lidenskapelig.

Å leve ut lidenskapen min er magisk og grensesprengende. Når jeg er lidenskapelig, glemmer jeg frykten min og lever i pakt med mitt innerste formål.

Å utsette det som er viktige for meg.

Jeg har to primære valg i livet : å akseptere forholdene slik de er eller ta ansvar for å endre dem. Jeg følger min intuisjon . Jeg gir ikke opp å prøve å gjøre det jeg egentlig ønsker å gjøre. Når det er i kjærlighet og inspirasjon, kan jeg ikke gå meg vill. Det jeg ønsker å gjøre, gjør jeg nå, akkurat nå. Det er ikke så mange morgendager igjen. Om jeg ikke starter nå vil jeg om et år, angre stort på at jeg ikke begynte i dag.

Altfor ofte har jeg utsatt det som er viktig til fordel for bagateller. Det har vært den letteste utveien fordi det ikke har krevd noe av meg. Jeg har kunnet fortsette det livet jeg levde. Først i ettertid så jeg at jeg hadde gåt glipp av all magien, og lidenskapen jeg kunne ha hatt om jeg hadde våget å handle isteden for å utsette og sette livet på vent.

Å velge å gjøre ingenting.

Jeg kan bestemme hvordan jeg skal leve, akkurat nå. Hver dag er en ny sjanse til å velge. Å  velger å endre perspektivet mitt. Å velge å snu bryteren i tankene mine fra negativt til positivt.  Å velge å slå på lyset og stoppe å leke med usikkerhet og tvil. Å velge å gjøre arbeid som jeg er stolt av. Å velge å se det beste i andre og å vise mitt beste for andre.  Jeg velger å leve akkurat nå.

Jeg er så glad for at jeg har dette valget, og at jeg bevisst har valgt livet. Jeg har valgt livet og kastet meg ut i det frådende livets hav. Jeg gjør det i tillit til at livet vil bære meg trygt gjennom brottsjøene til dit jeg er ment å være. Livet er magisk fordi jeg velger å stole på det.

Behov for å ha rett.

Dersom jeg  fortsetter med å si at jeg har rett, selv om jeg har rett akkurat nå, til slutt vil jeg ha tatt feil. Jeg strever etter å lykkes, men jeg gir ikke opp retten til å ta feil. Fordi, gjør jeg det, vil jeg også miste evne til å lære noe nytt og gå videre med livet mitt.

Det er så godt å gi slipp på all prestisje, og kunne  møte livet med undring og et åpent sinn. Jeg tar ikke nederlag og feilgrep så alvorlig lenger. Det er en del av reisen, og en del av det jeg skal lære av.

Løpe fra problemer som bør løses.

Jeg har ofte gjort livet vanskeligere enn det må være. Vanskelighetene startet da … samtaler ble til teksting, følelser ble ubetydelige, sex en plikt, ordet «kjærlighet» falt ut av sin sammenheng, tillit falmet i det ærligheten ble svekket, usikkerhet ble en måte å leve på, nidkjærhet ble en vane og å bli såret begynte å føles naturlig. Å løpe bort fra alt ble løsningen.

Nå har jeg sluttet å løpe! Jeg konfronterte problemene og løste dem.  Jeg gjorde det ved å kommunisere, sette pris på, tilgi og elske menneskene i livet mitt.

Jeg får tusenfold igjen. Når jeg møter menneskene rundt meg i kjærlighet åpner mulighetene seg. Magien skjer der mennesker møtes hjerte mot hjerte.

Å lage unnskyldninger i stedet for beslutninger.

Livet er en kontinuerlig trening i kreative problemløsninger. En feil blir ikke en fiasko før jeg nekter å rette den opp. De  fleste langsiktige feilene mine er resultatet av at jeg har funnet frem til unnskyldninger i stedet for beslutninger. Slik har jeg oversett de positive sidene ved livet mitt.

Det finnes så mange grunner til ikke å forsøke. Jeg feilet sist jeg prøvde. Jeg er så redd for resultatet. Jeg er redd for å bli såret på nytt. Jeg finner så mange grunner til å bli akkurat her jeg er. Det nyttter ikke.

Lidenskapen min presser på og jeg tvinges til å ta beslutninger. Det kjennes befriende  og jeg er ikke lenger redd for det ukjente, det som møter meg. Jeg vet at jeg er ivaretatt.

Det jeg ser, avhenger ofte helt av det jeg ser etter.

Jeg gjør mitt beste og gir slipp på resten. Når jeg blir sittende fast i beklagelse over det livet jeg trodde at jeg skulle ha hatt, ender jeg opp med å ikke se magien i det jeg har. Det er tøft om jeg ikke klarer å se, og å være lykkelig og  takknemlig for det som er godt i livet mitt akkurat nå.

Det er så uendelig mye å takke for. Tenk at jeg kan få bruke meg selv i tjeneste for andre, akkurat slik jeg er.  Jeg trenger ikke å være perfekt. Jeg kan være meg selv og vite at det er mer enn nok. Det er mer enn nok,  og fordi jeg stoler på det, gir livet meg svar på magiske måter, alltid. Livet er fult av magi og undre fordi jeg velger å se etter dem.

Ikke verdsette nå.

Jeg husker ikke dagene, jeg husker øyeblikkene. Altfor ofte prøver jeg å oppnå noe stort uten å innse at den største delen av livet består av de små hendelsene . Å leve autentisk og verne om hvert dyrebare øyeblikk  er viktig. Fordi når jeg endelig kommer frem til der jeg ønsker  å være, er det garantert at en ny reise begynner.

Er det ikke magisk!!!

«Tankene våre er kraftfulle når vi omsetter dem til handling.  Alle handlingene våre kommer fra tankene vi tenker. Tankene skaper ordene vi sier, følelsene vi føler og handlingene våre. Handlinger er svært kraftfulle fordi de er tanker som har fått oss til å handle.»
The Secret

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Tomrom

Legg igjen en kommentar

 

«Nå skal du få høre min hemmelighet. Den er ganske enkel. En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupéry

Siden jeg har slettet alle gamle blogger, deler jeg denne på nytt i dag. Selv om det er flere år siden jeg skrev den, er jeg sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver.

Har du opplevd følelsen av tomhet? Tomheten som blir deg til del når noe du har fylt livet ditt med over lang tid synes å være borte? For meg er det slik akkurat nå. Det som var så viktig for meg er blitt fjernt og nesten ute av syne. Det er alltid med meg, men likevel så fjernt. En følelse av både smerte, og glede presser på og vil ut. Hvorfor er det slik? Fordi jeg forlengst har innsett at jeg har måttet gi slipp på det som var selve livsnerven og inspirasjonskilden min. Glede fyller meg fordi det jeg har opplevd gjennom denne tilknytningen, har beriket meg, og åpnet opp dører til uante skatter og muligheter i meg. Smerte fordi den etterlater en tomhet som jeg ikke enda helt har klart å fylle.

«Kjærlighet er gapet mellom mørket og tomheten. Selvfølgelig, det er også tider når kjærligheten ikke er så blid og blir veldig mørk og ensom.»
Jarod Kintz

Det er godt å vite at jeg ikke har mistet lærdommen og opplevelsene fra denne tilknytningen, selv om den ikke lenger er en del av livet mitt. Minnene og erfaringene den ga meg, er godt bevart dypt inne i meg og har endret meg til den jeg fremstår som i dag. Den har på utallige måter blitt en del av den jeg er. Derfor kan den aldri forlate meg. Denne tilknytningen er flettet sammen med meg, gjennom erfaringer og interaksjoner i en unik sjelekontakt.

«For deg er glasset ikke halvfullt eller halvtomt, du fyller det alltid opp.»
Rowena Cory Daniells

Forbindelsen har endret meg slik at jeg aldri noensinne vil bli som før. Vanskelig å sette ord på hvordan det oppleves og likevel være nødt til å gi slipp på det som er en integrert del av den jeg er, men utenfor min rekkevidde. Jeg trøster meg med at til tross for det jeg har beskrevet om dette forholdet, så vil det alltid, uansett omstendigheter være en skatt som jeg alltid vil bære med meg. En skatt så vakker og vidunderlig magisk, Den utstråler varme og kjærlighet fra dypet i meg. Den fyller meg med takknemlighet og glede, fordi det jeg har blitt ved å kjenne den aldri kan tas fra meg.

Ikke uten at jeg selv velger å rive den i stykker med negative tanker og handlinger. Selv da vil den for alltid være med meg som en del av  meg. Det er opp til meg hvordan jeg vil forholde meg til den. Den kan fortsatt være en drivende kraft som viser retning og hensikt for livet mitt. Det skjer gjennom lærdommen jeg tilegnet meg ved det jeg fikk ta del i gjennom fellesskapet vi delte. Et fellesskap gjennom telepatisk kontakt, på tankens og hjertets magiske veier.

Eller jeg kan minnes den i bitterhet og smerte, og snu meg bort fra alt det vakre som ble meg til del. Valget er alltid mitt.

Hvordan vil jeg forvalte gavene denne relasjonen ga meg?  Dette spørsmålet blir mer og mer maktpåliggende for meg, ettersom savnet er der, ikke som en mangel, men som en byrde jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere.

Jeg kjenner på trettheten fordi jeg ikke helt vet hvilken retning jeg nå skal velge  å lede livet mitt mot. En del av selvfølelsen min har fått seg en knekk fordi det jeg trodde på, og så for meg som virkelighet ikke er virkelig slik jeg trodde. I alle fall ikke nå.

«Hvis tomhet er tomt, hvordan kan noe bæres eller våkne opp fra det? »
Dejan Stojanovic

Gjennom den indre prosessen min og denne relasjonen har jeg gitt slipp på mye som før var viktig for meg. Nå når jeg ikke er en del av dette lenger, kjenner jeg på forlatthet og kanskje også litt ensomhet. Jeg har  i små fortettede øyeblikk begynt å tvile på min evne til å knytte bånd til andre. Heldigvis tar jeg meg selv i det og forteller meg selv at det ikke er sant. Fordi om det jeg satte så stor pris på ikke lenger er i livet mitt, betyr det ikke at jeg ikke er noe verdt.

Jeg skrev en blogg for litt siden der jeg siterte fra «Den lille prinsen» av  Antoine de Saint-Exupéry.

– Jeg drikker, sa drankeren dystert.
– Hvorfor drikker du? Spurte den lille prinsen.
– For å glemme, svarte drankeren.
– For å glemme hva? ville den lille prinsen vite. Han var alt begynt å synes synd på drankeren.
– For å glemme at jeg skammer meg, svarte drankeren og bøyde hodet.
– Skammer deg over hva? spurte den lille prinsen, som gjerne ville hjelpe ham.
– Over at jeg drikker, svarte drankeren, og ble helt stum igjen.

Denne lille dialogen klarer jeg ikke å gi slipp på. Jeg vet at jeg ofte har det slik. Ikke med å drikke, men med andre laster, som å spise mer enn jeg trenger. Merkelig hvordan vi som mennesker tyr til metoder for å døyve smerte over tap eller mangler. For meg er det en ubevisst straff mot meg selv. Det blir en bekreftelse på at jeg ikke er noe verdt, ikke god nok i meg selv. Som en konsekvens i egne tanker blir jeg mindre og mindre attraktiv for andre, ettersom kiloene blir som en mur mellom meg og omgivelsene mine. Og jeg skammer meg!!!

Det er dette tomrommet jeg føler på akkurat nå. Jeg opplever at det er viktig å kjenne på det. Det er viktig å bli klar over hvor sårbar jeg er. Jeg må innrømme for meg selv at slik er det. Er jeg ikke villig til å la tomrommet forbli tomt en stund, vil jeg fortsette å fylle det med destruktivitet. For meg, mat.

For andre med en slik tomhet i seg, kan det være noe annet som døyver smerten.

Det er ganske interessant å være vitne til hvordan jeg saboterer meg selv. Alt jeg gjør i selvmedlidenhet blir til en selvoppfyllende profeti, og fører meg lenger og lenger bort fra der jeg vil være.

Å ha det godt med meg selv er en avgjørelse, ikke en opplevelse. Jeg vet at jeg kan velge positive holdninger og opplevelser uten å ha det jeg tror jeg trenger. Først da vil jeg oppleve fred i sinnet. Erfaringene mine er resultatet av det jeg beslutter, ikke årsaken til det.

Jeg skimter sannheten bak all smerten, og vil så gjerne fatte den og gjøre den til en del av den jeg er. Da vil tomrommet fylles med positive verdier, og ikke med skam og tilkortkommenhet som bare vil begrense meg, og gi meg negative opplevelser og lav selvfølelse.

«Lerretet er ikke  tomt. Det er fullt av hva du forestille deg det er fullt av. Min kunst er så konseptuell at jeg ikke engang forteller om den, jeg viser den ikke engang. Alt jeg gjør er å undertegne lerretet og prøve å selge det.»
Jarod Kintz

Faser med tapte drømmer og negative opplevelser vil være en del av alles liv fra tid til annen. Det er opp til oss å velge hva vi gjør med dem. Lar vi dem påvirke og lamme oss slik at livet går forbi uten vår medvirkning? Graver vi oss ned i selvmedlidenhet og håpløshet, bare fordi noe ikke gikk vår vei en gang?

Eller lar vi det vi det vi har mistet, bli en kilde til å gå lenger inn i oss selv på oppdagelsesreise for å finne enda vakrere skatter. De er der om vi våger. Jeg har besluttet å våge i dag. Ikke mer negative tanker om at jeg ikke er god nok eller verdig et godt liv.

Jeg vil ikke lenger bruke kiloene mine til å forklare hvorfor jeg ikke blir likt eller passer inn. Det er helt andre mekanismer som avgjør det. Dessuten handler det ikke om å bli likt eller passe inn. Det handler om å være sann mot den jeg er, og våge å følge min indre veiviser, uansett konsekvensene det kan bli for livet jeg lever.

Det handler om å ha tro på at alt som skjer, skjer for at jeg skal vokse som menneske. Det er opplevelser og erfaringer som lar meg vokse og utvikle meg mot en bedre utgave av meg selv. Jeg er alltid god nok uansett omstendigheter. Min egen verdi bærer jeg alltid med meg. Den er ikke avhengig av ytre påvirkning eller applaus.

Tomrom er velsignelser gitt meg av kjærlighet. Det er perioder i livet der jeg skal reflektere og være stille for livets mysterier. Tomrom er velsignelser og ikke forbannelser. Det er helt opp til meg hva jeg vil gjøre med dem. Å ikke gjøre noe, er også et valg.

Jeg vil kjenne på smerten, men samtidig takke for alt jeg har fått gjennom den. Jeg vet at jeg har et stort  og åpent hjerte. At jeg ikke er redd for å vise frem hvem jeg er, både i sårbarhet og styrke. De vonde følelsen er gitt meg for at jeg skal være klar over kontrastene i livet. Gleden blir større når jeg har kjent på smerten. Smerten blir dypere, men også lettere å bære når jeg kan minnes gleden.

«Ikke gi oppmerksomhet til det som gikk feil. Fokuser på det som gikk godt og se at tidevannet snur….. Du har ingen ide om hvor godt livet kan være.»
Abrahan Hicks

Hva kan forårsake et slikt tomrom? Jeg tror at det kan være så mangt. Det er et tomrom etter noe som var viktig. Viktig for meg, for deg …. Tap av en kjær gjennom død eller skilsmisse. Tap av jobb, helse. Uvennskap eller tapte drømmer. Uansett, er det noe som har beriket livet og som derfor ikke fortjener å bli et tomrom når det er borte.

Det er på tide å fylle tomrommet med nye opplevelser. Det som er borte er ikke borte. Det er faktisk blitt en del av den vi er og derfor alltid med oss. Jeg vil bruke det som et springbrett mot nye høyder, mot nye magiske opplevelser. Tidevannet er i ferd med å snu.

Og hvem vet, kanskje møter jeg det jeg trodde jeg hadde mistet, litt lenger fremme på livsreisen under andre omstendigheter. Uansett hva som skjer, livet er magisk, og gir meg alltid mer enn det jeg trenger og har bedt om. Tror du det ikke? Det er sant, når jeg våger å følge min indre veiviser. Den leder meg sikkert videre og viser meg det store i hvert lille, men uendelig vakre øyeblikk. Øyeblikk som rommer all verden. Er det ikke spennende og magisk, så vet ikke jeg.

«Å være tom gjør meg hel av og til. Jeg lurer på om hvert hule hull har sin egen fasthet av oppfyllelse. »
Munia Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Starte på nytt

Legg igjen en kommentar

Jeg har alltid en sjanse til å starte på nytt, uansett hvordan livet møter meg.  Jeg har en intern «reset» knapp, også kjent som tillit og tro på at hjertet mitt alltid vil finn en vei. Når jeg  velger å følge hjertet, vil nye tanker inspirere meg og gi meg mot til å utrette det jeg virkelig ønsker.

Det første trinnet som gir meg tilgang til denne knappen er pusten. Så jeg puster dypt, stoler på bevisstheten min, og lar hjertet vise meg en ny vei fremover. Det er aldri for sent, og derfor er dagen i dag den beste til å gjøre et positivt valg og starte endringsprossen som jeg så sårt trenger.

Merkelig hvordan alt kan endre seg bare ved å fokusere og tillate mitt indre å bli stille. Jeg fortsetter å puste dypt og freden senker seg. Det jeg opplevde som umulige hindringer for litt siden, fremstår nå som små krusninger. Krusninger som er plassert der for at jeg skal stoppe opp og skifte retning.

Når livet kjennes vanskelig, er det så lett å fortsett videre på den gamle kjente veien. Den veien jeg har gått så mange ganger før. Det er bare det at da vil jeg få det jeg alltid har fått. Og det vil jeg så absolutt ikke. Derfor takker jeg for hindringene som så kjærlig er plassert foran meg. Nå vet jeg at jeg må snu, at jeg må velge en annen og litt mindre farbar vei.

Jeg vet ikke alltid hvor den leder meg, men jeg vet at den fører meg fremover mot større vekst og til å bli et mer helt og kjærlig menneske.

Jeg skal ikke sammenligne meg med andre. Jeg trenger bare å forholde meg til evnene mine og mulighetene som omgir meg. Det kjennes godt å bli minnet på det. Ofte er det så altfor lett å se på andre, hvor flinke og vellykkede de er. For deretter å bøye hodet og kjenne meg liten, uten talenter og muligheter.

Jeg puster dypt igjen, og kjenner at jeg kan bli og gjøre det jeg vil, det jeg er ment å gjøre. Det trenger ikke være stort i forhold til det andre gjør. For meg er det uansett banebrytende, og krever mot og tro på den jeg er innerst inne, bak alle lagene av feilslått liv.

Jeg kaster alle de tyngende lagene av levd liv fra meg. Uten alt dette «gamle»,  fremstår jeg som et sant, godt og kjærlig menneske. Jeg er klar for å møte verden full av tro, håp og kjærlighet.

Denne lille påminnelsen som Zig Ziglar har skrevet er god å ta med meg på veien videre. Den passer så godt til det som rører seg inne i meg i dag.

Bedre enn godt

«Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg forstår helt klart at å gjøre en feil er en hendelse, ikke en person; at i går endte i går kveld  og i dag er min splitter nye dag.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er blitt venner med fortiden min: er fokusert på nåtiden, og optimistisk i forhold til fremtiden min.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg vet at suksess ( en seier ) ikke skaper meg, og det å gjøre feil (tap)  ikke knekker meg .

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er fylt med tro, håp og kjærlighet; og lever uten sinne, grådighet,  skyldfølelse, misunnelse eller hevntanker.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er moden nok til å utsette tilfredsstillelse og flytte fokuset mitt fra mine rettigheter til mitt ansvar.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg vet at unnlatelse av å stå for det som er moralsk riktig kan være opptakten til å bli offer for det som er strafferettslig galt.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg har blitt venner med mine motstandere, og har fått kjærlighet og respekt fra de som kjenner meg best.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg forstår at andre kan gi meg glede, men ekte lykke kommer når jeg gjør noe for andre.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er vennlig mot grinebiterne, høflig mot de uhøflige, og sjenerøs mot de trengende.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg elsker de som er uelskelige, gir håp til de håpløse, vennskap til de venneløse, og oppmuntring til de motløse.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg kan se tilbake med tilgivelse, fremover i håp, ned i medfølelse, og opp med takknemlighet.»

Zig Ziglar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Prat eller …..

Legg igjen en kommentar

dscn2935-kopi

Tør du?

«Tør du møte deg selv uten maske på?
Tør du se deg selv i speilet nå?
Det er ikke utsiden du trenger å se.
Nei, la forsvaret ditt falle ned!
Hvem er du da? – Ditt sårbare jeg?
Prøv om du kan få øye på deg!
Et lite sekund. Nå er du her.
Dette er deg. Det er slik du er.»
Geir Ålien

Det handler om å være meg selv uten  å måtte forestille meg. Kaste masken og bare være den jeg er.

For i hverdagen må jeg ofte ta på meg en maske, forestille meg. Gjør jeg ikke det faller jeg lett utenfor. Det er fordi jeg tror, at det jeg egentlig vil uttrykke ikke passer inn der jeg er. Jeg blir også lett utålmodig og mister interessen når det blir for mye overfladisk prat. Så jeg trekker meg tilbake, enten fysisk eller går inn i min egen indre verden.

Noen tenker nok at jeg er sær.

dscn2917-kopi

I det siste har det gått opp for meg at overfladisk prat kan være nyttig. Det kan knytte oss sammen, og på sikt bidra til større åpenhet mellom meg og menneskene jeg møter. Det er da ikke galt å snakke om uvesentlige ting. Ofte kan det åpne dører inn mot det som betyr noe for hver enkelt av oss. Det handler om å bli bedre kjent og slik skape den tilliten som trengs for å klare å snakke om det som betyr mest.

Men, blir det bare overfladisk prat over tid kjennes det bare deprimerende. Det blir så meningsløst, ja trist å være vitne til at mennesker har vanskelig for å åpne seg og vise hvem de egentlig er.  De kan snakke om sak, men straks det er noe, eller noen som krever at de skal åpne seg og gi til kjenne ekte følelser, trekker de seg. De våger ikke,  eller de tror at det de har å si ikke er noe verdt.

dscn2868-kopi-kopi

«Det er mange mennesker jeg beundrer og respekterer, men jeg tror ikke nødvendigvis at jeg ønsker å være som dem. Jeg er for glad i å være meg selv.»
James D’Arcy

Vår egen sårbarhet blir så tydelig når vi setter ord på våre innerste tanker og følelser. Derfor trenger mange tid og mot for å åpne seg. Og ikke minst, trenger jeg å være en god lytter med en holdning som inngir til åpenhet? Det er jeg bare når jeg gir rom for den andre med et åpent sinn uten fordommer.

«Slutt å bekymre deg om hva andre synes om deg … de tenker egentlig ikke på deg så mye som du tror de gjør. De er for opptatt med bekymre seg for hva andre synes om dem.»

For meg har dette temaet blitt svært aktuelt i det siste. Først fordi jeg ikke trives med tomt prat. Men mest av alt, er det vondt å se hvordan mange sliter med følelsene sine helt alene. De våger ikke åpne seg og dele dem med andre. Det trenger ikke være meg de åpner seg for. Det viktige er at de klarer å dele dem med en de har tillit til. Dele det som ofte er ved å slite dem i stykker som mennesker fordi det ikke blir uttrykt.

dscn2820-kopi-kopi

  «Hvis du er annerledes, eller har en diagnose (eller to), så har du to muligheter: Du kan enten prøve å skjule at du er annerledes og prøve å være en annen person enn du egentlig er. (…) Men du har også en annen mulighet: Du kan være stolt av den du er. For du er du, du er unik og god nok som du er. Du kan se på alle de positive sidene dine.»
Linnea Jonsmyr Stensrud, 13 år

Min erfaring, er at å sette ord på og dele med andre det som er vanskelig gjør alt lettere. Når jeg har uttrykt frykten min eller en hvilken som helst annen følelsen mister den noe av sin kraft. Det jeg har vært redd for, det jeg ikke våger se i øynene blir plutselig ikke farlig lenger. Og ikke minst blir det mulig å åpne opp for nærhet og felleskap på et helt annet nivå enn før. Jeg kan faktisk be om det jeg virkelig ønsker uten forlegenhet.

dscn2928-kopi

«Ut, utover ideer om urett og rett,
er det et område. Jeg møter deg der.
Når sjelene våre legger seg ned i gresset,
er verden for full til å bli snakket om.
Ideer, språk, selv uttrykket «hverandre»
betyr ikke noe fornuftig.

Brisen ved daggry har hemmeligheter å fortelle deg.
Ikke gå tilbake til å sove.
Du må be om det du virkelig ønsker.
Ikke gå tilbake til å sove.
Mennnesker går frem og tilbake over terskelen
der de to verdener berøres.
Døren er rund og åpen.
Ikke gå tilbake til å sove.»
Rumi

Jeg møter deg der i gresset og bare er. Er tilstede uten agenda, uten forventninger, uten krav ….. bare er. Det gir slik ro å bare være slik tilstede, slik sammen … bare stillhet.

I denne stillheten finner jeg fellesskapet jeg har savnet. En stillhet som ikke er trykkende. I stedet smyger den seg rundt oss og spinner usynlige bånd mellom oss. Energiene våre smelter sammen og omslutter oss med  varme og kjærlige pust. Vi tar og gir i en evig runddans. Tilsammen utgjør vi et hele, som yin og yang. Hva det handler om? For meg handler det om å våge å vise meg frem som jeg er uten stengsler. Din verden møter min og de to  smeltes sammen til et felles univers. Slik skaper vi knister som antenner hjertene våre.  Fortryllet magi, spør du meg. Og alt bare fordi vi våger å være … du deg og jeg meg.

«En venn er en som gir deg full frihet til å være deg selv.»
Jim Morrison

10898091_908623512503048_645382665445691207_n

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."