» I går våget jeg å kjempe. I dag våger jeg å vinne.»

Bernadette Devlin

Har du tenkt over at det er når du har det som verst at du legger grunnlaget for fremtidig vekst. Det er når du opplever livets nedturer at du forstår at du rett og slett må:

» Beslutte å forandre det som er «

Livet kan ikke fortsette slik det er. Det er sannheten som står for deg som en fyrlykt langt der fremme. Du vet ikke hvordan du skal komme dit du drømmer om, men samtidig vet du at du må følge stemmen fra ditt indre.

For meg blir ofte slike nedturen en katalysator som mobiliserer krefter som jeg ikke visste at jeg hadde, evner som har vært skjult, en vilje til handling og mest av alt mot til å sette i gang.

«Å ha kjempet, å ha gjort en innsats, å ha vært tro mot visse idealer – dette alene er verdt kampen.»

William Osler

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn mitt aller beste.

Å vite at jeg gjorde det jeg kunne, uansett hvordan resultatet ble, gir meg glede. Det er faktisk lov å mislykkes.

«Har vi glemt at vi ble født
ut av et himmelsk stjerneskudd?

Har vi glemt hvordan å danse
barfot på jorden, applaudert
av våre hjerteslag?»

Noen ganger tar jeg livet altfor alvorlig. Små feil blir til store hindringer og etterlater meg i skam og en følelse av mislykkethet.

Da kan det være lurt å minne meg på at jeg kun er stjernestøv, en liten brikke i den store sammenhengen. Mine små tabber er som et lite pust, knapt merkbart for andre.

Til tross for at jeg vet dette, kan slike små pust vokse til enorme stormer inne i meg. Tenk at jeg gjorde det, tenkt at jeg ikke sa det, tenk at jeg glemte det, tenkt at jeg i det uendelige. I dag har jeg en slik dag. Jeg gremmes over mine handlinger, fordi jeg ikke har klart å handle i pakt med den jeg vil være. Jeg har latt frykten styre tankene mine og rotet meg bort i en offerrolle.

«Mye lidelse, mye ulykkelighet oppstår, når du tar hver tanke som kommer inn i hodet ditt som en sannhet.»

Eckhart Tolle

Ved en tilfeldighet falt blikket mitt på sitatet nedenfor. Faktisk tror jeg at det var forutbestemt at jeg skulle se det. For meg ble det en fyrlykt som viste retning og lyste opp i de forvirrede tankene mine.

«Jeg er ikke interessert i lidenskap og kjærlighet for deres egen skyld – uten livets kamp, er de bare luftslott.

Mira Nair

Uttalelsen er interessant. Slik jeg oppfatter det vil lidenskapen i seg selv, ikke lede noen steder. Det er bare ved å omfavne virkeligheten i virkeligheten jeg står i, og kampen som følger med den, at lidenskap og kjærlighet blir meningsfylt.

Men hvordan kan lidenskap og kjærlighet for sin egen skyld bare være et luftslott? Kanskje er det en sterk sammenheng mellom lidenskap, kjærlighet og kamp. Først av alt må jeg gjenkjenne kampen, som er nødvendig og virkeligheten slik den er.

Deretter kan jeg bruke lidenskap og kjærlighet for å nå mine mål.

For meg blir det veldig klart at det nytter ikke å snakke om lidenskap og kjærlighet uten handling. Begge krever bevegelse. Stillstand dreper og flater ut. Det er opp til meg å kjempe meg gjennom hindringene, med både lidenskap og kjærlighet.

Ok, da at jeg har gjort en tabbe, men den ble gjort både med lidenskap og i kjærlighet. Jeg trenger å kjenne på at jeg lever nær til smerten, og kampen i mitt indre for helt ut å forstå at både lidenskap, og kjærlighet vokser seg sterkere og mektigere gjennom kampenene de uvegerlig foranlediger. Det er fordi kraften i dem er så stor at jeg kommer nær kjernen i meg underveis og avdekker sannheter om meg selv. Sannheter som ikke alltid er slik jeg vil at de skal være.

Dette roer meg og jeg forstår at reisen jeg har satt ut på, vil medføre både smerte og en indre kamp. Heldigvis har jeg lidenskapen og kjærligheten som trofaste følgere. Det er krefter som kan forandre, skape vekst, fortrylle og skape magi i livet mitt.

Alle kjemper på et tidspunkt i livet de lever. Det er uunngåelig. Men å kjempe trenger ikke å være noe negativt. Faktisk, hvis du sliter akkurat nå … betyr det bare at du vokser på en eller annen måte. Det er rett og slett et tegn på endring.

Hvis alt er glitter og gull, vil det ikke være noe å sammenligne med. Det betyr at du lett glemmer å sette pris på det du har, eller kampen og hjertesorget du måtte tåle, for å få det.

Hvis det ikke var regn, ville du aldri sette pris på solskinnet, for det ville alltid være solfylt. Hvis det alltid var en Ferrari som sto i oppkjørselen – ville du ikke tro at det fantes en Ford. Ikke at det er noe galt med en Ferrari. … Det hjelper bare å se ting fra en annen synsvinkel.

Hvorfor skjer dette meg, tenker jeg ofte? Jeg burde bare gi opp! Det finnes ingen bedre måte!

Jeg burde heller prøve å finne ut hva som ikke er slik jeg vil ha det, hva som gikk galt. Med det mener jeg å finne ut hvilken tankeprosesser som ligger bak, og hvordan de manifesterte seg i og rundt meg. Ved å få en forståelse for hvordan noe «vises» og «skjer», vil jeg ende opp med å finne måter å gjøre det negative om til noe positivt og forstå hvorfor det skjedde.

Når jeg kjemper, må jeg finne en løsning for å kvitte seg med kampen. Jeg er ikke ment å fortsette å slite for alltid! Når jeg fortsetter å kjempe med de samme problemene, har jeg ikke lært leksa mi, eller ikke forsøkt å komme meg ut av kampen for å finne hensikten. Jeg har ikke brukt lidenskapen min og kjærligheten som drivstoff, men pakket dem inn i bomull og dagdrømt rundt dem i stedet. Jeg har ikke brukt kraften min.

Alt handler om å endre tankegangen min fra problemfokusert til løsningsfukusert.
Løsningene trenger ikke å være fysiske. Som regel finnes de i måten jeg håndterer livet på.

Det er på tide å begynne å snakke med meg selv og skape en mental løsning. Bruke kraften i lidenskapen og kjærligheten som jeg eier. Vet du, nå kjenner jeg at det indre stresset har løst seg opp og jeg går frimodig videre fylt av gode krefter.

Er det ikke magi, så vet ikke jeg!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/