Stikkordarkiv: lidelse

Sorg, fordømming og kjærlighet

23. februar 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Vekst og forandring oppstår ikke ved å endre hvem vi er, men i det vi finner mot til å være hvem vi er.»
Katrina Kenison

Jeg mottar beskjeder gjennom følelser, drømmer, visjoner og den indre stemmen min. Ofte kommer ordene og det jeg skal skrive til meg uten at jeg på noen måte har planlagt det. Jeg vet at det er noe jeg skal formidle. Ofte til en spesiell person. Det merkeliger er at det som formidles til denne ene, også oppleves som et budskap til mange andre. Det får meg til å tenke at vi alle er forbundet som mennesker og har de samme behovene, lengslene og drømmene. De kan nok være utformet forskjellig, men til syvende og sist er det kun ett som teller, og det er fellesskapet til hverandre i kjærlighet.

Det er dette jeg forsøker å formidle gjennom bloggen min. Det gir meg en visshet om at jeg er en del av en langt større helhet. Jeg lytter til og stoler på disse beskjedene.

I dag vil jeg knytte samme det å dømme med kjærlighetens stemme og hvor viktig det er å slippe følelsene ut når vi sørger over noe eller noen.

«Noen mennesker tror at å holde fast ved og forbli der, er tegn på stor styrke. Men det er tider da det kreves mye mer styrke å vite når du skal slippe taket, og deretter gjøre det.»
Ann Landers

Tankene mine dømmer så ofte både meg selv og andre. Slik dømming kommer delvis fra min egen frykt. Jeg dømmer andre mennesker fordi jeg ikke er komfortabel med slik jeg er. Ved å dømme andre setter jeg meg over dem. Ved å dømme meg selv gjør jeg meg mindre enn jeg er. Å ha et sinn som stadig dømmer er svært vondt og negativt. Det skiller meg fra andre. Og verst av alt, det lukker hjertet mitt. Når jeg lukker hjertet mitt for andre, opprettholder jeg både min og andres smerte.

For meg er det viktig å klare å bevege meg bort fra den dømmende tankegangen og lære å sette pris på hvordan jeg har det, og se andres situasjon med et åpent hjerte i stedet for å dømme. Da tillater jeg både meg selv og andre å bare være til slik vi er.

Det handler om å kunne ta med meg både oppturene og nedturene i livet mitt. Hver gang jeg dytter noe bort, er det der fortsatt. Alle mine nedturer er faktisk mer interessante enn når jeg er på topp, fordi de viser meg hvor jeg ikke er, hvor jeg har arbeid å gjøre.

Derfor sier jeg: «Takk for at jeg ble gjort oppmerksom på akkurat dette.» Jeg trenger ikke å dømme andre. Jeg må bare jobbe mer med meg selv.

«Evnen til å observere uten å vurdere er den høyeste form for intelligens.»
Jiddu Krishnamurti

Noen ganger provoserer noe meg så mye at jeg blir sint. Grunnen til at jeg blir sint er som regel at jeg har gjort meg opp en mening om hvordan noe er ment å være. Jeg fornekter hvordan det er. Jeg oppdager at det er forventningene hos meg selv som skaper mitt eget sinne. Når jeg blir frustrert fordi noe ikke er slik jeg trodde det ville være, trenger jeg å undersøke den måten jeg tenker på, ikke bare det som frustrerer meg. Mye av den emosjonelle smerten jeg opplever er skapt av hvordan jeg tror alt skal være, og den manglende evnen min til å la det være som det er.

«Livet handler ikke om å finne deg selv. Livet handler om å skape deg selv.»
George Bernard Shaw

Det som kommer fra hjertet består av energi. Det er energi i form av en positiv bevegelse og flyt som utfolder seg i et likeverdig samspill fra den ene til den andre. Denne energien er ikke begrenset til verbal kommunikasjon, men skjer gjennom handlinger, tanker og følelser.

Det skjer når jeg ønsker å se glede i en annen. Det skjer når jeg virkelig bryr meg om, og virkelig ønsker å se en annen bli løftet høyt opp.

Hvorfor og hvordan jeg skal leve fra hjertet er ikke alltid lett. Når jeg får det til, ser jeg verden på en helt ny måte. Den blir magisk!

For virkelig å si noe fra hjertet, må jeg våge å vise frem sårbarheten min. Det er å våge å tro at andre ikke vil dømme meg fordi jeg viser hvem jeg er. Det er som en bevisst meditasjon eller kanalisering, der jeg lar de sanne følelsene mine få strømme gjennom meg uten frykt for å bli i tvilt på. Det er ren kjærlighetskraft.

«Fremfor alt, ikke lyv for deg selv. Mannen som lyver for seg selv og lytter til sin egen løgn kommer til et punkt der han ikke kan skille sannheten i seg, eller rundt seg, og så mister han all respekt for seg selv og for andre. Og når han ikke har respekt slutter han å elske. »
Fjodor Dostojevskij

Når de jeg deler sannheten min med virkelig føler sannheten min, vil de også kunne klare å fortelle sin sannhet tilbake. Det kan åpne så mange dører, og gi trøst og styrke til relasjoner når jeg våger å bryte ned disse barrierene.

Det er å stole på at alle er mest mulig seg selv. En slik tillit presser seg forbi det store egoet mitt, fjerner forsvaret og virkelig lar meg lytte til det andre sier.

Når jeg er i en slik tilstand forsvinner den redde følelsen jeg har båret på av å bli dømt.

Andre kan dømme meg alt de vil, men når jeg handler ut fra kjærlighet, er det eneste andre dømmer, det de mangler i seg selv.

«Ha en urokkelig forpliktelse til stien du har valgt. Gi slipp på alle dine bekymringer og tvil.»
Alberto Villoldo

Når andre ser at jeg handler ut fra kjærlighet, vil de virkelig føle det, og vil ønske å gjøre det samme. Hvis noen gjør noe hyggelig for meg, og jeg vet at det ikke bare var for at de kunne ha det godt med seg selv, men det var for at jeg skulle kjenne meg vel, ønsker jeg som regel å gjøre det samme tilbake.

Flyten av energi på en ekte måte er en inspirasjon for andre. Det er den underliggende lidenskapen som tenner relasjoner. Det er trangen til å skape lykke i andre. Jeg blir da en inspirasjon for andre, men enda viktigere for meg selv.

«Begynnelsen av kjærlighet er viljen til å la dem du er glad være helt seg selv, beslutningen om å ikke tvinge dem til å passe inn i ditt eget bilde. Hvis du ved å elske dem ikke liker det de er, men bare deres potensielle likhet med deg selv, så elsker du dem ikke. Du bare elsker refleksjonen av deg selv som du finner i dem. »
Thomas Merton

Når jeg ser verdien i å sette andre først, setter jeg samtidig meg selv først. I det øyeblikket jeg ser at andre blir glade, vil denne energien løfte meg opp også, og det blir en strøm av positiv energi mellom oss.

I en kultur som vektlegger ro og gå ustanselig fremover, hvor tiden er ansett som «kjernen», og det er liten forståelse for langsomhet, gå inn i oss selv eller kjenne på melankoli, er sorg en sunn og nødvendig del av livet som altfor ofte blir oversett. Bare ved å lære hvordan jeg kan sørge kan jeg legge fortiden bak meg og gå inn i øyeblikket nå. Øyeblikket der kjærligheten råder.

«Stå ikke ved min grav og gråt.
Jeg er ikke der. Jeg sover ikke.
Jeg er tusen vinder som blåser.
Jeg er diamanters skinn på snø.
Jeg er sollys på modnet korn.
Jeg er det milde høstregn.
Når du våkner i morgenens hysj
Er jeg det raskt oppløftende rushet
Av rolige fugler som flyr i sirkler.
Jeg er de myke stjerner som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav og gråt;
Jeg er ikke der. Jeg døde ikke. »
Mary Elizabeth Frye

Jo eldre jeg blir, jo mer mister jeg. Det er loven om forgjengelighet. Jeg mister kjære, drømmer, fysisk styrke, arbeid og relasjoner. Ofte virker det som en endeløs rekke av tap etter tap. Alle disse tapene gir mye sorg som jeg må være forberedt på å omfavne helt, om jeg skal leve med et åpent hjerte.

Det er nødvendig for meg å overgi meg til opplevelsen av det som gjør vondt. For å motvirke det naturlige behovet for å snu ryggen til smerte, åpner jeg opp til den så fullstendig som mulig, og lar hjertet mitt gå i tusen biter.

Jeg må ta meg tid til å dvele ved tapene mine. Det kan være venner eller kjære som har gått bort, håp eller drømmer som svinner, tap av eiendeler, karriere eller helse som jeg kanskje aldri vil få tilbake. Snarere enn å knytte meg til sorgen, hjelper det å innse at jeg bare sørger over det jeg elsker. Og på en mirakuløs måte, blir hjerte mitt helt igjen.

«Jeg ønsker å holde fast på alt og alle jeg elsker, og på samme tid, ser jeg på en måte jeg aldri har sett før, at å leve på denne jorden, bli eldre, og vokse opp i sann forstand av ordet, egentlig dreier seg om lære å gi slipp.»
Katrina Kenison

I å tillate meg å sørge, lærer jeg at det er viktig. Det er som en spiral som fører meg til et sted for frigjøring, som avtar etter en stund, og deretter fortsetter på et dypere nivå. Ofte, når jeg tror at sørgingen er over, finner jeg meg feid bort av en annen bølge av intense følelser. Derfor er det viktig å være tålmodig med prosessen, og ikke ha hast med å legge sorgen bak meg.

«Ikke sørg. Alt du mister kommer tilbake i en annen form.»
Rumi

Sorg kan også oppleves på en annen måte.

Da sønnen min døde i 2010, antok jeg at på grunn av hvor mye han betydde for meg, og den kjærligheten jeg følte for ham, ville jeg bli nedtynget av sorg. Overraskende, var jeg ikke det. Etter hvert forsto jeg hvorfor. Han og jeg var så godt forent i kjærlighet at han fortsatt er tilstede i livet mitt med uforminsket styrke gjennom kjærligheten som binder oss sammen. Jeg vet at han har fått fred.

Livet hans var ingen dans på roser. Han hadde et liv som han ikke mestret, som ga han nederlag etter nederlag. Jeg forstår hvorfor han valgte å forlate oss, og bebreider han ikke for det. Det som gjør meg trist og gir meg sorg, er at han ikke klarte å be andre om hjelp og vise sitt sanne jeg. Til det var han for stolt. Uansett holder vi forbindelsen gjennom kjærlighetens sterke energier.

«… Når du dør, den energien som holdt deg i live filtreres inn i menneskene du elsket. Visste du det? Det er som en brann du har holdt liv i hele livet, og gnistene er alle spredt for vinden …. Det er derfor vi overlever så lenge som vi gjør, fordi mennesker som elsket oss holdt oss i gang. »
Kevin Brock

Krisestadiet av sorg har sin egen tidsregning. Hvert menneskes sorg har sin egen timeplan. Dype følelser forsvinner ikke helt. Men til syvende og sist kommer vi alle til sannheten i visdomsordet;

«Kjærligheten er sterkere enn døden.»

I perioder kan sorgen lamme oss totalt. Hva om vi kan se på sorgen som en opplæring i visdom. For meg har en slik tanke gitt mening. Jeg må finne sjeleforbindelsen.

Energien fra sinnet er essensen av livet.»
Aristoteles

Når jeg er åpen med hvordan jeg føler meg og virkelig tillater kjærlige energier å flyte gjennom meg, vil jeg ikke kunne tvile på meg selv. Det er ingen grunn til å være redd for fordømmelse eller ikke å være likt når jeg vet at jeg handler ut fra godhet.

Når jeg føler at jeg gjør mitt beste for å få andre til å kjenne seg vel og trygge, vet jeg at responsen fra andre ikke kan påvirke meg negativt. Når jeg er redd for å si noe i en samtale, trenger jeg å være ekte i følelsene mine og la dem flyte gjennom meg.

Når følelsene mine kommer fra et sted av å ville at andre skal kjenne seg vel, er det ingen grunn til å tvile på det jeg sier, eller være redd for å motta et negativt svar. Jeg vil aldri bli dømt av noen som bryr seg om meg når jeg er sann mot den jeg virkelig er.

«Jeg bryr meg ikke om hvor intelligent eller attraktiv han er, hvis han stjeler energien min, er han ikke for meg. Sann kjemi er mer enn intellektuell kompatibilitet. Utover det som er på overflaten, må jeg være intuitivt i fred. »
Judith Orloff

Når jeg kommer fra dette stedet, vet jeg at jeg kommer fra et sted fylt med omsorg. Fordømmelse eller andres meninger er bare utenforliggende tanker som jeg ikke trenger å la påvirke meg.

Det er klart for meg at andres reaksjoner har mindre å gjøre med meg, og mer å gjøre med dem. Vi er alle refleksjoner av hverandre. Når jeg henter ut kjærligheten i meg, henter jeg også kjærligheten ut i alle andre.

«Den viktigste formen for frihet er å være den du egentlig er. Du bytter din virkelighet for en rolle. Du bytte din fornuft for en handling. Du gir opp din evne til å føle, og i bytte, setter du på en maske. Det kan ikke være en stor revolusjonen inntil det er en personlig revolusjon, på individ nivå. Det er nødt til å skje innenfra først. »
Jim Morrison

Jeg oppdager mer og mer hvor viktig de er å tillate mitt sanne selv i å komme til syne. Det strålende, kraftfulle, suksessfulle og intelligente meg. Jeg må våge å la det bli synlig for andre, for slik kan jeg løfte dem opp og inspirere dem. Jo mer ekte jeg blir, jo mer fargerik og orginal bli jeg. Det er en herlig følelse og kjenne kraften som kommer fra å våge å være den jeg er, og våge å åpne hjertet mitt for andre og livets mysterier.

Jeg vet at jeg er ivaretatt, og at alt som møter meg i livet er til mitt eget beste. Jeg lærer visdom og ydmykhet gjennom nederlag, motgang og prøvelser. Jeg lærer å være tålmodig og å stole på at det finnes en kjærlig kraft bak alt rundt meg. Jeg vil aldri bli ført mot noe som er skadelig for meg selv eller andre! Fordi jeg gir rom for mitt sanne selv, opplever jeg en ny dimensjon av indre fred i livet mitt.

Hver dag er som en magisk reise mot noe jeg ikke helt vet hva er, men som jeg gleder meg til å møte.

«Magi er ikke noe jeg må gå på jakt etter; det er her, i meg, hele tiden. Når hjertene er åpne, når kjærligheten flyter, skjer magi. »
Katrina Kenison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Nært

29. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

«Når døren av muligheter åpner seg for deg, slipp tro og håp inn først. Når din tro fører an, vil du finne kilden til skjulte skatter. »
Israelmore Ayivor

Jeg vet at du går gjennom en tung tid. Alt har stoppet opp rundt deg og livet er både mørkt og trist. Du prøver å ta deg sammen, men klarer det bare delvis. Slik har det vært lenge, lenge …. altfor lenge. Likevel, i det siste aner du et lite håp.

Du er på rett vei. Bare fortsett å gå, og en dag vil du snu deg og se at alt du har opplevd, både det vonde og det gode, har vært gaver gitt deg, for at du skulle vokse som menneske og bli den du er ment å være. Du har begynt å tenke at livet tross alt er for deg også.

«Men hvorfor alt dette mørket? Hvorfor all smerten? Kunne jeg ikke utvikle meg og vokse uten alt dette vonde?» spør du.

«Lyset er både i en knust flaske og i en diamant.»
Mark Nepo

All endring innebærer en risiko. Det er ikke slik at du vokser i en rett linje som går oppover hele tiden. Nei, endring kan være som en berg- og dalbane med oppturer og nedturer. Du tror du har klart det, for så å oppdage at du har sunket tilbake til den samme hengemyren som du trodde at du hadde forlatt.

«Folk sier ting
ment å rive deg i to
men du har makt til å ikke
gjøre deres ord til en kniv
og kutte deg selv »
Rupi Kaur

Ofte er slutten på noe du har elsket, en drøm eller et «liv», lik et lite frø som med tiden kan bli til et stort tre.Har du tenkt på at forskjellen på å begrave drømmen din og plante en ny er ganske liten. For ofte, trenger du å kvitte meg med det som er «over», eller ikke tilhører livet ditt lenger, slik at nytt liv kan få rom til å vokse. Det gamle blir gjødselet til det nye livet som er i ferd med å spire frem og ta form. Magisk, ikke sant.

Legger du det ikke bort det som ikke tjener deg lenger, vil det forgifte livet ditt, og det du har beholdt, vil gjøre jorden sur og lite egnet for nye vekster. Med andre ord har bitterhet og oppgitthet tatt over styringen. Kan du nekte for at du av og til har vært i en slik tilstand? Du vet innerst inne at skal du komme deg videre og vokse med sterke røtter, må du legge bak deg det som ikke gagner deg lenger og begrave det dypt. Da vil det kultivere jorden, og gjøre deg sterkere og enda mer levedyktig.

«Uansett hvilken sannhet vi føler oss tvunget til å holde tilbake, uansett hvor utenkelig det er å forestille oss å fortelle den, er det en måte å åndelig holde pusten på. Du kan bare gjøre det for så lenge. »
Mark Nepo

Du trenger ikke sørge over uoppfylte drømmer. De er uansett hvor smertefulle de er, blitt en viktig del av hvem du er. De gjør at du kan dyrke frem mer levedyktige vekster fra ditt indre enn før. Fordi du har lært av det som gikk galt og bygget videre på styrken i erfaringene dine. Med andre ord handler det om å møte livets utfordringer på strak arm. Livet inneholder mange endringer som hver og en gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

For all indre vekst, finnes det alltid et mislykket forsøk under overflaten. For hvert øyeblikk av spirende glede, er det et øyeblikk med kamp som slår rot og vokser seg sterk.

Det er mangt du ikke ønsker å vite om deg selv fordi det gjør for vondt. Det er for avslørende og avdekker feil og mangler som du helst ikke vil innrømme over for noen, aller minst overfor deg selv. Når du våger å være ærlig overfor deg selv, helt ærlig ikke bare late som, vil byrden du bærer på blir lettere, og endringen som du før trodde var umulig skyter fart og gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

«Du vokser bare som menneske når du er utenfor komfortsonen din.»
Percy Cerutty

Det er så lett å fokusere på det vonde og ikke på alle miraklene som fortsatt skjer.

Når du gir deg over til smerten, åpner du opp for elendighet. Ikke slå deg til ro med lite og lat som du er takknemlige for det. For veien derfra til å kritisere, og være misfornøye er kort og fører deg enda lenger inn i smerten.

Når du begrenser fokuset ditt, synes «det lille eller store problemet ditt» å være alt som er. Du glemmer da du var ensom, og drømte om fellesskap og fikk det. Du glemmer hvor godt du ofte har hatt det. Du glemmer hvor godt det var først å bli sett, og holdt og hørt. Når synet ditt svekkes slik, irriteres du over små bagateller hos andre og deg selv.

Vi jobber så hardt for å komme et sted, for å realisere en drøm, å komme fram til noen mål, som vi ofte glemmer at selv om noen tilfredsstillelser kan vente på slutten av vår utholdenhet og innsats, er det en stor og uerstattelig livsenergi i trinnene langs veien.»
Mark Nepo

Du nøler med å være direkte i møte med andre mennesker, legger til et ekstra lag av beskyttelse som holder avstand til alt og alle. Samtidig som du har trukket deg tilbake fra livet. Det er som du skjuler deg bak et tynt dekke. Det er en ensomhet som, om du ikke gir slipp på den, minsker sjansene for å oppleve glede. Du glemmer å leve her, og nå og gripe det livet tilbyr deg. I stedet gremmes du over alt du ikke har. Er det ikke slik du ofte tenker?

«På mystisk vis, så unnvikende som det er, dette øyeblikket – der øyet er hva det ser, der hjertet er hvordan det føles – dette øyeblikket viser oss det som virkelig er hellig»
Mark Nepo

Fordi du holder avstand kjennes ingenting riktig eller reeelt. Det handler om å møte verden uten en mur mellom deg og den. En ting er å være deg bevisst denne muren. Langt farligere er det når du glemmmer at den er der, og tror at slik er livet og verden. Du kan da lett miste opplevelsen av hvordan nærhet og tilhørighet kjennes!

Aldri tenk at du ikke er skapt for nærhet og varme. Du har uendelige ressurder å øse av i så henseelse. Våg å tro det. Du vet det innerst inne når du er dønn ærlig mot deg selv.

Det vonde du opplever er nødvendig. Tenk etter så forstår du. Glassblåseren som vet at i varmen fra essen, er det mulig å skape alle former. Men når glasset er herdet, er den eneste måten å endre det på å knuse det. Kanskje du er som glasset. Du trengte å bli knust for å bli den du er ment å være. Den du var, ble herdet gjennom livets mange viderverdigheter og er ikke den du ønsker å være lenger. Så gled deg over hvem du er i ferd med å bli, ja allerede er.

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte noe av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfull menneske.»
John Joseph Powell

Det handler om hvordan du finner veien til ditt eget sentrum og hvordan du kan leve der når du har funnet tilbake dit. Å helbrede det blødende hjertet ditt, skjer gjennom lidelse og/eller kjærlighet. Det er gjennom slike motsetninger du finner veien tilbake til ditt inneste indre.

«Vær sann mot deg selv og la kjærligheten vise vei.»
Audum Mysja og Per Fugelli

Du kjenner at du vokser hver dag. Ok at det er tilbakefall. Men gradvis stiger fugl Phønix opp av asken og forvandles til en magisk skapning. Det er den vakre deg, som våger å være ærlig både i smerte og i glede. Du våger å møte livet uten noe å skjule deg bak. Du vet at du lever og at det er lov å vise hvor sårbar du er. Det er det som er din styrke. Det er det som er livets alkymi.

«Jeg vil ikke nekte for at jeg ikke har vært så sårbar på lang tid, det skremmer meg ~ alt, kjærlighet, følelser og tilknytning, men jeg har kommet til et punkt i livet mitt der jeg vet at denne typen kjærlighet ikke banker ofte på og når den gjør det, kanskje det er på tide å åpne døren. »
Nikki Rowe

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

Kjære deg. Fatt håp. Livet er på din side. Skap mening og slipp kjærlighetens helbredende kraft inn i livet og hjertet ditt.

Legger ved en link til et program som jeg tror du vil like. Det er en samtale mellom to store menn. Audun Mysja og Per Fugelli.

https://tv.nrk.no/serie/fyrtaarn

«En drøm så levende,
En drøm så herlig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har gått alene.
En dag vil drømmen bli sann -Hvis bare! »
Somya Kedia

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trygg som den jeg er

6. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Vi kan ikke hate oss inn i en versjon av oss selv som vi kan elske. »
Lori Deschene

Å være utrygge og kjenne oss ikke gode nok, er en ganske vanlig menneskelig følelse.

Jeg tror at det i stor grad handler om hvor mye kraft og oppmerksomhet vi gir slike negative tanker. Hvor mye vi lar dem få makt over oss. Frykten for at vi ikke er gode nok påvirker alle, men den viser seg forskjellig for hver enkelt. Ofte gjør vi det ubevisst fordi vi ikke er oss bevisst hvilke føleser som er styrende for hvordan vi lever. Vi kan for eksempel uttrykke en slik følelse ved å jobbe for mye, sammenligne oss med andre, utsette, eller unngå det som er vanskelig eller ikke fullføre det vi har startet.

Hvorfor føler vi ofte at vi ikke er gode nok?

Det er en logiske tankefeil som legger til grunn frykten for ikke å være god nok. Logikken faller gjennom, fordi forutsetninger som ville gjøre den sann, ikke er der.

«Livet handler om valg. Valg definerer oss, former oss. Hva vil dine valg si om deg? »
Sheena Hutchinson

Hva er nok?

Tenk på dette spørsmålet:

Hvordan definerer vi «nok»?

Noen tror at å være nok handler om slikt som: » … gjøre karriere, miste x antall kilo, slutte å utsette, lykkes i relasjoner, osv. …»

For meg handler det ikke om slike forhold.

Det er egentlig udefinerbart. Grensene er umulig å sette. Skal for eksempel et lite feiltrinn definere oss som mindre gode? Nei og atter nei.

«Vår fortid kan forme oss, men det betyr ikke at den definerer oss.»
Alyson Noel

Det handler heller ikke om hvor vi først begynte å tenke at vi ikke er gode nok.

Det er nyttig, om vi bruker denne forståelsen til å se på en medfølende måte, smerten som meldingens bærer var i da den ga sin kritikk og skadet oss. Med andre ord, er det nyttig å se at de som lærte oss at vi ikke var gode nok, bare lærte oss dette fordi de selv ikke trodde at de var gode nok.

Hat er hat. Om vi prøver å føle at vi er gode nok ved å legge skylden og kritikken tilbake til den personen som først fortalte oss at vi ikke var «nok», praktiserer vi bare det de praktiserer. De klandret eller kritiserte oss, og fortalt oss at vi ikke var gode nok, eller de fortalte oss at noe var galt med oss. Å gi tilbake med samme mynt løser ingenting.

«Du vil aldri få alt i livet, men du vil få nok.»
Sanhita Baruah

At vi er gode nok er ikke noe vi trenger bevis for. Vi er allerede gode nok.

Det vi trenger, er å stille spørsmål til definisjoner av «nok» (fortjenstfull, verdig, bety noe, osv.). Når du spør, lytt nøye til hva stemmen inne i deg svarer og smerten som den uttrykker.

Begynn å spørre hvorfor denne stemmen sier det den sier. Hvorfor smerten kan få en stemme å si noe slikt, at vi ikke er nok, ikke fortjent, eller ikke noe?

Det er der vi finner den hjelpen vi leter etter, i stemmen som høres så sint.Den er faktisk såret og leter desperat etter hjelp. Er vi desperate etter vann, vil atferden vår bli mer desperat. Jo mer sultne vi er, jo mer irritable blir vi. Når vi er følelsesmessig sultne, vil behovene til disse følelsene kreve næring.

«Identitet var bare en boks folk likte å sette seg selv i, en mast til å tjore seg til i en storm, en sutteklut.»
Leonardo Donofrio

Det handler om å lytte til stemmen som sier at vi ikke er gode nok, og vi vil lære hva den egentlig sier. Stemmen som forteller oss at vi ikke er nok … har gjort oss avhengige av seg. Den er en form for avhengighet. Den er bokstavelig talt et middel til selvsabotasje og lar oss spille offer. Det være seg i arbeid, relasjoner eller noe annet.

Det er gjennom å lytte til stemmen, og ikke prøve å drukne den med positive utsagn, at vi forstår den verdifulle informasjon den gir oss. Slik kan vi legge mindre vekt på det den sier, neste gang den kommer opp og si: » Jeg ser nå hvordan jeg snur meg mot det gamle budskapet igjen.»

«Det er måten vi håndtere det som skjebne gir oss som definerer hvem vi er.»
Lisa Graff

Denne «ikke god nok» stemmen tenker kanskje at den beskytte oss ved å fortelle oss at vi ikke er gode nok og slik forhindre oss i å gå ut i verden og gjøre feil, eller bli avvist eller risikere fiasko. Den kan være en selvbeskyttelsesmekanisme forkledd som en virkelig avskyelig stemme.

Stemmen til ikke nok innser ikke at det som virkelig hjelper når vi gjør feil er tilgivelse. Neste gang, kan det være lurt å heller spørre om, hva det er vi sliter med som får oss til å føle oss som tapere.

«Hva tror du om hvem du er? Om dine evner? Når var siste gang du stolte på deg selv nok til å teste dem? »
Gina Greenlee

Vi kommer inn i denne verden uten noen bestemte vilkår. Vi vet ikke engang hvordan vi skal tenke, fordi vi ikke har begreper. De er lært senere.

Som barn, utforsker og nyter vi det som er. Vi lever helt i øyeblikket.

De fleste av oss har vokst opp under forhold som ikke lenger er nyttige, spesielt når det gjelder å bygge en livsstil, og leve et lidenskapelig og meningsfylt liv. Uforstandige voksne har påført oss sår som har gjort livet vanskelig og latt oss tro at vi er mindreverdige.

«Det største i verden er å vite hvordan man skal tilhøre seg selv.»
Michel de Montaigne

Jo mer forutinntatte tanker vi har, og jo mer vi tror på dem, jo mer vil vi lide.

«En flott person definerer seg selv; en gjennomsnittlig person definerer andre. »
Debasish Mridha

Fra et evolusjonært synspunkt, er lidelsen ikke dårlig. Den er til for å overvinnes. Når vi har fått nok lidelse, våkner noe inne i oss.

Ikke hver dag er en god dag,
møt opp uansett.
Ikke alle du elsker vil elske deg tilbake,
elsk uansett.
Ikke alle vil fortelle deg sannheten,
vær ærlig uansett.
Ikke alle avtaler er rettferdige,
delta uansett.

Vi våkner opp til det faktum at vi ikke er våre omstendigheter, det som har skjedd oss, eller blitt påført oss av andre eller oss selv.

Vi har alle gått gjennom vår andel av lidelse. Vi har hatt perioder med himmel og tider med helvete. Det har ikke alltid vært enkelt, men det har tatt oss til stedet der vi er nå.

Våre omstendigheter kan hjelpe oss til å våkne opp, eller de kan holde oss i lidelse. Tanker om utilstrekkelighet er ikke bevis på at vi er utilstrekkelige.

«Ingenting kan dimme lyset som skinner fra innsiden.»
Maya Angelou

Bare fordi en tanke kommer, er den nødvendigvis ikke sann.

Selv om en annen tanke dukker opp og prøver å forsterke den første tanken, spiller det ingen rolle. Gi slipp på den.

Vi må rett og slett kutte strømledningen til de negative tankene. Men det kan være lurt å reflektere litt over dem slik at vi forstår hvorfor de plager oss.

Hvis en tanke kommer opp og forteller oss at vi ikke er gode nok, kan vi enten tro det den sier, eller vi kan være vitne til den med et smil. Det er greit hvis frykten kommer opp. Vi er mennesker. Vi opplever og er til, gjennom et spekter av følelser.

Det som betyr noe er at vi er bevisstheten bak det hele. Det er der vi vil finne fred, glede og lykke. Når vi er bevisst, lar vi vår indre visdom få komme frem. Da lytter vi til underbevisstheten vår, intuisjonen vår. Den vil guide oss dit vi skal. Vi er alltid der vi trenger å være. Det eneste som står i veien er tankene og tvilen vår.

«Jeg skal ikke lenger definere meg selv som sønn av en far som ikke kunne eller ikke har, eller ikke ville eller ikke var.»
Cameron Conaway

Når vi er til stede i oss selv, merker vi tvilen vår, og vi føres raskt tilbake til nåtiden. Vi puster, vi merker kroppen, og ankrer oss i her og nå. Slik er det i alle fall for meg.

Når vi ikke mater tanken på ikke å være gode nok, går den bort. Har vi hatt slike tanker i lang tid, kan de være vedvarende. Da handler det om å ikke gi opp, men å fortsette å puste, være i nået, være bevisst.

Og kanskje det viktigste budskapet er at vi trenger ikke å føle oss gode nok for å være gode nok. Dypt nede er vi allerede gode nok. Ingenting kan forandre på det. Vi er trygge slik vi er og der vi er. Vi skaper selv fremtiden vår. Det er på ingen måte fortiden, eller noe annet som skal få lov til å definer hvem vi er eller hvor vi skal.

Det vi tenker og føler er ikke virkeligheten, så ta ett skritt om gangen. Det er det jeg gjør, og det ser ut til å fungere.

«Aldri forsvar deg selv, men definer deg selv med din fantasi og dine handlinger.»
Debasish Mridha M.D.

Slik blir ikke livet fylt med stagnasjon og tilbakeslag, men med uendelige muligheter. Magisk ikke sant?

Klem fra Synnøve ♥♥♥

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."