Stikkordarkiv: sårbarhet

Livsvisdom

Lengte

Legg igjen en kommentar

“Vi har mest hjemlengsel til de stedene vi aldri har kjent.”
Carson McCullers

Vi har alle kjent på lenselen. Lengselen etter noe mer. Lengselen etter noe vi ikke helt vet hva er. Kanskje kjenner vi den uten å kunne sette eksakte ord på den, den bare er ….

Det fasinerer meg og jeg vil bruke noen blogger til å synliggjøre for meg selv, og kanskje også deg hva den er eller kan være.

«Uendelig kjærlighet»

Jeg synes å ha elsket deg i tallløse former, tallløse ganger …
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.
Mitt trollbundne hjerte har laget og gjengitt tjedet av sanger,
som du tar som en gave, bærer det  rundt halsen i dine mange former,
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.

Når jeg hører gamle krøniker om kjærlighet, bærer de gammel smerte,
en gammel historie om å være fra hverandre eller sammen.
Når jeg stirrer på og inn i fortiden, til slutt kommer du frem,
kledd i lys fra en polstjerne, bryter gjennom mørkets tid.
Du blir et bilde på hva som er husket for alltid.

Du og jeg har fløtt her på elven som kommer fra kilden.
I hjertet av tid, i kjærlighet for hverandre.
Vi har lekt ved siden av millioner av elskere,
Delt den samme sjenerte sødmen fra møtet, de  fortvilte tårer av farvel,
Gammel kjærlighet, men i former som fornyer og fornyer seg for alltid.
Rabindranath Tagore

Når noe skjer, trigger det meg og vekker minner. Det oppstår usikkerhet, og jeg har valget mellom å trekke meg bort eller bli værende med hele meg.

Assosiasjoner til det som har vært kan være begrensende, ja til tider direkte lammende. Det kan gi meg fysiske og mentale opplevelser som er fullstendig irrelevant for dagens omstendigheter. Kort sagt, de skiller meg fra nåtiden og kastet meg inn i en smertefull fortid.

Uansett hva triggeren kan være, så var det da. Det som er nå, innser jeg, trenger jeg ikke å se gjennom fortiden smerte.  Med denne forståelsen, kan jeg omgruppere og samle tankene mine. Jeg bearbeider min indre monolog fra «dette er et problem» til «dette var et problem.  Når jeg innse det, kan jeg gå videre.

«Hvis du går deg vill i en utløser som kaster deg inn i en smertefull hendelse, ta et dypt åndedrag og husk: vi kan ikke endre at vi har blitt såret før, men vi kan velge ikke å lide nå.»
Tiny Buddha

Speilet lyver aldri. Jeg ser meg i speilet, rolig, og sier høyt eller inni meg i fullt alvor: «Hei, hva kan jeg gjøre for deg i dag?» jeg blir alltid overrasket over hvor dønn ærlige svar jeg får. Denne øvelsen  har endret livet mitt til det bedre fordi jeg tar svaret jeg får på alvor. Prøv det du også.

Fortiden  inneholder mye livsvisdom. Tidligere usikkerhet er en påminnelse om å lære og vokse og endre meg. Tidligere erfaringer, så foruroligende de enn kan være, kan bidra til å forme hvem jeg er når jeg ser dem i et positivt lys.

Når  jeg konfronterer et gammelt sår, er jeg snill mot meg selv. Jeg bytter ut nedgraderinger av den jeg er med kjærlighet og tilgivelse. Jeg tilgir den yngre og ukloke meg.

Spøkelser fra fortiden kan dukke opp igjen og plage meg når jeg minst venter det. Når disse øyeblikkene går over, har jeg muligheten til å skape en bedre og mer moden reaksjon. Bevisstheten min skiller fortid fra nåtid. Jeg trenger ikke å tillate fortidens smerte å infiltrere nåtiden.

«Fortiden er over. Det som  skjedde, skjedde. I dag er en ny dag  og friheten kommer fra å se dagen med nye øyne. Den kommer fra å gjenkjenne hva som skjer i sinnet, og deretter velge å frigjøre tankene og følelsene våre. Vi  fortjener alle å ha fred, men ingen andre kan gjøre det for oss.»
Deschene

Å være menneske er å søke. Jeg har en brennende lengsel etter noe som kan fylle meg med noe udefinert, noe jeg lengter etter i mitt innerste vesen, noe jeg ikke kan sette ord på. Jeg leter og leter i bøker,  hos kloke hoder, i relasjoner, i å eie og alt jeg kan tenke meg inneholde noe av det jeg søker … Bare for å finne ut at svaret ikke helt var svaret. Det jeg trodde jeg trengte, var ikke det jeg trengte.

Denne delen inne i meg som alltid har det den trenger i tankene kan ikke gi meg svar fordi jeg søker på feile steder. Snarere viser den seg å være grunnlaget for misnøye. Og jeg trekker meg skuffet tilbake og forventer ingenting lenger. Det er en tilstand av  å ikke erkjenne hvem jeg er og hvor rikdommen jeg søker finnes.

Jeg tenker at du har det slik akkurat nå!

«Du vet at du er på riktig spor når du ikke lenger er interessert i å se deg tilbake.»
Ukjent

Det er enkelt å bruke unnskyldninger for å gjemme meg for livet, for intimitet, for følelser, for følsom sårbarhet, for uløste sår rundt kjærlighet, og for erfaringene som utspiller seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det er så lett å nekte, stenge ute, undertrykke, og forlate ekte følelser av smerte, sinne, skuffelse og sjalusi fordi de synes  uakseptable, eller er et uønsket bevis på min egen uverdighet.

Andre ganger har jeg uttrykt følelsene mine ved å hengi meg, identifisere meg med og smelte meg sammen med dem i dem tro at jeg skaper kontakt, mens jeg unnviker de ødeleggende energiene som syder under overflaten.

Jeg innser mer og mer at jeg ikke finner fred, tilfredshet, glede, styrke, eller fryktløshet, alt som jeg med hjertet  ønsket jeg hadde, utenfor meg. Det er bare ikke der. Jeg har gått gjennom tusenvis av vonde opplevelser, og forstått at det  er noe i meg som ikke vet hva det ser etter, selv om det sier det vet det!

Det er bare mitt innerste vesen i kjærlighet som fører meg mot det livet jeg drømmer om. Jeg må jobbe med mitt selvverd. Jeg må jobbe med troen på meg selv.  For at jeg skal være rakrygget, være karismatisk, vise trygghet og være stolt av den jeg er, må jeg finne inn til dypet av meg selv. Jeg gir slipp på alle lag av frykt, ego og gamle mønstre som hindrer selvverdet  å vokse. Det er ikke  omstendighetene rundt meg som har skylden for livets mange tunge stunder. Det er jeg som har ansvar for å bli min egen beste venn.  Jeg gir slipp på alle oppfatningene jeg har av meg selv som liten, uverdig eller mindre enn andre.

Sårbarheten som oppsto  i oppveksten min, er en del av hvordan jeg forholder meg til andre. Det var visse følelser som ikke var trygt å vise frem. De utløste angst hos dem jeg var glad i, eller på annen måte førte til at de trakk tilbake kjærlighet, hengivenhet og tilpasning til meg. Som lite barn, var det en handling av godhet og kreativitet å unnvike og koble meg fra det jeg ikke var i stand til å fordøye. Vi er skapt til å gjøre alt som er mulig for å opprettholde bånd til våre omsorgspersoner, selv om et slikt bånd kan være mistilpasset eller ikke tar hensyn til den vi  er, eller til et felleskap til andre utenfor den nærmeste kretsen som tross alt inngir en viss form for trygghet.

Hva er det du forteller deg selv hver eneste dag som hindrer deg i å vokse  og gi støtte til de positive kreftene som bor i deg? Hvilke negative tanker tillater du deg å tenke?

Jeg er nødt til å be deg reflektere over disse spørsmålen. Du trenger, akkurat som jeg, sårt til å finne svaret. Svaret har du inne i deg om du våger å åpne opp inn til hjertet ditt.

Fred i sinnet og med meg selv finner jeg bare inne i hjertet mitt. Hjertet eier freden som stilner lengselen jeg har kjent på og ikke forstått. Det viser meg at jeg eier det alt sammen allerede. Dette udefinerbare som jeg søkte er kjærlighet. Og jeg eier kjærligheten. Den er en del av det jeg er. Akkurat som det er en del av deg.

«Ikke la la andre menneskers meninger forvrenge din virkelighet. Vær tro mot deg selv. Vær modig nok til å forfølge dine drømmer. Vær deg uten unnskyldninger!»
Dr. Steve Maraboli

Jeg trodde det var sikkerhet jeg var ute etter, for å få bekreftelse, slik at sårbarheten ville brenne ut. Men jeg innser at jeg er en lysende, enorm og  uendelighet av kjærlighet. Der kan lengselen finne en trygg vei inn.

Lenge, helt frem til i dag har jeg brukt strategier av fornektelse for å unnlate å finne inn til hjertets stemme. Det har skapt aggresjon og en følelse av forlatthet, og en følelse av å ikke kjenne meg levende, tilkoblet, og virkelig  i stand til å åpne opp og knytte meg til andre. Ingenting var slik jeg lengter etter. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke følte meg verdig kjærlighet, hvorfor jeg ikke visste innerst inne at jeg var elsket og elskelig akkurat som jeg er.

«Din kamp er din styrke. Hvis du kan motstå å bli negativ, bitter eller kjenne på håpløshet, vil til slutt, dine kamper gi deg alt.»
Bryant McGill

Det er bare i intim og direkte kontakt med min sårbarhet, i alle dens former, at jeg  kan forstå denne livgivende kraften og sannheten, slik at jeg kan være i stand til virkelig å ta sjansen på å leve ut ekte kjærlighet. Så lenge jeg brukte bortforklaringer for å unngå intimitet og kontakt med dypet i  mitt eget væren, så lenge det var en måte jeg kunne unngå å leve livet slik det er ment å leves, opplevde jeg en ensomhet dypest inne, frakoblet, og skilt ut fra kjærligheten.

Selv om det ikke er lett, forstår jeg at det er gjennom sårbarhet, følsomhet, og total åpenhet at kjærligheten er i stand til å gjøre bruk av kroppen min, psyken min og ømheten min. Jeg ærer lengselens brann som raser i meg, for den er en link til utfoldelse av ren bevissthet og kjærlighet.

Derfor vil jeg aldri gi slipp på kjærligheten. Jeg gir ikke slipp på å sende deg varme og gode energier. Jeg vet at det gir deg styrke, håp og en livsbejaende lengsel etter kjærligheten som også brenner i deg. Du trenger ikke lete lenger  eller trekke deg unna. Den er rett der du er, inne i hjertet ditt. Det er bare å si at du er villig, og hjertet åpner seg opp i all sin magiske og blendene fullkommenhet. Og slipper kjærligheten frem.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Hvordan elske?

Legg igjen en kommentar

 

«Forskjellen mellom mørke og farge er rett og slett et lite lys.»
Sue Krebs

Kjærligheten er essensen av alt som er, den jeg er og den du er.

Hvordan skal jeg elske andre? Og hva betyr det? Slike spørsmål opptar meg fordi uten kjærlighet blir livet meningsløst og tomt.

Thich Nhat Hanh skrev en artikkel om dette som fanget min oppmerksomhet. Jeg deler tankene og refleksjonen han satte i gang hos meg gjennom det han skrev.

Jeg har skrevet mange blogger om kjærlighet. Denne har en litt annen innfallsvinkel. For meg ble det nyttig å reflektere over noen litt annerledes problemstillinger og innfallsvinkler.

Jeg tror at for å finne ut av hva kjærlighet betyr, må jeg våge å spørre hvordan de jeg elsker ønsker å bli elsket.

Jeg kan spørre en kjæreste eller en potensiell kjæreste, eller venninne, eller bror eller hvem som helst, hva det er de ser etter i en relasjon, eller hva søker de fra et annet menneske generelt? Det høres enkelt ut, men det er ganske modig å faktisk våge å gjøre det. Det kjennes skremmende å ha en slik direkte samtale fordi jeg kan risikere å stå ansikt til ansikt med det som skiller meg fra den andre.

Et slikt spørsmål får rask slutt på forestillinger og antagelser som kan ødelegge et godt forhold. Det er ganske vanlig å forvente, og tro at den andre ønsker og liker det samme som jeg gjør. Det er som oftest ikke tilfelle. Ulikhet oppfatter jeg mer og mer som spennende og som en styrke for en god relasjon. Men selvsagt en ulikhet i aksept og forståelse for den andres unike selv.

«All endring er forandring til det bedre. Det finnes ikke noe slikt som «endring til det verre.» Endring er prosessen med livet selv, og prosessen kan bli kalt ved navnet «evolusjon». Og utviklingen går bare i en retning, fremover, og mot forbedring. Derfor, når endring besøker livet ditt, kan du være sikker på at det vil snu seg til det bedre. Det ser kanskje ikke slik ut i det øyeblikket endringen kommer, men hvis du vil vente en stund og har tro på prosessen, vil du se at det er sant.»
Neale Donald Walsch

Ved å snakke med den andre, finner jeg ut fra hans egne ord hvordan han ønsker å bli elsket, snarere enn fra mine egne spekulasjoner. Slike spekulasjoner stammer oftest fra hvordan jeg selv ønsker å bli elsket. Jeg må være villig til å elske på tross av ulikhetene våre, ja kanskje nettopp på grunn av ulikhetene. Det viktigste er bevisstheten om hvem den andre er, og hva det er i det den andre er som gjør meg så fasinert.

Dersom jeg ikke umiddelbart får respons og et ærlig svar, vil jeg likefullt forstå mye gjennom de indirekte svarene jeg får.

Kjærlighet kan være komplisert av mange grunner.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Behovene endrer seg og de beste delene av kjærlighet formidles ikke gjennom ord. Ikke minst vises kjærligheten, når jeg ikke uttrykker med ord det jeg ønsker og den andre likevel umiddelbart forstår det jeg trenger. Det er en slik kjærlighet jeg drømmer om å oppleve. En indre sjelelig kontakt som forstår den andre uten ord, fordi forbindelsen er mer enn de fem sansene.

Når du er borte

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
dette kaller eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldene fylte
av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Det er viktig at jeg ikke glemmer  å elske til fordel for alt annet jeg må gjøre.

Av og til kan den andre oppføre seg som om jeg ikke eksisterer. Det har som oftest ikke noe å gjøre med meg.

De beste forhold kommer fra mennesker som allerede er helt seg selv. Det betyr at noen ganger, har den andre mye å gjøre, og bruker energien sin på det som skal gjøres eller utvikles. Det betyr ikke at den andre er mer interessert i å jobbe med noe, enn i å vise meg oppmerksomhet. Livet består av ansvar, og en som er ansvarlig for alle områder av livet sitt, vil garantert ta ansvar for å gi hjertet mitt det det trenger. Om ikke alltid når jeg ønsker det. Faktisk handler det i stor grad om å kunne utsette behov og om å være i stand til å vente på min tur …

«Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal. Livet går fremover.»

Så enkelt og så forferdelig vanskelig …

Romantikk skjer når jeg legger merke til hva den andre liker og ønsker, og er nøye med å vise at jeg har lagt merke til det. På toppen av det hele, innebærer det også å merke meg den andres innfall og særegenheter uten å dømme.

Å elske betyr at jeg aksepterer den andre akkurat som han er.

Dersom jeg ikke er villige til å akseptere de mindre gode sidene ved han, så fortjener jeg ikke å dra nytte av de gode. Mye av det som er spesielt med kjærlighet er å forstå en annen så godt at jeg ser de spesielle sidene, og  samtidig godtar og forstår dem.

Det spiller ingen rolle hvor mange gaver jeg gir og kjøper, dersom jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med han. Kjærlighet kan ikke eksistere uten å bli kjent.

Uansett, kan jeg ikke tvinge en annen til å åpne seg opp for meg.

Men jeg kan velge å dele av meg selv.

Når jeg ønsker å være i stand til å elske noen, så må jeg elske meg selv først. Det kan være skremmende å tenke på når jeg sliter meg gjennom perioder med lav selvfølelse.

Tenk så godt at jeg fortsatt kan elske meg selv nok til å forstå den jeg er, og forsøke å akseptere feilene mine, og det enda før jeg faktisk har aksepterer dem eller forandret dem.

Med andre ord, gjenkjenne hva som gjør meg til meg.

«Vi dør inne i oss når vi demper våre rettmessige uttrykks arv. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for dom skjule vår viten. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unnviker våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en sti som ikke er vår. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, kodet i oss fra begynnelsen. Jeg er så lei av de små dødsfall av selvforringelse. Bedre å leve sant.»
Jeff Brown

Når jeg finner ut hvem jeg er, ser jeg også potensialet til å like meg selv, så ufullkommen som jeg er sammenlignet med en tenkt standard av perfeksjon. Når jeg har gravd dypt nok til å se meg selv tydelig, uavhengig av vurderinger, får jeg lyst til å dele alt jeg har lært med andre mennesker og er klar til å lære om dem i retur.

For å elske noen, handler også om å elske meg selv.

«Det spiller ingen rolle hva andre mener. Det som teller er at du kan se i speilet, og elske den du ser.»
B. Dave Walters

Jeg er ikke hvem som helst. Jeg er en som ønsker å gi og motta kjærlighet.

Er ikke det fantastisk og magisk?

Selvfølgelig har jeg klær som må vaskes og ulike aktiviteter å delta på, men gjennom det hele, og igjen og igjen, ønsker jeg, mer enn noe annet, å dele kjærligheten med en annen sjel.

Jeg er en kreasjoner av kjærlighet.

Jeg kan være negativ fra tid til annen. Jeg kan være destruktiv. Jeg kan være ufullkommen, men noe som ikke forandrer seg er den medfødte tørsten jeg har etter kjærlighet.

«Kjærlighet gjenkjenner ingen barrierer. Den løper over hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme frem til sitt bestemmelsessted full av håp.»
Maya Angelou

Noen sier at jeg er født alene og at jeg dør alene, men en stor del av meg er uenig. Jeg er fysisk atskilt fra andre gjennom kroppen min, men jeg er sammenbundet med andre av noe mye mer solid enn en jordisk kropp.

Kjærlighet er måten hjerteslagene mine øker sin rytme når du går forbi.

Kjærlighet er sommerfuglene i magen når du berører huden min.

Hør bare hvor magisk kjærligheten blir beskrevet nedenfor. For meg er det ren magi og sant. Det er sant fordi jeg opplever det hver eneste dag. Gjør ikke du!

«Kjærlighet er berøring, ja, men det er også den usynlige tråden som binder hjerter, uansett hvor mange mil eller daglige gjøremål som eksisterer mellom dem. Kjærlighet er følelsen av at føttene er forankret enda mer fast til bakken fordi, gjennom andres øyne, har vi lært å se våre vinger.»
Thich Nhat Hanh

Jeg oppdager at det jeg har oppfattet som svakheter kan være skjulte styrker.

Jeg er alltid åpen for kjærlighet i stedet for herding fra smerte, og jeg forstår at alle andre også prøver å gå gjennom livet sitt. Jeg erfarer at kjærligheten hjelper oss til å nyte prosessen så mye mer.

«Den mest verdifulle gaven vi kan gi noen er vår oppmerksomhet. Når et slikt oppmerksomt nærvær omfavner dem vi er glad i, vil de blomstre som blomster.»
Thich Nhat Hanh

Det jeg har skrevet om kjærlighet er relevant for platonisk og vennskapelig kjærlighet også, selv om utgangspunktet mitt er kjærligheten mellom to elskende. Det handler om respekt og aksept av hvem vi innerst inne er. Det handler om å kunne tilgi hverandre. Uten en slik forståelse og respekt kommer et forhold lett ut av kurs, og den andre blir brukt for å dekke våre mer eller mindre uttalte behov. Vi bruker med andre ord den andre for å dekke over vår egen utrygghet og sårbarhet.

«Du kan ikke tilgi uten å elske. Og jeg mener ikke sentimentalitet. Jeg mener ikke utydelighet. Jeg mener å ha nok mot til å stå opp og si:» Jeg tilgir. Jeg er ferdig med det.»
Maya Angelou

Jeg vet at for meg er det viktig å være ærlig, å møte andre som den jeg er. Våger jeg det tror jeg at vennskap og kjærlighet kan bygges til tross for at verken jeg eller den andre er perfekte. Ja, nettopp fordi vi ikke er perfekte og våger å vise det. På samme måten som en mor elsker sitt barn uten forbehold fordi de er knyttet sammen med bånd, bygget på tilhørighet og kjærlighet.

«Du er summen av alt du noensinne har sett, hørt, spist, luktet, blitt fortalt, glemt – alt er der. Alt påvirker hver enkelt av oss, og på grunn av det prøver jeg å sørge for at mine erfaringer er positive..»
Maya Angelou

Spennende, ikke sant. Og ikke minst utviklende. Tenk å vokse og utvikle seg sammen i et forhold basert på åpenhet, tro, tillit og tilgivelse i kjærlighet.

Det er magisk og hjertet mitt renner over av takknemlighet til livet som lar meg få kjenne på slike sterke følelser og opplevelser.

«Elsk alt Guds skaperverk, både det som er helt og hvert eneste sandkorn. Elsk hvert blad, hver stråle av lys. Elsk dyr, elsk planter, elsk hver enkelt ting. Hvis du elsker hver ting vil du oppfatte Guds mysterium i alt, og når du oppfatter dette, vil du derfra vokse hver dag til en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen. Inntil du til sist elsker hele verden med en kjærlighet som da vil være altomfattende og universell. »
Fjodor Dostojevskij

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Ingen som bryr seg, eller ……

3 kommentarer

DSCN1998.jpg

 «Den som har små problemer, viser liten kjærlighet. Den som har overvunnet store problemer, har stor kjærlighet. Fordi han forstår hva det betyr og ikke  vil at andre skal lide som han gjorde.»
Dragos Bratasanu

Noen ganger kan det oppleves som at ingen bryr seg om meg. Det stemmer ikke og det vet jeg, men ….. Det store men’et er at det ikke kjennes slik. Jeg blir så skuffet over andres tankeløshet. Jeg vet at det ikke er ment slik, men det kjennes bare så forferdelig vondt.

«Gå med meg en stund, min venn, du i skoene mine, jeg i dine – og så la oss snakke.»
Richelle E. Goodrich

Jeg har gjort alt i min makt for å fjerne meg fra følelsene denne «avvisninger» gjør med meg. For det er avvisning jeg kjenner på. Avvisning fordi de jeg forventer noe fra, ikke gir meg det jeg så sårt trenger. Jeg vil bli sett, og så er jeg bare en som kan utnyttes, og brukes når de trenger noe de ikke klarer eller vil dekke selv.

Noen ganger handler det om noe materielt, andre ganger om  en tjeneste, der jeg bruker av min tid eller det er en tilsynelatende mangel på interesse for hvordan jeg har det. I alle fall mangel på tid til å stille opp for noe jeg trenger, nemlig litt tid til å lytte til det som opptar meg. Heldigvis er jeg ganske selvgående og klarer meg selv ganske så godt. Og heldigvis, vet jeg innerst inne at jeg er elsket, selv om de rundt meg glemmer å si det.

Det krever mye øvelse, godhet og en dyp kjærlighet til sannheten for å utforske de ulike strategiene jeg bruker for å ta meg bort fra følelsene som jeg ikke ønsker å føle, men som oppstår når jeg kjenner meg glemt og ikke verdsatt.

Noen følelser, skaper angst og en slags dyp urolig smerte i meg. Ofte finner jeg de merkeligste omveier, for å komme meg unna den underliggende sårbarheten min og tilbake til trygg grunn. Veldig ofte handler det om diverse «uvaner» som kan fjerne meg fra det som smerter så mye, i alle fall for en liten stund. Jeg spiser, andre drikker, shopper eller noe annet som fjerner dem fra denne indre smerten.

Jeg forstår mer og mer, at jeg ved å bruke ulike teknikker for å døyve smerten, fjerner jeg meg fra min egen sårbarheten, fjerner meg  bort fra  å kjenne meg  levende og hel. Det som jeg så sterkt ønsker å være.

Derfor, når jeg merker impulsen til å flykte, eller angripe meg selv eller andre, velger jeg å være snill  og bare slutte. Jeg klarer det ikke alltid, men jeg er på vei …

Tar en pause. Kjenner føttene mine på bakken. Avbryter øyeblikket med selv-aggresjon. «Ikke denne gangen», sier jeg til meg selv.

Jeg bruker pusten til å hjelpe meg med å komme inn i følelsene som fyller meg, ikke som fiender, men som lenge etterlengtede deler av hjertet mitt. Følelsene  er der for å bli forent med helheten av den jeg er.

Jeg lar følelsene bevege seg gjennom meg, sakte, med vennlighet, i et tempo som ikke er overveldende, men likevel presser meg litt. Det får de indre flokenene, og knutene mine til å våge seg frem og komme ut av skyggene. Først da kan jeg gi dem den tryggheten og omsorgen de trenger for at jeg kan kjenne meg hel igjen.

På denne måten avskjærer jeg min sedvanlige selvkritiske stemme til å få tre frem.  Jeg begynner å se at intimitet, tilkobling, og å kjenne meg levende,  bare dukker opp når jeg er villig til å kjenne på min egen sårbarhet og la følelsene få lov til å passere gjennom meg. 

Sårbarhet og livsenergi  arbeider sammen. Hver er en vei inn til den andre, gjensidig infiltrerer og balanserer de hverandre i forening.

«I tider med splittelse og strid skal du bygge broer til hjertene til dem som er forvirret av sinne, smerte, hat og uvitenhet, slik at du kan hjelpe dem til å åpne og forstå deres sinn og hjerter, slik at de kan forstå deg.»
Imania Margria

 De jeg forventer godhet fra, oppfører seg negativt eller likegyldig mot meg av mange grunner. Noen ganger er de bare ubetenksomme. Andre ganger har noen vært ekle mot dem, og selv om de ikke skjønner det, tar de den negative behandlingen til seg,  går ut i verden og behandler andre på samme måten. Noen ganger er de uvennlige fordi de er redde. Eller de velger å være uvennlige mot meg eller andre, før jeg eller andre kan være uvennlige mot dem. Så for det meste, er en slik ubetenksomhet eller uvennlighet rent selvforsvar.
 

Fordi alle har forskjellige opplevelser, behov og forventninger, vil ingen se verden akkurat som jeg gjør.  Jeg har forlengst  skjønt  at det ikke er noe magisk ord, eller uttrykk som ville låse opp den mentale veggen  eller barrierene som holder andre fra å  forstå mitt perspektiv. Jeg kan ikke få noen til å tenke, eller føle det jeg vil at de skal tenke eller føle.

«De forskjellige ansiktene til alle mennesker på jorden viser at alle mennesker på jorden har forskjellige hjerter, tankegang og forståelse. Den som forstår fmennesker, forstår godt den sanne betydningen av modenhet og vet hvordan han skal handle godt og forståelsesfullt mot mennesker!»
Ernest Agyemang Yeboah

Alle har vi «kognitive mønstre» eller  overbevisninger, som filtrerer all informasjon vi tar inn fra verden. Vi har mønstre for nesten alt, fra den sosiale betydningen av forskjellige farger til det som gjør en stol til en stol, til mer komplekse begreper, slik som betydningen av kjærlighet og smerte, eller roller og forventninger til forskjellige mennesker, som barn, foreldre, politifolk osv.  Mønstrene er dypt innarbeidet i oss, og de påvirker automatisk atferd og følelser, og utvikler stadig hvordan vi ser og samhandler med verden. Men siden vi alle har opplevd noe som er unikt for oss, utvikler vi mønstrene våre annerledes. Så, to mennesker kan se på den samme verden og se veldig forskjellige ting, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å forstå hverandre.

«Når du har lyst til å kritisere noen … bare husk at alle menneskene i denne verden ikke har hatt de fordelene du har hatt.»
F. Scott Fitzgerald

Dette hjelper meg til å forstå. For jeg vil gjerne forstå, ikke kritisere. Ingen kan tvinges til å bry seg om eller vise omsorg for andre. Om jeg  ikke forstår motivet deres , så hvordan kan jeg  da dømme det de gjør.

«Det er helt klart at mellom kjærlighet og forståelse er det en veldig nær link … Den som elsker, forstår, og den som forstår elsker. En som føler seg forstått føler seg elsket, og den som føler seg elsket føler seg sikker på å bli forstått. »
Paul Tournier

Det er ikke dermed sagt at jeg skal akseptere å bli behandlet på måter som sårer meg. Det er min oppgave å si fra om hvordan jeg føler det. Jeg må si fra, selv om jeg ikke kan forvente endring. Det handler om min egen integritet. Det handler også om hva jeg er villig til å finne meg i for å ivareta andres behov.

«Sanser, fremtreden, essens og eksistens

Verden vi ser med våre sanser er veldig forskjellig fra den verden vi ser gjennom vår essens. Våre sanser oppfatter verdens utseende. Vår essens oppfatter dypere lag av eksistens. Det første trinnet for å oppleve essensens verden er å ikke ha noe annet mål enn å forstå. «Forståelse» må være det ultimate målet. Først da kan vi løse problemene. »
Petek Kabakci

Det har vært nyttig å skrive dette. Det klargjør tankene mine. Det gjør meg ikke så trist lenger. Faktisk er jeg glad. Alt dette vonde som jeg føler, handler ikke om meg. Det handler om andres utilstrekkelighet. Ikke av ondskap, men av mangel på noe vesentlig, nærhet til sin egen sårbarhet. Når jeg forstår det, er det også lettere å forstå hvorfor det er som det er.

«Vi vet bare en liten andel om kompleksiteten i den naturlige verden. Uansett hvor du ser, er det fortsatt ting vi ikke vet om og ikke forstår. […] Det er alltid nye ting å finne ut om du ser etter dem. »
David Attenborough

Jeg har på en måte fått en ny oppgave. En oppgave med å vise vei inn i sårbarheten. Ved å vise min egen sårbarhet i møte med dem som tilsynelatende ikke bryr seg, så kanskje jeg kan være med på å åpne en dør inn til deres hjertes skatter.

«Å forstå noen, er tegn på
Sann modenhet,
Å tilgi dem er sann visdom. »
Drishti Bablani

Medfølelse gjør meg sterk, omsorgsfull og kreativ. Det skaper en annen holdning, et nivå av modenhet og forståelse, som viser at jeg lever fra hjertet. Bare fordi jeg forstår, betyr det  ikke at jeg trenger å være enig. Men det er alltid noe å lære av å høre på og forstå andres synspunkter. Når jeg virkelig forstår noen, kan jeg ikke  være negativ overfor dem. Eller kanskje er det bare at jeg virkelig ikke kan kjenne dem før jeg slutter å se dem i et negativt lys.

«Alt hat er smerte, all medfølelse er forståelse»
Rasheed Ogunlaru

Vet du hva som hjalp meg i dag, da jeg kjente på smerten over ikke å bli sett slik jeg ønsket å bli sett.

En herlig morgentur i ti blå fikk meg på andre tanker. Jeg kjente jubelen over å være til fylle meg med en magisk ro, og en stor  takknemlighet for alt jeg har og får oppleve.

Se på bildet over. For meg har det et subtilt, og underfundig budskap som bare jeg og en jeg bryr meg om forstår. Merkelig nok ble kameraet tomt for strøm da jeg hadde tatt dette bildet. Jeg hadde fått budskapet. Punktum var satt.

Takknemlighet til livet, og dets omsluttende, vidunderlige og kjærlige nærvær fyller meg. Naturen viste meg veien inn til hjertets dyp. Magi, magi, magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Sårbart å elske

Legg igjen en kommentar

«Å frykte kjærlighet er å frykte livet, og de som frykter livet, er allerede tre deler døde.»
Bertrand Russel

Det er vanskelig å forstå at du kan snu deg bort fra kjærligheten. Men du er  ikke klar til å holde hjerteporten åpen for andre mennesker. Du kan ikke takle sårbarhetene og risikoen. Du erstatter derfor  kjærlighet med  noe annet. Eller du trekker deg tilbake inn i ensomhet.

Særlig menn har lett for å trekke seg tilbake og slikke sine sår. ( Jeg vet ikke hvor stor sannhetsgehalt det er i dette utsagnet, men det er i alle fall hva mange terapeuter uttrykker.) De er redde for å engasjere seg på nytt etter nederlag i kjærlighet. De tviler på sin kjærlighetsevne og frykter å bli såret enda en gang. Hva er det som gjør at menn er så redde for følelser, at de heller vil leve i ensomhet, enn å våge spranget ut i den vidunderlige lidenskapen og kjærligheten.  Jeg tror ikke det handler om manglende mot, eller at de ikke ønsker å oppleve kjærlighet.

Det handler, tror jeg, ofte om at de ikke vet hvordan de skal møte følelsene som oppstår når de blir avvist. Og de tror at de vil bli avvist til slutt. Det har de erfart. Kjærlighet blir for sårbart for dem.

Kan det ha noe med  mannsrollen å gjøre? Menn  skal være maskuline og ikke vise svakhet. Med en slik innstilling blir de ekstra sårbare. Mange har heller ikke lært å vise følelser eller kjenne  på dem. Langt mindre bearbeide de hersens følelsene.

Kjære deg mann, har du det slik? Ikke hold tilbake følelsene dine. De er en del av deg, så slipp dem ut av fengselet. Det gjelder selvsagt om du er kvinne også. Kjenn hvor godt det gjør. Du er enda mer atraktiv, om du tillater deg å vise hvor sårbar du er. Bare slik kan vi møtes som likeverdige, i vår felles sårbarhet.

«Ikke vær redd for å være den personen som elsker mest»
Seth Adam Smith

Kanskje du finner det sikrere å kanalisere kjærligheten mot noe som aldri virkelig kan skade deg, til noe som aldri vil utløse minner om menneskelige skuffelser, til en jobb som vil tilfredsstille deg økonomisk uten at den berører hjertet ditt. Det er så mange erstatningskompetanser, de fleste av dem dekker over den dype lengselen du har etter å knytte deg til andre.

«Alt det mennesker gjør for å vise at de ikke trenger noen … i mellomtiden, alt de virkelig vil gjøre er å si,» hold meg. » Vi ønsker alle å bli holdt. Problemet er at vi er for redde til å la noen få vite om det. Hva er dette skjøre i våre hjerter som har så mye frykt for å bli ødelagt? »
C. JoyBell C.

Når jeg er klar til å elske, må jeg knytte meg til noen som kan møte meg på samme kanal. Eller jeg må vente til den jeg elsker har funnet sin vei til kjærlighet. Slik er det bare. Ingen kan tvinge kjærligheten.

«Vi satte våre egne grenser for kjærlighet. Noen av oss binder våre hjerter som kinesiske kvinner binder føttene sine. Bindingen er smertefull i begynnelsen, men til slutt blir du vant til det og smerten går bort. Den sørgeligste delen av alt er at ved å knytte deg til de valgene du gjør, glemmer du at det var en annen måte å leve på. »
Kate McGahan

Noen ganger kan kjærligheten være skummel. Den er noe ukjent som skaper frykt. Den skaper bekymring for alt om kan gå galt. Hva om hjertet ditt blir knust, hva om det ikke fungerer, hva om …?  Slik kan du fortsette med alle dine hva om ….. Men kjærligheten er verdt å kjempe for. 

«Mot er ikke fraværet av frykt, men heller vurderingen av at noe annet er viktigere enn frykt.»
Ambrose Redmoon

Kjærlighetsarr kan få deg til å unngå kjærlighet helt, av frykt for å bli skadet igjen.

Har du en frykt for å elske eller bli elsket, er det flere måter du kan håndtere frykten på. Du kan identifisere kildene til frykten og imøtegå negative tanker.
Det første trinnet i å håndtere problemene dine, er å identifisere frykten som holder deg tilbake. Kjenn etter hva du føler og prøv å finne ut hva din største bekymring er. Hva kan skje hvis du tillater deg å elske eller bli elsket?

“Kjærlighet kan koste mye, men ikke å elske, koster alltid mer, og de som frykter å elske, finner ofte at behovet forkjærlighet som de ikke har er en tomhet som berøver glede fra livet.
Merle Shain

Tenk på dine tidligere relasjoner. Tenk over problemene som oppstod og hvordan du bidro til dem. Hva slet du med i forholdet? Hva har du kjempet med? Hvis du brøt opp, hva var årsaken til dette bruddet? På hvilke måter bidro du til problemer? Hvilke tanker førte til at du reagerte slik du gjorde?

Barndomsopplevelser har kanskje hindret deg fra  å elske og bli elsket. Følelsene derfra bærer du med deg  til dine voksne relasjoner? Tenk over det som skjedde med deg eller rundt deg som barn, og hvordan det kan  ha påvirket deg som voksen. Husk at det var den gang og ikke nå.

«Hvis de som sa at de elsket deg, misbrukte eller forsømte deg, kan det føles skremmende å elske igjen … Forpliktelse eller kjærlighet kan være skremmende fremdeles. Barnet i deg forbinder fremdeles forpliktelse med å være låst i en situasjon der det ikke er noen flukt. Så når du kommer nærmere, kan du bli lammet av alle dine gamle forsvar og minner. »
Ellen Bass

Var det mye krangel hjemmet da du var barn? Følte du deg avvist eller negativt behandlet av en eller flere av foreldrene dine? Hvordan har disse opplevelsene fått deg til å føle deg?

“Jeg er så redd for å miste noe jeg elsker, at jeg nekter å elske noe.»
Jonathan Safran Foer

Hvis du har blitt skadet i tidligere relasjoner, vet du hvor vondt det er og vil kanskje beskytte deg mot å føle det samme igjen. Som et resultat prøver du å ikke elske noen, for å unngå å måtte føle de smertefulle følelsene igjen.

Kanskje du har skadet noen i tidligere relasjoner, og det fikk deg til å føle deg skyldig. Som et resultat unngår du å etablere nye forhold og forårsake den samme smerten til noen andre som du bryr deg om. Husk bare at du har lært av det som skjedde og at du ikke er den samme nå som da.

“Vi er redd for å bry oss for mye, i frykt for at den andre personen ikke bryr seg i det hele tatt.»
Eleanor Roosevelt

Er ideen om å forplikte deg til et annet menneske, skremmende, slik at du ikke tillater deg å bli engasjert. Tror du at å elske betyr at du må gi opp visse deler av identiteten din, forandre deg. I så fall er det ikke kjærlighet du møter. Kjærlighet aksepterer og elsker deg slik du er. Slik er det bare.

Anser du deg ikke verdig til å bli elsket. Denne troen er ofte et resultat av barndomsforsømmelse, avvisning eller andre opplevelser som førte til at du følte deg uverdig i å bli elsket.

“Frykt er den store fienden av intimitet. Frykt gjør at vi løper vekk fra hverandre, eller klamrer oss til hverandre, men skaper ikke ekte intimitet.»
Henri Nouwen

Tillat deg selv å være sårbar. Sårbarhet er en risiko og usikkerhet, som følger med emosjonell eksponering. For å overvinne frykten, må du legge ned  forsvarsverkene dine og tillate deg å være sårbar. Det kan høres skremmende, men det er et viktig skritt for å bli mer komfortabel med kjærlighet.

Det er så lett å trekke deg tilbake til en fantasiverden eller presentere deg selv på en mindre enn ideell måte. Hva er dine forsvar? Hvordan kan du senke dem og begynne å tillate deg å være mer sårbar? .. og dermed slippe kjærligheten inn.

Husk at den som intet våger, intet vinner. Jeg vet med sikkerhet at du er verd å elske. Det kan jeg se med all tydelighet.

“Hvis vi avslår kjærlighet som er gitt til oss, hvis vi avslår å gi kjærlighet fordi vi frykter smerte eller tap, så blir våre liv tomme, vårt tap større.»
Ukjent

Du kan aldri være sikker, men stol på magien som oppstår …….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Refleksjoner

Legg igjen en kommentar

«Det finnes ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd, for å unngå å møte sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg figurer av lys, men ved å gjøre mørket bevisst.»
C.G. Jung

Av og til når jeg går alene, på en av turene mine, og det er sent, går jeg meg vill i  de merkeligste tanker. Det kan være i drømmer om fortid og fremtid. Noen ganger i gårdsdagens tap eller morgendagens ikke enda opplevde hendelser.  Av av til av valg som skal gjøres eller ikke gjøres, eller av ord som skal sies eller forbli usagte. Det kan være ganske forvirrende, og tar av og til fra meg gleden over turen og alt jeg kunne ha lagt merke til. For kvelden er uansett hvordan jeg føler meg,  vakker og fylt av magiens kjærligste gaver.

Opplevelsen av klarsyn føles uendelig langt unna, og klarheten som jeg trodde jeg hadde, blekner når jeg forviller meg inn i destruktive tankerekker.  Jeg sanser bare lyden av fottrinn på en kald vei, rasling av mørke trær, det matte skinnet fra månen og stjernene og en dyp melankoli som brenner inne i meg.

Er jeg den eneste som har det slik? tenker jeg.  Kanskje dette er prisen jeg  betaler for all sjelegranskingen min, for iveren min etter å åpne hjertet mitt til alt, og gi opp hvert eneste referansepunkt jeg har. Jeg har nesten glemt at det er mange andre som også er ute på sin ensomme vandring, bare et annet sted, men  under den samme månen og stjerners matte skinn.

På slike kvelder kan en følelse av ensomhet snike seg inn. Jeg lurer til og med på om den noen gang vil gå bort. Jeg har en slik dyp lengselen etter samhørighet og fellesskap med noen som går samme vei som jeg. Hvorfor har alt arbeidet med meg selv, ennå ikke klart å gjøre noe med denne lengselen undrer jeg.  Er alt bare en illusjon og jeg lurer meg selv. Følelsen av ensomhet er en påminnelse om at jeg er utenfor, og den  ødelegger mange gode opplevelser fordi jeg ikke har noen å dele dem med.

«Innenfor hver enkelt av oss er et lys, våkent, kodet i fibrene til vår eksistens. Guddommelig ekstase er totaliteten av denne fantastiske skapelsen opplevd i hjertene til menneskeheten.»
Tony Samara

På den andre siden, reflekterer jeg, kan det å være alene, faktisk være en grensesprengende opplevelse, og vise vei inn til noe magisk og sprell levende. Uansett fellesskap med andre eller ei, foretar jeg hjertets reise alene. Ingen kan oppleve livet for meg, elske og bli elsket for meg, omfavne og føle det ømme hjertet mitt for meg, eller dø for meg. På samme måte kan ikke jeg oppleve hjertes reise for andre.

Og jeg forplikter meg til en slik hjertets reise, fordi jeg vet at ved å knytte virkeligheten min rundt kjærlighet, vil jeg utløse opplevelser av sårbarhet og en grensesprengende, forvandlende bevissthet. Å leve i dette intense, levende området er så åpent, så ukjent, og så uendelig sårbart. Det er alltid usikkert og er uten fotfeste eller referansepunkter.

«Vi har vært på månen, vi har kartlagt dypet av havet og hjertet av atomet, men vi har en frykt for å se innover mot oss selv fordi vi føler det er der alle motsetninger flyter sammen.»
Terence McKenna

Jeg oppdager at jeg aldri vil finne den jeg er i det som er kjent. Jeg må være villig til å gå inn i det ukjente for å finne hvem jeg virkelig er, og for å finne kjærlighetens vesen. For kjærligheten er den ukjente, uendelig kreative kraften som omgir meg med en mektig kraftfull utstråling.  Den er som et vell av stjernedryss rundt meg.

Å være alene virker rensende. Gamle drømmer faller bort, det jeg trodde jeg visste oppløser seg foran øynene mine, og uunngåelig møter jeg dype og sterke følelser.

Fordi jeg har forplikter meg til hjertets vei, forstår jeg at jeg må være villig til å la alt som er skjult og ubearbeidet inne i meg, komme til overflaten når jeg velger å knytte tette bånd til andre. Det er fordi hjertet søker helhet og tilhørighet.

Jeg vet at ved å åpne meg opp på denne måten, vil jeg ikke lenger være i stand til å unngå frykten for nærhet, usikkerheten ved å vise meg frem som jeg er. Men opplevelsen av å være helt og holdent i live kjennes vidunderlig og magisk.

Jeg higer etter å finne veien til det fantastiske kjærlighetsfylte magiske livet. Denne lengselen gjør meg villig til å kjenne på smerten i ømhet, til å kjenne på lidelse, til å trenge gjennom melankoli, til å gå inn i mørket  og inn i total sårbarhet. Det ukjente som jeg så lenge fryktet, er blitt min venn og viser vei sammen med den uendelige kjærligheten. Det er ikke lett å leve på en slik åpen og  ubeskyttet måte, men her er jeg. Jeg har kommet så langt for å gi hjertet mitt til andre og til verden.

Opplevelsen av ensomhet  er ofte en motstand mot erfaringene jeg har gjort meg,​​ følelser av sorg, tristhet, smerte, sårbarhet og skam. Noen følelser er rett og slett farlige å berøre, holde og uttrykke. De hører ingen steder hjemme. Jeg har lenge valgt å fjerne meg fra dem. Slik ble det lettere å forholde meg til mennesker som hadde gitt meg grunn til å føle som jeg gjorde.  Det var en sunn, kortsiktig strategi for meg som barn, men i dag som voksen, trenger jeg å kjenne på alle følelsene og slippe kjærlighetens mysterium inn i livet mitt.

«Sann filosofi må starte fra det mest umiddelbare og omfattende faktum av bevissthet: Jeg er livet som ønsker å leve, midt i livet som ønsker å leve»
Albert Schweitzer

Jeg vet at om jeg ikke er villig til å møte disse følelsene, kjenne på dem og akseptere at de finnes, vil jeg føle meg avskåret fra livet, ensom, og uten virkelig kontakt med andre. Jeg trenger å løse opp sårene og flokene fra fortiden. Slik er veien jeg må gå for å åpne hjertet mitt på nytt. Den eneste veien ut er gjennom, og den eneste måten gjennom er kjærlighet.

Det er så bittersøtt. Å ha et åpent hjerte,  er å ha et hjerte som ligger i ruiner, men samtidig er helt og skjørt. Et paradoks, men slik er det.  Mine gamle følgesvenner som tristhet, sorg, sjalusi, håpløshet, og rå sårbarhet har listet seg ut bakdøren fra hjertet mitt  og gjemt seg et sted i nærheten. Det er ikke godt for meg. Jeg ønsker dem derfor velkommen tilbake. Jeg vil ha dem i nærheten. Jeg vil holde døren åpen for dem,  og øyeblikk for øyeblikk lage et varmt hjem og en trygg tilflukt for helheten av den jeg er, også det som er vondt og frastøtende. Bare slik kan jeg vokse som menneske og leve med et åpent og modig hjerte. Alt det vonde vil gradvis stilne og falle til ro, fordi jeg har omfavnet det i kjærlighet. For en vidunderlig oppdagelse.

For når jeg gjør det, vil veien fra ensomhet til å være alene bli fylt av lys  og jeg vil være i stand til å  være bærer av de uendelige, kreative uttrykkene for kjærlighetens magi.

Det gjør godt å reflektere over livet slik jeg gjør på mange av turene mine. Uansett grunn, tenker jeg på erfaringene mine. Jeg holder dem tett inntil meg. Jeg fokuserer på det jeg har, ikke det jeg har mistet, det jeg ser, ikke det jeg kanskje aldri ser igjen.

«Ikke søk kjærligheten eksternt, den er flyktig. Gå utover egoet og vekk kjærligheten som eksisterer allerede inne i deg; den vil omfatte alle, og alt i livet ditt; den vil gjennomsyre hele ditt vesen.»
Danielle Pierre

Det er greit å føle meg litt nedbrutt av livet. Det er greit å kjenne på dypet i meg selv. Det er greit å glemme og å huske. Det er greit å huske og å glemme.

Kveldens bris på kinnene er et kjærtegn, et kyss, ikke en mur mot en tenkt fremtid. Det er greit å føle slik jeg føler. Månen er enig og nikker samtykkende mens den trenger seg vei frem fra bak en sky. Til og med noen stjerner blinker bekreftende. Er det ikke magisk.

Det er noe rørende i den rå sårbarheten min på en slik kveld, slik jeg blir beveget av alt, følsomheten min for selv de minste bevegelser av bevissthet og hjertet mitt som ikke kan lukkes.

Jeg lover å aldri miste kjærligheten til slike kvelder. De har gitt meg så mye.

Tilstedeværelse i kjærlighet er ikke et mål, det er grunnen.

«Der du
er nå,
trenger du ikke bekymre deg
om ord
og forstå begreper.
For det er et annet språk
du forholder deg til.
Hold deg nær
til dette språket.
Det er overføringer
skrevet på veggen inne i hjertet ditt
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.
De er kjærlighetsbrev,
skrevet til deg fra sjelen din.
Hold deg nær
til din iboende sårbarhet
og hvordan disse brevene
utfolder seg i deg.»
M. Licata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Det uoppgjorte

1 kommentar

 

Postet første gang, den 27. oktober, 2014.

«Det er ingen reell slutt
Det er bare et sted hvor du stopper historien.»
Frank Herbert

I dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Tankene mine er urolige og jeg har vondt for å konsentrere meg. Ute blåser det, og jeg hører vinden som uler rundt husnovene. Mørket trykker mot ruten og truer med å trenge seg vei inn i stuen min. Heldigvis er det godt og varmt, her jeg sitter foran PC’en med kaffekoppen innen rekkevidde, og et stearinlys tent på bordet foran meg.

Det er tidlig. Kroppen min har ikke vendt seg til vintertiden enda, så jeg våknet til vanlig tid. Det kjennes godt. Alt er stille rundt meg. I husene utenfor er det mørkt. De som bor der sover nok enda. Bare et og annet vindu lyser med et svakt gyldent lys. Sannsynligvis er det morgenfugler som meg som bor der. Eller kanskje de bare ikke fikk sove, eller må tidlig på jobb. Hva vet jeg.

Skal jeg være ærlig, tror jeg uroen min stammer fra bloggen jeg skrev i går.

https://synnasverden.net/2017/11/11/hemmeligheter-og-verdighet/

Det var tøft å skrive om. Merket det ikke mens jeg skrev. Da var det kun viktig å få sette ord på det som måtte ut og se dagens lys. Først da jeg la «pennen» fra meg, kjente jeg at hele meg var utladet, tappet for energi og krefter. Det tar på å skrive om tabubelagte emner, i alle fall når de berører meg så sterkt.

«Du kan ikke virkelig helbredes fra et tap før du tillater deg selv å virkelig føle tapet.»
Mandy Hale

Hvorfor er vi så redde for å vise de vonde og skambelagte sidene av oss selv og våre nærmeste? Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på nederlag og uærlighet? Særlig mot oss selv?

Er vi så redde for å ødelegge omdømmet vårt? Hva andre måtte tenke om oss?

«Oktober visste selvsagt at handlingen med å snu en side, å avslutte et kapittel eller lukke en bok, ikke avslutter en fortelling. Etter å ha innrømmet det, ville han også erkjenne at lykkelige avslutninger aldri var vanskelig å finne: «Det er bare et spørsmål,» forklarte han til April, «å finne et solfylt sted i en hage, der lyset er gyllent og gresset er mykt ; et sted å hvile, til å slutte å lese, og å være fornøyd «.
Neil Gaiman

Jeg tenker at det handler om å blottlegge sårbarheten vår. Vise frem også det som ikke er akseptert. Mange av oss har et eller annet som ikke skal frem i dagens lys. Det er for tungt og vanskelig. Var det ikke derfor foreldrene mine aldri snakket om sine hemmeligheter? De ville ikke sette seg selv i et dårlig lys. Bli gjenstand for mistenksomhet og beskyldninger. Det handler ikke om skyld eller uskyld, men om hva andre kunne tenke om dem, dersom det de holdt skjult kom frem i dagens lys. Derfor holdt de det for seg selv, og nevnte det aldri med et ord. Det spilte ingen rolle hva de som visste om det, tenkte og kanskje også sa. Det var ikke noe de hadde noe med. For de tiet det i hel.

Jeg tror ikke slikte fortielser er sunne. De legger lokk på noen av de såreste og vareste følelsene våre.

«Det er mulig å finne orden i kaos, og det er like mulig å finne kaos underliggende tilsynelatende orden. Orden og kaos er glatte konsepter. De er som et sett med tvillinger som liker å bytte klær fra tid til annen. Orden og kaos blander og overlapper hverandre ofte, det samme gjør begynnelser og avslutninger. Ting er ofte mer komplisert, eller enklere, enn de ser ut. Ofte avhenger det av vinklingen. Jeg tror at å fortelle en historie er en måte å prøve å gjøre livets kompleksitet mer forståelig. Det er en måte å prøve å skille orden fra kaos, mønstre fra kaos.»
Gavin Extence

Da jeg gikk gjennom papirene etter min far i går, fant jeg en ærklæring fra en pålitelig mann om at min far aldri hadde vært involvert i nazivirksomhet. Rett etter krigen krevdes det et slikt papir for at han skulle få virke som lærer.

Jeg kjente og vet om flere som var unge den gang og innlot seg med tyskerne. De fleste gjorde det ikke av politiske grunner eller fordi de ønsket å forråde landet sitt. Ofte var det tilfeldig og spesielle omstendigheter som førte dem i kontakt med tyske soldater. Særlig unge kvinner var utsatt. For dem var det spennende og noe nytt. Noen ble forelsket og når hjertet tar over, spiller politikk ingen rolle. Noen ble rett og slett lurt inn i slike kontakter, og siden stemplet som forrædere.

Hvor mange liv har ikke blitt ødelagt fordi vi ikke kan tilgi. Hvor mange har ikke holdt slike opplevelser for seg selv i redsel for å bli fordømt. Og hvor mange har ikke blitt fordømt og utstøtt fordi de gjorde et feiltrinn, ble villedet, ofte inisiert av hjertet da de var unge.

Det handler ikke om å godta handlingene som er gjort, enten det er aktive handlinger som er alment uaksepterte, eller det å være tilskuer til overgrep og ikke gripe inn.

For meg blir det viktig å tilgi, å ikke fordømme. Hva vet vel jeg om situasjonen rundt det som fant sted. Hvordan kan jeg sette meg inn i omstendighetene, og dømme så skråsikkert om noe som jeg ikke forstår eller vet omstendighetene rundt.

Jeg vet at mange har lidd fordi omverdenen fordømte dem. Tilgivelse var utelukket. Til det opplevde omgivelsene sviket for stort.

«Det er et triks til en «grasiøs slutt». Det begynner med visjonen om å gjenkjenne når en jobb, et stadium i livet, eller et forhold er over – og la det gå. Det betyr å forlate det som er over uten å fornekte dets gyldighet eller dets fortids betydning for våre liv. Det innebærer en følelse av fremtiden, en tro på at hver slutt er en begynnelse, at vi er på vei opp, i stedet for ut.»
Ellen Goodman

Det nytter ikke med tilgjorthet og å late som vi tilgir. Tilgivelsen må komme fra hjertet. Det er ikke farlig å være uenig med andre. Vi trenger ikke være redd for vår egen skygge. Og absolutt ikke redd for å miste populariteten vår når vi våger å uttrykke det vi står for. Våger vi å stå frem i lyset når direkthet er avgjørende? Våger vi å legge bort respekten for alle særinteressene som forårsaker lidelse?

Det handler om å være positiv, og brenne for og være totalt ærlig, for å frigjøre den vi er og andre fra de egoistiske båndene som holder så mange fanget i fortidens skygger. Når vi åpner hjertet vårt, klarer vi også å tilgi uten å måtte late som.

Ekte ærlighet er en søken etter sannheten, i alle dens former. Noen ganger finner vi sannheten mens vi mediterer, og noen ganger finner vi den midt i en konflikt. Uansett trenger vi å stå frem med sannheten som finnes inne i hjertet vårt. En sannhet som er styrt av kjærlighet og ikke hat elle skyld, eller skam, eller hva som helst negativt.

«Ikke vent til nær slutten av livet ditt for å innse at du ikke fullt ut har levd for å elske.»
Lailah gity Akita

Det kjennes godt å skrive dette. Jeg tenker på alle dem som en eller annen gang for lenge siden gjorde noe som var «utilgivelig». De har levd hele livet sitt med skylden og skammen, og noen ganger også sviket dypt inne i seg. Det har skapt avstand og bitterhet i hjertet og gjort dem harde og lite kjærlige mot andre. Kanskje det sågar har vært en selvpåført straff …… De fortjener ikke bedre, er noe av det som kan fylle sinnet deres for å lindre den bakenforliggende smerten litt. Verken, den det gjelder eller de nærmeste våger å nevne smerten som alle vet ligger mellom dem som en usynlig mur og stor verkebyll.

«Hver avslutningen er en begynnelse. Vi visste det bare ikke den gangen.»
Mitch Albom

Kjære deg, om du lever nær til en som du vet har slike vonde opplevelser. Opplevelser som er fylt til randen av uoppgjorthet.Ta mot til deg og åpne opp hjertet ditt og finn frem til ordene som trenger å bli sagt. Ikke vær redd for å såre eller støte din kjære fra deg. Den det gjelder har allerede ekskludert seg selv, og trenger å komme inn i varmen og kjenne kraften fra forståelse, aksept og tilgivelse. For mest av alt er det å kunne tilgi seg selv, det som har hold din kjære fanget så lenge.

Dagen blir lysere. Jeg kjenner meg lettere til sinns. Uroen har forlatt meg. Jeg vet det er fordi jeg lot «pennen» lede meg til disse ordene akkurat i dag. Til deg som kjenner at de angår deg. Ta mot til deg og åpne hjertet ditt for din kjære. Jeg vet med sikkerhet at det vil lindre smerten og savnet hos den du bryr deg om. Ikke nøl eller utsett det lenger. Kanskje det vil være for sent i morgen.

«Livet må ta slutt, sa hun. Kjærligheten tar ikke slutt.»
Mitch Albom

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Jeg nyter reisen

Legg igjen en kommentar

«Man må omfavne livet som det er».
Kari Hilde French

I dag er som en merkedag for meg. Det er 6 år siden jeg flyttet tilbake til Sandefjord. Ytre sett har det ikke skjedd så mye annet enn at jeg har lagt på meg noen kilo.

Den store forandringen handler om hvordan jeg forholder meg til livet og min egen situasjon. Du som kjenner meg ser kanskje ikke så stor forskjell. Jeg har alltid fremstått som positiv og villig til å møte hva det skal være, uansett omkostninger.

Det er på det indre planet forandringen har skjedd. Jeg er blitt mer åpen om både gleder og nederlang. Jeg aksepterer, og er ikke så redd for å vise at jeg har både styrker og svakheter.  Jeg har lært å sette pris på hvem jeg er og jeg våger å være meg selv, selv om det i mange tilfeller ikke er slik mange i omgivelsene mine mener jeg burde være.

Disse årene har jeg brukt på å åpne opp for visdommen som finnes i hjertet mitt. Jeg har funnet at kjærligheten er den beste ledestjerne. Følger jeg dit den leder meg, kan jeg aldri gå meg vill. Den vil meg bare vel og lærer meg stadig noe nytt om meg selv og relasjonene mine til andre.

Fortidens feilgrep plager meg ikke så mye lenger. For meg har det vært viktig å akseptere, lære av feilene for så å gå videre. Heldigvis har jeg også mange gode opplevelser i minneboken. De tar jeg vare på som kostbare skatter.

Det vanskeligste har vært å gi slipp på fremtiden. Det er så mye jeg ønsker og drømmer om. Og så skjer det ikke, uansett hvor mye jeg strever for å få det til å skje. For meg som er et handlingens menneske har dette vært uendelig tøft å akseptere.

Mer og mer forstår jeg hvor viktig det er å leve mindfullt i  her og nå. Det er her fortid og fremtiden møtes og danner grunnlaget for all vekst og utvikling, all glede og sorg. Ja for alt som er. Jeg erfarer at her og nå eier et uendelig potensiale, et potensiale uten andre begrensninger enn de jeg setter selv. Det er vanskelig å fatte når jeg så gjerne skulle oppleve drømmen min nå. Faktisk eier jeg drømmen. Den skapes i tankene, følelsene og handlingene mine akkurat nå.

Alt handler om den energien jeg omgir meg med. Den er som et kraftfelt rundt meg og utstråler essensen i det mitt indre er opptatt av. Så lenge jeg lever her og nå, gjør det ingen ting om det jeg vil oppnå lar vente på seg. Det er jo her og nå det skapes, ikke en gang i fremtiden.

«Omfavn de delene av deg selv som du dyktig har unngått til nå. Det er ditt sanne eventyr.»
Gina Greenlee

Det er opp til meg om energien jeg omgir meg med skal være positiv eller negativ.

Motstanden mot livet slik det er, har ofte tappet meg og fått meg ut av balanse.

Ny innsikt gjennom refleksjon og faktainnhenting hjelper meg til å forstå  hvorfor og lar meg lettere akseptere det som er. Det gjør at energien strømmer fra meg, full av posive vibrasjoner og støtter meg i alle hverdagens unike øyeblikk. Den løfter meg opp og lar meg sveve i kraftfeltet som omgir meg. Jeg kjenner meg hel og sterk, omsluttet i kjærlig positiv energi. Det mest trivielle kjennes magisk og jeg glemmer alt som skulle ha vært…..

Jeg kan faktisk fritt uttrykke tankene og følelsene mine med kjærlighet. Feiler jeg, er det jo bare å reise meg igjen og fortsette på livets magiske reise. Det gjelder også hver gang jeg faller for fristelsen og spiser noe jeg vet jeg ikke burde. Det viktigste er å være ærlig, og akseptere det jeg føler uten skam eller en indre pekefinger. Slik tenkning skaper bare negative energier og hindrer meg i å sveve fritt i den posive energiens oppstrømmer. Den som så gjerne vil gi meg det jeg aller mest trenger, nemlig selvaksept, håp og glede over det som er.

Hvert trinn på veien handler om  å hjelpe meg til å forstå hva livet virkelig er. Som Joe Cocker synger:

«Det er godt å jobbe … jobbe hardt og blomstre
Så lenge du tar deg tid til å finne
De enkle tingene
De kommer uten pris
De enkle tingene
Som lykke, glede og kjærlighet i mitt liv … «

Jeg trenger ikke føle meg fanget av livsbetingelsene mine. Det er jeg som har vært den eneste fangevokteren som noen gang vil finnes i livet mitt. En ganske spennende tanke!

Jeg har kraften til å være fri gjennom de posive energiene jeg skaper. Når jeg innser det, følger frihet umiddelbart. Alt jeg gjør i livet er basert på valg, og jeg er fri til å velge igjen og igjen akkurat her jeg er i dette øyeblikket. For jeg kan alltid velge de posive energiene. Er det ikke magisk. For meg er det uendelig stort og godt å kjenne på og vite at det er sant.

«Hvor ofte har jeg ikke gått glipp av det som er nær og er akkurat det jeg trenger? Slik har jeg mistet mange sjanser til å finne det jeg søker.»

Det handler i stor grad om å gå ut av mitt eget fengsel.

Problemet med livet mitt var at jeg trodde det var så vanskelig. Jeg ville så gjerne vite…... Sannheten er at livet er ekstremt enkelt, når jeg lærer å håndtere det på den riktige måten. Det handler som jeg har vært inne på tidligere om:

Lytte til mitt indre hjertes stemme.
Gi slipp på indre motstand.
Og mest av alt stole på reisen.

Jeg som har så stort potensiale. Hvorfor i all verden har jeg vært så redd for å stole på at livet er på min side? Hvorfor var jeg så redd for å fly? Jeg måtte bli kvitt det som begrenset visjonen min og hva som distraherte meg fra å se de virkelige mulighetene. Ta av fra  fortiden og prøve å se alt med nye øyne. Rett og slett gjøre fortiden til verktøykassen min, ikke til den onde mesteren min.

«Når jeg gjør det jeg alltid har gjort får jeg det jeg alltid har fått.»

Tenk så spennende å kunne leve her og nå, se på alt som om det er første gang jeg ser det. Bruke intuisjonen og intellektet mitt til å ta de avgjørelsene som tillater meg å frigjøre kraften min. Slik kan jeg ta krystallklare beslutninger og gjøre det riktige uten å merke det. Ikke tenke på hvordan det skal gjøres, men bare føle det.



Det er frykt skjult bak enhver beslutning. Det er viktig å kunne identifisere denne frykten som jeg så hardt har prøvd å skjule. Kommer den til overflaten, ja da mister den sin kraft.

Frykt for feil / suksess
Frykt for ikke å være god nok
Frykt for det ukjente
Frykt for å bli dømt
Frykt for å ta feil vei
Frykt for å angre


Jeg vil aldri angre på en viktig beslutning dersom jeg ikke lar frykt drive handlingene mine. Hvert viktig skritt på min personlige vekst og vei til personlig frihet ble bygget av risikofylte handlinger.

Derfor blir det som et mantra:

«Frykt skal ikke få begrense meg fra å leve, for jeg velger kjærligheten under alle forhold.»

Det er en uendelig og usynlig kraft rundt meg som jeg ikke engang kan prøve å forestille meg. Tenk at du og jeg flyter gjennom rommet på en gigantisk 3 milliarder år gammel stein. Vi aner ikke hva som skjer, vi aner ikke hvordan ting fungerer. Vi bare er.

«Slik jeg ser det, er vårt naturlige menneskelige instinkt å kjempe eller flykte fra det som vi oppfatter å være farlig. Selv om denne mekanismen utviklet seg for å beskytte oss, er den også den største begrensingsprosessen til vår vekst. For å sette denne prosessen i perspektiv og ikke la den styre livet mitt, 
forventer jeg det uventede;
gjør det som er fremmed kjent;
gjør det ukjente kjent;
gjør det ubehagelig behagelig;
tror det utrolige. »
Charles F. Glassman

Jeg vil bruke tankene mine til å skape visjoner, ha tro og få dem til å gå i oppfyllelse gjennom handlinger. Alt jeg kan forestille meg, kan oppnås.  Jeg er arkitekten til mitt eget liv. Jeg må bare bli mer tålmodig.

Alt trenger ikke skje akkurat i dag.  Kanskje det trenger å modnes for å utvikle seg til noe som er langt bedre enn jeg pr. i dag kan forestille meg. Hvem vet. I dag inneholder mer enn nok gleder og utfordringer, selv om drømmen lar vente på seg.

Det er ingenting jeg ikke kan gjøre, bare jeg har tro og dedikasjon. Jeg stoler på at de positive energier flyter perfekt rundt meg.

 Jeg  må våge å ta store «risikoer» og bevege meg ut av komfortsonen min. For hva er det verste som kan skje? Jeg bare spør?

Å være beviss på den indre stemmen min er nøkkelen til alt. Uten bevissthet, vil jeg bli styrt av krefter som ikke vil meg vel, slik de har gjort så ofte før. Uten nok  bevissthet blir ubevisste valg normen. Ubevisste valg fører ofte til noe jeg egentlig ikke ønsker meg. Noe som kan ta lang tid å bli kvitt.  Mange slike ubevisste valg finnes i bagasjen min, dessverre.

«Lykke er ikke noe du kan forfølge, det er en måte å bli født på gjennom verdsetting»
Rasheed Ogunlaru

Det er dette jeg har bevisstgjort meg på de siste årene:

Vite hvem jeg er, vite hva jeg liker, oppleve noe nytt. Lære om meg selv, vokse, lese, utforske, samhandle, elske, mislykkes, feile, skade meg selv og prøve igjen.

Den eneste måten å leve på er å følge min egen vei. Ved å omfavne min unikhet tar jeg tilbake kraften min. Det jeg skriver her er lettere sagt enn gjort. Jeg har kjent på skuldertrekningene, latteren, hånfliret fordi jeg har valgt en annen vei enn de fleste. Men, «som dagen er skal min styrke være». Det er en sannhet, jeg vet stemmer. Den er ikke bare et billig munnhell.

«Sårbarhet er kjernen i romantikk. Det er kunsten å ikke være beregnende , villigheten til å se tåpelig ut, motet til å si: «Dette er meg, og jeg er interessert i deg nok til å vise deg mine feil med håp om at du kan omfavne meg for alt jeg er, men viktigere, alt det jeg ikke er. «
Ashton Kutcher

Hvet du, jeg har bestemt meg for og det kjennes herlig:

Jeg vil elske til fulle. Le daglig. Dumme meg ut. Omfavne drømmene mine! Føle takknemlighet for de minste gleder. Nyte skjønnheten i stillheten. Tilbringe stille tid alene hver dag. Leve fra hjertet mitt, ikke hodet. Skinne lyset mitt slik at andre kan finne sin vei.

Jeg vil være mer – gjøre mindre. Frigjøre frykt. Tillate meg å motta livets velsignelser. For å leve et lykkelig liv er et valg. Da må jeg også gi slipp på vanen med å dømmel meg selv.

Jeg vil gå utenfor komfortsonen min. Tro på sannheten om at alt er virkelig mulig, fordi det er! Se de stadig nye dybdene av visdommen inne i meg! Samtidig være forberedt på livets stormer og huske å ha på vindtøy og slagstøvler med.

Jeg er ikke fortiden eller feilene mine, men har evnen til å lære av det jeg har vært igjennom og jeg vet at jeg kan omskrive historien min, når som helst om jeg vil. 

«Det tar mye mot å frigjøre det kjente og tilsynelatende sikre, for å omfavne det nye. Men det er ingen reell sikkerhet i det som ikke lenger er meningsfull. Det er mer sikkerhet i det eventyrlystne og spennende, for i bevegelse er det liv, og i forandring er det kraft. «
Alan Cohen

Jeg vil leve mitt liv  – ikke det livet andre mener er best for meg, men være en åndelig kriger! Omfavne hjertets kraft og koble meg daglig til dets kilde. Jeg vil leve et lykkelig og lidenskapelig liv. Mine lidenskaper er min guide til min innerste hensikt og jeg følger dem. Jeg vil strekke meg ut og støtte drømmene til andre – være en venn.

Jeg vil se på hver livserfaring som et verktøy for å koble meg sterkere til alt som tenner livsgnisten i meg. Opprettholde balanse gjennom meditasjon. Være min egen beste venn. Omfavne forandring.

Og viktigst av alt, jeg vil elske meg selv! Jeg er perfekt akkurat som jeg er! 

Jeg er underveis og jeg nyter reisen.

«I dag velger jeg livet. Hver morgen når jeg våkner, kan jeg velge glede, lykke, negativitet, smerte … Å føle friheten som kommer fra å kunne fortsette å gjøre feil og valg – i dag velger jeg å føle livet, ikke å benekte min menneskelighet, men omfavne den.»
Kevyn Aucoin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Eiketrær og sommerfugler

Legg igjen en kommentar
 

«Hvis det eneste mennesker lærte,
var å ikke være redd for erfaringene sine,
ville det alene forandre verden.»
Sydney Banks

Livet er vakkert. Det handler bare om å se det på den måten.

Åpne sinnet ditt, la følelsene du har bli uttrykt, bli presset ut, og hjertet ditt vil hverken knuses eller briste, men være en fritt flytende kanal for livsenergien fra sjelen din.

Siden det ikke finnes noen spesiell måte å finne lykke på, hvorfor ikke finne den måten som appellerer mest til deg? Hvorfor ikke følge lidenskapen i hjertet ditt, selv om andre forteller deg at du er gal som prøver.

Ingen gjør noe de ikke vil gjøre. Du har alltid en grunn, og vanligvis, en ganske god en, for å gjøre det du gjør og velge det du velger. Vær forsiktig så du ikke overbeviser deg selv om at du gjør noe mot din egen vilje. Det er umulig. Tenk etter, så vet du at det er sant.

Når du ser på det som er rundt deg – en del av naturen, et eller annet aspekt av livet – som du opplever atskilt fra deg, bare se på det dypt. Se på det. Sann separasjon, fra noen eller noe, er rett og slett ikke mulig.

Er ikke det magisk?

En soloppgang, et tre, en ukjent lengsel som vises seg tidlig på morgenen. Månen, en rev, vannet, skyene … strømmen av følelser i deg. Mens de kan fortone seg som vanlige besøkende, på en vanlig dag, på en vanlig stjerne … se igjen. Lytt. Føl. Smak. Ta på dem. Når følelsene kjennes som de er en del av deg, vil du oppleve noe uendelig magisk. Forbauses du over det som skjer inne i deg? Det er alt annet enn vanlig inne i ditt hjertes smeltedigel.

Aristoteles mente at universet er i en tilstand av konstant bevegelse – alltid i endring, alltid i utvikling.

Samtidig, er det noe som alltid forblir en konstant i alt – det Aristoteles kalte «entelechy». Han definerte det som «unikheten i ditt høyeste potensiale.»

Han sa at alt har sin egen «entelechy»,  eller som han forklarte det, «har evnen til å vokse inn i sitt høyeste potensiale som er lagret i han.» «Entelechy» er en vital kraft som motiverer og leder en organisme mot sitt høyeste selvrealisering.

 «Ingen kan gi bort visdom. En lærer kan bare lede deg til den via ord, i håp om at du vil ha mot til å se innover i deg selv og finne den i din egen bevissthet …bak ordene»
Sydney Banks

Se for deg  en haug med blader og jord. I midten er et dyrebart frø. Et frø som kan bli til et stort eiketre. Det eier all den livskraften som et stort tre trenger. Det trenger bare gode gro- og vokseforhold. Det får den i jorden, inne i sin kokong, sin beskyttende  «hinne». Før eller senere må den ut og frem for å bli et eiketre. Selvfølgelig har frøet gått gjennom visse endringer og stadier av utvikling for å nå sitt fulle potensiale. Men potensialet er en konstant: å bli et eiketre. Du vil aldri se en eikenøtt bli til en rose.

Når du fjerner alt som ikke tjener deg lenger, blir du forvandlet. Du gjennomgår en metamorfose. Når du blir fri fra kokongen din, skjønner du at det som er rundt deg, ikke er noe å være redd for. Du lærer å ikke konstruere barrierer rundt tristhet, ubehag og sårbarhet, fordi å være våken for alle slags opplevelser er en skatt i seg selv. Du trenger ikke å kaste bort energi på avvisning og fordømming. Du er frigjort og åpen for en langt større opplevelse. Dette er resultatet av å ha et åpent og modig hjerte.

Aristoteles hevder at det alltid er en grunn for det som skjer. Erfaringene dine er designet for å forme deg, definere og forhåpentligvis, vokse deg inn i det beste du som er mulig.

 Når en storm treffer eiketreet, er det ment å vokse til en enda større eik. Det er derfor eika intuitivt bøyer seg for å tåle de stormfulle vindene – og dermed få sterkere stammer og sterkere grener.

Stormen er faktisk i det lange løp det beste som kan skje en eik – fordi det hjelper den til å vokse til sitt høyest mulige potensiale.

Du kan også bruke motgang til å vokse inn i ditt beste selv.

Hvordan?

Du kan  bruke det Aristoteles kalte «nous poetikos» – som grovt oversettes som «bevisst innsikt»,  som hvis du velger å bevisst benytte deg av denne innsikten, vil den styrke deg til å vokse inn i ditt beste selv.

I utgangspunktet, med «bevisst innsikt»  finner du at du er i stand til å se hvorfor og hvordan å bøye deg med stormfulle vinder, i stedet for sint å motsette deg det som livet blåser på deg!


For eksempel…

Du kan velge å kjærlig endre navn på opplevelsen du opplever. «Bruddet  som førte til sammenbrudd, som førte til gjennombrudd!»

Med andre ord, det som først virket frustrerende eller smertefullt kan oppleves med bevisst innsikt som en styrket vekstmulighet og et gjennombrudd.

Ifølge Aristoteles, er det en grunn for alt som skjer med deg på reisen. Disse hendelsene tilbyr deg en spesiell mirakel-voksende-innsikt for å hjelpe deg til å vokse deg sterkere og høyere mot ditt beste selv.

Du er på vei til et lykkeligere liv hvis du konsekvent velger å benytte deg av «bevisst innsikt» – hvorfor og hvordan – som er å koble deg til ditt  «entelechy» – og bli ditt høyeste potensiale.

Selvfølgelig, når noe går dårlig, er det alltid fristende å stenge av og klandre deg selv, gi deg og gi opp, å bli bitter, ergerlig, sint, ondskapsfull, deprimert, selvdestruktiv og antisosial. Med andre ord du trekker deg tilbake til kokongen din.

«Vær som et tre og la de døde bladene falle.»
Rumi

Negativte hendelser og dårlige mennesker skjer med alle.
Du kan ikke kontrollere mye av det som skjer i livet. Livet er et sammensurium av fri vilje fusjonert med skjebne.
Fri vilje gir deg valget mellom å benytte deg av innsikt og bli ditt beste selv. Med det, kan du velge å forvandle all din smerte til gevinst og gjøre plageånder til mentorer. Da snur du alle dine kamper til verdifull lærdom som hjelper deg til å vokse deg sterk.

Ren magi, spør du meg.

Så når tidene blir tøffe, tenk på Aristoteles. «Å være tilstede i øyeblikket » er den mektigste mirakel- vekst-formelen. Du må gi næring til ditt indre frø for ditt høyeste potensiales vekst. Tro på din indre «entelechy», og tro på din sjels unike vei og du vil oppleve at du vokser inn i ditt beste, mest imponerende selv!

«Og dagen kom da risikoen for å forbli sammenpresset i en knopp var mer smertefull enn risikoen ved å blomstre.»
Anais Nin

 

Det er en fantastisk følelse å innse at vi har alt vi trenger for å utvikle oss og vokse som mennesker. Du har det alt sammen inne i deg om du er villig til å hente det frem. Det er nødvendig å kjenne på at alt som skjer. Det skjer for en grunn. En grunn som vil deg bare vel.

Det kan være skremmende å forlate det som fortoner seg som tryggt og godt til fordel for noe som er ukjent og usikkert. 

Det er som når en sommerfugl bryter seg vei ut av kokongen. Den går fra å være en ganske unnselig åme til en vakker sommerfugl. Forvandlingen er magisk og fortoner seg både umulig og uforståelig. Likevel har egenskapen til å bli en vakker sommerfugl vært en del av åmens identitet hele tiden, selv om ingen kunne se det. Ikke en gang sommerfuglen selv.

 

«Vi er alle født med glede, indre fred, mental helse og harmoni; vi har bare glemt dette på veien.»

 

Det er det samme som skjer med deg når du begrenser deg selv og ikke våger deg  ut i livet. Kokongen din er et symbol på alt som gjør at du føler deg liten, begrenset og fastlåst. Det er tankene som fanger deg i en syklus av frykt – ønsket om å gå tilbake for å sove i stedet for å våkne opp for å møte lyset. Men husk at for en tid er det nødvendig å bli i kokongen for å utvikle deg til den du er ment å være. Bare ikke bli der for lenge ….

Utenfor kokonen  er en verden med modenhet og mulighet for ekspansjon, kjærlighet og fred. Kokongen er simpelthen illusjonen av alt ovenfor, for i tilbaketrukkenhet er det ingen ekte fred, bare den stillestående skyggen av det som kan bli.

 “Vi ser ikke verden som den er,
vi ser den som vi er.»
Anais Nin

 

For å frigjøre deg fra kokongen din, må du innse hva den er og hvorfor den eksisterer. Jeg vil minne deg på at det ikke er noe galt med å ha en kokong. Uansett historien din eller hvem du  tror at du er, finnes det et utall verdifulle juveler inne i deg. Din kokong er bare et hinder som hindrer deg i å innse hvor perfekt du er i din egen kjerne.

Å leve i kokonen din er som å bli pakket inn i begrensninger. Enkelt sagt, det er ditt ego. Men vi vet alle at egoet er veldig lunefullt. Kokongen av begrensninger er et tegn på hvor avhengig du er av å kjenne deg trygg. Det er den falske følelsen av sikkerhet som det kjente tilbyr. Drivstoffet er frykt: frykt for intimitet, sårbarhet, tristhet, fordømming og alt som er fremmed. Tankemønstre og forhold som holder deg tilbake  fra drømmene dine, alt for å beskytte sikkerheten til egoet ditt.

«De av oss som har forlatt kokongen og sluttet seg til krigernes verden, behandler alltid slike krigere forsiktig. Vi respekterer dem, men på den annen side lar vi dem ikke bare ligge i kokongene sine for alltid. Vi tar dem forsiktig  ut av kokongene sine, og vi plasserer dem, i stedet, i vuggen av kjærlig vennlighet.»
Chogyam Trungpa

 Når du åpner deg for livets muligheter, åpner du deg selv for andre. Du deler lyset ditt med verden. Skulle du miste fokuset ditt, kan du enkelt gjennskape kokongen din. Men selv om du gjør det, vet du hvordan du kan komme tilbake til lyset igjen.

«Vi lever i følelsen av våre
tanker, ikke i følelsen av våre
omgivelser!
Omgivelsene dine genererer
ikke dine følelser, det er tanken om dem.
Når tanken endres, endrer også
følelsen. De er to sider av
samme mynt.
Våre følelser er som en GPS. Jo
sterkere følelsen er,  jo mindre
kan vi tro på våre tanker.
Vi lever i en tankegenerert verden. Vi kan kun ha en opplevelse av våre egne tanker.
Et stille sinn er et klart sinn, og
i det ligger tilgangen til vår
visdom og nye tanker.»
Marianne Kronkvist

Alt du tror du trenger er allerede inne i deg. Magisk, ikke sant.

Men hvordan skal du klare å leve deg gjennom alt det som smerter?

Jeg har funnet at mye handler om å være bevisst mitt eget uendelige potensiale. Samtidig  hjelper det meg å  vite at tanker er bare tanker. Du trenger ikke kjempe mot dem, men akseptere dem og la dem få bli. Det er da det magiske skjer, metamorfosen. De negative tankene forsvinner  mer og mer, og ditt magiske selv kommer til syne.

«Det er langt mer kreativt å jobbe med ideen om mindfulness enn med ideen om vilje. For ofte prøver mennesker å forandre sine liv ved å bruke viljen som en slags hammer for å slå sitt liv i riktig form. Intellektet identifiserer målet for programmet, og viljen styrker følgelig livet til den formen. Denne måten å nærme seg helligheten til ens egen nærvær er eksternistisk og voldelig. Det bringer deg feilaktig utenfor deg selv, og du kan tilbringe år fortapt i villmarken av dine egne mekaniske, åndelige programmer. Du kan omkomme i en hungersnød av din egen gjøren.

Hvis du jobber med en annen rytme, kommer du enkelt og naturlig hjem til deg selv. Din sjel kjenner din skjebnes geografi. Din sjel alene har et kart over fremtiden, derfor kan du stole på denne indirekte, skrå side av deg selv. Hvis du gjør det, vil den ta deg der du trenger å gå, men enda viktigere, den vil lære deg en god rytme på reisen din.»

John O’Donohue
Utdrag fra ANAM CARA

Tankenes natur, er slik at de kommer  og går som skyer på himmelen. Og slik været kan skifte, skifter også tankene, helt av seg selv om du lar dem være i fred. Se for deg at du våkner til en regnværsdag, du blir ikke redd for aldri å se solen igjen. Det er fordi du har en forståelse for været.

Når du på samme måte får en forståelse for tankenes natur, får du også en forståelse for at det ikke er noe du trenger gjøre for at de skal endre seg. Det er som når du har et sår et sted på kroppen, du vet at det vil gro om du lar det være i fred. Men, du kan pille på det og det tar lenger tid før det gror.  Gro vil det gjøre til slutt uansett.

«Lær å komme i kontakt med stillheten inne i deg og vit at alt i dette livet har en hensikt.»
Elisabeth Kubler-Ross

Når du forstår hvordan tankene virker, vil tankestøy bli mindre i fokus og du får et stillere sinn uten å fokusere på det. Når sinnet ditt stilner, får du også tilgang på nye tanker og med nye tanker kommer nye opplevelser.
Alt blir mindre komplisert og mindre begrenset av omgivelser og ytre
omstendigheter. Dermed klarer du lettere å sprenge grensene du har satt for deg selv og våge deg ut i lyset. For meg er det ren magi. Kjenner du det slik også?

«Hvor lenge har du vært i fengsel for det?
Hvor mange ganger har du spilt det på repetisjon,
sunget  sammen med hjertesorgen som er levende inne i  konsekvensen av en tidligere handling?
Og hvor ofte har du hørt, «bare gi slipp på det»,
eller «kom over det»?
Hvis det var så enkelt, ville flere ikke være
fengslet av anger.

Få ville tillate seg å forbli
som fanger av anger i så lang tid.
Å gi slipp er ofte en prosess over tid, det
vil variere individuelt. For noen har det tatt
år å forsone seg med en enkelt beslutning
de tok en gang, mens andre forblir innelåst
i en eksistens av selvpåført straff.

Men det er ikke livsbekreftende atferd.
Fordi livet handler ikke om å dele ut
en uendelig straff på brød og vann
med en rutinemessig straff av selvlidelse.
Livet har en større plan som ber deg om å huske –
Hadde du et bedre, klarere alternativ tilgjengelig på det tidspunktet,
Du ville ha nådd det med letthet.

Nå inviterer livet deg til å utvikle deg.
Til å undersøke situasjonen.
Til å se nærmere på hva «det» er,
og å lære og vokse fra det du kaller en feil.
Så smertefullt som det føles, er vekst viktig
for ethvert levende vesen for å gå videre.
Og feil er en del av prosessen.
Så … ta alt inn, prøv igjen.
Gå gjennom døren – tilgi deg selv,
Til slutt, og gi slipp …»

*

*

*
Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Prat eller …..

Legg igjen en kommentar

dscn2935-kopi

Tør du?

«Tør du møte deg selv uten maske på?
Tør du se deg selv i speilet nå?
Det er ikke utsiden du trenger å se.
Nei, la forsvaret ditt falle ned!
Hvem er du da? – Ditt sårbare jeg?
Prøv om du kan få øye på deg!
Et lite sekund. Nå er du her.
Dette er deg. Det er slik du er.»
Geir Ålien

Det handler om å være meg selv uten  å måtte forestille meg. Kaste masken og bare være den jeg er.

For i hverdagen må jeg ofte ta på meg en maske, forestille meg. Gjør jeg ikke det faller jeg lett utenfor. Det er fordi jeg tror, at det jeg egentlig vil uttrykke ikke passer inn der jeg er. Jeg blir også lett utålmodig og mister interessen når det blir for mye overfladisk prat. Så jeg trekker meg tilbake, enten fysisk eller går inn i min egen indre verden.

Noen tenker nok at jeg er sær.

dscn2917-kopi

I det siste har det gått opp for meg at overfladisk prat kan være nyttig. Det kan knytte oss sammen, og på sikt bidra til større åpenhet mellom meg og menneskene jeg møter. Det er da ikke galt å snakke om uvesentlige ting. Ofte kan det åpne dører inn mot det som betyr noe for hver enkelt av oss. Det handler om å bli bedre kjent og slik skape den tilliten som trengs for å klare å snakke om det som betyr mest.

Men, blir det bare overfladisk prat over tid kjennes det bare deprimerende. Det blir så meningsløst, ja trist å være vitne til at mennesker har vanskelig for å åpne seg og vise hvem de egentlig er.  De kan snakke om sak, men straks det er noe, eller noen som krever at de skal åpne seg og gi til kjenne ekte følelser, trekker de seg. De våger ikke,  eller de tror at det de har å si ikke er noe verdt.

dscn2868-kopi-kopi

«Det er mange mennesker jeg beundrer og respekterer, men jeg tror ikke nødvendigvis at jeg ønsker å være som dem. Jeg er for glad i å være meg selv.»
James D’Arcy

Vår egen sårbarhet blir så tydelig når vi setter ord på våre innerste tanker og følelser. Derfor trenger mange tid og mot for å åpne seg. Og ikke minst, trenger jeg å være en god lytter med en holdning som inngir til åpenhet? Det er jeg bare når jeg gir rom for den andre med et åpent sinn uten fordommer.

«Slutt å bekymre deg om hva andre synes om deg … de tenker egentlig ikke på deg så mye som du tror de gjør. De er for opptatt med bekymre seg for hva andre synes om dem.»

For meg har dette temaet blitt svært aktuelt i det siste. Først fordi jeg ikke trives med tomt prat. Men mest av alt, er det vondt å se hvordan mange sliter med følelsene sine helt alene. De våger ikke åpne seg og dele dem med andre. Det trenger ikke være meg de åpner seg for. Det viktige er at de klarer å dele dem med en de har tillit til. Dele det som ofte er ved å slite dem i stykker som mennesker fordi det ikke blir uttrykt.

dscn2820-kopi-kopi

  «Hvis du er annerledes, eller har en diagnose (eller to), så har du to muligheter: Du kan enten prøve å skjule at du er annerledes og prøve å være en annen person enn du egentlig er. (…) Men du har også en annen mulighet: Du kan være stolt av den du er. For du er du, du er unik og god nok som du er. Du kan se på alle de positive sidene dine.»
Linnea Jonsmyr Stensrud, 13 år

Min erfaring, er at å sette ord på og dele med andre det som er vanskelig gjør alt lettere. Når jeg har uttrykt frykten min eller en hvilken som helst annen følelsen mister den noe av sin kraft. Det jeg har vært redd for, det jeg ikke våger se i øynene blir plutselig ikke farlig lenger. Og ikke minst blir det mulig å åpne opp for nærhet og felleskap på et helt annet nivå enn før. Jeg kan faktisk be om det jeg virkelig ønsker uten forlegenhet.

dscn2928-kopi

«Ut, utover ideer om urett og rett,
er det et område. Jeg møter deg der.
Når sjelene våre legger seg ned i gresset,
er verden for full til å bli snakket om.
Ideer, språk, selv uttrykket «hverandre»
betyr ikke noe fornuftig.

Brisen ved daggry har hemmeligheter å fortelle deg.
Ikke gå tilbake til å sove.
Du må be om det du virkelig ønsker.
Ikke gå tilbake til å sove.
Mennnesker går frem og tilbake over terskelen
der de to verdener berøres.
Døren er rund og åpen.
Ikke gå tilbake til å sove.»
Rumi

Jeg møter deg der i gresset og bare er. Er tilstede uten agenda, uten forventninger, uten krav ….. bare er. Det gir slik ro å bare være slik tilstede, slik sammen … bare stillhet.

I denne stillheten finner jeg fellesskapet jeg har savnet. En stillhet som ikke er trykkende. I stedet smyger den seg rundt oss og spinner usynlige bånd mellom oss. Energiene våre smelter sammen og omslutter oss med  varme og kjærlige pust. Vi tar og gir i en evig runddans. Tilsammen utgjør vi et hele, som yin og yang. Hva det handler om? For meg handler det om å våge å vise meg frem som jeg er uten stengsler. Din verden møter min og de to  smeltes sammen til et felles univers. Slik skaper vi knister som antenner hjertene våre.  Fortryllet magi, spør du meg. Og alt bare fordi vi våger å være … du deg og jeg meg.

«En venn er en som gir deg full frihet til å være deg selv.»
Jim Morrison

10898091_908623512503048_645382665445691207_n

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden