Stikkordarkiv: fellesskap

Nyttårsaften – gledens eller sorgens dag?

 

«Lev livet ditt fra hjerte. Del fra hjertet. Og historien din vil berøre og helbrede menneskers sjeler. «
Melodie Beattie

Snart er det nyttårsaften.

For noen er det en tung dag. Den minner om alt som kunne ha vært, om alle tapene og nedelagene vi har påført oss selv eller fått fra livet.

Uansett om du feirer den alene, selvvalg eller fordi du ikke har noen å være sammen med eller ikke har råd til å feire, om du er sammen med venner, om du er på byen, om du feirer i en menighetssammenheng, på sykehus, i omsorg for andre, på jobb, med familien eller sammen med din hjertens kjær, så er det helt opp til deg hvordan dagen skal bli. Den blir hva du gjør den til. Husk at freden og gleden kommer innenifra. Du har et valg uansett hvordan livssituasjonen din måtte være.

Jeg har ikke alltid sett slik på det. Nyttårsaften var for meg en av de verste og tyngste  dagene i året.  Jeg kjente meg som mislykket mens jeg så på alle rundt meg som feiret sammen med andre glade mennesker. Det var dagen da jeg slikket mine sår, og sørget over at livet hadde lurt meg, og snytt meg for glede og samvær med andre.

Slik tenkte jeg i årene etter at mannen min tok sitt eget liv. Han døde 1. nyttårsdag  da yngste sønnen min var 10 mnd.  Derfor ble nyttårsaften ekstra tung for meg. Jeg kjente på både sorg, sinne, skam og tilkortkommenhet.  Det hjalp ikke om jeg var sammen med venner eller familie. Ensomheten lå der gjemt langt inne i hjertet mitt, og stengte for  gleden ved samværet med mine barn, venner og familie. Jeg fokuserte på alt jeg ikke hadde og så ikke rikdommen  som allerede omga meg. Jeg fortjente jo ikke bedre som hadde ordnet meg slik, tenkte jeg full av selvmedlidenhet.

Jeg ble ikke invitert til nyttårsfeiring til venner som tidligere hadde sett på meg og mannen min som selvskrevne gjester. Nå var jeg alene, og ikke vet jeg om jeg opplevdes som en fare for etablerte forhold. I så fall var dette helt ubegrunnet. Jeg ville aldri og da mener jeg aldri se på en mann som var opptatt. Om du har venner som nettopp har blitt alene, husk på dem også når du byr inn til fest. Det betyr uendelig mye å ikke være glemt, eller hjemt bort og holdt utenfor.

Bortsett fra noen få år etter at mannen min gikk bort, har jeg opplevd gode nyttårsfeiringer. Jeg har vært sammen med barna mine, med venner, med kjæreste, med familie, på jobb eller deltatt i tilstelninger for og med  andre. De har alle vært spesielle, hver på sin måte.

Jeg minnes min første jul og nyttår hjemmefra som ung. Jeg hadde fått jobb som nursing auxiliary på et sykehjem i Eastbourne, England. Nyttårsaften feiret jeg på nattevakt. Det var en helt spesiell opplevelse. Nattsøster gikk fra avdeling til avdeling. På hvert sted ble hun servert alkohol. Så gjett om hun var bedugget etter å ha blitt servert med stor iver på alle avdelingene hun var innom. De pårørende til beboerne hadde raust forsynt oss med  gaver. Vi hadde et helt bord fylt med ulike alkoholholdige flasker og sjokolade. Det kunne vi bare forsyne oss av gjennom natten. Klokken 01 og 02 var det full middag for alle ansate som vanlig på alle nattevakter. Det var spesielt å spise  festmiddag så sent. Ikke mye rom for ettertanke og refleksjon en slik natt.

Feiringene sammen med venner og familie har vært stille og rolig med god mat og mye latter. Og ikke minst fyrverkeri for barna. Slike kvelder har det heldigvis vært flest av.

Jeg kan likevel huske noen der inntaket av alkohol  fra en eller flere har vært for stort, og ødelagt gleden og hyggen for i alle fall meg. Disse helgene har så absolutt vært de verste og vanskeligste av alle nyttårsaftene jeg har opplevd. Det er vondt å se mennesker jeg er glad i forandre personlighet, og holdning på grunn av at alkoholen overtar, og legger en demper på alt og alle. Hadde det vært mennesker som ikke betydde noe for meg, ville jeg sikkert ikke brydd meg, og trolig bare ledd av vedkommende eller trukket meg unna.

Noen nyttårsaftener har vært brukt som sjåfør for barna mine. Glemmer ikke en nyttårsaften jeg hentet sønnen min fra jobb klokken 23. Han hadde en liten jobb på en bensinstasjon.  Jeg hadde lovet å kjøre han til noen venner som bodde i nabobyen. Det ble et mareritt. Vi rakk akkurat frem til klokken slo 12. Strekningen var fra Sandefjord til Tønsberg. Motorveien var dekt av et tykt islag og bilen iset ned på grunn av underkjølt regn. Flere ganger måtte vi ut og skrape is. Det var ikke få biler som skled av veien og havnet i grøfta.  Jeg var hjemme klokken 02 og min bror som satt og ventet på meg for å ønske meg godt nyttår var ikke lite engstelig. Den gang hadde jeg ikke mobiltelefon.

Andre ganger har jeg vandret hvileløst frem og tilbake og bekymret meg over hva min yngste sønn kunne finne på i fylla. Nyttårsaften var på ingen måte festlig. En mors bekymring tok all oppmerksomhet. Gleden var alltid stor når han ringte, og ønsket meg godt nyttår og det gjorde han alltid.

En nyttårsaften skulle jeg hente han klokken 02. Jeg møtte opp til avtalt sted, men ingen sønn var å se. Jeg ruslet rundt bilen, men så han ikke. Jeg prøvde å ringe, men han svarte ikke. Jeg tok en liten runde bort fra bilen og ringte han igjen. Da hørte jeg en telefon som ringte  inne i et portrom. Da jeg så etter satt min sønn og sov snyden full i 15 kuldegrader på trappen til huset der han tidligere hadde vært gjest. Han hadde blitt kastet ut fordi han ble så full. Jeg fikk han inn i bilen med store vansker. Ikke lett å buksere en døddrukken kar inn i en bil.  På veien hjem kjørte jeg for fort og fikk bot. Ingen ulykker kommer alene fikk jeg erfare. Da vi kom hjem fikk jeg han ikke ut av bilen og måtte la han forbli i bilen for å sove rusen ut. Jeg hentet en dyne og bredde over han inntil han våknet langt ut på formiddagen, Det var den nyttårsaftenen. Livet hans skulle ikke ta slutt den natten, men det var like før om jeg ikke hadde gått ut av bilen og ringt han ….

Noen år senere valgte han å ta sitt eget liv. Begravelsen var i desember og nyttårsaften kom derfor kort etter det som skjedde.  Jeg  hadde tilbragt julen  sammen med min eldste sønn og hans familie. I tillegg var ekssamboeren og datteren til  sønnen min som døde sammen med oss. Det ble en fin julehelg for oss alle, der vi snakket mye om de gode minne fra årene vi hadde hatt sammen med han.

Nyttårsaften valgte jeg å tilbringe alene i refleksjon og ettertanke. Det ble en fin kveld for meg, der gode minner og håp for fremtiden fylte meg med forventning, men også med stille savn. Men mest av alt kjente jeg fred, og takknemlighet for livet og at jeg var istand til å se alt det positive rundt meg. Det var jo nettopp det jeg hadde strevet så hart for å se for mange år siden da mannen min døde.

Siden har jeg valgt å tilbringe nyttårsaften stille og rolig alene. For meg har kvelden blitt symbolet på ny begynnelse og håp. Slik skal det også bli for meg i morgen. Jeg gleder meg til kvelden og jobben jeg skal gjøre for og med meg selv.

Jeg vil sikkert igjen glede meg til å feire nyttår sammen med andre og oppleve gleden og lykken ved fellesskap og nærhet til andre. Inntil det skjer nyter jeg kvelden alene, men ikke som ensom. Jeg kjenner slik tilknytting til livet og alle jeg bryr meg om, og det har jeg alltid med meg enten jeg er alene eller sammen med andre. Min indre reise har gjort meg tryggere og i stand til å møte motgang og nederlag uten at det rokker ved min styrke. Jeg vet nå at lykken handler ikke om ytre omstendigheter, men hvordan jeg har det med meg selv og det jeg skaper gjennom min indre ledestjerne.

Om du må feire nyttår alene uansett av hvilken grunn, så nyt kvelden og bruk den på din egen utvikling og fremtid. Savner du fellesskap så hvem vet, en dag vil du oppleve det. Det er helt opp til deg og det du bestemmer deg for.

PS.
Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. I år skal jeg feire nyttår sammen med mennesker som betyr noe for meg. Det blir helt sikkert en fin kveld.

Legger ved en blogg jeg skrev for en stund siden. «Å bli hel.»

Å bli hel ….

Du kom ikke hit for å kjempe med livet. Du kom ikke engang hit for å vinne i livet. Du kom absolutt ikke hit for å mislykkes med livet. Du er her for å bli fylt og dele av livets goder. Slik kan livets goder strømme til deg.

«Når du fokuserer på skjønnheten i livet føler  du deg inspirert til å forandre det som ennå ikke matcher denne skjønnheten. Denne kontrasten gir deg innflytelse til å gjøre noe godt der det er en mangel på det. La skjønnheten i livet vise deg veien videre.»
Dr. Jeff Mullan

Ordene jeg bruker vil  hjelpe andre, dersom jeg praktiserer det jeg sier …. .

Det jeg tenker på, fokuserer på, og omgir meg med vil til slutt forme hvem jeg er og blir. Jeg velger å leve med takknemlighet og fylle hjertet mitt med  kjærlighet. Jeg kjenner på freden som bor i meg og jeg lytter til stemmen fylt av håp som hvisker: «Alt er mulig.» Akkurat nå, stopp opp for et øyeblikk og gjenta: » Det jeg tenker på og takker for, vil jeg bringe inn i livet mitt.»

«Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la lyden av andres meninger overdøve din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Å gi av meg selv uforbeholdent, er det beste jeg kan gjøre for meg selv og andre. det kan gjøres på  uendelig mange måter. Det er kun fantasien som setter begrensningene. Kilden min blir aldri tom. Den fyller seg igjen hver gang jeg bruker den. Den renner over av takknemlighet for alt jeg har, og kan gi og glede andre med. Et godt forhold til andre mennesker er tuftet på evnen og viljen til å gi. Å kreve noe  før jeg er villig til å gi, fører kun til uvennskap. Et kjærlighetsforhold der begge parter er mest opptatt av å gi, er å skape en oase av glede og fred, et  himmelrik på jord.

”Den er rik som takker den som tar imot”
Canetti.

Ved å bruke tid, press og tålmodighet, endrer universet gradvis sommerfugllarver til sommerfugler, sand til perler, og kull til diamanter. Jeg  jobber med meg selv, samtidig som livet selv jobber med og for meg. Jeg må lære meg å vente, lære å ikke ha hastverk og påskynde de naturlige prosessene som ofte tar tid for at alkymien skal virke. Bare fordi noe ikke skjer for meg akkurat nå, betyr ikke det at det aldri vil skje.

Jeg fortelle deg ikke at det kommer til å bli lett. Jeg sier deg at det kommer til å være verdt det!

«Det er noe sakralt i tårer. De er ikke merket av svakhet, men av kraft. De snakker mer veltalende enn ti tusen tunger. De er budbringere av overveldende sorg og ubeskrivelig kjærlighet. De vasker bort smerten vår, og fyller våre liv med gledestårer.»
Rob Whalley

Det er umulig å leve uten å gjøre feil, med mindre jeg er så forsiktig at jeg ikke virkelig lever i det hele tatt – jeg bare eksisterer. Jeg kan ikke alltid vente på det perfekte tidspunktet, noen ganger må jeg våge å hoppe. Noen ganger er alt jeg trenger tjue sekunder av galskap og mot – bare bokstavelig  talt tjue sekunder av ubehagelig mot – og jeg vet at  noe stort vil komme ut av det.

«Du må ta sjanser. Vi vil bare forstå livets mirakel fullt ut når vi lar det uventede skje.»
Paulo Coelho

Når kjærligheten er min ledestjerne, kan jeg bryte gjennom barrierer for å gi kjærlighet til andre. Å ha mot og selvtillit til å stå opp for det jeg tror på er ikke alltid lett, men jeg kan klare det. Jeg fokusere på det som gjør meg mest MEG – som bringer ut det beste i meg, som gjør meg bedre enn jeg var i går, og som tillater meg å skinne for alle som er rundt deg.

«Lev ditt liv fra hjertet. Del fra hjertet. Og din historie vil berøre og helbrede andres sjeler.»
Melodie Beattie

Jeg forteller sannheten, ellers vil noen fortelle den til meg. Å leve et liv i ærlighet, skaper trygghet og fred i sinnet og er uvurderlig.

«Mengden stress i livet ditt, bestemmes av hvor mye energi du bruker på å motsette deg livet ditt.»
Gary Zukav

Jeg kritiser ikke andre for deres feil dersom jeg ikke er villig til å innrømme mine egne. Uansett hva jeg nekter å  innrømme om meg selv, har det en tendens til å komme tilsyne når jeg minst venter det.

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.»
Matteus. 7,1-5

Noen ganger kan jeg ende opp med å lure andre og meg selv, rett og slett fordi jeg gir mer oppmerksomhet til det jeg mangler enn det jeg har. I stedet for å tenke på det jeg mangler, tenker jeg på det jeg har som mange andre mangler.

«Vi møter ikke mennesker ved et uhell, er de ment å krysse vår vei av en grunn.»

I enhver situasjon jeg har vært i, positiv eller negativ, er den røde tråden meg. Ansvar betyr å anerkjenne at uansett hva som har skjedd til nå i livet mitt, er jeg i stand til å gjøre valg for å endre situasjonen, eller å endre måten jeg tenker  om den på.

«Når du går gjennom noe hardt og lurer på hvor Gud er, husk at læreren alltid er stille under testen.»

Jeg kan velge å la min fortid definere meg og begrense meg, eller jeg kan velge å lære, vokse, og legge den bak meg. Akkurat som årstidene, har jeg muligheten til å endre meg. På mange måter har jeg allerede endret meg.

«Bare å leve er ikke nok … Man må ha solskinn, frihet og en liten blomst.»
Hans Christian Andersen

Alle ting er vanskelig før de blir enkle. Det handler ikke om å falle, det handler om å reise meg opp igjen. Suksess er ikke en ferdighet. Det er en vedvarende holdning.

«De som får til noe i denne verden er  de som står frem og ser etter det de ønsker seg, og hvis de ikke kan finne det, skaper de det.»
George Bernard Shaw

Når du kommer til en vegg, kan du enten bestige den, eller du kan gå rundt til du finner en dør. Ikke gjør livet så vanskelig, – Se etter dørene!

«Noen ganger kommer noe vakkert inn i våre liv ut av ingenting. Vi kan ikke alltid forstår dem, men vi må stole på dem … Noen ganger lønner det seg å bare ha litt tro. »
Lauren Kate

For meg gjorde det godt å minne meg selv på  hvor viktig det er å være positiv og se fremover.

«Jeg forteller deg ikke at det kommer til å bli enkelt,
Jeg forteller deg at det kommer til å være verdt det!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trøste og holde rundt

I dag våknet jeg tidlig og bare visste at jeg skulle skrive til deg. Jeg skulle skrive til deg som kjenner deg alene, som kjenner at livet er tungt.  Jeg vet at du strever og opplever livet som en slitsom oppoverbakke.

Jeg vet at du drømmer om nærhet og godhet sammen med andre og en spesiell en…. Jeg vet at du må gjennom denne perioden. Jeg vet at du kommer healet ut på den andre siden. Jeg vet at du vil få oppleve livets gleder langt bedre og rikere enn du noensinne har drømt om.

«Om du kan finne en vei uten hindringer, går den sannsynligvis ingen steder.»
Frank A. Clark

Det er faktisk ditt valg. Muligheten ligger foran deg. Det er bare å gripe den når du er klar. Når du har kjempet deg gjennom dette tunge. Når det er over. For det vil gå over. Sann mine ord. Du har styrke til det. Styrken som bor i deg og som har ledet deg dit du er i dag, den vil føre deg trygt gjennom den tunge tiden.

Alt du har opplevd før, er guider som viser deg vei gjennom dette også. Tenk på hvordan du kom deg over hindringene som møtte deg da, den gang ….. Tenk på de gode menneskene som var der for deg. Vit at slike mennesker finnes også i dag om du ser etter. Du kan bruke erfaringene dine fra det vonde fra fortiden til å dyrke frem nye og enda bedre opplevelser. De  erfaringene du skaffet deg så dyrekjøpt.

» I hver skog, på hver gård, i hver frukthage på jorden, er det det som er under bakken som skaper det som er over bakken. Derfor å plassere din oppmerksomhet på fruktene som du allerede har dyrket er fåfengt. Du kan ikke endre fruktene som allerede henger på treet. Du kan imidlertid endre morgendagens frukter. Men for å gjøre det, må du grave under bakken og styrke røttene.»
Harv Eker

Jeg føler så sterkt for å holde rundt deg. Jeg vil så gjerne gi noe av mine krefter og overskudd til deg. Kjenn at jeg sender deg varme positive energier. De smyger seg rundt deg og gir deg trøst og styrke. Ta vare på deg selv. Ikke bruk alle kreftene dine på «pliktene» du kjenner du har. All verdens byrder er ikke lagt alene på deg. Du har også et liv, et liv som trenger deg. Et liv som skal leves og vokse seg stort og godt.

Hjertet ditt ønsker frihet til å synge, danse og vise kjærlighet. Akkurat som kroppen din trenger næring som mat, drikke og søvn, så trenger hjertet ditt næring, å synge, danse og få kjærlighet. Livet er ikke bare arbeid, arbeid er ikke alltid hardt slit. Styrk hjertet ditt med mat som er riktig for det, for det er alteret til ditt eget indre tempel.

Vi snakker ikke om hjertet så mye. Det er så mye lettere å skrive en avhandling enn å forme et hjerte. Men en avhandling er en kald komfort på en vinterkveld, eller når du er trist,  når du sørger, eller er blakk, eller ensom, eller når du har fått tilbake røntgen bildene, og det ser ikke så bra ut, eller når legen skriver at «prognosen er dårlig for en du har kjær.»

Skap deg et liv hvor du merker lukten av saltvann som presser seg selv mot vinden over svabergene, et liv der du stopper opp og ser hvordan en hønsehauk sirkler over en dam og et skogholt med bjørketrær. Skap et liv der du tar hensyn til barnet i deg. Barnet som strever med konsentrasjonen når det prøver å plukke opp en puslespill brikke med tommelen og pekefingeren.

Slå av telefonen din. Vær stille. Vær til stede. Lytt til stillheten og roen den gir deg så du kan synge med hjertet sammen med denne stillheten.

«Vær oppmerksom på underverkene når de skjer rundt deg.
Ikke krev dem. Føl artisteriet bevege seg gjennom deg og vær stille. «
Kahlil Gibran

Skap deg et liv der du ikke er alene. Finn mennesker du elsker, og som elsker deg. Og husk at kjærlighet ikke er fritid, det er arbeid også. Husk at i det svarteste mørke finnes det nærhet og varme i kjærligheten du har til en du er glad i og i han/hennes kjærlighet til deg. Ta imot kjærligheten og opplev styrken og kraften i det å være sammen i smerten.

«Før og etter for meg, var ikke lik før min mors sykdom og etter hennes død . Det var skillet mellom å se verden i svart og hvitt, og i technicolor. Lysene kom på, for den mørkeste mulige årsak.»
Anna Quindlen

Om en stund går du tilbake til livet. Du kikker deg rundt og ser på alle du kjenner som opplever livet som et ork og som ikke er sikker på om de virkelig ønsker å leve det. De som tror at livet er en nedtur. Det samme som du så ofte har tenkt. Da vil du oppdage  at du har gjennomgått en merkbar forandring. Fordi du heretter alltid vil se på livet som en stor gave.

«La deg lydløst bli trukket mot det underlige  draget av det du virkelig elsker. Det vil ikke lede deg på villspor.»
Rumi

Se på liljene på marken. Se på lyset i barnets øyne. Opplev solens varme når dens stråler treffer deg midt i ansiktet. Lær å vær lykkelig. Og tenk på livet som et magisk sted. Fordi når du gjør det, vil du leve det med glede og lidenskap, som det skal leves.

«Vi vokser ikke når livet er enkelt: vi vokser når vi møter utfordringer.»
Tom Ziglar

Skap deg et liv der du er raus. Se deg rundt på  alle knoppene som brister om våren. Se på  fullmånen som henger i sølv på en svart sky på en kald natt. Se at livet er herlig, og at du ikke har noen grunn for å ta det for gitt. Bry deg så dypt om dets godhet at du ønsker å spre den rundt til andre.

Alle av oss ønsker å gjøre det godt. Men hvis vi ikke har det godt også, da vil å gjøre det godt aldri være nok.

«Det er på tide å bry seg, det er på tide å ta ansvar, det er på tide å lede, det er på tide med en forandring, det er på tide å være tro mot vårt beste selv, det er på tide å slutte å skylde på andre.»
Steve Maraboli

Det er så lett å kaste bort livene våre: Våre dager, våre timer, våre minutter. Det er så lett å ta for gitt varselet om at våren kommer, gjenskinnet av solen på klart vann, fargen i våre barns øyne, måten melodien i en symfoni stiger og faller og forsvinner, og stiger igjen. Det er så lett å eksistere i stedet for å være levende.

«Alle skulle være stille ved en liten bekk og lytte.»
Ruth Krauss

Alt kjennes så tungt og sorgfylt Jeg vet du har det slik akkurat nå. Vit at gleden ligger gjemt i den tyngste børen og vil piple frem fra lagene av stivnet liv når du løsner grepet og slipper det frem.

«Dette livet er for kjærlig, deling, læring, latter, omsorgsfullhet, tilgivelse, smil, klemmer, hjelp, dans, undring, healing, og enda mer kjærlighet. Jeg velger å leve livet på denne måten. Jeg ønsker å leve mitt liv på en slik måte at når jeg går ut av sengen om morgenen, sier djevelen, «å shit, er han oppe!»
Steve Maraboli

Jeg vet at du vil møte vidunderlige mennesker som gjensidig vil inspirere, støtte, forstå og utfylle deg. Gjennom den du er, vil omgivelsene dine glede seg over rikdommen og gleden som veller frem fra ditt indre. Du vil være en velsignelse for alle som møter deg enda mer enn du er i dag. Erfaringene dine renner som en elv gjennom livet og møter andres elver. Sammen med andre vil du være en inspirator for de som strever.

Livets tøffe håndtering har gitt deg innsikt og evner som andre trenger. Bruk det du har inne i deg til andres beste, og du vil bli rikt velsignet. I dag holder jeg rundt deg og gir deg den støtten og kraften et varmt bankende hjerte kan gi til deg. Det  synes kanskje ikke så mye der du er, men vit at kjærlighets kreftene er de sterkeste som er. De vil gi deg alt du trenger for å overkomme dagen og det som møter deg.

«Kjærlighet koster ikke noe. Vennlige ord og gjerninger koster ikke noe. Den virkelige skjønnheten i verden er lik for alle til å se. Den ble gitt av Gud likt for alle, uten restriksjoner.

Alle, fikk et vakker kjøretøy  for å uttrykke kjærlighet til andre. Følelser er fri til å uttrykkes og gi til oss selv og hverandre gjennom vår vilje til å gi og bry oss om hverandre.

Hva er komplisert med dette … Hvorfor har vi fått andre til å føle at de må klatre i fjell og svømme i havene for å gjøre en forskjell.

Alle trenger vi å forstå mine venner, at menneskeliv ble gitt like mye til oss alle, ikke delvis, men til helheten.

Solen ble gitt til alle. Den skinner ikke på de få. Så likegyldig er  naturen til vår posisjon eller situasjon. Vi trenger å vite at vi alle er like. Vi må fokusere på det som er konstant og ikke plassere våre verdier på det som kan bli blåst vekk med den neste, store, stormen.

Verdsett livet uansett i hvilket hus det bor i. For når det kommer tider der vi alle er strippet til skinnet foran det guddommelige og overfor evigheten, vil vi forstå at den eneste loven vi var ment å følge, var å elske oss selv og hverandre. Ingenting mer … intet mindre.»
Carla Jo Masterson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Felleskap – ubuntu

«Jeg er fordi du er!»
Michael Onyebuchi Eze

I det siste har jeg tenkt mye på hva som skaper et godt liv. Er det å være sin egen lykkes smed uten tanke for andre? Er det først meg selv og så kan de andre komme siden? Eller er det å støtte og hjelpe hverandre, slik at vi sammen kan vokse og utvikle oss?

Dette spørsmålet er blitt så viktig for meg i det siste fordi jeg opplever at vi ofte er lite rause overfor de som er annerledes eller trenger hjelp av ulike årsaker. I stedet går vi inn på en diskusjon om hvem som fortjener det mest. Å sette grupper opp mot hverandre er blitt vårt kjennemerke.

Trolig handler det om å begynne å prioritere annerledes. Å tilrettelegge et verdigere liv for rusmisbrukere og gi de eldre en verdig alderdom, trenger ikke bety at vi skal neglisjere andre grupper som flyktninger eller sosialhjelpsmottakere.

Tenker vi for lite «vi» og for mye «jeg»?

Trykker vi andre ned for å løfte oss selv?

Trykker vi en gruppe ned for å løfte en annen?

Når vi snakker om «vi», hvem mener vi da? Familen vår, en liten gruppe likesinnende, våre landsmenn, alle mennesker, osv.?

Er de som ikke tilhører gruppen vår, «vi», mindre verdt eller noen som ikke angår oss?

Hver og en av oss må finne frem til sitt svar. Jeg for min del fant mitt svar i ordet ubuntu.

Kristin Flodd beskriver ordet slik:

«Ubuntu betyr vi er i relasjon til andre. Vi er i lys av et annet menneske. Når vi er, speiler vi oss selv i den andre, og samtidig er vi begge to, både vi og den andre. Å være er derfor en erfaring som ikke bare angår oss selv, men også den andre eller de andre. Når vi har ubuntu, blir mennesker omkring oss på en naturlig og uanstrengt måte innlemmet i vårt liv. Å være den vi er, har denne effekten: Vi er samtidig i kontakt med andre.»

Ubuntu er et av de vakreste ordene jeg vet om. Det lille ordet inneholder en hel filosofi. En holdning. Et perspektiv. Som vi alle kan utvikle. La ordet trenge inn under huden din. Kjenn på det. Føl det. Lev det.

Det er et eldgammelt afrikansk ord som dypest sett betyr å vise menneskelighet overfor andre.

«Jeg er den jeg er på grunn av hvem vi alle er.»

Ubuntu – er essensen av å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår forbindelse til hverandre. Du kan ikke være menneske helt alene.

Ordet ubuntu stammer fra en av Bantu dialektene i Afrika, og uttales som uu-Boon-too. Det er en tradisjonell afrikansk filosofi som gir oss en forståelse av oss selv i relasjon med verden. Ifølge ubuntu, eksisterer  det et felles bånd mellom oss alle, og det er gjennom denne bindingen, gjennom vår samhandling med våre medmennesker, at vi oppdager våre egne menneskelige kvaliteter. Eller som zuluene ville si, «Umuntu Ngumuntu Ngabantu», som betyr at en person er en person gjennom andre personer. Vi bekrefter vår menneskelighet når vi erkjenner andres.

Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, men vi er knyttet til hverandre og det vi gjør påvirker hele verden.

«Når du gjør det bra, sprer det seg ut. Det er for hele menneskeheten.»
Erkebiskop Desmond Tutu

Det er i sin kjerne en etisk eller humanistisk ideologi.  Den henviser til nødvendigheten av samhold og fjerning av en egoistisk praksis for at menneskeheten skal kunne utvikle seg, eksistere fredelig og særlig for å kunne blomstre.

«Hva jeg har kommet til å lære er at verden aldri blir skapt i store messianske bevegelser, men i den enkle opphopningen av milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslige handlinger av medfølelse. I Sør-Afrika har de et uttrykk som heter ubuntu. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier, den eneste måten for meg å være menneske, er for deg å reflektere min menneskelighet tilbake på meg.»
Chris Abani

Ubuntu er en positiv ideologi. Ubuntu er et konsept å strekke seg etter. Som mennesker er vi sammenkoblet, enten sosialt, politisk eller på annen måte – slik at også våre handlinger påvirker hverandre. Ubuntu påpeker hvordan våre handlinger har konsekvenser for hverandre. Slik bør vi arbeide for å handle moralsk, og for et større gode.

Som erkebiskop Desmond Tutu sier det:

«Et menneske er et menneske gjennom andre mennesker.»

Jeg finner det nyttig for å forstå ubuntu å bruke den filosofiske teorien om othering.

Hva er så othering? Jeg velger å bruke det engeske ordet fordi jeg ikke finner et passende norsk ord som dekker begrepet godt nok. Othering er enhver handling der et menneske eller en gruppe blir mentalt klassifisert i et menneskes sinn som «ikke en av oss». I stedet for alltid å huske at hvert menneske er en kompleks sammensetning av følelser, ideer, motivasjon, reflekser, prioriteringer, og mange andre aspekter, er det noen ganger lettere å avfeie dem som på en eller annen måte mindre menneskelige, og mindre verdige respekt og verdighet, enn vi er.

«Han tilhører den del av menneskeheten som i århundrer har gjort andre fraksjoner til gjenstander av forakt og utnyttelse. Da, når han og likesinnede så skriften på veggen, satte de i gang med å gi  tilbake menneskeverdet som de hadde tatt fra andre.»
Minh-Ha Trinh T

Gruppesamhold var avgjørende viktig i gamle sivilisasjoner, og krevde sterk avgrensning mellom våre allierte og våre fiender. For å overleve, trengte vi å være en del av en gruppe. De som bor på samme sted, er mer sannsynlig nært forbundet både i interesser og gener.

Som et resultat, kjenner vi en sterk tilknytning til mennesker som er lik oss og nær oss, og føler en sterkere tilknytning og troskap til dem enn til noen andre. I dag kan dette være, for eksempel, medlemmer, eller tilhengere av et idrettslag, et politisk parti, et land, ja sågar en verdensdel.

Det er ingen tvil om at vi grupperer mennesker i visse stereotype klasser, som vi deretter behandler forskjellig ut fra de klassene vi har sortert dem inn i. Det er en dypt rotfestet del av av vår menneskelige natur.

«No better. No worse. Just different.»
Amerikans munnhell

«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss» er en enkel frase mange ofte bruker for å avgjøre om noen er en del av deres stamme eller ikke. Hvis du er det, så forventes det at du oppfører deg på bestemte måter om du ikke ønsker å bli kastet ut. Hvis du ikke gjør det, kan du bli avvist og hatet som en «othering, som fienden.

«I alle hans forestillinger, hadde han aldri tenkt at hun skulle gråte. Han visste at hennes sønn var død, men han hadde aldri forventet at hennes smerte kunne være noe han kunne kjenne igjen, nesten som om han mente at negre hadde sin egen spesielle form for sørge  ritual, et annet språk, noe annet enn tårene de brukte for å uttrykke sin sorg.»
Bebe Moore Campbel

Forskning  viser at vi har en oppsiktsvekkende tendens til å  hate de  vi behandler dårlig. Hvis vi opplever skyldfølelse i forhold til vår behandling av et menneske, gruppe, eller klasse, og har problemer med å forsone oss med våre forestillinger om oss selv som gode mennesker, er hjernen vår ekstremt flink til å løse situasjonen ved othering  de vi føler at vi har gjort urett. Hvis vi dehumaniserer noen, og distanserer  oss fra dem med å ikke vise empati, så slipper vi å kjenne oss skyldige på grunn av den negative måten vi har behandlet dem på.

Det er noe å tenke gjennom for oss alle!

Vi har en unektelig og snikende tilbøyelighet til å engasjere oss i othering tankemønstre for formålet selvoppholdelsesdrift. Læring for å unngå og motvirke slike tankemønstre er å fokusere på integrering for å redusere verdens hat og lidelse. Det er å øke vår bevissthet om othering atferd, for å gjøre hverandre mer oppmerksomme på disse tankemønstrene, og for å oppmuntre alternative måter å ta opp problemene som vi ofte unngår ved å dehumanisere en gruppe.

«Det felles båndet av menneskelighet og anstendighet som vi deler er sterkere enn noen konflikt, noen motgang. Å kjempe for din overbevisning er viktig. Å finne fred er viktig. Å vite når du skal kjempe og når du skal søke fred er visdom. Ubuntu hadde rett.»
Wes Moore

Da foreldrene mine ga meg navnet Synnøve, hva mente de med å gi meg et slikt navn. Selvsagt har det med tradisjon å gjøre. Min bestemor bar det samme navnet. Men var det noe mer? Krevde de at jeg skulle leve opp til navnet som betyr solgave? Nei, det tror jeg ikke. Men de ga meg muligheten til å leve opp til navnet. De ga meg muligheten til å leve i fellesskap med andre, spre glede, være en sol som støtter og bygger opp andre. For dem var jeg en solgave.

Slik er det med othering også. Ser vi positivt på hverandre og gir hverandre muligheten til å blomste, vil vi lettere lykkes enn om vi hele tiden blir sett ned på og kritisert – holdt utenfor.

Othering er egentlig konseptet der noen blir det som andre ser dem som. Når dette blir holdt som sant, betyr begrepet ubuntu at othering  kan få en positiv virkning, gjennom ubuntu innsats på samhold, og godvilje mot andre.

«Jeg er den jeg er fordi jeg er en av dere.»

Denne setningen formidler en grunnleggende respekt, empati og medfølelse for andre. Uttrykket, «en skade på en er en skade på alle», eller vårt uttrykk, «vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet», og «sammen er vi sterke»bforsterker dette fellesskapet. Ubuntu inspirerer oss til å åpne oss for andre, til å lære av andre som vi lærer av oss. Et menneske med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter og resepekterer andre, føler seg ikke truet av andres styrker eller evner, fordi han eller hun gjenkjenner at vi alle tilhører en større helhet.

En økende kløft mellom nye strukturer og tradisjonelle verdier, viser en voksende oppløsning av verdiene i ubuntu, både i Norge og ellers i verden. Det kan gjøre det vanskelig  å samhandle og othering vokser frem. Derfor er det så viktig å bevisst styrke begrepet ubuntu. Da vil det ha makt til å skape økt harmoni i  verden. Det krever samhold og felles samarbeid blant mennesker med ærlighet og pålitelighet som en viktig bærebjelke.

Biskop Desmond Tutus definisjon på ubuntu:

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu forteller at min menneskelighet er vevet inn i din, at den er del av din. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører. Ordet forteller om helhet, om medmenneskelighet. En person som har ubuntu, er åpen og sjenerøs, vennlig, varm og gjestfri, villig til å dele. Slike mennesker er tilgjengelige for andre, de våger bå være sårbare. De ser og bekrefter andre, og føler seg ikke truet fordi en annen er dyktig eller eksellent. De bærer i seg en egen trygghet fordi de vet at de tilhører en større helhet.

De hører til i en større helhet og er redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykket.»

Obama, sa i Nelson Mandelas begravelse, at Mandela uttrykte ubuntu på denne måten:

«Han anerkjente at vi mennesker er knyttet sammen av noe som er usynlig for øyet, at menneskene på jorden er en enhet, at vi oppnår det største ved å dele oss selv med andre og ved å ta vare på andre. Han var ikke bare det levende beviset for ubuntu, men han lærte også millioner av mennesker hvordan å finne ubuntu inni seg selv. I en verden fylt med terror og strid, sult og fattigdom, krig og rasisme, er ubuntu et ord og en filosofi som kan helbrede både massene og universet.»

Ubuntu finnes inne i hver og en av oss. Ved å stole på meg selv og andre, vil også andre stole på meg. Det handler om å ikke avvise, men anerkjenne en vond fortid, ved å møte fremtiden på en måte som er inkluderende, sjenerøs og sann. Det vil forandre våre hjerter, likesåvel som lovene som styrer oss i samfunnet, skrevne og uskrevne.

Det handler om empati, medmenneskelighet og nærvær. For meg handler det om å være stille, lytte til mitt eget indre. Være fullt og helt tilstede der jeg er. Der finnes kjærligheten og svaret. Der finnes ubuntu. Det angår alle relasjonene mine. Relasjonene til de eldre, til rusmisbrukere, til flyktninger, tatere, våre naboland, naboen, sønnen min, osv.  …. Med andre ord til hver og en av oss, til deg og ikke minst til meg selv.

Det er slik Jesus sa det:

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Ubuntu angår alt jeg forholder meg til. Alt levende liv. Det setter ikke grupper opp mot hverandre, men omfavner alle likt og rettferdig.

«Du og jeg, vi er like, egentlig.»
Bill Clinton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Åpne opp

«Jeg løfter deg og du løfter meg, og vi skal begge reise oss opp sammen.»
John Greenleaf Whittier

Drømmer kan gjenspeile en virkelighet, fysisk eller mentalt.   Ofte bærer de med seg et skjult budskap. Et budskap som jeg ofte ikke forstår før jeg  lar drømmen fylle meg i våken tilstand. Budskapet lar seg tolke om jeg er villig til å åpne meg for det som ligger gjemt rett under overflaten. Intuisjonen leder meg alltid i riktig retning. Noen ganger forstår jeg ikke budskapet med det samme. Det må modnes i meg, eller ytre omstendigheter, som oppstår etter en tid, viser meg betydningen.

Denne vakre sangen som  «Lillasjel» delte på veggen sin i dag, synes jeg passer perfekt til budskapet mitt i dag. Tilfeldighet … det tror ikke jeg.

 

I natt våknet jeg av en drøm som var ganske spesiell. Jeg vet at den angår deg eller deg. Derfor henvender jeg meg til deg når jeg skriver om drømmen og hvordan jeg tolker den. Kanskje du forstår enda litt mer av den enn det jeg gjør.

Jeg sto utenfor døren din og du ba meg inn. Det kjentes rart fordi  du ville aldri ha bedt meg inn i virkeligheten. Langt mindre ville jeg ha vært i nærheten av der du bor. Det var et mysterium som jeg grunnet på, mens jeg sto der.

Søsteren din var med først i drømmen som en vag skikkelse. Hun dukket opp uten noen presentasjon. Hun bare var der. Hun hadde vanskeligheter med å la oss være alene, og fulgte etter oss og kommenterte alt du viste meg. Du på din side, overså henne fullstendig. Trolig var du lei av søsterlig innblanding.

Først kom jeg inn i hagen din. Den var uferdig og trengte mye stell. Du visste ikke hvordan du skulle få inn materialene du trengte for å opparbeide en vei inn til huset, fordi det var så liten plass der. Det var tydelig at arbeidet hadde stoppet opp. Jeg ga deg noen råd og klarte bare så vidt å holde tilbake et tilbud om hjelp. Intuitivt forsto jeg at skulle jeg hjelpe deg, måtte du be meg om det. Ellers kunne det virke nedlatende og påtrengende. Jeg ville absolutt ikke gjøre noe som kunne få deg til å avvise meg igjen. For det hadde du vennlig, men bestemt gjort et utall av ganger før.

Søsteren din løp rundt oss og kommenterte hele tiden.

Hun ville absolutt ta oss med opp til den eldste søsteren din som bodde rett overfor deg. Du ga etter for maset hennes, trolig for å få fred og bli kvitt henne. Huset til den eldste søsteren din lå på en høyde og hun kunne derfor se ned på deg, følge med på alt du gjorde. Jeg forsto at det var viktig for lillesøster at jeg møtte henne. Mellom linjene oppfattet jeg at hun trengte godkjenning fra storesøster. Godkjenning til å slippe meg inn i huset ditt. Akkurat som hun hadde noe med det. Jeg så hvor irritert du var på henne. Det var tydelig at storesøster var kontrollerende og ville ha  et ord med i laget på alt som angikk familien og lillesøster fulgte opp alle hennes «påbud».

Huset på høyden hadde store vinduer og jeg  kunne se at et av rommene inneholdt mye rot. Det virket som alt som ikke var i bruk ble stuet inn der. For meg ga det et dårlig inntrykk som gjorde at jeg ble på vakt. Hvorfor fikk jeg assosiasjonen hvitkalket grav?

Storesøster var ikke hjemme.  Lillesøsteren din forsvant da storesøster ikke var der. Det virket som  hun pustet lettet ut, fordi nå slapp hun å stå til rette for at hun ikke hindret meg i å ha kontakt med deg.

Du ba meg inn. Alt syntes lettere da vi fikk være alene uten andres kommentarer og innblanding.

Jeg vet at alt dette skal symbolisere fortiden, ikke i dag. Da du viste meg hagen din la jeg merke til at du manglet terrasse og at huset, i alle fall på en side manglet maling. Det så også ut som du holdt på å skifte bordkledning. Du hadde nettopp satt inn nye store vinduer for å gi godt lys inn i huset.  Jeg oppfattet at det var et forsøk på åpenhet og et ønske om å leve ekte og ærlig, ikke etter andres pådyttede regler.

Terrassen står ferdig i dag og huset er malt.  Det så jeg i drømmen. Derfor handler drømmen om noe du har lagt bak deg, i alle fall delvis. Den formidler noe som har påvirket livet ditt og hvorfor det har blitt som det er.

Det virket som du fikk energi av å ha besøk av meg. Energi og tiltakslyst hadde vært fraværende lenge. Livet syntes ganske håpløst for deg. Det forsto jeg gjennom det du formidlet ordløst. Hvordan jeg visste det? Det vet jeg ikke. Jeg bare visste. Jeg forsto også at du ikke vær særlig selskapelig av deg, at du var mye alene og at jeg  burde føle meg beæret over å bli innvitert inn. Det uvanlige i innvitasjonen din var lett å forstå, fordi den ynste søsteren din var tydelig overrasket over den.

Samtalene mellom oss fløt lett og du viste meg hvordan du hadde  laget deg en arbeidsplass i stuen. Du hadde satt opp et skille som gjorde at du kunne arbeide uforstyret, men samtidig oppholde deg i stuens lune atmosfære.

På et tilstøtende rom hadde du en barneseng. Lenge hadde du hatt planer om å rydde på dette rommet. Min tilstedeværelse ga deg et dytt til å begynne å rydde. Jeg kunne høre at du drev og romsterte og  at du til og med hadde tatt frem symaskinen for å reparere den gamle madrassen i sengen. Da jeg så hva du holdt på med ble jeg overrasket. Hva skulle du med den gamle sengen? Du hadde ingen små barn lenger. Selv hadde du forlengt vokst ut av den. Dessuten luktet det stramt av madrassen. Ser du ikke at den er full av mugg, sa jeg. Kast den. Du fulgte rådet mitt og vi bar den ut sammen. Jeg kunne se at det gjorde deg godt å kvitte deg med sengen og madrassen. «Hvorfor har jeg ikke gjort det før?» sa du.

Du takket meg, og ga meg en varm og inderlig klem som varte lenge.  Det var som vi hadde kjent hverandre alltid. Det fantes bare nærhet og forståelse mellom oss. Kommunikasjonen gikk naturlig og vi samtalte om alt som lå oss på hjertet.

Du foreslo at vi skulle være mer sammen fremover, og spurte om vi ikke skulle gå ut å spise og feire vannskapet vårt. Jeg ville gjerne, men var usikker på om jeg var fint nok antrukket. Tull, sa du, selvsagt er du fin nok akkurat som du er.

Så våknet jeg ……

«Du ventet på det.
Du ventet på ham
og du ventet på henne
til at de skulle bestemme seg for å levere.
Du ventet på at øyeblikket skulle dukke opp
og avlaste deg fra å holde alt
på skuldrene dine. Nå er det opp til deg,
fordi å vente på  at andre
skal få det til å skje deg, er ikke sannsynlig.

Noen ganger når vi ikke lenger vil
tro på noe som vi virkelig kan stole på,
slutter vi å lete etter det
og i stedet opprette en sone
av komfort hvor vi trøster oss med
tapet av det vi aldri ble gitt
eller aldri tok risikoen med å finne ut for oss selv.

Å hindre ditt eget potensial
eller hindre din ekspansjon
og personlig vekst ved å forbli
i et selvpålagt hjemmested ut fra begrensninger
og gjøre deg liten er som aldri å plante
vakre blomster fordi du er usikker
på muligheten for å se dem blomstre.
Du er verdt å ta den nødvendige risikoen
for å bli aktualisert og blomstrende.

Du er verd å gjøre det for deg selv.»

Susan Frybort

Hvordan skal så alt dette tolkes. Jeg er sikker på at mye er selvinnlysende. Du forstår det umiddelbart.

For meg handlet det om å bli ledet. Gå villig og frimodig, fordi jeg vet at jeg blir ledet dit jeg skal være. Dit det er bruk for meg, og dit hjertet mitt finner ro og tilhørighet.

Så handler det om å ta imot det som blir tilbudt. Du kunne lett ha oversett meg og ikke innvitert meg inn. Jeg tror det handler om å være klar for det. Klar for å åpne opp for livet og en ny begynnelse, sammen med andre, sammen med meg.

“Av alle bedrøvelige ord fra tunge eller penn, det tristeste er disse: «Det kunne ha vært.”
John Greenleaf Whittier

Lillesøsteren i drømmen er en velmenede vokter som er tilstede for deg, men på feile premisser. Hun stoler ikke på at du kan ta selvstendige valg, og oppfører seg som en som ikke forstår at du er blitt voksen og kan ta dine egne avgjørelser. Hun er samtidig redd for hva andre vil tenke og har forlengst innordnet seg din storesøster. Det er storesøster som bestemmer, til tross for at hun  ikke er helt enig i det hun står for. Hun vil så gjerne være selvstendig og ta sine egne valg, men autoriteten er for sterk og hun bøyer seg motvillig etter storesøsterens forgodtbefinnende.

Vi har alle slike «søstre», det være seg fysisk eller mentalt,  som fremstår som voktere, og med mer eller mindre «pekefingre» som vet best.

Storesøster trodde hun var den som skulle ha kontrollen og bestemme. Hun hevet seg langt over de andre i familen. Hun var jo den med mest erfaring, mente hun. Strategisk hadde hun plassert seg slik at hun kunne ha kontroll over søsknene sine. Men det sto ikke bra til bak den flotte fasaden. Hun klarte ikke å skjule sin egen utrygghet og sitt egent indre rot. Derfor var det, for henne nødvendig å kunne herske over andre. Andre som tilsynelatende hadde innordnet seg, men som  i skjul gikk sine egne veier. Det gjaldt  i sær den yngste søsteren.

Du brydde deg ikke, men orker ikke ta en direkte kamp med «overmakten». Du levde ditt tilbaketrukne liv og stengte henne og alle andre mest mulig ute fra livet ditt.

Selv mistet du tiltakslysten fordi du hadde mistet troen på at livet var på din side. Du var bundet opp i  tidligere erfaringer og alt det negative som hadde hendt deg. Særlig det som hadde med tidligere mislykkede relasjoner, og ikke minst en tøff og vanskelig barndom. Du kjente deg totalt mislykket og så ikke alle de gode egenskapene dine. Det til tross for at de fleste andre så dem tydelig. Du gjorde det du kunne for å reparere og lege deg selv, men skjønte ikke helt hva som måtte til for å skape fred, og bygge bro over de gamle sårene og avvisningene du hadde opplevd.

Du ville så gjerne  møte livet med ny opptimisme og glede. Det handlet om å legge fortiden bak deg og starte på nytt. Det som var før, gjaldt ikke lenger. Det var her og nå du skulle leve, men det var så vanskelig for deg å gripe det og leve det ut i praksis.

Det er dette jeg opplevde at du strevet med å fatte under samtalen vår.

Kreativiteten og humoren din, som var så godt utviklet, hadde stagnert og du så ikke mulighetene som lå foran deg lenger.  Du hadde nærmest gitt opp dette livet. Så hva var det som lot deg åpne opp for nye muligheter ved å slippe meg inn?  Og dette til tross for motstanden i dine nærmeste omgivelser? Det er ikke lett og si, men jeg tror det handler om en indre prosess som gjorde deg klar for å åpne deg. Du hadde jobbet med deg selv og det som syntes så vanskelig å legge bak deg lenge.

Uansett hvor vanskelig det var for deg,  tok du i mot min utstrakte hånd og åpnet deg. Fordi du klarte å sette ord på det som var vanskelig, ble det lettere å bearbeide gamle sår og gi slipp på dem. Du gjorde det på egen hånd. Jeg var bare katalysatoren som fikk bidra ved å lytte.

«Ikke lenger foran eller bak
ser jeg på håp eller frykt,
Men takknemlig, tar jeg det gode jeg finner,
det beste av her og nå. «
John Greenleaf Whittier

Jeg var den som først ble sluppet inn fordi du hadde tillit til meg.  For min del, handler det i stor grad om min egen villighet til å bli brukt og ledet dit jeg var ment å skulle være. Det til tross for hvor usannsynlig det var at du noensinne ville slippe meg innenfor stengslene dine. Du hadde ikke sluppet meg inn tidligere. Ganske modig av meg, egentlig, når jeg tenkte på hvordan du hadde avvist meg før. Du hadde ikke vært klar for min utstrakte hånd og mitt ønske om å være din gode venn. Jeg hadde gitt opp håpet. Og så, på mirakuløst vis, innviterte du meg inn.

Sammen oppdaget vi hvor godt et fellesskap kan være. Hvor godt det var å kunne lene seg til  hverandre og stå sammen om å skape noe nytt for fremtiden. Din forsikring om at jeg var god nok som jeg var kjentes godt. Det gjorde meg trygg på at vi ville finne ut av det som var vanskelig så lenge vi sto sammen.

«Gleden du gir til andre er gleden som kommer tilbake til deg»
John Greenleaf Whittier

Jeg vet at du er underveis. Huset ditt er malt og terrassen din er ferdig. Du har funnet frem til ditt indre og vet hvor du kan finne støtte om du trenger det. Du er i ferd med å  ha funnet tilbake til deg selv slik du ønsker å fremstå. Du har møtt dine verste demoner, tatt oppgjøret med fortiden, være seg familie, eller relasjoner og står støtt i deg selv. Trygg på hvem du er. Selv har jeg fått være tilskuer til det alt sammen. Kanskje har jeg også bidratt litt. Det vet bare «vi». Magisk spør du meg.

Kanskje budskapet i denne drømmen kan være en dytt i riktig retning for deg også.  Livet er til for å leves her og nå.

Det handler om gjøre seg ferdig med det som var, ikke la det gro mugg rundt deg. Du trenger ikke frykte fremtiden, for du skaper selv det livet du ønsker deg her og nå. Jeg garanterer deg at det finnes mange som vil  stå ved din side og heie deg fremover. Kanskje til og med bidra med fellesskap og nærhet. Hvem vet.

Alt du må gjøre er å åpne døren og slippe livet inn.

«Vinduene i min sjel åpner jeg
vidt åpne mot solen.»
John Greenleaf Whittier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Prat eller …..

dscn2935-kopi

Tør du?

«Tør du møte deg selv uten maske på?
Tør du se deg selv i speilet nå?
Det er ikke utsiden du trenger å se.
Nei, la forsvaret ditt falle ned!
Hvem er du da? – Ditt sårbare jeg?
Prøv om du kan få øye på deg!
Et lite sekund. Nå er du her.
Dette er deg. Det er slik du er.»

Geir Ålien

Det handler om å være meg selv uten  å måtte forestille meg. Kaste masken og bare være den jeg er.

For i hverdagen må jeg ofte ta på meg en maske, forestille meg. Gjør jeg ikke det faller jeg lett utenfor. Det er fordi jeg tror, at det jeg egentlig vil uttrykke ikke passer inn der jeg er. Jeg blir også lett utålmodig og mister interessen når det blir for mye overfladisk prat. Så jeg trekker meg tilbake, enten fysisk eller går inn i min egen indre verden.

Noen tenker nok at jeg er sær.

dscn2917-kopi

I det siste har det gått opp for meg at overfladisk prat kan være nyttig. Det kan knytte oss sammen, og på sikt bidra til større åpenhet mellom meg og menneskene jeg møter. Det er da ikke galt å snakke om uvesentlige ting. Ofte kan det åpne dører inn mot det som betyr noe for hver enkelt av oss. Det handler om å bli bedre kjent og slik skape den tilliten som trengs for å klare å snakke om det som betyr mest.

Men, blir det bare overfladisk prat over tid kjennes det bare deprimerende. Det blir så meningsløst, ja trist å være vitne til at mennesker har vanskelig for å åpne seg og vise hvem de egentlig er.  De kan snakke om sak, men straks det er noe, eller noen som krever at de skal åpne seg og gi til kjenne ekte følelser, trekker de seg. De våger ikke,  eller de tror at det de har å si ikke er noe verdt.

dscn2868-kopi-kopi

«Det er mange mennesker jeg beundrer og respekterer, men jeg tror ikke nødvendigvis at jeg ønsker å være som dem. Jeg er for glad i å være meg selv
James D’Arcy

Vår egen sårbarhet blir så tydelig når vi setter ord på våre innerste tanker og følelser. Derfor trenger mange tid og mot for å åpne seg. Og ikke minst, trenger jeg å være en god lytter med en holdning som inngir til åpenhet? Det er jeg bare når jeg gir rom for den andre med et åpent sinn uten fordommer.

«Slutt å bekymre deg om hva andre synes om deg … de tenker egentlig ikke på deg så mye som du tror de gjør. De er for opptatt med bekymre seg for hva andre synes om dem.»

For meg har dette temaet blitt svært aktuelt i det siste. Først fordi jeg ikke trives med tomt prat. Men mest av alt, er det vondt å se hvordan mange sliter med følelsene sine helt alene. De våger ikke åpne seg og dele dem med andre. Det trenger ikke være meg de åpner seg for. Det viktige er at de klarer å dele dem med en de har tillit til. Dele det som ofte er ved å slite dem i stykker som mennesker fordi det ikke blir uttrykt.

dscn2820-kopi-kopi

  «Hvis du er annerledes, eller har en diagnose (eller to), så har du to muligheter: Du kan enten prøve å skjule at du er annerledes og prøve å være en annen person enn du egentlig er. (…) Men du har også en annen mulighet: Du kan være stolt av den du er. For du er du, du er unik og god nok som du er. Du kan se på alle de positive sidene dine.»
Linnea Jonsmyr Stensrud, 13 år

Min erfaring, er at å sette ord på og dele med andre det som er vanskelig gjør alt lettere. Når jeg har uttrykt frykten min eller en hvilken som helst annen følelsen mister den noe av sin kraft. Det jeg har vært redd for, det jeg ikke våger se i øynene blir plutselig ikke farlig lenger. Og ikke minst blir det mulig å åpne opp for nærhet og felleskap på et helt annet nivå enn før. Jeg kan faktisk be om det jeg virkelig ønsker uten forlegenhet.

dscn2928-kopi

«Ut, utover ideer om urett og rett,
er det et område. Jeg møter deg der.
Når sjelene våre legger seg ned i gresset,
er verden for full til å bli snakket om.
Ideer, språk, selv uttrykket «hverandre»
betyr ikke noe fornuftig.

Brisen ved daggry har hemmeligheter å fortelle deg.
Ikke gå tilbake til å sove.
Du må be om det du virkelig ønsker.
Ikke gå tilbake til å sove.
Mennnesker går frem og tilbake over terskelen
der de to verdener berøres.
Døren er rund og åpen.
Ikke gå tilbake til å sove.»
Rumi

Jeg møter deg der i gresset og bare er. Er tilstede uten agenda, uten forventninger, uten krav ….. bare er. Det gir slik ro å bare være slik tilstede, slik sammen … bare stillhet.

I denne stillheten finner jeg fellesskapet jeg har savnet. En stillhet som ikke er trykkende. I stedet smyger den seg rundt oss og spinner usynlige bånd mellom oss. Energiene våre smelter sammen og omslutter oss med  varme og kjærlige pust. Vi tar og gir i en evig runddans. Tilsammen utgjør vi et hele, som yin og yang. Hva det handler om? For meg handler det om å våge å vise meg frem som jeg er uten stengsler. Din verden møter min og de to  smeltes sammen til et felles univers. Slik skaper vi knister som antenner hjertene våre.  Fortryllet magi, spør du meg. Og alt bare fordi vi våger å være … du deg og jeg meg.

«En venn er en som gir deg full frihet til å være deg selv.»
Jim Morrison

10898091_908623512503048_645382665445691207_n

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Fellesskap og nærhet

«Hva vil det si å skrive? Skriving er telepati.»

Stephen King

dscn5214

«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »

Paulo Coelho

Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.

Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant de snøtunge trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, 6 årsdagen for min sønns død. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.

«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»

Aberjhani

dscn5193

Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.

«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»

Michael Bassey Johnson

Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten  på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.

«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være  slik du ter deg.»

Leonard Cohen

dscn5270Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag.  Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må  gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!

Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.

Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener.  Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.

dscn5096

«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»

Noe av det mest interessante  ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre.  Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår  og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og  lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.

«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»

Steve Maraboli

dscn5334

Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn.  Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.

«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»

C. JoyBell C.

Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.

Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.

dscn5269

«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «

Ukjent

Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.

«Du var en risiko, et mysterium, og det sikreste  jeg noensinne hadde kjent.»

Beau Taplin

Nå kjennes det som vi begge snart er klar for et tettere felleskap. Det vil skje på både en uventet og magisk måte. Det vet jeg bare. Herlig å ha noe slikt i vente.

dscn5266

«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»

Wayne Gerard Trotman

For lenge siden brukte jeg å sende deg healing. Det ble det slutt på fordi jeg forsto at det stagnerte arbeidet du trengte å gjøre i deg selv. Du kan ikke ta  en snarvei uten selv å gjøre arbeidet. Men slik er det ikke lenger, fordi du har gjort et arbeid det står stor respekt av. Derfor sender jeg deg igjen healing.  Jeg vet at du er takknemlig for denne beslutningen, og jeg stoler helt og fullt på at det er et riktig valg.

Healing styrker det sjelelige fellesskapet oss i mellom og gjør oss begge tryggere på at vi er nær hverandre, til tross for at vi ikke er fysisk nær.  Vi møtes uten stengsler og  kjenner en indre nærhet til hverandre uavhengig av tid og rom. Det er en nærhet uten noen form for å måtte forestille seg. Hvorfor skulle vi det? Den andre vil vite det umiddelbart om en av oss prøver seg på en bløff.

«Å tenke er vanskelig, det er derfor de fleste mennesker dømmer.»

Carl G. Jung

Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »

Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.

dscn5264

«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»

Benjamin Hoff

For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og  sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.

«Smerten fra igår er styrken til i dag.»
Paulo Coelho

Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.

«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powell

dscn5095

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

dscn5216

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden