Denne bloggen er basert på en ebok «Emotional Intelligence Secrets»
Forfatterne Jim Loehr og Tony Schwartz skriver at energi, ikke tid, er den viktigste ressursen vi har. De nevner fire hovedtyper av energi: mental, fysisk, åndelig og følelsesmessig.
Her fokuserer jeg på det de sier om å utnytte vår emosjonelle energi og bli følelsesmessig fri.
«Hopp ut av gryta før det er for sent.»
En av de følelsene som vi opplever i livene våre er sinne. Dersom vi utnytter energien som kommer med emosjonell intensitet, kan vi unngå det som kalles «selvtilfreds frosk syndrom».
Ryktet sier at når vi plasserer en frosk i en gryte med kokende vann, vil den umiddelbart hoppe ut. Men, dersom vi plasserer den i en gryte med romtemperert vann, og sakte øker varmen, vil den bli værende til den ikke lenger kan redde seg selv.
Det er mulig å bli selvtilfreds, og ikke innse at miljøet rundt oss blir uutholdelig. Dette kan ha skjedd i fortiden, og vi har kjent oss maktesløse og ikke klart å foreta en endring og handle på egne vegne.
Å gjøre en forandring, å hoppe ut av gryta, krever energi. Ingen følelser tapper energiene våre raskere enn følelsen av håpløshet.
Vi kan bruke sinnet vårt til å nekte å slå oss til ro for mindre enn vi er verdt. Vi kan snu energien som kommer fra å være oppgitt, til en enenergi som kan bevege og endre situasjonen.
«Holdning er det lille som gjør den store forskjellen.»
Winston Churchill
«Eustress» ( finner ikke noe norsk ord) er en positiv form for stress, for eksempel når vi oppnår gode resultater i noe som vi opplever som utfordrende.
For å utnytte følelsene våre til å tjene oss best mulig, er det viktig å ha disse tre ideene i hodet:
Den rette følelsen
Med rett grad av intensitet
For den rette mengden av tid
Selv veldig positive følelser vil gjøre oss utbrente dersom vi holder på dem i lange perioder av gangen.
Tre ressurser som vi alltid har tilgjengelig:
Våre verdier
Vår fantasi
Våre følelser
«Når vi ønsker å trekke på disse ressursene, er de klare for oss.»
Våre verdier vil veilede oss i å foreta utallige valg hver eneste dag. De vi blir, og resultatene i livene våre vil gjenspeile de valgene vi har tatt. Hvor ofte setter ikke menneskene livene sine på auto-pilot og våkner opp en dag ti år eldre, genuint overrasket over at de aldri oppnådde det de kunne ha hatt.
Våre verdier kan inneholde en forpliktelse til å være de vi er, på vårt beste.
Albert Einstein sa en gang «Fantasi er viktigere enn kunnskap.» Han fortsatte med å si at «Fantasien er din forhåndsvisning av livets kommende attraksjoner.»
Når vi tar beslutninger i øyeblikket, er det lurt å bruke fantasien til å vurdere hvor glad vårt fremtidige selv vil være som et resultat av valget vi gjør i dag, nå.
Vi kan forestille oss «godt humør». Når vi er i en dårlig stemning og ønsker å snu den raskt, spør vi oss selv og svarer på dette spørsmålet: «Hvordan vil livet bli bedre dersom det som har fått meg i dårlig stemning ikke berører meg akkurat nå?»
Våre følelser har makt til å stimulere energi og glede. Det vil bære oss gjennom utfordringene som er uunngåelig når vi jobber mot langsiktige mål.
Disse ressursene trenger vi å bruke hver dag. De er kraftige, de er gratis og de er ubegrenset.
«Vær følelsesmessig motstandsdyktig.»
Vi kan se for oss at hver dag får vi en full tank av emosjonell energi. Hver eneste dag, må tanken vare gjennom hele dagen. I morgen vil vi få enda en ny tank av den samme energien.
Dersom vi ser for oss at vår emosjonelle energi har grenser, vil det hjelpe oss til å gjøre mer bevisste valg.
For eksempel kan vi velge å bli rasende på noe som skjedde i fortiden. På slutten av dagen, vil det vi retter sinnet mot fremdeles være negativt og energitanken vår er helt tom.
Sinne er dyrt, likegyldighet er gratis. Hvordan bruker vi vår emosjonelle energi?
Si at vi kjører til jobb, og en aggressiv sjåfør hindrer oss på motorveien og vi velger å være sinte. Det vil forbrenne litt emosjonell energi. Vi tenker på det hele veien til jobb, mer energi blir borte. Vi snakker om det til flere på jobben og trekker energi fra tanken igjen. Vi er så opprørte over dette, at vi er tappet for energi før vi kommer hjem.
Det er en kostnad til negative følelser, uansett hva de måtte være, vil det koste oss. V i vil ikke lenger ha så mye emosjonell energireserve i tankene våre.
Negative stemninger koster, og det gjør også kjærlighet, og meningsfylt arbeid og deltagelse.
Hvor mye koster disse positive følelsene?
Hvor mye har vi?
Hva med en full tank med emosjonell energi?
«Livet gjentar seg ubevisst – med mindre du blir bevisst, vil det fortsette å gjenta seg som et hjul.»
Osho
Jeg har tenkt mye på ordet makt og hva det kan gjøre med oss mennesker. Særlig når makten ikke er symmetrisk eller i balanse.
Derfor har jeg lest meg opp på hva makt betyr for hvordan vi handler i ulike situasjoner, og hva det er som styrer ubalanse eller asymmetri i våre relasjoner.
Symmetri er et viktig prinsipp som gjentas i naturen, inkludert i sosiale samhandlinger.Ordet er avledet fra gresk symmetria som betyr “felles mål”. Det omfatte harmoni, balanse, behagelige proporsjoner, rytme, harmoni og likevekt.Symmetri er ofte relatert til skjønnhet, sannhet og goder som representerer positive verdier i henholdsvis kunst, vitenskap og etikk.Ulike følelser og sosiale samhandlinger er forsøk på å oppnå, eller gjenopprette symmetri eller dens motsatte, asymmetri.
«Når makt fører mennesket mot arroganse, minner poesi han om hans begrensninger. Når makt begrenser området for menneskets bekymring, minner poesi om eksistensens rikdom og mangfold. Når makt ødelegger, renser poesien.»
John F. Kennedy
Symmetri og balanse inkluderer gjensidighet, empati, unnskyldning, dialog, respekt, rettferdighet og hevn. Symmetriske handlinger sender meldingen «Vi er alle like» mens de som er asymmetriske sender meldingen «Jeg er spesiell, bedre enn deg eller dårligere enn deg». Likesinnede relasjoner er basert på symmetri/ balanse. Makt relasjoner er basert på asymmetri.
«Makt har en tendens til å korruptere og absolutt makt korrupterer helt. Store menn ( også kvinner) er nesten alltid dårlige menn, selv når de utøver innflytelse og ikke autoritet. Enda mer når du overstyrer tendensen eller overbevisningen om korrupsjon med autoritet».
Lord Acton
«Det sies at makt ødelegger, men faktisk er det mer sant at makt tiltrekker seg det korrupte. Den tilregnelige er vanligvis tiltrukket av andre ting enn makt.»
David Brin
Gjensidig og rettferdig likeverdighet er basert på symmetri.Det er å ta hensyn til nyttige og sårbare handlinger,inkludert egne og andres.Det handeler om å vurdere balansen.En enkel test for symmetri er å spørre: «Ville du være villig til å bytte plass.» Hvis byttet er symmetrisk, er det en god avtale, sett fra hver side.
Når vi setter pris på andres situasjon og synspunkter, gjenkjenner vi likhetene vi har som mennesker.
Den gylne regelen: «Behandle andre som du vil bli behandlet» er en direkte appell til symmetri i relasjoner. Den uttrykker betydningen av gjensidighet og empati.
Empati skaper gjensidige forhold hvor hver handling gir noe til alle i forholdet.
Unnskyldning aksepteres når et konkret tap ikke kan endres. En usymmetrisk balanse er etablert der den som gjorde «feilen» kompenserer for tapet til den skadede. Det kan også være nødvendig med reparasjoner for å få en bedre balanse. Dialog er den symmetriske utvekslingen av ideer mellom likesinnede. Andre former for kommunikasjon er asymmetrisk. Når vi behandler andre som vi ønsker å bli behandlet, skaper vi et symmetrisk forhold. Respekt er å anerkjenne balansen i denne menneskelige forbindelsen. En rettferdig behandling anerkjenner balansen mellom rettferdig fordeling og målet om likeverdig behandling. Makt, definert av asymmetri, skaper urettferdighet. Uærlighet, ubalanse og urettferdig behandling utløser ofte sinne fordi sinne er en presserende bønn om rettferdighet og handling.
Hevn er et forsøk på å gjenopprette balanse. Hevn er den ødeleggende siden av gjensidighet. «Å slå tilbake på samme nivå, likeverdighet» – kampens hevn – er et middel til å forårsake symmetrisk skade eller tap.
Asymmetri er ubalansert, ujevnt, skjevt, ulikt eller ensidig. Det er tydelig i hierarkier og danner grunnlag for makt og nærer hat. Den grunnleggende asymmetrien fra den sterkestes synspunkt, bidrar til ydmykelse, misunnelse, sjalusi og ubesvart kjærlighet. Hierarkier er fundamentalt asymmetriske. Sjefen bestemmer, læreren har størst kunnskap, og legens venterom er fylt med pasienter. Hierarkier etablerer og distribuerer makt. Asymmetri er egenskapen til makt. Den med makt forventes å vise sinne, bestemme og ta mest hensyn til sine egne interesser. Den eller de andre forventes å underkaste seg, adlyde og undertrykke sitt uttrykk. Å se noe fra sitt eget synspunkt er alltid lettere, og egne opplevelser virker mer virkelige, enn å forstå andres synspunkter.Denne egenopplevelsen skaper en dyp asymmetri som bidrar til mange andre skjevheter.Den bidrar også til asymmetrien i egoisme, narsissisme, grådighet og maktforskjeller. Vårt eget synspunkt, slik vi ser det, er unikt.Vi har et stort behov for selvretferdiggjøring.Den gylne regelen og vår empati strever med å overvinne denne grunnleggende ubalansen.
Hat er basert på å understreke og overdrive forskjellene mellom fiender. Vi er ikke som den onde andre, og må derfor eliminere eller ødelegge han. Partiskhet refererer til ubalanserte oppfatninger som fører til hat. Fornedring er den asymmetriske meldingen: «Du er ikke så god som meg». Våre størrelser er ikke symmetriske. Det avhenger av det som er tilstede av urettferdighet, respektløshet og forskjeller i styrke. Misunnelse er et forsøk på å oppnå likhet, eller etablere en asymmetri med seg selv på toppen. Sjalusi er bekymringen for at «du elsker noen andre, like mye som du elsker meg». Det er klagen over at kjærligheten din ikke er asymmetrisk nok. «Jeg er ikke spesiell nok for deg.» Kjærlighet må være tydelig asymmetrisk for å unngå sjalusi. «Du elsker meg ikke så mye som jeg elsker deg» uttrykker asymmetrien som definerer ubesvart kjærlighet. Virkeligheten er her og nå. Fremtiden er abstrakt, fjern og spekulativt. Umiddelbar tilfredstillelse virker mer verdifull enn løftet om fremtidig tilfredshet.Evaluering av umiddelbar gevinst mot en fremtidig fordel er iboende asymmetrisk. Bare en sterk advokat for fremtidige gevinster kan overvinne denne asymmetrien.
Jeg tror at det er derfor så mange lar være å varsle om misbrukt makt. De er redde for å miste sin egen posisjon og makt.
«Det har ofte blitt sagt at makt ødelegger. Men det er kanskje like viktig å innse at svakhet også korrumperer. Makt korrumperer de få, mens svakhet korrumperer de mange. Hat, ondskap, uhøflighet, intoleranse og mistanke er svakhetens feil. Den svakes vrede kommer ikke fra urettferdighet som er gjort mot dem, men av deres følelse av utilstrekkelighet og impotens. Vi kan ikke vinne de svake ved å dele vår rikdom med dem. De føler vår generøsitet som undertrykkelse.»
Eric Hoffer
Er det også en beskrivelse av netttroll?
«Det er likheter mellom absolutt makt og absolutt tro: En etterspørsel etter absolutt lydighet, en vilje til å forsøke det umulige, en higen etter enkle løsninger for å kutte knuten i stedet for å løse den opp og å se på kompromiss som overgivelse. Både absolutt makt og absolutt tro er dehumaniseringsinstrumenter. Derfor forstyrrer absolutt tro, like mye som absolutt makt.»
Eric Hoffer
Asymmetri er essensen i hykleri.Den definerer styrkeforskjeller og avviser empati.Å behandle andre slik du nekter å bli behandlet, spotter den gylne regelen.Det finnes mange andre eksempler, inkludert: «Gjør det jeg sier, ikke det jeg gjør» og de mange tilfellene der «det som er godt nok for deg, ikke er godt nok for meg».
«Egne synspunkt er menneskets grunnleggende asymmetri.» Leland R. Beaumont
Det er ikke vanskelig å forstå asymmetrien i «Metoo» varslene som vi leser og hører om. De har ulik valør, men for alle gjelder det at det er en som misbruker makt. Misbrukerne har ikke innebygd, eller de døyver mekanismene som gjør at de stopper før de følger «lystene» sine. Empati og evnen til å se den andres smerte er fraværende eller undertrykt. De følger så absolutt ikke den gylne regel. I noen tilfeller tror jeg faktisk at de er så fulle av selvopphøyende narsissistiske tanker, at de mener oppriktig at andre skal kjenne seg beæret, uansett hva de føler for å gjøre eller si.
«Fordi makt korrupter, øker samfunnets krav til moralsk autoritet og karakter like mye som betydningen av stillingen øker.»
John Adams
Det er denne etiske og moralske bevisstheten som har manglet hos mange som har makt.
«Vi lærer Lord Acton’s aksiom: all makt korrumperer, absolutt makt ødelegger absolutt. Jeg tror ikke det alltid er sant lenger. Makt korrumperer ikke alltid. Makt kan rense. Det jeg tror alltid er sant om makt, er at makt alltid avslører.»
Robert Caro
Demninger har bristet og stadig flere står frem og avdekker det som har skjedd i det skjulte. Det som i noen tilfeller har blitt sett på som noe som er uungåelig og umulig å stoppe. Mange har snudd seg bort fordi de har vært redde for hevn, tap av egen makt og redsel for å miste den dyktige maktpersonen ved sin side, som de er så avhengige av. Defor lar de være å avsløre maktmisbruket. Egeninteressen kommer først, dessverre.
Selv har jeg sett dette på mange arbeidsplasser. Det være seg seksuell makt, definisjonsmakt eller annen makt utøvelse. Det er like ødeleggende uansett form.
«Det er ikke makt som korrupter men frykt. Frykt for å miste makt korrumperer de som har den og frykt for maktens plage korrumperer de som er utsatt for den.»
Aung San Suu Kyi
Med alt dette i hodet våknet jeg i dag morges og så deg. Vi satt i dyp samtale i en bil. Bilen hadde stoppet ved et utsiktspunkt og vi kunne se ut over det vakre landskapet om vi løftet blikket.
Ord over grind
Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.
Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
Haldis Moren Vesaas
Jeg forsto at du så gjerne ville fortelle meg noe, men du klarte det ikke. En varm og nær stillhet fylte rommet mellom oss. Vi bare satt der, mens varme energier omsluttet oss. Omsider snudde du deg mot meg og sa ….»Jeg hadde en storebror som døde da han var teenåring. Han døde i en ulykke. Han var mitt store forbilde og beskytter. Da det skjedde var jeg bare 11 år.»
Over år hadde han tatt i mot utilbørlig oppførsel fra en som sto dere nær. Heldigvis ikke så nær som mor eller far. Da broren din døde ble det svært vanskelig for deg. Du savnet han, samtidig som du fikk kjenne vreden fra en som burde visst bedre, selv om du slapp unna de verste overgrepene som broren din hadde måttet tåle.
Du hadde aldri snakket om dette til noen før og nå fosset ordene ut. Du fortalte om hvor vondt det hadde vært, ja fortsatt er, selv om den som gjorde dere vondt ikke lenger var i live. Hvordan voksne hadde sett en annen vei eller ikke villet se.
Jeg lyttet. Ord var ikke nødvendige. Behovet ditt for å sette ord på alt det vonde var eksistensielt. For meg kjentes det som en stor tillit at det var nettopp jeg som fikk høre historien din. Hånden din fant min utstrakte og vi satt der, lenge ….. . Det var en stillhet mellom oss som var fylt med varme og løfter om en ny begynnelse. En begynnelse som før var umulig fordi det som skilte oss var en avgrunn med destruktive energier. En fremtid som før var udefinert, ble der i stillheten staket ut for oss med ærlighetens, respektens, empatiens og åpenhetens stemme. Den skapte balanse og symmetri mellom oss. Magi, spør du meg.
Det var det hele. Så var synet borte, men jeg forsto at det jeg så var viktig og måtte belyses. Det er det jeg har forsøkt å gjøre nå.
Å vera i livet
Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.
Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Haldis Moren Vesaas
For meg viser det med all tydelighet hvor viktig det er å ta avstand fra maktovergrep. Hvor viktig det er å være forankret i gode verdier og handle deretter. Samtidig forstå hvor viktig det er å si fra, slik at maktutøvelsen kan ta slutt før konsekvensene blir for store.
Arnulf Øverland sine ord kommer til meg mens jeg sitter her.
«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, «
Hvor ofte er det ikke den letteste utveien å se en annen vei. Omkostningene ved å si fra er for store, er tanker som er lett å ty til. Derfor ties det ……
Det får meg til å tenke på det vakre diktet om treet skrevet av Haldis Moren Vesaas. Til tross for at mange opplever uendelig motgang og maktovergrep, kan vi som treet reise oss og bli til staselige mennesker, fulle av innsikt og empati for andre.
Treet er et godt symbol på oss mennesker. Et lite, sart tre, plantet i kjærlighet, som forsiktig roter seg. Suger til seg næring og solskinn. Bøyer seg for stormen, og reiser seg igjen. Sterkere for hver gang.
Noen trær vokser opp under karrige forhold, mens andre utfolder seg i jordsmonn som gjør dem sterke og trygge. Noen blir frarøvet næring av andre trær som bruker røttene sine til å stjele fra andre. Andre står tett sammen, og søker ly hos hverandre. Beskytter hverandre når vinden rusker tak, og vet at de har støtte. Det finnes trær som står alene. Til tross for at vi kan undre oss over hvor de henter næringen fra, så kneiser de stolt mot himmelen. Noen er vindskjeive, men står der likevel. De lar seg ikke knekke, til tross for ubalansen i omgivelsene og viser stolt frem hvem de har blitt.
Du er et slikt tre.
Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.
Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.
For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.
Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart – –
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.
Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.
Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vere det, enno ein morgon.
«Frihet er det åpne vinduet der sollyset skjenker fra den menneskelige ånd og menneskeverd.»
Herbert Hoover
Dette skrev jeg i oktober 2014. Da jeg reduserte bloggen min i vår ble det fjernet. Det er et viktig tema som jeg ønsker fortsatt å ha fokus på. Derfor deler jeg denne og en påfølgende blogg i dagene som kommer på nytt.
Her er hva jeg skrev:
Jeg har alltid visst at foreldrene mine, før jeg ble født (1947 -50) jobbet på et barnehjem.
Min far, 24 år og ung nybakt lærer, hadde vært der i ett år da min mor ble ansatt som kjøkkensjef. Kjærlighet oppsto umiddelbart mellom dem. Etter kun ett år sluttet min mor og reiste utenlands, angivelig for å kjøpe utstyr til hjemmet de skulle stifte. Min far ble der ett år til. Jeg finner papirer på at han allerede etter få måneder ved skolen søkte seg bort. Først ett år etter at min mor sluttet, fikk han seg en annen jobb som skolestyrer ved en barneskole.
Rart at de aldri snakket om denne tiden, noensinne. Nå begynner jeg å forstå hvorfor.
På 1960- tallet ble det avdekket at det hadde foregått fysisk og psykiske avstraffelser der gjennom år. Ja til og med seksuelt misbruk av guttene som bodde der. Rapporten omhandlet årene 1954 til 1961, altså etter at mine foreldre forlot skolen, men det er ingen grunn til å tro at ikke overgrepene fant sted i tidligere år også.
Guttene ble slått, snakket nedlatende til, og noen ble også seksuelt misbrukt både av ansatte og av hverandre. De opplevde å kunne bli satt i «skammerommet», som var en kjeller der de måtte sitte innestengt alene uten mat og drikke i opptil et døgn, kanskje mer, der det også hendte at voksne forgrep seg på dem.
Barna ble holdt innelåst både på dag- og nattetid.
De som ble holdt innelåst på dagtid, var elever som etter lærere eller bestyrers ”bedømmelse”, hadde begått ulike ”ulovlige handlinger», eksempelvis som å nekte å spise opp den maten de fikk.
På nattetid var samtlige elever låst inne på soverommene sine. Barna måtte da tisse i sinkbøtter.
De større guttene kunne bruke de små guttene til «beskyttere». En liten gutt kunne ha en stor gutt som beskyttet ham mot juling, mot visse gjenytelser. «Da lå jeg gjerne om natten og engstet meg for at tiden var kommet for at vedkommende måtte ha sin utløsning,» forteller en av dem.
Det var en oppvekst preget av frykt. Guttehjemmet lå avsides til, og guttene fikk sjelden lov til å bevege seg utenfor hjemmets eiendom. Der var det guttenes egne lover som gjaldt, og de var få episoder der de ansatte grep inn.
En tidligere barnehjemsgutt sier:
«Men du ble jo herdet i det miljøet ganske kjapt. Hvis du viste deg litt tøff og sterk, så fikk du fortere fred og fant plassen din fortere.»
Mange av disse barna har fått ødelagt livene sine for alltid. Kun noen få har klart seg rimelig godt. Jeg spør meg selv: «Hva er det vi gjør mot hverandre som medmennesker? Hvordan kan slikt skje?» Det skjedde den gang, men jeg er rimelig sikker på at det fortsatt skjer i det skjulte mot altfor mange barn i dag også.
Hjemmet var drevet av en kristen stiftelse, med formålsparagraf å være «et godt kristelig hjem for fattige foreldreløse».
Her er hvordan ledelsen så på behandlingen av guttene:
«Hvad Gutternes behandling angaar, da har Kjærligheden været dens ledende Princip.»
Jeg har stilt meg selv spørsmålet om hvorfor foreldrene mine ikke sa fra. Hvorfor de stilltiende så på overgrepene mot barna og bare søkte seg bort uten et ord. Ville de ikke bli trodd? Var de redd for fremtiden, og mulighetene, om de sa fra om forholdene til å skaffe seg en annen jobb? Hadde de ikke lagt merke til det som foregikk? Det tror jeg ikke på. I alle fall den fysiske avstraffelsen var så vanlig og opp i dagen at alle sikkert visste om den og sågar deltok i den.
Jeg er den eldste i en søskenflokk på tre, og er to og fem år eldre enn brødrene mine. Min far behandlet meg temmelig streng de første leveårene, med fysikk avstraffelse når jeg ikke var lydig. Husker godt at jeg ble stengt inne i et kott når jeg hadde vært ulydig. Søsknene mine opplevde ikke noe av dette.
I ettertid tenker jeg at min far var preget av straffemetodene som ble brukt på barnehjemmet og trodde at det var nødvendig for at jeg skulle oppføre meg. Heldigvis lærte han, og sluttet med slike metoder. Senere var han den mest varme og positive far en kan tenke seg.
Jeg arbeidet en tid (1980- tallet) som leder på en institusjon for mennesker med ulike store handicap. Da jeg kom dit, delte beboerne små rom og de fikk ikke velge klærne sine selv. Skillet mellom ansatt og beboer var stort. Aktivitet, opplæring og sysselsetting var mangelfull. Bemanningen var marginal, og beboerne ble overlatt mye til seg selv. Det førte til den sterkeste rett. Hakkeloven var daglig kost. Selv maten de spiste ble strengt porsjonert ut.
Institusjonen var adskilt fra resten av omgivelsene, og bygdefolket deltok lite i det indre livet sammen med beboerne. Beboerne ble sett på som annerledes og rare. Noen mente til og med at de var farlige. Jeg kunne ha fortalt mange nedverdigende historier fra den tiden, men jeg lar det være.
Det som forbauset meg, var at omgivelsene aksepterte forholdene. Ikke minst forbauser det meg at de som arbeidet der, ja selv de med høy utdanning som møtte beboerne hver dag, aksepterte situasjonen og mente den var slik den skulle være.
Denne institusjonen hadde også en kristen formålsparagraf, og ble drevet av en kirkelig stiftelse. Nestekjærlighet var det bærende prinsippet.
Jeg klarte sammen med noen få støttespillere å endre forholdene. Vi måtte tåle beskyldninger, latterliggjøring og mye motstand, særlig fra interne krefter. I dag fremstår stedet som godt og menneskeverdig. Personlig måtte jeg betale en drøy pris for å oppnå det jeg hadde satt meg fore. Jeg mistet jobben min. Men jeg vant saken!!!
Ordene til Arnulf Øverland i «Du må ikke sove», treffer meg og får meg til å reflektere:
«Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.»
Hvorfor er vi så feige som mennesker? Hvorfor går vi forbi og ikke gjør noe med uretten vi ser blir utøvd mot andre?
Og ikke minst, hvorfor klarer vi ikke å se at alle har rett på den samme verdigheten og det samme livsgrunnlaget? Fordi om menneskene vi skal hjelpe tilhører en marginal gruppe, har de de samme behovene og menneskelige kvalitetene som alle oss andre, såkalt «normale».
Se bare på hvordan tatere, sigøynere og jøder har blitt behandlet opp gjennom historien. De har blitt tillagt egenskaper og hensikter som ikke har rot i virkeligheten. «Når de oppfører seg slik, fortjener de ikke bedre», er omkvedet så altfor ofte. Ja, selv i dag.
FN har vedtatt ett sett med menneskerettigheter. Den første artikkelen, danner grunnlaget for det menneskesyn og menneskeverd som FN søker å leve opp til:
”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.”
En mor som fikk en funksjonshemmet unge sier det slik:
«Jeg opplevde plutselig at samfunnet tok forbehold når det var snakk om «et samfunn for alle»
Den samme opplevelsen har jeg hatt med min rusavhengige sønn. Han valgte å ta sitt eget liv for 4 år siden. Han følte seg utstøtt og lite forstått av et hjelpeapparat som skulle ha støttet han.
Jeg sier ikke dette som en ansvarsfraskrivelse. Vi har alle ansvar for eget liv. Å opptre som offer tjener ingen. Likefullt er den menneskelige psyke slik at når vi er på det aller mest sårbare, trenger vi støtte og oppmuntring fra andre. Ikke en morask pekefinger eller straffemetoder.
«Det handler om å bli sett og verdsatt som den jeg er, akkurat der jeg er. Ikke slik andre mener at jeg burde ha vært.»
Et viktig ord når vi skal beskrive menneskelige utfordringer, mål, integritet og fallgruver er «verdighet». Hva er det egentlige innholdet og budskapet i ordet?
Dersom vi spør mannen i gata om hva verdighet betyr, får vi, avhengig av livssituasjon, ulike svar.
Mange knytter verdighet til livskvalitet. Det være seg arbeid, karriere, hus, båt, fjellturer, ulike TV sendinger, god mat, familie, venner, helse, ferie og fravær av krenkelser eller smerte.
De fleste er enige om at et menneskenes verdighet er ukrenkelig. Det er noe vi er født med, og ikke kan fratas. Andre peker på situasjoner hvor verdigheten er mer enn krenket: Krig, katastrofer, terror, sult, nød, maktmisbruk, sykdom, omsorgssvikt eller fravær av fundamentale menneskerettigheter.
FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld uttrykte det slik:
«Den eneste verdighet som er uerstattelig, er den som ikke kan ødelegges av andres likegyldighet».
For de fleste mennesker er egen og andres verdighet usynlig. Det er først når livet blir marginalisert, når våre eller våre nærmestes basale forventninger ikke lenger er oppnåelige, at spørsmålene vedrørende verdighet møter oss. Da oppstår spørsmål som, hva betyr: Håp? Frihet til å velge? Helse? Avmakt? Meningen med livet? Ensomhet? Sorg?
«Verdighet består i friheten til å kunne velge».
Forfatter Max Frisch
Verdighet er et ord som kan vekke ulike assosiasjoner. http://www.globaldignity.org formulerer noen verdighetsprinsipper som kan være et godt utganspunkt. Prinsippene er ikke en definisjon av begrepet verdighet, men et utgangspunkt for refleksjon og samtale om hva verdighet betyr for hver enkelt av oss – og hvordan vi kan omsette dette i konkrete valg og handlinger.
Ethvert menneske har rett til å leve et verdig liv.
Et verdig liv innebærer en mulighet til å oppfylle sitt potensial, som er basert på å ha et menneskelig nivå av helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet.
Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser på eget liv og å bli møtt med respekt for denne retten.
Verdighet bør være den grunnleggende føringen for alle handlinger.
Til syvende og sist, er vår egen verdighet i gjensidig avhengighetsforhold til andres verdighet.
Filosofen Immanuel Kant definisjon på verdighet:
«Det som har en pris, kan erstattes med noe tilsvarende. Det som er hevet over enhver pris, har sin verdighet».
Hovedbegrunnelsen for å forsvare verdighet er at det er en verdi i seg selv. Vi trenger verdighet for å leve et godt liv og er noe for både hode og hjerte.
Menneskerettighetserklæringen gir anvisning på mange grunnleggende verdier.
Alle mennesker kan bli født til hvilken som helst posisjon i samfunnet. Hvilken som helst ulykke vi blir rammet av, kan hvem som helst bli utsatt for. Etisk sett er verdighet knyttet opp mot livets skjørhet og evnen til å identifisere oss med og respektere andre menneskers lodd i livet. Verdighet er basert på en forståelse av at forholdet like gjerne kan være motsatt: at jeg kan være i din situasjon, og du i min.
Alt ender opp med vår egen bevissthet rundt verdigrunnlaget som styrer livene våre. Vi har alle et verdigrunnlag inne i oss som forteller oss hva som er riktig og galt. Et annet navn er sosial samvittighet.
«Hver og en av oss mottar og formidler en arv. Arven er kanskje ikke en opphopning av jordiske eiendeler eller erverved rikdom, men om vi innser det eller ikke, vil våre valg, ord, handlinger og verdier påvirke noen, og forme arven vi gir videre.»
Ben Hardesty
Verdier er noe vi hovedsakelig får gjennom sosialiseringsprosessen i oppveksten fra omgivelsene rundt oss. Verdier er noe vi alle har, selv om verdigrunnlaget, det hver enkelt oppfatter som riktig og galt, kan variere enormt.
Det er vanskelig å prate om verdiene våre. De bare er der. Det er også vanskelig å sette navn på dem, ettersom de har ulik betydning og tvetydighet i ulike kulturer. De utvikler seg også over tid.
«Her er de verdiene som jeg står for: ærlighet, likeverd, vennlighet, medfølelse, behandle mennesker på den måten jeg ønsker å bli behandlet og hjelpe de trengende. For meg, er det gode og tradisjonelle verdier.»
Ellen DeGeneres
Det er kun hver enkelt av oss som kan komme i kontakt med vårt eget verdigrunnlag og avgjøre hva som er rett for oss. Selv om verdier er noe vi alle har, er de individuelle for hver enkelt.
Det viktige er å avsetter tid til å jobbe med vår indre verden, arbeide med egenutvikling og det vi står for som mennesker.
Verden hadde blitt et bedre sted om William Ralph Inge sine ord ble virkelige:
«Målet med utdanningen er kunnskapen ikke fra fakta, men fra verdier.»
Jeg tror at vi ofte glemmer å ta oss tid til indre refleksjon. Derfor er vi ikke bevisst verken verdier eller verdigrunnlag. Langt mindre hva menneskerettigheter og verdighet betyr for den enkelte.
Akkurat som bilen min går mer jevnt og krever mindre energi når jeg har fulgt opp alle servicene, handler jeg best når tankene, følelsene, målene og verdiene mine er meg bevisst og i balanse. Det vises i hvordan jeg lever livet mitt, fordi det representerer verdiene, troen, og ikke minst drømmene mine. Når alt dette er klart for meg, blir handling enklere og ikke så skremmende. Nettopp fordi jeg handler fra en indre overbevisning og ikke fra det andre forteller meg er rett.
Bitter erfaring har lært oss hvor viktige verdiene våre er, og hvor viktig det er å være oss dem bevisst. Mye urett ville vært unngått om vi bare visste og forsto hva vi gjør med hverandre gjennom ubevisste tanker og deretter ubevisste eller bevisste handlinger ut fra feil grunnlag.
«Innenfor et system som benekter eksistensen av grunnleggende menneskerettigheter, har frykt en tendens til å være innholdet i dagen. Frykt for fengsling, frykt for tortur, frykt for døden, frykt for å miste venner, familie, eiendom eller midler til livsopphold, frykt for fattigdom, frykt for isolasjon, frykt for å mislykkes.
Den mest snikende form for frykt er den som tilsynelatende er sunn fornuft eller visdom, men fordømmes som tåpelig, uvørent, ubetydelig, eller får de små, daglige heltegjerningene som bidrar til å bevare menneskets selvrespekt og iboende verdighet til å oppleves som fåfengt.
Det er ikke lett for et folk som lever under frykt, styrt med jernhånd til å forstå at de har en rett til å frigjøre seg fra den enerverende påvirkningen av frykt.
Men selv under det mest knusende statsmaskineriet, stiger motet opp igjen og igjen, for frykt er ikke den naturlige tilstanden til siviliserte mennesker.»
Aung San Suu Kyi
Dette sa Aung San Suu Kyi for mange år siden, da hun satt i husarrest. I dag klarer hun ikke å leve opp til det. Vi kan spørre oss hvorfor? Er overmakten for stor?
Da blir det ikke vanskelig forstå at så få mennesker er klar over hva de gjør mot andre når de snur seg bort og tar avstand fra, eller aksepterer det bestående som det er. Overmakten kjennes for stor.
Jeg forstår at foreldrene mine valgte å tie, fordi det kjente på avmakten mot et gammelt, etablert system. De var redde for konsekvensene, for fremtiden de ønsket å skape sammen. Kanskje det var derfor de tidde om barnehjemsbarna, fordi de kjente seg maktesløse.
De var ikke nok bevisst verdigrunnlaget sitt og forpliktelsen de hadde innebygd som mennesker med integritet.
Resultatet blir da som regel unnvikelse og ansvarsfraskrivelse. De fulgte frykten og ikke kjærligheten.
«Før du forteller livet ditt hvilke sannheter og verdier du har bestemt deg for å leve opp til, la livet ditt fortelle deg hvilke sannheter du legemliggjør, hvilke verdier du representerer.»
Parker Palmer
Er det ikke det som skjedde på institusjonen jeg arbeidet på, og med moren som hadde et funksjonshemmet barn? De funksjonshemmede blir sett på som annerledes, og dermed ikke inkludert i vårt tenke- og verdi sett. Med skolering og opplysning, er jeg sikker på at de fleste av oss forstår sammenhengen og ser at de mest sårbare av oss trenger mer oppmerksomhet og støtte enn noen andre. Heldigvis er dette prinsippet mer og mer akseptert i dagens samfunn, selv om vi ofte opplever feilgrep og feil prioriteringer fra enkeltpersoner og samfunnet generelt.
Alle som er annerledes enn de fleste, kan oppleve å bli stigmatisert og plassert som mindreverdige. Eller det blir sagt at de har seg selv å takke fordi de handler slik og slik. Ofte handler de nettopp slik og slik, fordi de har blitt skjøvet bort fra menneskelig varme og kontakt. Det blir en vond sirkel med en selvoppfyllende profeti.
«Å leve på en måte som gjenspeiler ens verdier handler ikke bare om hva du gjør, det handler også om hvordan du gjør ting på.»
Deborah Day
Med andre ord handler det om hjertelaget vårt. Vår evne til å sette oss i andres sted og handle empatisk.
«Alle barn skulle læres opp til å betingelsesløst å godta, godkjenne, beundre, sette pris på, tilgi, gi tillit, og til slutt, elske sin egen person.»
Asa Don Brown
Min oppfordring til oss alle i dag:
Tenk over situasjonen til menneskene du møter. Ikke vær redd for å si fra når du opplever urettferdighet eller overgrep mot noen. Vi har alle et ansvar for helheten og hverandre.
Hvor glad er vi ikke når andre ser oss og står opp for våre rettigheter. For meg betyr det mye. Jeg er takknemlig for menneskene som har sagt fra og støttet meg i de tilfellene da jeg trengte støtte og var på mitt mest sårbare. Det varmer å kjenne støtten fra andre når verden ellers er imot meg.
Neste gang er det kanskje du som trenger en slik støtte fra meg.
«Gjør mot din neste, det du vil at andre skal gjøre mot deg.»
Bibelen
Da skaper vi:
Et inkluderende felleskap, med utvikling og rom for alle uansett bakgrunn, basert på likeverd og omsorg for hverandre.»
For meg er dette et godt verdigrunnlag og rettesnor for livet jeg ønsker å leve.
«Alt som eksisterer, begynner med språk. Og språk begynner med å lytte.»
Jeanette Winterson
Jeg har hatt noen sterke aha opplevelser i det siste. Og de er ikke behagelige. De handler om min egen integritet, og hvor ofte jeg ikke handler eller tenker i tråd med den.
Jeg er overbevist om at jeg alltid bør snakke med ærlighet, tenke med oppriktighet og handle med integritet. Men hva betyr det? Hva er det som forteller meg at jeg lever med integritet? Jeg er sikker på at det handler om min egen samvittighet, mitt hjertes stemme.
Integritet handler om samsvaret mellom verdiene, prinsippene og handlingene mine. Integritet betraktes som ærlighet og sannferdighet, og at handlingene mine samsvarer med de verdiene, prinsippene og overbevisningene jeg har. Integritet er det motsatte av hykleri.
Mitt indre kompass forteller meg hva som er riktig og hva som er galt for meg. Det er basert på en finjustert kombinasjon av forskjellige faktorer. Blant disse er utdanning, erfaring, påvirkning fra andre, samfunnsnormer, lover og regler, personlighet, intuisjon og mitt eget verdisystem.
Det er ikke sikkert at det jeg står for som menneske samsvarer med det andre mener er riktig.
For meg har dette blitt svært tydelig.
I mange sammenhenger møter jeg annerledestenkende. De skyter fra hofta på de som ikke mener det samme som dem. De ytrer sine synspunkter klart og tydelig, uten nevneverdig sjenanse. Ytringene mangler ofte toleranse for det som er annerledes, eller det de ikke forstår.
Hvordan reagerer jeg på deres ytringer? Slår jeg tilbake på samme måte, tenker negative tanker om dem, eller …. Møter jeg dem rolig og på en saklig måte med mine synspunkter? Eller lar jeg dem ytre seg uimotsagt?
«Integritet gjør det rette når ingen ser på, og gjør som du sier du ville gjøre.»
Roy T. Bennett
Min opplevelse er at hjertelag og respekt for annerledeshet er mangelvare. Ofte tror jeg ikke at det er ment slik, men frykten for det ukjente eller tap av egne fordeler driver frem det verste i oss. Reaksjonene kan være styrt av følelser og/eller manglende kunnskap. Noen ganger uvilje til å se det positive hos andre fordi det kan degradere noe i en selv. Undring er ikke tilstede. I slike situasjoner er fordømming svært nærliggende å ty til.
«Stå for den du er og si det du mener. Samtidig vokt deg for å sende ut signaler som sier: Bli som meg! Gjør som meg! Ingen sitter på fasiten…..»
Per Fugelli
Et hjerte med integritet krever en stor dose modighet for å stå opp for sin egen sannhet, men samtidig kunne lytte til det andre sier i undring og med et åpent sinn som ikke er forutinntatt. Men andre ord prøve å forstå, selv det som ikke er opplagt. Kanskje finnes det en mulighet for samhandling, eller i det minste gi en utstrakt hånd, i respekt for ulikheter i ståsted.
«Integritet er evnen til å stå ved sine idealer.»
Ayn Rand
Et hjerte med integritet vil alltid gjøre det rette selv når ingen ser. Det trenger ikke publikum eller ros for sine gode gjerninger. For i hjertet er integritet viktigst. En nødvendighet for å leve i harmoni med hva samvittigheten forteller.
«Integritet har ikke behov for regler.»
Albert Camus
Hvorfor er jeg så opptatt av dette akkurat nå? Det er fordi meningsforskjeller, særlig på sosiale media, etter min mening er ganske krasse og ofte direkte stygge. Altfor mange hevder sin egen fortreffelighet på bekostning av andre. Det skaper negative energier som skaper ubalanse rundt seg. Det er slike energier jeg kjenner så sterkt på. Er jeg med på å spre dem videre?
«Tanken manifesterer ordet;
Ordet manifesterer gjerningen;
Gjerningen utvikler seg til vane;
Og vane herdes til karakter;
Så se på tanken og dens måter med forsiktighet,
og la dem springe ut fra kjærligheten,
født av medfølelse for alle vesener.
Som skyggen følger kroppen, som vi tror, så blir vi. »
Juan Mascaró
Min refleksjon går til meg selv. Hvordan reagerer jeg? Hva gjør jeg? Deltar jeg med mine synspunkter på en måte som avspeiler mine verdier? Tillegger jeg andre egenskaper de ikke har? Lytter jeg til røster som fremmer sine standpunkter på måter som fordømme andre? Synser jeg uten å ha belegg for det jeg sier? Er jeg for overbærende med de som ytrer seg, så lenge de formidler det jeg tror på, selv om de sier det på måter som sårer andre? Er jeg taus og lider i stillhet, når jeg burde stå opp for det jeg tror på?
Jeg vil være meg selv. Jeg vil stå for mine positive verdier og menneskesyn. Jeg vil ikke etterligne andre. Jeg vil være mitt eget eksempel, min egen rolige stemme.
Jeg vil forsvare integriteten min. Etablere grenser, men ikke bygge murer mot dem som vil ha meg til å gjøre, eller si noe som jeg ikke tror på. Samtidig vil jeg ha et åpent og lyttende hjerte overfor dem som tenker annerledes enn meg. Kanskje de har noe å tilføre som jeg trenger.
Jeg vet at jeg noen ganger ikke har klart å leve slik jeg ønsker. Det er slike episoder som smerter og får meg til å kjenne på utilstrekkelighet. Uansett feil, jeg starter på nytt for å leve slik mitt indre kompass viser meg.
Det er lov å feile. Når det er sagt, lar jeg ikke en slik raushet, bli en sovepute for ikke å fortsette å leve etter mitt hjertes stemme.
Jeg er underveis i takknemlig til livet og for det som møter meg underveis. Det gir meg ny innsikt og forståelse for mangfold og ulike ståsted. Det lærer meg respekt for annerledeshet, og utfordrer meg til å finne kreative løsninger som fremmer samhandling og forståelse mennesker imellom.
Jeg vil aldri bli ugjenkjennelig for meg selv når jeg ser meg i speilet. Bare slik kan jeg spre lys i mørket mellom hjerter.
«Hvis:
Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil slår mot deg,
men også våkent lytte til kritikk,
Hvis du kan ventetidens byrder bære,
og møte løgn— med sannhet som ditt svar
og møte hat—du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.
Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke—uten tanken selv som mål,
hvis du kan ta triumfen og miséren
med samme ro og samme rygg av stål,
Hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.
Hvis du kan våge alt på samme terning,
—et enkelt kast på livets spillebord—
tape alt—og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord,
Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: “Gi aldri opp”.
Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,
Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder,—da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og—enda mer—du er en mann, min sønn.»
«Jeg tror … hvis det er sant at det er så mange sinn som det er hoder, så er det så mange former for kjærlighet som det er hjerter. » Leo Tolstoy
Jeg har lenge reflektert og fundert over hvorfor ulike mennesker har så ulik oppfatning og vinkling på livets utfordringer. Jeg er ingen filosof. Ei heller har jeg alle de rette svarene. Det som er viktig for meg er å kunne reflektere så fordomsfritt som mulig over ulike spørsmål. Jeg vil ikke værte forutinntatt eller sette mennesker i bås. For meg er alle mennesker unike og verdifulle. Det finnes ingen kopi av noen av oss.
Hver dag møter jeg synspunkter om ulikheter mellom mennesker. For meg fortoner det seg som at vi domineres av frykt og en holdning av å være overlegen alt som ikke er slik vi er vant til. Merkelig egentlig, fordi vi elsker å reise og oppleve andre måter å leve på. Jeg vil for å forstå dette bedre, reflektere litt over ulike begreper som jeg tror ligger bak mye av det som skjer.
Selvsagt handler det mye om vår kulturelle bakgrunn. Med kultur mener jeg noe som er lært, og ikke medfødt. Det består av verdier, vaner og kunnskaper som overføres fra generasjon til generasjon.
Kultur er menneskeskapt. Innen ulike kulturer skapes det felles oppfatninger om hva som er riktig og galt, hvordan noe best skal gjøres og hva som er viktig. Dette lærer barn og unge som sannheter, ofte gjennom belønning og straff, med andre ord de blir sosialisert.
Selv om kulturen overføres ved at barn og unge lærer den av de eldre, vil den hele tiden være i forandring. Forandringer i samfunnets måter å skape goder på, sosiale medier og kunnskap om andre kulturer gjennom gjennom reiser rundt om i verden, gir ny kunnskap og nye vaner, og dermed ofte nye verdier. Alle kulturer er mottakelig for impulser utenfra.
Verdiene, vanene og kunnskapene fra barndommen, sitter uansett svært dypt. Vi vil ikke bare glemme dem om vi skulle flytte til et annet land med helt andre tradisjoner. Ved siden av vår egen personlige indentitet, har vi derfor også en kulturell identitet. Ikke rart at det kan være vanskelig å komme som flyktning fra et land med en helt annen kultur.
Er det da rom for flere kulturer i det norske samfunnet? Og hva er et samfunn?
Et samfunn kan beskrives som en gruppe mennesker som lever sammen innen et begrenset, geografisk område over lang tid og har felles tradisjoner. Det kan også være et bestemt system av roller og sosiale forhold mellom mennesker, eller det kan legges vekt på hvordan materielle goder skapes og fordeles.
Uansett må et samfunn organisere seg for at medlemmene skal overleve og leve så godt som mulig.
«Kappløp mot kappløp, religion mot religion, fordommer mot fordommer. Splitt og hersk! Vi må ikke la det skje her. » Eleanor Roosevelt
Hva er typisk norsk? Det er mange fellestrekk i nordmenns verdier, vaner og kunnskaper. Men vi vil også finne mange forskjeller. Forskjellene kan ha ulike årsaker: geografi, alder, økonomi, og sosial status eller ideologi.
Det kan være store forskjeller mellom hvordan tenkningen er fra by til land. De unge skiller seg ofte klart fra eldre generasjoner når det gjelder verdisyn og levemåte, og også blant ungdom kan det være svært ulike ungdomskulturer. Hvilken økonomisk bakgrunn og sosial status de innehar, vil ofte prege verdiene, vanene og kunnskapene deres
Når en gruppe i samfunnet utvikler felles verdier, kunnskap og atferd som skiller dem fra andre samfunnsgrupper, er det en delkultur.
Noen delkulturer er utviklet som en protest mot den dominerende kulturen i et samfunn. Hippiekulturen i 60-årene er et eksempel på at nye verdier og ny livsstil også var ideologisk motivert. En slik protestkultur er en motkultur. I dag kan vi se det gjennom ulike grupper som danner borgervern for å bekjempe fremmede kulturer. De oppfordrer til fremmedhat. «Norge for etniske nordmenn», sier de.
I Norge har vi grupper som oppfatter seg som så forskjellige fra majoriteten, og som majoriteten oppfatter som så forskjellig fra seg, at vi ikke lenger kaller dem del- eller motkulturer, men etniske grupper eller etniske minoriteter. Samene er en slik etnisk minoritet. I løpet av de siste årene har mennesker med innvandrerbakgrunn bosatt seg i Norge. Mange betrakter seg, og blir betraktet som medlemmer av ulike, etniske grupper.
For at vi skal kunne snakke om en etnisk gruppe, og ikke bare en del- eller motkultur, må gruppen selv mene at den har en felles kultur og felles opprinnelse som skiller den fra andre grupper. Den må eksistere som fellesskap gjennom flere generasjoner. Den holder på og arbeider for sin egenart og kultur. Og ikke minst skiller den seg fra andre grupper på viktige områder, f.eks. i språk, religion, matvaner eller tradisjoner.
Med innvandringen har Norge gått over fra å være et ganske ensartet samfunn, til et mer flerkulturelt samfunn. I Norge har vi alltid måttet forholde oss til en etnisk minoritet, nemlig samene. Fram til 1960-årene prøvde det norske samfunnet å assimilere samene. Å bli assimilert vil si at en etnisk minoritet helt gir opp sin kultur og etniske identitet og blir som majoriteten.
Senere ble målet å integrere samene. Å bli integrert vil si at en etnisk minoritet tar del i majoritetens samfunn på lik linje med majoriteten, men samtidig tar vare på sin egen kulturelle identitet så godt de kan.
En tredje strategi kan være segregasjon. Da forsøkes ulike etniske grupper holdt så atskilt som mulig. Det er det noen politikere ønsker når de foreslår å samle de som søker asyl i Norge i egne lukkede mottak.
Eller utryddelse som den verst tenkeligew strategien. Tenk at det var praksis å sterilisere sigøynere, så sent som på 19900 tallet. Frykten for annerledeshet var stor, og dermed ble utrydding gjennom sterilisering alternativet. Det samme skjedde, da nasismen forsøkte å tilintetgjøre jødene og sigøynerne i konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig.
Et samlende element i verdier, vaner og kunnskaper, er hvordan vi tror alt henger sammen. Alle kulturer har forklaringer på hvordan verden og mennesket ble til. Forklaringene kan være religiøse, eller de kan være vitenskapelige.
En religion har alltid moralregler, et verdensbilde og ritualer. En religion vil alltid fortelle hva den mener er riktig og galt å gjøre, og hvorfor. Den vil fortelle hvordan verden har oppstått, hvilken plass vi som menneske har i verden, og hva som vil skje når vi dør. Den vil tilby ritualer der fellesskapet kan tilbe høyere makter sammen.
Selv om alle religioner har dette til felles, er det også store forskjeller mellom dem.
En religion har alltid et ideologisk forhold til samfunnet den eksisterer i. Religionen kan mene samfunnet er riktig eller galt innrettet. Noen ganger bidrar religionen til å opprettholde samfunnet som det er, andre ganger til å forandre samfunnet.
En dominerende religion spiller ikke lenger noen sentral rolle for mange i vårt samfunn. Religion har også blitt mer privatisert. Interessen for andre religioner og andre livssyn enn kristendommen øker. For mange har vitenskapelige verdensbilder og humanisme tatt over for en religiøs forklaring på livet.
Vi møter i vårt eget og andre land, ofte mennesker som vi oppfatter har en annen kultur enn oss selv. Med det mener jeg at de har andre verdier, andre vaner og andre kunnskaper enn det vi har. Det er vanskelig å ikke bedømme dem ut ifra vår egen kultur, og ofte møter vi dem med fordommer og stereotypiske oppfatninger.
Vi lager oss ofte oppfatninger av andre før vi har nok kunnskap om dem til å vite hva de holder på med, og/eller vi tror på alt for enkle og feilaktige beskrivelser av hva andre grupper står for.
«Store meningsforskjeller i saker av religiøs, politisk og sosial tro må eksistere hvis samvittighet og intellekt ikke skal bli avstumpet, hvis det skal være rom for sunn vekst.» Theodore Roosevelt
Vi kan også bevisst ha en innstilling til hvordan vi møter andre kulturer. Vi kan være overbevist om at vår egen kultur er bedre enn alle andres, og derfor vurderer vi andre kulturer bare ut i fra hvor mye de ligner vår egen. Slik tenkt er en kultur som ikke ligner vår kultur, dårlig og en som ligner mer, langt bedre. Det handler også om frykt for alt som er annerledes og hva det kan ha som konsekvenser for oss, om vi aksepterer det inn som en del av vårt samfunn.
Det er derfor vi så lett får uttrykk som rasisme og kulturdiskriminering.
Rasisme er en oppfatning av at noen er mindre verdt enn andre på grunn av rase. Selv om vi ikke er opptatt av rasebegrepet, kan vi synes at andre kulturer er dårligere enn vår, eller ikke passer sammen med vår egen. Kulturdiskriminering er i dag en viktig årsak til kulturkonflikter.
Eller vi forsøker å forstå andre kulturer ut i fra deres egne forutsetninger, ikke bare fra hvor mye de ligner på vår, og forsøker å bygge på toleranse.
For meg har det vært nyttig å oppdatere meg på disse begrepene. Mye av stoffet er hentet fra statvoks. Dette har gitt meg en oppdatering og et større fokus på hva som rører seg rundt meg, og hvilke utfordringer vi står overfor som samfunn og nasjon.
Utfordringene gir seg uttrykk på ulike vis.
Vi har de som mener at Norge er for etnisk norske og norsk kultur. De frykter at mennesker med annen kulturell bakgrunn kan ødelegge det norske samfunnet og verdiene vi bygger på. Et eksempel, er ministeren som har begynt å bære korset som smykke for å signalisere sine verdier og tro. Hovedbudskapet er segresjon eller assimilasjon av alt som kan true «våre verdier og kultur».
Jeg tror på aktiv integrering. Det handler om respekt for hver enkelt og de verdien og kulturen de representerer. Samtidig er det viktig og nødvendig å verne om de verdiene samfunnet vårt er tuftet på. Ikke minst FNs menneskerettigheter.
Den gylne regel: ”Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”
Denne læresetningen finner vi igjen i alle religionene på jorden. For meg er det en grunnleggende verdi og leveregel.
«Mangfold trenger ikke å føles som en trussel, selv i en tid der noen forsøker å definere norske verdier som en eksklusjonskultur. »
Odd Anders With
Skal vi lykkes med en positiv integrering, må vi være villig til å dele, til å ta til oss noen av verdien andre kulturer bærer med seg. Det handler om å vokse oss sammen mot felles verdier. Ikke niholde på alle «gamle» sannheter. Vi må også være villige til å dele på goder. Goder som vi har sett på som en selvfølge kan måtte reduseres for å gi rom for flere innenfor de samme rammene. Samtidig kan en god integrering føre til at verdiene både kulturelt og økonomisk vokser. Det handler for meg om å se positivt på det som skjer.
Selvsagt skal vi legge til rette for retur til eget land når forholdene tilsier det. Det er ikke sikkert at det vil være krig og at mennesker har behov for beskyttelse for alltid. Men i mellomtiden er integrering eneste løsning slik jeg ser det ….
Hva skal til for å lykkes med integrering?
”Det må være to for å danse tango”
Det er noen grunnleggende mellommenneskelige prinsipper som er viktig for at integrering skal lykkes:
Det handler naturligvis om motivasjon. Det kan være spenningen ved å være med på noe nytt eller ikke å bli holdt utenfor. Det viktige er å finne sin egen motivasjon for å ville.
Jørn Riise har studert læring i grupper med ulik nasjonal sammensetning, og funnet at mangfoldig sammensatte grupper lærer mest, mens to ensarta grupperinger i en gruppe, lærer minst. Det er fordi det ofte oppstår konflikt mellom gruppene og fremskritt stagnerer, eller den største gruppen vinner.
«Hvis ideen om å elske dem som du har lært å kjenne som dine fiender er for overveldende, vurder dypt observasjonen om at vi alle er mye mer like enn vi er ulike.» Aberjhani
I tillegg til motivasjon trenger vi mot til å møte det som er nytt og annerledes med et åpent sinn, og ikke la egne fordommer og gammel vane komme i veien. Vi må rett og slett tørre! For mange vil dette føles ubehagelig, kanskje det oppleves som å miste kontroll?
Til slutt handler det om å erkjenne at øvelse gjør mester. Nederlaget er et faktum kun når vi gir opp. Dr. Ursula Brinkmann definerer noen kompetanseområder som gjør en stor forskjell i flerkulturelle miljøer:
Sensitivitetskompetanse
Den er evnen til å være bevisst, og var på egen og andres kulturpåvirkning. Vi tar med oss mange verdier og antagelser om hva som er riktig og galt, og hva som kan forventes i forskjellige situasjoner. Forventninger er ofte bestemt av hvilken kultur vi kommer fra og det er derfor viktig å ha det med i tankene når vi skal samhandle.
Kommunikasjonskompetanse
Der evnen til å tilpasse egen kommunikasjon etter kulturell sammenheng. For måten vi uttrykker oss på er selvfølgelig et uttrykk for våre verdier og normer. Vanskelig, men nødvndig for ikke å bli misforstått.
«Det er ikke mer enn fem noter, men kombinasjoner av disse fem gir opphav til flere melodier ennswom noen gang kan bli hørt. Det er ikke mer enn fem primærfarger, men i kombinasjon produserer de flere nyanser enn noen gang kan bli sett. Det er ikke mer enn fem kardinal smaker, men likevel kombinasjoner av dem gir mer smak enn som noen gang kan smakes. » Sun Tzu
Usikkerhetshåndtering
Det er evnen til å håndtere den usikkerheten som gjerne oppstår når ulike kulturer møtes. Når vi stiller med ulike forventinger til hverandre, så vil det til tider skape usikkerhet. For eksempel når det er taushet der vi forventer ytringer eller ytringer der vi forventer taushet. Eller når vi forventer at et ”ja” er ubetinget og vil følges av handling, men så skjer det ingenting.
Integrerings/samhandlingskompetanse
Det er evnen til å bygge sterke relasjoner og en integrerende identitet på tvers av ulike kulturer. Kunsten er å kunne feire mangfoldet og bygge på det vi har til felles. For å lykkes med integrering er det avgjørende med tydelige og kommuniserte verdier og ”samhandlingsregler”. Det finnes eksempler på mannlige arbeidstakere som ikke vil arbeide sammen med kvinner, eller ikke aksepterer kvinnelige ledere. Dette er holdninger som vi kan og bør identifisere tidlig for å slippe gjensidig frustrasjon.
Holdninger og praksiser som undertrykker kvinner, ved å stenge dem ute fra samfunnet eller som tillater barneekteskap, kan vi ikke akseptere. Det finnes helt sikker andre eksempler på verdier som vi ikke bør gå på akkurd med. Om vi ikke håndterer utfordringene ulike verdisett, og kulturer gir oss på en god måte, fører det mest sannsynlig til strid og konflikter. Dette krever fasthet og en klar planlagt, verdig måte å håndtere slike utfordrende problemstillinger på. Det er viktig at vi ikke tar avstand fra mennesker, men fra handlinger. I det ligger en stor og vesentlig forskjell. Klarer vi det ikke, kan dissimilering lett oppstå. Det fører nesten alltid til hat og motsetninger.
Integrering handler ikke om å gi opp seg selv, eller å gå på kompromiss med egne verdier. Tvert imot handler det om å bli bedre kjent med egne verdier, fordi det er i møte med det eller de som er annerledes vi best kan bli kjent med den vi er. Og da finner vi gjerne verdier vi ikke under noen omstendighet vil gi slipp på, samtidig som vi kan oppdage nye verdier vi kan inspireres av og kanskje gjøre til egne. Det er i denne prosessen med gjensidig lytting og ledelse at læringspotensialet ligger, og hvor vi har mulighet for å skape en ny ”kultur». De som er åpne for denne verdiutvekslingen vil ha gode muligheter for å lykkes med integrering, uansett hvilket land de måtte komme fra.
Har vi først fått en felles forståelse og respekt for hverandres verdier, og klart å enes om viktige ”regler”, så gjelder det å oppdage individuelt og kulturelt betingede motivasjonsfaktorer.
«Det er tid for at foreldre lærer unge mennesker tidlig at mangfold er et vakkert syn, og i det er styrke.» Maya Angelou
Integrering avhengig av delte gode opplevelser. Dette kan på den ene siden være opplevelsen av å lykkes med noe sammen, men det kan også være de små øyeblikkene hvor vi virkelig opplever å være på ”bølgelengde” med hverandre.
Det handler om å være god til å lytte, og å være god til å lede. Det handler om å vise respekt, og invitere til dialog. Ordet ”respekt” fortjener i denne sammenhengen ekstra oppmerksomhet, fordi det ofte blir brukt, og noen ganger forveksles med ”æresfrykt”. Respekt er sammensatt av to ord: ”re”, som betyr ”igjen”, og ”spekt”, som betyr ”å se”: altså å se det igjen fra den andres perspektiv. Så enkelt, og allikevel så krevende.
«Jeg kan ikke forestille meg noe mer skremmende enn en evighet fylt med menn som er like. Det eneste som har gjort livet utholdelig … har vært mangfoldet av skapninger på overflaten av kloden. » T.H. White
Selvsagt handler det om kunnskap, og opplæring om grunnleggende verdier og hvordan det norske samfunnet er satt sammen. Og ikke minst om opplæring i språk, og om å finne fremt til arenaer for samhandling. Det er viktig å avklare hva som er verdier som står fast og er ukrenkelige. Det handler om respekt for ulike religioner og om dialog dem imellom. Det kreves stor innsikt og vilje fra våre politikere og ledere på alle nivåer. At de ikke fremmer frykt for det som er annerledes, men motiverer oss til samhandling og forståelse for ulikheter. Og selvsagt stilles det krav til vår egen evne og vilje til å møte det som er annerledes og litt skremmende med et åpent sinn. Ikke tro at all styggedom kommer utenfra, samtidig som vi ikke skal være naive. Jeg vet vi klarer det om vi bare vil.
«Hvis vi ikke kan avslutte nå våre forskjeller, i det minste kan vi bidra til å gjøre verden trygg for mangfold. For, i den endelige analysen, er vår mest grunnleggende felles link at vi alle bebor denne lille planeten. Vi puster den samme luften. Vi verner alle om våre barns fremtid. Og vi er alle dødelige. John F. Kennedy
Dessverre er det i noen leire det motsatte som skjer. Alt som ikke fungerer godt i samfunnet, er det de som kommer utenfra som har skyld i, hevdes det. Det blir signalisert med brask og bram litt for ofte. Sannheten slik jeg ser det, er at disse problemene ofte var minst like store før. Utfordringe av sosial art må løses, men trenger ikke gå på bekostning av utsatte grupper. Det handler om fordelig og vilje til å finne løsninger.
Frykten for at de som kommer skal overta, og innføre sine verdier og sin kultur, slik at vi blir fremmede i eget land, er en ikke ukjent holdning i noen kretser. Det er en skremmende og farlig tenkning.
For å lykkes med en god integrering handler det i min verden, først, og fremst om menneskeverd og tro på et fargerikt fellesskap. En tro på at vi kan leve sammen til tross for ulikheter i verdier og kulturell bakgrunn. Sammen kan vi skape noe nytt som integrerer det beste fra hver og en av oss. Spennende, ikke sant.
Det handler om å fokusere på kjærlighet og ikke frykt eller likegyldighet. Det handler om respekt for ulikheter. Det handler om mot til å strekke ut en hånd ……..
«Når du tenker at det du tenker er den eneste sannhet, lenker du deg for allltid til å dømme andre og begrense visjonen av Gud. Veien til rettferdighet og arroganse er en parallell vei som kan krysse hverandre flere ganger i løpet av en persons liv. Det er ofte vanskelig å gjenkjenne en vei fra en annen. Hva som gjør dem annerledes er at veien til rettferdighet er brolagt med kjærlighet til menneskeheten. Veien til arroganse er brolagt med kjærligheten til seg selv.» Shannon L. Alder
Når vi vil kommunisere, er alt mulig til tross for forskjeller! Bare se her:
Til slut vil jeg ta med noen gode råd:
Bjørn Christian Nørbech, daglig leder i Kulturtolk har gitt noen gode råd for en vellykket integrering. Riktignok på en arbeidsplass, men den kan overføres til alle deler av samfunnet.
Husk at kulturforståelse starter med forståelse av egen kultur!
Folk flest bor i Kina, og de definerer derfor det som er ”normalt”. Norsk kultur er like (u)normal som andre kulturer, og det er en spennende oppdagelsesreise å forsøke å forstå hvorfor vi gjør tingene som vi gjør. For eksempel hvorfor vi hilser på hverandre når vi er på ”tur”, men ikke til vanlig.
Få flest mulig til å se verdien av mangfoldet!
Bruk tid på å diskutere på hvilke måter et flerkulturelt samfunn kan være verdifullt for den enkelte og for samfunnet.
Husk at det som er annerledes kan være bedre!
Det er svensken Jan Bokløv som ler sist når han ser at hele hoppverden nå hopper på den måten som han innførte og som mange av oss da lo av, og noen bekjempet og mente ”ikke kunne kalles hoppsport”.
Vær tydelig rundt sentrale verdier og samhandlingsregler!
Bruk tid på å definere hva som er sentrale verdier, og samhandlingsregler ”slik gjør vi det her”, og kommuniser disse fra første stund. Uten en felles verdiplattform er det vanskelig å oppnå trivsel og effektivt samarbeid
Fokuser på faglig kompetanse, ikke de som er mest lik oss selv!
Vi liker gjerne de vi er like, og rekrutterer deretter. Vær modige og sett objektive kompetansekrav. uten å bli påvirket av hvor vedkommende kommer fra.
Ha fokus på det vi skal oppnå sammen!
Det er mange måter å gjøre ting på som kan være like effektive. Dersom fokuset er på felles mål, vil dette ha en mobiliserende effekt for felelsksapet, og gjøre livet enklere og mer lystbetont enn om vi bare fokuserer på hvordan tingene skal gjøres.
Finn fleksible løsninger som møter mange behov!
I stedet for å legge til rette for hvert enkelt individuelle og kulturelle behov, er det bedre å finne ”minste felles nevner”. Et ”pauserom” kan på denne måten være bønnerom for noen, og meditasjonsrom for andre. Da oppnår man integrering snarere enn segregering.
Belønn integreringsledelse på alle nivåer!
Integrering handler om at noen går foran og viser vei for andre. Dette bør skje fra øverste nivå, men også på alle andre nivå. Fokuser på de som lykkes med å finne ”integrerte løsninger” og viser vei for andre.
Gi fornyet innhold til gamle tradisjoner!
I stedet for å gjøre ting fordi ”vi alltid har gjort det slik”, kan det være lurt å stoppe opp og finne ut av hva vi egentlig vil oppnå med de gamle tradisjonene. Som regel har disse et utmerket formål, men noen ganger et utdatert innhold, som vi kan gjøre mer tids- og behovsriktig: det blir nesten som å ”pusse opp hjemme”.
Feire mangfoldet!
Hvis gjerne frem mangfoldet til omverdenen på en slik måte at alle er stolte av å være en del av dette spennende flerkulturelle fellesskapet.
"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."
Synnas verden 