Stikkordarkiv: Gi slipp

Livsvisdom

Mot

Legg igjen en kommentar

«Du må ikke kunne for å begynne, men du må begynne for å kunne.»

Ukjent

De fleste av oss tenker ikke på oss selv som modige mennesker. Men det er faktisk det vi er. Reflekter over livet ditt, ett tiår av gangen, og skriv ned alt du har våget. Jeg er sikker på at du vil bli overrasket. Det ble jeg da jeg gjorde denne øvelsen.

Jeg tror hver modige handling, uansett hvor liten den er betyr noe. Det er på tide at jeg hevder meg som den modige og dristige skapningen jeg er. Faktisk er det på høy tid.

Det er på tide å innrømme  for meg selv at jeg er fryktløs. Når jeg gjør det, kan jeg  begynne å tenke på meg selv som et  modig menneske som noen ganger er fylt av frykt, i stedet for å være fylt av frykt og  av og til prøve å være modig. Det betyr at jeg reiser meg mer enn jeg faller. Når jeg prøver noe nytt og frykter at jeg vil mislykkes, husker jeg på at gjennom utholdenhet og fryktløshet vil jeg alltid oppnå det jeg har bestemt meg for.

Jeg har for eksempel tenkt gjennom noen handlinger som jeg velger å karakterisere meg selv med. Det er ikke i enhver situasjon at jeg klarer å være slik jeg beskriver meg selv, men ved å tillegge meg selv slike egenskaper, hjelper de meg til å og skape og bringe dem inn i livet mitt.

For meg fungerer det.

  • Jeg ber om unnskyldning.

Det krever mot å innrømme når jeg tar feil. Det er ofte en dristig handling å innrømme at jeg har gjort en feil. Unnskyldninger tar meg ut av komfortsonen min og forbedrer relasjonene mine. Det er stort. Tenk at noe som gjør så godt, ofte er så vanskelig å uttrykke.

  • Jeg er meg selv.

Jeg hermer ikke etter noen. Jeg tar av meg masken selv om det ofte er krevende fordi jeg  da gir til kjenne all min sårbarhet. Jeg tillater meg selv å bli utsatt. Jeg deler mine svakheter med andre. Faktisk ser jeg perfeksjon i feilene mine. Den jeg er, er en gave til verden. Jeg tillater meg selv å skinne. og det kjennes magisk.

  • Jeg tar ansvar.

Jeg er der jeg er i livet på grunn av de valgene jeg har tatt. Når jeg til tider ikke liker det jeg ser, kan jeg endre det. Et spørsmål jeg stiller meg ofte er: » Er dette det livet jeg ønsker å skape? » Når jeg ikke beveger meg nok, gjør jeg en endring . Når jeg trenger å komme meg ut av gjeld, bruker jeg mindre . Ansvar gir frihet. Det høres så enkelt og logisk ut. I virkeligheten krever det stort mot fra min side. Du har kanskje andre områder som krever at du tar ansvar? Tenk etter.

«Du kan bare tape det du klamrer deg til.»

Buddha

  • Jeg holder mine forpliktelser.

Jeg noterer ned alt jeg lover og sier at jeg skal gjøre. Spesielt løftene jeg gir til andre. Når jeg holder løftene mine, bygger jeg selvrespekt . Andre respekterer meg også.

  • Jeg sier fra.

Jeg sier fra og gjør en forskjell. Jeg deler følelsene mine når jeg er vitne til en urettferdighet. Jeg trener på å dele meningene mine med andre på en positiv måte. Jeg lar ikke noen  få lov til å utnytte meg.. Jeg har endelig lært å si » nei». Jeg nekter å holde  noe tilbake når magefølelsen min sier at jeg skal bevege meg fremover og handle. Det er noe av det vanskeligste jeg noensinne har gjort. Uansett hvor vanskelig det kjennes, gir det fred i sinnet fordi jeg handler ut fra den jeg er uten å ta hensyn til andres dom over meg.

  • Jeg gir slipp på fortiden.

Jeg slutter å fråtse i hva som kunne ha vært. Jeg tilgir meg selv.  For meg har det vært det aller vanskeligste. Jeg ser så altfor godt alt det vonde jeg uten å forstå har gjort mot andre. Sørlig mine aller nærmeste. Jeg tilgir foreldrene mine.  Jeg tilgir alle. Det som skjedde er over, med mindre jeg holder det i live ved å gjenoppleve det i tankene mine. Når jeg vet bedre, gjør jeg det bedre. Det krever stort mot å gå videre.

«I prosessen med å gi slipp, vil du miste mange ting fra fortiden, men du vil finne deg selv.»

Deepak Chopra

  • Jeg vokser som menneske.

Jeg prøver å lære noe nytt hver dag. Jeg går inn i det ukjente. Jeg forsøker å endre måten jeg gjør ting på. Det spiller ingen rolle om jeg får det til første gangen . Da prøver jeg bare på nytt. Jeg gir meg selv tillatelse til å være en nybegynner og griper den nye muligheten. Vekst henter nye muligheter inn i livet mitt. Det er utrolig hvor mye spennende det er å lære. For meg har en ny verden åpnet seg gjennom kunnskapen som flyter mot meg. Det kjennes vidunderlig og magisk. Jeg vet at ordet magisk er et ord jeg bruker mye. Kanskje ler du av det. For meg er det akkurat slik det oppleves, nemlig magisk.

  • Jeg lytter.

Jeg lytter til alle som er uenige med meg. Jeg lytter til dem  som tror jeg tar feil. Jeg lytter til den eldre personen på gata.Jeg lytter når jeg bare ønsker å snakke og gi råd.  Det er veldig vanskelig for meg. Helst ville jeg ha hatt ordet alene. For meg har det krevd en stor omstilling og mot å stoppe meg selv og ta meg tid til å lytte. Det er flaut å innrømme at jeg  i mange år har trodd at jeg lyttet, men så har jeg bare formidlet mitt budskap uten interesse for mottakeren. Jeg var verdensmester i å avbryte. Uff, det krever faktisk mot å innrømme det. Nå lytter og takker jeg den andre personen for å dele av seg selv med meg..

  • Jeg hjelper andre.

Jeg prøver å hjelpe noen som ikke hjelper meg. Jeg hjelper andre når jeg egentlig ikke har tid, eller direkte lyst. Jeg hjelper noen som ikke kan betale meg tilbake. Jeg hjelper noen når jeg egentlig trenger hjelp selv. Slik lærer jeg å stå til tjeneste . Det er derfor vi er her. Det kjennes godt og gir meg mye mer enn jeg ga tilbake. Det handler om å vite at jeg har gjort andre glade, eller at jeg har kunnet bidra til at noen får et bedre liv.

«Å gi slipp hjelper oss til å leve i en mer fredelig sinnstilstand og bidrar til å gjenopprette balansen vår. Den lar andre  være ansvarlig for seg selv og det  hjelper oss til å gå bort fra   situasjoner som ikke tilhører oss. Dette frigjør oss fra unødvendig stress. »

Melody Beattie

  • Jeg er fylt av kjærlighet.

Jeg prøver å snu det andre kinnet til og overse irritasjonsmomenter. Jeg gjør det jeg kan for å møte andre i vennlighet.  Jeg er sannferdig. hvite løgner hører ikke hjemme hos meg lenger. Jeg aksepterer at andre er forskjellig fra meg . Kjærlighet er et verb . Derfor tilbringer jeg tid  sammen med de jeg er gald i og prøver å opptre som en kjærlig person. Jeg elsker mennesker selv om de kan såre meg. Jeg kan tilgi dem og ønske dem det beste. Det er nødvendig å kunne slippe taket i negative situasjoner og mennesker som ikke gjør meg godt, i kjærlighet.

  • Jeg praktiserer takknemlig.

Jeg teller mine velsignelser og sier takk til menneskene i livet mitt. Jeg er takknemlig for de menneskene jeg er glad i og for de som elsker meg. Jeg er takknemlig for hver ny dag og alt den gir meg av gleder, kunnskap og utfordringer. Til og med det som gjør vondt og sårer er jeg takknemlig for. Det setter meg i stand til å forstå og anerkjenne det som er godt i livet mitt. Kontraster er viktig.

  • Jeg velger å være lykkelig.

Jeg tar en beslutning om at jeg vil tenke glade tanker, snakke i  kjærlighet , og bruke tid på å gjøre det som gir meg glede. Jeg velger å ha en positiv holdning og alltid se glasset som halvfullt heller enn noe dårligere. Jeg ser på den lyse siden av livet. Jeg forventer det beste. Slik velger jeg å fokusere på det som er godt.

  • Jeg lærer av mine feil.

Jeg reflekterer over det som gikk galt og om jeg kunne ha gjort  noe bedre. Slik ser jeg etter om det er noe jeg kan lære og vokse som menneske. Jeg prøver å være forsiktig med meg selv ved å lage en ny plan ved å prøve på nytt. Jeg. nekter å gi opp . Noen ganger kjennes det helt forferdelig og jeg har mest lyst til å gå å hjemme meg og aldri vise meg mer. Men ikke jeg, nei …

«Hver positiv tanke er en stille bønn som vil forandre livet ditt».

Bryant McGill

  • Jeg kan slappe helt av.

I vår intense og hektiske verden, er det lett å føle at jeg mangler noe eller blir liggende etter. Jeg har skapt for store behov, jobbet for mye og savnet gleden i hverdagen. Det har vært dristig å gå tilbake, å ta en pause og slappe av. når alt roper stå på. Men nå klarer jeg det. Hurra.

  • Jeg følger drømmene mine.

Hver dag gjør jeg noe for å nå målene mine. Ofte må jeg  be om hjelp.  Da jeg var yrkesaktiv bygget jeg meg nettverk , brukte forskning og planla. Det samme kan jeg gjøre nå. Jeg tar grep om det jeg vil oppnå og justerer planene mine etter som hva som skjer rundt meg og hvordan jeg selv utvikler meg. Jeg får alltid noe som er enda bedre.  Det er utrolig hvordan det som før var umulig, nå er mulig og har flyttet seg nærmere meg. Jeg tror på mirakler og under. Jeg ser og opplever det hver dag. Derfor gir jeg aldri opp. Jeg bare justerer kursen og fortsetter fremover.

  • Jeg nyter det som er lite og ubetydelig..

Jeg tar meg alltid til å fråtse i duften av en blomst, smaken av et glass kaldt vann , de ulike nyansene av grønt, et barns smil eller noens slitte hender. Jeg nyter lukten av rene klær og smaken av en fersk brødskive . Nam, nam. Jeg nyter en rask spasertur, en rolig morgen, en solnedgang eller en stjernefylt natt. Det er på ingen måte lite og ubetydelig. For meg er det selve essensen av livet og hvem jeg er.

  • Jeg går en ekstra mil.

Jeg lar ofte noen få gå foran meg i køen på bussen eller på matbutikken. Jeg gjør alltid mer enn det som kreves av meg. Slik holder jeg en dør åpen. Jeg kan overraske noen uten å kreve noe tilbake. Når jeg har muligheter, gir jeg generøst av det jeg har og hjelper noen slik at de opplever at  verden er et sjenerøst sted å være.

  • Jeg ber om hjelp.

Når jeg står fast, av en eller annen grunn, søker jeg hjelp. Jeg ber om hjelp . Når jeg ikke forstår noe, ber jeg om en forklaring. Kan du forstå at det skal være så vanskelig. For meg var og er det ….

  • Jeg setter familie og venner før ting.

Fordi jeg verdsetter mine kjære, gjør jeg dem til en prioritet i livet mitt. Jeg vet at det er viktig å le sammen og skape hygge gjennom ritualer og tradisjoner. I år gleder jeg meg til den sedvanlige ferie uken sammen med sønnen min og familen hans. Det er et høydepunkt som jeg ser frem.

«Hvis du ønsker det, kan selv de uventede tilbakeslag bringe nye og positive muligheter. Hvis du ønsker det, kan du finne verdi og tilfredsstillelse i alle situasjoner.»

Ralph Marston

  • Jeg elsker meg selv.

Jeg har lært å akseptere at jeg gjør og har feil iblant. Slik kan jeg være min egen beste venn . Jeg viser medfølelse, forståelse og respekt til meg selv. Dette er den mest modig handlingen av alt jeg gjør.

Selvsagt går jeg i baret og glemmer alt jeg har lovet meg selv å gjøre. Å være modig og fokusert er ikke alltid like lett. Det er derfor så viktig å tilgi meg selv og ikke miste motet. Av skade blir en klok heter det. Og det gjelder så absolutt i mitt prosjekt om å vise mot gjennom hverdagene mine. Det er ikke noe jeg tar frem ved en og annen passende anledning. Det skal bli og holder på å bli en del av hvem jeg er. Utrolig og en herlig følelse. Den er rett og slett magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Myter om livet

Legg igjen en kommentar

 

I dag har jeg oversatt en artikkel fra Huffpost skrevet av Anita Moorjani. Hun er foredragsholder og en bestselgende forfatter av «Dying to Be Me». Boken finnes også på norsk med tittelen «Døden ga meg livet. »

Anita Moorjani er et bemerkelsesverdig menneske. Så full av livslyst og kjærlighet til tross for alt hun har gått igjennom.

Jeg har lært mye av henne. Selv om det ikke alltid er så lett å finne frem til å elske meg selv, er jeg underveis. Hver dag opplever jeg at det å elske meg selv løfter meg opp og smitter over på andre. Noen ganger får jeg det ikke til. Da minner jeg meg selv på hvor verdifull jeg er selv om jeg ikke er perfekt. Det hjelper meg videre, og er til stor trøst når jeg ikke klarer å leve slik jeg tror at jeg skal.

«Når jeg er kjærlighet, blir jeg ikke utslitt, og jeg trenger ikke at andre skal oppføre seg på en bestemt måte for å få meg til å føle meg ivaretatt, eller å ha et behov for å dele min storhet med dem. De får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg er mitt sanne jeg. Og når jeg ikke dømmer meg selv, føler jeg på samme måten overfor andre.»
Anita Moorjani

Her er hva hun skriver. Håper du får like stor glede av det som jeg har:

4 myter som holder deg borte fra å leve fullt og fryktløst.

Noe av det viktigste jeg lærte ved nesten å dø av kreft, er viktigheten av å elske meg selv betingelsesløst. Faktisk, lære å elske og akseptere meg selv betingelsesløst er det som helbredet meg og brakte meg tilbake fra dødens rand. I løpet av mine seminarer og foredrag, sier jeg ofte til tilhørerne:

«Elsk deg selv som om livet ditt avhenger av det, fordi det gjør det!»

Å være på randen av døden lærte meg at mitt mål i livet er å være den jeg er, og uttrykke mitt autentiske selv uten frykt. Men jeg lærte også at jeg aldri fullt ut kunne uttrykke meg med mindre jeg var i stand til å akseptere og elske meg selv betingelsesløst. I hvilken grad jeg ikke er redd for å uttrykke mitt autentiske selv er i direkte sammenheng med hvor mye jeg elsker og aksepterer meg selv.

Hvis du er som meg, vil du føle at det er en ting å kjenne betydningen av å elske seg selv i teorien, men en helt annen ting å effektivt sette egenkjærlighet ut i praksis. De fleste av oss kommer fra kulturer og samfunn som ikke fremmer, eller støtter egenkjærlighet, og vi føler oss ofte dømt hvis vi elsker oss selv, verdsetter oss selv, eller setter oss selv først.

Det føles nesten som om vi lever i en opp ned verden der vi har lært det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss i livet. Når vi faktisk snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

Kanskje dette er grunnen til at så mange av oss sliter gjennom livet. Vi læres opp til å tro på det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss, og når vi uforvarende snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

«Når vi er tro mot oss selv, blir vi redskap for sannhet. Fordi vi alle er tilkoblet, berører vi livene til alle rundt oss, som deretter påvirker andre. Vår eneste forpliktelse er å være den kjærligheten vi er og forstå at alle våre svar komme innenfra på den måten som er mest hensiktsmessig for oss.»

Nedenfor har jeg listet opp noen vanlige myter som folk ser ut til å ta som sannheter, og som jeg tror holder oss tilbake fra å leve livet vårt fullt.

  • Myte 1: Det er egoistisk å elske meg selv.

«Jeg har lært at det er viktig å ikke være for hard mot meg selv … Når jeg slutte å være min egen verste fiende og begynne å elske meg selv mer, har jeg automatisk kjærlighet.»

For å fjerne denne myten, bare se på det motsatte. Hvordan ser det ut dersom vi ikke elsker eller verdsetter oss selv? Vi føler oss uverdige, at vi ikke fortjener, og uelsket, og den vi blir er en som er trengende med et tomrom som vi tror må fylles av andre fordi vi tror at det er egoistisk å fylle det selv.

Dette er den personen jeg pleide å være. Jeg var trengende – og en menneske pleaser – fordi jeg trengte verdsetting fra andre for å kjenne meg verdig. Nå har jeg lagt merke til at når vi elsker oss selv, trenger vi ikke godkjenning av andre for å være hvem vi er. I stedet er vi i stand til å føre vårt fullt realiserte, vakre selv ut i verden – noen som andre ønsker å være rundt – i stedet for en som selv er trengende, med et hull som må fylles fra utsiden.

«Da jeg var villig til å gi slipp på hva jeg ønsket, fikk jeg hva som i sannhet var mitt. Jeg har innsett at det sistnevnte alltid er den største gaven.»

  • Myte 2: Å elske meg selv betyr å trenge konstant egenomsorg, noe som kan påføre meg høye vedlikeholdskostnader.

Mange har uttrykt til meg at de tror at å elske og hedre oss selv ganske enkelt betyr å bruke tid i vår travle timeplan til å ta vare på oss selv – for eksempel, ta oss tid til å meditere, lukte på blomstene, få en manikyr, få håret vårt gjort, eller få en massasje – i utgangspunktet, bruke penger på oss selv og gi oss selv en godbit. Folk forteller meg «Jeg må allerede virkelig elske meg selv, fordi jeg gjør denne typen ting for meg selv hele tiden. Men livet mitt virker fortsatt ikke!»

Selv om jeg tror det er viktig å ta seg tid til å gjøre dette for oss selv dersom det gir oss glede, her er hva egenkjærlighet betyr for meg: Det betyr å elske meg selv også når jeg mislykkes. Selv når jeg føler meg nede, og det føles som om jeg har ingenting igjen. Selv når jeg føler at alle er mot meg og ikke forstår meg. Jeg må være i stand til å se meg selv i øynene og si: «Uansett hva andre mener, vil jeg ikke gjøre meg selv mindre, eller svikte meg selv. Jeg vil være min egen beste støtte!»

«Jeg visste at det var den egentlige og eneste hensikten med livet: Å være oss selv, leve vår sannhet, og bli den kjærligheten som vi er.»

  • Myte 3: Å elske meg selv betyr å fornekte mine svakheter

Mange tror at å elske oss selv betyr å være i fornektelse av våre tilsynelatende feil, og bare snakker med affirmasjoner om den vi er. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Det handler ikke bare om stadig å rose oss selv,eller å oppmuntre oss med å fortelle hvor fantastiske vi er. Det handler om å elske den vi virkelig er! Det handler om å elske det menneskelige «oss.» Det «oss» som har leirføtter, er «oss» som angrer når vi blir kritisert, det «oss» som noen ganger svikter og skuffer de rundt oss. Det handler om å skape en forpliktelse til oss selv slik at vil vil være tro mot «oss selv», selv om ingen andre er det! Det er det kjærlig til den vi er betyr!

«Jeg løsriver meg fra forutinntatte resultater og stoler på at alt er bra. Å være meg selv gjør at helheten av min unike perfeksjon trekker meg i de retninger som er mest gunstig for meg og for alle andre. Dette er egentlig det eneste jeg har å gjøre. Innenfor denne rammen, alt som er i sannhet mitt kommer inn i livet mitt uten problemer, på de mest utenkelige, magiske og uventede måter, demonstrerer de hver dag kraften og kjærligheten av hvem jeg virkelig er.»

  • Myte 4: Det er viktig å alltid holde meg positiv, uavhengig av ytre omstendigheter.

Selv om det ikke er negativt å ha en positiv holdning i livet, har jeg funnet ut at som en som leser bøker som fremmer positiv tenkning, og hvordan våre tanker skaper vår virkelighet, begynte jeg å bli redd for å ha «negative» tanker. Hver gang jeg hadde en redd, eller usikker eller negativ tanke, ville jeg fornekte den, undertrykke den, og skyve den bort. Jeg trodde at de negative tankene ville bidra til at jeg manifesterte negativisme inn i den fysiske virkeligheten min.

Det var først etter at jeg nesten døde av kreft, at jeg innså at jeg hadde undertrykket mange av tankene og følelsene mine, i frykt for å bli negativ, og skape «negative tanker» der ute. Og denne undertrykkelsen bidro til sykdommen min. Jeg innså at det ikke er tankene mine som skaper virkeligheten min; det er følelsene mine overfor meg selv. Det vil si at jo mer jeg elsker meg selv, jo bedre er min ytre verden. Jo mer jeg elsker og verdsetter meg selv, jo mer tillater jeg det positive å komme inn i livet mitt. Jo mindre jeg elsker meg selv, jo mindre føler jeg meg verdig til å la noe positivt få komme inn i livet mitt.

«Jeg tror at de største sannheter i universet ikke ligge utenfor, i studiet av stjernene og planetene. De ligger dypt inne i oss, i storheten av vårt hjerte, sinn og sjel. Inntil vi forstå hva som er innenfor, kan vi ikke forstå hva som er utenfor.»

Hvis jeg hele tiden undertrykker visse følelser i meg selv, dømmer dem som «negative» og tvinger meg selv til å ha mer positive tanker, er meldingen jeg sender til min egen selvrespekt at «mine tanker er feil. Jeg burde ikke ha disse tankene! » I utgangspunktet nekter jeg hvem jeg er, og hva jeg føler. Dette er ikke en kjærlig måte å være overfor meg selv, og det er heller ikke sunt å ha alle disse følelsene stengt inne i meg. Jeg har innsett at det er viktigere å være meg selv enn det er å være positiv. Og som et resultat, når jeg er positiv, er det ekte og sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Tøye strikken

Legg igjen en kommentar

«Det er et usynlig liv som er i våre drømmer; det vet vår sanne retning og skjebne. Vi kan stole på oss selv mer enn vi er klar over, og vi trenger ikke frykte for forandring.»
John O’Donohue

En blogg jeg skrev for tre år siden.

Over tid har jeg vært veldig trett. Det kan være mange grunner til det. Fatigue fra den kroniske sykdommen min. Smerter etter at jeg fikk et sammenfallsbrudd i ryggen og dertil litt for lite søvn.

Jeg tror det bare er noe av årsaken, en bitte liten del av årsaken. Det er så lett å sykeliggjøre tretthet eller skyve den bort som uvesentlig eller ikke eksisterende.  Har du det også slik? Du er så usigelig trett og orker nesten ikke gjøre det du må, langt midre noe som ikke er helt påkrevet. Livet ditt er fullt av krav og forventninger fra både deg selv og andre.

Ta deg en liten pause og reflekter over trettheten som kjennes som en uendelig tung byrde lagt på deg. Hva er det den vil fortelle deg?

Tretthet kan være en stor kilde til forståelse og verdighet. Den kan inneholde stor innsikt, ja selv medisin.

Du har vært på en lang reise gjennom livet. Alt har ikke gått din vei. Men du har ikke gitt opp, selv om du har mistet mye av undringen og den positive innstillingen din til livets mysterier. Livsmotet som før var en av dine beste egenskaper er i ferd med  å svinne hen. Du kaver deg videre med krum rygg. For hva annet kan du gjøre?

Du trodde at livet skulle være fylt av latter og livsglede i fellesskap med mennesker du bryr deg om. Slik er det ikke nå. Du sitter alene bak sammentrukne gardiner og kjenner at gleden er ved å forlate deg. Du er bare så uendelig, uendelig sliten.

Du later som ingenting selv om gråten er i ferd med å sprenge brystet ditt og presse seg ut gjennom den hart lukkede munnen din. Du holder igjen og igjen…….og igjen. Kjære deg ……slipp den ut! Kjenner du hvor godt det gjør? Lettelse og fred. De salte tårene renser og lindrer all smerten, nederlagene og trettheten som er blitt som en del av deg i det siste.

Bøy deg for trettheten nå. Ikke kjemp imot den lenger.

Jeg har endelig forstått i mitt liv, at tretthet ofte er et tegn på psykisk og åndelig utmattelse. Jeg har over tid strukket strikken for langt. Det er alltid noe jeg så sterkt ønsker å gjøre, eller noe jeg må tenke over eller gruble på. Noe jeg må ha ferdig eller begynne på. For min egen del har jeg ingen ytre krav på meg, men kravene som er selvpålagte er mer en store nok.

Jeg har ikke tatt nok hensyn til behovet for stillhet og ro. Behovet for bare å være. I stedet har jeg grublet ove mange av livets mysterier og fundert over valgene jeg har tatt og alle mine ubesvarte hvorfor.

Er det slik for deg også?

Udefinert
«La alt være udefinert,
inkludert deg selv.
Bli venn med usikkerhet.
Forelsk deg i mysteriet.
Knel ved alteret
for ikke å vite.
Gi dine spørsmål
tid til å puste
og svarene
vil finne deg.»
Jeff Foster

Har du glemt  å ta hensyn til deg selv og det sjelen din prøver å fortelle deg? At du er trett og sliten, er måten den viser deg hva du trenger. Det er den eneste måten den kan nå inn til hjertet ditt fordi du har pansret det inne. Den sier høyt og tydelig at du trenger hvile. Kjære deg, lytt til denne stemmen.

Som jeg sa, har jeg forstått at det gjelder meg også. Det nytter ikke å presse meg mer enn jeg tåler.

Det er ingen skam i å innrømme at vi  ikke kan presse oss over tid. Vi trenger alle ro og tid til refleksjon over livene våre. Noen ganger rett og slett bare ved å være. Selv de modigste  og mest energiske har behov for å hvile.

Driver vi oss selv for langt inn i trettheten, mister vi kontakten med vårt inneste hjerte.

Jeg finner fred og tilbake til mitt innerste hjerte ved å bruke naturen. Hvor herlig er det ikke å se solen når den baner seg vei over horisonten. Hvordan himmelen skifter farge fra den blå timens blå nyanser, til en mer intens orange når solen får mer og mer tak på dagen. Senere er det bare et klart gyllent lys som opplyser alt og alle på dens vei. Jeg blir aldri lei av å følge med på dette magiske underet. Hver morgen er forskjellig. Sammenligninger er umulig. Hver morgen har sitt spesielle cenario.

Eller når jeg følger bølgene fra en steinsatt strand og hører bruset fra dønningene slå mot land, og skyver rullesteinene mot hverandre slik at de jamrer høyt, mens de slipes til de vakreste runde former av de kraftfulle vannmassene. En og annen sjøfugl roper ut sin glede og flyr lavt over bølgene.

Eller når isen løsner og knekkes i tusen biter av opprørt vann. Det lyder som en hærskare av klokker som synger unisont og lager det vakreste klokkespill.

Eller den første vårblomsten som nesten er usynlig, der den baner seg vi opp gjennom det siste laget av gamle gulnende blader fra forrige året. Jeg jubler i ren fryd når jeg får øye på den første varme, gul- eller blåfargen fra en blomst i knopp. For en tid den bærer bud om. Et liv som vil springe ut i full blomst og glede alle med sitt nærvær.

Om vi tar oss tid.

«Måtte vi ha mot til å være fullt og helt tro mot oss selv.»

Det er  en flott reise som ligger foran oss. Det handler om resten av våre liv. Og vi vil trenge alle våre ressurser.

Vi har alle magi i oss, vi har alle gnisten som sier:

«Jeg har ikke tenkt å slå meg til ro med et kjedelig liv. Jeg ønsker å oppleve livet til det fulle, jeg ønsker å leve, jeg ønsker å danse, jeg ønsker å gjøre noe jeg elsker og føle meg helt i live.»

Trikset til livet er å finne vår magi, finne betydningen som vil drive oss fremover hver eneste dag. Så mange av oss har gitt opp. De kjenner bare på trettheten. Deres kamp for livsmening har forlatt dem, de har ikke funnet det magiske hjertet i seg.

Vårt mål i livet er å finne i det magiske hjertet vår, finne det og dra mot det hver eneste dag. Vi er virkelig magiske. Vi er kanskje ikke klar over det, men magien er der.

«De mest betydningsfulle samtaler av våre liv oppstå i stillhet.»
Simon Van Booy

Når vi har funnet det magiske, er det bare ett å gjøre med det ……………. leve det ut!

Kom, sett deg ned ved tilstedeværelsens kilde. La kroppen slappe av. Lytt til stillheten. Glem i morgen, gi slipp på dagene som kommer, og synk ned i den varme kilden.

Hver stort magiske øyeblikk er drevet av å ha funnet veien inn til  ditt eget hjerte. Tretthet er en god venn,  og inneholder helbredende kraft … hvis du bare vil lytte … Det er der du finner magien.  Den som kan drive deg fremover …… og meg.

Bruk sommeren til å hvile deg og finn din magiske gnist igjen.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Potensial

Legg igjen en kommentar

«Lær å roe ned og legg merke til de mystiske hendelsene og mulighetene som skjer i livet. Vi kaller dem tilfeldigheter, men hvis vi ser nøye etter, ser vi at de er meningsfulle. De gir oss akkurat den rette informasjonen på rett tidspunkt for å forlenge våre karrierer, relasjoner og vekst. Disse hendelsene føles målrettede, som om verden er satt opp for å hjelpe oss til å skape et bedre liv, jobbe oss gjennom problemene våre, og nå våre drømmer – hvis vi bare er oppmerksomme.»
James Redfield

Vi har alle et potensial til å gjøre fantastiske ting.

Jeg vet hvordan det føles å oppleve verden spontant og til fulle. Det skjer når jeg har «flyt» i livet – når jeg blir så opptatt av en aktivitet at jeg glemmer meg selv i gleden over det jeg gjør, enten det er å gå tur med kameraet mitt, være sammen med en kjær, lese en bok eller skrive.

Problemet er at vi tilbringer mesteparten av livet med å prøve å kontrollere hvordan vi handler, hva vi gjør og hva andre mennesker tenker om oss.

Forsøkene på å kontrollere oss selv, holder oss fra det fantastiske potensialet vi har inne i oss.

«Det er umulig, sa tvilen.
Det er farlig, sa frykten.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Gjør det allikevel, hvisket hjertet..»

Det er noe farlig og hemmende over ordet: kontroll.

Kontroll kommer med tanker og følelser som perfeksjonisme, undertrykkelse, frykt, bekymring, sjalusi, ego og tilbakeholdenhet.

Når jeg forsøker å kontrollere livet mitt får jeg et liv som er innestengt, behersket og holdt tilbake. Det vet jeg alt om. I årevis var ordet kontroll et av de viktigste i livet mitt. Jeg kunne ikke slippe meg løs. Livet var styrt av regler, skapt av omgivelsene mine eller de var selvpålagte. Det var regler som jeg ofte ikke klarte å holde. Det gjorde at jeg levde i en konstant følelse av mislykkethet.

Det handler om å ikke kontrollerer alt det fantastiske som bor i meg, det skal få flyte fritt.

Flyt er det motsatte av kontroll. Flyt er kunsten å la livet skje. Jeg kan ikke kontrollere der  jeg går for å oppnå flyt, det skjer når jeg slutter å kontrollere og begynner å oppmuntre i stedet.

Psykologien har en definisjon på flyt som gjelder begrenset til en enkelt aktivitet:

«Flyt, en bevissthetstilstand knyttet til utførelsen av en aktivitet som utføres med stor grad av fokus og indre motivasjon. Karakteristisk er intens konsentrasjon rundt aktiviteten og en enhetsfølelse med den. Det kan også følge en minsket selvbevissthet. Flyt medfører ofte en økt følelse av kontroll over egne handlinger og utfallet av aktiviteten, endret tidsoppfatning og en følelse av at aktiviteten har verdi i seg selv. Flyt kan oppnås i mange ulike aktiviteter innenfor kunst, musikk, idrett og arbeid.

En betingelse for å oppnå flyt er at aktiviteten er utfordrende, men ikke for vanskelig. Dette betyr at de aktiviteter som kan føre til flyt vil kunne være skiftende mellom personer og over tid for en person. Hvis for eksempel en persons ferdighetsnivå stiger, må også utfordringen i aktiviteten øke for å bevare balansen mellom utfordring og ferdighetsnivå. Nærliggende mål og delmål samt umiddelbart tilbakemelding om fremgang, samt fravær av distraherende og forstyrrende elementer, er også viktige betingelser for å oppnå flyt.

Flytbegrepet har sitt opphav i den positive psykologien og er nærmest per definisjon en positiv tilstand som har egenverdi. I tillegg til å være ønskelig for å oppnå høyere ytelse under en aktivitet kan flyt derfor i seg selv være et mål for en aktivitet og en kilde til velbehag.»

Men flyt kan også gjelde hele livet. Når livet mitt er i flyt har jeg funnet min vei og hensikt.

Å finne mitt livs flyt starter med å omfavne evnene  og egenskapene mine. Ikke minst erkjenne håpene og drømmene jeg har med oppriktighet.

Og jeg må slutte å kontrollere hvem jeg er.

 «Hvis man er sann mot sitt indre selv, og følger sin visdom, hvem er da uten lærer?»
Zhuangzi

Jeg trenger å aksepterer at jeg har ansvar for hvem jeg er akkurat nå, og de valgene jeg har tatt. Det betyr å erkjenne at jeg ikke har gitt meg selv fullstendig tillatelse til å forfølge det jeg virkelig ønsker å gjøre med livet mitt.

Det er viktig å lytte til de  undertrykte kreative dimensjonene i meg. Jeg oppdaget at jeg hadde en slik side, først da jeg ble tvunget til å gå i hvilemodus og måtte finne nye retninger for livet mitt.

Jeg fikk et glimt av mitt beste selv under alle lagene av forventninger og konformitet. Det trengte å oppmuntres, nytes og å få vokse.

Jeg er underveis og gjør stadig nye oppdagelser på reisen min.

Jeg oppdaget at det er en fantastisk side av meg like under overflaten. Den hadde  bare ventet på å få komme ut og blomstre.  For meg var det ren magi å våge å tro at jeg kunne ha slike gode egenskaper og sider ved meg.

Har du oppdaget dine fantastiske sider?  Er det ikke spennende å være på leting  i seg selv? Jeg vet at du er i besittelse av de vakreste skatter. De trenger  å komme ut i lyset og bli delt med  alle oss andre.

«Mennesker som er galne nok til å tro at de kan forandre verden, er de som faktisk gjør det.»
Steve Jobs

For meg handler det også om undring, være åpen for alt det som  ikke er synlig, men som lever under overflaten om jeg er lydhør og åpen for livets mysterier.

Tenk  å se verden som en mann selv om jeg er en kvinne, en ungdom  selv om jeg er gammel, eller en fattig kunstner selv om jeg skulle være rik. Tenk å se verden gjennom øynene til en alliert eller en fiende. Når jeg åpner opp for slike perspektiver, kan jeg se livet fra det mest vidstrakte utsiktspunktet. Hvordan ville det foresten være hvis jeg så på verden som om jeg var en sommerfugl som drømte om å være et menneske?

«En gang i tiden drømte jeg at jeg var en sommerfugl, flagrende hit og dit, både i hensikt og formål en sommerfugl. Jeg var bare bevisst på min lykke som en sommerfugl, uvitende om at jeg var meg selv. Snart våknet jeg, og der var jeg, helt og holdent meg selv igjen. Nå vet jeg ikke om jeg da var en mann som drømte at  jeg var en sommerfugl, eller om jeg er en sommerfugl, som drømmer om at jeg er en mann. »
Zhuangzi

Det er prinsippet om å se livet på en ny måte,  endre perspektiv som gir meg muligheten til å leve livet med ny intensitet og innsikt.

Ved å oppheve virkeligheten og tre inn i dette spennende ukjente, utvider jeg evnen min til å fantasere om alle slags «som om» muligheter i videste forstand. Alt er åpent for meg. Det er da magi skjer. Jeg vet det, for jeg har opplevd det.

«Vi klamrer oss til vårt eget synspunkt, som om alt var avhengig av det. Likevel har våre meninger ingen permanentitet; som høsten og vinteren, går de gradvis bort. »
Zhuangzi

Når jeg er sammen med et lite barn, et kjæledyr eller en venn, oppdager jeg at de opplever livet annerledes enn jeg gjør. Å være sammen med noen som ser verden gjennom andre briller, kan påvirke mitt syn på omgivelsene med en ny åpenhet. Det åpner opp for nye dimensjoner og beriker livet.  Jeg har oppdaget at det handler mest av alt om å leve med et åpent hjerte.

Da må jeg våge å snakke om hvordan jeg egentlig har det, hva jeg  drømmer om og lengter etter. Det betyr at jeg må gi fra meg kontrollen og slippe «masken».  Det handler om å legge bak meg det som har holdt meg tilbake, som dypest sett skyldes frykt og mistillit. Det handler om mot og tillit til å følge hjertets stemme uten forbehold.

Det er da jeg skaper magi og det er da jeg forandrer verden.

«Glem årene, glem forskjeller. Ta spranget inn i det grenseløse og gjør det til ditt hjem! »
Zhuangzi

Besøk siden min på FB, Synnas verdden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Livsvisdom

Refleksjoner

Legg igjen en kommentar

 

«Frihet er å gi kjærlighet uten å ha noen bestemt grunn for det.»

I dag setter jeg sammen ulike tanker gjort over en periode. Merkelig egentlig hvordan de henger sammen som en rød tråd. I alle fall for meg. Kanskje du også finner den samme tråden?

«En usynlig rød tråd kobler de som er skjebnebestemt til å møtes, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Tråden kan strekkes eller floke seg til, men vil aldri brytes. »
Gammel kinesisk tro

Det er en stor forskjell mellom å gi opp og gi slipp.  Å gi opp betyr å gi etter for frykten. Med andre ord å la frykt og kamp få lov  til å begrense meg og holde meg fast. Gi slipp betyr å frigjøre meg fra noe som ikke lenger tjener meg. Det betyr å fjerne negative mennesker og tenkesett fra livet mitt, slik at jeg kan få plass til relasjoner og ideer som bidrar til at jeg skal ha det godt. Å gi opp reduserer livet mitt. Gi slipp styrker det. Å gi opp er å være fanget. Gi slipp er frigjøring. Å gi opp er nederlag. Gi slipp er egenomsorg.

«Hvis du er fanget mellom følelsene dine og hva andre mener er riktig, gå alltid for det som gjør deg glad. Med mindre du vil at alle skal være glade, bortsett fra deg.»

Det er ikke enkelt. Noen ganger møter jeg mennesker som rister på hodet av at jeg har gitt slipp. De mener at jeg har gitt opp og kaller meg svak fordi jeg ikke lenger vil delta på eller være i en sammenheng som jeg har vært en del av så lenge.

Heldigvis trenger jeg ikke tillatelse eller godkjenning for å leve livet på den måten som føles riktig for meg. Ingen har myndighet til å fortelle meg hvem jeg skal være eller hvordan jeg skal leve. Ingen får bestemme hvordan livet mitt skal se ut eller hvem som skal være en del av det. Ingen, andre enn jeg.

«Det eneste problemet vi egentlig har er å tro at vi ikke har lov til å ha problemer. Problemer fører oss til et høyere nivå. Møt og løs dem nå.»
Tony Robbins

Har du vært sammen med mennesker som bruker taushet som straff når de er uenige med deg? I så fall vet du hvor sårende og tøft det kan virke. Eller bruker du metoden selv?

Det er en defensiv taktikk som dessverre ofte blir tatt i bruk når vi føler oss angrepet. Forskning sier at det er en direkte sammenheng mellom tilbaketrekningen og hvordan vi opplever relasjonen til den vi blir taus overfor.

«Ikke la den mørke fortiden din blokkere lyset av glede i dag. Det som har skjedd er gjort. Slutt å gi tid til det som ikke lenger eksisterer, når det er så mye glede å finne her og nå.»
Karen Salmansohn

Tilbaketrekning når vi blir kritisert eller klaget på er en måte å unngå det vi opplever som en trussel, og er ofte et tegn på  ulykkelighet. Jo flere krav og klager vi blir møtt med, jo mer trekker vi oss bort.
Omtrent alle gjør det fra tid til annen, men det er mer av det i vanskelige relasjoner. Vi gjør det fordi vi ofte lurer oss selv til å tro at tausheten kan gi oss bedre selvstendighet, kontroll eller avstand til det som sårer oss.

Når vi trekker oss tilbake inn i taushet og «furter» fordi vi forventer at andre skal forstå og lese tankene våre blir vi lett ulykkelige. Bruker vi tausheten som en måte å unngå å håndtere kritikk på, vil det garantert føre til dårlig kommunikasjon, og til slutt et ulykkelig forhold til den det gjelder.

«Du kan ikke overbevise noen til å se noe som de ikke ønsker å se, uansett hvor mye du vet det ville forbedre deres liv. Du må elske og akseptere dem akkurat som de er i dag. Hvis du ikke kan gjøre det, må du la dem gå for å finne sin egen måte, i sin egen tid, hvis de noen gang velger å gjøre det.
Ellers vil du gi dem makt over din lykke, også. »
Doe Zantamata

Her er prosessen jeg bruker når jeg trenger å tilgi eller se med nye øyne på noen som har såret meg eller som jeg opplever vil meg vondt. Den hjelper meg gjennom de negative følelsene og til å gi slipp på fiendtligheten jeg kjenner på.

Lukk øynene og ta flere kraftige pust til du kjenner det helt ned i magen.

Se for deg den  som har såret deg og legg merke til hvordan du føler deg. Er musklene spente? Slår hjertet ditt raskt? Er det en tetthet i brystet? Har hjernen din begynt å rase?

Tenk på om du tjener på å holde på dette naget. Er det riktig? Vil du at den andre skal lide? Ønsker du at vedkommende skal forstå og vite at det var galt?

Deretter tenker du på omkostningene ved å holde på denne smerten. Vær spesielt oppmerksom på hva det betyr for helsen din og det å ha fred i sinnet. Tenk på hvordan sinne hindrer deg fra å være den du ønsker å være.

Ta en beslutning om å gi slipp på det som plager deg. Gjør det for deg, og som en måte å ikke slippe mer sinne ut i verden.

Nå forestiller du deg noen du elsker, eller et sted som gir deg fred. Inhaler denne følelsen av kjærlighet og fred, og når du puster ut, gi bevisst slipp på smerten din.
Gjenta dette. Innhaler kjærlighet eller fred, pust ut harme.

Hvis den du er sint på fortsetter med å dukke opp i sinnet ditt, pust inn kjærlighet og deretter send vedkommende medfølelse mens du puster ut. Forestill deg å ha ro og fred.

Endelig fokuser på hjertet, og mens du inhalerer sender du hjertet ditt litt kjærlighet og medfølelse. Mens du puster ut gi slipp på det som kjennes fastlåst.

Gjenta denne øvelsen hver dag til du ikke lenger føler sinne når du tenker på den som har såret deg.

Jeg tror at jo mer fred vi finner i oss selv, jo mer fred er vi  i stand til å sende ut i verden.

«Hvis vi kunne endre oss selv, ville forholdene i verden også endre seg. Slik en mann endrer sin egen natur, slik endrer verden sin holdning mot ham. … Vi trenger ikke vente for å se hva andre gjør. »
Gandhi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Endre fokus

Legg igjen en kommentar

 

«Jeg våknet opp i dag
til et magisk og vakkert landskap
Det inviterte meg til å sette nye grenser,
bryte ut fra det som formet meg og var,
til å risikere å se livet fra en annen vinkel, bli forandret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve fullt og helt
Ikke utsette  lenger,
men endelig gjøre det jeg trenger å gjøre,
ikke  kaste bort hjertet mitt på offerroller eller frykt
Aller minst dvele for mye ved det som var.

Jeg vil ikke leve gjennom fortiden lenger,
men bruke dens erfaringer til å forme mitt her og nå
Det som var ga meg sorger, smerte, men også gleder,
er katalysator, en smeltedigel for dagen i dag
Fremtiden skaper jeg ved å leve nå, bare nå.»

I det siste har jeg vært opptatt av å gi slipp. Gi slipp på det som ikke tjener meg lenger. Gi slipp på det som holder meg i fortiden. Eller holder meg så mye i fremtiden at jeg glemmer å leve her og nå.

Det handler ikke om å være flink. Det er heller ingen konkurranse om hvem som har lidd mest. For meg handler det om å overleve og gå videre i livet. Jeg innser at jeg er eneansvarlig for hvordan jeg har det. Fortid er fortid, uansett hvor gjerne jeg skulle ønsket den annerledes, eller skulle ha formet den  på en bedre måte.

Det er mitt valg. Det er mitt valg å  reise meg og gå videre. Selvsagt kjenner jeg på  alt jeg har mistet, alt jeg har gått glipp av. Det vil alltid være et savn og et tenk om. Jeg tror faktisk at jeg ikke trenger å gi slipp på det gode, det som bygget meg opp. Det er det vonde, det som trekker meg ned,  jeg må legge fra meg.

I stedet for å dvele ved det som burde ha vært, kunne ha vært og det som var, må jeg endre fokus. Jeg trenger å øve meg på å se det som var positivt som en fortsatt glede. Se det som gikk galt, som ga meg nederlag eller sorg, som en viktig lærdom om livet. Slik kan jeg bruke fortiden konstruktivt som viktige byggestener mot et rikere liv.

Jeg har virkelig opplevd det dypeste mørke, men også de største gleder.

Det er ikke lett å endre fokus. Ikke når følelsene truer  med å overvelde meg og overta styringen. Jeg vil ikke gi slipp på verken dem, eller det som er, eller kunne ha vært.

Lever jeg på en løgn fordi jeg ikke har klart å gi slipp? Nei, så absolutt ikke. I en periode har jeg trengt det alt sammen, denne dvelingen ….. alle følelsene, all lengselen, alt håpet om …. noe jeg ikke helt kan sette ord på. Det har vært nødvendig i min egen prosess, min egen healingprosess, min egen utviklingsprosess, mot en bedre utgave av meg selv.

Et eller annet sted på veien ble det ikke greit lenger. Følelsene og dvelingen ved det som ikke er her og nå, ga ingen mening lenger. Det trakk meg ned og hindret meg i å gå videre, hindret meg i å leve. Det som før ga farge til livet, kjennnes nå bare som en byrde.

Det er  noe som er utenfor min rekkevidde, noe jeg må gi slipp på. Det har tjent sin hensikt, gitt meg stor selvinnsikt og visst meg sider ved meg selv jeg trengte å fokusere på.   Men nå er det nok. Det trekker meg bare ned om jeg fortsetter å dvele ved noe som ikke er ment å være, i alle fall ikke akkurat nå.

«Vend tilbake til deg selv

Stillheten er viktig for sjelens verden. Hvis du når du blir eldre, blir mer stille, vil du oppdage at stillheten kan være en god følgesvenn. Fragmenter av livet ditt vil ha tid til å forenes, og de stedene hvor sjelens beskyttelse ble såret eller ødelagt, vil ha tid til å vokse og helbredes. Du vil være i stand til å finne tilbake til deg selv. I denne stillheten, vil du engasjere din sjel. Mange mennesker går glipp av seg selv helt mens de reise gjennom livet. De kjenner andre, de kjenner steder, har ferdigheter, de behersker arbeidet sitt, men tragisk, de kjenner ikke seg selv i det hele tatt. Aldring kan være en fin tid for modning når du faktisk møter deg selv, kanskje for første gang. De vakre linjer fra T. S. Eliot sier:

«Og slutten av vår utforskning
vil være å komme der vi startet
og kjenne stedet for første gang.»»

John O’Donohue

Det er det jeg har gjort, møtt meg selv. Ikke for første gang, men på et dypere nivå enn før. Jeg kan se at det som har skjedd, har i stor grad vært mine egne valg. Valg jeg har tatt, enten bevisste eller ubevisste. Noen tok jeg fordi jeg ikke forsto eller visste bedre. Andre tok jeg gjennom fornekting av virkeligheten, eller et ønske om at livet var annerledes.

Mange valg tok jeg fordi jeg visste innerst inne at de var riktige, at de var nødvendige for min egen utvikling. Noen var lette å ta, andre mer enn vanskelige, fordi de handlet om å oppgi noe som var viktig for meg  der og da, men som jeg visste, uten tvil, ikke tjente meg lenger.

Jeg kan ikke trylle tilbake i livet mitt mennesker jeg har mistet, enten de forlot livet mitt på den ene eller den andre måten. Det handler om å gi slipp på det som var, eller kunne ha vært, og fortsette livsveien som et helt menneske, til tross for, eller skal jeg heller si på grunn av alle arrene livet har påført meg.

Stillheten har vist meg at skal jeg finne sjelefred, må jeg våge å velge et annet fokus. Jeg må gi slipp og fortsette, mer hel og mer klok enn før. Det handler ikke om å glemme. Det handler ikke om å gi slipp på gleden over det som var. Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene, på det såre savnet og i stedet rette blikket fremover.

«Av og til må jeg gi slipp på noe jeg elsker for å skape noe nytt.»

Jeg sier ikke at det er lett. Jeg sier ikke at det ikke vil komme tilbakefall, der alt det jeg ga slipp på manifesterer seg på nytt. Men jeg vet at det er nødvendig å endre fokus, finne noe annet som kan gi mening og peke ut ny retningen for livet mitt. Jeg vil ikke kjenne meg som et offer, aldri igjen. For meg har det tatt lang, lang tid å gi slipp. Når jeg ser tilbake kan jeg se at det har vært en trinnvis prosess, der jeg har gitt slipp på litt og litt om gangen. Jeg skammer meg ikke over tilbakefallene mine. Hvorfor skulle jeg det. Det er en del av min og bare min prosess mot healing.

Det er vondt å gi slipp på noe som har betydd mye, ja nesten alt for meg. Jeg vet bare at ved å fortsette å klamre meg til det, vil jeg stagnere og miste grepet på livet. Hvordan skal jeg beskrive følelsene mine rundt dette …. Det er som å stå på kanten av stupet og vite at om litt skal jeg hoppe ut i det store intet.

Vil vingene mine bære meg, eller vil jeg falle død til jorden i avgrunnen? Faktisk vet jeg at vingene mine er sterke nok til å tåle utfordringen. Så hvorfor er jeg så redd? Hvorfor nøler jeg? Vingene mine har bevist, gjennom erfaring at de er sterke nok til å tåle påkjenningene de blir utsatt for. Så jeg  hopper og gir slipp…… Dessuten vet jeg at alle gode krefter heier på meg.

Jeg sender det jeg gir slipp på ut i universet. Jeg vet at håpene, drømmene mine, det som var, blir godt ivaretatt av gode krefter. Det er ikke noe jeg trenger å bekymre meg over. Jeg er endelig fri til å finne en ny retning for livet mitt, båndet er klippet.

Er det meningen vil det jeg gir slipp på, finne veien tilbake til meg uten bånd, helt av seg selv. Det er ganske magisk, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Være i bevegelse

1 kommentar

 

 

«Tro på deg selv! Ha tro på dine evner! Uten en ydmyk, men rimelig tillit til dine egne krefter, kan du ikke være vellykket eller lykkelig.»
Norman Vincent Peale

Noen ganger kjennes det som om alt  er i mot meg. Ingenting lykkes og jeg kjenner meg som en levende fiasko. Feilene fra i går plager meg og oppsøker meg når jeg minst trenger det.

Det kjennes som jeg har bitt over mer enn jeg kan tygge. Et hav av overveldende vonde føleser skyller inn over meg som en monsterbølge i orkan styrke. Jeg kjenner meg så mislykket. Selv om jeg vet at det ikke er helt sant, kjennes det som om hele livet mitt rakner og jeg står igjen ribbet til skinnet. Alt forsvinner, venner, tryggheten i meg selv, muligheter, livsgrunnlag og mest av alt håpet og troen på at jeg noensinne vil oppnå, selv bare litt av det jeg drømmer om. Med andre ord er jeg nede for telling.

«Ikke klamre deg til ditt selvbilde, bare fordi din vilje krever det. Krev at miljøet rundt deg tilpasser seg så mye som mulig og endre det du må om deg selv når den ytre verden ikke kan endres. Psykisk helse handler om mental flyt, mental sykdom stammer fra rigiditet.»
Oli Anderson

Hvorfor i all verden har jeg det slik nå? Jeg som trodde at slike følelser forlengst tilhørte fortiden. Og så kommer de tilbake, til og med enda sterkere enn før. Jeg som trodde at jeg hadde jobbet meg gjennom dem og lagt dem bak meg for alltid. Det kjennes urettferdig og totalt demotiverende.

Har det vært forgjeves all sjelegranskingen og timene med refleksjon og stillhet? Hvor er den blitt av gleden og kjærligheten til  livet. I dag synes alt både håpløst og tomt. Alt jeg har satt min lit til, synes så langt borte. Tankene mine er kaotiske og jeg kjenner meg lurt og bedratt av alt det jeg har trodd på, kjærlighetskraften og et liv som vil meg vel.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir resultatet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fabelaktige ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale

Jeg kjenner at jeg har stagnert og ikke kommer videre med livet mitt. Det er som en propp  har satt seg, som stenger for all fremdrift, og hindrer bevegelse og ekspansjon. Her jeg er, er alt stillestående og jeg kjenner hvordan kulden brer seg og legger seg som et voksende lag av is rundt hjertet mitt. Uten bevelge vil  alt, lik vann når temperaturen synker under null, fryse til is rundt meg. Det gjør så vondt, men jeg kommer  meg ikke løs. Til det er alt for stille og livløst her bak proppen. Jeg har bare meg selv å takke for at det er slik akkurat nå. Det er min egen frykt som stenger, min egen frykt for å ikke være god nok, enten det gjelder å være et medmennekse, venn, mor, intellektuelt eller utseendemessig. Alt mulig annet for den sakens skyld.

«Fri deg fra byrden av å føle behovet for å holde på noe. Gi slipp … du er en del av alt. »
Steve Maraboli

Om jeg synes synd på meg selv? Nei, men jeg er sinna på meg selv fordi jeg forstår at det er kun meg selv jeg har å takke for at jeg har det slik jeg har det akkurat nå. Jeg vet at det haster. Snast vil hele hjertet mitt være omgitt av et lag med ugjennomtrengelig is. Og det er lenge, lenge til våren, til varmen kommer og kan smelte isen. Redningen er å  få tatt bort proppen slik at det igjen blir bevelgelse rundt hjertet mitt. Da vil ikke isen kunne legge seg og knuse meg med sin tyngende kalde glatthet. I alle fall vil det kreve en langvarig kuldeperiode for å holde meg fanget slik jeg kjenner meg i dag.

Men hvordan skal jeg klare å fjerne proppen. Den sitter fast og jeg klarer ikke å rikke den.  Tror den har kilt seg ordentlig fast. Skulle ønske jeg hadde hatt noen som deg til å hjelpe meg å dra den opp. Det eneste som trolig hjelper for å løsne den, er å bore  med et redskap med mothaker for så å trekke proppen ut. Jeg vet at det vil gjøre vondt. Men vondt skal vondt fordrives, heter det. Jeg må bare manne meg opp til å tåle smerten.

Eller kanskje det kan hjelpe å smøre den med olje slik at den kan gli lettere når jeg prøver å løsne den. Da trenger jeg å bruke en olje sammensatt av mot, tillit og  vilje til å gi slipp. Jeg må gi slipp på frykten som har demmet opp for all bevelge og livsutfoldelse. Jeg må våge å tro på at livet er på min side, uansett hvordan det kan synes akkurat nå.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hva betyr det å gi slipp?

Det er et ganske vanlig råd jeg ofte hører fra andre, eller forteller meg selv: «Gi slipp på det.» Enten det er bitterhet, anger, et menneske, eiendeler, eller erfaringer, holder jeg altfor ofte fast på noe jeg ikke lenger trenger, eller noe som vil ødelegge livet mitt. Jeg vet ofte at å gi slipp  kan være det beste jeg kan gjøre, men jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. Jeg skyver det unna eller  går rundt det, i stedet for virkelig å gi slipp.

Noen ganger kjennes det som et nederlag å skulle gi slipp, så jeg klamrer meg til det jeg har i frykt for å miste også det. Det er dette som i stor grad fører til proppdannelser og et stillestående liv uten bevelgelse og utvikling.

«Å gi slipp er aldri et tegn på feil, gi slipp er å vite hvilke kamper å kjempe, og hvilke kamper  å» gi slipp» på. Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg lenger, det handler bare om å styre dine falske håp til noe mer verdig dine følelser, energi og tid .. Å gi slipp er rett og slett å ta ansvar og kontroll over deg selv i stedet for å kjempe mot vindmøller som en moderne Don Quixote … »
Zena Abou Alnaser

Ofte hender det at når jeg prøver å gi slipp, ender jeg opp med å skyve det bort eller lar det være, samtidig som jeg viser motvilje mot det Det er litt motstridende, men å gi slipp betyr ikke å skyve noe unna, ignorere, eller ha et ønske om at noe skal være borte. Når jeg gjør det, ender jeg opp i en aversjon mot det jeg trenger å slippe taket i. Det er en av de viktigste årsakene til at jeg ikke har det godt akkurat nå og fylles med frykt for fremtiden. Aversjon er en mental tilstand der jeg ønsker å kvitte meg med en ubehagelig opplevelse og  dermed forsøker å  skyve den bort. Dessverre manifesterer den seg ofte i form av fornektelse, hat, sinne, eller noe  jeg ikke liker å føle.

Når jeg arbeider med å gi slipp på noe, kan det være nyttig å legge merke til når motviljen mot det oppstår. Når en ubehagelig tanke oppstår, prøver sinnet mitt å skyve den unna, og jeg dømmer, prøve å fokusere oppmerksomheten min andre steder, eller jeg fyller tankene mine med hvor gjerne jeg ønsker å gi slipp på det. Når sinnet faller inn i denne tilstanden full av motvilje, har jeg ikke sluppet taket. Jeg går da ofte inn i en runddans av tanker.  Paradoksalt nok, motstanden jeg skaper rundt noe holder meg knyttet til det.

Jeg kan bruke bevisstheten min til å legge merke til når jeg fylles med aversjon. Når tanker eller følelser oppstår som jeg ønsker å gi slipp på, hva er da reaksjonen min? Legger jeg forsiktig merke til dem, eller har jeg en tendensen til å stramme til rundt dem? Jeg kjenner på responsen min. Legger merke til hvordan det føles i kroppen, hvordan tankemønstrene mine ser ut, og hvordan det føles.

Når jeg gjør meg kjent med aversjonen, vil jeg være i stand til å legge merke til den enklere når den oppstår i fremtiden. Det jeg gjør i denne situasjonen vil diktere det som skjer neste gang. Ved å legge merke til aversjonen og la opplevelsen være der, kan jeg la ubehaget være uten å skyve det bort. Så rart som det kan virke, presser jeg noe bort, blir det vanskelig å gi slipp I stedet kan jeg tillate det å bevege seg gjennom meg.

«Les det med sorg og du vil føle hat og savn.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrighet.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle beundring.
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten fordommer og du vil føle fred.
Ikke les det i hele tatt, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder

I tillegg til å legge merke til tankene som er fylt av aversjon, kan jeg legge merke  endringene av erfaringen jeg prøver å gi slipp på. Selv om det kan føles som noe ikke er i endring, er alt i endring. En tanke eller følelse kommer og går. Den forandres i kvalitet. Selv når den føles konstant, kan jeg se at den forandrer seg når jeg ser nøye etter.

Jeg forsøker å gjøre det til en vane å fokusere på endring. Når det jeg jobber med å gi slipp på oppstår, tar jeg hensyn til det. Kjenner jeg aversjon, kan jeg rette oppmerksomheten mot den også. Jeg kan bruke pusten min for å få det til. Å puste, leder oppmerksomhet til kroppen.  Når jeg puster ut, legger jeg merke til hva som er til stede i forhold til det jeg ønsker å gi slipp på. Det kan være en tanke, et fysisk trykk, eller en følelse og jeg  gir det et navn. Navnet kan være noe sånt som: anger, angst, planlegging, spenning, osv.

«Ikke tving det, hvis det ikke er i flyt, la det gå.»
Nikki Rowe

Jeg trenger å være ærlig mot meg selv. Legge merke til hvordan det faktisk føles, ikke å dømme. Mens jeg puster inn og ut igjen, legger jeg merke til det som er til stede nå. Fra øyeblikk til øyeblikk, finner jeg ofte at erfaringen min er i endring.

Denne praksisen med å legge merke til endringer kan hjelpe meg med å analysere erfaringene mine og se dem mer tydelig. Når jeg ta hensyn til endringens natur i erfaring, er jeg lettere i stand til å gi slipp, og ikke identifisere meg med den. Å gi slipp betyr ikke skyve bort i avsky.

For å gi slipp på noe, må jeg gjøre det forsiktig. Jeg dømmer ikke erfaringene mine, men ser dem som de faktisk er. Når aversjon oppstår, legger jeg bare merke til den. Når jeg mister av syne endringene i opplevelser, kan jeg gå tilbake til denne øvelsen og legge merke til hvordan den er i endring.

Å gi slipp er ikke et umiddelbart fenomen. Det er en prosess. Å kreve at jeg skal slippe taket og tro at jeg vil være fornøyd når jeg gir slipp er ikke slik det fungerer. I alle fall ikke for meg. Jeg må la det skje. Ta med bevisstheten min til opplevelsen av aversjon og endring. Ta med bevisstheten min til trangen for å bli kvitt den. Å gi slipp er en praksis som  krever øvelse og erfaring.

«Det er ikke noe åndelig liv uten denne prosessen med å slippe taket. Nøyaktig på det punktet hvor vi nekter, stopper veksten. Hvis vi holder fast i noe gitt til oss, uvillig etil å gi slipp på det når det er tid til å slippe det eller vi er uvillige til å la det bli brukt som giveren mente at det skulle brukes, stopper vi veksten til sjelen. Det er lett å gjøre en feil her: «Hvis Gud ga det til meg,» sier vi, «er det mitt. Jeg kan gjøre hva jeg vil med det» Nei. Sannheten er at vi skal takke, og tilby noe tilbake, gi avkall på noe, miste noe, gi slipp på noe. – Det er om vi ønsker å finne vårt sanne selv, om vi ønsker det virkelige livet, om våre hjerter er rettet mot glede og magi .»
Elisabeth Elliot

Selvfølgelig vet jeg at jeg som alle andre får min andel av gleder og  sorger. Hjernen har lett for å feste seg ved frykt og sorger mer enn gleder. Slik får jeg en opplevelse av at det negative dominerer livet mitt. Klarer jeg å snu denne innstillingen mot det som er godt og glederikt, vil det bli mye lettere å gi slipp på det som ikke tjener meg også.

Hun ga slipp

Hun ga slipp. Uten en tanke eller et ord, hun ga slipp.
Hun gi slipp på frykten.
Hun ga slitt på å dømme.
Hun ga slipp på alle meningene som svermende rundt hodet hennes.
Hun ga slipp på komiteen av ubesluttsomhet i henne.
Hun ga slipp på av alle de «riktige» grunnene.
Helt og fullt, uten å nøle eller bekymring,
ga hun bare slipp.
Hun ba ingen om råd.
Hun har ikke lest en bok om hvordan å slippe taket.
Hun gransket ikke skriftene.
Hun bare ga slipp.
Hun ga slipp på alle minnene som holdt henne tilbake.
Hun ga slipp på all angst som holdt henne fra å bevege seg fremover.
Hun ga slipp på planlegging og alle beregningene
om hvordan noe skal gjøres.
Hun ville ikke love å slippe taket.
Hun førte ikke notater om det.
Hun skrev ikke den projiserte datoen i almanakken.
Hun foretok ingen offentlig kunngjøring og satte ingen annonse i avisen.
Hun ville ikke sjekke værmeldingen eller lese sitt daglige horoskop.
Hun bare ga slipp.
Hun foretok ingen analysere av om hun burde gi slipp.
Hun ville ikke ringe vennene sine for å diskutere saken.
Hun foretok ikke en fem-trinns sjele behandling.
Hun ville ikke ringe bønnetelefonen.
Hun sa ikke ett ord.
Hun bare ga slipp.
Ingen var rundt henne da det skjedde.
Det var ingen applaus eller gratulasjoner.
Ingen takket henne eller roste henne.
Ingen la merke til det.
Som et blad som faller fra et tre, ga hun bare slipp.
Det var ingen innsats.
Det var ingen kamp.
Det var ikke bra, og det var ikke dårlig.
Det var hva det var, og det er nettopp det.
I rommet av å gi slipp, lot hun det hele være.
Et lite smil kom over ansiktet hennes.
En lett bris blåste gjennom henne.
Og solen og månen skinte
i all evighet …

Safire Rose

Det er en magisk følelese når jeg merker at proppen løsner, eller løser seg opp og livet igjen er i bevegelse. Den magiske følelsen av kjærlighetskraftens vidunderlige ømhet, og nærhet, er igjen tilstede både i meg og rundt meg. Ved å våge å kjenne på smerten og akseptere dagen i dag akkurat som den er, blir det lettere å kunne gi slipp og igjen være i flyt med livets strømmer. Det er så spennende hvor livet vil føre meg.

Det handler om å overgi meg i tillit til å jeg vil bli ledet dit jeg er ment å være. Alltid til mitt og andres høyeste gode. Da, når jeg har en slik innstilling til livet, fylt av kjærlighet, mot og håp, heller enn avsky og frykt, skaper jeg magi. Det er alkymi i utfoldelse. Selv den tyngste og tøffeste dag blir til den vakreste, mest fullkomne, fordi jeg  ser den gjennom  kjærlighetens øyne og ikke gjennom øyne fulle av frykt.

«Alkymi er en slags filosofi: En type tenkning som fører til en måte å forstå»
Marcel Duchamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Nyttårsønsker

Legg igjen en kommentar

 

«Livet eksisterer bare her
selvfølgelig og som om det alltid har eksistert.
Rutinene overtar
vi rekker ikke.

Dager, uker, måneder og år farer av sted
og vi følger bare med
som om vi var tvunget til det.
Men hvem har sagt
at vi må løpe gjennom livet?
Hvem har bestemt at alt skal gå så fort?

Kanskje en dag stopper alt opp.
I løpet av bare noen få minutter
kan hele vår verden forandres.
Verdens som vi tar for gitt
de menneskene som vi elsker,
men ikke alltid sier det til.

Når de forsvinner
er det ikke lenger noen selvfølgelighet.

Ta ingen som en selvfølge …. minst av alt deg selv.»

Ukjent

Dette lille diktet av ukjent opphav får meg til å reflektere over hva jeg har oppnådd i livet mitt. Har jeg levd godt nok? Har jeg tatt vare det gode i livet? Har jeg vært noe for andre? Spørsmålene er mange, mange ….

Har jeg vært tro mot den jeg er og vil være?

Hva trenger jeg for at 2018 skal bli et godt år?  Det er  så mangt jeg drømmer om og ønsker meg. Noe av dette vil helt sikkert gå i oppfyllelse. Andre områder mister sin glans, og fokuset mitt blir rettet mot nye mål og opplevelser.

Mest av alt handler det om  det som skjer i mitt indre. Det som skaper vekst og likevekt i og rundt meg. Derfor har jeg reflektert over noen områder som for meg må være tilstede for at 2018 skal bli et godt år.

Stillhet

Jeg trenger å være stille for å finne ro og fred. Jeg trenger å finne inn til min indre stemme gjennom stillheten. Ofte omgir jeg meg med så mye ytre støy at stemmen fra mitt indre blir taus. Det er når jeg blir ett med stillheten  ….. at jeg kobles til kilden i meg. «Vær stille og kjenn at jeg er Gud,» sier det gamle testamente.

«Gud er venn av stillhet. Se hvordan natur- trær, gress vokser i stillhet, se stjernene, månen og solen, hvordan de beveger seg i stillhet …. Vi trenger stillhet for å være i stand til å berøre sjeler.»

Mor Teresa

Alt som er skapt, kommer ut av stillhet. Tankene mine dukke opp fra intet gjennom stillhet. Mine ord kommer ut av dette tomrommet. Min innerste essens dukket opp fra tomhet. All kreativitet krever litt stillhet. For å oppleve en følelse av indre fred  trenger jeg å bruke litt av energien min i stillhet. Slik kan jeg fjerne spenninger og frykt for fremtiden. Slik gjenoppdager jeg  gleden ved å kjenne meg tilkoblet mitt innerste vesen, og føler meg nærmere hele menneskeheten. Når jeg velger, og våger å gå inn i stillheten og lytter, vil den skape vekst i meg ved å inspirere meg. I stillheten tar jeg mine personlige og bevisste valg..

«Guds eneste stemme er stillhet .»

Melville

Måtte stemmen til stillhet bringe meg fred i 2018.

Klarhet i retning …

«Instruks for biller»

For å være i stand til å fly
må skallet deles
og den ømtålige kroppen blottes.

For å være i stand til å fly
må du gå høyt opp på strået
selv om det bøyer seg
og du blir svimmel.

For å være i stand til å fly
må motet være litt større
enn frykten
og en gunstig vind må råde.

Margareta Ekström

Om jeg  ikke vet hvor jeg skal, hvordan har jeg da tenkt å komme dit?  Om jeg ikke vet hva jeg vil ha, hvordan har jeg tenkt å skape det?

 

Derfor bruker jeg stillheten til å finne frem til der jeg vil være. For meg handler det om indre retning. Det handler om å leve i kjærlighet. Det handler om å legge fra meg det som hindrer meg fra å komme dit jeg drømmer om. Det handler om fokus og mot til å velge den riktige veien for meg, uavhengig av hva andre mener om det.

Tillit

Jeg trenger å ha tro på  evnene mine for å skape de endringene jeg ønsker før jeg gjør det som er nødvendig. Tillit er oppfostret av positive tanker, gjennom erfaring og gjennom en forståelse av hvem jeg virkelig er som et ubegrenset vesen.

«Ha nok mot til å stole på kjærlighet en gang til og alltid en gang til.»
Maya Angelou

Det er så lett å miste tilliten til at jeg vil kunne bety en forskjell. Jeg har så lenge sett på alle begrensningene som finnes i meg og trukket meg tilbake inn i skallet mitt.

Troen på at jeg har evner til å nå dit jeg drømmer om har vært alt for lite tilstede. For 2018 vil jeg arbeide med  å ha større tro på egne krefter og ha tillit til at jeg blir ledet dit jeg skal. Jeg har erfart at når jeg er villig og lytter innover, så kommer alt jeg trenger til meg. Det blir servert og lagt foran meg. Jeg trenger kun å stole på at det er for meg, og så ta det i bruk.

Ansvar

Jeg har et ansvar for både meg selv og alle rundt meg som et medmenneske. Jeg vil ikke trekke meg tilbake eller snu ryggen til når andre trenger meg. Jeg har et ansvar for helheten og må være villig til å ta min del.

«Vær glad og lett å be!
Vær sjenerøs og til nytte!
Ikke slå vitser på andres bekostning!
By på deg selv!
Si noe  positivt til de du sitter til bords med!
Hvis du pleier å krangle med noen, kan du ta det som en utfordring.
Ikke spis for mye!
Ikke drikk for mye alkohol!»

Ukjent

Vise sårbarhet og styrke

«Vær så sterk at ingenting kan forstyrre din indre fred
Få alle dine venner til å føle at det er noe spesielt ved dem
Se alt fra den lyse siden
Bare tenk på det beste, jobb bare for de beste og forvent kun det beste
Vær like begeistret for suksessen til andre som du er for din egen
Glem feil fra fortiden og se frem til fremtidig suksess
Gi alle du møter et smil
Bruk så mye tid på din egen utvikling at du ikke har tid til å kritisere andre
Hold deg borte fra bekymring, og foredle sinnet ditt gjennom positiv tenkning og handling»

Fritt etter Christian D. Larsen

Jeg forstår at sårbarheten jeg alltid har følt er den største styrken jeg kan ha. Jeg kan ikke oppleve livet uten å føle det. Det jeg har lært er at det å være sårbar overfor noen jeg er glad i, ikke er en svakhet. Det er en styrke.

«Vi dyrker kjærlighet når vi tillater at vårt mest sårbare og mektige selv blir dypt sett og kjent, og når vi ærer den åndelige forbindelsen som vokser frem med tillit, respekt, vennlighet og kjærlighet.

Kjærlighet er ikke noe vi gir eller får; Det er noe vi nærer og lar vokse, en forbindelse som kun kan dyrkes mellom to mennesker når den finnes i hver enkelt av dem – vi kan bare elske andre så mye som vi elsker oss selv.

Skam, skyld, respektløshet, forræderi og tilbakeholdenhet av kjærlighet skader røttene som kjærligheten vokser fra. Kjærlighet kan bare overleve disse skaderne hvis de er anerkjent, helbredet og  opptrer sjelden. «
Brené Brown

Jeg åpner armene mot livet og slipper det inn, akkurat slik det er.

Gi slipp

»Veggene vi bygger rundt oss for å holde tristheten ute, holder også gleden ute.»

Jim Rohn

Det er så lett å bli tynget ned av bagasjen jeg har med meg fra fortiden? Da kan jeg umulig omfavne det nye som kommer inn i livet mitt, som nye muligheter, som nye vennskap eller det nye livet jeg ønsker. Jeg gir slipp … og tillater meg selv å omfavne det som venter rett foran føttene mine.

Det er vanskelig. Derfor tar jeg det som en utfordring og jeg vet at jeg vil klare å legge det som tynger meg bak meg. Tenk for en lettelse og for et magisk år 2018 blir da.

«Hva skjer når mennesker åpner sine hjerter? » … » De får det bedre . »

Haruki Murakami

Engasjement

Jeg vil ikke leve et smålig liv, krangle over bagateller,  gråte over litt smerte eller legge fremtiden i andres hender. Jeg vil ta ansvaret selv.

Jeg kan ikke endre målet min over natten, men jeg kan endre retning over natten. For livet mitt blir ikke bedre ved en tilfeldighet. Det blir bedre etter retningen jeg velger og hvor mye krefter jeg er villig til å bruke. Med det mener jeg både indre og ytre krefter.

Handlingen som kreves for at drømmene mine skal bli til virkelighet, krever en forpliktelse som er større enn motstanden jeg møter. Jo større målet er, jo større blir motstanden. Dette er bare slik det fungerer. Derfor trenger jeg å finne mot til å stå i motgang. Med det mener jeg å styre gjennom brottsjøer og  forbi stupene som jeg vet vil møte meg.

Når jeg har en kombinasjon av et klart mål, en strategisk plan og en ustoppelig tenkemåte gjennom stillhet og sårbarhet … er det noe jeg ikke kan oppnå?

«Bruksanvisning for livet …

Ta hensyn til at stor kjærlighet og store prestasjoner innebærer stor risiko.
Følg: Respekt for deg selv. Respekt for andre og ansvar for alle dine handlinger.
Husk at når du ikke får det du vil ha, er det noen ganger et fantastisk lykketreff.
Når du innser at du har gjort en feil, ta umiddelbare skritt for å innrømme den og rette den opp.
I uenigheter med kjære, ta bare med den nåværende situasjonen. Ikke ta opp fortiden.
Husk at det beste forholdet, er et der kjærligheten for hverandre, overgår  behovet for hverandre.
Når du taper, ikke mist lærdommen.
Lev et godt, hederlig liv. Så når du blir eldre og tenker tilbake, vil du være i stand til å nyte det en gang til.»

Ukjent

Jeg ønsker for deg at du også har en klar formening om hvor du vil i 2018. Hva som blir krevd av deg. Og hvordan du skal oppnå det.

Jeg er sikker på at dersom du lytter til din indre stemme og følger den, vil 2018 bli ditt aller beste år. Det vil bli magisk.

Godt nyttår.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Positive vibrasjoner og energier

Legg igjen en kommentar

 

Jeg kan ikke befri verden for det som gjør vondt, men jeg kan velge å leve i glede.

Det vonde er med meg, ikke fordi jeg er dårlig på å stoppe det, men rett og slett fordi det er en del av det å være menneske. Det som teller er ikke om noe godt eller dårlig skjer. Det vil det, men mitt forhold til det som skjer betyr alt. Når jeg tenker tilbake på den siste tiden, hva  kunne jeg ha tatt på en annen måte?

Noen ganger forsterker jeg det negative som skjer. Jeg graver meg ned i selvmedlidenhet og ser med misunnelse på alle andre som lever tilsynelatende, i alle fall for meg  i glede og «velstand». Alt lykkes for dem, mens jeg går på den ene smellen etter den andre.

Heldigvis er det sjelden at jeg ser slik på livet. Stort sett møter jeg både sorger og gleder med et positivt sinn og prøver å lære av motgang og glede meg over det andre. Klarer jeg å være takknemlig for det jeg har, vil litt motgang ikke skape storm i sinnet mitt, eller en følelse av at jeg er forlatt av alle gode makter.

Det er når jeg ikke greier å se, at bakenfor motgang, er det alltid en positiv lærdom som jeg trenger for å vokse som menneske. Livet kan ofte synes urettferdig og negativt med vrangsiden ut. Noen ganger skjer det ofte. Andre ganger går det lang tid imellom. Det er nettopp da jeg trenger å se lærdommen som ligger skjult i det negative som skjer.

Jeg har tenkt over dette fenomenet. Det som slår meg, er at min negative tilnærming skjer ofte når jeg går fra et trinn i min personlige utvikling til det neste trinnet. Det er som om jeg skal kjenne på og bli hånt av suksessen til andre som ligger foran meg, eller har oppnådd noe av det jeg strekker meg mot. Eller når jeg presser for hard for å oppnå noe som enda ikke er modent for meg.

«Hvorfor?» spør jeg meg selv. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil glede meg over å være på vei. Jeg vil glede meg over andres hell og dyktighet. Å være misunnelig eller kjenne at jeg nedvurderer det andre har oppnådd, eller ikke oppnådd er følelser som jeg ikke vil ha. Jeg vil glede meg over det som kommer til meg uten at jeg behøver å presse meg på.

Det er slike negative følelser som jeg skammer meg over å vedkjenne meg.

Men jeg har disse negative følelsene. Jeg vet at de ikke tjener meg. Fordi det disse menneskene gjør, ligger rett utenfor min rekkevidde og mine evner, trigger de meg. For kort tid siden så jeg kun opp til dem og lærte av det de kunne vise meg. Så er de plutselig blitt mine «indre» konkurrenter. Konkurranse kan være positivt, men ikke når den styres av det negative i meg.

Eller jeg bruker all energien min på å presse mine synspunkter på andre som ikke er klar for dem. Jeg river ned i stedet for å bygge opp. Vi har alle våre ulike indre prosesser som ikke kan påskyndes av andre. All endring må komme innenfra.

I slike situasjoner stagnerer jeg og opplever motgang. Det er selvsagt fordi jeg kjemper mot de positive energistrømmene rundt meg. Jeg rir ikke bølgen. Jeg kaver og går under, jeg spytter vann og er nær ved å drukne. Bare fordi jeg lar meg bli styrt av negative følelser, i stedet for det som får meg til å oppleve flyt og spenning ved å være på randen til nye opplevelser. Det er frykten som har tatt over livet mitt uten at jeg forstår at det er den som er tilstede. Jeg plasserer alt negativt på de som har oppnådd det jeg strever for å nå eller på noen som fortsatt kjemper for å overleve.

Det må ta en slutt. Å være meg bevisst hva som skjer er første skritt  mot en ny måte å møte slike situasjoner på.

Jeg slutter å prøve å styre utviklingen. Jeg sluttet å presse min energi frem og tråkke på andres. Men enda viktigere, slutter jeg å gi bort min egen energi. Klarer jeg ikke det, gir jeg bort min egen makt ved å bekymre meg, prøve å finne ut hva, hvorfor og hvordan, eller kontakter andre ut fra min egen frykt. Jeg slutter å prøve å utilsiktet kontrollere en situasjon som er utenfor min kontroll.

Jeg slutter å spre energien min. Jeg tar den tilbake til meg og bruker den produktivt i stedet.

Når jeg gir for mye energi til noe som er negativt for meg, gir jeg ikke plass for energien til å transformere seg. Og energi må bevege seg… den må flyte. Den må puste, akkurat som jeg må. Ingenting er statisk. Det er alltid i endring og utvikling. min energi er ikke annerledes.

Jeg har funnet frem til noe som jeg bevisst må  innlemme i livet mitt, som en del av min utvikling som menneske. Uten det, vil jeg fortsette med de negative tankene og hindre energien min i å flyte fritt.

Jeg tar ansvar.

Jeg slutter meg til det beste i meg og frir meg fra det negative  akkurat nok til å være vitne til mine mest negative ubevisste mønstre.  Jeg minnes  hvordan jeg håndterte følelsesmessige situasjoner som førte frykt og usikkerhet til overflaten i fortiden min. Hva gjorde jeg? Hvordan følte jeg meg etter det? Hva slags konsekvenser har det resultert i ?

Jeg oppdager hvilken rolle jeg vanligvis spiller i en slik energidans.

I det min underbevissthets atferdsmønstre dukker opp, ledet jeg an eller tvang min energi frem for å tvinge noe til å fungere. Andre ganger trakk jeg meg tilbake, og trakk energien min inn og stengte meg selv av. Uansett handlet det om å prøve å ta ledelsen. …. Jeg prøvde å kontrollere situasjonen. Det ironiske var at det ikke ga meg kontroll, bare en illusjon av det. Hva som skjedde var at jeg mistet tyngdepunkt mitt, og faktisk gjorde meg selv mer maktesløs i prosessen.

Jeg forandrer perspektivet mitt.

Når jeg kan begynne å virkelig se meg selv som en energivibrasjon i stedet for bare en person i en kropp, vil jeg ha gjort et bevisst skifte i bevisstheten som påvirker vibrasjonen min.

Nå som jeg kan se hva jeg har gjort i fortiden, er det på tide å forandre perspektivet mitt. Når jeg før brukte å tenke på en negativ måte, skifter jeg til en mer positiv tilnærming. Vi er alle knyttet til gamle vaner og inntil jeg bevisst gjør en innsats for å endre tankemønstrene mine, vil jeg fortsette å gjøre det samme som før, alltid. Akkurat som en datamaskin, er jeg programmert til å reagere på en bestemt måte. Det krever innsats fra min side å heve meg over det, og endre mønstrene mine.

Der jeg normalt kjemper tilbake, uttrykker jeg meg annerledes. Der jeg vanligvis stenger av, åpner jeg opp. Der jeg vanligvis er påståelig eller vrang, stopper jeg opp og roer ned sinnet. Der jeg normalt rømmer fra situasjonen, er det på tide å ta joggeskoene av.

Det jeg gjorde i fortiden, virker ikke, så jeg forplikter meg til å gjøre noe annerledes. Jeg er forpliktet overfor meg selv til å forvandle mine gamle mønstre. Jeg stopper opp, puster, overgir meg, og stoler på prosessen.

Jeg slutter å leve ut mine gamle historier.

«Det er ingen tid som i dag. Begynn å bevege deg fremover nå. Se igjen på en ide som du har sluttet å utvikle. Du vil ikke  lenger sitte fast eller være parkert. Uansett er det på tide å ta skritt mot å nå målene dine. Ikke komme med unnskyldninger. Er du usikker på hvordan du går frem, still spørsmål.  Samarbeid er ofte nøkkelen til fremgang.

Store muligheter banker ikke på, du må gripe dem. Så slutt å vente og begynn å bygge. Du har storhet i deg!

Les Brown

Hver handling jeg tar eller ikke tar er basert på filteret som jeg ser verden gjennom. Som årene går, blir filteret, akkurat som skorsteinen i et hus , skittent, gammelt, tett og slår sprekker. Det er på tide å renovere.

Jeg forstår at jeg reagerer som jeg gjør på grunn av tidligere forhold, og situasjoner og at scenen spilles om igjen og om igjen. Det er fordi jeg sitter fast i den forvrengte virkeligheten av det gamle filteret mitt.

Jeg må slutte å tro på disse gamle historiene. For eksempel, dersom jeg gjentatte ganger mislykkes med mine nære relasjoner, kan jeg fortsette å si til meg selv at jeg ikke er god nok til å at noen kan like og elske meg. Det er ikke sant. Det er bare min begrensede tro, og det er når jeg spille inn mitt forvrengte perspektiv som ser ut til å være min virkelighet. Jeg er så knyttet til det, at jeg tror på det med  all min kraft.

Men, jeg gir slipp på slike forestillinger, tømmer dem ut, og erstatter dem med  uttalelser som er sanne. For eksempel : «Jeg er god og jeg er verd å elske for den fantastiske personen jeg er.»

Jeg slutter å tro på de gamle historiene når jeg kommer i en emosjonell situasjon som trigger meg. Når jeg klarer det, frigjør jeg meg selv fra det som har vært og styrker energien min.

Ved å fjerne de gamle mønstrene fra bevisstheten min, de som egoet mitt prøvde så hardt å overbevise meg om var ekte, vil den situasjonen som jeg ønsker, enten inntreffe, eller jeg vil få noe som er enda bedre. I mellomtiden, før jeg viser gjennom vibrasjonene mine, og ikke bare ordene mine, at jeg virkelig er klar for det, vil jeg fortsette å reflektere tilbake til meg den samme frekvensen som jeg gjorde før.

Jeg gir slipp på behovet for å være, handle og tenke så smått og simpelt om andre og meg selv. Jeg er en magisk ubegrenset gnist av guddommelig lys med tilgang til flere tidsroms dimensjoner, med  evne til å forvandle energiene min og vibrasjonene mine. Jeg er virkelig en magiker. Jeg skaper magi for både meg og andre!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Elver av uanstrengthet

1 kommentar

Det handler om å være underveis,  gi meg over og gi slipp på det forgangne. Til å finne veien til elver av uanstrengthet, og gi reisen skjønnhet, og mening for meg og mine medreisende.

I dag lar jeg elven flømme.

Det mest fantastiske liv er et liv i flyt. Jeg sitter på en komfortabel flåte og jobber med elvens strømninger under meg,  på vei mot mitt  store mål.

Underveis kan det være midlertidige hindringer, innsnevring eller grovt vann, men så lenge jeg holder meg i riktig retning, vil strømmen føre meg gjennom.

Noen ganger, i mine bestrebelser på å holde ut og være sterk,  iverksetter jeg tiltak, eller forblir i sammenhenger og situasjoner som ikke er  ment for meg. Da kjemper jeg  mot strømmen.  Å skjeldne mellom redskap og begrensninger i flyten av  livet,  er en subtil kunst. Det krever stillhet og ro. Bare da kan jeg føle energien av flyten. Ellers havner jeg altfor lett opp i oppdemmede blindveier.

Jeg snur meg innover og er stille. Når jeg er rolig, og fri for det jeg tror alle andre vil si eller tenke, kan jeg høre hjertets stemme. Den stille lille stemmen som kjenner mitt innerste, forstår strømmen. Den vet når jeg vender oppstrøms, har kantret, eller stagnert i slam. Jeg lytter.

I dag slutter jeg å  bekjempe elva. I stillhet og ro, sitter jeg i mitt sentrum. Jeg overgir meg til hjertets stemme.

Jeg lar hjertet vise meg veien til elver av uanstrengthet.

Jeg gir slipp

Jeg gir slipp på mitt nag og sinne over det som er utenfor min kontroll.

Jeg gjør det beste ut av der jeg er, med det jeg har og jeg vet at det vil bli mer enn nok.

Jeg gir slipp på smerten jeg bærer med meg fra det som skjedde for lenge siden. Tillater meg å oppleve den herlige friheten i tilgivelse.

Jeg gir slipp på  behovene som jeg ikke egentlig trenger, som gjør livet så vanskelig og komplisert.

Jeg finner reell bekreftelse ikke i å få, men i å være.

Jeg gir slipp på  beklagelser, skuffelser og krav.

Jeg velger å følge de beste mulighetene som lokker meg fremover.

Jeg gir slipp på alle unnskyldningene mine for ikke å leve fullt ut.

Jeg vil med hele mitt hjerte gi skjønnhet, og mening til livet og verden der jeg befinner meg akkurat nå.

Jeg gir slipp og kjenner hvordan freden senker seg i meg og rundt meg. Det magiske skjer, jeg kan høre hjertets stemme, klart og tydelig. Og jeg velger å følge denne stemme, hvor den enn leder meg. For meg kjennes det helt rett og vidunderlig magisk.

Jeg har latt hjertet vise meg veien til elver av uanstrengthet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Motstand

Legg igjen en kommentar

«Lev som om livet ble skapt for deg.»
Maya Angelou

Det er så mange «må gi slipp på» i livet. Stadig hører eller leser jeg at jeg må gi slipp.

For meg har det blitt et vederstyggelig ord.

Jeg må … slutte å fokusere på vekta mi, jeg må gi opp drømmen min fordi den er ikke liv laga,  jeg må gi slipp på tilværelsen slik den har vært, eller jeg må bli flinkere til ….  i det uendelige.

Jeg vil ikke, jeg vil ikke …. og stritter imot. Det blir så negativt og jeg kjenner at det gjør meg ulykkelig. Faktisk tar det bort gleden over å være til, alt dette jeg burde gi slipp på eller bli flinkere til.

Med fornuften vet jeg at jeg burde gi slipp, i alle fall på mye av det jeg holder fast ved. Jeg vet også at jeg er god nok slik jeg er. Selvsagt er jeg det. Men … Det er et stort men, som stadig dukker opp i tankene mine.

Jeg vil være lykkelig slik jeg er, ikke med alt jeg må gi opp eller burde gjøre.

Faktisk er det så altfor lett å være redd for lykke og heller grave meg ned i elendighet. Fordi elendighet og martyrdom har en iboende sikkerhet  i seg. Da er jeg aldri spesielt sårbar, eller i fare for skuffelse. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte jeg ruster meg mot dype følelser på.

«Kreativitet er hjertets stemme.»

Samtidig har lykke en risikabel kvalitet. Når jeg åpner hjertet mitt for livet, vil jeg alltid bli utsatt for tap, for å bli knust,eller for å miste det alt sammen. Men det kan også forsterke og utdype gleden over å være til.

 «Vi må godta oss selv og hverandre med plusser og minuser
For høye forventningerfor mye perfeksjonisme og for mye prestasjon truer helsa vår …
… Tidsånden roper»høyere», «raskere», «sterkere». For å bevare en god helse må vi vise litt måtehold både i forventningene til oss selv og til andre.»
Per Fugelli

Jeg tenker at å legge bort andres krav og forventninger til meg er forholdsvis lett.  Andre mennesker kan selvsagt ha forventninger til meg, men det er helt opp til meg om jeg vil innfri dem, selv om fornuften i noen tilfeller sier at jeg burde.

Langt vanskeligere er det å gi slipp på kravene jeg har til meg selv. Særlig der mine krav sammenfaller med andres krav og forventninger. Det aller vanskeligste er å gi slipp på drømmene mine, selv om de synes uoppnåelige. Jeg får det bare ikke til og jeg blir mer og mer ulykkelig.

I slike situasjoner er det godt å huske på hva Kamand Kojouri sier:

«Du må ha håp om en bedre fremtid og ha tro på dette håpet. Men da må du glemme ditt håp og fokusere på dette øyeblikket akkurat nå.»

Jeg kan ikke alltid vite hvorfor livet skjer slik det skjer, eller hvorfor andre tar de valgene de tar. Å vite hvorfor er ikke nødvendig for å gå videre.  Jeg kan ikke alltid finne ut hvorfor og vil ikke la det holde meg fra å fortsette med livet mitt.
 

Det gjør meg bare gal å prøve å kontrollere noe som ikke er mitt å kontrollere. Jeg frigjør meg fra det. Lar tankene og energien min fokusere på noe positivt … på å bygge noe vakkert.

Ofte er det jeg prøver å gi slipp på allerede borte, uansett min egen motstand. Kanskje jeg holder på det så hardt at magien fra dagen i dag ikke slipper til. Det vil jeg så absolutt ikke.

Likefullt er det vanskelig å gi slipp. Det kjennes så sårt og ugjennkallelig.

For meg er det lettere  å velge dagen i dag og la livet fylle meg med sin rikdom. Slik merker jeg at det jeg stritter i mot å gi slipp på, enten det er negative «vaner» eller «urealistiske» drømmer  får mindre fokus, til fordel for det som skjer her og nå.

Uten å vite det har jeg gitt slipp …..

Jeg vil ikke gjøre ulykkelighet til en livsstil og et forsvar mot omverden.  Fordi å stenge meg inne i  en ulykkelig verden en en negativ måte å være på. Det er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Bare gjennom å se positiv på livet, kan jeg få frem et nytt perspektiv. I blant er alt som trengs, en god dag, og livet blir lyst igjen. Med andre ord handler det om å ha tillit til livet.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir utfallet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fantastiske ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale «

Jeg vil ikke ha noen å skylde på når livet går meg imot. Hvordan jeg lever  mitt liv er helt og holdent opp til meg. Selv om jeg skulle kjenne meg alene vil jeg holde fast ved verdiene mine. Jeg vil ikke gå overfladiske snarveier. Jeg vil være hel og ta mine egne valg fra hjertet, uansett … omkostninger.

Jeg går inn i hjertets dyp. Jeg går fra å kjempe en ytre kamp som ikke kan vinnes,  til å heve meg både moralsk og åndelig.  Jeg trenger ikke søke i mørket rundt meg fordi alt jeg trenger finnes inne i meg. Jeg trenger bare å åpne opp og lytte til hjertets stemme.

Det jeg må forstå
om denne brannen i hjertet mitt:
Ingen kan ta bort
det som viser vei
til solid
gull.

Livet er allerede her! Hvorfor vente på fremtiden? Hvorfor utsette å leve til fremtiden? Utsettelsen  gir bare ulykkelighet. Livet har det ikke travelt, derfor kan jeg ikke alltid føle det. Men fortsetter jeg å utsette – vil jeg fortsette å miste livet som er her og nå. Det som kommer er alltid i dag. Så hvorfor ofre i dag for i morgen, som ikke finnes. Jeg tenker med vemod på fortiden, på alt jeg gjorde feil, som jeg ofte ofret for noe som ikke har kommet. Jeg vil ikke fortsette å leve for morgendagen. Jeg vil leve fullt og helt for her og nå.

Det går plutselig opp for meg at jeg ikke trenger å gi slipp … Jeg trenger bare å være tilstede med hele meg her og nå.

«Enten krymper du og gjemmer deg, eller så retter du ryggen og kaster deg ut i det.»
Minnie Driver

Livet leves langsomt og jeg merker at det jeg vegret meg for i går, enten har endret seg til noe positivt, er et kjært minne, er uforandret, eller er fortsatt med meg som en vakker ledestjerne av håp.  Noen ganger også verre, uten at det gjør meg ulykkelig.

Slik lever jeg uten å gi slipp, samtidig som jeg ikke er så opptatt av resultatet. Å gi slipp er ikke et tema lenger. Hvorfor? Fordi jeg er, og det er nok her og nå. Jeg lever og henter sannhet og integritet fra mitt åpne hjerte. Rart egentlig, men jeg blir mer og mer uberørt av ytre omstendigheter. Så lenge jeg er tilkoblet kjærlighetsenergiene i hjertet mitt kjennes livet rikt og tryggt.

Vær virkelig hel og alle ting kommer til deg.
Lao tzu

Jeg forstår at i «ikke nok» mentaliteten min, å ikke være nok, ikke ha nok, ikke gjøre nok,  har jeg ofte kastet bort det jeg ville ha mens jeg jaktet på det.

Jeg er ferdig med det.

Jeg aksepterer  at jeg er «nok» slik jeg er i min ufullkommenhet.

Jeg er hel og fullstendig, og velger ganske enkelt å tillate livet å fylle meg med kjærligheten, gleden og overfloden som det så raust tilbyr meg akkurat nå. Er det ikke magisk.


«Dette er en festdag!
I dag skiller vi oss fra fortiden
og gifter oss med nåtiden.
Dans,
og du vil finne Gud
i alle rom.

I dag skiller vi oss fra bitterhet
og gifter oss med tilgivelse.
Syng,
og Gud vil finne deg
i hver melodi.

I dag skiller vi oss fra likegyldighet
og gifter oss med kjærlighet.
Drikk, og spill tamburinen
mot lårene dine.
Vi har så mye å feire! »
Kamand Kojouri

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Livsvisdom

Medfølelse

2 kommentarer

«Husk at du har kritisert deg selv i årevis, og det har ikke virket. Prøv å akseptere deg selv og se hva som skjer. »
Louise L. Hay

Smerten du bærer på er ikke noe du alltid trenger å bære på. Den oppsto for mange år siden og trenger ikke å bli holdt tilbake lenger. Du er sterk nok nå til å åpne såret. Smerten kan komme frem i lyset nå. Det er umulig å forstå og helbre smerten  din så lenge du ignorerer  eller fortrenger den.

«For å tilgi, må vi kanskje åpne våre tanker for en bredere utforskning av sammenhengen der hendelsene skjedde, og føle medfølelse for omstendighetene og alle involverte. Det betyr å begynne med oss ​​selv.»
Sharon Salzberg

Det er lite rom for at kjærligheten i hjertet ditt skal få flyte fritt når angsten  og smerten fra fortiden dominerer livet ditt. Den må bli anerkjent og  tatt med som en del av den du er. Du er ikke mindre verdt for det, heller tvert om.

«Å gi slipp er en innside jobb, noe vi bare kan gjøre for oss selv.»
Sharon Salzberg

Det er godt at du  har omsorg for andre, men uten å ta vare på deg selv hjelper det deg lite. Du trenger å ha medfølelse med deg selv, ikke bare med alle andre.

«Din hud er din hud. Bena dine er bena dine. Håret ditt er håret ditt. Ditt smil er ditt smil. Din fortid er din fortid. Du kan kaste bort livet ditt og hate disse tingene, men du kan også lære å godta dem. Begge veier er vanskelige og fulle av smerte, men med aksept vil du være glad en dag, mens med hat, vil du aldri bli glad. »
Vironika Tugaleva

Du gjenkjenner ofte ikke dine undertrykte følelser. Tenk over det jeg sier nå: Du må aksepterte at du  ofte gjør det du gjør for andre fordi du selv trenger den samme oppmerksomheten og godheten som du så generøst øser over andre. Det er din måte å komme unna smerten på. Men det er ingen god eller varig løsning.

891794_10207543125792828_7786588627762826695_o

«Ingen sin anerkjennelse er nok til å gjøre opp for mangel på egen-kjærlighet, som egentlig er mangel på selvbevissthet.

Når vi føler et ønske om å bli elsket, er det ikke andres kjærlighet vi trenger. Det er vårt eget forhold til kjærlighet som vi lengter etter, vår egen bevissthet om å være sammenkoblet med andre, vår egen følelse av magien i vår egen sammenvevde eksistens.

Å søke oppfyllelsen av dette ønsket i andres godkjennelse er et tapt slag. Det vil aldri være nok. Ingen kan komplimentere deg nok til å supplere for aksepten du trenger fra deg selv, i hvert øyeblikk. Godkjennelse for kampene dine og dine talenter. Godkjennelse for din menneskelighet. Feiring av denne menneskeligheten.

Kjærlighet er en innside jobb. »
Vironika Tugaleva

Tillater du smerten du gjemmer på å komme til overflaten, vil du oppleve lettelse. Det vil kjennes som en fødsel av kjærlig godhet og ømhet mot deg selv.

«Alle endringer, selv de mest etterlengtede, har sin melankoli; For det vi legger bak oss er en del av oss selv. Vi må dø fra ett liv før vi kan gå inn i et annet »
Anatole Frankrike

Denne ømheten vil fyller deg og  trøste de glemte sårene i deg. Det  er slik medfølelse er. Når du kan elske deg selv fullt ut slik du er, opprettholder du balansen mellom deg selv og andre. Du trenger ikke påta deg kjærlige oppgaver for å kompensere for din egen følelse av utilstrekkelighet og uverdighet. Inntil du kjenner genuin kjærlighet og ømhet fo deg selv,  vil du ikke kjenne den dype takknemligheten av å  ha medfølelse også med deg selv. Medfølelse er gaven som styrker din menneskelige forståelse.

 «Ha mot til å elske deg selv som du alltid ønsket at noen ville.»
Vironika Tugaleva

Besøk siden min å FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Endre oss

Legg igjen en kommentar

 

«Hvis du er i en negativ situasjon, ikke bekymre deg, den vi endre seg. Hvis du er i en positiv situasjon, ikke bekymre deg, den vil endre seg. «
John A. Simone

Det er utrolig hvor mye som kan endres med tiden og hvor mye jeg kan endre meg på kort tid. Bloggen jeg la ut i går minnet meg på hvor viktig det er å klarer  å tilpasse meg og endre meg i forhold til det som møter meg i livet. Jeg tenker også mye på deg, og din situasjon og hvordan du forholder deg til dine utfordringer.

Jeg  har lært mye om meg selv, om lykke og om livet.  Ofte kom lærdommen til meg  på den harde måten. Det vil si at jeg opplevde både sorg, tap og nederlag. For å overleve ble jeg nødt til å finne svar på hvordan jeg skulle hanskes med alt dette vonde. Heldigvis, svarene fant jeg for det meste i meg selv. Noen ganger med god hjelp fra andre. 

Men alt forandrer seg, også livet forandrer seg. Jeg som trodde at jeg hadde funnet oppskriften på hvordan jeg skulle hanskes med livets utfordringer, oppdaget at det ikke var så enkelt som jeg trodde. Jeg hadde funnet min vei og hadde på ingen måte lyst til å endre på noe som helst. Livet mitt var tryggt og kjent, og jeg  holdt godt på alt jeg trodde om hvem jeg var og hvordan livet skulle fungere for meg. Jeg forsto ikke at med en slik innstilling, risikerte jeg å skade meg selv, på måter jeg aldri visste var mulige.

 

Tao Te Ching snakker om dette så vakkert:

«Menn er født myke og smidige;
Døde, er de stive og harde.
Planter er født myke og føyelige;
Døde, er de sprø og tørre.
Dermed er den som er stiv og ufleksibel
En disippel av døden.
Den som er myk og givende
Er en disippel av livet.
Den harde og stive vil bli ødelagt.
Den myke og smidige vil seire.»

Livet er i stadig endring. Når jeg gjør mitt beste for å motstå forandring,  innser jeg ikke at ved å motstå forandring, motstår jeg livet.

Essensen av hvem jeg er, er myk og givende, og jeg er dermed en disippel av livet. Og det ber meg gå gjennom de mange endringene livet sender min vei for at jeg skal vokse og realisere min sanne natur. Livet ber meg gi slipp på det som er gammelt, som ikke  lenger fungerer, slik at jeg kan åpne meg for nye ting, nye erfaringer og de nye ideene som er ment å ta meg til neste dimensjon av min ekspansjon, vekst  og utvikling.

 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.
Esaias 43: 18-19

 

Jeg tenkte ofte  «Jeg har vært gjennom nok allerede, jeg fortjener et liv uten smerte», uten å vite hvor dumt det var av meg å tenke på den måten.

Selv om jeg hadde lært at forandring er den eneste konstanten i livet, og at jeg aldri skal forsøke å løpe vekk fra den, antok jeg at  nye forandringer skulle komme i form av vidunderlige, lykkelige og herlige opplevelser. Ikke mer mørke, ubehagelige og smertefulle opplevelser. Fordi jeg hadde allerede gjennomgått nok smerte og jeg hadde gjort så mye arbeid på meg selv for å overvinne den.

«Vær den forandringen du ønsker å se i verden.»
Mahatma Gandhi

Slik tenker kanskje du også?  Vi er så avhengige av glede, å kjenne oss vel, å være lykkelige hele tiden, at vi prøver å holde smerten borte fra livene våre. Tenker at hvis det er smerte, må det være noe galt med oss. Vi gjør noe galt.

Når livet mitt begynte å «komme ut av kontroll», eller kanskje jeg burde si, ut av min kontroll, trodde jeg ærlig at jeg gjorde noe galt.

 

«Dette er ikke riktig,» fortalte jeg meg selv. Jeg gjør da alt som er i min makt for å  bli et bedre menneske. Hvorfor skjer dette med meg? Kanskje jeg burde jobbe hardere på å være «god nok»?

Alt som fungerte så godt for meg i fortiden – meditasjoner, online kurs, programmer av alle slag, energirbeid, osv. – de hjalp meg ikke lenger, og jeg begynte å få panikk. Alt jeg trodde på holt på å svinne hen.

“For å nå tilfredshet i alt, ønsk tilfredsstillelse i ingenting. Å komme til å eie alt begjær ingenting. Å komme til å være alt, ønsk å være ingenting. For å komme til kunnskap om alt, ønsk kunnskap om ingenting. For å komme til å nyte det du ikke har, må du gå på en måte som du ikke liker. For å komme i besittelse av det du ikke har, må du gå på en måte som du ikke har. For å komme til det du ikke er, må du gå på en måte som du ikke er. «
John of the Cross ( spansk helgen)

Jeg følte et stort hull i  hjertet mitt, og til min overraskelse, etter dager, uker og måneder, ble det bare verre og verre.

Slike vonde følelser kom og gikk. Jeg kunne ha dager med smerte og mørke, og deretter noen med  magiske opplevelser. Så jeg ble vant til det. Det ble tålelig. Jeg visste hva jeg kunne forvente. Men så  ble alt veldig kaotisk i den forstand at jeg ikke lenger visste hva jeg kunne forvente, og når jeg skulle forvente det.

 

Jeg hadde lite energi og vitalitet, var konstant trett.  Jeg fikk nye sykdommer. Budskapene, synene, intuisjonen og kontakten med mitt høyere selv ble mer og mer borte.

Jeg var skremt.

Jeg kunne ikke skrive som jeg pleide. Jeg  følte den samme kjærlighetet i hjertet mitt, for meg selv  og andre, men jeg opplevde ikke at den ble gjengjelt. Jeg følte meg mislykket og fortapt. Var det fordi jeg var totalt mislykket?

«Og den som ankommer, kollapser som i søvn, for alt han visste før, virker nå som en ringe ting, og hans kunnskap vokser så dypt at han forblir uvitende og stiger utover all vitenskap. Jo høyere han stiger, jo mørkere er skogen; Det er den skyggefulle skyen som avklarte natten, og den som forstod,  forblir alltid uvitende, stiger utover all vitenskap. «
John of the Cross ( spansk helgen)

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg begynte å lete etter svar og forklaringer på hva jeg opplevde overalt, men ikke noe av det jeg fant hjalp.

«Gud må jobbe i sjelen i hemmelighet og i mørket, for hvis vi helt visste hva som skjedde, og hvilke mysterium, forvandling, Gud og forsynet til slutt vil be oss om, ville vi enten prøve å ta ansvaret eller stoppe hele prosessen. ”
John of the Cross ( spansk helgen)

 

De siste årene har vært noen av de mest smertefulle og mest intense årene i mitt liv, men også noen av de mest fantastiske og mest givende. Jeg har gjenfunnet sannheten om at livet ikke handler om å  gå videre, men heller om å gi slipp. Livet handler om å slippe  alt jeg er, for at jeg skal bli alt jeg er født for å være. Bare slik kan jeg komme meg videre  ….

Det handler om å omfavne  mørket slik at jeg kan unnfange og oppleve mitt eget lys.

Det handler om å elske de glade og gode opplevelsene, men også de mørkeste og mest smertefulle.

Det handler om å stole på livets visdom og mitt indres indre visdom, selv om det ikke ser ut til å være noe igjen for meg å drømme om, å elske eller å håpe på.

Det er ingenting å frykte.

«For at lyset skal skinne så sterkt, må mørket være til stede.»
Francis Bacon

Å hvile i glede, latter og lykke føles mye bedre enn å leve i smerte og mørke, men jeg må aldri glemme at det er nødvendig med et visst mørke for å se stjernene.

Det magiske er at jeg nå kan finne veien ut av mørket tilbake til lyset om jeg skulle kjenne meg fortapt og redd.

 «Endring er livets lov. Og de som bare ser på fortid eller nåtid, er sikre på å savne fremtiden.»
John F. Kennedy

Først og fremst har jeg forstått at jeg aldri vil klare å klatre ut av hullet jeg befinner meg i dersom jeg prøver å undertrykke følelsene mine. For å bli kjent med meg selv igjen, må jeg gå gjennom mørket – ikke unngå det. Jeg må bli oppmerksom på hvordan jeg føler for å  komme meg videre. Følelsene forteller meg mye om situasjonen jeg er i og tjener som katalysator for forandring.

Så, når jeg føler meg fortapt, lytter jeg til følelsene mine. Intuisjonen tjener alltid mitt høyeste gode – jeg må bare tune den inn. 

Jeg finner meg selv aldri igjen om jeg ikke stoler på meg selv og prosessen med å kjenne meg selv. Noen ganger mister jeg kontakten med hvem jeg er. Nøkkelen til å finne meg igjen, er å tro på meg selv og vite at jeg har alt jeg trenger. Snur jeg ryggen til meg selv og troen på mine egne evner, hvor skal jeg da vende meg?

 

 «Jeg kan ikke si om ting vil bli bedre hvis vi forandrer oss; Det jeg kan si er at de må forandre seg om de skal bli bedre.»
Georg C. Lichtenberg

Det viktigste forholdet jeg har i livet, er det med meg selv, fordi jeg aldri kan løpe bort fra meg. Når jeg  stoler på den indre stemmen og intuisjonen min, trenger jeg aldri gå langt for å finne inn til mitt eget hjerte. 

De dagene alt går på tverke minner jeg meg selv på hva som virkelig gjør meg glad. Jeg for min del går ut, og nyter frisk luft, stillheten og roen ute i naturen, med kameraet som trofast følgesvenn. Det gjør hjertet mitt lykkelig. Ofte fjerner slike turer enhver følelse av håpløshet og mismot. 

Det er ingen regelbok for å leve. Jeg skaper livet mitt mens jeg er underveis. Det handler om å bruke tiden klokt, og å behandle meg selv med vennlighet og medfølelse når jeg føler meg fortapt og har tatt feil vei et sted i livet. Heldigvis går det an å snu eller ta en annen vei bort fra den som var feilslått.

 «Den som avviser forandring, er arkitekten av forfall. Den eneste menneskelige institusjonen som avviser fremgang er kirkegården.»
Harold Wilson

 

 I komfortsonen min er det lett å miste kontakten med  hvem jeg er, med det som gjør at jeg virkelig kjenner meg i live. Derfor trenger jeg å utfordre meg selv utenfor komfortsonen av og til.

Den enkleste måten å begynne å føle meg fortapt og alene er å engasjere meg i negativ tenkning. Den stemmen i hodet mitt som forteller  at jeg ikke kan oppnå noe og aldri vil finne riktig vei, eksisterer bare fordi egoet mitt må puste inn det gode, puste ut det dårlige, og erstatte negative tanker med positive.

Lettere sagt enn gjort, men å starte dagen med en positiv bekreftelse, kan sette ting i perspektiv slik at jeg kan kvitte meg med de negative tankemønstrene.

«Verden som vi har skapt den er en prosess av vår tenkning. Det kan ikke endres uten å endre vår tenkning.»
Albert Einstein

Jeg har bestemt meg for at jeg vil ikke la tankene overvinne livet mitt. Et tap betyr ikke at jeg må gi opp meg selv. Jeg kan gjøre det jeg tenker på i livet, og jeg ble ikke født bare for å bekymre meg og føle meg verdiløs. Jeg har en hensikt her, selv om jeg ikke alltid kan se den. Når jeg stoler på meg selv og aldri gir opp,  vil jeg  garantert også legge merke til alt det vakre som utfolder seg rundt meg.

 

Er det ikke magisk! Når jeg bare gir slipp på de store forventningene mine og lever med livet, så blir det magisk.

 «Det første skrittet mot forandring er bevissthet. Det andre trinnet er aksept.»
Nathaniel Branden

Prøv det, du også! Ikke la dine egne demoner hindre deg i å oppnå det du innerst inne ønsker deg. Du er gode nok som du er. Bare så du vet det, er du god nok selv om noen hevder det motsatte. De slikker bare sine egne sår ved å prøve å gjøre deg liten.

Du  har alt du trenger for enhver situasjon. Ikke la fortidens feilgrep hindre deg i å rette blikket fremover. Livet venter på deg. Gi slipp på det som var og er. Gi slipp på fremtiden du frykter også. Begynn på nytt med blanke ark. Livet er på din side.

«Prisen på å gjøre det samme gamle er langt høyere enn prisen på endringen.»
Bill Clinton

Du er slik et vakkert menneske, vel verd å elske. Har du ikke noe å tilby andre, sier du? Det har du såvisst. Kanskje ikke jordisk gods og gull, men er det så viktig da. Det er ditt indre som teller, ikke all verdens ytre stafasje. Mennesker som fortjener deg vil aldri avvise deg på grunn av slike tåpelige hindringer. De har sett at det du tilbyr er et ekte, varmt, følsomt og kjærlig hjerte. Ikke et feilfritt et, men et hjerte som lærer av sine mistak og gir slipp  … for å slippe frem et nytt og magisk liv. Det er aldri for seint å begynne. Du kan starte med blanke ark nå, akkurat nå i dette øyeblikket ved å gi slipp på alt som var, og er  og blir. Det store magiske rommet favner alt som er, var og blir. Det vil ta i mot deg.

 

 

» Jeg alene kan ikke forandre verden, men jeg kan kaste en stein i  vannene for å skape mange krusninger.»
Mor Teresa

Ikke vær redd for å feile, det er nettopp dine feil som gjør deg sterk. Så lenge du åpent erkjenener dem og er villig til å møte feilene dine og  endre deg, til det som tjener deg og ditt liv best, kan  ikke feilene  definere deg. Du forandrer deg ikke fordi noen krever det, men fordi du selv vil. For du er alltid god nok akkurat slik du er. Gi slipp på tanken om at du ikke er god nok, ikke rik nok, ikke vellykket nok, osv i det uendelige. Ved å gi slipp på slike vonde tanker, vil det vokse frem noe du ikke helt aner, noe vidunderlig som vil berike livet ditt og gjøre det magisk.

Ja ,jeg sa magisk!!!


«Endre dine tanker og du forandrer verden.»
Norman Vincent Peale


Besøk siden min på B, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Håpets røst

1 kommentar

 

«Håpets kraft på menneskelig anstrengelse og lykke er fantastisk.»
Abraham Lincoln

Over en periode nå har jeg blitt utfordret på det jeg tror på og står for. Livet har på mange måter ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har følt det, selv om jeg innerst inne hele tiden har visst at det ikke stemmer. Livet er alltid på min side, selv om jeg ikke alltid ser eller forstår det.

For meg har det vært viktig å finne noe som kan gi mening, holde meg oppe uansett hvordan jeg ytre sett har det.

Håp er er min kilde til styrke.

Usikkerheten over om jeg noensinne vil få oppfylt drømmene mine har preget meg og fått meg til å tvile på meg selv. I tillegg har sykdom og negative hendelser fått for mye fokus.

Til tross for dette har jeg ved å fokusere inn i meg selv funnet et ekte håp i kjernen av  hvem jeg er. Det har gitt meg styrke, klarhet og et formål å navigere mot.

Usikkerhet er ikke en fiende. Når jeg omfavner usikkerheten i kjærlighet, kan jeg utnytte dens kreative potensiale.  For kjærligheten er essensen av alt som er. Den forteller meg at uansett hva som skjer, så vil den alltid ta vare på meg. Den ber meg se forbi alt det vonde, misforståelsene, feilene og se livet gjennom kjærlighetens blendende lys. For under enhver situasjon finnes kjærligheten om jeg slipper den til. Den vil gi healing og forståelse til situasjonen jeg er i. Slik kan jeg finne en mening og en viktig lærdom i selv de vanskeligste forhold. For meg gjør det livet letter å leve og forstå.

Jeg har hatt stor glede av å lytte til en serie meditasjoner, «Hope in unsertain times,» fra Oprah & Deepak. Det har gitt meg større innsikt i hvor viktig håpet er for meg og mitt liv.

Jeg har hentet stoff og inspirasjon fra denne serien i det jeg skriver videre:

Håpet er alltid tilgjengelig.

Håpet er en vesentlig del av hvem jeg er, sammen med kjærlighet og medfølelse. For å gjøre dette håpet til en ekte og sterk kraft må jeg aktivere det. Det handler om hvordan jeg reagerer på det som skjer, med frykt eller med forventning. Det handler om å lytte innover og lytte til den indre visdommen som alltid er tilgjengelig for meg. Visdommen tenner et ekte håp fordi den er fylt av kjærlighet. Den forvandler virkeligheten og utrydder frykt og usikkerhet. For meg er det ren magi og den virker.

Har du også erfart det?

I så fall vet du hva jeg forsøker å si. Det handler om å velge de positive kreftene fremfor de negative som alltid ønsker å trekke meg ned. Velger jeg å lytte til frykt og usikkerhet er det det jeg vil få ….

«Håpet er i stand til å se at det er lys til tross for alt mørket.»
Desmond Tutu

Liten tro på egne krefter og frykt i møte med usikkerhet kan lamme og gjøre meg blind for de gode alternativene som er tilgjengelige. Selv i tvil og usikkerhet har jeg alltid inne i meg den kreative kapasiteten til å møte, og benytte den til egen personlig utvikling og vekst. Det er ikke så lett å forstå og gripe alltid, men uansett hvordan jeg føler meg er  håpet alltid der for å vise meg vei gjennom mørket.

«Det var aldri en natt eller et problem som kunne beseire soloppgangen eller håpet.»
Bernard Williams

Håpet blir så altfor ofte undergravd av frykt og angst. Får tidligere skuffelser dominere bevisstheten min, vil de lamme meg og føre meg inn i enda flere negative opplevelser. De får meg til å se for meg både dagens og fremtidige skuffelser.  Som i går da jeg kjente meg forlatt og ensom fordi ingen brydde seg om  det som var viktig for meg. I alle fall var det det jeg trodde. Jeg gravde meg ned i selvmedlidenhet og  minnet meg selv på min egen uverdighet og manglende evne til å skape kontakt med andre. Det var kanskje sant for mange år siden, kanskje ikke en gang da. Liten tro på egne krefter har en tendens til å farge situasjoner langt verre enn de faktisk er. Det vet jeg  selvsagt både av erfaring og gjennom kunnskap fått fra bøker. 

Så hvorfor fortonte alt seg så mørkt i går? Det var fordi jeg forble i mørket. Jeg tok ikke steget ut i lyset. Hadde jeg gjort det ville jeg ha oppdaget at det jeg opplevede inne i mørket var et selvbedrag. Det hadde ikke rot i virkeligheten.

Heldigvis forble jeg ikke lenge i mørket. Ved å lytte innover oppdaget jeg kjærlighetskraften. Den opplyste situasjonen og viste meg en annen sannhet. Den ga meg håp. Alt det som stengte meg ute, borte fra andre var en illusjon, skapt i mitt eget hode. Da jeg tok kontakt ble jeg godt mottatt. All min frykt ble gjort til skamme.

Har du hatt det slik noen ganger? Du ser tilbake på vonde opplevelser og trekker deg bort fra alt som kan føre deg inn i lignende situasjoner? Det du har glemt, er at du ikke er den samme som den gang og at situasjone ikke er helt den samme heller. Snu deg mot håpet og våg deg ut i lyset. Det er mitt råd til deg.

Håp gjør meg sterk og sikker.

For når du innser at  frykt og angst er basert på illusjoner, blir du fri, håpefull og fryktløs. For hva er egentlig det verste som kan skje? Som regel er det ikke verre enn situasjonen du befinner deg i. Den som er full av tvil, frykt og håpløshet.

Magisk hva håpet gjør meg oss, ikke sant.


«Håp i møte med vanskeligheter. Håp i møte med usikkerhet. Frekkheten i håp! «
Barack Obama


Å være full av håp er ofte ansett som upraktisk og naivt. Men den slags håp jeg snakker om her, er ekte og realistisk fordi det er forankret i hvem jeg er. Bevisstheten er et område med uendelige muligheter, en kilde til ubegrenset kreativitet. Når håpet kommer fra dette stedet fyllt av grenseløs energi og intelligens, da er det kraftig og ekte.

Når jeg er ekte, har jeg uendelig håp.

Men hvordan kan jeg finne denne kilden av uendelig håp og muligheter?  Hvordan kan jeg bli effektiv og målbevisst i en usikker og kaotisk verden? Jeg tror det er viktig å tenke at det ukjente ikke er en fiende. Det er en venn. Det handler om å våge meg litt lenger enn komfortsona mi. Det handler også om å se på meg selv som en som kan lever her og nå, ikke i fortiden eller i fremtiden. Alt handler om det som er her og mulighetene i øyeblikket. De er uendelige om jeg våger å se etter dem.

Det handler også om å legge merke til når jeg trekker meg tilbake til gamle synspunter og handlingsmønstre. Med andre ord handler det om å ha et åpent og bevisst sinn. Jeg kan bare forandre det jeg er oppmerksom på, så det handler om å lytte, lytte innover og la meg trigge av det jeg oppdager.

Det går ikke an å kontrollere håpet. Jeg kan ikke kreve at det jeg drømmer om skal bli sant. Jeg får det jeg trenger, ikke det egoet mitt krever. Håpet er åpent og ikke forbundet med  noe spesifikt. Det er større en meg. Det er kjærlighetskraften i aksjon.

«Håp … er maktens følgesvenn og mor til suksess; For den som håper, har i seg miraklenes gave. «
Samuel Smiles

Håpet er ikke effektivt  dersom jeg ikke tror på meg selv eller har indre tillit. Å bygge et liv fundert på håp betyr at jeg baserer det på et fundament basert på selvforståelse. Denne kjernen i meg selv er hvor ekte tillit må komme fra.

Jeg stoler på kraften i hvert øyeblikk.

Det handler om  hvordan jeg ser på livet. Opplever jeg det som urettferdig, at det motarbeider meg og vil meg vondt? Eller ser jeg på det som en forbundsfelle som vil meg bare godt? Jeg har erfart at det er viktig å finne frem til det stille stedet i mitt indre, der jeg bare kan være tilstede slik jeg er. Legge bort de gamle synspunktene og begrensende erfaringene som så lenge har formet tilværelsen min. Det er nok å bare være meg slik jeg er. I denne stillheten finner jeg tilbake til sannheten om hvem jeg er og hva som er mulig for meg.

Alt er mulig om jeg bare våger spranget i tillit til at livet vil meg bare godt.

«Kjærlighet anerkjenner ingen barrierer. Den forserer hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme fram til destinasjonen som er full av håp. «
Maya Angelou

Det handler om å innse at når jeg lytter innover, vil jeg gå fra et sted der jeg  bare ser problemer til et sted der jeg kan se løsninger. Når oppmerksomheten min er konsentrert om kjærlighetskraften, finner jeg alltid en måte å komme meg gjennom utfordringer og vanskeligheter. 

Jeg finner en grunn til å håpe i alle situasjoner. Min ubegrensede bevissthet overvinner alle hindringer.

Det magiske er at lytter jeg til mitt eget indre, vil jeg oppdage en kilde som aldri blir tom. Den viser meg at det alltid finnes håp, uansett hvor ille situasjonen og omstedighetene fortoner seg rundt meg.

«Hold deg positiv og glad. Arbeid hardt og ikke gi opp håpet. Vær åpen for kritikk og fortsett å lære. Omgi deg med glade, varme og ekte mennesker.»
Tena Desae

Når jeg forstår at jeg kan skape mitt eget liv ut fra det jeg tenker og tror blir alt mulig. Jeg oppdager håpets essens og begynner å forme det livet jeg ønsker. Det høres så enkelt ut, men for meg tok det år før jeg forsto budskapet fra mitt eget indre.

«Fyll livet ditt med handling. Ikke vent på at det skal skje. Skap din egen fremtid. Skap ditt eget håp. Skap din egen kjærlighet. «
Bradley Whitford

Det skjer gradvis ved at håpets forandrende kraft begynner å gjøre seg gjeldene i mine daglige tanker, følelser og handlinger. Livet blir lettere, mer sammenhengende og morsommere.

Jeg stoler på livet fordi jeg stoler på meg selv.

For meg handler det om en dypere forståelse av ordet «tillit.» Vanligvis er tillit noe jeg har i andre mennesker eller situasjoner. Men en slik tillit kan lett bli brutt ved en uventet hendelse. En hendelse som kan forandre alt. Men det er det uforanderlige, stabile nærværet av min egen bevissthet, mitt sanne selv som skaper en varig tillit. Når jeg er trygg på meg selv og  stoler på at jeg er nok slik jeg er, kan jeg aldri miste den indre tilliten, uansett hva andre sier eller gjør.

«Håpets tillit er mer enn livet, det er helse, styrke … og skjønnhet.»
John Charles Ryle

Til tross for hva moderne kulturell tro forteller, handler ikke ekte personlig styrke om makt, innflytelse eller dominans. Virkelig styrke kommer fra en følelse av indre sikkerhet, fred og tilfredshet.

Å være i fred er min største styrke.

Det finnes ingen styrke uten at jeg møter motgang, fordi det er gjennom motgang at jeg oppdager at jeg innehar stor styrke. Den må brukes for å vokse seg sterk. Først når jeg oppdager denne sannheten kan jeg leve i fred med meg selv. Dessverre er det lett å bygge murer rundt meg for å unngå å møte krav fra andre og ikke minst meg selv. Det er lett å klamre meg til det jeg kjenner i redsel for alt som er annerledes, og dermed støte fra meg det som er ukjent eller virker skremmende på meg. 

«Håpet er solen. Det er lys. Det er lidenskap. Det er den grunnleggende kraften for livets blomstring.»
Daisaku Ikeda

Medfølelse er basert på sannheten om at jeg som deg har et egenverd og at vi deler ambisjoner, frykt og motgang. Når vi føler medfølelse for hverandre, ærer vi og respekterer denne sannheten. 

 Medfølelse forandrer alt. Derfor møter jeg enhver situasjon med kjærlig vennlighet.

Et medfølende hjerte bidrar til å nære håpets kraft i livet mitt.

«Gaven vi kan tilby andre er så enkel en ting som håp.»
Daniel Berrigan

For at håpet effektivt skal bringe forandringer må jeg gjøre noe for å skape forandringen jeg ønsker. Den kommer ikke av seg selv. Men det kan føles truende, og skremmende fordi det virvler opp all frykten og bekymringene mine over hva forandring kan føre med seg. Det er så lett å falle tilbake i håpløshet og se for meg all verdens verste senarier og forbli der jeg er.

Jeg finner mot til å forandre meg.
Håpet forteller meg at alt kan forvandles.

Nøkkelen til å gi slipp på frykt er å bli meg bevisst at jeg har en slik frykt. Det handler også om å kunne se og forstå at frykt ikke hjelper eller tjener virkeligheten slik den er i dag. Den var kanskje relevant en gang, men ikke nå. Det handler om å ta tilbake dagens øyeblikk, først da er jeg fri til å handle i samsvar med mine dypeste motivasjoner, og det er der motet mitt er.

«Vi må akseptere avgrenset skuffelse, men aldri miste uendelig håp.»
Dr. Martin Luther King, Jr.

Håpet forteller meg at fornyelse alltid er mulig fordi livet i seg selv alltid er drevet og støttet av fornyende krefter. Jeg trenger ikke å finne ut hvordan jeg forvandler og fornyer livet mitt. Den kunnskapen og makten er allerede i mitt indre. Jeg sammenligner det med når såret på fingeren min helbredes, eller når tulipanene kommer opp på nytt om våren.

«Håp er en sinnstilstand, ikke av verden. Håp  i denne dype og kraftige forstand, er … en evne til å jobbe for noe fordi det er bra. «
Vaclav Havel

Nøkkelen til forvandling er å hente kraft fra fornyelseskilden dypt inne i meg og ta i bruk den kreative energien livet gir. Da kan fremtiden min utfolder seg med håp og glede.

«Jeg finner håp i de mørkeste dagene og fokuserer på de lyse. Jeg klandrer ingen.»
Dalai Lama
Håpet er et lys som viser vei. Dette lyset er også et lys i innsikt og forståelse, som lar meg hente styrke fra mine overbevisninger og hjertets stemme. Håpets lys er fremfor alt et lys av kjærlighet som forener liv og frigjør sjeler.

Mine valg opprettholder og støtter livet mitt.

Selv som voksen beholder jeg den delen av  personlighet som jeg hadde da jeg var barn. Det positive, sunne aspektet av mitt indre barn uttrykker min uskyld, glede, begeistring og håp. Dette akseptable og friske synet på livet kommer fra mitt sanne selv. Denne egoløse tilstanden er alltid der inne i meg. Er det ikke godt å tenke på? For meg er det ren magi.

Jeg ser det håpefulle indre barnet i alle.

Jeg vil gjenopplive det indre baret i meg, samt oppmuntre deg til å se ditt indre barn med uskyldige og aksepterende øyne. Jeg vil med andre ord gi håp.

«Håper er tingen med fjær, / Det berører sjelen, / Og synger melodier uten ord, / Og stopper aldri i det hele tatt …»
Emily Dickinson

Det handler om hvordan jeg kan bli et levende håp for deg ved å tilby kjærlighet og støtte uten å forvente noe i retur. Jeg kan vekke til live ditt håp ved å leve som et eksempel på håp i mitt eget liv.

«Håp og frykt kan ikke okkupere samme plass samtidig. Inviter en til å bli.»
Angelou

Når jeg kan akseptere og elske deg uten fordømming, kobler jeg mitt sanne selv med ditt sanne selv på følelsesnivå. Det bryter ned barrierene av forsvar og mistillit mellom oss. Slik kan vi sammen antenne på nytt våre egne lys av håp.

Jeg bringer håp inn i øyeblikket.
Min utstråling gir visdom og overflod.

Det handler om å bidra til å gjøre håp virkelig. Selvfølgelig må du fundamentalt sett skape håp fra og for deg selv, men jeg kan også spille en rolle i å støtte din prosess. Måten jeg kan gjøre det på er å lære å lytte, se og føle deg dypt. 

«Håper er definitivt ikke det samme som optimisme. Det er ikke overbevisningen om at noe vil vise seg bra, men vissheten om at noe gir mening, uansett hvordan det viser seg. «
Vaclav Havel

Det dreier seg om å gjenkjenne det som er viktig for meg, og deretter lære å leve fra det rolige stedet inne i meg. Da vil jeg også klare å forholde meg til de ulike kravene og kreftene i hverdagen.  Når jeg kjenner forbindelsen til min egen tilstedeværelse, har jeg også håp.

«Håpet er det ord som Gud har skrevet på hver menneskes panne.»
Victor Hugo

Jeg har lært at skyld, fordømming og sinne er basert på falske oppfatninger av egoet og kommer ikke fra mitt sanne selv. Når jeg begynner å se livet fra øyeblikket her og nå, fjerner jeg illusjonen om at  hjertet mitt kan bli skadet, vanæret eller bli såret.Det gir meg mot til å våge å vise andre hvem jeg er og tone flagg.

«Håpet er som solen, som, når vi reiser mot den, kaster skyggen av vår byrde bak oss.»
Samuel Smiles

Å leve i det nåværende øyeblikket er å leve med håpens klarhet, og i den tilstanden tilgis jeg automatisk for misforståelser og såre følelsene forbundet med det.

Hver dag beveger jeg meg mot tilgivelse.

Indre fred er vanligvis forstått som vanskelig å oppnå. Det er i alle fall det jeg alltid har trodd.

«Å kjenne andre er visdom, å kjenne seg selv er opplysning.»
Lao Tzu

Men hemmeligheten er at fredens frø alltid er i meg og alltid har vært en del av hvert øyeblikk av livet mitt. Fred er selvrealisering, og når jeg merker  at jeg lever i øyeblikket – det jeg opplever akkurat nå – berører  jeg fred og en indre bevissthet. Denne oppdagelsen er utgangspunktet for fred og frihet.

«Håpet er ikke dødt, det er bare større enn vår fantasi: dets formål strekker seg langt utover vår forståelse.»
Kathy Hobaugh

Selv om verden alltid vil være uforutsigbar og fylt med usikkerhet, kan jeg velge hvordan jeg vil reagerer på den. Usikkerhet betyr ikke at jeg må være redd og engstelig. Å ha håp er å forbli forankret i visjonen min om forandring som en velkommen kilde til kreativitet og fornyelse. I det jeg lærer å leve bevisst, er min sanne natur en kilden til uendelig kreativitet fra livet selv. Magisk, ikke sant?

Jeg tilbyr håp fra enkelheten i hjertet mitt.

I hvert øyeblikk av håp frigjør jeg meg selv.

Livet er absolutt lykkebevissthet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 
Livsvisdom

Magi i en tung hverdag

2 kommentarer

 

«Du har reist for fort på falsk grunn;
Nå har sjelen din kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i sansene, åpne opp
Til alle de små miraklene du rusher gjennom.

Se på måten regnet
faller sakte og fritt.

Imiter skumringens vane,
Som tar tid å åpne et vell av farger
Det fostret klarheten fra dagen.

Legg merke til stillheten fra steinen
Inntil dens ro kan kreve deg.»

Fritt etter John O’Donohue

Jeg er inne i en slik fase, der jeg trenger tid for å finne tilbake til meg selv. I livets mange gjøremål har jeg gått meg vill på veien. Det har ført til at jeg har blitt fysisk syk og orker svært lite før jeg blir trett. Jeg har rett og slett fått store plager med muskelspenninger i ryggen. Smertefullt for alle som har prøvd det. For meg er det lett å forstå hvorfor. Jeg har drevet meg for langt i alle retninger, og den eneste måten jeg kunne stoppes på, var å få en fysisk sykdom.

 

Det gjør vondt og går sterkt ut over både konsentrasjon og nattesøvn.  Det er derfor jeg skriver så få blogger for tiden. Jeg som er så glad i å gå turer må begrense meg til 2 km pr dag. Heldigvis kan jeg ta bilder. Jeg har lagt merke til at når jeg  rusler rundt i lusefart, får jeg med meg langt flere detaljer og oppdager stadig noe magisk.

«Magic er hva som skjer når du har støtt på det guddommelige. Det er den livsendrende opplevelsen av å koble til guddommelighet som bor i deg selv og i verden. »
Phyllis Curott

Selv om det er smertefullt og på mange måter et nederlag er jeg takknemlig for at jeg nå må ta det med ro. Jeg kan bruke tid til å finne inn til meg selv igjen. Finne magien i hverdagen selv om den kan fortone seg både grå og kjedelig.

Jeg har oppdaget at magi ikke alltid er slik jeg tror den er, perfekt. Å leve ut magi er en kunst, en måte å se på, en måte å bringe lys inn i mørket.

dscn0416

Det er nødvendig å finne inn til motet mitt forlå finne tilbake til gnisten i mitt indre. Jeg trenger å minne meg selv på at tro og handling alltid er mine styrende krefter, selv om ingenting går etter planen. Men aller viktigst er reflksjon og tid for meg selv.

Akkurat nå er det vanskelig å tro på magi. Alt synes så tungt og jeg har så vondt. Alt er snudd opp ned. Det jeg trodde så sterkt på er ved å svinne hen. Hvorfor skjer det ikke noe? Hva har jeg gjort galt?. Ingenting faktisk. Jeg har bare strevet for mye. Trodd at alt var opp til meg. Jeg har ikke klart å gi slipp og stole på at det som er best for meg, alltid vil skje.

«Jeg har alltid vært glad over utsikten til en ny dag, et blankt ark, en ny start, kanskje litt magi venter et sted lenger fremme.»
J.B. Priestley

Jeg har oppdaget disse siste ukene, at det er skjønnhet i tragedie, lys i mørke kroker, og gaver  å finne selv i de mest vanskelige situasjoner.

Bare fordi livet ikke ser ut til å gå min vei, må jeg ha tro på reisen. Jeg må fortsette å tro, holde på drømmene mine, holde håndflatene åpne for å motta. Ikke når jeg vil, men når det er klart for å komme min vei. Herlig, ikke sant!

Jeg lærer alltid noe nytt, selv i de tyngste og mørkeste stunder. Alt handler om å se det som er bakenfor …. Det øver jeg meg på.

Jeg vet hva jeg trenger mer enn noe annet. Når jeg glemmer å leve fra hjertet, går alt galt, og livet kjennes begredelig. Selv om jeg ikke mangler noe spesielt, kjenner jeg meg både trist og skuffet. Hvorfor får ikke jeg det jeg aller helst vil ha, når så mange andre har det? Fortjener jeg det ikke? tenker egoet. Det er på tide at jeg begynner å lytte til hjertets stemme. Den viser meg vei til magien som alltid finnes i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant.

«Du må lære å komme i kontakt med den innerste kjernen av ditt vesen. Denne sanne essensen er utenfor egoet. Den er fryktløs; den er fri; den er immun mot kritikk; den trenger ikke frykte noen utfordring. Den er ikke underlagt noen, ikke bedre enn andre, og full av magi, mystikk og fortryllelse. »
Deepak Chopra

 

 

Jeg vet at livet akkurat nå krever at jeg skal gi slipp og gå med strømmen. Når noe blir tungt og vanskelig å gå gjennom, eller jeg tørster etter en bit av helbredende vann i ørkenen, lukker jeg øynene og forestiller meg at jeg flyter ned en rolig elv. Jeg lar bein og muskler slappe av i vannet. Slik lar jeg hjertet oppdatere seg selv, ved bare å gi slipp og stole på at elva vil ta meg dit jeg er ment å gå.

Det er  sjelden de store opplagte øyeblikkene som magien finnes. Den finnes mest i det hverdagslige. Magi er  å se fargeprakten i naturen en klar høstdsag, en vakker sommerfugl, en katt som maler og snor seg rundt beina mine i det jeg passerer. Den er intensjoner jeg setter hver dag. Magi er laget av hverdagslige opplevelser, inkludert meg.

 

Når jeg ikke kan se  magien på utsiden, så er det på tide å se etter den  på innsiden.

Det er der  inne i hjertet mitt at det hele begynner.

Jeg er magi, livet er magi. Ingen og ingenting kan ta det fra meg. Ikke en gang en vond rygg.

 

«Når jeg velger å svare på livets vanskeligheter med medfølelse og kjærlighet i stedet for frykt og tvil, skaper jeg magi rundt meg. Slik ønsker jeg å leve livet mitt.»

Jeg trenger tid for meg selv og tid til å komme meg slik at ryggen igjen kan fungere. Men mest av alt trenger jeg å finne tilbake inn til meg selv. Derfor kan det tenkes at det blir færre blogger i en periode. Jeg skriver når jeg har noe på hjertet og når jeg er i form til det. Håper det ikke tar så lang tid før jeg er fitt for fight igjen.

Ønsker deg en strålende høstdag og helg. Håper du får anledning til å nyte litt tid ute i naturen. Høsten har så mange vakre farger. Den er ren magi, spør du meg.

dscn0022-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Mur rundt hjertet

1 kommentar

DSCN9138

«Ingen grense eller barriere omgir hjertet til en person som elsker seg selv og andre.»
Shannon L. Alder

Har du noen gang blitt skadet følelsesmessig? Har du noen gang følt en emosjonell tyngde  i brystet som om hjertet ditt holder på å gå i tusen biter?

Hjertet er midtpunktet i livet ditt. Faktisk sier nyere forskning at hjertet er vår andre hjerne, enda mer kraftfull enn den i hodet. En hjerne som er fullt aktivert når vi gir og mottar ren kjærlighet og handler av ren, uselvisk hengivenhet. Det er gjennom vårt hjerte at vi gir og mottar kjærlighet.

Men et hjerte er ofte utsatt for følelsesmessig skade. Noen ganger er følelsene innestengt i kroppen, og noen ganger slår de seg ned i hjerteregionen.

Siden alt er ren energi, er ikke en fanget følelser annerledes. Den består av ren energi. Av  og til vil underbevisstheten vår ta denne energien og skape en mur med den. Hvorfor kan vi undre?  Det er rett og slett for å beskytte hjerte fra å bli skadet og slik unnlate at hjertet blir helt ødelagt.

 

Jeg tror at slike  hjertemurer  påvirker oss på to måter. Først blokkerer de hjerteenergien fra å strømme gjennom kroppen og dermed gjør den det vanskeligere for kroppen å helbrede seg selv. Det kan føre til fysiske symptomer, spesielt i nakke, øvre rygg og skuldre. For det andre, blokkerer den oss fra å åpne hjertene våre helt til andre.

I hovedsak vil en slik mur gjøre oss lammet overfor andre og gjøre det vanskeligere å føle følelser og koble oss til andre. Når vi forstår at sinnet har satt opp murer for å beskytte oss, er det forståelig, men den vil også gjøre det vanskeligere å gi og motta kjærlighet fritt.

«Murer beskytter og murer begrenser. Det er i  murers natur at de bør falle. At murene bør falle er konsekvensen av å blåse i din egen trompet. «
Jeanette Winterson

Vi er ment å leve levende, sunne liv, fylt med kjærlighet og glede. Av alle følelser, er kjærligheten den mest rene og har den høyeste vibrasjonen. Kjærlighet, er den kraftigste og beste av alle følelser. Den skapes fra hjertet og mottas av hjertet.

Når vi har bygget en mur rundt hjertet, er vi ikke  i stand til å gi kjærlighet, så godt som vi kunne ha gjort, fordi kjærlighetsenergien i hjerte ikke klarer å komme ut. På samme tid, blir kjærligheten som  rettes mot oss  fra andre blokkert til en viss grad.

 

Som et resultat, kan vi gå gjennom livet litt isolert fra andre, på grunn av følelsesmessige traumer vi har vært gjennom og den underbevisste muren rundt hjertet vi har bygget rundt oss. Traumene var ekte nok, og det er ingen tvil om at de forårsaket mer smerte enn kroppen vår trodde den kunne makte på det tidspunktet den ble bygget. Men inntil vi river den ned, vil vi være fanget bak den. I alle fall til en viss grad, mindre  i stand til å nå ut og få kontakt med andre, selv de vi elsker mest.

«De eneste veggene som finnes er de du har plassert i tankene dine. Og uansett hva hindringer du skaper, eksisterer de bare fordi du har glemt hva du allerede har oppnådd. »
Suzy Kassem

Å leve et slikt liv, der kjærligheten ikke får leve fritt er både tungt og ensomt. Jeg vet godt hva jeg snakker om. I mange år var jeg redd for alt den kunne få meg til å føle og jeg bygget en mur rundt hjertet mitt. Heldigvis har jeg forlengst revet den ned.  Det gjør en uendelig stor forskjell.

 

Det er ikke alltid lett å kjenne på både gode og vonde følelser som uvegerlig kommer min vei, men de er ekte og når jeg er villig til å akseptere dem som mine venner, heller enn som fiender skaper de ikke det samme kaoset som de gjorde før. Jeg trenger ikke bygge murer lenger. Det merkelige  er at når kjærligheten får flyte fritt mellom meg og andre skaper den store positive ringvirkninger. De vonde følelsene avtar og jeg lever et mye rikere liv enn noensinne.

I dag våger jeg å kjenne på kjærlighetsenergiene som omgir meg. Det er magisk og fyller meg med stor takknemlighet.

«Hat er ikke det motsatte av kjærlighet, apati er. Å hate frigjør deg ikke  fra å føle noe. Du må bære den rundt, bruke hver arr, hvert lille minne som en byggekloss . Som en stein i en vegg, før du har skapt en ny person, et nytt liv som du kan leve med. »
Rasmenia Massoud

«Men hvordan rive ned muren rundt hjertet», spør du kanskje? Det er så vanskelig, du verken får det til eller våger. Jeg har funnet at for mitt liv, handler det om å lytte til min indre stemme og følge dens råd. Så enkelt, men samtidig så vanskelig. Faktisk har jeg oppdaget at når livet kjennes mørkest og alt håp synes å være over, da som ved et trylleslag kommer det noe nytt inn i livet mitt, som får meg til å handle og tenke annerledes. Hjertet mitt åpnes mer og mer, i det jeg river ned de solide murene litt etter litt. Noen ganger kan det skje at hele muren faller sammen lik et jordskjelv eller en solid dynamittlandning.

 

Det er  ganske vanskelig for meg å innrømme når jeg har tatt feil. Jeg vil gjerne ha rett selv når jeg  står i fare for å havarere gode relasjoner eller forårsake mye stress og smerte for både meg og andre. Det er bare ikke verdt det lenger. Når jeg føler det presserende behovet for å kaste meg inn i en kamp om hvem som har rett og hvem som har galt, stiller jeg meg selv dette spørsmålet:

«Ville jeg helst ha rett, eller vil jeg heller være snill?»

Wayne Dyer

Hvilken forskjell vil det gjøre? Er egoet og muren rundt hjertet mitt virkelig så stor og vanskelig å rive ned?

Jeg trenger å være villig til å gi opp behovet for alltid å ha kontroll over det som skjer med meg og rundt meg, det være seg situasjoner, hendelser eller mennesker. Enten de er kjære, kollegaer, eller bare fremmede jeg møter på gata , kan jeg rett og slett la dem være som de er. Tillate alt og alle å være akkurat som de er, og jeg oppdager hvor mye bedre jeg kjenner meg. Livet flyter lett og ledig, og jeg har en glede over å være til som jeg ikke hadde før, da jeg strevde for å oppnå kontroll.

«Ved å gi slipp blir alt gjort. Verden er vunnet av de som gir slipp. Men når du prøver og prøver. Verden er hinsides å bli vunnet.»

Lao Tzu

 

Jeg har ikke lenger behov for å klandre andre for det jeg har eller ikke har, for det jeg føler eller ikke føler. Det handler om å slutte å gi bort min egen kraft og starte å ta ansvar for mitt eget liv. Tillate alt og alle  å  være som de er. Jeg blir ikke lykkeligere av å skylde på andre og det kjennes befriende.

Hvor ofte har jeg ikke skadet meg selv på grunn av en negativ, destruktiv og repeterende selvødeleggende tenkemåte?  For meg handlet det om å slutte å tro på alt det negative hjernen min prøver å fortelle meg. Jeg er bedre enn det.

Hvor negativt blir ikke alt når jeg er opptatt med å klage på alt som synes tåpelig eller vanskelig. Det være seg mennesker, situasjoner, hendelser som gjør meg ulykkelig, trist og deprimert. Ingen kan gjøre meg ulykkelig, ingen situasjon kan gjøre meg trist eller få meg til å kjenne meg elendig med mindre jeg tillater det. Det er ikke situasjonen som utløser disse følelsene i meg, men hvordan jeg velger å se på den.  Kraften i positiv tenkning er gull verdt.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukt feilaktig, derimot, blir det svært ødeleggende. «

Eckhart Tolle

 

Hvorfor skal jeg trenge å kritisere de som er annerledes enn meg. Vi er alle forskjellige, men likevel er vi like. Vi ønsker alle å være lykkelige, vi ønsker å elske og bli elsket, og vi ønsker alle å bli forstått. Alle ønsker noe, og noe ønkes av alle, nemlig kjærlighet.

Det har ingen hensikt å prøve å få andre til å bli som meg. Det fungerer ikke på denne måten. I det øyeblikket jeg sluttet å prøve å være noe som jeg ikke er og lot andre få være seg selv uten min innblanding, i det øyeblikket tok jeg av  maskene mine, i det øyeblikket godtok og omfavnet jeg den virkelige meg. Merkelig, men jeg oppdaget at andre ble trukket mot meg. Magisk, ikke sant?

Endring er bra. Endring hjelper meg med å skape noe nytt og utvikle meg som menneske. Endring hjelper meg til å foreta forbedringer i livet mitt og i livet til de som er tilstede rundt meg. Det handler om å ta i mot endring med åpne armer, ikke motstå den. Det er ikke farlig når jeg har et åpent hjerte og energiene får flyte fritt fra hjerte til hjerte.

Selvsagt, om jeg tillater negative krefter og ta over, vil endringene det medfører bare skape sorg og elendighet rundt meg. Derfor velger jeg å omgi meg meg  gode og kjærlige energier. Når jeg gjør det vil de som er negative sky meg som pesten og de som allerede er i min nærhet trekke seg bort fra meg. Magisk, ikke sant?

«Følg din lykkestjerne og universet vil åpne dører for deg hvor det før bare var vegger.»

Joseph Campbell

 

Jeg har sluttet å komme med unnskykldninger. Jeg trenger dem ikke lenger.
Mange ganger har jeg begrenset meg selv og kommet med unnskyldninger for at jeg ikke kunne eller våget, i stedet for å vokse og jobbe med å forbedre meg. Fikk jeg problemer, løy jeg for både meg selv, og andre ved å komme med unnskyldninger og bortforklaringer av alle slag. Unnskyldninger som i 99,9% av tiden ikke engang var sanne. Det var ganske slitsomt kan jeg fortelle deg. Så lenge jeg forholder meg til det som er sant for meg, trenger jeg aldri huske hva jeg sa i går. For en lettelse.

Det er vanskelig å gi opp fortiden. Spesielt når den ser så mye bedre ut enn nåtiden og fremtiden samtidig fortoner seg ganske skremmende. Uansett er det et faktum, at her og nå er alt jeg har, og alt jeg noensinne vil ha. Fortiden jeg lengter etter, den jeg drømmer om  ble oversett av meg da den var tilstede. Tåpelig, men sant.

Heldigvis har jeg innsett at det er å bedra meg selv å fortsette slik. Jeg vil være til stede i alt jeg gjør og nyte livet. Tross alt, er livet en reise ikke et mål. Å ha en klar visjon for fremtiden, forberede og forbedre meg, men alltid være til stede her og nå, er det jeg jobber mot.

For meg er det viktig å slutte med å sette noe i båser, enten det er ting, mennesker eller hendelser.

«No better, no worse. Just different.»

Ukjent

Selv om jeg ikke forstår det, er det ikke nødvendigvis rart eller annerledes for dem det gjelder. Det handler om å åpne sinnet mitt og prøve å forstå. Det er bare et åpent sinn som utvikler seg.

«Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om.»

Wayne Dyer

 

Frykt er bare en illusjon, den finnes ikke. Det er jeg som  har skapt frykten jeg føler. Den er bare i tankene mine. Korrigerer jeg hvordan jeg ser på den, vil det ytre falle på plass. Høres det merkelig ut? men det er sant. Jeg har erfart det mange ganger og det er ingenting som river ned murer raskere enn å kvitte meg med frykten.

«Det eneste vi har å frykte, er frykten selv.»

Franklin D. Roosevelt

Det er ikke lett å forstå, men i det øyeblikket jeg løsriver meg fra det som er, blir livet magisk.  Med det mener jeg at jeg løsriver meg fra tilknytning eller tilhørighet til noe eller noen. Det være seg noe jeg har, eller noe jeg ønsker meg. Jeg er mer enn god nok i meg selv. Det betyr ikke at jeg gir opp kjærlighet og alle dens uttrykksformer, fordi kjærlighet og tilhørighet har ingenting å gjøre med hverandre. Tilknytning kommer fra et sted av frykt, mens kjærlighet …, ekte kjærlighet er ren, fri, god og uselvisk. Der det er kjærlighet kan det ikke være frykt, og på grunn av det, kan tilknytning og kjærlighet ikke eksistere sammen. Det gir meg fred, takknemlighet, toleranse, frihet godhet og ikke minst jeg blir rolig.

Jeg er på et sted hvor jeg er i stand til å forstå alle ting uten engang å prøve. En tilstand hinsides ord og det bare fordi jeg  har løsrevet med fra resultatet og det som er. Vanskelig, men viktig. Jeg klarer det ikke alltid, men med øvelse går det bedre og bedre. Et sted der kjærlighetens energifylte glede og takknemlighet angir tonen.

 

Altfor mange mennesker lever et liv som ikke er deres. De lever livet i henhold til det andre mener er best for dem, de lever et liv i henhold til det foreldrene mener er best for dem, det deres venner, deres fiender og deres lærere, samfunnet og media tror er best for dem. De ignorerer den indre stemmen sin, det indre kallet sitt. De er så opptatt med å behage alle, med å leve opp til andres forventninger, at de mister kontrollen over livet. De glemmer det som gjør dem lykkelige, det de vil, det de trenger … ..og til slutt  glemmer de seg selv. De har bygget en mur mellom seg og alt annet for å klare å overleve.

Slik kan jeg ikke leve lenger. Jeg har sluttet å ha en begrensende tro om hva jeg kan og ikke kan gjøre, hva som er mulig eller umulig. Jeg sprer mine vinger  og flyr.

«En tro er ikke en ide som holdes av tankene, det er en ide som holder tankene.»

Elly Roselle

Jeg har ett liv. Dette livet er akkurat her og nå. Jeg må leve det, eie det, og ikke la andres meninger få  distrahere meg bort fra veien som er staket ut for meg.  Jeg lever med et åpent, og varmt hjerte og det kjennes magisk. Det finnes ikke lenger en mur mellom mitt og ditt hjerte. Og skulle det igjen dukke opp en mur, vet jeg hvordan jeg skal rive den ned. Herlig, ikke sant?

Har du gjort det samme med din mur rundt ditt hjerte?

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Forandring

Legg igjen en kommentar

«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.»
Wolfgang von Goethe

Merkelig hvordan ordene gi slipp og endre fokus har innhentet meg. I de mest forunderlige situasjoner dukker de opp. Selvfølgelig forstår jeg at det er fordi jeg er svært bevisst på at jeg trenger  å gi slipp på unødvendig, eller utdatert bagasje og dermed endre fokus. Det jeg har sett på som min oppgave og formål de siste årene, er ikke lenger noe jeg skal eller for den saks skyld er i stand til å fortsette med. Jeg har gjort det som står i min makt og det jeg har blitt ledet til å formidle.  Nå må jeg overlater det endelige resultatet til  de gode kreftene som  finnes rundt meg, i full forvisning om at jeg har gjort min del av oppgaven.

Dette engasjementet har gitt meg både innsikt og visdom fra en kilde som springer ut fra mitt eget indre. En magisk kilde til alt som er. Den har styrket meg, inspirert meg og gikk meg både gaver og innsikt som jeg ikke trodde at jeg kunne eie. Den har gjort livet mitt rikt og fullt av glede. Jeg er glad for alt jeg har fått være med på. Samtidig er det vemodig å gi slipp, fordi jeg har opplevd hver dag som både meningsfull og magisk. Opplevelsene i disse årene har inspirert meg til å strekke meg stadig lenger og latt meg hente frem visdom fra utømmelige kilder.

«Du kan ikke gjenoppleve livet ditt, hoppe over de forferdelige delene, uten å miste det som gjorde det verdt å leve. Du må akseptere det som en helhet – slik du må akseptere verden, eller den personen du elsket «.
Stewart O’Nan

 

Men nå er det over.  Hvordan jeg vet det? Jeg bare vet. Tegnene har vært mange og jeg må akseptere at livet endrer karakter og på så mange måter gjør meg klar for noe nytt. En ny oppgave og formål Jeg vil det ikke, men det er ikke opp til meg å bestemme.  Sorgen over å måtte gi slipp er stor og jeg kjenner at det er smertefullt  å akseptere.

Men jeg må gå videre. Å dvele for lenge ved noe som ikke lenger er for meg, vil bare ødelegge alt jeg har oppnådd. Fortsettere jeg, vil jeg bare gjøre det jeg håper på enda mer uoppnåelig. Når jeg gir slipp, vil jeg bli fri og da er alt mulig. Magisk, spør du meg.

«Noen ganger  lar mennesker det samme problemet gjøre dem ulykkelige i år når de bare kunne si, hva så. Det er en av mine favoritt ting å si. Hva så.»
Andy Warhol

Det kjennes som hjertet mitt roper ut en uuttalt utålmodig lengsel etter dette nye. Noe som kan omslutte meg i visshet om at jeg har funnet det som er rett for meg akkurat nå. Noe som kan tenne en flamme i meg og fylle meg med ekte livsglede og vise meg en dypere mening med det jeg gjør. Hva det er? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at slik jeg lever nå ikke lenger er riktig for meg.

«Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg om noen lenger. Det er bare å innse at den eneste personen du virkelig har kontroll over er deg selv. »
Deborah Reber

 

Hele mitt indre roper ut en ønske om  at denne forandringen og de nye målene blir vist meg snart. Det tyngste er å leve i usikkerhet og ikke vite.

Det er en vei ut i det ukjente jeg skal gå, en innbydelse til noe som jeg ikke enda vet hva er. Jeg vet jeg er underveis til et sted der nye måter å se og forstå finnes. 

Det kjennes spennende, men samtidig skremmende. Har alt jeg står for og målene jeg har strukket meg etter, har de vært feil? Har det jeg har strevet slik for å oppnå vært forgjeves, en blindvei?

 Så absolutt ikke.  Det er bare det at jeg trenger nye utfordringer, noe som kan tenne gnisten i meg på nytt.

«Det er ekte magi i entusiasme. Den staver forskjellen mellom middelmådighet og suksess»
Ukjent

 

Her er noen tanker jeg har gjort meg i forhold til synet på meg selv og hva som er viktig for å skape noe nytt rundt meg:

Det er mange som tror de vet hva jeg trenger.  De snakker med glød om sine mål og drømmer. Når jeg ikke kan relatere meg til det samme som de så entusiastisk beskriver,  blir jeg oppfordret til å jobbe med frykten min. «Når de klarer det, kan jeg også,» sier de.  Det er mange områder av livet som trenger kjærlig omsorg. Jeg har så absolutt frykt for enkelte situasjoner, men ikke nødvendigvis på samme områder som andre.  Det er ikke frykten som holder meg tilbake  fra det andre dras mot. Det er rett og slett fordi det ikke er  noe for meg.

«Når vi har begynt å ta ansvar for våre liv, å eie oss selv, er det ikke lenger nødvendig å be om tillatelse fra noen.»
George O’Neil

I det lange løp, er det bedre å bli nedvurdert for den jeg er, enn elsket for den jeg ikke er. Faktisk, det eneste som fungerer godt i relasjoner til andre er det som gjør meg til et bedre menneske. Et bedre menneske uten å måtte endre meg, men som samtidig ikke hindrer meg fra å vokse ut av den jeg pleide å være.

Jeg verken trenger eller forventer aksept fra andre på mine mål. For meg er det viktig å stole på den indre stemmen min, at den viser vei. Jeg må ta de skrittene som er riktig for meg, uansett hvor de leder meg. 

 

Andre får ta meg som jeg er, eller ikke i det hele tatt. Det er viktig  å leve ut min sannheten, selv om stemmen min skjelver iblant. Ved å være tro mot meg selv, skaper jeg noe som bare jeg kan skape.

«Når du klandre andre, gir du bort makten din til å endre deg.»
Ukjent

Jeg er best når min egen lidenskap og styrke tar styringen. For da  følger jeg min egen vei uten å la meg dras ned av  det andre synes om valgene mine. Jeg er sterkest når jeg lærer av egne feil og bygger selvtillit fra egne erfaringer. Når jeg  faller, løfter jeg meg selv opp, og går videre uten å be om tillatelse. Selvsagt utelukker det ikke  å tilpasse meg og lytte til andres synspunkter.  Gjennom samspill med andre, styrker jeg min egen tro og tar samtidig opp i meg nyttig lærdom fra andre. Men aldri, aldri  skal det gå på akkord med min innerste kjerne.

Det er mitt ansvar, og mitt alene, å erkjenne at uansett hva som har skjedd, er jeg i stand til å ta valg for å endre en situasjon eller å endre måten jeg tenker om den på.  Det jeg er i stand til å oppnå kommer helt ann på det jeg velger å bruke tid og energi på. Ikke hva andre mener. Jeg må uansett leve min sannhet. Alt annet vil være en løgn.

 

«Det er noe magisk med å plasere deg selv midt i livet. Du er nødt til å stå opp og ta ansvar for ditt eget liv, og du kan ikke gi ansvaret fra deg.»
Bill Kurtis

Det handler ikke om å komme til toppen av fjellet først og rope: «Se på meg! Se på meg!» Men sannheten er, at all lykke, og vekst skjer mens jeg klatrer og strever på vei oppover, ikke mens jeg sitter på toppen. Det  handler om å nyte reisen ved å gi oppmerksomhet til hvert skritt. Ikke haste gjennom livet og gå glipp av det som skjer underveis. Glemme hvor alle andre er i forhold til meg. Livet er ikke en konkurranse. Jeg kommer  frem et skritt om gangen, ikke alle på en gang.

«Når du tror på seg selv, trenger du ikke å prøve å overbevise andre. Når du er fornøyd med deg selv, trenger du ikke andres godkjenning. Når du aksepterer deg selv, godtar hele verden deg. »
Lao Tzu

For meg er det viktig å gi slipp på behovet for å bevise hvor fortreffelig jeg er. Det er befriende og lar meg strekke meg etter det som betyr mest for meg. Godt  å vite at jeg ikke trenger  å være,  og gjøre det andre mener eller krever av meg.

 

«Livet er en serie av naturlige og spontane forandringer. Ikke motstå dem; det vil bare skape sorg. La virkeligheten være virkelighet. La ting flyte naturlig fremover på den måten de vil.»
Lao Tzu

Jeg er et arbeid under utvikling.  Jeg trenger ikke å ha rett og heller ikke  bekymre meg om  å feile. Det er en del av prosessen som menneske  å tabbe meg ut av og til. Prøver jeg for hardt å imponere  andre med å være «flink», vil det hindre min egen vekst. 

«Det er smertefullt å se på dine egne problemer, og vite at du selv og ingen andre har skapt dem.»
Sofokles

Det er umulig å leve uten å mislykkes noen ganger, med mindre jeg lever så forsiktig at jeg ikke virkelig lever, men bare eksisterende. Når jeg er redd for å mislykkes foran andre, kan jeg  heller ikke få gjort det som må gjøres for å lykkes i egne øyne. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes eller hvor rotete reisen min er, så lenge jeg fortsetter med å ta små skritt fremover. Det er den eneste måten å nå drømmene mine på. Den eneste måten å fullføre oppgaven som er gitt meg.

Noen  vil alltid fortelle meg hva jeg gjorde galt, for så å  nøle med å fortelle meg om alt jeg gjorde rett. Slik vil ikke jeg være. Å gi og få positive tilbakemeldinge er viktig for både vekst og trivsel. Denne sannheten er noe av det viktigste jeg har lært.

 

«Bare fordi min vei er annerledes betyr ikke det at jeg har gått meg vill.»

Selv om det er mange som ikke liker det jeg gjør, eller ikke respekterer meg, vil jeg aldri prøve å forandre dem. Jeg setter i alle fall ikke av plass i hjertet mitt for å hate dem. Det vil uansett bare skade meg.

Jeg  er god nok akkurat nå, akkurat slik jeg er. Jeg har ingenting å bevise. Den eneste som kan gi meg godkjenning er meg selv. Heldigvis.

«Topp ytelse begynner med å ta et helhetlig ansvar for ditt liv og alt som skjer med deg.»
Brian Tracy

Det er en spennende prosess jeg tar fatt på. For å lykkes trenger jeg å stole på prosessen. Den kan ta tid og er avhengig av at jeg tar meg tid til å være stille og lytte innover. Det er ikke sikkert at resultatet blir stort annerledes, ytre sett enn det jeg driver med i dag. Det som,  uansett resultat blir nytt, er min egen bevissthet og eierskap til det jeg beslutter.

Jeg trenger ny gnist. Jeg trenger  å se retning og formål. Med andre ord trenger jeg å finne tilbake til noe som kan inspirere og  trekke meg fremover. Noe som gir energi og positive vibrasjoner. Om jeg vil finne det? Så klart om jeg er villig til å la stillheten fylle meg. For i denne stillheten finnes alt jeg trenger. Der finnes magi om jeg er villig til å gripe den.

Og jeg er villig!!!

«Og fremfor alt, se på  verden rundt deg med glitrende øyne fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Endre fokus

Legg igjen en kommentar

DSCN8998.jpg

«Jeg våknet opp i dag
til et magisk og vakkert landskap
Det inviterte meg til å sette nye grenser,
bryte ut fra det som formet meg og var,
til å risikere å se livet fra en annen vinkel, bli forandret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve fullt og helt
Ikke utsette  lenger,
men endelig gjøre det jeg trenger å gjøre,
ikke  kaste bort hjertet mitt på offerroller eller frykt
Aller minst dvele for mye ved det som var.

Jeg vil ikke leve gjennom fortiden lenger,
men bruke dens erfaringer til å forme mitt her og nå
Det som var ga meg sorger, smerte, men også gleder,
er katalysator, en smeltedigel for dagen i dag
Fremtiden skaper jeg ved å leve nå, bare nå.»

I det siste har jeg vært opptatt av å gi slipp. Gi slipp på det som ikke tjener meg lenger. Gi slipp på det som holder meg i fortiden. Eller holder meg så mye i fremtiden at jeg glemmer å leve her og nå.

 

Det handler ikke om å være flink. Det er heller ingen konkurranse om hvem som har lidd mest. For meg handler det om å overleve og gå videre i livet. Jeg innser at jeg er eneansvarlig for hvordan jeg har det. Fortid er fortid, uansett hvor gjerne jeg skulle ønsket den annerledes, eller skulle ha formet den  på en bedre måte.

Det er mitt valg. Det er mitt valg å  reise meg og gå videre. Selvsagt kjenner jeg på  alt jeg har mistet, alt jeg har gått glipp av. Det vil alltid være et savn og et tenk om. Jeg tror faktisk at jeg ikke trenger å gi slipp på det gode, det som bygget meg opp. Det er det vonde, det som trekker meg ned,  jeg må legge fra meg.

I stedet for å dvele ved det som burde ha vært, kunne ha vært og det som var, må jeg endre fokus. Jeg trenger å øve meg på å se det som var positivt som en fortsatt glede. Se det som gikk galt, som ga meg nederlag eller sorg, som en viktig lærdom om livet. Slik kan jeg bruke fortiden konstruktivt som viktige byggestener mot et rikere liv.

Jeg har virkelig opplevd det dypeste mørke, men også de største gleder.

 

Det er ikke lett å endre fokus. Ikke når følelsene truer  med å overvelde meg og overta styringen. Jeg vil ikke gi slipp på verken dem, eller det som er, eller kunne ha vært.

Lever jeg på en løgn fordi jeg ikke har klart å gi slipp? Nei, så absolutt ikke. I en periode har jeg trengt det alt sammen, denne dvelingen ….. alle følelsene, all lengselen, alt håpet om …. noe jeg ikke helt kan sette ord på. Det har vært nødvendig i min egen prosess, min egen healingprosess, min egen utviklingsprosess, mot en bedre utgave av meg selv.

Et eller annet sted på veien ble det ikke greit lenger. Følelsene og dvelingen ved det som ikke er her og nå ga ingen mening lenger. Det trakk meg ned og hindret meg i å gå videre, hindret meg i å leve. Det som før ga farge til livet, kjennnes nå bare som en byrde.

Det er  noe som er utenfor min rekkevidde, noe jeg må gi slipp på. Det har tjent sin hensikt, gitt meg stor selvinnsikt og visst meg sider ved meg selv jeg trengte å fokusere på. Bloggene mine bærer preg av det. Men nå er det nok. Det trekker meg bare ned om jeg fortsetter å dvele ved noe som ikke er ment å være, i alle fall ikke akkurat nå.

 

«Vend tilbake til deg selv

Stillheten er viktig for sjelens verden. Hvis du når du blir eldre, blir mer stille, vil du oppdage at stillheten kan være en god følgesvenn. Fragmenter av livet ditt vil ha tid til å forenes, og de stedene hvor sjelens beskyttelse ble såret eller ødelagt, vil ha tid til å vokse og helbredes. Du vil være i stand til å finne tilbake til deg selv. I denne stillheten, vil du engasjere din sjel. Mange mennesker går glipp av seg selv helt mens de reise gjennom livet. De kjenner andre, de kjenner steder, har ferdigheter, de behersker arbeidet sitt, men tragisk, de kjenner ikke seg selv i det hele tatt. Aldring kan være en fin tid for modning når du faktisk møter deg selv, kanskje for første gang. De vakre linjer fra T. S. Eliot sier:

«Og slutten av vår utforskning
Vil være å komme der vi startet
Og kjenne stedet for første gang.»»

John O’Donohue

Det er det jeg har gjort, møtt meg selv. Ikke for første gang, men på et dypere nivå enn før. Jeg kan se at det som har skjedd, har i stor grad vært mine egne valg. Valg jeg har tatt, enten bevisste eller ubevisste. Noen tok jeg fordi jeg ikke forsto eller visste bedre. Andre tok jeg gjennom fornekting av virkeligheten, eller et ønske om at livet var annerledes.

Mange valg tok jeg fordi jeg visste innerst inne at de var riktige, at de var nødvendige for min egen utvikling. Noen var lette å ta, andre mer enn vanskelige, fordi de handlet om å oppgi noe som var viktig for meg  der og da, men som jeg visste, uten tvil, ikke tjente meg lenger.

 

Jeg kan ikke trylle tilbake i livet mitt mennesker jeg har mistet, enten de forlot livet mitt på den ene eller den andre måten. Det handler om å gi slipp på det som var, eller kunne ha vært, og fortsette livsveien som et helt menneske, til tross for, eller skal jeg heller si på grunn av alle arrene livet har påført meg.

Stillheten har vist meg at skal jeg finne sjelefred, må jeg våge å velge et annet fokus. Jeg må gi slipp og fortsette, mer hel og mer klok enn før. Det handler ikke om å glemme. Det handler ikke om å gi slipp på gleden over det som var. Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene, på det såre savnet og i stedet rette blikket fremover.

«Av og til må jeg gi slipp på noe jeg elsker for å skape noe nytt.»

Jeg sier ikke at det er lett. Jeg sier ikke at det ikke vil komme tilbakefall, der alt det jeg ga slipp på manifesterer seg på nytt. Men jeg vet at det er nødvendig å endre fokus, finne noe annet som kan gi mening og peke ut ny retningen for livet mitt. Jeg vil ikke kjenne meg som et offer, aldri igjen. For meg har det tatt lang, lang tid å gi slipp. Når jeg ser tilbake kan jeg se at det har vært en trinnvis prosess, der jeg har gitt slipp på litt og litt om gangen. Jeg skammer meg ikke over tilbakefallene mine. Hvorfor skulle jeg det. Det er en del av min og bare min prosess mot healing.

 

Det er vondt å gi slipp på noe som har betydd mye, ja nesten alt for meg. Jeg vet bare at ved å fortsette å klamre meg til det, vil jeg stagnere og miste grepet på livet. Hvordan skal jeg beskrive følelsene mine rundt dette …. Det er som å stå på kanten av stupet og vite at om litt skal jeg hoppe ut i det store intet.

Vil vingene mine bære meg, eller vil jeg falle død til jorden i avgrunnen? Faktisk vet jeg at vingene mine er sterke nok til å tåle utfordringen. Så hvorfor er jeg så redd? Hvorfor nøler jeg? Vingene mine har bevist, gjennom erfaring at de er sterke nok til å tåle påkjenningene de blir utsatt for. Så jeg  hopper og gir slipp…… Dessuten vet jeg at alle gode krefter heier på meg.

Jeg sender det jeg gir slipp på ut i universet. Jeg vet at håpene, drømmene mine, det som var, blir godt ivaretatt av gode krefter. Det er ikke noe jeg trenger å bekymre meg over. Jeg er endelig fri til å finne en ny retning for livet mitt, båndet er klippet.

Er det meningen vil det jeg gir slipp på, finne veien tilbake til meg uten bånd, helt av seg selv. Det er ganske magisk, ikke sant.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Herlig visshet

Legg igjen en kommentar


Jeg sitter og ser tilbake på gamle blogger. Noe jeg skrev for flere år siden griper meg. Det er så lenge siden, men samtidig så nært. Det forundrer meg hvor aktuelt det jeg skrev fortsatt er. Har jeg ikke utviklet meg og kommet lenger i min egen prosess på denne tiden, eller ….?

Jo, så absolutt. Likevel er det fortsatt vanskelig å gi slipp på på kontrollen, og la flyten av livet få omslutte meg og lede meg sikkert dit jeg er ment å være. Men, uansett om jeg tviler iblant, blir jeg stadig mer trygg på at jeg er ivaretatt og at alt er som det skal være.

Derfor deler jeg på ny tankene jeg gjorde meg en sensommerkveld for lenge … siden. Eller var det i går?

«Livet er en sang … syng den.
Livet er et spill … spill det.
Livet er en utfordring … møt den.
Livet er en drøm … realiser den.
Livet er et offer … tilby det.
Livet er kjærlighet … nyt den.»
Sai Baba

 

I dag har vært en merkelig dag.  Det kjennes som om jeg er på nippen til å forstå noe. Så glir det unna og jeg sitter igjen med en følelse av tap. Samtidig kjenner jeg fred og aksept for at alt er som det skal være. Jeg skal lære meg å gi slipp, og leve uten  å forvente, men samtidig vite. Det høres selvmotsigende ut, og på en måte er det det.

«Hvis du ikke husker noe annet,  husk alltid dette som en stor hemmelighet for åndelig praksis:..

Du trenger ikke å føle på noen spesiell måte. Du trenger ikke å ha spesielle opplevelser. Du trenger heller ikke å være på noen spesiell måte med det som oppstår, enten det er behagelig eller ikke. Prøv å huske at alt du gjør er erfaring. Arbeid og konsentrer deg om hva livet er akkurat nå.

Uansett hva livet er, og uansett hvordan du føler for det, er alt som betyr noe i praksis, om du ærlig kan erkjenne hva som skjer, og deretter være til stede med den fysiske opplevelsen av øyeblikket.»
Ezra Bayda

«Gi slipp på det. Det er et svar, gi slipp på det.» Jeg hører ekkoet av disse ordene i mitt indre.

Saken er at jeg skal ha tillit til livet og at svarene på spørsmålene mine vil bli gitt meg når tiden er moden. Det er som jeg blir dratt i to retninger. Det trygge og konforme, i motsetning til  det ukjente som jeg enda ikke helt forstår. Jeg tillater meg å kjenne på de vonde følelsene som samtidig er gode. De forteller meg med tydelig røst at jeg er levende og i stand til å føle.

«Tenk deg en ny historie for livet ditt og begynn å leve det.»
Paulo Coelho

 

I dag har jeg kjent meg så bristeferdig og nær følelsene mine. Så nær at det gjør vondt. Jeg syntes at det ble nesten for mye. Hvorfor lot ikke denne nærhetsfølelsen meg i fred. Jeg ville ha fred og ro og ikke kjenne så sterke følelser. De forstyrret meg. Så forsto jeg at det ikke var jeg som overreagerte, men at det var en gjennsidig nærhet som jeg ikke kunne flykte bort fra.

Jeg flyktet uansett. Det ble for vanskelig for meg. Tanken slo meg; «Er jeg blitt gal, eller …» Jeg flyktet ut. For meg er den beste medisin for alt: «Å gå meg en tur.» Jeg visste ikke hvor, men beina ledet meg sikkert mot et av yndlingsstedene mine. Det er en liten kunstig dam midt på et jorde. Den er laget for  å holde vannet borte fra jordene rundt. I dammen er der fugler og insekter tett omkranset av ulik vegetasjon. Det er ikke langt. Bare et steinkast fra flere store veier. Likevel så fredelig. Den gir en opplevelse av alenehet og nærhet til naturen.

I dag var det ekstra godt å komme dit. Solen ga alt rundt meg en varm glød med sine gylne stråler. Jeg kjente meg omsluttet av kjærlige energier og varmen fra sola. En svak motordur fra en traktor i nærheten overdøvet insektenes summing et øyeblikk, før den forsvant med sitt dyrebare lass med markens grøde, godt stablet på tilhengeren. Stillheten senket seg.

 

«I det øyeblikket du vender deg innover, trykker du deg inn i stillheten som besvarer bønner, som tilbyr ro midt i kaos, som tilbyr veiledning når verden ser ut til å være opp ned ..»
Marilise Karlin

Uroen jeg hadde kjent forsvant og jeg ble oppmerksom på øyenstikkere som fløy hvirvlende i rasende fart rundt meg. Det var en parringslek av dimensjoner jeg ble vitne til. Flere par fløy  og ble mer og mer nærgående etter som jeg satt musestille og bare observerte og deltok som tilskuer til leken deres. Varmen fra sola hadde tydelig fått hannene interessert i artens videre eksistens. Jeg leste nettopp at egg fra øyenstikkere kan overleve vinteren. Så kanskje det var begynnelsen til neste års øyenstikkere jeg var vitne til. Uansett var det vakkert og fredfylt. Livet gikk sin naturlige gang og jeg kjente meg så i ett med alt som lever. Tiden sto stille. Jeg bare var der, tilstede jeg og øyenstikkerne.

Jeg drømte meg bort mens jeg satt der. Tankene kretset rundt alt det merkelige og ukjente som hender meg. Stadig får jeg tegn som sier meg at jeg er på riktig vei mot dette nye ukjente. Jeg vet at jeg har en oppgave og at jeg ikke skal gjøre den alene. Alt som skjer er som om jeg forberedes for oppgaven. Stadig nye erfaringer og erkjennelser kommer til meg på uforklarlig vis.

Jeg oppdager egenskaper og evner som jeg ikke trodde at jeg har, eller kunne være i stand til å utføre. Livet er raust, og hver gang jeg tror at dette går ikke, inntreffer noe …. og det går likevel.

«Hemmeligheten til å ha det hele … er å innse at du allerede har det.»
Ukjent

Jeg forstår ikke alltid det som er best for meg. Uten å reflektere handler jeg etter gamle innlærte mønstre. Da går det galt, og jeg får en ny lekse å lære. Livet repeterer og repeterer, igjen og igjen, det jeg ikke vil eller ikke kan forstå.

 

For meg handler det om å gi slipp på kontrollen. Jeg vil så gjerne at alt skal gå min vei, Akkurat slik jeg har tenkt meg det. Tålmodighet, og å vente til tiden er moden ligger ikke for meg. Derfor må jeg lære det på mange ulike måter. Helt til det sitter klistret fast.

Jeg presser ikke livet, men lar meg lede av livstrømmen på livets mektige og brusende elv. Da blir jeg ledet sikkert i havn akkurat der jeg er tenkt å skulle være. Kjemper jeg i mot og kaver mot strømmen og elvens frådende vannmasser, er jeg garantert  å dukke under. Jeg drukner i livets mange fallgruver og kjemper en håpløs kamp mot overmakten.

Alt dette vet jeg. hvorfor klarer jeg ikke å gi slipp og la meg flyte med. Slik som i dag. Jeg kjempet mot følelsene og ønsket dem langt bort, samtidig som jeg så gjerne ville kjenne på dem og ha dem enda nærmere.

«Som svar til dem som sier at jeg skal slutte å drømme og møte virkeligheten … Jeg sier fortsett å drømme og gjør drømmen til virkelighet.»
Kristian Kan

Jeg erkjenner for meg selv at det nytter ikke  å kjempe mot. Akkurat som øyenstikkerne som ble drevet mot hverandre og omfavnet hverandre i ren glede og livsutfoldelse, lar jeg meg flyte med følelsenes rike repertoar.

 

Endelig erkjenner jeg at jeg er fortapt, om jeg kjemper og gjør motstand mot det uungåelige. Jeg lar meg rive med i følelsenes malmstrøm. Det kjennes godt og tryggt og nært. Jeg er ivaretatt, lyder ropet fra mitt indre. Jeg kan kjenne hjertet mitt banke hardt og varmt. Endelig kan jeg slippe det løs i trygg forvisning om at det ikke vil skade meg. Hjertet banker i takt med oppgaven min, nært og tett omslynget med alt som er godt. Jeg kjenner felleskapet og opplevelsen av støtte, og å bli ivaretatt. Jeg er innenfor den» inste grinda» og det er magisk.

«Og plutselig vet du … Det er på tide å starte noe nytt og stoler på magien av begynnelser.»
Meister Eckhart

Så skjer det …. Jeg har ikke forutsett det……Det bare er der, tydelig og klart som om det var skrevet i gullskrift.

Jeg har fått et tegn. Jeg vet at snart vil det jeg vet skal skje, skje. Men hva er snart? Det er ikke opp til meg å forutsi. Jeg bare vet.

«I stedet for å ta dine bekymringer til sengs med deg, ta dine drømmer med deg. I stedet for frykten din, ta dine håp med deg. I stedet for å minnes dine nederlag eller feil, husk de gode menneskene i livet ditt ved å se for deg deres vennlige ansikter. Deretter, bare smil deg i søvn.»
Paul Boynton

Så jeg smiler meg i søvn i forvisning om at snart, snart er tiden moden.

«Når jeg først så deg
stoppet hjertet mitt
så vill og fri
og fylt med lidenskap
brusende nedover
over steiner og klipper
med en kraft så sterk
det var som om Guds hånd
drev deg
rett inn i mitt hjerte»
Michael Traveler

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden