Stikkordarkiv: takknemlighet

Livsvisdom

Lengsler

Legg igjen en kommentar

 

 

«Alt du ser på
har du allerede sett en gang
gjennom øynene til kjærligheten.
I dette andre synet
ikke døm.
For du vet ikke
hva som trenger din hjelp her.
Og du vet ikke
hva som har kommet for å tjene deg.
Anta at det er visdom i alle ødeleggelsene
og oppvåknings makt i alle sår.
Og hver følelsen du skyver vekk
kan inneholde medisin.
Mildhet er det eneste svaret.»
Jeff Foster

Jeg vet at du er sliten. Jeg kan se ringene rundt øynene dine av for lite søvn og for mye stress. Du prøver så sterkt å være positiv og stille opp for andre. Du får ikke mye takk tilbake, annet enn din egen tilfredstillelse over at du gjør så godt du kan for det som betyr noe for deg. Alt er grått og trist i din verden.

Jeg skulle så gjerne vært der for deg, støttet deg og gitt deg det du aller mest trenger. Det er avlastning og en som ser deg, ser deg med kjærlige øyne. Heldigvis kan jeg være rundt deg i tanker og positive energier uansett avstand. Det vet jeg hjelper deg til å holde fokus, og ikke gi deg over til håpløshet og selvmedlidenhet. Kjenn etter, så kjenner du kjærlighetens varme og livgivende krefter som omgir deg i hvert innpust du tar.

Tenk deg at du puster inn kjærlighet, og når du puster ut gir du slipp på alt stress og de vonde tankene.

Noen ganger tenker jeg at jeg er dum som fortsetter med å sende deg kjærlighet og varme tanker. Du gir ikke noe tilbake. Du  er redd for å vise frem det som lever så sterkt inne i deg. For gir du etter, kan du ikke holde tilbake. Tiden er ikke moden for deg til å komme ut, og vise hvem du er og alt du kjenner og brenner for. Slik oplever du det. Flammen din holder du skjult. Den næres kun av ditt eget brennende ønske, og den kjærligheten du merker er rundt deg.

«Hør. Vi lytter hele tiden … men lytter vi virkelig?
Lytt til ordene og utvikle en forkjærlighet for språk, ord og deres betydninger. Lytt til tonen i stemmen, og du vil forstå andre bedre.
Lytt med et åpent sinn og utvikle ny innsikt og kunnskap. Lytt med ditt hjerte som hører utover tid og rom og du vil utvikle meningsfulle forbindelser.
Lytt med ditt vesen, og du vil bli inspirert og beriket.»
Preet Kalsi

Så leste jeg dette. Det kom som et svar på mine egne spørsmål og uroen jeg kjenner.

«Livet er for kort til å kastes bort på mennesker som ikke er klar til å ta imot min kjærlighet og tid.»

Nei, nei tenkte jeg,  og hjertet mitt nektet å følge budskapet. Det kan ikke stemme. Å gi kjærlighet er aldri forgjeves. Vet du. Det jeg leste var min egen angst for å ikke nå frem med kjærligheten min. Min egen lengsel etter noe som  ikke er definert. Det bare er der. Noen ganger er det bare det jeg kan  gjøre. Gi av min kjærlighet og tid til deg som i  øyeblikket ikke er klar til å ta imot, men som virkelig trenger det, selv om du ikke er klar til å gi noe tilbake. Du  formidler det likevel gjennom det du forteller uten ord med følelsene dine.

Jeg vet at det ikke er bortkastet tid å gi kjærlighet og tid til deg som trenger det, selv om du ikke er klar for å gi noe tilbake. For meg er det viktig å vite at tiden for å gi aldri kommer tilbake. Det er aldri bortkastet tid å gi av min kjærlighet. Det finnes mange former for kjærlighet og relasjoner.

Og mer viktig enn noe annet, er relasjonen min til deg, gitt i kjærlighet.

Det har vært tider i livet mitt hvor jeg ikke har vært klar til å motta kjærligheten andre har prøvd å gi meg. Takknemligheten jeg kjenner i ettertid for dem som kunne holde på, og fortsette å gi er ubeskrivelig. Kan jeg gjøre gjengjeld for deg som trenger det, er det en stor seier for meg.

«Tro at vi skaper våre egne liv. Og vi skaper det ved vår tenkning, våre følelsesmønstre  og i vår tro på det som omgir oss. Jeg tror vi alle er født med et enormt lerret foran oss, og malekoster og maling, og vi velger hva vi skal sette på dette lerretet.»
Louise L. Hay

Om jeg ikke prøver å gi, hvordan kan jeg da vite om jeg får noe tilbake eller ikke? Det kan av og til være nødvendig å trekke meg bort av hensyn til min egen sjelefred. Jeg føler det nok om tiden noensinne er inne for det. Vet du, det bekymrer  meg ikke lenger.

Jeg kan stole på mine dypeste lengsler. Jeg vet at lengselene mine påkaller tilstedeværelsen av den mystiske og magiske uendelig kjærligheten.  Den  berøres av lengselen min. Selvfølgelig kan kjærligheten manifestere seg på  uendelige måter. Jeg er takknemlig for lengselen som hjelper meg til å overgi meg til den måten kjærligheten tar meg med til hvem og hva jeg er, til det vi alle er.

«Det interesserer meg ikke
hva du lever av.
Jeg ønsker å vite
hva du lengter etter
og om du tør å drømme
om å møte ditt hjertes lengsel.»
Oriah Mountain Dreaming

Jeg har vært gjennom mange følelsesmessige nedturer i relasjoner til andre. Det vet jeg at du også har. Hvem har ikke det.  Fortiden kan være en advarende historie, en påminnelse om at vi har opplevd smerte. Den lærte oss også at vi kom oss gjennom, og lærte av erfaringen. Ikke glem det, eller grav deg ned i selvmedlidenhet.

«Noen ganger er livet urettferdig.
Det er ingen tvil om det.
Du gjør alt du kan gjøre.
Du gjør det beste du kan, og du får fortsatt ikke det du ønsker.
Ikke bare det .. men du ser også andre som ikke har gjort jobben, ikke kan det du kan, og  ikke er så god og snill som du, og fortsatt har muligheter du aldri fikk. Og du spør deg selv … hvorfor er det slik?
Hva kunne du ha gjort annerledes?
Men uansett hvor mange ganger du spør hvorfor …. vil du aldri få det svaret du fortjener.
Eller sannheten.
Jeg har hatt det slik mange ganger.
I dag, så jeg noen få det jeg ville ha, uten engang å prøve hardt for å få det.
Jeg jobbet så hardt for det.
Og svaret var alltid nei. Men ikke for denne personen.
Og dette vil fortsette å skje.
Mot deg.
Mot meg.
Jeg er glad for alle som ser ut til å ha det enkelt.
Men nettopp fordi livet virker urettferdig noen ganger …. og andre har en vei inn gjennom forbindelser eller en sølvskje, betyr det ikke at du skal gi opp eller slutte å prøve.
Jeg  gjør aldri det.
Jeg har aldri sluttet å tro.
Og jeg stiller aldri spørsmål om mine evner, mine ferdigheter og det harde arbeidet jeg legger i alt jeg tror på.
Bare fordi andre får det de ønsker raskere og enklere, betyr ikke det at jeg skal slutte å gi alt jeg har, eller slutte gå for det jeg drømmer om.
Du bør ikke stoppe uansett oddsen for det du er opp mot. Husk stjernene vil alltid skinne uansett hvor mørk himmelen er.
Sannheten finnes alltid i kjærligheten.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Sjalusi og misunnelse

Legg igjen en kommentar

 

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

Har du kjent på sjalusi? Det er ingen god følelse. Det er en følelse der du er redd for å miste det du har til andre. Du er redd for at noen tar det fra deg. Dermed blir du stående tilbake helt alene uten det du så gjerne skulle ha hatt. Eller du begjærer noe andre har, så sterkt at du er villig til å gjøre hva du kan for å få det, selv om det er på bekostning av andre. For du mener eller ønsker at det jo egentlig skulle ha vært du som hadde det i utgangspunktet. Det er en destruktiv følelse som bygger på alt annet enn kjærlighet.

Sjalusi som de fleste andre følelser kommer innenfra.

En stor del av problemet ligger i deg og ikke i den du er sjalu på. Mulige bakenforliggende årsaker til sjalusi kan være:

Mangel på selvtillit

Den viktigste årsaken til følelser av sjalusi, er tvil om dine evner eller ferdigheter. Hvis du var ett hundre prosent sikker på deg selv, ville du aldri kjent på følelser av sjalusi.

Dårlig selvbilde

Å ha et dårlig selvbilde er en annen årsak til sjalusi. Hvis du mener at du ser stygg ut, eller at andre er flinkere, mer verdt,  eller mer populære enn deg, er sjansene for at du kommer til å oppleve følelsen av sjalusi når du møter noen som har det du mener du ikke har.

Frykt

En av de grunnleggende årsakene bak sjalusi er frykt. Denne frykten kan være en frykt for å havne alene, frykt for å bli avvist eller en frykt for å miste kjærligheten til en du elsker.

Utrygghet

Følelser av utrygghet er et resultat av de to tidligere nevnte årsaker. Et dårlig selvbilde og mangel på selvtillit kan resultere i at du føler deg usikker på en relasjon, og dette kan være en sterk grunn som kan gjøre deg sjalu.

Intensiteten av sjalusi varierer i forhold til situasjonen.

Hvis du misliker noen, så er det mer  sannsynlig  at du vil føle deg mer sjalu dersom vedkommende lykkes i å oppnå noe som du ikke har klart. Mindre hat, mindre sjalusi. Dersom en som du virkelig liker, oppnår noe du selv ønsker deg, så vil du mest sansynlig ikke føle sjalusi overfor vedkommende i det hele tatt.

Sjalusi fører ofte til at den som er sjalu prøver å innvadere private rom for å kontrollere og hindre at andre slipper til.  Du kontrollerer en venn, en kjæreste fordi du er redd for å bli sviktet. Du ser at andre kan ta noe fra deg og dermed følger du med på alt som skjer. Det alene kan føre til at du blir forlatt. Ingen liker å oppleve manglende tillit eller å bli kontrollert. Det eneste sjalusi er i stand til å gjøre, er å gjøre at du føler deg elendig, ødelegge relasjoner eller bare fylle hjertet ditt med hat.

Om du skulle kjenne på sjalusi, ikke gå og før kamper med andre og skyld på ytre faktorer. I stedet løs problemene og følelsene av sjalusi vil forsvinne. Det handler i stor grad om å være ærlig med seg selv og ta opp det som plager deg med den det gjelder. Da vil som oftest de vonde følelsene forsvinne av seg selv.

Misunnelse er en annen følelse som ofte overlapper følelsen sjalusi. Men den kan være noe annerledes.

Både sjalusi og misunnelse har et agg til noen i seg, og begge innehar et ønske om å ha eller eie noe(n). Faktisk ser den katolske kirke på misunnelse som en av de syv dødssyndene. Fordi det er en destruktiv og negativ følelse som fjerner oss fra kjærlighetens grunnleggende kjerne, nemlig å ville hverandre bare godt.

I noen sammenhenger kan de likevel ikke brukes om hverandre.

Å være sjalu  er «å ville ha noe for seg selv», mens å være misunnelig er «å ikke unne en annen noe» eller «å ville ha noe som en annen har». Av og til er det derfor mulig å bruke både sjalu og misunnelig i samme betydning. Men dersom det er snakk om å verne nidkjært om noe(n) en selv alt har, eller føler et slags eierskap til, kan vi bare bruke ordet sjalu.

Dersom jeg gir noe til et av barna mine, kan de andre barna bli misunnelige. De vil ha det samme selv. Dersom også det personlige forholdet mellom søsken blir trukket inn, er det også mulig å bruke sjalu i en slik sammenheng.

Begge begrepene er negative. Likevel tenker jeg at misunnelse også kan brukes, i alle fall delvis positivt. Sjalusi kan derimot aldri være positiv, fordi den er utelukkende negativ og destruktiv.  Når jeg opplever at andre er flinkere enn meg, kan jeg bli misunnelig på en positiv måte. Hvorfor? Fordi det ansporer meg til å prøve å bli like flink, eller jeg rådfører meg med den som har oppnådd det jeg ønsker meg for å lære.  Da unner jeg den andre suksessen, og gjør mitt beste for å bli like flink, eller oppnå det samme eller noe annet.

Det beste er å glede seg over andres suksess. Ofte blir det en motivasjonsfaktor for meg og min egen innsats for å nå mine mål. Når andre kan, kan jeg også …….

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre hva du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke du kan gjøre noe galt.»
Ella Fitzgerald

Før var jeg mange ganger misunnelig på andres suksess. Jeg følte at jeg aldri kunne få det samme eller bli like flink. Det ga meg en mindreverdighetsfølelse.

Sjalu kan jeg derimot ikke huske at jeg har vær siden jeg var liten jente. Det fortelles at jeg dyttet barnevogna med min babybror utfor en bratt bakke. Angivelig var det fordi jeg var sjalu på han og ønsket han bort, fordi han tok oppmerksomheten som jeg mente rettmessig var min. En slik følelse kan jeg forstå. Selv om jeg ikke husker episoden, kan jeg levende forestille meg  beveggrunnene mine. Ansvaret legger jeg helt og holdent på de voksne. De hadde så klart ikke evnet å ta vare på meg slik jeg trengte, da jeg måtte vike plassen for en lillebror. Jeg var tross alt ikke mer enn  litt over to år. I min verden hadde han tatt fra meg noe som betydde alt for meg.
Jeg forstår at min egen utrygghet i barndommen og som ung kan skyldes at jeg var fratatt noe som jeg mente var uerstattelig, nemlig å bli sett av de voksne som omga meg. De evnet ikke se meg slik jeg trengte og stilte for store krav til meg. Det fikk meg til å trekke meg bort fra andre og inn i meg selv. Det førte til at jeg ble værende på utsiden av et felleskap og misunnelse overfor det jeg ikke klarte å oppnå fylte meg.

«Et menneske som ikke kjenner sitt eget verd eller har indre sikkerhet har liten kontakt med sin egen kjerne. Hun kan være som et egg. Skallet er hardt og slipper verken noe inn eller ut. Hun mener at skallet beskytter henne, men når hun faller, knuses skallet og alt renner ut.

Et menneske som kjenner seg verdifull og har en indre sikkerhet har en solid kjerne, som en fersken. Huden hennes er myk og innbydende, og når hun faller, får hun sikkert merker i skallet, men kjernen vil forbli hel.»

Heldigvis har jeg bearbeidet disse følelsene og pr. dags dato kjenner jeg verken sjalusi eller misunnelse lenger. Det er fordi jeg har funnet inn til min egen sannhet og lært å elske meg selv. Det har ført til at jeg kan glede meg over andres seire og heie dem videre fremover. Det ansporer meg  også til å gjøre en ekstra innsats for å  kunne oppnå det samme, eller noe annet som jeg ønsker meg.

Noen ganger har jeg kjent på savnet av å ikke ha nære bånd til et annet menneske, til en kjæreste. Jeg har kjent på smerten når en jeg drømmer om eller har en relasjon til, ikke vil ha meg eller finner seg en annen. Jeg kjenner på min egen mislykkethet. Til tross for slike følelser som er smertefulle, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gleder meg over den andres lykke.  Når jeg elsker en annen, er mitt høyeste ønske at vedkommende skal være lykkelig. Er det med en annne enn meg, er det trist for meg, men for den det gjelder er det selvsagt godt. Derfor må jeg glede meg over den andres lykke. Ekte kjærlighet  handler om å se hva den andre trenger og kunne trekke meg tilbake om det ikke er meg som får den ønskede oppmerksomheten. Slik er det bare. Det er ikke å være martyr. Det er sann kjærlighet. Kjærlighet kan bare gis, den krever ikke kjærlighet tilbake.

 «Ikke forhast deg: Det som egentlig er viktig finner alltid en måte å avsløre seg selv på.»
Paulo Coelho

Du må ha tro. Uansett hvor dyp avgrunn eller hvor kraftige stormer du står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, et øyeblikk eller umiddelbart. Det handler om å holde ut og vite  fra dypet av hjertet at  situasjonen slik den er vil gå over.

Jeg tenker at det er viktig å tenke over noen leveregler for å ikke falle i fellen til sjalusi og misunnelse.

Det handler om å omgi seg med posive mennesker så langt mulig. Dette kan høres ut som en selvfølge, men det er likevel viktig å merke seg. Vi er direkte påvirket av miljøet rundt oss, og det inkluderer menneskene rundt oss. Hvis du er i godt selskap, er følelsene dine det også. Så enkelt er det.
Men det er også viktig å være god støtte for andre. Det skaper en trygg følelse for alle parter. Det handler om å glede seg over andres suksess i livet.

«En annens suksess betyr ikke at du har sviktet.»
Richard Smith, Ph.D

Når vi er sikre på hvem vi er, ønsker vi ikke andres liv. Vi ønsker å leve vårt eget.

Hvis du har en takknemlig holdning, kommer du til å være mindre fokusert på hva andre har og det er mindre sannsynlighet for at du vil være ulykkelig på grunn av misunnelse.»
Richard Smith

Takknemlighet

Takknemlig er en følelse som hindrer oss i å se på det andre har. Det er nok å se på det en har og være takknemlig for det. Hva hjelper det å misunne andre? Det gir bare vonde følelser. Takknemlighet derimot beriker livet, og skaper glede og mot til å fortsette livsferden.

Når vi søker misunnelse, er vi fanget i den samme syklusen som  avhengighet er. Vi søker noe utenfor oss selv og glemmer å se innover. Jeg tror noen ganger at ugjennomtekte ambisjoner er drevet av usikkerhet. Å sammenligne seg med andre skaper ofte negativitet, og misunnelse og sjalusi.

«Sammenligning stjeler glede.»
Theodore Roosevel

Hvis du stadig sammenligner livet ditt mot andres, er sjansen stor for at du vil finne noe å henge deg opp i. I stedet, bare fokuser på det positive i ditt liv og i andres liv.

Det vil alltid  være noe som er bedre enn det du har. Misunnelse er egentlig persepsjon. Ingenting som du har, får deg til å føle deg bra hvis du stadig tenker at det er noe annet som er bedre. Ikke fokuser på sammenligninger.

«Vi vil ikke slutte å leke fordi vi blir gamle, vi blir gamle fordi vi slutter å leke.»
George Bernard Shaw

Jeg vil nyte livet og glede meg over alt det gir meg, uansett hva det måtte være. Livet er for verdifullt til å brukes på å misunne andre eller være sjalu på dem.  Alt jeg trenger finnes i mitt eget hjerte. Det renner over av takknemlighet og glede over å være til. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at alt er vell i min verden.

Selv på dager da jeg opplever motgang og det jeg drømmer om er langt borte, vet jeg at jeg må leve mitt liv. Et liv som jeg ikke vil bytte bort mot noe.

«Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet, hos naboen.»

Det jeg trenger kommer til meg med et åpent hjerte. Det nytter ikke å begjære noe som ikke er mitt eller ikke vil være mitt lenger. Det må komme til meg eller gis  meg frivillig.

«Jeg vet at alt jeg trenger, kommer til meg til rett tid og på rett sted.«

Selvsagt skal jeg ikke sette meg ned med hendene i fanget og vente på at det jeg ønsker meg skal falle ned  i fanget på meg. Jeg må gjøre en innsats på en rettskaffen måte for å oppnå det. Med hard arbeid og tålmodighet vil jeg høste i forhold til det jeg sådde. Slik er det bare. Misunnelse og sjalusi ødelegger for både min egen og andres livsprosess. Og slik vil ikke jeg ha det.

Jeg vil leve mitt liv og ta mine valg. Du lever ditt liv og tar dine valg.  Misunnelse og sjalusi hører ikke hjemme mellom oss. Sammen kan vi støtte hverandre og bygge hverandre opp i tillitt og omsorg for hverandre. Først da blir livet positivt og rikt. Det handler om gjensidig respekt for hverandres særegenheter som selvstendige og frie mennesker. Der hører ikke sjalusi og misunnelse hjemme.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Livsvisdom

Legg bort frykten

Legg igjen en kommentar

 

» Noe av det mest verdifulle en av mine kunstlærerne sa til meg var: «Ikke bli opprørt av kritikk. Verdsett det faktum at i det minste har noen lagt merke til det du gjorde.»
Chris Ware

I dag kjenner jeg meg litt i villrede. Jeg vet at det er mye jeg må legge bort. Jeg vet at det  mest av alt er frykten som har styrt livet mitt og som jeg må fri meg fra.

Ram Dass her skrevet mye om frykt og jeg oppsummerer noe av det han legger i frykt. Han sier hva den betyr og hvorfor vi opplever den så sterkt i livene våre.

Frykt er et resultat av å bli fanget i midten. Det er ofte et resultat av uvitenhet. Og uvitenhet er som da vi var spedbarn og hadde en udifferensiert bevissthet. Vi ble lært hvem vi skulle være. Det kalles ego, og er en svært skjør struktur. Det virker tøft, men det er faktisk skjørt. Egoet er  skapt i sinnet, i lærde nevrale mønstre.

«Vær så god at de ikke kan ignorere deg.»
Steve Martin

For å være redde, må vi ha et selvbilde. Og når vi reagerer instinktivt på noe, er hver forandring bare et nytt øyeblikk som vi reagerer på. Det er svært vanskelig  å tolke noe, fordi vi har en tendens til å tolke i forhold til der vi er, og hvordan vi oppfatter verden i og rundt oss.

Vi kan  på den en siden, se de ekstremt kraftige impulsene i oss som vi er redde for. Og på den andre siden, er det de enorme kreftene utenfor oss som vi er redde for. Og vi føler oss veldig skjøre. Så roten til frykt er adskilthet. Roten til frykt er den modellen vi har av oss selv. Det er der frykten begynner.

Slik vil vi behandle alt fra innsiden eller utsiden, og det forsterker følelsen av sårbarhet. Det er fordi det er utrolig sterke krefter både utenfor oss og inne i oss.

Forandringsprosessen er å finne tilbake til uskylden vår ved å gå bak det som gjorde oss til  noe skjørt lite noe. Da får vi kraft til å legge frykten bak oss.

«Kritikk, bør som regnet, være skånsomt nok til å fremme en manns vekst uten å ødelegge hans røtter.»
Frank A. Clark

Jeg tror at frykten ofte strømmer av seg selv, og vi er redde for frykten. Frykten er kilden, snarere enn det vi er redde for. Vi er bare redde. Vi bare føler oss veldig sårbare.

«Du må fri deg i din nåværende tilværelse, fri deg fra søppelet fra din fortid. Når du ligger i senga og prøver å slappe av, hvor mange stemmer og mennesker er det sammen med deg? Når du tenker på å gjøre et trekk fremover i livet ditt som du burde ha gjort for år siden, hvilke skumle minner eller frykt begynner å trekke deg ned? Du trenger kanskje ikke en eksorsist, men de negative stemmene trenger å forsvinne. Tøm ut all tvilen og frykten din. La fortiden være fortid. Det er på tide. Du trenger litt pusterom til å tenke. Ta deg god tid og så vil du vite nøyaktig hva du skal gjøre.»
Bryant McGill

Når jeg føler meg engstelig, anspent, bekymret eller har problemer, husker jeg på  at jeg har vært her før og at jeg  alltid har jobbet meg gjennom det. Jeg er så mye sterkere, og så mye mer kapabel enn jeg tror. Det er bare å se på alt som jeg allerede har gjennomgått. Slik minner jeg meg selv på at jeg fortsatt er her. Det er ganske fantastisk å tenke på.

Det er ikke farlig å feile. Gjennom feilene lærer jeg, og jeg kan reise meg igjen, klokere og sterkere enn før. Det er verre ved livets slutt å angre på det jeg ikke turde å gjøre.  Angre på alt jeg kunne ha hatt og vært.

Jeg velger i stedet å kjenne på frykten for å mislykkes, for å ta feil. Jeg vet at smerten går over, og den vil setter meg i stand til å komme sterkt tilbake, klokere og enda mer ivrig etter å oppleve magien i å kaste meg utfor …. og oppleve at jeg flyr.

«Den raskeste måten å lykkes på er å doble frekvensen av fiasko.»
Thomas Watson

Jeg har vinger. Jeg har lært å bruke dem til å fly. Jeg ble født med et potensiale. Jeg ble født med godhet og tillit.

Jeg fant JEG ER
«Jeg så under hver stein.
Jeg så i hver blomst.
Jeg så mellom sekunder.
Jeg så i hver time.

Jeg så i hver skygge.
Jeg så på hver stjerne.
Jeg så i hver eng,
På ting som var, og er.

Jeg fant hvert mørke,
Jeg fant hver herlighet.
Jeg fant alle valg,
I hver enkelt historie.

Jeg fant at jeg ER forskjellen,
Mine tanker er fri til å være.
Jeg fant at det er ikke hva det ser ut til-
Jeg fant, det er bare meg.»
Bryant McGill

Jeg kjenner meg utrolig vel og dypt takknemlig i dag. Jeg kjenner hvor heldig jeg er fordi jeg har hatt varme, omsorgsfulle, forståelsesfulle mennesker rundt meg som har styrket meg til å kunne stole på vingene mine og tillatt meg å være meg selv.

Ofte er det jeg selv som er min største kritiker, og  som setter begrensninger rundt min egen utfoldelse. Frykten jeg har kjent på, har ofte vingeklippet meg og fått meg til å velge trygghet fremfor det jeg vet er rett for meg.

«Vi betaler en høy pris for vår frykt for å mislykkes. Det er et kraftig hinder for vekst. Det sikrer den progressive innsnevring av personlighet og hindrer leting og eksperimentering. Det er ingen læring uten noen problemer og famling. Hvis du ønsker å fortsette å lære, må du fortsette å risikere fiasko – hele livet. «
John W. Gardner

Den største gaven jeg kan gi til meg selv er tillatelse og vilje til å være den jeg er.  Jeg vet at jeg er i utvikling. Andre menneskers oppfatning av meg har ikke makt over meg. Det betyr ikke at jeg ikke bør være åpen for andres ideer, bare at jeg må ta avgjørelsene mine basert på min egen sannhet og vilje til å utvikle meg videre som menneske.

«Våre ønsker foregriper kapasiteten i oss. De er bud om hva vi skal bli i stand til å utrette. Hva vi kan gjøre og ønsker å gjøre er anslått i vår fantasi, helt utenfor oss selv, og inn i fremtiden. Vi er tiltrukket av det som allerede er vår i hemmelighet. Denne lidenskapelige forventningen forvandler det som faktisk er mulig fra drømt om til virkelighet.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg har sluttet å lyve for meg selv. Jeg ser meg selv i speilet og sier … «Jeg flykter ikke lenger … fra mine drømmer eller det livet som jeg fortjener.» Jeg kan leve mer, elske mer, gjøre mer, og oppnå langt utover det jeg har gjort så langt i livet.  Jeg handler som om jeg ikke har noe å tape og alt å vinne. Jeg fortjener et godt liv, og jeg sikter mot det beste livet, det livet jeg drømmer om. Det er et magisk liv fylt av kjærlighet og glede..

Kom å bli med meg da vel. Legg av deg frykten og lev slik du er ment å leve!

«Slutt med å definere deg selv – til deg selv eller til andre. Du vil ikke dø. Du vil komme til liv. Og ikke vær opptatt av hvordan andre definerer deg. Når de definerer deg,  begrenser de seg selv, så det er deres problem. Når du samhandler med andre, ikke vær der først og fremst gjennom  en funksjon eller en rolle, men som bevisst tilstedeværelse.»
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Godhetens og takknemlighetens vei

Legg igjen en kommentar

«Dyrk og plei takknemlighet for alt det gode som kommer til deg, og takk kontinuerlig. Husk at i dagliglivet må vi se at det er ikke lykke som gjør oss takknemlige, men takknemlighet som gjør oss lykkelige.»
Angie Karan

En stemme  sier: «Gi meg en garanti.» Den forteller meg, «Ikke vis frem så mye; beskytt deg selv. Ikke kjøp dette.» Jeg hører ikke  mer på denne stemmen og  oppdager mens jeg går inn i min egen stillhet, en naturlig glede og tilfredshet. Jeg innser hvor mye disse negative energiene har vært tilstede i livet mitt og gjort meg blind for sannheten om hvem jeg egentlig er. De prøver å skjule helheten av den jeg er fra sinnet mitt.

«Jeg gjenoppdager, gjennom direkte anerkjennelse og erfaring, det virkelige meg.»

Kan jeg forpliktelse meg til å tilby et sant støttende miljø, for meg selv, de jeg er glad i, og alle andre? Det betyr å praktisere en ekte og kompromissløs godhet når jeg går kjærlighetens vei sammen med andre? For det er en vanskelig vei som vil kreve alt fra meg … og enda mye mer enn det. Likevel, hvis jeg tillater det, kommer det til å bære frukter utover min villeste fantasi.

Det tar ofte tid og gjentatte forsøk før det blir naturlig. Når vil det hele ende? Sinnet vil prøve å lokke meg med falske løfter og gaver, men mitt innerste indre vil også gi meg ledetråder og tegn.  Tegn av nærhet og varme fra hjertets stemme og en følelse av tilhørighet med andre og mitt eget sanne vesen. Jeg må forstå og ha tillit. Når jeg til slutt velger hva som er sant, vil all makt i universet kommer for å støtte meg.

«I øyeblikk av overraskelse fange vi i det minste et glimt av glede som takknemlighet åpner døren til.»
David Steindl-Rast

Det er ingen selvfølge og hjertet mitt fylles med takknemlighet.

Takknemlighet er ikke en passiv reaksjon på det jeg har fått. Takknemlighet kommer fra å gi oppmerksomhet, fra å være våken i nærvær av alt som lever inne i  og omkring meg. Takknemlighet er ikke nødvendigvis noe som vises etter en hendelse, det er den dype, tilstanden av oppmerksomhet som viser at jeg  forstår og er en del av livet.

Takknemlighet er forståelsen av at ulike hendelser kommer sammen, lever sammen, blander seg sammen og puster sammen for at jeg kan ta enda et pust. Det er livets gave ved å kunne  leve, ved å ha rett til å delta som menneske, ved å forstå at jeg er et mirakel, en del av noe, snarere enn ingenting. Selv om noe er smertefullt eller fortvilende, er jeg i en levende verden, med virkelige ansikter, virkelige stemmer, latter, grønne enger, trekken fra en kald vind, eller de myke nyansene i et vinterlandskap.

«Å se mirakelet i naturen er å være takknemlig uten å si ordet takk. Å se skjønnheten omkring meg  er å være takknemlig uten å måtte søke noe utenfor meg for å takke.»

Å oppleve daggry alene eller være blant venner og fremmede, høre mange stemmer, merkelige meninger og sense det indre livet under overflaten, å være i mange verdener på en gang, å være en blant andre, og kunne foreta en samtale uten å si et ord, er å utdype følelsen av tilstedeværelse. Tilstedeværelse er den naturlig følelse av takknemlighet for alt det merkelige, det som skjer både med meg ​​og uten meg. Det at jeg er en deltaker og et vitne på samme tid.

«Takknemlighet maler et lite smilefjes på alt den berører.»
Richelle E. Goodrich

Takknemlighet er sjenerøs tilstedeværelse, både gjennom deltakelse og bare ved  å være tilstede. Jeg møter daggryet alene, eller jeg møter andre som en del av en helhet, eller en annens verden, samtidig som min egen verden ikke krever at noe er tilstede. Det er det som er spesielt, det er essensen av takknemlighet og er hjertets privilegium.

«Takknemlighet skjer når følelsen av tilstedeværelse oppfyller all annen tilstedeværelse.»

Å være utakknemlig kan bety at jeg rett og slett ikke gir noe oppmerksomhet, eller at jeg ikke bryr meg.

Det å kjenne at ein lever
«Det å kjenne at ein lever,
det å røyne ein er til,
er som venger når ein svever
og som lodd i sorg og tvil.
Mange kjære er så fjerne,
men så nære i mitt sinn,
liksom stjerne etter stjerne
kjem i himmelhugen inn.

Det som stundom berre stråla
kjem til vemod attom slør.
Ja, å leva må ein tola
om det lagar seg til bør.
Men å ana noko etter:
Det å vita vona her,
er som draumegode netter
og som venting på ein kjær.

Når med levetid det lakkar,
minna nynnar på ein song,
og med blenk i tåre takkar
for kvar lukkegode gong.
Alle elska i ein tonar,
tankesett til melodi.
Lever enn i kva ein vonar
som om inkje er forbi.

Mange kjære er så fjerne,
men så nære i mitt sinn.
Liksom stjerne etter stjerne
kjem i himmelhugen inn.»
Knut Buen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Alene

Legg igjen en kommentar

Når du synes det er fint å tilbringe tid alene, betyr det ikke at du er asosial, eller at ingen trenger deg eller ikke liker å være sammen med deg.

Når du føler seg trist og ensom, når du ikke har selskap hver kveld eller helg, betyr ikke det at ingen trenger deg eller ville likt å ha deg rundt seg.

Husk at når du er alene, kan ingenting hindre deg fra å lytte til den indre stemmen din,  ditt eget bankende hjerte. Bare din egen motstand og angst for å kjenne og forstå deg selv slik du er, vil kunne hindre deg. Det er ditt frie valg.

«Lær å være alene og å like det. Det er ikke noe mer befriende og myndiggjørende enn å lære å like ditt eget selskap. «

Ordet «alene» er oftest referert til som noe negativt. Mange sier at de ikke ønsker å være alene, men hva er så galt med det? I det siste har jeg lært at det å være alene  er noe av det beste som noen gang har hendt meg. Det har åpnet så mange dører, og hjulpet meg til å forstå hvem jeg ønsker å være.

Alene  er et ord som bærer både skjønnhet og styrke, men også ensomhet, forlatthet og savn. Ofte kan det være vanskelig å erkjenne  redslene som det å være alene ofte medfører.
Å være alene er  vanskelig fordi aleneheten avdekker det som er ukjent inne i oss. Derfor, i begynnelsen kan det å være alene åpne opp for følelser av å ikke høre til, av sorg og å være forlatt.

Å være alene i lengre tid er som å være avkledd. Kroppen er bebodd på en annen måte når vi er alene enn når vi er sammen med andre.

Når vi er alene trenger vi lettere inn til kjernen av hvem vi er og slik kan vi også forandre oss. Det handler om å fortelle vår historie på en annen måte fordi vi gjennom stillheten i det å værte alene klarer å lytte til vår inneste stemme, hjertets stemme.

Det handler om å bli venn med stillheten, vår egen stillhet og finne vår egen vei inn til vår egen spesielle, sterke og kreative måte å være alene på.

Til å begynne med, vil alenehet alltid føre til indre smerte og sårbarhet, til ikke å gjennkjenne, ikke forstå og med et inderlig ønske om å finne fellesskap med noe eller noen utenfor oss selv. Etterhvert vil vi kjenne hvem vi er, den som ser taust tilbake på oss fra speilet. Vi finner fred i vårt eget speilbilde.

Alenehet eller ensomhet begynner  med å undre oss over vårt eget speilbilde,  gjennom først å kjenne oss uvell og se det negative, for så å  oppdage alt det vakre som skjuler seg innerst inne. Vi ser et nytt utseende begynne å ta form, langsomt bundet sammen av at det indre livet vårt utsettes for luft og lys …

Å være alene er ikke nødvendigvis å være fraværende fra selskap med andre. Det er det første nødvendige skrittet der vi rett og slett kan være oss selv alene, og  slutter å  oppmuntre den kritiske stemmen som stadig prøver å tolke og tvinge oss til å være for små og for kompliserte.

Selv sammen med andre, er en følelse av ensomhet og forlatthet en kvalitet som kan oppstå og dyrkes. Ensomhet trenger ikke en ørken, det store havet eller en stille fjelltopp. Vi har evnen til å føle de råeste mest intime former for ensomhet mens vi lever tett sammen med andre eller er plaget av travelheten rundt oss. Vi kan føle oss alene rundt et møtebord og  i den mest engasjerte relasjon.

Vanskeligheten av å være alene er ofte mest intenst i de nære  relasjonene våre, i mørket i ektesengen: en centimeter og tusen mil fra hverandre, eller i stillheten rundt et lite overfylt kjøkkenbord. Å føle seg alene i nærvær av andre er også å forstå vår egenart samtidig som vi opplever den dype fysiske strømmen som binder oss til andre, om vi ønsker en slik binding eller ikke. Ensomhet eller å kjenne seg alene kan være samvær selv gjennom avstand. Det er en sannhet som kan synes både mystisk og irrasjonell, men utvilsomt virkelig.

«Nærast er du når du er borte ……»

Å innrømme at vi føler oss alene kan være som å avvise og forråde andre, som om de ikke er godt selskap, eller ikke har underholdende, interessante liv. Å ønske å være alene er å avvise en viss form for  samtale og å snu oss mot en annen dør, og en annen type velkomst, ikke nødvendigvis definert av det  menneskelig vokabular.

Det kan være at tid borte fra det vi driver med, synet på oss selv, eller en vi er glade i, er nødvendig for å kunne vise takknemlighet, for arbeidet vårt, for livet  vårt og overfor andre. Det kan handle om  å være i stand til å la andre være i fred på samme måten som vi selv oppsøker å være alene. Det handler om å leve ut noe som lar oss føle at vi igjen har et valg. Det handler om å finne et sted der vi vokser og utvikler oss, ikke et sted der vi blir fordømt.

«Det er tider når alene er det beste stedet å være.»

For meg er det å være alene en nødvendighet. Det gir meg en relasjon til meg selv.

Som Susannah Conway sier det:

«Ditt forhold til deg selv er grunnlaget for alt.»

Å lære å få kontakt med meg selv gir dyp innsikt i hvem jeg er som person. Disse dype innsikterne har sluppet løs kreativiteten og vist meg en uutforsket vei som jeg ellers aldri ville ha funnet.

Det har gjort meg bevisst på å leve i øyeblikket, leve i mindfulness. Mindfulness betyr å ha fokus på interne prosesser og gi full oppmerksomhet til i dag – noe som gjør meg oppmerksom på erfaringerne mine mens de skjer.

Ved å ha et forhold til meg selv, finner jeg mer og mer min egen stemme. Jeg begynner å svare på spørsmål som:

Hva er mine sterke sider?
Hva er mine svakheter?
Hva er min frykt?
Hva gjør meg glad?

Å kjenne disse svarene gjør meg til et bedre menneske.

Ofte når jeg er omgitt av andre mennesker, bruker jeg mye energi. Det handler om å få andre til å være glade,  få dem til å le, berolige egoene deres, lese følelsene deres  og alle de andre påkjenningene som kommer sammen med vanlig interaksjon. Det kan være mentalt tappende når jeg hele tiden er koblet til andre mennesker. Litt alene tid lar meg lade opp batteriene og ta en pause fra en  følelsesmessig og mentalt utfordrende  interaksjon med andre.

Faktisk handler det om å ta vare på meg selv. Glemmer jeg meg selv for andre for lenge, kan det lett føre til bitterhet, depresjon og stress. Da vil jeg heller ikke være i stand til å gjøre noe for andre.
Når jeg tilbringe tid alene, vil  produktiviteten min øke. Indre uro holder meg tilbake, og kan også stoppe meg fra å prestere og føre til utbrenthet. Jeg har vært der, så jeg vet hva jeg snakker om.

«Du må elske deg selv før du elske andre?»

Dette er sant. Lav følelse av egenverd eller en lav selvfølelse påvirker atferd. Det kan skape negativitet og selvhat, noe som hindrer relasjonene mine i å utvikle seg i positiv retning.
Ved å ha en dyp forbindelse med meg selv, kan det hjelpe meg å forstå hva mine behov er og hva jeg ønsker i livet.

Det er lett å tro at jeg trenger andre for å være lykkelig. Men sannheten er at ingen kan gjøre meg virkelig lykkelig dersom jeg ikke er i fred med å være i mitt eget selskap.

C. S. Lewis sa en gang:

«En dag vil du være gammel nok til å begynne å lese eventyr igjen.»

Jeg har begynt!

Å tilbringe tid ute  er en av de beste måtene å nyte ensomhet for meg. Uten distraksjoner, kan jeg ta inn naturen, lade opp batteriene og bare slappe av. Å ta inn lyder og farger i  omgivelser når jeg går gjennom skogen eller på en sandstrand er magisk. Det gir meg en opplevelse av tilhørighet og samhold med alt som er.
Å lære å være min egen beste venn og nyte eget selskap, har gjort meg til en mer jordet person.

Som Mildred Newman og Bernard Berkowitz sier :

«Vi kan lære å være vår egen beste venn. Når vi gjør det, har vi en venn for livet. Vi kan trekke oss selv opp, gi oss trøst og drivstoff  i tider når det er ingen andre. «

Livet er alltid i bevegelse og jeg kan lett miste meg selv.

Å være alene gir meg en perfekt mulighet for litt selvrefleksjon.  Å være alene er den perfekte omgivelsen for refleksjon. Faktisk uten refleksjon og ny læring stagnerer jeg som stillestående vann som fryser til is. Jeg klarer ikke å følge med livets magiske reise og forblir på stedet hvil som tilskuer. Da kan bitterhet og angst lett ta over. Der vil ikke jeg befinne meg, så jeg bruker meg selv flittig for å utvikle meg og vokse. Jeg blir som en elv, alltid i bevegelse inntil jeg smelter sammen med det store havet og blir ett med de evige dønningene. De som alltid er i bevegelse, styrt av elementene.

Igjen, når jeg er omgitt av andre mennesker hele tiden, og jeg stadig prøver å lese, og imøtekomme andres følelser, kan jeg ende opp med å miste kontakten med mine egne.

Når jeg begynner å nyte å være alene, får jeg et større perspektiv for egne følelser. Jeg vil skape en dypere forståelse av hva som gjør meg lykkelig, hva som uroer meg, og hva som gjør meg trist. Med denne kunnskapen, er det lettere å regulere følelser. Men det hele starter med å forstå hvordan jeg føler meg, det som kommer fra litt alenehet.

Når jeg er konstant i selskap med andre mennesker, vil jeg alltid måtte velge kompromisser for å finne løsninger som alle kan enes om. Og dessverre, det jeg ønsker mest, kan ikke alltid stille opp med hva gruppen ønsker. Så det er lett å nyte å være alene, når jeg innser at dette gir meg mer frihet til å gjøre det jeg faktisk ønsker å gjøre.

Å være i selskap med andre mennesker kan være morsomt og underholdende, men det kan også påvirke produktiviteten min. Det hender at selskap med andre mennesker fungerer som noe mer enn en distraksjon fra å få jobben gjort. Det rett og slett beriker livet mitt og gir meg inspirasjon til å gå videre. Men før jeg fullt ut kan nyte tosomhet må jeg være i stand til å nyte alenehet.

Jeg tilbringer tid alene ofte, og nyter å være alene. Samtidig opplever jeg at jeg også nyter relasjonene mine med andre mennesker enda mer. Jeg oppdager hvor stor pris på alt det flotte som kommer fra andre mennesker. Mesteparten var jeg uvitende om før.

Når jeg liker å være alene, føler jeg meg mer trygg på evnen til å faktisk være alene. Det fører til at jeg føler meg mer selvstendig. Jeg føler ikke lenger et brennende ønske om selskapet etter at jeg lærte å nyte å være alene. Jeg trenger  ikke alltid å ha interaksjon med andre mennesker, eller ha angst i forbindelse med å føle at jeg må løpe etter andre, nå når jeg har  funnet meg selv.

Livet er fylt med relasjoner, og de fleste relasjonene er vanskelige  å opprettholde om de ikke gjør meg lykkelig. De kan tappe meg for krefter med usagte ord, og konflikter eller bare likegyldighet. Når jeg er alene,  trenger jeg ikke å bekymre meg for andres lykke, bare min egen. Noen ganger er det faktisk nødvendig, selv om det ikke kan være slik for altfor lang tid av gangen. Jeg er  som du, et sosialt vesen og trenger andre.

Da jeg begynte å nyte å være alene, så jeg raskt at ensomhet betyr at jeg ikke trenger å be om unnskyldning for hva jeg har gjort.  Ofte gjør jeg noe som ender opp med å opprøre andre mennesker, eller såre andres følelser, og jeg må raskt be om unnskyldning for det.
Men når jeg er alene, trenger jeg ikke å be om unnskyldning for noe. Det tar mye press ut av de fleste situasjoner.

Ofte har jeg kjent et behov for å få «ok» fra venner og familie før jeg  tar affære. Jeg oppsøkte andre for å få råd om hva jeg skal gjøre videre. Selvfølgelig,  er det tider hvor det ikke bare er akseptabelt å be om råd, men rett og slett nødvendig. Men det er også tider hvor jeg er fullt i stand til å handle på egen hånd, være meg selv istedenfor å se til andre for et svar.

Da jeg begynte å bruke mer tid alene, lærte  jeg å stole på magefølelsen og ta avgjørelser uten noen tredjepart til å godkjenne det jeg  satte meg fore.  For meg har det endret hele livet mitt. Jeg nyter å være alene, samtidig som jeg nyter, og kan være meg selv også når jeg er sammen med andre. Livet er blitt både rikt, utfordrende og spennende. Det er magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Ærlighet

Legg igjen en kommentar

«I et øyeblikk … et pust, et skritt, en tanke, kan livet forandres fra bedre eller fra verre. Takknemlighet er loven om å sette pris på for alt jeg har i  livet mitt … akkurat nå. Ikke det jeg hadde tidligere, ikke det jeg vil motta i fremtiden. Alle mine rikdommer er i  gaven av å leve «her og nå». »

Rob Whalley

I dag er det vanskelig å samle tankene min om det jeg skal skrive. De sirkler i ring rundt  egne opplevelser, det jeg hører og det jeg leser.

Utgangspunktet er «Me too» og  min egen opplevelse  av det jeg assosierer med ordet. Jeg skrev en blogg om det for noen dager siden  «Ubalanse».

Det handler om makt, ubalanse i makt, vanskeligheter med å sette grenser, utslette seg selv, behovtilfredstillelse, lengsel, ubevisst rop om å bli elsket, rusmisbruk, ikke forstå andres nei, fornekting og sikkert mye mer.

Empati og innlevelse i andres situasjon er ofte mangelvare. Egne behov kommer først. Den etiske og moralske bevisstheten blir lagt bort eller er ikke tilstede. Fokuset er på seg selv og sine egne behov. Ofte overføres egne behov  på andre og kan dermed rettferdiggjøres. Det er tankegangen eller den ubevisste intensjonen. Det er jo til vårt felles gode, tenker og sågar sier «maktutøveren», om situasjonen som har oppstått.

For meg blir det mer og mer klart at det handler om hvor bevisste og empatiske vi er. En sak har alltid mer enn en side og det handler om å være oss bevisst hvordan det vi sier og gjør virker inn på omgivelsene våre.

Akkurat nå er det politikken som får gjennomgå i media.  Det kommer frem hvor  mange som har handlet ut fra egne behov, der og da. Hensynet til alt annet må vike. Det handler om intriger, lekkasjer og indre maktkamp. Hvem  får målbære «sannheten». Argumentasjonen er hard og mangler helt og holdent respekt for motdebatanter. Noen ledere tar ikke ansvar og slipper frem i media stemmer som ikke er forberedt på hvor stor makt ord har. De har ikke forstått eller har ikke grunnleggende etiske ferdigheter.

For meg skaper det kaos. Jeg vet ikke lenger hvem jeg kan ha tiltro til. Det er som isfjellet. Bare litt av sannheten vises. Det meste er skjult i avgrunnen under overflaten.

Noen lover mye, men når de får sjansen til makt, skifter de farge og griper muligheten. Tilbake står alle de som trodde de visste hvem de ga sin tilslutning til.

«Å kjenne det gode fra de dårlige, studer en mann eller kvinnes handlingshistorie, ikke deres oversikt over sine intensjoner.»
Suzy Kassem

Løgn og usannheter florer for å dekke over egen unnfallenhet. Heldigvis er det lett å gjennomskue om vi vil. Men hva med alt  vi ikke klarer å se, det som kan rive alt vi tror på i stykker? Vi velger en ny hest, drevet av et sterkt ønske om endring.  Hva om vi ikke forstår at denne hesten først og fremst arbeider for seg selv, og sin egen fortreffelighet og rikdom? Er det ikke det som skjer i  andre land, så hvorfor ikke i vårt land også.

Så kom jeg over dette lille verset:

 «Kjærlighets kunsten avslører din spesielle og hellige identitet. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese din  individualitet og sjel. Kjærlighet  alene er språket fra verdens opprinnelse, den kan dechiffrere identitet og skjebne »

John O’Donahue

Så enkelt, men så vanskelig. Det kjennes så godt. Så lenge jeg lytter til hjertets stemme vil jeg klare å skille sannhet fra løgn. Jeg vil vite hvem jeg kan gi min tillit. Det handler ikke om å finne det perfekte, men å finne det som  jeg kan gi min tilslutning til, uten å kompromitere hjertet mitt.

«…………..  Alle lider av fraværet av fortiden sin. Det er helt forbløffende hvordan kraften og fiberen i hver dag løser seg opp i den ledige luften fra i går. Du ser bak deg og du ser ingenting av dagene dine her. Våre forsvunnede dager øker vår erfaring med fravær. Men vår fortid fjernes ikke som om den aldri var. Minner er stedet hvor våre forsvunnne dagers hemmeligheter samles. Minner redder erfaring fra total forsvinning. Minnenes kongerike er fullt av ruiner av tilstedeværelse. Det er forbausende hvor trofast opplevelser faktisk er; hvordan de  aldri forsvinner helt. Erfaring etterlater dype spor i oss. Det er overraskende at år, etter at noe har skjedd med deg, kan tankenålen treffe spor i sinnet, og musikken til en lang forsvunnet hendelse kan stige i din sjel så frisk og vital som  kvelden det skjedde.»

John O’Donohue
Eternal echoes

Husker for mange år siden, da jeg var på ledersamlig med ledere på samme nivå som meg.  Alle kom vi fra samme organisasjon. Vi hadde det veldig hyggelig om kvelden og det ble sent. En av de mannlige lederne fulgte meg til rommet. Han ville komme inn, men jeg avslo.  Tenkte ikke mer over det. Ikke før neste morgen ved frokostbordet, da de andre mannlige lederne lo og  sa til han som ville inn til meg, «Det ble ikke noe på deg i går kveld!» Da forsto jeg. De hadde veddet på om han fikk slippe inn til meg. Først da kjennte jeg forsøket som krenkende, ikke selve handlingen i seg selv.  Det var krenkende, fordi det handler om respekt, trygghet, og likeverd i en felles  ledergruppe. De burde visst at jeg ikke var av typen lett på tråden. Dessuten gjør en ikke slik i en ledergruppe som skal stå sammen og arbeide for en organisasjons beste. Det er sårende og i egentlig forstand en hersketeknikk. En samlende gruppe ler ikke på et av medlemmenes bekostning bak ens rygg.

Jeg satt på med den samme lederen hjem igjen fra samlingen. I en rundkjøring hoppet han ut av bilen og skjeldte ut en annen bilist som hadde kjørt feil. Det fortalte meg at han var nærtagende, oppfarende og ute av balanse. Kanskje episoden fra kvelden før ikke var så lett for stoltheten hans? Hva vet jeg.

Jeg vender blikket innover i meg selv. Har jeg den stødigheten og forankringen, som  jeg hevder jeg har når noe skjer  eller når jeg  tar valg som vises i handlingene mine?

Fortiden min er ikke plettfri. Jeg vet at jeg har sagt og gjort mye som jeg i ettertid ikke er stolt av. Mine egne behov og synspunkter kom i første rekke. Jeg evnet ikke å se hvordan det jeg sa og gjorde   påvirket andre. Eller er sannheten at jeg ikke ville se eller forstå? Hensikten helliget middelet?

Dessverre kan jeg huske flere slike episoder, der jeg ikke var «snill» mot andre. Hendelser som har satt dype vonde spor hos andre. Det har skjedd i jobbsammenheng og det har skjedd  privat.

I ettertid kan jeg se at jeg var ikke moden nok, Jeg var ikke bevisst min egen makt eller innflytelse. Jeg var ikke nok grunnfastet i etiske verdier.

Andre ganger ønsket jeg bare å oppleve nærhet og kjærlighet. Behovet mitt var så stort at jeg overså signalen fra  den andre som ikke var klar for det jeg så sterkt ønsket. Jeg gremmes og skammer meg. Det vil ikke hjelpe stort å be om unnskyldning nå i ettertid, lenge etter. Da vil  det bare se ut som enda et fremstøt for å få oppmerksomhet. Noe må jeg  faktisk leve med og i beste fall lære av.

All kommunikasjon må være toveis. Det fører ingen steder hen å tvinge seg innpå andre som ikke vil eller som har andre preferanser.

Jeg har vært stolt over motet mitt. Det er jeg fortsatt, men det er viktig at motet mitt ikke blir det godes fiende. Har jeg tenkt nok over hvordan mine fremstøt virker på andre? Kanskje jeg har rippet opp i vonde minner? Kanskje, kanskje …. jeg vet ikke.

Jeg ser tilbake og vet med meg selv at noen ganger, klarte ikke den andre å si tydelig i fra at jeg hadde gått over en grense som jeg ikke  burde ha overtrått. Det  gjør fortsatt vondt å tenke på, selv om de fleste tilfellene skjedde for mange, mange år siden.

«Karakter kan ikke utvikles i stillhet og ro. Kun gjennom erfaring med prøving og lidelse kan sjelen bli styrket,  inspirere ambisjoner og oppnå suksess.»

Helen Keller

Jeg husker spesielt et tilfelle da jeg gikk over en annens grenser. Først etter lang tid sa vedkommende fra til meg. Jeg endret tilnærming, men fortsatt bare på en litt mindre «ufin» måte. I dag tenker jeg med gremmelse på hvordan mine handlinger, gjort med de beste intensjoner, kanskje har  ødelagt for en annen.Jeg handlet ut fra egne behov og glemte at den andre kanskje hadde andre behov som måtte komme først. Hvor var enpatien min, som jeg var så stolt av? Lot jeg som jeg ikke forsto? Nei jeg bare trodde at jeg visste best og gjorde alt som sto i min makt for å overbevise. Det er bare ikke slik livet fungerer. Det må to til å danse tango. Jeg er ingen danser uansett…

Overbevisning må komme innenfra. Mine  argumenter, mottatt ufrivillig, falt døde til jorden. Hvorfor? Fordi  tiden ikke var moden for samhandling oss i mellom. Heldigvis forsto jeg det til slutt …..

«Det er bemerkelsesverdig hvor frigjørende det føles å være i stand til å se at tankene mine kun er tanker og at de er verken meg eller virkeligheten»

J.K-Zinn

Alt det jeg skriver om her er tanker. Noen er klare, andre er mer usammenhengene og vage. Noen er sanne også i virkeligheten. Andre er mine indre refleksjoner og mardrømmer om handlinger som jeg selv  opplever som negative. I alle fall ble de oppfattet negativt selv om min intensjon ikke alltid var negativ.

Kanskje det jeg selv opplever som  vondt i dag har hjulpet en annen til å stå opp for seg selv? Kanskje det jeg sa gjorde godt tross alt? Hva vet jeg.

Det jeg mer og mer forstår er at vi som mennesker må trø varlig overfor hverandre.

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du skal itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vâre varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snuru
Når du ser et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæraasen

Dette er ord som kom mens jeg sitter her og skriver. Usammenhengende, ja. Men er ikke livet ofte slik ….usammenhengende og vanskelig å forstå seg på.

Noe skjer i oss og rundt oss som vekker minner, gode eller dårlige.

«Jeg har rett og galt, er moralsk og umoralsk, god og dårlig, en helt og en skurk, og jeg har vært like så mye  i stand til sannhet som jeg har vært til å fortelle løgner.»

Katie McGarry

Hva gjør jeg med minnene mine?  Bygger jeg videre på de gode minnene, eller lar jeg de som er negative prege meg for alltid?  Det  kan bare jeg svare på for meg og du for deg. Helst trenger vi å bruke dem som et springbrett mot et bedre og mer kjærlighetsfylt liv.

Det handler om vår villighet til å  åpne oss for det som ligger skjult i oss og få det frem i lyset.  Først da kan det gi  håp om en bedre hverdag.

«Lykke kan ikke reises til, eies, være fortjent, bli utslitt eller brukt opp. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, nåde og takknemlighet.»

Denis Waitley

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Være i bevegelse

1 kommentar

 

 

«Tro på deg selv! Ha tro på dine evner! Uten en ydmyk, men rimelig tillit til dine egne krefter, kan du ikke være vellykket eller lykkelig.»
Norman Vincent Peale

Noen ganger kjennes det som om alt  er i mot meg. Ingenting lykkes og jeg kjenner meg som en levende fiasko. Feilene fra i går plager meg og oppsøker meg når jeg minst trenger det.

Det kjennes som jeg har bitt over mer enn jeg kan tygge. Et hav av overveldende vonde føleser skyller inn over meg som en monsterbølge i orkan styrke. Jeg kjenner meg så mislykket. Selv om jeg vet at det ikke er helt sant, kjennes det som om hele livet mitt rakner og jeg står igjen ribbet til skinnet. Alt forsvinner, venner, tryggheten i meg selv, muligheter, livsgrunnlag og mest av alt håpet og troen på at jeg noensinne vil oppnå, selv bare litt av det jeg drømmer om. Med andre ord er jeg nede for telling.

«Ikke klamre deg til ditt selvbilde, bare fordi din vilje krever det. Krev at miljøet rundt deg tilpasser seg så mye som mulig og endre det du må om deg selv når den ytre verden ikke kan endres. Psykisk helse handler om mental flyt, mental sykdom stammer fra rigiditet.»
Oli Anderson

Hvorfor i all verden har jeg det slik nå? Jeg som trodde at slike følelser forlengst tilhørte fortiden. Og så kommer de tilbake, til og med enda sterkere enn før. Jeg som trodde at jeg hadde jobbet meg gjennom dem og lagt dem bak meg for alltid. Det kjennes urettferdig og totalt demotiverende.

Har det vært forgjeves all sjelegranskingen og timene med refleksjon og stillhet? Hvor er den blitt av gleden og kjærligheten til  livet. I dag synes alt både håpløst og tomt. Alt jeg har satt min lit til, synes så langt borte. Tankene mine er kaotiske og jeg kjenner meg lurt og bedratt av alt det jeg har trodd på, kjærlighetskraften og et liv som vil meg vel.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir resultatet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fabelaktige ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale

Jeg kjenner at jeg har stagnert og ikke kommer videre med livet mitt. Det er som en propp  har satt seg, som stenger for all fremdrift, og hindrer bevegelse og ekspansjon. Her jeg er, er alt stillestående og jeg kjenner hvordan kulden brer seg og legger seg som et voksende lag av is rundt hjertet mitt. Uten bevelge vil  alt, lik vann når temperaturen synker under null, fryse til is rundt meg. Det gjør så vondt, men jeg kommer  meg ikke løs. Til det er alt for stille og livløst her bak proppen. Jeg har bare meg selv å takke for at det er slik akkurat nå. Det er min egen frykt som stenger, min egen frykt for å ikke være god nok, enten det gjelder å være et medmennekse, venn, mor, intellektuelt eller utseendemessig. Alt mulig annet for den sakens skyld.

«Fri deg fra byrden av å føle behovet for å holde på noe. Gi slipp … du er en del av alt. »
Steve Maraboli

Om jeg synes synd på meg selv? Nei, men jeg er sinna på meg selv fordi jeg forstår at det er kun meg selv jeg har å takke for at jeg har det slik jeg har det akkurat nå. Jeg vet at det haster. Snast vil hele hjertet mitt være omgitt av et lag med ugjennomtrengelig is. Og det er lenge, lenge til våren, til varmen kommer og kan smelte isen. Redningen er å  få tatt bort proppen slik at det igjen blir bevelgelse rundt hjertet mitt. Da vil ikke isen kunne legge seg og knuse meg med sin tyngende kalde glatthet. I alle fall vil det kreve en langvarig kuldeperiode for å holde meg fanget slik jeg kjenner meg i dag.

Men hvordan skal jeg klare å fjerne proppen. Den sitter fast og jeg klarer ikke å rikke den.  Tror den har kilt seg ordentlig fast. Skulle ønske jeg hadde hatt noen som deg til å hjelpe meg å dra den opp. Det eneste som trolig hjelper for å løsne den, er å bore  med et redskap med mothaker for så å trekke proppen ut. Jeg vet at det vil gjøre vondt. Men vondt skal vondt fordrives, heter det. Jeg må bare manne meg opp til å tåle smerten.

Eller kanskje det kan hjelpe å smøre den med olje slik at den kan gli lettere når jeg prøver å løsne den. Da trenger jeg å bruke en olje sammensatt av mot, tillit og  vilje til å gi slipp. Jeg må gi slipp på frykten som har demmet opp for all bevelge og livsutfoldelse. Jeg må våge å tro på at livet er på min side, uansett hvordan det kan synes akkurat nå.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hva betyr det å gi slipp?

Det er et ganske vanlig råd jeg ofte hører fra andre, eller forteller meg selv: «Gi slipp på det.» Enten det er bitterhet, anger, et menneske, eiendeler, eller erfaringer, holder jeg altfor ofte fast på noe jeg ikke lenger trenger, eller noe som vil ødelegge livet mitt. Jeg vet ofte at å gi slipp  kan være det beste jeg kan gjøre, men jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. Jeg skyver det unna eller  går rundt det, i stedet for virkelig å gi slipp.

Noen ganger kjennes det som et nederlag å skulle gi slipp, så jeg klamrer meg til det jeg har i frykt for å miste også det. Det er dette som i stor grad fører til proppdannelser og et stillestående liv uten bevelgelse og utvikling.

«Å gi slipp er aldri et tegn på feil, gi slipp er å vite hvilke kamper å kjempe, og hvilke kamper  å» gi slipp» på. Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg lenger, det handler bare om å styre dine falske håp til noe mer verdig dine følelser, energi og tid .. Å gi slipp er rett og slett å ta ansvar og kontroll over deg selv i stedet for å kjempe mot vindmøller som en moderne Don Quixote … »
Zena Abou Alnaser

Ofte hender det at når jeg prøver å gi slipp, ender jeg opp med å skyve det bort eller lar det være, samtidig som jeg viser motvilje mot det Det er litt motstridende, men å gi slipp betyr ikke å skyve noe unna, ignorere, eller ha et ønske om at noe skal være borte. Når jeg gjør det, ender jeg opp i en aversjon mot det jeg trenger å slippe taket i. Det er en av de viktigste årsakene til at jeg ikke har det godt akkurat nå og fylles med frykt for fremtiden. Aversjon er en mental tilstand der jeg ønsker å kvitte meg med en ubehagelig opplevelse og  dermed forsøker å  skyve den bort. Dessverre manifesterer den seg ofte i form av fornektelse, hat, sinne, eller noe  jeg ikke liker å føle.

Når jeg arbeider med å gi slipp på noe, kan det være nyttig å legge merke til når motviljen mot det oppstår. Når en ubehagelig tanke oppstår, prøver sinnet mitt å skyve den unna, og jeg dømmer, prøve å fokusere oppmerksomheten min andre steder, eller jeg fyller tankene mine med hvor gjerne jeg ønsker å gi slipp på det. Når sinnet faller inn i denne tilstanden full av motvilje, har jeg ikke sluppet taket. Jeg går da ofte inn i en runddans av tanker.  Paradoksalt nok, motstanden jeg skaper rundt noe holder meg knyttet til det.

Jeg kan bruke bevisstheten min til å legge merke til når jeg fylles med aversjon. Når tanker eller følelser oppstår som jeg ønsker å gi slipp på, hva er da reaksjonen min? Legger jeg forsiktig merke til dem, eller har jeg en tendensen til å stramme til rundt dem? Jeg kjenner på responsen min. Legger merke til hvordan det føles i kroppen, hvordan tankemønstrene mine ser ut, og hvordan det føles.

Når jeg gjør meg kjent med aversjonen, vil jeg være i stand til å legge merke til den enklere når den oppstår i fremtiden. Det jeg gjør i denne situasjonen vil diktere det som skjer neste gang. Ved å legge merke til aversjonen og la opplevelsen være der, kan jeg la ubehaget være uten å skyve det bort. Så rart som det kan virke, presser jeg noe bort, blir det vanskelig å gi slipp I stedet kan jeg tillate det å bevege seg gjennom meg.

«Les det med sorg og du vil føle hat og savn.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrighet.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle beundring.
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten fordommer og du vil føle fred.
Ikke les det i hele tatt, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder

I tillegg til å legge merke til tankene som er fylt av aversjon, kan jeg legge merke  endringene av erfaringen jeg prøver å gi slipp på. Selv om det kan føles som noe ikke er i endring, er alt i endring. En tanke eller følelse kommer og går. Den forandres i kvalitet. Selv når den føles konstant, kan jeg se at den forandrer seg når jeg ser nøye etter.

Jeg forsøker å gjøre det til en vane å fokusere på endring. Når det jeg jobber med å gi slipp på oppstår, tar jeg hensyn til det. Kjenner jeg aversjon, kan jeg rette oppmerksomheten mot den også. Jeg kan bruke pusten min for å få det til. Å puste, leder oppmerksomhet til kroppen.  Når jeg puster ut, legger jeg merke til hva som er til stede i forhold til det jeg ønsker å gi slipp på. Det kan være en tanke, et fysisk trykk, eller en følelse og jeg  gir det et navn. Navnet kan være noe sånt som: anger, angst, planlegging, spenning, osv.

«Ikke tving det, hvis det ikke er i flyt, la det gå.»
Nikki Rowe

Jeg trenger å være ærlig mot meg selv. Legge merke til hvordan det faktisk føles, ikke å dømme. Mens jeg puster inn og ut igjen, legger jeg merke til det som er til stede nå. Fra øyeblikk til øyeblikk, finner jeg ofte at erfaringen min er i endring.

Denne praksisen med å legge merke til endringer kan hjelpe meg med å analysere erfaringene mine og se dem mer tydelig. Når jeg ta hensyn til endringens natur i erfaring, er jeg lettere i stand til å gi slipp, og ikke identifisere meg med den. Å gi slipp betyr ikke skyve bort i avsky.

For å gi slipp på noe, må jeg gjøre det forsiktig. Jeg dømmer ikke erfaringene mine, men ser dem som de faktisk er. Når aversjon oppstår, legger jeg bare merke til den. Når jeg mister av syne endringene i opplevelser, kan jeg gå tilbake til denne øvelsen og legge merke til hvordan den er i endring.

Å gi slipp er ikke et umiddelbart fenomen. Det er en prosess. Å kreve at jeg skal slippe taket og tro at jeg vil være fornøyd når jeg gir slipp er ikke slik det fungerer. I alle fall ikke for meg. Jeg må la det skje. Ta med bevisstheten min til opplevelsen av aversjon og endring. Ta med bevisstheten min til trangen for å bli kvitt den. Å gi slipp er en praksis som  krever øvelse og erfaring.

«Det er ikke noe åndelig liv uten denne prosessen med å slippe taket. Nøyaktig på det punktet hvor vi nekter, stopper veksten. Hvis vi holder fast i noe gitt til oss, uvillig etil å gi slipp på det når det er tid til å slippe det eller vi er uvillige til å la det bli brukt som giveren mente at det skulle brukes, stopper vi veksten til sjelen. Det er lett å gjøre en feil her: «Hvis Gud ga det til meg,» sier vi, «er det mitt. Jeg kan gjøre hva jeg vil med det» Nei. Sannheten er at vi skal takke, og tilby noe tilbake, gi avkall på noe, miste noe, gi slipp på noe. – Det er om vi ønsker å finne vårt sanne selv, om vi ønsker det virkelige livet, om våre hjerter er rettet mot glede og magi .»
Elisabeth Elliot

Selvfølgelig vet jeg at jeg som alle andre får min andel av gleder og  sorger. Hjernen har lett for å feste seg ved frykt og sorger mer enn gleder. Slik får jeg en opplevelse av at det negative dominerer livet mitt. Klarer jeg å snu denne innstillingen mot det som er godt og glederikt, vil det bli mye lettere å gi slipp på det som ikke tjener meg også.

Hun ga slipp

Hun ga slipp. Uten en tanke eller et ord, hun ga slipp.
Hun gi slipp på frykten.
Hun ga slitt på å dømme.
Hun ga slipp på alle meningene som svermende rundt hodet hennes.
Hun ga slipp på komiteen av ubesluttsomhet i henne.
Hun ga slipp på av alle de «riktige» grunnene.
Helt og fullt, uten å nøle eller bekymring,
ga hun bare slipp.
Hun ba ingen om råd.
Hun har ikke lest en bok om hvordan å slippe taket.
Hun gransket ikke skriftene.
Hun bare ga slipp.
Hun ga slipp på alle minnene som holdt henne tilbake.
Hun ga slipp på all angst som holdt henne fra å bevege seg fremover.
Hun ga slipp på planlegging og alle beregningene
om hvordan noe skal gjøres.
Hun ville ikke love å slippe taket.
Hun førte ikke notater om det.
Hun skrev ikke den projiserte datoen i almanakken.
Hun foretok ingen offentlig kunngjøring og satte ingen annonse i avisen.
Hun ville ikke sjekke værmeldingen eller lese sitt daglige horoskop.
Hun bare ga slipp.
Hun foretok ingen analysere av om hun burde gi slipp.
Hun ville ikke ringe vennene sine for å diskutere saken.
Hun foretok ikke en fem-trinns sjele behandling.
Hun ville ikke ringe bønnetelefonen.
Hun sa ikke ett ord.
Hun bare ga slipp.
Ingen var rundt henne da det skjedde.
Det var ingen applaus eller gratulasjoner.
Ingen takket henne eller roste henne.
Ingen la merke til det.
Som et blad som faller fra et tre, ga hun bare slipp.
Det var ingen innsats.
Det var ingen kamp.
Det var ikke bra, og det var ikke dårlig.
Det var hva det var, og det er nettopp det.
I rommet av å gi slipp, lot hun det hele være.
Et lite smil kom over ansiktet hennes.
En lett bris blåste gjennom henne.
Og solen og månen skinte
i all evighet …

Safire Rose

Det er en magisk følelese når jeg merker at proppen løsner, eller løser seg opp og livet igjen er i bevegelse. Den magiske følelsen av kjærlighetskraftens vidunderlige ømhet, og nærhet, er igjen tilstede både i meg og rundt meg. Ved å våge å kjenne på smerten og akseptere dagen i dag akkurat som den er, blir det lettere å kunne gi slipp og igjen være i flyt med livets strømmer. Det er så spennende hvor livet vil føre meg.

Det handler om å overgi meg i tillit til å jeg vil bli ledet dit jeg er ment å være. Alltid til mitt og andres høyeste gode. Da, når jeg har en slik innstilling til livet, fylt av kjærlighet, mot og håp, heller enn avsky og frykt, skaper jeg magi. Det er alkymi i utfoldelse. Selv den tyngste og tøffeste dag blir til den vakreste, mest fullkomne, fordi jeg  ser den gjennom  kjærlighetens øyne og ikke gjennom øyne fulle av frykt.

«Alkymi er en slags filosofi: En type tenkning som fører til en måte å forstå»
Marcel Duchamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Det er en mening

Legg igjen en kommentar

 

DSCN7387.jpg

«Og likevel stiger vannet.
En budbringer forserer dypet,
bringer løftet
om at nytt liv skal utfolde seg.
Å gamle dager,
måtte skjønnheten i deres intensjon
vises i ansiktene deres.»

Jeg tror at alt skjer når det er ment å skje, enten jeg forstår det eller ei. Det være seg er et forhold, en jobb, situasjoner som byr seg, eller en endring i omstendigheter. De skjer alltid i rett tid. Vi  har alle ønsker som ikke er blitt virkelighet og vi spør oss  hvorfor. Når jeg tenker på hvorfor, slår det meg at jeg sannsynligvis ikke er helt klar for disse hendelsene, relasjonene eller omstendighetene. Jeg har oppnådd så mye klarhet som jeg har modenhet til å forstå. Jeg vet at noe av dette er skapt averfaringene mine. De gir meg muligheten til å se lenger enn det som ligger rett foran meg. Jeg vet at hensikten med livet mitt, blir klar når jeg er ment å forstå den.

«Ikke hast gjennom livet og  håp på den  neste erfaringen, det neste forholdet, det nest beste. Nyt det du har nå, og vit at der du er, er akkurat der du er ment å være. Klarhet i hensikten  med livet ditt vil komme når tiden er moden.»

Debra Wilson

Det er en mening med det som skjer. For meg er dette utsagnet blitt mer og mer tydelig og sant. Om jeg ikke klarer å se meningen bak det som møter meg med en gang, kan jeg skape mening ut av det, eller jeg vil finne meningen når jeg ser tilbake på det som skjedde. Selv det som er mest smertefullt i livet kan gi meg mening. Det handler om hvordan jeg velger å forholde meg til det.

Det har skjedd så mye som i første omgang kan oppleves tungt og vanskelig og uforståelig. I etterkant ser jeg at det brakte meg nærmere mitt egentlige jeg. Det brakte meg tilbake til den jeg en gang var, men som i mange år har vært gjemt for alle. Faktisk også for meg. Jeg trodde at den delen av meg var borte for lengst…..

Gamle venner sier at nå kjenner de meg endelig igjen. Jeg er den gamle meg som de ikke har sett på mange år. Nye venner fra de siste årene forstår ikke at det er meg. Trodde ikke at hun kunne være så ”gal” og vågal. De har helt sikkert tenkt at jeg var en grå mus. Det er i alle fall slik jeg har følt meg i årevis.

Livet setter sine spor på oss og for meg var det nødveig å beskytte meg for påvirkning som kunne føre til personlig engasjement. Å engasjere meg i andre var langt utenfor min komfortsone, og jeg var tydelig på at jeg hadde mer enn nok med meg selv og de menneskene som var rundt meg. Jeg kjennte et stort ansvar for å ivareta disse relasjonene. Noe utover det var ikke aktuelt. Jeg signaliserte dette så sterkt med både ord og kroppsspråk at ingen våget seg innenfor murene mine. Mulig at noen forsøkte, men det la jeg i så fall ikke merke til. Mine forsvarsverker var betydelige, og slapp ikke noe eller noen igjennom.

Livet mitt endret seg. Plutselig var jeg uten jobb med god tid til meg selv. Ansvaret jeg hadde for andre var borte.  I alle fall et slikt ansvar som jeg hadde tidligere, et ansvar på liv og død…. Nå hadde  jeg bare meg selv å ta hensyn til.

Likevel, jeg hadde blitt vant til denne tilbaketrukne måten å leve på, og jeg så ikke noen grunn til å endre på det. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å engasjere meg og oppleve alt stresset det innebar. Dessuten trodde jeg ikke at noen ville bry seg med meg lenger, uansett….

Detalj av usynlig novemberlandskap

«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.
Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.»
Inger Hagerup.

Etter mange år med et liv levd på knivseggen, både jobbmessig, økonomisk og i forhold til min nære familie, trengte jeg å finne tilbake til meg, til den virkelige Synna.

Det første som skjedde var at jeg ble syk, fikk MS. I dag takker jeg Gud for den diagnosen. Jeg måtte slutte i den krevende jobben jeg hadde. Mens jeg jobbet var livet fylt av jobb, og intet annet enn jobb, utenom ansvaret jeg tok for nære relasjoner i familien. Mer klarte jeg ikke. Etter som jeg ble mer og mer sliten, ble også tid til refleksjon og hvile, mindre og mindre. Jeg var på vei mot stupet.Tror at hadde jeg ikke fått MS, ville jeg ha jobbet og holdt det gående på ren viljestyrke til jeg stupte. I dag lever jeg godt med MS. Nye medisiner gjør at sykdommen ikke er så skummel som den fortonte seg for bare få år tilbake. Nå har jeg overskudd til å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det.

Så døde yngste sønnen min, og jeg sto plutselig der uten det store og tunge ansvaret han representerte for meg, med sin angst og sitt tidvise rusproblem. Selvsagt var det dypt tragisk og veldig, veldig unødvendig. Men det var hans valg og jeg måtte respektere det. For han ble livet for tungt å bære og han valgte døden.

Jeg kan ikke se at det finnes noen overordnet grunn for at han skulle dø. Det var bare dypt tragisk. Likefullt har jeg lært mye gjennom det vi har vært igjennom, han og jeg, sammen og hver for oss. Min sønns død preger meg som menneske og vil alltid følge meg. Uansett, var det mitt valg å bruke sorgen og det som førte til hans død konstruktivt, ikke grave meg ned i selvbebreidelser og  en mørk hverdag.

Jeg forpliktet meg til livet og hver ny dag. Dagene som var ubrukte med uendelige muligheter. Tenk at jeg skullel få fylle dem med innhold og mening. Det var for meg  ren magi.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som hindrer deg i å vokse. Du får velge. «
Wayne W. Dyer

Jeg jobbet med min egen tilstedeværelse. Jeg trengte å finne tilbake til roen og freden i meg selv, finne veien inn til min egen sjel, min egen kjerne. Det gikk langsomt. Et liv gjennom flere år i ekstremt stress og sorg,  hadde helt fjernet meg fra kontakten med min egentlige identitet. Det tok tid å skrelle av alle beskyttelseslagene jeg hadde ikledd meg, gjennom alle årene, uten å ta omsorg for meg selv.

Jeg var i startfasen på en prosess og jeg begynte å kjenne meg levende igjen.

«Jeg kan ikke fortelle deg en åndelig sannhet som du ikke innerst inne allerede vet. Alt jeg kan gjøre er å minne deg om hva du har glemt.»
Eckhart Tolle

Etter at jeg fikk muligheten til å flytte tilbake til Sandefjord, opplever jeg at jeg har funnet meg selv igjen. Jeg har bokstavelig talt fått begynne på nytt. For meg er det stor symbol verdi i dette. Leiligheten min er lys og trivelig. Den slipper lyset inn. Det er ingen ting jeg behøver å skjule. Jeg lever i ”lyset” og står åpent frem med den jeg er. Kjenner at jeg utvikler meg som menneske og vokser som det for hver dag. Lysten til å uttrykke meg skriftlig har fulgt meg helt fra jeg var ganske ung.  Gjennom bloggen min har jeg funnet en ny kanal.

«Det er øyeblikk når problemer kommer inn i våre liv, og vi kan ikke gjøre noe for å unngå dem. Men de er der av en grunn. Først når vi har overvunnet dem, vil vi forstå hvorfor de var der.»
Paulo Coelho

Mye har skjedd på kort tid. Jeg har tatt styringen i livet mitt og har satt meg mål for hva jeg ønsker meg for fremtiden. Menneskelig nærhet er for meg vesentlig for å leve et godt liv. Nærhet kan være så mangt. Jeg får det gjennom mitt engasjement for andre, gjennom gode vennskap, et tilfeldig møte med en fremmed, et blikk, en berøring og mye mer….

«For de som elsker deg, er du vakker allerede.
Dette er ikke fordi de er blinde for dine mangler,
men fordi de så tydelig ser din sjel. »
Elena Diadenko

Det er utrolig spennende å være til.

Å kunne se mønsteret, meningen bak tilsynelatende tilfeldige hendelser styrker meg i troen på at jeg er underveis. Jeg er i gang med å lære en lekse. Jeg er på vei til å finne meg selv igjen. Gud leder meg på veien på sin forunderlige måte. Så lenge jeg er tilstede i eget liv, kan jeg ikke bli ledet på vilspor. Noen ganger trenger jeg bare en omvei for å lære leksa mi. Det har ført meg til steder der jeg aldri hadde trodd at jeg ville gå.

Jeg skriver  i dyp takknemlighet.

DSCN7384.jpg

Det er noen år siden jeg skrev dette.

Alt gjelder fortsatt. Kanskje enda mer. Livet ble ikke alltid slik jeg helst ville at det skulle være. Til tross for dette, eier jeg en fred, og en positv holdning til livet og alt som møter meg. For meg handler det om at jeg har alt jeg trenger inne i meg. Uansett omstendigheter, finner jeg det jeg søker der, så lenge jeg er villig til å lytte til hjertets stemme. Den hører jeg best når jeg omgir meg med stillhet, enten i dyp meditasjon eller ute  i naturen på tur med kameraet mitt. Det gjør meg i stand til å se en mening bak det som skjer.

Det betyr at jeg har lært å  bruke det som møter meg til noe som gir mening. Det er ikke alltid lett, men våger jeg, finner jeg alltid skatter bak, selv den dypeste smerte. Og gleden blir desto rikere. Det er magi det.

For det er jeg uendelig takknemlig.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Forståelse

Legg igjen en kommentar

«Kjærlighet gjør forståelse til morgengry, og forståelse er dyrebar. Hvor du blir forstått, er du hjemme. Forståelse nærer tilhørighet. Når du virkelig føler seg forstått, føler du deg fri til å gi deg hen i tillit og finne ly hos den andre personens sjel. »

John O’Donohue, Anam Cara: A Book of Celtic Wisdom

Min taushet betyr ikke at jeg forlater en situasjon som er vanskelig. Det betyr ganske enkelt at jeg ikke ønsker å krangle med mennesker som ikke vil forstå ..

Evnen til å forstå andre er en av de største aktiva jeg kan ha. Det har potensiale til å positivt påvirke alle områder av livet mitt.

Forstå andre mennesker påvirker min evne til å kommunisere med andre. David Burns, lege og professor i psykiatri,  uttrykker det slik:

«Den største feilen du kan gjøre når du  prøver å snakke overbevisende, er å sette din høyeste prioritet på å uttrykke dine egne ideer og følelser. Hva mennesker flest egentlig ønsker er å bli lyttet til, respektert og forstått. I det øyeblikket de  opplever at de blir forstått, blir de mer motivert til å forstå ditt synspunkt. Når du lærer å forstå andre -. Hvordan de tenker, hva de føler, hva som inspirerer dem, hvordan de er tilbøyelige til å handle og reagere i en gitt situasjon – så kan du motivere og påvirke dem på en positiv måte.»

Det viktigste for å forstå andre, er for meg innstillingen jeg har til dem. Jeg må velge å se positivt på den de er. Samtidig er det viktig å ha et realistisk syn  uten fordommer eller ønsketenkning. Noen ganger stilles det store krav til meg når utseende eller andres forhåndsdømming taler så høyt at det er vanskelig  å se objektivt på den jeg kommuniserer med. Av og til ønsker jeg så sterkt å forstå at jeg i utgangspunktet har gjort meg opp en mening som under bekjentskapet kan stenge for nettopp denne forståelsen.

Når noen er engstelig eller redde, føler jeg  det umiddelbart. De er ikke bare ulykkelig inni, de sender ubevisst ut signaler om det gjennom kroppsspråk og den energien de utstråler..

Jeg må forsøke å se verden gjennom deres perspektiv, ikke slik jeg ser den. Slik kan jeg få en større forståelse for den andres situasjon og dermed kunne være til hjelp og støtte.

«Skjønnhet er så stille vevd gjennom våre vanlige dager at vi knapt legger merke til det.»

John O’Donohue

Jeg ønsker ikke gå glipp av en eneste sjanse, ikke en eneste mulighet til å fortelle noen hvor fantastiske de er, hvor spesielle de er, hvor viktig de er for meg, hvor flotte mennesker  de er, hvor vakre de er innvendig og utvendig. Jeg vil ikke  gå glipp av en eneste mulighet der jeg kan gi en slik kommentar, ektefølt og oppriktig ment.

«En av oppgavene til ekte vennskap er å lytte medfølende og kreativt til den skjulte stillheten. Ofte  blir hemmeligheter ikke avslørt i ord, de ligger skjult i stillheten mellom ordene eller i dybden av hva som er tabubelagt mellom to mennesker. »

John O’Donohue, Anam Cara: A Book of Celtic Wisdom

For meg har nettopp det å lytte til en annen, slik at jeg kan fange opp det usagte, det som ligger i stillheten blitt en nødvendighet. Gjennom det usagte, gjennom kroppsspråk, telepatisk kontakt og gjennom sjelens tause språk som ofte vises gjennom blikket, lærer jeg den andre å kjenne. Jeg forstår uten å vite hva som tynger eller gleder den andre.

«Forståelse er det første skrittet til aksept, og bare med aksept kan det bli bedring.»

J.K. Rowling

Det ukjente i mine medmennesker og i meg selv er større, mer åpent, mer fredelig, og mer frigjørende enn jeg noen gang trodde at det ville være. Om jeg ikke opplever det på den måten, betyr det at jeg ikke er tilstede der. Jeg prøver  fortsatt å vite. Når opplevelsen av det ukjente blir dypere vil mine grenser begynne å løse seg opp. Jeg skjønner, ikke bare intellektuelt, men på et dypt nivå, at jeg  ikke vet. Og det er ok.

«Når du var forelsket, var du i stand til å lære alt og til å vite ting du aldri hadde våget å tenke selv, fordi kjærlighet var nøkkelen til å forstå alle mysterier.»

Paulo Coelho

Så lenge jeg kan forstå og akseptere at alt ikke er gitt meg for å forstå, kan jeg leve med  å ikke vite. Det handler om aksept og undring overfor de uendelige dypene i oss som mennesker.

«Det er helt OK for meg om du trenger å holde på noen hemmeligheter. Jeg har tenkt på dette, og jeg bestemte meg for at en beste venn er en som, når de ikke forstår, så har de fortsatt forstått. »

Nancy Werlin

Å forstå andre handler på det dypeste nivå om å forstå seg selv. Dersom jeg ikke aksepterer og forstår det som rører seg i meg, hvordan kan jeg da tro at jeg vite hvordan den andre har det?

«Fordi Gud aldri er grusom, er det en grunn for alt. Vi må kjenne smerten av tap, fordi hvis vi ikke kjente den, ville vi ikke ha medfølelse for andre, og vi ville bli monstre i egoisme, skapninger av ublandet egeninteresse. Den forferdelige smerten av tap lærer ydmykhet til våre stolte slag, har makt til å mykne harde hjerter, for å gjøre  et godt menneske bedre »

Dean Koontz

Det er gjennom å forstå at jeg kan tilgi og være i stand til å støtte andre som strever med sitt feilslåtte liv. Å tilgi noe jeg ikke forstår, krever stor kjærlighet og ydmykhet for det ukjente i og mellom mennesker. Menneskesinnet skjuler dyp både for seg selv og andre, og noen ganger vil det være umulig å forstå. Da kommer kjærlighetens kraft til anvendelse, og tilgivelse og å forstå uten å forstå til anvendelse.

«Forståelse er ofte et forspill til tilgivelse, men allikevel er det ikke riktig at «å forstå er å tilgi». Vi tilgir ofte det vi ikke forstår (fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre), og forstår det vi ikke kan tilgi.»
Mary McCarthy

Dypest sett handler forståelse om kjærlighet til menneskeheten, til alt liv. Slik Anaïs Nin så vakkert uttrykker det.

«Ikke søk fordi – i kjærlighet er det ingen fordi, ingen grunn, ingen forklaring, ingen løsninger.»

Hver dag takker jeg for det livet har brakt meg av nederlag og seire. Gjennom mine tunge stunder og min kamp ut av det jeg trodde var umulig å forlate, har jeg vokst som menneske. Det er det beste grunnlaget for å se og forstå andre mennesker. Livet er rikt og gir meg alltid det jeg trenger for  å forstå og møte andre med et positivt, åpent sinn. Slik kan jeg være et medmenneske som bryr seg og forstår.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en forståelse, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medlidenhet, mildhet, og en dyp kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare. »

Elisabeth Kübler-Ross

Jeg vil være takknemlig for at jeg ikke allerede har alt jeg ønsker. Om jeg hadde det, hva ville det være å se frem til? Jeg vil være takknemlig når jeg ikke vet noe. Det gir meg muligheten til å lære. Jeg vil være takknemlig for de vanskelige tidene. Det er under disse periodene jeg vokser. Jeg vil være takknemlig for begrensningene mine. De gir meg muligheter til  forbedring.

Jeg vil være takknemlig for hver ny utfordring. De vil å bygge styrke og karakter. Jeg vil være takknemlig for feilene mine. De vil gi meg verdifull lærdom. Jeg vil være takknemlig når jeg er sliten og trett. Det betyr at jeg har gjort en forskjell.

Det er lett å være takknemlig for det gode i livet. Et liv med rik oppfyllelse kommer når jeg også er takknemlig for tilbakeslag. Og jeg vet med sikkerhet at takknemlighet kan gjøre noe negativt om til noe positivt.

«Finn en måte å være takknemlig for dine problemer, og de kan bli dine velsignelser.»

Ukjent

Kom og besøk siden min på FB: Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Riktig vei

Legg igjen en kommentar

«Tiden din er begrenset, så ikke kast den bort med å leve andres liv. Ikke bli fanget av dogma – som lever med resultatene av andres tenkning. Ikke la lyden av andres meninger få svekke din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Det er sjelden at det skjer så mye som akkurat nå i livet mitt. Det er mye jeg må ta stilling til. Agjørelser som vil ha betydning for resten av livet mitt.

Jeg har aldri hatt beslutningsvegring. Heller ikke nå, men jeg er klar over at jeg må ta meg tid og reflektere over beslutningene mine. Alltid er det noe som taler for en beslutning og noe annet som taler mot den samme beslutningen. Jeg roer meg ned og lytter innover. Da vet jeg at jeg vil få det svaret som er best for meg og min utvikling som menneske.

«Vær sann mot deg selv og de rette menneskene og ressursene dukker alltid opp.

Universet konspirerer alltid for at de rette møtene skal skje.

Alt utfolder seg som det skal. Det gjør det virkelig.»
Maria Erving

Jeg har lagt merke til at tallet syv stadig kommer opp i bevisstheten min. Noen ganger bare syv, andre ganger flere syvtall etter hverandre. Det har fått meg til å undersøke hva syvtallet står for og hva det kan ha for betydning for mine beslutningsprosesser.

Syv er et mystisk tall som symboliserer visdom og menneskehetens dype indre behov for å finne dybde, hensikt, mening og en åndelig forbindelse.

Syv har de samme vibrasjonene og energiene som «kollektiv bevissthet»,  indre liv, uavhengighet, individualitet, gjennomtenkt og utholdenhet i livsformål, naturlig helbredelse, indre styrke, intuisjon og indre visdom, forståelse for andre, utholdenhet, stabilitet, verdighet, psykiske evner, et oppriktig sinn, besluttsomhet, kunnskapssøkende,  ensomhetsveien, åndelig bevissthet, manifesterer ønsker og lykke.

Gjentagende syvtall forteller at jeg kan realisere ambisjoner og overvinne hindringer. Jeg burde være stolt fordi jeg  har brukt  gavene mine og talentene mine til å gå videre til tross for motgang. Det har krevd mot, lidenskap og karisma. Høres det ikke magisk ut? Jeg vet at det er sant.

Det at jeg legger merke til dette tallet så ofte, forteller meg at jeg er på riktig vei.  Egentlig trenger jeg det ikke, men det gjør meg på en måte enda tryggere på egne beslutninger og veivalg. For meg er det hjertets visom, som gjennom ytre tegn, denne gangen med syvtall, viser meg noe som er viktig for mitt liv. Andre ganger kan det være et syn, en drøm, en fornemmelse, osv. Alt handler om å være mottakelig for slike inntrykk.

«La deg stille bli dratt av det merkelige kraften fra det du virkelig elsker. Det vil ikke føre deg på avveier. »
Jalaluddin Rumi

De positive holdningene og innsatsen min gir positive resultater, selv når jeg går gjennom noe vanskelig, smertefullt eller utfordrende. Det handler om å stole på at kampen eller motgangen vil gi meg noe jeg drømmer om. Jeg er overbevist om at det er sant for mitt liv. Jeg er sikker på at om jeg fokuserer på det som er tøft og vanskelig, vil jeg få mer av det. Det samme gjelder for positive tanker og holdninger.

Det åpner opp noe i meg som jeg ikke engang visste at jeg hadde, for eksempel lidenskapen jeg har for å hjelpe deg til å finne ut hva du vil i ditt liv. Gi praktiske råd om kjærlighet, og livet generelt og få deg til å føle deg bedre når du går gjennom noe vanskelig. Alt dette gjør jeg gjennom bloggen min. For meg er det ren magi.

Betydningen av det magiske tallet syv, som stadig viser seg for meg gjør meg glad. Det er på en måte en veiviser og trøster når jeg reiser gjennom farlige farvann. Det gjør at jeg kjenner meg trygg og at jeg kan stole på intuisjonen min, uansett om andre synes jeg er på ville veier. Ler du? så le da!

Det er så altfor lett å kjenne meg låst midt i en beslutningsprosess. Hjertet mitt forteller meg en ting, mens fornuften forsøker å holde meg trygg. To helt forskjellige retninger.

Jeg har lært meg å lytte oppmerksom når hjertet forteller meg noe.

Hvordan er det med deg? Høres dine beslutninger riktige ut eller føler du at de er riktige? Ta en titt på hvor du er akkurat nå. Ditt liv kan være fylt med logiske og sikre beslutninger. Likevel er du ikke tilfreds fordi du vet innerst inne at det er noe som mangler.

Å leve i harmoni med hjertet er kanskje noe helt nytt for deg. Du har tatt dine beslutninger basert på endeløse for- og motargumenter. Det blir sjelden rom for  nye muligheter. Begrepet å leve i en «årsak og virkning» mekanisk verden gjennomsyrer tankene dine.

«Noen mennesker vil følge sine tanker uten å lytte til sine hjerter, og andre vil følge hjertet uten å høre på sinnet sitt. Det er derfor fornuft eksisterer for at det skal være balanse mellom hjertet og sinnet. Vi var ikke ment å følge tankene og ignorere hjertet. I stedet var vi ment å følge hjertet fremfor sinnet, men uten å fullstendig forlate logikken. Middelveien er den foretrukne veien, og denne veien betyr bare at du får hjertet til å lede deg, men ikke glem å balansere grunnen med samvittigheten.»
Suzy

 De fleste beslutningene dine kommer med en følelse av at du vet, men likevel overstyrer du denne følelsen fordi den ikke virker mulig. Du vil så gjerne, men så våger du ikke, fordi fornuften forteller deg alt som kan gå galt om du følger hjertets stemme.

 Beslutningen er opp til deg.

Alt du trenger å gjøre er å balansere to aspekter av ditt vesen, hjertet og sinnet.

Logisk og analytisk tenkning fyller verden, det er ingen vei rundt det. Likevel når rasjonell tenkning dominerer livet ditt, forlater du spontanitet og potensialet for fortsatt vekst.

«Følg hjertet ditt!
For ditt hjerte vil alltid vite svaret. Men hvis det fber deg å kvele kattunger eller noe, så følg det ikke lenger. Jeg mener det er bare et hjerte, ikke sant? Det er ikke Dalai Lama. »
Edward Monkton

Rasjonalitet er ikke iboende dårlig, men siden det får deg i ubalanse, spiller du livet med halvparten av sjetongene du har fått tildelt.  Vil du virkelig det?

Du kan bare forutsi livet basert på informasjonen du har i dag. Ved å leve i rasjonalitetens rike, kutter du kontakten med den dypere livskilden og de tilfeldige hendelsene som forandrer deg og historiens forløp. Naturen til en hjerte-sentrert beslutning når lengre enn innholdet i sinnet ditt kan følge.


«I det øyeblikket man oppdager ens sanne hensikt i livet, vil man aldri våge å leve sitt liv med å prøve å imponere andre eller bekymre seg for hva andre tenker.»
Edmond Mbiaka


Det er på tide å bytte kurs og begynne å navigere i dypere farvann.
Ta  i bruk den indre kraften din og vekke opp hjertet.

Ved å bruke hjertet åpner du en helt ny strøm av muligheter. Ved å ta beslutninger med et åpent hjerte, utvikler du tillitsmuskelen. Ved å gjøre dette kommer en ny kilde til egenkjærlighet og tillit fram, hvor det bare var tomhet før.

“Du vil aldri følge din egen indre stemme inntil du rydde opp i tvilen fra tankene dine.”
Roy T. Bennett

Store forandringer og skifte i livet ditt virker litt mindre skremmende når du begynner å bli kjent med usikkerheten livet kan gi. Ved å leve med den delen av deg som alltid har dine største interesser som prioritet, tar du med deg mer av det du leter etter. Dette er  en måte å se og føle,  i stedet for å dømme og analysere deg inn en boks.

«Du må aldri tvile på din evne til å oppnå noe, bli noe, overvinne noe og inspirere alt.»
Tasha Hoggatt

Når du først begynner å ta beslutninger fra den dypere delen i deg, vil du føle massiv motstand. Følelsen av usikkerhet er tankene som prøver å manipulere beslutningene dine. Mengden bevis samsvarer ikke med beslutningen du er ved å ta. Din beslutning kan gå imot de som er rundt deg, men hvis beslutningen føles riktig, så er det den du må ta.

Dette er lettere sagt enn gjort. Prosessen med å bygge din indre tillitsmuskel tar tid og kan bare blomstre gjennom handling. Akkurat som et jernsverd er smidd i varmen fra essen. Livets vei kan bare utfolde seg gjennom å komme i kontakt med livets realiteter. Når du vekker ditt hjerte til live, vekker du en brann inne i deg  som har mer makt enn all viljestyrken du noensinne kunne ha mønstret.


«Du kan ikke følge lidenskapen halvveis. Å leve ut din lidenskap betyr at du er i den. Du stoler på hjertet ditt og stoler på magefølelsen hvor den enn  tar deg. »
Joe Plumeri

Det handler om å lytte til hjertet ditt, selv om sinnet er uenig.

Et hus vil ikke vare veldig lenge uten et skikkelig fundament. Hvis du vil at den nye beslutningsprosessen skal vare lenger enn den første stormen som kastes på deg, er det på tide å begynne å jobbe.

 «Når hjertet mitt forteller meg at noe er riktig, gir det sjelden en mulighet for logikk til å gripe inn. Jeg går med mitt instinkt, og ser hvor det fører meg.»
Fennikel Hudson

Å foreta varige endringer tar tid. Det er lett å ønske at vaneendringer skal være like enkle som å slå på en lysbryter, men dessverre er dette aldri tilfelle. Hvis det var, ville du ikke verdsette det så mye.

Tenk på det, hva har mest verdi, noe håndlaget,  laget av kjærlighet, eller en masseprodusert gjenstand? Jeg overlater den dommen til deg.

Hvis du skulle starte med vektløfting, ville det være umulig å begynne å løfte tungt eller trene intensivt med en gang? Du trenger tid for varig vekst.

Sett av tid hver dag og forplikt deg til det. Du kan ikke bygge styrke ved å løfte en vekt en gang. Hver dag løfter du litt mer. De første gangene du trener hjertet ditt,  vil det føles vanskelig, så vær klar for dette.

Start prosessen ved å stille deg selv følgende spørsmål:

Hvordan føler jeg rundt denne beslutningen?

Gjør jeg dette fordi jeg føler at det er det jeg burde gjøre?

Er dette i tråd med den beste versjonen av meg selv?

Hvordan føler jeg det når jeg går fremover?

«Følg hjertet ditt; Ikke vær redd for endringer. Med kjærlighet endrer hjertet sitt innhold.»
Debasish Mridha

Snart begynner du å se mønstre og faktisk se om du lever i harmoni med ditt høyeste selv. Ved å stille spørsmålene ovenfor begynner du å la sinnet og hjertet spille på lag. Du gjør det mulig ved å stille spørsmål som er forbundet med dypere formål og følelser.

 Hvis du noen gang har prøvd å lære et fremmedspråk, vet du hvor forvirrende prosessen kan være. Eller kanskje du har opplevd å komme inn i et land hvor du ikke snakker språket. Definitivt, et synk eller svøm øyeblikk!

Tenk på denne prosessen på samme måten. Hvis du virkelig vil bli flytende, må du fordype deg så ofte som mulig. Du må kultivere fremdrift, utholdenhet og indre tillit, snart blir det lettere å flyte gjennom livet og beslutningsprosessen din.

«Du har rett til å følge hjertet ditt. Gjør det som føles riktig, for deg. »
Maria Erving

I stedet for å ta en beslutning i form av å veie for og mot, vil den komme med en følelse. Du trenger mot for å la denne dype følelsen påvirke deg direkte. Pass opp for de følelsesmessige svingningene vi alle føler. Du må overvinne disse og innse at de ikke  leder deg dit du vil gå.

Du må gå dypt.

Det er der tillitsmuskelen kommer inn. Føl den og gå med den.

Når du har en dyp følelse, vet du det, den føles som kjærlighet, lyshet, intens frykt, dyp  uvitenhet eller en nervøsitet du aldri har følt før. For alle viser den seg forskjellig. Jeg kan ikke gi deg detaljene i din indre opplevelse.

Mens du fortsetter å stille deg selv spørsmål hver dag, kan visse mønstre begynne å dukke opp. Prøv å legge merke til dem. Kanskje når du fordyper deg i å skrive, forsvinner tiden og du kjenenr deg forfrisket etter opplevelsen. Dette skjer ikke hver gang, men hvis det skjer oftere enn ikke, så er det her du må være. Slik er det i alle fall for meg.

«Ingen har, eller noen gang vil, kunne oppleve eller uttrykke sitt særegne synspunkt, derfor er det så viktig, både for deg og hele menneskeheten at du følger ditt hjerte.»
Robbie Vorhaus

Livet er et stort eksperiment uansett, så du kan like godt gjennomføre livet ditt på samme måten. Ved å lage en serie mini-eksperimenter lærer du å skille flyktige impulser fra hjerte-sentrerte varsler. I dette tilfellet er handling nøkkelen.

Du kan enten handle ut fra slike følelser eller la dem flyte bort. Valget er alltid ditt når du lar tankene dine overstyrke disse følelsene. Se du på dem som dumme, barnslige eller umulige, verdseter du ikke ditt eget medfødte potensiale og verdi som menneske.

Før du begynner å rasjonalisere hvorfor du ikke bør handle, gjør deg selv en tjeneste og ta et lite skritt. Prøv å gjenkjenne dine dypere følelser og handle fra dem. Se hva som skjer. Når du handler, vil tilliten til ditt indre vokse.

«Ikke bekymre deg for noe som du bare ikke kan vite. La det trekke seg tilbake  som skummet som skyves til side ved flankene på et skip. Legg  det bak deg og la hjertet ditt arbeide videre. »
Mark Helprin

Du kan aldri spore stegene dine fremover, bare etter at du har handlet, vil mønstre begynne å dukke opp.

Du har sikkert, akkurat som jeg hatt følelsen av å falle, gjøre ting, ikke i samsvar med hvem du egentlig er. Dette kan skje selv når du forsøker å følge hjertet, hvis du aldri sjekker inn og ser hvor langt du har kommet. Sinnet er  vanskelig og kan tillate deg å avvike fra der du virkelig ønsker å være. Alt mens du tenker at du fortsatt er på sporet.

Du må ta deg tid til å reflektere, på prosessen, i livet ditt, og på din nye læringsvei. Ved å følge prosessen med å engasjere deg med dype spørsmål, se når dype følelser oppstår,  tilpasse deg og ta notater, vil du være godt på vei for å utvikle evnen til å lytte til hjertet ditt.

 «Når du åpner opp så følg ditt hjerte, slik blir livet ditt bedre.»
Steven Redhead

Styrken av denne måten å føle gjennom livet, vil tillate deg å overstyre sinnet. Du kan lene deg på deg selv og stole på dine beslutninger, selv om  sinnet ditt sier at de er irrasjonelle. Du har lært å stole på og navigere i dypere farvann.

Reflekter over veien din så ofte som mulig. Dine beslutninger kan se ut som en samling av tilfeldige stjerner som glitrer på himmelen, men etter en stund vil du kunne bygge konstellasjoner ut av ditt eget liv. Lytter du innover, kan jeg garantere deg at det vil dukke opp tegn, og varsler som støtter og hjelper deg til å holde stø kurs. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

For meg har disse rådene ført meg dit jeg er i dag. Tro det eller ei, men jeg vil ikke være et annet sted. Snart vet jeg at du kommer meg i møte og vi går sammen videre. Magisk, ikke sant! Og ikke minst spennende.

“Jeg har ikke alltid valgt den sikreste veien. Jeg har gjort mine feil, mange av dem. Jeg hopper noen ganger for tidlig og unnlater å sette pris på konsekvensene. Men jeg har lært noe viktig underveis: Jeg har lært å ivareta mitt hjertes kall. Jeg har lært at den sikreste veien er ikke alltid den beste veien, og jeg har lært at stemmen til frykt er ikke alltid til å stole på.”
Steve Goodier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Er du lykkelig der du er?

Legg igjen en kommentar

«Et åndelig liv er ikke på toppen av et fjernt fjell, og det er heller ikke skrevet inn i en bønnebok fra for lenge siden. Det er der du er i hverdagen når du har et åpent hjerte av kjærlighet.»
Susan Frybort

Hvis du lever med et lukket hjerte for lenge, kan du begynne å glemme hvordan det føles å ha det åpent. Å omgi deg med en beskyttende rustning blir ditt normale. Arbeidet du gjør for å helbrede og gjennåpne hjertet ditt er noe av det viktigste arbeidet du noensinne kan gjøre. Ikke for å si at du skal ha det åpent hele tiden – det er et sted for «bevisst beskyttelse» når det er nødvendig – men jeg vet at du trenger å dyrke evnen til å åpne det igjen. Og en del av prosessen er  å føle litt tristhet når det lukker  seg… Du vil da oppdage hvor mye du savner hjertet ditt, og det å være helt tilstede her og nå i dette øyeblikket.

«Våg å leve det livet du har drømt om for deg selv. Gå videre og få dine drømmer til gå i oppfyllelse.»
Ralph Waldo Emerson

Hva er du redd for? Når var den siste gangen du tok en sjanse og gjorde noe utenfor komfortsonen din? Er det lenge siden? I så fall er det på tide at du gjør noe med det.

«Hvorfor lever du i fortiden når nåtiden allerede har alt du trenger for å starte en ny begynnelse?»
Edmond Mbiaka

Jeg forstår helt klart at det er skummelt å ta en risiko og dykke inn i ukjent territorium. Spør deg selv selv: «Trives jeg slik jeg har det nå?» Jeg er ganske sikker på at jeg vet hva svaret ditt er, om du våger å være ærlig. Kjære deg, det du trenger å gjøre er å åpne opp hjertet ditt for livet igjen.

Jeg vet at du forstår at det er viktig  å forfølge drømmene dine med både et åpent sinn og et åpent hjerte.

«Kast dine drømmer ut i rommet som en drage, og du vet ikke hva den vil bringe tilbake, et nytt liv, en ny venn, en ny kjærlighet, et nytt land.»
Anais Nin

 Ikke vent til i morgen, neste uke eller neste måned.  Da kan alt ha forandret seg og det du drømmer om er kanskje ikke like tilgjengelig for deg lenger. Alt du trenger å huske på er drømmene dine og å våge å gå etter dem. Gjør du det, vil hjertet ditt også begynne å åpne seg mer og mer, fordi du slipper drømmene inn.

Jeg tror ikke at du skjønner hvor mye fortiden har skadet deg. Det er fordi du for ofte reflekterer over fortiden gjennom et objektiv av smerte og sorg. 

«Når vi tror vi har blitt skadet av noen i fortiden, bygger vi opp forsvar for å beskytte oss mot å bli skadet i fremtiden. Så den fryktelige fortiden forårsaker en fryktet fremtid, og fortid og fremtid blir ett. Vi kan ikke elske når vi føler frykt …. Når vi slipper den fryktfylte fortiden og tilgir både oss selv og andre, vil vi oppleve total kjærlighet og enhet med alle. »
Gerald G. Jampolsky

 

Du har bestemt at den beste måten å leve på er å straffe deg selv og klandre deg selv for det som skjedde en gang for lenge siden, men også for det som skjedde i går.

Du har lett for å bebreider andre for alt det vonde de gjorde mot deg. Hvor mye de misforsto deg, ikke hadde tåmodighet med deg — hvor lite de verdsatte deg og din innsats.

«Gjennoppleve tanker om smertefulle hendelser fra fortiden, eller forestille seg negative hendelser i fremtiden er selvmord og kan være mer destruktivt enn fysisk skade.»
Maddy Malhotra

Du tenker også  på alle grunnene til at du var et forferdelig menneske. Hvorfor egoet ditt og sinne ødela alt rundt deg. Du  spør  deg selv hvorfor du aldri lærte nok, modnet nok eller ble en bedre versjon av deg selv rask nok til å få livet ditt til å fungere.

Fordi du føler at du mislyktes og føler deg stort sett skyldig i det som skjedde, vil du lide ved å minne deg selv på skam og skyld – igjen og igjen.

Du dveler også  igjen og igjen ved de gode minnene fra den gang …. De gir deg litt glede, men samtidig vekker de en stor lengsel i deg. «Hvorfor får jeg aldri oppleve slik glede igjen», sier du ut i luften i din ensomhet. Du har en tendens til å gi svaret, et negativt svar.  Du lurer deg selv til å tro at et godt liv ikke er for deg. Så feil du tar i det. Du kan få det mest magiske og vidunderlige livet, om du bare strekker ut en hånd og åpner hjertet ditt for det.

Det spiller ingen rolle hvorfor du sliter ned godstolen fra fortiden – for å nyte den, eller for å lide mens du dveler ved den, det går ut på ett.

 «For å komme over fortiden, må du først akseptere at fortiden er over. Uansett hvor mange ganger du besøker den, analyserer den, angrer på den eller svetter over den … den er over. Den kan ikke skade deg mer.»
Mandy Hale

Du må gjøre noen endringer.

Du kan ikke lenger leve livet ditt i en tid som ikke lenger eksisterer. Du kan ikke lenger rane deg deg selv for dagens muligheter. Du kan  ikke lenger bli vekket til tristhet, smerte og tomme vinglass.

«Utsettelse er en måte å leve i fortiden i stedet for i øyeblikket.»
Debasish Mridha

Det er på tide å plukke opp restene og gå videre, men hvordan gjør du det?

Hvordan kan du leve her og nå og frigjøre deg fra fortiden? Du kan bevisst bestemme at nok er nok.  Du kan slutte å forbli på et sted som ikke lenger eksisterer.

Anerkjennelse, observasjon og overvåkning av tankene dine, er de første skrittene du trenger å ta for å få deg til å nærme deg et bedre liv. Det som lever her og nå.

«Gjort er gjort.»
Hilliard MacBeth

«Lett for deg å si, men hvordan stopper jeg? Tankene mine arbeider mot meg og prøver å sabotere meg. Jeg kan ikke stoppe tankene mine,» sier du.

Hvis du ikke kan stoppe tankene dine bare ved å observere dem, prøv dette: Inngå fred med dem.

Jeg vil at du skal se på tankene eller smerten fra fortiden du har å gjøre med. Tenk deg at det er noen som har skadet deg, som gjør det svært vanskelig for deg å slutte å tenke på fortiden.

«Vær forsiktig med hva du vanner dine drømmer med. Vann dem med bekymring og frykt, og du vil produsere frø som kveler livet i drømmen. Vann dem med optimisme og løsninger, og du vil dyrke suksess. Alltid vær på utkikk etter måter å snu et problem til en mulighet for suksess. Vær alltid på jakt etter måter å nære din drøm på. «
Lao Tzu

Prøv så hardt som mulig  å finne noe å være takknemlighet for ved situasjonen eller de som skadet deg. Hva er du takknemlig for? Hvordan har det endret eller forbedret livet ditt på en eller annen måte?

Du kan også prøve å godta omstendighetene fra fortiden og erkjenne smerten den forårsaket. Minn deg selv på det du gikk gjennom, men også på at det er trygt og helt greit å gi slipp på smerten som kullseilte livet ditt.

Si farvell til  den smertefulle opplevelsen og takk for at den var i livet ditt.

Tillat deg å kjenne fred og steng av for det som skjedde.


«Fortiden kan ikke skade deg lenger, ikke med mindre du lar den. »
Alan Moore


Rett fokuset ditt bort fra skyld, sinne eller klager til en mer myndiggjørende historie om fortiden din.

Hvis du forteller deg selv at du er ødelagt, kan du bruke mye tid på å beklage den historien. Hvis du tenker på dette som livets største tragedie, vil du sannsynligvis gjennta denne historien mange ganger i tankene dine.

«Er din livshistorie sannheten? Ja, de kronologiske hendelsene er sanne. Er det hele sannheten? Nei, du ser og dømmer den gjennom dine konditionerte øyne og sinn – ikke alle involverte – og du ser heller ikke hele oversikten. Er det ingenting annet enn sannheten? Nei, du velger, deler, sletter, forvrenger, trekker ut, antar og legger til hva du vil, trenger og velger å gjøre. »
Rasheed Ogunlaru

Du er den du er i dag fordi du led og overlevde alt det vonde som hendte deg.
Du kan finne et nytt og bedre forhold, eller skape nye og bedre omstendighet i dag fordi du gikk gjennom et helvete den gang. Du lærte hva som ikke fungerte, og nå er du åpen for det som vil fungere. Ditt oppbrudd fra fortiden lærer deg å omfavne forandring. Nå kan du omfavne det som kommer til deg.

«Du kan ikke ha en bedre i morgen hvis du tenker på i går.»
Charles Kettering

 Hvis fortiden din fortsetter å komme tilbake og hjemsøke deg, ønsk den velkommen, se den, så la den gå. Tillat den å bli litt, og til og med ønsk den velkommen, samtidig som du vet at du bevisst lar den bli. Deretter, som en god vert, fører du fortiden til døren og ønsker den alt godt. Hvis den ønsker å bli litt til, la den bli værende. Hvis du føler mye smerte og tristhet, la deg selv oppleve disse følelsene. Skriv dem ned slik at du kan behandle dem.

«Jakter du på din historie? Noen ganger gjenoppliver vi tidligere prestasjoner, feil, og eller forbudte forhold til vi er fullstendig utmattet. Når vi gjør dette, sammenligner jeg det med en hund som jager halen sin, den bare spinner rundt og rundt og kommer ingen steder. Stadig å jakte på våre egne historier har samme effekt på oss. Det etterlater oss i en tilstand av svimlende immobilitet. Når vi vikler armene våre så fort rundt vår fortid, gir vi lite rom for å omfavne vår nåværende fremtid, og det, mine venner, er en trist historie å fortelle.»
Jason Versey

Ikke nekt deg selv evnen til å sørge over fortiden. Det er ikke noe poeng i å motstå det som skjedde – opplev det, føl det og omfavn det slik at du kan lære å godta det og fortsette videre mot drømmene dine.

Vær  oppmerksom på det som er rett foran deg. Ikke snu deg bort eller betrakt det lengselsfullt i smug. Du vet det kan bli ditt. Du fortjener det.

«Fortiden var alltid der, levde inne i deg, og det bidro til å gjøre deg som du var. Men den måtte plaseres i perspektiv. Fortiden kunne ikke dominere fremtiden.»
Barbara Taylor Bradford

Når du ikke klarer å fri deg fra fortiden, finn måter å få deg tilbake til i dag på. Du kan prøve meditasjon- eller mindfulnesspraksis som lar deg være her og nå. Mindfulness er rett og slett å være til stede for det som står foran deg.

Hvis du går ut, legg merke til lydene fra fuglene. Legg merke til hvordan det føles å gå og hvordan vinden føles på huden din.

Jo mer du kan være helt til stede her og nå, jo mindre sannsynlig er det at du vil  gli tilbake til fortiden.

«Gi slipp. Hvorfor klamrer du deg til smerte? Det er ingenting du kan gjøre med feilene fra i går. Det er ikke ditt ansvar å dømme. Hvorfor holde på det som holder deg fra håp og kjærlighet? »
Leo Buscaglia

Gjør et bevisst forsøk på å være  levende med hele deg, med et åpent hjerte i  øyeblikket her og nå. Når du finner deg selv i kjærlighet, gjenopplev minnene dine og følg dem ut.

 Hvis en tidligere tanke kommer tilbake, minn deg på at du skal være tilstede her og nå. Kjenner du hvordan hjertet ditt åpner seg mer og mer? Er det ikke godt, ja rent magisk!

Du kan gå så lenge og trøble i fortidens tristhet, eller lykke, at du blir sliten av å se for deg fortiden på nytt og på nytt. Det er mye å bære med deg. Heldigvis trenge du ikke det.

«Jeg ber at tidligere avslag og dype sår ikke vil farge det jeg ser og hører nå.»
Sue Augustin

Den beste måten å gi slipp på fortiden er å skape det absolutt beste livet du kan i dag.

Lag et rikt og tilfredsstillende liv akkurat nå. Gjør akkurat det du vil gjøre.
Fyll livet ditt med så mye lidenskap og glede at du ikke har annet valg enn å leve i der du er. Jeg vet du kan. Jeg vet det er noe godt i vente for deg også ….

Gjør resten av livet ditt mer spennende og morsomt. Bruk fortiden som et springbrett til ditt beste liv. Omfavn dette øyeblikket og klem hver eneste glede ut av det. Hvis du ikke lever livet du vil, start fra grunnen og skap det livet!

«Vi faller tilbake til fortiden, vi hopper framover i fremtiden, og i dette mister vi hele livet vårt.»
Thich Nhat Hanh

Du kan velge å leve i fortiden, men da ofrer du i dag og i morgen for å gjøre det. Du har tillatelse til å fortsette. Legg til side alle følelsene og minnene litt. Omfavn og sett pris på gavene som står foran deg i dag. Dette øyeblikket.

Kom, så kan vi dele det!

«Å la i går påvirke i dag, vil bare ødelegge spenningen av i morgen.»
Michelle Cruz-Rosado

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Takknemlighet

Legg igjen en kommentar

“I dag er en ny dag. Det er en dag du aldri har sett før og aldri vil se igjen. Grip det underfulle og unike som dagen i dag gir deg! Innse at på hele denne vakre dagen, har du utrolig mange muligheter til å bevege livet ditt i den retningen du vil at det skal gå.”
Steve Maraboli

Takknemlighet handler om å telle våre velsignelser, legge merke til enkle gleder, og sette pris på alt vi har. Det betyr å lære å leve som om alt var et mirakel, og være bevisst på  hvor mye vi har fått. Takknemlighet skifter fokuset bort fra det vi mangler til all overfloden som allerede er tilstede i livene våre.

I det siste har forskere begynt å rette oppmerksomhet mot hva som kjennetegner takknemlige mennesker. De har funnet ut at å være takknemlig har en mengde fordeler.

Her er noen av dem:

Sterkere immunsystem og lavere blodtrykk;
Høyere nivåer av positive emosjoner;
Mer glede, optimisme og lykke;
Handler med mer raushet og medfølelse;
Føler seg mindre ensom og isolert.

“Å si at vi føler takknemlig er ikke å si at alt i livene våre nødvendigvis er godt. Det betyr bare at vi er klar over velsignelsene.”
Robert Emmons

Setter vi pris på livet slik det er, eller ser vi mest det vi mangler?

Hva velger vi å ha fokus på, det negative eller det positive?

“Gjør en pakt med deg selv i dag til å ikke bli definert av  fortiden. Noen ganger er det største som kommer ut av alt det harde arbeidet, ikke det du får ut av det, men det du blir av det. Snu opp ned på noe i dag! Vær deg … Vær fri … Del.”
Steve Maraboli

Takknemlighet handler ikke om vårt neste kjøp, hvor vellykkede vi er i andres øyne, hvor populære vi er, eller hvor god helse vi har. Takknemlighet er tilgjengelig i hjertene våre akkurat nå, uansett ytre og/ eller indre omstendigheter. Det handler om daglig øvelse, om å være oss bevisst hvor mye som er godt både i oss og rundt oss. Ingen blir mester ved første forsøk, så det handler om å ikke gi opp. Til slutt blir det en del av hvem vi er.

“Vi tar ofte for gitt nettopp det som mest fortjener vår takknemlighet.”
Cynthia Ozick

Uansett, vil vi aldri finne takknemlighet før vi bevisst bestemmer oss for å velge den.

“Mirakelet er ikke å gå på vannet. Mirakelet er å gå på den grønne jord, dvele dypt i øyeblikket og føle seg virkelig levende.”
Thich Nhat Hanh

Det handler om å telle våre velsignelser. En ny dag, en varm seng, en unik personlighet, et spesielt talent … Når vi begynner å sette ord på velsignelsene våre blir listen etter hvert lenger enn lang. Det er så mye godt livet har å by på. Takknemligheten vokser raskt når vi setter av tid hver dag til å huske på alt vi er takknemlige for. Denne praksisen alene har potensiale til å fylle hvert et mitt og dermed også livet med et utall magiske opplevelser.

«Ekte magi krever ikke pompøsitet som i en Hollywood-film. Når den kommer, kan jeg alltid spore måten den skjedde på i den fysiske verden. Et mirakel er alltid en tilfeldighet, der Gud velger å være anonym. Magi er kjærlighet.”

Vi slutter rett og slett å fokusere på det vi ikke har. Bruker vi for mye av den mentale energien vår på å fokusere på det vi ikke har, vil vi ikke oppleve takknemlighet. Livet kan da lett bli fylt av misnøye, misunnelse og nederlag. 

“Takknemlighet fører til et vidt åpent hjerte. Du kan ikke motta noe stort i livet med et lukket hjerte. Vær takknemlig og høst fordelene!”
Assegid Habtewold

Ydmykhet er en viktig ingrediens i takknemlighet. En ydmyk hjerte finner tilfredsstillelse i gaver det allerede har, og krever mindre fra andre og livet. Derfor er det viktig  å minne hverandre på at uansett hva vi gjør, inneholder livene våre ikke større verdi enn andres… Det gjelder også om vi skulle ha mindre enn andre.

“Hvis den eneste bønnen du sier i ditt liv er «takk», er det nok.”
Meister Eckhart

Se på alle de som er mindre heldige enn det vi er.  Nesten halvparten av verden, lever på mindre enn 20 kr per dag. 1,1 milliarder mennesker har utilstrekkelig tilgang til rent vann, og 2,6 milliarder mangler grunnleggende sanitære forhold. Kan vi dele noe av vår rikdom med dem?

“La oss stå opp og være takknemlige, for hvis vi ikke lærTe mye i dag, i det minste lærte vi litt, og hvis vi ikke lærte litt, i det minste ble vi ikke syke, og hvis vi ble syke, i det minste døde vi ikke.»
Buddha

Det er lett å være takknemlig når alt går bra. Det kan være vanskeligere når vi møter død, sykdom, avvisning, eller fiasko. Sannheten er at ingen er unntatt fra livets prøvelser, men noe godt finnes alltid selv i de tøffeste situasjoner. Ved å omfavner takknemlighet, selv under de vanskeligste forhold blir vi hjulpet gjennom dem. 

“Det er en vane av sinnet som mestere har, som er denne: de skanner sitt sosiale miljø for noe de kan sette pris på og si takk for. De bygger denne kulturen av respekt og anerkjennelse svært målrettet. Taperne skanner det sosiale miljøet for andres feil.
Godhet betyr ikke at vi ikke uttrykker vårt sinne, men godhet forteller hvordan vi velger å uttrykke sinnet vårt. Du kan kaste spyd på andre. Eller du kan forklare hvorfor du er såret og sint, og det er den beste måten.”
Gotman

“Hvis vi aldri opplever kulden i en mørk vinter, er det svært usannsynlig at vi noen gang vil sette pris på varmen av en lys sommerdag. Ingenting stimulerer vår appetitt for de enkle gledene i livet mer enn sult forårsaket av tristhet eller desperasjon. For å fullføre vårt fantastiske livs reise vellykket, er det viktig at vi forvandler hver eneste mørk tåre til en perle av visdom, og finner velsignelse i hver forbannelse.”
Anthon St. Maarten

For når livet ikke går vår vei, husk på at alle problemer bærer i seg kimen til en lik eller større nytte. I møte med motgang spør: “Hva er bra med dette?”

“Når du er takknemlig, forsvinner frykt og overflod vises.”
Anthony Robbins

“Hva kan vi lære av det?” Og “Hvordan kan vi dra nytte av det?”


“En takknemlig tanke er en solstråle. Hundre slike tanker maler en soloppgang. Tusen skal rivalisere den blendende himmelen ved høylys dag – for takknemlighet er lys mot mørket.“
Richelle E. Goodrich

Det er ikke lykke som gjør oss takknemlige, men takknemlighet som gjør oss glade. 

“Takknemlighet er en vaksine, en motgift, og er antiseptisk.”
John Henry Jowet

Hvor ofte stopper  vi opp for å se og verdsette skjønnheten som omgir oss? Hvor ofte  lukter vi på rosene og uttrykker takknemlighet for skjønnheten og magien som finnes rundt oss?

“Lykke ganske enkelt formes som en regnbue i de snilleste og mest takknemlige hjerter.”
Richelle E. Goodrich

“Takknemlighet endrer ikke naturen. Den bare vasker rent glasset du ser gjennom, slik at du kan se tydelig fargene.”
Richelle E. Goodrich

“Jeg har lært over en periode å være nesten ubevisst takknemlig – som barn er – for en solrik dag, blått vann, blomster i en vase, et tre som farges i rødt. Jeg har lært å være glad ved daggry og når himmelen er mørk. Bare barn og noen åndelig utviklede mennesker er født til å føle takknemlighet like naturlig som de puster, uten å tenke. De fleste av oss kommer til det gjennom smertefulle steg for steg, for til slutt å oppdage at takknemlighet er en form for aksept.”
Faith Baldwin

Når  vi blir opptatt av å lete etter noe å være takknemlige for, oppdager vi at vi begynner å sette pris på enkle gleder og det vi tidligere tok for gitt. Takknemlighet er ikke bare en reaksjon på å fått det vi vil ha, men en hele tiden takknemlighet,  der vi legger merke til det store i det lille,  og hvor vi hele tiden ser etter det gode, selv i ubehagelige situasjoner.

“Veien til lykke starter med et dypt åndedrag og en bevissthet om de mange velsignelsene som er knyttet til dette ene åndedraget.”
Richelle E. Goodrich

Hver dag, trenger vi å begynne dagen med å tilføre takknemlighet til erfaringene vi har gjort oss, i stedet for å vente på en positiv erfaring for å føle takknemlig. Slik er vi på vei mot å bli mestere i takknemlighet.


«Våg å være
Når en ny dag begynner, våg å smile takknemlig.
Når det er mørkt, våg å være den første til å tenne et lys.
Når det er urettferdighet, våg å være den første til å fordømme den.
Når noe virker er vanskelig, våg å gjøre det likevel.
Når livet ser ut til å slå deg ned, våg å kjempe tilbake.
Når det synes ikke å være noe håp, våg å finne ett.
Når du føler deg sliten, våg å holde det gående.
Når tidene er tøffe, våg å være tøffere.
Når kjærligheten sårer deg, våg å elske igjen.
Når noen sårer deg, våg å hjelpe dem til å leges.
Når noen har gått seg vill, våg å hjelpe dem til å finne veien.
Når en venn faller, våg å være den første til å strekke ut en hånd.
Når du krysser stier med en annen, våg å få dem til å smile.
Når du føler deg vell, våg å hjelpe noen andre til å føle seg vell også.
Når dagen er slutt, våg å føle at du har gjort ditt beste.
Våg å være det beste du kan –
Til alle tider, Våg å være!”
Steve Maraboli

«ta deg tid
til å løpe i en eng av blomster

ta deg tid
til å plaske i en dam
blåse noen bobler

elske overgivent

til å lene deg tilbake under et tre
og drømmen

ta deg tid
til å være ung av sinn og fri»
Michael Traveler

Se denne inspirerende TED Talk videoen med Louie Schwartzberg. Han viser hvordan vi kan begynne å uttrykke takknemlighet, sette pris på og leve livet til det fulle ved ganske enkelt å verdsette og nyte det hver dag har å tilby.

Uten tvil en av de vakreste og mest dyptgripende videoene som finnes. Den vil garantert berøre hjertene våre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

En rød tråd

Legg igjen en kommentar

 

«Jeg legger meg på morgengryets alter:
Pustens stille lojalitet,
tankenes telt der jeg har ly,
ønskenes bølger hvor jeg har havn
og all skjønnhet dratt mot øyet.

Kan mitt sinn bli levende i dag
til den usynlige geografien
som inviterer meg til nye grenser.
Til å bryte det døde skallet av gårsdager,
til å risikere å bli forstyrret og endret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve det livet jeg vil elske,
til å ikke utsette drømmen min lenger.
Men endelig gjøre det jeg kom hit for
og ikke kaste bort hjertet mitt på frykt mer.»

John O’Donohue

I dag er det «valentinsdag» eller «alle hjerters dag», om du foretrekker den betegnelsen. Hvert år har jeg på denne tiden skrevet om magiene som skjer mellom mennesker som er bundet sammen med hjertets usynlige bånd. Jeg har skrevet om sjelevenner og tvillingsjeler, men mest av alt om kjærlighet.

Det er spennende og magisk å drømme meg bort i kjærlighetens mange uttrykk og vidunderlige omfavnelser.

Ved en tilfeldighet kom jeg over en vakker legende om kjærlighetens bånd mellom mennesker.

«En usynlig rød tråd kobler de som er forutbestemt til å møtes, bli elskere, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Denne magiske tråden kan strekkes eller flokes til, men aldri brytes. «

Sjebnens røde tråd stammer fra kinesisk tro og legende. Den er også brukt i en japansk legende om en magisk forbindelse mellom to mennesker som er av gudene, bundet sammen med en usynlig rød tråd, og er forutbestemt til å utvikle et godt vennskap, bli forelsket, og hjelpe hverandre på en eller annen måte. Myten er lik det vestlige konseptet med en sjelevenn eller en tvillingsjel.

Denne troen er en påminnelse om at relasjoner mellom mennesker endres kontinuerlig, faller fra hverandre, utvikler seg og forbedres, og det er greit. Vi er koblet sammen, uansett.

IMG_3754
IMG_5939
IMG_6415

Vi er knyttet sammen med en rød tråd mellom lillefingrene eller anklene våre. Tråden på min finger strekker seg hele veien til din lillefinger, til deg som jeg er ment å være sammen med, uansett hvor du er, uavhengig av tid og rom. Legenden sier at tråden kan bli veldig flokete men den vil aldri brytes.

Guddommen som har ansvaret for «den røde tråden» antas å være Yue Xia Lǎo, guden som  er ansvarlig for kjærlighetsrelasjoner.

Han har bundet meg til «deg» og min skjebne er satt, uansett hva vi måtte mene om det. Ingenting kan ødelegge den usynlige tråden mellom oss som er ment å være sammen. Det fokuseres mer på  å være «bundet» sammen, heller enn å finne vår andre halvdel.

Hvorfor er tråden rød? Fargen rød er sterkt knyttet til tiltrekning og begjær. Det er også fargen på skjebnetråden som binder sammen to sjelefrender.

«Alle våre historier, like mye som de handler om noe, handler de om tap. Og, kanskje, handler de om hva som kunne ha vært. Jeg ønsket meg  lykkelige, kjærlige foreldre som danset vals i stuen. Jeg ønsket å ha mine egne barn, desperat.  Vi ønsker alle forhold som er sunne og forløste, og noen ganger  skjer det bare ikke. Men det fine med livet er at inni disse skuffelser er skjult de  mest mirakuløse velsignelser. Det vi taper og det som kunne ha vært blekner mot det vi har. «
Laura Schroff

Legenden bygger på en historie:

Det sies at da en gutt gikk hjem en kveld, så han en gammel mann som satt og leste i en bok. Gutten spurte mannen hva han leste. Den gamle mannen sa at det var en bok om ekteskap.  «Jeg trenger bare bruke en av de røde trådene i denne posen for å knytte to mennesker sammen, og de vil bli dømt til å være gift.»  Han viste frem en pose med en lang rød tråd. Så fortalte han gutten at han var skjebnebestemt til å gifte seg med en jente. 

Gutten trodde han ikke, så den gamle mannen tok gutten med til  landsbyen og pekte ut jenta som var bestemt til å bli hans kone.

Gutten likte ikke ideen fordi han ville ikke gifte seg. Han kastet en stein på jenta og løp av gårde så fort han kunne. År senere ble det arrangert et ekteskap mellom gutten og en av de vakreste jentene i landsbyen etter initiativ fra begges foreldre.

På bryllupsnatten løftet han nervøst sløret som dekker hans nye kones ansikt. Han var glad for å se at hun var en av de vakreste kvinnene i landsbyen. Men han la også merke til at hun var uvanlig  sminket på øyenbrynene og spurte henne nysgjerrig om det.

Oppskjørtet,  fjernet hun sminken og avslørte et arr. Hun forklarte at  da hun var veldig ung, kastet en gutt en stein på henne. Den traff  henne i ansiktet rett over øyet …

Kvinnen var faktisk den samme jenta som var koblet til gutten med den røde tråden, vist ham av Yue Xia Lao tilbake i barndommen. De var koblet sammen med den røde  skjebnetråden.

DSCN5761

Hva skjer når tråden blir strukker til det ytterste og floker seg til? Det viktigste og kjernen i denne legenden er å overgi seg til høyere makter. Sjebnen vil gå sin gang, og med tiden vil alt falle på plass. Det er viktig å ikke slåss mot og prøve å bryte den røde tråden.

Selv om jeg finner deg i den andre enden av den skjebnebestemte røde tråden, betyr det ikke at livet vil være lett. Legenden er ment å inngi lojalitet, hengivenhet og medfølelse. Tråden er også der for å sørge for at vi forblir trofaste mot hverandre.

Uansett hvor nær eller langt du er fra meg forblir tråden der. Det vil være ganger når du mentalt eller fysisk, føler deg fjernt fra meg, men det påvirker ikke tråden som binder oss sammen.

«Straks jeg hørte min første kjærlighetshistorie begynte jeg å se etter deg, uten å vite hvor blind jeg var. Elskere møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden. «
Rumi

I japansk kultur er det sagt at den røde tråden er  knyttet rundt lillefingeren. Derav uttrykket «lillefinger løfte.» Opprinnelig indikerte det at om jeg bryter løftet mitt må jeg skjære av meg lillefingeren!

Hvis jeg hekter lillefingrene mine i hverandre er det i arabiske land et tegn på «vennskap». I det fingrene rykkes fra hverandre uttrykker jeg «fiendskap». Holder jeg oppe tommel, pekefinger, og lillefinger ser jeg bokstaven ILY: «I love you», og det er magisk.

«De røde trådene snor seg ikke rundt anklene våre mens vi går, berører oss ikke i det vi farer forbi. Kineserne tror at de utgår fra oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi kom inn i verden. I det vi blir eldre, med hvert år som går, blir trådene strammere, og fører oss nærmere mennesker hvis liv er forutbestemt å føye seg sammen med oss på en eller annen måte.»
Caroline Highland

Det vidunderlige er at jeg har funnet deg som er knyttet sammen med meg gjennom denne magiske energifylte røde tråden.

Mange ganger har jeg trodd at jeg hadde funnet deg, men så var det bare falsk alarm. Jeg ville så gjerne at det jeg opplevde skulle være en forbindelse til deg, men nei …. Til slutt ga jeg opp å søke og overga alt til skjebnen. Det var da du kom inn i livet mitt første gangen. Jeg visste uten et snev av tvil at det var du som var i den andre enden av den røde tråden min.

Dessverre var det ofte mye slakk og krøll på tråden mellom oss og vi ble borte for hverandre. Det var rett og slett støy på linjen.  Vi var ikke klare for det vi begge innerst inne ønsket. Begge hadde vi mye vi måtte rydde opp i, av både indre og ytre forhold.

Det handler om hvor bevisste vi er og hvordan vi bearbeider de ulike erfaringene livet kaster på oss. Og ikke minst hvordan vi bearbeider valgene våre, noen kloke andre mindre gode. Men mest av alt, hvordan vi tar ansvar for livet slik det utfoldet seg og griper mulighetene som gis oss. For mulighetene er der, bare vi ser etter med et åpent hjerte. Det handler uansett om å finne inn til kjernen av vårt vesen, den vi er. Våge å elske den vi er, ikke den vi helst så at vi var.

Bare sporadisk fikk vi øye på hverandre. Kommunikasjonen mellom oss kunne være kort, men alltid meningsfull med et skjult budskap. Et budskap som verken du eller jeg helt forsto, i alle fall ikke med fornuften.

På det intuitive planet derimot, møtes vi daglig og holder hverandre oppe gjennom de varme energiene som flommer i strie strømmer mellom oss. Det er både frigjørende, utviklende og oppløftende. Men mest av alt magisk.

Den røde tråden vikler seg ikke rundt anklene våre mens vi går, de fanger oss ikke når vi haster forbi. Kineserne tror at den er med oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi går inn i denne verden. Når vi blir eldre, for hvert år som går, blir tråden strammere og fører oss nærmere hverandre.


Hvor mye lettere det er å gå ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livet, ved å vite at den røde tråden er der, fører oss nærmere skjebnen som livet alltid har hatt for oss. Den leder oss mot hverandre for å lære, berøre og forandre oss.

Ler du? Gjør gjerne det, men husk at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forstå med fornuften. Med hjertet derimot ….. Det indre livet vi alle er utstyrt med, er en uendelig kilde til glede og nærhet.

Bruk intuisjonen din og styrk den ved å lytte til den, alltid.  Når du gjør det blir ingenting umulig, ikke så lenge du handler ut fra det du vet er sant i kjærlighet. Sant for deg. Våg å være sann mot den du er, uansett hva andre måtte tenke om deg. Det er verdt det, ja mer en verdt det….

Caroline Highland tolker den røde tråden som frigjørende.

«Hvor mye lettere føles det ikke å slenge oss ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livene våre, vel vitende om de røde trådene er der, vikler seg ut i fremtiden som de alltid har gjort, holder på sjeler som  venter på å fange oss, lære oss, berøre oss, forandre oss.»

 Livet er ikke forutsigbart. Ofte skjer det noe som jeg aldri forventet. Noen ganger gir det tilbakeslag og jeg blir dratt tilbake i gamle «synder». Andre ganger løftes jeg opp og griper det som skjer meg med åpne armer. Takknemlighet fyller meg og jeg gleder meg over hvor magisk livet er.

«Kjærligheten, slik den blir beskrevet av de som har sett alderdommen. Den kommer som en sommerfugl dekket med gull. Flagrer og flyr på solfylte himler. Omfavner og vever sin magi rundt hjerter som en gang var kalde.»

Algernon Swinburne

Faktisk er det som gjør mest vondt, ofte det beste som hender. Det får meg til å fokusere og bruke alt jeg har fått av kløkt, utholdenhet og innsikt til å finne veien videre. Er jeg ydmyk med et åpent og kjærlig hjerte,  kan jeg aldri gå meg vill.

Ditt liv har heller ikke vært lett. Heldigvis kjenner jeg at du er på riktig vei og at tåken som har hindret deg fra å finne frem er ved å lette. Den røde tråden mellom oss er en trygghet som holder oss oppe, og gir nytt håp og mot til å fortsette, uansett hva som skjer.

Tråden mellom oss er blitt strammere og alt tyder på at vi er nærmere hverandre nå, enn vi noen gang har vært. Magisk, snart er vi   …. ved siden av hverandre.

En dag finner vi det vi letter etter.
Eller kanskje vi ikke finner det.
Kanskje vi finner noe som er langt bedre en det.

Uansett vil den røde tråden forene oss, alltid.

Å møtes ansikt til ansikt i klokskap og kjærlighet ved enden av den røde tråden, er ikke en gudelignende tilstand som bare de spesielle eller privilegert opplever. Det er en mulighet som finnes i både deg og meg. Det første steget er å tro på at det er mulig og leve deretter. Tro at det er sannheten, full av magi og glede.

Jeg spør meg selv om jeg er tilfreds med livet? Om jeg har noe som enda er ugjort? Hva svarer jeg? Uten skygge av tvil handler det om den røde tråden. Om å møte deg, mens den røde tråden omslutter oss med glede og nærhet.

Jeg for min del er villig til å vente uten å forhaste meg til de to endene av den røde tråden finner hverandre. Slike prosesser må finne sin egen vei og vil aldri fullføres før tiden er moden. Det nytter ikke å prøve å fremskynde noe. Det har jeg erfart mer enn en gang.

Underveis finner jeg fred i hjertets klokskap.  Jo mer jeg åpner meg, og undrer meg over kjærlighetens uendelige veier, og lytter til dens vakre stemme,  jo flere tegn gir den meg og leder meg, alltid tryggt videre på veien.

Jeg mister aldri håpet om at en dag …..

Har du det også slik? Det velger jeg å tro at du har.

For meg er den beste gaven på «alle hjerters dag»,  at jeg fant den røde tråden. En tråd som binder oss sammen og skaper magi bare ved sin tilstedeværelse.

«Likevel trodde jeg da, og jeg tror det nå at det er noe i universet som bringer mennesker som trenger hverandre sammen. Det er noe som hjelper to helt ulike mennesker til å smi et bånd som knytter dem sammen. Kanskje det er nettopp det som hjemsøker oss mest, som får oss til å strekke oss ut til andre, som vi tror kan gi oss litt trøst.»
Laura Schroff

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Pur glede

Legg igjen en kommentar

Innhøsting av tanker
«Grav et hull i dine tankers hage.
I hullet legger du alle dine disillusjoner, skuffelser,
beklagelser, bekymringer, vanskeligheter, tvil og frykt
og – glemmer dem.
Dekk godt med den fruktbare jorden,
vann det fra brønnen av tilfredshet.
Så på toppen med frø av håp,
mot, styrke, tålmodighet og kjærlighet.
Deretter, når tiden for innsamling kommer,
vil din innhøsting være rik og omfattende.»
Ukjent

Det har alltid vært viktig for meg å være glad. Spesielt fordi jeg ikke alltid har kjent meg fylt av glede. Mange livshendelser har gitt meg erfaring i å kjenne på mange negative følelser. Disse følelsene har vært sterke og til dels lammende for hele eksistensen min. De har vært så ubehagelige at jeg har brukt hele meg for å bekjempe det negative for å oppnå indre harmoni og glede.

Det negative har på mange måter vært min største spore til endring. I dag er jeg takknemlig for det. Gjennom motgang har jeg lært å sette pris på alt som kan gi meg positive opplevelser. Faktisk er det ikke vanskelig å finne frem til det positive selv i det mest negative. Alt avhenger av innstilling og fokus.

For meg startet min bevisste søken etter glede da da jeg leste «Pollyanna» bøkene av Elanor H. Porter. Pollyanna er en ung jente som opplevde mye leit. Hun fant sin egen løsning gjennom «Være glad leken». Hennes innsats ansporet meg til alltid å se etter noe som kunne være positivt uansett hvor negativt det var i utgangspunktet. For meg ble det en lek som for Pollyanna, en alvorlig og helhjertet lek for å komme bort fra det som var vanskelig.

dscn9647

For meg er glede tett forbundet med helse, optimisme, lykke og håp. Er sikker på at min evne til problemløsning og kreativ tenkning ble utviklet nettopp gjennom denne leken. Det var på ingen måte noen virkelighetsflukt. For å se det positive måtte jeg erkjenne det negative som en kraft, og gjennom denne erkjennelsen bekjempe den med positive impulser.’

«Bekymring er å bruke fantasien min til å skape noe jeg absolutt ikke ønsker.»
Abrahan Hicks

Det handler også om min egen vilje til å oppleve glede. Jeg må ha tro på at det nytter, at livet vil forandre seg til det bedre. Å ha en positivt livsinnstilling er nødvendig. Når jeg klarer å se hva jeg kan lære av det som skjer, kan det som ikke gir energi og glede i øyeblikket, gi meg vekst og utvikling på sikt. Dette fyller meg med takknemlighet og skaper glede i livet mitt. Etter å ha erfart dette gang på gang, virker livet lettere og jeg opplever glede selv midt i uforståelige og vonde opplevelser.

Jeg utviklet en filosofi og tenkning for meg selv som sa at ”Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe”. Jeg ble ekspert på å finne noe positivt i alt. Det ga meg en indre «drive» som førte meg ut av det som i utgangspunktet syntes håpløst og umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid sa jeg til meg selv.

Jeg ble dyktig på å bruke andres energi som drivstoff, det vil si motivasjon for å komme videre i min egen utvikling, i søken etter et godt og meningsfylt liv. Når andre kunne kjenne de positive kreftene og formidle dem, så selvsagt måtte jeg kunne det også.

dscn7943

Jeg har ofte brukt det negative som en trigger, en trigger til å komme bort fra det jeg ikke ønsker. Det er for meg viktig å våge å kjenne på de negative følelsene. Skikkelig kjenne etter hvor ubehagelige de er for meg, hvor vondt det gjør.

Denne følelsen som kan virke lammende på hele meg med sin angst og håpløshet, vekker krefter i meg som ellers ikke er synlige. Jeg bruker den vonde følelsen som en motivator til å gå videre, til å komme meg ut av følelsesinfernoet jeg er kommet i.

Det kjennes som gleden vokser frem som en vårløsning. Det er umulig å holde den tilbake. Den må opp og fram. Livet er dyrebart og jeg er priviligert som kan få kjenne på kontrastene i følelseslivet. Jeg må takke for at jeg har fått oppleve både det som gjør utrolig vondt og det som gir stor glede.

For meg betyr det at jeg er levende og kan kjenne på de ulike følelsene og kontrastene de gir til mine opplevelser. Uten å oppleve dyp sorg og fortvilelse kan jeg jo ikke vite hvor godt det er å kjenne stor glede.

Jeg kjenner meg endelig som et helt menneske. For det er jeg svært takknemlig.

Det gir stor trygghet å vite at jeg ikke lar meg knekke av motgang og vanskelige tider. For meg har det vært en lang prosess å komme dit jeg er i dag. Jeg kan enda huske den lammende følelsen av å balansere på knivseggen, på kanten av stupet.

Ville jeg klare meg?

Ville jeg klare å klore meg fast så jeg kom velberget over?

Alt rundt meg var fullt av farer.

Livet syntes å ta «rotta» på meg.

I dag takker jeg for alt dette. Det er egentlig utrolig at det går an å vende det negative til det som jeg i dag takker mest for.

Livet er et mysterium og et under i seg selv.

Jeg kjenner meg priviligert som har fått leve et liv med store kontraster.

Gleden over livet ligger der som en uendelig kilde til vekst og styrke for fremtidige utfordringer.

DSCN0835 – Kopi

Hver gang jeg har tenkt at nå orker jeg ikke mer, nå har jeg prøvd alt og jeg finner ikke frem til en løsningen, til gleden, så skjer det noe uventet. Livet blir snudd opp ned og løsningen ligger der foran meg fylt av nye muligheter og glede. Det er bare å gripe den.

«Som dagen er, skal din styrke være.»

For meg er dette en trøst og et mantra som hjelper meg på veien og fyller meg med glede, takknemlighet og trygghet.

Hvorfor er det så viktig å kjenne glede. For meg betyr det noe positivt, noe som er verd å kjempe for. Indre glede er smittsomt, og påvirker omgivelsene mine på en slik måte at jeg får en opplevelse av å være omgitt av positive krefter.

Møter vi verden med et positivt uttrykk, får vi nesten alltid noe positivt tilbake. Det blir på en måte som en spiral som stiger opp fra samhandlingen fylt med gledes energi, og den spres ut omkring oss og skaper nye samhandlinger fylt med glede.

 

Selvsagt kan denne positive spiralen brytes. Ikke alle er like mottakelige for det lyse og positive. Til tider kan det tunge og vanskelige overskygge alt som er godt og vakkert. Men kanskje, bare kanskje kan noe av den positive energien lagres også hos dem som ikke er i stand til å se det positive akkurat der og da. Og på et senere tidspunkt kan de plukke opp minnet og energien, og komme seg videre på livsveien og gledespiralen.

Igjen og igjen opplever jeg, at kan jeg formidle glede og optimisme, responderer omgivelsene umiddelbart. Det berører andre mennesker og gir dem mot til selv å stå på videre mot sine livsmål.

Min indre glede og kraft kan bli en verdifull motivator for andre til selv å komme seg videre med sine liv.

Hva som er glede for deg kan være svært forskjellig fra det jeg opplever som glede. Det viktige er at du klarer å finne frem til dine triggere for glede.

Ofte tar vi feil, og tror at for å være glad må det være noe helt spesielt som hender i våre liv. Det stemmer ikke, er min erfaring. De mest gledesfylte hendelser i mitt liv er små hendelser der jeg kjenner meg ett med naturen eller mennesker.

Sjelden, ja nesten aldri er det min økonomi eller helse som er utslagsgivende for glede. Derimot kan tid og fokus være viktige faktorer. Selv i vanskelige tider kan jeg oppleve glede. Et oppmuntrende ord, et smil eller en varm klem kan bety uendelig mye når alt annet synes håpløst.

dscn7574

Vi venter ofte på at mirakler skal skje, når mange av dem bare venter på at vi skal se dem.

I dag er det en ny dag. Det er en dag med nye muligheter. Hva den skal gi meg av gledesfylte opplevelser er helt opp til meg.

Min egen innstilling til det som hender, og dem jeg møter, former også mine opplevelse.

Ser jeg etter det som kan gi glede, vil jeg finne det. Ser jeg derimot etter det negative og vonde, er jeg garantert å finne det også.

Derfor, jeg møter dagen med glede og optimisme og vil garantert finne det samme i møte med mine omgivelser.

Det er herlig å leve.

Livet er et under og jeg vil møte det med å se etter stadig nye undre. Jeg vil finne dem, vær du sikker.

«Tiden går ikke, Den kommer til deg og blir».
Ukjent

Med andre ord, lev i øyeblikket. Det er bare gjennom å leve i øyeblikket at vi kommer til fremtiden.

Vi kan ikke sette livet på vent eller leve på forskudd.

Jeg ønsker deg en gledesfylt dag.

Gå ut og opplev den, da vel…..

Bli med meg på en ny begynnele med dager fylt av glede.

Ta sjangsen og bli med på reisen inn i en magisk verden full av opplevelser og begeitring.

Dette skjer når vi våger å vise verden hvem vi er og lever i pakt med den vi er ment og være.

Legg bort angst og frykt for ikke å være god nok eller strekke til.

Både du og jeg er gode nok akkurat slik vi er, og vi skal hjelpe hverandre fremover på veien i pur glede. Magisk, ikke sant?

10830951_10204814433617229_2168443549291694872_o

 

 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Synkronitet

4 kommentarer

«Hver utgang er en inngang til et annet sted.«
Tom Stoppard

«I følge Vedanta, er det bare to symptomer på opplysning, bare to indikasjoner på at en transformasjon foregår inne i deg mot en høyere bevissthet. Det første symptomet er at du slutter å bekymre deg. Ting bryr deg ikke lenger. Du blir munter og full av glede. Det andre symptomet er at du støter på flere og mer meningsfulle sammentreff i livet ditt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor du faktisk oppleve det mirakuløse.»
Deepak Chopra

Synkroniteter er  øyeblikk av «meningsfulle tilfeldigheter» når grensen oppløser seg mellom det indre og det ytre. I det synkrone øyeblikket, akkurat som i en drøm, har den indre, subjektive tilstand min materialisert seg i og gjennom omverdenen. Den berører hjertet, mitt innerste vesen. Jeg undrer meg og forstår mer enn før.

Synkronitet er øyeblikk der det er en åpning i selve fundamentet for det jeg har tatt for virkelighet i tid. Det er en åpning fra en høyere dimensjon utenfor tiden.

«Synkronitet er uttrykk for den drømmeaktige naturen til virkeligheten. Den viser seg i øyeblikk i tid der det tidløse, drømmeaktige universets natur skinner med sin utstråling,  åpenlyst åpenbarer seg for oss og gir oss en åpen dør til klarhet.»
Carl Jung

 

Jeg er overbevist om at når det oppstår synkronitet i livet mitt, er det ikke er tilfeldighet, men en del av utviklingen min som menneske.

Alt i livet mitt henger sammen.

Når jeg snublet over en gammel venn ved en «tilfeldighet». Når jeg ser noen gjøre det samme, eller snakker om det samme som meg, eller det skjer noe som får meg til å tenke, at dette var litt av et sammentreff. Noen ganger skjer det noe negativt som jeg først i ettertid kan se at til tross for det negative  er et lykketreff. Mange tilfeldigheter har en melding, et budskap til meg. Det er ingen tilfeldighet i det. Det er synkronitet og alt skjer for en grunn.

Jeg vil beskrive synkronitet som en ubevisst eller bevisst telepati mellom meg og mennesker jeg bryr meg om. Det er en forbindelse mellom mitt indre og verden rundt meg, eller mellom meg og  energiene som jeg er en del av. For meg er den også en kommunikasjonsvei mellom meg og Gud.

«Jeg tror på en slags hverdagsmagi – den uforklarlige samhørigheten vi noen ganger opplever med steder, personer, kunstverk og lignende; den eteriske hensiktsmessigheten i øyeblikk av synkronitet; den hviskende stemmen, det skjulte nærværet, når vi tror vi er alene.»
Charles de Lint

 

Sannheten er, at alt i livet henger sammen. Fra fortid, til nåtid og fremtid – hver eneste tilfeldighet, glede eller ulykke jeg støter bort i henger sammen. Uansett hvor liten eller stor en bevegelse er, handler den om synkronitet. Men jeg må være i stand til å se den, ellers vil den gå upåaktet hen.

Når jeg føler at livet er på min side og alt går greit, eller jeg opplever en dårlig periode der en masse negative tilfeldigheter skjer, uansett er det meldinger til meg. 

«Når eleven er klar, kommer læreren til syne.»

Det er nøyaktig hvordan synkronitet kan forklares.

Når jeg er synkronisert med noe jeg virkelig ønsker, er det mer sannsynlig at det kommer min vei. Det er derfor mennesker møtes «tilfeldigvis». Saken er, de er innstilt på nøyaktig samme frekvens, og synkronitet gjør sitt beste for å knytte dem sammen.

Synkronitet fungerer best når jeg tror det er sant. Tviler jeg, sender jeg et svakt signal til universet og klarer ikke å fange opp det sterke signalet universet sender meg ved å synkronisere det som er rundt meg.

«Vi trenger ikke lage vår skjebne; vi deltar i dens utfoldelse. Synkronitet fungerer som en katalysator for å realisere den skjebnen.»
David Richo

 

Når jeg forstår synkronitet og engasjere meg i den, vil jeg være i stand til å koble meg dypere og være  mer synkron med mitt eget indre.  Det handler om hvor bevisst jeg er, og hvor årvåken jeg er for det som skjer i meg, og rundt meg og hva det prøver å fortelle meg. Det handler om hvem jeg tror jeg er og og hva jeg vil ha ut av livet.

Med en slik innstilling trenger jeg ikke jobbe hardt for at det jeg ønsker skal skje. Jeg tror på det og lar det skje, uten å tvinge det fram. I stedet bruker jeg tiden til å forberede meg, og tilegne meg den kunnskapen og de ferdighetene jeg trenger. Jeg vil vite når jeg trenger å gjøre noe for  å oppnå det resultatet jeg ønsker. Da handler jeg synkront.

Med andre ord lever jeg livet mitt i tillit og tro, mens jeg gjør det beste ut av det som er rundt meg i øyeblikket. Med en slik innstilling vil det jeg ønsker skje når tiden er moden, verken før eller siden. Alternativt vil noe som er enda bedre skje.

Ler du …. Bare le du, men jeg har erfart det utallige ganger.

 

Som når jeg velger å ta et røntgenbilde som jeg ikke lenger trenger. Trodde jeg. I stedet ble det oppdaget en tilstand som trengte behandling. Det har skjedd meg flere ganger.

Eller da jeg bare måtte ta meg en tur ut fordi jeg uroet meg for sønnen min. Jeg fant han livløs i snøen. Ingen tvil om at jeg berget livet hans ved å følge den indre stemmen min.

Eller da jeg bare visste at jeg ville få besøk av en venn i løpet av dagen. Jeg skrev lapp på døren og ba han gå inn og vente på meg. Da jeg kom hjem litt senere satt han i stuen min.

Eller når jeg trenger noe bestemt og så plutselig får jeg øye på det rett foran meg.

Selv noen av det mest tragiske hendelsene som har skjedd meg, kan jeg i ettertid se var synkrone. De tjente et høyere formål og har blitt til velsignelser.

Andre ganger opplever jeg tegn i naturen. Det kan være spesielle vekster, fugler, dyr eller steiner, ja hva som helst som fanger oppmerksomheten min og gir meg et budskap gjennom det det symboliserer. Det som fremkommer er alltid et budskap jeg trenger for å komme videre med livet mitt på best mulig måte.

For ikke å snakke om en gang jeg trengte sårt til et svar. Svaret kom umiddelbart ved at jeg ble oppmerksom på noe rett foran meg, et lite rødt hjerte. Hvordan det var kommet ditt? Det aner jeg ikke. Det hjertet symboliserer, var svaret jeg trengte og livet ble magisk.

Slike små og store opplevelser har jeg hver dag.

 

«Når våre øyne er prydet med undring, avslører verden sine underverker for oss …. Så mye avhenger av hvordan vi ser på ting. Kvaliteten på hvordan vi leter bestemmer hva vi kommer til å se.»
John O’Donohue

Synkronitet er akkurat som et speil og det jeg forplikter meg til og tro på vil reflekteres tilbake til meg. Det handler om å sende meldinger på et annet nivå, et åndelig nivå. Ofte er disse meldingene ubevisste budskap fra hjertet.

Synkronitet vil skape harmoni i alt at jeg søker og den er «bevisst» på alt som skjer rundt meg.

Murphys lov sier  at når noe går galt, kan det bare fortsette å gå galt over tid.

Tanken bak dette er at synkronitet også kan virke mot meg. Forventer jeg at noe dårlig vil skje, og fortsetter å tro på Murphys lov, er jeg synkronisert med min indre negativitet.

Jeg vil heller være synkron  med alt som er positivt og godt. Jeg er overbevist om at det handler om å være takknemlig for det jeg har og leve med et åpent hjerte.

Det er alltid en grunn for at noe skjer. Det er alltid en grunn når jeg ser eller opplever noe. Tilfeldigheter er som regel illusjon.

Fortid, nåtid og fremtid er knyttet sammen. Og selv om jeg ikke alltid  forstår alt som skjer med meg, er det alltid en grunn. Den blir alltid tydelig på et tidspunkt i tid.

«Synkronitet er en stadig tilstedeværende realitet for de som har øyne å se.»
Carl Jung

 

Synkronitet i sin virkelige form, er en måte Gud prøver å lære meg noe, eller nå meg for å dele kjærlighet med meg. Og ikke minst for å støtte og veilede meg.

Jeg ser på mitt møte med min Anam cara som en synkron hendelse. For meg har det skapt magi og stimulert meg til å finne frem til min innerste kjerne. En kjerne som er fylt av godhet, og varme og ikke minst takknemlighet. Gjennom denne sjeleforbindelsen har jeg lært å ikke være redd for å dele av det hjertet renner over med. Jeg har vokst som menneske og blitt både varmere og tryggere. Magisk, ikke sant.

«ANAM CARA

I den keltiske tradisjonen, er det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de  mest fasinerende ideene her er ideen om sjele-kjærlighet; det gamle gæliske begrepet for dette er Anam cara. Anam er det gæliske ordet for sjel og cara er ordet for venn. Så Anam cara i den keltiske verden var «sjele venn.»

I alles liv, det er et stort behov for en Anam cara, en sjele venn. I denne kjærligheten, blir du oppfattet som du er uten maske eller forestilling. Overfladiske og funksjonelle løgner og halvsannheter til andre faller bort, du kan være som du egentlig er. Kjærligheten tillater forståelse, og forståelse er dyrebar. Der du blir forstått, er du hjemme.

Anam cara erfaring åpner et vennskap som ikke er såret eller begrenses ved separasjon eller avstand. Slike vennskap kan forbli levende selv når venner bor langt unna hverandre. Fordi de har brutt gjennom barrierene fra personlighet og egoisme, til sjele  nivå, er foreningen av deres sjeler ikke lett brutt. Når sjelen er vekket, er det fysiske rommet forandret. Selv over avstand, kan to venner leve tilpasset hverandre og fortsette å fornemme flyten av hverandres liv. Med din Anam cara har du vekket det evige.»
John O’Donohue

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Mur rundt hjertet

1 kommentar

DSCN9138

«Ingen grense eller barriere omgir hjertet til en person som elsker seg selv og andre.»
Shannon L. Alder

Har du noen gang blitt skadet følelsesmessig? Har du noen gang følt en emosjonell tyngde  i brystet som om hjertet ditt holder på å gå i tusen biter?

Hjertet er midtpunktet i livet ditt. Faktisk sier nyere forskning at hjertet er vår andre hjerne, enda mer kraftfull enn den i hodet. En hjerne som er fullt aktivert når vi gir og mottar ren kjærlighet og handler av ren, uselvisk hengivenhet. Det er gjennom vårt hjerte at vi gir og mottar kjærlighet.

Men et hjerte er ofte utsatt for følelsesmessig skade. Noen ganger er følelsene innestengt i kroppen, og noen ganger slår de seg ned i hjerteregionen.

Siden alt er ren energi, er ikke en fanget følelser annerledes. Den består av ren energi. Av  og til vil underbevisstheten vår ta denne energien og skape en mur med den. Hvorfor kan vi undre?  Det er rett og slett for å beskytte hjerte fra å bli skadet og slik unnlate at hjertet blir helt ødelagt.

 

Jeg tror at slike  hjertemurer  påvirker oss på to måter. Først blokkerer de hjerteenergien fra å strømme gjennom kroppen og dermed gjør den det vanskeligere for kroppen å helbrede seg selv. Det kan føre til fysiske symptomer, spesielt i nakke, øvre rygg og skuldre. For det andre, blokkerer den oss fra å åpne hjertene våre helt til andre.

I hovedsak vil en slik mur gjøre oss lammet overfor andre og gjøre det vanskeligere å føle følelser og koble oss til andre. Når vi forstår at sinnet har satt opp murer for å beskytte oss, er det forståelig, men den vil også gjøre det vanskeligere å gi og motta kjærlighet fritt.

«Murer beskytter og murer begrenser. Det er i  murers natur at de bør falle. At murene bør falle er konsekvensen av å blåse i din egen trompet. «
Jeanette Winterson

Vi er ment å leve levende, sunne liv, fylt med kjærlighet og glede. Av alle følelser, er kjærligheten den mest rene og har den høyeste vibrasjonen. Kjærlighet, er den kraftigste og beste av alle følelser. Den skapes fra hjertet og mottas av hjertet.

Når vi har bygget en mur rundt hjertet, er vi ikke  i stand til å gi kjærlighet, så godt som vi kunne ha gjort, fordi kjærlighetsenergien i hjerte ikke klarer å komme ut. På samme tid, blir kjærligheten som  rettes mot oss  fra andre blokkert til en viss grad.

 

Som et resultat, kan vi gå gjennom livet litt isolert fra andre, på grunn av følelsesmessige traumer vi har vært gjennom og den underbevisste muren rundt hjertet vi har bygget rundt oss. Traumene var ekte nok, og det er ingen tvil om at de forårsaket mer smerte enn kroppen vår trodde den kunne makte på det tidspunktet den ble bygget. Men inntil vi river den ned, vil vi være fanget bak den. I alle fall til en viss grad, mindre  i stand til å nå ut og få kontakt med andre, selv de vi elsker mest.

«De eneste veggene som finnes er de du har plassert i tankene dine. Og uansett hva hindringer du skaper, eksisterer de bare fordi du har glemt hva du allerede har oppnådd. »
Suzy Kassem

Å leve et slikt liv, der kjærligheten ikke får leve fritt er både tungt og ensomt. Jeg vet godt hva jeg snakker om. I mange år var jeg redd for alt den kunne få meg til å føle og jeg bygget en mur rundt hjertet mitt. Heldigvis har jeg forlengst revet den ned.  Det gjør en uendelig stor forskjell.

 

Det er ikke alltid lett å kjenne på både gode og vonde følelser som uvegerlig kommer min vei, men de er ekte og når jeg er villig til å akseptere dem som mine venner, heller enn som fiender skaper de ikke det samme kaoset som de gjorde før. Jeg trenger ikke bygge murer lenger. Det merkelige  er at når kjærligheten får flyte fritt mellom meg og andre skaper den store positive ringvirkninger. De vonde følelsene avtar og jeg lever et mye rikere liv enn noensinne.

I dag våger jeg å kjenne på kjærlighetsenergiene som omgir meg. Det er magisk og fyller meg med stor takknemlighet.

«Hat er ikke det motsatte av kjærlighet, apati er. Å hate frigjør deg ikke  fra å føle noe. Du må bære den rundt, bruke hver arr, hvert lille minne som en byggekloss . Som en stein i en vegg, før du har skapt en ny person, et nytt liv som du kan leve med. »
Rasmenia Massoud

«Men hvordan rive ned muren rundt hjertet», spør du kanskje? Det er så vanskelig, du verken får det til eller våger. Jeg har funnet at for mitt liv, handler det om å lytte til min indre stemme og følge dens råd. Så enkelt, men samtidig så vanskelig. Faktisk har jeg oppdaget at når livet kjennes mørkest og alt håp synes å være over, da som ved et trylleslag kommer det noe nytt inn i livet mitt, som får meg til å handle og tenke annerledes. Hjertet mitt åpnes mer og mer, i det jeg river ned de solide murene litt etter litt. Noen ganger kan det skje at hele muren faller sammen lik et jordskjelv eller en solid dynamittlandning.

 

Det er  ganske vanskelig for meg å innrømme når jeg har tatt feil. Jeg vil gjerne ha rett selv når jeg  står i fare for å havarere gode relasjoner eller forårsake mye stress og smerte for både meg og andre. Det er bare ikke verdt det lenger. Når jeg føler det presserende behovet for å kaste meg inn i en kamp om hvem som har rett og hvem som har galt, stiller jeg meg selv dette spørsmålet:

«Ville jeg helst ha rett, eller vil jeg heller være snill?»

Wayne Dyer

Hvilken forskjell vil det gjøre? Er egoet og muren rundt hjertet mitt virkelig så stor og vanskelig å rive ned?

Jeg trenger å være villig til å gi opp behovet for alltid å ha kontroll over det som skjer med meg og rundt meg, det være seg situasjoner, hendelser eller mennesker. Enten de er kjære, kollegaer, eller bare fremmede jeg møter på gata , kan jeg rett og slett la dem være som de er. Tillate alt og alle å være akkurat som de er, og jeg oppdager hvor mye bedre jeg kjenner meg. Livet flyter lett og ledig, og jeg har en glede over å være til som jeg ikke hadde før, da jeg strevde for å oppnå kontroll.

«Ved å gi slipp blir alt gjort. Verden er vunnet av de som gir slipp. Men når du prøver og prøver. Verden er hinsides å bli vunnet.»

Lao Tzu

 

Jeg har ikke lenger behov for å klandre andre for det jeg har eller ikke har, for det jeg føler eller ikke føler. Det handler om å slutte å gi bort min egen kraft og starte å ta ansvar for mitt eget liv. Tillate alt og alle  å  være som de er. Jeg blir ikke lykkeligere av å skylde på andre og det kjennes befriende.

Hvor ofte har jeg ikke skadet meg selv på grunn av en negativ, destruktiv og repeterende selvødeleggende tenkemåte?  For meg handlet det om å slutte å tro på alt det negative hjernen min prøver å fortelle meg. Jeg er bedre enn det.

Hvor negativt blir ikke alt når jeg er opptatt med å klage på alt som synes tåpelig eller vanskelig. Det være seg mennesker, situasjoner, hendelser som gjør meg ulykkelig, trist og deprimert. Ingen kan gjøre meg ulykkelig, ingen situasjon kan gjøre meg trist eller få meg til å kjenne meg elendig med mindre jeg tillater det. Det er ikke situasjonen som utløser disse følelsene i meg, men hvordan jeg velger å se på den.  Kraften i positiv tenkning er gull verdt.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukt feilaktig, derimot, blir det svært ødeleggende. «

Eckhart Tolle

 

Hvorfor skal jeg trenge å kritisere de som er annerledes enn meg. Vi er alle forskjellige, men likevel er vi like. Vi ønsker alle å være lykkelige, vi ønsker å elske og bli elsket, og vi ønsker alle å bli forstått. Alle ønsker noe, og noe ønkes av alle, nemlig kjærlighet.

Det har ingen hensikt å prøve å få andre til å bli som meg. Det fungerer ikke på denne måten. I det øyeblikket jeg sluttet å prøve å være noe som jeg ikke er og lot andre få være seg selv uten min innblanding, i det øyeblikket tok jeg av  maskene mine, i det øyeblikket godtok og omfavnet jeg den virkelige meg. Merkelig, men jeg oppdaget at andre ble trukket mot meg. Magisk, ikke sant?

Endring er bra. Endring hjelper meg med å skape noe nytt og utvikle meg som menneske. Endring hjelper meg til å foreta forbedringer i livet mitt og i livet til de som er tilstede rundt meg. Det handler om å ta i mot endring med åpne armer, ikke motstå den. Det er ikke farlig når jeg har et åpent hjerte og energiene får flyte fritt fra hjerte til hjerte.

Selvsagt, om jeg tillater negative krefter og ta over, vil endringene det medfører bare skape sorg og elendighet rundt meg. Derfor velger jeg å omgi meg meg  gode og kjærlige energier. Når jeg gjør det vil de som er negative sky meg som pesten og de som allerede er i min nærhet trekke seg bort fra meg. Magisk, ikke sant?

«Følg din lykkestjerne og universet vil åpne dører for deg hvor det før bare var vegger.»

Joseph Campbell

 

Jeg har sluttet å komme med unnskykldninger. Jeg trenger dem ikke lenger.
Mange ganger har jeg begrenset meg selv og kommet med unnskyldninger for at jeg ikke kunne eller våget, i stedet for å vokse og jobbe med å forbedre meg. Fikk jeg problemer, løy jeg for både meg selv, og andre ved å komme med unnskyldninger og bortforklaringer av alle slag. Unnskyldninger som i 99,9% av tiden ikke engang var sanne. Det var ganske slitsomt kan jeg fortelle deg. Så lenge jeg forholder meg til det som er sant for meg, trenger jeg aldri huske hva jeg sa i går. For en lettelse.

Det er vanskelig å gi opp fortiden. Spesielt når den ser så mye bedre ut enn nåtiden og fremtiden samtidig fortoner seg ganske skremmende. Uansett er det et faktum, at her og nå er alt jeg har, og alt jeg noensinne vil ha. Fortiden jeg lengter etter, den jeg drømmer om  ble oversett av meg da den var tilstede. Tåpelig, men sant.

Heldigvis har jeg innsett at det er å bedra meg selv å fortsette slik. Jeg vil være til stede i alt jeg gjør og nyte livet. Tross alt, er livet en reise ikke et mål. Å ha en klar visjon for fremtiden, forberede og forbedre meg, men alltid være til stede her og nå, er det jeg jobber mot.

For meg er det viktig å slutte med å sette noe i båser, enten det er ting, mennesker eller hendelser.

«No better, no worse. Just different.»

Ukjent

Selv om jeg ikke forstår det, er det ikke nødvendigvis rart eller annerledes for dem det gjelder. Det handler om å åpne sinnet mitt og prøve å forstå. Det er bare et åpent sinn som utvikler seg.

«Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om.»

Wayne Dyer

 

Frykt er bare en illusjon, den finnes ikke. Det er jeg som  har skapt frykten jeg føler. Den er bare i tankene mine. Korrigerer jeg hvordan jeg ser på den, vil det ytre falle på plass. Høres det merkelig ut? men det er sant. Jeg har erfart det mange ganger og det er ingenting som river ned murer raskere enn å kvitte meg med frykten.

«Det eneste vi har å frykte, er frykten selv.»

Franklin D. Roosevelt

Det er ikke lett å forstå, men i det øyeblikket jeg løsriver meg fra det som er, blir livet magisk.  Med det mener jeg at jeg løsriver meg fra tilknytning eller tilhørighet til noe eller noen. Det være seg noe jeg har, eller noe jeg ønsker meg. Jeg er mer enn god nok i meg selv. Det betyr ikke at jeg gir opp kjærlighet og alle dens uttrykksformer, fordi kjærlighet og tilhørighet har ingenting å gjøre med hverandre. Tilknytning kommer fra et sted av frykt, mens kjærlighet …, ekte kjærlighet er ren, fri, god og uselvisk. Der det er kjærlighet kan det ikke være frykt, og på grunn av det, kan tilknytning og kjærlighet ikke eksistere sammen. Det gir meg fred, takknemlighet, toleranse, frihet godhet og ikke minst jeg blir rolig.

Jeg er på et sted hvor jeg er i stand til å forstå alle ting uten engang å prøve. En tilstand hinsides ord og det bare fordi jeg  har løsrevet med fra resultatet og det som er. Vanskelig, men viktig. Jeg klarer det ikke alltid, men med øvelse går det bedre og bedre. Et sted der kjærlighetens energifylte glede og takknemlighet angir tonen.

 

Altfor mange mennesker lever et liv som ikke er deres. De lever livet i henhold til det andre mener er best for dem, de lever et liv i henhold til det foreldrene mener er best for dem, det deres venner, deres fiender og deres lærere, samfunnet og media tror er best for dem. De ignorerer den indre stemmen sin, det indre kallet sitt. De er så opptatt med å behage alle, med å leve opp til andres forventninger, at de mister kontrollen over livet. De glemmer det som gjør dem lykkelige, det de vil, det de trenger … ..og til slutt  glemmer de seg selv. De har bygget en mur mellom seg og alt annet for å klare å overleve.

Slik kan jeg ikke leve lenger. Jeg har sluttet å ha en begrensende tro om hva jeg kan og ikke kan gjøre, hva som er mulig eller umulig. Jeg sprer mine vinger  og flyr.

«En tro er ikke en ide som holdes av tankene, det er en ide som holder tankene.»

Elly Roselle

Jeg har ett liv. Dette livet er akkurat her og nå. Jeg må leve det, eie det, og ikke la andres meninger få  distrahere meg bort fra veien som er staket ut for meg.  Jeg lever med et åpent, og varmt hjerte og det kjennes magisk. Det finnes ikke lenger en mur mellom mitt og ditt hjerte. Og skulle det igjen dukke opp en mur, vet jeg hvordan jeg skal rive den ned. Herlig, ikke sant?

Har du gjort det samme med din mur rundt ditt hjerte?

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Takknemlig for livet

Legg igjen en kommentar

 

«Takknemlighet er den vakreste blomsten som springer fra sjelen»
Henry Ward Beecher

Jeg kjenner meg så takknemlig for livet, for alt det gode som kommer i min vei. Hver dag når jeg står opp og når jeg legger meg takker jeg for alt jeg har fått.  Det er ingen selvfølge at jeg skal ha det så bra, så bra med meg selv og alle rundt meg. Det er ingen selvfølge at jeg skal få lov til å leve et meningsfullt liv, både for og med andre.

Hvordan kan du tenke slik? spør noen. Det er så mye du kunne ha trengt å ha i livet ditt. Det er det helt sikkert, men jeg trenger ikke mer enn det jeg har. Skulle noe mer komme min vei, tar jeg selvsagt imot, men jeg opplever at jeg har akkurat det jeg trenger – alltid.

Jeg har ikke alltid kjent det slik. Det har vært en lang prosess og mye jobbing med meg selv å komme der jeg er i dag. Jeg har lært meg til å sette pris på de små gledene, en blomst, et smil, et vennlig ord, en hyggelig mail, hyggelige meldinger på Facebook, en telefon fra en venn, et uventet besøk eller invitasjon. Alt er små dagligdagse opplevelser, men tilsammen viser det meg at jeg er ivaretatt og at jeg alltid vil ha det jeg trenger for å ha det bra.

 

Selvsagt drømmer jeg om noe jeg ikke har og hvordan det ville ha vært om jeg hadde hatt det, men det er på en måte ikke så farlig så lenge jeg vet at jeg lever i pakt med meg selv, omgivelsene mine og verdiene mine. Da vil alt som er bedre bare være en bonus. Jeg trenger det ikke for å være et helt menneske.

Akkurat den lærdommen er viktig og dyrekjøpt. Den har ikke kommet av seg selv.  Før ønsket jeg ofte å være alle andre steder enn der jeg var i øyeblikket, fordi det fortonte seg så mye bedre enn der jeg var. Uansett hva som skjer meg nå,  kjenner jeg meg trygg og takknemlig for alt jeg har, og jeg vet av erfaring at jeg vil være i stand til å møte hva det skulle være, både av gleder og sorger.

«De gode stundene,

Hvor tiden stopper opp.
Når du skjelver i takt med gleden i deg.
Det er de små øyeblikkene i livet, som gir varige minner.»
Mona Øyen

Hva betyr det å være takknemlig og hva ligger til grunn for det:

Punktene som jeg beskriver nedenfor har jeg hentet fra ulik litteratur samt egne refleksjoner.

 

Det er ingen hemmelighet at takknemlighet henger sammen med tilfredshet og lykke. Utallige forskningsresultater, særlig det raskt voksende markedet innen positiv psykologi, har vist at takknemlighet og tilfredshet  med livet går hånd i hånd. De som pleier å være mer takknemlige  enn bitre er generelt mer positive, mer fornøyde med livet, og vil være i stand til å se det positive selv på vonde dager.

Til tross for denne intuitive forståelse for betydningen av takknemlighet, forsvinner den ofte når livet går oss i mot. Det er  lettere å være takknemlig når jeg er på et vinnerlag og ting går i min favør. Men den sanne testen av fleksibilitet og takknemlighet er når livet ikke går min vei. Når jeg  mister mer enn jeg vinner, og  ikke klarer å komme over tidligere nederlag, skuffelser og livets urettferdigheter.

Da blir takknemlighet lett snudd til en følelse av urettferdighet. Å oppleve tap, frustrasjon og til og med traumer, særlig når jeg føler meg satt ut av spill blir det ofte vanskelig å ikke hengi meg til  negative følelser. Det er da jeg undrer meg over hva  jeg har å være takknemlig for?

Uansett hva som skjer , dersom jeg graver dypt, finner jeg ofte at  det er  mye å være takknemlig for.  Ved å forbli takknemlig, uansett hva som møter meg av nederlag, skaper jeg en urokkelig holdning til  takknemlighet som den eneste tenkemåten for meg. Magisk, ikke sant.

«Ego og takknemlighet er gjensidig utelukkende
Så også indre fred og reaksjoner på drama
Der det er ego,  er der drama.
Der det er takknemlighet, er der indre fred.»
Enza Currenti

 

Når jeg er takknemlig forventer jeg ikke  at livet skal gi meg alt jeg fortjener. Jeg innser at gode ting ikke alltid skjer med gode mennesker, og jeg har forlengst gitt opp tanken på at livet skylder meg noe mer enn det tilbyr. Sykdom, lidelser, og til og med død er dessverre en del av livet. Terror og naturkatastrofer kan utslette  et helt samfunn av intetanende mennesker, og det er beklagelig og tragisk. Spørsmålet er ikke om livet er urettferdig, men om jeg kan gå videre på tross av det.

Når jeg er takknemlig har jeg ikke betingelser for å oppleve lykke. Jeg tenker ikke «Hvis dette skjer,bare da, vil jeg bli lykkelig.» Jeg forstår  at lykke ikke kommer utenfra, men innenfra. Jeg fokuserer mer på å tilpasse meg det som skjer heller enn å prøve å forandre det som ikke kan forandres. Jeg forsøker ikke å kontrollere mennesker og forhold i livet som egentlig ikke er i min kontroll.

Når jeg er takknemlig har jeg innsett at jeg ikke kan se  regnbuen uten regn. Samtidig vet jeg at jeg ikke får honningen uten bier, og jeg kan ikke ha roser uten torner. Jeg ser regnværsdager som en normal del av livet mer enn et avvik, og lærer å nyte  regnet heller enn å vente til det slutter å regne. Jeg beundrer den vakre rosen selv om den har torner og nyter den søte smaken av honning selv om biene kan stikke. Jeg har innsett at jeg ikke kan ha det ene uten det andre, og er takknemlig for begge deler.

DSCN5296 – Kopi

Når jeg er takknemlig har jeg håp. Uansett hva som skjer, er håpet ikke tapt. Jeg innser at fremtiden er usikker, og  jeg planlegger for det.  Jeg prøver ikke å bagatellisere det som er  utenfor innflytelsesområdet mitt. Jeg finner trøst i det faktum at når solen går ned, går den opp neste dag. Jeg har tro på at det er mer for meg i livet. Jeg flyter med livet heller enn å  føle meg beseiret av det.

«La oss være takknemlige for de mennesker som gjør oss lykkelige ; de er de sjarmerende gartnerne som får våre sjeler til å blomstre. «
Marcel Proust

Når jeg er gjennomsyret av bitterhet og nag har jeg ingen plass i hjertet mitt  til å være takknemlig.  Det betyr å tilgi de som ikke er like forståelsesfulle som jeg ville ha vært, tilgi  barna mine for å ta valg som  jeg ikke ville ha tatt, og gi slipp på følelen av urettferdighet fra en venn. Det handler om å tilgi at andre  ikke gjør som jeg hadde håpet. Kanskje jeg trenger å sette grenser for samhandlingen min med dem, eller distansere meg helt noen ganger. Å være full av bitterhet vil skade meg mer enn dem. Som Buddha sa:

«Å holde  fast på raseri er som å gripe varmt kull i den hensikt å kaste det på noen andre. Det er jeg som blir brent.»

 

Når jeg er takknemlig vet jeg at en takknemlig innstilling krever arbeid. Takknemlighet kommer ikke alltid naturlig, særlig i de mest utfordrende situasjonene. Da må jeg jobbe for å innta en positiv holdning. Jeg kan meditere, søke støtte hos andre, få hjelp for vonde følelser og angst. Søke rådgivning og aldri vike unna anstrengelsene det måtte koste meg.

«Vær myk.
Ikke la verden gjøre deg hard.
Ikke la smerte få deg til å hate.
Ikke la bittethet stjele din sødme
Vær stolt over at selv om resten av verden er uening,
tror du fremdeles at den er et vakkert sted.»
Ukjent

Når jeg er takknemlig har jeg sunne tenkevaner. Jeg  går under mottoet «Tenk positivt!» Jeg kan skille min egen oppfatning fra fakta og fjerne meg  fra offerlignende irrasjonelle tenkemåter.

Når jeg er takknemlig er jeg fleksible i hvordan jeg tenker. Å tenke fleksibelt gir meg en fordel i livet, fordi fleksibilitet er nøkkelen til vekst og visdom. Jeg vil ikke klamre meg hardnakket til tenkemåter som ikke fungerer, og  jeg trenger ikke å ta  endring i holdning som et personlig nederlag.  Jeg innser at jeg kan velge det jeg vil tro på og at jeg har rett til å ombestemme meg. Med en slik mentalitet,  tenker jeg at når en dør lukkes, vil en annen  åpne seg.

 

Fordi jeg elsker å lære har jeg  lett for å være takknemlig. Hvert tilbakeslag eller uforutsatte livshendelse gir meg en lekse, og jeg velger å fokusere mer på de gangene jeg lærer, heller enn når jeg mislykkes. Tross alt, er livet en fantastisk lærer. Selv feil og  skuffelser gir store læringsmuligheter.

Når jeg er takknemlig definerer jeg min egen verdi gjennom besluttsomheten min og  drømmene mine, ikke med det jeg angrer eller er skuffet over. Et takknemlig tenkesett har ikke rom for store ergrelser og lav selvfølelse. Om jeg sitter fast i tidligere beklagelser, og ser meg selv som en taper, eller en som har oppført seg dårlig i visse områder av livet, da vil jeg ikke være i stand til  å være virkelig takknemlig.

Ikke før jeg har hatt et oppgjør med meg seg selv og fortiden. Positiv selvfølelse legger grunnlaget for takknemlighet. Så hver gang jeg kritiserer meg selv, er det på høy tid med  en mental opprydding!

DSCN4494

«Takk for denne lyse morgen,
takk for henne nye dag.
Takk  for kærlighed og varme
jeg kan leve af.

Takk for evner og for kræfter,
takk for hver ide jeg fik.
Takk for ord at lytte efter
og for skøn musik.

Takk for glæden ved at slide,
takk for leg og dovneri.
Takk når jeg hver dag kan vide
at jeg har værdi.

Takk for mine gode venner,
takk at nogen elsker mig.
Takk for glæden ved at leve
denne lyse dag».
Martin Gotthard Schneider

I dag er en slik herlig morgen. Jeg er så takknemlig for livet, for alt jeg har. Vær sikker, jeg skal nyte den i fulle drag.

Jeg ønsker også deg en herlig og velsignet dag. Vær takknemlig og jeg garanterer deg at den vil bli god.

DSCN4548

Besøk siden min på FB, Synnas verden,

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Tro

Legg igjen en kommentar

DSCN7003

«Tro at med dine følelser og ditt arbeid tar du del i det største. Jo sterkere du dyrker denne troen,  jo mer vil virkeligheten og verden springe ut fra den.»
Rainer Maria Rilke

Jeg har tenkt mye på hva jeg tror på i det siste. Mer og mer forstår jeg at det jeg tror preger livet mitt. Tror jeg at jeg er mislykket blir jeg mslykket. Tror jeg at livet er negativt blir det negativt.  Det er fordi handlingene mine styres av det jeg tror er sant.

Som når jeg frykter  hva andre måtte mene om meg. Den blir en negativ faktor som hindrer meg i å være meg selv.

«Det du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt.»
Henrik Ibsen

Det er ikke lett å leve opp til dette utsagnet. Det er så lett å gardere meg av redsel for å bli avvist. Og i stedet kjenne på skam for ikke å strekke til eller for ikke å være god nok.

 

«Avvisning er en mektig kraft mellom mennesker.»
Tormod Huseby

Ofte kommer slike grunnleggende holdninger og manglende tro på eget verd fra tidligere opplevelser. For meg var det ikke alltid like lett å alltid bli valgt sist i sport, ledd av fordi jeg var annerledes,  bedradd i jobbsammenheng, eller sviktet av venner og kjærester. Den dag i dag  kan det ofte være enklest å unngå opplevelser som minner  om slike nederlag. Dessverre, stikker jeg hodet i sanden slik, fortsetter de vonde følelsene å påvirke valgene mine. Det samme skjer når jeg med livet som innsats går inn i tøffe situasjoner for å utfordre den samme frykten. Jeg gjør det, som regel ubevisst, for å slippe å kjenne på de vonde følelsene som plager meg fra fortiden.

«Alle mennesker krysser linjen fra barndom til voksen alder med andres mening om hvem de er. Uten spørsmål tar vi dem som sannheter, uansett hva våre foreldre og andre  har sagt om oss i løpet av barndommen, enten disse meldingene er kommunisert verbalt, fysisk, eller i stillet. »
Heyward Bruce Ewart III

 

Følelser som  jeg ikke kan aksepteres skyves så altfor lett bort. Det kan være følelser som tristhet, sorg eller en hvilken som helt annen vond følelse.

Frykt for ikke å passer inn hindrer  alt ekte.  «Er det noe med meg som andre vet om eller kan se, som gjør at jeg ikke er verdt å ha en relasjon til?» Jeg vet at mange tenker slik.

Jeg har vært der selv så altfor ofte. En følelse av å bli misforstått og å tenke at ingen bryr seg, hindrer livsutfoldelse og glede.

Det er så lett å tro at som menneske må jeg mestre så mye, være så mye, kunne så mye, bety så mye for å være vellykket. Kravene til  den jeg tror at jeg må være, er rett og slett mer enn jeg er i stand til. Denne «sannheten om at jeg ikke mestrer» må for all del skjules og døyves.

Det kan være så altfor lett å ty til unødvendig forbruk, usunn mat, beroligende medisiner eller rusmidler når en slik  følelse blir for sterk og truer med å overvelde meg. Jeg tror sikkert at du også har hatt slike opplevelser.

«Jeg trodde jeg var for følsom og svak. For å «bevise» at jeg ikke var et offer lenger, flyttet jeg nærmere vonde opplevelser i stedet for vekk fra dem. Å forbli i det vonde og utsette meg selv for mer smerte, holdt meg i offerets rolle i stedet for å flytte meg ut av den.»
Christina Enevoldsen

 

Heldigvis finnes det lys i mørket. Men det kreves at jeg er villig til å jobbe med de vonde følelsene, med det jeg tror om meg selv. Min erfaring er at jeg trenger å lytte innover. Med det mener jeg følge intuisjonens stemme. Den viser meg at jeg er god nok, at jeg duger og er verdig livets goder. Den leder meg dit jeg er ment å være og gir meg verdifulle råd med på veien.

Tenk å eie en slik skatt inne i meg. Du har den samme skatten om du er villig til å lytte innover.

Men hvordan lytter jeg til intuisjonen? Det er så lett å fortsette med å tro alt det negative som har preget livet i så mange år og la det overdøve den indre veiledningen.

«Vi er alle betinget av trossystem eller bevissthet. Trossystem er bygget gjennom verden, bevisstheten bygges innenfra. »
Matthew Donnelly

For meg har stillhet og turer i naturen gitt meg bedre tilgang til den indre kraften min. Den har vist med hvor verdifull jeg er og vist meg hva som skal til for å endre oppfatninger om meg selv fra negativt til positivt. Hvordan? Det kan være på så mange måter. For meg kommer svarene gjennom drømmer, jeg bare vet, noe jeg leser, gjennom syner og gjennom ulike tegn. Det trenger ikke være på samme måte for deg.

Hver og en har sin unike måte å fange opp signaler fra sin egen indre veileder. Uansett handler det om  å våge å lytte og ikke minst tro på at vi eier en uendelig magisk kraft inne i oss.

 

Denne kraften er kjærlighetskraften som støtter det høyeste gode i meg. Kjærligheten vet at det som tjener en, tjener alle, og det som ikke tjener en, tjener ingen.

Kjærlighet skaper samhold, ikke splittelse, og  setter aldri noen opp mot andre. Når kjærligheten er ledestjerne,  velger jeg medfølelse og omsorg for både for meg selv og andre i stedet for frykt.

«Fordi du ikke tror, betyr ikke det at det er umulig. Tross alt, dine oppfatninger er grunnlagt bare på hva du har sett eller hørt. »
Kongen Samuel Benson

For å unngå smerte har jeg altfor ofte latt frykten, heller enn kjærligheten få styre viktige valg,  I de øyeblikkene gjør jeg alt for å kjenne meg trygg fra frykten, uten å forstå at frykten aldri vil forlate meg om jeg ikke endrer oppførsel og det jeg tror om meg selv. Jeg fortsetter med å oppføre meg og tro vondt om meg selv på måter som ikke har noe med kjærlighet å gjøre.

Jeg vet veldig godt hva jeg gjør for å prøve å holde frykten ute. Vet du hva du gjør?

 

Når jeg ikke aksepterer kjærlighet som ledestjerne, har jeg ikke oppfylllt det jeg er ment å være. Når jeg blir guidet av kjærlighet, trenger jeg ikke oppføre meg på måter som forårsaker følelser av skam i meg selv eller  hos andre. For kjærligheten forteller alltid sannheten og viser hvordan jeg skal handle i kjærlighet. Kjærlige handlinger  fører ikke til hemmelighold eller skjulte agendaer. Snarere kan kjærlige handlinger kunngjøres for hele verden uten skyld eller skam.

«Tid gir oss alle muligheten til å endre, forandre vår tro, og skape nye perspektiver som utfordrer en persons karakter, og lære han, eller henne hvordan å bli en lykkeligere og klokere person.»
Kilroy J. Oldster

Kjærligheten er i meg. Den en del av min sanne natur, om jeg velger, og våger å lytte til den eller ei.

Jeg kan ikke føle kjærlighet når jeg er opptatt med å kjenne på frykt. Jeg føler kjærlighet bare når jeg åpner opp for læring om hva det virkelig vil si å elske meg selv og andre.

Husk at tilgivelse er den eneste veien til frihet og til kjærlighet.

Uansett hvor mye fortiden har skadet meg, er det min jobb å gi slipp på den, slik at jeg kan skape min egen fremtid. Og det har ingenting med andre å gjøre. Tilgivelse frigjør  … Det er den eneste måten jeg  kan ta tilbake føringen i livet mitt. Det samme gjelder når det handler om å tilgi meg selv.

«Min tro er sentrum i mitt vesen.»
Lailah gifty Akita

 

Jeg fortjener å være fri. Det handler om å gi slipp på vonde følelser og sinne.

Jeg var redd for engasjement.
Jeg var redd for å bli såret.
Jeg var redd for å såre andre.
Jeg var redd for ikke å være god nok.
Jeg var redd for å miste friheten.
Jeg var redd for å bli avvist.

Det har tatt mye tid  å arbeide meg gjennom en slik frykt og manglende tro på meg selv. Mange feilslåtte valg og mye lærdom.

Jeg lærer fortsatt. Jeg er sikker på at jeg vil fortsette å lære.

«Du er et produkt av hva du har fortalt deg selv i fortiden. Det du forteller deg selv nå vil avgjøre hvem du blir i fremtiden. »
Jit Puru

Noen ganger prøver jeg å jage min egen helbredelse. Noen ganger prøver jeg å jage livet … Men livet har ofte sin egen plan. Å skape min livs drøm er en kombinasjon av intensjon og overgivelse … Ha en intensjon og være tydelig på det jeg ønsker, og samtidig overgi meg og stole på at alt skjer med guddommelig timing.

Guddommelig timing. Dette er hva jeg stoler på. Når tiden er moden vil det skje.

Inntil da, gleder jeg meg til fremtiden med å tro på kjærligheten og mitt eget verd. Takknemlig for alt fra fortiden som førte meg hit og er glad for fjelltoppene jeg ennå må klatre.

 

Det beste er enda ikke kommet. Uansett er dagen i dag mer enn nok, og jeg gleder meg over livet og øyeblikket. Det er ved å leve sant og ekte hvert eneste øyeblikk, at fremtiden og drømmer manifesterer seg. Er det ikke magisk?

«Når du ber om råd, søk ikke etter noe på overflaten. Grav dypere, still spørsmål om hva denne personen tror på?»
J.R. Rim

For når det jeg tror er bygget på en opplevelse av helhet, på kjærlighet og viten 0m at jeg eier alt som skal til, vil livet utvikle seg, og bli mer og mer ekte. En slik tro gir meg selvtillit, visdom og inspirasjon til å fortsette på livsveien. Jeg vet da, at alt avhenger av om jeg våger å tro at kjærlighetskraften er sterkere enn alt og at den er fundamentet i hvem jeg er. Tilbakeslag og hindrer er bare en del av prosessen. Motgang er noe jeg skal lære av på veien mot målet.

 

«Mestere lærer å utvikle styrket tro og investerer en betydelig mengde tid for å rotfeste denne troen,  for det meste gjennom sin egne selvfølelse.»
Steve Siebold

Vi har alle ulike oppgaver og mål i livet. Til tross for dette, har vi noe fundamentalt til felles. Vi er skapt med kjærllighetskraften som vårt dyreste eie. Den viser oss hvor mye vi er verdt og ber oss om å bruke den for å nå våre drømmers mål.

Jeg velger å tro at slik er det. Gjør ikke du?

«Vi er alle laget av de samme frøene. Det er fornuftig å si at medfølelse, kjærlighet, sol, vann og gjødslede frø vokser til sunne, glade, oppfylte planter. Du trenger ikke å like en bestemt type brød eller være en baker for å ha tro. Gud oppfant mer enn en type brødovner for å spre frø av tro. De som blir selvrettferdige bakere har en selvrettferdig brødovnbevissthet.

Hvis vårt trosystem ekskluderer oss fra å dele brød med dem som ikke tror på nøyaktig samme måten som vi gjør, da er det på tide å revurdere vår tro. »
Sadiqua Hamdan

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Hvorfor?

Legg igjen en kommentar

DSCN4484 – Kopi

«Det heiter ikkje: EG no lenger.
Heretter heiter det: VI.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.
Alt det som bror din kan ta imot av lykka di,
må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at DU er varm!»

Halldis Moren Vesaas.

I dag er det både morsdag og valentinsdag. Det kan bli litt i meste laget for en som meg.

Jeg kjenner på aleneheten. Jeg kjenner på  alle nederlagene. Jeg kjenner på hvor lite jeg er inkludert i et fellesskap med menneskene jeg holder av. Hvorfor får jeg respons fra de som er mest perifere i livet mitt, men de som skulle ha vært nærmest er fraværende. I alle fall har de vanskelig for å gi meg respons på  mine små gester av kjærlighet. På mange måter kjenner jeg meg som en ensom ulv.

DSCN4474

Slik kan jeg fortsette å tenke og grave meg ned i et hav av mørke og vonde følelser. Men er det slik jeg vil ha det? Nei og atter nei. Faktisk er jeg sikker på at de som ikke gir noen respons, setter minst like mye pris på min åpenhet som de som gir meg positive tilbakemeldinger. Det kjenner jeg på energiene rundt meg.

«Når du gir deg selv tillatelse til å kommunisere hva som betyr noe for deg i enhver situasjon, vil du ha fred til tross for avvisning eller misbilligelse. Å sette en stemme til sjelen din hjelper deg til å gi slipp på den negative energien av frykt og anger. «
Shannon L. Alder

Det er ikke vanlig i alle kretser å eksponere varme følelser overfor andre. Vi er ofte redde for å eksponere oss for sterkt. Jeg snakker ikke da bare om romantisk kjærlighet, men nærhet mellom mennesker generelt. Tenk om vi blir avvist. Tenk om de synes jeg er dum, osv. i det uendelige. Slik går vi glipp av nærheten som kunne ha vært vår. Men vi våger ikke.

DSCN4630

«Når du følger din indre stemme, har dører en tendens til slutt å åpne seg for deg, selv om de stort sett smeller igjen først.»
Kelly Cutrone

Det er langt flere enn meg som har opplevd eller opplever harde tider. Hva vet vel jeg om hvorfor andre ikke våger å vise meg sitt sanne selv. Kanskje de kjenner på uoppgjorte føleser og svik fra langt tilbake. Jeg kan ha sviktet dem. Andre kan ha sviktet dem. Eller kanskje de bare kjenner på likegyldighet og derfor ikke bryr seg. Tier de, kan de kanskje unngå flere slike varme uønskede budskap. Dermed blir de redde for å eksponere seg selv og det de virkelig føler. Det kan også være en måte å straffe meg på. Jeg forstår og aksepterer det. Likevel, et lite takk fordi jeg bryr meg, kunne ha gitt meg all den bekreftelsen jeg ønsker meg. Tror faktisk ikke alle tenker over hva  det enkle ordet takk kan bety for andre, ikke av ond vilje, men av ubetenksomhet.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil våge. Jeg vil ikke bry meg om manglende respons eller en kald skulder.  Selvsagt kan det gjøre vondt å bli avvist. Da er det godt å kjenne at uansett hvordan jeg blir møtt, gir det  meg en følelse av å være i live, av å leve med hele meg. Det skjer bare når jeg er ekte og gir av meg selv.

«Ekte anger er å vite at du gikk glipp av din eneste mulighet til å være ganske enkelt en god venn for noen som var akkurat som deg.»
Shannon L. Alder

IMG_5939

Derfor åpner jeg hjertet mitt og byr på meg selv. Det kjennes magisk og de vonde følelsene er borte som ved et trylleslag. De blir tatt av vinden fra et åpent, varmt og levende hjerte. Et hjerte som banker for deg og alle jeg har kjær.

«Jag drømmene dine til du fanger dem … og da drøm, fang, og drøm igjen!«
Dee Marie

Et hjerte som  våger seg ut i det fri. Et hjerte som ikke er redd lenger. Et hjerte som lover å være tilstede for de som trenger det, uansett hvordan det blir møtt.  Kjærlighet kan ikke eies, bare gis fra et åpent, sårbart hjerte. I mange år våget jeg ikke vise det frem. Jeg trodde at det ikke var bra nok, ikke klokt nok, ikke ……

Nå vet jeg at hjertets stemme eier sannheten. Det denne stemmen sier, kan åpne opp, og dekke over en uendelighet av grumsete mindreverdighet og tapte håp. For kjærligheten viser vei ut i lyset. Hva har vel jeg da å frykte på en dag som denne? Valentinsdag eller morsdag er underordnet. Jeg er mer enn god nok, uansett hvor mange tilbakemeldinger eller kjærlighetsærklæringer jeg får. Hjertet mitt vet at det eier hemmeligheten. Det eier kjærligheten. Denne kjærligheten kan jeg ikke gjøre meg fortjent til, for den er det jeg er. Jeg er kjærlighet.

DSCN6116

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg etter kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig slik at den kan tillate at en strøm av kjærlighet stadig går gjennom deg. Vi er bare et rent fartøy av kjærlighet. Dette skipet er koblet til alle ting. Kjærlighet er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter stadig. Hvis det blir gjort et forsøk på å eie denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten å prøve å eie den,  gir den deg alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg. Kjærlighet er ment å flyte. Omfavn flyten. Den kommer alltid gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærlighet knytter oss alle sammen. Alt sammen er kjærligheten selv, så det inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Michael Ratliff

Det er aldri feil å vise gode følelser eller gi noe godt til andre eller gi noe videre av det vi har rikelig av. Misunnelse eller tilbakeholdenhet er ikke lenger et alternativ. Jeg gir med åpen hånd og forventer ingenting tilbake. Hva tror du skjer? Jeg får mer enn jeg ga tilbake. Kanskje ikke i den formen jeg drømte om, men den kommer … Prøv det du også. Kjærligheten er som en boomerang. Det du sender ut får du alltid tilbake.

DSCN3314

«Jeg har båret hjertet mitt på ermet mitt, fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.
Når jeg bære det på ermet mitt, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.
Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si eller gjøre ting som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg.
Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i det lille buret der det ikke kjenner noe  annet, enn rytmen i min kropp og mitt ego.
Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego.
Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen».
C.C. Campbell


Å reflektere slik jeg har gjort nå, har fått meg til å føle stor takknemlighet. Det er ingen selvfølge at jeg  har noen å være glad i, noe jeg kan være meg selv sammen med. Noen som er annerledes enn meg, men samtidig lik. Lik fordi vi deler noe sammen og det vi deler er kjærligheten til hverandre. En kjærlighet som kan deles på mange måter. Jeg har oppdaget at hjertespråket har mange uttrykk. Det handler om å fange opp de små signalene som forteller meg det jeg trenger å vite. Ord kan ikke alltid gi meg svaret. Det kan bare flyten av energier som flyter mellom oss. De sier mer enn tusen ord. Magisk, ikke sant?

«Takknemlighet fører til et vidt åpent hjerte. Du kan ikke motta noe stort i livet med et lukket hjerte. Vær takknemlig og høst fordelene! »
Assegid Habtewold

DSCN2950PS.

Jeg gikk meg en tur. En venninne ringte for en prat mens jeg sto over en bekk for å ta bilder av isformasjonene som dekket den. Jeg fikk fatt i telefonen uten å falle i bekken, selv om den ble tatt av strømmen og ført under isen. Og det beste av alt, den virket etter en stund, etter at jeg fikk tørket den. For meg er det et tegn på at selv om vi ikke får respons og alt synes dødt og uten liv, så er der alltid et håp. Det er liv om vi velger å ha tro og pleier håpet. Magisk og vidunderlig. For et tegn.

DSCN5322

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Undring

1 kommentar

DSCN2134

«Nesten hele verden er i hvilemodus . De som er våkne lever i konstant undring.«
Tom Hanks

I dag leste jeg en herlig tankerekke på veggen til Elisabeths dikt og tekster.

Du kan lese hele teksten der. Her et lite utdrag:

«Men jeg kan undre meg. Og det føles godt.

For heller enn å vite, vil jeg åpne armene og invitere miraklene inn i livet mitt. Jeg ønsker de velkommen i hopetall. Det finnes mange av dem, av forskjellige slag, og hva om det virkelig finnes mye som ikke kan forklares på menneskelig vis? Det forunderlige i det jeg selv har opplevd er som det fineste gull i livet mitt. Noe som alltid står klart for meg i minnet. Ja, jeg har mine egne opplevelser som jeg godt kunne ønske å dele med andre, men ikke for å prøve å overbevise om at noen tar feil og jeg har rett.

…………………..

……  Jeg vil undre meg, for jeg synes det er herlig å undre meg. Og om jeg tror på den gode Snåsamannens helbredende evner, eller det forunderlige i egne opplevelser, så gjør det meg vel ikke dum? Jeg bare lar miraklene få sjansen til å slippe inn i de åpne armene mine og det åpne hjertet mitt og det synes jeg er fantastisk. ………  Men det å undre meg over det grenseløse, gir meg håp.»

 

For meg er livet fylt av motsetninger. Det gir både oppturer og nedturer. Jeg fylles med uendelig glede og forventning, for så å kjenne ulidelig sorg og skuffelse. Hver dag er forskjellig, med uante muligheter både på godt og vondt. Spennende, ikke sant? En dag kan være forutsigbar og kjedelig for så å frembringe store forandringer som lyn fra klar himmel.

Som mennesker har  vi i alle tider undret oss over livets store spørsmål. Spørsmål om hva som er meningen med livet, hvem er jeg, hva er rett og galt,  er tid lineær, hva skjer etter døden, har jeg en fri vilje,  er alt forutbestemt, finnes det en Gud, finnes det en 6. sans, hva er intuisjon, henger jeg sammen med deg, er vi  energi i ulik form og frekvens,  finnes det negative krefter og gode krefter, osv……

DSCN2426 – Kopi

«No better, no worse. Just different.»

Filosofien i dette utsagnet har mye refleksjon i seg. Kan det stemme? Selvsagt ikke. Det kommer helt ann på hva vi setter opp mot hverandre og i hvilken sammenheng det blir brukt. Jeg tar ikke mål av meg til å gi deg noe rett svar. Faktisk er jeg overbevisst om at det finnes mange svar på de fleste spørsmål. Svar som kan være situasjonsbestemt og variere ut fra ulike livssituasjoner. Det er derfor undring er så viktig.

Kan jeg påvirke mitt eget liv, eller er det forutbestemt? Spennende spørsmål som i alle fall ikke jeg kan svare på med sikkerhet. Det er her tro kommer inn. For jeg kan selv velge hva jeg vil tro på? Eller kan jeg ikke det heller? Er det jeg tror på forutbestemt ut fra hviken kultur, hvilke verdier og familiær bakgrunn jeg er vokst opp i, eller ……..?

Det kan synest som alt virker inn på alt. Det er virkelig noe å undre seg over.

Uansett velger jeg å tro at jeg har en fri vilje. I alle fall innenfor min egen fatteevne. Selvsagt er det jeg velger påvirket av mange faktorer slik jeg har vært inne på. Men innenfor mine rammer,  noen ganger ganske begrensede har jeg muligheten til å ta egne valg. Å ikke ta valg er også et valg. Selvsagt vil de valgene jeg foretar ha konsekvenser for hvilken  retning livet mitt tar. Valgene tatt i dag vil påvirke senere valg og handlefrihet. Komplisert og ganske utfordrende. Ja skremmende til tider om jeg graver med ned i tankerekka. Det er virkelig til å undre seg over. Jeg tror at alle valg handler om jeg våger  å være tro mot egne verdier. Verdier som er nedfelt i meg, enten ved bevisst valg eller ubevisst påvirkning fra omgivelsene mine.

Jeg har funnet at mye handler om hvordan jeg har det med meg selv. Er jeg trygg på den jeg er? Vet jeg hvor jeg vil og er jeg villig til å gå etter det …. uansett omkostninger?

IMG_5626

«Aldri slutt å vandre med undring.»
«La oss feire glede og sorg, medgang  eller plutselig motgang, Undringen og mystikken i alt vi ser, slik at vi kan leve og lære slik vi var ment til. De sier at vi er dannet av stjernestøv, at havet flyter gjennom våre årer, og våre tanker er av quantum partikler satt sammen av tynne tråder av ladde ioner. Derfor henger alle ting sammen, alle ting har ånd, du, meg, dyr, planter, steiner, havene, planeter, stjerner og hele universet. Disse quantum partiklerne danner et nett av bevissthet, fokusert på senteret der det kollektive ubevisste av alle som noensinne vil eksistere lever. »
Andrew James Pritchard

Livet er som en sirkel. Uansett hva jeg gjør vil det komme meg i møte. Konsekvensene av egne handlinge kan jeg aldri fri meg fra. Selv om det ikke alltid synes rettferdig.  Det er i seg selv til å undre seg over. Ingen tvil, livet er en uvanlig opplevelse, der jeg ikke engang vet hva som kommer til å skje med meg neste sekund.

Livet er en «erfaring». Det finnes millioner av mennesker som lever på jorden. Hver har sitt eget liv som er ganske forskjellige fra andres. Ingen mennesker har samme liv, selv om det kan være mange likheter. Noen har et godt liv, med for det meste gode opplevelser og erfaringer. På den andre siden kan andre ha liv der nederlag, smerte og tap er toneangivende. Til tross for dette kan de oppleve livet som meningsfylt og positivt. Selv om jeg går gjennom livet uten motgang, kan jeg oppleve det som tomt og kjedelig. Det handler om hva som driver meg, hva som gir mening og hensikt for meg.  Med andre ord handler det om egne forutsetninger og hvordan jeg er i stand til å åpne meg opp for livets mange spørsmål og magi. Og ikke minst hvor villig jeg er til å se det store i det små. Hvordan jeg forholder meg til  selve undringen i seg selv.

IMG_5939

«Vi er alle vakre instrumenter av Gud. Han skapte mange noter i musikk, slik at vi ikke ville bli sittende fast i å spille den samme sangen. Spør musikken alltid. Fortsett å endre nøklene, toner, trykket, og volumet av hver av sangene du skaper langs reisen du spiller på. Ingen vil noen gang finne den ultimate perfeksjon i dette livet, men å prøve å  oppnå det er en fulltidsjobb. Begynn nå og ikke stopp. Gjør ditt livs  bok til  en musikal. Aldri forlat forpliktelser, men ha det gøy ved å etterlate deg en fargerik arv. Aldri tillat noen å være komponisten av din egen skjebne. Ta kontroll over livet ditt, og aldri tillat begrensninger skapt av samfunnet, fortelle  deg hvordan musikken din er ment å lyde -.. eller hvordan kroppen din er ment å være understreket. »
Suzy Kassem

Livet er vakkert. Takknemlighet for at jeg kan ta på, se, høre, lukte miljøet rundt meg er en stor gave. Jeg er overbevist om at noen mennesker mistet det magiske livet de kunne ha hatt. Hvorfor? Fordi de bare ser livet med objektive øyne og glemmer å ta på seg de magiske brillene. De er opptatt av å tjene penger eller gjøre karriære og så glemmer de det som står dem nær. Relasjonene som  kunne ha gjort dem lykkelige. De tror at lykken ligger i det materielle.

Jeg tror heller at livet er synonymt med lykke. Det handler om å ta valg og leve så sant og ekte ut fra eget indre som mulig. Da først finner jeg livet og opplever magien i hverdagen – hverdagslykken! Hver dag er langt mer enn jeg kan drømme om. Den gir meg overraskelser på godt og vondt som jeg kan lære og utvikle meg gjennom. Mest av alt gir den meg  svar som er langt utenfor min fatteevne. Magien finnes rett foran meg – alltid. Fordi jeg undrer og er åpen for overraskelser …..

«Jeg så havet når det er rasende og vilt. Jeg har sett havet når det er rolig og føyelig. Jeg har sett havet når det er mørkt og omskiftelig. Havet, dets uendelige verden av kjærlighet. Jeg trenger bare å være i stand til å høre på dets hjerteslag, til skiftningene av dets pust.
Og, gjennom alle havets humørsvingninger, har jeg  lært å lese selv. Livet er en drøm å leve ved havet. Lykkelige dager.»

DSCN3495

For å se skjønnheten i livet trenger jeg  å ha håp og tro på at livet gir mening. Det handler om å kunne være tilfredshet med det som er og samtidig arbeide for at det jeg drømmer om skal skje. Kanskje akkurat nå, er det noe som ikke går bra i livet. Men jeg kan aldri slippe håpet om bedre tider. Solen kommer tilbake når regnet er over. Gode tider kommer så snart dårlige tidene er over. Hvis alt går etter min egen vilje, da vil jeg ikke være i stand til å sette like mye pris på det som er godt, fordi jeg vil ta det som en selvfølge, og livet vil lett virke forutsigbart og tomt.

For meg er det viktig å ha et mål for livet mitt. Målet kan endre seg ut fra forutsetninger og livssituasjon, men en rettesnor for retning og innhold  er viktig for at jeg skal oppleve det meningsfullt.  Hver eneste erfaring kommer til å lære meg noe. Er det ikke magisk?

“Undring er begynnelsen på visdom.”
Socrates

Ved å bli eldre, har jeg mye å se tilbake på. Når jeg tar meg tid til å reflektere over hvordan jeg har kommet til der jeg er nå, overrasker det meg over hvor mange ganger «skjebnen» grep inn. Samtidig undres jeg over hvor jeg tok motet fra til å ta store beslutninger som førte meg dit jeg er nå. Og det merkelig er at jeg ikke vil være noe annet sted. Hvilken plan som må stå bak. Det har i alle fall ikke alltid vært mine bevisste valg som har ledet meg som en rød tråd akkurat hit. Det gjør meg både takknemlig og ydmyk. For meg er det Guds ledelse. For deg kanskje noe annet …. Jeg undres ….

DSCN2920

Jeg tror på kreativitet og hjertets intuisjon som viktige faktorer for et liv levd med mening og intensjon. Det handler om å skape et liv i tråd med min eget indre stemme, mitt eget hjerte som er kjærlighet. Ikke gjennom frykt og logikk.  For meg er kjærligheten den største skaperkraften som er. Den dekker over et hav av vonde gjerninger og klarer å snu alt til det beste, for både meg og menneskene rundt meg. Jeg undres over hvordan det kan gå til…

Tilgivelse er en kraft så stor. Den gir fred til harde hjerter og åpner oss opp til livets magi – til et liv fylt av kjærlighet. Og den jager frykten på dør. For jeg er sikker på at mørkets fyrste er frykt. Kjærligheten er lysets kilde. Fortryllelse er et ord som renner meg i hu når jeg undrer meg over hvor stor kraft kjærligheten har.

Så lenge jeg kan undre meg over livets mysterier, fyller livsgnisten meg med glede og tro på livet. Snart skal jeg ut å fange naturens magi gjennom kameraet mitt. Solen skinner og alt er vell. Jeg undres …….

Jeg fortsetter undringen der ute…… Tro hva som møter meg. Jeg undres …..

Denne vakre videoen fant jeg på  bloggen  «Lillasjel» i dag.

http://lillasjel.blogg.no/1455010319_09022016.html

Var det fordi jeg skulle dele den og bloggen hennes med deg her? Jeg undres….

«Barnet opplever verden gjennom undring
med forbauselse, ærefrykt og nysgjerrighet.

Det er undringen som trollbinder barnet. Ærefrykt som åpner
barnet, og nysgjerrigheten som trekker barnet videre inn i en
stadig fasinerende verden.

Undringsevne er det første skrittet til læring.
Undringsfylt utdanning inspirerer kreativ tenkning,
Engasjerer hjertet og gir ånden liv. «
Sieglinde De Francesca

DSCN2950

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden