Stikkordarkiv: mot

Mot i flyt

 

«Hvilket mirakel venter du på? Se det … føl det, ferdig formet og levert til deg, kjærlig og perfekt timet. Vit at det allerede er ditt, at det ikke er et HVIS men et NÅR, og la ditt hjerte fylles med takknemlighet. «

Hva er Flyt?

Akkurat som det ikke er noen formel for lykke, er det ingen formel for flyt.

«Flyt er prosesser der ditt engasjement i livet fører til at  glede og kreativitet spontant oppstår.»

Mihaly Csikszentmihalyi

 Flyt er din naturlige tilstand ( din integritet), og dermed et uttrykk for hvem du virkelig er. Dette gir deg et grunnleggende verktøy for å «overvåke» om du er tro mot deg selv, eller om du går på bekostning av deg selv for å glede andre eller for å unngå noe? Skaper det vekst i deg eller styres det av frykt?

Flyt kan oppstå når vi blir utfordret uten å bli overveldet. I et slikt tilfelle, innebærer flyt spenningen ved å gjøre noe vanskelig med mestring.  Vi kan også oppleve  i «flyt» mens vi ser en flott solnedgang, eller når en  baby smiler til oss eller etter at vi hjalp noen som har det vanskelig … Så det er åpenbart mer ved  å komme i flyt enn ferdigheter og utfordringer.

«Flyt opplevelsen blir beskrevet, ikke så mye som en følelse av kontroll, men som et fravær av frykt for å miste kontrollen.»

Mihaly Csikszentmihalyi

Denne setningen inneholder en viktig nøkkel til forståelsen av flyt: Det er en tilstand av å gi slipp, en overgivelse til en høyere intelligens og energi i oss … Det er en tilstand der vi har overvunnet frykt ved sitt motstykke: Kjærlighet (et åpent hjerte).

Hva er mot?

Det er å leve som et helt integrert menneske, leve i flyt. Det vil si å være sann mot meg selv og mine verdier. Og det er ikke lett. Omgivelsene og menneskene rundt meg vil så gjerne ha et ord med i laget.  Det er jo bare å følge samvittigheten sier du kanskje. Men så lett er det ikke, for hva er samvittighet? Samvittigheten er den smertefulle forventningen om en smertefull straff om vi ikke følger den. Den er formet gjennom påvirkning fra samfunnet rundt oss. Det er en internalisert autoritet som vi kontrolleres av. Det kan være religion, kultur, en fars pålegg (selv om han er død styres vi av hva han lærte oss) og mye, mye mer. Samvittigheten er det samme som personlighetens skremte side som avleses som  frykt, den er dragen vår. Dragen kan bare overvinnes ved at vi går inn i oss selv og finner frem til våre skremte sider, frykten vår og bekjemper den  med kjærlighet.

  • Det handler om å ta ansvar for egne følelser, erfaringer og handlinger uten bebreidelser.
  • Det handler om å utøve integritet, være i flyt til enhver tid.
  • Det handler om å være seg bevisst intensjonen bak handlingen.
  • Det handler om å lytte til intuisjonen.Det handler om å handle ut fra kjærlighet og ikke frykt.

Jeg har alltid trodd at jeg har hatt stort mot. Jeg har kjempet mot meg selv og mine egne følelser og begrensninger. Jeg har kjempet for saker ved å stå på barrikadene for de svake i samfunnet. Hva har styrt dette motet spør jeg meg selv? I stor grad frykt og samvittighet. Ikke alltid, men i altfor mange situasjoner har jeg vist mot fordi jeg ikke kan stå imot samvittigheten eller frykten i meg. Med andre ord har jeg i hovedsak blitt styrt av autoriteter, pekefingeren.

Jeg har vunnet mange saker til beste for samfunnet og andre, men mine intensjoner har ikke alltid vært i kjærlighet. Jeg har overvunnet meg selv gjentatte ganger og det har kostet meg mye. Jeg har gjort det i frykt altfor ofte. Ingen har betvilt mitt mot og min endringsvilje. Det har jeg bevist utallige ganger. Men intensjonene mine bak motet har ikke vært verdige den jeg egentlig er mange ganger. Frykten har styrt det jeg har gjort. Mange vil karakterisere  det som mot, men selv ser jeg at det ikke har vært et mot jeg kan vedstå meg. Når jeg handler  med frykten som en styrende kraft vil jeg miste roen og freden handlingen skulle ha gitt meg. Istedet opplever jeg uro og blir tappet for energi. Det er et sikkert tegn på at jeg ikke handler som et integrert menneske og er i flyt.

Gjennom å jobbe med frykten min og det som ligger til grunn for den, har jeg funnet en ny form for fred.  Jeg har gitt slipp på det som har stengt for kjærligheten – frykten. Det vil helt sikkert komme tilbakefall, men jeg vet nå hva som er grunnen, og vil dermed lettere komme i flyt sonen igjen.

Jeg opplever at jeg kan gjøre mye av det jeg har gjort før, men ikke lenger bli styrt av frykt eller samvittighet.  Nå gjør jeg det av kjærlighet og opplever en fred og glede ved de  samme handlingene jeg gjorde før, men nå uten suget i magen og uroen jeg før var fylt med. Resultatet er ikke så viktig lenger, men selve handlingen i kjærlighet. Jeg er overbevist om at intuisjonen min leder meg og lar meg utføre handlinger til rett tid og slik de skal utføres.

Det er heller ikke viktig om andre synes jeg gjør dumme handlinger. Jeg er ikke opptatt av hva andre måtte tenke, så lenge jeg handler i kjærlighet og kjenner fred og ro ved det jeg gjør. Da vet jeg at det er riktig uansett odds. Dette er en ny form for mot som overgår den gamle typen som var smertefull og vond. Dette motet handler om tillit og å våge å stole på både  intuisjonen min og integriteten min. Det skaper helhet og flyt og fred.

«Mitt engasjement, mot, medfølelse, bevisst kommunikasjon og bevisste handlinger vil smelte sammen i skapelsen av et liv i sann kraft.»

Gary Zukav

 Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Godhet

“Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde kan se.”

Mark Twain

Denne bloggen skrev for en tid tilbake. Synes at den passer i dag. Det er fortsatt ikke lett å  leve ut godhet.

Fant et visdomsord på FB som har satt seg fast i hodet mitt.

«Godhet er den eneste investering som aldri slår feil.»

En av FB vennene mine kommenterte på dette, med at det var det fineste ordet hun visste om.

I Wikipedia står det at godhet er et filosofisk og religiøst begrep og har sin motsats i ondskap. Godhet kan betegnes som en moralsk rett.

«Godhet og vilje til å skape en bedre verden er programmert i alle mennesker,» sier Mpho Tutu i sin bok «Om godhet»

Jeg tenker på asylbarn som  ble foreslått sendt hjem. Vi kunne ikke engang vente til den nye meldingen «Om barn på flukt», ble lagt fram. Forstanden og de skeptiske argumentene mot å la dem bli, talte sterkere enn godheten. Det ble de harde hjerter som rår. Det er uforståelig for meg, at menneskers hjerter kan være harde og uimottagelige for de mest åpenlyse og tydelige beviser når det gjelder disse barna. Vi ofrer dem for et prinsipp. Det handler ikke om rett eller galt, men om en fundamental moralsk rett til å bli tatt vare på når en er liten og svak.

Jeg tenker på rusmisbrukerne og hvor lite samfunnet behandler dem med respekt. Ser vi dem med øyne som ikke mister fokuset på den grunnleggende menneskelige verdi. Som oftest blir de oversett eller «jaget» bort. «Hold dere unna. Dere kan skylde på dere selv,» er holdninger vi så ofte ser og opplever. Hvordan kan vi forvente at mennesker som blir møtt med avvisning, skal kunne ta seg sammen og løse problemene sine på egen hånd. De trenger nærhet og varme som alle andre, ja kanskje enda mer fordi de har opplevd så mye avvisning. Selv i hjelpeapparatet blant leger, terapeuter og andre finnes disse moralistiske holdningene. Jeg mener ikke at vi ikke skal stille krav, for det skal vi. Det er heller med hvilken holdning og støtte vi går dem i møte.

«Husk, min sønn, hvis du noen gang trenger en hjelpende hånd, finner du den i enden av armen din.»

Sam Levenson

Jeg tenker på når vi er lei oss, når vi feiler, når vi ikke er på vårt beste.

Et smil, et lite oppmuntrende blikk eller tilrop betyr så mye. At noen forteller deg at du er god nok, at du kan få til det du setter deg fore, kan gjøre hele forskjellen. En varm klem kan utløse et skred av positiv energi både for giver og mottaker.

Hvorfor gjør vi det så sjelden, viser at vi bryr oss, og sier

«Jeg ser deg»

Frykt for å bli avvist eller at vi ikke har fokus, at vi er for opptatt med våre egne saker og bekymringer kan være en årsak. Det vi mister da, er gleden ved å gi, ved å oppmuntre en annen og oppleve responsen i et blikk, et øyeblikk, en evighet; det å kunne vise hverandre vår egen sårbarhet.

Jeg tenker på at vi så ofte lar være å vise godhet fordi det vi kan bidra med, er så lite. Det betyr ingenting i den store sammenhengen. De andre gjør så mye mer enn meg, sier vi ofte. Hørte nettopp en historie om en gutt som drev å kastet småfisk ut i vannet etter at de var strandet på land da det ble fjære sjø. «Hvorfor gjør du det», sa de til han. Det er jo uendelig mange fisker og du kan ikke berge dem alle. «Nei», sa gutten, «men for dem jeg kaster ut, betyr det hele forskjellen. De vil få leve.»

Jeg vil prøve å vise godhet i det små gjennom det som møter meg i løpet av en dag. Jeg vil prøve å være ekte og uredd med å vise varme følelser overfor andre.

Jeg vil villig gripe de mulighetene som bys meg, selv om de kan synes små og unnselige.

«Jeg tror at jeg vil sette godhet høyest av alle menneskelige egenskaper. Jeg vil sette den høyere enn slikt som mot og tapperhet eller generøsitet eller hva som helst.»

Roald Dahl

Jeg har tenkt mye på det å være til for hverandre. Mange av valgene vi tar er basert på egoet og vårt eget velbefinnende. Hvor ofte går vi den ekstra mila for å stille opp for andre som trenger en hjelpende hånd.

«Gjennom å se andre blir jeg selv sett.»

Jeg har den siste tiden fått oppleve så mange mennesker som bryr seg og kommer meg i møte med akkurat det jeg trenger der og da. Det gir en slik god og varm trygghetsfølelse og en opplevelse av at jeg er verdt noe, at andre faktisk stiller opp for meg. Det gjør livet godt å leve. Derfor blir det maktpåleggende for meg å selv kunne stille opp når noen trenger meg. Og fremfor alt at jeg er istand til å se det når andre ikke selv melder sine behov.

«Kjærlighet er ikke hva du vil, det er det du er. Det er veldig viktig å ikke blande dette sammen. Hvis du tror at kjærlighet er det du vil, vil du søke etter den over alt. Hvis du tror at kjærlighet er det du er, vil du dele den med alle over alt. Den andre tilnærmingen vil føre til at du finner kjærligheten, mens din søken vil aldri avsløre den. »

Neale Donald Walsch

Viktige avgjørelser skal ikke tas ut fra bare fornuft; de skal bli tatt fra hjertet. Så når jeg tar en viktig beslutning, må jeg følge intuisjonen min mer enn fornuften.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Min egen sannhet

 

«Edel og stor. Modig og bestemt. Trofast og uredd. Det er hvem du er og hvem du alltid har vært. Å forstå det kan forandre livet ditt, fordi denne kunnskapen bærer en trygghet som ikke kan forsterkes på annen måte. »

Sheri L. Dew

Jeg drømmer om  å eie en selvtillit som ingen situasjoner eller forhold kan rokke ved. Hva måtte jeg gjøre annerledes for å oppnå en slik selvtillit? Det er så mye jeg gjerne vil oppnå, men troen på meg selv holder meg noen ganger tilbake.

Denne type tillit til kommer fra et positivt selvbilde, og det er noe jeg proaktivt kan skape. Det skjer ikke mens jeg sitter passivt og venter på at det skal skje. Når jeg lar det være opp til ytre faktorer, bygger jeg selvtillit på et falskt grunnlag, på sandgrunn. Det jeg trenger er et bunnsolid fundament, og det kommer bare fra at jeg skaper det innenfra.

Mye er skrevet om å bygge selvtillit – å lage en plan, sette mål, finne den rette mentoren, osv.  I tillegg er det en rekke faktorer som jeg trenger å være klar over for å oppnå og finne frem til tryggheten i meg selv.

I det øyeblikket jeg tviler på om jeg kan gjøre noe, slutter jeg å være i stand til å gjøre det. Det er ikke farlig å kjenne ubehag. Det er ikke farlig å å se urolig eller redd ut. Det er heller ikke farlig å se litt dum ut foran andre.

«Jeg ler av meg selv.Jeg tar ikke meg selv helt alvorlig. Jeg tror det er en kvalitet som vi må å holde på … du må le, spesielt av deg selv. »

Madonna

Å løpe rundt uten klær er ikke løsningen jeg snakker om her, selv om jeg er sikker på at det ville kjennes  ubehagelig og se ganske dumt ut. Jeg snakker om å utvikle min egen indre styrke og bygge opp selvtilliten min. Dette gjøres  ved  å sette meg i situasjoner der jeg blir tvunget til å overvinne nye og ukjente hindringer og situasjoner.

Det handler om mitt engasjement for læring, tilpasning og vekst. Visjonene og målene mine er viktigere enn de  begrensningerne jeg har pålagt meg. Jeg trenger å våge å prøve, å gå utenfor komfortsona mi. Når jeg tror at jeg kan, er jeg halvveis der.

Jeg må møte mange nederlag for å lære å ikke tape.  Å feile er en prosess for læring. Det hjelper meg til å vokse og vite hvem jeg er. Jeg må erkjenne at jeg kan reise meg fra alt og finne ut hvordan jeg kan reise meg etter at jeg har falt.  Det er denne prosessen som gradvis vil øke selvtilliten min.

Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes, eller hvor sakte jeg går, så lenge jeg ikke slutter å ta skritt fremover. Til slutt, er det alle dem som ikke bryr seg om å tabbe seg ut, som oftest oppnår suksess.

«Det er hva ekte kjærlighet utgjør – la et menneske være hva det egentlig er. De fleste mennesker elsker deg for den du later til å være. For å holde på deres kjærlighet,  later du som – opptrer.  Du begynner å elske dine påskudd. Det er sant, vi er låst i et bilde, en handling – og det triste er, mennesker blir så vant til sitt bilde, de vokser knyttet til sine masker. De elsker sine lenker. De glemmer alt om hvem de egentlig er. Og hvis du prøver å minne dem på det, hater de deg for det, de føler at du prøver å stjele deres mest dyrebare besittelse. »

Jim Morrison

Jeg trenger ikke å alltid å ha rett,  Jeg må bare ikke være så reddt for å ta feil.

Det å ha feil fra tid til annen er uunngåelig. Mennesker  som mener at de alltid har rett, er ikke trygge på seg selv,  de er usikre. De tror de vet alt, og de vil at jeg skal vite og tro det også. Ironisk nok, deres behov for alltid  «å ha rett,» hindrer dem fra å kunne lære av sine feil.

For å  bygge sann selvtillit, må jeg ikke være redd for  å ta feil. Jeg må ta et standpunkt, og deretter innrømme det hvis og når jeg innser at det jeg står for er feil. Det er en prosess med prøving og feiling som hjelper meg til å finne ut hva som er rett. Og finne ut hva som er riktig er mye viktigere enn alltid å ha rett.

«Når du er annerledes, noen ganger  ser du ikke de millioner av mennesker som støtter deg for hva du er. Alt du legger merke til er den personen som ikke gjør det. »

Jodi Picoult

Når jeg tar feil, innrømmer jeg det og er sikker nok til å trekke meg forsiktig tilbake og fortsette videre uten å synes synd på meg selv.

Den beste delen av livet er ikke bare å overleve, men å trives i lidenskap, medfølelse, humor, raushet og vennlighet og bruke disse verktøyene til å gjøre verden til et lykkeligere sted.

Når jeg tenker negativt om meg selv,  overfører jeg disse følelsene videre til andre i form av fornærmelser, sladder og tilfeldige negative kommentarer.  For å bryte denne sirkelen av negativitet, trenger jeg å utvikle vanen med å rose andre mennesker. Når noen ser fine ut fortelle jeg det til dem. Når noen gjør en god jobb, applauderer jeg  dem. Jeg nekter å engasjere meg i baksnakking og sladder.  Jeg gjør heller en innsats for å rose menneskene jeg møter. I prosessen, vil jeg hjelpe dem til å kjenne seg vel og smile. Det vil igjen hjelpe meg til å kjenne og oppleve meg selv som positiv.

Ved å se etter det beste i andre, fremkaller jeg indirekte det beste i meg selv.

«Du kan søke i hele universet for noen som fortjener din kjærlighet og hengivenhet mer enn du gjør selv, og den personen er ikke å finne noe sted. Du selv like mye som hvem som helst i hele universet, fortjener din kjærlighet og hengivenhet.»

Gautama Buddha

Den beste medisinen jeg kan ta i bruk, er en sterk dose av latter og gi slipp på det som er vanskelig og tynger meg ned. Når noe ikke går som planlagt, er å le eller gråte ofte de eneste alternativene jeg har.  De er begge instinktive menneskelige reaksjoner på frustrasjon. Begge er OK, men å le  kjennes som regel best.

Noen ganger er litt selvpålagt humor alt jeg trenger for å heve humøret og se lyst på veien videre. Selv i mine mørkeste stunder, strever jeg for å se den lyse siden av en situasjon og  så fremkalle et smil. Gjør jeg det, vet jeg at det vil hjelpe meg til å tenke positivt og vekke til live håpet og troen på alle mulighetene som fortsatt er tilstede for meg, om jeg er villig til å se etter og stole på livsprosessen min..

Hvordan ville livet mitt ha vært annerledes dersom jeg nektet andre  som ikke betyr noe å få forgifte sinnet mitt med sine meninger?

Har jeg mange Facebook-venner og Twitter følgere? Bra for meg. Har jeg et faglig og personlig sosialt nettverk med mange mennesker rundt meg? Det er flott. Bare jeg ikke glemmer at dette nettverket av bekjente blekner i forhold til viktigheten av å tjene og bevare tillit og respekt fra de få menneskene i livet mitt som faktisk betyr noe – mine nære og virkelige venner. Når jeg fortjener  tillit og respekt fra dem, uansett hvor jeg drar eller hva jeg prøver å gjøre, vil jeg gjøre det med en følelse av trygghet, fordi jeg vet at menneskene som betyr noe støtter meg.

«Fordi en tror på seg selv, trenger en ikke prøve å overbevise andre. Fordi en er fornøyd med seg selv, trenger en ikke andres godkjenning. Fordi en aksepterer seg selv, godtar hele verden ham eller henne. »

Lao Tzu

I dag står jeg sterkt i lyset av min egen sannhet, uten å søke unødvendig ytre vurdering eller godkjenning. Jeg godtar ingen annen definisjon på livet mitt enn min egen definisjon og søker godkjenning bare fra mennesker som virkelig betyr noe i livet mitt.

Å vegre meg i begynnelsen er alltid det enkleste valget og det eneste valget som garanterer at jeg aldri vil komme til det sluttresultatet jeg ønsker meg.

Altfor ofte blir jeg offer for min egen vegring. Jeg føler at jeg må vente på akkurat riktig øyeblikk: Å bli forfremmet, å bli utpekt, å være klar, til å bli på en eller annen måte valgt av krefter over meg, som om det plutselig vil komme et øyeblikk der alt gir mening og veien til mine drømmer er uten hindringer.

Men sannheten er, det er som regel bare et spørsmål om å tenke: «Hvorfor ikke meg? Hvorfor ikke nå?»

Akkurat nå, har jeg tilgang til alt jeg trenger.  Jeg kan bygge mine egne relasjoner og nettverk. Jeg kan designe og lage nøyaktig det jeg ønsker meg.  Jeg kan velge min egen vei. Jeg kan velge å følge hvilken kurs jeg ønsker.

Akkurat nå, uten å tilkalle oppmerksomhet for meg selv, kan jeg begynne å la alt skje. Jeg kan ta et lite skritt fremover, og deretter et annet, og bli mer trygg og i stand til det jeg har satt meg fore for hvert nytt skritt jeg tar.

«Jeg tror ikke på å ta den riktige avgjørelsen, jeg tar en avgjørelse og gjør den riktig.»

Muhammad Ali Jinnah

Hva har hjulpet deg til å  komme dit du vil?

Er du klar for å kreve din storhet?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livets paradokser

 

«… Hjelp meg alltid til å si sannheten rolig, å lytte med et åpent sinn når andre snakker, og å huske freden som kan finnes i stillhet.»
Cherokee bønn

Av og til skal det veldig lite til for å vippe meg av pinnen. Det er særlig når jeg er misfornøyd med noe jeg har sagt eller gjort i forhold til andre. Jeg vil så gjerne være god og snill og hensynsfull og så kommer det jeg sier helt feil ut.

Så  leste jeg en litt annerledes bok: «Jo mindre du gjør desto mer får du gjort»- om livets paradokser av Tommy Hellsten.  Han er en finsk teolog, terapeut og en etterspurt foredragsholder. Anbefaler deg å lese boken.

Mange tanker fylte meg mens jeg leste. Noen av dem deler jeg med deg her. Mine refleksjoner er ikke en gjengivelse av boken, men om det den fikk meg til å reflektere over.

«Lær å bli stille og ta oppmerksomheten bort fra det du ikke vil ha, og all emosjonell ladning rundt det, og plasserer oppmerksomheten din  på det du ønsker å oppleve.»
Michael Beckwith

For at vi skal være i stand til å finne frem til vårt sanne jeg, trenger vi å føle kjærlighet, å bli sett og anerkjent. Men det er jo nettopp dette som er problemet for oss. Vi opplever ikke å bli sett og hørt. I stedet opplever vi at mennesker trekker seg bort fra oss og vi står tilbake med en uendelig tomhet- og ensomhetsfølelse.

Vi ser ikke andre muligheter enn å overta kontrollen over livet. Vi trekker oss tilbake for å beskytte oss for enda mer avvisning og smerte. Slik glemmer vi å leve livet. Jeg har levd slik  i årevis. Heldigvis er jeg ikke der lenger.

Jeg kjenner deg som fortsatt lever som tilskuer til livet fordi du ikke våger leve ut drømmene dine. Er du lykkelig? Jeg vet at du ikke er…. Du kjenner på en dyp lengsel etter kjærlig nærhet.

Du har opplevd kjærligheten, kjent en snev av den, men så mistet du den gjennom svik og bedrag. Den smerten vil du ikke oppleve enda en gang. I stedet har du trukket deg tilbake inn i din egen ensomhet. Alt du føler en en grå uendelig nummenhet, uten håp om bedring. Du skammer deg over at du ikke var god nok, at du ikke mestret å få og motta kjærlighet. Det er en svakhet du ikke kan tilgi deg selv for.

«Utbrenthet kan være den eneste frelse for en mann som er helt overbevist om at hans valg i livet er det riktige. Hans egen styrke må først bli brutt ned, hans makt finnes i følelsen lei.»
Tommy Hellsten

Akkurat slik er det du har det nå. Du er lei av alt som rakner rundt deg. Menneskene som ikke verdsetter deg, og det du gjør og står for. Du er lei av å kjempe for hvert anerkjennende ord, for hver nye muligheter både i jobben din og i nære relasjoner. Alt kjennes håpløst. Du har trukket deg tilbake, godt plantet i godstolen, uten annet å foreta deg enn å synes synd på deg selv og sørge over hvor ille livet har behandlet deg.

«Du endrer deg når det blir for vondt å mislykkes.»
Tommy Hellsten

Vet du at alt du opplever akkurat nå er en mulighet. En mulighet til å skape endring, til å vokse som menneske. alt du har mistet og alt du ikke lenger har kontroll på har tappet deg og satt deg sjakk matt.

«En sterk mann er dermed beskyttet, men ulykkelig. Spørsmålet er til syvende og sist om en slik person er sterk eller svak. Er det ikke slik at den er sterk, som tør å ta risikoen med å skade seg og å være svak? »
Tommy Hellsten

Det er på tide å bruke en annen strategi, spille noe annet enn spillet du har spilt for å lure både deg selv og andre. Men hvem har du lurt? Det er på tide å snu deg mot livet og begynne å leve det igjen. Du vet så inderlig vel hva som er viktig for deg. Du vet det selv om du lenge, altfor lenge har skjøvet det ut av bevisstheten din. Bare du vet at du ikke har klart det. Altfor ofte har du beskjeftiget deg med, for deg forbudte tanker om det du ønsker deg, men har nektet deg selv.

«Du fikk dette livet fordi du er sterk nok til å leve det.»
Ukjent

Dette, som du har sett på som en svakhet hos deg, bærer en stor hemmelighet i seg, en kunnskap om det som er virkelig fast og viktig for livet ditt. Gjennom alt det vonde og hjelpeløse i deg har du endelig oppdaget styrken din. Den er evnen din til å leve i kjærlighet. Du har altfor lenge flyktet fra det du vil ha. Faktisk har du ikke en gang vært villig til å innrømme det. I stedet har du latt andre tro at du er fornøyd og lykkelig over livet slik du lever det.

«Det er ikke lett å frigjøre seg og bli en annen enn den som andre mennesker vil vi skal være. Det krever mot å være seg selv. Det krever også mot til å ta de riktige valgene for å bli akseptert og forstått som den vi egentlig er. »
Tommy Hellsten

Først nylig har du erkjent at du har levd på en løgn. En løgn som skulle dekke over svakhetene dine. Heldigvis går det ikke lenger. Smerten ved å leve slik holder på å overvelde deg og gjøre deg virkelig syk. Du har forstått at du må våge deg ut på endringens vei. Smerten ved livet du lever nå, kjennes uutholdelig. Så hva kan du tape ved å våge noe annet…. Verre kan det faktisk ikke bli. Det er du overbevist om. Du har endt opp på den dypeste bunn, med ingen andre alternativer enn endring. Du må velge en ny vei. Og du har oppdaget at du har styrke til det.

Når livet er basert på kontroll heller enn å være styrt innenfra blir det håpløst å finne riktig retning. Altfor lenge har du glemt det innebygde kompasset ditt.

«En mann forlater sin eget senter når han først søker godkjenning fra miljøet. Så ignorerer han sin egen kjerne, som er hans verktøy for å orientere seg i livet. Uten et kompass for å navigere er skipet tapt.»
Tommy Hellsten

Begynn å se hvor vakker du er, hvor god du er. Se det som er elskelig i deg. Jeg vet at det er mye verd å elske som bare du har. Du er unik, ingen andre kan være det du er. Legg bort alle forestillingen dine om hvor elendig du er. Glem det du lærte i tidlig alder om skyld og skam. Glem at du må prestere for å bli elsket.

» Er det ikke på tide å gi slipp på barndommen, må vi alltid grave i den igjen? Vi er voksne og selvstendige mennesker nå -. Ingen barn «Hvis det er slik, er alt greit. Vi har ingen spesielle grunner til å gå tilbake til barndommen vår hvis vi kan jobbe som selvstendige og voksne personer med evnen til å leve i øyeblikket og ta hensyn til de nåværende omstendigheter, når vi tar våre beslutninger. Men dessverre er det ikke alltid slik. Mange lever nemlig i fortiden og det som binder disse menneskene i fortiden er uttrykkelig det faktum at de ikke har levd gjennom barndommen. »
Tommy Hellsten

Når du godtar å møte din egen svakhet og avmakt vil du oppleve et mirakel av kjærlighet. Svakheten din er også din sterkeste side. Våge å vise den frem. Skulle du bryte sammen, vet jeg at du vil bli ivaretatt og visst veien videre. Livet vil gi deg nye erfaringer og frigjøre deg fra alt som binder deg fast til godstolen. Du vil garantert motta støtte fra andre som vil deg vel.

Ved å åpent vise frem smerten din kan du møte andres smerte. Som mennesker kommer nærhet gjennom å vise hverandre hvor sårbare vi er. Det er slik kjærligheten kan få virke med sin magiske tryllestav. Vi kjenner igjen vår egen menneskelighet i andres menneskelige svakhet.

Ser du hvor tydelig andre blir for deg når du ser dem i kjærlighet. Gjennom å se deg selv, kan du se andre så mye bedre. Før våget du ikke se etter inn i deg selv for å finne ut hvem du virkelig var. Derfor ble også andre utydelige for deg. Er det ikke magisk hva kjærligheten kan vise oss.

Det er en dyp sannhet i at kjærlighet ikke gjør blind, men seende. Kjærligheten ser sannheten bak alle maskene, den er villig til å skjule en uendelighet av negative sider, «synder» fordi den eier forståelse, innsikt og formål. Den ser hva som finnes bak enhver fasade og negative uttrykk. Den ser sårbarheten og ønsket om å kunne gi og motta kjærlighet til tross for feilslåtte liv.

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde.

Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»
1.Kor 13, 4-5 og v 13

Gi slipp på utryggheten din og slipp kjærligheten inn. Kjærligheten bygger deg opp inenfra med sin klare vakre flamme. Den viser deg sannheten om hvem du er, og får deg til å ønske  og iverksette endringer på de områdene som trenger mer kjærlighet.

Send takk til de menneskene som i kjærlighet viser deg vonde sannheter om hvem du har blitt. Gjennom dem snakker kjærlighetens stemme. Du har fått en ny mulighet. Sannhet sagt av kjærlighet kan ikke såre, bare vise frem nye muligheter. Ikke vær redd for smerten som følger med slike sannheter. Det er den som fører til vekst. På mange måter er smerten gjødselen eller drivstoffet som trengs for at du skal vokse i kjærlighet.

«De som ønsker svar vil ta fatt på reisen, hoppe ned i avgrunnen, gå bort fra det trygge stedet som tilskuere. Ethvert annet svar er nei.»
Tommy Hellsten

Du eier styrke gjennom å våge å leve fra et kjærlighetsfylt åpent hjerte. Begynn å lev. Gå for drømmene dine. Tillat deg selv å vise at du også er sårbar. Sårbarheten er din viktigste allierte og gjør deg enda mer vakker og unik. Du er ren magi.

«Drømmer er ikke det motsatte av virkeligheten. Drømmer informerer virkeligheten.»
Seth Godin

Besøk siden min Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

De små opplevelsene …

 

Takk
for morgenen
og ønsk dagen velkommen
en sjanse til å begynnepå nytt
en sjanse til å utforske
en sjanse til å leke
en sjanse til å gjøre mer
for de som har det vondt
for de uten mat
for dem som gråter
og lever i smerte
dette er en ny dag
laget spesielt for deg
av han som skapte deg
ut av ingenting, annet enn leire
Traveler

Herlig å tenke tilbake på opplevelser med barnebarn. Her er noe jeg skrev den gang de var ganske små. Ganske lærerikt!!!

Tenk så fantastisk å kunne få en ny dag. En dag som jeg kan fylle med det jeg selv vil. En dag der jeg kan glede meg over at jeg er i live. En dag da jeg kan gjøre noe for andre. En dag da jeg kjenner at jeg lever…

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærligheten, men kun å søke og finne alle barrierene i deg som du har bygget mot den.»
Rumi

I går var en slik  herlig dag. Jeg tok mine to barnebarn Nathalie 4, og Angelica 5 år med på en liten tur til nærmeste by. Den yngste hadde aldri reist med verken tog eller buss,  så vi tok toget den ene veien og bussen hjem igjen. Forventningen til turen var stor for begge to. Den ene fordi hun skulle gjøre noe som hun aldri hadde gjort før, og den andre fordi hun skulle være den erfarne som visste og lærte bort det hun kunne og var god på.

De gledet seg begge to, og så frem til alt de skulle oppleve. Nathalie satt på trappen utenfor huset der hun bodde og ventet da vi kom for å hente henne. Hun var klar, selv om vi kom 10 minutter før avtalt tid.

Forventningen og gleden hos de to unge damene smittet over på meg også. Jeg så for meg hvordan det er å oppleve noe for første gang. Forventningen som blandet seg med skrekkblandet fryd for det de skulle oppleve. De løp og danset hele den lange veien til togstasjonen.

Det var stor stas for begge, da de fikk hver sin billett og kunne gå på toget og sette seg ved siden av hverandre. Jeg fikk plass litt lenger bak i vogna. Turistsesongen er tydelig i gang og toget var stappfullt med utenlandske turister. I vår vogn satt en gjeng med arabisktalende ungdom.  De lo og pratet i munnen på hverandre mens de spiste smågodt fra Narvesen. Tydelig overklasse ungdom. Det var i alle fall det som slo meg da jeg så dem. Mine to unge damer fulgte med på deres noe eksotiske fremtreden med store øyne.

Opplevelsen ble kun overgått med alvoret i å møte  konduktøren. De strålte da han alvorlig takket mens han stemplet billettene som de rakte han. De holdt fast på billettene lenge etter at vi var ute av toget, inntil andre ting ledet oppmerksomheten i andre retninger.

Det var mangt og mye å se på gata i nabobyen. For Nathalie ble det visst litt mye. Hun ymtet frempå om vi ikke skulle reise hjem til mamma og broren. De savnet henne sikkert mente hun. Heldigvis hjalp det med en is.

Enda bedre ble det da vi fant en benk og en liten grønn plass der de kunne leke. Særlig var det stas å balansere på kanten av en fontene. Den manglet vann så det var ingen fare for mageplask eller vannsøl. Nathalie syntes det var flott med alle søppelkassene som var plasert rund i området. Hun holdt et langt foredrag til Angelica om fenomenet.

Opplevelsene sto i kø for de to unge damene, både på handlesenteret som vi var innom og ellers. Stor stas var det da vi ble stoppet av en dame som mente at Nathalie måtte være datteren til en gammel skolevenninne. Det stemte og vi fikk en hyggelig prat om gamle dager.

De fikk velge hvilken brus de ville ha. Kan tro den ble fort borte.

Motstanden mot å finne et toalett før vi gikk på bussen var betydelig. De skulle da ikke på do kom de unisont fra begge. Uansett slapp de ikke unna. «Turen hjem tar tid og det er ikke hyggelig å måtte gå av bussen fordi dere må tisse» argumenterte jeg.  Det forsto de, og  benyttet samtidig sjangsen til å fylle opp flaskene sine med vann fra springen. Heldigvis at bestemor vant det slaget. Behovet medte seg rett før vi skulle gå av bussen til tross for ….

Nathalie fikk trykke på stopp knappen, da vi kom frem til busstoppet der vi skulle av. Stas.

Hva likte hun best av å kjøre tog eller buss? Svaret var ganske entydig. Buss så klart. Jeg er ikke helt sikker på om det kom av at den siste oplevelsen var sterkest tilstede i sinnet hennes, eller om det virkelig var buss som var best. Hun gledet seg i alle fall over både tog-  og bussturene. Det er det ingen tvil om.

Jeg tenker på hvor blaserte vi blir. Det skal mye til for å fange vår oppmerksomhet, undre oss og glede oss over småting. Hvor fort livet skifter. Hvor rask opplevelsen av mestring og glede kan endre seg til sorg og skuffelser. Det handler om å gripe øyeblikket, å nyte hver stund vi har, og evne å se alt rundt oss med positive øyne.

For meg ble denne dagen en øvelse. En øvelse i å se med nye øyne på det lille selvfølgelige som vi omgir oss med. Hvor lite som skal til for å finne gleder og positive opplevelser. Det handler om innstilling og å kunne hanskes med sommerfuglene i magen når opplevelsen blir uoversiktlig og litt skremmende.

«Du ble ikke skapt for å holde seg innenfor grensene til en bygning. Det er en hel stor vakker verden som ble skapt for deg. Gå ut i den! Mennesker ble ikke laget for å være innendørs skapninger, naturen er vår sanne lekeplass.

Det er sikkert at du aldri vil være i stand til å se hele bildet på en gang, men du kan se biter av det når du tar små skritt mot å gjøre ditt beste gjennom å bli mer bevisst.»
Gigi Galluzzo ~Gigi Galluzzo

Jeg tenker på hva som holder meg tilbake fra å oppleve, fra å nyte livet og tørre å ta imot det som blir rakt meg av muligheter hver eneste dag. Hvor ofte lar jeg være å gjøre noe fordi jeg ikke vet hvor det vil bringe meg og føre til? Blir jeg styrt av mulighetene eller av angst for det ukjente, for det uopplevde?

I dag vil jeg gå ut i dagen med en positiv innstilling. Jeg vil ikke holde meg tilbake fra alt som blir gitt meg fordi jeg er redd for hva som kan møte meg. Jeg vil overvinne mine egne følelser av utilstrekkelighet og vise at jeg kan gjøre det jeg ønsker å gjøre. Ingen dumme følelser av mindreverd skal få styre min dag. Jeg har denne dagen, og jeg vil bruke den godt. Jeg vil kjenne at jeg lever for meg selv og for andre.

Herlig. Jeg er klar.

«Gjør et dristig trekk i dag. Hopp … og la dine vinger vokse på veien ned! Risiko er en del av ethvert stort eventyr, oppdagelse, og vellykket forretning. Hva er du villig til å gi opp eller risikere for at den virkelige deg skal bli levende? Gå utenfor din komfortsone, og levendegjør den delen av deg selv som du har gjemt deg for. Slutt å leke gjemsel med ditt eget liv!

Du har talenter, ferdigheter og gaver som verden aldri vil se med mindre du bestemmer deg for å risikere noe å gi dem liv! Hvem bryr seg om hva andre synes? Bry deg mer om hva du tenker og føler for en forandring. Det er på tide for deg å ta standpunkt i verden, og risiker noe for å oppdage et nytt kapittel i livet ditt. Bestem deg for å leve med en følelse av eventyr og dristighet fordi neste ekstraordinære del av livet ditt venter på å bli oppdaget. Du fortjener det!»
Les Brown

Ta en titt på siden min, Synnas verden på FB

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Åpne opp

 

“Tro på deg selv. Du er modigere enn du tror, mer talentfull enn du vet og i stand til mer enn du forestiller deg.”
Roy T. Bennett

I dag vil jeg skrive til deg som føler at livet har mistet både glede og håp. Til deg som kjenner at det jeg skriver er til deg. Alt kjennes grått, mørkt og uten farger i din verden akkurat nå. Du har mistet livsgnisten og gruer deg til dagen som ligger foran deg. Du har isolert deg i ditt «lune» hi. Alt du drømte om synes så fjernt og uoppnåelig. Det er ikke for deg, tenker du og nikker bekreftende.

«Hvorfor skulle det ikke være noe for deg?» spør jeg. Du som har så mange muligheter og evner, om du bare ville erkjenne at de er der. Jeg vet at alt sammen fortsatt finnes inne i deg, selv om du ikke kan se og føle det i dag. Du prøver, men får det ikke til. Det er så langt borte og uvirkelig, det livet du ønsket deg. Akkurat nå våger du ikke engang tenke på det.

Heldigvis klarer du ikke holde deg lenge borte fra de, for deg, forbudte tankene. I drømmene dine finnes det alt sammen. Drømmer som gir deg glede der og da, men som etterlater deg full av håpløshet. Skal du være helt ærlig finnes et aldri så lite håp fortsatt, et bitte lite, unnselig håp om at kanskje en dag … Hvorfor griper du det ikke, dette håpet og gjør noe håndfast med det. Handler på det. Strekker deg etter det livet som tilbys deg. Tror du ikke på det, sier du? Prøver du å gripe det, vil det unnvike deg. Slik forsvarer du at du trekker deg bort fra det du kunne ha hatt. Du vil ikke se mulighetene. Faktisk har du inntatt offerrollen og gnir den inn dag etter dag.

Jeg skulle ønske at du ville prøve, strekke ut en hånd og møte livets muligheter med et åpent sinn. Hva er det verste som kan skje? At du mislykkes enda en gang, at du blir avvist når du har blottlagt det vareste og innerste i deg. For det vil uvegerlig skje. Det er du sikker på, fordi det er det som alltid skjer når du åpner deg og viser ditt sanne jeg. Og det klarer du ikke, sier du.

Hvem har sagt at det vil skje igjen? Du er ikke slik du var, og menneskene som kan gi deg noe i dag, er annerledes enn de du knyttet deg til den gang. Har du tenkt på det? Er ikke et liv i fellesskap med andre verdt forsøket. Verdt at du strekker ut en prøvende hånd og ser hva som skjer. Litt og litt om gangen. Du trenger ikke gi hele hånden, langt mindre hele deg i første omgang. Prøv og se hva som skjer.

Om det verste skulle skje, ville du ha det verre enn du har det nå? Vet du, det tror jeg ikke at du ville, fordi livet slik du lever det nå, gir deg en tomhetsfølelse som tapper deg for all energi. En energi som du sårt trenger.

«Hvis vi tror at i morgen vil bli bedre, kan vi bære en motgang i dag.»
Thich Nat Hanh

Jeg vet at du har hatt et tøft liv. Jeg vet at barndommen kunne ha vært bedre. Likevel vil jeg minne deg på din barndoms skog. Den var et skattkammer av fantasi og glede. Du møtte livet med et åpent, undrende og utforskende sinn. Du gledet deg over alt det magiske du fant og opplevde. Luktene, fargene på bladene om høsten, rimet på bakken før kulden satte inn osv. i de uendelige. Du grep livet med begge hender og nøt opplevelsen av alle «første gang». Nå har du fjernet deg fra det du opplevde. Du hadde nesten glemt det helt til jeg minnet deg på det nå. Du er blitt for vant til de «trøstesløse» omgivelsene dine.

All magien som før var en del av deg. Du ser den ikke lenger. Skogen fra barndommen er der drømmene, fantasien og forestillingene dine først ble sådd. Så mye har skjedd med deg siden den gang. ​​Nå ser du mest skyggene.

Minnene fra barndommens magiske skog finnes fortsatt i deg om du graver dypt. Hent dem frem og gled deg over hvor levende du var. Vet du, du er like levende i dag. Du kan fortsatt leve et slikt liv, om du våger å åpne deg opp for magien som omgir deg. Den er der og vil ta i mot deg med åpne armer om du griper muligheten. Ta deg en tur og se på omgivelsene gjennom et barnslig øye. Prøv å se alt som om det var første gang. Ser du magien? Har du grepet den igjen? Den er din.

«Tro er uunnværlig for den utholdenheten som kreves for å bryte gjennom frykten for «virkeligheten» du kjenner til som en ennå ukjent virkelighet.»
Whitall N. Perry

Våg å tro på at alt er mulig for deg. Når du føler deg engstelig og usikker, betyr det bare at du fortsatt ikke har full tillit til deg selv. Hvordan kan det ha seg at så mange ser deg som både dyktig, god og vennlig, mens du ikke kan se noen av disse egenskapene. I alle fall ikke når du graver deg ned i selvmedlidenhet, slik du gjør akkurat nå. Det gjør meg trist å se deg slik. Om jeg hadde fått lov ville jeg ha dratt deg opp fra godstolen og stilt deg foran speilet og spurt deg hva du ser. Ser du som jeg, et  menneske med gode og varme øyne? Ser du noe negativt eller frastøtende i speilet? Nei! Prøv å se bak fasaden. Kan du se ondskap eller negative energier? Nei! Ser du noe annet, handler det om hva du tror du ser.

«Tro er sannheten som holdes i tankene; tillitsfull tro er en brann i hjertet.»
Joseph Fort Newton

Tro kan brukes som noe du ønsker deg eller har blitt fortalt er sant. Du ønsker at det vil skje, eller blir fortalt av andre, eller deg selv at det vil skje, og du handle ut fra en slik tro, uansett om det er sant eller ikke. En slik tro vil åpne sinnet ditt til sannheten på betingelse av at den passer inn med dine forutinntatte ideer og ønsker.

For meg virker det som at du klamrer deg til noe som ikke er sant, annet enn i din egen forutinntatte fantasi.

Tillitsfull tro, derimot, er en uforbeholden åpning av sinnet til sannheten, hva den enn kan vise seg å være. Den har ingen forestillinger; den er et  dykk inn i det ukjente. Tro klynger, men tillitsfull tro gir slipp, slik at du kan overgi deg til det som måtte komme i tillit.

Kjære deg, ikke hold deg til en falsk oppfatning og tro om deg selv. Du er mer enn god nok. Du er perfekt akkurat slik du er.

«Tvil er en smerte for ensom til å vite at tillitsfull tro er hans tvillingbror.»
Kahlil Gibran

Ta deg tid til å sette deg ned en liten stund. Vær stille og rett oppmerksomheten mot pusten din. Pust dypt og rolig. Lytt til stillheten og få kontakt med det som lever inne i deg. Ser du alt det negative som har forhindret deg i å se ditt eget vakre hjerte? Et hjerte som er fylt av kjærlighet til deg selv og verden. Kjenn hvor godt det er å eie en slik bevissthet. Da vil du også oppdage at du eier et lys som aldri blekner. Du har makt til å forandre verden inne i deg. Ved å åpne deg opp for kjærlighetens helbredende kraft, vil du oppleve en indre fred og ro som du ikke har kjent før. Når du blir vant til å tenke, snakke og handle ut fra den du er, uten alle skyggene som hindrer deg fra å se deg selv som du er, bygger du deg et ekte, dynamisk, og kjærlig selv.

«Tillitsfull tro er å tro det du ikke ser; belønningen for denne tillitsfulle troen er å se det du tror.»
Saint Augustine

Gjennom å våge å tro, i tillit til at du er god nok i deg selv, utvider du bevisstheten din og finner litt etter litt tilbake til mulighetene dine. Det handle ikke om noe som du blir fortalt av andre, eller tanker du har som er ego skapt. Det handler om det du erfarer selv, gjennom direkte opplevelser av impulser fra ditt eget hjerte.  Disse erfaringene er hvem du er. De er din helhet. De er kilden du eier til glede, sannhet, skjønnhet og med et uendelig potensiale. Når du lever slik fra hjertet, er du umiddelbart koblet til og støttet av gode energier. Du helbreder og blir helbredet i retur. Er det ikke magisk. Prøv, det virker.

«Vær trofast i små ting fordi det er i dem at din styrke ligger.»
Mor Teresa

Jeg vet at du har brukt mye tid på andre. Du har stilt opp uten å få noe tilbake. Ikke annet enn gleden over at du har vært tilstede for de du er glad i og for et hardt prøvet menneske. Du har levd ut det du tror på med et åpent hjerte, uten tanke på  at du skulle få noe igjen. Jeg vet at det har gitt deg både skuffelser og svik, men også glede og nærhet.  Ikke steng hjertet ditt nå. Det er bare gjennom kjærligheten at du kan gjøre en forskjell både for deg selv og for andre. Jeg vet at det er det du aller mest vil, men våger du…. Hvorfor ikke begynne med å ta det første lille skrittet  i dag, akkurat nå ……  Du våger og du vil. Derfor handler du i tillit til at livet er på din side.

“Det eneste mennesket som kan trekke meg ned er meg selv og jeg er ikke villig til å la meg trekke meg selv ned lenger.”
C. JoyBell C.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mitt valg

Jeg våknet tidlig i dag, entusiastisk over mulighetene en ny dag gir.  Jeg vet at det er mitt ansvar å velge hvordan dagen skal være.

Jeg kan velge å syte over det kalde været … eller nyte vinterens hvite landskap. Jeg kan klage på helsen min … eller jeg kan være glad for å leve. Jeg kan sørge over at jeg har så få venner … eller  glede meg over og med de jeg har. Denne dagen strekker seg foran meg og venter på  at jeg skal skape den. Jeg vet at jeg er skaperen av min egen dag.

Vær tålmodig med det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at alt skal få leve.
Lev spørsmålene nå.
Kanskje vil du da gradvis, uten å legge merke til det
en dag i det fjerne
leve med inn i svaret.

Reiner Marie Rilke

Når jeg opplever mørke rundt meg, er dette mørket motstanden jeg har for å være meg og de følelsene som følger følelsen av en slik motstand. Jeg  har for ofte blitt fortalt at det jeg  ønsker og som jeg føler for å være, er galt. … Slik vil jeg ikke ha det lenger.  Jeg er meg og det er mer enn nok. Og jeg er fri til å velge min vei.

Selv om lys reiser raskere enn noe annet, vil det alltid møte mørke!  Jeg husker på at uten mørke vil  jeg ikke være i stand til å se stjernene og månen.

Mørke er en gave jeg kan fylle med det jeg velger, det ukjente, min frie vilje. Jeg vil fylle det med visdom, tro og kjærlighet !!! Jeg vil la det være mitt valg. Jeg vil være den jeg velger å være. Da vil mørke gradvis bli erstattet av lys. For meg er det ren magi.

 «Jeg kan ikke gå feil vei.
Jeg kan bare gå på veien under føttene mine.

Være til stede i øyeblikket.
Puste.
Gi slipp på  fortiden.

Føle at føttene mine blir holdt av jordens storhet.
Høre magien spinne sine gylne tråder rundt meg.

Jeg kan ikke vite om jeg går på feil vei.
Jeg går rett og slett på veien der jeg er.

Det at jeg går, gjør den til min vei.»

Det er frykt og så er det mot. Når jeg føler frykt, trenger jeg mot til å erkjenne den. Da på magisk vis, begynner frykten å miste sin makt. Det er bare når jeg later som den ikke er der, at den vokser.

I dag skal jeg ha en fantastisk dag …  med alt det livet møter meg med. Uansett hva det måtte være, vil det gi meg nyttige erfaringer, og lærdom i både glede og sorg.  Slik vil mørket rundt meg fylles med enda mer magisk lys.

Jeg bekymrer meg ikke …Jeg har ikke gått glipp av øyeblikket mitt. Jeg skanner horisonten og ser etter tegn på magi … Jeg følger  hjertets stemme… Lytter til dets stille hvisken. … Dette er gaver fra  hjertet som vil hjelpe meg med å finne veien ut i lyset.

«Veien til dette øyeblikket.
Den eneste veien jeg kan røre ved.
Veien der mine sanser møtes.

Jeg ser, veien vise seg foran meg, alltid.
Bare en tanke kaller den feil eller rett.
Med tvil som min pålitelige guide, går jeg med mot …

I hvert magiske øyeblikk.
I hvert nå av nå.
Gjennom hvert åndedrag.
Gjennom all glede og sorg.
Dette er min vei.»

Må jeg aldri miste  evnen til å bli overrasket over verden i og rundt meg. Må jeg dele  forbauselsen ved å si «Se!» med alt jeg er og bøye meg for skjønnheten i livet mens jeg fortsetter på livsveien.

Livsglede er et resultat av mange små tiltak. Det er ikke intensjoner eller store løfter som skaper eller ruinerer livet. Det er de utallige små handlingene jeg tar hvert øyeblikk som sammenfattes til et liv vel levd. Derfor ser jeg på hvordan jeg lever fra øyeblikk til øyeblikk og går frimodig på veien som ligger foran meg. Det er min vei.

«Mer enn noe, lengter jeg etter å bli sett.
Å bli holdt i en trygg, aksepterende tilstedeværelse og bli sett gjennom kjærlige øyne.

Og å bli sett er det jeg frykter mest.
Mer enn døden frykter jeg intimitetens gjennomtrengende blikk
og lengter etter den samtidig.

Det krever mot å vise meg frem!
Å ta av masken, når jeg ser og føler meg verst og  si: «Se. Se, her er jeg».

Å la meg bli sett
før jeg er klar.

Når jeg føler meg mest rotten,  mest skitten, mest elendig og uelskelig, mest uutviklet,  mest kjedelig, mest forvirret, og ensom,  og ødelagt,  og trist, og sint  og skadet,  å la meg bli sett der.
Der, på det onde, skammelige stedet,
slår jeg på lyset.
Kommer ut av gjemmestedet mitt og inviter deg til min «private» verden.
Lar deg være vitne til den ekte, autentiske meg.

Sier, «Se,  her er jeg».

Tar risikoen av å bli elsket!

Risikoen av å bli avvist, ja.
Risikoen av å bli gjort til skamme  igjen, ledd av igjen, kanskje latterliggjort igjen.
Risikoen for å bli sett på som en feil. Så syk, eller ødelagt, eller stygg eller svak.
Risikoen av å bli elsket?

Ja. Jeg tar risikoen i dag fordi livet er kort, og det er slitsomt å forsøke å undertrykke den jeg er. Lar meg bli tilkjennegitt i det rå, det sårbare meg. Jeg uten beskyttelse, uten svar, uten ekspertise. Den ufullkomne meg.

Fordi den dypeste skam bare blir helbredet i kjærlighetens lys.
Og feilene mine ønsket alltid å bli rørt med en bevissthet, ømt av ditt kjærlige, åpne hjerte.

Og jeg kan nå falle inn i dine kjærlige armer.
Du vil holde meg.
Naken. Ubeskyttet. Ufullkommen.

Verd å elske.
Akkurat som jeg er. 
Akkurat som du er.

Dette er den type kjærlighet jeg fortjener.
Sann menneskelig kjærlighet som også er Guds kjærlighet.
Den slags kjærlighet som omfavner meg i mildhet når jeg føler meg mest skamfull, mest skremt mest fortapt.
Når jeg føler meg minst.
En stor kjærlighet som holder meg.

Jeg slår meg aldri til ro for mindre.»

Fritt gjenndiktet etter Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stige fra dypet ….

 I dag hadde sønnen min vært 34 år om han ikke hadde valgt å forlate denne verden for over 7 siden.  Denne bloggen som jeg skrev for over ett år siden gir meg trøst og mot. Derfor deler jeg den igjen i dag.

«Se deg litt rundt. Du lever livet nå.»
Picazzo

Det siste året har gamle, vonde episoder fra fortiden dukket opp i tankene mine når jeg er minst forberedt på dem. Bildene jeg får, er som om jeg opplever det som hendte, her og nå. Jeg kjenner på smerten. Jeg kjenner på alle følelsene rundt det. Det dreier seg om situasjoner der jeg har handlet ubetenksomt, egoistik eller rett og slett feilvurderte. I tillegg til å oppleve det som var, opplever jeg også all smerten virkningen av det som skjedde, har hatt på både meg og andre i ettertid. Jeg ser med all tydelighet, at jeg både har såret andre og meg selv, gjennom det jeg har gjort.

Merkelig at alt dette skal dukke opp nå.  Jeg trodde at jeg hadde lagt det bak meg og startet på nytt med en ny innstilling til livet. Jeg trodde at jeg hadde tilgitt meg selv og gått videre. Så hvorfor  kommer alt dette negative frem igjen nå?  Refleksjonene mine har vært mange rundt dette temaet i det siste.

I programmet «Fyrtårn» på NRK fortalte Elisabeth Thorsen at hun i en tung periode i sitt liv, der alt raknet rundt henne, hadde en merkelig drøm. Jeg husker ikke helt detaljene i drømmen, men jeg gjenngir essensen av den, slik jeg husker den og ikke minst tolker den. For meg er den magisk med sitt tydelige budskap.  Hun svømte på dypet langt fra land. Kreftene tok slutt og hun måtte gi tapt for naturkreftene, for sin egen manglende styrke og evne til å ta seg inn til land, til trygg grunn. Gispende etter luft sank hun ned i det uendelige dypet, helt ned til bunnen. Hun visste at hun var ved å drukne.

Men så på magisk vis oppdaget hun at hun kunne puste under vann. Hun ble oppmerksom på hvor vakkert det var rundt henne, hvor mange muligheter som fantes der på bunnen. Muligheter som krevde et helt annet liv enn før, i en ny dimensjon. Hun fikk en ny begynnelse.

«Det gode tvinger seg fram.»
Arne Næss

Hun hadde ikke noe valg. Det gamle livet var ugjennkallelig over og et nytt ventet henne. Et liv som er helt annerledes enn det hun måtte forlate. Jeg er sikker på at hun har tatt med seg erfaringene sine, og bruker dem til å skape noe nytt og annerledes. Alt hun har opplevd og gått igjennom, har gitt henne viktig lærdom og ny innsikt. Uansett, er det helt opp til henne å bruke det hun har lært på en klok måte. Alternativet vil være å ikke finne seg tilrette der hun er og fortsette å lengte tilbake.

Klarer hun ikke å akseptere det ugjennkallelige, vil det nye livet bli vanskelig og utilfredstillende. Det nytter ikke å lengte tilbake til noe som er avsluttet, uansett hvor gjerne hun vil. Kanskje vil en slik ny begynnelse være kjærkommen fordi det som var, inneholdt så mye smerte. For de fleste byr livet både på gode og vonde opplevelser. Faktisk må vi noen ganger legge bak oss noe som kjennes både godt og utviklende. Livet vil det bare ikke slik lenger.

«Når du føler deg fortapt, eller redd, eller trist, – kjenn etter i hjertet – føl – og finn styrken i guddommelig nærvær.»

I mitt liv har jeg forlengst sunket ned i dypet. Det er ingen vei tilbake. Stort sett har jeg funnet meg godt tilrette i min nye tilværelse og trives med det. Jeg er takknemlig for de nye mulighetene jeg har fått til å begynne på nytt, til å endre det som ikke tjener meg. Jeg har blitt vist veien inn til mitt eget kjærlige hjerte, til selve essensen av hvem jeg er. Ikke den jeg trodde at jeg var, eller den jeg trodde det ble krevd av meg at jeg skulle være. Faktisk var kravet om endring, noen ganger reelt og ikke bare i egne forstillinger. Det er bare det at ingen kan forandre en annen. Forandringen må komme innenfra.

«Nærhet betyr at du får vondt; nærhet betyr å legge ned forsvaret ditt og la andre se øm hud under ryggskjoldet.»
Cathy Kelly

Så hvorfor disse déjà vu opplevelsene? Det gjør så vondt å kjenne på dem og vite at jeg ikke kan få gjort noe med det jeg gjorde feil. Det er for sent. Ikke hjelper det å be om unnskyldning heller. Hvem skal jeg unnskylde meg overfor? Noen ganger kanskje, men som regel er det mer diffuse følelser, uten henvisning til en spesiell situasjon som  gjemsøker meg. Det er min egen holdning den gang jeg blir vist, eller  min manglende på tilstedeværelse som ofte fikk store konsekvenser for både meg og andre.

«Mens hun sliter med alt tapet i  livet sitt, tenkte hun sørgmodig:« Om jeg bare kunne glemme … «Men det ville være for enkelt, ville det ikke? Men hun gjorde som med det meste; hun kom aldri for nær, og hun har aldri blitt værende for lenge, men der er hun … og sliter med alt tapet i livet sitt.»
Donna Lynn Hope

På en måte surfet jeg på overflaten gjennom livet uten å ta inn over meg det jeg burde. I ettertid ser jeg at jeg ikke klarte det. Det ville ha tatt fra meg all ære, og avdekket hvor redd og fortapt jeg var innerst inne. Jeg var på ingen måte klar for å innrømme noe slikt. I stedet var jeg stolt over hvor flink jeg var til å takle livet. Tenk om jeg hadde tillatt meg  å erkjenne min egen tilkortkommenhet, i stedet for å kjempe en umulig kamp mot meg selv og min egen skjebne.

«Alle vonde følelser er uttrykk for frykt.»
Gary Zukav

Jeg tenker mer og mer at disse vonde tilbakeblikkene på fortiden, er en hjelp til å klare å bearbeide det som ikke fungerte. Jeg kjenner på følelsene og fortrenger dem ikke slik jeg gjorde da. Endelig forstår jeg hvorfor det ble som det ble, så kaotisk rundt meg. Overflaten så rolig og balansert ut, men under fantes store rev, dype avgrunner og skjær som jeg ikke så før det var for sent. Jeg grunnstøtte på dem opp til flere ganger, men lærte jeg noe …. ?

Med ren viljestyrke fikk jeg kommet meg løs og fortsatte …. som før. Noen ganger skapte jeg kaos som førte til fremskritt. Andre ganger bar det rett i avgrunnen … Jeg balanserte på en knivsegg og var stolt av det.

Tenk om jeg hadde klart å finne veien inn i smulere farvann. For meg var det kjedelig og ga meg ingen utfordring. Sannheten var, at med ytre utfordringer slapp jeg å gripe fatt i mine egne indre demoner. Demonene som jeg ikke en gang vedkjente meg. For et selvbedrag.

«Når du gjør det du alltid har gjort, får du det du alltid har fått. For meg mer kaos.»

Jeg har vært  nødt til å gå gjennom mørket for å gjennfinne lyset som finnes i meg. Denne prosessen har  vært veldig tøff. Den har gitt meg anledning til å se alle kompromissene, selvbedragene og tilpasningene som jeg har gjort for å bli elsket, eller verdsatt, og som har vært til hinder for å leve med et åpent og kjærlig hjerte.

«Lev!
Ikke vær redd.
Det gode sprenger seg frem.»
Anne Grete Preus og Elisabeth Thorsen

Det som tidligere gav livet mitt innhold og verdi er forandret etter at jeg oppdaget magien her nede i dypet.  Jeg ønsker  å leve enklere,  fordi jeg har innsett at mye av det jeg fylte livet mitt med ikke gir mening lenger. Det som jeg tidligere interesserte meg for, synes fremmed. I stedet opplever jeg at mye nytt og spennende kommer inn i livet mitt som svar på bønnene mine. Det er så mye magi som skjer rundt meg, fordi jeg har beveget meg over i en annen og mer energifylt dimensjon. En dimensjon, der magi og kjærlighet omgir meg, istedet for frykt og tilbakeslag.

Før var bevisstheten på min egen eksistens, så overfladisk og så lite utviklet at ingenting virket mer kjedelig enn å bare være til. Hvis du spurte meg om hva jeg så, hørte, luktet, rørte ved, smakte og fornemmet den gang, så ville jeg sannsynligvis ikke klare på gi deg noe mer enn et overfladisk omriss av det lille jeg la merke til, og av det, bare det jeg trodde  var verdt å huske.

Det er overraskende at jeg som mente meg så erfaren, kunne være så tom og avstumpet, mens lengselen min etter en bedre fremtid var umettelig. Det var jo det som drev meg, i alle fall ubevisst.

I dag vil jeg svare helt annerledes på et spørsmål om hva jeg så, hørte osv. rettet til meg. Jeg vil kunne gi deg, de mest magiske detaljer og fornemmelser rundt det jeg blir bedt om å beskrive. Jeg har lært meg til å bruke alle sansene mine, også den sjette sansen. Det har gjort livet mitt til en eventyrlig reise, rik på de nesten usynlige skiftningene og nyansene rundt meg. Alt handler om å være tilstede her og nå med et åpent og lyttende hjerte. Slik vil jeg kunne leve i pakt med mitt innerste indre og bli ledet av en visdom som alltid vet vei.

» ….. Hvordan er det mulig at et vesen med slike sensitive juveler som øynene, slike forheksede musikkinstrumenter som ørene, og en fabelaktig Arabesque av nerver, at han/hun kan oppleve seg selv som noe mindre enn en Gud?

Når vi tenker på at denne uoverskuelige subtile organismen er uatskillelig fra enda mer fantastiske mønstre rundt seg  – fra de minste elektriske impulser til  galakser – hvordan kan det være mulig at denne inkarnasjonen av all evighet kan bli lei av å være til? »
Alan Watts

Alt dette har jeg oppnådd fordi livet mitt endte i en ugjennkallelig krise.  Jeg er faktisk takknemlig for de små glimtene fra fortiden som gjemsøker meg av og til. De minner meg på hvor heldig jeg er som får leve her og nå, … ikke den gang. De viser meg hva jeg fortsatt trenger å utvikle, og jobbe med for å bli mer hel og fylt med kjærlighet.

Jeg nyter tilværelsen og stiger som den vakreste skapning opp fra dypet, sprer vingen mine og svever gjennom livet. Og jeg nyter det!!!

«En drøm så levende,
En drøm så salig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har  bare gått.
En dag vil drømmen bli sann – -Hvis bare!»
Somya Kedia

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

På kino med barnebarn

«Ingenting går bort før det har lært oss hva vi trenger å lære.»
Pema Chödrön

Den siste uken har jeg  hatt med barnebarna på kino to ganger. Det er faktisk ganske lærerikt. Filmene er morsommen, men  de har også et underliggende budskap som er viktig å få med seg. Forstår godt at det er flere voksne som  regelmessig går på kino for å se barnefilmer, selv om de ikke har barn.

Få barnebokfigurer er så sjarmerende som de  i Beatrix Potters bøker. Historien om eventyrlystne Petter Kanin er blitt en herlig film.

Petter Kanin forsøker stadig å snike seg inn i hagen til Herr Gregersen for å stjele grønnsakene hans. Det finnes ingen grenser for oppfinnsomme triks han bruker for å lure den gretne bonden. Men når gården overtas av den mye yngre slektningen Thomas, får Petter en langt mer formidabel motstander å hanskes med.

For å gjøre en lang historie kort ender filmen med at Petter kanin sier unnskyld til Thomas. Han innser at han har vært sjalu fordi Thomas ble kjæreste med hans gode beskytter Bea, kunstneren som bor i huset ved siden av. Kampen, som først dreide seg om å komme seg inn i grønnsakhagen endte opp med en kamp på liv og død mellom Petter kanin og Thomas.

Thomas  hadde reist og solgt huset sitt. Det samme var Bea i ferd med å gjøre. Begge ville flytte, fordi de hadde blitt uvenner på grunn av Petter kanin. Da Petter kanin forsto at han var i ferd med å skyve de som var glad i han bort, gikk han i seg selv og ba om unnskyldning. Han reiste etter Thomas, og overbeviste han om at det ikke var for seint å komme tilbake og bli venner med Bea som han elsket.

«Vår største seier er ikke å aldri falle, men i å reise oss opp hver gang vi faller.»
Konfucius

Alt ordnet seg. De rakk tilbake før Bea reiste. De nye eierne av huset til Thomas kom for å flytte inn, i det Thomas, Bea og Petter kanin ble venner igjen. Filmen slutter med at Petter kanin tar i bruk de samme  avskyelige metodene han hadde brukt for å jage Thomas ut av huset sitt. Nå gjorde han det  for å kvitte seg med de nye eierne. Og det virket.

Alle lo av hvordan han gjorde det, både på  filmen og vi som så filmen, der i blant jeg.

I ettertid ødela det filmopplevelsen for meg. Å bruke nedrige metoder for å oppnå noe, er aldri rett. Heller ikke for Petter kanin, selv om han bare ville gjøre godt igjen uretten mot Thomas og Bea.

Slutten på filmen fikk meg til å reflektere over hvor lett det er å  gjøre den samme feilen som Petter kanin. Vi hevder vår rett og lar det gå ut over uskyldige andre.

Det får så være.

Men det som kjentes verst for meg i ettertid, var hvor lett jeg ble revet med og nøt rampestrekene til Petter kanin. Ikke et sekund tenkte jeg over hvordan de nye eierne til slutt rømte stedet. De som hadde gledet seg slik til å flytte inn i sitt nye hjem. I stedet ble de rett og slett skremt bort …. og jeg bare lo …..

Til ettertanke:

Godter vi oss over andres ulykke? Er det ok så lenge det  ikke går ut over noen vi bryr oss om? Er det ulike former for rettferdighet, vår og de vi er i allianse med i motsetning til «alle» andre? Jeg tenker på de som er annerledes av ulike årsaker. Det være seg hudfarge, intellekt, psykisk helse,  typer avhengighet, utseende, velstand osv.

«Andres ulykke er vår ulykke. Vår lykke er andres lykke. Å se oss selv i andre og føle en indre enhet og følelse av enhet med dem representerer en fundamental revolusjon i måten vi ser på og lever våre liv. Derfor er diskriminering mot et annet menneske det samme som å diskriminere seg selv. Når vi skader en annen, skader vi oss selv. Og når vi respekterer andre, respekterer og løfter vi også våre egne liv.»
Daisaku Ikeda

Den andre filmen Coco var veldig spesiell. Hør bare:

Til tross for at familien gjennom generasjoner har hatt et gammelt forbud mot musikk, drømmer Miguel om å bli en dyktig musiker akkurat som sitt idol Ernesto. Familien forbannet alt som  kan minne om musikk fordi oldemoren, Coco ble forlatt av mannen sin da han reiste ut i verden for å leve ut sin lidenskap for musikk. Han hadde lovet å komme tilbake, men kom aldri …

Desperat etter å bevise sitt talent, ender Miguel opp i det fantastiske og fargerike «De dødes land» etter en rekke mystiske hendelser.

 I «De dødes land» er alle  kun skjeletter. Der lever de i beste velgående så lenge det er noen fra den virkelige verden som husker dem og har et bilde av dem. Blir de glemt går de i oppløsning. Ingen vet hvor de da kommer ….
Muguel er nå i «De dødes land». Han har tid til neste morgen ved soloppgang til å ta seg tilbake til den virkelige verden. For å kunne komme tilbake må han få godkjennelse fra en slektning i «De dødes land».
Han treffer på slektninger som gjerne vil sende han tilbake, men på en betingelse. At han ikke spiller musikk. Det kan han ikke gå med på. Derfor går han på leting etter idolet sitt som også er i «De dødes land, nemlig Ernesto. Han tror at Ernesto kan hjelpe han, både med  å bli en bedre musiker og med å  komme bort fra «De dødes land». Erneste er jo etter all sansynlighet oldefaren hans.

Underveis møter han den sjarmerende luringen, Hector som lover å vise han veien til Ernesto. Ernesto er den mektigste i «De dødes land». Det er han i kraft av sin store musikerkarirere mens han fortsatt levde.

De finner Ernesto, men han vil ikke sende Miguel tilbake.  Det er fordi Miguel har oppdaget at Ernesto ikke er den han gir seg ut for å være.  Han er både en løgner og en kjeltring som bruker andre for egen vinning. Ernesto vil ikke at menneskene i den virkelige verden skal få kjennskap til det han har gjort. Miguel blir veldig lei seg, fordi han tror at Ernesto er oldefaren hans og blir skuffet over at han ikke er den han trodde at han var.

Hector var en stor musiker, men Ernesto drepte han. I mange år har Hector levd i «De dødes land» uten at noen har brydd seg om han, og uten å vite at  grunnen til at Ernesto ble så berømt, var at han brukte Hectors verker og utga dem som sine etter at han drepte han.

Hector oppdaget dette først under en konfrontasjon med Ernesto,  der Ernesto forsnakket seg om hvor musikken kom fra, mens Miguel viste han et bilde av oldefaren sin.  Hector så at bildet var av seg og forsto at han var oldefaren til Miguel. Ernesto ble avslørt og  til latter for alle i «De dødes land».

«Gi aldri opp en drøm bare på grunn av tiden det tar å nå den. Tiden vil gå uansett.»
Earl Nightingale

Kort fortalt:

Miguel ble sendt tilbake til den virkelige verden og fortalte oldemoren sin, Coco om Hector. Hun forsto nå at Hector ikke kom tilbake til henne fordi han ble drept og ikke slik familien trodde, at musikken hadde «fanget» han. Slektningene som hadde forbannet musikk på grunn av oldemoren Cocos triste skjebne, tillot nå Miguel å spille musikk.

Da oldemoren Coco døde ble hun gjennforent med sin Hector i «De dødes land». Der levde de lenge, fordi de ikke ble glemt av slektningene sine i den virkelige verden.

Denne filmen har et godt budskap. Den viser hvor viktig det er å ikke gi opp lidenskapen sin, koste hva det koste vil. Miguel gikk ikke på akkord med det han trodde på. Da ville han heller dø. Han ga ikke opp til tross for overmakten. Og han seiret til slutt.

«Ingenting i verden kan ta plassen til utholdenhet. Talent kan ikke, ingenting er vanligere enn mislykkede mennesker med talent. Geni kan ikke, ubelønnede genier er nesten legendarisk. Utdanning kan ikke, verden er full av utdannede  døgenikker. Selvbestemmelse er allmektig. »
Calvin Coolidge

Filmen viser oss også  veldig klart, hvor viktig det er å huske på hverandre. Det å vite at det er noen som bryr seg. Vi kan leve lenge i en slik visshet. Uten at noen bryr seg, vannsmekter vi og går til grunne.

Samtidig blir vi minnet på hvor lett det er å bli forutinntatt og hindre andre i  å leve sitt liv.  Det kan være av så mange årsaker, overbevisning , god tro, misunnelse eller sedvane. Uansett kan det ødelegge et menneske å ikke få lov til å være den han/hun er.

Og mest av alt, hvor lett det er å tro det verste om andre, uten å kjenne  hele sannheten om hvorfor det er slik det er.

Det er sikker mye mer jeg kan reflekte over fra filmene. Dette er det som umiddelbart kom til meg, mens jeg sitter her og skriver.

Så ta med barn på kino, men ta deg tid til å reflekter over det som skjer i  filmen  etterpå. Jeg tror at det kan være ganske oppklarende og nyttig for alle, både store og små.

«Det er to typer medfølelse. En – er svakhjertet og sentimental. Faktisk er det ikke noe mer enn utålmodighet i hjertet, som skynder seg med å kvitte seg med den harde følelsen når de ser andres lidelser. Dette er ikke medfølelse, men bare et instinkt som vil forsvare seg selv fra ulykker fra andre. Men det er en annen medfølelse – ekte, som krever handlinger, ikke følelser, den vet hva den vil, og den er full av vilje til å gjøre alt,  som er i menneskelig kraft og til og med utenfor det.»
Stefan Zweig

Kanskje jeg ikke har husket alt, slik det var i filmene.  Så bær over med meg, om noe skulle være feil gjenfortalt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Du er du

 

Til den følsomme … deg

«Ikke skam deg over din følsomhet!
Den har brakt deg mange rikdommer.

Du ser hva andre ikke kan se,
føler hva andre er skamfulle over å føle.
Du er mer åpnen, mindre nummen.

Du finner det vanskeligere å snu det blinde øyet til.

Du har ikke lukket hjertet  ditt,
på tross av alt.

Du er i stand til å holde
de mest intense høyder
og de ​​mørkeste dyp
i din kjærlige omfavnelse.
(Du vet at ingenting definerer deg.
Alt går gjennom deg
Du er et kosmisk fartøy.)

Feir din følsomhet!
Den har holdt deg fleksibel og åpen.
Du har forblitt nær til undring.
Og bevissthet brenner klart i deg.

Ikke sammenlign deg med andre.
Ikke forvent at de skal forstå.
Men lær dem:

Det er greit å føle, dypt.
Det er greit å ikke vite.
Det er greit å leke
på den rå kanten av livet.

Livet kan virke «vanskelig» for deg til tider,
Og ofte er du nesten overeldet.

Men det er vanskeligere fortsatt
å undertrykke dine overveldende gaver.

Sensitive deg,
Ta med litt mildhet inn i denne slitne verden!

Lys opp med modig følsomhet!

Du er verdens lys bærer!»

Jeff Foster

I dag skriver jeg til deg igjen. Det må jeg. I flere dager har jeg hatt en opplevelse av sorg, mørke og oppgitthet som jeg vet kommer fra deg. Opplevelsen har påvirket meg  og  gitt meg følelser som preget meg med sine sterke urolige energier. Det er vondt å kjenne på andres smerte uten å kunne være til hjelp og støtte. Du vet at jeg gjerne vil være der for deg, holde rundt deg og gi deg nærhet, trøst og lindring.

I natt våknet jeg av en drøm. Den sa med all tydelighet at du trengte ikke være trist og lei deg. Jeg skulle minne deg på hvor mange du har hjulpet og at du skulle være stolt av det du gjør og står for. Påminnelsen kom i et bilde, der du hjalp noen unge mennesker ut av skogen som de hadde gått seg vill i. Om det er et tegn på noe du har gjort, spesifikt overfor noen spesielle  personer, eller om det er et bilde på det du gjør generelt, vet jeg ikke. Mulig det er begge deler.

Det er også et bilde på at du selv er på vei ut av den mørke skogen, og at du tar flere med deg ut i lyset. Herlig, ikke sant!?

Uansett formidler jeg budskapet videre til deg. Jeg vet at du vil forstå. Jeg vet at du sliter med følelser som du før klarte å holde i sjakk. Livet har gitt deg erfaringer som  har rystet deg, og som har fått deg ut av balanse og fokus. Ikke la alt dette vonde få styre livet ditt. Ikke la det ødelegge i dag og i morgen for deg også.

Vær den du er. Ikke la andre få definere deg. Ikke la noen få presse deg inn i et mønster, og en form som ikke er deg.  Du er spesiell, og et enestående klokt og  varmt menneske. Ikke la andres definisjon av deg påvirke deg, slik at du ikke våger vise hvem du er.

Vær takknemlig for alt du har gått gjennom. Vær takknemlig for at du har klart deg gjennom de tøffeste situasjoner, at du fortsatt er deg. Vær takknemlig for at du ikke har latt deg presse inn i noe som ville ha ødelagt den varme følsomme sjela di.

«Jeg følger ikke andre spillere eller turneringene de spiller. Jeg har min egen plan og gjør min egen greie. Jeg har aldri egentlig tenkt: «Å, jeg ønsker å være, eller spille som så-og-så. Jeg bare liker å være meg selv »
Maria Sharapova

Du har valgt å stå utenfor. Du har valgt å holde alt det vonde for deg selv. Du trenger ikke det lenger. Nå er du sterk nok til å åpne opp og vise hvem du er, uten forbehold. Jeg har sett i små glimt hva du skjuler inne i deg. Det er uendelig vakkert. Det er visdom, erfaring, magi og stor sårbarhet. Du har en evne til å oppfatte og sanse andres følelser og lengsler. Du er varm og nær, om du våger å vise det.

Husk bare at du ikke er det andre føler. Du er ikke avhengig av at andre skal ha det bra for at du skal ha det bra. Du har rett til å leve ditt eget liv. Du har rett til å ta hensyn til deg selv før du  stiller opp for  andre. Du trenger ikke å la ditt liv komme i andre rekke. Velg deg selv først.

«Når jeg har tillit til og stoler på og er meg selv så fullstendig som mulig, gjenspeiler alt i livet mitt dette ved å falle lett på plass, ofte mirakuløst.»
Shakti Gawain

Klarer du det? Det er jeg sikker på at du klarer. Det er når du setter deg selv og dine egne behov først at alkymien skjer. Du vil oppdage at livet blir varmere, enklere og langt mer spennende. Og det som er mest  utrolig, er at andre opplever at du er enda mer nær, og til mer hjelp og støtte enn før. Hvordan kan det være slik. Alle ville vel tenke at det er motsatt. At når du velger deg selv, vil ande få det verre, og miste noe av det som de før krevde og tok som en selvfølge.

Husk på at alle har ansvar for seg selv, og at når du trekker deg litt unna, vil tomrommet etter deg måtte fylles. Ofte fylles det opp av den indre styrken til den det gjelder, når det ikke lenger er noen å klamre seg til. I verste fall knytter vedkommende seg til en annen i nærheten, inntil han eller hun selv finner sin egen styrke.

Uansett er det ikke ditt ansvar. Du  må velge din vei. Den veien som er best for deg og din utvikling som menneske. Det er ikke egoistisk eller ufølsomt. Det er slik du kan finne tilbake til deg selv og bli trygg som det unike, vakre mennesket du er. Klarer du det, vil du også ha overskudd til å hjelpe andre, men på en måte som ikke gjør dem avhengig av deg, og binder deg for tett til dem på usunne måter. Relasjonen mellom mennesker som står trygt i seg selv uten krav eller avhengighet til hverandre, er liv laga og vil utvikle seg gjennom gjensidig tillit og respekt.

I dag måtte jeg bare skrive alt dette. Jeg vet at du trenger å reflektere over slike eksistensielle spørsmål. Om du vegrer deg stort lenger, kan du lett miste deg selv. Ikke la det skje.  Jeg vet at kravene du føler på fra andre, nesten er for mye for deg å bære. Fri deg selv og vær deg selv. Du har styrke nok om du går inn i dit innerste til det solide grunnfjellet ditt, og tar det med deg ut i lyset. Skinn med det vakre lyset du eier og vis deg frem i all din sårbarhet. Det gjør deg vakker og unik og sterk.

«Jeg er glad for å være meg selv, noe jeg aldri har vært før. Jeg har alltid gjemt meg i andre mennesker, eller prøvd å finne meg selv gjennom karakterene eller leve ut deres liv, men jeg hadde ikke dette i mitt liv »
Angelina Jolie

Jeg sender deg varme, kjærlige og  sterke energier. Kan du kjenne dem og hvordan de omgir deg med  nærhet og varme? De omslutter deg som et lunt og varmt rede.

Vi trenger alle å holde oss nær til kjernen i oss, til det lune redet som gir oss trygghet for at vi alltid kan vende tilbake og finne styrke, tro og ikke minst kjærlighet. Jeg har sett det alt sammen, og vet at du eier en kilde som aldri går tom. En kilde  som bare du har,- og som du kan øse av og berike alle du møter, fordi du er du.

Bruk energiene dine, de gode vakre energiene dine til å styrke både deg selv og andre. Ta vare på dem. Rens dem ved å dyppe dem i den unike og livgivende kilden inne i deg. Jord deg slik at ikke andre og negative energier skal få trenge inn og misfarge ditt vakre fargerike selv. Du har litt for lenge latt deg påvirke av energier som ikke er gode for deg. De har nesten tatt kraften fra deg. Ved å jorde deg og rense energiene dine, vil du snart fremstå uten alle de vonde følelsene og sårene som har gitt deg stygge og vonde arr i sjelen.

Hvordan du jorder deg? Du kan for eksempel dusje og be alle de negative energiene som omgir deg forsvinne, eller trekke et imaginært beskyttende skjold rundt deg. Jeg finner det godt å tilbringe tid ute i naturen. Da forsvinner energiene som ikke tjener meg, og jeg får tilbake min egen stabilitet og ro i sinnet.

Jeg ser deg, og du er vakker.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livet kan gi sår

 

«Noen ganger står jeg i den klare, kalde natte luften og stirrer på månen. Ber det evige feminine om å komme inn i livene og drømmene våre, slik at vi behandler jorden med ømhet og helbreder menneskenes hjerter.»
Oriah Mountain Dreamer

For  omtrent tre år siden skrev jeg denne bloggen. I dag kjenner jeg så sterkt at den skal deles på nytt. Kanskje akkurat du trenger ordene mine i dag. Selv om livet kan påføre oss tunge slag, så er det alltid et håp. Et håp som  lever i hver enkelt av oss.

Ta frem lyset ditt og følg veien det viser deg. Da vil du garantert nå frem til regnbuens fot der alt er mulig. Du er verdt det. Livet ditt fortjener det. Du vil garantert finne gleden som skjuler seg bak frykt og tvil. Kjærligheten viser deg vei gjennom sin klare, rene  og uslukkelige flamme. Den kan nok synes langt borte og bare skinne med en svak, blafrende flamme fra tid til annen, men den vil aldri svikte deg. Stol på det. Fatt mot. Kjærligheten er uovervinnelig.

Her er det jeg skrev:

Noen ganger står det klart for meg hva jeg skal skrive. Det er som en indre stemme tvinger det frem. I dag er en slik dag. Dagen er ikke valgt tilfeldig. Jeg vet at det handler om noe som endelig snart er over og som trenger å bli satt ord på.

Jeg har både skrevet  om det og sett det før. Dette som nå er her. Det jeg ikke så var tidsaspektet. Nå forstår jeg at tid og rom er uendelig og at det derfor er vanskelig å angi tid for det jeg opplever med den 6. sansen min. Ofte har et budskap dobbel bunn, ja flerfoldig bunn. Det er derfor  jeg får tilbakemelding fra flere som kjenner at budskapet er rettet direkte mot dem.

Enda merkeligere er det at et budskap som jeg tolket på en måte for en tid tilbake, synes å ha forandret karakter. Sett med andre indre bilder, opplever jeg nå budskapet som tydelig og klart med et noe annet hovedbudskap. Det første budskapet var ikke dermed feil. Det var slik det skulle tolkes den gang.

Jeg ser farger og symboler og blir oppfordret til å finne frem til symbolverdiene av det jeg ser. Det er spennende arbeid og jeg blir alltid ydmyk over nøyaktigheten av  budskap som ofte bare er små korte glimt. De er fulle av symboler og betydninger. Tilsammen gir det mening og et tydelig budskap. Et budskap som jeg vet er rettet mot en spesiell situasjon, men som samtidig passer inn i mange andres opplevelser.

Selv om du ikke tror på bakgrunnen for det jeg skriver….. Du tror ikke på at jeg får budskap som skal formidles fra noe vi ikke helt forstår hva er. For meg er det helt ok at du ser slik på det. Du kan rett og slett bare lese det jeg skriver som en refleksjon rundt et tema. Det gir faktisk mening da også.

De siste nettene har jeg sovet dårlig. Jeg har våknet opp med en følelse av frittflytende angst. Det er som jeg står på en avgrunn som trekker med lenger og lenger ut på stupet. En følelse av avmakt og uendelig redsel fyller meg. Halsen snører seg sammen og jeg skriker ut i angst og smerte. Et skrik som blir sittende fast, mens jeg svelger og svelger. Det slår seg til ro i magen og jeg nesten sprenges av en uendelig overmakt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg fri og bort fra den sugende avgrunnen. Jeg faller på kne og ber om å bli satt fri fra denne ulidelige og allestedsværende smerten.

Det er ikke min smerte, men jeg kjenner den som om den skulle ha vært min. Jeg kan huske opplevelsen fra den gang jeg var liten jente og våknet opp fra et forferdelig mareritt. Jeg hadde drømt at jeg falt, falt og falt ned i en endeløs svart avgrunn. Jeg kan enda i dag, mange år etter huske  og fornemme den altoppslukende følelsen av å ikke ha kontroll. Sengen var våt og jeg skammet meg over at jeg ikke kunne klare noe så enkelt som å holde sengen tørr. Og jeg var så  redd, så redd……..

Da var det godt å kunne krype ned i sengen mellom mor og far. Tryggheten, trøsten og varmen de utstrålte ga meg en god og varm følelse av nærhet og aksept. Selv om de ikke forsto hvordan jeg hadde det, og ikke alltid gjorde det de burde gjøre for en redd og utrygg jente, så ga de meg alltid kjærlighet. En kjærlighet som har båret meg gjennom livet og gjort meg til den jeg er i dag. For det er jeg evig takknemlig.

Jeg vet at den jeg ser for meg i mitt indre ikke hadde en lett barndom. For meg står vedkommende foran meg som en liten redd fugl. En fugl som så gjerne ville være kjærlig, men som gjennom et liv fylt av prøvelser, hadde inntatt en maske som viste frem en sterk og farlig rovfugl. For å overleve i en tøff verden ble det slik. Den hadde ingen trygg og varm seng med kjærlige hender å krype inn til når livet ble vanskelig. Heller avvisning og vonde ord.

Det var ikke lett for den lille redde fuglen å vokse opp. Særlig ikke etter at omverdenen stemplet den som en forrærder, og trakk seg bort og etterlot den enda mer redd og forvillet. Den hadde ikke gjort noe som kunne føre til slike kraftige reaksjoner. I alle fall ikke med vitende og vilje. På mange måter ble den et mobbeoffer. Et mobbeoffer som tok igjen med samme mynt når det vokste til.

«Man blir villedet både av sympati og kulde, av ros og av beskyldninger.»
Johann Wolfgang von Goethe

Slik er livets hakkelov. Jeg har sett denne loven i fri utfoldelse når ingen griper inn og tar over styringen. Da blir det den sterkestes rett. En rett som ikke blir styrt fra et varmt hjerte, men fra et såret, engstelig og hevngjerrig sinn. Det er en maktutøvelse som gir en ellers fortapt sjel, makt og myndighet over i alle fall noe som kan kontrolleres. For meg er det et tydelig uttrykk for avmakt.

Denne lille fuglen har ikke hatt et lett liv. Det har heller ikke vært lett for dem som så gjerne ville gi av seg selv og var villige til å tilby all sin kjærlighet for noen varme ord fra fuglen. I stedet ble de trukket inn i et maktspill og en hersketeknikk som gjorde verden kald og øde rundt alle som prøvde.

Særlig du måtte ofre nær sagt alt annet for å være nær og tilstede for fuglen. Et offer som ble tatt som en selvfølge, og som bare førte til nye krav og behov fra fuglen. Fuglen som hadde begravd hjertet sitt ett eller annet sted i barndommen.

Kun i små korte glimt fant den inn til varmen og gnisten som var skjult under årtier med smerte og vonde opplevelser. Da bruste fuglen med fjærene sine og viste seg frem i all sin vakre prakt. Den var så vakker der den skinte i lyset fra sitt eget indre lys. Et lys som var uendelig vakkert, men skjørt. Det sloknet så altfor lett fordi omverdens vinder var for sterke og ugjestmilde mot det.  De få som hadde sett dette lyset, glemte det aldri. Det skinte med slike vakre stråler og trollbant alle som fikk oppleve det.

Jeg så sortkledde mennesker som vandret  på rekke og rad inn i en sump av mørke. De balanserte på en sti laget av planker lagt over en synkemyr. Jeg kjenner på frykten igjen. Denne gangen fra alle de sortkledde som ikke forsto hvor veien bar. De fortsatt ut av synet og inn i mørket.

Jeg vet at du står igjen og ser dem gå. Du er ikke en av dem som velger å gå den farlig mørke veien, og ikke lytte til hjertet og livet lenger. Du lar ikke kampen om det som er igjen etter den lille fuglen ødelegge livet ditt. Du er ikke grådig og krever din rett. For meg er det et tegn på at du endelig har funnet frem til det som betyr noe for deg. Det som kan sette ditt hjerte i brann.  Det er kjærlighet og ikke nag, frykt og hat.

De som går den mørke veien er fortapte sjeler som velger å vise sitt savn slik den lille fuglen gjorde. De krever sin rett gjennom ytre forhold. Hvorfor? Fordi de ikke fikk noe som kunne opplyse hjertet og vise vei gjennom livets mange labyrinter. De handler ut fra frykt, og savn og ikke ut fra kjærlighetens helbredende og uendelige omsluttende lys. De er på vei mot avgrunnen. Jeg håper de klarer å stoppe i tide før sumpen trekker dem under.

Kanskje er det du som må hente dem ut. Det er du som har lyset og kan vise vei. Tar du utfordringen?

Jeg visste hvordan det ville gå med den lille fuglen for lenge siden. Hvorfor. Fordi jeg så det. Jeg så en grav med et flagg over, og jeg ble bedt om å skrive om sorg og savn. Nå forstår jeg at det var for å forberede deg, slik at du kunne være forberedt på det som uvegerlig nærmet seg.

Jeg tolket flagget som at det jeg så ville skje i mai. Det var fordi jeg forbandt flagget med 17. mai. I tillegg oppfattet jeg at det handlet om en sann patriot, noe jeg fortsatt vet er sant. Da det jeg så for meg ikke skjedde i mai, begynte jeg å tvile på budskapene jeg fikk. Var alt sammen bare innbildning og et behov for å oppleve nærhet til noe jeg egentlig ikke kunne vite, og kjenne og forstå. Det skapte en tvil i meg som var vanskelig å forholde meg til.

Tvilen ble en følgesvenn.

Heldigvis vant den ikke over meg, og i dag er jeg tryggere på meg selv og evnene mine enn noen gang før. Nå ser jeg at det var en del av det jeg skulle lære for å stole på budskapene jeg får. De har alltid en mening. Ja flere meninger i ett og samme budskap.

Jeg vet fortsatt at flagget betyr noe. Det har mange betydninger og gir et vakkert budskap som jeg vil forsøke å gi videre til deg. På en eller annen måte vil jeg få bekreftelse i morgen.

Det vet jeg bare.

Flagget symbolisere avskjed, men enda ikke en avskjed som er begravet. Det er et åpent sår, kun dekket av flaggets varme.  Det viser vei mot frihet og glede. Flagget er en hedersbevisning gitt til en plaget sjel som gjorde sitt beste ut fra sine forutsetninger. Aldri glem det.

Det er svært viktig å formidle hvorfor budskapet rundt flagget står så sentralt. Det formidler noe som jeg vet er viktig for deg å vite og forstå. Noe du har grublet på og som ikke har gitt deg fred.

Symboler spiller en mye større rolle gjennom livet enn vi forstår og oppfatter. Hver eneste dag opplever vi symbolske handlinger og vi er omgitt av symbolske bilder.  Det er merkelig at et tøystykke, som et flagg vitterlig er, kan sette så mange følelser i sving. Det samme flagget kan få frem både glede, sorg, bitterhet og ærbødighet, alt etter hvilken sammenheng det presenteres i. Det representerer noe ut over seg selv. Det er en del av en større sammenheng.

Rødt, hvitt og blått er våre farger. De er frihetens farger og korset er vår form.

Det viser meg at den lille fuglen endelig har funnet fred.  Det arrete, men samtidig så vakre hjertet har funnet veien hjem.

Dette er noe av det viktigste av det jeg formidler til deg. Vit at freden hersker der den lille fuglen har tatt veien. Der er ingen plager mer, der er ingen smerte, der er ingen konflikter, der er ingen anklager …… kun fred og kjærlighet.

Det står i sterk motsetning til hvordan alt fortoner seg for det den har forlatt. Konflikter, åpen krig og vonde følelser veller ut fra dype avgrunner. Avgrunner som før har vært holdt skjult og vært kontrollert av det som sømmer seg. Nå når demningene brister, fosser alt ut, all sorgen, alt savnet, alt ulevd liv, alle brutte forhåpninger, alt som ikke kan settes ord på.  Alt kanaliseres inn i konflikten rundt det den lille redde fuglen har etterlatt seg. «Uverdig og  forkastelig», tenker du kanskje.

Men dessverre ikke så merkelig. Slik blir det når ubearbeidede følelser slipper ut i det fri. Du som  ser det, men har klart å trekke deg ut fra det før du ble en del av det, prøv å forstå. Prøv å forstå at det er en del av en sorgreaksjon. Det er et tegn på alt som har gått galt. Alt som ikke har blitt satt ord på eller ryddet opp i før. Fortielser og stikk av bitre ord har i årevis vært dagens orden. Det har slitt alle ut, og gjort samvær og hygge nesten umulig. I alle fall har du opplevd det falskt og lite givende.

«Hvis vi tar oppfatningen til eksperter på dette feltet, og følger hans råd er det stor sjanse for å utføre dette arbeidet enkelt og uten store problemer. Derfor bør vi følge en slik vei som fører til lykke, der det ikke er frykt for å gå seg vill.»
Yajur Veda

Avgrunner skilte dere. Dere som kunne ha hatt så nære og varme relasjoner. For hver og en eier et varmt og bankende hjerte. Et hjerte som så gjerne vil, men som ikke får det til sammen. Til det er fortidens skygger altfor levende. Skyggene som oppleves totalt forskjellig for hver og en, og gir grubunn for tolkninger fordi øynene som ser oppfatter forskjellig. Alltid forskjellig og ikke i samsvar med det som er, bare det som føles, og oppleves der og da.

Evnen til refleksjon og bearbeiding er tilstede, men langt fra utnyttet. Merkelig egentlig, fordi hver og en er rikt utstyrt med slike evner. Men ikke sammen….. Ikke i fellsskap. Flokken tar over og setter all fornuft til side. Det er derfor de er på vei ut i sumpen og mørket.

Vær så snill, gå og hent dem tilbake med lyset ditt!

Fargene i flagget har stor betydning. Det ble understreket for meg hvor viktige det er beskrive den lille fuglen og alt den er og var for ettertiden. Det lar seg enklest gjøre ved å ta for meg fargenes betydning og hva de kan fortelle om den lille fuglens sjel.

Men først vil jeg si litt om korsets betydning i den lille fuglens liv.

Korset har vært et strafferedskap av særlig vanærende karakter. Det ble blant annet brukt til avstraffelse av de som ikke var verdt noe i samfunnet. Slik har den lille fuglen oppfattet seg selv. Som en som trengte å bli straffet. Og straffet ble den. Mest av seg selv, og de negative tankene, og det sårbare og skjøre selvbildet sitt.

Men korset symboliserer også noe helt annet. Det symboliserer at livet og kjærligheten har seiret over døden og mørket. Vit at det er slik det er. Til slutt har livet og kjærligheten også seiret i den lille fuglens liv. Du har kanskje ikke oppfattet det, men hva som skjuler seg og foregår i et hårdt prøvet sinn er ikke alltid like lett å tolke for øynene som ser. Jeg vet at kjærligheten vant, og at den lille fuglen hviler trygt og godt på en seng av fred. Tenker du nøye etter vil du forstå at slik er det.

Så til fargene og hva de kan fortelle meg.

Rødt er revolusjonens, kjærlighetens, blodets, og kongenes farge. Tenker du etter vil du lett se at det kan være et godt kjennetegn på fuglen. Selv om den kunne virke hard og ufølsom, finner du lidenskapen og kjærligheten gjemt i alle sakene den kjempet for. Den tok alltid de svakestes parti og sto opp for urett. Lederegenskaper hadde den, selv om de ikke alltid ble brukt med hjertets kløkt. Lidenskapen var alltid tilstede i alt den gjorde, både gjennom det positive og det negative: kjærlighet, pasjon, hat og aggressivitet.

Det er ikke vanskelig å følge den røde tråden gjennom fuglens liv. Et liv fullt av sinne og hat, men også av glede og kjærlighet når den klarte å løsrive seg fra de vonde tankene som fikk den til å se rødt. Så altfor ofte følte den at den ble satt til side og ble utestengt fra det gode selskap. Den fikk så altfor ofte det «røde kortet.» Den ble holdt utenfor fordi den ikke klarte å innordne seg. Det ble dens lodd i livet.

Blått er himmelens farge og har en kjølig og alvorlig karakter. En dyp blå farge symboliserer også Gud. Slik kan vi også beskrive fuglen. Den hadde et alvorspreget uttrykk og distanserte seg fra andre mennesker med en mur av avstand. Gjennom denne avstanden kunne den opphøye seg selv, og innta en distansert og belærende holdning til verden. Det var ikke lett å vise nærhet til en slik skapning. På mange måter oppførte den seg som om den var Gud i egen person.

Blått symboliserer på den annen side også fred, sannhet og samarbeid. Innerst inne var det dette den aller mest ønsket å formidle. All bagasjen den bar på hindret den altfor ofte å vise frem disse evnene sine.  Den strevde etter fred i sinnet og sannhet var for den aller viktigst. Gjennom et hardt prøvet liv hadde den fått kjenne på hvordan usannheter kunne tilintetgjøre og ødelegge så mye av det den omga seg med. Fremtiden syntes alltid å være i det blå for fuglen. Den drømte om den, men fant  skjelden frem til freden den søkte.

For meg som ser på fra avstand, kan livet til fuglen ofte fortone seg som en tur ut i det blå. Den visste ikke hvor den skulle. Den visste bare at den ønsket noe den ikke hadde. Derfor ble det også så vanskelig å finne. Kun av og til  kom den inn på stier som førte mot små oaser. Oaser med fred og glede. Alt det den søkte, men som var så forgjengelig. Kanskje den var litt blåøyd, og derfor lot seg lede inn i forhold, og situasjoner som den ikke mestret og forsto omfanget av. Egentlig var den ganske konform og konservativ. Eller kanskje det var fordi den var redd for å slå seg løs og nyte livets gleder.

Hvitt er renhetens, uskyldens, rettferdighetens, lysets og gledens farge. «Hvordan kan det gå til,» spør du. Slik var da ikke livet til fuglen. Det var så ofte det motsatta av renhet, fred, lys og glede. Rettferdighet kanskje. For fuglen syntes selv at den fortjente alt det vonde. Den straffet seg selv for alle feigrepene, alle de tankeløse handlingene og alt den hadde gjort i god tro, men som i ettertid så tydelig var det motsatte av det den hadde sett for seg. Uskylden som pregent den i dens spede barndom ble fort erstattet med hardhet og en kynisme som ikke kledde den noe særlig.

Livet ble en løgn, en løgn som skulle dekke over alle de sårende sannhetene. Men løgnene som i og for seg var hvite løgner, ble fort erstattet med en hvitkalket grav, full av edder og galle. Slik kan de gå når sannheten skjules for lenge. Den vokser som en surdeig og overtar mer og mer av det indre livet og forgifter alt rundt seg. Bare fordi den ikke fikk komme fri, og slik avdekke de skjulte sårene og all smerten som nesten ikke var til å holde ut.

Hvitt er også paradisets, det høyeste lyset, og englenes farge og symboliserer fred. Jeg vet at den lille fuglen viftet med det hvite flagget til sist og overga seg. Den overga seg til renhetens rike. Den fant endelig frem til sine inneste dybder, og sluttet fred med alle demonene som så lenge hadde hersket over den. Et fredfylt sukk hørtes da det skjedde.

Kan du huske det?

Endelig fikk den vakre, men plagede fuglen fred og kunne hvile i sitt uendelig vakre hjerte. Hjertet som hadde vært skjult bak så mange stengsler.

«Kjærlighet er det viktigste.
Det handler ikke om hvor mye du har, hvor mye du vet, eller hvor mye du gjør. Det handler om hvor godt du elsker. Kjærlighet er det som teller mest. «

Dette er en fortelling om den lille fuglens harde kamp for et godt liv. Et liv som ikke ga den det den søkte. Ikke la dens erfaringer bli ført videre gjennom deg. Eller gjennom de sortkledde.

Vær så snill, kjære deg. Løp og hent tilbake de mørkkledde som er på vei ut i samme uføre som fanget den lille fuglen. Du har funnet svaret som den lille fuglen ikke klarte å finne før på det siste. Du har funnet kjærlighetskraften som brenner så vakkert inne i deg. Bruk den og redd de andre som ikke har funnet den enda.

Kanskje de ikke vil snu og lytte til det du har å si. Uansett så er det deres valg. Men for deg, kan det være godt å vite at du gjorde ditt beste for å forhindre at historien skulle gjenta seg.

«Det kreves et nederlag for å vite hvor vi virkelig står, komme på avveie å finne ut hvor vi hører hjemme, å miste et gode for å lede oss til noe bedre.»
Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Klager jeg ….?

 

Hvor ofte klager jeg?

Har jeg for vane å fortelle andre hva jeg ikke har gjort eller ikke har  hatt tid til i dag? Deler jeg med andre når dagen ikke gikk slik jeg ville at den skulle ende?

Når noe negativt eller opprørende skjer, må jeg løpe og fortelle det til noen eller ta opp telefonen for å «lette mitt hjerte»? Det  er  å klage ……..

Å klage er en vane og det er vanedannende. Det er som et rusmiddel, og jo mer jeg gjør det, jo mer trenger jeg å  gjøre det. Klager bokstavelig talt tapper meg for  energi. Jeg har noen ganger lagt merke til at når jeg  klager over lengre tid, blir jeg sint?

Det er som jo mer jeg  klager, jo  sintere blir jeg. Så hvorfor klage? Hva er hensikten min med å bli sint? Hvorfor fokusere på hva jeg ikke vil ha?

  • Jeg legger merke til om jeg klager.
  • Jeg legger merke til hvordan jeg reagerer når noen spør hvordan jeg har det.
  • Jeg legger merke til om andre rundt meg klager og hvordan jeg føler meg når jeg hører dem klage.
  • Jeg er  oppmerksom på hvordan, hvem, og hvor lenge jeg  snakker med andre som klager.
  • Jeg legger merke til om jeg  snakker om hva jeg vil eller hva jeg ikke vil ha.

Livet er et speilbilde av hva jeg tenker og tror. Det er ingen tilfeldigheter i hva som skjer eller ikke skjer. Men jeg vet at om jeg  klager vil det jeg ønsker ta lengre tid. Da vil jeg lide mer og livet vil bli mer og mer utfordrende.

«Det er ingenting «der ute» som holder deg nede – du begrenser deg selv bare med din egen fantasi. Og dine største begrensninger er ikke engang dine «kan ikke» og «burde ikke», men de stedene hvor fantasien din ennå ikke har vært i det hele tatt. Det har aldri vært en bedre tid for deg til å åpne øynene dine, la fantasien sveve og se hva mer som er mulig.»

Ulkjent

Optimister ser: Et glass som er halvfullt.

Pessimistene ser: Et glass som er halvtomt.

Jeg for min del tar imot det jeg får og reflekterer ikke så mye over om det halvfullt eller halvtomt. Egentlig spiller det ingen rolle. Vi må alltid gjøre det beste ut av det vi har. Så da er jeg gjerne en optimist da.

Men så har vi de som alltid klager. Det er selvsagt verken du eller jeg. Likefullt er jeg sikker på at vi alle har møtt en som alltid skal klage. Er vi helt ærlige med oss selv, må vi innrømme at vi har hatt et snev av klageren i oss til tider. Det er derfor viktig å tenke over det jeg siterer nedenfor. Da kan vi kanskje være til hjelp og støtte for en som klager. Og sågar finne frem til en bedre oppførsel i oss selv, når klageren trer frem fra hjemmestedet sitt i vårt indre.

«Kanskje reiser ikke kan hindre fordommer, men ved å vise at alle folk gråter, ler, spiser, bekymrer seg og dør, kan det introdusere ideen om at hvis vi prøve å forstå hverandre, kan vi til og med bli venner.»

Maya Angelou

Her er hva Guy Winch skriver om kroniske klagere.

  • Forstå tenkesettet til kroniske klagere.

Kroniske klagere ser: Et glass som er litt slitt  og inneholder vann som ikke er kaldt nok, sannsynligvis fordi det er vann fra springen når jeg ba om flaskevann og vent, det er en flekk på kanten, også, noe som betyr at glasset ikke ble rengjort skikkelig og nå vil jeg sannsynligvis ende opp med en form for virus . Hvorfor skjer disse tingene alltid med meg?!

Den konstante negativiteten som kommer fra kroniske klagere presenterer en stor utfordring for alle som er rundt dem.  Og ingenting gjør kroniske klagere lykkeligere enn å være mer elendig enn sine venner. Prøv å være positiv, motivert og produktiv midt i en konstant strøm av klager. Denne misnøyen kan prøve noen hver sin  tålmodighet.

Til tross for hvor vanskelig deres klager er for de rundt dem, ser kroniske klagere vanligvis ikke på seg selv som negative mennesker. Snarere oppfatter de seg selv til å alltid å være på den tapende siden, som å trekke det korteste strået daglig. Derfor ser de verden som  negativ og seg selv som en som bare reagerer hensiktsmessig på irriterende, skjerpende eller uheldige omstendigheter.

Selv de kroniske klagerne som gjenkjenner sin uhyrlige klaging, tror virkelig at deres uheldige  situasjoner i livet mer enn rettferdiggjør at de uttrykker sin misnøye til de rundt seg . Tross alt, er det de som har blitt belemrer med flere problemer og ulykker enn de fleste.

Ikke prøv å overbevise en kronisk klager om  at det » ikke er så ille » som de tror det er eller foreslå for dem at de «overreagerer » på hendelser og situasjoner. Dette vil bare tvinge ham eller henne til å finne 10 flere klager eller misnøyer som vi ennå ikke har hørt om, som kan gi oss en bedre forståelse av hvor forferdelig livet faktisk er.

«Ikke la andres oppførsel ødelegge din indre fred .»

Tenzin Gyatso , 14th Dalai Lama

  •  Forstå hva kroniske klagere ønsker.

Kroniske klagere klager til de rundt seg fordi de søker sympati og emosjonell anerkjennelse. Med andre ord, de vil ha deg til å anerkjenne erfaringene sine. De vil ha deg til å bekrefte at deres glass faktisk var sprukket, at, de fikk vann fra springen fremfor flaskevann og at, de trenger en god natts søvn, slik at de kan avverge uansett hvilke bakterier som  var på den flekken på kanten.

Den raskeste måten å trekke deg fra en klagende monolog eller forkorte klagingen, er å anerkjenne deres følelser, uttrykke ekte sympati, og deretter omdirigere klageren til oppgaver som venter.

  • Forstå hva kroniske klagere ikke vil.

De fleste kroniske klagere ser livet som det er full av motgang og utfordringer. Noen menneskers liv er fullt av motgang eller tragedier. Her viser jeg til mennesker hvis liv ikke er uvanlig i den forbindelse. Kroniske klagere oppfatter sine vanskeligheter som dypt forankret i deres personlighet og identitet. Derfor, selv om de forteller andre om sine problemer hele tiden, er de egentlig ikke ute etter råd eller løsninger.

Selv når ditt råd faktisk vil løse et problem for dem, vil kronisk klagere ikke være spesielt glad for å høre det: Alt som tar bort anerkjennelse fra deres » motgang» vil oppleves som truende for deres identitet og til og med deres oppfatning av seg selv. Derfor, har de ofte svaret på gode råd, enten ved å forklare hvorfor forslagene ikke vil fungere, eller ved faktisk å bli opprørt over at den som tilbyr rådet ikke forstår hvor uløselig deres problem egentlig er.

I de fleste situasjoner, bør du unngå å tilby råd eller løsninger, og holde deg til sympati og emosjonell anerkjennelse. Men selv kroniske klagere støter noen ganger på autentiske problemer og har legitime klager. I slike tilfeller, når nød er berettiget, tilby sympati fulgt av et kort, men klart råd, og det vil trolig bli akseptert og verdsatt.

Her er en øvelse jeg har prøvd.  ………..:

  • Ingen  sladder inkludert  magasiner, TV sladre kanaler, online, osv.
  • Ingen klager til andre eller meg selv
  • Ikke være en drittsekk
  • Ingen kritisering av andre eller meg selv.
  • Ikke noe  negativt språk mentalt eller høyt
  • Ingen sarkasme

Jeg implementerer dette inn i mine daglige rutiner. Jeg legger merke til at det er vanskelig. Hvis jeg feiler og gir opp, begynne jeg på nytt. Det blir lettere. Jeg har erfart det! Og det vil også gi meg en stor innsikt i hvorfor noe  ikke går så bra som det kunne ha gått.

Jeg gir slipp på å klage. Jeg lar positive tanker få fylle meg. Jeg fukuserer på at jeg lykkes i dag og at  jeg skal  få det til i fremtiden.  Jeg snakker om mine intensjoner og hva jeg jobber med nå, og lar alt annet gå.

Jeg starter en ny vane  med å være smilende og takke selv for mine største feilskjær. Jeg  trengte hver eneste erfaring jeg har hatt for å nå frem til der jeg er i dag og dit jeg ønsker meg. Jeg smiler. Jeg har nådd helt frem hit og det er ikke verst!

Jeg fokuserer, tar ansvar og tar av …..

Jeg vil klage mindre og gi mer!!!

«Når det dukker opp problemer, noe av det beste  du kan gjøre er å si disse positive affirmasjoner:

~ Alt er vel.

Alt skjer for mitt høyeste gode.

Ut av denne erfaringen vil det bare  komme noe godt.

Jeg er trygg. ~

Når du gjentar dem om og om igjen, vil det stille hjernen din inn lenge nok til at universet finner en løsning for det såkalte problemet. Hvis du sier det nok ganger, vil det bli slik.

Livet vil finne mirakuløse måter å hente goder til deg.

Jeg elsker deg!»

Louise Hay

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ærlighet

«I et øyeblikk … et pust, et skritt, en tanke, kan livet forandres fra bedre eller fra verre. Takknemlighet er loven om å sette pris på for alt jeg har i  livet mitt … akkurat nå. Ikke det jeg hadde tidligere, ikke det jeg vil motta i fremtiden. Alle mine rikdommer er i  gaven av å leve «her og nå». »

Rob Whalley

I dag er det vanskelig å samle tankene min om det jeg skal skrive. De sirkler i ring rundt  egne opplevelser, det jeg hører og det jeg leser.

Utgangspunktet er «Me too» og  min egen opplevelse  av det jeg assosierer med ordet. Jeg skrev en blogg om det for noen dager siden  «Ubalanse».

Det handler om makt, ubalanse i makt, vanskeligheter med å sette grenser, utslette seg selv, behovtilfredstillelse, lengsel, ubevisst rop om å bli elsket, rusmisbruk, ikke forstå andres nei, fornekting og sikkert mye mer.

Empati og innlevelse i andres situasjon er ofte mangelvare. Egne behov kommer først. Den etiske og moralske bevisstheten blir lagt bort eller er ikke tilstede. Fokuset er på seg selv og sine egne behov. Ofte overføres egne behov  på andre og kan dermed rettferdiggjøres. Det er tankegangen eller den ubevisste intensjonen. Det er jo til vårt felles gode, tenker og sågar sier «maktutøveren», om situasjonen som har oppstått.

For meg blir det mer og mer klart at det handler om hvor bevisste og empatiske vi er. En sak har alltid mer enn en side og det handler om å være oss bevisst hvordan det vi sier og gjør virker inn på omgivelsene våre.

Akkurat nå er det politikken som får gjennomgå i media.  Det kommer frem hvor  mange som har handlet ut fra egne behov, der og da. Hensynet til alt annet må vike. Det handler om intriger, lekkasjer og indre maktkamp. Hvem  får målbære «sannheten». Argumentasjonen er hard og mangler helt og holdent respekt for motdebatanter. Noen ledere tar ikke ansvar og slipper frem i media stemmer som ikke er forberedt på hvor stor makt ord har. De har ikke forstått eller har ikke grunnleggende etiske ferdigheter.

For meg skaper det kaos. Jeg vet ikke lenger hvem jeg kan ha tiltro til. Det er som isfjellet. Bare litt av sannheten vises. Det meste er skjult i avgrunnen under overflaten.

Noen lover mye, men når de får sjansen til makt, skifter de farge og griper muligheten. Tilbake står alle de som trodde de visste hvem de ga sin tilslutning til.

«Å kjenne det gode fra de dårlige, studer en mann eller kvinnes handlingshistorie, ikke deres oversikt over sine intensjoner.»
Suzy Kassem

Løgn og usannheter florer for å dekke over egen unnfallenhet. Heldigvis er det lett å gjennomskue om vi vil. Men hva med alt  vi ikke klarer å se, det som kan rive alt vi tror på i stykker? Vi velger en ny hest, drevet av et sterkt ønske om endring.  Hva om vi ikke forstår at denne hesten først og fremst arbeider for seg selv, og sin egen fortreffelighet og rikdom? Er det ikke det som skjer i  andre land, så hvorfor ikke i vårt land også.

Så kom jeg over dette lille verset:

 «Kjærlighets kunsten avslører din spesielle og hellige identitet. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese din  individualitet og sjel. Kjærlighet  alene er språket fra verdens opprinnelse, den kan dechiffrere identitet og skjebne »

John O’Donahue

Så enkelt, men så vanskelig. Det kjennes så godt. Så lenge jeg lytter til hjertets stemme vil jeg klare å skille sannhet fra løgn. Jeg vil vite hvem jeg kan gi min tillit. Det handler ikke om å finne det perfekte, men å finne det som  jeg kan gi min tilslutning til, uten å kompromitere hjertet mitt.

«…………..  Alle lider av fraværet av fortiden sin. Det er helt forbløffende hvordan kraften og fiberen i hver dag løser seg opp i den ledige luften fra i går. Du ser bak deg og du ser ingenting av dagene dine her. Våre forsvunnede dager øker vår erfaring med fravær. Men vår fortid fjernes ikke som om den aldri var. Minner er stedet hvor våre forsvunnne dagers hemmeligheter samles. Minner redder erfaring fra total forsvinning. Minnenes kongerike er fullt av ruiner av tilstedeværelse. Det er forbausende hvor trofast opplevelser faktisk er; hvordan de  aldri forsvinner helt. Erfaring etterlater dype spor i oss. Det er overraskende at år, etter at noe har skjedd med deg, kan tankenålen treffe spor i sinnet, og musikken til en lang forsvunnet hendelse kan stige i din sjel så frisk og vital som  kvelden det skjedde.»

John O’Donohue
Eternal echoes

Husker for mange år siden, da jeg var på ledersamlig med ledere på samme nivå som meg.  Alle kom vi fra samme organisasjon. Vi hadde det veldig hyggelig om kvelden og det ble sent. En av de mannlige lederne fulgte meg til rommet. Han ville komme inn, men jeg avslo.  Tenkte ikke mer over det. Ikke før neste morgen ved frokostbordet, da de andre mannlige lederne lo og  sa til han som ville inn til meg, «Det ble ikke noe på deg i går kveld!» Da forsto jeg. De hadde veddet på om han fikk slippe inn til meg. Først da kjennte jeg forsøket som krenkende, ikke selve handlingen i seg selv.  Det var krenkende, fordi det handler om respekt, trygghet, og likeverd i en felles  ledergruppe. De burde visst at jeg ikke var av typen lett på tråden. Dessuten gjør en ikke slik i en ledergruppe som skal stå sammen og arbeide for en organisasjons beste. Det er sårende og i egentlig forstand en hersketeknikk. En samlende gruppe ler ikke på et av medlemmenes bekostning bak ens rygg.

Jeg satt på med den samme lederen hjem igjen fra samlingen. I en rundkjøring hoppet han ut av bilen og skjeldte ut en annen bilist som hadde kjørt feil. Det fortalte meg at han var nærtagende, oppfarende og ute av balanse. Kanskje episoden fra kvelden før ikke var så lett for stoltheten hans? Hva vet jeg.

Jeg vender blikket innover i meg selv. Har jeg den stødigheten og forankringen, som  jeg hevder jeg har når noe skjer  eller når jeg  tar valg som vises i handlingene mine?

Fortiden min er ikke plettfri. Jeg vet at jeg har sagt og gjort mye som jeg i ettertid ikke er stolt av. Mine egne behov og synspunkter kom i første rekke. Jeg evnet ikke å se hvordan det jeg sa og gjorde   påvirket andre. Eller er sannheten at jeg ikke ville se eller forstå? Hensikten helliget middelet?

Dessverre kan jeg huske flere slike episoder, der jeg ikke var «snill» mot andre. Hendelser som har satt dype vonde spor hos andre. Det har skjedd i jobbsammenheng og det har skjedd  privat.

I ettertid kan jeg se at jeg var ikke moden nok, Jeg var ikke bevisst min egen makt eller innflytelse. Jeg var ikke nok grunnfastet i etiske verdier.

Andre ganger ønsket jeg bare å oppleve nærhet og kjærlighet. Behovet mitt var så stort at jeg overså signalen fra  den andre som ikke var klar for det jeg så sterkt ønsket. Jeg gremmes og skammer meg. Det vil ikke hjelpe stort å be om unnskyldning nå i ettertid, lenge etter. Da vil  det bare se ut som enda et fremstøt for å få oppmerksomhet. Noe må jeg  faktisk leve med og i beste fall lære av.

All kommunikasjon må være toveis. Det fører ingen steder hen å tvinge seg innpå andre som ikke vil eller som har andre preferanser.

Jeg har vært stolt over motet mitt. Det er jeg fortsatt, men det er viktig at motet mitt ikke blir det godes fiende. Har jeg tenkt nok over hvordan mine fremstøt virker på andre? Kanskje jeg har rippet opp i vonde minner? Kanskje, kanskje …. jeg vet ikke.

Jeg ser tilbake og vet med meg selv at noen ganger, klarte ikke den andre å si tydelig i fra at jeg hadde gått over en grense som jeg ikke  burde ha overtrått. Det  gjør fortsatt vondt å tenke på, selv om de fleste tilfellene skjedde for mange, mange år siden.

«Karakter kan ikke utvikles i stillhet og ro. Kun gjennom erfaring med prøving og lidelse kan sjelen bli styrket,  inspirere ambisjoner og oppnå suksess.»

Helen Keller

Jeg husker spesielt et tilfelle da jeg gikk over en annens grenser. Først etter lang tid sa vedkommende fra til meg. Jeg endret tilnærming, men fortsatt bare på en litt mindre «ufin» måte. I dag tenker jeg med gremmelse på hvordan mine handlinger, gjort med de beste intensjoner, kanskje har  ødelagt for en annen.Jeg handlet ut fra egne behov og glemte at den andre kanskje hadde andre behov som måtte komme først. Hvor var enpatien min, som jeg var så stolt av? Lot jeg som jeg ikke forsto? Nei jeg bare trodde at jeg visste best og gjorde alt som sto i min makt for å overbevise. Det er bare ikke slik livet fungerer. Det må to til å danse tango. Jeg er ingen danser uansett…

Overbevisning må komme innenfra. Mine  argumenter, mottatt ufrivillig, falt døde til jorden. Hvorfor? Fordi  tiden ikke var moden for samhandling oss i mellom. Heldigvis forsto jeg det til slutt …..

«Det er bemerkelsesverdig hvor frigjørende det føles å være i stand til å se at tankene mine kun er tanker og at de er verken meg eller virkeligheten»

J.K-Zinn

Alt det jeg skriver om her er tanker. Noen er klare, andre er mer usammenhengene og vage. Noen er sanne også i virkeligheten. Andre er mine indre refleksjoner og mardrømmer om handlinger som jeg selv  opplever som negative. I alle fall ble de oppfattet negativt selv om min intensjon ikke alltid var negativ.

Kanskje det jeg selv opplever som  vondt i dag har hjulpet en annen til å stå opp for seg selv? Kanskje det jeg sa gjorde godt tross alt? Hva vet jeg.

Det jeg mer og mer forstår er at vi som mennesker må trø varlig overfor hverandre.

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du skal itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vâre varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snuru
Når du ser et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæraasen

Dette er ord som kom mens jeg sitter her og skriver. Usammenhengende, ja. Men er ikke livet ofte slik ….usammenhengende og vanskelig å forstå seg på.

Noe skjer i oss og rundt oss som vekker minner, gode eller dårlige.

«Jeg har rett og galt, er moralsk og umoralsk, god og dårlig, en helt og en skurk, og jeg har vært like så mye  i stand til sannhet som jeg har vært til å fortelle løgner.»

Katie McGarry

Hva gjør jeg med minnene mine?  Bygger jeg videre på de gode minnene, eller lar jeg de som er negative prege meg for alltid?  Det  kan bare jeg svare på for meg og du for deg. Helst trenger vi å bruke dem som et springbrett mot et bedre og mer kjærlighetsfylt liv.

Det handler om vår villighet til å  åpne oss for det som ligger skjult i oss og få det frem i lyset.  Først da kan det gi  håp om en bedre hverdag.

«Lykke kan ikke reises til, eies, være fortjent, bli utslitt eller brukt opp. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, nåde og takknemlighet.»

Denis Waitley

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tap

……..
For å leve i denne verden

 må du være i stand til
å gjøre tre ting:
å elske det som er dødelig;
å holde det

mot din kropp og vite
at ditt eget liv er avhengig av det;
og når tiden kommer til å la det
gå,
å la det gå.

Mary Oliver

I dag deler jeg et dikt av Susan Frybort. Det er så fullt av visdom og  opplevd liv.

Det  handler om tap og sorg og hvor uforutsigbart livet kan være. Hvor lang tid det kan ta å komme over det vi har mistet, det være seg helse,  en vi  elsker sin død, nærhet til andre, materiell rikdom, jobb eller noe annet vi setter stor pris på. Ved å kjenne på tapet vi har lidd, ved å akseptere at slik er det for oss alle, kan vi reise oss og  leve med alt vi er og har, til tross for tapet.

Alt du trodde du hadde,
alt du trodde det var,
alt det syntes å være
syntes å forvandle seg uventet
til et stille dampende arr.
Og alt dette tapet
fant veien
inn i brystet ditt
og banket mot
en levende puls.

Du lærte at sorg  ikke
har tiltro til en rask og selektiv prosess …
Det tok en evighet,
og en annen evighet,
og en til,
å gå gjennom hvert
spor av minner og tap.

Du lærte at sorgen i seg selv
er en reise
du uunngåelig vill oppleve,
og du kan gå deg vill
blant dens ikke-forutsigbare
komplekse lag.

Du lærte at vi alle bærer
døden av noen,
noe, eller et sted
med oss inne i oss,
og for det,
trenger vi aldri å skamme oss.

Et ekteskap, et søsken,
et barn, et vennskap,
et kall, et oppdrag,
en elsket følgesvenn,
en måte å være  på…

Prøv å kvele sjelens gråt.
Prøv å pakke ned og skjule
de monumentale hvorfor.
Bare ved å lære
å overgi deg
og fullt ut lodde
dybden av sorg
kan sorg være fri
å bevege seg og puste
gjennom rommene
i hjertet ditt.

Selv mens du eier
de nyeste øyeblikkene-
selv når du går gjennom
bevegelsene til et aktivt
og rikt liv.

Tapet har gikk oss en klokskap og innsikt som vi før ikke hadde.

«. … Og da kan det skje du vil takke for det som du gråt for en gang ….»

Jeg skriver dette i dag fordi jeg må. Det er noe i meg som tvinger ordene ut. Kanskje er det fordi jeg nettopp har mistet en kjær venn til døden. Kanskje er det fordi jeg ser at du trenger disse orden i dag, fordi du enda ikke har klart å leve «godt» med ditt tap, Slik jeg ser det, er tapet vi har lidd, en skatt som vi bærer med oss i våre hjerter alltid. Det har blitt en del av hvem vi er.

For meg kjennes det godt å kunne bære med meg det jeg har mistet på denne måten. Tapet mitt har blitt en rikdom som jeg kan øse av gjennom livets mange viderverdigheter. Det har lært meg så uendelig mye om meg selv og  og min sårbare natur.

Nå vet jeg at døden symboliserer tap, men også nye begynnelser ….. altså håp, livsglede, ny lærdom og klokskap. Og du trenger ikke ha mistet noe til døden for å oppleve sorg over noe som ikke lenger er  i livet ditt.

Derfor er mitt råd til deg, overgi deg, aksepter tapet og sorgen din. — lev den ut. Slik kan livet igjen møte deg og vise deg vei gjennom alt det vonde. For du vet at ingen kan  resten av livet stå ved en grav og klage ….

”En hustavle”
Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var forsent
da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer
året har mange dage

Arnulf Øverland

Noen har en større kontakt med mørket sitt enn andre.  De har et et dypt mørke fra levd liv og uoppfylte drømmer. Vi kan se det i øynene, i sjelen deres.

Jeg ser det i dine øyne.

Det handler om å våge å åpne øynene slik at lyset kan finne veien inn.  For lyset vil alltid fortrenge mørket. Mørket kan ikke leve i lyset og må derfor alltid vike for lyset.

«Mørke kan ikke løses med mer mørke. Mer mørke vil bare gjøre mørket tykkere. Bare lys kan forløse mørket … De av oss som har lyset, skal vise lyset og tilby det slik at verden ikke synker inn i totalt mørke … Alle har frøet av oppvåkning og innsikt i hans eller hennes hjerte. La oss hjelpe hverandre med å berøre disse frøene i oss selv.»
Thich Nhat Hanh

Kjære deg. Jeg ser at mørket ditt ikke er så tett lenger. Natten er ved å gå over til dag.

For meg er natten ikke bare mørke, men en velsignelse. Den gir meg nye krefter når den dysser meg i søvn. Den lar meg finne  svar fra dypet av min sjel. Den viser meg nye horisonter og muligheter, ved å gi meg stillhetens uendelige magiske potensiale og rom. For den er summen av livet og alt som er, slik Andre Bjerke skriver så vakkert i diktet «Natten».

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild.

Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!

Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

Det neste diktet av Susan Frybort handler om undertrykt smerte. En smerte som gir seg utslag i angrep og anklager mot andre. Anklager som for et lyttende hjerte, kun er et uttrykk for indre smerte og sårbarhet. Jeg kan se at du bærer på en slik smerte. Men jeg ser også at du har latt bitterhenten og sorgen over tapet ligge. Det har gitt deg en hart tilkjempet ro. Du har klart å distansere deg fra anklager fra andre, men mest av alt fra din egen selvfordømmelse.

Kunsten i å ikke ta det personlig
er å vite at det ikke handler om deg,
heller handler det mest sannsynlig om andre
og deres problemer,
som imidlertid kan skape uro
når det de sier, formidles med en intens påstand.
Det krever øvelse å plassere
din egen følelsesmessige reaksjon
bak deg
mens du fokuserer på det som ønsker
å bli hørt og møtt,
men som i stedet er kvalt av
frykten for å være sårbar.
Å være rolig er nøkkelen
når den stridslystnes kamp
har tatt kontroll over ord med smerte,
og når lengsler holdes fanget som lidelse
inne i et såret hjerte.

Du må lære å være til stede
og klar til ikke å falle inn i fellene
som disse hendelsene
prøver å dra deg mot.
Og hvis de vedvarer,
og begynner å koste
din personlige fred,
er den store visdommen  å gjenkjenne når
du skal trekke deg tilbake i medfølelse
og gi slipp.

Husk, at du ikke kan trøste vrede
eller aggresjon.
Og du vil innse at du er
mer enn ok med
å vite at en annens
følelsesmessig opprør
tilhører dem …
og  ikke vil ødelegge deg.

Så vil jeg  dele et dikt av Mary Oliver. Hun skriver så vakkert om en ny og bedre fremtid. Vi trenger  å la fortiden være og gi slipp, når det blir krevd av oss.

I Blackwater Skogen

Se, trærne
skaper
sines egne kropper om
til søyler

av lys,
gir bort den rike
duften av kanel
og fullbyrdelse,

de  lange klumpene
av dunkjevler
springer ut og flyter vekk over
de blå skuldrene

 til dammene
og hver dam,
uansett hva dens
navn  er, er

navnløst nå.
Hvert år
alt
jeg noen noensinne har lært

 i livet mitt
fører tilbake til dette: brannene
og den svarte elven av tap
hvis andre side

er frelse,
hvis mening
ingen av oss noensinne vil kjenne.
For å leve i denne verden

 må du være i stand til
å gjøre tre ting:
å elske det som er dødelig;
å holde det

mot din kropp og vite
at ditt eget liv er avhengig av det;
og når tiden kommer til å la det
gå,
å la det gå.

 Et bilde jeg fikk mens jeg leste dette diktet var å vandre gjennom en skog om høsten, se jorden fylles med gylne fallende blader. De knaser under føttene mine, mens jeg går og lytter til naturens ro og fred. Så kommer brannen og ødelegger alt.

Er det ikke det som har skjedd i ditt liv? Du  falt inn i et uendelig mørke som var ved å sluke deg og legge alt øde.

Jeg ser for meg fuglen Phønix som blir gjenfødt fra asken. Du er som denne fuglen og vil reise deg i all din prakt. La gå at du enda er noe skadeskutt. Mørket var så tett og du har hatt behove for å komme til hektene.

Kanskje det nå er på tide at du beveger deg opp fra godstolen, bøkene og tv’en din igjen. Livet og lyset venter på deg. Det er så mye vakkert å oppleve der ute. Ikke bli værende i apatien og mismotet. Da er ikke veien lang tilbake til mørket og dit vil du ikke. Det vet jeg.

Skogen vil vokse seg til igjen, enda mer vakker, og grøderik og blomstre inn i en rytmisk ro,  med årstidenes endring og gjenfødelse. På samme måte som i livet, er det alltid noe som endres fra  godt til dårlig og dårlig til godt når tiden går.

På den andre siden av tapet er redningen.  Det spiller ingen rolle hvem du er, hva du har gjort, hvordan du har levd, rik, fattig, osv., Vi vil alle oppleve tap.  Alle vil før eller siden opplever brannene og den svarte elven av tap. Det er frelse, et håp for livet et annet sted, men vi vil aldri kjenne meningen før vi er der.  Lengselen har vi, heldigvis!

Husk at livet ditt er her og nå, du må verne om det og elske det  med hver fiber i  ditt vesen, men legg merke til at «når tiden kommer» er det ikke «hvis» det er et «når».  Du vil lide tap. Men du må være i stand til å la det gå.  Et nytt liv venter deg.

Derfor kjære deg, reis deg og kom ut i lyset. Du er så vakker og har så mye å gi til livet, som bare du kan gi.

Andre kan fortelle deg hva du bør gjøre, med overbevisning og ekte logikk. Hva hjelper det om du ikke frir deg fra apatiens tunge lenker og tar det første steget ut i lyset,  akkurat som fugl Phønix reiste seg fra asken.

«Et legeme som ikke er påvirket av noen krefter, er i ro eller beveger seg rettlinjet med konstant hastighet, kommer til å forbli i denne tilstanden med mindre det utsettes for ytre påvirkning.»
Newtons 1. lov

Loven kan  overføres til oss mennesker og hvordan vi håndterer tilværelsens utfordringer. Hver gang vi forandrer oss, foregår det en slags eksistensiell bevegelse som ofte involverer mange ytre faktorer. Mange forandringer kan være ubehagelige eller krevende nettopp fordi vi kastes ut av vårt status quo.

For deg ble en slik opplevelse begynnelsen på en lang og mørk reise.

«Uten livsglede, hva er livet? Bare en venting  på døden?
Rajneesh

Apati er når vi frykter forandring, uansett om det handler om forandring til det bedre eller til det verre. Selve forandringen er så emosjonelt utfordrende at vi heller vil forbli uberørt eller likegyldige fordi det krever langt mindre av oss.

Ved å anvende Newtons 1. lov på  holdningene og adferden vår, kan vi finne viktige sider av vårt eksistensielle behov for trygghet. Vi kan også komme på sporet av muligheter, samt begrensninger i forhold til egenutvikling og vekst.

Vet du hva som er dine utfordringer i så henseelse?

«Jeg konkluderte med at det beste for meg og for dem rundt meg, var å ikke kreve noe, ikke være entusiastisk for noe, å være så umotivert som mulig, faktisk, slik at jeg aldri ville skade noen igjen.»
Kurt Vonnegut

Det er ikke alltid lett å forandre retning og det er ikke alltid lett å komme seg ut av en negativ sirkel. Vi må rett og slett våge å bevege oss  i nye retninger for å slippe ut av den apatiske sinnstilstanden. Når vi på grunn av vonde erfaringer, er redde for forandring, blir dette en ekstra vanskelig oppgave. Vi gjør alt vi kan for å holde emosjonelle svingninger og forandringer borte. Vi har glemt at det er nettopp emosjonelle svigninger og forandringer som gir fornemmelsen av å leve.

«Hat er ikke det motsatt av kjærlighet, apati er. Hat frigjør deg ikke fra å føle noe. Du må bære det rundt, bruke hvert arr, hvert lite minne som en byggestein. Som en stein i en vegg, til du har skapt en ny person, et nytt liv du kan leve med. «
Rasmenia Massoud

Stillstand og apati er derimot en slags psykologisk resignasjon og en unngåelse av selve livet. Vi er på en måte rammet av en  «psykologisk refleks» som forsøker å beholde en form for ro selv om livet er høyst utilfredsstillende.

Er det ikke slik du har det akkurat nå? Du har gitt opp livet og falt inn i godstolen og resignasjonen – apatiens grå verden. Likevel lever det fortsatt et lite håp inne i deg. Det er jeg glad for!

«Apati er en felle. Det er ingen utfordring … så det er ingen belønning. Husk, det er alltid fri ost i en musefelle. «
Steve Maraboli

Mot deg opp, slå i bordet og si at nok er nok.

Jeg vet det kommer til å kjennes godt når du gjør det!

Det er bare du som kan ta det valget.  For valget må komme som en indre drivkraft. Det er et øyeblikk  der du møter deg selv og blir klar over hva du må gjøre for å bevare deg selv. Et sannhetens øyeblikk som fører til at din indre kraft frigjøres – og du handler fra dypet av ditt indre. Magisk!!!

«I tider med uro og i en ustabil økonomi er det veldig enkelt å la holdningen slippe og begynne å synes synd på deg selv. Dette er nettopp når du vil trenge en sunn holdning, være våken, levende og begeistret. Ikke noen gang mist livsglede og livet vil ikke miste sin iver for deg. Si noe positivt til alle du møter i dag.»
Bob Proctor

Ikke vær en misantrop lenger. Du er så mye mer enn det. Livsgleden bobler under overflaten. Tror du ikke at jeg vet hva du drømmer om der du sitter. Det er på ingen måte kjedelige tanker, tvert imot ….. Og bare du kan gjøre dem til virkelighet. Jeg vet du kan.

«I felles håp og savn og ydmyk møie, vil kjærligheten åpne for ditt øie.»

Til en misantrop

Den som har stengt sig inne i sitt bur
fornærmet over menneskets natur,
og der begraver sig i visdomsbøker
og mener det er sannheten han søker,

og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøines blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.

Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øie.

Og du vil se at hvad din flid har skapt
med tanke på dig selv, er spilt og tapt,
og med din rikdom vil du selv bedra dig;
men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.

En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen;
et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.

Men også om du ingen frukt skal se
og enda hegner om det tørre tre,
vil drømmene og håpet la det grønnes
og la ditt ubetalte strev belønnes.

Ditt hus vil bli et hjem for dig påny,
om nogen kommer dit og ber om ly;
og hun som søker vern i dine arme,
vil gi dig mere makt og mere varme.

En mann er fattig som er uten sorg.
Men rik er den som tar sitt brød på borg
og enda deler det med dem som trenger.
Fattig er den som teller sine penger.

Går du i brodden for en alvorssak,
kan ingen tvil få gjort dig sen og svak;
men tankene på dem som kommer efter,
vil gi dig kallets tro og troens krefter.

Om du en aften segner mot en sten,
så husk at du ikke er bare en.
I mørket høres gråt fra alle sider,
og det er mennekenes barn som lider.

Søk ikke sorgen; la den komme selv!
Men bær den, hvis du kan det, uten sprell!
Og pynt dig ikke med en tornekrone!
Allverdens synd skal ikke du forsone!

Mon du alene harmes over svik?
Tenk om den usle var dig selv så lik,
at på den annens plass stod du til skamme!
Du eller han – det blir for oss det samme.

Og vil du nære dig av taus forakt
mot undermåler eller overmakt,
da har du funnet dig en billig føde,
og du kan rolig ete deg til døde.

Det er vår streben, smertefødt og sund,
å eie livet til den siste stund
og kjenne hjertet slå og blodet brenne,
fordi vi venter noget som skal hende.

Ja barn, du venter ved en alfarvei
og håper noget som skal hende dig;
men kan du kjenne slektens som ditt eget,
da har du livet, og der hender meget!

Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.

Arnulf Øverland

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Magi i hverdagen

«En dag bestemte hun seg for å tilgi seg selv. Og hun tilga alle andre også. Det var på tide å gi slipp på det som aldri kan endres og la  hjertet  åpne seg for enda mer kjærlighet.

Så begynte hun å synge sanger fra sjelen sin. Verden ble stille og himmelen slått gyllen. Hun tillot seg selv å gå inn  i sin skjebne og strø og skinne sine gaver over jorden.

Et sted smilte englene. Hun var vekket til sitt livs mirakel. Alt var i ferd med å bli virkelig, virkelig godt.»

Har du noen sinne kjent det slik at livet kommer til deg med uendelig godhet og muligheter langt utover det du har kunnet forestille deg. Slik opplever jeg livet for tiden.

Det handler om å gi slipp på fortiden, på mine begrensninger, mitt trosystem,  mine sår, mine tilkortkommenheter, mine forventninger.  Ja alt. I stedet la livet utfolde seg i ren kjærlighet til alt jeg møter. Og vet du, da møter jeg den samme  kjærligheten igjen og igjen. Miraklene åpenbarer seg for meg på de  utroligste måter, og langt utover det jeg noensinne kunne ha drømt om. Er det ikke fantastisk!

Det handler om å gå inn i mitt livs magi. Å være villig til å ta imot det som kommer min vei og gi tilbake av mitt hjertes kjærlighet. Uansett hvor mye jeg gir, blir hjertet aldri tomt. Det vokser seg større og sterkere for hver gang. Slik  kan kjærligheten flyte fritt ut mot alle som trenger den. Og vet du, den som får mest er jeg selv. Sannheten i det gamle ordtaket står  så absolutt ved lag:

» Den største gleda du kan ha, det er å gjera andre glad.»

Jeg er omgitt av varme positive energier hvor jeg enn går. Energier som løfter meg opp og omslutter meg med kjærlighet under alle forhold. De smyger seg rund meg og kiler meg i nakken som en sval sommervind. Det er for at jeg ikke skal glemme hvor ivaretatt jeg er. Slike påminnelser trenger jeg. Det er så lett å se på alt som ikke er slik jeg helst skulle ønske at det var. Det er så lett å grave meg ned i fortvilelse over alt jeg ikke har.

Jeg vil ikke kaste bort livet mitt med å prøve å se bedre ut eller sammenligne meg med andre. Det er å sløse bort livet mitt, fordi jeg aldri vil kjenne mitt fulle potensiale om jeg er opptatt av å sammenligne meg med andre. Det handler om å være meg selv og gjøre det beste jeg kan der jeg er.

«Når du elsker alt i livet ditt – forvandler du den vanlige personen du er om til et ekstraordinært vesen. Når du er takknemlig for alt – forvandler du din verdslige virkelighet om til fantastiske øyeblikk. Når du feirer uansett hva skjebnen din er – forandrer du retningen  til skjebnen din om  til en levende drøm «.

Jeff Mullan

Jeg har det best når jeg gir oppmerksomhet til mellomrommene, stillheten, pausene i det som skjer eller ikke skjer. Roen som holder det vonde uforutsigbare kaoset sammen. Opplevelsen av å ikke ha kontroll og overgi meg til livets mysterier. Lytte til det usagte i det som sies.

Jeg ser hvor vakker solnedgangen er når himlen farges gyllen, rød og fiolett, eller når månen stiger fullkommen hel og rød  opp av havet, og sender sitt milde lys på alt som er. Hvor spennende liver er når jeg strever med noe uforklarlig og plutselig forstår sammenhengen, eller blir konfrontert med noe som er uforklarlig og uløst. Når jeg leter etter ord for å fylle tomrommet på siden, og så plutselig kommer ordene som perler på en snor og fyller siden med magi.

«Du kan enten leve logisk eller magisk. Det er ditt valg.»
Sadhguru

Magien finnes i å være underveis og ikke vite resultatet av reisen. Å bli overrasket og finne gull der jeg aller minst ventet å finne noe av verdi. Å nyte stillheten alene etter dager med vellykket fellesskap. Listen er utømmelig som en sareptas krukke. Den fyller meg med takknemlighet for hvor godt livet tar vare på meg, uansett omstendigheter.

Dessverre glemmer jeg ofte det livet har gitt meg og hvor velsignet jeg er. Jeg glemmer at motgangen jeg har møtt har formet meg, gitt meg styrke og utholdenhet. Jeg glemmer at gjennom motgang har jeg også lært tålmodighet. Og ikke minst har jeg lært av feilene og det som ikke gikk min vei.

Dette blir jeg minnet på gjennom utallige magiske hendelser.

Det handler om å åpne meg opp og være lydhør. Åpne meg opp og undre meg. Åpne meg opp og se det store i det små. Det er da jeg kjenner varmen fra de kjærlige energiene. De hvisker til meg og danser rundt meg i pur livsglede.

«Jeg er som en bølge av forandringer
original, ustoppelig meg selv.
Skapt nå i dette øyeblikket.
Er helt og holdent meg selv.

Befinner meg akkurat her nå,
Som skaperen av min egen verden,
Jeg har en signatur skrevet i sand,
tatt av havet og spredt
ved en annen bølges form.
Forsvinner ikke, bare gjort vakrere.
av dagens tidevann.

Min stemme kan blande seg med din.
Jeg lengter etter fjære sjø,
for å gå på den myke sanden.
Jeg vil lære av dine spor,
vel vitende om at havet,
sletter sporene våre.

Gir oss nye muligheter hver dag…»

I dag har jeg kjent disse positive energiene opp til flere ganger. Ikke ved noe storslått eller banebrytende. Bare ved små fornemmelser og glimt av nærhet fra mennesker jeg møter.

For at du skal forstå vil jeg dele noe av det med deg her:

Da jeg skrev på bloggen min i dag morges kjente jeg en uendelig varme og nærhet. En nærhet til deg jeg har veldig kjær. Det var et bud om magiske møter og snarlig fellesskap.  Jeg måtte stoppe opp og bare nyte følelsen. Den fylte meg til randen av glede og takknemlighet.

Jeg ble venn med et vakkert menneske fullt av livsvisdom i dag.  Dette mennesket minnet meg på hvor viktig det er å tro på at livet alltid overrasker oss og gir nye muligheter og skjønnhet. Jeg fikk se noen vakre bilder der nærhet og fellesskap var i fokus. Det berørte sjelen min.

Det som opptar meg har funnet frem til meg gjennom flere andres skriverier i dag. Hvor magisk er ikke det. Jeg undres og tar til meg det sterke budskapet, omringet av kjærlige påminnelser, hvor jeg enn snur meg. Livet er virkelig magisk.

Fordi jeg kjente så sterkt på disse varme energiene,  legger jeg ut et  bilde  av meg selv.  Det er meg, mange kg. overvektig, men full av livsglede og optimisme. De ekstra kiloene har lenge hemmet meg fordi jeg har lagt for stor vekt på fysisk skjønnhet. Men skjønnhet er så mye mer. Det er energier som utstråler nærhet og tilstedeværelse.

Bildet ble tatt  mens jeg er sammen med mine herlige barnebarn. Vi gikk oss en tur og nøt gleden av å være sammen og oppleve naturen, ulike dyr som hester, sauer og katter mens vinden kjærtegnet oss med sin påtrengende nærhet. Vi var herlig levende i felles opplevelser og nærhet.

Jeg har endelig forstått at ingen bryr seg om overvekt i en sådan stund. Det viser så tydelig at livet er langt mer enn et tall på vekta. Det handler om gode og minneverdige opplevelser. Opplevelser som fyller hjerter og skaper nærhet, varme og kjærlighet. Opplevelser fylt av kjærlighetens mektige og magiske energier. Jeg er så takknemlig …. og glad.

Faktisk er jeg overbevist om at når du ser på  bildet av meg, er det ikke kiloene mine som fanger din oppmerksomhet. Det er livsgleden min du ser,  og de varme energiene som omgir meg. Du ser at jeg nyter livet og at jeg våger å vise meg frem som den jeg virkelig er. Jeg viser deg litt av sjelen min.

Og sist men ikke minst falt blikket mitt på dette vakre diktet av en av mine favoritt forfattere. Det understreker hvor viktig det er å være tilstede og lytte og kjenne naturens stillhet og budskap. Jeg er omsluttet av gode, positive og varme kjærlighetsfylte energier.

Kjenner du deres milde hvisken når jeg sender dem din vei ……

Innpakket i kontinuerlig bønn

«Keltisk visdom var sterkt klar over at naturen eide en tanke og ånd i seg selv. Fjellene har store sjeler fulle av minner. Et fjell våker over et landskap og lokker dens sinn mot horisonten. Bekker og elver hviler aldri; de er nådeløse nomader som tar hevd i verken form eller sted. Steiner og enger eier en Zen-aktig stillhet og synes immun mot all lyst. Naturen er alltid pakket inn i kontinuerlig bønn. I motsetning til oss, lider ikke naturen av separasjon eller avstand som tanken bringer. Naturen synes aldri avskåret fra sin egen tilstedeværelse. Hun lever hele tiden i omfavnelse av sin egen enhet. Kanskje ukjent for oss, sympatiserer hun med vår nådeløse fremmedgjøring og distraksjoner. Hun vet sikkert hvordan å roe våre turbulente sinn når vi overgir oss til stillheten og roen i hennes omfavnelse. Ute i naturen husker vi  på visdommen i vår egen indre natur.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Ikke utsett lenger

«Det er kun en person som er ansvarlig for min livssituasjon i dag og i fremtiden. Meg selv! Derfor skal jeg også gi meg selv honnør for det gode jeg har skapt.»

Det er ikke ofte jeg er ute av balande. Men det har jeg vært en stund nå. Livet har ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har opplevd det. Det er så mye jeg ikke forstår. Hvorfor skjer det og ikke det? Hvorfor klarer jeg ikke …… ? Hvorfor? Hvorfor?

Svaret er ganske enkelt. Alt handler om å lytte innover og akseptere livet mitt slik det er. Det nytter ikke å kreve at det skal være annerledes. Vil jeg endre på noe, må jeg gjøre det selv. Det er faktisk ingen andre som kan leve livet for meg eller gjøre det bedre. Mer og mer forstår jeg at det handler om å akseptere det som er. Først når jeg har gjort det, kan jeg gå i gang med å endre det jeg ikke liker.

Det handler om å finne balansepunktet i meg selv. Det springer ut fra å like meg selv slik jeg er, og akseptere det livet jeg har akkurat her og nå.

Det er så altfor lett å se på det jeg ikke har og det jeg ikke lykkes med. Jeg glemmer alle gledene og magien som spinner sine gylne tråder rundt meg hver eneste dag. Det igjen, handler om å åpne meg for det som er rundt meg. Det som  gir gjennklang  fra dypet av hjertet mitt. Klarer jeg det, går alt mye lettere og livet mitt kjennes godt. Det  jeg sliter med vil ikke kjennes som et problem lenger. Alt handler om hvordan jeg ser på meg selv og livet.

Det handler om aksept! Aksept! Aksept!

«For å kunne gi det beste av meg selv overfor de jeg er glad i, og i det jeg utfører, må jeg først gi meg selv prioritet og bygge overskudd.»

For meg bunner det meste i at jeg ikke har overskudd. Jeg har prioritert feil og slitt meg ut på  situasjoner som jeg ikke burde ha innlatt meg på. Det visste jeg før jeg gjorde det jeg gjorde.  Kreftene strekker ikke til for alt jeg vil. Alt handler om prioritering og ta meg tid til hvile når jeg kjenner at jeg har gapt over for mye. Det er bare så vanskelig, for jeg skal bare ……

Grunnen til at jeg skriver dette nå, er at jeg ble minnet på dette da jeg kom over noe jeg fant på nettet. Av og til  blir jeg grepet av det jeg leser og ser. Ikke det som står der, men ordene og situasjonen bak. Det som ingen kan se, men som er der rett under overflaten.

Det handler om deg som har kjent deg tom for energi og livsglede lenge, lenge. Alt er et ork for deg.  Det er mye du kunne ha tenkt deg, men når det kommer til handling orker du ikke. Ingen forstår det fordi du er god til å skjule det.

Noen ganger føler du at du må gjøre noe og setter i gang med storslåtte planer ……. Som ikke blir noe av fordi du ikke orker det siste lille ekstra. Jeg tror faktisk at det er en form for selvsabotasje. Du  starter opp prosjekter som du innerst inne vet ikke blir noe av. Da kan du utad si at du gjorde det du kunne.

«For å skape endring og utvikling må jeg bryte vaner og rutiner, og jeg må etablere nye holdninger og ny praksis.»

«Hva skal jeg gjøre da?» sier du kanskje. «Jeg forsøker jo.»

Jeg tror at du vet svaret. Du vet det dypest sett. Men det er bare så vanskelig å erkjenne. På en måte er det bedre å trekke deg tilbake inn i deg selv, stenge verden ute og leve i ditt eget lille triste univers. For egentlig orker du ikke noe annet ….. Og du frykter fremtiden. Du frykter et liv uten mening, levd innenfor murene du har satt opp rundt deg.

«Oppnåelse av mine mål avhenger av at jeg overvinner frykten for det ukjente som holder meg tilbake.»

Du har så mange drømmer.  Det er så mye du ønsker å gjøre. Det er så mye du ønsker å oppleve i menneskelige relasjoner. Du har så mye å gi som du ikke har fått eksponert og vist frem.

Så skjer det ikke noe. Du lar drømmene ligge og de forblir drømmer.  Du synker tilbake  i apati uten mot, vilje eller tiltak til handling. Det du  moter deg opp til å gjøre, gir ikke tilsvar i hjertet og derfor gir det ingen gnist av energi. Heller det motsatte. Du faller enda mer tilbake, inn i din egen  triste verden. Tror faktisk at du eier et snev av selvmedlitenhet.

«Alt uheldig jeg opplever, har en iboende mulighet for at noe positivt kan skje. Men det kan bar skje, dersom jeg bestemmer meg for å benytte muligheten.»

Muligheten til ny handling svinner hen og du graver deg ned i de så altfor kjente negative tankemønstrene dine. Du er i ferd med å gi opp. Du sier til deg selv at du alltid mislykkes, samme hva du prøver på.  Innerst inne vet du at det ikke er sant. Det er bare unnskyldningen du gjemmer deg bak.

«Min leveregel: Det er alltid for tidlig  å gi opp.»

Jeg tror ikke du orker å ha det slik så mye lenger. Derfor trenger du å endre holdning til livet ditt, til mulighetene dine, til å se det positive i stedet for det negative. Det er et valg du har. Et valg som kan skape magi i livet ditt. Gi deg ny energi og dermed kunne se alt i et nytt og positivt lys, der alt er mulig. For du vet at du kan om du velger å gå for det. Om du velger å gripe livet og velge å tro på deg selv.

«Jeg må gjøre en beslutning riktig etter at den er tatt.»

Slå i bordet  og si høyt at nå er nok nok.  Nå er det slutt på apatien du føler og på å leve et begredelig liv. Gå for drømmene dine. Hva har du å tape?  Slik du har det nå, er i alle fall ingen god situasjon å være i. Våger du? Du er ikke feig, så ….

Jeg er sikker på at når du tar beslutningen og gjør det du innerst inne ønsker, vil alt endre seg, og energien og livsgleden vil igjen fylle deg. Du skaper ny magi  i livet ditt, både i deg og rundt deg.

Ren magi, spør du meg.

Alle sitatene er hentet fra boken «Livsglede. Ord, bilder og verktøy som inspirerer deg til endring» av Stein Erik Egeberg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bare lys kan

 

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat… Bare kjærlighet kan gjøre det»
Dr. Martin Luther King, Jr.

Har du noen gang følt at du fortjener noe bedre? Så hvorfor nøye deg med noe mindre enn det du drømmer om? Du kan bestemme fra nå av at du ikke vil tolerere negativ oppførsel fra andre og det som er negativt i livet ditt. Du møter mennesker som prøver å trekke deg ned, for så å forlate deg mens du føler deg elendig. Gi slipp på dem.

Om du vil endre hvordan andre behandler deg må du være villig til å gjøre noe med det.

Livet er fullt av utfordringer, oppturer og nedturer og ikke minst skuffelser. Skuffelsene er ofte ledsaget av overveldende følelser som spenner fra generell frustrasjon, til de mest fryktelige følelser av å ha feilet og et ønske om å forlate det hele for godt.

«Å leve gjennom ditt hjerte er inngangsporten til ditt egentlige formål.»

Jeg for min del har tenkt at ikke noe skal få knekke meg. Jeg vil og skal leve et godt liv. Det betyr at å gi opp ikke er et alternativ, uansett hvor tøft og vanskelig livet måtte være. Slik er det kanskje for deg også? I alle fall er det slik du ønsker at det skal være. Bare det at noen ganger, kjenner du deg så alene og overmakten kjennes for stor.

«Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre hjertet ditt i dag.»

Det som  ofte former følelsen av å gi opp hos oss, er troen på at problemene våre, med våre helt spesielle omstendigheter, synes umulig å forandre på. Det kan være tilfelle, om vi ikke gjør noe annerledes enn det vi har gjort før. For at livet skal endres, må vi forandre på det. Det kreves at vi foretar endringer i vanene våre med tanker, holdninger og atferd. Endringene trenger ikke nødvendigvis å være drastiske for at livet skal endre seg.

«Dersom du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Minn deg selv på at du er koblet til alle de gode kreftene i universet. De er ubegrensede, så det betyr at du også er ubegrenset. Det kan ta litt tid å finne ut av det som plager deg og oppdage nye måter å komme forbi alle hindringene du møter. Ikke bli utålmodig, eller gi opp fordi du ikke synes å komme av flekken. Noen ganger trenger du litt hjelp og andre ganger trenger du bare en ny måte å tenke på.

«Lytt til følelsene dine. De er din indre GPS.»
Ann Kristin Helgetun

Finn noen å snakke med.

Vi lever i en verden hvor problemer faktisk kan føre oss nærmere sammen. Det kan være en styrke som kan hjelpe deg videre på veien. Åpner du deg opp, og er villig til å dele sårbarheten din med noen du stoler på, kan livet ditt bli lettere å bære, og du kan få  nyttige råd og hjelp til å komme deg videre.

Ikke være redd for å ta kontakt med en du stoler på. Jeg er sikker på at det finnes en eller flere som gladelig gir deg all den støtten du trenger. Det er bare å ta initiativet, så vet jeg at du vil få positiv respons. Ikke nøl med å hente inn den støtten du trenger.  Jeg vet at noen ganger kan det være for vanskelig, særlig for deg som er vant til å ordne opp i alt selv.

«Hver stor motgang i livet ditt, er med på å gjøre deg sterkere. Når du blir sterkere blir livet lettere.»
Mor Teresa

Når du hører noen prøve å starte en samtale med deg ved hjelp av negativitet som en katalysator, minn deg selv på at du ikke trenger mer drama i livet ditt. Velg et positivt liv fremfor andres negative prat. Velg å leve i en  «positivitets boble»,  heller enn ufruktbar energi fra andre som vil bruke deg som søppelbøtte.

Å gi oppmerksomhet til det andre sier og gjør, vil definitivt hjelpe deg til å se hvem de ærlige menneskene i livet ditt er. Hvis du blir fanget i en felle av løgner en gang, er det et tegn på at du må være mer forsiktig neste gang du kommuniserer med vedkommende. Og husk handlinger taler høyere enn ord.

«Lengselen etter kjærlighet i livet ditt er i ferd med å ende på den mest fantastiske måten. Det er umulig å lengte etter det som du allerede har, og du er i ferd med å se og innse at all den kjærligheten du måtte ønske kommer til deg nå. Åpne ditt hjerte, og du vil se den rett foran deg.»
Neale Donald Walsch

Mobbing er ikke et problem som finnes bare blant barn og tenåringer. Det er et veldig vanlig problem for voksne, også. Mange anerkjenner ikke at det er slik, fordi mobbing vanligvis er forkledd som verbal aggresjon eller andre typer intolerant atferd. Mobbing er ikke noe som skal aksepteres. Ingen har rett til å få deg til å føle dårlig om hvem du er. Dessverre, vil det alltid være noen som prøver å trykke deg ned ved å si noe stygt om deg.

«La godhet vekke din sjel til å bli soloppgangen i alles hjerte.»
Robert Clancy

De vil gjøre sitt beste for å ødelegge deg, men det er ditt ansvar å ikke la det skje.  Vær klar over at det alltid vil være noen  som prøver å få deg til å kjenne deg mindreverdig. Vær oppmerksom på at mobbing kan komme fra de mest uventede mennesker, for eksempel, dine venner eller familie. Vær på vakt for hvordan andre behandler deg og når det er nødvendig, konfronter dem.

Du er arkitekten av din egen verden. Hvorfor skulle du la noen andre bestemme hvordan du skal håndtere livet ditt? Selvfølgelig er det menneskelig å føle at du har mistet kontrollen, og be noen om å hjelpe deg med å finne veien tilbake på sporet, men ikke la dem ta over ansvaret for det livet du lever.

«Stol på at ditt hjerte fører deg til en dyp fred i sinnet.»

Har du noensinne opplevd fysisk mishandling eller vært hoggestabbe mellom en overgriper, og noen som var nær deg? Hvis du prøvde å tilgi og gå videre med livet ditt, er du  mer enn modig. De fleste vet at fysisk vold er en alvorlig sak som aldri bør bli ignorert, og du må aldri tolerere slik oppførsel verken mot deg selv eller andre. Dessverre vet jeg at det er mange familier og relasjoner som opplever noe så vondt.

Kanskje det er sant at du har blitt revet i stykker, mishandlet, løyet til, født inn i fattigdom, eller påført en mengde problemer. Det du kanskje ikke vet er at du bærer med deg, hver dag, denne historien, hovedsakelig i måten du ser verden på. Hver tanke, hver handling er preget av disse hendelsene. Det er på tide å gi slipp på dem.

Skriv ned på et stykke papir alle mennesker og omstendigheter du mener kan klandres for situasjonen din. Deretter riv det i stykker. Gjenta: «Jeg klandrer ikke noen for mine feil eller mine seire.» Ta papirbitene og sett fyr på dem. Spyl asken ned i toalettet.

«Bli ved sentrum av din væren, for jo mer du forlater det, jo mindre lærer du. Søk etter ditt hjerte – måten å gjøre det på er å være.»
Lao Tsu

Vi lærer av fortiden. Likefullt er det ofte stedet som stadig minner deg om din utilstrekkelighet.

Det kan kjennes litt lettere om du visualiserer at du holder armene dine rundt fremtiden med ryggen mot fortiden.

Det er ingenting du kan gjøre for å endre på det som har vært. Å tenke att noen burde ha, skulle ha osv. er nok til å lamme deg slik at du gir opp.

«Mens solen går ned, reflekter over velsignelsene denne dagen har gitt deg.»
Terri Lynn

I mange år har du sikkert hørt ord om takknemlighet fra alle rundt deg. Så mye, at du kanskje har droppet tanken på noe slikt. Saken er at om du har gitt opp, så er ikke det å dyrke en holdning av takknemlighet, en av dine daglige vaner. Om du erkjenner at også du, har noe i livet ditt som du kan og bør være takknemlig for, eier du en stor og motiverende kraft. Bruk den!

Skriv ned minst en ting som du er takknemlig for hver eneste dag.  Fokuser bare på dette ene.

Det er ikke å være altfor Pollyanna aktig.

Å være takknemlig for det du har og ikke bitter for det du ikke har, vil åpne øynene dine til et bedre perspektiv, og bidra til å legge til rette for endring i og rundt deg.

«Kraften til å skape en bedre fremtid finnes i det nåværende øyeblikk: Du skaper en god fremtid ved å skape en god dag.»
Eckhart Tolle

Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan oppnå noe du ønsker. Vær tro mot deg selv og drømmene dine. Ikke gi dem opp bare fordi noen tenker annerledes enn deg. Det viktige er at du skal tro på potensialet ditt. Du er sterk nok til å forfølge dine ambisjoner.

«Gjennom ditt hjerte, åpner verden seg for deg.»

Du er summen av dine livsvalg, så velg med omhu hva slags atferd mot deg selv du skal tåle. Da mener jeg adferd både fra andre  og  deg selv. Husk at du er ansvarlig for livet ditt og at du er sterkere enn du tror. Lev med hele deg, og ikke slå deg til ro med noe mindre enn du ønsker.

Snart vil  du begynne å se lysere på livet igjen. Farene og skuffelsene i livet er aldri så ille at det ikke kan gjøres noe for å få det bedre … Kanskje du bare ikke har oppdaget det ennå, eller rett og slett mistet det av synet en liten stund.

«Det er en måte å gi opp håpet,
uten å gi avkall på muligheten.
Det er en måte å være til stede
som ikke benekter fortiden.
Det er en måte å omfavne uten å klamre seg,
elske uten behov,
se uten at du trenger å finne.
Det er en måte å holde øyeblikket
så tett, så ømt, med en slik stillhet,
at det varer evig,
og er sin egen belønning.»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Skogen

«Dette livet er ditt. Ta tilbake makten til å velge hva du vil gjøre og gjør det bra. Ta tilbake makten til å elske det du vil ha i livet og elsk det ærlig. Ta tilbake makten til å gå i skogen og vær en del av naturen. Ta tilbake makten til å kontrollere ditt eget liv. Ingen andre kan gjøre det for deg. Ta tilbake  makten til å gjøre livet ditt lykkelig.»
Susan Polis Schutz

Det hender ar jeg ser. Med det mener jeg at jeg ser noe for mitt indre øye som en film. Den kan være satt sammen av bilder eller som en sammenhengende hendelse.  Faktisk kan det være en blanding av dissse to også. Ikke alt fortoner seg  normalt. Likevel vet jeg med hele meg at det jeg ser har et viktig budskap til meg.

Som da jeg opplevde meg selv gående i en skog. Det var verken sommer eller vinter. Alt rundt meg hadde et rikt utvalg av brunlige nyanser. Ikke trist, men uten prangende innslag.

Jeg gikk på en sti mellom høye trær. Stien var dekket av  brune, visne  blader. Det slo meg hvor rike de var på næring og livgivende krefter for livet i skogen.  Alt syntes rolig og normalt.

Så ble jeg oppmerksom på  et menneske som svingte seg mellom trærne. Det så ut som en riktig turner med akrobatiske ferdigheter. Han svingte seg fra gren til gren, fra tre til tre. Jeg forsto at det var deg jeg så.  Du var som en Tarzan, der du svinget deg mellom trærne. Hvordan jeg visste det? Jeg bare visste. Du var utydelig og fremsto som en mørk,  dansende skygge, blant alle de brunlige, jordbundne fargene som ellers omga meg.

Det hele så ganske merkelig ut. Likevel ble jeg glad og lettet over at du endelig var kommet deg opp fra godstolen. Hele bildet eller «synet» innga aktivitet og livsglede. Ordene glede, utvikling, mot og vekst kom til meg mens jeg studerte deg.

Du hadde endelig våget deg ut fra mørket som  du så lenge hadde skjult deg i. Nå var du i ferd med å leve ut drømmene dine og  mestre det du så gjerne har villet gjøre, men ikke våget …

Hva så om du levde ut noe som ikke alle drømmer om. Det var dine drømmer, ikke alle andres du levde ut. Og du nøt det. Fortsatt var du reservert og holdt deg for deg selv, men du hadde forlatt apatien og grepet livet med begge hender.

«Ensomhet er jorda der geni er plantet, kreativitet vokser og legender blomstrer. Troen på deg selv er regnet som får en helt til  å utholde stormen, og bærer opprinnelsen til en ny verden og en ny skog. »
Mike Norton

Der inne i skogen møtte jeg deg. Alt kjentes godt og naturlig. Som om det var helt dagligdags  og vanlig å møte deg, svingende fra tre til tre. Gleden fylte meg.

Så var synet borte. Det var bare et glimt, men likevel så virkelig. Som om jeg hadde  vært i skogen sammen med deg, lenge.

Nå var jeg ikke lenger i skogen, og dens magiske stillhet og ro. Jeg savnet den allerede!

Og du? Du ble med meg  ut av skogen …. tror jeg …

Alt dette fikk meg til å utforske symbolverdien  i det jeg så. Jeg vet at budskapet ligger gjemt i det, det symboliserer.

Les det jeg har funnet ut. Ta til deg det som passer for deg. Resten er kanskje et budskap til meg eller en annen. Hvem vet?

Skogen er et mystisk sted. I legender og eventyr er den vanligvis bebodd av mystiske skapninger, symboler på alle farene som  mennesker må kjempe mot for å bli hele. Det er et rike, et rike som holder naturens hemmeligheter.  Hemmeligheter som vi trenge for å finne mening. Noe må dø for at noe nytt skal oppstå.  I analytisk psykologi representerer skogen femininitet i en manns øyne, et uutforsket rike som er fullt av det ukjente. Den står for det ubevisste og dets mysterium.

Skogen er et sted hvor livet trives. Den kan ses som en kontrast til byen og komforten i hjemmet, «skogen har alle slags farer og demoner, fiender og sykdommer»  Siden den  er vil og vokser naturlig, symboliserer den ofte noe som er utenfor fornuft og intellekt.

Skogen er et sted for magi, magi som kan være farlig, men også et sted for mulighet og forandring.  Men det er viktig å være på vakt, for det går an å miste seg selv i skogen, gå seg vill.

De som mister veien i den ukjente skogen, mister sin vei i livet, mister kontakten med sitts bevisste selv og reiser inn i underbevisstheten dystre mørke.

Skogen kan være et gjemmested, en helligdom. Skogen gir tilflukt for store helter som etter en periode i eksil, igjen kommer inn i verden for å kjempe for rettferdighet. Deres tid i skogen kan tolkes som en periode med personlig utvikling. Det føltes som det kan stemme på det du gjorde i skogen.

«Det virket som om han hadde gått gjennom et høyt vindu som åpnet opp mot en forsvunnet verden. Det var et lys på landskapet utenfor vinduet som hans språk ikke hadde noe navn for. Alt som han så var velskapt, men figurene virket samtidig entydige, som om de først hadde vært unnfanget og tegnet for å avdekkes foran han, men samtidig var de gamle, som om de hadde vært der for alltid. Han så ingen farger, annet enn de han kjente, gull, og hvitt, og blått og grønt, men de var friske og gripende som om han i det øyeblikket først hadde opplevd dem, og gitt dem nye og herlige navn. Om vinteren kunne ikke noe hjerte lengte etter sommeren eller våren. Det kunne ikke sees noe ulempe eller sykdom eller deformitet i alt som vokste på jorden. I landet Lórien, var alt fullkomment. »
Tolkien, Ringenes herre

Ifølge Swedenborg eksisterer det samsvar mellom den åndelig og naturlige delen av sinnet, mellom Gud og den verden han skapte, mellom kropp og ånd, og mellom handling og intensjon. Diktet nedenfor viser veldig  godt hva skogen kan korrespondere med i symbolenes åndelige rike.

«Naturen er et tempel der levende søyler
noen ganger gir stemme til forvirrede ord.
Mennesket går gjennom skoger med symboler
som ser på ham med forstående øyne.

Som langvarige ekkoer mingler i det fjerne
i en dyp og  mørk enhet.
Stort som nattens mørke og som dagens lys,
samsvarende
parfymer, lyder og farger.

Det er parfymer så kule som barns hud,
søte som oboer, grønne som enger
– og andre er korrupte og rike, triumferende,

Med kraft til å vokse  i det uendelige,
som rav og røkelse, musk, benzoin,
synges det  ekstase fra sjelen og sansene. «

I sin ordbok om symboler skriver Cirlot om skogen:

«Skogen er stedet der vegetabilsk liv trives og nyter seg selv, uten kontroll eller dyrking. Og siden løvverkene tilslører sollyset, betraktes det derfor som en motsetning til solens kraft og som et symbol på jorden. I Druid-mytologi ble skogen gitt til solen i ekteskap. Siden kvinnelige prinsippet er identifisert med det ubevisste i mennesket, følger det at skogen også er et symbol på det ubevisste. Det er av denne grunn at Jung fastholder at skogsterreng, symboliserer de ubevisste farlige aspektene, det vil si en tendens til å fortære eller skjule årsaker.

Zimmer understreker at i motsetning til byen, huset og dyrket land, som alle er trygge områder, har skogen alle slags farer og demoner, fiender og sykdommer.  Dette var grunnen til at skogene var blant de første stedene i naturen som ble dedikert til guder, og hvorfor offer ble gitt fra trær (treet tilsvarer en offerpost).»

Skogen ses ofte som et symbol på det ubevisste. Det brukes som en metafor for å komme inn i det ukjente:

«Midt i livsvandringen fant jeg meg selv i en mørk skog, for den rette veien var gått tapt».
Dante, den guddommelige komedie

Skogen er ikke et generelt symbol for møter med det ukjente selvet. Selv om du går inn i skogen i den virkelige verden, møter du ikke nødvendigvis ditt eget ubevisste. Nei. Det er forskjellige historier  og kanskje en annen sannhet for deg.

Det er faktisk litt narsisistisk hvis vi tolker noe i den ytre verden som en del av vår egen indre psyke. Hva om skogen har sitt eget liv? Skogen kan ha en slags dypere mening, men det er ikke nødvendigvis knyttet til mennesket.

Skogen  er noen ganger sagt å være en arketype.

Det er utrolig vanskelig å komme opp med en ordentlig definisjon for arketyper, et begrep som ofte brukes, men kan bety veldig forskjellige ting.

Det er et interessant aspekt her, når vi ikke bare tenker på arketyper som noe som lever  i den menneskelige psyke. Det er en tolkning av arketypen som ligner på Platons ide om de evige «former» Denne tolkningen  fenger meg:

«Noe som ikke kan sees i seg selv, men uttrykkes i mange variasjoner.»

Med andre ord finnes arketyper eller former i en annen verden. Vår verden er en forfalskning av den virkelige verden. Det vi ser er skygger av det som er virkelig.

Vi kan si at det finnes endeløse skogvarianter, men det er bare en ideell skog, som ikke er en del av vår egen verden. Vi kan ikke se den i seg selv, men vi kan utvikle en følsomhet for «former». Vi kan føle dem og kunstnere kan lage bilder av deres ulike aspekter. Vi lengter etter det ideelle bildet. Kanskje den opplyste skogen i Avatar, på en eller annen måte var et kunstnerisk uttrykk for våre dypeste ønsker.

Det er ikke alltid rett å tolke ideen om skogen som et symbol på det ubevisste: Hvis du er dypt inne i en mørk skog  og du ikke kan se mye fordi det er en måneløs natt, er reaksjonen din vanligvis ikke en reise til det indre selvet. I stedet blir sansene dine skarpere. Overlevelsesinstinkt våkner. Du vil vite hvem andre som er der når du hører de mange lydene mellom trærne. Du beregner hvor langt du er borte fra sivilisasjonen, og du spør om du har gått deg vill.

«Siden gamle dager er den nært ugjennomtrengelige skogen der vi går oss bort, symbolet på den mørke, skjulte, nær ugjennomtrengelige verden av vårt ubevisste. Hvis vi har mistet rammen som ga strukturen til vårt tidligere liv, og må finne veien for å bli oss selv, og har kommet inn i denne villmarken med en ennå uutviklet personlighet, da, når vi lykkes med å finne veien ut, vil vi komme ut med en høyere utviklet menneskelighet.»
Bruno Bettelheim

Det er kanskje det viktige aspektet her: Skogen er også et symbol eller en arketype med  både positive og negative aspekter. For vi finner skjønnhet,  og noen ganger noe å spise, men også sider der vi ikke vet hva som egentlig foregår.

Kanskje dette er det viktigste aspektet av arketypen – skogen. Den er stedet der vi kan gå oss vill, men ikke bare i dybden av egen psyke, men på en slik måte at vi blir klar over at vi ikke vet mye, at vår ide  om virkeligheten kan bli knust når som helst. Vi ser ikke skogen for bare trær. Imidlertid, i stedet for å bli undertrykt, eller til og med deprimert, gjør skogen, som arketype oss aktive på en slik måte, at vi blir våkne.  Til slutt lærer vi at vi må utforske skogen om vi vil overleve.

På en eller annen måte kan det sees omvendt: Skogen er ikke så mye en del av vår indre psyke, men den kan være noe som kommer inn i livet fra utsiden. Ved å gå gjennom skogene i vår verden, kommer vi i kontakt fra tid til annen med noe som eksisterer i et annet rike. Det utstråler sine energier fra sin verden til vår egen, selv inn i vårt dypeste selv. Vi blir oppmerksomme på kreasjoner som tilhører et annet eksistensplan og plutselig forstår vi det som før var skjult for oss. Noen ganger betyr det å se situasjonen vi er i,  klart og tydelig.

Som Dante , er det øyeblikk i livet der vi befinner oss i en labyrint og mistet retning. Det kan være et resultat av våre egne beslutninger, men ikke nødvendigvis.

«Men jeg skal fortelle deg hva eremitter innser. Hvis du går ut i en fjerntliggende, stor skog og blir veldig stille, kommer du til å forstå at du er forbundet med alt.»
Alan Watts

Hvis det er noen der ute som kjenner vårt dypeste selv, hva om han kunne skape disse møtene med det ubevisste? Et møte med skogen i vårt eget sinn.

«Og inn i skogen jeg går, for å miste mitt sinn og finne min sjel.»
John Muir

Jeg er så glad for at jeg møtte deg der i skogen. Det lover godt for fortsettelsen …..

«Jeg er alltid overrasket av en skog. Den får meg til å innse at fantasien til naturen er mye større enn min egen fantasi. Jeg har fortsatt noe å lære.»
Gunter Grass

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

Alkymisten

Alkymisten, en bok av Paulo Coelho er en bok som rører meg dypt. Det er historien om Santiago, hyrde gutten som er på en reise for å realisere sin «Personal Legend».

Jeg vil dele tanker fra boken og  det den betyr for meg, i det jeg skriver i dag.

 En «Personal legend» er mitt livs åndelige formål, «det jeg alltid har ønsket å oppnå. Å se lyset».
Det er et åndelig kall som vekker et dypt ønske og en lidenskap for å leve med en følelse av hensikt for noe større enn meg selv. Noen kaller det et oppdrag eller en visjon, men det er mer en kombinasjon av de to.

Jeg klarer ikke å finne et dekkende ord for det på norsk. I den oversatte versjonen av Alkymisten til norsk heter det å oppfylle sin egen historie. Bruker denne begnelsen heretter.

 «Verdens sjel næres av menneskers lykke. Og også av ulykke, misunnelse og sjalusi. For å realisere ens formål er en persons eneste virkelige forpliktelse. Alle ting er ett »

Det finnes mange krefter som vil hindre meg i å realisere min personlige historie. For meg har det blitt svært viktig å være meg bevisst dette. Det er så lett å vippe meg av pinnen og trekke meg bort fra veien jeg skal og vil gå.

Min personlige reise blir realisert når  jeg endrer meg til noe bedre enn jeg var før. I alkymi, for eksempel, blir bly forvandlet til gull. Bly gjør en komplett transformasjon fra sitt vanlige selv til noe bedre. Min personlige reise hjelper meg til å bli det beste jeg kan være fordi jeg oppnår mitt største potensiale. Universet støtter meg for det vil,  at alle skal oppdage sin egen personlige reise fordi verdens sjel vil oppnå sitt formål i prosessen.

 En personlig reise krever at jeg er åpen for å tolke «omen» og handle på dem på en måte som fremmer  jakten på drømmene / målene mine.  Uansett hvordan «reisen» kommer til meg, er det viktig at jeg anerkjenner den og gjør noe for å gjøre drømmene til virkelighet. Tross alt, «når jeg virkelig vil ha noe, konspirerer universet alltid til min fordel».

«Hvert søk begynner med nybegynnerflaks. Og hvert søk slutter med at seieren blir sterkt testet. Gutten husket et gammelt ordsprog fra sitt land. Det sa at den mørkeste timen av natten kom like før daggry. «

 Det er ikke et behov for å skaffe meg noen spesielle ferdigheter eller talenter. I stedet må jeg være villig til å tilpasse  evnene mine til der livet leder meg.  Erfaringene jeg gjør meg underveis er en del av det jeg trenger for å realisere den personlige reisen min. Med andre ord kommer oppdagelsen som en del av søket. Den er resultatet som kommer fra reisen og ikke målet.

«Jeg må alltid vite hva det er jeg vil».  Derfor trenger jeg å lage et klart mål, slik at jeg vil innse når jeg har fullført reisen. Uten å vite nøyaktig hva det er jeg vil, er det umulig å oppnå det.

«Når jeg virkelig har søkt etter min skatt, har jeg oppdaget ting som jeg aldri ville ha sett, hadde jeg ikke hatt mot til å prøve nye ting …»

Det er så lett å leve et liv der «alt jeg tenker på, er kun det daglige». Mens dette er viktig, er det så mye mer til livet enn bare nødvendighetene. Penger og grådighet korrumperer altfor lett og får tankene over på hvordan  få mer. Det er så lett å bli opptatt  av livet fra  dag til dag, at jeg glemmer å stoppe og lukte på rosene.

Santiago vet at hans gamle liv alltid venter på ham, men hvis han ikke følger sin personlige vei nå, kan han aldri følge den igjen.  For meg er det en sannhet til ettertanke.

«Hvis du alltid kan konsentrere deg om nåtiden, blir du en lykkelig mann». «Hemmeligheten er her i dag. Hvis du legger merke til nåtiden, kan du forbedre den. Og hvis du forbedrer nåtiden, kommer det som kommer senere også til å bli bedre … Hver dag, i seg selv, bringer  med seg en evighet «.

Det handler om å gripe dagen, og ikke bli distrahert av fortid eller fremtid.

Siden jeg har definert et mål, bør jeg  kunne innse når jeg har fullført den personlige reisen min. Etter dette kan jeg oppdage at jeg  vil legge ut på  en ny reise, og enda en. Uansett hva jeg gjør, om jeg er tilfreds der jeg er, eller jeg strever etter mer, er det viktig å ikke glemme det jeg lærte på reisen.  Tross alt er det ikke nødvendigvis målene som er viktigst. Deter nødvendig å nyte tiden det tar for å komme dit!

«Når du vil ha noe med hele ditt hjerte, da er du nærmest verdens sjel.»

«Mange er redde for å forfølge sine viktigste drømmer fordi de føler at de ikke fortjener dem, eller at de ikke klarer å oppnå dem.»

For mange forskjellige grunner er mange  drømmer, bare det –  drømmer – for hele livet. Hvorfor forfølger jeg dem ikke? Fortjener jeg dem ikke?

«Vi er i stand til, når som helst i  livet, å gjøre det vi drømmer om.»

Tviler jeg på meg selv og mine evner, eller tviler jeg på egenverdet mitt? Jeg har bare ett liv og en sjanse til å leve akkurat slik jeg ønsker. Jeg må tro på meg selv og drømmne mine, at alt er mulig  og at jeg kan få dem til å skje.

Skal jeg tro på noe i dette livet, så  er det å tro  på meg selv.

«På et bestemt tidspunkt i våre liv, mister vi kontroll over hva som skjer med oss, og våre liv blir kontrollert av skjebnen. Det er verdens største løgn.»

Jeg har kontroll over mitt eget liv. Jeg velger hvilke veier å ta, hvor jeg skal hen og med hvem jeg  bruker tiden min. Jo før jeg blir klar over dette – kraften jeg har over  egen skjebne – jo raskere kan jeg begynne å forme det livet jeg ønsker.

Det er aldri for sent å ta kontroll over  livet, være klar over hvor jeg kan ta valg  og bygge veiene jeg vil ta. Kraften til å gjøre det ligger i meg.

«Aldri slutt å drømme.»

Fremfor alt, er det nødvendig å aldri slutte å drømme. Det er muligheten for at en drøm blir til virkelighet som gjør livet interessan, å tro at alt er mulig.

«Kjærlighet holder aldri en mann fra å forfølge sin skjebne.»

Sann kjærlighet vil aldri sette en blokkering mellom meg og  drømmene mine.  Dersom menneskene som omgir meg, ikke støtter, oppfordrer eller oppmuntrer meg  i retning av mitt formål, er de ikke  de beste menneskene å  være rundt.

«Hver velsignelse ignorert blir en forbannelse.»

Jeg er et produkt av  omgivelsene mine. Derfor er det så viktig å velge dem nøye, å omgi meg med gjørere, de  som tror, drømmere og tenkere. Bare de vil løfte meg høyere.

«Frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv … intet hjerte har noen gang lidd når det går på jakt etter sine drømmer.»

Frykt kan holde  meg tilbake i livet. Frykten for å feile, for avvisning og andres meninger kan påvirke meg  så sterkt at jeg svikter meg selv ved min egen passivitet.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: Frykten for å mislykkes.»

Jeg har hørt det mange ganger før. Tanken på noe er ofte verre enn selve saken. Det er ikke annerledes enn å frykte fiasko når jeg forfølger drømmene mine. Derfor er det så viktig å ikke undervurdere min  egen motstandsevne.

 Det er ikke sant at jeg er for gammel eller for ung når det gjelder å forfølge en drøm. Det er ikke noe slikt som en riktig tid eller en feil tid heller. Det er bare et spørsmål om å bestemme meg for det jeg vil gjøre og ta de nødvendige skrittene for å komme dit.

«Mot er kvaliteten som er viktigst for å forstå verdens språk.»

Uansett hvor jeg er i verden, og uansett  hvilke omstendigheter jeg er i, kan jeg   bestemme meg for å ta troens sprang og gjøre drømmene mine virkelige.

«Når du vil ha noe, samler hele universet seg for å hjelpe deg med å oppnå det.»

Det jeg tenker på, skjer. Hvis jeg legger alt fokus, energi og positive tanker på det jeg vil, vil jeg bli overrasket over hvilke muligheter som kommer til å banke på.

Uansett hva det er, hvordan det skjer, hvis jeg vil ha noe nok, er det som om stjernene tennes på nytt og er villige til å gi meg det mitt hjerte ønsker. Kall  det skjebne, tilfeldighet, nybegynnerflaks eller det som måtte passe bedre, men når jeg setter  tid  og energi inn i noe med alt jeg har, vil jeg manifestere det i livet ditt.

«Livets hemmelighet er imidlertid å falle syv ganger og å stå opp åtte.»

Vellykkede mennesker over hele verden har svoret at suksess i livet ikke kan komme uten store feil. Uansett hvor mange ganger jeg blir slått tilbake, avvist eller snudd ryggen til, enten personlig eller profesjonelt, er nøkkelen aldri å akseptere nederlag.

Det handler om å fortsette  og aldri slutte å lære. Se mine feil som verdifulle lekser på veien til suksess, lære av dem, vokse med dem og aldri gi opp drømmene mine. Det er intet mindre enn magisk.

«Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes eget.»

Jeg vil møte mange som vil si sin mening om livet mitt, enten jeg spør eller ikke. Noen vil være enige med meg, noen vil ikke. C’est la vie! Jeg  vil aldri, noensinne, tilfredstille alle sammen.

På slutten av dagen, er den eneste jeg trenger å sammenligne meg med, den jeg var i går. Så lenge jeg arbeider mot min egen lykke og ikke lar andres meninger avlede meg, spesielt de fra mennesker som ennå ikke har funnet sine egne veier i livet.

Jeg er  unik, det jeg bestemmer meg for å gjøre med  tiden min er helt opp til meg.  Jeg lytter til hjertet mitt og svarer bare til meg selv.

«Husk at hvor hjertet ditt er, vil du finne din skatt.»

Den største rikdommen jeg noensinne kan håpe å ha, er den som gjør meg virkelig glad. Hvor finner jeg min lykke, mitt bliss? Til hvor lengter mitt hjerte?

Frykt er et større hinder enn selve hindringen

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv. Og at intet hjerte noen gang har lidd når det forfølger sine drømmer, fordi hvert sekund av søket er et annet møte med Gud og med evigheten.»

Enhver ny forfølgelse krever å komme inn i ukjent territorium – det er skummelt. Men med stor risiko kommer stor belønning. Erfaringene jeg får i å forfølge drømmen min, vil gjøre alt verdt det.

Det som er «sant» vil alltid holde ut

«Hvis det man finner er rent stoff, vil det aldri ødelegges. Og man kan alltid komme tilbake. Hvis det du hadde funnet, var bare et øyeblikk av lys, som en stjernes eksplosjon, fant du ingenting når du kom tilbake. «

Sannheten kan ikke bli tilslørt av røyk og speil – det vil alltid stå fast. Når jeg søker etter «riktig» avgjørelse, vil det være den som tåler tidstester og å bli gransket.

Bryte kjedsomheten

«Når hver dag er den samme som den neste, er det fordi folk ikke klarer å gjenkjenne de gode tingene som skjer i deres liv hver dag som solen står opp.»

Takknemlighet er praksis for å finne det gode i hver dag. Livet kan lett bli stagnerende, verdslig og monotont, men det endres avhengig av hva jeg velger å se. Det er alltid en «silverlining», om jeg ser etter den.

Omfavne dagen i dag

«Fordi jeg ikke bor i enten min fortid eller min fremtid. Jeg er bare interessert i nåtiden. Hvis du alltid kan konsentrere deg om nåtiden, blir du en lykkelig mann. «

Det er ikke noen vits å leve i fortiden, og la den definere meg, heller ikke gå meg vill og være engstelig for fremtiden. Men i øyeblikket er jeg innenfor mulighetsområdet – hvordan  jeg engasjerer meg i    øyeblikk, vil styre livet mitt.

Suksessen min  har en krusningseffekt

«Det er det alkymister gjør. De viser at når vi streber etter å bli bedre enn vi er, blir alt rundt oss også bedre. «

Vekst, forandring og evolusjon er vevet inn i virkeligheten. Å bli en bedre versjon av meg selv, skaper en krusningseffekt som sprer seg til alt rundt meg: livsstilen,  familien, vennene og samfunnet rundt meg.

Ta avgjørelsen

«Når noen tar en beslutning, dykker han virkelig inn i en sterk strøm som vil bære ham til steder han aldri har drømt om da han først tok avgjørelsen.»

Det er lett å bli overveldet av ukjente og  detaljer om drømmene mine. Handlinger vil strømme ut av å ha tillit til beslutningen jeg har foretatt. Å sitte på gjerdet får meg ingen steder.

Være urealistisk

«Jeg ser verden slik jeg vil at den skal sees, ikke hvordan den egentlig er.»

Noen av de største oppfinnelsene ville ikke ha skjedd hvis folk valgte å godta verden som den er. Store prestasjoner og innovasjoner begynner med en tankegang som ignorerer det umulige.

Fortsette med å reise meg opp igjen

«Livets hemmelighet er imidlertid å falle syv ganger og å stå opp åtte ganger.»

Fordi den åttende kunne være mitt gjennombrudd. Noen av de største romanene i historien ble publisert etter å ha mottatt hundrevis av avslag. Heldigvis ga forfatterne aldri opp.

Fokusere på min egen reise

«Hvis noen ikke er hva andre vil at de skal være, blir de andre sinte. Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes egen. «

Det er lett å bli påvirket av andre, men jeg vil ha det dårlig om jeg ender med å leve andres liv. Det er ikke noe galt med å ta i mot råd og lære fra andre, men det er viktig å sørge for at det stemmer overens med mine egne ønsker og lidenskaper.

 Alltid ta affære

«Det er bare en måte å lære. Det er gjennom handling. «

Jeg kan studere, lese og høre til jeg blir blå i ansiktet, men hele erfaringen kommer når jeg tar handling. Det betyr at når jeg er ferdig med å sikte, trekker jeg på avtrekkeren.

Men uansett hva det gjelder  lytter jeg til hjertet mitt.

«Lytt til hjertet ditt. Det vet alle ting, fordi det kom fra verdens sjel, og det kommer en dag tilbake dit.»

Det er ikke bare Coelho som har skrevet om  dette temaet. Jeg tar med litt av dette nedenfor om du vil lese mer.

Joseph Campbell,  vitenskapsmann og forfatter til «Mytens Kraft» skapte uttrykket «Follow your Bliss»,  som tilsvarer Coelhos «Personal Legend».

Alan Cohen, en terapeut som bor i Hawaii,  har skapt et system med å hjelpe oss til å gjenoppdage vårt «bliss»:

Fortell deg selv sannheten: Tegn to kolonner på et ark og i venstre kolonne skriv ned hva du gjerne vil gjøre. Deretter skriver du ned på den andre siden alt du gjør uten entusiasme. Skriv som om ingen noen gang skulle lese hva som er der, ikke sensurer eller døm svarene dine.

«Det er muligheten for å få en drøm til virkelighet som gjør livet interessant.»

Start sakte, men start:  Se etter noe som passer ditt budsjett; kjøp boken du har lyst til å kjøpe. Vær sjenerøs med deg selv, og du vil se at selv disse små trinnene får deg til å føle deg mer levende.

Stopp sakte, men stopp: Noe bruker hele din energi. Trenger du virkelig å gå på møtet? Trenger du å hjelpe  de som ikke vil bli hjulpet? Når du slutter å gjøre det du ikke er interessert i, vil du innse at du stiller flere krav til deg selv enn andre spurte deg om.

Oppdag dine små talenter: Hva forteller vennene dine at du gjør bra?   Disse små talentene er skjulte meldinger om dine store okkulte talenter.

 Begynn å velge: Hvis noe gir deg nytelse, ikke nøl. Hvis du er i tvil, lukk øynene dine, forestill deg at du har tatt beslutning A og se alt den vil gi deg. Gjør det samme med beslutning B. Beslutningen som gjør at du føler deg mer knyttet til livet, er den rette – selv om den ikke er enklest.

Følg din intuisjon: Det mest interessante arbeidet er det der du lar deg selv være kreativ. Einstein sa: «Jeg nådde ikke min forståelse av universet ved hjelp av bare matematikk.» Descartes, logikkens far, utviklet sin metode basert på en drøm han hadde.

«Når vi streber etter å bli bedre enn vi er, blir alt rundt oss også bedre.»

Ikke vær redd for å forandre deg: Hvis du legger en beslutning til side, og det plager deg, tenk igjen på det du valgte. Ikke kjemp mot det som gir deg glede.

Lær hvordan du hviler: En dag i uken uten å tenke på arbeid, kan det underbevisste hjelpe deg, og mange problemer (men ikke alle) løses uten en grunn.

La livet vise deg en lykkeligere sti: Hvis du sliter for mye for noe, uten at noen resultater oppstår, vær mer fleksibel og følg stiene som livet tilbyr. Dette betyr ikke å gi opp kampen, være lat eller etterlate det  i andres hender – det betyr å forstå at arbeid med kjærlighet bringer styrke, aldri fortvilelse.

 Les tegnene: Det  er et individuelt språk som er knyttet til intuisjonen som vises seg i de rette øyeblikkene. Selv om skiltene peker i motsatt retning fra det du planla, følg dem. Noen ganger kan det gå feil, men dette er den beste måten å lære dette nye språket på.

«Aldri slutt å drømme og følge tegnene.»

Endelig ikke vær redd for å ta en risiko! Mennene som har forandret verden, har satt ut på  sine reiser gjennom handling er av tro. Tro på dine drømers kraft. Gud er rettferdig, Han vil  ikke sette etønske i ditt hjerte  som ikke kan gå i oppfyllelse.

PS:
Alle sitatene er hentet fra «Alkymisten» av Coelho.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Når alt er annerledes

«Så, jeg elsker deg, fordi hele universet konspirerte for å hjelpe meg til å finne deg.»
Paulo Coehlo

Greit nok at jeg har funnet deg, men du vil ikke bli funnet. I alle fall sier du det til deg selv. En gang i fremtiden når alt ligger til rette, sier du og trekker deg tilbake inn bak lukkede dører. Du utsetter og utsetter.  Ja, du rett og slett vegrer deg for å komme til syne, ikke bare for meg, men for alle andre også.

Lengselen har du fortsatt og håpet om at en dag, når alt er annerledes …..

Du som brukte å ha både pågangsmot, opptimisme og livsglede har glemt  alt dette. I stedet har du mistet livsgnisten og troen på at det finnes noe godt i vente for deg. Livet har gitt deg bare slag i trynet i flere år nå og du tenker at nok er nok.

Resignasjon er ordet som kommer meg i hu når jeg tenker på deg.

Dessverre er du ikke villig til å se hvor vakker du er, hvor  mye du fortsatt har å gi.  Du ser heller ikke hvor savnet du er. Hvordan kan du det når du har stengt verden ute og satt livet ditt på vent.

Noen ganger tenker jeg at du trenger en riktig orkan som kan ruske opp i  tilværelsen din. Du er blitt satt og  redd for  …. ja hva … det vet ikke jeg, men du vet ….

Du utsetter og utsetter alt du innerst inne vet at du  burde gjøre. Lysten er der, men apatien og oppgittheten styrer deg, i alle fall inntil  i dag.

Det du trenger er en motsats til alt du utsetter. Så hva er det motsatt av å utsette?

Jeg har funnet frem til en rekke ord som kan dekke, i alle fall noe av  det motsatte av å utsette. Hør bare:

Handling, pågangsmot, fokus, motivasjon, initiativ, inspirert handling, forventning, overbevisende hensikt, akselerasjon, initiativ, aggressivitet, oppfinnsomhet, mot, vilje, guts, finne mening og glede, fellesskap, proaktivitet, momentum, gjennomføringsevne, gå gjennom motgang, ambisjon, kjærlighet, vite og akseptere at du er elsket, følge hjertet.

 Er det ikke spennende og utfordrende ord? For meg skaper de optimisme og en form for magi.

Jeg har en bønn til deg i dag. Jeg ber deg av hele mitt hjerte at du smaker på ordene. Tenk over hva som kan få deg til å  leve ut disse ordene. Hva er det som kan få deg til å kjenne deg levende igjen? Hva er det som kan få hjertet ditt til å åpne seg og omfavne livet? Hva er det som antenner deg, som finner lidenskapen din og lar den utfolde seg i deg og rundt deg?

Det er bare du som kan gi svarene som er rett for deg. Andre, deriblant jeg  kan bare peke på veien og  vise deg retning mens vi heier deg frem. Uansett, er det bare du som vet hva som kjennes rett for deg og som  kan gjøre slutt på at du utsetter livet ditt lenger. Bare du vet hvilken retning som er den riktige for deg å gå  for å  kjenne livsgnisten fylle deg igjen.

Lov meg å smake på ordene jeg har listet opp for deg og kjenn hvilke ord som gir gjennklang i ditt indre.

«Det hjelper ikke stort» sier du. «Jeg trenger ikke noe. Det er bra slik det er. Det finnes ikke noe magisk liv for meg. Jeg må nøye meg med det som er.»

Dersom du ikke vil eller tør ta i mot innvitasjonen fra livet, har jeg et dårlig utgangspunkt for å lykkes med å overtale deg.

«Til tider går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver av oss har grunn til å tenke med dyp takknemlighet på de som har tent flammen på nytt i oss.»
Albert Schweitzer

Det er derfor jeg vil fokusere på  psykologien  i hvordan  vi som  mennesker tar beslutninger, og hvordan jeg kan påvirke at du tar  beslutningen som du  ikke hadde tenkt å ta, nemlig  det å  åpne opp for livets magiske virkelig. Jeg vil så gjerne vise deg hvor mye du går glipp av ved å bli der du er.

«Noen ganger, når du ikke har gnist,  må noen på trenerbenken skape noe.»
Pete Rose

Det er derfor jeg har listet opp alle orden som er det motsatte av å utsette. Jeg vet at du har både evner og innsikt til å resonnere deg frem til hva de betyr for deg og ditt liv.

Det hjelper ikke meg å være skråsikker på hva som er riktig for deg. Argumenten mine vil falle til jorden. Hvorfor? Fordi beslutningstaking ikke er logisk, det er emosjonelt, i henhold til de nyeste funnene i nevrovitenskapen.

På beslutningsstedet er følelser veldig viktige for å velge. Faktisk, selv med det vi tror er logiske beslutninger, er selve valget uten tvil alltid basert på følelser.

 Jeg kan ikke  forteller deg hva du skal tenke eller hva som er best for deg.  Men jeg kan hjelper deg med å oppdage for deg selv hva som føles riktig, og best og mest fordelaktig for deg. Din endelige beslutning er basert på egeninteresse. Den er emosjonell. Jeg vil ha dette. Dette er bra for meg og mitt liv.

 Jeg vil så gjerne at du åpne deg opp og forteller om det du strever med, problemene dine, smerten og de uoppnådde målene dine. Når du klarer å sette ord på det, vil det også bli lettere for deg å finne svaret som kjennes riktig for deg. Det vil helt sikkert ikke være basert på logikk og fakta, men  på det som dypest sett i deg, gir gjensvar når du kjenner etter.

Med andre ord handler det om å stole på instinktene dine.

Det er som Henry Brighton sier:

 «Hele ideen om å bruke logikk til å ta avgjørelser er for meg ganske merkelig, gitt at vi lever i en verden med høy usikkerhet. Det er under slike usikre forhold at logikk  ikke er den rette rammen å ta beslutninger i .”

I tillegg trenger du å stole på magefølelsen din.

«Ikke snakk deg selv inn i å bli forelsket i noen. Enten, er du  forelsket, eller du er det ikke. Sann kjærlighet er ikke et valg. Det er noe du vet i hjertet ditt når all skyld, tvil og frykt blir fjernet.
Tro krever at du følger kraften i en hvisken. »
Shannon L. Alder

Du trenger også å ta varme, følelsesmessige beslutninger

 Du kan bare velge hvilken kurs du skal ta hvis du vet hva som vil gjøre deg lykkelig.

«Du kan veldig godt vite at verden kommer til å ende i morgen, men hvis du ikke har lyst til å leve eller gjøre noe, så bør du ikke bry deg om det. Fakta i seg selv sier deg ikke noe. Det er bare paret med preferanser, ønsker Det som gir deg lyst eller smerte, er det som kan lede din oppførsel. Selv om du kjente fakta perfekt, forteller det fortsatt ikke noe om hva du bør gjøre.»
Mercier

Selv om følelsene dine kan inneholde rasjonelle tanker, er det anledninger hvor overdreven rasjonell tenkning vil være svært lite hensiktsmessig. Som når du skal velge en partner. Det hjelper lite å lytte til andres velmente råd. Du må følge hjertet ditt.

Og selv når følelsene dine trosser fakta, kan det være en god ide å følge følelsene. Tross alt kan verden være et helt forferdelig sted, og fra et strengt logisk perspektiv er optimisme noe irrasjonelt. Men optimisme er fortsatt nyttig.

«Det kan være fordelaktig å ikke løpe rundt i verden og være deprimert hele tiden.»
Gigerenzer

Det samme gjelder for mot. Modige handlinger og tro forsøker ofte å overvinne store og tilsynelatende uoverstigelige utfordringer.  Det ville ikke kreve mye mot hvis det var lett å gjøre.  Motet kan være irrasjonelt eller arrogant, men uten mot vil ikke noe  nytt skje og alt ville forbli som det alltid har vært. Så derfor finn frem motet ditt og gjør noe …

Husk også at avgjørelser tas ikke isolert fra omverdenen. Du trenger å lytte til andre.

Det er god fornuft  i  når instinktene  dine oppfordrer deg  til å komme til samme konklusjon som de rundt deg. Det er ikke en regel som er absolutt, men ta den med i vurderingen din når du skal velge retning.

«Å stole på vårt samfunn av kunnskap er helt kritisk for å fungere. Vi kan ikke gjøre noe alene.  Etter hvert som verden blir mer kompleks, er det i økende grad tilfelle at ingen enkeltpersoner er en mester i alle deler av livet.»
Philip Fernbach, kognitiv forsker ved University of Colorado.

Tross alt, å nekte å stole på andres begrunnelse, og ikke vurdere hvordan det du sier vil bli mottatt, vil trolig etterlate deg  isolert og  ikke i stand til å få mye gjort. Kanskje det nettopp er det som skjer med deg og er grunnen til at du er så alene.

Så derfor tenk over ordene jeg listet opp til deg. Vurder dem. Hva sier hjertet ditt? Kanskje du  finner frem til andre ord som er bedre for deg, som får deg til å  slutte å utsette? Uansett hva du gjør, gjør noe. Ikke fortsett med å utsette det du vet at hjertet ditt vil at du skal gjøre.

 «Livet er for kort til å bli satt på vent!»

Men uansett hvilket ord du finner som er viktige for deg, vet jeg med sikkerhet at:

Du trenger å følge hjertet ditt.

Jeg forstår at det kan være vanskelig for deg å følge hjertet. Du er vanligvis ganske logisk og rasjonell. Likevel vet jeg at du også kan handle ganske irrasjonelt og med følelsene dine. Du kan bare innrømme det. Jeg vet det. Med andre ord:

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men bare å søke og finne alle barrierer i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi

Jeg pleide å tro at kjærligheten var den mektigste kraften  som finnes, men det jeg ikke hadde forstått, er at den ikke bare er en kraft. Kjærlighet er alt som er og det er viktig at du forstår det. Uten å forstå det, vil det være vanskelig for deg å gripe mulighetene som gis deg og slutte med å sette livet ditt på vent. For kjærlighet er katalysatoren for det livet du drømmer om å ha. Det du ikke tror at du kan ha.

Kjærlighet kan uttrykkes på mange måter, den er formløs, ubegrenset og du kan ikke  gi en enkel  definisjon fordi å definere den betyr å definere uendelighet og uendelighet kan aldri defineres.

Kjærligheten må alltid  først og fremst være rettet innover mot deg selv. Kansje det er her du sliter mest fordi du finner det vanskelig å elske deg selv. 

«Som over, så under, som inni , så utenfor, som universet, så sjelen …»
Hermes Trismegistus 

Med andre ord er den indre virkeligheten, også kjent som bevissthet, en direkte refleksjon av den ytre virkeligheten. Ytre virkelighet er et speil av din indre virkelighet, det er en symmetrisk linje.

Og derfor kan kjærlighet ikke eksistere utad om den ikke eksisterer innad. Det vil være umulig for deg å fullstendig, betingelsesløst uttrykke   kjærlighet til et annet menneske før ditt indre er fylt med egenkjærlighet.

Det betyr at du godtar hvem du er i dette øyeblikket, uten intensjoner om å forandre deg på noen måte eller form.

Full aksept  av deg selv betyr å forstå hvordan du tenker, hvordan du føler,  og fullt ut aksepterer det. Dette betyr også de «negative eller dårlige» tankene du har. Og når du ser at du fordømmer deg selv  eller straffer deg selv, ikke ignorere det, aksepter at det for øyeblikket er slik du føler deg.

Snarere enn å fordømme deg selv,  vær oppmerksom på det du føler og bare opplev det med et nøytralt sinn. Det rene nærværet som oppstår, vil være kjærlighet.

 Kjærlighet har ikke et sett av regler. Husk at den er uendelig og i uendelighet er det ingen regler. Akkurat som du gir deg selv tillatelsen til å akseptere deg selv ubetinget i dette øyeblikk, kan du også gi samme kjærlighet til de du kommer i kontakt med.

Vi har alle forskjellige tanker, ulike nivåer av tenkning og ulike dimensjoner av bevissthet. Det jeg prøver å si deg er at alle behandler informasjon forskjellig, men kjærligheten er konstant uansett hva du eller jeg gjør eller tenker.

 Noen ganger i kjærlighet er mindre mer. Ikke mindre kjærlighet, men i form av å gi den du elsker vinger. Med det mener jeg gi plass – rom og frihet for den du elsker til å  være seg selv. Det betyr, også at du ser den du elsker som han/ hun er på et hvilket som helst tidspunkt og du elsker uten betingelser.

Humor er en måte å  ikke ta livet for alvorlig. En av de beste måtene du kan vise noen at det faktisk er mer til livet enn stress og bekymring, er å vise dem en lysere side. Latter og smil er en fin måte å frigjøre endorfiner, som i alminnelige termer er kjemikaliene i kroppen som forårsaker stress. Humor er en av dine sterkeste sider, så bruk den ofte!

Livet er ikke ment å bli tatt så alvorlig  at du lider og konstant er  bekymret. Vær som et barn og le  hele veien på vei til et kjærlighetsfylt liv. Er det ikke magisk!

Glede skjer når du fullt ut forstår at det bare er en bærbar måte i dette livet, og det er din indre virkelighet. Glede er når du ikke ser på verden utenfor deg for frihet og for lykke. Det er din indre glede som er den eneste signifikante virkeligheten. Når du opplever en slik glede og fred, vil du  heller ikke ha problemer med  å  leve det livet du ønsker deg. Da trenger du aldri mer sette  livet ditt på vent.

«Jeg har drømt mye. Jeg er sliten nå fra å drømme, men ikke lei av å drømme. Ingen blir lei av å drømme, fordi å drømmer er å glemme, og å glemme tynger oss ikke, det er en drømmeløs søvn der vi forblir våkne. I drømmer har jeg oppnådd alt. «
Fernando Pessoa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg enda en gang

 

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne

Har fått det for meg at jeg skal dele enda en blogg jeg skrev for en tid tilbake som er til deg. Merkelig egentlig, men intuisjonen sier meg at jeg skal, så da gjør jeg det.

Her kommer bloggen:

I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

Det er som da jeg undret meg over hvordan turen min hjem ville arte seg etter et besøk hos en venninne på Vestlandet. Jeg fikk et  bilde for mitt indre øye.  Det ga et rolig inntrykk og jeg slo meg til ro med at alt ville gå greit.

Det gjorde det.

Jeg valgte den korteste veien, og lot være å kjøre kystveien som jeg egentlig hadde tenkt. Faktisk var jeg inne på tanken om å snu, og kjøre langs kysten til tross for at jeg hadde passert veikrysset der jeg  da skulle ha svingt av. Men så så jeg det samme landskapet som på bildet jeg fikk dagen før. Om jeg hadde kjørt kystveien ville jeg ikke ha sett det. Jeg stoppet, nøt utsikten og takket for at jeg hadde blitt vist hvilken vei som var best.

Vel hjemme var jeg glad for at jeg ikke hadde kjørt den lengste veien. Jeg var skikkelig sliten og ukonsentrert, selv etter å ha kjørt den veien som var kortest. Tror ikke jeg ville ha orket noe mer kjøring den dagen. Igjen takket jeg for å ha blitt vist  veien som var best for meg. Er det ikke fantastisk hvordan vi blir ledet på de mest forunderlige måter?

«Ingen port er bredere enn selvfrelsen.
Ingen er trangere enn selverkjennelsen.»
Peter Halldorf

Å be om råd og selverkjennelse går hånd i hånd. Det betyr at jeg må være ærlig. Hva er det som  opptar meg? Hvor er tankene mine? Hvilke fordommer har jeg? Er jeg sint på høyere makter? På meg selv? På noen andre? Hvilke spørsmål har jeg? Er det noe jeg ikke tør å snakke og be om?

Jeg blir mer og mer klar over at jeg er elsket. Elsket av en kraft som ser alt jeg er, alt jeg kunne vært, og alt jeg ikke er. Det samme vil du forstå og oppdage. Kanskje ikke akkurat i dag, men ….snart.

I åndelig forstand er det ingen avstand mellom oss, selv om du er langt borte. En tanke når deg like raskt som om du var rett ved siden av meg. Tanken bærer ropet fra hjertet rent og umiddelbart over store avstander. Den blir båret fra mitt til ditt hjerte på en stjernebro. En stjernebro som  på himmelen blir til et morgengry malt gjennom et magisk, vakker, fargesprakende lys.  Tenk deg at himmelen er  pakket godt rundt oss og holder oss tett inntil seg, mens solens varme stråler tiner isen rundt hjertene våre.

«Bare når vi erkjenner vår tilknytning til naturen kan reell endring begynne.»

Thich Nhat Hanh

Jeg opplever en følelse av dyp beundring og kjærlighet når jeg ser hvor harmonisk, elegant og vakkert det er i naturen. En enkel gren med epeblomster, et sneglehus, en vakker og spesielt utformet stein,  eller vingene til en sommerfugl vitner om naturens  utrolige kreativitet.

Når jeg virkelig ser og forstår naturen, fødes kjærligheten i hjertet mitt. Jeg føler meg  tilkoblet. Det er hva kjærlighet handler om,  å være ett, å kunne samhandle og nyte.

Jeg vet at du føler deg isolert og ensom. Du arbeider for hardt, er for opptatt, er rastløs og distrahert, og mister deg selv i bekymring og konflikter med dine nærmeste. Men naturen er alltid der, gir alt du trenger,  livgivende frø og næring, forfriskende elver og bekker, vakre skoger, majestetiske snødekte fjelltopper, gledefylt fuglesang ved daggry og mye, mye mer.

Den holder deg tett inntil hjertet sitt.

Jeg tar det jeg så om situasjonen din alvorlig. Jeg vet at det har betydning og jeg vil så gjerne gi deg noen lindrende ord som kan hjelpe deg i situasjonen du er oppe i.

Jeg tror at en  sterk tilknytning til et annet menneske  har avdekket uløste emosjonelle sider i deg. Et sterkt lys skinner på de mørke stedene inne i deg akkurat nå. Dette lyset kan fremme  og gi grobunn til den  sjelelige utviklingen din om du velger å bruke det som en oppvekker. Tiknytningen har lenge vært en giftig forbindelse maskert som noe positivt. Den har etterlatt deg på en destruktiv slagmark med liten mulighet for utvikling og gitt deg mange problemer. Er det ikke slik det er, eller ….?

Du trenger å gå der hvor du kan vokse …

Du har kledd deg i rustning fordi du er redd for hjertet ditt, du er redd for å styrke det feminine i deg, du er redd for å overgi ditt egoskjold til noe dypere, sannere, mer dyptfølt. Det du ikke vet er at det mannlige og feminine er uløselig knyttet sammen, så knyttet sammen at når du benekter noe av dette så fengsler og rakker du ned på din egen bevissthet.

Det er tid for et nytt paradigme i livet ditt, et som ærer visdommen av både det feminine og det maskuline, et som feirer en modig vilje til å forbli mottakelig for å skape gode kjærlige relasjoner og medfølelse med andre.

«Gjenskap livet ditt, alltid, alltid. Fjern steinene, plant rosebusker og lag søtsaker. Begynn på nytt.»
Cora Coraline

Du har alltid et valg og nye muligheter. Det er alltid en dør du kan åpne. Nye muligheter finnes …. alltid. Åpne deg opp. Gå videre. Lukk igjen. Jeg tror at du trenger en liten vekker på at du alltid har muligheten til å åpne en dør, lukke en annen. Og gå videre. Uansett hva, så har du et valg. Og det tror jeg at du har glemt akkurat nå. Det er du som har valget og som må ta ansvaret ut fra det livet du lever. Du kunne ønsket deg et annet sted kanskje, at alt var annerledes. Valgene må uansett tas fra det stedet du er på nå.

Jeg vet at du har hengt deg opp i de stengte dørene. Det som ikke fungerer, det som ikke går som du har tenkt og trodd. Og da ser du ikke de dørene som åpner seg og gir nye muligheter. Noen ganger trenger du hjelp fra andre til å se mulighetene som faktisk er der. Jeg vet at de finnes og at du kjenner mennesker som mer enn noe annet vil støtte og hjelpe deg om du strekker ut en hånd ……

Det krever mot, jeg vet det. Jeg vet også at du har mot. Ta det første skrittet og strekk ut en hånd. Du vil ikke angre på det.

«En stjerne faller fra himmelen og inn i hendene dine. Så siver den gjennom årene dine og svømmer inni  blodet ditt og blir en del av deg. Og så må du plassere den tilbake på himmelen. Og det er det mest smertefulle du noensinne har måttet gjøre og som du noensinne har gjort. Men det som er ditt er ditt. Enten den er oppe i himmelen eller her i dine hender. Og en dag, vil den falle ned fra himmelen og treffer deg i hodet virkelig hardt og da, vil du ikke trenge å plassere den tilbake på himmelen igjen.»
C. JoyBell C

Du opplever  de  tristeste, blå dager akkurat nå.  Livets byrder har hopet seg opp rundt deg og du er oppbrukt fra å håndtere en krise som tilsynelatende aldri går over.

Gjør noe bare en liten smule annerledes, en liten smule mer selvelskende, en liten smule med mer omsorg for deg selv. Ta noen ekstra minutter i en varm dusj. Ta en tur ut midt i arbeidsdagen din. Lag deg en kopp te. Kjøp deg en bukett med roser eller forglemmegei. Bruk noen minutter på å lese en bok som bygger deg opp eller ring en venn.

Ta noen dype åndedrag og innse at ingenting noensinne forblir det samme. Du ønsker at det gode i livet skal vare evig, og at det vonde skal gå bort  eller ikke skje i det hele tatt. Den eneste virkelige garantien er at alt er i endring rundt deg.

Nå ut til noen andre.  Å vise medfølelse overfor andre er en fantastisk måte for å løfte din egen stemning. Jeg har ingen anelse om hvorfor dette fungerer, men det gjør det.

Gjør noe annerledes. Bryt din egen rutine. Hvorfor dette fungerer er fasinerende. Når du bryter rutinene dine, blir sporene i hjernen din ristet litt opp. De får litt panikk, som «Hei! Hva skjer her? «Og dette skiftet i fokus kan være akkurat nok til at du bokstavelig talt glemmer at du føler deg blå.

Ta et ark,  ekte papir, ikke på datamaskinen. Ved hjelp av motsatt hånd,  – den du ikke skriver med,  skriv ned 5 ting i livet ditt som du er takknemlig for. Du får ikke ekstra poeng for skrivekunst på dette, så ikke bekymre deg. Bare skriv ned fem ting som du er mest fornøyd med akkurat nå. Selv om det er enkle ting. Luft, vann, mat, solskinn, venner, familie, en jobb, et hjem, en bil. Spiller ingen rolle. Gjør dem til noe du virkelig kan være fornøyd med, selv for et mikrosekund. Dette fungerer ved at du rister opp i nervebanene dine. Det er viktig at du gjør det med den andre hånden, ellers vil det ikke fungere.

«Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke kan si noe.
Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke dømmer noen.»
Natsuki Takaya

Livet er ofte vanskelig.

Fortvilelse. Problemer uten  enkle svar. Hjerteskjærende tap.

Jeg vet hvordan det er å føle seg hjelpeløs i møte med katastrofale problemer, ødeleggende sykdom, uventede avskjeder eller uutholdelige tap.

Det er ikke alltid lett å ta deg sammen når du føler deg knust og fortapt eller når det føles som du ikke orker å ta beslutningen som du vet du trenger, men som du ikke føler at du makter å ta.

Og uansett hvor sterk du normalt er, kan uventede utfordringer, og tøffe tider gjøre deg usikker, hjelpeløs, lammet.

Husk alltid …

De gangene du har vært redd og engstelig før. De gangene du var så overveldet at det var vanskelig å komme deg ut av sengen, men du gjorde det likevel.

Livet vil gå videre. Livet stopper ikke og er uavhengig av hva som skjer med deg.

Stol på at du vil overleve dette også.

Ha dette i tankene … du vil klare det. Hvis du ikke kan tro dette akkurat nå. Tro på min tro.

Innrøm at du lider.

Du trenger ikke å fortelle noen at du lider når du er fylt med sorg over tapet av en kjær. Det er klart for alle.

Det som er mindre klart for andre er at du lider fordi du satte ditt hjerte og sjel inn i noe, og det gikk rett vest. Du har følt deg syk, deprimert, og arbeidet med å håndtere det vanskelige  som nær har revet deg i filler.

Du trenger andre.

Du trenger en hånd å holde i, spesielt i mørket. Du trenger å vite at du ikke er alene. Det er sannhet i det gamle ordtaket at:

«Et problem delt er en bekymring halvert.»

Når du strekker deg ut, har andre en tendens til å strekke seg mot deg også.  Prøv det. Du vil bli overrasket over nivået på støtten som kommer din vei.

Å presse deg gjennom motgangen du opplever er ikke svaret. Du har presser deg selv så altfor lenge. Presset for å komme over det vonde, presset for å komme gjennom det vonde, presset deg selv til et punkt av fysisk, følelsesmessig og åndelig utmattelse.

Du har brukt opp livskraften og energien din uten å bli fornyet eller fått ny kraft.

«Jeg liker natten. Uten mørket, ville vi aldri se stjernene.«
Stephenie Meyer

Hver tanke, hver følelse du hadde i håndteringen av utfordringene dine, har en energi og en effekt på deg. Om du fortsetter å presse på, skaper du mer stress, og gjør kampen enda verre.

Det trenger du ikke.

Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv tid til å oppdatere og fornye livskraften og energien din.

Bruk naturen. Den har en livgivende kraft og energi som vil gjøre deg godt. Ta deg tid til stille stunder for deg selv.

Uansett  problemet ditt, behold troen. Dine mest vanskelige stunder kan føre til dine beste opplevelser. Jeg vet at det høres klisjeaktig ut, men det er sant uansett. Jeg har opplevd det mange ganger i mitt liv.

Du er inne i en vanskelig tid. Vær tålmodig og medfølende med deg selv.

Snart er du klar til å plukke opp bitene, og klar til å si: «Uansett hvor vanskelig dette er, kommer jeg til å gå videre.»

Og du vil gå videre.

«Det er på tide å lytte til dem som tror på deg når du ikke tror på deg selv. Noen ganger ser du i speilet, og det er tåkelagt. Du får tilbake et uskarpt bilde, men de  som kjenner deg og elsker deg ser den virkelige deg. Noen ganger må du stole på dem som er der for deg i dine mørkeste stunder for å finne ut hvor mye lys som finnes i deg.»
Lee Goff

Nøkkelen til fremdrift er en dag av gangen. Gjennom et øyeblikk av gangen kan du bygge deg opp igjen. Gjør det som må gjøres i dag, ikke fokuser på i morgen eller neste uke.

Fremtiden vil ikke kommer på en gang, men stadig en dag om gangen. Og for nå, bare å komme gjennom dagen er alt du trenger å fokusere på.

Sannheten er at ingenting varer evig, inkludert smerte.

Selv dine mørkeste øyeblikk varer ikke for evig. Det er viktig at du ikke bruker all din energi på å fokusere på fortiden. Ikke mist håpet som sier at du vil klare deg gjennom dette også.

Det er vanskelig å tro på noe bedre. Det er vanskelig å tro at livet vil bli enklere fordi du ser  verden gjennom det du mangler, gjennom tapet ditt, gjennom begrensningene dine og naturligvis fra det perspektivet, virker det umulig.

Men du er mer enn et fysisk vesen, du er et åndelig vesen også.

Hemmeligheten er å fjerne oppmerksomheten fra din nåværende virkelighet.

Hvordan?

Hver dag rett oppmerksomheten din fra den ytre verdens virkelighet, og ved hjelp av kraften i fantasien din, se deg selv oppleve det du mest av alt ønsker å oppleve.

Pust dypt. Pust inn frisk livgivende energi.

For en liten stund er du og ditt ideal ett. For en liten stund, vet  du at du har noe som er uendelig mer kraftfullt enn noe problem eller hjertesorg.

Våg å tro, og du vil bli en magnet for mirakler, for en ny sinnstilstand som, akkurat nå, eksisterer bare i fantasien din.

«Jeg har blitt dolket i ryggen av dem jeg trengte mest. Jeg har blitt løyet til av dem jeg er glad i. Og jeg har følt meg alene når jeg ikke hadde råd til å være. Men på slutten av dagen, hadde jeg lært å være min egen beste venn, fordi det kommer til å være dager der ingen kommer til å være der for meg annet enn meg selv. »
Ukjent

Det er å begynne på nytt et steg om gangen, og til slutt, når du ser deg tilbake, vil du se at du har klatret  opp og over et fjell.

Du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen når det er fred i hjertet ditt. Når du har sluttet å lytte til det andre sier at du bør gjøre. Når du lytter til ditt eget hjerte. Det er bare noen få mennesker i denne verden som er helt sanne overfor deg, og du vil være en av dem. Du vil lytte til din egen stemme, din egen sjel, og ikke lytte til formanende råd fra andre. Innerst inne, vet du hva du vil, og du lar ingen andre bestemme det for deg.

Jeg vet at du vil bevege deg ut på stjernebroen snart. Jeg vet at du vil oppleve livets magi igjen. Jeg vet at himmelen hvelver seg over deg og gir deg trøst og støtte. Gjennom sitt fargesprakende fyrverkeri når solen stiger opp, eller går ned i horisonten, bekrefter den sin omsorg for deg. Er ikke livet magisk og vakkert? Jeg har sett det alt sammen . Og det samme vil du.

«Magi eksisterer. Hvem kan tvile på det, når det er regnbuer og ville blomster, musikk av vinden og stillheten fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever.«
Nora Roberts

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvordan elske?

 

«Forskjellen mellom mørke og farge er rett og slett et lite lys.»
Sue Krebs

Kjærligheten er essensen av alt som er, den jeg er og den du er.

Hvordan skal jeg elske andre? Og hva betyr det? Slike spørsmål opptar meg fordi uten kjærlighet blir livet meningsløst og tomt.

Thich Nhat Hanh skrev en artikkel om dette som fanget min oppmerksomhet. Jeg deler tankene og refleksjonen han satte i gang hos meg gjennom det han skrev.

Jeg har skrevet mange blogger om kjærlighet. Denne har en litt annen innfallsvinkel. For meg ble det nyttig å reflektere over noen litt annerledes problemstillinger og innfallsvinkler.

Jeg tror at for å finne ut av hva kjærlighet betyr, må jeg våge å spørre hvordan de jeg elsker ønsker å bli elsket.

Jeg kan spørre en kjæreste eller en potensiell kjæreste, eller venninne, eller bror eller hvem som helst, hva det er de ser etter i en relasjon, eller hva søker de fra et annet menneske generelt? Det høres enkelt ut, men det er ganske modig å faktisk våge å gjøre det. Det kjennes skremmende å ha en slik direkte samtale fordi jeg kan risikere å stå ansikt til ansikt med det som skiller meg fra den andre.

Et slikt spørsmål får rask slutt på forestillinger og antagelser som kan ødelegge et godt forhold. Det er ganske vanlig å forvente, og tro at den andre ønsker og liker det samme som jeg gjør. Det er som oftest ikke tilfelle. Ulikhet oppfatter jeg mer og mer som spennende og som en styrke for en god relasjon. Men selvsagt en ulikhet i aksept og forståelse for den andres unike selv.

«All endring er forandring til det bedre. Det finnes ikke noe slikt som «endring til det verre.» Endring er prosessen med livet selv, og prosessen kan bli kalt ved navnet «evolusjon». Og utviklingen går bare i en retning, fremover, og mot forbedring. Derfor, når endring besøker livet ditt, kan du være sikker på at det vil snu seg til det bedre. Det ser kanskje ikke slik ut i det øyeblikket endringen kommer, men hvis du vil vente en stund og har tro på prosessen, vil du se at det er sant.»
Neale Donald Walsch

Ved å snakke med den andre, finner jeg ut fra hans egne ord hvordan han ønsker å bli elsket, snarere enn fra mine egne spekulasjoner. Slike spekulasjoner stammer oftest fra hvordan jeg selv ønsker å bli elsket. Jeg må være villig til å elske på tross av ulikhetene våre, ja kanskje nettopp på grunn av ulikhetene. Det viktigste er bevisstheten om hvem den andre er, og hva det er i det den andre er som gjør meg så fasinert.

Dersom jeg ikke umiddelbart får respons og et ærlig svar, vil jeg likefullt forstå mye gjennom de indirekte svarene jeg får.

Kjærlighet kan være komplisert av mange grunner.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Behovene endrer seg og de beste delene av kjærlighet formidles ikke gjennom ord. Ikke minst vises kjærligheten, når jeg ikke uttrykker med ord det jeg ønsker og den andre likevel umiddelbart forstår det jeg trenger. Det er en slik kjærlighet jeg drømmer om å oppleve. En indre sjelelig kontakt som forstår den andre uten ord, fordi forbindelsen er mer enn de fem sansene.

Når du er borte

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
dette kaller eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldene fylte
av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Det er viktig at jeg ikke glemmer  å elske til fordel for alt annet jeg må gjøre.

Av og til kan den andre oppføre seg som om jeg ikke eksisterer. Det har som oftest ikke noe å gjøre med meg.

De beste forhold kommer fra mennesker som allerede er helt seg selv. Det betyr at noen ganger, har den andre mye å gjøre, og bruker energien sin på det som skal gjøres eller utvikles. Det betyr ikke at den andre er mer interessert i å jobbe med noe, enn i å vise meg oppmerksomhet. Livet består av ansvar, og en som er ansvarlig for alle områder av livet sitt, vil garantert ta ansvar for å gi hjertet mitt det det trenger. Om ikke alltid når jeg ønsker det. Faktisk handler det i stor grad om å kunne utsette behov og om å være i stand til å vente på min tur …

«Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal. Livet går fremover.»

Så enkelt og så forferdelig vanskelig …

Romantikk skjer når jeg legger merke til hva den andre liker og ønsker, og er nøye med å vise at jeg har lagt merke til det. På toppen av det hele, innebærer det også å merke meg den andres innfall og særegenheter uten å dømme.

Å elske betyr at jeg aksepterer den andre akkurat som han er.

Dersom jeg ikke er villige til å akseptere de mindre gode sidene ved han, så fortjener jeg ikke å dra nytte av de gode. Mye av det som er spesielt med kjærlighet er å forstå en annen så godt at jeg ser de spesielle sidene, og  samtidig godtar og forstår dem.

Det spiller ingen rolle hvor mange gaver jeg gir og kjøper, dersom jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med han. Kjærlighet kan ikke eksistere uten å bli kjent.

Uansett, kan jeg ikke tvinge en annen til å åpne seg opp for meg.

Men jeg kan velge å dele av meg selv.

Når jeg ønsker å være i stand til å elske noen, så må jeg elske meg selv først. Det kan være skremmende å tenke på når jeg sliter meg gjennom perioder med lav selvfølelse.

Tenk så godt at jeg fortsatt kan elske meg selv nok til å forstå den jeg er, og forsøke å akseptere feilene mine, og det enda før jeg faktisk har aksepterer dem eller forandret dem.

Med andre ord, gjenkjenne hva som gjør meg til meg.

«Vi dør inne i oss når vi demper våre rettmessige uttrykks arv. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for dom skjule vår viten. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unnviker våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en sti som ikke er vår. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, kodet i oss fra begynnelsen. Jeg er så lei av de små dødsfall av selvforringelse. Bedre å leve sant.»
Jeff Brown

Når jeg finner ut hvem jeg er, ser jeg også potensialet til å like meg selv, så ufullkommen som jeg er sammenlignet med en tenkt standard av perfeksjon. Når jeg har gravd dypt nok til å se meg selv tydelig, uavhengig av vurderinger, får jeg lyst til å dele alt jeg har lært med andre mennesker og er klar til å lære om dem i retur.

For å elske noen, handler også om å elske meg selv.

«Det spiller ingen rolle hva andre mener. Det som teller er at du kan se i speilet, og elske den du ser.»
B. Dave Walters

Jeg er ikke hvem som helst. Jeg er en som ønsker å gi og motta kjærlighet.

Er ikke det fantastisk og magisk?

Selvfølgelig har jeg klær som må vaskes og ulike aktiviteter å delta på, men gjennom det hele, og igjen og igjen, ønsker jeg, mer enn noe annet, å dele kjærligheten med en annen sjel.

Jeg er en kreasjoner av kjærlighet.

Jeg kan være negativ fra tid til annen. Jeg kan være destruktiv. Jeg kan være ufullkommen, men noe som ikke forandrer seg er den medfødte tørsten jeg har etter kjærlighet.

«Kjærlighet gjenkjenner ingen barrierer. Den løper over hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme frem til sitt bestemmelsessted full av håp.»
Maya Angelou

Noen sier at jeg er født alene og at jeg dør alene, men en stor del av meg er uenig. Jeg er fysisk atskilt fra andre gjennom kroppen min, men jeg er sammenbundet med andre av noe mye mer solid enn en jordisk kropp.

Kjærlighet er måten hjerteslagene mine øker sin rytme når du går forbi.

Kjærlighet er sommerfuglene i magen når du berører huden min.

Hør bare hvor magisk kjærligheten blir beskrevet nedenfor. For meg er det ren magi og sant. Det er sant fordi jeg opplever det hver eneste dag. Gjør ikke du!

«Kjærlighet er berøring, ja, men det er også den usynlige tråden som binder hjerter, uansett hvor mange mil eller daglige gjøremål som eksisterer mellom dem. Kjærlighet er følelsen av at føttene er forankret enda mer fast til bakken fordi, gjennom andres øyne, har vi lært å se våre vinger.»
Thich Nhat Hanh

Jeg oppdager at det jeg har oppfattet som svakheter kan være skjulte styrker.

Jeg er alltid åpen for kjærlighet i stedet for herding fra smerte, og jeg forstår at alle andre også prøver å gå gjennom livet sitt. Jeg erfarer at kjærligheten hjelper oss til å nyte prosessen så mye mer.

«Den mest verdifulle gaven vi kan gi noen er vår oppmerksomhet. Når et slikt oppmerksomt nærvær omfavner dem vi er glad i, vil de blomstre som blomster.»
Thich Nhat Hanh

Det jeg har skrevet om kjærlighet er relevant for platonisk og vennskapelig kjærlighet også, selv om utgangspunktet mitt er kjærligheten mellom to elskende. Det handler om respekt og aksept av hvem vi innerst inne er. Det handler om å kunne tilgi hverandre. Uten en slik forståelse og respekt kommer et forhold lett ut av kurs, og den andre blir brukt for å dekke våre mer eller mindre uttalte behov. Vi bruker med andre ord den andre for å dekke over vår egen utrygghet og sårbarhet.

«Du kan ikke tilgi uten å elske. Og jeg mener ikke sentimentalitet. Jeg mener ikke utydelighet. Jeg mener å ha nok mot til å stå opp og si:» Jeg tilgir. Jeg er ferdig med det.»
Maya Angelou

Jeg vet at for meg er det viktig å være ærlig, å møte andre som den jeg er. Våger jeg det tror jeg at vennskap og kjærlighet kan bygges til tross for at verken jeg eller den andre er perfekte. Ja, nettopp fordi vi ikke er perfekte og våger å vise det. På samme måten som en mor elsker sitt barn uten forbehold fordi de er knyttet sammen med bånd, bygget på tilhørighet og kjærlighet.

«Du er summen av alt du noensinne har sett, hørt, spist, luktet, blitt fortalt, glemt – alt er der. Alt påvirker hver enkelt av oss, og på grunn av det prøver jeg å sørge for at mine erfaringer er positive..»
Maya Angelou

Spennende, ikke sant. Og ikke minst utviklende. Tenk å vokse og utvikle seg sammen i et forhold basert på åpenhet, tro, tillit og tilgivelse i kjærlighet.

Det er magisk og hjertet mitt renner over av takknemlighet til livet som lar meg få kjenne på slike sterke følelser og opplevelser.

«Elsk alt Guds skaperverk, både det som er helt og hvert eneste sandkorn. Elsk hvert blad, hver stråle av lys. Elsk dyr, elsk planter, elsk hver enkelt ting. Hvis du elsker hver ting vil du oppfatte Guds mysterium i alt, og når du oppfatter dette, vil du derfra vokse hver dag til en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen. Inntil du til sist elsker hele verden med en kjærlighet som da vil være altomfattende og universell. »
Fjodor Dostojevskij

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Være i bevegelse

 

 

«Tro på deg selv! Ha tro på dine evner! Uten en ydmyk, men rimelig tillit til dine egne krefter, kan du ikke være vellykket eller lykkelig.»
Norman Vincent Peale

Noen ganger kjennes det som om alt  er i mot meg. Ingenting lykkes og jeg kjenner meg som en levende fiasko. Feilene fra i går plager meg og oppsøker meg når jeg minst trenger det.

Det kjennes som jeg har bitt over mer enn jeg kan tygge. Et hav av overveldende vonde føleser skyller inn over meg som en monsterbølge i orkan styrke. Jeg kjenner meg så mislykket. Selv om jeg vet at det ikke er helt sant, kjennes det som om hele livet mitt rakner og jeg står igjen ribbet til skinnet. Alt forsvinner, venner, tryggheten i meg selv, muligheter, livsgrunnlag og mest av alt håpet og troen på at jeg noensinne vil oppnå, selv bare litt av det jeg drømmer om. Med andre ord er jeg nede for telling.

«Ikke klamre deg til ditt selvbilde, bare fordi din vilje krever det. Krev at miljøet rundt deg tilpasser seg så mye som mulig og endre det du må om deg selv når den ytre verden ikke kan endres. Psykisk helse handler om mental flyt, mental sykdom stammer fra rigiditet.»
Oli Anderson

Hvorfor i all verden har jeg det slik nå? Jeg som trodde at slike følelser forlengst tilhørte fortiden. Og så kommer de tilbake, til og med enda sterkere enn før. Jeg som trodde at jeg hadde jobbet meg gjennom dem og lagt dem bak meg for alltid. Det kjennes urettferdig og totalt demotiverende.

Har det vært forgjeves all sjelegranskingen og timene med refleksjon og stillhet? Hvor er den blitt av gleden og kjærligheten til  livet. I dag synes alt både håpløst og tomt. Alt jeg har satt min lit til, synes så langt borte. Tankene mine er kaotiske og jeg kjenner meg lurt og bedratt av alt det jeg har trodd på, kjærlighetskraften og et liv som vil meg vel.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir resultatet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fabelaktige ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale

Jeg kjenner at jeg har stagnert og ikke kommer videre med livet mitt. Det er som en propp  har satt seg, som stenger for all fremdrift, og hindrer bevegelse og ekspansjon. Her jeg er, er alt stillestående og jeg kjenner hvordan kulden brer seg og legger seg som et voksende lag av is rundt hjertet mitt. Uten bevelge vil  alt, lik vann når temperaturen synker under null, fryse til is rundt meg. Det gjør så vondt, men jeg kommer  meg ikke løs. Til det er alt for stille og livløst her bak proppen. Jeg har bare meg selv å takke for at det er slik akkurat nå. Det er min egen frykt som stenger, min egen frykt for å ikke være god nok, enten det gjelder å være et medmennekse, venn, mor, intellektuelt eller utseendemessig. Alt mulig annet for den sakens skyld.

«Fri deg fra byrden av å føle behovet for å holde på noe. Gi slipp … du er en del av alt. »
Steve Maraboli

Om jeg synes synd på meg selv? Nei, men jeg er sinna på meg selv fordi jeg forstår at det er kun meg selv jeg har å takke for at jeg har det slik jeg har det akkurat nå. Jeg vet at det haster. Snast vil hele hjertet mitt være omgitt av et lag med ugjennomtrengelig is. Og det er lenge, lenge til våren, til varmen kommer og kan smelte isen. Redningen er å  få tatt bort proppen slik at det igjen blir bevelgelse rundt hjertet mitt. Da vil ikke isen kunne legge seg og knuse meg med sin tyngende kalde glatthet. I alle fall vil det kreve en langvarig kuldeperiode for å holde meg fanget slik jeg kjenner meg i dag.

Men hvordan skal jeg klare å fjerne proppen. Den sitter fast og jeg klarer ikke å rikke den.  Tror den har kilt seg ordentlig fast. Skulle ønske jeg hadde hatt noen som deg til å hjelpe meg å dra den opp. Det eneste som trolig hjelper for å løsne den, er å bore  med et redskap med mothaker for så å trekke proppen ut. Jeg vet at det vil gjøre vondt. Men vondt skal vondt fordrives, heter det. Jeg må bare manne meg opp til å tåle smerten.

Eller kanskje det kan hjelpe å smøre den med olje slik at den kan gli lettere når jeg prøver å løsne den. Da trenger jeg å bruke en olje sammensatt av mot, tillit og  vilje til å gi slipp. Jeg må gi slipp på frykten som har demmet opp for all bevelge og livsutfoldelse. Jeg må våge å tro på at livet er på min side, uansett hvordan det kan synes akkurat nå.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hva betyr det å gi slipp?

Det er et ganske vanlig råd jeg ofte hører fra andre, eller forteller meg selv: «Gi slipp på det.» Enten det er bitterhet, anger, et menneske, eiendeler, eller erfaringer, holder jeg altfor ofte fast på noe jeg ikke lenger trenger, eller noe som vil ødelegge livet mitt. Jeg vet ofte at å gi slipp  kan være det beste jeg kan gjøre, men jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. Jeg skyver det unna eller  går rundt det, i stedet for virkelig å gi slipp.

Noen ganger kjennes det som et nederlag å skulle gi slipp, så jeg klamrer meg til det jeg har i frykt for å miste også det. Det er dette som i stor grad fører til proppdannelser og et stillestående liv uten bevelgelse og utvikling.

«Å gi slipp er aldri et tegn på feil, gi slipp er å vite hvilke kamper å kjempe, og hvilke kamper  å» gi slipp» på. Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg lenger, det handler bare om å styre dine falske håp til noe mer verdig dine følelser, energi og tid .. Å gi slipp er rett og slett å ta ansvar og kontroll over deg selv i stedet for å kjempe mot vindmøller som en moderne Don Quixote … »
Zena Abou Alnaser

Ofte hender det at når jeg prøver å gi slipp, ender jeg opp med å skyve det bort eller lar det være, samtidig som jeg viser motvilje mot det Det er litt motstridende, men å gi slipp betyr ikke å skyve noe unna, ignorere, eller ha et ønske om at noe skal være borte. Når jeg gjør det, ender jeg opp i en aversjon mot det jeg trenger å slippe taket i. Det er en av de viktigste årsakene til at jeg ikke har det godt akkurat nå og fylles med frykt for fremtiden. Aversjon er en mental tilstand der jeg ønsker å kvitte meg med en ubehagelig opplevelse og  dermed forsøker å  skyve den bort. Dessverre manifesterer den seg ofte i form av fornektelse, hat, sinne, eller noe  jeg ikke liker å føle.

Når jeg arbeider med å gi slipp på noe, kan det være nyttig å legge merke til når motviljen mot det oppstår. Når en ubehagelig tanke oppstår, prøver sinnet mitt å skyve den unna, og jeg dømmer, prøve å fokusere oppmerksomheten min andre steder, eller jeg fyller tankene mine med hvor gjerne jeg ønsker å gi slipp på det. Når sinnet faller inn i denne tilstanden full av motvilje, har jeg ikke sluppet taket. Jeg går da ofte inn i en runddans av tanker.  Paradoksalt nok, motstanden jeg skaper rundt noe holder meg knyttet til det.

Jeg kan bruke bevisstheten min til å legge merke til når jeg fylles med aversjon. Når tanker eller følelser oppstår som jeg ønsker å gi slipp på, hva er da reaksjonen min? Legger jeg forsiktig merke til dem, eller har jeg en tendensen til å stramme til rundt dem? Jeg kjenner på responsen min. Legger merke til hvordan det føles i kroppen, hvordan tankemønstrene mine ser ut, og hvordan det føles.

Når jeg gjør meg kjent med aversjonen, vil jeg være i stand til å legge merke til den enklere når den oppstår i fremtiden. Det jeg gjør i denne situasjonen vil diktere det som skjer neste gang. Ved å legge merke til aversjonen og la opplevelsen være der, kan jeg la ubehaget være uten å skyve det bort. Så rart som det kan virke, presser jeg noe bort, blir det vanskelig å gi slipp I stedet kan jeg tillate det å bevege seg gjennom meg.

«Les det med sorg og du vil føle hat og savn.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrighet.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle beundring.
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten fordommer og du vil føle fred.
Ikke les det i hele tatt, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder

I tillegg til å legge merke til tankene som er fylt av aversjon, kan jeg legge merke  endringene av erfaringen jeg prøver å gi slipp på. Selv om det kan føles som noe ikke er i endring, er alt i endring. En tanke eller følelse kommer og går. Den forandres i kvalitet. Selv når den føles konstant, kan jeg se at den forandrer seg når jeg ser nøye etter.

Jeg forsøker å gjøre det til en vane å fokusere på endring. Når det jeg jobber med å gi slipp på oppstår, tar jeg hensyn til det. Kjenner jeg aversjon, kan jeg rette oppmerksomheten mot den også. Jeg kan bruke pusten min for å få det til. Å puste, leder oppmerksomhet til kroppen.  Når jeg puster ut, legger jeg merke til hva som er til stede i forhold til det jeg ønsker å gi slipp på. Det kan være en tanke, et fysisk trykk, eller en følelse og jeg  gir det et navn. Navnet kan være noe sånt som: anger, angst, planlegging, spenning, osv.

«Ikke tving det, hvis det ikke er i flyt, la det gå.»
Nikki Rowe

Jeg trenger å være ærlig mot meg selv. Legge merke til hvordan det faktisk føles, ikke å dømme. Mens jeg puster inn og ut igjen, legger jeg merke til det som er til stede nå. Fra øyeblikk til øyeblikk, finner jeg ofte at erfaringen min er i endring.

Denne praksisen med å legge merke til endringer kan hjelpe meg med å analysere erfaringene mine og se dem mer tydelig. Når jeg ta hensyn til endringens natur i erfaring, er jeg lettere i stand til å gi slipp, og ikke identifisere meg med den. Å gi slipp betyr ikke skyve bort i avsky.

For å gi slipp på noe, må jeg gjøre det forsiktig. Jeg dømmer ikke erfaringene mine, men ser dem som de faktisk er. Når aversjon oppstår, legger jeg bare merke til den. Når jeg mister av syne endringene i opplevelser, kan jeg gå tilbake til denne øvelsen og legge merke til hvordan den er i endring.

Å gi slipp er ikke et umiddelbart fenomen. Det er en prosess. Å kreve at jeg skal slippe taket og tro at jeg vil være fornøyd når jeg gir slipp er ikke slik det fungerer. I alle fall ikke for meg. Jeg må la det skje. Ta med bevisstheten min til opplevelsen av aversjon og endring. Ta med bevisstheten min til trangen for å bli kvitt den. Å gi slipp er en praksis som  krever øvelse og erfaring.

«Det er ikke noe åndelig liv uten denne prosessen med å slippe taket. Nøyaktig på det punktet hvor vi nekter, stopper veksten. Hvis vi holder fast i noe gitt til oss, uvillig etil å gi slipp på det når det er tid til å slippe det eller vi er uvillige til å la det bli brukt som giveren mente at det skulle brukes, stopper vi veksten til sjelen. Det er lett å gjøre en feil her: «Hvis Gud ga det til meg,» sier vi, «er det mitt. Jeg kan gjøre hva jeg vil med det» Nei. Sannheten er at vi skal takke, og tilby noe tilbake, gi avkall på noe, miste noe, gi slipp på noe. – Det er om vi ønsker å finne vårt sanne selv, om vi ønsker det virkelige livet, om våre hjerter er rettet mot glede og magi .»
Elisabeth Elliot

Selvfølgelig vet jeg at jeg som alle andre får min andel av gleder og  sorger. Hjernen har lett for å feste seg ved frykt og sorger mer enn gleder. Slik får jeg en opplevelse av at det negative dominerer livet mitt. Klarer jeg å snu denne innstillingen mot det som er godt og glederikt, vil det bli mye lettere å gi slipp på det som ikke tjener meg også.

Hun ga slipp

Hun ga slipp. Uten en tanke eller et ord, hun ga slipp.
Hun gi slipp på frykten.
Hun ga slitt på å dømme.
Hun ga slipp på alle meningene som svermende rundt hodet hennes.
Hun ga slipp på komiteen av ubesluttsomhet i henne.
Hun ga slipp på av alle de «riktige» grunnene.
Helt og fullt, uten å nøle eller bekymring,
ga hun bare slipp.
Hun ba ingen om råd.
Hun har ikke lest en bok om hvordan å slippe taket.
Hun gransket ikke skriftene.
Hun bare ga slipp.
Hun ga slipp på alle minnene som holdt henne tilbake.
Hun ga slipp på all angst som holdt henne fra å bevege seg fremover.
Hun ga slipp på planlegging og alle beregningene
om hvordan noe skal gjøres.
Hun ville ikke love å slippe taket.
Hun førte ikke notater om det.
Hun skrev ikke den projiserte datoen i almanakken.
Hun foretok ingen offentlig kunngjøring og satte ingen annonse i avisen.
Hun ville ikke sjekke værmeldingen eller lese sitt daglige horoskop.
Hun bare ga slipp.
Hun foretok ingen analysere av om hun burde gi slipp.
Hun ville ikke ringe vennene sine for å diskutere saken.
Hun foretok ikke en fem-trinns sjele behandling.
Hun ville ikke ringe bønnetelefonen.
Hun sa ikke ett ord.
Hun bare ga slipp.
Ingen var rundt henne da det skjedde.
Det var ingen applaus eller gratulasjoner.
Ingen takket henne eller roste henne.
Ingen la merke til det.
Som et blad som faller fra et tre, ga hun bare slipp.
Det var ingen innsats.
Det var ingen kamp.
Det var ikke bra, og det var ikke dårlig.
Det var hva det var, og det er nettopp det.
I rommet av å gi slipp, lot hun det hele være.
Et lite smil kom over ansiktet hennes.
En lett bris blåste gjennom henne.
Og solen og månen skinte
i all evighet …

Safire Rose

Det er en magisk følelese når jeg merker at proppen løsner, eller løser seg opp og livet igjen er i bevegelse. Den magiske følelsen av kjærlighetskraftens vidunderlige ømhet, og nærhet, er igjen tilstede både i meg og rundt meg. Ved å våge å kjenne på smerten og akseptere dagen i dag akkurat som den er, blir det lettere å kunne gi slipp og igjen være i flyt med livets strømmer. Det er så spennende hvor livet vil føre meg.

Det handler om å overgi meg i tillit til å jeg vil bli ledet dit jeg er ment å være. Alltid til mitt og andres høyeste gode. Da, når jeg har en slik innstilling til livet, fylt av kjærlighet, mot og håp, heller enn avsky og frykt, skaper jeg magi. Det er alkymi i utfoldelse. Selv den tyngste og tøffeste dag blir til den vakreste, mest fullkomne, fordi jeg  ser den gjennom  kjærlighetens øyne og ikke gjennom øyne fulle av frykt.

«Alkymi er en slags filosofi: En type tenkning som fører til en måte å forstå»
Marcel Duchamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Usynlige bånd

 

«Ikke nøl

Hvis du plutselig og uventet føler glede,
ikke nøl. Gi etter for den. Det er nok
av liv, og hele byer som er ødelagt eller holder på å bli det.
Vi er ikke kloke, og ikke veldig ofte snille. Og mye kan aldri bli forløst.
Likevel har livet noen mulighet igjen. Kanskje dette
er dets måte å slå tilbake, at noen ganger
skjer noe som er bedre enn alle rikdommene
eller makten i verden. Det kan være hva som helst,
men svært sannsynlig ser du det i det øyeblikket
kjærligheten begynner. Uansett, det er ofte slik det er.
Uansett hva det er, ikke vær redd
for dets overflod. Glede er ikke laget for å være smuler.»

Fra boken «Swan: Poems and Prose Poems» av Mary Oliver

I dag ble jeg minnet på denne bloggen som jeg skrev for lenge siden. Den setter ord på en lengsel som jeg tror mange har, nemlig nærhet og tilhørighet til et annet menneske. Derfor deler jeg den på nytt, fordi jeg er overbevisst om at du, ja nettopp du trenger å høre disse ordene. Om du vegrer deg for nærhet, ikke nøl lenger. Grip muligheten  og lev. Tro det eller ei, faktisk handler det mest av alt om kjærlighet til deg selv.

Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den  komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærligheten er for stor til å være fanget i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kan du gå inn i den eller forlate den,
eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og ende,
og du vil lengte etter dens  tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du måtte klamre deg til den for ditt bare liv.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt kommer til syne.
Hver tanke, hver emosjon
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
med gleden og kjedsomheten av å være til,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og feiling,
med søking og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i»eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Hjertens utålmodige kall.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

Jeff Foster

 

Her er det jeg skrev:

Noen ganger undrer jeg på hvorfor jeg ikke klarer å gi slipp på deg. Men du er som en del av meg og er alltid med meg. Slik er det bare, og jeg har forlengst innsett og akseptert det. Faktisk gir det stor glede og trygghet. Du er ikke alltid like bevisst tilstede i livet mitt, men du er der, enten du fyller alt i meg med din tilstedeværelse eller du er som et svakt ekko av hjertets lengsel.

For meg er det magi,  denne nærheten jeg deler med deg. En nærhet som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse.  Du er i mitt hjerte og jeg i ditt. Hvordan jeg vet det. Jeg bare vet.

Det har ingenting med forelskelse å gjøre. Det er en sjeleforbindelse fra mitt til ditt hjerte.  Det fasinerer meg og jeg fylles med undring. Hvordan kan en slik nærhet eksistere uten synlige bevis.
Nærast er du når du er borte ….

Jeg har virkelig prøvd å rasjonalisere det jeg opplever, og føler, hvordan jeg kjenner det overfor deg. Det er nytteløst. Hver gang jeg tror at du er borte og ute av livet mitt, kommer du sterkt tilbake. Jeg kjenner deg i hele meg, lengselen, drømmene, håpet ditt ….. og mitt.

Jeg dyrker kjærligheten, og hver dag  nyter jeg tilstedeværelsen din. Den som kommer til meg på en bølge av ren, flytende energi. Hva skal jeg gjøre med denne svært reelle, smertefulle, og samtidig omsluttende varme følelsen som opptar sinnet, kroppen og hjertet mitt så ofte?

Jeg har bestemt meg for å nyte det.

«Jorden har musikk for de som lytter.»

George Santayana

Jeg oppdager at å elske meg selv henger sammen med hvor dyp kjærligheten min til deg er. Det minner meg om hvor mye jeg trenger å være tilstede for meg selv. Egenkjærlighet er en nødvendighet for å kunne leve sant og ekte fra hjertet. Det gir en tilstedeværelse, tilfredestillelse, og oppfyllelse av de dypeste sannhetene i meg og er grunnlaget for hvor dypt jeg kan føle for deg.

Du utsetter å finne din sannhet. Jeg vet det, men forstår ikke helt hvorfor.
Du  utsetter å ta handling.  Det er en frakobling mellom intensjon og gjennomføring i deg. For du vil så gjerrne, men det passer ikke akkurat nå, sier du til deg selv. Du er ikke klar.  Å omsette ønsket ditt til handling får hjernen din til å analyserer  en enorm mengde informasjon, fra tidligere erfaringer og hvordan du føler deg akkurat nå. Det lover ikke godt, i forhold til om du kommer nærmere meg med det første.

Du har rett og slett ingen tro på at en kontakt mellom oss i virkeligheten, kan bli til virkelighet, ikke på lenge i alle fall. Du har ikke tro på at du vil klare en nær relasjon. Du vet fra før at alle dine feil og mangler blir eksponert når du nærmer deg et annet menneske. Det som da avdekkes gjør at du igjen vil stå alene, tror du. Derfor utsetter du all videre handling mens hjernen din går i hvilemodus.  Men hjertet ditt fortsetter å ta kontakt på de underligste måter. Det klarer du ikke å styre, heldigvis.

Du vet bare ikke hvordan du skal endre deg for å komme nærmere. Derfor forblir du  på stedet hvil,  og graver deg dypere, og dypere ned i selvbebreidelser og tungsinn.

«I det øyeblikket  mellom hva du en gang var, og hvem du nå er blitt, er hvor dansen av livet egentlig foregår»

Barbara de Angelis

Jeg vet alt om hvordan du har det. Jeg har vært der selv mange ganger. Kjære deg. Du trenger ikke forandre deg. Du er perfekt akkurat som du er.

Til tross for den energimessige kontakten vi har, ønsker og trenger vi begge noe mer. Være fysisk nær hverandre og dele … Heldigvis, selv om vi er fysisk lang fra hverandre, er vi tilstede for hverandre. Jeg kjenner de varme omsluttende energiene fra deg og du kjenner mine. Våre liv flettes sammen og er samtidig adskilt for så mange uforklarlige grunner.

For hvor lenge? Jeg vet ikke. Uansett har vi denne sjel til sjel kontakten som gjør det umulig å glemme hverandre. Den er som en gyllen ring av varme og nærhet rundt oss, uansett hvor vi er og hva vi gjør. Den omslutter oss med den dypeste kjærlighet. Ikke glem det når du står overfor et vanskelig valg, eller blir bombardert av livets små og store utfordringer. Kjenn hvordan energiene flyter mellom oss, og gir oss kraft og styrke. Ikke noe mindre enn magisk.

«Når ord blir uklare, skal jeg fokusere med fotografier. Når bilder blir utilstrekkelige, skal jeg være fornøyd med stillhet.»

Ansel Adams

Jeg vet at en dag vil du komme inn i livet mitt og helle kjærlighet over meg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du får i retur, bare fordi jeg er viktig for deg og fordi det er det sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet gjør. Akkurat slik vil jeg komme inn i ditt liv. Er det ikke magisk. Faktisk er vi i hverandres liv på denne måten allerede. Det merkes gjennom de kjærlige og intense energiene som flyter mellom oss.

Jeg hvisker ut mot vinden hvor glad jeg er i deg. Jeg hører den hvisker tilbake …..

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»

Wumen Huikai

Fordi jeg bryr meg, for grunner som ikke kan forklares. Fordi jeg er glad i deg, også av grunner som ikke kan forklares. Det er den styrende kraften i alt som er, så hvorfor ikke la kjærlighetskraften lede oss til der vi er ment å være? Huk at kjærligheten overvinner alle hindringer. Den er sterkere enn alt annet.
Hva betyr det?

Det betyr at jeg har fått  mulighet til å elske deg som rører sjelen min fra dypt inne i meg. Jeg har funnet  en mening i å elske deg, mens du lærer å akseptere deg selv, så du får mot til å komme meg i møte. Min sårbarhet kommer til overflaten og møter din sårbarhet. Det  er legedom i en slik kjærlighet. Du vet det og et lite håp tennes i ditt hjerte.

«Håpet er fjærlett
Det fester seg på sjelen
Og synger melodier uten ord
Og tar aldri slutt.»

Emily Dickinson

Jeg gjenkjenner deg for hvem du virkelig er, og jeg elsker dine feil som om de var perfeksjon i hvert øyeblikk. Hvorfor skulle jeg ikke det? Du gjør det samme mot meg.

Hver dag åpner jeg mitt hjerte til deg, fordi det er der hjertets kompassnål peker. Når det gjør vondt, vet jeg at den eneste virkelige, verdifull tjenesten jeg kan tilby deg er at jeg arbeider på meg selv og er så sann og ekte som jeg kan være. Det betyr å leve mitt eget liv i all sin ufullkomne prakt.

Det er smerte inne i meg som jeg vet du også føler, og på et eller annet vis er vi her for å hjelpe hverandre til å helbrede sårene livet har påført oss. Å holde hverandre ømt  gjennom gylne energibånd.  Det er en tilstedeværelse som merkes dypt i både ditt og mitt hjerte.

I dag har jeg innsett at uansett hva, livet skjer akkurat her og nå rundt meg, rundt deg. Livet er her, rett foran oss. Jeg kan forestille meg et liv fysisk med deg, men  jeg  må også jorde meg her i min nåværende virkelighet. Jeg kan ikke vakle fra min egen reise. Den reisen som jeg har begitt meg ut på. Akkurat som du må følge din reise i ditt eget tempo. Jeg kan støtte deg, og heie deg frem, men du må selv gjøre arbeidet og følge den veien som kreves i ditt liv.

Fordi våre veier er ment å treffe hverandre, vil de en gang møtes. Men når og hvor, er ikke for meg å forutsi.  Inntil da, trenger vi å verne om det som er blitt gitt oss, at to hjerter snakker flytende til hverandre i prosa, og ballader under nattehimmelen og morgensolen.

Det som for meg er så magisk er at jeg simpelthen kan elske deg, akseptere hvor du er i ditt liv, og at alt er perfekt allerede som det er.

For dette, er jeg evig takknemlig.

«Fortryllelse

du hvisker mykt til meg
i den milde kveldsvinden
som feier lett
gjennom trærne

du hvisker mykt til meg
når sollyset skimrer
gjennom bladene

du hvisker mykt til meg
i det reflekterende vannet
naturens skjønnhet
roper som et ekko
ut til meg

treffer hjertet
treffer kroppen
treffer sjelen

jeg hører deg synge
mykt til meg

du hvisker mykt til meg
i drømmene mine
flyter mot meg og strekker deg etter meg
du roper på meg fra et sted

bortenfor …

snart står du ved siden av meg
ansikt til ansikt
mens du hvisker mykt til meg»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Kjenne meg sterk

 

DSCN2619.jpg

 

«Jeg trenger ikke gå noe sted for å finne meningen med livet. Jeg må selv skape mening til livet mitt.
Meningen er ikke noe jeg skal oppdage. Meningen med livet er det jeg tilfører det – skjønnhet eller heslighet, lykke eller sorg. Det er helt mitt valg fordi jeg har fått en fri vilje.»

Hver av oss kommer inn i denne verden som et helt, integrert menneske. Vi er født med medfødte personlighetstrekk, naturlige styrker og evner, og et enormt potensiale. Når vi vokser opp, reagerer vi på forholdene ved å innta faste roller, holdninger og atferd som ofte svekker oss. Disse mønstrene følger oss inn i voksenlivet, og de former følelsene vi har om oss selv, det  personlige livet, relasjonene og  karrierene våre.

Oppfatningen, bevisstheten og meningen min om mangler, feil beslutninger, og problemer i livet, vil enten gjøre meg lykkelig og glad eller deprimert og sint. Hvordan jeg tenker, føler og mener, avgjør om jeg har en sunn eller en usunn livs-opplevelse.

Problemene i livet mitt, definerer meg ikke. I stedet vil svarene mine på livets utfordringer bestemme hvem jeg er, og hvem jeg blir i dag, i morgen, og for resten av livet mitt.

Når jeg kjenner meg verdiløs, stammer det som regel fra tidlige barneår.  Jeg tror det kommer fra at jeg ofte opplevde kritikk. Kritikk som var rettet mot det jeg gjorde og den jeg var. Samtidig var jeg sammen med voksne som var kritiske til seg selv. Slik lærte jeg å gjøre det samme mot meg selv.

Ofte lengtet jeg etter å være en annen enn den jeg var. Jeg snakket ondskapsfulle ord til meg selv. I mange år unngikk jeg å reflektere over slike negative følelser fordi det gjorde for vondt.

Heldigvis går det an å skape et positivt egenverd. Hjernen min og hvordan jeg tenker er svært fleksibel.

Jeg minner meg ofte på noen sannheter som er altfor lett å glemme. Jeg som før ikke hadde stor tro på at jeg kunne prestere noe som helst.

«Du er utrolig bare fordi du er et menneske, bare fordi du tilhører denne arten som er i stand til språk, latter, kreativitet og kjærlighet.  Og hjernen din er universets største oppfinnelse.»

For å skjule sårbarheten min, var jeg nøye på hva jeg tillot andre å se og vite om meg. Derfor skjulte jeg meg ofte bak en maske. Det ble ganske tomt etter hvert. Fordi jeg brukte for mye tid til å konsentrere meg om alle andres oppfatninger, eller om det jeg trodde andre ville at jeg skulle være, glemte jeg nesten hvem jeg egentlig var. Langsomt klarte jeg å slutte å være redd for andres mening og hva de syntes om meg. Jeg visste i hjertet hvem jeg var og hva som var sant for meg. Jeg trengte ikke å være perfekt for å imponere og inspirere andre. Jeg lot dem heller bli imponert og inspirert av hvordan jeg håndterte feilene mine.

Det høres så enkelt ut, men det var det på ingen måte. Og det er vanskelig fortsatt. For meg ligger mye av de vonde følelsene i vekten min. Når jeg legger på meg, kjenner jeg meg uverdig og lite elskelig. «Hvem kan vel elske en bomse som meg», er et utsagn jeg har sagt og tenkt altfor ofte når jeg har mistet kontrollen over vekten.

Jeg forstår at det handler om den grunnleggende oppfatningen om meg selv som verdig. En verdighet som kommer fra den jeg er og ikke hvordan jeg ser ut. Selvsagt handler et vektproblem om å miste kontroll, å trøste seg selv. Eller kanskje det handler om å forsøke å gjennvinne kontrollen, så merkelig det enn kan høres ut. Det handler, tror jeg i stor grad om å skjule meg bak et polstret ytre fordi verden er for tøff. Jeg vet at dypt inne handler mitt lille spiseproblem om nettopp dette.

«Ikke lev livet ved å gjemmer deg bak fortiden, lev for akkurat nå.»

Nichole William

Den største utfordringen i livet er å oppdage hvem jeg er. Den nest største er å være fornøyd med det jeg finner. En stor del av dette handler om å være tro mot egne mål og drømmer. Det er altfor lett å la meg påvirke av andres meninger om hva som passer seg. Jeg har over år latt meg styre av det konforme, slik god takt og tone har krevd av meg. Og ikke minst av slik jeg er oppdratt. Med andre ord rammene, innholdet og verdiene oppdragelsen har gitt livet mitt. Det har ikke vært lett å gå min egen vei.

Redselen for hva andre måtte mene om meg, holdt meg lenge borte fra å utvikle sider ved meg selv. Det betyr lite eller ingenting for meg i dag. Når jeg lever slik hjertet mitt forteller meg, og jeg tar meg selv i å bli så oppslukt av det jeg gjør, at tid og sted ikke betyr noe, da vet jeg at jeg gjør det som er riktig for meg. Så for andre fordømme  eller aplaudere. Det er ikke viktig lenger.

«Verden er et fantastisk sted, og alle bør holde kjeft og nyte det en gang i blant. «

Sarah, 12 år

Jeg har alltid et valg, men ingen forpliktelse overfor andre er en sannhet som ikke alltid har vært tydelig i mitt liv. Etter at jeg forsto det, har det åpnet meg opp. Det gjør at jeg lettere kan vise medfølelse i stedet for sinne, raushet i stedet for grådighet og tålmodighet i stedet for frustrasjon. Før opplevde jeg alt som en plikt og uten glede. Nå er livet fylt med magi, og gleden finnes overalt uten tvang og forpliktelser.

Et liv fylt med kjærlige gjerninger er det beste livet jeg kan leve. De jeg inspirerer og deler kjærligheten til livet med vil huske hvordan det føltes. Jeg håper at det også vil inspirere dem til positiv endring i sine liv.

«Altfor mange mennesker undervurderer hvem de er og overvurderer hvem de ikke er.»

Ukjent

Det er viktig å ikke bli motløs eller gi opp, selv om livet butter imot. Det som er viktig, er å lære av det og gå videre. Det er ikke alltid lett når alt jeg gjør kjennes feil.  Nederlagsfølelsen fyller meg med mismot og manglende tro på at jeg noensinne vil lykkes. I slike situasjoner minner jeg meg på at øvelse gjør mester. At det som jeg gråt for en gang kan bli min største seier.

«Stedet å være lykkelig er her. Tid til å være lykkelig er NÅ.»

Robert Ingersoll

Jeg har brukt altfor lang tid på å komme i gang med å leve det livet jeg ønsker. Men bedre sent enn aldri. En liste med unnskyldninger for hvorfor jeg ikke har kommet lenger er det siste jeg ønsker å se. Derfor er det så viktig å se mulighetene rundt meg.

I mulighetenes verden er alt mulig, så lenge jeg tar tiden til hjelp og arbeider flittig mot målet. Å ha en slik lærings- og vekst tilnærming  gir meg muligheter som jeg før ikke så. Jeg oppdager at det gir selvtillit å fokusere på, at uansett hva som utfordrer meg kan jeg lære av det og vokse på det. Til slutt vil jeg klare å håndtere det på en slik måte at det gjør meg sterkere.

Noen ganger må jeg la livet skje uten å konsentrere meg om alt som kan gå galt. Jeg trenger å gi slipp før jeg dreper både lyst og livsglede, både i meg og rundt meg.

Alt i livet er i sin skjønneste orden, enten jeg forstår det eller ikke. Det tar bare litt tid å koble sammen alle bitene. Så enkelt å si, men så vanskelig å leve etter for en utålmodig sjel som min.

«Den beste bruken av livet er kjærlighet. Det beste uttrykk for kjærlighet er tid. Den beste tiden å elske er nå.»

Rick Warren

Det kan til tider være vanskelig å gi slipp på det som er. Noen ganger må jeg synke til bunns for å kunne reise meg igjen. Mange  erfaringer er dyrekjøpte, og har kostet meg mye smerte, sorg og ensomhet. Jeg tok det som skjedde meg som personlige nederlag, og bevis på egen utilstrekkelighet og manglende verdighet. Med andre ord som en straff.

Det tok meg lang tid å se at livet straffer ikke slik. Det ga meg innsikt og kunnskap om hvor sårbare vi er som mennesker. Kunnskap som jeg kan bruke for å hjelpe og støtte andre gjennom noen av deres livskriser. I dag fylle jeg med takknemlighet for alt jeg har lært og forstått, gjennom å ha vandret på smertens og nederlagets vei. Men heldigvis også en vei med seier og masse glede.

«En dag vil du våkne opp og det vil ikke være noe mer tid til å gjøre de tingene du alltid har ønsket. Gjør det nå.»

Paul Coelho

For meg er det viktig  å finne frem til den delen av meg som er stolt over å være meg. Det har gitt meg en følelse av formål og forbindelse til andre.

Jeg øver meg på å vise takknemlighet.  Ved å fokusere på de positive sidene ved dagen, fokuserer jeg på noe verdifullt. Hver dag finner jeg frem til noe jeg kan være takknemlig for. Jo mer spesifikt jo bedre.

Samtidig trenger jeg å anerkjenne meg selv, og det jeg gjør og presterer.  Hjernen endrer seg sakte, men sikkert og skifter fokus fra en» jeg er verdiløs» opplevelse til «jeg har verdi.»

Måten jeg gjør dette på er å finne frem til noe som er verdifullt for meg, noe jeg kan glede meg over, noe jeg er god på.

Jeg øver hele tiden på å ha en positive selvfølelse.

Det er ikke alltid så lett fordi jeg i perioder ikke fant noe som var positivt ved meg selv. Derfor begynte jeg å finne frem til inspirerende sitater som kunne inspirere meg .

«Inspirer. . . deg selv til å heve deg over problemene og smålighetene i livet til et sted med klarhet.
Drøm. . . fantastiske løsninger som lar deg skape den virkeligheten du ønsker å leve.
Tro. . . det er nok kraft i universet til å få det til å skje i din verden. «

Dr Jeff Mullan

I dag er det godt å tenke tilbake på  livet mitt med kjærlighet og takknemlighet.

Da jeg var ung, var det en forestilling om perfeksjon som var viktig. Men, som jeg ble eldre, er det menneskeligheten min som opptar meg, med min historie om å overkomme hindringer, den dypfølte sårbarheten og kampene for å vokse som menneske. Jeg har møtt de skiftende omstendighetene gjennom år av levd liv. Hvor før sårene slo meg ut, ser jeg nå på dem som et bevis på vekst. Der jeg en gang så ufullkomne arr, ser jeg nå bevis på et liv levd fullt og helt. Er det ikke magisk å leve.

Det er ikke tid for å dagdrømme. Handling må til. Derfor må jeg, og jeg alene ta fullt ansvar for livet mitt – ta kontroll. Jeg kan ikke vente til det passer bedre, eller at noen kommer og hjelper meg. Det er bare å sette i gang å jobbe med meg selv og bli den beste utgaven av den jeg kan være. Jeg trenger det. Verden trenger det.

«Nyt livet nå. Dette er ikke en øvelse.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livets mysterium

«Utseendet til det jeg ser på endrer seg i henhold til følelsene mine. Dermed ser jeg ofte magi og skjønnhet i det. Det magiske er at magien og skjønnheten, faktisk  i virkeligheten er inne i hjertet mitt. Det er derfor jeg elsker deg og du elsker meg. Vi ser vårt eget kjærlighetsbilde, speilet i hverandre.»

Jeg minnes et lite evighetsøyeblikk og hvordan det spinner som lysende stjerner i sinnet mitt.

Det handler om et møte mellom to sjeler, et sted bortenfor all logikk. Stedet er rommet som oppstår når sjeler sender på samme frekvens, og energiene møtes, slår gnister og skaper dette rommet av ren energi og lys. Lyset omslutter dem med sine varme, kjærlige og rene stråler. I dette rommet er hjertenes dypeste hemmeligheter avdekket. For når kjærlighetens lys skinner på dem, finnes det ingen frykt eller behov for å skjule seg. Forståelse, aksept og takknemlighet fyller rommet. Det lindrer smerte og savn. Det viser vei til kilder av levende, glitrende kjærlighetsenergier. Energier som spinner sine gylne tråder rundt dem.

Rommet er fylt med fred og en uforklarlig, ubeskrivelig ro omgir dem. Ingenting er skjult lenger. Ingenting sies, likevel fornemmer de hverandres dypeste lengsler og dypeste frykt. Noe skjer, der i dette rommet utenfor tidens begrensende rammer. De bare er. Varme og kjærlighet omslutter dem.

Noe brister. Åpner seg opp. Ut renner alle nederlagene, frykten, alt savnet, all tilkortkommenhet, alt som ikke er ren kjærlighet. Det svinner hen og blir borte.

Hva er det som har skjedd?

De har funnet styrken i kjærlighetens fellesskap, der i rommet bortenfor all logikk. I kjærlighetens rensende ild kan de puste inn livets mysterier og fortsette sammen ut i lyset. Ikke lenger redd for å åpne hjertets dør, ikke lenger redd for å ha noe å skjule, noe som ikke er godt nok.

Merkelig egentlig at jeg så alt dette. Det var jo ingenting som hendte. Bare en kort melding mellom to sjeler. Likevel skjedde det. Kontakten som lenge hadde vært frakoblet, ble gjenopprettet. De sender på samme kanal igjen.

Hvor er portalen til dette magiske rommet? Hvor finnes den. Svaret kom umiddelbart, da jeg spurte. Finn lyset. Søk ly i naturen. Den er portalen til kjærlighetens energifrekvens. Den viser vei til stedet bortenfor all logikk.

Der, i dette rommet, finner de sammen og vokser seg sterke. Som en urkraft sprer de sine kjærlighetsenergier til all verden. For et magisk syn. For et magisk øyeblikk jeg fikk bivåne.

«Livet har ført dem sammen
og de står foran hverandre
i den sterke virkeligheten av alt de har blitt.
for modige og modne til å gjemme seg.

Bit for bit
fjerner de lagene av livet.
Kvitter seg med det som ikke lenger tjener dem
inntil de oppdager et sted dypt inne,
utover bedømming, forventning,
eller hva noen andre tror

Der finner de bare rent kjærlighetsfylt lys.

Smilende, kjenner de instinktivt
at de har alt de trenger
for resten av reisen.


med hverandre ved sin side
kan de se lyset i hverandres øyne.
Det påminner dem
om hvem de egentlig er.
Tilgivelse har aldri vært så lett
og å elske så ekte.

Istedenfor å løpe,
tar de pause og puster.
Holder hverandres blikk,
føler hverandres energi
og åpner hjertene til livets mysterium.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sapere vedere

I tidligere blogger har jeg beskrevet ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall . Mine egne refleksjoner over ordene er også med …

«Øynene er sjelens vindu.»
Leonardo da Vinci

Det er blitt sagt at når vi forandrer måten vi ser på verden rundt oss, vil verden forandre seg foran oss.

«Som ung gutt kom jeg kom hjem til moren min etter en lang og slitsom dag. Hun spurte meg; «Hvordan har dagen din vært?» «Ikke noe særlig.» svarte jeg. «Solen har vært borte og dagen har vært grå og kjedelig.» Moren min svarte meg slik; «Solen kom ut. Solen kommer alltid ut. Du så den bare ikke. Du må lære, min sønn, å se bak skyene.»
Sita Patel

Det er ingen som så tydelig har forandret synet på omgivelsene sine som Leonardo da Vinci, den store italienske artisten, kunstneren, oppfinneren, vitenskapsmannen og designeren. Han forutså fremtiden mange hundre år frem i tid.

Så i dag er ordet jeg vil ta for meg Leonardo da Vinci sitt motto:

«Sapere vedere.»

Det betyr å vite hvordan du skal se. Det forandrer frasen; » Å se er å tro» til «Å tro er å se»

Enkelt sagt betyr det, «Å se bak skyene.»

«Mennesker generelt faller inn under en av tre grupper: De få som får ting til å skje, de mange som ser ting kje, og det overveldende flertallet som ikke har noen forestilling om hva som skjer. Hver person er enten en skaper av faktum eller en skapning av forholdet. Han legger enten farge på sine omgivelser, eller, som en kameleon, tar farge fra sine omgivelser.»
Myles Munroe

Mennesker som har sapere vedere ser fremover like mye som de ser innover i seg selv, De er i stand til å se hva andre ikke kan se. Da Vinci forsto at vi så med hjernen først, vårt hjerte som nr. to, og så med øynene. Skal vi leve et liv av betydning, må vi våge å bruke vårt sapere vedere. Det gjør oss i stand til å fokusere på det vi vil skal hende, isteden for å fokusere på det vi ikke ønsker. Mennesker uten sapere vedere sier; » Jeg krysser broen når jeg kommer dit.» De som har sapere vedere sier; «Jeg ser broen før jeg krysser den.»

Sapere vedere er tredimensjonal, en kombinasjon av å se bakover, se fremover og se innover i seg selv. Det vil si å se med  sinnets øyne og føle med pulsen til hjertet vårt.

«Synet er en funksjon fra øyet, visjon er en funksjon fra hjertet … Visjonen setter deg fri fra begrensningene øyet kan se og tillater deg å stige inn i friheten som hjertet ditt kan føle. La aldri øynene bestemme hva hjertet ditt skal tro.»
Myles Munroe

Vi går på en vei, dit visjonen vår fører oss. Formålet med livet er hvorfor vi fortsetter på denne veien. Skal vi komme frem dit vi er ment å være, må vi klart ha definert hvor og hvorfor vi går nettopp dit. Har vi det ikke klart for oss, er det lett å bli ledet ut på ville veier. Ofte ender vi da opp på et sted som vi helst ikke vil være.

Et godt råd for å finne veien, er å visualisere og kjenne på følelsen av hvordan vi vil føle oss når vi har kommet til reisens mål, Drømmen vi har i vårt indre om hvordan det føles, gjør at vi utholder motgang og tilbakeslag mens vi er underveis. Fordi vi ser alt klart og føler det i  hjertet, vil vi utholde den dypeste smerte fordi det er verdt det ….

Å visualisere fremtiden er den første nøkkelen til en vellykket fremtid. Den beste måten å forutse fremtiden er å se den, og så skape den ved å gjøre det vi ser. Slik Michelangelo så de ferdige skulpturene sine i steinblokkene han brukte for å skape. Han trengte bare å hugge bort alt som hindret utsikten til det  han så i sitt indre. Slik fikk andre også se de vakre statuene som han allerede hadde skapt med sitt indre øye.

«Sjelen tenker aldri uten et bilde. Når jeg forteller universet at jeg vet hvordan jeg skal se, vil universet se til at mine drømmer blir fullendt.»
Aristoteles

Uten visjoner henger vi oss ofte opp i fortiden. Fortiden blir et sted som hekter oss fast, i stedet for et sted vi kan lære fra. Har vi sapere vedere vil vi lære fra fortiden.  Ved å fokusere på hva som er i sinnet og hjertet vårt, og se fremover, trekker visjonen oss videre og frem mot målet vårt.

Uten sapere vedere faller vi lett inn i apatiens verden. Vi slipper smerte  og lidelse, men livet blir flatt og kjedelig uten lidenskap.

Velger vi å ta i bruk vår indre visjon og tro på at alt er mulig er ingenting umulig.

«Bare de som kan se det usynlige kan oppnå det umulige.»
Ukjent

La aldri øynene få bestemme hva hjertet ditt skal tro. Det er så dypt som det er mulig å si det.

Noen ganger er det tøft å se det andre ikke kan se. Jeg vet at mine drømmer og målet mitt er mulig å oppnå, og at jeg vil nå det en gang i fremtiden. Andre vil le av meg og kalle meg urealistisk og at det mangler rot i virkeligheten, om de hadde visst. De vil si at jeg fyller livet mitt med drømmer som kun finnes i mitt indre og aldri vil bli realisert. Fantasiens verden og det virkelige livet henger ikke sammen. Noen vil sikkert også si at jeg ikke er riktig vel bevart.

Vet du, Jeg bryr meg ikke om det. Det som for meg er sannhet, er det jeg sikter mot. En annen sak er at jeg holder det for meg selv. Å snakke om noe som for de fleste virker uoppnåelig, vil ødelegge drømmen min fordi andre vil påvirke meg negativt.

Derfor, når du har drømmer og visjoner som er større, eller bortenfor det andre kan fatte, råder jeg deg til å holde det for deg selv. Jeg har antydet hva jeg sikter mot overfor en god venn. Responsen er sørgelig negativ og jeg merker at det gjør meg trist og litt motfallen.

Ingen skal få ta fra meg det viktigste jeg har, nemlig drømmen min som for meg er klar og godt synlig for mitt indre øye. Derfor bevarer jeg den i hjertet mitt som en stor og verdifull skatt. Når den blir realisert vil alle se og glede seg med meg. Skulle jeg ta feil, noe jeg ikke gjør, vil det bare i så fall være jeg som vet det og må bære nederlaget.

Min indre verden motiverer meg til å fortsette å gå mot mitt hjertes drøm. Det er utrolig hva en slik motivasjon og målrettethet kan utrette med meg som person. Uansett resultat, har jeg blitt et bedre og mer helt menneske, mens jeg arbeider på  veien mot min store drøm.  Som Michelangelo, skaper jeg det jeg ser for meg, og en dag vil det stå frem i all sin prakt.

Ingen drømmer er for store for den som våger å tenke og tro med hjertet.

Våger du å tenke og drømme stort?

Det er nødvendig å ikke gi opp. Skal vi kunne oppnå det vi ser for oss, må vi klare å reise oss etter tilbakeslag og tunge nederlag. Vi må tåle skuffelsene, og bruke dem som springbrett til videre fremskritt på veien mot vår følte drøm og sanne potensiale.

Har vi en sterk og klar opplevelse og bilde av målet vårt? Har vi det, betyr det at vi ikke bare ser målet med synet vårt, men føler det med hjertet og begrunner det i sinnet. Med en slik innstilling og visjon kan vi, og vil vi overvinne alt.

Gi aldri opp. Det er når vi er nesten ved målet at de fleste gir opp.

En mann skulle svømme over en fjord. Det var tåke og han så ikke land. Han ga opp forsøket etter å ha svømt i timer fordi han var veldig sliten. Da han ble fortalt hvor nær målet sitt han hadde vært, nemlig 500 meter, utbrøt han; «Hadde jeg visst hvor nær land jeg var, ville jeg helt sikkert ha klart det.»

Noen dager senere svømte han over fjorden. Denne gangen til tross for at det fortsatt var tåke, så han klart for seg  med sitt indre øye hvor han skulle svømme. Slik overvant han trettheten og nådde frem dit han skulle.

“Hvor det er ingen visjon, vansmekter folket»
Ordspråket

Jeg vil dele Stephen R. Covey sitt motto. Det beskriver det jeg opplever som nødvendig for å komme videre med mitt liv.

«Lev livet i crescendo»

Det betyr å leve livet ved å konstant se fremover. Det betyr at de største opplevelsene alltid er foran meg. Filosofien er at vekten er lagt på det jeg gir. Mens å motta har en begynnelse og en slutt, er det jeg gir kontinuerlig og varig. Fokuserer jeg på å gi og ikke på å motta, vil jeg oppleve og få mer enn det jeg kan tenke meg i mine villeste fantasier. Slik vokser jeg i mot, og kunnskap og livet blir magisk.

Med visjon, ser vi fremover med selvtillit. Å ha selvtillit betyr å gå med tro. Har vi en klar visjon for livet vårt tillater den oss å fortsette ved å ha å tro på oss selv og det vi er i stand til å oppnå.

Leonardo da Vinci sa:

«Måtte din jobb være i tråd med formålet ditt.»

Formål og visjon går hånd i hånd. Min visjon gir meg formål. Min hensikt blir min visjon.

«De to viktigste dagene i livet vårt er dagen vi ble født, og den dagen vi oppdager hva vi ble født til å gjøre.»
Kevin Hall

Hva ble du født til å gjøre?

Hva er din hensikt?

Hvordan er din visjon?

Måtte vi alle lære å se bortenfor skyene.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trener og coach

I tidligere blogger har jeg beskrevet noen ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Mine egne refleksjoner over ordene, er en vesentlig del av bloggen…

«Hjelp din brors båt over og se,
din egen har nådd stranden.»
Hindu ordspråk

I dag skriver jeg noen ord om  et ord og et begrep som det er skrevet mye om. Jeg vil ikke gi noen fullstendig beskrivelse av alt det innebærer og er. I stedet vil jeg vise noen eksempler og områder det er brukt på. Det er ikke vanskelig å finne litteratur om du skulle ønske å fordype deg i de ulike aspektene og retningene dette ordet kan føre oss i. For å kunne hjelpe og støtte andre er det viktig å ha et bevisst forhold til dette ordet eller begrepet. Det  er derfor jeg skriver om det.

Ordet er:

Trener eller coach

Det er et vanlig ord som de fleste kjenner til. Mange har sikker jobbet som trener eller fått hjelp fra en trener en eller annen gang i løpet av livet sitt.

Ordets mening har vært det samme gjennom mange århundrer.

Ordet betyr: «En som bærer en verdsatt person fra hvor vedkommende er til dit han/ hun ønsker å være.»

Her er noen betegnelser på en trener fra ulike land og kulturer.

  • I Japan er en «sensai» en som har gått lenger ned over veien. I kampsport er det betegnelsen for mester.
  • i Sanskrit, er en «guru» en med stor kunnskap og visdom. «Gu» betyr mørke og «ru» betyr lys. En guru tar noen fra mørket til lyset.
  • i Tibet, er en «lama» en med åndelighet og autoritet til å undervise.
  • I Italia, er en «maestro» en mester lærer i musikk. Det er en forkortelse for «maestro di capelle», som betyr  mester i vokal musikk eller sang uten akkompagnement av instrumenter.
  • I Frankrike, er en «tutor» en privat lærer. Det refererer til en som tjener som vaktmann.
  • I England, er en «guide»  en som kan og viser veien. Det betegner evnen til å se og peke ut den beste veien.
  • i Hellas, er  en «mentor en klok og pålitelig rådgiver. I odysseen var Homers mentor en beskyttende og støttende rådgiver.

Alle disse ordene beskriver den samme rollen:

En som går foran og viser vei.

Treneren peker ut de skarpe svingene, hullene i veien, farene og fallgruvene mens vi er på vei. De holder klar av omveier og blindveier og loser oss trygt frem til dit vi skal. Enten de leder, underviser, viser vei, guider eller gir råd, er de trenere. De er uunnværlige når det gjelder å hjelpe oss til å finne vår vei og vårt formål.

Å ha en trener kan føre oss til store høyder. I toppidrett for eksempel, må utøverne ha trenere. De har ofte flere ulike trenere alt etter hva de skal trene på. Det finnes trenere i mental trening, i ulike styrke og spenst øvelser osv. i det uendelige. Så må de gjerne  ha en hovedtrener som binder alt sammen.

Det er nødvendig at den som blir trent følger rådet fra treneren sin, og deltar aktivt i utformingen av sitt eget opplegg. Har du en trener som har et annet verdisyn enn deg selv, vil det hele tiden oppstå konflikter og treningen vil ikke fungere.

«God coaching er god undervisning og ingenting annet.»
Pat Conroy

Over hele verden brukes nå ordet coach. Coaching, er som oftest en metode for å veilede, motivere eller styre gjennom samtaler, aktiv lytting og individuelt tilpassede råd og oppmuntring.

Dagens coacher har ofte rendyrket en spørrekunst som er uavhengig av sakkunnskap. Coachene er ikke psykologer, men de bygger på en del psykologi. Coachene er ikke ledere, men vet en del om ledelse. Dagens coacher definerer seg som kommunikasjonseksperter som er i stand til å bevege andre mennesker. Som kjent har kunden likevel alltid rett, og coachen skal bare bevege gjennom spørsmål. Til sist skal kunden selv finne ut hva løsningen er.

Coaching har et optimistisk menneskesyn. Alle mennesker har et ubrukt potensiale, og gjennom coachingen skal dette tas i bruk. Prosessen er å spørre frem mer selvforståelse (bevisstgjøring), og denne nye innsikten tas i bruk til å forandre egen adferd.

Skal en trener eller coach lykkes, må han være i stand til å se andres potensiale og muligheter.

Marva Collins er en av verdens beste lærere. Hun sier at hun har oppdaget få elever i sin karriere som ikke kan ta til seg lærdom. Men hun har på den andre siden sett mange, mange ofre for manglende lærerferdigheter. Hun hevder at en god lærer skal kunne gjøre en dårlig elev god, og en god elev briljant. Hun sier at når en elev feiler, har læreren også feilet.

Hun fokuserer på å forstørre hver elevs unike gaver. Hennes mantra til sine elever er:

«Stol på deg selv. Tenk selv. Handle for deg selv. Snakk for deg selv. Vær deg selv.»

Hun har en klar filosofi:

«Du kan ikke undervise det du selv ikke kan, og du kan ikke lede hen dit du ikke selv går.»

Det er sant at når du opplyser en annens vei, vil du se din egen mer klart.

«Ingen lærer like mye om et emne som en som er tvunget til å undervise i det.»
Peter F. Drucker

En god trener og coach skaper positive opplevelser rundt seg.

Ordene bekrefte eller verdsette blir nøkkelord. De betyr rett og slett at vi har fått styrke, makt og autoritet i forhold til det området vi blir coachet på. En god coach ser slike muligheter og evner hos andre og gir positive tilbakemeldinger på disse områdene. Slik forsterkes det positive og det negative får lite fokus.

«Dersom du ønsker lykke, dersom du ønsker fred, dersom du ønske oppfyllelse av dine drømmer i livet, fryd deg over andres suksess.»
Jim Newman

Noe jeg har oppdaget er at å coache aldri handler om enveis kommunikasjon eller enveis læring. I de tilfellene der jeg har lyktes med å støtte og hjelpe en annen, opplever jeg at jeg selv har vokst som menneske, både i ferdigheter og i innsikt.

«Når du bekrefter mennesker, gir det dem makt, det gjør dem i stand til å å gjøre noe bemerkelsesverdig. Det er det som får verden til å gå rundt.»
Meg Whitman

Slik opplever jeg bloggen min. Tilbakemeldingene jeg får er ofte av en slik karakter at jeg må stille meg selv spørsmål og reflektere over sider som jeg ikke hadde vurdert. I tillegg får jeg innblikk i andres prosesser som er magiske og lærer meg uendelig mye om menneskelig lidelse, ressurser, ydmykhet og deres evne til å reie seg etter livets påkjenninger. Det er et privilegium å kunne få innblikk i andres reiser mot et bedre liv, ut av mørket på vei mot lyset. Jeg blir grepet av de ulike historiene og kraften som ligger i oss alle. Ingenting er umulig om vi bare vil strekke oss mot det vi drømmer om.

«Skal du være en god leder, må du først lære å følge andre. og aldri undervurder kraften i et forhold. Jeg har lært at du aldri kan glemme dem som har hjulpet deg på veien»
Jon Luther

Jeg har mye å takke for. Gjennom gode mennesker har jeg lært mye om meg selv og om livet. Ofte skal det ikke mye til for å snu en negativ utvikling. Med noe få oppmuntrende ord har jeg orket og blitt motivert til å fortsette på veien jeg ønsket å gå. Jeg har blitt trodd på og heiet frem.

«Hvis du vil gå raskt, gå alene, hvis du vil gå langt, gå sammen med andre.»
Afrikansk ordtak

Ofte tenkte jeg at drømmen min var urealistisk og en illusjon.  Når jeg fikk høre at jeg hadde uante ressurser, og muligheter  og at jeg måtte dele av mine rike skatter med andre, stimulerte det meg til å fortsette anstrengelsene mine mot å bli nettopp det jeg drømte om. I dag er jeg mye nærmere målet. Målet som jeg for kort tid tilbake aldri kunne ha forestilt meg , ei heller drømt om.

Når jeg lærer bort en ferdighet til andre, lærer jeg den dobbelt opp selv.

Å være på jakt etter erfaring og kunnskap gir meg stor glede.

Å dele kunnskap og erfaring med andre gir meg enda større glede.

Artig at ordet ekspert som stammer fra latin betyr en som hjelper deg til å prøve noe nytt. En slik ekspert forkorter læringskurven for dem de leder på veien.

Ekte coacher fokuserer på  prestasjonene til de de coacher.

Jeg prøver å gi fra meg all kunnskapen jeg har fått. Ved å gjøre det oppnår jeg en tilfredstillelse og en bidragsfølelse som ikke kan tilflyte meg på noen annen måte. Jeg kjenner meg som en ekspert, en som hjelper andre på vei …..

«Alle har en mening med livet. . . en unik gave eller spesielt talent de skal gi til andre. Og når vi blander dette unike talentet med tjeneste for andre, opplever vi ekstase og jubel fra vår egen ånd, som er det ultimate målet for alle målene.»
Deepak Chopra

Jeg kan ikke føre andre til deres mål uten å komme nærmere mitt eget mål.

Selvtillit kommer fra å se så mange sider, vinkler, utsnitt og tangenter som mulig. Fordi når du velger en tilnærming eller en retning, gjør du det med bedre/ mer fullstendig informasjon.

En ekspert kjenner faget godt. En modell lærer fra seg ved å vise, i stedet for bare å fortelle.

«Minn mennesker på hvem de er i stedet for bare å gi dem komplimenter for hva de har gjort.

Inspirasjon blir motivert av en person eller idé. Motivasjon er å bli inspirert av et objekt. Når mennesker blir inspirert, trenger de ikke motivasjon.

Gi mennesker et helt liv med tilgivelse, selv før du møter dem.

Tre problemene vi har: Mangel på grenser, utilstrekkelig språk, ikke avsluttet det som er påbegynt.

Skift fra dom –  til medfølelse  – til å elske.»
Thomas Leonard

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lidenskap

 

Jeg fortsetter med å beskrive ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling.

Det er hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Jeg deler noen av hans refleksjon. I tillegg har jeg tatt med egne refleksjoner.

«Dette er kjernen av den menneskelige ånd ….
Om vi kan finne noe å leve for
Om vi kan finne en mening å plassere i sentrum av livet vårt …..
Da blir selv den verste lidelse bærbar.»
Viktor Frankl

Livet er ikke alltid lett. For meg som for de flest andre, hender det at det kjennes utålelig og ikke verd innsatsen. I slike stunder retter jeg alltid blikket fremover og fokuserer på det jeg drømmer om, og som jeg vet er innenfor rekkevidde om jeg bare ikke gir opp.

Jeg tenker på alle dem som har gitt opp rett før de nådde frem til målet sitt. De visste ikke at rett rundt svingen fantes det de søkte. Slik gikk de glipp av sin store drøm og måtte leve resten av livet med å angre på at de ikke holdt ut, at de ikke våget å gi alt og enda litt til.

Det handler om å være dedikert og brenne for det jeg ønsker skal skje. Har jeg en slik innstilling er ingen anstrengelse for stor. Da har ingen ydmykelse fra andre noen betydning. La andre tenke og tro om meg det de finner best for seg. Jeg vet hva jeg tror på og hva jeg står for. Jeg vet, og har alle intensjoner om å vinne frem dit jeg stevner.

Som barn og ung jente var jeg svært sky og tilbakeholden. Jeg var redd for alt som fantes utenfor komfortsona mi, i den grad at jeg ble værende på stedet hvil. Dette gjaldt særlig i relasjoner til andre mennesker. Husket at jeg aldri våget å delta i de andre barnas lek på skolen. Jeg var også redd for å delta på ulike sammenkomster. Når jeg befant meg i trygge omgivelser var jeg trygg og den fødte leder.

Jeg visste at skulle jeg nå frem dit jeg ønsket å være, måtte jeg overvinne frykten min for situasjoner med  nye mennesker og relasjonene i forhold til dem.

Planmessig oppsøkte jeg sammenhenger der jeg måtte møte redselen min. Jeg gikk alene til ulike sammenkomster. Jeg meldte meg inn i foreninger og tok på meg verv for å utfordre meg selv. Glemmer ikke første gangen jeg skulle stå overfor en forsamling og si noe av betydning. Jeg stammet og harket. Etter mye om og men fikk jeg sagt det jeg skulle. Tror aldri noen gang at det har kjentes så godt å være ferdig og kunne sette meg ned. Neste gang gikk det bedre, og neste gang deretter enda bedre, osv.

Jeg som ikke våget noe, reiste alene til England for å jobbe på et sykehus da jeg var ung. Gjennom å utfordre min sosiale angst, overvant jeg den.

Imagen min nå er at jeg er ganske trygg og sikker. Jeg har til og med klart å inspirere selv store forsamlinger. Alt dette kunne jeg ikke ha oppnådd uten å utfordre meg selv og være villig til å ofre noe. Jeg ofret tryggheten og angsten min for ikke å være god nok. Angsten for at jeg ikke skulle bli akseptert som den jeg var. Jeg  kastet meg ut i det ukjente, og øvde på å vise hvem jeg var og er.

Andre eksempler kan være idrettsmenn som overvinner seg selv  for å kunne stå øverst på seierspallen. Andre kjemper for å overvinne kroppen sin, og ofte store handikap gjennom hard arbeid og slit

I dag er ordet: Lidenskap

«I sin essens er lidenskap: Hellig lidelse. Det vil si at lidenskap betyr å være villig til å lide for det du elsker.»

Lidenskap er for mange ensbetydende med dyp romantisk kjærlighet. Mange er så klart villige til å lide for å oppnå eller beholde en slik kjærlighet. Intet offer er for stor når kjærlighetens lidenskap overskygger alt.

For å oppleve en slik lidenskap må vi våge å gi slipp på kontroll. Vi må våge å la oss styre av denne mektige flodbølgen som ekte lidenskap mellom to menneskesjeler er. Vi må våge å leve i nået i pur glede over at vi får oppleve og følge vår lidenskap sammen med et annet menneske. De er ikke alle forunt. Vi må være villige til å risikere lidelse når vi kaster oss inn uten kontroll for å være sammen i lidenskapens tosomhet. Da tenker jeg ikke bare på den fysiske lidenskapen, men det som skjer når to sjeler møtes, og deler med den andre av sitt innerste og mest sårbare.

Gleden og alt det vakre som skjer når to sjeler smelter sammen er verdt å risikere det du frykter … at det var en illusjon, at du blir sittende tom og forlatt tilbake. Tenker du slik, vil du aldri oppleve lidenskapens storhet, fordi du ikke har nok lidenskap i deg for relasjonen, og vil det ikke så mye at du våger …  eller våger du likevel når du har fått tenkt deg om?

Gi ikke opp. Kanskje du våger det med en annen sjel, en det er verdt å ofre tryggheten for …. Da kan du sammen med ditt hjertes utkårede, få oppleve  lidenskapens flamme. Få oppleve at den brenner varmt og nært mellom dere. Vakkert og storslått. Vidunderlig salighet.

Det er mye mer som ligger gjemt i dette utrolig kraftfulle ordet…

Jeg tenker på Ludwig van Beethoven som skrev så mye vakker musikk. Til tross for sin døvhet klarte han å trylle frem de vakreste toner. Han hadde fulgt sin lidenskap og overvunnet lidelsen. Hans siste ord var som følger, og uttrykker hans evige håp:

«Jeg skal høre i himmelen.»

Likevel vil jeg mene at ordet kan misbrukes slik det ble gjort i denne mailen jeg fikk for noen dager siden.

«Har hverdagen  blitt grå og kjedelig?

Slipp ut din ville side…. Vi sier de ikke til noen.
Føl deg levende igjen.

Dette er siden for deg, som gjerne vil føle deg  attraktiv, sexy og ha mer lidenskap i din hverdag – selv om du er gift.
Du kan ha en uskyldig flørt på nettet, som gir litt krydder i hverdagen, eller du kan finne en lidenskapelig elsker. Uansett hva, så vil du føle deg i live, glad og få mer overskudd.»

Det handler selvsagt om moral og menneskesyn. Er vi villige til å bedra for å oppleve lidenskap. Jeg tror at ekte lidenskap, kun oppnås gjennom å være ærlig og våge å stå frem som den vi er. Går vi bak ryggen på en annen eller andre for å realisere våre lidenskaper blir det feil. I alle fall for meg. Da blir lidenskap noe skittent og tilsølet med andres ulykke. Den blir ikke en ren og varm flamme slik jeg ser den for meg.

Victor Frankl kom hjem til Wien og fant sin jødiske far truet av nasistene. Han hadde pass, og han kunne ha dratt sin vei og overlatt faren til skjebnen. Men han ble værende.

På farens skrivebord sto dette sitatet:

«Hedre din mor og din far, slik at du kan leve lenge i landet.»

Viktor Frankl ble satt i konsentrasjonsleir sammen med faren sin. Helt til faren døde i konsentrasjonsleiren, var han i stand til å gjøre livet litt lettere for faren.

Viktor Frankl sine vonde opplevelser, ledet han til hans gave i livet. Gjennom den villigheten han viste til å ofre alt for faren, ble han ledet til det han var ment å gjøre, nemlig å hjelpe andre til å finne mening og mål i livet.

«Måten en mann aksepterer sin skjebne og all den lidelse det innebærer, måten han tar sitt kors opp, gir ham gode muligheter – selv under de vanskeligste forhold – til å finne en dypere mening med livet sitt. Det kan være modig, verdig og uselvisk. Eller i den bitre kampen om selvoppholdelse kan han glemme sin menneskelige verdighet og bli ikke noe mer enn et dyr »
Viktor E. Frankl

Ofte finner vi meningen for livet vårt gjennom lidelse.

Uten all motgangen jeg har møtt i mitt liv, ville jeg ikke ha funnet frem til mitt mål og hensikten med det livet jeg lever. Gjennom å akseptere det som er vondt, og ikke å gi opp å finne veien ut av uføret, har jeg blitt lutret og funnet frem til sider ved meg selv som jeg ikke visste at jeg hadde. Det har gjort meg til et mye mer reflektert og bedre menneske. Jeg har større forståelse for andres liv og det som møter dem nå enn jeg hadde før. Jeg er sikker på at det kommer av at jeg selv har erfart noen av livets skyggesider, og vet at det ikke alltid er rettferdig og fortjent det som hender oss.

Enhver vegg har en dør. Lidenskap er i sin reneste form, villigheten til å lide for hva vi elsker, og er døren som leder oss til vår vei.
Ralph Waldo Emerson

Et ord som er nær beslektet med lidenskap er medfølelse. Det  betyr å lide med en annen. Det var jo nettopp det Viktor Frankl gjorde for sin far, i det at han valgte å bli og ta seg av faren med fare for sitt eget liv.

Jeg er i dag glad og takknemlig for motgangen jeg har opplevd. Uten den ville jeg aldri ha funnet døren til den veien jeg går på nå.

Det er få ord som har et større dyp og bærer med seg mer styrke ennn lidenskap.

Det viser oss hva vi trenger å gjøre på et personlig plan for å finne hensikt og mening med livet vårt. Det beskriver den heltemodige, uselviske gjerningen et menneske gjør daglig for andre. Det være seg privat eller i yrker som støtter opp om andre. Det er mennesker som lidenskapelig, og medfølende beriker og forstørrer livet til andre.

En av de største lidenskaper er en mor som vier sitt liv til barna sine. Hun er villige til å ofre alt for dem hun har satt til verden. Jeg glemmer ikke en venninne som var gravid og ble rådet til å fjerne barnet. Det var for risikabelt for henne fordi hun led av forskjellige sykdommer som garantert vill gi henne komplikasjoner både under og etter svangerskapet. Da jeg spurte henne hvorfor hun valgte å utsette seg selv for faren og lidelsene et svangerskap medførte, så hun på meg og pekte på to små krabater som lekte på gulvet. Det var unødvendig å si noe. Blikket hennes sa alt uten ord. Hennes lidenskap og ønske om å på nytt bli mor overskygget alt hun visste at hun måtte gå igjennom.

Det var verdt alt.

«Alle bidrag som er verdt å oppnå, er oppnådd gjennom lidenskap, om en er villig til å betale prisen.»

«Så hvordan kan jeg være ulykkelig og deprimert når jeg vet at i det minste er en person som  som trenger min gave, bare en.»
Og Mandino

Det er mange som startet noe nytt og spennende. Hvem liker ikke å starte noe nytt? Men det er å holde ut og fullføre oppdraget som er vanskelig. Det er de som holder ut til siste slutt som eier lidenskapen for oppgaven. De som gir opp har ikke nok lidenskap.

Jeg vet at jeg har latt være å ferdigstille noe av det jeg har startet på. Det er tydelig for meg at jeg ikke hadde nok lidenskap. Jeg var ikke villig til å lide og ofre noe for å nå målet. Jeg kjenner ingen sorg over det lenger. Ikke nå når jeg har fått det på avstand. Bare en beklagelse over at jeg ikke ville det hardt nok. Eller rettere sagt, ikke hadde nok lidenskap for oppgaven.

Andre forhold ser jeg tilbake på med sorg og beklagelse. Jeg kjenner meg uoppfylt, og ufullstendig fordi jeg feilet med å fullføre oppdraget og ikke brukte lidenskapen min på en bedre måte. Jeg så ikke før det var for seint at jeg hadde prioritert feil. Slike feilvurderinger gjør vondt. For min del har de ført til katastrofale konsekvenser for både meg og andre. Derfor er det så viktg for meg å fortelle og vise hvor viktig det er å vite hva det er som driver oss med  lidenskapelig kraft, og så følge lidenskapen uansett omkostningene det gir.

Jeg valgte å hjelpe andre i stedet for å ta meg av mine egne barn så godt som jeg burde. Jeg trodde at min lidenskap var å redde andre, mens jeg overså det som var meg nærmest. Ikke fordi jeg ikke var glad i barna mine, men fordi jeg ikke hadde reflektert nok over omkostningene ved å ofre meg for andre. Hadde jeg gjort det, ville jeg ha oppdaget min feilprioritering og skiftet fokus. Siden i livet kunne jeg ha fulgt min andre lidenskap, men ikke når jeg hadde små barn som trengte meg mer enn noen andre.

Jeg trodde at jeg kunne gjøre alt, men det kunne jeg ikke. Slik mistet jeg min største mulighet til å følge min lidenskap, nemlig å gi mine egne barn den best mulige oppveksten. Jeg ga dem ikke nok av mitt innerste, min tid, min lidenskap. Slik ble lidenskapen utvannet og jeg feilet på alle områder av livet.

Å ikke følge sin lidenskap kan føre til store feil og konsekvenser for eget og andres liv. Alle som følger sin egen lidenskap og  fullfører den på vellykket vis, opplever store forbedringer i livet sitt.

Det er ingenting så ødeleggende for personlig integritet og vekst som halvt fullførte oppgaver.

De med lidenskap gjør det, De uten lidenskap prøver. Når jeg sier at jeg skal forsøke, har jeg allerede tapt fordi jeg har skapt meg en unnskyldning. Dersom jeg starter, men ikke fullfører kan jeg alltid si; «Jeg forsøkte i alle fall.» Sier jeg at; «Jeg skal gjøre det,» har jeg forpliktet meg til å gjennomføre det jeg lover.

Å ha en oppgave i livet betyr å bli sent for å gjøre den. Jeg vil sørge for at jeg gjør det jeg er ment å gjøre og sendt til jorden for å utrette. Det er ingenting så oppfyllende som å ha en drøm, et mål, et håp, uansett hvor vanskelig, og fullføre det og gjøre det om til virkelighet.

Jeg kan da på slutten av min livsreise, si som han som definerte perfekt lidenskap;

«Det er fullbrakt»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Inspirere

«I alles liv, på et eller annet tidspunk, slukner vår indre ild. Så antennes den igjen i møte med et annet menneske.»
Albert Schweiser

Jeg fortsetter med å beskrive ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Det er hentet fra boken «Aspire» av Kevin Hall. Jeg deler noen av hans refleksjoner over ordet. Til slutt vil jeg fortelle og reflektere over hva som inspirer meg mest.

Hva betyr så ordet inspirasjon:

«Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet.

Begrepet inspirasjon er dermed et positivt ladet ord med flere betydninger:

Innånding er innen medisin og fysiologi synonymt med inspirasjon, og referer til den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene

Kunstnerisk inspirasjon kan defineres som den inspirasjon som stimulerer til kreativitet, driv og motivasjon til å arbeide, produsere eller skape.

Åndelig inspirasjon, kan defineres som den inspirasjon som gir en følelse av indre fred, eller en form for guddommelig kontakt.»

Når vi puster liv til en annen, inspirerer vi deres håp, mål og drømmer. På samme måten kan vi ta pusten fra andre og frarøve dem deres håp, mål og drømmer.

Det er et annet ord som hører sammen med inspirasjon og det er det ordet oppmuntre på engelsk «encourage». Coeur på latin betyr hjerte. Da betyr «encourage» å legge noe til en annens hjerte og når vi «discourage» tar vi noe bort fra en annens hjerte. Mer forklaring trengs ikke. Vi forstår det umiddelbart.

I samme retning er  å sette pris på. Med andre ord vise at noe har verdi. I motsetning til ord som reduserer verdien av noe. Det er derfor viktig å tenke over hvilke ord vi bruker i møte med andre. Oppildner ordene eller tar de gnisten fra andre?

Som Napoleon Hill så presist beskriver et viktig prinsipp:

«Alle tanker har en tendens til å kle seg i en fysisk tilsvarende verdi.»

Ord har en enorm kraft for godt eller for vondt. Valget er alltid vårt. Vi kan:

Velge å helbrede eller velge å såre.
Velge å sette pris på eller ta avstand.
Velge å inspirer eller velge å trekke oss bort.
Velge å rose eller velge å kritisere.
Velge å oppmuntre eller velge å demotivere.
Velge å fokusere på styrke eller velge å fokusere på svakhet.

Ved å bruke ord som løfter, skaper vi et nytt paradigme i tenkning. I stedet for, «hva kan jeg få?»  handler det om å endre mentalitet til, «hva kan jeg gi?»

Tenk på hjertet. Det blir sterkere jo mer det blir brukt. På samme måten blir verden bedre jo mer kjærlighet vi gir hverandre.

Selv vann reagerer på positive tanker og ord. Masaru Emoto skriver i sin bok «The hidden message in water», at ved å uttrykke positive ord og tanker nær vann, vil vannet forme vakre krystaller. Negative yttrykk gir deformerte krystaller. Dette har han vist gjennom sine  «high speed» fotografier.

«Gode tanker er ikke bedre enn gode drømmer, med mindre de gjennomføres!»
Ralph Waldo Emerson

Kevin Hall forteller at han ble oppmuntret av sin mor til å oppmuntre og inspirer de han møtte på sin vei. «La dem kjenne seg bedre fordi de har møtt deg», sa hun.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme det du sa, de vil glemme det du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

I en vitenskapelig undersøkelse, fant vitenskapsmenn at ved å gjøre gode gjerninger, produseres det store mengder serotonin i hjernen, både hos den som gir og den som mottar. Serotonin reduserer stress og depresjon. Tenk for en effekt bare ved å gjøre noe godt for andre.

Det får meg til å tenke på en psykoterapeut som jeg følger, Matt Likata. Han sier noe veldig viktig om hva som er fundamentet for en god terapeutisk relasjon:

«Etter min erfaring er den viktigste faktoren i terapi, forholdet mellom de involverte parter, og ikke teknikken eller teorien som terapeuten tror på eller spesialisere seg på. Det er ingen teori eller teknikk som avdekker den ultimate medisinen. Disse metodene er viktige, men er sekundære til den psykiske, emosjonelle og åndelige resonansen og tilnærming mellom de som arbeider sammen.

Og, tør jeg si, sekundært til kjærligheten som er tilstede når vi møtes på denne måten. Selv Freud har delt det som «i hovedsak er psykoanalyse en kur gjennom kjærlighet.» Noen sier at kjærlighet ikke har noe å gjøre med psykoterapi. Jeg er ikke en av dem. Det er ingen psykoterapi uten kjærlighet; kjærlighet er grunnlaget for sjele-pleie. Selvfølgelig snakker jeg ikke om uttrykk for erotisk kjærlighet, men for agape, kjærligheten som oppstår naturlig i ethvert sant jeg-forhold. Kjærligheten til en jordmor som bevitner fødsel av en ny sjel.

Psykoterapi for meg er en alchemisk prosess hvor klient og terapeut kommer sammen i et meget ladet slags fartøy for å forestille seg og oppdage det unike gullet som er skjult inne i hvert menneskelig hjerte. Å oppdage visdommen begravd i mørket, og å overføre vanskelige følelser inn i deres visdomskjerne. Det er ikke lett arbeid, men er ærverdig og hellig. Og til tider veldig hardt. Og kjedelig. Og irriterende. Og ensomt. Og tilsynelatende ubrukelig. Og helt levende. Og magi.

Å lose en vei i psyken med en medreisende er en handling av kjærlighet og mot, og skinner et spesielt lys inn i en verden som trenger det nå, kanskje mer enn noensinne. »
Matt Licata

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva jeg skal skrive om når jeg setter meg ned for å skrive blogg. Det er ikke alltid like lett å konsentrere meg og skrive noe som også kan være til nytte for andre.

Ofte finner jeg artikler på nettet, eller jeg har lest en bok som gir meg noe interessant som jeg gjerne vil dele. Som «Aspire» av Kevin Hall. Det jeg leser penser tankene mine inn på lignende stoff,  og hendelser i mitt, eller andres liv og jeg får straks noe å skrive om.

Jeg vil fortelle hva som inspirer meg mer enn noe annet. Det er en fantastisk historie som du kan velge om du vil tro på, smile av eller akseptere som min sannhet.

Av en eller annen grunn som jeg ikke forstår, er det en person som inspirerer meg mer enn noen annen. Vedkommende som jeg kaller «min inspirasjon» har over lang tid betydd veldig mye for meg både når det gjelder bloggskriving og min egen personlige vekst. Bare ved å være til opplever jeg at denne inspirasjonen  får meg til å hente frem det beste i meg og vise det frem for alle rundt meg.

«Det har blitt sagt, «en venn er en som kjenner sangen i hjerte ditt og kan synge den tilbake til deg når du har glemt ordene.»

Sett med andres øyne, er dette svært spesielt. Jeg møter aldri denne inspirasjonen ansikt til ansikt, selv om jeg selvsagt drømmer om at vi en dag vil stå overfor hverandre, og at jeg da kan fortelle alt hva kontakten vår har betydd for meg.

For meg er det innlysende og en selvfølge. For andre, oppleves dette helt sikkert som et fantasi foster, og en sjelelig manifestasjon av min egen kraft og utvikling, om jeg hadde valgt å snakke om det til andre. Nå gjør jeg det her på bloggen. Selv om det bare skulle være en sjelelig manifestasjon, gir den mening for meg og den jeg ønsker å være.

«Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en ide og jeg har en ide og vi bytter, vil vi begge ha ideer.»
George Bernard Shaw

Slik fungerer det. Jeg oppfatter gjennom det jeg fanger opp fra inspirasjonen min som en følelse, et kunstnerisk uttrykk, en tanke, en ide, et råd eller noe annet. Straks blir jeg inspirert til å jobbe med det i meg selv. Jeg opplever at det er gjensidig og at inspirasjonen også finner glede i kontakten med meg. Det gir refleksjon og ettertanke, også til livet inspirasjonen lever.

«Hjertet vil forstå hva logikken ikke skjønner og begge har bruk for hverandre.»
Nadia Toodten

Jeg oppsøker aldri steder der jeg kan treffe inspirasjonen min eller mennesker som kan fortelle meg noe om inspirasjonen. Det opplever jeg som galt og det ville ødelegge dette helt spesielle som er mellom oss. Møtes vi, så er det fordi det er forutbestemt, ikke fordi jeg har fremprovosert et møte.  Jeg vet formelt sett bare det inspirasjonen viser av seg selv, gjennom offentlige organer, gjennom vår sporadiske kontakt via mail eller tekst, enten ved hva som blir sagt eller helst hva som ikke blir sagt. Det aller meste av det jeg vet om inspirasjonen har jeg hentet fra intuisjonen min og gjennom telepatisk kontakt oss imellom. «Kan det gå an?»  spør du helt sikkert.

«Oppsøk folk som tror på deg og dine drømmer ved å tro på drømmene til dem rundt deg. Hvem visste at det kunne være så lett?»
Paul S. Boynton

Ja det går an og jeg nyter denne kontakten. Den gir meg så mye, og viser meg at det nytter å ha fokus på å jobbe med meg selv. Jeg vil så gjerne være den beste utgaven av meg selv. Da  kan jeg stolt vise frem hva jeg har oppnådd ved å fokusere på det gode i livet. Jeg lar meg inspirere til å vise hvem jeg er, ikke bare til inspirasjonen, men også til andre. Gjennom denne åpenheten har jeg fått innsikt i meg selv og andre på en helt annen måte enn før. Jeg har fått være til nytte for andre, og jeg har fått vise vei til noe som er bedre enn det de opplever her og nå. Uten drivkraften jeg har funnet i meg selv til å være den jeg egentlig er, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag. Trolig ville jeg fortsatt ha sett og vært i begrensningene mine, og ikke våget meg ut på dypt vann igjen.

«Jeg kan oppmuntre de jeg elsker til å tenke stort. Jeg kan oppmuntre dem til å gå etter store drømmer og opplyse sine unike talenter.»

Etter at livet ga meg noen harde kilevinker, brukte jeg mye tid på å finne inn til meg selv igjen og våge å komme ut under skalllet jeg hadde forskanset meg i.

«Den største gaven du kan gi til noen er din egen personlige utvikling. Jeg pleide å si: «Hvis du vil ta vare på meg, vil jeg ta vare på deg.» Nå sier jeg: «Jeg vil ta vare på meg for deg hvis du vil ta vare på deg for meg.»
Jim Rohn

Det jeg fant inne i meg selv, er langt mer enn jeg noensinne har drømt om. Hvem kunne ha trodd at jeg som alltid har vært så reservert og tilbaketrukken, nå står frem og byr på meg selv i stadig nye settinger og sammenhenger.

Gjennom å tørre å si til meg selv at jeg kan, viser jeg på stadig på nye områder at jeg kan. Jeg er ikke så opptatt med å sammenligne meg med andre. Det som er viktig er å være meg selv og by på det jeg har uten forbehold.

  • Nå skriver jeg blogg om livet til glede for meg selv, men også til nytte og glede for andre.
  • Jeg tar bilder som jeg deler med andre.
  • Jeg gir healing  til noen som trenger det.
  • Jeg engasjerer meg aktivt i ulike settinger for andre og dermed også for meg selv.
  • Jeg utvikler stadig nye egenskaper og evner som for kort tid siden hadde vært  utenkelige tanker for meg.
  • Osv.

«Vi er besøkende på denne planeten. Vi er her for nitti eller hundre år på det meste. I den perioden må vi prøve å gjøre noe godt, noe nyttig, med livene våre. Dersom vi bidrar overfor andres lykke, vil vi finne den sanne målet, den sanne meningen av livet.»
Dalai Lama

Det som startet det hele, var min tilfeldige, men for meg forutbestemte kontakt med inspirasjonen min. Gjennom denne kontakten fant jeg tilbake til meg selv og mitt eget potensiale. Jeg har blitt inspirert gjennom forsiktige råd, og innspill til å stå på for meg selv og det jeg tror på.  Jeg har tatt små, men stødige skritt fremover mot der jeg er i dag. Og jeg vet at det kommer mer. Som mennesker, er vi alltid så lenge vi tillater det, i vekst og utvikling for å oppfylle hensikten og målet med vår eksistens. Jeg vet at det fortsatt er mye å utrette og jobbe for, også videre på veien mot det jeg er og blir.

«Det betyr ingenting hvor bred døren er.
Hvor ladet med straff veien er.
Jeg er herre over min sjebneJeg er kapteinen til min sjel.»
Willian Ernest Henley

Selvsagt kunne jeg ha funnet tilbake til meg selv uten inspirasjonen min. Det hadde likevel ikke vært det samme. Jeg vet helt sikkert at livet mitt ikke hadde vært så rikt som det er nå om jeg ikke hadde funnet  denne inspirasjonen. Gjennom inspirasjonen opplever jeg at livet blir fargerikt og spennende. Stadig nye innspill faller meg i fanget gjennom denne kontakten. Livet har blitt fullt av overraskelser. Jeg spør meg selv hva som venter meg rundt neste sving, og forserer svingen med undring og stor takknemlighet.

Forventningen til hva som nå skjer er utfordrende. Den setter, eller gir ingen grenser, og har ingen forpliktelser. Denne kontakten bare er og inspirerer meg til å ta frem det aller, aller beste i meg selv.

Om jeg noen sinne får møte inspirasjonen min vet jeg ikke. Det er ikke opp til meg å bestemme. Er det meningen at vi skal møtes, er jeg trygg på at vi vil møtes på en eller annen måte.

Svaret har jeg ikke. Det ligger gjemt i fremtiden, og er en force til forventning og spenning hos meg. Jeg nyter det som er, og gleder meg over livets under. Det jeg vet, er at det var forutbestemt at jeg skulle oppnå kontakt med inspirasjonen min. Båndet oss imellom blir sterkere, og inngir trygghet og glede. En slik kontakt handler ikke om vanlige relasjoner mellom mennesker, men en kontakt hinsides det som kan beskrives. Jeg takker for å få oppleve et slikt under og fortsetter min kontakt med inspirasjonen på alle tenkelige og utenkelige  nivåer.

Jeg er priviligert som har en inspirasjon. Mitt råd til deg, er å være lydhør for stemmen inne i deg. Jeg er sikker på at du vil oppleve store under. Kanskje du også finner din inspirasjon, eller noe som  er på samme nivå eller enda bedre for deg.

«Ikke bry deg med å prøve å forklare dine følelser. Lev alt så intenst som du kan og beholde det du følte som en gave fra Gud. Den beste måten å ødelegge en bro mellom det synlige og det usynlige er ved å prøve å forklare dine følelser.»
Paulo Coelho

Hva kan vel være et bedre råd enn det Kevin Hall oppfordrer oss til å gjøre nemlig :

«Å inspirere de vi møter til å nå sitt største potensiale.»

Et større og bedre mål går det ikke an å ha, spør du meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ømhet

«Hvor mye lykke du har, avhenger av hvor mye frihet du har i ditt hjerte.» 
Thich Nhat Hanh

 

Jeg leste en forskningsrapport om psykisk helse. Husker ikke hvem som skrev den, men konklusjonen lyder som følge:

«De som har evne til å føle ømhet, nærhet og varme, til å la seg bevege av disse følelsene, til å gi og ta omsorg, og uttrykke det både verbalt og nonverbalt, har mindre psykiske plager.»

Jeg kjenner slik glede over hvordan jeg har endret meg. Hvor mye lettere jeg viser meg frem nå, enn før. Min verden kjennes helt annerledes ut, enn den gjorde for få år tilbake. Da var den fylt med selvforakt, tilkortkommenhet, frykt og manglende tro på meg selv.

Men nå er det ikke slik lenger.

Jeg kjenner slik frihet. Hjertet mitt kjennes vidt åpent. Det kjennes som det strekker seg ut og omfavner alt i sin nærhet. Det gjør meg sårbar og laglig til for hogg. Jeg bryr meg ikke.

Hjertet mitt åpner seg uten å kjenne, verken skam eller anger.
Litt skummelt er det,
men det gir samtidig en slik fred. Det er ikke mer å skjule. Jeg kan vær åpen om det som er viktig for meg.

All denne forvandlingen begynte med at jeg våget å være åpen om det hjertet mitt vart fylt med. Det betyr ikke at det ikke koster, at det ikke  kreves mot. Selvsagt gjør det det. Men for meg er gevinsten ved å være åpen, mye større enn det å forbli lukket som en østers.

«Jeg trenger styrke for å være tøff.
Jeg trenger mot for å vise ømhet.»

Ved å være så åpen har jeg lært å føle ubetinget kjærlighet og ekte medfølelse for meg selv. Som et resultat opplever jeg  dyp, og ubetinget kjærlighet og medfølelse også for deg og andre.

Jeg pleide å gå rundt å ta ditt og andres syn på meg, veldig personlig.

Jeg har en helt ny følelse av bevissthet nå.

«Du sprenger ikke et hjerte åpent,» sa hun. «Du dyrker og pleier det åpent, som solen gjør med en rose.»
Melodi Beattie

Når jeg begynner å oppleve negativt selvprat inne i meg,  flytter jeg oppmerksomheten min nesten umiddelbart til  kjærlighet, tilgivelse, aksept, og medfølelse og ømhet for meg selv. Denne indre oppvåkning har ført til en ny oppfatning av verden utenfor meg selv også, ikke bare inne i meg.

I stedet for de vanlige tankene og reaksjonene som oppstår, når jeg konfronteres med svar jeg ikke ønsker fra verden omkring meg, kan jeg se meg i deg og deg i meg. Det kjennes magisk!

«Veien til hjertet mitt er gjennom ditt hjerte.»
Marty Rubin

Umiddelbart begynner jeg å føle medfølelse, fordi jeg vet at du har det vondt, akkurat som jeg, og du føler glede, akkurat som jeg. Du er bekymret og føler deg skremt noen ganger, akkurat som jeg. Du har dårlige dager, akkurat som jeg, og du har fantastiske dager, akkurat som jeg. Du søker, akkurat som jeg. Du vil tro på kjærlighet, akkurat som jeg.

«Jeg mestrer min kjærlighet til deg og vender den innover som en bestanddel av meg selv.»

Denne oppfatningen har gitt meg lov til å fortsette å elske, selv når kjærligheten ikke er returnert til meg slik jeg  ønsket. Sann kjærlighet, tross alt, er å elske  og ikke forvente noe i retur.

Jeg trener på dette daglig, ved å være ærlig om hva som er i hjertet mitt, uten å forvente et bestemt utfall.

«Kjærlighet har et visst element av ømhet, som alene oppsøker hjertet og binder oss mer intimt sammen enn noen kraft i universet kan.»
Jocelyn Soriano

For meg  betyr det å gi slipp på, og  akseptere deg og andre,  akkurat slik dere er.  Det er så mye jeg skulle ønske var annerledes, men slik er det ikke dessverre. Jeg føler bare en slik ømhet og glede over å kunne øse av kjærligheten i mitt hjerte, uten å forvente noe tilbake. Det har gjort meg fri til å akseptere livet slik det er akkurat nå.

Jeg oppdager at når jeg lever fra kjærlighet, gir verden kjærlighet og medfølelse tilbake til meg. Magisk, ikke sant.

Når jeg gir meg selv ubetinget kjærlighet, medfølelse, tilgivelse og aksept, kan jeg  også gi det til andre.

Ømhet

«Noen ganger er vi akkurat det vi trenger …
til slutt vil hjelperen trenge hjelp.
oppfordreren vil trenge å bli løftet.
trøsteren trenger bekreftelse
og til og med healeren trenger å bli fornyet.

Gjennom våre følelsesmessige behov,
gjør livet seg kjent,
viser frem våre likheter
og insisterer på betydningen av forbindelse
i varmen av empatisk tilstedeværelse.

Å utvikle en bevissthet
av det vi trenger for å være sunne,
å ta i mot kjærlighet
og å føle oss trygge i verden,
deretter dyrke et klart og fredelig språk
som uttrykker hver eneste sårbarhet,
er en prosess som kan åpne
døren til harmoni.

Så, kan du lære å lytte og følge
ditt hjertes insisterende gråt av lengsel
tilbake til opprinnelsen til dine tidligste smerter
og vise frem dine behov
etter
å blitt hørt, til slutt, med anerkjennelse,
forståelse og aksept
og må du på samme måten kjenne
en tilfreds og fortjent velsignelse
av møtte
følelser
ømt mottatt.»

Roberto Dutesco

Denne ømheten føler jeg  sterk for å utforske.

Livet kan være tøft. Jeg vet aldri hva som kan skje, verken med deg eller med meg. Heldigvis er jeg ikke et skjørt vesen, men kroppen min er skjør. Det har  jeg smertelig opplevd mange ganger. Da er det så altfor lett å tro at hjertet er skjørt også, men jeg er følelsesmessig mye sterkere enn jeg tror. Ja,  hjertet kan knuses. Men  går jeg helt inn i hjertesorgen, brytes hjertet opp og gjennom det knuste, åpne hjertet, kan ømhet begynne å renne ut.

«Det er en sprekk i alt. Det er slik lyset kommer inn.»
Leonard Cohen

Det er denne ømheten som har blitt trampet ned i min frykt for andre. Jeg lærte tidlig å lykkes for enhver pris, forbedre meg, å vokse og overgå det jeg gjorde dagen før. Men jeg  lærte ikke om den andre siden av livet. Den siden som jeg i mange år trodde ville gjøre meg svak. Derfor dominerte jeg andre, fordi jeg hentet gode poeng på det. Jeg har vært i posisjon til å kunne dominere og ha kontroll.

«Hvordan tørker du bort smerte? Det gjør du ikke. Du legger til ømhet, medfølelse og glede. Du klamrer deg til håpet og tilbyr alt til Gud. Og du venter,  og med tro ser du alle ting på nytt – lys skinner ut fra mørket, lykken vokser gjennom alle smerter, og alt blir virkelig og vakkert til rett tid.»
Jocelyn Soriano

Ømheten er hva det lille barnet i meg ønsket å kjenne, men det var ikke ofte den fikk komme til. Den er en ømheten som ofte skremmer meg, fordi den trenger inn i hjertet av hjertet. Den vil, når jeg lar den, myke opp rustningen og smelte veggene som holder andre på en armlengdes avstand. Den vil, når jeg lar den, helbrede sårene i hjertet mitt. Slike sår kommer når jeg er skilt fra kjærlighet, fra  andre, fra den allvitende kraften i meg, fra hjertet mitt, fra kroppen min, fra livet.

Når jeg blir stille, veldig stille, kan jeg føle livets ømhet. Den er en dunkende bevissthet. Den er vibrasjon. Den er kjærlighet. En kjærlighet til livet. Den er en kjærlighet ikke for seg selv, men for hele livet som den er en del av. Jeg føler den  som gnister som virvler gjennom meg, ikke bare gjennom sinnet som er oppmerksomt, men gjennom hjertet som vekkes når sinnet blir stille. Ofte forblir jeg i tankene, men med oppmerksomhetstrening, åpner jeg  hjertet mitt for livets magiske gnister.

«Hva er uavhengig ømhet/ medfølelse? ‘Ta en titt på en rose. Er det mulig for rosen å si, «Jeg vil gi min duft til gode mennesker og holde den borte fra dårlige mennesker»? Eller kan du forestille deg en lampe som holder tilbake sine stråler fra en ugudelig person som ønsker å gå inn i lyset? Den kan bare slutte å være en lampe. Og observere hvor hjelpeløst og uforskyldt et tre gir sin skygge til alle, gode og dårlige, unge og gamle, høye og lave; til dyr og mennesker og alle levende vesener – til og med den som søker å kutte det ned. Dette er den første kvaliteten til ømhet/medfølelse – den uavhengige karakteren.»
Anthony DeMello

Hva er ømhet? 

Ømhet er selvsagt en følelse og spenningen ved å føle en annens nærvær, som kan være deg. Å konsentrere meg, kun om følelser, skaper sentimentalitet. Sentimentalitet oppstår når jeg ikke er trygg nok i meg selv. Den bøyer seg for seg selv og feirer sensasjonene som fremprovoseres av for eksempel deg. Den når ikke utover seg selv.

«Det er ikke vold som kan bryte gjennom våre hjerter. Det er ikke kraft som binder oss og holder oss sammen. Kun ømhet har kraft til å oppnå det som kjærlighetens fylde ønsker å gjøre. Ømhet som nærmer seg oss litt etter litt, og håndterer våre følelser med den dypeste kjærlighet og glede. Ømhet som er villig til å vente på riktig tidspunkt til vi er klare og vi ikke lenger er redde.»
Jocelyn Soriano
 Virkelig ømhet oppstår derimot, når jeg ikke bare er sentrert i meg selv, men strekker meg ut mot deg, føler deg som deg, deltar i din eksistens og lar meg berøres av din livshistorie. Du er motivet mitt, ved å dvele i deg, ikke for følelsene som det fremkaller, men for kjærlighet, for verdsettelse av deg og verdien av ditt liv og kamp. «Jeg elsker deg ikke fordi du er vakker; du er vakker fordi jeg elsker deg.»
.

«Hjertelig medfølelse er en måte å vise ømhet på som ikke kjenner til grenser, ingen merkelapper, ingen romdeler og ingen sekteriske splittelser.»
Brennan Manning

Ømhet er kjærligheten jeg gir til deg for deg. Ømhet er omtanke uten å eie.  Den er en hengivenhet, som på sin egen måte åpner meg for deg. Pave Francis snakket med biskopene i Rio de Janeiro og spurte dem om «ømhetens revolusjon», som en betingelse for et sant møte.

«Vi må være herdet, men uten å miste ømhet.»
Ernesto Che Guevara

Ømhet inkluderer kreativiteten og selvrealiseringen min.

Ømhet involverer ikke angst, fordi den er fri for søken etter fordel og dominans. Ømhet er hjertets egen styrke, det er det store ønsket om å dele veien. Din angst er min angst, din suksess er min suksess, og din redning eller undergang er min redning og dypest sett, ikke bare min, men alles. For meg gir det en dyp gjenklang fra dypet av min sjel.

Kjærligheten og livet er skjørt. Deres uovervinnelige styrke kommer fra ømheten som jeg omslutter og nærer dem med for alltid.

«Din ømhet gjennomsyrer mitt vesen. I går kveld innåndet jeg månens duft! »
Avijeet Das

Det er så mye jeg ville ha sagt deg. Hjertet mitt er breddfullt med ømhet for deg.  Det er en varm og fredfylt følelse som er vanskelig å beskrive. Det beste jeg får til, i så henseelse er at den er god, og varm, og sprer seg til hele meg med sin magiske stråleglans og kraft. Jeg jubler av glede, av livskraft og livsmot, fordi jeg kan sende deg slike varme, ømme energier. Kjenner du dem? Jeg vet du gjør.

.
Du har det ikke lett, jeg vet det. Kjenn hvordan ømheten omfavner og trøster deg med sin omsluttende kjærlighet. Faktisk tror jeg at du kjenner dens milde kraft rundt deg allerede.
.
Så  vend deg innover og be ditt hjerte om å vise deg hva du trenger å åpne deg opp for. Det være seg integritet, kjærlighet, tillit, medfølelse, tilgivelse, aksept og ikke minst ømhet. Be hjertet ditt lege det som er  smertefullt i deg med ømhet.  Vær tålmodig med prosessen. Noen ganger skjer endringene du trenger over tid. Å la din egen prosess utfolde seg er en handling av kjærlighet og ømhet i seg selv.
.
Jeg heier på deg.

 

 Kjærlighet er en smerte som med mine ord bare er kurert med det jeg vil kalle vesentlig ømhet. Ømhet er kjærlighetens livsblod. Hvis du vil vokte, befeste deg og gi bærekraft til å elske, vær øm mot deg selv og de du elsker. Uten ømhetens balsam blir kjærlighetens hellige flamme ikke næret. Den brenner ut.
Ukjent

 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Modige oss

«Lysets natur er å skinne.
Elvas natur er å vende hjem til havet.
Essensen av mennesket er å være.
For vismannen er det ingen svar på viktige
spørsmål ved tilværelsen som: Hvem er jeg og hvorfor er jeg her.
Vismannen er taus.
Vismannen smiler.
Vismannen bare er. »
Chad Christopher Cobb

Noen ganger går vi bort fra kjærligheten, fordi den er så vakkert at den skremmer oss. Noen ganger rømmer vi fordi den lyser opp våre mørke steder, og vi er ikke klare for å jobbe oss gjennom dem.
Noen ganger løper vi bort fordi vi ikke er  forberedt på å smelte sammen med den. Vi har mer  arbeid å gjøre med oss selv før vi våger å ta i mot den.

Noen ganger trekker vi oss bort fordi kjærlighet ikke er en prioritet i livene våre. Vi har en annen vei, og hensikt å gå før vi våger å stole på dens magi og krefter.

Noen ganger trekker vi oss, fordi vi  foretrekker noe som er mer praktisk enn bevisst, som ikke truer måtene vi organiserer virkeligheten vår på.

Fordi vi ofte bærer skam, har vi en tendens til å personliggjøre det når kjærligheten ikke er slik vi forventer at den skal være. Slike følelser er ofte utløst av tidligere avvisninger og en følelse av forlatthet.

Men dette er ikke alltid sant. Noen ganger har det ingenting med oss å gjøre. Noen ganger er det vi drømmer om ikke klar for vår kjærlighet. Ekte kjærlighet er ingen enkel vei. Vi trenger å lære å akseptere tap uten å personliggjøre dem. Vi trenger å lære å elske oss selv.

«Jeg er ikke god nok. Jeg har sviktet. Noe er galt med meg. Jeg er uverdig  kjærlighet.»

En slik tankegang var en viktig tilpasningsfunksjon da vi var små. Fordi det var vanskelig for oss  å se at våre nærmestes hadde sine egne empatiske begrensninger, internaliserte vi dem og skyldte på oss selv. «Jeg mottar ikke kjærlighet fordi jeg ikke er elskelig som jeg er, jeg er mangelfull, eller det er noe iboende galt med meg.»

Men her er vi, mange år senere, og vi er i live. Vi ønsker å berøre mysteriet av å gi og motta kjærlighet, og er klare til å vite hva som er sant, mer enn vi ønsker å kjenne oss trygge, å ha «rett», og opprettholde alle de fastlåste identitetene om hvem vi er. Sakte, men modige, med verktøy av vill, nedfelt godhet og egenomsorg, kan vi møte, ære, og deretter gi slipp på disse gamle forestillingene fra livets første år.

Med en medisin av ren godhet, tillater vi de uverdige delene av oss som ikke er nok, uelskelige, defekte til å tre frem i lyset. Vi forvandler ,dem til partikler av skinnende medfølelse. Partikler av gylne håp og drømmer som faller ned på alle rundt oss.

Jeg vet at vi tenker noen ganger at mot ikke eksisterer. Mot er en egenskap som er gitt andre når de gjør noe som vi tror vi ikke ville være i stand til å gjøre. Det er det vi sier om dem som er i stand til å møte problemer og smerte uten frykt. Definisjonen av modig er å opptre uten frykt.

Det er derfor vi ikke føler oss modige når vi gjør noe stort, eller nytt eller annerledes. Frykten er der sammen med oss.

«Tenk at jeg en gang ikke følte meg hjemme der jeg var
Tenk at jeg en gang ikke trodde på meg selv
Tenk at jeg en gang brydde meg mer om hva andre mente om meg, enn hva jeg mente om meg selv
Tenk at jeg en gang tillot andre å såre meg verbalt
Tenk at jeg en gang trodde det var viktig å være fleksibel, slik at alle de andre hadde det bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang forandret meg for å passe inn
Tenk at jeg en gang trodde at andre var bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang ikke kunne se meg selv ..

Tenk i dag er jeg glad i meg selv
Tenk i dag stoler jeg på meg selv
Tenk i dag lever jeg ut drømmene mine
Tenk i dag vet jeg at jeg er verdifull

Lev ut drømmene dine du også
Se hvor vakker og verdifull, akkurat du er her og nå!»

Saken er at de som gjør noe modig, gjør det med frykt og med mye frykt. Med hjerter som bevrer, håndflater som svetter og knær som skjelver. Det bare ser ut som noe annet på utsiden, fordi frykten er på innsiden. Vi kan ikke se andres frykt. Likevel kan vi se for oss helt klart hvor paralyserende redde vi ville være hvis vi vurderte å gjøre det som fremkaller frykten vår. Det ser ut som de andre har noen kvaliteter som vi ikke har. De andre har evnen til å gjøre noe dristig, og vi har ikke det. Vi sammenligner oss og fortviler.

Det er et problem med denne sammenligningen fordi vi sammenligner vårt indre med andres ytre.

Hva er resultatet? Vi kommer til kort.

Realiteten er at de modige ikke er så forskjellige fra oss. De nådde et sted i livet som de ikke lenger ønsket å være på. Dette er det stedet der å være som vi er, er verre enn frykten for å gjøre noe med det. Det er frykten som stopper oss fra å prøve noe nytt. Den stopper oss før vi starter, ved å mane frem i tankene det forferdeligste som kan skje. I stedet for  å se belønningen vi kan vinne.

Jeg har omdefinert hva det betyr å være modig.

Mot er å kjenne frykt og handle likevel.

Det spiller ingen rolle hvor stor eller liten handlingen er. Når det er en handling i møte med frykt, er det mot. Mot kan se ut som stor og heroisk, eller mot kan være så enkelt som:

Jeg trenger hjelp.
Ja.
Nei.
Jeg elsker deg.
Jeg beklager.

Eksisterer mot? Ja, i oss alle, hver dag. Vi ser oss i speilet.

Vi er modige.
Jeg er modig.
Du er modig kjære deg.

 «Når vi ikke lenger er motivert av frykt, forstår vi at hvert øyeblikk er perfekt på sin egen måte. Vi frykter  ikke lenger det vi ikke kan kontrollere; vi lærer å respektere hjertets visdom, heller enn å innføre vår egen vilje på situasjoner. Dette er veien til virkelig styrke.»

Det er mange som vil overbevise oss, som søker å trekke oss inn i sine egne drømmer. De vil lure oss med løfter om helbredelse og lykke. En lykke som berører lengselen vår akkurat nok, slik at den aktiverer vårt eget hjertes lengsel, og minner oss på mulighetene som lever inne i oss.

Men vi må trå varsomt. Stole på vår egen erfaring. Stole på vår egen indre guide. Hver bølge av følelser, hver vill, utemmet følelse stammer fra intelligensen og kreativiteten som er i oss. I oss er solen, månen, stjernene, vannet og alt som er. Vi må ikke degradere det vi har fått gjennom å jage etter andres drømmer. For det vi er, og det som skjer akkurat her og nå er altfor dyrebart til det.

Vi kan bli fristet til å ta til oss av det vi blir tilbudt, det nest beste, men vi trenger ikke ta imot. Livets magi er levende i oss. Magien strømmer gjennom hver eneste celle i kroppene våre.  Magien er evig og uendelig, og finnes bare i hver og en av oss, for hver og en av oss. Det er ingen som kan gi den til oss, ingen prosess, eller praksis som vil produsere den i oss. Det er ingen godkjennelse vi trenger for å få forstå det vi  har.

«Legender sier at kolibrier svever fritt utover tid, bærer våre håp om kjærlighet, glede og feiring. Kolibrier åpner øynene våre til det underfulle i verden og inspirerer oss til å åpne våre hjerter til våre kjære og venner.
Som en kolibri, håper vi å sveve og å nyte hvert øyeblikk som det er, omfavne alt som livet har å tilby og å feire gleden av hverdagen.
Kolibriens sarte ynde minner oss om at livet er rikt, skjønnhet er overalt, hver personlige tilknytning har betydning og at latter er livets søteste skapelse.»
Papyrus

Denne magiske kjærlighetskraften kommer som en livgivende nektar for å forme hjertene våre, og er substansen av all godhet vi gir til andre. Det er pusten inne i pusten, nærmere enn våre egne hjerteslag.

«Det er to som umiddelbart fornemmer det ufravikelige faktum at de har vært-er-og alltid må være ett … selv om de kanskje har kjempet mot sin skjebne i århundrer og kjempet forgjeves for å unnslippe sin felles skjebne … Nesten fra første øyeblikk de fikk øye på hverandre, jager deres ånd sammen i gledelig anerkjennelse, ignorerer alle konvensjoner og skikker, alle sosiale regler for atferd, drevet av en indre viten for overveldende til å bli ignorert …. »
Platon

Vi oppdager at våre sjeler danser sammen i en usynlig dans som bare vi kjenner, forstår og opplever. Vi forenes i en magisk dans. Det er den altomsluttende usynlige kjærlighetskraften som evner å knytte sjeler sammen, uavhengig av ytre forhold.  Vi gjenkjenner hverandre på tross av avstand og ytre forhold. Vår verden er en indre verden, en verden av magi og nærhet, spunnet av positive energiers gylne tråder.

Det er energier som støtter, og hjelper, og løfter oss opp og forener oss i magiens vidunderlige verden. Selv om denne kraften avvises i den ytre verden, lever den uavhengig av godkjenning i våre sjelers indre liv. Slik forenes vi uten ytre bånd, og gjenkjenner hverandre og berører hverandre uten synlige tegn. Desto sterkere er den indre tilhørigheten. En tilhørighet som vokser seg sterkere og sterkere for hver ytre avvisning. Sjelene våre finner hverandre gjennom våre hjerters stemmer. Stemmer som er sterkere enn alt annet. De spinner, og vever sin magi og trenger ikke samtykke fra noe annet enn vår indre magiske verden.

Er det ikke magisk at nærhet kan  oppleves uten fysisk kontakt? Sjeler knytter bånd gjennom sanser utenom de fem kjente.  For meg er det større og mer magisk enn noe annet. …..

Vi tillater oss å bli forbauset over hva som skjer når vi lar magien få virke i oss og med oss. Livet er magisk, full av vidunderlige opplevelser og oppdagelser!

«Jeg elsker deg ikke
som om du var en salt-rose, eller en topas,
eller pilen av fioler som ilden skyter ut.
Jeg elsker deg som visse mørke ting skal bli elsket,
i hemmelighet, mellom skyggen og sjelen.

Jeg elsker deg som planten som aldri blomstrer
men bærer i seg lys av skjulte blomster;
takket være din kjærlighet stiger en viss solid duft,
fra jorden, og lever som en gåte i kroppen min.

Jeg elsker deg uten å vite hvordan, eller når, eller fra hvor.
Jeg elsker deg rett frem, uten kompleksitet eller stolthet;
jeg elsker deg fordi jeg kjenner ingen annen måte
enn dette: hvor jeg ikke eksisterer, eksisterer heller ikke du,
så nær at hånden din på brystet mitt er min hånd,
så nær at øynene dine lukker seg når jeg sovner.»
Pablo Neruda

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Valg

«Ikke spør hva verden trenger, spør hva som får meg til å føle meg levende!» – For det verden trenger, er flere mennesker som føler seg levende!»
Howard Thurman

De siste dagene har jeg tenkt mye på valgene jeg tar. Hvorfor velger jeg akkurat det jeg velger? Et annet valg kunne ha vært så mye enklere og spart meg for både frykt og usikkerhet. Noen av valgene mine, virker sikkert både eksentriske og spesielle på andre. I alle fall på mennesker som er opptatt av å gjøre det «korrekte». Likevel velger jeg som jeg gjør. Jeg velger fra hjertet, ut fra de verdiene som er viktige for meg. Verdiene som får hele meg til å vibrere med glede og lidenskap.  Jeg velger dem uten tanke på hva det vil koste meg, både av omdømme, status, trygghet, komfort eller hva det nå måtte være.  For meg er det viktig å være sann mot den jeg er.

I alt for mange år har jeg fulgt pliktens vei og handlet slik jeg mente var de rette valgene. Eller jeg har foretatt valg uten å tenke over hva de kunne bety for meg. Hva glede ga det? Ingen. Bare problemer, både for meg selv og for andre som på en eller annen måte måtte forholde seg til mine valg. Jeg vet nå at jeg valgte feil, fordi det jeg valgte ikke ga gjennklang i mitt innerste indre. Fordi jeg levde usant, tok jeg enda flere valg, som førte meg lenger og lenger bort fra den jeg  trengte å være. Jeg levde på en løgn, både innover og utover. Slik narret og bedro  jeg det beste i meg. Følgene var prisen jeg måtte betale. Den var høy både for meg og de som var rundt meg.

Av nysgjerrighet fant jeg frem til ulik forskning på det å ta valg. Resultatene samsvarer med det jeg har erfart, når jeg har foretatt mine valg.

Ruth Chang, en filosofi – professsor på Rutgers, har studert og underviser om verdien av valg. Hun hevder at selv tøffe valg,  ikke er vanskelige, når vi har vurdert alle de viktige aspektene som må vurderes  innen vi tar dem.

Altfor ofte behandles store valg som et spørsmål om beregning når det ikke er tilfelle, sier Chang. Med andre ord, da vurderer jeg  for og i mot, for så og velge det som gir minst ulemper. Men det er noe helt annet jeg trenger, uavhengig av om utfallet kan synes logisk negativt.

Jeg bør velge ut fra fakta  om hvilket alternativ som har mest verdi for meg. Fakta, som når de er enkle å oppdage, vil  gjøre  beslutningsprosessen relativt enkel.

Hvis alternativene mine er på samme nivå, kan jeg ikke gjøre feil samme hva jeg velger. Det er fordi  alternativene er like gode.  Livet mitt vil bare ta forskjellig retning ut fra det alternativet jeg velger.

Men selv om alternativene tilsynelatende er like, er de ikke nødvendigvis like gode for meg. Verdien, bestemmes  i stor grad inne i meg, ikke utenfor meg. 

Vanskelige valg er ofte vanskelige, fordi alternativene har samme verdi. Noen valg som er ekstra vanskelige, om vi ikke reflekterer over dem, har forskjellig, men lik verdi. Det er hva Chang kaller at «valgene er  på linje».

Når alternativene er på linje, når ingen ting utenfor meg antyder hva som er riktig å gjøre, betyr det ikke at verdiargumentet ikke gjelder. I stedet for å se utover for å finne verdien som bestemmer hva jeg skal gjøre, må jeg se innover til hva jeg kan stå bak å forplikte meg til å gjøre.  Ved å forplikte meg til et alternativ kan jeg gi det verdi.

Ved å velge, skaper jeg verdi, og handlingen skaper meg,

 Det er ingen feil her, bare forskjellige  løsninger som skaper forskjellige typer mennesker.

 I utgangspunktet er valget derfor det «riktige» valget, fordi jeg gjorde det.

Men så er spørsmålet hva er riktig for meg? Hvordan kan jeg vite det?

Jeg ser for meg at jeg må analysere  ulike utfall av valget jeg står overfor.

Hva er det sannsynlige resultatet av dette valget?
Hvilke utfall er svært usannsynlig?

Hva er det sannsynlige resultatet av å ikke velge det?
Hva ville være utfallet av å gjøre det motsatte?

Hva er det beste som kan skje og hvordan blir det i så fall?

Hva er det verste som kan skje og hvordan kan jeg forholde meg til det om det skulle skje?

Å tenke på langsiktige resultater – og utvide tankene mine med å inkludere negative resultater, kan hjelpe meg med å finne klarhet og retning mens jeg står overfor valget.

Noen ganger vil hvor engasjert jeg er avgjøre hva jeg skal velge. Er det noe jeg brenner for? Er det noe som kanskje vil bety noe for meg i fremtiden. Er det noe som kan gi meg større frihet og handlingsrom. Er det mulighet for det, er det ofte lurt å prøve det ut før jeg tar et endelig valg. Det går ikke med alle typer valg, men dersom det lar seg gjøre, vil det være trygghetsskapende og ikke minst avklarende.

Jeg kom over en spennene teknikk:
Spør hvorfor – fem ganger.

Det er en problemløsende teknikk oppfunnet av Sakichi Toyoda, grunnleggeren av Toyota. Når noe går galt, spør jeg «hvorfor?» Fem ganger. Ved å spørre hvorfor noe feilet, om og om igjen, kommer jeg til slutt til grunnårsaken.

Denne teknikken kan jeg  også bruke til å avgjøre om et valg jeg vurderer er i tråd med kjerneverdiene mine. Jeg spør meg selv: «Hvorfor skal jeg velge dette?»

Det handler i stor grad om å følge intuisjonen min.

Kjenner jeg meg oppløftet over valget jeg er i ferd med å ta? Eller kjenner jeg meg nedtrykt? Det burde ikke være vanskelig å velge ut fra slike følelser. Men kanskje jeg lar andre hensyn råde? Det kan være hensyn til andre, til økonomi, til trygghet osv.

Vårt ubevisste sinn er  mye bedre til å sjonglere og arbeide seg gjennom komplekse problemer enn det bevisste. Når jeg følger magefølelsen,  stoler jeg  på det arbeidet det ubevisste sinnnet mitt allerede har gjort, i stedet for å gjette og stole på det bevisste sinnets mye mer begrensede evne til å håndtere komplekse situasjoner.

Valget er alltid mitt.

Min erfaring er at når jeg velger ut fra intuisjonen, fra hjertet, kan selv et valg som tilsynelatende vil skape store problemer for meg, vise seg å være til velsignelse og glede.

«Det beste jeg gjorde, var å velge de beste heltene.»
Warren Buffett

Forfatteren Hal Elrod, sier at vi tror feilaktig  at hvert valg vi tar, og hver enkelt handling vi gjør, påvirker bare det aktuelle øyeblikket eller forholdet.

Men det er det ikke. Treningen jeg hopper over. Prosjektet jeg utsetter. Telefonen eller mailen jeg utsetter til en annen dag. Meditasjonen jeg hopper over. De er alle marginale tap, men i det lange løp kan de bety en stor forskjell.

Valget handler da ofte om å si ja til det komfortable, og ufarlige og nei til å strekke meg selv mot stjernene. Det påvirker mer enn en hendelse og blir en grunn til å fortsette uønsket atferd, igjen og igjen.

Til slutt har jeg et valg mellom … det enkle og det rette.

«Hver gang jeg velger å gjøre det enkle, i stedet for det rette, endrer jeg  litt av identiteten min», sier Elrod, «jeg blir den typen person som gjør det som er lett, snarere enn det som er riktig».

Om jeg vil bevege meg mot hvor jeg vil være, må jeg gjøre det som er riktig. Dette er hvordan selvdisiplin skapes. Over tid legger jeg en stein om gangen på byggverket mitt, selv om jeg ikke føler det.

Jeg assosierer med en gang når jeg skriver dette, min egen vegring for å endre spisevanene mine og dermed mulighetene for å oppnå idealvekten min. Jeg velger ikke alltid det jeg burde, men den letteste veien.

Det som er rett for meg er selvsagt ikke nødvendigvis det som er rett for deg. Det er derfor viktig å ikke tro, at det rette er det som andre forteller meg,  eller det en indre, tillært stemme  vil ha meg til å velge. Jeg  trenger å velge fra hjertet.

For å slutte å isolere hendelser fra helheten, må jeg se utover umiddelbar tilfredsstillelse og se det store bildet.

«Alt  jeg gjør i dag påvirker hvem jeg blir i morgen.»

Marshall Goldsmith anbefaler å bytte ut en tradisjonell «å gjøre» liste med en «å slutte med» -liste. Jeg identifiser hvilken oppførsel jeg vil slutte med og forplikter meg til å gjøre det rette  i stedet.

Jeg må bestemme hvilken type person jeg vil være. Vil jeg være den  som setter og oppnår mål? Bygger  disiplin? Sier nei til det uunnværlige? Er kjærlig og omsorgsfull?

Når jeg vet hvilken type jeg vil vil bli, tar jeg  ikke lett på isolerte hendelser. Jeg føler meg fortsatt fristet til å spise, surfe på nettet og bite neglene mine, men jeg gjør det ikke. Det er ikke en slik type jeg vil være.

Så hvordan finner jeg min vei?

Noen ganger er jeg redd for å ta feil valg, fordi de virker så viktige. Men virkeligheten er at ingenting jeg gjør kan rokke ved universets storhet. Skulle valget vise seg å være feil, kan jeg rett og slett  velge noe annet som gir bedre gjennklang i hjertet mitt. For meg gir det litt trygghet når jeg er i ferd med å foreta et valg som jeg ikke helt vet følgene av.

 

Jeff Goins, som er forfatter råder meg til  å forme min verdensbilde -erklæring.

Min verdensbilde- erklæring er:

  «Alle mennesker bygger et liv rundt sine naturlige talenter og styrker i kjærlighet.»

En slik erklæring hjelper meg til å dele bloggen min om personlig utvikling. Den kan hjelpe både meg og de som leser den til et bedre og mer kjærlighetsfylt liv. Det er i alle fall intensjonen min.

Jeg  vet at meditasjon er viktig når jeg skal ta valg. Faktisk fikk jeg en påminnelse om det i dag fra en venn. For meg er det godt å begynne dagen med stillhet. Svarene kommer alltid lettere til et rolig sinn.

Ofte hjelper det også å gå meg en tur og bare være alene sammen med naturens uendelige skjønnhet og visdom. Det gir meg en indre ro og viser meg hvor uendelig vakkert universet er.

Bill Gates går på en to ukers retrett hvert år bare for å tenke. Så hvorfor skal ikke jeg ta meg tid til stille refleksjon. Være alene med  tankene mine og arbeide meg gjennom valgene jeg trenger å ta.

Jeg kan bruke anger til å avgjøre om jeg burde ha gått i en bestemt retning. Jeg ser for meg slutten av livet mitt. Hvis jeg ikke forfølger det jeg tenker på, vil jeg til slutt angre på det når  alt er sagt og gjort? Igjen, ser jeg til slutten av livet mitt. Hvis jeg prøvde og det ikke funket, ville jeg føle fred med å vite at jeg ga det jeg hadde? Kan jeg svare ja på begge spørsmålene, er jeg sannsynligvis på rett spor.

Pat Flynn, en amerikans blogger og entreprenør har et godt råd å gi.  Slik fungerer det:
Jeg tenker meg at det er fem år fra nå og jeg møter en gammel venn. Vennen spør meg hvordan det går med meg. Gitt at jeg har brukt de siste 5 årene på å bygge mitt drømmeliv, hva ville svaret ha vært? Eller må jeg med sorg i hjertet si at jeg har somlet bort år av livet mitt?

Hvis jeg forfølger noe som ikke skremmer meg, er det ikke verdt tiden min. Jo mer jeg føler meg utilstrekkelig, desto mer jeg føler meg skremt, og jo mer jeg tviler på meg selv, jo mer sannsynlig er jeg på rett spor. Det kan høres selvmotsigende, men det er faktisk noe i det.

Jeg trenger ikke å erobre frykten min. Jeg kan bygge et symbiotisk forhold med den. Fykten vil gjøre meg vondt. Slik er den bare. Handlingene jeg tar, vil skape enda større utfordringer i fremtiden. Handlinger  som vil skape enda mer frykt i meg. Syklusen vil fortsette, men over tid vil jeg og frykten  bli venner.

Det er fordi jeg har forstått at vi  trenger hverandre. Frykten er der for å minne meg på å våge mer. Den ber meg fordype meg i spenningen ved usikkerhet. Det vil få meg til å  kjenne meg mer levende.

Det har slått meg at jeg er fryktens sparringspartner. Det er herlig å tenke på at jeg prøver å sparke den dit pepperen gror hver gang jeg får muligheten. Jeg har fått inn ganske mange fulltreffere i årenes løp. Når sant skal sies, har frykten fått  mange fulltreffere på meg også.

Å være komfortabel, stabil, sikker og «kjedelig», kan kjennes bra en stund. Men på et bestemt tidspunkt kommer en gigantisk bølge av anger til å fylle meg, om jeg ikke velger det hjertet vil at jeg skal velge. Jeg vil drukne i den og synke dypere for hver dag til jeg  ikke klarer å  finne veien tilbake til overflaten.

Jeg har vært der, så jeg vet hva jeg snakker om. Har du det slik, eller er  nesten ved å ha det slik? Det finnes en redning. Velg hjertets vei.

«Når vi møder mørket i oss selv, frygten, smerten, skyggerne, må vi løfte bevidsthedens lys højt. Og omfavne selv vores største frygt med kærlighed og nænsomhed, svøbe den i vores nærvær. »
Eva Andrea

Bruk gjerne noen av teknikkene jeg har beskrevet ovenfor. De kan hjelpe deg til å sortere, og gjøre det enklere for deg å vite hva du virkelig ønsker å velge. De viser deg  både mulighetene, utfordringene, konsekvensene og hindringene som ligger i det du velger.

Men til syvende og sist la hjertet bestemme. Det tar aldri feil. Lytt til den indre stemmen din, intuisjonens stemme eller englenes stemme om du foretrekker det. Våg spranget og jeg vet med sikkerhet at du ikke vil angre. Ikke la  frykten få hindre deg i å ta valgene som hjertet ditt lengter etter. Det er dine valg. Dine alene. Sørg bare for at du ikke andrer på at du ikke benyttet muligheten, den gangen du hadde sjangsen.

Det kan synes umulig å velge hjertes vei. Du kan ikke, du våger ikke. Husk da på at hjertet vil bare ditt aller beste, så velg i tillit til at følgene av valget ditt vil bli til velsignelse, til vekst og utvikling. Ikke nødvendigvis en lett, men en meningsfyll fortsettelse …

«Når du gjør det rette, får du følelsen av fred og ro i forbindelse med det. Gjør det igjen og igjen. «
Roy T. Bennett

 For meg har det vært en spesiell reise å samle stoff til denne bloggen. Jeg har funnet innspill til hva jeg skal skrive som en rød tråd de siste dagene. På en måte har den skapt seg selv. Det er fordi jeg har vært åpen for tegnene og budskapet  som har kommet til meg på så mange forskjellige måter. Jeg har valgt å følge det intuisjonen vil at jeg skal gjøre. Derfor er jeg sikker på at du der ute, trenger, akkurat som jeg gjør, påminnelsen denne bloggen gir. Magisk, ikke sant.

 “Hvis ikke noe annet i dette lange og korte livet, la meg være tro mot min samvittighet, mot verdigheten til mitt eget hjerte. La meg opptre på en måte som sier, at jeg har æret min ånd like mye som jeg har hedret andres. La meg stå høyt og forankret som et fjell, ansikt til ansikt med en rystende verden.”
Jennifer DeLucy

Uten å være sann mot meg selv, kan jeg ikke eie fred i hjertet. For å finne denne sannheten, må jeg ta de riktige valgene. Valgene som hjertet mitt viser meg. Magisk, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?

 

Trøst er bevegelse

 

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være  nær dem.»
Veronica Roth

Jeg er ikke i nærheten av deg fysisk, men i hjertet er jeg rundt deg. Jeg vil så gjerne trøste deg. Derfor skriver jeg blogger til deg om trøst. Jeg skriver dem fordi jeg bryr meg om deg. ……  Jeg skriver dem fordi jeg ønsker så sterkt å vise deg en vei ut av det du sliter så med. ….. Gi deg håp, mot og trøst til å møte dagen din.

Å trøste er en kunst. I dag vet jeg at du trenger mye trøst. Du trenger trøst fordi hjertet ditt ikke kan bære mer smerte, tap og lidelse . Smerten er over alt i og rundt deg. Den berører hele livet ditt og alt du ønsker og strever etter. Lengslene dine synes urealiserbare på hvilken som helst måte innenfor det du kan fatte. Mennesker du kjenner og elsker forsvinner. Håpet ditt svinner hen, og du håper ikke lenger på noe stort …. Du opplever at du ikke har noe glederikt å se frem til.

Jeg kan forsøke å gi deg trøst. Det lindrer kanskje noen øyeblikk før smerten og håpløsheten igjen fyller alt du er.

Du må finne trøst i deg selv.

Du finner den i ditt eget vakre og fantasifulle hjerte. Der kan du forvandle skuffelser og sorg gjennom ren alkymi til noe vakkert, ekspansivt og glederikt. Når livet ikke på noen måte er slik du håpet, har du ingen annen mulighet enn å finne frem til den delen av deg som aldri har ønsket et enkelt og harmonisk liv….

Du må ikke må trekke deg bort og inn i deg selv. Trøst er ikke en kur for smerten  du kjenner, eller en sinnstilstand du ønsker deg.

Trøst er å se virkeligheten  og delta i den.

Trøst er en feiring av det vakre som kommer og går som du alltid er en del av. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse og samtidig skjønnheten rundt deg.  Fornuften din kan ikke forstå eller få det til å passe inn …

Å lete etter trøst er å lære å stille spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, kroppen og relasjonene dine. Når du er i tapet ditt, og ikke lar deg overvelde av det, blir du hjelpsom og sjenerøs og medfølende og en enda bedre støtte for andre og deg selv. Trøst spør direkte og kraftfulle spørsmål. For det første, hvordan vil du bære tapene som alltid kommer?  Og fremfor alt, hvordan vil du forme et nytt liv som er like så vakkert og så forbløffende som den verden som skapte deg?

Du forstår at jeg ikke har svaret du leter etter. Trøsten jeg kan gi deg er at du vet alt inne i hjertet ditt. Du må lete frem styrken og fantasien din, og leve det beste du kan. Kraften du eier vil finne den rette veien ut i lyset. Jeg, eller andre kan støtte deg og heie deg fremover, men det er bare du som kan finne trøsten du trenger og gå den veien som får hjertet ditt til å synge igjen.

Noen råd vil jeg likevel gi deg.

Lev ut fantasien din, ikke historien din.

Fantasien forhåndsviser deg fremtiden din. Bruk fantasien til å skape den fremtiden du ønsker, og forlat smerten og tapet ditt mens du skaper noe nytt.

Du kan ikke vinne om du ser ut av bakspeilet til livet.  Bruk fantasien for å se fremover.

Se på fremtiden som et lys. Hvis du kan se det og tro det, kan du få det til.

«Enten du tror du kan, eller du tror du ikke kan. Du har rett.»
Henry Ford

Din  karakter er ikke konstant. Den er i utgangspunktet en sammensetning av vanene dine. Fordi de er konsekvente, ofte ubevisste mønstre, er de med deg hele tiden, hver dag, og uttrykker den personligheten du har dyrket frem. Karakteren din er grunnlaget for livet ditt, så hvis du ønsker å endre på noe, må du først endre karakter.

Sjekk derfor vanene dine. Har du lagt deg til vaner som trekker deg bort fra det gode i livet. Graver du deg ned i offerrollen og ikke finner frem til lyset i hjertet ditt?  Du er ikke et produkt av det som har skjedd med deg i fortiden. Du har valgets rett.

«Vi er den kreative kraften i våre liv, og gjennom våre egne beslutninger i stedet for våre omstendigheter, hvis vi nøye lærer å gjøre visse ting, kan vi oppnå disse målene.»
Covey

Beslutningene du tar, vil til syvende og sist bestemmer hvor du går. Du er ikke begrenset av foreldrene eller omgivelsene dine. Du kan oppnå det du tror du kan oppnå, og du kan gjøre det du tror du kan gjøre. Er ikke det en trøst å vite at alt er opp til deg. Du er ikke avhengig av andres forgodtbefinnende.

Åpne sinnet og hjertet ditt for nye mulighetene. På et sekund, kan alt endre seg i livet ditt. Hold døren åpen slik at mirakler kan få rom til å utfolde seg rundt deg.

Nøkkelen er å være i bevegelse … uansett hva som skjer.

Ikke se til høyre eller til venstre. Se fremover. Mye kommer til å skje som vil fange deg  og gjøre deg blind.  Særlig om du ser bakover og glemmer å holde rattet i et fast grep. Overvinn det alt sammen ved å bruke kraften din, og vær i bevegelse. Ikke grav deg ned i alt det som har tynget deg frem til i dag.

Du  stoler kanskje ikke på venner og bekjente.  Gi slipp på dem. Stopp å klage. Hold deg i bevegelse! Du må møte livet med livet. Det gir energi. Bruk fantasien din, ferdighetene og talentene dine. Vær ressurssterk ved å bruke alt i deg, så du overkommer alt som hindrer deg.

Ingen andre vil se verden på samme måte som du gjør.

Ingen andre vet hva som er riktig for deg.

Det er derfor  du trenger å sette dine egne prioriteringer. Det er altfor lett å følge andres prioriteringer og sette deg selv bakerst i rekken. Jeg vet at du i lang tid har gjort akkurat det. Du er lei og sliten, og verden kjennes håpløs urettferdig.

Ta deg tid til å finne ut hva som er viktig for deg. Sett andres behov til side og følg hjertet ditt. Du svikter ikke andre for det. Unnlater du å følge hjertet ditt, er det deg selv du svikter.

Ta deg tid til å vise kjærlighet, le, oppleve glede, være begeistret og glad for å være i live. Vær villig til å erkjenne at du ikke er her for alltid, og tid er en verdifull vare som du aldri får tilbake når du har kastet den bort.

Prioriter tiden din. Dine behov betyr noe. Ikke bare andres.

Det er flott at du er snill. Å være generøs er en stor ressurs, men det betyr ikke at du skal glemme å være snill mot deg selv. Ikke la din snille og sjenerøse natur bli en forpliktelse. Du kan ikke si ja til alt andre ber deg om. Selv ikke om det er dine nærmeste kjære. Det er bare ved å si nei at du kan konsentrere deg om det som er virkelig viktig for deg.

Lær å si nei uten å ha dårlig samvittighet. Å sette grenser er sunt også for deg. Du er ikke et supermenneske, selv om du noen ganger later som. Gi deg selv tillatelse til å si nei til opplevelser og mennesker som tapper deg, eller krever mer enn du ønsker å gi i øyeblikket.

«Drøm store drømmer, og som du drømmer, så skal du bli. Din visjon er løftet om hva du en dag skal bli; dit ideal er profetien om hva du endelig skal avsløre.»
James Allen

Du har lov  til å være liten og sårbar. Du trenger ikke alltid å vise frem en sterk og urokkelig side av deg selv. Vær ekte. Vær deg selv gjennom å eksponere det det vakreste du har, din sårbarhet.

Sårbarheten er  en styrke og et symbol på hvem og hva du virkelig er.

Det handler om å gi andre et nært og personlig innblikk i hjertet og sjelen din, og dermed gi oss den største gaven du kan gi, et blikk inn i den du er bak all påtatt personlighet.

Våg å vise andre alle de vonde følelsene dine, det de fleste er redd for å vise frem, og enda mindre dele. Din vilje til å være sårbar, gir alle rundt deg tillatelse til å være ekte og virkelige.. også.

Våger du?

Ikke vent til desperasjonen setter inn før du bestemmer deg for å finne de svarene du så sårt trenger. Hør på  hviskingen fra hjertet ditt og antenn ønskene som nesten har sluknet. Det finnes fortsatt glør du kan antenne.

Uansett hvor sørgelig og tungt alt er akkurat nå, bestem deg for at du fortjener å leve hvert øyeblikk helt og fullt. La hjertet ditt bli inspirert til å handle.

Det du gjør er hvem du er.

Det du sier du skal gjøre er bare ord. Minn deg selv  konstant på at du kan gjøre det du drømmer om. Og så gå og gjør det. Og skulle du gå deg vill på veien, vær rolig og vit at du alltid kan følge hjertet. Det vet alltid veien.

«Ønsk ikke mindre problemer, ønsk mer kompetanse. Ikke ønsk mindre utfordringer, ønsk mer visdom.»
Jim Rohn

Livet går ikke alltid etter planen, men du trenger ikke å gjøre det vanskelig for deg selv. Konsentrer deg om en ting om gangen.

Det er du som  bestemmer hva du skal konsentrere deg om. Ikke la andres ønsker lede deg bort fra dit du vil være.  Det er ikke ditt ansvar å være kleshenger for andres unnfallenheter. All fremgang og sjansen til å leve det livet du velger, avhenger av din evne til å styre oppmerksomheten bort fra alt som appelerer til din «samvittighet» og trekker deg i gal retning. På den veien finnes bare ørken og ulykkelighet. Stå opp for deg selv og det du drømmer om.

Du vil garantert gå deg vill, men bruk hjertets kompass og du vil alltid bli ledet inn på rett spor.

Et enkelt triks: Velg fem tanker å fokusere på hver dag. Tanker som: Jeg opplever kjærlighet. Min dag er god og magisk. Jeg er takknemlig for alt jeg har oppnådd. Det er godt å kjenne meg så frisk. Gode ideer kommer alltid til meg.

Finn frem til tanker som appellerer til deg, og gi dem så mye oppmerksomhet i løpet av dagen som mulig, og du vil gi dem en sjanse til å spinne  magi rundt deg.

«Det er ikke noe å fri deg fra.
Det er bare dette øyeblikket,
denne bevegelsen av livet,
ikke noe meg delt fra det,
ingen destinasjon, ingen motsats.
Frihet er her,
i hvert åndedrag.»
Jeff Foster

For at all endring du ønsker skal skje, må du  forandre innstillingen du har inntatt. Da vil du merke at hjertet ditt våkner til liv og skaper magi rundt deg. Du kan aldri oppleve nye ting, mens du fortsatt har den samme tankegangen som produserte det du ikke lenger ønsker.

Det er viljen du tar i bruk for til å skape nye tenkemåter som produserer mer lykke, mer glede, bedre helse, og lar deg nå målene dine.

Den eneste måten å alltid være fri på, alltid bevege deg inn i rikere og mer vellykkede erfaringer er gjennom en fornyelse av hvordan du tenker, gjennom en fornyelse som skaper gjenklang i hjertet ditt.

Lytt til intuisjonen, til hjertet ditt.

Når den ber deg om å gjøre noe som andre mener er idiotisk, eller vil komplisere livet ditt, eller virke umulig, ignorer alt, og alle som roper nei og lytt til den stille indre stemmen som hvisker, ja, dette er veien. Følg hjertet ditt og omfavn den nye virkeligheten. Vit at du er altfor verdifull til å slå deg til ro med noe mindre enn et rikt, godt liv.

Minn deg selv på at det finnes så enormt mye å være takknemlig for. Det er både det lille og det store du opplever. Ingen ting skjer så lenge du peker mot andre som en årsak til at du er der du er. Snu pekefingeren mot meg selv og spør: «Hva kan jeg gjøre med dette?»

Noen ganger, trenger du helt sikkert noen å snakke med. Få luftet de opphengte problemene dine, høre andres løsninger eller meninger. Noen ganger bare for å få det ut.  For å bli lykkelig, må du forløse det ulykkelige. Alt har en balanse, og det er opp til deg hvilket resultat du får, om vektskålen skal peke opp eller ned.

Du har et valg. Du kan velge livet. Det er trøsten jeg kan gi deg i dag.

Alt er opp til deg!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Refleksjoner

«Det finnes ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd, for å unngå å møte sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg figurer av lys, men ved å gjøre mørket bevisst.»
C.G. Jung

Av og til når jeg går alene, på en av turene mine, og det er sent, går jeg meg vill i  de merkeligste tanker. Det kan være i drømmer om fortid og fremtid. Noen ganger i gårdsdagens tap eller morgendagens ikke enda opplevde hendelser.  Av av til av valg som skal gjøres eller ikke gjøres, eller av ord som skal sies eller forbli usagte. Det kan være ganske forvirrende, og tar av og til fra meg gleden over turen og alt jeg kunne ha lagt merke til. For kvelden er uansett hvordan jeg føler meg,  vakker og fylt av magiens kjærligste gaver.

Opplevelsen av klarsyn føles uendelig langt unna, og klarheten som jeg trodde jeg hadde, blekner når jeg forviller meg inn i destruktive tankerekker.  Jeg sanser bare lyden av fottrinn på en kald vei, rasling av mørke trær, det matte skinnet fra månen og stjernene og en dyp melankoli som brenner inne i meg.

Er jeg den eneste som har det slik? tenker jeg.  Kanskje dette er prisen jeg  betaler for all sjelegranskingen min, for iveren min etter å åpne hjertet mitt til alt, og gi opp hvert eneste referansepunkt jeg har. Jeg har nesten glemt at det er mange andre som også er ute på sin ensomme vandring, bare et annet sted, men  under den samme månen og stjerners matte skinn.

På slike kvelder kan en følelse av ensomhet snike seg inn. Jeg lurer til og med på om den noen gang vil gå bort. Jeg har en slik dyp lengselen etter samhørighet og fellesskap med noen som går samme vei som jeg. Hvorfor har alt arbeidet med meg selv, ennå ikke klart å gjøre noe med denne lengselen undrer jeg.  Er alt bare en illusjon og jeg lurer meg selv. Følelsen av ensomhet er en påminnelse om at jeg er utenfor, og den  ødelegger mange gode opplevelser fordi jeg ikke har noen å dele dem med.

«Innenfor hver enkelt av oss er et lys, våkent, kodet i fibrene til vår eksistens. Guddommelig ekstase er totaliteten av denne fantastiske skapelsen opplevd i hjertene til menneskeheten.»
Tony Samara

På den andre siden, reflekterer jeg, kan det å være alene, faktisk være en grensesprengende opplevelse, og vise vei inn til noe magisk og sprell levende. Uansett fellesskap med andre eller ei, foretar jeg hjertets reise alene. Ingen kan oppleve livet for meg, elske og bli elsket for meg, omfavne og føle det ømme hjertet mitt for meg, eller dø for meg. På samme måte kan ikke jeg oppleve hjertes reise for andre.

Og jeg forplikter meg til en slik hjertets reise, fordi jeg vet at ved å knytte virkeligheten min rundt kjærlighet, vil jeg utløse opplevelser av sårbarhet og en grensesprengende, forvandlende bevissthet. Å leve i dette intense, levende området er så åpent, så ukjent, og så uendelig sårbart. Det er alltid usikkert og er uten fotfeste eller referansepunkter.

«Vi har vært på månen, vi har kartlagt dypet av havet og hjertet av atomet, men vi har en frykt for å se innover mot oss selv fordi vi føler det er der alle motsetninger flyter sammen.»
Terence McKenna

Jeg oppdager at jeg aldri vil finne den jeg er i det som er kjent. Jeg må være villig til å gå inn i det ukjente for å finne hvem jeg virkelig er, og for å finne kjærlighetens vesen. For kjærligheten er den ukjente, uendelig kreative kraften som omgir meg med en mektig kraftfull utstråling.  Den er som et vell av stjernedryss rundt meg.

Å være alene virker rensende. Gamle drømmer faller bort, det jeg trodde jeg visste oppløser seg foran øynene mine, og uunngåelig møter jeg dype og sterke følelser.

Fordi jeg har forplikter meg til hjertets vei, forstår jeg at jeg må være villig til å la alt som er skjult og ubearbeidet inne i meg, komme til overflaten når jeg velger å knytte tette bånd til andre. Det er fordi hjertet søker helhet og tilhørighet.

Jeg vet at ved å åpne meg opp på denne måten, vil jeg ikke lenger være i stand til å unngå frykten for nærhet, usikkerheten ved å vise meg frem som jeg er. Men opplevelsen av å være helt og holdent i live kjennes vidunderlig og magisk.

Jeg higer etter å finne veien til det fantastiske kjærlighetsfylte magiske livet. Denne lengselen gjør meg villig til å kjenne på smerten i ømhet, til å kjenne på lidelse, til å trenge gjennom melankoli, til å gå inn i mørket  og inn i total sårbarhet. Det ukjente som jeg så lenge fryktet, er blitt min venn og viser vei sammen med den uendelige kjærligheten. Det er ikke lett å leve på en slik åpen og  ubeskyttet måte, men her er jeg. Jeg har kommet så langt for å gi hjertet mitt til andre og til verden.

Opplevelsen av ensomhet  er ofte en motstand mot erfaringene jeg har gjort meg,​​ følelser av sorg, tristhet, smerte, sårbarhet og skam. Noen følelser er rett og slett farlige å berøre, holde og uttrykke. De hører ingen steder hjemme. Jeg har lenge valgt å fjerne meg fra dem. Slik ble det lettere å forholde meg til mennesker som hadde gitt meg grunn til å føle som jeg gjorde.  Det var en sunn, kortsiktig strategi for meg som barn, men i dag som voksen, trenger jeg å kjenne på alle følelsene og slippe kjærlighetens mysterium inn i livet mitt.

«Sann filosofi må starte fra det mest umiddelbare og omfattende faktum av bevissthet: Jeg er livet som ønsker å leve, midt i livet som ønsker å leve»
Albert Schweitzer

Jeg vet at om jeg ikke er villig til å møte disse følelsene, kjenne på dem og akseptere at de finnes, vil jeg føle meg avskåret fra livet, ensom, og uten virkelig kontakt med andre. Jeg trenger å løse opp sårene og flokene fra fortiden. Slik er veien jeg må gå for å åpne hjertet mitt på nytt. Den eneste veien ut er gjennom, og den eneste måten gjennom er kjærlighet.

Det er så bittersøtt. Å ha et åpent hjerte,  er å ha et hjerte som ligger i ruiner, men samtidig er helt og skjørt. Et paradoks, men slik er det.  Mine gamle følgesvenner som tristhet, sorg, sjalusi, håpløshet, og rå sårbarhet har listet seg ut bakdøren fra hjertet mitt  og gjemt seg et sted i nærheten. Det er ikke godt for meg. Jeg ønsker dem derfor velkommen tilbake. Jeg vil ha dem i nærheten. Jeg vil holde døren åpen for dem,  og øyeblikk for øyeblikk lage et varmt hjem og en trygg tilflukt for helheten av den jeg er, også det som er vondt og frastøtende. Bare slik kan jeg vokse som menneske og leve med et åpent og modig hjerte. Alt det vonde vil gradvis stilne og falle til ro, fordi jeg har omfavnet det i kjærlighet. For en vidunderlig oppdagelse.

For når jeg gjør det, vil veien fra ensomhet til å være alene bli fylt av lys  og jeg vil være i stand til å  være bærer av de uendelige, kreative uttrykkene for kjærlighetens magi.

Det gjør godt å reflektere over livet slik jeg gjør på mange av turene mine. Uansett grunn, tenker jeg på erfaringene mine. Jeg holder dem tett inntil meg. Jeg fokuserer på det jeg har, ikke det jeg har mistet, det jeg ser, ikke det jeg kanskje aldri ser igjen.

«Ikke søk kjærligheten eksternt, den er flyktig. Gå utover egoet og vekk kjærligheten som eksisterer allerede inne i deg; den vil omfatte alle, og alt i livet ditt; den vil gjennomsyre hele ditt vesen.»
Danielle Pierre

Det er greit å føle meg litt nedbrutt av livet. Det er greit å kjenne på dypet i meg selv. Det er greit å glemme og å huske. Det er greit å huske og å glemme.

Kveldens bris på kinnene er et kjærtegn, et kyss, ikke en mur mot en tenkt fremtid. Det er greit å føle slik jeg føler. Månen er enig og nikker samtykkende mens den trenger seg vei frem fra bak en sky. Til og med noen stjerner blinker bekreftende. Er det ikke magisk.

Det er noe rørende i den rå sårbarheten min på en slik kveld, slik jeg blir beveget av alt, følsomheten min for selv de minste bevegelser av bevissthet og hjertet mitt som ikke kan lukkes.

Jeg lover å aldri miste kjærligheten til slike kvelder. De har gitt meg så mye.

Tilstedeværelse i kjærlighet er ikke et mål, det er grunnen.

«Der du
er nå,
trenger du ikke bekymre deg
om ord
og forstå begreper.
For det er et annet språk
du forholder deg til.
Hold deg nær
til dette språket.
Det er overføringer
skrevet på veggen inne i hjertet ditt
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.
De er kjærlighetsbrev,
skrevet til deg fra sjelen din.
Hold deg nær
til din iboende sårbarhet
og hvordan disse brevene
utfolder seg i deg.»
M. Licata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Undring

Ett-tall er mager og tre-tall stinn.
To-tall er fager og fire-tall blind.
Fem-tall har vont i magen.
Ni-tall skrullet, seks-tall er klok.
Åtte-tall ruller seg bort i en krok
og sju-tall flagger for dagen.

Inger Hagerup

I dag fikk jeg for meg at jeg skulle finne ut hva den numerologiske betydningen av tallet 111 er. Det dukket opp i noe jeg skrev. Jeg hadde rett og slett skrevet et  ett – tall for mye i en sammenheng. Det fikk meg til å undre meg og  jeg tenkte at det kanskje hadde et skjult budskap i seg. Betydningen er den samme enten det er ett, to eller 3 ett-tall. Feilen fanget bare oppmerksomheten min. Du må gjerne le over hvordan jeg forholder meg til noe så «banalt». Ok det. Jeg velger å bruke det som noe jeg skal forstå og lære.

Jeg tror budskapet er til deg og kanskje litt til meg også.

«Tallet indikerer at dine tanker er knyttet til starten av en ny syklus i livet ditt. Nye muligheter vil manifestere seg. De endringene du tenker å gjennomføre er riktige. Du er på rett spor. Lytt mer til intuisjonen og magefølelsen din. Du tar for ofte avgjørelser basert på logisk tenkning, men burde lytte mer til hva magefølelsen og intuisjonen din forteller deg.  Kanskje det er noe du ikke har vært nok oppmerksom på, selv om dine følelser har fortalt deg noe annet. «

Jeg er blitt mer og mer oppmerksom på hvor viktig det er å være rolig og se innover i den jeg er. Når vi anstrenger oss for å se innover, så går vi bare enda mer utover. Da er fokuset på alt som er rundt oss, alt vi begjærer som uvegerlig vil gi smerte og ingen tilfredstillelse. Anstrenger vi oss med å slutte å fokusere på det vi vil ha, kan det merkelig nok være en skjult måte å løpe etter det vi ønsker. Vi ønsker bare å slippe å begjære det vi begjærer.

Høres dette  litt merkelig ut. For meg gir det mening.  Det handler om å finne inn til freden inne i oss. En fred som bare lar oss være, uten tanke på det som har vært, eller kanskje skjer en gang i fremtiden. Vi bare er og kan følge med på tankene våre som nysgjerrige tilskuere. Da kan vi distansere oss fra dem og more oss over alle krumspringene de gjør for å trekke oss med i sin evige runddans.

For meg har livet lenge vært en slik runddans. Jeg har latt meg rive med i følelser og drømmer,  og ikke klart å legge bort det jeg skulle ønske var virkeligheten. Slik har jeg skapt en ubalanse som har gitt meg både hjertesorg og unødvendig lidelse. Først når jeg klarer å legge drømmen bort og akseptere livet som det er uten å støte drømmen bort, men akseptere at her og nå er livet slik, har jeg funnet balansen i livet mitt.

Fremtiden kan heldigvis ingen vite for sikkert noe om. Da klarer jeg å finne roen, og finne veien inn til kjernen av den jeg er. Det kjennes godt. For meg har det vært en lang vei. Det har vært vanskelig  å forstå, og enda mer vanskelig å leve i denne sannheten. Tilbakefallene har vært mange. Men jeg lærer i undring.

Gjennomsyret av undring
«All tenkning som er gjennomsyret med undring er grasiøs og nådig tenkning. Tanken er i hjertet av virkeligheten. Alt det vi gjør, det vi ser, berører, føler, er alle konstruksjoner av tanken. Når du tenker på en by, er alt i denne byen et uttrykk for tanken. Hender og maskiner skapte den, men tanken var faktisk forløperen til alt sammen. Og tanken, hvis den ikke er åpen for å undres, kan være begrensende, destruktiv og veldig, veldig farlig. Hvis du ser på tanken som en sirkel, og hvis halvparten av buen av sirkelen er gjennomsyret av undring, så vil tanken være snill, den vil være nådig, og den vil også være medfølende, fordi undring og medfølelse er søstre.»
John O’Donohue

Det er så lett å leve gjennom samvittigheten og ikke gjennom bevisshet. Det kan lett gjøre oss harde fordi de indre kravene blir alt som fyller oss. Det er som om vi bærer en rustning som vi aldri kan ta av oss. Vi må alltid ha et svar klart, og handler ut fra det vi tror blir krevd av oss. Ofte er det krav som vi har konstruert selv.

Vi glemmer  å leve. Eller sagt på en annen måte, vi har ikke tid til å leve og nyte livet. Kravene både fra oss selv og andre tar over livet. Det er ikke rom for glede og å nyte livet, bare å være til.  Vi er så redde for at alt vil rase sammen rundt oss. Vi lager sikre, men unaturlige rutiner, og holder både det kaotiske og mest av alt spontaniteten vår på avstand. Når vi er ekte og levende, handler vi spontant med et åpent hjerte, og viser frem mykheten vår.

Stiller du meg et spørsmål får du et svar, ikke bare en reaksjon. Hjertet mitt åpner seg for spørsmålet ditt og  det fyller hele meg, og du får et svar ut fra det hjertet mitt forteller meg. Ikke innøvde selvfølgelighet for å beskytte meg selv. Slik er det jeg vil leve. Vi ikke du?

Kjenn deg selv
«Frykt kontrollerer deg ikke.
Du inneholder frykt.
Sinne kontrollerer deg ikke.
Du inneholder sinne.
Tristhet holder deg ikke.
Du holder på tristhet.
Tanker kan ikke definere deg.
Følelser vil aldri begrense deg.
Meninger vil aldri dele deg.
Smerte kan ikke ødelegge
hva du er.
Du er selve livet.
Den rene styrken
av total sårbarhet.»
Jeff Foster

Noen ganger er det eneste vi kan gjøre å vente. Vi trenger å være årvåkne, tålmodige og avvente situasjonen. En bølge må nå bunnen før den kan stige på nytt. Akkurat som frøet trenger tid for å bryte gjennom jordsskorpa ut i lyset, østersen trenger tid før den skaper sandkornet om til en perle og det tar tid før barnet lærer å sykle. Utallige repetisjoner og tålmodighet skal til før det lykkes.

Noen ganger må naturen gå sin gang. Det er bare å være tilstede og plukke ut det riktige tidspunktet for handling. Det er som når jeg er ute for å fange de første solstrålene en tidlig morgen. Jeg må være årvåken ellers går jeg glipp av øyeblikket når solen baner seg vei over horisonten. Andre ganger får jeg ikke øye på den før det dannes et lite hull i skydekket oppe på himmelen.

For meg nytter ikke  annet enn å være tilstede og følge med. Ellers mister jeg øyeblikket. Det har skjedd når jeg  fester blikket på noe annet  og uvesentlig , eller lar meg rive med av noe  som ikke er proriteten min akkurat der og da,  og dermed går glipp av det magiske øyeblikket. Når jeg er stille og avventende, lar jeg det som betyr noe få vokse frem. Og en dag løfter det seg over horisonten og står i flammer.

Da har jeg funnet min egen essens og formål. Og lyset mitt kan skinne klart og tydelig for all verden. Det nytter ikke å forsere dette. Solen lar seg ikke lokke ut i dagen før den hever seg over horisonten. Du kan gjerne prøve, men …… du vil ikke lykkes!

Det handler om å kunne si nei til det uvesentlige slik at jeg er beredt til å fange solens gjennombrudd.

Leste en artikkel i Aftenposten akkurat nå, skrevet av Kathrine Aspaas. Tankene hennes passer så godt inn i det jeg ønsket å formidle i dag. Noe av hennes synspunkter har jeg flettet inn i teksten min her.

Det kan være ubehagelig å si nei. Jeg risikerer å irritere noen, såre noen, bli upopulær eller bli utestengt fra fellesskapet.

Jeg kjenner dette på kroppen ofte. Det er i første omgang mye lettere å si ja, enn å stå på det som er rett for meg og takke nei.  Hvor ofte har jeg ikke deltatt på noe som bare kjennes feil fordi jeg ikke vil såre en jeg liker.

Det er så absolutt det beste å følge min indre stemme og si nei i utgangspunktet. Da sparer jeg meg selv for mye ubehag i ettertid.

Å svare nei blir lettere når jeg kjenner mine egne verdier. De er kjørereglene mine,  og det som skal gi  meg riktig retning for livet mitt. Slike verdier kan være kunnskap, respekt, glede, ærlighet, åpenhet og mange flere. Har jeg for mange som jeg fokuserer på vil retningen lett bli utydelig, og jeg forviller meg bort fra den kursen jeg har satt.

Kunsten å takke nei
«Nei er vanskelig. Nei er ubehagelig. Nei krever forklaring. Nei er livsviktig, og vi må trene. Ikke minst på å tåle andres nei. Først da kan vi svare et ekte ja.»
Kathrine Aspaas

Når jeg lever etter verdiene mine, lever jeg i integritet.  Jeg løper ikke etter det som er akseptert i vennekretsen, familien eller samfunnet, men det som gir gjenklang i hjertet mitt. Det er det som  fremstår som viktigere enn alt annet for meg.

Er jeg sikker på eget ståsted, vil jeg kunne klare at andre sier nei til meg, tåle at de harselerer med det jeg står for og kritiserer meg. Faktisk er det ofte nødvendig for meg å kunne be om tilbakemelding fra andre. Men da må jeg også tåle det, når tilbakemeldingene er negative og ikke gå i forsvar fordi det gjør vondt å høre andres meninger. Det kan være mye å lære gjennom tilbakemeldinger selv om jeg ikke er enig i alt som sies.

Svein Harald Røine sier i i sin bok «Modig» at vi som mennesker  frykter  mest å bli avvist, bli avslørt, bli ledd av, miste noe vi har
 og ikke minst frykter vi det ukjente.

Hans  råd er å velge det som er ubehagelig. Ønske frykten velkommen. 
Trene på å bli avvist. 
Smile til de som ikke smiler tilbake. Gjøre feil. 
Det handler om å finne frem til verdiene våre. Da kan vi bli modige. Da kan vi akseptere kritikk. Da kan vi klare å møte motstand. Med tydelige verdier kan vi lytte til kritikere. Bestemme oss for å si nei til noen av dem, og ja til andre. Her ligger nøkkelen. Vi kan velge. Vi blir ikke brakt i ubalanse. Vi vet hvor vi står.

 «Det er behov for deg, du er ønsket, du er elsket.
Velsignelser til deg og alle du elsker.»

Det er viktig å ikke  la de ofte grå omgivelsene få ødelegge livet mitt. Det er så lett å være tilskuere til hvordan andre lever gode liv. Det er så lett å tenke at det ikke gjelder for meg. Å tenke hva om, og at det ikke er for meg. Det som skjer når jeg utsetter å leve, og venter til jeg tror alt ligger tilrette, er at det aldri vil skje. Det vil alltid være noe som hindrer meg fra å gå etter det jeg innerst inne ønsker meg. Ved å utsette blir jeg enda mer deprimerte og lei meg. Og slik vil jeg da absolutt ikke ha det. Ikke du heller tror jeg.

Det er så lettt å leve med en følelse av uferdighet. Det er ganske tungt å leve slik over tid. Ikke rart at vi kjenner oss gjennomslitne, og utenfor alt som vi så gjerne skulle være en del av. Vi utsetter handlingen litt til. «Det betyr så lite», tenker vi, så vi beslutter å utsetter handling enda litt lenger, og enda litt lenger, og enda……. Til slutt blir vi gamle og motet blir enda litt mindre. For en vond og negativ runddans.

Når vi endelig  frir oss fra det som har holdt oss tilbake, de vaklevorne tankene som har holdt oss borte fra å handle, undrer vi oss over hvorfor vi ventet så lenge. Det er jo rett og slett tåpelig å utsette. Når vil det være en bedre tid for handling? Vi er så slitne, sier vi. Det er bare tull. Ved å handle nå og gripe etter det vi virkelig ønsker oss, fylles vi med ny energi og lidenskap. Trettheten vil fordufte som ved et trylleslag. I morgen er ikke en bedre dag.

For meg er det en herlig metafor å se på bølgene. Jo høyere de er, jo dypere er bølgedalene. Følger jeg bølgen vil jeg veksle mellom å være høyt på bølgens topp eller dypt nede i bølgedalen. Tenk om jeg klarte å nyte både oppturer og nedturer, ja sågar bunnen. Jeg kan ikke alltid være på topp. Noen ganger trenger jeg å trekke meg tilbake og bare være tilstede og kjenne på det som har trukket meg ned. Og så plutselig er jeg midt i ekstasen, og nyter utsikten og magien som fyller meg ved å ri bølgen.

Det er herlig å kunne dele gleden over å lykkes med andre. Jeg vet hva jeg snakker om. Det gir dobbel glede. Men for all del, jeg må ikke slå meg til ro med det jeg har oppnådd. Livet vil selvsagt gå opp og ned, men uansett er det viktig å nyte det og ri bølgen. Snart kommer nye bølgedaler. Da er det viktig og ikke deppe over nedturene og heller la meg rive med av oppturene som garantert vil komme om jeg lar dem.

Jeg vet at du er veldig opptatt av å gjøre det rette, være perfekt i alt du gjør. Å feile er ikke et alternativ for deg. Gjennom lives tunge nederlag har du brent deg sterkt, og en slik smerte ønsker du ikke å oppleve noensinne mer. Derfor er du usikker på hvordan du skal gripe fatt i utfordringene dine. Du bruker lang tid, og holder deg tilbake fra å ta en avgjørende beslutning. Er det deg?

Kjære deg, bruk motet ditt. Jeg vet du har mengder av det. Jeg vet at du vil lykkes. Men suksess kommer ikke uten feiltrinn og tabber. Er det så farlig å gjøre en feil? Er det smerten du vil oppleve når noe går galt som holder deg tilbake? Jeg kan forstå det. Men kan du med hånden på hjertet si at du ikke kjenner smerte nå også ? Jeg tror at du lurer deg selv. Du våger ikke ta det siste steget ut i livet og bruker all verdens unnskyldninger for andre, men mest for deg selv.

Når du våger det,  vil gleden velle frem og fylle deg opp. Uansett hvordan det går, vil du være stolt over at du våget, og vise frem det som bor i deg.  Kanskje du ikke får det til  første gangen du prøver, men den andre, eller den tredje gangen er jeg sikker på at du vil lykkes. Ingen blir mester uten forsøk. Hvor mange ganger har ikke våre alpinhelter kjørt ned bakken før de lyktes og ble mestere. Forberedelsene har vær omfattende og grundige. Det førte dem dit de drømte om å være.

Bry deg ikke om at noen undrer seg over gleden din, at du kan være glad når du burde være lei deg. Alt handler om fokus og  hvor du har hjertet ditt. Gleden er en uutømmelig kilde som springer ut fra hvordan du velger å se på det som fanger oppmerksomheten din. Hvordan du bruker motstand og prøvelser som kommer din vei. Det handler om å være takknemlig og se mulighetene i det verste som kan skje. Det fremkaller optimisme, og dermed vil den indre gleden fylle deg og vise deg veien fremover.

Er det ikke spennende å kjenne gleden selv når du opplever livets mange mysterier og utfordringer? Du er fri til å leve den indre gleden din ut, akkurat nå. Det er livets magi og undring!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Åpne opp

«Jeg løfter deg og du løfter meg, og vi skal begge reise oss opp sammen.»
John Greenleaf Whittier

Drømmer kan gjenspeile en virkelighet, fysisk eller mentalt.   Ofte bærer de med seg et skjult budskap. Et budskap som jeg ofte ikke forstår før jeg  lar drømmen fylle meg i våken tilstand. Budskapet lar seg tolke om jeg er villig til å åpne meg for det som ligger gjemt rett under overflaten. Intuisjonen leder meg alltid i riktig retning. Noen ganger forstår jeg ikke budskapet med det samme. Det må modnes i meg, eller ytre omstendigheter, som oppstår etter en tid, viser meg betydningen.

Denne vakre sangen som  «Lillasjel» delte på veggen sin i dag, synes jeg passer perfekt til budskapet mitt i dag. Tilfeldighet … det tror ikke jeg.

 

I natt våknet jeg av en drøm som var ganske spesiell. Jeg vet at den angår deg eller deg. Derfor henvender jeg meg til deg når jeg skriver om drømmen og hvordan jeg tolker den. Kanskje du forstår enda litt mer av den enn det jeg gjør.

Jeg sto utenfor døren din og du ba meg inn. Det kjentes rart fordi  du ville aldri ha bedt meg inn i virkeligheten. Langt mindre ville jeg ha vært i nærheten av der du bor. Det var et mysterium som jeg grunnet på, mens jeg sto der.

Søsteren din var med først i drømmen som en vag skikkelse. Hun dukket opp uten noen presentasjon. Hun bare var der. Hun hadde vanskeligheter med å la oss være alene, og fulgte etter oss og kommenterte alt du viste meg. Du på din side, overså henne fullstendig. Trolig var du lei av søsterlig innblanding.

Først kom jeg inn i hagen din. Den var uferdig og trengte mye stell. Du visste ikke hvordan du skulle få inn materialene du trengte for å opparbeide en vei inn til huset, fordi det var så liten plass der. Det var tydelig at arbeidet hadde stoppet opp. Jeg ga deg noen råd og klarte bare så vidt å holde tilbake et tilbud om hjelp. Intuitivt forsto jeg at skulle jeg hjelpe deg, måtte du be meg om det. Ellers kunne det virke nedlatende og påtrengende. Jeg ville absolutt ikke gjøre noe som kunne få deg til å avvise meg igjen. For det hadde du vennlig, men bestemt gjort et utall av ganger før.

Søsteren din løp rundt oss og kommenterte hele tiden.

Hun ville absolutt ta oss med opp til den eldste søsteren din som bodde rett overfor deg. Du ga etter for maset hennes, trolig for å få fred og bli kvitt henne. Huset til den eldste søsteren din lå på en høyde og hun kunne derfor se ned på deg, følge med på alt du gjorde. Jeg forsto at det var viktig for lillesøster at jeg møtte henne. Mellom linjene oppfattet jeg at hun trengte godkjenning fra storesøster. Godkjenning til å slippe meg inn i huset ditt. Akkurat som hun hadde noe med det. Jeg så hvor irritert du var på henne. Det var tydelig at storesøster var kontrollerende og ville ha  et ord med i laget på alt som angikk familien og lillesøster fulgte opp alle hennes «påbud».

Huset på høyden hadde store vinduer og jeg  kunne se at et av rommene inneholdt mye rot. Det virket som alt som ikke var i bruk ble stuet inn der. For meg ga det et dårlig inntrykk som gjorde at jeg ble på vakt. Hvorfor fikk jeg assosiasjonen hvitkalket grav?

Storesøster var ikke hjemme.  Lillesøsteren din forsvant da storesøster ikke var der. Det virket som  hun pustet lettet ut, fordi nå slapp hun å stå til rette for at hun ikke hindret meg i å ha kontakt med deg.

Du ba meg inn. Alt syntes lettere da vi fikk være alene uten andres kommentarer og innblanding.

Jeg vet at alt dette skal symbolisere fortiden, ikke i dag. Da du viste meg hagen din la jeg merke til at du manglet terrasse og at huset, i alle fall på en side manglet maling. Det så også ut som du holdt på å skifte bordkledning. Du hadde nettopp satt inn nye store vinduer for å gi godt lys inn i huset.  Jeg oppfattet at det var et forsøk på åpenhet og et ønske om å leve ekte og ærlig, ikke etter andres pådyttede regler.

Terrassen står ferdig i dag og huset er malt.  Det så jeg i drømmen. Derfor handler drømmen om noe du har lagt bak deg, i alle fall delvis. Den formidler noe som har påvirket livet ditt og hvorfor det har blitt som det er.

Det virket som du fikk energi av å ha besøk av meg. Energi og tiltakslyst hadde vært fraværende lenge. Livet syntes ganske håpløst for deg. Det forsto jeg gjennom det du formidlet ordløst. Hvordan jeg visste det? Det vet jeg ikke. Jeg bare visste. Jeg forsto også at du ikke vær særlig selskapelig av deg, at du var mye alene og at jeg  burde føle meg beæret over å bli innvitert inn. Det uvanlige i innvitasjonen din var lett å forstå, fordi den ynste søsteren din var tydelig overrasket over den.

Samtalene mellom oss fløt lett og du viste meg hvordan du hadde  laget deg en arbeidsplass i stuen. Du hadde satt opp et skille som gjorde at du kunne arbeide uforstyret, men samtidig oppholde deg i stuens lune atmosfære.

På et tilstøtende rom hadde du en barneseng. Lenge hadde du hatt planer om å rydde på dette rommet. Min tilstedeværelse ga deg et dytt til å begynne å rydde. Jeg kunne høre at du drev og romsterte og  at du til og med hadde tatt frem symaskinen for å reparere den gamle madrassen i sengen. Da jeg så hva du holdt på med ble jeg overrasket. Hva skulle du med den gamle sengen? Du hadde ingen små barn lenger. Selv hadde du forlengt vokst ut av den. Dessuten luktet det stramt av madrassen. Ser du ikke at den er full av mugg, sa jeg. Kast den. Du fulgte rådet mitt og vi bar den ut sammen. Jeg kunne se at det gjorde deg godt å kvitte deg med sengen og madrassen. «Hvorfor har jeg ikke gjort det før?» sa du.

Du takket meg, og ga meg en varm og inderlig klem som varte lenge.  Det var som vi hadde kjent hverandre alltid. Det fantes bare nærhet og forståelse mellom oss. Kommunikasjonen gikk naturlig og vi samtalte om alt som lå oss på hjertet.

Du foreslo at vi skulle være mer sammen fremover, og spurte om vi ikke skulle gå ut å spise og feire vannskapet vårt. Jeg ville gjerne, men var usikker på om jeg var fint nok antrukket. Tull, sa du, selvsagt er du fin nok akkurat som du er.

Så våknet jeg ……

«Du ventet på det.
Du ventet på ham
og du ventet på henne
til at de skulle bestemme seg for å levere.
Du ventet på at øyeblikket skulle dukke opp
og avlaste deg fra å holde alt
på skuldrene dine. Nå er det opp til deg,
fordi å vente på  at andre
skal få det til å skje deg, er ikke sannsynlig.

Noen ganger når vi ikke lenger vil
tro på noe som vi virkelig kan stole på,
slutter vi å lete etter det
og i stedet opprette en sone
av komfort hvor vi trøster oss med
tapet av det vi aldri ble gitt
eller aldri tok risikoen med å finne ut for oss selv.

Å hindre ditt eget potensial
eller hindre din ekspansjon
og personlig vekst ved å forbli
i et selvpålagt hjemmested ut fra begrensninger
og gjøre deg liten er som aldri å plante
vakre blomster fordi du er usikker
på muligheten for å se dem blomstre.
Du er verdt å ta den nødvendige risikoen
for å bli aktualisert og blomstrende.

Du er verd å gjøre det for deg selv.»

Susan Frybort

Hvordan skal så alt dette tolkes. Jeg er sikker på at mye er selvinnlysende. Du forstår det umiddelbart.

For meg handlet det om å bli ledet. Gå villig og frimodig, fordi jeg vet at jeg blir ledet dit jeg skal være. Dit det er bruk for meg, og dit hjertet mitt finner ro og tilhørighet.

Så handler det om å ta imot det som blir tilbudt. Du kunne lett ha oversett meg og ikke innvitert meg inn. Jeg tror det handler om å være klar for det. Klar for å åpne opp for livet og en ny begynnelse, sammen med andre, sammen med meg.

“Av alle bedrøvelige ord fra tunge eller penn, det tristeste er disse: «Det kunne ha vært.”
John Greenleaf Whittier

Lillesøsteren i drømmen er en velmenede vokter som er tilstede for deg, men på feile premisser. Hun stoler ikke på at du kan ta selvstendige valg, og oppfører seg som en som ikke forstår at du er blitt voksen og kan ta dine egne avgjørelser. Hun er samtidig redd for hva andre vil tenke og har forlengst innordnet seg din storesøster. Det er storesøster som bestemmer, til tross for at hun  ikke er helt enig i det hun står for. Hun vil så gjerne være selvstendig og ta sine egne valg, men autoriteten er for sterk og hun bøyer seg motvillig etter storesøsterens forgodtbefinnende.

Vi har alle slike «søstre», det være seg fysisk eller mentalt,  som fremstår som voktere, og med mer eller mindre «pekefingre» som vet best.

Storesøster trodde hun var den som skulle ha kontrollen og bestemme. Hun hevet seg langt over de andre i familen. Hun var jo den med mest erfaring, mente hun. Strategisk hadde hun plassert seg slik at hun kunne ha kontroll over søsknene sine. Men det sto ikke bra til bak den flotte fasaden. Hun klarte ikke å skjule sin egen utrygghet og sitt egent indre rot. Derfor var det, for henne nødvendig å kunne herske over andre. Andre som tilsynelatende hadde innordnet seg, men som  i skjul gikk sine egne veier. Det gjaldt  i sær den yngste søsteren.

Du brydde deg ikke, men orker ikke ta en direkte kamp med «overmakten». Du levde ditt tilbaketrukne liv og stengte henne og alle andre mest mulig ute fra livet ditt.

Selv mistet du tiltakslysten fordi du hadde mistet troen på at livet var på din side. Du var bundet opp i  tidligere erfaringer og alt det negative som hadde hendt deg. Særlig det som hadde med tidligere mislykkede relasjoner, og ikke minst en tøff og vanskelig barndom. Du kjente deg totalt mislykket og så ikke alle de gode egenskapene dine. Det til tross for at de fleste andre så dem tydelig. Du gjorde det du kunne for å reparere og lege deg selv, men skjønte ikke helt hva som måtte til for å skape fred, og bygge bro over de gamle sårene og avvisningene du hadde opplevd.

Du ville så gjerne  møte livet med ny opptimisme og glede. Det handlet om å legge fortiden bak deg og starte på nytt. Det som var før, gjaldt ikke lenger. Det var her og nå du skulle leve, men det var så vanskelig for deg å gripe det og leve det ut i praksis.

Det er dette jeg opplevde at du strevet med å fatte under samtalen vår.

Kreativiteten og humoren din, som var så godt utviklet, hadde stagnert og du så ikke mulighetene som lå foran deg lenger.  Du hadde nærmest gitt opp dette livet. Så hva var det som lot deg åpne opp for nye muligheter ved å slippe meg inn?  Og dette til tross for motstanden i dine nærmeste omgivelser? Det er ikke lett og si, men jeg tror det handler om en indre prosess som gjorde deg klar for å åpne deg. Du hadde jobbet med deg selv og det som syntes så vanskelig å legge bak deg lenge.

Uansett hvor vanskelig det var for deg,  tok du i mot min utstrakte hånd og åpnet deg. Fordi du klarte å sette ord på det som var vanskelig, ble det lettere å bearbeide gamle sår og gi slipp på dem. Du gjorde det på egen hånd. Jeg var bare katalysatoren som fikk bidra ved å lytte.

«Ikke lenger foran eller bak
ser jeg på håp eller frykt,
Men takknemlig, tar jeg det gode jeg finner,
det beste av her og nå. «
John Greenleaf Whittier

Jeg var den som først ble sluppet inn fordi du hadde tillit til meg.  For min del, handler det i stor grad om min egen villighet til å bli brukt og ledet dit jeg var ment å skulle være. Det til tross for hvor usannsynlig det var at du noensinne ville slippe meg innenfor stengslene dine. Du hadde ikke sluppet meg inn tidligere. Ganske modig av meg, egentlig, når jeg tenkte på hvordan du hadde avvist meg før. Du hadde ikke vært klar for min utstrakte hånd og mitt ønske om å være din gode venn. Jeg hadde gitt opp håpet. Og så, på mirakuløst vis, innviterte du meg inn.

Sammen oppdaget vi hvor godt et fellesskap kan være. Hvor godt det var å kunne lene seg til  hverandre og stå sammen om å skape noe nytt for fremtiden. Din forsikring om at jeg var god nok som jeg var kjentes godt. Det gjorde meg trygg på at vi ville finne ut av det som var vanskelig så lenge vi sto sammen.

«Gleden du gir til andre er gleden som kommer tilbake til deg»
John Greenleaf Whittier

Jeg vet at du er underveis. Huset ditt er malt og terrassen din er ferdig. Du har funnet frem til ditt indre og vet hvor du kan finne støtte om du trenger det. Du er i ferd med å  ha funnet tilbake til deg selv slik du ønsker å fremstå. Du har møtt dine verste demoner, tatt oppgjøret med fortiden, være seg familie, eller relasjoner og står støtt i deg selv. Trygg på hvem du er. Selv har jeg fått være tilskuer til det alt sammen. Kanskje har jeg også bidratt litt. Det vet bare «vi». Magisk spør du meg.

Kanskje budskapet i denne drømmen kan være en dytt i riktig retning for deg også.  Livet er til for å leves her og nå.

Det handler om gjøre seg ferdig med det som var, ikke la det gro mugg rundt deg. Du trenger ikke frykte fremtiden, for du skaper selv det livet du ønsker deg her og nå. Jeg garanterer deg at det finnes mange som vil  stå ved din side og heie deg fremover. Kanskje til og med bidra med fellesskap og nærhet. Hvem vet.

Alt du må gjøre er å åpne døren og slippe livet inn.

«Vinduene i min sjel åpner jeg
vidt åpne mot solen.»
John Greenleaf Whittier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kloke ord

 

I fortsetten av forrige blogg som jeg lovet:

https://synnasverden.net/2017/09/04/i-hjertet-av-hjertet/

 

Ja, jeg er knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
som livet selv.

Og du vender deg mot det sårede stedet.
Og du dynker det med oppmerksomhet,
som er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid gå med smerte.
Men nå holder du det. Det holder deg ikke.
Du er holderen, ikke dens innholdt.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er dynket i bevissthet nå.
Dynket i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumenes hellige kjerne.
Den som alltid er til stede.
Den som kan bære
selv de mest intense følelsestilstandene.
Og overleve.

Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraffulle ene.
Du.

Traumet i seg selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til sikkerheten til deg selv.

Og du vil gråte ut i glede,
og du vil gråte ut i tristhet,
og du vil gråte ut i lettelse,
og du vil gråte ut i åpenbaring,

«Ja, jeg er knust,
men jeg er hel! «

Jeff Foster

Portalen til ikke å vite

Når du ikke vet,
er det en sprekk i villfarelsen av sinnet.
Og du kan bli penetrert
av et helt univers.

Ikke å vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er avslapning fra det separate «jeg»,
Og tilstedeværelsen av stor medfølelse.

Når du ikke vet kan du bli invadert
av en trøtt sol som eksploderer i rødt og orange,
av en gul måne og en trillion fjerne stjerner,
så langt borte, likevel så nært,
så fjernt, men så her.

Kunnskap vil ikke bringe deg til det.
Jeg kan ikke forstå det.
Ikke å vite er dens inngangsport.

Overgi deg til månen.

Jeff Foster

Det er ikke noe monster inne i deg

Bli forelsket i mørket.
I pisset og dritten fra livet.
Skyggene, de skjulte delene.
Delene vi skjuler i skam.

Bli forelsket i uskylden.
Vår barndoms frykt for mørket.
Av å bli eksponert. Av å vise oss frem,
blir sett, komme inn i lyset.

Tvilen, den hemmelige smerten,
våre underlige fantasier, følelser vi
bare ikke vet  hva vi skal gjøre med.
Nattens frykt.
Raseri som bobler like under overflaten.
Frykten for at vi ikke er elskbare.

Følelsene og tankene vi skjuler
for å opprettholde bildet av «meg».
Å være god, å være hyggelig, å være åndelig.
Å være «den som kan holde alt sammen».

Bli forelsket i denne hemmelige menneskeheten.
Vite at mørket ikke er mørke,
bare redde fragmenter som ønsker å komme inn i lyset,
vesener som vil ha kjærlighet og oppmerksomhet,
og inkludering i et større bilde av selvet.

Ikke søk lyset, venn.
Bare vær lyset. Vær hva du er.
Livets lys.
Og ha mot til å skinne fullt ut
på de såre stedene, de ømme stedene.

Opplys. Utstrål.
Gjør det trygt for de små monstrene
å komme ut av gjemmestedene sine.
Gi dem beskjed om at de er vakre.
Og verdige.
Og ikke monstre i det hele tatt.

Jeff Foster

 

Kjærlighets formørkelse

I begynnelsen var du kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det var din natur.
Du behøvde ikke prøve. Du elsket bare.
Du kunne ikke hjelpe det.
Det er hvordan du ble bygget.

Så kom «jeg».
Den opprinnelige synden.

Du identifiserte deg som et  separat «meg».

Som et «meg» var du elskelig eller uelskelig.
Du kan elske eller holde tilbake kjærlighet.
«Jeg elsker. Jeg elsker ikke.
Jeg er elsket. Jeg er ikke elsket. »
Og så begynte krigen.
Kampen for kjærlighet.

Å vinne kjærligheten. Å fortjene den. Å klamre seg til den.
«Jeg» brakte ti tusen sorger.
Ditt strålende lys var formørket.

Hva er oppvåkning?
Det er minnet om naturen din.
Før «jeg». Før formørkelsen.
En retur til kjærligheten.
Før den som elsker.

Lyset du alltid var.

I begynnelsen, som er nå,
du er kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det er din natur.
Du trenger ikke å prøve. Du elsker bare.
Du kan ikke hjelpe det.
Det er hvordan du er bygget.

Formørkelsen er over. Du er fri.

Jeff Foster

Bryte syklusen av forlatthet

Du kan føle deg forlatt, ja.
Du kan føle deg ensom, langt fra kjærlighet og liv og varme.

Andre kan utløse kraftige følelser i deg, ja.

Men ta bort ordet, konseptet, historien,
og gå tilbake til virkeligheten til den levende kroppen.

Hvordan føles den, denne forlattheten?
Hvordan vet du at du har blitt forlatt?

Legg  merke til følelsene som strømmer nå i magen, brystet, halsen.

Føl de flagrende, pulserende, stikkende følelsene.
La dem vokse i intensitet, eller spre seg og flytte.
Dynk dem med nysgjerrig, kjærlig oppmerksomhet.
Gi dem plass; myk opp rundt dem.

Du må puste inn i deg selv, venn,
for ingen er her for å puste inn i deg,
og de kan ikke gjøre det uansett.

Drømmen om kjærlighet er død;
Du våkner opp til kjærlighetens virkelighet.

Kjærlighet kommer ikke utenfra. Det gjorde den aldri.
Den var alltid inne i deg. Den var din kraft.

Det var alltid din jobb, du skjønner, å elske deg selv,
å ikke be om kjærlighet, eller søke den eksternt,
eller vente på den, eller prøve å holde fast på den,
men å dynke deg selv med den, øyeblikk av dyrebare øyeblikk.

Ikke forlat deg selv når du føler deg forlatt,
for det er en smerte verre enn å bli forlatt:
Oppgivelsen av selvet, flukten fra nærvær.

Skyld fungerer ikke her.
Fokus på «den som forlot deg», og du er maktesløs.

Bryt syklusen av forlatthet, så.
Fokuser på «den forlatte ene», dette dyrebare barnet inne i deg.
Be om kjærlig oppmerksomhet dypt inne i magen, hjertet, hodet.
Pust inn jorden. Føl din egen tilstedeværelse.

Du har ikke blitt forlatt. Livet er her.
Kjærligheten er her. Du er her.
Og her vokser et nytt liv.

Og som du lærer å ikke forlate deg selv,
vil du med tiden tiltrekke andre
som heller ikke forlater seg selv
andre som ikke vil forlate deg.

For nå kan du ikke bli forlatt:
Du nekter å forlate deg selv.
Overgivelse er et gammelt ord for deg nå.
For dramatisk for kroppen din.

Ingen kan forlate deg:
de kan bare flytte
til et annet sted,
med smerte.

Overgivelse er historien om tapt kjærlighet,
en gammel historie, for kjærlighet kan ikke gå tapt,
bare gjenoppdages dypt inne i deg.

Du er modig nok til å være til stede nå.
Du har brutt avhengigheten av et helt liv:
Du har oppdaget den dype gleden
Å være alene.

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Den magiske reisen

«Det er ok hvis vingene dine vokser på vei ned.»
Robert Bly

Ved en tilfeldighet ble jeg oppmerksom på Joseph Campbell og hans bøker. «Helten med tusen ansikter», er en av hans mange bøker og er en spennende bok hvor forfatteren diskuterer sin teori om den arketypiske heltens reise som kan gjenfinnes i verdens mytologier.

Den beskriver det typiske eventyret av arketypen kjent som helten, som går ut og oppnår store ting til beste for seg selv og gruppen sin eller for samfunnet generelt.

En slik reise kan sammenklignes med vår reise inn i oss selv for å finne hensikten med livet vårt og å mestre det. På reisen møter vi både hindringer og hjelpere. Hjelperne beskriver Camphell som arketyper. Vi møter arketyper som vil veilede og hjelpe oss videre på veien.

Hver og en har sin spesielle reise. Din reise kan være svært forskjellig fra min. Hensikten er å finne tilbake til vårt livs formål. Faktisk kan vi foreta mange slike reiser gjennom livet fordi livet utfordrer oss med stadig nye utfordringer.

Joseph Campbell ble en gang spurt om han noen gang hadde følelsen av … å bli hjulpet av skjulte hender?

Han svarte:

«Hele tiden.
Det er mirakuløst. Jeg har til og med en tro som har vokst i meg som følge av usynlige hender som kommer hele tiden – nemlig at hvis du følger ditt bliss, setter du deg på en slags spor som har vært der hele tiden og ventet på deg,
Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i ditt bliss område, og de åpner dører for deg.
Jeg sier, følg ditt bliss og vær ikke redd, og dørene vil åpnes der du ikke visste at de skulle være».

Joseph Campbell var en livslang student og lærer av menneskets ånd og mytologi – ikke bare kulturenes mytologi for lenge siden, men av levende myter, slik de  gjør seg kjent i arbeidet til moderne kunstnere og filosofer – personer som søker i seg selv og samfunnet rundt dem for å identifisere sitt lidenskapelige behov.
Han kalte dette brennende behovet, å forsøke å oppfylle sitt bliss.

Det er viktig å merke seg at å følge mitt bliss, som Campbell så det, handler ikke bare om å gjøre det jeg vil, og absolutt ikke bare som jeg blir fortalt. Det er et spørsmål om å identifisere det som tenner lidenskapen i meg og forsøke å gi meg helt til det. På den måten finner jeg mitt fulle potensiale og gir samfunnet det jeg er i stand til.

For meg blir å finne mitt bliss en reise inn i mitt indre, der jeg er min egen helt. Jeg tror også at livet består av flere slike reiser. Omstendighetene forandrer seg og jeg trenger å utvikle meg og finne inn til stadig nye indre sannheter. Jeg kaller det mine magiske reiser.

Det som er mer enn spennende er at da jeg ble oppmerksom på Campbells beskrivelse av «heltens reise», fant jeg henvisninger til den på de mest forunderlige måter.
Her er noen av dem:

eller denne som er helt magisk:

 

Selv det som er tungt og vanskelig kan bli til noe magisk.

Hva skjer når du følger ditt bliss?
Joseph Campbell: Du blir lykkelig.

Det jeg får når jeg følger mitt bliss er økt lykke i livet. En dyp tilfredsstillelse og oppfyllelse som ikke kan oppnås på noen annen måte.

Bliss er det dype behovet som gjør meg hel, som alltid er tilstede i mitt indre. Det som er det sanne «meg».  Mitt bliss er mitt livs hensikt. Mitt bliss gir mitt ellers så meningsløse liv betydning.

Forbindelsen mellom bliss og lykke er dette: Bliss er veien til lykke. Lykke er en sinnstilstand. Å følge mitt bliss er hvordan jeg kommer dit.

Lykke er når livet mitt oppfyller behovene mine.

Å følge mitt bliss hjelper meg med å oppfylle disse behovene. 

 Grunnleggende behov for lykke:

Velvære – kroppsforbindelse
Omgivelser- klima, skjønnhet, mitt indre «rom»
Nytelse – glede, moro, sex, positive følelser
Relasjoner – foreldre, ektefeller, venner, osv.
Holdning
– selvkontroll, eventyrlyst, optimisme
Mening – årsak, mål, formål, bevissthet
Engasjement – handling, utfordring, kreativitet, flyt
Suksess – læring, prestasjon, verdi
Fleksibilitet – elastisitet til å møte uunngåelige problemer

 Siden lykke er en sinnstilstand og bliss er hvordan jeg kommer dit, er å følge mitt bliss direkte knyttet til lykke.

«Å følge» er handlingen jeg tar, «mitt bliss» er det jeg vil følge.

Å følge mitt bliss er en aktivitet, ikke bare en ide.

Bare å vite hva mitt bliss er tilfredsstiller mine behov for mening. Mitt bliss gir meg en følelse av hensikt, tilhørighet, klare mål og dyp selvbevissthet.

Ved å følge mitt bliss møter jeg mine behov for engasjenment. For å være glad må jeg gjøre noe ….

Å kjenne mitt bliss er ikke nok. Lykke kommer fra å handle, fra aktiviteten med å følge mitt bliss.

«Latskap er en herlig men plagsom tilstand; Vi må gjøre noe for å være lykkelige.»
Mahatma Gandhi

 
Som Joseph Campbell sier:

«Dørene vil åpne seg hvor du ikke ville trodd at det ville være dører; Og hvor det ikke vil være en dør for noen andre. «

 Hver gang jeg går utenfor komfortsonen min og finner døråpningene, vil jeg forbedre   fleksibiliteten min, min evne til å reise meg fra frykt og feil.

Når jeg følger mitt bliss, er det mindre og mindre grunn til å føle meg misunnelig eller sjalu på andre. Færre grunner til å være deprimert og flere grunner til å se fremover, og legge fortidens tap bak meg.

Mitt aktive engasjement i å følge mitt bliss vil føre meg til nye, mer tilfredsstillende forhold. 

Mitt bliss: Mine drømmer. Mine ønsker. Mine behov.

Når jeg aktivt følger mitt bliss, justerer jeg livet mitt slik at det oppfyller mine behov.

For å finne ut hva som er mitt bliss, er det nødvendig med en prosess med oppdagelse, introspeksjon og ikke så lite mot.

Mot?

Ja, mot.   Faren er at jeg ikke følger det.

«Mot er ikke fraværet av frykt, men snarere synspunktet om at noe annet er viktigere enn frykt.»
Ambrose Redmoon

«Livet krymper eller utvides i forhold til ens mot.»
Anais Nin

Har jeg motet til å følge mitt bliss, vil jeg følge det med en gang jeg kjenner det.

Livet, som lykke, handler om å leve. Det er reisen, ikke målet.

Som Buddha  sier:

«Det er bedre å reise godt enn å ankomme.»

 Vi bærer i oss de underverkene vi søker utenfor oss.
Eric Butterworth

 Hvor skal du begynne, spør du gjerne?

Uansett hvor du er i livet, er det første du må gjøre, å innse at …

Det er aldri for sent …

 Det er aldri for sent å finne ut hva du elsker å gjøre og skape et liv rundt å leve ut drømmene dine. 

Hvis du vil finne ditt bliss, må du oppdage det selv.

Svaret på hvem du er og hva du elsker er ikke inneholdet i en bok. I stedet finner du svarene på hva som får hjertet ditt til å slå raskere, inne i deg. 

For å finne det, må du gå på en indre reise med selvoppdagelser.

Og du må fortsette til du finner det du leter etter. Det betyr at du kanskje må opprette nye vaner, for eksempel …

Snu uvirksomme dagdrømmer til en aktiv forestilling om fremtiden.

Vi har alle dagdrømmer. Men ofte, er de inaktive dagdrømmer som du ikke har noen ide om hvordan de kan bli virkelige.

Disse dagdrømmene er faktisk frø av muligheter som trenger å bli næret. Ved å aktivt forestille deg mulighetene for fremtiden, begynner du å utforske ledetrådene i fantasien din  med hva du elsker å gjøre.

Stol på at du kan finne det ut

«Det er ikke vår jobb å forbli hele.
Vi kom for å miste bladene våre
Som trærne, og bli født på nytt,
å vokse opp fra de store røttene. »
Robert Bly

Mange tror at de en dag vil snuble over sitt bliss. Men å finne ut potensialet ditt er ikke undervist på skoler. Og få vet hvordan de skal hjelpe deg.

Ingen andre kan vite hva som får hjertet ditt til å vibrere av fryd, som kan holde deg opptatt til sent på kvelden, eller dra deg til seg som en magnet. Du må sette deg i førersetet og ta kontroll over søket etter ditt bliss.

Fortsett  å minne deg selv på at det er aldri for sent.

Hele livet ditt er foran deg uansett hvor gammel du er.  Det er på tide å begynne å forbedre livet ditt. Så hvorfor ikke ta noen babysteg og se hva du kan finne?

Omsett ideer til handling.

Å finne ditt bliss er som å lære å kjøre eller sykle – mye lettere hvis noen andre kan vise deg hvordan. Men når du har funnet ut hva ditt bliss er, må du omgjøre ideene fra papir til handling. Det er det som bringer din lykke til livet. 

Langs veien …

I tillegg til å skape nye vaner, må du kanskje også overvinne  hindringer som har holdt deg tilbake. Disse inkluderer skjult frykt og falsk tro.

 Det kan forvandle alt fra hvordan du ser deg selv og måten du ser på verden til det du tror er mulig for deg.

Den slags forandring kan gi mye frykt for å miste venner og fremmedgjøre de som er nær deg, de som er mer komfortable med den gamle deg. Du kan også frykte at du risikerer en trygg jobb og en sikker lønnsslipp for en drøm. Skjulte hindringer som har holdt deg tilbake kan også dukke opp fra skyggene og  blokkere fremgangen din.

«Det er så enkelt å gi opp
Jeg har tenkt på mannen som gir opp.
Har du hørt om ham? I denne historien
møter en tjueåtte fots furu en liten vind
og furuen bøyer seg helt til bakken.
Jeg ble overtalt, sier furuen. «Det var overbevisende.»
En mus besøker en katt, og katten er enig
i å drukne alle barna hennes. «Hva kunne jeg gjøre?»
sa katten. «Musen trengte det.»
Det er rart. Jeg har hørt at noen mennesker konspirerer
I sin egen ødeleggelse. En dåre sier: «Du
fortjener ikke å leve. «Mannen sier,» Jeg vil legge dette tauet
over denne grenen, kanskje du finner en boks. »
Den store med sitt halsbånd av hodeskaller sier,
Jeg trenger tjue tusen lik. » «Skal jeg fortell deg noe,»
Generelt sier: «Vi har en ekstra bataljon
der oppe på åsen. Vi trenger ikke alle disse mennene. »
Robert Bly

 For å finne ditt bliss, må du vite hvordan du gjenkjenner det. Her er noen av tegnene, symptomene og følelsene du kan oppleve når du finner og følger ditt bliss …

  • Du er ett med verden, som om alt er i sitt rettmessige sted og alt er bundet sammen.
  • Du føler deg helt levende, som om kroppen din resonerer med litt høyere frekvens.
  • Øynene dine lyser opp og du føler at du kan tilbringe timer med å snakke om emnene du elsker.
  • Du ser ting tydeligere som om en tåke har lettet  og du ser tydeligere eller forstår på et dypere nivå.
  • Du føler deg helt hjemme i kroppen din og så behagelig i deg selv at ideen om hvem du er ikke betyr noe.
  • Tiden slutter å eksistere når du følger ditt blis.
  • Du føler deg omringet av venner og finner andre mennesker som er lidenskapelige om det samme som deg.
  • Du har dype, innsiktsfulle diskusjoner med personer du har kjent bare noen få minutter
  • Du opplever sprang av innsikt, og den dype forståelsen av begreper og ideer som går utover ord.
  • Du finner deg selv i å skape på et ekstraordinært nivå langt utover dine normale evner.
  • En verden av ideer og kunnskap som du aldri visste, eksisterte åpnes for deg.
  • Verden blir et sted hvor synkroniteter begynner å gi mening og danne en subtil vei som peker på ting du trenger å oppdage.
  • Du finner ofte (mange ganger uvitende)  en  samling ressurser bygget rundt ditt bliss.
  • Du føler deg løftet av usynlige hender som leder deg.
  • Du føler at et lys dypt inne i deg har blitt slått på.
  • Dager du følger ditt bliss begynner å føles litt som julaften, noe som gjør at du vil hoppe ut av sengen og se hva dagen gir deg.
  • Du overraske deg selv av det du sier og gjør. Det gjør at du virker  smartere og mer begavet enn du vanligvis tror du er.

Så, vit at når du har ideer om hvordan det føles å ha funnet blisset ditt, er du klar til å finne det?

 Hva venter du på?

Å skape et liv etter ditt bliss begynner med å ta deg tid til å oppdage hva bliss er, og så begynne å endre det slik at livet ditt begynner å gjennspeile det. Du har med andre ord begitt deg ut på din «helts» indre reise.

Kanskje det er slik du vet at du følger ditt bliss – når  du opplever øyeblikk av panikk, når du begynner å bekymre deg for at du kan ta feil og sliter med de vanskelige følelsene dine. De er dine mentale stemmer, som er påminnelser om lidenskapen du føler. Og så, på en eller annen måte, i en stil som er ganske er ukjent for venstrehjernen din, skifter du til en tillitstilstand. Du stoler på at du vet hva du skal gjøre, du vet hvordan du skal gjøre det og at alt vil fungere.

Tvilen ovenfor kan føre til at du tror at du bare har et bliss, at det på en eller annen måte er en ting du er forpliktet til å gjøre eller være, og du må gjette og håpe at du gjør det riktig, ellers vil du bli blissløs for alltid.

Det er ikke sant.  Fordi tilsynelatende blissløs er ikke engang er et ord, i følge ordboken. Derfor tenker jeg at det er umulig å leve et liv uten bliss.

«Negative mennesker
En mann fortalte meg en gang at alle de negative menneskene
var nødvendige. Kanskje ikke alle, men du trenger neglene dine;
De er virkelig klør, og vi kjenner
klør. Haiene – hva med dem?
De får andre fisker til å svømme raskere. De hardt konfronterende mennene
i svarte frakker som jager deg i flere timer
i drømmer. Det er den eneste måten å få deg ut
til kysten. Noen ganger er det de harde kvinnene
som forlater deg som får deg til å si, «Du.»
En lat del av oss er som en tørketrommel.
Den beveger seg ikke av seg selv. Noen ganger tar det
mye depresjon for å få beveget tørketromler.
Så blåser de over tre eller fire stater.
Denne mannen fortalte meg at ting fungerer sammen.
Dårlig håndskrift fører noen ganger til nye ideer;
og en skjødesløs gud – som nekter å la folk
spise fra kunnskapens tre, kan føre
til bøker, og til slutt til oss. Vi skriver
dikt med løgner i dem, men de hjelper litt. »
Robert Bly

Jeg tror ikke jeg tilbrakte 66 år uten bliss, og så endelig oppdaget det jeg var «ment å gjøre» for  kort tid siden. Jeg tror at det var hvisket til meg gjennom hele livet mitt, som Steven Spielberg beskriver nedenfor, om det som  berører hjertet mitt  ….

Bliss er en svingete vei. Det er biproduktet av et godt levd liv.

Det er ikke noe jeg bare er gitt; Det er noe jeg skaper, igjen og igjen.

Etter mitt bliss er en sti full av hvisken og fornemmelser av de forskjellige måtene jeg har tjent andre på, måter som oppfyller meg og varmer hjertet mitt. Så jeg lytter … og når jeg kommer til et veiskille, finnes det faktisk  mange muligheter som kan være mitt bliss. Jeg trenger bare å bli stille: tune ut støyen fra trafikken, slik at jeg kan høre signalene.

Jeg trenger å lytte til hviskingen.

Ha tillit til meg selv, min innsats, min forpliktelse, mine evner og min indre viten.

Det er ikke risikabelt, men det betyr ikke at det ikke er skummelt.

Det er ikke alltid godt, men det betyr ikke at det ikke er gledelig.

Fordi når jeg følger mitt bliss,

vil jeg komme til bliss.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot

«Mot betyr ikke alltid at du blir og kjemper. Noen ganger krever  det mot å gå bort. Noen ganger betyr mot at du ikke har noe mot igjen, men tar, for deg, det sanne steget likevel, det som skuffer alle rundt deg, men får deg til å føle deg så levende.»

Jeff Foster

Har du hatt det slik noen gang? At du ikke ser noen vei ut, men våger spranget likevel?  …. Og du skuffer de som trodde på deg?

Et slikt mot er ikke lett, men kan være nødvendig dersom det er noe som er viktig nok for deg, forat du skal kjenne deg hel og ekte som den du er. Det handler om å lytte til hjertets stemme og følge den, våge spranget.

Kanskje noen vil le av deg. Kanskje noen vil si at du er blitt riv ruskende gal. Kanskje noen som betyr mye for deg, vil vende deg ryggen. Kanskje, kanskje ….

Det kan til og med hende at du blir utstøtt fra det gode selskap …. At du svikter i noens øyne. Noen som du  har satt pris på og gjerne fortsatt vil ha i livet ditt. Men du har valgt å være tro mot den du er, mot hjertets stemme. Og det er ikke forenlig med slik du har levd.

Kanskje du må leve i alenehet. Kanskje du må oppsøke andre miljøer for å finne likesinnede. Men hva betyr det, så lenge du kjenner deg tvers igjennom levende og ekte, er sann mot det som betyr mest for deg.

Jeg har tatt noen slike valg opp gjennom årene på ulike livsområder. Har jeg angret? Av og til undrer jeg på hvordan livet mitt hadde vært om jeg hadde valgt annerledes. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg aldri hadde kommet opp en en slik situasjon, en situasjon som krevde stillingstaking – handling. Å ikke handle eller ta stilling,  er også et valg, som kan være vel så krevende som det som krever handling, enten for eller mot.

Livet mitt hadde garantert vært lettere uten disse tøffe valgene, men det ville samtidig ha drept noe i meg – noe livgivende, livsgnisten og livsviljen min. Jeg ville ha druknet i selvmedlidenhet og kjedsomhet, for ikke å snakke om anger for hva som kunne ha vært.

Samtidig ser jeg ikke bort fra at jeg ville ha funnet mening i det jeg valgte, eller oftest ikke tok stilling til, med andre ord opprettholdt det jeg alltid hadde gjort. Jeg har tatt slike valg også. Livet ble ok, men jeg manglet den siste livsbejaende gnisten og følelsen av at jeg levde med stor L.

«Dersom jeg gjør det jeg alltid har gjort, vil jeg få det jeg alltid har fått,»

lyder et velkjent visdomsord. Det er virkelig sant. All endring krever nye handlinger. Og ofte et mot som jeg ikke tror at jeg er i besittelse av. I slike situasjoner er det noe i mitt indre som krever handlig, uansett omkostninger. Jeg bare må handle.

Det handler rett og slett om å ha tillit til livet, og akseptere og følge hjertes stemme.

Noen ganger har jeg tatt feil og måttet ta konsekvensen av det. Jeg har rett og slett trodd at det var hjertes stemme som talte til meg. I stedet var det egoet som prøvde å lure meg.  For meg handler det om å ta meg tid og lytte godt innover, ikke til det jeg aller helst vil høre.  Med tiden har jeg lært å forstå hva som snakker til meg.  Jeg puster dypt med magen og er stille. Svaret som  da kommer er alltid rett. Det er når jeg har hastverk og handler uten å tenke meg om at   … konsekvensene kan bli store og negative.

Det har vært tøft å ta feil. Samtidig har  det gitt meg stor innsikt og forståelse for  områder av livet som jeg ikke hadde hatt kjennskap til uten mine feilslåtte valg. Så jeg har angret, ja jeg har angret ofte. Likevel har det gitt meg  erfaringer, ofte dyrekjøpte, som jeg ikke ville vært foruten. De har vist meg nye veier og gitt meg nye evner til å takle situasjoner som jeg før aldri ville ha kunnet rå med.

Uansett hva som skjer, vil jeg fortsette å følge hjertets stemme. Hvem vet om det ikke dukker opp en prins langt der ute. Eller kanskje er han nærmere enn jeg aner. Uansett for å finne han må jeg våge å kysse frosken …… . Er ikke det tro og tillit, så vet ikke jeg!

I mellomtiden dukker det garantert opp små og store valg. Valg som kan være vanskelige, ja nesten umulig å forholde meg til. Jeg går frimodig ut i dagen fordi jeg vet at så lenge jeg følger hjertets stemme er jeg godt ivaretatt.

Det kaller jeg magi det!

Er det en frosk i din nærhet som du må å kysse for å finne din prins? Om ikke bør du  gå og finne en.

Hva er en prins for deg? Tenk etter. Det kan være så mangt. Hjertet ditt vet svaret.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sammenligne

Det er så lett å sammenligne seg med andre.

Kanskje du tenker at det andre gjør er bedre enn det du gjør? Kanskje du tro at du ikke har det i deg? Kanskje du tror at du ikke er tøff nok? Kanskje du tror at du er dømt til å tape?

Kanskje, kanskje …..?

Husk bare at du har det i deg. Husk at du er like god som andre. Husk at alt som skal til er at du bestemmer deg for å satse på det du drømmer om å oppnå.

Det kan godt være at andre er bedre enn deg. Det kan godt være at andre lykkes oftere enn deg. Det kan godt være at andre har lettere for det enn deg.

Det kan godt være….

Husk bare at du konkurrerer ikke med andre. Det handler om å være tro mot deg selv. Det handler om å ta skrittet ut i det ukjente. Det handler om å gi slipp på angsten for at du ikke …..  med andre ord at du ikke holder noe tilbake fordi du er redd for å mislykkes.

Jeg vet at du klarer det. Jeg vet at du våger.

Kanskje du taper denne gangen også, eller kanskje du oppnår drømmen din? Det vet du ikke før du har forsøkt. Hva har du å tape? Hva er egentlig det verste som kan skje? Er det verre enn å leve slik du gjør uten håp fordi ….

Ikke bry deg om andre. Våg å leve ut drømmen din.  Som Søren Kirkegård sier:

«Å tørre er å miste fotfeste for et øyeblikk. Å ikke tørre er å miste kontakten med livet.»

Det handler om å ha tro på kjærlighetens uendelige skaperkraft. Fyll hjertet ditt med kjærlighet – ikke med frykt.

Våg deg ut i lyset – ut i kjærlighetens varme vinder og magiske lys. Ikke gjem deg bort i mørket. Et mørke som er som en grå omsluttende tåke, uten verken seire eller nederlag.


Kom bli med ut i det varme solskinnet som er fylt med håp og uendelige muligheter.

Det er fylt av fortryllende magi!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Nok er nok!

«Arbeidet du gjør nå for å helbrede og få orden på livet ditt, er det arbeidet som ofte ikke ble gjort av tidligere generasjoner. Jo mer grunn til å være stolt av motet ditt. Jo mer grunn til å være snill mot deg selv når du ikke helt kan finne ut av alt, men likevel forsøker.»
Jeff Brown

Skallet rundt et frø må knuses, før dets kjerne kan vokse til et tre. Akkurat slik må du kjenne smerte for å vokse som menneske. Du må våge å knuse skallet som omgir deg for å komme ut i lyset. Det er først når lyset får opplyse sårene dine at de kan bli leget.

Jeg vet, jeg vet …. Du er redd for smerte og foretrekker å gjemme deg inne i skallet ditt. Det du ikke forstår er at smerten bare vil bli større der du er, fordi det krever så mye av deg å forbli inne i skallet. Alt i deg higer etter å oppleve lysets uendelige skjønnhet og magi. Men du våger ikke og bruker kreftene dine på å finne mening inne i mørket. Et mørke som er ved å kvele deg med sin begrensende kraft.

«Du får styrke, mot og selvtillit ved hver opplevelse der du virkelig stopper opp og ser frykten i øynene.»
Eleanor Roosevelt

Det er vondt å være tilskuer til at du ødelegger livet ditt. Hvor er det blitt av motet ditt? Hvorfor ser du hindringene, men ikke mulighetene som ligger foran deg? Hvorfor er du så feig? Hvorfor nekter du deg selv alt du kunne ha hatt om du bare ….?

«Vi kan klage fordi rosebusker har torner, eller glede oss over at tornebusker har roser.»
Abraham Lincoln

Staheten din vil bli din bane, om du ikke snart gjør slutt på passiviteten din. En passivitet som koster deg uendelig med krefter. Du har bestemt at du ikke egner deg til å leve i lyset og dermed blir det slik, koste hva det koste vil. Styrken din arbeider mot deg, fordi du bruker den til å holde deg tilbake fra livets utstrakte hånd.

Du nekter å svare, når noe eller noen prøver å trekke deg ut fra ditt selvpålagte mørke. For det er selvpålagt.» Jeg er ikke skapt for livet gleder,» sier du. Det verste er, at du faktisk tror det og har gjort det til din største sannhet. Nesten som et mantra.

«Den virkelige oppdagelsesreisen består ikke i å søke nye land, men se med nye øyne.»
Marcel Proust

Du er så redd for smerte, at du påfører deg selv smerte for å unngå en enda større smerte. En smerte som vil oppstå når du får bekreftet at du ikke er verdig andres kjærlighet. I din verdet er det dette som vil skje og du våger ikke å utfordre denne din indre sannhet. Du er så redd. Feighet vil jeg kalle det.

Hvordan vet du foresten at det du tror  om deg selv er sant? Du bare vet, sier du. Av erfaring. Selvmedlidenhet kaller jeg det. Stakkars deg som ikke er verdig. Hører du hvor dumt det høres ut?

Du har rett og slett trukket deg tilbake fra alt som kan utfordre deg og rokke ved det du har bestemt er sannhet. Stakkars, stakkars deg.

Du har vingeklippet deg selv med alt ditt negative selvsnakk.

Heldigvis vet jeg at dypt inne i deg, er det fortsatt liv og et håp, som til tross for det du så iherdig sier til deg selv, ikke har gitt opp håpet om at det finnes et liv for deg også. Du klarer ikke helt å gi slipp på dette håpet. Du drømmer om det. Du lever det ut i tankene dine. Men, men …… så straffer du deg selv for at du har tenkt tanken.

Stakkars, stakkars deg. Hører du hvor dumt det høres ut? Forstår du ikke at det du har valgt å tro om deg selv ikke er sant.

«Fremtiden tilhører de som tror på skjønnheten i sine drømmer.»
Eleanor Roosevelt

 

Sannheten er at du er mer enn god nok for livet. Du har  opplevd å bli sparket mens du lå nede. Du har opplevd svik og du har kjent på nederlag. Det har gitt deg en unik forståelse for andres smerte og nederlag. Så hvorfor kan du ikke se  deg selv på samme måten.  Ser du ikke hvor vakker du er?

Du har gitt etter for mismotet. Du våger ikke tro at noe godt kan skje deg. Når noen strekker ut en hånd mot deg, vegrer du deg og avslår å ta i mot det som så helhjertet bys deg.  Slik kaster du bort dyrebar tid med å slikke dine sår.

«Brent barn skyr ilden,»

heter det i et gammelt ordhell. For deg er det livets mantra.

Jeg skriver ikke dette for å være slem mot deg. Jeg skriver for å riste litt opp i dine inngrodde tankemønstre. Jeg vil så gjerne riste litt liv i deg. Få deg til å reagere. Bli gjerne sint, le …. ja, hva som helst bare du reagerer og faller ut av din selvpålagte passive tilværelse. Du vil se og forstå hvor vakker du er.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Jeg vet at på et tidspunkt vil bare den virkelige og dype sannheten som kommer fra ditt innerste tilfredsstille deg. En levende sannhet, som fornyer seg hvert eneste øyeblikk. Den ville levende sannheten fra ditt åpne hjerte når du endelig våger deg ut i lyset.

Jeg venter i spenning. Ikke la meg vente lenge.

«Forstå og tro
at livet har mer i vente utover
straffen og plagene
du har pålagt deg selv.

Å drukne i en ubarmhjertig
malstrøm av sinne, angst
og selvhat,
er ikke ment å bli
en daglig kamp,
en kamp som prøver å kvele deg.

Ved ikke å akseptere det som er sant,
utsetter du
neste fase i din utvikling
ved å tvile eller trekke deg unna.

Din feighet!!!

Dit mot!!!

Gjennom prosessen med
anerkjennelse og frigjøring av deg selv,
inviterer du helbredelse inn i livet ditt.
Et nytt og magisk liv vil komme deg i møte.

Tenk ikke på det som umulig.
Tenk ikke på å løpe fra smerte.
Tenk på hvor mye du fortjener
av kjærlighet og anerkjennelse. Tenk på det …»

 

 

«La oss gå ut i denne verden,
du og jeg sammen
La oss være oppdagelsesreisende
av hverdagens gleder.
Vi vil reise inn i livets mysterier
og utforske det
vi ikke forstår.

La oss være pilgrimmer i et land
med dører som skal åpnes,
nyte hver erkjennelse,
hver erfaring.
Vi vil være livets hengivne elever,
stille åpne spørsmål,
finne glimt av sannhet
i hverandres øyne.

Du vil ikke insistere på at du eier alle svarere,
og jeg vil ikke late som  jeg  holder alle nøklene.
For du er den opplyste
i aksept av å ikke vite alt.
Og jeg vil alltid være søkeren,
ikke den som hevder å kjenne veien.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Indre konflikt

 

«Jeg prøver å komme gjennom til deg
men det ser ikke lyst ut
Min utstrakte hånd blir avvist, ingenting jeg kan gjøre
selv om jeg strever så hardt for å nå deg

Ender opp med å føle meg avvist
Hva saken gjelder, åpne ditt hjerte,
du er for redd til å fullføre det vi startet»

Jeg tenker mye på deg og det som får deg til å gjemme deg for livet. På en måte kjennes det som du har begravet essensen av hvem du er. Jeg ser at du har gått deg vill, at du har fjernet deg fra optimisme, nærhet til andre, drømmene dine, mot til å elske, og å være lydhør overfor sjelen og kroppen din. Du har glemt alt dette i det du prøvde å håndtere livets skuffelser og utfordringer.

«Du der inne i ensomheten din
Kan du åpne ditt hjerte?
Overvinne din angst?
Kan du høre meg?
mens du trekker ned persiennene
Kan du se meg?
Ignorer du  alle tegnene?
Kan du føle at jeg heier på deg?»

Samtidig  vet jeg at du er ved å våkne opp, at du strever med motstridende følelser og angst for hva du vil finne bak alle de beskyttende lagene du har bygget rundt deg.

«Et liv ut av balanse er en person som ikke tror lykke kan oppnås nå, eller i fremtiden. Det er like flyktig som vinden.»
Shannon L. Alder

For den du er finnes, kanskje litt støvete, men fortsatt der inne,  og venter  på å bli gravd ut slik at du kan åpne deg for livet igjen.

Jeg  ønsker så sterkt at det vakre som du begravde underveis, får anledning til å komme tilbake til livet. At det gjenvinner sin fulle form. At det stiger opp i bevisstheten din. At det lyser opp veien din fremover.

Du har  gjemt og begravd alt det vakre du er. Jeg og mange med meg savner deg. Grav deg ut … Sann mine ord, om du våger å begi deg i kast med den utfordrende utgravingen, vil du reise deg som fugl Phønix av asken og fremstå enda vakrere enn før.

«Tvilen din kommer bakfra og innenfra
Venter du på at omgivelsene skal bli opplyst og vise deg vei?
Men det er ikke nok,
ikke før lyset du trenger kommer innenfra.

Da vil du se min utstrakte hånd …..»

Jeg vet hva jeg snakker om.  I mange år var jeg som levende død, før jeg våget meg ut i lyset og livet igjen. Det har vært verdt det, all sjelegranskingen. Det å åpne opp gamle sår, og våge å se med kjærlige øyne på et liv fullt av feilslåtte valg, med feige eller overfladiske avgjørelser.

«Før jeg fortsetter med denne korte historien, la meg foreta en generell observasjon – testen av en førsteklasses intelligens er evnen til å holde to motsatte ideer i sinnet samtidig, og likevel beholde evnen til å fungere.
Man bør for eksempel kunne se at ting er håpløse og likevel være fast bestemt på å forandre dem. Denne filosofien passer på mitt tidlige voksenliv, da jeg så det usannsynlige, det utrolige, ofte det «umulige», bli sant. »
F. Scott Fitzgerald

Min åpenhet har gitt meg en innsikt og forståelse for livets mysterier som jeg før ikke visste fantes. Det har ikke kommet uten omkostninger.  Jeg er kommet nærmere min egen kjerne og forstår andre bedre enn før. Samtidig er det mye jeg ikke kan dele fordi det ikke vil bli forstått. Det gjør livet  ensomt, men samtidig helt. Noen ganger er dette paradokset ved å slite meg i stykker. Det er ikke lett å vite uten å vite. Jeg tviler og tenket at jeg har blitt gal, for så å le av min egen tvil.

«Hvor overfladisk å anta at krig eksisterer bare i den fysiske verden. Kamper blir utført for sinn og sjel, der ting som ikke forstås blir konfrontert. «
Christopher Hawke

Livet er ofte en indre kamp. En kamp som vi bare kan vinne om vi er villige til å erkjenne sannheten. Og da mener jeg ikke løgnene vi har blitt fortalt eller tror om oss selv. Løgnene som har fortrengt sannheten om hvem vi er.

Sannheten vil ikke fri oss fra smerte, men den vil åpne hjertet vårt for  livets iboende magi.

«Å vinne og miste er ikke et ytre spill. Det er en indre kamp om å fortelle sannheten, versus løgn om hvorfor du ikke har gått inn i livet du drømte om.»
Shannon L. Alder

Jeg skrivet dette i dag for å minne deg på hvor vakker du er.  Jeg skriver fordi jeg vet at du trenger å høre det, at du ikke føler deg verdig for det livet du drømmer om å leve.  Samtidig vil du ikke være der du er, det er altfor smertefullt.  Min oppfordring til deg i dag er at du våger spranget, og rister av deg støvet og fremstår  …. hel igjen.

“Ironien av det menneskelige hjerte er at det er plaget av både nærvær og fravær av dets egen sjels motstykke.”
Crystal Woods

Kanskje disse  innsiktsfulle setningene skrevet av Connie Curbs kan gi deg mot til å fortsette på veien ut i lyset igjen:

«Hva med når du føler deg som om du er i en forræderisk krysning i et område av livet som ikke engang har vært på kartet til nylig. Plutselig er det rett foran deg.
Tiden mens du prøver å komme over sjokket av det og du må finne ut hva som må gjøres, føles uhyggelig. Det er et mareritt du ikke kan løpe vekk fra.

Du kan kanskje huske når det skjedde som en slags personlig d-dag, som ved skade, ødeleggelse, ruinering, fordømmelse, forlatthet – kanskje en vanskelig skilsmisse, eller til og med en diagnose av en fryktet sykdom. Slike dager der hele, vakre kapitler i livet går opp i flammer. Og alt du kan gjøre er å se dem brenne. Til du føler deg som om du bare er igjen med asken av det hele. Det er i dette øyeblikket du lengter etter redning og lettelse som bare tid kan gi.

Det er på dette stedet, du må huske at på bare 365 dager – er du i det minste delvis helbredet, i det minste forandret, sannsynligvis til det bedre. Kanskje ikke altfor ulikt en larves ufattelige metamorfose.

Bedre, sterkere, klokere, tøffere, vennligere. Mer skjør, mer hel og samtidig mer fri. Du vil ha kommet deg gjennom det verste av det – på en eller annen måte. Og så vil det alt sammen være annerledes. Livet vil være annerledes. Du vil være annerledes. Det kan, eller kanskje ikke være fornuftig, men det vil være mer utholdelig enn det du syntes  når du først ble kastet ut i det, uten advarsel, inn i ovnen av livet med varmen skrudd opp – eller når du ble pakket inn, uforklarlig, gjennom valg som ikke var ditt eget, i et mørkt, smertefullt innsnevrende rom.

Gå videre, minn deg selv på det som noen fortalte deg, som prøvde å få deg ut av trøbbel. Det vil til slutt gjøre deg til en bedre, sterkere person. Hvordan sa de det? Mer vakker på innsiden …

Det vil skje. Det er det magiske. Selv om du hadde foretrukket å være mindre vakker, mindre vis, mindre  sterk eller ikke ha opplevd det du gjorde, så har  livet, skjebnen, din nådeløse ex, eller en hensynsløs, biologisk, eller naturlig fiende angrepet deg stille, og usynlig og hatt  noe uforklarlig i vente for deg. Du møter aldri mer enn det som din Gud føler at du er i stand til å tåle, mens du, i din ynkelige angst, ennå er tvilende på din egen evne til å utholde, for ikke å si overvinne det som har skjedd deg.

Jeg forsikrer deg, du vil ha glede og skjønnhet, hvor det før var bare aske. Med tiden. Kanskje enda mer enn før. Det er så vanskelig å forestille seg og tro det når det fortsatt er friskt, og så vondt. Når det gjør for vondt til å stå oppreist, tenke eller føle noe. Når du er i grepet av frykt, og du husker den gamle kjente fienden, og så endelig forstår, førstehånds, i dine bein, hva det egentlig betyr for deg.»

Magisk ikke sant!!!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Medfølelse

«Husk at du har kritisert deg selv i årevis, og det har ikke virket. Prøv å akseptere deg selv og se hva som skjer. »
Louise L. Hay

Smerten du bærer på er ikke noe du alltid trenger å bære på. Den oppsto for mange år siden og trenger ikke å bli holdt tilbake lenger. Du er sterk nok nå til å åpne såret. Smerten kan komme frem i lyset nå. Det er umulig å forstå og helbre smerten  din så lenge du ignorerer  eller fortrenger den.

«For å tilgi, må vi kanskje åpne våre tanker for en bredere utforskning av sammenhengen der hendelsene skjedde, og føle medfølelse for omstendighetene og alle involverte. Det betyr å begynne med oss ​​selv.»
Sharon Salzberg

Det er lite rom for at kjærligheten i hjertet ditt skal få flyte fritt når angsten  og smerten fra fortiden dominerer livet ditt. Den må bli anerkjent og  tatt med som en del av den du er. Du er ikke mindre verdt for det, heller tvert om.

«Å gi slipp er en innside jobb, noe vi bare kan gjøre for oss selv.»
Sharon Salzberg

Det er godt at du  har omsorg for andre, men uten å ta vare på deg selv hjelper det deg lite. Du trenger å ha medfølelse med deg selv, ikke bare med alle andre.

«Din hud er din hud. Bena dine er bena dine. Håret ditt er håret ditt. Ditt smil er ditt smil. Din fortid er din fortid. Du kan kaste bort livet ditt og hate disse tingene, men du kan også lære å godta dem. Begge veier er vanskelige og fulle av smerte, men med aksept vil du være glad en dag, mens med hat, vil du aldri bli glad. »
Vironika Tugaleva

Du gjenkjenner ofte ikke dine undertrykte følelser. Tenk over det jeg sier nå: Du må aksepterte at du  ofte gjør det du gjør for andre fordi du selv trenger den samme oppmerksomheten og godheten som du så generøst øser over andre. Det er din måte å komme unna smerten på. Men det er ingen god eller varig løsning.

891794_10207543125792828_7786588627762826695_o

«Ingen sin anerkjennelse er nok til å gjøre opp for mangel på egen-kjærlighet, som egentlig er mangel på selvbevissthet.

Når vi føler et ønske om å bli elsket, er det ikke andres kjærlighet vi trenger. Det er vårt eget forhold til kjærlighet som vi lengter etter, vår egen bevissthet om å være sammenkoblet med andre, vår egen følelse av magien i vår egen sammenvevde eksistens.

Å søke oppfyllelsen av dette ønsket i andres godkjennelse er et tapt slag. Det vil aldri være nok. Ingen kan komplimentere deg nok til å supplere for aksepten du trenger fra deg selv, i hvert øyeblikk. Godkjennelse for kampene dine og dine talenter. Godkjennelse for din menneskelighet. Feiring av denne menneskeligheten.

Kjærlighet er en innside jobb. »
Vironika Tugaleva

Tillater du smerten du gjemmer på å komme til overflaten, vil du oppleve lettelse. Det vil kjennes som en fødsel av kjærlig godhet og ømhet mot deg selv.

«Alle endringer, selv de mest etterlengtede, har sin melankoli; For det vi legger bak oss er en del av oss selv. Vi må dø fra ett liv før vi kan gå inn i et annet »
Anatole Frankrike

Denne ømheten vil fyller deg og  trøste de glemte sårene i deg. Det  er slik medfølelse er. Når du kan elske deg selv fullt ut slik du er, opprettholder du balansen mellom deg selv og andre. Du trenger ikke påta deg kjærlige oppgaver for å kompensere for din egen følelse av utilstrekkelighet og uverdighet. Inntil du kjenner genuin kjærlighet og ømhet fo deg selv,  vil du ikke kjenne den dype takknemligheten av å  ha medfølelse også med deg selv. Medfølelse er gaven som styrker din menneskelige forståelse.

 «Ha mot til å elske deg selv som du alltid ønsket at noen ville.»
Vironika Tugaleva

Besøk siden min å FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg er hel

 

Ja, jeg er  knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
s
om livet selv.

Og du snur deg mot det sårede stedet.
Og du overøser det med oppmerksomhet,
s
om er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid ha det vonde med deg.
Men nå holder du det. Det holder ikke deg.
Du er beholderen, ikke innholdet.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er skyllet i bevissthet nå.
Skyllet i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumets hellige kjerne.
Det som alltid er til stede.
Det som kan bære
s
elv de mest intense følelsestilstander
o
g overleve.
Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraftfulle.
Du.

Traumet selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til tryggheten i deg selv.

Og du vil rope ut i glede,
Og du vil rope ut med tristhet,
Og du vil rope ut i lettelse,
Og du vil rope ut i forvisning,
«Ja, jeg er knust,
m
en jeg er hel! «

Jeff Foster

 

Det går mer og mer opp for meg at sinnet jeg føler for andre i virkeligheten er et dypere sinne mot meg selv.

For å eie indre frihet er det nødvendig, og frigjørende å ta ansvar for mine egne følelser og slik ta tilbake evnen til å være lykkelig.

Jeg tillater meg et øyeblikk av rettferdig vrede og lar den vise meg en større sannhet. Det er viktig å starte med å være ekte. Når noe oppstår, bekrefter jeg følelsene mine. Eier dem, men så endrer jeg dem til det jeg vil. For eksempel:

«Jeg er opprørt fordi du kjører som en gal. Jeg vil være trygg.» «Jeg er opprørt fordi du løy om meg. Jeg vil vite hvem jeg egentlig er.»

Jeg får tanken. Kjenner på opprøret inne i meg, så skifter jeg raskt mot den ønskede virkeligheten   … uten å be andre om å endre seg.

Ditt hjerte er ditt kompass.
Sett kursen i den retningen hjertet ditt befaler, og det vil lede veien.
Følg det, og du vil alltid være på riktig vei i livet.

 

Klarer jeg å bli venn med de uønskede følelsene mine … tillate dem å  guide meg inn til mitt innerste indre. Det er så lett å leve på overflaten og trekke meg bort fra alt som smerter ….

Jeg lengter etter et dypt forhold til deg. Deg som jeg kan utforske mysteriene i nærhet med.  Deg som jeg kan gå inn i de ukjente krokene i hjertet med. Jeg er usikker på hvor reisen vil lede oss, men jeg blir dratt mot lengselen etter å være sammen med deg. Det er et ganske almengyldig ønske, ikke sant!

«Jeg vil dele en slik ild med deg,» sier jeg høyt! Ømhet, glede og å kjenne meg levendel er viktig for meg.  Å ikke holde noe tilbake, å gi alt og fjerne det som skiller oss og ikke utsette det jeg vet er mulig. Denne lengselen er ren, og jeg ærer den for sin ekthet og sin kraft.

 

Lengselen etter det
som du ikke kunne ha,
Lengsel etter steder
som du ikke var bestemt til å ankomme.
V
emodige minner om det som
aldri var ment å være.
Beklager at du ikke er den
du trodde du ville bli.
Disse hallusinasjonene til sjelen
er foruroligende fanger
som må bli tilgitt og  sluppet fri.
Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.
Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
ved å være her med nærvær
og tilfredshet for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.
Susan Frybort

Som svar på dette ønsket mitt … «å være sammen med deg» kommer tristhet inn på scenen: «Men når vil du praktisere nærhet med meg sier den?» Ensomhet er den neste og ber om et øyeblikk av min oppmerksomhet. Vrede, fortvilelse, sorg, selvforakt, sjalusi, frykt og skam: «Vi også! Vennligst ikke forlat oss, og snu deg bort for en du tror du kan elske! Vi er her og lengter etter å dele vår essens. Din bønn om ekte nærhet er blitt besvart!»

Dette er ikke det jeg forventet. Svaret samsvarer ikke med fantasiene mine om måten jeg trodde det ville være. Hvor er sjelevennen? Tvillingsjelen? Du? Den «gode du» som kommer for å fjerne den eksistensielle flatheten, den uutholdelige ensomheten, den gjennomtrengende tomheten for å bekrefte hvem jeg tror at jeg er.

 

På den oppriktige lengselen min vil de gamle indre følgesvennene mine alltid svare.

Jeg forstår at kun en forankret konfrontasjon med det ubevisste i meg er nødvendig for å realisere et felleskap med deg. Delene av hjertet mitt som jeg har mistet kommer ikke som fiender, men som sanne, trofaste elskere. De søker bare et øyeblikk av min tilstedeværelse, lydhørhet og oppmerksomhet. Selv om de husker at de ble avvist i fortiden, kommer de likevel aldri til å miste troen på  hvem jeg virkelig er.

 Når jeg går dypere, vil jeg møte en dyp sannhet: Jeg vil aldri være i stand til å være mer nær deg enn jeg er med de uønskede elskerne inne i meg. Hvis jeg ikke har gitt ly for det som ikke er møtt  i meg, hvordan kan jeg da noen gang eie, og forstå helheten i hvem jeg er og elske deg med hele mitt hjerte?

Jeg kan..

Jeg kan noe om kjærlighet, om nærhet og om ærlighet.
Jeg kan noe om følelser og smerte, om det som rører ved ens hjerte.

Jeg kan noe om nederlag, om tap og konkurranse-jag.
Jeg kan noe om sorg og tårer, om ord og blikk som sårer.

Jeg kan noe om vennskap som består, om bånd som blir sterkere år for år.
Jeg kan noe om hva som er viktig, å følge sitt hjerte er alltid riktig.

Jeg kan noe om å tilgi, trøste og forstå, jeg kan noe om livet og hvor jeg skal gå.
Selv om jeg kan noe – har jeg mye og lære, men vet at som din dag er skal din styrke være.

Unngå bruk av følgende uttrykk, enten i ord eller i en tanke:

Jeg kan ikke …
Mitt problem er …
Det er umulig….
Ja, men det virker ikke for meg …

For ingenting er umulig!

Noen ganger trenger jeg å sette sunne grenser i forhold til andre. Jeg har ikke alltid vært meg bevisst hvor forpliktelsene mine ligger, til min egen indre stemme eller til ytre krav for å bli akseptert og elsket. Heldigvis har jeg blitt mer og mer bevisst på hva som gjelder og betyr noe for mitt liv.

Jeg har ansvar for meg og du for deg. Enkelt, men ikke alltid like lett å håndheve uten å være meg det bevisst!

Jeg må bestemme meg for hva jeg kan tillate og kommuniser det tydelig  overfor andre. Og så må jeg selvsagt håndheve det.

 Jeg har en «tre stegs regel». Jeg kommuniserer vennlig først, tydelig som nr. to, og hvis  grensene mine fortsatt ikke respekteres, bruker jeg stillhet eller klar tale for å håndheve dem.

Hvis noen snakker uvennlig, må jeg kanskje si, «Jeg bryr meg om hva du sier, men vi venter med på å snakke til du kan gjøre det på enn vennlig måte,» og så går jeg bort eller er stille. Jeg styrker grensene mine med atferd, snarere enn ved å insistere på at andre skal endre seg. Handlinger snakker høyere enn ord og stillhet taler høyere enn handlinger.

«Uvitenhet er kilden til hat. Og måten å bli kvitt hat er erkjennelse.»
Dalai Lama

 

Jeg måtte fortelle en nær venn at jeg ikke lenger kunne fortsette å støtte oppførselen hans fordi han handlet urimelig, og jeg kunne ikke støtte den kaotiske og ubalanserte virkelighet han levde i. Han trengte profesjonell hjelp. Jeg fortalte hvordan jeg oppleve situasjonen og ba han gjøre noe med problemet sitt. Da han ignorerte det, gjenntok jeg det tydelig for andre gang. Den tredje gangen fjernet jeg meg fra han. Det var forferdelig hardt og føltes merkeligt, men riktig. Jeg kan ikke være en sovepute for et problem han ikke vil ta inn over seg.

«Når jeg er frigjort av stillhet, når jeg ikke lenger er involvert i å måle livet, men i å leve det …

Hele mitt liv blir en bønn, hele min stillhet er full av bønn …
Hvor alt jeg berører blir til en bønn … hvor himmelen er min bønn, fuglene er min bønn, vinden i trærne er min bønn,

For Gud er alt i alt.

Thomas Merton

Når noen oppfører seg dårlig rundt meg, eller ødelegger for seg selv sier jeg til han eller henne (ofte telepatisk):

«Jeg beklager at du har det vondt, men jeg tar ikke på meg eller danser med din smerte.»

 

Dette fjerner umiddelbart sinnet mitt mot den andre. Det vekker medfølelsen min og jeg kjenner sannheten i mitt  eget kjærlige hjerte. Det gir meg også tillatelse til å ikke  «bli i den galne dansen» av å engasjere meg i andres sinte eller sårede tilstand.

Det er ikke noe å skamme seg over
å rive bort alt skinnet
som ikke lenger gjelder.
Det er ingen skam å tillate
hele spekteret av følelser
å komme til syne.
Sjelen kan ikke opprettholde syntetiske følelser.
Beinene har ingen interesse i å støtte
noe påtatt
eller usant.
Susan Frybort

Jeg hjelper en som ærlig søker å forbedre seg, men jeg tillater ikke lenger andre å legge sin uvennlighet og dysfunksjon på meg. Det er en verden av forskjell mellom å hjelpe noen som vil ha hjelp og å være en puncheball for noen som bare vil lindre sin egen smerte.

 

«La lyset ditt eie mørket.»


Hvorfor lar jeg andres mørke eie mitt lys?  Det er bedre å tillate at mitt lys eier deres mørke.

Nå når andre prøver seg med  noe ubehagelig mot meg – sinne, dårlig vilje, manipulerende energi osv. forestiller jeg meg bare at mitt lys fyller kroppen min og hopper inn i min aura og brenner opp alt mørke, akkurat som en fluesnapper!

Denne teknikken virker for å redusere ukjent eller usunn energi som er rettet mot meg, enten det er sinne, dårlig vilje, osv.

Selv om jeg ikke er perfekt på disse teknikkene ennå, jo mer jeg trener på dem, desto mer tillater jeg meg selv å være den kjærlige, glade meg jeg virkelig er. I en slik virkelighet kan jeg gjøre langt mer godt i verden og hjelpe de som er villige til å motta. 

Og ikke minst har jeg noe å gi deg: Et åpent og ekte hjerte. Et hjerte som er  helt og fullt levende.

 

 Kjærlighet styrker forpliktelse

La oss ikke forplikte oss til en fremtid sammen. Fremtiden er så ukjent, og vi er så flytende, og lei av å late som vi vet.

Våre tanker og følelser er stadig skiftende, ukontrollerbare, som et vilt hav av kjærlighet.

Våre ønsker vokser og avtar; Våre drømmer blir født og dør i hvert øyeblikk.

La oss ikke forplikte oss til en form for kjærlighet. Forholdene skifter alltid, som tidevannet.

Vi trenger ikke sikkerhet her. Vi søker ikke trøst, men sannhet.

La oss gjøre et dypere engasjement; Et som ikke kan bli ødelagt eller tapt.

Tilstedeværelse. Å møtes her og nå.

Å bføre oss alle sammen. Å vite, og la oss bli kjent.

Å fortelle sannheten, i dag; Å vite at vår sannhet kan forandre seg i morgen.

Å bøye seg for hverandre, selv om våre hjerter er knuste og ømme.

Ingen løfter, ingen garantier.

Kjærlighet krever mot! Ja!

For kjærlighet er et område, ikke et skjema. La oss forplikte oss til området, huske på det i hvert øyeblikk av våre dyrebare dager på denne jorden.

Om ti år kan vi fortsatt være sammen. Vi kan ha barn. Vi kan leve sammen, eller leve fra hverandre.

Vi ser hverandre  kanskje aldri igjen. Dette kan være vår siste dag.

Hvis vi er ærlige, vet vi egentlig ikke; Ikke å vite er vårt hjem.

Vi kan være venner, eller elskere, eller fremmede, eller familie, eller vi kan forbli udefinerte, utover fortellingen, vår kjærlighet kan ikke bli tatt med ord.

Her på kanten av det kjente, på linjen som en gang delte sunnhet fra galskap, og tvil med sikkerhet, leker vi, danser vi, vi drikker te, vi berører hverandre, vi gråter, vi ler, vi møtes.

Vi ofrer komfort og forutsigbarhet. Men det vi får er forbløffende: Denne enorme følelsen av å være i live. Ikke lenger lammet av kjærlighets mysterier, kroppens mysterier.

Litt rå, kanskje. Litt rystet. Kanskje litt disoriented, men kanskje dette er prisen for å være helt fri.

Kanskje en gammel del av oss fortsatt søker mamma eller pappa, den magiske personen som aldri vil gå, alltid være der, tar bort ensomheten undertrykt i vårt indre. Elsker den skremte delen også; Bøyer seg til den delen også, men blir ikke lenger kontrollert av den.

Og de vil spørre:
Hva med din fremtid?
Hva skjer hvis du har barn?
Hvordan i helvete definerer dere dere selv?
Hvorfor er du redd for engasjement?
Hvorfor løper du fra sikkerhet? Komfort? Framtid?

De vil si at du er gal, eller at du ikke forstår kjærlighet, eller at du er fortapt, eller du du er ukjærlig og egoistisk, og du vil smile og forstå deres frykt, for deres frykt var en gang din, og du kan ikke forlate din vei nå.

Og ingen må gå med deg. Noen gang.

På et tidspunkt vil bare sannhet tilfredsstille. En levende sannhet, fornyer seg hvert eneste øyeblikk, den ville sannhet for det åpne hjerte.

Når kjærlighet og sannhet er ett, når engasjementet er dypt forankret i pusten, kan vi endelig møte hverandre uten motvilje og eksplodere inn i de mest melankolske solnedgangene, holdt i den mest dype glede.

Går alene, sammen, alene.

Jeff Foster

dscn9657

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillate meg

Jeg skriver til deg, til deg som jeg så gjerne skulle hatt i livet mitt. Kanskje finnes du, kanskje ikke. Jeg velger å tro at du er like virkelig som du er i tankene mine og det indre livet mitt. For meg skaper denne indre overbevisningen magi. Kanskje en dag …. er du her.

Jeg skriver fordi det gjør meg godt å sette ord på tankene og følelsene som jeg har akkurat nå. De er svært avslørende og du tenker kanskje,  «Hvorfor deler hun dette her?»

Jeg deler fordi det gjør meg godt, men også fordi jeg vet at det er mange som meg. Mange som sliter med de samme tankene og følelsene som jeg har.

I en periode har jeg levd i usikkerhet. Legen min foreslår å ta bort en medisin jeg har gått på med god virkning i ti år for MS.

Min andre usikkerhet er et annet valg jeg står overfor. Jeg har to alternativer. Det ene er en operasjon for å fjerne en kul (struma) på halsen. Det andre er medisinsk behandling som vil gjøre kulen mindre.

Heldigvis er ikke kulen ondartet. Det var en stor lettelse da jeg fikk et positivt svar på celleprøven i går. Må innrømme at jeg har kjent meg ganske sårbar i ukene jeg ventet på svaret, selv om jeg hele tiden har trodd og håpet at prøven ikke ville vise celleforandringer. Usikkerhet er ikke alltid like lett å takle når det gjelder noe så vesentlig. Faktisk er jeg stolt av meg selv over måten jeg har klart å forholde meg til situasjonen.

Ubehandlet vil jeg om litt kunne få problemer som er verre enn tretthet som jeg har nå, fordi kulen presser på de ulike organene i halsen.

Det er ikke mange jeg deler denne usikkerheten med. Alle har nok med sitt og trenger ikke  å høre om mine bekymringer. Likevel skulle jeg gjerne hatt deg her nå. Hatt deg som en god støtte. Hatt deg som en jeg kan drøfte de ulike alternativene med  og konsekvensene de kan ha på livet mitt.

Hvorfor har jeg fått disse sykdommene? Spørsmålet har plaget meg fordi  mange hevder ( Louise Hay) at sykdom oppstår på grunn av noe uferdig i meg selv. Med andre ord er jeg selv skyld i at jeg har fått disse lidelsene.  Ved å helbrede det som ikke fungerer i meg, vil sykdommen forsvinne hevdes det.

Hør bare:

MS kommer fra mental hardhet, hardhjertet, jernvilje, ubevegelighet og frykt.

 Problemer rundt skjoldbruskkjertelen kommer fra ydmykelse «jeg får aldri gjøre det jeg har lyst til. Når skal det bli min tur?» Hat over å bli plaget. Offer. Føler seg motarbeidet i livet. Ikke realisert seg selv. Sinne over å bli tilsidesatt. Gir opp. Føler seg håpløst nedkjørt.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen i dag. Kanskje en gang for mange år siden. Mulig jeg tenkte i slike baner da sykdommene oppsto. Det jeg vet er at jeg da levde under svært tøffe omstendigheter. Livet mitt hadde mange utfordringer som jeg måtte takle alene. Kanskje jeg måtte bli hard for å overleve. Forpliktelser hindret meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til og jeg kjente meg ofte som om jeg var i fengsel. Jeg så ikke lyst på fremtiden.

«Med de moderne sykdommene er den romantiske ideen at sykdommen uttrykker karakteren, utvilsomt utvidet til å hevde at karakteren forårsaker sykdommen – fordi den ikke har uttrykt seg. Lidenskap som beveger seg innover, slår og gir sykdom på de dypeste cellulære fordypninger.»
Susan Sontag

Denne tenkningen gjør meg sint fordi den er så destruktiv om den ikke suppleres med noe mer.

I tillegg til å vær syk, skal jeg gå med skyldfølelse for at jeg er syk? «Som man reder, så ligger man», høres så kaldt og nådeløst ut. Jeg gjorde bare det jeg måtte, fordi livet møtte meg slik det gjorde. Selvsagt hadde jeg tatt valg som førte meg dit jeg kom. Med andre valg ville livet ha vært helt annerledes. Noe kunne jeg ha forutsett, men ikke alt. Jeg gjorde det jeg følte ble krevd av meg, der og da. Ikke minst  gikk jeg dit hjertet mitt ledet meg. Eller kanskje det ikke var hjertet, men frykten som førte meg inn i  det som var så vanskelig. Noen ganger kan det være vanskelig å skjelne mellom frykten for å gå glipp av kjærlighet og anerkjennelse, og hva som er ren og ekte kjærlighet. Det er så lett å gripe det som tilbys …. fordi det er det eneste jeg kan få slik jeg er. Kjenner du en slik destruktiv tankegang? Jeg har vært der mange ganger, før …

Jeg har valgt å gi slipp på en slik tenkning. Sykdomsårsaker handler om arv, miljø, hva jeg spiser, aktivitetsnivå, stressnivå osv. Jeg betviler ikke at at Louise Hay’s årsakssammenheng er riktig, men …

«Den største sykdommen i dag er ikke spedalskhet eller tuberkulose, men heller følelsen av å være uønsket.»
Mor Teresa

For meg er det ikke vesentlig hvorfor jeg  er blitt som jeg er. Det viktige er hva jeg gjør her og nå.  Jeg vil ikke dvele ved teorier som trekker meg ned. Det skaper bare negative energier rundt meg. Livet skal ikke være et sted der jeg må streve for å være god nok, for å strekke til. Når sykdom oppstår er det ikke beviset på min mislykkethet.

Naturen er den beste kur.

Når du er stresset eller bekymret eller urolig, ta en fin lang tur i naturen, berør bakken med føttene, ta på trær med hendene, og den guddommelige naturen til livet vil strømme inn i deg for å lette din smerte.

Faktisk er sykdom blitt en kilde til glede og utvikling for meg. Da jeg ble syk måtte jeg stoppe opp, og jobbe med meg selv og verdiene mine. Hva var det som drev meg? Var det egoistiske grunner som karrierejag, behovet for å bi anerkjent og sett opp til? Måtte jeg ta på meg «all verdens byrder»?

«Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen til å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seier og glede som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg»
Susan Frybort

Selv om det ofte er vanskelig å ikke kunne delta som andre på grunn av sykdom, er jeg blitt mer og mer sikker på at uten sykdommen som rammet meg, ville jeg ha fortsatt inntil jeg ikke var mer. Jeg ville ikke ha oppdaget hvor rik jeg er på indre liv. Jeg ville ikke ha oppdaget magien livet gir så raust. Hvor mye kjærlighet som finnes. Jeg oppdaget det ikke før jeg åpnet øynene og armene mine, for å ta i mot og omfavne livet slik det er.

For å bli bedre må jeg godta meg selv og se med kjælige øyne på den jeg er. Rett og slett tillate meg å være meg, sier Louise Hay. Faktisk er det det jeg har gjort, men uten å være opptatt av hva som førte til at jeg ble syk. Hva hjelper vel det å grave meg ned i bebreidelser og selvforakt.

Jeg tror at jeg har gjort det som var intensjonen i Loise Hay’s tenkning, nemlig å fokuserer på kjærlighetskraften, og hva den skaper av positiv energi og magi i livet mitt. Dessverre er det mange som ikke får med seg dette budskapet, og fokuserer for mye på hvorfor og sin egen utilstrekkelighet. Selvpining kaller jeg det.

For noen år siden leste jeg noe som ble veldig viktig for meg. Det handler om hvor vesentlig og viktig kjærligheten er for meg som menneske. Jeg skal prøve å gjenngi det slik jeg husker det fra Jeff  Fosters tekster.

Tanker og følelser kommer for kjærlighet

Når en tanke oppstår, er den allerede ikke sann. Den kan ikke være sann, fordi den bare er en tanke, et konsept, et bilde, så mye mindre enn meg. Den eneste sannheten er det som tillater tankene å oppstå og så tillater dem å forsvinne. Den eneste sannheten er tilstedeværelse, hvem jeg egentlig er. Jeg er det store åpne rommet hvor alle tanker, lykkelige og triste, skremmende og morsomme, fryktelige og dumme, komiske og tragiske, kan komme, forbli en stund og så forsvinne. Tanker er bare forslag, meninger, perspektiver, stemmer, lyder. De er ikke evige sannheter for meg. Sannhet er levende, og tanker kommer alltid fra fortiden. Sannheten er evig, men tankene er midlertidige, som skyer på sannhetens himmel. Og selv det er ikke sant, for dette er også bare tanker. 

Når en følelse oppstår, er den ikke feil, men den er heller ikke sannheten. Følelser er bare bølger av energi som strømmer gjennom kroppen. De er verken positive eller negative, gode eller dårlige, de er bare livets bevegelser. Ingen tanker eller følelser er ufullkomne eller en straff, et avvik eller er grunnleggende patologiske. Ingen tanker eller følelser er et tegn på at jeg er langt borte fra å våkne opp, eller helbredelse eller kjærlighet. Ingen tanke eller følelse, uansett hvor intens, eller uventet, eller ubehagelig eller fantastisk den er, betyr at jeg er grunnleggende dårlig, eller ødelagt, eller skadet, eller ond, eller syndig, eller uspiselig eller ufri.

Jeg er ren tilstedeværelse, alltid uendelig og alltid fri, og enhver tanke og følelse kommer for at jeg skal omfavne, tillate og elske den. For å ønske den velkommen og så la den bevege seg gjennom meg og videre til et ukjente mål.

Å gå i krig mot tanker og følelser er å glemme min sanne natur og å  støte fra meg barnet i meg. Å lide er å forlate meg selv og stenge av for sannheten. Det er den sanne lidelsen.

Dette er min sanne kraft: Kjærlighet.

Kjærligheten som gjør alle ting nye.

For meg er det godt å tenke på at det er lov å tillate meg å kjenne på følelene, og tenke både på det som er godt og det som er dårlig. Når jeg har tenkt og følt, kan jeg bare la tankene og følelsene fare med vinden …. De åpner meg opp og viser meg hva jeg trenger. De viser meg veien inn til kjærligheten og min egen magiske, levende kjerne.

Ikke kjemp mot det du hater, fokuser bare på det du elsker !!!

Uansett hvor du retter energien din, skaper du… Noen øyeblikk tilbrakt med å bekymre deg for fremtiden eller angre på fortiden tar deg lenger vekk fra å skape det du vil akkurat nå !!!

Derfor er det så viktig å tillate meg å kjenne på følelsen min og tillate tankene å komme. De er ikke fiender. De viser meg min egen sårbarhet, og lar meg hente kraft og styrke i mitt eget kraftfulle hjerte. Hjertet som er fylt med en omsluttende kjærlighet for meg, uansett omstendigheter. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at jeg vil komme sterkere ut på den andre siden.

For første gang tenker jeg mer på hva jeg kan få, om jeg hadde vært så heldig å være i en nær relasjon og ikke så mye på hva jeg kan gi. Det er lov å tenke slik noen ganger. Det er lov å savne deg i livet mitt. Det er lov å ønske at du var tilstede slik at jeg kunne lene meg litt til deg. Det er lov å kjenne meg fortapt og litt ute av fokus. Det er lov å være meg og vise for all verden at jeg ikke er en maskin, men et levende menneske som strever med livet. Samtidig er jeg trygg på at jeg vil finne frem til de beste løsningen for meg og det livet jeg fortsatt skal leve.

«Når ingenting er fornuftig og verden synes opp ned, lytt til hjertet ditt, det vil aldri lyve om dine sanne følelser.»
Leon Brown

Jeg vet ikke hvilke valg jeg kommer til å ta. Hvilke valg jeg får lov til å ta. Noen beslutninger må jeg bare akseptere og forholde meg til. Det kjennes godt å kjenne på at legene som behandler meg er åpne og varme mennesker. Det er mennesker som vil meg vel og støtter meg når jeg skal ta valg. De gir meg all den kunnskapen og informasjonen jeg trenger for å stå stødt.

Vet du, det kjennes godt å ha skrevet dette i dag.

«Uansett hva slags dag du har, finn en grunn til å smile. Hvorfor? Fordi det er bra for deg. »
Ukjent…

Ønsker deg en fin vårdag. Jeg skal nyte den ute på terrassen. Etterpå skal jeg være sammen med barnebarn. Mamma og pappa jobber lenge i dag. Jeg er virkelig velsignet som har dem i livet mitt. De er med på å skape magi rundt meg.

Nå gjenstår det bare at du dukker opp, så vi også kan skape magi sammen. I mellomtiden får du omgi deg med det som gir deg glede og skaper magi rundt deg. Gjør du det, er jeg sikker på at du har det godt, uansett om livet kjennes tøft og går deg imot. Kjærlighetskraften kan ingen ta fra deg, fordi den er i deg, alltid. Det handler bare om at du åpner opp hjertet ditt, og dermed slipper livet inn og kjærligheten ut.

Det mest magiske er at gjør du det, vil du snart oppdage at du får langt mer kjærlighet tilbake enn du ga. Slik er det bare.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det verste som kan skje

 

«Når du er i modus for å rettferdiggjøre, er du vanligvis i en negativ modus, for du er ikke fokusert på det du ønsker.»
A. Hicks

I dag morges leste jeg et dikt som jeg ikke klarer å legge fra meg. Det grep meg og og fikk meg til å tenke over hva som er og har vært det verste som kan skje i mitt liv. Det er mye som har vært det verste som kan skje opp gjennom årene. Ulike livsfaser og hendelser genererer ulike scenarier for hva som er det absolutt verste jeg kan tenke meg skje der og da.

det verste som kan skje
«tenk over det aller verste
som kan skje
i en gitt situasjon
treng dypt inn i det
mediter over det
bring det til din midte
la det få trenge inn i ditt hjerte
i din sjel, i ryggmargen
slik at det blir en del av deg
kontempler over det
ta det inn i det aller helligste
det aller verste som du kan tenke deg
det uutholdelige og utenkelige
tapet av det menneske som står deg nærmest
den som du elsker
fra dypet av din sjel
ditt eget barn
din mor eller far
ditt eget liv
ta denne tanken inn
om bare for et lite øyeblikk
gi slipp på alle forsøk
på å undertrykke angsten
som stiger i ditt bryst
legg det fram på livets alter
vent og se hva som skjer»
Ivar Bu

 

Mye av det verste har skjedd. Det jeg trodde at jeg ikke ville klare å leve med skjedde. Merkelig nok gikk livet videre til tross for tøffe og utenkelige hendelser. Jeg har opplevd tap av sønn i selvmord, tap av ektemann i selvforskyldt død, tap av helse, tap av jobb, tap av økonomisk trygghet, tap av kjæreste, tap av støttespillere og tap av andre nære relasjoner enten i død eller i avvisning som noen av de absolutt verste tapene jeg har lidd gjennom et langt liv. Tror jeg vil føye til å mestre min egen frykt, og mindreverdighetsfølelse som noe av det som syntes mest vanskelig og tøft å takle.

Jeg lister ikke dette opp for at du skal synes synd på meg. Det er absolutt ikke synd på meg. Jeg nevner det for at du skal forstå at jeg har opplevd litt av hvert i de årene jeg har levd. Faktisk har jeg sjelden tenkt at det er synd på meg for det som skjer.

 

Jeg har ofte opplevd frykt og redsel for fremtiden ved at jeg ikke aner hvordan jeg skal håndtere hendelsene og tapene mine. Men jeg har alltid vært glad for at det er jeg som opplever det vonde og ikke du. Av en eller annen grunn har jeg tenkt at jeg kan håndtere det vanskelige bedre enn de fleste. Det er ok og ikke mer enn jeg fortjener.

Slik har jeg tenkt i mange år, og tatt skylden for alt det vonde som er så vanskelig å takle. På en måte har det hjulpet meg til å stå i det vanskelige. «Det er bare det jeg kan forvente slik jeg er.» Med andre ord jeg kan skylde på meg selv. Det handler om alle de feile valgene jeg har foretatt, enten de har vært bevisste eller ubevisste. Jeg må rett og slett betale prisen for tabbene og ubetenksomheten min.

«Noen ganger må du distansere deg for å se klart.»

Nå, i etterkant ser jeg klart at mye av det vonde selvsagt kan sies å være selvforskyldt. Uansett så handler det ikke om straff. Jeg velger å se på det som viktig lærdom. En lærdom jeg trengte for å komme videre med livet og vokse som menneske. «Kunne jeg ikke ha lært det samme uten å måtte gå gjennom alt det vonde?» spør jeg meg. Selvsagt, men jeg må også ta konsekvensen av de valgene jeg har tatt, og valgene andre har tatt for meg eller som jeg har tillatt dem å ta. De har ofte vært tunge å bære og noen ganger nesten brutt meg ned.

 

Hva har det gjort med meg? Det har vist meg styrken min. Det har vist meg kjærligheten som ligger gjemt i enhver seier, positive hendelse, motgang eller nederlag.

«De fleste mennesker vil ikke gå inn i morgendagen fordi de holder fast ved i går.»
Sadhguru

Slik er det. Jeg kunne ha ridd på en positiv bølge gjennom livet og levd et overfladisk liv i glede og velstand. I stedet har jeg ridd av mange stormer og kommet litt klokere ut av dem hver gang. Det gjør meg i stand til å forstå noe av din smerte og dine tap bedre. For det er jeg veldig takknemlig. Det skaper mening i alt det vonde.

«Kjærlighet er en vakker gave som det aldri blir for lite av selv om jeg prøver å gi bort alt.»

Disse kloke orden  sagt av Robert Clancy blir mer og mer sanne jo dypere jeg går inn i dem. Det er alltid kjærlighet igjen. Selv når jeg har satset og tilsynelatende har tapt alt sammen. Jeg står aldri tom tilbake. Det handler om å våge å holde hjertet mitt åpent. Det er bare når jeg lukker det at kjærligheten ikke får rom og plass til å vokse seg sterk igjen. Lukker jeg det, vil kjærligheten fortsatt være der, men gå i dvale inntil jeg igjen åpner hjertet mitt.

 

«Det er umulig,sa tvilen.
Det er farlig, sa redselen.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Jeg gjør det likevel, sa hjertet».

Derfor midt i sorg og vonde opplevelser holder jeg hjertedøren åpen og slipper gleden og livet inn. Uansett hvor tøft livet har fart med meg og hvor mye smerte jeg har måttet tåle, så vokser kjærlighetsgnisten inne i meg og sprenger seg vei ut i verden. Det har vært vel verd frykten og motet som krevdes, inntil jeg våget å ha tillit til hjertets kraft. Nå har jeg erfart det og er ikke redd lenger.

Det har tatt meg lang tid å fatte og forstå visdommen kjærligheten, og ikke bitterheten bærer med seg som sitt vesen. Så lenge jeg var fylt av bitterhet og angst gikk jeg glipp av det. Først da jeg våget å gi slipp, og åpne meg opp for alt det nye, og vakre som fantes både i meg og rundt meg, stilnet den indre stormen og etterlot meg med en ny indre fred. En fred som rommer hele livet, uansett hvordan det ytre sett utspiller seg.

 

Den nyvundne indre freden forblir i meg, så lenge jeg selv vil og holder hjerte døren åpen. Magisk, er det eneste ordet som kan beskrive denne tilstanden. Du vil oppleve den selv og forstå hva jeg prøver å fortelle deg, når du også velger å gå den samme veien som jeg går. Kanskje du allerede går på den, og da forstår du hva jeg mener …..  Vi kan gjerne holde følge  ….. I kjærlighet og takknemlig til livet!

«Når vi mister våre kjære lever de ikke lenger med oss, men i oss.»
Marit T. Hardeberg Svendsen

Jeg oppdager at det jeg har mistet ikke er borte, men lever i beste velgående om enn på enn litt annen måte inne i meg. Jeg som før var redd og enstelig uten tro på egne krefter har innsett at jeg eier all styrken jeg trenger. Den finnes inne i hjertet mitt. Kjærligheten som lever der, løfter meg opp, gir meg tro, krefter og selvtillit til å våge meg ut i verden. Jeg kjenner meg tilfreds og lykkelig til tross for at så mye av det verste som kunne skje har skjedd meg.

 

«Tilfredshet er ikke alltid oppfyllelsen av det jeg vil ha. Det er oppdagelsen av hvor velsignet jeg er for det jeg har.»

«Hvordan kan det gå til?» spør du kanskje. «Er hun ikke litt selvtilfreds nå?» Absolutt ikke. Det har vært en lang vei å komme dit jeg er i dag. Og for å være helt ærlig, hender det at jeg faller tilbake til slik jeg hadde det før, full av angst og redsel for alt som kan skje meg og har skjedd meg. Det er heldigvis ytters sjelden.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller håndtaket av tro.»
Henry Ward Beecher

For meg har det handlet om valg. Det er opp til meg å velge hvordan jeg skal se på livet. Jeg velger å se på det som et stort eventyr. Ikke som det verste som kan skje. Jeg tror faktisk at det er derfor jeg ikke lenger opplever så mye av «det verste». Jeg fokuserer ikke på det lenger. Jeg forholder meg til livet slik det kommer til meg hver eneste dag. Det gir meg muligheter og nye opplevelser. De gode kan jeg glede meg over. De mindre gode kan jeg lære noe av. Da blir alt, uansett valør omgjort til positive energier.

 

Og med positive energier kommer kjærligheten farende og fyller rommet rundt meg, og inngir trygghet og en følelse av å være ivaretatt og elsket, uansett hvordan jeg håndterer utfordringene og hendelsene som møter meg. Det positive vokser, sprenger alle grenser og fortrenger det vonde til en liten mørk krok. Selvsagt gjør det som sårer og smerter meg fortsatt vondt, men på en annen måte enn før. Jeg klarer å se at jeg er ivaretatt, selv i den dypeste nød og smerte. Det kommer ikke som en straff.

Det er hendelser som jeg ikke kan forklare og ofte ikke skal forstå. Bare akseptere som en del av mitt livsløp. Når jeg tenker slik, blir det også lettere å forstå, og akseptere det som smerter og gjør vondt.

Lever jeg i kjærlige energier og har tillit til livet, unngår jeg også noen av de tøffeste nederlagene. Hvorfor? Fordi jeg klarer å ta valg som tjener meg og kjærlighetskraften som omgir meg. Det betyr ikke at jeg har feilet om jeg likevel opplever tilbakeslag og motgang. Livet vil alltid forbli en gåte, og det er ikke oss mennesker gitt å forklare, langt heller forstå alt som skjer. Jeg lever i tillit til at uansett hva som skjer, så vil det tjene meg i det lange løp. Slik er det, uansett om jeg forstår det eller ikke.

 

Det som kan synest tungt og vanskelig for meg, kan være det beste som har skjedd den eller de som forlater meg. Slik er livets paradoks.

Jeg velger  å hvile i kjærlighetskraften. Den som alltid løfter meg opp og viser meg veien jeg skal fortsette på. Jeg trenger ikke starte dagen med alt som gikk feil i går. Hver dag har en ny start, en ny begynnelse. Den minner meg på at dagen i dag er den første dagen av det nye livet mitt. Magisk, ikke sant.

Jeg tror ikke lenger at jeg er mindre verdt enn andre, at jeg er en taper og at jeg ikke fortjener bedre. Jeg fortjener bare det beste. Det samme gjør du!

Tenk så magisk, livet blir ikke fylt av det verste som kan skje, men det beste som kan skje.

«I det øyeblikket du ser på noen og kaller dem «mindre enn deg» eller «mindre tilpasset» har du forlatt din egen vei.»
A. Hicks

 

For noen dager siden leste jeg et lite visdomsord av ukjent herkomst. Det sa at det var uklokt å love noe når jeg var lykkelig. Jeg har ikke klart å gi slipp på dette utsagnet. For meg henger det sammen med å se etter det verste som kan skje.

Det lyder som et dårlig råd å ikke kunne love noe når jeg er lykkelig. Det bygger lett opp under det vonde, og det som  hindrer fremgang og livsutfoldelse. Å være lykkelig er den tilstanden som vi er skapt til å eie som mennesker. Så hvorfor skal vi ikke også kunne ta avgjørelser i en slik tilstand. Jeg vil heller si at det beste er å love når jeg er lykkelig. Da vet jeg at avgjørelsene blir positive og fremmer livslyst og glede, og ikke er fylt av negative følelser og det som muligens kan gå galt.

Lykke er ikke en flyktig tilstand som gjør meg ute av stand til å ta veloverveide og kloke avgjørelser. Den er rotfestet og en integrert del av den jeg er. Den fjerner meg ikke dermed fra fornuft og å ha tenkt nøye gjennom det jeg lover.  Lykke er ikke en tilstand av  virkelighetsflukt eller impulsive handlinger. Den er et rop fra mitt innerste indre, som viser meg positive sider ved meg selv som før kan ha vært skjult. Den åpner øynene mine til det som er viktig og betyr noe, selv om den noen ganger kan oppleves flyktig og som en rus.

 

«Lykke er når det du tenker, det du sier, og det du er, er i harmoni.»
Mahatma Gandhi

Om jeg ikke alltid klarer å være lykkelig og se livets magiske sider, må jeg uansett holde lovnadene mine som ble gitt under lykkeligere omstendigheter. Lovnader som kan føre meg tilbake inn på en bedre, mer meningsfull og glederik vei. En vei som er fylt av positiv energi, full av kjærlighet og varme. Så hvordan skulle det noensinne være galt å følge lovnader gitt i lykkelige og kjærlige omstendigheter. De fører meg bare fremover mot det beste som kan skje. Løfter gikk under negative energier kan lett lede meg på villspor. Dessuten, når jeg er lykkelig mesteparten av tiden, når skal jeg da gi løfter?

Når skal jeg da svare ja til deg eller love evig troskap til det hjertet mitt brenner for?

Derimot, resten av rådene i visdomsordet kan jeg gjerne være enig i. De gikk ut på at det ikke er lurt å svare når vi er sinte eller avgjøre noe når vi er triste. Selv om det noen ganger kreves av oss at vi tar avgjørelser, også når vi er triste. I så fall må vi ta dem med et rent og åpent hjerte. Da vil avgjørelsene garantert bli slik de er ment å være.

Det handler om å ha fokus på det beste som kan skje!!!

«Din innvirkning på verden er betydelig, uavhengig av om du ønsker det eller er klar over det.»
Gary Zukav

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Et stort og vakkert liv

Det er et stort og vakkert liv som ble skapt for deg og meg. Bli med meg ut i det.  La oss skape magi sammen.

«Lysets kriger er fast i troen. Fordi han tror på mirakler, skjer det mirakler. Fordi han er forvisset om at hans tanker kan forandre hans liv, begynner livet å forandre seg. Fordi han er sikker på å finne kjærlighet, opplever han kjærligheten.
Fra tid til annen blir han skuffet. Noen ganger blir han såret.
Og så hører han folk si. «Så naiv han er!»
Men krigeren vet at det er verdt prisen. For hvert nederlag opplever han to seire.
Alle som tror, vet dette.»
Paulo Coelho i Lysets krigere

Jeg har tenkt mye på hva det vil si å være fast i troen, og kjenne på magien rundt meg når livet kjennes tungt og  grått. Den ene dagen tar den andre i en uendelig serie av dagligdagse gjøremål og hendelser.

Ytre sett kan det være det er slik.

Jeg vet at mange trekker på skuldrene av livet mitt og tenker i sitt stille sinn at hun der har ikke store ambisjoner. Det skjer ikke noe spennende og nytt i hennes liv. Hver dag er lik, med få variasjoner uten de store opplevelsene.

Så feil de tar. Mitt liv er mer spennende enn noensinne.Ikke gjennom ytre omstendigheter, men gjennom en indre reise. En reise som tar meg til de merkeligste steder. Steder jeg aldri har vært før. «Hvor er de stedene?» tenker du kanskje. Hun beveger seg da stort sett ikke lenger enn til nabofylket. Hva er det hun snakker om?

«Noen ganger stiller vi spørsmål vi ikke ønsker svar på, men for å få en bekreftelse på noe vår sjel allerede vet. Du gjør ikke deg selv en tjeneste ved å bare høre det samme svaret fra mennesker om igjen og om igjen. Det er viktigere å akseptere sannheten, å foreta en bevisst endring og endelig gå videre til andre ting. Gi din sjel en sjanse til å utforske det livet du er ment å leve. Slutt å stille de samme spørsmålene … på et tidspunkt må du ta en beslutning.»
Dodinsky

For meg handler det om å skape et ytre sett kjedelig liv om til magi. Det handler om holdningen jeg har til det å leve. Ser jeg på det som kan trekke meg ned, blir livet både trist og kjedelig. Klarer jeg å fokusere på positivitet og det indre livet mitt, blir livet lyst og magisk.

Gjennom at det skjer lite ytre sett, blir kreativiteten min stimulert og jeg skaper det «kjedelige» livet mitt om til et magisk liv. Jeg får slik både tid og krefter til å rette blikket innover. Stor var min forundring da jeg oppdaget rikdommen  i meg selv, i mitt eget indre.

Jeg har ikke tenkt så mye over kjedsomhet før, men så leste jeg noen ord som Lill Legård har skrevet. Det er jo akkurat slik jeg tenker og opplever dagene mine:

«Kunsten å kjede seg er kunsten å overraske seg selv. Prøv dette neste gang du kjeder deg: OVERRASK DEG SELV! Bare si denne frasen: «Hva er det som overrasker meg akkurat nå?». Det som skjer da er at hjerne din begynner å jobbe i et helt nytt rom. Et lite eple på bordet kan bli dagens store overraskelse fordi du ser ikke bare et eple. Du ser fargen, formen, kan forestille deg smaken og kanskje du lar kreativiteten flyte fritt og eple blir til en ball, en katt eller ett eller annet annet. Kanskje eple får deg til å le høyt og godt?»

Alt handler om innstilling. Når jeg bestemmer meg for at hver dag er full av overraskelser og  forventer at noe spennende skal skje, så skjer det….. i små magiske øyeblikk ….. der jeg fanger et vakkert motiv med kameraet mitt, møter  barnebarnas forventningsfulle blikk, smaker på et ord som fanger min interesse…..  får en aha opplevelse  … ut fra det blå…. oppdager noe  nytt i meg selv …. Jeg kan ramse opp slike magiske øyeblikk i fleng.

Jeg kunne også fokusere negativt, og ramset opp en liste så lang som et vondt år av negative hendelser om jeg hadde villet. Det er ikke vanskelig. Bare alle hvorfor … som jeg ikke vet svaret på. Hvorfor ringer ikke hun lenger? Hvorfor måtte jeg få den sykdommen? Hvorfor orker jeg ikke like mye som før? Hvorfor er ikke du her ved min side? Hvorfor rygget jeg inn i postkassa? Hvorfor … Hvorfor …?

Jeg fikk et herlig råd en dag. Hør bare:

«Du tror kanskje at du har utfordringer, men du har også mange velsignelser. Noen ganger tar det bare et øyeblikk av bevisst innsats å gjenkjenne disse velsignelsene. Når du fokuserer på gaver i stedet for problemer, vil hele perspektivet ditt endres, og du vil se velsignelser overalt.»

Er det ikke magisk at det er slik.

Det er en enorm manifestasjonskraft  i tanker og ord. Om jeg tenker og snakker negativt om meg selv eller andre, så er det denne negativiteten som vil komme tilbake til meg. Når jeg derimot tenker og snakker positivt og uttrykker tro på livet så vil også dette komme tilbake til meg. Det er rett og slett loven om tiltrekning.

Det er viktig å holde fantasien fri for tanker som jeg ikke ønsker å realisere. Lettere sagt enn gjort, men absolutt ikke umulig med litt øvelse. I stedet  kan jeg fylle den indre kilden min med positivitet slik at den flyter over av ideer og ønsker som jeg fullt ut har til hensikt å manifestere. Det er slik jeg skaper magi i mitt liv.

Jeg kom over dette sitatet for noen dager siden, og det fylte meg med slik glede over å være til:

«Den gang da kvinner var fugler, var det en enkel forståelsen om at å synge ved daggry og i solnedgangen, var å helbrede verden gjennom glede. Fuglene husker fortsatt hva vi har glemt. At verden er ment å bli feiret.»
Terry Tempest Williams

Uansett omstendigheter kan jeg synge ved daggry og når solen går ned. Det handler om å fylle hjertet mitt med glede og snu meg bort fra det som trekker meg ned. Når jeg hører fuglesangen utenfor vinduet mitt, tenker jeg på denne visdommen og smiler …

 «Du må tro på deg selv, fordi du vil ikke gjøre noe hvis du ikke tror på deg selv fordi, hvorfor bry seg da?»
Drew Carey

Dessverre er det så lett å begynne å tvile på meg selv og min egen reise. Det er så lett å lytte til andres velmente og bedrevitende råd. Men deres vei er ikke min vei. Jeg vet hva som er best for meg. Skap deg et eget liv, var det en som sa til meg. Det er det jeg har gjort, men på min måte. Det er så lett å begynne å sammenligne liv. Han eller hun er mer vellykket. De oppnår så mye, i alle fall tilsynelatende. Men smiler de, er de lykkelige? I så fall har de funnet veien som er rett for dem. Det  gleder meg å se slike mennesker, uansett hvilken retning livet deres har.

«Ikke noe er bedre, ikke noe er verre … Bare forskjellig.»

Tenk om vi kunne huske på dette munnhellet. For meg har det vært godt å reflektere over. Alle lever vi hver våre liv. Vi har forskjellige interesser, forskjellige formål. Det viktige er om vi har glede av det og selvsagt uten å skade andre.

Det er så lett å la meg overvelde av tankene, og følelsene som flommer frem og kompliserer livet som egentlig er ganske klart. Innerst inne vet jeg at jeg er på rett vei selv om tempoet ikke er så raskt som jeg skulle ønske.

Ofte opplever jeg det som om jeg vandrer i et landskap uten veiskilt eller retningslinjer. Det får meg til å lure på om jeg har beveget meg i feil retning. Da handler det om å ikke tvile på intuisjonen min. Den viser meg alltid riktig vei. Ytre omstendigheter, eller andre menneskers innspill og meninger kan være til hjelp, men ikke avgjørende for mine valg.

Som da jeg var på tur forleden dag og kom ut på en vei. Jeg visste ikke om det var riktig vei for å komme til bilen min, eller hvilken retning jeg skulle gå for å finne frem. Telefonen min hadde skrudd seg av og ville ikke starte igjen, så jeg fikk ikke hjelp av GPS eller kart. Hva gjorde jeg? Jeg tok meg tid og lot intuisjonen vise vei. Ganske riktig bak neste sving oppdaget jeg et landemerke som jeg dro kjensel på og kunne puste lettet ut. Jeg var på rett vei ….

«Det kreves en stor innsats for å frigjøre deg fra minner, men når du lykkes, begynner du å innse at du er i stand til langt mer enn du har forestilt deg.
Besøk din sjel; Ikke besøk din fortid.»
Paulo Coelho

Noen ganger vil andre ha et ord med i laget og lede meg i feil retning. Etterpå får jeg et svære strev med å finne tilbake til min vei om jeg noensinne klarer det. Klart jeg gjør. Jeg er da et positivt menneske med intuisjon.

Det er  uansett bare jeg som vet hva som er best for meg. Det er så viktig å holde fast i beslutningene jeg har tatt og ikke la meg påvirke til å gå på tvers av intuisjonen min.  Alt er  slik det skal være, og jeg vet at uansett hvordan livet møter meg, er jeg på rett vei. Det er sant selv om veien til tider har både humper, krappe svinger og  er uoversiktlig.

«Grunnen til at mange av våre problemer er og blir uløste, er at vi frykter løsningen.»
Joao Silva

Helt fra det øyeblikket jeg ble født, ble jeg møtt av krav og forventninger. I beste hensikt ble jeg konfrontert med krav som jeg ikke kunne innfri.  Krav som fikk meg til å kjenne meg mislykket, liten, utilstrekkelig og ubetydelig.

Men jeg er langt fra mislykket eller ubetydelig. Jeg er bare annerledes enn andre. Jeg er meg, og må arbeide for å oppfylle mine egne drømmer for å kjenne meg hel og lykkelig. Det samme må du.

Akkurat som Marianne Williamson sier det så vakkert:

«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er sterkere enn noe som kan måles. Det er vårt lys, ikke vårt mørke som mest skremmer oss.  Vi spør oss selv: «Hvordan kan jeg være strålende, nydelig, talentfull og fabelaktig? Egentlig, hvem kan ikke du være? Du er et Guds barn. At du fremstår som liten tjener ikke verden. Det er ingenting opplyst om å krympe slik at andre ikke skal føle seg usikre rundt deg. Vi er alle ment å skinne, som barn gjør. Vi ble født for å åpenbare Guds herlighet som er inne i oss. Det er ikke bare i noen av oss; Det er i alle, og når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi ubevisst andre tillatelse til å gjøre det samme. Når vi befris fra vår egen frykt, frigjør vårt nærvær automatisk andre.»
Marianne Williamson

Det er så godt å bli minnet om  min egen skjønnhet og kraft. Det hjelper meg til  finne indre mot og  skape kontakt med hvem jeg er og bli alt som livet har skapt meg til å være.

For det er ingenting jeg mangler.

Det er ingenting  med meg som trenger å fikses, endres eller forbedres.

Jeg er perfekt! Og det er du også. Bare så du vet det!!!

Livet har skapt meg slik. Akkurat som det skapte deg til deg.

Min sanne natur – min essens -hvem jeg er, er allerede perfekt og helt. Og jo mer jeg prøver å endre meg, korrigere og forbedre meg fra det som allerede er helt og perfekt, jo svakere blir jeg og jo mer makt har de negative kreftene over meg.

De kommer i mange former. De tar form av frykt, forvirring, sinne, selvødeleggende tanker, skam, skyldfølelse, unnskyldninger, anger, hat, bitterhet, og begrensninger i det uendelige. Gjennom alle disse følelsene, prøver de negative kreftene  å få meg til å tro at de er sterkere enn jeg er.

Men det er de ikke!

Mitt indre lys er sterkere enn alt, om jeg ikke gir det fra meg.

«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»
John 1: 5

Jeg vet at for mange vil jeg ikke være god nok. Hvor ofte har jeg ikke prøvd å imponere og hvor har det ført meg? Det har ofte gitt meg en følelse av utilstrekkelig, uverdighet og at jeg aldri er bra nok. Jeg har rett og slett ikke strukket til fordi det ikke var min vei jeg gikk. De gangene jeg fulgte hjertets stemme ble alt annerledes. Da utstrålte jeg en kraft som ikke kunne overses. Jeg skapte resultater fordi jeg fulgte min indre overbevisning.

«Hvorfor er du så sjarmert av denne verden, da en gruve av gull ligger i deg? «
Rumi

Fra jeg var liten ble jeg programmert til å knytte verdien til et menneske med  popularitet, penger, berømmelse, suksess, fysisk utseende, popularitet … Jo mer av dette noen har, “ jo mer verdifulle blir de.”

Det er en smart måte å kontrollere og manipulere hverandre på. Tror at det er dette jeg kjenner på når noen hevder at mitt liv er kjedelig. Gammel programmereing som  ikke helt har forlatt meg.

 Jeg tror at en av grunnene til at det er så lett å bli manipulert, og lurt til å tro at min verdi som menneske kommer fra ytre forhold, ikke fra hvem jeg er inne i meg, er fordi jeg ikke har hatt en anelse om hvem jeg er. Jeg fant ikke veien inn til mitt eget skattkammer før jeg ble tvunget til det av ytre omstendigheter, som sorg, sykdom og tap.  Derfor er jeg til tross for mine tap evig takknemlig for at jeg ble møtt med en slik motgang.

Det er ikke andre som trenger å anerkjenne  min verdi, det er meg! Det er min jobb å gjenkjenne min egen verdi. Og hvis jeg ikke gjør det, vil ingen andre gjøre det.

“Det den «store» mannen søker er i seg selv; det den «lille» mannen søker er i andre.”
Confucius

Alt handler egentlig om hva jeg trenger og hva jeg vil ha ut av livet mitt. Hva er det som får hjertet mitt til å synge?

Med andre ord handler det om å fokusere på det som gir meg glede; på det som gir meg ro; på det som gjør meg hel.

 «Alt i universet er inne i deg. Spør om alt fra deg selv.»
Rumi

Noen ganger blir gleden over livet tilstoppet av tanker og følelser.  Med andre ord krav!

«Jeg må være mer vellykket»
«Jeg trenger å helbredes»
«Jeg må bli bedre til …..»
«Jeg må være best for alle rundt meg.»

Slike krav kan bli for mye. Da er det lett å bli engstelig og leve i frykt. Jeg kan for eksempel bekymre meg over at jeg ikke har lykkes med et bestemt mål jeg har satt for meg selv, og det kommer i veien for at jeg kan kjenne meg lykkelig. Slik kommer jeg inn i en evig syklus der ytre krav styrer hvor lykkelig jeg skal kjenne meg. Så feil, men så ofte virkelighetens sannhet.

Jeg har funnet en nydelig bønn som  jeg vil dele med deg. Den har hjulpet meg når veien kjennes tung å gå og livet hater meg. Jeg vet det ikke er sant, men de gangene jeg kjenner det slik, kan følelsene overvelde meg.

Det handler om å åpne hjertet mitt og se hvor rik jeg er, hvor store skattene i mitt indre beløper seg til. Det handler om å være takknemlig for det jeg har og ikke tro at regnbuens fot er et annet sted enn rett der jeg er. Magi, intet annet.

Kjære deg. Håper du har funnet litt mening i det jeg skriver. Mitt store ønske er at du også finner veien inn til ditt indre. Håper du oppdager at hjertedøren din alltid er åpen. Innenfor vil du for ditt liv, som jeg for mitt liv, oppdage hvor mange skatter det besitter. Mitt ønske for deg er at du finner magien i ditt liv. Den er der, så gi ikke opp før du finner den.

Kanskje du allerede har funnet den. I så fall er det vidunderlig!

Jeg starter som jeg begynte med en oppfordring. Kanskje vi kan møtes og skape magi sammen? Hvem vet? Uansett er det du som vet hva som fyller ditt hjerte med glede. Andre kan ha en formening om det, men bare du vet.

Her kommer bønnen:

«Helbred alle bønner
Jeg er åpen for å motta en smaragdgrønn stråle av helbredende lys,
Klar til å bli helbredet på alle nivåer av mitt vesen,
og villig til å gi slipp på alt
som står i veien for å leve livet i drømmene mine.
Hjelp meg til å frigjøre mønstre i min bevissthet
som skaper uenighet.
Støtt meg når jeg forvandler alle de begrensende overbevisningene
som holder meg i en tilstand av håpløshet.
Guide meg til å fjerne karmiske tegninger i min sjel
som fanger meg i
en kontinuerlig tilstand av disharmoni.
Gå med meg når jeg tar det første skrittet mot frigjøring
fra alt som har «feilet» meg.
Jeg fortjener å bli helbredet av all fysisk, mental, emosjonell og åndelig konflikt.
Jeg fortjener et liv fylt med glede og ro.
Jeg fortjener å bli velsignet med ubetinget kjærlighet og overflod.
Hold meg  i kjærlig omfavnelse og hjelp meg til å innse at jeg er verdig glede. Gi meg mot til å be om det jeg vil ha, og nåde til å akseptere manifestasjonen av mine mest hjertefylte ønsker. Løft byrdene og helbred sårene jeg har båret over alle dimensjoner av tid og rom. Antenn hver eneste celle i mitt vesen med en helende flammes ild. Vekk det guddommelige lyset i hjertet av hjertet mitt og magnetiser min naturlige evne til å helbredes. Jeg aksepterer at i mitt hjerte er jeg allerede helbredet. Og slik er det.»
Elizabeth Harper

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Håpets røst

«Håpets kraft på menneskelig anstrengelse og lykke er fantastisk.»
Abraham Lincoln

Over en periode nå har jeg blitt utfordret på det jeg tror på og står for. Livet har på mange måter ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har følt det, selv om jeg innerst inne hele tiden har visst at det ikke stemmer. Livet er alltid på min side, selv om jeg ikke alltid ser eller forstår det.

For meg har det vært viktig å finne noe som kan gi mening, holde meg oppe uansett hvordan jeg ytre sett har det.

Håp er er min kilde til styrke.

Usikkerheten over om jeg noensinne vil få oppfylt drømmene mine har preget meg og fått meg til å tvile på meg selv. I tillegg har sykdom og negative hendelser fått for mye fokus.

Til tross for dette har jeg ved å fokusere inn i meg selv funnet et ekte håp i kjernen av  hvem jeg er. Det har gitt meg styrke, klarhet og et formål å navigere mot.

Usikkerhet er ikke en fiende. Når jeg omfavner usikkerheten i kjærlighet, kan jeg utnytte dens kreative potensiale.  For kjærligheten er essensen av alt som er. Den forteller meg at uansett hva som skjer, så vil den alltid ta vare på meg. Den ber meg se forbi alt det vonde, misforståelsene, feilene og se livet gjennom kjærlighetens blendende lys. For under enhver situasjon finnes kjærligheten om jeg slipper den til. Den vil gi healing og forståelse til situasjonen jeg er i. Slik kan jeg finne en mening og en viktig lærdom i selv de vanskeligste forhold. For meg gjør det livet letter å leve og forstå.

Jeg har hatt stor glede av å lytte til en serie meditasjoner, «Hope in unsertain times,» fra Oprah & Deepak. Det har gitt meg større innsikt i hvor viktig håpet er for meg og mitt liv.

Jeg har hentet stoff og inspirasjon fra denne serien i det jeg skriver videre:

Håpet er alltid tilgjengelig.

 

Håpet er en vesentlig del av hvem jeg er, sammen med kjærlighet og medfølelse. For å gjøre dette håpet til en ekte og sterk kraft må jeg aktivere det. Det handler om hvordan jeg reagerer på det som skjer, med frykt eller med forventning. Det handler om å lytte innover og lytte til den indre visdommen som alltid er tilgjengelig for meg. Visdommen tenner et ekte håp fordi den er fylt av kjærlighet. Den forvandler virkeligheten og utrydder frykt og usikkerhet. For meg er det ren magi og den virker.

Har du også erfart det?

I så fall vet du hva jeg forsøker å si. Det handler om å velge de positive kreftene fremfor de negative som alltid ønsker å trekke meg ned. Velger jeg å lytte til frykt og usikkerhet er det det jeg vil få ….

«Håpet er i stand til å se at det er lys til tross for alt mørket.»
Desmond Tutu

Liten tro på egne krefter og frykt i møte med usikkerhet kan lamme og gjøre meg blind for de gode alternativene som er tilgjengelige. Selv i tvil og usikkerhet har jeg alltid inne i meg den kreative kapasiteten til å møte, og benytte den til egen personlig utvikling og vekst. Det er ikke så lett å forstå og gripe alltid, men uansett hvordan jeg føler meg er  håpet alltid der for å vise meg vei gjennom mørket.

«Det var aldri en natt eller et problem som kunne beseire soloppgangen eller håpet.»
Bernard Williams

Håpet blir så altfor ofte undergravd av frykt og angst. Får tidligere skuffelser dominere bevisstheten min, vil de lamme meg og føre meg inn i enda flere negative opplevelser. De får meg til å se for meg både dagens og fremtidige skuffelser.  Som i går da jeg kjente meg forlatt og ensom fordi ingen brydde seg om  det som var viktig for meg. I alle fall var det det jeg trodde. Jeg gravde meg ned i selvmedlidenhet og  minnet meg selv på min egen uverdighet og manglende evne til å skape kontakt med andre. Det var kanskje sant for mange år siden, kanskje ikke en gang da. Liten tro på egne krefter har en tendens til å farge situasjoner langt verre enn de faktisk er. Det vet jeg  selvsagt både av erfaring og gjennom kunnskap fått fra bøker. 

Så hvorfor fortonte alt seg så mørkt i går? Det var fordi jeg forble i mørket. Jeg tok ikke steget ut i lyset. Hadde jeg gjort det ville jeg ha oppdaget at det jeg opplevede inne i mørket var et selvbedrag. Det hadde ikke rot i virkeligheten.

Heldigvis forble jeg ikke lenge i mørket. Ved å lytte innover oppdaget jeg kjærlighetskraften. Den opplyste situasjonen og viste meg en annen sannhet. Den ga meg håp. Alt det som stengte meg ute, borte fra andre var en illusjon, skapt i mitt eget hode. Da jeg tok kontakt ble jeg godt mottatt. All min frykt ble gjort til skamme.

Har du hatt det slik noen ganger? Du ser tilbake på vonde opplevelser og trekker deg bort fra alt som kan føre deg inn i lignende situasjoner? Det du har glemt, er at du ikke er den samme som den gang og at situasjone ikke er helt den samme heller. Snu deg mot håpet og våg deg ut i lyset. Det er mitt råd til deg.

Håp gjør meg sterk og sikker.

For når du innser at  frykt og angst er basert på illusjoner, blir du fri, håpefull og fryktløs. For hva er egentlig det verste som kan skje? Som regel er det ikke verre enn situasjonen du befinner deg i. Den som er full av tvil, frykt og håpløshet.

Magisk hva håpet gjør meg oss, ikke sant.


«Håp i møte med vanskeligheter. Håp i møte med usikkerhet. Frekkheten i håp! »
Barack Obama


Å være full av håp er ofte ansett som upraktisk og naivt. Men den slags håp jeg snakker om her, er ekte og realistisk fordi det er forankret i hvem jeg er. Bevisstheten er et område med uendelige muligheter, en kilde til ubegrenset kreativitet. Når håpet kommer fra dette stedet fyllt av grenseløs energi og intelligens, da er det kraftig og ekte.

Når jeg er ekte, har jeg uendelig håp.

Men hvordan kan jeg finne denne kilden av uendelig håp og muligheter?  Hvordan kan jeg bli effektiv og målbevisst i en usikker og kaotisk verden? Jeg tror det er viktig å tenke at det ukjente ikke er en fiende. Det er en venn. Det handler om å våge meg litt lenger enn komfortsona mi. Det handler også om å se på meg selv som en som kan lever her og nå, ikke i fortiden eller i fremtiden. Alt handler om det som er her og mulighetene i øyeblikket. De er uendelige om jeg våger å se etter dem.

Det handler også om å legge merke til når jeg trekker meg tilbake til gamle synspunter og handlingsmønstre. Med andre ord handler det om å ha et åpent og bevisst sinn. Jeg kan bare forandre det jeg er oppmerksom på, så det handler om å lytte, lytte innover og la meg trigge av det jeg oppdager.

Det går ikke an å kontrollere håpet. Jeg kan ikke kreve at det jeg drømmer om skal bli sant. Jeg får det jeg trenger, ikke det egoet mitt krever. Håpet er åpent og ikke forbundet med  noe spesifikt. Det er større en meg. Det er kjærlighetskraften i aksjon.

«Håp … er maktens følgesvenn og mor til suksess; For den som håper, har i seg miraklenes gave. »
Samuel Smiles

Håpet er ikke effektivt  dersom jeg ikke tror på meg selv eller har indre tillit. Å bygge et liv fundert på håp betyr at jeg baserer det på et fundament basert på selvforståelse. Denne kjernen i meg selv er hvor ekte tillit må komme fra.

Jeg stoler på kraften i hvert øyeblikk.

Det handler om  hvordan jeg ser på livet. Opplever jeg det som urettferdig, at det motarbeider meg og vil meg vondt? Eller ser jeg på det som en forbundsfelle som vil meg bare godt? Jeg har erfart at det er viktig å finne frem til det stille stedet i mitt indre, der jeg bare kan være tilstede slik jeg er. Legge bort de gamle synspunktene og begrensende erfaringene som så lenge har formet tilværelsen min. Det er nok å bare være meg slik jeg er. I denne stillheten finner jeg tilbake til sannheten om hvem jeg er og hva som er mulig for meg.

Alt er mulig om jeg bare våger spranget i tillit til at livet vil meg bare godt.

«Kjærlighet anerkjenner ingen barrierer. Den forserer hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme fram til destinasjonen som er full av håp. »
Maya Angelou

Det handler om å innse at når jeg lytter innover, vil jeg gå fra et sted der jeg  bare ser problemer til et sted der jeg kan se løsninger. Når oppmerksomheten min er konsentrert om kjærlighetskraften, finner jeg alltid en måte å komme meg gjennom utfordringer og vanskeligheter. 

Jeg finner en grunn til å håpe i alle situasjoner. Min ubegrensede bevissthet overvinner alle hindringer.

Det magiske er at lytter jeg til mitt eget indre, vil jeg oppdage en kilde som aldri blir tom. Den viser meg at det alltid finnes håp, uansett hvor ille situasjonen og omstedighetene fortoner seg rundt meg.

«Hold deg positiv og glad. Arbeid hardt og ikke gi opp håpet. Vær åpen for kritikk og fortsett å lære. Omgi deg med glade, varme og ekte mennesker.»
Tena Desae

Når jeg forstår at jeg kan skape mitt eget liv ut fra det jeg tenker og tror blir alt mulig. Jeg oppdager håpets essens og begynner å forme det livet jeg ønsker. Det høres så enkelt ut, men for meg tok det år før jeg forsto budskapet fra mitt eget indre.

«Fyll livet ditt med handling. Ikke vent på at det skal skje. Skap din egen fremtid. Skap ditt eget håp. Skap din egen kjærlighet. «
Bradley Whitford

Det skjer gradvis ved at håpets forandrende kraft begynner å gjøre seg gjeldene i mine daglige tanker, følelser og handlinger. Livet blir lettere, mer sammenhengende og morsommere.

Jeg stoler på livet fordi jeg stoler på meg selv.

For meg handler det om en dypere forståelse av ordet «tillit.» Vanligvis er tillit noe jeg har i andre mennesker eller situasjoner. Men en slik tillit kan lett bli brutt ved en uventet hendelse. En hendelse som kan forandre alt. Men det er det uforanderlige, stabile nærværet av min egen bevissthet, mitt sanne selv som skaper en varig tillit. Når jeg er trygg på meg selv og  stoler på at jeg er nok slik jeg er, kan jeg aldri miste den indre tilliten, uansett hva andre sier eller gjør.

«Håpets tillit er mer enn livet, det er helse, styrke … og skjønnhet.»
John Charles Ryle

Til tross for hva moderne kulturell tro forteller, handler ikke ekte personlig styrke om makt, innflytelse eller dominans. Virkelig styrke kommer fra en følelse av indre sikkerhet, fred og tilfredshet.

Å være i fred er min største styrke.

Det finnes ingen styrke uten at jeg møter motgang, fordi det er gjennom motgang at jeg oppdager at jeg innehar stor styrke. Den må brukes for å vokse seg sterk. Først når jeg oppdager denne sannheten kan jeg leve i fred med meg selv. Dessverre er det lett å bygge murer rundt meg for å unngå å møte krav fra andre og ikke minst meg selv. Det er lett å klamre meg til det jeg kjenner i redsel for alt som er annerledes, og dermed støte fra meg det som er ukjent eller virker skremmende på meg. 

«Håpet er solen. Det er lys. Det er lidenskap. Det er den grunnleggende kraften for livets blomstring.»
Daisaku Ikeda

Medfølelse er basert på sannheten om at jeg som deg har et egenverd og at vi deler ambisjoner, frykt og motgang. Når vi føler medfølelse for hverandre, ærer vi og respekterer denne sannheten. 

Ubehagelige følelser

«Stillhet er noe som kommer fra hjertet, ikke fra utsiden.
Stillhet betyr ikke å la være å snakke og ikke foreta meg ting,
Stillhet betyr at jeg ikke blir forstyrret inne i meg.
Om jeg er virkelig stille, så uansett hvilken situasjon jeg befinner meg i, kan jeg nyte stillheten.»
Thich Nhat Hanh

Med øvelse og mot, kan jeg  bevege meg mot de ubehagelige følelsene jeg ikke ønsker å vedkjenne meg. Jeg må våge å kjenne på dem og utforske det de uttrykker, konsistensen, fargene og duftene. Jeg må rett og slett erstatte behovet for lindring med en flammende nysgjerrighet og lengsel etter å kjenne hele spekteret av hva det betyr å være et åpent, levende menneske.

Det er alkymi, en forvandlingsprosess som må finne sted. Med det mener jeg en indre utforskning som ikke bare er et spørsmål om klarhet eller bevissthet, men først og fremst en aktivitet som skjer i hjertet mitt. Det er en viktig utviklingsoppgave å lære å være vitne til erfaringene mine og se dem i perspektiv. Jeg trenger å se erfaringene mine med varme, godhet og medfølelse slik at alt det vonde kan løse seg opp. Bare innsikt er ikke nok. Det er kjærligheten som er den ultimate medisinen.

Det handler ikke om å få de vonde følelsene til å gå bort eller forandre seg til noe annet. Selvsagt kan det skje noen ganger, men for meg er det viktigste å forstå og kjenne sannheten. Forstå hvordan kjærligheten kommer og former øyeblikket. Følelsene mine er ikke det jeg tror de er. De er gjennomskinnelige, fleksible og ikke et fast stoff. De er der ikke for å skade meg, men som forløpere til helhet.

Jeg opplever ofte at følelsene  presser på mot meg. Det kjennes som de ønsker å sluke meg.  De er fylt med alle de personlige forbindelsene mine, kompleksene mine og en svært levende historie med et mangfoldig og fargerikt persongalleri. Klarer jeg å se forbi alt dette som er ved å ødelegge meg, oppdager jeg at midt i  disse vonde destruktive følelsene, er et stort åpent rom. Fra dette rommet strømmer det varme, medfølelse, opplysthet, og visdom. Inne i denne kjernen finner jeg en spesiell type veiledning, fylt med energi og informasjon for reisen min videre. Denne kjernen finner jeg når jeg lytter innover, når jeg lever  her og nå i øyeblikket. Denne kjernen er kjærlighetsrommet mitt.

Akkurat som hvert snøfnugg er enestående, bærer det jeg finner  innerst i min kjerne duften av min sanne natur – ren glede og kjærlighet.

Det er som når jeg nesten har glemt lyset og solen og alle mine iboende muligheter.

Så skjer det magiske: våren er her med frø som spirer …..

 Mine tanker er fulle av kjærlighet! og det fungerer! For en gave!

Det får meg til å tenke på Eckhart Tolle sin bok, «The Power of Now.»

Boken viser hvordan jeg ved å koble tankene mine til her og nå gjør slutt på uroen og smerten jeg opplevde mens jeg levde i fortiden og fremtiden.

Jeg blir mer og mer klar over at det som sliter meg ned er hvordan jeg tenker. Jeg faller så lett tilbake til negative tanker og glemmer å være stille i det som er her og nå. Ikke bare lese det, men leve det ut slik at de gamle tankemønstere kan bli slettet og bli erstattet med noe  som tjener meg bedre. Finne inn til kjærlighetsrommet.

 Det er godt  å lese sitatene fra boken om aksept og overgivelse. De minner meg på at når jeg er i tråd med det som er, kjemper jeg ikke mot det jeg ikke kan forandre. Jeg tror at det å bestemme meg for å akseptere fortiden må komme før jeg kan frigjøre meg fra det som gjør så vondt inne i meg.

Ellers kjemper jeg mot en flyktig skygge og det er virkelig en tapt kamp.

 Overgivelse kommer når jeg ikke lenger spør: «Hvorfor skjer dette med meg?» Aksept av det uakseptable er den største kilden til helbredelse i denne verden. Det er jeg ganske sikker på.

Det betyr å akseptere det jeg ikke kan akseptere. Overgi meg til det jeg ikke vil overgi meg til. Og så se hva som skjer. Egentlig høres det helt umulig ut. Men hva er alternativet? 

Det kan bare skje når jeg entrer det store åpne rommet inne i meg – finner inn til stillheten i å bare være.

«Noen ganger betyr overgivelse å gi opp å prøve å forstå og bli komfortabel med  ikke å vite.»
Eckhart Tolle

Jeg kan bruke år på å finne ut hvorfor alt det vonde skjer, likevel får jeg aldri et tilfredsstillende svar. Har du vært eller er du på leting etter dine svar? Bare gi opp. Selv om du skulle være heldig å finne noen svar, vil de ikke hjelpe deg.

Jeg har vært der og forsøkt det.

«Når du dypt aksepterer dette øyeblikket som det er, uansett hvilken form det tar, er du rolig, du har fred.»
Eckhart Tolle

Til syvende og sist, er indre fred det jeg leter etter og trenger. Det er ingen ytre frembrakt fred som vil gjøre det. Jeg kan befinne meg i de mest naturskjønne omgivelsene, for eksempel en vakker solnedgang, eller en vakker skog og oppleve en slags fred, men tilbake i min «virkelige verden» er fred langt fra i hjertet mitt.

Ulike aktiviteter, uansett hvor hyggelige og nyttige de kan synes, kan aldri erstatte det som aksept og overgivelse oppnår. De gir bare midlertidige og flyktige gleder. Noen aktiviteter er ren virkelighetsflukt. For meg er det i stor grad å fylle munnen med noe som der og da kjennes godt, men som får meg til å angre dagen etter når jeg står på vekta …  Smerter er fortsatt til stede. Til og med sterkere enn før fordi jeg med mitt selvbedrag og  jakt etter øyeblikkelig lindring, har kastet bensin på bålet. Og hva er resultatet annet enn mer selvforakt og håpløshet over at jeg aldri lærer.

«Hvis du kan lære å akseptere og til og med ønske velkommen avslutninger i livet ditt, kan du oppleve at følelsen av tomhet som i utgangspunktet føltes ubehagelig blir til en følelse av indre romslighet som er dypt fredelig.»
Eckhart Tolle

Når jeg er i denne ekspansive tilstanden som Tolle snakker om, kan jeg begynne å arbeidet med å  gjøre slutt på smerten jeg kjenner så sterkt på.

«Lidelse begynner når du mentalt kaller en situasjon dårlig. Det fører til en emosjonell bli mindre prosess. Når du lar situasjonen være, uten å navngi den, er enorm makt tilgjengelig for deg. Bli mindre prosesser skjærer deg av fra den makten, kraften i selve livet. «
Eckhart Tolle

Dette sitatet har hjulpet meg enormt. Jeg setter ikke merkelapper på hendelser lenger, jeg bare tillate dem å være nøytrale. Når jeg tillater det, er jeg ikke lenger en slave av fortiden. Det er da jeg opplever at freden senker seg i det indre rommet mitt.

«Er lidelse virkelig nødvendig? Ja og nei. Hvis du ikke hadde lidd som du hadde, ville det ikke være noen dybde i deg, ingen ydmykhet, ingen medfølelse. «
Eckhart Tolle

Jeg er takknemlig for medfølelsen og dybden  i følelsene mine. De finnes i hjertet mitt som et resultat av erfaringene mine. Likevel trenger jeg ikke å velte meg i smerte over disse opplevelsene. Gjør jeg det, overlater jeg makten til de som såret meg. Og hvorfor skal jeg tillate dem å fortsette å skade meg i år etter det som skjedde?

Hvis jeg gjør det, har jeg gitt mat til egoet mitt. Og hvordan kan det være godt for meg å klamre meg til gammel smerte? Det såret meg en gang. Hvis jeg ikke går videre, godtar jeg å skade meg selv. Og jeg vil aldri finne inn til den magiske kjernen i meg, som så gjerne vil fylle hele meg med sin stråleglans og kraft.

 «Hvis du har for vane å skape lidelse for deg selv, har du sannsynligvis skapt lidelse for andre også.»
Eckhart Tolle

Jeg  har brukt langt tid på å tenke på dette sitatet før jeg forsto hvorfor egoet mitt ble så sint på det. Jeg har trodd at min lidelse ikke påvirker andre, men selvfølgelig gjør den det, og til slutt, er det mitt ansvar å avslutte galskapen. Tenk etter, så er jeg sikker på at også du kjenner til det, også i ditt liv.

«Sann frihet er å leve som om du helt og holdent har valgt det du føler eller erfarer i dette øyeblikket. Denne indre tilpasningen til nå er slutten på lidelse.»
Eckhart Tolle

Det krever øvelse som alt annet. Etter en stund er dette standardmodus, akkurat som smerte og lidelse var standard før. Magisk, ikke sant!

«Det er en forbindelse mellom alt: buddhister har alltid visst det, fysikere bekrefter det. Ingenting som skjer er en isolert hendelse. Jo mer vi setter merkelapp på noe, jo mer isolerer vi den. Helheten av livet blir fragmentert gjennom vår tenkning. «
Eckhart Tolle

Jeg er enig i at det er tankene mine om hva som skjer som gjør meg mest vondt, ikke det som skjer.

For å finne sann fred, overgivelse og ekte glede, må jeg forstå sammenhengen mellom tanker og lidelse. Tankene skiller meg fra det som er kjernen i meg og fyller meg med ekkoet fra følelsene (smerten) livet har påført meg.

Jeg vet at løsningen er å  få hull på skallet og finne veien inn til gleden og magien i kjærlighetskraften som flommer i mitt indre. Veien inn går gjennom stillhet og aksept av her og nå. Slik vil kjærlighetskraften kunne bane seg vei fra mitt hjerte til ditt og flomme fritt….. Magi …magi ….magi.

Det er ingenting som påvirker meg som ikke påvirker andre. Energien min sprer seg som krusninger på vannet. Jeg vil spre kjærlighetskraft og ikke lidelseskraft.

Når jeg endrer meg, endres verden litt også.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden