«Jeg er fordi du er!»
Michael Onyebuchi Eze

I det siste har jeg tenkt mye på hva som skaper et godt liv. Er det å være sin egen lykkes smed uten tanke for andre? Er det først meg selv og så kan de andre komme siden? Eller er det å støtte og hjelpe hverandre, slik at vi sammen kan vokse og utvikle oss?

Dette spørsmålet er blitt så viktig for meg i det siste fordi jeg opplever at vi ofte er lite rause overfor de som er annerledes eller trenger hjelp av ulike årsaker. I stedet går vi inn på en diskusjon om hvem som fortjener det mest. Å sette grupper opp mot hverandre er blitt vårt kjennemerke.

Trolig handler det om å begynne å prioritere annerledes. Å tilrettelegge et verdigere liv for rusmisbrukere og gi de eldre en verdig alderdom, trenger ikke bety at vi skal neglisjere andre grupper som flyktninger eller sosialhjelpsmottakere.

Tenker vi for lite «vi» og for mye «jeg»?

Trykker vi andre ned for å løfte oss selv?

Trykker vi en gruppe ned for å løfte en annen?

Når vi snakker om «vi», hvem mener vi da? Familen vår, en liten gruppe likesinnende, våre landsmenn, alle mennesker, osv.?

Er de som ikke tilhører gruppen vår, «vi», mindre verdt eller noen som ikke angår oss?

Hver og en av oss må finne frem til sitt svar. Jeg for min del fant mitt svar i ordet ubuntu.

Kristin Flodd beskriver ordet slik:

«Ubuntu betyr vi er i relasjon til andre. Vi er i lys av et annet menneske. Når vi er, speiler vi oss selv i den andre, og samtidig er vi begge to, både vi og den andre. Å være er derfor en erfaring som ikke bare angår oss selv, men også den andre eller de andre. Når vi har ubuntu, blir mennesker omkring oss på en naturlig og uanstrengt måte innlemmet i vårt liv. Å være den vi er, har denne effekten: Vi er samtidig i kontakt med andre.»

Ubuntu er et av de vakreste ordene jeg vet om. Det lille ordet inneholder en hel filosofi. En holdning. Et perspektiv. Som vi alle kan utvikle. La ordet trenge inn under huden din. Kjenn på det. Føl det. Lev det.

Det er et eldgammelt afrikansk ord som dypest sett betyr å vise menneskelighet overfor andre.

«Jeg er den jeg er på grunn av hvem vi alle er.»

Ubuntu – er essensen av å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår forbindelse til hverandre. Du kan ikke være menneske helt alene.

Ordet ubuntu stammer fra en av Bantu dialektene i Afrika, og uttales som uu-Boon-too. Det er en tradisjonell afrikansk filosofi som gir oss en forståelse av oss selv i relasjon med verden. Ifølge ubuntu, eksisterer  det et felles bånd mellom oss alle, og det er gjennom denne bindingen, gjennom vår samhandling med våre medmennesker, at vi oppdager våre egne menneskelige kvaliteter. Eller som zuluene ville si, «Umuntu Ngumuntu Ngabantu», som betyr at en person er en person gjennom andre personer. Vi bekrefter vår menneskelighet når vi erkjenner andres.

Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, men vi er knyttet til hverandre og det vi gjør påvirker hele verden.

«Når du gjør det bra, sprer det seg ut. Det er for hele menneskeheten.»
Erkebiskop Desmond Tutu

Det er i sin kjerne en etisk eller humanistisk ideologi.  Den henviser til nødvendigheten av samhold og fjerning av en egoistisk praksis for at menneskeheten skal kunne utvikle seg, eksistere fredelig og særlig for å kunne blomstre.

«Hva jeg har kommet til å lære er at verden aldri blir skapt i store messianske bevegelser, men i den enkle opphopningen av milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslige handlinger av medfølelse. I Sør-Afrika har de et uttrykk som heter ubuntu. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier, den eneste måten for meg å være menneske, er for deg å reflektere min menneskelighet tilbake på meg.»
Chris Abani

Ubuntu er en positiv ideologi. Ubuntu er et konsept å strekke seg etter. Som mennesker er vi sammenkoblet, enten sosialt, politisk eller på annen måte – slik at også våre handlinger påvirker hverandre. Ubuntu påpeker hvordan våre handlinger har konsekvenser for hverandre. Slik bør vi arbeide for å handle moralsk, og for et større gode.

Som erkebiskop Desmond Tutu sier det:

«Et menneske er et menneske gjennom andre mennesker.»

Jeg finner det nyttig for å forstå ubuntu å bruke den filosofiske teorien om othering.

Hva er så othering? Jeg velger å bruke det engeske ordet fordi jeg ikke finner et passende norsk ord som dekker begrepet godt nok. Othering er enhver handling der et menneske eller en gruppe blir mentalt klassifisert i et menneskes sinn som «ikke en av oss». I stedet for alltid å huske at hvert menneske er en kompleks sammensetning av følelser, ideer, motivasjon, reflekser, prioriteringer, og mange andre aspekter, er det noen ganger lettere å avfeie dem som på en eller annen måte mindre menneskelige, og mindre verdige respekt og verdighet, enn vi er.

«Han tilhører den del av menneskeheten som i århundrer har gjort andre fraksjoner til gjenstander av forakt og utnyttelse. Da, når han og likesinnede så skriften på veggen, satte de i gang med å gi  tilbake menneskeverdet som de hadde tatt fra andre.»
Minh-Ha Trinh T

Gruppesamhold var avgjørende viktig i gamle sivilisasjoner, og krevde sterk avgrensning mellom våre allierte og våre fiender. For å overleve, trengte vi å være en del av en gruppe. De som bor på samme sted, er mer sannsynlig nært forbundet både i interesser og gener.

Som et resultat, kjenner vi en sterk tilknytning til mennesker som er lik oss og nær oss, og føler en sterkere tilknytning og troskap til dem enn til noen andre. I dag kan dette være, for eksempel, medlemmer, eller tilhengere av et idrettslag, et politisk parti, et land, ja sågar en verdensdel.

Det er ingen tvil om at vi grupperer mennesker i visse stereotype klasser, som vi deretter behandler forskjellig ut fra de klassene vi har sortert dem inn i. Det er en dypt rotfestet del av av vår menneskelige natur.

«No better. No worse. Just different.»
Amerikans munnhell

«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss» er en enkel frase mange ofte bruker for å avgjøre om noen er en del av deres stamme eller ikke. Hvis du er det, så forventes det at du oppfører deg på bestemte måter om du ikke ønsker å bli kastet ut. Hvis du ikke gjør det, kan du bli avvist og hatet som en «othering, som fienden.

«I alle hans forestillinger, hadde han aldri tenkt at hun skulle gråte. Han visste at hennes sønn var død, men han hadde aldri forventet at hennes smerte kunne være noe han kunne kjenne igjen, nesten som om han mente at negre hadde sin egen spesielle form for sørge  ritual, et annet språk, noe annet enn tårene de brukte for å uttrykke sin sorg.»
Bebe Moore Campbel

Forskning  viser at vi har en oppsiktsvekkende tendens til å  hate de  vi behandler dårlig. Hvis vi opplever skyldfølelse i forhold til vår behandling av et menneske, gruppe, eller klasse, og har problemer med å forsone oss med våre forestillinger om oss selv som gode mennesker, er hjernen vår ekstremt flink til å løse situasjonen ved othering  de vi føler at vi har gjort urett. Hvis vi dehumaniserer noen, og distanserer  oss fra dem med å ikke vise empati, så slipper vi å kjenne oss skyldige på grunn av den negative måten vi har behandlet dem på.

Det er noe å tenke gjennom for oss alle!

Vi har en unektelig og snikende tilbøyelighet til å engasjere oss i othering tankemønstre for formålet selvoppholdelsesdrift. Læring for å unngå og motvirke slike tankemønstre er å fokusere på integrering for å redusere verdens hat og lidelse. Det er å øke vår bevissthet om othering atferd, for å gjøre hverandre mer oppmerksomme på disse tankemønstrene, og for å oppmuntre alternative måter å ta opp problemene som vi ofte unngår ved å dehumanisere en gruppe.

«Det felles båndet av menneskelighet og anstendighet som vi deler er sterkere enn noen konflikt, noen motgang. Å kjempe for din overbevisning er viktig. Å finne fred er viktig. Å vite når du skal kjempe og når du skal søke fred er visdom. Ubuntu hadde rett.»
Wes Moore

Da foreldrene mine ga meg navnet Synnøve, hva mente de med å gi meg et slikt navn. Selvsagt har det med tradisjon å gjøre. Min bestemor bar det samme navnet. Men var det noe mer? Krevde de at jeg skulle leve opp til navnet som betyr solgave? Nei, det tror jeg ikke. Men de ga meg muligheten til å leve opp til navnet. De ga meg muligheten til å leve i fellesskap med andre, spre glede, være en sol som støtter og bygger opp andre. For dem var jeg en solgave.

Slik er det med othering også. Ser vi positivt på hverandre og gir hverandre muligheten til å blomste, vil vi lettere lykkes enn om vi hele tiden blir sett ned på og kritisert – holdt utenfor.

Othering er egentlig konseptet der noen blir det som andre ser dem som. Når dette blir holdt som sant, betyr begrepet ubuntu at othering  kan få en positiv virkning, gjennom ubuntu innsats på samhold, og godvilje mot andre.

«Jeg er den jeg er fordi jeg er en av dere.»

Denne setningen formidler en grunnleggende respekt, empati og medfølelse for andre. Uttrykket, «en skade på en er en skade på alle», eller vårt uttrykk, «vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet», og «sammen er vi sterke»bforsterker dette fellesskapet. Ubuntu inspirerer oss til å åpne oss for andre, til å lære av andre som vi lærer av oss. Et menneske med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter og resepekterer andre, føler seg ikke truet av andres styrker eller evner, fordi han eller hun gjenkjenner at vi alle tilhører en større helhet.

En økende kløft mellom nye strukturer og tradisjonelle verdier, viser en voksende oppløsning av verdiene i ubuntu, både i Norge og ellers i verden. Det kan gjøre det vanskelig  å samhandle og othering vokser frem. Derfor er det så viktig å bevisst styrke begrepet ubuntu. Da vil det ha makt til å skape økt harmoni i  verden. Det krever samhold og felles samarbeid blant mennesker med ærlighet og pålitelighet som en viktig bærebjelke.

Biskop Desmond Tutus definisjon på ubuntu:

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu forteller at min menneskelighet er vevet inn i din, at den er del av din. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører. Ordet forteller om helhet, om medmenneskelighet. En person som har ubuntu, er åpen og sjenerøs, vennlig, varm og gjestfri, villig til å dele. Slike mennesker er tilgjengelige for andre, de våger bå være sårbare. De ser og bekrefter andre, og føler seg ikke truet fordi en annen er dyktig eller eksellent. De bærer i seg en egen trygghet fordi de vet at de tilhører en større helhet.

De hører til i en større helhet og er redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykket.»

Obama, sa i Nelson Mandelas begravelse, at Mandela uttrykte ubuntu på denne måten:

«Han anerkjente at vi mennesker er knyttet sammen av noe som er usynlig for øyet, at menneskene på jorden er en enhet, at vi oppnår det største ved å dele oss selv med andre og ved å ta vare på andre. Han var ikke bare det levende beviset for ubuntu, men han lærte også millioner av mennesker hvordan å finne ubuntu inni seg selv. I en verden fylt med terror og strid, sult og fattigdom, krig og rasisme, er ubuntu et ord og en filosofi som kan helbrede både massene og universet.»

Ubuntu finnes inne i hver og en av oss. Ved å stole på meg selv og andre, vil også andre stole på meg. Det handler om å ikke avvise, men anerkjenne en vond fortid, ved å møte fremtiden på en måte som er inkluderende, sjenerøs og sann. Det vil forandre våre hjerter, likesåvel som lovene som styrer oss i samfunnet, skrevne og uskrevne.

Det handler om empati, medmenneskelighet og nærvær. For meg handler det om å være stille, lytte til mitt eget indre. Være fullt og helt tilstede der jeg er. Der finnes kjærligheten og svaret. Der finnes ubuntu. Det angår alle relasjonene mine. Relasjonene til de eldre, til rusmisbrukere, til flyktninger, tatere, våre naboland, naboen, sønnen min, osv.  …. Med andre ord til hver og en av oss, til deg og ikke minst til meg selv.

Det er slik Jesus sa det:

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Ubuntu angår alt jeg forholder meg til. Alt levende liv. Det setter ikke grupper opp mot hverandre, men omfavner alle likt og rettferdig.

«Du og jeg, vi er like, egentlig.»
Bill Clinton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden