Stikkordarkiv: sol

Soloppganger

10848628_10204839629807118_1890316011284789145_o-kopi-2IMG_0696 DSCN1216 – Kopi – Kopi IMG_2039

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang

og ender i en solnedgang, på samme måten som vi

åpner våre øyne til å se lyset,

og lukker dem for å høre mørket.

Du har ingen kontroll over

hvordan historien begynner eller slutter.

Men nå, bør du vite at

alle ting har en slutt.

Hver gnist går tilbake til mørket.

Hver lyd returnerer til taushet.

Og hver blomst går tilbake til å sove

med jorden.

Reisen til solen

og månen er forutsigbar.

Men din,

er din ultimate

kunst.»

Suzy Kassem

På så mange måter, er naturen min største lærer. Alt forandrer seg, ingenting forblir det samme. Jeg  blir minnet på det hver dag på utallige måter. Det får meg til å tenke på soloppganger. Hver og en er så veldig forskjellige. Noen fargerike og prangende så de nesten tar pusten fra meg. Andre roligere med et svakt dempet fargespill. Uansett uttrykk er de vakre og kan ikke sammenlignes. Det handler om å ta inn over meg energiene og magien de ulike nyansene og uttrykkene omslutter meg med.

dscn8136«O, solskinn! Det mest dyrebare gull som finnes på jorden.»

Roman Payne

Det minner meg om å ta vare på hvert øyeblikk … for det vil aldri  komme tilbake igjen. Hver soloppgang er et unikt uttrykk for de pulserende, stadig skiftende energiene  rundt meg. Jeg er en gnist av denne vidunderlige energien. Det er bare dette øyeblikket …. Jeg  kan omfavne det, eller  benekte det. Uansett vil det aldri komme tilbake.

For meg handler det om å være tro mot meg selv. Ikke late som jeg er noe jeg ikke er. Jeg kan ikke sette pris på meg selv dersom jeg ikke anerkjenner hvem jeg er. Jeg er kanskje ikke den mest iøynefallende soloppgangen, men jeg skinner med et varmt og gylent skinn. Lyset mitt smyger seg rundt deg og blander seg med skinnet fra dine solfylte stråler.

 «Lykken er en holdning vi handler på. Vi gjør oss selv enten ulykkelige, eller lykkeligere og sterkere. Arbeidsmengden er den samme

Og noen ganger kan jeg også trollbinde deg med de vakre fargene og skinnet mitt.

dscn7958

«Soloppgangen, selvfølgelig, bryr seg ikke om vi serden eller ikke. Den vil fortsette å være vakker, selv om ingen bryr seg om å se på den.»

Gene Amole

Det er lett å føle at andre mennesker ikke liker meg hvis de ser den «ekte» meg. Så jeg forblir bak skyene eller gjemmer meg i mørket under horisonten. For meg har det vært nyttig å utforske når jeg trives som meg selv og når jeg føler behov for å late som jeg er en annen. Det er i disse forskjellene jeg finner svaret på hva som holder meg tilbake fra å skinne slik bare jeg kan.

«Selv om du dekke hele verden med mørke, kan du aldri stoppe solen fra å stå opp.»

Debasish Mridha

Det er lett å sette pris på alle andres vakre soloppganger. Langt verre er det å se min egen skjønnhet. Det til tross for at jeg vet at jeg er like full av gode kvaliteter og unike gaver som de jeg beundrer. Derfor øver jeg på å sette pris på meg selv, anerkjenne de gode kvalitetene mine og omfavne særpreget mitt.  Det hjelper å se positivt på meg selv og på andre. Da blir det lettere å praktisere takknemlighet for alt det gode i livet mitt. Det får meg til å ønske å gi av alt jeg har fått til andre.

IMG_2111

«Ikke fokuser på det du har mistet, men på det du får. »

Margrethe Olin

Når jeg sammenligner min soloppgang med din kan jeg lett bli motløs eller fordømmende.  Alt avhenger av om din overgår min egen, eller ikke. En slik sammenligning vil bare bygge opp under skuffelse, eller hovmot og gi meg følelser som ikke er positive.  Det er bedre å sammenligne meg med hvem jeg var tidligere. Har jeg stagnert, trenger jeg å gjøre positive endringer slik at jeg kan fremstå slik jeg ønsker å være. Da letter tåken og jeg får vist hvem jeg virkelig er.

Du vil se meg når du løfter blikket i det jeg stiger over horisonten i all min ydmykhet, men samtidig kraft. Hva gjør det vel om dine farver er annerledes enn mine. Noen vil til og med si vakrere. Uansett uttrykk, gjenspeiler de hjertets stemme. Og hjertet kan bare uttrykke seg med kjærlighet og ømhet for alt som er.

«Hvor søt morgenluften er! Se hvordan en liten sky flyter som en rosa fjær fra noen gigantiske flamingoer. Nå presser den røde kanten av solen seg over Londons skybanker. Den skinner på en god del folk, men på ingen tør jeg vedde, som er på et så merkelig ærend som du og jeg. Hvor små vi kjenner oss med våre smålige ambisjoner og strev i nærvær av de store naturkreftene! »

Arthur Conan Doyle

IMG_2027

Når jeg bevisst velger å være til stede, vil jeg i hvert eneste øyeblikk oppdager alle de små magiske hendelsene som omgir meg.

«Jeg  blir oppmerksom på det store i det små.»

Det er hendelser som jeg før altfor lett overså. Jeg så ofte ikke det vakre fargespillet i den blå timen.  Det som varslet  at snart kommer solen over horisonten. Heller ikke skyggene, som lekte seg på bakken i pur glede over solens omfavnelse av det som kom i dens vei. Med en slik bevissthet er jeg blitt mer  takknemlig. Det handler helt og fullt om å ta inn over meg alt det vakre i livet, ved å legge merke til det som skjer rundt meg og ikke minst i meg.

Jeg vet at det ikke alltid er like lett å oppdage soloppgangen, verken i meg selv eller i andre. Da er det godt å vite at det kun er skyene og et løftet blikk som hindrer oss fra å se. Bakenfor finnes lyset. Alltid! Det stråler frem fra bak horisonten, enten vi ser det eller ikke.

«Hvis du ønsker å bli minnet om kjærlighet til Herren, bare se på soloppgangen.»

Jeannette Walls

Sammen kan vi bli det vakreste og mest fortryllende fargespill på himlen. Vi må bare våge å heve oss over horisonten og vise oss frem. Noen ganger ligger skydekket så  lavt eller tåken skjuler oss for hverandre. Det er da vi må ta i bruk motet vårt og våge oss ut i det ukjente.

Med en slik  innstilling fra både meg og deg, blir våre felles soloppganger et fyrverkeri  av farver på himmelen. Ja, til og med en og annen regnbue. Magisk, ikke sant!

«Det er alltid en historie. Alt er historier, egentlig. At solen står opp hver dag er en historie. Alt har en historie i seg. Endre historien, forandre verden.»

Terry Pratchett

IMG_4953 – Kopi – KopiDSCN6599

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lys og mørke

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord er det enten eller.

Dette blir også kalt svart-hvitt tenkning eller alt-eller-ingenting tenkning. Det er  en tenkning med å føre sammen motsetningen av både positive og negative kvaliteter til en sammenhengende, realistisk helhet. Det er en forsvarsmekanisme som brukes av mange mennesker.  De har en tendens til å tenke i ytterpunktene. Det betyr at de ser en persons handlinger og motivasjoner som gode, eller bare dårlige med ingen mellomting.

På mine ferder ute i naturen med kamera i hånden, har jeg oppdaget hvor store kontraster som finnes. Kontrast i følge leksikon betyr mosetning eller motstykke. Samtidig ser jeg hvordan min oppfatning av omgivelsene endrer seg, etter hvor  jeg er plassert i forhold til lyskilder som sol eller måne. Sågar en lyktestolpe, eller annet lys, et hinder av noe slag mellom meg og lyskilden, eller mangel på lys har innvirkning. Også tidspunkt, årstider, værforhold, og ikke minst min egen sinnsstemning betyr mye for hvordan jeg oppfatter det som er rundt meg. Det er spennende og lærerikt å være oppmerksom på dette. Det har gitt meg en filosofisk tilnærming til det jeg opplever.For meg er det tegn på endring, på livets magi.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Hver eneste tur jeg tar er forskjellig fra de andre på grunn av slike forhold. Selvsagt vil hvor jeg går være viktig for opplevelsen jeg får. Liker jeg omgivelsene, naturen, fargene som treffer øyet mitt gjennom vekster og naturfenomener, eller synes jeg det er kjedelig og goldt. Ofte legger jeg merke til at min egen oppfatning, endres ut fra hvordan jeg føler meg. Selv  det som er «kjedelig» og «goldt»  har sine lyspunkter, om jeg ser etter med et positivt sinn. Hvor ofte har jeg ikke gått hjemmefra med tunge tanker, og vendt tilbake glad og lykkelig. Alle inntrykkene, og det å bevege meg ute, skaper andre vibrasjoner i hjertet mitt. Det gjør at det som tynget meg eller synes langt borte, får mindre betydning.

Turfølget mitt spiller også en viktig rolle. Distraherer han eller hun meg bort fra omgivelsene eller blir omgivelsene en forsterkning av det vi opplever sammen.  Hvor har vi fokuset vårt? På omgivelsene, hverandre eller begge deler? Omgivelsene kan være en forsterker eller avleder, enten det handler om fjernhet eller nærhet. Med andre ord nærhet eller avstand, konflikt eller harmoni, oppmerksomhet eller fjernhet.

Trenger jeg ro og ettertenksomhet, eller bearbeiding av følelser, tar jeg som regel ikke med meg turfølge. Da gjør det godt å oppleve naturens nyanser alene.

«Dansen mellom mørke og lys vil alltid forbli . Stjernene og månen vil alltid trenge mørket for å bli sett, mørket vil bare ikke være verdt å ha uten månen og stjernene.»
C. JoyBell C.

Jeg kan ikke tenke meg at noe er enten eller. Det blir så firkantet og nyanseløst. I alle fall lite reflektert. Når du sier: «Jeg feilet den gang, ja kanskje flere ganger og dermed er jeg dømt til nederlag på det området….. for alltid.» Hvordan kan du si det? Kanskje omstendighetene ikke var riktige? Kanskje stedet ikke var rett, eller kanskje det var innstillingen som ikke passet til forholdene? Hva vet jeg. Det jeg vet er at alt endrer seg. Til og med du endrer deg, selv om du ikke alltid innser det. Det handler om å bruke den riktige innstillingen og se nyansene, ikke bare kontrastene.

Med andre ord, ta mot til deg og gå inn i mørket, og oppdag stjernenes og månens vakre lys- og fargespill. Natten som smyger seg rundt deg, og gir deg trøst og hvile med sitt magiske hemmelighetsfulle uttrykk. Den fyller deg med drømmer og fører deg langt avsted til landet der alt er mulig.

Eller la deg bli eksponert av den lyse dagen og få avdekket skyggene som uvegerlig er der. Ikke la deg blende av lyset, men bruk det. Se hvor vakkert alt blir når det får solens varme stråler på seg. Kjenner du ikke varmen? Det du ser er gaven solen ønsker å gi deg. Så varm og nært, omslutter den deg med evigvarende kjærlighet.

Selv kulden innbyr til nærhet med sin skjønnhet. Den får deg til å pakke deg godt inn med beskyttende varme klær. Den viser deg isrosens vakre prakt og pusten din som sender en sky av damp ut i den blåfrosne luften. Hva er vel mer magisk en frostrøyken over vannet, i det solen bleke skinn, løfter seg sakte over horisonten en tidlig morgenstund.

Varme derimot, smelter det forfrosne hjertet ditt og  åpner deg opp for alt som er godt.  Jeg kjenner allerede duften av markblomster og ville jordbær. Magisk, intet mindre.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringer våre liv med  å løpe fra den. Å omfavne  vår sårbarhet er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet og tilhørighet og glede – erfaringer som gjør oss mest sårbare. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket vil vi oppdage den uendelige kraften av våre lys.»
Brene Brown

Kontrastene og nyansene som du oppdager i alt som er, lærer deg og gir deg visdom til å forstå det som finnes bak den ytre fasaden. De lærer deg og gir deg visdom til å skille det som tjener deg fra det som vil skade deg, så lenge du ser med et åpent hjerte. Med det mener jeg et hjerte som våger å satse uten å gardere seg,  selv om det ble såret en gang for lenge siden. Hvorfor våger det å satse enda en gang? Fordi det kjenner kraften fra ekte kjærlighet. Den kjærligheten som ikke er basert på egne behov, men på evnen, og viljen til å gi og dermed paradoksalt nok mottar mer enn noensinne.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk det kan virke, ikke gå inn i området av fortvilelse. Selv når alle dører synes å forbli lukket, vil Gud åpne opp en sti ment kun for deg. Vær takknemlig!«

Elif Shafak

Jeg forstår at det er mange årsaker til at du velger å se livet i svart – hvitt. Du orker ikke mer. Livet har så langt, for det meste påført deg smerte og skuffelse. «Det har ingen hensikt», tenker du så ofte. Faktisk kjenner du deg mer eller mindre apatisk. Den ene dagen tar den andre. Bare lengselen og drømmene har du ikke gitt fra deg. Det er bare det at det er så langt fra drøm til virkelighet.

«Det er først når vi stilner den forvirrende lyden av vår daglige eksistens at vi endelig kan høre hviskingen av sannhet som livet åpenbarer for oss, når det står og  banker på terskelen til våre hjerter.»
K.T. Jong

Du tar ikke noe initiativ for ytre endring, selv om du lenge har jobbet med dine egne demoner. Du har fått dem litt mer på avstand og kjenner deg bedre, men samtidig  vet du ikke hvordan du skal orke å gå videre. Hvordan du skal klare å leve livet igjen. Nå slumrer du i ditt eget mørke. Bare av og til løfter du hodet, og finner glede i noe du ser eller fornemmer.

«Og dagen kom da risikoen ved å bli værende stramt i en knopp var mer smertefull enn risikoen han trengte for å blomstre
Anaïs Nin

Kjære deg. Husk at livet ikke er enten svart eller hvitt. Det er satt sammen av en mengde nyanser. Det er disse nyansene som gjør det spennende og utfordrende å leve. Men det er også de samme nyansene som gir glede og nærhet, samtidig som de kan støte oss fra seg og påføre oss uendelig smerte.

Jeg vet det. Livet er satt sammen av et utall nyanser. Jeg har erfart det ofte, gjennom det livet har påført meg, både av smerte og glede. Og jeg ser det hver dag gjennom kameraet mitt. Magisk. Ofte skjer det noe uforutsett, som gir ekstra farge til tilværelsen. Som da jeg oppdaget deg og det vi har felles. Magi i praksis. Det er du garantert enig i.

«Folk har vanskelig med å gi slipp på sin lidelse. Ut av en frykt for det ukjente, foretrekker de lidelsen som er kjent. »
Thich Nhat Hanh

Men, min venn, kan du med hånden på hjertet, si med sikkerhet, at du ikke kjenner smerte der du er. Kjenner du ikke smerten og håpløsheten, som du har pålagt deg selv ved å forbli i mørket? Jeg vet du gjør.  Kom ut i  livet og opplev alt det vakre som de ulike nyansene tilbyr deg. Jeg er sikker på at du ikke vil bli skuffet. Husk at det er mange nyanser selv i frykt og kjærlighet. Det er lov å famle seg fram, full av frykt, med et hjerte som hungrer etter å dele sin kjærlighet gjennom å gi og få.

Det er slik du lærer å elske deg selv. Du oppdager at de ulike nyansene du bærer med deg, blir uendelig vakre i samspill med andre. Og ikke minst oppdager du at det er lov å feile, reise deg opp igjen, prøve på nytt og så endelig lykkes. Jeg vet at du garantert vil ha glede av reisen.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi er elsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. ….. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet. »
John Lennon

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Månen

IMG_7539

«Tror du det også,» sa hun, «at jeg har sovet for lenge i måneskinn?»
Jean Rhys

Om du følger bloggen min vil du se at jeg er veldig fasinert av både sol og måne.

I dag vil jeg ta for meg månen.

Månen er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Den symboliserer den feminine yin-energien og forbindes med intuisjon, moderlighet, instinkt og spontane følelser.

Månen anses å være et dublikat av solen, men i forminsket form, for mens solen gir liv til hele det planetariske systemet, har månen kun innflytelsee på vår planet.  Månen er jordens eneste naturlige satelitt. Den blir opplyst, reflekterer og gjennspeiler solens lys og energi. Samtidig påvirker den flere av våre fysiske rytmer.

IMG_6592Månen bruker  27,3 dager for å fullføre sin omdreining i forhold til stjernene. Dette er også standard perioden for kvinnens eggløsningssyklus.

«Dette er hva jeg snakker om: den forheksende kraften av måneskinn. Måneskinn egger mørke lidenskaper som en kald flamme, noe som gjør at hjerter brenner med intensiteten av fosfor. »
Rampo Edogawa

Månen har en kraftig påvirkningskraft på flo og fjære – tidevannet. Det er sterkest ved ny måne når solen og månen er samstilte og begge skaper trekkende gravitasjonskrefter mot jorda, og ved fullmåne når månen og sola trekker i ulike retninger. Dette er tider med høyere tidevann. Månens gravitasjonskrefter påvirker også væskene i menneskekroppen. Hjerneblødninger og andre blødninger er vanligere ved fullmåne.

«Månen slåss ikke. Den angriper ingen. Den bekymrer seg ikke. Den prøver ikke å knuse andre. Den holder seg til sitt spor, men i sin natur, forsiktig påvirker den. Hvilken annen kropp kan trekke ethel hav fra land til land? Månen er trofast mot sin natur og dens makt er aldri blitt redusert. »
Ming-Dao Deng

Fordi månen styrer tidevannet, regnet, vann, floder og elver, samt årstidene og dermed menneskets livstid, hevdes det at den har overoppsynet med menneskets sjebne. En sjebne som også er lagt i månegudinnenes hender.

DSCN2640Når du ser opp på himmelen om kvelden og ser månen som henger der i sin bleke skjønnhet, så husk å takke den for lyset den gir oss om natten og for de mange positive måtene den påvirker livet ditt personlig og livet på jorden.

Månen symboliserer som regel den feminine kraften – modergudinnen, himmelens dronning med solen som den maskuline motpol. Det finnes unntagelser hos afrikanske stammer, nordamerikanske indianere, hos germanerne, maurerne og japanerne, der månen symboliserer den maskuline befruktningsevnen. Men uansett om månen er maskulin eller feminin, er den et universelt symbol på de sykliske periodenes rytmer – fødsel, liv, død og gjennfødelse – og dermed evig fornyelse, opplysning og gjennom dette udødelighed og evig liv.

Metallet som knyttes til månen, er sølv. Månen annsees å være en guide til naturens åndelige dimensjoner, og sees på som en symbolsk motsetning til solen, som er ansvarlig for livets skapelse og oppretholdelse i den fysiske verden. I alkymien representerer månen det flyktige eller foranderlige, men også mangfoldighet.

«Vi må strebe etter å bli som månen. En gammel mann i Kabati gjentok denne setningen ofte … ordtaket tjener til å minne folk på å alltid være i sin beste oppførsel og for å være bra for andre. Han sa at folk klager når det er for mye sol og det blir uutholdelig varmt, og også når det regner for mye, eller når det er kaldt. Men,  ingen klager når månen skinner. Alle blir glade og setter pris på månen på sin egen spesielle måte. Barn ser sine skygger og leker i dens lys, mennesker samles på torget for å fortelle historier og danse gjennom natten. Mange lykkelige ting skjer når månen skinner. Dette er noen av grunnene til at vi bør ønske å være som månen.»
Ishmael Beah

IMG_5356Et annet viktig aspekt av månen, har å gjøre med dens tette forbindelse til natten. Den symboliserer det moderlige, det omsluttende, det ubevisste og ambivalente fordi den både rommer det beskyttende og det farlige i fasen, hvor kun halvdelen av månen er opplyst. Det er grunnen til, at månen assosieres med forestillingsevnens og fantasiens bleke lys. Den fungerer som et mellomledd mellom fornektelse av det åndelige liv, og åpenbaringen av den blendende klare intuisjonen, som representeres av solen.

«Månen er refleksjon av ditt hjerte og måneskinn er funklingen av  din kjærlighet.»
Debasish Mridha

Månens dualitet, som skapes av dens ulike faser, har mest av alt påvirket det mytiske og symbolske. Underverdenen – dødens og mørkets verden – symboliseres av »den døende måne«. Oververdenen – livets og lysets verden – symboliseres i noen kulturer av dyr, som er knyttet til månen. Det er dyr som veksler mellem tilsynekomst og forsvinning, som for eksempel en snegl, som kommer frem fra sneglehuset og trekker seg tilbake til det igen – eller en bjørn, som går i hi om vinteren og viser seg igjen om våren osv.. Den tiltagende månen symboliseres av kuenes horn, som også kalles »lysets skip på nattens hav«. Alle nattedyr som for eksempel katten og reven er »månedyr«.

Fullmånen symboliserer total opplysning og dermed helhet, fullkommenhet, styrke og åndelig kraft. Halvmånen representerer begravelse. Den avtagende månen er symbol på uhell og demoniske krefter. Månesymboler anses ofte å representere en egenskap, som er passiv eller reflekterende – i stil med et speil – eller en gjenstand som kan forandre  overflate – eksempelvis en vifte.

«Hva skulle være så spesielt med en full måne? Det var bare en stor sirkel av lys. Og det mørke av månen var bare mørke. Men halvveis mellom de to, da månen var mellom verdener av lys og mørke, når selv månen levde på kanten … kanskje da en heks kunne tro på månen. »
Terry Pratchett

Nymåne egner seg best for magi som omhandler nye prosjekter, begynnelser, innvielser og lignende. Nymånen symboliserer det nye, unge og friske som har potensiale til å vokse seg større og kraftigere.

Fullmånen egner seg for utvikling av psykiske evner, selv-innsikt og all slags magisk arbeid.

Avtakende måne egner seg best for magi som omhandler det å ville bli kvitt noe, utdrivelser osv. Den symboliserer at noe avtar og forsvinner, og dette symbolet kan vi bruke i magi som går på nettopp dette.

Månen representerer ikke bare naturens mørke sider. Den symboliserer lyset i mørket, kunnskap om det indre menneske, det irrasjonelle, det intuitive og det subjektive. Månen er øyet, som ser om natten, mens solen er øyet, som ser om dagen.


«Månen er venn som ensomme kan snakke med.»
Carl Sandburg

DSCN2241 – KopiNår du ser månen i drømmene dine, representerer det noe skjult, mystisk og feminint aspektet av deg selv. Spesielt betyr fullmåne ferdigstillelse, mens en ny måne symboliserer nye begynnelser. Månen står som et symbol på forandring. På sykluser. Her er den både hel og halv, altså at ting er foranderlig. Ingen ting står stille.

Månen er et symbol på underbevisstheten. Under månen drømmer vi – og der er det illusjonene som råder. Men om solen – når lyset får slippe til kan vi kanskje nettopp her lære å kjenne oss selv. Få tak i våre skjulte evner som venter på å bli realisert. Det er alltid spennende å drømme om månen. Kanskje den viser meg noe jeg ikke visste om meg selv.

Fra tidenes morgen har månen gitt inspirasjon til et hav av myter og legender. Dens klare lys beroliger engstelige sjeler  i den mørke natten. Men månens gjenntatte tendens til å forsvinne helt og dukke opp på nytt vekker bekymring, mistro, frykt og undring. Månen kan til og med få solen til å forsvinde. Hvor uhyggeligt kan ikke det være?

Mannen i månen er kjent for de fleste. Hans blekgule spøkelsesfjes med mørke kraterøyne og munter måpemunn er tydeligst ved fulmåne.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den går aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endres evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og blek, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. med kratere av feil. »
Tahereh Mafi

Færre kjenner til kvinnen i månen, selv om hun finnes i en rekke folkesagn. Våre forfedre i oldtiden, hadde god tid til å observere, alt som skjedde på nattehimmelen. At fantasien var inntakt, viser beretninger om en vrimmel af måneguder og -gudinner, fra egypternes Thoth til grekernes Selene og romernes Luna. Sidstnevnte har gitt månen sitt latinske navn og er opphavskvinne til lunatic, det engelske ordet for månesyg eller forrykt.

Din søvnløshet kan skyldes, at øynene dine er ekstra følsomme overfor fullmånens gule lys.

IMG_0437 – KopiFullmåne har mange gode sider. For børsteormene på havbunden er fullmånen tegnet på at de må komme ut av hullene sine og sverme på overflaten.

Også vi mennesker liker å sverme når den sølvhvite kulen tenner sin magiske lanterne over de elskende. Da er alt mulig.

«Jeg vil være
forelsket i deg

på den samme måten
som jeg er
forelsket i månen

med lyset
som skinner
ut av dens sjel. »
Sanober Khan

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

Jeg for min del elsker å se opp på månen. Den skaper både undring og lengsel med sitt mystiske og vakre skinn.  Når jeg er lei meg gir den trøst og er jeg glad forsterker den følelsen av at magi omgir meg. Uansett sinnstilstand, gir den meg noe av seg selv som beriker livet mitt.

«Så tenk deg at den vakre månen spiller bare for deg – alt skaper musikk hvis du virkelig vil at det skal.»
Giles Andreae

IMG_6106I det siste har det blitt en vane å oppsøke fullmånen. Jeg ønsker å fange dens mystiske, men vakre skinnende lys med kameraet mitt. Utrolig nok har jeg klart det nesten hver fullmåne. Selv om det er overskyet og oddsen for at månen blir synlig er lik null, så om jeg har litt tålmodighet viser den seg for meg. Kanskje bare i et lite glimt og ofte ikke fullt ut, men jeg får et glimt av dem. For meg er det magi og et løfte om at alt er mulig.

For en stund siden så jeg for mitt indre øye en stigende måne. Det betyr at det jeg drømmer om er på vei til fullbyrdelse.  Det ga meg både håp og tro på at livet alltid er på min side. Det kan være omskiftelig, men som månen, etter mørke kommer lys.  Det er et løfte og en bekreftelse på  livets uendelig godhet. Gjennom mørke vokser, og utvikler vi oss og trekkes mot lyset lik tidevannet, av krefter større enn oss selv. Det er betryggende å vite at jeg er ivaretatt av krefter som overgår min forstand og som kan tiltrekke seg alt, ja selve det uendelige havet. Magisk, ikke sant.

Kanskje vi en gang kan vandre sammen hånd i hånd under månens gylne lys. Hvorfor ikke. Alt er mulig …..

«Hvem sier du ikke kan holde månen i hånden?

I kveld når stjernene kommer ut og månen stiger på den fløyelsblå himmelen, se utenfor vinduet ditt, så rekk opp hånden og plassere fingrene rundt strålen av lys.

Der ser du. . . Det var lett! »
Vera Nazarian

IMG_6415Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden