Stikkordarkiv: lidenskap

Forandring

«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.»
Wolfgang von Goethe

Merkelig hvordan ordene gi slipp og endre fokus har innhentet meg. I de mest forunderlige situasjoner dukker de opp. Selvfølgelig forstår jeg at det er fordi jeg er svært bevisst på at jeg trenger  å gi slipp på unødvendig, eller utdatert bagasje og dermed endre fokus. Det jeg har sett på som min oppgave og formål de siste årene, er ikke lenger noe jeg skal eller for den saks skyld er i stand til å fortsette med. Jeg har gjort det som står i min makt og det jeg har blitt ledet til å formidle.  Nå må jeg overlater det endelige resultatet til  de gode kreftene som  finnes rundt meg, i full forvisning om at jeg har gjort min del av oppgaven.

Dette engasjementet har gitt meg både innsikt og visdom fra en kilde som springer ut fra mitt eget indre. En magisk kilde til alt som er. Den har styrket meg, inspirert meg og gikk meg både gaver og innsikt som jeg ikke trodde at jeg kunne eie. Den har gjort livet mitt rikt og fullt av glede. Jeg er glad for alt jeg har fått være med på. Samtidig er det vemodig å gi slipp, fordi jeg har opplevd hver dag som både meningsfull og magisk. Opplevelsene i disse årene har inspirert meg til å strekke meg stadig lenger og latt meg hente frem visdom fra utømmelige kilder.

«Du kan ikke gjenoppleve livet ditt, hoppe over de forferdelige delene, uten å miste det som gjorde det verdt å leve. Du må akseptere det som en helhet – slik du må akseptere verden, eller den personen du elsket «.
Stewart O’Nan

 

Men nå er det over.  Hvordan jeg vet det? Jeg bare vet. Tegnene har vært mange og jeg må akseptere at livet endrer karakter og på så mange måter gjør meg klar for noe nytt. En ny oppgave og formål Jeg vil det ikke, men det er ikke opp til meg å bestemme.  Sorgen over å måtte gi slipp er stor og jeg kjenner at det er smertefullt  å akseptere.

Men jeg må gå videre. Å dvele for lenge ved noe som ikke lenger er for meg, vil bare ødelegge alt jeg har oppnådd. Fortsettere jeg, vil jeg bare gjøre det jeg håper på enda mer uoppnåelig. Når jeg gir slipp, vil jeg bli fri og da er alt mulig. Magisk, spør du meg.

«Noen ganger  lar mennesker det samme problemet gjøre dem ulykkelige i år når de bare kunne si, hva så. Det er en av mine favoritt ting å si. Hva så.»
Andy Warhol

Det kjennes som hjertet mitt roper ut en uuttalt utålmodig lengsel etter dette nye. Noe som kan omslutte meg i visshet om at jeg har funnet det som er rett for meg akkurat nå. Noe som kan tenne en flamme i meg og fylle meg med ekte livsglede og vise meg en dypere mening med det jeg gjør. Hva det er? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at slik jeg lever nå ikke lenger er riktig for meg.

«Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg om noen lenger. Det er bare å innse at den eneste personen du virkelig har kontroll over er deg selv. »
Deborah Reber

 

Hele mitt indre roper ut en ønske om  at denne forandringen og de nye målene blir vist meg snart. Det tyngste er å leve i usikkerhet og ikke vite.

Det er en vei ut i det ukjente jeg skal gå, en innbydelse til noe som jeg ikke enda vet hva er. Jeg vet jeg er underveis til et sted der nye måter å se og forstå finnes. 

Det kjennes spennende, men samtidig skremmende. Har alt jeg står for og målene jeg har strukket meg etter, har de vært feil? Har det jeg har strevet slik for å oppnå vært forgjeves, en blindvei?

 Så absolutt ikke.  Det er bare det at jeg trenger nye utfordringer, noe som kan tenne gnisten i meg på nytt.

«Det er ekte magi i entusiasme. Den staver forskjellen mellom middelmådighet og suksess»
Ukjent

 

Her er noen tanker jeg har gjort meg i forhold til synet på meg selv og hva som er viktig for å skape noe nytt rundt meg:

Det er mange som tror de vet hva jeg trenger.  De snakker med glød om sine mål og drømmer. Når jeg ikke kan relatere meg til det samme som de så entusiastisk beskriver,  blir jeg oppfordret til å jobbe med frykten min. «Når de klarer det, kan jeg også,» sier de.  Det er mange områder av livet som trenger kjærlig omsorg. Jeg har så absolutt frykt for enkelte situasjoner, men ikke nødvendigvis på samme områder som andre.  Det er ikke frykten som holder meg tilbake  fra det andre dras mot. Det er rett og slett fordi det ikke er  noe for meg.

«Når vi har begynt å ta ansvar for våre liv, å eie oss selv, er det ikke lenger nødvendig å be om tillatelse fra noen.»
George O’Neil

I det lange løp, er det bedre å bli nedvurdert for den jeg er, enn elsket for den jeg ikke er. Faktisk, det eneste som fungerer godt i relasjoner til andre er det som gjør meg til et bedre menneske. Et bedre menneske uten å måtte endre meg, men som samtidig ikke hindrer meg fra å vokse ut av den jeg pleide å være.

Jeg verken trenger eller forventer aksept fra andre på mine mål. For meg er det viktig å stole på den indre stemmen min, at den viser vei. Jeg må ta de skrittene som er riktig for meg, uansett hvor de leder meg. 

 

Andre får ta meg som jeg er, eller ikke i det hele tatt. Det er viktig  å leve ut min sannheten, selv om stemmen min skjelver iblant. Ved å være tro mot meg selv, skaper jeg noe som bare jeg kan skape.

«Når du klandre andre, gir du bort makten din til å endre deg.»
Ukjent

Jeg er best når min egen lidenskap og styrke tar styringen. For da  følger jeg min egen vei uten å la meg dras ned av  det andre synes om valgene mine. Jeg er sterkest når jeg lærer av egne feil og bygger selvtillit fra egne erfaringer. Når jeg  faller, løfter jeg meg selv opp, og går videre uten å be om tillatelse. Selvsagt utelukker det ikke  å tilpasse meg og lytte til andres synspunkter.  Gjennom samspill med andre, styrker jeg min egen tro og tar samtidig opp i meg nyttig lærdom fra andre. Men aldri, aldri  skal det gå på akkord med min innerste kjerne.

Det er mitt ansvar, og mitt alene, å erkjenne at uansett hva som har skjedd, er jeg i stand til å ta valg for å endre en situasjon eller å endre måten jeg tenker om den på.  Det jeg er i stand til å oppnå kommer helt ann på det jeg velger å bruke tid og energi på. Ikke hva andre mener. Jeg må uansett leve min sannhet. Alt annet vil være en løgn.

 

«Det er noe magisk med å plasere deg selv midt i livet. Du er nødt til å stå opp og ta ansvar for ditt eget liv, og du kan ikke gi ansvaret fra deg.»
Bill Kurtis

Det handler ikke om å komme til toppen av fjellet først og rope: «Se på meg! Se på meg!» Men sannheten er, at all lykke, og vekst skjer mens jeg klatrer og strever på vei oppover, ikke mens jeg sitter på toppen. Det  handler om å nyte reisen ved å gi oppmerksomhet til hvert skritt. Ikke haste gjennom livet og gå glipp av det som skjer underveis. Glemme hvor alle andre er i forhold til meg. Livet er ikke en konkurranse. Jeg kommer  frem et skritt om gangen, ikke alle på en gang.

«Når du tror på seg selv, trenger du ikke å prøve å overbevise andre. Når du er fornøyd med deg selv, trenger du ikke andres godkjenning. Når du aksepterer deg selv, godtar hele verden deg. »
Lao Tzu

For meg er det viktig å gi slipp på behovet for å bevise hvor fortreffelig jeg er. Det er befriende og lar meg strekke meg etter det som betyr mest for meg. Godt  å vite at jeg ikke trenger  å være,  og gjøre det andre mener eller krever av meg.

 

«Livet er en serie av naturlige og spontane forandringer. Ikke motstå dem; det vil bare skape sorg. La virkeligheten være virkelighet. La ting flyte naturlig fremover på den måten de vil.»
Lao Tzu

Jeg er et arbeid under utvikling.  Jeg trenger ikke å ha rett og heller ikke  bekymre meg om  å feile. Det er en del av prosessen som menneske  å tabbe meg ut av og til. Prøver jeg for hardt å imponere  andre med å være «flink», vil det hindre min egen vekst. 

«Det er smertefullt å se på dine egne problemer, og vite at du selv og ingen andre har skapt dem.»
Sofokles

Det er umulig å leve uten å mislykkes noen ganger, med mindre jeg lever så forsiktig at jeg ikke virkelig lever, men bare eksisterende. Når jeg er redd for å mislykkes foran andre, kan jeg  heller ikke få gjort det som må gjøres for å lykkes i egne øyne. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes eller hvor rotete reisen min er, så lenge jeg fortsetter med å ta små skritt fremover. Det er den eneste måten å nå drømmene mine på. Den eneste måten å fullføre oppgaven som er gitt meg.

Noen  vil alltid fortelle meg hva jeg gjorde galt, for så å  nøle med å fortelle meg om alt jeg gjorde rett. Slik vil ikke jeg være. Å gi og få positive tilbakemeldinge er viktig for både vekst og trivsel. Denne sannheten er noe av det viktigste jeg har lært.

 

«Bare fordi min vei er annerledes betyr ikke det at jeg har gått meg vill

Selv om det er mange som ikke liker det jeg gjør, eller ikke respekterer meg, vil jeg aldri prøve å forandre dem. Jeg setter i alle fall ikke av plass i hjertet mitt for å hate dem. Det vil uansett bare skade meg.

Jeg  er god nok akkurat nå, akkurat slik jeg er. Jeg har ingenting å bevise. Den eneste som kan gi meg godkjenning er meg selv. Heldigvis.

«Topp ytelse begynner med å ta et helhetlig ansvar for ditt liv og alt som skjer med deg.»
Brian Tracy

Det er en spennende prosess jeg tar fatt på. For å lykkes trenger jeg å stole på prosessen. Den kan ta tid og er avhengig av at jeg tar meg tid til å være stille og lytte innover. Det er ikke sikkert at resultatet blir stort annerledes, ytre sett enn det jeg driver med i dag. Det som,  uansett resultat blir nytt, er min egen bevissthet og eierskap til det jeg beslutter.

Jeg trenger ny gnist. Jeg trenger  å se retning og formål. Med andre ord trenger jeg å finne tilbake til noe som kan inspirere og  trekke meg fremover. Noe som gir energi og positive vibrasjoner. Om jeg vil finne det? Så klart om jeg er villig til å la stillheten fylle meg. For i denne stillheten finnes alt jeg trenger. Der finnes magi om jeg er villig til å gripe den.

Og jeg er villig!!!

«Og fremfor alt, se på  verden rundt deg med glitrende øyne fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livet kan gi sår

«Noen ganger står jeg i den klare, kalde natte luften og stirrer på månen. Ber det evige feminine om å komme inn i livene og drømmene våre, slik at vi behandler jorden med ømhet og helbreder menneskenes hjerter.»
Oriah Mountain Dreamer

For  omtrent ett år siden skrev jeg denne bloggen. I dag kjenner jeg så sterkt at den skal deles på nytt. Kanskje akkurat du trenger ordene mine i dag. Selv om livet kan påføre oss tunge slag, så er det alltid et håp. Et håp som  lever i hver enkelt av oss.

Ta frem lyset ditt og følg veien det viser deg. Da vil du garantert nå frem til regnbuens fot der alt er mulig. Du er verdt det. Livet ditt fortjener det. Du vil garantert finne gleden som skjuler seg bak frykt og tvil. Kjærligheten viser deg vei gjennom sin klare, rene  og uslukkelige flamme. Den kan nok synes langt borte og bare skinne med en svak, blafrende flamme fra tid til annen, men den vil aldri svikte deg. Stol på det. Fatt mot. Kjærligheten er uovervinnelig.

DSCN3093

Her er det jeg skrev:

Noen ganger står det klart for meg hva jeg skal skrive. Det er som en indre stemme tvinger det frem. I dag er en slik dag. Dagen er ikke valgt tilfeldig. Jeg vet at det handler om noe som endelig snart er over og som trenger å bli satt ord på.

Jeg har både skrevet  om det og sett det før. Dette som nå er her. Det jeg ikke så var tidsaspektet. Nå forstår jeg at tid og rom er uendelig og at det derfor er vanskelig å angi tid for det jeg opplever med den 6. sansen min. Ofte har et budskap dobbel bunn, ja flerfoldig bunn. Det er derfor  jeg får tilbakemelding fra flere som kjenner at budskapet er rettet direkte mot dem.

Enda merkeligere er det at et budskap som jeg tolket på en måte for en tid tilbake, synes å ha forandret karakter. Sett med andre indre bilder, opplever jeg nå budskapet som tydelig og klart med et noe annet hovedbudskap. Det første budskapet var ikke dermed feil. Det var slik det skulle tolkes den gang.

Jeg ser farger og symboler og blir oppfordret til å finne frem til symbolverdiene av det jeg ser. Det er spennende arbeid og jeg blir alltid ydmyk over nøyaktigheten av  budskap som ofte bare er små korte glimt. De er fulle av symboler og betydninger. Tilsammen gir det mening og et tydelig budskap. Et budskap som jeg vet er rettet mot en spesiell situasjon, men som samtidig passer inn i mange andres opplevelser.

Selv om du ikke tror på bakgrunnen for det jeg skriver….. Du tror ikke på at jeg får budskap som skal formidles fra noe vi ikke helt forstår hva er. For meg er det helt ok at du ser slik på det. Du kan rett og slett bare lese det jeg skriver som en refleksjon rundt et tema. Det gir faktisk mening da også.

De siste nettene har jeg sovet dårlig. Jeg har våknet opp med en følelse av frittflytende angst. Det er som jeg står på en avgrunn som trekker med lenger og lenger ut på stupet. En følelse av avmakt og uendelig redsel fyller meg. Halsen snører seg sammen og jeg skriker ut i angst og smerte. Et skrik som blir sittende fast, mens jeg svelger og svelger. Det slår seg til ro i magen og jeg nesten sprenges av en uendelig overmakt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg fri og bort fra den sugende avgrunnen. Jeg faller på kne og ber om å bli satt fri fra denne ulidelige og allestedsværende smerten.

Det er ikke min smerte, men jeg kjenner den som om den skulle ha vært min. Jeg kan huske opplevelsen fra den gang jeg var liten jente og våknet opp fra et forferdelig mareritt. Jeg hadde drømt at jeg falt, falt og falt ned i en endeløs svart avgrunn. Jeg kan enda i dag, mange år etter huske  og fornemme den altoppslukende følelsen av å ikke ha kontroll. Sengen var våt og jeg skammet meg over at jeg ikke kunne klare noe så enkelt som å holde sengen tørr. Og jeg var så  redd, så redd……..

Da var det godt å kunne krype ned i sengen mellom mor og far. Tryggheten, trøsten og varmen de utstrålte ga meg en god og varm følelse av nærhet og aksept. Selv om de ikke forsto hvordan jeg hadde det, og ikke alltid gjorde det de burde gjøre for en redd og utrygg jente, så ga de meg alltid kjærlighet. En kjærlighet som har båret meg gjennom livet og gjort meg til den jeg er i dag. For det er jeg evig takknemlig.

Jeg vet at den jeg ser for meg i mitt indre ikke hadde en lett barndom. For meg står vedkommende foran meg som en liten redd fugl. En fugl som så gjerne ville være kjærlig, men som gjennom et liv fylt av prøvelser, hadde inntatt en maske som viste frem en sterk og farlig rovfugl. For å overleve i en tøff verden ble det slik. Den hadde ingen trygg og varm seng med kjærlige hender å krype inn til når livet ble vanskelig. Heller avvisning og vonde ord.

Det var ikke lett for den lille redde fuglen å vokse opp. Særlig ikke etter at omverdenen stemplet den som en forrærder, og trakk seg bort og etterlot den enda mer redd og forvillet. Den hadde ikke gjort noe som kunne føre til slike kraftige reaksjoner. I alle fall ikke med vitende og vilje. På mange måter ble den et mobbeoffer. Et mobbeoffer som tok igjen med samme mynt når det vokste til.

«Man blir villedet både av sympati og kulde, av ros og av beskyldninger.»
Johann Wolfgang von Goethe

Slik er livets hakkelov. Jeg har sett denne loven i fri utfoldelse når ingen griper inn og tar over styringen. Da blir det den sterkestes rett. En rett som ikke blir styrt fra et varmt hjerte, men fra et såret, engstelig og hevngjerrig sinn. Det er en maktutøvelse som gir en ellers fortapt sjel, makt og myndighet over i alle fall noe som kan kontrolleres. For meg er det et tydelig uttrykk for avmakt.

Denne lille fuglen har ikke hatt et lett liv. Det har heller ikke vært lett for dem som så gjerne ville gi av seg selv og var villige til å tilby all sin kjærlighet for noen varme ord fra fuglen. I stedet ble de trukket inn i et maktspill og en hersketeknikk som gjorde verden kald og øde rundt alle som prøvde.

Særlig du måtte ofre nær sagt alt annet for å være nær og tilstede for fuglen. Et offer som ble tatt som en selvfølge, og som bare førte til nye krav og behov fra fuglen. Fuglen som hadde begravd hjertet sitt ett eller annet sted i barndommen.

Kun i små korte glimt fant den inn til varmen og gnisten som var skjult under årtier med smerte og vonde opplevelser. Da bruste fuglen med fjærene sine og viste seg frem i all sin vakre prakt. Den var så vakker der den skinte i lyset fra sitt eget indre lys. Et lys som var uendelig vakkert, men skjørt. Det sloknet så altfor lett fordi omverdens vinder var for sterke og ugjestmilde mot det.  De få som hadde sett dette lyset, glemte det aldri. Det skinte med slike vakre stråler og trollbant alle som fikk oppleve det.

Jeg så sortkledde mennesker som vandret  på rekke og rad inn i en sump av mørke. De balanserte på en sti laget av planker lagt over en synkemyr. Jeg kjenner på frykten igjen. Denne gangen fra alle de sortkledde som ikke forsto hvor veien bar. De fortsatt ut av synet og inn i mørket.

Jeg vet at du står igjen og ser dem gå. Du er ikke en av dem som velger å gå den farlig mørke veien, og ikke lytte til hjertet og livet lenger. Du lar ikke kampen om det som er igjen etter den lille fuglen ødelegge livet ditt. Du er ikke grådig og krever din rett. For meg er det et tegn på at du endelig har funnet frem til det som betyr noe for deg. Det som kan sette ditt hjerte i brann.  Det er kjærlighet og ikke nag, frykt og hat.

 

De som går den mørke veien er fortapte sjeler som velger å vise sitt savn slik den lille fuglen gjorde. De krever sin rett gjennom ytre forhold. Hvorfor? Fordi de ikke fikk noe som kunne opplyse hjertet og vise vei gjennom livets mange labyrinter. De handler ut fra frykt, og savn og ikke ut fra kjærlighetens helbredende og uendelige omsluttende lys. De er på vei mot avgrunnen. Jeg håper de klarer å stoppe i tide før sumpen trekker dem under.

Kanskje er det du som må hente dem ut. Det er du som har lyset og kan vise vei. Tar du utfordringen?

Jeg visste hvordan det ville gå med den lille fuglen for lenge siden. Hvorfor. Fordi jeg så det. Jeg så en grav med et flagg over, og jeg ble bedt om å skrive om sorg og savn. Nå forstår jeg at det var for å forberede deg, slik at du kunne være forberedt på det som uvegerlig nærmet seg.

Jeg tolket flagget som at det jeg så ville skje i mai. Det var fordi jeg forbandt flagget med 17. mai. I tillegg oppfattet jeg at det handlet om en sann patriot, noe jeg fortsatt vet er sant. Da det jeg så for meg ikke skjedde i mai, begynte jeg å tvile på budskapene jeg fikk. Var alt sammen bare innbildning og et behov for å oppleve nærhet til noe jeg egentlig ikke kunne vite, og kjenne og forstå. Det skapte en tvil i meg som var vanskelig å forholde meg til.

Tvilen ble en følgesvenn.

Heldigvis vant den ikke over meg, og i dag er jeg tryggere på meg selv og evnene mine enn noen gang før. Nå ser jeg at det var en del av det jeg skulle lære for å stole på budskapene jeg får. De har alltid en mening. Ja flere meninger i ett og samme budskap.

Jeg vet fortsatt at flagget betyr noe. Det har mange betydninger og gir et vakkert budskap som jeg vil forsøke å gi videre til deg. På en eller annen måte vil jeg få bekreftelse i morgen.

Det vet jeg bare.

I morgen er samefolkets dag som også, lik 17. mai er en viktig dag der flagget står sentralt. Flagget symbolisere avskjed, men enda ikke en avskjed som er begravet. Det er et åpent sår, kun dekket av flaggets varme.  Det viser vei mot frihet og glede. Flagget er en hedersbevisning gitt til en plaget sjel som gjorde sitt beste ut fra sine forutsetninger. Aldri glem det.

Det er svært viktig å formidle hvorfor budskapet rundt flagget står så sentralt. Det formidler noe som jeg vet er viktig for deg å vite og forstå. Noe du har grublet på og som ikke har gitt deg fred.

Symboler spiller en mye større rolle gjennom livet enn vi forstår og oppfatter. Hver eneste dag opplever vi symbolske handlinger og vi er omgitt av symbolske bilder.  Det er merkelig at et tøystykke, som et flagg vitterlig er, kan sette så mange følelser i sving. Det samme flagget kan få frem både glede, sorg, bitterhet og ærbødighet, alt etter hvilken sammenheng det presenteres i. Det representerer noe ut over seg selv. Det er en del av en større sammenheng.

Rødt, hvitt og blått er våre farger. De er frihetens farger og korset er vår form.

Det viser meg at den lille fuglen endelig har funnet fred.  Det arrete, men samtidig så vakre hjertet har funnet veien hjem.

Dette er noe av det viktigste av det jeg formidler til deg. Vit at freden hersker der den lille fuglen har tatt veien. Der er ingen plager mer, der er ingen smerte, der er ingen konflikter, der er ingen anklager …… kun fred og kjærlighet.

Det står i sterk motsetning til hvordan alt fortoner seg for det den har forlatt. Konflikter, åpen krig og vonde følelser veller ut fra dype avgrunner. Avgrunner som før har vært holdt skjult og vært kontrollert av det som sømmer seg. Nå når demningene brister, fosser alt ut, all sorgen, alt savnet, alt ulevd liv, alle brutte forhåpninger, alt som ikke kan settes ord på.  Alt kanaliseres inn i konflikten rundt det den lille redde fuglen har etterlatt seg. «Uverdig og  forkastelig», tenker du kanskje.
 Men dessverre ikke så merkelig. Slik blir det når ubearbeidede følelser slipper ut i det fri. Du som  ser det, men har klart å trekke deg ut fra det før du ble en del av det, prøv å forstå. Prøv å forstå at det er en del av en sorgreaksjon. Det er et tegn på alt som har gått galt. Alt som ikke har blitt satt ord på eller ryddet opp i før. Fortielser og stikk av bitre ord har i årevis vært dagens orden. Det har slitt alle ut, og gjort samvær og hygge nesten umulig. I alle fall har du opplevd det falskt og lite givende.
«Hvis vi tar oppfatningen til eksperter på dette feltet, og følger hans råd er det stor sjanse for å utføre dette arbeidet enkelt og uten store problemer. Derfor bør vi følge en slik vei som fører til lykke, der det ikke er frykt for å gå seg vill.»
Yajur Veda
 Avgrunner skilte dere. Dere som kunne ha hatt så nære og varme relasjoner. For hver og en eier et varmt og bankende hjerte. Et hjerte som så gjerne vil, men som ikke får det til sammen. Til det er fortidens skygger altfor levende. Skyggene som oppleves totalt forskjellig for hver og en, og gir grubunn for tolkninger fordi øynene som ser oppfatter forskjellig. Alltid forskjellig og ikke i samsvar med det som er, bare det som føles, og oppleves der og da.
Evnen til refleksjon og bearbeiding er tilstede, men langt fra utnyttet. Merkelig egentlig, fordi hver og en er rikt utstyrt med slike evner. Men ikke sammen….. Ikke i fellsskap. Flokken tar over og setter all fornuft til side. Det er derfor de er på vei ut i sumpen og mørket.
Vær så snill, gå og hent dem tilbake med lyset ditt!
 Fargene i flagget har stor betydning. Det ble understreket for meg hvor viktige det er beskrive den lille fuglen og alt den er og var for ettertiden. Det lar seg enklest gjøre ved å ta for meg fargenes betydning og hva de kan fortelle om den lille fuglens sjel.

Men først vil jeg si litt om korsets betydning i den lille fuglens liv.

Korset har vært et strafferedskap av særlig vanærende karakter. Det ble blant annet brukt til avstraffelse av de som ikke var verdt noe i samfunnet. Slik har den lille fuglen oppfattet seg selv. Som en som trengte å bli straffet. Og straffet ble den. Mest av seg selv, og de negative tankene, og det sårbare og skjøre selvbildet sitt.

Men korset symboliserer også noe helt annet. Det symboliserer at livet og kjærligheten har seiret over døden og mørket. Vit at det er slik det er. Til slutt har livet og kjærligheten også seiret i den lille fuglens liv. Du har kanskje ikke oppfattet det, men hva som skjuler seg og foregår i et hårdt prøvet sinn er ikke alltid like lett å tolke for øynene som ser. Jeg vet at kjærligheten vant, og at den lille fuglen hviler trygt og godt på en seng av fred. Tenker du nøye etter vil du forstå at slik er det.

 

Så til fargene og hva de kan fortelle meg.
Rødt er revolusjonens, kjærlighetens, blodets, og kongenes farge. Tenker du etter vil du lett se at det kan være et godt kjennetegn på fuglen. Selv om den kunne virke hard og ufølsom, finner du lidenskapen og kjærligheten gjemt i alle sakene den kjempet for. Den tok alltid de svakestes parti og sto opp for urett. Lederegenskaper hadde den, selv om de ikke alltid ble brukt med hjertets kløkt. Lidenskapen var alltid tilstede i alt den gjorde, både gjennom det positive og det negative: kjærlighet, pasjon, hat og aggressivitet.

Det er ikke vanskelig å følge den røde tråden gjennom fuglens liv. Et liv fullt av sinne og hat, men også av glede og kjærlighet når den klarte å løsrive seg fra de vonde tankene som fikk den til å se rødt. Så altfor ofte følte den at den ble satt til side og ble utestengt fra det gode selskap. Den fikk så altfor ofte det «røde kortet.» Den ble holdt utenfor fordi den ikke klarte å innordne seg. Det ble dens lodd i livet.

Blått er himmelens farge og har en kjølig og alvorlig karakter. En dyp blå farge symboliserer også Gud. Slik kan vi også beskrive fuglen. Den hadde et alvorspreget uttrykk og distanserte seg fra andre mennesker med en mur av avstand. Gjennom denne avstanden kunne den opphøye seg selv, og innta en distansert og belærende holdning til verden. Det var ikke lett å vise nærhet til en slik skapning. På mange måter oppførte den seg som om den var Gud i egen person.
.
Blått symboliserer på den annen side også fred, sannhet og samarbeid. Innerst inne var det dette den aller mest ønsket å formidle. All bagasjen den bar på hindret den altfor ofte å vise frem disse evnene sine.  Den strevde etter fred i sinnet og sannhet var for den aller viktigst. Gjennom et hardt prøvet liv hadde den fått kjenne på hvordan usannheter kunne tilintetgjøre og ødelegge så mye av det den omga seg med. Fremtiden syntes alltid å være i det blå for fuglen. Den drømte om den, men fant  skjelden frem til freden den søkte.

For meg som ser på fra avstand, kan livet til fuglen ofte fortone seg som en tur ut i det blå. Den visste ikke hvor den skulle. Den visste bare at den ønsket noe den ikke hadde. Derfor ble det også så vanskelig å finne. Kun av og til  kom den inn på stier som førte mot små oaser. Oaser med fred og glede. Alt det den søkte, men som var så forgjengelig. Kanskje den var litt blåøyd, og derfor lot seg lede inn i forhold, og situasjoner som den ikke mestret og forsto omfanget av. Egentlig var den ganske konform og konservativ. Eller kanskje det var fordi den var redd for å slå seg løs og nyte livets gleder.

 

Hvitt er renhetens, uskyldens, rettferdighetens, lysets og gledens farge. «Hvordan kan det gå til,» spør du. Slik var da ikke livet til fuglen. Det var så ofte det motsatta av renhet, fred, lys og glede. Rettferdighet kanskje. For fuglen syntes selv at den fortjente alt det vonde. Den straffet seg selv for alle feigrepene, alle de tankeløse handlingene og alt den hadde gjort i god tro, men som i ettertid så tydelig var det motsatte av det den hadde sett for seg. Uskylden som pregent den i dens spede barndom ble fort erstattet med hardhet og en kynisme som ikke kledde den noe særlig.
Livet ble en løgn, en løgn som skulle dekke over alle de sårende sannhetene. Men løgnene som i og for seg var hvite løgner, ble fort erstattet med en hvitkalket grav, full av edder og galle. Slik kan de gå når sannheten skjules for lenge. Den vokser som en surdeig og overtar mer og mer av det indre livet og forgifter alt rundt seg. Bare fordi den ikke fikk komme fri, og slik avdekke de skjulte sårene og all smerten som nesten ikke var til å holde ut.
Hvitt er også paradisets, det høyeste lyset, og englenes farge og symboliserer fred. Jeg vet at den lille fuglen viftet med det hvite flagget til sist og overga seg. Den overga seg til renhetens rike. Den fant endelig frem til sine inneste dybder, og sluttet fred med alle demonene som så lenge hadde hersket over den. Et fredfylt sukk hørtes da det skjedde.
Kan du huske det?

 

Endelig fikk den vakre, men plagede fuglen fred og kunne hvile i sitt uendelig vakre hjerte. Hjertet som hadde vært skjult bak så mange stengsler.
«Kjærlighet er det viktigste.
Det handler ikke om hvor mye du har, hvor mye du vet, eller hvor mye du gjør. Det handler om hvor godt du elsker. Kjærlighet er det som teller mest. «
 .
Dette er en fortelling om den lille fuglens harde kamp for et godt liv. Et liv som ikke ga den det den søkte. Ikke la dens erfaringer bli ført videre gjennom deg. Eller gjennom de sortkledde.
.
Vær så snill, kjære deg. Løp og hent tilbake de mørkkledde som er på vei ut i samme uføre som fanget den lille fuglen. Du har funnet svaret som den lille fuglen ikke klarte å finne før på det siste. Du har funnet kjærlighetskraften som brenner så vakkert inne i deg. Bruk den og redd de andre som ikke har funnet den enda.
.

Kanskje de ikke vil snu og lytte til det du har å si. Uansett så er det deres valg. Men for deg, kan det være godt å vite at du gjorde ditt beste for å forhindre at historien skulle gjenta seg.

.
«Det kreves et nederlag for å vite hvor vi virkelig står, komme på avveie å finne ut hvor vi hører hjemme, å miste et gode for å lede oss til noe bedre.»
Ukjent
Besøk siden min på FB, Synnas verden