«Følg din glede og universet vil åpne dører hvor det før bare var vegger.»
Joseph Campbell
I dag leste jeg noe som Matt Licata har skrevet. Det handlet om våre innerste lengsler. Her er essensen av det han formidlet:
Det er en lengsel inne i oss som handler om å bli sett og kjent av en annen, på den dypeste og mest dyptgripende måten akkurat som vi er. Som små ble vi kjent med oss selv gjennom relasjoner, og det er ved hjelp av relasjoner at kjærlighetens sår kan helbredes. Når våre subjektive erfaringer blir sett på med empati, lagt merke til og får lov til å blomstre, skaper vi et naturlig sted for hvile, harmoni og ro. Vi er i stand til å slutte å late som, slutte å slåss for å være noe annet enn det vi er. Vi kan ta et pusterom fra den utmattede kampen, der vi ikke lenger har behov for å opprettholder det som er falskt.
Fra dette perspektivet, når vi elsker noen, lar vi dem få være det de er. Vi trenger ikke at de blir annerledes for å holde om og elsker dem.
De er ikke lenger bare et objekt i vår egen bevissthet, i stand til å møte våre «behov» eller ikke, eller regulere våre emosjonelle verdener for oss, men selve hovedpersonen i sin egen rett.
De er et mirakel i vår egen tilstedeværelse. Når vi ser dette, er vi i stand til å ta risikoen det er å elske og å bry oss om andres personlighet, og hvordan de organiserer sin virkelighet og skaper mening av sine erfaringer. Det er da vi blir førere av kjærlighet i praksis.
«Vi elsker dem vi elsker for det de er.»
Robert Frost
I tillegg til å møte andre på denne måten, trenger vi å være i et miljø som tillater oss å være det vi er, i henhold til den unike skissen som ble laget av oss i stjernene. Dermed åpner vi opp for å skape en selvopplevelse gjennom kjærlighet. Det gir oss frihet og energi til å dele våre hjerter med andre. Til å engasjere oss klokt i denne verden, guidet av en mektig godhet og uendelig medfølelse. På et intuitivt nivå, vet vi at i den grad vi tillater og elsker oss selv, er i hvor mye vi tillater å elske andre, spesielt det vi finner urovekkende, skammelig og ellers mindre enn ideelt. Da er vi villige til å gå inn i mørket, inn i skyggen, inn i hjertet, psyken, og kroppen for å finne kjærligheten og alle stedene hvor den gjemmer seg for oss.
«Kjærligheten er som vinden, du kan ikke se den, men du kan føle den.»
Nicholas Sparks
Mange har en undertone av aggresjon, selvhat, uutforsket skam, mangel på aksept, etterlengtet tilgivelse og fravær av godhet for egne erfaringer. I stedet fra et sted med kjærlighet la oss visualisere at vi gir oss selv tillatelse til å oppnå nær kontakt med våre sårbarheter, med våre ubevoktede og ubeskyttede hjerter, med våre ubearbeidede utfordringer fra fortiden, og med våre ikke vekkede tanker, følelser og atferd.
«Hver lille ting er et mirakel.
Mirakler kommer ikke med sterke lys og flotte fremtoninger. Det hører hjemme i et trylleshow. Hvis du vil ha et mirakel, kan du se det overalt – i duggdråper, i bølger, og selvfølgelig i deg selv.»
Ukjent
La oss være villige til ikke lenger å forlate oss selv, gjemme oss i våre historier, uvennlige fordommer og i stedet se med kjærlige øyne på de gamle fordommene om at det er noe fundamentalt galt med oss. Så, på et øyeblikk, kan vi se flyten av forståelse som strømmer gjennom øynene til alle vi møter, inkludert den ukjente, som vi ser når vi ser i speilet. Og alt som er igjen er en urokkelig tro på kjærlighetens fullkommenhet.
«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat:. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.
Er det ikke et fantastisk flott budskap. Tenk at kjærligheten er så stor. Den dekker over alt som er vondt og ufullkomment. Den gir magi og lys til det som før var ubetydelig. Den gir ny begynnelse og håp til fremtiden. Den er evig og allestedsværende.
Det er ikke rart at jeg har en slik lengsel etter den fullkomne kjærligheten. Budskapet er klart og tydelig. Jeg trenger ikke lengte etter den. Den er min allerede. Og jeg kan være den jeg er på samme måte som du kan være den du er. Vi er fullkomne som vi er med alle våre feil og mangler. Kjærligheten dekker over en mengde feil og mangler og skaper alt sammen om til ren magi i kjærlighetens varme og nærværende lys.
Når jeg fatter med hele meg en slik sannhet, er jeg ikke redd lenger for det som møter meg i felleskapet med deg og alle andre jeg møter. Vi kan hvile trygt i vissheten om at uansett hva fortiden har gitt oss, så er vi verdige og gode nok for fullkommen kjærlighet.
«En dag vil komme da du vil bli rørt av uventede hendelser. En del av deg vil dø, og du vil begynne å søke etter en eliksir for å bringe denne delen av deg tilbake til livet.
Du vil søke denne eliksiren i venner, kjærester, fiender, bøker, religioner, fremmede land, helter, sanger, ritualer, og arbeidsplasser. Men uansett hvor du ser, vil skatten unndra deg.
Alt vil synes tapt. Du vil miste alt håp om at denne magiske trylledrikken eksisterer. Det vil være de mørkeste netter, og løftet om den visse død vil lede deg til avgrunnen av fortvilelse.
Men, når du stirrer inn i denne avgrunnen, vil du begynne å se det svake lyset fra din egen opplyste sjel. Din utstråling vil forvandle avgrunnen til det flyktige livets eliksir. Og for første gang vil du innse at hele tiden. . . var det ditt eget lys du søkte etter. »
Mastin Kipp
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 