Stikkordarkiv: svik

Trøst og mot

 

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når vi ikke klarer å bære smerten, tapet, eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på, ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

«Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke på noen måte er slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.»

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning, og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom, selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet, og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige, selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »
Gary Zukav

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

«Det handler  i stor grad om å finne inn til det i oss som kan gi oss visdom og trøst.»

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som fører oss, når sinnet ikke kan bære det, til bølgene som slår på stranda. Eller når hjertet ikke kan klare mer, til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig, slik kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la meg flyte med livets elv, til der strømmen fører meg.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr. For meg er det en vakker metafor på selve livets magi.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget denne magien. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg ikke kan knytte meg til noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk.

«Sannheten er at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.»

Vet du, når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg, uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til drømmene mine i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre? Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar drømmene fritt få finne sine egne veier. Ikke de veiene som jeg mener er de beste. Men de veiene drømmene  er tiltenkt å gå når de lar seg føre dit strømmen leder dem. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livene våre. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet, og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmen for å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er greit at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart å gråte og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløstes tårene. Det var som en demning brast i meg, og alt det såre og vonde flommet ut. Det var som en indre renselse. En renselse som ga rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fylte meg og livet begynte på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår, som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker kjernen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss til både liv og død som en likeverdig rett.

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi aldri fikk, at vi opplever at vi ikke strekker til, eller er i stand til å gi det vi  ønsker, eller det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig, og delta i en feiring av det vakre som kommer og går.  Tankene mine farer til turen min i går, da jeg så så mye vakkert i naturen. Det var den beste trøst jeg kunne få.

Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.

Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

Endelig vil du oppleve at du er hel, og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke, som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, og kroppene våre og relasjonene til andre, rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det i årene som kommer? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset, og slik ga deg uante muligheter og valg.

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Være forrådt

 

«Hvis du ikke slutter fred med fortiden din, vil den fortsette å dukke opp i det livet du lever nå.»
Wayne Dyer

I dag har jeg tenkt mye på deg. Jeg har tenk på hvor tøft  og vanskelig du har det. På hvor mye du har funnet deg i på grunn av kjærligheten til en som står deg nær.

Du kjenner på smerten over aldri å være god nok. Det er alltid noe galt med deg, får du høre.  Selv om du har ofret så mye. Likevel stiller du alltid opp. Det har gått ut over ditt eget liv, og dine nærmeste forhold. Jeg vet at du har vanskelig for å innrømme det, ja sågar se det. Når du i dine mest ensomme og mørkeste stunder går inn i ditt innerste rom, og våger å være ærlig, vet du at det er sant.

Du får høre at ditt velvære er viktig. At det er det som betyr noe. At å skade deg aldri har vært på tale, selv om det er det som skjer uten at det blir forstått av noen. Men du vet og finner deg i det. Du er jo glad i …….. og forstår at det  betyr mye for  …….. å ha kontroll og styring på alt som er.

«Når du ikke har ærlighet i kjærlighet så er det ingen kommunikasjon. Ærlighet er hjertets improvisasjon ; alt annet er et godt gjennomtenkt og innøvd script. »
Shannon L. Alder

Jeg fant en artikkel for litt siden om et tema som er relevant til det du er oppe i akkurat nå. Den har jeg brukt som bakgrunn for det jeg vil si deg i dag. De faglige argumentene i bloggen min er hentet fra denne artikkelen, skevet av Steven Stosny, Ph.D. Han er grunnleggeren av medfølende kraf (PassionPower) og har skrevet flere bøker om stressmestring og overgrep.

Nære relasjoner er som et speil av vårt indre. Vi lærer hvor elskelige vi er og hvor verdifull vår kjærlighet er til andre, bare ved å samhandle med mennesker vi elsker. Små barn tviler aldri på  inntrykkene de får av seg selv, reflektert fra deres nærmeste omsorgspersoner og jevnaldrende. De tror ikke at deres kritiske, stressede mødre eller deres rasende fedre bare har en dårlig dag, eller prøver å skape balanse med bakgrunn i  sin egen vanskelige oppvekst. Små barn tilskriver negative refleksjoner av seg selv, fra signifikante andre til sin egen utilstrekkelighet og uverdighet.

Jeg vet at det er det som har skjedd med deg. Helt fra du var liten har du hatt en særstiling hos ….. Det ble et nært og godt forhold på en måte. Samtidig ga det deg en indre konflikt, fordi du ikke klarte å leve opp til alle forventningene som du kjente var lagt på deg. Du var jo den utvalgte.

«Noen ganger er terror og smerte  ikke de beste midlene; bedrag, når den fungerer, er den mest elegante og den minst kostbare manipulasjon av alt.»
Vernor Vinge

Det finnes  ingen refleksjon av kjærlighet, annet enn den vi får fra mennesker vi elsker. Når du bedømme hvor elskbar du er basert på refleksjoner fra en som ikke kan elske uten å skade deg, vil du nødvendigvis ha et forvrengt og feilaktig syn på deg selv.

Tenk etter. Hvordan opplevde du det som barn? Ble ikke kjærligheten gitt deg som en belønning når du hadde gjort deg fortjent til den?

Tendensen til å tro at kunnskapen om hvem vi er, reflekteres gjennom våre kjære, svekkes noe når vi blir eldre, men den er fortsatt aktivt gjennom hele livet.

Jeg vet at du svelger sinnet ditt og kjenner en stor bitterhet i hjertet ditt. Livet har vært så urettferdig mot deg, slik du ser det. Du har vært lite villig til å innse at du har vært med på å plassere deg i offerrollen. Nå begynner det å demre for deg, og du kjenner på enda mer smerte over et bortkastet liv.

Kjære deg. Ikke gi opp. Du er så verdifull og er slik en vakker sjel. Alt det vonde du har opplevd har lutret deg.  Alle erfaringene dine vil bli til velsignelser for både deg og andre.

«Alle opplever minst et dårlig svik i sin levetid. Det er det som forener oss. Trikset er å ikke la det ødelegge din tillit til andre når det skjer. Ikke la dem ta det fra deg. »
Sherrilyn Kenyon

Uansett hvor mye du argumenterer mot din kjære, mot kritikk og fornærmelser, vil du sannsynlig tro på det som blir fortalt deg, i alle fall ubevisst. Du er kanskje ikke enig i den aktuelle feilen som påpekes, men på et dypt nivå, oppfatter du en feil som noe du må forsvare. En del av deg tror på «skavanken» som reflekteres i  kjærlighetens speil, selv når du vet intellektuelt at din kjære forvrenger hvem du er. Dette skjulte presset forklarer hvorfor selv du, er like sårbar som alle andre til de mange formene for svik fra en du elsker.

Selvfølgelig, speilet av kjærlighet kan også gjenspeile gode nyheter. Når du lærer hvor elskbar du er og hvor verdifullt din kjærlighet er fra medfølende andre, vil du naturligvis ha et mer realistisk syn på deg selv i nære relasjoner. Du vil bli skuffet og lei deg noen ganger, men du vil neppe føle deg utilstrekkelig, uverdig, eller uelskelig. Like viktig, når du føler deg trist eller skuffet, vet du at du kan gjøre noe for å forbedre den følelsesmessige tilstanden din, om ikke situasjonen din. Sorgen din er kortvarig, fordi du kan føle deg dårlig for en stund, men så omgrupperer og gjør du noe som får deg til å føle deg verdifull igjen.

Speilet av kjærlighet genererer energi når det gjenspeiler verdi, og tapper energi når det ikke gjør det.

«Halvparten av menneskene lyver med sine lepper; den andre halvparten med sine tårer »
Nassim Nicholas Taleb

Et fortvilet eller uskikkelig barn kan få  oss til  å føle oss som mislykkede foreldre og grundig utilstrekkelige.  En rasende eller avvisende forelder kan få et barn til å føle seg maktesløs, utilstrekkelig, og uelsket. En distrahert, krevende, eller fiendtlig nær relasjon kan få oss til føle oss tilsidesatt, devaluert, og avvist. Jeg er overbevist om at mange bruker harme og sinne for å straffe kjære, ikke så mye for deres  oppførsel som for sin egen smertefulle refleksjon i speilet av kjærlighet. Vi ønsker å angripe speilet fordi vi ikke liker refleksjonen.

Jeg tenker meg at det er det du opplever. Din kjære reflekterer sitt eget fortapte og redde sinn på deg. Det handler ikke så mye om deg som om din kjære ….

«Komfort er din største felle og kommer ut av komfortsonen din største utfordring. »
Manoj Arora

Den eneste veien ut av dette uføret er å slutte å se på den følelsesmessige smerten som straff påført deg av andre, og lære å handle på den som en indre motivasjon til å helbrede, korrigere og forbedre deg.  Dette vil føre til en dypere medfølelse med deg selv, og sette deg mer i kontakt med dine dypeste verdier, som i sin tur vil inspirere mer medfølelse for andre. Du kan elske uten smerte, men bare hvis du bruker smerten som et signal for å helbrede og forbedre, heller enn å straffe.

«Og så, en underlig trøstende tanke sildret gjennom meg. Jeg hadde ingenting, så jeg kunne gjøre noe nå. Alt jeg ønsket. Jeg hadde ingenting å tape. »
Rachel Ward

Alle former for svik i nære relasjoner deler en felles grunnleggende motivasjon, enten forræderen bedrar, lyver, forgriper seg, stjeler, setter opp murer, roper, eller kritiserer. Motivasjonen, vanligvis ubevisst, er å skaffe seg en kortvarig følelse av makt. Det gjøres ved  å skade dypere følelsesmessige verdier hos sine kjære gjennom et adrenalinkikk. Dette kikket får dem til å føle seg mer levende, men bare så lenge adrenalinet varer. Når kikket avtar, dukker tvil og depresjon opp, noe som skaper en trang for mer av det samme. Som alle former for stimulering, mer og mer av det er nødvendig for å gi samme effekt. Svik, uansett hvilken form den tar, vil trolig øke i hyppighet og intensitet over tid.

«Bare fordi noe ikke er en løgn betyr ikke det at det ikke er villedende. En løgner vet at han er en løgner, men en som snakker bare deler av sannheten for å bedra er en håndverker i ødeleggelse. »
Criss Jami

Jeg vet at du har opplevd en slik maktutfoldelse på kroppen. Din kjære forstår det ikke. Behovet for kontroll er for stort. Kontrollen døyver smerten over eget svik som er for tungt å erkjenne, selv i de mest private stunder. Når du tenker etter, er jeg sikker på at du forstår, og ser at det er nettopp slik det er.

«Det er slik det er med løgner. Hvis du kan få nok folk til å tro på løgnen din, før du vet ordet av det, vil selv den du har løyet om bli forvirret. Løgnen vil kjenne  seg hjemme og sannheten må banke på utenfor sin egen dør. »
Yvette Christiansë

Veien ut for forræderen og den forrådte er den samme. Det handler om å skape mer verdi og mening i livet. Dette er helt nødvendig, enten relasjonen er liv laga eller ikke. Når du føler deg forrådt, begynner healing og vekst med at du innser at du ikke er ødelagt, men et verdifullt og helt menneske.

Fokuser all din følelsesmessige innsats på healing og vekst. Så vil sunne relasjoner følge av seg selv, og du vil kunne elske og leve fullt ut som aldri før.

Du har lenge vært i en prosess, der healing og vekst har vært fokuset ditt. I det siste opplever du at alt står stille. Du kommer ikke videre. Smerten og mismotet siger inn over deg. Du vet ikke om du orker å fortsette på veien du har begynt ….

Kjære deg. Om litt vil du kjenne deg bedre. Kreftene vil komme tilbake. Situasjonen du er i akkurat nå, kan ikke vare stort lenger. Den vil løse seg selv til beste for alle parter. Du vet det også. Ikke sant?

Våg deg ut i livet igjen når du er klar for det. Inntil da, hvil deg og samle krefter og mot til å danse i regnet som bare du kan.

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være i nærheten av dem.»
Veronica Roth

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Nok er nok!

«Arbeidet du gjør nå for å helbrede og få orden på livet ditt, er det arbeidet som ofte ikke ble gjort av tidligere generasjoner. Jo mer grunn til å være stolt av motet ditt. Jo mer grunn til å være snill mot deg selv når du ikke helt kan finne ut av alt, men likevel forsøker.»
Jeff Brown

Skallet rundt et frø må knuses, før dets kjerne kan vokse til et tre. Akkurat slik må du kjenne smerte for å vokse som menneske. Du må våge å knuse skallet som omgir deg for å komme ut i lyset. Det er først når lyset får opplyse sårene dine at de kan bli leget.

Jeg vet, jeg vet …. Du er redd for smerte og foretrekker å gjemme deg inne i skallet ditt. Det du ikke forstår er at smerten bare vil bli større der du er, fordi det krever så mye av deg å forbli inne i skallet. Alt i deg higer etter å oppleve lysets uendelige skjønnhet og magi. Men du våger ikke og bruker kreftene dine på å finne mening inne i mørket. Et mørke som er ved å kvele deg med sin begrensende kraft.

«Du får styrke, mot og selvtillit ved hver opplevelse der du virkelig stopper opp og ser frykten i øynene.»
Eleanor Roosevelt

Det er vondt å være tilskuer til at du ødelegger livet ditt. Hvor er det blitt av motet ditt? Hvorfor ser du hindringene, men ikke mulighetene som ligger foran deg? Hvorfor er du så feig? Hvorfor nekter du deg selv alt du kunne ha hatt om du bare ….?

«Vi kan klage fordi rosebusker har torner, eller glede oss over at tornebusker har roser.»
Abraham Lincoln

Staheten din vil bli din bane, om du ikke snart gjør slutt på passiviteten din. En passivitet som koster deg uendelig med krefter. Du har bestemt at du ikke egner deg til å leve i lyset og dermed blir det slik, koste hva det koste vil. Styrken din arbeider mot deg, fordi du bruker den til å holde deg tilbake fra livets utstrakte hånd.

Du nekter å svare, når noe eller noen prøver å trekke deg ut fra ditt selvpålagte mørke. For det er selvpålagt.» Jeg er ikke skapt for livet gleder,» sier du. Det verste er, at du faktisk tror det og har gjort det til din største sannhet. Nesten som et mantra.

«Den virkelige oppdagelsesreisen består ikke i å søke nye land, men se med nye øyne.»
Marcel Proust

Du er så redd for smerte, at du påfører deg selv smerte for å unngå en enda større smerte. En smerte som vil oppstå når du får bekreftet at du ikke er verdig andres kjærlighet. I din verdet er det dette som vil skje og du våger ikke å utfordre denne din indre sannhet. Du er så redd. Feighet vil jeg kalle det.

Hvordan vet du foresten at det du tror  om deg selv er sant? Du bare vet, sier du. Av erfaring. Selvmedlidenhet kaller jeg det. Stakkars deg som ikke er verdig. Hører du hvor dumt det høres ut?

Du har rett og slett trukket deg tilbake fra alt som kan utfordre deg og rokke ved det du har bestemt er sannhet. Stakkars, stakkars deg.

Du har vingeklippet deg selv med alt ditt negative selvsnakk.

Heldigvis vet jeg at dypt inne i deg, er det fortsatt liv og et håp, som til tross for det du så iherdig sier til deg selv, ikke har gitt opp håpet om at det finnes et liv for deg også. Du klarer ikke helt å gi slipp på dette håpet. Du drømmer om det. Du lever det ut i tankene dine. Men, men …… så straffer du deg selv for at du har tenkt tanken.

Stakkars, stakkars deg. Hører du hvor dumt det høres ut? Forstår du ikke at det du har valgt å tro om deg selv ikke er sant.

«Fremtiden tilhører de som tror på skjønnheten i sine drømmer.»
Eleanor Roosevelt

 

Sannheten er at du er mer enn god nok for livet. Du har  opplevd å bli sparket mens du lå nede. Du har opplevd svik og du har kjent på nederlag. Det har gitt deg en unik forståelse for andres smerte og nederlag. Så hvorfor kan du ikke se  deg selv på samme måten.  Ser du ikke hvor vakker du er?

Du har gitt etter for mismotet. Du våger ikke tro at noe godt kan skje deg. Når noen strekker ut en hånd mot deg, vegrer du deg og avslår å ta i mot det som så helhjertet bys deg.  Slik kaster du bort dyrebar tid med å slikke dine sår.

«Brent barn skyr ilden,»

heter det i et gammelt ordhell. For deg er det livets mantra.

Jeg skriver ikke dette for å være slem mot deg. Jeg skriver for å riste litt opp i dine inngrodde tankemønstre. Jeg vil så gjerne riste litt liv i deg. Få deg til å reagere. Bli gjerne sint, le …. ja, hva som helst bare du reagerer og faller ut av din selvpålagte passive tilværelse. Du vil se og forstå hvor vakker du er.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Jeg vet at på et tidspunkt vil bare den virkelige og dype sannheten som kommer fra ditt innerste tilfredsstille deg. En levende sannhet, som fornyer seg hvert eneste øyeblikk. Den ville levende sannheten fra ditt åpne hjerte når du endelig våger deg ut i lyset.

Jeg venter i spenning. Ikke la meg vente lenge.

«Forstå og tro
at livet har mer i vente utover
straffen og plagene
du har pålagt deg selv.

Å drukne i en ubarmhjertig
malstrøm av sinne, angst
og selvhat,
er ikke ment å bli
en daglig kamp,
en kamp som prøver å kvele deg.

Ved ikke å akseptere det som er sant,
utsetter du
neste fase i din utvikling
ved å tvile eller trekke deg unna.

Din feighet!!!

Dit mot!!!

Gjennom prosessen med
anerkjennelse og frigjøring av deg selv,
inviterer du helbredelse inn i livet ditt.
Et nytt og magisk liv vil komme deg i møte.

Tenk ikke på det som umulig.
Tenk ikke på å løpe fra smerte.
Tenk på hvor mye du fortjener
av kjærlighet og anerkjennelse. Tenk på det …»

 

 

«La oss gå ut i denne verden,
du og jeg sammen
La oss være oppdagelsesreisende
av hverdagens gleder.
Vi vil reise inn i livets mysterier
og utforske det
vi ikke forstår.

La oss være pilgrimmer i et land
med dører som skal åpnes,
nyte hver erkjennelse,
hver erfaring.
Vi vil være livets hengivne elever,
stille åpne spørsmål,
finne glimt av sannhet
i hverandres øyne.

Du vil ikke insistere på at du eier alle svarere,
og jeg vil ikke late som  jeg  holder alle nøklene.
For du er den opplyste
i aksept av å ikke vite alt.
Og jeg vil alltid være søkeren,
ikke den som hevder å kjenne veien.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden