Beslutninger

Denne bloggen skrev jeg for lenge siden. Kjenner at jeg vil dele den igjen i dag. Livet mitt har sine opp og nedturer som før, og jeg lever godt med det. Det gjør jeg fordi jeg har funnet fotfestet i meg selv og er godt forankret til hjertets stemme. Alt tungsinn fordufter som dugg for solen, når jeg trasker rundt ute i naturen med kameraet mitt. Det gir ro og nærhet til hjertets stemme. Magi, magi.

Alt jeg ser, er godheten som omgir meg, og strømmer både mot meg og fra meg. Den fyller hjertet mitt med kjærlighet, og glede over livet og at jeg er den jeg er akkurat nå. Verken mer eller mindre … jeg er nok.

Her er det jeg skrev:

«Det er ikke fjellet vi erobrer, men oss selv.»
Edmund Hillary

Det er så utrolig mye som fyller sinnet mitt for tiden. Tanker som kommer og tanker som går. Mest plager de meg med sin tilstedeværelse, fordi de har en tendens til å fokusere på det som ikke er slik jeg vil at det skal være. Nemlig alt som er negativt. De minner meg på hvor ofte jeg kommer til kort med det jeg ønsker å fremstå som. Ett skritt frem, etterfulgt av to skritt tilbake har i mange tilfeller blitt en sannhet for livet mitt. Heldigvis hender det at jeg klarer langt flere skritt fremover, før de evindelige ett eller to skrittene tilbake inntreffer.

«Kraftfull: Innse at det som er igjen hvis du slutter å ta din tenkning på alvor ikke er nøytralt – det er ufortynnet kraft av livet som vi alle er.»
Anders Haglund

Mer og mer forstår jeg at det handler om å roe ned sinnet og slippe stillheten som er hjertets stemme frem. Ikke som jeg så ofte gjør, fyller sinnet med unødvendige inntrygg. Inntrykk fra TV, negative mennesker og selvsagt mest av alt et virvar av tanker, ofte usammenhengende. Alt dette hindrer meg fra å finne veien inn til mitt indre rom. På en måte er det som om jeg vegrer meg for stillheten og sannheten som jeg vet finnes der. Jeg vil ikke vite sannheten fordi jeg frykter den. Ikke bevisst, men helt klart ubevisst.

Jeg ser nå at jeg alt for ofte har latt være å ta viktige beslutninger for eget liv på egenhånd. Det er på områder som er viktige for meg, og om jeg mislykkes, … ja, hva skjer? …. faller alt i grus, eller…. ? Nei, selvsagt ikke, men det er det jeg har fortalt meg selv, og dermed ikke klart å stå tryggt alene når jeg tok slike beslutninger.

På overflaten har jeg latt som at alt var i sin skjønneste orden, mens jeg innerst inne kjennte utrygghet og frykt for fremtiden. I stedet for å stå på egne ben, har jeg brukt andres innsikt og synspunter som rettesnor for egne valg.

«Vi har ingenting å frykte, bare frykten selv.»
Franklin D. Roosevelt

Mer og mer har det gått opp for meg at slik kan jeg ikke fortsette. Jeg kan ikke lene meg på andres innsikt når det kommer til viktige avgjørelser for mitt liv. Jeg har forstått det en god stund nå, men jeg har ikke villet innrømme det. Ikke en gang for meg selv

«Det smerter når jeg bryter ut av skallet som omslutter forståelsen min. Lik skallet rundt sæden må brytes, slik at dets hjerte kan vokse seg til et tre, så må jeg også kjenne smerten for å vokse.»

Det er helt sikkert derfor at jeg har hatt så mange forvirrede og negative tanker i det siste. Jeg vet at det er derfor jeg ikke har klart å fokusere på bloggskriving ganske lenge nå. At jeg  heller ikke har klart å ta kontroll over de ekstra kiloene som har lagt seg rundt midjen min, plaget meg, mer enn jeg vil innrømme, selv for meg selv. Jeg har med andre ord satt utallige krav til meg selv som jeg ikke har klart å oppfylle.

Det er da ikke nødvendig å skrive et innlegg hver dag. Dessuten er jeg like ok, enten jeg har noen kilo mer eller mindre. Alt handler om hvordan jeg ser og oppfatter meg selv. Jeg har vært altfor negativ, og ikke trodd og stolt nok på egne vurderinger. Heller ikke har jeg følt at jeg er god nok som jeg er. Det har ført til at jeg har brukt andre som krykker, samtidig som jeg har nedvurdert både egne behov og egne krefter.

Selvsagt kan og bør jeg søke råd hos andre, bare ikke alltid. Det det handler om, er at jeg har trengt bekreftelse altfor ofte. Det har gjort meg urolig, og utrygg overfor egne valg og mine evner til å stå tryggt alene uten andres bekreftelse.

Det handler faktisk ganske mye om godhet. En godhet som jeg har rettet utover og unnlatt å rette minst like mye innover mot meg selv. Jeg trenger rett, og slett og se med godhet på meg selv. Med ekte og fordomsfri godhet. En godhet som er fundert i uforbeholden kjærlighet til den jeg er. I en slik godhet er det stor kraft, et lys som aldri slukner og et evig håp.

«Ser du dine medmennesker med et fordomsfritt og filterfritt hjerte som er dypt forankret i GODHET, kan det endre mennesket totalt.»
Snåsamannen

Jeg kan ikke helt sette ord på når det skjedde. Det bare skjedde. På en måte opplevdes det som at jeg var kommet til et metningspunkt. Dersom jeg ikke skulle gå enda flere skritt tilbake i egen utvikling, måtte noe skje. Det måtte skje innenfra som et behov fra mitt eget hjerte. Ytre påvirkning hjalp ikke mer. Alt handler om å åpne meg opp for livet slik det er, og akseptere og elske meg selv slik jeg er, ikke slik jeg helst ønsker å være. Jeg eier alt i meg som trengs for å være den beste utgaven av meg selv. En utgave som er mer enn god nok på egenhånd, uansett situasjon og omstendigheter.

Og det magiske skjedde. Jeg er i stand til å se storheten og godheten som en omsluttende kraft. En kraft som springer ut fra hjertet mitt, min innerste kjerne. Den lar meg se at jeg ikke trenger å streve etter å bli en annen enn den jeg er. Jeg er mer enn god nok selv om jeg ikke skriver blogg hver dag, eller om jeg ikke akkurat ser ut som en skjønnhet.

Alt jeg ser nå, er godheten som omgir meg, og strømmer både mot meg og fra meg. Den fyller hjertet mitt med kjærlighet, og glede over livet og at jeg er den jeg er akkurat nå. Verken mer eller mindre … jeg er nok.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi elsker, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. Vi trenger å lære å elske oss selv først, i all vår ære og vår ufullkommenhet. Hvis vi ikke kan elske oss selv, kan vi ikke helt åpne oss opp til vår evne til å elske andre eller vårt potensial til å skape. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet.»
John Lennon

Når jeg ser tilbake, er jeg sikker på at jeg har kommet til en slik erkjennelse gjennom stillheten og freden ute i naturen. De mange turene mine har gitt meg tilbake en indre ro. En ro som fjerner meg fra alle de negative tankene og frykten min. Den har vist vei inn til mitt innerste indre …… til hjertet mitt. Der fant jeg det alt sammen, tryggheten og kjærligheten … godheten.

«Hver tanke, ord eller gjerning er basert på frykt eller kjærlighet. Frykt er den energien som trekker seg sammen, stenger, gjemmer seg, hudfletter, skader. Kjærlighet er den energien som utvider, åpner opp, sender ut, avslører, deler, helbreder. Du har et fritt valg om hvilken av disse du skal velge.»
Neale Donald Walsch

Det er nesten umulig å beskrive hvordan det kjennes ut. Jeg er ikke redd lenger for å stå på egne ben. Jeg har sluttet å be andre om bekreftelse på det jeg kjenner er rett for meg. Hvem andre enn jeg skal kunne vite det bedre enn det jeg gjør. Hva fremtiden bringer er ikke så viktig for meg lenger. Så lenge jeg lever hvert sekund, og gjør det beste ut av livet, slik det fortoner seg for meg her og nå, vil jeg adri gå meg vill.

«Når du har gått så langt du kan gå nedover skjebnens elv.
Når du har nådd slutten, og du ikke kan se noen vei fremover.
Da vil seilene bli til vinger og bære deg dit du er ment å være.
For universet har en perfekt plan for hvordan du skal nå din fremtid.

Akkurat når du trenger det, gir universet deg en hjelpende hånd på veien.
I det nøyaktig riktige øyeblikket, kommer den hjelpende hånden du håper på til deg.
Måter å få det til å skje, vises plutselig ut av det blå, bare for deg.
Når du minst venter det, kommer miraklene du har ventet på.
Plutselig åpner minste motstands vei seg for deg. «
Dr Jeff Mullan

Kraften og nærheten til nået, det som er her og nå er ren magi. Jeg kjenner at alt er mulig. Det handler om et positivt fokus. Det handler om å slippe livet til. Ikke motarbeide det slik jeg har gjort altfor lenge.

Jeg har levd altfor mye i drømmen min og ikke i det virkelige livet. Sannheten er at drømmen aldri kommer til meg om jeg ikke gir slipp på den. Det handler om å åpne meg opp for livets strøm og kjærlige omfavnelse. Det handler ikke om å være passiv tilskuer, men om aktiv kreativ deltagelse.

«Jeg tror på alt før det er avkreftet. Så jeg tror på feer, myter, drager.
John Lennon

Alt dette blir mer og mer sant for meg. Hvorfor? Fordi jeg opplever det. Jeg drømmer fortsatt, men jeg tar drømmene mine med meg ut i det virkelige livet og lever dem ut gjennom alt jeg møter hvert sekund, hvert minutt, hver dag, ja alltid.

Jeg trenger ikke andres meninger for å leve mitt liv. Så lenge jeg er sann fra hjertet og ut, kan ingen endre på det jeg vet er sant for meg. Det får meg til å kjenne at Ferdinand Finne sine ord også er mine:

«Den største dagen i mitt liv, var den dagen jeg tok mitt liv i besittelse».

Det kjennes slik fordi jeg har funnet det fokuset jeg skal ha for mitt liv. Uansett medgang eller motgang, vet jeg at det jeg har funnet gjennom å åpne hjertet mitt for godhet og kjærlighet til meg selv, vil bære meg videre fremover. Bare da kan jeg også vise og gi godhet til andre.

Det vil sikkert komme tilbakeslag, og dager da jeg ikke klarer å fokusere på det jeg vet er rett for meg. Uansett vet jeg at jeg alltid vil finne tilbake og kunne hvile tryggt i min egen stillhet.

«Jeg lytter med kjærlighet og fred til det livet lærer meg.»
Louise Hay

Jeg er så glad. Jeg er så velsignet. Hver dag kommer med nye utfordringer og muligheter. Jeg vet at så lenge jeg lytter med godhet til hjertets stemme, så vil jeg alltid kjenne meg trygg. Det er min beste rådgiver og den er gratis.

«Jeg har lært at kraftfull tenkning er et valg – en sinnstilstand. Det er muligheten til å nyte en rose uten tanke på torner. Det er evnen til å feire et liv, selv om det ikke er perfekt. Det er å se blomstene, selv under en regnstorm. Det er beslutningen om å ikke lenger drikke giften av utsatte beslutninger. Det gir meg valget til å slutte å fortelle Gud hvor store problemene mine er og begynne å fortelle mine problemer hvor stor Gud er.»
Steve Maraboli

Og vet du, resultaten lar ikke vente på seg. Gleden over fremgangen i eget liv blir stadig mer dyp og ektefølt. Akkurat nå flyr jeg fremover med syvmilsstøvler. Godt å ha med meg slike opplevelser når livets stormer, mest sannsynlig vil vise seg. Jeg satser på at jeg har motstandskraft til å møte dem med samme trygghet, ro og positive innstilling som når jeg svever på medgangens vinder. Jeg vet at så lenge jeg har tro på meg selv, vil jeg fortsette å oppleve livet som en magisk arena. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

«En vei kan læres ved å begynne å se magien i alt. Noen ganger virker den skjult, men den er alltid der. Jo mer vi kan se magien i en ting, en liten blomst, en mango, noen vi er glad i, jo mer er vi i stand til å se det magiske i alt og i alle. Hvor kommerslutter mangoen og himmelen begynner? «
Joshua Kadison

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverde

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..