Stikkordarkiv: hjerte

Livsvisdom

Mot i flyt

Legg igjen en kommentar

 

«Hvilket mirakel venter du på? Se det … føl det, ferdig formet og levert til deg, kjærlig og perfekt timet. Vit at det allerede er ditt, at det ikke er et HVIS men et NÅR, og la ditt hjerte fylles med takknemlighet. «

Hva er Flyt?

Akkurat som det ikke er noen formel for lykke, er det ingen formel for flyt.

«Flyt er prosesser der ditt engasjement i livet fører til at  glede og kreativitet spontant oppstår.»

Mihaly Csikszentmihalyi

 Flyt er din naturlige tilstand ( din integritet), og dermed et uttrykk for hvem du virkelig er. Dette gir deg et grunnleggende verktøy for å «overvåke» om du er tro mot deg selv, eller om du går på bekostning av deg selv for å glede andre eller for å unngå noe? Skaper det vekst i deg eller styres det av frykt?

Flyt kan oppstå når vi blir utfordret uten å bli overveldet. I et slikt tilfelle, innebærer flyt spenningen ved å gjøre noe vanskelig med mestring.  Vi kan også oppleve  i «flyt» mens vi ser en flott solnedgang, eller når en  baby smiler til oss eller etter at vi hjalp noen som har det vanskelig … Så det er åpenbart mer ved  å komme i flyt enn ferdigheter og utfordringer.

«Flyt opplevelsen blir beskrevet, ikke så mye som en følelse av kontroll, men som et fravær av frykt for å miste kontrollen.»

Mihaly Csikszentmihalyi

Denne setningen inneholder en viktig nøkkel til forståelsen av flyt: Det er en tilstand av å gi slipp, en overgivelse til en høyere intelligens og energi i oss … Det er en tilstand der vi har overvunnet frykt ved sitt motstykke: Kjærlighet (et åpent hjerte).

Hva er mot?

Det er å leve som et helt integrert menneske, leve i flyt. Det vil si å være sann mot meg selv og mine verdier. Og det er ikke lett. Omgivelsene og menneskene rundt meg vil så gjerne ha et ord med i laget.  Det er jo bare å følge samvittigheten sier du kanskje. Men så lett er det ikke, for hva er samvittighet? Samvittigheten er den smertefulle forventningen om en smertefull straff om vi ikke følger den. Den er formet gjennom påvirkning fra samfunnet rundt oss. Det er en internalisert autoritet som vi kontrolleres av. Det kan være religion, kultur, en fars pålegg (selv om han er død styres vi av hva han lærte oss) og mye, mye mer. Samvittigheten er det samme som personlighetens skremte side som avleses som  frykt, den er dragen vår. Dragen kan bare overvinnes ved at vi går inn i oss selv og finner frem til våre skremte sider, frykten vår og bekjemper den  med kjærlighet.

  • Det handler om å ta ansvar for egne følelser, erfaringer og handlinger uten bebreidelser.
  • Det handler om å utøve integritet, være i flyt til enhver tid.
  • Det handler om å være seg bevisst intensjonen bak handlingen.
  • Det handler om å lytte til intuisjonen.Det handler om å handle ut fra kjærlighet og ikke frykt.

Jeg har alltid trodd at jeg har hatt stort mot. Jeg har kjempet mot meg selv og mine egne følelser og begrensninger. Jeg har kjempet for saker ved å stå på barrikadene for de svake i samfunnet. Hva har styrt dette motet spør jeg meg selv? I stor grad frykt og samvittighet. Ikke alltid, men i altfor mange situasjoner har jeg vist mot fordi jeg ikke kan stå imot samvittigheten eller frykten i meg. Med andre ord har jeg i hovedsak blitt styrt av autoriteter, pekefingeren.

Jeg har vunnet mange saker til beste for samfunnet og andre, men mine intensjoner har ikke alltid vært i kjærlighet. Jeg har overvunnet meg selv gjentatte ganger og det har kostet meg mye. Jeg har gjort det i frykt altfor ofte. Ingen har betvilt mitt mot og min endringsvilje. Det har jeg bevist utallige ganger. Men intensjonene mine bak motet har ikke vært verdige den jeg egentlig er mange ganger. Frykten har styrt det jeg har gjort. Mange vil karakterisere  det som mot, men selv ser jeg at det ikke har vært et mot jeg kan vedstå meg. Når jeg handler  med frykten som en styrende kraft vil jeg miste roen og freden handlingen skulle ha gitt meg. Istedet opplever jeg uro og blir tappet for energi. Det er et sikkert tegn på at jeg ikke handler som et integrert menneske og er i flyt.

Gjennom å jobbe med frykten min og det som ligger til grunn for den, har jeg funnet en ny form for fred.  Jeg har gitt slipp på det som har stengt for kjærligheten – frykten. Det vil helt sikkert komme tilbakefall, men jeg vet nå hva som er grunnen, og vil dermed lettere komme i flyt sonen igjen.

Jeg opplever at jeg kan gjøre mye av det jeg har gjort før, men ikke lenger bli styrt av frykt eller samvittighet.  Nå gjør jeg det av kjærlighet og opplever en fred og glede ved de  samme handlingene jeg gjorde før, men nå uten suget i magen og uroen jeg før var fylt med. Resultatet er ikke så viktig lenger, men selve handlingen i kjærlighet. Jeg er overbevist om at intuisjonen min leder meg og lar meg utføre handlinger til rett tid og slik de skal utføres.

Det er heller ikke viktig om andre synes jeg gjør dumme handlinger. Jeg er ikke opptatt av hva andre måtte tenke, så lenge jeg handler i kjærlighet og kjenner fred og ro ved det jeg gjør. Da vet jeg at det er riktig uansett odds. Dette er en ny form for mot som overgår den gamle typen som var smertefull og vond. Dette motet handler om tillit og å våge å stole på både  intuisjonen min og integriteten min. Det skaper helhet og flyt og fred.

«Mitt engasjement, mot, medfølelse, bevisst kommunikasjon og bevisste handlinger vil smelte sammen i skapelsen av et liv i sann kraft.»

Gary Zukav

 Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Ta en pause

Legg igjen en kommentar

 «Du hviler nå. Hvil lenger enn du er vant til å hvile. Lag en stillhet rundt deg, et område av fred. Ditt beste arbeid, den beste tiden i livet ditt vil vokse frem fra denne freden.»
Peter Heller

Bloggen er skrevet en fin høstdag.

Har du noen gang følt at du løper rundt i sirkler uten å få til noe som helst? Jeg har det slik i dag.. I det siste har jeg opplevd et slags vakuum. Jeg føler at jeg sitter fast oftere enn jeg vil innrømme, og ikke helt forstår hvordan jeg skal gå videre fra her jeg er nå. Jeg følte meg rådvill og fanget av denne stillstanden. Jeg trengte å frigjøre meg selv fordi jeg så gjerne vil komme meg videre. Det er for destruktivt å bli her stort lenger.

«Når du omfavne dine positive holdninger og fjerner deg fra all bevisstløs tro som holder deg tilbake, da blir flyten av livet ditt uanstrengt og hyggelig.»

Frykt for at jeg ikke vil lykkes er som et bur som holder meg fast. Tro er nøkkelen som setter meg fri. Og det er ikke bare en enkelt handling, men en prosess, eller sagt med andre ord en livsforvandlende reise. Og alle reiser begynner med en oppfordring til eventyr, og dette eventyret er drømmen jeg har. Jeg er bare slik i villrede for hvordan jeg skal  fortsette herfra. Det er så lett å gjøre feil og ødelegge hele spillet for meg selv.

Her jeg sitter fungerer hjernen min dårlig. Tankene spinner rundt som i sirkel. Jeg finner ikke veien ut og videre. Derfor trenger jeg  en forandring. Den beste forandringen er for meg å ta på meg joggesko og gå meg en tur.

«Hvis du sitter fast og du ikke vet hvordan du skal reise deg, ikke se utenfor deg selv. Se innover i deg selv.»
Thanh Pham

Ute er det nydelig høstvær og jeg vurderer rett og slett, bare gå ut og nyte solen, den klare luften og de vakre høstfargene. Så hvorfor ikke følge Maya Angelou sitt råd som jeg siterer nedenfor. Kanskje inspirasjonen kommer til meg etter en forfriskende stund ute i det fri. Jeg satser på det.

«Alle trenger vi å ta en dag borte fra alt. En dag der vi bevisst skiller fortiden fra fremtiden. Jobb, familie, arbeidsgivere og venner kan eksistere en dag uten oss, og hvis våre egoer tillater oss å tilstå, kan de eksisterer evig i vårt fravær. Hver person fortjener en dag borte der ingen problemer blir konfrontert, ingen løsninger søkt etter. Hver av oss må trekke oss bort fra bekymringer som ikke vil trekke seg fra oss.»
Maya Angelou

Nå er jeg tilbake etter flere timer ute. Tenk jeg fant en enslig hvitveis. Den hadde helt sikkert tatt feil av årstiden. Jeg trasket over svaberg og gjennom skogholt. Utsikten var upåklagelig ut mot havet. Herlig og befriende. Alt kjennes mye, mye bedre allerede.

Sinnstemningen min har forandret seg totalt.

Jeg lever i en fantastisk verden, og er velsignet med inspirerende miljøer rundt meg. Avhengig av hva jeg trenger kan jeg ta en tur på fjellet, til sjøen, i skogen eller rusle gatelangs og vindusshoppe, finne meg en  park og nyte grønne plener og blomsterflor, finne et bibliotek der jeg kan bla i utallige bøker og kjenne på energiene fra det skrevne ord osv. Det er nok av tilgjengelige kilder som jeg kan trekke inspirasjon og styrke fra.

Jeg har vurdert hva som er viktig for. Det jeg tror på og hvilke verdiene mine er styrende for valget mitt, uansett hva jeg velger av skritt videre. Jeg vet jo hvor jeg vil. Problemet mitt er rett og slett hvilken strategi jeg skal velge videre.

For meg er det viktig å bevisstgjøre meg på nytt hva det betyr å leve etter verdiene mine, det jeg tror på og målet mitt. De danner selve fundamentet for det som er viktig for meg. De minner meg om hvem jeg er, hvordan jeg kom meg dit jeg er nå, og hva det er som vil føre meg videre på reisen, uansett hva som kan komme min vei.

«Følg den hvite kaninen.»
Trinity, The Matrix

Å følge den hvite kaninen betyr rett å slet å følge hjertet mitt. Hjertet mitt viser meg gode ideer og leder meg på rett vei. Selv den aller minste innskytelse, magefølelse eller indre stemme som tilsynelatende er ubetydelig kan lede meg til det mest magiske resultatet.

Enten det er noe jeg leser, et inspirerende sitat, eller en kommentar eller historie fra en jeg setter høyt, kan det hjelpe meg til å bli fri fra de begrensende tankemønstrene mine.

«Det er ingen uhell.»
Oogway

Ofte føles det som alt er mot meg, menneskene rundt meg og absolutt omstendighetene jeg befinner meg i. Turen ut hjalp og jeg kan plutselig se at det ikke er så håpløst likevel.

Det er viktig å ha tro, tillit og håp. Være sikker på at livet er på min side. Det hjelper å være positiv og tålmodig. Jeg vet at  positive ting vil skje, gradvis vil det det. Kanskje ikke så raskt som jeg skulle ønske, men likevel…. Jeg er overbevist om at det jeg drømmer om vil skje og jeg kan gå videre i forvisning om at hver dag underveis har sin egen magi. Det handle kun om å ha tålmodighet. Det viktige er å ikke miste troen når noe jeg ikke forutså skjer.

Jeg må rett og slett fokusere på det jeg kan kontrollere, og la en større kraft håndtere de ukontrollerbare omstendighetene. Med nok tid, krefter og læring, vil jeg bli presentert en løsning. Så det handler om å være tålmodig mens jeg vokser som menneske.

«Tålmodighet handler ikke om å vente, det er evnen jeg utvikler til å ha en positiv holdning mens jeg arbeider hardt for det jeg tror på.»

Samtidig må jeg ikke glemme å leve her og nå. Hva hjelper det å ha blikket festet på fremtiden dersom jeg ikke klarer å leve godt her og nå. Det er jo når jeg gjør mitt beste, og engasjerer meg i livet akkurat som det er, at jeg vil få det beste resultatet. For meg er det viktig å være stille og lytte til den indre stemmen min. En stemme som viser meg alt jeg trenger.

«Hvil og være takknemlig.»
William Wordsworth

Det handler også om å bruke det jeg har lært til nå. Rett og slett følge enkle rutiner som kan trygge dagen min. Det kan være hvordan jeg lager meg en kopp kaffe, teknikker jeg har for å våge å gjøre noe som skremmer meg, eller overvinne fysiske plager. Rett og slett bruke erfaringen min, som jeg har tilegnet meg gjennom år av prøving og feiling. Jeg kan til og med spørre andre om hvordan de ville ha løst problemet eller utfordringen min. Jeg kan også lese meg til et svar fra kloke hoder, som har hatt lignende erfaringer, som jeg står overfor.

«Hvile, naturen, bøker, musikk … slik er min idé av lykke.»
Leo Tolstoy

Når jeg ber noen om hjelp, lager jeg muligheten for at 1 + 1 = mer enn 2. Fordi, som mennesker, får vi kunnskap når vi lærer fra oss også. Vi lærer i vår rolle som både lærer og elev. Det ikke farlig å be andre om hjelp. Lenge har jeg vegret meg for å be om hjelp. Jeg ville klare alt selv.

Da husker jeg på hvor godt det er å løfte andre opp. Jeg elsker å gjøre det. Det er ingenting mer givende enn å se andre jeg har hjulpet lykkes like godt som meg, eller gjøre det enda bedre. Uansett føler jeg meg litt delaktig i deres lykke. Derfor er jeg begynt å be om hjelp ofte. Slik er det også lettere å hjelpe noen som er enda mer fastlåst enn meg.

Av og til hjelper det å gjøre noe helt annet for en stund. Sitter jeg fast i et problem, kan jeg legge det bort og konsentrere meg i noe helt annet.

Når jeg har en krevende oppgave foran meg, som å ha en vanskelig samtale med noen, vil jeg lett utsette det til en gang i fremtiden. Jeg gruer meg og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Likevel, noen ganger kan det være lurt å ta meg litt tid før jeg handler. Det kan være lurt å gjøre noe som får med avstresset og dermed klarner tankene mine. Dermed kan jeg tenke mer fritt mens jeg går tur, fotograferer, skriver blogg, mediterer, osv.

«Hvile er ikke lediggang, og å ligge noen ganger på gresset under trær på en sommerdag, lytter til suset av vannet, eller se skyene flyte over himmelen, er på ingen måte bortkastet tid.»
John Lubbock

Jeg trenge å koble hjertet til prosessen og forberede det som er vanskelig. Det er det jeg gjør når jeg gjør noe annet, noe som bygger meg opp. Siden kan jeg komme tilbake å være bedre i stand til å håndtere den vanskelige oppgaven, med mindre stress og angst.

Jeg som du, har et ubegrenset potensiale, men ingen av oss kan gjøre alt, så vi må lære å begrense oss. Samtidig er det noe jeg blir trukket mot, mens andre ting vekker motvilje og avsky. Jeg har evner som gjør spesielle situasjoner lett for meg, og ofte også ferdigheter som jeg mestrer.

Jeg trenger å respektere den naturlige flyten av den jeg er. Hvor tenker og jobber jeg best? Er det sammen med andre eller alene? Begge deler tror jeg, avhengig av dagsformen og hvordan det jeg står foran er.

Derfor var det så viktig for meg, tidligere i dag, å ta meg en tur. På turen fikk jeg stilnet uroen min og den kreative siden min kom til syne. Det jeg opplevde som vanskelig, ja nesten umulig, ser jeg nå på som ganske greit.

«Jeg prøver å frigjøre ditt sinn, Neo. Men jeg kan bare vise deg døren. Du er den som må gå gjennom den.»
Morpheus, The Matrix

Jeg har oppdaget gjennom livets mange utfordringer, at nesten alltid, er hindringene som jeg har foran meg, psykologiske, ikke fysiske. Det er ingen fysiske hindringer, alt finnes inne i mitt eget sinn. Dette er sannheten i livet mitt og alt jeg trenger å gjøre er å  ta metaforisk «neste trinn.» Jeg må få meg  selv i bevegelse i riktig retning igjen, ett lite skritt om gangen.

Akkurat som små solflekker på solen begynner i det små, men når de begynner å bevege seg, eksploderer de med energi og bevegelse. Alt som  trengst er litt kraft for å få det i gang.

«Suksess består av å reise deg bare én gang mer enn du faller.»
Oliver Goldsmith

Jeg er så glad. Nå trenger jeg ikke gå å grue meg for fremtiden. Jeg lever i nået og vet at morgendagen blir slik jeg gjør den til. Det er så absolutt ikke noe galt i å stoppe, samle krefter og starte friskt på nytt igjen.

I morgen er en ny mulighet til å prøve igjen og lære noe nytt.

Det er ikke feil, og det er ikke å gi opp. Det er en læringsprosess. Det er å være et smart, intelligent, levende menneske, og erkjenner at noen ganger er det bedre å hvile og å prøve igjen når jeg er i bedre form.

«Hvor du enn går, legg igjen et hjerteavtrykk.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Magi

Legg igjen en kommentar

 

 

«Det er en flamme av magi inne i hver stein og hver blomst, hver fugl som synger og hver frosk som kvekker. Det er magi i trærne og åsene og elven og steinene, i havet og stjernene og vinden, en dyp, vill magi som er like gammel som selve verden. Den er i deg også, min kjære, og i meg, og i hver levende skapning, det være seg aldri så lite. Selv skitten jeg feier opp nå er stjernestøv. Faktisk er alle av oss laget av stjerner.»
Kate Forsyth

I dag trenger jeg å minne meg selv på hvor mye magi som omgir meg. Derfor her kommer noe jeg skrev en gang ……

Jeg er overbevist om at ekte, ren magi kommer fra hjertet, fra de positive følelsene mine og fra mine mest ektefødte ønsker. Jo mer jeg åpner opp hjertet mitt og slipper lyset inn, jo mer magi vil jeg oppleve.

Det er derfor svart magi er så enkel å oppleve. Den kommer fra følelser som begjær, frykt og sinne. Det er så altfor lett å gi denne mørke magien mye av min oppmerksomhet. Og den vokser fort og har en egen evne til å invadere livet mitt med sitt mørke og dystre syn på alt som er, det som skjer i og rundt meg. Jo mer de negative kreftene får oppmerksomheten min, jo sterkere blir denne magien. Den har en tendens til å fylle meg med sine mørke og dystre krefter. Slik går jeg  glipp av alt det vidunderlige livet som kunne ha vært mitt, om jeg bare våger å åpne opp hjertet mitt for de lyse og varme magiske kreftene.

«Når som helst du føler kjærlighet for noe, det være seg stein, tre, kjæreste eller barn, er du berørt av Gudinnens magi …»
Cate Tiernan

Ekte magi er ikke så lett å oppdage. Den kommer fra noe dypt inne i meg, en sannere og renere kilde. En kilde som er vanskeligere å øse av, vanskeligere å holde på, men i siste instans mer vidunderlig og mye mer kraftfull. Min magi. Den er i hjertet mitt. Den er en manifestasjon av det jeg tror på, det jeg lever ut. Denne magien holder meg oppe. Den beskytter meg mot mørket som så altfor lett vil sluke meg med sine negative krefter.

Den er i alt som er, om jeg åpner meg opp for den. Den er i ønsket om at jeg kan gjøre en annens liv litt lettere å bære. Selv i mørket som ofte omgir meg, rører den ved noe i meg og skaper lys og varme. Den rører ved selve essensen i meg, det som fortsatt er varmt og ekte. Jeg griper det, holder fast til det som en magisk tryllestav, og slipper den lysende energien ut, og inn i sirkelen jeg har skapt ved å spinne magiens nett rundt meg.

Magi kommer fra livet, og spesielt fra følelsene mine. Den kommer fra samme kilde og energi som jeg føler når en rød høstmåne står opp og fyller meg med herlig kriblende spenning og glede. Eller som når den første spiren til liv dukker frem fra den kalde og fuktige vårjorda og jeg kjenner duften av liv, og fyller meg med en uventet flom av uhorvelig glede. Eller lidenskapen som fyller meg når jeg leser et vakkert dikt eller lytter til mektig musikk som gir meg tårer i øynene. Eller når jeg hører den uredde, boblende, smittende latteren til  små barn som leker, eller når de ser på meg med sine åpne ærlige øyne og smiler. Da kjenner jeg klumpen i magen og magiens nett snøre seg sammen i undring og takknemlighet.

«Det er sannheten om magi; du må vite at den fortsatt er her, rundt oss, ellers forblir den usynlig for deg.»
Charles de Lint

Jeg tror på magi. Jeg er født med den. Jeg levde i en verden av magi, full av eventyr og gylne drømmer. Verden var mitt magiske lys, gjennom dens gylne glød så jeg fortiden, nåtiden og inn i fremtiden. Jeg var født med de mest fantastiske undre, ildsprutende drager og stjerneskudd inne i meg. Jeg var født til å synge med svaner og lese skyene og se skjebnen i de små sandkornene på stranden.

Men så, på en eller annen måte ble magien borte. Den ble tatt fra meg av velmenende voksne som trodde de gjorde godt. De fikk meg til å tro på det de mente var rett tro. Gikk ikke det, dasket de den bort, vasket den bort eller kjeftet den bort. Alt ble ikke fortalt i ord, men presset fra de voksnes verden ble for tungt å bære for en som var ung og sårbar. På alle tenkelige måter ble jeg fortalt at jeg måtte vokse opp og bli ansvarlig. Drømmer og magi hørte ikke sammen med livets alvor. Slik oppsto den svarte magien når frykten, begjæret og sinnet tok over.

Hvorfor måtte alt dette skje? Det er vanskelig å forstå. Likefullt har jeg en oppfatning om at det å leve i ekte magi skaper avstand til alle som lever i fornuft og plikt. Når fornuften og plikten blir konfrontert med den uhemmede villskapen, kjærligheten og gleden alle som eier magi utstråler, blir den skamfull og trist, fordi den har latt den magiske kraften få lov til å visne og dø i seg selv. Barndommens minner om eventyr og magi er kun et minne, et minne som er uønsket fordi det gjenkaller de tapte drømmene, og viser så tydelig et liv som ikke er levd slik drømmene visste det skulle leves.

«Hvorfor synes det å være så lite magi i verden i disse dager? Det er fordi folk har sluttet å tro på den eller mister kontakten med den mens de vokser opp. Det er fordi vi har blitt så sofistikerte og mistet våre gamle og naturlige røtter. Det er fordi religion, vitenskap og utdanning har lært oss at magi ikke eksisterer. At selv å anta at den ikke eksisterer – som for mange er altfor stort et «hvis» – derfor kan den ikke gjøre jobben. Deres selvoppfyllende profeti  er komplett, de vender seg deretter rundt og sier «Der ser du, det er ingen magi i verden, akkurat som vi sa.» Og vi og verden er alle dårligere som følge av dette. Jeg mener, hva sitter vi igjen med? Nisser, påskeharen, Harry Potter og tannfeen».
H.M. Forester

Sakte men sikker er jeg på vei inn i det magiske riket igjen. Jeg blir ustanselig minnet om det gjennom alle de små hendelsene og synkronitetene som møter meg.

Sannheten om livet mitt er at jeg for hvert år som gikk, kom lenger og lenger bort fra det magiske livet jeg ble født med. Livet er fullt av ansvar, noe er godt, noe ikke så fullt så godt. Noen jeg har kjær dør. Jeg mister grepet, av en eller annen grunn. Det er ikke vanskelig å miste kjernen av hvem jeg er, i en verden full av uendelige labyrinter til å gå seg vill i. Livet i seg selv gjør sitt beste for å ta minnet om magi bort fra meg. Jeg forsto ikke at det skjedde, helt til jeg en dag følte at jeg hadde mistet noe. Jeg var ikke engang sikker på hva det var.

«Vi trenger ikke magi for å forvandle vår verden. Vi bærer alle på kraften vi trenger inne i oss selv allerede.»
J.K. Rowling

Men nå vet jeg!

Minnene om magi er viktig for meg. De utgjør en stor del av hvem jeg ønsker å være. Jeg trenger minnene for å trylle frem magien igjen. Jeg trenger å vite og huske, og jeg ønsker å fortelle det til deg.

«Hvis du ikke tror at hjerter kan blomstre seg plutselig større, og at kjærlighet kan åpnes som en blomst ut av selv de vanskeligste stedene, så er jeg redd for at for deg vil veien være lang og brun og goldt, og du vil ha problemer med å finne lyset.
Men hvis du tror, så vet du allerede alt om magi. »
Lauren Oliver

Og jeg tror.

Jeg ikke bare tror, jeg vet at magi finnes. Jeg opplever den hver eneste dag. Jeg er ikke lenger redd for at andre skal le av meg når jeg snakker om magi. Om noen skulle mangle tro, så er det deres tap. Istedet prøver jeg å gjøre det jeg kan for å vise dem noen av livets mange magiske øyeblikk. For når de finner magien, blir selv den tristeste dag omgjort til en vidunderlig opplevelse.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige stedene. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

Som i går da jeg gikk tur og forvillet meg inn i et villniss med høyt gress og et vått og surklende underlag. For hvert steg jeg tok, sank jeg ned i underlaget og skoene fyltes med myrvann og ble tyngre og tyngre. Jeg måtte se meg for, for hvert skritt slik at jeg ikke falt og ble gjennomvåt. Et stykke unna kunne jeg høre en fugl som fløy opp. Den ble sikkert skremt av lydene fra skrittene og pusten min. Bak meg kunne jeg se og høre bekken sildre, og lage svake klukkende lyder mens den banet seg vei ned mot Lågen. Vinden pustet meg i nakken og ga litt lindring for den svette kroppen min. Til tross for at det var sent på året, varmet den vakre høstsola, og fikk meg til å ønske at jeg hadde kledd meg litt lettere.

Til tross for det ulendte terrenget nøt jeg turen. Og så, mens jeg skulle til å snu, falt blikket mitt  på bakken og alt opphørte å eksistere, foruten det lille unnselige underet der på bakken. Et lite under av spundne flortynne tråder, med glitrende dråper av vann som lå som et sølvkjede rundt det hele. Så uendelig vakkert og rommer et utall vakre følelser av nærhet, tilknytning og kjærlighet når jeg bare tillot meg selv å se det med det magiske blikket mitt.

Eller når jeg tar et bilde rett mot den disige, men så gylne og varme sola, vel vitende om at bildet vil bli mislykket. Jeg bare må ta det, fordi opplevelsen gir meg slik glede og jeg ønsker av hele mitt hjerte å bevare øyeblikket. Og så når jeg kommer hjem og ser at det mislykkede bildet inneholder et vakkert budskap av ren magi. Det er et hjerte som vender nedover og stråler raust sitt magiske lys og glede over jorden. Kan jeg da betvile at magi finnes. Det er ikke mulig når hjertet mitt renner over av lidenskap og glede for et slikt vakkert omen. Det er bare å tro og jeg vil se.

«Jeg ønsker å være magi. Jeg ønsker å berøre hjertet av verden og få den til å smile. Jeg ønsker å være en venn av alver og bo i et tre. Eller under en ås. Jeg ønsker å gifte meg med en månestråle og høre stjernene synge. Jeg ønsker ikke å late som magi finnes lenger. Jeg ønsker å være magi. »
Charles de Lint

Noen ganger, har de minste øyeblikkene i livet den størst innvirkningen på meg. De svever dypt inn i hjertet mitt, og appellerer til selve kjernen av den jeg er. De plasserer seg dypt i minnet og viser meg en magi som jeg ikke en gang visste eksisterte.

«I dybden vil et lys vokse,
En sølv glans kjenner ingen skygger,
Som vinger utfolder seg på himmelen,
Som sirkler rundt et skinnende øye,
Jager bort mørket,
Selv dypet vil kjenne sin dag,
For hver skygge har sin ende,
I lys!
Livet vil komme tilbake igjen! »
Robert Fanney

Det kan være en hverdagslig magi, den uforklarlige tilhørigheten jeg opplever eller synkroniteter som oppstår og er helt uforklarlige. Den hviskende stemmen, det skjulte nærværet, når jeg tror at jeg er alene.

De er som de umistelige stundene sammen med noen jeg har kjær. Nærheten og kontakten uten ord mellom oss. Alt som ikke sies, men som likevel er sterkt tilstede i varmen og forståelsen som spinner sitt usynlige gylne bånd mellom oss. To sjeler som vibrerer på samme frekvens og møtes som ett i kjærlighet. Skulle ikke noe så vakkert være magi.

«Hvis du ser hardt og lenge, kan du finne oss. Hvis du lytter hardt og lenge, kan du høre noen av oss, kall på noen av oss om du ønsker.»
Tamora Pierce

Jeg vet at det er lett å gå glipp av magien. Fyller jeg sinnet mitt med negative og pessimistiske tanker, ser jeg verden med skylapper. Jeg ser bare deler av den og oppdager ikke undrene som utfolder seg rundt meg. De som finnes i naturens mange ansikter, menneskers nærhet og varme, eller i de små, men ofte grensesprengende hendelsene som skjer meg. Og ikke minst som vokser frem i meg og rundt meg gjennom kreative ideer som skapes i bevisstheten min.

«Følelser av fred, men flyktige, gjorde det lett å gli inn i en forestilling av mørke. Rosens skygger sa at de elsket sola, men at de også elsket mørket, hvor deres røtter vokste gjennom det lysfrie jordens mysterium. Rosene sa: Du trenger ikke å velge.»
Robin McKinley

Jeg forstår at kontrasten både i meg og rundt meg er en del av magien. Jeg velger å se etter magi selv i det som i utgangspunktet kjennes vondt og negativt.  Og som ved et trylleslag utspinner livets alkymi seg. Jeg har forvandlet nederlag til seier, sorg til glede, smerte til ekstase og en uendelighet med utrolige opplevelser skapt av intet. Det som likevel ikke er intet, men et rom fylt av den vakreste magi.

«Vi er berørt av tryllestaver. For bare en brøkdel av vårt daglige liv er perfekt, der vi er absolutt fornøyde og i harmoni med jorden. Følelsen forsvinner altfor fort. Men minnet – og i påvente av andre mirakler – støtter minnet oss alltid i kampen.»
John Nichols

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Tillit til kjærligheten

Legg igjen en kommentar

 

«Engasjement er grunnlaget for åndelig vekst. Uten det flyter du på tanker, ønsker, begjær, og ujordet ambisjoner i beste fall. I verste fall blir du blåst rundt av skremte deler i din personlighet som regndråper i en storm.»

Gary Zukav

Det kan hende noen ganger at jeg som et følsomt og sårbart menneske, opplever å ikke bli møtt som den jeg er og alt kjennes håpløst.  Jeg har en fornemmelse av at det jeg er, ikke er godt nok. Blandede følelser av tristhet, glede, ensomhet, og lykke skyller inn over meg som dønninger fra åpent hav.  Jeg er ikke sikker på om det er godt eller dårlig.

Andre ser meg ikke som jeg er. Omgivelsene, verken holder eller støtter meg. Alle de gamle drømmene mine om kjærlighet, om intimitet, om «livsoppgaven min», faller bort, og oppløser seg i de store, tunge bølgene som om de aldri har eksistert.

Det jeg opplever er som en  dundrende stillhet i hjertet mitt. Jeg forstår at jeg må foreta vanskelige valg for å bevare det. Vil jeg skape et hjem for tristhet?  Skape et fristed for forvirring? Gå i kompaniskap med usikkerheten?

Jeg vet bare at jeg ikke kan gjøre noe av dette. For da forlater jeg det sårbare hjertet mitt og sender det bort som et uønsket barn ut i en ensom ørken.

Stoler jeg på hjertet med livet mitt?

Jeg  har et ansvar for å ikke stadig minne meg på hvor såret og knust jeg er … Men å overgi meg dypt og uten forbehold til hjertets stemme, slik at det kan fylle meg meg magi og takknemlighet igjen. Og gjøre det med hele meg, med alt jeg er!

Jeg kan snakke hele dagen, og analysere sårene mine og alle hvorfor. … Men det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å slippe hjertet til og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn.

Hjertet er med meg overalt. Det har aldri forlatt meg, og vil aldri gjøre det. Det vil fortsette å fremstå som veien, i kjærlige, voldsomme, fredelige, og stormfulle former inntil alt i meg er satt i brann.

Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre … Andres reaksjon spiller ingen rolle …. Hjertet guider meg til der jeg trenger å være og når. Det krever at jeg ikke  forholder meg  passiv, og venter på bedre tider eller følger råd fra andre på en måte som ikke helt er på linje med min  sannhet.

«Dagen beveger seg herlig fremover!
Ikke benekt din storhet i dag
Vær sterk og målrettet
Ha skjønnhet i fokus
Gjøre godt vil tiltrekke det samme
Fall inn i øyeblikkene og nyt. »

Gigi Galluzzo

I slike stunder er det godt  å minne meg på noen viktige sannheter:

Jeg er akkurat her jeg er for å lære og jeg vet at jeg er ivaretatt.
Jeg er akkurat her for å lære andre noe og jeg vet at jeg er ett med alt som er.
Jeg lærer av andre  og jeg vet at det handler om å hjelpe hverandre.
Jeg er unik, og jeg vet at jeg har en livskraft som er større og sterkere enn jeg noen gang kan klare å forestille meg.

Kroppen min kan heales, og jeg vet at ved å tenke positivt vil jeg komme lenger enn jeg aner.

Psyken og tankene mine kan spille meg et puss, men til syvende og sist er det hjertet som styrer livet mitt.
Miraklene er nær meg bare jeg er åpen og villig til å ta imot.
Livsviljen min kan føre meg til nye høyder, bare jeg våger å slippe den helt fri.

«Overgi deg helt til kjærligheten»

Kute Blackson

Det er som å se inn i solnedgangen på en klar ettermiddag om høsten, og vite at jeg når som helst kan oppleve kjærlighetens magi på de utenkeligste måter, eller jeg kan bli møtt med dype bølger av ømme følelser og opplevelser.

Uten en gang å være bevisst hva som skjer, har jeg inngått et løfte om å inngå fellesskap med alt som er. Det er et øyeblikk av ren velsignelse.

Jeg setter til side den gamle, vante tenkningen om å endre, forandre, bytte, ut eller «helbrede» det som er. I stedet inngår jeg en ubetinget forpliktelse til  godhet og åpner hjertet mitt slik at det kan bli fylt av lys.

Det handler ikke om å overgå meg selv. Det er ikke løsrivelse eller tilknytning. Det handler ikke om forlate kroppen min. Det er ikke å forkaster skyggen min. Det er ikke å hamre løs på historien min. Det er ikke påtatt positivitet.

Det handler om inkludering. Det er å være forbundet. Det er skygge og lys. Det er hjertevarm tilstedeværelse. Og tilstedeværelse finnes ikke om jeg unngår den jeg er. Å være nærværende akkurat her og nå, er det som betyr noe.

Jeg har kjent mange som skylder på andre for alt vondt som hender med og mot dem. Jeg har selv til tider vært full av beskyldninger mot andre for hvorfor livet mitt er slik det er.  Når jeg skylder på andre,  tar jeg ut humørsvingninger, frustrasjoner og vanskeligheter, uten hensyn til hvordan det kan oppleves. Faktisk, nyter jeg  effekten av å velge å dumpe det vonde jeg opplever, i en falsk tro på at det  vil forbedre min egen følelsesmessige tilstand. For et bedrag.

Det virker selvsagt ikke. Den andre ytterligheten handler om å skylde alt på meg selv, å bære alt inne i meg og holde det der, full av selvbebreidelser. Må innrømme at jeg til tider har vært der også.

Det skaper lidelse.

En sunnere tilnærming er sunn emosjonell frigjøring. Det skjer når jeg kan lærer å eie og uttrykke følelsene mine på en ekte og hensiktsmessig måte, uten å føle skam eller unngå dem. Først da slutter jeg  å skade andre og meg selv.  Å skylde på, eller å føle skam er å undertrykke en viktig del av meg selv. Undertrykkelse kan bare føre til enda større lidelse.

Det beste er å invitere skyggene i meg helt frem i lyset hvor jeg kan eie og ære dem. Det er nødvendig å gi slipp på de emosjonelle bindingene mine. Det er ingen skam i det.

Jeg har ingen rett til å ønske meg mer, til jeg fullt ut forstår hva jeg allerede har. Det er ikke mengden som teller, men de velsignelsene jeg er i stand til å motta fra det jeg har.

«Et stykke gammelt brød gir mer til tiggeren, enn et nytt hus til de som er rike.»

Alt jeg har, har uendelige velsignelser for meg skjult inne i seg. Jeg trenger å lære å motta dem.

Det er nødvendig å kommunisere dypt og åpent det som er meningsfullt for meg. Det handler om å åpne hjertet mitt. Dele dybden av hvem jeg er, min frykt, min sårbarhet, det jeg har av forventninger og hemmeligheter, det som tenner meg og det som inspirerer meg. Når jeg åpner hjertet mitt, skaper jeg kjærlighet på den reneste måten.

Å være ekte meg, er den største åpneren for hjertet. Kjærlighet er den største åpneren for sjelen.

Å se dypt inn i en annens øyne, er å se uendeligheten smile til meg. Da erkjenner jeg at et menneske er full av sårbarhet, ømhet, frykt, mot og skjønnhet, Det oppleves  som et under og et privilegium å få et glimt inn i en annens hjerte.

Ved å feste oppmerksomheten bort fra meg selv, kjenner jeg  kjærlighetens sjel.

«Ingen lover.
Bare kjærlighet.
Kjærlighet er grunnlaget for alt.
Jeg er kjærlighet.
Når jeg ønsker å ha mer ut av livet mitt ..
…. Overgir jeg meg fullt ut til å elske.
Nå»

Jeg er vitne til magi og hvordan den vises forskjellig i min verden når jeg tar 100% ansvar for de måtene jeg forholder meg til det jeg ser i andre. Når jeg slutter å ville endre, helbrede, eller fikse dem, gir det meg mer rom og muligheter oppstår som ren magi.

Vi har så mange muligheter til å vokse, og bli større enn «våre» sår. Det kreves at jeg ikke venter på at andre skal endre seg før jeg våger å åpne hjertet mitt for dem. Eller at jeg selv skal endre meg før jeg våger å åpne meg. Det handler om å være den vi er sammen.

«Fred er ikke fravær av konflikt, men tilstedeværelse av kreative alternativer for å svare på konflikten.»

Dorothy Thompson

Mennesker jeg engasjere meg i har vist meg min dypeste sårbarhet.

Jeg har et ansvar for ikke å minne andre på hvor såret og knust de er … men å overgi meg  til det som er akkurat her og nå mellom oss.
Jeg kan snakke hele dagen, og analysere det som har gått galt og alle hvorfor. Men det hjelper ikke  det grann.

Det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å åpne hjertet og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn. Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva andre gjør eller ikke gjør. Andres reaksjon spiller ingen rolle. Hjertet guider meg der jeg trenger å være og når. Det handler om å være tro mot min egen sannhet og ingen andres.

En del av min opprinnelse som menneske handler om konkurranse og tilpasning. Noe  i meg sier at jeg må være forsiktig med å eksponere meg. Jeg kan ikke la hjertet være for åpent, for da vil jeg bli skadet. Alle blir vi skadet. Den ekstreme reaksjonen på å være skadet er å lukke hjertet. Når jeg gjør meg usårbar mister jeg noe veldig verdifullt. Jeg setter meg selv utenfor rommet med risiko, der muligheter og vekst lever.

Å risikere gjør vondt, skuffer meg til tider og lar meg trå feil. Likevel gir det meg en viktig åpning for å endre meg og komme frem til sannheten.

Jeg har sluttet med å se sårbarhet som noe jeg trenger å skjule eller komme over. Det langsomme og vanskelige arbeidet med å leve ut sårbarheten holder meg midt i livets bølge.

Det er nødvendig å lære å se sårbarhet som en døråpner til velsignelse.  Sårbarheten viser vei inn i min indre verden, til hjertet mitt.  Når jeg  gir kjærlighet, er jeg mest menneskelig og mest sårbar.

Derfor går jeg ut i livet og lever med alt jeg er.  Dette er livet. Jeg skal lære, og lære bort til andre. Jeg skal vokse, erfare og føle.

Jeg griper dagen, og gjør akkurat det jeg ønsker å gjøre. Ikke det jeg tror andre forventer av meg. Ikke det jeg tror jeg må gjøre. Det er min kraft, mitt ansvar og mitt valg. Jeg er meg selv. Jeg er ekte. Jeg er bra nok akkurat som jeg er. Jeg er unik og kraftfull.

Jeg gjør det i kjærlighet til meg selv og livet.

«Ingen andre kan velge din holdning for deg. Perspektiv og valg av holdning gir deg muligheten til å være i kontroll. »

Irene Dunlap

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Hindringer i veien

Legg igjen en kommentar

 

 

«Hvis jeg kan se smerte i øynene dine, så del tårene dine med meg. Hvis jeg kan se glede i øynene dine, så del med meg smilet ditt. »
Santosh Kalwar

Denne bloggen skrev jeg for noen år siden. Den må jeg bare dele på nytt i dag.

Jeg kjenner meg så uendelig takknemlig for livet. Hjertet mitt fylles med en enorm glede over å være til. Jeg vet ikke hva dagen bringer, men jeg vet at  det som skjer det skjer fordi jeg trenger at det skjer. Det er både et løfte og en trygghet i det.

«Mange sier at det vi alle søker er meningen med livet. Jeg tror ikke det er det vi egentlig søker. Jeg tror at det vi søker er en opplevelse av å være i live, slik at våre livserfaringer på det rent fysiske planet vil ha resonanser med vårt eget innerste vesen og virkelighet, slik at vi faktisk føler henrykkelsen av å være i live. »
Joseph Campbell

I går var jeg sliten etter dagen før og hadde rigget meg til foran pcen for å skrive litt, meditere og ellers gjøre ingenting. Slik ble det ikke. Telefonen ringte og det var barnebarnet Stefan på 4 år som sa at han ville bli med bestemor på tur. Og da, selvfølgelig ble planene endret sporenstraks. Jeg fikk på meg turskoene og  hentet  den unge mannen. Jeg handlet på invitasjonen.

Og selvsagt hadde vi det supert. Vi fant fine steiner, artige pinner, store steiner å klatre på, en gul båt som het Ole  og bratte trapper å gå i. Bakken var dekt av  et hvitt teppe av hvitveis. Stefan syntes ikke det gikk ann å stråkke på dem, så han var forsiktig med å gå utenfor stien. Hva var det alle fuglene sang om, mon tro? Kanskje de bare ville si hei …. Knirking fra trær som svaiet i vinden, var litt skummelt. Han godtok forklaringen min og da var det bare moro.  Tenk på stranden var det kastevinder som blåste capsene av hodene våre. Heldigvis fanget vi dem før de blåste på sjøen. Noen ganger løp han foran, andre ganger tuslet han bak meg, ofte tok han hånden min og vi gikk sammen ….

Han ble litt engstelig da jeg et øyeblikk ikke fant det blå merket som fortalte oss hvor vi skulle gå. Ville han få se pappa igjen, undret han. Klart du får, sa jeg. Vi finner en vei. Forsikringen min beroliget han og vi fant en sti som førte opp fra stranda vi gikk på. Den hadde over hundre trappetrinn minst. Han nærmest løp oppover, så moro var det. Vel oppe ville han ned igjen for enda en trappetur.

Så så vi en stor gravemaskin. Den var flott syntes Stefan. En slik ville han gjerne ha når han ble stor.  De siste hundre meterne kom vi inn igjen på stien vi startet fra. Der hadde Stefan gjemt to fine steiner som han måtte ha med seg hjem. Tenk vi fant dem igjen under samme busken han la dem fra seg og de ble behørlig fraktet til bilen. 6,2 spennende kilometre uten et negativt ord. Bare moro.  Turen ble avsluttet med is selvfølgelig.

Det er herlig å oppleve naturen og livet med et barns øyne. Alt blir spennende, og gir en påminnelse om at alt handler om hvordan jeg ser på livet og det som skjer rundt meg.

Det handler om å ta imot livet slik det er. Se på både medgang og motgang som en del av det som former meg og gjør meg til den jeg er. Uansett hva som skjer, kan jeg bruke det til å lære noe nytt om livet og om meg selv. Når jeg møter hindringer blir jeg tvunget til å stoppe opp og finne nye løsninger. Kanskje det akkurat i det som synes så tungt finnes gull, noe som kan endre måten jeg ser på livet og det som hender rundt meg. Jeg får ny innsikt som kan gi meg et rikere og mer meningsfylt liv. Med andre ord, jeg vokser som menneske.

Som da jeg gikk på tur for noen dager siden. Jeg snublet i en trerot og falt hodestup fremover. Et øyeblikk undret jeg på om jeg var like hel fordi det gjorde så vondt. Så ble alt glemt. Jeg hadde rett og slett snublet rett foran en åpen tredør inn til en liten fjellhule. Hulen var magisk. Jeg fikk tatt et utall av bilder  både utenfor og inne i hulen som i mine øyne var både spennende og vakre. Hadde jeg ikke falt hadde jeg bare gått intetanende forbi og  gått glipp av all magien.

For meg ble det en påminnelse om hvordan selv de mest smertefulle opplevelser, kan gi noe positivt. Jeg tror at det ofte handler om å stoppe opp og stille meg selv spørsmålet: «Hva kan jeg lære av dette? Hva trenger jeg å Lære?»

Vi går så ofte i våre nedfelte mønstere uten å løfte blikket. Det er så mye vi forteller oss selv som kanskje ikke er sant. Skyer skygger for solen og vi ser ikke tydelig lenger. Vi henger oss opp i de gamle historiene om hvor lite elskelige vi er, hvor uverdige vi er osv.  Skyene over oss fyller sinnet vårt med negative tanker som snubletråder, eller røtter  som feller oss og lar oss bli liggende nede for telling.  Det er da det gjelder å se seg rundt. Fra bakkenivå får vi et annet perspektiv som kan hjelpe oss med å finne nye veier.

Det har sjedd i mitt liv ofte.

«Når jeg er aller lengst nede, da bær det mot morgengry»

Det handler om å se på mulighetene foran deg. Glem det som var, glem frykten for fremtiden og se livet som det er. Lev livet  her og nå. Ikke lev etter gamle regler eller slik noen forventer at du skal leve.

Jeg farget håret mitt turkis. Ok da, jeg angrer på det, men jeg gjorde det. Heldigvis kan jeg når jeg vil endre på fargen. Slik er  det med livet også. Det som ikke fungerer kan vi endre på ved å akseptere det som det er og defra foreta de riktige endringstiltakene.

Vær nyskjerrig på hvorfor og hvordan du opplever … livet. Hvorfor tenker jeg slik når det skjer?  Hvordan kan det ha seg … osv.  Spør deg selv om hva  den som elsker seg selv ville gjøre? For ofte er det nettopp manglede kjærlighet til oss selv som fører oss ut i det mest turbulente farvannet.

«Freden og gleden du lengter etter er alltid med deg, og har alltid vært – akkurat her inne i deg»
Mary O’Malley

Tenk over:

Hva ville livet ditt ha vært  …
… Om du virkelig stolte på deg selv og ditt liv – alt sammen?
… Om dine utfordringer, snarere enn å være endeløse problemer som må løses, ble døråpninger inn i healingen du lengter etter?
… Om du oppdaget at freden du lengter etter alltid er med deg akkurat her, akkurat nå?
… Om du våknet opp hver morgen med en glede over hvor eventyret kommer til å ta deg i dag?
Det er helt opp til deg hvordan du velger å se på det alt sammen. Tror du det ikke, se en gang til. For du er da ikke et offer, eller …..?

… Glede og indre fred er din fødselsrett, og å møte din egen frykt og selvfordømming med nysgjerrighet og medfølelse er døråpningen.

…. Trangen du har til å oppføre deg på en bestemt måte, spesielt stikk i strid med det du ønsker, er ikke en indikasjon på at noe er galt.  Det viser deg bare noe du trenger å jobbe med i deg selv og i relasjoner til andre mennesker. De er døråpninger til gleden over å være fullt levende hvert eneste øyeblikk.

De lover ikke bare gode dager, men et liv levd fra hjertet. Et liv som pulserer med deg, og mot deg og viser deg de mest magiske skatter fordi du våger gripe dem. Ved å lære å svare i stedet for å reagere, kan du finne alle de skjulte gavene. Herlig ….ikke sant?

«Det er et gigantisk sprang i din oppvåkning når du innser at din lidelse ikke kommer fra det som skjer i livet ditt. Lidelse kommer fra historiene dine om det som skjer. »
Mary O’Malley

«Men hvordan skal jeg svare?» spør du gjerne. «Jeg våger ikke handle annerledes.» Tenk på konsekvensene ….

Det handler om å lytte så dypt at du forstår hvorfor du handler som du gjør og løper bort fra gleden over livet. Ved å kjenne på de vonde følelsene dine kan du gå deg vill i dem. Derfor er det viktig å møte dem ved å forholde deg til dem, gi dem oppmerksomhet. De er der for å vise deg hva du trenger å arbeide med, slik at de kan forvandle seg tilbake til frittflytende energi, og skape fremgang og glede til livet ditt.

Å bli klar over hva den fordømmen stemmen inne i deg gjør, vil gi deg mot til å åpne hjertet ditt. Da vil hjertet utfordre deg til å svare med inkludering, heller enn å svare med sinnets sammenlignende og fordømmende stemme.

«Når du kjenner at du strammer deg, signaliserer det at du trenger å bli nysgjerrig på hva du opplever. Når du strammer deg, er det en garanti for at det er noe du gir motstand.»
Mary O’Malley

Hva er motstanden i ditt liv? Hva er det i deg som du ikke vil møte, erkjenne?

Jeg er overbevist om at klarer vi å se på livet, og  den vi er med et åpent og kjærlig sinn, vil alt forandre seg. Med andre ord handler det om å se med hjertet og ikke med sinnet.

Jeg vil gi deg et eksempel hentet fra  en bok skrevet av Mary O’Malley, «What’s in the way is the way – a practical guide for waking up to life.»

Forestill deg at foran deg sitter en du elsker dypt. Husk da hjertet ditt var fullstendig åpent for  han/henne og tillat hele deg å føle denne kjærligheten. Om du observerer nøye, vil du føle at energien i brystet ditt forandrer seg. Brystet vil utvide seg, åpne seg opp og til og med gløde. Om du forblir i denne tilstanden lenge nok, vil du oppleve at hele kroppen din gløder.

Så kan du forestille deg  en gang du strakk deg etter en du elsker, kansje du var redd for å miste hans/hennes kjærlighet, eller du var sint for noe han/hun hadde gjort. Legg merke til at bare ved å forestille deg en slik begivenhet lukkes åpningen i brystet, og resten av kroppen din trekker seg også sammen i det sinnet ditt blir tett og restriktivt. Det er dette som skjer når hjertet ditt lukker seg.»

Når du frir hjertet ditt for skyene og mørket, det du av gammel vane forteller det, vil det åpne seg og gløde mot livet. Da har du forlatt tilstander fulle av frykt, fordømming, motstand, tvil, forvirring, skam og vaner med å kontrollere alt du gjør for å slippe å bli såret enda en gang.

Det er som trerota jeg snublet over. Den gir meg muligheten til å reorientere meg og se fra en annen innfallsvinkel, med et barns naturlige nyskjerrighet og undring over livet, på det som syntes så «farlig» eller kjedelig.

«Den eneste måten å få det du egentlig ønsker er å vite hva du virkelig ønsker.
Den eneste måten å vite hva du egentlig ønsker er å kjenne deg selv.
Den eneste måten å kjenne deg selv er å være deg selv.
Og den eneste måten å være deg selv, er å lytte til hjertet ditt.
Jeg gjør.»
Ukjent

Er det ikke magisk, vi har alle svarene vi trenger i hjertet vårt. Det handler rett og slett om å åpne det opp og lytte til hva det forteller oss.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Det umulige budskapet

Legg igjen en kommentar

 

«Du kan lukke øynene for det du ikke ønsker å se, men du kan ikke lukke hjertet ditt for det du ikke ønsker å føle.»

Johnny Depp

Denne uttalelsen betyr for meg at jeg gjerne kan lukke øynene for å utslette det som er ubehagelig, men hjertet, og sinnet vil aldri glemmer smerten og skaden, eller muligheten for glede og kjærlighet.

Noen ganger kan jeg ikke fortelle en annen hvordan jeg føler meg. Ikke fordi jeg ikke stoler på den andre eller at jeg tror vedkommende vil synes jeg er rar, men fordi  det er vanskelig å finne de rette ordene for å få den andre til å forstå. Det gjør meg frustrert. Mennesker tar det som skjer på hundre forskjellige måter, og det er derfor det er så vanskelig.

«Noen ganger har livet en grusom følelse av humor, noe som gir deg det du alltid ønsket på det verst mulige tidspunkt. »

Lisa Kleypas

Frykt for å tabbe meg ut, for å ta et feil valg er mye større i tankene mine enn de er i virkeligheten. Jeg kan ikke la frykt få stoppe meg. Livet mitt  må leves slik at jeg aldri trenger å angre på de sjansene jeg ikke tok, kjærligheten jeg aldri slapp inn eller gavene jeg aldri ga.  Anger smerter og tynger mer enn noe annet jeg vet om.

«Skjebnen er aldri rettferdig. Du er fanget i en strøm som er mye sterkere enn du er.  Kjemp mot den og du vil drukne ikke bare deg selv, men de som prøver å redde deg. Svøm med den. og du vil overleve »

Cassandra Clare

Men, dersom det jeg prøver å si er ment å være sagt, vil det finne en måte å bli forstått på selv uten ord. Det gjør meg trygg og glad, uansett hva som måtte skje.

Jeg vet at slik er det. Det jeg har ønsket å si har nådd frem. Det bare vet jeg. For en vidunderlig viten å ha.

«Det som er ment å være, vil alltid finne en måte»

Trisha Yearwood

Har du også hatt en slik følelse overfor et annet menneske?  Et budskap som er umulig å få sagt? Vit at den andre  vil forstå, dersom det du ønsker å formidle er ment å bli sagt. Det kjennes ok for meg og for deg?

Jeg vet det er sant, fordi jeg har opplevd det mange ganger. Det vet jeg at du også har.

«Når du tar en avgjørelse, legger universet planer for å få det til å skje.»

Ralph Waldo Emerson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Kjærlighet er

Legg igjen en kommentar

«Kjærlighet er det eneste lyset
som virkelig kan lese
den hemmelig signaturen
av den andre personens
individualitet og sjel

Kjærlighet alene er kyndig
fra verdens opprinnelse;
den kan tyde
identitet og skjebne »
John O’Donohue

Drømmene mine gjør at jeg føler meg levende.

Håpene, drømmene, ønskene og intensjonene mine er de kreftene som tilskynder vekst og bevegelse fremover. Drømmene mine er ikke bare grunnleggende for hverdagen, de er viktige for hvordan jeg utvikler meg som menneske. Det er gjennom slike drømmer at jeg skaper mer kjærlighet, glede og vitalitet. Jeg vil gå inn i dette «rommet» av drømmer – kilden til tanker, dypt inne i bevisstheten min. Drømmene mine vokser ut fra dette «rommet». De tiltrekker seg ikke alltid det jeg tror jeg vil ha, men alltid det jeg trenger.

«Du er hva ditt dype, drivende begjær er. Som ditt begjær er, så er din vilje. Som din vilje er, så er din gjerning.»
Brihadaranyaka Upanishad

Mange som selv aldri har opplevd hva kjærlighet er, går rundt og hevder og utgir seg for å vite alt hva kjærlighet egentlig handler om. De gir kjærligheten et dårlig rykte, fordi de hevder og bekrefter at kjærligheten gjør vondt og at kjærlighet fører til smerte. Slike synspunkter på kjærlighet gjør meg trist, og bekrefter for meg at de som uttaler seg slik, aldri har funnet inn til sitt indre «rom» der kjærligheten bor omgitt av et magisk lys.

«Kjærlighet frigjør. Den holder ikke bare fast ved -det er ego. Kjærlighet frigjør. Den fester seg ikke. Kjærlighet sier: «Jeg elsker deg. Jeg elsker deg hvis du er i Kina. Jeg elsker deg hvis du er på den andre siden av byen. Jeg elsker deg hvis du er i Harlem. Jeg elsker deg. Jeg ønsker å være i nærheten av deg.

Jeg vil gjerne ha dine armer rundt meg. Jeg vil gjerne høre stemmen din i øret mitt. Men det er ikke mulig nå, så jeg elsker deg. Gå. Inntil en dag …..»
Dr. Maya Angelou

Går jeg inn i en relasjon og forventer at en annen skal være slik eller slik, vil jeg garantert oppleve skuffelse og smerte.  Men smerten min vil aldri komme fra kjærligheten, snarere fra mitt eget behov for hvordan alt skal være, og min forestilling om hvordan den andre er.

«Det er en fantastisk ting å forstå at det som et menneske drømmer og forestiller seg kan realiseres.»
Vanna Bonta

Det er så viktig å forstå at livet er mitt og mitt alene. Og akkurat som jeg er en separat enhet som ønsker å være og kjenne meg fri, så er alle andre det samme.  Andre skylder meg  ikke noe, akkurat som jeg ikke skylder noen noe.

«Jeg vil alltid lytte dypt til deg, men jeg vil aldri prøve å fikse deg, reparere deg, stoppe deg med å føle hva du føler eller gi deg andre hånds, innøvde svar. Jeg vil aldri late som jeg er «den som vet «, den opplyste eller en misjonær for en konseptuell sannhet så fjernt fra akkurat nå, den umiddelbare, førstehånds tilstede opplevelsen.

Jeg vil ikke gå inn i et dramaspill med deg, jeg vil ikke hengi meg til, og mate dine historier, og mentale konklusjoner og frykt. Jeg vil ikke ta feil om hvem du er ut fra min historie om deg, min drøm om hvem du er.
Men venn, jeg vil møte deg i helvetes ild, jeg vil holde hånden din der, jeg vil gå med deg så langt du må gå, og ikke snu meg bort, for du er meg selv, og i de dypeste avkrokene av vår erfaring er vi nær hverandre, og vi kan ikke late som noe annet … »
Jeff Foster

Om jeg prøver å fange, og  klynge meg til et annet menneske, enten det er en kjæreste, en venn, eller et forelder eller et barn, vil hjertene våre gjøre opprør mot det, og de vil gjøre sitt beste for å flykte fra fangenskapet de er i. Og jo mer jeg klynger meg fast, jo mer smerte vil jeg oppleve.

«Livet har mørke øyeblikk og det er ut av vårt mørke at vi ofte finner våre største skjønnheter og sterke sider.»
Bryant McGill

Kjærlighet handler ikke om å holde på den som er ved min side. Kjærlighet handler om å frigjøre den jeg elsker, slik at han kan være, gjøre og gå hvor hans hjerte trenger at han skal gå.

«Det er et rolig lys som skinner i hvert hjerte. Det trekker ingen oppmerksomhet til seg selv om det alltid er hemmelig tilstede der. Det er det som lyser opp våre sinn til å se skjønnhet, vårt ønske om å søke muligheter og våre hjerter til å elske livet.

Uten denne subtile livgjørende kraften ville våre dager være tomme og trettende, og ingenting på horisonten ville vekke vår lengsel. Vår lidenskap for livet er rolig vedvarende fra et sted i oss som er gift med energien og spenningen livet gir.

Dette sky indre lyset er det som gjør oss i stand til å gjenkjenne og motta vår tilstedeværelse her som velsignelser.»
John O’Donohue

Så, det er ikke kjærligheten jeg bør gi opp. Men heller tilknytningen  til de mange negative tankene som kan få meg til å tenke at kjærligheten kan skade meg.

Jeg vet at kjærligheten aldri kan skade meg, for kjærligheten vet bare hvordan den skal elske. Det er alt kjærlighet er. Kjærlighet er skapt for å elske og aldri å skade eller forårsake smerte til noen. Så jeg går inn i mitt indre «rom». Der finner jeg mot og styrke til å elske både meg selv og dem jeg kommer i kontakt med. Ikke nødvendig fordi de fortjener det, men fordi jeg fortjener det.

Jeg gir aldri noensinne opp på kjærligheten og kjærligheten vil ikke gi opp meg. Kjærlighet er det som gjør at verden går rundt, den er limet som holder oss sammen. Et liv uten kjærlighet er et liv tomt for mening.

 «Opplevelsen av skjønnhet har for det meste en bestemt kraft. Den omslutter og overvinner oss. Likevel er det noen ganger at skjønnheten åpenbarer seg sakte.

Det er tider når skjønnheten er sky og nøler før den kan stole på om den som ser er verdig. Den menneskelige natur synes å bygge sine templer av mening på feile steder, i glorete markeder av forbigående moter og offentlige bilder. Skjønnhet har en tendens til å unngå sirenens kall i det åpenbare.

Borte fra det travle sentrum, foretrekker den de forsømte ytterpunktene. Borte fra trafikken av stirrende blikk,  venter skjønnheten og er tålmodig til den finner dybden av et blikk, raffinert nok til å engasjere og oppdage den. I en slik forstand er skjønnhet ikke en ytre kvalitet i noe.

Den finnes på terskelen der ærbødighet i sinnet engasjerer det subtile nærværet av den andre personen, stedet eller objektet. Dens skjulte hjerte av skjønnhet byr seg bare frem når den er kontaktet i en rytme som er verdig dens tillit og tilstedeværelse.»
John O’Donohue

Dette skjulte hjertet finnes inne i «rommet» som jeg har blitt så glad i. Det er et sted der jeg kan hente krefter, finne ro og stillhet og kjenne meg ett med kjærlighetens livgivende kraft.

I tunge stunder, når livet ikke kjennes  som det er på min side, henter jeg energi og mening fra dette «rommet». Uansett hva som omgir meg, finner jeg veien videre gjennom  lidenskapen og kjærligheten som fyller «rommet» i mitt indre med et kjærlig varmt lys.  Dette lyset viser meg veien jeg skal gå.

Selv gjennom sorg og savn er kjærlighetens lys med meg og gir meg nytt håp for en bedre fremtid, og aksept for at det som skal skje,  skjer og har skjedd.

Det er alltid noe annet utover tapet jeg opplever som er på spill. Jeg lytter og henter krefter i  kjærlighets -«rommet». Da oppdager jeg alltid at livet har gitt meg nye muligheter.

Det jeg sørger så sterkt over, er ikke mitt ansvar, om det noensinne har vært det….  Jeg kan legge det bort i kjærlighet. For på evighetens manuskript er det skrevet den beste fortsettelsen for det jeg har mistet.

Tap av en kjær

Som du klynger deg rundt opprevet stillhet,
hver av denne ensomme gjernings eksil
til en ensom sjel.
Måtte noen små gnister fra det som har gått tapt
komme tilbake som godhet fra levende lys.

Som øynene anstrenger seg for å skimte
denne plutselige vegg av mørke
og ingen kan si hvorfor
på en slik forlatt, hemmelig vei,
dette tapet ble sendt for …
Må en av de gode timers
ninner vende tilbake
som et sted med ro
blant disse grusbelagte dager.

Måtte visdommens engel
komme inn i denne ruinen av fravær
og veilede ditt sinn
til å motta dette bitre beger
slik at du ikke skader deg selv
ved å delta bare ved det sultne alteret
av anger og sinne og skyldfølelse.

Må du bli gitt en anelser om
at det kan være noe annet på spill
og at det som for deg nå synes
mørkt, destruktivt og forlatt,
kan være en skjebne som ser annerledes ut
fra innsiden av det evige manuskriptet.

Må en slik innsikt gis til deg
for å se dette med øynene til forsynet,
da kan tapet bli en helligdom
hvor ny tilstedeværelse vil dvele
for å avgrense og berike
resten av livet ditt
med mot og medfølelse.

Og kanskje din tapte kjære
skrider inn i skjønnhetens evige ro,
på det stedet hvor det ikke er mer sorg
eller separasjon, smerte eller tårer.»
John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Følge ditt hjertes vei

Legg igjen en kommentar

«Et rituale som skal leses til hverandre

Hvis du ikke vet hva slags person jeg er,
og jeg ikke vet hva slags person du er,
kan et mønster som andre laget seire i verden,
og ved å følge feil Gud hjem, kan vi miste vår stjerne.

For det er mange små svik i sinnet,
et skuldertrekk som lar den skjøre sekvensen brytes,
som sender med rop de forferdelige feilene fra barndommen
stormende ut for å leke i de ødelagte dikene.

Slik elefanter paraderer ved å holde elefanten foran sin hale-
men hvis en går seg vill, vil sirkelen ikke finne hvor den skal stoppe.
Jeg kaller det grusomt og kanskje roten til all grusomhet,
å vite hva som skjer, men ikke gjenkjenner faktumet.

Og så appellerer jeg til en stemme,
til noe skyggefullt,
en fjernt, viktig område i alle som snakker:
selv om vi kunne lure hverandre, bør vi ta i betraktning –
slik at paraden i våre felles liv ikke går seg bort i mørket.

For det er viktig at våkne mennesker er våkne,
ellers kan en brutt linje demotivere dem tilbake til å sove;

Signalene vi gir – ja eller nei, eller kanskje –
skal være klare:
mørket rundt oss er dypt.»

William Stafford

 

Vi kritiserer og dømmer hele tiden. Det kan hindrer oss i å gå på feile veier, ta usunne beslutninger, ødelegge våre liv. Selv de som kritiserer de som dømmer, dømmer. Kanskje er det virkelige spørsmålet ikke om vi dømmer, eller kritiserer, om vi foretrekker det ordet, men hvorfor dømmer vi? Er det av en hensikt eller er det ondskapsfullt ment? Dømmer vi for å skille usunt fra sunt, eller dømmer vi som en refleksjon av et overlegenhetskompleks? Dømmer vi fordi vi har behov for å fjerne galskapen i verden, eller som en direkte refleksjon av den?

Hvor kommer fordømmingen fra?

Ofte kommer fordømming fra vår egen utrygghet, vår egen mindreverdighetsfølelse. Kanskje den også kommer fra påvirkning fra miljøet rundt oss. Vi er blitt fortalt hva som passer seg. Går vi utover slike påbud skaper det en indre konflikt. Vi er enten med eller mot. Er vi ikke villige til å innordne oss den sosiale kontrollen vil det få konsekvenser. Omgivelsene påfører oss skamfølelse og en følelse av å ikke høre til dersom vi bryter ut og går våre egne veier. Går vi vår egen vei kan vi påføre andre stor smerte. De vil jo bare gi oss sine regler for et «godt» liv. Følger vi ikke opp svikter vi og kan risikere å bli utstøtt.

Er det virkelig slik det er?

«Følsomme sjel, hva holder du inne i deg
som hindrer deg i å fortsette
eller holder deg fra å prøve på nytt?
Bærer du vekten
av andres ord på ryggen?
Gir deres forbannelser fortsatt ekko
 i hjertet ditt?
Her er det jeg vil si deg,
selv om deres
hjerteløse og ufølsomme kommentarer
banet seg vei inn i ditt innerste sårbare indre,
har deres ord ingen myndighet til å forbli.
Ikke la dem invadere deg
eller gi dem frihet til å lamme tankene dine.
I stedet, når noens uvennlige kritikk
forsøker å nå deg, la dette bli
øyeblikket da du nekter
disse ordene luft eller rom.
Kanskje de vil gå til grunne,
eller kanskje til og med gå tilbake til dem
som sendte dem ut. Det spiller ingen rolle,
fordi fra nå av
vil du nære ditt hjerte
med kraftfulle tanker
som vil ta deg nærmere
ditt livs kall.»

Når jeg tillater meg å kjenne på det jeg opplever, og føler inne i meg, og lar det utfolde seg og våger å være i en slik intens opplevelse, kjenner jeg noe jeg aldri har kjent før. Noe nytt kommer fram dypt inne i kroppen min og gir meg en ny bevissthet, selv om det bare er for et øyeblikk.  Øyeblikk som kommer oftere og oftere, jo mer jeg våger å  se og kjenne  innover i meg selv.

Jeg oppdager at jeg kan gå inn i det ukjente, til tross for frykten jeg kjenner på og la meg gå litt i stykker. Slik fjernes ytre og indre forventningspress. Ved det klarer jeg å holde fast ved et hvilket som helst bilde eller ide om hvem jeg er. Det kan kjennes litt risikabelt, men til tross for spenningen føles det som en dragning og nesten begeistret forventning.

Jeg blir i stand til og villig til å se tydelig de måtene jeg ikke følte meg sett og elsket på, særlig i de første årene av livet mitt. Alt jeg ble fortalt om hva som var rett for meg.

Det jeg nå vet, river meg i stykker innenfra, om jeg ikke løsriver meg fra alle påbudene og de uønskede forventningene som trykker meg ned. For jeg er meg, bare meg, ikke slik andre vil at jeg skal være.

Jeg som trodde at jeg hadde vært i dybden av sårene mine, ble overrasket over å finne enda mer smerte dypere inn. Og enda mer. Så rart som det høres ut, ga det meg fred. Ved å kjenne på tomheten og smerten fant jeg veien ut av mørket. Det jeg fant var ren altomsluttende kjærlighet.

«Tomhet

Tomhet er søster til muligheter. Det gir et presserende rom for det som er nytt, overraskende og uventet. Når du føler tomhet og intethet gnage  på livet ditt, er det ingen grunn til å fortvile. Dette er et kall fra din sjel, som vekker livet ditt til nye muligheter.»

John O’Donohue

Og så fortsetter jeg på kjærlighetens vei … alltid dypere inn. Det er ikke en slutt på hjertets dybde. Ikke et endelig landingssted der all visdom er gitt. Alltid et annet lag, en annen åpenbaring. Og  all min frykt er gjort til skamme. For alt jeg er, er kjærlighet. Jeg våger endelig å velge min vei og gå der hjertet leder meg. Så får du velge din vei og gå den med fred. Som det sies i et klokt munnhell fra USA: «No better. No worse. Just different»

Det er du som skulptøren av din egen virkelighet. Ikke gi verktøyet til andre.

Det handler også om å ha raushet. Både med seg selv og andre. Kathrine Aspaas uttrykker det så vakkert i boken sin «Raushetens tid».

«Raushet!

Raushetens syv gode vaner:
Unne andre suksess.
Våge åpenhet.
Lytte til andre.
Våge å feile – tillate andre å feile.
Ta et skritt tilbake før vi dømmer andre.
Konfrontere med vennlighet.
Tilgi oss selv – og andre.»

All denne refleksjonen førte meg til noe Jim Carrey sa:

«Min sjel er ikke oppbevart innenfor kroppens grenser, kroppen min  finnes i min sjels ubegrensethet. Jeg har ofte sagt at jeg skulle ønske folk kunne realisere alle sine drømmer, og rikdom og berømmelse, slik at de kan se at det ikke er der de finner sin opplevelse av helhet. Jeg kan fortelle deg fra erfaring, at den effekten du har på andre, er den mest verdifulle valutaen som er, fordi alt du får i livet, vil råtne, og falle fra hverandre og alt som er igjen av deg, er det som var i ditt hjerte. «

Jeg spør meg selv, hvorfor har jeg den gode følelsen når jeg gjør noe godt for et annet menneske, eller et levende vesen for den saks skyld? Det er noe i meg, noe i  bevisstheten min, innenfor den menneskelige biologien, som er bygget for å hjelpe andre.  I den andre enden av spekteret kan jeg spille den motsatte rollen, men selv når jeg yter mest motstand med et herdet hjerte, åpner hjertet mitt seg når jeg gjør noe godt for andre.

Jeg har tilbrakt hele livet mitt med å gå på skole, gått på jobb, og sørget for meg selv, så mye at jeg forsømte hjertet mitt og det som fikk hjertet mitt til å synge. Underveis ble jeg fortalt hvordan verden var, hvordan den fungerte, hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle være og hva som er «normalt».

Dette fikk meg lenge til å være opptatt av hva andre tenkte om meg. Jeg utviklet et behov for aksept og konstant bekreftelse. Som et resultat av dette behovet, i kombinasjon med virkeligheten i det daglige, forsømte jeg å nære hjertet mitt. Jeg ble nedtrykt og deprimert. Derfor begynte jeg, ubevisst, å skade kroppen min med ulike erstattere. For min del var det overspising. For andre kan det, for eksempel være røyk eller alkohol, uten at vi forstår hvorfor vi fortsetter i gamle, negative mønstre eller vaner. 

Jeg tror det er fordi vi har det vondt, det er fordi vi ikke blir lært opp til å følge våre lidenskaper og ta risiko, det er fordi vi blir fortalt at verden er på en bestemt måte, og vi må spille med dens regler. Jeg tror det er fordi hjertene våre ikke resonerer med den erfaringen vi har skapt for oss selv.

Tjene andre

«Hvordan vil du tjene verden? Hva trenger den som talentet ditt kan gi? Det er alt du trenger å finne ut av. . . . Den delen som vi er ute etter, ligger et sted bak personlighet, bak oppfatningen av andre … til og med bak  innsatsen selv. Du kan bli med i kampen, kjempe mot kriger, spille etter reglene alt du vil, men for å finne ekte fred må du la rustningen gå. Ditt behov for aksept kan gjøre deg usynlig i denne verden. “

Jim Carrey

Heldigvis nå kan jeg fortelle deg at du ikke trenger å være redd. Hvis du vil skape forandring, vil ikke hjertet ditt ta nei for et svar. Det vil føre deg ut på en veldig interessant reise. Du kan ikke fortsette å sole deg i dine komfortsoner. Livet er kort, så vær ikke redd for å bryte fri fra gamle bånd og ta risiko.

Ikke bekymre deg om sluttmålet eller motstand fra omgivelsene. Følg ditt hjerte og nyt reisen, fordi det er alltid et skritt du kan ta, uansett hvor lite du oppfatter at det er. Hjertet ditt kan veien, så ikke vær redd.

 

«Livet går ikke forbi deg.
Livet inviterer deg inn.
Inviterer deg til det enkle og
plutselige øyeblikket med stillhet,
samtidig en forfriskende lykke som flyter
på vinden og inn i din stille kropp,
sender skjelvinger gjennom din ånd.

Livet går ikke fra deg.
Livet drar deg nær til seg.
Trekker deg inn og innviterer deg mot
en oppvåknende gnist som vil antenne
den reneste av fantasifulle tanker
og  gjøre visjon til virkelighet.

Livet overser deg ikke,
undervurderer deg,
eller bare passerer gjennom deg.
Livet er subtilt og ber om at du tar alt
du har holdt trygt inne i deg,
gir det rom til å bli født
inn i kreative uttrykk.

Nei, livet har ikke hjerteløst gitt deg opp.
Livet står deg nådig bi.»

Susan Frybort Brown

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Stillhetens uendelig rom … er uten stengsler

Legg igjen en kommentar

Styrke bruker frykt, kraft bruker kjærlighet. Har du tenkt over det?

Når jeg ser noen bruke fryktbaserte metoder for å manipulere eller kontrollere andre, er det et sikkert tegn på at de ikke lever i sin egen kraft. De som er sterke trenger ikke å skremme andre for å fortjene respekt. De vet at det ikke finnes krefter som er sterkere enn kjærligheten. Det er fordi de har funnet denne kraften i  stillheten, i det å lytte innover. De har funnet sitt eget selv, kjærlighetskraften som finnes inne i hjertene deres.

 «Makt over andre er svakhet kamuflert som styrke. Sann kraft er inne i deg, og er tilgjengelig for deg nå.«
Eckhart Tolle

Jeg tror ikke at formålet med livet mitt er å bli lykkelig eller løse alle problemene mine. Jeg  har oppdaget at motgang, og negative hendelser lærer meg mye om det å leve og forstå den mektige kraften som finnes i meg. Det gir meg et større perspektiv og viser meg dybdene og helheten i hvem jeg er. Jeg trenger ikke lenger fortrenge  det som tilsynelatende gjør meg vondt. Det viser meg jo bare selve livet, min egen sårbarhet og mitt eget åpne lengtende hjerte. Og det er ikke noe å skamme meg over. Det gjør meg heller takknemlig og ydmyk over at jeg kan ha så mange fornemmelser og opplevelser i meg over det som skjer. Det er magi i å ikke vite annet enn at jeg lever her og nå. Resten er et mysterium!

«Slutt å lete etter svarene fra fremmede. Svarene på livet ditt er i deg. Bare du vet hva som får ditt hjerte til å føle seg hjemme. Bare du kan høre din indre stemme. Nøkkelen ligger i å stille de riktige spørsmålene.»
C. Nordyke

I livet, vil noen ganger problemene mine bli løst, noen ganger vil symptomene forsvinne, mens andre ganger vil følelsene jeg liker bli erstattet av noen som jeg ville ha foretrukket ble forvist inn i en mørk krok. Men jeg er ikke lenger så opptatt av å fjerne dette vonde. Det er altfor vilt, enestående, og kreativt for det. Som et uttrykk for kjærlighet til sannheten, viser det meg den virkelige sannheten bak det som gjør vondt. For lengselen min vil aldri være fornøyd med noe som ikke er ekte.

Kjærligheten har ført meg hit, her jeg er nå, og den fortsetter reisen sammen med meg, for å vise meg hvem jeg er ved hjelp av det jeg oppfatter av følelsene og fantasien min. Og ikke minst gjennom tegn og symboler som jeg oppdager mens jeg er underveis. Ikke for at jeg skal kunne fikse noe som er ødelagt i meg, eller til og med «helbrede» det, men slik at jeg kan koble meg mer dypt til lengselen min.

Da blir jeg i stand til  høre den indre dialogen som utfolder seg med kjærligheten i hjertet mitt, og slik bli mer og mer mottakelig for alt det gode som finnes langs veien jeg går. Det handler om å se med et åpent og kjærlig fordomsfritt hjerte. Det betyr å være fullt og helt rilstede, og levende, og delta med hele meg i mysteriet som utspiller seg i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant!

«Vinden er ikke alltid bak oss.

Vinden er ikke alltid bak oss,
himmelen er ikke alltid blå.
Noen ganger ønsker vi det vi mangler
og vet ikke hva vi skal gjøre.

Noen ganger er livet en bratt oppoverbakke,
med fjell må vi klatre.
Til tider er elvene dype og brede
og overfarten tar litt tid.

Ingen sa at livet er lett
det finnes ingen garantier.
Så stol alltid på stillhetens stemme i deg
på rolige eller stormfulle hav.

Utfordringene vi står overfor i dag
forbereder oss til i morgen.
For tro i kjærlighet og stillhet, tar frykten bort
og fred erstatter sorg.»
Fritt etter Clay Harrison

Jeg er ikke lenger så opptatt av hvordan jeg kommer meg fra «her til der», men er  fasinert av hvordan kjærligheten fyller her og nå, med sin gode og varme energi, om jeg er villig til å lytte innover.

Jeg går på er uendelig vei. Jeg er uendelig. Hjertet mitt er uendelig. Og kjærligheten vil fortsette å avsløre dette uendelige til meg, på måter som til tider er fredelige, vennlige og fyllt med ren glede. Andre ganger, som sinne, forstyrrelser, og fylt av ulike former for mørke. Når jeg vet at det er slik, blir ikke det vonde som skjer så vanskelig å leve med lenger. Det er gitt meg for at jeg skal forstå dybdene i meg og hvor stor kjærlighetskraften er.

Det er alt sammen uendelige døråpninger til hvem og hva jeg er. Og til det som skal komme.

IMG_1729

«Den ydmyke er den største. Den beste lytteren er den mest kraftfulle personen i rommet. Den mest uselviske vinner alltid (selv om det ser ut som de ikke gjør det).»
Robin Sharma

 Mer og mer blir jeg klar over at det er i stillheten jeg kan finne svarene jeg er ute etter. Det er der jeg oppdager  hvor  mye kraft det er i kjærligheten. Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å starte sorteringen av det som tilhører meg og kvitte meg med all unødvendig bagasje.

Stillheten viser meg et åpent rom uten stengsler. For meg er dette en sannhet større enn  alt …… Det er i denne stillheten at jeg vokser og utvikler meg til det jeg vil være – et menneske med et raust og åpent, kjærlig hjerte.

Stillhet er ikke fravær, stillhet er nærvær av kjærlighet.

Stillhet har mer energi enn alle andre energikilder. Den har makt til å få meg til å tenke og handle, den får meg til å roe sinnet mitt. Den er med andre ord en mektig alliert som hjelper meg til å leve et sant liv i kjærlighet.

«Over tid blir man vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inni deg vokser når du våger stillheten, og du vil kanskje oppdage storhet i deg som du ikke ante fantes.»
Hans Eskil Vigdel

Det merkelig er at når jeg mest av alt trenger stillhet, gjør jeg nesten hva det skal være for å unngå den. Det er som jeg gruer meg til å kjenne sannheten. Men det er ingenting å være redd for, å grue meg til. For hva møter meg der inne i stillheten? Det er der jeg finner skattene mine. Stillheten gir meg mulighet til å lytte – til å høre det jeg ellers ikke hører. Til å lytte innover, mot dypet av meg selv.

Der finner jeg et mystisk nærvær om jeg våger å oppsøke den. I stillheten får mitt indre næring, og jeg kommer i kontakt med meg selv.

Jeg finner mønstre som jeg trenger å gi slipp på. Men mest av alt finner jeg spirer av frø som har blitt lutret i det brennende hjertet mitt og gir løfter om nytt liv.

«Hjertet tordner fremdeles, ilden brenner fremdeles.
Det brenner fra innsiden og ut, hetetokt  etter hetetokt, år etter år,
brenner bort alt det vi ikke lenger trenger.»
Sharon Blackie

Jeg gir slipp og puster dypt, jeg puster inn våren og kjenner at en ny vitalitet og energi vokser i meg. Noen ganger brøler stormer i meg og skaper et inferno av høye bølger, villskap og kaos. For så å gi plass for det voksende lyset som skaper grobunn for alt som jeg vet skal komme. Det som jeg er en del av i stillheten.

«Lengsel etter kjærlighet 

Den tid vil komme
når, med oppstemthet
du vil hilse deg selv ankomme
på din egen dør, i ditt eget speil
og hver enkelt vil smile til den andres velkomst,

og si, sitt her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg helt og holdent.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhyllen.

fotografier, de desperate notatene,
fjern ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Fordyp deg i livet ditt.»
Derek Walcott

«Velsignelse

På dager der
byrder tynger
ned skuldrene dine
Og du snubler.
Måtte jorden danse
for å balansere deg.

Og når øynene dine
fryser bak
det grå vindu
Og spøkelser av tap
farer inn i deg,
Måtte en flokk med farger,
indigo, rød, grønn
og asurblå,
komme å vekke i deg
i en eng av glede.

Når veggene revner
I din tankes båt
Og en flekk av havet
sortner under deg,
Måtte det komme over vannet
en sti av gult måneskinn
for å bringe deg trygt hjem.

Måtte næring fra jorden være din,
Måtte lysets klarhet være ditt,
Måtte flyten fra havet være din,
Måtte beskyttelse fra forfedrene være din.

Og så måtte en svak
vind føre disse ordene
av kjærlighet rundt deg,
En usynlig kappe
som bryr seg om livet ditt.»
John O’Donohue

Jeg er stille når jeg skriver slik jeg gjør nå. Jeg henter frem ordene fra et overskudd av tanker og følelser, som fyller hele kroppen min med alle slags fornemmelser. Jeg skriver ord som trenger seg frem fra det indre stille rommet mitt. Ordene skapes av kjærlighetskilden i hjertet mitt. De blir hentet frem fra det dypeste dype i meg, gjennom en stillhet mettet av noe jeg ikke vet hva er. Likevel fornemmer jeg en tilstedeværelse av en kraft som er større enn noe jeg kjenner.

Det er denne kraften jeg finner i stillheten og den reduseres ikke ved å bli delt. En god kjærlig stillhet, vel å merke:

«Tusen lys kan tennes fra et enkelt stearinlys, og livet til lyset vil ikke bli forkortet. Lykke reduseres aldri ved å bli delt.»
Buddha

Pusten hjelper meg, den er mitt faste holdepunkt og lar meg  hente frem stillheten. Jeg tror at jeg har en iboende motstand mot stillhet. Ofte når jeg prøver å være helt stille, flyr tankene hit og dit. Men så …. kjenner jeg at jeg faller til ro og ordene kjennes som de triller ut under fingrene mine. Hvordan  kan det gå til? Det er fordi stillheten kjærlig tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne det som tilhører meg.

«Aldri beklag deg over hva du føler.
Det er greit å være sensitiv. Det er greit å være “emosjonell”
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det tar stort mot å være i stand til å forstå;
Akseptere og erkjenne hva du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for
hva andre vil “tenke” om deg.
Du kan velge å ta positive valg.
Og endre dine “reaksjoner” på dine følelser.
Og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft.
Hinsides alt du noen gang har forestilt deg.
Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden (stillheten) inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»
Kiran Shaikh

Stillheten rommer mitt indre på en måte ord ikke klarer. Ordene kommer haltende etter. Det oppstår en spenning i rommet der stillheten råder, mellom den jeg tror jeg er og den jeg er skapt til å være.

Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne mitt virkelige, kraftfulle og kjærlige selv. Dybdene i både lys og mørke, i det jeg møter kan være stor. Av erfaring har jeg lært at stillheten omslutter meg med kraftige kjærlige energier. Derfor er jeg ikke redd … uansett …

Bli med inn i stillhetens rom. Det kan være uvant og  ganske akremmende i begynnelsen. Uansett gir dette rommet oss mulighet til å kjenne etter, til å bli kjent med hvem vi er og livene våre. Det er ikke sikkert vi liker det vi finner. Det kan være vanskelig å akseptere. Allikevel vil stillheten frigjøre oss. Livet blir rikere og vi blir tryggere. Sammen tar vi de første famlende skrittene på en vei der stillheten er vår beste venn.

«Sannheten gjør at du kan leve med integritet. Alt du gjør og sier viser verden hvem du egentlig er. La det være sannheten .«
Oprah Winfrey

Vi trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme oss for å være stille – den gjør oss garantert godt.

Over tid har jeg blitt vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inne i meg vokser fordi jeg våger å møte stillheten, og jeg oppdaget storhet i meg som jeg ikke ante fantes.

Mitt indre kreative rom er blitt større, lik  det uendelige som befinner seg mellom meg og en stjerneklar himmel. Refleksjonene mine gir gjennklang ut i dette uendelige rommet, med god plass til meg og alle opplevelsene, tankene og følelsene mine. Jeg trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme meg for å være stille – den gjør meg alltid godt. Den leder meg inn i en ny dimensjon. En dimensjon der alle stengsler er brutt og alt er mulig i kjærlighet.

«Uttrykk deg på din egen spesielle måte. Åpent uttrykk din kjærlighet. Livet er ikke noe annet en en drøm, og hvis du skaper livet ditt med kjærlighet, blir din drøm et kunstens mesterverk.»
Miguel Ruiz

Magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Utøve magi

Legg igjen en kommentar

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den er blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»
John Joseph Powell

dscn8136

«Du er en liger! Du er som en blanding av løve og tiger, avlet for ferdigheter i magi! Du er unik og ikke redd for å være deg selv. Og du  finnes faktisk!»

Jeg svarte for moro skyld på noen spørsmål for å finne ut hvilket dyr jeg ligner mest på. Tro det eller ei, men jeg ble en liger. For meg gir det gjenklang langt inn i sjelen, selv om jeg aldri hadde hørt om en liger før. Hvordan det kan ha seg? Det er fordi jeg, gjennom ulike hendelser og erkjennelser, har oppdaget hvor mye magi som finnes rundt meg og inne i meg. Før var det skjult for meg. Jeg var ikke engang villig til å utforske det.  Den største magien er å kunne videreformidle den til deg.

 «Verden er full av magiske ting, som tålmodig venter på at våre sanser skal vokse seg skarpere.»
W.B. Yeats

Det som førte til denne endringen, var et møte med en ukjent. En ukjent som jeg umiddelbart forsto ville bety mye for meg. Kontakten og respekten for hverandre var tilstede umiddelbart.  Jeg fikk en overveldende følelse av at livet mitt kom  til å endre seg på en måte som jeg ikke engang var klar over da. Rent intuitivt visste jeg at endringene ville bli store, større og mer fantastiske enn jeg noen gang før hadde opplevd. Jeg hadde møtt min tvillingsjel.

dscn8108-kopi

I det øyeblikket du møter din tvillingsjel, er det øyeblikket jorden under føttene dine begynner å endre seg.

Det hevdes at vi bare har en tvillingsjel. En slik tro stammer fra begrepet «tvillingsjel» i Platons skrifter. Platon skriver at mennesker opprinnelig hadde to ansikter, fire armer og fire ben. På grunn av dette, var mennesker en gang så mektige at de truet med å overmanne gudene, så den mytiske guden Zevs delte dem i to. Det sies at når vi oppdager vår andre «halvdel» igjen, er vi  fylt med en dyp følelse av helhet. Hvorvidt denne forklaringen på tvillingsjeler er utdatert eller ikke, kan du vurdere selv.

Dessverre møtte jeg tvillingsjelen min på et tidspunkt som ikke var ideelt. Noen vil si at jeg møtte han for tidlig. Han var ikke klar for en relasjon med meg.

«Du kommer til å elske ikke ved å finne den perfekte personen, men ved å se en ufullkommen person perfekt.»
Sam Keen

Likevel føler jeg enorm takknemlighet for  gaven forbindelsen med han er.  Dessverre mottas ikke alltid en slik gave åpent, eller anerkjennes av den andre på et bevisst nivå.

Min tvillingsjel var på et sted i livet da vi møttes, hvor han rett og slett ikke var mottakelig for  min tilstedeværelse. Han egnet seg ikke for relasjoner, sa han. Det kan være mange ulike grunner til det. Jeg tror at det ofte skjer når vi er  stresset, overarbeidet, bærer sorg, er dessillusjonerte eller har negative tankemønstre som resulterer i lav selvfølelse.

dscn8045-kopi

«Og fremfor alt, se på hele verden rundt deg med glitrende øyne  fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den. «
Roald Dahl

Slik det er nå, er tvillingsjelen min ikke klar for en relasjon med meg. Han fokuserer på seg selv og sin egen indre utvikling. Han er ikke rede til å dele livet sitt fysisk med en annen. I alle fall ikke en tvillingsjel.

Slike perioder har jeg også hatt, der fokuset mitt har vært rettet innover og  stengt alt annet ute. Mest fordi jeg ikke trodde at jeg var i stand til å gi noe i en nær relasjon. Jeg våget ikke av redsel for å bli avvist. De relasjonene jeg har hatt, har gitt meg erfaringer både på godt og vondt. De har gjort meg til den jeg er, og det er jeg takknemlig for i dag selv om jeg ikke så det tydelig den gang. Slik har det vært for tvillingsjelen min også. Jeg vet at han nå er i stand til å se tilbake på relasjonene sine uten bitterheten og sviket han før følte.

Ubevisst har vi fulgt hverandre på avstand, og gjennom de kjærlige energiene som  strømmer mellom oss, vært til stor støtte og hjelp for hverandre. Det er universets og englenes magi.

dscn7918-kopi

«Magi eksisterer. Hvem kan tviler på det, når det er regnbuer og blomster, musikk fra vinden og stillhet fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever. »
Nora Roberts

Noen ganger kan vi tro at vi har møtt våre tvillingsjeler fordi vi så inderlig ønsker å oppleve tilhørighet og kjærlighet. Resultatet kan lett bli en romantisert projeksjon. Det betyr at vi maler et idealisert bilde av den andre. Dette bildet  kan ikke returneres, eller er ikke ønsket velkommen og resulterer i alvorlig desillusjon. Når vi lider av lav selvfølelse og mangel på egenkjærlighet, er det naturlig å prøve og finne en slags trengende aksept utenfor oss selv, derav projeksjon. Det er derfor det er så farlig med forelskelse og idolisering. Våre tvillingsjeler er absolutt ikke perfekte, …. akkurat som vi ikke er perfekte.

Jeg har vurdert denne muligheten for meg selv. Idoliserer jeg en som jeg tilfeldig møtte og gjør han til den perfekte matchen for meg? Så absolutt ikke. Til det har det skjedd for mye mellom oss.

Hvordan vi møter våre tvillingsjeler er alltid et mysterium og kan sjelden bli forutsagt. Det er ren magi, styrt fra høyere makter. Jeg liker å referere til tvillingsjeler som to sjeler som speiler hverandre. Det er fordi de i hovedsak gjenspeiler de dypeste behovene, ønskene, drømmene og skyggeelementene i sjelene sine.  Dyp tilkobling til et annet menneske, garanterer ikke nødvendigvis for tosomhet. Det er avhengig av hvor bevisste begge partene er i sin egen utvikling.

«I fantasien tror vi at kjærlighet er adskilt fra oss. Egentlig er det ingenting annet enn kjærlighet, når vi er klare til å ta imot den. Når du virkelig finner kjærligheten, finner du deg selv.»
Deepak Chopra

 

Fordi jeg ikke lenger har fysisk kontakt med tvillingsjelen min, må jeg ta i bruk andre metoder for å holde kontakten. Det er her magi kommer inn. Jeg har rett og slett utviklet intuisjonen min, slik at vi kan være nær på andre måter enn den rent fysiske. Hvordan det er mulig, spør du gjerne? Det handler om telepati, healing, bloggen min, bildene mine, drømmer, syner og fornemmelser. Det er en forbindelse der vi støtter hverandre og løfter hverandre opp, både på et bevisst og et ubevisst nivå. Forbindelsen er såvisst ikke enveis. den går begge veier. Jeg er overbevist om at selv før vi møttes første gangen, hadde vi ubevisst kontakt gjennom energiene som omgir oss.

«Tvillingsjeler møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden.»
Rumi

Denne indre utviklingen har gitt meg glede, langt utover forbindelsen til tvillingsjelen min. Jeg er blitt mer ekte, mer åpen og villig til å blottlegge sjelen min. Før var jeg en lukket person, som ikke slapp noen innenfor murene jeg hadde bygget rundt hjertet mitt. Etter at jeg oppdaget at magi finnes, beriker den livet mitt hver eneste dag. Alt sammen har skjedd fordi jeg har åpnet opp for kjærligheten.

dscn7935

«Tro noe og universet er på vei til å bli endret. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer? »
Diane Duane

Tenk at dette møtet som kom ut av det blå, har ført til så mye endring, utvikling og magi både i mitt og andres liv. Gjennom den jeg har blitt, har jeg fått både innsikt, mot og evne til å styrke andre. Derfor føler jeg meg som en ekte liger. Jeg har fått  lov til å spre magi rundt meg, også rundt tvillingsjelen min.  Det vet jeg selv om vi ikke har fysisk kontakt. Energiene oss imellom, er alltid nærværende og gir meg en kunnskap og forståelse, som jeg ellers ikke ville hatt.

Denne kontakten oss imellom, vil alltid være tilstede, selv om våre veier kanskje aldri vil møtes rent fysisk.  Er det meningen at vi skal møtes igjen, vil det skje på måter ingen av oss kan forutsi her og nå. Bare det er ren magi.

Uansett odds, er jeg sikker på at våre veier vil møtes en eller annen gang i fremtiden. Tid er uvesentlig. Tegnene jeg har fått tyder på det. Det er også  tegn som viser meg hva jeg skal gjøre for å være en katalysator og vise vei for tvillingsjelen min. Gjennom hvem vi er og de signalene vi sender mot hverandre, skaper vi magi sammen. Tror du det ikke? Jeg vet det.

Det at jeg kan identifisere meg med en ligers evne til å skape magi, gjør livet mitt enda mer fargerikt og spennende. Slik jeg ser det, finnes det en liger  i oss alle. Det handler om å anerkjenne dens eksistens og våge å ta i bruk det den gir oss, nemlig evnen til å skape magi. Jeg er ikke spesiell i så henseelse ….heldigvis.

«Tro i ditt hjerte

Tro i ditt hjerte at du er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler.»
Roy T. Bennett

Jeg har lyst til å gi deg en oversikt over hva som kjennetegner et tvillingsjelforhold. Kanskje du er i et slikt forhold uten å være klar over det? Eller kanskje du har møtt tvillingsjelen din uten å ha oppnådd kontakt? Ikke gi opp. Tiden er alltid på din side om det er meningen at dere skal være sammen.

 

Her kommer oversikten:

  • Du føler en merkelig, uforklarlig følelse av «gjennkjennelse» når du møter  tvillingsjelen din. Dette kan manifestere seg som déjà vu, eller en urokkelig følelse av at du har kjent han/henne før, eller er liksom «ment å være sammen.»
  • Du har en følelse av at tvillinsjelen din kommer til å spille en svært viktig rolle i din egen utvikling, uten å vite når, hvorfor eller hvordan.
  • Du har opprettet en umiddelbar, intens forbindelse med han/henne som er forfriskende og sjokkerende på samme tid.
  • Du føler deg som om du endelig har funnet et «hjem» eller trygt sted med den andre.
  • Du er i stand til å være ditt autentiske selv – med feil og mangler- uten frykt for avvisning, forfølgelse eller dom sammen med han/henne.
  • Dere er begge yin og yang, med andre ord, er din mørke side balansert med  den andres lyse side, og hans/hennes mørke siden er balansert av din lyse side.
  • Du føler en følelse av ekspansjon med han/henne, som om du er større enn din begrensede identitet.
  • Tvillingsjelen din gjør deg til et bedre menneske, og vice versa.
  • Når dere er  sammen er dere sammenbundet, men fri, tilknyttet, men fristilt. Med andre ord, har du fortsatt beholdt friheten, selv om du kan være i et forhold med en tvillingsjel.
  • Du er finjustert til hans/hennes energi, og vice versa. Dette betyr at du er både veldig bevisst på det nåværende  energinivået hans/hennes og vice versa, enten glad eller trist, sint eller tilgivende, åpne eller tilbakeholden. Dere er derfor svært empatiske med hverandre.

dscn7348-kopi-kopi

  • Du føler deg som om du har ventet på han/henne hele livet.
  • Dere er dypt sammenkoblet og speiler hverandres verdier og ambisjoner for livet utover overfladiske likheter.
  • Din tvillingsjel er et speilbilde av det du frykter og samtidig ønsker mest for din egen indre helbredelse. For eksempel, hvis du er en stressede person, vil din tvillingsjel  mest sannsynlig være avslappet og rotete. Hvis du liker å spille offeret, vil tvillingsjelen din være en sterk karakter som nekter å gi deg medlidenhet eller sympati. Dermed hindrer han/henne deg i å videreføre ditt kompleks. Hvis du er kreativt tilbakestående, vil tvillingsjelen din være en blomstrende artist. På denne måten  utfordrer dere  hverandre og kan gjøre hverandre rasende eller henførte, men også lære  hverandre noe viktig om frykt, kjernesår og undertrykkelse.
  • Uansett hvor mange ganger du unngår eller forlater din tvillingsjel, er du  alltid magnetisk trukket tilbake til han/henne.
  • En av dere er mer sjelfullt moden enn den andre, og fungerer ofte som lærer, rådgiver eller fortrolige i forholdet.På andre områder kan det være den andre som har en slik rolle.
  • Du blir undervist viktig livsvisdom som tilgivelse, takknemlighet, empati og åpenhet av tvillingsjelen din og vice versa.
  • Tilkoblingen er mangesidig. Med andre ord, er din tvillingsjel sannsynligvis din beste venn, kjæreste, lærer, oppdrager og muse, alt på en gang.
  • Din tvillingsjel prøver ikke å forandre deg. Han/hun aksepterer deg for den du er og hvilket stadium du er på, og oppfordrer deg til å gjøre det samme for deg selv og vice versa.
  • Dere kan være sannferdig med hverandre om alt. Sammen er dere drevet mot et høyere formål, enten åndelig, sosialt eller økologisk.

dscn7938

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Lys

Legg igjen en kommentar

 

Fant dette kloke sitatet fra John O’Donohue sin diktning. For meg passer det veldig godt med bloggen jeg nettopp skrev. Derfor må jeg dele det med deg.

«Det er et stille lys som skinner i hvert hjerte. Det trekker ikke oppmerksomhet til seg selv, selv om det alltid er tilstede i hemmelighet. Det er det som opplyser våre sinn til å se skjønnhet, våre ønsker om å søke muligheter og våre hjerter til å elske livet. Uten denne subtile levendegjøringen, ville våre dager være tomme og trettende, og ingen horisont ville noensinne vekke vår lengsel. Vår lidenskap for livet er stille tilstede fra et sted i oss som er gift med energien og spenningen fra livet. Dette sky indre lyset er det som gjør oss i stand til å gjenkjenne og motta vår tilstedeværelse her som en velsignelse. Vi går inn i verden som fremmede, som alle på en gang bli arvinger til en innhøsting av minner, ånder og drømmer som forlengst har gått foran oss. De vil utfolde seg, gi næring og styrke oss.»

John O’Donohue

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Mur rundt hjertet

1 kommentar

DSCN9138

«Ingen grense eller barriere omgir hjertet til en person som elsker seg selv og andre.»
Shannon L. Alder

Har du noen gang blitt skadet følelsesmessig? Har du noen gang følt en emosjonell tyngde  i brystet som om hjertet ditt holder på å gå i tusen biter?

Hjertet er midtpunktet i livet ditt. Faktisk sier nyere forskning at hjertet er vår andre hjerne, enda mer kraftfull enn den i hodet. En hjerne som er fullt aktivert når vi gir og mottar ren kjærlighet og handler av ren, uselvisk hengivenhet. Det er gjennom vårt hjerte at vi gir og mottar kjærlighet.

Men et hjerte er ofte utsatt for følelsesmessig skade. Noen ganger er følelsene innestengt i kroppen, og noen ganger slår de seg ned i hjerteregionen.

Siden alt er ren energi, er ikke en fanget følelser annerledes. Den består av ren energi. Av  og til vil underbevisstheten vår ta denne energien og skape en mur med den. Hvorfor kan vi undre?  Det er rett og slett for å beskytte hjerte fra å bli skadet og slik unnlate at hjertet blir helt ødelagt.

 

Jeg tror at slike  hjertemurer  påvirker oss på to måter. Først blokkerer de hjerteenergien fra å strømme gjennom kroppen og dermed gjør den det vanskeligere for kroppen å helbrede seg selv. Det kan føre til fysiske symptomer, spesielt i nakke, øvre rygg og skuldre. For det andre, blokkerer den oss fra å åpne hjertene våre helt til andre.

I hovedsak vil en slik mur gjøre oss lammet overfor andre og gjøre det vanskeligere å føle følelser og koble oss til andre. Når vi forstår at sinnet har satt opp murer for å beskytte oss, er det forståelig, men den vil også gjøre det vanskeligere å gi og motta kjærlighet fritt.

«Murer beskytter og murer begrenser. Det er i  murers natur at de bør falle. At murene bør falle er konsekvensen av å blåse i din egen trompet. «
Jeanette Winterson

Vi er ment å leve levende, sunne liv, fylt med kjærlighet og glede. Av alle følelser, er kjærligheten den mest rene og har den høyeste vibrasjonen. Kjærlighet, er den kraftigste og beste av alle følelser. Den skapes fra hjertet og mottas av hjertet.

Når vi har bygget en mur rundt hjertet, er vi ikke  i stand til å gi kjærlighet, så godt som vi kunne ha gjort, fordi kjærlighetsenergien i hjerte ikke klarer å komme ut. På samme tid, blir kjærligheten som  rettes mot oss  fra andre blokkert til en viss grad.

 

Som et resultat, kan vi gå gjennom livet litt isolert fra andre, på grunn av følelsesmessige traumer vi har vært gjennom og den underbevisste muren rundt hjertet vi har bygget rundt oss. Traumene var ekte nok, og det er ingen tvil om at de forårsaket mer smerte enn kroppen vår trodde den kunne makte på det tidspunktet den ble bygget. Men inntil vi river den ned, vil vi være fanget bak den. I alle fall til en viss grad, mindre  i stand til å nå ut og få kontakt med andre, selv de vi elsker mest.

«De eneste veggene som finnes er de du har plassert i tankene dine. Og uansett hva hindringer du skaper, eksisterer de bare fordi du har glemt hva du allerede har oppnådd. »
Suzy Kassem

Å leve et slikt liv, der kjærligheten ikke får leve fritt er både tungt og ensomt. Jeg vet godt hva jeg snakker om. I mange år var jeg redd for alt den kunne få meg til å føle og jeg bygget en mur rundt hjertet mitt. Heldigvis har jeg forlengst revet den ned.  Det gjør en uendelig stor forskjell.

 

Det er ikke alltid lett å kjenne på både gode og vonde følelser som uvegerlig kommer min vei, men de er ekte og når jeg er villig til å akseptere dem som mine venner, heller enn som fiender skaper de ikke det samme kaoset som de gjorde før. Jeg trenger ikke bygge murer lenger. Det merkelige  er at når kjærligheten får flyte fritt mellom meg og andre skaper den store positive ringvirkninger. De vonde følelsene avtar og jeg lever et mye rikere liv enn noensinne.

I dag våger jeg å kjenne på kjærlighetsenergiene som omgir meg. Det er magisk og fyller meg med stor takknemlighet.

«Hat er ikke det motsatte av kjærlighet, apati er. Å hate frigjør deg ikke  fra å føle noe. Du må bære den rundt, bruke hver arr, hvert lille minne som en byggekloss . Som en stein i en vegg, før du har skapt en ny person, et nytt liv som du kan leve med. »
Rasmenia Massoud

«Men hvordan rive ned muren rundt hjertet», spør du kanskje? Det er så vanskelig, du verken får det til eller våger. Jeg har funnet at for mitt liv, handler det om å lytte til min indre stemme og følge dens råd. Så enkelt, men samtidig så vanskelig. Faktisk har jeg oppdaget at når livet kjennes mørkest og alt håp synes å være over, da som ved et trylleslag kommer det noe nytt inn i livet mitt, som får meg til å handle og tenke annerledes. Hjertet mitt åpnes mer og mer, i det jeg river ned de solide murene litt etter litt. Noen ganger kan det skje at hele muren faller sammen lik et jordskjelv eller en solid dynamittlandning.

 

Det er  ganske vanskelig for meg å innrømme når jeg har tatt feil. Jeg vil gjerne ha rett selv når jeg  står i fare for å havarere gode relasjoner eller forårsake mye stress og smerte for både meg og andre. Det er bare ikke verdt det lenger. Når jeg føler det presserende behovet for å kaste meg inn i en kamp om hvem som har rett og hvem som har galt, stiller jeg meg selv dette spørsmålet:

«Ville jeg helst ha rett, eller vil jeg heller være snill?»

Wayne Dyer

Hvilken forskjell vil det gjøre? Er egoet og muren rundt hjertet mitt virkelig så stor og vanskelig å rive ned?

Jeg trenger å være villig til å gi opp behovet for alltid å ha kontroll over det som skjer med meg og rundt meg, det være seg situasjoner, hendelser eller mennesker. Enten de er kjære, kollegaer, eller bare fremmede jeg møter på gata , kan jeg rett og slett la dem være som de er. Tillate alt og alle å være akkurat som de er, og jeg oppdager hvor mye bedre jeg kjenner meg. Livet flyter lett og ledig, og jeg har en glede over å være til som jeg ikke hadde før, da jeg strevde for å oppnå kontroll.

«Ved å gi slipp blir alt gjort. Verden er vunnet av de som gir slipp. Men når du prøver og prøver. Verden er hinsides å bli vunnet.»

Lao Tzu

 

Jeg har ikke lenger behov for å klandre andre for det jeg har eller ikke har, for det jeg føler eller ikke føler. Det handler om å slutte å gi bort min egen kraft og starte å ta ansvar for mitt eget liv. Tillate alt og alle  å  være som de er. Jeg blir ikke lykkeligere av å skylde på andre og det kjennes befriende.

Hvor ofte har jeg ikke skadet meg selv på grunn av en negativ, destruktiv og repeterende selvødeleggende tenkemåte?  For meg handlet det om å slutte å tro på alt det negative hjernen min prøver å fortelle meg. Jeg er bedre enn det.

Hvor negativt blir ikke alt når jeg er opptatt med å klage på alt som synes tåpelig eller vanskelig. Det være seg mennesker, situasjoner, hendelser som gjør meg ulykkelig, trist og deprimert. Ingen kan gjøre meg ulykkelig, ingen situasjon kan gjøre meg trist eller få meg til å kjenne meg elendig med mindre jeg tillater det. Det er ikke situasjonen som utløser disse følelsene i meg, men hvordan jeg velger å se på den.  Kraften i positiv tenkning er gull verdt.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukt feilaktig, derimot, blir det svært ødeleggende. «

Eckhart Tolle

 

Hvorfor skal jeg trenge å kritisere de som er annerledes enn meg. Vi er alle forskjellige, men likevel er vi like. Vi ønsker alle å være lykkelige, vi ønsker å elske og bli elsket, og vi ønsker alle å bli forstått. Alle ønsker noe, og noe ønkes av alle, nemlig kjærlighet.

Det har ingen hensikt å prøve å få andre til å bli som meg. Det fungerer ikke på denne måten. I det øyeblikket jeg sluttet å prøve å være noe som jeg ikke er og lot andre få være seg selv uten min innblanding, i det øyeblikket tok jeg av  maskene mine, i det øyeblikket godtok og omfavnet jeg den virkelige meg. Merkelig, men jeg oppdaget at andre ble trukket mot meg. Magisk, ikke sant?

Endring er bra. Endring hjelper meg med å skape noe nytt og utvikle meg som menneske. Endring hjelper meg til å foreta forbedringer i livet mitt og i livet til de som er tilstede rundt meg. Det handler om å ta i mot endring med åpne armer, ikke motstå den. Det er ikke farlig når jeg har et åpent hjerte og energiene får flyte fritt fra hjerte til hjerte.

Selvsagt, om jeg tillater negative krefter og ta over, vil endringene det medfører bare skape sorg og elendighet rundt meg. Derfor velger jeg å omgi meg meg  gode og kjærlige energier. Når jeg gjør det vil de som er negative sky meg som pesten og de som allerede er i min nærhet trekke seg bort fra meg. Magisk, ikke sant?

«Følg din lykkestjerne og universet vil åpne dører for deg hvor det før bare var vegger.»

Joseph Campbell

 

Jeg har sluttet å komme med unnskykldninger. Jeg trenger dem ikke lenger.
Mange ganger har jeg begrenset meg selv og kommet med unnskyldninger for at jeg ikke kunne eller våget, i stedet for å vokse og jobbe med å forbedre meg. Fikk jeg problemer, løy jeg for både meg selv, og andre ved å komme med unnskyldninger og bortforklaringer av alle slag. Unnskyldninger som i 99,9% av tiden ikke engang var sanne. Det var ganske slitsomt kan jeg fortelle deg. Så lenge jeg forholder meg til det som er sant for meg, trenger jeg aldri huske hva jeg sa i går. For en lettelse.

Det er vanskelig å gi opp fortiden. Spesielt når den ser så mye bedre ut enn nåtiden og fremtiden samtidig fortoner seg ganske skremmende. Uansett er det et faktum, at her og nå er alt jeg har, og alt jeg noensinne vil ha. Fortiden jeg lengter etter, den jeg drømmer om  ble oversett av meg da den var tilstede. Tåpelig, men sant.

Heldigvis har jeg innsett at det er å bedra meg selv å fortsette slik. Jeg vil være til stede i alt jeg gjør og nyte livet. Tross alt, er livet en reise ikke et mål. Å ha en klar visjon for fremtiden, forberede og forbedre meg, men alltid være til stede her og nå, er det jeg jobber mot.

For meg er det viktig å slutte med å sette noe i båser, enten det er ting, mennesker eller hendelser.

«No better, no worse. Just different.»

Ukjent

Selv om jeg ikke forstår det, er det ikke nødvendigvis rart eller annerledes for dem det gjelder. Det handler om å åpne sinnet mitt og prøve å forstå. Det er bare et åpent sinn som utvikler seg.

«Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om.»

Wayne Dyer

 

Frykt er bare en illusjon, den finnes ikke. Det er jeg som  har skapt frykten jeg føler. Den er bare i tankene mine. Korrigerer jeg hvordan jeg ser på den, vil det ytre falle på plass. Høres det merkelig ut? men det er sant. Jeg har erfart det mange ganger og det er ingenting som river ned murer raskere enn å kvitte meg med frykten.

«Det eneste vi har å frykte, er frykten selv.»

Franklin D. Roosevelt

Det er ikke lett å forstå, men i det øyeblikket jeg løsriver meg fra det som er, blir livet magisk.  Med det mener jeg at jeg løsriver meg fra tilknytning eller tilhørighet til noe eller noen. Det være seg noe jeg har, eller noe jeg ønsker meg. Jeg er mer enn god nok i meg selv. Det betyr ikke at jeg gir opp kjærlighet og alle dens uttrykksformer, fordi kjærlighet og tilhørighet har ingenting å gjøre med hverandre. Tilknytning kommer fra et sted av frykt, mens kjærlighet …, ekte kjærlighet er ren, fri, god og uselvisk. Der det er kjærlighet kan det ikke være frykt, og på grunn av det, kan tilknytning og kjærlighet ikke eksistere sammen. Det gir meg fred, takknemlighet, toleranse, frihet godhet og ikke minst jeg blir rolig.

Jeg er på et sted hvor jeg er i stand til å forstå alle ting uten engang å prøve. En tilstand hinsides ord og det bare fordi jeg  har løsrevet med fra resultatet og det som er. Vanskelig, men viktig. Jeg klarer det ikke alltid, men med øvelse går det bedre og bedre. Et sted der kjærlighetens energifylte glede og takknemlighet angir tonen.

 

Altfor mange mennesker lever et liv som ikke er deres. De lever livet i henhold til det andre mener er best for dem, de lever et liv i henhold til det foreldrene mener er best for dem, det deres venner, deres fiender og deres lærere, samfunnet og media tror er best for dem. De ignorerer den indre stemmen sin, det indre kallet sitt. De er så opptatt med å behage alle, med å leve opp til andres forventninger, at de mister kontrollen over livet. De glemmer det som gjør dem lykkelige, det de vil, det de trenger … ..og til slutt  glemmer de seg selv. De har bygget en mur mellom seg og alt annet for å klare å overleve.

Slik kan jeg ikke leve lenger. Jeg har sluttet å ha en begrensende tro om hva jeg kan og ikke kan gjøre, hva som er mulig eller umulig. Jeg sprer mine vinger  og flyr.

«En tro er ikke en ide som holdes av tankene, det er en ide som holder tankene.»

Elly Roselle

Jeg har ett liv. Dette livet er akkurat her og nå. Jeg må leve det, eie det, og ikke la andres meninger få  distrahere meg bort fra veien som er staket ut for meg.  Jeg lever med et åpent, og varmt hjerte og det kjennes magisk. Det finnes ikke lenger en mur mellom mitt og ditt hjerte. Og skulle det igjen dukke opp en mur, vet jeg hvordan jeg skal rive den ned. Herlig, ikke sant?

Har du gjort det samme med din mur rundt ditt hjerte?

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

På akkord med deg selv

Legg igjen en kommentar

DSCN4630

«For et fryktelig bortkastet liv det er, å alltid ta den enkleste veien, å aldri vite hva det er å risikere alt for det du elsker.»
Beau Taplin

Er du en av dem som går på akkord med deg selv og den du er? I stedet knytter du deg til et system, en rolle, et bilde, eller til en forhåndsbestemt identitet som andre  har  avgjort for deg. Denne identiteten kan være helt i strid med de kraftfulle og vakre energiene som  som presser på for å komme ut fra ditt innerste indre.  Men du våger ikke slippe dem fri og inngår kompromiss. Du  slutter deg til noe som er trygt, snarere enn å engasjere legselen og villskapen som er i ditt eget hjerte.

Alt fordi du ikke våger å elske deg selv slik du er.

Resultatet  av et slikt unnvikende liv er at du går glipp av alt det vakre som hjerteenergiene dine ønsker å uttrykke. Du unndrar deg uendeligheten som er inne i deg og påfører deg selv mer skade enn du i din søken etter tilhørighet er klar over. En dag vil du våkne opp og forstå hva du har gjort mot deg selv. Da er det opp til deg hva du velger. Velger du fortsatt lammende trygghet eller våger du å åpne opp hjertet ditt og være sann mot energiene som strømmer ut, kjærlighetsenergiene.

Lysning
«Ikke prøv å redde hele verden, eller gjør noe stort.
Lag i stedet en lysning i den tette skogen av livet ditt
og vent der tålmodig,
til sangen som er ditt liv
faller inn dine egne åpne hender
og du gjenkjenner og hilse det.
Bare da vil du vite hvordan du kan gi deg selv
til denne verden
så verdig redning.»
Martha Postlewaite

DSCN4388Du kan ikke komme til der du ønsker å være fra et sted du ikke ønsker å være når du egentlig ikke ønsker å være der du er. Hvorfor ikke, tenker du kanskje. Det er fordi når du er et sted du ikke ønsker å være og hele tiden fyller tankene dine med alt negativt fra der du er, vil alt i deg feste seg mer til der du er. I stedet for å tenke på hvor du er, tenk heller på hvor du ønsker å være. Jeg er sikker på at det vil bli lettere for deg om du  slutter fred med der du er. Når du ikke lenger slåss  med hvor du er, gir du slipp på motstand og du kan flyte med livet. Følelsen av at du må prøve hardere, fører deg som regel  mot strømmen og der du helst ikke vil være.

«Hvert menneske tanke, ord eller gjerning er basert på enten frykt eller kjærlighet. Og du har fritt valg hvilken av disse du skal velge.»
Neale Donald Walsch

Det som kan hindre deg fra å flyte med livet kan være så mangt. Det fyller deg ofte med uendelig sorg.

Noen ganger kjenner både kroppen og følelsene dine sinne, urettferdighet, meningsløshet og maktesløshet. Hele fundamentet og tryggheten din kjennes som den er revet bort.

Det kan være at du har mistet deg selv gradvis over tid, du har blitt usynlig for deg selv og andre. Det kan blant annet handle om at du er en del av en «villfaren» familie, er offer for mobbing, har fått en kronisk sykdom.  Du mister den du er ment å være, og du klarer ikke å nå inn til den du kunne og burde være. Maktesløshet fyller deg, fordi du sitter fast i et mønster som har utviklet seg over tid, og har blitt til ditt karaktertrekk og din skjebne, tror du.

IMG_5762

«Prøv  å forbli sannferdig. Kraften i sannhet avtar aldri. Makt og vold kan være effektivt på kort sikt, men i det lange løp det er sannhet som råder. Å være ærlig og sannferdig fremmer tillit, og tillit fører til vennskap og et godt omdømme. Fordi vi alle trenger venner. Ærlighet og åpenhet er en grunnleggende del av menneskets natur.»
Dalai Lama

Om du blir møtt med tomhet, atskillelse, avvisning, negativ kommunikasjon og frykt, og gjenntar det i ditt indre om og om igjen, vil det usunne mønsteret fortsette. Du får bekreftet at du ikke er verdig, at du ikke fortjener å få det bedre og mønsteret blir  selvprofeterende. Med uhåndterlige følelser og livsmønstre fortsetter du  å bygge opp forsvarsmurer det ikke er mulig å trenge igjennom, og maktesløsheten forblir et faktum.

Det handler om å finne tilbake til deg og dine opprinnelige ressurser. Det handler om at du er verdig å bli elsket for akkurat den du er, uten noen betingelser.

«Det viktigste aspektet av kjærlighet er ikke i å gi eller motta: det er i å være. Når jeg trenger kjærlighet fra andre, eller trenger å gi kjærlighet til andre, er jeg fanget i en ustabil situasjon. Å være kjærlighet, heller enn å gi eller ta kjærlighet, er det eneste som gir stabilitet.»
Ram Dass

DSCN4405Gi aldri opp håpet om at det er mulig å komme deg videre og ut av mønstrene du så lenge har slitt med.

Når du bygger en forsvarsmur og bruker dagene på å overleve, blir livet selvdestruktivt i det du stenger så mange gode muligheter ute. Muligheter for å være tilstede, lære og utvikle de indre ressursene og bevisstheten  som er gjemt et sted inne i deg.

Øv deg på å jobbe med det ubevisste, oppdag på nytt glemte tanker, og følelser og sett ord på dem. Velg å være åpen, vis hva du tenker på, velg deg selv, og del det du oppdager om mulig med en du stoler på. Slik kan du kan utvikle trygghet, respekt og verdighet.

Det krever tid og tålmodighet å bryte ned mønstre som har vært en del av deg. Men det er alltid mulig så lenge du har et håp. Så ikke gi opp. Du kan gi slipp på det gamle mønsteret gradvis, med en dag av gangen.

Det handler om at  du tar litt hensyn til deg selv hver dag, og lar tilliten og kjærligheten få plass til å vokse, slik at du kan kjenne på glede og takknemlighet.

Selv om du ikke har lært, fått beviser nok, bekreftelser fra andre eller fra ditt indre, så vil kjærligheten alltid være tilstede. Hvorfor? Fordi du er kjærlighet og du bærer den alltid med deg. Er det ikke vidunderlig?

«Intuisjon er en følelse av å vite hvordan du skal opptre spontant, uten å vite hvorfor.»
Sylvia Clare

DSCN4421Sorgen og sårene  som livet har påført deg, vil alltid være en del av deg og vil kunne bli trigget i ulike sammenhenger. Uansett omstendigheter er kjærligheten likefullt i hjertet ditt, selv om du ikke ser eller forstår det. For sorg og glede er frukt på samme tre. Du kan ikke sloss mot vindmøller hele tiden, og du vokser når du opplever tap. Det er viktig å øve deg på å forsone deg med livet slik det er, følelsene og historien din. Tilgivelse eller forsoning handle om at du skal få det bedre. Legg bort ønsket om å vinne eller få rett. Du kan aldri vinne alle slag. Du kan bare vinne gjennom kjærlighet.

«Sorg er kjærlighet som har blitt hjemløs»
Kristoffer Schau

Det å ha tro, håp og tillit til livet, er når du ser lyset gjennom hjertet, selv om alt øynene ser er mørket…

«Vår tvil er forrædere, og får oss til å miste det gode vi ofte kunne ha vunnet fordi vi fryktet forsøket»
William Shakespeare

Frykten finnes, både på et bevisst og ubevisst plan.  Frykten vil alltid være med deg. Derfor er det viktig  å lære å hanskes med den. Du trenger å erkjenne frykten, akseptere og gjenkjenne den, for så å kunne gi slipp på den.

Frykt kan helt klart også være nødvendig og sunn, som en forsvarsmekanisme, beredskap til kamp eller for å flykte. Det er ikke dens slags frykt jeg snakker om her.

«Frykt er en naturlig reaksjon på at du nærmer deg sannheten.»

DSCN4461Du kan være redd for å elske, for ensomhet eller det å bli forlatt, møte drømmene dine, ikke bli sett, hørt eller forstått, skuffe eller bli skuffet, snuble og falle, sykdom eller annen styggedom. Listen er uendelig.

Frykt kan stoppe utvikling og lærdom som du trenger for å føle deg levende. Når du sier  noe negativt til deg selv, har det en en tendens til å bli til en selvoppfyllende profeti.
Våg å lære deg å bli venn med frykten. Da vil du bli i stand til å oppdage, erkjenne, bearbeide og mestre den. Det du frykter i tankene dine, er som oftest det du lengter mest etter å gjøre. Du skal videre til håpet, mestringen, målene og drømmene dine. Der det utvikles tillit og kjærlighet er det ikke frykt og sinne. Ikke forbli i det du ikke vil ha. Forson deg med det og flyt med livet.

«Hver morgen når vi våkner, har vi tjuefire splitter nye timer å leve. En uvurderlig gave»
Thich Naht Hanh

DSCN4550Så mye smerte er forårsaket ved å unngå smerte. Hele tiden å være på leting etter noe som kan lindre den med en gang. Eller unngå den ved å bære den rundt og fortelle historier om den uten å virkelig føle den.  Husk at smerte er vondt med en hensikt, den trenger å bli følt og det er en ære å føle den. Den er som en overgangsrite for å bevege deg til neste sted.

Du har like mye rett til å føle på smerte som glede. Begge er dører til samme vakre sentrum. Så når det gjør vondt, og det er behov for å kjenne smerte, la det gjøre vondt. Det er kuren. Alle følelser ønsker et sant øyeblikk med deg. I det ligger kimen til helbredelse og et godt liv.

«Skipet av livet mitt kan seile  på både rolig og elskverdig hav. De utfordrende dagene i livet mitt kan eller ikke være lyse og lovende. Stormfulle eller solfylte dager, strålende eller ensomme netter, så opprettholde jeg en holdning av takknemlighet. Hvis jeg insisterer på å være pessimistisk, er det alltid i morgen. I dag er jeg velsignet. »
Maya Angelou

DSCN6116

Det vil være blindsoner, ubevisste prosesser eller frykt i deg der du kommer til kort. Kanskje ønsker du ikke å lære, fordi du sitter fast i en løgn eller har en falsk forhåpning om at alt vil falle på plass, og du ønsker mer enn noe annet at det vonde skal fikse seg selv. Men som oftest gjør det ikke det. Derfor er det viktig å se innover, og samtidig våge å bevege deg utenfor komfortsonen din. Sannheten kan være både vond og vanskelig å håndtere, men den kan også føre til en dypere forståelse av deg selv og din kjærlighetsevne.

«Kjærligheten forlater deg aldri. Det er en illusjon om du tror den forlater deg, eller at du ikke føler deg verdig. Den ubetingede kjærligheten er alltid der for deg, du må bare finne veien inn til hjertet ditt for å forstå den, føle den og være den. Denne type kjærlighet er nøkkelen til å lykkes i alt du gjør.»
Din helhet

Når du er glad i deg selv og andre, tør å kjenne på det du frykter, på tilgivelse, og det å være ærlig og sann med alle, da er du i kontakt med hjertet ditt. Når respekten for deg selv og andre er på plass, skapes tillit og slik utvikles følelser av tilhørighet, i ubetinget forstand. Det er en plass til deg, og den er allerede gitt og fortjent. Du må ikke bevise, gjøre spesielle handlinger eller sloss for den.

IMG_5939

Når alt kommer til alt, handler det om at du blir det du tenker, sier og gjør, så tenk over hva du sier til deg selv.

«Jeg er alt jeg ønsker, og trenger å være – jeg er kjærlighet»

Tro på at du vil klare det, selv om det ser håpløst ut. Uansett hvor ille situasjonen kan være, har du et valg, og det finnes alltid en løsning. Ingen mennesker er perfekte, alle gjør feil. Du kan velge å lære av  feilene dine  ved å være bevisst, og endre reaksjonsmønstrene dine når det gjelder både tanker, ord og handlinger.

«Når kraften i  kjærlighet overvinner kjærlighet til makt, vil verden kjenne fred».
Jimi Hendrix

IMG_4648

«Mamma, hva er normal?» «Det er bare en innstilling på  hårføneren, kjære»

Det kan virke som din største frykt er at du ikke er elsket. Å  ta dette helt inn krever en åpning inn til hjertesorgen du har skjult så godt.

Når du tillaterdeg  å erkjenne sannheten, at du er helt og holdent elsket akkurat som du er, da vil verden, slik du har lært den å kjenne, endre seg totalt. Når sløret av å være uelsket faller bort, vil ingenting noen gang bli det samme igjen.

Du vil ikke lenger være i stand til å holde deg på sidelinja, trygg fra risikoen som kjærligheten krever. Du vil aldri igjen kunne stole på fortellingen om uverdighet for å skjerme deg fra nærhet til andre som skjer i og rundt deg.

Du vil ikke lenger være i stand til å holde noe tilbake. Du vil ikke lenger være i stand til å vente til alt har falt på plass og fordtiden er lagt bak deg slik at du kan manifestere alt du tror at du ønsker deg. Du vil heller ikke lenger har muligheten til å vise bare en liten del av følelsene dine og den uendelige, men vakre sårbarheten som er i deg. Det eneste alternativet for deg er å være en vandrende utsending av helhet, et lysende kar som alle kjærlighetens kvaliteter kan finne trygg passasje gjennom.

IMG_3908Se  hvordan trolldommen av å utsette livet er brutt. Synk ned i den fruktbare jorden og se opp mot månen og ut på stjernene. Føl den bankende varmen i hjertet ditt. Føl hvordan det mykner. Vær samstemt med sansene mens de åpner seg for å motta. Fortellingen av uverdighet er filtrert bort til evig tid, og etterlater seg et magisk rom fykt av kjærlighet.

Når det er umulig å kreve, om enn bare for et øyeblikk, at du er uverdig den ville, utemmede kjærligheten som er din fødselsrett, vil din oppfatning bli renset, og  du vil se den nye verden som allerede er her. Herlig fortryllende. Kjærligheten er evig.

«De som har mislyktes i å arbeide mot sannheten, har gått glipp av hensikten med å leve «
Buddha

PS:

Noe av stoffet til denne bloggen er hentet fra http://www.dinhelhet.no

DSCN3136

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden