Stikkordarkiv: respekt

Invitasjon

 

«Overfladiskhet på den ene siden og glød, inderlighet på den andre siden trenger ikke være selvmotsigende.»

Coach Niclas Hagman

Alle er som de er, av ulike årsaker. At vi er forskjellige betyr at vi kan samarbeide og bygge verdier – gjennom våre forskjeller.

Hvordan får jeg min personlighet og er det mulig at jeg kan påvirke den?

Jeg er sikker på at jeg kan påvirke min personlighet – i alt.

Da jeg var barn  prøvde jeg å forstå verden, hvordan jeg skulle forholde meg til det som skjer rundt meg. I ungdomsårene, ble jeg mer og mer klar over hvem jeg var og ville være. Jeg begynte å etterligne andre og  fikk min egen personlighet.

Hva jeg gjør avhenger av  evnene mine, hvor sterk jeg er. Vokser jeg opp i en trygg og positiv atmosfære, tillates det at jeg får velge å leve  mitt eget liv i mye større grad enn hvis jeg vokser opp i et kontrollerende miljø som er basert på frykt og utrygghet.

Når jeg ble «voksen» og kunne ta vare på meg selv, kunne jeg begynne å velge selv, uten å ta hensyn til miljøet jeg vokste opp i. Jeg trengte likevel å vise andre respekt og la andre være den de var.

Avhengig av miljøet i oppveksten og hvor bevisst jeg er i meg selv, bidrar jeg  til min egen personlighet, om  jeg er overfladisk, eller   oppriktig, styrt utenfra eller drevet innenfra.

Jeg kan  bli en som er styrt ved å etterligne omgivelsene, eller en som styres fra innsiden,  og lytter til mitt indre og handler deretter.

Lar jeg meg  kontrollere av omgivelsene vil livet  mitt bli ett i mengden. Derimot, lar jeg mine egne behov få styre, vil jeg bli  en unik personlighet. Det er ikke noe rett eller galt i dette, alle lever sine liv etter beste evne. Jeg er mer eller mindre overfladisk, eller så er jeg mer, eller mindre glødende eller inderlige.

For å påvirke  livskvaliteten min er  det svært viktig å forstå at jeg kan påvirke min egen personlighet – forholdet til meg selv og mine omgivelser gjennom hele livet. Det handler om å lytte til behovene og ønskene mine – og følge dem, lytte til egne følelser.

Når jeg er rolig og sikker, er følelsene mine ekte. Er jeg stresset og midt i noe som kjennes vanskelig, vil følelsene  fortelle meg løgner. Derfor  bør jeg alltid ta store og viktige beslutninger når det er fred, og ro rundt meg og i meg.

Er jeg overfladisk, sammenligner jeg meg med andre. Jeg verdsetter det som er utenfor meg selv, slikt som jeg kan se og ta på. Når jeg er oppriktig, verdsetter jeg meg selv som jeg er på innsiden, med ekte og naturlige følelser.

Hva er virkelig viktig?  Det jeg har og gjør eller hvordan jeg føler?

For å kjenne meg vel, må jeg lytte til den indre stemmen min og tilfredsstille de naturlige behovene mine som menneske.

Når jeg føler at jeg verdsetter det som er utenfor meg mer enn det som kommer innenfra i meg, kan jeg trene selvfølelsen min. Det vil si dialogen med meg selv.

Hvorfor ikke begynne å behandle meg selv som min egen beste venn?

Behandler jeg meg med respekt, forståelse, tilgivelse, ydmykhet – ja, med kjærlighet!?

Når jeg behandler meg godt, føler og kjenner jeg meg vel,  jeg deler en overflod av gode følelser med andre. Jeg kan bare gi og dele det jeg har, og jeg deler og gir det jeg har – enten det er bra eller dårlige følelser.

Det er hvordan jeg føler meg som er  saker – ikke hva jeg  gjør eller eier!

Opplever at dette vakre diktet av Oriah Mountain Dreamer passer godt til refleksjonene overfor. De har forskjellig innfallsvinkel. For meg gir det en viktig kontrast som får meg til å reflektere over mine valg i livet, og hvem jeg er. Faktisk er det et av de vakreste og mest meningsfulle diktene jeg vet om.

Invitasjon

«Det interesserer meg ikke hva du har for yrket.

Jeg vil vite hva du brenner for, og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.

Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du vil ta sjansen på å fremstå som en tosk for kjærlighetens skyld, for dine drømmer, for eventyret det er å leve.

Det interesserer meg ikke hvor planetene sto da du ble født.

Jeg vil vite om du har berørt kjernen av din egen sorg,

om livets svik har åpnet deg opp, eller om du har krøpet sammen og lukket deg  i frykt for mer smerte.

Jeg vil vite om du kan leve med smerten, min eller din egen

uten å prøve å skjule den, redusere den eller gjøre noe med den.

Jeg vil vite om du kan leve med gleden, min eller din egen;

om du kan danse med villskap og la ekstasen oppfylle deg helt ut til fingerspissene og tærne uten å mane oss til å være forsiktige, realistiske, eller  å ha de menneskelige begrensningene i minnet.

Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.

Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv – om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svikte din egen sjel.

Jeg vil vite om du kan være sann, og derfor pålitelig.

Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv om ikke hver dag synes fantastisk, og om du kan la skjønnheten være ditt liv kilde.

Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din eller min, og likevel stå ved bredden av innsjøen når fullmånen skinner sølvglans og rope, JA!

Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har.

Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt med sorg og fortvilelse, sønderslagen inntil benet og fortsatt gjøre det som må gjøres for barna.

Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.

Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg uten å rygge tilbake.

Det interesserer ikke meg hvor, hva eller hvem du har studert.

Jeg vil vite det som holder deg oppe fra innsiden når alt annet faller bort.

Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv og om du virkelig nyter ditt eget selskap i de tomme øyeblikkene.»

Oriah Mountain Dreamer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Ytring

“Jeg misliker hva du sier, men jeg vil forsvare til døden din rett til å si det.”
S.G. Tallentyre

Menneskerettigheter er de rettigheter og friheter ethvert menneske har i kraft av å være menneske, uavhengig av kjønn, klasse eller etnisitet. Grunnleggende verdier som likhet, frihet og verdighet løftes frem og er sentrale for å sikre fred. Det innebærer  blant annet retten til liv og sikkerhet, frihet fra tortur, rett til privatliv, vern mot diskriminering, tanke- og religionsfrihet, ytringsfrihet, rett til arbeid og helse/velferd.

Ytringsfriheten er en av de viktigste støttene i menneskerettighetene. En viktig begrunnelsene  er «sannhetsprinsippet». Det innebærer at sannheten nås gjennom meningsutveksling og diskusjon, der påstander konfronteres med andre meninger.

Våre folkevalgte er gode på nødvendige kompromisser. De er flinke til å finne løsninger på kryss og tvers av  politiske skillelinjer. Og de har utviklet en saklighetskultur som stort sett avverger de verste verbale utsagnene.

Det er denne politiske debattkulturen som nå utfordres.

«Ytringsfrihet beskytter deg ikke mot konsekvensene av å si dumt dritt.»
Jim C. Hines

Ord betyr noe. Det er ord som former holdninger. Og det er holdninger som former handlinger. Vi møtes mer og mer med en debattform som dyrker motsetninger og nærer opp under frustrasjon, hat og vold.  Ord brukes mer brutalt enn vi har vært vant til.

Gjennom mange år har vi bygget på fellesskapsfølelsen. Det har vært vår viktigste sosiale kapital. Nå er den i ferd med å bli bryte sammen. Nettopp derfor er kampen om ordene så viktige.

 «1. Alle har rett til sin mening om det de leser (eller ser, eller lytter til, eller smaker eller hva som helst). De har også rett til å uttrykke dem online.

2. Noen ganger vil disse meningene være noen du ikke liker.

3. Noen ganger vil disse meningene ikke være veldig hyggelige.

4. De som uttrykker dem kan være (men ikke alltid) drittsekker.

5. Men hvis løsningen på dette “problemet” er å plage, irritere, true eller trakassere dem, er du nesten helt sikkert en større drittsekk.

6. Du kan også være tolv.

7. Du er ikke ansvarlig for andres handlinger eller karma, men du er ansvarlig for deg selv.

8. Så la dem være alene og forhold deg til ditt eget liv.»
John Scalzi

Det har vært både interessant og skremmende å følge med på ordvekslingen i media i uken som gikk.

Jeg legger merke til at ord brukes av noen til å fremme sine synspunkter med ord som skaper følelsesmessige reaksjoner hos både støttespillere og motstandere. Utsagn blir fremmet for å sette saker på spissen, ikke for å finne frem til mulige kompromiss. Orden  hevder sin egen ufeilbarlighet og skyter fra hofta på annerledestenkende.

Noen ganger treffer de utilsiktet hard og setter fyr på følelser hos andre. Da spiller det ingen rolle om ordene i seg selv ikke var ment slik de ble oppfattet. Som voksne ansvarlige mennesker  trenger vi da å gå i oss selv og beklage det vi har uttrykt.

Andre ganger slynges ordene ut for nettopp å skape konflikt og høy temperatur i ordskiftet. Hensikten kan være å markere for tilhengerne våre at vi tør, at vi eier sannheten, eller for å skape avstand  og fiendskap til andre.

Intensjonen med det som sies, vet bare den som eier ytringen. Det hjelper lite å slå fast hva andres hensikter er. Men, det er et stort men …. Andre opplever ytringen ut fra eget ståsted og ut fra tidligere erfaringen med den som ytrer.

«AP mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.»

Det er denne ytringen, understreket av et svært provoserende bilde som skapte uante reaksjoner hos andre.  Det nøret opp under eksisterende konspirasjonsteorier om Ap og fikk overlevende fra Utøya og den politiske opposisjonen til å reagere svært sterkt.

Som en parantes kan nevnes at saken som utløste dette utsagnet ble løst i minnelighet på stortinget uten å fjerne rettsikkerheten til borgerne.

For meg handler det om å ta konsekvensene av disse ordene og hvordan de ble oppfattet. Det ble ikke gjort. I stedet ble de som tok til motmæle beskyldt for å være altfor hårsåre og ikke forstå alvoret i saken. Først etter mange dager kom unnskyldningen. Den kom fordi presset fra andre ble så stort, at vedkommende ikke hadde annet valg enn å beklage.

Det er min tolkning. For kanskje angret hun og ga en oppriktig unskyldning. Grunnen til at jeg tviler, er ordene som ble ytret da hun valgte å trekke seg fra sin ministerpost noen dager etterpå.

Da beskyldte hun andre politikere på det groveste med ulike påstander og sa blant mye annet, at hun selv var utsatt for en «hekseprosess» — der målet var å kneble ytringsfriheten og at norsk politikk var omgjort til en barnehage. Hun hevdet at det var hennes ansvar å opptre voksent.

Hun er forhåpentligvis ikke klar over virkningene av en slik språkbruk. Hvordan hun sårer og sprer frykt blant svake grupper. Hvordan hun provoserer motstandere og oppmuntrer de mest hatske, aggressive og farlige, ytterliggående kreftene i samfunnet. Hun  debatterer med ekstreme overdrivelser og skjellsord. Det er hun som opptrer barnslig, ikke alle andre.

Dessverre er hun ikke alene om å opptre slik. Særlig når uenighet  i ordskifte setter følelser i spill, blir mange fristet til å bli både usaklige og «farlige» i sin debattform.

Vi har ytringsfrihet i Norge. Det betyr at vi kan utrykke det vi mener. Samtidig må vi ta ansvar for ordene våre. Det er derfor det er så viktig at det vi sier uttrykkes på en måte som ikke fører til motsetninger og hat, men fremmer dialog, kompromiss og løsninger.

Der har vi alle noe å lære. Heldigvis er vi som mennesker i stand til å endre oss og vokse om vi vil …. Våre rettigheter på det området er faktisk nedfelt i menneskerettighetene. Så viktige er de.

«Grunnleggende verdier som likhet, frihet og verdighet løftes frem og er sentrale for å sikre fred.»

Det er tegn som tyder på at vi  for ofte velger å debattere med følelser og oppfordre til hat og motsetninger. Det skaper frykt og lar destruktive krefter få størrre og større spillerom.

Derfor vil jeg oppfordre til saklighet og sannferdighet i det vi uttrykker. Det er selvsagt lov å si det vi mener. Jeg oppfordrer oss alle til å tenke over hvordan vi uttrykker meningene våre. Kanskje ser vi splinten i vår brors øye, men bjelken i vårt eget øye blir vi ikke var.

Det er viktig å uttrykke det vi selv står for og bare det. Snakker vi for andre må vi ha tillatelse. Ikke som en av de som uttrykte sin støtte til utsagnet med ordene, «Me folket, krever, mener, osv.»  Jeg kan garantere at ordene ikke ga gjennklang hos alle.

Det slår meg også hvor forskjellig vi oppfatter «sannheten». Min sannhet og virkelighet er ikke nødvendigvis din. Derfor trenger vi å bli bedre lyttere. Ta oss tid til å høre på det andre sier, ikke bare fyre løs med vår egen sannhet, blinde for alt rundt oss.

Kanskje er det dette som skjer litt for ofte når debattklimaet hardner og blir fylt med hatske og provoserende ord. Ord som ikke inngir til dialog, men til splittelse. Gapet blir bare større og større om vi ikke stopper opp og velger  å lytte til hverandre med respekt og gode hensikter.

“Altfor ofte undervurderer vi kraften av en berøring, et smil, et vennlig ord, et lyttende øre, et ærlig kompliment, eller den minste handling av omsorg, som alle har potensiale til å endre et liv helt.”
Leo F. Buscaglia

Selv om noen mener noe annet enn det jeg gjør, trenger ikke vedkommende å ha vonde hensikter. Vi vil alle det beste for landet. Det gjelder for de fleste av oss. Vi har bare forskjellig ståsted, noen ganger også forskjellige verdier og innsikt.

Derfor er det å lytte så viktig. Det er ved å lytte til hverandre at vi kan lære, og vokse som mennesker og i felleskap skape et bedre samfunn for oss alle.

«Lytt med nysgjerrighet. Snakk med ærlighet. Handle med integritet. Det største problemet med kommunikasjon er at vi ikke lytter for å forstå. Vi lytter for å svare. Når vi lytter med nysgjerrighet, lytter vi ikke med hensikten av å svare. Vi lytter etter hva som er bak ordene. «
Roy T. Bennett

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/

Integritet

I tidligere blogger har jeg beskrevet noen ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Mine egne refleksjoner over ordene er  også med…

I dag skriver jeg om  ordet integritet. Det er det siste ordet i denne serien. Håper at du har hatt like stort utbytte av disse ordene som det jeg har. Ordene har hjulpet meg til å finne frem til det beste i meg. De lyser for meg som fyrtårn i mørket.

«Å leve et liv med integritet starter med å gi og holde løfter, inntil hele den menneskelige personligheten, sansene, tenkningen, følelsene, og intuisjonen, er totalt integrert og harmonisert.»
Stephen R. Coey

Integritet er å gjøre det rette, selv når ingen ser deg.

Det krevers mot til å gjøre det rette, uansett hva konsekvensene vil bli. Å bygge et omdømme av integritet tar år, men det tar bare et sekund å miste, så aldri tillat deg selv å gjøre noe som ville skade din integritet.

Få ord bærer mer dybde og mening enn dette ordet:

Integritet.

Den nyeste definisjoner på ordet er: En som er ærlig og har sterke moralske overbevisninger.

Opprinnelig stammer ordet fra Latin «integer» som betyr et helt tall. Integritet av ens verden betyr at vår verden er hel og komplett. Ikke bare en del av verden vår, men hele verden.

Integritet er  ”tilstanden av å være komplett, udelt.”  Når mennesker har integritet, er det harmoni mellom ord og gjerning.  De er den de er, uansett hvor de er eller hvem de er sammen med.  Mennesker med integritet er ikke delt (det er dobbelhet) eller  later som (det er hykleri).  De er ”hele” og deres liv er ”på plass”.  Mennesker med integritet har intet å skjule og intet å frykte.

«Hva er personlig integritet? Personlig integritet er å vite det du vet  – det du vet, er det du vet. Og å ha motet til å vite og si det du har observert. Og det er integritet. Og det finnes ingen annen integritet.»
Ron Hubbard

En av de største hedersbevisninger vi kan få er å bli kalt «en person med fullstendig integritet.»

I gamle dager, i Italia ble ufullstendige skulpturer som hadde feil og mangler reparert med voks. Dessverre var det bare et tidsspørsmål når voksen ville falle av og avdekke feilene i skulpturen og kunstnerens fusk. Kunstnerne begynte å stemple kunsten sin med «sine cera» som betyr uten voks. Slik hadde kunstneren garanter at kunstverket var ekte og feilfritt.

«Hvis det ikke er riktig, ikke gjør det. Hvis det ikke er sant, ikke si det.»
Marcus Aurelius

Kan vi stå frem og vise stempelet vårt «sine cera», at vi er hele mennesker som er likeens både utenpå og innvendig?

Eller har vi tatt på oss en maske for å skjule det vi ikke mestrer, og den vi egentlig er, til fordel for den vi tror vi må være eller den andre krever at vi skal være?

Når vi er bekvem med hvem vi er, blir vi ubekvem med den vi ikke er. Vi blir ett med skapelsen når vi ærer løftene vi gir til oss selv og andre. Vi skaper et liv i oppfyllelse når vi er ett med vår verden. Når vi er ett med vår verden, er vi ett med hele verden.

«Dette fremfor alt, la det å skinne i  egen selvrespekt være sant, og det må følge, som natten følger dagen. Du kan ikke da være falsk mot noen mann.»
Willian Shakespeare

Når vi  bare delvis er oss selv, kompromitterer, og kompliserer vi hvem vi er og slik blir vi bare delvis den vi kunne bli. Integritet betyr en verden av helhet. Det er helhet som bringer velsignelser av enkelhet og harmoni inn i livene våre. Dersom vi velger å bare være delvis den vi er ment å være, blir vi som tomme tønner og hule innvendig.

Troverdighet er et ord som kan bety noe av det samme som integritet. Har du integritet i livet ditt, så vil det si at du lever det du sier. Du lever et liv som er troverdig i forhold til det du sier.

Når vi møter mennesker som har integritet får vi akkurat det vi ser. De lever åpne og med verdighet fordi de er seg selv og har ingenting å skjule.

«Vær deg selv. Alle andre er allerede tatt.»
Oscar Wilde

Gutte speiderne har et motto:

«Vær beredt.»

De har et lignende ord i Frankrike;

«Mise en Place» Det betyr å sette alt på plass.»

De franske mesterkokkene starter ikke med å lage mat før de har funnet frem alle ingrediensene de trenger. De har alt organisert og på plass.  I livet  vårt, starter problemene dersom  vi ikke har livet på plass. Når vi ikke er forberedt, så har vi nesten allerede tapt. Hvor mange snarveier har vi tatt i livet, for å oppnå resultater som ikke er ærlige og sannferdige.

Integritet er en kombinasjon av tid, anstrengelse, konsistens og formål. Å ha integritet betyr også at vi er villige til å ta imot hjelp fra andre. Hjelpen kan være av psykologisk art, eller råd  verbalt eller fysisk fra andre. Når vi samhandler med andre og deler hverandres styrker, har vi et integrert helhet som gjennomsyrer livet vårt.

Vi er ikke ment å reise alene gjennom livet. Napoleon Hill sier at :

«Mennesker tar på seg innholdet og vaner og tankens kraft fra hvem de omgås i en ånd av sympati og harmoni …. Ikke to sinn kommer noensinne sammen uten dermed å skape en tredje, usynlig, ikke materiell kraft som kan sammenlignes med et tredje sinn.»

Vi kan starte på toppen av læringskurven og etablere personlig kraft i våre liv, i det vi strekker oss ut til de som er rundt oss, og be dem hjelpe oss til å utvikle og identifisere vår unike styrke. De vil hjelpe oss med sin innsikt, komme med forslag, og hjelpe oss med planer for å oppnå målene og å definere formålet med livene våre.

Å skape et integrert team betyr å omgi oss med mennesker som vokser, forbedrer seg, lærer og lager en forskjell i verden, gjennom den de er og det de gjør sammen.

«Vi er gjennomsnittet av de fem personene vi bruker mest tid på.»
Jim Roth

Når styrke er integrert i et team, er teamet alltid større og mektigere enn summen av delene, som er den ultimate definisjon av  synergi. Magiske ting skjer når alle bidrar.

«Jeg kan ikke finne et språk med tilstrekkelig  energi til å formidle min sans av helligheten til personlig integritet.»
Ralph Waldo  Emerson

Et liv med sann integritet omfatter både det private ( tilhøre seg selv) og menneskene rundt seg. Hver dag ønsker jeg å leve fremragende.

«Dersom vi gjorde alt vi vi er i stand til , ville vi bokstavelig talt forbløffe oss selv.»
Thomas Edison

Det er på tide å forbløffe.

Det er på tide å fullende mitt potensiale.

Det er på tide å starte å leve med et formål.

«Du er bøkene du leser, filmene du ser, musikken du hører på, folk du møter, de drømmene du har, de samtalene du engasjere deg i. Du er hva du tar fra disse. Du er lyden av havet, pust av frisk luft, det klareste lys og det mørkeste hjørnet.

Du er et kollektiv av hver opplevelse du har hatt i livet ditt. Du er hvert eneste sekund av hver eneste dag. Så drukne deg selv i et hav av kunnskap og eksistens. La ordene løpe gjennom venene og la fargene fylle ditt sinn til det er ingenting igjen å gjøre, annet enn å eksplodere. Det er ingen feil svar. Inspirasjon er alt.»
Linda Røynestad

Her er et forslag til hvordan du kan jobbe med din personlige integritet:

  • «Identifisere aspekter av din oppførsel som krever endring. Reflekter over din samhandling med andre på arbeidsplassen , hjemme og i sosiale situasjoner for å bestemme spesifikke områder som trenger forbedring.
  • Bestem dine grunner for ikke oppfører deg med større personlig integritet.
  • Møt hindringer som får deg til å lyve eller bryte dine moralkodekser.  Møt din frykt for hvordan andre kan oppfatte deg og / eller oppsøk rådgivning for å løse følelsesmessige utfordringer og usikkerhet.
  • Praktiser sannferdighet. Vurdere alle forhold hjemme og på arbeid som vil ha nytte av større sannferdighet.  Unngå baksnakking eller sladring.
  • Avstå fra å forårsake skade. En bit av å utvikle personlig integritet, er å vite når og hvordan du skal levere sannheten. Vær forsiktig så du ikke forveksler sannhet med sinne, drevet av en brutalt ærlig konfrontasjon.
  • Lag en liste over oppgaver og atferd der du vil bli mer troverdig. Listen kan være alt fra grunnleggende oppgaver, for eksempel å ta ut søppelet som  å love å betale tilbake store pengesummer på en riktig måte.
  • Respekter andres eiendom.
  • Lytte til og respektere meninger og andres avgjørelser. En del av å eie personlig integritet er erkjennelsen av de menneskelige rettighetene. Respekter forskjellige tanker, og beslutninger som et tegn på åpenhet og integritet.
  • Hjelp andre i nød. Hvis du er i en posisjon til å bidra til utvikling av andre eller hjelpe dem til å gjøre noe de ikke kan oppnå på egen hånd, så gjør en innsats for å hjelpe.
  • Vurdere utviklingen. Å utvikle personlig integritet er en prøving- og feiling- prosess som krever vedvarende innsats. Spør deg selv på daglig eller ukentlig basis om du gjør fremgang.
  • Få hjelp av andre. Kolleger, slektninger, venner eller en coach som kjenner deg godt og har din beste interesse på hjertet. De kan hjelpe deg til fremgang ved å gi objektiv tilbakemelding på daglig basis om de personlige endringene du foretar deg.»                      Hentet fra Wiki How

«Når vil vår samvittighet vokse seg så myk, at vi vil handle for å forhindre menneskelig elendighet, i stedet  for å hevne den?»
Eleanor Roosevelt

Her er linken til en annen blogg jeg skrev om integritet:

https://synnasverden.net/2017/09/14/integritet/

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Stillhetens uendelig rom …

«Kanskje er det viktigste vi bringer til en annen person stillheten i oss, ikke den slags stillhet som er fylt med uuttalt kritikk eller vanskelig tilbaketrekning. Den slags stillhet som er et tilfluktssted, hvile, for aksept av noen som de er. Vi er alle sultne på denne andre stillheten. Den er vanskelig å finne. I sin tilstedeværelse kan vi huske noe utover øyeblikket, en styrke for å bygge et liv. Stillhet er et sted med stor kraft og helbredelse.»
Rachel Naomi Remen

Styrke bruker frykt, kraft bruker kjærlighet. Har du tenkt over det?

Når jeg ser noen bruke fryktbaserte metoder for å manipulere eller kontrollere andre, er det et sikkert tegn på at de ikke lever i sin egen kraft. De som er sterke trenger ikke å skremme andre for å fortjene respekt. De vet at det ikke finnes krefter som er sterkere enn kjærligheten. Det er fordi de har funnet denne kraften i  stillheten, i det å lytte innover. De har funnet sitt eget selv, kjærlighetskraften som finnes inne i hjertene deres.

 «Makt over andre er svakhet kamuflert som styrke. Sann kraft er inne i deg, og er tilgjengelig for deg nå.«
Eckhart Tolle

Jeg tror ikke at formålet med livet mitt er å bli lykkelig eller løse alle problemene mine. Jeg  har oppdaget at motgang, og negative hendelser lærer meg mye om det å leve og forstå den mektige kraften som finnes i meg. Det gir meg et større perspektiv, og viser meg dybdene og helheten i hvem jeg er. Jeg trenger ikke lenger fortrenge  det som tilsynelatende gjør meg vondt. Det viser meg jo bare selve livet, min egen sårbarhet og mitt eget åpne lengtende hjerte. Og det er ikke noe å skamme meg over. Det gjør meg heller takknemlig, og ydmyk over at jeg kan ha så mange fornemmelser og opplevelser i meg over det som skjer. Det er magi i å ikke vite annet enn at jeg lever her og nå. Resten er et mysterium!

«Slutt å lete etter svarene fra fremmede. Svarene på livet ditt er i deg. Bare du vet hva som får ditt hjerte til å føle seg hjemme. Bare du kan høre din indre stemme. Nøkkelen ligger i å stille de riktige spørsmålene.»
C. Nordyke

I livet, vil noen ganger problemene mine bli løst, noen ganger vil symptomene forsvinne, mens andre ganger vil følelsene jeg liker bli erstattet av noen som jeg ville ha foretrukket ble forvist inn i en mørk krok. Men jeg er ikke lenger så opptatt av å fjerne dette vonde. Det er altfor vilt, enestående, og kreativt for det. Som et uttrykk for kjærlighet til sannheten, viser det meg den virkelige sannheten bak det som gjør vondt. For lengselen min vil aldri være fornøyd med noe som ikke er ekte.

Kjærligheten har ført meg hit, her jeg er nå, og den fortsetter reisen sammen med meg, for å vise meg hvem jeg er ved hjelp av det jeg oppfatter av følelsene og fantasien min. Og ikke minst gjennom tegn og symboler som jeg oppdager mens jeg er underveis. Ikke for at jeg skal kunne fikse noe som er ødelagt i meg, eller til og med «helbrede» det, men slik at jeg kan koble meg mer dypt til lengselen min.

Da blir jeg i stand til  høre den indre dialogen som utfolder seg med kjærligheten i hjertet mitt, og slik bli mer og mer mottakelig for alt det gode som finnes langs veien jeg går. Det handler om å se med et åpent og kjærlig fordomsfritt hjerte. Det betyr å være fullt og helt tilstede, og levende, og delta med hele meg i mysteriet som utspiller seg i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant!

«Vinden er ikke alltid bak oss.

Vinden er ikke alltid bak oss,
himmelen er ikke alltid blå.
Noen ganger ønsker vi det vi mangler
og vet ikke hva vi skal gjøre.

Noen ganger er livet en bratt oppoverbakke,
med fjell må vi klatre.
Til tider er elvene dype og brede
og overfarten tar litt tid.

Ingen sa at livet er lett
det finnes ingen garantier.
Så stol alltid på stillhetens stemme i deg
på rolige eller stormfulle hav.

Utfordringene vi står overfor i dag
forbereder oss til i morgen.
For tro i kjærlighet og stillhet, tar frykten bort
og fred erstatter sorg.»
Fritt etter Clay Harrison

Jeg er ikke lenger så opptatt av hvordan jeg kommer meg fra «her til der», men er  fasinert av hvordan kjærligheten fyller her og nå, med sin gode og varme energi, om jeg er villig til å lytte innover.

Jeg går på er uendelig vei. Jeg er uendelig. Hjertet mitt er uendelig. Og kjærligheten vil fortsette å avsløre dette uendelige til meg, på måter som til tider er fredelige, vennlige og fyllt med ren glede. Andre ganger, som sinne, forstyrrelser, og fylt av ulike former for mørke. Når jeg vet at det er slik, blir ikke det vonde som skjer så vanskelig å leve med lenger. Det er gitt meg for at jeg skal forstå dybdene i meg og hvor stor kjærlighetskraften er.
Det er alt sammen uendelige døråpninger til hvem og hva jeg er. Og til det som skal komme.

«Den ydmyke er den største. Den beste lytteren er den mest kraftfulle personen i rommet. Den mest uselviske vinner alltid (selv om det ser ut som de ikke gjør det).»
Robin Sharma

Mer og mer blir jeg klar over at det er i stillheten jeg kan finne svarene jeg er ute etter. Det er der jeg oppdager  hvor  mye kraft det er i kjærligheten. Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å starte sorteringen av det som tilhører meg og kvitte meg med all unødvendig bagasje.

Stillheten viser meg et åpent rom uten stengsler. For meg er dette en sannhet større enn  alt …… Det er i denne stillheten at jeg vokser og utvikler meg til det jeg vil være – et menneske med et raust og åpent, kjærlig hjerte.
Stillhet er ikke fravær, stillhet er nærvær av kjærlighet.

Stillhet har mer energi enn alle andre energikilder. Den har makt til å få meg til å tenke og handle, den får meg til å roe sinnet mitt. Den er med andre ord en mektig alliert som hjelper meg til å leve et sant liv i kjærlighet.

«Over tid blir man vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inni deg vokser når du våger stillheten, og du vil kanskje oppdage storhet i deg som du ikke ante fantes.»
Hans Eskil Vigdel

Det merkelig er at når jeg mest av alt trenger stillhet, gjør jeg nesten hva det skal være for å unngå den. Det er som jeg gruer meg til å kjenne sannheten. Men det er ingenting å være redd for, å grue meg til. For hva møter meg der inne i stillheten? Det er der jeg finner skattene mine. Stillheten gir meg mulighet til å lytte – til å høre det jeg ellers ikke hører. Til å lytte innover, mot dypet av meg selv.

Der finner jeg et mystisk nærvær om jeg våger å oppsøke det. I stillheten får mitt indre næring, og jeg kommer i kontakt med meg selv.

Jeg finner mønstre som jeg trenger å gi slipp på. Men mest av alt finner jeg spirer av frø som har blitt lutret i det brennende hjertet mitt og gir løfter om nytt liv.

«Hjertet tordner fremdeles, ilden brenner fremdeles.
Det brenner fra innsiden og ut, hetetokt  etter hetetokt, år etter år, brenner bort alt det vi ikke lenger trenger.»
Sharon Blackie

Jeg gir slipp og puster dypt, jeg puster inn  og kjenner at en ny vitalitet og energi vokser i meg. Noen ganger brøler stormer i meg og skaper et inferno av høye bølger, villskap og kaos. For så å gi plass for det voksende lyset som skaper grobunn for alt som jeg vet skal komme. Det som jeg er en del av i stillheten.

«Lengsel etter kjærlighet

Den tid vil komme
når, med oppstemthet
du vil hilse deg selv ankomme
på din egen dør, i ditt eget speil
og hver enkelt vil smile til den andres velkomst,

og si, sitt her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg helt og holdent.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhyllen.

fotografier, de desperate notatene,
fjern ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Fordyp deg i livet ditt.»
Derek Walcott

Jeg er stille når jeg skriver slik jeg gjør nå. Jeg henter frem ordene fra et overskudd av tanker og følelser, som fyller hele kroppen min med alle slags fornemmelser. Jeg skriver ord som trenger seg frem fra det indre stille rommet mitt. Ordene skapes av kjærlighetskilden i hjertet mitt. De blir hentet frem fra det dypeste dype i meg, gjennom en stillhet mettet av noe jeg ikke vet hva er. Likevel fornemmer jeg en tilstedeværelse av en kraft som er større enn noe jeg kjenner.

«Velsignelse

På dager der
byrder tynger
ned skuldrene dine
Og du snubler.
Måtte jorden danse
for å balansere deg.

Og når øynene dine
fryser bak
det grå vindu
Og spøkelser av tap
farer inn i deg,
Måtte en flokk med farger,
indigo, rød, grønn
og asurblå,
komme å vekke i deg
i en eng av glede.

Når veggene revner
I din tankes båt
Og en flekk av havet
sortner under deg,
Måtte det komme over vannet
en sti av gult måneskinn
for å bringe deg trygt hjem.

Måtte næring fra jorden være din,
Måtte lysets klarhet være ditt,
Måtte flyten fra havet være din,
Måtte beskyttelse fra forfedrene være din.

Og så måtte en svak
vind føre disse ordene
av kjærlighet rundt deg,
En usynlig kappe
som bryr seg om livet ditt.»
John O’Donohue

Det er denne kraften jeg finner i stillheten og den reduseres ikke ved å bli delt. En god kjærlig stillhet, vel å merke:

«Tusen lys kan tennes fra et enkelt stearinlys, og livet til lyset vil ikke bli forkortet. Lykke reduseres aldri ved å bli delt.»
Buddha

Pusten hjelper meg, den er mitt faste holdepunkt og lar meg  hente frem stillheten. Jeg tror at jeg har en iboende motstand mot stillhet. Ofte når jeg prøver å være helt stille, flyr tankene hit og dit. Men så …. kjenner jeg at jeg faller til ro og ordene kjennes som de triller ut under fingrene mine. Hvordan  kan det gå til? Det er fordi stillheten kjærlig tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne det som tilhører meg.

«Aldri beklag deg over hva du føler.
Det er greit å være sensitiv. Det er greit å være “emosjonell”
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det tar stort mot å være i stand til å forstå;
Akseptere og erkjenne hva du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for
hva andre vil “tenke” om deg.
Du kan velge å ta positive valg.
Og endre dine “reaksjoner” på dine følelser.
Og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft.
Hinsides alt du noen gang har forestilt deg.
Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden (stillheten) inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»
Kiran Shaikh

Stillheten rommer mitt indre på en måte ord ikke klarer. Ordene kommer haltende etter. Det oppstår en spenning i rommet der stillheten råder, mellom den jeg tror jeg er og den jeg er skapt til å være.

Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne mitt virkelige, kraftfulle og kjærlige selv. Dybdene i både lys og mørke, i det jeg møter kan være stor. Av erfaring har jeg lært at stillheten omslutter meg med kraftige kjærlige energier. Derfor er jeg ikke redd … uansett …

Bli med inn i stillhetens rom. Det kan være uvant og  ganske skremmende i begynnelsen. Uansett gir dette rommet oss mulighet til å kjenne etter, til å bli kjent med hvem vi er og livene våre. Det er ikke sikkert vi liker det vi finner. Det kan være vanskelig å akseptere. Allikevel vil stillheten frigjøre oss. Livet blir rikere og vi blir tryggere. Sammen tar vi de første famlende skrittene på en vei der stillheten er vår beste venn.

«Sannheten gjør at du kan leve med integritet. Alt du gjør og sier viser verden hvem du egentlig er. La det være sannheten .«
Oprah Winfrey

Vi trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme oss for å være stille – den gjør oss garantert godt.

Over tid har jeg blitt vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inne i meg vokser fordi jeg våger å møte stillheten, og jeg oppdaget storhet i meg som jeg ikke ante fantes.

Mitt indre kreative rom er blitt større, lik  det uendelige som befinner seg mellom meg og en stjerneklar himmel. Refleksjonene mine gir gjennklang ut i dette uendelige rommet, med god plass til meg og alle opplevelsene, tankene og følelsene mine. Jeg trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme meg for å være stille – den gjør meg alltid godt. Den leder meg inn i en ny dimensjon. En dimensjon der alle stengsler er brutt og alt er mulig i kjærlighet.

«Uttrykk deg på din egen spesielle måte. Åpent uttrykk din kjærlighet. Livet er ikke noe annet en en drøm, og hvis du skaper livet ditt med kjærlighet, blir din drøm et kunstens mesterverk.»
Miguel Ruiz

Magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Grenser

 

«Noen ganger betyr å overgi seg å gi opp å forsøke å forstå, og i stedet bli komfortabel med å ikke vite.»
Eckhart Tolle

Jeg har gjort en oppdagelse. Denne oppdagelsen handler om min manglende evne til å sette grenser. Det betyr ikke at jeg ikke har visst det før. Det betyr at jeg ikke har tatt det skikkelig inn over meg og hva det betyr for mitt liv.

Når jeg ikke har tydelige grenser, er det som  når jeg har et knust vindu i huset mitt. Et vindu som tillater uønskede gjester å trenge inn og innvadere livet mitt.

Manglende grensesetting handler om å ikke klare å velge, prøve å endre andre, å være i fornektelse, samt ikke definere  og gjøre noe med uønsket atferd, inkludert tegn på manglende interesse og utilgjengelige relasjoner. På mange måter handler det om selvbedrag som brer seg og nær sagt overtar hele livet mitt.

Hver aksept av atferd utover grensene mine og hver gang jeg selger meg billig er et slikt knust vindu. Det forteller dem som søker å skape «uorden» og «ødelegge», bevisst eller ubevisst at de kan gjøre som de vil. Til og med, mer eller mindre overta det som er mitt. Det er det klassiske tilfellet av å finne meg i negativ oppførsel fordi jeg prøver å vise hvor mye jeg elsker andre. I stedet kommuniserer jeg hvor mye jeg ikke elsker meg selv. Jeg liker det ikke og de som forstår hva som skjer liker det heller ikke, så hvorfor i all verden gjør jeg det da?

IMG_2369

Å ha få eller ingen grenser er meningsløst fordi det åpner for manglende selvrespekt. Jeg kan ikke ha et sunt forhold, eller føle godt om meg selv uten å kunne sette grenser. Det er som å si: «Jeg er så spesiell, jeg gir deg en spesiell plass!» I mellomtiden,  føler jeg meg ganske uspesiell.

Jeg vil ikke lenger tillate å flytte grenser som direkte påvirker at jeg behandler meg selv med kjærlighet, omsorg, tillit og respekt. De er mine personlige inntakte vinduer som viser meg når jeg ikke kjenner meg vell. Når jeg benekter, rasjonaliserer, forminsker og i utgangspunktet gjør unntak hvor jeg ikke burde gjøre unntak, er det som om jeg lar være og repare et vindu som er knust og lar dermed ting flyte. Garantert vil det føre til enda flere knuste vinduer.

Hvorfor skal det være så vanskelig å sette tydelige grenser for hva som er akseptabelt for meg?

Det blir mer og mer klart for meg at det i veldig stor grad handler om det jeg lærte som barn, hvilke grenser jeg hadde da, hvordan jeg fikk dem og hvordan de påvirket meg.

I utgangspuntet var jeg et åpent og sosialt barn som trivdes sammen med andre. Uforutsigbare grenser, styrt av mine foreldrenes ukontrollerte følelser, påførte meg både angst og en redsel for å ikke være god nok.

For å gjøre foreldrene mine til lags, prøvde jeg å tilpasse oppførselen min på bekostning av meg selv og evnen til å ta selvstendige avgjørelser. Det  forsterket  angst og frykt i sosiale situasjoner.  Som voksen trodde jeg at dette var gode egenskaper som vitnet om stor tilpasningsevne. Det er det så absolutt ikke!

 

Å skape uberettiget skyldfølelse hos andre, barn som voksne, er generelt sett en ufin måte å styre på. Det å få barn til å gjøre ting «for ellers blir mamma lei seg og veldig skuffet», er jo å true med at det trygge båndet til foreldrene kan bli ødelagt – og at det i så fall er barnets feil, sier barnepsykolog Helge Holgersen ved Universitetet i Bergen.

På denne måten gjør de barnet ansvarlig for hva foreldrene måtte føle, og det skaper en uheldig avhengighet. Det kan også stemme at det er de mer stille tenksomme og tilbaketrukne barna, som har lett for å bli gående og tenke på egen skyld og ansvar, som er ekstra sårbare for en slik foreldrestil, tror han.

Holgersen mener det er noe oppgitt og maktesløst i denne måten å styre andre på, som en også finner i parforhold. «Om du går fra meg så bryter jeg sammen». For meg gir det mening når jeg reflekterer over mine forhold.

Det er lett å se at jeg har hatt mange knuste vinduer som har gitt fri passaje inn i livet mitt, og latt negative og destruktive krefter få rå grunnen. Tankene jeg har gjort meg over eget liv, og min manglende evne og vilje til å sette grenser kan fylle en hel bok. Jeg vil ikke bruke verken tid eller rom med å synliggjøre feilgrepene mine ytterlige. Jeg har erkjennt hva det betyr for livet mitt og er villig til å foreta endringer i måten jeg handler på. For meg er det mer enn godt nok. Allerede er flere av de knuste vinduene i huset mitt reparert og flere står for tur. Magisk, spør du meg.

Jeg har vært gjennom noen tunge måneder. Både i og rundt meg hersket det kaos. Konsekvensene av den manglende evnen min til å sette grenser, gjorde seg gjeldene på nær sagt alle områder i livet mitt. Jeg likte ikke det jeg så. Tenk at jeg som trodde at jeg hadde styringen, hadde så liten kontroll.

 

Jeg stillte spørsmål ved alt  «Hvorfor skjer dette med meg akkurat nå? Hvorfor ikke før? Hvorfor må jeg finne det ut det på akkurat denne tøffe måten?»

Det jeg har funnet, er at øyeblikk som dette gir meg en ny og kraftfull mulighet til å vokse som menneske. De er ikke starten på slutten, men snarere rydder de plass for det som prøver å bli født i livet mitt, slik at jeg på ny kan ha et hus med inntakte vinduer.

Jeg har hatt en tendens til å avbryte slike prosesser. Jeg klamret meg til hvordan det var og fryktet fremtiden. Det var så lett å annta det verste, i stedet for å forberede meg på et mirakel.

Når jeg går gjennom en krise, en vanskelig tid, et øyeblikk av smerte, er det alltid og jeg mener alltid, et gjennombrudd på den andre siden. Og bare etter gjennombruddet, den nye bevisstheten, det uunngåelige «aha øyeblikket» som jeg har vært på leting etter kommer forløsningen.

I stedet for å prøve å skape fornuft, gir jeg slipp på behovet for å vite hvorfor ting skjer som de gjør, og fortsetter i tillit til at  jeg blir veiledet hvert øyeblikk. Og jeg velger å tro at det jeg går gjennom nå forbereder meg for det jeg ønsker.

Jeg blir ikke straffet, jeg blir forberedt.

Forberedt på mer kjærlighet.
Forberedt på mer påvirkning.
Forberedt på å inspirere til endring i andre.
Forberedt på mer oppmerksomhet.
Forberedt på drømmene mine.

 

Når jeg går ut i det ukjente, kan jeg gi slipp på ventende undergang, eller at livet skal falle fra hverandre. Jeg kan velge å tro at når livet faller fra hverandre, er det ikke over, men heller at energier beveger seg, endrer seg, beveger seg for å gjenspeile endringer i min indre verden.

Jeg trenger ikke frykte endringer, men omfavne dem med en følelse av overgivelse. De vil meg bare vell. Derfor kan jeg begynne å finne fred innenfor forandringen som skjer, sette grensene som er naturlige og riktige for meg.

Jeg blir forberedt.

Det som ikke lenger tjener meg blir fjernet fra livet mitt, og nytt liv og en ny kraft kommer til meg. I begynnelsen synes det ikke fornuftig. Men snart, vil jeg vite hvorfor ting måtte være slik de var. Hvorfor jeg ikke klarte å sette grenser for meg selv før ….

Inntil da tror jeg det beste. Hvem vil vell stoppe et mirakel i utvikling.

Jeg tar affære og gjør underet virkelig. Jeg har lært sunn grensesetting og vinduene mine er igjen inntakte og  jeg kan åpne opp for den vakreste utsikt. Ren magi, spør du meg.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/