Stikkordarkiv: lykkes

Egenomsorg når livet krever ….

I deler av livet mitt har jeg hatt omsorg for andre. Det kan være barn, foreldre , ektefelle eller andre som trengte meg.

En av de største utfordringene jeg møtte var å lære meg hvordan jeg skulle ta vare på meg selv mens jeg hadde omsorg for andre. Det krever en hårfin balanse mellom det som ofte føles som motpoler. Jeg har brukt år på å reflektere over hva egenomsorg er. Og jeg har kommet til den konklusjon at god egenomsorg er det viktigste aspektet for helse.

«Mange av oss følger budet «å elske hverandre.» Når det gjelder omsorgsoppgaver, må vi elske hverandre med grenser. Vi må erkjenne at vi er inkludert i «å elske hverandre.»
Peggi Speers

Å leve et liv i selvoppofrelse fører ofte til helseødeleggende følelser, for eksempel skyldfølelse, bitterhet, sinne og andre følelser knyttet til høye nivåer av stresshormoner. Selvoppofrelse kjennes feil for hjertet mitt, det strekker seg naturlig etter glede og lykke. Det er derfor at selvoppofrelse ofte  gjør oss syke og holder oss fast i ulike blindveier.

Jeg har gjennom år tatt vare på andre og utøvd stor selvoppofrelse. Jeg var så fokusert på oppgaven at jeg ikke forsto hva det gjorde med meg på sikt. Uten å oppfatte det, gikk det ut over mitt eget liv og min egen helse, og ikke minst forståelsen  av situasjonen. Jeg ble for knyttet til det som var der og da. En slik ukritisk omsorg førte ikke til noe godt for noen parter. Kvaliteten på omsorgen ble middelmådig, og jeg klarte ikke å  gjøre oppgaven på en måte som ivaretok integriteten til verken meg selv eller de jeg ga omsorg til.

Noen ganger tror jeg bestemt at jeg «drepte» andre med omsorg. Jeg glemte at hver og en av oss har ansvar for eget liv.

«Hvor godt vi tar vare på oss selv som voksne,  bestemmes delvis av hvor godt våre foreldre brydde seg om oss og seg selv.»

Dette sier  Christiane Northrup M.D. som har forsket på begrepet egenomsorg i omsorgssituasjoner.

Til syvende og sist, er det mitt ansvar å lære hvordan jeg optimalt tar vare på meg selv, uavhengig av hva som skjedde eller ikke skjedde med foreldrene mine . Å lære å ta vare på meg selv når jeg samtidig skal ha omsorg for andre er en prosess som kan ta  hele livet.

Nøkkelen er å vite i hjertet at den beste måten å ta vare på andre, er gjennom omsorg for seg selv. Jeg vet at dette krever et paradigmeskifte for mange. Til tross for hva vi har blitt oppdratt til å tro, så er  ikke omsorg for oss selv  et eksempel på en modell hvor gevinsten er en annens tap. Alle nyter godt av en som vet å ta vare på seg selv. Egenomsorg opprettholder og forbedrer helsen til alle som er rundt. Flyvertene har rett når de sier: «Du må ta på deg  din egen oksygenmaske før du hjelper andre.»

«Å ta vare på deg selv er den mest effektive måten å begynne å ta vare på andre.»
Bryant McGill

For meg er det nødvendig å knytte meg til den helbredende energien som finnes rundt meg.

Kroppen vår er koblet til en helbredende strøm av energi som vi kan trekke til oss når vi vil. Alt vi trenger å gjøre er å være klar over den og være åpen for å motta den. Dette er grunnlaget for den helbredende kraften som finnes i bønn uansett om vi tror på en Gud eller ikke.  En annen særlig effektiv måte å trekke til oss denne helbredende energien på, er å praktisere stillhet og ro gjennom for eksempel meditasjon. Det kan være å bare sitte, uten å krysse beina, mens vi lytter til rolig musikk, og slik mottar den helbredende strømmen av energi. Dette er forbundet med mange godt dokumenterte fysiske og emosjonelle helbredelser fra hele verden, uten at det kan forklares med konvensjonell medisin.

Jeg  fokuserer på at jeg er min egen beste forelder.

Det er viktig at vi behandler oss selv akkurat slik den ideelle forelder ville  ha gjort.  Det gjør vi ved å snakke til oss selv på en god, omsorgsfull måte.  Vi trenger å gi oss selv det vi skulle ønsket at vi hadde fått fra våre egne foreldre da vi var barn.  Heldigvis har mange av oss fått en slik omsorg  fra foreldrene våre.  Vi må bare bli minnet på hvor viktig det er å gi det samme til oss selv som voksne. For eksempel, kan vi si til oss selv: «Kjære, jeg ser at du er sliten. Hvorfor ikke legge deg ned og ta en liten lur. Når du står opp, kan du trakte deg en god kopp kaffe» eller  «Jeg ser at du trenger en pause. Hva med et varmt bad og en god bok» eller «Gå deg en herlig tur ut i det fri.»

«De største fiendene av viljestyrke: fristelse, selvkritikk, og stress. (…) Disse tre ferdighetene; Self bevissthet, egenomsorg, og huske på hva  som betyr mest er grunnlaget for selvkontroll.»
Kelly McGonigal

Jeg gjør noe lystbetont hver eneste dag.

Å ta  oss tid til  å oppleve gleder og ha det moro reduserer stresshormonene kortisol og adrenalin, som over tid er ansvarlig for hjertesykdom, kreft, og de fleste kroniske sykdommene som leddgikt og høyt blodtrykk. Pluss når vi tar oss tid til ulike aktiviteter som gir glede, vil vi være i stand til å nærme oss vanskelige oppgaver med mer energi og et større overskudd..

Hva som gir glede kan være så mang. Hver og en av oss vet med seg selv hva som kan fylle livet med glede og stunder av magi. Ikke bare tenk på det. Gjør det og opplev gleden ved å gjøre det du drømmer om til tross for alle hindringene du opplever fra omgivelsene. Det trenger ikke ta all verdens av tiden din. Faktisk er jeg overbevist om at du vil få mer overskudd og bedre tid til det du opplever som plikt.

For meg forsvinner stress og uopplgthet når jeg tar meg en tur ut med kameraet mitt. Jeg blir som ny igjen, uansett hvor sliten og lei jeg var på forhånd.

Jeg puster dypt og fullt.

Å puste inn fullt gjennom nesen, aktiverer umiddelbart hvile og hjelper kroppen til å forbrenne stresshormoner. Det kan være en ide å plassere post-it-lapper rundt om i huset, som på datamaskinen og badespeilet. Skriv pust i vakre bokstaver som en motivasjon og som en påminnelse om å puste helt.

«Når jeg stadig løper er det ikke tid for å være. Når det ikke er tid for å være er det ikke tid for å lytte. »
Madeleine L’Engle

Jeg trenger  å få støtte for å klare å ta hånd om meg selv.

Noen ganger kan en god venn som er i samme situasjon være en god gjensidig støtte. Begge er enige om at de vil holde den andre ansvarlig for å ta vare på seg selv.  Å skryte til hverandre om hvor bra den andre gjør det, og spesielt hvor godt en selv har omsorg for seg selv, gir energi og nytt pågangsmot når livet synes vanskelig å takle. Det er godt å ha en eller flere som minner oss på hvor viktig det er å leve et liv også borte fra omsorgen for andre. Sammen med en slik venn kan ulike måter å få dette til på drøftes, og nye ideer kan blomstre.

Jeg bruker den utrolige kraften i å kunne si nei.

Når noen spør oss om å gjøre noe vi egentlig ikke ønsker å gjøre, sier vi NEI! Dette er spesielt viktig når å si nei, gjør at vi føler oss skyldige eller uverdige. I de fleste tilfeller betyr dette at vi lar andres behov overskygge våre egne. Bare du vet hvor mye du kan håndtere uten å overdrive. Over tid vil du styrke din «nei» muskel og også tiltrekke deg venner som støtter behovet for å sette sunne grenser. Husk at å si nei til noen andre vanligvis betyr å si ja til deg selv!

«I de fleste familier, blir omsorgsarbeid kvinnens ansvar. Mens omsorgsarbeid kan berike deg, kan det også utarme deg hvis du ikke har støtte eller få tid til egenomsorg.»
Kathleen A. Kendall-Tackett

Jeg venter ikke  på tillatelse til å begynne å ta vare på meg selv.

Tro meg, er det ingen som kommer til å gi deg en slik tillatelse. Det er bare du som kan gjøre det. Du må stå opp for deg selv og kreve at andre tar hensyn til deg og dine behov.

Å ta vare på seg selv jevnlig, krever mot i vårt samfunn. Altfor mange blir syke fordi de tror at skal de bli akseptert i samfunnet, må de ofre seg selv av hensyn til andre.

Forbered deg på å bli kalt «egoistisk» når du begynner å ta bedre vare på deg selv. Og når noen forteller deg det, feir!  Tross alt, er å ta vare på seg selv forebygging på det mest grunnleggende nivå. Om du hevder at du ikke har tid til å ta vare på deg selv, tro om igjen. Har du virkelig tid til å bli syk? Og mener du virkelig at å dø tidlig er den beste måten å ta vare på dine kjære?

«Egenomsorg er aldri en egoistisk handling – det er rett og slett god forvaltning av den eneste gaven jeg har, den gaven jeg ble satt på jorden for å tilby andre. Når som helst kan vi lytte til vårt sanne selv og gi den omsorgen det krever, vi gjør det ikke bare for oss selv, men for de mange andre hvis liv vi berører. »
Parker Palmer

Det beste rådet jeg kan gi.

Med styrke fra egen erfaring,  la meg gi deg mitt beste råd for å ta vare på deg selv.

Hvil når du er trett. Gjør noe som er morsomt og lystbetont hver dag. Pust dypt og fullt. Nyt livet ditt. Ta imot den helbredende energien som omgir deg. Husk at du er ment å leve livet fullt ut og med glede. Ta godt vare på deg selv.

Følg intuisjonen din som Carl Jung sier det:

«Hvor rasjonell tenkning kan innebære en lang analyse, vil intuisjon gi deg en rask forståelse. Og en umiddelbar respons. «

Det krever mot til å handle på intuisjonen vår. Å våge å slippe kravene for en stund og ha tillit til at alt vil ordne seg uansett.

Du kan oppleve at du ikke er på den rette plassen for deg, og at mange av valgene dine er basert på andres interesser. Eller at mange av valg ene dine er basert på hva du tror andre forventer av deg.  Du kan i det minste begynne å lytte til deg selv. Det kan være en god start.

«Hver positiv tanke, hver levende holdning, alle målrettede aktiviteter vanner frøene for suksess langs veien du går. Du vil møte mange frø til å lykkes i dag. Ta hensyn til disse og fôr dem på riktig måte. Deretter oppretthold din vakre vekst gjennom bevisst egenomsorg. »
Rebecca Gordon

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lys og mørke

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord er det enten eller.

Dette blir også kalt svart-hvitt tenkning eller alt-eller-ingenting tenkning. Det er  en tenkning med å føre sammen motsetningen av både positive og negative kvaliteter til en sammenhengende, realistisk helhet. Det er en forsvarsmekanisme som brukes av mange mennesker.  De har en tendens til å tenke i ytterpunktene. Det betyr at de ser en persons handlinger og motivasjoner som gode, eller bare dårlige med ingen mellomting.

På mine ferder ute i naturen med kamera i hånden, har jeg oppdaget hvor store kontraster som finnes. Kontrast i følge leksikon betyr mosetning eller motstykke. Samtidig ser jeg hvordan min oppfatning av omgivelsene endrer seg, etter hvor  jeg er plassert i forhold til lyskilder som sol eller måne. Sågar en lyktestolpe, eller annet lys, et hinder av noe slag mellom meg og lyskilden, eller mangel på lys har innvirkning. Også tidspunkt, årstider, værforhold, og ikke minst min egen sinnsstemning betyr mye for hvordan jeg oppfatter det som er rundt meg. Det er spennende og lærerikt å være oppmerksom på dette. Det har gitt meg en filosofisk tilnærming til det jeg opplever.For meg er det tegn på endring, på livets magi.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Hver eneste tur jeg tar er forskjellig fra de andre på grunn av slike forhold. Selvsagt vil hvor jeg går være viktig for opplevelsen jeg får. Liker jeg omgivelsene, naturen, fargene som treffer øyet mitt gjennom vekster og naturfenomener, eller synes jeg det er kjedelig og goldt. Ofte legger jeg merke til at min egen oppfatning, endres ut fra hvordan jeg føler meg. Selv  det som er «kjedelig» og «goldt»  har sine lyspunkter, om jeg ser etter med et positivt sinn. Hvor ofte har jeg ikke gått hjemmefra med tunge tanker, og vendt tilbake glad og lykkelig. Alle inntrykkene, og det å bevege meg ute, skaper andre vibrasjoner i hjertet mitt. Det gjør at det som tynget meg eller synes langt borte, får mindre betydning.

Turfølget mitt spiller også en viktig rolle. Distraherer han eller hun meg bort fra omgivelsene eller blir omgivelsene en forsterkning av det vi opplever sammen.  Hvor har vi fokuset vårt? På omgivelsene, hverandre eller begge deler? Omgivelsene kan være en forsterker eller avleder, enten det handler om fjernhet eller nærhet. Med andre ord nærhet eller avstand, konflikt eller harmoni, oppmerksomhet eller fjernhet.

Trenger jeg ro og ettertenksomhet, eller bearbeiding av følelser, tar jeg som regel ikke med meg turfølge. Da gjør det godt å oppleve naturens nyanser alene.

«Dansen mellom mørke og lys vil alltid forbli . Stjernene og månen vil alltid trenge mørket for å bli sett, mørket vil bare ikke være verdt å ha uten månen og stjernene.»
C. JoyBell C.

Jeg kan ikke tenke meg at noe er enten eller. Det blir så firkantet og nyanseløst. I alle fall lite reflektert. Når du sier: «Jeg feilet den gang, ja kanskje flere ganger og dermed er jeg dømt til nederlag på det området….. for alltid.» Hvordan kan du si det? Kanskje omstendighetene ikke var riktige? Kanskje stedet ikke var rett, eller kanskje det var innstillingen som ikke passet til forholdene? Hva vet jeg. Det jeg vet er at alt endrer seg. Til og med du endrer deg, selv om du ikke alltid innser det. Det handler om å bruke den riktige innstillingen og se nyansene, ikke bare kontrastene.

Med andre ord, ta mot til deg og gå inn i mørket, og oppdag stjernenes og månens vakre lys- og fargespill. Natten som smyger seg rundt deg, og gir deg trøst og hvile med sitt magiske hemmelighetsfulle uttrykk. Den fyller deg med drømmer og fører deg langt avsted til landet der alt er mulig.

Eller la deg bli eksponert av den lyse dagen og få avdekket skyggene som uvegerlig er der. Ikke la deg blende av lyset, men bruk det. Se hvor vakkert alt blir når det får solens varme stråler på seg. Kjenner du ikke varmen? Det du ser er gaven solen ønsker å gi deg. Så varm og nært, omslutter den deg med evigvarende kjærlighet.

Selv kulden innbyr til nærhet med sin skjønnhet. Den får deg til å pakke deg godt inn med beskyttende varme klær. Den viser deg isrosens vakre prakt og pusten din som sender en sky av damp ut i den blåfrosne luften. Hva er vel mer magisk en frostrøyken over vannet, i det solen bleke skinn, løfter seg sakte over horisonten en tidlig morgenstund.

Varme derimot, smelter det forfrosne hjertet ditt og  åpner deg opp for alt som er godt.  Jeg kjenner allerede duften av markblomster og ville jordbær. Magisk, intet mindre.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringer våre liv med  å løpe fra den. Å omfavne  vår sårbarhet er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet og tilhørighet og glede – erfaringer som gjør oss mest sårbare. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket vil vi oppdage den uendelige kraften av våre lys.»
Brene Brown

Kontrastene og nyansene som du oppdager i alt som er, lærer deg og gir deg visdom til å forstå det som finnes bak den ytre fasaden. De lærer deg og gir deg visdom til å skille det som tjener deg fra det som vil skade deg, så lenge du ser med et åpent hjerte. Med det mener jeg et hjerte som våger å satse uten å gardere seg,  selv om det ble såret en gang for lenge siden. Hvorfor våger det å satse enda en gang? Fordi det kjenner kraften fra ekte kjærlighet. Den kjærligheten som ikke er basert på egne behov, men på evnen, og viljen til å gi og dermed paradoksalt nok mottar mer enn noensinne.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk det kan virke, ikke gå inn i området av fortvilelse. Selv når alle dører synes å forbli lukket, vil Gud åpne opp en sti ment kun for deg. Vær takknemlig!«

Elif Shafak

Jeg forstår at det er mange årsaker til at du velger å se livet i svart – hvitt. Du orker ikke mer. Livet har så langt, for det meste påført deg smerte og skuffelse. «Det har ingen hensikt», tenker du så ofte. Faktisk kjenner du deg mer eller mindre apatisk. Den ene dagen tar den andre. Bare lengselen og drømmene har du ikke gitt fra deg. Det er bare det at det er så langt fra drøm til virkelighet.

«Det er først når vi stilner den forvirrende lyden av vår daglige eksistens at vi endelig kan høre hviskingen av sannhet som livet åpenbarer for oss, når det står og  banker på terskelen til våre hjerter.»
K.T. Jong

Du tar ikke noe initiativ for ytre endring, selv om du lenge har jobbet med dine egne demoner. Du har fått dem litt mer på avstand og kjenner deg bedre, men samtidig  vet du ikke hvordan du skal orke å gå videre. Hvordan du skal klare å leve livet igjen. Nå slumrer du i ditt eget mørke. Bare av og til løfter du hodet, og finner glede i noe du ser eller fornemmer.

«Og dagen kom da risikoen ved å bli værende stramt i en knopp var mer smertefull enn risikoen han trengte for å blomstre
Anaïs Nin

Kjære deg. Husk at livet ikke er enten svart eller hvitt. Det er satt sammen av en mengde nyanser. Det er disse nyansene som gjør det spennende og utfordrende å leve. Men det er også de samme nyansene som gir glede og nærhet, samtidig som de kan støte oss fra seg og påføre oss uendelig smerte.

Jeg vet det. Livet er satt sammen av et utall nyanser. Jeg har erfart det ofte, gjennom det livet har påført meg, både av smerte og glede. Og jeg ser det hver dag gjennom kameraet mitt. Magisk. Ofte skjer det noe uforutsett, som gir ekstra farge til tilværelsen. Som da jeg oppdaget deg og det vi har felles. Magi i praksis. Det er du garantert enig i.

«Folk har vanskelig med å gi slipp på sin lidelse. Ut av en frykt for det ukjente, foretrekker de lidelsen som er kjent. »
Thich Nhat Hanh

Men, min venn, kan du med hånden på hjertet, si med sikkerhet, at du ikke kjenner smerte der du er. Kjenner du ikke smerten og håpløsheten, som du har pålagt deg selv ved å forbli i mørket? Jeg vet du gjør.  Kom ut i  livet og opplev alt det vakre som de ulike nyansene tilbyr deg. Jeg er sikker på at du ikke vil bli skuffet. Husk at det er mange nyanser selv i frykt og kjærlighet. Det er lov å famle seg fram, full av frykt, med et hjerte som hungrer etter å dele sin kjærlighet gjennom å gi og få.

Det er slik du lærer å elske deg selv. Du oppdager at de ulike nyansene du bærer med deg, blir uendelig vakre i samspill med andre. Og ikke minst oppdager du at det er lov å feile, reise deg opp igjen, prøve på nytt og så endelig lykkes. Jeg vet at du garantert vil ha glede av reisen.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi er elsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. ….. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet. »
John Lennon

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden