Frihet

Jeg  lar Jeff Foster si det som fyller hjertet mitt i dag. Jeg har oversatt ordene hans til norsk.

Frihetens kall

«Vær forberedt på å bli dømt, kalt egoistisk, uansvarlig, til og med uhørt, når du tar et skritt mot frihet, når du forlater det kjente og går din egen vei.
Vær forberedt på å føle skyld og skam også.
Som om du har gjort noe galt.
(Det er bare en gammel følelse fra barndommen).
Vær forberedt på å føle deg uforberedt.
Men vær forberedt
på å føle deg mer levende enn noensinne.

Frihet er din sanne natur, se:
Du er ikke fanget i kroppen din. Du er ikke fanget i tankene dine. Statusen din. Rollene du spiller. Selv språket du bruker. Ikke noe av dette er hvem du egentlig er.

Du er tilstedeværelse før all identifikasjon, før all form. Naturlig fri og uidentifisert oguten tilknytning og hel. Det store mysteriet som jeg er, før jeg er denne kroppen, dette kjønnet, denne alderen, dette navnet, denne etnisiteten, denne religionen, denne unike menneskelige formen …
Før alle rollene jeg spiller …
Før denne jobben, dette forholdet, så mange stammer som jeg antar jeg hører til …
Før jeg tilhører noen eller noe …

Jeg er. Selve friheten.
Det er min natur.
Jeg ble født fri og jeg arvet imaginære lenker.

Men i hvert øyeblikk, et opprør:

Pust.
Føl magen stige og falle.
Føl følelsen i kroppen din.
Hør lydene rundt deg.
Begynn på nytt.
Her.
Alltid her.

Og du er fri, uansett hvor du er.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Motstand

«Lev som om livet ble skapt for deg.»
Maya Angelou

Det er så mange «må gi slipp på» i livet. Stadig hører eller leser jeg at jeg må gi slipp.

For meg har det blitt et vederstyggelig ord.

Jeg må … slutte å fokusere på vekta mi, jeg må gi opp drømmen min fordi den er ikke liv laga,  jeg må gi slipp på tilværelsen slik den har vært, eller jeg må bli flinkere til ….  i det uendelige.

Jeg vil ikke, jeg vil ikke …. og stritter imot. Det blir så negativt og jeg kjenner at det gjør meg ulykkelig. Faktisk tar det bort gleden over å være til, alt dette jeg burde gi slipp på eller bli flinkere til.

Med fornuften vet jeg at jeg burde gi slipp, i alle fall på mye av det jeg holder fast ved. Jeg vet også at jeg er god nok slik jeg er. Selvsagt er jeg det. Men … Det er et stort men, som stadig dukker opp i tankene mine.

Jeg vil være lykkelig slik jeg er, ikke med alt jeg må gi opp eller burde gjøre.

Faktisk er det så altfor lett å være redd for lykke og heller grave meg ned i elendighet. Fordi elendighet og martyrdom har en iboende sikkerhet  i seg. Da er jeg aldri spesielt sårbar, eller i fare for skuffelse. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte jeg ruster meg mot dype følelser på.

«Kreativitet er hjertets stemme.»

Samtidig har lykke en risikabel kvalitet. Når jeg åpner hjertet mitt for livet, vil jeg alltid bli utsatt for tap, for å bli knust,eller for å miste det alt sammen. Men det kan også forsterke og utdype gleden over å være til.

 «Vi må godta oss selv og hverandre med plusser og minuser
For høye forventningerfor mye perfeksjonisme og for mye prestasjon truer helsa vår …
… Tidsånden roper»høyere», «raskere», «sterkere». For å bevare en god helse må vi vise litt måtehold både i forventningene til oss selv og til andre.»
Per Fugelli

Jeg tenker at å legge bort andres krav og forventninger til meg er forholdsvis lett.  Andre mennesker kan selvsagt ha forventninger til meg, men det er helt opp til meg om jeg vil innfri dem, selv om fornuften i noen tilfeller sier at jeg burde.

Langt vanskeligere er det å gi slipp på kravene jeg har til meg selv. Særlig der mine krav sammenfaller med andres krav og forventninger. Det aller vanskeligste er å gi slipp på drømmene mine, selv om de synes uoppnåelige. Jeg får det bare ikke til og jeg blir mer og mer ulykkelig.

I slike situasjoner er det godt å huske på hva Kamand Kojouri sier:

«Du må ha håp om en bedre fremtid og ha tro på dette håpet. Men da må du glemme ditt håp og fokusere på dette øyeblikket akkurat nå.»

Jeg kan ikke alltid vite hvorfor livet skjer slik det skjer, eller hvorfor andre tar de valgene de tar. Å vite hvorfor er ikke nødvendig for å gå videre.  Jeg kan ikke alltid finne ut hvorfor og vil ikke la det holde meg fra å fortsette med livet mitt.
 

Det gjør meg bare gal å prøve å kontrollere noe som ikke er mitt å kontrollere. Jeg frigjør meg fra det. Lar tankene og energien min fokusere på noe positivt … på å bygge noe vakkert.

Ofte er det jeg prøver å gi slipp på allerede borte, uansett min egen motstand. Kanskje jeg holder på det så hardt at magien fra dagen i dag ikke slipper til. Det vil jeg så absolutt ikke.

Likefullt er det vanskelig å gi slipp. Det kjennes så sårt og ugjennkallelig.

For meg er det lettere  å velge dagen i dag og la livet fylle meg med sin rikdom. Slik merker jeg at det jeg stritter i mot å gi slipp på, enten det er negative «vaner» eller «urealistiske» drømmer  får mindre fokus, til fordel for det som skjer her og nå.

Uten å vite det har jeg gitt slipp …..

Jeg vil ikke gjøre ulykkelighet til en livsstil og et forsvar mot omverden.  Fordi å stenge meg inne i  en ulykkelig verden en en negativ måte å være på. Det er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Bare gjennom å se positiv på livet, kan jeg få frem et nytt perspektiv. I blant er alt som trengs, en god dag, og livet blir lyst igjen. Med andre ord handler det om å ha tillit til livet.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir utfallet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fantastiske ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale «

Jeg vil ikke ha noen å skylde på når livet går meg imot. Hvordan jeg lever  mitt liv er helt og holdent opp til meg. Selv om jeg skulle kjenne meg alene vil jeg holde fast ved verdiene mine. Jeg vil ikke gå overfladiske snarveier. Jeg vil være hel og ta mine egne valg fra hjertet, uansett … omkostninger.

Jeg går inn i hjertets dyp. Jeg går fra å kjempe en ytre kamp som ikke kan vinnes,  til å heve meg både moralsk og åndelig.  Jeg trenger ikke søke i mørket rundt meg fordi alt jeg trenger finnes inne i meg. Jeg trenger bare å åpne opp og lytte til hjertets stemme.

Det jeg må forstå
om denne brannen i hjertet mitt:
Ingen kan ta bort
det som viser vei
til solid
gull.

Livet er allerede her! Hvorfor vente på fremtiden? Hvorfor utsette å leve til fremtiden? Utsettelsen  gir bare ulykkelighet. Livet har det ikke travelt, derfor kan jeg ikke alltid føle det. Men fortsetter jeg å utsette – vil jeg fortsette å miste livet som er her og nå. Det som kommer er alltid i dag. Så hvorfor ofre i dag for i morgen, som ikke finnes. Jeg tenker med vemod på fortiden, på alt jeg gjorde feil, som jeg ofte ofret for noe som ikke har kommet. Jeg vil ikke fortsette å leve for morgendagen. Jeg vil leve fullt og helt for her og nå.

Det går plutselig opp for meg at jeg ikke trenger å gi slipp … Jeg trenger bare å være tilstede med hele meg her og nå.

«Enten krymper du og gjemmer deg, eller så retter du ryggen og kaster deg ut i det.»
Minnie Driver

Livet leves langsomt og jeg merker at det jeg vegret meg for i går, enten har endret seg til noe positivt, er et kjært minne, er uforandret, eller er fortsatt med meg som en vakker ledestjerne av håp.  Noen ganger også verre, uten at det gjør meg ulykkelig.

Slik lever jeg uten å gi slipp, samtidig som jeg ikke er så opptatt av resultatet. Å gi slipp er ikke et tema lenger. Hvorfor? Fordi jeg er, og det er nok her og nå. Jeg lever og henter sannhet og integritet fra mitt åpne hjerte. Rart egentlig, men jeg blir mer og mer uberørt av ytre omstendigheter. Så lenge jeg er tilkoblet kjærlighetsenergiene i hjertet mitt kjennes livet rikt og tryggt.

Vær virkelig hel og alle ting kommer til deg.
Lao tzu

Jeg forstår at i «ikke nok» mentaliteten min, å ikke være nok, ikke ha nok, ikke gjøre nok,  har jeg ofte kastet bort det jeg ville ha mens jeg jaktet på det.

Jeg er ferdig med det.

Jeg aksepterer  at jeg er «nok» slik jeg er i min ufullkommenhet.

Jeg er hel og fullstendig, og velger ganske enkelt å tillate livet å fylle meg med kjærligheten, gleden og overfloden som det så raust tilbyr meg akkurat nå. Er det ikke magisk.


«Dette er en festdag!
I dag skiller vi oss fra fortiden
og gifter oss med nåtiden.
Dans,
og du vil finne Gud
i alle rom.

I dag skiller vi oss fra bitterhet
og gifter oss med tilgivelse.
Syng,
og Gud vil finne deg
i hver melodi.

I dag skiller vi oss fra likegyldighet
og gifter oss med kjærlighet.
Drikk, og spill tamburinen
mot lårene dine.
Vi har så mye å feire! »
Kamand Kojouri

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Skogen

Skogen rører ved det dypeste i meg
Griper meg med sin tause tilstedeværelse
Omfavner og trøster
Gir ny innsikt, ny energi og mot til å leve
Tryller bort vonde tanker
Fyller meg med fred

 

 

Skogens bunn skjuler de vakreste skatter
Strekker seg stille mot meg
Skjønnhet beror ikke på et prangende ytre,
men finnes i et åpent …..
hjerte

Omfavner og drar meg inn i en magisk verden
Byr seg frem uten skjemsel.
Pulserer av skaperkraft og fornyelse
Av liv

Takknemlig stopper jeg opp.
Rører ved hjertet mitt
Åpner det opp

Sanser med hele meg naturens under
Jeg lever
Jeg lever
Jeg er ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Integritet

«Alt som eksisterer, begynner med språk. Og språk begynner med å lytte.»
Jeanette Winterson

Jeg har hatt noen sterke aha opplevelser i det siste. Og de er ikke behagelige. De handler om min egen integritet, og hvor ofte jeg ikke handler eller tenker i tråd med den.

Jeg er overbevist om at jeg alltid bør snakke med ærlighet, tenke med oppriktighet og handle med integritet. Men hva betyr det? Hva er det som forteller meg at jeg lever med integritet? Jeg  er sikker på at det handler om min egen samvittighet, mitt hjertes stemme.

Integritet handler om samsvaret mellom verdiene, prinsippene og handlingene mine. Integritet betraktes som ærlighet og sannferdighet, og at handlingene mine samsvarer med de verdiene, prinsippene og overbevisningene jeg har. Integritet er det motsatte av hykleri.

Mitt indre kompass forteller meg hva som er riktig og hva som er galt for meg. Det er basert på en finjustert kombinasjon av forskjellige faktorer. Blant disse er utdanning, erfaring, påvirkning fra andre, samfunnsnormer, lover og regler, personlighet, intuisjon og mitt eget verdisystem.

Det er ikke sikkert at det jeg står for som menneske samsvarer med det andre mener er riktig.

For meg har dette blitt svært tydelig.

I mange sammenhenger møter jeg annerledestenkende. De skyter fra hofta på de som ikke mener det samme som dem. De ytrer sine synspunkter klart og tydelig, uten nevneverdig sjenanse. Ytringene  mangler ofte toleranse for det som er annerledes, eller det de ikke forstår.

Hvordan reagerer jeg på deres ytringer? Slår jeg tilbake på samme måte, tenker negative tanker om dem, eller …. Møter jeg dem rolig og på en saklig måte med mine synspunkter? Eller lar jeg dem ytre seg uimotsagt?

«Integritet gjør det rette når ingen ser på, og gjør som du sier du ville gjøre.»
Roy T. Bennett

Min opplevelse er at hjertelag og respekt for annerledeshet er mangelvare. Ofte tror jeg ikke at det er ment slik, men frykten for det ukjente eller tap av egne fordeler driver frem det verste i oss. Reaksjonene kan være styrt av følelser og/eller manglende kunnskap. Noen ganger uvilje til å se det positive hos andre fordi det kan degradere noe i en selv. Undring er ikke tilstede. I slike situasjoner er fordømming svært nærliggende å ty til.

«Stå for den du er og si det du mener. Samtidig vokt deg for å sende ut signaler som sier: Bli som meg! Gjør som meg! Ingen sitter på fasiten…..»
Per Fugelli

Et hjerte med integritet krever en stor dose modighet for å stå opp for sin egen sannhet, men samtidig kunne lytte til det andre sier i undring og med et åpent sinn som ikke er forutinntatt. Men andre ord prøve å forstå, selv det som ikke er opplagt.  Kanskje finnes det en mulighet for samhandling,  eller i det minste gi en utstrakt hånd, i respekt for ulikheter i ståsted.

«Integritet er evnen til å stå ved sine idealer.»
Ayn Rand

Et hjerte med integritet vil alltid gjøre det rette selv når ingen ser. Det trenger ikke publikum eller ros for sine gode gjerninger. For i hjertet er integritet viktigst. En nødvendighet for å leve i harmoni med hva samvittigheten forteller.

«Integritet har ikke behov for regler.»
Albert Camus

Hvorfor er jeg så opptatt av dette akkurat nå? Det er fordi meningsforskjeller, særlig på sosiale media, etter min mening er ganske krasse og ofte direkte stygge. Altfor mange hevder sin egen fortreffelighet på bekostning av andre. Det skaper negative energier som skaper ubalanse rundt seg. Det er slike energier jeg kjenner så sterkt på. Er jeg med på å spre dem videre?

«Tanken manifesterer ordet;
Ordet manifesterer gjerningen;
Gjerningen utvikler seg til vane;
Og vane herdes til karakter;
Så se på tanken og dens måter med forsiktighet,
og la dem springe ut fra kjærligheten,
født av medfølelse for alle vesener.
Som skyggen følger kroppen, som vi tror, så blir vi. »
Juan Mascaró

Min refleksjon går til meg selv. Hvordan reagerer jeg? Hva gjør jeg? Deltar jeg med mine synspunkter på en måte som avspeiler mine verdier? Tillegger jeg andre egenskaper de ikke har? Lytter jeg til røster som fremmer sine standpunkter på måter som fordømme andre? Synser jeg uten å ha belegg for det jeg sier? Er jeg for overbærende med de som ytrer seg, så lenge de formidler det jeg tror på, selv om de sier det på måter som sårer andre? Er jeg taus og lider i stillhet, når jeg burde stå opp for det jeg tror på?

Jeg vil være meg selv. Jeg vil stå for mine positive verdier og menneskesyn. Jeg vil ikke etterligne andre. Jeg vil være mitt eget eksempel, min egen rolige stemme.

Jeg vil forsvare integriteten min. Etablere grenser, men ikke bygge murer mot dem som vil ha meg til å gjøre, eller si noe som jeg ikke tror på.  Samtidig vil jeg ha et åpent og lyttende hjerte overfor dem som tenker annerledes enn meg. Kanskje de har noe å tilføre som jeg trenger.

Jeg vet at jeg  noen ganger ikke har klart  å leve slik jeg ønsker. Det er slike episoder som smerter og får meg til å kjenne på utilstrekkelighet.  Uansett feil, jeg starter på nytt for å leve slik mitt indre kompass viser meg.

Det er lov å feile. Når det er sagt, lar jeg ikke en slik raushet, bli en sovepute for ikke å fortsette å leve etter mitt hjertes stemme.

Jeg er underveis i takknemlig til livet og for det som møter meg underveis. Det gir meg ny innsikt og forståelse for mangfold og ulike ståsted. Det lærer meg respekt for annerledeshet, og  utfordrer meg til å finne kreative løsninger som fremmer samhandling og forståelse mennesker imellom.

Jeg vil aldri bli ugjenkjennelig for meg selv når jeg ser meg i speilet. Bare slik kan jeg spre lys i mørket mellom hjerter.

«Hvis:

Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil slår mot deg,
men også våkent lytte til kritikk,
Hvis du kan ventetidens byrder bære,
og møte løgn— med sannhet som ditt svar
og møte hat—du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke—uten tanken selv som mål,
hvis du kan ta triumfen og miséren
med samme ro og samme rygg av stål,
Hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
—et enkelt kast på livets spillebord—
tape alt—og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord,
Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: “Gi aldri opp”.

Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,
Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder,—da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og—enda mer—du er en mann, min sønn.»

Rudyard Kipling, oversatt av André Bjerke.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mestre endring

I dag skriver jeg litt om endring og hva som skjer inne i meg underveis.

Livet har ikke gått slik jeg tenkte meg da jeg var ung. Jeg har støtt på ulike hindringer, både selvforskylte og andre som jeg ikke har kunnet forutsi. De viktigste egenskapene for mestring finnes heldigvis i mitt eget indre.

Det handler om å være fleksibel, lære av det som skjer, ha et tilgivende sinn, ikke være bitter og se muligheter, selv i det som synes umulig. Med andre ord være tilstede med hele meg, med et åpent hjerte, akkurat her jeg er nå. Når jeg klarer det, selv bare i små korte øyeblikk, blir livet både godt og magisk, uansett omstendigheter. Det er i alle fall min erfaring.

Akkurat når jeg kjenner at jeg har roet meg
med en betryggende rutine,
har livet en måte å endre retning på.
Endring trenger seg på
og vekker meg i min begynnende selvtilfredshet.

Når jeg utvikler meg og velger bevisst kurs,
kan jeg lære å takle
bittersøt forandring.

Og når jeg sier farvel
til det som var,
som tok plass,
kan jeg se velsignelsen
i hver progresjon eller tilbakefall,
som ikke er noe annet enn forkledde velsignelser
som kommer
for å ta det som en gang var sin plass.

Mange har skrevet om mål i livet, og det er ingen tvil om at å ha mål  er viktig. Men jo mer jeg reflekterer over temaet, og jo mer jeg trekker fra min egen erfaring og opplevelser fra andre, jo mer overbevist er jeg om at  å streve mot mål, ikke alltid er et middel til en god slutt. Jeg blir mer og mer overbevist om at den sunneste måten å leve livet på er å la underveis, bli et et mål i seg selv på lik linje med selve målet.

Distanserer jeg meg fra livet  i forventning om å oppnå et etterlengtet mål, gjør  jeg meg selv en alvorlig bjørnetjeneste. Ofte er det ikke engang et bestemt mål jeg søker. I stedet  luller jeg meg inn i en drøm om fremtiden  som et udefinert forgjettet land langt der fremme. Forgjettede land er imidlertid  ganske vanskelige å finne.

«Den virkelig effektive arbeideren vil ikke bli funnet ved å ha fylt dagen sin med arbeid, men vil rusle til sin oppgave omgitt av en  stor glorie glede og nytelse.»
Henry David Thoreau

Det er en fantasi – en ren fantasi – fordi virkeligheten er at det ikke er noe forgjettet land langt der framme. Det eksisterer ikke. For meg blir det mer og mer sant at det forgjettede landet finnes bare her og nå i livet mitt, slik jeg velger å leve det, ut fra de forutsetningene som til enhver tid gis meg. Så det viktigste er å nyte turen underveis og se mulighetene og skjønnheten som omgir meg.

Sannheten er at det perfekte øyeblikket aldri kommer. Det er alltid  noe mer som må gjøres, enda et mål å oppnå, en fjell å klatre opp. Derfor er det klokt å leve i nåtiden. Den beste dagen er virkelig i dag. Dessuten trenger jeg å være åpen for at mål kan endres. Det jeg håpet på i går, trenger ikke være det jeg drømmer om i dag.

Hvordan det kan gå til? Det er fordi jeg vokser og utvikler meg som menneske dersom jeg er villig til å lytte til min indre stemme.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: frykt for fiasko.»
Paulo Coelho

Jeg har begynt å lytte innover, også når jeg kjenner meg trist. Jeg har lært at når noe tar slutt er det bare en annen form for forandring. Å ønske velkommen endring, betyr å ønske velkommen tristhet. Så mye som det som tar slutt smerter meg, skaper det styrke i meg og gir plass til nye muligheter. På samme måte, når tristhet har strømmet gjennom meg, er det en følelse av yrhet, lettelse eller til og med lykke som bobler opp inne i meg. Det er alkymiens magiske grunnleggende lov.

«Å beskytte ens helse på bekostning av en for streng diett er faktisk en kjedelig sykdom.»
François, Duc de La Rochefoucauld

Vel å merke gjelder dette når jeg lever for streng i forhold til det å leve med hensikt og et åpent tilgivende sinn. Noen ganger må jeg skjerpe meg for å få det bedre. Det gjelder mange områder, ikke bare kosthold.

Å unnlate å leve og tro at jeg derfor beskytter meg selv for smerte er en villfarelse.  Smerte vil komme uansett i en eller annen form. Det er bedre å se på smerte som en måte å komme meg gjennom hindringer.  Smerten er for meg drivstoffet som gir fremdrift og mot til å gå videre ut i lyset.

«Livet er det som skjer med meg ​​mens jeg har andre planer».

Så jeg kan ikke være avhengig av målet, men må ganske enkelt nyte alle  øyeblikkene, selv de som er en omvei eller utsetter måloppnåelsen min. Jeg prøver å holde fast ved øyeblikk så mye som mulig – meditasjon daglig hjelper – ikke å være så opptatt av  å ha mer, å gjøre mer.

Å fokusere på en bedre fremtid kan være ganske forlokkende, spesielt hvis nåtiden ikke er  så god. Da er det viktig å huske på at det er her og nå fremtiden skapes, ikke en gang langt der fremme.

En del av å mestre livet, er å lære at her og nå, er den eneste gangen som noe kan skje, så hvis fokuset mitt er på fortiden eller fremtiden, mister jeg lett evnen til å skape her og nå. Å ha et mål er en god måte å bevege meg i en bestemt retning, men det er viktig å nyte hele prosessen, og ikke bare være interessert i å sjekke ut på en oppnådd liste.

Voltaire ga et klokt råd da han sa:

«Ikke vent med forventning på det som ennå ikke er kommet. Ikke forgjeves angre på det som allerede er fortid. «

Kay Lyons sa det mye enklere:

» I går er en tilbaketrukket sjekk; i morgen er et gjeldsbrev; I dag er de eneste kontantene du har, så bruk dem klokt. «


Selv om det er sant at i dag er den første dagen i resten av livet mitt, så er jeg altfor klar over at i dag kan være den siste dagen min i levende live.

Så vidt jeg vet, sa ingen på dødsleiet sitt, «Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid på å tenke på fremtiden.» Fremtiden trenger ikke min oppmerksomhet. Den har en irriterende vane med å ankomme før planen – uten hjelp.

«Hvis din suksess ikke er på dine egne vilkår, hvis den ser bra ut for verden, men føles ikke bra i hjertet ditt, har du ikke lykkes i det hele tatt.»
Anna Quindlan

Uansett hvor beundringsverdig og spennende målene mine kan være, vil det daglige livet miste sin betydning hvis hovedgrunnen til å leve bare er å se frem til dagen da målene oppnås. Når jeg når toppen av fjellet, vil jeg ikke spørre meg selv:

«Er dette alt det er?»

Det er  selvsagt mulig å oppnå alle målene mine, men likevel gå glipp av livets glede i prosessen. Bedre å leve her og nå, ikke for nåtiden, men i nåtiden, ved å finne mening og hensikt i det daglige livet mitt. Oppnåelsen av mål gir lykke til livet, men det er reisen som gir størst glede.

Ingen tvil om at jeg har gjort et utall
av feil i livet,
men min indre iboende godhet
fra et åpent hjerte er et stort univers,
som har flere stjerner enn jeg kan telle.

Hvor mange ganger har jeg møtt morgenen
med en bestemt hensikt, fullt klar over
at dagen vil gi meg sin del av motgang?

Hvor ofte oppløftet jeg uten å vite det
noen som var uten håp sitt mot,
for at de kunne fornye sin tillit til livet
fra skinnet av smilet mitt?

Jeg kan telle måtene jeg har endret
utfallet av motgang på livsveien min.
Det skjer bare ved å vise meg kledd i
upretensiøs og stille menneskelighet,
med en positiv, ekte og strålende glød?

Jeg lykkes ikke alltid ved første forsøk,
men min iboende optimisme og
åpne hjerte, viser meg vei
til nye, enda uoppdagede muligheter.

Jeg  har minst like mange feil
og har tatt flere feilslåtte valg enn de fleste.
Likevel vet jeg at jeg ved min indre glød
er en utsending fra verdens lys:
Min sol, plassert blant andre,
har ingen skjulte motiv, annet enn å gi
hver stråle instinktivt
uten å be om mer i retur.

Og all godhet jeg legger inn fra mitt åpne hjerte
lyser uendelig,
tilbyr helbredelse og kjærlighet til natten.

Det er sant at jeg ikke kan endre det uunngåelige, men jeg kan endre holdningen til i dag. Være oppmerksom på øyeblikket ved å konsentrere meg om det jeg tenker og gjør hvert sekund av dagen.

«Noen ganger er det viktig å jobbe for gullet som glitrer. Men andre ganger er det viktig å ta seg fri for å sikre at den viktigste avgjørelsen bare består i å velge hvilken farge du skal la gli ned på regnbuen. »
Douglas Pagels

♥♥♥

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Kloke ord

 

I fortsetten av forrige blogg som jeg lovet:

https://synnasverden.net/2017/09/04/i-hjertet-av-hjertet/

 

Ja, jeg er knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
som livet selv.

Og du vender deg mot det sårede stedet.
Og du dynker det med oppmerksomhet,
som er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid gå med smerte.
Men nå holder du det. Det holder deg ikke.
Du er holderen, ikke dens innholdt.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er dynket i bevissthet nå.
Dynket i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumenes hellige kjerne.
Den som alltid er til stede.
Den som kan bære
selv de mest intense følelsestilstandene.
Og overleve.

Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraffulle ene.
Du.

Traumet i seg selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til sikkerheten til deg selv.

Og du vil gråte ut i glede,
og du vil gråte ut i tristhet,
og du vil gråte ut i lettelse,
og du vil gråte ut i åpenbaring,

«Ja, jeg er knust,
men jeg er hel! «

Jeff Foster

Portalen til ikke å vite

Når du ikke vet,
er det en sprekk i villfarelsen av sinnet.
Og du kan bli penetrert
av et helt univers.

Ikke å vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er avslapning fra det separate «jeg»,
Og tilstedeværelsen av stor medfølelse.

Når du ikke vet kan du bli invadert
av en trøtt sol som eksploderer i rødt og orange,
av en gul måne og en trillion fjerne stjerner,
så langt borte, likevel så nært,
så fjernt, men så her.

Kunnskap vil ikke bringe deg til det.
Jeg kan ikke forstå det.
Ikke å vite er dens inngangsport.

Overgi deg til månen.

Jeff Foster

Det er ikke noe monster inne i deg

Bli forelsket i mørket.
I pisset og dritten fra livet.
Skyggene, de skjulte delene.
Delene vi skjuler i skam.

Bli forelsket i uskylden.
Vår barndoms frykt for mørket.
Av å bli eksponert. Av å vise oss frem,
blir sett, komme inn i lyset.

Tvilen, den hemmelige smerten,
våre underlige fantasier, følelser vi
bare ikke vet  hva vi skal gjøre med.
Nattens frykt.
Raseri som bobler like under overflaten.
Frykten for at vi ikke er elskbare.

Følelsene og tankene vi skjuler
for å opprettholde bildet av «meg».
Å være god, å være hyggelig, å være åndelig.
Å være «den som kan holde alt sammen».

Bli forelsket i denne hemmelige menneskeheten.
Vite at mørket ikke er mørke,
bare redde fragmenter som ønsker å komme inn i lyset,
vesener som vil ha kjærlighet og oppmerksomhet,
og inkludering i et større bilde av selvet.

Ikke søk lyset, venn.
Bare vær lyset. Vær hva du er.
Livets lys.
Og ha mot til å skinne fullt ut
på de såre stedene, de ømme stedene.

Opplys. Utstrål.
Gjør det trygt for de små monstrene
å komme ut av gjemmestedene sine.
Gi dem beskjed om at de er vakre.
Og verdige.
Og ikke monstre i det hele tatt.

Jeff Foster

 

Kjærlighets formørkelse

I begynnelsen var du kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det var din natur.
Du behøvde ikke prøve. Du elsket bare.
Du kunne ikke hjelpe det.
Det er hvordan du ble bygget.

Så kom «jeg».
Den opprinnelige synden.

Du identifiserte deg som et  separat «meg».

Som et «meg» var du elskelig eller uelskelig.
Du kan elske eller holde tilbake kjærlighet.
«Jeg elsker. Jeg elsker ikke.
Jeg er elsket. Jeg er ikke elsket. »
Og så begynte krigen.
Kampen for kjærlighet.

Å vinne kjærligheten. Å fortjene den. Å klamre seg til den.
«Jeg» brakte ti tusen sorger.
Ditt strålende lys var formørket.

Hva er oppvåkning?
Det er minnet om naturen din.
Før «jeg». Før formørkelsen.
En retur til kjærligheten.
Før den som elsker.

Lyset du alltid var.

I begynnelsen, som er nå,
du er kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det er din natur.
Du trenger ikke å prøve. Du elsker bare.
Du kan ikke hjelpe det.
Det er hvordan du er bygget.

Formørkelsen er over. Du er fri.

Jeff Foster

Bryte syklusen av forlatthet

Du kan føle deg forlatt, ja.
Du kan føle deg ensom, langt fra kjærlighet og liv og varme.

Andre kan utløse kraftige følelser i deg, ja.

Men ta bort ordet, konseptet, historien,
og gå tilbake til virkeligheten til den levende kroppen.

Hvordan føles den, denne forlattheten?
Hvordan vet du at du har blitt forlatt?

Legg  merke til følelsene som strømmer nå i magen, brystet, halsen.

Føl de flagrende, pulserende, stikkende følelsene.
La dem vokse i intensitet, eller spre seg og flytte.
Dynk dem med nysgjerrig, kjærlig oppmerksomhet.
Gi dem plass; myk opp rundt dem.

Du må puste inn i deg selv, venn,
for ingen er her for å puste inn i deg,
og de kan ikke gjøre det uansett.

Drømmen om kjærlighet er død;
Du våkner opp til kjærlighetens virkelighet.

Kjærlighet kommer ikke utenfra. Det gjorde den aldri.
Den var alltid inne i deg. Den var din kraft.

Det var alltid din jobb, du skjønner, å elske deg selv,
å ikke be om kjærlighet, eller søke den eksternt,
eller vente på den, eller prøve å holde fast på den,
men å dynke deg selv med den, øyeblikk av dyrebare øyeblikk.

Ikke forlat deg selv når du føler deg forlatt,
for det er en smerte verre enn å bli forlatt:
Oppgivelsen av selvet, flukten fra nærvær.

Skyld fungerer ikke her.
Fokus på «den som forlot deg», og du er maktesløs.

Bryt syklusen av forlatthet, så.
Fokuser på «den forlatte ene», dette dyrebare barnet inne i deg.
Be om kjærlig oppmerksomhet dypt inne i magen, hjertet, hodet.
Pust inn jorden. Føl din egen tilstedeværelse.

Du har ikke blitt forlatt. Livet er her.
Kjærligheten er her. Du er her.
Og her vokser et nytt liv.

Og som du lærer å ikke forlate deg selv,
vil du med tiden tiltrekke andre
som heller ikke forlater seg selv
andre som ikke vil forlate deg.

For nå kan du ikke bli forlatt:
Du nekter å forlate deg selv.
Overgivelse er et gammelt ord for deg nå.
For dramatisk for kroppen din.

Ingen kan forlate deg:
de kan bare flytte
til et annet sted,
med smerte.

Overgivelse er historien om tapt kjærlighet,
en gammel historie, for kjærlighet kan ikke gå tapt,
bare gjenoppdages dypt inne i deg.

Du er modig nok til å være til stede nå.
Du har brutt avhengigheten av et helt liv:
Du har oppdaget den dype gleden
Å være alene.

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

I hjertet av hjertet

I dag vil jeg at du skal legge merke til all skjønnheten som finnes rundt deg.

Se solen stå opp, se krusningene på vannet, lytte til fuglesangen, kjenne pusten fra vinden, nyte fargene i solnedgangen, føle magien fra månen. Og ikke minst kjenne hvordan regnet renser og lindrer sårheten inne i deg. Dette er bare noe av alt det vakre som omgir deg når du tar deg tid til å se etter.

Livet er uendelig magisk og vakkert.

 

Det er umulig å unngå smerte  i løpet av et liv, men jeg tror at smerte har en større betydning og hensikt. Forfatteren Ernest Hemingway og musikeren Leonard Cohen var begge enige om at vi som mennesker har sår. De uttrylte det som sprekker. Det er gjennom sårene, sprekkene våre at lyset kommer inn. Lyset kommer inn i oss gjennom våre sprukne hjerter.

«Det kommer en tid når egoet fyller deg, og du ikke klarer å få bakkekontakten tilbake på lang tid. Disse tidene, når du absolutt ikke klarer å samle deg, er de mest rike og kraftfulle stundene i våre liv.»
Pema Chodron

 

Midt i ensomhet, midt i frykt, omgitt av følelsen av å være misforstått og avvist, hører jeg hjerteslag …

… det ekte hjertet mitt som åpner seg og åpenbarer skatten  i dets indre.

Akkurat som en juvel som er blitt begravet i jorden i millioner av år, er ikke hjertets skatter misfarget eller skadet. Hjertet påvirkes ikke  av alle mine nederlag og forsvarsstrategier. Juvelen  i dets indre kan når som helst føres ut i lyset, og den vil lyse så strålende som om ingenting hadde skjedd.

Er det ikke magisk at det er gjennom lidelse og motgang at hjertet slår sprekker og viser sitt sanne vakre jeg. Den skinnende juvelen som gir varme og nærhet til alt det møter.

Uansett hvor fylt av negative tanker, uvennlighet, egoisme eller grådighet jeg er, kan  et bevisst hjerte ikke gå seg vill. Det er tilstede i alt som lever. Selv om det har en uendelighet av sår og sprekker er det vakkert og helt. Fordi det som er  på innsiden, juvelen kan aldri  være annet en hel.

Jeg har trodd at ved å beskytte meg mot lidelse, er jeg god mot meg selv. Sannheten er at jeg bare ble mer redd, mer herdet og mer fremmedgjort. Jeg opplevde meg selv som å være adskilt fra andre. Jeg var ensom. Denne adskiltheten ble som et fengsel, et fengsel som begrenset meg til egne personlige håp, og frykt og til bare å ha omsorg for meg selv.

 Jeg vil være nær smerten og det jeg føler. Ikke skamme meg over kjærligheten og sorgen som vekkes i meg. Ikke være redd for smerte. Det er bare slik jeg kan åpne opp og finne juvelen innenfor og slik forandre livet mitt. For å finne veien inn trenger jeg å ta i mot smerte, for så å sende ut glede.

Når jeg møter smerte hos meg selv eller andre, puste jeg den inn med et ønske om at alle kan være fri for smerte. Når jeg møter lykke, puster jeg den ut, sender den ut med ønske om at alle kan føle glede.

 

 «Elsk, ja, elsk ditt kall,
for den hellige og sjenerøse kjærligheten
vil gi deg styrke
slik at du kan overvinne alle
hindringer

St. Mary Euphrasia Pelletier

Til min overraskelse, der jeg trodde jeg ville finne «elendighet» fant jeg bare ren godhet.

Ved å kjenne på smerten inne i meg, som kan sammenlignes med et svart hull, oppdager jeg et lys som er uforgjengelig, lyset av mitt sanne selv, det er rent, det er sant, uskyldig, friskt og usynlig. Dette er lyset av å være.

Det vil ikke skade meg.

Når jeg er klar, reparerer psyken seg selv ved å gjennoppleve de vonde følelsene som  overveldet  meg og som jeg undertrykte fordi de smertet mer enn jeg kunne bære. Litt etter litt oppdaget jeg at jeg er i stand til å elske meg selv akkurat slik jeg er  i all min ufullkommenhet. Fordi jeg vet at det er gjennom min ufullkommenhet at hjertet slår sprekker og viser meg hvor vakker jeg er. Viser meg at jeg er hel, samme hvor usannsynlig det lyder.

Ingenting er helt før det er elsket.

Det  er fordi min sanne natur  … er kjærlighet.

Jeg ransakerhjertet mitt. Eller rettere sagt det ransaker meg, for falske overbevisninger, for korthus bygget på hovmot, for minner om utallige forsøk på anerkjennelse, for fortidens krampaktige forsøk på å bli en suksess. Det ligger i ruiner alt sammen.
Jeg er tilbake ved begynnelsen, tilbage til det tidspunktet der det var mest smertefullt.

Jeg leges. Jeg er. Jeg er hel.

Jeg merker innpusten mot toppen av ganen og utpustens varme luft i neseborene.

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei men det betyr ikke noe for akkurat nå er jeg her. Jeg hviler i mitt eget hjerte.

Jeg står ikke stille i min utvikling. I hvert øyeblikk utforsker jeg energien som flyter gjennom meg.

Når jeg har et åpent hjerte og tillater meg å være kjærlighet, får jeg nye erfaringer. Jeg ser verden på en annen måte, også meg selv. Jeg får erfaringer hvor jeg føler meg ivaretatt og trygg, uansett hvilke utfordringer jeg står overfor.  Alt dett fordi hjertet mitt har slått sprekker og åpnet seg og visst meg hvordan jeg skal  utforske kjærlighetaenergien som flyter gjennom meg.

Jeg kan legge fortiden bak meg og starte et nytt liv, en ny start i dette øyeblikket, hvor jeg kan velge å puste kjærlighet inn i livet mitt.

Jeg er ett med alt som er.  Jeg føler hva det vil si å være meg, være i kroppen min og i  mitt eget liv. Jeg omfavner meg selv med dyp kjærlighet. Jeg ser at jeg er elsket, akkurat som jeg er. Føler at jeg er trygg og at jeg kan stole på at jeg alltid vil bli tatt vare på. Føler tryggheten i stillheten. Min naturlige natur er kjærlighet.

Jeg kan ikke lære kjærlighet ved å gjøre, kun ved å være. Jeg utforsker kjærligheten, ikke gjennom ord eller tanker, men gjennom å føle den. Jeg føler kjærlighetskraften flyte gjennom meg.

Jeg er kjærlighet.

I hjertet av hjertet, er du også kjærlighet.

Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen med kjærlighetens høysang.

Kapittel 13 i Paulus’ første brev til korinterne i Det nye testamente.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,

kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,

skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,

forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,

da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

PS.

I neste blogg vil jeg  oversette noe som Jeff Foster har skrevet om det samme temaet. Han setter ord på det bedre enn de fleste.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Ut i lyset

Ikke vent med å våkne opp?
Da dyrker du grunnene for å være  liten
mer enn lyset som skinner på deg?
Tilgi deg selv.

Nå er den eneste gangen du må være hel.

Nå.
Nå er det eneste øyeblikket som eksisterer for å leve i lys av din sanne natur.
Perfeksjon er ikke en forutsetning for noe annet enn smerte.
Vær så snill, ikke fortsett å tro
på historiene dine om mangel og fiasko.
Dette er dagen for å våkne opp.

Danna Faulds

 Jeg vet at du har strevet, at du har kjempet deg gjennom  mange tunge dager. I perioder har du  følt deg krenket av de du trodde var på din side. Du har kjent deg litt som et offer, til og med vært bitter på livet og hvor lite det har kommet deg i møte. Kanskje du også har vært kald og avvisende overfor de som står deg nærmest, fordi du har vært redd for å vise hvor såret du er. Avvisning  og angrep har blitt ditt beste våpen for å beskytte deg selv.

Du har nesten gitt opp troen på endring og har isolert deg for å slikke dine sår. Heldigvis er du ved å våkne opp. Du våger å tro på at det finnes noe godt for deg også …. ikke bare alle andre. Du skimter lyset gjennom  smerten og sprekkene i hjertet ditt.

Ernest Hemingway  og Leonard Coen sa begge:

«Vi er alle knust. Slik kommer lyset inn.

Glem ditt perfekte offer.
Det er en sprekk, en sprekk, i alt.
Slik kommer lyset inn.»

Nedenfor er noe av det som hjelper meg videre i min utvikling på vei mot lyset. Kanskje det kan være litt til hjelp for deg også:


Kjenn etter hva som skjer i deg.
E
rkjennelse starter når du fokuserer på en tanke, følelse, eller opplevelse som  oppstår akkurat nå.
Erkjennelse viser hva som er sant i ditt indre liv. Du kan vekke  erkjennelse bare ved å spørre deg selv: «Hva skjer inni meg akkurat nå?» Hent frem din naturlige nyskjerrighet mens du fokuserer innover. Prøv å gi slipp på forutbestemte ideer om hva som skjer og i stedet lytt innover. Det er en fin måte å nå inn til kroppen og hjertet ditt på.

Tillat livet å være akkurat som det er
Tillatelse betyr å «gi slipp på» tankene og følelser du oppdager. Det kan være nyttig når vanskelige opplevelser oppstår.
Spør  deg selv, «Kan jeg  være i dette? «eller» kan jeg gi slipp på dette, akkurat som det er?»
Du kan føle en naturlig følelse av av aversjon,  ønske at den ubehagelige følelsen vil  gå bort og kanskje føle skam over at den oppstår. Når du blir mer villig til å være til stede med «det som er» vil en annen kvalitet dukke opp.

Å tillate  disse følelsene å komme, er veien inn til helbredelse. For eksempel kan du føle deg grepet av frykt og hviske «gi slipp, «eller oppleve bølger av dyp sorg og hviske» ja.» Du kan kanskje bruke ordene,» dette også «, eller» jeg samtykker.»

Du må tillate følelsene å komme igjen og igjen. Noen ganger gjenkjenner du selv de mest subtile måtene du bruker mot frykt eller smerte. Det vil begynne å skape et  rom som myker opp  de harde kantene i smerten din. Hele ditt vesen er ikke så fullt av motstand. Si frasen om aksept forsiktig og tålmodig, og til slutt vil din mottakelighet vokse frem. Ditt forsvar slapper av og du kan føle en fysisk følelse av å gi slipp eller åpne opp for bølger av erfaring.

Noen ganger, vil selv tanken på å gi slipp gi sterk motstand.  «Skal jeg akseptere at han forrådte meg? «Skal jeg aksepre at jeg kjenner selvforakt? «» Skal jeg akseptere denne forferdelige angsten? «I disse situasjonene er det viktig å påpeke at du bare godtar opplevelsen som er i  kroppen, hjerteet, sinnet i øyeblikket. Du blir ikke bedt om å akseptere situasjonen, eller en annen persons oppførsel, bare opplevelsen, her og nå. Faktisk når motstand oppstår, er første skritt å akseptere at du erfarer motstand. Du gjenkjenner og tillater forakten, spenningen i kroppen, de skyldige tankene, aversjonen. «Du sier» ja «til» ditt nei! «

Undersøk dine indre erfaring med en nær og vennlig oppmerksomhet. Undersøkelse betyr å vise naturlig interesse, og å erkjenne det du føler og  rette en mer fokusert oppmerksomhet mot opplevelsen. Bare stopp for å spørre, «Hva skjer inne i meg? »  Men en slik etterforskning engasjerer du deg i en mer aktiv og spiss type undersøkelse. Du kan spørre deg selv: «Hvordan opplever jeg dette i min kropp?», eller «hva tror jeg?» eller «hva vil denne følelsen bety fra meg?»

Dette kan avdekke erfaringer som har vært utenfor din bevisste bevissthet. For eksempel, hvis du er full av følelser av frykt og smerte, spør deg selv, «hva tror jeg akkurat nå?» Det kan avsløre historier om personlige feil eller feiltolkninger som har preget følelsene dine.

Bevisst å navngi det du tror kan svekke dets grep.
Husk å spørre «Hva føler jeg i kroppen min?» Dette spørsmålet kan hjelpe deg med å gå ut av intellektualisering, fordømming og mentale kommentarer, og å ta direkte kontakt med  følelsen av sårbarhet eller sårhet.

Å utforske  følelsen i kroppen er et sentralt element i oppmerksomhet og innsikt. Det kan føre til et minne om avvisning, og deretter til følelser av skam, sårethet eller ensomhet. Begravd i dette kan du føle en lengsel etter aksept, for tilkobling. Med mindre disse delene av din psyke er bevisste, vil de kontrollere erfaringene dine og du vil fortsette å identifisere deg med et truet og mangelfullt selvbilde.
 

Men en slik utforskning alene er ikke nok til forandring. Du trenger å nærme deg erfaringen med oppmerksomhet. Dette betyr at du viser følelser av omsorg og varme og gir et slags velkommen til det som kommer opp. «Jeg bryr meg om denne smerten.» Uten en slik hjerteenergi kan ikke  noe nytt trenge inn. Det er ikke nok sikkerhet og åpenhet for ekte kontakt. Selvmedfølelse er en iboende ingrediens i et bevisst nærvær. Det mykner rustningen rundt hjertet ditt, og gjør innsikt og helbredelse mulig.

Å hvile i naturlig bevissthet er den klare, åpne og gode tilstedeværelsen som gir en naturlig bevissthet eller naturlig tilstedeværelse. Sinnet ditt er ikke fylt eller definert av begrensede sett av følelser, opplevelser eller historier om hvem du er. Identifisering holder deg låst
inne i  et «lite selv». Når du frigjør deg fra identifisering med det lille selvet, med det som var, med det du føler, begynner du intuitivt å leve av følelsen av å være i live, av en åpenhet og kjærlighet som uttrykker din naturlig bevissthet. På en svært umiddelbar måte, finner du at du har flere valg å reagere på når livets nye muligheter åpner seg, sunne måter å forbinde deg med deg ​​selv og andre og du blir fylt med mer takknemlighet og glede.

Du kan måtte gå gjennom mange runder av å gå deg vill i de gamle historiene om hva som er galt med deg, feil med andre, galt med livet ditt, for så å husker på å leve i oppmerksomhet. Med hver runde, vil forståelsen av at du ikke er den isolerte, mangelfulle, selvpålagte truede i historiene dine bli sterkere. Og med hver runde  vil du oppdage at ditt sanne potensiale blir vekket og kjærlig nærvær blomstrer mer fullstendig. I stedet for bare å ignorere smerten din med en «stiv overleppe mentalitet», fortell deg selv:
«Dette er veldig vanskelig akkurat nå» – hvordan kan  jeg trøste og bry meg
om meg selv akkurat nå?

Dette er det du må holde deg til. Du vet alt du trenger å vite. Du er allerede alt du trenger å være. Det er bare for deg å gjenkjenne og anerkjenne hvem du er, hva du vet, og det kraftige nærværet som våkner i deg. Du tenker på deg selv som skjør, men du er faktisk sterk. Du føler deg noen ganger alene, men du er i sannhet forbundet med  livets kilde som er kjærlighet og allestedsværende. Ha tro. Tro på deg selv. Det er alt du trenger å gjøre, for alt er godt.

Er det ikke magisk når livet åpner seg på nytt for deg gjennom alle sprekkene av levd liv?

Og så oppdager du at du er full av klokskap og kjærlighet. Du har levd og lært av både gode og vonde erfaringer. Du ser livet ditt gjennom kjærlighetens alkymiske tilstedeværelse. Du er hel.

«Utover ideer om feil og rettferdighet,
er det et område. Jeg møter deg der.

Brisen ved daggry har hemmeligheter å fortelle deg.
Ikke gå tilbake til å sove.
Du må be om det du virkelig vil ha.
Ikke gå tilbake til å sove.
Mennesker går frem og tilbake over terskelen
hvor to verdener berører hverandre.
Døren er rund og åpen.
Ikke gå tilbake til å sove.

Jeg vil gjerne kysse deg.
Prisen på å kysse er livet ditt.

Nå løper kjærligheten  mot livet mitt og roper,
for et godt kjøp, la oss kjøpe det.»

Rumi

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden