På flukt fra…..

«Hver og en av oss er alene i verden. Det kreves stort mot til å møte kraften i  ensomheten. Mesteparten av aktiviteten i samfunnet er ubevisst konstruert for å dempe stemmen som roper i ørkenen inne i oss.

Mystikeren Thomas a Kempis sa at når du går ut i verden, kommer du tilbake etter å ha mistet noe av deg selv. Inntil du lærer å møte ensomheten din, vil distraksjonen og støyen fra samfunnet forføre deg til en falsk tilhørighet som du bare vil bli tom og trett av.

«Når du møter din ensomhet, begynner noe å skje. Gradvis, vil følelsen av tristhet endres til en følelse av ekte tilhørighet. Dette er tidkrevende og åpen overgang, men den er helt avgjørende for å komme i harmoni med din egen individualitet. På en måte er dette den endeløse oppgaven med å finne ditt egentlige hjem i livet ditt. Det er ikke narsissistisk, for så snart du hviler i huset til ditt eget hjerte, begynner dører og vinduer å åpne seg utover til verden.

Når du ikke lenger er på flukt fra ensomheten din, blir dine forbindelser med andre reelle og kreative. Du trenger ikke lenger i det skjulte å trygle om bekreftelse fra andre eller fra prosjekter utenfor deg selv. Dette er tregt arbeid. Det tar år å føre sinnet ditt hjem.»
John O’Donohue

Er det ikke vakkert sagt. Jeg elsker ordene til John O’Donohue. Han setter ord på sannheter som er vanskelige å fatte og forstå. Han gjør det så enkelt, men samtidig så vanskelig å oppnå.

Jeg tror at jeg er på rett vei. At jeg snart har funnet frem til det egentlige hjemmet i hjertet mitt. For hver dag merker jeg hvordan hjertet åpner seg opp, folder seg ut og innbyr til kreativt felleskap med andre. Det handler om å se på verden med varme, forståelse og aksept i kjærlighet.  Se det virkelige mennesket bak alt det som skjuler seg bak.

Jeg trenger ikke like eller akseptere det andre gjør eller synspunktene deres. For meg er det viktig å være oppmerksom på mennesket bak det som frontes og vises frem. Uansett ytre omstendigheter er det det jeg finner i hver enkelt bak påtatte masker, preging, trossystem, påtvungne roller, utilstrekkelighet eller løgner som viser meg hvem de er.

Alle viser vi verden den delen av oss som vi mener er hensiktsmessig i situasjonene vi kommer opp i. Det tok meg lang tid å våge å vise hvem jeg er. Jeg var redd for ikke å være god nok. Redd for at om andre visste, så ville jeg ikke bli akseptert….

Dette er bare noen av årsakene til at jeg lenge ikke åpnet meg opp  og sto frem med sårbarheten min. For det er sårbart å våge å vise meg frem. Det er tøft å stå frem uten masker eller komforme meninger. Det er tøft å bli avvvist som den virkelige meg. Å bli avvist  når jeg har inntatt en rolle er langt mindre skremmende. Da er det ikke den virkelige meg som blir avvist, men det jeg har valgt å vise meg frem som.

For meg har alt det vonde som skjer rundt meg, fått meg til å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre som mennesker. Hvor lett vi føler oss støtt og lar oss fornærme av synspunktene og ytringene til andre. Hvor lett vi lar oss påvirke av andre som fremstår som rollefigurer, enten de er religiøse ledere, fagpersoner eller fremmer bestemte ideologier. Ja, sågar idrettstjerner, filmstjerner osv. kan være slike rollemodeller. Eller barnebarnet mitt som vil bli som pappa når han blir stor.

Vi er ikke alle like heldige og har gode rollemodeller. Noen er vokst opp med svik og hat med lite kjærlighet. Vi lærer hva hat, ensomhet og avvisning er. Nærhet og omsorg er mangelvare. Selv de av oss som tilsynelatende har vokst opp i trygge forhold, kan mangle den livgivende vissheten om at de er verdifulle og gode nok i kraft av den de er. Ikke bare gode nok for det de gjør, eller hvor de kommer fra, men for det som skjuler seg dypt inne i hjertet et sted.

«Bak alt vakkert, er det en form for smerte.»
Bob Dylan

Så noen ord til deg. Til deg som føler at ordene er til deg:

Jeg  ser frem til at du slutter med å være på flukt fra ensomheten din. At du ikke lenger trenger  bekreftelse fra andre  utenfor deg selv for å vite og forstå hvem du egentlig er.  Du vet det så inderlig vel, dypt, dypt der inne i hjertet et sted. Når du våger å se etter og tro på det du finner så vet du. Da vet du hvor en uendelig vakker sjel du har.

Når du gråter
«Glem hvorfor du gråter,
la tårene strømme.
Når du ler,
glem årsaken til latter
og le uansett.
Når du er sint,
bare for et øyeblikk
glem hva som gjorde deg sint
og hedre de rå, brennende, bankende fornemmelsene i kroppen din.
Kom nærmere.
Vær til stede.
Ær det som er levende i deg.
La kraftige energier bevege seg uten en historie, uten skyld, uten dom, uten motstand.
(Likevel, tillat motstand også hvis det er det som er levende i deg.)
Kjenn deg selv som livet –
Det betinelsesløse rommet for alt.»
Jeff Foster

Jeg hadde en vakker drøm i natt.

Jeg drømte at du oppsøkte meg mens det var natt, mens det var  mørkt. Jeg så deg ikke, men visste uten tvil at det var deg. Sjeler kjenner hverandre alltid igjen gjennom energiene som omgir dem. De er som et avtrykk av den de er. Slik vil jeg alltid kjenne deg igjen selv i det mørkeste mørke. Akkurat som du vil kjenne meg på samme måten. Vi holdt rundt hverandre og jeg merket at nærheten vår gjorde deg lysere til sinns og at det ga deg styrke.

Litt senere da det var blitt lyst, var du rundt meg fortsatt. Forskjellen var at du hadde satt deg rett overfor meg. Du hadde et litt forlegent uttrykk som om du ikke helt visste hvordan du skulle takle at vi hadde vært så nær hverandre i mørket.

Mellom oss på siden satt et barn. Et barn som bar dine trekk. Et vakkert barn. Et barn som var spill levende og full av liv. Men det så trist ut. Som om det ikke forsto hvordan det skulle håndtere livet og det som skjedde rundt seg.

Jeg forsto uten skygge av tvil at det var barnet i deg jeg så foran meg. Barnet som du ikke ville vise frem. Sårbarheten din. Alt det vonde som du hadde fortrengt. Alt det vonde som kom til overflaten fordi livet akkurat nå gir deg nederlag og tap. Tap og nederlag som du ikke helt vet hvordan du skal mestre og klare å leve med. Du vet at du må være sterk. Du vet at du ikke kan gi etter for følelsene dine. Du vet, du vet ….  Du vet at andre trenger deg!

Men så kom du til meg som en tyv om natten fordi du trengte sårt til trøst. Du trengte at noen så deg, at noen holdt rundt deg. Du hadde ikke noe valg. Du måtte komme å holde rundt når det var mørkt. Da trodde du at jeg ikke ville forstå. At jeg ikke ville forstå at det var deg som kom.

Du klarte ikke å gå, selv om det var blitt lyst. Du ble, og gjennom blikket ditt så jeg smerten og sårbarheten som du ikke lenger klarte å skjule. Til tross for avstanden du hadde inntatt klarte du ikke skjule ditt egentlige vakre og sårbare deg. Du ga meg et blikk uten den sedvanlige masken. Du viste meg det sårbare barnet i deg.

 Å våge
«I dag …
Våg å tillate deg selv å bli sett.
Våg å fortelle sannheten.
Våg å slutte å late som.
Våg å være til stede
i den hemmelige ilden som brenner inne i deg.
Våg å være inkonsekvent.
Våg å slippe en annen inn.
Våg å gi slipp på bildet av deg selv som du har skapt.
Våg å aldri være forberedt.
Våg å gi alt
for oppvåkning av kjærlighet.
Våg å mislykkes.
Våg å rote alt til.
Våg å falle til bakken,
være ydmyket igjen, men le.
Våg å drømme og la drømmene dø.
Våg å hedre fortiden,
men ikke klamre deg til den.
Våg å gi et ærlig ja
og et ærlig nei.
Våg å ta feil.
Våg å ha rett.
Våg å være ekte.
Våg å være her.
I dag.»
Jeff Foster

For meg var det uendelig vakkert og en nærhet større og mer magisk enn jeg noen sinne hadde opplevd.

Styrken din kjenner jeg, så den trenger du ikke å vise frem overfor meg. Tilliten du viste meg ved å åpne opp døren til hjertet ditt, og slippe meg inn en liten stund er mer verdt enn all verdens gods og gull.

Takk for at du visste meg litt av hvem du er!

Som ordene jeg siterer først i bloggen, skrevet av John O’Donohue om å finne inn til sitt eget hjerte ut av ensomheten, så fant jeg flere kloke ord. Ord som kunne vært skrevet til oss. Ord som er skrevet til oss. Ord skrevet av Jeff Foster. Kloke ord fulle av visdom. Visdom som jeg kjenner taler til meg og deg akkurat nå. Les og ta dem til deg som de vakreste skatter. Det vil jeg gjøre.

Hellig utmattelse
«Trettheten din har verdighet i seg! Ikke skynd deg med å sykeliggjøre den, eller skyv den bort, for den kan inneholde stor intelligens, selv medisin.
Du har vært på en lang reise fra stjerner, venn. Bøy deg foran trettheten nå. Ikke kjemp i mot lenger.
Det er ingen skam i å innrømme at du ikke kan fortsette. Selv den modigste har behov for å hvile.
For en flott reise ligger foran oss. Og du vil trenge alle dine ressurser.
Kom, sitt ved bålet av tilstedeværelse. La kroppen slappe av. Glid inn i stillhet her. Glem i morgen, gi slipp på reisen som kommer, og synk ned i kveldens varme.
Ethvert stort eventyr får krefter fra å hvile ved sitt hjerte.

Tretthet er edel, venn, og inneholder helbredende kraft … hvis du bare vil lytte …»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Invitasjon

 

«Overfladiskhet på den ene siden og glød, inderlighet på den andre siden trenger ikke være selvmotsigende.»

Coach Niclas Hagman

Alle er som de er, av ulike årsaker. At vi er forskjellige betyr at vi kan samarbeide og bygge verdier – gjennom våre forskjeller.

Hvordan får jeg min personlighet og er det mulig at jeg kan påvirke den?

Jeg er sikker på at jeg kan påvirke min personlighet – i alt.

Da jeg var barn  prøvde jeg å forstå verden, hvordan jeg skulle forholde meg til det som skjer rundt meg. I ungdomsårene, ble jeg mer og mer klar over hvem jeg var og ville være. Jeg begynte å etterligne andre og  fikk min egen personlighet.

Hva jeg gjør avhenger av  evnene mine, hvor sterk jeg er. Vokser jeg opp i en trygg og positiv atmosfære, tillates det at jeg får velge å leve  mitt eget liv i mye større grad enn hvis jeg vokser opp i et kontrollerende miljø som er basert på frykt og utrygghet.

Når jeg ble «voksen» og kunne ta vare på meg selv, kunne jeg begynne å velge selv, uten å ta hensyn til miljøet jeg vokste opp i. Jeg trengte likevel å vise andre respekt og la andre være den de var.

Avhengig av miljøet i oppveksten og hvor bevisst jeg er i meg selv, bidrar jeg  til min egen personlighet, om  jeg er overfladisk, eller   oppriktig, styrt utenfra eller drevet innenfra.

Jeg kan  bli en som er styrt ved å etterligne omgivelsene, eller en som styres fra innsiden,  og lytter til mitt indre og handler deretter.

Lar jeg meg  kontrollere av omgivelsene vil livet  mitt bli ett i mengden. Derimot, lar jeg mine egne behov få styre, vil jeg bli  en unik personlighet. Det er ikke noe rett eller galt i dette, alle lever sine liv etter beste evne. Jeg er mer eller mindre overfladisk, eller så er jeg mer, eller mindre glødende eller inderlige.

For å påvirke  livskvaliteten min er  det svært viktig å forstå at jeg kan påvirke min egen personlighet – forholdet til meg selv og mine omgivelser gjennom hele livet. Det handler om å lytte til behovene og ønskene mine – og følge dem, lytte til egne følelser.

Når jeg er rolig og sikker, er følelsene mine ekte. Er jeg stresset og midt i noe som kjennes vanskelig, vil følelsene  fortelle meg løgner. Derfor  bør jeg alltid ta store og viktige beslutninger når det er fred, og ro rundt meg og i meg.

Er jeg overfladisk, sammenligner jeg meg med andre. Jeg verdsetter det som er utenfor meg selv, slikt som jeg kan se og ta på. Når jeg er oppriktig, verdsetter jeg meg selv som jeg er på innsiden, med ekte og naturlige følelser.

Hva er virkelig viktig?  Det jeg har og gjør eller hvordan jeg føler?

For å kjenne meg vel, må jeg lytte til den indre stemmen min og tilfredsstille de naturlige behovene mine som menneske.

Når jeg føler at jeg verdsetter det som er utenfor meg mer enn det som kommer innenfra i meg, kan jeg trene selvfølelsen min. Det vil si dialogen med meg selv.

Hvorfor ikke begynne å behandle meg selv som min egen beste venn?

Behandler jeg meg med respekt, forståelse, tilgivelse, ydmykhet – ja, med kjærlighet!?

Når jeg behandler meg godt, føler og kjenner jeg meg vel,  jeg deler en overflod av gode følelser med andre. Jeg kan bare gi og dele det jeg har, og jeg deler og gir det jeg har – enten det er bra eller dårlige følelser.

Det er hvordan jeg føler meg som er  saker – ikke hva jeg  gjør eller eier!

Opplever at dette vakre diktet av Oriah Mountain Dreamer passer godt til refleksjonene overfor. De har forskjellig innfallsvinkel. For meg gir det en viktig kontrast som får meg til å reflektere over mine valg i livet, og hvem jeg er. Faktisk er det et av de vakreste og mest meningsfulle diktene jeg vet om.

Invitasjon

«Det interesserer meg ikke hva du har for yrket.

Jeg vil vite hva du brenner for, og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.

Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du vil ta sjansen på å fremstå som en tosk for kjærlighetens skyld, for dine drømmer, for eventyret det er å leve.

Det interesserer meg ikke hvor planetene sto da du ble født.

Jeg vil vite om du har berørt kjernen av din egen sorg,

om livets svik har åpnet deg opp, eller om du har krøpet sammen og lukket deg  i frykt for mer smerte.

Jeg vil vite om du kan leve med smerten, min eller din egen

uten å prøve å skjule den, redusere den eller gjøre noe med den.

Jeg vil vite om du kan leve med gleden, min eller din egen;

om du kan danse med villskap og la ekstasen oppfylle deg helt ut til fingerspissene og tærne uten å mane oss til å være forsiktige, realistiske, eller  å ha de menneskelige begrensningene i minnet.

Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.

Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv – om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svikte din egen sjel.

Jeg vil vite om du kan være sann, og derfor pålitelig.

Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv om ikke hver dag synes fantastisk, og om du kan la skjønnheten være ditt liv kilde.

Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din eller min, og likevel stå ved bredden av innsjøen når fullmånen skinner sølvglans og rope, JA!

Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har.

Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt med sorg og fortvilelse, sønderslagen inntil benet og fortsatt gjøre det som må gjøres for barna.

Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.

Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg uten å rygge tilbake.

Det interesserer ikke meg hvor, hva eller hvem du har studert.

Jeg vil vite det som holder deg oppe fra innsiden når alt annet faller bort.

Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv og om du virkelig nyter ditt eget selskap i de tomme øyeblikkene.»

Oriah Mountain Dreamer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Lengsel i hjertet

 

«Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»

Olav H. Hauge

Hvor ofte har jeg ikke kjent på en lengsel, en lengsel etter noe jeg ikke helt vet hva er. Det er en lengsel etter noe som er vakkert og langt større enn meg selv, noe som kan gi livet større mening og fylle meg opp til noe magisk og vidunderlig, noe som ord ikke kan beskrive. Det kommer fra hjertet et sted og rommer alt jeg er og alt jeg enda ikke har oppdaget om meg selv. Det er en lengsel etter å oppfylle og leve i pakt med alt som verdifullt og vakkert.

«Bøkene eller musikken der vi trodde skjønnheten lå vil forråde oss hvis vi stoler på dem, det var ikke i dem, det bare kom gjennom dem, og hva som kom gjennom dem var lengsel. … For de er ikke det vi søker i seg selv;. De er bare lukten av en blomst vi  ikke har funnet, ekkoet av en låt vi ikke har hørt, nyheter fra et land vi ennå aldri har besøkt »

C.S. Lewis

Ofte merker jeg en lengselen som aldri helt forstummer. Alt i livet varierer, sol eller regn, lykke eller ulykke. Lengselen hvisker  til meg. Jeg spør meg hva det betyr og hva den gjør med meg. Hvorfor den ikke kan bli stille og la meg i fred. Lengselen skaper så altfor ofte et liv uten glede. Heldigvis kan den også skape en lykkelig forventning til det som enda ikke er …

 «Jeg tror at ………..  vår sanne natur ikke er raseri eller svik eller terror eller logikk eller fag-eller til og med sorg. Det er lengsel. »

Cormac McCarthy

Som menneske leter jeg etter forankringer, fotfeste, holdepunkter. Det kan være vanskelig for å slå meg til ro med det som er….

Det finnes ingen sikre kart jeg kan følge, ingenting solid å holde meg fast i og klamre meg til. Jeg befinner meg på en tynn line i livet. Som en linedanser må jeg bevege meg framover ved å finne og forme min egen balanse eller falle ned i mørket.

Det er bare så altfor lett å trå feil, å miste balansen. Å komme skjevt ut.

Jeg må ha en  indre årvåkenhet slik at jeg kan ta stilling til hva som er viktig og vesentlig for meg, hva jeg skal legge mest vekt på, og gå mot og hva jeg kan skyve bort fra meg. Jeg trenger å ta stilling til hvem jeg er  og hvilke opplevelser jeg skal bruke å bygge på for å være helt den jeg er  og ønsker å være.

«Fortell meg hvordan du søker, og jeg vil fortelle deg hva du søker.»

Ludwig Wittgenstein

Lengsel er en lavmælt og ordknapp følelse. Den vil heller uttrykke seg indirekte, gjennom poesi og sang enn gjennom taler, foredrag eller avhandlinger. Lengsel handler om den delen av meg som ikke er synlig. Den vokser frem og tar meg i besittelse fra innsiden  uten å si fra om det. Den er tilstede midt inne i og blant det hverdagslige og normale som en skygge, et fravær eller en fjernhet, en liten uregelmessighet eller nyanse i bildet, uten at jeg legger  merke til den.

«Hvordan kunne et idiotisk univers ha produsert skapninger hvis drømmer er så mye sterkere, bedre, subtilere enn seg selv? . . . Har fisk klaget over sjøen fordi den blir våt ? Eller hvis de gjorde det, ville ikke  det faktum i seg selv sterkt fortelle at de ikke alltid hadde vært, eller ikke alltid vil være, rent vannlevende skapninger? Hvis du er virkelig et produkt av et materialistisk univers, hvordan har det seg at du ikke føler deg hjemme der? »

C.S. Lewis

Lengselen  forandrer tilværelsen og virkeligheten nesten umerkelig. Jeg lengter hver eneste dag uten å vite om det. Kun i kortere glimt av hjemlengsel, undring, savn eller drømmer, kjenner jeg denne merkverdige følelsen som ikke gir seg skikkelig til kjenne. Jeg lengter uten å tenke nærmere over hvorfor, hva denne lengselen kommer av eller hva slags rolle den spiller.  Andre følelser som er tydeligere og har en mer fremtredende plass kan virke viktigere for meg enn lengsel. Begjær, forelskelse, sjalusi, misunnelse, kjedsomhet, ambisjoner, osv. Det finnes et utall av stemninger og følelser som må være viktigere  enn den hviskende lengselen. Eller er lengselen følelsen som holder meg oppe, som er kjernen i meg? Er det den som leder meg fremover, stadig fremover?

Jeg tror at lengsel er  den glemte følelsen.

“Kjenn deg selv!”

Orakelet i Delfi

 Jeg strever så sterkt og det er så vanskelig å holde balansen i alle disse følelsene som truer med å overvelde meg.

Følelsene kan ikke forklares med fornuft. For meg er de langt større enn fornuft, nemlig hjertets fornuft. Det er så mye som ligger langt utenfor fornuftens kalde virkelighet, men springer ut fra en magisk kilde som befinner seg i hjertet mitt, sjelen min. Jeg er sikker på at jeg føler før jeg tenker.

«Fornuftens siste skritt er erkjennelsen av at det finnes et uendelig mye som ligger utenfor dens område.»

Blaise Pascal 

Denne vidunderlige hjertets fornuft  handler om noe så umulig og motsetningsfyllt som følelsesmessig fornuft. Jeg er vant til å tenke at følelser og fornuft er noe som står i motsetning til hverandre. For å forstå hva som er i følelsenes egen fonuft, måtte jeg begynne å betrakte følelsene mine på en annen måte enn jeg var vant til. Som et levende mennesker er jeg først og fremst et følelsesvesen.  Følelsene, intuisjonen og andre glemte naturlige og ikke-rasjonelle sider ved  tilværelsen, er minst like viktige som de saklige, rasjonelle og seriøse sidene.

Er det ikke magisk og vidunderlig at et menneske  kan ha så mange lag og spennende sider i seg!

«Hvis jeg finner i meg selv et ønske som ingen erfaring i denne verden kan tilfredsstille, er det en  sannsynlig forklaring på at jeg ble skapt for en annen verden.»

C.S. Lewis

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hvem gjør meg hel?

 

«Jeg kan ikke leve uten deg».
«Du gjør meg hel».
«Uten deg er jeg ingenting».
«Forlat meg aldri».

Jeg har  fritt oversattt disse vakre tankene fra Jeff Foster sine tekster... :

Jeg er sikker på at du har hørt dette før. Kanskje mener du også at det er slik det er. Det er bare ikke slik kjærlighet er.

 Kanskje du i din uskyld, kjøpte løgnen og tok den som sannhet. Du var så redd for å være alene. Hvorfor så redd for å være alene? Jeg  tenker at det er fordi du aldri har funnet glede i din egen alenehet og funnet trygghet der.

Jeg kan garantere deg at ingen kommer for å redde deg bort fra tomrommet inne i deg. Ingen prins på hesteryggen. Ingen Julie. Ingen «spesiell person». Ingen som vil ta bort smerten din,  følelsene dine  av tomhet, følelsene av separasjon og forlatthet som har vært med deg siden du var ung. Ingen vil kunne føle og bearbeide følelsene dine for deg. Ingen kan leve og dø for deg. Ingen har muligheten til å holde deg i ånde permanent. Ingen kan eie deg eller eies.

Din andre halvdel, som gjør deg hel finnes ikke utenfor deg, men dypt inne i deg. Den lever som ditt eget tilstedeværen, brenner som solen inne i deg.

Mange ser etter kjærlighet. Eller de prøver å holde fast på en kjærlighet som ser ut til å unnvike dem. Eller de føler at de har mistet kjærligheten, og prøver å få kjærlighet tilbake, løper fra ubehagelige følelser av tilbaketrekning, finner seg med flere drømmer, løper lenger og lenger bort fra seg selv, i jakten på noe de aldri vil nå. De drømmer fortsatt om deres «ene spesielle person» som vil gjøre dem hele, gi dem et liv med psykologisk sikkerhet, som er den perfekte moren eller faren de aldri hadde.

Selvfølgelig er det ikke kjærlighet. Det er frykt, en presserende flukt bort fra ensomhet.

Hvis du kan finne eller miste  det,
hvis du kan være «i» det eller «ute» av det,
hvis det kan bli gitt til deg eller tatt bort,
hvis du må kjempe for det, be om det, manipulere deg selv eller andre for å få det,
hvis du føler at du må bli verdig til det,
hvis det gjør vondt, så er det sinnets versjon av kjærligheten.
Det er løgnen.
For hvis du elsker, er du til stede. Det er det.

Hvis du elsker noen, er du til stede med dem. Like tilstede med dem som du er med deg selv. Like tilstede som solen på himmelen, til tross for skyene, stormene, det stadig skiftende været.

Ikke forveksle kjærlighet med ønsker. Ønsket kommer og går. Det brenner sterkt, eller flammen slukner. Men ønsket er ikke konsistent, som kjærlighet.

Ikke forveksle kjærlighet med tiltrekning. Tiltrekning er vakker, men den ebber ut, og stiger og faller som havbølgene. Den endres med årstider, dager, timer, øyeblikk. Den er ikke alltid tilstede, som kjærlighet.

Ikke forveksle kjærlighet med varme, behagelige følelser, selv om du har følelser av å være «forelsket». Behagelige følelser blir smertefulle. Kjærlighet er ikke nytelse eller smerte, det er ikke ekstase eller å ha det vondt; Den varer, til og med når lykken blir til fortvilelse.

Ikke forveksle kjærlighet med at det haster å eie noen eller bli besatt. Kjærlighet er ikke forelskelse. Kjærlighet er ikke eiertrang eller er tvangsmessig. Kjærlighet klamrer ikke. Kjærlighet eier ikke noe; den er vektløs, formløs. Kjærlighet sier ikke, «jeg trenger deg for min lykke, min tilfredshet, mitt liv». Nei, kjærlighet er synonymt med frihet, med et vidt åpent hjerte, med viljen til å føle hver følelse, tenke hver tanke.

Den farligste myten er at en annen kan «gjøre» deg lykkelig. Nei nei. Lykke, sann lykke, den slags lykke som ikke kan kjøpes eller selges eller pakkes inn, er identisk med din egen tilstedeværelse, som ingen kan gi deg, og ingen kan ta bort. Hvis du ser etter en annen for lykke, vil du alltid være avhengig dem, alltid være redd for å miste dem, og frykt og vrede vil være under din «kjærlighet». Du vil tilpasse deg for å tilfredsstille dem, undertrykke dine tanker og følelser, lukke øynene for sannheten og leve i fantasi og håp. Du vil gjøre deg selv ulykkelig for å vinne deres kjærlighet, holde dem, kontrollere dem. Du vil gjøre deg ulykkelig og prøve å gjøre dem lykkelige … eller tvinge deg til å være lykkelig. Det er ikke kjærlighet, det er  avhengighet til en person. Det er frykt maskert som «romantikk». Det er løgnen.

Men under hver avhengighet er lengten etter å komme hjem. Finn den dypeste følelsen av å være hjemme i deg selv. Gjør kroppen din til ditt hjem, pusten din, magen din når den stiger og faller akkurat nå. Finn din jording i følelsen av å være i live. Tilbring tid med andre som nærer deg, som hjelper deg til å føle deg levende, som viser empati med deg og kan  verdsette dine dyrebare følelser. Når du ikke prøver å vinne kjærlighet, når du ikke drar fra dine egne ubehagelige følelser, har du råd til virkelig elske og bli elsket.

Inviter andre inn i din kjærlighet, la dem bli, la dem gå, bøy  deg for deres vei og gå med eget mot. Men tro ikke et øyeblikk på løgnen om at frelse ligger hvor som helst, bortsett fra i hjertet av ditt utsøkte nærvær, stedet som du ikke trenger å bli reddet fra. Stedet der du berører livet og blir berørt i retur, øyeblikk for øyeblikket …

For du er den ene, din egen største elsker, partner, venn, guru og mor.

Og så kan du si til deg selv:

«Jeg kan ikke leve uten deg».
«Du gjør meg hel».
«Uten deg er jeg ingenting».
«Forlat meg aldri».

For meg  gir det mening å  identifisere meg med det Jeff beskriver. Mitt forhold til andre blir mer ekte og nært. Hvorfor? Fordi vi møtes som likeverdige i egen kraft. Slik kan vi elske og sette pris på hverandre slik vi er, uten å  kjenne på et ytre eller indre krav om endring for å bli verdsatt. Faktisk tror jeg at jeg vil endre meg langt raskere i en slik setting, fordi  det ikke handler om å tilfredstille andres krav, men et  indre  ønske om å finne frem til den beste versjonen av meg.

Magisk, spør du meg.

Vårt eneste virkelige ønske

«Vi forestiller oss at vi ønsker …
et objekt, et stoff, en tilstand,
en aktivitet, en opplevelse, en person,
et «mål».

Det vi virkelig ønsker
er følelsen av hvile
som kommer fra «å være der».

Det vi ønsker
er lettelse fra ønsket selv!

Vi søker å avslutte vår søken,
lengter etter å avslutte vår lengsel,
venter på å avslutte vår venting.

Lider skuffelse etter skuffelse og innser at ikke noen ytre «ting»  noen gang virkelig kan avslutte syklusen med å søke.

Ingenting utenfor oss selv
kan gjøre oss lykkelige.

Disillusjonert, utmattet fra søket, synker vi tilbake til vår nåværende opplevelse, hviler dypt i dens varme omfavnelse.

Og vi innser endelig –
det er alt vi noen gang ønsket
i utgangspunktet!
Oss. Her nå.

Vi var alltid så nær.

Vi så bare
i feil retning,
det er alt.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lengselen driver meg

«Vill gjess»

«Du trenger ikke å være god.
Du trenger ikke å gå angrende på knærne
hundre mil gjennom ørkenen .
Du må bare la det myke dyret i kroppen din
elske det det elsker.
Fortell meg om fortvilelsen din, og jeg vil fortelle deg om min.
I mellomtiden fortsetter verden.
I mellomtiden beveger solen og de  klare dråpene fra regnet
seg over landskapet,
over præriene og de dype trærne,
fjellene og elvene.
I mellomtiden er gjessene, høyt i den rene, blå luften,
på vei hjem igjen.
Den du er, uansett hvor ensom,
verden gir seg til fantasien din,
roper til deg som villgjessene, hard  og spennende –
om og om igjen og annonserer din plass
i familien av ting. »

Mary Oliver

Det greske ordet for den dypeste lengselen og det som driver meg som mennesker er «thumos»Thumos betyr selve livsenergien. Det er den rå tilstedeværelsen av sansning og følelse, hele den samlende kraften i mitt emosjonelle væren. Fremfor alt er det energien av lidenskap, appetitt, søking og lengsel som fører meg dit jeg trenger å dra.

Lengselen kommer først, det nytter lite å argumentere med meg selv om lengselen jeg kjenner. I lengselen som driver meg, finnes det en egen fornuft eller en intelligens som  er «hjertets fornuft». Den fornuften jeg velger å følge.

«Hva er denne lengselen som driver menn og kvinner til galskap og fratar dem søvn, hvile og fred, denne lengselen som kommer opp til overflaten gjennom historien i litteraturen, til mennesker så langt fra hverandre som det gamle Hellas, Anatolia, Iran, og avsidesliggende steder knapt noen av oss kjenner? (-) Og likevel, som en hjertesorg som hardnakket vedvarer på tross av at vi gjør vårt ytterste for å ignorere den,  følger denne lengselen også oss. Den driver oss fra ett sted til et annet,  fra ett begjær til noe som er annerledes, og deretter til nok et annet, mens vi fortsetter å søke for å oppfylle noe i oss selv og til slutt slå av den indre stemmen som aldri virker fornøyd med noe. Men uansett hva vi gjør, og uansett hvor hardt hver av oss forsøker aner vi likevel at det er noe som mangler.»

Peter Kingsley

Lengsel er en merkelig følelse. Den løfter meg opp  og bort fra alt det jeg strever med, både i mitt indre og  runt meg.  Lengselen er gitt meg, den bærer meg fremover for at jeg skal gjenoppdage at livet er et eventyr.  Når lengselen forsvinner, svinner jeg hen i tomhet eller gråhet. Eller grådighet. Rikdom hjelper ikke mot tap av lengsel. Heller ikke fattigdom. Uten lengselens kraft ville jeg være fortapt. Lengsel ligner mest på et følelsesmessig drivstoff, så lenge jeg fortsetter å lengte kommer jeg meg litt lenger på  veien som kalles livet. En dose lengsel er det som skal til. Jeg vet at alt kan forandre seg på sekunder. Hvor lite som mange ganger skal til. Og hvor vanskelig det er å se det på forhånd. Jeg må bare fortsette å lengte, litt til, så skjer det alltid noe som gjør at jeg kommer meg litt videre.

«Det er det jeg har søkt etter hele mitt liv.»

C.S. Lewis

Denne ene setningen oppsummerer kjernen i den følelsen eller stemningen i lengsel.  Det er magien i følelsen, i ordet. Det jeg søker, men ikke vet helt hva er.

“I vår insistering på å trosse naturen, er vi besatt av ideen om at alt må holdes i gang – og stadig spør vi oss selv om hvordan kommer vi videre? Hva om  det ikke er rett spørsmål? Hva om selve våre anstrengelser etter å gjøre det gode, eller få til forandring, eller hjelpe eller helbrede, uten at vi vet det, er subtile former for vold? Hva om vi faktisk er nødt til ikke å gjør noe, bare gå dypere, vente?

Hva om all den vanvittige travelheten og hyperaktiviteten i den vestlige sivilisasjonen som vi opplever i dag er som en auto-immun sykdom? Dersom det autoimmune systemet i kroppen stopper å fungere har det en tendens til å bli hyperaktivt. Hva om vi ikke lenger trenger å fortsette med å skape fantasier om en bedre fremtid, men å falle til ro, å vende tilbake til den mystiske fruktbare tilstanden med hjelpeløshet som de gamle grekerne kjente som aporia eller “veiløshet”? Hva om vi kunne våge å si: vi har nådd punktet der vi ikke lenger vet hvor vi skal videre? Den enkle sannhet er at vi hører hjemme i nåtiden, ikke i fremtiden, og at på tross av alle våre pretensjoner har vi ikke engang visdom til å vite hva vi trenger nå, enn si i årene som kommer.”

Peter Kingsley

Den negative siden av lengsel skjer når lengselen blir for intens og kommer ut av kontroll. Lengselen kan bli en erstatning for å leve og gi  følelser som ulykkelighet, og kronisk tap eller uoppnåelighet. Jeg har møtt mange som glemmer å leve fordi lengselen  har tatt all plass og skjøvet alt annet ut i mørke. Det minner meg på, og er en sterk oppvekker om at jeg aldri, aldri må glemme å leve her og nå. Lengselen er kraften min, den som driver meg fremover, ikke den som lar meg forkomme i nederlag og sorg.

«Vår livslange nostalgi , vår lengsel etter å bli gjenforent med noe i universet som vi nå føler oss avskåret fra, for å være på innsiden av en dør som vi alltid har sett fra utsiden, er ikke bare nevrotisk fantasi, men den sanneste indeksen på vår virkelige situasjonen.»

C.S. Lewis

Det er likevel denne følelsen av fremmedhet og hjemløshet som skaper sorg og samtidig et håp om noe annet. Det følger meg  overalt som er lengselens kilde. Lengsel springer ut av det som ikke er som jeg ønsker, en mangel, et brudd, et fravær som ber om å bli healet og reparert. Jeg ser meg omkring, jeg utforsker fortiden og ser inn i fremtiden, hele tiden leter jeg etter det jeg etter dette noe. Om jeg klarer å forstå hva denne lengselen er, klarer jeg å leve med den  på en bedre måte.

«Hvis vi orker å møte lengselen vår istedenfor å finne uendelig mange måter å tilfredsstille den på og prøver å flykte vekk fra den, så vil det åpne opp for og gi oss et glimt av det som ligger bak kulissene i denne verden som vi tror vi lever i. Det vil åpne for et perspektiv hvor alt blir snudd opp ned på hodet: hvor oppfyllelse er en begrensning og det vi har oppnådd vendes om til en felle. Og det gjør dette med en intensitet som floker til våre tanker og tvinger oss tilbake til det som er nærværende.
Lengsel er en bevegelse i og et kall fra det dypeste i vår natur. Det er ulvens hyl, løvens styrke,og vingeslagene til alle fuglene inne i oss. Og hvis vi kan finne mot til å gå den i møte, vil den ta oss med tilbake til der vi hører hjemme. Men akkurat som med dyrene, er denne lengselen farlig, så vel som vakker. Lengselen er kraftkilden i vårt vesen, og på denne veien tilbake knuser den alt unntatt det som er uknuselig. Den knuser alle de menneskeskapte strukturer som vi prøver å bygge opp rundt den og får til å overta dens plass. Den vasker bort fremtid og fortid, og lar oss stå igjen med ingenting annet enn evigheten. For lengselen er skaperen av tid, og tiden kan aldri ta den opp i seg.»

Peter Kingsley

Jeg har mye å miste meg selv i.  Det er bare jeg som vet å rette oppmerksomheten min mot de stedene lengselen min trenger å rettes.

“Skjønt det ofte kanskje ikke ser slik ut, er hver enkelt av oss allerede midt inne i et lidenskapelig og søkende liv. Selv om disse søkende bestrebelsene bare kan uttrykkes på en rudimentær måte, så inspirerer de ikke desto mindre våre indre liv: dersom du ønsker noe sterkt nok, gjør du det bare og tar bekymringene senere.”

Gemma Corradi Fiumara

Jeg har derfor brukt mye tid på å bli kjent med den jeg er og den jeg ønsker å være. Jeg har brukt tid i naturen og lært meg til å fange opp ulike sinnstemninger og nyanser naturen viser meg. Jeg har lært å lytte til intuisjonen min. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg har et godt liv. Jeg kan si at jeg har funnet frem til det som er viktig for meg og den jeg ønsker å være. Jeg ønsker å formidle kjærlighetskraften til alle som trenger å høre og vite at den er allestedsværende i oss og rundt oss. Hver dag opplever jeg livets magi på uendelig små og store måter.

Hvordan kan noen beskrive lengsel bedre enn i  dette vakre diktet om adskillelse. Lengselen er om noe jeg har, men samtidig ikke har. Den lever sitt eget liv og skaper den uutholdelig adskillelsen om til det vakreste jeg eier. Lengselen er tonen som alltid er. Den bygger bro mellom det jeg har og det jeg ønsker meg. Den er håp i dets mest lutrede form.

«NÅR DU ER BORTE

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymt tone
Og dirrar mellom oss»

Tor Jonnson

Likefullt eier jeg en lengsel, en lengsel etter noe jeg har, men samtidig ikke har. Jeg lengter etter det ene som forener meg med meg selv, med den andre, med altet, med total kjærlighet og magi. Så stort, intet mindre. Jeg har det innen rekkevidde om jeg er villig til å stole på lengselens gylne vinger og la meg føre inn i en verden jeg kjenner, men samtidig ikke kjenner, magiens verden. Håpets og lengselen vidunderlige verden der fantasi og virkelig er ett og det samme. Der jeg er i kjærlighet. Der frykten må vike, der fortid og fremtid tar slutt og jeg bare er sammen med alt jeg lengter etter og ikke engang vet at jeg lengter etter. Jeg lever i tålmodighet og tro på at min lengsel vi føre meg hele veien hjem.

«Jeg vet ikke hva de heter, mellomrommene mellom sekunder, men jeg tenker på deg alltid i disse intervallene.»

Salvador Plascencia

DSCN4522

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den blå lengselen

Våkne opp til invitasjonen
«Slik nattens mørke gir etter for den lyse sangen fra daggry, så lokker din sjel deg til å vike for lyset og våkne. Lengsel er stemmen til din sjel, den kaller deg  til å være fullt tilstede i livet ditt: å leve til fulle det ene livet som er gitt deg. Rilke sa til den unge poeten, «Lev alt.» Du er her på jorden nå, men du glemmer så lett. Du reiste langt for å komme hit. Drømmen om livet ditt har blitt drømt fra evigheten. Du hører til i en stor omfavnelse som oppfordrer deg til å ha mot til å hedre uendeligheten som sover i hjertet ditt. Når du lærer å lytte til og stole på visdommen fra din sjels lengsel, vil du våkne til invitasjonen fra den gode tilhørigheten som bebor det sjenerøse dypet av din skjebne. Du vil bli klar over mirakelet av tilstedeværelse i og rundt deg.»
John O’Donohue

Lengsel er noe merkelig. Den fyller alt i meg. Igjen blir jeg bedt om å gå bakenfor …. dypere inn.

Selve lengselen er blå. Noen sier at den er mørkerød. Da er det en lengsel med stor lidenskap i seg. Men selve grunnfargen er blå.

«Verden er blå på kantene og i dypet. Dette blå er lyset som har gått tapt. Lys i den blå enden av spekteret reiser ikke hele strekningen fra solen til oss. Det spres blant molekylene i luften, sprer seg i vann. Vann er fargeløst, grunt vann synes å ha fargen til det som ligger under det, men dypt vann er fullt av spredt lys, desto renere vann jo dypere blå. Himmelen er blå av samme grunn, men det blå på horisonten, er det blå landet som synes å oppløses inn i himmelen, en dypere, drømmelignende, melankolsk blå, blå på de fjerneste delene av de stedene hvor du ser milevis, den blå avstanden. Dette lyset som ikke berører oss, ikke reiser hele strekningen, lyset som blir borte, gir oss skjønnheten i verden, alt som er i fargen blå.»
Rebecca Solnit

Jeg blir beveget av den blå horisonten, horisonten som er så langt borte som jeg kan se. Det er de blå fjellene i synsranden som skiller himmel fra landskapet. Fargen til denne avstanden er fargen på en følelse, fargen på lengsel, fargen på det som er der borte sett herfra, fargen på hvor jeg ikke er. Og fargen til der jeg aldri kan gå. For det blå finnes ikke milevis unna på horisonten, men i den atmosfæriske avstanden mellom meg og fjellene.

Slik er det med lengselen også. Den fyller et tomrom mellom det jeg lengter etter og meg. Men er det virkelig det jeg så gjerne vil ha? Er det kun en luftspeiling og forsvinner det straks jeg nærmer meg? Er det selve lengselen jeg er på jakt etter?

Kan jeg se over avstand uten å ville fylle den, kan jeg eie lengsel på samme måte som jeg eier skjønnhet, ja som det blå som jeg aldri kan eie? For noe av denne lengselen vil, som den blå avstanden, bare bli flyttet, ikke lindret ved anskaffelse og ankomst, akkurat som fjellene opphører å være blå når jeg når dem og det blå i stedet farger det som er bakenfor.  Noe er alltid langt unna.

«Lengsel», sier poeten Robert Hass, «er full av uendelige avstander.»

Blå er fargen til lengselen etter det jeg aldri når.

Er lengsel et problem som skal løses? Fokuserer jeg på det jeg lengter etter og hvordan jeg skal klare å få tilfredsstilt lengselen min? Hva med selve følelsen av lengsel, må den alltid konkretiseres? Hva om jeg ved å endre perspektiv, dyrker følelsen av lengsel på sine egne premisser, siden den er like knyttet til meg som blå er for distanse?

Den blå avstanden kom med tiden, med oppdagelsen av melankoli, av tap, det udefinerte i lengsel, av kompleksiteten i terrenget jeg forserer, og med års erfaring med å jakte på den blå horisonten. Hvis sorg og skjønnhet henger sammen, så kanskje modenhet gir meg, ikke … noe udefinerbart, men en estetisk sans. En sans som lindrer tapene livet har gitt meg. Da vil jeg på merkelig vis, også eie skjønnheten i det fjerne, og dermed også lengslene mine.

«Uten hastverk, men uten hvile.»
Johann Wolfgang Goethe

For meg handler det om å kanalisere kreftene i det jeg lengter etter til noe positivt, noe som gir meg glede og innhold i livet. En lengsel som lar meg jakte luftslott langt borte i utopia, slik at jeg glemmer å leve blant det som er nært og kjært er destruktivt, og vil bare gi meg sorg og et avstumpet liv. Livet skal leves her og nå, ikke langt der fremme som kanskje ikke engang er det det ser ut som.

«Noe har vi har bare så lenge de forblir tapt, noe er ikke tapt bare så lenge det er langt borte.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Lengsler

 

 

«Alt du ser på
har du allerede sett en gang
gjennom øynene til kjærligheten.
I dette andre synet
ikke døm.
For du vet ikke
hva som trenger din hjelp her.
Og du vet ikke
hva som har kommet for å tjene deg.
Anta at det er visdom i alle ødeleggelsene
og oppvåknings makt i alle sår.
Og hver følelsen du skyver vekk
kan inneholde medisin.
Mildhet er det eneste svaret.»
Jeff Foster

Jeg vet at du er sliten. Jeg kan se ringene rundt øynene dine av for lite søvn og for mye stress. Du prøver så sterkt å være positiv og stille opp for andre. Du får ikke mye takk tilbake, annet enn din egen tilfredstillelse over at du gjør så godt du kan for det som betyr noe for deg. Alt er grått og trist i din verden.

Jeg skulle så gjerne vært der for deg, støttet deg og gitt deg det du aller mest trenger. Det er avlastning og en som ser deg, ser deg med kjærlige øyne. Heldigvis kan jeg være rundt deg i tanker og positive energier uansett avstand. Det vet jeg hjelper deg til å holde fokus, og ikke gi deg over til håpløshet og selvmedlidenhet. Kjenn etter, så kjenner du kjærlighetens varme og livgivende krefter som omgir deg i hvert innpust du tar.

Tenk deg at du puster inn kjærlighet, og når du puster ut gir du slipp på alt stress og de vonde tankene.

Noen ganger tenker jeg at jeg er dum som fortsetter med å sende deg kjærlighet og varme tanker. Du gir ikke noe tilbake. Du  er redd for å vise frem det som lever så sterkt inne i deg. For gir du etter, kan du ikke holde tilbake. Tiden er ikke moden for deg til å komme ut, og vise hvem du er og alt du kjenner og brenner for. Slik oplever du det. Flammen din holder du skjult. Den næres kun av ditt eget brennende ønske, og den kjærligheten du merker er rundt deg.

«Hør. Vi lytter hele tiden … men lytter vi virkelig?
Lytt til ordene og utvikle en forkjærlighet for språk, ord og deres betydninger. Lytt til tonen i stemmen, og du vil forstå andre bedre.
Lytt med et åpent sinn og utvikle ny innsikt og kunnskap. Lytt med ditt hjerte som hører utover tid og rom og du vil utvikle meningsfulle forbindelser.
Lytt med ditt vesen, og du vil bli inspirert og beriket.»
Preet Kalsi

Så leste jeg dette. Det kom som et svar på mine egne spørsmål og uroen jeg kjenner.

«Livet er for kort til å kastes bort på mennesker som ikke er klar til å ta imot min kjærlighet og tid.»

Nei, nei tenkte jeg,  og hjertet mitt nektet å følge budskapet. Det kan ikke stemme. Å gi kjærlighet er aldri forgjeves. Vet du. Det jeg leste var min egen angst for å ikke nå frem med kjærligheten min. Min egen lengsel etter noe som  ikke er definert. Det bare er der. Noen ganger er det bare det jeg kan  gjøre. Gi av min kjærlighet og tid til deg som i  øyeblikket ikke er klar til å ta imot, men som virkelig trenger det, selv om du ikke er klar til å gi noe tilbake. Du  formidler det likevel gjennom det du forteller uten ord med følelsene dine.

Jeg vet at det ikke er bortkastet tid å gi kjærlighet og tid til deg som trenger det, selv om du ikke er klar for å gi noe tilbake. For meg er det viktig å vite at tiden for å gi aldri kommer tilbake. Det er aldri bortkastet tid å gi av min kjærlighet. Det finnes mange former for kjærlighet og relasjoner.

Og mer viktig enn noe annet, er relasjonen min til deg, gitt i kjærlighet.

Det har vært tider i livet mitt hvor jeg ikke har vært klar til å motta kjærligheten andre har prøvd å gi meg. Takknemligheten jeg kjenner i ettertid for dem som kunne holde på, og fortsette å gi er ubeskrivelig. Kan jeg gjøre gjengjeld for deg som trenger det, er det en stor seier for meg.

«Tro at vi skaper våre egne liv. Og vi skaper det ved vår tenkning, våre følelsesmønstre  og i vår tro på det som omgir oss. Jeg tror vi alle er født med et enormt lerret foran oss, og malekoster og maling, og vi velger hva vi skal sette på dette lerretet.»
Louise L. Hay

Om jeg ikke prøver å gi, hvordan kan jeg da vite om jeg får noe tilbake eller ikke? Det kan av og til være nødvendig å trekke meg bort av hensyn til min egen sjelefred. Jeg føler det nok om tiden noensinne er inne for det. Vet du, det bekymrer  meg ikke lenger.

Jeg kan stole på mine dypeste lengsler. Jeg vet at lengselene mine påkaller tilstedeværelsen av den mystiske og magiske uendelig kjærligheten.  Den  berøres av lengselen min. Selvfølgelig kan kjærligheten manifestere seg på  uendelige måter. Jeg er takknemlig for lengselen som hjelper meg til å overgi meg til den måten kjærligheten tar meg med til hvem og hva jeg er, til det vi alle er.

«Det interesserer meg ikke
hva du lever av.
Jeg ønsker å vite
hva du lengter etter
og om du tør å drømme
om å møte ditt hjertes lengsel.»
Oriah Mountain Dreaming

Jeg har vært gjennom mange følelsesmessige nedturer i relasjoner til andre. Det vet jeg at du også har. Hvem har ikke det.  Fortiden kan være en advarende historie, en påminnelse om at vi har opplevd smerte. Den lærte oss også at vi kom oss gjennom, og lærte av erfaringen. Ikke glem det, eller grav deg ned i selvmedlidenhet.

«Noen ganger er livet urettferdig.
Det er ingen tvil om det.
Du gjør alt du kan gjøre.
Du gjør det beste du kan, og du får fortsatt ikke det du ønsker.
Ikke bare det .. men du ser også andre som ikke har gjort jobben, ikke kan det du kan, og  ikke er så god og snill som du, og fortsatt har muligheter du aldri fikk. Og du spør deg selv … hvorfor er det slik?
Hva kunne du ha gjort annerledes?
Men uansett hvor mange ganger du spør hvorfor …. vil du aldri få det svaret du fortjener.
Eller sannheten.
Jeg har hatt det slik mange ganger.
I dag, så jeg noen få det jeg ville ha, uten engang å prøve hardt for å få det.
Jeg jobbet så hardt for det.
Og svaret var alltid nei. Men ikke for denne personen.
Og dette vil fortsette å skje.
Mot deg.
Mot meg.
Jeg er glad for alle som ser ut til å ha det enkelt.
Men nettopp fordi livet virker urettferdig noen ganger …. og andre har en vei inn gjennom forbindelser eller en sølvskje, betyr det ikke at du skal gi opp eller slutte å prøve.
Jeg  gjør aldri det.
Jeg har aldri sluttet å tro.
Og jeg stiller aldri spørsmål om mine evner, mine ferdigheter og det harde arbeidet jeg legger i alt jeg tror på.
Bare fordi andre får det de ønsker raskere og enklere, betyr ikke det at jeg skal slutte å gi alt jeg har, eller slutte gå for det jeg drømmer om.
Du bør ikke stoppe uansett oddsen for det du er opp mot. Husk stjernene vil alltid skinne uansett hvor mørk himmelen er.
Sannheten finnes alltid i kjærligheten.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengte mot

«Følg din glede og universet vil åpne dører hvor det før bare var vegger.»

Joseph Campbell

I dag leste jeg noe som Matt Licata har skrevet. Det handlet om våre innerste lengsler.  Her er essensen av det han formidlet:

Det er en lengsel inne i oss som handler om å bli sett og kjent av en annen, på den dypeste og mest dyptgripende måten akkurat som vi er. Som små ble vi kjent med oss selv gjennom relasjoner, og det er ved hjelp av relasjoner at kjærlighetens sår kan helbredes. Når våre subjektive erfaringer blir sett på med empati, lagt merke til og får lov til å blomstre, skaper vi et naturlig sted for hvile, harmoni og ro. Vi er i stand til å slutte å late som, slutte å slåss  for å være noe annet enn det vi er. Vi kan ta et pusterom fra den  utmattede kampen, der vi  ikke lenger har behov for å opprettholder det som er falskt.

Fra dette perspektivet, når vi elsker noen, lar vi dem få være det de er. Vi trenger ikke at de blir annerledes for å holde om og elsker dem.

De er ikke lenger bare et objekt i vår egen bevissthet, i stand til å møte våre «behov» eller ikke, eller regulere våre emosjonelle verdener for oss, men selve hovedpersonen i sin egen rett.

De er et mirakel i vår egen tilstedeværelse. Når vi ser dette, er vi i stand til å ta risikoen det er å elske og å bry oss om andres personlighet, og hvordan de organiserer sin virkelighet og skaper mening av sine  erfaringer. Det er da vi blir førere av kjærlighet i praksis.

«Vi elsker dem vi elsker for det de er.»
Robert Frost

I tillegg til å møte andre på denne måten, trenger vi å være i et miljø som tillater oss å være det vi er, i henhold til den unike skissen som ble laget av oss i stjernene. Dermed åpner vi  opp for å skape en selvopplevelse gjennom kjærlighet. Det gir oss frihet og energi til å dele våre hjerter med andre. Til å engasjere oss klokt i denne verden, guidet av en mektig godhet og uendelig medfølelse. På et intuitivt nivå, vet vi at i den grad vi tillater og elsker oss selv, er i hvor mye vi tillater å elske andre, spesielt det vi finner urovekkende, skammelig og ellers mindre enn ideelt. Da er vi villige til å gå inn i mørket, inn i skyggen, inn i hjertet, psyken, og kroppen for å finne kjærligheten og alle stedene hvor den gjemmer seg for oss.

«Kjærligheten er som vinden, du kan ikke se den, men du kan føle den.»
Nicholas Sparks

Mange har en undertone av aggresjon, selvhat, uutforsket skam, mangel på aksept, etterlengtet tilgivelse og fravær av godhet for egne erfaringer. I stedet fra et sted med kjærlighet la oss visualisere at vi gir oss selv tillatelse til å oppnå nær kontakt med våre sårbarheter, med våre ubevoktede og ubeskyttede hjerter, med våre ubearbeidede utfordringer fra fortiden, og med våre ikke vekkede tanker, følelser og atferd.

«Hver lille ting er et mirakel.
Mirakler kommer ikke med sterke lys og flotte fremtoninger. Det hører hjemme i et trylleshow. Hvis du vil ha et mirakel, kan du se det overalt – i duggdråper, i bølger, og selvfølgelig i deg selv.»
Ukjent

La oss være villige til ikke lenger å forlate oss selv, gjemme oss i våre historier, uvennlige fordommer og i stedet se med kjærlige øyne på  de gamle fordommene om at det er noe fundamentalt galt med oss​​. Så, på et øyeblikk, kan vi se flyten av forståelse som strømmer gjennom øynene til alle vi møter, inkludert den ukjente, som vi ser når vi ser i speilet. Og alt som er igjen er en urokkelig tro på kjærlighetens fullkommenhet.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat:. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Er det ikke et fantastisk flott budskap. Tenk at kjærligheten er så stor. Den dekker over alt som er vondt og ufullkomment. Den gir magi og lys til det som før var ubetydelig. Den gir ny begynnelse og håp til fremtiden. Den er evig og allestedsværende.

Det er ikke rart at jeg  har en slik lengsel etter den fullkomne kjærligheten. Budskapet er klart og tydelig. Jeg trenger ikke lengte etter den. Den er min allerede. Og jeg kan være den jeg er på samme måte som du kan være den du er. Vi er fullkomne som vi er med alle våre feil og mangler. Kjærligheten dekker over en mengde feil og mangler og skaper alt sammen  om til ren magi i kjærlighetens varme og  nærværende lys.

Når jeg fatter med hele meg en slik sannhet, er jeg ikke redd lenger for det som møter meg i felleskapet med deg og alle andre jeg møter. Vi kan hvile trygt i vissheten om at uansett hva fortiden har gitt oss, så er vi verdige og gode nok for fullkommen kjærlighet.

«En dag vil komme da du vil bli rørt av uventede hendelser. En del av deg vil dø, og du vil begynne å søke etter en eliksir for å bringe denne delen av deg tilbake til livet.
Du vil søke denne eliksiren i venner, kjærester, fiender, bøker, religioner, fremmede land, helter, sanger, ritualer, og arbeidsplasser. Men uansett hvor du ser, vil skatten unndra deg.
Alt vil synes tapt. Du vil miste alt håp om at denne magiske trylledrikken  eksisterer. Det vil være de mørkeste netter, og løftet om den visse død vil lede deg til avgrunnen av fortvilelse.
Men, når du stirrer inn i denne avgrunnen, vil du begynne å se det svake lyset fra din egen opplyste sjel. Din utstråling vil forvandle avgrunnen ​​til det flyktige livets eliksir. Og for første gang vil du innse at hele tiden. . . var det ditt eget lys du søkte etter. »
Mastin Kipp

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengte etter

Lengsel

Styrken min
er det alle vil ha,
beundrer og ser opp til
men
Sårbarheten min
trenger jeg å dele med den som
vil kjenne hele meg

Tenk om jeg nådde de blå fjellene for bare å finne noen enda høyere og blåere bakenfor. Hvorfor var ikke de første fjellene det jeg søkte? Hadde jeg tuftet lengselen min på en drøm og ikke på virkeligheten? Er lengsel bare en menneskelig drivkraft som gir mening og farge til ellers grå og triste dager? Med andre ord er den en virkelighetsflukt?

«Noe er alltid langt unna … Tross alt kjenner vi knapt våre egne dybder.»

Det kunne helt sikkert vært sant i min ungdom. Men nå er jeg en moden kvinne og kjenner meg selv. Jeg har endelig lært å se mine egne skygger. Før så jeg dem bare gjennom andre, fordi verden rundt meg er en refleksjon av mitt eget indre. Jeg så frykt og  en lengsel etter noe udefinert, en søken etter mening og glede i livet. En lengsel etter å være hel og trygg. En søken alle andre steder enn i eget indre. Et søken etter bekreftelse, etter kjærlighet. En altomfattende lengsel etter å bli fylt opp av noe større enn en selv.

«Jeg er ikke sikker på noe annet enn ektheten og helligheten i hjertets følelser og sannheten om fantasien.»
John Keats

Det jeg ser nå, er kjærlighetens ulike uttrykk i meg og alle jeg møter. Den uttrykkes forskjellig og noen ganger nesten umerkelig.  Frykt for avvisning, kan ofte gi motsatt uttrykk i redsel for å vise frem et sårbart hjerte. Det skaper så mange utemmede og farlig følelser i et sårbart hjerte. Derfor får lengselen de merkeligste uttrykk. Jeg er så takknemlig for at jeg endelig forstår det, og kan se drivkreftene bakenfor handling,….., og vegring og …….. Det har gitt meg innsikt, og empatisk omsorg for andre som strever like mye som jeg, og ofte mer.

Uansett om jeg går åpent, og trygt mot den blå horisonten for å finne kilden til lengselen min, eller jeg lister meg stille fremover så ingen skal se meg, eller sitter i godstolen med et brustent hjerte og sier for meg selv: «Det er ikke for meg, men jeg skulle så gjerne ha»….

Lengselen er ikke lett å kue.

Lengselen min fyller mange behov. Den fyller alt i meg, og fargen er håpets farger som en regnbue. Den fyller meg med et håp om at det jeg drømmer om skal gå i oppfyllelse. Håpet bærer meg gjennom tunge dager, og viser vei gjennom både mørke og lys. Jeg har et mål, og vet at snart vil regnbuen lede meg til skattene, som jeg vet er gjemt ved regnbuens fot.

Lengselen, og håpet går hånd i hånd og holder hverandre oppe. Gleden over å være underveis kompenserer for smerten, og frykten for at lengselens mål ikke er virkelig og kan  vise seg å være bare enda en ny blåne, bakenfor….

Håpet lar ikke det skje. Det finner alltid en ny vei, og det sier med overbevisning: «Det finnes en blåne bakenfor. Så da er det bare å gå dit, ikke sant ….» Lengselens mål skal ikke være lett å nå. Da ville det ikke behøvd min lengsel. Da ville jeg allerede ha vært der.

For meg er lengselen også det stille rommet. Rommet som jeg kan gå inn i og bare være i stillhet. En stillhet som ikke er taus, men fylt av løfter og håp. En stillhet der sjelen og hjertet møter meg, og gir meg råd og veiledning på veien. En magisk og rik stillhet som ikke kan beskrives, bare oppleves.

Jeg kom over en beskrivelse av stillhet som har fulgt meg og gir meg en måte å beskrive noe som jeg har vanskelig med å uttrykke.

Lyden av stillhet
«Fra en musikers perspektiv, er avstanden mellom notene som spilles like viktige som notene selv. Uten stillheten, eller gapet mellom tonene, ville det ikke være noe musikk. I stedet, ville det være en lang, sammenhengende meningsløs støy.»
Ukjent

Det er virkelig fantastisk å tenke på. Musikk ville ikke eksistere hvis ikke stillheten var tilstede som et bakteppe. Når jeg lytter til musikk nå, lytter jeg til stillheten som gjør det mulig … å skape musikk. Uten både stillhet og musikk ville livet være ganske trist.

«Etter stillhet, det som kommer nærmest til å uttrykke det ubeskrivelige, er musikk.»
Aldous Huxley

Kjenner du som jeg når du lytter til denne musikken at rommet fylles av lengsel. En lengsel mot hjertets storhet, mot å være et med kjærligheten, mot alt som er ubeskrivelig, som bare kan føles. Det er en smerte og en glede på samme tid. Lengselen fører meg til de dypeste avgrunnene og de høyeste toppene. Den er selve livskraften uttrykt gjennom kjærlighet til livet.

«Tenk om alt håp er ute, da nytter de ikke å sitte inne å sture over livets skjebne.»

Håpet og lengselen er lidenskapen som farger himmelen rød og lar meg kjenne alle fasettene av det å være til. Det er de to sammen som får meg til å våge, og leve med hele meg, i forvisning om at jeg alltid er ivaretatt, og at jeg blir ledet fremover mot den blå horisonten av krefter langt større enn lille meg kan fatte.

SPOR
«Du e ikkje en, du e mange
du e lag på lag på lag på lag
av glemsel og erindring
av pine og av lindring
av folk som har gått før
av dåpskjole og sørgeslør
av salve og av sår
av mange tusen år»
Kari Bremnes

Jeg velger og våger å følge lengselens utstrakte hånd. Jeg vet at sporene mine vil være veivisere for andre som kommer etter. Kommer du…. Jeg venter…..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Lengte

“Vi har mest hjemlengsel til de stedene vi aldri har kjent.”
Carson McCullers

Vi har alle kjent på lenselen. Lengselen etter noe mer. Lengselen etter noe vi ikke helt vet hva er. Kanskje kjenner vi den uten å kunne sette eksakte ord på den, den bare er ….

Det fasinerer meg og jeg vil bruke noen blogger til å synliggjøre for meg selv, og kanskje også deg hva den er eller kan være.

«Uendelig kjærlighet»

Jeg synes å ha elsket deg i tallløse former, tallløse ganger …
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.
Mitt trollbundne hjerte har laget og gjengitt tjedet av sanger,
som du tar som en gave, bærer det  rundt halsen i dine mange former,
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.

Når jeg hører gamle krøniker om kjærlighet, bærer de gammel smerte,
en gammel historie om å være fra hverandre eller sammen.
Når jeg stirrer på og inn i fortiden, til slutt kommer du frem,
kledd i lys fra en polstjerne, bryter gjennom mørkets tid.
Du blir et bilde på hva som er husket for alltid.

Du og jeg har fløtt her på elven som kommer fra kilden.
I hjertet av tid, i kjærlighet for hverandre.

Vi har lekt ved siden av millioner av elskere,
Delt den samme sjenerte sødmen fra møtet, de  fortvilte tårer av farvel,
Gammel kjærlighet, men i former som fornyer og fornyer seg for alltid.
Rabindranath Tagore

Når noe skjer, trigger det meg og vekker minner. Det oppstår usikkerhet, og jeg har valget mellom å trekke meg bort eller bli værende med hele meg.

Assosiasjoner til det som har vært kan være begrensende, ja til tider direkte lammende. Det kan gi meg fysiske og mentale opplevelser som er fullstendig irrelevant for dagens omstendigheter. Kort sagt, de skiller meg fra nåtiden og kastet meg inn i en smertefull fortid.

Uansett hva triggeren kan være, så var det da. Det som er nå, innser jeg, trenger jeg ikke å se gjennom fortiden smerte.  Med denne forståelsen, kan jeg omgruppere og samle tankene mine. Jeg bearbeider min indre monolog fra «dette er et problem» til «dette var et problem.  Når jeg innse det, kan jeg gå videre.

«Hvis du går deg vill i en utløser som kaster deg inn i en smertefull hendelse, ta et dypt åndedrag og husk: vi kan ikke endre at vi har blitt såret før, men vi kan velge ikke å lide nå.»
Tiny Buddha

Speilet lyver aldri. Jeg ser meg i speilet, rolig, og sier høyt eller inni meg i fullt alvor: «Hei, hva kan jeg gjøre for deg i dag?» jeg blir alltid overrasket over hvor dønn ærlige svar jeg får. Denne øvelsen  har endret livet mitt til det bedre fordi jeg tar svaret jeg får på alvor. Prøv det du også.

Fortiden  inneholder mye livsvisdom. Tidligere usikkerhet er en påminnelse om å lære og vokse og endre meg. Tidligere erfaringer, så foruroligende de enn kan være, kan bidra til å forme hvem jeg er når jeg ser dem i et positivt lys.

Når  jeg konfronterer et gammelt sår, er jeg snill mot meg selv. Jeg bytter ut nedgraderinger av den jeg er med kjærlighet og tilgivelse. Jeg tilgir den yngre og ukloke meg.

Spøkelser fra fortiden kan dukke opp igjen og plage meg når jeg minst venter det. Når disse øyeblikkene går over, har jeg muligheten til å skape en bedre og mer moden reaksjon. Bevisstheten min skiller fortid fra nåtid. Jeg trenger ikke å tillate fortidens smerte å infiltrere nåtiden.

«Fortiden er over. Det som  skjedde, skjedde. I dag er en ny dag  og friheten kommer fra å se dagen med nye øyne. Den kommer fra å gjenkjenne hva som skjer i sinnet, og deretter velge å frigjøre tankene og følelsene våre. Vi  fortjener alle å ha fred, men ingen andre kan gjøre det for oss.»
Deschene

Å være menneske er å søke. Jeg har en brennende lengsel etter noe som kan fylle meg med noe udefinert, noe jeg lengter etter i mitt innerste vesen, noe jeg ikke kan sette ord på. Jeg leter og leter i bøker,  hos kloke hoder, i relasjoner, i å eie og alt jeg kan tenke meg inneholde noe av det jeg søker … Bare for å finne ut at svaret ikke helt var svaret. Det jeg trodde jeg trengte, var ikke det jeg trengte.

Denne delen inne i meg som alltid har det den trenger i tankene kan ikke gi meg svar fordi jeg søker på feile steder. Snarere viser den seg å være grunnlaget for misnøye. Og jeg trekker meg skuffet tilbake og forventer ingenting lenger. Det er en tilstand av  å ikke erkjenne hvem jeg er og hvor rikdommen jeg søker finnes.

Jeg tenker at du har det slik akkurat nå!

«Du vet at du er på riktig spor når du ikke lenger er interessert i å se deg tilbake.»
Ukjent

Det er enkelt å bruke unnskyldninger for å gjemme meg for livet, for intimitet, for følelser, for følsom sårbarhet, for uløste sår rundt kjærlighet, og for erfaringene som utspiller seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det er så lett å nekte, stenge ute, undertrykke, og forlate ekte følelser av smerte, sinne, skuffelse og sjalusi fordi de synes  uakseptable, eller er et uønsket bevis på min egen uverdighet.

Andre ganger har jeg uttrykt følelsene mine ved å hengi meg, identifisere meg med og smelte meg sammen med dem i dem tro at jeg skaper kontakt, mens jeg unnviker de ødeleggende energiene som syder under overflaten.

Jeg innser mer og mer at jeg ikke finner fred, tilfredshet, glede, styrke, eller fryktløshet, alt som jeg med hjertet  ønsket jeg hadde, utenfor meg. Det er bare ikke der. Jeg har gått gjennom tusenvis av vonde opplevelser, og forstått at det  er noe i meg som ikke vet hva det ser etter, selv om det sier det vet det!

Det er bare mitt innerste vesen i kjærlighet som fører meg mot det livet jeg drømmer om. Jeg må jobbe med mitt selvverd. Jeg må jobbe med troen på meg selv.  For at jeg skal være rakrygget, være karismatisk, vise trygghet og være stolt av den jeg er, må jeg finne inn til dypet av meg selv. Jeg gir slipp på alle lag av frykt, ego og gamle mønstre som hindrer selvverdet  å vokse. Det er ikke  omstendighetene rundt meg som har skylden for livets mange tunge stunder. Det er jeg som har ansvar for å bli min egen beste venn.  Jeg gir slipp på alle oppfatningene jeg har av meg selv som liten, uverdig eller mindre enn andre.

Sårbarheten som oppsto  i oppveksten min, er en del av hvordan jeg forholder meg til andre. Det var visse følelser som ikke var trygt å vise frem. De utløste angst hos dem jeg var glad i, eller på annen måte førte til at de trakk tilbake kjærlighet, hengivenhet og tilpasning til meg. Som lite barn, var det en handling av godhet og kreativitet å unnvike og koble meg fra det jeg ikke var i stand til å fordøye. Vi er skapt til å gjøre alt som er mulig for å opprettholde bånd til våre omsorgspersoner, selv om et slikt bånd kan være mistilpasset eller ikke tar hensyn til den vi  er, eller til et felleskap til andre utenfor den nærmeste kretsen som tross alt inngir en viss form for trygghet.

Hva er det du forteller deg selv hver eneste dag som hindrer deg i å vokse  og gi støtte til de positive kreftene som bor i deg? Hvilke negative tanker tillater du deg å tenke?

Jeg er nødt til å be deg reflektere over disse spørsmålen. Du trenger, akkurat som jeg, sårt til å finne svaret. Svaret har du inne i deg om du våger å åpne opp inn til hjertet ditt.

Fred i sinnet og med meg selv finner jeg bare inne i hjertet mitt. Hjertet eier freden som stilner lengselen jeg har kjent på og ikke forstått. Det viser meg at jeg eier det alt sammen allerede. Dette udefinerbare som jeg søkte er kjærlighet. Og jeg eier kjærligheten. Den er en del av det jeg er. Akkurat som det er en del av deg.

«Ikke la la andre menneskers meninger forvrenge din virkelighet. Vær tro mot deg selv. Vær modig nok til å forfølge dine drømmer. Vær deg uten unnskyldninger!»
Dr. Steve Maraboli

Jeg trodde det var sikkerhet jeg var ute etter, for å få bekreftelse, slik at sårbarheten ville brenne ut. Men jeg innser at jeg er en lysende, enorm og  uendelighet av kjærlighet. Der kan lengselen finne en trygg vei inn.

Lenge, helt frem til i dag har jeg brukt strategier av fornektelse for å unnlate å finne inn til hjertets stemme. Det har skapt aggresjon og en følelse av forlatthet, og en følelse av å ikke kjenne meg levende, tilkoblet, og virkelig  i stand til å åpne opp og knytte meg til andre. Ingenting var slik jeg lengter etter. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke følte meg verdig kjærlighet, hvorfor jeg ikke visste innerst inne at jeg var elsket og elskelig akkurat som jeg er.

«Din kamp er din styrke. Hvis du kan motstå å bli negativ, bitter eller kjenne på håpløshet, vil til slutt, dine kamper gi deg alt.»
Bryant McGill

Det er bare i intim og direkte kontakt med min sårbarhet, i alle dens former, at jeg  kan forstå denne livgivende kraften og sannheten, slik at jeg kan være i stand til virkelig å ta sjansen på å leve ut ekte kjærlighet. Så lenge jeg brukte bortforklaringer for å unngå intimitet og kontakt med dypet i  mitt eget væren, så lenge det var en måte jeg kunne unngå å leve livet slik det er ment å leves, opplevde jeg en ensomhet dypest inne, frakoblet, og skilt ut fra kjærligheten.

Selv om det ikke er lett, forstår jeg at det er gjennom sårbarhet, følsomhet, og total åpenhet at kjærligheten er i stand til å gjøre bruk av kroppen min, psyken min og ømheten min. Jeg ærer lengselens brann som raser i meg, for den er en link til utfoldelse av ren bevissthet og kjærlighet.

Derfor vil jeg aldri gi slipp på kjærligheten. Jeg gir ikke slipp på å sende deg varme og gode energier. Jeg vet at det gir deg styrke, håp og en livsbejaende lengsel etter kjærligheten som også brenner i deg. Du trenger ikke lete lenger  eller trekke deg unna. Den er rett der du er, inne i hjertet ditt. Det er bare å si at du er villig, og hjertet åpner seg opp i all sin magiske og blendene fullkommenhet. Og slipper kjærligheten frem.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ulykkelig

 

Til en misantrop

av Arnulf Øverland

Den som har stengt sig inne i sitt bur
fornærmet over menneskets natur,
og der begraver sig i visdomsbøker
og mener det er sannheten han søker,

og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøines blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.

Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øie.

Og du vil se at hvad din flid har skapt
med tanke på dig selv, er spilt og tapt,
og med din rikdom vil du selv bedra dig;
men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.

En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen;
et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.

Men også om du ingen frukt skal se
og enda hegner om det tørre tre,
vil drømmene og håpet la det grønnes
og la ditt ubetalte strev belønnes.

Ditt hus vil bli et hjem for dig påny,
om nogen kommer dit og ber om ly;
og hun som søker vern i dine arme,
vil gi dig mere makt og mere varme.

En mann er fattig som er uten sorg.
Men rik er den som tar sitt brød på borg
og enda deler det med dem som trenger.
Fattig er den som teller sine penger.

Går du i brodden for en alvorssak,
kan ingen tvil få gjort dig sen og svak;
men tankene på dem som kommer efter,
vil gi dig kallets tro og troens krefter.

Om du en aften segner mot en sten,
så husk at du ikke er bare en.
I mørket høres gråt fra alle sider,
og det er mennekenes barn som lider.

Søk ikke sorgen; la den komme selv!
Men bær den, hvis du kan det, uten sprell!
Og pynt dig ikke med en tornekrone!
Allverdens synd skal ikke du forsone!

Mon du alene harmes over svik?
Tenk om den usle var dig selv så lik,
at på den annens plass stod du til skamme!
Du eller han – det blir for oss det samme.

Og vil du nære dig av taus forakt
mot undermåler eller overmakt,
da har du funnet dig en billig føde,
og du kan rolig ete deg til døde.

Det er vår streben, smertefødt og sund,
å eie livet til den siste stund
og kjenne hjertet slå og blodet brenne,
fordi vi venter noget som skal hende.

Ja barn, du venter ved en alfarvei
og håper noget som skal hende dig;
men kan du kjenne slektens som ditt eget,
da har du livet, og der hender meget!

Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!

Jeg  forstår at du er mer redd for lykke enn å være ulykkelig. Jeg tenker at det kanskje er fordi ulykkelighet og martyrdom har en iboende sikkerhet i seg.  Da er du ikke spesielt sårbar eller i fare for  å bli skuffet. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte å ruste deg mot dype følelser.

Lykke har en tilsvarende iboende risikabel kvalitet. Når du åpner hjertet ditt til livet, er du alltid utsatt for tap, for å bli knust, for å bryte sammen. Men husk at hjertet kan også vokse og bli dypere, i det glede gjennomtrenger hver eneste del av livet ditt.

Jeg  fornemmer at du har gjort ulykkelighet til ditt skjold, din for alltid livsstil. Og det gjør meg trist. Fordi å stenge deg inne i en negativ tenkemåte, er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Fordi bare gjennom å risikere noe, kan du finne et nytt perspektiv. Og mest viktig, fordi rytmen  og tidevannene i livet ditt virkelig kan skifte på et øyeblikk. Alt som trengs, er en god dag, og alt kan endre seg.

Fordi du er så redd for å involvere deg går du glipp av nærhet og menneskelig varme. En nærhet som mange ønsker å dele med deg.

 Det blir enda mer tydelig for meg  da jeg kom over en forskningsrapport fra University of Colorado om hvor viktig berøring og nærhet er.

 Når jeg tar deg i hånden, ikke bare vil pusten og hjertefrekvensen min synkronisere seg med deg, hjernebølgemønstrene våre vil også koble seg sammen.

Jo mer empati jeg føler for deg, jo mer blir våre hjernebølger synkronisert. Og jo mer disse hjernenbølgene synkroniseres, jo mer går smerten du  eller jeg kjenner på bort.

Å være i hverandres nærhet, med eller uten berøring, er forbundet med noe hjernebølge-synkronisitet.  Holder vi  hender, øker koblingen mest.

«Det ser ut til at smerte forstyrrer den mellommenneskelige synkroniseringen  og berøring bringer den tilbake.»
Goldstein.

Jo mer empatisk jeg er for din smerte,  jo mer blir vår hjerneaktivitet synkronisert. Jo mer synkronisert, jo mer blir smerten redusert.

«Du kan uttrykke empati for en annens smerte, men uten berøring kan den ikke bli fullt kommunisert.»
Goldstein

Det er godt å vite at gjennom telepatisk kontakt kan kontakten mellom oss bli som en berøring og dermed også være i stand til å lindre hverandres smerte selv på avstand. Jeg vet at det er slik, fordi jeg erfarer det. Men nærhet rent fysisk er alltid det beste. Det er derfor så synd at du vegrer deg og går glipp av så mye godhet.

Husk at det er du som er ansvarlig for din egen lykke. Du  kan ikke legge skylden på andre for din ulykkelighet. Slutt å tenke på hva andre har gjort mot deg, hvor vondt det var og hvor lite du klarte å forholde deg til det. Dermed trakk du deg unna for å slikke dine sår.  Du til og med forandret deg for å imøtekommen en annens krav. Men det var ikke godt nok! Trolig er det derfor tilbaketrekning er blitt  et stadig tilbakenvendende mønster for deg.

Du tenker hva burde du ha eller kunne ha gjort annerledes. De samme tankene fortsetter å gå gjennom hodet ditt, du spoler tilbake, og gjenntar dem igjen og igjen?

Eller kanskje, det ikke handler om andre. Det handler om hva du fikk eller ikke fikk, det du trenger, men ikke har. Det som ikke er riktig i livet ditt. Det er likevel andre involvert som du føler fortjener skylden for det som er galt.

Dette er negativ tenkning. Du vet at denne typen grubling er både følelsesmessig og fysisk skadelig for deg.

Faktisk viser studier at et grublende sinn er et ulykkelig og usunt sinn. Når sinnet er ulykkelig er det fylt med gjenntagende  argumentasjon, feil eller tap. Da skapes en kaskade av skadelige inflammatoriske stresskjemikalier og hormoner, knyttet til nesten alle sykdommer. Stresskjemikaliene som hentes inn er langt verre for deg enn det som forårsaket dem i første omgang.

Tankene dine påvirker kroppen din. Det er så viktig å være oppmerksom på  tanker.

Dessuten virker negativ tenkning bare ikke bra. Det er som å bli fanget på en  karusell som er morsom i noen runder, men så får det deg bare  til å føle deg syk.

Du vil  av. Men det kan du ikke.

Jeg ønsker så sterkt for deg at du skal finne inn til gleden i deg. Den finnes inne i deg som en livgivende sprudlende kilde. Det er bare det at du har låst veien inn og nøkkelen for å åpne døren, er du ikke sikker på hvor er.

Jeg har funnet noe som fungerer for meg og som gjør meg mer glad og åpen for andre. Det har låst opp døren til min glede. Mye er basert på lærdom fra  mindfulness psykologi og meditasjon. Kanskje noe av dette gir gjennklang hos deg også:

Si mindre.
Dette er mitt eget personlige motto. Å si mindre og la mer tid gå når  jeg møter vanskelige, reaktive mennesker  er nesten alltid et smart trekk. Det gir meg mulighet til å få avstand, gi slipp, og ta en annen vei. Ofte, med tanke på noe  jeg er irritert over, faller det bare bort.

Bare vente og se hva som skjer.
Det er ofte jeg føler behov for å svare og reagere på vanskelige mennesker eller situasjoner med en gang. Det er derfor jeg strever med hva jeg skal si eller gjøre. Ofte havner jeg i situasjoner som jeg så absolutt ikke ønsker å være i. Psykolog, Sylvia Boorstein, mener at jeg i stedet skal  gi meg selv tillatelse til å vente og se hva som skjer.

Gå bort fra  noen å skylde på spillet.
Å plukke fra hverandre hendelser fra fortiden og forsøke å overføre skylden, inkludert å skylde på meg selv er sjelden produktivt. Negative situasjoner og misforståelser skjer oftest gjennom en rekke hendelser som en dominoeffekt. Vanligvis er ingen å klandre helt  for sluttresultatet. Det er heller ikke særlig smart. Sylvia Boorstein har et ordtak som bidrar til å minne meg på denne sannheten:

«Først skjedde dette, så skjedde det, så skjedde det. Og det er slik det som skjedde skjedde.»

Prøve å ikke å overta andres sinnstilstand.
Det er igjen et klokt råd fra Sylvia Boorstein.

Ta hånd om det største problem først.
Meditasjonslærer, Norman Fischer, antyder at uansett hva som skjedde, er det største problemet jeg står overfor, mitt egen sinne. Sinnet mitt skaper en følelsesvoll som holder meg fra å svare på en overbevisende, produktiv måte. På den måten er det å være sint mitt største problem. Jeg trenger å  ordne opp i meg selv gjennom å meditere, trene, ta en lang tur, si mindre og gi det mer tid, uansett hva det tar – før jeg tar kontakt med andre.

 Når jeg er sint, gir det sinnet rynker.
Denne Sylvia Boorstein- lærdommen er på samme linje. Jeg kan ikke tenke klart eller være kreativ eller gjennomtenkt om hvordan jeg skal håndtere enhver situasjon når jeg er sint » Sinne rynker sinnet,» sier hun. Når jeg vil tenke klart, » kan jeg ikke være sur på noe eller noen.»

Ikke prøv å  bli klok på andre.
Dette er en annen av Norman Fischers visdom. Jeg spør meg selv om andre prøver å finne ut hva jeg tenker, eller hva motivasjonene mine er.  De vil sannsynligvis ikke ha en anelse om hva som virkelig går gjennom tankene mine. Så hvorfor skal jeg prøve å finne ut hva andre tenker? Sjansen er, at jeg vil ta feil, noe som betyr at all grublingen, vil være en enorm sløsing med tid.

Selvrefleksjon, og atter selvrefleksjon hjelper meg til å forstå meg selv og håndtere de største problemene mine.

Mine tanker er ikke fakta.
Derfor er det viktig å ikke behandle dem som om de er. Med andre ord, ikke tro alt jeg tenker. Jeg opplever følelser – angst, spenning, frykt og stress – skarpt i kroppen min.

Følelser er fysiske. Det er lett å ta dette som et tegn på at  tankene mine må være fakta. Hvordan kan jeg kjenne meg så elendig hvis følelsene ikke er sanne?  Tsokyni Rinpoche, sier at når jeg er følelsesmessig fanget av bekymringer, anger, frykt, angst og sinne, trenger jeg å minne meg selv på at den følelsesmessige og fysiske tilstanden jeg opplever er «ekte men ikke sann».

Hvordan kan jeg vokse fra dette?
Meditasjonslærer og psykolog, Tara Brach, antyder at når vi er opphengt i sinne og blir  fornærmet over noe som er sagt eller gjort, fordømmer eller klandrer andre for  hvordan jeg ble behandlet, legger jeg bare til mitt eget reservoar av lidelse. En hendelse + min reaksjon = lidelse.

Når jeg er i stand til å være til stede med følelsene mine og spørre hvorfor jeg opplever en så sterk reaksjon, og hva  følelsene forteller meg om meg selv, blir det en læringsmulighet. En hendelse + granskning + tilstedeværelse = vekst. Det handler om å sentrene tankene mine på vekst. 

Jeg må aldri og da mener jeg aldri ta noen bort fra hjertet mitt, ikke engang meg selv.
Et Tara Brach-utsagn som taler for seg selv.
Hjertet lengter, mens tankene brenner. Det handler om å ikke tro alt jeg tenker, ​​og holde alle i hjertet mitt.

Jeg kan ikke trylle med tid.
Når jeg grunner over tidligere hendelser, søker jeg lett etter hvordan jeg kunne ha gjort noe annerledes for å forhindre et beklagelig utfall. Men det som skjedde i går, er så mye fortid som det som skjedde for tusen  år siden. Jeg kan ikke forandre hva som skjedde  da, akkurat som jeg ikke kan endre det som skjedde for en uke siden.

Tilgi, for min egen skyld.
Psykolog og lærer Jack Cornfield sier:

«Det er ikke nødvendig å være lojal mot lidelsen din.»

Jeg kan være så lojal mot  lidelsen min og fokuserer på traumet av det som skjedde med meg.  Ja, det skjedde. Ja, det var fryktelig. Men er det det som definerer meg? «Tilgivelse er ikke noe jeg bare gjør for  andre. Jeg tilgir slik at jeg kan leve fri for den akutte lidelsen som kommer med å holde på fortiden. Kornfield lærer med andre ord å tilgi for meg selv.

Innta et annet sted i sinnet.
Mindfulness  og stress reduksjon-lærer og psykolog, Trish Magyari, lærer bort meditasjon, ledsaget av et kraftfullt bildespråk. Studier viser også at bilder hjelper med å stoppe betente, stressende tanker. Her er ett bilde som virker for meg hver gang: Jeg tenker meg at jeg er på bunnen av det dype blå havet og ser alt svømme forbi. Ser at alle  tankene mine  forsvinner også.

«Tenk deg at du er det dype, rolige, blå havet.»

Jeg slapper alltid av med dette.

Å se tankene mine svømme forbi  ved å visualisere meg selv i rolige omgivelser hjelper meg til å frigjøre meg fra stressende tanker.

Send dem kjærlig vennlighet.
Intuitiv healer, Wanda Lasseter-Lundy, foreslår at når jeg  ikke kan slutte å tenke på noen som har skadet meg eller som gjør meg «gal», så ….

«Tenk deg at du sender  dem en vakker boble med hvitt lys. Plasser dem i den lysboblen. Omgi dem med det, hold det hvite lyset rundt dem, til ditt sinne falmer. «

Prøv det, det virker virkelig.

Ta en 90-sekunders timeout.
For å frigjøre tankene mine må jeg først bryte tankemønsteret mitt. Neuropsykiater, Dan Siegel, sier at «Etter 90 sekunder vil en følelse oppstå og falle som en bølge mot kysten.» Det tar bare nitti sekunder å skifte ut av en sinnstilstand, inkludert sinne. Gir jeg meg selv nitti sekunder – ca 15 dype inn og ut pust – for ikke å tenke på den personen eller situasjonen, vil jeg oppdage at jeg har brutt den tankesyklusen, og makten  tankene mine hadde på meg.

Menneskelig interaksjon er ufullkommen. Vi har hver vår egen tro, vaner, manerer, triggere og usikkerhet, så det er uunngåelig at andre vil ta opp følelser fra meg, selv om de ikke har tenkt å gjøre det. Akkurat som jeg tar opp følelser fra andre. Men ved å bruke disse metodene for å arbeide meg gjennom vanskelige tanker og følelser, kan jeg befri meg fra den ubarmhjertige ødelagte delen  som sinnet mitt har tatt opp, og i stedet styrke forholdet til meg selv, så vel som de som er rundt meg.

 «Kunsten å ikke ta det personlig
er å vite at det handler ikke om deg,
heller er det mest sannsynlig om dem
og deres problemer,
som imidlertid kan forstyrre
når det formidles med en sint påstand.

Det krever øvelse å plassere
din egen følelsesmessige reaktivitet
bak deg
i det du fokuserer på det som ønsker
å bli hørt og møtt,
men er i stedet forvirret av
frykten for å være sårbar.

Å være rolig er nøkkelen
når en opphisset ordveksling
har tatt kontroll over ord med smerte,
og når lengsler holdes fanget som lidelse
inne i et såret hjerte.

Du må lære å være til stede
og klar til ikke å falle inn i fellene
som disse hendelsene
kan prøve å trekke deg inn i.

Og hvis de vedvarer,
og begynner å koste
din personlige fred,
er den store visdommen  å gjenkjenne når
du skal trekke deg bort med medfølelse
og gi slipp.

Du kan ikke trøste vrede
eller aggresjon.
Og du vil snart innse at du er
mer enn ok
med å kjenne at en annens
emosjonelle opprør
tilhører dem … og ikke vil ødelegge deg.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bryte ut av kokongen

 

«Skogen ville være veldig stille dersom bare de fuglene som sang best våget å synge.»

Derfor har det blitt mer og mer viktig for meg å ikke vente til jeg kjenner meg klar. Tiden vil aldri bli «helt riktig». Jeg kan bare begynne der jeg er og gjøre det jeg selv ønsker og opplever er rett for meg akkurat her jeg er nå. Selvsagt vil jeg gjøre feil og angre på alt jeg ikke forutså, eller at jeg ikke tenkte meg godt nok om før jeg tok skrittet ut i det ofte så skremmende ukjente. Jeg vil kjenne klumpen i magen fordi jeg ikke ventet, men gikk rett på og grep etter det jeg ønsket så inderlig. Jeg vil garantert oppleve nederlag, men uten nederlag vil jeg aldri komme til målet. Det handler om å reise meg opp og børste av meg skitten  og støvet og gå modig videre.

Jeg er sikker på at jeg vil finne de hjelpemidlene jeg trenger for å følge veien  jeg er tiltenkt. Jeg vet jeg vil finne alt jeg trenger i hjertet mitt når jeg våger å holde det åpent, og vise frem sårbarheten min.

Murene rundt hjertet mitt har falt.  Det kjennes som et åpent sår, som verker i smerte. Jeg bryter nesten sammen. Det er ingenting å skjule meg bak, og jeg  holdes oppe kun av stahet og glimt av lys fra hjertets varme flamme. Flammen som viser meg vei gjennom mørket, og gir meg mot til å gå videre, alltid videre.

Jeg lengter etter å leve livet fullt ut og å oppnå det jeg drømmer om. Jeg vil få det til når jeg våger å vise frem kjærligheten jeg føler for livet, og alt som utgår fra det bankende varme hjertet mitt.

«Jeg ser deg.
Du er uendelig.
Helt på kanten
med ingenting å hoppe fra.
Du er andpusten.
Står med føttene på bakken
uten noen klar retning .
Du har kommet
men vet ikke til hva.
Bare en invitasjon
til å komme
nærmere.»

Hjertet mitt varmer meg med sin omsluttende forståelse og kjærlige ømhet. Det som før knapt var verdsatt av mitt gamle jeg. Selvtilliten min som har fått seg så mange slag og nederlag,  våkner forsiktig til live igjen. Langsomt kjenner jeg at når jeg er omgitt av det varme skinnet fra hjertet mitt, vokser selvtilliten min, og jeg reiser meg opp med ny kraft og tillit til at livet er på min side.

«Jeg husker da verden grep inn,
for å rive opp hjertet min.
Lenge etter det hendte,
trodde jeg ikke at jeg var hel.
Livet mitt ble tilbrakt med å prøve
å lappe det sammen.
Inntil jeg en dag oppdaget
at alle andre var sønderbrutte også.
Her sto vi med deler
av oss selv i begge hender
så skjøre og så åpne
at jeg begynte å forstå.
At jeg kanskje hadde vært grisk
ved å beholde hjertet mitt helt for meg selv.
Når det kunne være mye mer til nytte
I hendene til noen andre.
Nå, hver gang jeg går et sted
legger jeg deler av meg selv igjen
og samler bitene
fra andres hjerter som jeg finner.
Så når jeg møter noen nye
er det ikke bare meg de får.
Men også små fragmenter
av alle andre jeg har møtt.
Og livet mitt blir mye større.
Nå, når det er et hjem for så mange små deler.
Og dersom dette er det å være knust betyr,
har jeg ikke noe i mot det i det hele tatt.»

Fritt etter ukjent kilde

Jeg har sluttet å lete etter kjærligheten, for jeg vil aldri finne den noe sted. Hvorfor lurer du kanskje på? Kjærligheten er den kraften som gir næring til livet. Uten den er vi ingenting. Vet du, jeg kan aldri finne det jeg allerede er. Kjærligheten leker ikke gjemsel med meg lenger.  Jeg vil hvile i den, alltid nå når jeg har forstått at den er en del av hjertet mitt, og at jeg ikke kan leve uten den.

Det er slik jeg føler det. Noen ganger åpner hjertet seg opp, for ingen grunn i det hele tatt, og for alle grunner, på samme tid. All smerten jeg bærer på og alt det vakre blir til ett. Det er ingen forskjell mellom dem heller. De er ett.

Kjærlighet er altomfattende, stadig voksende … uutgrunnelig.

Jeg er ikke sikker på hva det betyr. Det er som en tøyelig og magisk ekstase  som er uendelig. På samme tid som jeg kjenner på det som er istykker inne i meg, er jeg  ekstatisk og magisk lykkelig.
Kokongen, vakker og forseggjort som den er, må brytes åpen for at en enda større skjønnhet skal oppstå …

Jeg vet at det er slik det kjennes når knopper brister og blomsten åpner seg i full blomst. Jeg er den knoppen.

Du  også. Vi åpner oss opp til en verden av skjønnhet og vakre opplevelser. Vi deler smerten og den magiske ekstasen. Sik bærer vi alltid med oss noe av hverandre.

Helbredelse i alle former er viktig. Livet vil endre seg til det bedre ,og vi kan  kaste gamle skinn som før definerte oss gjennom gamle handlingsmønstre. Slik finner vi inn til kjernen i oss, og blir helbredet på måter som gir oss en ny følelse av varme og nærhet for hverandre, mens vi sammen beveger oss fremover.

Det er på tide å vende oss innover og hente frem energien som  alltid finnes der. Det handler om å gi slipp på alt som er overflødig og unødvendig. Holde fokus på veien. Gjøre det som ligger foran oss, uansett hvor liten eller stor oppgaven kan synes. Vi retter oppmerksomheten på nåtiden og unngår å se oss tilbake eller for langt frem, for det er bare ved å være i det sanne stedet, nå. at vi kan finne veien dit vi skal.

Slik tar vi et fokusert skritt om gangen.  Vi trenger ikke foreta de store heltemodige bragdene. De enkle gjerningene som ligger rett foran oss er mer enn nok når vi utfører dem i skrekkblandet fryd, ydmykhet og takknemlighet for at vi kan, at vi deler kjærligheten og at vi er på vei ….

Vi er på vei ut av kokongen, ut i det ekstatiske og samtidig smertefylte livet, fylt av kjærlighet og  fortryllende øyeblikk. Det er livet og lykken som griper oss og gjør merkelige ting med oss. Det får oss til å kjenne oss spill levende og ett.

Er det ikke magisk!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Endring skapt av tap og sorg

 

«Stråler av lykke, som de av lys, er fargeløse når de er ubrutt.»
Henry W. Longfellow

I dag har jeg denne følelsen igjen. At det er noe jeg skal skrive. Det presser seg frem uten at jeg helt vet hvorfor. Det kjennes bare så sterkt og jeg vet at det må være fordi du trenger å bli minnet på det.

Det handler om å stå i endring. Endring skapt av tap og sorg. Det kan være en du er glad i som går bort. Det kan være en skilsmisse, tap av jobb osv. Noe du bryr deg om eller faktisk også noe negativt  for deg eller noen andre som du lenge har lengtet etter skulle skje. Og så når det skjer blir du fylt av anger og vonde følelser fordi du opplever at du på en måte har framprovosert dette negative, men samtidig ønskelige for deg.

Jeg tror at det er viktig å forstå det som skjer inne i deg når du går gjennom slike prøvelser. Å vite hva som skjer stopper ikke hendelsene, men det kan holde deg jordet og hjelpe deg til å føle deg sikker på at du vil komme deg gjennom det.

Ingen storm varer evig. Ikke bare fordi livet forandrer seg. Det er en selvfølge, men også fordi  vi endrer oss med endringer. Mennesker er utrolig tilpasningsdyktige og robuste, og gitt nok tid vil vi fremstå hele og helbredet.

«Jeg kan velge enten å være et offer for verden eller en eventyrer på jakt etter skatten. Alt er et spørsmål om hvordan jeg ser på livet mitt.»
Paulo Coelho

Før eller senere mister vi noe eller noen vi bryr oss om. Heldigvis, det som virkelig betyr noe kan vi aldri miste. Det har inne i oss, dypt i hjertet vårt. Vi behøver ikke å sørge når vi forstår denne sannheten. Tvert imot kan det bidra til at vi enda mer setter pris på alle de vidunderlige opplevelsene og hendelsene som livet gir oss. Om livet er en skole, er ”tapene” våre i mange henseende en stor del av ”lærerplanen”.

Vi opplever tap på vår egen måte og vi følger vår egen tidsregning. Å kunne fornekte er en velsignelse som er forunt oss. Vi kommer til å oppleve følelsene våre når det er dags for det. Til da venter de i trygghet på at vi skal bli modne for dem. Vi kan ikke flykte fra vår egen historie.  Sorgene som finnes venter ofte til vi er klar for å møte dem. I blant kan nye tap utløse følelser fra gamle sår som vi trodde vi var ferdige med. Så dukker de opp som troll av eske for å gjøre narr av oss.

Slik tror jeg at du har det akkurat nå. Alt det vonde fra fortiden plager deg og gir deg ikke fred. Sorgen over det som skjer akkurat nå, overskygges av alle de vonde minnene. Og du som trodde at du hadde lagt dem bak deg. Men nei, de er høyst levende. Det kjenner du mer enn tydelig. Kanskje de dukker opp for at du skal oppdage at de ikke kan gjøre deg vondt lenger. At du er stor nå og kan håndtere minnene på en annen og bedre måte, slik at du kan kvitte deg med den nagende smerten og sårene den har påført deg. Jeg vet du kan.

Jeg har erfart dette gjennom ulike opplevelser av tap. Da jeg mistet mann og sønn. Da jeg ble syk og mistet jobben eller da jeg fikk økonomiske problemer. Disse hendelsene gjorde meg i stand til å sette ekstra pris på livet og finne frem til det som betyr noe, nemlig samhørighet med andre og  oppdagelsen av at lykke avhenger ikke av hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det. Det handler om å finne frem til magien i de små dagligdagse hendelsene og den evige gleden  som bor inne i meg.

Den eneste veien ut av smerten går gjennom smerten, også dette oppdaget jeg, når jeg var klar for det. Mange ganger tar det år, ikke dager eller måneder før tapet blir begripelig.

“Den kjærlighet du har kjent og den kjærlighet du har gitt kan aldri gå tapt.”

Tidligere ble det  hevdet at sorg eller tap foregikk i faser, og at det var viktig og nødvendig å gjennomgå alle fasene. Nå sier flere forskere snarere det motsatte: Det hjelper å tenke positivt og leve aktivt. Tiden arbeider for oss og mildner sorgen i alle fall. Følelser kan være selvforsterkende; jo mer vi tenker på de triste og vanskelige, desto mer bedrøvet blir vi, og jo mer vi gjør noe hyggelig og positivt, desto bedre takler vi smerten.

Uansett, er hvordan vi møter ulike faser i livet høyest individuelt. Det som passer for deg passer ganske sikkert ikke for meg eller en annen. Jeg har tillit til at hver og en av oss finner vår vei.

Få ikke dårlig samvittighet om du ikke kjenner sorg eller er lei deg over tap og nederlag.  Det er ganske normalt. Forskning sier at ca 1/4 av oss har det slik. Det er verre når andre prøver å plassere deg i et mønster der du liksom skal ha det slik eller slik.

Det er en nokså fasttømret oppfatning at vi må snakke om det som har skjedd, det som er vanskelig, enten det er et dødsfall eller en annen traumatisk hendelse. Nyere forskning omkring viktigheten av å sette ord på opplevelsen nyanserer dette.  Med det samme hendelsen skjer, kan de fleste oppleve det godt å snakke om det som hender, men ikke nødvendigvis. De som fortsetter å snakke om det, har ofte flere plager enn andre, kanskje nettopp fordi de i tankene fortsetter å være fylt med det som er vanskelig.   Dette betyr ikke at det å snakke er negativt, men at behovet for å snakke reflekterer at du trenger det og at du enda ikke er ferdig med å sørge over tapet, og at du ikke har funnet måten som kan forløse deg fra hendelsen.

«Se ikke vemodig på fortiden, den kommer ikke tilbake igjen. Klokt forbedre i dag, den er din. Gå ut for å møte skyggene i fremtiden uten frykt og med et mandig hjerte.»
Henry Wadsworth Longfellow

Når du forstår veikartet for endring og tap, styrk deg selv ved å koble deg fra alle trinnene i en slik sørge prosess.  Koble deg fra prosessen som  mange vi fortelle deg at du må og skal gå igjennom. Observer og erkjenn følelsene dine, og vit at du ikke er hva du føler.

Følelsene dine  er under endring som været, de vil komme og gå, og mens du kan være helt overveldet  av dem, vit at du ikke er dem. Når stormene endelig passerer, vil solen skinne, og du vil bli fornyet.

Jeg vet at du vil komme styrket ut på den andre siden. Jeg vet at det du går gjennom nå kan vise deg veien inn til ditt innerste indre. Der inne finner du styrke, mot, empati, tro, glede og kjærlighet. Der inne finner du tilbake til deg selv, til magien ved å leve.

«Tider med stor ulykke og forvirring har vært produktive for de største tenkerne. Den reneste malm er produsert fra den varmeste ovnen, og det klareste lynet er fremkalt fra den mørkeste stormen»

Charles Caleb Colton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Mitt nye jeg.

» Visdom er ikke noe annet enn en klargjøring av sjelen, en kapasitet, den hemmelige kunsten å tenke, føle og puste tanker om enhet i hvert øyeblikk av livet.»

Herman Hesse

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Det har skjedd mye siden den gang, både på godt og vondt. For meg gjør det godt å lese hva jeg skrev, da. For meg gir det fornyet inspirasjon og glede. Livet er på min side, alltid ……

Dette er hva jeg skrev:

Å velge å leve et myndiggjort liv handler ikke om å snu livet opp ned. Det er heller ikke om å manifestere endringer bare for endringens skyld. Det er om å komme til en erkjennelse av at det er noe  jeg virkelig liker og brenner for å ha mer av. Noe jeg ikke engang skjønte var mangler, før jeg begynte å rette oppmerksomhet mot livet mitt  og det jeg virkelig ønsket meg.

Det handler også om å gjøre alt jeg gjør med en komplett og total bevissthet på godt og vondt. Det er de valgene jeg tar hver dag som til slutt skaper kvaliteten på livserfaringene mine.  Med andre ord, å leve et myndiggjort liv krever at jeg erkjenner, og helt ut forplikter meg til å bli den personen som jeg er ment å være.

For meg har denne endringen gått over år, utløst av  en kjede av vonde og vanskelige hendelser. Det fikk meg til å stoppe opp og virkelig tenke over hva jeg trengte å gjøre med livet mitt for at det skulle bli slik jeg drømte om at det skulle være.

 «Du kan støte på mange nederlag, men du må ikke bli beseiret. Faktisk kan det være nødvendig å møte nederlag, slik at du kan vite hvem du er, hva du kan reise deg fra, hvordan du fortsatt kan komme ut av det.»

Maya Angelou

Langsom og planmessig har jeg forandret det som jeg ikke likte. Drømmene jeg hadde for hvordan livet mitt skulle bli, var så store for meg, at jeg ikke våget å fortelle dem til noen. Jeg var redd for at om jeg fortalte det, ville  jeg bli gjort til latter og fortalt at det aldri vil skje. Bare glem det.

I dag er jeg godt på vei til å nå drømmene mine. Det har vært tøft og vanskelig. Jeg vet at jeg har mistet venner på grunn av den jeg har blitt. Jeg vet at noe av det jeg gjør, vekker hoderistende bekymring fra noen. Andre sier, ja, ja, hun kan jo prøve….

For ikke lenge siden viste jeg frem litt av den jeg har blitt. Det var noe av det aller vanskeligste jeg noensinne har gjort. For å våge måtte jeg ta i bruk alt motet jeg hadde, og enda litt til. Uansett reaksjon var budskapet så viktig for meg å formidle, at det presset seg frem uten hensyn til hvordan det ville bli mottatt. Jeg har heldigvis ikke ansvar for mottakerens reaksjoner. Jeg er kun ansvarlig for det jeg sender ut.

Det er nødvendig å være ekte og sann mot den jeg er, og ikke la meg bli hindret av redsel for hvordan jeg blir oppfattet. Så lenge det jeg formidler, er kjærlighet, kan det ikke skade. Selvsagt kan det bli avvist, men det vil aldri gjøre noen vondt. Derfor vet jeg at det kun i verste fall, er mitt omdømme som får en ripe i lakken. Men hvilken ripe i lakken. Dersom jeg er mer redd for hva andre sier og tenker om meg, enn å være sann mot den jeg er, hva er da vitsen med å forandre meg.

Stillhet er den beste måten å kommunisere med det som ikke kan sees.»

Michael Bassey Johnson

Du lurer sikkert på hva det er som har skjedd med meg. Jeg har rett og slett åpnet opp og utviklet intuisjonen min slik at jeg noen ganger vet mer enn jeg med vanlig fornuft kan vite. Det er en fantastisk gave å få, og jeg har bedt om å få den. Den er fortsatt svak og inntil nå er det kun i forhold til noen få at jeg vet med sikkerhet at jeg vet mer enn ….

Det fantastiske er at budskapet er universelt, og når langt flere enn den eller de menneskene som det er rettet inn mot i utgangspunktet. Det forteller meg hvor stor og mektig kjærlighetskraften er. Den evner å gjøre  budskapet som er rettet mot et enkelt menneske, om til noe som kan nå,  bety noe og hjelpe mange. Det er en fantastisk gave. Det gjør meg både ydmyk og takknemlig at jeg får ta del i noe så stort. For meg er det også  et tegn på at som mennesker er vi like, og har de samme utfordringene og behovene, selv om de kan arte seg noe forskjellig for hver enkelt av oss.

Det vanskeligste er å stole på at budskapet stemmer, at jeg ikke bare fantaserer eller er overspent, eller noe annet rart noe ….

Det er ikke alltid like lett å stole på  budskapene jeg får. De kommer som drømmer, syner eller rett og slett bare en visshet.  Jeg har også utviklet en evne til å tolke det jeg får vite. Alt  handler om kjærlighet og godhet for andre. Jeg vet at det er en positiv kraft. Derfor, når jeg nå har våget å fortelle hva jeg vet uten noen logisk grunn for at jeg vet, kjennes det godt, men samtidig er magen min full av sommerfugler.

Tenk om jeg tar feil og tabber meg ut om noe så viktig som det jeg formidler. For jeg vet ikke alltid med fornuften om det jeg formidler stemmer.  Men budskapet må ut og frem i lyset. Kanskje vil jeg aldri få vite om det er riktig tolket. Det er tøft å stå i, men jeg vet at jeg må stå i det. Skal jeg være ekte og utvikle meg videre, må jeg kunne stole på de budskapene jeg får.

» Ta det første skrittet i tro. Du trenger ikke å se hele trappen, bare ta det første skrittet.»

Martin Luther King Jr

Ingenting av det jeg tidligere har erfart eller møtt av tøffe situasjoner, har vært så vanskelige og så uutholdelig  grensesprengende som dette.  Det er som å kaste meg utfor stupet uten fallskjerm. Uansett omkostninger, er prisen jeg må betale for å være den jeg er, ekte og sann mot det jeg vet er rett.

«Hva så? Du er en annen person, så selvfølgelig ser du annerledes ut. Hva er det du trenger å skamme deg over? »

Yana Toboso

Det er fantastisk å våge å skrive dette. Tenk, jeg som har vært så reservert, står frem med noe slikt  og alle  kan lese det. Jeg vet at for å vokse og komme videre må jeg ha tillit. Ved å fortelle om hvem jeg er på vei til å bli, tar jeg et viktig skritt videre på veien som er tiltenkt meg. Er ikke livet magisk. For meg blir det bare mer og mer spennende. Jeg opplever stadig ny innsikt og alt det jeg før ikke så, er blitt vidunderlige opplevelser og  erfaringer.

Som en bonus opplever jeg naturens undre gjennom kameraet mitt hvor jeg enn går. Jeg som før beveget meg gjennom terrenget uten å legge merke til det som fantes rundt meg, ser nå et under rundt hver sving. Det gjør livet rikt og uendelig vakkert. Tenk så heldig jeg er!

Jeg er sikker på at livet er fullt av løsninger i stedet for problemer. Det gjør meg trygg og gir meg den indre freden jeg trenger for å gå videre inn i det ukjente.

«Når jeg møter et fjell vil  jeg ikke gi meg. Jeg vil holde på å streve til jeg klatrer over, finne en vei gjennom, en tunnel under eller bare bli og gjøre fjellet om til en gullgruve … »

Robert Schuller

Jeg vet at det alltid er en måte, at jeg blir ledet dit jeg skal gå. For meg er det bare å følge og gå dit jeg blir ledet. Fordi livet er fullt av løsninger og mirakler,  trenger jeg ikke engste meg. Slik lærer jeg å  gjøre det før så uoverstigelige fjellet om til en gullgruve … Det er virkelig magisk!!!

Jeg vil gjøre Eckhart Tolle sine ord til mine når han sier:

» Når du mister kontakten med indre stillhet, mister du kontakten med deg selv. Når du mister kontakten med deg selv, mister du deg selv i verden. Din innerste følelse av selvtillit, av hvem du er, er uatskillelig fra stillheten. Dette er den jeg er som er dypere enn navn og form.»

Det handler om å finne meg selv og være tro mot den jeg er.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Et myndiggjort liv.

«Det er ikke nok å leve livet ditt som om det kommer til deg som et flytende blad i en dam. Benytt deg av kreftene som finnes i deg til å sveve som en ørn.»

Stephen Richards

Konseptet med å leve et godt liv, er grunnlagt på troen på at jeg har evne og autoritet til å skape det beste livet for meg, slik jeg ønsker at det skal se ut og være. Og viktigst av alt, at jeg fortjener det. For bedre å forstå hva dette betyr for meg, må jeg forstå forskjellen mellom et myndiggjort liv og å leve et alminnelig standard liv.

Hva vil det si å leve et godt og fullt myndiggjort liv, kontra et standard liv for meg?

Det livet jeg har levd så lenge har vært det eneste valget jeg så for meg.  Det var ikke basert på drømmene mine. Det var heller ikke skapt av valg jeg har tatt om hvordan jeg ønsker å leve hver dag … Det har rett og slett utviklet seg som et resultat av omstendighetene rundt meg. Jeg trodde ikke at jeg hadde noe annet valg. Nå vet jeg at vi alltid har et valg.

Jeg har levd et godt liv. Ikke alt det jeg drømte om, har gått i oppfyllelse, men det har vært greit. Tross alt er det mange andre mennesker som har levd et langt dårligere liv enn det jeg har.

Likevel har livet truffet meg hardt. Det har til tider kjentes  som et tonn murstein ble kastet over meg. Det har vært alt fra et nederlag i en ordveksling til tap av jobb, økonomi og venner. Det har vært svært negative nyheter. Det har vært tapet av en kjær. Eller det har vært en serie av uheldige hendelser og omstendigheter. Slik har verden bli snudd opp ned på veldig kort tid for meg, opptil flere ganger.

Uansett hva det var, er det å gå videre tøft. Faktisk noe av det tøffeste jeg har gjort, er å gå videre og ikke gi opp. Om du noen gang har vært i en vanskelig situasjon, vet du hva jeg mener.

Andre kan fortelle meg at jeg komme over det. De kan si, bare gå videre med livet ditt. De viser så tydelig at de ikke forstår hvordan det kjentes. I slike situasjoner er det lett å bli sittende fast, og kjenne meg uten mål, eller mening og helt nummen.

Heldigvis varer det ikke lenge. Kraften og overlevelses -instinktet mitt tar over, og jeg kaster meg ut i livet igjen. Ofte ikke på den klokeste måten, men aldri om noe eller noen skal å knekke meg. Og jeg har fulgt med strømmen videre….

Når noe ble vanskelig fulgte jeg bare  med strømmen og lot ting skje, og reagerte mekanisk på alt som kom min vei. Jeg rett og slett bare fulgte  med den naturlige flyten av alt. Ikke nødvendigvis dårlig i seg selv alltid.  Men ved å velge å leve på denne måten, ga jeg avkall på kontrollen over livet mitt til det som tilfeldig kom min vei … hell, uflaks , uansett hva skjebnen måtte by på ; med andre ord, å leve livet som standard.

Det var før. Nå har jeg valgt å være en aktiv deltaker i å skape min egen livserfaring. Jeg vil myndiggjøre meg selv til å ta bevisste valg og beslutninger, skape fokus og retning, og snu drømmene mine til virkelighet. Selvfølgelig  krever det mer arbeid, og ganske mye mot, men belønningen er også langt større enn det standard livet jeg har levd så lenge.

«Hvis du er tøff nok til å fortsette å gjøre feil, vil visdommen og intelligensen din  gå fremover med stor fart.»

Holly Near

Et slikt liv vil selvsagt se helt forskjellig ut for hver og en av oss.
Det er ikke en enkel  formel som passer alle for å leve et myndiggjort liv. Det er fordi  vi alle har forskjellige interesser, lidenskaper og drømmer. Uavhengig av det ønskede resultatet,  begynner alt med beslutningen om å leve med større intensjon og formål.

Det interessante er at da jeg  begynte å gi mer oppmerksomhet til det som skjer i livet mitt, fant jeg mye som overrasket meg. Jeg fant at det var mange egenskaper og vaner som ikke lenger tjente meg som den personen jeg ønsket å være.

» Altfor mange mennesker overvurderer hva de ikke er, og undervurderer det de er.»

Malcolm S. Forbes

Og det var ikke bare eiendeler eller rutiner som jeg oppdaget fylte opp livet mitt. Det var faktisk flere relasjoner som ikke lenger ga meg noe positivt tilbake.  Akkurat som gjenstander og hverdagslige rutiner, er det noen ganger at gamle relasjoner kun er en gammel vane. Jeg får det lang bedre om jeg gir slipp på dem. Så jeg har gitt slipp. Det har ikke vært lett, men når jeg har gjort det, opplever jeg det som en lettelse. Minnene fra det positive i relasjonene vil uansett hva som skjer, alltid være med meg som en vakker og kostbar skatt.

Jeg kan rase i sinne og frustrasjon  over relasjoner, aktiviteter, politikk, eller verden generelt. Men det er mye mer moro og mer nyttig å le i stedet. I dag leter jeg etter humoren i det som før irriterte meg.

«Humor er vår måte å forsvare oss fra livets absurditeter ved å tenke absurd om dem.»
Lewis Mumford

Det er i vår natur å se etter snarveier, det enkle svaret, og ukompliserte løsninger. For meg var det nødvendig å forstå at å velge å leve et myndiggjort liv krevde mot.

Det krevde planlegging og besluttsomhet å bli klar over hvem jeg er, og hva jeg virkelig ønsker i livet. Da jeg begynte å følge denne veien, presset jeg stadig grensene for komfortsonen min. Det har vært perioder med usikkerhet. Mange ganger har jeg måtte ta vanskelige valg som har vært nesten mer enn jeg har trodd at jeg kunne klare.

Faktisk er motet en av de viktigste egenskapene for å skape en positiv forandring. Motet gir meg den besluttsomheten som jeg trenger for å skape endringer og lidenskap til å følge den nye stien gjennom perioder med usikkerhet. Mot gjør det mulig å endre gamle vaner, og  ta vanskelige valg for å gjøre det som er i min beste interesse, men svært ubehagelig til tider.

Det positive er at motet utvikles over tid, noe som betyr at selv om jeg ikke følte meg spesielt modig i starten, har jeg begynt i det små og vokst med oppgavene etter som jeg har blitt tryggere i meg selv.

Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

«Hvis du kunne sparke den personen i skrittet som er ansvarlig for det meste av problemene i livet ditt, ville du ikke kunne sitte i en måned.»

Theodore Roosevelt

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En krukke full av glede

For meg er det viktig å kunne rette fokus mot noe som er positivt og som kjennes godt. Særlig når media er fylt av negative overskrifter og vonde opplevelser. Det er lett å resignere og tenke at det ikke nytter å gjøre noe med det.

Men det kan vi. Vi kan alle gjøre noe der vi er. Ved å forsterke det som er positivt og rette blikket mot det gode vil livet kjennes bedre. Det ikke bare kjennes bedre, det blir bedre. Det blir bedre for deg, for meg og menneskene vi møter. Det er en av universets lover. Det vi fokuserer på får vi mer av. Fokuserer vi på vonde opplevelser, tap og nederlag vil vi garantert få mer av dem.

Møter vi andre med kjærlighet, vil vi kanskje ikke alltid få kjærlighet tilbake. Men vi har gitt ut nærhet og varme og det er aldri forgjeves eller uten virkning. Tenk hva som ville ha skjedd om vi møtte de samme menneskene med hat og avsky eller likegyldighet.

«For å stoppe terrorisme, stopp det som avler den: Barn som vokser opp uten kjærlighet. Elsk din neste, elsk deg selv.»
Nicolas Pujol

Uansett handler det om å strekke ut en hånd …… til forsoning, til å se hverandre og slik innvitere til en ny begynnelse. Nye begynnelser.

Det handler om å se hverandre.

Ikke nødvendigvis akseptere det andre gjør med livet sitt og hvordan de utagerer det.  Mange handlinger som møter meg er i strid med det jeg står for. Det er jeg i min fulle rett til å ta avstand fra. Men jeg har ikke rett til å avvise mennesket som står bak handlingen. Vi er alle likeverdige gjennom menneskeverdet.

Ikke alle har fått et livsgrunnlag som  bygger opp rundt positive verdier. Noen har måttet kjempe seg vei gjennom ondskap, og ofte svært destruktive opplevelser. Ikke rart at noen av oss ikke mestrer livet og tar valg som ødelegger både seg selv og menneskene rundt seg.

«Selv om verden er full av lidelse, er den også full av at vi overkommer den.»
Helen Keller

Det er umulig å alltid være positiv og se mulighetene i enhver anledning.  Men det hjelper  å ha fokus på det. Det blir heldigvis enklere med litt øvelse. Jeg har øvd meg mye. Noen ganger faller jeg tilbake til gamle synder med å bebreide enten meg selv, andre eller oss alle. Hva godt kommer ut av det. Svært lite.

For noen år siden leste jeg om krukken som fylles med glede.

Det er lett å skaffe seg en slik. Jeg henter frem en krukke, en boks eller lignende. Hver dag, på slutten av dagen, tar jeg en lapp og skriver ned det lykkeligste øyeblikket jeg har hatt den dagen. I tillegg skriver jeg ned den beste opplevelsen jeg har hatt sammen med et annet mennesker eller mennesker den dagen. Det trenger ikke alltid være ansikt til ansikt. Det kan være gjennom mail, sosiale medier, telepati eller hva som helst.

Selv på dager der alt synes å gå meg imot, gjør jeg dette. Fordi selv på slike dager, er  det noen øyeblikk som er bedre, eller i det minste, noen som er litt bedre enn de andre.

Så legger jeg lappen med det jeg har skrevet i glasset.

I løpet av året vil krukken fylles opp med gode positive opplevelser.

På dårlige dager, kan jeg stikke neven ned i krukken og trekke opp en håndfull store øyeblikk som jeg helt sikkert ville ha glemt, hadde jeg ikke dokumentert dem.

Jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg elsker det alledere. Og jeg vet at jeg vil fortsette med det……

Det er mye lærdom i å gjøre dette.  Det bevisstgjør meg på  det som betyr noe. Det bevisstgjør meg på hvordan jeg samhandler med andre. Det bevisstgjør meg på hva som gir gode opplevelser og gode øyeblikk.

Det som forundrer meg igjen og igjen, er det som ender opp på den daglige papirlappen min. Ikke store tilstelninger, ikke store prestasjoner, men som regel bare noe lite, lite, et øyeblikk av bevissthet…. Det øyeblikket da solen treffer ansiktet mitt etter dager med regn i det jeg åpner utgangsdøren, og plutselig føler jeg meg full av takknemlighet bare for å være i live, og jeg tenker: «Livet er magisk»

Eller når blikket mitt møter en annens blikk et aldri så lite øyeblikk, to ukjente som smiler til hverandre og går videre hver sin vei.  Jeg kjenner en samhørighet med den andre, en tilstedeværelse som er ren bevissthet, og er en gjennkjennelse og et blikk inn i den andres sjel.

Det er noen opplevelser som er små – og noe som er store. Alle har de til felles at de er positive og gir meg en følelse av glede, av lykke.

Ofte vil det lykkeligste øyeblikket mitt sammenfalle med den beste opplevelsen jeg har hatt sammen med et eller flere mennesker. Men langt fra alltid.

Denne praksisen har visst meg at den gode følelsen kommer innenfra. Den skapes gjennom forholdet jeg har til meg selv og hvordan jeg møter livet.  Glede handler om persepsjon, om det jeg klarer å trekke frem fra mitt indre. Det som gir gjennklang i sjelen og som jeg finner igjen i omgivelsene rundt meg.

Er jeg nedfor og velger å gå med hodet bøyd, vil jeg gå glipp av soloppgangen, månens skinn, et varmt smil fra en forbipasserende eller en utstrakt hånd. Da ser jeg kun elendighet hvor jeg enn retter blikket.

Løfter jeg blikket, kan jeg få alt dette og mye, mye mer. Fordi jeg åpner meg opp for livet.

Det blir lettere med litt øvelse. Praksisen med lappen i krukken gir oppmerksomhet til det som er godt. Slik kan det vonde bli mindre tilstede i sinnet mitt og fortrenges av alt som gir glede. På dager der jeg strever med å finne glade, positive øyeblikk  og relasjoner, trekker jeg opp en tilfeldig lapp fra krukken for å minne meg på hvor mye glede jeg har opplevd. Og det er en glede nok i seg selv.

Denne praksisen hjelper meg til å ha en positiv holdning til livet uansett hva som skjer. Det er magi i praktisk anvendelse.

«Ikke bekymre deg om du lager bølger ganske enkelt ved å være deg selv. Månen gjør det hele tiden.»
Scott Stabile

Har du en slik lykkekrukke? Hvis ikke anbefaler jeg deg å skaffe deg en straks.

PS.

Det har gått noen år siden jeg skrev dette. Jeg har ikke lenger en fysisk lykkekrukke. Det jeg  nå erfarer er at praksisen med  en slik krukke har fått meg til å samle på lykkelige opplevelser. Nå er hjertet mitt fullt av dem. Og jeg kan hente dem frem  derfra når som helst.  Øvelsen  med lykkekrukken har blitt til en integrert del av meg.  Med andre ord, hjertet mitt er min lykkekrukke. Magi, magi.

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Potensial

«Lær å roe ned og legg merke til de mystiske hendelsene og mulighetene som skjer i livet. Vi kaller dem tilfeldigheter, men hvis vi ser nøye etter, ser vi at de er meningsfulle. De gir oss akkurat den rette informasjonen på rett tidspunkt for å forlenge våre karrierer, relasjoner og vekst. Disse hendelsene føles målrettede, som om verden er satt opp for å hjelpe oss til å skape et bedre liv, jobbe oss gjennom problemene våre, og nå våre drømmer – hvis vi bare er oppmerksomme.»
James Redfield

Vi har alle et potensial til å gjøre fantastiske ting.

Jeg vet hvordan det føles å oppleve verden spontant og til fulle. Det skjer når jeg har «flyt» i livet – når jeg blir så opptatt av en aktivitet at jeg glemmer meg selv i gleden over det jeg gjør, enten det er å gå tur med kameraet mitt, være sammen med en kjær, lese en bok eller skrive.

Problemet er at vi tilbringer mesteparten av livet med å prøve å kontrollere hvordan vi handler, hva vi gjør og hva andre mennesker tenker om oss.

Forsøkene på å kontrollere oss selv, holder oss fra det fantastiske potensialet vi har inne i oss.

«Det er umulig, sa tvilen.
Det er farlig, sa frykten.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Gjør det allikevel, hvisket hjertet..»

Det er noe farlig og hemmende over ordet: kontroll.

Kontroll kommer med tanker og følelser som perfeksjonisme, undertrykkelse, frykt, bekymring, sjalusi, ego og tilbakeholdenhet.

Når jeg forsøker å kontrollere livet mitt får jeg et liv som er innestengt, behersket og holdt tilbake. Det vet jeg alt om. I årevis var ordet kontroll et av de viktigste i livet mitt. Jeg kunne ikke slippe meg løs. Livet var styrt av regler, skapt av omgivelsene mine eller de var selvpålagte. Det var regler som jeg ofte ikke klarte å holde. Det gjorde at jeg levde i en konstant følelse av mislykkethet.

Det handler om å ikke kontrollerer alt det fantastiske som bor i meg, det skal få flyte fritt.

Flyt er det motsatte av kontroll. Flyt er kunsten å la livet skje. Jeg kan ikke kontrollere der  jeg går for å oppnå flyt, det skjer når jeg slutter å kontrollere og begynner å oppmuntre i stedet.

Psykologien har en definisjon på flyt som gjelder begrenset til en enkelt aktivitet:

«Flyt, en bevissthetstilstand knyttet til utførelsen av en aktivitet som utføres med stor grad av fokus og indre motivasjon. Karakteristisk er intens konsentrasjon rundt aktiviteten og en enhetsfølelse med den. Det kan også følge en minsket selvbevissthet. Flyt medfører ofte en økt følelse av kontroll over egne handlinger og utfallet av aktiviteten, endret tidsoppfatning og en følelse av at aktiviteten har verdi i seg selv. Flyt kan oppnås i mange ulike aktiviteter innenfor kunst, musikk, idrett og arbeid.

En betingelse for å oppnå flyt er at aktiviteten er utfordrende, men ikke for vanskelig. Dette betyr at de aktiviteter som kan føre til flyt vil kunne være skiftende mellom personer og over tid for en person. Hvis for eksempel en persons ferdighetsnivå stiger, må også utfordringen i aktiviteten øke for å bevare balansen mellom utfordring og ferdighetsnivå. Nærliggende mål og delmål samt umiddelbart tilbakemelding om fremgang, samt fravær av distraherende og forstyrrende elementer, er også viktige betingelser for å oppnå flyt.

Flytbegrepet har sitt opphav i den positive psykologien og er nærmest per definisjon en positiv tilstand som har egenverdi. I tillegg til å være ønskelig for å oppnå høyere ytelse under en aktivitet kan flyt derfor i seg selv være et mål for en aktivitet og en kilde til velbehag.»

Men flyt kan også gjelde hele livet. Når livet mitt er i flyt har jeg funnet min vei og hensikt.

Å finne mitt livs flyt starter med å omfavne evnene  og egenskapene mine. Ikke minst erkjenne håpene og drømmene jeg har med oppriktighet.

Og jeg må slutte å kontrollere hvem jeg er.

 «Hvis man er sann mot sitt indre selv, og følger sin visdom, hvem er da uten lærer?»
Zhuangzi

Jeg trenger å aksepterer at jeg har ansvar for hvem jeg er akkurat nå, og de valgene jeg har tatt. Det betyr å erkjenne at jeg ikke har gitt meg selv fullstendig tillatelse til å forfølge det jeg virkelig ønsker å gjøre med livet mitt.

Det er viktig å lytte til de  undertrykte kreative dimensjonene i meg. Jeg oppdaget at jeg hadde en slik side, først da jeg ble tvunget til å gå i hvilemodus og måtte finne nye retninger for livet mitt.

Jeg fikk et glimt av mitt beste selv under alle lagene av forventninger og konformitet. Det trengte å oppmuntres, nytes og å få vokse.

Jeg er underveis og gjør stadig nye oppdagelser på reisen min.

Jeg oppdaget at det er en fantastisk side av meg like under overflaten. Den hadde  bare ventet på å få komme ut og blomstre.  For meg var det ren magi å våge å tro at jeg kunne ha slike gode egenskaper og sider ved meg.

Har du oppdaget dine fantastiske sider?  Er det ikke spennende å være på leting  i seg selv? Jeg vet at du er i besittelse av de vakreste skatter. De trenger  å komme ut i lyset og bli delt med  alle oss andre.

«Mennesker som er galne nok til å tro at de kan forandre verden, er de som faktisk gjør det.»
Steve Jobs

For meg handler det også om undring, være åpen for alt det som  ikke er synlig, men som lever under overflaten om jeg er lydhør og åpen for livets mysterier.

Tenk  å se verden som en mann selv om jeg er en kvinne, en ungdom  selv om jeg er gammel, eller en fattig kunstner selv om jeg skulle være rik. Tenk å se verden gjennom øynene til en alliert eller en fiende. Når jeg åpner opp for slike perspektiver, kan jeg se livet fra det mest vidstrakte utsiktspunktet. Hvordan ville det foresten være hvis jeg så på verden som om jeg var en sommerfugl som drømte om å være et menneske?

«En gang i tiden drømte jeg at jeg var en sommerfugl, flagrende hit og dit, både i hensikt og formål en sommerfugl. Jeg var bare bevisst på min lykke som en sommerfugl, uvitende om at jeg var meg selv. Snart våknet jeg, og der var jeg, helt og holdent meg selv igjen. Nå vet jeg ikke om jeg da var en mann som drømte at  jeg var en sommerfugl, eller om jeg er en sommerfugl, som drømmer om at jeg er en mann. »
Zhuangzi

Det er prinsippet om å se livet på en ny måte,  endre perspektiv som gir meg muligheten til å leve livet med ny intensitet og innsikt.

Ved å oppheve virkeligheten og tre inn i dette spennende ukjente, utvider jeg evnen min til å fantasere om alle slags «som om» muligheter i videste forstand. Alt er åpent for meg. Det er da magi skjer. Jeg vet det, for jeg har opplevd det.

«Vi klamrer oss til vårt eget synspunkt, som om alt var avhengig av det. Likevel har våre meninger ingen permanentitet; som høsten og vinteren, går de gradvis bort. »
Zhuangzi

Når jeg er sammen med et lite barn, et kjæledyr eller en venn, oppdager jeg at de opplever livet annerledes enn jeg gjør. Å være sammen med noen som ser verden gjennom andre briller, kan påvirke mitt syn på omgivelsene med en ny åpenhet. Det åpner opp for nye dimensjoner og beriker livet.  Jeg har oppdaget at det handler mest av alt om å leve med et åpent hjerte.

Da må jeg våge å snakke om hvordan jeg egentlig har det, hva jeg  drømmer om og lengter etter. Det betyr at jeg må gi fra meg kontrollen og slippe «masken».  Det handler om å legge bak meg det som har holdt meg tilbake, som dypest sett skyldes frykt og mistillit. Det handler om mot og tillit til å følge hjertets stemme uten forbehold.

Det er da jeg skaper magi og det er da jeg forandrer verden.

«Glem årene, glem forskjeller. Ta spranget inn i det grenseløse og gjør det til ditt hjem! »
Zhuangzi

Besøk siden min på FB, Synnas verdden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Hjertets fantastiske skjønnhet

 

«Livet er fullt av skjønnhet. Legg merke til alt det vakre. Legg merke til  humlen, det lille barnet og de smilende ansiktene. Lukt regnet, og kjenn vinden. Lev livet til dets fulle potensiale, og kjemp for drømmene dine. «
Ashley Smith

I dag vil jeg skrive til deg. Til deg som har levd så lenge i en kald vinter. En vinter som har frosset det vakre hjertet ditt til is og gjort deg uimottakelig for menneskelig varme. Du har gjemt deg bort og trukket deg tilbake fra verden. Alt står stille for deg, livet ditt, relasjonene dine, jobben din, interessene dine.  Du orker ikke engasjere deg  i noe. Du er rett og slett tappet for krefter og mangler energi til å delta i livet.

Hvorfor?

Fordi livet har påført deg så mange nederlag, så mange skuffelser. Du har kjempet så tungt og lagt ned så mye krefter og innsats. Likevel ligger alt sammen i ruiner rundt deg. Samme hva du gjorde og samme hvor mye innsats du la ned, ble resultatet mislykket. Og nå tenker du at livet ikke har noe i ermet til deg. Det har det aldri hatt. Prøver du  deg på noe, vil det garantert bli mislykket. Det vet du bare.

Samtidig vet du at det ikke stemmer. At det er din egen psyke som gjør narr av deg. Du har da lyktes med mye. Livet har  såvisst gitt deg mange gleder og rike opplevelser. Det vet du godt når du velger å se og minne deg selv på det.

Det negative har fått for mye fokus. Du klarer ikke være positiv og se lyst på livet. Alt kjennes så håpløst og nytteløst, uansett hva du prøver å fokusere på.

Ikke vær lei deg for at det er slik. Du har drevet deg selv for hart over år. Pausen du har tatt deg, er nødvendig og vil gjøre deg godt. Du trenger å finne tilbake til ditt eget indre, til styrken og kraften som finnes der. Noen ganger er det bare stillhet og hvile som skal til. Ikke ha dårlig samvittighet eller skam deg over det. Uten en slik pause som du har innvilget deg, ville du ha gått til grunne og mistet deg selv. Nå har du muligheten. Bruk den og glede deg over det.

«Sett pris på vinteren.
samle snøklokker
og snøkrystaller.
Lytt etter ditt navn
i den kalde vinden
og velsign frøene
som venter i mørket
på ropet fra våren.»
Isa

Se på det som skjer som en ny begynnelse. Alt det gamle blir borte under den kalde og lange vinteren du har gått gjennom. Våren som er her, viser deg spirener til nye begynnelser og gir deg håp. Overgi deg til vårens magiske krefter og du vil bli vist hva du trenger å gjøre. Faktisk kan det hende at det du trenger kommer til deg på måter du aldri har forestilt deg er mulig. Grip mulighetene når de bys deg. Ikke vær redd for å mislykkes.

Brann fakkel

«Ild er himmelens lys
i det lyseste blå.
Den brennende gren
brenner i hjertets sentrum
hevder sitt slektskap
med solen.
Det som gjemte seg i skyggene
er klart for meg nå.»
Kano

Kreftene dine begynner  å komme tilbake. Du opplever små glimt av håp og glede. Du har beveget deg fra varmen inne til hagen som omgir deg. Der finner du små tegn på vår. Tegn på at at isen rundt hjertet ditt er ved å smelte. Mørket i ditt indre må vike for lyset. Når lyset får slippe til vil det tenne en ild i deg, en ild som viser deg klart og tydelig veien du skal gå.

Du vet det jo allerede, men du har vegret deg. Du har vært så redd for å gå deg vil. Så redd for å kjenne den sviende smerten over enda et nederlag. Ikke vær det. Svarene du søker finnes inne i deg. Du eier dem om du graver dypt nok inn i ditt eget hjerte. Det handler om å ha tillit og mot til å gå der du blir ledet. Bli som barn igjen og følge der hjertet leder ann. Da vil du oppleve en rikdom og glede som overgår dine villeste fantasier.  Jeg vet at dører vil åpne seg for deg, og at du vil finne det du søker og mer til. Alt handler  om tillit og mot til å følge din ledestjerne. Drømmene dine er ikke et luftslott. De er virkelige og er der for at du skal strekke deg etter dem. Gjør du ikke det, vil de forbli uoppnåelige for alltid.

”Ved å gjøre, lærer du. Ved å lære, utvikler du deg. Ved å utvikle deg, gjør du fremskritt.”
Stein Erik Egeberg

Det handler om å pleie hagen din. Uten stell blir den fort et villniss der ugresset får fritt spillerom. Se hvor vakkert det er rundt deg. Legg hjertet ditt og kreftene dine i å skape noe vakkert rundt deg. La hagen din bli til en vakker oase der du finner ro og hvile for det hardt prøvede sinnet ditt. Bruk kroppen din. Bli trett av fysisk arbeid mens du lar sinnet ditt få fred.  Gled deg over det du skaper. Snart vil de spede spirene ha vokst seg store og kraftige og viser deg hva som bor i dem av skjønnhet, i form, i farge og i duft. Magisk, ikke sant.

Legg merke til de menneskene som kommer til deg med fred og kjærlighet i hjertet. Ta imot dem og du vil oppdage at de kan gi deg et felleskap som vil gjøre deg godt. Sammen vil dere finne hemmeligheter som du ikke trodde fantes. Jeg vet at du lenge har avvist slike mennesker fordi du har vært redd ….  Oppsøk dem og du vil finne …… magi.

«Det finnes ingen magi i verden. Bare kjærlighet. Resten er bare løgn og bedrag.»
Zambezi

Jeg tror på magi. Men det er en magi som utgår fra sann kjærlighet. Derfor kan jeg gi Zambesi rett når han hevder at det bare finnes kjærlighet. Men ekte kjærlighet er magisk. Magi uten kjærlighet er ikke magi. Det er onskap, og falskhet og derfor ikke magi. Magi er det som skjer nå kjærligheten får slippe til. Uten kjærlighet finnes det ingen godhet, bare mørke.

«Om bønn ville fått det til
ville jeg ha bett.

Om å  lese anerkjente tenkere ville  fått det til
ville jeg vært halvveis gjennom patriarkene nå.

Om debatt ville fått det til
ville jeg blitt sittende med hans hellighet
hvert eneste øyeblikk han var fri.

Om tanken ville fått det til
ville jeg ha oversatt den periodiske tabellen
til eremitt dikt og konvertert
sak til ånd.

Om enda til  det å slåss ville fått det til
hadde jeg allerede hatt et svart belte.

Om noe annet enn kjærlighet kan få det til
har jeg  allerede gjort det
og latt det vanskeligste bli igjen til sist.»
Stephen Levine

Jeg tror faktisk at du har pøvd alt bortsett fra kjærligheten. Den er ikke for deg, sier du og mener det. Den har vært for  utfordrende for deg. Derfor har du holdt hjertet ditt lukket så lenge. Jeg tror at det er derfor  du har opplevd en så lang og kald vinter. Når hjertet fryser, blir alt mørkt rundt deg. Det er det du endelig har oppdaget og som gir deg et ørlite håp. Håpet som fører deg ut i hagen, der du finner spirer fulle av liv. Lenger våger du deg ikke enda, men snart, snart …… når spirene av håp vokser seg litt sterkere vil du  oppdage at det frosne hjertet ditt tiner litt etter litt  og åpner seg til …….

Et åpent hjertet handler om å bli som barn igjen.

Det handler om å finne frem til entusiasmen som skjuler seg dypt der inne, være i live, forvente det beste, leke, høre fuglene som synger så vakkert, ikke gå i forsvar, men  være åpen for alt det gode som kommer til deg. Når hjertet er lukket holder du deg tilbake, er mistenksom, trist og forventer det verste. Det åpne hjertet gjør deg mottakelig, du  trives i naturen, legger merke til det vakre rundt deg, du puster åpent og fritt, og leter etter det gode i alle.

«Letthet og tunghet… er begge valg i livet.»
Erik Pevernagie

Du trenger ikke å kjempe for å legge av deg de tunge børene du så lenge har drasset med deg overalt. Alt du trenger å gjøre er å utvide din egen  bevissthet. I den bevisstheten  finner du den indre oppfyllelsen som er ditt  sanne jeg. Denne tilstanden av utvidet bevissthet er  lettheten i livet ditt, og lar deg uanstrengt slippe tyngden som ikke tjener deg.

«»Det er umulig», sa tvilen.
«Det er farlig», sa frykten.
«Det er unødvendig», sa fornuften.
«Gjør det allikevel», hvisket hjertet.»

Hjertet ditt vil bli mer og mer klart. Det gjennspeiler en voksen og sunn innstilling til livet.

Jeg vet at hjertet ditt holder på å åpne seg  … og snart er du på vei ut av hagen …. og det fantastiske hjertet ditt vil springe ut i full blomst.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En merkelig uro

«Ha litt tålmodighet. Å prøve å tvinge livet til å utfolde seg raskere enn det er ment til, er fåfengt. Kall frem din tålmodighet, og la livet bevege seg i sitt eget tempo.»

Ukjent

I dag er jeg rastløs og litt ute av fokus.  Det verste er at jeg ikke helt vet hvorfor.  Så leste jeg et visdomsord fra Paulo Coelho.  Han sa noe slikt som at jeg aldri kan komme bort fra  hjertet mitt. Derfor er det klokt å lytte til det. Jeg vil aldri klare å rømme fra det, uansett hvor hardt jeg prøver. Resultatet blir i så fall bare negativt. Det er først når jeg velger å lytte til det hjertet sier at jeg vil falle til ro og være i stand til å møte livet positivt og med kjærlighet.

Det er det jeg  endelig, og til slutt har gjort, etter først utallige forsøk på å rømme fra det hjertet ønsket å fortelle meg. Først prøvde jeg å skrive blogg, men konsentrasjonen var lik null.  Så prøvde jeg å meditere. Det gikk for så vidt, men etter kun kort tid var jeg tilbake til uroen jeg følte. Jeg har prøvd å lese ulik faglitteratur. Nei, jeg klarte ikke konsentrere meg. Så prøvde jeg meg på en kriminalroman med samme resultat. Så gikk jeg tur, men tankene var ikke på omgivelsene mine.  De rømte fra meg og turen var hyggelig, men ga meg ikke ro.   En venninne ringte mens jeg gikk. Samtalen tok sin tid, og slik kom jeg unna denne gangen også. Alt jeg forsøkte, mislyktes.

Var ikke alt dette et tydelige tegn til meg, så vet ikke jeg.

Merkelig. Det var som utgjort. Samme hva jeg forsøkte, så var jeg tilbake til utgangspunktet som er mitt eget ulydige sinn. Det var umulig å rømme fra hjertet mitt uansett hvor mye jeg forsøkte i dag.

Jeg kunne selvfølgelig ruse meg på noe. Ikke har jeg noe å ruse meg på, og ikke vil jeg det heller. Hva skulle vitsen være med det. Hjertet innhenter meg uansett ……  til slutt, når det har noe det gjerne vil si meg.

Det eneste som hjelper er å lytte til det hjertet så tydelig vil fortelle meg.

» Din tid er begrenset, så ikke kast den bort med  å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støyen fra andres meninger drukne din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»

Steve Jobs

Etter at jeg begynte å lytte til hjertet, åpnet det seg en helt ny vei av muligheter i livet mitt. Ved å ta beslutninger med hjertet vidt åpent, utviklet jeg tillits musklene mine. Ved å gjøre dette  oppdaget jeg en ny kilde til egenkjærlighet og tillit, der det  bare var tomhet før.

Store endringer og endringer i livet generelt, virket litt mindre skummelt da jeg begynte å bli kjent med å alltid leve med en usikkerhet i livet. Ved å leve i harmoni med den delen av meg som alltid har mine største interesser i tankene, har jeg fått mer av det jeg ønsket å ha i livet. Det er en måte å se og føle meg gjennom verden, i stedet for å bedømme og analysere meg selv inn i og ut fra en boks.

«Folk sier ofte at «skjønnhet er i øyet som ser», og jeg sier at det mest frigjørende sagt om skjønnhet, er å innse at du er den som ser. Dette gjør det mulig for oss å finne skjønnhet på steder der andre ikke har våget å se, inkludert inne i oss selv.»

Salma Hayek

Da jeg først begynte å ta beslutninger fra den dypere delen av meg selv, følte jeg massiv motstand. Følelsen av usikkerhet var rett og slett at sinnet prøvde å gripe inn i beslutningene mine. Det jeg  beslutter nå kan gå i motsatt retning til det jeg valgte før. Men når beslutningen føles riktig, så er den riktig for meg og den veien jeg skal gå, uansett hva jeg gjorde før og hva andre mener om det.

Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Prosessen med å styrke de indre tillitsmusklene tar tid, og kan bare blomstre gjennom handling. Akkurat som et sverd blir smidd gjennom varme og blir sterkt hardt og skarpt. Livsveien min kan bare utfolde seg gjennom å komme i kontakt med livets realiteter. Ved å antenne hjertet mitt, tenner jeg en brann inne i meg som har mer kraft enn all viljestyrken jeg før noensinne kunne mønstre.

 

Et hus vil ikke vare veldig lenge uten et skikkelig fundament, spesielt dersom jeg bygger noe som skal tåle vær og vind. Og det krever at jeg gir det oppmerksomhet.

For meg har det vært nødvendig å stille meg følgende spørsmål daglig. Ja, sågar mange ganger daglig:

Hvor føler jeg denne avgjørelsen?
Gjør jeg dette fordi jeg føler det er det jeg «skal » gjøre?
Er dette i tråd med den beste versjonen av meg selv?
Føler jeg noe ved skrittene jeg tar, og i så fall hva?

Ved bevisst å ta med hjertet i beslutningene mine,  begynte jeg å være i stand til å se mønstre, og faktisk se om jeg lever i harmoni med min indre stemme. Ved å stille disse spørsmålene lar jeg sinnet og hjertet spille på lag. Jeg plasserer sinnet i baksetet ved å stille spørsmål fylt med en dypere hensikt og følelse.

Det er som å lære et nytt språk. Fordi jeg virkelig ønsker å få det til, måtte jeg fordype meg så ofte som mulig. Det krever utholdenhet, og indre tillit.

I stedet for at en avgjørelse kommer i form av en avveining mellom godt og dårlig, vil den komme gjennom en dyp følelse. Jeg trenger mot til å la denne dype følelsen styre meg. Det er ikke alltid lett å forholde meg til de følelsesmessige svingningene som kommer og går. Det er det som skjedde tidligere i dag med meg, og førte til så mye uro.

«Livet er til tider tøft … Og alt vi trenger å gjøre er å bevise at vi er tøffere enn det … »

Sanhita Baruah

Jeg har spurt meg selv disse spørsmålene daglig, og sett at visse mønstre  begynner å komme frem. Når jeg fordyper meg skriftlig, oppløses tid og sted seg rundt meg,  og jeg lever i skrivingen. Det skjer ikke hver gang, men veldig ofte. For meg er det et sted der jeg kommer i kontakt med mine dypere følelser.

Jeg kommer også nær disse dype  følelsene ute i naturen.  Jeg opplever meg på en måte tilkoblet kjærligheten som finnes overalt på slike vandringer på ulike steder. Det være seg ved sjøen, i skogen, på fjellet, en bygate, ja nær sagt hvor som helst ute. Det samme skjer gjennom drømmer eller drømmelignende syner jeg får når jeg er dypt avslappet, og noen ganger gjennom meditasjon. Av og til kommer følelsen når jeg står i dusjen eller et hvilket som helst annet sted. Det eneste jeg vet, er at jeg kjenner følelsen, og den gir meg en indre ro. Som regel krever den at jeg handler umiddelbart på det den forteller meg.

Jeg har lært å skille flyktige impulser fra det jeg kaller mitt hjerte – sentrerte kall.

Jeg kan enten handle basert på disse  flyktige impulsene, eller la dem flyte forbi og i stedet velge å handle på følelsene som kommer fra hjertet. Valget er alltid mitt, om jeg lar tankene overstyre de ekte og varme følelsene.  Overstyrer jeg dem, ender jeg ofte opp med å ta overilede og ukloke avgjørelser, verken basert på fornuft eller de dype følelsene. Jeg kan avvise de dype følesene som dumme, barnslige, eller umulige. Da verdsetter jeg i så fall ikke mitt eget medfødte potensiale og verdi som menneske.

Jeg prøver å gjenkjenne de dypere følelsene og handle ut fra dem, for så å se hva som skjer.  Tilliten til evnene mine, og å  våge å stole på dem, vokser seg sakte sterkere.

«Det er av praktisk verdi å lære å like deg selv. Siden du må
tilbringe så mye tid med deg selv, kan du like godt få litt tilfredsstillelse ut av forholdet.»

Norman Vincent Peale

Ofte har jeg hatt følelsen av å miste grepet på alt det nye. Det er så lett å gjøre noe som ikke er i tråd med den jeg virkelig er. Dette kan skje selv når jeg forsøker å følge hjertet mitt dersom jeg aldri sjekker inn og ser hvor langt jeg har kommet. Sinnet mitt er litt av et troll. Det har evnen til å tillate meg å avvike fra der jeg virkelig ønsker å være.  Alt mens jeg tenker at jeg fortsatt er på sporet.

Jeg tar meg tid til å reflektere, på prosessen, på livet, og på den nye veien for læring. Ved å følge prosessen og å engasjere  meg gjennom dype spørsmål, forstår jeg og ser når de dype følelsene oppstår. Jeg  justerer handlingene mine etter det jeg opplever, og da er jeg godt på vei til å utvikle evnen til å lytte til hjertet mitt.

Styrken i denne måten å føle meg gjennom livet,  tillater meg å overstyre hjernen. Jeg blir i stand til å lene meg på meg selv og stole på avgjørelsene jeg tar, selv om tankene mine sier de er irrasjonelle. Jeg har lært å stole på og navigere i dypere farvann.

Jeg reflekterer over veien jeg går så ofte jeg kan. Avgjørelsene kan se ut som de er overfladiske, men så plutselig er jeg i stand til å bygge stjernebilder ut fra mitt eget liv.

«Vi må være villige til å mislykkes, og å sette pris på det faktum at ofte er livet ikke et problem som skal løses, men et mysterium som skal leves.»

Scott Peck

I dag var jeg ikke villig til å lytte til hjertet mitt. Det rasjonelle sinnet mitt tok styringen. Ikke rart at jeg følte uro. Jeg tenkte på alt som kunne gå galt med å leve etter hjertet. Tenk om det bare var tull? Tenk om alt jeg gjør og tenker bare er oppspinn og uten mål og mening? Tenk om jeg lurer meg selv? Tenk om jeg burde finne  et annet liv? Tenk om det jeg lever, er på falskt  grunnlag og bygger på krefter som jeg ikke vil kjennes ved?  Tenk om jeg ikke lykkes med å få orden på livet, nå som jeg er så nær målet? Tenk om jeg burde gå ut for å finne meg et annet liv, og ikke drømme om det jeg forsøker å leve nå? Hvordan kan jeg vite at det jeg er så sikker på, er sant og ekte, og tuftet på kjærlighetskraft?

For ikke å nevne at en del av uroen min kom fra at jeg bekymret meg over et annet menneske, en som betyr mye for meg. Jeg kjenner vibrasjonene av smerte  og håpløshet strømme mot meg, og jeg kjenner meg så hjelpeløs. For hva kan vel jeg bidra med?

Jeg lyttet på ingen måte til rådene mine som jeg har gjengitt ovenfor.  Jeg lot frykten ta over.

Jeg glemte at jeg allerede er trygg. Jeg så for meg alt som kunne skje dersom jeg bygget livet mitt på et luftslott. At drømmene mine ikke var til å stole på. At budskapene som jeg formidler er falske. Listen ble lengre og lengre, og jeg mer og mer urolig.

Inntil til jeg glemte meg selv, og begynte fokuserte på kjærligheten jeg føler for det jeg opplever og det jeg kan gjøre for andre mennesker gjennom gavene jeg har fått tildelt. Ved å endre fokus får jeg styrke og kraft til å stole på det hjertet forteller meg. Jeg trenger ikke avvise det lenger. Jeg vet med alt jeg er at det er sant og aldri, aldri leder meg i feil retning. Nøkkelen er som jeg så ofte har måttet erkjenne, og som er det aller letteste for meg å glemme; at ved å glemme meg selv finner jeg inn til mitt innerste kjærlige hjerte. Tenk så enkelt, og at jeg glemmer det så ofte. Tunglært, eller …. bare menneskelig!

Jeg kan være den vakreste personen i verden og alle ser et strålende menneske når de ser på meg, men dersom jeg  ikke vet det, betyr det ingen ting for meg. Hvert sekund jeg bruker på å tvile på mitt eget verdt, hvert øyeblikk som jeg bruker til å kritisere meg selv ; er bortkastet levd liv.

Så hva skal til for å få større tro på meg selv. Selvfølgelig å elske meg selv. Så lett, men samtidig så vanskelig.

«Nøkkelen er, at for å overføre den høyeste frekvensen av kjærlighet, må du elske deg selv, noe som kan være vanskelig for mange. Hvis du fokuserer på utsiden og det du ser og føler nå, kan du lett snuble, fordi det du ser og føler nå, er et resultat av hva du brukte å tenke. Hvis du ikke elsker deg selv, er den personen du ser nå, sannsynligvis full av feil som du har funnet i deg selv.

For å elske deg selv fullt ut, må du fokusere på en ny dimensjon av deg. Du må fokusere på nærværet inne i deg . Ta et øyeblikk og sitt stille. Fokuser på følelsen av livets nærvær inni deg. Når du fokusere på nærvær inne i deg, vil det begynne å vise seg for deg. Det er en følelse av ren kjærlighet og lykke, og det er perfeksjon. Den tilstedeværelsen er perfeksjon av deg. Den tilstedeværelsen er det virkelige deg. Når du fokuserer på tilstedeværelsen, som du føler, og elsker og ærer den tilstedeværelsen, vil du elske deg selv fullt ut, ganske sikkert for første gang i livet ditt.»

Rhonda Byrne

Jeg skriver dette fordi jeg trenger å gjør det for min egen del. I tillegg vet jeg at det er mange som sliter med akkurat det samme. Det er vanskelig og ofte skremmende å oppdage nye sider ved seg selv, nye egenskaper som  er ukjente og utfordrende å eie, ikke bare for andre, men mest av alt for oss selv. Vi er så redde for å bli gjort til latter. For å bli karakterisert som tullinger. Tenk om noen trekker seg bort fra oss på grunn av den vi har blitt. Det er et utall av slike grunner, men hvorfor gruble over dem.

 

Jeg trenger å gi et løfte til meg selv som er en direkte refleksjon av den kjærligheten jeg har til meg selv. Jeg vet at jeg  alltid må leve med den jeg er, og det er i min beste interesse å se til at jeg har et godt selskap. Det er en ren, ærlig, oppreist, generøs, kjærlig og storsinnet ledsager. Og det er bare jeg som alltid er med meg, så derfor må jeg bli min beste og nærmeste følgesvenn og ledsager.

Før pleide jeg å gi løfter til meg selv som jeg brøt lett som ingenting. I dag, elsker jeg meg selv nok til ikke bare å gi et løfte, men jeg elsker meg  nok til å holde det løftet. Det løftet handler om at jeg alltid vil leve sant og ekte ut fra det hjertet forteller meg, uansett hva andre måtte mene om det. Jeg vet at jeg av og til ikke greier det. Men jeg vet også at hjertet vil føre meg på rett kurs igjen, alltid. Det er opp til meg å lytte, handle og formidle hjertets stemme.

«Du våkner fra drømmen om undergang og – i et øyeblikk – vet du: hinsides all støy og bevegelser, at den eneste virkeligheten, er kjærlighetens rolige urokkelig flamme i halvmørket på en tidlig morgen.»

Dag Hammarskjöld

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Forråde oss selv …..

 

«Jeg lærer å stole på reisen selv når jeg ikke forstår den. »
Mila Bron

I dag vil jeg bruke to drømmer som utgangspunktet for bloggen min. Jeg vet at jeg skal skrive om dem. For meg er det uforståelig at jeg drømte dem, men kanskje du vet hvorfor ….

I den første drømmen så jeg noen unge jenter i 12 års alderen gå tur i skogen langs en skogsvei. Jeg tror at det var litt snø, men det er jeg ikke helt sikker på. I alle fall måtte det være under krigen, fordi på den ene siden av veien så de mange norske motstandssoldater. Soldatene hadde hvite kamuflasjeuniformer med brune flekker, og det så ut som om de ventet på fienden.

Så befant jentene seg inne i et hovedkvarter og det var ikke et norsk hovedkvarter. De var inne i fiendens base. Hvordan de hadde kommet dit, vet jeg ikke. Trolig ble de funnet av fienden og tatt med dit, og bort fra der krigshandlingene foregikk. De ble behandlet godt og fikk stor oppmerksomhet.

Så våknet jeg og forsto ikke hva en slik drøm kunne bety. Jeg hadde da ingen tilknytning til krig eller ytre fiender. Selvsagt indre fiender finnes det mange av. Det er egoet som prøver å ta over styringen over livet mitt. Det liker ikke at jeg har sluppet fienden inn mer og mer. Fienden som er kjærligheten. Den fortrenger egoet som trodde at det hadde eneretten til alt som er meg og mitt.

Jentene lot seg lure inn i varmen til fienden. De fikk smake på livets goder og åpnet seg opp i forhold til all vennligheten de møtte. Sannsynligheten for at de ble brukt bevisst som informanter av fienden, er stor.

Noen ganger kler fienden seg ut for oss, og viser seg som det vi mest av alt ønsker trygghet, varme og komfort. Hvordan kan unge jenter klare å forstå forskjellen. Det klarer ikke vi som voksne heller alltid.

Jeg grunnet på drømmen. Den lå som en påminnelse om noe som jeg skulle formidle, men hva …..

Så i natt drømte jeg igjen. Denne gangen var drømmen helt annerledes. Jeg forsto at fienden hadde drept faren til en ung jente. Kunne det være en av jentene i den tidligere drømmen? Denne unge jenta skulle også drepes, men hun kom seg unna som ved et under. Hun gjemte seg i skogen og det tok lang tid før hun våget seg frem. Hvor mye hun fortalte om det som hendte, er ikke godt å vite.

«Du er vakkert nok. Dine historier om «ikke bra nok «er fiktive romaner skrevet av en kultur som fortsatt  skjuler sitt lys under et fjell av skam. Den virkelige historien, din sanne selvbiografi, er en av iboende storhet, mot og guddommelighet som strømmer gjennom din sjels årer. Så du bestemmer deg for hvilken bok du skal lese. Den fiktive romanen skrevet av de som ikke ser deg, eller den hellige boken som er skrevet av en strålende ånd.»

Jeff Brown

Det er den unge jenta som opptar meg. Hun er hovedpersonen. Jeg tenker på hva det må ha kostet henne av mot for å komme seg unna. Hun så faren dø, og visste at hun var en indirekte årsak til at han døde gjennom sin løsmunnethet. Hun hadde latt seg sjarmere av fienden. Hvordan kunne vel hun som bare var en liten jente forstå omfanget av sin pludring om ulike «hemmeligheter».

Hvem var mest å bebreide spør jeg? De som la på henne en slik viten. Hun var ikke moden nok til å forstå omfanget av det som skjedde, og hvor lite kontroll hun hadde over livet.

Hvilken byrde det må ha vært for henne, da hun forsto at på grunn av henne ….  Ikke rart at hun gjemte seg, og at det tok lang tid før hun kom frem. På noen få minutter ble hun voksen. Uskylden forsvant og hun opplevde hvor tøft og lite vennlig menneskeheten kan være. Hun fikk virkelig smake konsekvensene av det hun så løsmunnet ga fra seg.

Denne historien, drømmen er ganske skarp i kantene. Jeg tror at mange opplever noe i barndommen som preger dem for resten av livet. Noe som setter varige spor og gjør dem harde og lite mottakelige for varme og nærhet. De sier til seg selv at de ikke fortjener å bli møtt positivt, skyldfølelsen rir dem. Samtidig er de redde for å bli forrådt igjen om de åpner opp. Erfaringene var for sterke og opprivende i forhold til å kunne legge dem bak seg. Minnene kaster skygger over alt samvær for store deler  av livet, og kanskje for alltid.

Slike mennesker støter ofte andre fra seg. De krever samme tilbakeholdenhet fra andre som de krever av seg selv.  Eller de krever nærhet og varme fra andre, men er ikke selv istand til å gi særlig mye tilbake. Varmen som finnes inne i dem, er beleieret av frykten. Frykten for at de ikke er gode nok, frykten for å gjøre feil, frykten for å ikke bli elsket som den de er. Derfor setter de på seg en maske, en maske av hardhet. Bare av og til oppdager verden rundt dem det store forskremte hjertet som bare venter på å få gi og bli elsket.

I stedet for å vise all sårbarheten, stiller de krav og blir krevende for alle som ønsker så sterkt å elske dem. Klarer vi å se gjennom masken? Ser vi godt nok etter? For da har vi makt til å gjøre verden til et vakrere sted. Vi gjør det hver gang vi velger medfølelse fremfor fordømming.

Hvor lett er det ikke å fordømme andre for den de er. Har vi tenkt over hva de har opplevd og all smerten de bærer på. Som regel ikke. Vi bare går forbi og tenker at hun der, eller han der burde ta seg sammen. Tenk å være så negativ til alt og alle.

Det krever mot å arbeide seg gjennom demonen sine, alle feilgrepene som har ruinert livet vårt så lenge. Jeg vet at denne unge jenta som nå er gammel, om hun fortsatt lever har klart å forsone seg med livet, med det hun selv opplevde som den største synden, nemlig å forråde en hun var så inderlig glad i.

Hun er ikke alene om å føle slik. Vi kjenner hver og en av oss på noe som vi gjerne skulle ha hatt ugjort. Noe som har påført andre smerte uten at vi har villet det. Ordene kom ut uten at vi klarte å kontrollere dem. Vi handlet uten forstand osv. i det uendelige. Det finne uendelig mange situasjoner og opplevelser som ligner på disse, dessverre.

«I lang tid så det ut som om livet mitt var i ferd med å begynne. – Det virkelige livet. Men det var alltid noen hindringer i veien, noe å få gjennom først, noen uferdige saker, tid som fortsatt måtte brukes, en gjeld som skulle betales. Så skulle livet begynne. Endelig gikk det opp for meg at disse hindringene var livet mitt.»

Alfred D. Souza

Perspektivet som Alfred D. Souza har, hjelper oss til å se at det ikke er en vei til lykke. Lykken er veien. Så, verdsett hvert øyeblikk du har.  Verdsett det fordi du har erfart livets medgang og motgang og vet hva sorg er. Og verdsett det fordi du delte det med andre spesielle, spesielle nok til å tilbringe tid med … og husk at tiden ikke venter på noen …

Så slutt å vente til du er ferdig med skolen, til du går tilbake til skolen, til du mister ti kilo , til du legger på deg ti kilo, til du har barn, til barna forlate hjemmet, til du begynne å arbeide, til du går av med pensjon, til du gifter deg,  til du blir skilt, til fredag ​​kveld, til søndag morgen, til du får en ny bil eller nytt hjem, til bilen eller hjemmet er nedbetalt, til våren, til sommeren, til høsten, til vinteren, til du er ute av NAV systemet, til den første eller femtende , helt til sangen din kommer på, til du har tatt en drink, til du har blitt edru, til du dør, til du blir født på ny, til du bestemmer deg for at det er ingen bedre tid enn akkurat nå til være lykkelig!

«Lykken er en reise , ikke et mål ; derfor elsk som om du aldri har blitt såret og dans som om ingen ser deg.»

Med andre ord så trenger vi å legge det vonde bak oss. Vi må lete og jobbe oss gjennom alt det som tynger oss ned, og møte livet på en annen og mer positiv og  åpen måte. Det handler om valg. Det handler om hva vi velger å gjøre med livet vårt. Det krever litt mot, men det er verdt det alt sammen.

Selv den gamle damen som nesten har brukt opp livet sitt, er klar for å åpne opp og møte livet med undring. Endelig har hun sluttet fred med demonene og skyldfølelsen som har plaget henne gjennom et langt liv. Når hun kan, så kan da vi også …. Det innbefatter selvsagt deg også.

«Når vi er unge, er det en illusjon av perfeksjon, vi er forelsket i. Når vi blir eldre, er det  menneskeligheten som vi forelsker oss i med gripende historier om å overkomme, den dype sårbarheten ved å bli eldre. De kampene som fikk oss til å vokse, slik en sjel formet seg selv til å imøtekomme sine omstendigheter. Med mindre energi til å holde oppe rustningen vår, blir vi avslørt, og i den avsløringen, roper vi ut til hverandres hjerter. Der sårene før slo oss ut, er de nå avslørt som et bevis på at Gud eksisterer. Der vi en gang så ufullkomne arr, ser vi nå bevis for et liv fullt levd.»

Jeff Brown

Kjenner du deg frustrert? Opplever du at livet går imot deg? At du bærer på så mye tungt og vanskelig?

Da er tiden inne til å gjøre noe med det. Til å endre perspektivet ditt bort fra det negative og snu deg mot kjærligheten. For livet skaper vi selv, og ingen andre kan ta fra oss det ansvaret.

Det gode er at vi kan legge bak oss alle feilgrepene og alt det vonde og starte på nytt med glede og kjærligheten som ledestjerner. Da vil vi oppleve at fred og lykke fyller oss.

«Frustrasjon er et tegn på et behov for endring.

Indre endringer fører til ytre resultater.
Indre endringer fører til mønstre.
Mønstre fører til indre erkjennelser.
Indre erkjennelser fører til ytre resultater.
Å erkjenner de negative mønstrene er visdom.

Så hvis du føler deg frustrert, vær åpen for visdommen som venter på å bli oppdaget … på en eller annen måte.»

Doe Zantamata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er ingen vei tilbake.

Selv om jeg ikke kan reise tilbake
for å fastslå nøyaktig hva som utløste det som skjedde
og gjøre alt annerledes,
er
jeg ikke bundet til å gå
de samme gamle, slagne sporene på nytt.

Og jeg trenger ikke å straffe meg selv
for det jeg gjorde den gang.

Jeg trenger ikke å søke febrisk
for at de rette omstendighetenene skal dukke opp igjen.

For det er en åpning som skiller meg
fra det som var
og det som skal være

Det er et tilbud gitt til meg
ved ethvert øyeblikk, kalt nå.

Nå er når og hvor begynnelsen
av et nytt liv kan begynne.

Nå er der mitt forvirrede og skremte selv
kan reise seg og gå med sikre skritt.

Nå viser meg at jeg kan ta
et steg lenger frem i tenkningen min
i det jeg åpner for å se omgivelsene mine
med en mye klarere og forsterkende linse.

En linse skapt av kjærlighet og håp.

Jeg kan gjøre det bedre nå.

Fordi nå er opprinnelsen til min forvandling,
stedet hvor alle de sanne stedene i meg
skinner klarere enn noen gang før
og fortsetter å ekspandere i meg
enda mer.

Jeg starter akkurat nå.

Det høres så enkelt ut når jeg uttrykker det slik. Så hvorfor får  jeg det ikke til  slik jeg så gjerne vil? Hvorfor faller jeg så ofte tilbake  i anger over fortiden, eller et ønske om å være tilbake der alt syntes  perfekt? For ikke å snakke om et ønske om en enda ikke opplevd fremtid der alt  er rosenrødt og perfekt?

Så våkner jeg opp til dagens virkelighet. En grå dag, intensjoner jeg ikke klarer å holde, et liv som fortoner seg alt annet enn gledelig.

Jeg våkner opp og tenker på alt jeg burde gjøre, men ikke gjør. Enten fordi jeg ikke får det til, eller fordi jeg ikke vil akkurat nå. Kanskje en annen dag når forholdene er bedre lagt til rette. Jeg utsetter!

Erfaringsmessig kommer ikke den dagen noensinne. Så hva gjør jeg?

Jeg vet at jeg vil oppleve glede, fred og kjærlighet. Jeg vil gi det og motta det.

Alt dette negative er bare tanker og følelser. Tanker og føelser som ikke trenger å ha makt over meg. Det handler om min egen forståelse av at det jeg tenker og føler bare er tanker og følelser i meg, ikke virkeligheten. Med andre ord handler det om bevissthet.

«Alle følelser kommer ut og blir levende, enten negative eller positive, fra tankens kraft.»
Sydney Banks

Leste en god metafor på dette av Marianne Kronkvist.  Her er essensen:

Det er som om jeg sender et brev med mange stygge ord til meg selv. Fordi jeg vet at det er jeg som har skrevet det, reagerer jeg på en måte på brevet. Derimot ville jeg ha reagert annerledes om brevet var skrevet av en annen. Alle tanker kommer til meg via evnen til å tenke, ingen andre, situasjoner eller omgivelser kan utføre tenkning for meg. Så når jeg blir overveldet, stresset, sint, lei meg osv., så er det som om jeg tar brevet jeg sendte meg selv, personlig. Jeg glemmer at jeg er avsenderen, det vil si at jeg er tenkeren.

Det er gjennom tankens kraft at jeg skaper den psykologiske opplevelsen min. Og jeg kan ikke skille følelse fra tanke.

For meg har det hjulpet å tenke slik. Det gjør det lettere å forstå min egen sinnstilstand. Forståelse gjør det enklere å forholde meg til det. Det gjør at jeg ikke trenger å gjøre noe. Bare forstå. Det gir ro.

Det merkelige er at denne forståelsen gjør alt lettere og livet er ikke lenger så vanskelig og trist. Det gir rom for her og nå. Alt det andre er bare tanker og følelser i meg.

Magisk, ikke sant.

Jeg vil selvsagt ikke slutte å tenke. Det er som å  slutte å puste. Det er bare det at når jeg forstår tankens natur, begynner jeg  helt naturlig å gi slipp på  min egen tilknytning til min egen tenkning. Det er jo bare tanker som skaper føelser. Slik kan jeg åpne opp for en dypere klarhet og visdom.

«Dine tanker er som kunstnerens pensel. De skaper et personlig bilde av virkeligheten du bor i.»
Sydney Banks

Det er ikke feil å kjenne meg stresset. Jeg trenger bare å forstå. Jeg må ikke endre tankene mine. Bare forstå dem. Jeg trenger ikke å kontrollere hvordan jeg føler, med andre ord sinnstilstanden min. Bare forstå hvordan det virker. Det er ikke farlig at jeg noen ganger gir skylden for det jeg føler på noe utenfor meg selv. Jeg trenger bare forstå at det er slik tanken virker.

For meg har det gitt en helt annen forståelse for livet. Negative tanker og følelser er bare tanker og føelser. De er ikke meg. Jeg kan smile av dem. Jeg trenger ikke ta dem så alvorlig lenger.

Det gir rom for en dyp fred og en dypere  innsikt i meg selv. Under all tankestøyen finnes en dyp naturlig stillhet. En stillhet jeg eier. Det jeg opplever av tankestøy og følelser er bare krusninger på overflaten. I dypet er det stille og fred.

Mag, magi …

Nå titter solen frem. Dagen er ikke grå lenger. Sinnet har roet seg og jeg opplever fred.

Magi, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hat eller kjærlighet

 

Det er sårt å bli minnet på hvor mye hat og mørke det er i verden. Så mye giftig energi som blir rørt opp og spres. De gir ringvirkninger av sinne og fordømming. Disse følelsene spres gjennom verden via nyhetene, sosiale media, fra munn til munn, ja på alle tenkelige måter.

Hatet kan aldri bekjempe hat … Det kan bare skape mer hat.
Kjærlighet og tilgivelse er ikke et tegn på svakhet, men på styrke.
Når jeg står overfor hatet med kjærlighet skaper jeg noe som er godt og positivt.

Derfor er det viktig at jeg er bevisst på hvordan jeg reagerer. Som et mantra sier jeg:

«Og størst av alt er kjærligheten»

Jeg vil ikke gi hatet makt over meg, jeg vil ikke synke så dypt, jeg vil ikke tillate meg å bli fylt av frykt og hat på grunn av andres hatefulle handlinger. Jeg er sterkere enn det. Jeg er bedre enn det.

Verden har nølt i frykt og hat for lenge. Det er på tide å utvikle oss til noe klokere. Og det begynner med meg. Jeg har ingen makt over hva som skjer i Tyskland, eller Midtøsten, eller områder som er fylt av krig … Men jeg har makt over meg, og jeg velger å stå som en kraft av kjærlighet. Ingen kan ta den kraften fra meg.

Jeg tror på det gode i mennesket. Jeg tror på at vi fødes inn i livet med rene hjerter. At vi i det innerste er vakre strålende sjeler. Noen av oss har blitt formet av omgivelsene sine til å spre hat og frykt. Et hat som bare kan overvinnes med kjærlighet.

«Jeg velger kjærlighet fremfor hat og frykt.»

Når alt i mitt indre er i konflikt. Da er det så fristende å konkludere med at noe har gått galt, at jeg har mislyktes, at jeg er feil, og at jeg er uverdig kjærlighet. Når jeg tenker slik om meg selv er det så altfor lett å se med like negative øyne på andre. Spørsmålene er mange, spenningen er uutholdelig, og jeg verker etter å finne en løsning på alle spørsmålen mine.

I slike øyeblikk, trenger jeg å ta det rolig. Jorde meg, se opp mot himmelen, lytte til sangen fra det usynlige i mitt indre. Den delen som er fylt av kjærlighet.

I dag er kanskje ikke dagen for svar, men jeg åpner opp for spørsmål. Faktisk ligger svarene gjemt inne i meg. Med åpne øyne ser jeg at jeg aldri kan miste veien når jeg lytter til hjertet mitt. Ikke en gang når det stormer rundt meg og omgivelsene mine insisterer på at jeg skal avvike beslutningen min. Utfoldelse av hjertet er et arbeid for livet, og jeg går frimodig videre på kjærlighetens vei.

«Å være en positiv tenker betyr ikke at du ikke kan være trist, sint, skuffet eller føle deg nedfor. Å være en positiv tenker betyr å ha mot til å tro at alt kommer til å gå bra, selv om du er trist, sint, skuffet eller føler deg nedfor. »
Tomas Gunnarsson

Jeg har tatt et valg. Det er slutten på hatets epoke og begynnelsen av en annen. Den som handler om kjærlighet.

Vil du gå den sammen med meg?

Er jeg naiv, sier du. Ja så får jeg være det. Det betyr ikke at jeg lener meg tilbake og lar hatet innvadere livet mitt sånn uten videre. Selvsagt skal vi forsvare oss mot hatet slik et godt demokrati bør og skal. Trygghet er viktig for å skape gode liv. Men jeg vil ikke peke ut syndebukker, slik jeg opplever at mange gjør når jeg leser kommentarfeltene i ulike sosiale medier. Det er ikke islam eller andre religioner som har skylden. De forkynner alle kjærlighetens budskap. Det er ondskapen som bruker religion til å spre frykt. Det har den gjort gjennom århundrer.

Så hvorfor anklager vi ofte flyktningene for at de kommer med hat. De flykter jo fra det. Noen sier til og med at de er kommet for å overta landet vårt. At det kan skjule seg noen misledede sjeler blant dem må vi regne med. Akkurat som en av våre egne landsmenn, tonet hatets flagg en dag i juli for noen år tilbake. Ondskapen finnes overalt. Men ikke legg skylden på uskyldige. Da skaper vi bare enda mer hat og ufred rundt oss.

Opphavet til mye av dette hatet tror jeg kommer av vår egen fordømming og frykt for det som er annerledes. Vår manglende vilje til inkludering og forbrødring. Å bli holdt utenfor fellesskapet skaper aldri positive energier verken for den som blir holdt utenfor eller for de som stenger ute. Tenk om vi kunne se på ulikheter som en styrke, istedet for som noe å bekjempe. Gjennom ulikheter kan vi byggge gode og sterke samfunn. Samfunn som er tuftet på toleranse og respekt til tross for ulikheter.

Vi er så redde for å miste, å miste det vi har; som økonomisk trygghet, et godt utbygd helsevesen, utdannelse, forutsigbarhet og alt som vi tar som en selvfølge. Er vi villige til å dele? Hvorfor skal vi ha så mye mer enn andre? Er det gudegitt og forbeholdt oss som er så heldige å få leve i et rikt og fritt land? Jeg bare spør. For meg er svaret enkelt. Er det det for deg?

«Den er rik som gir og deler med andre. Den som beholder sin rikdom for seg selv er fattig.»

En kultur er aldri konstant. Den vokser og utvikler seg sammen med menneskene i den. Er det ikke spennende å tenke på at vi kan skape noe unikt som inkluderer alle. Det kan vi om vi er villige til å se på hverandre med kjærlighet og aksept. Da spiller det ingen rolle om vi har ulik bakgrunn og kultur. Men uten samhandling vil vi aldri lære å forstå og akseptere hverandre. Og våre ulike kulturer og levesett vil for alltid danne en stor ugjennnomtrengelig mur mellom oss.

Husk at i hjertet er vi ganske like. Det handler om å strekke ut en hånd og begynne å snakke samme. Det er den eneste måten å bryte ned stengslene mellom oss, og fjerne frykten som ligger gjemt i vår egen usikkerhet for noe nytt og ukjent.

En slik inkluderende kultur vil jeg leve i. Vil ikke du?

«Å møte hat med hat er en kamp vi vil tape.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Bli fri

 

«Gjennombrudd er garantert, hvis det er nok lys.»
Sunday Adelaja

Hver gang jeg endrer hvordan jeg vanligvis responderer  på en hendelse eller en situasjon skaper jeg noe nytt. Jeg har oppdaget at når jeg tilslører  oppmerksomheten min og ikke har fokus på her og nå, forblir jeg  i en verden som jeg egentlig ikke ønsker å være i. Dessverre har det skjedd altfor ofte.

Nå forstår jeg at det er oppmerksomhet som har virkelig kraft. På et hvilket som helst tidspunkt, når jeg legger merke til hvordan jeg virkelig føler og hva jeg virkelig vil, begynner gamle vaner å løse seg opp. Jeg kan bryte så mange vaner som jeg vil, ved å gi meg selv valgfrihet gjennom oppmerksomhet.

Er det ikke magisk?

Jeg feirer hver positive endring når den oppstår og gleder meg over livet slik det er  her og nå. Min dyrekjøpte erfaring er at det bare er en seier og det er seieren gjennom oppmerksom tilstedeværelse.

Forandring handler om min personlige historie.

«Du skriver din livshistorie ut fra de valgene du foretar deg.»
Helen Mirren

Jeg lever i min personlige historie, akkurat som du lever i din. Hver historie har opp og nedturer. Det som er viktig er temaet som strukturerer og styrer historien min.

Når historien har positive og støttende temaer, har jeg funnet nøkkelen til forandring. Å endre temaet mitt er mer effektivt enn å prøve å fikse meg ved å ta ett problem om gangen. De mest positive temaene inkluderer positivitet, verdighet, selv-aksept, utvikling og kjærlighet.

«Alle gjennombruddene og miraklene du trenger er i deg.»

Temaet mitt bør være rettet mot å få meg til å føle meg vel hver dag. Det bør åpne for nye muligheter. Det bør gi meg optimisme  ved å kjenne at jeg fornyer meg.

Ved å kjenne etter har jeg funnet hva som er viktig for meg. Hva som gir meg glede og som stimulerer sansene og kreativiteten min. For meg har det ført til en helt annen tilværelse. Hver dag kjenner jeg at jeg lever og at livet gir meg energi og muligheter til livsutfoldelse. Jeg lever med et positivt, meningsfylt og utviklende tema. Historien min skapes dag for dag.

Har du funnet det som er rett for deg, temaet i din historie?

Min oppfatning holder nøkkelen.

«Verden er full av magiske ting, som tålmodig venter på at våre sanser skal bli skarpere.»
W.B. Yeats

Skjønnhet er i øyet til den som eier det, akkurat som kjærlighet, selvtillit, sannhet, lykke og optimisme er det.

Når oppfatningene mine endrer seg, endres historien min.   Jeg har kraften til å endre meg og har alltid hatt den. På et hvilket som helst tidspunkt, når jeg bruker et negativ ord til meg selv, mangler jeg muligheten til å endre oppfatning. I stedet, bruker jeg en positiv kode. Det vil bidra til å endre verdien av det jeg oppfatter.  Jeg vil fokusere på temaer som bygger meg opp, ikke på de som bryter meg ned.

Det er stor forskjell på de dagene da jeg glemmer  å være oppmerksom. Da beveger jeg meg tilbake til gamle destruktive mønstre. Heldigvis gjennom  oppmerksomt nærvær kan jeg raskt finne veien tilbake til der jeg ønsker å være.

«Det største gjennombruddet skjer i de vanskeligste tider. Forvent, tro og motta det. «
Jeanette Coron

 Sannheten om tilgivelse.

Det er ikke lett å kunne tilgi. Ofte handler det om  å ikke gi slipp på  forsvaret mitt. Det er så enkelt å bruke  livets nederlag påført av «andre» som årsaken til min egen ulykkelighet. Selvbedrag, selvbedrag! Jeg er selv ansvarlig for hvordan jeg har det. Det hjelper lite å bruke andre som unnskyldning.

Tilgivelse gir mulighet for å øke evnen min til kjærlighet. Det er bare en grunn for å tilgi. Ønsker jeg å være fri, ønsker jeg å leve som det fulle og ubegrensede uttrykket for den jeg er, ønsker jeg at hjertet mitt skal åpne seg? Selvsagt gjør jeg det. Med en slik innstilling blir jeg invitert til å stoppe alle historiene som holder meg lukket og forkrøplet.

«Tilgivelse er ikke en sporadisk handling, det er en konstant holdning.»
Martin Luther King Jr.

Hva er tilgivelse? Når jeg ikke tilgir, holder jeg  på et nag. Nag er en historie om smerte og vrede som jeg tror er sann og jeg gjentar den om og om igjen i  tankene mine. Den ligger i  kroppen og sinnet som en snyltende besøkende som ikke vil dra. Det holder hjertet mitt lukket, tømmer meg for energi og kaprer kreativiteten min.

Historien om nag betyr at jeg klandrer andre for det som skjedde, noe som gjør meg til et offer. Og som offer, er jeg maktesløs, bitter og fastlåst. Når jeg klamrer meg til en gammel smertefull historie, trenger jeg å undersøke om den er sann ut fra egen erfaring. Som regel handler den ikke om andre, men om meg. Denne oppdagelsen har gitt meg mange aha opplevelser. Opplevelser som viser meg vei til nye erkjennelser, som gir nye handlinger, og som gir meg et nytt, og bedre syn på både meg selv og livet.

Når jeg velger å tilgi, slipper jeg  kraften som naget har over meg. Jeg er løslatt, frigjort og fri til å gå tilbake til min naturlige tilstand av åpenhjertighet og klarhet.

Jeg nevner ikke den som gjør noe galt i mine øyne mot meg. Tilgivelse handler ikke om den andre. Det er et indre gi slipp som endelig gir meg muligheten til å ha fred. Det er en aksept av det som skjedde sammen med et valg om å slutte å dra den ulykkelige fortiden inn i nåtiden.

Det er opplevelsen av å bevege meg gjennom blokkeringer som hindrer meg i å være i live akkurat nå. Det er for meg  både spennende og håpefullt. Det har åpnet hjertet mitt og skapt magi hver dag!!!!

Et tilgivende øyeblikk

«Ikke prøv å tilgi.
Tilgivelse er ikke noe du gjør.

Bare godta at dette øyeblikket er akkurat slik det er akkurat nå.
Og fortiden var slik den var.

Godta din ikke-aksept i nåtiden.

Tilgi din manglende evne til å tilgi.
Føl pusten din, følelsene i kroppen din, livet som brenner sterkt i deg.

Alle gjør sitt beste, selv når det virker som de gjør sitt verste.
Alle drømmer eller har et mareritt eller sliter med smerter du kanskje aldri vil forstå.

Du trenger ikke å tolerere deres handlinger.
Du er kanskje ikke  i stand til å vekke dem opp.
Du trenger ikke å like det som skjedde.

Bare slipp  illusjonen av
at det kunne ha vært annerledes.
Du er annerledes nå, uansett.
Ikke fokuser på noe
du ikkke har kontroll over.
Fortiden er et fjernt land.

Før oppmerksomheten tilbake til dette øyeblikket,
Din kilde til sann makt.
Ditt sted for sammenkobling.

Våkn opp fra drømmen
av at noen har  makt
til å ta bort din indre fred.

Slipp behovet for å ha rett.
Ta imot behovet for å være fri.
Kom ut av historien av » livet mitt».
Ta tilbake øyeblikket.

Vær her, i ditt nye liv.
Vær tilstede for denne splitter nye dagen.

Dette er tilgivelse.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Utfordringer

«Hvis vi kunne endre oss selv, ville forholdene i verden også endre seg. Slik en mann endrer sin egen natur, slik endrer verden sin holdning mot ham. … Vi trenger ikke vente for å se hva andre gjør. »
Gandhi

Ingen er fritatt fra utfordringer. Utfordringer som etterlater oss med følelser av å være redde, sårbare, alene eller å ha tapt.

Det kommer en tid når livet kaster på oss noe som er vanskelig å håndtere. Hjertesorg, dårlig helse, uventede tap.

Uavhengig av hvor sterk du tror du er, hvor trygg du har følt deg, kommer det tider da det er vanskelig å forbli smilende, forbli positiv og holde det gående.

Selv om du føler deg helt maktesløs … er du heldigvis ikke det.

Hvis du bruker riktig tilnærming kan du endre på forholdene …

Du kan bedre livet ditt.

Ingen kan leve et liv uten smerte. Men elendighet … , det er et valg.

«Ikke søk lyset. Se det.
Ikke let etter skjønnheten. Vær den.
Ikke søk etter selvet. Kjenn det.
La fuglesangen lære deg.
La soloppgangen åpne opp hjertet ditt.
La hver pust minne deg om plutselige mirakler ..»
Jeff Foster

Vi har aldri fått et løfte om at livet skal være smertefritt eller fritt  for utfordringer. Inne i hver og en av oss finnes makt til å utvikle meningsfulle måter å håndtere livet når alt går galt.

Noen av det mest smertefulle i mitt liv har vært de mest utrolige mulighetene jeg har fått for vekst. Ikke la sår og smerte få ødelegge deg. Ikke la problemer kontrollere deg, og heller ikke la andre bestemme hvordan du skal forholde deg til det som er vanskelig.

Bestem deg for å ikke å overgi deg, eller gjøre deg selv liten og hjelpeløs, men til å seire over alt som kommer din vei.

Bestem deg for å komme ut på den andre siden sterkere og klokere.

Tro på at du har store muligheter, og i den grad du tror, blir det din sannhet.

«Ikke forvent noe, så vil du ikke bli skuffet», er en forferdelig filosofi.

Hva er så galt med å bli skuffet? Skuffelse, som sinne er nyttige følelser. Ubehagelige følelser motiverer oss til å finne ut av det som ikke kjennes bra. Egentlig burde vi takke for det som kjennes vondt, fordi det gir oss et dytt til å strekke oss mot det som er bedre.

Skuffelse, sammen med nederlag kan være lys som viser oss en ny måte.

Tro på makten du har til  å manifestere det livet du ønsker. Det gjør suksess og lykke mye lettere å oppnå.

Hvordan skal du klare å få mer mot og besluttsomhet til å gå for drømmene dine. Med andre ord å vise karakterstyrke når alt går i mot deg?

Bevis for deg selv at du kan gjøre det.

Forvent at noe godt vil vise seg og gi deg muligheter. Ingenting er for bra for deg. Bestem deg for å ikke tillate at skuffelser får komme i veien.

Forvent noe fantastisk. Tro at du kan få det, ha tillit til prosessen, og om ikke så altfor lenge vil du begynne å oppleve bevis for at det er slik.

Det er magi i praksis.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Velsignelse

Leste dette vakre diktet av David Whyte i dag. Måtte bare oversette og dele det.

Tenker på min sønn som tok sitt eget liv. Det er som skrevet til han.

Velsignelse for en som har tatt
sitt eget liv

«Du bestemte deg
til å forlate oss
men vi kan aldri
forlate deg,
ikke i våre sinn,
ikke i den indre
fordypning av våre
undrende hjerter,
heller ikke i det lange skumrings-
horisonten hvor du
alltid vil gå
i vårt minne.

Over oss på
fjellet
vil lerken stige
fra sommergresset
til himmelen over ditt hjem
og sangen den synger
vil alltid bære
mysteriet
av din reise.

Du vendte deg bort
fra all vår hjelp,
slik at vi må
be om hjelp
nå, ikke i svar
men i å stille
de vanskelige
og vakre
spørsmålene som livet ditt
skjenket.

Du ba aldri
om en hjelpende hånd,
men fortsatt holder vi
våre hender ut nå
for å ta din i vår,
å forsikre deg om
at i morgenenens stillhet,
eller nattens ro,
og i alle dager
som kommer
når i våre sinn
du fortsatt trenger vår omsorg
for å hjelpe deg med å fortsette
hvor vi ikke kan gå,
for å se deg trygg
utover den stille linjen
av vår forståelse.

Å gå med deg nå
arm i arm
med vår angrer
og vår hengivenhet
den siste milen
langs veien du
ønsket å gå, stillheten
der vi vinker
farvel, bare tegn
av vårt hemmelige løfte
til deg, det fortsatte
og hjelpeløse testamente
av vår uuttalte kjærlighet. «

David Whyte

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Endring

«Noen dører føre til utrolige ting. Noen dører fører til … vel, ikke mye. Men jo flere dører en person prøver, jo større er sjansene for at noe fantastisk vil bli oppdaget. Hvis du prøver en gang og lykkes, er du utrolig heldig. Hvis du prøver 1000 ganger og lykkes, har du fortjent det. Det eneste trikset er å holde på prøve til det skjer. »
Doe Zantamata

Uten en sterk vilje er det lett å bli knekt av en dårlig dag, bli ødelagt av en dårlig måned og tilintetgjort av et år som synes å gå bakover. Å ha et sterkt ønske for fremtiden, er noe utover neste uke eller neste måned. Det er  en kraft som trekker deg gjennom vanskelige tider.

Finn et ønske som er sterk nok til å fylle tankene dine, hjertet ditt og sinnet ditt, og det vil trekke deg mot det så sterkt som en magnet trekker jern. Mirakler skjer når hjerte og sjel arbeid sammen  og fyller deg med gode ideer. Ideer som leder deg mot oppfyllelsen av det du ønsker deg.

Bruk hver utfordring, og la hver skuffelse få forvandle deg. Utnytt den utrolige kraften i å skape din beste virkelighet. Ikke bekymre deg om andre som ikke tror på det samme som du. De har sin egen hensikt å oppdage. Ikke la andre få overtale deg til ikke å ha store drømmer.

«Karma
Når noen fornærmer deg, ikke bli fornærmet, ikke ta det personlig, men lytt til deres ord. De forteller deg hvordan de ser verden, og de forteller deg nøyaktig de negative kvalitetene  de eier.
Loven om speil» sier at man bare kan se hva som er i dem, uansett om det er det som faktisk befinner seg der i virkeligheten eller ikke.
Slipp behovet for å forsvare eller prøve å forklare dem at du ikke er alle de ekle fornærmelsene de kaster på deg, men vurder i stedet alle disse fornærmelsene, og innse at dette er hvem de er.
Deretter avgjør om en  med de kvalitetene er en som du ønsker i livet ditt eller ikke. »
Doe Zantamata

Jeg vil at du skal tenke på en opplevelse i livet ditt som var veldig vanskelig, men som du kom deg  gjennom.

Tenk på din egen opplevelse av å gjøre noe, selv gjennom en krevende utfordring. Det er ditt bevis på at ved  innsats og ved å ikke gi opp, kan du komme deg dit du vil.

Lidenskap er en del av mot og beslutsomhet. Lidenskap må til  for å være i stand til å arbeide hardt og lenge på noe. Du må virkelig ønske det. Det må være en dyp indre motivasjon, en brann inne i deg, som gjør det verdt å gjøre. Ellers kan du lett gi opp ved første tegn på motgang.

Spør deg selv:
Hvorfor er dette viktig for meg?
Hvordan vil denne prestasjonen / resultatet påvirke meg, mitt liv, og de rundt meg?
Hvordan kan jeg minne meg selv på hva som gjør denne beslutningen verdt å ta?

Her er noen tips om å bygge utholdenhet:
Start med noe lite som du definitivt kan gjøre på regelmessig basis. For eksempel gå en liten tur hver dag i stedet for å sikte mot 10 km.
Uansett hvor umotivert du føler deg, bare få det gjort. Lev etter denne regelen. Det må bli en del av den vanlige rutinen.
Se fremgangen du opplever og minn deg selv på det du jobber mot.

Ombestem deg … mye.

Det beste i verden er endring. Det er en fornyelse som fører deg fra det gamle til den nye. Forandring er det aspektet av livet som bringer deg det du ønsker. Uten det, ville det ikke være noen fremgang, ingenting som kan å drive deg frem til større suksess og lykke.

«Sammenlign deg selv bare med deg selv. Du vet ikke andres hele historien, og det er ingen grunn til å føle deg skyldig for ikke å være så god som dem, eller kjenne deg berettiget til å være «bedre» eller «verre» i ethvert område. Vi går alle vår egen vei, og vi har alle våre egne lærdommer og utfordringer å fronte. Jo mer du fokuserer på deg, jo bedre vil du bli. »
Doe Zantamata

Uansett hva som har skjedd i det siste, er det aldri for sent å gjøre endringer i hjerte og sinn.

Det er aldri for sent å tenke nye tanker om gamle opplevelser. Tankene dine skaper broen mellom  drømmene dine til virkeligheten. Fra ønske til oppfyllelse. Det er bare ved å endre deg innenfra at du kan oppleve endring i den ytre fysiske verden.

Når noe du har tenkt ikke har endret seg eller forbedret seg, er det bortkastet tid og energi å feste deg ved det. Fornyelse kaller på deg i stedet.

Noen ganger må du finne en ny og bedre måte å tenke på. Gjør det daglig om nødvendig. Begynn å velge nye tanker. De som skaper bedre helse og lykke og fører deg mot alt det gode livet har å tilby.

Tenk på det, de som er villige til å endre sinnet sitt, uavhengig av tiden de lever i, omstendighetene som omgir dem eller stedet de kaller hjem er alltid i bevegelse mot et rikere liv.

«Det er ikke den som aldri kan se utover livets stormer som befinner seg i roligere farvann.»

Gjentagelse forsterker lidenskapen din og viser  hvor utholdende du er.

Du kan gjøre det, hvis du ønsker det sterkt nok og fortsetter å jobbe hardt til du får det.

«Hvis livet var ment å være enkelt, ville alle være gode på det!».

Dersom du ønsker å nå toppen av fjellet og høste æren som går med det, så må du klatre.

Og ikke stopp å klatre før du kommer dit.

Vi trenger alle å lære å bruke skuffelser til vår fordel, skape en ny personlig filosofi og sette den ut i livet, eller dyrke vanen med å fornye sinnet. Da oppdager vi at ingenting kan stoppe oss fra å leve et gledesfylt liv. Tro at vi kan, tro at vi fortjener det. Finne den tilnærmingen som fungerer best for oss og følge den.

Du fortjener å være den lykkeligste, mest vellykkede deg på alle områder av livet ditt. Her er utfordringen: Gjør i dag til den dagen.

Det er ditt liv.

«Det er bare i våre mørkeste timer at vi kan oppdage den sanne styrken på det strålende lyset  inne i oss selv som aldri, aldri kan bli nedtonet.»
Doe Zantamata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Motløshet

«De verste mobberne du noen gang vil støte på i livet ditt er dine egne tanker.»
Bryant McGill

Å være motløs er en del av livet. Uansett hvordan jeg lever, har jeg blitt motløs av og til. Livet kan være vanskelig.

Hva skal jeg  gjøre når jeg er motløs? Det er så lett å finne svar. Svar som å ha fokus på målene mine, gjøre noe lite og lett gjennomførbart, ta ett skritt om gangen for å bevege meg fremover, se alt i perspektiv, huske på alt jeg har klart så langt, osv. i det uendelige.  Det er bare det at jeg ikke alltid vil……  Faktisk kjennes det godt å velte meg rundt i denne så håpløse håpløsheten. Gni den inn.

Hva betyr det å være motløs. Mot – løs.

Å se ordet slik skremmer meg. Jeg tenker på å være motløs, og hvordan ordet – og følelsen – er relatert til mot. Hvis «motløs» betyr å ha gått bort fra mot, kan motgiften være så «enkel» som «å mote meg opp»? Bevege meg tilbake mot mot?

Hvis mot er tapperhet, så er det kanskje frykt jeg kjenner når jeg er motløs, det jeg virkelig føler. Jo lenger unna mot jeg er, jo nærmere er jeg  frykten min. Ikke så mye skuffelsen av at jeg ikke har oppnådd  målene mine, men mer frykten for at jeg aldri vil nå dem.

Når jeg føler meg motløse, kan jeg finne veien tilbake ved å gjøre noe modig?

Brené Brown skriver i sin bok, The Gifts of Imperfection:

«Mot er … en vane, en dyd: Du oppnår det med modige handlinger. Det er som når du lærer å svømme ved å svømme. Du lærer mot ved å være modig. «

Kanskje når jeg er motløs, må jeg minne meg selv på å ha mot. Å være modig. Å tillate meg å håpe.

Noen ganger er det tøffeste jeg kan gjøre å tro på at alt vil gå bra  – tross alt.

For å muntre meg opp, fant jeg frem til noen sitater som kan gi meg noen gode ideer og nytt mot:

«I går er historien. I morgen er et mysterium. I dag er en gave. Det er derfor vi kaller det til stede.»
Babatunde Olatunji

Det er lett å sette mine fremtidige mål for høyt slik at det er nesten umulig å nå dem innen en realistisk tidsramme. Jeg trenger å slutte å skylde på fortiden. Uansett hva jeg gjør, vil tiden aldri spole tilbake til den dagen jeg  gjorde en feil. Så derfor er jeg oppmerksom på øyeblikket nå. Hvem vet, kanskje vil jeg angre om jeg ikke griper mulighetene som er her og nå.

«Ikke la det du ikke kan gjøre, stoppe deg fra å gjøre det du kan gjøre.»
John Wooden

Alle har svakheter, men det betyr ikke at jeg ikke har styrke. Jeg er god på noe, og det er det jeg trenger å dyrke.

«Vår største herlighet er ikke å falle, men å reise oss hver gang vi faller.»
Konfucius

Hjertet til en mester forfølger alltid sine mål. Det er derfor han når  målene sine,  fordi han reiser seg etter å ha fallt.

«Å leve er det sjeldneste i verden. De fleste eksisterer, det er alt.»
Oscar Wilde

Jeg trenger en grunn for å leve, en hensikt, et formål. Slik eksisterer jeg ikke bare, men jeg lever. 

«Den eneste mannen som aldri gjør feil, er mannen som aldri gjør noe.»
Theodore Roosevelt

Selvfølgelig, hvordan kan jeg oppnå noe hvis jeg ikke gjør noe? Jeg er et menneske, ikke en ting som ikke beveger seg eller puster.

«Salige er de som kan gi uten å huske og ta uten å glemme.»
Elizabeth Bibesco

Når jeg gir eller deler noe, forventer jeg ofte noe i retur. Men det er faktisk alltid bedre å gi enn å motta. 

«Hvis du vil være glad, vær.»
Leo Tolstoy

Når jeg velter meg i tristhet er det fordi jeg velger det.  Så derfor velger jeg  å være glad i stedet.

«Fortell meg aldri at himmelen er grensen når det er fotspor på månen. «
Anonym

Dette er den virkelige verden og jeg er bare begrenset av hvor langt jeg tror at jeg kan nå. Så derfor sluttter jeg aldri å strekke meg etter drømmene mine.

«Alt er i orden til slutt, hvis det ikke er ok, så er det ikke slutten.» Anonym

Jeg skal aldri gi opp. Utfordringer er en del av livet, det jeg trenger å gjøre er å fortsette  å gå til alt faller på plass.

«Jeg gikk bort litt motløs, mens jeg tenkte,» Oh vell. Jeg kom en lang vei for å møte trollmannen fraOz, men jeg antar at jeg ikke vil. Sånn er livet.»
Anthony Kiedis

Hva gjør jeg midt i ensomhet, midt i frykt, midt i følelsen av å være misforstått og avvist?

Jeg går tilbake til sentrum. Går tilbake til hjertet mitt som jeg så møysommelig har vekket. Går inn. Går tilbake til mitt sentrum.

Hvordan gjør jeg det?

Står  stolt i meg selv.

Det dreier seg om det i meg, som jeg  elsker og feirer. Men det skiller meg også fra andre, gjør at jeg ikke «passer inn». Det kan få meg til å føle at jeg er feil. 

 Er tro mot mine verdier.

Det er noe jeg ikke kan kompromittere. Vil jeg endre hvem jeg er og hva jeg tror for å passe inn? Absolutt ikke. Det betyr at følelsene av isolasjon og å være forskjellig vil forbli. Til jeg eventuelt gjør noe med dem.

Jo dypere jeg går, jo mer alene er jeg.

Fordi hver vei er unik, jo mer dypt jeg beveger meg langs min personlig valgte vei, jo færre mennesker finner jeg i den bestemte retningen. Jeg befinner meg alene. Jeg kan kjenne meg ensom.  Men er det egentlig så farlig!

Er min egen beste venn.

Hvordan  tilbringer jeg dagene mine, hvilke tanker tenker jeg, ​​hvordan samhandler jeg med andre? Jeg må oppmuntre meg selv. Jeg må finne ut hvordan jeg skal være min egen beste venn.

Hva trenger jeg fra min beste venn?

Oppmuntring.

Jeg vil at min beste venn skal minne meg om at arbeidet mitt gjør en forskjell, at jeg forandrer liv og inspirerer andre.

Bokstavelig talt å være motløs betyr at jeg ikke har mot. Det betyr å mangle nærvær av sinn og ånd for å møte eventuelle problemer, eller utfordringer som ligger foran meg.

For å bli oppmuntret, må jeg handle «med» mot. Følelser til side, jeg må handle til tross for – og noen ganger møte  frykten og  reservasjonene mine. Uavhengig av kilden til motløshet, må jeg velge å handle med mot. Det betyr å handle i troen på at jeg skal lykkes og at ingen av mine anstrengelser er forgjeves.

«En lykkelig slutt. Huh. Jeg trodde det var derfor vi var her. Nå. Fem hundre år inn i  jordens fremtid. Så vi kunne begynne igjen, og leve lykkelig alltid. Det var ikke på den måten, var det? »
A.B. 

Bekreftelse.

Det hjelper å høre fra andre at jeg bidrar til deres liv. Jeg må bare se etter tegnene som jeg vet finnes. Men jeg kan også lage min egen bekreftelsesliste og komplimentere meg selv på slutten av hver dag.

 Veiledning.

Tegn er overalt. Muligheter for å endre meg vises hver dag. Jeg må bare være mer oppmerksom på dem. Jeg kan om jeg vil.

Kjærlighet.

Det vil være opp til meg. Jeg må elske meg selv. Jeg må feire mitt eget unike jeg. Jeg må godta meg selv for den herlige personen jeg er. Å elske meg selv er en hjørnestein for å føle meg hel.

Følge hjertet.

Å være motløs er å ikke å følge hjertet. Hjertet mitt er hvem jeg er. Jeg er motløs når jeg mister forbindelsen til mine lidenskaper. Det skjer over tid når jeg mangler det rette perspektivet på  tilbakeslagene og feilene mine. De er midlertidige og en del av  min prosess. Jeg må være villig til å gi hjertet mitt… mitt alt … igjen og igjen. Min overgivelse må være til prosessen, ikke til resultatene.

Forståelse.

Med selvbevissthet kommer forståelse. Forstå hva jeg trenger, hvorfor jeg trenger det, hvordan jeg kan få det, hva jeg kan endre. Bli tydelig på det jeg ikke har til hensikt å endre på og jobbe med.

 Å være på sporet.

Det kan referere til en bestemt trosretning eller sti. I medisin refererer det til organer som forholder seg til formål eller funksjon. Å være motløs betyr ganske enkelt å være borte fra hensikten ved å være på feil vei og ute av funksjon. Jeg må mestre et følelsesmessig fokus som informerer handlingene mine og prioriterer hvordan jeg bruker  tiden min.

Når  følelsene mine er i en tilstand av uten mot eller mangel, må jeg foreta handlinger som omdirigerer meg  til overflod. Overflod er rett og slett en bevissthet om hva jeg allerede har.

Tror jeg på meg selv? I så fall tar jeg skritt for å komme tilbake på sporet. 

 Jeg sier høyt:

«I dag velger jeg å leve i mot, og med hjertet, og å investere mine følelser i mennesker og ting som stemmer overens med mitt formål.»

Leve  i sentrum.

I mitt sentrum er fred, forståelse, oppmuntring, anerkjennelse, veiledning og kjærlighet. Alle er der inne i meg. Jeg henter dem gjennom selvfordypelse, meditasjon, oppmerksomhet, lesing og stillhet. For det meste stillhet. Jeg går inn, finner mitt senter og helbreder meg selv.

Jeg må gjøre alt jeg kan for å kjempe mot å være «avvist på grunn av» – mismot, motløshet og distraksjon. Hvis jeg mislykkes , risikerer jeg å leve uten å ha realisert potensialet mitt.

Klarer jeg å navigere disse emosjonelle landminene, kan jeg overvinne alle hindringer som kommer min vei.

Når jeg befinner meg i et av disse  tre områdene, betyr det at jeg lever i «mental mangel.» Det er viktig å motarbeide slike drømme -drepere, fordi om jeg ikke gjør det, vil jeg sabotere meg selv.

Jeg må forstå hva som virkelig skjer. Jeg må reagere med en holdning av overflod. Det allierer meg på nytt med min indre styrke. Det er mitt ansvar å bekjempe, planlegge og lage strategier for å nå det jeg drømmer om.

«Noen av menneskene vi  synes synd på, synes synd på oss for å tenke at de er de som burde synes synd på.»
Mokokoma Mokhonoana

Nå er spørsmålet hva gjør jeg? Jeg må lære begrepet «å falle fremover». Uansett hva som gjør meg motløs, så er å gjøre feil  en del av min suksesshistorie. Thomas Edison, mannen som ble kjent for å oppfinne lyspæren, mislyktes tusenvis av ganger før han endelig utviklet en som virket. Da han ble spurt om  sine feil, sa Edison:

«Jeg har ikke mislyktes. Jeg har nettopp funnet 10 000 måter som ikke vil fungere. «En  som nekter å gi opp vil alltid lykkes, til slutt.

Suksess er ikke lett! Jeg kan ikke stresse det nok. De som lykkes uten feil, har ikke lykkes, fordi vi lærer mest gjennom våre feil.
Å jobbe gjennom motløshet er aldri lett, og det tar tid. Noen ganger, mye tid.  Dag for dag ser jeg det gode som kommer ut av  det som var negativt. Til slutt vil jeg også se det gode som kommer ut av  «feilene» mine. Kanskje jeg også  må finne 10.000 forskjellige måter å ikke bygge en lyspære på før jeg lykkes.

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

I dag morges våknet jeg av at jeg drømte om dette visdomsordet. Det tar jeg som en påminnelse om at jeg skal våge å følge drømmene mine. Det er ikke farlig å miste bakkekontakten av og til.

Det kaller jeg magi. Det handler om å gå bak motløsheten min og inn  i mitt eget bankende, kjærlige, aldri sviktende hjerte. Det vet retningen jeg skal gå og har løsningene jeg trenger.

Magi, magi …..

«Mennesket er motløst av den mest urimelige selvfordømming. Vi forveksler ofte feil med å mislykkes, som jeg vet altfor godt. Den eneste veien tilbake fra en så dyster motløshet er å forme ydmykelse til ydmykhet, å strebe for alltid å triumfere over mørket mens du aldri glemmer at ære og skjønnhet er mer i å arbeide mot enn å vinne. Når det endelig kommer triumf, kan ikke vår innsats alene ha vunnet dagen uten den nåden som overgår all forståelse, og som vil, hvis vi tillater det, gi oss liv med mening. »
Dean Koontz

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Refleksjoner

 

«Frihet er å gi kjærlighet uten å ha noen bestemt grunn for det.»

I dag setter jeg sammen ulike tanker gjort over en periode. Merkelig egentlig hvordan de henger sammen som en rød tråd. I alle fall for meg. Kanskje du også finner den samme tråden?

«En usynlig rød tråd kobler de som er skjebnebestemt til å møtes, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Tråden kan strekkes eller floke seg til, men vil aldri brytes. »
Gammel kinesisk tro

Det er en stor forskjell mellom å gi opp og gi slipp.  Å gi opp betyr å gi etter for frykten. Med andre ord å la frykt og kamp få lov  til å begrense meg og holde meg fast. Gi slipp betyr å frigjøre meg fra noe som ikke lenger tjener meg. Det betyr å fjerne negative mennesker og tenkesett fra livet mitt, slik at jeg kan få plass til relasjoner og ideer som bidrar til at jeg skal ha det godt. Å gi opp reduserer livet mitt. Gi slipp styrker det. Å gi opp er å være fanget. Gi slipp er frigjøring. Å gi opp er nederlag. Gi slipp er egenomsorg.

«Hvis du er fanget mellom følelsene dine og hva andre mener er riktig, gå alltid for det som gjør deg glad. Med mindre du vil at alle skal være glade, bortsett fra deg.»

Det er ikke enkelt. Noen ganger møter jeg mennesker som rister på hodet av at jeg har gitt slipp. De mener at jeg har gitt opp og kaller meg svak fordi jeg ikke lenger vil delta på eller være i en sammenheng som jeg har vært en del av så lenge.

Heldigvis trenger jeg ikke tillatelse eller godkjenning for å leve livet på den måten som føles riktig for meg. Ingen har myndighet til å fortelle meg hvem jeg skal være eller hvordan jeg skal leve. Ingen får bestemme hvordan livet mitt skal se ut eller hvem som skal være en del av det. Ingen, andre enn jeg.

«Det eneste problemet vi egentlig har er å tro at vi ikke har lov til å ha problemer. Problemer fører oss til et høyere nivå. Møt og løs dem nå.»
Tony Robbins

Har du vært sammen med mennesker som bruker taushet som straff når de er uenige med deg? I så fall vet du hvor sårende og tøft det kan virke. Eller bruker du metoden selv?

Det er en defensiv taktikk som dessverre ofte blir tatt i bruk når vi føler oss angrepet. Forskning sier at det er en direkte sammenheng mellom tilbaketrekningen og hvordan vi opplever relasjonen til den vi blir taus overfor.

«Ikke la den mørke fortiden din blokkere lyset av glede i dag. Det som har skjedd er gjort. Slutt å gi tid til det som ikke lenger eksisterer, når det er så mye glede å finne her og nå.»
Karen Salmansohn

Tilbaketrekning når vi blir kritisert eller klaget på er en måte å unngå det vi opplever som en trussel, og er ofte et tegn på  ulykkelighet. Jo flere krav og klager vi blir møtt med, jo mer trekker vi oss bort.
Omtrent alle gjør det fra tid til annen, men det er mer av det i vanskelige relasjoner. Vi gjør det fordi vi ofte lurer oss selv til å tro at tausheten kan gi oss bedre selvstendighet, kontroll eller avstand til det som sårer oss.

Når vi trekker oss tilbake inn i taushet og «furter» fordi vi forventer at andre skal forstå og lese tankene våre blir vi lett ulykkelige. Bruker vi tausheten som en måte å unngå å håndtere kritikk på, vil det garantert føre til dårlig kommunikasjon, og til slutt et ulykkelig forhold til den det gjelder.

«Du kan ikke overbevise noen til å se noe som de ikke ønsker å se, uansett hvor mye du vet det ville forbedre deres liv. Du må elske og akseptere dem akkurat som de er i dag. Hvis du ikke kan gjøre det, må du la dem gå for å finne sin egen måte, i sin egen tid, hvis de noen gang velger å gjøre det.
Ellers vil du gi dem makt over din lykke, også. »
Doe Zantamata

Her er prosessen jeg bruker når jeg trenger å tilgi eller se med nye øyne på noen som har såret meg eller som jeg opplever vil meg vondt. Den hjelper meg gjennom de negative følelsene og til å gi slipp på fiendtligheten jeg kjenner på.

Lukk øynene og ta flere kraftige pust til du kjenner det helt ned i magen.

Se for deg den  som har såret deg og legg merke til hvordan du føler deg. Er musklene spente? Slår hjertet ditt raskt? Er det en tetthet i brystet? Har hjernen din begynt å rase?

Tenk på om du tjener på å holde på dette naget. Er det riktig? Vil du at den andre skal lide? Ønsker du at vedkommende skal forstå og vite at det var galt?

Deretter tenker du på omkostningene ved å holde på denne smerten. Vær spesielt oppmerksom på hva det betyr for helsen din og det å ha fred i sinnet. Tenk på hvordan sinne hindrer deg fra å være den du ønsker å være.

Ta en beslutning om å gi slipp på det som plager deg. Gjør det for deg, og som en måte å ikke slippe mer sinne ut i verden.

Nå forestiller du deg noen du elsker, eller et sted som gir deg fred. Inhaler denne følelsen av kjærlighet og fred, og når du puster ut, gi bevisst slipp på smerten din.
Gjenta dette. Innhaler kjærlighet eller fred, pust ut harme.

Hvis den du er sint på fortsetter med å dukke opp i sinnet ditt, pust inn kjærlighet og deretter send vedkommende medfølelse mens du puster ut. Forestill deg å ha ro og fred.

Endelig fokuser på hjertet, og mens du inhalerer sender du hjertet ditt litt kjærlighet og medfølelse. Mens du puster ut gi slipp på det som kjennes fastlåst.

Gjenta denne øvelsen hver dag til du ikke lenger føler sinne når du tenker på den som har såret deg.

Jeg tror at jo mer fred vi finner i oss selv, jo mer fred er vi  i stand til å sende ut i verden.

«Hvis vi kunne endre oss selv, ville forholdene i verden også endre seg. Slik en mann endrer sin egen natur, slik endrer verden sin holdning mot ham. … Vi trenger ikke vente for å se hva andre gjør. »
Gandhi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sjalusi og misunnelse

 

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

Har du kjent på sjalusi? Det er ingen god følelse. Det er en følelse der du er redd for å miste det du har til andre. Du er redd for at noen tar det fra deg. Dermed blir du stående tilbake helt alene uten det du så gjerne skulle ha hatt. Eller du begjærer noe andre har, så sterkt at du er villig til å gjøre hva du kan for å få det, selv om det er på bekostning av andre. For du mener eller ønsker at det jo egentlig skulle ha vært du som hadde det i utgangspunktet. Det er en destruktiv følelse som bygger på alt annet enn kjærlighet.

Sjalusi som de fleste andre følelser kommer innenfra.

En stor del av problemet ligger i deg og ikke i den du er sjalu på. Mulige bakenforliggende årsaker til sjalusi kan være:

Mangel på selvtillit

Den viktigste årsaken til følelser av sjalusi, er tvil om dine evner eller ferdigheter. Hvis du var ett hundre prosent sikker på deg selv, ville du aldri kjent på følelser av sjalusi.

Dårlig selvbilde

Å ha et dårlig selvbilde er en annen årsak til sjalusi. Hvis du mener at du ser stygg ut, eller at andre er flinkere, mer verdt,  eller mer populære enn deg, er sjansene for at du kommer til å oppleve følelsen av sjalusi når du møter noen som har det du mener du ikke har.

Frykt

En av de grunnleggende årsakene bak sjalusi er frykt. Denne frykten kan være en frykt for å havne alene, frykt for å bli avvist eller en frykt for å miste kjærligheten til en du elsker.

Utrygghet

Følelser av utrygghet er et resultat av de to tidligere nevnte årsaker. Et dårlig selvbilde og mangel på selvtillit kan resultere i at du føler deg usikker på en relasjon, og dette kan være en sterk grunn som kan gjøre deg sjalu.

Intensiteten av sjalusi varierer i forhold til situasjonen.

Hvis du misliker noen, så er det mer  sannsynlig  at du vil føle deg mer sjalu dersom vedkommende lykkes i å oppnå noe som du ikke har klart. Mindre hat, mindre sjalusi. Dersom en som du virkelig liker, oppnår noe du selv ønsker deg, så vil du mest sansynlig ikke føle sjalusi overfor vedkommende i det hele tatt.

Sjalusi fører ofte til at den som er sjalu prøver å innvadere private rom for å kontrollere og hindre at andre slipper til.  Du kontrollerer en venn, en kjæreste fordi du er redd for å bli sviktet. Du ser at andre kan ta noe fra deg og dermed følger du med på alt som skjer. Det alene kan føre til at du blir forlatt. Ingen liker å oppleve manglende tillit eller å bli kontrollert. Det eneste sjalusi er i stand til å gjøre, er å gjøre at du føler deg elendig, ødelegge relasjoner eller bare fylle hjertet ditt med hat.

Om du skulle kjenne på sjalusi, ikke gå og før kamper med andre og skyld på ytre faktorer. I stedet løs problemene og følelsene av sjalusi vil forsvinne. Det handler i stor grad om å være ærlig med seg selv og ta opp det som plager deg med den det gjelder. Da vil som oftest de vonde følelsene forsvinne av seg selv.

Misunnelse er en annen følelse som ofte overlapper følelsen sjalusi. Men den kan være noe annerledes.

Både sjalusi og misunnelse har et agg til noen i seg, og begge innehar et ønske om å ha eller eie noe(n). Faktisk ser den katolske kirke på misunnelse som en av de syv dødssyndene. Fordi det er en destruktiv og negativ følelse som fjerner oss fra kjærlighetens grunnleggende kjerne, nemlig å ville hverandre bare godt.

I noen sammenhenger kan de likevel ikke brukes om hverandre.

Å være sjalu  er «å ville ha noe for seg selv», mens å være misunnelig er «å ikke unne en annen noe» eller «å ville ha noe som en annen har». Av og til er det derfor mulig å bruke både sjalu og misunnelig i samme betydning. Men dersom det er snakk om å verne nidkjært om noe(n) en selv alt har, eller føler et slags eierskap til, kan vi bare bruke ordet sjalu.

Dersom jeg gir noe til et av barna mine, kan de andre barna bli misunnelige. De vil ha det samme selv. Dersom også det personlige forholdet mellom søsken blir trukket inn, er det også mulig å bruke sjalu i en slik sammenheng.

Begge begrepene er negative. Likevel tenker jeg at misunnelse også kan brukes, i alle fall delvis positivt. Sjalusi kan derimot aldri være positiv, fordi den er utelukkende negativ og destruktiv.  Når jeg opplever at andre er flinkere enn meg, kan jeg bli misunnelig på en positiv måte. Hvorfor? Fordi det ansporer meg til å prøve å bli like flink, eller jeg rådfører meg med den som har oppnådd det jeg ønsker meg for å lære.  Da unner jeg den andre suksessen, og gjør mitt beste for å bli like flink, eller oppnå det samme eller noe annet.

Det beste er å glede seg over andres suksess. Ofte blir det en motivasjonsfaktor for meg og min egen innsats for å nå mine mål. Når andre kan, kan jeg også …….

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre hva du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke du kan gjøre noe galt.»
Ella Fitzgerald

Før var jeg mange ganger misunnelig på andres suksess. Jeg følte at jeg aldri kunne få det samme eller bli like flink. Det ga meg en mindreverdighetsfølelse.

Sjalu kan jeg derimot ikke huske at jeg har vær siden jeg var liten jente. Det fortelles at jeg dyttet barnevogna med min babybror utfor en bratt bakke. Angivelig var det fordi jeg var sjalu på han og ønsket han bort, fordi han tok oppmerksomheten som jeg mente rettmessig var min. En slik følelse kan jeg forstå. Selv om jeg ikke husker episoden, kan jeg levende forestille meg  beveggrunnene mine. Ansvaret legger jeg helt og holdent på de voksne. De hadde så klart ikke evnet å ta vare på meg slik jeg trengte, da jeg måtte vike plassen for en lillebror. Jeg var tross alt ikke mer enn  litt over to år. I min verden hadde han tatt fra meg noe som betydde alt for meg.
Jeg forstår at min egen utrygghet i barndommen og som ung kan skyldes at jeg var fratatt noe som jeg mente var uerstattelig, nemlig å bli sett av de voksne som omga meg. De evnet ikke se meg slik jeg trengte og stilte for store krav til meg. Det fikk meg til å trekke meg bort fra andre og inn i meg selv. Det førte til at jeg ble værende på utsiden av et felleskap og misunnelse overfor det jeg ikke klarte å oppnå fylte meg.

«Et menneske som ikke kjenner sitt eget verd eller har indre sikkerhet har liten kontakt med sin egen kjerne. Hun kan være som et egg. Skallet er hardt og slipper verken noe inn eller ut. Hun mener at skallet beskytter henne, men når hun faller, knuses skallet og alt renner ut.

Et menneske som kjenner seg verdifull og har en indre sikkerhet har en solid kjerne, som en fersken. Huden hennes er myk og innbydende, og når hun faller, får hun sikkert merker i skallet, men kjernen vil forbli hel.»

Heldigvis har jeg bearbeidet disse følelsene og pr. dags dato kjenner jeg verken sjalusi eller misunnelse lenger. Det er fordi jeg har funnet inn til min egen sannhet og lært å elske meg selv. Det har ført til at jeg kan glede meg over andres seire og heie dem videre fremover. Det ansporer meg  også til å gjøre en ekstra innsats for å  kunne oppnå det samme, eller noe annet som jeg ønsker meg.

Noen ganger har jeg kjent på savnet av å ikke ha nære bånd til et annet menneske, til en kjæreste. Jeg har kjent på smerten når en jeg drømmer om eller har en relasjon til, ikke vil ha meg eller finner seg en annen. Jeg kjenner på min egen mislykkethet. Til tross for slike følelser som er smertefulle, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gleder meg over den andres lykke.  Når jeg elsker en annen, er mitt høyeste ønske at vedkommende skal være lykkelig. Er det med en annne enn meg, er det trist for meg, men for den det gjelder er det selvsagt godt. Derfor må jeg glede meg over den andres lykke. Ekte kjærlighet  handler om å se hva den andre trenger og kunne trekke meg tilbake om det ikke er meg som får den ønskede oppmerksomheten. Slik er det bare. Det er ikke å være martyr. Det er sann kjærlighet. Kjærlighet kan bare gis, den krever ikke kjærlighet tilbake.

 «Ikke forhast deg: Det som egentlig er viktig finner alltid en måte å avsløre seg selv på.»
Paulo Coelho

Du må ha tro. Uansett hvor dyp avgrunn eller hvor kraftige stormer du står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, et øyeblikk eller umiddelbart. Det handler om å holde ut og vite  fra dypet av hjertet at  situasjonen slik den er vil gå over.

Jeg tenker at det er viktig å tenke over noen leveregler for å ikke falle i fellen til sjalusi og misunnelse.

Det handler om å omgi seg med posive mennesker så langt mulig. Dette kan høres ut som en selvfølge, men det er likevel viktig å merke seg. Vi er direkte påvirket av miljøet rundt oss, og det inkluderer menneskene rundt oss. Hvis du er i godt selskap, er følelsene dine det også. Så enkelt er det.
Men det er også viktig å være god støtte for andre. Det skaper en trygg følelse for alle parter. Det handler om å glede seg over andres suksess i livet.

«En annens suksess betyr ikke at du har sviktet.»
Richard Smith, Ph.D

Når vi er sikre på hvem vi er, ønsker vi ikke andres liv. Vi ønsker å leve vårt eget.

Hvis du har en takknemlig holdning, kommer du til å være mindre fokusert på hva andre har og det er mindre sannsynlighet for at du vil være ulykkelig på grunn av misunnelse.»
Richard Smith

Takknemlighet

Takknemlig er en følelse som hindrer oss i å se på det andre har. Det er nok å se på det en har og være takknemlig for det. Hva hjelper det å misunne andre? Det gir bare vonde følelser. Takknemlighet derimot beriker livet, og skaper glede og mot til å fortsette livsferden.

Når vi søker misunnelse, er vi fanget i den samme syklusen som  avhengighet er. Vi søker noe utenfor oss selv og glemmer å se innover. Jeg tror noen ganger at ugjennomtekte ambisjoner er drevet av usikkerhet. Å sammenligne seg med andre skaper ofte negativitet, og misunnelse og sjalusi.

«Sammenligning stjeler glede.»
Theodore Roosevel

Hvis du stadig sammenligner livet ditt mot andres, er sjansen stor for at du vil finne noe å henge deg opp i. I stedet, bare fokuser på det positive i ditt liv og i andres liv.

Det vil alltid  være noe som er bedre enn det du har. Misunnelse er egentlig persepsjon. Ingenting som du har, får deg til å føle deg bra hvis du stadig tenker at det er noe annet som er bedre. Ikke fokuser på sammenligninger.

«Vi vil ikke slutte å leke fordi vi blir gamle, vi blir gamle fordi vi slutter å leke.»
George Bernard Shaw

Jeg vil nyte livet og glede meg over alt det gir meg, uansett hva det måtte være. Livet er for verdifullt til å brukes på å misunne andre eller være sjalu på dem.  Alt jeg trenger finnes i mitt eget hjerte. Det renner over av takknemlighet og glede over å være til. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at alt er vell i min verden.

Selv på dager da jeg opplever motgang og det jeg drømmer om er langt borte, vet jeg at jeg må leve mitt liv. Et liv som jeg ikke vil bytte bort mot noe.

«Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet, hos naboen.»

Det jeg trenger kommer til meg med et åpent hjerte. Det nytter ikke å begjære noe som ikke er mitt eller ikke vil være mitt lenger. Det må komme til meg eller gis  meg frivillig.

«Jeg vet at alt jeg trenger, kommer til meg til rett tid og på rett sted.«

Selvsagt skal jeg ikke sette meg ned med hendene i fanget og vente på at det jeg ønsker meg skal falle ned  i fanget på meg. Jeg må gjøre en innsats på en rettskaffen måte for å oppnå det. Med hard arbeid og tålmodighet vil jeg høste i forhold til det jeg sådde. Slik er det bare. Misunnelse og sjalusi ødelegger for både min egen og andres livsprosess. Og slik vil ikke jeg ha det.

Jeg vil leve mitt liv og ta mine valg. Du lever ditt liv og tar dine valg.  Misunnelse og sjalusi hører ikke hjemme mellom oss. Sammen kan vi støtte hverandre og bygge hverandre opp i tillitt og omsorg for hverandre. Først da blir livet positivt og rikt. Det handler om gjensidig respekt for hverandres særegenheter som selvstendige og frie mennesker. Der hører ikke sjalusi og misunnelse hjemme.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Å dyrke frem lykke

 

«Du vil aldri bli lykkelig hvis du fortsetter å søke etter hva lykke består av. Du vil aldri leve hvis du jakter på meningen med livet.»
Albert Camus

I dag har jeg oversatt en artikkel om lykke som amerikaneren Paul Nelson, Coach og psykolog har skrevet. Ta deg tid til å lese den. Du kan få mange gode tips om hvordan du kan dyrke frem lykke i livet ditt.

«Du ble født til å være lykkelig. Faktisk har alle en dypt plantet impuls om å blomstre og bli et  strålende, glad, ekstatisk menneske.

Så hvorfor alle de dystre ansiktene?

Lykken har hatt vår oppmerksomhet i tusenvis av år, men først nylig har  positivitet fått fokus fra forskere. Vi begynner å se dypere inn i de grunnleggende årsakene til glede og forstå vitenskapen om ekte lykke. Hvordan den utvikler seg, hvorfor den går tapt, og hva som kan gjøres for å gjenvinne og opprettholde den.

Studier fra nevrovitenskap viser at lykke er kablet inne i hjernen vår. Som en eikenøtt holder løftet om en gigantisk eik, er barnets hjerne fullpakket med lykke potensiale, klar til å vokse inn i et liv med oppbyggende latter, glede og lykke. Men som alle hjernefunksjoner, hvis vi ikke stimulerer vårt lykke potensiale tidlig og ofte, risikerer vi å miste kapasitet. Hvis vårt latente potensiale for glede blir oversett eller bare marginalt fremkalt, kan vi aldri vite hva det vil si å føle oss virkelig glad, dypt forbundet, lidenskapelig forelsket, eller vilt euforisk.

Men her er den gode nyheten. Forskning viser også at hjernen vår har en bemerkelsesverdig evne til å skape nye nevrale nettverk. Gitt den rette typen oppmerksomhet og berikende miljø, kan vår hjerne bli » koblet om «, slik at spesifikke funksjoner som bestemmer hvordan vi tenker, føler og ler kan gjenvinnes og bli forbedret.

For at lykke skal blomstre, må den være velholdt fra en skjør trang, gjennom trygg uavhengighet, til den ultimate blomstring av sitt fulle potensiale. Men hvordan kan vi føle glede hvis den aldri har vært næret i livet vårt? Hvordan kan vi øke vår lykkefølelse uten å bruke vanedannende legemidler, medisiner fulle av bivirkninger, eller risikabell spennings søking? Og hva skal til for å nå høyden av nytelse, ekstase, som har vært inspirasjon for utallige diktere, mystikere og elskere over hele verden?

Tips for hagearbeidet.

Om det fantes en enkel veiledning om hagearbeid tips for dyrking av lykke, må du lese om den grunnleggende kunsten og vitenskapen om et gledefylt liv. Du vil lære hvordan spesifikke metoder for å fremme glede er spredt mellom ulike disipliner og tradisjoner rundt om i verden, noen dateres tilbake hundrevis av år. Du vil se hvordan noen helt naturlige metoder for å oppnå topp opplevelser av lykke og glede ofte er gjemt i ukjente begreper eller konsepter som du kanskje trenger litt hjelp til å oversette og tid til å mestre. Denne lille lomme guiden vil illustrere noen  grunnleggende teknikker for å dyrke og opprettholde lykke:

  • Dyrk grøden

Først, hvis du forventer å høste gevinsten av en glad natur, må du delta i den fysiske kroppen med den samme grad av kunnskap , omsorg og oppmerksomhet som en gartner bruker til å dyrke vakre blomster eller deilige frukter. Du kan begynne med »å dyrke grøden «, det vil si å lære å understøtte og forbedre fysiske tilstander i kroppen din som skaper et fruktbart miljø for dyrking av positive fysiske, emosjonelle og mentale tilstander.

Som alle levende skapninger, trenger du tilstrekkelig eksponering for sollys, tilstrekkelig oksygen og fuktighet, og rette mengder av vitaminer, mineraler, aminosyrer, fett og andre næringsstoffer for å leve et sunt og lykkelig liv. I tillegg til å spise riktig og målrettet, kan bruk av  kosttilskudd bidra med næring til kroppen mens det stimulerer hormoner og peptider i hjernen som gjør at du kjenner deg bra.

Ved å sørge for at kroppen din er utstyrt med den rette typen næring, vil du maksimere det interne forsvaret mot sykdom, holde kroppen gående, forbedre kognitive evner, øke humøret, og forbedre din optimisme. Lykke vil langt mer sannsynlig slå rot og blomstre i denne typen pleiet miljø.

  • Dyrk din positivitet

Akkurat som å dyrke en hage med et rikt utvalg av utsøkte blomster, kan du engasjere deg i aktiviteter som kontinuerlig fyller din indre hage med et bredt spekter av positivitet, fra optimisme til ren glede. For eksempel er fysisk trening en utmerket måte å fremme en økt følelse av vitalitet og tilfredshet i livet ditt. Når du svømmer, jogger eller spille tennis holder du ikke bare kroppen frisk, men du stimulere også hjernens belønnings senter, og vekker til live din følelse av glede.

Når du fordyper deg i ekspressiv kunst som poesi, dans, musikk, øker du ikke bare «feel- good» hormoner, men ofte fortaper du  deg i øyeblikket og åpner for opplevelsen av «flyt».  Humor og lekenhet spiller også en viktig rolle i å realisere glede og lykke. Ved å dyrke din positivitet, vil du føle deg mer våken, mer levende og mer entusiastisk. Men hvis du ignorerer din glade natur, og behandler den  med sårede følelser og negative tanker som ugress i en forsømt hage, kan de raskt kvele din evne til å føle deg munter, glad og frodig.

  • Mat din bevissthet

Lykken har en sterk impuls til å vokse spontant og det er behov for frihet til å slippe den frem. Men når vi klamrer oss til begrensede oppfatninger av oss selv og verden i et forsøk på å finne mening i det hele tatt, skaper vi psykologiske og følelsesmessige barrierer som ofte hindrer oss fra å blomstre. For å vokse, må du gi slipp. Men for å gi slipp, må du først se hva du henger fast i! Det er derfor dyrking av «tilstedeværelse» blir kritisk for å pleie en mer glad natur. Ved å fore din bevissthet med tilstedeværelse praksis, oppnår du flere viktige mål :

Først må du lære å slappe av, slappe helt av. Med tiden kan du ta en herlig ferie når og hvor du vil.

Dernest betyr tilstedeværelse at du utvikler evnen til å gjenkjenne øyeblikk til øyeblikk kaskader av tanker, følelser og begjær som holder deg avledet.  Ofte begraver de deg i en hengemyr av bekymring, nød og uro. Ved å fore din bevissthet, skaper du deg en viktig ferdighet som gjør at du kan lettere identifisere og gi slipp på det som ødelegger din oppmerksomhet, kveler din vekst, og hindrer deg fra å leve mer strålende.

For det tredje spiller tilstedeværelse en sentral rolle i å åpne deg opp for «flyt» , slik at din sanne natur kan blomstre.

  • Følg lyset

Akkurat som plantene viser en naturlig, oppadgående vekst mot solen er kilden til vitalitet og liv,  har mennesker også en medfødt tendens til å søke ut og følge positive, livsbejaende ideer og bilder. Disse tar mange former som drømmer, karrieremål, kulturelle og politiske helter, eventyr med en lykkelig slutt, og episke mytologier som kaller oss til et høyere formål.

Å visualisere din  best mulig fremtid kan hjelpe til med å fore og nære positive bilder av deg selv som et helhet, sunt, strålende og vakkert menneske. Å visualisere på denne måten kan bidra til nye forbindelser i hjernen, noe som skaper nye nevrale nettverk som støtter atferdsendringer, nødvendig for å leve et sunnere og lykkeligere liv. Å se for deg et strålende bilde av deg selv, et bilde beriket med daglige affirmasjoner, takknemlighets praksis, og andre positivitet øvelser, kan også tjene som et kraftig fyrtårn og veilede deg langs veien til et godt liv. Det kan varme hjertet ditt og gi deg håp, uansett hvor kaldt og mørkt livet kan virke.

  • Øk din sensualitet

Våre sinn / kropp har utviklet seg til et utsøkt utvalg av sanseorganer og raffinerte former for bevissthet. Vi både føler og vet at vi føler. Som en sjelden orkidé , er dette høyeste orden, det mest distinkte uttrykk for vår arts unikhet og skjønnhet Den gir oss den noble evnen til å oppfatte slike raffinerte følelser som empati, medfølelse og kjærlighet. Ved å leve i kontakt med kroppen din, lekent stimulere sansene og engasjere deg i verden på måter som naturlig stimulerer din nytelse, kan du sikre at din orden fortsetter å trives. Massasje, for eksempel, er en perfekt måte å pirre sansene dine og skru på hjernen med glede.

Et virtuelt mirakel for å høyne sensualitet, massasje eller en form for kjærlig berøring kan umiddelbart øke nivået av oksytocin i blodet. Det er et kraftig hormon som gjør oss nærmere hverandre og mer kjærlige. Andre aktiviteter som fremmer sensualitet kan være å bruke røkelse og blomster dufter i hjemmet, lytte til avslappende musikk, og nyte god mat. Med økt sensualitet, begynner du å oppleve deg selv som en frodig hage med erotiske herligheter, snarere enn en mekanisk innretning bygget bare for praktisk bruk. Du kan også myke opp grensene for «deg selv» og «andre» , som fører til mer intimitet i dine relasjoner og en dypere forening med elskeren din, som fører til enda mer ekstatiske tilstander av kjærlighetsakten.

  • Føl lykken

Men blomstring av lykke inn i ekstase, som er det fulle uttrykk for en glad natur, krever mer enn en stimulerende massasje. Du må åpne opp for å flyte. Tilstanden flyt oppstår med en målbevisst innlevelse i øyeblikket så intens at du mister din faste følelse av deg selv og fusjonerer med en uendelig følelse av enhet. Denne sammenslåingen genererer en dyp følelse av fred, overveldende glede, en rus. Munker og mystikere bruker begrepet «ekstatisk union»  for å beskrive denne økte tilstanden av tilstedeværelse (ekstase betyr» å stå utenfor det vanlige selvet».) Dette er grunnlaget for kontemplativ praksis som sentrer oss i øyeblikket, slik som meditasjon, bønn, yoga m.m., spiller en så viktig rolle i de fleste åndelige tradisjoner.

Men strømmen er ikke begrenset innenfor murene til ashrams og klostre. Flyt kan forekomme i alle typer sammenhenger der vi lidenskapelig engasjerer oss i øyeblikket som gjennom kunst, i idrett, med fotturer i skogen, og i ulike aktiviteter på jobb, hjemme og i lek. Konseptet med flyten ble utviklet av forskere ved University of Chicago da de begynte å studere kunstnere som ofte blir så oppslukt i øyeblikket at de ser bort fra sitt behov for mat, vann og til og med søvn. Noen historikere mener at Michelangelo malte taket i det sixtinske kapell i en flyt tilstand. I sport, passer begrepet «å være i sonen » Under en atletisk ytelse er flyten erfaring. Mange musikere og dansere, spesielt improvisatoriske solister, opptrer i en slik ekstatisk tilstand. Og flyt er absolutt den opplevelsen som elskere kjenner så godt og poeter dveler så ømt ved :

«Som elva overgir seg til havet, det som er inni meg beveger seg inni deg.»
Kabir

Jo mer bevisstheten er åpnet for øyeblikket og du har den dypere forbindelsen med kilden til naturen selv, jo mer sannsynlig er det at du vil blomstre som det lykksalige vesen du er ment å være.

  • Utstrål din skjønnhet

Hver blomst har sin egen unike sett av funksjoner som uttrykker dens skjønnhet. Noen avgir en delikat duft. Andre utstråler en strålende farge. Når du dyrker en glad natur, vil karakterstyrker som sympati, nestekjærlighet, og vennlighet naturlig blomstre inne i deg, slik at du kan uttrykke en rik duft av ubetinget kjærlighet, glede og lykke. Folk som utstråler en slik skjønnhet er ofte sagt å ha hjertet med seg fordi de gjør verden til et mer medfølende, fredelig og inspirerende sted å leve. Men så begynner noe enda mer ekstraordinært å skje. Når du uselvisk deler dine gaver med andre, er du naturligvis fylt med en spesiell glede eller oppstemthet. Den typen som bare kommer med den dype erkjennelsen av at, til tross for våre forskjeller, er vi alle deler et felles bånd. Jesus oppfordret denne lykksalig utveksling med  sine ord:

«Det er saligere å gi enn å få.«

Og velvillig glede er en av de fire grunnleggende dyder undervist av Buddha.

Vår fragmenterte, fartsfylt kultur gjør det vanskelig å utvikle og vedlikeholde ekte lykke. Men hvis du bruker en opplyst tilnærming til å dyrke din gledelige natur, kan du nyte fruktene av ditt arbeid ved å leve et liv fullt av optimisme, glede og nytelse. Ved å nøye pleie din indre hage og  øke ekstasen, kan du også komme til å kjenne det fulle uttrykket for deg selv som et ekstatisk menneske og fritt oppleve sødmen som livet har å by på her og nå.

  • Avdekk dine naturlige gaver

Hvis du er som folk flest, har du sannsynligvis fokusert nesten all din oppmerksomhet på hva som er galt med deg selv, dine problemer, kamper, og stressfaktorer, og mistet av syne hva som er edelt og godt hos deg selv. På en måte, har du latt ugresset få lov til å ta over den nydelige hagen som du har inne i deg!

Når du retter fokus på hva som er best for deg som menneske og skifter fokus fra hva som er galt til hva som er dine styrker, vil ditt liv nesten umiddelbart snu seg til det bedre . En god måte å starte å heve ekstasen på, er å identifisere de karakter- styrker som allerede er en viktig del av din natur. Dette er dine «naturlige gaver «, de noen ganger skjulte kreftene i deg som til slutt gir livet mening og mål for å din lykke. Når du har funnet dem, kan du bruke disse styrkene mer proaktivt i livet ditt – for å hjelpe både deg selv og andre.»

Håper du. som jeg har hatt glede av å lese denne artikkelen. For meg gir den rom for ettertanke.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/