Stikkordarkiv: balanse

Livsvisdom

Et modig hjerte

Legg igjen en kommentar

Livet er ikke et angrep på deg. Ikke bli såret av det som skjer rundt deg. Tenk heller på hvordan du kan reagere på en positiv og kreativ måte. Lag deg prioriteringer på de ulike områdene av livet, som helse, relasjoner, osv. Velg det som gjør deg glad, det som er viktig for deg, ikke det du tror blir krevd av deg. Er fred viktig, ikke begynn en krangel, men snu deg bort fra det som provoserer deg.  Ta deg tid til å leve åpent og sant.

«Når du lar dine veier være lys går du høyt.»
Raphael Zernoff

Hvordan kan du forvandle det som sliter deg ut i livet til en naturlige tilstand av glede. Det som trykker deg ned kommer fra  tilknytningen din til tidligere smerte og traumer, samt angst og frykt for fremtiden. Når du lever bevisst i øyeblikket, finner du at du ikke trenger å gjøre noe for å gi slipp på  smerte og frykt. De gir slipp på deg. Din naturlige tilstand av balanse i livet er glede og ro.

«Lykken er ikke et spørsmål om intensitet, men om balanse, orden, rytme og harmoni.»
Thomas Merton

Når du handler fra en følelse av mangel, er du ute av balanse og  sitter fast i de gamle  vanene dine. Vaner som har gitt deg mye smerte. Men følelser er ment å flyte fritt, å stige og falle uten å bli holdt. I stillhet faller du til ro, gir slipp på negative vaner, gamle minner og  emosjonell bagasje. Det skjer naturlig.

Ta gjerne avstand fra handlingene, men ikke den som utfører dem, deg selv inkludert.

Du finner mer og mer frem til ditt eget kloke hjerte. Det er ditt eget opprinnelige deg. Du finner det gjennom stillhet. Det handler om å ta avgjørelser fundert på det som kjennes rett for deg, vise toleranse og forstå, men ikke nødvendigvis akseptere.

Livet går opp og ned. Slik er det bare, uten at du trenger å se på det som skjer som en straff eller en belønning.  Husk på  det gode, men glem det vonde. Minn deg på at ikke noe er galt eller rett, bare forskjellig. Alt handler om prioriteringer og de verdiene du vil bygge livet ditt på. Fokuser  på det som gir deg mest kjærlighet og velg det. Og aldri, aldri glem å tilgi både deg selv og andre, uansett hva det er.

«Vi vandrer for distraksjon, men vi reiser for oppfyllelse.»
Hilaire Belloc

Du kan føle forskjellen mellom tomhet og helhet, og det er denne erfaringen som tillater deg å bli klar over og bevisst de ulike livsstilsvalgene dine. Det finnes mange typer sult, men bare en tilstand av tilfredshet. Når du gir deg selv det du virkelig ønsker og trenger, opphører usunne vaner å være et problem. Usunne vaner kan være så mangt, overspising, shopping, sex, syting, spilling, tilbaketrukkethet, arbeidsnarkomani osv. i det uendelige.
I stedet for å kjempe mot en vane som alltid kjemper tilbake, spør deg selv: «Hva er jeg sulten på akkurat nå?» Og deretter søk å tilfredsstille  sulten direkte.

«Når du trenger å repareres, er ofte reparasjonen i deg.»
Ashok Kallarakkal

Det er fordi du er kilden til din egen indre helbredelse. Når et behov ikke blir oppfylt, ber kroppen om tilfredstillelse. Når du ikke er deg behovet bevisst, tyr du gjerne til andre måter å tilfredstille deg på. Mentalt er du sulten på nærende opplevelser. Hvis du er følelsesmessig i balanse, stopper de fysiske behovene også. Du kan imidlertid ikke endre det du ikke er klar over. Dette betyr at du må koble deg til et reelt behov som faktisk kan gjøre deg fornøyd.

Når du bruker egenomsorg på dine virkelige behov, blir livet mye lettere.

Du forbrenner alt du møter, både fysisk og følelsesmessig, så hver erfaring blir en del av sinnet og kroppen din.

Negative erfaringer metaboliseres annerledes enn positive erfaringer. Hvis du overbelaster systemet ditt med negative innspill, går det ut av balanse. Slik det har gjort for deg over lang, lang tid.

«Veien til helse for alle går gjennom moderasjon, harmoni, og en sunn sjel i et sunt legeme.»
Jostein Gaarder

Hvis du i stedet ser positive muligheter, blir de et springbrett til velvære, et høyere energinivå og bedre helse. Noen erfaringer gjør at du føler deg lettere fysisk og følelsesmessig. Slike positive erfaringer kan være latter, samvær med en du er glad i, lytte til musikk, lese en bok eller  skjønnheten i naturen. Eller kanskje det er noe helt annet for deg. Hva vet jeg.

Positive innspill styrker deg på alle nivåer, noe som gjør det mye lettere å bli kvitt det negative som tynger deg ned.

Selv om du forstår at balanse er nødvendig, vil den unnvike deg hvis du nærmer deg balanse med ulike deler av  livet ditt hver for seg.

Det handler om å finne frem til det modige hjertet ditt. Det hele hjertet ditt.

«Å få hvert øyeblikk til å telle positivt er alt livet krever fra deg.»
Edmond Mbiaka

Fordi alle bitene henger sammen. Det eneste som kan føre deg fremover er å se på deg selv som et hele.  Målet er balanse i sinn, kropp og sjel. Du kan ikke oppnå det ved å kjempe, med stor innsats, disiplin, bekymring  eller slåss mot deg selv. Total balanse er kun oppnåelig ved å gå til stedet for total balanse, som er den du er bak alle maskene.

I stillheten, finner du det du søker, og i det du praktiserer det, vil du identifisere deg med det mer og mer.

Husk at du har mer enn fem sanser. Bruk også den 6. sansen din. Du har den om du lytter til hjertet ditt. Ha mot til å følge det uansett hva. Motet ditt forandrer vibrasjonene rundt deg og du blir ikke møtt med så mye motstand når du våger å gå der hjertet leder deg. Ikke trekk  deg tilbake når du blir utfordret. Hold fokus på målet, ikke la deg bli forstyrret. Du er beskyttet. Gled deg over å ha et slikt hjerte, pust dypt inn når du blir redd og si aaaaa. Kjenner du hvordan stresset og nedstemtheten fordufter og går i oppløsning?

Etter hvert oppdager du at du var hel hele tiden. Du åpner hjertet ditt, og finner magien som finnes i å overgi deg til kjærligheten.

Magi, magi, magi …..

Besøk siden min påFB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Lærdom

Legg igjen en kommentar

«Krigsskipet pløyer bølgene, men ingen hånd griper roret, ingen ror en åre. Å sjømann, overgi deg til mysteriet. Alt annet følger.»
Ehwaz

I går gikk jeg en lang og herlig tur i skogen. Jeg forvillet meg inn på en liten vei omgitt av hytter. Lengs borte i området, inntil et steingjerde sto en vakker stor råbukk. Den sto så stille, at jeg trodde en av hytteeierne hadde fått skjært den ut i tre, som et totem for eiendommen sin. Dessverre ble jeg så fasinert av synet  av den vakre bukken at jeg glemte å ta bilder.

Jeg vet ikke helt hva det er som fasinerte meg slik med dette møtet. For meg var det en opplevelse som rørte ved noe i meg, noe jeg ikke helt forstår. Noe jeg vet skal opp i dagen. Bukken var slik et vakkert dyr med sine majestetiske horn og sin kraftige kropp. Den så så vakker og trygg ut der den sto og iaktok meg.

Det hersket en stor stillhet mellom oss. Begge sto vi urørlige og iaktok hverandre. Det var som et usynlig bånd ble knyttet mellom oss. Da jeg forsiktig kom nærmere, snudde den seg stille bort fra meg og forsvant uten en lyd. Jeg sto besviken tilbake. Det kjentes som om jeg hadde gått glipp av noe som kunne ha vært. Det var noe jeg ikke forsto i bukkens tause blikk. Var jeg for utålmodig og ventet for mye tillit da jeg nærmet meg den? Jeg undres.

Mens jeg fortsatte min vandring var tankene opptatt av dette møtet, dette mystiske møtet med en av skogens herskere. Jeg forsto at det ikke var stier jeg hadde fulgt mens jeg vandret rundt i skogen, men tråkk fra rådyr. Møtet var ikke tilfeldig. Råbukken kom med et budskap til meg. Nå er det opp til meg å tolke og forstå.

Jeg har sovet på det. Jeg har meditert på det og brukt intuisjonen min for å gripe kjernen i budskapet. Helt fra det første glimtet da råbukken dukket opp i synsfeltet mitt, opplevde jeg en kontakt og  noe udefinerbart mellom oss. Det var et helt spesielt øyeblikkene i livet mitt ….

«Mens jeg framelsker min egen natur, vil alt annet følge ….»

Ved å se etter hva ulike urfolk har tillagt råbukken av egenskaper, blir jeg litt klokere. Det sies at råbukken er svært følsom og har en sterk intuisjon. Den er årvåken, beveger seg raskt, og stoler på sine instinkter når det gjelder å avklare de vanskeligste situasjoner.

Den har en mild natur, samtidig som den klarer å gå gjennom livet og det livet setter opp av hindringer på en verdig måte. Den har kontakt med sitt indre barn, uskylden sin. Den har en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier og  hjerteenergi.

Den minner  meg på å være forsiktig med meg selv, med andre og leve fra hjertet. Men å være forsiktig betyr ikke at den er forsvarsløs. Den er sterk og bestemt, men skånsom på samme tid.

Lytter jeg innover vil råbukken gi meg  et nytt perspektiv på gamle problemer. Den minner meg på at det er viktig  å revidere og reversere tankemønstre, eller atferd som ikke lenger tjener meg. Noen ganger er den altfor forsiktig og jeg kan dra nytte av å vurdere hvilke deler av livet mitt, som holder meg tilbake, eller der det tar lang tid før jeg føler meg trygg.

Den oppfordrer meg til å stole på magefølelsen min. Samtidig ber den meg om å ta litt tid for meg selv i et rolig miljø for å hvile, eller tilbringe tid i naturen. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet. En stillhet der jeg kan utforske mine  indre skatter. I meditasjon eller dagdrøm, kan  jeg gå på en åndelig tur sammen med råbukken. Gå i skogen sammen. Den fører meg inn i det fantastiske dypet i hjertet min. Hvert trinn jeg og råbukken tar, vil føre meg dypere inn i åndelig viten, og til de ubegrensede skattene som finnes der. Den beste tiden for en slik åndelig reise er ved morgengry, eller når månen er oppe.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere, er å si at bare når jeg beveger meg gjennom livet med en holdning fylt av kjærlighet, kan jeg smelte de barrierene som skiller meg fra andre, og fra det vakre mysteriet som er min egen magiske og åndelig gave.

Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene overfor livets motgang. Når jeg  føler negative følelser som sinne, trenger jeg å gi slipp på dem. En mildere og mer kjærlig tilnærming kan helt sikkert løse problemet like godt. Det kan være nødvendig å si sannheten, men med vennlighet og fra hjertet, vil det som regel gi et bedre resultat.

Fordi råbukken er i harmoni med naturen og alt den omfatter, er den en evig bærer av fred, og viser med sin adferd hvordan jeg skal åpne hjertet mitt og elske betingelsesløst.

Råbukken viste seg for meg for å minne meg på å gå kjærlighetens vei med full bevissthet. At kjærlighet noen ganger krever omsorg og beskyttelse, ikke bare i hvordan jeg elsker andre, men også i hvordan jeg elsker meg selv. Den vil lærer meg å være forsiktig når jeg rører ved hjertene og sinnene til andres sårbare sjeler. Ikke presse noen til å endre seg, heller skubbe dem i riktig retning, med den kjærligheten som råbukken viser meg med sin tilnærming til livet. Elske og akseptere andre som de er. Slik kan de oppnå balansen som kommer fra en ren strøm av kjærlighet og medfølelse.

«Og fremdeles,
Etter all denne tiden,
solen sier aldri til jorden,
«Du skylder meg.»

Se hva som skjer med
En kjærlighet som den,
Den opplyser hele himmelen.»
Hafiz

Jeg vet at det handler om deg og meg og den kjærligheten som strømmer mellom oss. Det er levende, potende og kraftfulle energier. Du kjenner det. Jeg kjenner det. Vi har begge hjerter som råbukken, fulle av ømhet og kjærlighet. Men også med sår lik det forsvarsløse barnet og en frykt for  å våge oss ut i åpent lende.

Jeg kjenner meg godt igjen i en slik beskrivelse. I årevis  var jeg tilbaketrukken og våget ikke å vise frem det sårbare hjertet mitt. Jeg fryktet, at det som da ble åpenbart, ville fremkalle latter, likegyldighet og avstandstaking. På mange måter levde jeg med et hard ytre, mens jeg på innsiden var som en dissende geleklump. Det har endret seg heldigvis. For meg krevde det både mot og tid å gå inn i meg selv og hente frem kjærlighetskraften. I dag kan jeg åpent  og med stolthet vise frem det vakre sårbare hjertet mitt. Jeg vet at det er unikt og at det finnes ingen kopi. Akkurat som ditt hjerte er unikt og uten sidestykke.

«Selv om ingen kan gå tilbake og foreta en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og skape en helt ny slutt.»
Carl Bard

Kjære, kjære deg, da jeg satt og mediterte, fikk jeg tydelige tegn på at budskapet er universelt. Det er til meg, til deg, til oss alle. Likevel så jeg særlig for meg en situasjon, nemlig din.  Med deg mener jeg deg som sliter, som har trukket deg tilbake fra verden for å samle sammen den raknede veven din. Den som gikk i stykker da livet møtte deg med tøffe krav, forlatthet og med vond vilje. Du som har lagt vinn på å lindre andres nød og brukt deg selv uten  tanke for omkostningene. Alt du har fått i retur, er å bli misforstått og tillagt egenskaper som du aldri trodde at du eide.

Alt dette har fått deg ut av balanse. Lenge døyvet du smerten ved å jobbe dag og natt. Ikke særlig produktivt, men uansett fikk du de vonde tankene litt på avstand. Eller du oppsøkte fjerne himmelstrøk for å komme bort en liten stakket stund. Du  fikk smertelig oppdage at nissen flyttet med på lasset, uansett hvor du befant deg. Som en såret råbukk ble du tilskuer til livet og trakk deg stille bort. Det er som om du ikke eksisterer lenger, så langt har du gått i selvutslettelse. Der du skulle strålt med ditt vakre smil og underfundige humor, fantes det lenge ikke annet enn tomhet.

Få eller ingen forstår hvordan du har det. Til det er du for stolt. Du som vet hvordan å  hjelpe andre, visste ikke hvordan du skulle hjelpe deg selv. Du har hatt det så tøft og kjent deg så alene. Men du har ikke våget å strekke ut en hånd. …. Ikke til noen.

«Noe kommer til å komme ut av dette. Noe nytt. Dette kan få deg til ende opp på et helt nytt sted, et bedre sted, et mye mer åpent rom.»
Pema Chodron

Lenge har du forsøkt å finne inn til din egen kjerne, der det vakre hjertet ditt fortsatt banker, og er fylt av visdom og klokskap.  Langsomt har du klart å løse opp noen av flokene i veven din, og begynt en langsom og smertefull vei ut i lyset igjen. Du har oppdaget hvor intuitiv råbukken i deg er, og hvor du kan finne trøst og støtte på reisen i ditt eget indre. For deg har det vært en lang og smertefull oppvåkningsprosess og vei. En vei som du ikke helt vet hvor fører deg. Likevel går du den intuitivt med tillit og tro på at du vil finne frem dit du er ment å gå til slutt.

Solen stiger på himmelen og opplyser veien din. Jeg føler så sterkt for å råde deg til å vende ansiktet mot solen og bevege deg ut i lyset. Helbredelsesprosessen din har tatt tid. Den har stagnert over tid, for så å ta seg opp igjen. Særlig har mørketiden tynget deg og sinket healingen av hjertet ditt.  Du som elsker naturen, har nesten ikke beveget deg utenfor døren. Ikke rart at du kjenner deg så elendig og nedfor.

Gi slipp på alt dette vonde som har såret deg så dypt. Husk at de som såret deg ikke forstår konsekvensene av hva de har gjort mot deg. De har øst over deg sin egen frustrasjon. De har avdekket, og vist deg  hvor lite årvåkne, og modige de er og har vært i sin livsprosess. Ta det ikke inn over deg. Det er deres problem og utfordring, ikke din.

«Vi tenker så ofte at vi er hjelpeløse , men vi er ikke det. Vi har alltid kraften i våre sinn … Gjør krav på og bevisst bruk den kraften.»
Louise L. Hay

Jeg ser at du har gått i ring. Jeg ser at du tenker og tenker uten å finne noe svar. Vet du jeg er overbevist om at dersom du setter deg ned og mediterer sammen med råbukken, vil du finne svaret. Den vil vise deg hvor du skal gå . Hvem du skal åpne deg opp for. Jeg vet at den vil ta deg med ut i naturen og vise deg noen av sine hemmeligheter. Lytt innover og du vil finne de vakreste skatter.

Om ikke lenge, våger du til og med å ta med deg den hjertet ditt drømmer om. Sammen går dere ut på tur i råbukkens rike. Sann mine ord. Det blir en magisk og grensesprengende opplevelse. Ikke hold deg tilbake i skyggene lenger. Våg deg ut i det fri og vis for en staselig «råbukk» du er.

Du har ingen ting å skamme deg over. Det finnes stor rikdom og klokskap i ditt hjertes visdom. Du vet at jeg ikke mener det vondt. Jeg skubber deg bare i riktig retning og heier deg frem. Jeg vet hvor viktig det er å vite at det er noen som tror på meg. Vit at jeg, og mange andre tror på deg og heier deg frem, om du lar oss.

«Uansett hva du gjør, eller drømmer om at du kan gjøre, begynn med det. Dristighet har geni og kraft og magi i seg«.
Johann Wolfgang von Goethe

Kjenner du hvor godt det gjør når de gamle byrdene faller fra skuldrene dine. Når både sinnet, kroppen og hjertet ditt kjennes lysere, at livet ditt blir  fylt av nye muligheter. Legger du merke til at veien blir til mens du går? Magi fyller deg, fordi du våger ….

«Sol og måne og ditt eget hjerte snakke alltid om det som venter deg. I ensomhet og stillhet vit at reisen begynner og slutter med deg selv.»
Mannaz

Merker du at  jo mer du frigjør deg fra begrensningene fra gamle vaner og selvkritikk, blir humøret ditt lysere og du begynner å kjenne på et snev av trygghet, ja sågar glede? Magisk, ikke sant? Det gir deg stadig oftere en følelse av å kunne oppnå dine innerste drømmer, påny eie fred i hjertet. De gjør deg i stand til å bruke alle dine kreative evner til å skape det livet du drømmer om. Kreftene du altfor lenge har brukt til å opprettholde et negativt og gledeløst liv i isolasjon, bruker du nå stadig mer positivt og med opptimisme. Du har innsett at å utsette, bare vil forlenge smerten og mørket. Forholdene ligger aldri mer til rette enn nå.  Du eier alt du trenger for å ta det første skrittet. Mens du går, vil alt du trenger komme til deg, så lenge du går med et åpent og kjærlig hjerte. Råbukken vil ikke vike fra siden din, mens den loser deg tryggt forbi både farer og fristelser.

Jeg heier deg fremover. Er det ikke magisk hva den vakre råbukken kunne fortelle meg.   Den sa enda mer, men det vil jeg fortelle en annen gang …..

«Ikke vent til forholdene er perfekte for å begynne. Å begynne gjør forholdene perfekte.»
Alan Cohen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Antagelser og håp

Legg igjen en kommentar

 

«Det er ikke hva andre sier, tenker og mener om meg som betyr noe. Det er hva jeg sier, tenker og mener om meg selv som er avgjørende for min utvikling og vekst. Jeg og ingen andre. Jeg er best på å være meg og jeg er unik.»

Temaet i bloggen i dag vil aldri bli utdatert. Derfor deler jeg noe jeg skrev for år tilbake. Fortsatt har jeg eierskap til det jeg skrev den gangen:

Jeg velger å dele tanker i dag om min mest sårbare side fordi jeg tror at det jeg skriver er ganske representativt for flere enn meg. Kanskje det kan hjelpe deg som strever med din selvfølelse til å finne frem til din styrke, slik jeg har funnet frem til min. Derfor deler jeg med deg noe av min prosess for å finne fred og styrke i meg selv …

Jeg trodde at jeg endelig har jobbet meg frem til å kunne si at jeg har en god selvfølelse, men der tok jeg feil «gitt ….»

I går var en av de dagene da jeg trakk alt jeg har jobbet frem og endelig har begynt å tro på i tvil. Jeg syntes ikke synd på meg selv. Likevel mistrodde  jeg min egen verdi og mine evner til å kunne fange andres oppmerksomhet.  For å være ærlig, så syntes jeg bitte lite grann synd på meg selv også. Heldigvis er det ytters sjelden jeg har slike dager.

Grunnen til at jeg opplevde alt så vanskelig i går, kommer av at jeg i det siste har fått flere negative tilbakemeldinger på meg selv og min person. Noe fra andre, og noe i form av selverkjennelse etter å ha opplevd min egen feilbarlighet og utilstrekkelighet i ulike situasjoner. Jeg ble smertelig klar over sider ved meg selv som jeg ikke er stolt over.

Jeg er opptatt av hvordan andre mennesker har det, og det jeg ønsker  fremfor noe annet, er å gi og dele av meg selv. Jeg ser hvor verdifulle andre mennesker er, og jeg ønsker av hele mitt hjerte å være der for dem og kunne bringe glede og kjærlighet inn i livene deres.

«Måtte du finne ro og stillhet.»
Hugs Lee

I går tenkte jeg på hva andre ser i meg. Hva er det å like hos meg? Jeg som strever så med mine egne indre krefter og alt jeg ikke er. Jeg opplever meg selv som annerledes og utenfor den vanlige normen av hvordan et menneske skal være.

Jeg ser andre og deres store iboende egenverdi. I min iver  glemmer jeg å ta med i betraktningen hva de får når de velger å være sammen med meg. Kan det jeg representerer og er, være nok til at jeg klarer å fange deres interesse over tid, også i medgang,  eller vil jeg for alltid være hun som stiller opp i vanskelige tider og det er det …

  • Jeg som er full av skjulte hemninger og begrensninger som  noen ganger ødelegger det jeg aller helst vil gjøre og være. Hvordan kan noen tenke seg å være sammen med en slik person om de visste hva jeg ikke våger å delta .
  • Jeg som i ren impulsisivitet skyver andre mennesker bort fra meg fordi jeg ikke klarer  å legge bånd på min iver og mitt engasjement.
  • Jeg som har altfor dårlig  impulskontroll og tålmodighet.
  • Jeg som er altfor åpenhjertig og skremmer mennesker bort fra meg fordi de ikke klarer å forholde seg til min ærlighet.
  • Jeg som er redd for å vise mine aller mest sårbare sider fordi jeg da ikke tror at noen vil oppfatte meg som en person de vil ha rundt seg.
  • Jeg som setter mine verdier foran behov og ikke firer en tomme uansett.
  • Jeg som har negative sider som få eller ingen vet om.
  • Jeg som sjelden får oppmerksomhet utover det å være hjelperen, og den sterke som kan brukes som hoggestabbe.
  • Jeg som …. listen fortsetter ….. .

«Motsetninger er det som får  kjærligheten til å  vokse. Konflikter tillate kjærligheten å forbli ved vår side.»
Paulo Coelho

Gjennom mange år har jeg hatt liten tro på meg selv, og ikke opplevd meg selv som et menneske med like stor verdi som andre. Jeg har brukt ulike metoder for å skjule min usikkerhet, og jeg har lurt de fleste. Det er i alle fall det jeg tror er tilfelle.

Fordi jeg ikke ville ha det slik, har jeg brukt tid og krefter på å jobbe med meg selv og finne frem til min egen verdi. Som regel opplever jeg at jeg har lykkes. Jeg finner stor glede  både i mitt eget selskap og å være sammen med andre. Opplevelsen av at jeg har funnet inn til kjernen av meg selv, og at  jeg kjenner meg selv, får meg til å være trygg og sikker i de fleste situasjoner.

«Beklag aldri at du er sensitiv eller følelsesmessig. La dette være et tegn på at du har et stort hjerte og ikke er redd for å la andre se det. Å vise dine følelser er et tegn på styrke.»
Birgitte Nicole

I går raknet dette bildet jeg har laget av meg selv sønder og sammen en liten stund. Heldigvis for det. Jeg kjente på følelsen av forlatthet og alenehet. «Hvem bryr seg vel om jeg lever eller dør,» tenkte jeg. «Jeg er dømt til å for alltid å være utenfor det gode selskap og kun bli verdsatt for det andre kan dra nytte av og bruke meg til, ikke som  den jeg er som menneske og kvinne.»

Følesene overveldet meg og jeg hadde mest lyst til å forsvinne langt bort og aldri komme tilbake.

«Den mest effektive måten å forberede et møte med meg selv på, er å møte uten annen agenda enn å ha rom for uendelig med  medfølelse og forståelse.»

Heldigvis har jeg lært meg teknikker som er gode å ha når dagen møter meg, slik den gjorde i går, med en rett venstre som traff meg på mitt mest sårbare punkt. Faktisk kjentes det som en fulltreffer, et riktig «knock out» på selvfølelsen min.

De siste dagene har jeg vært opptatt av å styre tanker og det å kunne begynne på nytt med blanke ark. Flere av bloggene mine  handler om nettopp det. Likefult er det ganske annerledes å skrive om det, enn å være midt ute i stormen og kjenne på min egen utilstrekkelighet. Det er i slike stunder at jeg får prøvd ut om det jeg så kjekt skriver om fungerer når livet virkelig bryter imot og alt synes å rotte seg sammen mot meg

Når jeg opplever dagen slik jeg gjorde i går, så tenker jeg at uansett hvor ille denne dagen har vært, er alternativet  som er å ikke være en del av den, så mye verre. Det får meg alltid litt mer rolig. Om kvelden når jeg går til sengs takker jeg for at denne nitriste dagen er over. og for det den har lært meg.  Så sover jeg godt og våkner opp klar for en annen dag og en ny begynnelse.

Jeg kan med hånden på hjertet fortelle deg at det virket. I dag kjenner jeg meg mye bedre. Etter en god natts søvn uten drømmer, våknet jeg opp til mitt vanlige selv, full av glede og takknemlighet. Det er bare noen få områder som jeg kjenner at jeg må jobbe mer med for å riste av meg opplevelsen av å være mindreverdig.

Følelsene er fortsatt i meg, men nå som et svakt ekko langt borte fra. Det er det jeg ikke mestrer som jeg vet at jeg burde ha mestret som stikker meg, samt min verdi som menneske utover det å være til nytte.

Jeg snakker til meg selv som en venn og forteller hva jeg ville ha rådet andre som opplever det samme som meg til. «Greit nok det,»  tenker jeg. «Men for meg er det annerledes bare så du vet det. Mine hemninger er så dumme og lite atraktive at ingen vil synes at jeg er interessant og spennende og være sammen med om de visste.»

Så sier jeg det som tynger meg høyt og det hjelper. Da hører jeg selv hvor dumt det lyder og hvor latterlig det er at noen ikke vil like meg på grunn av det jeg har kvinnet meg opp til å si høyt. Jeg vil  uten tvil sette like stor pris på et menneske, selv om det har noen begrensninger. Hvem har ikke det. Jeg kjenner faktisk ingen som ikke sliter med noe.

La gå da at jeg aldri vil bli en selskapsløve eller en som er midtpunkt i selskaper.  Det betyr da ingenting så lenge jeg kan få sitte i en krok sammen med en som ønsker en fortrolig samtale og utveksle erfaringer om livet og det som møter oss på veien. Jeg er ingen sofistikert person, men en helt alminnelig livsglad kvinne som trives best når jeg kan dele og øse av mine livserfaringer med andre. Det være seg på den fineste restaurant, i selskap eller på tur ute i naturen.

Resultatet er for meg det samme. Deling av det som er verdt å leve for. Det er gleden og meningen med livet. Litt humor skader heller ikke. Den setter farge på tilværelsen og hjelper meg til å se det positive og komiske i enhver situasjon. La gå da at jeg ikke svinger meg på dansegulvet, kaster meg utfor slalombakker, svømmer på dypet eller har penger på bok.

Etter mange år har jeg funnet ut at jeg må velge mine slag og hva som utfordrer meg. Jeg kan ikke jobbe med alle sider ved meg som ikke er perfekt.  I alle fall ikke på en gang. Å være perfekt er heller ikke et mål i seg selv. Det må ha en mening og en hensikt – å bli en bedre, tryggere og mer autentisk utgave av meg selv. Når jeg klarer å sette ord på det som er vanskelig  for meg, så ufarliggjør jeg det. Slik får jeg bukt med angsten og frykten for å være annerledes, for ikke å strekke til i møte med andre, for ikke å være kvinne nok.

«Uvisshet skaper kaos, mens å vite gir sinnsro.»
Tomas G

For  å kunne skrive alt dette om meg selv, må jeg være ganske trygg. Jeg tror at vi alle når vi opplever noe som blir tungt og overveldende, for en stund, faller tilbake til noe vi ikke fullt ut mestrer i livene våre. Vi forstørrer det, og setter merkelapp på alt det vi  tror eller vet at vi ikke helt får til. Denne merkelappen definerer vi som den vi er. Alt det andre som er positivt og bra har vi fullstendig vendt ryggen til. Det gjelds ikke lenger i det øyeblikket vi opplever tapet av noe vi gjerne skulle eid eller vært.

«Fremtiden avhenger av hva vi gjør akkurat nå.»
Mahatma Gandhi

Ved å skrive dette har jeg fått enda mer avstand til de negative følelsene mine. Jeg kjenner at selvfølelsen igjen stiger. Jeg kan le av min  nedvurdering av meg selv. Tankene mine går til alle de positive tilbakemeldingen jeg har fått som menneske den siste tiden. Jeg vet med meg selv at det som av og til dukker opp i tankene mine som selvfordømming, kun er flyktige gjenferder fra langt tilbake. De viser seg alltid når de finner en mulighet til å skremme meg.

I dag har jeg lyst til å skremme tilbak og si «BØØØØ – æda, bæda, dere skremmer ikke meg lenger!»

«Ikke alle som vandrer er fortapt.»
R.R. Tolkien

Noe jeg har lagt merke til, er hvor lett det er for hjernen min å legge negative tanker til negative tanker. Tanken lager ofte et drama som feller og begrenser meg. Ved å styre tankene min inn i positive tankemønste og positivt selvsnakk finner jeg tilbake til den jeg er. Jeg velger min egen vei og styrer tankene i samme retning.

«Uansett hva vi planter i underbevisstheten vår og gir næring gjennom repetisjoner og følelser, vil en dag bli en realitet.»
Earl Nightingale

Skal jeg skape endring i livet mitt og oppleve at jeg er like god som andre, krever det at jeg er villig til å tenke annerledes og nærme meg livet på en annen måte  enn jeg har gjort før. Det handler om gjenntatte forsøk og ikke å gi opp. Målet har jeg klart foran meg som en motivator. Jeg forserer hindre, og går  fremover med glede og stor innsats. Skal jeg lykkes, handler det om å finne lidenskapen i målet, og velge handlinger som er full av nettopp denne lidenskapen. Da er jeg overbevist om at jeg kan beseire hva det skulle være. Det handler også om å være lydhør for min indre guide og ikke ta valg før jeg er sikker på at det kjennes rett for meg.

Om jeg noen ganger tar feil retning, og faller tilbake til å nedvurdere meg selv og den jeg er, så er det bare å reise meg opp igjen. Jeg børster skitten og støvet av meg og sier lystig; «På an igjen,» som den bergenseren jeg er.

«Hvis du vil ha noe ut av livet som du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort. Mange mennesker er skyldige i å bli begeistret over et prosjekt i startfasen, og deretter la sin iver blekne fordi de ikke ser umiddelbare resultater. Andre er inkonsekvente i sin tilnærming og er aldri belønnet fordi de ikke er flittige.»
Ukjent

Nå tar jeg på meg turskoene og kaster av meg alt tungsinnet ute i den vakre, befriende naturen. Den gir stillhet og ro. I naturen finner jeg tilbake til den indre balansen, jeg trenger for å leve et rikt og godt liv.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Stillhetens mirakel

Legg igjen en kommentar

“Frykt mindre, håp mer. Sutre mindre, pust mer. Snakk mindre, si mer. Hat mindre, elsk mer. Og alle gode ting er dine.”
Svenske ordtak

 Jeg tror at det er gjennom stillheten jeg finner frem til  livets mange mirakler. Mirakler som det jeg ser i en duggdråpes skjøre gjennomskinnelige skjønnhet, eller når jeg lytter til lydene fra bølgene som slår mot rullesteinene på stranden, mens vinden kysser meg mildt på kinnet. Tenk for et mirakel det er når jeg  ser mitt eget speilbilde i dine vakre øyne. Og ikke minst når jeg får et glimt av den uendelige visdommen og innsikten som skjuler seg inne i hver og en av oss.

«Stillhet er en kilde til stor styrke.»
Lao Tzu

Stillhet er ikke noe som blir satt pris på i alle kretser. Mange kan ikke bevege seg ute uten lyder fra ulike duppeditter. Stillhet gjør dem forlegne og rastløse. Faktisk tror jeg mange er redde for hva de kan oppdage dersom stillheten smyger seg rundt dem og tvinger dem til å «høre» sin egen indre stemme.

Det meste rundt meg handler om faktabasert informasjon og kommunikasjon. Jeg er opplært til å bruke logikk og analyser for å ta beslutninger. Tro det eller ei, men jeg har faktisk gått på reallingen på gymnaset.  Det er ikke noe galt i det. Tvert i mot er jeg stolt av det, men uten å ta hensyn til egne verdier og det intuisjonen forteller meg, hjelper all verdens faktabaserte kunnskap lite.

Jeg går glipp av noe vesentlig om jeg ikke tar meg tid til stillhet og ro. Det er i stillhetens rom at jeg  avdekker hvem jeg er og hva som er de viktigste verdiene for livet mitt.

Det er først når jeg er i kontakt med meg selv på et dypere nivå, at jeg kan finne fram til det som virkelig motiverer meg og gir meg glede.

“Guds eneste stemme er stillhet.”
Herman Melville

Stillhet og ro er også avgjørende for indre balanse og likevekt. Min egen sinnsstemning har en direkte sammenheng med hvordan jeg kommuniserer med menneskene rundt meg og hvordan jeg tilpasser meg omgivelsene mine.

Det er mange måter å oppnå stillhet på. For meg er turer ved sjøen, og i skog og mark, det som gir mest til både sinn og kropp, men også gjennom mindfulness og meditasjon kan jeg finne fred.

Danah Zohar og Ian Marshall  introduserte begrepet spirituell intelligens (SQ) i 2001. SQ er vår ultimate intelligens, og den nødvendige forutsetningen for at både IQ og EQ ( emosjonell intelligens) skal virke effektivt sier de.

«Spirituell intelligens er den intelligensen vi bruker til å sette våre liv og handlinger inn i en større, rikere og mer meningsgivende sammenheng – hvor vi opplever visjoner og ser de grunnleggende verdier i livet.»

For meg har denne forskningen legitimert det jeg har tenkt og forsøkt å praktisere gjennom mange år.

For å nå inn til denne indre kilden av intelligens trenger jeg stillhet.

Det er så mye jeg møter i hverdagen, som jeg ikke kan forklare, som jeg ikke forstår. Årsaken er at jeg har fjernet meg for langt unna en høyere kunnskapskilde – den bedre delen av meg, den edlere, evige delen, som jeg bare finner i stillheten.

Så mye av hvordan jeg tenker om meg selv, om andre og verden er skapt gjennom ord og samtaler. Det er en verdi i seg selv. Likevel, når jeg tar  meg tid for stillhet og undring, avdekker jeg en enda rikere verden,  både i meg og rundt meg. …

Tenk å kunne være stille sammen med et annet menneske og likevel forstå og sette pris på hverandres selskap. For meg er det den ultimate kontakt mellom mennesker. Hvorfor? Fordi vi kommuniserer på en annen bølgelende, der hjerter kommuniserer, der magi skapes.

«Den kommer i stillheten
En ordløs kjennskap
Av alt
Og er et vakkert intet»

Stillhet er en verdifull gave. I rommet mellom alle ordene, er stillhet. Når sinnet er rolig, når det ikke er noen tanker og ingen ord å si, kan jeg høre mitt egen hjerte snakke med meg. Jeg kan høre min egen sjel og min egen intuisjon. Det er da jeg opplever min egen guddommelighet, min egen skjønnhet og perfeksjon.

Det samme kan du gjøre ved å lytte innover i deg selv. Da vil du også avdekke din indre vakre kjerne!

Etter at tankene avtar i stillheten rundt meg, oppstår det en magisk bevissthet fra dypt inne i stillheten av stillheten. Det er en bevissthet som avslører selve naturen eller «livskraften» i alt.

Det er fra dette rommet at ekte kreativitet oppstår. Alt som eksisterer, bærer livets budskap om å elske og å leve. Det er gjennom denne stillheten at jeg hører mer enn ørene oppfatter. 

“Det har blitt sagt at det er en åpning mellom stengene som holder tigre. Og det er stillheten mellom tonene som skaper musikken. Det er ut av stillhet, eller “gapet”, eller avstanden mellom våre tanker, at alt er skapt inkludert vår egen lykke.”
Wayne Dyer

Opplever du at du er omringet og bombardert av støyende, mas og uro i hverdagen, trenger du kanskje litt magisk stillhet i livet ditt. For å være effektiv i enhver magisk praksis og å være i en modus for å motta informasjon fra ditt indre, må du kunne lytte og få en forbindelse innover. 

Problemet med stillhet er at det lett fører til at du må fylle stillheten med unødvendig snakk, med TV, med musikk, med lyd av noe slag. Stilhet kan være forvirrende og kan få deg til å føle deg både ubekvem og alene. 

Tankene kommer i veien for  virkeligheten noen ganger, og du ser ikke skjønnheten rundt deg.  Min erfaring er at ved å praktisere stillhet, vil du raskt oppleve den som en velsignelse, en omsluttende nærhet og ikke som noe du helst unngår.

Hva skjer når det er stillhet?

Du fokuserer og vender oppmerksomheten din innover og får den kraften du trenger for å gjenvinne harmoni. Egoet er midlertidig slått av, eller i det minste stille for en stund, og du begynner å se den virkelige verden som den burde være, full av magi og en evig omsluttende kjærlighet.

“Stillhet er søvnen som nærer visdom.”
Francis Bacon

Her er en liten øvelse som du kan prøve:

Øvelse av magien til ytre stillhet
Å øve indre og ytre stillhet kan øke og utvikle evnen til å høre intuisjonen din bedre. Ytre stillhet er vanligvis lettere å oppnå først. Du kan gjøre dette gjennom å bruke en del av dagen, der du velger å være stille. Med andre ord en tid når du velger å ikke snakke i det hele tatt. Prøv å unngå å omgi deg med for mye støy fra andre kilder i løpet av denne tiden. For eksempel, ikke ha radio eller TV på. Du kan fortsatt jobbe med å gjøre oppgaver eller bare sitte stille, meditere eller lese en oppløftende bok. Opprettholdt stillhet gir deg mer sjanse til å aktivt lytte eller se etter meldinger fra intuisjonen din.

“Han som ikke vet hvordan han skal være stille vil ikke vite hvordan han skal snakke.”
Ausonius

Øvelse av magien til indre stillhet
Det innebærer å stilne det indre sinnet ditt. Når du går gjennom dagen, legg merke til hva slags tanker du tenker, utløst av hva du ser, og hører og hvor mange slike tankene du har. Når du merker at en tanke dukker opp, begynn å tømme tankestrømmen ved å føre oppmerksomheten din til pusten din eller en fysisk følelse som at føttene dine berører bakken mens du går. Når en tanke kommer opp mekanisk, før oppmerksomheten til den fysiske følelsen. Konsekvent bruk av denne øvelsen vil tillate deg å begynne å ta kontroll over ditt indre tankemas raskt, noe som åpner rom for at du kan lytte til din indre veiledningsstemme.

“Du snakker så høyt at jeg kan ikke høre hva du sier.”
Ralph Waldo Emerson

Når du praktiserer indre og ytre stillhet, vil du begynne å legge merke til at de påvirker hverandre. Jo mer stille du blir på utsiden, jo mer stille blir du på innsiden og omvendt. Når du slipper stillhet inn i livet ditt, lar du din indre visdom lede livet ditt og åpner deg opp for å samarbeide med den. Slik fører du all slags positiv magi inn i livet ditt.

Stillhet har en energi  som ingen annen energikilde. Den har kraft til å få deg til å tenke, og handle og den bidrar til å roe sinnet.

Når det er stillhet, er det tid for å se innover og å tillate ditt sanne selv å snakke, ikke egoet eller det bevisste sinnet, men det sanne selvet knyttet til strømmen av energi, kjærlighet og intuisjon rundt deg og i deg. Magisk, ikke sant!

«Jeg har alltid elsket ørkenen. Man setter seg ned på en ørkensanddyne, ser ingenting, hører ingenting. Likevel, gjennom stillheten, pulserer  og glirer det noe … «
Antoine de Saint-Exupéry

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trær

Legg igjen en kommentar

12491840_10207717481431610_8910778349112734468_o

«Kjærlighet er som et tre, den vokser av seg selv og setter dype røtter i hele vårt vesen.«
Victor Hugo

Det er noe med trær. De fasinerer meg med sin stille tilstedeværelse. Hvert eneste tre har sin egen personlighet, sin egen form. Noen er rette, noen er små og krokete, andre brer seg utover, mens andre vokser i høyden. Noen er eviggrønne, mens andre har blader som får de mest spektakulære varme fargene jeg kan tenke meg om høsten. Jeg forstår instinktivt hvorfor de er som de er. Jeg forstår at noen ikke har fått lys nok, har hatt for magert livsgrunnlag, eller har vært utsatt for for mange stormer. Det er deres måte å fortelle meg hvordan og hvorfor de er som de er.

«Jeg tror at jeg aldri skal se
et dikt herlig som et tre.
Et tre som har en sulten munn som er presset
mot jordens søte rennende bryst;
Et tre som ser på Gud hele dagen
og løfter sine bladarmer for å be;
Et tre som om sommeren kan bære
et fuglereir i håret;
Ved hvis favn snøen har ligget;
Som lever nært med regn.
Dikt er laget av idioter som meg,
Men bare Gud kan lage et tre. »
Joyce Kilmer

10869436_10204814443577478_248088797130426636_o

Noen står samlet i klynger eller store skoger. De støtter hverandre og holder hverandre oppe gjennom sine skjulte underjordiske røtter.  Ofte når jeg kommer inn på et hogstfelt, der noen har felt trær, finner jeg store rotvelter, eller trær som ligger nede med brukket rygg. Den fine balansen trærne har skapt seg i mellom, er blitt endret av ytre krefter og de klarer ikke lenger å opprettholde livet slik det var. Særlig er det trærne i ytterkantene som må betale prisen når det rokkes ved den hårfine balansen trærne har utviklet for å holde hverandre oppe og sikre livsgrunnlag for hver enkelt tre. Det tar tid å gjennopprette balansen og skape et rotsystem som ivaretar fellesskapet igjen.

Når et tre er hugget ned og slik avdekker sitt indre gjennom kuttflatene, kan jeg lese hele dets historie i mønsteret snittflaten danner. I åringene ser jeg hvor gammelt det er, jeg ser arrene, hele kampen for tilværelsen, all lidelsen, all sykdommen, all lykken og velstanden ser jeg der også. Jeg ser de vanskelige årene, og de gode årene da treet motsto alle angrep og  utholdt stormer. Det hardeste og edleste treet har de smaleste årringene. Det har tilbrakt livet sitt under de mest farefulle omstendighetene som finnes, og slik blitt nesten uforgjengelig og sterkt.

dscn3825

«For i virkeligheten, hvis vi med rette vurderer,  er ethvert grønt tre langt mer strålende enn om det var laget av gull og sølv.»
Martin Luther

 Noe av det vakreste jeg vet er et tre som står alene. Ikke fordi det ikke kan stå sammen med andre, men fordi de trenger rom og frihet for å utvikle sitt beste potensiale. De har ikke mistet seg selv, men bruker all sin kraft på å oppfylle seg selv etter sine egne lover. Det bygger sin egen form, det representere seg selv.  Det har lært å elske seg selv. Kun da kan det tilby noe for andre, ly, skygge, eller vern mot farer. Ingenting kommer opp mot et vakker, sterkt tre.  Selv i døden gir det av sitt store hjerte. Det gir varme og lys når det blir antent, og materialer til ulike verdige eller uverdige formål. Hvem andre gir så villig av sitt store hjerte.

dscn9962

«Som menneske har jeg mye å lære fra trær. Vi mennesker dømmer og kritiserer. Jeg øver meg på å se på mennesker som trær. Det betyr å verdsette dem akkurat slik de er.»

Trær lærer meg å lytte. De forteller meg om livet. De forteller meg om livets gang. De  forteller så mange magiske historier, så jeg lytter i fasinasjon ….. og undring.

Treet sier til bladet når det faller fra treet om høsten: «Ikke føl deg beseiret av kulden. Dette er livets syklus. Selv om du tror du skal dø, er du ennå en del av meg. Takket være deg lever jeg, og har kunnet gi skygge til slitne vandrere. Sevjen din flyter i min, vi er ett og det samme.

«Ser du ikke? Du skapte denne skogen! Det er din fantasi som har gitt disse trærne vannet for å vokse. Det er ditt håp som har banet vei gjennom den. Det er drømmene dine som gir den magi. Alt dette ble skapt fra inne i deg! »
Michael Delaware

Kjenner du deg beseiret når du kommer til foten av fjellet du har tenkt  å bestige og oppdager at naturen har pakket det inn i uværskyer? Nei, for du vet at om litt letter uværet og da kan du bestige dets topp. Inntil da kan det stå der og vente ….

Når du bli avvist i kjærlighet, erklærer du da at kjærligheten ikke finnes? Ikke gjør det, for en dag kommer du til å treffe en som kan forstå hva du føler og du lever lykkelig resten av livet! Kanskje, hvem vet.

dscn9553

«Elsk trærne før bladene faller av, og deretter oppmuntre dem til å prøve igjen neste år.»
Chad Sugg

Det jeg vet er at det finnes verken seier eller nederlag i naturens syklus. Alt som finnes er bevegelse.

Vinteren kjemper for å herske alene, men må til slutt godta at våren kommer og overtar, full av blomster og glede. Sommeren vil trekke ut sine varme dager i det uendelige, overbevist om at varmen gjør jorden godt, men etter hvert må den godta at høsten kommer og lar jorden hvile. Naturen veksler mellom de forskjellige årstidene, fra lys til mørke, fra dag til natt, fra frodig til bart, mellom flo og fjære.

Det handler ikke om hvem som er sterkest, men om hvordan naturen viser oss livets syklus og det vi kan lære fra den.

Og i denne syklusen finnes verken vinnere eller tapere, bare etapper som må fullføres. Jeg har perioder i livet mitt hvor jeg er utadvendt, og søker ut mot omgivelsene, og jeg har andre perioder hvor jeg er mer innadvendt, og søker innover til stillhet og ro.

«Frittstående trær er ikke ensomme; de har sine evige selskaper: Sanger fra fugler; skygger fra skyene; lys fra månen; hvisking fra vinden … Frittstående trær er ikke ensomme! »
Mehmet Murat ildan

dscn7949

Jeg veksler i min egen individuelle syklus. Avhengig av hva livet viser meg, vil jeg alltid veksle mellom motsetninger i meg selv eller omgivelsene mine for å forsøke å skape balanse. Jeg merker denne endringen ved å lytte til  følelsene mine og ta hensyn til hva de sier. Ved å aldri vike fra min egen side, blir jeg klar over de ulike nyansene i det som skjer og klarer å skape noe nytt i livet mitt.

Jeg kan være stille, være utadvendt, rolig, avventende, sprudle av livslyst og kreativitet. Når jeg blir overveldet av noe livet viser meg kan jeg sette grenser. På den måten skaper jeg balanse i eget liv.

«Eiketrær kommer fra eikenøtter, uansett hvor usannsynlig det virker. En eikenøtt er bare et tres vei tilbake til bakken. For et annet forsøk. En annen vei gjennom. Ett liv for et annet. »
Shirley Ann Grau

Det blir ofte  krevd at jeg  skal være fremadrettet, progressiv, produktiv og pågående. Det gir lite rom for tenketid og hvile. Men jeg trenger å bruke tid på å tenke. Slik kan jeg lagre ideer og la dem vokse inne i meg til de er klare for å komme frem i dagen.  Når tankene og ideene er modne, er de klare for å settes ut i livet. Veksten  settes ut i handling, og  jeg blir produktiv og virksom. Jeg skaper magi.

dscn3989

For å oppleve balanse og ro, trenger jeg å veksler mellom ro og aktivitet. Jeg må lytte til min egen kropp, følelser og  grenser.

«Den beste tiden å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå.»
Kinesisk ordtak

Naturen er i endring. Det er godt å tenke på. For når jeg ser på det store treet utenfor vinduet mitt, ser jeg  at det står avkledd og rankt uten blader. Jeg vet at vinteren, hviletiden er på hell. En fase er over og noe nytt vil komme. Treet skyter nye skudd når sevjen stiger fra dets røtter og snart vil det igjen være ikledd sommerdraktens frodige kledning. Magisk, ikke sant?

Noen ganger skjer det noe som gjør at jeg føler at jeg ikke orker mer. Det er da treet snakker til meg. Det sier: «Vær stille! Vær stille! Se på meg! Livet er ikke lett, livet er ikke vanskelig.  Slipp hjertets stemme frem i deg, og dine tanker vil vokse i stillhet og bli sterke. Du er engstelig fordi din sti fører deg bort fra det du kjenner og er trygg på. Men hvert skritt og hver dag leder deg  nærmere ditt eget kjærlige hjerte. Det er i deg alltid og vil lede deg dit du er ment å gå.»

Det forteller meg at kjernen i mitt indre, hjertet er skjult i meg. Det vil antenne en gnist, en følelse, en tanke og vise meg at jeg er en del av alt liv. Jeg er unik akkurat som treet er unikt. Det viser seg frem i sin lekenhet, med blafrende blader fra vindens kjærlige myke pust. Det viser sitt sanne jeg når det innviterer fuglene til å synger fra grenene sine, eller når det gir ly for slitne turgåere. Vi ble begge skapt for å vise evighetens magi gjennom de vi er.

«Alene med meg selv
Trærne bøyer  seg og kjærtegner meg
Skyggen klemmer mitt hjerte »
Candy Polgar

dscn9948

Treets styrke er tillit. Det vet ingenting om sin historie. Det lever ut sin hemmelighet til siste slutt, og det bryr seg ikke om noe annet. Hvert år skaper det nye trær for fremtiden. Det stoler på at kjærlighetskraften finnes i sevjen som stiger opp fra røttene og renner gjennom dets sterke stamme, grener og blader. Dets arbeid tjener kjærlighetens hensikt. Ut fra denne tilliten lever det.

«Det vi gjør for skogene i verden er bare et speilbilde av det vi gjør for oss selv og hverandre.»
Mahatma Gandh

Jeg blir grepet av  metaforene som knytter seg til trær. Et av dem er betegnelsen livets tre.

Hva er så livets tre for noe? Livets tre brukes innenfor ulike filosofiske, spirituelle og religiøse retninger.  I kabbalistisk sammenheng er det et redskap til bruk, når en skal studere den spirituelle verden. Kabbala er som et vitenskapelig verktøy, som fanger opp det sansene våre ikke oppfatter, det som er skjult for oss. Denne visdommen knytter til seg livets tre som et viktig begrep.

«Dannelsen av tusen skoger er i en eikenøtt«
Ralph Waldo Emerson

Livets tre består av flere komponenter, flere lag og flere nivåer. Absolutt alt på livets tre henger sammen og påvirker hverandre. Det er nødvendig å vite hvor jeg står, hva som er selve utgangspunktet. Hvis jeg ikke kjenner det, hvordan kan jeg da være sikker på at jeg går fremover?

dscn9734

«Du vil finne noe mer i skogen enn i bøker. Trær og steiner vil lære deg det som du aldri kan lære av mestere. »
St. Bernard

Alle bestanddeler av livets tre er viktige, for hver og en av dem har sin plass, og alle skal  utfolde seg, som en del av et hele. Det er nesten som en rosebusk, der hver blomst har sin plass og der nye knopper stadig viser sin tilsynekomst ut av ingen ting, og så åpner de seg opp og blomstrer. Akkurat slik er det med livets tre også, lag for lag, vil det utfolde seg, for den som søker. Jeg undrer ofte over hva jeg egentlig opplever og hvor de ulike brikkene i livet mitt hører hjemme. I livets puslespill, vil hver brikke finne sin plass. Ofte må jeg la noen brikker ligge inntil jeg ser det store bildet, først da vil også disse kunne finne sin plass.

«I en skog av hundre tusen trær, er ikke to blader like. Og ikke to reiser langs den samme veien er like. «
Paulo Coelho

Jeg kan ikke forsere noe. Jeg kan ikke ta snarveier, for da bærer det tilbake til utgangspunktet. Hver og en av livets små og store mysterier vil avdekke seg når jeg er rede. Noe vil jeg alltid finne. Det viktigste er å undre meg underveis: «Hva er dette? Er det ekte eller er det en illusjon?» Livets tre vil snakke til meg i et språk jeg kan forstå, for det kommuniserer med  det indre språket, det universelle språket, energienes språk. Det viser meg meningen eller tankene bak ordene.

dscn0457

«Æret av tiden, vakre, høytidelige og kloke.
Noble, hellige og gamle
Trær når de høyeste himler og trenger inn i de dypeste hemmeligheter på jorden.
Trær er de største levende vesener på denne planeten.
Trær er i fellesskap med det åndelige og det materielle.
Trær beskytte skogene og helliggjorte steder som ikke må bli bortskjemt.
Trær våker over oss og gi oss det vi trenger for å leve på denne planeten.
Trær gir et samlingspunkt for meditasjon, opplysning, veiledning og inspirasjon.
Trær har en sjel og en ånd. »
Tre Magick av Lavenderwater

Livets tre er som en syntese, som vil kunne endre seg over tid, alt etter dens bestanddeler og utviklingen i dets eget arbeid. Det materialet jeg mottar, sporer til videre studier. Det er som å skrelle en løk, lag på lag arbeider jeg  meg innover eller oppover, alt etter som. Det leder ofte til sprudlende og kreative arbeider. Det gir meg noe verdifullt, magi, og fortryllelse, mens jeg vokser i visdom og kjærlighet.

«Selv om jeg visste at i morgen ville verden gå i stykker, ville jeg fortsatt plantet mitt epletre.»
Martin Luther

IMG_9821

Når jeg tenker slik blir trær både magiske og hemmelighetsfulle. Ofte går jeg nær inntil en trestamme og lytter i stillhet. Ofte får jeg svaret jeg trenger, akkurt som  tankene bak livets tre illustrerer. Andre ganger må jeg vente før svaret kommer. Men jeg vil alltid få svar, om jeg er tålmodig og lytter med et åpent hjerte. Og mer enn noe kjenner jeg alltid, den healende kraften i treets energier.

Trær gir meg  så mye. De er like nødvendige for å overleve som luft, rent vann og mat. De gir meg også håp, innsikt og mot til å fortsette, selv under de tøffeste forhold. Trær og måten de samhandler innenfor sitt økosystem lærer meg også mye. De inspirerer meg til å sveve til de største høyder. Jeg flyr!!!

«Fordi de er opprinnelige, fordi de overlever oss, fordi de er faste, synes trær  å inngi en følelse av varighet. Og selv forankret i jorden, synes de å berøre himmelen. Av disse grunner er det naturlig å føle at vi kan lære visdom fra dem. Å hjemsøke dem med ideen om at hvis vi bare kunne lese deres tause gåte  rett kan vi lære noen avgjørende hemmeligheter  for våre egne liv; eller enda mer spesifikt, noen avgjørende hemmeligheter avgjørende for vår ekte, vår varige og åndelige eksistens. »
Kim Taplin

4427

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden