Stikkordarkiv: fantasi

Magi igjen

«Det er to måter å nå meg: i form av kyss eller ved hjelp av magi, men det er et hierarki:.. Kyssene alene virker ikke.»
Anais Nin


Jeg vil la «fantasien» min lede meg og hvem vet hvor den kan føre meg?

 Magi  er ikke en tro, og det er heller ikke et prinsipp eller et dogme. Det er å ha et visst perspektiv på livet. 

Det handler om å se at alle impulser har en magisk betydning. I hver impuls ser jeg en magisk retning. Jeg ser en plan, og jeg arbeider og går mot det jeg ser for mitt indre øye. Alle jeg møter, enten villige eller uvillige, bidrar de til denne planen. Når jeg føler: «Dette er min impuls, dette er min ide, dette må jeg ta i bruk,» kjenner jeg kun ideen fra det øyeblikket den kom inn i min bevissthet. Hvorfra kom ideen til meg? Hvor kommer impulser fra? De  kommer, direkte eller indirekte, fra inne i meg. Noen ganger kan de synes å komme fra noe utenfor meg, men de starter alltid fra innsiden, og dermed er enhver impuls en magisk impuls.

Du kan spørre, hvorfor er ikke hver impuls magisk for alle, siden hver impuls har sin opprinnelse innenfra? Det er fordi ikke alle vet at det er slik. Den magiske delen av impulsen er i å innse at den er magisk. I det øyeblikket du er bevisst på impulsens magiske opprinnelse, fra det øyeblikket er den magisk. Selv om den gjennom hele livet er kommet fra innsiden, er det å vite dette som gjør den magisk.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på verden rundt deg, fordi de største hemmelighetene alltid er skjult på de mest usannsynlige stedene. De som ikke tror på magi, vil aldri finne den.»
Roald Dahl

Jeg fjerner barrierene som står mellom meg  og en annen ved å prøve å se på livet hans, ikke bare fra mitt synspunkt, men også fra hans synspunkt. Alle tvister og uenigheter stammer fra misforståelser oss i mellom, og for det meste misforstår vi hverandre fordi vi har våre egne bestemte oppfatninger og synspunker som vi ikke er villige til å bevege oss bort fra. 

Ved å se det fra et annet synspunkt, tror mange at de mister sitt eget synspunkt. Jeg vil heller miste mitt synspunkt om det er feil. Hvorfor må jeg holde meg til et synspunkt bare fordi det er mitt? Og hvorfor skulle det være et eget synspunkt og ikke mange synspunkter på en og samme sak? To øyne er nødvendig for å gjøre synet fullstendig og to ører er nødvendige for å gjøre høringen fullstendig. Derfor vil to synspunkter, de motsatte synspunktene,  gi et mer vidsynt innblikk i livet.

Det er avlæring. Læring, er å feste ideer til  sinnet. Det  kan lett begrense meg. Dette betyr ikke at læringen ikke har en viktig plass, men den er ikke alt som trengs. Det er noe i tillegg, det er noe utover læring, og dette kan jeg bare oppnå ved avlæring. Læring er som å lage knuter av ideer, og tauet er ikke glatt så lenge knutene er der. De må knyttes opp og når tauet er glatt kan jeg igjen behandle det på en måte  jeg liker. Et sinn med knuter kan ikke ha en jevn sirkulasjon av sannhet. Ideene som er festet til sinnet blokkerer den. Jeg  prøver derfor å være villig til å se fra alle synspunkter for å klargjøre situasjonen. Det er den viljen som for meg er avlæring.

Forståelsen er den samme i  alle, og  når jeg er villig til å forstå, er forståelse innenfor rekkevidde. Svært ofte er jeg ikke villig til å forstå, og det er derfor jeg ikke forstår. Kan gjerne si at jeg lider av en slags stahet. Jeg kan gå for det jeg mener kommer fra en annen. Og alt jeg har lært, er kommet fra andre. Jeg har ikke lært ett ord fra meg selv. Allikevel kaller jeg det mitt argument, min ide og mitt syn, selv om det ikke er tilfelle. Jeg har alltid tatt det fra et sted. Det er ved å akseptere dette faktum at jeg kan forstå alt og det er dette som gjør meg til en venn av alle.

Årsaken til det jeg ser kommer fra sinnet og den er bare et deksel over en annen årsak som er skjult bak den. Jeg trenger derfor tålmodighet til å vente til jeg har løftet sløret fra den første årsaken, slk at jeg kan se årsaken bak den. Da ser jeg igjen at det som var skjult bak den første årsaken, er sterkere, men at det er en enda større årsak bak den igjen. Og så går jeg fra en årsak til en annen, og ser i grunnen ingenting annet enn et slør som dekker virkeligheten. Og når jeg går videre, gjennomborer jeg slørene av årsaker og når til slutt essensen av årsakene. Ved å berøre essensen ser jeg hensikten i alt, entet den er god eller dårlig.

«Verden er full av magiske ting, som tålmodig vente på at våre sanser skal bli skarpere.»
W.B. Yeats

Det er så altfor lett å argumenterer og skape splid og kjempe over den første årsaken, noe som bare er et deksel.  Jeg er klar til å danne meg  en mening, å rose eller fordømme, mens jeg heller burde vente tålmodig til virkeligheten gradvis utfolder seg selv. Det handler om å tro på det ukjente og usynlige, ikke bare i form av en Gud, men det ukjente som kommer, det usynlige som ikke er sett ennå. Det hjelper ikke å miste tålmodigheten med å vente til jeg kjenner det ukjente, til jeg  ser det usynlige. For eksempel, når jeg får en impuls om å gå ut og gå mot vest, er det for meg et formål i det. Jeg tror ikke at det  bare var et innfall, en tåpelig fantasi, selv om jeg ikke vet årsaken til det. Men jeg vil gå mot vest, og jeg vil prøve å finne formålet med å gå der. Jeg finner det i resultatet som kommer fra at jeg gikk i denne retningen.

Mens andre er forberedt på å forklare hvorfor de gjør noe eller går et eller annet sted, kan jeg ikke forklare det, fordi jeg ikke selv vet. Likevel vet jeg mer enn de som er klar til å svare på hvorfor de går og hva de skal gjøre, for hva vet de om hva som vil skje med dem? De lager sitt program og planer, men de vet ikke.

Mennesket foreslår og Gud rår. Mange sier dette hver dag, men samtidig gjør de  de de har satt seg fore og legger ut om planene sine.  Jeg jobber med planen som allerede er lagt ut og jeg vet at det er en plan. Jeg kjenner ikke planen i detalj. Det er i denne vissheten magien finnes. Dette forteller meg noe viktig, at den som vet lite, vet mest, og de som synes å vite mer, vet minst.

Det er som om jeg står på fjellet og ser på verden fra høyt oppe. Alle ser omtrent like ut.  Sannheten er enorm og favner det meste fra toppen av fjellet.

 Sannheten er skremmende, men sannheten er virkelighet.  Når noen vekker meg midt i en interessant drøm, vil jeg si: «La meg sove!» Jeg liker å være i drømmen, jeg ønsker ikke å våkne opp til virkeligheten fordi virkeligheten ikke er like interessant som drømmen.

Blant de som leter etter sannhet finnes det få som er modige nok til å se på sannhetens uendelighet. Men det er mange som er interessert i illusjoner, og de er tilbøyelige, ut av nysgjerrighet, til å se på mentale illusjoner, fordi disse er forskjellige fra illusjoner i det fysiske livet. De  kaller det magi, men det er ikke magi.

Magi er noe som sletter fra sinnet hele ideen om separasjon.

En som tror på magi er en som drømmer og som lever i skyene, sier mange. Mitt svar på dette er at den som tror på magi står på jorden, men hodet er i himmelen. 

«Det er tingen om magi; du må vite at den fortsatt er her, rundt oss, ellers forblir den bare usynlig for deg. «
Charles de Lint

Mange tror at det å se farger, eller kjenne nærvær eller visjoner er magi. Det er det, men magien blir borte om jeg blir selvgod. Det handler om ydmykhet.

En annens ansikt forteler hvordan han har det. Jeg vil vite mest mulig, men ikke bruke det jeg vet. Det er de som vet lite som gjør oppstyr om det de kan. Jo mer jeg  vet, desto mindre viser jeg det til andre. Det er ikke mitt ansvar å dømme andre for deres feil, eller å anklage dem for dumhet. Det er jo bare livet i sine forskjellige aspekter, og slik forstår jeg prosessen som den det gjelder går gjennom i livet.

Det er ved feil og atter feil vi lærer til slutt. Så hvordan kan jeg fordømme andre for deres feil. Noen beveger seg raskt, andre går sakte. Dårskap er akkurat som lys og mørke. Det er gjennom mørket at solen stiger, og med uvitenhet vil visdom stige en dag. Jeg lærer tålmodighet av livet fra begynnelsen til slutten. Jeg lære toleranse av det jeg ser. Jeg trenger ikke å lære tilgivelse fordi jeg  ikke kan gjøre noe annet enn å tilgi.

Det er lett å elske kompleksitet og mystikk. De kaller det kunnskap mens de dekker over sannheten for å gjøre den mer interessant. Det er akkurat som skikkene som ble fulgt for mange år siden, da folk kom for å tilbe og spurte presten hvordan de skulle gjøre det, og han sa: «Hvor langt bor du fra helligdommen?» Og da de sa: «To mil», svarte han, «du må komme til fots til helligdommen og gå rundt den hundre ganger før du kan komme inn i den.» Han ga dem en  øvelse før de fikk lov til å komme inn. I dag gjøres det samme, men kanskje litt annerledes.. Når jeg sier «Jeg vil se sannheten», men velger å se etter sannhet i kompleksitet og mystikk, dekkes sannheten under tusen dekker, og jeg får problemer å løse.  Hva handler det om? Det er en illusorisk kjærlighet til kompleksitet, mystikk, rare forestillinger og merkelige ideer som ikke fører noen steder hen.

“Jeg er sikker på at det er magi i alt, bare at vi ikke har forstand nok til å få tak i den og få den til å gjøre ting for oss”
Frances Hodgson Burnett

Jeg vil uttrykke sannheten i et enkelt språk og i enkle ideer. Men fordi mange verdsetter kompleksitet og mystikk, tror de at det jeg sier er for enkelt og at det er noe de alltid har kjent, at det ikke er noe nytt. Men som Salomo sa: «Det er ikke noe nytt under solen.»

Sannheten tilhører hjertet, og hjertet kjenner den, og så snart sannheten er snakket, kjenner hjertet den. Det er ikke noe nytt, ikke noe fremmed for det. Når jeg sier, «Dette er noe jeg allerede vet», selv om hjerte mitt har kjent det, kan det aldri gjentas for ofte for meg. Årsaken er at det aldri er nok.

Vi lever midt i illusjoner fra morgen til kveld fordi vi går i dvale. Vi kjenner ikke illusjonen der vi er, fordi vi tror vi kjenner sannheten

Magi, derimot, i stedet for å lære om sannhet, søker den sannhet og opprettholder sannhet. Den holder fast ved ideen om sannhet, for å beholde visjonen om virkeligheten i meg, for at den ikke skal bli dekket av tusen slør av illusjoner.

 Dyrene og fuglene trenger ikke magi. De er glade, de er fredelige, de er uskyldige, de er åndelige, virkelig åndelige. De lever i naturen, deres liv er naturlig. Vi lever langt borte fra naturen, vi har skapt en kunstig verden å leve i. Det er derfor vi krever magi for å frigjøre oss fra den. Jeg mener ikke å si at vi må forlate livet, eller at vi ikke må ha noe å gjøre med livet for å oppleve magi, men vi må øve på kunsten  som gjør at vi kan komme i kontakt med virkeligheten.

Den kunsten er i utgangspunktet konsentrasjon. Konsentrasjon betyr ikke at jeg lukker øynene og sitter i kirken på søndag. Det er enkelt å lukke øynene og sitte der, men sinnet vandrer omkring, spesielt når øynene er lukket. Konsentrasjon betyr at hvert atom av kropp og sinn er sentrert på ett sted.

Det neste trinnet er fordypning. Det er å kunne beholde en ide som fjerner bevissthet bort fra det som skjer rundt meg. Den tredje fasen er meditasjon, og det er å rense meg, frigjøre meg og åpne meg for sannhetslyset, for at det kan fylle hjertet. Og det fjerde trinnet er realisering. Da er jeg ikke lenger sannhetens kjenner, men sannheten selv.

«Noen mennesker er magiske, og andre er bare en illusjon av det.»
Beau Taplin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Kjærlighetens magiske kraft

Arabisk har utrolig mange måter å snakke om kjærlighet på. Så vakkert.

Wjd er ekstase i kjærlighet.
Ishq er kjærlighet som sammenføyer to mennesker.
Shaghaf er kjærlighet som slår seg ned i hjertets kamre.
Huyam er kjærlighet som vandrer på jorden
Taym er kjærlighet der du mister deg selv
Walah er kjærlighet som bærer sorg i seg
Sabadah er kjærlighet som utstråles fra porene dine
Hawa er kjærlighet som deler sitt navn med luft og falle for en annen.
Gharam er kjærlighet som er villig til å betale prisen.

Noen ganger når jeg skriver blir jeg veldig oppmerksom på energiene som omgir meg. De kan være kraftige og omslutte meg med kjærlighet og varme. Andre ganger opplever jeg dyp fortvilelse, ikke fra meg, men fra  et annet menneske. Da er det alltid noe jeg skal uttrykke som kanskje kan være til litt trøst og støtte for den det gjelder.

«Det du forklarer meg, er noe som mange mennesker aldri finner i sine liv. Du har en forbindelse til et annet menneske langt utover tidsdefinisjonen. Det forvandler og har en egen kraft. »
Harper Sloan

I dag kom denne sangen til meg og jeg deler den. Vi er alle verdifulle og verd  å få kjenne kjærlighetens magiske kraft. Elvis klarer å formidle det så godt i denne sangen. Hør bare.

«Ikke prøv å» fikse «deg selv; du er IKKE knust! Du er perfekt ufullkommen og kraftig utover ethvert mål. «
Steve Maraboli

Som så ofte før har jeg funnet frem til et vakkert dikt, skrevet av Jeff Foster. Det handler om det å være menneske. Ikke være redd for mørket i oss. Det er bare skremte fragmenter som ønsker å komme ut i lyset.

Han oppfordrer oss til å være lyset. Vise oss frem akkurat slik vi er, med feil og mangler, men også med et uendelig potensiale og skjønnhet. For meg kjennes det så godt å vite. Jeg har lov til å være meg. Jeg trenger ikke være perfekt for å kunne skinne. Min menneskelighet skinner med en klar uforgjengelig flamme. For meg er det ren magi.

Jeg kan møte deg ute i lyset, i vår perfekte uperfekthet. Ingenting å skjule, ingenting å frykte. Magi, magi ….

Det er ingen monster inne i deg

«Bli forelsket i mørket.
Med piss og dritt fra livet.
Skyggene, de skjulte delene.
Bitene vi skjuler ut av skam.

Bli forelsket i uskylden.
Vår barndom frykt for mørket.
Av å bli utsatt. Av å vise oss selv,
bli sett, komme inn i lyset.

Tvilen, den hemmelige smerten,
våre underlige fantasier, følelser vi
bare ikke vet hva vi skal gjøre med.
Nattens frykt.
Raseri som bobler like under overflaten.
Frykten for at vi ikke er elskelige.

Følelsene og tankene vi skjuler
for å opprettholde bildet av «meg».
Å være god, å være hyggelig, å være åndelig.
Å være «den som kan holde alt sammen».

Bli forelsket i den  hemmelige menneskeheten.
Vit at mørket ikke er mørke,
bare skremte fragmenter
som lengter etter å komme ut i lyset,
vesener som vil ha kjærlighet og oppmerksomhet,
og pust, og inkludering i
det større bildet av  seg selv.

Ikke søk lyset, vennen.
Bare vær lyset. Vær hva du er.
Livets lys.
Og ha mot til å skinne fullt
på de såre stedene, de ømme stedene.

Belys. Utstrål.
Gjør det trygt for de små monstrene
å komme ut av gjemmestedene sine.
Gi dem beskjed om at de er vakre.
Og verdige.
Og ikke monstre i det hele tatt.»

Jeff Foster

Hver dag blir jeg bombardert med «perfeksjon». Her kan jeg kjøpe det perfekte antrekket. Ha det perfekte håret. Finne den perfekte samarbeidspartneren. Ha den perfekte familien. Være en perfekt elsker. Ha en perfekt kropp.

Ikke rart at livet blir tøft når perfeksjon er målet.

 «Du ser ikke hvor vakker du er fordi du er for opptatt med å gjemme deg for å unngå mer smerte.»
Harper Sloan

Men «perfeksjon» er ikke ekte. Det er bare en fantasi.  I jakten på det perfekte er det nesten umulig å ikke miste egenverdet mitt. Alt handler om krav jeg setter til meg selv og andre. Krav som er umulig å  fylle. Og i prosessen begynner jeg å miste meg selv, som er det største tapet av alle. Jeg bruker dagen til å fokusere, ikke innover, men utover.

«Når jeg ser i speilet, vil jeg ikke se det de mest sannsynlig vil si om meg. Jeg vil se meg, kvinnen som ikke er perfekt, men hun er perfekt i sine ufullkommenheter. »
Harper Sloan

Det betyr ikke at jeg ikke kan se godt ut eller være god mot andre, men at det ytre bildet av meg skal være en refleksjon av hvem jeg er inne i meg, snarere enn en beskyttende maske, skapt for å skjule det jeg oppfatter som mine ufullkommenheter – og følelsen av uverdighet som det fører med seg.

Jeg er verdig. Det betyr at jeg er verdig kjærlighet, glede, latter og følelsesmessig sikkerhet. Jeg har så mye å tilby, om jeg tror det eller ikke. Feilene mine er en del av det som gjør meg unik, og gjør meg til meg.

«En, men samtidig mange

En Gud, mange ansikter.
En familie, mange løp.
En sannhet, mange stier.
Et hjerte, mange uttrykk.
Et lys, mange refleksjoner.
En verden, mange ufullkommenheter.
EN.
Vi er alle en,
men samtidig mange.»
Suzy Kassem

Så hva er denne perfeksjonen som de fleste jakter på? Hvis det bare er en forestilling, betyr det at perfeksjon ikke eksisterer? 

Ingenting og ingen er feilfri! Og selv, hypotetisk, hvis noe var feilfritt, ville det forbli slik for bare et øyeblikk siden behov og omstendigheter er i stadig endring. Livet har et dynamisk mangfold.

Jeg  tenker meg at oppfatningen om perfeksjon er unødvendig og umulig. Det er det motsatte av alt  i naturen og som eksisterer. Faktisk er det en refleksjon av den illusoriske kontrollen jeg prøver å ha over livet, men som rett og slett ikke er mulig  å ha. Jeg må lære å vokse, og forandre meg og omfavne endringene når de kommer. Jeg kan bare se skjønnheten i meg selv, og  i deg, og det som er rundt oss når jeg gir slipp på forventningen om at alt er feilfritt og uforanderlig.

Ingen kan eksistere i en feilfrihet fordi vi er menneskelige, og har både styrker og svakheter. I et partnerskap kan vi utfylle hverandre, men vi vil også kollidere. Det vil være lidenskap. Det vil være støtte, men også uenighet. Og det er ok. Det er perfekt.

«Perfeksjon i sin sanne forstand eksisterer ikke som statisk feilfrihet, men heller, som fullstendighet eller helhet i nåtiden.»

Dette beskriver situasjoner som er perfekt ufullkomne, noe som betyr at de henter ut det beste i meg, de utfordrer meg, eller tillater meg å oppfylle potensialet mitt. Alt er perfekt i øyeblikket. Jeg er perfekt akkurat nå som jeg er. I et annet øyeblikk vil jeg være perfekt i det øyeblikket. Men jeg vil aldri være feilfri. Jeg vil  heller ikke ønske å være det. 

For å fullt ut kunne sette pris på denne fullstendigheten eller helheten i meg selv og i  omgivelsene mine, må jeg lære å være til stede. Og dette er en utfordring, siden  det meste rundt meg har fokus på fart og bevegelse fremover, med andre ord fremgang. Og mens jeg har en retning og forventning til fremtiden, må jeg lære å balansere forventningen med å se innover i meg selv. For det er der lykke, glede og perfeksjon lever. Det er der oppmerksomhetstrening lar meg koble meg til nåtiden og  dens fullkommenhet, mens jeg tar til meg næring for reisen fremover.

«Jo mer jeg føler meg ufullkommen, desto mer føler jeg meg levende.»
Jhumpa Lahiri

Noen ganger trenger jeg å stille meg selv noen spørsmål.

Hvordan er jeg perfekt som jeg er nå? Hvordan passer jeg inn i denne situasjonen? Hvordan kan jeg begynne fullt ut å omfavne det  som gjør meg til meg? Hvor kan jeg begynne å helbrede motstanden som jeg har hatt så lenge mot meg selv og mine oppfattede feil?

«Fortalte ikke noen  noen gang at livet begynner på slutten av din komfortsone? Når du bryter fri fra frykten som har holdt deg tilbake, vil du være fri til å fly, og det, kjære, er da du finner den lykken du fortjener. Men du må starte et sted. Du må presse den frykten til side og bare fly – å stole på at du aldri vil være alene, skulle du falle.»
Harper Sloan

Her er tanker som har hjulpet meg …

Å benekte  feilene mine er den beste måten å la dem styre meg på. Vi har alle en mørk side og en lys side, og en masse grå i mellom.  Lar vi lyset skinne på oss, blir vi til rent lys og skaper magi rundt oss – vi er perfekt uperfekte!

Du kan gjerne lese om  igjen diktet «Det er ingen monter inne i deg» av Jeff Foster ovenfor.

Kjenner ikke du også det?  Jeg trenger å anerkjenne  min utilstrekkelighet, fordømming, lyster og forfengelighet. Omfavner jeg dem mister de sin kraft og makt over meg. Jeg trenger å omfavne alt ved meg, alt! Dette er deler av meg og det er ok. Oppleve dem, men uten forventning om å være feilfri hele tiden, lar jeg dem skylle over meg. Å ha feil betyr ikke at de kontrollerer meg, feilene er bare en del av et større, vakkert bilde av meg. De er muligheter som er gitt meg til å vokse gjennom livets dynamiske forskjellighet. For meg kjennes det helt magisk å kunne ha slike tanker.

«Gud vet at jeg heller ikke er perfekt. Jeg har gjort mange dumme feil, og senere angret jeg på dem. Og jeg har gjort det igjen og igjen, tusenvis av ganger; en syklus med hul glede og ondskapsfull selvhat. Men likevel, hver gang  lærte jeg noe om meg selv.»
Misato Katsuragi

I dag, sier jeg  til deg: Jeg er. Du er. Perfekt ufullkomne. Begynn å gi slipp på forventningene du har til deg selv og livet ditt. Le og omfavn feilene dine og forandringene i deg. Omfavn din perfekte ufullkommenhet, eller din ufullkomne perfeksjon … hvilken som helst du foretrekker.

Og neste gang noen forteller deg med kjærlighet i røsten: «Du er så perfekt» – i stedet for å kjenne det vanskelig, som om du må skjule dine feil, bare si takk. De har rett! Du er perfekt. Og vær så snill å fortell, når du lytter til hjertet ditt, at de er perfekte, eller perfekte for deg. Fordi de er. De er en integrert del av livet ditt. Og deres farger og fasetter gjør livet interessant og  verdt å leve.

«Livet er ikke ment å bli levd perfekt … men bare  å bli LEVD. Modig, vilt, vakkert, usikkert, ufullkomment, magisk levd. »
Mandy Hale

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mestre endring

I dag skriver jeg litt om endring og hva som skjer inne i meg underveis.

Livet har ikke gått slik jeg tenkte meg da jeg var ung. Jeg har støtt på ulike hindringer, både selvforskylte og andre som jeg ikke har kunnet forutsi. De viktigste egenskapene for mestring finnes heldigvis i mitt eget indre.

Det handler om å være fleksibel, lære av det som skjer, ha et tilgivende sinn, ikke være bitter og se muligheter, selv i det som synes umulig. Med andre ord være tilstede med hele meg, med et åpent hjerte, akkurat her jeg er nå. Når jeg klarer det, selv bare i små korte øyeblikk, blir livet både godt og magisk, uansett omstendigheter. Det er i alle fall min erfaring.

Akkurat når jeg kjenner at jeg har roet meg
med en betryggende rutine,
har livet en måte å endre retning på.
Endring trenger seg på
og vekker meg i min begynnende selvtilfredshet.

Når jeg utvikler meg og velger bevisst kurs,
kan jeg lære å takle
bittersøt forandring.

Og når jeg sier farvel
til det som var,
som tok plass,
kan jeg se velsignelsen
i hver progresjon eller tilbakefall,
som ikke er noe annet enn forkledde velsignelser
som kommer
for å ta det som en gang var sin plass.

Mange har skrevet om mål i livet, og det er ingen tvil om at å ha mål  er viktig. Men jo mer jeg reflekterer over temaet, og jo mer jeg trekker fra min egen erfaring og opplevelser fra andre, jo mer overbevist er jeg om at  å streve mot mål, ikke alltid er et middel til en god slutt. Jeg blir mer og mer overbevist om at den sunneste måten å leve livet på er å la underveis, bli et et mål i seg selv på lik linje med selve målet.

Distanserer jeg meg fra livet  i forventning om å oppnå et etterlengtet mål, gjør  jeg meg selv en alvorlig bjørnetjeneste. Ofte er det ikke engang et bestemt mål jeg søker. I stedet  luller jeg meg inn i en drøm om fremtiden  som et udefinert forgjettet land langt der fremme. Forgjettede land er imidlertid  ganske vanskelige å finne.

«Den virkelig effektive arbeideren vil ikke bli funnet ved å ha fylt dagen sin med arbeid, men vil rusle til sin oppgave omgitt av en  stor glorie glede og nytelse.»
Henry David Thoreau

Det er en fantasi – en ren fantasi – fordi virkeligheten er at det ikke er noe forgjettet land langt der framme. Det eksisterer ikke. For meg blir det mer og mer sant at det forgjettede landet finnes bare her og nå i livet mitt, slik jeg velger å leve det, ut fra de forutsetningene som til enhver tid gis meg. Så det viktigste er å nyte turen underveis og se mulighetene og skjønnheten som omgir meg.

Sannheten er at det perfekte øyeblikket aldri kommer. Det er alltid  noe mer som må gjøres, enda et mål å oppnå, en fjell å klatre opp. Derfor er det klokt å leve i nåtiden. Den beste dagen er virkelig i dag. Dessuten trenger jeg å være åpen for at mål kan endres. Det jeg håpet på i går, trenger ikke være det jeg drømmer om i dag.

Hvordan det kan gå til? Det er fordi jeg vokser og utvikler meg som menneske dersom jeg er villig til å lytte til min indre stemme.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: frykt for fiasko.»
Paulo Coelho

Jeg har begynt å lytte innover, også når jeg kjenner meg trist. Jeg har lært at når noe tar slutt er det bare en annen form for forandring. Å ønske velkommen endring, betyr å ønske velkommen tristhet. Så mye som det som tar slutt smerter meg, skaper det styrke i meg og gir plass til nye muligheter. På samme måte, når tristhet har strømmet gjennom meg, er det en følelse av yrhet, lettelse eller til og med lykke som bobler opp inne i meg. Det er alkymiens magiske grunnleggende lov.

«Å beskytte ens helse på bekostning av en for streng diett er faktisk en kjedelig sykdom.»
François, Duc de La Rochefoucauld

Vel å merke gjelder dette når jeg lever for streng i forhold til det å leve med hensikt og et åpent tilgivende sinn. Noen ganger må jeg skjerpe meg for å få det bedre. Det gjelder mange områder, ikke bare kosthold.

Å unnlate å leve og tro at jeg derfor beskytter meg selv for smerte er en villfarelse.  Smerte vil komme uansett i en eller annen form. Det er bedre å se på smerte som en måte å komme meg gjennom hindringer.  Smerten er for meg drivstoffet som gir fremdrift og mot til å gå videre ut i lyset.

«Livet er det som skjer med meg ​​mens jeg har andre planer».

Så jeg kan ikke være avhengig av målet, men må ganske enkelt nyte alle  øyeblikkene, selv de som er en omvei eller utsetter måloppnåelsen min. Jeg prøver å holde fast ved øyeblikk så mye som mulig – meditasjon daglig hjelper – ikke å være så opptatt av  å ha mer, å gjøre mer.

Å fokusere på en bedre fremtid kan være ganske forlokkende, spesielt hvis nåtiden ikke er  så god. Da er det viktig å huske på at det er her og nå fremtiden skapes, ikke en gang langt der fremme.

En del av å mestre livet, er å lære at her og nå, er den eneste gangen som noe kan skje, så hvis fokuset mitt er på fortiden eller fremtiden, mister jeg lett evnen til å skape her og nå. Å ha et mål er en god måte å bevege meg i en bestemt retning, men det er viktig å nyte hele prosessen, og ikke bare være interessert i å sjekke ut på en oppnådd liste.

Voltaire ga et klokt råd da han sa:

«Ikke vent med forventning på det som ennå ikke er kommet. Ikke forgjeves angre på det som allerede er fortid. «

Kay Lyons sa det mye enklere:

» I går er en tilbaketrukket sjekk; i morgen er et gjeldsbrev; I dag er de eneste kontantene du har, så bruk dem klokt. «


Selv om det er sant at i dag er den første dagen i resten av livet mitt, så er jeg altfor klar over at i dag kan være den siste dagen min i levende live.

Så vidt jeg vet, sa ingen på dødsleiet sitt, «Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid på å tenke på fremtiden.» Fremtiden trenger ikke min oppmerksomhet. Den har en irriterende vane med å ankomme før planen – uten hjelp.

«Hvis din suksess ikke er på dine egne vilkår, hvis den ser bra ut for verden, men føles ikke bra i hjertet ditt, har du ikke lykkes i det hele tatt.»
Anna Quindlan

Uansett hvor beundringsverdig og spennende målene mine kan være, vil det daglige livet miste sin betydning hvis hovedgrunnen til å leve bare er å se frem til dagen da målene oppnås. Når jeg når toppen av fjellet, vil jeg ikke spørre meg selv:

«Er dette alt det er?»

Det er  selvsagt mulig å oppnå alle målene mine, men likevel gå glipp av livets glede i prosessen. Bedre å leve her og nå, ikke for nåtiden, men i nåtiden, ved å finne mening og hensikt i det daglige livet mitt. Oppnåelsen av mål gir lykke til livet, men det er reisen som gir størst glede.

Ingen tvil om at jeg har gjort et utall
av feil i livet,
men min indre iboende godhet
fra et åpent hjerte er et stort univers,
som har flere stjerner enn jeg kan telle.

Hvor mange ganger har jeg møtt morgenen
med en bestemt hensikt, fullt klar over
at dagen vil gi meg sin del av motgang?

Hvor ofte oppløftet jeg uten å vite det
noen som var uten håp sitt mot,
for at de kunne fornye sin tillit til livet
fra skinnet av smilet mitt?

Jeg kan telle måtene jeg har endret
utfallet av motgang på livsveien min.
Det skjer bare ved å vise meg kledd i
upretensiøs og stille menneskelighet,
med en positiv, ekte og strålende glød?

Jeg lykkes ikke alltid ved første forsøk,
men min iboende optimisme og
åpne hjerte, viser meg vei
til nye, enda uoppdagede muligheter.

Jeg  har minst like mange feil
og har tatt flere feilslåtte valg enn de fleste.
Likevel vet jeg at jeg ved min indre glød
er en utsending fra verdens lys:
Min sol, plassert blant andre,
har ingen skjulte motiv, annet enn å gi
hver stråle instinktivt
uten å be om mer i retur.

Og all godhet jeg legger inn fra mitt åpne hjerte
lyser uendelig,
tilbyr helbredelse og kjærlighet til natten.

Det er sant at jeg ikke kan endre det uunngåelige, men jeg kan endre holdningen til i dag. Være oppmerksom på øyeblikket ved å konsentrere meg om det jeg tenker og gjør hvert sekund av dagen.

«Noen ganger er det viktig å jobbe for gullet som glitrer. Men andre ganger er det viktig å ta seg fri for å sikre at den viktigste avgjørelsen bare består i å velge hvilken farge du skal la gli ned på regnbuen. »
Douglas Pagels

♥♥♥

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Tegn og magi

“Det er spørsmål vi ikke kan svare på som lærer oss mest. De lærer oss hvordan vi skal tenke. Hvis du gir en mann et svar, er alt han får litt faktum. Men gi ham et spørsmål, og han vil se etter sine egne svar.”
Patrick Rothfuss

Jeg ser alltid etter tegn. Tegn som  kan fortelle meg noe som er viktig.

Du ler kanskje av det? Så le da vel. Det er ikke så viktig for meg hva du tror, så lenge jeg finner noe som er viktig for meg.

For meg er ikke tegn noe mystisk. Det er rett og slett et budskap som kommer til meg gjennom noe jeg opplever i naturen, for mitt indre øye eller i drømmer. Det kan også være noe jeg leser, hører, ser eller fornemmer.

Med andre ord handler det om hvor lydhør jeg er til det hjertet ønsker å vise meg. For meg er det bare ganske enkelt hvordan intuisjonen, hjertet mittt forteller om jeg er på rett vei. Noen ganger er det for at jeg skal stoppe opp og forstå noe. Som regel handler det om livsområder som er viktige for meg. Områder som jeg er opptatt av, og som jeg har fokus på eller trenger å fokusere på.

“Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.”
Johann Wolfgang von Goethe

Det er rett og slett tegn som gjør meg mer bevisst på det som er viktig akkurat nå i mitt liv. Kall det hva du vil, men jeg tror at det er et redskap Gud bruker for å vise meg veien videre, eller for å trøste meg og vise at jeg er på riktig vei.

Hadde det ikke vært viktig for meg, tror jeg heller ikke at jeg hadde lagt merke til tegnet. Jeg hadde gått rett forbi, uten å oppfattte det selv om det fortsatt var der. Det var bare ikke viktig for meg der og da.

For meg har livet blitt rikere etter at jeg begynte å legge merke til  tegn.

Jeg finner frem til betydningen av tegnet, ofte ved å lese meg opp. Noen tegn er selvforklarende. Jeg bare vet. I stor grad handler de om å bevisstgjøre meg og fokusere på noe som er viktig i livet mitt. Tegnene er gullkorn som viser retning i det magiske indre livet mitt. For meg er det en vidunderlig måte å bli ledet på.

Jeg må ofte utøve litt detektivarbeid for å forstå.  Når jeg bearbeider tegnet slik, blir det også mer tydelig og jeg husker budskapet bedre.

“Fantasi er neppe en flukt fra virkeligheten. Det er en måte å forstå virkeligheten på.”
Lloyd Alexander

Det rare er at synet av, for eksempel en svarttrost, noen ganger er et tegn. Andre ganger er det bare en vakker fugl. Hvorfor er det slik og hvordan kan jeg vite ……? Jeg bare vet. Det er noe som skjer inne i meg når jeg blir oppmerksom på den. Den forteller meg at i dag  har den et viktig budskap til meg i måten den fanger oppmerksomheten min på.

Symbolverdien for denne fuglen viser meg noe viktig akkurat der og da. En annen gang nyter jeg bare synet av den og takker for at den finnes uten å refletere over et eventuelt budskap.

 

Ofte finner jeg tegn når jeg mest trenger dem. De er svar på noe jeg lengter etter eller håper på. Noe som enda ikke er en realitet. Tegnene gir meg inspirasjon til å gå videre og til å utforske den uendelige kilden til visdom og glede som finnes inne i meg.

“Magi er bare  vitenskap som vi ikke forstår ennå.”
Arthur C. Clarke

Som da jeg så for meg tallet 77 en kveld, midt mellom våken og sovende tilstand. «Hva i all verden betyr det», tenkte jeg. Det jeg fant var spennende og svært oppmuntrende, fordi jeg kjente meg litt nedstemt og ufokusert akkurat da.

77 har fokus på indre visdom og intuisjon, fordypning og dømmekraft, forståelse av andre, indre styrke og fasthet, læring og utdanning, empatiske og synske evner, utholdenhet og besluttsomhet, åndelig opplysning, utvikling og oppvåkning.

“Tro på noe og universet er på vei til å endre seg. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer?”
Diane Duane

Det jeg ønsker og begjærer kommer til å realisere seg i livet mitt som en direkte følge av handlingene mine og den positive holdningen jeg har til livet. Tiden er inne for å høste gevinsten av flid og målrettet innsats. Jeg skal inspirere og løfte opp. Jeg skal hjelper og lære andre ved å være et positivt eksempel å følge.

Tegnet forteller meg at jeg er på rett vei og at jeg kan forvente mirakler i livet mitt.

For meg var det et viktig budskap for å holde motivasjonen oppe. I en periode full av tvil og indre gransking, trengte jeg nettopp slike oppmuntrende ord. Det ga meg inspirasjon til å fortsette fremover uten å tvile på meg selv og det jeg hadde satt meg fore.

“Hvis du ikke tror at hjerter kan blomstre seg plutselig større, ei heller at kjærlighet kan åpnes som en blomst fra selv de vanskeligste steder, så er jeg redd for at for deg vil veien være lang, og brun, og ufruktbar, og du vil ha problemer med å finne lyset.

Men hvis du tror, så vet du allerede alt om magi.”
Lauren Oliver

Tegnet gir ingen lettvint løsning, men en klar indikasjon på at jeg er underveis, og at jeg skal fortsette å utvikle meg gjennom positive holdninger og handlinger.

Trengte jeg tegn for å forstå det? Nei, egentlig ikke, men for meg, der og da, var det faktoren som ga meg nytt mot og inspirasjon til å gå enda dypere inn i meg selv for å finne flere skjulte skatter.

“Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.”
Roald Dahl

Det handler om hva som inspirerer meg. Hva som bygger meg opp og som gir livet mitt mening. For meg er ulike tegn og budskap viktige for å finne veien videre. I ungdomsårene kom et viktig budskap til meg gjennom min mor. Hun hadde bedt til Gud om få et ord som var viktig for livet mitt. «Sa eg deg ikkje at du skal få sjå Guds herlegdom», var svaret hun fikk. Ordet kan sikkert tolkes på mange måter. Uansett tolkning, for meg har det vært en ledestjerne og en drivkraft. Det har hjulpet meg i tunge stunder og har gitt meg nytt mot midt i motgang. Det har fått meg til å oppsøke det gode, fordi jeg ville så gjerne vise vei fremover mot «Guds herlegdom», slik min mor hadde sett at jeg skulle.

“Magi kommer fra det som er inne i deg. Det er en del av deg. Du kan ikke veve sammen en trylleformular som du ikke tror på.”
Jim Butcher

Mennesker blir sendt meg når jeg trenger dem. De kommer inn i livet mitt for å støtte meg og vise vei. Noen lærer meg en lekse.

Det beste som har hendt meg er inspirasjonen min. Det er et menneske som gjennom sin eksistens påvirker meg gjennom energiene sine, mentalt og telepatisk. Påvirkningen går begge veier. Den inspirerer oss og gir håp når livet er vanskelig. Den leder oss gjennom livets mange utfordringer og gleder seg når livet smiler.

“Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten drager, slik jeg ikke ønsker å leve i en verden uten magi, for det er en verden uten mysterier, og det er en verden uten tro.”
R.A. Salvatore

 

“For å bli fortryllet må vi være, fremfor alt, i stand til å se en annen person-bare å åpne øynene er ikke nok.”
José Ortega y Gasset

For meg har livet blitt rikere etter at jeg åpnet meg for tegn, budskap  og kommunikasjon mellom mennesker gjennom mer enn de fem tradisjonelle sansene våre. Livet blir mer fargerikt, mer spennende, mer magisk og mer utviklende. Det styrker samhandling, og gjør meg i stand til å forstå og akseptere andre på et dypere plan enn uten denne bevisstheten.

“Vi venter, sultne på at øyeblikk av høy magi skal inspirere oss, men livet er fullt av vanlig fortryllelse som venter på at våre alkymistiske øyne skal legge merke til dem.”
Jacob Nordby

Er det en drømmeverden? Har jeg fått en skrue løs? Jeg forstår at noen vil mene det. Ok. la dem tenke det de vil tenke. Det er de og ikke jeg som går glipp av en uendelig rikdom. Intuisjon og fantasi er gitt oss for at de skal brukes. Det gir nye vinklinger og nye løsninger på livets mange utfordringer. Når jeg bruker fantasi, ulike tegn, intuisjon, telepati og fornuft i en fargerik blanding oppstår alkymi. Hjertet tar over, og viser vei inn i en fortryllet og magisk verden. En verden der alt er mulig fordi jeg skaper den. Jeg skaper den sammen med deg.

Jeg vet at fortryllelse og magi finnes i dagligdagse øyeblikk når jeg bare er observant og innstiller meg på frekvensene de sender på. Det handler om å ha tro i hjertet. Tro  at jeg er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler. Tro flytter fjell og det magiske livet åpenbarer seg for meg, ofte når jeg minst venter det.

Hva er magiens og fortryllelsens alkymi? Det er å se etter tegn og gripe dem som en del av virkeligheten:

Se, til jeg finner gavene i vanskelighetene jeg møter.
Se, til jeg finner det gode i menneskene jeg møter.
Se, til jeg finner mot til å akseptere, og se mulighetene i omstendighetene jeg lever under her og nå.
Se, til jeg finner storheten i meg selv slik at jeg kan møte utfordringene som kommer min vei.

Alt handler om øynene som ser. Jeg løfter blikket og er takknemlig for alt som skjer meg. Ikke bare det som kjennes godt, men også det som ufordrer meg til å utforske mørket inne i meg. Det som er redd, fortapt og på villspor. Det som er sykt og trenger helbredelse, eller som trenger aksept for at det er som det er. Jeg har erfart at våger jeg å utfordre og utforske dette mørket, vil lyset opplyse det og avdekke de mest strålende gaver. Magi, intet annet.

Slik skaper jeg det jeg vil ha i livet mitt. Tenk at jeg så deg i går, i ulike tegn fra naturens side og til slutt også  i levende live. Er ikke det å bli vist veien, så vet ikke jeg.

“Fantasien er alt. Det er forhåndsvisningen av livets kommende attraksjoner.”
Albert Einstein

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden