Det uoppgjorte

 

Postet første gang, den 27. oktober, 2014.

«Det er ingen reell slutt
Det er bare et sted hvor du stopper historien.»
Frank Herbert

I dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Tankene mine er urolige og jeg har vondt for å konsentrere meg. Ute blåser det, og jeg hører vinden som uler rundt husnovene. Mørket trykker mot ruten og truer med å trenge seg vei inn i stuen min. Heldigvis er det godt og varmt, her jeg sitter foran PC’en med kaffekoppen innen rekkevidde, og et stearinlys tent på bordet foran meg.

Det er tidlig. Kroppen min har ikke vendt seg til vintertiden enda, så jeg våknet til vanlig tid. Det kjennes godt. Alt er stille rundt meg. I husene utenfor er det mørkt. De som bor der sover nok enda. Bare et og annet vindu lyser med et svakt gyldent lys. Sannsynligvis er det morgenfugler som meg som bor der. Eller kanskje de bare ikke fikk sove, eller må tidlig på jobb. Hva vet jeg.

Skal jeg være ærlig, tror jeg uroen min stammer fra bloggen jeg skrev i går.

https://synnasverden.net/2017/11/11/hemmeligheter-og-verdighet/

Det var tøft å skrive om. Merket det ikke mens jeg skrev. Da var det kun viktig å få sette ord på det som måtte ut og se dagens lys. Først da jeg la «pennen» fra meg, kjente jeg at hele meg var utladet, tappet for energi og krefter. Det tar på å skrive om tabubelagte emner, i alle fall når de berører meg så sterkt.

«Du kan ikke virkelig helbredes fra et tap før du tillater deg selv å virkelig føle tapet.»
Mandy Hale

Hvorfor er vi så redde for å vise de vonde og skambelagte sidene av oss selv og våre nærmeste? Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på nederlag og uærlighet? Særlig mot oss selv?

Er vi så redde for å ødelegge omdømmet vårt? Hva andre måtte tenke om oss?

«Oktober visste selvsagt at handlingen med å snu en side, å avslutte et kapittel eller lukke en bok, ikke avslutter en fortelling. Etter å ha innrømmet det, ville han også erkjenne at lykkelige avslutninger aldri var vanskelig å finne: «Det er bare et spørsmål,» forklarte han til April, «å finne et solfylt sted i en hage, der lyset er gyllent og gresset er mykt ; et sted å hvile, til å slutte å lese, og å være fornøyd «.
Neil Gaiman

Jeg tenker at det handler om å blottlegge sårbarheten vår. Vise frem også det som ikke er akseptert. Mange av oss har et eller annet som ikke skal frem i dagens lys. Det er for tungt og vanskelig. Var det ikke derfor foreldrene mine aldri snakket om sine hemmeligheter? De ville ikke sette seg selv i et dårlig lys. Bli gjenstand for mistenksomhet og beskyldninger. Det handler ikke om skyld eller uskyld, men om hva andre kunne tenke om dem, dersom det de holdt skjult kom frem i dagens lys. Derfor holdt de det for seg selv, og nevnte det aldri med et ord. Det spilte ingen rolle hva de som visste om det, tenkte og kanskje også sa. Det var ikke noe de hadde noe med. For de tiet det i hel.

Jeg tror ikke slikte fortielser er sunne. De legger lokk på noen av de såreste og vareste følelsene våre.

«Det er mulig å finne orden i kaos, og det er like mulig å finne kaos underliggende tilsynelatende orden. Orden og kaos er glatte konsepter. De er som et sett med tvillinger som liker å bytte klær fra tid til annen. Orden og kaos blander og overlapper hverandre ofte, det samme gjør begynnelser og avslutninger. Ting er ofte mer komplisert, eller enklere, enn de ser ut. Ofte avhenger det av vinklingen. Jeg tror at å fortelle en historie er en måte å prøve å gjøre livets kompleksitet mer forståelig. Det er en måte å prøve å skille orden fra kaos, mønstre fra kaos.»
Gavin Extence

Da jeg gikk gjennom papirene etter min far i går, fant jeg en ærklæring fra en pålitelig mann om at min far aldri hadde vært involvert i nazivirksomhet. Rett etter krigen krevdes det et slikt papir for at han skulle få virke som lærer.

Jeg kjente og vet om flere som var unge den gang og innlot seg med tyskerne. De fleste gjorde det ikke av politiske grunner eller fordi de ønsket å forråde landet sitt. Ofte var det tilfeldig og spesielle omstendigheter som førte dem i kontakt med tyske soldater. Særlig unge kvinner var utsatt. For dem var det spennende og noe nytt. Noen ble forelsket og når hjertet tar over, spiller politikk ingen rolle. Noen ble rett og slett lurt inn i slike kontakter, og siden stemplet som forrædere.

Hvor mange liv har ikke blitt ødelagt fordi vi ikke kan tilgi. Hvor mange har ikke holdt slike opplevelser for seg selv i redsel for å bli fordømt. Og hvor mange har ikke blitt fordømt og utstøtt fordi de gjorde et feiltrinn, ble villedet, ofte inisiert av hjertet da de var unge.

Det handler ikke om å godta handlingene som er gjort, enten det er aktive handlinger som er alment uaksepterte, eller det å være tilskuer til overgrep og ikke gripe inn.

For meg blir det viktig å tilgi, å ikke fordømme. Hva vet vel jeg om situasjonen rundt det som fant sted. Hvordan kan jeg sette meg inn i omstendighetene, og dømme så skråsikkert om noe som jeg ikke forstår eller vet omstendighetene rundt.

Jeg vet at mange har lidd fordi omverdenen fordømte dem. Tilgivelse var utelukket. Til det opplevde omgivelsene sviket for stort.

«Det er et triks til en «grasiøs slutt». Det begynner med visjonen om å gjenkjenne når en jobb, et stadium i livet, eller et forhold er over – og la det gå. Det betyr å forlate det som er over uten å fornekte dets gyldighet eller dets fortids betydning for våre liv. Det innebærer en følelse av fremtiden, en tro på at hver slutt er en begynnelse, at vi er på vei opp, i stedet for ut.»
Ellen Goodman

Det nytter ikke med tilgjorthet og å late som vi tilgir. Tilgivelsen må komme fra hjertet. Det er ikke farlig å være uenig med andre. Vi trenger ikke være redd for vår egen skygge. Og absolutt ikke redd for å miste populariteten vår når vi våger å uttrykke det vi står for. Våger vi å stå frem i lyset når direkthet er avgjørende? Våger vi å legge bort respekten for alle særinteressene som forårsaker lidelse?

Det handler om å være positiv, og brenne for og være totalt ærlig, for å frigjøre den vi er og andre fra de egoistiske båndene som holder så mange fanget i fortidens skygger. Når vi åpner hjertet vårt, klarer vi også å tilgi uten å måtte late som.

Ekte ærlighet er en søken etter sannheten, i alle dens former. Noen ganger finner vi sannheten mens vi mediterer, og noen ganger finner vi den midt i en konflikt. Uansett trenger vi å stå frem med sannheten som finnes inne i hjertet vårt. En sannhet som er styrt av kjærlighet og ikke hat elle skyld, eller skam, eller hva som helst negativt.

«Ikke vent til nær slutten av livet ditt for å innse at du ikke fullt ut har levd for å elske.»
Lailah gity Akita

Det kjennes godt å skrive dette. Jeg tenker på alle dem som en eller annen gang for lenge siden gjorde noe som var «utilgivelig». De har levd hele livet sitt med skylden og skammen, og noen ganger også sviket dypt inne i seg. Det har skapt avstand og bitterhet i hjertet og gjort dem harde og lite kjærlige mot andre. Kanskje det sågar har vært en selvpåført straff …… De fortjener ikke bedre, er noe av det som kan fylle sinnet deres for å lindre den bakenforliggende smerten litt. Verken, den det gjelder eller de nærmeste våger å nevne smerten som alle vet ligger mellom dem som en usynlig mur og stor verkebyll.

«Hver avslutningen er en begynnelse. Vi visste det bare ikke den gangen.»
Mitch Albom

Kjære deg, om du lever nær til en som du vet har slike vonde opplevelser. Opplevelser som er fylt til randen av uoppgjorthet.Ta mot til deg og åpne opp hjertet ditt og finn frem til ordene som trenger å bli sagt. Ikke vær redd for å såre eller støte din kjære fra deg. Den det gjelder har allerede ekskludert seg selv, og trenger å komme inn i varmen og kjenne kraften fra forståelse, aksept og tilgivelse. For mest av alt er det å kunne tilgi seg selv, det som har hold din kjære fanget så lenge.

Dagen blir lysere. Jeg kjenner meg lettere til sinns. Uroen har forlatt meg. Jeg vet det er fordi jeg lot «pennen» lede meg til disse ordene akkurat i dag. Til deg som kjenner at de angår deg. Ta mot til deg og åpne hjertet ditt for din kjære. Jeg vet med sikkerhet at det vil lindre smerten og savnet hos den du bryr deg om. Ikke nøl eller utsett det lenger. Kanskje det vil være for sent i morgen.

«Livet må ta slutt, sa hun. Kjærligheten tar ikke slutt.»
Mitch Albom

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhet og fred

 DSCN4550

«Mange av oss har blitt oppdratt til å tenke på vår hensikt i forhold til det vi kan få og samle. Sannheten er at en viktig del av vårt formål og lykke er å bidra.… Med andre ord handler det om det vi kan gi.»
Elyse Santilli

Å finne fred  i hjertet, er langt mer viktig enn å prøve å finne svar på hvorfor livet mitt er slik det er. Hvorfor akkurat jeg må gjennomgå så mange prøvelser og nederlag. Hvor urettferdig det kan kjennes. Hvorfor, hvorfor ……. fyller meg bare med uro og en følelse av å ha kommet til kort. Denne uroen kan være følelser som angst, ensomhet, frykt, sinne, bitterhet eller bekymring.

Utfordringen er å finne den sårt etterlengtede freden, med andre ord oppleve og finne frem til stillheten i mitt eget indre, mitt eget hjerte.

«Når vi ser den elskede i hver person, er det som å gå gjennom en hage, se blomstene blomstre rundt oss.»
Ram Dass

Fred er en av de viktigste erfaringene og opplevelsene jeg som menneske kan ha. Om jeg ikke har fred, så er jeg heller ikke i stand til å sette pris på noe av det jeg har. Jeg vil ikke engang være  i stand til å gjenkjenne det som er godt i livet mitt, om jeg ikke har anerkjent det gode i meg selv først. 

DSCN4498

«Aldri vær i hast; gjør alt stille og med en rolig ånd. Ikke mist indre fred for noe som helst, selv om hele verden synes opprørt. »
St. Francis de Sales

Det kan være lett å døyve uroen med noe å putte i munnen, så som mat, eller stimulerende midler, som alkohol og annet i samme kategori.  Faktisk kan et forsøk på å døyve en slik uro gi seg utslag i mange slags avhengigheter. Jeg kan nevne gambling og handlemani som noen, blant mange. Men hva hjelper vel det. Det bare utsetter smerten et lite øyeblikk, for så å komme tilbake enda sterkere enn før.

«Livet handler ikke om å vente på at stormen skal passere, det handler om å lære å danse i regnet.»
Vivian Greene

Fred er ikke å  kjenne meg nummen. Det er det motsatte. Det er en tilstand av  å kjenne meg helt og holdent levende, av å være helt bevisst. Dette krever bevissthet om hva slags tanker som vanligvis går gjennom hodet mitt.

DSCN4421

Fred erå være  immun mot livets oppturer og nedturer. Derfor er fred så viktig. Ingen går gjennom livet uten å møte erfaringer som er inspirerende eller opprørende.  Jeg har hatt og har min andel av begge deler.

Men trenger jeg  å føle den dypeste fortvilelse når noe ikke går min vei?

Når jeg er i fred og koblet til det dypeste nivået i meg, forekommer ikke slike emosjonelle ytterpunkter. Jeg vil ha en ro som ikke er berørt av det som skjer rundt meg.

Livet til indre fred, å være harmonisk og uten stress, er den enkleste form for eksistens. »
Norman Vincent Peale 

Fred handler med andre ord om å finne stillheten i meg selv.

Stillhet er et magisk, vakker fenomen med makt til å forvandle meg. Den berører meg inn til selve kjernen av den jeg er. Dette er den delen av meg som er koblet til virkeligheten, eksistensen av den jeg er. Stillhet er foryngelse. Den tillater meg å være meg selv, til å slappe av i meg selv og finne indre fred. Stillhet vil få meg i harmoni med hvem  jeg er. Jeg trenger bare å ha mot til å se på, og stadig utforske, og gå dypere og dypere inn i mitt eget hjerte. 

«Jo stillere du er, desto mer hører du.»
Baba Ram Dass

DSCN4391

Å være ute i naturen er for meg magisk, og gir en indre fred som får meg til å kjenne meg intenst levende. Jeg er ett med øyeblikket, med det å være. Jeg opplever å være  på et tidløst sted og denne følelsen er vidunderlig. Uten tanke på hvor jeg skal gå, uten ambisjoner, uten angst, mens her og nå er mer enn nok.

Hvordan jeg opplever tid er et spennende fenomen. Hvordan jeg oppfatter tidsaspektet er avhenger av tankeprosessene jeg er midt oppe i. Jo færre tanker jeg har, jo mer gir det en følelse av tidløshet. Flere tanker tilsvarer følelser som er mer oppjagede, mer angstfylte.

«Den som lever i harmoni med seg selv lever i harmoni med universet.»
Marcus Aurelius«

Alt  jeg trenger å gjøre er å observere tankene mine. Da vil jeg automatisk lage plass og begynne å flyte inn i gapet mellom de ulike tankene.  Jo mer jeg lærer å observere tankene på en passiv måte, uten trang til å kontrollere, eller undertrykke dem,  har jeg oppdaget at tankene blir færre. Jeg har tillatt stillheten å fylle meg.

IMG_4985 – Kopi – Kopi

Ved å ikke prøve å kontrollere tankene,  merker jeg at jeg blir mer våken, mer bevisst. Jeg får et sinn som er i stand til ikke å identifisere seg med hukommelsen min.  Jeg lærer å bruke minnene mine, men minnene kan ikke lenger kontrollere meg.

Jeg trenger ikke reagere, men heller svare på livet. Reagerer  jeg, svarer jeg  ubevisst fra minnet, fra fortiden. Å svare hjelper meg til å handle med bevissthet, med det som trengs i øyeblikket. Jeg tar inspirerte handlinger som ikke er hindret av verken  fortid eller fremtid. Først da ser jeg hvor stor energi jeg kastet bort i kontroll og undertrykkelse.

Besittelse av materiell rikdom, uten indre fred, er som å dø av tørst mens du bader i en innsjø.»
Paramahansa Yogananda

Det er et faktum at livet er stadig nytt og dynamisk. Når  stillhet er integrert i  livsstilen min, er jeg i endring automatisk, fordi jeg er i harmoni med livet, jeg beveger meg med flyten av det.

IMG_5702

Når jeg er årvåken,  er jeg i stand til å bevitne endringene som skjer, og har tilsvarende energi til å svare på livet på en måte som tjener meg best. Mindre slit og mer samarbeid med livet blir resultatet.

«Forenkling av livet er en av trinnene til indre fred. En vedvarende forenkling vil skape en indre og ytre velvære som plasserer harmoni i ens liv.»
Pilgrim

Å handle enklere har gitt stor indre fred til livet mitt. 

Når jeg godtar det som er, har jeg sluttet å mate energiene som motsetter seg det som er. Jeg trenger ikke lage et problem tøffere og større i tankene mine. I stedet, skjer  noe intuitivt når jeg godtar det som er.  Da mister problemet mye av sin negative makt over meg. Det bare er.

«Aksept av andre, sitt utseende, sin atferd, deres tro, gir deg en indre fred og ro – i stedet for sinne og bitterhet.»
Ukjent

DSCN3136

Og jeg føler stillheten inne i meg, freden.

Å akseptere det som er, betyr ikke å gi opp. Det betyr bare at jeg  setter meg selv i en bedre posisjon  til å kunne iverksette tiltakene som eventuelt er nødvendige. Alt fordi jeg kan se mer tydelig, og dermed fokusere energiene mine mot det jeg ønsker og slik kunne foreta det som trengst for å endre det jeg står overfor.

«Indre fred kan nås bare når vi praktiserer tilgivelse. Tilgivelse er å gi slipp på fortiden, og er derfor midler for å korrigere våre misoppfatninger. »
Gerald Jampolsky

Ved å akseptere det som er, er det mye lettere å gi slipp, og å tilgi det som har skjedd.

Tilgivelse er viktig fordi så lenge jeg ikke tilgir, er jeg knyttet til den eller det jeg ikke vil tilgi. Tankene mine vil gå tilbake til det som forurettet meg, og det som ble påført meg om og om igjen. Den følelsesmessige tilknytningen kan være sterk og ha påført meg mye lidelse. Det er dette som gir indre uro.

«Ingen vinter varer evig
Ingen vår hopper over sin tur»
Hal Borland

DSCN2844

Når jeg tilgir slipper jeg ikke bare en annen fri. Jeg setter meg selv fri også.

Det handler ikke bare om å tilgi andre, men også tilgi meg selv. Når jeg klarer å tilgi meg selv, blir det å tilgi andre mye lettere.

Også, når jeg tror at spørsmålet handler om å tilgi andre, oppdager jeg noen ganger, over tid, ofte med indre kamp, at det handler like mye, om ikke mer, om å tilgi meg selv i stedet for å tilgi andre. En slik oppdagelse var ikke lett å akseptere, men den har satt meg fri …. Jeg har tatt ansvar for meg selv og  mitt eget liv. Vips, så derfor er jeg omgitt av langt mindre uro.

«Aldri fortsett i en jobb du ikke liker. Hvis du er glad i hva du gjør, og du liker deg selv, vil du ha indre fred. Og hvis du har det, sammen med fysisk helse, vil du ha mer suksess enn du kunne ha forestilt seg.»
Roger Caras

DSCN2640

Når jeg gjør det jeg  liker, det som gir gjenklang i mitt indre, oppstår det en naturlig fred inne i meg. Jeg er i pakt med verden rundt meg. Dette fører også til mer suksess enn når jeg er fylt av indre uro og egentlig ikke bryr meg så mye om det jeg gjør. Derfor er det viktig finne frem til lidenskapen som tenner meg. Det er først da at jeg kan handle ut fra et rent og rolig hjerte, uten stemmer som distraherer meg og forteller meg at dette er ikke for deg, dette klarer du ikke, osv. i det uendelige.

«Når jeg lever fullstendig i pakt med den jeg er og følger hjertets stemme,  eier jeg en fred  og en ro som overgår alt annet.»

Jeg startet dagen full av indre uro. Om hva, vet jeg ikke, bare uro og en opplevelse av at noe manglet. Slik uro er ikke ofte jeg opplever, men fra tid til annen innhenter fortiden, eller fremtiden meg og jeg blir fylt av alt annet enn fred.

Derfor satte jeg meg ned for å skrive det av meg.  Samtidig, i løpet av dagen ble jeg på merkelig vis minnet på hvor viktig det er å finne inn til min egen stillhet og slik skape fred i hjertet.

Hvordan, ikke så viktig. Alt handlet om å tillate mitt indre, intuisjonen min å vise meg det jeg trengte. Alt er mulig sett fra et åpent hjerte.

For meg er stille meditasjon nødvendig for å stilne de urolige tankene mine og skape det magiske rommet …. Rommet der alt kan skje fordi jeg har fred.

Så falt øynene mine på dette vakre diktet av Jeff Foster. Det oppsummerer alt som trengs for å finne det som betyr noe, nemlig kjærligheten i mitt eget hjerte.

IMG_5939

Vær min valentin verden

«Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærlighet var en følelse,
ville den komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærlighet er for stor til å bli fanget i tanker.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærlighet var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem skulle tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærlighet var en tilstand,
kunne du gå inn i den eller forlate den.
Eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærlighet var en opplevelse,
ville den begynne og slutte,
og du ville lengte etter dens tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærlighet var noe du fant,
kan du miste den også,
så du må klamre deg til den for harde livet.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastig, mer til stede.
Kjærlighet er den plassen der alt vises.
Hver tanke, hver følelse,
hver følelse, behagelige og smertefulle,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alt er holdt i kjærlighetens enorme omfavnelse.

Ja, du er det stedet for alt,
romslig intim med hvert åndedrag,
forelsket i hvert hjerteslag,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Føler du deg som du er forelsket
eller føler du ikke at du er forelsket,
Uansett, er du forelsket
med lykken og kjedsomheten av eksistens,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og fiasko,
med søkende og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverden.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten forblir. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe som du har,
i
kke noe som du er «i» eller «ut» av,
i
kke noe som du får fra andre,
(Til tross for de romantiske mytene vi blir fortalt),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navnt,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den ene du alltid har søkt.

Den  samtalen som ikke lar seg stilne fra hjertet.
Ropet fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg igjen.

Vær min valentin verden.»

Jeff Foster

IMG_6415Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden