Er du en av dem som sier:

«Hjertet mitt er blått. Jeg er følsom, omtenksom og i besittelse av mye kjærlighet. Men jeg bærer også på en trist erfaring / opplevelse som gjør at hjertet mitt har blitt blått. Jeg har sørget mye over tidligere skuffelser, noen som har sviktet meg. Jeg trenger å huske på at jeg må begrave fortiden, for å kunne få en framtid….»

Hvor ofte har jeg ikke drømt om deg og strakt ut en hånd. Du vil så gjerne gripe den, men du våger ikke……

Draum
«Det ropte fra sjøen om hjelp, hjelp.
Ei røyst eg kjende: – di.
Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang,
Fekk båten i hast gjort fri.

Skauv i fra land, greip årene,
satte meg ned for å ro,
Men kom ingen veg. Makteslaust
mot vassflata årene slo.

Kom ikkje nedi, fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.
Og langt uti mørkret di røyst
Som ropte og ropte på ny.

Med årene sat eg og slo, slo
Mot dette som ikkje brast.
Slo og visste: du ropte om hjelp,
Med du heldt og båten fast.»
Halldis Moren Vesaas

Du vet det kanskje ikke ennå, men du bestemmer selv hvordan du skal løse livets utfordringer. Du er den eneste personen som virkelig kan avgjøre hvor livet ditt går.

Ta en titt på livet ditt i dag. Hvem har ansvaret?
Er det du?
Eller venter du på at noen andre skal  vise deg veien?
Flyter du i vei, tenker at du ikke kan svømme, er et offer for livets viderverdigheter og urettferdighet?
Eller tar du ansvar for livet ditt og for livene til de du er glad i?
For hvis du ikke gjør det, så hvem vil?

En av verdens største ledere, Nelson Mandela, leste Anne Franks dagbok mens han var i fengsel. Han identifiserte seg dypt med det hun formidlet. Han ble oppmuntret til å holde seg sterk fra hennes eksempel i de lange årene bak murene. Den unge jentas ord rørte han dypt og oppmuntret ham.  Han innså at hvis en 13 år gammel jente kunne ta et standpunkt for håp, så kunne han også klare det.

Anne Frank demonstrerte uovervinneligheten til oss.

«Hvor fantastisk det er at ingen behøver å vente et eneste øyeblikk før du begynner å forbedre verden.»
Anne Frank

Hvis en 13-år gammel jente kan påvirke livet til Nelson Mandela så dypt, hva tror du er mulig fra deg?
Først ta et standpunkt for deg selv.
Forvis negative tanker fra livet ditt. Hva vi tenker, blir vi, så ta ansvar for dine negative tanker og tenk nye.
I stedet for reaktivt å følge etter dine tanker øyeblikk for øyeblikk, juster dem til en langsiktig visjon.
Stå for noe stort.

 «Ingenting fantastisk har noensinne blitt oppnådd med unntak av dem som våget å tro at noe inne i dem var bedre enn omstendighetene.»
Bruce Barton

Er du bedre enn dine omstendigheter?
Eller tillater du omstendighetene å styre livet ditt og holde deg tilbake fra det du er? Fordi uansett hvor du befinner deg, kan du velge å være større enn urettferdighet, motgang, sorg, uførhet.

Anne Frank hadde god grunn for å hate verden hun levde i, men i stedet valgte hun å tro, tross alt, at mennesker var gode. Anne reiste seg over omstendighetene sine og med stemmen sin inspirerte hun verden. Hun hadde ikke penger, verdslig makt, eller frihet. Hun var bare et barn.

Hun valgte å stille lede seg selv ut av mørket som var rundt henne, og dermed kaste et lys ut i verden. Akkurat som i henne, er all kraften du trenger for å oppfylle formålet ditt, inne i deg akkurat nå.

«Du ble født til å ta ledelsen  over deg selv.
Lede deg selv til lykke.
Lede deg selv til oppfyllelse.
Lede deg selv til helse.
Lede deg selv mot visjonen din.
Lede deg til storhet.
Og vise andre at det er mulig å gjøre det samme på sin vei.
Du er den sterke kraften du alltid har ventet på.
Det er på tide å ta ledelsen over ditt eget liv.

«Man lever for disse øyeblikk,
disse få korte øyeblikk
av plutselig innsikt;
av nærvær
der får en til å sortne og svimle.»
Dan Turèll

Jeg har mye å fortelle deg  om meldingen som ble sendt meg på en månelys natt. Det er som en drøm. Lukk øynene dine, la hendene og de spente nervene dine slappe av, pust i 3 sekunder, lytt til stillheten rundt deg og i deg, og du vil huske det du har glemt, som ble fortalt deg i en stor myk sky for lenge, lenge siden. Jeg kaller det den gylne evigheten. Det er perfekt.

«Lykken er ikke for enden av regnbuen, men for dem som lar seg ramme av livet underveis, og husk at; «En lykke kommer sjelden alene».
Einar Mar Gudmundson

Det er en drøm som aldri avsluttes. Det er ingenting å være redd for. Jeg vet dette fra å ha sett på havet. Det viser aldri det samme uttrykket, det lar seg påvirke av sol, måne, regn, og vind og er like omskiftelig som sinnet. Likevel tror du havet noen gang vil renne bort? I så fall vil det bli erstattet av et åpent rom, som er tankens essens, en magisk mulighet til forvandling. Dette rommet vil aldri renne bort, fordi det alltid gjennskaper seg selv i ulike former.

Ikke bli bitter og end opp med et orange eller et sort hjerte som denne ukjente  poeten så sørgelig beskriver:

«Dette er mitt oransje hjerte.
Det er oransje fordi det ikke rimer med noe.
Det passer ikke sammen med noe annet hjerte.
Det er tornet og arrete fra tidligere erfaringer.

Disse sårene er på min ønskeliste for utslettelse.

Permanent brutt og permanent arrete.

Jeg gråt i begynnelsen, men med tiden tror jeg hjertet vil bli reparert fordi jeg er trofast i kjærlighet.

Det er hva jeg pleide å si, og nå er det en drøm jeg hadde.
Mitt hjerte skulle ha vært rødt, som er fargen på kjærlighet, men en dag vil det bli sort fordi livet vil skvise alt liv ut av det.»

«Verden du ser er bare en film i tankene dine.
Hindringer ikke se dem.
Sett deg ned.
Tilgi og glem.
Vis godhet til alle
og du vil innse at du allerede
er der du skal være, nå.

Resten vil komme når du er klar.»

Det er historien.
Det er meldingen.

«Frihet, per definisjon, er at folk innser at de eier sine egne liv.»
Diane Nash

Jeg håper at du vil oppdage at hjertet ditt har skiftet fra blått, ikke til orange eller sort, men til rødt og kan helhjertet si med alt du er:

«Hjertet mitt er knall rødt. Jeg er varm, omtenksom og lidenskapelig. Jeg gleder meg over andres lykke, jeg har masse kjærlighet å gi bort. Og jeg gir den betingelsesløst til menneskene rundt meg.»

«Livet er ikke noe vi rår over. Det er noe som strømmer mot oss, og som vi må ta imot som en gave. Det eneste som jeg med sikkerhet eier, er det åndedraget som jeg har i mine lunger akkurat nå. Stjernehimmelen hjelper oss til innsikten i, at livet er en gave. Vi har rett til å hvile i den innsikten at livet ikke først og fremst er vår prestasjon.»
Martin Lønnebo

Tenk hvor magisk livet blir når vi lever det helt ut hver eneste dag. Skaper hver dag om til en magisk opplevelse, som en alltid tilstedeværende regnbue.

«Jeg holder af hverdagen
Jeg er vild med den
Hold da helt ferie hvor jeg holder af hverdagen
Jeg holder stinkende meget af hverdagen
Mest af alt holder jeg af hverdagen.»
Dan Turèll

Jeg lytter til denne vakre musikken i pur glede og tilstedeværelse. Gjør det du også da vel ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Ditt sanne selv kan ikke bli gjort til en fange av en mørk tilstand noe mer enn en solstråle kan være fanget i en flaske.»

Guy Finley

Har du noen ganger undret deg over hvorfor livet ditt er slik det er? Hvorfor akkurat du skulle oppleve, og tåle smerten, og motgangen som møtte deg når du bare ønsket fred og lykke?

Det har jeg opplevd, ikke bare en, men altfor mange ganger. Jeg raste mot skjebnen og hvorfor jeg ble utsatt for slike prøvelser og tilbakeslag. Det kjentes urettferdig og jeg ble om mulig enda mer oppgitt og sinna på livet. Jeg følte at jeg var utsatt for et justismord som var uten like. Jeg fortjente noe som var bedre. Hva hadde jeg gjort som alltid møtte slik motstand og motgang.

Jeg så rundt meg og kjente at håpløsheten og følelsen av et bortkastet liv fylte meg med vonde tanker og følelser. Jeg var blitt et offer i eget liv. Jeg hadde glemt det vesentlige, nemlig at kjærlighetskraften finnes inne i meg og hjelper meg gjennom hva det skal være. Jeg hadde glemt magien.

Men så skjedde det noe merkelig. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk til. Jeg vet bare at jeg plutselig innså at alt var mitt ansvar. At jeg hadde satt i gang alt det vonde og negative som møtte meg. Jeg hadde satt det i gang fordi jeg ikke fokuserte på meg selv, men på alle andre som årsaken til livets urettferdighet.

Slik er kjærlighetens makt

«Selv når du har gjort feil,
har Gud elsket deg helt.
Selv når du har sveket deg selv,
har Gud elsket deg helt.
Selv når du har syndet mot andre,
har Gud elsket deg helt.
Selv når du har hatet ham,
har Gud elsket deg helt.
Og det er slik han vil ha oss til å elske …
De som tar feil om deg,
elsk dem helt.
De som dømmer deg,
Elsk dem helt.
De som forråde deg,
Elsk dem helt.
De som forakter deg,
Elsk dem helt.
Det betyr ikke at du bør gi dem nøklene,
eller overskride grenser eller noe lignende.
Det betyr bare at kjærlighet – og bare total kjærlighet –
løfter oss over den mørke verden.
Når vi tenker som Gud tenker, og elsker som Gud elsker,
får vi vinger
og en kappe av lys
som beskytter  oss og velsigner oss
på alle måter,
på alle dager.
For slik er kraften i kjærligheten.»

Ukjent

Jeg sier ikke at det vonde ikke ville truffet meg, men med en annen holdning ville opplevelsen ha vært helt annerledes. Jeg ville ha gjort meg nytte av det som skjedde og vokst på det. Ha utviklet meg til et annet og bedre menneske. Jeg ville ha takket for motgangen fordi den viste meg noe ved meg selv som jeg ikke hadde forstått tidligere. Gjennom motgangen ville jeg ha funnet min indre styrke og fått fred. Jeg ville funnet inn til miraklene som skjuler seg i dypet av hjertet mitt.

Det var dette jeg oppdaget og alt ble forandret som ved et trylleslag. Jeg kunne støtte meg til visdommen som fantes inne i meg og bli ett med kjærlighetskraften som bor i hjertet mitt.

Noen ganger er det når alt håp tilsynelatende er ute at de største gjennombruddene skjer i livet.  Når alt er kaos rundt meg, og jeg har spilt ut alle kortene mine, og jeg ikke har en anelse om hva jeg skal gjøre videre, da oppstår det magiske øyeblikket.

Jeg finner ingen ytre løsning og må stole på kraften inne i meg. Den setter meg  inn i en annerledes bevissthet, en mer ydmyk holdning som ikke gjør meg dummere. Den gjør meg smartere.  Min oppgave er å lytte til mitt indre og oppdage kraften som finnes der. Det er mer i sinnet enn intellektet, og intellektet alene kan ikke løse problemene mine.

«Jeg vet at det er en ting jeg fortsatt ikke har fortalt deg: Jeg tror nå, for øvrig, at mirakler kan skje. »

Nicholas Sparks

Naturen vet hvordan den skal organisere seg selv. Den samme kraften vil forandre og styrke mine menneskelige forhold når jeg tillater den. Det skjer gjennom meditasjon, tilgivelse og medfølelse. Ikke som jeg gjorde før, da jeg gjennom den negative holdningen min manifesterte en verden som bryter ned, heller enn leger seg selv.

Jeg er så glad for at jeg har funnet frem til en annen og bedre måte. Jeg vet at jeg vil glemme denne visdommen fra tid til annen, men uansett feilgrep har jeg funnet den for alltid. Jeg vet at den vil være med meg gjennom medgang og motgang. Jeg er alltid ivaretatt gjennom kjærlighetens uendelig og magiske kraft. Den er som en tryllestav som sprer lysende gylne stråler over meg.

«Når verden rister og skriker i sinne, bli jordet og demonstrer tilstedeværelse og omtanke.

Når du hører dom, kynisme, og hat rundt hver sving, fortsett å gå som et aksepterende, positivt, og kjærlig menneske.

Når alle gråter og klager og alt håp synes tapt, vær en barmhjertig sjel, og en fast og trofast leder.

Når kampen blir for stor å bære alene, bli stor ved å be om hjelp.

Når de forteller deg at din drøm er umulig, smil, ikke krangle, og la dine handlinger utvide deres grenser av oppfatninger.

Når deres hjerter lukker seg, elsk mer; når de glemmer å takke, ikke slutt å gi; når de blir tatt av mørket, vær lysets kriger.

I din styrke ligger håp for verden.»

Brendon Burchard

Jeg føler en uendelig entusiasme og kjærlighet for livet. Jeg er skapt for mirakler. Og de er lettere å påberope enn jeg hadde drømt om.

Hva er et mirakel? Et mirakel er et skifte i perspektiv fra frykt til kjærlighet, et naturlig forekommende uttrykk for kjærlighet.

Jeg oppdaget at det er umulig å samtidig klage på livet og ha et et mirakel i livet mitt.

De gangene jeg havnet i tanker som angrep andre, var de en klage  mot livet. Klagene hindret meg fra å oppleve undrene som fantes rundt meg.

Godhet er den ultimate kjærlighetshandlingen, mot meg selv og andre. Å være vitne til, motta eller utdype en handling av godhet gjør at kroppen frigjør serotonin som er et stoff som forhindrer depresjon og nedstemthet. Etter at jeg oppdaget dette, var det lettere å  legge bort all fiendskapen jeg har kjent på.  Slik kan  jeg skape vennlighet på en enklere og bedre måte mot alle jeg møter …. uansett hvem de er.

«Hvert øyeblikk av bekymring, angst eller stress representerer en manglende tro på mirakler, for de slutter aldri å finne sted.»

T.F. Hodge

Nag, sinne, anger, sorg, skyld, skam, ydmykelse er klager, og de ​​oppstår ofte fordi jeg ikke har tilgitt. Sinnet mitt liker ikke tilgivelse. Det føles ofte urettferdig. Men hjertet trenger det. Den eneste sannheten som er nødvendig å kjenne til, er at alle mennesker lengter etter det samme, nemlig kjærlighet, verdighet, tilhørighet og kjenne den vi er.

Når jeg styrker min egen medfølelse, mot meg selv og andre, uansett hva det måtte være, kan jeg motta det alt sammen. Tilgivelse er nøkkelen til å fjerne stengslene av frykt fra hjertet mitt, slik at kjærligheten kan fylle det og mirakler fyller det tomme rommet når frykten forsvinner.

«Mirakler er som kviser, fordi når du begynner å lete etter dem, finner du mer enn du noen gang har drømt om at du ville finne.»

Lemony Snicket

Det eneste som mangler fra en gitt situasjon er det som jeg ikke gir. Dette er ofte utfordrende å akseptere min egen rolle i det som utspiller seg rundt meg.

Det er viktig å ønske og be om lykke for dem som har gjort urett mot meg. Det er på ingen måte lett. Men sinnene våre henger sammen. Når jeg tillater meg å ønske lykke for dem, endrer jeg alkymien mellom meg og mine antatte motstandere, og en av to ting vil skje: De vil endre sin atferd, eller jeg slutter å bry meg om det. Eller begge deler.

Hva er det jeg er redd for? Frykt? Smerte? Avvisning? Ikke tilhørighet? Døden? Jeg mediterer og blir kjent med denne siden av meg selv. Det er ikke bare jeg som kjenner frykt. Alle er redd for noe. Spørsmålet er, hva jeg ønsker skal få lov til å dominere livet mitt: frykt eller kjærlighet? Enten vokser jeg mot kjærlighet eller mot frykt. Jeg har omsider valgt å vokse mot kjærligheten. Den beslutningen endret livet mitt totalt.

«Mirakler er det som skjer når du ikke står i veien for deg selv.»

Brad Szollose

Snarere enn å la frykten være en grunn til å stoppe meg, bruker jeg  den som et barometer for å vite at jeg er på rett vei til å leve et fantastisk, helt liv.

Å kjenne smerte i livet er uunngåelig, men lidelse er valgfritt. Når jeg velger en sti av smerte, bevisst eller ubevisst, kan det faktisk være en god lærer. Men når jeg velger en sti av glede, blir lærdommen langt dypere og integreres lettere. Ikke som jeg opplevde i så mange år, at smerte og nederlag var min verden, fylt med lidelse og sorg.

En slik endring krever bevissthet. Den krever full aksept av den jeg er. Positiv ansvarlighet er nødvendig. Og deretter lene meg tilbake og føle kjærligheten, er endringen som er den magiske døråpneren. Kjærligheten strømmer inn og fylle meg med ekstatisk magi. Jeg elsker det. Læring er blitt moro igjen. Veien til ubetinget lykke er blitt min.

Før tenkte jeg at jeg ikke var laget av det samme materialet som andre. De hadde alt jeg drømte om, men ikke kunne få. Det var en uoppnåelig drøm for meg.

Jeg sier jeg med tyngde at jeg er  i stand til å gjøre det samme som dem.

«Skyggen beviser solskinnet.»

Switchfoot

Å følge  hjertet mitt krever arbeid. Når noe føles vanskelig, tenker over hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Hva er formålet mitt?

Snarere enn å se på det jeg må gjøre, ser jeg på det jeg får til. Jeg følger mine drømmer. Nyter prosessen. Livet er prosessen. Å gjøre noe med det er moro og inspirerer meg.

Jeg oppdager at når jeg tillater intuisjonen og kjærligheten å ta over, vil den utfolder seg i meg og rundt meg.

Mitt bidrag er å være villig, og lytte til det som blir gitt meg, og handle ut fra det. Jeg slapper av i vissheten om at alt jeg trenger kommer til meg. Jeg ønsker det velkommen i kjærlighet. Akkurat nå. I dette øyeblikket. I dette åndedraget. Og det neste. Og så videre.

Ordene mine har mer makt enn jeg noensinne har kunnet forestille meg. De er opprinnelsen til de indre og ytre erfaringene jeg gjør meg. De er ikke effekten. Når jeg endrer ordene mine opplever jeg at livet mitt endrer seg umiddelbart.

«Et mirakel er når helheten er større enn summen av delene. Et mirakel er når en pluss en er et tusen. »

Frederick Buechner

Snarere enn å se på det jeg ikke har, ser jeg på de ressursene jeg har, og hvordan jeg best kan utnytte dem. En drøm i seg selv er nok til å starte. Og jeg sier til meg selv: «Jeg har mer enn nok.»

Å begynne  er det som gjør meg klar. Når jeg vegrer meg vil jeg aldri oppleve gleden ved å være på vei. Det kan oppleves motstridende, men kun gjennom handling vil jeg finne klarhet, det neste skrittet, og alt det jeg venter på.

Jeg stopper ikke selv om jeg ikke føler meg klar. I stedet minner jeg meg på at jeg bare føler meg klar når jeg har begynt. Derfor har jeg ingenting å tape og starter umiddelbart.

Å lete etter grunner til det umulige fører ingen steder. I stedet finner jeg inspirasjon til å forbli motivert i jakten på drømmene mine. Jeg vet at jeg bryter grenser, fordi jeg lever i pakt med intuisjonen min og kjærlighetskraften som har fylt meg helt opp.

Når jeg føler et snev av «Jeg kan ikke,» endrer jeg ordene mine og straks, endrer både mitt indre perspektiv og omverdenen seg rundt meg.  Å være bevisst på mine ord har vært utrolig viktig og kraftfylt. Det er en del av magien som omgir meg og min nyoppdagene bevissthet om kjærlighetens kraft i mitt og andres liv. Det er alkymi i aksjon og fører til de største mirakler, større enn jeg noensinne har drømt om.

«Siden alt er en refleksjon av sinnet, kan alt endres av sinnet vårt.»

Buddha

Jeg tar  en titt på hvor jeg ikke handler i samsvar med det jeg ønsker. Hvilke vaner og oppfatninger trenger jeg å tilegne meg for å  komme  nærmere drømmene mine?

Å se på det jeg ikke er i stand til fører meg ingen steder. Jeg ser heller på hvor jeg kan vokse. Og jeg sier til meg selv: «Jeg kan alltid bli en bedre utgave av meg selv.»

Jeg legger ikke så mye vekt på hvordan jeg skal forholder meg til andres erfaringer. Jeg ser på hvordan jeg kan inspirere dem, trøste dem med gleden min, og gi av min overflod når jeg er virkelig lykkelig. Min lykke er en gave til alle.

Jeg vet at jeg vil ta feil og må starte på nytt, kanskje utallige ganger. Å gjøre feil lærer meg hva som ikke fungerer. Det hjelper meg til å komme nærmere det jeg ønsker. Derfor lar jeg ikke motgang ta motet fra meg. I alle fall ikke lenge. Jeg fokuserer på det jeg må  gjøre annerledes neste gang. Slik blir jeg mer og mer full av erfaring og kunnskap.

Jeg bekymrer meg ikke om  hvordan andre oppfatter meg. Jeg fokuserer på å følge hjertets stemme og leve i samsvar med hvem jeg ønsker å være. Når jeg hedrer meg selv slik, vil andres meninger bety mindre og mindre. Og jeg gleder meg til å vise hvem jeg er. Det er kun gjennom dette at jeg kan skape mirakler i livet mitt og for andre.

Uansett, så er det nødvendig å våge å være sårbar. Kjærligheten åpner hjertet mitt, den ønsker meg velkommen inn.  Deg også.  Smerten ligger bak veggene i et lukket hjerte. Magien finnes og miraklene skjer når jeg åpner døren. Er det ikke magisk og uendelig godt, for ikke å si spennende ekstatisk!

«Du vil møte din største motstand når du er nærmest ditt største mirakel.»

Shannon L. Alder

Besøk siden min på FB, Synnas varden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Livet er en gave. Jeg aksepterer det.
Livet er et eventyr. Jeg våger det.
Livet er et mysteriun. Jeg avdekker det.
Livet er et puslespill. Jeg løser det.
Livet er et spill. Jeg spiller det.
Livet kan være en kamp. Jeg fronter den.
Livet er vakkert. Jeg lovpriser det.
Livet er en mulighet. Jeg tar den.
Livet er et oppdrag. Jeg fullfører det.»

Barb Schmidt

I dag må jeg skrive om noe viktig. Viktig for deg og for meg. Jeg vet ikke om du liker det, men jeg bare må. Det handler om livet. Det handler om å overleve alt det som smerter og gjør oss slitne og utenfor oss selv. Jeg vet at du har det slik noen ganger. Jeg vet det fordi jeg har det likedan. Det du føler, føler jeg. Vi henger sammen  gjennom energiene våre. Jeg vet det, fordi jeg kjenner energiene dine tydelig rundt meg. Det er merkelig og uforklarlig for et ganske alminnelig sinn. Likefullt er det sant.

«Fra omsorg kommer mot.»

Lao Tzu

Jeg vet også at du fanger opp mine energier. At det jeg sender ut påvirker deg.  Det er derfor viktig for meg å ha fokus på meg selv og det jeg sender ut.

Derfor arbeider jeg daglig på meg selv, slik at det du får fra mine energier er positivt og vil gjøre deg godt. Det er ikke alltid lett. Livet har en tendens til å slå oss hard og der det gjør mest vondt noen ganger. Jeg tar ansvar for meg selv og det jeg sender ut gjennom å passe godt på meg selv. Det er ikke alltid at jeg får det til slik jeg vil, men jeg øver og øver …. i kjærlighet. Uten å elske meg selv nytter det ikke … Derfor velger jeg å se meg selv gjennom kjærlige øyne.

Gjennom hele dagen sender jeg deg positive energier. Jeg vet at du merker dem som en varm og sterk kraft rundt deg. De er som et godt kjærlig vindpust når luften ellers er stillestående og full av overopphetede tanker og ord. Fordi vi henger sammen gjennom energier, vil jeg også få det bedre når du kjenner de varme gode energiene som løfter deg opp, og gir deg nye krefter, og lar deg tenke nye og annerledes tanker om det som er tungt og vanskelig i livet ditt. Er det ikke magisk!

«Må du endre vibrasjonen din på et bestemt område for slippe  det inn?» Nei, det trenger du ikke. Du kan klappe hunden din og ta den inn. Du kan sitte med føttene og dingle over vannet, og ta det inn. Hvis det er et tema som du ofte tenker på med en holdning av motstand, er det virkelig verdt å strekke deg etter noen tanker som får deg til å føle deg bedre. Du kan fokusere på et ønske og aldri tenke på det igjen, og universet vil gi det til deg. Du trenger ikke å rydde opp i vibrasjonene i forhold til noe, hvis du bare ikke tenker på det noe mer. Det er derfor vi lærer meditasjon. Det er lettere å lære deg å ikke ha noen tanker, enn å ha rene positiv tanker. Når du roer sinnet ditt, slutter du å tenke og du slutter å gjøre motstand. Når du slutter å gjøre motstand, så er du i en tilstand av å tillate.»

Abraham

Vi trenger alle noen oppmuntrende ord nå og da.  Det er utrolig hvor mye det betyr for at vi skal ha det godt, og ikke miste livsgnisten og lysten til å fortsette. Vi trenger å minne oss selv om at den veien vi er på, valgte vi selv. Vi kan ikke skylde på andre. Det er og blir vårt valg. Livet er ikke alltid lett. Det vet jeg mye om.

Det er i de tunge stundene at det er viktig å fokusere på de små, men viktige gledene som finnes rundt oss. De er alltid der om vi er villige til å se etter. For meg er naturen en slik gledekilde. Det samme er nærhet til et annet menneske. Et smil eller et vennlig ord betyr så uendelig mye når alt annet oppleves tungt og vanskelig.

Du har garantert fått noen nedturer kastet på deg, men husk at oppturer og nedturer er en del av livet. Det er det som gjør at det positive som møter deg, og oppnåelsen av et etterlengtet mål gjør livet så spennende.

Veien vi går på  er ikke en rett linje. Den er en spiral. Vi kommer stadig tilbake til det vi trodde vi forsto, for bare å se enda dypere sannheter. Jeg tror du har det slik akkurat nå. Livet kjennes som en evig spiral og du føler at du ikke kommer av flekken. Stopp litt opp og reflekter. Da er jeg sikker på at du vil innse at du stadig får litt mer innsikt, og  du vil oppdage nye og spennende sider ved livet ditt. Ta deg tid til å se og oppdage … Løft blikket, og du vil se alt det vakre som omgir deg!

Når du føler deg sliten og lei av livet generelt, vit at det bare er tanker. Enten du føler glede over livet eller kjenner deg lei av livet, er det alt sammen i tankene dine. Selvfølgelig spiller utenforliggende situasjoner og hendelser en rolle i hvordan du føler deg, men til syvende og sist bestemmer du selv hvordan du skal reagere på alle disse livets ulike omstendigheter.

«Når vi kjenner våre egne svakheter slutter de å gjøre oss noe vondt.»
Georg Lichtenberg

Det er ikke lett å møte  svakhetene våre som vi så gjerne skulle ha klart oss uten, men når vi fronter dem, har vi en sjanse til å rette dem opp eller fri oss fra dem gjennom å se dem i et annet lys. Ofte oppdager vi at med  bare en liten vri i handling og tankegang, blir det vi oppfattet som en svakhet, vår største ressurs.

For meg er det ofte venner som bryr seg om meg som hjelper meg til å  foreta slike små justeringer i livet mitt.

Ta vare på deg selv. Gjør noe som er godt for deg. Ta deg tid til det. Gjør det da!!!

Sjonglerer du for mye? Prøver du å rekke alt på bekostning av deg selv og livskvaliteten din? Noen ganger gir du ikke deg selv nok oppmerksomhet og ros for alt du har klart i løpet av dagen. I dag, vær så snill og feir det du oppnår, og  det du gjør for både deg selv og andre.

«Noen ganger er skjebne som en liten sandstorm som holder skiftende retninger. Du endrer retning, men sandstormen jager deg.  Du snur igjen, men stormen følger etter. Om og om igjen spilles dette ut, som en illevarslende dans med døden like før daggry. Hvorfor? Fordi denne stormen ikke er noe som blåste inn fra langt unna, noe som ikke har å gjøre med deg. Denne stormen er deg . Noe inni deg. Så alt du kan gjøre er å gi etter for den, gå rett på innsiden av stormen, lukk øynene og lukk ørene slik at sanden ikke kommer inn, og gå gjennom den, steg for steg. Det er ingen sol der, ingen måne, ingen retning, ingen følelse av tid. Bare fin hvit sand som virvles opp til himmelen som pulveriserte bein. Det er den type sandstorm du trenger å forestille deg.

Og  du er virkelig nødt til å komme deg gjennom den voldelige, metafysiske, symbolske stormen. Uansett hvor metafysisk eller symbolsk det kan være, gjør ingen feil i forhold til den. Den vil skjære gjennom kjøtt som  tusen barberblad. Folk vil blø der, og du vil blø også. Varmt, rødt blod. Du vil fange blodet opp  i dine hender, ditt eget blod og andres blod.

Og når stormen er over vil du ikke husker hvordan du kom deg gjennom, hvordan du klarte å overleve. Du vil ikke engang være sikker, faktisk, om stormen virkelig er over. Men en ting er sikkert. Når du kommer ut av stormen, vil du ikke være den samme personen som gikk inn. Det er hva denne stormen handler om .»
Haruki Murakami

Jeg vet at du er midt inne i en slik dødelig og farlig storm. Den krever alt av deg. Jeg vet at du hiver etter pusten og at du er redd for at du aldri vil komme deg levende ut av den. Livet kjennes som et ork og du vet ikke helt hva vitsen er. Stormen tar aldri slutt for deg. Stadig møter du nye vindkast som leker med deg og skyver deg i motsatt retning av der du helst ville ha gått. Noen ganger er det så tett av sandkorn rundt deg at du går deg vill i et uendelig inferno av stikkende smerte.

Men du gir ikke slipp på håpet. Det er det som bærer deg gjennom alt det tunge og vonde som stormen bringer med seg. Jeg vet at den snart er over. Jeg vet at du kommer ut av den, sterkere, og enda mer karakterfast, full av kjærlighet til livet og deg selv. Vær stolt over det du oppnår, over den du er. Du eier livet, du eier kjærlighetens styrke og seierevne. Når du er kommet ut av stormen, ikke vær redd for at den bare gir deg en liten pause før den igjen farer over deg. Jeg vet at den  snart vil være over.

Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve slik andre mener at du bør leve. Da vil alt du måtte gå gjennom i stormen være forgjeves. Ikke bli fanget av det andre mener er riktig for deg. Det er å leve med et resultat som ikke kommer fra ditt eget hjerte, og vil aldri, aldri tjene deg i det lange løp. Da lever du andres liv og ikke ditt. Derfor, la aldri bråket fra andres meninger drukne din egen indre stemme.

«…ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. Alt annet er uvesentlig.»

Steve Jobs

Det viktigste av alt, er å følge hjertet ditt og stemmen til intuisjonen din. Da kan du aldri igjen gå deg vill i de farlige stormene som så lett fanger og lammer deg.  For hjertet og intuisjonen din virker som kompass og fyrlys, og leder deg dit du aller helst vil være.

Er det ikke fantastisk hvor kraftfull du er når du velger å  tro at du er. Det forutsetter at du er ærlig og sann mot deg selv, og selvsagt at du har mot, men det har du nok av. Det vet jeg at du har…

Du trenger bare en liten pause. På et vakkert sted alene for å finne ut av alt.

I mellomtiden sender jeg deg positive kraftfulle energier. Energier som viser deg vei inn i deg selv til det flotte, vakre bankende hjertet som lever der inne. Hjertet som du ikke trodde at du hadde lenger. Vær stolt av det. Det er den vakreste skatt. En skatt som blir større og enda vakrere av å bli gitt bort og delt. Jeg vet det.

«Jeg lærte at mot ikke var fravær av frykt, men seieren over den. Den modige mannen er ikke han som ikke føler seg redd, men han som beseirer denne frykten.»

Nelson Mandela

Det merkelige er, at når jeg flytter fokuset fra meg selv og over på det jeg kan gi deg, så skjer det noe magisk med meg. Jeg blir full av liv. Jeg kjenner at kreftene mine vokser og at livet fylles med glede og takknemlighet. Det er magien i å glemme seg selv. Fantastisk, og godt å oppleve og erfare. Jeg hadde glemt det en liten stund. Jeg er så takknemlig for å bli minnet på det.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ofte er vi ute etter fred på alle de gale stedene?

Å haste rundt, i håp om å finne trygghet, er som å lete etter vårt eget hjerte i en annens kropp!

«Vær ydmyk for du er laget av jord.
Vær edel for du er laget av stjerner.»

Serbisk ordtak

Vi trenger å finne det virkelige stedet der freden finnes.

Selvinnsikt gjør oss i stand til å realisere det livet som vi ønsker oss. Vi trenger å gi slipp på selvbegrensende mønstre som stress og angst, til fordel for en annen bevissthet. nemlig klarhet, og dyp og varig kjærlighet.

Svarene vi leter etter er inne i oss.

Jeg for min del har alt jeg trenger. Jeg så etter det alle andre steder enn inne i meg. Tenk at jeg har vært så uvitende om hvor det finnes, det jeg trenger…..

«La andre leve små liv, men ikke du. La andre krangle om små ting, men ikke du. La andre gråte over litt vondt, men ikke du. La andre overgi fremtiden sin til andres hender, men ikke du.»

Jim Rohn

Det er et ordtak som sier at vi blir det vi gjentatte ganger gjør.

Hva er det vi gjentatte ganger gjør? Og hvem har vi blitt ? Dette er tøffe spørsmål. Spørsmål som vi trenger å spørre oss selv, ofte.

På mange måter er jeg blitt avhengig av å følge vanene jeg har tillagt meg. De er blitt tryggheten min. Derfor er det viktig å være meg bevisst hvordan jeg bruker dagen. Særlig dersom livet mitt ikke er slik jeg vil at det skal være.

Det er som en «vane revisjon, » en sjanse til å se nøye på tankene, ordene og handlingene mine, og se om de støtter det livet jeg ønsker å skape,  eller ikke.

Ofte oppdager jeg at jeg har mange vaner som ikke akkurat tjener meg og intensjonen for livet mitt.  Det er så absolutt på tide å gi slipp på dem. Umiddelbart. Jeg trenger ikke å tenke på det, stresse over det, eller lage en komplisert plan. Bare sette i gang å gjøre det som trengs. Forteller meg selv at : «Jeg velger å gjøre det bedre og bedre begynner i dag .»

Utfordrende og spennende, ikke sant?

Når jeg sier noe grusomt til meg selv som jeg aldri ville ha sagt til noen andre, ikke engang min verste fiende, er det på tide å slutte med det.

I stedet for å si; «Du er så feit og lite tiltrekkende,» prøver jeg heller å si: «Jeg elsker meg selv betingelsesløst. Og fordi jeg elsker meg selv, kommer jeg til å gjøre noen forbedringer på livsstilen min som vil tillate meg å se og føle seg enda bedre.»

Og vet du, det funker!!!

Kroppen min er laget for å bevege seg. Jeg trenger ikke å trene for et maraton, men jeg trenger å bevege meg hver dag.

I stedet for å si: «Jeg vil ikke trene,» prøver jeg å si: «Jeg fortjener å gjøre dette for meg selv . Jeg er verdt å gjøre dette arbeidet for meg selv og det er en glede.»

Vet du, nå elsker jeg å gå ut på tur. Det gir gleder langt utover det å gå for å bruke kroppen. Jeg oppdager naturens underbare skaperverk i hver stein, tre, sky , årstidenes skiftninger og mye, mye mer. Jeg har fått øynene opp for livets magi gjennom å bruke kroppen min.

Når jeg  tillater negative følelser å feste seg inne i meg, er det som å la damp få bygge seg opp inne i en trykkoker. Før eller senere, kommer følelsene til å bryte seg ut, enten gjennom et sint utbrudd , eller ved at jeg retter sinne mot meg selv.

I stedet for å si: «Jeg bør ikke føle på denne måten. Jeg har ingen rett til å føle på denne måten . Jeg er en dårlig person ,» prøver jeg heller å si : «Jeg føler det jeg føler, og jeg kommer til å gjøre noe med det … slik at disse følelsene ikke fester seg.» Ofte tar jeg en runde med en pute og denger løs på den mens jeg  uttrykker det jeg føler. Snart kjenner jeg meg rolig igjen. Det er en effektiv metode og skader ingen.

Når jeg sier ja til noe som føles som en distraksjon, skaper jeg en  følelse av harme, eller bokstavelig talt gjør at jeg føler meg syk … Da er det på tide å slutte med det.

I stedet for å si: «Ja», og tenke at jeg egentlig ikke vil, men jeg vil virke som en idiot om jeg sier nei … , prøver jeg isteden å si til meg selv: «Hva er det jeg ønsker å skape i dette livet? Vil det å si ja til dette støtte meg i å oppnå det jeg ønsker? Eller ikke?»

Foreldrene mine gjorde en god jobb med å oppdra meg, bortsett fra ….. Kanskje de gjorde en forferdelig jobb . Eller kanskje er det et sted i midten. Uansett hva foreldrene mine gjorde galt eller riktig, å holde fast ved et sinne over barndommen min er usunt. Det er urettferdig for meg og menneskene rundt deg også.

I stedet for å si: «Det er foreldrene mine sin skyld at jeg gjør og er det jeg er. Det er slik de oppdro meg,» prøver jeg heller å si: «Jeg er voksen nå. Det er mitt ansvar å gi meg selv det som mine foreldre ikke klarte, eller ikke ville gi meg. Jeg har makt til det.  Jeg kan gjøre det for meg selv.»

Å være full av bekymring er ikke det samme som » å være opptatt » eller » planlegge neste trekk. » Bekymringsfull» er en tilstand av uproduktiv lammelse, hvor jeg gjentatte ganger fortelle meg selv : «Jeg tror ikke at jeg er i stand til å håndtere livet mitt.»

I stedet for å si: «Hva om det eller det skjer? Hvordan skal jeg klare det? prøver jeg å si : «Uansett hva som skjer, har jeg full tillit til at evnene mine klarer å håndtere det.»

Å sette en stopper for selvsaboterende vaner, er både enkelt og utfordrende på samme tid. Enkelt, fordi det egentlig ikke er så komplisert. Det begynner med et enkelt valg.

Utfordrende, fordi å ta det valget, og forplikte meg til det, krever en god del selvinnsikt og vilje til å lære nye måter å handle og tenke på, spesielt når det gjelder å styre mine egne følelser.  Men om det tar meg en time eller ett år å endre en dårlig vane, er belønningen absolutt verdt det. Den er verdt det for helsen min , aktivitetene mine, relasjonene mine og for alle som tilbringer tid rundt meg.

«Å være opptatt er en avgjørelse … Du finner ikke tid til å gjøre noe – du skaper tid til å gjøre det»

Ukjent

Tålmodighet er ikke akkurat min største og mest fremtredende egenskap.

Det er her jeg har mitt største problem med å lykkes … Jeg må skape min egen lykke, uansett hvor jeg er. Det er ikke noe utenfor meg selv som kommer til å gjøre meg lykkelig … Jeg må bestemme hva jeg vil, og jeg må finne min måte å gjøre det på, uansett om de ytre omstendigheter vil delta i suksessen min…  eller ikke. Jeg må være i stand til å skape min egen lykke, punktum. Og dersom jeg ikke kan, så må jeg finne noen som kan hjelpe meg til å finne ut hva det kommer til å kreve av meg for å klare det.

Jeg vet at det er nødvendig å oppleve og ha en følelse av formål med livet mitt:

Det som har bidratt til å få meg til å leve et mer meningsfylt liv, er å føle at det jeg gjør kommer fra hjertet og ikke bare hodet mitt. Det er en kamp hver eneste dag, fordi hodet mitt ønsker å ha kommandoen over meg.

Jeg oppdager at det er handlingene mine, ikke ordene som avslører de sanne prioriteringene mine. Det er handlingene som viser meg om hjertet er i førersetet, eller om det er noe annet som jeg ikke ønsker skal være der.

Jeg er en stor tilhenger av at å være «opptatt er en beslutning.» Jeg bestemmer selv det jeg vil gjøre, og det  som er viktige for meg. Og når jeg ikke finner tid til å gjøre noe, skaper jeg tid til å gjøre det jeg vil. Dersom jeg ikke kan gjøre det fordi jeg er «opptatt», er det sannsynlig ikke så mye av en prioritering som det jeg faktisk gjør.

Jeg tenker mye på hva det betyr, og hva det tar å ha et godt liv, å være opptatt med å følge hjertet mitt.

Jeg forestiller meg enorme muligheter. Jeg fjerner meg fra avvisning og negative hendelser og skynder meg fremover uten å inngå kompromisser med det som er viktig for meg.

Det er ikke like lett å følge mine egne råd. Ofte glemmer jeg dem og faller tilbake til gamle handlingsmønstre og tenkning. Derfor er det så viktig å holde meg våken og stadig minne meg på hva som er viktig for meg og mitt liv, min livskvalitet og livsglede.

Jeg starter nå og om jeg vil, kan jeg begynne hver eneste dag på nytt. Slik oppleves livet som en magisk reise. Jeg lar hjertet styre ferden og overgir meg til alt det bringer med seg av uventede og til tider utfordrende hendelser. Så lenge jeg lar hjertet vise vei, vet jeg at jeg aldri kan gå meg vill.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Hver person fra fortiden din er som en skygge i tankene dine. God eller dårlig, hjalp de deg alle til å skrive historien om ditt liv, og forme den personen du er i dag. »
Doe Zantamata

Jeg velger å ikke ta noe personlig. Jeg tror ikke at noen virkelig vil meg vondt.

Det er ikke rart om vi noen ganger tror at verden dreier seg om akkurat oss. Tross alt, har vi jo vært i sentrum av hver eneste erfaring vi  noensinne har hatt.

Vi er stjernen i vår egen film. Vi skrev manuset. Vi vet hvordan vi vil at den skal utfolde seg. Vi vet hvordan vi vil ha det til slutt.

Dessverre glemmer vi ofte å gi skriptet  og/ eller replikkene til andre.  Vi niholder på hovedrollen og vil ofte også spille alle birollene. I alle fall ha kontroll over hvordan de skal uttrykkes. Som et resultat, er andre uvitende om den rollen de skal spille.  Ofte oppstår også rollekonflikter fordi vi ikke slipper andre til. Deretter, når de skriver sine linjer, eller ikke klarer å gi oss det vi ønsker eller krever, er filmen ødelagt.

Legg bort manuskriftet. La noen andre være stjerne for en stund. Ønsk velkommen nye karakterer. Omfavn nye opplevelser.

«Ta deg tid til å gjøre ingenting. Det  leder deg ofte til å se alt i et nytt perspektiv.»
Doe Zantamata

Har du som jeg, av og til for vane å se for deg det verst tenkelige utfallet, for så å bli positivt overrasket når resultatet er marginalt bedre enn absolutt katastrofe. Sinnet strever unødvendig med hendelser som ikke  er sannsynlige. Mine magesmerter er kreft. Litt vondt i halsen  gir ……. osv. Og enda verre når  jeg ikke får den responsen jeg har forventer, så bryr ikke noen seg om meg. Stakkars, stakkars meg!
Negativitet bare avler mer negativitet. Det er som en lykketyv bølge. Den vil føre deg bort fra land, og hvis du ikke svømmer bort fra den, vil den trekke deg under.

«I vennskap, vokser folk fra hverandre. Noen vokser i forskjellige retninger, og andre vokser ikke  i det hele tatt. »
Doe Zantamata

Den harde virkeligheten er at få kan lese tankene dine eller forutse hvilke holdninger du inntar.

Udekkede forventninger innehar mesteparten av det som gjør oss ulykkelige i livet. Å minimere forventningene og maksimere gleden i stedet er en god lykkeformel. Det er ren magi. Når jeg ikke forventer noe, men heller er opptatt med å gi, skjer magien. Alt jeg berører med en slik hensikt forvandles til noe vidunderlig og lykkebringende,  og fører meg bortenfor regnbuens fot.

Kjenner du noen som ikke vil ta en beslutning uten å få et «tegn»?  De er stadig lammet av noe som enten er godt skjult eller frustrerende tregt. Jeg er ikke uening i at skjebnen eller en høyere makt spiller en rolle. Jeg sier bare at det er bedre å hjelpe frem skjebnen enn å bli styrt av den. Min erfaring er at svaret alltid er tilstede og tilgjengelig inne i oss. Kanskje vi blir bedt om å vente, men da vet vi jo svaret, at vi skal vente, og så handle ut fra den meldingen. Lytter vi til intuisjonen vår, unngår vi å bli handlingslammet fordi vi vet hva som er best i situasjonen.

«Hvis mange nok sier noe nok ganger, selv om det er usant, har de festet seg til det så mye, at de fortsatt tror den falske sladderen over sannheten. På dette punktet, internaliserer de det og er mer bestemt på å ha «rett» om sladderen de sprer, enn å se hvordan det egentlig er. »
Doe Zantamata

Lev frimodig. Hver eneste gang du blir tilbudt et valg som innebærer større risiko, ta den. Du vil feile på mange av dem, men når du ser tilbake på slutten av livet ditt vil du være glad du tok en sjanse.  Det er så absolutt bedre å gjøre feil mange ganger enn aldri å ha forsøkt.

«Det er magi i det du tenker. Skap dine ønsker tilsvarende og vær forberedt på et flott show!»
Gigi Galluzzo

Slutt å  sammenligne deg med andre. Slutt å se alle fordelene andre har som du ikke får.

Husk alltid det Teddy Roosevelt sa:

«Sammenligninger stjeler gleden.»

Hvis du hadde en million kroner i kontanter hjemt hjemme et sted, ville du sjekket regelmessig og tatt forholdsregler for å sikre at pengene var trygge. Noe av det mest verdifulle du har som er viktigere enn penger er tid. Men du gjør ofte ikke noe for å beskytte den. Faktisk gir du den ofte bort til tyver. Egoistiske mennesker, negative mennesker, mennesker som ikke vil deg vel. Eller sysler som unyttig TV-titting og mer i den duren. Behandle tiden din som en skatt. Vokt den nøye og gi den bare til det hjertet ditt brenner for.

 «Overalt hvor du går, legg igjen en glittersti av godhet. Den som trenger den kan bare plukke den opp.»

Noen hindringer er vanskelig å klare bare ved å justere et synspunkt eller innføre en positiv tankegang. Slike holdningsendringer synes langt unna det du er i stand til å klare.

Har du behov for å tilgi noen? Har du behov for å slå tilbake mot et mislykket forhold? Har du behov for å forsone deg med dødsfallet til en kjær?

«Mannen som ikke gjør noen feil, gjør vanligvis ikke noe.»
Edward J Phelps

Livet er fullt av tap. Men, på en måte, ekte lykke ville ikke vært mulig uten det. Det hjelper oss til å sette pris på og nyte det som virkelig betyr noe. Det hjelper oss til å vokse. Det kan hjelpe oss til å hjelpe andre til å vokse.

Å stenge av for vonde følelser er umulig. Bare prøv å «håndtere» tapet. Se det i perspektiv. Du vil alltid ha anger og tvil i forhold til det du har mistet.  Du vil alltid se i ettertid hva du kunne ha gjort bedre. Hvis du bare hadde sagt dette, eller prøvd det. Bare ikke la det knekke deg.

Du er ikke alene. Finn noen som forstår, og snakk med den eller dem. Be om støtte fra noen du har tillit til.

En måte å håndtere tap på er å fordype deg i å gjøre godt.

Det trenger ikke engang å være noe stort eller strukturert. Si et vennlig ord. Oppmuntre noen. Avlegge et besøk til noen som er alene. Bare kom deg bort fra selvopptattheten som fyller sinnet ditt.

«Bli den personen som du ønsker å se rundt deg»
Doe Zantamata

Når det kommer til stykket, er det to typer mennesker i denne verden. Det er de som gir og de som tar. Givere er fornøyde. De som tar kjenner seg elendige.  Hvem er du? Hvem er jeg?

Kanskje vi er litt av begge. Det er uten tvil godt å vite at det er lov å prøve på nytt når vi ikke får det til slik vi helst vil.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg har lest noen herlige blogger av Torkild Sköld. Han er en coach  og er mye brukt som ledertrener i Sverige. Han ble kåret til Sveriges beste nye foredragsholder i 2011.

I en av bloggene sine kom han inn på noe som jeg opplever som viktig, nemlig tilbakemelding  fra andre på meg selv og det jeg gjør og er. I tiden etter at jeg sluttet å jobbe har tilbakemeldinger  på den jeg ønsker å fremstå som, vært viktig for meg og jeg opplevde mangel på respons som vanskelig. Jeg spurte meg selv ofte om hvorfor det var viktig for meg.  

Kanskje det handlet om vane. Før var det aldri mangel på respons, enten den var positiv eller negativ. Jeg visste hele tiden hvordan andre oppfattet meg og det jeg gjorde. Det var slitsomt til tider, men veldig inspirerende og utviklende.

Uten å være klar over det har jeg helt sikkert latt meg styre av tilbakemeldingene. Ikke ved å følge  bare de som er positive nødvendigvis, men ved å korrigere kursen ut fra både ros og ris. Jeg brukte dette ytre barometeret for å stake ut min egen kurs.

I dag har jeg funnet min egen trygghet og er ikke opptatt av hva andre mener om min «gjøren og laden.» Kjennes det rett for meg, er det rett for meg. Selvsagt blir jeg glad for tilbakemeldinger, men jeg er ikke avhengig av dem. Det kjennes godt og befriende.

Bloggen til Torkild  Sköld er spennende fordi den setter denne prosessen i et perspektiv som jeg ikke tidligere har vært bevisst på. For meg gir det gjenklang, og det ble en stor sannhet og et nytt bevis for meg på at jeg er på rett vei.

Her er et lite klipp fra bloggen til Torkild  Sköld som jeg vil dele med deg:

«Møte med en boms.

Vil du ha en øl»? spør han. Nei takk, jeg drikker ikke, svarte jeg.  «Drikker du ikke øl?» spurte han. Jo, det skjer i helgene at jeg tar et glass eller to. Da  ser han litt mer på meg og sier:  «Husk at det ikke er  det andre, sjette eller tiende glasset som det er farlig. Det er alltid den første drinken som det er farlig å drikke. Drikker du ikke det, drikker du heller ikke det andre glasset.»  Jeg lo lett, og svarte at det har  du rett i.

Han fortsatte med å drikke øl, og jeg  gikk tilbake til meg selv.  Selvfølgelig hadde han rett for i den rusavhengiges verden  er det sant at de aldri får nok når de har begynt. Forskjellen mellom en stoffmisbruker og en ikke-misbruker er mange, men en forskjell er at de som ikke har en avhengighet kan slutte å drikke etter et glass.

Hva har dette med personlig lederskap å gjøre? Vel, jeg  har selv  vært avhengig av bekreftelse fra andre. Jeg søkte bekreftelse på alt, og jo mer jeg fikk det, jo mer ønsket jeg  det, fordi jeg ikke kunne ta det til meg. I dag, setter jeg fortsatt pris på bekreftelse fra andre, men jeg er ikke avhengig av bekreftelser som en rusavhengig er av rusen, for i dag er jeg flink til å bekrefte meg selv.

Før var jeg også avhengig av hva andre tenkte og følte om meg, men i dag er jeg fornøyd med hvordan jeg føler om meg selv. Det beste ved å ikke bekymre meg så mye om hva andre synes om meg, er at jeg kan bruke denne energien til å bry meg om andre. Det har tatt tid, og det tar tid å holde troen på meg selv oppe, men det er verdt det, og mest av alt gjør det meg til en bedre versjon av meg selv. Ingen Superman, men bare litt snillere.»

Synes Henrik Wergeland beskriver  det å være seg selv så vakkert. Diktet viser likevel at det til tider kan være vanskelig.  Diktet ble skrevet etter at han ble sterkt kritisert i en artikkel i Morgenbladet. Når det er vanskelig for Wergeland må det da også kunne være vanskelig for alle oss andre innimellom. Nedenfor gjenngir jeg dette diktet i moderne språkdrakt.

Å være menneske handler om å feile, å reise seg opp igjen og gå videre. Har vi troen på oss selv, vil vi alltid klare å reise oss, selv fra den dypeste avgrunn og den største urettferdighet.

Meg selv

Av Henrik Wergeland

Jeg i slett lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen

for å briste i høy sistnevnte av en glede jeg ikke kan gaffeltruck meg?

Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet

fattigdom, rikdom, fiender og venner.

Min katts stryken mot mitt kinn utglatter alle hjertesår.

Jeg hunds øyne senker jeg mine sorger som jeg en dyp brønn.

Min vedbende er vokst. Dette ut av mitt vindu har den båret på sin brede blære

alle de erindringer, jeg bryr meg ikke om å glemme.

Den første reaksjon vil falle på bladene og utviske noen troløse navn.

De ville falle ned med dråpene og forgifte regnormens huler.

Jeg, som leser henrykkelser på hvert av Centifoliens, vår vårbølger, hundrede blad –

meg skulle en slett avis bringe til kvele og sekund med ergrelse?

Det ville være som å drepe himmelblå og rosenrøde sommerfugler.

Den Synd gyser mitt hjerte for i sitt innerste.

Det ville være noe å overøse mitt ennå ugrånede hode med aske,

og få bort kaste av diamanter av strålende sekund ganger enda nedsår derover.

Nei, frisk jeg journalist! Hvess deres reveklør kun på klippen.

Dere river kun blomster løs og litt mose til en bløt grav.

Som insektets stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte.

De skulle en gjeng pryde min ånds diadem.

Jeg hater? Når en fugl flyr over mitt hode, er mitt hat stropper tusen alen borte.

Det flyter hen med snøen, det går med de første bølger fra land og langt ut i havet.

Menn hvorfor skulle ikke mine årlige vredes?

Berøv ikke landskapet dets brusende bekk!

Høystærede vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellom stener.

Jeg elsker ikke evinnelig blå himmel, som jeg hater dumme, glanende øyne.

Har jeg ikke en himmel, fordi den er full av kjørere, solens eventyrsland?

Og om jeg ikke hadde noe, er det ikke Gud som har lagret og ikke ønsket noe?

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.

Ha, de blinker jo, som om de ville tale til deg!

Hvor stråler Venus i aften! Har hanlen også forår?

Nå har stjernene lyst hele vinteren; nå hviler de og fryder seg. Halelujah!

Hvilken rikdom for en dødelig!

Min sjel fryder seg i himlens svarglede og skal delta i jordens.

Den tindrer sterkere enn vårstjernene, og den vil snart springe ut med blomstene.

Herlige aftenstjerne! Jeg blotter mitt hode.

Som et krystallbad nedfaller din glans derpå.

Der er slektskap mellom sjelen og stjernene.

Den triner i stjernelyset utenfor ansiktets forheng, hvis mappen er forsvunne.

Strålene overgyter min sjel med en rolighet som av alabaster.

Som en byste står den i mitt indre. Stirr i dens trekk!

Nå er de, som dere ville ha dem. De spotske er stivnet.

Min sjel har kun liker milde smil. Hvorfor forferdes dere mer?

Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet.

Finn deres matte fingre, når du ikke kan få fett på det!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/