Stikkordarkiv: ro

Magi i hverdagen

«En dag bestemte hun seg for å tilgi seg selv. Og hun tilga alle andre også. Det var på tide å gi slipp på det som aldri kan endres og la  hjertet  åpne seg for enda mer kjærlighet.

Så begynte hun å synge sanger fra sjelen sin. Verden ble stille og himmelen slått gyllen. Hun tillot seg selv å gå inn  i sin skjebne og strø og skinne sine gaver over jorden.

Et sted smilte englene. Hun var vekket til sitt livs mirakel. Alt var i ferd med å bli virkelig, virkelig godt.»

Har du noen sinne kjent det slik at livet kommer til deg med uendelig godhet og muligheter langt utover det du har kunnet forestille deg. Slik opplever jeg livet for tiden.

Det handler om å gi slipp på fortiden, på mine begrensninger, mitt trosystem,  mine sår, mine tilkortkommenheter, mine forventninger.  Ja alt. I stedet la livet utfolde seg i ren kjærlighet til alt jeg møter. Og vet du, da møter jeg den samme  kjærligheten igjen og igjen. Miraklene åpenbarer seg for meg på de  utroligste måter, og langt utover det jeg noensinne kunne ha drømt om. Er det ikke fantastisk!

Det handler om å gå inn i mitt livs magi. Å være villig til å ta imot det som kommer min vei og gi tilbake av mitt hjertes kjærlighet. Uansett hvor mye jeg gir, blir hjertet aldri tomt. Det vokser seg større og sterkere for hver gang. Slik  kan kjærligheten flyte fritt ut mot alle som trenger den. Og vet du, den som får mest er jeg selv. Sannheten i det gamle ordtaket står  så absolutt ved lag:

» Den største gleda du kan ha, det er å gjera andre glad.»

Jeg er omgitt av varme positive energier hvor jeg enn går. Energier som løfter meg opp og omslutter meg med kjærlighet under alle forhold. De smyger seg rund meg og kiler meg i nakken som en sval sommervind. Det er for at jeg ikke skal glemme hvor ivaretatt jeg er. Slike påminnelser trenger jeg. Det er så lett å se på alt som ikke er slik jeg helst skulle ønske at det var. Det er så lett å grave meg ned i fortvilelse over alt jeg ikke har.

Jeg vil ikke kaste bort livet mitt med å prøve å se bedre ut eller sammenligne meg med andre. Det er å sløse bort livet mitt, fordi jeg aldri vil kjenne mitt fulle potensiale om jeg er opptatt av å sammenligne meg med andre. Det handler om å være meg selv og gjøre det beste jeg kan der jeg er.

«Når du elsker alt i livet ditt – forvandler du den vanlige personen du er om til et ekstraordinært vesen. Når du er takknemlig for alt – forvandler du din verdslige virkelighet om til fantastiske øyeblikk. Når du feirer uansett hva skjebnen din er – forandrer du retningen  til skjebnen din om  til en levende drøm «.

Jeff Mullan

Jeg har det best når jeg gir oppmerksomhet til mellomrommene, stillheten, pausene i det som skjer eller ikke skjer. Roen som holder det vonde uforutsigbare kaoset sammen. Opplevelsen av å ikke ha kontroll og overgi meg til livets mysterier. Lytte til det usagte i det som sies.

Jeg ser hvor vakker solnedgangen er når himlen farges gyllen, rød og fiolett, eller når månen stiger fullkommen hel og rød  opp av havet, og sender sitt milde lys på alt som er. Hvor spennende liver er når jeg strever med noe uforklarlig og plutselig forstår sammenhengen, eller blir konfrontert med noe som er uforklarlig og uløst. Når jeg leter etter ord for å fylle tomrommet på siden, og så plutselig kommer ordene som perler på en snor og fyller siden med magi.

«Du kan enten leve logisk eller magisk. Det er ditt valg.»
Sadhguru

Magien finnes i å være underveis og ikke vite resultatet av reisen. Å bli overrasket og finne gull der jeg aller minst ventet å finne noe av verdi. Å nyte stillheten alene etter dager med vellykket fellesskap. Listen er utømmelig som en sareptas krukke. Den fyller meg med takknemlighet for hvor godt livet tar vare på meg, uansett omstendigheter.

Dessverre glemmer jeg ofte det livet har gitt meg og hvor velsignet jeg er. Jeg glemmer at motgangen jeg har møtt har formet meg, gitt meg styrke og utholdenhet. Jeg glemmer at gjennom motgang har jeg også lært tålmodighet. Og ikke minst har jeg lært av feilene og det som ikke gikk min vei.

Dette blir jeg minnet på gjennom utallige magiske hendelser.

Det handler om å åpne meg opp og være lydhør. Åpne meg opp og undre meg. Åpne meg opp og se det store i det små. Det er da jeg kjenner varmen fra de kjærlige energiene. De hvisker til meg og danser rundt meg i pur livsglede.

«Jeg er som en bølge av forandringer
original, ustoppelig meg selv.
Skapt nå i dette øyeblikket.
Er helt og holdent meg selv.

Befinner meg akkurat her nå,
Som skaperen av min egen verden,
Jeg har en signatur skrevet i sand,
tatt av havet og spredt
ved en annen bølges form.
Forsvinner ikke, bare gjort vakrere.
av dagens tidevann.

Min stemme kan blande seg med din.
Jeg lengter etter fjære sjø,
for å gå på den myke sanden.
Jeg vil lære av dine spor,
vel vitende om at havet,
sletter sporene våre.

Gir oss nye muligheter hver dag…»

I dag har jeg kjent disse positive energiene opp til flere ganger. Ikke ved noe storslått eller banebrytende. Bare ved små fornemmelser og glimt av nærhet fra mennesker jeg møter.

For at du skal forstå vil jeg dele noe av det med deg her:

Da jeg skrev på bloggen min i dag morges kjente jeg en uendelig varme og nærhet. En nærhet til deg jeg har veldig kjær. Det var et bud om magiske møter og snarlig fellesskap.  Jeg måtte stoppe opp og bare nyte følelsen. Den fylte meg til randen av glede og takknemlighet.

Jeg ble venn med et vakkert menneske fullt av livsvisdom i dag.  Dette mennesket minnet meg på hvor viktig det er å tro på at livet alltid overrasker oss og gir nye muligheter og skjønnhet. Jeg fikk se noen vakre bilder der nærhet og fellesskap var i fokus. Det berørte sjelen min.

Det som opptar meg har funnet frem til meg gjennom flere andres skriverier i dag. Hvor magisk er ikke det. Jeg undres og tar til meg det sterke budskapet, omringet av kjærlige påminnelser, hvor jeg enn snur meg. Livet er virkelig magisk.

Fordi jeg kjente så sterkt på disse varme energiene,  legger jeg ut et  bilde  av meg selv.  Det er meg, mange kg. overvektig, men full av livsglede og optimisme. De ekstra kiloene har lenge hemmet meg fordi jeg har lagt for stor vekt på fysisk skjønnhet. Men skjønnhet er så mye mer. Det er energier som utstråler nærhet og tilstedeværelse.

Bildet ble tatt  mens jeg er sammen med mine herlige barnebarn. Vi gikk oss en tur og nøt gleden av å være sammen og oppleve naturen, ulike dyr som hester, sauer og katter mens vinden kjærtegnet oss med sin påtrengende nærhet. Vi var herlig levende i felles opplevelser og nærhet.

Jeg har endelig forstått at ingen bryr seg om overvekt i en sådan stund. Det viser så tydelig at livet er langt mer enn et tall på vekta. Det handler om gode og minneverdige opplevelser. Opplevelser som fyller hjerter og skaper nærhet, varme og kjærlighet. Opplevelser fylt av kjærlighetens mektige og magiske energier. Jeg er så takknemlig …. og glad.

Faktisk er jeg overbevist om at når du ser på  bildet av meg, er det ikke kiloene mine som fanger din oppmerksomhet. Det er livsgleden min du ser,  og de varme energiene som omgir meg. Du ser at jeg nyter livet og at jeg våger å vise meg frem som den jeg virkelig er. Jeg viser deg litt av sjelen min.

Og sist men ikke minst falt blikket mitt på dette vakre diktet av en av mine favoritt forfattere. Det understreker hvor viktig det er å være tilstede og lytte og kjenne naturens stillhet og budskap. Jeg er omsluttet av gode, positive og varme kjærlighetsfylte energier.

Kjenner du deres milde hvisken når jeg sender dem din vei ……

Innpakket i kontinuerlig bønn

«Keltisk visdom var sterkt klar over at naturen eide en tanke og ånd i seg selv. Fjellene har store sjeler fulle av minner. Et fjell våker over et landskap og lokker dens sinn mot horisonten. Bekker og elver hviler aldri; de er nådeløse nomader som tar hevd i verken form eller sted. Steiner og enger eier en Zen-aktig stillhet og synes immun mot all lyst. Naturen er alltid pakket inn i kontinuerlig bønn. I motsetning til oss, lider ikke naturen av separasjon eller avstand som tanken bringer. Naturen synes aldri avskåret fra sin egen tilstedeværelse. Hun lever hele tiden i omfavnelse av sin egen enhet. Kanskje ukjent for oss, sympatiserer hun med vår nådeløse fremmedgjøring og distraksjoner. Hun vet sikkert hvordan å roe våre turbulente sinn når vi overgir oss til stillheten og roen i hennes omfavnelse. Ute i naturen husker vi  på visdommen i vår egen indre natur.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Storkens flukt …..

 

«Hvorfor ikke sammenligne problemer med vaskemaskiner. De vrir seg, de snurrer rundt og de rister oss kraftig. Men til slutt kommer vi ut renere, klarere og bedre enn før.»

I natt så jeg for meg noen merkelige bilder. Jeg så et sterkt lys på himmelen langt ute i synsranden mot høyre, mot sør. Et lys som jeg tolket til å være sterkt sollys. Da jeg studerte synet nærmere oppdaget jeg en stor fugl, en stork som bar et gyllent bur i nebbet. Det var noe i buret, men jeg kom ikke nær nok til å se hva eller hvem det var. Likevel har jeg en følelse av at det kan ha vært meg som var inne i buret, eller kanskje det var deg eller begge to.

Siden så jeg solen stige opp over et fjellandskap. Forgrunnen av bildet var utflytende.  Det sterke og blendende sollyset tok all oppmerksomheten min. Bildet var så vakkert og jeg fikk en følelse av glede og undring.

Hver gang jeg får slike syner er det noe jeg skal forstå. Noe som er viktig for min egen og kanskje også din utvikling som menneske. Denne gangen kjente jeg at bildene var vanskelige å tolke. Derfor  la jeg dem bort og  konsentrerte meg om noe annet.

Likevel, bildene kom stadig tilbake i bevisstheten min. De ville ikke slippe taket og jeg begynte igjen å gruble over hva de kunne bety.

 

Som alltid når jeg er i villrede lukket jeg øynene og lot intuisjonen ta over.

«For å komme til ditt sanne selv, må du kanskje undersøke drømmer  du har glemt, frykt som holder deg tilbake, eller tro som ikke er din egen.»

Det demret for meg at storken har stor betydning. Den symboliserer nytt liv, lykke og gode relasjoner.

Et interessant trekk ved storken er at den ikke har noe «rop», ingen sang, ingen hjelp av vokal kommunikasjon. Den slår med vingene og  utrykker seg gjennom gester og dans i stedet.

Intuisjon  kommuniserer ved hjelp av symboler, ikke ord. Hver drøm er symbolsk, hver visjon er symbolsk. Om det er ord, brukes de kun som symboler. Symbolikken er veldig samsvarende med det som faktisk skjer.  Derfor kan jeg se på storken som min indre stemme – min egen intuisjonen.

Storken symboliserer nye begynnelser som er i ferd med å utfolde seg, enten fysisk eller åndelig.

 

Navnet stork er i gresk opprinnelse et uttrykk for «morskjærlighet» I tillegg til fødsel, morskap og beskyttelse, representerer den trofasthet, forsyning, utholdenhet og kreativitet.

Storken er en trekkfugl som returnerer hjem når våren kommer. Det er en tid for fornyelse, og gjenfødelse i naturen og for alle livsformer.

Storken hjelper meg til å komme i kontakt med og forstå  følelsene mine. Den oppfordrer meg til å undersøke relasjonene mine, spesielt de jeg har kjær. Har jeg mistet kontakten med røttene mine og latt grunnleggende forhold forvitre? Da minner den meg om å  aldri ta en relasjon for gitt.

«Gå foran med hjertet ditt. Energien din introduserer deg, selv før du har sagt et ord.»
Ukjent

St0rken er et tegn på at det er tid for handling. Den lærer meg hvordan jeg kan aktivere en følelse av balanse. Om jeg tillater det, kan den gi meg  ro og fred som styrker meg på mange områder. Den minner meg om å være forsiktig med ord og holdninger, og forbli rolig og samlet i møte med motgang. Når jeg klarer det, vil jeg oppleve fred.

 

Men hva i all verden betyr buret storken bar på?

Bur kan enten være et svært negativt eller et ekstremt positivt tegn. Er jeg fanget eller føler meg innestengt, kan det være et signal om at jeg kjenner meg frakoblet resten av verden. Har jeg en mulighet for flukt, kan det være et svært positivt tegn. Bur kommuniserer både frykt og angst, og måten jeg undertrykker følelsene mine på.

Hvis jeg er i buret selv, og  ikke har behov for å unnslippe, kan det bety flere ting. Jeg kan lyve for meg selv eller andre, eller ikke helt klare å kommunisere følelser. Jeg kan være redd for noen eller noe, slik at jeg gjemmer meg for omverdenen. Dersom jeg ikke gikk inn i buret frivillig kan det være noe jeg holder tett om for mennesker nær meg? Er det en hemmelighet fra fortiden som fyller meg?

Er det en sjanse for flukt fra buret, tyder det på at jeg er ved å gi slipp på følelsene som holder meg tilbake. Jeg kan gi slipp på gammelt nag eller anger, eller tilgi meg selv for noe som skjedde for lenge siden.

Er jeg i stand til å flykte og jeg flykter, kan jeg ha problemer med å konfrontere problemene mine. 

 

Det handler om…

Kommunikasjon med andre.
Fronte mine egne demoner.
Finne meg selv.
Å få det jeg ønsker ut av livet.

Følelser jeg kan oppleve i forbindelse med buret …

Være frakoblet, fanget, myndiggjort, fanget, aggressiv, distansert. emosjonell og ufølsom.

 

Storken fløy over himmelen i et vakkert gyllent sollys.

Solen er et symbol på makt, vekst, helse, lidenskap og livssykluser.   Den skaper liv og får alt levende til å vokse og utfolde seg. Noen mener den representerer vårt høyere selv.

Jeg forsto av bildet at det var sommer og midt på dagen. Storken  var på vei fra sør mot vest og solnedgangen.

 

Jeg så storken foran meg  i sørlig retning, Sør har  med elementet ild  å gjøre. Det  symboliserer livsgnist og sommer. Jorden blomstrer i overflod og vekst, og alt liv har en mulighet for en bekymringsløs og leken tilværelse. Sør symboliserer også en del av barndommen, som ideelt sett er utforskning, lek, uskyld, være levende og i fysisk vekst.  Opphold i sør gir enkel styrke og selvtillit, er involvert i livet og får meg til å elske det jeg gjør uten å bekymre meg for utfallet.

«Vinden er et kraftig rensemiddel. Den blåser bort gamle stillestående energier.»

En av dørene ut fra sør går gjennom følelser av sinne. Sinne kan bli sett på som livskraft som har blitt blokkert og undertrykt, bundet opp i bitterheten mot andre og / eller mot meg selv i form av kritiske angrep og fordømming. Ved å arbeide meg  gjennom sinne, frigjøres  energien som har blitt undertrykt eller rettet mot meg selv/ andre, og dermed styrke og forbedre livet mitt.

 

Vest symboliserer ungdom som er en tid med  transformasjon, se innover, mystikk, smerte, forvirring, og søken.  Det er i vest jeg må gå for å møte den emosjonelle smerten min, tap og sorg som jeg har opparbeidet. Det er her jeg er i kontakt med den delen av meg som er døende, utslitt og ikke lenger tjener meg.  I  livet, vil jeg med jevne mellomrom bli kalt til vest for å føle, sørge, kjenne smerte, overgi meg, og bli helbredet. Når jeg setter pris på livet og det å være ekte i det, trenger jeg ikke frykte vest og lidelsen den bringer.

Lidelsene i vest kalles edel lidelse.

Hjertet mitt har en enorm evne til å helbredes, hvis jeg lar  følelser få flyte usensurert og uten å fordømme dem. Jeg vil  oppleve medfølelse eller barmhjertighet sammen med objektiv forståelse.   Jeg kjenner en følelse av lettelse, og hjertet mitt vokser, utdyper og forstår meg selv og livet på en ny måte.

 

Nord med sin jording og solide, manifesterte kvaliteter symboliserer vinteren.  I vest, skjer healing og innvielse som gir en følelse av selvtillit. I nord blir jeg utfordret til å svare på livet med all min kapasitet og å  gjøre mitt beste. Når jeg gjør mitt beste, støttes det fra mitt innerste vesen og når jeg gjør mindre enn mitt beste er det ingen støtte å få. Da er jeg på egen hånd. Det er en vanskelig sannhet, men dette er vinteren. Det er voksenlivet med ansvar og ekte moden handling.

En dør inn  mot nord er en gransking av viljen og  kapasiteten min. Ofte har viljen blitt forvrengt eller kastrert gjennom tidlige barndomserfaringer som såret meg. Jeg hadde en følelse av utrygghet og ser derfor lett alle mine begrensninger.  Nord ber  meg vite hva jeg kan og ikke kan gjøre, ikke mer og ikke mindre!  Poeten Goethe snakker om dette når han sier:

«Når jeg enengasjerer meg fullt ut, skjer alle slags ting  som ellers ikke ville ha skjedd. Forsynet beveger seg med meg og slik frimodighet har magi, makt og geni i seg».  

Jeg ser tydelig  mine begrensninger og verdsette dem, og dermed demper jeg min personlighet med ydmykhet.

IMG_1121

Øst er i luften og er det på grunn av luftens gjennomsiktighet. Den kan ikke fanges  for det er fritt å gå hvor vinden blåser. Fugler, er ofte forbundet med denne retningen.  Ansvar avtar, noe som gir  tid for ettertanke og høsting av  livsvisdom. Øst kommer gjerne etter en periode med hardt arbeid, når jeg har gjort  mitt beste, og  det er på tide å gi slipp og slappe av. Det er å la  fred og ro senke seg, og dermed frigjøre sinnet og la tankene fly. Enhver uferdighet vil hindre freden.

Øst er også symbolet for vår og fødsel, fordi i livet, er store sannheter alltid en kombinasjon av motsetninger. Døden er bare en side og den andre siden er fødsel. Med våren kommer friskhet, letthet og nytt potensiale, og dermed  ny inspirasjon, drømmer og en lengsel etter å komme tilbake til sommeren i sør.

Døråpningen inn til øst er gjennom å utforske min tilknytning til mennesker, ting, situasjoner og livet generelt. Når jeg tenker at jeg blir nødt til å gi slipp på alt en dag, er det mulig å begynne å leve livet på livets vilkår. Jeg opplever  at alt er i siste instans godt og akkurat som det burde være. Det er et  paradoks: jo mer komfortabel jeg er med at livet er forgjengelig, jo mindre er jeg knyttet til livet og er friere  til å leve og elske betingelsesløst.

DSCN0835 – Kopi

Det kan oppstå nevroser om jeg setter meg fast i en bestemt retning eller fase av livet. I sør er det det evige barnet, den voksne som nekter å vokse opp og bare ønsker å leke. Livet er orientert mot nytelse og å unngå smerte med liten interesse i å bidra til større fellesskap.

Nord  er tilgjengelig gjennom en reise inn i vest og en konfrontasjon med  smerte.

«Hva må bli frigjort i livet ditt? Slutt å holde på det som ikke fungerer. La det gå.»

Å sitte fast i vest og dens smerte gir symptomer på depresjon.  Veien til øst går gjennom nord og krever at en deprimert sjel engasjerer seg i livet og  begynner å tjene andre. For depresjon er selvsentrert, mens tjeneste tar meg ut av min egen selvsentrerte vei og inn i andres liv.

Å sitte fast i nord er  eksemplifisert ved en arbeidsnarkoman, eller en som gir altfor mye uten sunne grenser.

DSCN0910 – Kopi – Kopi

Det er mange følelser og tanker bildet av storken og dens ferd over himmelen vekker til live i meg. Jeg reflekstere over dem.

For meg gir det mening å forsøke å plassere meg i forhold til det jeg har beskrevet overfor. Jeg finner lærdommen jeg kan trekke ut av det. Det som appelerer til hjertet mitt og viser meg hva som er best for mitt liv akkurat nå.

Jeg tenker meg at du kan ha en annen tolkning, fordi din livsituasjon er annerledes enn min. Likevel er jeg sikker på at du kan finne noe som  er viktig lærdom for deg også.

 

Men hva betyr det siste bildet, en vakker sol som stiger over horisonten? Forgrunnen i bildet er uklart, trolig fordi solen fanger all min oppmerksomhet. For meg er det en påminnelse om at solen  er senteret for alt liv. Den trekker meg inn i varmen og lar meg glemme alt som ikke lenger har betydning, uansett hvor smertefullt det er og har vært.

Soloppganger representerer skjønnhet og godhet i verden. De kan også  symbolisere begynnelsen på en ny fase, et prosjekt, et forhold, eller noe annet som har en livssyklus.

Jeg er sikker  på at det siste bildet handler om en ny start og en ny begynnelse i livet. Jeg forstår at det har en sammenheng med storken og dens budskap. Buret og de fire himmelretningen representere det jeg  trenger  å jobbe meg, hvor jeg er og har vært i min egen syklus. Samtidig forklarer de hvorfor jeg har det som jeg har det.

«Du er farlig,» sier han.»Hvorfor?»»Fordi du får meg til å tro på det umulige.»
Simone Eikeles

Jeg  som har vært både sliten og nedtrykt i det siste, får ny giv av budskapet jeg har avdekket. Det at jeg må lete frem betydninger av det jeg ser, ansporer meg og gir meg stor glede. Fordi jeg undersøker temaene i bildene, får jeg ny kunnskap og innsikt. En innsikt som lettere blir en del av meg, fordi jeg har brukt tid på å finne ut av det.

IMG_1452

Hva skjedde  med storken med buret. Den var ikke synlig i det siste bildet mitt. Jeg tror bestemt at den landet i skyggene på bakken selv om den ikke var synlig. Den landet  i det solen stiger over fjellet og lyser opp alt rundt meg.

Jeg kan se for meg at jeg venter i spenning på at storken  skal lande og sette meg og buret fra seg.  For jeg er i buret.

Jeg ser også at jeg åpner døren som et fritt menneske og går ut i sollyset.  For et vakkert skue og for en herlig fred som fyller meg. Denne reisen har vært  en reise i mitt eget indre, på vei mot en ny start, en ny begynnelse.

Kansje var det du som var sammen med meg i buret? Har du funnet ut hva reisen betydde for deg?

Jeg tenker meg at den symboliser en reise gjennom de fire himmelretningene. En reise som starter i sør og ender i øst.Temaet er storkens budskap, og buret symboliserer hvor vanskelig livet kan være iblant, hvor mye som avgrenser  og holder oss borte fra det som er godt.  Fra buret som er  både åpent og luftig har vi utsikt i alle retninger. Det gir god oversikt over de ulike valgene vi må foreta og foretar!

Vi har fått en ny  start. Alt handler om hvordan vi  klarer å utnytte den til vårt høyeste gode.

«Men det er en begynnelse i en ende, vet du? Det er sant at du ikke kan få tilbake det du hadde, men du kan sperre det inne bak deg. Begynne på nytt.»
Alexandra Bracken

Magi, ikke sant? Intet mindre!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden