Nøkkelen er å Ikke gi opp kjærligheten og livet


«Den virkelige testen på at du er en kriger er hvordan din» holdning » er etter en hvilken som helst «omstendighet». Det betyr at, selv etter stormfullt vær, vil en ekte kriger fortsatt gjenspeile de strålende stråler av den flotte sola gjennom begge hans eller hennes øyne. Du kan bli rammet av plutselige lyn eller bli alvorlig mishandlet av den grusomme vinden, men du vil alltid komme tilbake opp og stå sterkt på føttene igjen, suge inn sollys, og være forberedt på å bli truffet av, selv de mest nådeløse hagl igjen og igjen.»
Suzy Kassem

Den beste utgaven av meg selv er å være kjærlighet. Det er å være meg selv fullt og helt, for da er jeg kjærlighet. Å være kjærlighet betyr at jeg er nær mitt eget hjerte, tar vare på mine egne behov og ikke alltid plasserer meg selv sist. Å være tro mot meg selv handler om å behandle meg selv med respekt og vennlighet.

Å tilgi meg selv og være kjærlighet kan være vanskelig når jeg gjør noe som jeg i utgangspunktet vet at jeg ikke burde ha gjort. Da er det lett å fordømme meg selv og gi opp troen på at jeg noensinne vil bli den jeg ønsker å være.


«Egenkjærlighet er et hav
og ditt hjerte er et fartøy. Gjør det fult,
og det som er til overs vil smitte over
inn i livene til mennesker du har kjær. Men du må alltid komme først.»
Beau Taplin

Over tid har jeg ikke hatt fokus på det som er godt for meg. Derfor må jeg ta de helsemessige konsekvensene av valgene mine. Det har absolutt ikke vært en særlig fornuftig strategi jeg har fulgt. Hvordan skal jeg klare å ha medfølelse for meg selv når jeg føler at jeg «burde» ha visst bedre? Det handler om å akseptere at jeg ikke er perfekt og noen ganger handler uten tanke på konsekvensene av handlingene mine. Nå må jeg plukke opp bitene av smerten jeg har påført meg selv. Rett og slett snakke med meg selv som jeg ville ha gjort til en jeg elsker. Jeg sier:

«Det er greit. Ta et dypt åndedrag og gi slipp på smerten du har påført deg selv. Noen ganger er det ikke så lett å holde fokus. Ta deg litt tid til å komme deg, nyt å bare være til, vær øm mot deg selv.»

Og det får meg til å smile, og starte på nytt. Er det ikke vidunderlig å kunne starte på nytt uten fordømming og tanker om å ikke strekke til? For meg er det magisk og en sannhet som blir mer og mer tydelig og virkelig. Før var det bare en uvirkelig drøm.

Apropos drøm, jeg hadde en rar drøm som jeg vil fortelle deg om. Den har på en eller annen merkelig måte forbindelse til det jeg skriver om i dag.

Jeg våknet av at det var fugler på soverommet mitt. De hadde kommet seg inn gjennom vinduet som sto åpent. Men de var fanget bak hvite, lette gjennomsiktige gardiner. Vinduet hadde blåst igjen av vinden en eller anen gang i løpet av natten. Da jeg åpnet vinduet for dem, fløy den ene fuglen ut med en gang. De to andre ble værende. De forsto ikke hvordan de skulle komme seg ut og satt forskremte og rådville i vinduskarmen. De så seg blinde på den store glassflaten og fattet ikke at de måtte finne åpningen nederst der jeg hadde dyttet vinduet utover og opp. Det var vakre fugler, like bortsett fra at mønstrene var omvendt i fargevalg. Gult, sort og hvitt. Derfor så den ene fuglen mørkere ut enn den andre. De kom seg ut til slutt etter at jeg hadde loset dem forsiktig mot åpningen og friheten bak gardinene. Glade fløy de sin vei.


«Noen av livets beste lærdommer er lært gjennom de verste tider.»
Ani DiFranco

Så drømte jeg at det var katter tilstede. Den ene gjenkjente jeg som en jeg hadde hatt for mange år siden. Den elsket å jakte. Det var dens natur og selvoppholdelsesdrift. Før jeg fikk summet meg hadde den hoppet ut av vinduet etter fuglene, og det var langt ned. Jeg ble engstelig for at den ikke ville klare hoppet. Men nei den landet på beina og så seg rundt etter de forlengst fløyne fuglene.  Jeg ble så glad for at den ikke hadde skadet seg. Heldigvis, tenkte jeg at de kan fly og ikke katten. Så våknet jeg.


«Ingen kan få deg til å» føle bedre «følelsesmessig, mentalt, åndelig eller fysisk. Du må finne dette selv. Du må smake det brutale øyeblikket når du gråter i et hjørne av rommet, krøllet opp på gulvet, og du tror dette er slutten. Du må kjempe for å stå opp, bokstavelig talt. Og du må gå over til refleksjon og skrike, skrike det ut. Da må du plukke opp sverdet og kjempe og aldri gi opp. Dette er ditt liv. Ikke la disse svina vinne. »
Crystal Woods

Drømmen minnet meg på at jeg trenger å spre vingene mine, ta sats, og gå for det som instinktene og drømmene forteller meg, i stedet for å holde fast i der jeg er. Det vil ikke føre noe nytt med seg eller lede meg dit jeg skal. Jeg trenger ikke noe sikkerhetsnett for å våge å fly. Jeg trenger bare å ta sjansen og se mulighetene. For gjennom å våge, vinner jeg noe viktig som kan forandre livet mitt. Ikke falle tilbake i gamle fryktmønstre som for meg til å motarbeide prosessen jeg står i, akkurat som de to fuglene som brukte tid på å finne veien ut. Tilliten til mine egne flyegenskaper og det jeg ønsker å oppnå, vil være avgjørende for om jeg vil oppnå belønningen og suksessen som kommer av å våge å fly.

Istedenfor å fokusere på egne begrensninger og feil, hvorfor ikke se skjønnheten og verdien av alt det jeg er. Verdsette alle erfaringene gjennom livet, både de positive og de negative. Huske på at de lyse fargene, så vel som de mørke, er helt nødvendig for å skape det vakre mønsteret som er unikt for meg. For uten kontraster, intet mønster. Begge de to fuglene jeg så var vakre, selv om jeg klart så at de hadde forskjellig bagasje, den ene hadde mer lyse farger i seg enn den andre. Men helheten var vakker, uansett grunntone eller farge.

«Det er godt å vite at hver tåre, hver hindring er faktisk en sjanse til å gå høyere. Å velge bedre. Å ha det bedre. Å male over smerte som aldri før. «Kjærligheten bruker alt for å gjøre godt» er selve essensen! Det er ikke kjærligheten som ønsker disse tapte øyeblikkene, disse stundene med skade og forvirring, men det er kjærligheten som vever kreasjonene våre, det gode og stygge, inn i et vidunderlig vakkert veggteppe for oss, og lar oss leve i dens magiske og vidunderlige nærvær. «

Jeg kan ikke, hvor mye jeg enn skulle ønske det, forandre noe som har skjedd. Det eneste jeg kan gjøre er å forsone meg med historien min og gå videre, i tillit til at alt har sin bestemte mening. Det er nemlig mitt særegne mønster som har formet meg til til den jeg er, og som har ført meg hit. Hvorfor prøve å forandre det. Jeg er nemlig helt fantastisk slik jeg er. Akkurat slik de to fuglene i drømmen min var vakre, til tross for ulikhetene seg imellom.

Det er ikke noe som er en tilfeldighet, spesielt ikke når det gjelder kjærlighet. Kraften min er enorm når jeg setter pris på den jeg er, heller enn å rakke ned på alt jeg ikke liker ved meg selv. For meg blir det mer og mer tydelig at det handler om synkronitet i alt som skjer rundt meg. Drømmen jeg hadde er et av mange bevis på det. Det er spennende å tolke den i lys av min egen prosess.

Jeg får tegn om at jeg er på rett spor, eller om jeg må endre retning. For meg er det bare å legge merke til alle disse ulike tegnene. Tegn som er der for å minne meg på hva som er viktig og for at jeg ikke skal miste motet når svar lar vente på seg. Det kan være tilfeldige møter, artikler eller sitater som synes betimelige, eller til og med tallsekvenser, initialer og mye mer som kan fange min oppmerksomhet.

Når jeg ser slike tegn, oppfordres jeg til å ta hensyn til tanker, og følelser. Gi slipp på  logiske tanker, og i stedet følge intuisjonen og hjertet mitt. Slik kan jeg «føle meg» gjennom spørsmålene mine, heller enn å tenke meg til svarene. Egentlig er det ingen måte jeg kan bruke logikk når jeg vokser inn i kjærlighet, fordi kjærlighet kan ikke måles eller forklares.

Det finnes ingen regler for å overholde den. Kjærlighet er det største mysteriet, og mens ingen kan se den, tror de fleste av oss på den. Paradokset til kjærlighet er at mens den kan være den største gaven, kan den også være den mest slitsomme reisen. For mens vi alle bruker ordet «kjærlighet»  for å uttrykke følelser, er den forskjellig for hver enkelt av oss.


«Hver dag bringer nytt liv, ny styrke, nye drømmer og nye håp. Kan du finne mot, selvtillit og håp for å nå ut til dine drømmer. »
Lailah gifty Akita

Jeg er utfordret til å leve og elske så autentisk som jeg kan. Det har vært år med prøving og feiling. Jeg har sett på alt som ikke fungerer, slik at når jeg endelig har funnet noe som fungerer, vil jeg ikke ha noen tvil.

Kjærlighet gjør ikke blind. Den ser alt og likevel velger jeg den. Men ingen kjærlighet er lett, og noen ganger når det blir hardt, prøver jeg å forklare den bort. I saker av hjertet er det lett å bruke logikk i stedet for intuisjon. Fordi noen ganger blir jeg mest redd for det jeg ikke forstår. Min manglende evne til å forstå er ikke det som forvirrer meg, men det er min manglende evne til å forklare, som ofte forårsaker den største fortvilelsen.


«Det sterkeste stål er smidd av helvetes ild. Det er banket og slått gjentatte ganger før det styrtet inn i smeltet brann. Brannen gir det kraft og fleksibilitet, og slagene gir det styrke. Begge gjør metallet smidig og i stand til å tåle hver kamp det er kalt til å kjempe. »
Sherrilyn Kenyon

Jeg vet at jeg kan ha tillit til at alt jeg har opplevd er en del av et større bilde som jeg kanskje ikke er i stand til å se betydningen av, men som likevel måtte til for at jeg skulle bli den jeg er i dag. Erfaringene som livet har gitt, er viktige nøkler i den videre prosessen min. For det er nettopp gjennom summen av det jeg har opplevd at jeg vil bli i stand til å utføre oppgaven min. Jeg har alt jeg trenger på veien videre, og det er kun å ta ressursene mine i bruk til det beste for meg og andre mennesker.

De fleste sider av livet er jeg ment å lære om, og til slutt mestre, men kjærligheten er fortsatt den ultimate gåten.  Den kan ikke forklares, bare føles, oppleves og leves ut. Derfor trenger jeg å omfavne alle sidene av livet og hjertet i kjærlighet.  Som belønning blir jeg gitt klarhet og innsikt som gave.

Jeg vil sette viktige spor når jeg står i  egen kraft og lar mitt unike livsmønster få åpne veien i kjærlighet. Var det ikke det katten gjorde da den fulgte sitt instinkt og hoppet etter fuglene. Dens tillit til egne krefter og evner lot den lande på beina, selv om den ikke lyktes i å fange fuglene. En annen gang vil den lykkes. Slik er naturlovene,  og de gjelder for meg også.



«Jeg er en vinner. Å vinne er en holdning. Du tar det gode og det dårlige. Du fortsetter å gå. Det blir hardt, du blir lei, og noen  ganger brent ut, men du fortsetter å gå uansett, fordi du kan.


Vinnere har tilbakeslag, men vinnerne lærer å stramme beltet og gå videre. Vinnere ser på hva som har gått galt og i stedet for å klage finner de måter å gjøre det bedre. Vinnere vet at Roma ble ikke bygget på en dag, og tar hver dag som den kommer.

Vinnere sutrer ikke, de brøler. »
Alexander Stone

Jeg får muligheten til å se meg selv for hvem jeg egentlig er, og livet som jeg ønsker å leve. Det handler ikke om å trekke meg bort og lage unnskyldninger, men ta meg tid til å sitte ned med meg selv og lytte. Lytte til hodet, men mest av alt til hjertet. Jeg trenger mest av alt å ta stilling til om jeg skal handle på det jeg hører. Fordi til syvende og sist, uansett hvor stor kjærligheten er, ender det alltid med det jeg veger.


«Du vil aldri være i stand til å flykte fra ditt hjerte. Så det er bedre å lytte til hva det har å si. »
Paolo Coelho

Det er så lett å bygge opp sterke, beskyttende gjerder rundt meg og hjertet mitt for å unngå bli såret eller skuffet. Men gjerdene vil ikke hjelpe meg mot den indre uroen. Det gjerdene gjør er å hindre meg i å åpne opp hjertet, og vise og ta imot kjærlighet.

Gjerdene hindrer meg også i å bruke intuisjonen, ta sjanser, ha tillit til det ukjente, foreta kraftfulle sjeleforbindelser, kaste meg ut i kjærligheten, utvikle meg åndelig, stå til tjeneste og føle meg levende og glad.


«Det er noe uvanlig med oss. Noe dypt åndelig. Måten vi faller inn i hverandre så naturlig som om vår kjærlighet oppsto fra dypet av jorden. Det er stjernesystemer som sprenger i fingertuppene når vi berører hverandre. Vi er på bølgelengde. Våre hjerter synger den samme gamle sangen. Universet har planlagt det. Jeg vet det. Jeg vet det. »
Beau Taplin

Jeg vil våge å være sårbar, kjenne og lytte til følelsene som til enhver tid viser seg for meg i kroppen min. Akseptere hele spekteret av det å være meg. Bli kjent med meg selv. Finne min indre kraft og da trenger jeg ikke lenger å bygge gjerder.

Livet kan virke som en serie med tap. Tap av kjære. Tapte muligheter. Tapte relasjoner. Tapte muligheter. Tapt arbeid. Tapt helse. Tapte følelser som aldri kommer tilbake på samme måte.


«Ikke noen gang
La dem fortelle deg
at du
også er for skadet
til å blomstre »
Nadia Hasan

Vanskelige tider kan være en test på min indre kraft og på grunn av dette kan de også være den største muligheten for å vokse inn i et større og bedre meg. Tap er en del av å være i live, og når alt synes å rase sammen rundt meg og jeg opplever de verste som kan skje meg, trenger jeg sterke vaner å falle tilbake på.

Jeg har brukt mye tid på å eksperimentere med vaner som kan hjelpe meg til å ikke helt falle fra hverandre når de verste innhenter meg. Her er noen av det jeg har lært og jeg minner meg selv på at noen av mine største kamper har vist meg en styrke som jeg ikke visste at jeg hadde.

Jeg kan miste god helse, miste jobben, miste en kjær, gå gjennom vanskeligheter med andre, være involvert i brudd, men om jeg holde kontakten med mitt indre, kan jeg bli bøyd, men aldri sønderknust.

De ytre omstendighetene i livet kan uansett, ikke ta bort den indre roen og styrken uten mitt samtykke. Når jeg forstår at lykke ligger ikke i situasjonen rundt meg, men i hjertet, har jeg oppdaget hvem jeg er på det dypeste nivået. Og denne indre kilden til fred og lykke vil være der for meg uansett hva som skjer.

Jeg kan koble meg til det gjennom valg, selv når jeg er omgitt av tristhet. Selvsagt ønsker jeg å  beskytte meg mot det som kan såre meg, men det er umulig.



«Hvis du har lyst til å gi opp, gi opp på den følelsen og gi deg over til oppfatningen om at det er endeløse muligheter som venter på å bli oppdaget foran deg.»
Tom Althouse

Livet er ikke perfekt, og ønsket om at det skal være slik fører bare til ulykkelighet. Glede, smerte og alle følelsene i mellom er en del av virkeligheten av å leve. Jeg kan prøve å unngå å oppleve sinne, ensomhet eller sorg, å måtte hanskes med vanskelige opplevelser eller bli behandlet dårlig. Men til slutt, har livet alltid en måte å innhente meg på med vonde opplevelser, uansett hva jeg gjør.

Bedre å være medfølende med meg selv når livet gir meg slag, og åpne armene til alt det har å by på. Det vil hjelpe meg langt på vei. Det er ikke alltid lett, jeg vet det … Men jeg lar  ikke utfordringene frarøve meg sjansen til å finne nøkkelen som låser opp døren til et større og mer tilfredsstillende liv.


«Vi sitter i stillhet og ser på stjernene, jeg antar fordi det er ingen ord, at ingen språk på jorden, kan riktig beskrive følelsen av å være forelsket. Og kanskje de små brennende lysene der ute i mørket, er det nærmeste vi kommer til noe som kan. »
Beau Taplin

Det er viktig å ikke la alt det vakre rundt meg bli usynlig fordi jeg ser det så ofte. Når jeg får lyst til å klage mer enn jeg er takknemlig, tenker jeg på all magien som livet har å tilby. Så hvorfor fokusere på skyggene, når jeg heller skulle ha vendt blikket mot soloppgangen som er rett foran meg.

Livet i seg selv er en fantastisk gave. Spørsmålet er om jeg «tar det for gitt eller tar det med takknemlighet». Det er vanskelig når jeg er redd, frustrert, ensom eller sørgende. Men jeg må ikke gi opp. Jeg kan finne mange skatter gjennom slike erfaringer.


«Din smerte kan bli din største allierte i livets søken etter kjærlighet og visdom.»
Rumi

Jeg slutter fred med meg selv og fortiden, og lar medfølelse få helbrede og velsigne meg. Slik åpner jeg opp for måter som jeg ikke er i stand til å forestille meg. Hva om jeg i stedet for å ønske at livet var på en bestemt måte, valgte å gi slipp og bare ønsker å føle meg lykkelig, å få visdom til å åpne hjertet til hele livet og omfavne alle sidene ved det med kjærlighet. Da er jeg sikker på at det vil fortsette med å være magisk.


«Dårlige ting kan skje; hvordan jeg svarer på dem definerer min karakter og kvaliteten på livet mitt. Jeg kan velge å sitte i evig sorg, immobilisert ved alvoret av mitt tap, eller jeg kan velge å stige fra smerte og sette pris på den mest verdifulle gaven jeg har. Selve livet »
Walter Anderso

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.