Stikkordarkiv: uro

Lengsler

24. april 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Alt du ser på
har du allerede sett en gang
gjennom øynene til kjærligheten.
I dette andre synet
ikke døm.
For du vet ikke
hva som trenger din hjelp her.
Og du vet ikke
hva som har kommet for å tjene deg.
Anta at det er visdom i alle ødeleggelsene
og oppvåknings makt i alle sår.
Og hver følelsen du skyver vekk
kan inneholde medisin.
Mildhet er det eneste svaret.»
Jeff Foster

Jeg vet at du er sliten. Jeg kan se ringene rundt øynene dine av for lite søvn og for mye stress. Du prøver så sterkt å være positiv og stille opp for andre. Du får ikke mye takk tilbake, annet enn din egen tilfredstillelse over at du gjør så godt du kan for det som betyr noe for deg. Alt er grått og trist i din verden.

Jeg skulle så gjerne vært der for deg, støttet deg og gitt deg det du aller mest trenger. Det er avlastning og en som ser deg, ser deg med kjærlige øyne. Heldigvis kan jeg være rundt deg i tanker og positive energier uansett avstand. Det vet jeg hjelper deg til å holde fokus, og ikke gi deg over til håpløshet og selvmedlidenhet. Kjenn etter, så kjenner du kjærlighetens varme og livgivende krefter som omgir deg i hvert innpust du tar.

Tenk deg at du puster inn kjærlighet, og når du puster ut gir du slipp på alt stress og de vonde tankene.

Noen ganger tenker jeg at jeg er dum som fortsetter med å sende deg kjærlighet og varme tanker. Du gir ikke noe tilbake. Du er redd for å vise frem det som lever så sterkt inne i deg. For gir du etter, kan du ikke holde tilbake. Tiden er ikke moden for deg til å komme ut, og vise hvem du er og alt du kjenner og brenner for. Slik oplever du det. Flammen din holder du skjult. Den næres kun av ditt eget brennende ønske, og den kjærligheten du merker er rundt deg.

«Hør. Vi lytter hele tiden … men lytter vi virkelig?
Lytt til ordene og utvikle en forkjærlighet for språk, ord og deres betydninger. Lytt til tonen i stemmen, og du vil forstå andre bedre.
Lytt med et åpent sinn og utvikle ny innsikt og kunnskap. Lytt med ditt hjerte som hører utover tid og rom og du vil utvikle meningsfulle forbindelser.
Lytt med ditt vesen, og du vil bli inspirert og beriket.»
Preet Kalsi

Så leste jeg dette. Det kom som et svar på mine egne spørsmål og uroen jeg kjenner.

«Livet er for kort til å kastes bort på mennesker som ikke er klar til å ta imot min kjærlighet og tid.»

Nei, nei tenkte jeg, og hjertet mitt nektet å følge budskapet. Det kan ikke stemme. Å gi kjærlighet er aldri forgjeves. Vet du. Det jeg leste var min egen angst for å ikke nå frem med kjærligheten min. Min egen lengsel etter noe som ikke er definert. Det bare er der. Noen ganger er det bare det jeg kan gjøre. Gi av min kjærlighet og tid til deg som i øyeblikket ikke er klar til å ta imot, men som virkelig trenger det, selv om du ikke er klar til å gi noe tilbake. Du formidler det likevel gjennom det du forteller uten ord med følelsene dine.

Jeg vet at det ikke er bortkastet tid å gi kjærlighet og tid til deg som trenger det, selv om du ikke er klar for å gi noe tilbake. For meg er det viktig å vite at tiden for å gi aldri kommer tilbake. Det er aldri bortkastet tid å gi av min kjærlighet. Det finnes mange former for kjærlighet og relasjoner.

Og mer viktig enn noe annet, er relasjonen min til deg, gitt i kjærlighet.

Det har vært tider i livet mitt hvor jeg ikke har vært klar til å motta kjærligheten andre har prøvd å gi meg. Takknemligheten jeg kjenner i ettertid for dem som kunne holde på, og fortsette å gi er ubeskrivelig. Kan jeg gjøre gjengjeld for deg som trenger det, er det en stor seier for meg.

«Tro at vi skaper våre egne liv. Og vi skaper det ved vår tenkning, våre følelsesmønstre og i vår tro på det som omgir oss. Jeg tror vi alle er født med et enormt lerret foran oss, og malekoster og maling, og vi velger hva vi skal sette på dette lerretet.»
Louise L. Hay

Om jeg ikke prøver å gi, hvordan kan jeg da vite om jeg får noe tilbake eller ikke? Det kan av og til være nødvendig å trekke meg bort av hensyn til min egen sjelefred. Jeg føler det nok om tiden noensinne er inne for det. Vet du, det bekymrer meg ikke lenger.

Jeg kan stole på mine dypeste lengsler. Jeg vet at lengselene mine påkaller tilstedeværelsen av den mystiske og magiske uendelig kjærligheten. Den berøres av lengselen min. Selvfølgelig kan kjærligheten manifestere seg på uendelige måter. Jeg er takknemlig for lengselen som hjelper meg til å overgi meg til den måten kjærligheten tar meg med til hvem og hva jeg er, til det vi alle er.

«Det interesserer meg ikke
hva du lever av.
Jeg ønsker å vite
hva du lengter etter
og om du tør å drømme
om å møte ditt hjertes lengsel.»
Oriah Mountain Dreaming

Jeg har vært gjennom mange følelsesmessige nedturer i relasjoner til andre. Det vet jeg at du også har. Hvem har ikke det. Fortiden kan være en advarende historie, en påminnelse om at vi har opplevd smerte. Den lærte oss også at vi kom oss gjennom, og lærte av erfaringen. Ikke glem det, eller grav deg ned i selvmedlidenhet.

«Noen ganger er livet urettferdig.
Det er ingen tvil om det.
Du gjør alt du kan gjøre.
Du gjør det beste du kan, og du får fortsatt ikke det du ønsker.
Ikke bare det .. men du ser også andre som ikke har gjort jobben, ikke kan det du kan, og ikke er så god og snill som du, og fortsatt har muligheter du aldri fikk. Og du spør deg selv … hvorfor er det slik?
Hva kunne du ha gjort annerledes?
Men uansett hvor mange ganger du spør hvorfor …. vil du aldri få det svaret du fortjener.
Eller sannheten.
Jeg har hatt det slik mange ganger.
I dag, så jeg noen få det jeg ville ha, uten engang å prøve hardt for å få det.
Jeg jobbet så hardt for det.
Og svaret var alltid nei. Men ikke for denne personen.
Og dette vil fortsette å skje.
Mot deg.
Mot meg.
Jeg er glad for alle som ser ut til å ha det enkelt.
Men nettopp fordi livet virker urettferdig noen ganger …. og andre har en vei inn gjennom forbindelser eller en sølvskje, betyr det ikke at du skal gi opp eller slutte å prøve.
Jeg gjør aldri det.
Jeg har aldri sluttet å tro.
Og jeg stiller aldri spørsmål om mine evner, mine ferdigheter og det harde arbeidet jeg legger i alt jeg tror på.
Bare fordi andre får det de ønsker raskere og enklere, betyr ikke det at jeg skal slutte å gi alt jeg har, eller slutte gå for det jeg drømmer om.
Du bør ikke stoppe uansett oddsen for det du er opp mot. Husk stjernene vil alltid skinne uansett hvor mørk himmelen er.
Sannheten finnes alltid i kjærligheten.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Det uoppgjorte

12. november 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

Postet første gang, den 27. oktober, 2014.

«Det er ingen reell slutt
Det er bare et sted hvor du stopper historien.»
Frank Herbert

I dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Tankene mine er urolige og jeg har vondt for å konsentrere meg. Ute blåser det, og jeg hører vinden som uler rundt husnovene. Mørket trykker mot ruten og truer med å trenge seg vei inn i stuen min. Heldigvis er det godt og varmt, her jeg sitter foran PC’en med kaffekoppen innen rekkevidde, og et stearinlys tent på bordet foran meg.

Det er tidlig. Kroppen min har ikke vendt seg til vintertiden enda, så jeg våknet til vanlig tid. Det kjennes godt. Alt er stille rundt meg. I husene utenfor er det mørkt. De som bor der sover nok enda. Bare et og annet vindu lyser med et svakt gyldent lys. Sannsynligvis er det morgenfugler som meg som bor der. Eller kanskje de bare ikke fikk sove, eller må tidlig på jobb. Hva vet jeg.

Skal jeg være ærlig, tror jeg uroen min stammer fra bloggen jeg skrev i går.

https://synnasverden.net/2017/11/11/hemmeligheter-og-verdighet/

Det var tøft å skrive om. Merket det ikke mens jeg skrev. Da var det kun viktig å få sette ord på det som måtte ut og se dagens lys. Først da jeg la «pennen» fra meg, kjente jeg at hele meg var utladet, tappet for energi og krefter. Det tar på å skrive om tabubelagte emner, i alle fall når de berører meg så sterkt.

«Du kan ikke virkelig helbredes fra et tap før du tillater deg selv å virkelig føle tapet.»
Mandy Hale

Hvorfor er vi så redde for å vise de vonde og skambelagte sidene av oss selv og våre nærmeste? Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på nederlag og uærlighet? Særlig mot oss selv?

Er vi så redde for å ødelegge omdømmet vårt? Hva andre måtte tenke om oss?

«Oktober visste selvsagt at handlingen med å snu en side, å avslutte et kapittel eller lukke en bok, ikke avslutter en fortelling. Etter å ha innrømmet det, ville han også erkjenne at lykkelige avslutninger aldri var vanskelig å finne: «Det er bare et spørsmål,» forklarte han til April, «å finne et solfylt sted i en hage, der lyset er gyllent og gresset er mykt ; et sted å hvile, til å slutte å lese, og å være fornøyd «.
Neil Gaiman

Jeg tenker at det handler om å blottlegge sårbarheten vår. Vise frem også det som ikke er akseptert. Mange av oss har et eller annet som ikke skal frem i dagens lys. Det er for tungt og vanskelig. Var det ikke derfor foreldrene mine aldri snakket om sine hemmeligheter? De ville ikke sette seg selv i et dårlig lys. Bli gjenstand for mistenksomhet og beskyldninger. Det handler ikke om skyld eller uskyld, men om hva andre kunne tenke om dem, dersom det de holdt skjult kom frem i dagens lys. Derfor holdt de det for seg selv, og nevnte det aldri med et ord. Det spilte ingen rolle hva de som visste om det, tenkte og kanskje også sa. Det var ikke noe de hadde noe med. For de tiet det i hel.

Jeg tror ikke slikte fortielser er sunne. De legger lokk på noen av de såreste og vareste følelsene våre.

«Det er mulig å finne orden i kaos, og det er like mulig å finne kaos underliggende tilsynelatende orden. Orden og kaos er glatte konsepter. De er som et sett med tvillinger som liker å bytte klær fra tid til annen. Orden og kaos blander og overlapper hverandre ofte, det samme gjør begynnelser og avslutninger. Ting er ofte mer komplisert, eller enklere, enn de ser ut. Ofte avhenger det av vinklingen. Jeg tror at å fortelle en historie er en måte å prøve å gjøre livets kompleksitet mer forståelig. Det er en måte å prøve å skille orden fra kaos, mønstre fra kaos.»
Gavin Extence

Da jeg gikk gjennom papirene etter min far i går, fant jeg en ærklæring fra en pålitelig mann om at min far aldri hadde vært involvert i nazivirksomhet. Rett etter krigen krevdes det et slikt papir for at han skulle få virke som lærer.

Jeg kjente og vet om flere som var unge den gang og innlot seg med tyskerne. De fleste gjorde det ikke av politiske grunner eller fordi de ønsket å forråde landet sitt. Ofte var det tilfeldig og spesielle omstendigheter som førte dem i kontakt med tyske soldater. Særlig unge kvinner var utsatt. For dem var det spennende og noe nytt. Noen ble forelsket og når hjertet tar over, spiller politikk ingen rolle. Noen ble rett og slett lurt inn i slike kontakter, og siden stemplet som forrædere.

Hvor mange liv har ikke blitt ødelagt fordi vi ikke kan tilgi. Hvor mange har ikke holdt slike opplevelser for seg selv i redsel for å bli fordømt. Og hvor mange har ikke blitt fordømt og utstøtt fordi de gjorde et feiltrinn, ble villedet, ofte inisiert av hjertet da de var unge.

Det handler ikke om å godta handlingene som er gjort, enten det er aktive handlinger som er alment uaksepterte, eller det å være tilskuer til overgrep og ikke gripe inn.

For meg blir det viktig å tilgi, å ikke fordømme. Hva vet vel jeg om situasjonen rundt det som fant sted. Hvordan kan jeg sette meg inn i omstendighetene, og dømme så skråsikkert om noe som jeg ikke forstår eller vet omstendighetene rundt.

Jeg vet at mange har lidd fordi omverdenen fordømte dem. Tilgivelse var utelukket. Til det opplevde omgivelsene sviket for stort.

«Det er et triks til en «grasiøs slutt». Det begynner med visjonen om å gjenkjenne når en jobb, et stadium i livet, eller et forhold er over – og la det gå. Det betyr å forlate det som er over uten å fornekte dets gyldighet eller dets fortids betydning for våre liv. Det innebærer en følelse av fremtiden, en tro på at hver slutt er en begynnelse, at vi er på vei opp, i stedet for ut.»
Ellen Goodman

Det nytter ikke med tilgjorthet og å late som vi tilgir. Tilgivelsen må komme fra hjertet. Det er ikke farlig å være uenig med andre. Vi trenger ikke være redd for vår egen skygge. Og absolutt ikke redd for å miste populariteten vår når vi våger å uttrykke det vi står for. Våger vi å stå frem i lyset når direkthet er avgjørende? Våger vi å legge bort respekten for alle særinteressene som forårsaker lidelse?

Det handler om å være positiv, og brenne for og være totalt ærlig, for å frigjøre den vi er og andre fra de egoistiske båndene som holder så mange fanget i fortidens skygger. Når vi åpner hjertet vårt, klarer vi også å tilgi uten å måtte late som.

Ekte ærlighet er en søken etter sannheten, i alle dens former. Noen ganger finner vi sannheten mens vi mediterer, og noen ganger finner vi den midt i en konflikt. Uansett trenger vi å stå frem med sannheten som finnes inne i hjertet vårt. En sannhet som er styrt av kjærlighet og ikke hat elle skyld, eller skam, eller hva som helst negativt.

«Ikke vent til nær slutten av livet ditt for å innse at du ikke fullt ut har levd for å elske.»
Lailah gity Akita

Det kjennes godt å skrive dette. Jeg tenker på alle dem som en eller annen gang for lenge siden gjorde noe som var «utilgivelig». De har levd hele livet sitt med skylden og skammen, og noen ganger også sviket dypt inne i seg. Det har skapt avstand og bitterhet i hjertet og gjort dem harde og lite kjærlige mot andre. Kanskje det sågar har vært en selvpåført straff …… De fortjener ikke bedre, er noe av det som kan fylle sinnet deres for å lindre den bakenforliggende smerten litt. Verken, den det gjelder eller de nærmeste våger å nevne smerten som alle vet ligger mellom dem som en usynlig mur og stor verkebyll.

«Hver avslutningen er en begynnelse. Vi visste det bare ikke den gangen.»
Mitch Albom

Kjære deg, om du lever nær til en som du vet har slike vonde opplevelser. Opplevelser som er fylt til randen av uoppgjorthet.Ta mot til deg og åpne opp hjertet ditt og finn frem til ordene som trenger å bli sagt. Ikke vær redd for å såre eller støte din kjære fra deg. Den det gjelder har allerede ekskludert seg selv, og trenger å komme inn i varmen og kjenne kraften fra forståelse, aksept og tilgivelse. For mest av alt er det å kunne tilgi seg selv, det som har hold din kjære fanget så lenge.

Dagen blir lysere. Jeg kjenner meg lettere til sinns. Uroen har forlatt meg. Jeg vet det er fordi jeg lot «pennen» lede meg til disse ordene akkurat i dag. Til deg som kjenner at de angår deg. Ta mot til deg og åpne hjertet ditt for din kjære. Jeg vet med sikkerhet at det vil lindre smerten og savnet hos den du bryr deg om. Ikke nøl eller utsett det lenger. Kanskje det vil være for sent i morgen.

«Livet må ta slutt, sa hun. Kjærligheten tar ikke slutt.»
Mitch Albom

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Ny begynnelse

27. januar 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Begynnelser

Når hjertet er klar for en ny begynnelse, kan uforutsette ting dukke opp. Og på en måte, er dette akkurat hva en begynnelse gjør. Den er en åpning for overraskelser. Rundt intensjoner og handlinger i begynnelser, er det alltid spennende muligheter. Slike begynnelser har sitt eget sinn, og de inviterer og avslører nye gaver og ankomster i ens liv. Begynnelser er nye horisonter som ønsker å bli sett; de er ikke regresjoner eller gjentagelser. De vinner frem og blir fri fra grepet fra fortiden. Hva er den nye horisonten i deg som ønsker å bli sett?»

John O’Donohue

I det siste har det skjedd mye både i meg og rundt meg. Med det mener jeg både helsemessig og relasjonsmessig. Det er hendelser som jeg ikke kunne forutsett. Hendelser som påvirker meg negativt. Verdiene mine og gleden over livet blir utfordret atter en gang.

Jeg har vært gjennom harde tider før. Blitt sviktet av mennesker jeg stolte på. Blitt fordømt, og hatet. Mange ganger har jeg følt meg både ensom og fortapt. Jeg har ønsket å gi opp, men aldri lenge…. Andre ganger har jeg opplevd at oddsen i livet var for høy og jeg ble redd for å prøve , men aldri lenge … Jeg har likevel alltid tenkt at det som skjedde ikke kunne definere meg. Det hendte meg, ja, men det var ikke meg.

Fordi, ok, jeg mislyktes, men jeg reiste meg opp igjen. Når andre sviktet meg, valgte jeg likevel å ha tillit. De gangene jeg følte for å gi opp, fant jeg mot til å holde det gående en dag av gangen … Hvorfor? Fordi det var meg.

«Noen ganger må ting gå galt for å gå rett.»
Sherrilyn Kenyon

Jeg visste at jeg var sterk. Jeg kjente meg full av kjærlighet. Jeg opplevde at jeg mestret det som møtte meg. Hvorfor skulle jeg la feilene mine definere meg? De gjorde meg bare klokere, mer fleksibel og bedre. Jeg ville ikke la andres fordømmelse hindre meg fra å være meg. Jeg kjente meg både modig og levende. Så absolutt ikke redd for å være meg.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Motgang har blitt min hverdag atter en gang. På ny blir jeg nødt til å hente frem styrken min og våge å tro på livet. Likevel, noe er annerledes. Jeg har alltid tatt utfordringene på strak arm og sett etter muligheter. Muligheter som jeg vet alltid finnes.

Nå er jeg bare sliten og forstår ikke hvordan jeg skal klare å leve opp til min egen standard. Jeg orker ikke negative mennesker. Jeg orker ikke alltid være den som gir …. Faktisk drømmer jeg om å bli tatt vare på. Utrolig at jeg har slike tanker. Jeg som har brukt hele livet på å ta vare på andre, i alle fall har jeg forsøkt. Intensjonen har alltid vært rettet mot å bidra.

Nå drømmer jeg om å kunne dele alt dette vonde som hender og få trøst. Ikke bare være trøsteren. Slik har jeg aldri tenkt før og det forundrer meg. Det er så mye jeg ønsker å gjøre for menneskene rundt meg som sliter. Ikke fordømme, men bare være der for dem. Og så orker jeg ikke ….

Hva er det jeg skal lære av dette?

Takknemlighet er grunnlaget for alt godt. Det er hjørnesteinen i å leve et målrettet, givende, gledefylt liv. Takknemlighet aktiverer positive vibrasjoner.

Det er i min beste interesse å finne en måte å være takknemlig for alt som skjer selv om det i utgangspunktet er negativt. Ja, selv om jeg hater det, selv om det gjør meg gal, selv om jeg er helt berettiget i å hate det på grunn av hvordan det er.

Jeg må lære å ta imot. Jeg må lære å be om hjelp. Det er ikke galt å ikke orke mer enn jeg gjør. Hvorfor skal jeg da ha dårlig samvittighet for det?

Jeg kan ikke redde andre om de ikke vil gjøre en innsats selv. De har ansvar for eget liv, akkurat som jeg har ansvar for mitt liv.

«Tillit er som glass. Når det knuses vil det aldri bli som før igjen. Bare medfølende kjærlighet kan reparere skaden.»

Alle mennesker er der de velger å være, og det er ingenting galt med det. Vi har alle et uendelig potensiale uansett hvordan vi velger å leve livet vårt. Når vi er klar til å velge noe annet, vil vi skape det. For meg er dette en dyrekjøpt sannhet. Hvor ofte har jeg ikke forsøkt å redde noen som ikke ville reddes. Eller de ville reddes, men var ikke villige til å selv gripe fatt i problemene sine. Livet kommer ikke som en gavepakke, men som en utfordring vi må velge å ta. Som voksne hjelper det i alle fall ikke å skylde på andre.

Og for meg som ønsker å hjelpe, kan jeg bare hjelpe om mottakeren er klar til å motta, fordi han/hun har bestemt seg for selv å gjøre en innsats for å oppnå det han/hun ønsker.

Jeg forstår at det er nødvendig å tilbringe tid alene og se på hva som skjer med meg når jeg kjenner meg sliten og oppgitt. Oppgitt over det som skjer rundt meg. Ofte finner jeg at jeg er fylt med følelser av uro: sinne, frustrasjon, irritasjon, smerte, skuffelse og så videre. Det er i slike tilfeller at jeg må la følelsene være uten å dømme dem, mens jeg viser medfølelse med meg selv og det jeg føler.

«Motgang er som en sterk vind. Jeg mener ikke bare at den holder oss tilbake fra steder vi ellers ville gå. Den river også bort alt som ikke kan rives i stykker, slik at etterpå ser vi oss selv som vi virkelig er, og ikke bare som vi kanskje har lyst til å være. »
Arthur Golden

Jeg bruker en meditasjonsteknikk som jeg opplever nyttig for å frigjøre følelsesmessig kaos. Ved å slippe disse følelsene ut i en meditasjonssammenheng, gjenfinner jeg raskt indre fred, klarhet i sinnet og glede. I tillegg kommer sansen min for humor og kreativitet tilbake. Fra dette stedet av visdom og klarhet, finner jeg medfølelse og erkjenner at mange lever i smerte og frykt, og er slik de er.

«Det tar ikke mer tid å se den gode siden av livet enn å se den dårlige.»
Jimmy Buffett

Her er teknikken som gir meg umiddelbar lindring fra turbulente følelser og fra et urolig sinn. Jeg blir mer rolig, avslappet og kreativ:

Jeg lukker øynene. Begynner å snakke vrøvl, tullelyder. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg høres ut. Sier de lydene som oppstår. Snakker ikke på et språk, eller bruker ord som jeg kjenner. Tillater meg selv å uttrykke det som må uttrykkes i meg. Bare slår meg løs. Dette er terapeutisk galskap. ( 30 sekunder)

Sitter så i stillhet og sender medfølelse uten fordømming til både meg selv og menneskene rundt meg i 30 sekunder.

Alle har vi forsonende kvaliteter, selv om de i enkelte tilfeller er ganske skjulte. Alle er født fylt med kjærlighet, glede og indre fred. Et eller annet sted i livet mistet noen av oss veien og ble koblet fra kjærlighetens kilde. Ble fanget i en syklus av overgrep – mot seg selv og andre.

Jeg sender vibrasjoner av kjærlighet. Ber for de som har det slik. Ber om at de vil finne veien tilbake til lyset. Dette betyr ikke at det er greit. Det betyr ikke at jeg må bruke tid sammen med dem, eller ha dem i livet mitt. Det betyr ikke at det er jeg som skal hjelpe dem.

Det betyr at jeg umiddelbart øker det positive vibrasjonsnivået mitt. Forhåpentligvis vil de motta gaven min, men jeg kan ikke kontrollere den delen.

Jeg profiterer på det, umiddelbart!

«Minn deg selv på i de mørkeste stunder, at hvert nederlag er bare et skritt mot suksess, hver påvisning av hva som er falskt leder deg mot det som er sant, hvert forsøk bruker opp noen fristende former for feil, og hver motgang vil bare gjemme, for en tid, din vei til fred og oppfyllelse. »
Og Mandino

En av grunnene til at noen skaper uro og komme under huden på meg, er fordi jeg ikke har satt klare nok grenser. Det er viktig å være klar over hva jeg kan akseptere uten å gå på akkord med egne verdier. Det betyr at jeg må snakke min sannhet, uansett hvordan den blir oppfattet.

Hvis jeg snakker med andre i sinne, er det sinne jeg får tilbake. Hvis jeg er respektløst, ondskapsfull og uoppriktig, er det dette jeg får tilbake.

«Vi kunne aldri lære å være modige og tålmodieg hvis det var bare glede i verden»
Helen Keller

Det er derfor det er så viktig å bruke meditasjonsteknikken jeg beskrev overfor når følelsene går over styr. Først når jeg føler meg rolig og avslappet, kan jeg kommunisere det jeg vil med klarhet, vennlighet og respekt. Klarer jeg det, vil jeg mest sansynlig få en positiv respons tilbake.

Jo mer tydelig jeg ber om det jeg ønsker, jo mer sannsynlig er det at jeg vil få det.

«Og når stormen er over, vil du ikke husker hvordan du har kommet deg gjennom, hvordan du klarte å overleve. Du vil ikke engang være sikker på om stormen egentlig er over. Men en ting er sikkert. Når du kommer ut av stormen, vil du ikke være den samme personen som gikk inn. Det er det denne stormen handler om. »
Haruki Murakami

De tøffeste opplevelsene er når det er relasjonene til familemedlemmer eller andre nære relasjoner som er vanskelige.

Det som skjer med meg når jeg endrer fokus er helt magisk. Jeg flytter perspektivet, og gir kjærlighet og medfølelse til den det gjelder uansett hvor vanskelig det er. Dette gjelder også om jeg ikke får noe positivt tilbake. For uansett hvordan det jeg gir blir mottatt, vil det styrke meg og gjøre meg til et bedre menneske.

Når jeg tar 100 prosent ansvar for det som skjer inne i meg, vil mirakler skje. Jeg opplever det ikke lenger vanskelig å være takknemlig, fordi jeg har forvandlet negative følelser til medfølelse.

Kjærlighet er å gjenkjenne meg selv i den andre.

På ett nivå er jeg en fysisk form med en psykologisk påkledning. På et dypere nivå er vi alle forent i en felles bevissthet. Kjærlighet er en anerkjennelse av at vi er ett. Slik skapes medfølelse og kjærlighet i oss.

For meg har det vært viktig å reflektere over det jeg føler. Det gjør meg roligere og igjen klar til å gripe fatt i de utfordringene livet har gitt meg.

«En beste venn er den eneste som går inn i livet ditt når verden har gått ut.»
Shannon L. Alder

Hvordan er det med deg og ditt liv?

Kjære deg.

Fri deg fra fortidens grep. Kom meg i møte slik at vi kan møtes i kjærlighetens medfølende lys. Jeg vet at du er klar til å gjøre en innsats for å skape det livet du ønsker. Selvmedlidenhetens og tilbaktrukkethetens tid er over. Du er klar for lyset. Legg bak deg det du har gjort feil. Legg bak deg alle nederlagene, der du feilet både menneskelig, helsemessig, økonomisk og profesjonelt. Legg bak deg alle situasjonene der du har sviktet mennesker du bryr deg om. Ha medfølese med både deg selv og andre. Husk at kjærlighet kan reparere de dypeste sår. Og mest av alt, gled deg over alle de positive og magiske øyeblikkene du har hatt i livet ditt.

Jeg vet at du kan gi meg trøst, slik jeg kan trøste deg. Slik er kjærligheten. Magisk, ikke sant! Jeg vet at glede og medfølelse, den høyeste formen for kjærlighet venter oss.

«Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville våren ikke vært så hyggelig: hvis vi ikke noen ganger smaker motgang, ville medgang ikke være så velkommen.»
Anne Bradstreet

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Stillhet og fred

16. februar 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Mange av oss har blitt oppdratt til å tenke på vår hensikt i forhold til det vi kan få og samle. Sannheten er at en viktig del av vårt formål og lykke er å bidra.… Med andre ord handler det om det vi kan gi.»
Elyse Santilli

Å finne fred i hjertet, er langt mer viktig enn å prøve å finne svar på hvorfor livet mitt er slik det er. Hvorfor akkurat jeg må gjennomgå så mange prøvelser og nederlag. Hvor urettferdig det kan kjennes. Hvorfor, hvorfor ……. fyller meg bare med uro og en følelse av å ha kommet til kort. Denne uroen kan være følelser som angst, ensomhet, frykt, sinne, bitterhet eller bekymring.

Utfordringen er å finne den sårt etterlengtede freden, med andre ord oppleve og finne frem til stillheten i mitt eget indre, mitt eget hjerte.

«Når vi ser den elskede i hver person, er det som å gå gjennom en hage, se blomstene blomstre rundt oss.»
Ram Dass

Fred er en av de viktigste erfaringene og opplevelsene jeg som menneske kan ha. Om jeg ikke har fred, så er jeg heller ikke i stand til å sette pris på noe av det jeg har. Jeg vil ikke engang være i stand til å gjenkjenne det som er godt i livet mitt, om jeg ikke har anerkjent det gode i meg selv først.

«Aldri vær i hast; gjør alt stille og med en rolig ånd. Ikke mist indre fred for noe som helst, selv om hele verden synes opprørt. »
St. Francis de Sales

Det kan være lett å døyve uroen med noe å putte i munnen, så som mat, eller stimulerende midler, som alkohol og annet i samme kategori. Faktisk kan et forsøk på å døyve en slik uro gi seg utslag i mange slags avhengigheter. Jeg kan nevne gambling og handlemani som noen, blant mange. Men hva hjelper vel det. Det bare utsetter smerten et lite øyeblikk, for så å komme tilbake enda sterkere enn før.

«Livet handler ikke om å vente på at stormen skal passere, det handler om å lære å danse i regnet.»
Vivian Greene

Fred er ikke å kjenne meg nummen. Det er det motsatte. Det er en tilstand av å kjenne meg helt og holdent levende, av å være helt bevisst. Dette krever bevissthet om hva slags tanker som vanligvis går gjennom hodet mitt.

Fred erå være immun mot livets oppturer og nedturer. Derfor er fred så viktig. Ingen går gjennom livet uten å møte erfaringer som er inspirerende eller opprørende. Jeg har hatt og har min andel av begge deler.

Men trenger jeg å føle den dypeste fortvilelse når noe ikke går min vei?

Når jeg er i fred og koblet til det dypeste nivået i meg, forekommer ikke slike emosjonelle ytterpunkter. Jeg vil ha en ro som ikke er berørt av det som skjer rundt meg.

Livet til indre fred, å være harmonisk og uten stress, er den enkleste form for eksistens. »
Norman Vincent Peale

Fred handler med andre ord om å finne stillheten i meg selv.

Stillhet er et magisk, vakker fenomen med makt til å forvandle meg. Den berører meg inn til selve kjernen av den jeg er. Dette er den delen av meg som er koblet til virkeligheten, eksistensen av den jeg er. Stillhet er foryngelse. Den tillater meg å være meg selv, til å slappe av i meg selv og finne indre fred. Stillhet vil få meg i harmoni med hvem jeg er. Jeg trenger bare å ha mot til å se på, og stadig utforske, og gå dypere og dypere inn i mitt eget hjerte.

«Jo stillere du er, desto mer hører du.»
Baba Ram Dass

Å være ute i naturen er for meg magisk, og gir en indre fred som får meg til å kjenne meg intenst levende. Jeg er ett med øyeblikket, med det å være. Jeg opplever å være på et tidløst sted og denne følelsen er vidunderlig. Uten tanke på hvor jeg skal gå, uten ambisjoner, uten angst, mens her og nå er mer enn nok.

Hvordan jeg opplever tid er et spennende fenomen. Hvordan jeg oppfatter tidsaspektet er avhenger av tankeprosessene jeg er midt oppe i. Jo færre tanker jeg har, jo mer gir det en følelse av tidløshet. Flere tanker tilsvarer følelser som er mer oppjagede, mer angstfylte.

«Den som lever i harmoni med seg selv lever i harmoni med universet.»
Marcus Aurelius«

Alt jeg trenger å gjøre er å observere tankene mine. Da vil jeg automatisk lage plass og begynne å flyte inn i gapet mellom de ulike tankene. Jo mer jeg lærer å observere tankene på en passiv måte, uten trang til å kontrollere, eller undertrykke dem, har jeg oppdaget at tankene blir færre. Jeg har tillatt stillheten å fylle meg.

Ved å ikke prøve å kontrollere tankene, merker jeg at jeg blir mer våken, mer bevisst. Jeg får et sinn som er i stand til ikke å identifisere seg med hukommelsen min. Jeg lærer å bruke minnene mine, men minnene kan ikke lenger kontrollere meg.

Jeg trenger ikke reagere, men heller svare på livet. Reagerer jeg, svarer jeg ubevisst fra minnet, fra fortiden. Å svare hjelper meg til å handle med bevissthet, med det som trengs i øyeblikket. Jeg tar inspirerte handlinger som ikke er hindret av verken fortid eller fremtid. Først da ser jeg hvor stor energi jeg kastet bort i kontroll og undertrykkelse.

Besittelse av materiell rikdom, uten indre fred, er som å dø av tørst mens du bader i en innsjø.»
Paramahansa Yogananda

Det er et faktum at livet er stadig nytt og dynamisk. Når stillhet er integrert i livsstilen min, er jeg i endring automatisk, fordi jeg er i harmoni med livet, jeg beveger meg med flyten av det.

Når jeg er årvåken, er jeg i stand til å bevitne endringene som skjer, og har tilsvarende energi til å svare på livet på en måte som tjener meg best. Mindre slit og mer samarbeid med livet blir resultatet.

«Forenkling av livet er en av trinnene til indre fred. En vedvarende forenkling vil skape en indre og ytre velvære som plasserer harmoni i ens liv.»
Pilgrim

Å handle enklere har gitt stor indre fred til livet mitt.

Når jeg godtar det som er, har jeg sluttet å mate energiene som motsetter seg det som er. Jeg trenger ikke lage et problem tøffere og større i tankene mine. I stedet, skjer noe intuitivt når jeg godtar det som er. Da mister problemet mye av sin negative makt over meg. Det bare er.

«Aksept av andre, sitt utseende, sin atferd, deres tro, gir deg en indre fred og ro – i stedet for sinne og bitterhet.»
Ukjent

Og jeg føler stillheten inne i meg, freden.

Å akseptere det som er, betyr ikke å gi opp. Det betyr bare at jeg setter meg selv i en bedre posisjon til å kunne iverksette tiltakene som eventuelt er nødvendige. Alt fordi jeg kan se mer tydelig, og dermed fokusere energiene mine mot det jeg ønsker og slik kunne foreta det som trengst for å endre det jeg står overfor.

«Indre fred kan nås bare når vi praktiserer tilgivelse. Tilgivelse er å gi slipp på fortiden, og er derfor midler for å korrigere våre misoppfatninger. »
Gerald Jampolsky

Ved å akseptere det som er, er det mye lettere å gi slipp, og å tilgi det som har skjedd.

Tilgivelse er viktig fordi så lenge jeg ikke tilgir, er jeg knyttet til den eller det jeg ikke vil tilgi. Tankene mine vil gå tilbake til det som forurettet meg, og det som ble påført meg om og om igjen. Den følelsesmessige tilknytningen kan være sterk og ha påført meg mye lidelse. Det er dette som gir indre uro.

«Ingen vinter varer evig
Ingen vår hopper over sin tur»
Hal Borland

Når jeg tilgir slipper jeg ikke bare en annen fri. Jeg setter meg selv fri også.

Det handler ikke bare om å tilgi andre, men også tilgi meg selv. Når jeg klarer å tilgi meg selv, blir det å tilgi andre mye lettere.

Også, når jeg tror at spørsmålet handler om å tilgi andre, oppdager jeg noen ganger, over tid, ofte med indre kamp, at det handler like mye, om ikke mer, om å tilgi meg selv i stedet for å tilgi andre. En slik oppdagelse var ikke lett å akseptere, men den har satt meg fri …. Jeg har tatt ansvar for meg selv og mitt eget liv. Vips, så derfor er jeg omgitt av langt mindre uro.

«Aldri fortsett i en jobb du ikke liker. Hvis du er glad i hva du gjør, og du liker deg selv, vil du ha indre fred. Og hvis du har det, sammen med fysisk helse, vil du ha mer suksess enn du kunne ha forestilt seg.»
Roger Caras

Når jeg gjør det jeg liker, det som gir gjenklang i mitt indre, oppstår det en naturlig fred inne i meg. Jeg er i pakt med verden rundt meg. Dette fører også til mer suksess enn når jeg er fylt av indre uro og egentlig ikke bryr meg så mye om det jeg gjør. Derfor er det viktig finne frem til lidenskapen som tenner meg. Det er først da at jeg kan handle ut fra et rent og rolig hjerte, uten stemmer som distraherer meg og forteller meg at dette er ikke for deg, dette klarer du ikke, osv. i det uendelige.

«Når jeg lever fullstendig i pakt med den jeg er og følger hjertets stemme, eier jeg en fred og en ro som overgår alt annet.»

Jeg startet dagen full av indre uro. Om hva, vet jeg ikke, bare uro og en opplevelse av at noe manglet. Slik uro er ikke ofte jeg opplever, men fra tid til annen innhenter fortiden, eller fremtiden meg og jeg blir fylt av alt annet enn fred.

Derfor satte jeg meg ned for å skrive det av meg. Samtidig, i løpet av dagen ble jeg på merkelig vis minnet på hvor viktig det er å finne inn til min egen stillhet og slik skape fred i hjertet.

Hvordan, ikke så viktig. Alt handlet om å tillate mitt indre, intuisjonen min å vise meg det jeg trengte. Alt er mulig sett fra et åpent hjerte.

For meg er stille meditasjon nødvendig for å stilne de urolige tankene mine og skape det magiske rommet …. Rommet der alt kan skje fordi jeg har fred.

Så falt øynene mine på dette vakre diktet av Jeff Foster. Det oppsummerer alt som trengs for å finne det som betyr noe, nemlig kjærligheten i mitt eget hjerte.

Vær min valentin verden

«Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærlighet var en følelse,
ville den komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærlighet er for stor til å bli fanget i tanker.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærlighet var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem skulle tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærlighet var en tilstand,
kunne du gå inn i den eller forlate den.
Eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærlighet var en opplevelse,
ville den begynne og slutte,
og du ville lengte etter dens tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærlighet var noe du fant,
kan du miste den også,
så du må klamre deg til den for harde livet.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastig, mer til stede.
Kjærlighet er den plassen der alt vises.
Hver tanke, hver følelse,
hver følelse, behagelige og smertefulle,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alt er holdt i kjærlighetens enorme omfavnelse.

Ja, du er det stedet for alt,
romslig intim med hvert åndedrag,
forelsket i hvert hjerteslag,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Føler du deg som du er forelsket
eller føler du ikke at du er forelsket,
Uansett, er du forelsket
med lykken og kjedsomheten av eksistens,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og fiasko,
med søkende og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverden.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten forblir. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe som du har,
ikke noe som du er «i» eller «ut» av,
ikke noe som du får fra andre,
(Til tross for de romantiske mytene vi blir fortalt),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navnt,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den ene du alltid har søkt.

Den samtalen som ikke lar seg stilne fra hjertet.
Ropet fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg igjen.

Vær min valentin verden.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."