«Noen ganger trenger vi noen å snakke med som faktisk vil lytte til det vi sier, og noen ganger trenger vi bare noen til å holde oss og la oss gråte fordi det gjør for vondt å snakke, men  vi  ønsker fortsatt at noen skal vite hvor mye smerte  vi har.»
Ukjent

Det er trist når mennesker jeg bryr meg om forsvinner ut av livet mitt. Hvorfor det skjer? Noen ganger skjer det fordi vi vokser fra hverandre. Vi utvikler oss i forskjellige retninger. Andre ganger fordi de egentlig aldri har sett på meg som en viktig del av livet sitt. Jeg har bare dekket et behov som de nå får dekket på annet vis. Eller de eller jeg får andre interesser og vi har ikke noe å dele med hverandre lenger. Kanskje gjorde jeg noe som såret dem, noe de ikke kan tilgi. Når de ikke forteller meg det, er det ikke alltid like lett å forstå eller kunne gjøre noe med situasjonen.

Når jeg prøver å kontakte dem, kontakter de meg ikke tilbake. De glemme meg fordi de sjelden tenker på meg. De bryr seg ikke om meningene mine. Fordi når  de  bryr seg om meg, finnes jeg i tankene deres. Da tenker de på meg og lurer på hvordan jeg har det. Kanskje ikke hele tiden, men ofte. Og det gjør de ikke lenger.

«Det kreves mye mot for å vise dine drømmer til andre.«
Erma Bombeck

Når jeg møter dem er de ikke interessert i å høre hvordan jeg har det. De er opptatt med å fortelle om sine opplevelser og sitt liv. Mine følelser betyr ikke noe. De fokuserer på seg og sitt. De trenger ikke være dårlige mennesker for det. De er bare ikke knyttet til meg lenger og har nok mennesker i livet sitt.

Kanskje har jeg gjort noe de ikke liker som de aldri har nevnt for meg.  Av og til, er de bare egoistiske og bryr seg ikke om andre, bare seg selv.  Noen ganger er det ingen reell grunn. Uansett grunn, det som skjer påvirker meg og deres mangel på omsorg sårer meg.

Jeg blir mer og mer klar over hvor viktig det er å verne om de som bryr seg om meg, og ikke investere tiden og  hjertet mitt i noen som ikke bryr seg. 

Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen? Jeg tror at du gjør det. Kanskje har du blitt så skuffet over andres avstandstaking at du selv har trukket deg tilbake inn i deg selv. Andre mennesker har såret deg dypt og du orker ikke oppleve det samme en gang til. Derfor har du stengt andre ute og lever alene bak murene du selv har bygget rundt deg. At du stenger de negative kreftene ute, er forståelig. Men hvorfor slipper du ikke de som vil deg vel inn? Du lengter etter å åpne deg opp, men våger du….? Du er så redd for å bli såret og det orker du ikke en gang til.

«Lykken er en sen kveldssamtale med en som er spesiell for deg.»

I den siste tiden har du mer og mer forstått hvor viktig det er å ha noen som vil lytte, bry seg og være tilstede for deg. Noen du kan dele dine innerste tanker og følelser med. Noen som forstår deg og den du så gjerne vil være.

Noen som vil spørre deg hvordan dagen din har vært. Som ønsker å vite hva du gjør. Som ønsker å vite om noe vesentlig har skjedd i livet ditt, ikke av  forpliktelse, men fordi de ønsker genuint å vite.

Noen som vil fortelle deg ting. De vil fortelle fra sitt liv, en vits de fant morsom, en skuffelse … noe som betyr noe for dem.

Noen som  vil lytte fordi dine meninger betyr noe for dem. Det du sier har innvirkning på dem. Dine meninger får dem til å tenke, eller får dem til å le. 

Noen som vil snakke med deg, som liker og har glede av å tilbringe tid sammen med deg. 

Noen som alltid tar seg tid til deg, uansett hvor travelt de har det, slik du alltid vil være tilstede for dem fordi du bryr deg.  

Noen ganger vil du bli frustrert, eller føle deg oversett, eller ved et uhell ignorere dem, eller dere vil være uenige. Feil vil bli gjort, fordi  vi er alle mennesker.  Hvis du kan, retter du på situasjonen. Fordi det er det du gjør mot mennesker som virkelig betyr noe.

«For selv om du tilbringer livet med å jage opplevelser, lytte til den mest utsøkte klassisk musikk og bli full av fantastisk utsikt over fjell og fossefall, er alt dette ikke verdt en krone hvis du ikke deler det med noen. Alt beløper seg til det. Sant nok, vi må oppleve de fleste ting i ensomhet for å vokse, skape, ødelegge og vokse igjen, men vår glede  når en terskel i isolasjon. Det er det verste som kan skje å bli en øy. Man må bli hele verden.«
Kamand Kojouri

Jeg forstår hvorfor du har trukket deg bort fra kontakt med andre, men må det fortsette slik i all evighet? Ikke la det fortsette, for om du gjør det vil du miste deg selv.

Du har sagt til deg selv at du er den du er og livet er slik det er. Hvorfor er du så insiterende på at det er slik det er? Jeg tror at det er fordi du ikke klarer å se inn i ditt innerste og se hva som er hovedgrunnen til erfaringene dine. Du tenker at det som ikke fungerer er på grunn av noen eller noe utenfor deg.

«Noe av det viktigste du kan gjøre på denne jord er å la folk få vite at de ikke er alene.»
Shannon L. Alder

Du har på en måte blitt et offer for livet. Ikke la deg overbevise av en slik løgn. Husk at din personlighet og ditt liv ikke er meislet i stein. Den du var må endre seg hvis du skal  bli et større deg. Ta styringen og vær ansvarlig for retningen.

Ikke forvent å mestre alt i livet, da bare oppnår du elendighet og frustrasjon. I stedet oppsøk det grunnleggende, det som kan gjøre en forskjell for deg, og støtte deg i å følge og mestre drømmene dine.

Ta en titt på hvordan andre som appellerer til deg har levd sine liv. Det som er viktig er selvfølelse, holdning, perspektiv, disiplin, selverkjennelse, utholdenhet og å forvente noe fantastisk ut av hver erfaring. Å tro at du må være herre over alt, vil alltid holde deg tilbake.

Selv med det verste utgangspunktet kan du gå seirende ut av enhver kamp. Ved beslutsomhet og utholdenhet vil du nå målet ditt. Tror du det ikke? Jeg vet det.

«Lykke som ikke er delt kan neppe kalles lykke. Den har ingen smak.»
Charlotte Brontë

Ikke la deg bli fanget opp i  ideen om at du kom til verden med liten eller ingen mulighet til å leve med hell, at du rett og slett er dømt til å mislykkes. Riktignok vil livet kunne gi deg problemer, men ofte vil du finne mirakuløse måter å lykkes på.

Din skjebne ligger i dine hender, i de valgene du foretar så lenge du har tro på at suksess eller fiasko ikke er forårsaket av noe  eller noen utenfor din kontroll. La aldri et dårlig  utgangspunkt få holde deg tilbake. Slutt å tro at du ikke har det som trengs. Kanskje du ikke en gang innser at det er det som holder deg tilbake, din manglende tro.

«Gjør det, og du vil ha kraften.»
Ralph Waldo Emerson

Med andre ord du blir det du tror du er og  har det du tror du kan ha.

Ikke la følelser og frykt få styre beslutningene eller  reaksjone dine på livet. Trikset er å ikke reagere umiddelbart, gi deg selv tid til å skille fakta fra det du tror. Du kan overvinne fryktfylt tro lettere når du praktiserer medfølelse med deg selv … og er bevisst på at du ikke kan la følelsene dine  få styre fritt.

Når du praktiserer medfølelse overfor svakhetene, feilene og manglene dine, skaper du en følelse av velvære og egenverd. Mestring kommer av å ha medfølelse med deg selv når du står ansikt til ansikt med livets utfordringer. Det innebærer anerkjennelse av at du har det vondt, at du er såret og at andre har det vondt også. Du er ikke alene om å oppleve vanskelige og sårende relasjoner.

Uansett er det opp til deg å ta det første skrittet mot healing og mot samvær med andre. Det nytter ikke å vente på at noe skal skje. Initiativet ligger hos deg og deg alene. Du vet hvorfor, det er fordi du så altfor lenge har skjøvet andre bort fra deg. Selv de som lengter etter å høre fra deg, uansett på hvilken måte ….

«Du er et fyrtårn.
Men kanskje har du glemt det?
Kanskje har du vært for opptatt av stormene og de forbipasserende skipene?

Kanskje har du glemt å vedlikeholde og passe murene dine. Kanskje har fjellgrunnen rundt deg blitt for løs. Kanskje er glasset i lyshuset ditt blitt sort av smuss og manglende pussing. Kanskje er pæren rett og slett brendt ut.

Fordi du har vært altfor opptatt av det som foregikk omkring deg.
I stedet for det som foregår inne i deg.
Et fyrtårn kan bare lyse om det er passet, pleiet og vedlikeholdt.
Når det er det, kan det motstå alt.

Så kan stormene rase. Og skipene kan passere i natten. Fugler kan lande på taket. Og lette igjen. Ingenting kan forstyrre det.
Fyrtårnet fortsetter med å gjøre det som fyrtårnet skal.
Lyse.
Og intet annet.

Du er det fyrtårnet.
Har du glemt det?
Så det er på tide, at du kommer deg opp av sofaen og setter i gang.
Med å komme tilbake. Til deg selv.»

Hvordan kan du sette fyrtårnet ditt i stand til å gjennoppta oppgaven sin? Jeg er overbevist om at det handler om å finne tilbake til deg selv. For å klare det må du våge å strekke ut en hånd til andre. Du må våge å åpne deg opp og slippe ut alt som er lagret av mismot, sorg, savn og tap. Slippe det ut slik at du kan fylle tomrommet med glede, kreativitet, magi og felleskap. Jeg vet at du vil. Jeg vet at du kan.

Jeg vet at du vet hvem du kan åpne deg opp for. Så hvorfor ikke ….. Du har ingenting å tape …. Livet venter på at du igjen skal skinne lyset ditt over verden. Intet annet enn magi venter deg.

«Et kjærlighetsfylt forhold er et der den som er elsket er fri til å være seg selv – å le med meg, men aldri av meg; å gråte med meg, men aldri på grunn av meg; å elsker livet, å elske seg selv, å elske å bli elsket. Et slikt forhold er basert på frihet og kan aldri vokse i et sjalu hjerte. »
Leo F. Buscaglia

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Lidenskap er en følelse som forteller deg: Dette er det rette å gjøre. Ingenting kan stå i veien for meg. Det spiller ingen rolle hva andre sier. Denne følelsen er så bra at den ikke kan ignoreres. Jeg kommer til å følge min lidenskap og handle på denne herlige følelsen av glede. »
Wayne W. Dye

Jeg har tenkt mye på hvor forskjellig relasjoner kan være. De er alltid et samspill mellom mennesker som befinner seg nært eller fjernt fra hverandre. Noen ganger blir vi ikke sett slik vi ønsker  å bli sett. Da er det viktig å tenke over at grunnen rett og slett kan være, at den andre sliter og ikke har overskudd til å se meg slik jeg trenger og ønsker å bli sett.

Relasjoner handler ikke om å være perfekt. Det handler om å være menneske sammen. Ingen er perfekt og heldigvis for det. Derfor,  for all del, aldri prøv å fikse på andre. De er bare uperfekte i sin perfekthet, akkurat som alle andre, ikke ødelagte eller mindre verdt. Det handler om å akseptere hverandre som vi er, også det som ikke kan fikses på. Da kan det handle om å støtte hverandre, mens andre ganger handler det om å gi slipp på det vi har sammen. Uansett handler det om tilgivelse.

Det som kan ødelegge relasjoner mer enn noe, er manglende oppmerksomhet. Det aller viktigste i enhver relasjon er båndet som deles, ved rett og slett å være tilstede for hverandre. Ikke for å helbrede eller løse hverandres problemer, men rett og slett å være tilstede for å lytte, trøste og dele. Og ikke minst respektere hverandre som selvstendige mennesker.

Uansett hvilken relasjon, gir den alltid en erfaring som kan læres av. For meg har det vært viktig å tenke slik når venner og andre nære personer forsvinner ut av livet mitt. I stedet for å sørge over tapet, snur jeg det rundt og tenker at den relasjonen som nå er over har gjort meg sterkere. Den har lært meg mye både om livet, om meg selv og mine reaksjonsmønstre. Det er ofte gjennom relasjoner som ikke varer, jeg lærer mest. De er som et speil som viser meg noe som holder meg tilbake, som viser meg måter som ikke fungerer, som gjør meg oppmerksom på usikkerheten og feilvurderingene mine, slik at jeg kan endre livet mitt. Magisk, ikke sant!

Livet er ikke en rett linje der jeg går fra her til der. Tilsynelatende ville det ha vært mye enklere. Eller ville det virkelig  vært enklere? Faktisk tror jeg ikke det. Det ville ha vært ganske ensformig.

«Det som er klart for meg i dag er at jeg må ignorere meninger og råd fra andre når de forstyrre min egen indre viten. Det er nok for meg å vite at jeg har en sang som er fra Gud. Jeg har tenkt å synge den. »
Wayne W. Dyer

Livet er oftest som en berg- og dalbane med stopper, og starter. Andre ganger befinner jeg meg på en vei som ikke er riktig for meg. Da handler det om å finne passasjen som fører meg dit det er rett for meg å være.

Jeg skulle ønske at jeg kunne vokse og utvikle meg på alle områder samtidig, men det er bare ikke slik det fungerer. På noen områder vet jeg at jeg har utviklet meg og lært. Det betyr at jeg gradvis blir bedre på å håndtere følelser og relasjoner. På samme måten blir jeg bedre på å organisere livet mitt, inkludert den økonomiske situasjonen min.

Heldigvis er det ikke et bestemt sted i livet der alt faller på plass. Det er like forskjellig som vi er forskjellige som enkeltmennesker. Jeg  har lov til å gjøre feil… Jeg har lov til å gi meg selv tid til å finne ut hva som er riktig og bra for meg. Jeg trenger ikke å akseptere andres synspunkter på hvordan jeg skal leve.

«Mennesker som ikke kjenner begensninger »  sier ikke: «Jeg kommer til å få det hele.» De sier: «Jeg har og er det allerede, men jeg kan vokse.»
Dr. Wayne W. Dyer

Jeg fokuserer på det som er viktig for meg og gjør alt for å ta livet på strak arm. Finne lærdom i det som hender, men aldri, aldri gi opp. Det handler om å lytte til intuisjonen og hjertet, så vel som hodet. Det er viktig å gjøre det jeg ønsker å gjøre … fordi det er mitt liv jeg lever.

Jeg ødelegger livet mitt … hver gang jeg setter meg selv sist. Jeg er på rask vei til utbrenthet og stress når jeg konsekvent setter meg selv og mine behov i siste rekke. Faktisk er det lett å miste meg selv i prosessen med å leve, og det er også lett å miste meg selv i prosessen med å elske.

Å ønske å gjøre godt  for andre er fantastisk, men ikke på bekostning av livet mitt og mine verdier. Tar jeg ikke hensyn til meg selv, ender jeg garantert opp med å være utmattet og under stort press mesteparten av tiden. Det kan til og med ende med at jeg blir utbrent og nesten mister meg selv underveis. Slik vil jeg ikke ha det.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som hindrer deg fra å vokse. Du kommer til å velge. »
Wayne W. Dyer

Om jeg forplikter meg til å sette alle andre først, vil jeg en dag våkne opp og innse at jeg har  altfor mye «ansvar». Det er uhåndterlig, og jeg blir sliten, gretten og har glemt hva som får hjertet mitt til å synge.

Hvis det finnes et øyeblikk som kan få meg til å gjenoppdage det som styrker hjertet mitt, og gi meg gleden over å være til og samtidig fortjene det, så er det øyeblikket nå. Det er på tide å elske meg selv like mye som jeg elsker andre. En herlig oppdagelse og erkjennelse.

Jeg ødelegger livet mitt når jeg lurer meg unna ekte kjærlighet og i stedet slår meg til ro med noe annenrangs fordi jeg ikke liker å være alene, eller jeg tror at jeg trenger andre for å kjenne meg trygg. Det samme skjer når jeg velger å være alene fordi jeg er redd for å bli såret igjen. Uansett grunn, om jeg tar det som er lett tilgjengelig, eller trekker meg unna sann kjærlighet, vil jeg lure meg selv bort fra muligheten til å skape magi sammen med en annen.

«Når jeg er stille, faller jeg inn i stedet der alt er musikk.»
Rumi

Velger jeg den lettvinte veien, vil jeg gå glipp av sjansen til å finne det forholdet jeg drømmer om, der kjærligheten er så sterk og kraftig at den gjør alle utfordringer som livet kaster på meg lettere å bære. En kjærlighet som er fundert på et egoistik grunnlag og behov, vil aldri være den perfekte hjerte forbindelsen som kan gi en slik herlig dimensjon til livet mitt.

Det handler om å pleie og beskytte den type forhold som inspirerer meg til å være den beste utgaven av meg selv.

Jeg vil slutte med å tillate gammel tro å styre livet mitt.

Før valgte jeg ofte det gamle og kjennte, ikke fordi det tjente meg godt, men fordi det syntes å være et mindre smertefullt valg enn noen av alternativene som var tilgjengelige for meg den gang. Jeg forsto ikke at smerte er uungåelig, uansett hva jeg velger. Men mest av alt forsto jeg ikke, at det er gjennom smerte og motgang at jeg vokser best som menneske.

«Du er hva du velger å være i dag. Ikke hva du har valgt å være før. »
Wayne W. Dyer

Ikke alle de gamle forestillingene mine er ubrukelige. De er gamle programmer som kjører i bakgrunnen, og de trenger å nyttiggjøre seg den jeg er i dag. Det er som en gammel maskinvare som trenger oppdatering. Alle vet hvor treg en pc er om den ikke har programvare som er «up to date».

«All klandring er bortkastet tid. Uansett hvor mye feil du finner hos en annen, og uansett hvor mye du klandrer ham, vil ikke det endre deg. Det eneste klandring gjør, er å holde fokuset borte fra deg når du er på jakt etter eksterne grunner til å forklare din ulykke eller frustrasjon. Du kan lykkes med å få en annen til å føle seg skyldig over noe ved å skylde på ham, men du vil ikke lykkes i å endre på det som gjør deg ulykkelig. »
Wayne W. Dyer

Når jeg slutter å tro på de gamle forestillingene mine, gjør jeg plass til det nye, det som gjør meg lykkelig. Og det beste jeg kan gjøre er å være akkurat som en dataprogrammerer, og begynne å legge inn ny informasjon i den mentale datamaskinen min.

Tro er ikke meislet i stein, og når jeg ser på det jeg tror, rett og slett som en ide jeg har akseptert som sann, eller en mening som jeg har hørt og tatt i bruk, kan jeg erstatte den med positive ideer som tjener meg bedre. Det handler om å bevisstgjøre meg på hva som tjener meg i lengden og komme i gang. Hver ny og positiv tro jeg velger, vil føre meg nærmere det gledefylte livet jeg drømmer om.

Det handler om å ikke gi opp. Jeg er som et tre som trenger å slå sterke røtter, slik at når høststormnene kommer kan jeg stå solid plantet uten å måtte lene meg til noe rundt meg.

Det handler om å legge forholdene til rette, gi meg nok næring og vann. Og ha tålmodighet. Noen trær trenger mer tid på å utvikle seg og voksen enn andre. Derfor er det viktig å ikke gi opp selv om frøet ikke spirer i første omgang. Jeg kan være som et bambusfrø som bruker  mange år på å komme til syne. Men når det først spirer vokser det raskt og blir stort og kraftig. Røttene er godt plantet i jorden og vil derfor klare de tøffeste påkjenninger. Det gir meg trøst. All tiden jeg har brukt på å utvikle meg og lete etter den veien som er riktig for meg, har jeg utviklet sterke røtter. Røtter som gir meg mot til å gå dit hjertet mitt fører meg. Jeg vet at jeg aldri får en utfordring som jeg ikke kan håndtere.

«Ved å tro lidenskapelig på noe som ikke finnes ennå , skaper vi det. Det ikke-eksisterende er det vi ikke har tilstrekkelig ønsket.»
Wayne W. Dyer

Og for all del, jeg trenger ikke å sammenligne meg med andre. Noen er som bregner. De vokser raskt og kommer til overflaten, og får oppgaver som passer deres styrke og form.  Vi gjør begge skogen vakker med våre særegne former og oppgaver.

Jeg vet at min tid vil komme. Jeg vil stige høyt slik min art gjør. Så høyt som jeg kan.

Jeg håper disse ordene kan hjelpe deg til å se at du er ivaretatt og at du vokser så høyt som din art tilsier. Aldri, aldri, aldri gi opp. Du holder bare på å styrke røttene dine, så hold ut.

«Ikke fortell  hvor stort problemet er, fortell heller hvor stor kraft som bor inne i hjertet ditt.»

En sterk og udefinert lengsel etter noe du ikke helt vet hva er, er i ferd med å vokse seg stadig sterkere, og du får mer og mer kontakt med grunnfjellet som sannheten og livsvalget ditt er tuftet på. Selv om du kanskje ikke er like bevisst det alltid, så har du begynt på en indre reise som er svært viktig og avgjørende for deg og fremtiden din. Det er en indre pilegrimsferd som har til hensikt å gjenforene deg med sjelen og hjertet ditt. På samme måte som mange pilegrimer legger ut på vandring for å gjenfinne kontakten med seg selv, slik trenger du å være i bevegelse på alle plan inne i deg akkurat nå for å kunne finne hjem til deg selv. Så kjære deg, reis deg fra godstolen og kom deg i bevelgelse.

Naturen kaller på deg, fordi det er der i samklang med kreftene i naturen at du vil finne igjen hjertet ditt og visdommen som bor der. Du er så mye mer enn du ser og tror, og visdommen som er en del av deg, vil så gjerne komme ut. Du vil bli gledelig overrasket over det som kommer frem i lyset når du overgir deg til din egen kraft.

Naturen vil balansere det som er ubalansert i deg gjennom sin legende kraft.  Vær trygg på at en ny og bedre fremtid venter på deg. Du går en magisk tid i møte. Det eneste du trenger å gjøre er å åpne deg opp for visdommen inne i deg. Lytt innover og du vil finne. Magisk, ikke sant! Jeg gleder meg til å høre fra deg om hva du fant. Jeg vet det er magisk og vidunderlig.

«Det er en stor løgn –
at vi er begrenset.
De eneste begrensningene vi har
er grensene vi tror finnes. »
Wayne W. Dyer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/