Botemiddel mot sorg

 

Frans av Assisis bønn!

Herre gjør meg til redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen

En gammel kinesisk fortelling forteller om en kvinne hvis eneste sønn døde. Nedbrutt av sorg, gikk hun til en klok mann og sa:

«Jeg er villig til å betale hva som helst. Bare fortell meg hvilke bønner jeg skulle be eller hvilke besvergelser jeg skal uttale for at min sønn skal komme tilbake til livet.

Den kloke mannens disipler ventet på at mesteren ville forklare kvinnen at hennes forespørselen var umulig og vise henne bort, men mesteren bare så på henne i stillhet. Så sa han:

«Om du finner et sennepsfrø fra et hjem som aldri har blitt rammet av sorg, kan jeg bruke det til å jage bort sorgen fra ditt eget liv.  Kvinnen gikk umiddelbart i gang med å lete etter det magiske sennepsfrøet. Hun gikk og gikk til hun kom til et fornemt hus.

«De som bor her må ha det godt», tenkte hun for seg selv. Men da hun forklarte sin sak for paret som bodde i huset, svarte de at hun dessverre var kommet til feil hus. De hadde nylig mistet en datter, og sorgen etter henne hadde gjort dem utrøstelige.

«Mitt hjerte lider med dem», tenkte kvinnen for seg selv. Og hvem kan være bedre egnet til å hjelpe dem enn jeg, som selv har lidd den største sorg som eksisterer.»  Så kvinnen bodde hos dem en stund, før det var tid for henne å fortsette letingen etter  sennepsfrøet.

Men uansett hvor hun kom – i store og små hus – kunne hun ikke finne noen som ikke en gang hadde lidd av sorg. Og siden hun visste hva det var å sørge, kunne hun ikke la være å bli i hjemmet hun besøkte for å muligens lindre noe av smerten.

Med tiden bleknet hennes egen sorg, men hennes engasjement for å hjelpe andre fortsatte. Det var mange år senere, at hun innså at jakten på det magiske sennepsfrøet hadde drevet sorgen bort fra hennes eget liv.

Historien er hentet fra «Det är aldrig kört! Samlingsvolym», av Kristina Reftel. Jeg har oversatt fra svensk.

«Det er ved å hjelpe andre at jeg hjelper meg selv.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden,

https://www.facebook.com/Synnasverden

Magi i hverdagen

 

«En dag bestemte hun seg for å tilgi seg selv. Og hun tilga alle andre også. Det var på tide å gi slipp på det som aldri kan endres og la  hjertet  åpne seg for enda mer kjærlighet.

Så begynte hun å synge sanger fra sjelen sin. Verden ble stille og himmelen slått gyllen. Hun tillot seg selv å gå inn  i sin skjebne og strø og skinne sine gaver over jorden.

Et sted smilte englene. Hun var vekket til sitt livs mirakel. Alt var i ferd med å bli virkelig, virkelig godt.»

Har du noen sinne kjent det slik at livet kommer til deg med uendelig godhet og muligheter langt utover det du har kunnet forestille deg. Slik opplever jeg livet for tiden.

Det handler om å gi slipp på fortiden, på mine begrensninger, mitt trosystem,  mine sår, mine tilkortkommenheter, mine forventninger.  Ja alt. I stedet la livet utfolde seg i ren kjærlighet til alt jeg møter. Og vet du, da møter jeg den samme  kjærligheten igjen og igjen. Miraklene åpenbarer seg for meg på de  utroligste måter, og langt utover det jeg noensinne kunne ha drømt om. Er det ikke fantastisk!

Det handler om å gå inn i mitt livs magi. Å være villig til å ta imot det som kommer min vei og gi tilbake av mitt hjertes kjærlighet. Uansett hvor mye jeg gir, blir hjertet aldri tomt. Det vokser seg større og sterkere for hver gang. Slik  kan kjærligheten flyte fritt ut mot alle som trenger den. Og vet du, den som får mest er jeg selv. Sannheten i det gamle ordtaket står  så absolutt ved lag:

» Den største gleda du kan ha, det er å gjera andre glad.»

Jeg er omgitt av varme positive energier hvor jeg enn går. Energier som løfter meg opp og omslutter meg med kjærlighet under alle forhold. De smyger seg rund meg og kiler meg i nakken som en sval sommervind. Det er for at jeg ikke skal glemme hvor ivaretatt jeg er. Slike påminnelser trenger jeg. Det er så lett å se på alt som ikke er slik jeg helst skulle ønske at det var. Det er så lett å grave meg ned i fortvilelse over alt jeg ikke har.

Jeg vil ikke kaste bort livet mitt med å prøve å se bedre ut eller sammenligne meg med andre. Det er å sløse bort livet mitt, fordi jeg aldri vil kjenne mitt fulle potensiale om jeg er opptatt av å sammenligne meg med andre. Det handler om å være meg selv og gjøre det beste jeg kan der jeg er.

«Når du elsker alt i livet ditt – forvandler du den vanlige personen du er om til et ekstraordinært vesen. Når du er takknemlig for alt – forvandler du din verdslige virkelighet om til fantastiske øyeblikk. Når du feirer uansett hva skjebnen din er – forandrer du retningen  til skjebnen din om  til en levende drøm «.

Jeff Mullan

Jeg har det best når jeg gir oppmerksomhet til mellomrommene, stillheten, pausene i det som skjer eller ikke skjer. Roen som holder det vonde uforutsigbare kaoset sammen. Opplevelsen av å ikke ha kontroll og overgi meg til livets mysterier. Lytte til det usagte i det som sies.

Jeg ser hvor vakker solnedgangen er når himlen farges gyllen, rød og fiolett, eller når månen stiger fullkommen hel og rød  opp av havet, og sender sitt milde lys på alt som er. Hvor spennende liver er når jeg strever med noe uforklarlig og plutselig forstår sammenhengen, eller blir konfrontert med noe som er uforklarlig og uløst. Når jeg leter etter ord for å fylle tomrommet på siden, og så plutselig kommer ordene som perler på en snor og fyller siden med magi.

«Du kan enten leve logisk eller magisk. Det er ditt valg.»
Sadhguru

Magien finnes i å være underveis og ikke vite resultatet av reisen. Å bli overrasket og finne gull der jeg aller minst ventet å finne noe av verdi. Å nyte stillheten alene etter dager med vellykket fellesskap. Listen er utømmelig som en sareptas krukke. Den fyller meg med takknemlighet for hvor godt livet tar vare på meg, uansett omstendigheter.

Dessverre glemmer jeg ofte det livet har gitt meg og hvor velsignet jeg er. Jeg glemmer at motgangen jeg har møtt har formet meg, gitt meg styrke og utholdenhet. Jeg glemmer at gjennom motgang har jeg også lært tålmodighet. Og ikke minst har jeg lært av feilene og det som ikke gikk min vei.

Dette blir jeg minnet på gjennom utallige magiske hendelser.

Det handler om å åpne meg opp og være lydhør. Åpne meg opp og undre meg. Åpne meg opp og se det store i det små. Det er da jeg kjenner varmen fra de kjærlige energiene. De hvisker til meg og danser rundt meg i pur livsglede.

«Jeg er som en bølge av forandringer
original, ustoppelig meg selv.
Skapt nå i dette øyeblikket.
Er helt og holdent meg selv.

Befinner meg akkurat her nå,
Som skaperen av min egen verden,
Jeg har en signatur skrevet i sand,
tatt av havet og spredt
ved en annen bølges form.
Forsvinner ikke, bare gjort vakrere.
av dagens tidevann.

Min stemme kan blande seg med din.
Jeg lengter etter fjære sjø,
for å gå på den myke sanden.
Jeg vil lære av dine spor,
vel vitende om at havet,
sletter sporene våre.

Gir oss nye muligheter hver dag…»

I dag har jeg kjent disse positive energiene opp til flere ganger. Ikke ved noe storslått eller banebrytende. Bare ved små fornemmelser og glimt av nærhet fra mennesker jeg møter.

For at du skal forstå vil jeg dele noe av det med deg her:

Da jeg skrev på bloggen min i dag morges kjente jeg en uendelig varme og nærhet. En nærhet til deg jeg har veldig kjær. Det var et bud om magiske møter og snarlig fellesskap.  Jeg måtte stoppe opp og bare nyte følelsen. Den fylte meg til randen av glede og takknemlighet.

Jeg ble venn med et vakkert menneske fullt av livsvisdom i dag.  Dette mennesket minnet meg på hvor viktig det er å tro på at livet alltid overrasker oss og gir nye muligheter og skjønnhet. Jeg fikk se noen vakre bilder der nærhet og fellesskap var i fokus. Det berørte sjelen min.

Det som opptar meg har funnet frem til meg gjennom flere andres skriverier i dag. Hvor magisk er ikke det. Jeg undres og tar til meg det sterke budskapet, omringet av kjærlige påminnelser, hvor jeg enn snur meg. Livet er virkelig magisk.

Fordi jeg kjente så sterkt på disse varme energiene,  legger jeg ut et  bilde  av meg selv.  Det er meg, mange kg. overvektig, men full av livsglede og optimisme. De ekstra kiloene har lenge hemmet meg fordi jeg har lagt for stor vekt på fysisk skjønnhet. Men skjønnhet er så mye mer. Det er energier som utstråler nærhet og tilstedeværelse.

Bildet ble tatt  mens jeg er sammen med mine herlige barnebarn. Vi gikk oss en tur og nøt gleden av å være sammen og oppleve naturen, ulike dyr som hester, sauer og katter mens vinden kjærtegnet oss med sin påtrengende nærhet. Vi var herlig levende i felles opplevelser og nærhet.

 

Jeg har endelig forstått at ingen bryr seg om overvekt i en sådan stund. Det viser så tydelig at livet er langt mer enn et tall på vekta. Det handler om gode og minneverdige opplevelser. Opplevelser som fyller hjerter og skaper nærhet, varme og kjærlighet. Opplevelser fylt av kjærlighetens mektige og magiske energier. Jeg er så takknemlig …. og glad.

Faktisk er jeg overbevist om at når du ser på  bildet av meg, er det ikke kiloene mine som fanger din oppmerksomhet. Det er livsgleden min du ser,  og de varme energiene som omgir meg. Du ser at jeg nyter livet og at jeg våger å vise meg frem som den jeg virkelig er. Jeg viser deg litt av sjelen min.

Og sist men ikke minst falt blikket mitt på dette vakre diktet av en av mine favoritt forfattere. Det understreker hvor viktig det er å være tilstede og lytte og kjenne naturens stillhet og budskap. Jeg er omsluttet av gode, positive og varme kjærlighetsfylte energier.

Kjenner du deres milde hvisken når jeg sender dem din vei ……

Innpakket i kontinuerlig bønn

«Keltisk visdom var sterkt klar over at naturen eide en tanke og ånd i seg selv. Fjellene har store sjeler fulle av minner. Et fjell våker over et landskap og lokker dens sinn mot horisonten. Bekker og elver hviler aldri; de er nådeløse nomader som tar hevd i verken form eller sted. Steiner og enger eier en Zen-aktig stillhet og synes immun mot all lyst. Naturen er alltid pakket inn i kontinuerlig bønn. I motsetning til oss, lider ikke naturen av separasjon eller avstand som tanken bringer. Naturen synes aldri avskåret fra sin egen tilstedeværelse. Hun lever hele tiden i omfavnelse av sin egen enhet. Kanskje ukjent for oss, sympatiserer hun med vår nådeløse fremmedgjøring og distraksjoner. Hun vet sikkert hvordan å roe våre turbulente sinn når vi overgir oss til stillheten og roen i hennes omfavnelse. Ute i naturen husker vi  på visdommen i vår egen indre natur.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Kan jeg slutte å elske ….

Kan jeg slutte å elske …

«Å ende noe er ikke negativt, det betyr bare at noe annet skal begynne. Og det er mange ting som ikke helt slutter, uansett begynner de bare på en ny måte. Å ende noe er ikke negativt, og mange avslutninger er egentlig ikke en slutt; noe er uendeligt. «
C. JoyBell C.

Jeg tror ikke det handler om å «slutte», jeg tror det i så fall handler mer om  å begynne på nytt, foreta et valg.

Jeg vet at jeg er grepet av en følelse som er magisk, og mystisk og større enn jeg noensinne har drømt om. Så uventet og altoppslukende, ja ren magi.  Den treffer meg midt i hjertet og åpner meg opp for en nærhet som jeg før ikke visste fantes. Jeg er dypt sammenflettet med ditt hjerte. Uimotståelig tiltrukket av deg, kropp og sjel. Jeg kjenner deg på et dypere plan enn jeg noensinne har kjent noen andre.

Men det vil alltid komme en dag når den første euforien vil svinne hen, og da vil kjærlighet være et valg.

Om jeg forsømmer kjærlighet, og lar den tørke inn, til slutt, som en plante som ikke mottar vann, vil den visne og dø. Om jeg begynner å fokusere på alt det jeg ikke liker ved deg, anklage deg, lukke hjertet for deg eller kritisere deg, er det  som å helle gift på  planten og det vil drepe den raskere …

På den annen side, uansett hvordan kjærligheten oppleves, og hvor død den kan føles, er den fortsatt et valg, og selv den visne planten kan oppstå.

For å velge kjærlighet må jeg ta det fulle ansvaret for den selv. Kjærligheten i  hjertet er basert på at jeg dyrker den, og ikke er avhengig av hva du gjør. Min kjærlighet kan blomstre, selv om du forblir den samme.

For å velge kjærlighet må jeg tilgi, og gi slipp på gifter som hat, bitterhet, sjalusi og stolthet.

For å velge kjærligheten må jeg gjøre den til en prioritet, og aktivt finne måter å pleie og nære den følelsen.

Jeg vil nære, og dyrke kjærligheten gjennom å leke og le sammen med deg, gjennom å jobbe i retning av felles mål, gjennom dype ekte samtaler og gjennom romantiske øyeblikk, enten de er spesielle datoer, middager med levende lys, lidenskapelig sex eller å danse barfot i gresset …

For å få kjærligheten til å vokse, fokuserer jeg på det jeg elsker mest ved den. Jeg uttrykker kjærlighet gjennom ord, berøring og handling. Jeg nærer kjærligheten gjennom daglige valg, åpner hjertet mitt, gir det beste av meg og mottar det beste av deg.

Hver dag vil kjærlighet enten vokse eller svinne hen … og det er mitt valg. Og jeg velger alltid kjærligheten til deg.

Jeg vil elske deg til stjernene slukner, og tidevannet ikke lenger snur.

Besøk siden  min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ikke utsett lenger

«Det er kun en person som er ansvarlig for min livssituasjon i dag og i fremtiden. Meg selv! Derfor skal jeg også gi meg selv honnør for det gode jeg har skapt.»

Det er ikke ofte jeg er ute av balande. Men det har jeg vært en stund nå. Livet har ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har opplevd det. Det er så mye jeg ikke forstår. Hvorfor skjer det og ikke det? Hvorfor klarer jeg ikke …… ? Hvorfor? Hvorfor?

Svaret er ganske enkelt. Alt handler om å lytte innover og akseptere livet mitt slik det er. Det nytter ikke å kreve at det skal være annerledes. Vil jeg endre på noe, må jeg gjøre det selv. Det er faktisk ingen andre som kan leve livet for meg eller gjøre det bedre. Mer og mer forstår jeg at det handler om å akseptere det som er. Først når jeg har gjort det, kan jeg gå i gang med å endre det jeg ikke liker.

Det handler om å finne balansepunktet i meg selv. Det springer ut fra å like meg selv slik jeg er, og akseptere det livet jeg har akkurat her og nå.

Det er så altfor lett å se på det jeg ikke har og det jeg ikke lykkes med. Jeg glemmer alle gledene og magien som spinner sine gylne tråder rundt meg hver eneste dag. Det igjen, handler om å åpne meg for det som er rundt meg. Det som  gir gjennklang  fra dypet av hjertet mitt. Klarer jeg det, går alt mye lettere og livet mitt kjennes godt. Det  jeg sliter med vil ikke kjennes som et problem lenger. Alt handler om hvordan jeg ser på meg selv og livet.

Det handler om aksept! Aksept! Aksept!

«For å kunne gi det beste av meg selv overfor de jeg er glad i, og i det jeg utfører, må jeg først gi meg selv prioritet og bygge overskudd.»

For meg bunner det meste i at jeg ikke har overskudd. Jeg har prioritert feil og slitt meg ut på  situasjoner som jeg ikke burde ha innlatt meg på. Det visste jeg før jeg gjorde det jeg gjorde.  Kreftene strekker ikke til for alt jeg vil. Alt handler om prioritering og ta meg tid til hvile når jeg kjenner at jeg har gapt over for mye. Det er bare så vanskelig, for jeg skal bare ……

Grunnen til at jeg skriver dette nå, er at jeg ble minnet på dette da jeg kom over noe jeg fant på nettet. Av og til  blir jeg grepet av det jeg leser og ser. Ikke det som står der, men ordene og situasjonen bak. Det som ingen kan se, men som er der rett under overflaten.

Det handler om deg som har kjent deg tom for energi og livsglede lenge, lenge. Alt er et ork for deg.  Det er mye du kunne ha tenkt deg, men når det kommer til handling orker du ikke. Ingen forstår det fordi du er god til å skjule det.

Noen ganger føler du at du må gjøre noe og setter i gang med storslåtte planer ……. Som ikke blir noe av fordi du ikke orker det siste lille ekstra. Jeg tror faktisk at det er en form for selvsabotasje. Du  starter opp prosjekter som du innerst inne vet ikke blir noe av. Da kan du utad si at du gjorde det du kunne.

«For å skape endring og utvikling må jeg bryte vaner og rutiner, og jeg må etablere nye holdninger og ny praksis.»

«Hva skal jeg gjøre da?» sier du kanskje. «Jeg forsøker jo.»

Jeg tror at du vet svaret. Du vet det dypest sett. Men det er bare så vanskelig å erkjenne. På en måte er det bedre å trekke deg tilbake inn i deg selv, stenge verden ute og leve i ditt eget lille triste univers. For egentlig orker du ikke noe annet ….. Og du frykter fremtiden. Du frykter et liv uten mening, levd innenfor murene du har satt opp rundt deg.

«Oppnåelse av mine mål avhenger av at jeg overvinner frykten for det ukjente som holder meg tilbake.»

Du har så mange drømmer.  Det er så mye du ønsker å gjøre. Det er så mye du ønsker å oppleve i menneskelige relasjoner. Du har så mye å gi som du ikke har fått eksponert og vist frem.

Så skjer det ikke noe. Du lar drømmene ligge og de forblir drømmer.  Du synker tilbake  i apati uten mot, vilje eller tiltak til handling. Det du  moter deg opp til å gjøre, gir ikke tilsvar i hjertet og derfor gir det ingen gnist av energi. Heller det motsatte. Du faller enda mer tilbake, inn i din egen  triste verden. Tror faktisk at du eier et snev av selvmedlitenhet.

«Alt uheldig jeg opplever, har en iboende mulighet for at noe positivt kan skje. Men det kan bar skje, dersom jeg bestemmer meg for å benytte muligheten.»

Muligheten til ny handling svinner hen og du graver deg ned i de så altfor kjente negative tankemønstrene dine. Du er i ferd med å gi opp. Du sier til deg selv at du alltid mislykkes, samme hva du prøver på.  Innerst inne vet du at det ikke er sant. Det er bare unnskyldningen du gjemmer deg bak.

«Min leveregel: Det er alltid for tidlig  å gi opp.»

Jeg tror ikke du orker å ha det slik så mye lenger. Derfor trenger du å endre holdning til livet ditt, til mulighetene dine, til å se det positive i stedet for det negative. Det er et valg du har. Et valg som kan skape magi i livet ditt. Gi deg ny energi og dermed kunne se alt i et nytt og positivt lys, der alt er mulig. For du vet at du kan om du velger å gå for det. Om du velger å gripe livet og velge å tro på deg selv.

«Jeg må gjøre en beslutning riktig etter at den er tatt.»

Slå i bordet  og si høyt at nå er nok nok.  Nå er det slutt på apatien du føler og på å leve et begredelig liv. Gå for drømmene dine. Hva har du å tape?  Slik du har det nå, er i alle fall ingen god situasjon å være i. Våger du? Du er ikke feig, så ….

Jeg er sikker på at når du tar beslutningen og gjør det du innerst inne ønsker, vil alt endre seg, og energien og livsgleden vil igjen fylle deg. Du skaper ny magi  i livet ditt, både i deg og rundt deg.

Ren magi, spør du meg.

Alle sitatene er hentet fra boken «Livsglede. Ord, bilder og verktøy som inspirerer deg til endring» av Stein Erik Egeberg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å våge

«Vi har alle problemer. Måten vi løser dem på er det som gjør oss forskjellige.» 
Ukjent

Rett over der jeg sitter og skriver henger et bilde. Det har tittelen, «Våge å være annerledes». For meg er det en inspirasjon  og en veiviser. Jeg vil våge å være meg og leve det livet hjertet mitt tar meg til. Jeg vil forfølge drømmene mine, selv om alle andre ofte rister på hodet av av meg. Jeg vil være meg i en verden som altfor lett trekker seg bort fra annerledeshet. Ikke det at jeg er så annerledes. Jeg har bare valgt en retning for livet mitt som mange ikke kan relatere seg til. Tenk at hun som kunne ha gjort …. Og så velger hun bare dette i steden …. Eller så latterlig hun er. Hva tror hun at hun er? Osv. i det uendelige. Ja vel, hva så ….

«Ikke våg å være annerledes, våg å være deg selv – hvis det ikke gjør deg annerledes da er noe galt.»
Laura Baker

Denne bloggen skal ikke handle om meg.  Jeg skriver til deg i dag fordi jeg vet at du trenger et sannhetens ord fra meg. Hvordan jeg kan vite det? Det er fordi jeg så deg i natt. Jeg så hva du drømmer om og hva du lengter etter. Du er som et lite barn som gjemmer seg i buskene og ser på det som for deg er uoppnåelig, men du så forlokkende.

Jeg så hvordan du hadde det. Jeg kjente det på min egen kropp. Det fikk meg til å ønske at jeg kunne holde rundt deg og dele lengselen din.

Jeg vet at mye har gått galt for deg. Det kjennes som den ene ulykken følges av en enda verre. Over år har du følt deg som et offer, et offer for andres fordømming og forakt. Uansett hva du gjorde, var det ikke godt nok. Du kunne ikke gjøre noe bra, ble det hevdet med tyngde. Du løftet armene i selvforsvar og trakk deg tilbake inn i din egen, for deg trygge hule.

Du spør deg selv som om du er et offer: «Hvorfor skjer dette med meg? Hvorfor er jeg så uheldig? Hvorfor skjer det ikke med andre? Det er ikke rettferdig!»

«Den største anger noen år fra nå ville være … Jeg skulle ønske jeg kunne. Så våg å gjøre det du drømmer om … NÅ. »
Vikrm

Du bebreider deg selv og sier: «Hvorfor var jeg så dum at jeg gjorde det?» «Bare en som meg kan gjøre en så dum feil.»

Du er deprimert og faller lett tilbake inn i depresjonens mørke verden om du ikke klarer å håndtere følelsene dine. Du sliter med å klare det.

Du kjenner deg motløs og er ved å gi opp. Du tenker at det ikke er verdt å strekke deg etter drømmene dine, at livet gjør alt det kan for å ta deg. Derfor bør du bare slutte å prøve, fordi drømmene dine er uoppnåelige uansett. Dessuten er du redd for å bli såret enda en gang om du skulle velge å gå etter dem. Husk bare at selv om du ikke går for dem og dermed ikke vil oppleve enda et nederlag, noe det er små sjanser for, så har du allerede tapt. Du kjenner på smerten ved å ikke våge, og lengselen og vissheten om det du kunne hatt, smerter mer enn du vil innrømme.

«I en verden fylt av hat, må vi likevel våge å håpe. I en verden fylt av sinne må vi likevel våge å trøste. I en verden fylt av fortvilelse, må vi likevel våge å drømme. Og i en verden fylt med mistillit, må vi likevel våge å tro. »
Michael Jackson

 Saken er, at du alltid vil bli utsatt for det samme kaoset, oppturene og nedturene, det gode og det dårlige, det positive og negative i livet. Du er ikke   alene om å stå overfor dette, selv om det kjennes som at du har fått mer enn din del. Jeg vet at det er sant, men kjære deg hold ut litt lenger og gjør noe med det..

«Vi er begrenset, ikke av våre evner, men av vår visjon. Du må ha en stor visjon for å vite hva dine evner er. Ikke vær redd. Frykt begrenser deg og din visjon. Det er greit å drømme og drøm stort. Hold drømmene i live. Hold deg selv levende. Ikke bare eksister. Lev. Blomstre. Elsk. Del. Vis omsorg. Våg !! ~ Universet elsker deg og det samme gjør jeg »
Abhishek Kumar

Det som er viktig er hvordan du velger å håndtere situasjonen din. Kjære deg, våg deg ut i lyset og grip fatt i det som holder deg tilbake fra å leve det livet du ønsker å leve. Jeg vet du kan. Jeg vet du har det i deg. Grip livet med begge hendene og lev!

Gi slipp på frustrasjonen din. Ikke hold den inne i deg fordi det vil bare gjøre alt verre. Snakk gjerne med en venn om det. Et lyttende øre gjør underverker. Be om hjelp hvis du trenger det. Det er greit å be om hjelp hvis det gjør situasjonen din enklere. Husk at du ikke er alene i verden. Skriv om det. Bruk naturen, enten du går, sykler eller jogger. 

«Fuglen våger å knuse skallet, da brytes skallet åpent og fuglen kan fly fritt. Dette er det enkle prinsippet om suksess. Du drømmer, du tør og og du flyr. »
Israelmore Ayivor

Noen ganger betyr følelsen av at noe er tapt bare at du ikke har fått nok tid til å koble deg til deg selv. En tur i naturen eller til og med en kort tur unna byens kjas og mas kan gi klarheten du har søkt.

Innse at du ikke er alene om å ha slike problemer som du har.  Å vite at det ikke bare er deg, hjelper deg med å komme deg ut av å tenke på deg selv som et offer. Å være frustrert, kommer ikke til å løse noe. Problemet vil fortsatt være der, uansett hvordan du tenker rundt det. Fokuserte på det du kan gjøre og du vil oppdage at de finnes et utall av muligheter. Du vet at det er sant. Så hvorfor griper du ikke mulighetene? For meg fortoner det seg som du sitter på gjerdet og venter på at noen skal ta avgjørelsen for deg. Går det galt har du noen å skylde på. 

Du er en mester i å utsette til i morgen ….. vet du det?

«La oss våge å drømme og sikte mot månen. Selv om vi ikke henter månen, kan en million stjerner fylle oss med undre. («Lykke blåser i vinden») »
Erik Pevernagie

Det er alltid noe som skal læres av enhver situasjon. Uansett hvilke negative situasjoner livet kaster på deg, så lenge du takler det konstruktivt, kan ingenting få trekke deg ned.

Du har alltid et valg i forhold til hvordan du skal reagere.  Mens du kanskje ikke kan kontrollere hva som skjer med deg, kan du helt sikkert kontrollere atferden  din. Du kan møte det verste og dersom du velger å ikke la deg bli påvirket av det, vil du  forholde deg til problenet helt annerledes.

En hendelse er en hendelse. Du er ansvarlig for følelsene som følger med. Fjern følelsene og se på situasjonen objektivt. Dette vil hjelpe deg til å takle det som skjer mye bedre. Fokuser på det du kan gjøre. Handling skaper styrke. Det gir muligheter. Det skaper resultater. Ved å handle, er du ikke lenger en passiv mottaker. Du er en bevisst skaper.

«Ikke la mentale blokkeringer kontrollere deg. Sett deg selv fri. Konfronter din frykt og gjør de mentale blokkeringene om til byggeklosser. »
Roopleen

Husk på at situasjonen din slik den er, er ikke ditt endelige reisemål. Det beste er enda ikke kommet. Du trenger ikke hele oppskriften akkurat nå. Bare pust, nyt reisen, og ikke ta livet så alvorlig. Så lenge du legger ned innsats og tror på deg selv, kommer du der du vil være. Det kan jeg garantere deg.

Se det som et hinder som trenger å bli overvunnet. Livet er en reise av læring og vekst, og alt skjer for en grunn. Hindringer er det som hindrer deg fra å nå målene dine, og hvis du fortsetter å overvinne disse hindringene, vil du etter hvert få det du vil ha.

«Smil. Gi jorden det største smilet du har. Se hvert glimmer av lys på den skummeste, mørkeste himmelen. Og når folk tror du er gal, vet du at du har oppnådd noe veldig få våger.»
Lana M. H. Wilder

Noen ganger setter det negative som skjer i livet ditt deg direkte på veien til de beste som noen gang vil skje med deg. Du kan ikke alltid forutsi hvordan noe i livet ditt vil påvirke fremtiden, men mesteparten av tiden forbereder  vanskelighetene deg på en ny begynnelse. Stol på prosessen når du har det tøft.  Når du klarer deg gjennom stormen, vil en regnbue vente på deg. Jeg ser den.

«Hvis du har en drøm, ikke bare sitt der. Samle mot til å tro at du kan lykkes og la ingen stein være usnudd for å gjøre drømmen din til en realitet. »
Roopleen

Hvis du ikke liker å være der du er, gå et annet sted. Du er ikke et tre. I livet får du valg, men det er lett å bli mentalt lammet og bare tenke  på ditt neste trekk, bli handlingslammet og ikke vite hva du skal gjøre. For å leve et tilfredsstillende, lykkelig liv, er endring nødvendig. Du kontrollerer livet ditt, slik at du kan bestemme hvordan det skal utfolde seg. Pass bare på at du alltid lytter til hjertet ditt og gir slipp på resultatet. Vær i flyten av livet og det vil alltid overraske deg positivt.

«Feiginger ber andre om å gjøre det de selv ikke tør å gjøre.»
Ana Monnar

Du kan ikke starte neste kapittel hvis du fortsetter å lese de samme sidene om igjen og om igjen. Jeg har en opplevelse av at det er det som skjer med deg akkurat nå. Du har hengt deg opp i noe som du tror er uopprettelig. Det stemmer ikke, sann mine ord.


«Ikke sitte hjemme og vent på at mangotreet skal bringe mango til deg. Uansett hvor du er. Det skjer ikke. Hvis du er virkelig sulten for endring, gå ut av din komfortsone og forandre verden.»
Israelmore Ayivor

Bare se deg tilbake for å se hvor langt du har kommet, ikke for å ønske at du kunne skru tiden tilbake. Når du føler deg fortapt, husk på det du har lært av fortiden din, og hold øynene fokusert fremover på alt det gode som venter på deg.

Hvis det ikke åpnes når du banker på, er det ikke den døren du skal gå gjennom. Når du føler deg forapt husk at hindringer kan omgås. Du kan alltid snu, og finne en annen vei gjennom eller over. Det er mange stier å ta i livet, og du kan fortsatt være på utkikk etter den rette for deg. Se deg om, så vil du oppdage den. Garantert!

«Muligheten må bli fanget; Den gis bare til de modige hjerter som tør å prøve»
Val Uchendu

Livet har en tendens til å utfordre deg, og få deg til å føle deg kynisk og stengt inne i deg selv. Å snakke med et lite barn kan få deg til å føle deg bedre, fordi merkelig nok, barn synes å ha alt tenkt ut ganske bra. Er det ikke godt å tenke på at ingenting er så komplisert, vanskelig eller farlig som du frykter?

Noen ganger må du slutte å tenke så mye og bare gå hvor hjertet ditt tar deg. Kanskje det at du føler deg fortapt skyldes at du tenker for mye. For å finne veien din, følg intuisjonen, og gi ikke opp. Fortsett på veien og ikke la negativ tenkning trekke deg ned.

Når du føler deg fortap, husk å ta hensyn til det du hører i stillheten. Stilne din indre verden, og du finner akkurat det du trenger. Alle svaren har du inne i deg, i hjertet ditt. Derfor er mitt beste råd, lytt innover.


«Våg å ønske, våg å gjøre.»
Amit Kalantri

Du trenger ikke å ha alt du ønsker deg for å gå videre. Noen ganger må du ta et skritt om gangen til døren du ser foran deg. Det krever ingen stor plan å leve et godt liv. Det krever bare at du følger hjertet ditt, og tar en beslutning. Ikke vent på at det perfekte svaret skal vise seg. Du er god nok som du er og har alt du trenger for å lykkes med det du har satt deg fore, eller drømmer om.

Aldri slutt å tro fordi mirakler skjer hver dag. Fremfor alt, når du føler deg fortapt, hold oppe troen på deg selv og tro på at livet er på din side. Lidelse skjer bare når du trenger å lære noe av den, og mørket er nødvendig, slik at du kan sette pris på lyset.

Du finner veien. Bare fortsett og ikke la falske fordømmende tanker frata deg drømmen din. Du er så nær. Våg å ta det siste lille steget. Jeg vet at ditt indre presser på for at du endelig skal våge å følge drømmen din. Hvordan jeg vet det? Det så og følte jeg i natt. Energiene og drømmene dine lyver ikke.

«Du kan danse i stormen. Ikke vent til regnet er over, fordi det kan ta for lang tid. Du kan gjøre det nå. Uansett hvor du er, akkurat nå, kan du starte, akkurat nå; Akkurat nå. »
Israelmore Ayivor

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Bygge broer

 

Denne vakre og tankevekkende historien vil jeg gjerne dele med deg i dag. Jeg sier ikke mer. Historien snakker for seg selv.

Bygge broer

Det var en gang to brødre som hadde hver sin gård ved siden av hverandre. I 40 år med gårdsdrift, hadde de delt alt, maskiner, arbeidskraft og varer uten den minste konflikt seg imellom.

Men så skjedde det noe. De to brødrene ble uvenner. Det startet som en vanlig misforståelse, men vokste gradvis til en situasjon der de begynte å skylde på hverandre med harde ord, etterfulgt av uker med stillhet.

En morgen banket det på døren til den eldre broren. Han gikk og åpnet og fant en snekker som bar på en verktøykasse. Han spurte om det var noen dager med arbeid her.

» Ja, » sa den eldste broren.» Jeg har en jobb til deg. Han så over elven mot gården. «Der bor min nabo, faktisk, det er min yngre bror.  Forrige uke var det en eng mellom oss, men han tok gravemaskina si til dammen der borte, så nå renner det en elv mellom oss.  Han har gjort det ut av ren ondskap mot meg, men nå skal jeg gi igjen. Ser du den bordhaugen borte ved låven? Jeg vil at du skal bygge meg et to meter høyt gjerde så jeg ikke ser gården hans i fremtiden. Kanskje det kan få ham til å roe seg ned.»

«Jeg tror jeg har forstått det,» sa snekkeren » Vis meg hvor du har utstyret ditt, og jeg skal gjøre en jobb slik at du vil bli fornøyd.»
Den eldre broren måtte til byen for å handle, men først hjalp han snekkeren med materialene , og så dro han i vei. Snekkeren jobbet hardt hele dagen med å måle, sage og spikre. Ved solnedgang returnerte broren og snekkeren var nettopp ferdig med jobben sin.

Med store øyne og gapende munn, stirret han på snekkerens verk. Det var ikke et gjerde i det hele tatt! Det var i stedet en bro! En bro som strakte seg over elven fra den ene siden til den andre! Det var et mesterverk med et vakkert brorekkverk.

De to brødrene sto på hver side av broen og begynte å gå mot hverandre. De møttes midt på broen og den yngre broren sa: «Hvilken  god nabo du er etter alt jeg sa og gjorde mot deg.»  Så klemte de hverandre og så på snekkeren.

«Du må gjerne være her et par dager, vi har mer arbeid for deg,» sa den eldste broren.
«Jeg vil veldig gjerne være her,» sa snekkeren. «Men jeg har mange flere broer å bygge.»

Forfatter Ukjent

Jeg fant historien på Personligt Ledarskap sin FB side og har oversatt den til norsk.

https://www.facebook.com/www.torkildskold.se

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ekte kraft og styrke

 

«Slutt med å si at du ikke har tid. Du har tid for alt du lager plass til  i livet ditt.»

Bryant McGill

Jeg har lenge vært opptatt av den indre kraften vår.

Det er så mye som hindrer oss fra å vise oss frem som de fantastiske skapningene vi er. Jeg har gått litt inn i temaet og har hentet frem noen tanker fra Gary Zukav og Linda Francis. Bloggen i dag bygger på det jeg har lest i  bøkene deres, i hovedsak «Soul Stories» og «The seat of the Soul».

Ekte kraft og styrke kommer fra å samkjøre personlighet  og sjel.  Denne kraften lar oss omforme negative følelser til noe ufarlig, og skape en dypere forståelse og medfølelse med oss selv og det som omgir oss.

Så hva er ekte kraft og styrke?

Det er det som vil sette oss fri … Det er kilden til  lykke, personlig realisering, og dybden av all kjærlighet og glede vi opplever i livet.

Det kommer ikke fra penger, berømmelse, kontroll over andre, eller å bli «bedre» eller «sterkere» enn noen andre … Ekte kraft og styrke er fullstendig hentet fra vårt indre.

Det er vår indre viten, og indre veiledning som oppfatter livet fra et perspektiv av kjærlighet og tillit. Er vi fylt av ekte kraft og styrke, er vi ikke avhengige av noe utenfor oss selv for å føle oss komplette, verdige eller realiserte. Vi velger å leve for det høyeste gode for alle og ser sammenhengene i alt som skjer.

Vi avstår fra å dømme, kritisere, eller skylde på noen eller noe annet for følelsene, erfaringene, eller omstendighetene våre … Vi tar fullt ansvar for vår indre tilstand og forstår at alt vi opplever, enten det er godt eller dårlig, er et resultat av måten vi oppfatter og lever livet vårt på.

Vi ser hver livserfaring og alle følelsene våre som et middel for å lære mer om hvem vi er … Alt er en lekse og vi stoler på at livet gir oss akkurat det vi  trenger for å vokse.

Fordi vi ser inn i oss selv for å finne kilden til verdighet, kjærlighet og trygghet, blir vår ytre virkelighet en refleksjon av sannheten, kjærligheten og tilliten som vi opplever inne i oss. Vi blir i stand til å tiltrekke relasjoner som gjenspeiler ekte kjærlighet og omsorg. Vi vi lever og handler ut fra vår indre kraftkilde, noe som resulterer i mer ytre suksess og overflod.

Høres det ikke fantastisk ut. Og egentlig ganske uoppnåelig, eller …….

Ofte lever vi ut det motsatte…

Vi forfølger ytre makt  og søker tilfredsstillelse i den ytre verden … Vi har et dyp behov for å kjenne oss verdige, trygge og elsket fordi vi ennå ikke har innsett at kilden til alt vi søker er i inne i oss. På grunn av dette, søker vi realisering gjennom å anskaffe materielle eiendeler, klær, en fin bil, et stort hus, et flott utseende eller godkjenning fra andre for å føle oss mer vellykkede og bedre enn andre. Vi trenger at noen elsker oss for å kjenne oss verdige.

Jakten på en ytre kraftkilde gjør akkurat det motsatte av det vi søker og håper på … Vi tappes for makt. Behovet er stort for å gjenopprette den og vi fortsetter vår søken etter det vi har mistet.

«Etter hvert vil du komme til å forstå at kjærlighet helbreder
alt, og kjærlighet er alt som er. »
Gary Zukav

Vi lurer på hvorfor  livet ikke ser annerledes  ut… Vi lurer på hvorfor vi er så misfornøyde med  jobben, relasjonene, lykken eller vår personlige vellykkethet …

Vi gir bort makt, sannsynligvis helt fra før vi kan huske, fordi vi  plasserer all makt i hendene på noe som er utenfor oss selv, mennesker og omstendigheter, i håp om at det vil gjøre oss lykkelige. Vi omorganiserer og kontrollerer vår ytre verden for å tilfredsstille den umettelige hungeren etter kjærlighet og trygghet.

Jeg vet hvordan det føles, fordi det var sannheter jeg forholdt meg til … I oppveksten var jeg opptatt av det andre tenkte om meg, og jeg forsøkte å tilfredstille dem for å føle meg likt og godtatt. Jeg ga bort min egen makt. Det har tatt meg ganske mye selvransaking, leting, og indre arbeid for å bryte denne livslange vanen.

Selv om vi alle er forskjellige, er kilden til all ytre søken den samme … Det handler om å se utenfor oss selv for å kjenne oss verdige, trygge og elsket. Og i hjertet av alle ytre gjøremål, er en dyp,  og noen ganger ganske ubevisst, utrygghet.

Usikkerheten vår skjules på en rekke måter, men det som er viktigst og  mest nødvendig, er å helbrede de stedene i oss som forårsaker den evige usikkerheten. Det kreves mot og tillit å gå inn i oss selv og finne kildene til smerte og lidelse … Men når vi gjør det, kan vi kvitte oss med frykt og utrygghet en gang for alle, og begynne å leve et liv i sann kraft, betingelsesløs kjærlighet og virkelig lykke.

Så veien til ekte makt handler om å helbrede den dype usikkerhet i oss selv. Det handler om å mestre følelsene våre og ta ansvar for livene våre.

Jeg har forsøkt å finne frem til tiltak som kan gjøre at vi kan gjenvinne kraften vår. Noen ganger kan det ta måneder, år, eller til og med et helt liv å virkelig forstå den indre drivkraften til tanker, følelser, mønstre og vaner. Men når vi forstår, åpner vi opp et rom for vårt sanne, uendelige, alltid kjærlige og kraftige indre, slik at det kan skinne i all sin prakt.

Det handler om å komme i kontakt med vårt sanne selv, ikke det bildet vi har av hvem vi er, eller hvem vi håper å være. Det som kan føre til ekte kraft og frigjøring.

Kraften i akseptering!
«Du har ikke makt til å godta dette øyeblikket.
Du har ikke makt til å tillate det.
Dette øyeblikket spør ikke om din aksept.
Det er allerede slik det er. Du har ikke noe valg.
Din aksept og avvisning, din tillatelse og ikke-tillatelse, er allerede for sent.
For øyeblikket er ikke noe utenfor deg, og du blir ikke delt fra det, for det er her allerede.
Og selv om dette øyeblikket ikke kan synes akseptabelt for deg,
på et dypere nivå er det allerede blitt akseptert,
for det er allerede liv, allerede «det som er».
Hver tanke, hver følelse, hver lyd, hver persepsjon,
er allerede her, skinner allerede, umiddelbart allerede,
allerede inkludert i det enorme nå.
Du har ikke makt til å godta dette øyeblikket.
I din maktesløshet, er dette øyeblikket fullt ut akseptert.
Og du forblir forankret i den dypeste form for JA til hvordan alt er, på linje med et mystisk univers.
Og dette er sann kraft.»
Jeff Foster

Bli klar over våre intensjoner.

For å bli klar over vår usikkerhet og måten vi maskerer den, må vi bli klar over intensjonene våre … Hvorfor gjør vi, sier, og handler slik vi gjør? Her er noen spørsmål som  vi kan stille oss …

Må jeg gjøre, eller ha dette for å føle meg tryggere?
Gjør jeg, eller har jeg dette for å føle bedre om meg selv?
Gjør jeg, eller har jeg dette å føle meg bedre enn andre?
Må jeg gjøre, eller ha dette for å føle meg elsket eller verdig?
Når vi er brutalt ærlig med oss selv, vil vi  begynne å nøste opp den nedgravde sannheten bak den egentlige intensjoner for hvordan vi lever, opererer og manøvrerer gjennom hele livet.

Hvis vi innser at den virkelige grunnen til det vi gjør eller ønsker, er for å kjenne oss bedre. Da kan vi være glade og stolte over at vi var i stand til å være ærlige nok til å innrømme det overfor oss selv … ikke dømme det. Det er viktig å gjøre vårt beste for å observere uten dom. Bevissthet i seg selv er alt vi trenger for å begynne å ta mer ærlige avgjørelser i fremtiden.

Starte å se oss selv som kilden til vår egen verdighet.

Det vil definitivt ikke skje over natten. Men når vi blir mer klar over de usanne delene i oss som søker trygghet, kjærlighet og verdighet fra andre mennesker, situasjoner og ting, skaper vi rom slik at vår egen sannhet og vår egen verdighet skal få skinne gjennom.

Vi trenger å bruke tid på å reflektere over den sanne naturen til hvem vi er … Er vi bare en haug av molekyler som har tatt form av en kropp? Eller er vi mer enn det? Jo mer vi bruker tid på slike tanker, jo mer vil vi begynne å føle at vi er mer enn bare en kropp. Vi er bevisstheten som oppdager at den har en kropp, et sinn, og et sted på denne jorden.

Vi er alle verdige hinsides fatteevne.

Vi er kilden til kjærligheten og verdigheten vi søker. Når vi fyller vårt eget selv først, da har vi en mye større dybde og åpenhet for å oppleve hvordan ekte kjærlighet og glede føles. Vi føler ikke lenger at vi mangler noe, og trenger ikke å lete etter det andre steder enn i oss selv.

«Når du ikke tar din samhandling så personlig, vil du være i stand til å se at hver samhandling tilbyr deg et valg. Enten å se deg selv som et offer som reagerer på omstendighetene i livet ditt, eller som en skaper som velger dine svar til dem. »
Gary Zukav

Bli klar over våre følelser.

Vi har ofte ingen anelse om hvordan vi kommer i kontakt med det vi føler … Vi er så vant til å unngå følelser og begrave smerte, at vi ikke engang er klar over at vi har noen følelser før de plutselig viser seg. Viser seg i sinne, sorg, sjalusi, eller irritabilitet.

Våre følelser er ikke et resultat av ytre forhold eller ytre omstendigheter. De er produkter av måten energisammensetningen vår prosesserer energi. Når vi føler oss sinte, er det ikke fordi noen andre forårsaket sinnet. Det er på grunn av måten vi oppfatter, prosesserer, og frigjør energien.

Den samme provoserende situasjonen som resulterte i at sinnet viste seg, kan resultere i en helt annen tilsynekomst i andre. Sinnet som vi føler nå, er egentlig det samme sinnet som vi har følt hele livet  … Det eneste som er annerledes er situasjonen som provoserte det frem.

Så hvorfor er det viktig å bli klar over følelsene våre? Vi opplever så mange forskjellige former for følelser på daglig basis, at når vi ikke er klar over dem, vil de ende opp med å dirigere og diktere hvordan vi oppfører oss. Hvis det er et sinne eller en frykt som vi har begravd inne i oss, vil sinnet eller frykten bryte ut og renne ut ved den minste opplevelse av spenning.

Negative følelser, for eksempel dom, sjalusi, sinne, tristhet og frustrasjon er alle hentet fra frykt. Så hvis vi ignorerer og nekter å føle eller erkjenne disse følelsene når de kommer opp, vil frykten føre ann. Slik vil frykten feste seg, og vokse og kan bli utrolig usunn … fysisk, følelsesmessig, mentalt og åndelig.

Følelser er ment å lære oss om oss selv hvis vi lytter. De er flyktige, midlertidige øyeblikk av uttrykk som viser oss hvordan vår indre tilstand oppfatter og reagerer på verden. De er dårlige lærere og budbringere. Hvis negative følelser er undertrykt, holder vi fast ved dem og skaper mer lidelse.

Ekte kraft er når vi er klar over alt vi føler og alle beslutningene vi tar, øyeblikk for øyeblikk … Det er bevisst, mens ubehandlede følelser vil resultere i ubevisst atferd.

«Virkeligheten er det vi tar for å være sant.
Hva vi tar for å være sant er det vi mener.
Hva vi mener er basert på våre oppfatninger.
Hva vi oppfatter avhenger av hva vi ser etter.
Hva vi ser etter er avhengig av hva vi tenker.
Hva vi tror avhenger av hva vi oppfatter.
Hva vi oppfatter bestemmer hva vi mener.
Hva vi tror bestemmer hva vi tar for å være sant.
Hva vi tar for å være sant er vår virkelighet. »
Gary Zukav

Så å være i stand til å gjenkjenne følelsene våre og det vi føler er avgjørende. Øv på å kjenne hvor i kroppen en følelse viser seg. … Hvor føler vi den? Vi føler det i hode, hals, bryst, eller magen ? Kroppen  er utrolig sammenvevd med følelsene våre. Vi vil være i stand til å forstå en hel masse om dem bare ved å observere hvor vi føler dem på kroppen.

Etter at vi har lært å observere følelser, er neste steg å løsne på dem. Uten å frigjøre oss fra dem, kan vi bli fanget i den følelsesmessige tilstanden vi opplever. Tenk på det som å være i en elv, der vannet representerer følelsene. Når vi er i vannet, kan vi bli kastet rundt, uten kontroll, og alt vi kan se er det vannet som omgir oss.

Tar vi oss tid til å frigjøre oss, eller gå ut av vannet og ut på en bro med utsikt over vannet, kan vi innta et helt nytt perspektiv som vi ikke kunne se tidligere. Vi kan se vannet klart, men vi kan også se landet, broen, himmelen, og alt annet. Vi har et mye mer objektivt perspektiv, og vi kan bli herre over følelsene.

Når vi frigjør oss, er det viktig å være åpne og kjenne på følelsene. Føle på dem helt uten motstand. Når vi gjør det, vil følelsene begynne å strømme gjennom oss uten å bli sittende fast for lengre tid enn nødvendig.

Følelser er sunt. Holde fast ved dem, unngå, eller begrave følelser er ikke det. Emosjonell bevissthet vil hjelpe oss til å bli mer bevisste og ekte kraftfulle vesener.

Fra «Hvordan kan jeg forandre andre?» Til «Hvordan kan jeg forandre meg selv?

Når vi opplever en ubehagelig følelse, vil vi reagere umiddelbart med ønske å øke, å endre eller forandre de ytre omstendighetene som vi tror forårsaket følelsen. Vi vil at andre skal endre seg, situasjonen være annerledes, eller vi klandrer andre for måten vi føler på.

«Hvis bare han ville behandle meg annerledes, så ville jeg være glad» er et eksempel på å reagere på følelser ved å ville forandre andre. Dette nekter oss å ta ansvar for hvordan vi føler, og samtidig dekker det over og skjuler smerten vi føler inne i oss.

En som er ekte ansvarliggjort opplever ubehagelige følelser og spør: «Hvordan kan jeg endre meg?» Han forstår at han alene er kilden til  det som er ubehagelig, eller den smertefulle følelsen og skifter perspektiv. På denne måten opprettholder han makt, fordi han ikke ser på noen andre eller noen utenfor situasjon for å kjenne seg bedre.

Vi er ansvarlige for vår egen lykke eller ulykkelighet, og om vi vet det eller ikke, har ingen andre makt til å gjøre oss ulykkelige eller lykkelige med mindre vi gir dem tillatelse.

Vi har alltid mulighet til å ta ansvar for hvordan vi føler og bruke våre følelser som et middel for å lære mer om oss selv. Negative følelser er meldinger som viser oss restene av frykt, usikkerhet, og uverdighet som er gjenglemt inne i oss. Positive følelser viser oss når vi velger kjærlighet og utvikler oss til mer bevisste, ekte selvstendige mennesker.

Fra frykt og tvil til kjærlighet og tillit.

Når som helst vi kjenner oss dårlig eller opplever en negativ emosjonell tilstand, frigjør vi følelser av frykt og tvil. Vi stoler ikke på verden, vi føler oss alene og isolerte, føler oss maktesløse, og vi klandrer andre mennesker og andre forhold for hvordan vi føler oss.

Når vi kjenner på sjalusi, for eksempel, er redd for å miste kjærlighet eller miste en tenkt kilde til verdighet, skal vi ikke motstå følelsen. Føl den i sin helhet, men vit også at vi har makt til å endre energien vår når som helst vi velger.

Vi har alltid muligheten til å ta et skritt tilbake, ta noen dype åndedrag, og avgjøre hvorvidt den provoserende situasjonen er verdt å gi bort makt og kjenne oss dårlig for.

Vi kan skifte ut frykt med tillit. Vi kan velge å stole på livet og alt vi har lært og erfaringerne vi opplever. Vi kan velge å se vår følelsesmessige tilstand som en melding og en lærepenge for hvordan vi kan ytterligere vokse og utvikle oss … Og deretter velge å bruke smerten som en katalysator for endring.

Når vi bevisst velger kjærlighet og tillit, vil kroppen slappe av, spenninger vil forsvinne, alt vil virke mye lettere, og vi overgir oss i visshet om at alt vi opplever er for en grunn.

«Tillit lar deg gi. Gi er overflod. Som du gir, så skal det også bli gitt deg

Når vi  velger å se alle erfaringer, følelser, relasjoner, suksesser og fiaskoer som lekser for vekst, vil vi leve og handle som ekte og frie mennesker.

Jorder vi oss selv i kjærlighet og tillit, vil vi ikke lenger bli feid bort av frykt, eller de utilfredsstilte løftene som ytre krefter aldri ser ut til å holde. Vi vet hvordan det føles å være fortrolig, og ha et godt og varmt forhold til livet, og vi vil oppleve en underliggende glede i hvert øyeblikk, uansett hvilke følelser vi føler.

Ekte kraft er evnen til å se, leve, og legemliggjøre sannheten. Og for å kjenne sannheten, må vi være villige til å møte frykten vår, føle smerten vår, og vokse. Ellers vil livet bli drevet av en bevisstløs, begravet frykt, og vi vil fortsette å tiltrekke oss akkurat det vi ikke vil ha i livet.

Et ekte fritt menneske søker ikke bekreftelse fra noe, annet enn fra kjærligheten og lyset som skinner innenfra dypet av den vi er. Slik er vi i stand til å tiltrekke oss mer ekte kjærlighet  og suksess enn vi noen gang trodde var mulig.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ensomhet / Alenehet

Å være alene (solitude) er ikke en tomhet eller en følelse av å være ensom,. Det er å fylle opp og er et påfyll for sjelen.»
Mary Anne Byrne

Å være i stand til å være alene med våre egne tanker er en stor ferdighet som mange kan trenge litt mer av.

 Ordboken definerer ensomhet (loneliness) som «tristhet fordi en ikke har venner eller fellesskap med andre». Det er «kvaliteten ved å være tilbaketrukket, fjern og isolert. «Ensomhet er en mangel, en følelse av at noe mangler, en smerte, en depresjon, et behov, en ufullkommenhet, et fravær av meningsfull forbindelse med andre.

Alenehet (aloneness) betyr «skille, fra hverandre eller isolere fra andre», og er « utelukkelse fra alle andre eller alt annet», og «unikt, enestående, ubemerket.» Alenehet kan være levende, et søk etter mening og en forbindelse til seg selv.

I motsetning til ensomhet (loneliness) betyr alenehet (aloneness) å ha tatt et bevisst valg til å oppsøke stille alenehet (solitude), og bærer ikke med seg de negative følelsesmessige forholdene forbundet med ensomhet. Alenehet har også blitt referert til som «å gjøre ingenting» og en tid for personlig refleksjon.

Både «loneliness», «aloneness» og «solitude» er i ordboken oversatt til  ensomhet.  Finner ikke et bedre ord på norsk på den «positive ensomheten», enn alenehet. Det dekker de to siste ordene.  De er for  meg positive og dynamiske, mens det første, loneliness/ ensomhet er negativt og  mer passivt.

Derfor når jeg skriver om alenehet henviser jeg til både «aloneness» og «solitude». Det er for vanskelig å skille disse to.

Forskning tyder på at ensomhet dramatisk kan øke risikoen for død hos enkeltpersoner. Det kan til og med være en større forutsetning for tidlig død enn fedme. I en studie  ble det vist at «Det er solide bevis på at sosial isolasjon og ensomhet øker risikoen for tidlig dødelighet betydelig. Risikoen er større enn mange ledende helseindikatorer, «ifølge forsker Holt-Lunstad.

Det er også kjent at kronisk ensomhet kan forårsake en rekke helseproblemer. John Cacioppo rapporterer at det kan føre til: «Økte nivåer av kortisol, et stresshormon, samt høyere vaskulær motstand, som kan øke blodtrykket og redusere blodstrømmen til vitale organer. Han rapporterer også at faresignalene aktivert i hjernen ved ensomhet påvirker produksjonen av hvite blodlegemer. Dette kan forringe immunforsvarets evne til å bekjempe infeksjoner.»

Aristoteles, hevdet for to tusen år siden at vennskap var et krav til et godt liv.   Tanken om at vi er biologisk avhengige av å ha et visst nivå av sosial samhandling,  betyr at vi har en stor forpliktelse til  å støtte hverandre i hvordan vi kan skape gode relasjoner.

Samtidig klager mange på mangel på tid til seg selv, og studier viser at vi er lykkeligst når vi er i stand til å kjøpe mer tid enn ting.

Hannah Arendt påstod at manglende evne til å sitte alene og tenke var en viktig årsak til at Eichmann ble et redskap i Holocaust. For henne var evnen til å sitte og tenke selv, en del av det å være alene, et verktøy for frihet. Uten det ville flertallets tyranni, eller til og med fullstendig totalitarisme, følge. Evnen til å være alene er nøkkelen til individualitet, for Arendt.

Schopenhauer, den alltid depressive filosofen,  gikk lenger, og hevdet at alenehet var bra for oss. Han argumenterte med at de beste av oss faktisk vil  velge isolasjon.  Disse påstod han, var de virkelig lykkelige menneskene. 

Det er et merkelig paradoks at vi lider både av ensomhet og manglende evne til å ha tid til oss selv.   Vi må lære ikke bare å være forbundet, men også å være alene. Et paradoks når vi befinner oss i den moderne, ultratilkoblede tidsalderen.

Her er et stort sitat av Hannah Arendt om forskjellen mellom ensomhet (loneliness) og alenehet (solitude):

«Den ensomme mannen befinner seg omgitt av andre med hvem han ikke kan etablere kontakt eller til hvis fiendtlighet han er utsatt for.

Mannen som lever ut sin alenehet er alene og kan derfor være sammen med seg selv. I alenehet, med andre ord, er jeg «med meg selv», sammen med meg selv, og derfor to-i-ett, mens jeg i ensomhet egentlig er en, som er forlatt av alle andre.

All tenkning, strengt tatt, er gjort i alenehet og er en dialog av tanken.

Ensomhet

  • Ensomhet er en smertefull, negativ tilstand.
  • Det er der vi føler oss alene, og avskåret og fremmedgjort fra andre mennesker. Dermed kan vi føle  som om vi er utelatt, uønsket, uviktige eller  ikke lagt merke til.
  • Vi kan være omgitt av mennesker vi kjenner og elsker og opplever fortsatt følelser av intens ensomhet.
  • Ensomhet føles som straff eller avvisning. Den er forankret i en følelse av mangel eller utilstrekkelighet.
  • Den er noe som tømmer oss, og pålegges oss.
  • Ensomhet kan føre til selvavvisning, og til og med til selvforakt og fortvilelse.

Alenehet

  • Alenehet er en positiv tilstand.
  • Det er der vi er helt glade for å være alene, og setter pris på og nyter vårt eget selskap.
  • Alenehet kan hjelpe oss med å komme i kontakt med eller engasjere oss i vårt sanne selv. Det tillater oss å reflektere over oss selv, andre, vårt liv og vår fremtid.
  • Ofte er alenehet et springbrett til større selvbevissthet, større kreativitet, ny innsikt og ny vekst.
  • Alenehet er noe vi velger. Det er noe som gjenoppretter og bygger oss opp.
  • Alenehet jorder oss i hvem vi er – og det gjør at vi kan nå ut og gi til andre.

Hvis du er ensom, når du er alene, så er du i dårlig selskap. «

Dette sitatet forteller perfekt hvordan det er å være ensom og er forskjellig fra å være alene.

Når vi kan se at å være alene er en mulighet, en gave, kan vi forvandle øyeblikk av ensomhet til øyeblikk av bevissthet. Plutselig blir den mørke tomheten i ensomhet omdannet til et lys som lærer oss at vi faktisk er forbundet med hverandre, alltid. Vi er aldri helt alene.

«Føler du noen ensomhet som er så dyp at brystet ditt har vondt, og du kan være i et rom fullt av folk, men fortsatt føler den forferdelige smerten?»

Ensomhet er ikke forårsaket av alenehet. Tvert imot kan alenehet være terapeutisk. Vi kan være omgitt av mennesker, men likevel føle oss alene.  Det tar så mye mer å fylle opp hullene i våre hjerter, forårsaket av ensomhet.

  Mange lengter etter at noen faktisk får dem til å føle at de ikke er alene og befri dem fra torturen ved å være igjen med egne tanker som langsomt forbruker den.

Alenehet derimot, kan faktisk sette oss fri. Det er skjønnheten i den. Den tillater oss å stenge oss ute fra verden og fokusere på oss selv og jeg mener, bare oss selv. Det er avslappende for sinnet og la våre tanker løpe fritt, slik at de løses opp. Alenehet kan komme i mange former, enten det er å lese en bok, å lytte til  musikk eller gå en tur ut i naturen alene.

Ensomhet er en negativ sinnstilstand, ledsaget av følelsen av tomhet eller isolasjon. Den er subjektiv. Noen kan leve et liv i ensomhet eller heller, sosialt oppfattet isolasjon og ikke føle seg ensomme, mens andre med et stort samfunnsliv og konstant  samvær med andre kan føle seg ensomme.

Ensomhet skaper negativitet i sinnet og i  livene våre, påvirker tanker og senere holdningen til livet. Ensomhet er innebygd i en følelse av utilstrekkelighet, den øker følelsen av fjernhet til de som er rundt oss.

Alenehet, på den annen side er en positiv sinnstilstand. Det er et valg, og i motsetning til ensomhet kan den få oss til å føle oss forfrisket. Det er det første trinnet i å koble oss til  vårt indre selv og en skritt mot større selvbevissthet. Uansett hvor ekstroverte vi er, eller hvor mye  oppmerksomhet vi trenger, krever vi alle alene tid, eller heller, alenehet. Dessuten kan det meget vel være nøkkelen til å «jorde oss «. Å jorde oss, gjør at vi kan ta et skritt tilbake fra ulykke, elendighet eller utmattelse.

Skjønnheten i alenehet er at den gjenoppretter oss, mens ensomhet utmatter oss.

Ensomhet uttrykker smerten av å være alene og alenehet uttrykker ærligheten av å være alene.
Paul Tillich

De som ikke har blitt komfortable med ensomhet og oppnådd uavhengighet, gjør vanligvis et poeng av å vise seg modne, intelligente og profesjonelle. De ønsker å føle seg og være   uavhengige, men det er en illusjon. De kjeder seg ofte og er ensomme.

De som ikke har mestret selvstendighet, er ofte ulykkelige i forholdet sitt når nyheten i forholdet er borte. De vil skylde på  partneren for sin egen ulykke. På jobben skylder de på sine kolleger for sin mislykkethet.

Det er en konstant syklus av ulykkelighet å sammenligne seg med andre og deres relasjoner. Det har vanligvis kortsiktige perspektiver, grunne eller flyktige interesser,  og utvikler eller utdanner ikke standard for moralske eller etiske forhold.

Andre mennesker fyller slike mennesker. Hele deres vesen er avhengig av behovet for andre,  på en eller annen måte. Noen å «være med», noen til å vise dem hvordan, noen til å ha det gøy med, noen til å klandre. Denne oppførselen gjør dem ikke utadvendte. Det gjør dem litt som vampyrer. Når noe går galt, er det feilen til de som er rundt dem. Deretter angriper de ofte omgivelsene sine.

For å komme løs, trenger de å gjøre mye arbeid i å mestre seg selv gjennom å praktisere alenehet.

Jeg må være alene veldig ofte. Jeg ville være ganske glad hvis jeg tilbrakte fra lørdag kveld til mandag morgen alene i leiligheten min. Det er slik jeg fyller meg opp igjen.
Audrey Hepburn

 Hjernen og nervesystemet vårt har mulighet til å dekomprimere og lade seg  opp igjen. En UCLA-undersøkelse  viste at  tid avsatt for å frigjøre, sitte i stillhet og psykisk hvile, forbedrer hjernen og øker vår evne til å behandle informasjon.

En studie publisert gjennom National Library of Medicine fant at eksponering for langvarig stillhet faktisk kan få hjernen til å produsere nye celler. Ifølge studiet,  vil å bli utsatt for en viss grad av stillhet per dag, fremme celleutvikling i hippocampus, hjerneområdet relatert til dannelse av minne og involvere sansene.

Nedenfor gjengir jeg litt av hva denne  og andre studier fant.

For meg er det jeg har funnet frem til  om temaet veldig opplysende. Det setter ord på hva ensomhet  og alenehet er og hvordan  forholde meg til begge opplevelsene.

Det nytter ikke å skylde på andre om jeg kjenner meg ensom.

Svaret ligger hjemt inne i hver og en av oss. Selvvsagt kan det hjelpe å være tilstede for hverandre, men til syvende og sist må vi ta ansvar for våre egne opplevelser, uansett om vi velger ( for det er et valg) ensomhet, felleskap, alenehet eller begge deler.

Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap.
Jean-Paul Sartre

Selvforståelse øker
I stillhet kan vi bli mer bevisst på våre følelser og tanker og engasjere oss i mer frittliggende refleksjon av dem. Pause fra eksterne stimuli kan sette oss i harmoni med våre indre stemmer. Denne økte bevisstheten kan føre til større selvkontroll. Stilhet bringer vår bevissthet tilbake til nåtiden. Emosjonell intelligens (EQ) er vår evne til å gjenkjenne og forstå følelser i  oss og andre og vår evne til å bruke denne bevisstheten til å håndtere  oppførsel og relasjoner. Selvbevissthet er grunnlaget for emosjonell intelligens, og vi kan ikke øke vår EQ uten den.

«Hvor mye bedre er stillhet; kaffekoppen, bordet. Hvor mye bedre å sitte med meg selv som den ene  sjøfuglen som åpner sine vinger på staken. La meg sitte her for alltid med bare ting, denne kaffekoppen, denne kniven, denne gaffelen, ting i seg selv, meg selv værende meg selv. »
Virginia Woolf

Minne forbedres
Å kombinere alenehet med en tur i naturen forårsaker hjernevekst i hippocampusområdet, noe som resulterer i bedre minne. Evolusjonister forklarer at det å være i naturen antenner vårt romlige minne som det gjorde da våre forfedre gikk på jakt – å huske hvor maten og rovdyrene var, var avgjørende for overlevelse. Å ta en tur alene gir hjernen uavbrutt fokus og hjelper med minnekonsolidering.

«All  elendighet,» skrev den franske matematikeren Blaise Pascal, «stammer fra å ikke kunne sitte i et stille rom alene».

Problemløsing forbedres
Hjernene våre trenger å hvile og lade opp for å fungere så godt som vi vil ha dem til. Så selv om vi ikke er en introverte, er alenetid fortsatt viktig for behandling og refleksjon.

«Fortsatt å være» på «gir ikke hjernen en sjanse til å hvile og fylle seg selv,»  skrev Sherrie Bourg Carter, Psy.D.  i psykologi i dag.

«Å være deg selv uten forstyrrelser gir deg sjansen til å rydde ditt sinn, fokusere og tenke tydeligere. Det er en mulighet til å gjenopplive ditt sinn og kropp samtidig. «

Og det er fasinerende forskning  å finne kraften i å la tankene  vandre. Det tyder på at dagdrømmer kan hjelpe til «å konsolidere minner og skape ulike ideer og planer, noe som gir en større følelse av identitet og personlig mening», sier Scott Barry Kaufman. Å gjøre ingenting eller ha ingenting å gjøre, er verdifulle muligheter for å stimulere ubevisste tankeprosesser. Ubevisste tanker utmerker seg ved å integrere og assosiere informasjon, ved ubevisst å gjennomføre ulike søk i hele vår brede kunnskapsdatabase. I denne delen av sinnet er vi mindre begrenset av konvensjonelle lølsninger og det er  mer sannsynlig at vi klarer å generere nye ideer enn når vi bevisst fokuserer på problemløsing.

Utfallet av disse prosessene kommer ikke alltid inn i vår bevissthet umiddelbart. De kan trenge tid til å vokse frem. Lærdommen her er at så vel som å være det beste for vår psykiske helse, gjøre ingenting – eller slappe av – viser seg å være den beste måten å løse komplekse problemer. En god problemløser fortsetter å jobbe ubevisst på et problem etter å ha forlatt det bevisste arbeidet. Kreative løsninger kan bli funnet ved å jobbe periodisk på problemet mens du deltar i andre aktiviteter, for eksempel å gå en tur, kjøre, lese eller leke med barn.

«Alenehet er bra, men du trenger noen til å fortelle at alenehet er bra.»
Honoré de Balzac

Kreativitet er forbedret
Den kreative prosessen inkluderer et viktig stadium, hvor alle ideene vi har blitt utsatt for møtes, blandes, marineres- for så å produsere et eureka eller «a-ha» øyeblikk.

Hemmeligheten er å gjøre ingenting. Det som vanligvis sies å være ubrukelig dagdrømmering, blir nå sett på som en viktig opplevelse. Professor Jonathan Schooler fra UC Santa Barbara sier at «Dagdrømming og kjedsomhet ser ut til å være en kilde til utvikling  og kreativitet  i hjernen.» Når vi ikke fokuserer på noe spesielt, og  i stedet, lar tankene vandre eller dykke inn i vårt dype lager av minner, ideer og følelser, er hjernens standardmodus nettverk aktivert. Mange av våre mest originale innsikter stammer fra aktiviteten til dette nettverket.

«Når du utvikler seg til ditt høyere selv, virker veien ensom. Men du kvitter deg bare med energier som ikke lenger samsvarer med din skjebnes frekvens. «
Ukjent

Produktivitet forbedres
Når vi har en klart definert oppgave som krever fokusert oppmerksomhet, er å være alene den beste måten å oppnå målene  på. Produktivitet er direkte samsvarende med vår evne til å fokusere vår oppmerksomhet. Både meditasjon og alene- refleksjonstid bidrar til å øke vår fokuserte oppmerksomhet, noe som igjen kan resultere i større produktivitet i samarbeid med andre. Gruppearbeid, så verdsatt og fremmet og praktisert, har begrensninger når det gjelder kreativ produktivitet. For eksempel har forskere fra Texas A & M funnet at gruppen brainstorming hindrer produktiviteten på grunn av «kognitiv fiksering.» Kognitiv fiksering er tendensen for at de som jobber i grupper, setter seg fast i andres ideer, reduserer sine evner til å komme opp med noe nytt og jo større gruppen, jo mer fikserte blir alle.

«Jo kraftigere og originalt et sinn, desto mer vil det  holde seg mot alenehetens religion.»
Aldous Huxley

Forhold forbedres
Alenehet beriker også våre forbindelser med andre ved å gi perspektiv, som forbedrer intimitet og fremmer empati. Vi tenker mer kritisk på hvilken rolle vi spiller i andres liv og hvilken rolle de spiller i vårt. Og når vi bruker tid med noen andre, er vi opplagte nok til å virkelig  gi dem vår oppmerksomhet. Etter en rolig, fredelig tid på egen hånd, gjøre ingenting,  kan vi finne ting og mennesker som irriterer oss,  dramatisk redusert fordi  vi  er avslappet og tolerante. For eksempel fant en studie i 1997 at alenetid var viktig for tenåringer. «Ungdommer … som brukte noe tid alene var bedre tilpasset enn de som brukte lite eller mye tid alene,» forklarte studien, forfattet av emosjonell utviklingsekspert Reed W. Larson.

«Jeg var en mann som trivdes alene; uten det var jeg som en annen mann uten mat eller vann. Hver dag uten alenehet svekket meg. Jeg tok ingen stolthet i aleneheten min; men jeg var avhengig av den. Mørket i rommet var som sollys for meg. »
Charles Bukowski

Mindfulness praksis forbedrer og styrker
Elementer av oppmerksomhet som å være tilstede, fokusere oppmerksomheten vår, følelsesmessig regulering og aksept kan styrkes i alenehet. Der er vi  fri for distraksjoner og ytre stimuli. Det er derfor viktig å ha balanse  mellom «å gjøre», som er dominerende i vår kultur, og «vesen» og  fokusere på stille refleksjon. I tillegg kan styrking av vår oppmerksomme praksis med forsettlig reaksjon i stedet for å reagere på «autopilot» ytterligere forbedres. Vår kamp / fluktmekanisme får oss til å flykte, ikke bare fra fysiske vanskeligheter, men også følelsesmessige vanskeligheter. Når vi ignorerer og begraver negative følelser,  manifesterer de seg i stress, angst, sinne og søvnløshet.

Strategier for å frigjøre følelsesmessig turbulens inkluderer å sitte i stillhet og tenke i detalj på hva som utløste den negative følelsen. Nøkkelen er å gjøre det som en observatør-å gå utenfor seg selv som om vi rapporterer til en avis. Det er en visualiseringsteknikk som brukes av psykoterapeuter til å frigjøre en person fra sine følelser, noe som gjør det mulig å behandle en opplevelse objektivt og rasjonelt.

«Alenehet er uavhengighet. Det har vært mitt ønske og med årene har jeg oppnådd det. Det var kaldt. Oh, kald nok! Men det var også stille, fantastisk stille og stort som den kalde stillheten i rommet hvor stjernene dreier seg. »
Hermann Hesse

Håper du har hatt like stor nytte av det jeg skriver som jeg har hatt av å skrive det. Det er alltid lærerikt, og spennende, og utforske ulike ord og deres betydning for livene vi lever.

«Språk … har skapt ordet «ensomhet/ loneliness» for å uttrykke smerten av å være alene. Og det har skapt ordet «alenehet/ solitude» for å uttrykke magien i å være alene.»
Paul Johannes Tillich

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Frigjøring

«De slitsomme mønstrene og triggerne
som tester grensene til ditt indre kjæreste håp,

Øyeblikkene med plutselig sårbarhet og svakhet
som faktisk avslører verdien av din indre styrke.

Anledningene da du bekjenner at du ikke vet og lar
villigheten til å lære stå frem, noe som gir rom for
at visdom samler seg som ekte rikdom.

Og de uforutsatte mulighetene til å ikke bare bygge bro til kjærligheten,
men å realisere ditt hjertes ambisjoner
gjennom godhet og ikke overlegenhet eller grådighet.

Selv om vi ikke alltid ønsker velkommen disse anledningene
med full åpenhet,
vil de komme tilbake enda en gang for å nå oss
og insistere på at vi prøver igjen.

For i livet er de alkymistens hender
som oppdager og informerer oss,
omformer og forfiner oss,
for så å forvandle oss mirakuløst.

Gammel og utslitt atferd visner inn i natten
mens vi daglig blir kalt til å bli nye kreasjoner av ekthet
og empatiske vesener av ren intensjon,
fullstendig plassert ved siden av fred.

Våre utfordringer forvandler seg til mestring,
glødende og – å så mange
reflekterende som ærbødighet og gyldent stjernelys,

å bli sett på
med et evig opplysende syn.»

Susan Frybort

Tanken om at vi ikke har verdi, fordi noen andre ikke verdsetter oss, er en av hovedgrunnene i å føle selvhat og skam. I det øyeblikket vi tror at noe eller noen utenfor oss bestemmer verdien vår, har de oss fanget. Omgivelsene intensiverer så vårt selvhat og skam. De finner stadig grunner til å minner oss om alt vi må gjøre for å være verdt noe.

«Sinne, anger, angst, sjalusi, skam og  selvhat endrer ikke andres hjerte – det endrer bare vårt eget. «

Vi venter, noen ganger hele livet, for endelig å få godkjenningen vi tror vi trenger. Men den kommer sjelden fra de som har holdt den tilbake. Og selv om det skulle skje, helbreder det ikke årsaken – vår manglende evne til å verdsette oss selv.

Det er et viktig arbeid  for de fleste, å bryte gjennom selvhatet, og skammen og finne verdi i egen eksistens, uavhengig av andres meninger.

«Forsøket på å tvinge mennesker til å foragte seg selv er det jeg kaller helvete.»
André Malraux

Det er så lett å elske den som kom til verden  uskyldig og sann.

Å elske den vi er blitt, vi som ikke ønsker mer enn å finne litt lykke og mening i hverdagen, er dessverre en større oppgave.

La oss finne litt mer egenkjærlighet. La oss fjerne litt, og litt av muren av selvhat og skam som omgir oss. Den som har  fanget vår bevissthet og hindret vår lykke. Den har ikke tjent de som kom før oss, og den tjener så absolutt ikke oss.

Vi er ment for så mye mer …

“Du er større enn du kan forestille deg, hvis du bare vil frigjøre deg nok til å forestille deg det.”
Craig D. Lounbrough

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En gang til

 

En gammel blogg som jeg deler på nytt.

Ego
«Du kan ikke bli kvitt det «egoet»,
fordi det aldri har eksistert.
Bare se det for hva det er:
et fantom, et barndoms monster i skapet,
maktesløs mot lyset
av din tilstedeværelse.»
Jeff Foster

I dag vet jeg at du har grunn til å være stolt av deg selv. Du har trukket deg ut av en situasjon som har plaget deg over lang, lang tid. Det var ingen lett avgjørelse. Særlig fordi du har gitt av deg selv uten forbehold. Så mye at det nesten har tatt fra deg ditt eget livsgrunnlag, helse og ikke minst livsglede.

Hvordan du har klart det er nesten ikke til å fatte. At du har klart å leve under så vanskelige forhold over lang, lang tid. Jeg vet at du har gitt fra deg gylne muligheter og tilbud som har vært alt hjertet ditt drømte om. Men du orket ikke. Du hadde ikke overskudd og tro på at du ville klare å gjøre muligheten om til virkelighet. Til det var du altfor opptatt med oppgaven og ansvaret du frivillig hadde lagt på egne  skuldre. Hvem andre skulle da ha gjort det, om ikke du……

Men så skjedde alt dette forferdelige. Det skjedde alt på en gang. Oppgaven din var over. Du kunne ikke gjøre mer. Heldigvis hadde freden senket seg over det hardt plagede mennesket du så trofast støttet opp under.

«Jeg beundrer min styrke gjennom livets utfordringer.
Jeg beundrer min pågangsviljen under forferdelige tider.
Jeg beundrer min utholdenhet når det blir vanskelig.
Jeg beundrer min styrke til å overvinne mange problemer.
Jeg beundrer min tro på at alt vil gå godt for meg.
Jeg beundrer den guddommelige veiledningen jeg får fra universet.
Jeg beundrer meg selv og alle som gjør sitt beste. »
Dr Jeff Mullan

Bare at det ikke ble fred, men krig. Alle kastet seg over deg, og det du så trofast hadde ofret ble latterliggjort og fordømt. Du ble rakket ned på og beskyldt for det verst tenkelige ……

Overmakten syntes for stor. Du orket ikke mer. Nå var det nok anklager fra uforstående, og kalde  mennesker fulle av frykt og krav. De krevde å få det de så rettmessig, i egne øyne så på som deres rett. Men hvor var de når du brukte tiden din, og kraften din overfor den som nå endelig har funnet fred? En som også hadde et hjerte som var kaldt og distansert, plaget av livets harde slag. Et hjerte som ikke våget å vise sårbarheten sin og i stedet fyltes med krav, kritikk og eielyst.

«La motgang gjøre deg sterkere, ikke bitter.»

Du som alltid har stilt opp for andre når det trengtes. Du som aldri sa nei. Du som…..

Nå, endelig har du satt ned foten. Det ble for mye med alle beskyldningene, alle de stygge ordene, alle bebreidelsene, alt hatet, alt det vonde som ble kastet mot deg. Du ble som vanlig hoggestabben. Bare at denne gangen ville du ikke lenger finne deg i det. Du gikk din vei. Du gjorde det du burde ha gjort for lenge siden. Du hadde fått nok.

«Selv i et stort stormfylt hav,
er det dyp, dyp stillhet.
Under dine stadige foranderlige
tanker og følelser,
kjennes den dype freden i
uforanderlig tilstedeværelse.»
Jeff Foster

Vær stolt av deg selv. Jeg vet at det har vært vanskelig å ikke ta igjen. Vanskelig å ta imot all urettferdigheten. Men du klarte det! Og du vil fortsette å klare det! Det er ikke alltid at det lønner seg å ta opp kampen.

«Å leve ut sannheten i ditt hjerte uten kompromiss bringer godhet til verden. Forsøk på godhet som kompromitterer ditt hjerte forårsaker bare tristhet.»
Ukjent

Det er det du har klart. Du har fulgt hjertet ditt og ikke lenger gått på akkord med deg selv. Ditt ansvar for et hardt prøvet sjel er over.

Et ansvar ingen andre ville ta på seg. Et ansvar som ikke alltid har vært godt for deg. Det har fått deg til å kompromitere hjertet ditt lenge, ja altfor lenge. Du ser det nå. Du ser det du ikke så før, da du var for opptatt med å stille opp. Du skjøv unna alle de vonde følelsene som truet med å kvele deg. Kvele deg om du lot dem komme til overflaten. I stedet skjøv du dem bort og levde uten forbindelse til den du virkelig er. Den vakre sjelen din, den du dyttet lenger og lenger unna for å kunne overleve.

«Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve.»
Goethe

Du så alle begrensningene dine. Du lyttet til den indre bedragerske stemmen som tydelig og uten tvil fortalte deg  at du ikke var verd noe, at ingen kunne elske deg. At du måtte gjøre bot, ved å ofre deg…..

Og du ofret deg! Du ofret deg og trodde at du gjorde bot. Gjorde bot for noe som du ikke en gang var en del av. Du hadde bare tatt på deg ansvaret, som alltid. Du var tross alt syndebukken.

«Uten fred i sinnet, er livet bare en skygge av dets muligheter.»
Jean Borysenko

Du kan være stolt av deg selv. Stolt over at du klarte å gi slipp på alt som var, alt det vonde, alle de kalde ordene. Du ga slipp, og som ved et magisk trylleslag endret alt seg inne i hjertet ditt.  Roen senket seg og du kjente en usigelig fred, men samtidig en uendelig tretthet. En tretthet som du ikke hadde enset. Du hadde bare fortsatt, og skjøvet den unna ved hjelp av aktiviteter som i og for seg ikke er negative. De hadde bare overtatt livet ditt. Slikt som intetsigende litteratur, noen drinker  for mye i ny og ne, samt altfor mye tid tilbragt foran fjernsynet. Og du flyktet inn i dagdrømmen. En vakker dagdrøm som du ikke en gang vurderte kunne bli virkelighet.

«Åh, jeg kan fjerne meg fra lengselen
som hvisker dag og natt for en hellig union,
og noen dager er jeg for sliten til å legge merke til
at det jeg lengter etter er og alltid har vært her:
. . . . her i og ved fingertuppene mine,
i måten brisen løfter håret mitt,
måten jorden trekker meg til seg,
måten delt latter får hjertet mitt til å verke.»
Oriah Mountain Dreamer

Slik overlevde du. Du bygget dine forsvarsverker, som en tykk mur rundt hjertet ditt. Det vakre sårbare hjertet ditt.

Freden du kjenner er som et varmt pust, et pust som fyller det triste hjertet ditt med liv og håp igjen. Du kjenner at noe er forandret. Smerten og håpløsheten er borte. Erstattet med den store drømmen som ikke lenger synes så uoppnåelig.  Hvordan det skjedde? Det skjedde fordi du tok et valg som tok med hjertet i beslutningen din.

«Når en mann ikke finner fred i seg selv, er det nytteløst å søke den andre steder.»
L. A. Rouchefolicauld

Du kjenner en indre harmoni, en harmoni som begynner med deg selv og sprer seg utover fra deg til andre. Du er i harmoni med deg selv fordi du behandler deg selv med kjærlighet, respekt og aksept. Du har tatt fullt ansvar for den du er. Det er slutt på å skylde på andre og synes synd på deg selv. Det er fordi kjærligheten er den sentrale kraften som holder livet ditt sammen.  Denne kraften lar deg tilpasse deg til alt som kjenner den samme kjærligheten, aksepten og respekten i sitt indre. Du er endelig kommet hjem. Du har funnet inn til ditt varme, glødende hjerte.

«For at vi skal skape fred i verden, må vi hente den tilbake til oss selv først. For å skape fred i oss selv, må vi begynne å legge merke til våre egne tanker, våre egne følelser og mønstre som vi forsterker og viderefører i våre egne liv, og begynne å rette opp dette steg-for-steg for å få en bedre påvirkning på omgivelsene våre eller verden for øvrig.»
Sarah Wilkinson

Jeg er så glad på dine vegne. Glad for at du har funnet frem til ditt eget vakre uselviske hjerte. Selv om det kommer tunge dager også i fremtiden, har du funnet middelet som hjelper deg videre. Du har funnet magien som gjør alt mulig.

Ta deg tid til å sørge. Ta deg tid til å finne tilbake til styrken din. Trettheten vil gå over og du vil vibrere med en vitalitet og en livsglede som langt overgår noe av det du har drømt om.

«For å være sann, må jeg fullt ut aksepterer at i dette øyeblikket, kan jeg bare være det jeg er. . . ikke mer, ikke mindre. Men med den uunngåelige viten at hvert  øyeblikk blir forlatt til fordel for et nytt, vil jeg gradvis, men sikkert endres. . . å bli mer eller mindre, bedre eller verre, sterkere eller svakere. Jeg velger retningen til endringen jeg foretar. Det er mitt valg alene. Den eneste sanne konkurransen er rivaliseringen med mitt foranderlige selv. Det er selve grunnlaget for den store evige planen.»
C. Smith Sumner

Du vil klare å gjenvinne det du har mistet av indre fred, og være positiv uansett hva du støter på av motgang og hindringer. Jeg vet at du vil klare å finne frem til minnelig løsning i konflikter, selv de som involverer rettsapparatet, familiefeider eller andre viktige forhold. Hvorfor? Fordi du endelig er sann mot deg selv.

«En fred over all jordisk verdighet, er en stille og rolig samvittighet.»
William Shakespeare

Er det ikke magisk. Livet er her rett foran deg. Du har bare å leve i det, i trygg forvisning om at det alltid vil ditt beste. At det løfter deg på englevinger og bærer deg trygt gjennom farlige farvann. Nå er du ved foten til dine drømmers regnbue. Ta det første steget ut på den vakre buen og nyt det magiske vidunderlige livet. Du fortjener det mer enn noen.

Lev!

PS:
Jeg er så takknemlig for at du er til. Du har fylt livet mitt med gode opplevelser og vist meg veien til min regnbue. Kanskje vi møtes der midt på regnbuen. Hvem vet. Alt er mulig når vi lar kjærlighetens magi bli ledestjerne i livet vårt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lærdom

«Krigsskipet pløyer bølgene, men ingen hånd griper roret, ingen ror en åre. Å sjømann, overgi deg til mysteriet. Alt annet følger.»
Ehwaz

I går gikk jeg en lang og herlig tur i skogen. Jeg forvillet meg inn på en liten vei omgitt av hytter. Lengs borte i området, inntil et steingjerde sto en vakker stor råbukk. Den sto så stille, at jeg trodde en av hytteeierne hadde fått skjært den ut i tre, som et totem for eiendommen sin. Dessverre ble jeg så fasinert av synet  av den vakre bukken at jeg glemte å ta bilder.

Jeg vet ikke helt hva det er som fasinerte meg slik med dette møtet. For meg var det en opplevelse som rørte ved noe i meg, noe jeg ikke helt forstår. Noe jeg vet skal opp i dagen. Bukken var slik et vakkert dyr med sine majestetiske horn og sin kraftige kropp. Den så så vakker og trygg ut der den sto og iaktok meg.

Det hersket en stor stillhet mellom oss. Begge sto vi urørlige og iaktok hverandre. Det var som et usynlig bånd ble knyttet mellom oss. Da jeg forsiktig kom nærmere, snudde den seg stille bort fra meg og forsvant uten en lyd. Jeg sto besviken tilbake. Det kjentes som om jeg hadde gått glipp av noe som kunne ha vært. Det var noe jeg ikke forsto i bukkens tause blikk. Var jeg for utålmodig og ventet for mye tillit da jeg nærmet meg den? Jeg undres.

Mens jeg fortsatte min vandring var tankene opptatt av dette møtet, dette mystiske møtet med en av skogens herskere. Jeg forsto at det ikke var stier jeg hadde fulgt mens jeg vandret rundt i skogen, men tråkk fra rådyr. Møtet var ikke tilfeldig. Råbukken kom med et budskap til meg. Nå er det opp til meg å tolke og forstå.

Jeg har sovet på det. Jeg har meditert på det og brukt intuisjonen min for å gripe kjernen i budskapet. Helt fra det første glimtet da råbukken dukket opp i synsfeltet mitt, opplevde jeg en kontakt og  noe udefinerbart mellom oss. Det var et helt spesielt øyeblikkene i livet mitt ….

«Mens jeg framelsker min egen natur, vil alt annet følge ….»

Ved å se etter hva ulike urfolk har tillagt råbukken av egenskaper, blir jeg litt klokere. Det sies at råbukken er svært følsom og har en sterk intuisjon. Den er årvåken, beveger seg raskt, og stoler på sine instinkter når det gjelder å avklare de vanskeligste situasjoner.

Den har en mild natur, samtidig som den klarer å gå gjennom livet og det livet setter opp av hindringer på en verdig måte. Den har kontakt med sitt indre barn, uskylden sin. Den har en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier og  hjerteenergi.

Den minner  meg på å være forsiktig med meg selv, med andre og leve fra hjertet. Men å være forsiktig betyr ikke at den er forsvarsløs. Den er sterk og bestemt, men skånsom på samme tid.

Lytter jeg innover vil råbukken gi meg  et nytt perspektiv på gamle problemer. Den minner meg på at det er viktig  å revidere og reversere tankemønstre, eller atferd som ikke lenger tjener meg. Noen ganger er den altfor forsiktig og jeg kan dra nytte av å vurdere hvilke deler av livet mitt, som holder meg tilbake, eller der det tar lang tid før jeg føler meg trygg.

Den oppfordrer meg til å stole på magefølelsen min. Samtidig ber den meg om å ta litt tid for meg selv i et rolig miljø for å hvile, eller tilbringe tid i naturen. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet. En stillhet der jeg kan utforske mine  indre skatter. I meditasjon eller dagdrøm, kan  jeg gå på en åndelig tur sammen med råbukken. Gå i skogen sammen. Den fører meg inn i det fantastiske dypet i hjertet min. Hvert trinn jeg og råbukken tar, vil føre meg dypere inn i åndelig viten, og til de ubegrensede skattene som finnes der. Den beste tiden for en slik åndelig reise er ved morgengry, eller når månen er oppe.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere, er å si at bare når jeg beveger meg gjennom livet med en holdning fylt av kjærlighet, kan jeg smelte de barrierene som skiller meg fra andre, og fra det vakre mysteriet som er min egen magiske og åndelig gave.

Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene overfor livets motgang. Når jeg  føler negative følelser som sinne, trenger jeg å gi slipp på dem. En mildere og mer kjærlig tilnærming kan helt sikkert løse problemet like godt. Det kan være nødvendig å si sannheten, men med vennlighet og fra hjertet, vil det som regel gi et bedre resultat.

Fordi råbukken er i harmoni med naturen og alt den omfatter, er den en evig bærer av fred, og viser med sin adferd hvordan jeg skal åpne hjertet mitt og elske betingelsesløst.

Råbukken viste seg for meg for å minne meg på å gå kjærlighetens vei med full bevissthet. At kjærlighet noen ganger krever omsorg og beskyttelse, ikke bare i hvordan jeg elsker andre, men også i hvordan jeg elsker meg selv. Den vil lærer meg å være forsiktig når jeg rører ved hjertene og sinnene til andres sårbare sjeler. Ikke presse noen til å endre seg, heller skubbe dem i riktig retning, med den kjærligheten som råbukken viser meg med sin tilnærming til livet. Elske og akseptere andre som de er. Slik kan de oppnå balansen som kommer fra en ren strøm av kjærlighet og medfølelse.

«Og fremdeles,
Etter all denne tiden,
solen sier aldri til jorden,
«Du skylder meg.»

Se hva som skjer med
En kjærlighet som den,
Den opplyser hele himmelen.»
Hafiz

Jeg vet at det handler om deg og meg og den kjærligheten som strømmer mellom oss. Det er levende, potende og kraftfulle energier. Du kjenner det. Jeg kjenner det. Vi har begge hjerter som råbukken, fulle av ømhet og kjærlighet. Men også med sår lik det forsvarsløse barnet og en frykt for  å våge oss ut i åpent lende.

Jeg kjenner meg godt igjen i en slik beskrivelse. I årevis  var jeg tilbaketrukken og våget ikke å vise frem det sårbare hjertet mitt. Jeg fryktet, at det som da ble åpenbart, ville fremkalle latter, likegyldighet og avstandstaking. På mange måter levde jeg med et hard ytre, mens jeg på innsiden var som en dissende geleklump. Det har endret seg heldigvis. For meg krevde det både mot og tid å gå inn i meg selv og hente frem kjærlighetskraften. I dag kan jeg åpent  og med stolthet vise frem det vakre sårbare hjertet mitt. Jeg vet at det er unikt og at det finnes ingen kopi. Akkurat som ditt hjerte er unikt og uten sidestykke.

«Selv om ingen kan gå tilbake og foreta en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og skape en helt ny slutt.»
Carl Bard

Kjære, kjære deg, da jeg satt og mediterte, fikk jeg tydelige tegn på at budskapet er universelt. Det er til meg, til deg, til oss alle. Likevel så jeg særlig for meg en situasjon, nemlig din.  Med deg mener jeg deg som sliter, som har trukket deg tilbake fra verden for å samle sammen den raknede veven din. Den som gikk i stykker da livet møtte deg med tøffe krav, forlatthet og med vond vilje. Du som har lagt vinn på å lindre andres nød og brukt deg selv uten  tanke for omkostningene. Alt du har fått i retur, er å bli misforstått og tillagt egenskaper som du aldri trodde at du eide.

Alt dette har fått deg ut av balanse. Lenge døyvet du smerten ved å jobbe dag og natt. Ikke særlig produktivt, men uansett fikk du de vonde tankene litt på avstand. Eller du oppsøkte fjerne himmelstrøk for å komme bort en liten stakket stund. Du  fikk smertelig oppdage at nissen flyttet med på lasset, uansett hvor du befant deg. Som en såret råbukk ble du tilskuer til livet og trakk deg stille bort. Det er som om du ikke eksisterer lenger, så langt har du gått i selvutslettelse. Der du skulle strålt med ditt vakre smil og underfundige humor, fantes det lenge ikke annet enn tomhet.

Få eller ingen forstår hvordan du har det. Til det er du for stolt. Du som vet hvordan å  hjelpe andre, visste ikke hvordan du skulle hjelpe deg selv. Du har hatt det så tøft og kjent deg så alene. Men du har ikke våget å strekke ut en hånd. …. Ikke til noen.

«Noe kommer til å komme ut av dette. Noe nytt. Dette kan få deg til ende opp på et helt nytt sted, et bedre sted, et mye mer åpent rom.»
Pema Chodron

Lenge har du forsøkt å finne inn til din egen kjerne, der det vakre hjertet ditt fortsatt banker, og er fylt av visdom og klokskap.  Langsomt har du klart å løse opp noen av flokene i veven din, og begynt en langsom og smertefull vei ut i lyset igjen. Du har oppdaget hvor intuitiv råbukken i deg er, og hvor du kan finne trøst og støtte på reisen i ditt eget indre. For deg har det vært en lang og smertefull oppvåkningsprosess og vei. En vei som du ikke helt vet hvor fører deg. Likevel går du den intuitivt med tillit og tro på at du vil finne frem dit du er ment å gå til slutt.

Solen stiger på himmelen og opplyser veien din. Jeg føler så sterkt for å råde deg til å vende ansiktet mot solen og bevege deg ut i lyset. Helbredelsesprosessen din har tatt tid. Den har stagnert over tid, for så å ta seg opp igjen. Særlig har mørketiden tynget deg og sinket healingen av hjertet ditt.  Du som elsker naturen, har nesten ikke beveget deg utenfor døren. Ikke rart at du kjenner deg så elendig og nedfor.

Gi slipp på alt dette vonde som har såret deg så dypt. Husk at de som såret deg ikke forstår konsekvensene av hva de har gjort mot deg. De har øst over deg sin egen frustrasjon. De har avdekket, og vist deg  hvor lite årvåkne, og modige de er og har vært i sin livsprosess. Ta det ikke inn over deg. Det er deres problem og utfordring, ikke din.

«Vi tenker så ofte at vi er hjelpeløse , men vi er ikke det. Vi har alltid kraften i våre sinn … Gjør krav på og bevisst bruk den kraften.»
Louise L. Hay

Jeg ser at du har gått i ring. Jeg ser at du tenker og tenker uten å finne noe svar. Vet du jeg er overbevist om at dersom du setter deg ned og mediterer sammen med råbukken, vil du finne svaret. Den vil vise deg hvor du skal gå . Hvem du skal åpne deg opp for. Jeg vet at den vil ta deg med ut i naturen og vise deg noen av sine hemmeligheter. Lytt innover og du vil finne de vakreste skatter.

Om ikke lenge, våger du til og med å ta med deg den hjertet ditt drømmer om. Sammen går dere ut på tur i råbukkens rike. Sann mine ord. Det blir en magisk og grensesprengende opplevelse. Ikke hold deg tilbake i skyggene lenger. Våg deg ut i det fri og vis for en staselig «råbukk» du er.

Du har ingen ting å skamme deg over. Det finnes stor rikdom og klokskap i ditt hjertes visdom. Du vet at jeg ikke mener det vondt. Jeg skubber deg bare i riktig retning og heier deg frem. Jeg vet hvor viktig det er å vite at det er noen som tror på meg. Vit at jeg, og mange andre tror på deg og heier deg frem, om du lar oss.

«Uansett hva du gjør, eller drømmer om at du kan gjøre, begynn med det. Dristighet har geni og kraft og magi i seg«.
Johann Wolfgang von Goethe

Kjenner du hvor godt det gjør når de gamle byrdene faller fra skuldrene dine. Når både sinnet, kroppen og hjertet ditt kjennes lysere, at livet ditt blir  fylt av nye muligheter. Legger du merke til at veien blir til mens du går? Magi fyller deg, fordi du våger ….

«Sol og måne og ditt eget hjerte snakke alltid om det som venter deg. I ensomhet og stillhet vit at reisen begynner og slutter med deg selv.»
Mannaz

Merker du at  jo mer du frigjør deg fra begrensningene fra gamle vaner og selvkritikk, blir humøret ditt lysere og du begynner å kjenne på et snev av trygghet, ja sågar glede? Magisk, ikke sant? Det gir deg stadig oftere en følelse av å kunne oppnå dine innerste drømmer, påny eie fred i hjertet. De gjør deg i stand til å bruke alle dine kreative evner til å skape det livet du drømmer om. Kreftene du altfor lenge har brukt til å opprettholde et negativt og gledeløst liv i isolasjon, bruker du nå stadig mer positivt og med opptimisme. Du har innsett at å utsette, bare vil forlenge smerten og mørket. Forholdene ligger aldri mer til rette enn nå.  Du eier alt du trenger for å ta det første skrittet. Mens du går, vil alt du trenger komme til deg, så lenge du går med et åpent og kjærlig hjerte. Råbukken vil ikke vike fra siden din, mens den loser deg tryggt forbi både farer og fristelser.

Jeg heier deg fremover. Er det ikke magisk hva den vakre råbukken kunne fortelle meg.   Den sa enda mer, men det vil jeg fortelle en annen gang …..

«Ikke vent til forholdene er perfekte for å begynne. Å begynne gjør forholdene perfekte.»
Alan Cohen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ubalanse

Jeg har tenkt mye på ordet makt og hva det kan gjøre med oss mennesker. Særlig når makten ikke er symmetrisk eller i balanse.

Derfor har jeg lest meg opp på hva makt betyr for hvordan vi handler i ulike situasjoner, og hva det er som styrer ubalanse eller asymmetri i våre relasjoner.

Symmetri er et viktig prinsipp som gjentas i naturen, inkludert i sosiale samhandlinger. Ordet er avledet fra  gresk symmetria som betyr “felles mål”.  Det omfatte harmoni, balanse, behagelige proporsjoner, rytme, harmoni og likevekt. Symmetri er ofte relatert til skjønnhet, sannhet og goder som representerer positive verdier i henholdsvis kunst, vitenskap og etikk. Ulike følelser og sosiale samhandlinger er forsøk på å oppnå, eller gjenopprette symmetri eller dens motsatte, asymmetri.

«Når makt fører mennesket mot arroganse, minner poesi han om hans begrensninger. Når makt begrenser området for menneskets bekymring, minner poesi om eksistensens rikdom og mangfold. Når makt ødelegger, renser poesien.»
John F. Kennedy

Symmetri og balanse inkluderer gjensidighet, empati, unnskyldning, dialog, respekt, rettferdighet og hevn. Symmetriske handlinger sender meldingen «Vi er alle like» mens de som er asymmetriske  sender meldingen «Jeg er spesiell, bedre enn deg eller dårligere enn deg». Likesinnede relasjoner er basert på symmetri/ balanse. Makt relasjoner er basert på asymmetri.

 «Makt har en tendens til å korruptere og absolutt makt korrupterer helt. Store menn ( også kvinner) er nesten alltid dårlige menn, selv når de utøver innflytelse og ikke autoritet. Enda mer når du overstyrer tendensen eller overbevisningen om korrupsjon med autoritet».
Lord Acton

«Det sies at makt ødelegger, men faktisk er det mer sant at makt tiltrekker seg det korrupte. Den tilregnelige er vanligvis tiltrukket av andre ting enn makt.»
David Brin

Gjensidig  og rettferdig likeverdighet er basert på symmetri. Det er å ta hensyn til nyttige og sårbare handlinger, inkludert egne og andres. Det handeler om å vurdere balansen. En enkel test for symmetri er å spørre: «Ville du være villig til å bytte plass.» Hvis byttet er symmetrisk, er det en god avtale, sett fra hver side.

Når vi setter pris på andres situasjon og synspunkter, gjenkjenner vi likhetene vi har som mennesker.

 Den gylne regelen:  «Behandle andre som du vil bli behandlet» er en direkte appell til symmetri i relasjoner. Den uttrykker betydningen av gjensidighet og empati.

Empati skaper gjensidige forhold hvor hver handling gir noe til alle i forholdet.

Unnskyldning  aksepteres når et konkret tap ikke kan endres. En usymmetrisk balanse er etablert der  den som gjorde «feilen»   kompenserer for tapet til den skadede. Det kan også være nødvendig med reparasjoner for å få en bedre balanse.

Dialog  er den symmetriske utvekslingen av ideer mellom likesinnede. Andre former for kommunikasjon er asymmetrisk.

Når vi behandler andre som vi ønsker å bli behandlet, skaper vi et symmetrisk forhold. Respekt er å anerkjenne balansen i denne menneskelige forbindelsen.

En rettferdig behandling anerkjenner balansen mellom rettferdig fordeling og målet om likeverdig behandling.  Makt, definert av asymmetri, skaper urettferdighet.

 Uærlighet, ubalanse og urettferdig behandling utløser ofte sinne fordi sinne er en presserende bønn om rettferdighet og handling.

Hevn er et forsøk på å  gjenopprette balanse. Hevn er den ødeleggende siden av gjensidighet. «Å slå tilbake på samme nivå, likeverdighet» – kampens hevn – er et middel til å forårsake symmetrisk skade eller tap.

 Asymmetri  er ubalansert, ujevnt, skjevt, ulikt eller ensidig. Det er tydelig i hierarkier og danner grunnlag for makt og nærer hat. Den grunnleggende asymmetrien fra  den sterkestes synspunkt, bidrar til ydmykelse, misunnelse, sjalusi og ubesvart kjærlighet.

Hierarkier er fundamentalt asymmetriske. Sjefen bestemmer, læreren har størst kunnskap, og legens venterom er fylt med pasienter. Hierarkier etablerer og distribuerer makt.

Asymmetri er egenskapen til makt. Den med makt forventes å vise sinne, bestemme og ta mest hensyn til sine egne interesser. Den eller de andre forventes å underkaste seg, adlyde og undertrykke sitt uttrykk.

Å se noe fra sitt eget synspunkt er alltid lettere, og egne opplevelser virker mer virkelige, enn å forstå andres synspunkter. Denne  egenopplevelsen skaper en dyp asymmetri som bidrar til mange andre skjevheter. Den bidrar også til asymmetrien i egoisme, narsissisme, grådighet og maktforskjeller. Vårt eget synspunkt, slik vi ser det, er unikt. Vi har et stort behov for selvretferdiggjøring. Den gylne regelen og vår empati strever med å overvinne denne grunnleggende ubalansen.

Hat er basert på å understreke og overdrive forskjellene mellom fiender. Vi er ikke som den onde andre, og må derfor eliminere eller ødelegge han. Partiskhet refererer til ubalanserte oppfatninger som fører til hat.

Fornedring er den asymmetriske meldingen: «Du er ikke så god som meg». Våre størrelser  er ikke symmetriske. Det avhenger av det som er tilstede av urettferdighet, respektløshet og forskjeller i styrke.

Misunnelse er et forsøk på å oppnå likhet, eller etablere en asymmetri med seg selv på toppen.

Sjalusi er bekymringen for at «du elsker noen andre, like mye som du elsker meg». Det er klagen over at kjærligheten din ikke er asymmetrisk nok. «Jeg er ikke spesiell nok for deg.» Kjærlighet må være tydelig asymmetrisk for å unngå sjalusi. «Du elsker meg ikke så mye som jeg elsker deg» uttrykker asymmetrien som definerer ubesvart kjærlighet.

Virkeligheten er her og nå. Fremtiden er abstrakt, fjern  og spekulativt. Umiddelbar tilfredstillelse virker mer verdifull enn løftet om fremtidig tilfredshet. Evaluering av umiddelbar gevinst mot en fremtidig fordel er iboende asymmetrisk. Bare en sterk advokat for fremtidige gevinster kan overvinne denne asymmetrien.

Jeg tror at det er derfor så mange lar være å varsle om misbrukt makt. De er redde for å miste sin egen posisjon og makt.

«Det har ofte blitt sagt at makt ødelegger. Men det er kanskje like viktig å innse at svakhet også korrumperer. Makt korrumperer de få, mens svakhet korrumperer de mange. Hat, ondskap, uhøflighet, intoleranse og mistanke er svakhetens feil. Den svakes vrede kommer ikke fra  urettferdighet som er gjort mot dem, men av deres følelse av utilstrekkelighet og impotens. Vi kan ikke vinne de svake ved å dele vår rikdom med dem. De føler vår generøsitet som undertrykkelse.»
Eric Hoffer

Er det også en beskrivelse av netttroll?

«Det er likheter mellom absolutt makt og absolutt tro: En etterspørsel etter absolutt lydighet, en vilje til å forsøke det umulige, en  higen etter enkle løsninger for å kutte knuten i stedet for å løse den opp og å se på kompromiss som overgivelse. Både absolutt makt og absolutt tro er dehumaniseringsinstrumenter. Derfor forstyrrer absolutt tro, like mye som absolutt makt.»
Eric Hoffer

Asymmetri er essensen i hykleri. Den definerer styrkeforskjeller og avviser empati. Å behandle andre slik du nekter å bli behandlet, spotter den gylne regelen. Det finnes mange andre eksempler, inkludert: «Gjør det jeg sier, ikke det jeg gjør» og de mange tilfellene der «det som er godt nok for deg,  ikke er godt nok for meg».

«Egne synspunkt er menneskets grunnleggende asymmetri.»
Leland R. Beaumont

Det er ikke vanskelig å forstå  asymmetrien i  «Metoo» varslene som vi  leser og hører om.  De har ulik valør, men for alle gjelder det at det er en som misbruker makt. Misbrukerne har ikke innebygd, eller de døyver mekanismene som gjør at de stopper før de følger «lystene» sine. Empati og evnen til å se den andres smerte  er fraværende eller undertrykt. De følger så absolutt ikke den gylne regel. I noen tilfeller tror jeg faktisk at de er så fulle av selvopphøyende narsissistiske tanker,  at de mener oppriktig at andre skal kjenne seg beæret, uansett hva de føler for å gjøre eller si.

«Fordi makt korrupter, øker samfunnets krav til moralsk autoritet og karakter like mye som betydningen av stillingen øker.»
John Adams

Det er denne etiske og moralske bevisstheten som har manglet hos mange som har makt.

«Vi lærer Lord Acton’s aksiom: all makt korrumperer, absolutt makt ødelegger absolutt. Jeg  tror ikke det alltid er sant lenger. Makt korrumperer ikke alltid. Makt kan rense. Det jeg tror alltid er sant om makt, er at makt alltid avslører.»
Robert Caro

Demninger har bristet og stadig flere står frem og avdekker det som har skjedd i det skjulte. Det som i noen tilfeller har blitt sett på som  noe som er uungåelig og umulig å stoppe. Mange har snudd seg bort fordi de har vært redde for hevn, tap av egen makt og redsel for å miste den dyktige maktpersonen  ved sin side, som de er så avhengige av. Defor lar de være å avsløre  maktmisbruket. Egeninteressen kommer først, dessverre.

Selv har jeg sett dette på mange arbeidsplasser. Det være seg seksuell makt, definisjonsmakt eller annen makt utøvelse. Det er like ødeleggende uansett form.

«Det er ikke makt som korrupter men frykt. Frykt for å miste makt korrumperer de som har den og frykt  for maktens plage korrumperer de som er utsatt for den.»
Aung San Suu Kyi

Med alt dette i hodet våknet jeg i dag morges og så deg. Vi satt i dyp samtale i en bil. Bilen hadde stoppet ved et utsiktspunkt og vi kunne se ut over det vakre landskapet om vi løftet blikket.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas

Jeg forsto at du så gjerne ville fortelle meg noe, men du klarte det ikke. En varm og nær stillhet fylte rommet mellom oss.  Vi bare satt der, mens varme energier omsluttet oss. Omsider snudde du deg mot meg og sa ….»Jeg hadde en storebror som døde da han var teenåring. Han døde i en ulykke. Han var mitt store forbilde og beskytter. Da det skjedde var jeg bare 11 år.»

Over år hadde han tatt i mot utilbørlig oppførsel fra en som sto dere nær.  Heldigvis ikke så nær som mor eller far. Da broren din døde ble det svært vanskelig for deg. Du savnet han, samtidig som du fikk kjenne vreden fra en som burde visst bedre, selv om du slapp unna de verste overgrepene som broren din hadde måttet tåle.

Du hadde aldri snakket om dette til noen før og nå fosset ordene ut. Du fortalte om hvor vondt det  hadde vært, ja fortsatt er, selv om den som gjorde dere vondt ikke lenger var i live. Hvordan voksne hadde sett en annen vei eller ikke villet se.

Jeg lyttet. Ord var ikke nødvendige. Behovet ditt for å sette ord på alt det vonde var eksistensielt.  For meg kjentes det som en stor tillit at det var nettopp jeg som fikk høre historien din.  Hånden din fant min utstrakte  og vi satt der, lenge ….. . Det var en stillhet mellom oss som var fylt med varme og løfter om en ny begynnelse. En begynnelse som før var umulig fordi det som skilte oss  var en avgrunn med  destruktive energier. En fremtid  som før var udefinert, ble der i stillheten staket ut for oss  med ærlighetens, respektens, empatiens og åpenhetens stemme. Den skapte balanse og symmetri mellom oss. Magi, spør du meg.

Det var det hele. Så var synet borte, men jeg forsto at det jeg så var viktig og måtte belyses. Det er det jeg har forsøkt å gjøre nå.

Å vera i livet

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

For meg viser det med all tydelighet hvor viktig det er å ta avstand fra maktovergrep. Hvor viktig det er å  være forankret i gode verdier og handle deretter.  Samtidig forstå hvor viktig det er å si fra, slik at  maktutøvelsen kan ta slutt før konsekvensene blir for store.

Arnulf Øverland sine ord kommer til meg mens jeg sitter her.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, «

Hvor ofte er det ikke den letteste utveien å se en annen vei. Omkostningene ved å si fra er for store, er tanker som er lett å ty til. Derfor ties det ……

Det får meg til å tenke på det vakre diktet om treet skrevet av Haldis Moren Vesaas. Til tross for  at mange opplever uendelig motgang og maktovergrep, kan vi som treet reise oss og bli til staselige mennesker, fulle av innsikt og empati for andre.

Treet er et godt symbol på oss mennesker. Et lite, sart tre, plantet i kjærlighet, som forsiktig roter seg. Suger til seg næring og solskinn. Bøyer seg for stormen, og reiser seg igjen. Sterkere for hver gang.

Noen trær vokser opp under karrige forhold, mens andre utfolder seg i jordsmonn som gjør dem sterke og trygge. Noen blir frarøvet næring av andre trær som bruker røttene sine til å stjele fra andre. Andre står tett sammen, og søker ly hos hverandre. Beskytter hverandre når vinden rusker tak, og vet at de har støtte. Det finnes trær som står alene. Til tross for at vi kan undre oss over hvor de henter næringen fra, så kneiser de stolt mot himmelen. Noen er vindskjeive, men står der likevel. De lar seg ikke knekke, til tross for ubalansen i omgivelsene og viser stolt frem hvem de har blitt.

Du er et slikt tre.

Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.

Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.

For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart – –
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.

Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.

Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vere det, enno ein morgon.

Halldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

 

Den lyse siden av livet

«For det er ikke nok å snakke om fred. Man må tro på det. Og det er ikke nok til å tro på det. Man må jobbe for det.»

Eleanor Roosevelt

Det er vitenskapelig bevist at optimister lever lengre, sunnere liv enn pessimistene. Hvorfor er det da så mange som velger å se på livet med et negativt blikk? Det må da være bedre å være positiv enn negativ en, å være en optimist fremfor en pessimist.

Jeg opplever meg selv som positiv og som regel finner jeg noe å glede meg over. Uansett hva som skjer i livet mitt, er det alltid noe som gjør meg takknemlig og glad over at jeg lever og har så mange goder og gleder rundt meg.

Jo mer jeg ser etter det positive, jo mer positivt dukker opp rundt meg. Hver eneste dag er det noe jeg gleder meg over og opplever som små mirakler. Når jeg møter mennesker med en positiv innstilling, blir jeg møtt på samme positive måte av de fleste. Et smil blir gjengjeldt. En liten oppmerksomhet fører til en annen oppmerksomhet osv…. De gode opplevelsene vokser og sprer et nett av andre gode opplevelser og lykke rundt meg. Dette skjer automatisk  etter som jeg mer og mer klarer å fokusere på livets lyse, gode sider.

«Dine tanker og meninger i fortiden har skapt dette øyeblikket, og alle øyeblikkene opp til dette øyeblikket. Hva du velger  å tro og tenke og si vil skape det neste øyeblikket, neste dag og neste måned og neste år. »

Louise Hay

Selvsagt deler jeg også det som er tøft og vanskelig med menneskene rundt meg. Det går ikke å undertrykke følelser som er vonde og vanskelige. Det er likevel klokt å ikke fokusere på følelsene som vil gjøre situasjonen enda verre. Jeg har oppdaget at klarer jeg å begrense snakket mitt om det jeg opplever som negativt og vanskelig rundt meg, så får jeg det langt, langt bedre med meg selv. Om jeg velger å kreve eierskap over det negative og fortelle til andre hvordan jeg sliter, vil det negative garantert bli hos meg.

«Vanen med å se på den lyse siden av det som møter meg  og skjer er verdt mer enn all verdens rikdom. Det beriker min sjel.»

Jeg opplever at å dele det positive får det negative til å blekne i bevisstheten min. Det som jeg så på som noe uoverkommelig, svinner hen og synes mer og mer bagatellmessig. Det handler om fokus. Det handler om hva jeg velger å feste oppmerksomheten min på, det negative eller det positive.

«Det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket.»

Confucius

Når jeg klager over vanskelighetene jeg møter skaper jeg stress i livet mitt, og påvirker meg selv og alle rundt meg med negativ energi. Jeg forstår ikke at negativ energi er smittsom, og vil infiltrere alt og alle som en sykdom.  Hver gang jeg velger å dele med andre hvordan en enkelt hendelse har påvirket meg negativt, identifiserer jeg meg med det som er negativt og lar det  definere hvem jeg er. Slik tillater jeg det negative å forme meg og bestemme hvordan livet mitt skal utfolde seg.

Les den lille historien nedenfor. Den forteller alt.

«Det er en historie som blir fortalt om to hunder.

Begge gikk inn i det samme rommet, men ikke samtidig. Den ene kom ut igjen med logrende hale, mens den andre knurret da han kom ut. En dame som så dette gikk inn i rommet, for om mulig å finne ut hvorfor den ene hunden kom ut glad, mens den andre var sint. Til sin forbauselse fant hun et rom fylt med speil. Den glade hunden fant et rom med tusen glade andre hunder som så tilbake på han, mens den sinte hunden fant et rom fullt av sinte hunder som knurret tilbake til han.

Det du ser i verden rundt deg, er en refleksjon av hvem du er.»

Ukjent

Negativ tenkning kan ruinere livet mitt. Tanker har makt og er en skapende kraft. Det er opp til meg å velge de gode eller de dårlige tankene.

«Akkurat som bilen går mer jevnt og krever mindre energi til å gå raskere og lenger når hjulene er perfekt justert, utfører du bedre når dine tanker, følelser, emosjoner, mål og verdier er i balanse.»

Brian Tracy

Når jeg  lærer å leve og velge å se på den lyse siden av alt som møter meg, da vet jeg at ved å gjøre det, alltid vil  leve et rikt og magisk liv.

«Vi er alle like uansett hva vi har og hva vi eier. Men det er holdningen vi har til livet, medfølelsen vi har til andre som gjør en forskjell. Det er om vi har kjærlighet eller ikke i våre hjerter, som skiller oss fra hverandre.»

Besøk siden min på FB

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhetens magi

 

«Hvis det var litt mer stillhet, hvis vi alle ble stille … kanskje vi kunne forstå noe.»
Federico Fellini

Jeg skriver til deg i dag.  Det må jeg fordi hjertet mitt strekker seg mot deg i stille glede og takknemlighet. Budskapet jeg fikk da jeg undret meg over hva jeg skulle skrive om, var tydelig og klart. Gå bakenfor, gå bakenfor …..

Hva menes med det, kan du undre. For meg er det veldig klart. Jeg må lytte til stillheten mellom oss. Det er i denne stillheten jeg finner svaret.

Stillhet har en energi som er større enn noen annen kilde. Den får meg til å tenke og til å handle, den kan bidra til å roe ned sinnet, og det er en mektig alliert når jeg søker råd og veiledning for små og store spørmål.

Hva skjer når det er stillhet?

«Lag fred med stillhet, og minn deg selv på at det er i dette rommet at du kommer til å huske din sjel. Når du er i stand til å overskride aversjonen for taushet, vil du også overskride mange andre elendigheter. Og det er i denne stillheten at minnet om Gud vil bli aktivert.»
Wayne W. Dyer

Jeg vender tanker og fokus innover og dermed får jeg den kraften jeg trenger. Stillheten er drivstoffet som gir meg både energi og viser vei inn til kjærlighetskraften i meg. Det bevisste sinnet er midlertidig slått av eller i det minste stille. Det er da jeg begynner å se den virkelige verden slik den burde være. Tankene mine komme ofte i veien for virkeligheten, og jeg ser ikke skjønnheten i verden rundt meg. Når det er stille  i sinnet mitt, er det lettere å se, og føle hvem jeg er, og slik la mitt sanne selv få snakke, ikke  det bevisste sinnet, men mitt samme selv koblet til strømmen av energi rundt meg.

Stillhet hjelper meg til å jobbe gjennom det jeg ønsker skal skje, eller noe jeg er opptatt av akkurat nå. Jeg elsker stillheten, særlig om morgenen. Da nyter jeg en kopp kaffe, har lys tent og mediterer over livets store og små spørsmål. Mest av alt nyter jeg stillheten og bare er….

«Når du sitter i stillhet lenge nok, lærer du at stillhet har en bevegelse. Den glir over deg uten form, akkurat som vann. Dens farge er sølv. Og stillheten har en lyd du hører bare etter timer med å vasse inne i den. Lyden er myk, som fløyte toner som stiger opp, som ordene av glass som snakker. Så kommer det et punkt når du må knuse blindheten av dens ord, blindheten av dens lys.»
Anne Spollen

Stille refleksjon er en fantastisk måte å få kontakt med alt i meg og rundt meg, på en måte som ikke er mulig når jeg er omgitt av støy. Det gir meg en  dyp indre ro. Da er det lettere å skape fra hjertet-  fra lidenskap. Alt blir så mye lettere da.

Stillhet er en måte å nå noe vesentlig og dyrebart inne i meg, nemlig hjertets stemme som er vanskelig å høre uten stillhet. Faktisk kan jeg oppleve stillhet midt blant mange mennesker. Det handler om bevissthet og en vilje til å se innover, mer enn utover.

«Ønsker du å forandre verden?
Så endre deg selv først.
Ønsker du å forandre deg selv?
Da forbli helt stille inne i stillhetens hav.»
Sri Chinmoy

Akkurat som med tyngdekraften, trenger jeg stillhet. Stillhet gir meg en mulighet til å leve i livets mysterium og vite at jeg er en del av et større hele. Noe ganske utrolig skjer når jeg hver dag, oppsøker stillheten bevisst. Når jeg  lytter til stillheten vil jeg naturlig få mer kjærlig godhet, ærbødighet, respekt, raushet og uselviskhet til andre.

Jeg tar dype åndedrag i stillhet og kjenner hvordan jeg fylles med energi og glede. For pusten er selve livsenergien. Den roer meg ned slik at jeg kan høre hva stillheten har å fortelle. Samtidig fjerner den avfallsstoffer fra kroppen, faktisk  hele 70%. Magisk, Ikke sant?

Å leve i øyeblikket, bevisst koblet til livet og stillheten gjennom pustens dype åndedrag, endrer alt. Det gjør verden til et bedre sted fordi det gjør meg til et bedre mennesker.

«Etter en tid fant jeg ut at jeg nesten kunne lytte til stillheten, som hadde sin egen dimensjon. Jeg begynte å legge merke til dens merkelige og vakre tekstur, som var umulig å uttrykke i ord. Jeg oppdaget at jeg følte meg hjemme og i live i stillheten. Den tvang meg til å gå inn min indre verden og utforske den. Uten distraksjon av konstante samtaler, begynte ordene på siden å snakke direkte til mitt indre. De var ingen lange uttrykte ideer som bare var interessant intellektuelt, men de snakket direkte til min egen lengsel og forvirring.»
Karen Armstrong

Kjære deg. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du går inn i din stillhet og lytter til hva den vil si deg. Det er verken vanskelig eller farlig. Faktisk er jeg overbevist om at du vil oppleve stor glede og fred om du tar deg tid og våger …. å være stille…. og lytte til ditt hjertes stemme.

Lenge har du omgitt deg med støy. Ditt eget urolige sinns støy. En støy som har distrahert deg og ikke gitt deg fred. Hva denne støyen er, undrer du? Den er rett og slett en stor manipulator. En manipulator som har fått herje fritt i sinnet ditt altfor lenge nå. Og du har gitt den fritt spillerom. Merkelig egentlig, fordi du er både en fornuftig, begavet og innsiktfull person. Likevel har du latt deg lure av alt denne stemmen forteller deg. Den har gitt deg beskjed om at du er mislykket, at du ikke passer inn sammen med andre, at du alltid vil trekke det korteste strået, at livet aldri vil smile til deg, at du ikke fortjener å oppleve lykke, at du er uverdig, at … at  i det uendelige. Og du tror på det alt sammen.  Denne stemmen er summen av alle avvisningene du har opplevd, og alt det negative, og vonde du har fått høre om hvem du er fra mennesker som ikke vil deg vel, eller  i beste fall ikke forstår deg.

«Det er i livet noen få øyeblikk så vakre, at selv ord er en slags banning.»
Diana Palmer

I det siste har du begynt å tvile på en slik sannhet. Det urimelige i slike påstander har gått opp for deg, mer og mer. Du vet jo at det ikke er sant. Ta alle disse påstandene og snu dem rundt. Beskriv deg som noe positivt i stedet for alt det negative … som har fylt hjertet ditt med så mye smerte.

Kjenner du hvor godt det lyder og hvor sant det kjennes. Lytt til stillheten i deg og kjenn etter. Kjenner du hvor sant og godt det er. Du er et vakkert menneske som fortjener alt godt. Du fortjener kjærlighet.

«Stille ensomhet gjør sann tale mulig og personlig. Hvis jeg ikke er i kontakt med min egen elskelighet, da kan jeg ikke berøre andres helligdom. Hvis jeg er fremmedgjort fra meg selv, er jeg også en fremmed for andre.»
Brennan Manning

Alt for lenge har du hentet trøst gjennom rammene av et organisert og tilbaketrukket liv. Du har gjemt deg bort og ikke våget deg utenfor rammene av det du har satt opp som dine grenser. Grenser som har vingeklippet deg, og ikke latt deg få spre dem og fly fritt slik hjertet ditt drømmer om. Du som har et så stort potensiale, har begrenset deg selv ved å legge bånd på lidenskapen og hjertet ditt.

«Ikke fordømming roer den interne dialogen, og dette åpner igjen døren til kreativitet.»
Deepak Chopra

Du har stagnert innen dine egne rammer og har problemer med å løsrive deg. Kreativiteten som før var et kjennetegn på deg, har forlengst tørket inn og trenger sårt å finne veien tilbake til kilden. For meg ser det ut som du med dine bortforklaringer og håpløse tanker om hvor udugelig du er, har demmet opp, fylt løpet med mudder og annet avfall, slik at flommen av livgivende energi har stoppet opp. Den når ikke inn til deg og du kjenner deg tappet for krefter, mot og energi. Vet du, jeg skulle gjerne ha ristet deg. Ristet deg løs fra slike vrangforestillinger. Ser du ikke hvor uendelig vakker og verdifull du er?

«Kanskje det viktigste vi bringer til en annen person er stillheten i oss, ikke den slags stillhet som er fylt med uuttalt kritikk eller hard tilbaketrekning. Den slags stillhet som er et tilfluktssted, hvile, en aksept av andre som de er. Vi er alle sultne på denne typen stillhet. Den er vanskelig å finne. I dens tilstedeværelse kan vi huske noe utover øyeblikket, en styrke for å bygge et liv. Stillhet er et sted med stor kraft og healing.»
Rachel Naomi Remen

Du har alt du trenger inne i deg. Og det er mer enn nok til å kaste deg ut i livet igjen. Jeg vet at du har trengt å trekke deg tilbake fra all støyen rundt deg for en stund. Problemet er at du har tatt med deg støyen inn i din egen stue, til godstolen. Lov meg at du vil prøve å finne stillheten, stillheten i deg selv. Ta deg tid til å øve. Sett av litt tid  et par ganger om dagen til å bare være. Kjenn på stillheten, pusten og det store rommet som litt etter litt kommer til syne inne i deg. Er det ikke vakkert? Kjennes det ikke godt? Merk hvordan støyen stilner og erstattes med det å være, bare være som den du er.

«Stjerner åpner seg blant liljer.
Er du ikke blendet av slike uttrykksløse sirener?
Dette er stillheten av forbløffede sjeler. »
Sylvia Plath

Jeg vet at du har øvd i det siste. Alt det negative som har vært din følgesvenn så lenge er du mektig lei av. Du har kommet til et punkt der du fjerner deg mer og mer fra det som har gitt slike negative konsekvenser for livet ditt. Du vil ikke ha det slik lenger. Du vil ut i lyset og leve. Du har reist deg fra godstolen og tatt de første vaklende skrittene tilbake til livet. Du frydes igjen over en vakker stjernehimmel, en fargesprakende solnedgang eller skyggene i et vakkert landskap. Tenk at du stengte deg selv inne fra alt dette vakre som kan  berike sjelen din så sterkt. Du røres over skjønnheten og føler endelig trang til å juble. Endelig kjenner du at du lever igjen.

«Jeg har begynt å innse at du kan lytte til taushet og lære av det. Den har en kvalitet og en dimensjon alt av seg selv.»
Chaim Potok

Jeg vet det, for jeg har møtt deg gjennom stillheten. Min stillhet treffer din stillhet, og den ekspanderer og blir til et stort stille rom, fullt av uuttalte ord. Ord som svever mellom oss, og sender sine forløpere som gnistrende lys og fornemmelser, fylte av varme og nærhet.  Jeg ser at gledestårer renner fra øynene dine. Det kjennes så godt å kunne åpne deg opp, og slippe alle de fortrengte og innestengte følelsen dine ut i det magiske livet. Tårene dine glitrer som tusen vakre diamanter, og løsner og renser alt som har demmet seg opp rundt hjertet ditt. Du er fri. Du er fri. Er det ikke magisk!

«Vi trenger å finne Gud, og han kan ikke bli funnet i støy og uro. Gud er venn av stillheten. Se hvordan naturen – trær, blomster, gress – vokser i stillhet;.. Se stjernene, månen og solen, hvordan de beveger seg i stillhet. Vi trenger stillhet for å være i stand til å røre sjeler.»
Mor Teresa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Benedikte

«Selvfølgelig kan jeg holde på en hemmelighet. Det er dem jeg forteller den til, som ikke klarer det.»

Anthony Had  Guest

Benedikte  var lærer på det lille stedet jeg vokste opp da jeg gikk i 1. klasse. Hun var en ugift frøken og kom fra Sørlandet. Hun var alltid kledd i svart. Hver sommer dro hun hjem til Sørlandet for å sørge ved grava til foreldrene sine som hadde dødd for mange år siden.

Hun var svært ensom og deltok ikke på noe annet enn møter på bedehuset.

Min far var styrer på skolen vår, og det falt seg derfor naturlig at hun kom til kaffe hos oss noen ganger.

Hun smilte aldri og snakket lavt.

Vi barna elsket å spille spill. Hun ville gjerne delta med oss. Det var bare så rart at hun alltid ville ha de sorte brikkene. Disse passer best for meg sa hun….

Hun var glad i barn og hun inviterte 5 og 6 åringer til skolen. Der fikk de tegnesaker og satt ved de små pulten og tegnet. Det var svært populært blant barna.

Ved middagsbordet en dag hørte jeg min far si til min mor at han var bekymret for det  det tegnesakene kostet. Det gikk ganske mye av skolens utstyr til ungene hun inviterte inn.

Neste dag på skolen fortalte jeg henne hva min far hadde sagt. Kan huske min egen skadefryd idet jeg fortalte henne…. Kanskje jeg også ønsket å ha makt over henne.

Hun ble så lei seg. Hun gråt og løp rett til min far i naboklasserommet.

Senere tok min far meg med til henne og vi ba begge om unnskyldning.

Det ble slutt på at barna kom inn for å tegne selv om min far hadde sagt til henne at det var ok.

Hun kom aldri mer på besøk til oss.

Neste skoleår flyttet hun.

Både jeg og min far lærte en lekse den dagen som jeg vet har fulgt oss resten av livet.

Min far passet seg siden for å snakke ved middagsbordet om voksenting.

Jeg forsto at jeg hadde såret Benedikte ved min budbringertjeneste…..

Det gikk opp for meg hvor lett det var å gjøre andre vondt, og at voksne også kunne være sårbare.

Tror bestemt at denne episoden har betydd svært mye for mitt livslange behov for å ta vare på de svake. Benedikte var svak og sårbar, og jeg skjøv henne bort, enda hun så sårt trengte menneskelig kontakt. Det var sikkert derfor hun inviterte de små barna inn til seg i klasserommet.

Bara en plåsterlapp.

«Du säger förlåt när ont du gjort, skall det sedan vara bra och glömt det onda du gjort som sårat så djupt i ett annat människokött.

Du skär att sår på din kropp någonstans ett sår som är djupt och fult. Du sätter ett plåster utanpå men det djupa såret inunder finns ändå.

En plåsterlapp är ju bara ett förlåt som skall täcka blodet du ser
Inunder gör det lika ont Tänk på att såret du gjort med din elakhet gör ont under plåstret förlåt.

Det är inte alltid det läker igen det kan värka i många år
var alltid försiktig så du ej gör några sår varken med kniv eller hårda ord.

Det är allt bra att säga förlåt ibland för skador från mun och hand. Men du vet ju att det bara ytan når ty plåstret förlåt läker inga sår.

Försök i stället att leva så att du aldrig behöver sätta något plåster på. Men om du ändå lämnar sår på livets stig Glöm ej att viska kan du förlåta mig.»

Barbro Carlen, 12 år

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Antagelser og håp

 

«Det er ikke hva andre sier, tenker og mener om meg som betyr noe. Det er hva jeg sier, tenker og mener om meg selv som er avgjørende for min utvikling og vekst. Jeg og ingen andre. Jeg er best på å være meg og jeg er unik.»

Temaet i bloggen i dag vil aldri bli utdatert. Derfor deler jeg noe jeg skrev for år tilbake. Fortsatt har jeg eierskap til det jeg skrev den gangen:

Jeg velger å dele tanker i dag om min mest sårbare side fordi jeg tror at det jeg skriver er ganske representativt for flere enn meg. Kanskje det kan hjelpe deg som strever med din selvfølelse til å finne frem til din styrke, slik jeg har funnet frem til min. Derfor deler jeg med deg noe av min prosess for å finne fred og styrke i meg selv …

Jeg trodde at jeg endelig har jobbet meg frem til å kunne si at jeg har en god selvfølelse, men der tok jeg feil «gitt ….»

I går var en av de dagene da jeg trakk alt jeg har jobbet frem og endelig har begynt å tro på i tvil. Jeg syntes ikke synd på meg selv. Likevel mistrodde  jeg min egen verdi og mine evner til å kunne fange andres oppmerksomhet.  For å være ærlig, så syntes jeg bitte lite grann synd på meg selv også. Heldigvis er det ytters sjelden jeg har slike dager.

Grunnen til at jeg opplevde alt så vanskelig i går, kommer av at jeg i det siste har fått flere negative tilbakemeldinger på meg selv og min person. Noe fra andre, og noe i form av selverkjennelse etter å ha opplevd min egen feilbarlighet og utilstrekkelighet i ulike situasjoner. Jeg ble smertelig klar over sider ved meg selv som jeg ikke er stolt over.

Jeg er opptatt av hvordan andre mennesker har det, og det jeg ønsker  fremfor noe annet, er å gi og dele av meg selv. Jeg ser hvor verdifulle andre mennesker er, og jeg ønsker av hele mitt hjerte å være der for dem og kunne bringe glede og kjærlighet inn i livene deres.

«Måtte du finne ro og stillhet.»
Hugs Lee

I går tenkte jeg på hva andre ser i meg. Hva er det å like hos meg? Jeg som strever så med mine egne indre krefter og alt jeg ikke er. Jeg opplever meg selv som annerledes og utenfor den vanlige normen av hvordan et menneske skal være.

Jeg ser andre og deres store iboende egenverdi. I min iver  glemmer jeg å ta med i betraktningen hva de får når de velger å være sammen med meg. Kan det jeg representerer og er, være nok til at jeg klarer å fange deres interesse over tid, også i medgang,  eller vil jeg for alltid være hun som stiller opp i vanskelige tider og det er det …

  • Jeg som er full av skjulte hemninger og begrensninger som  noen ganger ødelegger det jeg aller helst vil gjøre og være. Hvordan kan noen tenke seg å være sammen med en slik person om de visste hva jeg ikke våger å delta .
  • Jeg som i ren impulsisivitet skyver andre mennesker bort fra meg fordi jeg ikke klarer  å legge bånd på min iver og mitt engasjement.
  • Jeg som har altfor dårlig  impulskontroll og tålmodighet.
  • Jeg som er altfor åpenhjertig og skremmer mennesker bort fra meg fordi de ikke klarer å forholde seg til min ærlighet.
  • Jeg som er redd for å vise mine aller mest sårbare sider fordi jeg da ikke tror at noen vil oppfatte meg som en person de vil ha rundt seg.
  • Jeg som setter mine verdier foran behov og ikke firer en tomme uansett.
  • Jeg som har negative sider som få eller ingen vet om.
  • Jeg som sjelden får oppmerksomhet utover det å være hjelperen, og den sterke som kan brukes som hoggestabbe.
  • Jeg som …. listen fortsetter ….. .

«Motsetninger er det som får  kjærligheten til å  vokse. Konflikter tillate kjærligheten å forbli ved vår side.»
Paulo Coelho

Gjennom mange år har jeg hatt liten tro på meg selv, og ikke opplevd meg selv som et menneske med like stor verdi som andre. Jeg har brukt ulike metoder for å skjule min usikkerhet, og jeg har lurt de fleste. Det er i alle fall det jeg tror er tilfelle.

Fordi jeg ikke ville ha det slik, har jeg brukt tid og krefter på å jobbe med meg selv og finne frem til min egen verdi. Som regel opplever jeg at jeg har lykkes. Jeg finner stor glede  både i mitt eget selskap og å være sammen med andre. Opplevelsen av at jeg har funnet inn til kjernen av meg selv, og at  jeg kjenner meg selv, får meg til å være trygg og sikker i de fleste situasjoner.

«Beklag aldri at du er sensitiv eller følelsesmessig. La dette være et tegn på at du har et stort hjerte og ikke er redd for å la andre se det. Å vise dine følelser er et tegn på styrke.»
Birgitte Nicole

I går raknet dette bildet jeg har laget av meg selv sønder og sammen en liten stund. Heldigvis for det. Jeg kjente på følelsen av forlatthet og alenehet. «Hvem bryr seg vel om jeg lever eller dør,» tenkte jeg. «Jeg er dømt til å for alltid å være utenfor det gode selskap og kun bli verdsatt for det andre kan dra nytte av og bruke meg til, ikke som  den jeg er som menneske og kvinne.»

Følesene overveldet meg og jeg hadde mest lyst til å forsvinne langt bort og aldri komme tilbake.

«Den mest effektive måten å forberede et møte med meg selv på, er å møte uten annen agenda enn å ha rom for uendelig med  medfølelse og forståelse.»

Heldigvis har jeg lært meg teknikker som er gode å ha når dagen møter meg, slik den gjorde i går, med en rett venstre som traff meg på mitt mest sårbare punkt. Faktisk kjentes det som en fulltreffer, et riktig «knock out» på selvfølelsen min.

De siste dagene har jeg vært opptatt av å styre tanker og det å kunne begynne på nytt med blanke ark. Flere av bloggene mine  handler om nettopp det. Likefult er det ganske annerledes å skrive om det, enn å være midt ute i stormen og kjenne på min egen utilstrekkelighet. Det er i slike stunder at jeg får prøvd ut om det jeg så kjekt skriver om fungerer når livet virkelig bryter imot og alt synes å rotte seg sammen mot meg

Når jeg opplever dagen slik jeg gjorde i går, så tenker jeg at uansett hvor ille denne dagen har vært, er alternativet  som er å ikke være en del av den, så mye verre. Det får meg alltid litt mer rolig. Om kvelden når jeg går til sengs takker jeg for at denne nitriste dagen er over. og for det den har lært meg.  Så sover jeg godt og våkner opp klar for en annen dag og en ny begynnelse.

Jeg kan med hånden på hjertet fortelle deg at det virket. I dag kjenner jeg meg mye bedre. Etter en god natts søvn uten drømmer, våknet jeg opp til mitt vanlige selv, full av glede og takknemlighet. Det er bare noen få områder som jeg kjenner at jeg må jobbe mer med for å riste av meg opplevelsen av å være mindreverdig.

Følelsene er fortsatt i meg, men nå som et svakt ekko langt borte fra. Det er det jeg ikke mestrer som jeg vet at jeg burde ha mestret som stikker meg, samt min verdi som menneske utover det å være til nytte.

Jeg snakker til meg selv som en venn og forteller hva jeg ville ha rådet andre som opplever det samme som meg til. «Greit nok det,»  tenker jeg. «Men for meg er det annerledes bare så du vet det. Mine hemninger er så dumme og lite atraktive at ingen vil synes at jeg er interessant og spennende og være sammen med om de visste.»

Så sier jeg det som tynger meg høyt og det hjelper. Da hører jeg selv hvor dumt det lyder og hvor latterlig det er at noen ikke vil like meg på grunn av det jeg har kvinnet meg opp til å si høyt. Jeg vil  uten tvil sette like stor pris på et menneske, selv om det har noen begrensninger. Hvem har ikke det. Jeg kjenner faktisk ingen som ikke sliter med noe.

La gå da at jeg aldri vil bli en selskapsløve eller en som er midtpunkt i selskaper.  Det betyr da ingenting så lenge jeg kan få sitte i en krok sammen med en som ønsker en fortrolig samtale og utveksle erfaringer om livet og det som møter oss på veien. Jeg er ingen sofistikert person, men en helt alminnelig livsglad kvinne som trives best når jeg kan dele og øse av mine livserfaringer med andre. Det være seg på den fineste restaurant, i selskap eller på tur ute i naturen.

Resultatet er for meg det samme. Deling av det som er verdt å leve for. Det er gleden og meningen med livet. Litt humor skader heller ikke. Den setter farge på tilværelsen og hjelper meg til å se det positive og komiske i enhver situasjon. La gå da at jeg ikke svinger meg på dansegulvet, kaster meg utfor slalombakker, svømmer på dypet eller har penger på bok.

Etter mange år har jeg funnet ut at jeg må velge mine slag og hva som utfordrer meg. Jeg kan ikke jobbe med alle sider ved meg som ikke er perfekt.  I alle fall ikke på en gang. Å være perfekt er heller ikke et mål i seg selv. Det må ha en mening og en hensikt – å bli en bedre, tryggere og mer autentisk utgave av meg selv. Når jeg klarer å sette ord på det som er vanskelig  for meg, så ufarliggjør jeg det. Slik får jeg bukt med angsten og frykten for å være annerledes, for ikke å strekke til i møte med andre, for ikke å være kvinne nok.

«Uvisshet skaper kaos, mens å vite gir sinnsro.»
Tomas G

For  å kunne skrive alt dette om meg selv, må jeg være ganske trygg. Jeg tror at vi alle når vi opplever noe som blir tungt og overveldende, for en stund, faller tilbake til noe vi ikke fullt ut mestrer i livene våre. Vi forstørrer det, og setter merkelapp på alt det vi  tror eller vet at vi ikke helt får til. Denne merkelappen definerer vi som den vi er. Alt det andre som er positivt og bra har vi fullstendig vendt ryggen til. Det gjelds ikke lenger i det øyeblikket vi opplever tapet av noe vi gjerne skulle eid eller vært.

«Fremtiden avhenger av hva vi gjør akkurat nå.»
Mahatma Gandhi

Ved å skrive dette har jeg fått enda mer avstand til de negative følelsene mine. Jeg kjenner at selvfølelsen igjen stiger. Jeg kan le av min  nedvurdering av meg selv. Tankene mine går til alle de positive tilbakemeldingen jeg har fått som menneske den siste tiden. Jeg vet med meg selv at det som av og til dukker opp i tankene mine som selvfordømming, kun er flyktige gjenferder fra langt tilbake. De viser seg alltid når de finner en mulighet til å skremme meg.

I dag har jeg lyst til å skremme tilbak og si «BØØØØ – æda, bæda, dere skremmer ikke meg lenger!»

«Ikke alle som vandrer er fortapt.»
R.R. Tolkien

Noe jeg har lagt merke til, er hvor lett det er for hjernen min å legge negative tanker til negative tanker. Tanken lager ofte et drama som feller og begrenser meg. Ved å styre tankene min inn i positive tankemønste og positivt selvsnakk finner jeg tilbake til den jeg er. Jeg velger min egen vei og styrer tankene i samme retning.

«Uansett hva vi planter i underbevisstheten vår og gir næring gjennom repetisjoner og følelser, vil en dag bli en realitet.»
Earl Nightingale

Skal jeg skape endring i livet mitt og oppleve at jeg er like god som andre, krever det at jeg er villig til å tenke annerledes og nærme meg livet på en annen måte  enn jeg har gjort før. Det handler om gjenntatte forsøk og ikke å gi opp. Målet har jeg klart foran meg som en motivator. Jeg forserer hindre, og går  fremover med glede og stor innsats. Skal jeg lykkes, handler det om å finne lidenskapen i målet, og velge handlinger som er full av nettopp denne lidenskapen. Da er jeg overbevist om at jeg kan beseire hva det skulle være. Det handler også om å være lydhør for min indre guide og ikke ta valg før jeg er sikker på at det kjennes rett for meg.

Om jeg noen ganger tar feil retning, og faller tilbake til å nedvurdere meg selv og den jeg er, så er det bare å reise meg opp igjen. Jeg børster skitten og støvet av meg og sier lystig; «På an igjen,» som den bergenseren jeg er.

«Hvis du vil ha noe ut av livet som du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort. Mange mennesker er skyldige i å bli begeistret over et prosjekt i startfasen, og deretter la sin iver blekne fordi de ikke ser umiddelbare resultater. Andre er inkonsekvente i sin tilnærming og er aldri belønnet fordi de ikke er flittige.»
Ukjent

Nå tar jeg på meg turskoene og kaster av meg alt tungsinnet ute i den vakre, befriende naturen. Den gir stillhet og ro. I naturen finner jeg tilbake til den indre balansen, jeg trenger for å leve et rikt og godt liv.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Solens magi

 

Veier
«Det er uendelig mange veier å velge,
Og jeg har valgt mange.
Jeg har styrt inn i blindveier.
Presset meg gjennom trange passasjer som endte med tap.
Fulgt andres veier og  til slutt innsett at de ikke var mine.
Til og med våget å begi meg ut i det store ukjente.
Der å finne en ny måte,
var den eneste måten.
Men av alle de utallige veiene jeg vandret,
tilfeldige retninger jeg utforsket,
og ubegrensede muligheter jeg kunne ha tatt,
er det en ting jeg har lært:
Uansett hva som omgir meg,
ligger foran eller bak meg,
eller som er ved siden av meg.
Det er det som skjer i meg,
som vil skinne som en ledestjerne,
som en sol og erobre reisen.
Lande meg seirende uansett hvor jeg har vært.
Fordi perfeksjon kommer,
ikke når jeg ser gylne solnedganger over paradis,
men når jeg har vokst,
uten å la meg knekke,
og ha fred,
inne i meg.»

Jeg har alltid vært opptatt av solen. For meg symboliserer den selve livet og livsgnisten som antenner alt liv.  Kanskje er jeg blitt ekstra bevisst på solen og dens kraft, fordi navnet mitt betyr solgave. Navnet har gitt meg en forpliktelse, en forpliktelse til å leve opp til betydningen. I all ydmykhet gjør jeg mitt beste.

Jeg elsker å fotografere soloppganger, og solnedganger. De er for meg forbundet med livets magiske syklus. Det gir meg en opplevelse av nærhet, av hvor kreativ universet er. Hvor gjerne det vil gi oss mennesker gode opplevelser som kan fremme kreativitet og ikke minst undring over livets mysterier.  Den gir oss livet i gave. Og det er opp til hver enkelt å forvalte det til glede for oss selv og andre. Hva nytte har vi av å skinne kun for oss selv. Det er først når vi kan dele sollyset med andre at det gir mening.

Solen behandler alle likt. Den bryr seg ikke om status, om vi er rike, fattige, flyktninger eller andre som av mange er plassert nederst på rangstigen. Den skinner like mye i fenselets luftegård som i den mest praktfulle have. Når solen kan dele så raust av seg selv til alle, uansett hvem vi er, hvorfor kan ikke vi også se på hverandre som likeverdige?

Hvem har vel sagt at verdiene som vi forvalter bare er for noen få utvalgte? De er ment å bli delt likt mellom alle som bebor jorden. Det er i alle fall jeg overbevist om. Solen bryr seg ikke om landegrenser. Den skinner på alle uansett rase, religion, verdig eller uverdig. Så det borger for at vi burde være mer rause overfor de som trenger vår hjelp, enten det er flyktninger, rusavhengige, barn, eldre, eller hvem som helst.

Det er opp til oss å forvalte verdiene den så raust gir oss, på en god og rettferdig måte.

Selv om det ikke alltid er sol ute, så vet jeg at bak skyene, bak uværet så er himmelen alltid blå.  Solen venter bare på å trenge gjennom skydekket for å gi av sine vakre, livgivende stråler.

«Nonstop solfylte dager ville være kjedelig. Vi trenger mørket for å markere høydepunktene.«
Jarod Kintz

Det er spennende å utforske hvordan ulike kulturer gjennom tidene har sett på solen.

Den anses av de fleste folkeslag som en kosmisk kraft. Ikke overraskende ser vi sol symbol nedfelt på utallige gjenstander og skrifter.

Den gamle kinesiske kulturen  ser på solen som det store mannlige prinsippet – den ultimate Yang.   Men i et keltisk perspektiv er  kraften i solens stråler feminine. Også eldgammel afrikansk, japansk, germansk, og noen indianerstammer holder alle solen som en feminin energi.

«Solen, – den lyse sol, som bringer tilbake, ikke lys alene, men nytt liv og håp, og friskhet til mannen – kommer brått tilsyne i den overfylte byen i sin klare og strålende prakt. Gjennom kostbart farget glass og papir lappet vindu, gjennom katedralens kuppel og råtne sprekker, dens stråler faller likt.»
Charles Dickens

Alkemisk, er solen et esoterisk symbolsk for sinnet eller intellektet. Gull anses som materialet i solen.

Det astrologiske tegnet på solen, en sirkel med en prikk i midten. Det er også et alkymistisk symbol som betegner ferdigstillelse av det store arbeidet. Videre representerer dette solsymbolet selvet i sin relasjon til kosmisk helhet.

«De kan være som solen, ord.
De kan gjøre for hjertet hva lyset kan for en åker. «
Juan dela Cruz

Sirkelen representerer det åndelige prinsippet som er fullkomment og evigvarende. Som en syklus eller lukket kretsløp er den selvforsynt og har evne til selvopprettholdelse. Sirkelen er et kontunuerlig hele, representerer en tråd av uavbrutt bevissthet. Den forespeiler det guddommelige, den virkelige og absolutte sannhet. Dens omsluttende krets viser fellsskap og enhetlig samling. Ved å plassere ting på en og samme horisont omfavner den og trekker sammen symbolske begripelser.

Prikken symboliserer inspirasjon og livsgnist. Den er senteret og fokalpunktet; kilden, opphavet, frøet, spiren. Sirkelen med prikken representerer et evigvarende senter av pulserende vitalitet. Hos mennesket representerer den vårt sanne selv og senter.

Ditt soltegn er dyrekretsen hvorpå solen skinte på tidspunktet for fødselen din. Bare utforsk det, så vil du forstå …..

I kristendommen var solen huset til erkeengelen Michael, og er også et symbol på Kristus, eller Kristus-lignende egenskaper.

I oldtidens Egypt er solen er forbundet med Horus, Ra og Osiris. Horus representerer den stigende solen, Osiris solnedgangen, og Ra representerer solens zenith.

Vi kan se sol symbolikk i forbindelse med øyne eller syn slik solen er øyet til  Zevs i gresk mytologi.

På samme måte i hinduistisk mytologi er solen øyet til Varuna, og er også ansett som den «guddommelige fornyeren.»

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … «
Hanako Ishii

Soloppgang er symbolet for en ny begynnelse. Soloppgangen er begynnelsen av en ny dag og hver dag tilbyr en sjanse til å starte på nytt.

Solnedgangen symboliserer ferdigstillelse av en dags arbeid, og viser tidens gang. Solnedgang er symbolet for at det nærmer seg slutten. Når solen går ned, er det på tide å avslutte dagen og ta en pause. Dens utrolige skjønnhet er også symbolsk for skjønnheten og mystikken i selve livet. Solen er naturens måte å minne menneskeheten om kreftene godt og ondt. Når solen går ned, forsvinner lyset, som er symbolsk for mørkets krefter.

Våre forfedre betraktet solen som sentrum for menneskehetens eksistens. Vi moderne mennesker har en tendens til å overse denne prioriteringen, og kanskje ta for gitt den livsbejaende essensen solen er et eksempel på.

På mange måter symboliserer solen makt, herlighet, lys, livskraft og vitalitet. Den er kilden til liv på jorden. En viktig del av mytologi, kunst og litteratur, viser solen som et psykologisk prinsipp som overgår tid og sted.

Vi kan si at solen er symbolsk for vår evne til å lede vår vilje og å ha en følelse av formål.

Solen kan betraktes som vår indre konge, den som gir reglene og  vurderer tiltak. Når vi ser på vår egen sols natur, forteller den oss at det er en god ide å stille noen spørsmål. Tror vi på en guddommelig plan eller hensikt? Er vi styrt av et sett verdier eller prinsipper? Er vi i balanse? For mye sol kan bety at egoet løper amok. Det er nok å minne oss på myten om Ikaros som fløy med sine store vinger av voks litt for nær solen.

«Solen vilstå opp og gå ned uansett. Hva vi velger å gjøre med lyset mens det er her er opp til oss. Reis klokt. «
Alexandra Elle

Når vi leser myter, ser vi at solguden eller gudinnen ofte er koblet sammen med en annen gud, som månen, jorden, eller stormen. Den greske solguden Apollo har en tvillingsøster, Artemis, månens gudinne. I historien om Amaterasu, er solen sammen med Storm. I disse parene, må det rasjonelle intellektet bli balansert av irrasjonelle følelser; lys av forståelse og handling med makt, lidenskap, og latent kreativitet av det ubevisste sinnet. Vi er mer helhet når alle «guder» er tatt hensyn til.

«Jeg pleide å dekke mine vinduer med tunge gardiner, aldri trukket fra. Nå danset jeg i sollyset på mine tregulv.«
Kimberly Novosel

Vi kan innlemme solenergi i våre liv på mange måter. Å utforske den symbolske betydningen av solen gir oss unik visdom. Betydningen kan også forbedre våre erfaringer og gi klarhet, håp og glede til livet. Vi oppfordres til å innvitere solfylte kvaliteter til overflaten i livet.

Solens symbolske betydning :
Glede, liv, håp, tro, fokus, varme, syn, vekst, fornyelse, klarhet, healing, vitaliet, overlevelse, lys.

Når jeg jager etter det jeg tror jeg vil,
er mine dager en smeltedigel av stress og angst;
Hvis jeg sitter på min egen plass i tålmodighet,
strømmer det jeg trenger  til meg, og uten smerter.
Av dette forstår jeg at
det jeg ønsker også ønsker meg,
ser etter meg og tiltrekker meg.
Det er en stor hemmelighet her
for alle som kan gripe den.
Rumi

Sol meditasjon

Samle deg selv forsiktig. Samle opp all din vandrende bevissthet og begynn å lede den inn i en strøm av fokus. Vit nå at du forbereder deg for en forening med en praktfull kraftig stjerne.

Når du er i en posisjon av fysisk, mentalt, følelsesmessig, åndelig,  full avslapning og fokus, begynn å tenke på utstrålingen fra solen.

Tenk myke gylne stråler som mykt trenger gjennom noen skyer av forvirring som du kan ha i dine tanker eller følelser. Visualiser varmen fra solen innhylle deg i kjærlighet.

Begynn å slå deg til ro ved å vite at mørket kan svelges av lyset, og det skimrende lyset fra solen kan være en katalysator for klarhet.

Føl at hele auraen din er opplyst av de myke bølgene fra sollyset. Føl at solen trenger inn i deg. Og mens du gjør det, snakk sakte til hjertet ditt om symbolikken du opplever gjennom solen. Si kjærlige ytringer som: healing, kjærlighet, utstråling, lys, utvidelse og så videre.

Stille si ytringene som kommer frem i din bevissthet. Gjør du det vil du stimulere og aktivere den transformative kraften til solen i livet ditt.

Når du er klar, flyt fredelig opp gjennom solstrålene og nå overflaten til et nivå av bevissthet, egnet for å fortsette dine daglige aktiviteter.

Mens du gjennomfører dine daglige aktiviteter i dag – vær oppmerksom på denne meditative erfaringen, og føl det gylne lyset fra solen hvile forsiktig i solar plexus.

Vit at den kraftige energien er der for deg, for å holde liv i deg og at nærende energi er tilgjengelig på din befaling, hvert øyeblikk av livet ditt.

Bare denne lille øvelsen, som kan være så kort som 5 minutter, eller så lenge du vil, kan flytte fjell i ditt fysiske landskapet. Hvis du opplever dysterhet, forvirring eller generell lav energi, prøv denne praksisen ut og se resultatene jobbe for deg!

«Til og med
etter
hele denne tiden
sier solen aldri til jorden,

«Du skylder meg noe.»

Se
hva som skjer
med en kjærlighet som det,
den opplyser hele himmelen.«
Hafiz

Se denne vakre filmen om sola vår på denne linken:

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Bare lys kan

 

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat… Bare kjærlighet kan gjøre det»
Dr. Martin Luther King, Jr.

Har du noen gang følt at du fortjener noe bedre? Så hvorfor nøye deg med noe mindre enn det du drømmer om? Du kan bestemme fra nå av at du ikke vil tolerere negativ oppførsel fra andre og det som er negativt i livet ditt. Du møter mennesker som prøver å trekke deg ned, for så å forlate deg mens du føler deg elendig. Gi slipp på dem.

Om du vil endre hvordan andre behandler deg må du være villig til å gjøre noe med det.

Livet er fullt av utfordringer, oppturer og nedturer og ikke minst skuffelser. Skuffelsene er ofte ledsaget av overveldende følelser som spenner fra generell frustrasjon, til de mest fryktelige følelser av å ha feilet og et ønske om å forlate det hele for godt.

«Å leve gjennom ditt hjerte er inngangsporten til ditt egentlige formål.»

Jeg for min del har tenkt at ikke noe skal få knekke meg. Jeg vil og skal leve et godt liv. Det betyr at å gi opp ikke er et alternativ, uansett hvor tøft og vanskelig livet måtte være. Slik er det kanskje for deg også? I alle fall er det slik du ønsker at det skal være. Bare det at noen ganger, kjenner du deg så alene og overmakten kjennes for stor.

«Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre hjertet ditt i dag.»

Det som  ofte former følelsen av å gi opp hos oss, er troen på at problemene våre, med våre helt spesielle omstendigheter, synes umulig å forandre på. Det kan være tilfelle, om vi ikke gjør noe annerledes enn det vi har gjort før. For at livet skal endres, må vi forandre på det. Det kreves at vi foretar endringer i vanene våre med tanker, holdninger og atferd. Endringene trenger ikke nødvendigvis å være drastiske for at livet skal endre seg.

«Dersom du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Minn deg selv på at du er koblet til alle de gode kreftene i universet. De er ubegrensede, så det betyr at du også er ubegrenset. Det kan ta litt tid å finne ut av det som plager deg og oppdage nye måter å komme forbi alle hindringene du møter. Ikke bli utålmodig, eller gi opp fordi du ikke synes å komme av flekken. Noen ganger trenger du litt hjelp og andre ganger trenger du bare en ny måte å tenke på.

«Lytt til følelsene dine. De er din indre GPS.»
Ann Kristin Helgetun

Finn noen å snakke med.

Vi lever i en verden hvor problemer faktisk kan føre oss nærmere sammen. Det kan være en styrke som kan hjelpe deg videre på veien. Åpner du deg opp, og er villig til å dele sårbarheten din med noen du stoler på, kan livet ditt bli lettere å bære, og du kan få  nyttige råd og hjelp til å komme deg videre.

Ikke være redd for å ta kontakt med en du stoler på. Jeg er sikker på at det finnes en eller flere som gladelig gir deg all den støtten du trenger. Det er bare å ta initiativet, så vet jeg at du vil få positiv respons. Ikke nøl med å hente inn den støtten du trenger.  Jeg vet at noen ganger kan det være for vanskelig, særlig for deg som er vant til å ordne opp i alt selv.

«Hver stor motgang i livet ditt, er med på å gjøre deg sterkere. Når du blir sterkere blir livet lettere.»
Mor Teresa

Når du hører noen prøve å starte en samtale med deg ved hjelp av negativitet som en katalysator, minn deg selv på at du ikke trenger mer drama i livet ditt. Velg et positivt liv fremfor andres negative prat. Velg å leve i en  «positivitets boble»,  heller enn ufruktbar energi fra andre som vil bruke deg som søppelbøtte.

Å gi oppmerksomhet til det andre sier og gjør, vil definitivt hjelpe deg til å se hvem de ærlige menneskene i livet ditt er. Hvis du blir fanget i en felle av løgner en gang, er det et tegn på at du må være mer forsiktig neste gang du kommuniserer med vedkommende. Og husk handlinger taler høyere enn ord.

«Lengselen etter kjærlighet i livet ditt er i ferd med å ende på den mest fantastiske måten. Det er umulig å lengte etter det som du allerede har, og du er i ferd med å se og innse at all den kjærligheten du måtte ønske kommer til deg nå. Åpne ditt hjerte, og du vil se den rett foran deg.»
Neale Donald Walsch

Mobbing er ikke et problem som finnes bare blant barn og tenåringer. Det er et veldig vanlig problem for voksne, også. Mange anerkjenner ikke at det er slik, fordi mobbing vanligvis er forkledd som verbal aggresjon eller andre typer intolerant atferd. Mobbing er ikke noe som skal aksepteres. Ingen har rett til å få deg til å føle dårlig om hvem du er. Dessverre, vil det alltid være noen som prøver å trykke deg ned ved å si noe stygt om deg.

«La godhet vekke din sjel til å bli soloppgangen i alles hjerte.»
Robert Clancy

De vil gjøre sitt beste for å ødelegge deg, men det er ditt ansvar å ikke la det skje.  Vær klar over at det alltid vil være noen  som prøver å få deg til å kjenne deg mindreverdig. Vær oppmerksom på at mobbing kan komme fra de mest uventede mennesker, for eksempel, dine venner eller familie. Vær på vakt for hvordan andre behandler deg og når det er nødvendig, konfronter dem.

Du er arkitekten av din egen verden. Hvorfor skulle du la noen andre bestemme hvordan du skal håndtere livet ditt? Selvfølgelig er det menneskelig å føle at du har mistet kontrollen, og be noen om å hjelpe deg med å finne veien tilbake på sporet, men ikke la dem ta over ansvaret for det livet du lever.

«Stol på at ditt hjerte fører deg til en dyp fred i sinnet.»

Har du noensinne opplevd fysisk mishandling eller vært hoggestabbe mellom en overgriper, og noen som var nær deg? Hvis du prøvde å tilgi og gå videre med livet ditt, er du  mer enn modig. De fleste vet at fysisk vold er en alvorlig sak som aldri bør bli ignorert, og du må aldri tolerere slik oppførsel verken mot deg selv eller andre. Dessverre vet jeg at det er mange familier og relasjoner som opplever noe så vondt.

Kanskje det er sant at du har blitt revet i stykker, mishandlet, løyet til, født inn i fattigdom, eller påført en mengde problemer. Det du kanskje ikke vet er at du bærer med deg, hver dag, denne historien, hovedsakelig i måten du ser verden på. Hver tanke, hver handling er preget av disse hendelsene. Det er på tide å gi slipp på dem.

Skriv ned på et stykke papir alle mennesker og omstendigheter du mener kan klandres for situasjonen din. Deretter riv det i stykker. Gjenta: «Jeg klandrer ikke noen for mine feil eller mine seire.» Ta papirbitene og sett fyr på dem. Spyl asken ned i toalettet.

«Bli ved sentrum av din væren, for jo mer du forlater det, jo mindre lærer du. Søk etter ditt hjerte – måten å gjøre det på er å være.»
Lao Tsu

Vi lærer av fortiden. Likefullt er det ofte stedet som stadig minner deg om din utilstrekkelighet.

Det kan kjennes litt lettere om du visualiserer at du holder armene dine rundt fremtiden med ryggen mot fortiden.

Det er ingenting du kan gjøre for å endre på det som har vært. Å tenke att noen burde ha, skulle ha osv. er nok til å lamme deg slik at du gir opp.

«Mens solen går ned, reflekter over velsignelsene denne dagen har gitt deg.»
Terri Lynn

I mange år har du sikkert hørt ord om takknemlighet fra alle rundt deg. Så mye, at du kanskje har droppet tanken på noe slikt. Saken er at om du har gitt opp, så er ikke det å dyrke en holdning av takknemlighet, en av dine daglige vaner. Om du erkjenner at også du, har noe i livet ditt som du kan og bør være takknemlig for, eier du en stor og motiverende kraft. Bruk den!

Skriv ned minst en ting som du er takknemlig for hver eneste dag.  Fokuser bare på dette ene.

Det er ikke å være altfor Pollyanna aktig.

Å være takknemlig for det du har og ikke bitter for det du ikke har, vil åpne øynene dine til et bedre perspektiv, og bidra til å legge til rette for endring i og rundt deg.

«Kraften til å skape en bedre fremtid finnes i det nåværende øyeblikk: Du skaper en god fremtid ved å skape en god dag.»
Eckhart Tolle

Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan oppnå noe du ønsker. Vær tro mot deg selv og drømmene dine. Ikke gi dem opp bare fordi noen tenker annerledes enn deg. Det viktige er at du skal tro på potensialet ditt. Du er sterk nok til å forfølge dine ambisjoner.

«Gjennom ditt hjerte, åpner verden seg for deg.»

Du er summen av dine livsvalg, så velg med omhu hva slags atferd mot deg selv du skal tåle. Da mener jeg adferd både fra andre  og  deg selv. Husk at du er ansvarlig for livet ditt og at du er sterkere enn du tror. Lev med hele deg, og ikke slå deg til ro med noe mindre enn du ønsker.

Snart vil  du begynne å se lysere på livet igjen. Farene og skuffelsene i livet er aldri så ille at det ikke kan gjøres noe for å få det bedre … Kanskje du bare ikke har oppdaget det ennå, eller rett og slett mistet det av synet en liten stund.

«Det er en måte å gi opp håpet,
uten å gi avkall på muligheten.
Det er en måte å være til stede
som ikke benekter fortiden.
Det er en måte å omfavne uten å klamre seg,
elske uten behov,
se uten at du trenger å finne.
Det er en måte å holde øyeblikket
så tett, så ømt, med en slik stillhet,
at det varer evig,
og er sin egen belønning.»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

5 historier om hvordan vi behandler andre

 

Jeg vil dele noe med deg som jeg snublet over  for en stund siden. Du har sikkert ikke  lest det før.

Det kalles «5 historier om hvordan vi behandler andre.» Forfatteren er ukjent, men visdommen er tidløs …

Jeg har gjort mitt beste med å oversette fra engelsk.

Første viktige lærdom – Rengjøringsdamen

I min andre måned på college, ga  professoren vår  oss en pop quiz. Jeg var en samvittighetsfull student og hadde kommet meg lett  gjennom spørsmålene før jeg leste det siste:
«Hva er fornavnet  på kvinnen som vasker på skolen?»
Dette var sikkert en slags spøk. Jeg hadde sett vaskekonen flere ganger. Hun var høy, mørkhåret og i  50-årene, men hvordan skulle jeg vite navnet hennes?
Jeg måtte la det siste spørsmålet  være blank. Like før timen var over, spurte en student om det siste spørsmålet skulle telle med når vi fikk  quiz karakteren.
«Absolutt,» sa professoren. «I din karrierer, vil du møte mange mennesker. Alle er spesielle. De fortjener oppmerksomheten din  og  omsorgen din, selv om alt du gjør er å smile og si «hei …»
Jeg har aldri glemt denne oppgaven som professoren så klokt ga oss. Jeg lærte også navnet hennes, det var Dorothy.

Andre viktige lærdom – Haiking i regn

En natt, kl 23:30, står en  eldre afroamerikansk kvinne i veikanten  på en Alabama riksvei. Hun prøver å klare seg gjennom en kraftig regnstorm. Bilen hennes hadde brutt sammen, og hun trengte desperat at noen stoppet og hjalp henne.
Søkkvåt, bestemte hun seg for å prøve å haike med neste bil. En ung hvit mann stoppet for å hjelpe henne. Vanligvis var det  uhørt i de konflikt-fylte 1960-årene. Mannen tok henne i sikkerhet, og hjalp henne inn  i  en drosje.

Hun syntes å ha det svært travelt, men skrev ned adressen hans og takket ham. Sju dager gikk og så banket det  på døren hjemme hos mannen. Til hans store overraskelse, ble en gigantisk konsoll farge-TV levert til han. En spesiell merknad var vedlagt.
Det sto:
«Takk så mye for at du hjalp meg på motorveien for noen dager siden. Regnet  gjorde meg ikke bare gjennomvåt , men gjorde meg i tillegg svært lei meg. Så kom du. På grunn av deg, var jeg  i stand til å  nå frem til  min døende manns seng  like før han gikk bort … Gud velsigne deg for at du hjalp meg, og  så uselvisk tjente en annen. »
Vennlig hilsen
Fru Nat King Cole.

Tredje viktige lærdom – Alltid husk på dem som tjener …

I de dager da en softis kostet mye mindre enn i dag, gikk en 10 år gammel gutt  inn på en  kaffebar og satte seg ved et bord. En servitrise sette et glass vann foran ham.
«Hvor mye koster en softis?» spurte han.
«50 cent,» svarte servitrisen.
Den lille gutten trakk hånden ut av lommen og studerte myntene i den.
«Vel, hvor mye er en vanlig iskrem?» spurte han.
Mange mennesker ventet ved et  annet bord og servitrisen ble utålmodig.
«35 cent,» sa hun bryskt.
Den lille gutten telte igjen sine mynter. «Jeg skal ha vanlig iskrem», sa han.
Serveringsdamen brakte han  iskremen, satte regningen på bordet og gikk. Gutten spiste ferdig iskremen, betalte i kassen og forlot kafeen. Da servitrisen kom tilbake, begynte hun å gråte mens hun tørket av bordet.
For der pent plassert ved siden av det tomme fatet, var 15 cent..
Du skjønner, han hadde ikke råd til softis, fordi han måtte ha nok igjen til å gi henne tips.

Fjerde viktige lærdom. – Problemene i vår vei

I antikken plasserte en konge en kampestein på en vei. Så gjemte han seg og overvåket  stedet for å se om noen ville fjerne den enorme steinen. Noen av kongens rikeste kjøpmenn og hoffmenn kom og bare gikk rundt den. Mange kritiserte kongen  høylydt  for at han ikke å holdt veien klar for hindringer, men ingen gjorde noe for å få steinen ut av veien.
Så kom det en bonde langs veien. Han fraktet en last med grønnsaker. Når han nærmet seg steinen, la bonden ned lasten sin og prøvde å flytte steinen til siden av veien. Etter mye dytting og anstrengelser,  lyktes han endelig.
Etter at bonden  hadde plukket opp lasten sin  med grønnsaker, la han merke til en håndveske som lå i veien der steinen hadde vært. Vesken inneholdt mange gullmynter og et notat fra Kongen om at gullet var for den personen som fjernet steinen fra veibanen. Bonden lærte hva mange av oss aldri forstår!
Hver hindring vi møter gir oss en mulighet til å forbedre situasjon vår.

Femte viktige lærdom – Gi alt du har når det er nødvendig …

For mange år siden, da jeg jobbet som frivillig på et sykehus, fikk jeg vite om en  liten jente som het Liz. Hun led av en sjelden og alvorlig sykdom. Hennes eneste sjanse for bedring syntes å være en blodoverføring fra hennes fem år gamle bror. Mirakuløst hadde han overlevd den samme sykdommen, og hadde utviklet antistoffer for å bekjempe sykdommen. Legen forklarte situasjonen til hennes lille bror, og spurte den lille gutten om han ville være villig til å gi blodet sitt  til søsteren.
Jeg så ham nøle et lite øyeblikk før han tok et dypt pust og sa: «Ja jeg gjør det hvis det vil hjelpe henne.» Som transfusjonen skred fram, lå han i sengen ved siden av søsteren sin og smilte, slik vi alle gjorde. Vi så henne få fargen tilbake i kinnene sine.
Da bleknet  ansiktet hans og  smilet hans falmet. Han så opp på legen og spurte med  skjelvende stemme: «Vil jeg begynner å dø med en gang».
Ung som han var, den lille gutten  hadde misforstått legen. Han trodde at han var nødt til å gi sin søster alt blodet  sitt for å redde henne.

«Mennesker vil glemme hva du sa,  de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem  til å føle.»

Maya Angelou

Håper du også likte visdommen i de små fortellingene.

Da jeg våknet i dag morges var den første tanken som kom til meg at vi mennesker har så lett for å glemme slike små leveregler som historiene over forteller oss. Hvor ofte glemmer vi ikke å se andres sorg eller behov for et oppmuntrende ord, en håndstrekning eller noe annet de trenger i livet sitt. Å bli minnet på hvor viktig det er å være villig til å se et annet menneske, og gjøre det jeg kan for å være der for den som trenger meg, ble stort for meg. Et egoistisk liv fører ikke noe godt med seg. I alle fall ikke på lang sikt.

All glede blir større ved å dele  den med andre.

Ha en god dag  i dag….  Her ser det ut som dagen vil  bli overskyet. Uansett vær, er jeg sikker på at det vil bli en magisk dag.  Jeg skal ut å fange de små øyeblikkene. Skal du?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skogen

«Dette livet er ditt. Ta tilbake makten til å velge hva du vil gjøre og gjør det bra. Ta tilbake makten til å elske det du vil ha i livet og elsk det ærlig. Ta tilbake makten til å gå i skogen og vær en del av naturen. Ta tilbake makten til å kontrollere ditt eget liv. Ingen andre kan gjøre det for deg. Ta tilbake  makten til å gjøre livet ditt lykkelig.»
Susan Polis Schutz

Det hender ar jeg ser. Med det mener jeg at jeg ser noe for mitt indre øye som en film. Den kan være satt sammen av bilder eller som en sammenhengende hendelse.  Faktisk kan det være en blanding av dissse to også. Ikke alt fortoner seg  normalt. Likevel vet jeg med hele meg at det jeg ser har et viktig budskap til meg.

Som da jeg opplevde meg selv gående i en skog. Det var verken sommer eller vinter. Alt rundt meg hadde et rikt utvalg av brunlige nyanser. Ikke trist, men uten prangende innslag.

Jeg gikk på en sti mellom høye trær. Stien var dekket av  brune, visne  blader. Det slo meg hvor rike de var på næring og livgivende krefter for livet i skogen.  Alt syntes rolig og normalt.

Så ble jeg oppmerksom på  et menneske som svingte seg mellom trærne. Det så ut som en riktig turner med akrobatiske ferdigheter. Han svingte seg fra gren til gren, fra tre til tre. Jeg forsto at det var deg jeg så.  Du var som en Tarzan, der du svinget deg mellom trærne. Hvordan jeg visste det? Jeg bare visste. Du var utydelig og fremsto som en mørk,  dansende skygge, blant alle de brunlige, jordbundne fargene som ellers omga meg.

Det hele så ganske merkelig ut. Likevel ble jeg glad og lettet over at du endelig var kommet deg opp fra godstolen. Hele bildet eller «synet» innga aktivitet og livsglede. Ordene glede, utvikling, mot og vekst kom til meg mens jeg studerte deg.

Du hadde endelig våget deg ut fra mørket som  du så lenge hadde skjult deg i. Nå var du i ferd med å leve ut drømmene dine og  mestre det du så gjerne har villet gjøre, men ikke våget …

Hva så om du levde ut noe som ikke alle drømmer om. Det var dine drømmer, ikke alle andres du levde ut. Og du nøt det. Fortsatt var du reservert og holdt deg for deg selv, men du hadde forlatt apatien og grepet livet med begge hender.

«Ensomhet er jorda der geni er plantet, kreativitet vokser og legender blomstrer. Troen på deg selv er regnet som får en helt til  å utholde stormen, og bærer opprinnelsen til en ny verden og en ny skog. »
Mike Norton

Der inne i skogen møtte jeg deg. Alt kjentes godt og naturlig. Som om det var helt dagligdags  og vanlig å møte deg, svingende fra tre til tre. Gleden fylte meg.

Så var synet borte. Det var bare et glimt, men likevel så virkelig. Som om jeg hadde  vært i skogen sammen med deg, lenge.

Nå var jeg ikke lenger i skogen, og dens magiske stillhet og ro. Jeg savnet den allerede!

Og du? Du ble med meg  ut av skogen …. tror jeg …

Alt dette fikk meg til å utforske symbolverdien  i det jeg så. Jeg vet at budskapet ligger gjemt i det, det symboliserer.

Les det jeg har funnet ut. Ta til deg det som passer for deg. Resten er kanskje et budskap til meg eller en annen. Hvem vet?

Skogen er et mystisk sted. I legender og eventyr er den vanligvis bebodd av mystiske skapninger, symboler på alle farene som  mennesker må kjempe mot for å bli hele. Det er et rike, et rike som holder naturens hemmeligheter.  Hemmeligheter som vi trenge for å finne mening. Noe må dø for at noe nytt skal oppstå.  I analytisk psykologi representerer skogen femininitet i en manns øyne, et uutforsket rike som er fullt av det ukjente. Den står for det ubevisste og dets mysterium.

Skogen er et sted hvor livet trives. Den kan ses som en kontrast til byen og komforten i hjemmet, «skogen har alle slags farer og demoner, fiender og sykdommer»  Siden den  er vil og vokser naturlig, symboliserer den ofte noe som er utenfor fornuft og intellekt.

Skogen er et sted for magi, magi som kan være farlig, men også et sted for mulighet og forandring.  Men det er viktig å være på vakt, for det går an å miste seg selv i skogen, gå seg vill.

De som mister veien i den ukjente skogen, mister sin vei i livet, mister kontakten med sitts bevisste selv og reiser inn i underbevisstheten dystre mørke.

Skogen kan være et gjemmested, en helligdom. Skogen gir tilflukt for store helter som etter en periode i eksil, igjen kommer inn i verden for å kjempe for rettferdighet. Deres tid i skogen kan tolkes som en periode med personlig utvikling. Det føltes som det kan stemme på det du gjorde i skogen.

«Det virket som om han hadde gått gjennom et høyt vindu som åpnet opp mot en forsvunnet verden. Det var et lys på landskapet utenfor vinduet som hans språk ikke hadde noe navn for. Alt som han så var velskapt, men figurene virket samtidig entydige, som om de først hadde vært unnfanget og tegnet for å avdekkes foran han, men samtidig var de gamle, som om de hadde vært der for alltid. Han så ingen farger, annet enn de han kjente, gull, og hvitt, og blått og grønt, men de var friske og gripende som om han i det øyeblikket først hadde opplevd dem, og gitt dem nye og herlige navn. Om vinteren kunne ikke noe hjerte lengte etter sommeren eller våren. Det kunne ikke sees noe ulempe eller sykdom eller deformitet i alt som vokste på jorden. I landet Lórien, var alt fullkomment. »
Tolkien, Ringenes herre

Ifølge Swedenborg eksisterer det samsvar mellom den åndelig og naturlige delen av sinnet, mellom Gud og den verden han skapte, mellom kropp og ånd, og mellom handling og intensjon. Diktet nedenfor viser veldig  godt hva skogen kan korrespondere med i symbolenes åndelige rike.

«Naturen er et tempel der levende søyler
noen ganger gir stemme til forvirrede ord.
Mennesket går gjennom skoger med symboler
som ser på ham med forstående øyne.

Som langvarige ekkoer mingler i det fjerne
i en dyp og  mørk enhet.
Stort som nattens mørke og som dagens lys,
samsvarende
parfymer, lyder og farger.

Det er parfymer så kule som barns hud,
søte som oboer, grønne som enger
– og andre er korrupte og rike, triumferende,

Med kraft til å vokse  i det uendelige,
som rav og røkelse, musk, benzoin,
synges det  ekstase fra sjelen og sansene. «

I sin ordbok om symboler skriver Cirlot om skogen:

«Skogen er stedet der vegetabilsk liv trives og nyter seg selv, uten kontroll eller dyrking. Og siden løvverkene tilslører sollyset, betraktes det derfor som en motsetning til solens kraft og som et symbol på jorden. I Druid-mytologi ble skogen gitt til solen i ekteskap. Siden kvinnelige prinsippet er identifisert med det ubevisste i mennesket, følger det at skogen også er et symbol på det ubevisste. Det er av denne grunn at Jung fastholder at skogsterreng, symboliserer de ubevisste farlige aspektene, det vil si en tendens til å fortære eller skjule årsaker.

Zimmer understreker at i motsetning til byen, huset og dyrket land, som alle er trygge områder, har skogen alle slags farer og demoner, fiender og sykdommer.  Dette var grunnen til at skogene var blant de første stedene i naturen som ble dedikert til guder, og hvorfor offer ble gitt fra trær (treet tilsvarer en offerpost).»

Skogen ses ofte som et symbol på det ubevisste. Det brukes som en metafor for å komme inn i det ukjente:

«Midt i livsvandringen fant jeg meg selv i en mørk skog, for den rette veien var gått tapt».
Dante, den guddommelige komedie

Skogen er ikke et generelt symbol for møter med det ukjente selvet. Selv om du går inn i skogen i den virkelige verden, møter du ikke nødvendigvis ditt eget ubevisste. Nei. Det er forskjellige historier  og kanskje en annen sannhet for deg.

Det er faktisk litt narsisistisk hvis vi tolker noe i den ytre verden som en del av vår egen indre psyke. Hva om skogen har sitt eget liv? Skogen kan ha en slags dypere mening, men det er ikke nødvendigvis knyttet til mennesket.

Skogen  er noen ganger sagt å være en arketype.

Det er utrolig vanskelig å komme opp med en ordentlig definisjon for arketyper, et begrep som ofte brukes, men kan bety veldig forskjellige ting.

Det er et interessant aspekt her, når vi ikke bare tenker på arketyper som noe som lever  i den menneskelige psyke. Det er en tolkning av arketypen som ligner på Platons ide om de evige «former» Denne tolkningen  fenger meg:

«Noe som ikke kan sees i seg selv, men uttrykkes i mange variasjoner.»

Med andre ord finnes arketyper eller former i en annen verden. Vår verden er en forfalskning av den virkelige verden. Det vi ser er skygger av det som er virkelig.

Vi kan si at det finnes endeløse skogvarianter, men det er bare en ideell skog, som ikke er en del av vår egen verden. Vi kan ikke se den i seg selv, men vi kan utvikle en følsomhet for «former». Vi kan føle dem og kunstnere kan lage bilder av deres ulike aspekter. Vi lengter etter det ideelle bildet. Kanskje den opplyste skogen i Avatar, på en eller annen måte var et kunstnerisk uttrykk for våre dypeste ønsker.

Det er ikke alltid rett å tolke ideen om skogen som et symbol på det ubevisste: Hvis du er dypt inne i en mørk skog  og du ikke kan se mye fordi det er en måneløs natt, er reaksjonen din vanligvis ikke en reise til det indre selvet. I stedet blir sansene dine skarpere. Overlevelsesinstinkt våkner. Du vil vite hvem andre som er der når du hører de mange lydene mellom trærne. Du beregner hvor langt du er borte fra sivilisasjonen, og du spør om du har gått deg vill.

«Siden gamle dager er den nært ugjennomtrengelige skogen der vi går oss bort, symbolet på den mørke, skjulte, nær ugjennomtrengelige verden av vårt ubevisste. Hvis vi har mistet rammen som ga strukturen til vårt tidligere liv, og må finne veien for å bli oss selv, og har kommet inn i denne villmarken med en ennå uutviklet personlighet, da, når vi lykkes med å finne veien ut, vil vi komme ut med en høyere utviklet menneskelighet.»
Bruno Bettelheim

Det er kanskje det viktige aspektet her: Skogen er også et symbol eller en arketype med  både positive og negative aspekter. For vi finner skjønnhet,  og noen ganger noe å spise, men også sider der vi ikke vet hva som egentlig foregår.

Kanskje dette er det viktigste aspektet av arketypen – skogen. Den er stedet der vi kan gå oss vill, men ikke bare i dybden av egen psyke, men på en slik måte at vi blir klar over at vi ikke vet mye, at vår ide  om virkeligheten kan bli knust når som helst. Vi ser ikke skogen for bare trær. Imidlertid, i stedet for å bli undertrykt, eller til og med deprimert, gjør skogen, som arketype oss aktive på en slik måte, at vi blir våkne.  Til slutt lærer vi at vi må utforske skogen om vi vil overleve.

På en eller annen måte kan det sees omvendt: Skogen er ikke så mye en del av vår indre psyke, men den kan være noe som kommer inn i livet fra utsiden. Ved å gå gjennom skogene i vår verden, kommer vi i kontakt fra tid til annen med noe som eksisterer i et annet rike. Det utstråler sine energier fra sin verden til vår egen, selv inn i vårt dypeste selv. Vi blir oppmerksomme på kreasjoner som tilhører et annet eksistensplan og plutselig forstår vi det som før var skjult for oss. Noen ganger betyr det å se situasjonen vi er i,  klart og tydelig.

Som Dante , er det øyeblikk i livet der vi befinner oss i en labyrint og mistet retning. Det kan være et resultat av våre egne beslutninger, men ikke nødvendigvis.

«Men jeg skal fortelle deg hva eremitter innser. Hvis du går ut i en fjerntliggende, stor skog og blir veldig stille, kommer du til å forstå at du er forbundet med alt.»
Alan Watts

Hvis det er noen der ute som kjenner vårt dypeste selv, hva om han kunne skape disse møtene med det ubevisste? Et møte med skogen i vårt eget sinn.

«Og inn i skogen jeg går, for å miste mitt sinn og finne min sjel.»
John Muir

Jeg er så glad for at jeg møtte deg der i skogen. Det lover godt for fortsettelsen …..

«Jeg er alltid overrasket av en skog. Den får meg til å innse at fantasien til naturen er mye større enn min egen fantasi. Jeg har fortsatt noe å lære.»
Gunter Grass

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

Alkymisten

Alkymisten, en bok av Paulo Coelho er en bok som rører meg dypt. Det er historien om Santiago, hyrde gutten som er på en reise for å realisere sin «Personal Legend».

Jeg vil dele tanker fra boken og  det den betyr for meg, i det jeg skriver i dag.

 En «Personal legend» er mitt livs åndelige formål, «det jeg alltid har ønsket å oppnå. Å se lyset».
Det er et åndelig kall som vekker et dypt ønske og en lidenskap for å leve med en følelse av hensikt for noe større enn meg selv. Noen kaller det et oppdrag eller en visjon, men det er mer en kombinasjon av de to.

Jeg klarer ikke å finne et dekkende ord for det på norsk. I den oversatte versjonen av Alkymisten til norsk heter det å oppfylle sin egen historie. Bruker denne begnelsen heretter.

 «Verdens sjel næres av menneskers lykke. Og også av ulykke, misunnelse og sjalusi. For å realisere ens formål er en persons eneste virkelige forpliktelse. Alle ting er ett »

Det finnes mange krefter som vil hindre meg i å realisere min personlige historie. For meg har det blitt svært viktig å være meg bevisst dette. Det er så lett å vippe meg av pinnen og trekke meg bort fra veien jeg skal og vil gå.

Min personlige reise blir realisert når  jeg endrer meg til noe bedre enn jeg var før. I alkymi, for eksempel, blir bly forvandlet til gull. Bly gjør en komplett transformasjon fra sitt vanlige selv til noe bedre. Min personlige reise hjelper meg til å bli det beste jeg kan være fordi jeg oppnår mitt største potensiale. Universet støtter meg for det vil,  at alle skal oppdage sin egen personlige reise fordi verdens sjel vil oppnå sitt formål i prosessen.

 En personlig reise krever at jeg er åpen for å tolke «omen» og handle på dem på en måte som fremmer  jakten på drømmene / målene mine.  Uansett hvordan «reisen» kommer til meg, er det viktig at jeg anerkjenner den og gjør noe for å gjøre drømmene til virkelighet. Tross alt, «når jeg virkelig vil ha noe, konspirerer universet alltid til min fordel».

«Hvert søk begynner med nybegynnerflaks. Og hvert søk slutter med at seieren blir sterkt testet. Gutten husket et gammelt ordsprog fra sitt land. Det sa at den mørkeste timen av natten kom like før daggry. «

 Det er ikke et behov for å skaffe meg noen spesielle ferdigheter eller talenter. I stedet må jeg være villig til å tilpasse  evnene mine til der livet leder meg.  Erfaringene jeg gjør meg underveis er en del av det jeg trenger for å realisere den personlige reisen min. Med andre ord kommer oppdagelsen som en del av søket. Den er resultatet som kommer fra reisen og ikke målet.

«Jeg må alltid vite hva det er jeg vil».  Derfor trenger jeg å lage et klart mål, slik at jeg vil innse når jeg har fullført reisen. Uten å vite nøyaktig hva det er jeg vil, er det umulig å oppnå det.

«Når jeg virkelig har søkt etter min skatt, har jeg oppdaget ting som jeg aldri ville ha sett, hadde jeg ikke hatt mot til å prøve nye ting …»

Det er så lett å leve et liv der «alt jeg tenker på, er kun det daglige». Mens dette er viktig, er det så mye mer til livet enn bare nødvendighetene. Penger og grådighet korrumperer altfor lett og får tankene over på hvordan  få mer. Det er så lett å bli opptatt  av livet fra  dag til dag, at jeg glemmer å stoppe og lukte på rosene.

Santiago vet at hans gamle liv alltid venter på ham, men hvis han ikke følger sin personlige vei nå, kan han aldri følge den igjen.  For meg er det en sannhet til ettertanke.

«Hvis du alltid kan konsentrere deg om nåtiden, blir du en lykkelig mann». «Hemmeligheten er her i dag. Hvis du legger merke til nåtiden, kan du forbedre den. Og hvis du forbedrer nåtiden, kommer det som kommer senere også til å bli bedre … Hver dag, i seg selv, bringer  med seg en evighet «.

Det handler om å gripe dagen, og ikke bli distrahert av fortid eller fremtid.

Siden jeg har definert et mål, bør jeg  kunne innse når jeg har fullført den personlige reisen min. Etter dette kan jeg oppdage at jeg  vil legge ut på  en ny reise, og enda en. Uansett hva jeg gjør, om jeg er tilfreds der jeg er, eller jeg strever etter mer, er det viktig å ikke glemme det jeg lærte på reisen.  Tross alt er det ikke nødvendigvis målene som er viktigst. Deter nødvendig å nyte tiden det tar for å komme dit!

«Når du vil ha noe med hele ditt hjerte, da er du nærmest verdens sjel.»

«Mange er redde for å forfølge sine viktigste drømmer fordi de føler at de ikke fortjener dem, eller at de ikke klarer å oppnå dem.»

For mange forskjellige grunner er mange  drømmer, bare det –  drømmer – for hele livet. Hvorfor forfølger jeg dem ikke? Fortjener jeg dem ikke?

«Vi er i stand til, når som helst i  livet, å gjøre det vi drømmer om.»

Tviler jeg på meg selv og mine evner, eller tviler jeg på egenverdet mitt? Jeg har bare ett liv og en sjanse til å leve akkurat slik jeg ønsker. Jeg må tro på meg selv og drømmne mine, at alt er mulig  og at jeg kan få dem til å skje.

Skal jeg tro på noe i dette livet, så  er det å tro  på meg selv.

«På et bestemt tidspunkt i våre liv, mister vi kontroll over hva som skjer med oss, og våre liv blir kontrollert av skjebnen. Det er verdens største løgn.»

Jeg har kontroll over mitt eget liv. Jeg velger hvilke veier å ta, hvor jeg skal hen og med hvem jeg  bruker tiden min. Jo før jeg blir klar over dette – kraften jeg har over  egen skjebne – jo raskere kan jeg begynne å forme det livet jeg ønsker.

Det er aldri for sent å ta kontroll over  livet, være klar over hvor jeg kan ta valg  og bygge veiene jeg vil ta. Kraften til å gjøre det ligger i meg.

«Aldri slutt å drømme.»

Fremfor alt, er det nødvendig å aldri slutte å drømme. Det er muligheten for at en drøm blir til virkelighet som gjør livet interessan, å tro at alt er mulig.

«Kjærlighet holder aldri en mann fra å forfølge sin skjebne.»

Sann kjærlighet vil aldri sette en blokkering mellom meg og  drømmene mine.  Dersom menneskene som omgir meg, ikke støtter, oppfordrer eller oppmuntrer meg  i retning av mitt formål, er de ikke  de beste menneskene å  være rundt.

«Hver velsignelse ignorert blir en forbannelse.»

Jeg er et produkt av  omgivelsene mine. Derfor er det så viktig å velge dem nøye, å omgi meg med gjørere, de  som tror, drømmere og tenkere. Bare de vil løfte meg høyere.

«Frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv … intet hjerte har noen gang lidd når det går på jakt etter sine drømmer.»

Frykt kan holde  meg tilbake i livet. Frykten for å feile, for avvisning og andres meninger kan påvirke meg  så sterkt at jeg svikter meg selv ved min egen passivitet.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: Frykten for å mislykkes.»

Jeg har hørt det mange ganger før. Tanken på noe er ofte verre enn selve saken. Det er ikke annerledes enn å frykte fiasko når jeg forfølger drømmene mine. Derfor er det så viktig å ikke undervurdere min  egen motstandsevne.

 Det er ikke sant at jeg er for gammel eller for ung når det gjelder å forfølge en drøm. Det er ikke noe slikt som en riktig tid eller en feil tid heller. Det er bare et spørsmål om å bestemme meg for det jeg vil gjøre og ta de nødvendige skrittene for å komme dit.

«Mot er kvaliteten som er viktigst for å forstå verdens språk.»

Uansett hvor jeg er i verden, og uansett  hvilke omstendigheter jeg er i, kan jeg   bestemme meg for å ta troens sprang og gjøre drømmene mine virkelige.

«Når du vil ha noe, samler hele universet seg for å hjelpe deg med å oppnå det.»

Det jeg tenker på, skjer. Hvis jeg legger alt fokus, energi og positive tanker på det jeg vil, vil jeg bli overrasket over hvilke muligheter som kommer til å banke på.

Uansett hva det er, hvordan det skjer, hvis jeg vil ha noe nok, er det som om stjernene tennes på nytt og er villige til å gi meg det mitt hjerte ønsker. Kall  det skjebne, tilfeldighet, nybegynnerflaks eller det som måtte passe bedre, men når jeg setter  tid  og energi inn i noe med alt jeg har, vil jeg manifestere det i livet ditt.

«Livets hemmelighet er imidlertid å falle syv ganger og å stå opp åtte.»

Vellykkede mennesker over hele verden har svoret at suksess i livet ikke kan komme uten store feil. Uansett hvor mange ganger jeg blir slått tilbake, avvist eller snudd ryggen til, enten personlig eller profesjonelt, er nøkkelen aldri å akseptere nederlag.

Det handler om å fortsette  og aldri slutte å lære. Se mine feil som verdifulle lekser på veien til suksess, lære av dem, vokse med dem og aldri gi opp drømmene mine. Det er intet mindre enn magisk.

«Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes eget.»

Jeg vil møte mange som vil si sin mening om livet mitt, enten jeg spør eller ikke. Noen vil være enige med meg, noen vil ikke. C’est la vie! Jeg  vil aldri, noensinne, tilfredstille alle sammen.

På slutten av dagen, er den eneste jeg trenger å sammenligne meg med, den jeg var i går. Så lenge jeg arbeider mot min egen lykke og ikke lar andres meninger avlede meg, spesielt de fra mennesker som ennå ikke har funnet sine egne veier i livet.

Jeg er  unik, det jeg bestemmer meg for å gjøre med  tiden min er helt opp til meg.  Jeg lytter til hjertet mitt og svarer bare til meg selv.

«Husk at hvor hjertet ditt er, vil du finne din skatt.»

Den største rikdommen jeg noensinne kan håpe å ha, er den som gjør meg virkelig glad. Hvor finner jeg min lykke, mitt bliss? Til hvor lengter mitt hjerte?

Frykt er et større hinder enn selve hindringen

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv. Og at intet hjerte noen gang har lidd når det forfølger sine drømmer, fordi hvert sekund av søket er et annet møte med Gud og med evigheten.»

Enhver ny forfølgelse krever å komme inn i ukjent territorium – det er skummelt. Men med stor risiko kommer stor belønning. Erfaringene jeg får i å forfølge drømmen min, vil gjøre alt verdt det.

Det som er «sant» vil alltid holde ut

«Hvis det man finner er rent stoff, vil det aldri ødelegges. Og man kan alltid komme tilbake. Hvis det du hadde funnet, var bare et øyeblikk av lys, som en stjernes eksplosjon, fant du ingenting når du kom tilbake. «

Sannheten kan ikke bli tilslørt av røyk og speil – det vil alltid stå fast. Når jeg søker etter «riktig» avgjørelse, vil det være den som tåler tidstester og å bli gransket.

Bryte kjedsomheten

«Når hver dag er den samme som den neste, er det fordi folk ikke klarer å gjenkjenne de gode tingene som skjer i deres liv hver dag som solen står opp.»

Takknemlighet er praksis for å finne det gode i hver dag. Livet kan lett bli stagnerende, verdslig og monotont, men det endres avhengig av hva jeg velger å se. Det er alltid en «silverlining», om jeg ser etter den.

Omfavne dagen i dag

«Fordi jeg ikke bor i enten min fortid eller min fremtid. Jeg er bare interessert i nåtiden. Hvis du alltid kan konsentrere deg om nåtiden, blir du en lykkelig mann. «

Det er ikke noen vits å leve i fortiden, og la den definere meg, heller ikke gå meg vill og være engstelig for fremtiden. Men i øyeblikket er jeg innenfor mulighetsområdet – hvordan  jeg engasjerer meg i    øyeblikk, vil styre livet mitt.

Suksessen min  har en krusningseffekt

«Det er det alkymister gjør. De viser at når vi streber etter å bli bedre enn vi er, blir alt rundt oss også bedre. «

Vekst, forandring og evolusjon er vevet inn i virkeligheten. Å bli en bedre versjon av meg selv, skaper en krusningseffekt som sprer seg til alt rundt meg: livsstilen,  familien, vennene og samfunnet rundt meg.

Ta avgjørelsen

«Når noen tar en beslutning, dykker han virkelig inn i en sterk strøm som vil bære ham til steder han aldri har drømt om da han først tok avgjørelsen.»

Det er lett å bli overveldet av ukjente og  detaljer om drømmene mine. Handlinger vil strømme ut av å ha tillit til beslutningen jeg har foretatt. Å sitte på gjerdet får meg ingen steder.

Være urealistisk

«Jeg ser verden slik jeg vil at den skal sees, ikke hvordan den egentlig er.»

Noen av de største oppfinnelsene ville ikke ha skjedd hvis folk valgte å godta verden som den er. Store prestasjoner og innovasjoner begynner med en tankegang som ignorerer det umulige.

Fortsette med å reise meg opp igjen

«Livets hemmelighet er imidlertid å falle syv ganger og å stå opp åtte ganger.»

Fordi den åttende kunne være mitt gjennombrudd. Noen av de største romanene i historien ble publisert etter å ha mottatt hundrevis av avslag. Heldigvis ga forfatterne aldri opp.

Fokusere på min egen reise

«Hvis noen ikke er hva andre vil at de skal være, blir de andre sinte. Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes egen. «

Det er lett å bli påvirket av andre, men jeg vil ha det dårlig om jeg ender med å leve andres liv. Det er ikke noe galt med å ta i mot råd og lære fra andre, men det er viktig å sørge for at det stemmer overens med mine egne ønsker og lidenskaper.

 Alltid ta affære

«Det er bare en måte å lære. Det er gjennom handling. «

Jeg kan studere, lese og høre til jeg blir blå i ansiktet, men hele erfaringen kommer når jeg tar handling. Det betyr at når jeg er ferdig med å sikte, trekker jeg på avtrekkeren.

Men uansett hva det gjelder  lytter jeg til hjertet mitt.

«Lytt til hjertet ditt. Det vet alle ting, fordi det kom fra verdens sjel, og det kommer en dag tilbake dit.»

Det er ikke bare Coelho som har skrevet om  dette temaet. Jeg tar med litt av dette nedenfor om du vil lese mer.

Joseph Campbell,  vitenskapsmann og forfatter til «Mytens Kraft» skapte uttrykket «Follow your Bliss»,  som tilsvarer Coelhos «Personal Legend».

Alan Cohen, en terapeut som bor i Hawaii,  har skapt et system med å hjelpe oss til å gjenoppdage vårt «bliss»:

Fortell deg selv sannheten: Tegn to kolonner på et ark og i venstre kolonne skriv ned hva du gjerne vil gjøre. Deretter skriver du ned på den andre siden alt du gjør uten entusiasme. Skriv som om ingen noen gang skulle lese hva som er der, ikke sensurer eller døm svarene dine.

«Det er muligheten for å få en drøm til virkelighet som gjør livet interessant.»

Start sakte, men start:  Se etter noe som passer ditt budsjett; kjøp boken du har lyst til å kjøpe. Vær sjenerøs med deg selv, og du vil se at selv disse små trinnene får deg til å føle deg mer levende.

Stopp sakte, men stopp: Noe bruker hele din energi. Trenger du virkelig å gå på møtet? Trenger du å hjelpe  de som ikke vil bli hjulpet? Når du slutter å gjøre det du ikke er interessert i, vil du innse at du stiller flere krav til deg selv enn andre spurte deg om.

Oppdag dine små talenter: Hva forteller vennene dine at du gjør bra?   Disse små talentene er skjulte meldinger om dine store okkulte talenter.

 Begynn å velge: Hvis noe gir deg nytelse, ikke nøl. Hvis du er i tvil, lukk øynene dine, forestill deg at du har tatt beslutning A og se alt den vil gi deg. Gjør det samme med beslutning B. Beslutningen som gjør at du føler deg mer knyttet til livet, er den rette – selv om den ikke er enklest.

Følg din intuisjon: Det mest interessante arbeidet er det der du lar deg selv være kreativ. Einstein sa: «Jeg nådde ikke min forståelse av universet ved hjelp av bare matematikk.» Descartes, logikkens far, utviklet sin metode basert på en drøm han hadde.

«Når vi streber etter å bli bedre enn vi er, blir alt rundt oss også bedre.»

Ikke vær redd for å forandre deg: Hvis du legger en beslutning til side, og det plager deg, tenk igjen på det du valgte. Ikke kjemp mot det som gir deg glede.

Lær hvordan du hviler: En dag i uken uten å tenke på arbeid, kan det underbevisste hjelpe deg, og mange problemer (men ikke alle) løses uten en grunn.

La livet vise deg en lykkeligere sti: Hvis du sliter for mye for noe, uten at noen resultater oppstår, vær mer fleksibel og følg stiene som livet tilbyr. Dette betyr ikke å gi opp kampen, være lat eller etterlate det  i andres hender – det betyr å forstå at arbeid med kjærlighet bringer styrke, aldri fortvilelse.

 Les tegnene: Det  er et individuelt språk som er knyttet til intuisjonen som vises seg i de rette øyeblikkene. Selv om skiltene peker i motsatt retning fra det du planla, følg dem. Noen ganger kan det gå feil, men dette er den beste måten å lære dette nye språket på.

«Aldri slutt å drømme og følge tegnene.»

Endelig ikke vær redd for å ta en risiko! Mennene som har forandret verden, har satt ut på  sine reiser gjennom handling er av tro. Tro på dine drømers kraft. Gud er rettferdig, Han vil  ikke sette etønske i ditt hjerte  som ikke kan gå i oppfyllelse.

PS:
Alle sitatene er hentet fra «Alkymisten» av Coelho.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å utsette …

 

«Hvis en mann en gang involverer seg i mord, kommer han veldig snart til å tenke lite om å rane, og fra raning kommer han neste gang til drikking og bryte helligdagen, og fra det til uhøflighet og utsettelse.»

Thomas DeQuincey

Hva er å utsette eller prokrastinering som det heter på fint.

Det er å unngå å gjøre en oppgave som må gjøres,  eller å utsette til i morgen hva som kan gjøres i dag.

Å utsettelse ikke bare påvirker det jeg gjør, men involverer også ofte følelser som skyld, utilstrekkelighet, selv avsky, stress og depresjon.

Noen ganger prøver jeg å skjule unngåelsen ved å være veldig opptatt med å gjøre noe som kan være interessant, og til og med nyttig, men ikke bidrar til det jeg egentlig skulle ha gjort. Av og til gjør jeg noe som jeg vanligvis hater, heller enn å gjøre det jeg burde ha gjort.

«Jeg har aldri utsatt til i morgen hva jeg kan muligens gjøre. dagen etter»

Oscar Wilde

Alle mennesker utsetter noen ganger, men 20 prosent  av oss unngår stadig vanskelige eller rutinepregede oppgaver og ser bevisst etter distraksjoner som, dessverre, er lett tilgjengelige. Å utsette gjenspeiler i stor grad vår langvarige kamp for å oppnå selvkontroll, så vel som vår manglende evne til å forutsi hvordan vi vil føle oss i morgen, eller neste dag.

Mange som utsette sier at de yter bedre under press, men oftere enn ikke er det deres måte å rettferdiggjøre at de utsetter å gjøre noe som burde vært gjort.

Den lyse siden! Det er mulig å overvinne å utsette, men det krever innsats.

Hvorfor utsetter vi?

  • Dårlig tidsledelse, ofte forbundet med en forvrengt oppfatning av tiden som er tilgjengelig.
  • En manglende evne til å prioritere.
  • Overbelastning av oppgaver på et bestemt tidspunk.
  • Angst for oppgaven, tiden brukes til å bekymre oss snarere enn å gjøre noe.
  • Konsentrasjonsvansker.
  • Ikke vite hva som kreves.
  • Følelse oss overveldet av oppgaven ( e ).
  • Bekymring for å feile eller ikke møte våre egne standarder.
  • Frykt for suksess og dens mulige konsekvenser.
  • Perfeksjonisme, ofte forbundet med urealistiske standarder.
  • Negative følelser,f.eks «Jeg er dum «, » ingenting går greit for meg».
  • Alt eller ingenting tenkning, hvor tilbakeslag er sett på som en total katastrofe.
  • Blitt lei av oppgaven.
  • Aldri har lært hvordan vi skal arbeide eller sortere ut problemer, verken på skolen eller hjemme.
  • Unngår det som er mislikt eller vanskelig.

Hvordan overvinne jeg en slike vane med å utsette?

Å overvinne å utsette innebærer både bedre organisering og tidsledelse, samt en klarere forståelse av hva den personlige eller følelsesmessige betydningen min  er for å utsette.

«Du kan ikke unnslippe ansvaret for i morgen ved å unndra deg det i dag.»

Abraham Lincoln

Ferdigheter kan læres og forbedres med praksis. Selv om det er noen nyttige tips som kan hjelpe meg med å bli bedre og ikke utsette, er det først og fremst et spørsmål om å finne måter å jobbe på som passer meg, heller enn å prøve å følge andres modeller.

Andre kan  kan gi meg råd og veilede meg for å hjelpe meg til å forstå og endre personlige eller følelsesmessige grunner til at jeg utsetter.

Når jeg har prøvd å bygge selvdisiplin og jeg likevel fortsatt utsetter, kanskje trenger jeg å gjøre noe annerledes. En ny tilnærming :

Den er å sjekke humøret.

Ofte utsetter vi for å forsøke å unngå angst eller bekymring ved en vanskelig oppgave. Vi finner frem til aktiviteter som kan gi oss bedre humør, slik som å sjekke Facebook eller gå  en tur. Men mønsteret, som forskerne kaller » å gi etter for å kjenne oss bra,» gjør at vi  føler oss verre senere, når vi må ta konsekvensene av ikke å ha fulgt tidsfrister eller  har utført en forhastet, siste liten innsats.

«Gud har lovet tilgivelse til din omvendelse, men han har ikke lovet i morgen til din utsettelsel.»

Augustin av Hippo

I økende grad er psykologer og tidsplanleggings konsulenter mer fokusert på en ny strategi : Å hjelpe oss som utsetter til å se hvordan forsøk på humø forbedring saboterer arbeidet vårt. De lærer oss i stedet å regulere  følelsene våre på mer produktive måter.

«Hvis du gjør opprør mot følelsen av å måtte jobbe, prøv å projisere deg selv inn i fremtiden. Tenk deg de gode følelsene du vil ha hvis du slutter å utsette og fullfører et prosjekt ( eller de dårlige følelsene du vil ha hvis du ikke er ferdig ).»

Kyle T. Webster

Den nye tilnærmingen er basert på flere studier de siste to årene. De viser at negative følelser kan avspore forsøk på selvkontroll. Den nye metoden fyller et tomrom blant de ulike metodene vi styrer livene våre på. Disse metodene betoner atferdsendringer, som for eksempel å beslutte å gjøre noe annerledes eller gjøre øvelser for å bygge viljestyrke.

«Hvis du føler mye frykt for en oppgave særlig på gjøre listen, begynn med noe annet, gjerne oppgaven du føler du har mest lyst til å gjøre. Erfaringen du får, vil hjelpe deg til å starte den tøffeste oppgaven senere.»

Kyle T. Webster

«Følelser er i kjernen,» sier Ms. Chodos. Bare å vite det gir meg litt av en kamp, for å si: «Greit, jeg føler ubehag, men jeg kommer til å føle mer ubehag senere hvis jobben er ugjort.» Innsikten har hjulpet meg med å vaske bilen min oftere», sier hun.  »Det er lenge siden bilen min var så ille at jeg fikk panikk ved tanken på at noen kan se den innvendig.»

Forskere har kommet opp med mange strategier for å hjelpe oss når vi utsetter fordi vi trenger å endre humøret vårt til vår fordel. Noen er prøvd og er sanne klassikere : Dr. Pychyl råd er å: «Bare komme i gang og gjøre terskelen for å komme i gang ganske lav.» Det er så klart  lettere å komme i gang når vi forstår hvordan humør forbedring fungerer.  Han legger til: «En ekte stemnings øker kommer fra å gjøre det vi har tenkt å gjøre, det som er viktig for oss.»

«Hvis du føler deg skremt av mulige feil, bare kom i gang. Fortell deg selv at du ikke trenger å gjøre hele prosjektet alene. Bare gjør de første  to trinnene på det.»

Kyle T. Webster

Hans råd er også å praktisere »tidsreiser.»  Det er å projisere oss inn i fremtiden for å forestille oss de gode følelsene vi vil ha etter å ha endt en oppgave eller de dårlige følelsene vi vil ha hvis vi ikke gjør det. «Når vi utsetter har vi en tendens til å bli så fulle av angst og bekymringer at vi ikke klarer å tenke på fremtiden», sier Dr. Fuschia Sirois.

Ofte blir vi lei oss og straffer oss selv når vi utsetter noe, og vi gjentar negative tanker som: »Hvorfor kan ikke jeg gjøre hva jeg bør gjøre?» eller,  »Jeg burde være mer ansvarlig,» sier Dr.Gordon Flett. «Den negative interne dialogen reflekterer bekymringer og tvil om en selv,» sier han.

Hvis du føler deg skyldig i å utsette, slutt å plag deg selv. Bytt ut negative tanker med noe mer positivt.

Kyle T. Webster

En stemningsendringsstrategi  med å tilgi seg selv, er rettet mot å avskaffe  skyldfølelsen og selvbebreidelsene.

«Å tillate seg selv å gjøre oppgaven i etapper», sier han, er «en seier»

«Utsett aldri til i morgen, det du kan gjøre i dag.»

Thomas Jefferson

Her er noen forslag som kan lette beslutningen om å slutte å utsette:

  • Aksepter at det ikke finnes noen tryllestav: Jeg er nødt til å gjøre oppgaven.
  • Ordene som jeg bruker til meg selv når jeg tenker på eller snakker om oppgaven har følelser knyttet til seg som farger min forventning og opplevelse av arbeidet. Når jeg endre ordene «må» og «kan ikke» til  » velger å» og «velger å ikke»  Det kan gjøre en stor forskjell i min bevissthet. Det vil ikke alltid være sant, men det vil trolig være mer ærlig mesteparten av tiden.
  • Ta hensyn til hva slags person jeg er, mine verdier og mine forventninger. Jeg vurderer om disse «passer» med måten jeg prøver å takle oppgaven på. Trenger jeg en ny tilnærming som vil gjøre meg mer komfortabel? Arbeidsmåten variere fra én person til en annen. Det samme gjør de ønskede resultatene.
  • Jeg anerkjenner selvødeleggende atferd og tilhørende tenkning. Jeg prøver å finne ut hvorfor jeg utsetter : Hva får jeg ut av det ? Jeg finne ut hvordan jeg kan overvinne en slik oppførsel. Jeg kan velge å sortere det ut selv, bruke en selvhjelpsbok,  eller snakke med en  aktuell person, som en veileder, leder, kollega eller en rådgiver.
  • Jeg identifiserer mål og tar realistiske avgjørelser om hvordan jeg gjør oppgavene, og prioriterer.
  • Jeg kontrollerer at jeg har riktig utstyr, informasjon osv. for å hjelpe meg i å takle oppgaven. Tid brukt til forberedelser og planlegging er viktig, men ikke i den grad at det virkelige arbeidet ikke blir gjort. Jeg setter en frist for planleggingsstadiet ( ene ). Planlegger en ( liten) del og deretter arbeider jeg på det.
  • Mens å tilbringe tid på planlegging er svært nyttig, er det like viktig å ikke planlegge for detaljert.  Jeg har uplanlagt tid og rom for å gi rom for det som tar lengre tid enn forventet og for at jeg skal ha ekstra tid for avslapping når alt går greit.
  • Jeg bryter ned oppgavene i håndterbare biter gjennom å sette opp milepæler.
  • Jeg øker min motivasjon. Dveler ved sterke sider på oppgaver som jeg har oppnådd og føler meg trygg på, for å minne meg på at jeg kan lykkes.
  • Gir meg selv belønning når jeg oppnår noe.
  • Når jeg blir sittende fast, i stedet for bare å stoppe arbeidet, kan jeg prøve en annen strategi. Jeg skriver ned uplanlagte og ustrukturerte notater og ideer. Eller det begynner jeg på en annen del av oppgaven. Jeg tar den som er minst krevende i tankevirksomhet eller kreativitet.
  • Ganske ofte er å utsette koblet til engstelse om kvaliteten på det arbeidet jeg håper ( eller frykter ) å produsere. Til tider som dette, er det verdt å huske på at det er bedre å produsere noe snarere enn ingenting.

Alle kan gjøre mye arbeid, forutsatt at det ikke er det arbeidet han skal gjøre på det tidspunktet.»

Robert Benchley

Etter å ha satt meg inn i problematikken med å utsette, ser jeg tydelig et mønster i min utsettelse. Jeg utsetter det jeg ikke liker. Som oftest er det husarbeid eller å rydde bort unødvendige ubenyttede gjenstander og klær. I tillegg utsetter jeg kjedelig rutinearbeid. For ikke å snakke om det å begynne å slanke meg.

Selvsagt handler det om viljestyrke og prioritering. Jeg ser at det også handler om min angst for å gå glipp av noe som jeg opplever er viktigere.  Tenk om jeg ikke fikk lest den boken, eller skrevet den bloggen eller sett den soloppgangen!!!

Jeg vet at klarer jeg å jobbe rundt følelsene mine og innstillingen til alt dette som betoner seg så kjedelig, ville jeg få gjort oppgavene raskt og kjenne meg enda bedre, og i stand til å utføre alt jeg liker etterpå. Det er langt bedre enn alltid å gå rundt med dårlig samvittighet for alt jeg vet jeg burde ha gjort.

Men først må jeg være villig til å tenke annerledes, og det vet jeg ikke om jeg er  …. enda!

Så derfor haster jeg av sted for å nyte soloppgangen over …..

Kanskje du også har utsatt noe og vi møtes der …….

Det er så klart et bevisst valg om å utsette en rekke andre ting.

«Tid du nyter å kaste bort, er ikke bortkastet tid.»
Marthe Troly-Curtin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Når alt er annerledes

«Så, jeg elsker deg, fordi hele universet konspirerte for å hjelpe meg til å finne deg.»
Paulo Coehlo

Greit nok at jeg har funnet deg, men du vil ikke bli funnet. I alle fall sier du det til deg selv. En gang i fremtiden når alt ligger til rette, sier du og trekker deg tilbake inn bak lukkede dører. Du utsetter og utsetter.  Ja, du rett og slett vegrer deg for å komme til syne, ikke bare for meg, men for alle andre også.

Lengselen har du fortsatt og håpet om at en dag, når alt er annerledes …..

Du som brukte å ha både pågangsmot, opptimisme og livsglede har glemt  alt dette. I stedet har du mistet livsgnisten og troen på at det finnes noe godt i vente for deg. Livet har gitt deg bare slag i trynet i flere år nå og du tenker at nok er nok.

Resignasjon er ordet som kommer meg i hu når jeg tenker på deg.

Dessverre er du ikke villig til å se hvor vakker du er, hvor  mye du fortsatt har å gi.  Du ser heller ikke hvor savnet du er. Hvordan kan du det når du har stengt verden ute og satt livet ditt på vent.

Noen ganger tenker jeg at du trenger en riktig orkan som kan ruske opp i  tilværelsen din. Du er blitt satt og  redd for  …. ja hva … det vet ikke jeg, men du vet ….

Du utsetter og utsetter alt du innerst inne vet at du  burde gjøre. Lysten er der, men apatien og oppgittheten styrer deg, i alle fall inntil  i dag.

Det du trenger er en motsats til alt du utsetter. Så hva er det motsatt av å utsette?

Jeg har funnet frem til en rekke ord som kan dekke, i alle fall noe av  det motsatte av å utsette. Hør bare:

Handling, pågangsmot, fokus, motivasjon, initiativ, inspirert handling, forventning, overbevisende hensikt, akselerasjon, initiativ, aggressivitet, oppfinnsomhet, mot, vilje, guts, finne mening og glede, fellesskap, proaktivitet, momentum, gjennomføringsevne, gå gjennom motgang, ambisjon, kjærlighet, vite og akseptere at du er elsket, følge hjertet.

 Er det ikke spennende og utfordrende ord? For meg skaper de optimisme og en form for magi.

Jeg har en bønn til deg i dag. Jeg ber deg av hele mitt hjerte at du smaker på ordene. Tenk over hva som kan få deg til å  leve ut disse ordene. Hva er det som kan få deg til å kjenne deg levende igjen? Hva er det som kan få hjertet ditt til å åpne seg og omfavne livet? Hva er det som antenner deg, som finner lidenskapen din og lar den utfolde seg i deg og rundt deg?

Det er bare du som kan gi svarene som er rett for deg. Andre, deriblant jeg  kan bare peke på veien og  vise deg retning mens vi heier deg frem. Uansett, er det bare du som vet hva som kjennes rett for deg og som  kan gjøre slutt på at du utsetter livet ditt lenger. Bare du vet hvilken retning som er den riktige for deg å gå  for å  kjenne livsgnisten fylle deg igjen.

Lov meg å smake på ordene jeg har listet opp for deg og kjenn hvilke ord som gir gjennklang i ditt indre.

«Det hjelper ikke stort» sier du. «Jeg trenger ikke noe. Det er bra slik det er. Det finnes ikke noe magisk liv for meg. Jeg må nøye meg med det som er.»

Dersom du ikke vil eller tør ta i mot innvitasjonen fra livet, har jeg et dårlig utgangspunkt for å lykkes med å overtale deg.

«Til tider går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver av oss har grunn til å tenke med dyp takknemlighet på de som har tent flammen på nytt i oss.»
Albert Schweitzer

Det er derfor jeg vil fokusere på  psykologien  i hvordan  vi som  mennesker tar beslutninger, og hvordan jeg kan påvirke at du tar  beslutningen som du  ikke hadde tenkt å ta, nemlig  det å  åpne opp for livets magiske virkelig. Jeg vil så gjerne vise deg hvor mye du går glipp av ved å bli der du er.

«Noen ganger, når du ikke har gnist,  må noen på trenerbenken skape noe.»
Pete Rose

Det er derfor jeg har listet opp alle orden som er det motsatte av å utsette. Jeg vet at du har både evner og innsikt til å resonnere deg frem til hva de betyr for deg og ditt liv.

Det hjelper ikke meg å være skråsikker på hva som er riktig for deg. Argumenten mine vil falle til jorden. Hvorfor? Fordi beslutningstaking ikke er logisk, det er emosjonelt, i henhold til de nyeste funnene i nevrovitenskapen.

På beslutningsstedet er følelser veldig viktige for å velge. Faktisk, selv med det vi tror er logiske beslutninger, er selve valget uten tvil alltid basert på følelser.

 Jeg kan ikke  forteller deg hva du skal tenke eller hva som er best for deg.  Men jeg kan hjelper deg med å oppdage for deg selv hva som føles riktig, og best og mest fordelaktig for deg. Din endelige beslutning er basert på egeninteresse. Den er emosjonell. Jeg vil ha dette. Dette er bra for meg og mitt liv.

 Jeg vil så gjerne at du åpne deg opp og forteller om det du strever med, problemene dine, smerten og de uoppnådde målene dine. Når du klarer å sette ord på det, vil det også bli lettere for deg å finne svaret som kjennes riktig for deg. Det vil helt sikkert ikke være basert på logikk og fakta, men  på det som dypest sett i deg, gir gjensvar når du kjenner etter.

Med andre ord handler det om å stole på instinktene dine.

Det er som Henry Brighton sier:

 «Hele ideen om å bruke logikk til å ta avgjørelser er for meg ganske merkelig, gitt at vi lever i en verden med høy usikkerhet. Det er under slike usikre forhold at logikk  ikke er den rette rammen å ta beslutninger i .”

I tillegg trenger du å stole på magefølelsen din.

«Ikke snakk deg selv inn i å bli forelsket i noen. Enten, er du  forelsket, eller du er det ikke. Sann kjærlighet er ikke et valg. Det er noe du vet i hjertet ditt når all skyld, tvil og frykt blir fjernet.
Tro krever at du følger kraften i en hvisken. »
Shannon L. Alder

Du trenger også å ta varme, følelsesmessige beslutninger

 Du kan bare velge hvilken kurs du skal ta hvis du vet hva som vil gjøre deg lykkelig.

«Du kan veldig godt vite at verden kommer til å ende i morgen, men hvis du ikke har lyst til å leve eller gjøre noe, så bør du ikke bry deg om det. Fakta i seg selv sier deg ikke noe. Det er bare paret med preferanser, ønsker Det som gir deg lyst eller smerte, er det som kan lede din oppførsel. Selv om du kjente fakta perfekt, forteller det fortsatt ikke noe om hva du bør gjøre.»
Mercier

Selv om følelsene dine kan inneholde rasjonelle tanker, er det anledninger hvor overdreven rasjonell tenkning vil være svært lite hensiktsmessig. Som når du skal velge en partner. Det hjelper lite å lytte til andres velmente råd. Du må følge hjertet ditt.

Og selv når følelsene dine trosser fakta, kan det være en god ide å følge følelsene. Tross alt kan verden være et helt forferdelig sted, og fra et strengt logisk perspektiv er optimisme noe irrasjonelt. Men optimisme er fortsatt nyttig.

«Det kan være fordelaktig å ikke løpe rundt i verden og være deprimert hele tiden.»
Gigerenzer

Det samme gjelder for mot. Modige handlinger og tro forsøker ofte å overvinne store og tilsynelatende uoverstigelige utfordringer.  Det ville ikke kreve mye mot hvis det var lett å gjøre.  Motet kan være irrasjonelt eller arrogant, men uten mot vil ikke noe  nytt skje og alt ville forbli som det alltid har vært. Så derfor finn frem motet ditt og gjør noe …

Husk også at avgjørelser tas ikke isolert fra omverdenen. Du trenger å lytte til andre.

Det er god fornuft  i  når instinktene  dine oppfordrer deg  til å komme til samme konklusjon som de rundt deg. Det er ikke en regel som er absolutt, men ta den med i vurderingen din når du skal velge retning.

«Å stole på vårt samfunn av kunnskap er helt kritisk for å fungere. Vi kan ikke gjøre noe alene.  Etter hvert som verden blir mer kompleks, er det i økende grad tilfelle at ingen enkeltpersoner er en mester i alle deler av livet.»
Philip Fernbach, kognitiv forsker ved University of Colorado.

Tross alt, å nekte å stole på andres begrunnelse, og ikke vurdere hvordan det du sier vil bli mottatt, vil trolig etterlate deg  isolert og  ikke i stand til å få mye gjort. Kanskje det nettopp er det som skjer med deg og er grunnen til at du er så alene.

Så derfor tenk over ordene jeg listet opp til deg. Vurder dem. Hva sier hjertet ditt? Kanskje du  finner frem til andre ord som er bedre for deg, som får deg til å  slutte å utsette? Uansett hva du gjør, gjør noe. Ikke fortsett med å utsette det du vet at hjertet ditt vil at du skal gjøre.

 «Livet er for kort til å bli satt på vent!»

Men uansett hvilket ord du finner som er viktige for deg, vet jeg med sikkerhet at:

Du trenger å følge hjertet ditt.

Jeg forstår at det kan være vanskelig for deg å følge hjertet. Du er vanligvis ganske logisk og rasjonell. Likevel vet jeg at du også kan handle ganske irrasjonelt og med følelsene dine. Du kan bare innrømme det. Jeg vet det. Med andre ord:

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men bare å søke og finne alle barrierer i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi

Jeg pleide å tro at kjærligheten var den mektigste kraften  som finnes, men det jeg ikke hadde forstått, er at den ikke bare er en kraft. Kjærlighet er alt som er og det er viktig at du forstår det. Uten å forstå det, vil det være vanskelig for deg å gripe mulighetene som gis deg og slutte med å sette livet ditt på vent. For kjærlighet er katalysatoren for det livet du drømmer om å ha. Det du ikke tror at du kan ha.

Kjærlighet kan uttrykkes på mange måter, den er formløs, ubegrenset og du kan ikke  gi en enkel  definisjon fordi å definere den betyr å definere uendelighet og uendelighet kan aldri defineres.

Kjærligheten må alltid  først og fremst være rettet innover mot deg selv. Kansje det er her du sliter mest fordi du finner det vanskelig å elske deg selv. 

«Som over, så under, som inni , så utenfor, som universet, så sjelen …»
Hermes Trismegistus 

Med andre ord er den indre virkeligheten, også kjent som bevissthet, en direkte refleksjon av den ytre virkeligheten. Ytre virkelighet er et speil av din indre virkelighet, det er en symmetrisk linje.

Og derfor kan kjærlighet ikke eksistere utad om den ikke eksisterer innad. Det vil være umulig for deg å fullstendig, betingelsesløst uttrykke   kjærlighet til et annet menneske før ditt indre er fylt med egenkjærlighet.

Det betyr at du godtar hvem du er i dette øyeblikket, uten intensjoner om å forandre deg på noen måte eller form.

Full aksept  av deg selv betyr å forstå hvordan du tenker, hvordan du føler,  og fullt ut aksepterer det. Dette betyr også de «negative eller dårlige» tankene du har. Og når du ser at du fordømmer deg selv  eller straffer deg selv, ikke ignorere det, aksepter at det for øyeblikket er slik du føler deg.

Snarere enn å fordømme deg selv,  vær oppmerksom på det du føler og bare opplev det med et nøytralt sinn. Det rene nærværet som oppstår, vil være kjærlighet.

 Kjærlighet har ikke et sett av regler. Husk at den er uendelig og i uendelighet er det ingen regler. Akkurat som du gir deg selv tillatelsen til å akseptere deg selv ubetinget i dette øyeblikk, kan du også gi samme kjærlighet til de du kommer i kontakt med.

Vi har alle forskjellige tanker, ulike nivåer av tenkning og ulike dimensjoner av bevissthet. Det jeg prøver å si deg er at alle behandler informasjon forskjellig, men kjærligheten er konstant uansett hva du eller jeg gjør eller tenker.

 Noen ganger i kjærlighet er mindre mer. Ikke mindre kjærlighet, men i form av å gi den du elsker vinger. Med det mener jeg gi plass – rom og frihet for den du elsker til å  være seg selv. Det betyr, også at du ser den du elsker som han/ hun er på et hvilket som helst tidspunkt og du elsker uten betingelser.

Humor er en måte å  ikke ta livet for alvorlig. En av de beste måtene du kan vise noen at det faktisk er mer til livet enn stress og bekymring, er å vise dem en lysere side. Latter og smil er en fin måte å frigjøre endorfiner, som i alminnelige termer er kjemikaliene i kroppen som forårsaker stress. Humor er en av dine sterkeste sider, så bruk den ofte!

Livet er ikke ment å bli tatt så alvorlig  at du lider og konstant er  bekymret. Vær som et barn og le  hele veien på vei til et kjærlighetsfylt liv. Er det ikke magisk!

Glede skjer når du fullt ut forstår at det bare er en bærbar måte i dette livet, og det er din indre virkelighet. Glede er når du ikke ser på verden utenfor deg for frihet og for lykke. Det er din indre glede som er den eneste signifikante virkeligheten. Når du opplever en slik glede og fred, vil du  heller ikke ha problemer med  å  leve det livet du ønsker deg. Da trenger du aldri mer sette  livet ditt på vent.

«Jeg har drømt mye. Jeg er sliten nå fra å drømme, men ikke lei av å drømme. Ingen blir lei av å drømme, fordi å drømmer er å glemme, og å glemme tynger oss ikke, det er en drømmeløs søvn der vi forblir våkne. I drømmer har jeg oppnådd alt. «
Fernando Pessoa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg enda en gang

 

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne

Har fått det for meg at jeg skal dele enda en blogg jeg skrev for en tid tilbake som er til deg. Merkelig egentlig, men intuisjonen sier meg at jeg skal, så da gjør jeg det.

Her kommer bloggen:

I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

Det er som da jeg undret meg over hvordan turen min hjem ville arte seg etter et besøk hos en venninne på Vestlandet. Jeg fikk et  bilde for mitt indre øye.  Det ga et rolig inntrykk og jeg slo meg til ro med at alt ville gå greit.

Det gjorde det.

Jeg valgte den korteste veien, og lot være å kjøre kystveien som jeg egentlig hadde tenkt. Faktisk var jeg inne på tanken om å snu, og kjøre langs kysten til tross for at jeg hadde passert veikrysset der jeg  da skulle ha svingt av. Men så så jeg det samme landskapet som på bildet jeg fikk dagen før. Om jeg hadde kjørt kystveien ville jeg ikke ha sett det. Jeg stoppet, nøt utsikten og takket for at jeg hadde blitt vist hvilken vei som var best.

Vel hjemme var jeg glad for at jeg ikke hadde kjørt den lengste veien. Jeg var skikkelig sliten og ukonsentrert, selv etter å ha kjørt den veien som var kortest. Tror ikke jeg ville ha orket noe mer kjøring den dagen. Igjen takket jeg for å ha blitt vist  veien som var best for meg. Er det ikke fantastisk hvordan vi blir ledet på de mest forunderlige måter?

«Ingen port er bredere enn selvfrelsen.
Ingen er trangere enn selverkjennelsen.»
Peter Halldorf

Å be om råd og selverkjennelse går hånd i hånd. Det betyr at jeg må være ærlig. Hva er det som  opptar meg? Hvor er tankene mine? Hvilke fordommer har jeg? Er jeg sint på høyere makter? På meg selv? På noen andre? Hvilke spørsmål har jeg? Er det noe jeg ikke tør å snakke og be om?

Jeg blir mer og mer klar over at jeg er elsket. Elsket av en kraft som ser alt jeg er, alt jeg kunne vært, og alt jeg ikke er. Det samme vil du forstå og oppdage. Kanskje ikke akkurat i dag, men ….snart.

I åndelig forstand er det ingen avstand mellom oss, selv om du er langt borte. En tanke når deg like raskt som om du var rett ved siden av meg. Tanken bærer ropet fra hjertet rent og umiddelbart over store avstander. Den blir båret fra mitt til ditt hjerte på en stjernebro. En stjernebro som  på himmelen blir til et morgengry malt gjennom et magisk, vakker, fargesprakende lys.  Tenk deg at himmelen er  pakket godt rundt oss og holder oss tett inntil seg, mens solens varme stråler tiner isen rundt hjertene våre.

«Bare når vi erkjenner vår tilknytning til naturen kan reell endring begynne.»

Thich Nhat Hanh

Jeg opplever en følelse av dyp beundring og kjærlighet når jeg ser hvor harmonisk, elegant og vakkert det er i naturen. En enkel gren med epeblomster, et sneglehus, en vakker og spesielt utformet stein,  eller vingene til en sommerfugl vitner om naturens  utrolige kreativitet.

Når jeg virkelig ser og forstår naturen, fødes kjærligheten i hjertet mitt. Jeg føler meg  tilkoblet. Det er hva kjærlighet handler om,  å være ett, å kunne samhandle og nyte.

Jeg vet at du føler deg isolert og ensom. Du arbeider for hardt, er for opptatt, er rastløs og distrahert, og mister deg selv i bekymring og konflikter med dine nærmeste. Men naturen er alltid der, gir alt du trenger,  livgivende frø og næring, forfriskende elver og bekker, vakre skoger, majestetiske snødekte fjelltopper, gledefylt fuglesang ved daggry og mye, mye mer.

Den holder deg tett inntil hjertet sitt.

Jeg tar det jeg så om situasjonen din alvorlig. Jeg vet at det har betydning og jeg vil så gjerne gi deg noen lindrende ord som kan hjelpe deg i situasjonen du er oppe i.

Jeg tror at en  sterk tilknytning til et annet menneske  har avdekket uløste emosjonelle sider i deg. Et sterkt lys skinner på de mørke stedene inne i deg akkurat nå. Dette lyset kan fremme  og gi grobunn til den  sjelelige utviklingen din om du velger å bruke det som en oppvekker. Tiknytningen har lenge vært en giftig forbindelse maskert som noe positivt. Den har etterlatt deg på en destruktiv slagmark med liten mulighet for utvikling og gitt deg mange problemer. Er det ikke slik det er, eller ….?

Du trenger å gå der hvor du kan vokse …

Du har kledd deg i rustning fordi du er redd for hjertet ditt, du er redd for å styrke det feminine i deg, du er redd for å overgi ditt egoskjold til noe dypere, sannere, mer dyptfølt. Det du ikke vet er at det mannlige og feminine er uløselig knyttet sammen, så knyttet sammen at når du benekter noe av dette så fengsler og rakker du ned på din egen bevissthet.

Det er tid for et nytt paradigme i livet ditt, et som ærer visdommen av både det feminine og det maskuline, et som feirer en modig vilje til å forbli mottakelig for å skape gode kjærlige relasjoner og medfølelse med andre.

«Gjenskap livet ditt, alltid, alltid. Fjern steinene, plant rosebusker og lag søtsaker. Begynn på nytt.»
Cora Coraline

Du har alltid et valg og nye muligheter. Det er alltid en dør du kan åpne. Nye muligheter finnes …. alltid. Åpne deg opp. Gå videre. Lukk igjen. Jeg tror at du trenger en liten vekker på at du alltid har muligheten til å åpne en dør, lukke en annen. Og gå videre. Uansett hva, så har du et valg. Og det tror jeg at du har glemt akkurat nå. Det er du som har valget og som må ta ansvaret ut fra det livet du lever. Du kunne ønsket deg et annet sted kanskje, at alt var annerledes. Valgene må uansett tas fra det stedet du er på nå.

Jeg vet at du har hengt deg opp i de stengte dørene. Det som ikke fungerer, det som ikke går som du har tenkt og trodd. Og da ser du ikke de dørene som åpner seg og gir nye muligheter. Noen ganger trenger du hjelp fra andre til å se mulighetene som faktisk er der. Jeg vet at de finnes og at du kjenner mennesker som mer enn noe annet vil støtte og hjelpe deg om du strekker ut en hånd ……

Det krever mot, jeg vet det. Jeg vet også at du har mot. Ta det første skrittet og strekk ut en hånd. Du vil ikke angre på det.

«En stjerne faller fra himmelen og inn i hendene dine. Så siver den gjennom årene dine og svømmer inni  blodet ditt og blir en del av deg. Og så må du plassere den tilbake på himmelen. Og det er det mest smertefulle du noensinne har måttet gjøre og som du noensinne har gjort. Men det som er ditt er ditt. Enten den er oppe i himmelen eller her i dine hender. Og en dag, vil den falle ned fra himmelen og treffer deg i hodet virkelig hardt og da, vil du ikke trenge å plassere den tilbake på himmelen igjen.»
C. JoyBell C

Du opplever  de  tristeste, blå dager akkurat nå.  Livets byrder har hopet seg opp rundt deg og du er oppbrukt fra å håndtere en krise som tilsynelatende aldri går over.

Gjør noe bare en liten smule annerledes, en liten smule mer selvelskende, en liten smule med mer omsorg for deg selv. Ta noen ekstra minutter i en varm dusj. Ta en tur ut midt i arbeidsdagen din. Lag deg en kopp te. Kjøp deg en bukett med roser eller forglemmegei. Bruk noen minutter på å lese en bok som bygger deg opp eller ring en venn.

Ta noen dype åndedrag og innse at ingenting noensinne forblir det samme. Du ønsker at det gode i livet skal vare evig, og at det vonde skal gå bort  eller ikke skje i det hele tatt. Den eneste virkelige garantien er at alt er i endring rundt deg.

Nå ut til noen andre.  Å vise medfølelse overfor andre er en fantastisk måte for å løfte din egen stemning. Jeg har ingen anelse om hvorfor dette fungerer, men det gjør det.

Gjør noe annerledes. Bryt din egen rutine. Hvorfor dette fungerer er fasinerende. Når du bryter rutinene dine, blir sporene i hjernen din ristet litt opp. De får litt panikk, som «Hei! Hva skjer her? «Og dette skiftet i fokus kan være akkurat nok til at du bokstavelig talt glemmer at du føler deg blå.

Ta et ark,  ekte papir, ikke på datamaskinen. Ved hjelp av motsatt hånd,  – den du ikke skriver med,  skriv ned 5 ting i livet ditt som du er takknemlig for. Du får ikke ekstra poeng for skrivekunst på dette, så ikke bekymre deg. Bare skriv ned fem ting som du er mest fornøyd med akkurat nå. Selv om det er enkle ting. Luft, vann, mat, solskinn, venner, familie, en jobb, et hjem, en bil. Spiller ingen rolle. Gjør dem til noe du virkelig kan være fornøyd med, selv for et mikrosekund. Dette fungerer ved at du rister opp i nervebanene dine. Det er viktig at du gjør det med den andre hånden, ellers vil det ikke fungere.

«Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke kan si noe.
Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke dømmer noen.»
Natsuki Takaya

Livet er ofte vanskelig.

Fortvilelse. Problemer uten  enkle svar. Hjerteskjærende tap.

Jeg vet hvordan det er å føle seg hjelpeløs i møte med katastrofale problemer, ødeleggende sykdom, uventede avskjeder eller uutholdelige tap.

Det er ikke alltid lett å ta deg sammen når du føler deg knust og fortapt eller når det føles som du ikke orker å ta beslutningen som du vet du trenger, men som du ikke føler at du makter å ta.

Og uansett hvor sterk du normalt er, kan uventede utfordringer, og tøffe tider gjøre deg usikker, hjelpeløs, lammet.

Husk alltid …

De gangene du har vært redd og engstelig før. De gangene du var så overveldet at det var vanskelig å komme deg ut av sengen, men du gjorde det likevel.

Livet vil gå videre. Livet stopper ikke og er uavhengig av hva som skjer med deg.

Stol på at du vil overleve dette også.

Ha dette i tankene … du vil klare det. Hvis du ikke kan tro dette akkurat nå. Tro på min tro.

Innrøm at du lider.

Du trenger ikke å fortelle noen at du lider når du er fylt med sorg over tapet av en kjær. Det er klart for alle.

Det som er mindre klart for andre er at du lider fordi du satte ditt hjerte og sjel inn i noe, og det gikk rett vest. Du har følt deg syk, deprimert, og arbeidet med å håndtere det vanskelige  som nær har revet deg i filler.

Du trenger andre.

Du trenger en hånd å holde i, spesielt i mørket. Du trenger å vite at du ikke er alene. Det er sannhet i det gamle ordtaket at:

«Et problem delt er en bekymring halvert.»

Når du strekker deg ut, har andre en tendens til å strekke seg mot deg også.  Prøv det. Du vil bli overrasket over nivået på støtten som kommer din vei.

Å presse deg gjennom motgangen du opplever er ikke svaret. Du har presser deg selv så altfor lenge. Presset for å komme over det vonde, presset for å komme gjennom det vonde, presset deg selv til et punkt av fysisk, følelsesmessig og åndelig utmattelse.

Du har brukt opp livskraften og energien din uten å bli fornyet eller fått ny kraft.

«Jeg liker natten. Uten mørket, ville vi aldri se stjernene.«
Stephenie Meyer

Hver tanke, hver følelse du hadde i håndteringen av utfordringene dine, har en energi og en effekt på deg. Om du fortsetter å presse på, skaper du mer stress, og gjør kampen enda verre.

Det trenger du ikke.

Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv tid til å oppdatere og fornye livskraften og energien din.

Bruk naturen. Den har en livgivende kraft og energi som vil gjøre deg godt. Ta deg tid til stille stunder for deg selv.

Uansett  problemet ditt, behold troen. Dine mest vanskelige stunder kan føre til dine beste opplevelser. Jeg vet at det høres klisjeaktig ut, men det er sant uansett. Jeg har opplevd det mange ganger i mitt liv.

Du er inne i en vanskelig tid. Vær tålmodig og medfølende med deg selv.

Snart er du klar til å plukke opp bitene, og klar til å si: «Uansett hvor vanskelig dette er, kommer jeg til å gå videre.»

Og du vil gå videre.

«Det er på tide å lytte til dem som tror på deg når du ikke tror på deg selv. Noen ganger ser du i speilet, og det er tåkelagt. Du får tilbake et uskarpt bilde, men de  som kjenner deg og elsker deg ser den virkelige deg. Noen ganger må du stole på dem som er der for deg i dine mørkeste stunder for å finne ut hvor mye lys som finnes i deg.»
Lee Goff

Nøkkelen til fremdrift er en dag av gangen. Gjennom et øyeblikk av gangen kan du bygge deg opp igjen. Gjør det som må gjøres i dag, ikke fokuser på i morgen eller neste uke.

Fremtiden vil ikke kommer på en gang, men stadig en dag om gangen. Og for nå, bare å komme gjennom dagen er alt du trenger å fokusere på.

Sannheten er at ingenting varer evig, inkludert smerte.

Selv dine mørkeste øyeblikk varer ikke for evig. Det er viktig at du ikke bruker all din energi på å fokusere på fortiden. Ikke mist håpet som sier at du vil klare deg gjennom dette også.

Det er vanskelig å tro på noe bedre. Det er vanskelig å tro at livet vil bli enklere fordi du ser  verden gjennom det du mangler, gjennom tapet ditt, gjennom begrensningene dine og naturligvis fra det perspektivet, virker det umulig.

Men du er mer enn et fysisk vesen, du er et åndelig vesen også.

Hemmeligheten er å fjerne oppmerksomheten fra din nåværende virkelighet.

Hvordan?

Hver dag rett oppmerksomheten din fra den ytre verdens virkelighet, og ved hjelp av kraften i fantasien din, se deg selv oppleve det du mest av alt ønsker å oppleve.

Pust dypt. Pust inn frisk livgivende energi.

For en liten stund er du og ditt ideal ett. For en liten stund, vet  du at du har noe som er uendelig mer kraftfullt enn noe problem eller hjertesorg.

Våg å tro, og du vil bli en magnet for mirakler, for en ny sinnstilstand som, akkurat nå, eksisterer bare i fantasien din.

«Jeg har blitt dolket i ryggen av dem jeg trengte mest. Jeg har blitt løyet til av dem jeg er glad i. Og jeg har følt meg alene når jeg ikke hadde råd til å være. Men på slutten av dagen, hadde jeg lært å være min egen beste venn, fordi det kommer til å være dager der ingen kommer til å være der for meg annet enn meg selv. »
Ukjent

Det er å begynne på nytt et steg om gangen, og til slutt, når du ser deg tilbake, vil du se at du har klatret  opp og over et fjell.

Du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen når det er fred i hjertet ditt. Når du har sluttet å lytte til det andre sier at du bør gjøre. Når du lytter til ditt eget hjerte. Det er bare noen få mennesker i denne verden som er helt sanne overfor deg, og du vil være en av dem. Du vil lytte til din egen stemme, din egen sjel, og ikke lytte til formanende råd fra andre. Innerst inne, vet du hva du vil, og du lar ingen andre bestemme det for deg.

Jeg vet at du vil bevege deg ut på stjernebroen snart. Jeg vet at du vil oppleve livets magi igjen. Jeg vet at himmelen hvelver seg over deg og gir deg trøst og støtte. Gjennom sitt fargesprakende fyrverkeri når solen stiger opp, eller går ned i horisonten, bekrefter den sin omsorg for deg. Er ikke livet magisk og vakkert? Jeg har sett det alt sammen . Og det samme vil du.

«Magi eksisterer. Hvem kan tvile på det, når det er regnbuer og ville blomster, musikk av vinden og stillheten fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever.«
Nora Roberts

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvordan elske?

 

«Forskjellen mellom mørke og farge er rett og slett et lite lys.»
Sue Krebs

Kjærligheten er essensen av alt som er, den jeg er og den du er.

Hvordan skal jeg elske andre? Og hva betyr det? Slike spørsmål opptar meg fordi uten kjærlighet blir livet meningsløst og tomt.

Thich Nhat Hanh skrev en artikkel om dette som fanget min oppmerksomhet. Jeg deler tankene og refleksjonen han satte i gang hos meg gjennom det han skrev.

Jeg har skrevet mange blogger om kjærlighet. Denne har en litt annen innfallsvinkel. For meg ble det nyttig å reflektere over noen litt annerledes problemstillinger og innfallsvinkler.

Jeg tror at for å finne ut av hva kjærlighet betyr, må jeg våge å spørre hvordan de jeg elsker ønsker å bli elsket.

Jeg kan spørre en kjæreste eller en potensiell kjæreste, eller venninne, eller bror eller hvem som helst, hva det er de ser etter i en relasjon, eller hva søker de fra et annet menneske generelt? Det høres enkelt ut, men det er ganske modig å faktisk våge å gjøre det. Det kjennes skremmende å ha en slik direkte samtale fordi jeg kan risikere å stå ansikt til ansikt med det som skiller meg fra den andre.

Et slikt spørsmål får rask slutt på forestillinger og antagelser som kan ødelegge et godt forhold. Det er ganske vanlig å forvente, og tro at den andre ønsker og liker det samme som jeg gjør. Det er som oftest ikke tilfelle. Ulikhet oppfatter jeg mer og mer som spennende og som en styrke for en god relasjon. Men selvsagt en ulikhet i aksept og forståelse for den andres unike selv.

«All endring er forandring til det bedre. Det finnes ikke noe slikt som «endring til det verre.» Endring er prosessen med livet selv, og prosessen kan bli kalt ved navnet «evolusjon». Og utviklingen går bare i en retning, fremover, og mot forbedring. Derfor, når endring besøker livet ditt, kan du være sikker på at det vil snu seg til det bedre. Det ser kanskje ikke slik ut i det øyeblikket endringen kommer, men hvis du vil vente en stund og har tro på prosessen, vil du se at det er sant.»
Neale Donald Walsch

Ved å snakke med den andre, finner jeg ut fra hans egne ord hvordan han ønsker å bli elsket, snarere enn fra mine egne spekulasjoner. Slike spekulasjoner stammer oftest fra hvordan jeg selv ønsker å bli elsket. Jeg må være villig til å elske på tross av ulikhetene våre, ja kanskje nettopp på grunn av ulikhetene. Det viktigste er bevisstheten om hvem den andre er, og hva det er i det den andre er som gjør meg så fasinert.

Dersom jeg ikke umiddelbart får respons og et ærlig svar, vil jeg likefullt forstå mye gjennom de indirekte svarene jeg får.

Kjærlighet kan være komplisert av mange grunner.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Behovene endrer seg og de beste delene av kjærlighet formidles ikke gjennom ord. Ikke minst vises kjærligheten, når jeg ikke uttrykker med ord det jeg ønsker og den andre likevel umiddelbart forstår det jeg trenger. Det er en slik kjærlighet jeg drømmer om å oppleve. En indre sjelelig kontakt som forstår den andre uten ord, fordi forbindelsen er mer enn de fem sansene.

Når du er borte

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
dette kaller eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldene fylte
av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Det er viktig at jeg ikke glemmer  å elske til fordel for alt annet jeg må gjøre.

Av og til kan den andre oppføre seg som om jeg ikke eksisterer. Det har som oftest ikke noe å gjøre med meg.

De beste forhold kommer fra mennesker som allerede er helt seg selv. Det betyr at noen ganger, har den andre mye å gjøre, og bruker energien sin på det som skal gjøres eller utvikles. Det betyr ikke at den andre er mer interessert i å jobbe med noe, enn i å vise meg oppmerksomhet. Livet består av ansvar, og en som er ansvarlig for alle områder av livet sitt, vil garantert ta ansvar for å gi hjertet mitt det det trenger. Om ikke alltid når jeg ønsker det. Faktisk handler det i stor grad om å kunne utsette behov og om å være i stand til å vente på min tur …

«Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal. Livet går fremover.»

Så enkelt og så forferdelig vanskelig …

Romantikk skjer når jeg legger merke til hva den andre liker og ønsker, og er nøye med å vise at jeg har lagt merke til det. På toppen av det hele, innebærer det også å merke meg den andres innfall og særegenheter uten å dømme.

Å elske betyr at jeg aksepterer den andre akkurat som han er.

Dersom jeg ikke er villige til å akseptere de mindre gode sidene ved han, så fortjener jeg ikke å dra nytte av de gode. Mye av det som er spesielt med kjærlighet er å forstå en annen så godt at jeg ser de spesielle sidene, og  samtidig godtar og forstår dem.

Det spiller ingen rolle hvor mange gaver jeg gir og kjøper, dersom jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med han. Kjærlighet kan ikke eksistere uten å bli kjent.

Uansett, kan jeg ikke tvinge en annen til å åpne seg opp for meg.

Men jeg kan velge å dele av meg selv.

Når jeg ønsker å være i stand til å elske noen, så må jeg elske meg selv først. Det kan være skremmende å tenke på når jeg sliter meg gjennom perioder med lav selvfølelse.

Tenk så godt at jeg fortsatt kan elske meg selv nok til å forstå den jeg er, og forsøke å akseptere feilene mine, og det enda før jeg faktisk har aksepterer dem eller forandret dem.

Med andre ord, gjenkjenne hva som gjør meg til meg.

«Vi dør inne i oss når vi demper våre rettmessige uttrykks arv. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for dom skjule vår viten. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unnviker våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en sti som ikke er vår. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, kodet i oss fra begynnelsen. Jeg er så lei av de små dødsfall av selvforringelse. Bedre å leve sant.»
Jeff Brown

Når jeg finner ut hvem jeg er, ser jeg også potensialet til å like meg selv, så ufullkommen som jeg er sammenlignet med en tenkt standard av perfeksjon. Når jeg har gravd dypt nok til å se meg selv tydelig, uavhengig av vurderinger, får jeg lyst til å dele alt jeg har lært med andre mennesker og er klar til å lære om dem i retur.

For å elske noen, handler også om å elske meg selv.

«Det spiller ingen rolle hva andre mener. Det som teller er at du kan se i speilet, og elske den du ser.»
B. Dave Walters

Jeg er ikke hvem som helst. Jeg er en som ønsker å gi og motta kjærlighet.

Er ikke det fantastisk og magisk?

Selvfølgelig har jeg klær som må vaskes og ulike aktiviteter å delta på, men gjennom det hele, og igjen og igjen, ønsker jeg, mer enn noe annet, å dele kjærligheten med en annen sjel.

Jeg er en kreasjoner av kjærlighet.

Jeg kan være negativ fra tid til annen. Jeg kan være destruktiv. Jeg kan være ufullkommen, men noe som ikke forandrer seg er den medfødte tørsten jeg har etter kjærlighet.

«Kjærlighet gjenkjenner ingen barrierer. Den løper over hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme frem til sitt bestemmelsessted full av håp.»
Maya Angelou

Noen sier at jeg er født alene og at jeg dør alene, men en stor del av meg er uenig. Jeg er fysisk atskilt fra andre gjennom kroppen min, men jeg er sammenbundet med andre av noe mye mer solid enn en jordisk kropp.

Kjærlighet er måten hjerteslagene mine øker sin rytme når du går forbi.

Kjærlighet er sommerfuglene i magen når du berører huden min.

Hør bare hvor magisk kjærligheten blir beskrevet nedenfor. For meg er det ren magi og sant. Det er sant fordi jeg opplever det hver eneste dag. Gjør ikke du!

«Kjærlighet er berøring, ja, men det er også den usynlige tråden som binder hjerter, uansett hvor mange mil eller daglige gjøremål som eksisterer mellom dem. Kjærlighet er følelsen av at føttene er forankret enda mer fast til bakken fordi, gjennom andres øyne, har vi lært å se våre vinger.»
Thich Nhat Hanh

Jeg oppdager at det jeg har oppfattet som svakheter kan være skjulte styrker.

Jeg er alltid åpen for kjærlighet i stedet for herding fra smerte, og jeg forstår at alle andre også prøver å gå gjennom livet sitt. Jeg erfarer at kjærligheten hjelper oss til å nyte prosessen så mye mer.

«Den mest verdifulle gaven vi kan gi noen er vår oppmerksomhet. Når et slikt oppmerksomt nærvær omfavner dem vi er glad i, vil de blomstre som blomster.»
Thich Nhat Hanh

Det jeg har skrevet om kjærlighet er relevant for platonisk og vennskapelig kjærlighet også, selv om utgangspunktet mitt er kjærligheten mellom to elskende. Det handler om respekt og aksept av hvem vi innerst inne er. Det handler om å kunne tilgi hverandre. Uten en slik forståelse og respekt kommer et forhold lett ut av kurs, og den andre blir brukt for å dekke våre mer eller mindre uttalte behov. Vi bruker med andre ord den andre for å dekke over vår egen utrygghet og sårbarhet.

«Du kan ikke tilgi uten å elske. Og jeg mener ikke sentimentalitet. Jeg mener ikke utydelighet. Jeg mener å ha nok mot til å stå opp og si:» Jeg tilgir. Jeg er ferdig med det.»
Maya Angelou

Jeg vet at for meg er det viktig å være ærlig, å møte andre som den jeg er. Våger jeg det tror jeg at vennskap og kjærlighet kan bygges til tross for at verken jeg eller den andre er perfekte. Ja, nettopp fordi vi ikke er perfekte og våger å vise det. På samme måten som en mor elsker sitt barn uten forbehold fordi de er knyttet sammen med bånd, bygget på tilhørighet og kjærlighet.

«Du er summen av alt du noensinne har sett, hørt, spist, luktet, blitt fortalt, glemt – alt er der. Alt påvirker hver enkelt av oss, og på grunn av det prøver jeg å sørge for at mine erfaringer er positive..»
Maya Angelou

Spennende, ikke sant. Og ikke minst utviklende. Tenk å vokse og utvikle seg sammen i et forhold basert på åpenhet, tro, tillit og tilgivelse i kjærlighet.

Det er magisk og hjertet mitt renner over av takknemlighet til livet som lar meg få kjenne på slike sterke følelser og opplevelser.

«Elsk alt Guds skaperverk, både det som er helt og hvert eneste sandkorn. Elsk hvert blad, hver stråle av lys. Elsk dyr, elsk planter, elsk hver enkelt ting. Hvis du elsker hver ting vil du oppfatte Guds mysterium i alt, og når du oppfatter dette, vil du derfra vokse hver dag til en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen. Inntil du til sist elsker hele verden med en kjærlighet som da vil være altomfattende og universell. »
Fjodor Dostojevskij

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Være i bevegelse

 

 

«Tro på deg selv! Ha tro på dine evner! Uten en ydmyk, men rimelig tillit til dine egne krefter, kan du ikke være vellykket eller lykkelig.»
Norman Vincent Peale

Noen ganger kjennes det som om alt  er i mot meg. Ingenting lykkes og jeg kjenner meg som en levende fiasko. Feilene fra i går plager meg og oppsøker meg når jeg minst trenger det.

Det kjennes som jeg har bitt over mer enn jeg kan tygge. Et hav av overveldende vonde føleser skyller inn over meg som en monsterbølge i orkan styrke. Jeg kjenner meg så mislykket. Selv om jeg vet at det ikke er helt sant, kjennes det som om hele livet mitt rakner og jeg står igjen ribbet til skinnet. Alt forsvinner, venner, tryggheten i meg selv, muligheter, livsgrunnlag og mest av alt håpet og troen på at jeg noensinne vil oppnå, selv bare litt av det jeg drømmer om. Med andre ord er jeg nede for telling.

«Ikke klamre deg til ditt selvbilde, bare fordi din vilje krever det. Krev at miljøet rundt deg tilpasser seg så mye som mulig og endre det du må om deg selv når den ytre verden ikke kan endres. Psykisk helse handler om mental flyt, mental sykdom stammer fra rigiditet.»
Oli Anderson

Hvorfor i all verden har jeg det slik nå? Jeg som trodde at slike følelser forlengst tilhørte fortiden. Og så kommer de tilbake, til og med enda sterkere enn før. Jeg som trodde at jeg hadde jobbet meg gjennom dem og lagt dem bak meg for alltid. Det kjennes urettferdig og totalt demotiverende.

Har det vært forgjeves all sjelegranskingen og timene med refleksjon og stillhet? Hvor er den blitt av gleden og kjærligheten til  livet. I dag synes alt både håpløst og tomt. Alt jeg har satt min lit til, synes så langt borte. Tankene mine er kaotiske og jeg kjenner meg lurt og bedratt av alt det jeg har trodd på, kjærlighetskraften og et liv som vil meg vel.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir resultatet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fabelaktige ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale

Jeg kjenner at jeg har stagnert og ikke kommer videre med livet mitt. Det er som en propp  har satt seg, som stenger for all fremdrift, og hindrer bevegelse og ekspansjon. Her jeg er, er alt stillestående og jeg kjenner hvordan kulden brer seg og legger seg som et voksende lag av is rundt hjertet mitt. Uten bevelge vil  alt, lik vann når temperaturen synker under null, fryse til is rundt meg. Det gjør så vondt, men jeg kommer  meg ikke løs. Til det er alt for stille og livløst her bak proppen. Jeg har bare meg selv å takke for at det er slik akkurat nå. Det er min egen frykt som stenger, min egen frykt for å ikke være god nok, enten det gjelder å være et medmennekse, venn, mor, intellektuelt eller utseendemessig. Alt mulig annet for den sakens skyld.

«Fri deg fra byrden av å føle behovet for å holde på noe. Gi slipp … du er en del av alt. »
Steve Maraboli

Om jeg synes synd på meg selv? Nei, men jeg er sinna på meg selv fordi jeg forstår at det er kun meg selv jeg har å takke for at jeg har det slik jeg har det akkurat nå. Jeg vet at det haster. Snast vil hele hjertet mitt være omgitt av et lag med ugjennomtrengelig is. Og det er lenge, lenge til våren, til varmen kommer og kan smelte isen. Redningen er å  få tatt bort proppen slik at det igjen blir bevelgelse rundt hjertet mitt. Da vil ikke isen kunne legge seg og knuse meg med sin tyngende kalde glatthet. I alle fall vil det kreve en langvarig kuldeperiode for å holde meg fanget slik jeg kjenner meg i dag.

Men hvordan skal jeg klare å fjerne proppen. Den sitter fast og jeg klarer ikke å rikke den.  Tror den har kilt seg ordentlig fast. Skulle ønske jeg hadde hatt noen som deg til å hjelpe meg å dra den opp. Det eneste som trolig hjelper for å løsne den, er å bore  med et redskap med mothaker for så å trekke proppen ut. Jeg vet at det vil gjøre vondt. Men vondt skal vondt fordrives, heter det. Jeg må bare manne meg opp til å tåle smerten.

Eller kanskje det kan hjelpe å smøre den med olje slik at den kan gli lettere når jeg prøver å løsne den. Da trenger jeg å bruke en olje sammensatt av mot, tillit og  vilje til å gi slipp. Jeg må gi slipp på frykten som har demmet opp for all bevelge og livsutfoldelse. Jeg må våge å tro på at livet er på min side, uansett hvordan det kan synes akkurat nå.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hva betyr det å gi slipp?

Det er et ganske vanlig råd jeg ofte hører fra andre, eller forteller meg selv: «Gi slipp på det.» Enten det er bitterhet, anger, et menneske, eiendeler, eller erfaringer, holder jeg altfor ofte fast på noe jeg ikke lenger trenger, eller noe som vil ødelegge livet mitt. Jeg vet ofte at å gi slipp  kan være det beste jeg kan gjøre, men jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. Jeg skyver det unna eller  går rundt det, i stedet for virkelig å gi slipp.

Noen ganger kjennes det som et nederlag å skulle gi slipp, så jeg klamrer meg til det jeg har i frykt for å miste også det. Det er dette som i stor grad fører til proppdannelser og et stillestående liv uten bevelgelse og utvikling.

«Å gi slipp er aldri et tegn på feil, gi slipp er å vite hvilke kamper å kjempe, og hvilke kamper  å» gi slipp» på. Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg lenger, det handler bare om å styre dine falske håp til noe mer verdig dine følelser, energi og tid .. Å gi slipp er rett og slett å ta ansvar og kontroll over deg selv i stedet for å kjempe mot vindmøller som en moderne Don Quixote … »
Zena Abou Alnaser

Ofte hender det at når jeg prøver å gi slipp, ender jeg opp med å skyve det bort eller lar det være, samtidig som jeg viser motvilje mot det Det er litt motstridende, men å gi slipp betyr ikke å skyve noe unna, ignorere, eller ha et ønske om at noe skal være borte. Når jeg gjør det, ender jeg opp i en aversjon mot det jeg trenger å slippe taket i. Det er en av de viktigste årsakene til at jeg ikke har det godt akkurat nå og fylles med frykt for fremtiden. Aversjon er en mental tilstand der jeg ønsker å kvitte meg med en ubehagelig opplevelse og  dermed forsøker å  skyve den bort. Dessverre manifesterer den seg ofte i form av fornektelse, hat, sinne, eller noe  jeg ikke liker å føle.

Når jeg arbeider med å gi slipp på noe, kan det være nyttig å legge merke til når motviljen mot det oppstår. Når en ubehagelig tanke oppstår, prøver sinnet mitt å skyve den unna, og jeg dømmer, prøve å fokusere oppmerksomheten min andre steder, eller jeg fyller tankene mine med hvor gjerne jeg ønsker å gi slipp på det. Når sinnet faller inn i denne tilstanden full av motvilje, har jeg ikke sluppet taket. Jeg går da ofte inn i en runddans av tanker.  Paradoksalt nok, motstanden jeg skaper rundt noe holder meg knyttet til det.

Jeg kan bruke bevisstheten min til å legge merke til når jeg fylles med aversjon. Når tanker eller følelser oppstår som jeg ønsker å gi slipp på, hva er da reaksjonen min? Legger jeg forsiktig merke til dem, eller har jeg en tendensen til å stramme til rundt dem? Jeg kjenner på responsen min. Legger merke til hvordan det føles i kroppen, hvordan tankemønstrene mine ser ut, og hvordan det føles.

Når jeg gjør meg kjent med aversjonen, vil jeg være i stand til å legge merke til den enklere når den oppstår i fremtiden. Det jeg gjør i denne situasjonen vil diktere det som skjer neste gang. Ved å legge merke til aversjonen og la opplevelsen være der, kan jeg la ubehaget være uten å skyve det bort. Så rart som det kan virke, presser jeg noe bort, blir det vanskelig å gi slipp I stedet kan jeg tillate det å bevege seg gjennom meg.

«Les det med sorg og du vil føle hat og savn.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrighet.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle beundring.
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten fordommer og du vil føle fred.
Ikke les det i hele tatt, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder

I tillegg til å legge merke til tankene som er fylt av aversjon, kan jeg legge merke  endringene av erfaringen jeg prøver å gi slipp på. Selv om det kan føles som noe ikke er i endring, er alt i endring. En tanke eller følelse kommer og går. Den forandres i kvalitet. Selv når den føles konstant, kan jeg se at den forandrer seg når jeg ser nøye etter.

Jeg forsøker å gjøre det til en vane å fokusere på endring. Når det jeg jobber med å gi slipp på oppstår, tar jeg hensyn til det. Kjenner jeg aversjon, kan jeg rette oppmerksomheten mot den også. Jeg kan bruke pusten min for å få det til. Å puste, leder oppmerksomhet til kroppen.  Når jeg puster ut, legger jeg merke til hva som er til stede i forhold til det jeg ønsker å gi slipp på. Det kan være en tanke, et fysisk trykk, eller en følelse og jeg  gir det et navn. Navnet kan være noe sånt som: anger, angst, planlegging, spenning, osv.

«Ikke tving det, hvis det ikke er i flyt, la det gå.»
Nikki Rowe

Jeg trenger å være ærlig mot meg selv. Legge merke til hvordan det faktisk føles, ikke å dømme. Mens jeg puster inn og ut igjen, legger jeg merke til det som er til stede nå. Fra øyeblikk til øyeblikk, finner jeg ofte at erfaringen min er i endring.

Denne praksisen med å legge merke til endringer kan hjelpe meg med å analysere erfaringene mine og se dem mer tydelig. Når jeg ta hensyn til endringens natur i erfaring, er jeg lettere i stand til å gi slipp, og ikke identifisere meg med den. Å gi slipp betyr ikke skyve bort i avsky.

For å gi slipp på noe, må jeg gjøre det forsiktig. Jeg dømmer ikke erfaringene mine, men ser dem som de faktisk er. Når aversjon oppstår, legger jeg bare merke til den. Når jeg mister av syne endringene i opplevelser, kan jeg gå tilbake til denne øvelsen og legge merke til hvordan den er i endring.

Å gi slipp er ikke et umiddelbart fenomen. Det er en prosess. Å kreve at jeg skal slippe taket og tro at jeg vil være fornøyd når jeg gir slipp er ikke slik det fungerer. I alle fall ikke for meg. Jeg må la det skje. Ta med bevisstheten min til opplevelsen av aversjon og endring. Ta med bevisstheten min til trangen for å bli kvitt den. Å gi slipp er en praksis som  krever øvelse og erfaring.

«Det er ikke noe åndelig liv uten denne prosessen med å slippe taket. Nøyaktig på det punktet hvor vi nekter, stopper veksten. Hvis vi holder fast i noe gitt til oss, uvillig etil å gi slipp på det når det er tid til å slippe det eller vi er uvillige til å la det bli brukt som giveren mente at det skulle brukes, stopper vi veksten til sjelen. Det er lett å gjøre en feil her: «Hvis Gud ga det til meg,» sier vi, «er det mitt. Jeg kan gjøre hva jeg vil med det» Nei. Sannheten er at vi skal takke, og tilby noe tilbake, gi avkall på noe, miste noe, gi slipp på noe. – Det er om vi ønsker å finne vårt sanne selv, om vi ønsker det virkelige livet, om våre hjerter er rettet mot glede og magi .»
Elisabeth Elliot

Selvfølgelig vet jeg at jeg som alle andre får min andel av gleder og  sorger. Hjernen har lett for å feste seg ved frykt og sorger mer enn gleder. Slik får jeg en opplevelse av at det negative dominerer livet mitt. Klarer jeg å snu denne innstillingen mot det som er godt og glederikt, vil det bli mye lettere å gi slipp på det som ikke tjener meg også.

Hun ga slipp

Hun ga slipp. Uten en tanke eller et ord, hun ga slipp.
Hun gi slipp på frykten.
Hun ga slitt på å dømme.
Hun ga slipp på alle meningene som svermende rundt hodet hennes.
Hun ga slipp på komiteen av ubesluttsomhet i henne.
Hun ga slipp på av alle de «riktige» grunnene.
Helt og fullt, uten å nøle eller bekymring,
ga hun bare slipp.
Hun ba ingen om råd.
Hun har ikke lest en bok om hvordan å slippe taket.
Hun gransket ikke skriftene.
Hun bare ga slipp.
Hun ga slipp på alle minnene som holdt henne tilbake.
Hun ga slipp på all angst som holdt henne fra å bevege seg fremover.
Hun ga slipp på planlegging og alle beregningene
om hvordan noe skal gjøres.
Hun ville ikke love å slippe taket.
Hun førte ikke notater om det.
Hun skrev ikke den projiserte datoen i almanakken.
Hun foretok ingen offentlig kunngjøring og satte ingen annonse i avisen.
Hun ville ikke sjekke værmeldingen eller lese sitt daglige horoskop.
Hun bare ga slipp.
Hun foretok ingen analysere av om hun burde gi slipp.
Hun ville ikke ringe vennene sine for å diskutere saken.
Hun foretok ikke en fem-trinns sjele behandling.
Hun ville ikke ringe bønnetelefonen.
Hun sa ikke ett ord.
Hun bare ga slipp.
Ingen var rundt henne da det skjedde.
Det var ingen applaus eller gratulasjoner.
Ingen takket henne eller roste henne.
Ingen la merke til det.
Som et blad som faller fra et tre, ga hun bare slipp.
Det var ingen innsats.
Det var ingen kamp.
Det var ikke bra, og det var ikke dårlig.
Det var hva det var, og det er nettopp det.
I rommet av å gi slipp, lot hun det hele være.
Et lite smil kom over ansiktet hennes.
En lett bris blåste gjennom henne.
Og solen og månen skinte
i all evighet …

Safire Rose

Det er en magisk følelese når jeg merker at proppen løsner, eller løser seg opp og livet igjen er i bevegelse. Den magiske følelsen av kjærlighetskraftens vidunderlige ømhet, og nærhet, er igjen tilstede både i meg og rundt meg. Ved å våge å kjenne på smerten og akseptere dagen i dag akkurat som den er, blir det lettere å kunne gi slipp og igjen være i flyt med livets strømmer. Det er så spennende hvor livet vil føre meg.

Det handler om å overgi meg i tillit til å jeg vil bli ledet dit jeg er ment å være. Alltid til mitt og andres høyeste gode. Da, når jeg har en slik innstilling til livet, fylt av kjærlighet, mot og håp, heller enn avsky og frykt, skaper jeg magi. Det er alkymi i utfoldelse. Selv den tyngste og tøffeste dag blir til den vakreste, mest fullkomne, fordi jeg  ser den gjennom  kjærlighetens øyne og ikke gjennom øyne fulle av frykt.

«Alkymi er en slags filosofi: En type tenkning som fører til en måte å forstå»
Marcel Duchamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sinnsro

 

«Gud gi meg sinnsro
til å godta det jeg ikke kan forandre;
mot til å forandre det jeg kan;
og visdom til å forstå forskjellen.

Mot til å leve en dag om gangen;
til å nyte ett øyeblikk om gangen;
til å akseptere vanskeligheter som veien til fred;
til å ta verden som den er, ikke som jeg vil ha den;
til å stole på at alt blir riktig
hvis jeg overgir meg til livet i kjærlighet.»
Fritt etter Reinhold Niebuhr

Det er så store kontraster i livet mitt akkurat nå. Noen dager kjenner jeg en indre glede og fred. Alt kjennes riktig og jeg vet at jeg er på rett vei. For så å bli fylt av tvil og håpløshet. Tenk om alt jeg har satt min lit til bare er oppspinn? I så fall er jeg virkelig på ville veier. Alt jeg tror på settes under lupen og jeg finner den ene bristen etter den andre i det jeg har valgt. Det er så vanskelig å stole på intuisjonen min og fortsette i tillit til at den leder meg dit jeg skal. Jeg ber om tegn og jeg får tegn i hopetall. Men kan jeg stole på at det ikke bar er tilfeldigheter jeg ser. Fantasien kan lede meg langt ut i intet ….

I neste øyeblikk jubler jeg av glede over livets store mysterier og at jeg får være en del av noe som er større enn jeg kan fatte. Det som jeg ikke kan finne et bedre ord for enn livets magi! Magi som utfolder seg i kjærlighet, alltid kjærlighet. Jeg forstår ikke alltid hvor den leder meg, men alltid fører den meg til et sted der jeg skal lære noe, hjelpe noen, utvikle meg og vokse i tillit og kjærlighet.

Ikke
«Du er ikke din alder,
Heller ikke størrelsen på klærne du har på deg,
Du er ikke en vekt,
Eller fargen på håret ditt.
Du er ikke navnet ditt,
Eller gropene i kinnene,
Du er alle bøkene du leser,
Og alle ordene du snakker,
Du er den hese morgen stemmen din,
Og smilene du prøver å skjule,
Du er sødmen i latteren din,
Og hver tåre du har grått,
Du er sangene du synger så høyt,
Når du vet at du er helt alene,
Du er stedene du har vært på,
Og det du kaller hjem,
Du er det du tror på,
Og menneskene du elsker,
Du er bildene på soverommet ditt,
Og fremtiden du drømmer om,
Du er laget av så mye skjønnhet,
Men det virker som du har glemt det,
Da du bestemte at du ble definert,
Av alt du ikke er. »
Erin Hanson

Jeg jobber med å finne den indre roen. En indre ro som er med meg uansett hvor tøft og uforutsigbart livet kan synes. Det er en indre viten som forsikrer meg om at jeg alltid er ivaretatt.  Selv om jeg logisk sett ikke kan begripe hvordan en utfordring kan løses, betyr fred i sinnet at det alltid finnes en mirakuløs løsning. Denne typen tro er alltid garantert fordi tro er en viktig komponent i å oppleve slike mirakler. Det er denne troen som er så vanskelig å eie når livet viser meg vrangsiden, eller når det jeg håper på lar vente på seg.

Heldigvis er fred i sinnet inne i meg. Jeg kan føle meg trygg, selv midt i en stor uro. Det er ikke nødvendig å vente til livet er problemfritt før jeg kan være lykkelig og eie indre fred. Det motsatte er faktisk tilfelle. Når jeg jobber mot å kjenne indre fred, vil livsutfordringene mine minske og forsvinne. Det er fordi indre fred er en naturlig tilstand.

For ikke lenge siden var en slik dag da alt kjentes kaotisk. Jeg var som en trykkkoker der sikkerhetsventilen ikke fungerte. Jeg ville så gjerne eie fred i hjertet og ha tillit til at på en eller annen måte ville alt jeg bekymret meg over ordne seg.

Jeg vet at jeg har all grunn til å føle meg heldig, selv om jeg i de siste ukene har hatt mine tvil. Hva det handler om? At jeg tviler på meg selv og mine egne evner. Det er som jeg lever i et vakuum der alt står stille. Noe jeg ikke helt ut forstår er ved å skje, men jeg klarer ikke å fatte det. Hva er det som finnes under alle lagene av usikkerhet og utydelighet. Jeg fornemmer at det er noe som holder på å sprenge seg vei ut. Det er tilstede, men ikke helt synlig enda. Det er helt sikkert derfor jeg har følt meg så usikker. Våger jeg å tro at det er sant, eller skal jeg trekke meg tilbake og velge en annen retning for livet mitt? Innerst inne vet jeg at jeg ikke har noe alternativ. Den indre drivkraften er altfor stor. Jeg må følge hjertets stemme uansett omkostninger.

«Sann lykke handler aldri om de store tingene i livet ditt, det handler om de små tingene som gjør en stor forskjell i alles liv.»
Robert Clancy

Når jeg har det slik er alltid naturen førstevalget. Der finner jeg freden jeg søker. Der legger jeg bort all tvil og bare er. Jeg fikk virkelig oppleve hvor mektig og storslått skaperverket er for litt siden. Jeg ble vitne til at himmelen forvandlet seg fra nyanser i grått. Hele himmelen glødet i gull, som litt etter litt ble til røde brennende flammer. For så å trekke seg sakte tilbake til grå nyanser igjen, i det solens brennende stråler skjulte seg under horisonten. Den tok med seg de ulike farvenyansene i rødt og gull. En blåsvart himmel med klare skinnende stjerner kom til syne. Magisk … og mektig!

«Jeg elsker stjernene altfor mye til å være redd for mørket.»
Sara Williams

Hver dag vil jeg kunne oppleve et nytt eventyr på himmelen i det solen går ned, eller står opp. Alltid forskjellig, men vakkert på sin særegne måte. Noen ganger rolig og nesten ubemerket. Andre ganger som i går, med stor bravur og med et mektig farvespill. For meg er det en lekse og en visdom jeg trenger å bevisstgjøre meg på. Livet er omskiftelig. Det eneste jeg vet at jeg gis nye muligheter. Noe ser jeg tydelig. Andre ganger kreves det av meg at jeg er oppmerksom og bevisst for å kunne se. Uansett er det alltid noe jeg kan glede meg over. Noe som viser meg kjærligheten jeg er omgitt av.

Når jeg gir overdreven oppmerksomhet til det jeg ikke kan forandre, bruker jeg fysisk, følelsesmessig og mental energi som kunne vært rettet andre steder. Jeg trenger å gi slipp, og ha tro på at utfallet alltid blir til mitt eget beste.

En av livets største utfordringer er å forestille meg hvordan livet kan være annerledes enn det er nå. Ofte er ubevisste inngrodde vaner min verste fiende. Ved å oppdage dem, og forstå hva de gjør med meg er halve kampen gjort. «Er det slik jeg egentlig ønsker å leve? spør jeg meg selv.» Jeg henter frem»mot» til å gå inn i meg selv og se på hvordan jeg har skapt min egen virkelighet. Det er så mye jeg skammer meg over, som får meg til å bøye hodet i fortvilelse. Heldigvis finner jeg også det motsatte, store seirer der jeg har overvunnet de negative kreftene fra egoet mitt.

 «Hvis du ønsket å gjøre verden bedre, hvem bør du begynne med:? Deg selv eller andre?»
Alexander Solzjenitsyn

Jeg må godta «vanskeligheter som veien til fred.» Fortsatt vil jeg garantert møte  mange hindringer i løpet av livet. Hindringer som kjenners som frustrasjoner eller direkte feilslåtte valg. Da er det viktig å huske på at de faktisk er store muligheter for vekst og læring. De kan forandre alt rundt meg til noe bedre. Jeg blir mer og mer klar over at motgang er en del av livets magi.

Ordet «overgivelse» har stort sett negative assosiasjoner. Jeg kan lett forbinde det med resignasjon, feil og svakhet. Klokskapen ligger i å gi slipp på et liv i endeløs «dersom, viss, såfremt, i fall» for et liv i tillit til kjærlige krefter utenfor meg selv.

Det handler om å leve en dag om gangen og nyte ett øyeblikk om gangen. Så lett, men likevel så vanskelig.

Et av livets største gaver er det faktum at livet er vanskelig. Ved å håndtere livets vanskeligheter, bygger jeg uvurderlig styrke. Denne styrken gjør at jeg kan lykkes med å oppfylle mine dypeste, mest meningsfulle drømmer. Det er nettopp fordi livet er vanskelig at jeg er i stand til å gjøre det bra og i stand til å heve meg over vanskelighetene. Jeg er i stand til å gjøre en forskjell, og jeg er i stand til virkelig å bety noe. Men bare gjennom kjærlighet!

Så jeg husker på at…

Når tidene er tøffe, må jeg være klokere og stole på intuisjonen min. Ikke be om et enkelt liv, men be om styrke til å tåle det som måtte komme. Et liv jeg skaper i tillit med kjærligheten som mitt beste våpen og reisefølge.

«Gode tanker og handlinger gir alltid gode resultater, noen ganger på uvanlige måter. Jeg bare fokuserer på å gjøre det jeg kan, og la resultatene være opp til Gud.»

Jeg jobber for å balansere det som er ubalansert i meg for å få et mer harmonisk og sannere liv. Energilekkasjer  har lenge tappet meg for krefter. Det er disse jeg må finne, og reparere for å gjenvinne kreftene mine og komme meg videre på livsveien. For meg er det beste limet for å reparere livets nederlag, og frykt for fremtiden, freden, og  roen jeg finner gjennom meditasjon og naturens mange magiske øyeblikk.

Jeg kan føle meg engstelig for de nye kreftene jeg kjenner er aktivert i meg og  rundt meg. Tilliten til at jeg er beskyttet av noe som er høyere enn meg selv, er avgjørende for at jeg skal komme meg videre og våge å tro på at jeg er på rett vei. Det på tross av at jeg ikke alltid er i stand til å se, eller forstå livet viderverdigheter fra der jeg står nå. At klarhet og opplysning vil komme er jeg ikke i tvil om. Hendelser som gjør meg mer, og mer i stand til å reise meg i egen kraft og forstå rollen jeg spiller i livets magiske spill, viser vei. Det er bare å stille meg åpen og se hva som skjer, heldige meg.

«Fred er ikke et forhold for nasjoner. Det er en tilstand i sinnet forårsaket av ro i sjelen. Fred er ikke bare fravær av krig. Det er også en sinnstilstand. Varig fred kan bare komme til fredelige mennesker.»
Jawaharlal Nehru

Dessverre er jeg ofte mer opptatt av å holde fast i en livsform som jeg så inderlig ønsker skal være rett for meg, heller enn å la hjertet få velge formen. Resultatet blir gjerne at jeg står fast i livet og møter den samme vanskelig tematikken gang på gang ved å gå på tvers av sannheten som finnes inne i meg. Dveler jeg, om så et øyeblikk, er faren stor for at frykten vil ta overhånd og forlede meg til å holde fast i noe som for lengst er utlevd. Om jeg ikke gir slipp på det som må gå, vil frigjøringsprosessen min bli mye vanskeligere. Jeg vet bare at jeg ikke kan gå tilbake til det som var.

Midt i vanskelige tider, er det altfor lett å se meg rundt og se alle som ser ut til å ha det helt fint. Men det er ikke sant. Vi sliter alle på vår egen måte. Om vi er modige nok til å åpne opp for en slik erkjennelse, og snakke med hverandre om det, vil vi oppdage at vi ikke er alene i følelsen av å være fortapt og alene.

Så mange av oss kjemper nøyaktig samme slaget. Vi er sammen om dette. Så uansett hvor flau eller patetisk du føler at din egen situasjon er, er det andre som opplever de samme følelsene. Når du sier: «Jeg er helt alene,» er det bare ditt bekymrede sinn som prøver å selge deg en løgn. Det er alltid noen som kan forholde seg til deg. Kanskje du ikke umiddelbart kan snakke med dem, men de er der ute.

Hvis du føler deg desperat akkurat nå, hør på meg: Jeg føler, tenker og sliter ofte like mye som du gjør. Jeg bryr meg om mye av det du bryr deg om, bare på min egen måte. Og selv om noen mennesker ikke forstår oss, forstår vi hverandre. Du er ikke alene!

«Sannhet har et liv på egen hånd. Det vil komme en tid når lengsler blir så sterke og mektige at du ikke vil ha noe annet valg enn å la dem bli virkelighet.
«Noen ganger må vi komme til skade for å vokse.
Noen ganger må vi mislykkes for å forstå og vite.
Noen ganger må vi miste for å få.
Fordi noen erfaringer i livet er best lært gjennom smerte.»
Dale C. Bronner

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Usynlige bånd

 

«Ikke nøl

Hvis du plutselig og uventet føler glede,
ikke nøl. Gi etter for den. Det er nok
av liv, og hele byer som er ødelagt eller holder på å bli det.
Vi er ikke kloke, og ikke veldig ofte snille. Og mye kan aldri bli forløst.
Likevel har livet noen mulighet igjen. Kanskje dette
er dets måte å slå tilbake, at noen ganger
skjer noe som er bedre enn alle rikdommene
eller makten i verden. Det kan være hva som helst,
men svært sannsynlig ser du det i det øyeblikket
kjærligheten begynner. Uansett, det er ofte slik det er.
Uansett hva det er, ikke vær redd
for dets overflod. Glede er ikke laget for å være smuler.»

Fra boken «Swan: Poems and Prose Poems» av Mary Oliver

I dag ble jeg minnet på denne bloggen som jeg skrev for lenge siden. Den setter ord på en lengsel som jeg tror mange har, nemlig nærhet og tilhørighet til et annet menneske. Derfor deler jeg den på nytt, fordi jeg er overbevisst om at du, ja nettopp du trenger å høre disse ordene. Om du vegrer deg for nærhet, ikke nøl lenger. Grip muligheten  og lev. Tro det eller ei, faktisk handler det mest av alt om kjærlighet til deg selv.

Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den  komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærligheten er for stor til å være fanget i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kan du gå inn i den eller forlate den,
eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og ende,
og du vil lengte etter dens  tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du måtte klamre deg til den for ditt bare liv.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt kommer til syne.
Hver tanke, hver emosjon
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
med gleden og kjedsomheten av å være til,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og feiling,
med søking og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i»eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Hjertens utålmodige kall.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

Jeff Foster

 

Her er det jeg skrev:

Noen ganger undrer jeg på hvorfor jeg ikke klarer å gi slipp på deg. Men du er som en del av meg og er alltid med meg. Slik er det bare, og jeg har forlengst innsett og akseptert det. Faktisk gir det stor glede og trygghet. Du er ikke alltid like bevisst tilstede i livet mitt, men du er der, enten du fyller alt i meg med din tilstedeværelse eller du er som et svakt ekko av hjertets lengsel.

For meg er det magi,  denne nærheten jeg deler med deg. En nærhet som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse.  Du er i mitt hjerte og jeg i ditt. Hvordan jeg vet det. Jeg bare vet.

Det har ingenting med forelskelse å gjøre. Det er en sjeleforbindelse fra mitt til ditt hjerte.  Det fasinerer meg og jeg fylles med undring. Hvordan kan en slik nærhet eksistere uten synlige bevis.
Nærast er du når du er borte ….

Jeg har virkelig prøvd å rasjonalisere det jeg opplever, og føler, hvordan jeg kjenner det overfor deg. Det er nytteløst. Hver gang jeg tror at du er borte og ute av livet mitt, kommer du sterkt tilbake. Jeg kjenner deg i hele meg, lengselen, drømmene, håpet ditt ….. og mitt.

Jeg dyrker kjærligheten, og hver dag  nyter jeg tilstedeværelsen din. Den som kommer til meg på en bølge av ren, flytende energi. Hva skal jeg gjøre med denne svært reelle, smertefulle, og samtidig omsluttende varme følelsen som opptar sinnet, kroppen og hjertet mitt så ofte?

Jeg har bestemt meg for å nyte det.

«Jorden har musikk for de som lytter.»

George Santayana

Jeg oppdager at å elske meg selv henger sammen med hvor dyp kjærligheten min til deg er. Det minner meg om hvor mye jeg trenger å være tilstede for meg selv. Egenkjærlighet er en nødvendighet for å kunne leve sant og ekte fra hjertet. Det gir en tilstedeværelse, tilfredestillelse, og oppfyllelse av de dypeste sannhetene i meg og er grunnlaget for hvor dypt jeg kan føle for deg.

Du utsetter å finne din sannhet. Jeg vet det, men forstår ikke helt hvorfor.
Du  utsetter å ta handling.  Det er en frakobling mellom intensjon og gjennomføring i deg. For du vil så gjerrne, men det passer ikke akkurat nå, sier du til deg selv. Du er ikke klar.  Å omsette ønsket ditt til handling får hjernen din til å analyserer  en enorm mengde informasjon, fra tidligere erfaringer og hvordan du føler deg akkurat nå. Det lover ikke godt, i forhold til om du kommer nærmere meg med det første.

Du har rett og slett ingen tro på at en kontakt mellom oss i virkeligheten, kan bli til virkelighet, ikke på lenge i alle fall. Du har ikke tro på at du vil klare en nær relasjon. Du vet fra før at alle dine feil og mangler blir eksponert når du nærmer deg et annet menneske. Det som da avdekkes gjør at du igjen vil stå alene, tror du. Derfor utsetter du all videre handling mens hjernen din går i hvilemodus.  Men hjertet ditt fortsetter å ta kontakt på de underligste måter. Det klarer du ikke å styre, heldigvis.

Du vet bare ikke hvordan du skal endre deg for å komme nærmere. Derfor forblir du  på stedet hvil,  og graver deg dypere, og dypere ned i selvbebreidelser og tungsinn.

«I det øyeblikket  mellom hva du en gang var, og hvem du nå er blitt, er hvor dansen av livet egentlig foregår»

Barbara de Angelis

Jeg vet alt om hvordan du har det. Jeg har vært der selv mange ganger. Kjære deg. Du trenger ikke forandre deg. Du er perfekt akkurat som du er.

Til tross for den energimessige kontakten vi har, ønsker og trenger vi begge noe mer. Være fysisk nær hverandre og dele … Heldigvis, selv om vi er fysisk lang fra hverandre, er vi tilstede for hverandre. Jeg kjenner de varme omsluttende energiene fra deg og du kjenner mine. Våre liv flettes sammen og er samtidig adskilt for så mange uforklarlige grunner.

For hvor lenge? Jeg vet ikke. Uansett har vi denne sjel til sjel kontakten som gjør det umulig å glemme hverandre. Den er som en gyllen ring av varme og nærhet rundt oss, uansett hvor vi er og hva vi gjør. Den omslutter oss med den dypeste kjærlighet. Ikke glem det når du står overfor et vanskelig valg, eller blir bombardert av livets små og store utfordringer. Kjenn hvordan energiene flyter mellom oss, og gir oss kraft og styrke. Ikke noe mindre enn magisk.

«Når ord blir uklare, skal jeg fokusere med fotografier. Når bilder blir utilstrekkelige, skal jeg være fornøyd med stillhet.»

Ansel Adams

Jeg vet at en dag vil du komme inn i livet mitt og helle kjærlighet over meg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du får i retur, bare fordi jeg er viktig for deg og fordi det er det sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet gjør. Akkurat slik vil jeg komme inn i ditt liv. Er det ikke magisk. Faktisk er vi i hverandres liv på denne måten allerede. Det merkes gjennom de kjærlige og intense energiene som flyter mellom oss.

Jeg hvisker ut mot vinden hvor glad jeg er i deg. Jeg hører den hvisker tilbake …..

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»

Wumen Huikai

Fordi jeg bryr meg, for grunner som ikke kan forklares. Fordi jeg er glad i deg, også av grunner som ikke kan forklares. Det er den styrende kraften i alt som er, så hvorfor ikke la kjærlighetskraften lede oss til der vi er ment å være? Huk at kjærligheten overvinner alle hindringer. Den er sterkere enn alt annet.
Hva betyr det?

Det betyr at jeg har fått  mulighet til å elske deg som rører sjelen min fra dypt inne i meg. Jeg har funnet  en mening i å elske deg, mens du lærer å akseptere deg selv, så du får mot til å komme meg i møte. Min sårbarhet kommer til overflaten og møter din sårbarhet. Det  er legedom i en slik kjærlighet. Du vet det og et lite håp tennes i ditt hjerte.

«Håpet er fjærlett
Det fester seg på sjelen
Og synger melodier uten ord
Og tar aldri slutt.»

Emily Dickinson

Jeg gjenkjenner deg for hvem du virkelig er, og jeg elsker dine feil som om de var perfeksjon i hvert øyeblikk. Hvorfor skulle jeg ikke det? Du gjør det samme mot meg.

Hver dag åpner jeg mitt hjerte til deg, fordi det er der hjertets kompassnål peker. Når det gjør vondt, vet jeg at den eneste virkelige, verdifull tjenesten jeg kan tilby deg er at jeg arbeider på meg selv og er så sann og ekte som jeg kan være. Det betyr å leve mitt eget liv i all sin ufullkomne prakt.

Det er smerte inne i meg som jeg vet du også føler, og på et eller annet vis er vi her for å hjelpe hverandre til å helbrede sårene livet har påført oss. Å holde hverandre ømt  gjennom gylne energibånd.  Det er en tilstedeværelse som merkes dypt i både ditt og mitt hjerte.

I dag har jeg innsett at uansett hva, livet skjer akkurat her og nå rundt meg, rundt deg. Livet er her, rett foran oss. Jeg kan forestille meg et liv fysisk med deg, men  jeg  må også jorde meg her i min nåværende virkelighet. Jeg kan ikke vakle fra min egen reise. Den reisen som jeg har begitt meg ut på. Akkurat som du må følge din reise i ditt eget tempo. Jeg kan støtte deg, og heie deg frem, men du må selv gjøre arbeidet og følge den veien som kreves i ditt liv.

Fordi våre veier er ment å treffe hverandre, vil de en gang møtes. Men når og hvor, er ikke for meg å forutsi.  Inntil da, trenger vi å verne om det som er blitt gitt oss, at to hjerter snakker flytende til hverandre i prosa, og ballader under nattehimmelen og morgensolen.

Det som for meg er så magisk er at jeg simpelthen kan elske deg, akseptere hvor du er i ditt liv, og at alt er perfekt allerede som det er.

For dette, er jeg evig takknemlig.

«Fortryllelse

du hvisker mykt til meg
i den milde kveldsvinden
som feier lett
gjennom trærne

du hvisker mykt til meg
når sollyset skimrer
gjennom bladene

du hvisker mykt til meg
i det reflekterende vannet
naturens skjønnhet
roper som et ekko
ut til meg

treffer hjertet
treffer kroppen
treffer sjelen

jeg hører deg synge
mykt til meg

du hvisker mykt til meg
i drømmene mine
flyter mot meg og strekker deg etter meg
du roper på meg fra et sted

bortenfor …

snart står du ved siden av meg
ansikt til ansikt
mens du hvisker mykt til meg»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg….

 

«Skjønnheten ligger ikke i ansiktet
Skjønnheten er et lys i hjertet.»
Kahlil Gibran

I dag fikk jeg det for meg at jeg må skrive til deg….

Til deg som tilsynelatende mestrer alt og er på topp i livet ditt.

Innerst inne kjenner du deg som en som ikke strekker til.

Forholdene dine på alle plan mislykkes eller oppleves vanskelige og du kjenner deg stresset.

Derfor har du lett for å trekke deg tilbake fra andre mennesker.

Men, kjære deg. Du strekker til. Du har en evne i deg til å ære andre menneskers evner og visdom.

Du har en by av juveler inni deg, full av ild og lys. For ikke å snakke om det livgivende vannet som er kilden til alt liv i deg. Du har evnen til å oppleve ekstrem glede og dele den med andre. Du er ett med solas livgivende kraft.

Tenk  når du møter gode mennesker: «I deg ser jeg en annen meg,» og det stemmer. Du har en naturlig autoritet til å se og fange opp andre mennesker og deres behov. Dine sterke indre krefter forvandles til skapende kunst gjennom din selvutfoldelse. Du er helt spesiell og lykkes med alt du setter deg fore.

For andre fremstår du akkurat slik, men ikke for deg selv. Du ser så altfor lett alle dine mangler og til kort kommenheter.

Heldigvis, ingen er ufeilbar. Gjennom livets nederlag har du klart å skape en større innsikt både i deg selv og andre. Bruk denne egenskapen og erfarte klokskap til å hjelpe andre, men først og fremst til å hjelpe deg selv. Kilden i deg er uendelig, og du er tiltenkt til noe stort om du er villig til å gi slipp på fortiden.

«Jeg vil, men får det ikke helt til,» sier du kanskje.

Det viktigste du kan gjøre er å ta deg tid til stillhet. Det er bare du som kan gi svaret på hvordan, og da må du koble deg på ditt høyere selv. Stillheten hjelper deg til det.

Du kan for eksempel kjenne på det som er vanskelig. Gni det inn. Spør deg så om du virkelig vil ha det slik resten av livet.

Om svaret er nei: Bestem deg for å legge den vonde følelsen, tanken eller hendelsen bak deg og la den gå, gi slipp på den. Du vil sikkert ikke klare det ved første eller andre forsøk. Med jevnlig repetisjon, er min erfaring at det du ønsker å bli kvitt, blir svakere og svakere, og til slutt helt borte.

Jeg har også tro på å bruke naturen. Ta deg en tur til sjøen og mens du nyter solens varme stråler. Eller om kvelden  med solnedgangens skjønne  milde fargeprakt idet naturen går til ro for natten.

Og for all del snakk med andre om det. Jeg er sikker på at det finnes mennesker som bryr seg om deg, som vil støtte og hjelpe deg til å løse opp i alt som plager deg. Det er på høy tid at du tar steget for alvor ut i forvandlingens alkymi. Du vil lykkes det er jeg overbevist om.

Husk at du er verdifull og unik. Det er ingen som deg, ingen kopi, bare originalen..

Din egen opplevelse av utilstrekkelighet er ubegrunnet. Du er som sommerfuglen som gikk fra å være den unnselige puppa til å bli den prektigste skapning. Du kan forvandle de negative følelsene og erfaringene i deg til styrke. Slik vil du oppleve deg ett med alt levende.  Og du vil kunne fly…..

Hvem er så denne «deg.»… som jeg skriver til.

Jeg tror at det kan være oss alle. Det er noe vi alle trenger å belyse, få fram i oss selv. Vi vil oppdage at det meste kun er uvirkelige skygger som forsvinner straks lyskasteren blir satt på oss og  oppfanger oss slik vi virkelig er. Så gå ut i lyset. Vi må ikke gjemme oss inne blant skyggene der alle våre mardrømmer så lett får fritt spillerom og tar over livet vårt.

«Det beste middelet for de som er redde, ensomme eller ulykkelige er å gå ut, et sted hvor de kan være stille, alene med himmelen, naturen og Gud. Fordi, bare da føles det som alt er som det skal være. Gud ønsker å se mennesker glade, midt i naturens enkle skjønnhet.»
Anne Frank

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Er du en utsetter

 

«I livet, når du får problemer, ikke bli nervøs. Bare lukk øynene og lytt til hjertet ditt. Fordi hjertet kan være på venstre  side… men det har alltid rett.»
Ukjent

I dag hadde jeg tenkt å skrive blogg om stillhet. I stedet blir jeg hele tiden minnet om hvor lett det er å utsette. Hvor lett det er å utsette det som er viktig. Hvor lett det er å vike unna og velge noe annet. Noe som ikke er så krevende eller fryktfremkallende som det vi innerst inne vet vi burde foretatt oss.

For meg kjennes det akkurat nå mer viktig å skrive om å utsette, enn om stillhet. Bloggen om stillhet får komme en annen dag. Noen ganger er det faktisk viktig å utsette fordi noe annet er mer viktig. Med andre ord kan det å utsette faktisk være det eneste riktige.  Alt handler om bevissthet og en klar oppfatning om hvorfor vi utsetter.

Jeg tenker at skal jeg utsette må jeg gjøre det uten å ha skyldfølelse. Når jeg skal skrive om utsettelse hjelper det lite om tankene mine hele tiden finner gode poenger i forhold til det jeg hadde tenkt å skrive om stillhet. Derfor konsentrer jeg meg helt og holdent om det jeg har vagt å gjøre nå.

Fordi jeg har valgt det bevisst, hjelper det lite at jeg tenker at jeg heller burde konsentrert meg om stillhet. Jeg vil utsette, dermed basta.  Vandrer tanken mine hele tiden bort fra det jeg har valgt, vil jeg mislykkes med det, uansett hvor mye jeg har valgt det.

«Livet har sine egne skjulte krefter som du bare kan observere ved å leve»
Søren Kierkegaard

Langt viktigere er det å spørre meg selv om hvorfor jeg har utsatt. Avhengig av hva det er jeg utsetter, her kan være noen grunner:

Noen viktige ideer, forestillinger, tanker kommer til meg når jeg ikke jobber med dem.
Å utsette lader batteriene og gir meg ny energi.
Kanskje det er noe annet som jeg trenger å gjøre i stedet og å utsette betyr at jeg får det gjort.
Kanskje det jeg tenkte å gjøre, viser seg å være irrelevant eller en dårlig ide.
Kanskje grunnen til at jeg utsatte var, at underbevisstheten min visste det før det bevisste sinnet mitt.

Når jeg velger å utsette, sørger jeg for å oppdatere tidsfrister og forpliktelser selv om de bare angår meg.

Å utsette er ikke dårlig i seg selv. Gjøres det riktig, er det en måte å bli mer effektiv,  ha mer moro og komme mer i dybden i det jeg jobber med.

«Storhet ligger ikke i å være sterk, men i riktig bruk av styrke.«

Faktisk, utfordrer jeg deg til å tenke over det du holder på med akkurat nå. Er hjertet ditt helhjertet med? Om ikke, kanskje du skulle utsette det og gjøre noe annet i stedet. Noe som fyller hjertet ditt med glede og skaper magi rundt deg. Jeg er sikker på at oppgaven vil vente på deg, og når du gjennopptar den, vil du gå inn for den med hele deg.

For meg har det ofte vært nyttig å gå meg en tur, oppleve naturens under og stillhet, for så å komme tilbake, fornyet og ivrig etter å fortsette der jeg slapp.

Mange hevder at når jeg utsetter er jeg lat. Jeg er uorganisert. Jeg verdsetter ikke andres tid. Jeg er overbevist om at det ikke er sant, i alle fall bare litt av sannheten. Som oftest kommer det å utsette fra noen mer grunnleggende psykologiske aspekter.

Det kan være sant når utsettelse ikke er et bevisst valg, men gjerne en bortforklaring. En bortforklaring overfor deg selv og din egen tilkortkommenhet.

«Jeg tror fullt på deg og er glad for at du er godt på vei til å ta ansvar for livet ditt og oppnå alt det du har satt deg fore  å være og gjøre. Så gå ut og erobre, og nyt reisen, kjære kriger. Du har forstått det! «
Elin Barton

Det kan være at du stadig utsetter oppgaver av samme grunn. Det er når du tror at det du utsetter, vil påføre deg smerte om du gjør det. Lukk øynene og prøv følgende:

Tenk på en handling du prøver å unngå.  Forestill deg at du begynner å gjøre denne handlingen. Du kommer til å føle det ubehagelig. Konsentrer deg om hva du føler.

Uansett hva du kaller det, kjennes de ubehagelige følelsene som en slags smerte. Under en slik bred definisjon, er frykt, skam, sårbarhet, og så videre alle ulike former for smerte. Du  orker ikke kjenne på smerten og trekker deg tilbake til komfortsonen din.

Uansett problemet, er første skritt for å overvinne at du utsetter, å finne ut nøyaktig hva som forårsaker det.

Prosessen med å overvinne å utsette, kan først begynne når du er i stand til å innrømme at når du unngår en handling, er det fordi du prøver å unngå smerte. Det er også viktig å innrømme at å unngå smerte  ikke er begrenset til en situasjon. Snarere gjelder det nesten alt som er smertefullt. Uten å vite det, trekker du deg tilbake til  komfortsonen og gjør ditt beste for aldri å forlate den.

Et enkelt, men ekstremt eksempel er en som er redd for offentlige rom. Komfortsonen er begrenset til  eget hjem, slik at bare å gå ut døren, fyller han med gru. For de fleste av oss er komfortsonen ikke et fysisk sted. Det er et mønster av unnvikende atferd. En sjenert person vil unngå offentlige taler, og denne vanen vil gjelde for andre områder av livet, også. Han kan ikke delta på sosiale arrangementer og kanskje til og med hoppe over et intervju for en lovende ny jobb.

«Hindre er det du ser når du flytter blikket vekk fra målet.”
Hannah More

Uansett  betaler du en stor pris for å leve bare i komfortsonen din. Det er en krympet verden hvor ideer, muligheter og nye relasjoner lett kan gå deg forbi. Verst av alt, å utsette, sløser bort den mest dyrebare ressursen et menneske kan ha, nemlig tid.

Vår tid på jorden er begrenset. Hvert øyeblikk er en mulighet vi aldri får igjen. Når du utsetter opptrer du som om du hadde all tid i verden. Men innerst inne vet du at du kaster bort deler av livet ditt. Problemet er, at du ikke vet hvordan du skal frigjøre deg. Det er derfor, ordene til Henry David Thoreau så ofte er sanne:

«Folk flest lever livene sine i stille desperasjon og dør med sin sang usunget.»

Jeg har funnet frem til noen grunner for hvorfor vi utsetter. Kanskje en eller flere stemmer overens med det som holder deg tilbake:

Forskning ledet av Timothy Pychl, Ph.D., fant at de som vokste opp med autoritære foreldre som krevde  lydighet og  ikke var særlig varme, utsetter oftere som voksne.

Pychl sier det er muligens fordi å utsette er en passiv aggressiv måte å gjøre opprør mot ytre kontroll, noe de ikke var i stand til å gjøre da de var barn. Men du er ikke barn lenger.

Jeg kjenner deg, som fortsatte langt inn i voksen alder, driver med å gjøre opprør mot autoriteter. Du så ikke at det var deg selv du straffet med å utsette å bli voksen eller følge drømmene dine.

«Gjennomfør din passasje i tillit og uskyld, for slik er krigerens måte. Og til slutt, send mot himmelen de brennende piler av din perfekte tro.»
Teiwaz

Det kan høres  merkelig ut, men noen utsetter fordi de er bekymret for at de vil gjøre en god jobb. Det kan gi dem mer ansvar og utsette dem for høyere forventninger fra andre, sier Pamela Wiegartz, Ph.D. Kansje, ved å utføre en god jobb, vil neste jobb være enda vanskeligere. Har du det slik, burde du heller tenke at andre er så imponerte over det du gjør,  at du vil få mer tillit og et positivt omdømme.

Du er redd for å mislykkes. Logisk, er det lett å tenke  at hvis du var så bekymret for å mislykkes, ville du gi deg selv nok tid til å fullføre arbeidet, men det fungerer ikke alltid slik. Ofte kan frykten for å mislykkes være så ødeleggende at du ikke kan utrette noe. Så, om du utsetter og roter det til, kan du skylde på at du var stresset. På den måten, tror ingen at resultatene er en refleksjon av det du egentlig evner.

Jeg kjenner deg som over år har snakket om  noe du virkelig ønsker. Men når det kommer til stykket, vegrer du deg og utsetter. Eller du  kommer opp med et nytt prosjekt som du er like entusiastisk overfor. Jeg har forlengst innsett at alle dine luftige planer, rett og slett er redselen for å gripe fatt i det i deg som kjennes så tungt å erkjenne. Derfor utsetter du og bruker en plausibel, tror du, unskyldning for å ikke gjøre det.

For å hjelpe deg med å overvinne frykten for å mislykkes, råder entreprenør Jonathan Fields deg til å spørre deg selv rett ut: «Hva om jeg mislykkes – hvordan skal jeg komme meg ut av det?» Med andre ord, se for deg akkurat hvordan du vil gjøre det og prøve på nytt igjen.

«Kan du forestille deg  glede, fred, en komplett følelse av tilfredshet? Harmoni, kjærlighet, og lyden av latter? Kan du forestille deg hva det betyr?!
Bra, fordi ingenting annet former fjell, folk, og drømmer helt som fantasien.
Gå!»
Ukjent

Du ønsker ikke å erkjenne svakhetene dine og unngår dem som best du kan. En bedre måte er å konfrontere problemene og søke profesjonell hjelp om du ikke er i stand til å takle dem selv. Da kan du få hjelp i en setting der ingen vil latterliggjøre deg.

Du har en «alt eller ingenting» tenkemåte.
Å slanke deg 20 kilo kan virke som en enorm oppgave, så det er fristende å utsette det i det uendelige. Jeg har en tendens til å tenke slik. En måte å bekjempe denne typen tenkning er å bryte dem opp i mindre oppgaver. Som  å spise litt mindre hver dag får målet til å virke mer håndterlig.

Jeg kjenner deg som har lidd nederlag i kjærlighet. Derfor utsetter du å gripe nye muligheter i redsel for å mislykkes. Du orker ikke kjenne på smerten over enda et nederlag. Dermed går du glipp av  alt en ny relasjon kunne ha gitt deg. Du vet hva du har, men ikke hva du får, tenker du. Kanskje en gang i fremtiden når alt ligger tilrette …. Merkelig nok påfører denne vegringen og utsettelsen deg enda større smerte. Men du innser det ikke fordi den er tross alt kjent. Det du ønsker deg så sterkt er ukjent og farlig. Noe du er dømt til å tape, så hvorfor forsøke? Du er da ingen selvpiner. Dermed blir du værende i ditt eget lille trygge rede og synes synd på deg selv.

Kanskje det er som dette diktet beskriver du føler deg. Det er så trist og depressivt. Jeg kan kjenne langt inn i sjela hvordan du må ha det, i så fall:

«En oppramsing for overlevelse

For de av oss som lever i strandlinjen
stående konstant på kanten av  livsnødvendige
avgjørelser og er alene
For de av oss som ikke kan hengi seg til
forbigående drømmer av valg
som elsker i døråpninger som kommer og går
i timene mellom morgener
ser innover og utover
på en gang før og etter
søker et nå som kan avle
fremtiden
som brød i våre barns munn
slik at deres drømmer ikke vil reflektere
døden av våre drømmer:

For de av oss
som ble innprentet med frykt
som en svak linje i midten av pannen
lærte å være redde fra vår morsmelks tid
for ved dette våpenet
denne illusjonen av at en trygghet vil bli funnet
er det tunge håpet som roer oss
For alle oss
dette øyeblikket og denne triumfen
var vi aldri ment å overleve.

Og når solen står opp er vi redde
den kan forsvinne
når solen går ned er vi redde
den stiger kanskje ikke opp igjen  i morgen
når våre mager er fulle er vi redde
av forstoppelse
når våre mager er tomme er vi redde
for at vi aldri får mat igjen
når vi elsket er vi redde
kjærligheten vil forsvinne
når vi er alene er vi redde
kjærlighet vil aldri komme tilbake
og når vi snakker er vi  redde
våre ord blir ikke hørt
heller ikke er de velkomne
men når vi er tause
er vi fortsatt redde
Så det er bedre å snakke
huske
at vi var aldri ment å overleve. »
Audre Lorde

Minn deg selv på at du lever. At du lever tross alle odds og at livet er magisk!

Det eneste  og beste botemiddelet for deg er å våge deg ut av komfortsonen og ta sjansen. Oddsene er tross alt større  for at du skal lykkes, enn for at du skal stå igjen tomhent og enda mer skadeskutt. Uansett, har du gleden og stoltheten over å ha forsøkt.

De som utsetter har en tendens til å være mer stresset enn andre, selv før de begynner å utsette. I følge en fersk undersøkelse, er det muligens fordi de har selvødeleggende tanker som «Jeg er rett og slett for dum.» På den annen side, de som er snille mot seg selv i vanskelige tider, er bedre på selvregulering. Det innebærer evne til å kontrollere slike negative tanker.

Du kan også tenke at du må vente med det du helst ønsker å gjøre. Du er ikke klar for det enda. Det er så mye du skal gjøre først eller lære først. Tiden går og kanskje det blir for sent før du innser at du har vært klar hele tiden. At tiden alltid er den rette. Det blir aldri en bedre anledning enn den du har nå. Tenk etter om det ikke er frykten som holder deg tilbake.

«Har du noen gang lagt merke til, at det egentlig bare er en ting du kan gjøre for å utvilsomt endre landskapet i livet ditt?
Fysisk gå gjennom det.
Til forbikjøringsfeltet.»
Ukjent

For å ta tilbake livet, trenger du en plan for å møte smerte og bevege deg gjennom den. Smerte kan faktisk bli en guide til et bedre liv når du kjenner dens hemmelig.  Smerte er aldri absolutt. Når du  beveger deg bort fra smerte, øker den. Og den blir som et monster som forfølge deg lik i en drøm. Men hvis du snur og vender deg mot smerten, krymper den.

Psykoterapeutene Phil Stutz og Barry Michels  har en øvelse som er svært nyttig når du har en tendens til å utsette. Les bare:

Stikkord for når du kan bruke øvelsen:

  1. Når du må gjøre noe ubehagelig og føler  frykt eller motstand. Du bruker det like før du handler.
  2. Du bruker det hver gang du tenker på å gjøre noe vanskelig. Da bygger du opp en styrke som lar deg handle når den tid kommer.

Kort beskrivelse av øvelsen:

  1. Du fokuserer på den smerten du vil unngå, se den vise seg som en sky. Skrik taust: «La den komme» for å påkalle smerten; du vil ha den fordi den har stor verdi.
  2. Skrik taust: «Jeg elsker smerte» mens du stadig beveger deg fremover. Du går så dypt inn i smerten at du blir ett med den.
  3. Du kjenner at skyen spytter deg ut og lukker seg bak deg. Si: «Smerte gjør meg fri». I det du forlater skyen føler du at du er forvandlet til rent lys som beveger seg fremover med stor målbevissthet.

Den høyere kraften du bruker:

Den eneste måten å komme i forbindelse med denne kraften som driver alt fremover, er å være i bevegelse fremover selv. Da må du trosse smerte og klare å bevege deg forbi den. Når øvelsen forbinder deg med drivkraften fremover, blir verden mindre skremmende, energien din blir større, og fremtiden virker lysere.

Hvis du bruker denne øvelsen hver gang du føler for å unngå noe, forandres livet dypt. Du får for vane å gå mot smerte hele tiden. Du kan ta emosjonell og kreativ risiko fordi du nå har en måte å håndtere smerten av feil. Dette gir deg tillit til at ingenting kan stoppe deg.

Det har en utrolig effekt på livet ditt om du følger rådene ovenfor, som om universet har blitt en alliert.. Ut av det blå, kommer nye muligheter og relasjoner. Den skotske oppdageren  W. H. Murray beskrev det best:

«I det øyeblikket han definitivt forplikter seg, så beveger forsynet seg også … finner  i hans favør alle slags uforutsette hendelser, og møter og materiell hjelp, som ingen kunne ha drømt om kommer hans vei.«

Jeg opplever det ofte. Når jeg er aller lengst nede så bærer det mot morgengry, fordi jeg våger meg ut i livet og gjør mitt beste med det jeg har og er. Dette er ikke et mysterium. Det er resultatet av en nyvunnet harmoni med universet. Universet er i konstant bevegelse fremover. Det har aldri vært to øyeblikk helt like i hele dets historie. Ved å sette deg selv i bevegelse fremover, harmoniserer du deg med de universelle prosessene. Universet leder deg deretter til mennesker, steder og muligheter som du aldri kunne ha funnet på egen hånd.

Jeg har vagt å gå fremover og legge drømmen min bort. Jeg har gjemt den dypt inne i hjertet mitt og jeg vet at den vil gå i oppfyllelse når den er ment å manifestere seg. Lenge utsatte jeg å ta grep. Jeg så hver dag for meg at drømmen ville gå i  oppfyllelse, og skuffelsen var stor når kvelden kom og den fortsatt ikke var virkelighet.

«Livet er en gave. Aldri glem å glede deg over og sole deg i hvert eneste øyeblikk du er i.»
Ukjent

Da jeg endelig ikke utsatte det lenger, men la den bort, har jeg fått mer glede og et større pågangsmot på mange andre områder av livet mitt. Jeg hadde utallige unnskyldninger over lang, lang tid for ikke å legge drømmen bort. Det hadde store negative effekter på alt i livet mitt. Tenk, hvor mye krefter jeg hadde brukt for å holde på drømmen som pr. i dag ikke er klar til å manifestere seg.  Jeg ville ha kontrollen og stolte ikke på at universet vet best.

Det som skal skje, det skjer når det skjal skje. Jeg kan ikke påvirke det noe mer enn jeg allerede har gjort. Jeg har gjort alt som er i min makt. Frykten for at alt var en illusjon holdt meg tilbake fra å overgi drømmen og stole på høyere makter. Jeg  tenkte hele tiden at det måtte da være noe annet jeg kunne gjøre for å fremskynde det jeg drømte om, selv om jeg innerst inne visste ….. Universet må gjøre resten. Det kjennes godt å endelig ha sluppet taket.

Jeg skriver dette for å vise at utsettelse går på mange plan. Den handler i stor grad om våre indre prosesser og hvordan vi forholder oss til dem. For meg handlet det om å gi slipp og frykten for å ha tatt feil.

Å gå fremover, kan forandre livet ditt også. Så ta et øyeblikk og spør deg selv: «Hva slags liv ønsker jeg å leve?» Ønsker du å leve et lite liv, begrenset av frykten for å bevege deg fremover? Eller et godt liv der du frir deg fra fra den begrensende frykten og heller omfavner mulighetene som ligger foran deg?

Da er jeg sikker på at du har sluttet med å utsette. Hvorfor? Fordi du vet at hver dag er magisk, om du lar den få vise deg …

Det er den draumen.

«Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»

Olav H. Hauge – Dropar i austavind (1966)

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/