Stikkordarkiv: skyld

Livsvisdom

Å være god nok …..

Legg igjen en kommentar

«Jeg er nok. Jeg er full av gnist og medfølelse. Jeg virkelig ønsker å gjøre verden til et bedre sted. Jeg elsker hardt. Jeg praktiserer vennlighet. Jeg er ikke redd for sannheten. Jeg er lojal, eventyrlysten, støttende, og overraskende. Jeg er et menneske. Jeg er nok. Jeg gjør feil, men jeg eier dem, og jeg lærer av dem. Og noen ganger gjør jeg mange feil. Men jeg er nok. «

Molly Mahar

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. For meg gjorde det godt å lese den på nytt og oppleve hvor langt jeg har kommet siden jeg slet med all verdens problemer. Jeg kjente meg så visst ikke  «enough» eller god nok.

Kanskje det jeg skrev kan være litt til hjelp for deg i dag, hvem vet ….

Her er det jeg skrev:

«Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe.  Det er gjennom andre barnet forstår seg selv. I forlengelse av dette vil jeg påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like meg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen de fortjener, og så går det  utover selvfølelsen. Har jeg  skader på selvfølelsen, lider jeg  ofte under en opplevelse av å være  defekt eller ha skam.

God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i mitt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at jeg har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skolen. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse.

Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det jeg foretar meg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne meg som person. Som voksen kan det hende jeg føler meg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid som følge av negative og sviktende tilbakemeldinger i oppveksten.»

Fritt etter Young og Klosko

I dag våknet jeg tidlig og bare visste at jeg skulle skrive om det å ikke oppleve meg selv som god nok. Det er et vanskelig tema fordi det tilkjennegir så tydelig min egen sårbarhet.

Følelsen er velkjent og har fulgt meg i alle år.

Heldigvis er det ikke slik lenger. I dag har jeg en annen opplevelse av hvem jeg er, selv om jeg også i dag kan kjenne på den vonde følelsen av utilstrekkelighet. Særlig når jeg blir utfordret på hvem jeg er og mitt eget verd som menneske. Da er det lett å gå tilbake til de gamle tankemønstrene igjen og kjenne på at ingen liker meg, ingen bryr seg om meg – jeg er ikke god nok.

  • Følelsen av å bli lagt merke til og så bli avvist, fordi jeg ikke var god nok var tung å bære. Da var det best å holde meg i bakgrunnen, slik at ingen la merke til meg.
  • Jeg  var ikke pen nok.
  • Jeg var ikke flink nok.
  • Jeg var ikke verd å elske.
  • Jeg er ikke nok.
  • Skjellsord brente seg fast i hodet mitt, fordi jeg fikk  dem slengt etter meg, men mest fordi det var slik jeg beskrev meg selv.
  • Det å føle at jeg ikke strakk til, hverken for andre eller meg selv gjorde at jeg hadde mange komplekser, både for kropp, personlighet, og så klart alt jeg var og tenkte.

«Lav selvtillit er noe av det mest uattraktive ved en jente, or so i’ve heard. Selv de ganger jeg er styla og stæsja opp til det ugjenkjennelige ser jeg fortsatt den stygge andungen, og når jeg ikke klarer å føle meg som en nydelig svane er det meg som andungen alle andre vil se også. Jeg krymper sammen når venninene mine en etter en blir sjekka opp eller flørter med noen. Er dette alt jeg vil være, en grå mus som er der for at de jeg er glad i skal føle seg bedre? Jeg vil være modig.»

Pia

Hva er det som gjør at jeg og mange andre opplever  eller har opplevd oss så utilstrekkelige som mennesker? Jeg tror at det  for min del har sin bakgrunn fra barndommen. Det vil også psykologene være enig med meg i. Jeg kan blant annet henvise til Young og Klosko.  Kanskje  noen gjorde noe vont mot meg. Jeg  ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – jeg fikk en skade.  Selv etter at jeg ikke opplevde det samme som da jeg var liten, fortsatte jeg å skape lignende situasjoner hvor jeg ble dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor jeg ikke var  i stand til å nå mine innerste mål. Negative grunnleggende opplevelser styrte måten jeg tenkte, følte, handlet og relaterte meg til andre på. De satte i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

For mitt vedkommen kan jeg ikke huske noen spesielle situasjoner som kan ha påført meg en så lav selvfølelse.  Jeg har grunnet på dette og kommet frem til at det ikke er så viktig. Mine foreldre var gode foreldre. Jeg var eldst og jeg tror at mine foreldre,  som hadde helt forskjellig utgangspunkt da de møttes, trengte tid for å finne sin form sammen. For meg som var et sårbart og følsomt barn, ble antagelig denne prosessen dem imellom for tøff. I tillegg, hadde nok min fars, noe uforutsigbare sinne de første leveårene mine en betydning, før også han klarte å få styr på sinnet sitt.

Som voksen har jeg  gjenskapt de mest skadelige forholdene fra barndommen  – uten å være meg  det bevisst!  De ble til rigide og ureflekterte handlingsmønster.

Når selvfølelsen var skadet, følte jeg meg mislykket. Å være mislykket involverte en følelse av utilstrekkelighet overfor relasjoner, resultater og arbeid. Det var en følelse av å være mindre suksessrik, begavet eller intelligent, enn de jeg var sammen med og målte meg opp mot.

For meg har det ført til at jeg har ført en kamp mot meg selv og hele verden for å motbevise denne følelsen. Jeg har utrettet store ting for samfunnet og nådd mange mål til beste for andre. Jeg har først nå, i ettertid sett at det har vært min egen utlistrekkelighetsfølelse som menneske, som har vært drivkraften. Jeg skulle bevise for alle at jeg var god nok, mens jeg innerst inne ikke følte meg god nok i det hele tatt.

Opplevelsen av å være ”defekt” eller skamme meg, handler dypest sett om en fornemmelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplevde jeg at jo nærmere andre kom inn på meg, desto større sjanse var det for at de ikke ville komme til å like meg. Innerst inne har jeg hatt en stilltiende ide eller stemme som fortalte meg at jeg ikke var verdt å elske. Gjennom en slik lav selvfølelse, hadde jeg levd et liv hvor jeg  skammet meg over den jeg var.

Det handler om å etablere en indre monolog eller dialog med meg selv. Jeg overførte den dialogen jeg mente å ha med menneskene i min barndom, til meg selv. En slik indre dialog er vi som mennesker helt avhengige av for å regulere følelser og forstå hvem vi er. Negative, kritiske, engstelige eller dømmende mennesker rundt meg i barndommen har vært en form  for forgiftning som jeg ble utsatt for. Som voksen slet jeg med denne giften, i form av dårlig selvfølelse og en følelse av å ikke strekke til.

Heldigvis har jeg kunnet jobbe med disse følelsene.  Det var ikke så vanskelig da jeg oppdaget og forsto dette. Jeg kunne bevisst gå inn for å endre mitt eget selvbilde. Skammen over å kjenne meg så utilstrekkelig  har vært en altoppslukende følelse som hemmet livskraft og selvutvikling i mange år.

”Skam”  refererer til mine egne private følelser av å bære på skam,  ha dårlig samvittighet og en invaderende følelse av å være utilstrekkelig. Skam er det jeg har følt når mine mangler eller defekter kommer for en dag.  Som en konsekvens har jeg gjort mye  for å holde defektene skjult.

Ofte var det ikke noe som andre kunne legge merke til umiddelbart, fordi det var inne i meg, i mitt innerste selv. Jeg  følte meg  uverdig kjærlighet. Jeg bygget opp en fasade som ingen kunne se gjennom. …  Ofte  følte jeg at det var noe galt med meg – noe hemmelig – som, hvis det ble kjent, ville gjøre meg totalt uakseptabel og føre til at andre mislikte meg. Til tross for denne følelsen, har jeg aldri klart å definere eller sette fingeren på det ”hemmelige”. Det var som om det ikke fantes ord som passet. Det var bare en diffus følelse eller grunnstemning.

Jeg har trodd at det var bare slik jeg var, og forsøkt alt jeg kunne å skjule det. Slik forsøkte jeg å utsette det uunngåelige øyeblikket da noen kom  nær nok innpå meg til å oppdage hvor ”udugelig” jeg egentlig var. Ofte følte jeg at ingen kunne like meg dersom de så den stilltiende ”skammen”.

Jeg godtok ikke at andre faktisk satte pris på meg og ønsket å være sammen med meg. Isteden forsøkte jeg å forstørre, legge merke til, og samle beviser på at andre avviste meg og ikke likte meg. Jeg våget ikke å hevde meg selv eller markere meg som den jeg var. Det å bli sett var skummelt, nettopp fordi jeg var redd for at noen skal legge merke til mine mangler og min utilstrekkelighet.

Derfor trakk jeg meg i mange år  bort fra andre. Det jeg har opplevd gjennom livet har vært med på å forsterke denne følelsen av å ikke høre til. Jeg var jo så annerledes. I jobbsammenheng klarte jeg å kompensere denne følelsen, gjennom min kamp for andres verd. Jeg forso ikke at det samtidig var mitt eget verd jeg kjempet så sterkt for. Privatlivet mitt, derimot var  preget av denne, min innerste opplevelse av at ingen likte meg, fordi jeg ikke var verd å elske.

Hvordan oppstår slike negative følelser som jeg har båret på?  Jeg har gått til litteraturen for å finne mulige forklaringer og her er hva jeg fant.

Young og Klosko sier: (Heldigvis har jeg bare opplevd litt av dette selv.)

  • Noen i familien min var ekstremt kritisk, nedsettende eller straffende overfor meg. Jeg ble ofte kritisert eller straffet for mitt utseende, oppførselen min eller uttalelsene mine.

  • Jeg ble ledet til å oppfatte meg selv som en skuffelse for en av foreldrene.

  • Jeg ble avvist eller ikke vist kjærlighet av en eller begge av foreldrene.

  • Jeg ble fysisk eller emosjonelt mishandlet av et familiemedlem eller en annen sentral person i livet ditt.

  • Jeg fikk ofte skylden for det som gikk galt i. Med andre ord fikk jeg ofte rollen som syndebukk.

  • Jeg fikk ofte høre fra omsorgspersoner at jeg var slem, verdiløs eller udugelig.

  • En av foreldrene mine forlot hjemmet, og jeg gav meg selv skylden.

Når min egenart ble undertrykt,  reagerte jeg med å gjøre det som ble forventet av meg. Her overtok jeg andres impulser og drifter, men fikk etter hvert en følelse av fremmedhet fordi det ikke var den jeg var. Jeg ble ”overkjørt” og falt inn i andres roller.

Det er viktig å være bevisst på at slike negative handlingsmønstre kan sitte dypt i personligheten, men at det er fullt mulig å endre dem.

Det er nettopp det jeg har jobbet med, meg selv for å endre meg. Det er hardt arbeid og tar tid  fordi grunnleggende tankemønstre gjennom et helt liv er så rotfestet og har preget alt jeg var og sto for i veldig lang tid.

Hvordan endret jeg slike negative tanker om meg selv. Igjen har jeg fått råd og veiledning gjennom Young og Klosko.

  • Jeg har  forståelse for barndommens opplevelser av feil og skam. Jeg føler det sårede barnet inni meg.

  • Jeg undersøker om jeg takler følelsen av skam gjennom unnvikelse eller ved å stenger andre mennesker ute, altså holde dem på avstand.

  • Jeg forsøker å stoppe atferden som får meg til å vike unna eller trekke meg tilbake for å skjule den iboende følelsen jeg har.

  • Jeg overvåker mine følelser av feil og skam og prøver å finne ut hva de inneholder.

  • Jeg vurderer hvor reelle og alvorlige mine opplevde feil  egentlig er. Hva er det jeg skammer meg for?

  • Jeg starter med å endre på de feilene  som det går an å gjøre noe med.

  • Jeg prøver å være mer oppriktig i nære forhold og våger å si litt mer om mine følelser og opplevelser.

  • Jeg aksepterer kjærlighet og omsorg fra mennesker som står meg nær.

  • Jeg tillater ikke at andre behandler meg dårlig eller ”skalter og valter” på mine vegne.

Når jeg innså at mine tolkninger av andre menneskers følelser, tanker og hensikter ofte var farget av mine egne erfaringer, eller negative opplevelser, ble det etter hvert tydelig at jeg reagerte med for eksempel uhensiktsmessig mye skam og tilbaketrekning, noe som førte til både angst og depresjon.

Opplevelsene lå dypt i meg, som en negativ stemme i dypet av mitt mentale lager. Det var sjelden jeg hørte hva denne stemmen sa helt eksakt, men da jeg slet med negative opplevelser, var det sannsynlig at denne ”stille stemmen” førte meg inn i stadig nye situasjoner som bekreftet og forsterket følelser av skam og utilstrekkelighet.

Kjenn din fiende er en viktig strategi i krigføring, og det er samtidig en viktig strategi når jeg ønsket å leve et rikere liv, og bli kvitt negative mønster og lav selvfølelse. Hvem var med på å skape eller underbygge den lave selvfølelsen jeg slet med? Da jeg klarte  å sette noen ord på dette, gjerne skrev det ned, ble jeg mer oppmerksom på meg selv.  Gjennom en slik prosess oppdaget jeg  at den dårlige selvfølelsen ikke nødvendigvis var en egenskap i meg, men noe jeg var blitt fortalt.  Motgiften var en dypere forståelse og innsikt i meg selv og hvordan psyken fungerer.

I dag vet jeg med sikkerhet at jeg er godt i gang med denne prosessen. Å sette ord på følelser har vært en viktig del av denne jobben for meg.  Gjennom bevissgjøring av hvem jeg egentlig er, har jeg klart å riste av meg noen av handlingsmønstrene fra barndommen. Jeg er fortsatt sårbar for hva andre tenker og mener om meg, men jeg lar meg ikke lenger styre av denne følelsen. Jeg vet at jeg er god nok og at jeg bare gjennom å vise meg frem som den jeg er kan motvirke alt det som har tynget meg ned, og forhindret livsutfoldelse og glede i nære relasjoner.

Jeg har hatt en inspirasjonskilde som har dyttet meg fremover, og alltid vært der for meg når jeg har trengt et oppmuntrende ord eller et råd. Uten denne støtten ville jeg fortsatt ha sittet fast i klisteret og opplevd meg selv som en som ikke hører til, men en som kan bli brukt som dørmatte for andre. For det vil jeg alltid være takknemlig for. Alle skulle hatt en slik inspirasjonskilde. Jeg er så glad for at jeg har funnet min.

Jeg har motet meg opp og satt ord på det jeg følte og tenkte både gjennom dialog med andre og i bloggen min. Det har vært både befriende og utviklende, men selvsagt ganske skremmende til tider. Gjennom skrivingen har jeg brukt tid på å sette meg inn i ulike måter å tenke på, og ulike måter jeg kan hjelpe meg selv til å bli den jeg innerst inne vet jeg er. Det har ført meg frem til uante muligheter, både som menneske og i møte med andre. Jeg har opplevd at jeg med min åpenhet har kunnet gi andre håp om, at også de kan komme seg ut av det som tynger dem.

Mange av oss bærer på ulik bagasje som vi helst skulle ha satt fra oss, og gått videre lett og ledig, klar for å oppleve livets gleder. Er vi ærlige både mot oss selv og de vi møter om våre «skavanker», vil vi oppdage at det ikke er farlig, men heller en berikelse som vil styrker samhørighet og dialogen med andre.

Jeg er overbevist om at åpenhet vil gjøre livet lettere og at vi da kan strekke ut en hånd til andre, og slik gi hverandre styrke og oppmuntring til å fortsette på veien mot livsmål og drømmer. Det er kanskje ikke det samme du sliter med som det jeg har gjort, men uansett er nøkkelen for fremskritt og glede, at vi lytter til hverandre med forståelse og kjærlighet i våre hjerter.

For vi er alle mennesker som er vel verd å elske, og dele våre tanker og drømmer med. Jeg vil veldig gjerne høre hva du tenker og drømmer om. Det du bærer på av negativ bagasje kan du kvitte deg med, med støtte fra meg eller andre. Det er i alle fall slik jeg har klart å sette fra meg mine tunge kofferter. Det kjennes så godt å reise uten all bagasjen jeg alltid har drasset på.

Kjærlig hilsen Synnøve

PS.

Det hender selvsagt fortsatt at jeg glemmer meg og plukker opp koffertene igjen. De er altfor tunge og jeg forsøker å kvitte meg med dem så raskt jeg kan. Noen ganger er jeg faktisk ikke klar over at jeg fortsatt sleper på dem. De har vært en del av meg i så lang tid.

Sammen kan vi helt sikkert klare å legge bagasjen fra oss. Det beste hadde vært å brenne den, mens vi  rastet rundt leirbålet. Herlig følelse, at det som tynget oss ned, kan gi oss både lys, varme og fellesskap. Og best av alt, vi vil aldri kunne slepe på den tunge bagasjen mer. Den er jo borte, blitt til aske.

I stedet er  den som et varmt og godt minne om byrder som førte oss sammen. Foran oss venter en fremtid uten noen form for bånd til det som har vært. Nået og fremtiden er det eneste som teller fra nå av, fri fra alt som var.

Her slutter det jeg skrev den gang.

Håper det jeg fortalte om min prosess for å bli hel, kan gi deg mot til å finne din vei ut i lyset. Nå er tiden inne  for å reise lett, åpent og ærlig, uten noe som hemmer oss fra å leve det livet vi er ment å leve. Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Den uendelige sirkelen

Legg igjen en kommentar

Negative følelser er nøkkelen til trivsel vil jeg påstå.

«Å føle seg trist, sint, kritisk eller forferdelig er faktisk avgjørende for mental helse.»
Tori Rodrigues

«Jeg beklager at jeg er så negativ.»

Har du tenkt eller sagt et slikt utsagn? Jeg har gjort det ofte. I alle fall før.

Slike reaksjoner  på egne  negative følelser stammer  fra vår kulturs «krav» om positiv tenkning. Selv om positive følelser er verdt å dyrke, oppstår problemer når vi begynner å tro at vi må være optimistiske hele tiden. Det er faktisk lov å ha negative vonde følelser. For meg ga det stor lettelse da jeg innså at jeg faktisk har lov til å se negativt på livet iblant.

Sinne og tristhet er en viktig del av livet, og ny forskning viser at å oppleve og akseptere slike følelser er avgjørende for vår mentale helse. Forsøk på å undertrykke tanker kan slå tilbake og til og med redusere følelsen av tilfredshet.

«Å anerkjenne livets kompleksitet er en god vei til psykologisk velvære.»
Psykolog Jonathan M. Adler

Det er jo bare en tanke hører jeg ofte. Slutt å tenke den og tenk på noe positivt. Det er så enkelt. Du klarer det. For meg ble det krav og atter krav. Det beviste at jeg ikke var god nok fordi jeg ikke fikk til å være positiv alltid. Tren mer ble jeg fortalt da ….

«Tanker er skyggene av våre følelser – alltid mørkere, tommere og enklere.»
Friedrich Nietzsche

Positive tanker og følelser er selvsagt bra. Noen teorier definerer velvære som tilstedeværelse av positive følelser, for det meste fravær av negative følelser og en følelse av livstilfredshet.

Andre vitenskapelige tilnærminger vektlegger en følelse av mening, personlig vekst og forståelse av egne mål som krever at vi konfronterer livets motganger. Ubehagelige følelser er like viktige som de hyggelige. De hjelper oss med å fornemme livets oppturer og nedturer.

«Husk, en av de viktigste grunnene til at vi har følelser i utgangspunktet er å hjelpe oss med å evaluere våre erfaringer.»
Adler

Takk Adler!

Negative følelser er mest sannsynlig et hjelpemiddel for å overleve. Vonde følelser kan være avgjørende indikasjoner på at et helseproblem, et forhold eller  at noe annet viktig trenger oppmerksomhet, påpeker Adler. Overlevelsesverdien av negative tanker og følelser kan bidra til å forklare hvorfor undertrykking av dem er så ubrukelig.

Forskere ga i en studie pasienter i behandling for alkoholmisbruk og avhengighet  et spørreskjema som vurderte deres drikkerelaterte trang, samt eventuelle forsøk på å undertrykke tanker relatert til sprit i løpet av de foregående 24 timene. De fant at de som ofte kjempet mot påtrengende alkoholrelaterte tanker, faktisk hadde flere av dem. Liknende funn fra en studie i 2010 antydet at det å undertrykke negative følelser kunne gi mer følelsesmessig overspising enn bare å gjenkjenne at du var, si, opprørt, agitert eller lei deg.

«Ikke la noen få deg til å føle at du ikke fortjener det du ønsker deg.»
Ukjent

Selv om vi med hell unngår å tenke på et emne, kan underbevisstheten fortsatt dvele ved  det. I en studie ba forskere noen deltakere, men ikke andre, i å undertrykke en uønsket tanke før søvn. De som prøvde å dempe tanken rapporterte at de drømte om den mer.

Undertrykkelse av tanker og følelser kan til og med være skadelig. Forskere har målt en stressrespons basert på hjertefrekvens hos voksne i behandling av alkoholavhengighet, mens de utsatte dem for alkoholrelaterte tegn. De fant at de som undertrykte tanker oftere, hadde sterkere stressresponser på signalene enn de som undertrykte tankene sine sjeldnere.

«Lev fra innsiden og ut, ikke fra utsiden og inn.»

Det er et  godt råd, men ofte vanskelig. Det er vanskelig fordi vi blir påvirket fra mange hold daglig.  I tillegg har vi ofte lært fra barnsben hvordan vi skal reagere på ulike påvirkninger fra omgivelsene. Det kan være vanskelig å fri oss fra slik ytre påvirkning fordi de er forbundet med ubearbeidede følelser.

Det er lett å kjenne seg sårbar, og misforstått og dermed reagere med negative tanker som igjen trigger ulike vonde følelser. Og vi faller inn i et handlingsmønster forutbestemt av negative tanker og følelser. Det er helt klart ikke noe utenfor oss som trigger følelser, selv om  mange tror det. Følelsene trigges av tankene vi har rundt opplevelsen. Som igjen trigger oppførselen vår under hendelsen. Som igen trigger tankene våre … Om igjen og om igjen fortsetter dette, dersom vi ikke stopper runddansen. Men hvordan gjør vi det? Det er det jeg vil forsøke å belyse her.

Noen ganger føles livet veldig tungt, andre ganger mindre vondt, noen ganger nøytralt og enkelte ganger kan vi til og med se positivt på livet.

«Vi lærer noe av dette.»

Igjen så varierer det med hvordan vi forholder oss til tankene våre i øyeblikket, basert på  sinnstilstanden vår som kan ha noe med hvordan vi tenkte i går …..

«Smerten begynte for år siden, men jeg hadde levd med den så lenge at jeg hadde akseptert det som en uunngåelig del av meg.»
Ashley D. Wallis

Det er ikke noe galt i å bekymre seg, grue seg eller være usikker, men det kan være ubehagelig. Derfor gjør  vi ofte det meste for å kvitte oss med følelsen. Strategien er som oftest flukt, «bare bli ferdig med det» eller å benytte teknikker, metoder og verktøy for å skape en ny bedre opplevelse.

«En følelse er ikke lenger den samme når den kommer andre gang. Den dør gjennom  vår bevissthet om dens tilbakekomst. Vi blir slitne og trette av våre følelser når de kommer for ofte og varer for lenge.»
Pascal Mercier


I stedet for å gå bort fra negative følelser, godta dem. Bekreft hvordan vi føler oss uten å prøve å endre den følelsesmessige tilstanden vår. Mange synes det er nyttig å puste sakte og dypt mens de lærer å tolerere sterke følelser eller å forestille seg følelsene som flytende skyer, som en påminnelse om at de vil passere. For en tanke er bare en tanke og en følelse er bare en følelse, ingenting mer.

Hvis følelsen er overveldende, kan det være lurt å skrive  det vi føler ned.  Øvelsen kan forandre  perspektivet og gi oss en følelse av avslutning. Hvis ubehaget fortsetter, vurderes  tiltak. For eksempel fortelle en venn at hennes kommentar var skadelig eller ta skritt for å forlate jobben som gjør oss frustrerte.

Oppmerksomhetsøvelser  kan være nyttige for å hjelpe oss til å bli klar over vår nåværende opplevelse uten å dømme den. En måte å trene seg selv til å være tilstede her og nå, er å fokusere på pusten mens vi mediterer og bare anerkjenner noen flyktige tanker eller følelser. Denne praksisen kan gjøre det lettere å akseptere ubehagelige tanker.  Blant personer med en historie med traumer som også var i behandling for rusmiddelavhengighet, var det mer naturlig for noen å være tilstede her og nå. De klarte bedre å hanskes med straumer og ønsket rusmidler mindre. På samme måte viste en terapi som inkluderte mindfulness trening, at den hjalp for å overvinne angstlidelser. Det fungerte ikke ved å minimere antall negative følelser, men ved å trene seg til å akseptere disse følelsene.

«Det er umulig å unngå negative følelser helt, fordi å leve er å oppleve tilbakeslag og konflikter.»
Sauer-Zavala

Å lære å håndtere disse følelsene er nøkkelen, legger hun til. Faktisk, når vi aksepterer tanker og følelser, rystet av skam og skyld, så vil vi se våre problemer med større klarhet og fortsette vår vandring mot  å ha det bedre.

Forskjellige mennesker opplever samme sitasjon forskjellig. Ut av samme situasjon oppstår det ulike reaksjoner. Hvis noen sier noe så kan en bli sur, en lei seg, en forbanna og en totalt likegyldig, osv. Reaksjonene handler  om hvordan ulike mennesker forholder seg til tanken om den aktuelle situasjonen som oppstår.

En dag kan vi bli veldig lei oss hvis noen sier noe til oss, en annen dag kanske bare litt lei, en tredje dag forholder vi oss nøytralt til det som ble sagt. Dette gjelder alle opplevelser vi møter. Sinnstilstand  kan variere fra sekund til sekund.  Den vonde følelsen vi får prøver å fortelle oss at dette skal vi ikke tro på. Møter vi den og aksepterer at den er tilstede uten at den forteller sannheten om oss, vil vi bli guidet automatisk til en høyere sinnstilstand. Det som da skjer er som regel  at det som så ut som et problem, ikke er et problem lenger, eller vi ser løsningen.

«På samme måte som barn, føler følelser seg når de blir hørt og validert.»
Jill Bolte Taylor

Livet består kun av øyeblikk, det eneste vi noen gang har opplevd i  livet er øyeblikk. Hvorfor er det da slik at noen øyeblikk oppleves vanskeligere enn andre? Hovedgrunnen til det er at vi da befinner oss i en ikke-eksisterende virkelighet. Vi har forlatt øyeblikket, og nået, og er tilstede i gamle erfaringer eller frykter fremtiden.

«Midt i min stillhet var et bankende hjerte.»
Shannon A. Thompson

 

Jeg vil problematisere det litt mer.  Hvor kommer de vonde og negative tankene fra, som i og for seg er nøytrale. De er bare tanker. Det er først når de trigger negative og vonde følelser at de blir negative. De kommer blant annet fra situasjoner vi har vært i, er blitt opplært til å tenke, eller opplever her og nå. Ofte stammer de helt fra barndommen av. Tankene trigger følser, som igjen fører til avferd. Denne adferden fører oss ut i ulike situasjoner, som igjen gir oss tanker.  Vonde tanker har en tendens til å vokse i intensitet om de blir dvelt ved og får mye pleie. Slik fortsetter sirkelen …. i det uendelige.

Det som kan bryte dette mønsteret er å stoppe opp og kjenne på følsene våre, istedet for bare å reagere på dem. Ofte reagerer vi ubevisst som vi alltid har gjort. Da vil de miste sin makt over oss selv om de ikke blir helt borte. Det betyr at vi går fa innsiden og ut og ikke som før fra utsiden og inn.

«Vi trenger ikke gjøre noen verdens ting, annet enn å  forstå  hvor følelser kommer fra. Forstå oppgaven en følelse har. Den viser oss ømme punkter som trenger oppmerksomhet, det være seg bearbeiding, aksept eller omsorg. Først da vil vi kunne tenke annerledes tanker. Tanker som er positive, uten blant annet skyld og skam.»

Målet er ikke å aldri å kjenne på en vond følelse, men vite hvor den kommer fra. Den kommer  fra tankene  i øyeblikket. Når vi ikke blir redde for, eller prøver å unngå vonde følelser, eller kjemper for å komme ut av dem når de dukker opp, da er sannsynligheten for at den vonde følelsen ikke dukker opp igjen mye større. Skulle den dukke opp vil vi klare å komme mye fortere ut av den fordi vi vet at det er ufarlig å konfrontere den, kjenne på den og akseptere at den finnes. Det er slutt på at vi flykter inn i  all slags bortforklaring og ulike typer misbruk, eller avhengighet for å slippe å kjenne på følelene våre. I stedet kan vi takke  for at de viser oss områder i livene våre som trenger oppmerksomhet.

«Noe er for stort til å bli sett; Noen følelser er for store til å bli følt. »
Neil Gaiman

Selv om jeg har visst dette lenge, er det som noe er forløst i meg. Hvorfor? Fordi jeg nå forstår ikke bare med fornuften, men også med hjertet det følelsene formidler så villig til meg. Det gjør at jeg  møter, de før så hersens følelsene mine i stor takknemlighet.  De er en skattkiste som inneholder lagret visdom fra et langt liv. Visdom som  hjelper meg til å bli mer ekte, og raus mot både meg selv og andre. Hvorfor? Fordi jeg har blitt venn med budskapet følelsene kommer med.

Nå forstår jeg ikke at jeg kunne lure meg unna dem så lenge. Jeg som trodde at jeg var så tøff, har i stedet skjult meg bak en maske og vist et tøft ytre, mens jeg kanaliserte de vonde følelsene inn i overspising, overarbeiding og til dels shopping. Uten å forstå det fortrenge jeg på denne måten hvor uendelig sårbar jeg var.

«For å kunne fortsette må du forstå hvorfor du følte det du gjorde og hvorfor du ikke lenger trenger å føle det.»
Mitch Albom

Vi kan samle informasjon om hva som motiverer de som er rundt oss, og lære noe om deres intensjoner og omstendigheter. Med ny informasjon kan vi lære å tenke annerledes om det som skjer. Hvorfor tror vi at søsteren vår var irriterende? Kanskje følte hun seg ensom og ønsket at vi skulle leke med henne. Ved å lede tankegangen vår slik, kan vi utvide perspektivet og skape mulighet til å forstå andre.

Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi føler …  Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi tenker. Vi kan og vil bli holdt ansvarlig for det vi gjør. Våre handlinger styres av sosiale og samfunnsmessige normer. Vår oppførsel … vår ytelse … kan måles og danner grunnlag for hvordan andre vil evaluere oss.

«Noen  mennesker bruker sin egen smerte som en unnskyldning for å skade andre.»
Roland Merullo

Ved å tenke på problemer annerledes åpner vi et helt nytt utvalg av mulige alternativer.  Kanskje vi kan forsiktig forklare til søsteren vår at vi vil leke med henne om noen få minutter, eller kanskje vi kan inkludere henne i leken vår? Å ha flere alternativer tilgjengelig gir oss flere muligheter til å oppføre oss i samsvar med verdiene og prinsippene våre.

Når vi gir slipp på følelsene  som springer ut fra det vi tenker, åpner vi en bredere palett av mulige utfall … utfall som ikke er preget av følelser, men basert på hvem vi velger å være som mennesker.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, ​​kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet og en dypt kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare.»
Elisabeth Kubler-Ross

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Sorg – Lettelse

Legg igjen en kommentar

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at jeg skal dele den på nytt med deg i dag.

Merket så sterkt nærværet ditt da jeg var ute og kjørte i formiddag. Måtte snu meg for å se om du satt i bilen.  Du var der selvsagt ikke, men det var energiene dine.

Sender deg varme healende energier og vit at du er elsket.

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket.»
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Fred og sorg

Legg igjen en kommentar

 

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at den skal deles på nytt i dag:

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket. »
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

 

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

 

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

 

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden