«Å tilgi er som balsam for sjelen. Å forstå at det ikke er noe å tilgi er en kur for all lidelse.»
Aaron Paquette
Dette utsagnet er vanskelig å fatte og akseptere. Det er og har vært så mye smerte i forbindelse med det som hendte ….. sier og tenker vi så altfor ofte.
Det gjør vondt, og det er en grunn til hvorfor!
Selvfølgelig er det en grunn til det.
Selv om årsaken er handlingene til andre, det er noe annet som foregår også:
Hvordan vi tolker det som skjer eller skjedde.
Dersom du noen gang har vært prisgitt andres makt, det være seg fysisk, følelsesmessig, økonomisk, osv., så vet du hvor begrensende det kan gjøre livet ditt. Hvor skremt, hvor liten du kjenner deg.
Om du noen gang har reist deg og forlot situasjonen, gått ut av den ved egen innsats, da vet du noe som er veldig viktig:
For å endre situasjonen, måtte du forandre deg selv først.
Du måtte finne et sted inne i deg som var uendelig mye sterkere enn de kreftene som prøvde å holde deg nede.
Tilgivelse er et av de viktigste verktøyene for sann frihet.
Faktisk, når vi lære å tilgi oppdager vi at hjertet åpner seg til kunnskapen om at det aldri var noen å virkelig klandre. Vi er alle ansvarlige for tilstanden vi lever i.
Vi kan skylde på den menneskelige rase, men hva hjelper vel det. Vi kan like godt skylde på selve begrepet liv for personlig lidelse.
Og når vi går den veien, kan alt bli veldig mørkt.
Vi har blitt født inn i en gal verden full av frykt og tomhet.
Men vi har også blitt født inn i en verden av utrolig godhet og kjærlighet. Vi er alltid omgitt av denne kjærligheten om vi bare velger å se etter.
«Godhet smelter forsvar. Godhet mykner kanter.
Godhet gjennomborer rustninger. Godhet kompenserer skam. Godhet letter belastninger. Godhet vekker håp.
Godhet fjerner vrakgods. Godhet inviterer til tilknytning.
Godhet åpner hjerter. Godhet bygger bro mellom sjeler.
Godhet inspirerer godhet. La oss alltid være gode.»
Jeff Brown
Men det er de som har mistet noe eller som har en bit som mangler, som ikke er blitt tatt vare på av samfunnet rundt seg.
Kan vi klandre samfunnet, da?
Nei.
Igjen, det er ingen å skylde på.
Det er bare tilgivelse.
Og utover tilgivelse finnes bare aksept.
Aksept for at vi er på en vei sammen. Aksept for at noe må bli bedre for å få til det som ennå ikke er. Aksept for at all lidelse, og alle seirene i denne verden, har ført direkte til deg, meg og alle vi kjenner.
Vår jobb, hvis vi noen gang har hatt en, er å gjøre verden bedre.
Å skape bånd av kjærlighet i samfunnet. For å nå ut, må vi være sårbare. For når vi er sårbare, er vi en ubrytelig styrke.
Det er ingen å tilgi fordi det er ingen å skylde på.
Det er ubegrensede muligheter å fostre, gi næring til og slippe frem.
Dette er ganske spennende og utfordrende, men det er også den mest praktiske måten å skape en bedre verden på.
Tilgivelse frigjør giften som har hopet seg opp inne i sjelene våre. Å praktisere tilgivelse, frigjør potensialet som finnes i alle sjeler.
Det er et sted du kan reise til i ditt hjertes hjerte: et rike mellom våkenhet og drømmer. I det stedet er det ikke noe godt eller dårlig, ikke mørke eller lys. Det er et sted hvor alle motsetninger møtes.
Rett og galt er måter vi følger for å forstå hvordan å leve mer fullt. De er veivisere langs veien. Og ja, det er mørke, og lys og vi velger.
«Din tro blir dine tanker
Dine tanker blir dine ord
Dine ord blir dine handlinger
Dine handlinger blir dine vaner
Dine vaner blir dine verdier
Dine verdier bli din skjebne »
Mahatma Gandi
Men når du velger nok lys, ser du at mørket aldri faktisk eksisterte.
Det var bare tomhet som ventet på lyset.
Gå lenger enn din bekymring for dem som utøver makt over deg. Fordi de gjør ikke det. De utøver makt over skygger, som til slutt er ingenting.
Du er lyset.
Du har all makt til din disposisjon.
Så lenge du elsker mye, uten frykt og med absolutt, bekymringsløs overgivelse og glede, vil du bruke makten din til å lyse opp andres liv og slik hjelpe hele menneskeheten på vår vei sammen.
«Tilgivelse er en prosess for å gi opp det gamle for noe nytt. Gamle opplevelser og minner som vi holder på å i sinne, bitterhet, skam, eller skyld skyr vårt sinns ånd. Sannheten er, alt som har skjedd måtte skje. Det var en økning av erfaring. Det var noe du trengte å vite eller lære. Hvis du lever sint, såret, redd, skamfull, eller skyldig, går du glipp av lærdommen. Du vil bli sittende fast i en sky av smerte. »
«Jeg kan ikke leve uten deg». «Du gjør meg hel». «Uten deg er jeg ingenting». «Forlat meg aldri».
Jeg har fritt oversattt disse vakre tankene fra Jeff Foster sine tekster... :
Jeg er sikker på at du har hørt dette før. Kanskje mener du også at det er slik det er. Det er bare ikke slik kjærlighet er.
Kanskje du i din uskyld, kjøpte løgnen og tok den som sannhet. Du var så redd for å være alene. Hvorfor så redd for å være alene? Jeg tenker at det er fordi du aldri har funnet glede i din egen alenehet og funnet trygghet der.
Jeg kan garantere deg at ingen kommer for å redde deg bort fra tomrommet inne i deg. Ingen prins på hesteryggen. Ingen Julie. Ingen «spesiell person». Ingen som vil ta bort smerten din, følelsene dine av tomhet, følelsene av separasjon og forlatthet som har vært med deg siden du var ung. Ingen vil kunne føle og bearbeide følelsene dine for deg. Ingen kan leve og dø for deg. Ingen har muligheten til å holde deg i ånde permanent. Ingen kan eie deg eller eies.
Din andre halvdel, som gjør deg hel finnes ikke utenfor deg, men dypt inne i deg. Den lever som ditt eget tilstedeværen, brenner som solen inne i deg.
Mange ser etter kjærlighet. Eller de prøver å holde fast på en kjærlighet som ser ut til å unnvike dem. Eller de føler at de har mistet kjærligheten, og prøver å få kjærlighet tilbake, løper fra ubehagelige følelser av tilbaketrekning, finner seg med flere drømmer, løper lenger og lenger bort fra seg selv, i jakten på noe de aldri vil nå. De drømmer fortsatt om deres «ene spesielle person» som vil gjøre dem hele, gi dem et liv med psykologisk sikkerhet, som er den perfekte moren eller faren de aldri hadde.
Selvfølgelig er det ikke kjærlighet. Det er frykt, en presserende flukt bort fra ensomhet.
Hvis du kan finne eller miste det, hvis du kan være «i» det eller «ute» av det, hvis det kan bli gitt til deg eller tatt bort, hvis du må kjempe for det, be om det, manipulere deg selv eller andre for å få det, hvis du føler at du må bli verdig til det, hvis det gjør vondt, så er det sinnets versjon av kjærligheten. Det er løgnen. For hvis du elsker, er du til stede. Det er det.
Hvis du elsker noen, er du til stede med dem. Like tilstede med dem som du er med deg selv. Like tilstede som solen på himmelen, til tross for skyene, stormene, det stadig skiftende været.
Ikke forveksle kjærlighet med ønsker. Ønsket kommer og går. Det brenner sterkt, eller flammen slukner. Men ønsket er ikke konsistent, som kjærlighet.
Ikke forveksle kjærlighet med tiltrekning. Tiltrekning er vakker, men den ebber ut, og stiger og faller som havbølgene. Den endres med årstider, dager, timer, øyeblikk. Den er ikke alltid tilstede, som kjærlighet.
Ikke forveksle kjærlighet med varme, behagelige følelser, selv om du har følelser av å være «forelsket». Behagelige følelser blir smertefulle. Kjærlighet er ikke nytelse eller smerte, det er ikke ekstase eller å ha det vondt; Den varer, til og med når lykken blir til fortvilelse.
Ikke forveksle kjærlighet med at det haster å eie noen eller bli besatt. Kjærlighet er ikke forelskelse. Kjærlighet er ikke eiertrang eller er tvangsmessig. Kjærlighet klamrer ikke. Kjærlighet eier ikke noe; den er vektløs, formløs. Kjærlighet sier ikke, «jeg trenger deg for min lykke, min tilfredshet, mitt liv». Nei, kjærlighet er synonymt med frihet, med et vidt åpent hjerte, med viljen til å føle hver følelse, tenke hver tanke.
Den farligste myten er at en annen kan «gjøre» deg lykkelig. Nei nei. Lykke, sann lykke, den slags lykke som ikke kan kjøpes eller selges eller pakkes inn, er identisk med din egen tilstedeværelse, som ingen kan gi deg, og ingen kan ta bort. Hvis du ser etter en annen for lykke, vil du alltid være avhengig dem, alltid være redd for å miste dem, og frykt og vrede vil være under din «kjærlighet». Du vil tilpasse deg for å tilfredsstille dem, undertrykke dine tanker og følelser, lukke øynene for sannheten og leve i fantasi og håp. Du vil gjøre deg selv ulykkelig for å vinne deres kjærlighet, holde dem, kontrollere dem. Du vil gjøre deg ulykkelig og prøve å gjøre dem lykkelige … eller tvinge deg til å være lykkelig. Det er ikke kjærlighet, det er avhengighet til en person. Det er frykt maskert som «romantikk». Det er løgnen.
Men under hver avhengighet er lengten etter å komme hjem. Finn den dypeste følelsen av å være hjemme i deg selv. Gjør kroppen din til ditt hjem, pusten din, magen din når den stiger og faller akkurat nå. Finn din jording i følelsen av å være i live. Tilbring tid med andre som nærer deg, som hjelper deg til å føle deg levende, som viser empati med deg og kan verdsette dine dyrebare følelser. Når du ikke prøver å vinne kjærlighet, når du ikke drar fra dine egne ubehagelige følelser, har du råd til virkelig elske og bli elsket.
Inviter andre inn i din kjærlighet, la dem bli, la dem gå, bøy deg for deres vei og gå med eget mot.Men tro ikke et øyeblikk på løgnen om at frelse ligger hvor som helst, bortsett fra i hjertet av ditt utsøkte nærvær, stedet som du ikke trenger å bli reddet fra.Stedet der du berører livet og blir berørt i retur, øyeblikk for øyeblikket …
For du er den ene, din egen største elsker, partner, venn, guru og mor.
Og så kan du si til deg selv:
«Jeg kan ikke leve uten deg». «Du gjør meg hel». «Uten deg er jeg ingenting». «Forlat meg aldri».
For meg gir det mening å identifisere meg med det Jeff beskriver. Mitt forhold til andre blir mer ekte og nært. Hvorfor? Fordi vi møtes som likeverdige i egen kraft. Slik kan vi elske og sette pris på hverandre slik vi er, uten å kjenne på et ytre eller indre krav om endring for å bli verdsatt. Faktisk tror jeg at jeg vil endre meg langt raskere i en slik setting, fordi det ikke handler om å tilfredstille andres krav, men et indre ønske om å finne frem til den beste versjonen av meg.
Magisk, spør du meg.
Vårt eneste virkelige ønske
«Vi forestiller oss at vi ønsker … et objekt, et stoff, en tilstand, en aktivitet, en opplevelse, en person, et «mål».
Det vi virkelig ønsker er følelsen av hvile som kommer fra «å være der».
Det vi ønsker
er lettelse fra ønsket selv!
Vi søker å avslutte vår søken, lengter etter å avslutte vår lengsel,
venter på å avslutte vår venting.
Lider skuffelse etter skuffelse og innser at ikke noen ytre «ting» noen gang virkelig kan avslutte syklusen med å søke.
Ingenting utenfor oss selv
kan gjøre oss lykkelige.
Disillusjonert, utmattet fra søket, synker vi tilbake til vår nåværende opplevelse, hviler dypt i dens varme omfavnelse.
Og vi innser endelig – det er alt vi noen gang ønsket
i utgangspunktet!
Oss. Her nå.
“Vi har mest hjemlengsel til de stedene vi aldri har kjent.” Carson McCullers
Vi har alle kjent på lenselen. Lengselen etter noe mer. Lengselen etter noe vi ikke helt vet hva er. Kanskje kjenner vi den uten å kunne sette eksakte ord på den, den bare er ….
Det fasinerer meg og jeg vil bruke noen blogger til å synliggjøre for meg selv, og kanskje også deg hva den er eller kan være.
«Uendelig kjærlighet»
Jeg synes å ha elsket deg i tallløse former, tallløse ganger …
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.
Mitt trollbundne hjerte har laget og gjengitt tjedet av sanger,
som du tar som en gave, bærer det rundt halsen i dine mange former,
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.
Når jeg hører gamle krøniker om kjærlighet, bærer de gammel smerte,
en gammel historie om å være fra hverandre eller sammen.
Når jeg stirrer på og inn i fortiden, til slutt kommer du frem,
kledd i lys fra en polstjerne, bryter gjennom mørkets tid.
Du blir et bilde på hva som er husket for alltid.
Du og jeg har fløtt her på elven som kommer fra kilden. I hjertet av tid, i kjærlighet for hverandre.
Vi har lekt ved siden av millioner av elskere,
Delt den samme sjenerte sødmen fra møtet, de fortvilte tårer av farvel,
Gammel kjærlighet, men i former som fornyer og fornyer seg for alltid.
Rabindranath Tagore
Når noe skjer, trigger det meg og vekker minner. Det oppstår usikkerhet, og jeg har valget mellom å trekke meg bort eller bli værende med hele meg.
Assosiasjoner til det som har vært kan være begrensende, ja til tider direkte lammende. Det kan gi meg fysiske og mentale opplevelser som er fullstendig irrelevant for dagens omstendigheter. Kort sagt, de skiller meg fra nåtiden og kastet meg inn i en smertefull fortid.
Uansett hva triggeren kan være, så var det da. Det som er nå, innser jeg, trenger jeg ikke å se gjennom fortiden smerte. Med denne forståelsen, kan jeg omgruppere og samle tankene mine. Jeg bearbeider min indre monolog fra «dette er et problem» til «dette var et problem. Når jeg innse det, kan jeg gå videre.
«Hvis du går deg vill i en utløser som kaster deg inn i en smertefull hendelse, ta et dypt åndedrag og husk: vi kan ikke endre at vi har blitt såret før, men vi kan velge ikke å lide nå.»
Tiny Buddha
Speilet lyver aldri. Jeg ser meg i speilet, rolig, og sier høyt eller inni meg i fullt alvor: «Hei, hva kan jeg gjøre for deg i dag?» jeg blir alltid overrasket over hvor dønn ærlige svar jeg får. Denne øvelsen har endret livet mitt til det bedre fordi jeg tar svaret jeg får på alvor. Prøv det du også.
Fortiden inneholder mye livsvisdom. Tidligere usikkerhet er en påminnelse om å lære og vokse og endre meg. Tidligere erfaringer, så foruroligende de enn kan være, kan bidra til å forme hvem jeg er når jeg ser dem i et positivt lys.
Når jeg konfronterer et gammelt sår, er jeg snill mot meg selv. Jeg bytter ut nedgraderinger av den jeg er med kjærlighet og tilgivelse. Jeg tilgir den yngre og ukloke meg.
Spøkelser fra fortiden kan dukke opp igjen og plage meg når jeg minst venter det. Når disse øyeblikkene går over, har jeg muligheten til å skape en bedre og mer moden reaksjon. Bevisstheten min skiller fortid fra nåtid. Jeg trenger ikke å tillate fortidens smerte å infiltrere nåtiden.
«Fortiden er over. Det som skjedde, skjedde. I dag er en ny dag og friheten kommer fra å se dagen med nye øyne. Den kommer fra å gjenkjenne hva som skjer i sinnet, og deretter velge å frigjøre tankene og følelsene våre. Vi fortjener alle å ha fred, men ingen andre kan gjøre det for oss.»
Deschene
Å være menneske er å søke. Jeg har en brennende lengsel etter noe som kan fylle meg med noe udefinert, noe jeg lengter etter i mitt innerste vesen, noe jeg ikke kan sette ord på. Jeg leter og leter i bøker, hos kloke hoder, i relasjoner, i å eie og alt jeg kan tenke meg inneholde noe av det jeg søker … Bare for å finne ut at svaret ikke helt var svaret. Det jeg trodde jeg trengte, var ikke det jeg trengte.
Denne delen inne i meg som alltid har det den trenger i tankene kan ikke gi meg svar fordi jeg søker på feile steder. Snarere viser den seg å være grunnlaget for misnøye. Og jeg trekker meg skuffet tilbake og forventer ingenting lenger. Det er en tilstand av å ikke erkjenne hvem jeg er og hvor rikdommen jeg søker finnes.
Jeg tenker at du har det slik akkurat nå!
«Du vet at du er på riktig spor når du ikke lenger er interessert i å se deg tilbake.»
Ukjent
Det er enkelt å bruke unnskyldninger for å gjemme meg for livet, for intimitet, for følelser, for følsom sårbarhet, for uløste sår rundt kjærlighet, og for erfaringene som utspiller seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det er så lett å nekte, stenge ute, undertrykke, og forlate ekte følelser av smerte, sinne, skuffelse og sjalusi fordi de synes uakseptable, eller er et uønsket bevis på min egen uverdighet.
Andre ganger har jeg uttrykt følelsene mine ved å hengi meg, identifisere meg med og smelte meg sammen med dem i dem tro at jeg skaper kontakt, mens jeg unnviker de ødeleggende energiene som syder under overflaten.
Jeg innser mer og mer at jeg ikke finner fred, tilfredshet, glede, styrke, eller fryktløshet, alt som jeg med hjertet ønsket jeg hadde, utenfor meg. Det er bare ikke der. Jeg har gått gjennom tusenvis av vonde opplevelser, og forstått at det er noe i meg som ikke vet hva det ser etter, selv om det sier det vet det!
Det er bare mitt innerste vesen i kjærlighet som fører meg mot det livet jeg drømmer om. Jeg må jobbe med mitt selvverd. Jeg må jobbe med troen på meg selv. For at jeg skal være rakrygget, være karismatisk, vise trygghet og være stolt av den jeg er, må jeg finne inn til dypet av meg selv. Jeg gir slipp på alle lag av frykt, ego og gamle mønstre som hindrer selvverdet å vokse. Det er ikke omstendighetene rundt meg som har skylden for livets mange tunge stunder. Det er jeg som har ansvar for å bli min egen beste venn. Jeg gir slipp på alle oppfatningene jeg har av meg selv som liten, uverdig eller mindre enn andre.
Sårbarheten som oppsto i oppveksten min, er en del av hvordan jeg forholder meg til andre. Det var visse følelser som ikke var trygt å vise frem. De utløste angst hos dem jeg var glad i, eller på annen måte førte til at de trakk tilbake kjærlighet, hengivenhet og tilpasning til meg. Som lite barn, var det en handling av godhet og kreativitet å unnvike og koble meg fra det jeg ikke var i stand til å fordøye. Vi er skapt til å gjøre alt som er mulig for å opprettholde bånd til våre omsorgspersoner, selv om et slikt bånd kan være mistilpasset eller ikke tar hensyn til den vi er, eller til et felleskap til andre utenfor den nærmeste kretsen som tross alt inngir en viss form for trygghet.
Hva er det du forteller deg selv hver eneste dag som hindrer deg i å vokse og gi støtte til de positive kreftene som bor i deg? Hvilke negative tanker tillater du deg å tenke?
Jeg er nødt til å be deg reflektere over disse spørsmålen. Du trenger, akkurat som jeg, sårt til å finne svaret. Svaret har du inne i deg om du våger å åpne opp inn til hjertet ditt.
Fred i sinnet og med meg selv finner jeg bare inne i hjertet mitt. Hjertet eier freden som stilner lengselen jeg har kjent på og ikke forstått. Det viser meg at jeg eier det alt sammen allerede. Dette udefinerbare som jeg søkte er kjærlighet. Og jeg eier kjærligheten. Den er en del av det jeg er. Akkurat som det er en del av deg.
«Ikke la la andre menneskers meninger forvrenge din virkelighet. Vær tro mot deg selv. Vær modig nok til å forfølge dine drømmer. Vær deg uten unnskyldninger!»
Dr. Steve Maraboli
Jeg trodde det var sikkerhet jeg var ute etter, for å få bekreftelse, slik at sårbarheten ville brenne ut. Men jeg innser at jeg er en lysende, enorm og uendelighet av kjærlighet. Der kan lengselen finne en trygg vei inn.
Lenge, helt frem til i dag har jeg brukt strategier av fornektelse for å unnlate å finne inn til hjertets stemme. Det har skapt aggresjon og en følelse av forlatthet, og en følelse av å ikke kjenne meg levende, tilkoblet, og virkelig i stand til å åpne opp og knytte meg til andre. Ingenting var slik jeg lengter etter. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke følte meg verdig kjærlighet, hvorfor jeg ikke visste innerst inne at jeg var elsket og elskelig akkurat som jeg er.
«Din kamp er din styrke. Hvis du kan motstå å bli negativ, bitter eller kjenne på håpløshet, vil til slutt, dine kamper gi deg alt.»
Bryant McGill
Det er bare i intim og direkte kontakt med min sårbarhet, i alle dens former, at jeg kan forstå denne livgivende kraften og sannheten, slik at jeg kan være i stand til virkelig å ta sjansen på å leve ut ekte kjærlighet. Så lenge jeg brukte bortforklaringer for å unngå intimitet og kontakt med dypet i mitt eget væren, så lenge det var en måte jeg kunne unngå å leve livet slik det er ment å leves, opplevde jeg en ensomhet dypest inne, frakoblet, og skilt ut fra kjærligheten.
Selv om det ikke er lett, forstår jeg at det er gjennom sårbarhet, følsomhet, og total åpenhet at kjærligheten er i stand til å gjøre bruk av kroppen min, psyken min og ømheten min. Jeg ærer lengselens brann som raser i meg, for den er en link til utfoldelse av ren bevissthet og kjærlighet.
Derfor vil jeg aldri gi slipp på kjærligheten. Jeg gir ikke slipp på å sende deg varme og gode energier. Jeg vet at det gir deg styrke, håp og en livsbejaende lengsel etter kjærligheten som også brenner i deg. Du trenger ikke lete lenger eller trekke deg unna. Den er rett der du er, inne i hjertet ditt. Det er bare å si at du er villig, og hjertet åpner seg opp i all sin magiske og blendene fullkommenhet. Og slipper kjærligheten frem.
«Det utrolige med gleden og kjærlighet, er at det er ingen grense for kraften den eier ……»
Ukjent
Peter Gabriel HD, «The Power of the Heart»
Til lykke med kjærlighetens dag i morgen. Enten du er i et forhold eller ikke ta deg tid å ære og elske deg selv hver dag. Og hvis du noen gang har følt deg ensom eller utestengt fra kjærlighet, da er ordene mine i dag skrevet til deg. Vi har kapasitet til å oppleve kjærlighet på mange måter og i mange ulike type relasjoner. Vi trenger bare å slutte å vente på at andre skal gjøre oss hele. Vi er komplette, hele, og mangler ingenting i kraft av den vi er.
«… Jeg kan forsikre deg om at reisen med å følge dine dypeste ønsker-å la hjertet lede deg, er verdt alt. Det er nøkkelen til helse og livsglede uansett hvor gammel du er.»
Dr. Christiane Northrup
Hva er ditt mest hemmelige ønske? Du vet, det som gjør at du føler deg så sårbar at du er redd for å dele det med noen. Redd for å bli ydmyket, eller latterliggjort eller få hjertet ditt knust? Ta et øyeblikk, la svaret velle frem fra skjulestedet sitt inne i hjertet ditt, og vær tilstede i det. Fordi det hemmelige ønsket, den inderlig drømmen og ønsket, inneholder rent gull, hvis du er villig til å vedkjenne deg følelsene som oppstår når du tar deg selv i å tro at det aldri vil skje.
Det er nettopp disse følelsene av uverdighet og at det ikke er mulig å oppnå noe så magisk for deg, som gjør at du kanskje aldri vil oppleve alt det vidunderlige kjærligheten kan gi deg. Det hjertet ditt så sterkt lengter etter i kalde nattetimer, ensomme kvelder og tidlige morgenstunder.
Derfor er min oppfordring til deg i dag. Bruk litt tid på å tenke over hvorfor du tror du ikke er god nok? For meg ble det et vendepunkt da jeg oppdaget min sannhet om dette.
En dag, da jeg var opptatt med min vanlige selvfordømming som lyder omtrent slik; «Jeg er ikke god nok eller elskelig nok. Jeg må ha gjort noe galt.» Da jeg en dag møtte en som ikke likte meg , slo en ny bevissthet ned i meg som et lynnedslag. Jeg forsto endelig hvorfor jeg aldri hadde vært i stand til å helbrede min grunnleggen indre skam.
«Noe av det mest tragiske jeg vet om er menneskets natur av at vi alle har en tendens til å utsette å leve. Vi drømmer alle om en magisk rosenhage over horisonten. I stedet for å nyte blomstringen fra rosene utenfor vinduene våre i dag.»
Dale Carnegie
Det jeg tydelig så i det øyeblikket, var at den eneste måten jeg kunne føle at jeg hadde kontroll over en annens oppførsel var å tro at det var min feil. At det var noe veldig galt med meg. Det jeg prøvde å styre med å anklage meg selv, var den ubehagelige vonde følelsen av hjelpeløshet på grunn av andres oppførsel og følelser. Og de like vonde følelsene av ensomhet, hjertesorg når andre var ukjærlige mot meg. Jeg oppdaget at ved å dømme meg selv og følelsene av skam og uverdighet som da kom, dekket over, og unngikk følelser som var enda dypere og vondere.
Denne forståelsen gjorde meg veldig godt! Jeg så at jeg ønsket å tro at andres oppførsel var min feil, for da kunne jeg tro at jeg kunne gjøre noe med det. Jeg kunne finne ut hvordan jeg skulle oppføre meg, eller si de forløsende ordene, og på denne måten kontrollere andres følelser og oppførsel.
Med ande ord handler alt om å akseptere meg selv med både vonde og gode følelser.
For jeg er verdig kjærlighet. Akkurat som du er verdig kjærlighet.
Jeg sier det en gang til.
Du er verdig kjærlighet.
Hva skjer inne i deg når du leser dette utsagnet?
Har hjertet ditt åpnet seg opp og du puster lettet ut?
Eller vil du umiddelbart si til deg selv «Det kan du si» og stenge av?
«Å dele dine svakheter er å gjøre deg selv sårbar; å gjøre deg sårbar er å vise din styrke.»
Criss Jami
I årevis krympet jeg meg innvendig når noen foreslo at jeg var verdig kjærlighet.
Jeg ønsket virkelig å tro at det var sant, og følte at jeg burde elske meg selv, men dypt inne i meg følte jeg meg så uverdig.
Jeg trodde at alt ved meg måtte endres for at jeg skulle være verdig kjærlighet.
Når jeg går ned i vekt, så vil jeg være verdig. Når jeg ikke er så selvbevisst, når jeg får den jobbben jeg ønsker, når jeg blir mer interessant … listen er uendelig lang.
Under det hele var en dypt begrensende tro på mitt eget verd, og det var ulidelig vondt å kjenne på.
Når jeg er perfekt, da vil jeg være verdig kjærlighet. Før det har jeg egentlig ikke fortjent den.
«Ekte magi i relasjoner betyr et fravær av dom over andre.»
Wayne Dyer
Inntil en dag, da noen fortalte meg om solen. Og de sa: «Solen skinner like mye over hele jorden. Den trenger ikke vrake og velge hvor den vil rette sine stråler, basert på hvor god eller dårlig det den treffer er. Den gir bare sin varme likt fordelt.»
Og dette fikk meg til å tenke.
Kanskje det å elske var som solen.
Og kanskje kjærligheten hadde falt på meg hele tiden. Jeg hadde bare ikke sett den.
Mine regnskyer av uverdighet hadde blokkert den fra å komme til syne
Så jeg tok en beslutning. Jeg bestemte meg for å se på alt med øynen fylt med kjærlighet og legge merke til all kjærligheten som kom mot meg. Og hver gang jeg føler kjærlighet, vil jeg si til meg selv, «Jeg har denne kjærligheten fordi jeg fortjener den.»
Ganske snart, begynte jeg å føle meg mer verdig. Ikke fordi noe ved meg var endret, men fordi jeg hadde tatt en beslutning om å slippe kjærligheten inn.
«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl
Har du bestemt deg for at du ikke er verdig kjærlighet akkurat nå? Du tror at du må gjøre noe, eller være noe før du fortjener den?
I så fall bør du tenke over at det eneste du trenger å gjøre er å tillate deg selv å bli elsket akkurat nå, akkurat som du er. Og det eneste du trenger er å være deg.
Trenger du bevis?
Tenk på en nyfødt baby. Ville du noen gang tenke; «At barnet ikke fortjener kjærlighet. Det er ikke perfekt. »
Jeg gjetter nei.
Du vil nok si at selv om den gråter, holder deg våken hele natten og skriker, fortjener den lille babyen all verdens kjærlighet.
Gjett hva? Du er bare en voksen baby. Du var verdig kjærlighet fra det øyeblikket du ble født, og det har ikke endret seg.
Du er verdig kjærlighet bare fordi du er her.
Kjærligheten er rundt deg, og du vil oppdage den når du fjerner blokkeringene du har skapt av å kjenne deg uverdig. Og i stedet bestemme deg for at du fortjener kjærlighet bare fordi…… du er deg. Merk mine ord, den vil dukke opp på mirakuløse måter.
Vil du slippe den inn?
«Hva det betyr å være autentisk:
Å være mer opptatt av sannheten enn meninger
Å være oppriktig og ikke late som
Å være fri fra hykleri: «gjør som du sier»
Å vite hvem du er og å være den personen
Å ikke frykte at andre ser hvor sårbar du er
Å være sikker nok til å gå bort fra situasjoner der du ikke kan være deg selv
Å være bevisst dine egne følelser
Å være fri fra andres meninger om deg
Å akseptere og elske deg selv. »
Sue Fitzmaurice
Jeg har funnet frem til to små historier som sier litt om hvordan kjærlighet kan oppleves:
En sykepleier forteller
Klokken var ca 8:30 om morgenen når en eldre herremann på 80 år, kom til klinikken for å få sett over sårene sine og fjerne noen sting fra tommelen. Han forklarte at han hadde litt dårlig tid for han skulle på et møte klokka 09.00.
Jeg lyttet og ba ham om gå å sette seg på venterommet. Jeg visste det ville ta mer enn en time før noen kunne hjelpe ham, men sa ingenting om det til ham. Jeg så at han med jevne mellomrom så på klokka, og jeg bestemte meg derfor for å undersøke sårene med en gang fordi jeg hadde fått litt tid til overs.
Ved nærmere undersøkelse, så jeg at sårene hadde grodd pent. Jeg fikk en av legene til å fjerne stingene og rense såret.
Jeg og den eldre mannen begynte å samtale mens vi ventet på legen. Jeg spurte ham om han hadde en annen legetime fordi han hadde det så travelt. Han sa nei, og fortalte meg at han trengte å komme videre til sykehjemmet for å ta seg av sin syke kone og gi henne frokost.
Jeg spurte ham om helsen hennes, og han fortalte meg at han hadde tatt vare på henne i lang tid fordi hun hadde Alzheimers sykdom. Jeg spurte om hun ville bli opprørt hvis han var litt for sent ute. Han svarte at hun ikke lenger visste hvem han var, og at hun ikke hadde vært i stand til å gjenkjenne ham de siste fem årene.
«Og likevel går du dit hver morgen, selv om hun ikke vet hvem du er?» spurte jeg, overrasket.
Han smilte da han tok hånden min og plasserte den i hånden sin og sa. «Hun vet ikke hvem jeg er, men jeg vet hvem hun er.» Jeg måtte kjempe for å holde tårene tilbake, og tenkte at det er en slik kjærlighet jeg vil ha i livet mitt.
«Du kan ikke vite dette akkurat nå, men …
din fillete, robuste ærlighet …
sprø, lidenskapelige, nakne sårbarhet …
din tillitsfulle måte å stupe inn i det ukjente livet i hver sving …
din reise av kjærlighet og healing …
dette endrer verden, verden med dem som er rundt deg og verden som helhet.
En dag vil du vite hvor viktig du er.»
Jacob Nordby
Det kalles kjærlighet
Min fantastiske mann John og jeg var gift i 46 år. Hvert år på valentinsdag, ga han meg den vakreste buketten du kan forestille deg sammen med et kort med bare fem enkle ord: «Min kjærlighet for deg vokser.»
Fire barn, 46 buketter og et liv fullt av kjærlighet, det var hans livs gave til meg, da han gikk bort for to år siden. På min første valentinsdag som enke, 10 måneder etter at jeg mistet ham, ble jeg sjokkert da jeg fikk en gigantisk blomsterbukett adressert til meg … fra John.
Sint og fortvilet, ringte jeg blomsterhandleren og forklarte at det hadde blitt gjort en stor feil.
Nei, kjære, det er ingen feil. Før mannen din døde var han her og forhåndsbetalte buketter i mange år framover, og ba oss om å garantere at du vil fortsette med å motta blomster på valentinsdag hvert år.
Med hjertet i halsen, la jeg fra meg telefonen og leste det vedlagte kortet. Der sto det:
«Min kjærlighet for deg er evig.»
Sue Johnston, 68, Houston, Texas
«Å se utenfor deg selv for kjærlighet og aksept, overlater lykken i hendene på andre.»
Debra Beck
Mitt inderlige ønske er at du ser hvor verdifull du er. At du ser at du er verdig all kjærligheten som kommer din vei. Ta imot den, og skap en magisk verden for deg selv og alle rundt deg. Ikke la deg bruke, men bruk kjærligheten beviss til å skape noe som er godt og verdifullt for deg, for andre.
Skap magi!
Jeg elsker å se på Bocelli og publikum mens jeg lytter til sangen. De utstråler kjærlighet. Kjærlighetskraften omgir dem og strekker seg ut mot meg. Kjenner du det?
«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få hva som helst til å skje.»
Johann Wolfgang von Goethe
Det er ikke noe vits i å lete etter lykken utenfor deg selv. Den finnes nemlig i deg og rundt deg.
Den finnes i de små hverdagslige hendelsene, og opplevelsene du ofte ikke tenker over eller legger merke til.
Så vær årvåken. Lytt til den indre stemmen din.
Ønsker deg en strålende alle hjerter dag eller valentinsdag om du heller foretrekker den betegnelsen.
Feir kjærligheten, og alt den gir deg av glede og magiske opplevelser.
«Å ende noe er ikke negativt, det betyr bare at noe annet skal begynne.Og det er mange ting som ikke helt slutter, uansett begynner de bare på en ny måte.Å ende noe er ikke negativt, og mange avslutninger er egentlig ikke en slutt;noe er uendeligt. «
C. JoyBell C.
Jeg tror ikke det handler om å «slutte», jeg tror det i så fall handler mer om å begynne på nytt, foreta et valg.
Jeg vet at jeg er grepet av en følelse som er magisk, og mystisk og større enn jeg noensinne har drømt om. Så uventet og altoppslukende, ja ren magi. Den treffer meg midt i hjertet og åpner meg opp for en nærhet som jeg før ikke visste fantes. Jeg er dypt sammenflettet med ditt hjerte. Uimotståelig tiltrukket av deg, kropp og sjel. Jeg kjenner deg på et dypere plan enn jeg noensinne har kjent noen andre.
Men det vil alltid komme en dag når den første euforien vil svinne hen, og da vil kjærlighet være et valg.
Om jeg forsømmer kjærlighet, og lar den tørke inn, til slutt, som en plante som ikke mottar vann, vil den visne og dø. Om jeg begynner å fokusere på alt det jeg ikke liker ved deg, anklage deg, lukke hjertet for deg eller kritisere deg, er det som å helle gift på planten og det vil drepe den raskere …
På den annen side, uansett hvordan kjærligheten oppleves, og hvor død den kan føles, er den fortsatt et valg, og selv den visne planten kan oppstå.
For å velge kjærlighet må jeg ta det fulle ansvaret for den selv. Kjærligheten i hjertet er basert på at jeg dyrker den, og ikke er avhengig av hva du gjør. Min kjærlighet kan blomstre, selv om du forblir den samme.
For å velge kjærlighet må jeg tilgi, og gi slipp på gifter som hat, bitterhet, sjalusi og stolthet.
For å velge kjærligheten må jeg gjøre den til en prioritet, og aktivt finne måter å pleie og nære den følelsen.
Jeg vil nære, og dyrke kjærligheten gjennom å leke og le sammen med deg, gjennom å jobbe i retning av felles mål, gjennom dype ekte samtaler og gjennom romantiske øyeblikk, enten de er spesielle datoer, middager med levende lys, lidenskapelig sex eller å danse barfot i gresset …
For å få kjærligheten til å vokse, fokuserer jeg på det jeg elsker mest ved den. Jeg uttrykker kjærlighet gjennom ord, berøring og handling. Jeg nærer kjærligheten gjennom daglige valg, åpner hjertet mitt, gir det beste av meg og mottar det beste av deg.
Hver dag vil kjærlighet enten vokse eller svinne hen … og det er mitt valg. Og jeg velger alltid kjærligheten til deg.
Jeg vil elske deg til stjernene slukner, og tidevannet ikke lenger snur.
«De slitsomme mønstrene og triggerne som tester grensene til ditt indre kjæreste håp,
Øyeblikkene med plutselig sårbarhet og svakhet som faktisk avslører verdien av din indre styrke.
Anledningene da du bekjenner at du ikke vet og lar villigheten til å lære stå frem, noe som gir rom for at visdom samler seg som ekte rikdom.
Og de uforutsatte mulighetene til å ikke bare bygge bro til kjærligheten, men å realisere ditt hjertes ambisjoner gjennom godhet og ikke overlegenhet eller grådighet.
Selv om vi ikke alltid ønsker velkommen disse anledningene med full åpenhet, vil de komme tilbake enda en gang for å nå oss og insistere på at vi prøver igjen.
For i livet er de alkymistens hender som oppdager og informerer oss, omformer og forfiner oss, for så å forvandle oss mirakuløst.
Gammel og utslitt atferd visner inn i natten mens vi daglig blir kalt til å bli nye kreasjoner av ekthet og empatiske vesener av ren intensjon, fullstendig plassert ved siden av fred.
Våre utfordringer forvandler seg til mestring, glødende og – å så mange – reflekterende som ærbødighet og gyldent stjernelys,
å bli sett på med et evig opplysende syn.»
Susan Frybort
Tanken om at vi ikke har verdi, fordi noen andre ikke verdsetter oss, er en av hovedgrunnene i å føle selvhat og skam. I det øyeblikket vi tror at noe eller noen utenfor oss bestemmer verdien vår, har de oss fanget. Omgivelsene intensiverer så vårt selvhat og skam. De finner stadig grunner til å minner oss om alt vi må gjøre for å være verdt noe.
«Sinne, anger, angst, sjalusi, skam og selvhat endrer ikke andres hjerte – det endrer bare vårt eget. «
Vi venter, noen ganger hele livet, for endelig å få godkjenningen vi tror vi trenger. Men den kommer sjelden fra de som har holdt den tilbake. Og selv om det skulle skje, helbreder det ikke årsaken – vår manglende evne til å verdsette oss selv.
Det er et viktig arbeid for de fleste, å bryte gjennom selvhatet, og skammen og finne verdi i egen eksistens, uavhengig av andres meninger.
«Forsøket på å tvinge mennesker til å foragte seg selv er det jeg kaller helvete.»
André Malraux
Det er så lett å elske den som kom til verden uskyldig og sann.
Å elske den vi er blitt, vi som ikke ønsker mer enn å finne litt lykke og mening i hverdagen, er dessverre en større oppgave.
La oss finne litt mer egenkjærlighet. La oss fjerne litt, og litt av muren av selvhat og skam som omgir oss. Den som har fanget vår bevissthet og hindret vår lykke. Den har ikke tjent de som kom før oss, og den tjener så absolutt ikke oss.
Vi er ment for så mye mer …
“Du er større enn du kan forestille deg, hvis du bare vil frigjøre deg nok til å forestille deg det.” Craig D. Lounbrough
«Forskjellen mellom mørke og farge er rett og slett et lite lys.»
Sue Krebs
Kjærligheten er essensen av alt som er, den jeg er og den du er.
Hvordan skal jeg elske andre? Og hva betyr det? Slike spørsmål opptar meg fordi uten kjærlighet blir livet meningsløst og tomt.
Thich Nhat Hanh skrev en artikkel om dette som fanget min oppmerksomhet. Jeg deler tankene og refleksjonen han satte i gang hos meg gjennom det han skrev.
Jeg har skrevet mange blogger om kjærlighet. Denne har en litt annen innfallsvinkel. For meg ble det nyttig å reflektere over noen litt annerledes problemstillinger og innfallsvinkler.
Jeg tror at for å finne ut av hva kjærlighet betyr, må jeg våge å spørre hvordan de jeg elsker ønsker å bli elsket.
Jeg kan spørre en kjæreste eller en potensiell kjæreste, eller venninne, eller bror eller hvem som helst, hva det er de ser etter i en relasjon, eller hva søker de fra et annet menneske generelt? Det høres enkelt ut, men det er ganske modig å faktisk våge å gjøre det. Det kjennes skremmende å ha en slik direkte samtale fordi jeg kan risikere å stå ansikt til ansikt med det som skiller meg fra den andre.
Et slikt spørsmål får rask slutt på forestillinger og antagelser som kan ødelegge et godt forhold. Det er ganske vanlig å forvente, og tro at den andre ønsker og liker det samme som jeg gjør. Det er som oftest ikke tilfelle. Ulikhet oppfatter jeg mer og mer som spennende og som en styrke for en god relasjon. Men selvsagt en ulikhet i aksept og forståelse for den andres unike selv.
«All endring er forandring til det bedre. Det finnes ikke noe slikt som «endring til det verre.» Endring er prosessen med livet selv, og prosessen kan bli kalt ved navnet «evolusjon». Og utviklingen går bare i en retning, fremover, og mot forbedring. Derfor, når endring besøker livet ditt, kan du være sikker på at det vil snu seg til det bedre. Det ser kanskje ikke slik ut i det øyeblikket endringen kommer, men hvis du vil vente en stund og har tro på prosessen, vil du se at det er sant.»
Neale Donald Walsch
Ved å snakke med den andre, finner jeg ut fra hans egne ord hvordan han ønsker å bli elsket, snarere enn fra mine egne spekulasjoner. Slike spekulasjoner stammer oftest fra hvordan jeg selv ønsker å bli elsket. Jeg må være villig til å elske på tross av ulikhetene våre, ja kanskje nettopp på grunn av ulikhetene. Det viktigste er bevisstheten om hvem den andre er, og hva det er i det den andre er som gjør meg så fasinert.
Dersom jeg ikke umiddelbart får respons og et ærlig svar, vil jeg likefullt forstå mye gjennom de indirekte svarene jeg får.
Kjærlighet kan være komplisert av mange grunner.
«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou
Behovene endrer seg og de beste delene av kjærlighet formidles ikke gjennom ord. Ikke minst vises kjærligheten, når jeg ikke uttrykker med ord det jeg ønsker og den andre likevel umiddelbart forstår det jeg trenger. Det er en slik kjærlighet jeg drømmer om å oppleve. En indre sjelelig kontakt som forstår den andre uten ord, fordi forbindelsen er mer enn de fem sansene.
Når du er borte
«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
dette kaller eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.
Før var kveldene fylte
av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.»
Tor Jonsson
Det er viktig at jeg ikke glemmer å elske til fordel for alt annet jeg må gjøre.
Av og til kan den andre oppføre seg som om jeg ikke eksisterer. Det har som oftest ikke noe å gjøre med meg.
De beste forhold kommer fra mennesker som allerede er helt seg selv. Det betyr at noen ganger, har den andre mye å gjøre, og bruker energien sin på det som skal gjøres eller utvikles. Det betyr ikke at den andre er mer interessert i å jobbe med noe, enn i å vise meg oppmerksomhet. Livet består av ansvar, og en som er ansvarlig for alle områder av livet sitt, vil garantert ta ansvar for å gi hjertet mitt det det trenger. Om ikke alltid når jeg ønsker det. Faktisk handler det i stor grad om å kunne utsette behov og om å være i stand til å vente på min tur …
«Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal. Livet går fremover.»
Så enkelt og så forferdelig vanskelig …
Romantikk skjer når jeg legger merke til hva den andre liker og ønsker, og er nøye med å vise at jeg har lagt merke til det. På toppen av det hele, innebærer det også å merke meg den andres innfall og særegenheter uten å dømme.
Å elske betyr at jeg aksepterer den andre akkurat som han er.
Dersom jeg ikke er villige til å akseptere de mindre gode sidene ved han, så fortjener jeg ikke å dra nytte av de gode. Mye av det som er spesielt med kjærlighet er å forstå en annen så godt at jeg ser de spesielle sidene, og samtidig godtar og forstår dem.
Det spiller ingen rolle hvor mange gaver jeg gir og kjøper, dersom jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med han. Kjærlighet kan ikke eksistere uten å bli kjent.
Uansett, kan jeg ikke tvinge en annen til å åpne seg opp for meg.
Men jeg kan velge å dele av meg selv.
Når jeg ønsker å være i stand til å elske noen, så må jeg elske meg selv først. Det kan være skremmende å tenke på når jeg sliter meg gjennom perioder med lav selvfølelse.
Tenk så godt at jeg fortsatt kan elske meg selv nok til å forstå den jeg er, og forsøke å akseptere feilene mine, og det enda før jeg faktisk har aksepterer dem eller forandret dem.
Med andre ord, gjenkjenne hva som gjør meg til meg.
«Vi dør inne i oss når vi demper våre rettmessige uttrykks arv. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for dom skjule vår viten. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unnviker våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en sti som ikke er vår. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, kodet i oss fra begynnelsen. Jeg er så lei av de små dødsfall av selvforringelse. Bedre å leve sant.»
Jeff Brown
Når jeg finner ut hvem jeg er, ser jeg også potensialet til å like meg selv, så ufullkommen som jeg er sammenlignet med en tenkt standard av perfeksjon. Når jeg har gravd dypt nok til å se meg selv tydelig, uavhengig av vurderinger, får jeg lyst til å dele alt jeg har lært med andre mennesker og er klar til å lære om dem i retur.
For å elske noen, handler også om å elske meg selv.
«Det spiller ingen rolle hva andre mener. Det som teller er at du kan se i speilet, og elske den du ser.»
B. Dave Walters
Jeg er ikke hvem som helst. Jeg er en som ønsker å gi og motta kjærlighet.
Er ikke det fantastisk og magisk?
Selvfølgelig har jeg klær som må vaskes og ulike aktiviteter å delta på, men gjennom det hele, og igjen og igjen, ønsker jeg, mer enn noe annet, å dele kjærligheten med en annen sjel.
Jeg er en kreasjoner av kjærlighet.
Jeg kan være negativ fra tid til annen. Jeg kan være destruktiv. Jeg kan være ufullkommen, men noe som ikke forandrer seg er den medfødte tørsten jeg har etter kjærlighet.
«Kjærlighet gjenkjenner ingen barrierer. Den løper over hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme frem til sitt bestemmelsessted full av håp.»
Maya Angelou
Noen sier at jeg er født alene og at jeg dør alene, men en stor del av meg er uenig. Jeg er fysisk atskilt fra andre gjennom kroppen min, men jeg er sammenbundet med andre av noe mye mer solid enn en jordisk kropp.
Kjærlighet er måten hjerteslagene mine øker sin rytme når du går forbi.
Kjærlighet er sommerfuglene i magen når du berører huden min.
Hør bare hvor magisk kjærligheten blir beskrevet nedenfor. For meg er det ren magi og sant. Det er sant fordi jeg opplever det hver eneste dag. Gjør ikke du!
«Kjærlighet er berøring, ja, men det er også den usynlige tråden som binder hjerter, uansett hvor mange mil eller daglige gjøremål som eksisterer mellom dem. Kjærlighet er følelsen av at føttene er forankret enda mer fast til bakken fordi, gjennom andres øyne, har vi lært å se våre vinger.»
Thich Nhat Hanh
Jeg oppdager at det jeg har oppfattet som svakheter kan være skjulte styrker.
Jeg er alltid åpen for kjærlighet i stedet for herding fra smerte, og jeg forstår at alle andre også prøver å gå gjennom livet sitt. Jeg erfarer at kjærligheten hjelper oss til å nyte prosessen så mye mer.
«Den mest verdifulle gaven vi kan gi noen er vår oppmerksomhet. Når et slikt oppmerksomt nærvær omfavner dem vi er glad i, vil de blomstre som blomster.»
Thich Nhat Hanh
Det jeg har skrevet om kjærlighet er relevant for platonisk og vennskapelig kjærlighet også, selv om utgangspunktet mitt er kjærligheten mellom to elskende. Det handler om respekt og aksept av hvem vi innerst inne er. Det handler om å kunne tilgi hverandre. Uten en slik forståelse og respekt kommer et forhold lett ut av kurs, og den andre blir brukt for å dekke våre mer eller mindre uttalte behov. Vi bruker med andre ord den andre for å dekke over vår egen utrygghet og sårbarhet.
«Du kan ikke tilgi uten å elske. Og jeg mener ikke sentimentalitet. Jeg mener ikke utydelighet. Jeg mener å ha nok mot til å stå opp og si:» Jeg tilgir. Jeg er ferdig med det.»
Maya Angelou
Jeg vet at for meg er det viktig å være ærlig, å møte andre som den jeg er. Våger jeg det tror jeg at vennskap og kjærlighet kan bygges til tross for at verken jeg eller den andre er perfekte. Ja, nettopp fordi vi ikke er perfekte og våger å vise det. På samme måten som en mor elsker sitt barn uten forbehold fordi de er knyttet sammen med bånd, bygget på tilhørighet og kjærlighet.
«Du er summen av alt du noensinne har sett, hørt, spist, luktet, blitt fortalt, glemt – alt er der. Alt påvirker hver enkelt av oss, og på grunn av det prøver jeg å sørge for at mine erfaringer er positive..»
Maya Angelou
Spennende, ikke sant. Og ikke minst utviklende. Tenk å vokse og utvikle seg sammen i et forhold basert på åpenhet, tro, tillit og tilgivelse i kjærlighet.
Det er magisk og hjertet mitt renner over av takknemlighet til livet som lar meg få kjenne på slike sterke følelser og opplevelser.
«Elsk alt Guds skaperverk, både det som er helt og hvert eneste sandkorn. Elsk hvert blad, hver stråle av lys. Elsk dyr, elsk planter, elsk hver enkelt ting. Hvis du elsker hver ting vil du oppfatte Guds mysterium i alt, og når du oppfatter dette, vil du derfra vokse hver dag til en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen. Inntil du til sist elsker hele verden med en kjærlighet som da vil være altomfattende og universell. »
Fjodor Dostojevskij
«Lysets natur er å skinne.
Elvas natur er å vende hjem til havet.
Essensen av mennesket er å være.
For vismannen er det ingen svar på viktige
spørsmål ved tilværelsen som: Hvem er jeg og hvorfor er jeg her.
Vismannen er taus.
Vismannen smiler.
Vismannen bare er. »
Chad Christopher Cobb
Noen ganger går vi bort fra kjærligheten, fordi den er så vakkert at den skremmer oss. Noen ganger rømmer vi fordi den lyser opp våre mørke steder, og vi er ikke klare for å jobbe oss gjennom dem.
Noen ganger løper vi bort fordi vi ikke er forberedt på å smelte sammen med den. Vi har mer arbeid å gjøre med oss selv før vi våger å ta i mot den.
Noen ganger trekker vi oss bort fordi kjærlighet ikke er en prioritet i livene våre. Vi har en annen vei, og hensikt å gå før vi våger å stole på dens magi og krefter.
Noen ganger trekker vi oss, fordi vi foretrekker noe som er mer praktisk enn bevisst, som ikke truer måtene vi organiserer virkeligheten vår på.
Fordi vi ofte bærer skam, har vi en tendens til å personliggjøre det når kjærligheten ikke er slik vi forventer at den skal være. Slike følelser er ofte utløst av tidligere avvisninger og en følelse av forlatthet.
Men dette er ikke alltid sant. Noen ganger har det ingenting med oss å gjøre. Noen ganger er det vi drømmer om ikke klar for vår kjærlighet. Ekte kjærlighet er ingen enkel vei. Vi trenger å lære å akseptere tap uten å personliggjøre dem. Vi trenger å lære å elske oss selv.
«Jeg er ikke god nok. Jeg har sviktet. Noe er galt med meg. Jeg er uverdig kjærlighet.»
En slik tankegang var en viktig tilpasningsfunksjon da vi var små. Fordi det var vanskelig for oss å se at våre nærmestes hadde sine egne empatiske begrensninger, internaliserte vi dem og skyldte på oss selv. «Jeg mottar ikke kjærlighet fordi jeg ikke er elskelig som jeg er, jeg er mangelfull, eller det er noe iboende galt med meg.»
Men her er vi, mange år senere, og vi er i live. Vi ønsker å berøre mysteriet av å gi og motta kjærlighet, og er klare til å vite hva som er sant, mer enn vi ønsker å kjenne oss trygge, å ha «rett», og opprettholde alle de fastlåste identitetene om hvem vi er. Sakte, men modige, med verktøy av vill, nedfelt godhet og egenomsorg, kan vi møte, ære, og deretter gi slipp på disse gamle forestillingene fra livets første år.
Med en medisin av ren godhet, tillater vi de uverdige delene av oss som ikke er nok, uelskelige, defekte til å tre frem i lyset. Vi forvandler ,dem til partikler av skinnende medfølelse. Partikler av gylne håp og drømmer som faller ned på alle rundt oss.
Jeg vet at vi tenker noen ganger at mot ikke eksisterer. Mot er en egenskap som er gitt andre når de gjør noe som vi tror vi ikke ville være i stand til å gjøre. Det er det vi sier om dem som er i stand til å møte problemer og smerte uten frykt. Definisjonen av modig er å opptre uten frykt.
Det er derfor vi ikke føler oss modige når vi gjør noe stort, eller nytt eller annerledes. Frykten er der sammen med oss.
«Tenk at jeg en gang ikke følte meg hjemme der jeg var
Tenk at jeg en gang ikke trodde på meg selv
Tenk at jeg en gang brydde meg mer om hva andre mente om meg, enn hva jeg mente om meg selv
Tenk at jeg en gang tillot andre å såre meg verbalt
Tenk at jeg en gang trodde det var viktig å være fleksibel, slik at alle de andre hadde det bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang forandret meg for å passe inn
Tenk at jeg en gang trodde at andre var bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang ikke kunne se meg selv ..
Tenk i dag er jeg glad i meg selv
Tenk i dag stoler jeg på meg selv
Tenk i dag lever jeg ut drømmene mine
Tenk i dag vet jeg at jeg er verdifull
Lev ut drømmene dine du også
Se hvor vakker og verdifull, akkurat du er her og nå!»
Saken er at de som gjør noe modig, gjør det med frykt og med mye frykt. Med hjerter som bevrer, håndflater som svetter og knær som skjelver. Det bare ser ut som noe annet på utsiden, fordi frykten er på innsiden. Vi kan ikke se andres frykt. Likevel kan vi se for oss helt klart hvor paralyserende redde vi ville være hvis vi vurderte å gjøre det som fremkaller frykten vår. Det ser ut som de andre har noen kvaliteter som vi ikke har. De andre har evnen til å gjøre noe dristig, og vi har ikke det. Vi sammenligner oss og fortviler.
Det er et problem med denne sammenligningen fordi vi sammenligner vårt indre med andres ytre.
Hva er resultatet? Vi kommer til kort.
Realiteten er at de modige ikke er så forskjellige fra oss. De nådde et sted i livet som de ikke lenger ønsket å være på. Dette er det stedet der å være som vi er, er verre enn frykten for å gjøre noe med det. Det er frykten som stopper oss fra å prøve noe nytt. Den stopper oss før vi starter, ved å mane frem i tankene det forferdeligste som kan skje. I stedet for å se belønningen vi kan vinne.
Jeg har omdefinert hva det betyr å være modig.
Mot er å kjenne frykt og handle likevel.
Det spiller ingen rolle hvor stor eller liten handlingen er. Når det er en handling i møte med frykt, er det mot. Mot kan se ut som stor og heroisk, eller mot kan være så enkelt som:
Eksisterer mot? Ja, i oss alle, hver dag. Vi ser oss i speilet.
Vi er modige.
Jeg er modig.
Du er modig kjære deg.
«Når vi ikke lenger er motivert av frykt, forstår vi at hvert øyeblikk er perfekt på sin egen måte. Vi frykter ikke lenger det vi ikke kan kontrollere; vi lærer å respektere hjertets visdom, heller enn å innføre vår egen vilje på situasjoner. Dette er veien til virkelig styrke.»
Det er mange som vil overbevise oss, som søker å trekke oss inn i sine egne drømmer. De vil lure oss med løfter om helbredelse og lykke. En lykke som berører lengselen vår akkurat nok, slik at den aktiverer vårt eget hjertes lengsel, og minner oss på mulighetene som lever inne i oss.
Men vi må trå varsomt. Stole på vår egen erfaring. Stole på vår egen indre guide. Hver bølge av følelser, hver vill, utemmet følelse stammer fra intelligensen og kreativiteten som er i oss. I oss er solen, månen, stjernene, vannet og alt som er. Vi må ikke degradere det vi har fått gjennom å jage etter andres drømmer. For det vi er, og det som skjer akkurat her og nå er altfor dyrebart til det.
Vi kan bli fristet til å ta til oss av det vi blir tilbudt, det nest beste, men vi trenger ikke ta imot. Livets magi er levende i oss. Magien strømmer gjennom hver eneste celle i kroppene våre. Magien er evig og uendelig, og finnes bare i hver og en av oss, for hver og en av oss. Det er ingen som kan gi den til oss, ingen prosess, eller praksis som vil produsere den i oss. Det er ingen godkjennelse vi trenger for å få forstå det vi har.
«Legender sier at kolibrier svever fritt utover tid, bærer våre håp om kjærlighet, glede og feiring. Kolibrier åpner øynene våre til det underfulle i verden og inspirerer oss til å åpne våre hjerter til våre kjære og venner.
Som en kolibri, håper vi å sveve og å nyte hvert øyeblikk som det er, omfavne alt som livet har å tilby og å feire gleden av hverdagen.
Kolibriens sarte ynde minner oss om at livet er rikt, skjønnhet er overalt, hver personlige tilknytning har betydning og at latter er livets søteste skapelse.»
Papyrus
Denne magiske kjærlighetskraften kommer som en livgivende nektar for å forme hjertene våre, og er substansen av all godhet vi gir til andre. Det er pusten inne i pusten, nærmere enn våre egne hjerteslag.
«Det er to som umiddelbart fornemmer det ufravikelige faktum at de har vært-er-og alltid må være ett … selv om de kanskje har kjempet mot sin skjebne i århundrer og kjempet forgjeves for å unnslippe sin felles skjebne … Nesten fra første øyeblikk de fikk øye på hverandre, jager deres ånd sammen i gledelig anerkjennelse, ignorerer alle konvensjoner og skikker, alle sosiale regler for atferd, drevet av en indre viten for overveldende til å bli ignorert …. »
Platon
Vi oppdager at våre sjeler danser sammen i en usynlig dans som bare vi kjenner, forstår og opplever. Vi forenes i en magisk dans. Det er den altomsluttende usynlige kjærlighetskraften som evner å knytte sjeler sammen, uavhengig av ytre forhold. Vi gjenkjenner hverandre på tross av avstand og ytre forhold. Vår verden er en indre verden, en verden av magi og nærhet, spunnet av positive energiers gylne tråder.
Det er energier som støtter, og hjelper, og løfter oss opp og forener oss i magiens vidunderlige verden. Selv om denne kraften avvises i den ytre verden, lever den uavhengig av godkjenning i våre sjelers indre liv. Slik forenes vi uten ytre bånd, og gjenkjenner hverandre og berører hverandre uten synlige tegn. Desto sterkere er den indre tilhørigheten. En tilhørighet som vokser seg sterkere og sterkere for hver ytre avvisning. Sjelene våre finner hverandre gjennom våre hjerters stemmer. Stemmer som er sterkere enn alt annet. De spinner, og vever sin magi og trenger ikke samtykke fra noe annet enn vår indre magiske verden.
Er det ikke magisk at nærhet kan oppleves uten fysisk kontakt? Sjeler knytter bånd gjennom sanser utenom de fem kjente. For meg er det større og mer magisk enn noe annet. …..
Vi tillater oss å bli forbauset over hva som skjer når vi lar magien få virke i oss og med oss. Livet er magisk, full av vidunderlige opplevelser og oppdagelser!
«Jeg elsker deg ikke
som om du var en salt-rose, eller en topas,
eller pilen av fioler som ilden skyter ut.
Jeg elsker deg som visse mørke ting skal bli elsket,
i hemmelighet, mellom skyggen og sjelen.
Jeg elsker deg som planten som aldri blomstrer
men bærer i seg lys av skjulte blomster;
takket være din kjærlighet stiger en viss solid duft,
fra jorden, og lever som en gåte i kroppen min.
Jeg elsker deg uten å vite hvordan, eller når, eller fra hvor.
Jeg elsker deg rett frem, uten kompleksitet eller stolthet;
jeg elsker deg fordi jeg kjenner ingen annen måte
enn dette: hvor jeg ikke eksisterer, eksisterer heller ikke du,
så nær at hånden din på brystet mitt er min hånd,
så nær at øynene dine lukker seg når jeg sovner.»
Pablo Neruda
«Havet er følelser inkarnert, kjærlighet, hat og gråt. Det trosser alle forsøk på å fange det med ord og avviser alle lenker. Uansett hva du sier om det, det er alltid det du ikke kan.»
Christopher Paolin
For over tre år siden skrev jeg denne bloggen. Deler den igjen fordi den minnet meg på hvor mye glede naturen gir meg, en kilde til uendelig glede, ro og visdom. Lytt, så vil du forstå ….
I går var jeg ute ved kysten, på strendene og på svabergene. Vinden lekte med meg, og ga meg kjærtegn med en intensitet, en kraft og en styrke som truet med å rive meg overende. Sjøen gikk hvit. Bølgene laget en herlig hvisken, og av og til noen skarpe drønn når de traff land eller andre hindringer på sin endeløse ferd.
Solen hadde gjemt seg bak et tett skydekke. Månen som nettopp hadde stått opp var skjult bak skyene. Skyene som levde tilsynelatende sitt eget liv. Noen steder var de mørke og truende, fulle av regn. Andre steder lyse og skinnende, der solen nesten klarte å trenge seg vei gjennom alle lagene av fortettet tåkeregn. Vinden gjorde dem levende og førte dem frem og tilbake alt etter sine egne lyster.
Ingen tvil om at det var vinden som var herskeren over elementene i går kveld.
Og der var jeg mutters alene med et slikt mektig panorama. Jeg undret meg over at ikke flere oppsøkte stedet på en slik kveld. Uansett, det får være deres tap. Jeg vandret rundt i timesvis, grepet av skjønnheten og de mektige naturkreftene.
«Måtte denne dagen inspirere deg til å ønske det aller beste for deg selv.
Du fortjener ikke noe annet enn det du ønsker og begjærer.
Østersen er din verden, nå voks til en perle.
Tidens evige hvisken venter. »
Gigi Galluzzo
Jeg jublet, jeg sang og stoppet opp i undring over hvor vakkert alt var selv på en uværsdag som denne.
Hva er vel bedre for sjelen enn å meditere og nyte alt dette magiske vakre. Ja for hele turen var en eneste lang meditasjon. Jeg kjente naturkreftenes mektige tilstedeværelse og var intens, nært og ekstatisk i live.
Jeg tenkte over livets realiteter. Hvor priviligert jeg er fordi jeg har fått oppleve både det gode og det mindre gode.
Jeg kan strekke meg ut i den uendelige verden og se for meg alt som er, og drømme meg bort til et eventyrland. Alt innenfor min egen verden er fylt av drømmer, fantasi og virkelighet. Jeg kjenner så sterkt at jeg er underveis. Noe vet jeg, og mye er skjult for meg. Jeg vet at jeg vil se og forstå litt mer for hver dag jeg er villig til å se med åpne øyne på livet.
Det handler om å være villig til å gripe erfaringene og det som møter meg. Og å gjøre alt sammen levende gjennom å våge å leve det ut, kjenne på eller erfare det. Ikke kaste det fra meg fordi jeg er redd, eller fordi det ikke passer seg.
Passer seg for hvem?……
Det er jeg som velger hva jeg ønsker skal bli, eller bli igjen bak meg, kun som et minne, en erfaring eller et kunne ha vært. Jeg vet hva jeg velger. Jeg velger kjærlighet.
Er det ikke magisk og vakkert å være underveis.
Alt dette reflekterte jeg over mens jeg trasket i vei i sanden og vinden. Da jeg snudde meg så jeg fotsporene mine som stødige avtrykk i sanden. Hvor lang tid vil det ta før de er borte, undret jeg? Vil jeg også snart være glemt akkurat som fotsporene mine blir borte?
«Jeg var her»
Jeg vil sette mine fotspor på tidens sand
Vite at det var noe som betydde noe jeg lot bli igjen
Når jeg forlater denne verden, vil jeg ikke etterlate anger
Jeg vil forlate noe som kan minnes, slik at de ikke vil glemme
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil setter mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg ønsker å si at jeg levde hver dag, helt til jeg døde
Og vite at jeg betydde noe i, noens liv
Hjertene jeg har berørt, vil være beviset jeg forlater
At jeg har gjort en forskjell, og denne verden vil se
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil satte mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg vil bare at de skal vite
At jeg ga mitt alt, gjorde mitt beste
Gitt noen litt lykke
Forlatt denne verden litt bedre bare fordi
Jeg var her
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde det, jeg har gjort
Jeg var her»
For litt siden kom jeg over en kort liten video av Alan Watts som jeg synes passer til refleksjonene jeg gjorde meg mens jeg trasket rundt ute i går.
Tenk om dette livet og tilværelsen bare er en drøm? Spennende å utforske denne ideen, å la den danse rundt inne i meg.
Tenk om jeg fant meg en ny drøm? Tenk om jeg kunne drømme og leve ut hvilke drømmer jeg ville? Vil jeg da velge en ny virkelighet? Vil jeg bli statsminister, en riking, eller en veiviser? Eller, vil jeg være akkurat her hvor jeg er akkurat nå?
Alan Watts beskriver på sin vakre måte de mulighetene som ligger i oss gjennom et ubegrenset kreativt potensiale. Når tid bare eksisterer nå, akkurat nå, så er det ubegrenset tid til å oppleve alt jeg kan tenke meg, akkurat nå.
Og så ender jeg opp der jeg er, akkurat her – og er den jeg er – meg selv -og er lykkelig for det.
Jeg vil gjøre det beste ut av øyeblikket og leve det beste jeg kan. Fordi jeg er kjærlighet.
Og livet er godt, vidunderlig og magisk fordi det skjuler både gode og mindre gode opplevelser. Det er dualiteten i det mystiske og magiske livet.
«Å frykte kjærlighet er å frykte livet, og de som frykter livet, er allerede tre deler døde.»
Bertrand Russel
Det er vanskelig å forstå at du kan snu deg bort fra kjærligheten. Men du er ikke klar til å holde hjerteporten åpen for andre mennesker. Du kan ikke takle sårbarhetene og risikoen. Du erstatter derfor kjærlighet med noe annet. Eller du trekker deg tilbake inn i ensomhet.
Særlig menn har lett for å trekke seg tilbake og slikke sine sår. ( Jeg vet ikke hvor stor sannhetsgehalt det er i dette utsagnet, men det er i alle fall hva mange terapeuter uttrykker.) De er redde for å engasjere seg på nytt etter nederlag i kjærlighet. De tviler på sin kjærlighetsevne og frykter å bli såret enda en gang. Hva er det som gjør at menn er så redde for følelser, at de heller vil leve i ensomhet, enn å våge spranget ut i den vidunderlige lidenskapen og kjærligheten. Jeg tror ikke det handler om manglende mot, eller at de ikke ønsker å oppleve kjærlighet.
Det handler, tror jeg, ofte om at de ikke vet hvordan de skal møte følelsene som oppstår når de blir avvist. Og de tror at de vil bli avvist til slutt. Det har de erfart. Kjærlighet blir for sårbart for dem.
Kan det ha noe med mannsrollen å gjøre? Menn skal være maskuline og ikke vise svakhet. Med en slik innstilling blir de ekstra sårbare. Mange har heller ikke lært å vise følelser eller kjenne på dem. Langt mindre bearbeide de hersens følelsene.
Kjære deg mann, har du det slik? Ikke hold tilbake følelsene dine. De er en del av deg, så slipp dem ut av fengselet. Det gjelder selvsagt om du er kvinne også. Kjenn hvor godt det gjør. Du er enda mer atraktiv, om du tillater deg å vise hvor sårbar du er. Bare slik kan vi møtes som likeverdige, i vår felles sårbarhet.
«Ikke vær redd for å være den personen som elsker mest» Seth Adam Smith
Kanskje du finner det sikrere å kanalisere kjærligheten mot noe som aldri virkelig kan skade deg, til noe som aldri vil utløse minner om menneskelige skuffelser, til en jobb som vil tilfredsstille deg økonomisk uten at den berører hjertet ditt.Det er så mange erstatningskompetanser, de fleste av dem dekker over den dype lengselen du har etter å knytte deg til andre.
«Alt det mennesker gjør for å vise at de ikke trenger noen … i mellomtiden, alt de virkelig vil gjøre er å si,» hold meg. » Vi ønsker alle å bli holdt. Problemet er at vi er for redde til å la noen få vite om det. Hva er dette skjøre i våre hjerter som har så mye frykt for å bli ødelagt? » C. JoyBell C.
Når jeg er klar til å elske, må jeg knytte meg til noen som kan møte meg på samme kanal. Eller jeg må vente til den jeg elsker har funnet sin vei til kjærlighet. Slik er det bare. Ingen kan tvinge kjærligheten.
«Vi satte våre egne grenser for kjærlighet. Noen av oss binder våre hjerter som kinesiske kvinner binder føttene sine. Bindingen er smertefull i begynnelsen, men til slutt blir du vant til det og smerten går bort. Den sørgeligste delen av alt er at ved å knytte deg til de valgene du gjør, glemmer du at det var en annen måte å leve på. » Kate McGahan
Noen ganger kan kjærligheten være skummel. Den er noe ukjent som skaper frykt. Den skaper bekymring for alt om kan gå galt. Hva om hjertet ditt blir knust, hva om det ikke fungerer, hva om …? Slik kan du fortsette med alle dine hva om ….. Men kjærligheten er verdt å kjempe for.
«Mot er ikke fraværet av frykt, men heller vurderingen av at noe annet er viktigere enn frykt.» Ambrose Redmoon
Kjærlighetsarr kan få deg til å unngå kjærlighet helt, av frykt for å bli skadet igjen.
Har du en frykt for å elske eller bli elsket, er det flere måter du kan håndtere frykten på. Du kan identifisere kildene til frykten og imøtegå negative tanker. Det første trinnet i å håndtere problemene dine, er å identifisere frykten som holder deg tilbake. Kjenn etter hva du føler og prøv å finne ut hva din største bekymring er. Hva kan skje hvis du tillater deg å elske eller bli elsket?
“Kjærlighet kan koste mye, men ikke å elske, koster alltid mer, og de som frykter å elske, finner ofte at behovet forkjærlighet som de ikke har er en tomhet som berøver glede fra livet. Merle Shain
Tenk på dine tidligere relasjoner. Tenk over problemene som oppstod og hvordan du bidro til dem. Hva slet du med i forholdet? Hva har du kjempet med? Hvis du brøt opp, hva var årsaken til dette bruddet? På hvilke måter bidro du til problemer? Hvilke tanker førte til at du reagerte slik du gjorde? Barndomsopplevelser har kanskje hindret deg fra å elske og bli elsket. Følelsene derfra bærer du med deg til dine voksne relasjoner? Tenk over det som skjedde med deg eller rundt deg som barn, og hvordan det kan ha påvirket deg som voksen. Husk at det var den gang og ikke nå.
«Hvis de som sa at de elsket deg, misbrukte eller forsømte deg, kan det føles skremmende å elske igjen … Forpliktelse eller kjærlighet kan være skremmende fremdeles. Barnet i deg forbinder fremdeles forpliktelse med å være låst i en situasjon der det ikke er noen flukt. Så når du kommer nærmere, kan du bli lammet av alle dine gamle forsvar og minner. » Ellen Bass
Var det mye krangel hjemmet da du var barn? Følte du deg avvist eller negativt behandlet av en eller flere av foreldrene dine? Hvordan har disse opplevelsene fått deg til å føle deg?
“Jeg er så redd for å miste noe jeg elsker, at jeg nekter å elske noe.» Jonathan Safran Foer
Hvis du har blitt skadet i tidligere relasjoner, vet du hvor vondt det er og vil kanskje beskytte deg mot å føle det samme igjen. Som et resultat prøver du å ikke elske noen, for å unngå å måtte føle de smertefulle følelsene igjen.
Kanskje du har skadet noen i tidligere relasjoner, og det fikk deg til å føle deg skyldig. Som et resultat unngår du å etablere nye forhold og forårsake den samme smerten til noen andre som du bryr deg om. Husk bare at du har lært av det som skjedde og at du ikke er den samme nå som da.
“Vi er redd for å bry oss for mye, i frykt for at den andre personen ikke bryr seg i det hele tatt.» Eleanor Roosevelt
Er ideen om å forplikte deg til et annet menneske, skremmende, slik at du ikke tillater deg å bli engasjert. Tror du at å elske betyr at du må gi opp visse deler av identiteten din, forandre deg. I så fall er det ikke kjærlighet du møter. Kjærlighet aksepterer og elsker deg slik du er. Slik er det bare. Anser du deg ikke verdig til å bli elsket. Denne troen er ofte et resultat av barndomsforsømmelse, avvisning eller andre opplevelser som førte til at du følte deg uverdig i å bli elsket.
“Frykt er den store fienden av intimitet. Frykt gjør at vi løper vekk fra hverandre, eller klamrer oss til hverandre, men skaper ikke ekte intimitet.» Henri Nouwen
Tillat deg selv å være sårbar. Sårbarhet er en risiko og usikkerhet, som følger med emosjonell eksponering. For å overvinne frykten, må du legge ned forsvarsverkene dine og tillate deg å være sårbar. Det kan høres skremmende, men det er et viktig skritt for å bli mer komfortabel med kjærlighet.
Det er så lett å trekke deg tilbake til en fantasiverden eller presentere deg selv på en mindre enn ideell måte. Hva er dine forsvar? Hvordan kan du senke dem og begynne å tillate deg å være mer sårbar? .. og dermed slippe kjærligheten inn.
Husk at den som intet våger, intet vinner. Jeg vet med sikkerhet at du er verd å elske. Det kan jeg se med all tydelighet.
“Hvis vi avslår kjærlighet som er gitt til oss, hvis vi avslår å gi kjærlighet fordi vi frykter smerte eller tap, så blir våre liv tomme, vårt tap større.» Ukjent
Du kan aldri være sikker, men stol på magien som oppstår …….
«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »
Paulo Coelho
Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.
Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, da sønnen min tok sitt eget liv for noen år tlbake. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.
«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»
Aberjhani
Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.
«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»
Michael Bassey Johnson
Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.
«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være slik du ter deg.»
Leonard Cohen
Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag. Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!
Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.
Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener. Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.
«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»
Noe av det mest interessante ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre. Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.
«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»
Steve Maraboli
Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn. Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.
«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»
JoyBell C.
Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.
Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.
«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «
Ukjent
Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.
«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»
Wayne Gerard Trotman
Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »
Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.
«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»
Benjamin Hoff
For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.
«Smerten fra igår er styrken til i dag.»
Paulo Coelho
Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.
«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»
John Joseph Powell
«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.
Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»
Siden det er Alle helgens dag i morgen vil jeg dele denne vakre teksten av John O’Donohue med deg.
Våre avdøde kjære
De døde er ikke fjerne eller fraværende. De er ved siden av oss. Når vi mister noen til døden, slipper vi deres fysiske bilde og tilstedeværelse, de slipper ut av synlig form i usynlig tilstedeværelse. Denne forandringen av form er grunnen til at vi ikke kan se de døde. Men fordi vi ikke kan se dem betyr ikke at de ikke er der.
Forvandlet til evig form, kan de døde ikke reversere reisen, og ikke en gang for et sekund går de igjen inn i sin gamle form for å være med oss en stund. Selv om de ikke kan komme igjen, fortsetter de å være nær oss, og en del av helbredelsen eller sorgen er forfiningen av våre hjerter, hvor vi fornemmer deres kjærlige nærhet. Når vi selv går inn i den evige verden og ser vårt liv på jorden, vil vi bli overrasket over den enorme hjelp og støtte med hvilket våre avdøde kjære har ledsaget hvert øyeblikk i vårt liv.
I sin nye, forvandlede tilstedeværelse tar deres medfølelse, forståelse og kjærlighet en guddommelig dybde, gjør dem i stand til å bli hemmelige engler som veileder og beskytter utfoldelsen av vår skjebne.
John O’Donohue
Dette synes jeg er så godt å tenke på. Døden er bare et fysisk skille. Våre kjære er usynlig tilstede. De støtter og hjelper oss videre på veien. For meg gir det stor mening og trøst og tenke slik.
Jeg har mine kjære med meg, hvor jeg enn går, som kjærlige engler som loser meg trygt videre på livsvandringen.
Magisk, ikke sant!
«Det er eit privilegium
å kjenna savn.
Vondt, ja
og tungt.
Men det fortel
om ein nærleik
som var.
Om varme, lys
og latter.
Det å savna
er den andre sida
av det å ha fått.
Å ikkje kjenna savn,
ville vera
å aldri ha elska»
Jeg vet at du i perioder har sett tilbake på livsreisen din mens du stilte deg selv spørsmålet, hvorfor …… ? Ja, livet påførte deg mye uventet smerte og du har ikke alltid hatt overskudd eller evne til å takle det som kom din vei. Smerten i hjertet føltes som et blylodd som tynget deg ned og hindret deg i å leve ut drømmene dine. Så var det dager da du lærte på den harde måten. Du følte også et snev av anger en gang eller to, selv om du ikke har brydd deg med å innrømme det.
Til tross for alt du har opplevd, verdsett hver triumferende seier og lekent husk de skinnende gode stundene. Du har kjent både på det som løfter deg opp og på uutholdelige skuffelser. Du har gått gjennom ild og danset av ekstase. Og selv om du har snublet flere ganger enn du kan telle, holdt motet og troen oppe. Alltid med et fryktløst og tålmodig hjerte, gå fremover, mens du holder alt du noensinne har elsket fast i hjertet ditt.
Jeg garanterer deg at takknemlighet vil spre seg som blomstrende vildblomster ved siden av flommende bekker av glede.
Selv når det gjør vondt hold ut, og la lyset ditt brenne sterkt og klart. Det vil ikke være forgjeves, og til slutt, vil du omfavne alt du har opplevd og kysse livet i det du erklærer det endelige svaret:
Jeg har levd og lever fortsatt. Alt har betydning. Ja, hvert eneste øyeblikk!
Gå frimodig fremover.
Magi og glede venter deg.
Du vil fortsatt møte motgang og kjenne stormer fare gjennom deg.
Fortvil ikke.
De lar deg finne dybdene i deg selv, så vær takknemlig og sett pris på livets goder når de oppsøker deg.
“Du kan søke i hele universet for noen som fortjener din kjærlighet og hengivenhet mer enn du gjør og den personen finnes ikke noe sted. Du fortjener like mye som noen andre i hele universet din kjærlighet og hengivenhet “ Rājan Sutta
Hvordan kan det ha seg at du, som er slik et flott menneske, har glemt det aller vktigste i livet, nemlig å elske deg selv. Hele livet har du stilt opp for andre og gjort ditt beste for at de skal ha det bra. Det har ofte gått på bekostning av deg selv og det du ønsket å gjøre. Det er ikke så nøye med meg, har du tenkt. Men nå er du rett og slett lei av alle som stiller krav, mens de samtidig klager over det du gjør. Det er ikke slik du vil ha det lenger.
For hva er resultatet av all denne personlige selvutslettelsen? Jeg spør bare.
Du er rett og slett utbrent og kjenner deg fullstendig tappet for energi. Nå orker du ikke å ha noe å gjøre med alle disse menneskene lenger. Og det til tross for at du innerst inne savner dem og er glad i dem. Du trenger rett og slett en pause for å områ deg og finne ut hvordan du skal fortsette livet ditt.
Husk at du er skapt for å elske deg selv helt og betingelsesløst.
Det eneste relasjonen som noensinne virkelig betyr noe, eller forårsaker varig endring for deg og faktisk også for omgivelsene dine, er forholdet til deg selv. Når du begynner å se på deg selv med kjærlighet og empati, vil verden rundt deg endre seg. Den vil speile tilbake til deg høyere og mer kjærlige vibrasjoner enn før. Det er fordi du gjennom ditt endrede syn på deg selv utstråler kjærlighet, og trygghet og trekker til deg samme type energier.
Jeg har en fornemmelse av at det er slik det blir uttrykt i sitatet nedenfor du tenker akkurat nå. Du er begynt å forstå at du må finne ut mer om hvem du er og hva du vil ha ut av livet. Eller sagt på en annen måte, våge å tro at du kan oppnå det du drømmer om.
“Jeg må finne ut hvorfor jeg jobbet ien jobb jeghateti mange år.Jeg må finneut hvorfor jegikke kan se hvaalle andre serimeg.Jegføler meg ikkevakkert.Når jeg ser meg selv i speilet, så er jeg aldrivakkert.At dette skjer med ensom meg, er ødeleggende.Jeg vil ikke atduskal tro det er tomhet, det er det ikke. Jeg kan ikke se meg, og jeg må være i stand til ågjøre det.Jeg trenger å finneut hva jeg liker og hva jeg vil. Jeg må være komfortabel i min egen hud før jeg kan være i et forhold slik jeg drømmer om. Det er vanskelig å føle begjærnår jeg ikke føler meg atraktiv”
Christine Feehan
Så hva betyr det egentlig å “elske seg selv”?
Det handler om:
“Å elske seg selv er begynnelsen på en livslang romanse.” Oscar Wilde
Når du står foran din perfekte hjertens kjær. Hva vil være det første du ønsker å gjøre med den personen? Bli bedre kjent med han/henne selvfølgelig! Du ønsker å vite alt, hva hun/han liker, misliker, favoritt farge, osv.
For å starte prosessen med å elske deg selv må du bli kjent med den virkelige deg bak den du tror du “bør” være. Hva motiverer deg? Hva er du opptatt av? Hva får deg til å føle deg sårbar? Når du begynner å skape et åpent forhold til deg selv, blir du også mer ærlig i forhold til den du er. Litt etter litt vil du bli tryggere på deg selv og den du er.
Jeg vet at om du bare tillater deg det, vil du oppdage hvor spesiell og vakker du er. Du er en person som det er lett å elske, fordi du har en egen måte å møte mennesker på. Tenk etter, så vet du at det er sant.
“Aksepterdeg selv,elsk deg selv, og fortsett fremover. Hvis du ønsker å fly,må du giopp det som trekkerdeg ned.” RoyT.Bennett
Så lenge du har fred med deg selv og behandler deg selv både med kjærlighet og medfølelse, vil du stå trygt i ditt eget vesen. Det er ikke bare en svært attraktiv kvalitet å ha, den vil hjelpe deg til å ta vare på og akseptere din egen unikhet.
“Du er ufullkommen. Permanent og uunngåelig feilbarlig. Og du er vakker.” Amy Bloom
Når du virkelig bli kjent med deg selv på et dypt nivå, er det på tide å bli venner med deg selv, bli din egen største fan og beste allierte. Når du er trist, gi deg selv emosjonell støtte og medfølelse, akkurat som du ville ha gjort til en venn. Det trenger du og det fortjener du. Du vet da det.
“Hvorfor gå glipp av ditttiltenkte formål ved å kopiere og prøve å være en annen? Du vil oppdage hvemdu er mentå være bareetter at duhar vist trygghet i å være deg selv.”
Suzy Kassem
Det er utrolig hvor ofte du har vendt deg mot deg selv ved å være din egen største kritiker. Det er når du oppfører deg på måter som du anser er mindre enn ønskelig ut fra det som blir krevd av deg. Selvsagt er du ikke alltid perfekt. Når du tenker negative tanker om deg selv eller dømme deg selv, får du en ny mulighet til å elske den delen av deg som dømmer og kritiserer. Er det ikke godt å tenke på?
“På et tidspunkt, må du bare tilgi fortiden, din lykke er avhengig av det.” Aaron Lauritsen
Kroppen din har det ikke alltid like bra, men når du lytter til den med kjærlighet, vil du merke hva den trenger, riktig kosthold, mosjon, nok søvn og positive opplevelser. Du vil legge merke til at du føler deg langt bedre om du velger å følge dens anvisniger. Når du blir mer kjærlig mot deg selv i det du gjør, vil mer av hvem du virkelig er skinne gjennom. Det er det som knytter deg til hjertets stemme.
En fin øvelse du kan gjøre er å tenke på at hver eneste følelse du har, er et barn inne i hjertet ditt som lengter etter din kjærlige oppmerksomhet. Noen ganger oppfører barn seg på en negativ måte for å få mer oppmerksomhet.
“Tilgi deg selv,tro på deg selvog velgeå elske deg selv er de beste gavene du kan få.” Brittany Burgunder
Det du kanskje ikke vet er at hjertet ditt gjør det samme. Når du gir makten din bort til andre for å få deres anerkjennelse og aksept, da utilsiktet svikter du ditt eget uskyldig indre barn, ved å ubevisst forsterke troen på at andres mening om deg teller mer enn din egen oppfatning av deg selv. Det er som om du sier til det indre barnet,“Jeg vil akseptere og elske deg når du godtar og elsker meg, så før jeg får din kjærlighet og oppmerksomhet kan jeg ikke gi deg min.” Ved å behandle hver følelse du har som et rop om hjelp fra ditt indre barn og ubetinget elske hver følelse, vil du merker at ditt indre barn ikke lenger føler behov for å “utagere” for å få deg til å fokusere på deg.
“De fleste menneskertilbringer sine liv med å gjøre ett avto ting med sine følelser: lamme demellerlufte dem.De som elsker seg selv gjør noehelt annet, deaksepterer hverfølelsesom endel avkommunikasjonog de prøver ådekodeden. På denne måten kanfølelserbli viktigeveivisere påreisen tilselvoppdagelse, snarere ennirriterendeveisperringer.” VironikaTugaleva
Dette skjer som en naturlig følge av å skape et mer kjærlig forhold til ditt indre barn. Når hjertet ditt begynner å føle seg trygg nok til å føle, uansett hva det ønsker å føle uten frykt for å bli avvist, forlatt eller dømt som “feil”, blir du den beste personen for deg å være rundt. Snart vil du gå gjennom livet med en beskyttelse rundt deg som gjør at du kan møte motgang uten å bli stresset, bekymret eller redd.
“Det er en merkelig trøst i å viteat uansett hva som skjer i dag, vil solenstå opp igjen i morgen.”
Aaron Lauritsen
Noen ganger kan de mest enkle handlinger være de mest effektive. Når “jeg elsker deg” er det du oftest sier til ditt eget selvbilde, vil energiene dine begynner å vibrere på et høyere nivå. Da vil ikke lavere vibrasjoner få plass i ditt indre lenger.
“Skap fred med deg selv før du beveger deg fremover. Aksepter deg selv, elsk deg selv, og fortsett fremover.” RoyT.Bennett
Prøv ut å plassere hånden din over hjertet ditt, mens du gjentar disse ordene » jeg elsker deg» til deg selv om og om igjen. Når du gjør dette, vil du merke en følelse av velvære og generell følelse av å være trygg. Det er nøyaktig hvordan du skal føle deg i nærvær av en som elsker deg.
“Det er mer ved en person enn kjøtt og bein. Døm andre ut fra av summen av deres sjel, og du vil se at skjønnhet er en kraft av lys som stråler fra innsiden og ut.” Aaron Lauritsen
Når forholdet du har med deg selv begynner å endre seg, kan du legge merke til at det ofte tar tid før verden reflekterer tilbake til deg de nye følelsene du har overfor deg selv. Det kan være fordi du føler deg sjenert eller skyldig. Det kan også være at din lykke kjennes ubehagelig når du er rundt mennesker som ikke ser ut som de elsker sitt eget selv. Derfor demper du din egen utstråling for å få andre til å føle seg mer komfortable.
“Ekte kjærlighet er sunn, respektfull og pleiende, enten det er for oss selv eller for en annen person. Den er positiv, oppløftende, konstruktiv, og helbredende for de i vår innflytelsessfære, inkludert den personen vi ser på i speilet hver eneste morgen- oss selv.” Laurie Buchanan
Ved å gjøre dette skader du ikke bare deg selv, men du skader andre også. Når du blir trygg på å være din største fan og elsker deg selv fra et sted av ydmykhet i stedet for arroganse, vil du ubevisst la andre gjøre det samme. Snart vil verden, slik du kjenner den speile tilbake til deg ditt eget lys og kjærlighet. Er det ikke magisk!
“Å lære å elske deg selv er som å lære å gå-essensielt, livsforandrende, og den eneste måten å stå oppreist på.” Vironika Tugaleva
Mine beste råd for deg er at du aldri lar andre få bestemme hvor verdifull du er. Ikke tenk at den du er, ikke er nok, ogat dutrengerandresgodkjenning, kjærlighet og verdsetting for å føle at du er av verdi. Ikke tillat noe utenfor deg, steder, mennesker eller omstendigheter å få bestemme eller fortelledeg hvor mye du er verdt. Jeg vet at det kan være vanskelig, men med litt øvelse vil du få det til. Garantert.
Kjærligheter ikke komplisert, så ikke gå på akkordmed det du tror på og den du er.Hatillit til deg selv! Din kjærlighet er verdifull og det er du også!
Nedenfor har jeg satt opp en liste som kan være nyttig å reflektere over. Ofte tar vi så sørgelig feil når det gjelder å sette ord på hva det betyr å elske seg selv. Listen er selvsagt ikke fullstendig.
Å elske seg selv betyr ikke:
“Jeg skal bare ta vare på meg. Synd hvis du ikke liker det.”
“Jeg er ikke ansvarlig for hvordan min oppførsel påvirker deg. Det er ditt problem.”
“Hvis du elsker meg, vil du gjøre hva jeg vil (hva nå det er).”
“Jeg prøver bare å hjelpe deg og støtte deg i det jeg mener er bra for deg -. Selv om du ikke har bedt om min hjelp eller min mening”
“Jeg skal gi deg min fulle oppmerksomhet og ofre meg for deg slik at du vil gi din fulle oppmerksomhettil meg og ofre deg for meg.”
“Når jeg blir såret er det din skyld, og det er opp til deg å fikse det.”
“Siden jeg trenger din oppmerksomhet og godkjenning til å føle godt om meg selv, er det greit for meg å gjøre hva jeg kan for å få det jeg trenger -., Slik som å være altfor imøtekommende, være sint, klandre deg eller trekke min kjærlighet bort fra deg”
Å elske seg selv betyr:
“Jeg er ansvarlig for å lære å håndtere og regulere mine egne følelser, slik at jeg ikke plasserer mitt sinne, min trang og smerte på deg.”
“Jeg er ansvarlig for å definere min egen verdi og gi meg selv den oppmerksomheten jeg trenger, slik at jeg ikke har behov for å få dette fra deg, og slik at jeg kan dele min kjærlighet med deg, inkludert å støtte deg i å gjøre det som gir deg glede. ”
“Jeg er ansvarlig for å administrere min tid, min plass og min økonomi på måter som gjør at jeg føler meg trygg og ikke er en unødvendig byrde på deg.”
“Jeg er ansvarlig for å lære hvordan å få tilgang til en åndelig kilde av kjærlighet, slik at jeg kan dele kjærligheten med deg, heller enn å prøve å få kjærlighet fra deg.”
“Jeg er ansvarlig for effekten min oppførsel har på deg når jeg har handlet på måter som er sårende for deg.”
“Jeg er ansvarlig for å ta kjærlig vare på deg når du er mitt ansvar – fordi du er mitt barn, eller du er gammel, syk eller ufør og jeg har akseptert å ta vare på deg. Det er tider når min kjærlig til deg handler om å sette meg selv til side for deg.»
«Den stygge andungen er en misforstått universell myte. Det handler ikke om å forvandles til en blond Barbie dukke eller bli det du drømmer om å være; det handler om å avsløre hvem du er, bli den du er.» Baz Luhrmann
Den stygge andungen av Hans C. Anderson er en fortelling som griper meg sterkt. Den handler om andungen som ikke følte seg hjemme blant ender. Han var den stygge andungen. Han var ikke som de andre. Men tenk hvor fantastisk å plutselig oppdage sin egen skjønnhet, sin egen identitet. At han var en vakker svane og ikke en annerledes stygg liten andunge.
Det er så lett å kjenne meg annerledes, at jeg ikke passer inn. Så trekker jeg meg tilbake i ensomhet, eller jeg handler mot min egen integritet fordi jeg så gjerne vil passe inn. Andre ganger gjemmer jeg meg bort slik at andre ikke skal se hvor mislykket jeg er. Livet blir en evig løgn fordi jeg ikke helt vet hvem jeg er og ikke klarer å finne frem til min egen sannhet, min egen storhet. Løgnen overtar livet og det blir både utrygt og mislykket fordi jeg aldri kan leve opp til en» and’s» storhet, når jeg er en «svane».
For meg har denne historien stor betydning. I mange år har jeg levd akkurat som den stygge andungen. Jeg har trodd at jeg var på rett vei. Jeg har trodd at … i det uendelige. Livet mitt var fullt av begrensninger og selvpålagte regler. Jeg forsto ikke at jeg ikke trengte å streve for å leve opp til egne og andres forventninger. Hvorfor? Fordi jeg er god nok som jeg er.
«Universet verken straffer deg eller velsigner deg. Universet reagerer på vibrasjonen i holdningen du sender ut. » Abraham Hicks
Både interesser og måten jeg lever på har endret seg mye fra hvordan jeg levde før. Jeg har funnet en indre trygghet som gjør at jeg ikke er avhengig av andres bekreftelse lenger. Jeg vet hva som er rett for meg og lever deretter. For meg er rolige dager en velsignelse. Dager som er fulle av magi fordi jeg lever i pakt med mitt eget indre. Stadig oppdager jeg små velsignelser. Velsignelser som jeg før ikke var så oppmerksom på. Det kan være et tre’s spesielle silhuet, et vakkert mønster i sanden, en god prat med en fremmed eller øyekontakten med en baby på mors fang. Små trivialiteter som for meg viser hvor magisk livet er.
Stadig blir jeg møtt med andres vurderinger. Du er kjedelig, du er … fordi jeg ikke vil være med på det jeg var med på før ….
«Skip synker ikke på grunn av vannet rundt dem. Skip synker på grunn av vannet som kommer inn i dem. Ikke la det som skjer rundt deg få tynge deg ned.»
Det er så mange som plasserer meg inn i sitt eget mønster. Men jeg gjør det som gir meg glede, uten å hige etter for meg tomme verdier. Årene da jeg levde på et minimun fordi jeg måtte, har lært meg hva som er viktige verdier. Det handler ikke om det som kan kjøpes for penger. Det handler om det som får hjertet mitt til å synge.
«Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?»
Hans Olav Mørk
Jeg har akseptert at helsa mi ikke tillater det samme som før. Jeg må ta hensyn til form og egne krefter. For meg er det enkelt og plager meg ikke lenger. Alt handler om å tilpasse meg livet slik det er og være tilfreds med det.
Jeg lever ikke et satt og kjedelig liv, selv om jeg ikke farter rundt i verden for å oppleve…. slik så mange andre gjør. Selvsagt kunne det ha vært spennende under de rette forholdene, men inntil videre … nyter jeg livet i all enkelhet.
Har jeg sluttet å bryte grenser? Har jeg stagnert som menneske, undrer du kanskje? Så absolutt ikke. Mine utfordringer er annerledes enn de var før. Nå handler de ikke så mye om det som synes utenpå, men om det indre livet mitt. Det handler om å leve i kjærlighet til meg selv og andre. Det som gir fred, og glede og gjør hver dag til en fortryllet opplevelse. Med andre ord, magi i praksis.
«Jeg prøver å vise at det å bygge helse omfatter mer enn kosthold og trening. Dessuten handler det om å velge gleden, finne rytmen og bearbeide bitterhet.»
Audum Myskja
Jeg elsker livet mitt. Å elske er å skape energi som jeg henter direkte fra den indre magiske kilden min. Ikke minst, er kjærligheten til den jeg er avgjørende. Bare når jeg gir meg selv kjærligheten kan jeg elske resten av verden. All kjærlighetsenergi kommer innenfra, og jeg trenger bare å sørge for at kilden er overfylt.
Å elske er rett og slett å skape kjærlighetsenergi. Derfor trenger jeg å fokusere på det positive. Enten skaper jeg positiv eller negativ energi. Jo mer jeg fokuserer på positive kjærlige tanker, ord og handlinger, jo bedre blir livet mitt.
Naturen er et fristed for meg, overfylt med den dyrebare kjærlighetsenergien. Jeg stopper opp og lytter til hva den vil si meg, gjennom dens mange magiske uttrykk. Alltid gir den svaret jeg trenger. Tunge tanker forsvinner og jeg finner tilbake til et positivt tankesett.
«Jeg kjeder meg» er nytteløst å si. Jeg mener, du lever i en fantastisk, stor, enorm verden som du har sett null prosent av. Selv innsiden av ditt eget sinn er uendelig, det fortsetter for alltid, innvendig, forstår du? Det faktum at du er i live er fantastisk, så du får ikke si «jeg kjeder meg.»
Louis C.K.
Jo mer i harmoni jeg er med følelsene mine, jo mer blir jeg i stand til å leve ut kjærlighetsenergiene. De er høye vibrasjoner som kan tilskrives en ting alene, og det er at det føles godt. Følelser som føles bra, mennesker som føles bra å være rundt, valg som føles bedre i kroppen, er alle indikasjoner på at de er kjærlighetsvibrasjoner og derfor i min beste interesse.
Dessverre kan det være vanskelig å dekode om den gode følelsen kommer fra mitt høyere selv eller mitt eget ego. Jeg må rett og slett lære hva som er riktig for meg.
Jo dypere jeg går inn i meg selv, og jo mer jeg utvikler meg og modnes, jo raskere er jeg i stand til å se at det som føles godt i øyeblikket ikke alltid er til det beste. Heldigvis når kjærlighetsvibrasjonene mine stiger, så vil evnen til å ta kloke og mer kjærlige beslutninger også øke.
Jeg vet jeg er på riktig vei fordi:
«Alt forandrer seg når du begynner å sende ut din egen frekvens i stedet for å absorbere frekvensene rundt deg, når du begynner å prege omgivelsene dine, heller enn å motta et avtrykk fra andre.» Barbara Marciniak
Jeg begynner å legge merke til at vibrasjonene jeg sender ut påvirker andre til det bedre oftere enn før. Det kjennes magisk.
«Hvor tanker går, går energi. Det er ingenting annet her i tillegg til energi. Tanker skaper form. Moderer dine tanker fordi de påvirker hele energifeltet ditt. Når vi er på et høyt nivå av vibrasjoner, tiltrekker vi naturlig erfaringer med et tilsvarende høyt vibrasjonsnivå og vice versa. Erfaringer er en direkte refleksjon av dine tanker.» Ukjent
Det som en gang kan ha vært kritikk, fordømming eller sinne mot andre, eller til og med mot meg selv, endrer seg til medfølelse, empati og takknemlighet når jeg begynner å vokse i kjærlighetsenergi.
«Jeg tror folk som vibrerer på samme frekvens vibrerer mot hverandre. Vitenskapen kaller det sympatiske vibrasjoner.» Erykah Badhu
Det som ikke tjener mitt høyeste gode, og derfor ikke er nødvendig for reisen min videre, inkludert mennesker og steder blir borte. Forhold og relasjoner som ikke lenger tjener min indre veskt blir borte. Det som ikke lenger gjør meg glad tar slutt og jeg blir ledet gjennom ukontrollerbare ytre omstendigheter. Når dette skjer stoler jeg på at alle avslutninger åpner dører til nye begynnelser. Nye begynnelser som på magisk vis dukker opp. De er alle tilknyttet de nye kjærlighetsenergiene som stråler fra mitt til ditt hjerte.
Det finnes tusenvis av måter å elske på.
Jeg åpner øynene mine i nattens magiske mørke.
Jeg lytter til vinden som kjærtegner alt den møter.
Jeg elsker å være der sammen med drømmene mine …..
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for en varm dusj,
varm kaffe og en skive brød.
Det finnes tusenvis av måter å elske på.
Når jeg vil lytte til sangen av ditt hjerte
holder jeg deg i øm oppmerksomhet.
Tilgir meg selv for alle øyeblikkene jeg har oversett
i mitt hastverk etter å nå frem til et sted jeg ikke vet hva er.
Innser at det er ingen steder å gå, at kjærlighet allerede er her.
På gode morgener,
morgener når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
Hvordan vil jeg elske med livet i dag?
Lik energi vil tiltrekke seg lik energi. Det er grunnen til at når jeg føler meg vel, begynner jeg å tiltrekke meg andre vesener som er forankret i den samme vbrasjonen. Jeg merker veldig godt at jeg tiltrekker meg dyr, barn og de som er åpne for livets magi. For meg er det en vidunderlig oppdagelse. Jeg har funnet frem til min egen storhet. Jeg er en vakker svane.
Ikke gi opp. Du er underveis. Snart innser du at du også er en vakker svane. Eller kanskje du allerede vet det?
«Et tilbakeslagbetyr at den veien du tok ikke fungerte.Det betyr ikke atalle veierer stengtmotdine drømmer, og heller ikkeugyldiggjør innsatsen din.En vakkereksistensblomstrer frautholdenhen og kjærlig oppmerksomhet.» Dodinsky
«Se hvordan solen beveger seg i stillhet ….. Vi trenger stillhet for å være i stand til å berøre sjeler.»
Mor Theresa
Jeg ønsker så sterkt å kjenne hemmelighetene til å elske og bli elsket, å åpne portalen til sårbarheten min og våge å slippe andre inn.
I dag kjenner jeg på nederlagene mine. Jeg kjenner på hvordan det er å feile i forhold til barna mine. Det blir så sterkt i dag på morsdagen. Jeg leser om alle mødrene som blir rost og elsket av barna sine.
Hør bare:
«Om hele verden ble stillet på mitt bord, jeg valgte deg, du kjære umistelige mor.»
«Da mødre ble til var tanken ganske klar. For mødre har noe i seg som ingen andre har. De øser av sin omsorg og deler alt de vet. De viser deg til livet er håp og kjærlighet. Derfor har vi mødre, og hvis du spør meg. Den beste mor jeg verden, det er nettopp DEG ».
«Gratulerer med morsdagen alle mammaer. Og spesielt til min egen: gratulerer med dagen verdens beste mamma! Du har gjort meg til den jeg er idag.»
«Gratulerer med morsdagen mamma. Alle sier de har den beste mammaen, men det kan ikke stemme for du er jo den beste mammaen og du er jo min. Elsker deg. »
Jeg vet at jeg alltid gjorde mitt beste. Det var bare ikke godt nok. Jeg forsto ikke hva jeg gjorde galt. Eller skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke ville forstå det. Hele tiden sa jeg til meg selv at jeg gjorde så godt jeg kunne. Valgmulighetene var begrenset, og innenfor de rammene som var tilgjengelig gjorde jeg alt jeg maktet for barna mine.
Det er heller ikke sant. Selvsagt kunne jeg ha tatt andre valg. Om jeg hadde forstått det …..
For den ene sønnen min ble livet tøft og vanskelig. Han kjente seg rotløs og fant aldri frem til den han var. Til slutt tok han sitt eget liv. Jeg vet at jeg kunne ha handlet annerledes. Gjort mer for han. Gitt han mer trygghet i de første leveårene. Nå er det for sent. Og jeg får ingen kjærlighetserklæring på morsdagen fra han. Han klarte ikke å ri livets stormer av.
Den andre sønnen min er tøff og har en indre styrke som holder han oppe, uansett hva livet velger å komme han i møte med. Denne drivkraften har gjort han sterk, til en som rir stormer av. Han har fått betale på sitt eget liv, med alle de skiftende omstendighetene som ble påført han, fordi broren ikke mestret sitt liv. Jeg klarte ikke å ivareta begge på en god måte, og måtte ta meg mest av den svakeste. Det kjennes tungt og som et enormt nederlag.
Til tross for alt dette stiller han opp for meg når jeg trenger det og han vil meg bare vel. «Gratulerer med dagen mamma, glad i deg» hørte jeg fra den andre enden av telefonen da han ringte meg.
Det handler ikke om at jeg ikke elsker barna mine. At jeg ikke vil dem vel. Klart jeg ville det, men jeg evnet ikke å gi dem det de trengte. Noen ganger, men for sjelden…..
I dag skriver jeg dette fordi jeg vet at det er flere mødre som kjenner det på samme måte. Vi kjenner på alt vi skulle ha vært og gjort. Av ulike årsaker klarte vi det ikke, eller så det ikke …..
Også fedre kan kjenne på det samme. Det er jeg sikker på….
Noe vet jeg, at vi elsker barna våre. De lever i hjertene våre, alltid.
Barna våre har også tatt valg. Som mødre kan vi ikke ta ansvaret for alle valgene de har tatt. Det er både galt og urimelig. Likefullt, som mødre tar vi gjerne på oss brorparten av ansvaret. På en måte er det en form for selvstraff. Å stikke kniven dypt inn i det åpne såret og vri godt rundt. Det mestrer vi fullkomment.
Uansett hvordan livet har vært for oss i fortiden, så får vi det ikke tilbake. Det handler om å akseptere det som har vært, og gå videre uten anger og selvbebreidelser. For meg har det vært viktig å gå inn i meg selv og akseptere at det som har vært er en del av meg.
Alle erfaringene mine er virkelige og nødvendige for meg. De har gitt meg en enorm kreative visdom, og de kan vise meg veien fremover. Jeg trenger å gi slipp for å kjenne meg bedre, å kunne endre det i meg som førte til det som var. Det er ikke nødvendig å holde på de negative følelsene. Jeg velger å ta meg selv tilbake inn i varmen, til mitt eget hjerte, og se kjærligheten fylle det, og jage angeren og sorgen bort.
Jeg trenger å mykne disse erfaringene og berøre verden med ømhet. Dette er min gave til andre. Grunnen til at jeg har kommet hit er sorgen min, feilene mine, utilstrekkeligheten min, ensomheten min , og til og med forvirringen jeg har kjent på veien mot lyset. Jeg vil skape et sted der vi kan møtes i all vår sårbarhet, og sammen skyte knopper som kan skinne for verden og slik gi trøst til alle som sliter med å mestre …..
Jeg gir slipp på alt det vonde, og bytter det ut med godhet og viser hjertet mitt frem. Jeg tar risikoen som er kjærlighetens krav, for når jeg gjør det, vil alt rundt meg glede seg over min nye utstråling.
Jeg våger å se at suksess og fiasko er like sterkt tilstede, at ingenting er malplassert, og at jeg lever midt i erfaringene mine.
Jeg skaper og eier virkeligheten gjennom tankene og følelsene mine. Livet mitt er et ekko av hva som skjer inne i meg. Når jeg begynner å se livet på en ny og positiv måte, vil en ny verden og en ny måte å leve på begynne å utfolde seg for meg.
Kjærlighet er den eneste erfaringen som kan erstatte nederlag og frykt. Fred er resultatet. Kjærlighet er opplevelsen av å puste inn livet, uten frykt. Når jeg vet at jeg kan håndtere alle ting i kjærlighet, er fred resultatet.
Jeg feirer sønnene mine. Jeg er takknemlig for at jeg har fått være mor. At jeg har to skatter som jeg elsker over alt. Døden er ingen avslutning når det kommer til kjærligheten. Den lever alltid og er essensen av den jeg er.
Og jeg takker min mor for at hun var der for meg. Ikke at hun var perfekt, men at hun fødte meg og elsket meg over alt på jorden.
«Rom er mor baklengs. Kanskje en fin definisjon på en mor; ei som har rom for meg. Takknemlig.»
Funnet på FB, O.A. W.
Gratulerer med morsdagen kjære medsøstre.
Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Deler den på nytt, fordi jeg er sikker på at det er et budskap i den som skal ut……
Dette: å være i livet, åpen for alt ikring, bunden med sterke røter til menneske og til ting, gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik, var det som gav meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt, og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der og aukar den rikdom som finst der før med alt det dei sjølve er.
Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt, og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp, at meir enn du gav, fekk du att.
Det siste året har gamle, vonde episoder fra fortiden dukket opp i tankene mine når jeg er minst forberedt på dem. Bildene jeg får, er som om jeg opplever det som hendte, her og nå. Jeg kjenner på smerten. Jeg kjenner på alle følelsene rundt det. Det dreier seg om situasjoner der jeg har handlet ubetenksomt, egoistik eller rett og slett feilvurderte. I tillegg til å oppleve det som var, opplever jeg også all smerten virkningen av det som skjedde, har hatt på både meg og andre i ettertid. Jeg ser med all tydelighet, at jeg både har såret andre og meg selv, gjennom det jeg har gjort.
Merkelig at alt dette skal dukke opp nå. Jeg trodde at jeg hadde lagt det bak meg og startet på nytt med en ny innstilling til livet. Jeg trodde at jeg hadde tilgitt meg selv og gått videre. Så hvorfor kommer alt dette negative frem igjen nå? Refleksjonene mine har vært mange rundt dette temaet i det siste.
I programmet «Fyrtårn» på NRK fortalte Elisabeth Thorsen at hun i en tung periode i sitt liv, der alt raknet rundt henne, hadde en merkelig drøm. Jeg husker ikke helt detaljene i drømmen, men jeg gjenngir essensen av den, slik jeg husker den og ikke minst tolker den. For meg er den magisk med sitt tydelige budskap. Hun svømte på dypet langt fra land. Kreftene tok slutt og hun måtte gi tapt for naturkreftene, for sin egen manglende styrke og evne til å ta seg inn til land, til trygg grunn. Gispende etter luft sank hun ned i det uendelige dypet, helt ned til bunnen. Hun visste at hun var ved å drukne.
Men så på magisk vis oppdaget hun at hun kunne puste under vann. Hun ble oppmerksom på hvor vakkert det var rundt henne, hvor mange muligheter som fantes der på bunnen. Muligheter som krevde et helt annet liv enn før, i en ny dimensjon. Hun fikk en ny begynnelse.
«Det gode tvinger seg fram.»
Arne Næss
Hun hadde ikke noe valg. Det gamle livet var ugjennkallelig over og et nytt ventet henne. Et liv som er helt annerledes enn det hun måtte forlate. Jeg er sikker på at hun har tatt med seg erfaringene sine, og bruker dem til å skape noe nytt og annerledes. Alt hun har opplevd og gått igjennom, har gitt henne viktig lærdom og ny innsikt. Uansett, er det helt opp til henne å bruke det hun har lært på en klok måte. Alternativet vil være å ikke finne seg tilrette der hun er og fortsette å lengte tilbake.
Klarer hun ikke å akseptere det ugjennkallelige, vil det nye livet bli vanskelig og utilfredstillende. Det nytter ikke å lengte tilbake til noe som er avsluttet, uansett hvor gjerne hun vil. Kanskje vil en slik ny begynnelse være kjærkommen fordi det som var, inneholdt så mye smerte. For de fleste byr livet både på gode og vonde opplevelser. Faktisk må vi noen ganger legge bak oss noe som kjennes både godt og utviklende. Livet vil det bare ikke slik lenger.
«Når du føler deg fortapt, eller redd, eller trist, – kjenn etter i hjertet – føl – og finn styrken i guddommelig nærvær.»
I mitt liv har jeg forlengst sunket ned i dypet. Det er ingen vei tilbake. Stort sett har jeg funnet meg godt tilrette i min nye tilværelse og trives med det. Jeg er takknemlig for de nye mulighetene jeg har fått til å begynne på nytt, til å endre det som ikke tjener meg. Jeg har blitt vist veien inn til mitt eget kjærlige hjerte, til selve essensen av hvem jeg er. Ikke den jeg trodde at jeg var, eller den jeg trodde det ble krevd av meg at jeg skulle være. Faktisk var kravet om endring, noen ganger reelt og ikke bare i egne forstillinger. Det er bare det at ingen kan forandre en annen. Forandringen må komme innenfra.
«Nærhet betyr at du får vondt; nærhet betyr å legge ned forsvaret ditt og la andre se øm hud under ryggskjoldet.»
Cathy Kelly
Så hvorfor disse déjà vu opplevelsene? Det gjør så vondt å kjenne på dem og vite at jeg ikke kan få gjort noe med det jeg gjorde feil. Det er for sent. Ikke hjelper det å be om unnskyldning heller. Hvem skal jeg unnskylde meg overfor? Noen ganger kanskje, men som regel er det mer diffuse følelser, uten henvisning til en spesiell situasjon som gjemsøker meg. Det er min egen holdning den gang jeg blir vist, eller min manglende på tilstedeværelse som ofte fikk store konsekvenser for både meg og andre.
«Mens hun sliter med alt tapet i livet sitt, tenkte hun sørgmodig:« Om jeg bare kunne glemme … «Men det ville være for enkelt, ville det ikke? Men hun gjorde som med det meste; hun kom aldri for nær, og hun har aldri blitt værende for lenge, men der er hun … og sliter med alt tapet i livet sitt.»
Donna Lynn Hope
På en måte surfet jeg på overflaten gjennom livet uten å ta inn over meg det jeg burde. I ettertid ser jeg at jeg ikke klarte det. Det ville ha tatt fra meg all ære, og avdekket hvor redd og fortapt jeg var innerst inne. Jeg var på ingen måte klar for å innrømme noe slikt. I stedet var jeg stolt over hvor flink jeg var til å takle livet. Tenk om jeg hadde tillatt meg å erkjenne min egen tilkortkommenhet, i stedet for å kjempe en umulig kamp mot meg selv og min egen skjebne.
«Alle vonde følelser er uttrykk for frykt.»
Gary Zukav
Jeg tenker mer og mer at disse vonde tilbakeblikkene på fortiden, er en hjelp til å klare å bearbeide det som ikke fungerte. Jeg kjenner på følelsene og fortrenger dem ikke slik jeg gjorde da. Endelig forstår jeg hvorfor det ble som det ble, så kaotisk rundt meg. Overflaten så rolig og balansert ut, men under fantes store rev, dype avgrunner og skjær som jeg ikke så før det var for sent. Jeg grunnstøtte på dem opp til flere ganger, men lærte jeg noe …. ?
Med ren viljestyrke fikk jeg kommet meg løs og fortsatte …. som før. Noen ganger skapte jeg kaos som førte til fremskritt. Andre ganger bar det rett i avgrunnen … Jeg balanserte på en knivsegg og var stolt av det.
Tenk om jeg hadde klart å finne veien inn i smulere farvann. For meg var det kjedelig og ga meg ingen utfordring. Sannheten var, at med ytre utfordringer slapp jeg å gripe fatt i mine egne indre demoner. Demonene som jeg ikke en gang vedkjente meg. For et selvbedrag.
«Når du gjør det du alltid har gjort, får du det du alltid har fått. For meg mer kaos.»
Jeg har vært nødt til å gå gjennom mørket for å gjennfinne lyset som finnes i meg. Denne prosessen har vært veldig tøff. Den har gitt meg anledning til å se alle kompromissene, selvbedragene og tilpasningene som jeg har gjort for å bli elsket, eller verdsatt, og som har vært til hinder for å leve med et åpent og kjærlig hjerte.
«Lev!
Ikke vær redd.
Det gode sprenger seg frem.»
Anne Grete Preus og Elisabeth Thorsen
Det som tidligere gav livet mitt innhold og verdi er forandret etter at jeg oppdaget magien her nede i dypet. Jeg ønsker å leve enklere, fordi jeg har innsett at mye av det jeg fylte livet mitt med ikke gir mening lenger. Det som jeg tidligere interesserte meg for, synes fremmed. I stedet opplever jeg at mye nytt og spennende kommer inn i livet mitt som svar på bønnene mine. Det er så mye magi som skjer rundt meg, fordi jeg har beveget meg over i en annen og mer energifylt dimensjon. En dimensjon, der magi og kjærlighet omgir meg, istedet for frykt og tilbakeslag.
Før var bevisstheten på min egen eksistens, så overfladisk og så lite utviklet at ingenting virket mer kjedelig enn å bare være til. Hvis du spurte meg om hva jeg så, hørte, luktet, rørte ved, smakte og fornemmet den gang, så ville jeg sannsynligvis ikke klare på gi deg noe mer enn et overfladisk omriss av det lille jeg la merke til, og av det, bare det jeg trodde var verdt å huske.
Det er overraskende at jeg som mente meg så erfaren, kunne være så tom og avstumpet, mens lengselen min etter en bedre fremtid var umettelig. Det var jo det som drev meg, i alle fall ubevisst.
I dag vil jeg svare helt annerledes på et spørsmål om hva jeg så, hørte osv. rettet til meg. Jeg vil kunne gi deg, de mest magiske detaljer og fornemmelser rundt det jeg blir bedt om å beskrive. Jeg har lært meg til å bruke alle sansene mine, også den sjette sansen. Det har gjort livet mitt til en eventyrlig reise, rik på de nesten usynlige skiftningene og nyansene rundt meg. Alt handler om å være tilstede her og nå med et åpent og lyttende hjerte. Slik vil jeg kunne leve i pakt med mitt innerste indre og bli ledet av en visdom som alltid vet vei.
» ….. Hvordan er det mulig at et vesen med slike sensitive juveler som øynene, slike forheksede musikkinstrumenter som ørene, og en fabelaktig Arabesque av nerver, at han/hun kan oppleve seg selv som noe mindre enn en Gud?
Når vi tenker på at denne uoverskuelige subtile organismen er uatskillelig fra enda mer fantastiske mønstre rundt seg – fra de minste elektriske impulser til galakser – hvordan kan det være mulig at denne inkarnasjonen av all evighet kan bli lei av å være til? »
Alan Watts
Alt dette har jeg oppnådd fordi livet mitt endte i en ugjennkallelig krise. Jeg er faktisk takknemlig for de små glimtene fra fortiden som gjemsøker meg av og til. De minner meg på hvor heldig jeg er som får leve her og nå, … ikke den gang. De viser meg hva jeg fortsatt trenger å utvikle, og jobbe med for å bli mer hel og fylt med kjærlighet.
Jeg nyter tilværelsen og stiger som den vakreste skapning opp fra dypet, sprer vingen mine og svever gjennom livet. Og jeg nyter det!!!
«En drøm så levende,
En drøm så salig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har bare gått.
En dag vil drømmen bli sann – -Hvis bare!»
Somya Kedia
«Takknemlighet er den vakreste blomsten som springer fra sjelen»
Henry Ward Beecher
Jeg kjenner meg så takknemlig for livet, for alt det gode som kommer i min vei. Hver dag når jeg står opp og når jeg legger meg takker jeg for alt jeg har fått. Det er ingen selvfølge at jeg skal ha det så bra, så bra med meg selv og alle rundt meg. Det er ingen selvfølge at jeg skal få lov til å leve et meningsfullt liv, både for og med andre.
Hvordan kan du tenke slik? spør noen. Det er så mye du kunne ha trengt å ha i livet ditt. Det er det helt sikkert, men jeg trenger ikke mer enn det jeg har. Skulle noe mer komme min vei, tar jeg selvsagt imot, men jeg opplever at jeg har akkurat det jeg trenger – alltid.
Jeg har ikke alltid kjent det slik. Det har vært en lang prosess og mye jobbing med meg selv å komme der jeg er i dag. Jeg har lært meg til å sette pris på de små gledene, en blomst, et smil, et vennlig ord, en hyggelig mail, hyggelige meldinger på Facebook, en telefon fra en venn, et uventet besøk eller invitasjon. Alt er små dagligdagse opplevelser, men tilsammen viser det meg at jeg er ivaretatt og at jeg alltid vil ha det jeg trenger for å ha det bra.
Selvsagt drømmer jeg om noe jeg ikke har og hvordan det ville ha vært om jeg hadde hatt det, men det er på en måte ikke så farlig så lenge jeg vet at jeg lever i pakt med meg selv, omgivelsene mine og verdiene mine. Da vil alt som er bedre bare være en bonus. Jeg trenger det ikke for å være et helt menneske.
Akkurat den lærdommen er viktig og dyrekjøpt. Den har ikke kommet av seg selv. Før ønsket jeg ofte å være alle andre steder enn der jeg var i øyeblikket, fordi det fortonte seg så mye bedre enn der jeg var. Uansett hva som skjer meg nå, kjenner jeg meg trygg og takknemlig for alt jeg har, og jeg vet av erfaring at jeg vil være i stand til å møte hva det skulle være, både av gleder og sorger.
«De gode stundene,
Hvor tiden stopper opp.
Når du skjelver i takt med gleden i deg.
Det er de små øyeblikkene i livet, som gir varige minner.»
Mona Øyen
Hva betyr det å være takknemlig og hva ligger til grunn for det:
Punktene som jeg beskriver nedenfor har jeg hentet fra ulik litteratur samt egne refleksjoner.
Det er ingen hemmelighet at takknemlighet henger sammen med tilfredshet og lykke. Utallige forskningsresultater, særlig det raskt voksende markedet innen positiv psykologi, har vist at takknemlighet og tilfredshet med livet går hånd i hånd. De som pleier å være mer takknemlige enn bitre er generelt mer positive, mer fornøyde med livet, og vil være i stand til å se det positive selv på vonde dager.
Til tross for denne intuitive forståelse for betydningen av takknemlighet, forsvinner den ofte når livet går oss i mot. Det er lettere å være takknemlig når jeg er på et vinnerlag og ting går i min favør. Men den sanne testen av fleksibilitet og takknemlighet er når livet ikke går min vei. Når jeg mister mer enn jeg vinner, og ikke klarer å komme over tidligere nederlag, skuffelser og livets urettferdigheter.
Da blir takknemlighet lett snudd til en følelse av urettferdighet. Å oppleve tap, frustrasjon og til og med traumer, særlig når jeg føler meg satt ut av spill blir det ofte vanskelig å ikke hengi meg til negative følelser. Det er da jeg undrer meg over hva jeg har å være takknemlig for?
Uansett hva som skjer , dersom jeg graver dypt, finner jeg ofte at det er mye å være takknemlig for. Ved å forbli takknemlig, uansett hva som møter meg av nederlag, skaper jeg en urokkelig holdning til takknemlighet som den eneste tenkemåten for meg. Magisk, ikke sant.
«Ego ogtakknemligheter gjensidig utelukkende Så ogsåindrefred ogreaksjoner pådrama Der det erego, er der drama. Der det ertakknemlighet, er der indre fred.»
Enza Currenti
Når jeg er takknemlig forventer jeg ikke at livet skal gi meg alt jeg fortjener. Jeg innser at gode ting ikke alltid skjer med gode mennesker, og jeg har forlengst gitt opp tanken på at livet skylder meg noe mer enn det tilbyr. Sykdom, lidelser, og til og med død er dessverre en del av livet. Terror og naturkatastrofer kan utslette et helt samfunn av intetanende mennesker, og det er beklagelig og tragisk. Spørsmålet er ikke om livet er urettferdig, men om jeg kan gå videre på tross av det.
Når jeg er takknemlig har jeg ikke betingelser for å oppleve lykke. Jeg tenker ikke «Hvis dette skjer,bare da, vil jeg bli lykkelig.» Jeg forstår at lykke ikke kommer utenfra, men innenfra. Jeg fokuserer mer på å tilpasse meg det som skjer heller enn å prøve å forandre det som ikke kan forandres. Jeg forsøker ikke å kontrollere mennesker og forhold i livet som egentlig ikke er i min kontroll.
Når jeg er takknemlig har jeg innsett at jeg ikke kan se regnbuen uten regn. Samtidig vet jeg at jeg ikke får honningen uten bier, og jeg kan ikke ha roser uten torner. Jeg ser regnværsdager som en normal del av livet mer enn et avvik, og lærer å nyte regnet heller enn å vente til det slutter å regne. Jeg beundrer den vakre rosen selv om den har torner og nyter den søte smaken av honning selv om biene kan stikke. Jeg har innsett at jeg ikke kan ha det ene uten det andre, og er takknemlig for begge deler.
Når jeg er takknemlig har jeg håp. Uansett hva som skjer, er håpet ikke tapt. Jeg innser at fremtiden er usikker, og jeg planlegger for det. Jeg prøver ikke å bagatellisere det som er utenfor innflytelsesområdet mitt. Jeg finner trøst i det faktum at når solen går ned, går den opp neste dag. Jeg har tro på at det er mer for meg i livet. Jeg flyter med livet heller enn å føle meg beseiret av det.
«La oss være takknemlige for de mennesker som gjør oss lykkelige ; de er de sjarmerende gartnerne som får våre sjeler til å blomstre. «
Marcel Proust
Når jeg er gjennomsyret av bitterhet og nag har jeg ingen plass i hjertet mitt til å være takknemlig. Det betyr å tilgi de som ikke er like forståelsesfulle som jeg ville ha vært, tilgi barna mine for å ta valg som jeg ikke ville ha tatt, og gi slipp på følelen av urettferdighet fra en venn. Det handler om å tilgi at andre ikke gjør som jeg hadde håpet. Kanskje jeg trenger å sette grenser for samhandlingen min med dem, eller distansere meg helt noen ganger. Å være full av bitterhet vil skade meg mer enn dem. Som Buddha sa:
«Å holde fast på raseri er som å gripe varmt kull i den hensikt å kaste det på noen andre. Det er jeg som blir brent.»
Når jeg er takknemlig vet jeg at en takknemlig innstilling krever arbeid. Takknemlighet kommer ikke alltid naturlig, særlig i de mest utfordrende situasjonene. Da må jeg jobbe for å innta en positiv holdning. Jeg kan meditere, søke støtte hos andre, få hjelp for vonde følelser og angst. Søke rådgivning og aldri vike unna anstrengelsene det måtte koste meg.
«Vær myk.
Ikke la verden gjøre deg hard.
Ikke la smerte få deg til å hate.
Ikke la bittethet stjele din sødme
Vær stolt over at selv om resten av verden er uening,
tror du fremdeles at den er et vakkert sted.»
Ukjent
Når jeg er takknemlig har jeg sunne tenkevaner. Jeg går under mottoet «Tenk positivt!» Jeg kan skille min egen oppfatning fra fakta og fjerne meg fra offerlignende irrasjonelle tenkemåter.
Når jeg er takknemlig er jeg fleksible i hvordan jeg tenker. Å tenke fleksibelt gir meg en fordel i livet, fordi fleksibilitet er nøkkelen til vekst og visdom. Jeg vil ikke klamre meg hardnakket til tenkemåter som ikke fungerer, og jeg trenger ikke å ta endring i holdning som et personlig nederlag. Jeg innser at jeg kan velge det jeg vil tro på og at jeg har rett til å ombestemme meg. Med en slik mentalitet, tenker jeg at når en dør lukkes, vil en annen åpne seg.
Fordi jeg elsker å lære har jeg lett for å være takknemlig. Hvert tilbakeslag eller uforutsatte livshendelse gir meg en lekse, og jeg velger å fokusere mer på de gangene jeg lærer, heller enn når jeg mislykkes. Tross alt, er livet en fantastisk lærer. Selv feil og skuffelser gir store læringsmuligheter.
Når jeg er takknemlig definerer jeg min egen verdi gjennom besluttsomheten min og drømmene mine, ikke med det jeg angrer eller er skuffet over. Et takknemlig tenkesett har ikke rom for store ergrelser og lav selvfølelse. Om jeg sitter fast i tidligere beklagelser, og ser meg selv som en taper, eller en som har oppført seg dårlig i visse områder av livet, da vil jeg ikke være i stand til å være virkelig takknemlig.
Ikke før jeg har hatt et oppgjør med meg seg selv og fortiden. Positiv selvfølelse legger grunnlaget for takknemlighet. Så hver gang jeg kritiserer meg selv, er det på høy tid med en mental opprydding!
«Takk for denne lyse morgen,
takk for henne nye dag.
Takk for kærlighed og varme
jeg kan leve af.
Takk for evner og for kræfter,
takk for hver ide jeg fik.
Takk for ord at lytte efter
og for skøn musik.
Takk for glæden ved at slide,
takk for leg og dovneri.
Takk når jeg hver dag kan vide
at jeg har værdi.
Takk for mine gode venner,
takk at nogen elsker mig.
Takk for glæden ved at leve
denne lyse dag».
Martin Gotthard Schneider
I dag er en slik herlig morgen. Jeg er så takknemlig for livet, for alt jeg har. Vær sikker, jeg skal nyte den i fulle drag.
Jeg ønsker også deg en herlig og velsignet dag. Vær takknemlig og jeg garanterer deg at den vil bli god.
"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."
Synnas verden 