Stikkordarkiv: Tristhet

Livsvisdom

Til deg som er utslitt

2 kommentarer

Dette vakre diktet er til deg. Til deg som strever med å ha krefter nok til det du så gjerne vil. Over år har du drevet rovdrift på overskuddet ditt. Nå orker du ikke mer. Du har trukket deg tilbake inn i et trist og håpløst mørke.

Ikke gi opp. Oppdag livets små mirakler, gjennom stillheten og roen du finner i naturen. Mirakler som ikke krever annet av deg, enn at du er tilstede og lar dem fylle deg.

Om litt vil du igjen kjenne hvordan  glede og livsgnist fyller deg. Magisk, ikke sant.

Til en som er utslitt

«Når rytmen i hjertet blir hektisk,
tar tiden på seg belastningen til den bryter sammen.
Deretter faller alt uovervåket stress inn
i tankene som en endeløs, økende vekt.

Lyset i sinnet blir svakt.
Ting du kunne ta på strak arm før
blir nå arbeidsmessige begivenheter av vilje.

Tretthet invaderer din ånd.
Tyngdekraften begynner å  gjøre sin virkning på deg,
trekker ned hvert bein.

Tidevannet du aldri har verdsatt har trukket seg tilbake.
Og du blir liggende værfast på usikker grunn.
Noe i deg har stengt seg av;
og du kan ikke presse deg tilbake til livet.

Du har blitt tvunget til å gå inn i tom tid.
Begjæret som drev deg har gitt opp.
Det er ikke noe annet å gjøre nå, enn hvile
og lære tålmodig å motta selvet
som du forlot i  dagenes hastverk.

I begynnelsen vil din tenkning bli mørkere
og tristhet tar over som dovent vær
Strømmen av ubrukte tårer vil skremme deg.

Du har reist for fort over falsk grunn;
nå har sjelen din kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i dine sanser, åpne opp
til alle de små miraklene du hastet gjennom.

Bli vant til å se på regnets måte
når det faller sakte og fritt.

Imiter vanen til  skumring,
som tar seg  tid til å åpne vellet av farger
som fostret dagens lys.

Hold deg sammen med steinens stillhet
inntil dens ro kan nå deg.
Vær overdrevent forsiktig med deg selv …»

John O’Donohue

Det inspirerer meg til å utdype og reflektere litt mer …..

«Det er tider da de eksakte ordene
jeg vil si for å uttrykke mitt hjertes dypeste mening
plutselig blir umulig å finne.
I beste fall kan de komme til meg i siste liten,
mens jeg stotrer frem bare halvparten av det jeg virkelig føler,
eller de kan komme ut feil og ikke bli forstått.

Men når jeg endelig kobler
meg med deg, den sjeldne
som jeg er velsignet med å kunne kalle likesinnet,
blir det våre hjerter som ender opp
med å foreta det meste av snakkingen.

Varme energier, som bare kan føles,
flyter i stillhet
som et gyllent bånd mellom oss.

Og det er gjennom stillheten som omslutter oss
at vi kan høre
det som er skjult
inne i våre hjerer.

Kjenner du hvordan gleden vender tilbake!
Er det ikke magisk!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Til deg enda en gang

2 kommentarer

 

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne

Har fått det for meg at jeg skal dele enda en blogg jeg skrev for en tid tilbake som er til deg. Merkelig egentlig, men intuisjonen sier meg at jeg skal, så da gjør jeg det.

Her kommer bloggen:

I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

Det er som da jeg undret meg over hvordan turen min hjem ville arte seg etter et besøk hos en venninne på Vestlandet. Jeg fikk et  bilde for mitt indre øye.  Det ga et rolig inntrykk og jeg slo meg til ro med at alt ville gå greit.

Det gjorde det.

Jeg valgte den korteste veien, og lot være å kjøre kystveien som jeg egentlig hadde tenkt. Faktisk var jeg inne på tanken om å snu, og kjøre langs kysten til tross for at jeg hadde passert veikrysset der jeg  da skulle ha svingt av. Men så så jeg det samme landskapet som på bildet jeg fikk dagen før. Om jeg hadde kjørt kystveien ville jeg ikke ha sett det. Jeg stoppet, nøt utsikten og takket for at jeg hadde blitt vist hvilken vei som var best.

Vel hjemme var jeg glad for at jeg ikke hadde kjørt den lengste veien. Jeg var skikkelig sliten og ukonsentrert, selv etter å ha kjørt den veien som var kortest. Tror ikke jeg ville ha orket noe mer kjøring den dagen. Igjen takket jeg for å ha blitt vist  veien som var best for meg. Er det ikke fantastisk hvordan vi blir ledet på de mest forunderlige måter?

«Ingen port er bredere enn selvfrelsen.
Ingen er trangere enn selverkjennelsen.»
Peter Halldorf

Å be om råd og selverkjennelse går hånd i hånd. Det betyr at jeg må være ærlig. Hva er det som  opptar meg? Hvor er tankene mine? Hvilke fordommer har jeg? Er jeg sint på høyere makter? På meg selv? På noen andre? Hvilke spørsmål har jeg? Er det noe jeg ikke tør å snakke og be om?

Jeg blir mer og mer klar over at jeg er elsket. Elsket av en kraft som ser alt jeg er, alt jeg kunne vært, og alt jeg ikke er. Det samme vil du forstå og oppdage. Kanskje ikke akkurat i dag, men ….snart.

I åndelig forstand er det ingen avstand mellom oss, selv om du er langt borte. En tanke når deg like raskt som om du var rett ved siden av meg. Tanken bærer ropet fra hjertet rent og umiddelbart over store avstander. Den blir båret fra mitt til ditt hjerte på en stjernebro. En stjernebro som  på himmelen blir til et morgengry malt gjennom et magisk, vakker, fargesprakende lys.  Tenk deg at himmelen er  pakket godt rundt oss og holder oss tett inntil seg, mens solens varme stråler tiner isen rundt hjertene våre.

«Bare når vi erkjenner vår tilknytning til naturen kan reell endring begynne.»

Thich Nhat Hanh

Jeg opplever en følelse av dyp beundring og kjærlighet når jeg ser hvor harmonisk, elegant og vakkert det er i naturen. En enkel gren med epeblomster, et sneglehus, en vakker og spesielt utformet stein,  eller vingene til en sommerfugl vitner om naturens  utrolige kreativitet.

Når jeg virkelig ser og forstår naturen, fødes kjærligheten i hjertet mitt. Jeg føler meg  tilkoblet. Det er hva kjærlighet handler om,  å være ett, å kunne samhandle og nyte.

Jeg vet at du føler deg isolert og ensom. Du arbeider for hardt, er for opptatt, er rastløs og distrahert, og mister deg selv i bekymring og konflikter med dine nærmeste. Men naturen er alltid der, gir alt du trenger,  livgivende frø og næring, forfriskende elver og bekker, vakre skoger, majestetiske snødekte fjelltopper, gledefylt fuglesang ved daggry og mye, mye mer.

Den holder deg tett inntil hjertet sitt.

Jeg tar det jeg så om situasjonen din alvorlig. Jeg vet at det har betydning og jeg vil så gjerne gi deg noen lindrende ord som kan hjelpe deg i situasjonen du er oppe i.

Jeg tror at en  sterk tilknytning til et annet menneske  har avdekket uløste emosjonelle sider i deg. Et sterkt lys skinner på de mørke stedene inne i deg akkurat nå. Dette lyset kan fremme  og gi grobunn til den  sjelelige utviklingen din om du velger å bruke det som en oppvekker. Tiknytningen har lenge vært en giftig forbindelse maskert som noe positivt. Den har etterlatt deg på en destruktiv slagmark med liten mulighet for utvikling og gitt deg mange problemer. Er det ikke slik det er, eller ….?

Du trenger å gå der hvor du kan vokse …

Du har kledd deg i rustning fordi du er redd for hjertet ditt, du er redd for å styrke det feminine i deg, du er redd for å overgi ditt egoskjold til noe dypere, sannere, mer dyptfølt. Det du ikke vet er at det mannlige og feminine er uløselig knyttet sammen, så knyttet sammen at når du benekter noe av dette så fengsler og rakker du ned på din egen bevissthet.

Det er tid for et nytt paradigme i livet ditt, et som ærer visdommen av både det feminine og det maskuline, et som feirer en modig vilje til å forbli mottakelig for å skape gode kjærlige relasjoner og medfølelse med andre.

«Gjenskap livet ditt, alltid, alltid. Fjern steinene, plant rosebusker og lag søtsaker. Begynn på nytt.»
Cora Coraline

Du har alltid et valg og nye muligheter. Det er alltid en dør du kan åpne. Nye muligheter finnes …. alltid. Åpne deg opp. Gå videre. Lukk igjen. Jeg tror at du trenger en liten vekker på at du alltid har muligheten til å åpne en dør, lukke en annen. Og gå videre. Uansett hva, så har du et valg. Og det tror jeg at du har glemt akkurat nå. Det er du som har valget og som må ta ansvaret ut fra det livet du lever. Du kunne ønsket deg et annet sted kanskje, at alt var annerledes. Valgene må uansett tas fra det stedet du er på nå.

Jeg vet at du har hengt deg opp i de stengte dørene. Det som ikke fungerer, det som ikke går som du har tenkt og trodd. Og da ser du ikke de dørene som åpner seg og gir nye muligheter. Noen ganger trenger du hjelp fra andre til å se mulighetene som faktisk er der. Jeg vet at de finnes og at du kjenner mennesker som mer enn noe annet vil støtte og hjelpe deg om du strekker ut en hånd ……

Det krever mot, jeg vet det. Jeg vet også at du har mot. Ta det første skrittet og strekk ut en hånd. Du vil ikke angre på det.

«En stjerne faller fra himmelen og inn i hendene dine. Så siver den gjennom årene dine og svømmer inni  blodet ditt og blir en del av deg. Og så må du plassere den tilbake på himmelen. Og det er det mest smertefulle du noensinne har måttet gjøre og som du noensinne har gjort. Men det som er ditt er ditt. Enten den er oppe i himmelen eller her i dine hender. Og en dag, vil den falle ned fra himmelen og treffer deg i hodet virkelig hardt og da, vil du ikke trenge å plassere den tilbake på himmelen igjen.»
C. JoyBell C

Du opplever  de  tristeste, blå dager akkurat nå.  Livets byrder har hopet seg opp rundt deg og du er oppbrukt fra å håndtere en krise som tilsynelatende aldri går over.

Gjør noe bare en liten smule annerledes, en liten smule mer selvelskende, en liten smule med mer omsorg for deg selv. Ta noen ekstra minutter i en varm dusj. Ta en tur ut midt i arbeidsdagen din. Lag deg en kopp te. Kjøp deg en bukett med roser eller forglemmegei. Bruk noen minutter på å lese en bok som bygger deg opp eller ring en venn.

Ta noen dype åndedrag og innse at ingenting noensinne forblir det samme. Du ønsker at det gode i livet skal vare evig, og at det vonde skal gå bort  eller ikke skje i det hele tatt. Den eneste virkelige garantien er at alt er i endring rundt deg.

Nå ut til noen andre.  Å vise medfølelse overfor andre er en fantastisk måte for å løfte din egen stemning. Jeg har ingen anelse om hvorfor dette fungerer, men det gjør det.

Gjør noe annerledes. Bryt din egen rutine. Hvorfor dette fungerer er fasinerende. Når du bryter rutinene dine, blir sporene i hjernen din ristet litt opp. De får litt panikk, som «Hei! Hva skjer her? «Og dette skiftet i fokus kan være akkurat nok til at du bokstavelig talt glemmer at du føler deg blå.

Ta et ark,  ekte papir, ikke på datamaskinen. Ved hjelp av motsatt hånd,  – den du ikke skriver med,  skriv ned 5 ting i livet ditt som du er takknemlig for. Du får ikke ekstra poeng for skrivekunst på dette, så ikke bekymre deg. Bare skriv ned fem ting som du er mest fornøyd med akkurat nå. Selv om det er enkle ting. Luft, vann, mat, solskinn, venner, familie, en jobb, et hjem, en bil. Spiller ingen rolle. Gjør dem til noe du virkelig kan være fornøyd med, selv for et mikrosekund. Dette fungerer ved at du rister opp i nervebanene dine. Det er viktig at du gjør det med den andre hånden, ellers vil det ikke fungere.

«Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke kan si noe.
Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke dømmer noen.»
Natsuki Takaya

Livet er ofte vanskelig.

Fortvilelse. Problemer uten  enkle svar. Hjerteskjærende tap.

Jeg vet hvordan det er å føle seg hjelpeløs i møte med katastrofale problemer, ødeleggende sykdom, uventede avskjeder eller uutholdelige tap.

Det er ikke alltid lett å ta deg sammen når du føler deg knust og fortapt eller når det føles som du ikke orker å ta beslutningen som du vet du trenger, men som du ikke føler at du makter å ta.

Og uansett hvor sterk du normalt er, kan uventede utfordringer, og tøffe tider gjøre deg usikker, hjelpeløs, lammet.

Husk alltid …

De gangene du har vært redd og engstelig før. De gangene du var så overveldet at det var vanskelig å komme deg ut av sengen, men du gjorde det likevel.

Livet vil gå videre. Livet stopper ikke og er uavhengig av hva som skjer med deg.

Stol på at du vil overleve dette også.

Ha dette i tankene … du vil klare det. Hvis du ikke kan tro dette akkurat nå. Tro på min tro.

Innrøm at du lider.

Du trenger ikke å fortelle noen at du lider når du er fylt med sorg over tapet av en kjær. Det er klart for alle.

Det som er mindre klart for andre er at du lider fordi du satte ditt hjerte og sjel inn i noe, og det gikk rett vest. Du har følt deg syk, deprimert, og arbeidet med å håndtere det vanskelige  som nær har revet deg i filler.

Du trenger andre.

Du trenger en hånd å holde i, spesielt i mørket. Du trenger å vite at du ikke er alene. Det er sannhet i det gamle ordtaket at:

«Et problem delt er en bekymring halvert.»

Når du strekker deg ut, har andre en tendens til å strekke seg mot deg også.  Prøv det. Du vil bli overrasket over nivået på støtten som kommer din vei.

Å presse deg gjennom motgangen du opplever er ikke svaret. Du har presser deg selv så altfor lenge. Presset for å komme over det vonde, presset for å komme gjennom det vonde, presset deg selv til et punkt av fysisk, følelsesmessig og åndelig utmattelse.

Du har brukt opp livskraften og energien din uten å bli fornyet eller fått ny kraft.

«Jeg liker natten. Uten mørket, ville vi aldri se stjernene.«
Stephenie Meyer

Hver tanke, hver følelse du hadde i håndteringen av utfordringene dine, har en energi og en effekt på deg. Om du fortsetter å presse på, skaper du mer stress, og gjør kampen enda verre.

Det trenger du ikke.

Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv tid til å oppdatere og fornye livskraften og energien din.

Bruk naturen. Den har en livgivende kraft og energi som vil gjøre deg godt. Ta deg tid til stille stunder for deg selv.

Uansett  problemet ditt, behold troen. Dine mest vanskelige stunder kan føre til dine beste opplevelser. Jeg vet at det høres klisjeaktig ut, men det er sant uansett. Jeg har opplevd det mange ganger i mitt liv.

Du er inne i en vanskelig tid. Vær tålmodig og medfølende med deg selv.

Snart er du klar til å plukke opp bitene, og klar til å si: «Uansett hvor vanskelig dette er, kommer jeg til å gå videre.»

Og du vil gå videre.

«Det er på tide å lytte til dem som tror på deg når du ikke tror på deg selv. Noen ganger ser du i speilet, og det er tåkelagt. Du får tilbake et uskarpt bilde, men de  som kjenner deg og elsker deg ser den virkelige deg. Noen ganger må du stole på dem som er der for deg i dine mørkeste stunder for å finne ut hvor mye lys som finnes i deg.»
Lee Goff

Nøkkelen til fremdrift er en dag av gangen. Gjennom et øyeblikk av gangen kan du bygge deg opp igjen. Gjør det som må gjøres i dag, ikke fokuser på i morgen eller neste uke.

Fremtiden vil ikke kommer på en gang, men stadig en dag om gangen. Og for nå, bare å komme gjennom dagen er alt du trenger å fokusere på.

Sannheten er at ingenting varer evig, inkludert smerte.

Selv dine mørkeste øyeblikk varer ikke for evig. Det er viktig at du ikke bruker all din energi på å fokusere på fortiden. Ikke mist håpet som sier at du vil klare deg gjennom dette også.

Det er vanskelig å tro på noe bedre. Det er vanskelig å tro at livet vil bli enklere fordi du ser  verden gjennom det du mangler, gjennom tapet ditt, gjennom begrensningene dine og naturligvis fra det perspektivet, virker det umulig.

Men du er mer enn et fysisk vesen, du er et åndelig vesen også.

Hemmeligheten er å fjerne oppmerksomheten fra din nåværende virkelighet.

Hvordan?

Hver dag rett oppmerksomheten din fra den ytre verdens virkelighet, og ved hjelp av kraften i fantasien din, se deg selv oppleve det du mest av alt ønsker å oppleve.

Pust dypt. Pust inn frisk livgivende energi.

For en liten stund er du og ditt ideal ett. For en liten stund, vet  du at du har noe som er uendelig mer kraftfullt enn noe problem eller hjertesorg.

Våg å tro, og du vil bli en magnet for mirakler, for en ny sinnstilstand som, akkurat nå, eksisterer bare i fantasien din.

«Jeg har blitt dolket i ryggen av dem jeg trengte mest. Jeg har blitt løyet til av dem jeg er glad i. Og jeg har følt meg alene når jeg ikke hadde råd til å være. Men på slutten av dagen, hadde jeg lært å være min egen beste venn, fordi det kommer til å være dager der ingen kommer til å være der for meg annet enn meg selv. »
Ukjent

Det er å begynne på nytt et steg om gangen, og til slutt, når du ser deg tilbake, vil du se at du har klatret  opp og over et fjell.

Du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen når det er fred i hjertet ditt. Når du har sluttet å lytte til det andre sier at du bør gjøre. Når du lytter til ditt eget hjerte. Det er bare noen få mennesker i denne verden som er helt sanne overfor deg, og du vil være en av dem. Du vil lytte til din egen stemme, din egen sjel, og ikke lytte til formanende råd fra andre. Innerst inne, vet du hva du vil, og du lar ingen andre bestemme det for deg.

Jeg vet at du vil bevege deg ut på stjernebroen snart. Jeg vet at du vil oppleve livets magi igjen. Jeg vet at himmelen hvelver seg over deg og gir deg trøst og støtte. Gjennom sitt fargesprakende fyrverkeri når solen stiger opp, eller går ned i horisonten, bekrefter den sin omsorg for deg. Er ikke livet magisk og vakkert? Jeg har sett det alt sammen . Og det samme vil du.

«Magi eksisterer. Hvem kan tvile på det, når det er regnbuer og ville blomster, musikk av vinden og stillheten fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever.«
Nora Roberts

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Trøst på en tung dag

Legg igjen en kommentar

«Du kan være den vakreste personen i verden og alle ser lys og regnbuer når de ser på deg, men hvis du selv ikke vet det, spiller det ingen rolle. Hvert sekund du bruker på å tvile på ditt verd, hvert øyeblikk du bruker til å kritisere deg selv; er et sekund av livet bortkastet, er et øyeblikk av livet kastet bort. Det er ikke som du har all verdens tid, så ikke kast bort noen av dine sekunder, ikke kast bort enda et av dine øyeblikk.»
C. JoyBell C.

I dag er en slik dag. En dag da jeg skal skrive til deg. Jeg vet at du er tynget av vonde følelser. Du strever med å være sterk. Men det du aller mest drømmer om og trenger er noen som ser deg, og gir deg den nærheten og varmen du så sårt ønsker deg.

Vit at du alltid er omgitt av varme, gode og healende krefter. De omsluter deg med kjærlighet, og vil gi deg den styrken du trenger for å skinne for andre, og gi av deg selv til tross for mørket du opplever akkurat nå.

Ikke vær lei deg for at du er trist. Hvis du ikke kan være tro mot følelsene dine,  mister du deg selv. Når du mister deg selv, mister du den sanne essensen av den du er.

«Det er når vi alle er på den sikre siden at vi skaper en verden av den største usikkerhet»
Dag Hammarskjöld

Tristhet er smerte, og smerte er ubehagelig. På tross av smerten er det viktig å kjenne på følelsene dine. Du må akseptere og overgi deg til følelsene, selv om du ikke vil kjenne på dem.  Det er helt nødvendig for at du skal klare å jobbe deg gjennom alt det som truer med  å bryte deg ned.  De vonde og triste følelsene, kan om du velger det, lede deg videre til et bedre liv. Bruk dem som inspirasjon for å finne frem til et liv i meningsfull aktivitet og en indre verden der du vokser som menneske.

Tristhet er ikke en svakhet.

Å dele triste følelser kan hjelpe deg, fordi det tillater andre å støtte deg og gi deg nærhet. En nærhet som du sårt trenger til i dag. Ta imot utstrakte hender uten å vegre deg, selv om du føler at du må vise styrke og være sterk.

«Det som gjør ensomhet til en kval er ikke det at jeg ikke har noen å dele byrden min med, men dette:. Jeg har bare min egen byrde å bære»
Dag Hammarskjöld

La andre få vite at du er åpen for nærhet. Husk alltid at en relasjon er et speil og vil vise deg fortiden, nåtiden og den potensielle fremtiden din. Alle relasjoner har en skjebne. Hver og en er en lærer med verdifull lærdom å dele, selv om det ser ut til at dere har gått og går i forskjellige retninger.  Jeg vet at du er ved et slikt veiskille i dag.  Alle skrittene du har hatt sammen med andre er perfekte, selv om du kanskje synes at du har snublet og gjort andre vondt. I kjærlighetens lys vil du finne frem til den rette veien. Gå den med frimodig og uten frykt.

«Du kan ikke leke med dyret i deg uten å bli helt dyr, leke med løgnen uten å forspille din rett til sannhet, leke med grusomheten uten å miste følsomheten i sinnet. Han som ønsker å holde sin hage ryddig, tar ikke forbehold om en tomt full av ugress.»
Dag Hammarskjöld

Dag Hammarskjöld var en av de første generalsekretætene i FN. Han ble til og med gjennvalgt. Han er en stor mann som har gitt meg mange gode leseopplevelser med sine vakre skrifter og taler. Derfor har jeg funnet frem til flere perler fra det han har skrevet og deler dem med deg her. Jeg er sikker på at du vil finne trøst og oppmuntring i de kloke og innsiktsfulle ordene hans, akkurat slik jeg har opplevd det han skriver og sto for.

«Prisen du må betale for din egen frigjøring gjennom en annens offer er at du i din tur må være villig til å frigjøre deg på samme måten, uavhengig av konsekvensene for deg selv.»
Dag Hammarskjöld

FN arbeider for at vi skal leve sammen i fred og skape en bedre verden. Det er en forpliktelse til å myndiggjøre de ekskluderte og sårbare.  Les mer om dette i bloggen jeg skrev i går om ubuntu. For meg er det en påminnelse om at alt starter med hvem vi er. Derfor er det så viktig  å huske på at uten hver og en sin innsats for å skape en bedre verden, vil vi aldri lykkes.

«I en drøm gikk jeg med Gud gjennom de dype steder av skaperverket; vegger som forsvant og porter som åpnes gjennom hall etter hall av stillhet, mørke og fornyelse – tilholdssted for sjelene som er kjent med lys og varme – før, rundt meg, var en uendelig evighet der vi alle flyter sammen og lever på nytt, som ringer laget av regndråper som faller på langstrakte rolige mørke farvann.»
Dag Hammarskjöld

Jeg minner deg på å vise godhet og medfølelse til alle, selv til de og dem som har gjort deg vondt.  Du er ikke en ensom person, men en del av et levende hele. I dag trenger du denne påminnelsen ekstra sterkt.

Kjærlighet er det som skapte deg, så hold den levende. Husk å ta i mot kjærligheten også. Spør deg selv: «Stenger jeg for kjærligheten?» Du er forvalter av kjærlighet. Kjærligheten er uten betingelser, den er respektfull, oppmerksom og ser alt liv som hellig.  Kjærligheten er selve essensen av det guddommelige i deg, og den ser det guddommelige i andre. Dette er tiden for å se gjennom øynene til kjærligheten. Det kan du gjøre ved å spørre deg selv før du handler: «Hva ville kjærligheten ha gjort akkurat nå?» Svaret vil alltid gi deg ekstraordinær kraft. Er det ikke godt og tryggt  å vite!

«Når du har nådd et punkt der du ikke lenger forventer en reaksjon, vil du til slutt være i stand til å gi på en slik måte at den andre er i stand til å motta, og være takknemlig. Når kjærligheten har modnet, og gjennom en oppløsning av selvet blitt til lys, blitt en utstråling, da skal du bli frigjort fra avhengigheten til den du elsker, og den du elsker gjøres perfekt av å være frigjort fra deg.»
Dag Hammarskjöld

Ikke vær lei deg for det som er over. Ta vare på de gode minnene. Det mindre gode, kan du etter å ha funnet frem til lærdommen det skjuler, legge bak deg. Bruk tid på dette, og stå frem som en ny, varm og levende skapning, fri fra smerten og byrden du har bært med deg. Nå er du endelig fri og kan utfolde deg i frihet og oppleve kjærlighetens vidunderlig magi. Kjærligheten vil fylle deg med et varmt lys som viser deg veien du skal gå. Ikke bekymre deg. –  Du vil finne frem dit du skal.

«I hvert øyeblikk velger du deg selv. Men velger du «deg» selv? Kropp og sjel inneholder tusen muligheter som du kan bygge mange «jeg»‘er. Men i et av dem er det en kongruens av den som velger og det valgte. Bare en – som du aldri vil finne før du har utelukket alle de overfladiske og flyktige mulighetene av å være som du leker med av nysgjerrighet eller undring eller grådighet, og som hindrer deg fra å kaste anker i opplevelsen av mysteriet livet, og bevisstheten av talent betrodd til deg som er ditt «jeg.»
Dag Hammarskjöld

Det er som jeg allerede har sagt, viktig å fokusere på det positive i livet. Men det er like viktig å kjenne på de ubehagelige følelsene. Selv om lykke alltid er et valg, er det viktig at du kjenner  på det vonde for å hente frem budskapet som alltid finne inne i vonde følelser og dermed nyttiggjøre deg lærdommen som finnes skjult inne i smerten. Når du annerkjenner og hedrer smerten din,  vil du bli sterkere og klokere. Du vil bli i stand til å tilgi alle som har såret deg, og gjort deg vondt – også deg selv.

Om litt vil du kunne se at de har gitt deg muligheter, muligheter til å føle deg hel.  Du forstår hva smerte er, og gjennom den vil du være i stand til å kjenne og leve ut deg selv i kjærlighet. Kontraster er det som skaper lys og mørke. Derfor takk for at du har sett mørket. Da er du også i stand til å oppleve lysets magi og vidunderlige kraft.

«Tilgivelse er svaret på barnets drøm om et mirakel, som gjør det som er ødelagt helt igjen, det som er skittent rent igjen.»
Dag Hammarskjöld

Tristhet er ofte en forløper til å kjenne glede og sann lykke. Når du har akseptert smerte, har du størst mulighet for vekst. Derfor er det viktig å ikke skjule eller fornekte følelsene dine, men kjenne dem fullt ut for å styrke lærdommen livet har gitt deg. Det handler om, akkurat som Dag Hammarskjöld uttrykker det her:

«Det er nødvendig å bevare stillheten inne i deg – midt i all støyen. Å forbli åpen og stille, en fuktig humus i det fruktbare mørket der regnet faller og kornet modnes. Uansett hvor mange steg over parade bakken i hvirvlende støv under en tørr  himmel, forbli stille inne i deg»

Høsten er et tegn på fruktbarhet, på ny begynnelse. Alt liv trenger å hvile før det igjen kan oppstå  og fullende seg selv. Bruk tiden fremover til å finne tilbake til den du vet at du er. Bruk tiden til hvile og egenpleie. Ikke la andre tvinge deg til noe du ikke er klar for. Om litt er du fylt av energi igjen. Både inspirasjon og kreative ideer vil fylle deg. Hvil deg nå kjære deg. Vi trenger alle tid for oss selv for å kunne folde oss ut i blomst. Du er ikke annerledes enn andre i så måte, selv om du lenge har latt som overfor de du har rundt deg.

Jeg vet at dagen i dag er en tung dag for deg. Vær i den og opplev skjønnheten som finnes bak all smerten. Om du ser etter vil du finne den. Fylle deg med håp og takknemlighet for alt som har vært, som er, og for nye begynnelser som ligger foran deg. Dvel ved det alt sammen og undre deg over hvordan alt faller på plass rundt deg. Du er ivaretatt og  minn deg selv på at kjærlighetskraften aldri vil forlate deg.

«Aldri mål høyden på et fjell, før du har nådd toppen. Da vil du se hvor lavt det var. Aldri se ned for å teste bakken før du tar neste skritt; bare han som holder blikket festet mot horisonten vil finne den rette veien.»
Dag Hammarskjöld

Flyt med livet kjære deg. Og du vil bli sterkeren enn sterkest. Jeg vet det. Jeg kan se det. Ikke vær redd for å gripe dagen og følge ditt hjertes lengsel. Du vil lykkes. Det vet jeg!

«Som vind – i den, med den, av den. Av den akkurat som et seil, så lett og sterk at, selv når det er bøyd flatt, samler det hele kraften i vinden uten å hindre dens gang.

Som lys – i lys, lyses gjennom av lys, forvandles til lys. I likhet med linsen som forsvinner i lyset det fokuserer på.

Som vinden. Som lys. Som vinden. Som lys.
Bare dette. På følgende vidder, på følgende høyder »
Dag Hammarskjöld

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Anger

Legg igjen en kommentar

En eldre munk hadde brukt livet sitt til å håndkopiere gamle tekster. En dag bestemte han seg for å undersøke noen av klosterets originale dokumenter. Dager senere, fant de andre munkene ham i kjelleren, gråtende over et krøllete manuskript. «Det står feire, ikke sølibat!«

Hva hjalp det den eldre munken med etterpåklokskap. Han hadde levd livet sitt etter  regler som ikke hadde rot i virkeligheten.

Jeg for min del angrer ofte. Det kan være når jeg har spist litt for mye is for å slippe unna noe jeg vet jeg burde. Eller når jeg har falt for fristelsen til å si noe jeg innerst inne visste at jeg ikke burde ha sagt fordi  …..  Alle de usaklige kommentarene og de mørke stemningene.  For ikke å nevne alle feilvurderingene mine når det gjelder å tro og stole på andre mennesker. Mennesker som jeg stolte på, men som svek meg så det sved langt inn i hjertet. At jeg kunne vært så dum at …. Men mest av alt angrer  jeg på at jeg ikke var en bedre mor, at jeg ikke forsto …. hva jeg gjorde mot barna mine.

All angeren forandret meg til å bli både hardere, mer nærtakende, men også mer omsorgsfull. 

Det er opp til meg om hardheten skal bli til bitterhet eller fleksibilitet. Om min nærtakenhet skal bli et rått sårbart, aldri healende sår, eller en godhet så dyp at den helbreder alle sår den berører. Anger kan være min verste fiende eller min beste venn. Det er helt opp til meg.

Hvordan er det med deg? Jeg vet, jeg vet ….

I dag skriver jeg til deg som ikke har klart å  legge bak deg alt det vonde, alt du angrer på. Du prøvde, du elsket, du visste omsorg …. og så skar det seg. Noe var din skyld, men ikke alt. Og du angrer og angrer og kjenner et intenst sinne mot verden som har behandlet deg så dårlig.  Dine selvoppoftrende handlinger har blitt misbrukt og du kjenner deg sviktet og forlatt.

Du angrer på at du har blottstilt deg, lagt all din sårbarhet åpent frem. Du fikk den slengt tilbake midt i fleisen. Så nå har du trukket deg tilbake, inn i deg selv. Er du bitter? Ja, men mest av alt er du skuffet og disillusjonert. Du tror ikke lenger på dine evner i nære relasjoner. Det våger ikke være åpen og gi nærhet. Ikke fordi du ikke kan, men fordi du er redd for å bli sårer mer enn du kan klare å bære. Det har skjedd før og du vil ikke la det skje en gang til.

Du angrer og angrer, samtidig som du lengter og lengter. Det er ved å slite deg i stykker. Du vet at om du bare  ….. våget å strekke ut en hånd kunne du fått det du drømmer om. men avgrunnen er for stor. Konsekvensene er for store om du har tatt feil også denne gangen. Erfaringene fra fortiden holder deg tilbake. Du sier til deg selv at du har lært av dine feil.

Har du virkelig lært? At brent barn skyr ilden, har du lært. Men har du lært  å bruke de negative erfaringene dine til å utvikle deg selv? Har du tenkt over at all skyld ikke kan legges på deg alene? At du ikke der og da var i stand til å gi det som ble krevd av deg? Hadde du blitt møtt med kjærlig tålmodighet, kunne du ha våget å hente frem dine skjulte skatter, men klimaet var ikke tilstede for en slik prosess. Din umodenhet i nære relasjoner stengte for intimitet og nærhet. Du hadde ikke kunnskap og erfaring nok til å mestre det livet krevde av deg. Timingen var ikke riktig fordi dine behov, håp og lengsler passet ikke sammen med den/de andres forventninger der og da.  Du kunne ikke innfri. Det kunne heller ikke den/de andre.

Det er ikke dermed sagt at det samme vil skje igjen og igjen …. Du er ikke den samme i dag som den gang. Drømmene din er heller ikke den samme.

Det er der du har gått deg vill. Du angrer på at du involverte deg. Du angrer på alt. Det gjelder ikke bare en, men mange ulike relasjoner. Har du glemt alt det positive dere hadde sammen? Før du kan se tilbake på det som skjedde med forståelse og tilgivelse, både overfor deg selv og den/de andre, vil du ikke klare å gå videre. Du sitter fast i angeren, bitterheten og kjenner deg bare dessillusjonert.

Du trenger å heale fortiden din, men også fremtiden. Det handler om du er villig til å  omskape angeren din til noe positivt fremfor noe destruktivt.

Det kan være lurt å starte med å endre fortiden. Hvis du tror at det ikke kan ikke gjøres, tro om igjen. Bokstavelig talt. Fortiden eksisterer ikke unntatt som et minne, en mental historie, og selv om tidligere hendelser ikke kan forandres, kan du forandre historiene du forteller deg selv om dem. 

Så lenge du tenker: «Det skulle ikke ha skjedd, eller jeg burde ikke ha gjort det,» er du låst i en kamp mot virkeligheten. I årevis bruker du energi til nytteløse, «jeg skulle ikke ha, eller  … hun/han skulle ikke ha gjort». Hva hjelper det å snakke om mennesker som forlot deg, dine egne feilvurderinger eller dine foreldres tilkortkommenhet. 

Det er trist å høre på når du snakker om det som kunne ha vært, om du bare hadde …. Det er rett og slett uproduktiv anger når du bruker den for å unngå noe som skremmer deg eller å ta en vanskelig beslutning.

Jeg vet at du bruker angeren for å motstå det du aller helst ønsker deg!

I stedet for å fortelle historien om fortiden på en nyttig måte, bruker du den som en unnskyldning for å forbli der du er og ha det elendig.

Alle er enig med deg når du uttrykker en slik anger. Det burde ikke ha skjedd, men det skjedde. Hvor fører det deg hen ? Liker du å være ulykkelig? Selvfølgelig ikke. Likevel klarer du ikke å la være å tenke på, og uttrykke «om jeg bare ikke hadde, eller om han/hun bare ikke hadde», alt for ofte. Det er langt bedre for din egen mentale tilstand at du fjerner slike uttrykk fra tankene, og vokabularet ditt og går videre …

Anger er en blanding av emosjonene tristhet og sinne. Uansett proporsjoner, noen ganger kjennes anger som tristhet, men du motstår å kjenne på sinne. Andre ganger kjennes det som sinne, men ikke sorg. Om du benekter det du føler vil du bli værende i bitterhet og uproduktiv anger.

Jeg har lært en nyttig teknikk av  Tara Brach:

 Akkurat nå, tenk på noe du angrer på. Med det i tankene, avslutt denne setningen: «Jeg er trist fordi ……….» Gjenta til du ikke finner flere triste ting relatert til den aktuelle angeren.  Så kan du gjøre det samme med det du er sint for.

Når du har jort ferdig listen, kan du gå videre  og jobbe med tristheten og sinnet ditt for å forvandle uproduktiv anger  til noe  produktivt. Dette er ganske nyttig, men også veldig ubehagelig fordi den eneste veien ut av smertefulle følelser er gjennom dem.

Det er viktig å sørge over det som er ugjenkallelig tapt.

Sorg er en naturlig reaksjon på å miste noe vesentlig, en relasjon, en drøm, en eiendom, en mulighet. Produktiv sorg går gjennom deg i bølger, som føles forferdelig, men som stadig svekker sorgen. Det knusende fjellet av sorg blir til slutt en kampestein på ryggen, deretter en stein i lommen, og deretter en stein i skoen, så kanskje ingenting i det hele tatt, ikke fordi forholdene endrer seg, men fordi du blir sterk nok til å håndtere virkeligheten med letthet.

For meg har det vært vanskelig å  omgjøre angeren min i forhold til alt jeg ikke gjorde for å unngå at min sønn tok sitt eget liv, men jeg er underveis.

Du er ferdig med å sørge når du ser noen få det du angrer at du mistet og føler bare glede for dem. Ja noen ganger også  takknemlighet mot  omstendighetene som tvang deg til å forsterke din egen kapasitet for glede. Som gleden over å mestre å leve med en sykdom.  Hvis sorgen ikke avtar, kan  sorg rett og slett ikke være nok. Anger ber deg oppsøke en del av det du har mistet.

Du kan ikke endre det faktum at du sluttet å trene, gikk opp i vekt, eller mistet et «vinner  lodd», eller tilbrakte tiår i sølibat. Men du kan gjenvinne de grunnleggende erfaringene du savnet ved å elske din egen sunne kropp, nyte overflod, gjennoppta lidenskapen. I dette øyeblikket, bestem deg for at du vil finne måter å gjenvinne essensen av noe du ikke kan slutte å sørge over.

Jeg vet av egen erfaring at hvis du bestemmer deg for å gjenvinne essensen av noe du angrer på at du mistet, finner du det, ofte raskere enn du tror, på måter du aldri ville ha forventet eller trodd var mulig.

Sinne komponenten i anger er like viktig og nyttig som tristhet. Hvis du gir sinnet ditt oppmerksomhet, vil du høre at det brøler ut nyttige instruksjoner om hvordan du bør styre fremtiden din. Frykt det ikke, løp fra det, berolig det, prøv å ta knekken på det. Våger du å møte sinnet ditt, vil det gi deg   informasjon om  hva som må endres  her og nå, men også i fremtiden.

Da det gikk opp for meg at kjærlighet ikke har noen motsats i følelser, men er konstant, endret det mye i livet mitt. Jeg fikk et annet perspektiv. Tenk at uansett hva som hender, hvordan jeg føler meg så har kjærligheten aldri forlatt meg. Den omslutter meg ømt i alle livets situasjoner. Tenk etter, så kanskje du  også har lagt merke til det?

Som i dag da jeg gikk meg en tur for å utforske en fjellside. Jeg fant ikke hulen jeg lette etter og gikk skuffet derfra. Men til min forundring kom en sommerfugl og satte seg ned rett ved siden av meg og jeg fikk nyte det vakre synet. Magisk.

Noen sier at motsatsen til kjærlighet er frykt, andre sier at det er likegyldighet.  Det gjør godt å vite at selv midt i frykten, midlt i likegyldigheten, så er kjærligheten der som en sikker venn.

Noen ganger lar den meg gå gjennom prøvelser. Jeg tror at det er for at jeg skal lære og forstå hva som er viktig i livet. Så derfor takker jeg selv for de tøffeste omdtendigheter. De er der for å vise meg vei i kjærlighet.

Denne verselinjen er virkelig sann:

«Jeg kan ikke angre på på det jeg gjorde i kjærlighet.»


Jeg gjorde et liten tankeeksperiment. Av alt jeg hadde angret på gjennom livet, fant jeg ut at ingen av dem fulgte et valg, basert utelukkende på kjærlighet. Alle var konsekvenser av frykt-baserte beslutninger. I de tilfellene der motivasjonen min var en blanding av kjærlighet og frykt, var det alltid den frykt-baserte komponenten som etterlot meg klagende og full av anger.

For eksempel, har jeg tilbrakt kvelder med å spise sjokolade som en reaksjon på noe jeg mangler i livet mitt. Det rett og slett avslørte frykten min. Og neste morgen angret jeg på det. Jeg har brukt mange, mange søvnløse netter i frykt for noe, og det kom ikke noe godt ut av det. 

Men jeg har også mistet mye søvn for kjærligheten. Jeg har vært lenge oppe og kommunisert med venner, tatt meg av syke babyer, hatt gode stunder i relasjoner. Jeg kan virkelig ikke angre et valg som ga meg et øyeblikk av kjærlighet. Gjør ditt eget tankeeksperiment, og jeg mistenker at du kommer til en lignende konklusjon. 

Så den ultimate lærdommen sinne gir oss, er at det vil hjelpe oss til en rik og tilfredsstillende fremtid. Hver gang livet fører deg til et veiskille, fra de minste til de som kan endre alt, gå mot kjærligheten, ikke bort fra frykt. Tenk på alle valg i form av «Hva ville fortrylle og glede meg?» I stedet for «Hva vil holde frykten min, hendelser, personer eller noe jeg frykter i sjakk?»

 Noen ganger vil valget være helt klart. Kjærligheten styrer deg fremover, og ingen frykt oppstår. Men ofte  virker det komplisert. Veien mot det du elsker kan være preget av uro, angst, regelrett terror. Du blir dratt mot det du elsker i ditt hjerte, men bekymringer over hva som kan skje, vil skyve bort de første gnistene av kjærlighet. Du vil lengte etter suksess, men gruer deg for risikoen. Men vit at ønsket ditt om å mestre kjærligheten kan konkurrere med panikken for din egen skjulte sorg, heldigvis.

Det er da du kan henvende deg til angeren din, ikke som er en byrde som du fortsetter å bære, men som en motivator, en kraftig påminnelse om å ikke foreta valg som vil føles forferdelige i ettertid. Hvis du har sørget over tap, gjenvunnet drømmene dine, og utrykt din vrede, har anger gjort deg både  tøff og modig med et mykt hjerte. Du er overbevist gjennom erfaring at ingenting som er basert på frykt, men alt som er basert på kjærlighet er verdt å gjøre. Å leve på denne måten garanterer ikke et lett liv. Faktisk, vil det trolig ta deg med på en vidunderlig vill reise. Men jeg lover, du vil ikke angre.

Kom så reiser vi sammen.

Besøk siden min på FB,Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden