«Våg å leve det livet du har drømt for deg selv. Gå fremover og få dine drømmer til å gå i oppfyllelse.»
Ralph Waldo Emerson
Jeg vet at det er noe du ønsker å si meg. Så hvorfor gjør du det ikke? Er det fordi du er redd for hva jeg vil komme til å tenke om deg? På hvordan jeg vil reagere på det du ønsker å si? Faktisk tror jeg ikke det er derfor du vegrer deg. For du kjenner meg så godt at du vet at jeg vil høre på deg, uansett hva det er du føler for å si. Du vet også at det du vil si meg, ikke vil få meg til å trekke meg bort fra deg, heller det motsatte.
Hva er det du er så redd for da, da?
Er det deg selv du er redd for? Er du redd for hva som vil skje med deg om du forteller det du så lenge har ønsket å si meg?
Slik er det. Jeg vet det. Det handler om din egen frykt for å åpne døren inn til ditt indre rom. Du er uendelig sårbar for det som lever inne i deg. Ingen har fått komme inn og tatt del i ditt indre liv. Det er for privat, for utleverende, og du har stengt døren inn, og boltet den fast. Da er du garantert at den ikke skal kunne åpnes på en innskytelse eller ved vanvare. Du vokter hemmelighetene dine og spesielt følelsene dine.
Har du tenkt over at følelser er en gave. Følelsene dine er budbærere som forteller deg hva som er viktig for deg.
Hver følelse har sin egen unike farge, signatur, og duft. De er ambassadører for din tilstedeværelse, og de kommer med en hemmelig lengsel. De sier: «Se meg, kjenn meg, hold meg, ta imot meg med vennlighet, ikke snu deg bort fra meg.»
Disse vennene er ikke fiender, selv om du ofte får en følelse av at de invaderer deg og presser deg inn i et hjørne. Noen ganger beveger de seg mot deg, andre ganger beveger de seg bort. Bli ett med dem, lev deg inn i deres verden, og slipp dem helt og holdent inn i din.
Selv om de kommer med rå tristhet, øm glede, naken sårbarhet, verkende sorg, eller uutholdelig ensomhet, så ta imot dem som de mest velkomne venner. Åpne døren til hjertet ditt og invitere dem inn, for de har noe veldig viktig å dele med deg.
Du våger ikke helt å bli venn med følelsene dine. Til det kjennes de for vonde og avdekker sider ved deg som du ikke vil vedkjenne deg. Mest av alt kan du ikke tilgi deg selv for å ha dem.
«Hvis du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»
Tony Robbins
Selv om du har hatt de beste intensjoner og arbeidet hardt, har ikke livet ditt blitt slik du hadde håpet, planlagt eller drømt om at det skulle bli. Hjertet ditt er knust. Du gråter usynlige tårer av skuffelse. Det kjennes som en rå, vaklende følelse i magen.
Gamle følelser av frykt oppsøker deg igjen og igjen. Det kjennes uutholdelig og du klarer ikke ta dem bort. «Jeg dreit meg ut», tenker du med sann forakt for deg selv, og det du ikke fikk til eller unnlot å gjøre.
Smerten er intens og du vender deg mot deg selv. Ikke et øyeblikk forsøker du å anklage andre. Før gjorde du det, men det var før du tok alt ansvaret og la det på dine egne skuldre. Du er ferdig med å klandre noen, angripe noen, søke hevn, gjengjeldelse. I stedet angriper du deg selv med vanedannende atferd. Du vil døyve den numme smerten. Drikke noe, spise noe, kjøpe noe, se på tv eller lese noe som får deg til å koble bort virkeligheten. Med andre ord gjør du alt for ikke å føle. Mest av alt stenger du deg inne i ditt eget fengsel og gjør ingenting.
Du kaller deg selv med alle de vonde, og selvødeleggende ordene som du lærte da du var yngre. Alle de vonde tankene kretser rundt en håpløs fremtid. En fremtid, der du i egne tanker, er dømt til å leve alene uten nære relasjoner. Ikke bare mislyktes du i går og i dag, men også i alle årene som ligger foran deg vil du mislykkes. Du regner med at du vil bli forrådt, om du åpner deg for en annen. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være.
«Livet er risikabelt. Det er bare en stor risiko du bør unngå for enhver pris, og det er risiko for å gjøre ingenting.»
Denis Waitley
Alt sirkler rundt tanker om rett og galt, fortid og fremtid, godt og ondt. Øyeblikket har du glemt og det eksisterer ikke for deg. Til det er smerten over alt som har skjedd og vil skje en gang i fremtiden for stor.
Som jeg påpekte, er du i ferd med å ødelegge deg selv, fordi du ikke kan tilgi deg selv. Du er ikke fortiden din. Vet du at det å ikke kunne tilgi, er listet som en alvorlig sykdom. En sykdom som tar fra deg livsgnisten, og håpet for en bedre fremtid. Den hindrer deg fra å gå der lengselen din ønsker å føre deg. Du sitter fast i en hengemyr av manglende selvtilgivelse.
Du er altfor streng med deg selv. Du er ikke så ille som du dømmer deg selv til å være.
Jeg vil så gjerne si til deg: «Ro ned. Bli nysgjerrig på livet. Tilgi deg selv for alt det negative du tenker om deg selv. Inviter inn en åpen, nysgjerrig følelse. Slipp den inn i øyeblikket akkurat nå. Tenk på alt du ikke kan tilgi deg selv for. Hvordan vet du at du har gjort feil? Hvor i kroppen føler du det? Kjenn på alle disse forbudte følelsene og ønsk dem velkommen. Hva er det de vil deg? Gi dem plass og la dem danse, bevege seg inne i deg uten at du tyr til alle de gamle, vanedannende- og avlednings- mønstrene dine. Ikke trekk deg bort fra dem. De er viktige budbærere og vil deg bare vel. De ønsker å fortelle deg noe, vise deg noe viktig om deg selv. Ikke slik du har trodd, at de er en påminnelse om at du ikke duger, at du ikke er noe verdt.
De lengter etter din kjærlige oppmerksomhet akkurat nå, ikke fordømmingen din.
Gi slipp på at du «dreit deg ut og at det er din feil». Du står opp for dit eget liv, og finner deg selv, når du kan gi deg selv ømhet og forståelse, istedet for fordømming.
Og ut av ruinene av knuste forventninger, kan et nytt og annerledes liv vokse frem. Hjertet ditt vil føles ømt og rått, de gamle sannhetene dine smuldrer til støv. Du er i live, og villig til å føle det som må føles.
«Det kan ikke være sårbarhet uten risiko. Det kan ikke være et samfunn uten sårbarhet. Det kan ikke bli fred, og til slutt ikke noe liv, uten samfunnet.»
M. Scott Peck
Og dine største feil og mangler kan vise seg å være din beste og mest magiske begynnelse. Den tiden da du lærte mer om deg selv og andre, enn noen gang før. Det er da du oppdager ydmykhet, mot og egenkjærlighet. Så lenge du er tro mot ditt eget hjerte, kan du ikke mislykkes. Da er du også klar for å åpne opp døren og slippe andre inn.
Alt det jeg skriver vet du fra før. Du har til og med gitt andre råd om det. Men det er ikke for deg, tenker du. I alle fall har du tenkt det. Nå er du ikke så sikker lenger. Det er som en indre kraft trekker i deg, og vil at du skal åpne opp den stengte døren inn til ditt indre. Du er begynt å kjenne på de vonde følelsene. Ikke fortrenge dem slik du så lenge har praktisert. Gjennom et helt liv har du gjort det. Nå vil du så gjerne åpne opp, men våger du? Er det for risikabelt?
Du har begynt å tenke på hva du går glipp av. Hvordan livet ville være om du våget. Du har begynt å se din egen storhet. Det du for kun kort tid tilbake, avviste som sannhet, nå er det ikke så utenkelig lenger. Du har fått et glimt av din egen, vakre sjel og det rører deg. At andre kan sette pris på deg og det du kan bidra med på et dypere plan, er ikke så utenkelig lenger.
Kjære deg. Åpne opp den stengte døren og kom ut i lyset. Jeg vet at det krever både styrke og vilje, for å kunne låse opp døren som har vært lukket så lenge. Den har rustet fast både i hengslene og i låsen. Foran den har det grodd uendelig mye ugress, gjennom år uten stell og vedlikehold. Du vet at tiden er inne, at du har det som skal til for å åpne døren og rydde plass foran den.
«Det er umulig å leve uten å mislykkes i noe, med mindre du lever så forsiktig at du like godt ikke kunne ha levd i det hele tatt. I så fall har du mislyktes ved å misligholde livet ditt.»
J.K. Rowling
Vis deg
frem, akkurat som du er. Du vil se at du vil bli møtt med glede og en inderlig
takknemlighet, fordi du endelig står frem uten rustningen som har tynget deg så
lenge. Kjenn hvor herlig det kjennes å være fri fra det negative åket fra
en forlengst utdatert fortid. Lev her og nå, og nyt øyeblikket. Fremtiden
skapes nå, ikke gjennom fortidens feil. Du har lært av fortiden og vil
garantert ta bedre valg for fremtiden. Men i dag er det nok at du lever og
uttrykker din glede over livet. Kast av deg de tunge følelsene og kom ut i
dagen. Fortell meg det du så sterkt ønsker å formidle til meg. Jeg vil ta
imot det som den største og mest verdifulle skatt. Prøv og du vil se at det er
sant. Jeg lover deg at du vil kjenne deg som en som har vunnet i livets store
lotteri, en som har vunnet friheten og gleden over å være til. Så ikke nøl
lenger. Du har ingen tid å miste.
«Risk mer enn andre tror er trygt. Bry deg mer enn andre tror er lurt. Drøm mer enn andre synes er praktisk. Forvent mer enn andre tror er mulig.»
Cadet maxim
Synnas verden 
