Stikkordarkiv: månen

Livsvisdom

Månen

1 kommentar

 

«Tror du det også,» sa hun, «at jeg har sovet for lenge i måneskinn?»
Jean Rhys

Om du følger bloggen min vil du se at jeg er veldig fasinert av både sol og måne.

I dag vil jeg ta for meg månen.

Månen er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Den symboliserer den feminine yin-energien og forbindes med intuisjon, moderlighet, instinkt og spontane følelser.

Månen anses å være et dublikat av solen, men i forminsket form, for mens solen gir liv til hele det planetariske systemet, har månen kun innflytelsee på vår planet.  Månen er jordens eneste naturlige satelitt. Den blir opplyst, reflekterer og gjennspeiler solens lys og energi. Samtidig påvirker den flere av våre fysiske rytmer.

Månen bruker  27,3 dager for å fullføre sin omdreining i forhold til stjernene. Dette er også standard perioden for kvinnens eggløsningssyklus.

«Dette er hva jeg snakker om: den forheksende kraften av måneskinn. Måneskinn egger mørke lidenskaper som en kald flamme, noe som gjør at hjerter brenner med intensiteten av fosfor.»
Rampo Edogawa

Månen har en kraftig påvirkningskraft på flo og fjære – tidevannet. Det er sterkest ved ny måne når solen og månen er samstilte og begge skaper trekkende gravitasjonskrefter mot jorda, og ved fullmåne når månen og sola trekker i ulike retninger. Dette er tider med høyere tidevann. Månens gravitasjonskrefter påvirker også væskene i menneskekroppen. Hjerneblødninger og andre blødninger er vanligere ved fullmåne.

«Månen slåss ikke. Den angriper ingen. Den bekymrer seg ikke. Den prøver ikke å knuse andre. Den holder seg til sitt spor, men i sin natur, forsiktig påvirker den. Hvilken annen kropp kan trekke ethel hav fra land til land? Månen er trofast mot sin natur og dens makt er aldri blitt redusert. »
Ming-Dao Deng

Fordi månen styrer tidevannet, regnet, vann, floder og elver, samt årstidene og dermed menneskets livstid, hevdes det at den har overoppsynet med menneskets sjebne. En sjebne som også er lagt i månegudinnenes hender.

Når du ser opp på himmelen om kvelden og ser månen som henger der i sin bleke skjønnhet, så husk å takke den for lyset den gir oss om natten og for de mange positive måtene den påvirker livet ditt personlig og livet på jorden.

Månen symboliserer som regel den feminine kraften – modergudinnen, himmelens dronning med solen som den maskuline motpol. Det finnes unntagelser hos afrikanske stammer, nordamerikanske indianere, hos germanerne, maurerne og japanerne, der månen symboliserer den maskuline befruktningsevnen. Men uansett om månen er maskulin eller feminin, er den et universelt symbol på de sykliske periodenes rytmer – fødsel, liv, død og gjennfødelse – og dermed evig fornyelse, opplysning og gjennom dette udødelighed og evig liv.

Metallet som knyttes til månen, er sølv. Månen annsees å være en guide til naturens åndelige dimensjoner, og sees på som en symbolsk motsetning til solen, som er ansvarlig for livets skapelse og oppretholdelse i den fysiske verden. I alkymien representerer månen det flyktige eller foranderlige, men også mangfoldighet.

«Vi må strebe etter å bli som månen. En gammel mann i Kabati gjentok denne setningen ofte … ordtaket tjener til å minne folk på å alltid være i sin beste oppførsel og for å være bra for andre. Han sa at folk klager når det er for mye sol og det blir uutholdelig varmt, og også når det regner for mye, eller når det er kaldt. Men,  ingen klager når månen skinner. Alle blir glade og setter pris på månen på sin egen spesielle måte. Barn ser sine skygger og leker i dens lys, mennesker samles på torget for å fortelle historier og danse gjennom natten. Mange lykkelige ting skjer når månen skinner. Dette er noen av grunnene til at vi bør ønske å være som månen.»
Ishmael Beah

Et annet viktig aspekt av månen, har å gjøre med dens tette forbindelse til natten. Den symboliserer det moderlige, det omsluttende, det ubevisste og ambivalente fordi den både rommer det beskyttende og det farlige i fasen, hvor kun halvdelen av månen er opplyst. Det er grunnen til, at månen assosieres med forestillingsevnens og fantasiens bleke lys. Den fungerer som et mellomledd mellom fornektelse av det åndelige liv, og åpenbaringen av den blendende klare intuisjonen, som representeres av solen.

«Månen er refleksjon av ditt hjerte og måneskinn er funklingen av  din kjærlighet.»
Debasish Mridha

Månens dualitet, som skapes av dens ulike faser, har mest av alt påvirket det mytiske og symbolske. Underverdenen – dødens og mørkets verden – symboliseres av »den døende måne«. Oververdenen – livets og lysets verden – symboliseres i noen kulturer av dyr, som er knyttet til månen. Det er dyr som veksler mellem tilsynekomst og forsvinning, som for eksempel en snegl, som kommer frem fra sneglehuset og trekker seg tilbake til det igen – eller en bjørn, som går i hi om vinteren og viser seg igjen om våren osv.. Den tiltagende månen symboliseres av kuenes horn, som også kalles »lysets skip på nattens hav«. Alle nattedyr som for eksempel katten og reven er »månedyr«.

Fullmånen symboliserer total opplysning og dermed helhet, fullkommenhet, styrke og åndelig kraft. Halvmånen representerer begravelse. Den avtagende månen er symbol på uhell og demoniske krefter. Månesymboler anses ofte å representere en egenskap, som er passiv eller reflekterende – i stil med et speil – eller en gjenstand som kan forandre  overflate – eksempelvis en vifte.

«Hva skulle være så spesielt med en full måne? Det var bare en stor sirkel av lys. Og det mørke av månen var bare mørke. Men halvveis mellom de to, da månen var mellom verdener av lys og mørke, når selv månen levde på kanten … kanskje da en heks kunne tro på månen. »
Terry Pratchett

Nymåne egner seg best for magi som omhandler nye prosjekter, begynnelser, innvielser og lignende. Nymånen symboliserer det nye, unge og friske som har potensiale til å vokse seg større og kraftigere.

Fullmånen egner seg for utvikling av psykiske evner, selv-innsikt og all slags magisk arbeid.

Avtakende måne egner seg best for magi som omhandler det å ville bli kvitt noe, utdrivelser osv. Den symboliserer at noe avtar og forsvinner, og dette symbolet kan vi bruke i magi som går på nettopp dette.

Månen representerer ikke bare naturens mørke sider. Den symboliserer lyset i mørket, kunnskap om det indre menneske, det irrasjonelle, det intuitive og det subjektive. Månen er øyet, som ser om natten, mens solen er øyet, som ser om dagen.

«Månen er venn som ensomme kan snakke med.»
Carl Sandburg

Når du ser månen i drømmene dine, representerer det noe skjult, mystisk og feminint aspektet av deg selv. Spesielt betyr fullmåne ferdigstillelse, mens en ny måne symboliserer nye begynnelser. Månen står som et symbol på forandring. På sykluser. Her er den både hel og halv, altså at ting er foranderlig. Ingen ting står stille.

Månen er et symbol på underbevisstheten. Under månen drømmer vi – og der er det illusjonene som råder. Men om solen – når lyset får slippe til kan vi kanskje nettopp her lære å kjenne oss selv. Få tak i våre skjulte evner som venter på å bli realisert. Det er alltid spennende å drømme om månen. Kanskje den viser meg noe jeg ikke visste om meg selv.

Fra tidenes morgen har månen gitt inspirasjon til et hav av myter og legender. Dens klare lys beroliger engstelige sjeler  i den mørke natten. Men månens gjenntatte tendens til å forsvinne helt og dukke opp på nytt vekker bekymring, mistro, frykt og undring. Månen kan til og med få solen til å forsvinde. Hvor uhyggeligt kan ikke det være?

Mannen i månen er kjent for de fleste. Hans blekgule spøkelsesfjes med mørke kraterøyne og munter måpemunn er tydeligst ved fulmåne.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den går aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endres evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og blek, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. med kratere av feil. »
Tahereh Mafi

Færre kjenner til kvinnen i månen, selv om hun finnes i en rekke folkesagn. Våre forfedre i oldtiden, hadde god tid til å observere, alt som skjedde på nattehimmelen. At fantasien var inntakt, viser beretninger om en vrimmel af måneguder og -gudinner, fra egypternes Thoth til grekernes Selene og romernes Luna. Sidstnevnte har gitt månen sitt latinske navn og er opphavskvinne til lunatic, det engelske ordet for månesyg eller forrykt.

Din søvnløshet kan skyldes, at øynene dine er ekstra følsomme overfor fullmånens gule lys.

Fullmåne har mange gode sider. For børsteormene på havbunden er fullmånen tegnet på at de må komme ut av hullene sine og sverme på overflaten.

Også vi mennesker liker å sverme når den sølvhvite kulen tenner sin magiske lykt over de elskende. Da er alt mulig.

«Jeg vil være
forelsket i deg

på den samme måten
som jeg er
forelsket i månen

med lyset
som skinner
ut av dens sjel. »
Sanober Khan

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

Jeg for min del elsker å se opp på månen. Den skaper både undring og lengsel med sitt mystiske og vakre skinn.  Når jeg er lei meg gir den trøst.Når jeg er glad forsterker den følelsen av at magi omgir meg. Uansett sinnstilstand, gir den meg noe av seg selv som beriker livet mitt.

«Så tenk deg at den vakre månen spiller bare for deg – alt skaper musikk hvis du virkelig vil at det skal.»
Giles Andreae

I det siste har det blitt en vane å oppsøke fullmånen. Jeg ønsker å fange dens mystiske, men vakre skinnende lys med kameraet mitt. Utrolig nok har jeg klart det nesten hver fullmåne. Selv om det er overskyet og oddsen for at månen blir synlig er lik null, så om jeg har litt tålmodighet viser den seg for meg. Kanskje bare i et lite glimt og ofte ikke fullt ut, men jeg får et glimt av dem. For meg er det magi og et løfte om at alt er mulig.

For en stund siden så jeg for mitt indre øye en stigende måne. Det betyr at det jeg drømmer om er på vei til fullbyrdelse.  Det ga meg både håp og tro på at livet alltid er på min side. Det kan være omskiftelig, men som månen, etter mørke kommer lys.  Det er et løfte og en bekreftelse på  livets uendelig godhet. Gjennom mørke vokser, og utvikler vi oss og trekkes mot lyset lik tidevannet, av krefter større enn oss selv. Det er betryggende å vite at jeg er ivaretatt av krefter som overgår min forstand og som kan tiltrekke seg alt, ja selve det uendelige havet. Magisk, ikke sant.

Kanskje vi en gang kan vandre sammen hånd i hånd under månens gylne lys. Hvorfor ikke. Alt er mulig …..

«Hvem sier du ikke kan holde månen i hånden?

I kveld når stjernene kommer ut og månen stiger på den fløyelsblå himmelen, se utenfor vinduet ditt, så rekk opp hånden og plassere fingrene rundt strålen av lys.

Der ser du. . . Det var lett! »
Vera Nazarian

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Forventning

Legg igjen en kommentar

«Gjør det beste du kan inntil du vet bedre. Så når du vet bedre, gjør det bedre.»

Maya Angelou

Hver dag når jeg våkner opp har jeg en muligheten til å ikke ta livet for gitt. Samtidig som jeg kan skape en bedre dag enn i går. Det er opp til meg og den innstillingen jeg har til det som møter meg.

Det går mer og mer opp for meg at jeg ikke kan endre meg uten at jeg helt og holdent aksepterer meg selv slik jeg er. Aksepterer feilene mine, hvor lite perfekt jeg er, tvilen min og alt det andre jeg ikke vil nevne….

Det er ingen grunn til å sette livet på vent inntil alt er perfekt. Gjør jeg det, er jeg redd at livet må vente for alltid. Det handler om å bruke det jeg har og skape ut fra det. Som da jeg begynte å ta bilder. Jeg kan se nå, når jeg ser tilbake at de første bildene mine ikke var særlig vakre. Men jeg hadde gleden ved å ta dem og vise dem frem.

Gjennom utallige forsøk har jeg trent opp evnen min til å se et godt motiv og lært litt mer om hvordan ta et godt bilde. Bildene er fortsatt ikke perfekte, men gleden er om mulig enda større. Alt fordi jeg våget å ta i bruk evnene mine og vise dem frem.

Slik er det med bloggen min også. Den vokser frem i pakt med min egen utvikling. Magisk og vidunderlig å våge å bruke meg selv. Gjennom det har jeg fått ta del i så mange magiske øyeblikk, alene ute i naturen, gjennom det jeg formidler videre og tilbakemeldingene jeg får.

Alt handler om å bruke øyeblikket … ikke utsette det.

Det er så mye jeg ønsker meg. Noe helt perfekt på de ulike livsarenaene som kjærlighet, nærhet, fellesskap, en slankere kropp, dype følelser osv. Lenge satte jeg livet på vent. Jeg kjente meg ikke klar for det. Det var i alle fall det jeg sa jeg til meg selv. Livet hadde gitt meg så mange nederlag. Jeg var ikke beredt for enda ett. Jeg forsto ikke at det var frykten som styrke meg.

Hvordan er det med deg? Har du satt livet ditt på vent i påvente av at noe positivt skal skje?

Hva med å akseptere det som er her, akkurat nå? Hva med å akseptere andre, slik de faktisk er? Hva med å ta i mot de energiene som er rundt oss, herdre hvor vi er akkurat nå?

Hvorfor ikke gripe livet slik det er. Det er ikke å gi opp. Eller å ta til takke med det nest beste, eller langt mindre enn det vi fortjener. Det er ikke svakhet, eller å synes synd på oss selv, eller å miste oss selv i noe som ikke er godt nok.

Å akseptere det som er, er ikke det samme som å gi opp muligheten for endring? På ingen måte. Det betyr å samkjøre meg med hvordan livet faktisk er. Det betyr å se livet inn i øynene, akkurat nå. Det betyr å snu meg mot det som er her, det jeg har blitt gitt å utfolde meg med og ikke trekke meg tilbake fra det i frykt for å mislykkes.

Det betyr å gi slipp på falske håp og drømmer, og våkne opp til det som virkelig er sant. Det betyr å slutte å kjempe mot meg selv og klare å se at jeg er en del av det fantastiske livet, akkurat som jeg er her og nå. Det betyr å si ja til det som er, selv om det ikke er det jeg hadde planlagt eller håpet på.

Det handler om å våkne opp hver dag og ikke kaste bort drømmene mine. Men holde dem nær hjertet mitt fordi jeg er en del av et helt alminnelig mirakel.

Et alminnelig mirake

«Det er ikke så uvanlig
når alt er vakkert
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Himmelen vet når det er på tide å snø
Ingen trenger å lære et frø å vokse
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Livet er som en gave, sier de
pakket opp for deg hver dag
Åpne opp, og finn en måte
å gi noe av ditt eget.

Er det ikke merkelig
som hver gang en regndråpe faller?
Den er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Fuglene om vinteren har sin flørt
og kommer alltid hjem om våren
De er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Når du våkner opp hver dag
ikke kast drømmene bort
Hold dem nær hjertet ditt
fordi vi er alle en del

av det alminnelige mirakelet

det alminnelige mirakelet

Ønsker du å se et mirakel

Solen kommer ut og skinner så lyst
og forsvinner igjen om natten
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Det virker så eksepsjonellt
at livet fungerer tross alt
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag»

Ukjent

Først når jeg aksepterer meg selv som jeg er, kan magi skje og mirakelet åpnebarer seg. Da åpner jeg opp for kreativiteten og kunnskapen fra mitt eget indre som gjør endring mulig. Ja endring blir faktisk enkelt. Det er fordi jeg ikke lenger kjemper mot meg selv og tillater øyeblikkets magi å komme tilsyne.

Jeg åpner opp for mulighetene og kjenner hvor herlig det er å være helt levende. Det skjer når jeg elsker meg selv og dyrker min egen tilstedeværelse med åpne og nyskjerrige øyne. Tankene mine har aldri vært ansvarlige for endring. De har heller holdt meg tilbake og minnet meg på alle begrensningene mine.

Aksept er ikke et resultat av innsatsen min. Dypt inne i meg, i hjertet mitt, har sann aksept allerede skjedd. Sett ut fra mitt eget indre selv, hjertet mitt, den jeg egentlig er, har jeg allerede sagt ja til øyeblikket akkurat som det er. Det innbefatter min egen vegring, motstand, tvil på egne krefter og frustrasjonen jeg føler over å ikke strekke til.

Hjertet mitt rommer både den dypeste smerten og den største gleden. Kjenn etter, så oppdager du at det samme gjelder for deg. Er det ikke magisk?

«Aksept er som himmelen. Den trenger ikke komme eller gå. Akkurat som himmelen «godtar» eller «tillater» (eller «er rommet for») skyer, regn, tåke, selv tordenvær, så har bevisstheten (hvem du virkelig er) allerede» akseptert «hver tanke, følelse, selv de som er smertefulle, frykt, motstand, i sin enorme omfavnelse. Dette er en «aksept» uten en motsatts; du er det ikke-duale rommet for alt. Uanstrengt så.»

Jeff Foster

Ingenting fra fortiden min kan definer hvem jeg er. Heller ikke det som skjedde for få sekunder siden. Det er forbi. Det er opp til meg å definere hvem jeg er og hva som er mulig for meg i hvert sekund av livet mitt. For en fantastisk god tanke. Det er opp til meg og dette øyeblikket .., alt rommes i et eneste øyeblikk. Det gjør meg så takknemlig og full av håp og forventning til livet.

«Å våkne å kjenne dype følelser fra takknemlighet. For alt jeg har, det jeg er og det jeg får leve ut.
I mylderet av muligheter og valg, at jeg velger å by på det jeg kan og fortsetter å lære mer.
At jeg er en samlende kraft kontra skaper av splid og ubehag.
At jeg evner å stå i kjærlighet selv når det kjennes vondt, urettferdig og krevende.
At jeg tør å stå avkledd selv i usikkerhet om at det er bra nok.
At jeg elsker de og det jeg er en del av på godt og vondt.
Tusen takk.»

Trine Åldstedt

Ubetinget kjærlighet er min naturlige tilstand sier Jeff Foster og jeg er enig med han. Den er ren bevissthet med utspring fra mitt eget hjerte. Den fjerner meg fra mine egne egoistiske behov, synspunkter og ønsker. Jeg gir fordi det er den jeg er. Jeg gir fordi det å gi, vise omsorg og støtte er slik jeg er skapt. En slik kjærlighet er ren, intuitiv, inkluderende, medfølende, hengiven og frigjørende.

Tenk om vi alle kunne leve litt mer ut fra denne kjærligheten. Tenk hvor åpen, fri og god verden hadde vært da. For noen kommer en slik ubetinget kjærlighet naturlig. Mens andre må erkjenne skyggesidene sine først og arbeide for å overvinne smerten de bærer på.

Det er så naturlig å fokusere på hva kjærlighet kan gi. Det er ingen kjærlighet som kommer i morgen, for kjærlighet er bare nå. Og jeg kan ikke «få» mer kjærlighet, for kjærlighet er hva jeg er.

Alt jeg trodde jeg visste om hvem jeg var, hvor jeg var på vei, slik det var «tenkt» å være,  om relasjoner, mitt livs formål … Jeg ser hvordan kjærligheten kommer og forandrer alt, åpner meg opp uten at jeg har noe å skjule meg bak. Da er jeg hjemme i all min sårbarhet.  Og oppdager at jeg har alt jeg trenger, tross alt jeg trodde at jeg manglet.

Jeg ser opp på himmelen. Legger hendene på hjertet mitt og opplever harmoni. Himmelen er farget i lilla, brunt, rødt, gult og rosa. Farger som minner meg om hvor stor kjærligheten er. De er en mektig portal inn til hvor åpent, enestående, og kreativt det virkelig er å leve.

Jeg blir hvor jeg er. Blir i øyeblikket. Alt som noensinne har skjedd og alle jeg noensinne har møtt, har ført meg hit til dette øyeblikket. Selv om det kan synes å være en helt vanlig tirsdag, ser jeg igjen. Fordi det er så lett å ta kjærligheten som en selvfølge, eller tro at den ikke finnes, så jeg ser igjen. Jeg ser at jeg er ett med livets magi.

Så hadde jeg et syn. Jeg så månen på vei til å bli hel. I den vakre lyse buen satt en vakker skapning.  Jeg forsto uten skygge av tvil at det var deg. Du satt der og dinglet med bena, så ned på meg og drømte deg bort.

Jeg forsto at du snart er klar for livets mirakler, akkurat som månen snart er hel. Ikke bli værende der for lenge. Snart er månen full og du trenger å komme ned på jorden igjen. Ikke utsett livet ditt lenger.

Du er mer enn god nok som du er og trenger ikke lete etter unnskyldninger for hvorfor du blir værede der du er. Innrøm at det er fordi du frykter livet, og det det kan påføre deg av ny smerte og nederlag om du involverer deg i det igjen.

Husk at det alltid er ditt eget valg om du vil forbli en tilskuer til livet, eller komme ned og delta aktivt med alt du er.

Forandringen du lengter etter finnes i hvert eneste levd øyeblikk, når du aksepterer deg selv og den du er. Blir du værende oppe i månen som en tilskuer, mens du venter på at noe magisk skal skje, noe uforklarlig slik at du kan våge deg ut i livet igjen, er jeg redd at du vil bli skuffet.

Noe skjer ikke uten at du lar det skje, gjennom å gripe øyeblikket. Jeg vet at du snart er klar, fordi månen er oppadstigende og snart hel. Den har vist meg alt jeg trenger å vite. Ta mot til deg og våg spranget …..

Månen symboliserer vår følelsesmessige natur og peker på våre trygghetsbehov. Den er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Månen har et ønske om å stille spørsmål ved alt og komme til bunns i alt.

Den oppadgående halvsirkelen i en stigende måne representerer sjelen og sinnet, en halvfullkommen og skiftende del av mennesket. Figuren er brudt og har en synlig og usynlig halvdel. Det representerer noe halvt bevisst, halvt ubevisst. Den synlige halvdel gir rom for mottagelighet, refleksjon, følelser, minnet og det mentale.

Den tomme halvdel åpner for uvisshet, irrasjonalitet, fantasi, emosjoner og instinkt. Vekslingen mellom den synlige og usynlige halvdel bringer frem rytme og et tidsbilde. Halvsirkelen er sensitiv, sårbar og påvirkelig. Den representerer ting som er i forandring og i en fase. Sjelen er bærer av personligheten, en erfarende, voksende og forbigående uttrykk av det sanne jeg.

Ser du symbolverdien. Kjenn etter om de ikke stemmer med slik du har det. Kom ned, du er klar for  å innta livet igjen. Jeg gleder meg til å se deg. Helt herfra kan jeg se hvor vakker du er, der du sitter badet i et gyldent, magisk og kjærlig lys.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Bildet

Legg igjen en kommentar

 

I natt så jeg et vakkert bilde for mitt indre øye. Det var mørkt, men månen lyste opp landskapet med sitt vakre skinn. Jeg så vann og midt i vannet lå en stor stein. Den var uten tvil midtpunktet. Den så stor og ruvende ut i mørket. Trolig på grunn av skyggene fra lyset fra månen. Foran steinen sto en stor bjørn. Det var et vakkert og fredelig syn som på en eller annen måte ga meg fred og trøst. Det var en slags forvisning om at alt er slik det skal være og at noe nytt er ved å skje.

Det føltes som jeg badet i måneskinn. Så det som flytende kvikksølv, som strømmer gjennom meg og rundt meg. Jeg følte månens passive makt løpe gjennom årene mine. Tilstedeværelsen av månen gjorde meg full av undring. Jeg omfavner denne følelsen i ærefrykt, fordi månens visdom fylte bevisstheten min. Den viste meg en prosess for læring og deling.

Hvorfor ga det meg en slik  følelser av trygghet og ro?

Jeg har prøvd og dykke inn i de symbolske betydningene av de ulike elementene fra bildet mitt. Med andre ord, betydningen av vann, stein, måneskinn og bjørn. Så har jeg prøvd å sammenfatte det til en felles mening. Spennende og lærerikt. For meg gir det gjennklang og en dyp forståelse og trygghet om at jeg er på riktig vei.

«Men selv når månen ser ut som den er avtagende … har den faktisk aldri endret form. Aldri glem det. »
Ai Yazawa

Månen har en spesiell magi fordi måneenergi har et uendelig potensiale. Månen er i mørket og er et fartøy av uendelig makt. Dens styrke er i  hemmelighetene den bærer. Så som skyger, visdom, intuisjon, drømmer, følelser og bevelgelse.

Å innlemme disse kraftige måne egenskapene i det daglige livet vårt, i den hensikt å forbedre vår indre visdom og bevissthet gir stor styrke.

Natten og månelyset er partnere. De er gift med mystiske riter.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den forlater oss aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endrer seg evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og utydelig, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. Kratere av ufullkommenhet. »
Tahereh Mafi

Betydningen av en stein er å håndtere soliditet, stabilitet og å være jordet. Den representerer tyngdekraften. Den har blitt trukket bort fra sin egen kilde av sin egen vekt over tid, og deretter senkes ned i jorden ved hjelp av tyngdekraften. Når jeg tenke på det skjulte språket til steiner, kan jeg utnytte deres symbolske tyngde til min personlige utvikling.

Steiner er overalt, og så upretensiøse som de er,  er det lett å ta dem for gitt. Men i sannhet, steiner er noe stort.

En stein vil lagre en bit av historien fra alle som har rørt ved den. Den lagrer energiene våre som en del av seg.

Stein kan bety; tid, tung, underfundig, stille, minner, stabillitet, rotfestet, materie, komfort, tålmodighet, styrke, konstant, jording, ubevegelig, permanent og fast grunn.

I kristendommen er steinens symbolikk tung plikt. Så mye, at både kirken, Kristus og Gud er forbundet med stein. Nemlig:

«Herren er min klippe og min borg, og min frelser. Min Gud, min styrke, i hvem jeg vil stole på. Mitt skjold og min frelses horn, og min borg.»
Salme 18: 2

Dette innebærer en aldri skiftende, alltid tilstedeværende styrke fra Gud, og understreker begrep som sikkerhet og beskyttelse.

I gresk mytologi, ser vi Sisyfos  med den nytteløse oppgaven med å dytte en stor stein opp et fjell, bare for at den rullet ned igjen etter hvert dytt. Dette er konsekvensen av ulike løgner og bedrag Sisyfos kontinuerlig lanserte for sin egen vinning. Steinen i denne allegorien representerer en uforanderlig regel av konsekvens …  Før eller senere, vil dårlige valg komme til å rulle tilbake på oss.

«Definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente ulike resultater.»
Einstein

Loven om konsekvenser er som en stein. Den er uforanderlig, og uunngåelig. I lys av dette, kan betydningen av steiner være en påminnelse om å endre tanke eller handling, eller annet vi kan ende opp med mellom «en stein og et hardt sted» som Sisyfos gjorde.

I kinesisk symbolikk, er betydningen av steiner knyttet til yang energi. Som yang symboliserer steiner: ubevegelighet, redskap, kontroll, støtte, dristighet og maskulinitet.

Steiner er også et kinesisk symbol på lang levetid, fordi de er en illustrasjon av energi som er i live, og uendret for en grenseløs tid.

I Japan er steinhager en portal der vi kan transportere oss selv inn i en tilstand av Zen. Zen betyr «absorpsjon». Steiner er også absorberende. De tar inn varmen fra solen, absorberer  svalheten fra jorden, og  er som små batterier, lagrer opp minner og energi over lange perioder av gangen.

Steiner pakket med energi og er lagringsenheter for stor kraft. De inneholder kraften til jorden innenfor sine glatte kropper. Hver stein utstråler et bestemt minne og energi. Å holde en stein utløser en følelse av å være jordet. Andre kan føre meg til drømmenes rike. Atter andre er pakket med beskyttende effekt.

Bedre enda, er å bli som en stein selv. Bli ett med jorden, og bosette meg i den som en stein ville, med en tålmodighet som bare steiner forstår.

Ideen om at steiner blir historiske fartøy høres fornuftig ut for meg, og betydningen av stein er synonymt med at tiden går. Noen steiner har blitt sittende fast i sine fuktige gjørmete hull i tusenvis, kanskje millioner av år. Hvis vi bruker regelen om energi, altså at energi aldri forsvinner, men er alltid til stede, kan vi hente gamle erindringer via steiner.

Den enkle handlingen av  å holde en stein, kan kjapt jorde oss, og harmonisere energier når vi er ukonsentrert eller har problemer i livet. Prøv det. Når du føler deg ukonsentrert, hold en stein i hånden i et minutt eller to. Konsentrer deg om dens vekt, dens soliditet, benytt deg av tyngdekraften og sikkerheten i det solide. Fordi alt i vår verden er inkluderende og sammenvevd, vil våre kropper, fysisk og energisk begynne å resonere med jordingseffekten av steinen. Etter litt tid, vil du finne at følelsene er erstattet med bunnsolid stabilitet.

Steiner er som elektrisk energi, unektelig avklart og levende.

«Skjønnheten av ditt kjærlighetsfylte smil laget et merke på steinmuren rundt hjertet mitt. Jeg kan aldri slette det.»
Debasish Mridha

Symbolikken av vann har en universell undertone av renhet og fruktbarhet. Symbolsk er det ofte sett på som kilden til selve livet.

Interessant, vi er alle laget av vann. Mer enn 70% av oss er vann.

I taoistiske tradisjon, anses vann som en del av visdommen. Vannet tar form av det som holder det, og beveger seg der det møter minst motstand. Her viser den symbolske betydningen av vann til en høyere visdom vi alle kan håpe å etterligne.

«Menneskets natur er som vann. Det tar form av beholderen sin.»
Wallace Stevens

Den stadige observante gamle greker forsto kraften i overgangen vann holder. Fra flytende til fast, til damp, er vann symbol for metamorfose og filosofisk resirkulering.

Blant de første folkene i Nord-Amerika, ble vann betraktet som en verdifull handelsvare, spesielt på de tørre slettene og vestlige regionene,  og indianere anså vann for å være et symbol på livet.

Så var det også med de gamle egypterne som sier at  Nilen er beslektet med fødselskanalen av deres eksistens.

En rask liste over symbolske betydninger for vann inkluderer; livet, bevegelse, fornyelse, velsignelse, refleksjon, underbevissthet, befruktning, rensing og forvandling.

Astrologisk, kan vi finne symbolikk av vann gjennom dyrekretsens tegn.

Det kardinale vanntegnet i krepsen er renhet, klarhet og forfriskninger. Jeg er en kreps.

Vann kan være et symbol på følelser, intuisjon og sammenhengende flyt av energi mellom alle ting i livet.

Da vann er avgjørende for vår eksistens, er det ikke rart at symbolikken rundt vann er så vidtrekkende og utrolig dyp.

«Sinne er som rennende vann; det er ingenting galt med det så lenge du lar det flyte. Hat er som stillestående vann; sinne at du nektet deg selv frihet til å føle, friheten til å flyte; vann som du samlet på ett sted og forlater for å glemme. Stillestående vann blir skittent, stinkende, sykdoms befengt, giftig, dødelig; det er ditt hat. På rennende vann reiser små papirbåter; Papirbåter av tilgivelse. Tillat deg selv å føle sinne, la ditt vann få flyte, sammen med alle papirbåtene av tilgivelse. Vær menneskelig.»
C. JoyBell C.

Noen antropologer sier at bjørnen var en av de første dyrene som ble æret av mennesker.  Oppfatninger sier at kraften fra skaperen lever gjennom bjørnen.  Noen tradisjoner ser bjørnen som åndens vokter, der avlingene er rikelige.

Bjørnens kraft er rolig i vintermånedene fordi den er i dvale om vinteren. Men i løpet av våren søker den mulighetene som oppstår. Det betyr å være fryktløs i å stå opp for det vi tror på.

Dvale i de kalde vintermånedene, betyr at bjørn vet instinktivt når tiden er riktig og hvor den skal dra. Den vet også når å våkne opp igjen. Vi innser at vi noen ganger trenger å være alene, å tenke og reflektere, for å undersøke våre tanker og følelser, hvor vi er på vei på vår livs reise. Vi må stole på og følge våre instinkter. Bjørnen er aktiv dag og natt, ikke som andre dyr. Det symboliserer dens forbindelse med solenergi, styrke og makt, måne energi og intuisjon. Dette forbedrer og lærer oss hvordan å utvikle disse kvalitetene i oss selv.

«Noen dager går du på bjørnejakt, og du får spist. Noen dager kommer du hjem med et fin fell å rulle rundt på, og bærer  biffer. Hva de ikke fortelle deg som gutt, er at noen ganger får du teppet og biffene, men du får også noen fine arr som går med dem. Som et barn forstår du ikke at du kan vinne, men det er ikke alltid verdt prisen. Når du forstår og aksepterer muligheten blir du en ekte voksen, og verden blir et mye mer alvorlig sted. Ikke mindre moro, men når du innser hva som kan gå galt, er det mye skumlere å gå på jakt etter «bjørnene».»
Laurell K. Hamilton

Bjørnen lærer oss å se inn i oss selv, hjelper oss til å fordøye våre erfaringer og å oppdage at vi har i oss svar på alle våre spørsmål. Vi har alle lagre med visdom, hvis vi bare sakker ned og lytter til hva vår intuisjon, vår indre viten forteller oss. Det er nyttig å være alene til tider, slik at vi kan være den vi er og være i stand til å avdekke våre egne svar på utfordringene vi står overfor. På den annen side, akkurat som bjørnen,  trenger vi å vite når vi skal komme ut av «dvalemodus», og samhandle med andre.

På den ene siden får vi et bilde av ro med bjørnen, og på den andre, er det et symbol for kriger og makt.

En bjørn i dvale betyr; yin, måne, vinter, passivitet, feminitet, mørke, introspekt og underbevissthet.

Den våkne bjørnens symbol; yang, sol, handling, vår og sommer, letthet, utadvent, bevissthet,

Dette minner meg om alkymistiske tradisjon hvor bjørnen er ansett som et symbol på transformasjon. Gamle alkymister observerte duften av en bjørn langt borte fra. Med andre ord, hvis det trengs en kraftig balanserende effekt, vil bjørnen være det riktige dyret.

«Når du er der ville bjørner bor, lærer du å ta hensyn til rytmen av landet og deg selv. Bjørner gjør ikke bare området rikt, de beriker oss bare ved å være.»
Linda Jo Hunter

Tenk å få så mye ut av et enkelt bilde. Er det ikke magisk?

For meg er betydningen klar. Kanskje du får en annen betydning. Slik skal det være. Et bilde kan ha så mange betydninger alt etter situasjonen du lever i.

For meg handler alt om steinen som hviler så trygt i det livgivende vannet. Den ligger der så stille full av visdommen den har samlet gjennom tusenvis av år. Noen ganger har den blitt berørt av energier fra mennesker som ikke vil den vel. Det har slitt på den, og fått den til å trekke seg langt ut på dypet, slik at den ikke skal kunne nås av menneskene som gjør krav på den og vil tappe den for krefter.

Vannet omgir den på alle sider og presser seg ømt rundt de vakrere formende, og masserer og polerer den sakte men sikkert slik det intuitivt vet er best for steinen. Steinen som er deg, kjenner seg elsket og nyter vannets forsiktige kjærtegn. Du har så altfor lenge blitt tatt som en selvfølge. Månen lyser opp omgivelsene og sender  sine magiske stråler rundt deg. Den vekker til live følelser som du forlengst har glemt at du kunne føle. Eller heller, ikke vil vedkjenne deg at du har.

Bjørnen i forgrunnen har et eget budskap til steinen. Den forteller med overbevisning at nå er det tid for å komme ut av dvalen. Våren i ditt liv er her. Det er så mye liv som venter og som så gjerne vil bli en del av steinens tilværelse. Hent frem de uendelig kreftene som bor inne i deg, og la månens lys få skinne på deg. Når vanndråpene treffer den blankpolerte overflaten din, er du uendelig vakker og viser frem de vakreste fargekombinasjoner. De som finnes i dnaet ditt. Bruk motet ditt og kom deg ut av gjørma. Ikke la dårlige valg fra år tilbake få presse deg inn i et spor, der du ikke tror at du kan . Velg en annen innfallsvinkel til livet ditt.

La månen vise vei til et annet sted. Et sted fullt av kjærlighet, der drømmer går i oppfyllelse. Du vet vel at månestråler er magiske og kan lede deg akkurat dit du ønsker å være. Kle deg i bjørnens drakt og forsvar territoriet ditt med alt du har av lidenskap og verdier. Om litt vil du se at det er blitt ditt til odel og eie. Det nytter å kjempe for det du tror på. Du er verdt det. Jeg vet det. Du er en klok sjel.

Resten kan du tenke deg selv. De ulike betydningene av elementene i bildet mitt vil vise deg akkurat dit du skal.

Jeg er sikker på at vi vil møtes der om ikke altfor lenge. Tror du det ikke? Jeg gjør.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Gå ut

Legg igjen en kommentar

«Inne i kroppen din
er solen
og månen,
stjernene,
havene,
og helheten
av de sette
og usynlige verdener.

Glede er her,
det samme er ensomhet,
forvirring, hjertesorg,
og lykke.

Døråpningene
er uendelig,
hver er en unik passasje
inn i mysteriet.»
Matt Licata

Akkurat nå mens jeg sitter  og skriver, ser jeg opp og ser månen smile til meg gjennom vinduet. Det er som den vinker til meg for å få min oppmerksomhet.  Jeg kjenner at det er noe ganske viktig. Derfor legger  jeg fra meg tastaturet og retter  blikket innover i meg selv. For det er gjennom  mitt innerste indre jeg kan høre hva den sier til meg. Den vil at jeg skal dele en av bloggene jeg skrev for over tre år siden med deg igjen i dag.

Samtidig  hører jeg tydelig at jeg skal be deg legge fra deg boken din og gå ut. Kjenne etter hvor magisk det er å løfte blikket opp mot månen, være stille og  ta i mot freden den gir deg.

For du trenger denne freden for å lindre smerten du føler. Det er det jeg mest av alt vil formidle til deg i dag. Gå ut  og lytt til månen, til solen, til havet, til skogens ro eller til vindens sus. Naturen har en helt spesiell evne til å gi trøst og fred.

«Naturen inspirerer alt i meg …Hun løfter meg på sine innbydende vinger og drar meg gjennom himmelen full av muligheter. Hun farger dagen min, lyser opp min sjel og beroliger mine netter. Den er sterk og vakker, sterk og delikat – en ubarmhjertig dronning så sjenerøs råder og blir aldri trøtt av nye begynnelser. Om våren en fargerik jomfru, om vinteren en klok gammel dame, om høsten et vindu til mine egne fallende blad, og om sommeren en varm blomstrende velgjører, venn med solen. En konstant følgesvenn – noen ganger likegyldig, noen ganger kiler hun meg med sin geniale bris og regner dråper av himmel på meg. Å lukke mine vinduer og stenge henne ute er feil og melankoli.»
Terri Guillemets

Her er det jeg skrev den gang. Det er like aktuelt i dag. Det bare vet jeg…..

«Jeg håper du har mot til å forfølge drømmene dine. Jeg ønsker at du har vilje til å starte den beste dagen i livet ditt hver dag.»

I dag skriver jeg til deg igjen. Det tvinger seg frem fordi jeg vet at du trenger noen oppmuntrende ord. Du trenger dem fordi du har det tøft og vet ikke hvordan du skal holde ut alt som skjer rundt deg.
Du ønsker mest av alt å trekke deg bort fra det alt sammen. Du ønsker ikke å være en del av det. Men du har ikke noe valg. Du er drevet av pliktene og ansvarsfølelsen som er en vesentlig del av den du er. Du bryr deg om andre og ønsker å hjelpe og støtte dem. Det har du alltid gjort.

Det er derfor du opplever ønsket ditt så svikefullt. Det at du helst skulle ha vært et annet sted. At du hadde sluppet å stille opp, alltid. Du trenger at noen ser deg og dine behov. Det er det ingen som gjør. I alle fall blir det ikke sagt til deg eller vist deg i handling. For de som trenger deg er du klippen som holder alt sammen.

Når det du innerst inne trenger, er en skulder å lene deg til og noen kjærlige trøstende ord.

Vit at kjærligheten ser deg gjennom sitt milde omsorgsfulle blikk. Vit at du alltid har kjærligheten med deg. Vit at du alltid kan finne trøst i dens kjærlige og varme omfavnelse. Kjærligheten er alltid med deg, under alle forhold, uansett hvor du er eller hva du opplever. Kjenner du etter, merker du at den kysser pannen din og holder forsiktig rundt deg. Du er ivaretatt og trygg uansett omstendigheter. Kjenner du det? Ikke? Kjenn etter litt til …….

Du har så dårlig samvittighet fordi du drømmer deg bort. At du har skapt deg et fristed inne i hjertet ditt. Du bruker tid på å dagdrømme om for deg det mest fantastiske du kan forestille deg. Noen ganger er du som en liten unge i en godtebutikk. Du tar for deg av godene og nyter det. Du har gjennom slike dagdrømmer skaffet deg et fristede der du kan leve ut det du aller mest ønsker deg. Det du har forbudt deg selv å tenke på. Det som ikke er for deg. Det du har lagt bak deg forlengst og for alltid, trodde du. Men så klarer du ikke å legge det fra deg. Du drømmer om et annet liv, et annet sted. Langt bort fra alt som fyller hverdagen din av ansvar og plikter.

Er det ikke slik det er? Er du villig til å bekrefte det? Innrøm det i alle fall for deg selv. Det kan hjelpe deg videre på veien. Å erkjenne hvordan du har det, erkjenne det du ønsker deg. Ikke bare skyv det bort, og behandle det kun som en hemmelig dagdrøm. Det er for viktig og magisk for et slikt svik. Ikke et svik mot drømmen, men mot deg selv.

Du fortjener de korte stundene borte fra alt som omgir deg. Det gir deg overskudd til å gripe fatt i alt som må gjøres. Du fylles av en glad takknemlighet for fristedet ditt og det det gjør med deg. Du kjenner deg levende og begynnende hel igjen. Mer hel enn du har vært på lenge, ja år. Kjenn på det. Lev i det. Ikke skam deg over at du kjenner glede og kjærlighet når du bare skulle kjenne sorg og tap.

Livet inneholder det alt sammen. Sorgen og gleden side om side. Du er et menneske med menneskelige behov. Ingen robot som kan skrus på og av etter andres forgodtbefinnende. Du trenger å få krefter, og lade de nesten tomme batteriene dine av noe som gir deg energi og liv. Så derfor, ikke ha dårlig samvittighet for det beste som har skjedd deg på lenge. Det at du kjenner deg levende og våger å kjenne et lite håp for fremtiden. Vit at du fortjener det.

Drøm drømmene dine og oppfyll pliktene dine. Din tid vil komme om ikke lenge. I mellomtiden fylles hjertet ditt med varme og livgivende gnister. Gnister som menneskene rundt deg merker. De ser i undring på at du har et nytt indre lys. Et lys som de trodde du ikke eide. Behold hemmeligheten din. Bruk det hemmelige indre rommet ditt til å samle krefter. Snart er du fri fra pliktene du har lagt på deg og du kan slappe av og hvile ut. Om litt vil du våge deg ut i verden igjen. Kjærligheten omgir deg og bærer deg frem på sterke og helbredende vinger. Merker du det ikke?

«Jeg tror at fantasi er sterkere enn kunnskap. At myter er mer potent enn historie. At drømmer er mer kraftfulle enn fakta. At håpet alltid seirer over erfaring. At latter er den eneste kuren for sorg. Og jeg tror at kjærligheten er sterkere enn døden.»
Robert Fulghum

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden