Stikkordarkiv: mindfulness

Livsvisdom

Ensomhet / Alenehet

Legg igjen en kommentar

Å være alene (solitude) er ikke en tomhet eller en følelse av å være ensom,. Det er å fylle opp og er et påfyll for sjelen.»
Mary Anne Byrne

Å være i stand til å være alene med våre egne tanker er en stor ferdighet som mange kan trenge litt mer av.

 Ordboken definerer ensomhet (loneliness) som «tristhet fordi en ikke har venner eller fellesskap med andre». Det er «kvaliteten ved å være tilbaketrukket, fjern og isolert. «Ensomhet er en mangel, en følelse av at noe mangler, en smerte, en depresjon, et behov, en ufullkommenhet, et fravær av meningsfull forbindelse med andre.

Alenehet (aloneness) betyr «skille, fra hverandre eller isolere fra andre», og er « utelukkelse fra alle andre eller alt annet», og «unikt, enestående, ubemerket.» Alenehet kan være levende, et søk etter mening og en forbindelse til seg selv.

I motsetning til ensomhet (loneliness) betyr alenehet (aloneness) å ha tatt et bevisst valg til å oppsøke stille alenehet (solitude), og bærer ikke med seg de negative følelsesmessige forholdene forbundet med ensomhet. Alenehet har også blitt referert til som «å gjøre ingenting» og en tid for personlig refleksjon.

Både «loneliness», «aloneness» og «solitude» er i ordboken oversatt til  ensomhet.  Finner ikke et bedre ord på norsk på den «positive ensomheten», enn alenehet. Det dekker de to siste ordene.  De er for  meg positive og dynamiske, mens det første, loneliness/ ensomhet er negativt og  mer passivt.

Derfor når jeg skriver om alenehet henviser jeg til både «aloneness» og «solitude». Det er for vanskelig å skille disse to.

Forskning tyder på at ensomhet dramatisk kan øke risikoen for død hos enkeltpersoner. Det kan til og med være en større forutsetning for tidlig død enn fedme. I en studie  ble det vist at «Det er solide bevis på at sosial isolasjon og ensomhet øker risikoen for tidlig dødelighet betydelig. Risikoen er større enn mange ledende helseindikatorer, «ifølge forsker Holt-Lunstad.

Det er også kjent at kronisk ensomhet kan forårsake en rekke helseproblemer. John Cacioppo rapporterer at det kan føre til: «Økte nivåer av kortisol, et stresshormon, samt høyere vaskulær motstand, som kan øke blodtrykket og redusere blodstrømmen til vitale organer. Han rapporterer også at faresignalene aktivert i hjernen ved ensomhet påvirker produksjonen av hvite blodlegemer. Dette kan forringe immunforsvarets evne til å bekjempe infeksjoner.»

Aristoteles, hevdet for to tusen år siden at vennskap var et krav til et godt liv.   Tanken om at vi er biologisk avhengige av å ha et visst nivå av sosial samhandling,  betyr at vi har en stor forpliktelse til  å støtte hverandre i hvordan vi kan skape gode relasjoner.

Samtidig klager mange på mangel på tid til seg selv, og studier viser at vi er lykkeligst når vi er i stand til å kjøpe mer tid enn ting.

Hannah Arendt påstod at manglende evne til å sitte alene og tenke var en viktig årsak til at Eichmann ble et redskap i Holocaust. For henne var evnen til å sitte og tenke selv, en del av det å være alene, et verktøy for frihet. Uten det ville flertallets tyranni, eller til og med fullstendig totalitarisme, følge. Evnen til å være alene er nøkkelen til individualitet, for Arendt.

Schopenhauer, den alltid depressive filosofen,  gikk lenger, og hevdet at alenehet var bra for oss. Han argumenterte med at de beste av oss faktisk vil  velge isolasjon.  Disse påstod han, var de virkelig lykkelige menneskene. 

Det er et merkelig paradoks at vi lider både av ensomhet og manglende evne til å ha tid til oss selv.   Vi må lære ikke bare å være forbundet, men også å være alene. Et paradoks når vi befinner oss i den moderne, ultratilkoblede tidsalderen.

Her er et stort sitat av Hannah Arendt om forskjellen mellom ensomhet (loneliness) og alenehet (solitude):

«Den ensomme mannen befinner seg omgitt av andre med hvem han ikke kan etablere kontakt eller til hvis fiendtlighet han er utsatt for.

Mannen som lever ut sin alenehet er alene og kan derfor være sammen med seg selv. I alenehet, med andre ord, er jeg «med meg selv», sammen med meg selv, og derfor to-i-ett, mens jeg i ensomhet egentlig er en, som er forlatt av alle andre.

All tenkning, strengt tatt, er gjort i alenehet og er en dialog av tanken.

Ensomhet

  • Ensomhet er en smertefull, negativ tilstand.
  • Det er der vi føler oss alene, og avskåret og fremmedgjort fra andre mennesker. Dermed kan vi føle  som om vi er utelatt, uønsket, uviktige eller  ikke lagt merke til.
  • Vi kan være omgitt av mennesker vi kjenner og elsker og opplever fortsatt følelser av intens ensomhet.
  • Ensomhet føles som straff eller avvisning. Den er forankret i en følelse av mangel eller utilstrekkelighet.
  • Den er noe som tømmer oss, og pålegges oss.
  • Ensomhet kan føre til selvavvisning, og til og med til selvforakt og fortvilelse.

Alenehet

  • Alenehet er en positiv tilstand.
  • Det er der vi er helt glade for å være alene, og setter pris på og nyter vårt eget selskap.
  • Alenehet kan hjelpe oss med å komme i kontakt med eller engasjere oss i vårt sanne selv. Det tillater oss å reflektere over oss selv, andre, vårt liv og vår fremtid.
  • Ofte er alenehet et springbrett til større selvbevissthet, større kreativitet, ny innsikt og ny vekst.
  • Alenehet er noe vi velger. Det er noe som gjenoppretter og bygger oss opp.
  • Alenehet jorder oss i hvem vi er – og det gjør at vi kan nå ut og gi til andre.

Hvis du er ensom, når du er alene, så er du i dårlig selskap. «

Dette sitatet forteller perfekt hvordan det er å være ensom og er forskjellig fra å være alene.

Når vi kan se at å være alene er en mulighet, en gave, kan vi forvandle øyeblikk av ensomhet til øyeblikk av bevissthet. Plutselig blir den mørke tomheten i ensomhet omdannet til et lys som lærer oss at vi faktisk er forbundet med hverandre, alltid. Vi er aldri helt alene.

«Føler du noen ensomhet som er så dyp at brystet ditt har vondt, og du kan være i et rom fullt av folk, men fortsatt føler den forferdelige smerten?»

Ensomhet er ikke forårsaket av alenehet. Tvert imot kan alenehet være terapeutisk. Vi kan være omgitt av mennesker, men likevel føle oss alene.  Det tar så mye mer å fylle opp hullene i våre hjerter, forårsaket av ensomhet.

  Mange lengter etter at noen faktisk får dem til å føle at de ikke er alene og befri dem fra torturen ved å være igjen med egne tanker som langsomt forbruker den.

Alenehet derimot, kan faktisk sette oss fri. Det er skjønnheten i den. Den tillater oss å stenge oss ute fra verden og fokusere på oss selv og jeg mener, bare oss selv. Det er avslappende for sinnet og la våre tanker løpe fritt, slik at de løses opp. Alenehet kan komme i mange former, enten det er å lese en bok, å lytte til  musikk eller gå en tur ut i naturen alene.

Ensomhet er en negativ sinnstilstand, ledsaget av følelsen av tomhet eller isolasjon. Den er subjektiv. Noen kan leve et liv i ensomhet eller heller, sosialt oppfattet isolasjon og ikke føle seg ensomme, mens andre med et stort samfunnsliv og konstant  samvær med andre kan føle seg ensomme.

Ensomhet skaper negativitet i sinnet og i  livene våre, påvirker tanker og senere holdningen til livet. Ensomhet er innebygd i en følelse av utilstrekkelighet, den øker følelsen av fjernhet til de som er rundt oss.

Alenehet, på den annen side er en positiv sinnstilstand. Det er et valg, og i motsetning til ensomhet kan den få oss til å føle oss forfrisket. Det er det første trinnet i å koble oss til  vårt indre selv og en skritt mot større selvbevissthet. Uansett hvor ekstroverte vi er, eller hvor mye  oppmerksomhet vi trenger, krever vi alle alene tid, eller heller, alenehet. Dessuten kan det meget vel være nøkkelen til å «jorde oss «. Å jorde oss, gjør at vi kan ta et skritt tilbake fra ulykke, elendighet eller utmattelse.

Skjønnheten i alenehet er at den gjenoppretter oss, mens ensomhet utmatter oss.

Ensomhet uttrykker smerten av å være alene og alenehet uttrykker ærligheten av å være alene.
Paul Tillich

De som ikke har blitt komfortable med ensomhet og oppnådd uavhengighet, gjør vanligvis et poeng av å vise seg modne, intelligente og profesjonelle. De ønsker å føle seg og være   uavhengige, men det er en illusjon. De kjeder seg ofte og er ensomme.

De som ikke har mestret selvstendighet, er ofte ulykkelige i forholdet sitt når nyheten i forholdet er borte. De vil skylde på  partneren for sin egen ulykke. På jobben skylder de på sine kolleger for sin mislykkethet.

Det er en konstant syklus av ulykkelighet å sammenligne seg med andre og deres relasjoner. Det har vanligvis kortsiktige perspektiver, grunne eller flyktige interesser,  og utvikler eller utdanner ikke standard for moralske eller etiske forhold.

Andre mennesker fyller slike mennesker. Hele deres vesen er avhengig av behovet for andre,  på en eller annen måte. Noen å «være med», noen til å vise dem hvordan, noen til å ha det gøy med, noen til å klandre. Denne oppførselen gjør dem ikke utadvendte. Det gjør dem litt som vampyrer. Når noe går galt, er det feilen til de som er rundt dem. Deretter angriper de ofte omgivelsene sine.

For å komme løs, trenger de å gjøre mye arbeid i å mestre seg selv gjennom å praktisere alenehet.

Jeg må være alene veldig ofte. Jeg ville være ganske glad hvis jeg tilbrakte fra lørdag kveld til mandag morgen alene i leiligheten min. Det er slik jeg fyller meg opp igjen.
Audrey Hepburn

 Hjernen og nervesystemet vårt har mulighet til å dekomprimere og lade seg  opp igjen. En UCLA-undersøkelse  viste at  tid avsatt for å frigjøre, sitte i stillhet og psykisk hvile, forbedrer hjernen og øker vår evne til å behandle informasjon.

En studie publisert gjennom National Library of Medicine fant at eksponering for langvarig stillhet faktisk kan få hjernen til å produsere nye celler. Ifølge studiet,  vil å bli utsatt for en viss grad av stillhet per dag, fremme celleutvikling i hippocampus, hjerneområdet relatert til dannelse av minne og involvere sansene.

Nedenfor gjengir jeg litt av hva denne  og andre studier fant.

For meg er det jeg har funnet frem til  om temaet veldig opplysende. Det setter ord på hva ensomhet  og alenehet er og hvordan  forholde meg til begge opplevelsene.

Det nytter ikke å skylde på andre om jeg kjenner meg ensom.

Svaret ligger hjemt inne i hver og en av oss. Selvvsagt kan det hjelpe å være tilstede for hverandre, men til syvende og sist må vi ta ansvar for våre egne opplevelser, uansett om vi velger ( for det er et valg) ensomhet, felleskap, alenehet eller begge deler.

Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap.
Jean-Paul Sartre

Selvforståelse øker
I stillhet kan vi bli mer bevisst på våre følelser og tanker og engasjere oss i mer frittliggende refleksjon av dem. Pause fra eksterne stimuli kan sette oss i harmoni med våre indre stemmer. Denne økte bevisstheten kan føre til større selvkontroll. Stilhet bringer vår bevissthet tilbake til nåtiden. Emosjonell intelligens (EQ) er vår evne til å gjenkjenne og forstå følelser i  oss og andre og vår evne til å bruke denne bevisstheten til å håndtere  oppførsel og relasjoner. Selvbevissthet er grunnlaget for emosjonell intelligens, og vi kan ikke øke vår EQ uten den.

«Hvor mye bedre er stillhet; kaffekoppen, bordet. Hvor mye bedre å sitte med meg selv som den ene  sjøfuglen som åpner sine vinger på staken. La meg sitte her for alltid med bare ting, denne kaffekoppen, denne kniven, denne gaffelen, ting i seg selv, meg selv værende meg selv. »
Virginia Woolf

Minne forbedres
Å kombinere alenehet med en tur i naturen forårsaker hjernevekst i hippocampusområdet, noe som resulterer i bedre minne. Evolusjonister forklarer at det å være i naturen antenner vårt romlige minne som det gjorde da våre forfedre gikk på jakt – å huske hvor maten og rovdyrene var, var avgjørende for overlevelse. Å ta en tur alene gir hjernen uavbrutt fokus og hjelper med minnekonsolidering.

«All  elendighet,» skrev den franske matematikeren Blaise Pascal, «stammer fra å ikke kunne sitte i et stille rom alene».

Problemløsing forbedres
Hjernene våre trenger å hvile og lade opp for å fungere så godt som vi vil ha dem til. Så selv om vi ikke er en introverte, er alenetid fortsatt viktig for behandling og refleksjon.

«Fortsatt å være» på «gir ikke hjernen en sjanse til å hvile og fylle seg selv,»  skrev Sherrie Bourg Carter, Psy.D.  i psykologi i dag.

«Å være deg selv uten forstyrrelser gir deg sjansen til å rydde ditt sinn, fokusere og tenke tydeligere. Det er en mulighet til å gjenopplive ditt sinn og kropp samtidig. «

Og det er fasinerende forskning  å finne kraften i å la tankene  vandre. Det tyder på at dagdrømmer kan hjelpe til «å konsolidere minner og skape ulike ideer og planer, noe som gir en større følelse av identitet og personlig mening», sier Scott Barry Kaufman. Å gjøre ingenting eller ha ingenting å gjøre, er verdifulle muligheter for å stimulere ubevisste tankeprosesser. Ubevisste tanker utmerker seg ved å integrere og assosiere informasjon, ved ubevisst å gjennomføre ulike søk i hele vår brede kunnskapsdatabase. I denne delen av sinnet er vi mindre begrenset av konvensjonelle lølsninger og det er  mer sannsynlig at vi klarer å generere nye ideer enn når vi bevisst fokuserer på problemløsing.

Utfallet av disse prosessene kommer ikke alltid inn i vår bevissthet umiddelbart. De kan trenge tid til å vokse frem. Lærdommen her er at så vel som å være det beste for vår psykiske helse, gjøre ingenting – eller slappe av – viser seg å være den beste måten å løse komplekse problemer. En god problemløser fortsetter å jobbe ubevisst på et problem etter å ha forlatt det bevisste arbeidet. Kreative løsninger kan bli funnet ved å jobbe periodisk på problemet mens du deltar i andre aktiviteter, for eksempel å gå en tur, kjøre, lese eller leke med barn.

«Alenehet er bra, men du trenger noen til å fortelle at alenehet er bra.»
Honoré de Balzac

Kreativitet er forbedret
Den kreative prosessen inkluderer et viktig stadium, hvor alle ideene vi har blitt utsatt for møtes, blandes, marineres- for så å produsere et eureka eller «a-ha» øyeblikk.

Hemmeligheten er å gjøre ingenting. Det som vanligvis sies å være ubrukelig dagdrømmering, blir nå sett på som en viktig opplevelse. Professor Jonathan Schooler fra UC Santa Barbara sier at «Dagdrømming og kjedsomhet ser ut til å være en kilde til utvikling  og kreativitet  i hjernen.» Når vi ikke fokuserer på noe spesielt, og  i stedet, lar tankene vandre eller dykke inn i vårt dype lager av minner, ideer og følelser, er hjernens standardmodus nettverk aktivert. Mange av våre mest originale innsikter stammer fra aktiviteten til dette nettverket.

«Når du utvikler seg til ditt høyere selv, virker veien ensom. Men du kvitter deg bare med energier som ikke lenger samsvarer med din skjebnes frekvens. «
Ukjent

Produktivitet forbedres
Når vi har en klart definert oppgave som krever fokusert oppmerksomhet, er å være alene den beste måten å oppnå målene  på. Produktivitet er direkte samsvarende med vår evne til å fokusere vår oppmerksomhet. Både meditasjon og alene- refleksjonstid bidrar til å øke vår fokuserte oppmerksomhet, noe som igjen kan resultere i større produktivitet i samarbeid med andre. Gruppearbeid, så verdsatt og fremmet og praktisert, har begrensninger når det gjelder kreativ produktivitet. For eksempel har forskere fra Texas A & M funnet at gruppen brainstorming hindrer produktiviteten på grunn av «kognitiv fiksering.» Kognitiv fiksering er tendensen for at de som jobber i grupper, setter seg fast i andres ideer, reduserer sine evner til å komme opp med noe nytt og jo større gruppen, jo mer fikserte blir alle.

«Jo kraftigere og originalt et sinn, desto mer vil det  holde seg mot alenehetens religion.»
Aldous Huxley

Forhold forbedres
Alenehet beriker også våre forbindelser med andre ved å gi perspektiv, som forbedrer intimitet og fremmer empati. Vi tenker mer kritisk på hvilken rolle vi spiller i andres liv og hvilken rolle de spiller i vårt. Og når vi bruker tid med noen andre, er vi opplagte nok til å virkelig  gi dem vår oppmerksomhet. Etter en rolig, fredelig tid på egen hånd, gjøre ingenting,  kan vi finne ting og mennesker som irriterer oss,  dramatisk redusert fordi  vi  er avslappet og tolerante. For eksempel fant en studie i 1997 at alenetid var viktig for tenåringer. «Ungdommer … som brukte noe tid alene var bedre tilpasset enn de som brukte lite eller mye tid alene,» forklarte studien, forfattet av emosjonell utviklingsekspert Reed W. Larson.

«Jeg var en mann som trivdes alene; uten det var jeg som en annen mann uten mat eller vann. Hver dag uten alenehet svekket meg. Jeg tok ingen stolthet i aleneheten min; men jeg var avhengig av den. Mørket i rommet var som sollys for meg. »
Charles Bukowski

Mindfulness praksis forbedrer og styrker
Elementer av oppmerksomhet som å være tilstede, fokusere oppmerksomheten vår, følelsesmessig regulering og aksept kan styrkes i alenehet. Der er vi  fri for distraksjoner og ytre stimuli. Det er derfor viktig å ha balanse  mellom «å gjøre», som er dominerende i vår kultur, og «vesen» og  fokusere på stille refleksjon. I tillegg kan styrking av vår oppmerksomme praksis med forsettlig reaksjon i stedet for å reagere på «autopilot» ytterligere forbedres. Vår kamp / fluktmekanisme får oss til å flykte, ikke bare fra fysiske vanskeligheter, men også følelsesmessige vanskeligheter. Når vi ignorerer og begraver negative følelser,  manifesterer de seg i stress, angst, sinne og søvnløshet.

Strategier for å frigjøre følelsesmessig turbulens inkluderer å sitte i stillhet og tenke i detalj på hva som utløste den negative følelsen. Nøkkelen er å gjøre det som en observatør-å gå utenfor seg selv som om vi rapporterer til en avis. Det er en visualiseringsteknikk som brukes av psykoterapeuter til å frigjøre en person fra sine følelser, noe som gjør det mulig å behandle en opplevelse objektivt og rasjonelt.

«Alenehet er uavhengighet. Det har vært mitt ønske og med årene har jeg oppnådd det. Det var kaldt. Oh, kald nok! Men det var også stille, fantastisk stille og stort som den kalde stillheten i rommet hvor stjernene dreier seg. »
Hermann Hesse

Håper du har hatt like stor nytte av det jeg skriver som jeg har hatt av å skrive det. Det er alltid lærerikt, og spennende, og utforske ulike ord og deres betydning for livene vi lever.

«Språk … har skapt ordet «ensomhet/ loneliness» for å uttrykke smerten av å være alene. Og det har skapt ordet «alenehet/ solitude» for å uttrykke magien i å være alene.»
Paul Johannes Tillich

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Den uendelige sirkelen

Legg igjen en kommentar

Negative følelser er nøkkelen til trivsel vil jeg påstå.

«Å føle seg trist, sint, kritisk eller forferdelig er faktisk avgjørende for mental helse.»
Tori Rodrigues

«Jeg beklager at jeg er så negativ.»

Har du tenkt eller sagt et slikt utsagn? Jeg har gjort det ofte. I alle fall før.

Slike reaksjoner  på egne  negative følelser stammer  fra vår kulturs «krav» om positiv tenkning. Selv om positive følelser er verdt å dyrke, oppstår problemer når vi begynner å tro at vi må være optimistiske hele tiden. Det er faktisk lov å ha negative vonde følelser. For meg ga det stor lettelse da jeg innså at jeg faktisk har lov til å se negativt på livet iblant.

Sinne og tristhet er en viktig del av livet, og ny forskning viser at å oppleve og akseptere slike følelser er avgjørende for vår mentale helse. Forsøk på å undertrykke tanker kan slå tilbake og til og med redusere følelsen av tilfredshet.

«Å anerkjenne livets kompleksitet er en god vei til psykologisk velvære.»
Psykolog Jonathan M. Adler

Det er jo bare en tanke hører jeg ofte. Slutt å tenke den og tenk på noe positivt. Det er så enkelt. Du klarer det. For meg ble det krav og atter krav. Det beviste at jeg ikke var god nok fordi jeg ikke fikk til å være positiv alltid. Tren mer ble jeg fortalt da ….

«Tanker er skyggene av våre følelser – alltid mørkere, tommere og enklere.»
Friedrich Nietzsche

Positive tanker og følelser er selvsagt bra. Noen teorier definerer velvære som tilstedeværelse av positive følelser, for det meste fravær av negative følelser og en følelse av livstilfredshet.

Andre vitenskapelige tilnærminger vektlegger en følelse av mening, personlig vekst og forståelse av egne mål som krever at vi konfronterer livets motganger. Ubehagelige følelser er like viktige som de hyggelige. De hjelper oss med å fornemme livets oppturer og nedturer.

«Husk, en av de viktigste grunnene til at vi har følelser i utgangspunktet er å hjelpe oss med å evaluere våre erfaringer.»
Adler

Takk Adler!

Negative følelser er mest sannsynlig et hjelpemiddel for å overleve. Vonde følelser kan være avgjørende indikasjoner på at et helseproblem, et forhold eller  at noe annet viktig trenger oppmerksomhet, påpeker Adler. Overlevelsesverdien av negative tanker og følelser kan bidra til å forklare hvorfor undertrykking av dem er så ubrukelig.

Forskere ga i en studie pasienter i behandling for alkoholmisbruk og avhengighet  et spørreskjema som vurderte deres drikkerelaterte trang, samt eventuelle forsøk på å undertrykke tanker relatert til sprit i løpet av de foregående 24 timene. De fant at de som ofte kjempet mot påtrengende alkoholrelaterte tanker, faktisk hadde flere av dem. Liknende funn fra en studie i 2010 antydet at det å undertrykke negative følelser kunne gi mer følelsesmessig overspising enn bare å gjenkjenne at du var, si, opprørt, agitert eller lei deg.

«Ikke la noen få deg til å føle at du ikke fortjener det du ønsker deg.»
Ukjent

Selv om vi med hell unngår å tenke på et emne, kan underbevisstheten fortsatt dvele ved  det. I en studie ba forskere noen deltakere, men ikke andre, i å undertrykke en uønsket tanke før søvn. De som prøvde å dempe tanken rapporterte at de drømte om den mer.

Undertrykkelse av tanker og følelser kan til og med være skadelig. Forskere har målt en stressrespons basert på hjertefrekvens hos voksne i behandling av alkoholavhengighet, mens de utsatte dem for alkoholrelaterte tegn. De fant at de som undertrykte tanker oftere, hadde sterkere stressresponser på signalene enn de som undertrykte tankene sine sjeldnere.

«Lev fra innsiden og ut, ikke fra utsiden og inn.»

Det er et  godt råd, men ofte vanskelig. Det er vanskelig fordi vi blir påvirket fra mange hold daglig.  I tillegg har vi ofte lært fra barnsben hvordan vi skal reagere på ulike påvirkninger fra omgivelsene. Det kan være vanskelig å fri oss fra slik ytre påvirkning fordi de er forbundet med ubearbeidede følelser.

Det er lett å kjenne seg sårbar, og misforstått og dermed reagere med negative tanker som igjen trigger ulike vonde følelser. Og vi faller inn i et handlingsmønster forutbestemt av negative tanker og følelser. Det er helt klart ikke noe utenfor oss som trigger følelser, selv om  mange tror det. Følelsene trigges av tankene vi har rundt opplevelsen. Som igjen trigger oppførselen vår under hendelsen. Som igen trigger tankene våre … Om igjen og om igjen fortsetter dette, dersom vi ikke stopper runddansen. Men hvordan gjør vi det? Det er det jeg vil forsøke å belyse her.

Noen ganger føles livet veldig tungt, andre ganger mindre vondt, noen ganger nøytralt og enkelte ganger kan vi til og med se positivt på livet.

«Vi lærer noe av dette.»

Igjen så varierer det med hvordan vi forholder oss til tankene våre i øyeblikket, basert på  sinnstilstanden vår som kan ha noe med hvordan vi tenkte i går …..

«Smerten begynte for år siden, men jeg hadde levd med den så lenge at jeg hadde akseptert det som en uunngåelig del av meg.»
Ashley D. Wallis

Det er ikke noe galt i å bekymre seg, grue seg eller være usikker, men det kan være ubehagelig. Derfor gjør  vi ofte det meste for å kvitte oss med følelsen. Strategien er som oftest flukt, «bare bli ferdig med det» eller å benytte teknikker, metoder og verktøy for å skape en ny bedre opplevelse.

«En følelse er ikke lenger den samme når den kommer andre gang. Den dør gjennom  vår bevissthet om dens tilbakekomst. Vi blir slitne og trette av våre følelser når de kommer for ofte og varer for lenge.»
Pascal Mercier


I stedet for å gå bort fra negative følelser, godta dem. Bekreft hvordan vi føler oss uten å prøve å endre den følelsesmessige tilstanden vår. Mange synes det er nyttig å puste sakte og dypt mens de lærer å tolerere sterke følelser eller å forestille seg følelsene som flytende skyer, som en påminnelse om at de vil passere. For en tanke er bare en tanke og en følelse er bare en følelse, ingenting mer.

Hvis følelsen er overveldende, kan det være lurt å skrive  det vi føler ned.  Øvelsen kan forandre  perspektivet og gi oss en følelse av avslutning. Hvis ubehaget fortsetter, vurderes  tiltak. For eksempel fortelle en venn at hennes kommentar var skadelig eller ta skritt for å forlate jobben som gjør oss frustrerte.

Oppmerksomhetsøvelser  kan være nyttige for å hjelpe oss til å bli klar over vår nåværende opplevelse uten å dømme den. En måte å trene seg selv til å være tilstede her og nå, er å fokusere på pusten mens vi mediterer og bare anerkjenner noen flyktige tanker eller følelser. Denne praksisen kan gjøre det lettere å akseptere ubehagelige tanker.  Blant personer med en historie med traumer som også var i behandling for rusmiddelavhengighet, var det mer naturlig for noen å være tilstede her og nå. De klarte bedre å hanskes med straumer og ønsket rusmidler mindre. På samme måte viste en terapi som inkluderte mindfulness trening, at den hjalp for å overvinne angstlidelser. Det fungerte ikke ved å minimere antall negative følelser, men ved å trene seg til å akseptere disse følelsene.

«Det er umulig å unngå negative følelser helt, fordi å leve er å oppleve tilbakeslag og konflikter.»
Sauer-Zavala

Å lære å håndtere disse følelsene er nøkkelen, legger hun til. Faktisk, når vi aksepterer tanker og følelser, rystet av skam og skyld, så vil vi se våre problemer med større klarhet og fortsette vår vandring mot  å ha det bedre.

Forskjellige mennesker opplever samme sitasjon forskjellig. Ut av samme situasjon oppstår det ulike reaksjoner. Hvis noen sier noe så kan en bli sur, en lei seg, en forbanna og en totalt likegyldig, osv. Reaksjonene handler  om hvordan ulike mennesker forholder seg til tanken om den aktuelle situasjonen som oppstår.

En dag kan vi bli veldig lei oss hvis noen sier noe til oss, en annen dag kanske bare litt lei, en tredje dag forholder vi oss nøytralt til det som ble sagt. Dette gjelder alle opplevelser vi møter. Sinnstilstand  kan variere fra sekund til sekund.  Den vonde følelsen vi får prøver å fortelle oss at dette skal vi ikke tro på. Møter vi den og aksepterer at den er tilstede uten at den forteller sannheten om oss, vil vi bli guidet automatisk til en høyere sinnstilstand. Det som da skjer er som regel  at det som så ut som et problem, ikke er et problem lenger, eller vi ser løsningen.

«På samme måte som barn, føler følelser seg når de blir hørt og validert.»
Jill Bolte Taylor

Livet består kun av øyeblikk, det eneste vi noen gang har opplevd i  livet er øyeblikk. Hvorfor er det da slik at noen øyeblikk oppleves vanskeligere enn andre? Hovedgrunnen til det er at vi da befinner oss i en ikke-eksisterende virkelighet. Vi har forlatt øyeblikket, og nået, og er tilstede i gamle erfaringer eller frykter fremtiden.

«Midt i min stillhet var et bankende hjerte.»
Shannon A. Thompson

 

Jeg vil problematisere det litt mer.  Hvor kommer de vonde og negative tankene fra, som i og for seg er nøytrale. De er bare tanker. Det er først når de trigger negative og vonde følelser at de blir negative. De kommer blant annet fra situasjoner vi har vært i, er blitt opplært til å tenke, eller opplever her og nå. Ofte stammer de helt fra barndommen av. Tankene trigger følser, som igjen fører til avferd. Denne adferden fører oss ut i ulike situasjoner, som igjen gir oss tanker.  Vonde tanker har en tendens til å vokse i intensitet om de blir dvelt ved og får mye pleie. Slik fortsetter sirkelen …. i det uendelige.

Det som kan bryte dette mønsteret er å stoppe opp og kjenne på følsene våre, istedet for bare å reagere på dem. Ofte reagerer vi ubevisst som vi alltid har gjort. Da vil de miste sin makt over oss selv om de ikke blir helt borte. Det betyr at vi går fa innsiden og ut og ikke som før fra utsiden og inn.

«Vi trenger ikke gjøre noen verdens ting, annet enn å  forstå  hvor følelser kommer fra. Forstå oppgaven en følelse har. Den viser oss ømme punkter som trenger oppmerksomhet, det være seg bearbeiding, aksept eller omsorg. Først da vil vi kunne tenke annerledes tanker. Tanker som er positive, uten blant annet skyld og skam.»

Målet er ikke å aldri å kjenne på en vond følelse, men vite hvor den kommer fra. Den kommer  fra tankene  i øyeblikket. Når vi ikke blir redde for, eller prøver å unngå vonde følelser, eller kjemper for å komme ut av dem når de dukker opp, da er sannsynligheten for at den vonde følelsen ikke dukker opp igjen mye større. Skulle den dukke opp vil vi klare å komme mye fortere ut av den fordi vi vet at det er ufarlig å konfrontere den, kjenne på den og akseptere at den finnes. Det er slutt på at vi flykter inn i  all slags bortforklaring og ulike typer misbruk, eller avhengighet for å slippe å kjenne på følelene våre. I stedet kan vi takke  for at de viser oss områder i livene våre som trenger oppmerksomhet.

«Noe er for stort til å bli sett; Noen følelser er for store til å bli følt. »
Neil Gaiman

Selv om jeg har visst dette lenge, er det som noe er forløst i meg. Hvorfor? Fordi jeg nå forstår ikke bare med fornuften, men også med hjertet det følelsene formidler så villig til meg. Det gjør at jeg  møter, de før så hersens følelsene mine i stor takknemlighet.  De er en skattkiste som inneholder lagret visdom fra et langt liv. Visdom som  hjelper meg til å bli mer ekte, og raus mot både meg selv og andre. Hvorfor? Fordi jeg har blitt venn med budskapet følelsene kommer med.

Nå forstår jeg ikke at jeg kunne lure meg unna dem så lenge. Jeg som trodde at jeg var så tøff, har i stedet skjult meg bak en maske og vist et tøft ytre, mens jeg kanaliserte de vonde følelsene inn i overspising, overarbeiding og til dels shopping. Uten å forstå det fortrenge jeg på denne måten hvor uendelig sårbar jeg var.

«For å kunne fortsette må du forstå hvorfor du følte det du gjorde og hvorfor du ikke lenger trenger å føle det.»
Mitch Albom

Vi kan samle informasjon om hva som motiverer de som er rundt oss, og lære noe om deres intensjoner og omstendigheter. Med ny informasjon kan vi lære å tenke annerledes om det som skjer. Hvorfor tror vi at søsteren vår var irriterende? Kanskje følte hun seg ensom og ønsket at vi skulle leke med henne. Ved å lede tankegangen vår slik, kan vi utvide perspektivet og skape mulighet til å forstå andre.

Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi føler …  Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi tenker. Vi kan og vil bli holdt ansvarlig for det vi gjør. Våre handlinger styres av sosiale og samfunnsmessige normer. Vår oppførsel … vår ytelse … kan måles og danner grunnlag for hvordan andre vil evaluere oss.

«Noen  mennesker bruker sin egen smerte som en unnskyldning for å skade andre.»
Roland Merullo

Ved å tenke på problemer annerledes åpner vi et helt nytt utvalg av mulige alternativer.  Kanskje vi kan forsiktig forklare til søsteren vår at vi vil leke med henne om noen få minutter, eller kanskje vi kan inkludere henne i leken vår? Å ha flere alternativer tilgjengelig gir oss flere muligheter til å oppføre oss i samsvar med verdiene og prinsippene våre.

Når vi gir slipp på følelsene  som springer ut fra det vi tenker, åpner vi en bredere palett av mulige utfall … utfall som ikke er preget av følelser, men basert på hvem vi velger å være som mennesker.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, ​​kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet og en dypt kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare.»
Elisabeth Kubler-Ross

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Enda mer selvinnsikt

Legg igjen en kommentar

Hva er mindfulness? Her er hvordan noen beskriver hva det er.

Mindfulness er rett og slett å være klar over hva som skjer akkurat nå uten å ønske det var annerledes; nyte det hyggelige uten å holde fast ved det når det endres (det vil det); å være i det ubehagelige uten å frykte at det alltid vil være slik (det vil det ikke). »
James Baraz

«I det øyeblikket du gir stor oppmerksomhet til alt, til og med et gresstrå, blir det en mystisk, fantastisk, ubeskrivelig magisk verden i seg selv.»
Henry Miller

«Din visjon blir bare klar når du ser inn i hjertet ditt. Den som ser utenfor, drømmer. Den som ser innover, våkner. »
Carl Jung

Matt Licata skriver om å være:

«Dybden og magien til den velsignede verden er alltid allerede her, begravd i våre følelser, kropper, relasjoner og i  verden selv.

Mange har blitt slitne fra et langt søk, utmattet fra en uendelig søken for å forbedre, holde alt sammen, helbrede alle sine sår og fullføre en mytisk åndelig reise. Men du er ikke et prosjekt som skal løses. Du er et mysterium som utvikler seg, og du har råmaterialene du trenger, akkurat nå, for å leve et liv med stor dybde, hensikt og mening.

Vi hører mye om helbredelse og åndelig oppvåkning, og den dype gleden, klarheten og freden som er dens lovte frukt. Ofte ignoreres imidlertid skuffelsene i oppvåkningen og måtene den kan knuse våre hjerter, fjerne oss fra virkeligheten som er fylt med korsfesting, oppstandelse og forvandling. Alt dette vil vi sannsynligvis møte underveis. I hastverket etter å konvertere det negative til det positive, manifestere alt vi tror vi ønsker, og styre våre liv inn i en permanent tilstand av «lykke», mister vi kontakt med virkeligheten om at det ikke er noen forvandling  uten å  kjenne på det  mørke korset innenfor. Reisen med å bli et sant menneske er av natur rotete, da den kommer direkte ut av det ukjente og krever medfølende konfrontasjoner med alt det vi er.

I det vi reiser sammen som medreisende, la oss forplikte oss til å omfavne både gledene og hjertesorgen som møter oss, være vitne til visdommen som skinner ut av vår umiddelbare opplevelse, enten det ser ut som tristhet, lykke, fortvilelse eller stor glede. Nåde vil vises i både gode og voldelige former, men det er fortsatt nåde, sendt oss for å åpne oss for den strålende fullheten av å være.»

Jeg leser mye av det Matt Licata skriver. Han er forfatter, psykoterapeut med doktorgrad og har egen praksis. For meg har han åpnet mange dører gjennom sine refleksjoner.

Jeff Foster er også en jeg leser mye av. Han har studert astrofysikk. Etter en stor personlig krise, endret han kurs, og har blitt en stor tenker og forfatter.

Matt Licata og Jeff Foster holder kurs og foredrag sammen. De har begge spennende FB sider og hjemmesider.

«Ikke prøv å helbrede deg selv, fikse deg selv, eller vekke deg selv. Gi slipp på å gi slipp. Ikke prøv å fremskynde filmen om ditt liv. Det blir så utmattende, gjør det ikke, alltid å prøve  å komme dit, jage etter fremtiden som aldri ser ut til å ankomme, leve på utdaterte løfter. I stedet bøy deg dypt til deg selv som du egentlig er. Vær her. Ær den nåværende scenen i filmen din. Din smerte, din sorg, din tvil, dine dypeste lengsler, dine fryktelige tanker, er ikke feil, og de ber ikke om å bli helbredet. De ber om å bli holdt. Her, nå, lett, i de kjærlige armene av din nåværende bevissthet … «
Jeff Foster

Gjennom det de skriver har begge gitt meg nye input til min egen vekst som menneske. Refleksjoner som fører meg stadig dypere inn til min egen kjerne. Derfor deler jeg fra deres rike kilde i dag. Det er tanker som berører  meg og gjør meg både glad og ettertenksom.

 Lykkeøyet

«Du kan ikke oppnå lykke,
for lykke er fraværet
av den som søker den.

Fryktelige nyheter for det falske selvet.
Fantastiske nyheter for deg.

Lykke er hvile.
Lykke er tilstedeværelse.
Lykke er et guddommelig ingenting.
Den er i å se, ikke å gjøre.

Ingen fremtid nødvendig.
Ingen sti nødvendig.
Ingen tid kreves i det hele tatt.
Ingen spesielle teknikker, praksis, mantraer møter deg der.
Fordi du ikke kan komme dit.
Fordi det er ikke «der».
Fordi det er her.
Akkurat her.

Alt du trenger er en vilje
til å vende oppmerksomheten mot
det eneste som noen gang er:
NÅ.

Og la den konseptuelle verden falle bort.
Og la de gamle drømmene falle bort.

Og la deg tumle inn i en hellig ensomhet.
Og begynne igjen.

Som et barn…
Som den første ærefryktende væren …
Som et univers opplever seg selv …

Du kan ikke oppnå lykke,
for lykke er aldri en oppnåelse.

Det er en verden sett
gjennom takknemlige, uskyldige øyne.

Og den har ingenting å gjøre med begrepet  ditt om «lykke».
Og den varer bare et øyeblikk og en evighet.

Ingenting kan gjøre deg glad
bortsett fra ingenting.

Og det er den beste nyheten av alle.»

Jeff Foster

 

Og her  et dikt om hva kjærlighet er.

Kjærlighet er … deg

Kjærlighet er ikke noe du søker etter.
Kjærlighet er ikke noe du venter på.
Kjærlighet kommer ikke «en dag».

Kjærlighet vil ikke ri inn på hesteryggen.

Du kan ikke manipulere noen for å få deres kjærlighet.
Du kan heller ikke manipulere deg selv.

Hvis du kan vinne kjærlighet, er den ikke tillitsvekkende.
Hvis du kan miste kjærlighet, er det egentlig ikke kjærlighet.

Kjærlighet er her, hverken funnet eller tapt.

Men her.

Jo mer desperat du søker kjærlighet
jo mer kommuniserer du til universet
at du er uverdig for den.

Din jobb er ikke å søke kjærlighet,
men  å være den,
kjenne den som essensen din,
føle at den fyller ditt vesen,
høre den dryppe fra pusten din,
og glitre gjennom utpustet.

Avbryt søket. Kjærlighet er deg.

Jeff Foster

Matt Licata skriver om ego. Ganske spennende tanker. For meg ble begrepet klarere:

«Noen  spurte meg nylig om hvorfor jeg ikke skriver om «ego» og min forståelse av dette begrepet. Det er ikke et ord jeg ofte bruker fordi jeg opplever det som et ganske kroppsløst og erfarings-fjernt konsept. Det er også et av de ordene som vanligvis bærer med seg skam, ofte brukt som en måte å angripe vår sårbarhet og menneskehet på. Jeg har lett lenge og hardt og har aldri funnet det i min umiddelbare opplevelse.

Det kan være nyttig å se «ego» som en prosess eller et verb, i stedet for et substantiv, motsette  oss ideen om at det er en tingliggjort enhet som eksisterer i oss, som overrasker oss med en stemme som ligner på tidlig mistilpasning.  «Ego» blir ofte snakket om som   «noe» som erobrer oss – en ekkel, uvitende liten person inni oss som får oss til å være veldig halte og underutviklet. Fremfor alt er det super upålitelig, noe vi må jobbe hardt for å «bli kvitt.» Hvis egoet er noe, er det sannsynligvis de stemmene som roper på oss for å «bli kvitt det». Men hvordan blir vi kvitt noe som egentlig ikke er der?

Når vi tar det rolig og går utenfor verden av konseptuell åndelighet, tilpasser oss vår nåværende opplevelse, finner vi et «ego» der? Eller er «egoet» et kroppsløst konsept som vi lærte en dag? Vennligst ikke ta mitt ord for det. Vend deg innover og se.

En enkel måte å nærme seg «ego» på er lik enhver aktivitet som fører oss til å  snu oss bort fra, forlate, benekte eller utøve aggresjon mot det som er tilstede i vår umiddelbare opplevelse. Hvis det oppstår tristhet, raseri, et tungt hjerte, et provosert nervesystem eller en kaskade av kritiske tanker, ville ego være den prosessen der vi beveger oss vekk fra opplevelsen i stedet for mot den. Å bevege oss mot opplevelsen ville være en mer legemliggjort, meditativ eller medfølende respons.

Denne bevegelsen bort, essensen av så mye av vår følelsesmessige lidelse, finner sted ved å nekte det som er der, på den ene siden; eller fusjonere med det vi virkelig er på den andre. Begge strategiene (som tilsvarer limbisk kampflyvning og engstelig unødvendig tilknytning) utløser engasjement med kompenserende (vanedannende) oppførsel, som er utformet for å ta oss så raskt som mulig ut av vår legemliggjorte sårbarhet.

Med andre ord, er ego en prosess med frakobling og splittelse, i forsøk på å hindre overveldende angst fra å spres til  bevisst oppmerksomhet. Eller i et åndelig språk, forsøket i å beskytte oss mot hvor åpent, ukjent og mystisk det egentlig er her, hvor noe kan skje når som helst. Vi kunne miste jobbene våre, en elsket kunne dø, en elsker kunne forlate oss, våre hjerter kunne bli knust, vi kunne glemme hvorfor vi er her, og meningen i våre liv kan gå i oppløsning foran øynene våre.

Hvis vi ønsker å vite mer om ego på en erfaringsmessig måte, kan vi begynne å bli veldig nysgjerrige på de følelsene vi vil gjøre omtrent alt for å unngå. Vi kan forplikte oss til å legge merke til når vi blir fanget i vanedannende atferd, inkludert klager, klandre andre (eller oss selv), ubevisst agresjon mot oss selv, spise når vi ikke er sultne osv. – noe, alt, for å unngå følelser.

Det kan være ubehagelig å vende seg mot panikk, klaustrofobi, rastløshet, og fornemmelse av at noe bare ikke er tryggt. Men vi gjør det i alle fall, sakte, ikke ut av noen selvskadende tvang, men ut av nysgjerrighet, selvmedfølelse og en lengsel etter å elske og ta vare på oss selv på en ny måte.

Hva er det jeg prøver å unngå? Hvilket aspekt av min sårbarhet trenger jeg å kausjonere ut? Ville jeg, selv for et sekund eller to, være villig til å skifte momentum og møte det som har forsøkt å nå meg så lenge? Å invitere det hjem og se hva han eller hun har å si? Å avslutte syklusen av forlatthet.

På denne måten kan vi bruke bølgene fra «ego»  – uansett hva det er – som en invitasjon og påminnelse om å fylle vår erfaring med empati, varme, godhet og pust. I denne forstand er ego en invitasjon til nærvær, en spesiell, grusom døråpner til helhet.

Kjærligheten vil gjøre alt for å nå oss, til og med skape konsepter som «egoet». Vår lengsel etter å komme hjem vil få oss til å bruke selv «det». Så jeg antar at vi på denne måten kan redde bruken av begrepet «ego», i hvert fall for i dag.»

Er det ikke oppklarende? Jeg  har fått noen dype a-ha opplevelser om hva som hindret meg fra å se det som er mest sårbart i meg. Faktisk tror jeg at jeg er ved å fatte det fordi jeg  har snudd meg mot det, istedet for å snu meg vekk.

Det frigjør kreativitet og livsglede. Intet mindre enn magisk. Når jeg først har våget å se «trollet» i hvitøyet mister det sin makt og sprekker. Hvorfor? Fordi jeg har lokket det ut i sollyset og troll tåler ikke sollys.

Jeg vet at så lenge jeg velger å være stille, lytte innover og leve her og nå med et åpent hjerte, vil jeg være i stand til å åpne meg for livets rike gaver. Og ikke minst, jeg vil være i stand til å ta imot det jeg før ikke forsto. Resultater er at jeg får fred i både hjerte og sinn.

Jeg må selvsagt ta med et vakkert dikt om mindfulness. Det er skrevet av Rumi.

Gjestehuset

Dette menneske er et gjestehus.
Hver morgen en ny ankomst.

En glede, en depresjon, en smålighet,
noen øyeblikks bevissthet kommer
som en uventet besøkende.

Ønsk velkommen og underhold dem alle!
Selv om de er en mengde sorger,
som voldsomt feier huset ditt
tomt for dets møbler,
Gjør det likevel, behandle hver gjest ærlig.
Han kan rydde plass
for litt ny glede.

Den mørke tanken, skammen, ondskapen.
møt dem ved døren, le og inviter dem inn.

Vær takknemlig for hva som enn kommer.
fordi hver og en har blitt sendt
som en veileder fra den andre siden.

Hva er ikke bedre enn å avslutte med dette varme diktet fra en av mine favoritt poeter Susan Frybort.

Ønsker deg en strålende dag full av magiske opplevelser.

«Hva om du en dag
kommer til forstå
at du aldri igjen må bortforklare
deg for noen,
eller at du ikke lenger må bære
byrden av andres falske oppfatninger av deg
eller din egen oppfattede utilstrekkelighet
og du kan slappe av, til slutt, i å vite
at du er fantastisk i lyset du står i,
i dette øyeblikket.
Og hva om du fortsetter og ikke bry deg
om at andre dømmer deg, –  at livet ditt ikke er
helt eller fantastisk nok – eller at du
føler at du ikke lenger har behov  for i det uendelige
å be om unnskyldning for å være menneskelig?

Den dagen
har vært nådig
og ventet på at du
skal begynne å svømme inn
i dens varme vann av kjærlighet
og aksept.»

Håper du kan ha like stor glede som det jeg har, av det jeg har lagt ut på bloggen min i dag. For meg gir det varme og klarhet. Faktisk rører det meg til tårer. Hvorfor? Fordi jeg har åpnet enda en dør inn til større forståelse og selvaksept.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com