Hva er håp? – og kan egentlig et menneske overleve uten håp?

Håp er noe som knytter oss til en mulig fremtid. Håp er det som fyller tomrommet mellom nåværende tilstand og en mer ønsket fremtid. Det er et bindeledd mellom nåtiden og fremtiden. Å ta bort et menneskes håp kan nesten være som en «kriminell handling.

«Håpet er det viktigste vi har. Håpet er selve livsnerven i et menneske. Uten håpet lever vi ikke, bare eksisterer. Håpet holder oss opp, hjelper oss å legge fortiden bak oss og leder oss fremover. Håpet har vi alltid med oss, og ingen kan ta det fra oss. Håpet kan få mennesket til å utrette de utroligste ting. Håpet kan forvandle et menneske og hele menneskeheten. Finn et håp å holde fast ved – og tro på det. Håpet er ditt og ikke la deg miste troen, selv om noen sier at det er et urealistisk håp. Det å leve i troen på at håpet en dag blir virkelighet gir deg styrke til å fortsette.»
C. Kolle

Dette skrev min FB venninne for en tid tilbake på siden sin. Det berørte meg sterkt og jeg må derfor skrive litt om håpet.

Håp er noe som de fleste mennesker kan relatere seg til, og det er to hovedgrunner til at jeg har valgt å skrive om håp.

I aviser, på TV kan vi lese om forskjellen mellom fattige og rike i mange land. Min bror jobbet en periode med gatebarn gjennom Kirkens Nødhjelp og han kan fortelle mange sterke historier. For å overleve prøver mange barn å tjene penger til livsnødvendige ting på alle tenkelige måter. Barna håper på penger som vil få dem ut av fattigdommen, noen håper om så lite som mat.

Den andre grunnen er hva jeg selv har opplevd med utfordringer i min egen familie og liv, og håpet er det som har holdt meg oppe.
Vi har fått livet i gave for å leve så godt vi kan. Det går ikke alltid som vi har planlagt eller ønsker. Ofte kan vi kjenne oss som kasteballer i skjebnens spill. Vi kan bli passive deltakere i eget liv og skylde på andre og fylle hjertet vårt med bitterhet og hat. Det må for all del ikke skje med noen av oss.

Vann er flytende, myk og ettergivende. Men vannet vil slites bort rock, som er stiv og ikke kan gi etter. Som regel vil det som er flytende, mykt og ettergivende overvinne det som er stivt og hardt. Dette er et annet paradoks: det som er mykt er sterkt.
Lao-Tzu

Om vi ikke selv gjør noe for at det vi håper på skal skje, kan vi ikke forvente at andre skal oppfylle håpet vårt. En mann som overlevde konsentrasjonsleiren under 2. verdenskrig sa: ”Ingen kan leve med hat i seg.” Med dette mente han at vi ikke må bruke energien vår  på å hate, men på å skape det livet vi ønsker oss.

En familie som mistet datteren sin på Utøya sa noe av det samme da de ble spurt om de følte sinne eller hat. ” Han tok datteren vår. Det er nok. Han får ikke mer, verken oss eller barna våre”.

Når det skjer en ulykke eller en tragedie i livet vårt eller i familien er det viktig og ikke drukne i håpløshet, fordi negative holdninger kan hindre oss i og ta gode valg i situasjonen vi er i. Føler vi håpløshet mister vi energi, og da yter vi ikke det som skal til for å gjøre det beste ut av livet vi har. Når vi har håp, får vi energi og mot til å utvikle livet mot noe  bedre.

Kanskje klarer vi oss nettopp fordi vi har hatt evnen til å håpe. Når vi mister håpet er det lettere å miste motet og å gi opp, og når vi gir opp er det vanskeligere, ja nesten umulig å finne løsninger.

Jeg gir sjelden opp. Det betyr at jeg flere ganger har måttet gjøre ting jeg aldri hadde trodd jeg kunne klare. Livet har lært meg å ikke gi opp, Håpet får meg til å stå på for å klare det jeg må gjøre for å komme meg bort fra der jeg ikke vil være, til det jeg håper på i mine innerste drømmer.

Et annet eksempel fra en som overlevde i konsentrasjonsleir er hva han sa til sønnen som var sammen med han: ”Du og jeg har klart oss over en uke uten mat, og en gang 3 dager uten vann, men vi kan ikke leve 3 minutter uten håp.» Det faren sa om håp, er det viktigste sønnen noen gang har lært, og han sier at det var det som gjorde det mulig for han å overleve. I tillegg til at han hele tiden håpet på å få se sin mor igjen. Det var en vesentlig del av det som gjorde at han redde livet.

Hva hvis håpet virker helt urealistisk? Skal vi slutte å håpe, eller si til andre at de må slutte å håpe? For eksempel gatebarna som håpet på en bedre fremtid. Sjansen for en bedre framtid for dem er liten, men det er faktisk noen det skjer med! Vi kan aldri vite hvem som får sjansen. Tenker vi på konsentrasjonsleirene, så var sjansen for å overleve veldig liten. Skulle de da si at de skulle slutte å håpe, fordi sjansen var liten?

Vi må aldri tro at vi vet hvilke håp som er realistiske eller ikke. Og derfor kan det være en forbrytelse å ta bort et menneskets håp. Det å kunne håpe er å beholde sin menneskelige verdighet.

Selv om vi håper på en bedre fremtid, må vi selv gjøre noe for at denne fremtiden skal bli virkelighet. Den kommer ikke av seg selv. Håpet realiseres gjennom handling og tro på at det er mulig….. da kan det umulige skje!

Hva er det som gjør at vi kan opprettholde håpet også når det ser veldig mørkt ut?  Det er fordi håpet tenner et lys i oss som viser vei også når alt synes umulig. Kanskje det viktigste er å tro at det gode finnes, og at det finnes gode mennesker som vil oss vel også når alt er mørkt.

«Livet kan bare leves på to måter. Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes. Den andre er å leve som om alt er et mirakel.»
Albert Einstein

Håpet holder oss levende.

Håpet er selve livet.

Sangen som søng i oss alle
Tekst og musikk: Kari Bremnes

Så finnes en sorg
bakom kver einaste glede
så finnes ei løgn
bakom det som va sant
så finnes et svik der du aldri
i livet sku se det
så sloktes en ild
der du trudde det brant

Så finnes et skrik
inni den skjøraste stemme
så finnes ei gru
bakom det som va godt
så har du gått vill
når du trur du e endelig fremme
så miste du alt
når du trur du har fått

Så må du gå ut
Ut på det ytterste flaket
Der bergan e kvit og utpint av hav
Heilt ut må du gå
Hvess du en gang ska komme tebake
For å stå ved et liv
Og ikkje ei grav,

Det finnes en sang
sangen som søng i oss alle
sangen som søng
i kver einaste menneskedrøm
sangen om håp
det håpet vi aldri lar falle
sangen fra Gud
som søng i oss alle.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Håphttps://www.facebook.com/Synnasverden

«Følg der kjærligheten fører deg ( Follow your bliss). Hvis du følger der kjærligheten fører deg, sette du deg selv på et slags spor som har vært der hele tiden, og ventet på deg og det livet du bør leve er det du lever. Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i området for kjærligheten, og de åpner dørene for deg. Jeg sier, følg kjærligheten, og ikke vær redd og dører åpnes der du ikke visste at det var noen dører. Hvis du følger kjærligheten, vil dørene åpne seg for deg. Dører som ikke ville ha åpnet seg for noen andre.«
Joseph Campbell

Jeg kan så absolutt gjøre noe med livet mitt. Det er alltid mitt valg. Jeg vil ikke vike unna, verken å stå opp for meg selv eller støtte andre på deres vei.

«Et nei ytret fra den dypeste overbevisning
er bedre enn et «ja» bare ytret for å behage,
eller enda verre, for å unngå vanskeligheter. »
Gandhi

Det er så altfor lett å strekke grensene mine og si ja, når jeg vet at jeg burde ha sagt nei. Jeg oppdager mer og mer at livet handler om å være sann mot den jeg er, ikke mot andres forventninger eller egne innlærte forventninger. Det handler om å finne inn til min egen sannhet og følge den. Med andre ord følge mitt bliss, min lykkestjerne eller sagt med andre ord, gå der kjærligheten i mitt eget hjerte fører meg.

«… Du bør ikke telle livet ditt i år, eller i feil, eller i det som ikke har fungert. Du bør vite at ditt virkelige liv begynner i det øyeblikk du kaller livet ditt eget.»

Jeg vet ikke hvem som har sagt disse kloke ordene, men for meg er det en nødvendighet og helt avgjørende for min egen opplevelse av å leve ekte og sant. Det er jeg, og ingen andre enn jeg som bestemmer hvordan livet mitt skal kjennes ut og skal være. Jeg bryr meg ikke lenger om andre synes livet mitt er merkelig, kjedelig eller feilslått. Det er bare hva som kjennes rett i mitt eget hjerte som skal få vise meg vei. Da kan jeg aldri gå meg vill.

Jeg husker godt da jeg var ung. Dagdrømming var svært viktig for at jeg skulle ha et godt liv. Jeg så for meg de mest fantastiske opplevelser og mennesker. Alltid var jeg midt oppe i det som skjedde og spilte en viktig rolle i det som utspant seg. Drømmene skiftet fra tid til annet. Det avhang av det som skjedde i det virkelige livet rundt meg. Det var fordi drømmene alltid tok virkeligheten et skritt videre og skapte den om til magi. Jeg var god til å drømme. Med andre ord levde jeg meg inn i alt som skjedde rundt meg og gjorde det til mitt.

«Mytologi er satt sammen av diktere ut fra deres innsikter og erkjennelser. Myter er ikke oppfunnet; de er funnet. Du kan ikke mer fortelle oss hva drømmen din kommer til å være i kveld enn vi kan oppfinne en myte. Myter kommer fra det mytiske område av essensiell erfaring.»
Joseph Campbell

Da jeg ble eldre, begynte jeg å ta drømmene mine og målene jeg hadde satt meg altfor alvorlig. Lykken ble bundet opp til fremtiden, og målet ble viktigere enn reisen. Det fungerte ikke, og jeg endte opp som ulykkelig og dessillusjonert. Hva var det jeg hadde glemt? Jeg hadde glemt å gå der hjertet mitt ledet meg. Jeg var altfor opptatt av ytre faktorer, og glemte det som betydde noe for meg, og min egen personlige utvikling og vekst. Jeg hadde glemt veien inn til mitt eget hjerte.

Nå drømmer jeg om det jeg vil, selvfølgelig. Jeg har visjoner for fremtiden. Men jeg har lært at det er viktig å gi slipp på drømmene mine, til fordel for det som er. La dem flyte ut i livets store elv, for så å rette oppmerksomheten tilbake til her og nå. Jeg kan ikke bruke en drøm som en unnskyldning for å koble meg fra der jeg er. Der jeg er, er altfor dyrebart …

Drømmen vil komme meg i møte dersom det er ment at den skal gå i oppfyllelse.  Jeg har lært å stole på at det er en visdom som alltid vet vei…. For meg er det en essensiell erfaring som har gjort meg trygg selv når det stormer rundt meg. Det er godt å vite at det som møter meg er lærdom jeg trenger for å vokse som menneske. Lærdom som kan anvendes mens jeg fortsetter på livselven.

Jeg har lært å trives med de små øyeblikkene. Lært å elske den gode følelsen av å vente, lengte, sanse. Lært å danse og puste i rommet mellom det jeg ønsker og det jeg får. Med andre ord lært å nyte dagen i dag, akkurat slik den er. Lært å sette pris på at jeg ikke har det jeg ønsker meg akkurat nå. Det er en enorm følelse av muligheter i det, for vekst, for helhet, for fred, for magi.

Selv når jeg ikke har det jeg ønsker, er det nødvendig å elske å være akkurat der jeg er, eller glemme å vente og bare nyte øyeblikket som det er. Når jeg møter livet med en slik innstilling, blir alt magisk og fullt av mening og formål. Jeg åpner armene i takknemlighet, klar til å motta det som kommer. Noen ganger, kan selv det at jeg ikke får det jeg ønsker meg, i alle fall ikke akkurat nå,  fremkalle undring, og skape noe vakkert og magisk.

Jeg oppdager mer, og mer og ser hvor rikt livet er.

Før jeg satte meg ned for å skrive blogg i dag, undret jeg meg på hva jeg skulle skrive om. Umiddelbart falt blikket mitt på hylla der jeg hadde ulike typer kort for hjelp og støtte i hverdagen. Jeg trakk et kort fra hver kortstokk, med ett unntak, fordi da jeg skulle trekke et kort, falt det ut to. Så jeg tok med begge. Jeg velger å flette budskapet i de ulike kortene inn i det jeg skriver i samme rekkefølge som jeg trakk dem. Det spesielle, og magiske er at det gir mening og er som en ledestjerne for det som opptar meg akkurat nå. Det samme gjelder visdomsordene jeg bruker. De har også kommet til meg på forunderlig vis og plassert seg i bloggen akkurat der de bør være. Jeg ser det tydelig. Ser du det også? Magisk.

Det er viktig å holde fast på det jeg drømmer om. Jeg kan ikke gi opp like før miraklene inntreffer. Fordi jeg har vært positiv både i tanker, og følelser, har frøene jeg har plantet hatt gode vekstvilkår. I alle fall mesteparten av tiden. Selv om jeg i perioder har kjent meg motløs og nesten gitt opp drømmen min. Da minner jeg meg selv på hvor viktig det er å følge mitt bliss, gå der kjærligheten fører meg. Selv de mørkeste dagene blir på en, eller annen måte velsignet med uventede opplevelser som gir meg nytt håp og en forvisning om at jeg er på rett vei.  Hva gjør det da at tiden går, uten at jeg ser noe til drømmen min.

Men, det er på det ytre planet. I mitt indre skapes det en vidunderlig forståelse og innsikt rundt det jeg ønsker å oppnå. Jeg vokser og utvikler meg til å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg ser tydelig at, verken det jeg drømmer om eller jeg har vært klar for å oppfylle drømmen før nå ….

Jeg legger bort håpløsheten jeg har kjent på. Går meg en tur, og nyter dagen og solen i følge med kameraet mitt. Alltid ser jeg noe som fyller hjertet mitt med glede, og takknemlighet og får meg til å juble av glede. Jeg kjenner meg omsluttet av et helbredende lys og kjærlighet. I dag så jeg faktisk små alver som sirklet rundt meg mens jeg gikk. De var gjennomskinnelige, kun noen hadde orange fargeklatter ispedd det gjennomskinnelige lyset sitt. Er det bare noe jeg innbiller meg?  Om så var, opplevelsen var uansett magisk og det er det som teller.

Derfor sier jeg høyt til meg selv: Jeg er trygg, tillitsfull og beskyttet. Jeg føler lykke når jeg tenker på fremtiden.

Det kjennes som jeg er underveis mot målet. Hver gang alt kjennes mørkt og umulig, blir jeg igjen fylt med håp. Jeg får tegn og varsler som bekrefter at jeg er på rett vei. Det har vært en tøff og vanskelig prosess som har tatt tid. Den første tiden gikk alt på skinner, og jeg kjente meg velsignet og ivaretatt, uansett hvordan livet artet seg. I det siste har det blitt nye vanskeligere å klare å være positiv, og se at alt går i riktig retning i forhold til målet jeg ser for meg og drømmer om. Likevel, jeg vet at veien jeg går er riktig fordi hjertet mitt alltid er med.

Likefullt svinger humøret mitt fra de høyeste tinder til de dypeste daler. Tror ikke det er synlig for andre, men det gjør seg utslag med et ekstra beskyttende fettlag på kroppen min. Det får så være. Akkurat nå er det viktigere å finne inn til min egen fred, finne roen og åpne meg opp for det intuisjonen vil fortelle meg. Vekta vil regulere seg selv når jeg har funnet tilbake til fred i sinnet. Nå er jeg litt for ustabil, og pendler mellom tvil og tro. Men jeg er underveis, og snart fremme ved målet, både når det gjelder å åpne meg opp for indre veiledning og for å nå mine drømmers mål.

Jeg har funnet ut at når jeg velger å fokusere på pustens rolig runddans, innnpust og utpust som en sirkel uten stans, som en vakker langsom dans, roes jeg og alt kan skje …. Fordi jeg blir mottakelig og i stand til å høre det hjertet mitt ønsker å fortelle meg.

Det handler om å delta i livet, ikke bare stå på sidelinjen som en tilskuer. Det er viktig å lære og oppsøke ny kunnskap. Derfor har jeg funnet frem til et kurs som skal lære meg å  forstå og bruke intuisjonen min bedre. Det er spennende og jeg får stadig nye råd som fører til større innsikt. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg fant frem til det. For meg er det intet mindre enn magi i praksis.

Jeg har et mantra som løfter meg opp og leder meg videre:

«Jeg vet det bare ikke, enda ….»

Jeg er i en stor og kreativ prosess. Nøkkelen er å overgi meg til kraften som nærer all livsutfoldelse. Jeg trenger bare å hengi meg til skaperkraften som viser seg når jeg våger å stole på den. Det som er viktig, er å være åpen for det som vil uttrykke seg gjennom meg. Jeg erkjenner at sann kreativitet oppstår fra magiens kilde dypt inne i meg. Det er da kreativiteten blir en glede både for meg og for andre. Det kjennes ofte slik, både når jeg er ute i naturen med kameraet mitt og når ordene renner fra hånden min, inspirert av noe  større enn meg. Det er ubeskrivelig å oppleve hvordan ordene, og bildene mine fylles med kjærlighet og magi, for å fortrylle og helbrede.

Det er magi i fri utfoldelse.

«Min generelle formel for elevene mine er: «Gå der kjærligheten leder deg.» Finn ut hvor det er, og ikke vær redd for å følge den.»
Joseph Campbell

Jeg er full av forventning mens jeg venter på å nå målet. Jeg begynner å få de siste brikkene på plass, på stedet for indre forståelse. Selv om livet skifter og flyter både i stryk og stille farvann, kjenner jeg meg mer og mer rolig. I noen korte glimt er jeg i stand til å oppfatte hele bildet, komposisjonen av de ulike innputtene som berører meg så sterkt. Det er mindre og mindre jeg går glipp av.

Jeg har oppdaget at alt dreier seg om å ta meg tid. Ta meg tid til å være rolig før jeg handler eller  reagerer, lytte til den indre stemmen fra hjertet. Altfor ofte har jeg tabbet meg ut fordi jeg har handlet ubetenksomt, vært for impulsiv og ikke tenkt over konsekvensene av det jeg gjør. Det har altfor ofte ledet meg på ville veier som forlenger ferden mot målet.

Jeg har forstått at livet er fullt av avslutninger og nye begynnelser. Det som kan sees som feil retning, eller det som har ledet meg feil fordi jeg ikke tok meg tid, kan likevel vise meg noe jeg ikke visste og gi meg ny lærdom. Alt handler om hvor villig jeg er til å lære, og ta til meg ny kunnskap og erkjenne den.

Det handler om å fullføre det jeg har startet på. Det er den eneste veien mot nye begynnelser. Jeg blir alltid vist retning, men ikke  hva som skal møte meg underveis. Det er mitt ansvar å være lydhør og ta til meg veiledningen som alltid er tilstede for meg når jeg  er åpen og lyttende. Det er aldri bare et svar på alt jeg ønsker å vite og forstå. Alt handler om min egen bevissthet, om hvor langt inn til kjernen jeg er i stand til å gå. Det er som lag etter lag blir avdekket for at jeg skal  få  mer og mer innsikt og forstå livets uendelige visdom. Alt er i endring, også min egen bevissthet som vokser og spinner sin magiske forståelse rundt meg, mens jeg vokser i kjærlighet og visdom. Da er det absolutt grunn til å feire både seire og nederlag. De leder alle til dit jeg skal.

«Alt handler om valg. Den sanne kjernen ligger skjult i sjelen. Vær troende i din oppmerksomhet og du vil få næring.»

Jeg er blitt lovet måloppnåelse, en kjærlig fullbyrdelse og en belønning som finnes i  å være villig til å være i bevegelse, å ta imot livet slik det er. For meg har det vært viktig å finne frem til det som er vesentlig i livet mitt. Ofte fylles livet med uvesentligheter som stenger for det det er ment å være. Det handler om å ta vare på det jeg har, sette pris på det og ikke streve etter noe jeg tror er langt bedre, langt fremme i fremtiden et sted. Ikke minst hadler det om å dele det jeg får, med andre på alle områder i livet. Da vil jeg garantert også få tifold igjen.

«Alt kommer til en åpen hånd.»

Jeg er så takknemlig fordi jeg opplever at jeg blir leder fremover av en kjærlig hånd.  Jeg vet at jeg er bønnhørt. Alt er som det skal være. Alt vil bli slik det er ment å være, men ikke før tiden er inne. Det som er viktig nå, er at jeg lar livet spille på lag med meg. Det er så lett å presse meg videre, og glemmer at det som skal skje, vil skje  i en rekkefølge og på en måte som er utenfor min kontroll. Jeg trenger bare å delta og være lydhør for det som kommer min vei. Det vil bli gitt meg tegn, når jeg trenger det. Akkurat som det som har skjedd meg i dag, da jeg var så usikker på hvordan jeg skulle gripe ann dagen og leve ut drømmen min.

Når jeg åpner meg opp til livets uendelig visdom og har mot til å  være meg bevisst den usynlige hånden som holder meg tryggt i sin favn, uansett hvordan dagen er, kan jeg aldri gå meg vill.  Da blir jeg ledet sikkert hjem.

Jeg vet at du også er i en prosess. En prosess som har mange likheter med min, men som er din, unikt din. Ha tillit og tro på at du vil bli ledet fremover mot dine drømmers mål. Jeg vet at du vil nå dem. Åpne deg opp, lytt til hjertet ditt som eier drømmen din og ta et dypt åndedrag.  Stol på at du er godt i gang og underveis. Ikke la deg trekkes tilbake inn i mørke og mismot igjen. Det går mot lysere tider. Bruk  lyset og varmen i naturen til å styrke deg. Det vil gi deg svar, nytt mot og et håp som holder, selv på mørke dager. Da kan du aldri gå deg vill. Stol på at veien blir til mens du går …..

Har du noen gang følelsen av … å bli hjulpet av skjulte hender?

Det er nettopp det jeg opplever hver eneste dag. Det er mirakuløst. Uansett er det viktig å følge der kjærligheten leder ann, som Campbell sier det, er det ikke bare et spørsmål om å gjøre hva jeg vil, og absolutt ikke gjøre bare som jeg blir fortalt. Det er et spørsmål om å erkjenne og gi meg hen til det jeg så sterkt drømmer om, det jeg er så lidenskapelig opptatt av. Slik vil jeg finne inn til mitt fulle potensiale og samtidig tjene andre på best mulig måte.

Når jeg følger hjertets stemme, setter det meg på et spor som har vært der hele tiden. Det har ventet på meg, og jeg får leve ut mine innerste drømmer og lidenskaper, om jeg våger å følge denne stemmen. Uansett hvor jeg er, når jeg følger hjertets stemme, gir livet meg en uendelighet av magiske opplevelse.

Bare så du vet det. Det gjelder for deg også!

«For å se livet som et dikt og selv delta i dette diktet er hva myter gjør for deg.»
Joseph Campbell

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Som du tenker, reiser du,
og som du elsker, tiltrekker du.
Du er i dag hvor dine tanker har ført deg;
du vil være i morgen der
dine tanker tar deg.»
James Allen

Det er så spennende å være underveis. Hver dag oppdager jeg nye sider ved livet og meg selv. Lenge har jeg gått dit hjertet og intuisjonen min leder meg. Det har kjentes godt, og til tross for de mange merkelige og utradisjonelle veiene jeg har blitt ledet inn på, har jeg gått dem i trygg forvisning om at det er akkurat der jeg skal gå. Men, det er alltid et men ……

Jeg forstår at alt er lagt til rette for meg slik at ingenting skjer med meg, men skjer for meg. Det skjer for at jeg skal forstå, for at jeg skal vokse, for å inspirere meg, for at jeg skal våge å gå videre, og for at jeg skal finne frem til sannheten, min sannhet. Ofte er jeg redd og glemmer at jeg er ivaretatt, eller jeg kan ikke se hensikten, eller jeg blir distrahert, fortvilet og desillusjonert.

Det er da jeg ikke helt har våget å stå i egen kraft. Jeg har lent meg til andres trygge overbevisning for å være sikker på at jeg ikke tar feil, eller lever i en drømmeverden uten rot i virkeligheten. Disse støttespillerne har gitt meg mot til å gå videre til tross for manges skepsis, og faktisk noen ganger latter og hoderisting. «Hun er ikke riktig klok», tenker de. «Hun lever i sin egen fantasiverden. Det skal hun ha, fantasi har hun i alle fall,» og så ler de og snur ryggen til meg.

«Legg merke til det du ser, så vil det som er skjult for deg bli åpenbart.»
Nag Hammadi biblioteket

Slik kan jeg ikke ha det lenger. Jeg må klare å stå på egne ben, uten at jeg trenger få bekreftet av andre, at det jeg gjør er det som er riktig for meg. Så lenge jeg lener meg til andre, vil jeg ikke kunne vokse og utvikle meg videre på den veien jeg har tatt. Alt handler om tillit og tro. Troen min har vært sterk, men ikke sterkere enn at jeg har måttet bruke andre som krykker. Det betyr ikke at jeg ikke kan be om råd. Det betyr at jeg selv må stå for valgene mine, ut fra den kunnskapen jeg enten selv har, eller ut fra det jeg har blitt opplyst om gjennom andres medvirkning og råd, men mest av alt gjennom magefølelsen min. Det er ikke andre som skal beslutte for meg. Og ikke minst handler det om at jeg har tillit til mine egne valg.

Nå er tiden moden til å kaste krykkene. Tiden er inne for at jeg skal stole helt, og fullt på egen kraft, og det jeg ser og opplever som min sannhet.

Jeg vet at ingenting som skjer i livet mitt, kan ta meg bort fra der jeg er ment å gå. Min vei er det som skjer, og det som skjer er min vei. Det er ingen andre veier for meg. Så lenge jeg går med et åpent sinn, og stoler på at jeg er under ledelse av gode og kjærlige krefter er jeg trygg. Har jeg tillit til livet, vil livet vise meg tillit. Det som skjer er alltid til det beste for meg. Det viser meg sider ved meg som før har vært skjult. Det viser meg styrken min, evnene mine, empatien min og mye,  mye mer. Det lar meg øve på det som er vanskelig og gjør meg til mester på min egen vei. Herlig og godt å tenke på.

Alt som møter meg i livet, som latter, tåren, tider med stor sorg, opplevelser av store tap, smerte, forvirring, når jeg tror at jeg aldri vil klare det jeg har satt meg fore, selv overveldende kjærlighetssorg er en del av min egen utvikling.

Jeg forstår at når alt er som mørkest, er jeg mest ivaretatt. Det er ikke alltid like lett å se eller forstå. Våger jeg å stole på denne sannheten, kan alt storme rundt meg uten at jeg mister den indre tryggheten, fordi jeg vet…..  at jeg er der jeg trenger og skal være.

Livet kan ikke gå galt, for alt er livet, og livet er alt. Jeg trenger å forstår dette og kjenne det i hjertet mitt. Det er så dypt og enkelt, så enkelt som å puste, så naturlig som å se opp mot månen om natten og det  fyller meg med stille undring. Alt er vakrere enn jeg noensinne kunne forestille meg.

«Gode råd: Endre måten du ser på det som skjer og slapp av.
Neste gang du mister motet, og du ikke kan tåle å oppleve det du føler, kanskje du husker denne instruksjonen:
«Endre måten du ser på det som skjer og slapp av.»
I stedet for å skylde ubehaget vårt på ytre omstendigheter eller på vår egen svakhet, kan vi velge å bli værende  og lytte til vår erfaring, ikke avvise den, ikke gripe den, ikke kjøpe historiene som vi så nådeløst forteller oss selv.
Dette er uvurderlige råd som løser den egentlige årsaken til lidelse- din, min, og alle levende vesener.»
Pema Chodron

I dag morges da jeg våknet, så jeg i et lite glimt for mitt indre øye en fjelltopp badet i sol. Den raget stolt over et tett lag med skyer. Den mørke siluetten var skarpt avtegnet mot den klare blå himmelen. For meg ble det et tegn på at når jeg kommer meg gjennom hindringene og mørket nede i dalen, vil jeg få klarhet, og veien min blir opplyst og lett å ta. Jeg får lønn for strevet mitt når jeg kan stå på fjellets topp og nyte utsikten.

Tåken vil litt etter litt lette, og jeg vil forstå hvor jeg har gått, og hvorfor jeg tok akkurat den ruten opp. Underveis så jeg ikke mer enn noen meter foran meg, og jeg måtte stole på at jeg ble ledet  fremover. Noen ganger måtte jeg gå tilbake fordi det var hindringer i veien, men alltid ble jeg ledet fremover til tross for mange tilbakeslag. Disse tilbakeslagene var nødvendige for at jeg skulle komme meg trygt forbi farene som truet med å tilintetgjøre meg, eller lede meg vill.

Det er slik jeg føler meg akkurat nå. Jeg har våget å stole på min egen styrke og min egen indre viten. Jeg har ikke lenger bruk for en guide som holder meg i hånden. Gjennom å våge, har jeg fått kraft og evner til å stå alene uten krykker. Det kjennes godt, og jeg vet at den indre guiden min alltid er med meg om jeg er villig til å lytte til den. Jeg trenger ikke andre guider, eller en sensor som skal godkjenne mitt siste eller neste steg. Det kjennes som jeg har tatt eksamen og fått toppkarakter. Nå kan jeg nyte utsikten og glede meg til  veien vider mot nye topper. Jeg vet at jeg må ned i dalen igjen, og at det helt sikker vil komme mørke, og ugjennomtrengelige skoger og brusende elver som vil hindre meg. Uansett finnes det alltid en vei om jeg er villig til å se etter, og stole på at jeg aldri kan gå meg vill så lenge jeg følger hjertets stemme.

Før laget jeg meg et indre bilde om hvor jeg ønsket å gå, og så for meg målet som et indre mantra. Det trenger jeg ikke lenger. Jeg vet at jeg er på riktig vei så lenge jeg går i tillit til den indre guiden min, til kjærlighetskraften som finnes inne i meg. Jeg blir ledet dit jeg skal, og dit det er best for meg og min egen vekst. Da trenger jeg ikke gruble over hvor veien går. Jeg går ikke i egen kraft, men i kjærlighetskraften. Går jeg uten den, vil jeg ikke oppnå det som er best for meg. Jeg kan tilsynelatende lykkes, men ikke på en måte som gir indre fred.

Når jeg ber om å bli ledet, ber jeg ikke om noe bestemt, men jeg ber om at det som er best for meg, vil bli åpenbart og at jeg vil bli vist veien. Har jeg denne tilliten til livet, vet jeg at jeg vil bli ledet inn på veier som ikke bare er til mitt eget beste, men som sprer velsignelser rundt meg. Selvsagt er det mye jeg gjerne skulle oppnådd og hatt i livet mitt som jeg enda ikke har. Før gjorde jeg alt for å manifestere det inn i livet mitt. Nå gir jeg slipp på det, og stoler på at det vil komme til meg når tiden er moden, eller noe annet som tjener meg bedre, vil dukke opp på rett sted og til riktig tid. Det handler om tillit, og en tro på at alt er mulig fordi jeg blir styrt av gode og positive, kjærlige krefter. Det har gjort livet magisk, og jeg har kunnet senke skuldrene uten å prøve å presse frem et spesielt resultat.

«Gud gir oss bare tre svar: Ja, ikke ennå og; Nei jeg elsker deg altfor høyt.»
Ukjent

I dag kunne jeg ha våknet opp til enda en grå dag. I stedet velger jeg  å si til meg selv: «Jeg har så mye glede å spre, kjærlighet å gi, inspirasjon å finne og så mange timer til å lære, gaver å dele og gode historier å fortelle i dag. Jeg velger å gjøre dagen i dag til den lykkeligste dagen i mitt liv.»
Fordi, det jeg først tenker og sier, påvirker kvaliteten på dagen min.

«Alt er perfekt. Alt kan bli bedre.»
Ukjent

Dette gir gjenklang på flere måter enn jeg kan  forklare. Det gir et helt nytt liv av visjon og muligheter for mitt indre øye. For meg er dette sitatet spennende. Her er slik jeg ser det …

«Alt er perfekt og forbedrer seg gjennom glede og kjærlighet.»

Hva er perfekt? Det er dette øyeblikket. Uten mine preferanser, meninger og sammenligninger er det allerede perfekt.
Hva er å forbedre meg gjennom glede og kjærlighet? Det er historiene jeg forteller: Min forståelse og anerkjennelse av min iboende fullkommenhet som er glad og kjærlig, uendelig, og alltid i utvikling og vekst.  Er det ikke magisk?

Når jeg får en sterk fornemmelse av noe, så lytter jeg og handler på det. Denne indre viten viser meg alltid i riktig retning.

«Kjærligheten er alt annet enn sentimental. Faktisk er det den mest ekte og kreative formen for menneskelig tilstedeværelse. Kjærligheten er terskelen der guddommelig og menneskelig tilstedeværelse flør og fjærer inn i hverandre.»
John O’Donohue, Anam Cara

Når jeg tenker og føler at jeg ikke klarer mer, da har jeg kommet til et punkt av uendelig håp. Hensikten med livet mitt er å heve meg over utfordringene og utvikle meg i kjærlighet. Tilbakeslag blir til nye forsøk, problemer til muligheter, feil til suksess, tap til gevinst, og smerte til sterk og evig kjærlighet.

«Kjærlighet er å gi slipp og la andre få rom til å vokse.»
Guy Finley

Det er nydelig varmt vær i dag. Så jeg tok meg en pause fra skrivingen. Jeg satte meg godt tilrette på terrassen og nøt å være til. Roen og stillheten senket seg, mens jeg slappet helt av med lukkede øyne. Merkelig hvor mye uventet som dukker opp for mitt indre øye når jeg er helt stille og avslappet.

Jeg så en syklist i mørk siluett mot et vakkert landskap.  Et stort tre sto ved siden av veien som gikk tvers gjennom landskapet. Bildet var vakkert og fredfylt. Jeg skulle gjerne ha vært der og slappet av under det store treets vide krone. Syklisten kjente jeg ikke, men jeg ville veldig gjerne bli kjent med han fordi han så harmonisk og fredfull ut der han dannet en mørk kontrast mot alle de vakre fargene i naturen som omga han. Han og sykkelen gikk i ett… Han var i bevegelse og dermed i utvikling.

Så så jeg et bølget landskap med åser, vann og små daler. Det var varmt og innbydende med sine myke konturer og pastellfarver. Kanskje det var morgengry siden fargene var så duse? Jeg så noe som skulle ha vært en vakker steinsatt bro over et lite gjel.  Murene som var bygget som fundament til broen, var vakre og  forseggjorte, og jeg ønsket på nytt å være tilstede i bildet. Dessverre var broen borte. Det var bare fundamentet igjen.

Derfor var det utfordrende å komme meg over på den andre siden til  syklisten. Jeg var overbevist om at med litt innsats skulle jeg klare å komme meg over. Ønsket om å rekke frem til syklisten og treet var større enn  mulige ubehagelige opplevelser jeg kunne møte på veien over. Det skremte meg ikke, og jeg visste at før eller siden ville jeg finne veien. Det handlet bare om utholdenhet og mot til å gripe utfordringen. Når fundamentet er intakt, finnes det alltid en ny mulighet.

Dette synet bygger opp under det jeg så i dag morges. Jeg forstår at for å komme dit jeg ønsker må jeg våge å gå nye veier. Syklisten var synlig kun i siluett, akkurat som fjellets topp i det første synet. Det er fordi jeg ikke helt vet hvor jeg skal, men at jeg alltid vil oppleve tegn og budskap som leder meg videre. Målet er tydelig, men samtidig mystisk og uklart fordi jeg bare ser det som en siluett mot den blå himmelen.

Det handler om tillit og mot til å våge meg ut i ukjent terreng, selv om det jeg strekker meg etter ikke vil gi seg tilkjenne for meg helt enda. Jeg må handle ut fra den indre stemmen min, og stole på at den leder meg gjennom ukjent terreng og landskap. Så lenge jeg kan nyte reisen, og gripe mulighetene, og utfordringene som legges foran meg, vil jeg til slutt finne ut hva som skjuler seg i fjellets og syklistens mørke siluetter. Slik blir reisen magisk, og driver meg fremover i ren undring og takknemlighet til alt jeg får oppleve.

Jeg gleder meg til å ta fatt på veien videre. En vei i tillit og glede over livet. Hjertet mitt fylles med takknemlighet, og nye muligheter mens jeg går ut i den ukjente nye dagen. Jeg er ikke så opptatt lenger av hvor jeg skal, men hvor reisen min begynner i dag. Jeg  forelsker meg i begynnelsen på hver dag. Livet er alltid en begynnelse. Hvert skritt, hvert åndedrag, hver ny dag, har en invitasjon til å overgi meg. Hver solnedgang, hver morgengry, hver bølge av glede eller sorg, er en ny sjanse jeg kan vise tillit.

Avslutninger er begynnelser og begynnelse er avslutninger i en evig runddans. Vi møtes der våre veier krysses. Vi er brakt sammen av skjebnen eller tilfeldigheter, vi danser  mot hverandre på regnbuer.

For meg er det viktig og nødvendig å leve i kjærlighet og det som er viktig for min indre vekst. Den finnes ikke i å korrigere veien for andre, men heller i å gi andre all den indre plassen de trenger for å  oppleve konsekvensene av sine egne valg. For meg er dette en vanskelig lekse å lære. Hele livet har jeg tatt valg for andre uten å tenke over hva det betyr for dem. Heldigvis har jeg endelig innsett at det ikke bare er jeg som må ta mine egne valg og lære av dem. Andre må gjøre det samme.

Noen ganger har jeg vært så opprørt, så forstyrret av noe andre gjør eller sier, at jeg har prøvd å styre dem for å unngå katastrofe. Når jeg er opprørt over noe i eller rundt dem, vil oppmerksomheten min være festet på dem, og jeg har ingen bevissthet om meg selv i det hele tatt. Jeg er med andre ord helt fokusert utover for å rettferdiggjøre min innover-rettede oppbrakthet. Jeg tror jeg ser noen som er ansvarlig for denne irritasjonen, men det jeg faktisk ser er min opplevelse av øyeblikket. Så egentlig, det jeg opplever er ikke noe i andre, men innholdet i min egen fortids erfaring innenfor sine snevre rammer.

I stedet for å rette fokusert utover mot andre, trenger jeg å  bli klar over min egen reaksjon, og gi slipp på denne reaksjonen ved å rette oppmerksomheten mot det øyeblikket da jeg ble opprørt. Jeg trenger å stå fast i lyset av det jeg ser i meg selv, før jeg retter søkelyset på andre. Før jeg snakker om splinten i andres øyne, trenger jeg å se og fjerne bjelken i mitt eget.

Jeg må la andre finne sin plass alene. Det er ikke min sak. Jeg kan være tilstede og tilby hjelp om de skulle trenge den og be om den, men ellers må jeg forholde meg passiv og lyttende. Det er slik jeg finner sannheten om livet. Jeg kan ikke leve andres liv gjennom å prøve å endre dem. Det er det bare den det gjelder som kan.

For meg  er det viktig å finne min sannhet og leve den ut gjennom  å utfordre meg selv, og min egen vekst og utvikling. Først da kan jeg koble meg til sannheten. Jeg reiser umiddelbart til et nytt nivå, til sannheten som alltid har ventet på meg gjennom mine erfaringer med meg selv og alt som påvirker meg. Slik kan jeg kanskje være et eksempel for andre, og vise vei uten å trenge meg på.

Min sannhet er ikke nødvendigvis andres sannhet. Den eneste virkelige sannhet er at kjærlighetskraften er sterkere enn alt annet, og om vi finner den og gjør den til vår kan vi aldri gå oss vill. Den lover ikke et liv uten motgang og smerte, men et liv fylt av mening og indre veiledning i kjærlighet. Det er ren magi, fordi uansett hvor vondt det kan kjennes, blir smerten omgjort til rent «gull», og en «indre glød» gjennom kjærlighetskraften som omslutter meg og vil meg bare vel.

Det er ikke alltid jeg opplever dens nærvær. Da handler alt om hvor mye tro og tillit jeg har. Den utfordrer meg til å stole på at den omgir meg og vokter over meg, uansett omstendigheter. Det kjennes godt, og gjør meg trygg midt i livets mange stormer. Selv om jeg noen ganger tviler, og opplever livet både farlig og trist. Heldigvis varer det ikke lenge før jeg atter kjenner kjærlighetens sterke armer rundt meg.

«Veien er ikke i himmelen. Veien er i hjertet.»
Buddha

Når jeg elsker og nyter det jeg gjør, har jeg grenseløs energi, og alt blir vakkert. Når jeg dømmer og bekjemper det jeg og andre gjør, har jeg alltid lite energi, og ingenting synes å bli gjort skikkelig. Når jeg  bestemmer meg for å gjøre det jeg gjør med kjærlighet, og velger å nyte det, begynner jeg å elske og nyte det, og merkelig nok, rydder det veien til det jeg elsker og liker å gjøre. Så mitt mantra er: «Jeg velger å elsker det jeg gjør, inntil jeg gjør det jeg elsker.»

«Kjærlighet og medfølelse er nødvendigheter, ikke luksus. Uten dem kan ikke menneskeheten overleve.»
Dalai Lama

Jeg er så glad. Det er tøft å bare stole på meg selv. Men det gir stor styrke fordi jeg får kraft gjennom å lytte til den indre kjærlige stemmen min. Stemmen som alltid vil meg vel. Jeg er fylt av uendelig takknemlighet og glede. Kjærligheten viser meg vei. Akkurat slik de vise menn ble ledet til stallen der Jesusbarnet var.  Jeg trenger bare å gå dit den leder meg, inkludert det som er hinsides all fantasi. Det er først da at jeg vil finne inn til det som bor i meg. Våger jeg ikke, vil det som finnes dypt inne i meg, bokstavelig talt ødelegge meg.

Jeg vil leve som den jeg virkelig er. Om andre liker meg er uvesentlig, så lenge jeg går min egen vei i kjærlighet.

Kanskje jeg møter deg langs veien, syklende langs din vei. Om våre destinasjoner er sammenfallende, eller vi gjør dem sammenfallende, håper jeg at vi kan slå følge. Det er alltid godt å dele opplevelser med andre så lenge vi ikke går på akkord meg kjærlighetskraftens ledestjerne. Da våger vi kanskje også å åpne vårt sårbare hjerte for hverandre.

Hvor magisk ville ikke det være!

«Hun sluttet å tilby unnskyldninger, begrunnelser, forklaringer.
Hun sa ja eller nei med hele sitt vesen,
Lot sitt hjerte og magefølelse veilede seg
Viste at ingen var ufeilbarlige
Hevdet sin rett til å endre sine valg
Når nye informasjoner i det indre eller ytre oppsto.
Det var konsekvenser.
Det er det alltid.
Hun lot seg selv lære, blomstre,
Skinne som solen,
Og hvile i det søte, kjølige mørke.
Hun tilbød hva hun kunne til menneskene rundt seg,
Hun fulgte den blodrøde tråden fra sitt eget liv.»
Oriah Mountain Dreamer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Den største utfordringen når det gjelder å tenke er forvirring. Vi prøver å gjøre for mye på en gang. Følelser, informasjon, logikk, håp og kreativitet blandes sammen inni oss. Det er som å sjonglere med for mange baller på en gang.»

Edward de Bono

Når jeg tenker på høsten tenker jeg alltid på denne sangen. Vi sang den på barneskolen flerstemt. Den er så vakker og setter meg straks inn i høstens magiske stemning. Jeg ser for meg nøkken og skogsbruden som vesener sendt oss for å nyte naturen og alt det vakre rundt oss.

Høsten er for meg starten på en ny tid, full av sprakende farger, piskende regn, herlig forfriskende vindpust i ansiktet og  noen nydelige varme dager innimellom  der luften er så klar, så klar at jeg kan se uendelig langt utover  mot fjerne horisonter og innover i meg selv.

Jeg må ut, være i bevegelse og kjenne naturkreftene, enten det er sol, regn eller vind. Jeg kjenner meg så levende og i et med alt og alle da.

Å være i bevegelse – hvilken mening har det for meg?  Det betyr ikke å pese på en tredemølle, mot min vilje, for å forsvare en eller annen dårlig samvittighet et sted.

For meg er bevegelse essensielt. Med bevegelse kjenner jeg at verden og mulighetene ligger åpne foran meg. Jeg løser problemer ved å bevege på meg, men ikke på en tredemølle. For meg er det å være ute og bruke naturen den viktigste formen for å være i bevegelse og å trene.

På kort tid går jeg av meg negative tanker, bekymringer for fremtiden og bare er en del av alt som lever.

Jeg setter ord på det jeg føler og opplever. Kjenner slik behov for å dele min livsglede og kjærlighet med hele verden. Da er det godt å få sagt det her gjennom bloggen min.

Mens jeg går får jeg klarnet tankene rundt relasjoner til mennesker jeg bryr meg om. Blir jeg oppfattet slik jeg ønsker å bli oppfattet?  Hvordan klarer jeg å finne balansen slik at andre opplever meg som et positivt pust,  en fargeklatt, gi glede som beriker deres liv og ikke bare mitt?

Naturen viser meg at jeg er meg og at det er godt nok. Det er godt nok i alle sammenhenger. Noe mer kan jeg ikke være og det er jeg stolt over. Vinden  blåser bort alle negative tanker og regnets friskhet gir meg mot til å gå videre ut i livet. Hver ny dag er en ny mulighet til å komme litt lenger på veien mot mitt livs hensikt. Hensikten er jeg helt sikker på. Den er å skinne for andre, slik at de også kan ta del i den store gleden det er å være til – gleden ved å være et medmenneske på vei.

Ikke være redd for de nye ideene. Vær redd for de gamle. De holder deg fast der hvor du er og stopper deg fra å vokse og bevege deg fremover. Konsentrer deg om hvor du vil, og ikke om det du frykter.

Anthony Robbins

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Tro på en kjærlighet som er lagret for deg som en arv, og ha tro på at i denne kjærligheten er det en styrke og en velsignelse så stor at du kan reise så langt du ønsker uten å måtte gå utenfor den.»

Rainer Maria Rilke

Du vil aldri bli så god som du tror at du burde være.

Og livet vil aldri være så enkelt som du forventet.

Alle står overfor den samme virkeligheten. Det vil uunngåelig være situasjoner og perioder hvor vi ikke klarer å oppfylle våre, ofte urimelige forventninger til oss selv. Vi trenger å omfavne livet som det er og lære av våre feiltrinn, i stedet for å synke ned i selvmedlidenget eller oppgitthet.

Vi bekymrer oss for at vi ikke…

«Hva skjer når mennesker åpner hjertene sine? De blir bedre.»

Haruki Murakami

Slike tanker er naturlige, fordi menneskesinnet ikke er perfekt, det bekymrer seg. Men vi kan lære å kontrollere disse tankene, slik at de ikke fanger og rår over oss.

Til en viss grad har vi alle denne tanken i hodet om hvordan livene våre skal være. Vi fantaserer om at vi skal leve et annet og bedre liv.

Sannheten er at vi er uperfekte mennesker som lever uperfekte liv. Det «magiske livet» viser seg bare når vi aksepterer og gjør det beste ut av det vi har.

Lukk øynene og reflekter over virkeligheten i livet ditt, og si: “Jeg vil la livssituasjonen min være hva den er, i stedet for hva jeg tror den skal være, og jeg vil gjøre det beste ut av den. ”

Nøkkelen er å akseptere at det ikke er noe som heter et perfekt liv. Det er ikke noe du allerede burde ha oppnådd, og ikke noe du burde utrette akkurat nå.

Det er bare dette øyeblikket du lever gjennom, og hva du velger å gjøre med det.

Skuffelsen over dette øyeblikket, med deg selv og andre er ofte en del av bildet. Du slipper ikke unna denne virkeligheten.

Men hva vil du velge å gjøre …

Du kan bli skuffet og ikke gjøre noe, eller du kan øve deg på å være fornøyd med muligheten til å gjøre det beste ut av det som er.

«Du åpner ikke hjertet ditt for nåtiden så mye som nåtiden åpner hjertet ditt for deg selv. «

Philp Shepherd

Ikke tro at det er galt å være sårbar. Du har lov til å ha sterke grenser rundt sårbarheten din. Du har lov til å holde tilbake ditt skjøre, følsomme hjerte, dine dypeste, mest private og hemmelige følelser, lengsler, tanker og frykt, til du er klar og villig til å dele dem.

Du har lov til å holde sårbarheten din fra de du ikke føler deg trygg på, de som ikke vil ha hjertet ditt eller ikke kan takle det, de som har vist seg å være upålitelige og de som dømmer deg.

«Sårbarhet er fødestedet for kjærlighet, tilhørighet, glede, mot, empati og kreativitet. Det er kilden til håp, empati, ansvarlighet og ekthet. Hvis vi ønsker større klarhet i vårt formål eller dypere og mer meningsfulle åndelige liv, er sårbarhet veien. ”

Brené Brown

Grensene du har satt rundt sårbarheten din, gjør deg ikke svak eller umoden. Noen ganger er det å si nei til å dele sårbarhet en handling med stort mot, akkurat som det å dele sårbarheten din med en annen, noen ganger kan være en handling med stort mot.

Du velger hvem du skal være sårbar, skjør og åpen med, og når, og hvorfor. Du velger hvor mye av deg selv du avslører, i hvert øyeblikk.

Andre har lov til å bli skuffet eller frustrert, og de har lov til å ønske mer sårbarhet fra deg. Du trenger ikke dele mer enn du føler deg komfortabel med å dele. Dette er din rett som du rår over. Sårbarhet er en gave, og du gir den bare når du er klar og villig til å gi den, og ikke et øyeblikk før. Er det ikke godt å vite at slik er det? Så ikke føl deg presset til å åpne opp, før du er klar for det!!!

“Å dele din svakhet er å gjøre deg selv sårbar; å gjøre deg selv sårbar er å vise din styrke. «

Criss Jami

Når du føler at “livet ditt ikke er bra nok”, angsten øker, ta en pause, lukk øynene og legg merke til at du er i ferd med å bekymre deg over det du ikke gjør, gjør eller det du ennå ikke har oppnådd. Legg merke til følelsene av skuffelse du har over deg selv og livet ditt.

Godta disse følelsene av skuffelse som en del av deg, fokuser på dem og føl dem.

«Sårbarhet høres ut som sannhet og føles som mot. Sannhet og mot er ikke alltid behagelige, men de er aldri svakhet. ”

Brené Brown

For meg er det godt å vite at jeg ikke er alene. Jeg er en del av en prosess. En del av en helhet. Forfatteren Philp Sheperd sier det så vakkert i boken sin, «Radical Wholeness». Riktignok snakker han om trær, men jeg og du er også en del av denne prosessen, en del av helheten.

«Hvis et tre er riktig forstått som en prosess, hvor tegner vi en linje rundt den prosessen for å skille hvor treet ender og resten av verden begynner? Riktignok vil grensen til et tre inkludere dets røtter – men jorda, bergarter , mikrober, sopp, insekter og fuktighet rundt disse røttene er også en uløselig del av prosessen rundt røttene, og derfor av treet. Og jorden, bergarter, mikrober, sopp, insekter og fuktighet rundt røttene er i seg selv prosesser som påvirkes av humus på bakken rundt treet og måtene den brytes ned og lekker ut i jorden, og av planter og insekter og dyr som bidrar til den humusen ved å felle, dø eller skille ut.

Regnet som faller er også en del av prosessen rundt røttene, det samme er åsene og fjellene som får skyer til å frigjøre fuktigheten sin som regn, og vannet i innsjøene og havene som fordamper for å skape skyene og solen som brensler. fordampingen. Og prosessen som er sola blir også holdt og styrt av og en del av prosessen med galaksen. Så hvis vi ønsker å tegne en grense rundt prosessen som er et tre, vil grensen til slutt utvides til å omfatte alt, helt til de ytre delene i universet. Prosessen som er et tre impliserer og avslører hele kosmos.»

Mange snakker om at vi trenger å «roe sinnet». Philp Sheperd tenker at når vi snakker om “tankene” slik, refererer vi til skravlingen i hodet. «Tankene» er mer enn det, sier han. Jeg tror at han har rett i det. Synspunktet fasinerer meg.

Han sier at når skravlingen sprer seg til hele mitt vesen, når hele meg er tilstede for et problem, da føles det som om jeg virkelig tenker. Ofte involverer tankene seg bare i hodet. Det dreier seg da om forventningsmønstre som vi stokker, reviderer, slår sammen og omorganiserer. Som et resultat, har tanken en tendens til å sirkulere i en lukket sløyfe og ikke kunne fornye seg.

“Du kan ikke resonnere deg frem til å være til stede. Du kan ikke resonnere deg inn i kjærligheten. Du kan ikke resonnere deg inn i oppfyllelsen. «

Philip Shepherd

Det som derimot “roer sinnet”, er når vi åpner løkken slik at vår adskilte tenkning blir ledet gjennom kroppens intelligens. Skravlingen, ved å bli med i helheten, mister sin kraft. Vi roer ikke sinnet, men aktiverer det. Når jeg frir meg fra de uaktuelle mønstrene som har rast rundt i hodet mitt, sprer tankene seg dypt ned i kroppen, og fører meg inn i en tilstand som føles som et signal. Det er en form for tenkning, der hver celle i kroppen tilpasser seg og bidrar, gir gjenklang i dypet av meg og føler veien videre utover gamle mønstre til en ny form.

Og den tenkningen føler seg vei fremover, ikke alene, men hånd i hånd med nåtiden. Det jeg opplever som «mitt sinn», er tenkningen om mitt vesen». Det er i denne flytstrømmen jeg kjenner tankene mine i en virkelig aktivert tilstand. I stedet for å søke å «roe sinnet», er det jeg virkelig søker å aktivere det.

Håper du kan følge meg i tankegangen. Det handler om å bruke hele oss i alt vi er og gjør. Å huske på at vi ikke er alene, men er en del av en større helhet. Selv midt i den største ensomhet er vi en del av helheten. Magisk, ikke sant?

«»Jeg er ensom. Så veldig ensom, ” fortalte hun meg en dag.

«Vær så snill, fortell meg om ensomheten din», sa jeg.

Ingenting kan hjelpe meg, skjønner du. Ingen person. Ingen substans.
Ingen erfaring verden har å tilby.
Alt gir bare korte pusterom.
Jeg stuper snart tilbake i min egen ensomhet.
Der ingenting og ingen kan nå meg.

På denne lille planeten som snurrer i uendelig natt,
Jeg er ensom. Jeg føler meg langt fra hvor ting er.
Jeg har ikke klart å slippe unna denne følelsen.
Jeg tror det har vært med meg siden tidenes begynnelse.

Men da, sier jeg til meg selv, må jeg vende meg mot denne isolasjonen.
La meg ikke lenger skamme meg eller være redd for fremmedgjørelsen min.
La meg eie den, holde den tett.
Og la meg rope ut i den klare luften:
JEG ER ENSOM!

La meg høre kraften i mitt eget rop.
La sangen min gi gjenklang i hele den jævla verden.
La alle mine ensomme brødre og søstre høre:
JEG ER ENSOM!

Og så er jeg ikke ensom i ensomheten min.
I min isolasjon er jeg sammen med alle.
Med alle de ensomme hjerter.
Separat, men aldri fra hverandre. Våre hjerter slår samtidig sammen.
Delt, men udelelig, fra solen, havet, himmelen, månen og galskapen hennes.

Det er verdighet i ensomheten min, sier jeg deg.
Den er så levende. Så tilstede.
Den holder meg nær ydmykheten min.
Den minner meg om miraklenes nærhet.

Nei, jeg vil ikke miste ensomheten!
Jeg ønsker å være ensom resten av dagene mine.
Ensom som verdenshavene. Ensom som en stjerne.

Elsk meg, vær så snill, men ikke ta bort ensomheten! ”

Å, hun lærte meg så mye om kjærlighet.»

Jeff Foster

Åpne øynene, rett oppmerksomheten mot her og nå. Hva gjør du akkurat nå? Legg all din bevissthet inn i dette øyeblikket – vær 100% til stede med de fysiske og emosjonelle følelsene dine.

Legg merke til at øyeblikket er nok – nok for akkurat nå. Det trenger ikke å bli bedre. Det trenger ikke å være noe mer. Det er godt nok allerede, på sin egen unike måte. Og du også.

Dette er en praksis, et livsendrende daglig rituale og det er ikke noe vi noen gang vil være «perfekte» på. En dag av gangen.

Hver dag gir oss en mulighet til å være takknemlige, ærlig sette pris på det vi har, og innrømme at vi er ansvarlige for kvaliteten på livet vi lever her og nå. Dette gjør selvrespekt og et positivt fokus viktig, akkurat her, akkurat nå. Det gir oss ikke tid til å velte oss i selvmedlidenhet eller hovmodighet.

Det siste noen av oss ønsker å gjøre er å dø med anger. Dødens virkelighet setter livet i perspektiv. Den gjør oss ydmyke og bør også dypt motivere oss til å leve livene våre og gjøre det beste ut av det som er…

Elsk der du er akkurat nå. Du har kommet langt, og du lærer og vokser fremdeles. Vær takknemlig for øyeblikkene. Ta dem og gjør det beste ut av øyeblikket akkurat nå.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Aldri definer deg selv ut fra  andres oppfatning av deg.
Deres oppfatning har ingenting å gjøre med deg.
Det er en projeksjon av hvem de er.
Bruk den til å forstå dem.»

Ukjent

For lenge siden la jeg ut en blogg som handlet om å finne min «silver lining» Jeg skrev den på årets mørkeste dag. Velger å dele den igjen i dag, selv om det fortsatt er en stund til vitersolverv.

«Silver lining» er en metafor for optimisme i det engelske språket.  Det er kontrasten mellom det lyse og det mørke. På norsk kan vi  gjerne bruke det slik:

«Aldri så galt at det ikke er godt for noe» –  «hver sky har en «silver lining.»»

Hver sky har en «silver lining» betyr at alle problemer eller tilbakeslag som fører til noe negativt også inneholder et potensiale for et bedre utfall. Ved å lete etter positive effekter av  det vi opplever som tøft eller negativt, kan vi etter hvert få mer indre fred, og slik gjenvinne evnen vår til å løse det som er vanskelig hvis vi kan, eller godta det hvis vi ikke kan.

Ofte for å oppnå suksess eller nå et mål trenger vi å gjøre feil.  Uten å gjøre feil og gripe utfordringene vi møter, vil vi sjelden oppleve suksess. Det betyr at  skyene i mørket rundt oss er omgitt av en «silver lining» fra solen som står bak dem. På samme måten står nederlag  bak enhver suksess. Det er bare å ta utfordringen. Å prøve vil  lede oss til løsningen som er «silver liningen» i hver problemfylte sky.

Å feile er en stige til suksess. Vi vil aldri forstå hvordan suksess smaker før vi har opplevd og erkjent feilene våre.

«Månen er en venn som ensomme kan snakke med.
Hva ønsker du å snakke om i kveld?»

Carl Sandburg

Når jeg skriver dette er det den korteste dagen i året. Den markerer solen på sitt laveste, men lover samtidig gjenfødelse fordi fra i morgen, begynner dagene å bli lengre igjen. I keltisk kultur er vintersolverv  ansett som en magisk dag …. Det er en tid for å legge bort det som ikke tjener oss fra året som gikk, og å begynne å se frem til et frisk, nytt og spennende år. Det er med andre ord håpets tid. Mitt håp er at vi finner frem til vår egen sannhet og lever den ut slik bare hver og en av oss kan.

Det er virkelig sant, at hvor lang bort fra vårt sanne selv i livet vi går, jo mer frustrert blir vi, og jo mer tappet for energi vil vi være.

Valget er vårt. Vi kan velge å gi slipp på  sannheten og gå i ett med skyggene. Eller vi kan velge å presse oss gjennom tåken og stå oppreist, være den vi er og leve modig i vår egen sannhet. Slik lever vi ut vår «silver lining».

Noen ganger går vi glipp av vår andel av lykke. Ikke fordi vi aldri har funnet den, men fordi vi ikke stopper for å nyte den. Det skjer når vi ikke er sanne og ekte med oss selv, og unngår å ta hensyn til den vi er og behovene våre. Jeg for min del har over tid neglisert meg selv , og det jeg trenger for å leve ut min sannhet. Andre har fått oppmerksomheten min på bekostning av mine egne behov. Det har ført til at både jeg og omgivelsene mine har lidd. Dobbelt tap med andre ord.

«Av og til er det vi trenger ikke et briljant intellekt som snakker, men et tålmodig hjerte som lytter. Harmoni mellom hjerte og tanke holder oss friske og gir sjelen vår næring.»

Ukjent

Det er nødvendig selv i travle juleforberedelsestider å ta oss tid til nærvær og stille stunder. Da kan vi  mye bedre høre hva den indre stemmen vår forteller oss.

Så derfor velg å leve livet med mest mulig tilstedeværelse.

Hver dag er en ny mulighet for lærdom. Det er vi som er skaperne av vår egen skjebne.   Som Albert Einstein med rette sa:

«Livet er som å sykle, for å balansere den må  vi  være i bevegelse».

Så hver sky har en «silver lining». Opplever du mørke i livet ditt, så er det solskinn rett bak deg.

Sårbarhet er ikke en svakhet, men en underliggende, alltid tilstedeværende og vedvarende understrøm av vår naturlige tilstand som mennesker. Å fjerne oss fra sårbarheten vår er å løpe fra essensen av den vi er. Når vi avviser sårbarheten vår gjør vi et forgjeves forsøk på å bli noe vi ikke er. Samtidig stenger vi av for å forstå andres sårbarhet.

«Den farligste risikoen av alle, er risikoen ved å tilbringe livet med å ikke gjøre det du ønsker, fordi du antar at du kan kjøpe deg tid og frihet til å gjøre det senere.»

Ukjent

For å modnes som mennesker må vi forholde oss til sårbarheten vår. Hvordan bli større og mer modige og mer medfølende gjennom vår nærhet til vår sårbare natur. Avviser vi den blir vi negative og klagere, motvillige, og engstelige. Alltid ved porten til tilværelsen, men gjør aldri et modig og fullstendig forsøk på  å gå inn, risikerer aldri oss selv, aldri går helt gjennom døren.

Slik vil ikke jeg ha det. Langt bedre å kjenne på sårbarheten min og våge å leve den ut. Det er da ikke farlig, selv om vi ofte later som eller tror det.

«Du aner ikke hvor hardt jeg har lett
etter en gave å ta med til deg.
Ingenting virket rett.
Hva er poenget med å bringe gull til
en gullgruve, eller vann til havet.
Alt jeg kom opp med var som
å ta med krydder til Orienten.
Det nytter ikke å gi mitt hjerte og min
sjel fordi du allerede har disse.
Så jeg har tatt med meg et speil.
Se på deg selv og husk meg.»

Rumi

Det vi ofte gjør når livet tar en uønsket retning, og gir oss noe vi ikke ønsker, er å snu oss mot det negative. Vi avviser konsekvent hendelsens årsak, og i stedet blir vi sinte på livet og sier at det ikke er verdt å leve.

De negative reaksjonene våre  på uønskede hendelser, gjør  ikke hendelsene bedre eller får dem til å forsvinne. Faktisk skaper det bare motsatt effekt. De sementerer situasjonen og gir oss en falsk følelse av selvtillit.

Hver negativ respons som ubevisst går gjennom oss, bekrefter sin egen mørke oppfatning om at livet har «skadet meg»! Men dette er bare halvparten av det den gjør. Når vi tenker at vi har blitt utsatt for en vond verden, låser vi døren til  muligheten for noensinne å oppdage de virkelige lærdommene og sannhetene bak det som er vanskelig. Når livet går mot oss, trenger vi å se at det egentlig ikke er livet som har nektet oss lykke, men at den virkelig skyldige ansvarlige for  de mørke øyeblikkene er det vi tror vi  trenger for å være lykkelige.

«Kjærligheten er broen mellom deg og alt.»

Rumi

Å tenke slik krever mot, fordi i stedet for å streve for å endre  den mørke tilstanden eller stilltiende unnlate å se den, må vi fronte egoet og gjøre det ansvarlig. Det finnes ikke noe alternativ, ikke så lenge egoet står uimotsagt i oss. Mønsteret av å slåss med uønskede hendelser vil fortsette å skje. Neste gang livet kommer med noe vi ikke vil, i stedet for å tillate å bli dratt gjennom det gamle mønsteret, må vi ta nye valg som avviser mørket når det banke på døren vår.

«Du tiltrekker deg ikke hva du vil, men hvem du er.
Hvis du ønsker å endre noe i livet ditt, fokuser på det indre, og Gud vil ta seg av det ytre.»

Ukjent

Nedenfor er noe du trenger å være bevisst på for å endre innstillingen til livet. Det hjelper. Jeg har erfart det. De kloke ordene er hentet fra Gay Finley.

1. Vær våken. Målet er ikke å tillate at gamle, mekaniske reaksjoner får bestemme over dagen din.  Så, i denne bevisstheten om deg selv, se at ubehagelighetene i øyeblikket faktisk ikke er selve øyeblikket, men en effekt av å motsette deg din egen oppfatning av at noe har tatt lykken fra deg. Nøkkelen for å unnslippe, er å være våken for at en slik motsetning eksisterer. Med andre ord når du fokuserer på hvordan du ikke ønsker å føle, så får du følelsen av det du ikke ønsker.
2. Slutt å klage til deg selv og andre om hva livet har gjort mot deg. Alt du egentlig gjør er å gjenskape det du fordømmer. Bevisst velg å gå den andre veien.
3. Si ja til livet. I stedet for blindt å benekte øyeblikkene som synes motstridende i forhold til det du ønsker, og deretter vilkårlig skyve dem vekk, lær å omfavne dem. Ta dem inn i ditt virkelige liv. I stedet for å prøve å bli kvitt dem, omfavn dem bevisst. Slik vil de kunne fortelle deg noe om den delen av deg som du trenger hjelp til å avsløre.  Frihet følger. Vær sikker.

«Ingen forhold i livet kan være mer vellykket enn det vi er villig til å lære om oss selv gjennom det. I det øyeblikket vi snur ryggen til hva andre lar oss se om oss selv, går vi ikke bare bort fra hva vi trenger å se, men også fra den bedre personen vi kunne ha vært … vi var bare ikke villig til å lære av det som ble gitt oss. »

Gay Finley

Ta deg tid til å lytte til denne herlige barnesangen som forteller oss ettertrykkelig at alle skyer har en»silver lining». Noe å lære for oss alle.

Mange er fanget i løgnen om at lykke kommer senere og at vi bare trenger mer for å komme dit. Mer penger, mer «suksess», mer anerkjennelse, flere utmerkelser. Vi tenker at når vi har «mer» vil vi ha «nok». Hva om vi har alt vi trenger for å være lykkelige, hele og leve fantastiske liv akkurat nå?

Om vi tar oss tid til bare et øyeblikk til å se opp, vil vi innse hvor mye magi og muligheter som eksisterer i verden rundt oss.  Tenk på naturens undre og nærheten vi kan oppleve til andre mennesker. Se på alle som lever ut sin sannhet, kunstnere, musikere, og mange flere som lever hver dag, og videreutvikler seg og utdyper sin lidenskap.

«Overflod er et merkelig ord. Det som er overflod til en materialist er ikke overflod til en åndelig
søkende. Det som er overflod i tankene dine, trenger ikke være overflod i  hjertet ditt. Det som er overflod til et usunt ego kan ikke være overflod til sjelen. Best å definerer vår mening før vi ber om mer overflod. Vi kan få det vi ber om, mens den virkelige skatten ligger begravd under. Det er ikke overflod i alt som distraherer oss fra et liv med mening.
Vi bør være forsiktige med hva vi ønsker oss …»

Ukjent

Alle har en unik gave, en unik historie, og et unikt budskap å dele med verden. Hver eneste av oss har noe inne i hjertet sitt som de vet at de er ment å gjøre. Dette kan være noe som endres og utvikler seg gjennom hele livet.

Lidenskap er noe vi kjenner i hjertet. Når vi gjør det vi er opptatt av, er alt i flyt. Det gjør oss  glade når vi har det tøft, gjør oss enda gladere når vi har det godt.

Jeg har oppdaget at det er veldig enkelt å se hvem som gjør det de liker og hvem som  gjør noe som ikke er deres sannhet.

«Hver «silver lining» har en sky.»

Mary Kay Ash

De snakker med falsk entusiasme, med sløve øyne, og med en tomhet i stemmen som er umiskjennelig. Men de som lever livet med lidenskap, ærlighet og sårbarhet synes å sveve rundt i rommet. Det er nesten som om de har en lysenergi rundt seg som inspirerer andre, selv om de bare tilfeldigvis er i deres nærvær.

Vær et slikt lyspunkt i andres liv. Tillat deg selv å innse at du fortjener å være lykkelig. Du fortjener å forfølge dine villeste drømmer. Du fortjener å leve et liv fylt med lidenskap. Å leve livet ditt på denne måten, vil tillate deg å gi mye godt inn i livene til alle du møter.

Ta et øyeblikk i dag og tillat deg selv å se hva lidenskapen din er, ikke ti den ihel, ignorer den, eller lag unnskyldninger for hvorfor det ikke er mulig. Ta deg tid og tillat deg selv å forestille deg hvordan det ville føles å nå dette målet, å leve ut drømmen din. La den fylle deg og deretter tillat deg selv å tro at det er mulig. Det er trinn en, trinn to, er å komme i gang.

«Mange mennesker går glipp av sin «silver lining» fordi de forventer gull.»

Maurice Setter

Tenk deg at du tenkte på andre og hvordan du kan hjelpe dem minst like mye som du tenker på å hjelpe deg selv.

Tenk hva som ville skje hvis du brukte en time hver dag på relæring, reanskaffe den dyrebare perlen som du har gitt slipp på eller mistet. Din naturlige kreativitet.

Hvilke veier i livet, uttrykk og mulighet ville åpne seg opp for deg?

Hva ønsker du virkelig å gjøre?

Hvem ønsker du virkelig å være?

Hva om du faktisk sa hva du ønsket og ba om hjelp?

Hva hvis du spurte hva noen virkelig ønsket, og du hjalp dem?

Fordi vi alle trenger kjærlighet. Vi trenger støtte. Vi trenger en håndstrekning,  et medfølende øre, og noen som ekte støtter oss.

Våre liv føles ofte grå og repeterende. Det føles som om vi alltid jager, jager, jager.

Og det spiller ingen rolle hva vi får … det er aldri nok. Ikke egentlig.

Fordi vi ikke får mening i livet fra ting!

Vi skaper mening som betyr noe inn i livet vårt ved å velge å leve hardt arbeidende, herlig lekende, og bestemt, og med alt vi er forfølge våre livs drømmer og lidenskaper.

Ingen ønsker å tilbringe et helt liv med å lure på, «hva om?»

Så om du kunne leve det livet du drømmer om …

Hvordan ville det se ut?

Hva ville du gjort?

Hvordan ville du ha vært?

Vel, da … er det kun ett å gjøre – vær det.

Ikke gi deg

«Når ting går galt, som de noen ganger vil,
Når veien du stamper synes å være oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du ønsker å smile, men du må sukke,
Når omsorg trykker deg ned litt,
Hvil hvis du må, men du må ikke gi deg.

Livet er merkelig med sine svinger,
som hver og en av oss noen ganger lærer å kjenne,
Og mang en fiasko forandrer seg
Vi kunne ha vunnet hadde vi holdt ut.

Ikke gi opp selv om tempoet virker tregt,
Du kan lykkes med en annen taktikk.
Ofte er målet nærmere enn
det virker for en vaklende mann.
Ofte gir han opp kampen
når han kunne ha fanget vinnerens pokal.
Og han lærte for sent når natten kom
hvor nær han var ved å finne gullkronen.

Suksess er fiasko vendt om,
en «silver lining» av skyer av tvil
Og du kan aldri fortelle hvor nær du er –
Det kan være nærmest når det virker lengst unna.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet,
Det er når alt virker verst at du ikke må gi deg.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Fremfor alt, ikke lyv for deg selv. Mannen som lyver for seg selv og lytter til sin egen løgn kommer til et punkt der han ikke kan finne frem til sannheten i seg, eller rundt seg, og så mister han all respekt for seg selv og for andre. Og når han ikke har respekt, slutter han å elske. »
Fjodor Dostojevskij

I går er fra fortiden. Det er helt unødvendig  å være hard mot meg selv for det jeg ikke kan forandre eller gjøre om. Fortiden er fortiden, og det er på tide å gå videre.

Fortiden er ikke det samme som fremtiden. Da jeg var barn, sa mange at historien er den største pekepinnen på hvordan fremtiden min vil se ut. Jeg takker for at jeg ikke tror det, fordi hvis jeg hadde gjort det, ville jeg fortsatt levd gjennom andre og historien min, for å finne veien til fremtiden.  Den eneste makten fortiden har over fremtiden er oppmerksomheten jeg gir den. Fortiden er over. Jeg lar den gå, men tar med meg alle erfaringene jeg kan bruke for å oppnå drømmene mine.

Den vakre høsten løfter humøret mitt.
Høsten minner meg om en ny begynnelse, en ny vår.

«Livet starter på nytt når det blir skarp luft om høsten.»
F. Scott Fitzgerald

For å være ærlig er det godt når høsten kommer.  Den første skarpe høstmorgenen, da jeg måtte ta på meg en genser før jeg gikk ut, var et magisk øyeblikk for meg. Det føltes  som en ny begynnelse.

Når sensommeren kommer, ser trær og busker ut som om de trenger en ansiktsløftning. Akkurat i tide, kommer høstens kjølige netter og viser frem bladene på trærne i spektakulære nyanser av gult, oransje, rødt og lilla. Selv om jeg vet at disse fargene signalisere at bladene er i ferd med å dø, løfter fargene humøret mitt.

«Høsten, er årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Feil og feiltrinn er ikke farlig. Det er kun en lekse, for at jeg skal lære å finne frem til det som er riktig for meg.

Jeg vokste opp med å bli refset for det jeg gjorde galt. Det jeg gjorde galt, fikk mer oppmerksomhet enn det jeg gjorde rett. Det undergravde troen på meg selv, og fikk meg lenge til unngå utfordringer og risker.

Det kjennes godt å minne meg på at hver eneste vellykkede person, har feilet mange ganger og de ​​feiler fortsatt. Feil og feiltrinn er en uløselig del av å lykkes. Derfor er det å viktig å ikke gi opp, men fortsette videre uansett hva slags motgang som møter oss.

Motgangen skjerper meg , akkurat som høsten og forberede meg på en ny vår.

«Hvert blad snakker lykke til meg
Flagrende fra høst treet.»
Emily Bronte

Som barn la jeg knapt merke til høsten.  For meg var det  vår, sommer og vinter. Våren er en vidunderlig tid. Alt som spirer og gror folder seg ut i strålene fra vårsola, og viser seg frem i utallige nyanser i grønt og iøynefallende røde, blå, og gule blomster og blad. Våren bærer bud om at at alt har en fortsettelse til tross for vinterens kalde og golde mørke.

Før jeg ble voksen la jeg ikke merke til hvor vakre og magiske høstfargene er. De har en egen utstråling og er varme og kraftfulle når stråler fra sola treffer dem med sitt gylne lys. De minner meg om styrke, og gir uendelig glede med sin utrolige fargeprakt.

«Høsten er den andre våren der hvert blad er en blomst.»
Albert Camus

Når noen kritiserer eller forutsier at jeg ikke vil lykkes, forteller de sin historie, ikke min. Jeg har delt drømmene mine med andre som formante meg om å  akseptere virkeligheten som den er. De sa at jeg aldri vil se den virkeligheten jeg ønsket meg.  Det var ikke min historie, det var deres, og det hadde ingenting med meg å gjøre.

For meg er alt mulig. Bare se på årstidene og undrene som naturen skaper år etter år, på nytt og på nytt. Skulle ikke jeg og, kunne skape det jeg drømmer om.

«Deilig høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl ville jeg fly rundt på jorden å søke de påfølgende høster.»

George Eliot

Så jeg holder  på de hemmelige drømmene mine. Frøet av en drøm er skjør. Frøet må  plantes i tro og vilje til å ta affære, tålmodighet og besluttsomhet. Når jeg deler en drøm før den har slått rot, risikerer jeg å ødelegge den. Jeg er derfor veldig selektiv med hvem jeg deler drømmene mine med. Jeg deler dem bare med positive mennesker som elsker meg, og vil at jeg skal lykkes.

«Intet menneske kan smake fruktene av høsten mens han gleder seg over duften fra vårens blomster.»
Samuel Johnson

Å holde på hemmeligheter betyr ikke at jeg avstår fra å snakke med andre som kan støtte meg eller påpeke svakhetene i ideene mine. Det betyr å beskytte meg selv fra alt som vil undergrave selvtilliten min. Drømmene trenger  å modnes gjennom høsten og spire frem som vakre nye skudd når våren kommer. Derfor bærer høsten et håp om uendelige rikdommer i hjertet mitt.

Jeg opplever hvor herlig det er å vasse i bladene som har falt fra trærne om høsten. Kanskje jeg, etter som jeg blir eldre oppdager mer av barnet i meg. Så vidunderlig det høres ut. Når jeg går knaser det så herlig under skoene.

Det første regnet gjør en ende på denne herlige opplevelsen, bladene blir myke og uten elastisitet. Jeg sørger ikke fordi jeg vet at de forbereder seg til å bli jord, og en ny begynnelse når våren kommer.

Jeg lærer å finne skjønnhet på en høstdag når jeg føler meg trist. Når jeg  er ute og går på en mørk dag, åpnet jeg hjertet mitt til sorgen jeg bærer på, og lar skjønnheten i regnet og i de nakne, visne trærne åpenbare seg for meg. Hvem kan vel da være trist og lei seg.

«Sommeren er over, og høsten kommer, og han som ville hatt det annerledes,  ville hatt høyvann alltid og fullmåne hver kveld.»
Hal Borland

Jeg er kilden til mine begrensninger. Dette er en fantastisk viten. Jeg har lenge trodd at de grensene jeg mente jeg hadde var sanne. De er bare tro, men det jeg tror blir sant for meg. Jeg må hele tiden forsøke å strekke  meg utenfor det jeg tror. Derfor sier jeg til meg selv:

«Hvis andre mennesker har vært i stand til å overvinne (her setter jeg  inn den begrensende troen min) og oppnådd det de vil, kan jeg det også.»

Når jeg studerer mennesker som har oppnådd det jeg drømmer om, oppdager jeg at de hadde store begrensninger og mye de måtte overvinne. Jeg ser at jeg ofte er langt foran der de startet.

For å sette pris på nåtiden, må jeg  gi slipp på fortiden. Det betyr å ha glede i vårblomstene så lenge de varer, men ikke vente at duften fra dem skal vare evig. Når sinnet mitt går seg vill i tanker om fortiden, går jeg glipp av det dette øyeblikk har å tilby. Selv om dette øyeblikket ikke alltid er så hyggelig som duften av vårblomster, verdsetter jeg fruktene det har med seg, en følelse av fred og velvære.

En feiring av livet
«Jeg elsker å være i live, jeg elsker den jeg er.
Jeg liker å prøve og feile, uten innbilskhet eller tilgjorthet.
Jeg elsker å føle meg unik, føle meg spesiell.
Men noen ganger tvinger og holder lojaliteten min til fortiden meg tilbake.
Jeg liker å tro at jeg er annerledes, ikke bare en av flokken.
Håper du vet hva det betyr, for snakk og rykter er uverdig.
Jeg håper du ser mitt synspunkt, jeg håper du prøver og arbeider for betydningen av det lille verset som jeg skriver for deg.

Betydningen,
er å være den personen du er.
Å ha selvtillit er ikke en forbrytelse.
Troen på deg selv vil ta deg langt.
Å være den du er,
ikke bare en av flokken.
Dette er livets virkelighet, det er ingen repetisjon.
Det er din egen personlighet og fortid som holder deg tilbake!!
Ta sjansen.»

Ingenting er mot meg. Jeg lever i en verden som forholder seg til de intensjonene jeg gir oppmerksomhet. Derfor bestemmer jeg at livet er for meg, ingenting er mot meg, og at alt vil slå til slik jeg drømmer om.

Jeg ser livet bevise at jeg har rett. Det lar meg alltid ha rett. Jeg kan være, gjøre eller ha det mitt hjerte ønsker. En måte finnes, og min jobb er å tro at den finnes, og være villig til å gå utenfor komfortsonen min for å skape den.

«Du forventes å være trist om høsten. En del av deg dør hvert år når bladene faller fra trærne og grenene er nakne mot vind og kulde og vinterlig lette. Men du vet at det alltid vil være  våren, så du vet at elva vil flyte igjen etter at den ble fryst. »
Ernest Hemingway

Jeg kan prøve å utforme alle aspektene  av opplevelsene mine til å bli etter min smak, og søke å få dem til å bli på den måten, en bølge som er høy og en måne som er full, men det er et fåfengt forsøk, og en oppskrift på skuffelse og ulykkelighet fordi livet vil alltid ha sin egen vei. Jeg trenger tålmodighet og tro, skal livet bli slik jeg drømmer om. Det hjelper ikke å kjempe mot, men flyte med strømmen til havet. Der venter det magiske som jeg vet finnes.

«Jeg gir det opp. Lar hjertet mitt åpne seg. Jeg trenger ikke opprettholde fantasien om å mestre alt.
Jeg gir slipp på drømmen om et liv i usårbarhet. Jeg vil ikke miste noe ved å gjøre det, for det er ikke det jeg  virkelig ønsker uansett.
Jeg gir meg selv til kjærligheten.
Jeg vet at det er ingen andre valg. Og innrømmer nederlag. Slik tillater jeg kjærligheten å ta bolig livet mitt nå, slik at jeg kan bli levende fullt ut.
Jeg utsetter det ikke, selv for et øyeblikk.»

Når jeg skaper nye drømmer, skaper jeg en detaljert visjon av meg selv når jeg har det jeg vil. Det handler om å skape en visjon som klargjør hjernen min til å ubevisst samle all informasjon og muligheter som kan lede meg til drømmene mine.

Det jeg fokuserer på vokser.

Jeg setter tankene mine på sporet av det hjertet mitt ønsker, og som en blodhund vil de plukke opp og følge duften. Jeg lager en praksis med å drømme større. Hver dag legger jeg noe til visjonen min. Jeg leder drømmene mine til en stadig voksende visjon om det jeg vil oppnå,  og drømmene kommer meg i møte.  Jeg ser på at mine «umulige og urealistiske» drømmer blomstrer. Så magisk og vakkert!

«Høst … årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Jeg bekymrer meg ikke om hvordan, men har fokuset på hva. Jeg trenger å planlegge, men ikke slik at det tar oppmerksomheten bort fra nødvendigheten av handling. Dessverre er det mange som tar planlegging så alvorlig at når de ikke kan se hvordan noe vil utvikle seg fra starten av , kaller de formålet umulig og gir slipp på drømmene sine. Dette dreper nesten alle drømmene de har.

Ikke vær en av dem!

Jeg møter opp, gjør mitt beste og lar livet ta seg av resten. Er det ikke herlig.

«Vinteren er død, våren er gal, sommeren er munter og høsten er vis!»
Mehmet Murat ildan

Jeg må være konsekvent i handling. Det er et fysisk verden jeg lever i. Som sådan, skaper jeg i tankene, og manifester gjennom handling.  Små skritt, tatt konsekvent over tid, skaper betydelige resultater. En side effekt: Å iverksette tiltak for å skape drømmene mine, gir meg selvtillit og utholdenhet som er nøkkelen til suksess.

Jeg merker det på alle delene av livet mitt. Det være seg økonomi, helse, personlig utvikling, relasjoner og ikke minst på gleden over å være til!

For en utfordring til oss:

«Det ene røde bladet, det siste av sin klan,
Som danser så ofte som det danse  kan,
Henger så lett, og henger så høyt,
På den øverste kvisten som ser opp mot himmelen.»
Samuel Taylor Coleridge

Kan vi finne noe i livet vårt som er like gledelig som det siste dansende røde bladet?

Kan vi finne fred i denne årstiden av modenhet og nye begynnelser.»

Vi er nok. Utgangspunktet for enhver vellykket reise er å vite at bare ved å være til er nok. Det er ingenting vi må bli, endre på, tjene eller fortjene. Er det ikke magisk?

Høsten er her!

Til slutt vil jeg dele noen vakre høstbilder og sitater med deg. Ta deg tid til å se og lese.

https://www.huffpost.com/entry/fall-quotes-autumn-inspiring_n_1901842?guccounter=1

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Høsten har alltid vært min favoritt sesong. Den tiden da alt springer ut med sin siste skjønnhet, som om naturen hadde spart hele året for den store finalen. »

Lauren De Stefano

Jeg elsker høsten. Jeg elsker den klare kjølige luften med sine varme klare farger.

«Deilig høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl ville jeg fly over jorden og søke etter de påfølgende høstene. »

Georg Elliot

Når jeg skal beskrive hva høsten er for meg dukket  det opp en lang liste i tankene mine. Her er noe av det som umiddelbart fanget og grep meg:

• Høsten er fargerikdom, aroma og frukter.
• Høsten er raus, den gir tilbake til jorden.
• Høsten er klarhet.
• Høsten er belønning for strevet.
• Høsten er synlig, gir slipp på beskyttelse, den viser seg naken og ekte.
• Høsten er kjølige, mørke kvelder foran åpen flamme.
• Høsten er strie strømmer av piskende regn.
• Høsten er stormfulle dager med omskiftning og fornyelse.
• Høsten lover hvile, den renser og helbreder, bærer bud om en ny vår, et nytt liv.
• Høsten er essensen av alt liv.

«Nå lukk vinduene og hysj alle markene: Hvis trærne må, la dem stille felle sine blader; Ingen fugl synger i dem nå, og hvis det er, er det mitt tap.

Det vil være lenge til myrene våkner, det vil være lenge til de tidligste fuglene: Så lukk vinduene og ikke hør vinden, men se alt vinden omrører.»

Robrt Lee Frost

Ofte er jeg ute og nyter høsten. Jeg opplever fargerikdommen gjennom kameraet mitt. Jeg finner utallige motiver og detaljer som jeg knipser og tar med meg hjem. Gleden jeg opplever er ubeskrivelig. Sansene mine skjerpes og min evne til å ta inn og oppleve vokser i meg.

«Høst bærer mer gull i lommene sine enn alle de andre sesongene.»

Jim Bishop

Akkurat slik kjennes det ut inne i meg også. Livet vokser og sprenger stadig nye grenser i meg. Så lenge jeg er villig til å  gå inn i meg selv og søke etter skattene som jeg vet er gjemt langt der inne, vil jeg oppdage mer og mer  av det som før var skjult.

Jeg trodde ikke at det var mulig. Selvsagt, et stykke på vei, men ikke slik som jeg opplever livet nå.

«Man drikker av alle pytter når man ikke vet hvor kilden er.»

Alf larsen

Det har vært en lang og vanskelig prosess. Mange ganger har jeg tenkt at dette bare er tull. Jeg er ikke laget for de store opplevelsene. Jeg har laget stengsler rundt meg og definert hvor langt bort fra der jeg befinner meg, jeg kan nå. Utenfor, er det bare  mørket som råder.

Hvem hadde vel trodd at jeg skulle sitte her å skrive blogg om livet og mine opplevelser med å finne frem til mitt innerste indre så fordomsfritt og uten nevneverdige stengsler. Ikke jeg i alle fall. For få år siden ville jeg ha sagt at det var utenkelig. Jeg som aldri visste frem mitt innerste og det jeg bar på til andre. Nå deler jeg det raust og finner glede ved å vise at det er mulig  ….

» Vi blir hva vi gjentatte ganger gjør . »

Aristoteles

Det har vært en lang prosess i meg som har modnet sakte frem over tid. Når jeg ser tilbake kan jeg se at mange hendelser i livet mitt har ledet frem til erkjennelsen og beslutningene jeg nå har tatt. Jeg er endelig villig  til å leve sant og ekte ut fra det som jeg vet bor i meg.

Hvorfor har det tatt så lang tid? Hvorfor skulle alt det som har skjedd meg være nødvendig for å vekke meg opp? Det er spørsmål jeg har stilt meg mange ganger. Svaret er ikke lett å ta til meg.

Jeg forstår at jeg ikke har vært i stand til å lære før nå. Jeg har vært egenrådig og gått mine egne veier. Jeg har ikke lyttet til min indre stemme. Jeg har stengt den ute fra livet mitt i mange, mange år.

Dessuten vet jeg at jeg ikke ville ha vært den jeg er, om jeg ikke hadde opplevd det jeg har erfart.

• Jeg ville ikke ha visst om livets skyggesider om jeg ikke hadde vært der jeg har vært.
• Jeg ville ikke ha visst om angsten og smerten det er å ikke kunne hjelpe dem jeg er aller mest glad i om jeg ikke hadde vært der selv.
• Jeg ville ikke ha kjent til svikets lammende følelse, om jeg ikke hadde vært der selv.
• Jeg ville ikke ha kjent til nederlagets og falittens smerte om jeg ikke hadde vært der selv.
• Jeg ville ikke ha kjent til sykdommens tunge åk om jeg ikke hadde vært der selv.
• Jeg ville ikke ha kjent til gleden ved å reise seg og starte på nytt om jeg ikke hadde vært der selv.
• Jeg ville ikke ha … listen er enda lang.

I dag er jeg takknemlig for motgangen jeg har møtt. Det har vært en reise som har ledet meg frem mot et mål jeg enda ikke har nådd. Jeg samler trådene og setter livet mitt sammen på en helt ny måte. At jeg vil nå målet en dag, er jeg overbevist om.

Som høsten møter livet meg med varme, klare farger, dype og inderlige. Jeg har sluttet med å forestille meg. Nå våger jeg å stå frem slik jeg er uten alle stengslene. Jeg er meg og det er mer enn godt nok både for meg og alle andre.

«Selvtillit er noe du skaper i deg selv ved å tro på hvem du er.»

Preet Kalsi

Jeg har endelig våget å velge meg. Jeg har kastet stenslene. Fra nå av er jeg bare meg.

«Hvis du er mentalt og fysisk i en dårlig vibrasjon, er det alt du kan tiltrekke deg.
Går inn i en positiv vibrasjon ved å kontrollere holdningen din og du vil begynne å tiltrekke tilsvarende energi til deg. Det bare skjer på denne måten …»

Bob Proctor

Jeg er ikke blåøyd nok til å tro at fra nå av vil alt bare være enkelt.

Uansett vet jeg at jeg har fått en ny holdning til livet. Jeg møter det uten motstand. Jeg møter det åpent og i undring. Så lenge jeg flyter med livet og ikke kjemper mot det, vil jeg oppleve motgang og nederlag på en annen måte. Det vil være lærdommer som gjør meg sterkere og mer i stand til å møte andre utfordringer i fremtiden.

Jeg ser hindringer, men ikke uovervinnelige barrierer, som jeg før ville bekjempet med alle mine krefter eller latt være som det stengslet det var. Nå kan jeg forsere hindringene på en måte som ikke krever at jeg sliter meg ut.

I stedet flyter jeg med strømmen og velger å gå i land der strømmen fører meg.  Jeg har tillit til at livet vil føre meg dit jeg skal. For meg er det bare å være villig og sette kursen. Oppgaven underveis vil komme til meg når jeg trenger dem og når tiden er moden.

Livets utallige valg og påkjenninger har gjort meg sliten. Jeg kjenner at det er godt å kunne trekke meg tilbake til varmen inne, og se høststormene passere. Høsten vil feie bort restene av alt jeg har latt bli igjen, og åpne opp for en ny begynnelse når våren kommer. Intuisjonen, min indre stemme vil lede meg sikkert frem.

Akkurat nå lever jeg i nået og glede meg over det.

Livet kjennes godt og modent som høsten.

Den livgivende energien er på vei tilbake og vil fylle meg med kraft, pågangsmot og styrke.

…… Og nye oppgaver.

«Våren passerer og jeg husker min uskyld.
Sommer passerer og jeg husker min livsglede.
Høsten passerer og jeg husker min ærbødighet og respekt.
Vinteren passerer og jeg husker min standhaftighet. »

Yoko Ono

Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen for i dag med dette nydelige diktet om håp:

NOVEMBERNATT

Driver regn mot hus
en novembermørk natt,
driver regn mot en dryppende rute.
Rommet bak ruten er stille og mørkt.
Belgmørkt og kaldt er det ute.

Driver regn mot en port
ved en singelstrødd vei,
driver regn mot det sovende huset.
Vinden gjør vold mot en skjelvende osp,
bladene faller mot gruset.

Driver regn. Uler vind
i de halvnakne trær.
Men la falle, la riste, la rase.
Bittesmå knopper hvor blad faller av
er vårens begynnende fase.

Dagny Tande Lid

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Kjærligheten har ingenting å gjøre med hva du forventer å få – bare med det du forventer å gi – som er alt.»

Kong Harald har hentet inspirasjon fra Tolkiens Ringenes Herre-trilogi til sin nyttårstale for 2013. Han oppfordret nasjonen til å bli det beste av oss selv.

 «Kanskje er det rart at nettopp jeg som ble født til å fylle en bestemt rolle, trekker frem denne fortellingen, men jeg gjør det fordi det ligger et budskap i den som gjelder oss alle. Jeg tror den viktigste livsoppgaven vi alle har fått, er å bli det beste av oss selv. Uansett hvor vanskelig livet kan være. Alt annet, vårt forhold til andre mennesker og samfunnet rundt oss springer ut fra denne kjernen.»

Kong Harald

Hva betyr det å være den beste utgaven av meg selv? Hvilke forandringer må jeg gjøre? Vil jeg klare det?

Hva drømmer jeg om og hva hindrer meg i å bli det beste jeg kan bli?

Det kan være mennesker rundt meg, fordommer, lærdom, trossretning, tanker og følelser, alt jeg har opplevd som har satt spor.

Frykt som hindrer meg i å leve og være fri fra alt som ikke føles riktig.

Kanskje bærer jeg for mye en maske, eller påtar meg en «rolle»  fordi det forventes av meg og jeg har lært at det er riktig.

Går jeg utenfor denne grensen eller komfortgrensen kommer ofte frykten for å mislykkes, alt jeg kan miste, det ukjente, det å ikke være god nok osv.

Denne frykten holder meg noen ganger tilbake og den vil da kontrollere livet mitt.

Den kan være sterkere enn ønsket og behovet for forandring.

Den føles som et tungt åk, som en lenke rundt bena, eller i hjertet og sinnet mitt.

Hvordan blir jeg kvitt denne ødeleggende frykten, disse tankene og følelsene som kan fylle og overvelde meg? Hvordan får jeg gnisten, troen og det siste «dyttet» til å gjøre forandringene jeg trenger og drømmer om?

Det handler om å bli fri …

Fri til det som forventes eller det jeg velger selv?

Det som er meg.

Den beste utgaven av meg selv. Den er ikke ytrestyrt, men indrestyrt. Hva som gjør meg glad og får frem mitt beste finner jeg når jeg blir fri på innsiden, gir slipp på frykt, legger ned beskyttelsen, stimulerer sinnet, og åpner hjertet, og får frem det som er ekte, lidenskapen, og lysten til å leve, og elske det jeg gjør og den jeg er. Det blir som å åpne min egen skattekiste og finne ut at jeg er så mye mer på innsiden.

Enter the Heart – The Music of Kevin Kern

Jeg velger kjærligheten.

Hva er så kjærlighet?

Kjærlighet er et ord som finnes på alle språk…

«Kjærligheten misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig. Kjærligheten er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»

Når jeg ser på ordet kjærlighet, finner jeg at det er et ord med mange betydninger.

Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men vi kan kanskje gruppere ulike former for kjærlighet:

Romantisk og seksuell kjærlighet. Forekommer vanligvis mellom to personer, slik som et ektepar eller et kjærestepar. Følelsene trenger ikke å være like sterke begge veier.

Kjærlighet til familiemedlemmer og venner. En følelse av nærhet og å være sterkt knyttet til en annen, uten at det er romantiske eller seksuelle følelser involvert. Dyr ligger også under denne kategorien, da mange regner sine dyr som familiemedlemmer eller venner.

Kjærlighet til ikke-menneskelige fenomener. Det kan for eksempel være mer generelt og abstrakt til fedrelandet, Gud eller ens neste, eller mer konkret til en by, en ting, et sted eller et hus. Slik kjærlighet kan være knyttet til gode minner om opplevelser, eller den kan forklares med en hengiven tro, moralsk overbevisning eller indre harmoni.

Kjærlighet til seg selv. Kjærlighet er medisin som akselererer helbredelse. Elsk deg selv, elsk din neste, elsk dine fiender, men begynn med å elske deg selv. Du kan ikke elske andre før du elsker deg selv. Du kan ikke dele det du ikke har. Hvis du ikke elsker deg selv, kan du ikke elske noen andre heller.

Platon i gresk tankeverden, og dernest latin, deler kjærligheten i tre grunnleggende deler. På gresk skilles det derfor mellom Eros (med avledningen erotikk), filia eller vennskap, og agape, den oppofrende kjærlighet, å bli elsket uavhengig av ens handlinger, som fikk mye å si for kristen tenkning.

For meg er ekte kjærlighet og vennskap som en regnbue mellom hjerter som deler:
Følelser, tristhet, lykke, sannhet, nærhet, håp, lytte til hverandre, hemmeligheter, glede, tillit, forståelse, stillhet, sorg, omsorg, tilgivelse, respek og mye mye mer …

Den beste måten jeg kan stå til tjeneste for andre er ved å være i kjærlighet, glede, fred, medfølelse, tilgivelse, forståelse og ved å være et eksempel for andre. Er jeg tro mot meg selv kan det befri andre fra deres frykt ved at jeg kan være et eksempel. Når jeg er sann mot meg selv, løfter jeg andre opp! Jeg  må være i pakt med hjertets stemme og velge å ikke la andres ubevisste måte å være på, kaste meg ut av mitt sanne jeg.

«Du trenger ikke å bli elsket, ikke på bekostning av deg selv. Det eneste forholdet som er virkelig er sentralt og avgjørende i livet er forholdet til deg selv. Av alle de menneskene du kjenner i en mannsalder, er du den eneste du aldri vil miste.»

Jo Courdet

«Det er krystallklart for meg nå – alt godt mellom og blant mennesker, begynner med, og handler om relasjoner og kjærlighet. Kjærlighet er den viktigste ingrediensen i alle aktiviteter som vi kaller terapi, healing, gjenopprettende rehabilitering, selvstendighet, personlig vekst, eller opplysning.

Å være en kilde til kjærlighet er det mest fantastiske vi kan gjøre for oss selv og andre. Kjærlighet er viktig for livet. Livet byr på mange veier til rehabilitering og endring, fra terapi og utdanning, til vennskap, familie, arbeid og å være i naturen, til åndelighet. I hjertet av all personlig vekst er opplevelsen av kjærlighet. Den løfter oss utover oss selv til en glad og ønsket bevissthet om alt som er bra i oss selv, andre og livet.»

Peter R. Breggin, MD

«Hver gang vårt ubevisste arbeider noe ut, henter det inn i våre liv de menneskene som har i seg deler av svaret vi søker.»

Martin Schulman

Kjenne andre er visdom, kjenne seg selv er opplysning.»

Tao Tzu

Jeg gjenngir et utvalg av poetiske definisjoner av et særegent fenomen som samtidig er mer uformelig enn kunst, mer målbevisst enn vitenskap, og mer filosofisk enn filosofien selv. Her er noen av de mest minneverdige og tidløse innsiktene om kjærlighet, hentet fra flere hundre års litteraturhistorie. Nyt det:

Kurt Vonnegut:

«Hensikten med menneskets liv, uansett hvem som kontrollerer det, er å elske alle som er i nærheten for å bli elsket.»

Anaïs Nin:

«Hva er kjærlighet, annet enn aksept av den andre, hva han er.»

Stendhal:

«Kjærlighet er som en feber som kommer og går helt uavhengig av viljen. Det er ingen aldersgrense for kjærlighet.»

CS Lewis:

«Det er ingen trygg investering. Å elske er i det hele tatt å være sårbar. Elsk noe, og hjertet ditt vil sikkert bli skadet og muligens knust. Hvis du vil være sikker på å holde det intakt, må du ikke gi ditt hjerte til noen, ikke engang til et dyr. Pakk det forsiktig inn med hobbyer og lite luksus, unngå alle forviklinger; lås det inn trygt i skrinet eller kisten av egoismen din. Men i denne kisten – trygg, mørk, urørlig, lufttomt – vil det endre seg. Det vil ikke bli knust, det vil bli uknuselige, ugjennomtrengelig, ugjenkallelig. Alternativet til tragedien, eller i det minste til risikoen for tragedien, er fordømmelse. Det eneste stedet utenfor himmelen der du kan være helt trygg fra alle farer og forstyrrelsene av kjærlighet er helvete.»

Susan Sontag:

«Ingenting er mystisk, ingen menneskelig relasjon. Bortsett fra kjærligheten.»

Shakespeare:

«Kjærligheten ser ikke med øynene, men med hjertet.»

Katharine Hepburn:

«Kjærlighet har ingenting å gjøre med hva du forventer å få – bare med det du forventer å gi – som er alt.»

Bertrand Russell:

«Av alle former for forsiktighet, er forsiktighet i kjærlighet kanskje det mest fatale til sann lykke.»

Fjodor Dostojevskij:

«Hva er helvete? Jeg hevder at det er de som lider av å være ute av stand til å elske.»

Richard Dawkins:

«Det hender folk sier at du må tro på følelser dypt inne i deg, ellers vil du aldri være sikker på ting som «Min kone elsker meg». Men dette er et dårlig argument. Det kan være nok av bevis på at noen er glad i deg. Gjennom hele dagen når du er sammen med noen som elsker deg, ser du og hører mange små tydelige bevis, og de blir tilsammen et hele. Det er ikke bare innvendige følelser, følelsen som prestene kaller åpenbaring. Det er utenforliggende ting som underbygger følelsene på innsiden: uttrykket i øynene, ømme toner i stemmen, små tjenester og vennlighet, Dette er alle reelle bevis.»

Paulo Coelho:

«Kjærlighet er en utemmet kraft. Når vi prøver å kontrollere den, ødelegger den oss. Når vi prøver å fengsle den, gjør den oss til slaver. Når vi prøver å forstå den, etterlater den oss  med følelsen av tap og forvirring.»

James Baldwin:

«Kjærlighet begynner ikke og slutter på  måten vi synes å tro at den gjør. Kjærlighet er en kamp, kjærlighet er en krig, kjærlighet er å vokse opp.»

Haruki Murakami:

«Alle som er forelsker søker etter de savnede delene av seg selv. Derfor blir alle som er forelsket triste når de tenker på kjæresten sin. Det er som å reise tilbake inn i et rom du har gode minner fra, et du ikke har sett på lenge.»

Antoine de Saint-Exupéry:

«Kjærlighet består ikke av å stirre på hverandre, men i å se utover sammen i samme retning.»

Honoré de Balzac:

«Jo mer man dømmer,  jo mindre elsker en.»

Louis de Bernières:

«Kjærlighet er en midlertidig galskap, det bryter ut som en vulkan og deretter avtar den. Og når den avtar, må du ta en beslutning. Du må finne ut om røttene deres er så flettet sammen at det er utenkelig at dere noensinne skulle skilles. Fordi dette er hva kjærlighet er. Kjærlighet er ikke åndenød, det er ikke spenning, det er ikke kunngjøring av løfter om evig lidenskap, det er ikke ønsket om å parre  seg annenhvert minutt av dagen, det er ikke å ligge våken om natten å forestille seg at han kysset hver krok av kroppen din. Nei, ikke rødme, jeg forteller deg noen sannheter. Det er bare å være «forelsket», som enhver idiot kan være. Ekte kjærlighet er det som er igjen når forelskelsen har brent ut, og dette er både en kunst og et heldig sammentreff.»

E. M. Forster:

«Du kan omdanne kjærlighet, ignorere den, rote med den, men du kan aldri trekke den ut av deg. Jeg vet av erfaring at poetene har rett: kjærlighet er evig.»

Iris Murdoch:

«Kjærlighet er den svært vanskelige forståelsen av at noe annet enn deg selv er virkelig.»

Agatha Christie:

«Det er en merkelig tanke, men det er først når du ser at folk ser latterlige ut, at du innser hvor mye du elsker dem.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Har du noen sinne angret på noe du har gjort? I så fall er du ikke alene. I går gjorde jeg noe som jeg virkelig angrer på. Jeg gikk for langt. Jeg var for fritt talende om noe jeg ikke har noen rett til å ytre.

Livet er kort
Det er ingen
tid til å forlate
viktige ord
usagt

Hvordan håndterer jeg et slikt overtramp? Er det noe jeg kan gjøre for å rette opp igjen tabben min?

Jeg har bedt om unnskyldning heldigvis, men retter det opp inntrykket av meg. Tviler på det. Det er noe jeg må leve med. Gjort er gjort. Dette mitt overtramp kan ikke sies å være ut over alle grenser. Både jeg og den jeg har gått for langt overfor, klarer helt sikkert å håndtere det. Likevel, det tynger meg … Tenk at jeg var så dum!

Det verste som kan skje er at vedkommende sier at nå er det nok, kutt ut og forsvinn … Det vil selvsagt gjøre vondt, men jeg vet at jeg vil håndtere det og at jeg vil klare å gå videre i livet mitt med  en erfaring rikere. Selvsagt vil det være trist, for jeg vet at fortsatt kontakt vil gi så mye positivt til oss begge.

«Hvorfor skriver du om dette her da?» kan du gjerne spørre om. Fordi det handler om impulskontroll. Det handler om hvor viktig det er å tenke gjennom hva vi ofte så impulsivt gjør mot andre ved å handle uten å ha tenkt igjennom følgene av det vi gjør. Sårer vi den andre, eller gir vi den andre et bilde av oss som vi ikke kan leve med eller stå for? 

Barbro Karlen har skrevet et fint lite dikt som heter «Bara en plåsterlapp». Det er lett å si unnskyld og det kan være lett å tilgi. Likevel ligger det vonde mellom oss som noe som kan tynge og til og med ødelegge et godt forhold. Under plasterlappen leges såret sakte, men i mange tilfeller forblir arret der for alltid. Det handler selvsagt om hvor alvorlig overtrampet er og hvor sårbar den andre er. Heldigvis, i de fleste tilfellene vil en unnskyldning være nok til å fjerne såret uten arr.

Bara en plåsterlapp

«Du säger förlåt när ont du gjort, skall det sedan vara bra och glömt det onda du gjort som sårat så djupt i ett annat människokött.

Du skär att sår på din kropp någonstans ett sår som är djupt och fult. Du sätter ett plåster utanpå men det djupa såret inunder finns ändå.

En plåsterlapp är ju bara ett förlåt som skall täcka blodet du ser
Inunder gör det lika ont Tänk på att såret du gjort med din elakhet gör ont under plåstret förlåt.

Det är inte alltid det läker igen det kan värka i många år
var alltid försiktig så du ej gör några sår varken med kniv eller hårda ord.

Det är allt bra att säga förlåt ibland för skador från mun och hand. Men du vet ju att det bara ytan når ty plåstret förlåt läker inga sår.

Försök i stället att leva så att du aldrig behöver sätta något plåster på. Men om du ändå lämnar sår på livets stig Glöm ej att viska kan du förlåta mig.»

Barbro Carlen, 12 år

Ofte vet vi ikke hvem som klarer å håndtere vårt overtramp på denne måten. Mange mennesker er langt mer sårbare enn vi vet om. De bærer på sår fra tidligere erfaringer som enda ikke er leget. De sliter med selvbildet og slikker sine sår godt skult bak en perfekt fasade. Treffer vi et slikt ømt punkt, kan vi ødelegge mye for et annet menneske.

Selvsagt er alle ansvarlige for seg selv. De må velge hva de vil akseptere eller ikke ut fra sine egne grenser. Det tar likevel ikke ansvaret bort fra alle andre. Å leve slik at vi ikke fornærmer eller sårer andre er vårt ansvar. Det krever innsikt og vilje til å styre våre impulser, inntil vi har vurdert følgene av det vi tenker å gjøre. Det er klart at livet vil bli ganske kjedelig om vi aldri gjør noe på impuls, men når det dreier seg om vesentlige områder mennesker imellom, lønner det seg å tenke seg om før vi går til handling.

I det siste har jeg møtt noen veldig sårbare mennesker. Noen av dem har kastet ut synspunkter og beskyldninger mot meg som jeg vet er et produkt av deres egne ubalanserte sinn. I slike tilfeller trenger jeg ingen plasterlapp. Da trenger jeg bare mye kjærlighet og nærhet for om mulig  lege den andres vonde erfaringer. Jeg må være klar på at jeg ikke kan akseptere det som blir sagt, men at jeg forstår og er villig til å hjelpe med det jeg kan. Klarer jeg å møte andre på en slik åpen og kjærlig måte, tror jeg at jeg også kan forhindre at han/hun opplever sitt overtramp mot meg, som et traume å skamme seg over, når han/hun kommer mer i balanse.

Det handler om å være et varmt og nært medmenneske for og med hverandre.

Vi vet aldri når det kan være for sent og vi har mistet sjansen.

Besøksiden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

I dag vil jeg dele en blogg på nytt. Skrev den for lenge siden. Temaet er like aktuelt i dag.

Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe.  Det er gjennom andre barnet forstår seg selv. I forlengelse av dette vil jeg påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like meg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen de fortjener, og så går det  utover selvfølelsen. Har jeg  skader på selvfølelsen, lider jeg  ofte under en opplevelse av å være  defekt eller ha skam.

God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i mitt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at jeg har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skolen. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse.

Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det jeg foretar meg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne meg som person. Som voksen kan det hende jeg føler meg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid som følge av negative og sviktende tilbakemeldinger i oppveksten.

Fritt etter Young og Klosko

I dag våknet jeg tidlig og bare visste at jeg skulle skrive om det å ikke oppleve seg som god nok. Det er et vanskelig tema fordi det tilkjennegir så tydelig hvor sårbare vi er som mennesker.

Følelsen er velkjent og har fulgt meg i perioder av livet.

Heldigvis er det ikke slik lenger. I dag har jeg en annen opplevelse av hvem jeg er, selv om jeg også i dag kan kjenne på den vonde følelsen av utilstrekkelighet. Særlig når jeg blir utfordret på hvem jeg er og mitt eget verd som menneske. Da er det lett å gå tilbake til de gamle tankemønstrene igjen og kjenne på at ingen liker meg, ingen bryr seg om meg – jeg er ikke god nok.

Her er noen slike tankemønstre. Jeg velger å uttrykke dem i jeg form. Synes de oppleves sterkere når de blir uttrykt med et jeg.

• Følelsen av å bli lagt merke til og så bli avvist fordi jeg ikke er god nok er tung å bære. Da er det bedre å holde meg i bakgrunnen slik at ingen legger merke til meg.
• Jeg  er ikke pen nok.
• Jeg er ikke flink nok.
• Jeg er ikke verd å elske
• Jeg er ikke nok.
• Skjellsord som er brent fast i hodet mitt, fordi jeg har fått de slengt etter meg, men mest fordi det er sånn jeg  har beskrevet meg selv.
• Det å aldri føle at jeg strekker til, hverken for andre eller meg selv gjør at jeg har mange komplekser, både for kropp, personlighet og så klart alt jeg er og tenker.

Lav selvtillit er noe av det mest uattraktive ved en jente, or so i’ve heard. Selv de ganger jeg er styla og stæsja opp til det ugjenkjennelige ser jeg fortsatt den stygge andungen, og når jeg ikke klarer å føle meg som en nydelig svane er det meg som andungen alle andre vil se også. Jeg krymper sammen når venninene mine en etter en blir sjekka opp eller flørter med noen. Er dette alt jeg vil være, en grå mus som er der for at de jeg er glad i skal føle seg bedre? Jeg vil være modig.

Pia

Hva er det som gjør at mange opplever seg så utilstrekkelige som mennesker. Jeg tror at det har sin bakgrunn fra barndommen. Det vil også psykologene være enig med meg i. Jeg kan blant annet henvise til Young og Klosko.  Kanskje  noen gjorde noe vont mot oss. Vi  ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade.  Selv etter at vi ikke opplever det samme som da vi var små fortsetter vi å skape lignende situasjoner, hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende opplevelser styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

For mitt vedkommen kan jeg ikke huske noen spesielle situasjoner som kan ha påført meg lav selvfølelse.  Jeg har grunnet på dette og kommet frem til at det ikke er så viktig. Mine foreldre var gode foreldre. Jeg var eldst og jeg tror at mine foreldre  som hadde helt forskjellig utgangspunkt da de møttes, trengte tid for å finne sin form sammen. For meg som var et sårbart og følsomt barn, ble antagelig denne prosessen dem imellom for tøff. I tillegg hadde nok min fars noe uforutsigbare sinne, de første leveårene mine, en betydning, før også han klarte å få styr på sinnet sitt.

Som voksene er det lett å gjenskape de mest skadelige forholdene fra barndommen  – uten å være det bevisst!  De blir til  negative og ureflekterte handlingsmønster.

Når selvfølelsen er skadet, kan vi lett føle oss mislykket. Å være mislykket involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor relasjoner, resultater og arbeid. Det er en følelse av at vi er mindre suksessrike, begavede eller intelligente enn de vi omgås og måler oss opp mot.

For meg førte det til at jeg, i perioder, førte en kamp mot meg selv og hele verden for å motbevise denne følelsen. Jeg utrettet store ting for samfunnet og nådde mange mål til beste for andre. Jeg skulle bevise for alle at jeg var god nok, mens jeg innerst inne ikke følte meg god nok i det hele tatt. Det gjør ikke saken, eller mitt eget oppriktige og dypfølte engasjement mindre verdt for det.

Opplevelsen av å være ”defekt” eller skamme oss, handler dypest sett om en fornemmelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplever vi at jo nærmere andre kommer innpå oss, desto større sjanse er det for at de ikke vil komme til å like oss. Innerst inne har vi hatt en stilltiende mening eller stemme som forteller at vi ikke er verdt å elske. Gjennom vår lave selvfølelse har vi levd et liv hvor vi har  skammet oss over hvem vi er.

Det handler om å etablere en indre monolog eller dialog med seg selv. En slik indre dialog er vi helt avhengige av for å regulere følelser og forstå hvem vi er. Mennesker rundt oss i barndommen kan ha vært en form  for forgiftning som vi har blitt utsatt for. Som voksne kan vi slite med denne giften i form av dårlig selvfølelse og følelse av å ikke strekke til. Heldigvis kan vi jobbe med disse følelsene.  Det er ikke så vanskelig når vi først oppdager og forstår dette. Da kan vi bevisst gå inn for å endre selvbildet vårt. Skammen over å kjenne oss utilstrekkelige  er en altoppslukende følelse som kan hemme livskraft og selvutvikling i mange år.

”Skam”  er en betegnelse fordi den refererer til våre egne private følelser av å bære på skam,  ha dårlig samvittighet og en invaderende følelse av å være utilstrekkelig. Skam er det vi har følt når våre følelse av mangler eller defekter kommer for en dag.  Som en konsekvens gjør vi mye  for å holde defektene skjult.

Ofte er det ikke noe som andre kan legge merke til umiddelbart fordi det ligger inne i oss, i vårt innerste selv. Vi har  rett og slett følt oss  uverdige for kjærlighet og bygget opp en fasade som ingen kan se gjennom. ..  Ofte kan vi føle at det er noe galt med oss – noe hemmelig – som, hvis det blir kjent, ville gjøre oss totalt uakseptable og føre til at andre mislikte oss. Til tross for denne følelsen, klarer vi ikke å definere eller sette fingeren på det ”hemmelige”. Det er som om det ikke finnes ord som passer. Det er bare en diffus følelse eller grunnstemning.

Det er lett å tro at det er bare slik vi er, og forsøke alt vi kan å skjule det. Vi forsøker så godt vi kan, å utsette det uunngåelige øyeblikket når noen kommer nært nok innpå oss til å oppdage hvor ”udugelige” vi egentlig er. Ofte føles det som «at ingen kan like meg dersom de så den stilltiende ”skammen”».

Vi godtar ikke  at andre faktisk setter pris på oss og ønsker å være sammen med oss. Isteden forsøker vi å forstørre, legge merke til, og samle beviser på at andre avviser og ikke liker oss. Slik våger vi ikke å hevde eller markere oss. Det å bli sett er skummelt, nettopp fordi vi er redde for at noen skal legge merke til manglene og hvor utilstrekkelige vi er.

Derfor, som en konsekvens er det lett å trekke oss bort fra andre. Det vi har opplevd gjennom livet har vært med på å forsterke denne følelsen av å ikke høre til. Vi er jo så annerledes.

Nå forstår jeg at jeg i jobbsammenheng har klart å kompensere denne følelsen, gjennom min kamp for andres verd. Jeg har ikke forstått at det samtidig var mitt eget verd jeg kjempet så sterkt for. Privatlivet mitt, derimot, har i perioder vært preget av denne min innerste opplevelse av at ingen liker meg fordi jeg ikke er verd å elske.

Hvordan oppstår slike negative følelser?  Jeg har gått til litteraturen for å finne mulige forklaringer og her er hva jeg fant.

Young og Klosko sier, også i jeg form:

• Noen i familien min var ekstremt kritisk, nedsettende eller straffende overfor meg. Jeg ble ofte kritisert eller straffet for mitt utseende, oppførselen min eller uttalelsene mine.
• Jeg ble ledet til å oppfatte meg selv som en skuffelse for en av foreldrene.
• Jeg ble avvist eller ikke vist kjærlighet av en eller begge av foreldrene.
• Jeg ble fysisk eller emosjonelt mishandlet av et familiemedlem eller en annen sentral person i livet ditt.
• Jeg fikk ofte skylden for det som gikk galt i. Med andre ord fikk jeg ofte rollen som syndebukk.
• Jeg fikk ofte høre fra omsorgspersoner at jeg var slem, verdiløs eller udugelig.
• En av foreldrene mine forlot hjemmet, og jeg gav meg selv skylden.

Når vår egenart blir undertrykt, kan vi reagere med å gjøre det som blir forventet av oss. Her overtar vi andres impulser og drifter, men får etter hvert en følelse av fremmedhet fordi det ikke er hvem vi er. Vi har blitt”overkjørt” og falt inn i andres roller.

Det er viktig å være bevisst på at slike negative handlingsmønstre kan sitte dypt i personligheten, men at det er fullt mulig å endre dem.

Det er hardt arbeid og tar tid  å arbeide med slike følelser, fordi grunnleggende tankemønstre gjennom et helt liv er så rotfestet og har preget det vi er og står for i veldig lang tid.

Hvordan endrer vi slike negative tanker om oss selv. Igjen har jeg hentet råd og veiledning gjennom Young og Klosko, også her i jeg form.

• Jeg har  forståelse for barndommens opplevelser av feil og skam. Jeg føler det sårede barnet inni meg.
• Jeg undersøker om jeg takler følelsen av skam gjennom unnvikelse eller ved å stenger andre mennesker ute, altså holder de på avstand.
• Jeg forsøker å stoppe atferden som får meg til å vike unna eller trekke meg tilbake for å skjule den iboende følelsen jeg har.
• Jeg overvåker mine følelser av feil og skam og prøver å finne ut hva de inneholder.
• Jeg vurderer hvor reelle og alvorlige mine opplevde feil  egentlig er. Hva er det jeg skammer meg for?
• Jeg starter med å endre på de feilene  som det går an å gjøre noe med.
• Jeg prøver å være mer oppriktig i nære forhold og våger å si litt mer om mine følelser og opplevelser.
• Jeg aksepterer kjærlighet og omsorg fra folk som står meg nær.
• Jeg tillater ikke at andre behandler meg dårlig eller ”skalter og valter” på mine vegne.

Når vi innser at våre tolkninger av andre menneskers følelser, tanker og hensikter ofte er farget av våre egne erfaringer, eller negative opplevelser, kan det etter hvert bli tydelig at vi reagerer med for eksempel uhensiktsmessig mye skam og tilbaketrekning, noe som kan avstedkommet både angst og depresjon.

Opplevelsene ligger dypt i oss som en negativ stemme i dypet av vårt mentale lager. Det er sjelden vi hører hva denne stemmen sier helt eksakt, men når vi sliter med negative opplevelser, er det sannsynlig at disse ”stille stemmene” fører oss inn i stadig nye situasjoner som bekrefter, og forsterker følelsen av skam og utilstrekkelighet.

Kjenn din fiende er en viktig strategi i krigføring, og det er samtidig en viktig strategi når vi ønsker å leve et rikere liv, og bli kvitt negative mønstre og lav selvfølelse. Hvem var med på å installere eller underbygge den lave selvfølelsen vi sliter med? Dersom vi klarer å sette noen ord på dette, gjerne skrive dem ned, blir vi ofte mer oppmerksomme på oss selv, og allerede da har vi gjort en god jobb. Gjennom en slik prosess oppdager vi gjerne at den dårlige selvfølelsen ikke nødvendigvis er en egenskap ved oss, men noe vi har blitt fortalt.  Motgiften er ofte  en dypere forståelse, og innsikt i oss selv og hvordan psyken fungerer.

I dag vet jeg med sikkerhet at jeg er godt i gang med prosessen. Å sette ord på følelser har vært en viktig del av jobben for meg.  Gjennom bevissgjøring av hvem jeg egentlig er, har jeg klart å riste av meg noen av handlingsmønstrene fra barndommen. Jeg er fortsatt sårbar for hva andre tenker og mener om meg, men jeg lar meg ikke lenger styre av denne følelsen. Jeg vet at jeg er god nok, og at jeg bare gjennom å vise meg frem som den jeg er kan motvirke alt det som har tynget meg ned, og forhindret livsutfoldelse og glede i nære relasjoner.

Jeg har hatt en inspirasjonskilde som har dyttet meg fremover, og vært der for meg når jeg har trengt et oppmuntrende ord eller et råd. Uten denne støtten, ville jeg kanskje fortsatt ha sittet fast i klisteret og opplevd meg selv som en som ikke hører til, men en som kan bli brukt som dørmatte for andre. For det vil jeg alltid være takknemlig for. Alle skulle hatt en slik inspirasjonskilde. Jeg er så glad for at jeg har min.

Jeg har satt ord på det jeg føler og tenker. Det har vært både befriende og utviklende, men selvsagt ganske skremmende til tider. Jeg har brukt tid på å sette meg inn i ulike måter å tenke på, og ulike måter jeg kan hjelpe meg selv til å bli den jeg innerst inne vet at jeg er. Det har ført meg frem til uante muligheter både som menneske og i møte med andre. Jeg har opplevd at jeg med min åpenhet har kunnet gi andre håp om at også de kan komme seg ut av det som tynger dem.

Mange av oss bærer på ulik bagasje som vi helst skulle ha satt fra oss, og gått videre lett og ledig klar for å oppleve livets gleder. Er vi ærlige både mot oss selv og de vi møter om våre «skavanker» vil vi oppdage at det ikke er farlig, men heller en berikelse som vil styrker samhørighet og dialogen med andre.

Jeg er overbevist om at åpenhet vil gjøre livet lettere, og at vi da kan strekke ut en hånd til de som kommer vår vei, og gi hverandre styrke og oppmuntring til å fortsette vår ferd mot våre livsmål og drømmer. Det er kanskje ikke det samme vi sliter med, men uansett er nøkkelen for fremskritt og glede, at vi lytter til hverandre med forståelse og kjærlighet i våre hjerter.

For vi er alle mennesker som er vel verd å elske og dele våre tanker og drømmer med. Jeg vil veldig gjerne høre hva du tenker og drømmer om? Hva du bærer på av negativ bagasje? Sammen kan vi klare å kvitte oss med det som tynger oss ned. Det er i alle fall slik jeg har klart å sette fra meg mine tunge kofferter. Det kjennes så godt å reise uten all bagasjen jeg alltid har drasset på.

PS.

Det hender selvsagt fortsatt at jeg glemmer meg og plukker opp koffertene igjen. De er altfor tunge og jeg forsøker å kvitte meg med dem så raskt jeg kan. Noen ganger er jeg faktisk ikke klar over at jeg fortsatt sleper på dem. De har vært en del av meg i så lang tid.

Sammen kan vi helt sikkert klare å legge bagasjen fra oss. Det beste hadde vært å brenne den, mens vi sammen rastet rundt leirbålet. Herlig følelse, at det som tynget oss ned,  faktisk kan gi oss både lys, varme og fellesskap. Og vi vil aldri kunne slepe på den tunge bagasjen mer fordi den er borte for alltid. I stedet er den som et varmt og godt minne, om byrder som førte oss sammen rundt leirbålet i kjærlighet og glede for en strålende fremtid, uten noen form for bånd til det som har vært. Nået og fremtiden er det eneste som teller fra nå av, fri fra alt som var.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Denne natten er glitrende,  ikke la den ta slutt
Jeg er undrende, rødmende hele veien hjem
Jeg vil alltid lure på om du visste
At jeg ble fortryllet av å møte deg også. »
Owl City

Er du en av dem som kjenner deg litt spent på hva morgendagen vil bringe. Har du hatt altfor mye å gjøre med å organisere hverdagen? Eller tar du livet som det kommer. Du vet at i morgen vil komme, uansett hva du gjør eller ikke gjør.. ….

Ta deg tid til å se for en vakker tid vi er inne i . Se det vakre lyset som utspiller seg på himmelen når solen stiger opp eller ned bak en sky.  Den kan farge himlen gyllen eller blodrød, alt etter eget forgodtbefinnende. For litt siden fikk jeg til og med et glimt av sjeldne perlemorsskyer.

«… Du blir fortryllet – bare en prinsesse kan etterlate seg glass fotspor i snøen …»
John Geddes

Ta deg tid til å se hvor glade mange rundt deg er. Ta deg tid til å se hvor mye omtanke og varme som bor i menneskene du møter i dag. Smil, og de smiler igjen. Strekk ut en hånd og de strekker ut sin. Prøv, det virker nesten alltid. Det er en magisk tid fylt av forventninger. En tid der vi bevisst kan lukke døren til fortiden.

Ja, jeg vet at du kanskje ikke føler at livet er godt akkurat nå. Det vekker for mange tunge og vonde minner. Det minner deg om tap og nederlag. Det minner deg om at du er alene.

Jeg vet med sikkerhet at det er mange som vil gi deg en støttende hånd om du våger å be om det. En utstrakt hånd i kjærlighet. Se opp, og du vil se andres øyne som ønsker deg vel. Det er mange som trenger å bli sett. Se dem, se hverandre og del med hverandre. Strekk ut hånden din. Ta initiativet og våg. Om det ikke er mer enn et lite nikk, et smil, to øyne som møtes, en kaffekopp, et oppmuntrende ord, en invitasjon, en telefonsamtale, eller en mail, så er det en menneskelig nærhet som varmer. Den varmer like mye for både den som gir og den som får. Det er ingen konkurranse, men en  utøvelse av ren magi. Har du ikke opplevd det? Det tror jeg du har ofte. Jeg har, og det er så absolutt magisk.

«Fortryllelse ligger i hverdagslige øyeblikk hvis du er observant.»
Amy Leigh Mercree

Det har akkurat vært høstjevndøgn . Den kom med en oppfordring til å legge bak oss det som ikke lenger tjener oss og gå inn  på en ny og bedre sti. En sti der vi kan legge bak oss alt som er vanskelig og tungt. En fortryllende energi av høst og varm fruktbarhet kjennetegner denne tiden.

Historier er den eneste mulige fortryllelse, for når vi begynner å se vår lidelse som en historie, blir vi reddet. »
Anaïs Nin

Ta deg tid  til å reflektere over oppturer og nedturer i det som har vært. Takk for alle de fantastiske opplevelsene som beriket livet ditt. Sett pris på  alt du er stolt av. Det vil hjelpe deg og forberede deg til å kunne gi slipp på det som ikke tjener deg lenger.

Når du gir slipp på noe, skaper du rom for at noe nytt kan komme inn.

Når vi slipper gammel emosjonell bagasje, da lager vi både fysisk og energimessig plass, og forbereder oss til å bevisst skape en herlig ny begynnelse for året som kommer.

Når du skaper noe nytt, vurder om de kommer fra et sted fylt av frykt eller mangler. Det du ønsker å skape blir best om det kommer fra et sted av sannhet og inspirasjon.

«Bare de som virkelig elsker og virkelig er sterke kan opprettholde sine liv som en drøm. Du lever i din egen fortryllelse. Livet kaster stein på deg, men din kjærlighet og din drøm omdanner disse steinene til blomstrende oppdagelser. Selv om du taper, eller blir slått, vil din triumf alltid være eksemplarisk. Og hvis ingen vet det, så er det steder som vet det likevel. Mennesker som deg beriker verdens drømmer, og det er drømmer som skaper historie. Mennesker som deg er uvitende transformatorer, beskyttet av sitt eget eventyr, av kjærlighet.

Ben Okri

Det er her fortryllelsen kommer inn. Det er et ord fylt av undring, glede og magi.

Hva betyr fortryllelse?

«Når noen fra feene noensinne forteller deg noe, kan du se det – du kan føle det – du tror det. For den sanne verdien av fortryllelse og dens glamour, er å formidle en sannhet – etter sannhetens egen overtalelse gjør den seg selv sann og ekte».
Gabriel Brunsdon

Jeg måtte slå ordet opp for å få vite eksakt hva det betyr. Jeg ble om mulig enda mer fasinert av ordets fortrylllende innholdt.

Fortrylle:

«Forhekse, trollbinde, hypnotisere, sjarmere, glede, fasinere,  fengsle.

Det er en følelse av stor forkjærlighet for noe fantastisk og uvanlig.
Det er en psykologisk tilstand skapt av en magisk besvergelse.
Det er en magisk opplevelse.»

For meg har livet blitt en fortryllet reise. En reise inn i en verden av uendelige muligheter.

Ingenting er for lite eller for stort til å drømme om. Ikke for drømmer som er skapt i kjærlighet til livet.

I går fikk jeg en vakker hilsen, et vakkert ønske for resten av året.

«Måtte drømmer gå i oppfyllelse og lykken omfavne deg….. «

Er det ikke vakkert og magisk beskrevet. For meg er det en besvergelse, et herlig håp som fyller meg med indre glede og lengsel. Det handler ikke om dagen i dag, men om en viduderlig fremtid fylt av fortryllende opplevelser. Dagen i dag bereder grunnen for fremtiden. Derfor kan jeg ikke vente med  å leve slik jeg drømmer om til en gang neste år. Livet leves her og nå. For å skape drømmer om til virkelighet, må jeg hver dag arbeide med meg selv og omgivelsene mine i kjærlig forvisning om at alt er og blir som det skal være.

Lever jeg slik, skapes en ofte grå og trist dag om til den mest vidunderlige og fortryllende dagen som tenkes kan. Det handler om øynene og hjertet som ser. I mitt indre skaper jeg alt jeg drømmer om. Det realiseres ved å følge hjertets tydelige stemme. Akkurat i dag sier den med tydelig stemme til meg: «Vent og arbeid på din egen utvikling til det vidunderlige er klart. Fortell alle som vil høre at drømmer kan bli virkelighet.»

Det handler om å ha tro og tillit til at livet er på vår side, alltid, selv om vi ikke kan se eller oppleve det akkurat her og nå. Fortryllelsen spinner sitt magisk lys rundt meg og viser med daglig noe nytt og vakkert. Det vakre som jeg før bare gikk forbi, og ikke så fordi jeg var for opptatt med å synes synd på meg selv, og begrave meg i fortidens smerte.

«Det er ikke for sent … sa engelen.
Selv om verden er et rot …
Selv om du ikke er så ung …
Selv om du har gjort feil og har vært redd
Det er ikke for sent …
Og da jeg så verden gjennom englenes øyne …
Så jeg fargene jeg kunne male
Broene jeg kunne bygge
Livene jeg kunne berøre
Drømmene som fortsatt kan gå i oppfyllelse
Og det ble veldig klart for meg …
At det ikke er for sent. »
Ron Atchison

La visjonene over drømmene dine flyte uten å sensurere eller forkaste dem som ønsketenkning. Det hjertet ditt ønsker for deg, overgår alt det du kanskje tror er mulig.

Alt du trenger å gjøre i tiden fremover er å være klar og tilstede nok til å legge merke til tegn som gis deg. Og mot til å følge den indre veiledningen du får for å manifestere drømmene dine.

Hver avslutning markerer en ny begynnelse.

«Kjærlighet er det forheksede daggry av hvert hjerte.»
Alphonse de Lamartine

Utfordringene vil garantert komme, men så lenge du er tro mot den du er og vil være, vil du garantert klare å holde fokus og være fleksibel nok til å oppfylle dine høyeste sanne ønsker.

Uansett hva mørketiden gir deg av nedturer og oppturer, la oss sammen utnytte energiene i disse magiske gylne dagene og invitere inn noe nytt som er fylt med lys, varme energier og en vakker og ny daggry.

«Vi tenker, noen ganger, at det ikke er en eneste drage igjen. Ikke en modig ridder, ikke en eneste prinsesse som går gjennom hemmelige skoger, fortryller hjorter og sommerfugler med sitt smil.

Vi tror noen ganger at vår alder har passert grenser for opplevelser. Skjebnen, dens vei over horisonten; glødende skygger, galopperte forbi for lenge siden, og har forlatt oss.

Hvilken glede å ha tatt feil. Prinsesser, riddere, fortryllelse og drager, mystikk og eventyr … ikke bare er de her og nå, de er her og er alt som noen gang har levd på jorden!

Vårt århundre, har skiftet klær, selvfølgelig. Drager går med regjerings-kostymer, i daglig antrekk, og feil-dresser og katastrofe-antrekk. Samfunnets demoner hviner, virvler ned på oss om vi løfter våre øyne fra bakken. Tør vi ta til høyre ved hjørnet der vi har fått beskjed om å ta til venstre? Så listig har opptredener blitt at prinsesser og riddere kan være skjult for hverandre, kan være skjult for seg selv.

Likevel virkelighetens mestere møter oss fortsatt i drømmer og forteller oss at vi aldri har mistet skjoldet vi trenger mot drager, mens blå tent spenning, skyter gjennom oss nå for å forandre vår verden slik vi ønsker. Intuisjonen hvisker sant: Vi er ikke støv, vi er magiske!»

Richard Bach

Er det ikke spennende , fortryllende og magisk å leve. Hver dag er ny og gir oss nye muligheter. Muligheter som vi ikke en gang drømte om, kunne finnes.

I dag, er magiens dag. Du er en som kan gjøre den magisk. Vi gjør det sammen og spinner fortryllelse rundt alle vi møter. For en dag. Jeg gleder meg. Gjør ikke du?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/