
Mennesker er ikke late. De har rett og slett impotente mål – det vil si mål som ikke inspirerer dem.»
Tony Robbins
Har du noen gang kjent deg tiltaksløs med manglene lyst og motivasjon til å gjøre noe som helst? Da er du ikke alene.
Personlig har jeg opplevd tider hvor tiltaksløshet får meg til å føle seg fanget. Uansett hva jeg gjør, synes jeg ikke å riste den av meg. Jeg føler meg trøtt, sitter mye og føler meg ute av stand til å være aktiv, unngår å gjøre noe produktivt og setter på vent det jeg vil oppnå. Ofte undrer jeg meg over hvorfor jeg har det slik av og til. Heldigvis skjer det ikke ofte.
Jeg tror det er to slags tiltaksløshet. Noen kaller det latskap. Først er det den typen der jeg har jobbet mye i uker, og til slutt, etter alt det harde arbeidet, vil jeg ikke gjøre noe. Jeg hviler på laurbærene og fortjener virkelig å gjøre ingenting.
Men så er det den slags tiltaksløshet hvor jeg sliter med å finne motivasjon. Hver gang jeg tenker på noe jeg vil gjøre eller oppnå, kan jeg ikke finne energien eller drivkraften til å jobbe mot det.
Å være tiltaksløs er faktisk ganske tappende og deprimerende. Jeg vet det, fordi jeg vet hvordan det kjennes at selv den enkleste oppgaven virker som en utfordring. Jeg er sikker på at jeg ikke er alene i så henseelse.
«Latskap eksisterer ikke,
men usynlige barrierer gjør.»
Devon Price
Det er ikke noe slikt som latskap. I alle fall er det ingen legitim psykologisk konstruksjon kjent som «latskap». For meg kjennes det godt å ha slått fast en slik sannhet.
Men selv om latskap eksisterte, beskriver den symptomene. Den beskriver ikke eller forklarer årsaken til såkalt latskap eller tiltakløshet.
Atferdene som ofte beskrives som «latskap», kan være utsettelse, unngåelse eller fraskriving av ansvar. Faktisk er en slik «latskap» forårsaket av en av to situasjoner.
Den første årsaken til «latskap» er ganske enkelt lav motivasjon. Enkel kur – øk motivasjonen. Det kan også være en form for «å trekke seg tilbake» fra ytre press.
Motivasjonen i den andre typen av «latskap» kan være høy og fører ofte til at vi utsetter det vi ønsker eller burde gjøre. Det vil si å utsette å handle på grunn av frykt.
Spesielt frykt for feil, kritikk, og – fundamentalt – frykt for avvisning fører til utsetting eller mangel på handling. Ikke mins frykt for å bli latt alene.
Det er derfor, så mange av oss, trenger hjelp med å optimalisere motivasjonen vår. Det innebærer å arbeide med å redusere frykt.
Det er dette som kurerer «latskap». Det er fordi det er mye lettere å lykkes når vi ikke er redde for kritikk, fiasko eller avvisning.
Hva er situasjonsfaktorene som holder meg eller deg tilbake? Hvilke behov oppfylles for tiden ikke? Og når det gjelder atferdsmessig «latskap», kan det være nyttig å spørre: Hva er hindringene for handling som andre ikke ser?
Det er alltid barrierer. Å gjenkjenne disse barrierene – og se dem som legitime – er ofte det første skrittet vi må ta for å klare å bryte «dovne» oppførselsmønstre.
Det kan hjelpe å se på en ineffektiv oppførsel med nysgjerrighet i stedet for dømmende. Når jeg sliter med min egen mangel på handling, hjelper det å se på meg selv med en slik nyskjerrighet. Jeg har så altfor lett for å dømme meg selv.
Akkurat nå sliter jeg med vekta. Jeg utsetter å slanke meg, eller jeg velger å avslutte slankekuren. Er det fordi jeg er lat eller umotivert? Nei så absolutt ikke. Skal jeg være ærlig tror jeg at mat blir en erstatning for fellesskap med andre, i tider der livet er tøft og ikke går min vei. Derfor blir det umulig å klare å følge opp det jeg så sterkt ønsker meg, nemlig en slankere kropp.
Når jeg ikke forstår dine omstendigheter eller handlingsrom fullt ut, hvordan det føles å være deg hver dag, alle de små irritasjonene og store traumer som definerer livet ditt, er det lett å ha rigide forventninger til hvordan du skal oppføre deg. For deg er det ikke så enkelt.
Det er så lett å klandre andre og meg selv for å utsette handling. Jeg vet og forstår at både du og jeg allerede gjør det beste vi kan.
Når det du gjør, ikke gir mening for meg, er det fordi jeg ikke kjenner en del av ditt handlingsrom eller kontekst. Det er så enkelt.
Jeg har ennå ikke funnet noe som ikke kan forklares og som jeg ikke kan ha empati med.
Har du tenkt slik om andre, ja sågar om deg selv:
» Du burde gjøre noe, men du gjør det ikke og det er en moralsk feil? Det betyr at du har svak vilje, er umotivert og lat, ikke sant?»
Bare så det er klart. Det stemmer ikke.
I flere tiår har psykologisk forskning vært i stand til å forklare det å utsette som et problem, ikke en konsekvens av latskap. Når noen ikke gjør noe de bryr seg om, skyldes det vanligvis enten, angst for at deres forsøk ikke skal være «godt nok», at det vil få konsekvenser som de ikke vil mestre, eller forvirring om hva de første trinnene i det de skal gjøre er. Ikke latskap. Faktisk er utsettelse mer sannsynlig når det de skal gjøre er meningsfylt og de bryr seg om å gjøre det bra.
Når du er lammet med frykt for fiasko, eller du ikke engang vet hvordan du skal begynne, er det vanskelig å få noe som helst gjort. Det har ingenting å gjøre med ønsker, motivasjon eller moralske faktorer. En som utsetter kan arbeide i timer. De kan for eksempel sitte foran tastaturet, ikke gjøre noe annet, og torturere seg selv. De kan ha andre som maser på dem. Ikke noe av dette gjør det enklere å begynne. Faktisk, deres ønske om å få det som er vanskelig gjort, kan forverre stress og gjøre det vanskeligere å starte.
Løsningen, i stedet, er å se etter hva som holder deg tilbake. Hvis angst er hovedbarrieren, må du faktisk gå bort fra datamaskinen eller det du holder på med og engasjere deg i en avslappende aktivitet. Å være merket som «lat» av andre mennesker, vil trolig føre til nøyaktig motsatt oppførsel.
Akkurat som jeg vet at «lat» atferd ikke er et aktivt valg, vet jeg at dømmende holdninger vanligvis kommer fra uvitenhet om den andres situasjon.
Det er nødvendig at vi har en nysgjerrig og empatisk tilnærming til de som vi i utgangspunktet vil dømme som «late» eller uansvarlige.
Selv om du aktivt velger å selvsabotere, er det en grunn til det, enten det er frykt for det du skal jobbe deg gjennom, redsel for ikke å bli møtt, eller du mangler selvtillit.
Ingen velger å mislykkes eller skuffe. Ingen ønsker å føle seg utilgjengelig, apatisk eller ineffektiv. Hvis du ser på en annens handling, eller passivitet og ser bare latskap, mangler du nøkkeldetaljer. Det er alltid en forklaring. Det er alltid barrierer. Bare fordi du ikke kan se dem, eller ikke ser dem som legitime, betyr det ikke at de ikke er der. Se hardere.
Kanskje du ikke alltid har kunnet se menneskelig atferd på denne måten. Det er ok. Nå kan du. Gi det et forsøk.
«Handlingen kan ikke alltid bringe lykke; men det er ingen lykke uten handling. «
Benjamin Disraeli
Vår interne dialog, måten vi snakker med oss selv, har stor innvirkning på hvordan vi føler og hva vi gjør.
Anthony Robins, en verdensberømt motivator, forklarer at hvis vi ønsker å føle noe spesielt, er alt vi trenger å gjøre, å adoptere et synspunkt som skaper den følelsen.
For eksempel kan du i tankene se for deg det som får deg til å føle på den måten, endre tone og innhold i den interne dialogen, og endre stillingen og pusten din for å skape den tilstanden du ønsker i kroppen din.
Dette har blitt viktig for meg og jeg er virkelig overrasket over hvor mye mer positiv jeg føler meg, bare ved å velge å ha et positivt syn på livet mitt.
Hver gang jeg har en negativ tanke, som for eksempel «i dag blir en lang, hard dag», utfordrer jeg umiddelbart den tanken ved å fortelle meg noe slikt som: «Jeg har så mye å være takknemlig for, og i dag blir både spennende og hyggelig!»
Jeg tar da et valg for å kvitte meg med den negative holdningen og samtidig forteller jeg meg selv at jeg har mye energi.
Bare å tenke på den måten får meg til å føle meg spent og gir meg et stort løft av energi.
Jeg leste en gang at vi har over 50 000 tanker om dagen. Selv om bare 10 prosent av dem er negative, tilsvarer det totalt 5000 negative tanker. Vi har alt for mange negative tanker, og det hjelper meg til å forstå hvorfor mange kjemper for å føle seg motiverte.
Å være oppmerksom på og overvåke din interne dialog er viktig, og vil uunngåelig påvirke hvordan du føler deg og hvor lett det vil være for deg å overvinne å utsettte det du vet at du burde ha gjort.
«Du kan velge å gå, gjøre, være og ha, og til slutt vil du utrope, sjokkert og forvirret, at på grunn av alle synkroniteter i livet ditt, alle «klikk» og «tilfeldigheter» og de mange glade «ulykker», din lykke må ha vært din skjebne.
Eller kanskje du velger å vente på et mirakel, en frelser eller en guddommelig inngrep, og til slutt vil du utrope, sjokkert og forvirret, at på grunn av alle synkroniteter i livet ditt, alle ubesvarte sjanser og skuffelser, og mange ulykkelige ulykker, dine mangler og ulykke må ha vært din skjebne.Ser du hva forskjellen er? «
Til ettertanke:
Hvordan føler du deg når noen prøver å kontrollere deg?
Går du rolig med eller stritter du i mot?
Det avhenger av, tror jeg, hvor mye makt den som prøver å kontrollere meg har og hvor mye jeg trenger det som tilbys meg. Men ingen liker ytre press.
Får jeg noen til å føle seg maktesløse, vil de
handle som om de er maktesløse. Men husk at den maktløse vil gjøre motstand, til slutt.
«Måter å motivere den umotiverte:
Avvis tanken om at motivasjon er noe du skaper i andre.
Gi kraft, ikke ta den. Kraft muliggjør kontroll. Å ha kontroll involverer. Skap en følelseskontrollert løsrivelse.
Sett inn mer hvis du vil ha mer ut. Tren, utvikle og gi slipp. Ferdigheter aktiverer handling. Inkompetanse blokkerer handling.
Trykk på andres interesser. Du trenger ikke å presse noen til å gjøre det som interesserer dem.
Koble til, ikke koble fra. Bygg relasjoner.
Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/