Stikkordarkiv: lytte

Ubalanse

Jeg har tenkt mye på ordet makt og hva det kan gjøre med oss mennesker. Særlig når makten ikke er symmetrisk eller i balanse.

Derfor har jeg lest meg opp på hva makt betyr for hvordan vi handler i ulike situasjoner, og hva det er som styrer ubalanse eller asymmetri i våre relasjoner.

Symmetri er et viktig prinsipp som gjentas i naturen, inkludert i sosiale samhandlinger. Ordet er avledet fra  gresk symmetria som betyr “felles mål”.  Det omfatte harmoni, balanse, behagelige proporsjoner, rytme, harmoni og likevekt. Symmetri er ofte relatert til skjønnhet, sannhet og goder som representerer positive verdier i henholdsvis kunst, vitenskap og etikk. Ulike følelser og sosiale samhandlinger er forsøk på å oppnå, eller gjenopprette symmetri eller dens motsatte, asymmetri.

«Når makt fører mennesket mot arroganse, minner poesi han om hans begrensninger. Når makt begrenser området for menneskets bekymring, minner poesi om eksistensens rikdom og mangfold. Når makt ødelegger, renser poesien.»
John F. Kennedy

Symmetri og balanse inkluderer gjensidighet, empati, unnskyldning, dialog, respekt, rettferdighet og hevn. Symmetriske handlinger sender meldingen «Vi er alle like» mens de som er asymmetriske  sender meldingen «Jeg er spesiell, bedre enn deg eller dårligere enn deg». Likesinnede relasjoner er basert på symmetri/ balanse. Makt relasjoner er basert på asymmetri.

 «Makt har en tendens til å korruptere og absolutt makt korrupterer helt. Store menn ( også kvinner) er nesten alltid dårlige menn, selv når de utøver innflytelse og ikke autoritet. Enda mer når du overstyrer tendensen eller overbevisningen om korrupsjon med autoritet».
Lord Acton

«Det sies at makt ødelegger, men faktisk er det mer sant at makt tiltrekker seg det korrupte. Den tilregnelige er vanligvis tiltrukket av andre ting enn makt.»
David Brin

Gjensidig  og rettferdig likeverdighet er basert på symmetri. Det er å ta hensyn til nyttige og sårbare handlinger, inkludert egne og andres. Det handeler om å vurdere balansen. En enkel test for symmetri er å spørre: «Ville du være villig til å bytte plass.» Hvis byttet er symmetrisk, er det en god avtale, sett fra hver side.

Når vi setter pris på andres situasjon og synspunkter, gjenkjenner vi likhetene vi har som mennesker.

 Den gylne regelen:  «Behandle andre som du vil bli behandlet» er en direkte appell til symmetri i relasjoner. Den uttrykker betydningen av gjensidighet og empati.

Empati skaper gjensidige forhold hvor hver handling gir noe til alle i forholdet.

Unnskyldning  aksepteres når et konkret tap ikke kan endres. En usymmetrisk balanse er etablert der  den som gjorde «feilen»   kompenserer for tapet til den skadede. Det kan også være nødvendig med reparasjoner for å få en bedre balanse.

Dialog  er den symmetriske utvekslingen av ideer mellom likesinnede. Andre former for kommunikasjon er asymmetrisk.

Når vi behandler andre som vi ønsker å bli behandlet, skaper vi et symmetrisk forhold. Respekt er å anerkjenne balansen i denne menneskelige forbindelsen.

En rettferdig behandling anerkjenner balansen mellom rettferdig fordeling og målet om likeverdig behandling.  Makt, definert av asymmetri, skaper urettferdighet.

 Uærlighet, ubalanse og urettferdig behandling utløser ofte sinne fordi sinne er en presserende bønn om rettferdighet og handling.

Hevn er et forsøk på å  gjenopprette balanse. Hevn er den ødeleggende siden av gjensidighet. «Å slå tilbake på samme nivå, likeverdighet» – kampens hevn – er et middel til å forårsake symmetrisk skade eller tap.

 Asymmetri  er ubalansert, ujevnt, skjevt, ulikt eller ensidig. Det er tydelig i hierarkier og danner grunnlag for makt og nærer hat. Den grunnleggende asymmetrien fra  den sterkestes synspunkt, bidrar til ydmykelse, misunnelse, sjalusi og ubesvart kjærlighet.

Hierarkier er fundamentalt asymmetriske. Sjefen bestemmer, læreren har størst kunnskap, og legens venterom er fylt med pasienter. Hierarkier etablerer og distribuerer makt.

Asymmetri er egenskapen til makt. Den med makt forventes å vise sinne, bestemme og ta mest hensyn til sine egne interesser. Den eller de andre forventes å underkaste seg, adlyde og undertrykke sitt uttrykk.

Å se noe fra sitt eget synspunkt er alltid lettere, og egne opplevelser virker mer virkelige, enn å forstå andres synspunkter. Denne  egenopplevelsen skaper en dyp asymmetri som bidrar til mange andre skjevheter. Den bidrar også til asymmetrien i egoisme, narsissisme, grådighet og maktforskjeller. Vårt eget synspunkt, slik vi ser det, er unikt. Vi har et stort behov for selvretferdiggjøring. Den gylne regelen og vår empati strever med å overvinne denne grunnleggende ubalansen.

Hat er basert på å understreke og overdrive forskjellene mellom fiender. Vi er ikke som den onde andre, og må derfor eliminere eller ødelegge han. Partiskhet refererer til ubalanserte oppfatninger som fører til hat.

Fornedring er den asymmetriske meldingen: «Du er ikke så god som meg». Våre størrelser  er ikke symmetriske. Det avhenger av det som er tilstede av urettferdighet, respektløshet og forskjeller i styrke.

Misunnelse er et forsøk på å oppnå likhet, eller etablere en asymmetri med seg selv på toppen.

Sjalusi er bekymringen for at «du elsker noen andre, like mye som du elsker meg». Det er klagen over at kjærligheten din ikke er asymmetrisk nok. «Jeg er ikke spesiell nok for deg.» Kjærlighet må være tydelig asymmetrisk for å unngå sjalusi. «Du elsker meg ikke så mye som jeg elsker deg» uttrykker asymmetrien som definerer ubesvart kjærlighet.

Virkeligheten er her og nå. Fremtiden er abstrakt, fjern  og spekulativt. Umiddelbar tilfredstillelse virker mer verdifull enn løftet om fremtidig tilfredshet. Evaluering av umiddelbar gevinst mot en fremtidig fordel er iboende asymmetrisk. Bare en sterk advokat for fremtidige gevinster kan overvinne denne asymmetrien.

Jeg tror at det er derfor så mange lar være å varsle om misbrukt makt. De er redde for å miste sin egen posisjon og makt.

«Det har ofte blitt sagt at makt ødelegger. Men det er kanskje like viktig å innse at svakhet også korrumperer. Makt korrumperer de få, mens svakhet korrumperer de mange. Hat, ondskap, uhøflighet, intoleranse og mistanke er svakhetens feil. Den svakes vrede kommer ikke fra  urettferdighet som er gjort mot dem, men av deres følelse av utilstrekkelighet og impotens. Vi kan ikke vinne de svake ved å dele vår rikdom med dem. De føler vår generøsitet som undertrykkelse.»
Eric Hoffer

Er det også en beskrivelse av netttroll?

«Det er likheter mellom absolutt makt og absolutt tro: En etterspørsel etter absolutt lydighet, en vilje til å forsøke det umulige, en  higen etter enkle løsninger for å kutte knuten i stedet for å løse den opp og å se på kompromiss som overgivelse. Både absolutt makt og absolutt tro er dehumaniseringsinstrumenter. Derfor forstyrrer absolutt tro, like mye som absolutt makt.»
Eric Hoffer

Asymmetri er essensen i hykleri. Den definerer styrkeforskjeller og avviser empati. Å behandle andre slik du nekter å bli behandlet, spotter den gylne regelen. Det finnes mange andre eksempler, inkludert: «Gjør det jeg sier, ikke det jeg gjør» og de mange tilfellene der «det som er godt nok for deg,  ikke er godt nok for meg».

«Egne synspunkt er menneskets grunnleggende asymmetri.»
Leland R. Beaumont

Det er ikke vanskelig å forstå  asymmetrien i  «Metoo» varslene som vi  leser og hører om.  De har ulik valør, men for alle gjelder det at det er en som misbruker makt. Misbrukerne har ikke innebygd, eller de døyver mekanismene som gjør at de stopper før de følger «lystene» sine. Empati og evnen til å se den andres smerte  er fraværende eller undertrykt. De følger så absolutt ikke den gylne regel. I noen tilfeller tror jeg faktisk at de er så fulle av selvopphøyende narsissistiske tanker,  at de mener oppriktig at andre skal kjenne seg beæret, uansett hva de føler for å gjøre eller si.

«Fordi makt korrupter, øker samfunnets krav til moralsk autoritet og karakter like mye som betydningen av stillingen øker.»
John Adams

Det er denne etiske og moralske bevisstheten som har manglet hos mange som har makt.

«Vi lærer Lord Acton’s aksiom: all makt korrumperer, absolutt makt ødelegger absolutt. Jeg  tror ikke det alltid er sant lenger. Makt korrumperer ikke alltid. Makt kan rense. Det jeg tror alltid er sant om makt, er at makt alltid avslører.»
Robert Caro

Demninger har bristet og stadig flere står frem og avdekker det som har skjedd i det skjulte. Det som i noen tilfeller har blitt sett på som  noe som er uungåelig og umulig å stoppe. Mange har snudd seg bort fordi de har vært redde for hevn, tap av egen makt og redsel for å miste den dyktige maktpersonen  ved sin side, som de er så avhengige av. Defor lar de være å avsløre  maktmisbruket. Egeninteressen kommer først, dessverre.

Selv har jeg sett dette på mange arbeidsplasser. Det være seg seksuell makt, definisjonsmakt eller annen makt utøvelse. Det er like ødeleggende uansett form.

«Det er ikke makt som korrupter men frykt. Frykt for å miste makt korrumperer de som har den og frykt  for maktens plage korrumperer de som er utsatt for den.»
Aung San Suu Kyi

Med alt dette i hodet våknet jeg i dag morges og så deg. Vi satt i dyp samtale i en bil. Bilen hadde stoppet ved et utsiktspunkt og vi kunne se ut over det vakre landskapet om vi løftet blikket.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas

Jeg forsto at du så gjerne ville fortelle meg noe, men du klarte det ikke. En varm og nær stillhet fylte rommet mellom oss.  Vi bare satt der, mens varme energier omsluttet oss. Omsider snudde du deg mot meg og sa ….»Jeg hadde en storebror som døde da han var teenåring. Han døde i en ulykke. Han var mitt store forbilde og beskytter. Da det skjedde var jeg bare 11 år.»

Over år hadde han tatt i mot utilbørlig oppførsel fra en som sto dere nær.  Heldigvis ikke så nær som mor eller far. Da broren din døde ble det svært vanskelig for deg. Du savnet han, samtidig som du fikk kjenne vreden fra en som burde visst bedre, selv om du slapp unna de verste overgrepene som broren din hadde måttet tåle.

Du hadde aldri snakket om dette til noen før og nå fosset ordene ut. Du fortalte om hvor vondt det  hadde vært, ja fortsatt er, selv om den som gjorde dere vondt ikke lenger var i live. Hvordan voksne hadde sett en annen vei eller ikke villet se.

Jeg lyttet. Ord var ikke nødvendige. Behovet ditt for å sette ord på alt det vonde var eksistensielt.  For meg kjentes det som en stor tillit at det var nettopp jeg som fikk høre historien din.  Hånden din fant min utstrakte  og vi satt der, lenge ….. . Det var en stillhet mellom oss som var fylt med varme og løfter om en ny begynnelse. En begynnelse som før var umulig fordi det som skilte oss  var en avgrunn med  destruktive energier. En fremtid  som før var udefinert, ble der i stillheten staket ut for oss  med ærlighetens, respektens, empatiens og åpenhetens stemme. Den skapte balanse og symmetri mellom oss. Magi, spør du meg.

Det var det hele. Så var synet borte, men jeg forsto at det jeg så var viktig og måtte belyses. Det er det jeg har forsøkt å gjøre nå.

Å vera i livet

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

For meg viser det med all tydelighet hvor viktig det er å ta avstand fra maktovergrep. Hvor viktig det er å  være forankret i gode verdier og handle deretter.  Samtidig forstå hvor viktig det er å si fra, slik at  maktutøvelsen kan ta slutt før konsekvensene blir for store.

Arnulf Øverland sine ord kommer til meg mens jeg sitter her.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, «

Hvor ofte er det ikke den letteste utveien å se en annen vei. Omkostningene ved å si fra er for store, er tanker som er lett å ty til. Derfor ties det ……

Det får meg til å tenke på det vakre diktet om treet skrevet av Haldis Moren Vesaas. Til tross for  at mange opplever uendelig motgang og maktovergrep, kan vi som treet reise oss og bli til staselige mennesker, fulle av innsikt og empati for andre.

Treet er et godt symbol på oss mennesker. Et lite, sart tre, plantet i kjærlighet, som forsiktig roter seg. Suger til seg næring og solskinn. Bøyer seg for stormen, og reiser seg igjen. Sterkere for hver gang.

Noen trær vokser opp under karrige forhold, mens andre utfolder seg i jordsmonn som gjør dem sterke og trygge. Noen blir frarøvet næring av andre trær som bruker røttene sine til å stjele fra andre. Andre står tett sammen, og søker ly hos hverandre. Beskytter hverandre når vinden rusker tak, og vet at de har støtte. Det finnes trær som står alene. Til tross for at vi kan undre oss over hvor de henter næringen fra, så kneiser de stolt mot himmelen. Noen er vindskjeive, men står der likevel. De lar seg ikke knekke, til tross for ubalansen i omgivelsene og viser stolt frem hvem de har blitt.

Du er et slikt tre.

Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.

Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.

For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart – –
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.

Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.

Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vere det, enno ein morgon.

Halldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

 

Mitt livs mirakel

 

I dag vil jeg skrive noen få ord om mitt livs mirakel.

«En dag bestemte hun seg for å tilgi seg selv. Og hun tilga alle andre også. Det var på tide å gi slipp på det som aldri kan endres og la  hjertet  åpne seg for enda mer kjærlighet.

Så begynte hun å synge sanger fra sjelen sin. Verden ble stille og himmelen ble på magisk vis gyllen. Hun tillot seg selv å gå inn  i sin skjebne, og strø og skinne sine gaver over jorden.

Et sted smilte englene. Hun var vekket til sitt livs mirakel. Alt var i ferd med å bli virkelig, virkelig godt.»

Har du noen sinne kjent det slik at livet kommer til deg med uendelig godhet og muligheter langt utover det du har kunnet forestille deg. Slik opplever jeg livet for tiden.

Det handler om å gi slipp på fortiden, på mine begrensninger, mitt trosystem,  mine sår, mine tilkortkommenheter, mine forventninger.  Ja alt. I stedet la livet utfolde seg i ren kjærlighet til alt jeg møter. Og vet du, da møter jeg den samme  kjærligheten igjen og igjen. Miraklene åpenbarer seg for meg på de  utroligste måter, og langt utover det jeg noensinne kunne ha drømt om. Er det ikke fantastisk!

Oprah sa det best:

«Du vil overleve alt hvis du lever livet ditt ut fra sannhet. For i dag vet du at du alltid har tilgang til sannheten din. Elsk din sannhet. Uttrykk din kjærlighet. Ta imot dine velsignelser. Vit hvor utrolig vakker du er innvendig og utenpå. Vit at du er ett valg og en beslutning borte fra å leve ut ditt livs drøm. Velg deg. Velg din sannhet.»

Det handler om å gå inn i mitt livs magi. Å være villig til å ta imot det som kommer min vei og gi tilbake av mitt hjertes kjærlighet. Uansett hvor mye jeg gir, blir hjertet aldri tomt. Det vokser seg større og sterkere for hver gang. Slik  kan kjærligheten flyte fritt ut mot alle som trenger den. Og vet du, den som får mest er jeg selv. Sannheten i det gamle ordtaket står  så absolutt ved lag:

»Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.»

Jeg kjenner en tilknytning til noe som er større enn meg alene. Jeg er en del av en universell kraft. En kraft som alltid er tilgjengelig og som viser meg veien. Den krever ingenting. Den bare er. For meg er det bare å lytte, være stille. Da strekker den ut hånden og viser meg mer enn jeg noensinne trodde var mulig eller fantes. Jeg er ett med skaperkraften. Magi, magi, magi.

I dag skal jeg ut å farge min verden i alle regnbuens farver. Lerretet er tomt og bare venter på meg …..

Kom bli med meg, da vel …  eller velg din egen vei. Du har den samme skaperkraften. Er det ikke herlig og vidunderlig magisk!

«Når du elsker alt i livet ditt – forvandler du det vanlige mennesket du er om til et ekstraordinært vesen. Når du er takknemlig for alt – forvandler du din verdslige virkelighet om til fantastiske øyeblikk. Når du feirer uansett hva skjebnen din er – forandrer du retningen  til skjebnen din om  til en levende drøm.»

Dr Jeff Mullan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Empati

I tidligere blogger har jeg beskrevet noen ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Mine egne refleksjoner over ordene inngår i det jeg skriver …

«Å være i stand til å sette seg selv i en annens situasjon.
Å være i stand til å se og føle det samme som en annen person gjør.
Det er en sjelden gave.»
Mata Amritanandamayi

I dag skriver jeg om et nytt ord. Ordet er:

Empati – Som for meg er nøkkelen til godhet og medfølelse.

Det betyr å gå på den samme veien som en annen.

Uten selv å ha gått denne veien, kan du ikke fullstendig forstå hva den andre opplever.

Med andre ord er empati kraften til å forstå, og evne til å gå inn i en annens personlighet og oppleve dennes følelser i sitt hjerte.

Det går utover sympati, som er en følelse av omsorg og forståelse for andres lidelser. Begge ordene har tilsvarende bruk, men varierer i sin emosjonelle betydning.

«Så lenge man kan lindre en annens smerte, er ikke livet meningsløst.»
Helen Keller

Hun forsto hva følelsesmessig smerte er. Da hun var 19 måneder gammel, ble hun blind og døv som følge av en sykdom. Men en empatisk lærer, lærte Helen å lese og skrive blindeskrift og senere også å snakke.

Helen Kellers lærer, Ann Sullivan, visste hvor frustrerende det er å kjempe med en fysisk funksjonshemning. Hun var selv nesten blind.  Ann  tenkte ut en måte hun kunne kommunisere med Helen på. Hun «stavet» ord i Helens hånd. Helen ble motivert av empatien læreren viste henne, og bestemte seg for å vie livet sitt til å hjelpe blinde og døve. Hun gjorde store anstrengelser og overvant sin egen funksjonshemning. Hun følte med dem som var i en lignende situasjon og ønsket å hjelpe dem.

Det er lett  å stenge av og overse andres behov.  Ofte overser vi mulighetene til å lindre andres smerte. Det kan rett og slett være at vi ikke er oppmerksom på deres behov. Empati er den nøkkelen som kan åpne opp for vår godhet og medfølelse.

De fleste er fra naturens side utstyrt med  evnen til å vise empati. Hvem er ikke blitt grepet når de har sett hjerteskjærende bilder av sultende barn eller fortvilte flyktninger? Hvilken kjærlig mor er det som ikke bryr seg om at barnet hennes gråter? Men ikke alle lidelser er like tydelige. Det kan være vanskelig å forstå følelsene til en som er deprimert, til en som har en skjult funksjonshemning, eller til en som har spiseforstyrrelser, dersom vi aldri har hatt slike problemer selv.

En gjennomsnittlig selger, selger funksjon. En god selger, selger fordeler. Skal vi kunne være en god selger må vi vite hva kunden liker, hans verdier og det han vil ha nytte av. For å kunne vite slike detaljer om en kunde, må selgeren først og fremst være en god kommunikator. Han må kunne samtale med kunden, slik at han finner frem til det som er viktig og avgjørende for kunden. Med andre ord må han kunne gå veien sammen med kunden.

For å kunne vise empati er det nødvendig at vi forstår et annet menneskes omstendigheter, og at vi setter oss inn i de følelsene disse omstendighetene vekker hos vedkommende. For å være en god selger må vi ha slike egenskaper, og samtidig være villig til å sette oss inn i kundens sted.

«Problemet med kommunikasjon er illusjonen om at den har funnet sted.»
Georg Bernard Shaw

Det er så lett å misforstå, og tillegge andre meninger de ikke har fordi kommunikasjonen er for dårlig. Ofte gjelder det begge parter.

Som da mitt lille barnebarn trodde at hennes beste venninne ikke ville være venn med henne lenger. Det gikk så inn på henne at hun ikke ville gå i barnehagen lenger.  Min sønn tok opp problemet md barnehagen og de fant ut at alt bunnet i en stor misforståelse. Det var ikke det at venninnen ikke ville være venn med henne. Saken var at hun skulle flytte til et annet land, og dermed ikke kunne være sammen med barnebarnet mitt lenger. En ukes sorg forsvant brått når misforståelsen ble oppklart.

Det er flere måter vi kan bli mer våken for andres behov og følelser på og utvikle en empatisk holdning:

  • Lytte

Når vi lytter oppmerksomt, blir vi klar over hvilke problemer andre møter. Og jo flinkere vi er til å lytte, jo mer sannsynlig er det at de åpner sitt hjerte og forteller om følelsene sine.

Jeg kan snakke med andre om det som opptar meg når jeg føler meg trygg på at de vil høre på meg. Jeg vil vite om den jeg snakker med virkelig forstår problemene mine. Min tillit  vokser når jeg blir stilt spørsmål som viser at den andre lytter nøye til det jeg har fortalt.

Lytt til hele meldingen som den andre personen prøver å kommunisere.

Hør med ørene det som blir sagt, og hvilke tonefall som blir brukt? Lytt med øynene og se hva den andre gjør med  kroppen sin mens du snakker?

Hør med dine instinkter. Kjenner du at den andre kommuniserer noe viktig?

Lytt med hjertet. Hva tror du den andre føler?

Å lytte har kraften til å ta oss til et annet nivå av menneskelig mestring og til et elite nivå av lederskap.

«Jeg har lært mye fra å lytte nøye. De fleste mennesker lytter aldri.»
Ernest Hemingway

Tenk over følgende spørsmål. De vil gjøre deg mer bevisst din egen empatiske holdning.

  • Hva er karakteristikken for empatiske lyttere?
  • Hva gjør de når de kommuniserer?
  • Hva gjør andre som et resultat av å være i deres mitte?
  • Hvordan kan jeg lytte mer empatisk?
  • Iaktta.

Det er ikke alle som åpent vil fortelle hva de føler, eller hva de gjennomgår. Men en våken iakttaker vil legge merke til det når noen virker deprimert, når en tenåring blir taus og innesluttet, eller når noen mister sin begeistring over det han eller hun brenner for. Det er viktig at foreldre har denne evnen til å oppdage et problem på et tidlig stadium. «På en eller annen måte vet moren min om hvordan jeg føler det, før jeg snakker med henne,» sier Helene, «så det er lett for meg å snakke åpent med henne om problemene mine.»

  • Bruke vår forestillingsevne.

Den mest virkningsfulle måten vi kan framelske empati på, er å spørre oss selv: Hvordan ville jeg føle det hvis jeg var i den situasjonen? Hvordan ville jeg reagere?

Noen mennesker har ofte lettere for å kritisere andres feil enn å forstå deres følelser. Dersom vi går inn for å forestille oss hva som bekymrer den som har det vanskelig, vil det hjelpe oss til å vise medfølelse framfor å fordømme.

I ethvert møte med en annen kan jeg velge å vise forståelse og empati, eller jeg kan velge å være kritisk og dømmende. Det første valget fører til meningsfulle relasjoner, det andre fører til et liv med tomme antagelser og frustrasjoner

Når jeg «ser» hvorfor andre mennesker mener som de gjør, erkjenner jeg det. Jeg husker at anerkjennelse ikke alltid er lik enighet. Jeg kan godta at fde har andre meninger enn det jeg har, og at de kan ha gode grunner for å ha disse meningene.

Jeg legger til side mitt synspunkt , og prøver å se situasjonen fra den andres synspunkt. Når jeg gjør dette,  innser jeg at den jeg snakker med, mest sannsynlig ikke er ond, slem, sta, eller urimelig. Vedkommende reagerer sannsynligvis på situasjonen med den kunnskapen han eller hun har.

Er jeg mer opptatt av å få frem mitt syn på saken, vinne, eller å ha rett? Eller er min prioritet å finne en løsning, bygge relasjoner, og godta andre? Uten et åpent sinn og holdning, har jeg sannsynligvis ikke plass til empati.

Jeg gir mye bedre veiledning når jeg lytter oppmerksomt og prøver å forstå hele situasjonen før jeg kommer med  innspill og synspunkter.

Jeg velger å hente frem min ubegrensede kapasitet til å leve meg inn i og føle for andre. Det gjør jeg fordi jeg vet at skal veien min være formålsrik, kan jeg ikke reise alene.

  • Still spørsmål:

Spør hva den andre  vil gjøre. Når du er i tvil, be vedkommende om å forklare hans eller hennes ståsted. Det er den enkleste og mest direkte måten å forstå den andre personen på. Men det er trolig den minst brukte måten å utvikle empati. Det er greit hvis du spør hva den andre ønsker. Du trenger ikke tjene noen » bonuspoeng » for å finne det ut på egen hånd.

For eksempel; Sjefen som gir sin unge medarbeider billetter til operaen, når vedkommende medarbeider hater opera. Det er sjefens ide om en flott gave, ikke medarbeiderens.

  • Framelsk samfølelse

Det er kanskje ikke så naturlig for oss å vise empati, men vi kan likevel framelske samfølelse. Når vi lytter mer oppmerksomt, legger vi bedre merke til hvordan andre har det. Slik ser vi oss selv oftere i andres situasjon, og vil utvikle større empati. Som følge av det vil vi bli motivert til å vise større kjærlighet, godhet og medfølelse overfor de vi er glade i og de vi møter på vår vei.

For å være empatisk, må vi tenke utover oss selv og våre egne bekymringer. Når vi ser utover vår egen verden, innser vi at det er så mye å oppdage og sette pris på.

Mennesker som er anklaget for å være selvopptatte og egoistiske, eller mangler perspektiv, har ofte gått glipp av det store bildet.  At de er bare en person i en verden med milliarder av andre mennesker.

Minn deg selv på at verden er full av andre mennesker, og du kan ikke unnslippe  innflytelsen en slik tanke har på livet ditt. Det er langt bedre å akseptere dette, og å bestemme deg for å bygge relasjoner og forståelse, heller enn å prøve å stå alene.

  • Her er noen flere tips for en empatisk samtale :

Praktiser disse ferdighetene når du samhandler med andre. Du vil sannsynligvis være mye mer omsorgsfull og imøtekommende fordi du øker din interesse i hva andre tenker, føler, og erfarer. Det er en stor gave å være villig og i stand til å se verden fra ulike ståsted. Det er en gave som du kan bruke i alle situasjoner.

  • Ta hensyn, både fysisk og mentalt, til hva som skjer.
  • Lytt nøye, og legg merke til viktige ord og uttrykk som  brukes. Svar oppmuntrende til det sentrale budskapet.
  • Vær fleksibel. Forbered deg til å endre retning når den andre personens tanker og følelser endres.
  • Se etter signaler om du er på vei mot målet.

Stephen R. Covey har et viktig budskap. Han sier at ingenting er mer verdsettende og bekreftende enn å føle seg forstått.

«Når et menneske begynner å føle seg forstått, blir vedkommende mye mer åpen for påvirkning og forandring. Enpati er for hjertet, hva luft er for kroppen.»

Det er ikke alltid lett å bli forstått. Skal vi forstå må vi stå ved siden av den vi skal forstå. Vi må være aktive lyttere og  kloke observatører. Det vil si at vi må være gode stifinnere. Vi må være på veien, øye ved øye, skulder ved skulder med våre medreisende. Da kan vi være guider som viser vei.

«Med kjærlighet vil jeg rive ned veggen av mistenksomhet og hat som de har bygget rundt deres hjerter. I stedet vil jeg bygge broer slik at min kjærlighet kan komme inn til deres sjeler.»
Og Mandino

Å utvikle en empatisk tilnærming er kanskje den mest betydningsfulle innsats vi kan gjøre når det gjelder å  forbedre oss selv og menneskene vi omgir oss med, enten det er privat eller i jobbsammenheng.  Når vi forstår andre, vil de sannsynligvis  forstå oss. Slik kan vi begynne å bygge samarbeid, samhandling og utvikle et godt teamarbeid.

Slik beskriver Dave Blanchard det:

«Vår karakter har blitt smidd i smelteovnen med motgang. Vi vet hvordan smerten føles. Vi kan ikke forandre fortiden. Men vi kan velge å bruke disse referansepunktene som en rik ressurs, som hjelper oss til bedre forståelse og kontakt med andre mennesker. Når vi bruker våre livserfaringer i tjeneste for andre, vil vi til slutt finne mål med vår lidelse, glede på vår reise og sårt tiltrengt healing for våre sjeler.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Forståelse

«Kjærlighet gjør forståelse til morgengry, og forståelse er dyrebar. Hvor du blir forstått, er du hjemme. Forståelse nærer tilhørighet. Når du virkelig føler seg forstått, føler du deg fri til å gi deg hen i tillit og finne ly hos den andre personens sjel. »

John O’Donohue, Anam Cara: A Book of Celtic Wisdom

Min taushet betyr ikke at jeg forlater en situasjon som er vanskelig. Det betyr ganske enkelt at jeg ikke ønsker å krangle med mennesker som ikke vil forstå ..

Evnen til å forstå andre er en av de største aktiva jeg kan ha. Det har potensiale til å positivt påvirke alle områder av livet mitt.

Forstå andre mennesker påvirker min evne til å kommunisere med andre. David Burns, lege og professor i psykiatri,  uttrykker det slik:

«Den største feilen du kan gjøre når du  prøver å snakke overbevisende, er å sette din høyeste prioritet på å uttrykke dine egne ideer og følelser. Hva mennesker flest egentlig ønsker er å bli lyttet til, respektert og forstått. I det øyeblikket de  opplever at de blir forstått, blir de mer motivert til å forstå ditt synspunkt. Når du lærer å forstå andre -. Hvordan de tenker, hva de føler, hva som inspirerer dem, hvordan de er tilbøyelige til å handle og reagere i en gitt situasjon – så kan du motivere og påvirke dem på en positiv måte.»

Det viktigste for å forstå andre, er for meg innstillingen jeg har til dem. Jeg må velge å se positivt på den de er. Samtidig er det viktig å ha et realistisk syn  uten fordommer eller ønsketenkning. Noen ganger stilles det store krav til meg når utseende eller andres forhåndsdømming taler så høyt at det er vanskelig  å se objektivt på den jeg kommuniserer med. Av og til ønsker jeg så sterkt å forstå at jeg i utgangspunktet har gjort meg opp en mening som under bekjentskapet kan stenge for nettopp denne forståelsen.

Når noen er engstelig eller redde, føler jeg  det umiddelbart. De er ikke bare ulykkelig inni, de sender ubevisst ut signaler om det gjennom kroppsspråk og den energien de utstråler..

Jeg må forsøke å se verden gjennom deres perspektiv, ikke slik jeg ser den. Slik kan jeg få en større forståelse for den andres situasjon og dermed kunne være til hjelp og støtte.

«Skjønnhet er så stille vevd gjennom våre vanlige dager at vi knapt legger merke til det.»

John O’Donohue

Jeg ønsker ikke gå glipp av en eneste sjanse, ikke en eneste mulighet til å fortelle noen hvor fantastiske de er, hvor spesielle de er, hvor viktig de er for meg, hvor flotte mennesker  de er, hvor vakre de er innvendig og utvendig. Jeg vil ikke  gå glipp av en eneste mulighet der jeg kan gi en slik kommentar, ektefølt og oppriktig ment.

«En av oppgavene til ekte vennskap er å lytte medfølende og kreativt til den skjulte stillheten. Ofte  blir hemmeligheter ikke avslørt i ord, de ligger skjult i stillheten mellom ordene eller i dybden av hva som er tabubelagt mellom to mennesker. »

John O’Donohue, Anam Cara: A Book of Celtic Wisdom

For meg har nettopp det å lytte til en annen, slik at jeg kan fange opp det usagte, det som ligger i stillheten blitt en nødvendighet. Gjennom det usagte, gjennom kroppsspråk, telepatisk kontakt og gjennom sjelens tause språk som ofte vises gjennom blikket, lærer jeg den andre å kjenne. Jeg forstår uten å vite hva som tynger eller gleder den andre.

«Forståelse er det første skrittet til aksept, og bare med aksept kan det bli bedring.»

J.K. Rowling

Det ukjente i mine medmennesker og i meg selv er større, mer åpent, mer fredelig, og mer frigjørende enn jeg noen gang trodde at det ville være. Om jeg ikke opplever det på den måten, betyr det at jeg ikke er tilstede der. Jeg prøver  fortsatt å vite. Når opplevelsen av det ukjente blir dypere vil mine grenser begynne å løse seg opp. Jeg skjønner, ikke bare intellektuelt, men på et dypt nivå, at jeg  ikke vet. Og det er ok.

«Når du var forelsket, var du i stand til å lære alt og til å vite ting du aldri hadde våget å tenke selv, fordi kjærlighet var nøkkelen til å forstå alle mysterier.»

Paulo Coelho

Så lenge jeg kan forstå og akseptere at alt ikke er gitt meg for å forstå, kan jeg leve med  å ikke vite. Det handler om aksept og undring overfor de uendelige dypene i oss som mennesker.

«Det er helt OK for meg om du trenger å holde på noen hemmeligheter. Jeg har tenkt på dette, og jeg bestemte meg for at en beste venn er en som, når de ikke forstår, så har de fortsatt forstått. »

Nancy Werlin

Å forstå andre handler på det dypeste nivå om å forstå seg selv. Dersom jeg ikke aksepterer og forstår det som rører seg i meg, hvordan kan jeg da tro at jeg vite hvordan den andre har det?

«Fordi Gud aldri er grusom, er det en grunn for alt. Vi må kjenne smerten av tap, fordi hvis vi ikke kjente den, ville vi ikke ha medfølelse for andre, og vi ville bli monstre i egoisme, skapninger av ublandet egeninteresse. Den forferdelige smerten av tap lærer ydmykhet til våre stolte slag, har makt til å mykne harde hjerter, for å gjøre  et godt menneske bedre »

Dean Koontz

Det er gjennom å forstå at jeg kan tilgi og være i stand til å støtte andre som strever med sitt feilslåtte liv. Å tilgi noe jeg ikke forstår, krever stor kjærlighet og ydmykhet for det ukjente i og mellom mennesker. Menneskesinnet skjuler dyp både for seg selv og andre, og noen ganger vil det være umulig å forstå. Da kommer kjærlighetens kraft til anvendelse, og tilgivelse og å forstå uten å forstå til anvendelse.

«Forståelse er ofte et forspill til tilgivelse, men allikevel er det ikke riktig at «å forstå er å tilgi». Vi tilgir ofte det vi ikke forstår (fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre), og forstår det vi ikke kan tilgi.»
Mary McCarthy

Dypest sett handler forståelse om kjærlighet til menneskeheten, til alt liv. Slik Anaïs Nin så vakkert uttrykker det.

«Ikke søk fordi – i kjærlighet er det ingen fordi, ingen grunn, ingen forklaring, ingen løsninger.»

Hver dag takker jeg for det livet har brakt meg av nederlag og seire. Gjennom mine tunge stunder og min kamp ut av det jeg trodde var umulig å forlate, har jeg vokst som menneske. Det er det beste grunnlaget for å se og forstå andre mennesker. Livet er rikt og gir meg alltid det jeg trenger for  å forstå og møte andre med et positivt, åpent sinn. Slik kan jeg være et medmenneske som bryr seg og forstår.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en forståelse, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medlidenhet, mildhet, og en dyp kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare. »

Elisabeth Kübler-Ross

Jeg vil være takknemlig for at jeg ikke allerede har alt jeg ønsker. Om jeg hadde det, hva ville det være å se frem til? Jeg vil være takknemlig når jeg ikke vet noe. Det gir meg muligheten til å lære. Jeg vil være takknemlig for de vanskelige tidene. Det er under disse periodene jeg vokser. Jeg vil være takknemlig for begrensningene mine. De gir meg muligheter til  forbedring.

Jeg vil være takknemlig for hver ny utfordring. De vil å bygge styrke og karakter. Jeg vil være takknemlig for feilene mine. De vil gi meg verdifull lærdom. Jeg vil være takknemlig når jeg er sliten og trett. Det betyr at jeg har gjort en forskjell.

Det er lett å være takknemlig for det gode i livet. Et liv med rik oppfyllelse kommer når jeg også er takknemlig for tilbakeslag. Og jeg vet med sikkerhet at takknemlighet kan gjøre noe negativt om til noe positivt.

«Finn en måte å være takknemlig for dine problemer, og de kan bli dine velsignelser.»

Ukjent

Kom og besøk siden min på FB: Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg nyter reisen

«Man må omfavne livet som det er».
Kari Hilde French

I dag er som en merkedag for meg. Det er 6 år siden jeg flyttet tilbake til Sandefjord. Ytre sett har det ikke skjedd så mye annet enn at jeg har lagt på meg noen kilo.

Den store forandringen handler om hvordan jeg forholder meg til livet og min egen situasjon. Du som kjenner meg ser kanskje ikke så stor forskjell. Jeg har alltid fremstått som positiv og villig til å møte hva det skal være, uansett omkostninger.

Det er på det indre planet forandringen har skjedd. Jeg er blitt mer åpen om både gleder og nederlang. Jeg aksepterer, og er ikke så redd for å vise at jeg har både styrker og svakheter.  Jeg har lært å sette pris på hvem jeg er og jeg våger å være meg selv, selv om det i mange tilfeller ikke er slik mange i omgivelsene mine mener jeg burde være.

Disse årene har jeg brukt på å åpne opp for visdommen som finnes i hjertet mitt. Jeg har funnet at kjærligheten er den beste ledestjerne. Følger jeg dit den leder meg, kan jeg aldri gå meg vill. Den vil meg bare vel og lærer meg stadig noe nytt om meg selv og relasjonene mine til andre.

Fortidens feilgrep plager meg ikke så mye lenger. For meg har det vært viktig å akseptere, lære av feilene for så å gå videre. Heldigvis har jeg også mange gode opplevelser i minneboken. De tar jeg vare på som kostbare skatter.

Det vanskeligste har vært å gi slipp på fremtiden. Det er så mye jeg ønsker og drømmer om. Og så skjer det ikke, uansett hvor mye jeg strever for å få det til å skje. For meg som er et handlingens menneske har dette vært uendelig tøft å akseptere.

Mer og mer forstår jeg hvor viktig det er å leve mindfullt i  her og nå. Det er her fortid og fremtiden møtes og danner grunnlaget for all vekst og utvikling, all glede og sorg. Ja for alt som er. Jeg erfarer at her og nå eier et uendelig potensiale, et potensiale uten andre begrensninger enn de jeg setter selv. Det er vanskelig å fatte når jeg så gjerne skulle oppleve drømmen min nå. Faktisk eier jeg drømmen. Den skapes i tankene, følelsene og handlingene mine akkurat nå.

Alt handler om den energien jeg omgir meg med. Den er som et kraftfelt rundt meg og utstråler essensen i det mitt indre er opptatt av. Så lenge jeg lever her og nå, gjør det ingen ting om det jeg vil oppnå lar vente på seg. Det er jo her og nå det skapes, ikke en gang i fremtiden.

«Omfavn de delene av deg selv som du dyktig har unngått til nå. Det er ditt sanne eventyr.»
Gina Greenlee

Det er opp til meg om energien jeg omgir meg med skal være positiv eller negativ.

Motstanden mot livet slik det er, har ofte tappet meg og fått meg ut av balanse.

Ny innsikt gjennom refleksjon og faktainnhenting hjelper meg til å forstå  hvorfor og lar meg lettere akseptere det som er. Det gjør at energien strømmer fra meg, full av posive vibrasjoner og støtter meg i alle hverdagens unike øyeblikk. Den løfter meg opp og lar meg sveve i kraftfeltet som omgir meg. Jeg kjenner meg hel og sterk, omsluttet i kjærlig positiv energi. Det mest trivielle kjennes magisk og jeg glemmer alt som skulle ha vært…..

Jeg kan faktisk fritt uttrykke tankene og følelsene mine med kjærlighet. Feiler jeg, er det jo bare å reise meg igjen og fortsette på livets magiske reise. Det gjelder også hver gang jeg faller for fristelsen og spiser noe jeg vet jeg ikke burde. Det viktigste er å være ærlig, og akseptere det jeg føler uten skam eller en indre pekefinger. Slik tenkning skaper bare negative energier og hindrer meg i å sveve fritt i den posive energiens oppstrømmer. Den som så gjerne vil gi meg det jeg aller mest trenger, nemlig selvaksept, håp og glede over det som er.

Hvert trinn på veien handler om  å hjelpe meg til å forstå hva livet virkelig er. Som Joe Cocker synger:

«Det er godt å jobbe … jobbe hardt og blomstre
Så lenge du tar deg tid til å finne
De enkle tingene
De kommer uten pris
De enkle tingene
Som lykke, glede og kjærlighet i mitt liv … «

Jeg trenger ikke føle meg fanget av livsbetingelsene mine. Det er jeg som har vært den eneste fangevokteren som noen gang vil finnes i livet mitt. En ganske spennende tanke!

Jeg har kraften til å være fri gjennom de posive energiene jeg skaper. Når jeg innser det, følger frihet umiddelbart. Alt jeg gjør i livet er basert på valg, og jeg er fri til å velge igjen og igjen akkurat her jeg er i dette øyeblikket. For jeg kan alltid velge de posive energiene. Er det ikke magisk. For meg er det uendelig stort og godt å kjenne på og vite at det er sant.

«Hvor ofte har jeg ikke gått glipp av det som er nær og er akkurat det jeg trenger? Slik har jeg mistet mange sjanser til å finne det jeg søker.»

Det handler i stor grad om å gå ut av mitt eget fengsel.

Problemet med livet mitt var at jeg trodde det var så vanskelig. Jeg ville så gjerne vite…... Sannheten er at livet er ekstremt enkelt, når jeg lærer å håndtere det på den riktige måten. Det handler som jeg har vært inne på tidligere om:

Lytte til mitt indre hjertes stemme.
Gi slipp på indre motstand.
Og mest av alt stole på reisen.

Jeg som har så stort potensiale. Hvorfor i all verden har jeg vært så redd for å stole på at livet er på min side? Hvorfor var jeg så redd for å fly? Jeg måtte bli kvitt det som begrenset visjonen min og hva som distraherte meg fra å se de virkelige mulighetene. Ta av fra  fortiden og prøve å se alt med nye øyne. Rett og slett gjøre fortiden til verktøykassen min, ikke til den onde mesteren min.

«Når jeg gjør det jeg alltid har gjort får jeg det jeg alltid har fått.»

Tenk så spennende å kunne leve her og nå, se på alt som om det er første gang jeg ser det. Bruke intuisjonen og intellektet mitt til å ta de avgjørelsene som tillater meg å frigjøre kraften min. Slik kan jeg ta krystallklare beslutninger og gjøre det riktige uten å merke det. Ikke tenke på hvordan det skal gjøres, men bare føle det.



Det er frykt skjult bak enhver beslutning. Det er viktig å kunne identifisere denne frykten som jeg så hardt har prøvd å skjule. Kommer den til overflaten, ja da mister den sin kraft.

Frykt for feil / suksess
Frykt for ikke å være god nok
Frykt for det ukjente
Frykt for å bli dømt
Frykt for å ta feil vei
Frykt for å angre


Jeg vil aldri angre på en viktig beslutning dersom jeg ikke lar frykt drive handlingene mine. Hvert viktig skritt på min personlige vekst og vei til personlig frihet ble bygget av risikofylte handlinger.

Derfor blir det som et mantra:

«Frykt skal ikke få begrense meg fra å leve, for jeg velger kjærligheten under alle forhold.»

Det er en uendelig og usynlig kraft rundt meg som jeg ikke engang kan prøve å forestille meg. Tenk at du og jeg flyter gjennom rommet på en gigantisk 3 milliarder år gammel stein. Vi aner ikke hva som skjer, vi aner ikke hvordan ting fungerer. Vi bare er.

«Slik jeg ser det, er vårt naturlige menneskelige instinkt å kjempe eller flykte fra det som vi oppfatter å være farlig. Selv om denne mekanismen utviklet seg for å beskytte oss, er den også den største begrensingsprosessen til vår vekst. For å sette denne prosessen i perspektiv og ikke la den styre livet mitt, 
forventer jeg det uventede;
gjør det som er fremmed kjent;
gjør det ukjente kjent;
gjør det ubehagelig behagelig;
tror det utrolige. »
Charles F. Glassman

Jeg vil bruke tankene mine til å skape visjoner, ha tro og få dem til å gå i oppfyllelse gjennom handlinger. Alt jeg kan forestille meg, kan oppnås.  Jeg er arkitekten til mitt eget liv. Jeg må bare bli mer tålmodig.

Alt trenger ikke skje akkurat i dag.  Kanskje det trenger å modnes for å utvikle seg til noe som er langt bedre enn jeg pr. i dag kan forestille meg. Hvem vet. I dag inneholder mer enn nok gleder og utfordringer, selv om drømmen lar vente på seg.

Det er ingenting jeg ikke kan gjøre, bare jeg har tro og dedikasjon. Jeg stoler på at de positive energier flyter perfekt rundt meg.

 Jeg  må våge å ta store «risikoer» og bevege meg ut av komfortsonen min. For hva er det verste som kan skje? Jeg bare spør?

Å være beviss på den indre stemmen min er nøkkelen til alt. Uten bevissthet, vil jeg bli styrt av krefter som ikke vil meg vel, slik de har gjort så ofte før. Uten nok  bevissthet blir ubevisste valg normen. Ubevisste valg fører ofte til noe jeg egentlig ikke ønsker meg. Noe som kan ta lang tid å bli kvitt.  Mange slike ubevisste valg finnes i bagasjen min, dessverre.

«Lykke er ikke noe du kan forfølge, det er en måte å bli født på gjennom verdsetting»
Rasheed Ogunlaru

Det er dette jeg har bevisstgjort meg på de siste årene:

Vite hvem jeg er, vite hva jeg liker, oppleve noe nytt. Lære om meg selv, vokse, lese, utforske, samhandle, elske, mislykkes, feile, skade meg selv og prøve igjen.

Den eneste måten å leve på er å følge min egen vei. Ved å omfavne min unikhet tar jeg tilbake kraften min. Det jeg skriver her er lettere sagt enn gjort. Jeg har kjent på skuldertrekningene, latteren, hånfliret fordi jeg har valgt en annen vei enn de fleste. Men, «som dagen er skal min styrke være». Det er en sannhet, jeg vet stemmer. Den er ikke bare et billig munnhell.

«Sårbarhet er kjernen i romantikk. Det er kunsten å ikke være beregnende , villigheten til å se tåpelig ut, motet til å si: «Dette er meg, og jeg er interessert i deg nok til å vise deg mine feil med håp om at du kan omfavne meg for alt jeg er, men viktigere, alt det jeg ikke er. «
Ashton Kutcher

Hvet du, jeg har bestemt meg for og det kjennes herlig:

Jeg vil elske til fulle. Le daglig. Dumme meg ut. Omfavne drømmene mine! Føle takknemlighet for de minste gleder. Nyte skjønnheten i stillheten. Tilbringe stille tid alene hver dag. Leve fra hjertet mitt, ikke hodet. Skinne lyset mitt slik at andre kan finne sin vei.

Jeg vil være mer – gjøre mindre. Frigjøre frykt. Tillate meg å motta livets velsignelser. For å leve et lykkelig liv er et valg. Da må jeg også gi slipp på vanen med å dømmel meg selv.

Jeg vil gå utenfor komfortsonen min. Tro på sannheten om at alt er virkelig mulig, fordi det er! Se de stadig nye dybdene av visdommen inne i meg! Samtidig være forberedt på livets stormer og huske å ha på vindtøy og slagstøvler med.

Jeg er ikke fortiden eller feilene mine, men har evnen til å lære av det jeg har vært igjennom og jeg vet at jeg kan omskrive historien min, når som helst om jeg vil. 

«Det tar mye mot å frigjøre det kjente og tilsynelatende sikre, for å omfavne det nye. Men det er ingen reell sikkerhet i det som ikke lenger er meningsfull. Det er mer sikkerhet i det eventyrlystne og spennende, for i bevegelse er det liv, og i forandring er det kraft. «
Alan Cohen

Jeg vil leve mitt liv  – ikke det livet andre mener er best for meg, men være en åndelig kriger! Omfavne hjertets kraft og koble meg daglig til dets kilde. Jeg vil leve et lykkelig og lidenskapelig liv. Mine lidenskaper er min guide til min innerste hensikt og jeg følger dem. Jeg vil strekke meg ut og støtte drømmene til andre – være en venn.

Jeg vil se på hver livserfaring som et verktøy for å koble meg sterkere til alt som tenner livsgnisten i meg. Opprettholde balanse gjennom meditasjon. Være min egen beste venn. Omfavne forandring.

Og viktigst av alt, jeg vil elske meg selv! Jeg er perfekt akkurat som jeg er! 

Jeg er underveis og jeg nyter reisen.

«I dag velger jeg livet. Hver morgen når jeg våkner, kan jeg velge glede, lykke, negativitet, smerte … Å føle friheten som kommer fra å kunne fortsette å gjøre feil og valg – i dag velger jeg å føle livet, ikke å benekte min menneskelighet, men omfavne den.»
Kevyn Aucoin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Åpne opp

«Jeg løfter deg og du løfter meg, og vi skal begge reise oss opp sammen.»
John Greenleaf Whittier

Drømmer kan gjenspeile en virkelighet, fysisk eller mentalt.   Ofte bærer de med seg et skjult budskap. Et budskap som jeg ofte ikke forstår før jeg  lar drømmen fylle meg i våken tilstand. Budskapet lar seg tolke om jeg er villig til å åpne meg for det som ligger gjemt rett under overflaten. Intuisjonen leder meg alltid i riktig retning. Noen ganger forstår jeg ikke budskapet med det samme. Det må modnes i meg, eller ytre omstendigheter, som oppstår etter en tid, viser meg betydningen.

Denne vakre sangen som  «Lillasjel» delte på veggen sin i dag, synes jeg passer perfekt til budskapet mitt i dag. Tilfeldighet … det tror ikke jeg.

 

I natt våknet jeg av en drøm som var ganske spesiell. Jeg vet at den angår deg eller deg. Derfor henvender jeg meg til deg når jeg skriver om drømmen og hvordan jeg tolker den. Kanskje du forstår enda litt mer av den enn det jeg gjør.

Jeg sto utenfor døren din og du ba meg inn. Det kjentes rart fordi  du ville aldri ha bedt meg inn i virkeligheten. Langt mindre ville jeg ha vært i nærheten av der du bor. Det var et mysterium som jeg grunnet på, mens jeg sto der.

Søsteren din var med først i drømmen som en vag skikkelse. Hun dukket opp uten noen presentasjon. Hun bare var der. Hun hadde vanskeligheter med å la oss være alene, og fulgte etter oss og kommenterte alt du viste meg. Du på din side, overså henne fullstendig. Trolig var du lei av søsterlig innblanding.

Først kom jeg inn i hagen din. Den var uferdig og trengte mye stell. Du visste ikke hvordan du skulle få inn materialene du trengte for å opparbeide en vei inn til huset, fordi det var så liten plass der. Det var tydelig at arbeidet hadde stoppet opp. Jeg ga deg noen råd og klarte bare så vidt å holde tilbake et tilbud om hjelp. Intuitivt forsto jeg at skulle jeg hjelpe deg, måtte du be meg om det. Ellers kunne det virke nedlatende og påtrengende. Jeg ville absolutt ikke gjøre noe som kunne få deg til å avvise meg igjen. For det hadde du vennlig, men bestemt gjort et utall av ganger før.

Søsteren din løp rundt oss og kommenterte hele tiden.

Hun ville absolutt ta oss med opp til den eldste søsteren din som bodde rett overfor deg. Du ga etter for maset hennes, trolig for å få fred og bli kvitt henne. Huset til den eldste søsteren din lå på en høyde og hun kunne derfor se ned på deg, følge med på alt du gjorde. Jeg forsto at det var viktig for lillesøster at jeg møtte henne. Mellom linjene oppfattet jeg at hun trengte godkjenning fra storesøster. Godkjenning til å slippe meg inn i huset ditt. Akkurat som hun hadde noe med det. Jeg så hvor irritert du var på henne. Det var tydelig at storesøster var kontrollerende og ville ha  et ord med i laget på alt som angikk familien og lillesøster fulgte opp alle hennes «påbud».

Huset på høyden hadde store vinduer og jeg  kunne se at et av rommene inneholdt mye rot. Det virket som alt som ikke var i bruk ble stuet inn der. For meg ga det et dårlig inntrykk som gjorde at jeg ble på vakt. Hvorfor fikk jeg assosiasjonen hvitkalket grav?

Storesøster var ikke hjemme.  Lillesøsteren din forsvant da storesøster ikke var der. Det virket som  hun pustet lettet ut, fordi nå slapp hun å stå til rette for at hun ikke hindret meg i å ha kontakt med deg.

Du ba meg inn. Alt syntes lettere da vi fikk være alene uten andres kommentarer og innblanding.

Jeg vet at alt dette skal symbolisere fortiden, ikke i dag. Da du viste meg hagen din la jeg merke til at du manglet terrasse og at huset, i alle fall på en side manglet maling. Det så også ut som du holdt på å skifte bordkledning. Du hadde nettopp satt inn nye store vinduer for å gi godt lys inn i huset.  Jeg oppfattet at det var et forsøk på åpenhet og et ønske om å leve ekte og ærlig, ikke etter andres pådyttede regler.

Terrassen står ferdig i dag og huset er malt.  Det så jeg i drømmen. Derfor handler drømmen om noe du har lagt bak deg, i alle fall delvis. Den formidler noe som har påvirket livet ditt og hvorfor det har blitt som det er.

Det virket som du fikk energi av å ha besøk av meg. Energi og tiltakslyst hadde vært fraværende lenge. Livet syntes ganske håpløst for deg. Det forsto jeg gjennom det du formidlet ordløst. Hvordan jeg visste det? Det vet jeg ikke. Jeg bare visste. Jeg forsto også at du ikke vær særlig selskapelig av deg, at du var mye alene og at jeg  burde føle meg beæret over å bli innvitert inn. Det uvanlige i innvitasjonen din var lett å forstå, fordi den ynste søsteren din var tydelig overrasket over den.

Samtalene mellom oss fløt lett og du viste meg hvordan du hadde  laget deg en arbeidsplass i stuen. Du hadde satt opp et skille som gjorde at du kunne arbeide uforstyret, men samtidig oppholde deg i stuens lune atmosfære.

På et tilstøtende rom hadde du en barneseng. Lenge hadde du hatt planer om å rydde på dette rommet. Min tilstedeværelse ga deg et dytt til å begynne å rydde. Jeg kunne høre at du drev og romsterte og  at du til og med hadde tatt frem symaskinen for å reparere den gamle madrassen i sengen. Da jeg så hva du holdt på med ble jeg overrasket. Hva skulle du med den gamle sengen? Du hadde ingen små barn lenger. Selv hadde du forlengt vokst ut av den. Dessuten luktet det stramt av madrassen. Ser du ikke at den er full av mugg, sa jeg. Kast den. Du fulgte rådet mitt og vi bar den ut sammen. Jeg kunne se at det gjorde deg godt å kvitte deg med sengen og madrassen. «Hvorfor har jeg ikke gjort det før?» sa du.

Du takket meg, og ga meg en varm og inderlig klem som varte lenge.  Det var som vi hadde kjent hverandre alltid. Det fantes bare nærhet og forståelse mellom oss. Kommunikasjonen gikk naturlig og vi samtalte om alt som lå oss på hjertet.

Du foreslo at vi skulle være mer sammen fremover, og spurte om vi ikke skulle gå ut å spise og feire vannskapet vårt. Jeg ville gjerne, men var usikker på om jeg var fint nok antrukket. Tull, sa du, selvsagt er du fin nok akkurat som du er.

Så våknet jeg ……

«Du ventet på det.
Du ventet på ham
og du ventet på henne
til at de skulle bestemme seg for å levere.
Du ventet på at øyeblikket skulle dukke opp
og avlaste deg fra å holde alt
på skuldrene dine. Nå er det opp til deg,
fordi å vente på  at andre
skal få det til å skje deg, er ikke sannsynlig.

Noen ganger når vi ikke lenger vil
tro på noe som vi virkelig kan stole på,
slutter vi å lete etter det
og i stedet opprette en sone
av komfort hvor vi trøster oss med
tapet av det vi aldri ble gitt
eller aldri tok risikoen med å finne ut for oss selv.

Å hindre ditt eget potensial
eller hindre din ekspansjon
og personlig vekst ved å forbli
i et selvpålagt hjemmested ut fra begrensninger
og gjøre deg liten er som aldri å plante
vakre blomster fordi du er usikker
på muligheten for å se dem blomstre.
Du er verdt å ta den nødvendige risikoen
for å bli aktualisert og blomstrende.

Du er verd å gjøre det for deg selv.»

Susan Frybort

Hvordan skal så alt dette tolkes. Jeg er sikker på at mye er selvinnlysende. Du forstår det umiddelbart.

For meg handlet det om å bli ledet. Gå villig og frimodig, fordi jeg vet at jeg blir ledet dit jeg skal være. Dit det er bruk for meg, og dit hjertet mitt finner ro og tilhørighet.

Så handler det om å ta imot det som blir tilbudt. Du kunne lett ha oversett meg og ikke innvitert meg inn. Jeg tror det handler om å være klar for det. Klar for å åpne opp for livet og en ny begynnelse, sammen med andre, sammen med meg.

“Av alle bedrøvelige ord fra tunge eller penn, det tristeste er disse: «Det kunne ha vært.”
John Greenleaf Whittier

Lillesøsteren i drømmen er en velmenede vokter som er tilstede for deg, men på feile premisser. Hun stoler ikke på at du kan ta selvstendige valg, og oppfører seg som en som ikke forstår at du er blitt voksen og kan ta dine egne avgjørelser. Hun er samtidig redd for hva andre vil tenke og har forlengst innordnet seg din storesøster. Det er storesøster som bestemmer, til tross for at hun  ikke er helt enig i det hun står for. Hun vil så gjerne være selvstendig og ta sine egne valg, men autoriteten er for sterk og hun bøyer seg motvillig etter storesøsterens forgodtbefinnende.

Vi har alle slike «søstre», det være seg fysisk eller mentalt,  som fremstår som voktere, og med mer eller mindre «pekefingre» som vet best.

Storesøster trodde hun var den som skulle ha kontrollen og bestemme. Hun hevet seg langt over de andre i familen. Hun var jo den med mest erfaring, mente hun. Strategisk hadde hun plassert seg slik at hun kunne ha kontroll over søsknene sine. Men det sto ikke bra til bak den flotte fasaden. Hun klarte ikke å skjule sin egen utrygghet og sitt egent indre rot. Derfor var det, for henne nødvendig å kunne herske over andre. Andre som tilsynelatende hadde innordnet seg, men som  i skjul gikk sine egne veier. Det gjaldt  i sær den yngste søsteren.

Du brydde deg ikke, men orker ikke ta en direkte kamp med «overmakten». Du levde ditt tilbaketrukne liv og stengte henne og alle andre mest mulig ute fra livet ditt.

Selv mistet du tiltakslysten fordi du hadde mistet troen på at livet var på din side. Du var bundet opp i  tidligere erfaringer og alt det negative som hadde hendt deg. Særlig det som hadde med tidligere mislykkede relasjoner, og ikke minst en tøff og vanskelig barndom. Du kjente deg totalt mislykket og så ikke alle de gode egenskapene dine. Det til tross for at de fleste andre så dem tydelig. Du gjorde det du kunne for å reparere og lege deg selv, men skjønte ikke helt hva som måtte til for å skape fred, og bygge bro over de gamle sårene og avvisningene du hadde opplevd.

Du ville så gjerne  møte livet med ny opptimisme og glede. Det handlet om å legge fortiden bak deg og starte på nytt. Det som var før, gjaldt ikke lenger. Det var her og nå du skulle leve, men det var så vanskelig for deg å gripe det og leve det ut i praksis.

Det er dette jeg opplevde at du strevet med å fatte under samtalen vår.

Kreativiteten og humoren din, som var så godt utviklet, hadde stagnert og du så ikke mulighetene som lå foran deg lenger.  Du hadde nærmest gitt opp dette livet. Så hva var det som lot deg åpne opp for nye muligheter ved å slippe meg inn?  Og dette til tross for motstanden i dine nærmeste omgivelser? Det er ikke lett og si, men jeg tror det handler om en indre prosess som gjorde deg klar for å åpne deg. Du hadde jobbet med deg selv og det som syntes så vanskelig å legge bak deg lenge.

Uansett hvor vanskelig det var for deg,  tok du i mot min utstrakte hånd og åpnet deg. Fordi du klarte å sette ord på det som var vanskelig, ble det lettere å bearbeide gamle sår og gi slipp på dem. Du gjorde det på egen hånd. Jeg var bare katalysatoren som fikk bidra ved å lytte.

«Ikke lenger foran eller bak
ser jeg på håp eller frykt,
Men takknemlig, tar jeg det gode jeg finner,
det beste av her og nå. «
John Greenleaf Whittier

Jeg var den som først ble sluppet inn fordi du hadde tillit til meg.  For min del, handler det i stor grad om min egen villighet til å bli brukt og ledet dit jeg var ment å skulle være. Det til tross for hvor usannsynlig det var at du noensinne ville slippe meg innenfor stengslene dine. Du hadde ikke sluppet meg inn tidligere. Ganske modig av meg, egentlig, når jeg tenkte på hvordan du hadde avvist meg før. Du hadde ikke vært klar for min utstrakte hånd og mitt ønske om å være din gode venn. Jeg hadde gitt opp håpet. Og så, på mirakuløst vis, innviterte du meg inn.

Sammen oppdaget vi hvor godt et fellesskap kan være. Hvor godt det var å kunne lene seg til  hverandre og stå sammen om å skape noe nytt for fremtiden. Din forsikring om at jeg var god nok som jeg var kjentes godt. Det gjorde meg trygg på at vi ville finne ut av det som var vanskelig så lenge vi sto sammen.

«Gleden du gir til andre er gleden som kommer tilbake til deg»
John Greenleaf Whittier

Jeg vet at du er underveis. Huset ditt er malt og terrassen din er ferdig. Du har funnet frem til ditt indre og vet hvor du kan finne støtte om du trenger det. Du er i ferd med å  ha funnet tilbake til deg selv slik du ønsker å fremstå. Du har møtt dine verste demoner, tatt oppgjøret med fortiden, være seg familie, eller relasjoner og står støtt i deg selv. Trygg på hvem du er. Selv har jeg fått være tilskuer til det alt sammen. Kanskje har jeg også bidratt litt. Det vet bare «vi». Magisk spør du meg.

Kanskje budskapet i denne drømmen kan være en dytt i riktig retning for deg også.  Livet er til for å leves her og nå.

Det handler om gjøre seg ferdig med det som var, ikke la det gro mugg rundt deg. Du trenger ikke frykte fremtiden, for du skaper selv det livet du ønsker deg her og nå. Jeg garanterer deg at det finnes mange som vil  stå ved din side og heie deg fremover. Kanskje til og med bidra med fellesskap og nærhet. Hvem vet.

Alt du må gjøre er å åpne døren og slippe livet inn.

«Vinduene i min sjel åpner jeg
vidt åpne mot solen.»
John Greenleaf Whittier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Akseptere meg selv

DSCN7685.jpg

¨»Vær ydmyk for du er laget av jord. Vær edel for du er laget av stjerner.»
Serbisk ordtak

Jeg trenger å akseptere meg selv mer. Samtidig må jeg ikke slå meg til ro med alt som det er.

Jeg er klar over hvor lett det er å akseptere visse aspekter av meg selv, men ikke andre. Som at jeg har lært å leve med en kronisk sykdom og være fullt ut forpliktet til å ta vare på meg selv. Men, jeg kan ikke alltid godta utseendet eller  temperamentet mitt.

Aksept  handler ikke om å gi opp eller motarbeide det jeg ønsker meg. Det handler om å eie egenverd og kjærlig til meg selv, uansett hva. Uansett hvem som kommer og går, og hvordan livet utfolder seg. Det handler om å aldri forlate meg selv. Aksept betyr ikke at jeg slutter å vokse, det betyr at jeg søker fra et sted av helhet, snarere enn fra et sted av mangel. Det betyr å vite at jeg allerede er nok.

 

Så jeg innser at aksept handler ikke om å slå meg til ro, det handler om å eie min egen kraft, selv når jeg føler meg maktesløs.

Det er slitsomt å hele tiden prøve å forbedre meg! Hva om jeg virkelig aksepterte meg selv helt slik jeg er? Alt!

Sannheten er at jeg ikke kan være det beste i meg hele tiden. Jeg har feil, jeg forstår ikke, jeg er tankeløs, jeg  ….

Livet er klasserommet mitt, der jeg lærer noe hver dag. Jeg lærer når jeg er villig til å lytte og ta til meg lærdommen som gis meg. Slik er det rotete, magiske, usikre, vakre og tragiske livet. Så kanskje det er best å slutte med å streve, gi slipp på å alltid mestre og slappe av litt mer.

«Aksept er ikke om å slå seg til ro, det handler om å eie din kraft, selv når du føler deg maktesløs.»
Kris Carr

 

Jeg blir stadig påvirket av tanker, ideer og oppfatninger fra menneskene jeg kommer i kontakt med. Dessverre er mange av disse tankene, ideene og forestillingene svært negative. De forer frykt og begrensninger, og de får meg til å føle at jeg aldri blir nok.

Det er interessant å forstå hvor mye jeg verdsetter andres meninger. Samtidig jobber jeg hardt med å prøve å bevise eget verd for alle rundt meg? Fra svært ung alder lærte jeg å lete etter verdsetting, kjærlighet og anerkjennelse fra de rundt meg. Selv om jeg  i de første årene av livet, trengte både kjærlighet og godkjenning fra andre for å vokse, og utvikle meg på harmoniske og sunne måter, trenger jeg ikke en slik godkjenning lenger.

«Sjel, hvis du ønsker å lære hemmelighetter, må ditt hjerte glemme skam og verdighet. Du er elsket av Gud, men du bekymre deg over hva andre sier. »
Rumi

 

Hva om jeg slutter å prøve å bli bedre, og bare er meg? Den virkelige, meg. Samtidig ta vare på meg selv, men ikke være så opptatt med det, at jeg mister gleden over livet. Være på leting, men ikke glemme det som allerede er sunt og leget i meg.

Hvis jeg kunne akseptere meg selv og andre mer enn jeg gjør i dag, vil livet mitt bli bedre.  Når jeg er ærlig om hvor jeg er akkurat nå, i dag, uansett hvor mørkt det kan føles, er det lettere å komme til der jeg håper å være i morgen.

Hvem jeg er, er nok, uansett hva noen andre sier eller tenker. Enten jeg liker å innrømme det eller ikke, tar jeg meg ofte i å tro at jeg ikke er god nok, verdig nok, smart nok, rik nok, vakker nok, elskelig nok, populær nok, osv. Og derfor har jeg brukt mye av livet på å prøve å bevise mitt verdt for alle rundt meg. Jeg har innsett at livet handler ikke om å bevise mitt verd, men snarere om å realisere mitt verd.

 

Da jeg tenker på dette, dropper skuldrene mine et par hakk. Jeg føler at jeg gir meg selv  litt friere tøyler.

«Tro ikke på din egen historie. Å ikke tro på deg selv er en stor fordel, fordi det meste av det du har lært er ikke sannheten. Bruk kraften i tvil til å utfordre enhver melding du gir deg selv.»
Don Miguel Ruiz

Livet ga meg et hjerte som er atskilt fra  alle andres, til å utvikle egne personlige ideer og forestillinger. Men det er ofte vanskelig å få til. Uten å ville det har jeg tillatt andre mennesker å tenke for meg. Og selv om det kan virke mye lettere å leve livet på denne måten, skylder jeg meg selv å leve mitt liv i henhold til min egen overbevisning. For meg betyr det å følge hjertet. For hjertet mitt vet hva som er best for meg og det vil alltid gi meg retning og vise vei om jeg er villig til å lytte.


«Frigjør dere fra mental slaveri. Ingen andre enn  hver og en av oss kan frigjøre våre sinn.»
Bob Marley

 

Tenk at jeg er laget av kjærlighet og skapt for å elske. Kjærlighet er den jeg er. Men denne kjærligheten som jeg snakker om er ikke den type kjærlighet som verden gir. Nei! Denne kjærligheten er en ren kjærlighet. En kjærlighet som gir næring til sjelen ved å fylle hver eneste celle i kroppen og alle områdene av livet mitt med lys og sannhet. Det er den type kjærlighet som fjerner sløret fra øynene mine, slik at jeg kan se ting klart og anerkjenne sannheten om hvem jeg er, sannheten om hvem alle andre er.

«Hvem du er, er nok, uansett hva andre sier.»

Hvem jeg er er nok, og ikke på grunn av hvordan jeg ser ut, hvor godt jeg utfører noe, eller på grunn av hvor mange mennesker som elsker og godkjenner meg. Min sanne verdi, essensen av hvem jeg er,  er ikke bestemt av noe eksternt, det påvirkes helller ikke av hva jeg, eller noen andre, tenker om meg. Nei! Min verdi  bestemmes av selve livet.

Hvem jeg er, er verdig fordi det er slik livet skapte meg. Det er slik jeg kom inn i denne verden – verdig, verdifull og god nok! Så jeg kan like godt gi slipp på behovet for å tilbringe dager, uker, måneder, år og til og med hele livet med å prøve å bevise mitt eget verd til noen som kanskje ikke engang bryr seg om meg. Det er bare å ta imot sannheten om hvem jeg er.

 

Jeg plasser hendene over hjertet mitt, tar noen dype åndedrag, og gjentar disse ordene:

«I dette øyeblikk er jeg nok. I dette øyeblikk, jeg er perfekt akkurat slik jeg er. «

Fordi sannheten er, hvem jeg er er nok, uansett hva andre sier!

«Autentisitet er magnetisk. Lær hvordan å være autentisk. Lær andre hvordan å være autentisk. Vær den du er ment å være. Ingen dom. Ingen grenser. Ingen anger.»
Preet Kalsi

Maya Angelou  har lært meg mange ting. Hun sier: «Lytt til ditt hjerte».  Hjertet er det eneste jeg kan stole på.  Så mye, at hjertet føler svaret lenge før de logiske tankene kan stille spørsmålet.

Hun sier også: «Jeg har erfart at når vinden blåser hardt og stormen er brutal, er det viktig å holde hjertet mitt forankret.  Når  stormen passerer, noe som alltid vil skje, kan jeg gå ut igjen med ydmykhet og verdighet i den strålende solen – min sannhet.»

Jeg vil leve som et godt eksempel, og gi omgivelsene mine, min sannhet. I min sannhet finner jeg glede, i glede er det fred, og fred lever i hjertet mitt. Det jeg vet sikkert er at jeg kan si med overbevisning:

«Følg hjertet ditt.»

Når jeg aksepterer meg selv slik jeg er og følger hjertet mitt,  er det lettere å akseptere at andre også  har sin egen verdi og sin egen vei. Derfor ser jeg alltid etter det gode og positive  i menneskene jeg møter. For meg er det ren magi. Alt endrer seg med en slik innstilling.

 

Til slutt noen gode råd om å  akseptere seg selv uansett hva:

1. Godta at du er unikt ufullkommen, men ikke skam deg over deg selv.

2. Aksepter at du ikke liker alle, men ikke vær slem.

3. Aksepter at vekten kan svinge, men din verdi svinger aldri.

4. Godta sinne, men ta ansvar når det er feilsendt eller blir for varmt.

5. Godta at tilgivelse er mulig, men ikke glem. Det kalles overlevelse.

6. Godta at du vil gjøre feil. Hvis du ikke gjorde det, ville du slutte å vokse.

7. Aksepter at det er umulig å være til stede hele tiden (med mindre du er Eckhart Tolle), men det nåværende tidspunkt er alltid der for deg.

8. Godta at du trenger å rydde opp i rot, men det betyr ikke at du er et rot.

9. Aksepter at du ikke kan gjøre alle til lags. Du vil bli kritisert så bare lev livet ditt. De som dømmer er generelt usikre.

10. Aksepter gode råd, men husk at din mening om livet ditt er den eneste mening som virkelig teller for deg.

11. Aksepter at du ikke vil leve evig. Faktisk kan livet være kortere enn du tror, så lev mer akkurat nå. Å vente er bortkastet. Så du som nøler, det er bare å få opp farten.

 

Måtte bare ta med dette diktet. Det handler om å anerkjenne vårt eget verd.

«Desember

Sjå sol over blakke enger!
Desember har også lys.
Det spelar på sprøe strenger.
Fortel om alle som frys.
Sjå trea står nakne, svarte
mot skarpskorne himmelblånen.
Då opnar strålar så bjarte
ein gullveg opp i mot månen.
Vi står her så små og stille
og spør etter viktige svar.
Veit ikkje kva vi ville.
Veit ikkje kva vi har.»
Sigbjørn Heie

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjenne kjærlighet til livet

 

I dag har vært en merkelig dag. Jeg har kjent så sterkt på hvor takknemlig jeg er over å være til. Mange vil nok si at livet mitt er både kjedelig og monotont uten særlig variasjon. Faktisk har jeg fått mange slike kommentarer fra venner og bekjente i det siste. De kan ikke forstå at jeg trives med et slikt liv.

De er på farten både her og der. De reiser mye og har et rikt sosialt liv med mange mennesker rundt seg. De forstår ikke hvorfor jeg ikke  bruker tid på  å utforske verden sammen med dem, nå som jeg er pensjonist.  Jeg forstår at de tenker slik. Jeg som alltid har satt pris på å oppleve noe nytt og se andre måter å leve på. Det er bare ikke rom for dette nå. Jeg har ett, for meg, viktig arbeid å gjøre i meg selv, som krever stillhet og ro. Fokuset mitt er på det indre livet. Alt det ytre vet jeg bestemt kommer siden ….

Det har vært et langt og nødvendig indre arbeid for å finne ut hvem jeg egentlig er. Mange mennesker rundt meg distraherer meg bare og får meg til å miste fokuset på det som foregår inne i meg. Det er det viktigste akkurat nå i mitt liv.

 

Motargumentet jeg hører ofte er at jeg kan da gjøre det samme på steder som Bali eller Italia også. Sikkert, men hvorfor det? Jeg trives her jeg er. Dessuten har jeg en sønn og barnebarn i nærheten som beriker livet mitt uendelig. Hva fremtiden vil bringe, er en helt annen sak …

«Vi er her bare en gang. Vi kan enten gå på tå hev gjennom livet, og håpe at vi kommer til døden uten å være for mye kvestet, eller vi kan leve et fullverdig, komplett liv, nå våre mål og realisere våre villeste drømmer.»
Bob Proctor

Jeg tenker at det er her våre veier ofte skilles, fordi vi har forskjellige mål og drømmer for livene våre. For noen er det vanskelig å fatte at vi ikke liker og drømmer om det samme innerst inne. Kanskje vi gjør det, men det gir seg uttrykk på svært forskjellig vis. For drømmer handler som regel om å tilfredstille noen av våre dypeste menneskelige behov.

Du må utfordre frykten din og bevege deg utenfor komfortsonen din blir jeg fortalt, ofte litt nedlatende. Men hva er komfortsonen min? For meg er det ikke å reise til fremmede steder, selv om det sikkert ville ha vært utfordrende nok om jeg reiste alene.

 

Frykt er naturlig. Når jeg beveger meg fremover på reisen fra der jeg er til dit jeg ønsker å være, er jeg nødt til å konfrontere frykten min. Det handler om å ikke la frykten få stoppe meg, fra å ta de nødvendige skrittene for å oppnå det jeg vil ha.

Jeg har sett mange som sier at de utfordrer frykten sin når de drar ut i verden. Så oppnår de bare en dyp rotløshet og indre uro. De glemmer å bruke tid på sin egen indre verden og kjenner på skuffelsen over at «eventyret» ikke ble som forventet. Det trengte ikke være slik om de var bevisst hva de egentlig søkte. Frigjøring kommer innenfra og er ikke avhengig av ytre omstendigheter. Er du ufri der du er, vil jeg med stor sikkerhet si at du vil være like ufri et annet sted. Selvsagt kan et skifte av omgivelser virke frigjørende og løsrivende fra andres og egne forventninger til hvordan vi bør være. Det er lettere å bryte gamle mønstre når det ikke stilles forventninger til oss fra mennesker som står oss nær. Men hvordan vil det bli å komme tilbake? Klarer vi da å leve ut vårt «nye selv».

«Ikke sammenlign deg med noen i denne verden … hvis du gjør det, fornærmer du deg selv.»?
Bill Gates

 

Med andre ord handler det om hvorfor vi gjør det vi gjør. Er vi oss det bevisst? For eksempel, kan det å reise være fantastisk, dersom det er det som er vår store drøm. Men noen ganger blir reisen en virkelighetsflukt bort fra de virkelige problemene våre. Å bryte opp og begi seg ut i verden, gir anerkjennelse og litt misunnelse fra noen som selv ikke våger eller har anledning, og vi soler oss i vårt mot og dristighet, mens vi gråter innvendig.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på andres drømmer. Jeg har også en drøm om å reise, bare ikke nå. Det handler om hvilke prioriteringer jeg foretar. Hva er viktigst for meg akkurat nå? Eksempelet om å reise er bare et av mange jeg kunne ha brukt for å belyse det jeg prøver å formidle. Hva er det i meg som gjør at jeg ikke trives med det som er her og nå? Hva er det i mitt indre som lengter etter frigjøring? Med andre ord handler det om å finne den dypere sannheten bak vår lengsel.

I forhold til reisedrømmen behøver den ikke være noe annet enn at vi ønsker å se andre kulturer og oppleve noe eksotisk. Eller vi vil reise for å overvinne vår egen frykt for å reise. Det kan være at vi vil dra ut i verden for å avhjelpe andres nød, osv. Men det kan like så godt være vår egen drøm om å finne et felleskap med andre, noen som kan dele vårt syn på livet. Eller kanskje vi ikke finner fotfeste der vi er, og det som er langt borte lokker oss og innbyr til utforskning.

Det jeg sier er at før vi setter oss mål eller drømmer om noe, bør vi tenke grundig gjennom hva det er som er så forlokkende med det, og om det er dette vi virkelig vil, både indre og ytre sett. Gjør vi et slikt arbeid på forhånd, vil vi garantert kunne bli spart for mange tunge stunder senere.

«Nissen blir med på lasset, uansett hvor jeg drar om jeg ikke gjør nødvendige endringer i det indre livet mitt.»

 

Faktisk er livet mitt både fargerikt og spennende. Kanskje ikke ytre sett, men for meg er det det indre livet mitt en stor utfordring. Jeg vil så gjerne bli virkelig kjent med meg selv og hva som driver meg. Hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør? Hvorfor noe holder meg tilbake fra å gå etter noe jeg vil ha, osv.? Jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å gjøre dette arbeidet. På mange måter har jeg trukket meg tilbake fra verden for å gå inn i meg selv og utforske det som bor i meg. Bloggen min er en del av dette arbeidet, samtidig som jeg så gjerne vil formidle min livsvisdom til andre. Det krever faktisk ganske mye mot å innrømme, både mine sterke og svake sider overfor meg selv. Men også å si det høyt til andre.

Turene mine, som regel alene, bare i følge med kameraet, gir meg både inspirasjon og styrker evnen min til å se og forstå. Jeg leter etter tegn som kan vise meg nye sannheter, eller åpne meg for en dypere forståelse og kjærlighet til livet. Noen  turer er ren magi. Jeg blir ledet til de utroligste steder, og finner flere bevis på livets forunderlige og uendelige omsluttende kjærlighet, enn jeg noen sinne har drømt om fantes.

Jeg opplever livets magi når jeg går slik og rusler for meg selv. Mer og mer går det opp for meg at lykken kommer innenfra. Det handler om å glede seg over å være til og nyte det jeg har. Hvorfor skal jeg strebe etter noe som er utenfor meg. Mitt indre rommer en kilde som aldri blir tom.

 

Jeg vet at jeg alltid har et valg. Derfor spør jeg ofte om det er dette jeg virkelig vil? Inntil jeg får et annet svar nyter jeg livet slik det er. I stor grad handler det om hvordan jeg velger å tenke. Fokuserer jeg på alt jeg mangler, forsterker jeg det og livet mitt blir begredelig.

«Den som aldri har gjort en feil har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Det er utrolig spennende  å utforske mine innerste hemmeligheter. Finne ut hva som har begrenset meg, og hvordan jeg løser opp fastlåste tankemønstre, slik at jeg kan åpne opp for en ny og magisk verden. I stor grad handler det om å se med kjærlige øyne på meg selv. Ikke være så fordømmende og selvkritisk som jeg alltid har vært. Jeg ser mer og mer at jeg eier en indre fred som kommer fra et varmt og omsluttende hjerte. Et hjerte som bare vil meg vel. Det hjelper meg til å se min egen storhet og glede meg over alt jeg blir vist.

Det lærer meg til å lytte og ta i bruk alle sansene mine, fange opp energier, se tegn, tolke drømmer og syn, samt oppfatte betydningen av kroppens ulike fornemmelser. Jeg blir som et finstemt instrument som reagerer på alt rundt seg. Jeg lærer å bruke energien min til å heale både meg selv og andre.  Ren magi, spør du meg.

 

Etter at jeg lærte å lytte til hjertets stemme forstår jeg  mer og mer hvor viktig kjærlighet er.  Jeg klarer mer og mer å gi slipp på sinnet mitt, som jeg har lært å kjenne som et av mine forsvarsmekanismer. Det er så lett å reagere med sinne når jeg egentlig blir såret eller kjenner meg maktesløs.

Tenk om jeg heller kunne reagere med kjærlighet.  Noen ganger kan sinnet mitt få meg til å se detaljene i noe som jeg ikke har sett før. Jeg forstår at jeg må gi slipp på sinnet for å komme videre og vokse som menneske. Det betyr at jeg må jobbe med det som utløste sinnet mitt.

«Å frigjøre sinne vil sponse vekst av kjærlighet.»

Det skal så lite til for å kjenne på gleden og undre meg over livets mysterier. Som når jeg lytter til sangen «Himlen i min favn». En sang som griper meg og får meg til å juble ut i glede. Faktisk har jeg sunget den for meg selv i hele dag. Både tekst og melodi er så vakker. Her er  noen strofer som særlig treffer meg ….

Hvem har tent en stjerne
Som speiles i ditt øye
Hvem tok mørket bort

Rundt oss danser skygger
Nå er engelen borte
Han sa så mye vakkert
Mye mer enn jeg forstår

Er du jordens største skatt
Jeg beskytter nå i natt
Er det selve himlen
Som jeg gynger i min favn

Gi at dine dager
Får bli til andres glede
Gi at alle møter deg
med kjærlighet og tro
Aldri skal jeg glemme
De ordene jeg hørte
Hva som enn oss hender
Vil de gi oss kraft og mot

Hvem har tent den stjernen
som speiles i ditt øye
Himmeldiamanten
over byen Betlehem

Her er selve sangen:

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet. Det motsatte av kunst er ikke stygghet, det er likegyldighet. Det motsatte av tro er ikke kjetteri, det er likegyldighet. Og det motsatte av liv er ikke død, det er likegyldighet.«
Elie Wiese

Jeg vet at jeg er underveis og går i riktig retning. Inntil jeg er klar for noe annet, nyter jeg min selvpålagte alenehet. Jeg kjenner meg aldri ensom, fordi jeg vet at jeg uansett hvor jeg er, og hva som skjer er omsluttet av kjærlighetens magi og nærhet.

Jeg kjenner en varm intens glede ….. aldri likegyldighet.


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tro

DSCN7003

«Tro at med dine følelser og ditt arbeid tar du del i det største. Jo sterkere du dyrker denne troen,  jo mer vil virkeligheten og verden springe ut fra den.»
Rainer Maria Rilke

Jeg har tenkt mye på hva jeg tror på i det siste. Mer og mer forstår jeg at det jeg tror preger livet mitt. Tror jeg at jeg er mislykket blir jeg mslykket. Tror jeg at livet er negativt blir det negativt.  Det er fordi handlingene mine styres av det jeg tror er sant.

Som når jeg frykter  hva andre måtte mene om meg. Den blir en negativ faktor som hindrer meg i å være meg selv.

«Det du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt.»
Henrik Ibsen

Det er ikke lett å leve opp til dette utsagnet. Det er så lett å gardere meg av redsel for å bli avvist. Og i stedet kjenne på skam for ikke å strekke til eller for ikke å være god nok.

 

«Avvisning er en mektig kraft mellom mennesker.»
Tormod Huseby

Ofte kommer slike grunnleggende holdninger og manglende tro på eget verd fra tidligere opplevelser. For meg var det ikke alltid like lett å alltid bli valgt sist i sport, ledd av fordi jeg var annerledes,  bedradd i jobbsammenheng, eller sviktet av venner og kjærester. Den dag i dag  kan det ofte være enklest å unngå opplevelser som minner  om slike nederlag. Dessverre, stikker jeg hodet i sanden slik, fortsetter de vonde følelsene å påvirke valgene mine. Det samme skjer når jeg med livet som innsats går inn i tøffe situasjoner for å utfordre den samme frykten. Jeg gjør det, som regel ubevisst, for å slippe å kjenne på de vonde følelsene som plager meg fra fortiden.

«Alle mennesker krysser linjen fra barndom til voksen alder med andres mening om hvem de er. Uten spørsmål tar vi dem som sannheter, uansett hva våre foreldre og andre  har sagt om oss i løpet av barndommen, enten disse meldingene er kommunisert verbalt, fysisk, eller i stillet. »
Heyward Bruce Ewart III

 

Følelser som  jeg ikke kan aksepteres skyves så altfor lett bort. Det kan være følelser som tristhet, sorg eller en hvilken som helt annen vond følelse.

Frykt for ikke å passer inn hindrer  alt ekte.  «Er det noe med meg som andre vet om eller kan se, som gjør at jeg ikke er verdt å ha en relasjon til?» Jeg vet at mange tenker slik.

Jeg har vært der selv så altfor ofte. En følelse av å bli misforstått og å tenke at ingen bryr seg, hindrer livsutfoldelse og glede.

Det er så lett å tro at som menneske må jeg mestre så mye, være så mye, kunne så mye, bety så mye for å være vellykket. Kravene til  den jeg tror at jeg må være, er rett og slett mer enn jeg er i stand til. Denne «sannheten om at jeg ikke mestrer» må for all del skjules og døyves.

Det kan være så altfor lett å ty til unødvendig forbruk, usunn mat, beroligende medisiner eller rusmidler når en slik  følelse blir for sterk og truer med å overvelde meg. Jeg tror sikkert at du også har hatt slike opplevelser.

«Jeg trodde jeg var for følsom og svak. For å «bevise» at jeg ikke var et offer lenger, flyttet jeg nærmere vonde opplevelser i stedet for vekk fra dem. Å forbli i det vonde og utsette meg selv for mer smerte, holdt meg i offerets rolle i stedet for å flytte meg ut av den.»
Christina Enevoldsen

 

Heldigvis finnes det lys i mørket. Men det kreves at jeg er villig til å jobbe med de vonde følelsene, med det jeg tror om meg selv. Min erfaring er at jeg trenger å lytte innover. Med det mener jeg følge intuisjonens stemme. Den viser meg at jeg er god nok, at jeg duger og er verdig livets goder. Den leder meg dit jeg er ment å være og gir meg verdifulle råd med på veien.

Tenk å eie en slik skatt inne i meg. Du har den samme skatten om du er villig til å lytte innover.

Men hvordan lytter jeg til intuisjonen? Det er så lett å fortsette med å tro alt det negative som har preget livet i så mange år og la det overdøve den indre veiledningen.

«Vi er alle betinget av trossystem eller bevissthet. Trossystem er bygget gjennom verden, bevisstheten bygges innenfra. »
Matthew Donnelly

For meg har stillhet og turer i naturen gitt meg bedre tilgang til den indre kraften min. Den har vist med hvor verdifull jeg er og vist meg hva som skal til for å endre oppfatninger om meg selv fra negativt til positivt. Hvordan? Det kan være på så mange måter. For meg kommer svarene gjennom drømmer, jeg bare vet, noe jeg leser, gjennom syner og gjennom ulike tegn. Det trenger ikke være på samme måte for deg.

Hver og en har sin unike måte å fange opp signaler fra sin egen indre veileder. Uansett handler det om  å våge å lytte og ikke minst tro på at vi eier en uendelig magisk kraft inne i oss.

 

Denne kraften er kjærlighetskraften som støtter det høyeste gode i meg. Kjærligheten vet at det som tjener en, tjener alle, og det som ikke tjener en, tjener ingen.

Kjærlighet skaper samhold, ikke splittelse, og  setter aldri noen opp mot andre. Når kjærligheten er ledestjerne,  velger jeg medfølelse og omsorg for både for meg selv og andre i stedet for frykt.

«Fordi du ikke tror, betyr ikke det at det er umulig. Tross alt, dine oppfatninger er grunnlagt bare på hva du har sett eller hørt. »
Kongen Samuel Benson

For å unngå smerte har jeg altfor ofte latt frykten, heller enn kjærligheten få styre viktige valg,  I de øyeblikkene gjør jeg alt for å kjenne meg trygg fra frykten, uten å forstå at frykten aldri vil forlate meg om jeg ikke endrer oppførsel og det jeg tror om meg selv. Jeg fortsetter med å oppføre meg og tro vondt om meg selv på måter som ikke har noe med kjærlighet å gjøre.

Jeg vet veldig godt hva jeg gjør for å prøve å holde frykten ute. Vet du hva du gjør?

 

Når jeg ikke aksepterer kjærlighet som ledestjerne, har jeg ikke oppfylllt det jeg er ment å være. Når jeg blir guidet av kjærlighet, trenger jeg ikke oppføre meg på måter som forårsaker følelser av skam i meg selv eller  hos andre. For kjærligheten forteller alltid sannheten og viser hvordan jeg skal handle i kjærlighet. Kjærlige handlinger  fører ikke til hemmelighold eller skjulte agendaer. Snarere kan kjærlige handlinger kunngjøres for hele verden uten skyld eller skam.

«Tid gir oss alle muligheten til å endre, forandre vår tro, og skape nye perspektiver som utfordrer en persons karakter, og lære han, eller henne hvordan å bli en lykkeligere og klokere person.»
Kilroy J. Oldster

Kjærligheten er i meg. Den en del av min sanne natur, om jeg velger, og våger å lytte til den eller ei.

Jeg kan ikke føle kjærlighet når jeg er opptatt med å kjenne på frykt. Jeg føler kjærlighet bare når jeg åpner opp for læring om hva det virkelig vil si å elske meg selv og andre.

Husk at tilgivelse er den eneste veien til frihet og til kjærlighet.

Uansett hvor mye fortiden har skadet meg, er det min jobb å gi slipp på den, slik at jeg kan skape min egen fremtid. Og det har ingenting med andre å gjøre. Tilgivelse frigjør  … Det er den eneste måten jeg  kan ta tilbake føringen i livet mitt. Det samme gjelder når det handler om å tilgi meg selv.

«Min tro er sentrum i mitt vesen.»
Lailah gifty Akita

 

Jeg fortjener å være fri. Det handler om å gi slipp på vonde følelser og sinne.

Jeg var redd for engasjement.
Jeg var redd for å bli såret.
Jeg var redd for å såre andre.
Jeg var redd for ikke å være god nok.
Jeg var redd for å miste friheten.
Jeg var redd for å bli avvist.

Det har tatt mye tid  å arbeide meg gjennom en slik frykt og manglende tro på meg selv. Mange feilslåtte valg og mye lærdom.

Jeg lærer fortsatt. Jeg er sikker på at jeg vil fortsette å lære.

«Du er et produkt av hva du har fortalt deg selv i fortiden. Det du forteller deg selv nå vil avgjøre hvem du blir i fremtiden. »
Jit Puru

Noen ganger prøver jeg å jage min egen helbredelse. Noen ganger prøver jeg å jage livet … Men livet har ofte sin egen plan. Å skape min livs drøm er en kombinasjon av intensjon og overgivelse … Ha en intensjon og være tydelig på det jeg ønsker, og samtidig overgi meg og stole på at alt skjer med guddommelig timing.

Guddommelig timing. Dette er hva jeg stoler på. Når tiden er moden vil det skje.

Inntil da, gleder jeg meg til fremtiden med å tro på kjærligheten og mitt eget verd. Takknemlig for alt fra fortiden som førte meg hit og er glad for fjelltoppene jeg ennå må klatre.

 

Det beste er enda ikke kommet. Uansett er dagen i dag mer enn nok, og jeg gleder meg over livet og øyeblikket. Det er ved å leve sant og ekte hvert eneste øyeblikk, at fremtiden og drømmer manifesterer seg. Er det ikke magisk?

«Når du ber om råd, søk ikke etter noe på overflaten. Grav dypere, still spørsmål om hva denne personen tror på?»
J.R. Rim

For når det jeg tror er bygget på en opplevelse av helhet, på kjærlighet og viten 0m at jeg eier alt som skal til, vil livet utvikle seg, og bli mer og mer ekte. En slik tro gir meg selvtillit, visdom og inspirasjon til å fortsette på livsveien. Jeg vet da, at alt avhenger av om jeg våger å tro at kjærlighetskraften er sterkere enn alt og at den er fundamentet i hvem jeg er. Tilbakeslag og hindrer er bare en del av prosessen. Motgang er noe jeg skal lære av på veien mot målet.

 

«Mestere lærer å utvikle styrket tro og investerer en betydelig mengde tid for å rotfeste denne troen,  for det meste gjennom sin egne selvfølelse.»
Steve Siebold

Vi har alle ulike oppgaver og mål i livet. Til tross for dette, har vi noe fundamentalt til felles. Vi er skapt med kjærllighetskraften som vårt dyreste eie. Den viser oss hvor mye vi er verdt og ber oss om å bruke den for å nå våre drømmers mål.

Jeg velger å tro at slik er det. Gjør ikke du?

«Vi er alle laget av de samme frøene. Det er fornuftig å si at medfølelse, kjærlighet, sol, vann og gjødslede frø vokser til sunne, glade, oppfylte planter. Du trenger ikke å like en bestemt type brød eller være en baker for å ha tro. Gud oppfant mer enn en type brødovner for å spre frø av tro. De som blir selvrettferdige bakere har en selvrettferdig brødovnbevissthet.

Hvis vårt trosystem ekskluderer oss fra å dele brød med dem som ikke tror på nøyaktig samme måten som vi gjør, da er det på tide å revurdere vår tro. »
Sadiqua Hamdan

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden