Stikkordarkiv: Natur

Livsvisdom

Hindringer i veien

Legg igjen en kommentar

 

 

«Hvis jeg kan se smerte i øynene dine, så del tårene dine med meg. Hvis jeg kan se glede i øynene dine, så del med meg smilet ditt. »
Santosh Kalwar

Denne bloggen skrev jeg for noen år siden. Den må jeg bare dele på nytt i dag.

Jeg kjenner meg så uendelig takknemlig for livet. Hjertet mitt fylles med en enorm glede over å være til. Jeg vet ikke hva dagen bringer, men jeg vet at  det som skjer det skjer fordi jeg trenger at det skjer. Det er både et løfte og en trygghet i det.

«Mange sier at det vi alle søker er meningen med livet. Jeg tror ikke det er det vi egentlig søker. Jeg tror at det vi søker er en opplevelse av å være i live, slik at våre livserfaringer på det rent fysiske planet vil ha resonanser med vårt eget innerste vesen og virkelighet, slik at vi faktisk føler henrykkelsen av å være i live. »
Joseph Campbell

I går var jeg sliten etter dagen før og hadde rigget meg til foran pcen for å skrive litt, meditere og ellers gjøre ingenting. Slik ble det ikke. Telefonen ringte og det var barnebarnet Stefan på 4 år som sa at han ville bli med bestemor på tur. Og da, selvfølgelig ble planene endret sporenstraks. Jeg fikk på meg turskoene og  hentet  den unge mannen. Jeg handlet på invitasjonen.

Og selvsagt hadde vi det supert. Vi fant fine steiner, artige pinner, store steiner å klatre på, en gul båt som het Ole  og bratte trapper å gå i. Bakken var dekt av  et hvitt teppe av hvitveis. Stefan syntes ikke det gikk ann å stråkke på dem, så han var forsiktig med å gå utenfor stien. Hva var det alle fuglene sang om, mon tro? Kanskje de bare ville si hei …. Knirking fra trær som svaiet i vinden, var litt skummelt. Han godtok forklaringen min og da var det bare moro.  Tenk på stranden var det kastevinder som blåste capsene av hodene våre. Heldigvis fanget vi dem før de blåste på sjøen. Noen ganger løp han foran, andre ganger tuslet han bak meg, ofte tok han hånden min og vi gikk sammen ….

Han ble litt engstelig da jeg et øyeblikk ikke fant det blå merket som fortalte oss hvor vi skulle gå. Ville han få se pappa igjen, undret han. Klart du får, sa jeg. Vi finner en vei. Forsikringen min beroliget han og vi fant en sti som førte opp fra stranda vi gikk på. Den hadde over hundre trappetrinn minst. Han nærmest løp oppover, så moro var det. Vel oppe ville han ned igjen for enda en trappetur.

Så så vi en stor gravemaskin. Den var flott syntes Stefan. En slik ville han gjerne ha når han ble stor.  De siste hundre meterne kom vi inn igjen på stien vi startet fra. Der hadde Stefan gjemt to fine steiner som han måtte ha med seg hjem. Tenk vi fant dem igjen under samme busken han la dem fra seg og de ble behørlig fraktet til bilen. 6,2 spennende kilometre uten et negativt ord. Bare moro.  Turen ble avsluttet med is selvfølgelig.

Det er herlig å oppleve naturen og livet med et barns øyne. Alt blir spennende, og gir en påminnelse om at alt handler om hvordan jeg ser på livet og det som skjer rundt meg.

Det handler om å ta imot livet slik det er. Se på både medgang og motgang som en del av det som former meg og gjør meg til den jeg er. Uansett hva som skjer, kan jeg bruke det til å lære noe nytt om livet og om meg selv. Når jeg møter hindringer blir jeg tvunget til å stoppe opp og finne nye løsninger. Kanskje det akkurat i det som synes så tungt finnes gull, noe som kan endre måten jeg ser på livet og det som hender rundt meg. Jeg får ny innsikt som kan gi meg et rikere og mer meningsfylt liv. Med andre ord, jeg vokser som menneske.

Som da jeg gikk på tur for noen dager siden. Jeg snublet i en trerot og falt hodestup fremover. Et øyeblikk undret jeg på om jeg var like hel fordi det gjorde så vondt. Så ble alt glemt. Jeg hadde rett og slett snublet rett foran en åpen tredør inn til en liten fjellhule. Hulen var magisk. Jeg fikk tatt et utall av bilder  både utenfor og inne i hulen som i mine øyne var både spennende og vakre. Hadde jeg ikke falt hadde jeg bare gått intetanende forbi og  gått glipp av all magien.

For meg ble det en påminnelse om hvordan selv de mest smertefulle opplevelser, kan gi noe positivt. Jeg tror at det ofte handler om å stoppe opp og stille meg selv spørsmålet: «Hva kan jeg lære av dette? Hva trenger jeg å Lære?»

Vi går så ofte i våre nedfelte mønstere uten å løfte blikket. Det er så mye vi forteller oss selv som kanskje ikke er sant. Skyer skygger for solen og vi ser ikke tydelig lenger. Vi henger oss opp i de gamle historiene om hvor lite elskelige vi er, hvor uverdige vi er osv.  Skyene over oss fyller sinnet vårt med negative tanker som snubletråder, eller røtter  som feller oss og lar oss bli liggende nede for telling.  Det er da det gjelder å se seg rundt. Fra bakkenivå får vi et annet perspektiv som kan hjelpe oss med å finne nye veier.

Det har sjedd i mitt liv ofte.

«Når jeg er aller lengst nede, da bær det mot morgengry»

Det handler om å se på mulighetene foran deg. Glem det som var, glem frykten for fremtiden og se livet som det er. Lev livet  her og nå. Ikke lev etter gamle regler eller slik noen forventer at du skal leve.

Jeg farget håret mitt turkis. Ok da, jeg angrer på det, men jeg gjorde det. Heldigvis kan jeg når jeg vil endre på fargen. Slik er  det med livet også. Det som ikke fungerer kan vi endre på ved å akseptere det som det er og defra foreta de riktige endringstiltakene.

Vær nyskjerrig på hvorfor og hvordan du opplever … livet. Hvorfor tenker jeg slik når det skjer?  Hvordan kan det ha seg … osv.  Spør deg selv om hva  den som elsker seg selv ville gjøre? For ofte er det nettopp manglede kjærlighet til oss selv som fører oss ut i det mest turbulente farvannet.

«Freden og gleden du lengter etter er alltid med deg, og har alltid vært – akkurat her inne i deg»
Mary O’Malley

Tenk over:

Hva ville livet ditt ha vært  …
… Om du virkelig stolte på deg selv og ditt liv – alt sammen?
… Om dine utfordringer, snarere enn å være endeløse problemer som må løses, ble døråpninger inn i healingen du lengter etter?
… Om du oppdaget at freden du lengter etter alltid er med deg akkurat her, akkurat nå?
… Om du våknet opp hver morgen med en glede over hvor eventyret kommer til å ta deg i dag?
Det er helt opp til deg hvordan du velger å se på det alt sammen. Tror du det ikke, se en gang til. For du er da ikke et offer, eller …..?

… Glede og indre fred er din fødselsrett, og å møte din egen frykt og selvfordømming med nysgjerrighet og medfølelse er døråpningen.

…. Trangen du har til å oppføre deg på en bestemt måte, spesielt stikk i strid med det du ønsker, er ikke en indikasjon på at noe er galt.  Det viser deg bare noe du trenger å jobbe med i deg selv og i relasjoner til andre mennesker. De er døråpninger til gleden over å være fullt levende hvert eneste øyeblikk.

De lover ikke bare gode dager, men et liv levd fra hjertet. Et liv som pulserer med deg, og mot deg og viser deg de mest magiske skatter fordi du våger gripe dem. Ved å lære å svare i stedet for å reagere, kan du finne alle de skjulte gavene. Herlig ….ikke sant?

«Det er et gigantisk sprang i din oppvåkning når du innser at din lidelse ikke kommer fra det som skjer i livet ditt. Lidelse kommer fra historiene dine om det som skjer. »
Mary O’Malley

«Men hvordan skal jeg svare?» spør du gjerne. «Jeg våger ikke handle annerledes.» Tenk på konsekvensene ….

Det handler om å lytte så dypt at du forstår hvorfor du handler som du gjør og løper bort fra gleden over livet. Ved å kjenne på de vonde følelsene dine kan du gå deg vill i dem. Derfor er det viktig å møte dem ved å forholde deg til dem, gi dem oppmerksomhet. De er der for å vise deg hva du trenger å arbeide med, slik at de kan forvandle seg tilbake til frittflytende energi, og skape fremgang og glede til livet ditt.

Å bli klar over hva den fordømmen stemmen inne i deg gjør, vil gi deg mot til å åpne hjertet ditt. Da vil hjertet utfordre deg til å svare med inkludering, heller enn å svare med sinnets sammenlignende og fordømmende stemme.

«Når du kjenner at du strammer deg, signaliserer det at du trenger å bli nysgjerrig på hva du opplever. Når du strammer deg, er det en garanti for at det er noe du gir motstand.»
Mary O’Malley

Hva er motstanden i ditt liv? Hva er det i deg som du ikke vil møte, erkjenne?

Jeg er overbevist om at klarer vi å se på livet, og  den vi er med et åpent og kjærlig sinn, vil alt forandre seg. Med andre ord handler det om å se med hjertet og ikke med sinnet.

Jeg vil gi deg et eksempel hentet fra  en bok skrevet av Mary O’Malley, «What’s in the way is the way – a practical guide for waking up to life.»

Forestill deg at foran deg sitter en du elsker dypt. Husk da hjertet ditt var fullstendig åpent for  han/henne og tillat hele deg å føle denne kjærligheten. Om du observerer nøye, vil du føle at energien i brystet ditt forandrer seg. Brystet vil utvide seg, åpne seg opp og til og med gløde. Om du forblir i denne tilstanden lenge nok, vil du oppleve at hele kroppen din gløder.

Så kan du forestille deg  en gang du strakk deg etter en du elsker, kansje du var redd for å miste hans/hennes kjærlighet, eller du var sint for noe han/hun hadde gjort. Legg merke til at bare ved å forestille deg en slik begivenhet lukkes åpningen i brystet, og resten av kroppen din trekker seg også sammen i det sinnet ditt blir tett og restriktivt. Det er dette som skjer når hjertet ditt lukker seg.»

Når du frir hjertet ditt for skyene og mørket, det du av gammel vane forteller det, vil det åpne seg og gløde mot livet. Da har du forlatt tilstander fulle av frykt, fordømming, motstand, tvil, forvirring, skam og vaner med å kontrollere alt du gjør for å slippe å bli såret enda en gang.

Det er som trerota jeg snublet over. Den gir meg muligheten til å reorientere meg og se fra en annen innfallsvinkel, med et barns naturlige nyskjerrighet og undring over livet, på det som syntes så «farlig» eller kjedelig.

«Den eneste måten å få det du egentlig ønsker er å vite hva du virkelig ønsker.
Den eneste måten å vite hva du egentlig ønsker er å kjenne deg selv.
Den eneste måten å kjenne deg selv er å være deg selv.
Og den eneste måten å være deg selv, er å lytte til hjertet ditt.
Jeg gjør.»
Ukjent

Er det ikke magisk, vi har alle svarene vi trenger i hjertet vårt. Det handler rett og slett om å åpne det opp og lytte til hva det forteller oss.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Lærdom

Legg igjen en kommentar

«Krigsskipet pløyer bølgene, men ingen hånd griper roret, ingen ror en åre. Å sjømann, overgi deg til mysteriet. Alt annet følger.»
Ehwaz

I går gikk jeg en lang og herlig tur i skogen. Jeg forvillet meg inn på en liten vei omgitt av hytter. Lengs borte i området, inntil et steingjerde sto en vakker stor råbukk. Den sto så stille, at jeg trodde en av hytteeierne hadde fått skjært den ut i tre, som et totem for eiendommen sin. Dessverre ble jeg så fasinert av synet  av den vakre bukken at jeg glemte å ta bilder.

Jeg vet ikke helt hva det er som fasinerte meg slik med dette møtet. For meg var det en opplevelse som rørte ved noe i meg, noe jeg ikke helt forstår. Noe jeg vet skal opp i dagen. Bukken var slik et vakkert dyr med sine majestetiske horn og sin kraftige kropp. Den så så vakker og trygg ut der den sto og iaktok meg.

Det hersket en stor stillhet mellom oss. Begge sto vi urørlige og iaktok hverandre. Det var som et usynlig bånd ble knyttet mellom oss. Da jeg forsiktig kom nærmere, snudde den seg stille bort fra meg og forsvant uten en lyd. Jeg sto besviken tilbake. Det kjentes som om jeg hadde gått glipp av noe som kunne ha vært. Det var noe jeg ikke forsto i bukkens tause blikk. Var jeg for utålmodig og ventet for mye tillit da jeg nærmet meg den? Jeg undres.

Mens jeg fortsatte min vandring var tankene opptatt av dette møtet, dette mystiske møtet med en av skogens herskere. Jeg forsto at det ikke var stier jeg hadde fulgt mens jeg vandret rundt i skogen, men tråkk fra rådyr. Møtet var ikke tilfeldig. Råbukken kom med et budskap til meg. Nå er det opp til meg å tolke og forstå.

Jeg har sovet på det. Jeg har meditert på det og brukt intuisjonen min for å gripe kjernen i budskapet. Helt fra det første glimtet da råbukken dukket opp i synsfeltet mitt, opplevde jeg en kontakt og  noe udefinerbart mellom oss. Det var et helt spesielt øyeblikkene i livet mitt ….

«Mens jeg framelsker min egen natur, vil alt annet følge ….»

Ved å se etter hva ulike urfolk har tillagt råbukken av egenskaper, blir jeg litt klokere. Det sies at råbukken er svært følsom og har en sterk intuisjon. Den er årvåken, beveger seg raskt, og stoler på sine instinkter når det gjelder å avklare de vanskeligste situasjoner.

Den har en mild natur, samtidig som den klarer å gå gjennom livet og det livet setter opp av hindringer på en verdig måte. Den har kontakt med sitt indre barn, uskylden sin. Den har en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier og  hjerteenergi.

Den minner  meg på å være forsiktig med meg selv, med andre og leve fra hjertet. Men å være forsiktig betyr ikke at den er forsvarsløs. Den er sterk og bestemt, men skånsom på samme tid.

Lytter jeg innover vil råbukken gi meg  et nytt perspektiv på gamle problemer. Den minner meg på at det er viktig  å revidere og reversere tankemønstre, eller atferd som ikke lenger tjener meg. Noen ganger er den altfor forsiktig og jeg kan dra nytte av å vurdere hvilke deler av livet mitt, som holder meg tilbake, eller der det tar lang tid før jeg føler meg trygg.

Den oppfordrer meg til å stole på magefølelsen min. Samtidig ber den meg om å ta litt tid for meg selv i et rolig miljø for å hvile, eller tilbringe tid i naturen. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet. En stillhet der jeg kan utforske mine  indre skatter. I meditasjon eller dagdrøm, kan  jeg gå på en åndelig tur sammen med råbukken. Gå i skogen sammen. Den fører meg inn i det fantastiske dypet i hjertet min. Hvert trinn jeg og råbukken tar, vil føre meg dypere inn i åndelig viten, og til de ubegrensede skattene som finnes der. Den beste tiden for en slik åndelig reise er ved morgengry, eller når månen er oppe.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere, er å si at bare når jeg beveger meg gjennom livet med en holdning fylt av kjærlighet, kan jeg smelte de barrierene som skiller meg fra andre, og fra det vakre mysteriet som er min egen magiske og åndelig gave.

Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene overfor livets motgang. Når jeg  føler negative følelser som sinne, trenger jeg å gi slipp på dem. En mildere og mer kjærlig tilnærming kan helt sikkert løse problemet like godt. Det kan være nødvendig å si sannheten, men med vennlighet og fra hjertet, vil det som regel gi et bedre resultat.

Fordi råbukken er i harmoni med naturen og alt den omfatter, er den en evig bærer av fred, og viser med sin adferd hvordan jeg skal åpne hjertet mitt og elske betingelsesløst.

Råbukken viste seg for meg for å minne meg på å gå kjærlighetens vei med full bevissthet. At kjærlighet noen ganger krever omsorg og beskyttelse, ikke bare i hvordan jeg elsker andre, men også i hvordan jeg elsker meg selv. Den vil lærer meg å være forsiktig når jeg rører ved hjertene og sinnene til andres sårbare sjeler. Ikke presse noen til å endre seg, heller skubbe dem i riktig retning, med den kjærligheten som råbukken viser meg med sin tilnærming til livet. Elske og akseptere andre som de er. Slik kan de oppnå balansen som kommer fra en ren strøm av kjærlighet og medfølelse.

«Og fremdeles,
Etter all denne tiden,
solen sier aldri til jorden,
«Du skylder meg.»

Se hva som skjer med
En kjærlighet som den,
Den opplyser hele himmelen.»
Hafiz

Jeg vet at det handler om deg og meg og den kjærligheten som strømmer mellom oss. Det er levende, potende og kraftfulle energier. Du kjenner det. Jeg kjenner det. Vi har begge hjerter som råbukken, fulle av ømhet og kjærlighet. Men også med sår lik det forsvarsløse barnet og en frykt for  å våge oss ut i åpent lende.

Jeg kjenner meg godt igjen i en slik beskrivelse. I årevis  var jeg tilbaketrukken og våget ikke å vise frem det sårbare hjertet mitt. Jeg fryktet, at det som da ble åpenbart, ville fremkalle latter, likegyldighet og avstandstaking. På mange måter levde jeg med et hard ytre, mens jeg på innsiden var som en dissende geleklump. Det har endret seg heldigvis. For meg krevde det både mot og tid å gå inn i meg selv og hente frem kjærlighetskraften. I dag kan jeg åpent  og med stolthet vise frem det vakre sårbare hjertet mitt. Jeg vet at det er unikt og at det finnes ingen kopi. Akkurat som ditt hjerte er unikt og uten sidestykke.

«Selv om ingen kan gå tilbake og foreta en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og skape en helt ny slutt.»
Carl Bard

Kjære, kjære deg, da jeg satt og mediterte, fikk jeg tydelige tegn på at budskapet er universelt. Det er til meg, til deg, til oss alle. Likevel så jeg særlig for meg en situasjon, nemlig din.  Med deg mener jeg deg som sliter, som har trukket deg tilbake fra verden for å samle sammen den raknede veven din. Den som gikk i stykker da livet møtte deg med tøffe krav, forlatthet og med vond vilje. Du som har lagt vinn på å lindre andres nød og brukt deg selv uten  tanke for omkostningene. Alt du har fått i retur, er å bli misforstått og tillagt egenskaper som du aldri trodde at du eide.

Alt dette har fått deg ut av balanse. Lenge døyvet du smerten ved å jobbe dag og natt. Ikke særlig produktivt, men uansett fikk du de vonde tankene litt på avstand. Eller du oppsøkte fjerne himmelstrøk for å komme bort en liten stakket stund. Du  fikk smertelig oppdage at nissen flyttet med på lasset, uansett hvor du befant deg. Som en såret råbukk ble du tilskuer til livet og trakk deg stille bort. Det er som om du ikke eksisterer lenger, så langt har du gått i selvutslettelse. Der du skulle strålt med ditt vakre smil og underfundige humor, fantes det lenge ikke annet enn tomhet.

Få eller ingen forstår hvordan du har det. Til det er du for stolt. Du som vet hvordan å  hjelpe andre, visste ikke hvordan du skulle hjelpe deg selv. Du har hatt det så tøft og kjent deg så alene. Men du har ikke våget å strekke ut en hånd. …. Ikke til noen.

«Noe kommer til å komme ut av dette. Noe nytt. Dette kan få deg til ende opp på et helt nytt sted, et bedre sted, et mye mer åpent rom.»
Pema Chodron

Lenge har du forsøkt å finne inn til din egen kjerne, der det vakre hjertet ditt fortsatt banker, og er fylt av visdom og klokskap.  Langsomt har du klart å løse opp noen av flokene i veven din, og begynt en langsom og smertefull vei ut i lyset igjen. Du har oppdaget hvor intuitiv råbukken i deg er, og hvor du kan finne trøst og støtte på reisen i ditt eget indre. For deg har det vært en lang og smertefull oppvåkningsprosess og vei. En vei som du ikke helt vet hvor fører deg. Likevel går du den intuitivt med tillit og tro på at du vil finne frem dit du er ment å gå til slutt.

Solen stiger på himmelen og opplyser veien din. Jeg føler så sterkt for å råde deg til å vende ansiktet mot solen og bevege deg ut i lyset. Helbredelsesprosessen din har tatt tid. Den har stagnert over tid, for så å ta seg opp igjen. Særlig har mørketiden tynget deg og sinket healingen av hjertet ditt.  Du som elsker naturen, har nesten ikke beveget deg utenfor døren. Ikke rart at du kjenner deg så elendig og nedfor.

Gi slipp på alt dette vonde som har såret deg så dypt. Husk at de som såret deg ikke forstår konsekvensene av hva de har gjort mot deg. De har øst over deg sin egen frustrasjon. De har avdekket, og vist deg  hvor lite årvåkne, og modige de er og har vært i sin livsprosess. Ta det ikke inn over deg. Det er deres problem og utfordring, ikke din.

«Vi tenker så ofte at vi er hjelpeløse , men vi er ikke det. Vi har alltid kraften i våre sinn … Gjør krav på og bevisst bruk den kraften.»
Louise L. Hay

Jeg ser at du har gått i ring. Jeg ser at du tenker og tenker uten å finne noe svar. Vet du jeg er overbevist om at dersom du setter deg ned og mediterer sammen med råbukken, vil du finne svaret. Den vil vise deg hvor du skal gå . Hvem du skal åpne deg opp for. Jeg vet at den vil ta deg med ut i naturen og vise deg noen av sine hemmeligheter. Lytt innover og du vil finne de vakreste skatter.

Om ikke lenge, våger du til og med å ta med deg den hjertet ditt drømmer om. Sammen går dere ut på tur i råbukkens rike. Sann mine ord. Det blir en magisk og grensesprengende opplevelse. Ikke hold deg tilbake i skyggene lenger. Våg deg ut i det fri og vis for en staselig «råbukk» du er.

Du har ingen ting å skamme deg over. Det finnes stor rikdom og klokskap i ditt hjertes visdom. Du vet at jeg ikke mener det vondt. Jeg skubber deg bare i riktig retning og heier deg frem. Jeg vet hvor viktig det er å vite at det er noen som tror på meg. Vit at jeg, og mange andre tror på deg og heier deg frem, om du lar oss.

«Uansett hva du gjør, eller drømmer om at du kan gjøre, begynn med det. Dristighet har geni og kraft og magi i seg«.
Johann Wolfgang von Goethe

Kjenner du hvor godt det gjør når de gamle byrdene faller fra skuldrene dine. Når både sinnet, kroppen og hjertet ditt kjennes lysere, at livet ditt blir  fylt av nye muligheter. Legger du merke til at veien blir til mens du går? Magi fyller deg, fordi du våger ….

«Sol og måne og ditt eget hjerte snakke alltid om det som venter deg. I ensomhet og stillhet vit at reisen begynner og slutter med deg selv.»
Mannaz

Merker du at  jo mer du frigjør deg fra begrensningene fra gamle vaner og selvkritikk, blir humøret ditt lysere og du begynner å kjenne på et snev av trygghet, ja sågar glede? Magisk, ikke sant? Det gir deg stadig oftere en følelse av å kunne oppnå dine innerste drømmer, påny eie fred i hjertet. De gjør deg i stand til å bruke alle dine kreative evner til å skape det livet du drømmer om. Kreftene du altfor lenge har brukt til å opprettholde et negativt og gledeløst liv i isolasjon, bruker du nå stadig mer positivt og med opptimisme. Du har innsett at å utsette, bare vil forlenge smerten og mørket. Forholdene ligger aldri mer til rette enn nå.  Du eier alt du trenger for å ta det første skrittet. Mens du går, vil alt du trenger komme til deg, så lenge du går med et åpent og kjærlig hjerte. Råbukken vil ikke vike fra siden din, mens den loser deg tryggt forbi både farer og fristelser.

Jeg heier deg fremover. Er det ikke magisk hva den vakre råbukken kunne fortelle meg.   Den sa enda mer, men det vil jeg fortelle en annen gang …..

«Ikke vent til forholdene er perfekte for å begynne. Å begynne gjør forholdene perfekte.»
Alan Cohen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Skogen

Legg igjen en kommentar

Skogen rører ved det dypeste i meg
Griper meg med sin tause tilstedeværelse
Omfavner og trøster
Gir ny innsikt, ny energi og mot til å leve
Tryller bort vonde tanker
Fyller meg med fred

 

 

Skogens bunn skjuler de vakreste skatter
Strekker seg stille mot meg
Skjønnhet beror ikke på et prangende ytre,
men finnes i et åpent …..
hjerte

Omfavner og drar meg inn i en magisk verden
Byr seg frem uten skjemsel.
Pulserer av skaperkraft og fornyelse
Av liv

Takknemlig stopper jeg opp.
Rører ved hjertet mitt
Åpner det opp

Sanser med hele meg naturens under
Jeg lever
Jeg lever
Jeg er ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Lys og mørke

1 kommentar

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord er det enten eller.

Dette blir også kalt svart-hvitt tenkning eller alt-eller-ingenting tenkning. Det er  en tenkning med å føre sammen motsetningen av både positive og negative kvaliteter til en sammenhengende, realistisk helhet. Det er en forsvarsmekanisme som brukes av mange mennesker.  De har en tendens til å tenke i ytterpunktene. Det betyr at de ser en persons handlinger og motivasjoner som gode, eller bare dårlige med ingen mellomting.

På mine ferder ute i naturen med kamera i hånden, har jeg oppdaget hvor store kontraster som finnes. Kontrast i følge leksikon betyr mosetning eller motstykke. Samtidig ser jeg hvordan min oppfatning av omgivelsene endrer seg, etter hvor  jeg er plassert i forhold til lyskilder som sol eller måne. Sågar en lyktestolpe, eller annet lys, et hinder av noe slag mellom meg og lyskilden, eller mangel på lys har innvirkning. Også tidspunkt, årstider, værforhold, og ikke minst min egen sinnsstemning betyr mye for hvordan jeg oppfatter det som er rundt meg. Det er spennende og lærerikt å være oppmerksom på dette. Det har gitt meg en filosofisk tilnærming til det jeg opplever.For meg er det tegn på endring, på livets magi.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Hver eneste tur jeg tar er forskjellig fra de andre på grunn av slike forhold. Selvsagt vil hvor jeg går være viktig for opplevelsen jeg får. Liker jeg omgivelsene, naturen, fargene som treffer øyet mitt gjennom vekster og naturfenomener, eller synes jeg det er kjedelig og goldt. Ofte legger jeg merke til at min egen oppfatning, endres ut fra hvordan jeg føler meg. Selv  det som er «kjedelig» og «goldt»  har sine lyspunkter, om jeg ser etter med et positivt sinn. Hvor ofte har jeg ikke gått hjemmefra med tunge tanker, og vendt tilbake glad og lykkelig. Alle inntrykkene, og det å bevege meg ute, skaper andre vibrasjoner i hjertet mitt. Det gjør at det som tynget meg eller synes langt borte, får mindre betydning.

Turfølget mitt spiller også en viktig rolle. Distraherer han eller hun meg bort fra omgivelsene eller blir omgivelsene en forsterkning av det vi opplever sammen.  Hvor har vi fokuset vårt? På omgivelsene, hverandre eller begge deler? Omgivelsene kan være en forsterker eller avleder, enten det handler om fjernhet eller nærhet. Med andre ord nærhet eller avstand, konflikt eller harmoni, oppmerksomhet eller fjernhet.

Trenger jeg ro og ettertenksomhet, eller bearbeiding av følelser, tar jeg som regel ikke med meg turfølge. Da gjør det godt å oppleve naturens nyanser alene.

«Dansen mellom mørke og lys vil alltid forbli . Stjernene og månen vil alltid trenge mørket for å bli sett, mørket vil bare ikke være verdt å ha uten månen og stjernene.»
C. JoyBell C.

Jeg kan ikke tenke meg at noe er enten eller. Det blir så firkantet og nyanseløst. I alle fall lite reflektert. Når du sier: «Jeg feilet den gang, ja kanskje flere ganger og dermed er jeg dømt til nederlag på det området….. for alltid.» Hvordan kan du si det? Kanskje omstendighetene ikke var riktige? Kanskje stedet ikke var rett, eller kanskje det var innstillingen som ikke passet til forholdene? Hva vet jeg. Det jeg vet er at alt endrer seg. Til og med du endrer deg, selv om du ikke alltid innser det. Det handler om å bruke den riktige innstillingen og se nyansene, ikke bare kontrastene.

Med andre ord, ta mot til deg og gå inn i mørket, og oppdag stjernenes og månens vakre lys- og fargespill. Natten som smyger seg rundt deg, og gir deg trøst og hvile med sitt magiske hemmelighetsfulle uttrykk. Den fyller deg med drømmer og fører deg langt avsted til landet der alt er mulig.

Eller la deg bli eksponert av den lyse dagen og få avdekket skyggene som uvegerlig er der. Ikke la deg blende av lyset, men bruk det. Se hvor vakkert alt blir når det får solens varme stråler på seg. Kjenner du ikke varmen? Det du ser er gaven solen ønsker å gi deg. Så varm og nært, omslutter den deg med evigvarende kjærlighet.

Selv kulden innbyr til nærhet med sin skjønnhet. Den får deg til å pakke deg godt inn med beskyttende varme klær. Den viser deg isrosens vakre prakt og pusten din som sender en sky av damp ut i den blåfrosne luften. Hva er vel mer magisk en frostrøyken over vannet, i det solen bleke skinn, løfter seg sakte over horisonten en tidlig morgenstund.

Varme derimot, smelter det forfrosne hjertet ditt og  åpner deg opp for alt som er godt.  Jeg kjenner allerede duften av markblomster og ville jordbær. Magisk, intet mindre.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringer våre liv med  å løpe fra den. Å omfavne  vår sårbarhet er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet og tilhørighet og glede – erfaringer som gjør oss mest sårbare. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket vil vi oppdage den uendelige kraften av våre lys.»
Brene Brown

Kontrastene og nyansene som du oppdager i alt som er, lærer deg og gir deg visdom til å forstå det som finnes bak den ytre fasaden. De lærer deg og gir deg visdom til å skille det som tjener deg fra det som vil skade deg, så lenge du ser med et åpent hjerte. Med det mener jeg et hjerte som våger å satse uten å gardere seg,  selv om det ble såret en gang for lenge siden. Hvorfor våger det å satse enda en gang? Fordi det kjenner kraften fra ekte kjærlighet. Den kjærligheten som ikke er basert på egne behov, men på evnen, og viljen til å gi og dermed paradoksalt nok mottar mer enn noensinne.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk det kan virke, ikke gå inn i området av fortvilelse. Selv når alle dører synes å forbli lukket, vil Gud åpne opp en sti ment kun for deg. Vær takknemlig!«

Elif Shafak

Jeg forstår at det er mange årsaker til at du velger å se livet i svart – hvitt. Du orker ikke mer. Livet har så langt, for det meste påført deg smerte og skuffelse. «Det har ingen hensikt», tenker du så ofte. Faktisk kjenner du deg mer eller mindre apatisk. Den ene dagen tar den andre. Bare lengselen og drømmene har du ikke gitt fra deg. Det er bare det at det er så langt fra drøm til virkelighet.

«Det er først når vi stilner den forvirrende lyden av vår daglige eksistens at vi endelig kan høre hviskingen av sannhet som livet åpenbarer for oss, når det står og  banker på terskelen til våre hjerter.»
K.T. Jong

Du tar ikke noe initiativ for ytre endring, selv om du lenge har jobbet med dine egne demoner. Du har fått dem litt mer på avstand og kjenner deg bedre, men samtidig  vet du ikke hvordan du skal orke å gå videre. Hvordan du skal klare å leve livet igjen. Nå slumrer du i ditt eget mørke. Bare av og til løfter du hodet, og finner glede i noe du ser eller fornemmer.

«Og dagen kom da risikoen ved å bli værende stramt i en knopp var mer smertefull enn risikoen han trengte for å blomstre.»
Anaïs Nin

Kjære deg. Husk at livet ikke er enten svart eller hvitt. Det er satt sammen av en mengde nyanser. Det er disse nyansene som gjør det spennende og utfordrende å leve. Men det er også de samme nyansene som gir glede og nærhet, samtidig som de kan støte oss fra seg og påføre oss uendelig smerte.

Jeg vet det. Livet er satt sammen av et utall nyanser. Jeg har erfart det ofte, gjennom det livet har påført meg, både av smerte og glede. Og jeg ser det hver dag gjennom kameraet mitt. Magisk. Ofte skjer det noe uforutsett, som gir ekstra farge til tilværelsen. Som da jeg oppdaget deg og det vi har felles. Magi i praksis. Det er du garantert enig i.

«Folk har vanskelig med å gi slipp på sin lidelse. Ut av en frykt for det ukjente, foretrekker de lidelsen som er kjent. »
Thich Nhat Hanh

Men, min venn, kan du med hånden på hjertet, si med sikkerhet, at du ikke kjenner smerte der du er. Kjenner du ikke smerten og håpløsheten, som du har pålagt deg selv ved å forbli i mørket? Jeg vet du gjør.  Kom ut i  livet og opplev alt det vakre som de ulike nyansene tilbyr deg. Jeg er sikker på at du ikke vil bli skuffet. Husk at det er mange nyanser selv i frykt og kjærlighet. Det er lov å famle seg fram, full av frykt, med et hjerte som hungrer etter å dele sin kjærlighet gjennom å gi og få.

Det er slik du lærer å elske deg selv. Du oppdager at de ulike nyansene du bærer med deg, blir uendelig vakre i samspill med andre. Og ikke minst oppdager du at det er lov å feile, reise deg opp igjen, prøve på nytt og så endelig lykkes. Jeg vet at du garantert vil ha glede av reisen.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi er elsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. ….. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet. »
John Lennon

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden